iso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares549300IM1QSBY4SLPM262025-01-012025-12-31549300IM1QSBY4SLPM262024-01-012024-12-31549300IM1QSBY4SLPM262025-12-31549300IM1QSBY4SLPM262024-12-31549300IM1QSBY4SLPM262023-12-31549300IM1QSBY4SLPM262023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300IM1QSBY4SLPM262023-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember549300IM1QSBY4SLPM262023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300IM1QSBY4SLPM262023-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember549300IM1QSBY4SLPM262023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember549300IM1QSBY4SLPM262023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300IM1QSBY4SLPM262024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300IM1QSBY4SLPM262024-01-012024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember549300IM1QSBY4SLPM262024-01-012024-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300IM1QSBY4SLPM262024-01-012024-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember549300IM1QSBY4SLPM262024-01-012024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember549300IM1QSBY4SLPM262024-01-012024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300IM1QSBY4SLPM262024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300IM1QSBY4SLPM262024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember549300IM1QSBY4SLPM262024-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300IM1QSBY4SLPM262024-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember549300IM1QSBY4SLPM262024-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember549300IM1QSBY4SLPM262024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300IM1QSBY4SLPM262025-01-012025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300IM1QSBY4SLPM262025-01-012025-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember549300IM1QSBY4SLPM262025-01-012025-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300IM1QSBY4SLPM262025-01-012025-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember549300IM1QSBY4SLPM262025-01-012025-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember549300IM1QSBY4SLPM262025-01-012025-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300IM1QSBY4SLPM262025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300IM1QSBY4SLPM262025-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember549300IM1QSBY4SLPM262025-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300IM1QSBY4SLPM262025-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember549300IM1QSBY4SLPM262025-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember549300IM1QSBY4SLPM262025-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember

Telenor

Årsrapport

2025

3	Introduksjon	38	Eierstyring og selskapsledelse	71	Bærekraft
14	Strategi, resultater og risiko	64	Aksjonær- informasjon	163	Årsregnskap

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

2

Innhold

Introduksjon			Strategi, resultater og risiko			Eierstyring og selskapsledelse			Aksjonær- informasjon			Bærekraft			Årsregnskap
3	Brev fra styreleder og konsernsjef		15	Telenors strategi		39	Prinsipper og rammeverk for eierstyring og selskapsledelse		65	Aksjonærer og utbytte		72	Generelle opplysninger		164	Konsernregnskap
			21	Konsernets resultater					68	Telenor-aksjen		84	Miljøinformasjon		253	Morselskapets regnskap
4	Om Telenor		26	Resultater i forretningsområdene		44	Styret og styrende organer					109	Sosiale forhold		275	Erklæringer og revisjonsberetninger (inkl. bærekraft)
12	Årets høydepunkter					53	Konsernledelsen					141	Styringsmessige forhold
			30	Risikostyring		59	Bærekraftsforhold					158	Åpenhetsloven		287	Alternative resultatmål
						62	Lederlønn

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

3

Brev fra styreleder og konsernsjef

Vår verden blir stadig mer digital, og

nettilkobling står i sentrum. I 2025

opplevde vi økende etterspørsel etter

Telenors tjenester, og kundene vår

etterspør en større grad av

differensiering og mer sofistikerte

løsninger. Nettilkobling er kritisk

infrastruktur som driver viktige

endringer innenfor en rekke områder i

samfunnet, og endrer også hvordan vi

gjennomfører mange av våre

samhandlinger.

Vår oppdaterte strategi, introdusert i november

2025, understreker vår tydelige ambisjon om å

«Når jeg ser tilbake på mitt første år som

konsernsjef i 2025, er det noen sentrale

refleksjoner som peker seg ut. For det første

preger det geopolitiske bakteppet i økende

grad vår bransje og understreker betydningen

av Telenors rolle som en betrodd aktør. For

det andre er jeg svært stolt av resultatene vi

har levert sammen, og av disiplinen som ligger

til grunn for gjennomføringen. For det tredje

satte vi en tydelig kurs for fremtiden gjennom

lanseringen av vår nye strategi på

Kapitalmarkedsdagen. Og til slutt gir en

betydelig økning i medarbeiderengasjementet

meg stor tillit til hva vi kan oppnå sammen.» 

levere fremragende tilkobling og tjenester til

kundene våre. For å realisere denne ambisjonen

må vi være relevante, pålitelige og brukervennlige.

Strategien er forankret i tre pilarer – kunder,

teknologi og medarbeidere – og legger vekt på

verdiskaping gjennom samarbeid,

kundeopplevelser i verdensklasse og utrulling av

avansert teknologi for å muliggjøre forenkling og

effektivisering.

Telenor går inn i denne strategiske fasen fra en

posisjon av styrke, etter å ha levert resultater i

tråd med våre finansielle ambisjoner gjennom

perioden 2022–2025. Vi retter nå blikket mot å

opprettholde og videreutvikle dette momentet de

neste tre årene, med fokus på tjenestedrevet

vekst, teknologidrevet transformasjon, fortsatt

forenkling og en disiplinert kapitalallokering for å

styrke avkastningen på sysselsatt kapital.

I 2025 leverte vi solid vekst i Norden, særlig i

Norge og Sverige. Vi oppnådde også EBITDA-

vekst i Asia, der Grameenphone i Bangladesh

bidro positivt til tross for politisk uro og

makroøkonomiske tilbakeslag. Vår strategi er å

forvalte våre ledende asiatiske virksomheter med

sikte på langsiktig verdiskaping, samtidig som vi

arbeider videre med ytterligere strømlinjeforming

av konsernets portefølje. Salget av Telenor

Pakistan ble gjennomført i desember 2025, og vår

uttreden fra Thailand ble annonsert i januar 2026.

Disse to transaksjonene er et bevis på vår

forpliktelse til å forenkle konsernporteføljen og

gradvis bli et mer nordisk-sentrert konsern.

Benedicte Schilbred Fasmer

Konsernsjef

Den raske utbredelsen av digitale teknologier gir

betydelige muligheter for samfunnene vi betjener,

men innebærer også nye sårbarheter. Som en

betrodd leverandør er Telenor forpliktet ikke bare

til å legge til rette for digital tilkobling, men også til

å støtte kundene i å navigere i det digitale

landskapet på en trygg og sikker måte.

I oktober publiserte vi vår rapport om digital

sikkerhet i Norden i 2025, som peker på økende

sikkerhetsbekymringer blant både forbrukere og

virksomheter. Norden står overfor økt risiko

knyttet til cyberangrep og hybride trusler, noe

som understreker den strategiske betydningen av

vår kommunikasjonsinfrastruktur. Å møte disse

utfordringene vil kreve styrket beredskap og

sterke partnerskap.

Fremskritt innen kunstig intelligens (KI) har gjort

det mulig for Telenor å gripe nye muligheter for å

styrke vår effektivitet og pålitelighet. Gjennom

året har vi tatt i bruk KI for å fremme innovasjon,

drive driftsforbedringer og videreutvikle

kundereisene. Fremover vil vi fortsette å investere

i kompetansehevende tiltak for å sikre at våre

medarbeidere har ferdighetene som kreves for å

lykkes i fremtiden. Vår tilnærming er å anvende KI

på en ansvarlig og målrettet måte, der

teknologien skaper reell verdi, og alltid med et

tydelig fokus på hvordan KI kan bidra til en bedre

kundeopplevelse for Telenors kunder.

Jens Petter Olsen

Styreleder

Bærekraftig forretningspraksis er en integrert del

av Telenors identitet og strategi. Vi er forpliktet til

å levere robuste og sikre nett, til digital

inkludering, og vi har satt tydelige mål for

utslippsreduksjon. I takt med at bruken av digitalt

innhold øker, er vi også  forpliktet til å fremme

digital velvære, særlig for barn og unge.

Som styreleder og konsernsjef har vi hatt gleden

av å samarbeide med mange dedikerte

medarbeidere i Telenor, som er sentrale for

selskapets langsiktige suksess. Vi har stor tillit til

deres evne til å fortsette å levere fremragende

tjenester til våre kunder, og vil rette en oppriktig

takk for innsatsen gjennom 2025. Vi vil også takke

våre kunder og aksjonærer for tilliten dere viser

oss – og samtidig bekrefte vårt sterke

engasjement for å ha dere i sentrum for alt vi gjør.

--

Benedicte Schilbred

Fasmer

Konsernsjef

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

4

With you, for a safer and smarter tomorrow.

Customers

OUR STANDOUT OFFER

Offering value through services that are relevant,

trusted and easy to use, enabled by resilient,

outstanding connectivity

Technology

OUR TECH ADVANTAGE

Technologists creating opportunities for our customers

and their future

Employees

OUR CULTURAL EDGE

Coming together, collaborating to create

 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

5

Vår kultur og våre verdier

Ett Telenor

I en verden som endrer seg raskere enn noen

gang, er vårt kulturelle fundament – vårt formål og

våre verdier – vårt kompass. Med mer enn 170 års

erfaring som rettesnor fortsetter Telenor å

bevege seg utover konnektivitet, og sammen

bygger vi en morgendag som er bedre enn i dag.

Vårt formål, «With you, for a safer and smarter

tomorrow», er ikke bare et slagord – det er et

Trust

We build trust through reliability, respect,

transparency, and integrity. Trust is the

foundation that strengthens our execution

and reinforce our commitment.

Curiosity

We adopt a mindset of curiosity by exploring

new ideas and learning continuously, together.

Curiosity drives innovation and collaboration

across everything we do. 

Passion

We show genuine care and boldness in every

action. Passion is our energy, pride, and a

customer-centric drive that turns ambition

into impact. We know that is not about

working harder but working wholeheartedly.

strategisk verktøy som samler oss om en felles

retning. Det taler direkte til våre kunder, partnere

og samfunnet rundt oss – og like direkte til

medarbeidere i hele Telenor. Det handler ikke om

hva vi gjør, men hvorfor vi gjør det.

Ved å forene oss rundt et felles formål og verdier,

blir vi virkelig ett Telenor.

Våre verdier

Våre verdier er forankret i Telenors historiske

styrker. De bygger på vår sterke

gjennomføringskultur, samtidig som de legger

vekt på læring og innovasjon, psykologisk

trygghet og samarbeid, samt et tydeligere

kundefokus. Samlet former disse verdiene måten

vi arbeider på i hele Telenor.

Bærekraft, mangfold og

inkludering

I takt med at grensene mellom det digitale og det

fysiske livet blir stadig mer flytende, får

teleoperatører en viktigere rolle som arkitekter for

samfunnets infrastruktur. Telenor tar dette

ansvaret. Bærekraft er ikke et tillegg – det er en

sentral drivkraft for innovasjon, tillit og langsiktig

konkurranseevne. Gjennom ansvarlig drift, ved å gi

mennesker handlingsrom og ved å muliggjøre en

grønnere og sikrere digital fremtid, bidrar vi til å

styrke samfunnsstrukturen vi er en del av – basert

på tillit, nysgjerrighet og lidenskap.

Våre medarbeidere er vår største styrke. En

mangfoldig og inkluderende arbeidsstyrke

gjenspeiler mangfoldet i markedene vi opererer i

og blant våre leverandører, og setter oss bedre i

stand til å forstå og betjene våre kunder og øvrige

interessenter. Vår evne til å skape et mer

mangfoldig Telenor er avgjørende for vår

langsiktige suksess.

En mangfoldig arbeidsstyrke innebærer

kjønnsbalanse, aldersbalanse og inkludering av

mennesker med ulik etnisitet og kulturell

bakgrunn. Vi er opptatt av å skape en likeverdig

arbeidsplass der alle, inkludert de med fysiske og

psykiske funksjonshemminger, kan trives.

Vi mener at det er avgjørende å fremme et

inkluderende arbeidsmiljø der alle medarbeidere

opplever å bli verdsatt og støttet. Dette innebærer

å legge til rette med nødvendige virkemidler og

ressurser slik at personer med nedsatt

funksjonsevne fullt ut kan delta og bidra til vår

felles suksess.

Våre etiske retningslinjer er grunnlaget for vår

selskapskultur og setter høye standarder for

integritet i måten vi driver virksomhet i Telenor.

De veileder oss i hverdagslige dilemmaer og

danner grunnlaget for hvordan vi opptrer som

forvaltere av Telenors integritet.

Vi er forpliktet til å fremme et arbeidsmiljø der alle

medarbeidere blir støttet og får mulighet til å

lykkes i sitt arbeid.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

6

Telenors historie

Telenors historie

1855-1900

I 1855 åpnet

Telegrafverket den

første norske

telegraflinjen,

som forbandt

Christiania (Oslo) og

Drammen. Det ble

tidlig klart for

myndighetene at

telefonen ville få

stor betydning for

samfunnet.

1900-1945

Den første røde

telefonkiosken kom til

Norge i 1933.  Spredt

bosetting,

fiskerinæringens behov og

krevende topografi med

fjell og fjorder gjorde at

Telegrafverket ble en

pioner innen utbygging av

både faste og trådløse

kommunikasjonsnett.

1945-1969

De første

fjernsyns-

sendingene

startet i Norge, og

sendingene ble

levert av

Telegrafverket.

Navnet på selskapet

ble endret til

Televerket.

Vi har gått fra å

levere telegraf-

tjenester og

telefonkiosker til å

levere nyskapende

teknologier og kritisk

infrastruktur som

styrker dagens

samfunn. Det er et

langt steg fra der vi

startet i 1855.

1970-1979

Televerket tok en ledende

posisjon innen forskning og

utvikling av

telekommunikasjon. De

første analoge

mobilnettene og en

satellittforbindelse til

oljeplattformene i

Nordsjøen er konkrete

resultater av disse

initiativene. Samtidig var

det lange ventelister for å få

installert telefon i private

hjem.

1980-1999

Selskapet var sterkt involvert i

utviklingen og lanseringen av

GSM-systemet for

mobilkommunikasjon. I

1995 endret Televerket navn

til Telenor. Med utgangspunkt

i sin ledende posisjon innen

mobilteknologi innledet

Telenor sin internasjonale

ekspansjon i 1996, gjennom

inntreden i markeder i Asia og

Øst-Europa.

2025 -

Telenor fortsetter sin

transformasjonsreise.

En oppdatert strategi 

ble lansert. Salget av

Telenor Pakistan

ble fullført på slutten

av året, og salget av

eierandelen i True i

Thailand ble

annonsert i januar

2026. Med disse

grepene blir Telenor et

mer nordisk

selskap.

2000-2016

I desember 2000 ble

Telenor notert på Oslo

Børs , og det statlige

eierskapet ble gradvis

redusert til 54 % i 2006. Den

internasjonale

ekspansjonen fortsatte i

høyt tempo, inkludert 

styrking av

posisjonene i Sverige

og Danmark. I 2006

nådde Telenor 100 millioner

mobilabonnenter, og i 2008

gikk selskapet inn i India.

2017-2024

En omforming og tydeligere

fokusering av porteføljen

resulterte i uttreden fra

India og Myanmar samt

Sentral- og Øst-Europa,

og i avhending av

ikke‑kjernevirksomhet,

samtidig som posisjonene i

selskapets kjernegeografier

ble styrket. Målet om netto

nullutslipp innen 2045

ble godkjent av Science

Based Targets initiative i

2024.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

7

Forretningsområder og markeder

Telenor Norden

Norden som region kjennetegnes av

avanserte økonomier med sterk

kjøpekraft, høy digital modenhet og

stabile regulatoriske rammevilkår.

Telenor har en unik posisjon i Norden,

med tilstredeværelse gjennom de

heleide selskapene Telenor Norge,

Telenor Sverige, Telenor Danmark og

DNA i Finland.

Totalt sett omfatter Telenors nordiske virksomhet

10 millioner mobilkunder, 4 millioner

bredbåndskunder og 4 millioner TV-kunder.

Forretningsområdet står for omtrent 78 % av

Telenors totale inntekter og justert EBITDA, og

sysselsetter totalt 7 547 personer, hvorav 467

ansatte i Telenor Shared Services.

Telenor Norge

Telenor Norge er den etablerte teleoperatøren og

markedslederen i Norge, og opererer under

hovedmerket Telenor og undermerket Talkmore.

Telenor Norge betjener 2,5 millioner mobilkunder,

hvorav rundt 63 % er i forbrukersegmentet og 37

% i bedriftssegmentet. Markedsandelen for

mobilkunder er rundt 43 %.

I Norge betjener Telenor 1,4 millioner

bredbåndskunder og 0,8 millioner TV-kunder,

levert gjennom egne fiber-, kabel- og faste

trådløse nettverk. Telenor Norge har en

markedsandel på rundt 51 % innen mobil og om

lag 30 % innen bredbånd, målt i omsetning. Den

sterke merkevareposisjonen bygger på sikkerhet,

robusthet og god nettverksdekning. Selskapet har

97 % 5G-dekning og 4G-dekning for hele

beflokningen. Mobilnettet er i verdensklasse, noe

som gjentatte ganger er bekreftet gjennom

uavhengige kåringer.

Telenor Norge var blant de første operatørene i

verden til å avvikle sitt kobbernett. Oppkjøpet av

GlobalConnects norske fibervirksomhet for

forbrukermarkedet, som ble kunngjort i juli 2025

og forventes fullført i første halvår 2026, vil

ytterligere styrke Telenor Norges fiberposisjon.

Telenor Norge omfatter også selskapet Telenor

Fiber AS, etablert i 2022 og eid av Telenor (70 %)

og det globale investeringsselskapet KKR (30 %).

Telenor Sverige

Telenor har vært til stede i Sverige siden 2001 og

er landets tredje største mobiloperatør, med en

markedsandel på rundt 21 % målt i antall

abonnenter. Selskapet opererer under

hovedmerket Telenor og undermerket Vimla, og

betjener totalt 3,1 millioner mobilkunder, hvorav

om lag 63 % i forbrukersegmentet. I tillegg har

Telenor Sverige 1,2 millioner bredbåndskunder og

0,8 millioner TV-kunder, basert på tilgang til

fibernett. Markedsandelen for mobilinntekter er

rundt 19 %, mens den for bredbåndsinntekter

ligger på omtrent 13 %.

Finland

#2 i mobilmarkedet

#1 i bredbåndsmarkedet

Norge

#1 i mobilmarkedet

#2 i bredbåndsmarkedet

Sverige

#3 i mobilmarkedet

#3 i bredbåndsmarkedet

Danmark

#2 i mobilmarkedet

#5 i bredbåndsmarkedet

Mobilkunder (i millioner)

Bredbåndskunder (i millioner)

Markedsposisjoner per 2. kvartal 2025. Kilder: Analysys Mason; Telenor-data; Telenor-analyse. BNP per innbygger kilde:

Verdensbanken.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

8

Telenor Sverige deler 4G- og 5G-nett med Tele2

gjennom den felleskontrollerte virksomheten

Net4Mobility, hvor begge parter eier 50 %. Det

felles nettet omfatter både passiv og aktiv

infrastruktur. 2G- og 3G-nettene ble avviklet i

desember 2025. Telenor Sveriges 5G-nett dekker

nå hele befolkningen.

Telenor Danmark

Telenor har vært til stede i Danmark siden 2000

og er landets nest største mobiloperatør.

Tjenestene tilbys under hovedmerket Telenor og

undermerket CBB. Telenor Danmark betjener 1,7

millioner mobilkunder, hvorav rundt 70 % i

forbrukersegmentet og 30 % i bedriftssegmentet.

I tillegg har selskapet 0,2 millioner

bredbåndskunder basert på tilgang til fiber- og

kabelnett. Markedsandelen for mobilabonnenter

er om lag 21 %, mens markedsandelen for

mobilinntekter ligger på rundt 24 %, og

markedsandelen for bredbåndsinntekter er

omtrent 5 %.

Telenor Danmark deler mobilnettet med Norlys

gjennom den felleskontrollerte virksomheten TN-

Netværket, hvor hver av partene eier 50 %. 5G-

nettet dekker 99 % av befolkningen.

DNA (Finland)

Telenor etablerte virksomhet i Finland i 2019

gjennom oppkjøpet av DNA, landets nest største

teleoperatør. Tjenestene leveres under

hovedmerket DNA og undermerket Moi.

DNA betjener 2,8 millioner mobilkunder, hvorav

rundt 82 % i forbrukersegmentet. I tillegg har

selskapet 1,4 millioner bredbåndskunder og 0,2

millioner TV-kunder, basert på eget fiber- og

kabelnett. DNA har en markedsandel på rundt 32

% for mobil og 29 % for bredbånd, med tilhørende

markedsandeler i omsetning på omtrent 30 % og

34 % for bredbånd.

DNAs kundetilbud bygger på en robust mobil- og

bredbåndsinfrastruktur. Selskapet har 100 %

befolkningsdekning på 5G og en sterk

nettverksposisjon, med et prisvinnende nettverk

som håndterer den høyeste datamengden per

abonnent i Europa. I nordlige og østlige deler av

Finland deler DNA mobilnett med Telia, hvor

partene eier 50 % hver. Innen fast bredbånd

planlegger DNA å oppgradere kunder som i dag

har tilknytning gjennom hybrid fiberkoaksialkabel

("kabel") til fiber i løpet av de kommende årene,

noe som vil styrke og fremtidssikre

bredbåndsinfrastrukturen ytterligere.

Telenor 5G befolkningsdekning

BNP per innbygger (2024)

Mobildatabruk (Median GB/måned/bruker)

Ansatte i Telenor Norden 

Personer opplært i digital velvære

Innkjøp fra leverandører med

vitenskapsbaserte klimamål

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

9

Telenor Asia

Telenor har vært til stede i Asia siden

1996. Siden 2022 har fokuset vært å

redusere risikoen i den asiatiske

porteføljen og bygge sterke

markedsledende posisjoner gjennom

konsolideringer i Thailand og Malaysia.

Salget av Telenor Pakistan ble fullført i

desember 2025.

Ved utgangen av 2025 omfattet Telenors asiatiske

tilstedeværelse det kontrollerte selskapet

Grameenphone i Bangladesh og de tilknyttede

selskapene CelcomDigi i Malaysia og True

Corporation (True) i Thailand. Totalt når Telenor

Asia 152 millioner mobilkunder, hvorav 67,8

millioner i de tilknyttede selskapene i Malaysia og

Thailand. Telenors fokus er å være aktiv eier og

pådriver for god drift i selskapene, med

målsetning om å  bidra til kontantstrømsvekst og

verdiskaping. De asiatiske virksomhetene følges

opp fra Telenors regionkontor i Singapore.

Telenor Asia står for omtrent 18 % av konsernets

totale inntekter og 23 % av konsernets justerte

EBITDA. Utbytte fra tilknyttede selskaper bidrar til

Telenors kontantstrøm.

Grameenphone (Bangladesh)

Da Telenor gikk inn i Bangladesh i 1996 var dette

ett av selskapets tidligste internasjonale steg.

Grameenphone er Bangladeshs største

mobiloperatør med 83,9 millioner kunder og en

markedsandel på rundt 45 %. Bare 58 % av

Grameenphones kunder bruker datatjenester.

Grameenphone er notert på børsene i Dhaka og

Chittagong, og Telenor har en eierandel på 

55,8%. Per 31. desember 2025 var markedsverdien

av Telenors eierandel i Grameenphone rundt 16

milliarder kroner. Grameenphone har levert en

årlig gjennomsnittlig direktekastning på rundt 7 %,

og nær 100 % utbetaling av resultat etter skatt.

Ved utgangen av 2025 hadde Grameenphone

1 338 ansatte.

CelcomDigi (Malaysia)

Telenor gikk inn i Malaysia i 1999 ved å kjøpe en

eierandel i mobiloperatøren Digi. I 2022 ble

CelcomDigi etablert gjennom fusjon av Celcom og

Digi. Telenor har en eierandel på 33,1 % i

CelcomDigi, som er Malaysias største

mobilnettoperatør med 20,3 millioner

mobilabonnenter og en markedsandel på rundt 41

%. Selskapet er børsnotert i Malaysia. Per 31.

desember 2025 var markedsverdien av Telenors

eierandel i CelcomDigi rundt 31 milliarder kroner.

CelcomDigis utbyttepolicy er å utbetale >80 % av

resultat etter skatt, med kvartalsvis utbetaling.

True Corporation (Thailand)

Telenor gikk inn i Thailand i 2000 ved å kjøpe en

eierandel i dtac. True Corporation er et resultat av

fusjonen mellom True og dtac i 2023. True

Corporation er børsnotert i Thailand, og Telenor

har en eierandel på 30,3 %. True Corporation har

50 millioner mobilabonnenter og en markedsandel

på rundt 50 %. Per 31. desember 2025 var

markedsverdien av Telenors eierandel i True

Corporation rundt 37 milliarder kroner. Den 22.

januar 2026 kunngjorde Telenor salget av sin

eierandel i True Corporation til Arise Digital

Technology Company Limited.

Bangladesh

#1 i mobilmarkedet

Thailand

#2 i mobilmarkedet

Malaysia

#1 i mobilmarkedet

BNP per innbygger (USD '000, 2024)

Mobilkunder (i millioner)

Markedsposisjoner per 2. kvartal 2025. Kilder: Analysys Mason; Telenor-data; Telenor-analyse. BNP per innbygger kilde:

Verdensbanken.

¹Tilsvarer 50 % av totalt antall tårn i de deleide tårnselskapene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

10

Telenor Infrastruktur

Telenor Infrastruktur drifter og

videreutvikler viktig digital infrastruktur i

Norden. Forretningsområdet omfatter

telekommunikasjonstårn, datasentre og

en nasjonal plattform for kunstig

intelligens. Telenor Infrastruktur betjener

både interne og eksterne kunder og har

totalt 135 ansatte.

Telenor Towers

Telenor Towers er det største tårnselskapet i

Norden med totalt 20 000 tårn og en estimert

markedsandel på 35 %. Virksomheten omfatter de

heleide selskapene Telenor Towers Norge med 14

000 tårn, Telenor Towers Sverige med 1 000 tårn

og DNA Towers i Finland med 4 000 tårn. I tillegg

har Telenor rundt 8 000 1 tårn gjennom 50 %

eierskap i tårnselskapene Net4Mobility i Sverige,

Finnish Shared Network i Finland og TN-

Netværket i Danmark. Disse virksomhetene er

inkludert i Telenor Norden.

Skygard

Datasenterselskapet Skygard ble grunnlagt i 2023

av Telenor, Hafslund, HitecVision og Analysys

Mason. Telenor eier 31,7 % av Skygard. Skygard vil

betjene kunder med behov for sikker nasjonal

lagring av foretningskritiske data. Det første

datasenteret, med en kapasitet på 8 MW, er under

bygging i Oslo. Målet er oppstart i første halvdel av

2026, med Telenor Norge som en viktig leietaker.

Datasenteret vil være energieffektivt samtidig

som det vil ha potensial til å kunne levere

fjernvarme tilsvarende behovet til rundt 12 000

leiligheter.

I desember 2025 kjøpte Skygard to datasentere

fra Orange Business Services Norge, noe som

markerte en strategisk ekspansjon i Oslo-

regionen. Oppkjøpet øker Skygards kapasitet og

styrker selskapets posisjon som en ledende

leverandør av sikker datalagring i Norge.

Telenor AI Factory

Telenor AI Factory ble lansert i november 2024, og

er Norges første nasjonale plattform for kunstig

intelligens. Selskapet vil bygge KI-kapasitet i

Skygard for både interne og eksterne kunder,

basert på NVIDIA-teknologi og spesielt rettet mot

markedsegmentet som har behov for en nasjonal,

sikker og bærekraftig løsning. Ved utgangen av

2025 hadde Telenor AI Factory 11 kunder, hvorav 9

eksterne. De eksterne kundene er hovedsakelig

oppstartsbedrifter som tilbyr KI-applikasjoner for

større organisasjoner.

Telenor Amp

Telenor Amp inkluderer de heleide

selskapene Telenor Connexion, Telenor

Maritime, Telenor Linx, KNL og Telenor

Cyberdefence, samt flere mindre

kontrollerte og ikke-kontrollerte

selskaper. I november 2025 fullførte

Telenor Amp salget av sin 50 % eierandel

i Allente. Telenor Amp sysselsetter totalt

628 personer.

Telenor Connexion

Telenor Connexion er en global leverandør av

tingenes internet (IoT) løsninger som hjelper

virksomheter med å koble til og drifte sine

produkter. Selskapet har hovedkontor i Sverige

og leverer IoT-løsninger internasjonalt for globale

kunder som Volvo, Scania, Hitachi og Husqvarna.

Ved utgangen av 2025 omfattet kundebasen mer

enn 26 millioner tilkoblete IoT-enheter globalt.

Telenor Maritime

Telenor Maritime er en ledende leverandør av

maritime kommunikasjonstjenester for cruiseskip

og ferger, olje- og gassindustrien offshore og

fiskerinæringen. Produktporteføljen dekker mobil-

og Wi-Fi-tjenester om bord, samt tjenester som

gjør det mulig for rederiene og leverandører av

skipsutstyr å digitalisere driften.

Telenor Linx

Telenor Linx dekker behovet for sømløs

internasjonal kommunikasjon, datasikkerhet, og

tilrettelegger for betaling via mobilregningen og

digitalt salg av datapakker. Telenor Linx har

hovedkontor i Norge og er koblet til flere enn 600

mobilnettoperatører og flere enn 80 partnere som

betjener kunder over hele verden. Med skalerbare

plattformer og API-er (Application Programming

Interfaces) hjelper Telenor Linx teleoperatører og

hyperskala-aktører med å betjene kundene sine.

KNL

KNL, som er basert i Finland, spesialiserer seg på

sikre høyfrekvente kommunikasjonssystemer for

forsvarssektoren og andre kritiske områder.

Flaggskipteknologien CNHF sikrer kryptert og

robust kommunikasjon selv under jamming eller

uten satellitt-/GPS-dekning.

Telenor Cyberdefence

Telenor Cyberdefence ble etablert i 2024 og har

hovedkontor i Norge. Selskapet tilbyr

sikkerhetstjenester rettet mot bedriftssegmentet

i Norden.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

11

Produkter og tjenester

Telenor tilstreber å levere gode

kundeopplevelser. Vi tilbyr et bredt

spekter av produkter og tjenester,

basert på sikre telenettverk og digital

infrastruktur. Kundene våre er

forbrukere og bedrifter, teleoperatører

og tjenesteleverandører¹⁾.

Mobilabonnement og -tjenester

Mobilabonnement gir tilgang til tale- og

datatjenester. Kombinert med disse tilbyr Telenor

tjenester som sikkerhet og ID-tyveriforsikring

Kundene våre kan velge mellom en rekke

prisplaner, tilpasset ulike behov.

Bredbånd og TV

Bredbåndsabonnement gir internettilgang levert

over fiber-, kabel- og trådløse nettverk, og

sikkerhet er en integrert del av disse tjenestene.

TV-løsningene leverer nyhets- og

underholdningstjenester, med Telenor som

distributør av innhold.

Løsninger for bedrifter

Løsninger for bedriftskunder inkluderer driftede

tjenester, virtuelle private nettverk,

programvaredefinerte nettverk og nettverk levert

som tjeneste. IoT-løsninger tilbys gjennom

Telenor Connexion og Telenor Nordic. Telenor

Maritime tilbyr mobil maritim kommunikasjon til

cruiseskip og ferger, fiskerinæringen og olje- og

gassnæringen. KNL tilbyr sikre

kommunikasjonsløsninger til forsvarssektoren.

Telenor AI Factory tilbyr KI-tjenester basert på en

nasjonal plattform for kunstig intelligens i Norge,

mens Telenor Cyberdefence tilbyr tjenester innen

cybersikkerhet.

Salg av mobiltelefoner og andre enheter

Som supplement til sluttbrukertjenestene tilbyr

Telenor et bredt utvalg av utstyr, inkludert

mobiltelefoner, bredbåndsmodemer og TV-

bokser. Som del av bærekrafts agendaen har

Telenor som ambisjon å nå 30 % retur av mobile

enheter i Norden innen utgangen av 2030.

Returraten måler antall innsamlede brukte mobile

enheter som andel av nye mobile enheter

distribuert i løpet av året.

Grossist- og infrastrukturtjenester

Grossisttjenester omfatter nasjonal og

internasjonal gjesting og samtrafikk, løsninger for

virtuelle nettverksoperatører og

tjenesteleverandører, samt leide linjer og

samlokalisering i tårn og datasentre.

Endringer i produkter og tjenester i løpet

av året

I november 2025 lanserte Telenor Norge

underholdningstjenesten Streamix, et frittstående

abonnement som lar kundene samle flere

strømmetjenester på én månedlig faktura.

Totale inntekter

77

milliarder

kroner

Inntekter fra mobiltjenester²⁾

45

milliarder

kroner

Bredbånds- og TV-inntekter

13

milliarder

kroner

1) ESRS referanse for tekst på denne siden: ESRS 2 SBM-1-40 (a) i og ii

2) Inntekter fra mobiltjenester består av mobilabonnement og -tjenester og deler av løsninger for bedrifter

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

12

Årets høydepunkter

Gjennom 2025 fortsatte

Telenor å styrke sine

sikkerhetsløsninger til

kunder i Norden.

Det finske datterselskapet

KNL, som tilbyr ultrasikker

forsvarskommunikasjon

signerte kontrakter med det

svenske og finske forsvaret.

Nettverksmoderniseringen i

den nordiske virksomheten

fortsatte gjennom hele 2025,

og bidro til sikre, robuste

og prisvinnende nettverk.

Ved utgangen av året hadde

Telenor i Norden 99 %

befolkningsdekning på 5G,

med mer enn 28 000

basestasjoner oppgradert til

5G.

I juli annonserte Telenor

oppkjøp av

GlobalConnects

fibervirksomhet for

privatmarkedet i Norge.

Oppkjøpet omfatter rundt

140 000 fiberkunder, og

det er anslått at Telenors

markedsandel vil øke fra

22 % til 29 %. 

I oktober annonserte

Telenor og Vodafone

Group et nytt

strategisk

innkjøpssamarbeid

som har som mål å

utnytte selskapenes

skala og globale styrke

på tvers av viktige

innkjøpsområder.

Underholdnings-

tjenesten Streamix

ble lansert i Norge i

november. Streamix er

en frittstående

strømmetjeneste som

lar kunder samle flere

strømmeabonnement i

én månedlig regning,

med fleksibilitet til å

bytte tjenester hver 30.

dag.

I november fullførte

Telenor salget av sin 50

% eierandel i Allente til

Viaplay Group for et samlet

vederlag på 0,6 milliarder

kroner.

I desember ble salget av

Telenor Pakistan fullført

til en verdsettelse av 5,7

milliarder kroner på

kontant- og gjeldfri basis.

I 2025 leverte Telenor 23 %

totalavkastning til aksjonærene.

Utbyttet per aksje økte til 9,60

kroner for regnskapsåret 2024, i

tråd med selskapets utbyttepolicy.

Telenor feiret 4. desember sitt 25-

årsjubileum som børsnotert

selskap på Oslo Børs. Siden

børsnoteringen har Telenor levert

en gjennomsnittlig årlig total

aksjonæravkastning på nærmere

10 %.

På kapitalmarkedsdagen 11.

november presenterte Telenor

sin oppdaterte strategi og

finansielle ambisjoner mot

2030.

Nye bærekraftsambisjoner

ble også kommunisert,

inkludert ambisjoner for

betydelige utslippsreduksjoner,

digital inkludering og en

ansvarlig og inkluderende

forretningspraksis.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

13

Nøkkeltall for 2025

Tjenesteinntekter

+2,0 %

organisk vekst i tjenesteinntekter,

sammenlignet med 3,0 % i 2024.

Justert EBITDA

+5,8 %

organisk vekst i justert EBITDA,

sammenlignet med 3,3 % i 2024.

Klima

67 %

av Telenors innkjøp var fra leverandører

som har satt vitenskapsbaserte klimamål,

sammenlignet med 63 % ved utgangen av

2024.

Cybersikkerhet

2,1 milliarder

Forsøk på digital svindel ble blokkert av

Telenor Norges sikkerhetsfiltre,

sammenlignet med 2,2 milliarder i 2024.

Fri kontantstrøm

17,3 milliarder kroner

fri kontantstrøm (inkl. fusjoner og

oppkjøp) i 2025, sammenlignet med 13,3

milliarder kroner i 2024.

Arbeidsstyrke

10 133

totalt antall ansatte ved årets slutt.

Mangfold

38 %

av topplederne i Telenor var kvinner ved

utgangen av 2025, sammenlignet med

36 % ved utgangen av 2024.

Avkastning på sysselsatt kapital

9,3 %

i 2025, sammenlignet med 13,0 % i 2024.

Eksklusive tilknyttede selskaper var

avkastningen på sysselsatt kapital 13,7 % i

2025, sammenlignet med 13,9 % i 2024.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

14

m

Strategi,

resultater og

risiko

Telenors strategi			Konsernets resultater			Resultater i forretningsområdene			Risikostyring
16	Telenors strategi		21	Finansielle resultater		27	Telenor Norden		31	Ansvar for risikostyring
17	Strategiske prioriteringer i forretningsområdene		23	Morselskapets resultater og finansiell stilling		28	Telenor Asia		32	Risikostyringsprosess
						29	Telenor Infrastruktur		33	Risikooversikt
20	Ambisjoner og utsikter		24	Bærekraftsresultater		29	Telenor Amp
			25	Forsknings- og innovasjonsaktiviteter

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

15

Telenors strategi

Å levere kritisk tilkobling og tjenester til våre kunder har vært

kjernen i Telenors virksomhet i mer enn 170 år. Når Telenor nå

retter blikket framover vil det være avgjørende å ta i bruk ny

teknologi og bygge videre på styrkene i selskapets

medarbeidere og kultur, for derigjennom å skape fremragende

kundeopplevelser. Ved å gjøre dette leverer Telenor også

attraktiv avkastning til aksjonærene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

16

Telenors strategi

Tre år etter lanseringen av

strategiplanen i 2022 har Telenor har

gjort betydelige framskritt både i forhold

til retning og ambisjoner. I de kommende

årene vil vi fortsette å forenkle og

framtidsrette virksomheten for å levere

overlegen konnektivitet og differensierte

tjenester. Telenor fokuserer på å skape

langsiktig verdi gjennom kundenes tillit,

effektiv drift og teknologilederskap¹.

Med blikket rettet framover

Telenor bygger et framtidsrettet selskap ved å

utnytte sine strategiske fortinn;

gjennomføringskultur, nettverk i verdensklasse og

et voksende partnerøkosystem. Disse styrkene

gjør Telenor i stand til å levere på sine fire

prioriteringer fram mot 2030: drive vekst gjennom

fremragende kundeopplevelser, akselerere

teknologidrevet transformasjon, redusere

driftskostnader og -investeringer relativt til

inntektene, samt øke avkastningen på sysselsatt

kapital gjennom disiplinert porteføljestyring.

Ved å kombinere strømlinjeformede

kundeopplevelser, skybaserte og KI‑drevne

plattformer samt høy operasjonell effektivitet,

skaper Telenor bærekraftig verdi for kunder og

aksjonærer, samtidig som vi posisjonerer oss for

langsiktig suksess.

Ambisjonene fram mot 2030 understøttes av en

robust verdiskapingsmotor som skal drive

avkastning på sysselsatt kapital. Telenor leverer

førsteklasses konnektivitet og tjenester og skaper

topplinjevekst gjennom fremragende

kundeopplevelser.  Gjennom forenkling og

transformasjon realiserer vi

effektiviseringsgevinster. Til sammen genererer

dette kontantstrømmer som muliggjør

reinvestering i nettverk, kompetanseutvikling og

framtidsrettede teknologiplattformer, som igjen

styrker kundeopplevelsen og avkastningen til

aksjonærene.

Kunder

I Telenor setter vi kundens behov i sentrum for alt

vi gjør. Ambisjonen er å vokse gjennom å levere

fremragende kundeopplevelser. For å oppnå dette

prioriterer vi strømlinjeformede og forbedrede

kundeopplevelser som gjør det ukomplisert både

å bli Telenor-kunde og et naturlig valg å bli

værende hos Telenor. Vi bygger opp en KI-basert

kundeservice for å skape smartere og bedre

kundeopplevelser. Kombinert med differensierte

tjenester og tilkoblingsmuligheter leverer Telenor

økt verdi til kunden og sikrer at selskapet skiller

seg ut som en pålitelig leverandør med

kundeløsninger i verdensklasse.

Teknologi

Telenor har som mål å utnytte ny teknologi for å

utvikle smartere nettverk som driver effektivitet

og sikrer overlegen ytelse for kundene. Samtidig

forenkler Telenor virksomheten gjennom økt bruk

av skyteknologi, som muliggjør fleksibilitet og

effektivitet i stor skala. Å bli et KI‑drevet

teleselskap er sentralt for Telenors ambisjon, og

gjør selskapet i stand til å forbedre kunde-

opplevelsen og realisere nye vekstmuligheter

gjennom intelligent automatisering. Samtidig har

Telenor et tydelig fokus på tjenesteinnovasjon og

utvikling av differensierte løsninger for både

privat‑ og bedriftskunder.  Bak disse

prioriteringene ligger et sterkt fundament av

sikkerhet og robusthet, som sikrer at nettverkene

og tjenestene er robuste og pålitelige i et stadig

mer komplekst digitalt landskap.

Ansatte

Telenors medarbeidere og kultur er grunnlaget for

å realisere selskapets strategiske ambisjoner. Et

tydelig kundeperspektiv er forankret i hele

organisasjonen. Telenor fremmer et inkluderende

arbeidsmiljø der medarbeiderne opplever å bli

verdsatt og får handlingsrom til å innovere og

utvikle seg.

Telenor bygger en fremtidsrettet organisasjon

gjennom samarbeid og kompetanseutvikling.

Ansatte oppfordres til å jobbe på tvers av

funksjoner og søke kontinuerlig utvikling, mens

ledere støtter mobilitet og karrierevekst for å

sikre de riktige kompetansene for fremtiden. Ved

å forene gjennomføringsevne, robuste nettverk

og et sterkt partnerøkosystem med muligheter

for læring og endring, søker Telenor å tiltrekke og

utvikle høyt kvalifiserte medarbeidere.

Bærekraft

Ansvarlig forretningsdrift og bærekraft er en

integrert del av Telenors strategi. Vi er forpliktet til

å redusere miljøpåvirkningen og sikre robuste

nettverk som tåler både cybertrusler og ekstreme

værforhold.

Samtidig arbeider Telenor for å fremme digital

inkludering og digitalt velvære. Gjennom

kompetanseheving og økt bevissthet gjør Telenor

det mulig for enkeltpersoner og bedrifter å delta

trygt og sikkert i den digitale verden. Ambisjonen

er å drive virksomheten på en ansvarlig og

inkluderende måte, fremme mangfold i ledelse og

opprettholde høye etiske standarder i hele

leverandørkjeden.

1) ESRS referanse: ESRS 2 SBM-1-40 (a) iii

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

17

Strategiske prioriteringer i

forretningsområdene

Telenors strategi og verdiskaping bygger

på tydelige verdiskapingsagendaer og

strategiske prioriteringer for hvert av de

fire forretningsområdene. 

Telenor Norden

Telenor Nordens ambisjon er å styrke sin posisjon

som regionens ledende leverandør av

kommunikasjonstjenester, med et vedvarende

fokus på fremragende kundeopplevelser,

bærekraftig og lønnsom vekst, lavere

kapitalintensitet og attraktiv kapitalavkastning.

De nordiske markedene er digitalt modne, stabile

og kjennetegnet av høy kjøpekraft. Kundene

forventer avanserte tjenester, og Telenor utnytter

sin størrelse og sterke markedsposisjon for å

møte disse forventningene.

Veksten skal støttes av en tjenestedrevet

mersalgsstrategi, med særlig fokus på områder

som sikkerhet og underholdning, samtidig som

nettene videreutvikles. Transformasjonsagendaen

omfatter forenkling av driften, innføring av felles

systemer og økt automatisering, noe som legger

til rette for raskere tjenesteinnovasjon og en

bedre kundeopplevelse.

Infrastrukturprioriteringene inkluderer utbygging

av fiber, styrking av mobilnettverk i verdensklasse

og samfunnsansvar som leverandør av kritiske

tjenester. Avanserte sikkerhetsløsninger og tiltak

mot cybertrusler er avgjørende for å bygge et

sikkert og fremtidsrettet nordisk teleselskap.

Digital sikkerhet for bedriftskunder

Sikkerhet i bedriftsnettverk kan ikke lenger

vurderes uavhengig av det geopolitiske

landskapet. Økte spenninger og hybride trusler

har visket ut skillet mellom nasjonal sikkerhet og

forretningskontinuitet. I erkjennelsen av dette

har Telenor integrert sikkerhet i

nestegenerasjons nettverksløsninger for

nordiske bedriftskunder, og samtidig sentralisert

produkt-, leverings- og driftsfunksjoner for å

styrke kompetansen og redusere tiden til

lansering. Disse tiltakene, støttet av felles beste

praksiser og synergier på tvers av landene, har

gitt konkrete fordeler for kundene og styrket

robustheten på tvers av sektorer. Dette temaet

er grundig omtalt i Telenors nordiske rapport om

digital sikkerhet for 2025.

Utnyttelse av skala innen underholdning

Telenor Nordens felles organisasjon for TV og

underholdning er nå fullt implementert og har

bidratt til å styrke det nordiske samarbeidet

samt drive transformasjonen mot fellesnordiske,

skalerbare og fremtidsrettede tjenester og

plattformer. I 2025 ble flere nye funksjoner og

tjenester lansert for kundene, blant annet en ny

dekoder i Norge og forbedret

hjemmekinoløsning med trådløse

surroundhøyttalere i Finland. Telenor Sverige har

også startet en vellykket migrering av kunder til

den fellesnordiske TV-plattformen.

I løpet av 2025 oppdaterte Telenor Norden sin

innholdsportefølje med nye distribusjons-

rettigheter med viktige partnere. I november ble

strømmetjenesten Streamix lansert i Norge. Med

Streamix kan kunder samle flere

strømmeabonnementer i én månedlig regning,

med fleksibilitet til å bytte tjeneste hver 30. dag.

Teknologisk transformasjon

Telenor Norden har akselerert sin teknologiske

transformasjon, drevet av utfasing av eldre

nettverk, noe som reduserer risiko, kostnader og

kompleksitet. Denne innsatsen styrker sikkerhet,

robusthet og driftseffektivitet, og muliggjør

moderne løsninger og bedre kundeopplevelser.

Investeringer i nordiske plattformer, som privat

sky og avansert analyse, muliggjør sikker og

skalerbar infrastruktur samt mer datadrevne

beslutninger. Som eksempler har Telenor Norge

lansert sine første distribuerte dataprodukter

basert på data and KI-plattformen, mens DNA

har lansert flere nye KI- og sikkerhetsprodukter

og tatt betydelige steg i å automatisere

tjenesteleveransen. Våre moderne nettverk vil

bidra til å realisere avanserte 5G-tjenester og

sikre pålitelig tilkobling. Dette illustreres blant

annet av Telenor Norge som fremskynder 5G-

utrullingen, og Telenor Sveriges omfattende

nettverksmodernisering som nå gir 90 %

geografisk dekning.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

18

Telenor Asia

I Asia er Telenors strategiske prioritet å forvalte

sine eierskap i markedsledende telekomselskaper

med sikte på langsiktig verdiskaping, og over tid

utforske strukturelle muligheter for forenkling av

porteføljen. Forretningsområdet fortsetter å være

en viktig bidragsyter til Telenors kontantstrøm.

Som en aktiv eier har Telenors som ambisjon å

bidra til å utforme selskapenes strategi og drive

resultater, utplassere talenter og kompetanse i

nøkkelstillinger, og opprettholde høye standarder

for ansvarlig forretningsdrift.

For Grameenphone i Bangladesh er ambisjonen å

levere bærekraftig vekst gjennom håndtering av

overgangen fra tale til data. Denne

transformasjonen vil kreve styrket

nettverkskvalitet, en forenklet datasentrisk

produktportefølje og KI-drevet transformasjon.

31. desember 2025 fullførte Telenor salget av

Telenor Pakistan, og 22. januar 2026 kunngjorde

Telenor salget av eierandelen i True Corporation i

Thailand. Telenor fortsetter å være en aktiv eier

og forpliktet partner for langsiktig verdiskaping i

Grameenphone og CelcomDigi.

Transformasjon gjennom KI i Bangladesh

Grameenphone lanserte sitt

transformasjonsprogram «AI & I», som har som

mål å posisjonere selskapet som en KI-drevet

telekom- og teknologileder. Ved å integrere

kunstig intelligens på tvers av alle områder av

virksomheten, fra nettverksdrift til kundeservice

og markedsføring, har Grameenphone som mål

å levere raskere og mer personlige opplevelser

for sine 84 millioner kunder.

Nåværende bruksområder inkluderer personlige

kundetilbud, intelligente HR-løsninger som

forbedrer effektiviteten på arbeidsplassen, og

KI-assistert nettverksoptimalisering for

overlegen tjenestekvalitet og pålitelighet.

Som en pionér har Grameenphone også etablert

landets første KI-fabrikk for bedrifter, utviklet i

samarbeid med Cisco og NVIDIAs GPU-

teknologi, for å akselerere utvikling og utrulling

av KI-modeller. Ved å kombinere avansert

infrastruktur, strategiske bruksområder for KI og

medarbeiderstøtte, er Grameenphone klar til å

styrke sin posisjon som en ledende aktør innen

KI-basert telekommunikasjon i Bangladesh.

Fullføring av tårnintegrasjon i Thailand

True Corporation (True) fullførte i 2025

konsolideringen av nettverkstårnene sine under

One Network-initiativet, noe som markerer en

viktig milepæl etter sammenslåingen. Dette

representerer den største

nettverksmoderniseringen i ASEAN, og

bekrefter Trues dedikasjon til å levere overlegne

nettverksopplevelser og skape langsiktig

aksjonærverdi.

Kilde til bilde: True Corporation PCL

Trues mobilabonnementer er nå posisjonert til å

dra nytte av 23 % høyere 5G-hastigheter, støttet

av en 98 % økning i 5G-båndbredde. Utover de

direkte fordelene med hastighet og dekning,

bidrar tårnintegrasjonen også til miljømessig

bærekraft ved å redusere overflødige tårn og

forbedre energieffektiviteten gjennom KI og

maskinlæring.   

Integrering og transformasjon nærmer seg

fullføring i Malaysia

Tre år etter fusjonen nærmer CelcomDigis

integrasjons- og transformasjonsprogram seg

nå ferdigstillelse, med viktige milepæler levert på

tvers av virksomheten. Ved utgangen av 2025

var mer enn 90 % av nettverksmoderniseringen

og -integrasjonen fullført, noe som resulterte i

styrket tjenestekvalitet og kundeopplevelse i

oppgraderte områder. IT-konsolideringen nådde

80 % fullføring. Transformasjonen av systemene

for virksomhetsstyring og kundeoppfølging er i

sluttfasen, med planlagt ferdigstillelse i

begynnelsen av 2027.

Over 60 CelcomDigi‑butikker har blitt

modernisert, og den planlagte oppgraderingen

av mer enn 300 eksklusive partnerbutikker er nå

to tredeler fullført. Den nye CelcomDigi-appen

hadde 5,5 millioner registrerte brukere ved

utgangen av 2025, bare tre måneder etter

lanseringen.

Kilde til bildet: CelcomDigi Berhad

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

19

Telenor Infrastruktur

Telenor Infrastruktur har som mål å skape verdier

gjennom effektiv drift og økt utnyttelse av sin

passive telekominfrastruktur i Norden. Strategien

er basert på å videreutvikle grønne og

energieffektive løsninger, styrke robusthet og

optimalisere infrastrukturen. For å sikre strategisk

handlingsrom er ytterligere strømlinjeforming og

strukturering av tårnporteføljen på tvers av

Norden et prioritert område.

Telenor Infrastrukturs verdiskapingsstrategi

innebærer et aktivt eierskap innen tårn- og

datasentervirksomheten. Forretningsområdet

omfatter også Telenor AI Factory, som har som

mål å levere KI-tjenester i Norge basert på en

nasjonal plattform for kunstig intelligens.

Tjenesteutviklingen skjer i tett samarbeid med

kundene og skaleres i takt med etterspørselen.

Oppbygging av Telenor AI Factory

I 2025 gikk Telenor AI Factory fra lansering til å

forberede for skalering, med onboarding av både

interne og eksterne kunder på det som er Norges

første nasjonale KI-plattform utviklet og bygget

for å håndtere sensitive data. Telenor AI Factory

støtter en rekke bruksområder, fra

sanntidsoversettelse og prediktivt

nettverksvedlikehold til store språkmodeller levert

som tjeneste. For å øke kapasiteten og ytterligere

styrke sin rolle som katalysator for innovasjon og

bærekraftig KI-adopsjon i Norge, er det anskaffet

ytterligere skalerbar GPU-kapasitet.

Distribuert energilagring

DNA Towers i Finland har introdusert et nytt

forretningsområde basert på distribuert

energilagring (DES) for etablering av et virtuelt

kraftverk i radioaksessnettet. Løsningen

muliggjør optimalisering av strømkostnadene,

samtidig som det styrker nettverkets robusthet

og overgangen til mer variable fornybare

energikilder.

Telenor Amp

Telenor Amps strategi er å utvikle,

videreforedle og skape verdier nær Telenors

kjernevirksomhet, med Tingenes Internett

(IoT) og sikkerhet som de viktigste

fokusområdene. Ambisjonen er å bygge

ledende virksomheter nær kjernen, gjennom å

utvikle eksisterende virksomhet, samarbeide

med eksterne partnere og gjøre selektive

investeringer.

Telenor Amp følger en utvikle-eller-selge-

strategi. Porteføljeselskapene vil enten

utvikles til sitt fulle potensial innenfor Telenor,

sammen med partnere, eller selges. En sentral

del av agendaen er å bygge posisjoner ved å

samle eksisterende virksomhet innen Telenor-

konsernet, hovedsakelig innen IoT og

sikkerhet.

Samling av Telenors IoT-satsing

Telenor har tatt et betydelig skritt i

implementeringen av sin IoT-strategi ved å

konsolidere de nordiske IoT-virksomhetene under

Telenor Connexion. Denne konsolideringen har

som mål å realisere stordriftsfordeler og

akselerere veksten gjennom en styrket plattform

for kunder i Norden og globalt. Det globale IoT-

markedet er stort og preget av sterk vekst, drevet

av økende etterspørsel etter tilkoblede enheter på

tvers av bransjer. Konsolideringen av IoT-

virksomheten vil styrke Telenors ledende posisjon

i Norden og forbedre evnen til å møte endrede

markedsforhold. 

Et strategisk sprang for KNL

KNL leverer avansert teknologi for sikre og

robuste kommunikasjonsløsninger. Selskapets

HF-teknologi muliggjør kryptert kommunikasjon

også under krevende forhold. Inngåelsen av en

NORDEFCO-rammeavtale med de finske og

svenske forsvarsstyrkene harbidratt til å 

akselerere veksten og styrket det  internasjonale

potensialet for dette selskapet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

20

Ambisjoner og utsikter

Telenors forpliktelse om å levere en årlig

vekst i utbytte per aksje, samtidig som vi

opprettholder en solid balanse, står

sterkt. Vi har levert i tråd med mål og

ambisjoner som ble satt for 2025. I

november 2025 ble finansielle

ambisjoner og bærekraftsmål mot

2028/2030 introdusert.

Levert på ambisjonene for 2022–2025

Fri kontantstrøm før fusjoner og oppkjøp nådde 

12,9  milliarder kroner i 2025, i tråd med

ambisjonen på «rundt 13 milliarder». Forholdstallet

nettogjeld/EBITDA var 2,2x ved utgangen av 2025,

innenfor det målsatte intervallet på 1,8x–2,3x.

I Norden var den gjennomsnittlige årlige organiske

veksten i justert EBITDA på 6,0 %, i tråd med

ambisjonen om middels ensifret vekst.

Investeringene var 1,5 milliarder kroner lavere i

2025 enn i 2022. Valutajustert var reduksjonen 2,0

milliarder kroner, i tråd med den målsatte

reduksjonen på 2 milliarder kroner.

Andelen av innkjøp fra leverandører med

vitenskapsbaserte klimamål var 67 %, litt over

målet på 66 %.

Nye finansielle ambisjoner på

mellomlang og lang sikt

På kapitalmarkedsdagen i november 2025

presenterte Telenor følgende ambisjoner mot

2028/2030:

Telenor-konsernet

• Fri kontantstrøm før M&A, ekskl. utbytte fra

tilknyttede selskaper og potensielle nye

spektrumforpliktelser, på 12–13 milliarder kroner

i 2028, og 14–15 milliarder kroner i 2030;

• Avkastning på sysselsatt kapital på mer enn 11 %

i 2028 og mer enn 12 % i 2030;

• Årlig vekst i utbytte per aksje, og netto

gjeldsgrad på 1,8x – 2,3x.

Telenor Norden

• Lav ensifret organisk vekst i tjenesteinntekter;

• Lav til middels ensifret organisk vekst i justert

EBITDA;

• Investeringsnivå på under 13 % av inntektene i

2028, og ytterligere ned til 11–12 % i 2030.

Finansielle utsikter for 2026

Telenor ga følgende utsikter for 2026 i forbindelse

med fremleggelsen av resultatene for fjerde

kvartal 2025:

Telenor-konsernet

• Lav til middels ensifret organisk vekst i justert

EBITDA;

• Fri kontantstrøm før M&A, ekskl. utbytte fra

tilknyttede selskaper og potensielle nye

spektrumforpliktelser, på 10–11 milliarder kroner.

Telenor Norden

• Lav ensifret organisk vekst i tjenesteinntekter;

• Middels ensifret organisk vekst i justert EBITDA;

• Investeringsnivå på rundt 14 % av inntekter.

Som vanlig tar ikke utsiktene hensyn til

potensielle poster knyttet til tidligere års

aktiviteter, herunder erstatningsrelaterte

utbetalinger, historiske skattesaker og

lignende.

Bærekraftsambisjoner på

mellomlang og lang sikt

Drifte grønne og sikre nettverk

• 69 % utslippsreduksjon (scope 1 og 2) innen

utgangen av 2030.

• Forbedret sikkerhetsmodenhet på tvers av

alle Telenor-selskaper.

Fremme digital inkludering og velvære

• Gi 800 000 mennesker i Norden opplæring i

digital velvære innen 2028.

• Gi 5 millioner mennesker i Asia nyttig digital

opplæring innen 2028.

Ansvarlig og inkluderende

forretningsskikk

• 40 % kvinner i Telenors toppledelse innen

2028.

• 85 % rettidig lukking av avvik i

leverandørkjeden innen 2028.

I tillegg til bærekraftsambisjonene mot

2028/2030, har Telenor som mål å bli et

nullutslippsselskap innen utgangen av 2045.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

21

Konsernets

resultater

Telenors resultatutvikling i 2025 gjenspeiler solid fremdrift i

gjennomføringen av strategien og verdiskaping på tvers av alle

forretningsområder. Den samlede innsatsen bidro til

inntektsvekst, effektivisering og lavere kapitalintensitet. Samlet

sett resulterte dette i sterke finansielle resultater for konsernet,

i tråd med ambisjonene som ble satt i 2022.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

22

Finansielle resultater

Telenor avsluttet 2025 med sterke

finansielle resultater, i tråd med

selskapets kommuniserte utsikter og

ambisjoner. Telenor Norden var den

viktigste drivkraften for konsernets

solide resultater.

Salget av Telenor Pakistan ble fullført 31.

desember 2025. I den finansielle rapporteringen

presenteres Telenor Pakistan som avviklet

virksomhet, og historiske tall er omarbeidet

deretter. Følgelig rapporteres alle relevante

finansielle tall, unntatt resultat etter skatt, resultat

per aksje og fri kontantstrøm, uten Telenor

Pakistan.

Se side for mer informasjon om Telenors

alternative resultatmål 287.

Driftsinntekter

Totale driftsinntekter for 2025 var 76 548 millioner

kroner. Dette var en økning på 1 060 millioner

kroner, eller 1,4 %, sammenlignet med 2024.

Tjenesteinntektene, som utgjør rundt 80 % av

Telenors totale inntekter, økte med 487 millioner

kroner.

Den organiske veksten i tjenesteinntektene på 2,0

% var i stor grad drevet av økte

mobiltjenesteinntekter i Norden, som følge av

økende etterspørsel etter verdiøkende tjenester,

prisendringer og abonnementsvekst i Sverige,

Danmark og Finland. Konsernets inntektsvekst ble

ytterligere støttet av økte grossistinntekter,

hovedsakelig knyttet til nasjonal gjesting i Norge.

Driftskostnader

Driftskostnadene utgjorde 24 842 millioner kroner,

som var en nedgang på 160 millioner kroner

sammenlignet med 2024. Kostnadsreduksjonen i

Telenor Norden ble drevet av god kostnadsstyring

og fremdrift på transformasjonsagendaen. Dette

ble utlignet av kostnadsvekst i andre

forretningsområder, spesielt i Telenor Asia og

Telenor Amp.

EBITDA

Justert EBITDA utgjorde  34 462 millioner kroner.

Dette var en økning på  1 289 millioner kroner

sammenlignet med 2024. På organisk basis økte

justert EBITDA med 5,8 %. Hovedbidragsyteren til

forbedringen var Telenor Norden, med økte

tjenesteinntekter og lavere driftskostnader som

underliggende drivere.

NOK i millioner	2025	2024
Driftsinntekter	76 548	75 487
Tjenesteinntekter	61 194	60 707
Organisk vekst i tjenesteinntekter	2,0 %	3,0 %
Driftskostnader	(24 842)	(25 002)
EBITDA	34 292	33 863
Justert EBITDA	34 462	33 173
Justert EBITDA margin (%)	45,0%	43,9 %
Organisk vekst i justert EBITDA	5,8%	3,3 %
Driftsresultat	17 978	17 912
Inntektsskatt	(4 364)	(3 719)
Netto resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	1 823	6 812
Resultat etter skatt tilordnet aksjonærer i Telenor ASA	7 034	18 336
Justert resultat etter skatt tilordnet aksjonærer i Telenor ASA	11 310	9 159
Resultat per aksje	5,14	13,32
Justert resultat per aksje	8,27	6,65
Driftsinvesteringer eksklusiv leieavtaler	10 535	12 528
Fri kontantstrøm før oppkjøp og avgang av virksomheter	12 869	11 366
Fri kontantstrøm	17 262	13 255
Netto gjeld/EBITDA (gjeldsgrad)	2,2x	2,4x
Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)	9,3 %	13,0 %

Justert EBITDA

34,5

milliarder kroner

Fri kontantstrøm

17,3

milliarder kroner

Driftsinntekter

76,5

milliarder kroner

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

23

EBITDA utgjorde 34 292 millioner kroner, og var en

økning på 429 millioner kroner sammenlignet med

2024. Forbedringen skyldtes hovedsakelig den

ovennevnte veksten i justert EBITDA, delvis

motvirket av lavere bidrag fra andre inntekter og

kostnader.

Resultat etter skatt

Resultat etter skatt tilordnet aksjonærene i

Telenor ASA utgjorde 7 034 millioner kroner i

2025. Dette var en nedgang på 11 301 millioner

kroner sammenlignet med 2024. Nedgangen

skyldtes hovedsakelig en reversering av

nedskrivningen av investeringen i True

Corporation på 7 015 millioner kroner og en

gevinst på 1 359 millioner kroner knyttet til salget

av satellittvirksomheten, begge inkludert i

resultatet for 2024, mens 2025 inkluderte et tap

på 3 044 millioner kroner fra salget av Telenor

Pakistan samt en avsetning på 1 212 millioner

kroner relatert til Telenor India. Dette ble delvis

motvirket av forbedring i justert EBITDA og

høyere bidrag fra tilknyttede selskaper.

Justert resultat etter skatt tilordnet aksjonærene i

Telenor ASA utgjorde 11 310 millioner kroner i

2025, sammenlignet med 9 159 millioner kroner i

2024. Økningen skyldtes hovedsakelig vekst i

justert EBITDA og økt bidrag fra tilknyttede

selskaper. Justert resultat per aksje var 8,27

kroner, opp fra 6,65 kroner i 2024.

Driftsinvesteringer (capex)

Driftsinvesteringer (capex) eksklusive leieavtaler

utgjorde 10 535 millioner kroner i 2025.

Investeringer som andel av totale inntekter var

13,8 %, ned fra 16,6 % i 2024. I Norden utgjorde

investeringene 8 478 millioner kroner, tilsvarende

14,3 % av inntektene, og i tråd med de

kommuniserte utsiktene på «rundt 14 %».

Reduserte kapitalintensitet gjenspeiler at den

nordiske 5G-utrullingen nærmer seg fullføring.

Finansiell stilling

I løpet av 2025 ble Telenors totale eiendeler

redusert med 7 157 millioner kroner til 221 651

millioner kroner. Nedgangen skyldtes

hovedsakelig salget av Telenor Pakistan og

valutaeffekter på omtrent 3,3 milliarder kroner,

hovedsakelig som følge av styrkingen av norske

kroner mot asiatiske valutaer.

Nettogjelden gikk ned med 5 057 millioner kroner

til 81 731 millioner kroner ved utgangen av 2025.

Nedgangen gjenspeiler den sterke

kontantstrømmen på 17 262 millioner kroner,

delvis motvirket av utbytteutbetalinger på 13 135

millioner kroner til aksjonærene i Telenor ASA.

Rentebærende gjeld eksklusive lisensforpliktelser

økte med 902 millioner kroner, mens kontanter og

kontantekvivalenter økte med 5 955 millioner

kroner. Gjeldsgraden gikk ned fra 2,4x til 2,2x ved

utgangen av året, og returnerte dermed til det

målsatte intervallet på 1,8x–2,3x.

Total egenkapital ble redusert med 6 143 millioner

kroner til 75 629 millioner kroner ved utgangen av

2025. Resultatet fra total drift på 8 363 millioner

kroner ble motvirket av utbytte til aksjonærer i

Telenor ASA og minoritetsinteresser på 14 871

millioner kroner og negative netto

omregningsdifferanser på 2 746 millioner kroner,

hovedsakelig på grunn av styrkingen av norske

kroner mot de asiatiske valutaene.

Fri kontantstrøm

Fri kontantstrøm utgjorde 17 262 millioner kroner i

2025. Fri kontantstrøm før oppkjøp og avgang av

virksomheter var 12 869 millioner kroner, hvorav

hovedbidragene kom fra Telenor Norden med         

11 175 millioner kroner og utbytte fra tilknyttede

selskaper på 2 547 millioner kroner. Telenor

Pakistan, som ble klassifisert som avviklet

virksomhet, bidro med 407 millioner kroner til

konsernets frie kontantstrøm før oppgjøp og

avgang av virksomheter.  Fri kontantstrøm fra

oppkjøp og avgang av virksomheter utgjorde       

4 393 millioner kroner, hovedsakelig som følge av

salget av Telenor Pakistan.

Fri kontantstrøm (NOK milliarder)

17.3

15,0

13.3

Kontanter og kontantekvivalenter økte med 6 155

millioner kroner i løpet av året, ettersom fri

kontantstrøm og innbetalinger fra låneopptak

bare delvis ble motvirket av utbytteutbetalinger til

aksjonærene i Telenor ASA.

Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)

Avkastningen på sysselsatt kapital var 9,3 % i

2025, ned fra 13,0 % i 2024. Nedgangen skyldtes i

hovedsak reversering av nedskrivning av

investeringen i True Corporation på NOK 7 015

millioner i 2024. Eksklusive tilknyttede selskaper

og felleskontrollerte selskaper var avkastningen

på sysselsatt kapital 13,7 % i 2025, mot 13,9 % i

2024.

Morselskapets resultater og

finansielle stilling

Telenor ASAs virksomhet

Morselskapet Telenor ASA omfatter

konsernledelse og konsernfunksjoner. Inntektene

kommer hovedsakelig fra tjenester til

konsernselskapene. Kostnader gjelder i hovedsak

konsulenthonorarer i strategiske

konsernprosjekter, eiendomsleie, IT-drift og

vedlikehold kjøpt fra andre konsern-selskaper.

Telenor ASAs treasury-funksjon forvalter

hoveddelen av Telenors eksterne

gjeldsfinansiering og yter lån og garantier til

konsernselskapene. Treasury forvalter også

konsernets kontant-pool.

Resultater

For 2025 registrerte Telenor ASA en omsetning på

355 millioner kroner, sammenlignet med 678

millioner kroner i 2024. Andre driftskostnader

økte med 504 millioner kroner til 582 millioner

kroner. Resultat etter skatt var 11 638 millioner

kroner, etter mottak av konsernbidrag og utbytte

på 15 583 millioner kroner.

Fordeling av overskudd

I løpet av 2025 økte ekstern rentebærende gjeld

fra 80 301 millioner kroner til 85 997 millioner

kroner. Av denne økningen var 779 millioner

kroner knyttet til valutatap. Styret foreslår å

avsette resultat etter skatt på 11 638 millioner

kroner til opptjent egenkapital. Etter denne

avsetningen har Telenor ASA har en egenkapital

på 107 794 millioner kroner. Styret mener at

Telenor ASA har en solid finansiell stilling.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

24

Bærekraftsresultater

Digital infrastruktur har blitt et

fundament for samfunnets velferd,

bærekraftig vekst og for trygg deltakelse

i en stadig mer digital verden. I 2025

styrket Telenor denne rollen gjennom

videreutvikling av sikre og nasjonale

løsninger, samt ved å muliggjøre

bærekraft gjennom teknologi og

digitalisering.

I samsvar med bærekraftsrapporten er Telenor

Pakistan inkludert i bærekrafts-indikatorene for

2025, untatt data målt ved årsslutt.

Akselering av klimatiltak

Til tross for en økning i klimagassutslippene fra

2024 til 2025, følger Telenor planen for å nå 69 %

utslippsreduksjon i scope 1 og 2 innen 2030. En

viktig milepæl ble nådd ved utgangen av året da

67 % av innkjøp var fra leverandører som hadde

satt vitenskapsbaserte klimamål, i tråd med vår

ambisjon for strategiperioden 2022–2025. Dette

resultatet reflekterer økende samordning på tvers

av verdikjeden vår og en felles erkjennelse av at

det grønne skiftet krever kollektiv innsats.

Scope 1- og 2-utslippene ble redusert med 32 % i

2025, sammenlignet med basisåret 2019.

Langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPAer) er de

viktigste bidragsyterne til utslippsreduksjon,

kombinert med kjøp av opprinnelsesgarantier for

fornybar elektrisitet. Ved utgangen av 2025 var de

norske, finske og danske kraftkjøpsavtalene

operative. Vårt tilknyttede selskap i Thailand, True

Corporation, satte langsiktige vitenskapsbaserte

klimamål i 2025, mens Telenors tilknyttede

selskap i Malysia, CelcomDigi, leverte klimamål for

validering mot slutten av 2025.

Returraten for mobile enheter i Norden var 14 %

ved utgangen av 2025. Dette er noe høyere enn

året før, hovedsakelig drevet av økte returrater i

Norge og Finland.

Økt digital inkludering og velvære

Digital tilkobling skaper først verdi når mennesker

kan bruke den på en trygg og meningsfull måte.

Gjennom langsiktige partnerskap med UNICEF og

Plan International har Telenor i perioden fra 2021

til 2025 gitt opplæring som støtter digital

inkludering og velvære til 13,5 millioner mennesker

– de fleste i våre asiatiske markeder. Denne

innsatsen bidrar til å sikre at fordelene med

digitalisering er tilgjengelige, rettferdige og

styrkende, både for enkeltpersoner og samfunnet

som helhet.

I løpet av 2025 fikk mer enn 1,2 millioner

mennesker, hvorav 888 000 i Bangladesh,

opplæring i digitale ferdigheter og nettsikkerhet

sammen med partnere. I Norden omfattet

opplæringen i 2025 nesten 337 000 mennesker,

hovedsakelig barn og unge. Fokus for

opplæringen i digitale ferdigheter inkluderer

hvordan man er trygg og sikker på nett, hvordan

man er en god venn på nett, og digital velvære.

Investering i mennesker og kultur

Våre medarbeidere er sentrale for Telenors

langsiktige verdiskaping. I 2025 involverte vi

ansatte på tvers av organisajonen i arbeidet med

å forme et fornyet formål og  kulturelt fundament,

med kunden i fokus. Vi styrket vår forpliktelse til

mangfold og inkludering, økte

medarbeiderengasjementet og investerte i KI-

verktøy og kompetansebygging. En ny

personalstrategi ble introdusert, med fokus på en

sømløs medarbeideropplevelse, tverrfaglig

samarbeid og kompetanseutvikling for en KI-

drevet fremtid.

Andelen kvinner i ledende stillinger var 38 % ved

utgangen av 2025, opp fra 36 % ved utgangen av

2024. Andelen kvinner i ledende stillinger var

høyere enn andelen kvinner i den samlede

arbeidsstyrken, som var 31 %.

Styrking av ansvarlig forretningspraksis

Helse, miljø og sikkerhet er en ufravikelig prioritet

for Telenor. I 2025 var det ingen arbeidsrelaterte

dødsfall i Asia, men dessverre inntraff én

dødsulykke med en leverandøransatt i Sverige. Vi

styrket ansvaret i leverandørkjeden gjennom et

nytt strategisk partnerskap med Vodafone

Procurement Company og et tettere samarbeid i

bransjealliansen Joint Alliance for Corporate

Social Responsibility, noe som bidro til økt

leverandørengasement, revisjonsaktivitet og

oppfølging. Gjennom obligatorisk opplæring i

Telenors etiske retningslinjer og praksis for

menneskerettigheter bekreftet vi vår forpliktelse

til en etisk forretningspraksis.

Lukkingsgraden av avvik i leverandørkjeden var

96 % ved utgangen av 2025, høyere enn målet på

90 %. I løpet av året ble det gjennomført totalt 953

leverandørrevisjoner og -inspeksjoner i Asia og 67

i Norden.

Oppdatert dobbel vesentlighetsanalyse

Vår dobbel vesentlighetsanalyse for 2025

identifiserte et bredt spekter av påvirkninger,

risikoer og muligheter innen ni vesentlig områder,

noe som reflekterer økende kompleksitet i

samspillet mellom telekomvirksomhet, samfunn

og miljø. En aktiv og transparent dialog med

interessenter er avgjørende for tillit og utgjør et

viktig grunnlag for våre vesentlighetsvurderinger

og rapportering til ledelse og styrende organer.

Bærekraftsindikatorer

	2025	2024
Klimaendringer
Scope 1 og 2: Reduksjon av absolutte klimagassutslipp 1)	32 %	37 %
Scope 3: Andel av innkjøp fra leverandører med vitenskapsbaserte klimamål	67 %	63 %
Sirkularitet
Returrate for mobile enheter (Norden)	14 %	13 %
Digitale ferdigheter, inkludering og nettsikkerhet
Antall personer opplært i digitale ferdigheter (i millioner) 2)	13,5	12,3
Aktive mobildatabrukere (% av Telenors kundebase) 3)	62 %	60 %
Mangfold, likeverd og inkludering
Kvinner i ledende stillinger 3)	38 %	36 %
Ansvarlig leverandørkjede
Lukkingsgrad for avvik i leverandørkjeden	96 %	88 %

1) Basisåret er 2019.

2) Akkumulert fra 2021.

3) Data ved utgangen av 2025 eksklusive Telenor

Pakistan.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

25

Forsknings- og

innovasjonsaktiviteter

Innovasjonen i Telenor oppstår der

kundebehov møter teknologi. Over tid

har Telenor etablert en sterk posisjon

innen fremvoksende teknologier og

utvikling av nye tjenester. Ved å

kombinere forskning, innovasjon og dyp

kundeinnsikt skaper Telenor konkret

verdi for kundene.

Kundedrevet innovasjon

På tvers av konsernet og i alle forretningsområder

er innovasjonsinitiativene rettet mot å skape

intuitive, sikre og personaliserte opplevelser,

drevet av Telenor's sterke forpliktelse til å levere

overlegen verdi til kundene. I 2025 omfatter dette

blant annet å forbedre kundedialogen gjennom

KI‑baserte chat‑ og taletjenester, legge til rette for

mer avansert tjenestepersonalisering og styrke

den samlede kundeopplevelsen. I Norge har

lanseringen av underholdningstjenesten Streamix

gitt kundene økt fleksibilitet og flere

valgmuligheter. Telenor utvikler også avanserte

sikkerhetsløsninger for å beskytte brukerne mot

digital svindel og sikre deres data. Gjennom

Telenor AI Factory, Norges første nasjonale

KI‑fabrikk, kan kundene på en trygg måte ta i bruk

ledende teknologi for å drive egen innovasjon og

vekst.

Forskningssamarbeid

Telenor er anerkjent for sitt bidrag til utviklingen

av telekommunikasjonsforskning, i nært

samarbeid med ledende industripartnere og

akademia. Samarbeidet gir tidlig innsikt i nye

teknologier og trender, og bidrar til å styrke

Telenors fremtidige beredskap og

konkurransekraft, med direkte relevans for

kjernevirksomheten.

En stor del av Telenors forskningssamarbeid

består av langsiktige aktiviteter innenfor EUs

forsknings- og innovasjonsprogram Horizon

Europe og Norges forskningsråd. Telenor er aktiv i

flere ledende miljøer for forskning og innovasjon

innen 5G, 6G og kunstig intelligens (KI) i Norge og

Europa. Sammen med ledende økonomer forsker

vi på digital transformasjon.

Forskning på fremtiden

Telenors Open Lab er en testarena etablert for å

muliggjøre åpen innovasjon som et virkemiddel

for vekst, samarbeid og teknologisk utvikling på

tvers av industrier, til beste for samfunnet. Open

Lab fungerer som en innovasjonsplattform der

kundeorienterte innovasjonsprosesser integreres

med avanserte teknologiske testmiljøer.

Telenors forsknings- og innovasjonsenhet

undersøker nye og fremtidsrettede teknologier

med et tiårig perspektiv på neste generasjons

nettverk. Enheten styrker også sin forskning på

kunstig intelligens ved å ta i bruk data og KI-

modeller for å adressere komplekse

forretningsutfordringer. I tillegg deltar Telenor

aktivt i den offentlige dialogen om ansvarlig bruk

av kunstig intelligens.

Spørreundersøkelse om ansattes bruk

av KI-verktøy 

I 2025 gjennomførte Telenors forsknings- og

innovasjonsenhet en vitenskapelig strukturert

undersøkelse om bruken av KI-verktøy i

Telenor. Nærmere 5 000 medarbeidere på tvers

av Telenor bidro med sine perspektiver på bruk

av KI i arbeidshverdagen.

Funnene fra undersøkelsen gir faktagrunnlag

for å utforme verktøy, opplæring og

retningslinjer for bruk av KI. En viktig innsikt er

at KI ikke bare legger til rette for 

automatisering og effektivitet, men også øker

kvaliteten og kompetanseutviklingen knyttet til

tilgjenglige verktøy. Undersøkelsen har også

etablert et felles språk og en referanse, noe

som forenkler samarbeid.

Resultatene fra undersøkelsen har  blitt aktivt

brukt i konsernets KI-program, i

forretningsenhetene og i strategiske initiativer.

Spørreundersøkelsen har med dette bidratt til å

nyttiggjøre KI i Telenor.

Mobilteknologi i skogbruksnæringen

Forsknings- og innovasjonsenheten har

samarbeidet med skogbruksnæringen for å

studere hvordan mobilteknologi kan muliggjøre

fjernbetjening av tungt utstyr. Formålet til

COMMECT-prosjektet, som er finansiert av

Horizon Europe, er å forbedre konnektivitet for

skogbruk og landbruk i rurale områder.

Telenors forsknings- og innovasjonsenhet har

sett på utfordringer knyttet til effektivitet,

sikkerhet, bærekraft og begrenset 5G-dekning.

Samarbeidet med skogbruksnæringen

resulterte i utvikling av to prototyper; et

eksternt ekspertverktøy for maskinførere og et

brannovervåkingssystem. Felttester brukte

mobil privat 5G, satellittbasert backhaul og 360°

videostrømming. Data fra droner og IoT-

sensorer ble analysert ved hjelp av kunstig

intelligens og maskinlæring.

Brukerne forventer reduksjon i kostnader og

utslipp, bedre sikkerhet og færre driftsstans.

Disse løsningene passer for de nordiske

landene, spesielt de omfattende tømmer- og

skogsbruksnæringene i Sverige og Finland. Det

eksterne ekspertverktøyet støtter også trender

innen autonom drift. Telenors forsknings- og

innovasjonsenhet fortsetter å involvere

interessenter for å videreutvikle disse

resultatene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

26

Resultater i

forretningsområdene

Resultatutviklingen i 2025 var preget av god fremdrift på

strategiske prioriteringer i alle forretningsområder. I Norden

fortsatte vi å levere lønnsom vekst og gjorde betydelige

fremskritt på den ambisiøse transformasjonsagendaen. I Asia

skapte vi verdier gjennom de tilknyttede selskapene i Malaysia

og Thailand, samtidig som vi navigerte i et krevende

makroøkonomisk landskap i Bangladesh. Telenor Infrastruktur

videreførte effektiviseringen av tårnvirksomheten, parallelt med

oppbygging av ny virksomhet innen nasjonal og sikker

infrastruktur, mens Amp fortsatte å utvikle sin

selskapsportefølje med hovedfokus på IoT og sikkerhet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

27

Telenor Norden

Gjennom hele 2025 fortsatte Telenor

Norden å videreutvikle sin pan-nordiske

driftsmodell, med delte tjenester og

felles nordiske effektiviseringstiltak.

Samtidig opprettholdt man et sterkt

lokalt kundefokus og solid kommersielt

momentum. Dette bidro til 2,7 %

organisk vekst i tjenesteinntektene, 8,7

% organisk vekst i justert EBITDA, og en

fri kontantstrøm på 11 165 millioner

kroner. 

Antallet mobilabonnement økte med 48 000,

hovedsakelig drevet av vekst i Sverige, som mer

enn oppveide for nedgang i Norge. Antallet

bredbåndsabonnement falt derimot med 48 000.

Dette skyldtes at solid fibervekst i de fleste

markedene ble motvirket av nedgang i eldre

teknologier samt færre lavmargins-

fiberabonnement i Sverige.

Veksten i tjenesteinntektene ble drevet av fortsatt

sterk utvikling innen mobil, mens inntektene fra

fastnettsbredbånd falt noe som følge av et skift

fra eldre produkter og lavmarginsprodukter.

Driftskostnadene gikk ned med 1,3 % på organisk

basis, positivt påvirket av effektivitetstiltak som

mer enn kompenserte for høyere salgs- og

markedsføringskostnader.

Driftsinvesteringene gikk ned ettersom 5G-

utrullingen nærmer seg ferdigstillelse, og endte på

8 478 millioner kroner, eller 14,3 % av inntektene.

Ved årets slutt nærmet 5G-befolkningsdekningen

seg 100 % i alle markedene.

Norge

Stram kostnadskontroll og fortsettelse av den

verdidrevne kommersielle strategien bidro til

sterke finansielle resultater i Norge.

Konkurransen i mobilmarkedet forble sterk, særlig

mot slutten av året, noe som førte til en nedgang

på 57 000 abonnement. Den positive effekten av

mer-for-mer strategien fortsatte, og ARPU økte

med 5 %, noe som bidro til at inntektene fra

mobiltjenester økte med 3,4 %.

Innenfor bredbåndssegmentet oppveide høyere

fiberinntekter for nedgangen fra eldre produkter,

noe som ga en inntektsvekst på 1,0 %. Antallet

fiberabonnement økte med 21 000, noe som

delvis motvirket reduksjonen innen kabel og fast

trådløst bredbånd. Sammen med stabile

driftskostnader og økt bruttofortjeneste fra

mobile grossisttjenester, resulterte dette i en

vekst på 9,7 % i justert EBITDA.

Sverige

Sterkt salg og et målrettet skifte fra lavmargin

bredbåndsprodukter til 5G-bredbånd førte til en

vekst på 95 000 mobilabonnement. Mens

inntektene fra mobiltjenester økte med 3 %, falt

inntektene fra fastnettbredbånd tilsvarende,

hovedsakelig som følge av den nevnte

overgangen til 5G-bredbånd.

Kombinert med forbedret bruttofortjeneste fra

mobilområdet, transformasjon av

fastnettbredbånd og 4,4 % organisk reduksjon i

driftskostnader, økte justert EBITDA med 8,5 %.

Danmark

Gode kommersielle resultater førte til en økning

på 4 000 mobilabonnement, hovedsakelig drevet

av 5G-bredbånd. Antallet bredbåndsabonnement

levert over fastnettet var stabilt, ettersom

fiberveksten på 20 000 ble motvirket av en

nedgang i eldre produkter. ARPU økte med 4 % for

mobil og 2 % for fastnettbredbånd. Inntektene fra

mobiltjenester økte organisk med 7,2 %, mens

fastnettsinntektene falt med 6,6 % som følge av

nedgangen fra eldre tjenester, hovedsakelig

knyttet til avviklingen av kobbernettet.

Den pågående transformasjonen av IT- og

salgskanalene førte til en økning i

driftskostnadene med 6,6 %. Til tross for dette

bidro de sterke resultatene innen mobil til en

organisk vekst i justert EBITDA på 3,7 %.

Finland (DNA)

Konkurransen tiltok gjennom 2025, blant annet

som følge av nye virtuelle nettverksoperatører.

DNA oppnådde likevel en vekst på 5 000 mobil- og

15 000 fiberabonnement. Mer-for-mer strategien

og andre verdiskapende tiltak bidro til en økning i

mobil-ARPU på 2 % og bredbånds-ARPU på 4 %.

Dette resulterte i en organisk vekst i

tjenesteinntektene på 4,4 % for mobil og 1,6 % for

bredbånd, til tross for lavere inntekter fra eldre

produkter. God kostnadskontroll førte til en

organisk reduksjon i driftskostnadene på 3,7 %,

hovedsakelig som følge av lavere

personalkostnader. Kombinert med høyere

tjenesteinntekter resulterte dette i en organisk

vekst i justert EBITDA på 7,6 %.

	År		Årlig endring
NOK i millioner	2025	2024	Rapportert	Organisk
Telenor Norge	20 996	20 483	2,5 %	2,5 %
Telenor Sverige	10 667	10 052	6,1 %	0,8 %
Telenor Danmark	4 730	4 432	6,7 %	5,1 %
DNA Finland	10 316	9 782	5,5 %	3,7 %
Tjenesteinntekter	46 674	44 672	4,5 %	2,7 %
Telenor Norge	14 178	12 920	9,7 %	9,7 %
Telenor Sverige	5 303	4 644	14,2 %	8,5 %
Telenor Danmark	1 955	1 858	5,2 %	3,7 %
DNA Finland	5 254	4 804	9,4 %	7,6 %
Justert EBITDA	26 723	24 223	10,3 %	8,7 %
Driftsresultat	12 773	10 359	23,3 %	n.m.
Driftsinvesteringer eksklusive leieavtaler	8 478	9 678	(12,4 %)	n.m.
Fri kontantstrøm før fusjoner og oppkjøp	11 175	10 781	3,7 %	n.m.
Fri kontantstrøm	11 165	10 761	3,7 %	n.m.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

28

Telenor Asia

Telenor Asias tjenesteinntekter viste en

svak nedhgang i 2025, sterkt påvirket av

den utfordrende makroøkonomiske

situasjonen i Bangladesh. Justert EBITDA

falt med 3,0 %, målt på organisk basis.

Utbytte fra tilknyttede selskaper

utgjorde 2 010 millioner kroner.

Nedgangen i tjenesteinntekter på 0,2 % kan i sin

helhet tilskrives Grameenphone, ettersom tallene

for Telenor Asia ble omarbeidet etter

gjennomføringen av salget av Telenor Pakistan.

Som følge av dette inkluderer Telenor Asia ikke

bidrag fra Telenor Pakistan. Nedgangen i justert

EBITDA var delvis drevet av Grameenphone, samt

økte kostnader i Telenors regionkontor i Asia.

Netto resultat fra tilknyttede selskaper og

felleskontrollert virksomhet utgjorde 1 760

millioner kroner, forklart av et bidrag på 522

millioner kroner fra CelcomDigi og 910 millioner

kroner fra True Corporation. Bidraget fra

CelcomDigi ble negativt påvirket av en justering

på 530 millioner kroner knyttet til deres

tilknyttede selskap Digital Nasional Berhad (DNB).

CelcomDigi og True er børsnoterte selskaper, og

de publiserer vanligvis kvartalsresultatene sine

etter Telenor. Andelen av resultat fra disse

selskapene er derfor inkludert i Telenors

rapportering med ett kvartals etterslep.

For hele året 2025 utgjorde fri kontantstrøm før

fusjoner og oppkjøp 3 247 millioner kroner.

Økningen fra 2024 var i hovedsak drevet av Trues

første utbytteutbetaling, som skjedde på slutten

av 2025.

Bangladesh (Grameenphone)

Grameenphone stod overfor et krevende

økonomisk klima i Bangladesh gjennom hele 2025.

Høy inflasjon og dempet forbruk påvirket

etterspørsel og vekst. Resultene bedret seg

gradvis gjennom året. Den underliggende

oppgangen forble imidlertid svak.

For hele året resulterte dette i en svak nedgang i

tjenesteinntekter på 0,2 %. Disiplinert

kostnadsstyring forble et konsistent fokus

gjennom hele året, og justert EBITDA returnerte til

vekst i andre halvår. For året totalt falt justert

EBITDA med 1,5 %, målt på organisk basis.

I januar 2026 sikret Grameenphone seg spektrum

i 700 MHz-båndet, med en lisensvarighet på 13 år.

Spektrumet er velegnet for å forbedre

innendørsdekning og tilkobling i rurale områder.

Per 31. desember 2025 var markedsverdien til

Grameenphone 29 milliarder kroner på 100 %

basis, hvorav Telenors andel utgjorde 16 milliarder

kroner. Dette var en nedgang på 32 %

sammenlignet med utgangen av 2024, eller 24 % i

lokal valuta.

Malaysia (CelcomDigi)

CelcomDigi resultater for 2025 var i tråd med

deres kommuniserte utsikter for året. Veksten i

tjenesteinntekter var 1,1 %. EBIT økte med 15,7 %,

som følge av styrket topplinje og kontinuerlig

kostnadseffektivisering. CelcomDigis

integrasjons- og transformasjonsprogram

nærmer seg nå fullføring. Ved utgangen av året

hadde CelcomDigi 20,3 millioner mobil

abonnenter. Styret i CelcomDigi fortsatte å vedta

kvartalsvise utbytteutdelinger gjennom året, og

Telenor mottok totalt 1 382 millioner kroner i 2025.

Per 31. desember 2025 var markedsverdien til

Celcom Digi 93 milliarder kroner på 100 % basis,

hvorav Telenors andel utgjorde 31 milliarder

kroner. Dette var en nedgang på 14 %

sammenlignet med utgangen av 2024, eller 12 % i

lokal valuta.

	År		Årlig endring
NOK i millioner	2025	2024	Rapportert	Organisk
Tjenesteinntekter	12 830	14 417	(11,0 %)	(0,2 %)
Justert EBITDA	7 835	9 049	(13,4 %)	(3,0 %)
Driftsresultat	4 708	5 674	(17,0 %)	n.m.
Driftsinvesteringer eksklusive leieavtaler	1 110	1 752	(36,6 %)	n.m.
CelcomDigi	522	1 046	(524)	n.m.
True Corporation	910	6 041	(5 131)	n.m.
Andre	328	134	194	n.m.
Netto resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	1 760	7 221	(5 461)	n.m.
Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	2 010	1 318	692	n.m.
Fri kontantstrøm før fusjoner og oppkjøp	3 247	2 502	29,8 %	n.m.
Fri kontantstrøm	2 754	2 410	14,3 %	n.m.

Thailand (True Corporation)

True Corporation rapporterte en nedgang på 0,7

% i tjenesteinntekter i 2025, hovedsakelig drevet

av lavere bidrag fra mobil- og TV-segmentene.

Driftskostnadene ble redusert med 16,0 %, og

EBITDA økte med 7,0 %, som følge av gevinster

fra spektrumanskaffelser og realisering av

synergier. Gjennom 2025 gikk gjeldsnivået, målt

som netto gjeld/EBITDA, ned fra 4,2x til 4,0x.

Styret har foreslått et utbytte på THB 4,1 milliarder

basert på nettoresultatet for de siste tre

månedene av 2025, tilsvarende en

utbetalingsgrad på 104 %. Dette gir et samlet

årsutbytte på THB 10,7 milliarder, som tilsvarer en

utbetalingsgrad på 116 %.

Per 31. desember 2025 var markedsverdien til

True 121 milliarder kroner på 100 % basis, hvorav

Telenors andel utgjorde 37 milliarder kroner. Dette

var en nedgang på 5 % sammenlignet med

utgangen av 2024, eller 2 % i lokal valuta.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

29

Telenor Infrastruktur

Telenor Infrastruktur leverte solide resultater for

2025, til tross for effektene av videre utfasing av

eldre teknologier som 2G/3G og kobber.

Resultatene ble understøttet av fortsatt vekst i

tårnvirksomheten og oppbygging av ny

virksomhet innen kuntig intelligens og

datasentere.

Veksten innen tårnvirksomheten i Norge ble

drevet av kundenes 5G-utrulling, som motvirket

de negative effektene av utfasingen av

kobbernettverk og 3G-nettet i Sverige. Antall

leietakere per tårn økte fra 1,6 til 1,7 i løpet av året.

Mens markedet for bærekraftige KI-tjenster under

nasjonal kontroll fortsatte å være i en tidlig fase,

fortsatte Telenor AI Factory å utvikle

virksomheten og øke interessen i aktuelle

kundesegmenter. Ved årets slutt hadde Telenor AI

Factory 11 kunder, hvorav 9 eksterne,'

hovedsakelig oppstartsbedrifter som kjørte

pilotprosjekter for større virksomheter.

Det tilknyttede selskapet Skygards første

egenbygde datasenter forventes å settes i drift i

andre kvartal 2026, med Telenor Norge som en

viktig leietaker. Tidlig i januar 2026 styrket

Skygard sin datasenterposisjon i Norge gjennom

oppkjøpet av to datasentre i Oslo-området,

inkludert et erfarent driftsteam og en etablert

kundebase.

Telenor Infrastrukturs inntekter i 2025 var stort

sett stabile. 28 % av de totale inntektene kom fra

eksterne kunder. Stabile inntekter kombinert med

lavere driftskostnader innenfor tårnvirksomheten

resulterte i 2,7 % organisk vekst i justert EBITDA

etter avskrivninger på leieavtaler.

Kontantstrømmen før fusjoner og oppkjøp var 981

millioner kroner, som var 3,8 % høyere enn i 2024.

Ved inngangen til 2026 har Telenor Infrastruktur

et sterkt operasjonelt fundament og en

tjenesteportefølje som er godt posisjonert til å

møte den økende etterspørselen etter sikker,

skalerbar og energieffektiv digital infrastruktur.

	År		Årlig endring
NOK i millioner	2025	2024	Rapportert	Organisk
Driftsinntekter	3 318	3 282	1,1 %	0,4 %
Justert EBITDA etter avskrivninger på leieavtaler	1 671	1 596	4,7 %	2,7 %
Driftsresultat	974	940	3,6 %	n.m.
Driftsinvesteringer eksklusive leieavtaler	734	890	(17,6 %)	n.m.
Fri kontantstrøm før fusjoner og oppkjøp	981	946	3,8 %	n.m.
Fri kontantstrøm	709	866	(18,2 %)	n.m.

Telenor Amp

Telenor Amps resultater i 2025 var preget av

strukturelle endringer i bransjen, sterk

abonnementsvekst innen IoT, nedgang innen

applikasjon-til-person (A2P)-meldinger og

betydelig fremgang innen

forsvarskommunikasjon. Utviklingen av

selskapsporteføljen fortsatte, i tråd med

forretningsområdets fokus på IoT og sikkerhet.

Telenor Connexion leverte fortsatt sterk

volumvekst, og avsluttet 2025 med en SIM-base

på 26,3 millioner, tilsvarende en økning på 24 %

sammenlignet med utgangen av 2024. Veksten

var primært drevet av utviklingen globalt, utenfor

Norden.

KNL leverte særlig sterke resultater i andre halvdel

av 2025, ettersom store bestillinger på sikre

kommunikasjonsløsninger til det svenske og

finske forsvaret under NORDEFCO-rammeavtalen

begynte å materialisere seg.

Telenor Maritime stod overfor vedvarende

utfordringer, blant annet knyttet til

roamingrestriksjoner og fallende priser, særlig

innen cruisemarkedet.

Telenor Linx fortsatte å oppleve strukturell

nedgang innen internasjonal tale og A2P-

meldinger, mens utviklingen av nye digitale

forretningsområder fortsatt er i en tidlig fase.

Salget av Telenors 50 % eierandel i Allente til

Viaplay Group ble fullført i november. Før salget

mottok Telenor utbytte på 533 millioner kroner fra

Allente i 2025.

Samlet resulterte dette i en vekst i Telenor Amps

inntekter på 0,7 % og en reduksjon i justert

EBITDA på 0,6 %, med forbedret lønnsomhet mot

slutten av året. Fri kontantstrømm på 512 millioner

kroner var i hovedsak drevet av utbyttet fra

Allente, som mer enn kompenserte for betalinger

fra Linx til Telenor Pakistan forut for salget av

Telenor Pakistan.

	År		Årlig endring
NOK i millioner	2025	2024	Rapportert	Organisk
Driftsinntekter	3 517	3 494	0,7 %	(1,0 %)
Justert EBITDA	445	448	(0,6 %)	(4,6 %)
Driftsresultat	205	1 644	(87,5 %)	n.m.
Driftsinvesteringer eksklusive leieavtaler	182	160	13,7 %	n.m.
Netto resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	95	(403)	498	n.m.
Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	533	107	426	n.m.
Fri kontantstrøm før fusjoner og oppkjøp	512	82	524,0 %	n.m.
Fri kontantstrøm	1 009	2 163	(53,3 %)	n.m.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

30

Risikostyring

En velfungerende risikostyring er avgjørende for at Telenor skal

nå sine strategiske ambisjoner. Det er også en forpliktelse

overfor våre interessenter. Telenor er eksponert for et bredt

spekter av risikoer på tvers av flere markeder. Disse risikoene er

prioritert basert på en vesentlighetsvurdering, med hovedfokus

på mitigering og reduksjon av eksponering til akseptable nivåer.

Telenor gjennomfører også en dobbel vesentlighetsvurdering

av risiko knyttet til bærekraftstemaer. Dette kapittelet beskriver

hvordan risiko styres i Telenor, prosessene og organisasjonen

som er satt opp for å håndtere risiko, samt noen av de viktigste

risikoene Telenor står overfor og hvordan disse håndteres.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

31

Ansvar for risikostyring

Telenors risikostyringsmål er å oppnå

konkurransedyktig avkastning fra

forretningsvirksomheten, med

akseptable risikonivåer og uten å

kompromittere selskapets formål,

verdier og etiske retningslinjer. Styret i

Telenor ASA (styret) og dets risiko- og

revisjonskomité (Risk and Audit

Committee; RAC), har sentrale

tilsynsroller i risikostyringen og har

jevnlige gjennomganger av selskapets

viktigste eksponeringsområder og dets

interne kontrollordninger.

Styrets involvering

Styret har i sine instrukser fastsatt sitt ansvar for

tilsyn med selskapets risikobilde og risikoprofil

som følger:

"Styret skal /.../ sikre at selskapets viktigste

kommersielle og operasjonelle risikoer er

identifisert og at det iverksettes tiltak for å

håndtere disse, samt foreta en årlig gjennomgang

av selskapets viktigste eksponeringsområder og

dets interne kontrollordninger."

Risiko- og revisjonskomitéens (RACs)

involvering

RAC er en forberedende styrekomité som støtter

styret på ulike temaer. RACs ansvar knyttet til

risikostyring og kontroll er nedfelt i

komitémandatet. Årshjulet sammen med den

detaljerte planleggingen og oppfølgingen sikrer at

dette ansvaret ivaretas gjennom året:

• Overvåke konsernets risikostyringsstruktur og

risikostyringspraksis.

• Overvåke prosedyrene for å identifisere og

vurdere finansiell og ikke-finansiell risiko og

implikasjoner.

• Gjennomgå og drøfte policyer og risikostyring

og presentere helhetsbildet for styret for styrets

behandling og godkjenning.

• Gjennomgå egnetheten av risikorapporteringen

til styret så vel som eksternt.

• Forberede styrets gjennomgang av

risikomatrisen.

I 2025 gjennomførte RAC, i tillegg til sin halvårlige

gjennomgang av konsernets viktigste risikoer,

også flere dyptgående vurderinger av sentrale

risikoområder. RAC oppfylte sin tilsynsrolle med å

føre tilsyn med risikostyringsstruktur,

risikostyringspraksis, prosedyrer og policyer, og

ved å sikre at det gjennomføres en årlig

gjennomgang av selskapets metodikk for

risikostyring (Enterprise Risk Management, eller

ERM).

Trelinjemodellen

Telenor følger en trelinjemodell for å sikre klarhet i

roller og ansvar i forbindelse med risikostyring.

Førstelinjen ligger hos ledere på alle nivåer i

Telenor som har ansvar for risikostyring innenfor

sine ansvarsområder og sørger for at

risikostyringen er integrert i de daglige

forretningsprosessene. Eierskap til topprisikoer

og tilsvarende risikoreaksjoner ligger hos

konserndirektørene og i siste instans hos

konsernsjefen. De viktigste risikoområdene

diskuteres jevnlig i konsernledelsens møter.

Andrelinjen inkluderer funksjonene Group ERM,

Group Compliance og Asia Compliance.

Andrelinjefunksjonene utvikler policyer og

prosedyrer for å håndtere risiko, fasiliterer

risikovurderinger og bidrar til de halvårlige

statusgjennomgangene. I tillegg har andrelinjen

som oppgave å støtte, utfordre og overvåke

førstelinjen. Konsernfunksjonen Group ERM er

tilretteleggeren for risikostyringsprosessen og

hjelper ledelsen med å opprettholde et egnet

rammeverk for risikostyring, inkludert policyer,

prosedyrer og verktøy.

Konsernfunksjonen for internrevisjon og

etterforskning gir sikkerhet som

tredjelinjefunksjon. Denne funksjonen sikrer en

systematisk og disiplinert tilnærming for å

evaluere og forbedre effektiviteten av Telenors

risikostyring, kontroll, rapportering og

styringsmessige forhold .

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

32

Risikostyringsprosessen

Nøkkeltrinn i risikostyringsprosessen

Telenors metodikk for risikostyring (Enterprise

Risk Management; ERM) er en koordinert prosess

som innhenter informasjon om risikoer og

avbøtende aktiviteter ved å bruke både en

ovenfra-og-ned og en nedenfra-og-opp

tilnærming. Gjennom denne tilnærmingen

etableres et helhetlig syn på risikobildet og man

sikrer en konsistent risikostyring på tvers av

selskapet. Telenors risikostyringsprosess er i

store trekk basert på ISO 31000:2018 og er en

iterativ og dynamisk prosess. Prosessen

inkluderer følgende trinn og er implementert i alle

forretningsområder og Telenor-selskaper:

Trinn 1: Omfang, kontekst og kriterier

Risiko er knyttet til Telenors strategiske

ambisjoner, mål og drift. Ambisjoner som er satt

for hvert forretningsområde gjennom den årlige

strategiprosessen reflekteres i ambisjonene som

settes for selskapene i det enkelte

forretningsområdet.

Trinn 2: Risikovurdering

Strategiske og operasjonelle risikoer som kan

påvirke ambisjoner, mål eller andre hensyn

identifiseres. Risikotaksonomien brukes som et

veiledende verktøy i denne prosessen. Risikoer

analyseres ved å vurdere betydning og

sannsynlighet for hver risiko. Telenor anvender

både kvalitative og kvantitative tilnærminger for å

vurdere virkningene av risikoene. Risikoer

vurderes og prioriteres i henhold til ERM-

rammeverket.

Trinn 3: Risikobehandling

Målet er å redusere risikoeksponeringen til et

akseptabelt nivå. De viktigste risikoreaksjonene er

å unngå, mitigere, dele/overføre og akseptere. I

forbindelse med oppsiderisiko er responsen å

forfølge/øke muligheten.

Trinn 4: Risikorapportering og aggregering

Informasjon om risiko og avbøtende tiltak på alle

nivåer og prosesser i virksomheten samles for å

danne en integrert oversikt over risikobildet.

Risikostyringsinformasjonen flyter fra Telenor-

selskapene til forretningsområdene, og til slutt til

konsernet/hovedkontoret. Topprisikoer som er

identifisert av forretningsområdene og deres

underliggende selskaper spilles inn til konsernets

risikobilde, som er knyttet opp til Telenors

ambisjoner. Fra et eierskapsperspektiv blir også

andre risikoer vurdert som del av denne

prosessen. 

Det aggregerte risikobildet utarbeides halvårlig av

Group ERM. Kalibrering og kvalitetssikring gjøres i

konsernets risikoforum og i konsernledelsen, før

det aggregerte risikobildet presenteres for RAC

og styret.

Overvåking og kommunikasjon

Overvåking og gjennomgang er kontinuerlige

aktiviteter som pågår parallelt med alle faser av

risikostyringsprosessen. God  kommunikasjon og

konsultasjon er avgjørende for effektiv

risikostyring.

Risikotaksonomi

En viktig del av risikostyringen er Telenors

risikotaksonomien, som består av et felles sett av

risikokategorier og underkategorier. Denne

taksonomien sikrer en enhetlig tilnærming til

risikoidentifikasjon og -vurdering på tvers av

Telenor-selskapene, og legger til rette for

aggregering av risiko på konsernnivå.

Risikotaksonomien gjennomgås med jevne

mellomrom.

Risikoappetitt

Risikoappetitt er bredt definert som risikonivået

en virksomhet anser som akseptabelt for å nå sine

overordnede mål. Telenors etiske retningslinjer

fastsetter standarder som Telenor forplikter seg

til innenfor ulike områder, som korrupsjon, klima

og miljø, helse og sikkerhet, personvern og

menneskerettigheter. For den fullstendige

versjonen av Telenors etiske retningslinjer, se

telenor.com. Mål og appetitt for finansiell risiko er

beskrevet i note 31 til konsernregnskapet og

inkluderer tiltak for å begrense likviditetsrisiko,

renterisiko, valutarisiko og kredittrisiko.

Dobbel vesentlighetsanalyse (DVA)

Telenor utførte en DVA i løpet av 2025.

Vurderingen av finansiell vesentlighet ble utført

ved å anvende vesentlighetsterskelene som ble

benyttes i ERM-prosessen. Se mer informasjon

om DVA-prosessen på side 80.

"I dagens landskap med makroøkonomisk og geopolitisk usikkerhet, er det nødvendig å håndtere kompleksitet på en god måte. Styret mener at effektiv risikostyring er kompasset som leder Telenor gjennom denne krevende reisen, og som sikrer bærekraftig verdiskaping og robusthet."

Ottar Ertzeid, leder for Risiko- og revisjonskomitéen

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

33

Risikooversikt

Risikoutviklingen i 2025

Telenor opererer i flere markeder og står overfor

et bredt spekter av risikoer og geopolitiske

hendelser som kan påvirke virksomheten. Telenor

er eksponert for et omfattende og komplekst

risikobilde, der regulatoriske, politiske og

makroøkonomiske forhold er blant de mest

betydningsfulle, spesielt i de asiatiske markedene.

Salget av Telenor Pakistan og det annonserte

salget av eierandelen i True Corporation i Thailand

forventes imidlertid å redusere Telenors samlede

risikoeksponering i regionen. Selv om lignende

risikoer finnes i Norden, er de som regel mindre

uttalte og noe annerledes i karakter.

Dette avsnittet fremhever noen av de viktigste

risikoene og usikkerhetsfaktorene som kan

påvirke Telenors virksomhet, samt hvordan disse

risikoene håndteres. Mange av risikoområdene er

knyttet til bærekraftstemaer, og disse omtales

mer detaljert i bærekraftsrapporten.

Geopolitisk risiko

Risikofaktorer

Globale geopolitiske utviklingstrekk skaper

betydelig usikkerhet for Telenor, drevet av den

tiltagende teknologikonkurransen mellom USA og

Kina, utvidede sanksjoner, økt tollpress og

strengere eksportkontroller. Disse forholdene

skaper forstyrrelser i leverandørkjedene, øker

kravene til etterlevelse og påvirker både

tilgjengeligheten og kostnaden for sentrale

nettverks- og IT‑komponenter.

Spenningsnivået mellom Kina og vestlige land

fortsetter å øke. Vestlige myndigheter

intensiverer presset og restriksjonene mot Kinas

teknologisektor, mens Kina søker å styrke sin

globale innflytelse og tilstedeværelse. Cyber- og

hybride trusler rettet mot kritisk infrastruktur

forblir på et forhøyet nivå.

USAs og Israels militære operasjon mot Iran som

startet 28. februar 2026 øker risikoen for

forstyrrelser i de globale finansmarkedene og en

langvarig svekkelse av den makroøkonomiske

utviklingen. En direkte konflikt som involverer Iran

– en betydelig oljeprodusent og en sentral aktør

rundt Hormuzstredet – sammen med risikoen for

eskalering til andre oljeproduserende land, øker

sannsynligheten for vedvarende volatilitet i

energiprisene, strammere globale finansielle

forhold og økt inflasjonspress. Disse

utviklingstrekkene kan påvirke Telenor gjennom

høyere drifts‑ og finansieringskostnader. For

Bangladesh kan situasjonen føre til knapphet på

energiforsyning, med direkte og indirekte

konsekvenser for Grameenphone.

Etter at statsministeren i Bangladesh gikk av i

august 2024, har en overgangsregjering under

professor Muhammad Yunus ledet prosessen

frem mot et parlamentsvalg som ble avholdt 12.

februar 2026. Selv om valget representerer en

viktig stabiliserende milepæl, knytter det seg

fortsatt usikkerhet til den videre politiske kursen

og fremdriften i reformarbeidet. Som følge av

dette har den økonomiske gjeninnhentingen vært

langsommere enn forventet, noe som fortsatt

påvirker økonomien i landet og Grameenphones

virksomhet, og bidrar til å holde både operasjonell

og strategisk risiko på et forhøyet nivå.

Potensiell påvirkning

Den geopolitiske utviklingen gir opphav til en

rekke risikoer, inkludert forretningssikkerhet (som

omfatter både cybersikkerhet og fysisk sikkerhet),

sårbarheter hos leverandører og i

leverandørkjeder, bekymringer knyttet til

personvern og håndtering av personopplysninger,

begrensninger på bruk av enkelte IT‑ og

nettverksleverandører, samt finansielle risikoer.

Hver av disse risikoene, sammen med mulige

konsekvenser og tilhørende tiltak, omtales

nærmere i denne delen av årsrapporten.

Markeder og konkurranse

Risikofaktorer

Den største markedsrisikoen er en mulig

forsterket konkurranse i mobilmarkedene i

Norden, drevet av prising og  kampanjetilbud,

fremveksten av nye virtuelle mobiloperatører,

endringer i markedsstrukturen og skiftende

kundepreferanser. I Bangladesh representerer

overgangen fra tradisjonelle taletjenester til

datatrafikk en ytterligere konkurranserisiko.

Potensiell påvirkning

Økende konkurranse kan føre til høyere

kundefrafall og svekke både inntektsvekst,

markedsandel og lønnsomhet.

Risikorespons

Markedsdynamikken krever kontinuerlig tilpasning

og innovasjon for å opprettholde

markedsposisjon og resultater, og flere initiativer

er iverksatt for å sikre videre topplinjevekst.

Transformasjonsinitiativer som har som mål å

redusere faste kostnader er også et viktig bidrag

til å styrke finansiell robusthet mot endringer i

markedsforholdene.

Bedriftssikkerhet

Risikofaktorer

Telenor håndterer store mengder sensitiv og

konfidensiell informasjon i hele sin virksomhet. I

lys av et stadig mer volatilt geopolitisk landskap

har trusselbildet blitt forsterket, med økt risiko for

sofistikerte cyberangrep, inkludert løsepenge-

virus, samt potensielle fysiske forstyrrelser av

kritisk infrastruktur. Den raske utviklingen innen

kunstig intelligens og store språkmodeller skaper

betydelige innovasjonsmuligheter, men

introduserer også nye typer risiko.

Potensiell påvirkning

Uautorisert deling av konfidensiell informasjon

eller forstyrrende angrep kan ha negative

konsekvenser for kunder eller Telenors

virksomhet, og kan føre til skade på

forretningsdriften og tap av inntekter. Dette kan

også undergrave kundenes tillit, svekke Telenors

omdømme og utsette selskapet for potensielle

regulatoriske sanksjoner.

Risikorespons

Telenors program for sikkerhetsmodenhet måler

konsernets samlede sikkerhetsnivå og driver

målrettede tiltak for å lukke identifiserte gap.

Telenors sikkerhetsmiljø styrker samarbeidet

gjennom deling av trussel- og

etterretningsinformasjon for å øke

situasjonsforståelsen og gi handlingsrettede

innsikter. «Secure‑by‑design» og en risikobasert

tilnærming baseres på Telenors «Defendable

Architecture» og anerkjente bransjepraksiser. Det

er et sterkt fokus på kontinuerlig involvering,

opplæring og bevisstgjøring for å bygge en robust

sikkerhetskultur på tvers av organisasjonen. Se

mer informasjon om cybersikkerhet på side 146.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

34

Leverandører og leverandørkjeden

Risikofaktorer

Telenor håndterer et stort spekter av leveranser

som er nødvendige for virksomheten.

Kompleksiteten i leverandørkjeden har økt som

følge av den raske teknologiske utviklingen, økte

geopolitiske spenninger og skjerpede

regulatoriske krav.

Potensiell påvirkning

Den økte kompleksiteten og volatiliteten kan føre

til høyere kostnader, større lagerbeholdninger,

leveranseavbrudd og manglende etterlevelse av

sanksjoner, eksportkontroller og miljøstandarder.

Samlet kan dette medføre finansielle kostnader

og skade selskapets omdømme.

Risikorespons

Telenors sentrale innkjøpsfunksjon Telenor

Procurement Company (TPC) benytter en tredelt

tidshorisont i sin strategi, med fokus på

kortsiktige, mellomlange og langsiktige tiltak for å

styrke robusthet og diversifisering gjennom solid

leverandørrisikostyring. TPC overvåker

kontinuerlig nye risikoer og tilpasser sine tiltak for

å sikre operasjonell kontinuitet. Viktige tiltak

omfatter å sikre langsiktige leveranseavtaler,

etablere innovative partnerskap samt forbedre

behovsplanlegging og prognoser. TPC

optimaliserer også lager og logistikk for å

håndtere ledetider, utnytter innkjøpsvolum for

konkurransedyktige priser og sikrer robuste

kategoristrategier. Disse initiativene styrker

Telenors evne til å håndtere både umiddelbare og

mer langsiktige utfordringer i leverandørkjeden.

Personopplysninger

Risikofaktorer

Personvernrisikoen er knyttet til etterlevelse av 

relevante personvernlover og -forskrifter, samt

manglende tillit fra interessenter, kunder og

ansatte. Personvernrisiko kan oppstå på mange

måter, for eksempel, men ikke begrenset til,

brudd på krav knyttet til:

• Sikkerhet

• Informasjonshåndtering

• Oppbevaring av data

• Den registrertes rettigheter

• Personvernerklæring

• Personvernkonsekvensvurdering

• Formål og rettslig grunnlag

• Dataminimering og anonymisering

• Dataoverføring over landegrenser

Potensiell påvirkning

Påvirkningen for Telenor kan være betydelige

bøter, gruppesøksmål, tap av

forretningsmuligheter, tap av tillit og inntektstap.

Risikoen kan også påvirke samfunnet og

enkeltpersoner.

Risikorespons

For å håndtere personvernrisikoen har Telenor

etablert en policy for selskapene i konsernet som

gjenspeiler viktige personvernprinsipper,

risikoområder og relaterte kontrollområder.

Implementering av denne policyen overvåkes på

tvers av selskapet. Se mer informasjon om

personvern på side 129.

Nettverkskvalitet og robusthet

Risikofaktorer

Kvaliteten og påliteligheten til Telenors

telekommunikasjonstjenester avhenger av

nettverkenes robusthet og stabilitet. Dette

inkluderer også nettverkene til andre

tjenesteleverandører som Telenors nettverk er

knyttet sammen med. Nettverkene er sårbare for

tjenesteavbrudd, skader eller datainnbrudd fra

målrettede og avanserte cyberangrep.

Potensiell påvirkning

Gjentatte, langvarige eller større feil på nettverk

eller IT-systemer kan påvirke kunder og skade

Telenors omdømme og finansielle resultater,

inkludert evnen til å tiltrekke og beholde kunder.

Risikorespons

Telenor investerer i ny teknologi og modernisering

av eksisterende nettverk som gjør nettene mer

robuste og motstandsdyktige mot cyberangrep,

klimaendringer og ekstremvær. Driftsprosessene

er designet i tråd med juridiske og

sikkerhetsmessige krav, og nettverksarkitekturen

er basert på anerkjente industristandarder for å

beskytte nettverkene og dataene mot potensielle

angrep og brudd. Kontinuerlig og proaktiv

vurdering, testing og inspeksjon er etablert for å

identifisere driftsmessige og tekniske svakheter,

og derigjennom sikre driftkontinuitet og

gjenopprette uønskede hendelser. Telenor setter

inn betydelige ressurser for å stoppe

svindelanrop, spam og uønskede automatiske

oppringinger og samtaler.

Tiltrekke og beholde ansatte

Risikofaktorer

Omstillingen av Telenors organisasjon kan skape

usikkerhet blant ansatte. Dette kan føre til

vanskeligheter med å tiltrekke, utvikle og beholde

dyktige medarbeidere.

Potensiell påvirkning

Mangel på evne til å tiltrekke og beholde talenter

kan føre til manglende operasjonell effektivitet,

mangel på innovasjon, tap av konkurransefortrinn

og manglende evne til å nå Telenors strategiske

ambisjoner. Mengden av endring kan føre til

manglende motivasjon og dermed lavere

effektivitet og/eller økt gjennomtrekk av ansatte.

Risikorespons

Telenors ansattstrategi, som ble lansert i

november 2025, reduserer talentreatert risiko ved

å styrke talentstyringen og

etterfølgerplanleggingen, samt utvikle fremtidige

kompetanser gjennom strategisk planlegging av

arbeidsstyrken. Med sterk forankring i ledelsen

sikrer disse initiativene at eksperter og ledere er

klare for kritiske roller, at medarbeidere utvikler

kompetanse i tråd med selskapets fremtidige

behov, og at Telenor forblir en attraktiv

arbeidsgiver og et godt sted å jobbe.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

35

Personsikkerhet

Risikofaktorer

Ansatte og leverandører involvert i Telenors

virksomhet er utsatt for en rekke helse- og

sikkerhetsrisikoer. Trafikk, arbeid i høyden,

nettverksutbygging på avsidesliggende steder,

terrorisme, naturkatastrofer, sosial uro, ergonomi

og stress er risikoområder som er relevante for

Telenor. 

Potensiell påvirkning

Manglende personsikkerhet kan føre til dødsfall

eller alvorlig skade på ansatte og leverandører.

Det er også en risiko for juridiske forpliktelser på

grunn av manglende overholdelse av helse- og

sikkerhetsforskrifter. Potensielt tap av kritisk

kompetanse og økt etterslep av viktige oppgaver

som følge av høyere sykefravær er en annen

potensiell konsekvens.

Risikorespons

Telenor har implementert et sett med policyer for

dette kritiske området, med mål om ingen skader

på ansatte og forretningspartnere. Strenge

sikkerhetsprotokoller og opplæringsprogrammer

er de senere år etablert  for å addressere

risikoeksponeringen. Telenor har de senere årene

langt ned en betydelig innsats i etablering av et

program som tar sikte på å styrke helse- og

sikkerhetskulturen i konsernet, spesielt i de

asiatiske Telenor-selskapene og hos leverandører

og forretningspartnere. Telenor har en

systematisk tilnærming til undersøkelser av

hendelser, med sikte på å fasilitere læring,

opplæring og overvåking av risiko. Se mer

informasjon om personsikkerhet i seksjonen om

sosiale forhold på side110 og side 120.

Klima og miljø

Risikofaktorer

Klimarelaterte fysiske risikoer inkluderer

potensiell skade på kritisk infrastruktur som følge

av mer ektremvær, som flom, sykloner, stigende

havnivåer og skogbranner. Klimarelaterte

regulatoriske risikoer omfatter økte indirekte

kostnader som følge av regulering av

klimagassutslipp, samt økte kapitalkostnader

knyttet til krav om overgang til fornybar energi.

Potensiell påvirkning

Økt hyppighet og alvorlighetsgrad av ekstremvær

og langsiktige klimaendringer kan føre til skader

på Telenors nett og infrastruktur, samt høyere

kostnader til reparasjon og vedlikehold. En økning

i kostnadene ved utslipp av klimagasser kan også

føre til høyere driftsutgifter.

Risikorespons

Telenor investerer proaktivt i infrastruktur der det

å tåle værutfordringer er et designkriterium. I

flomutsatte områder i Asia heves

tårnfundamenter og utstyr monteres i tårnene i

stedet for på bakken. I Norge forventes

investeringer i redundante fiberframføringer til

mobiltårn å redusere nedetiden i mobilnettet.

Telenor kjøper proaktivt fornybar elektrisitet

gjennom langsiktige kraftkjøpsavtaler, som sikrer

tilgang til fornybar energi til forutsigbare

kostnader. Se mer informasjon om klima og miljø

på side 85.

Korrupsjonsrisiko

Risikofaktorer

Korrupsjon utgjør en trussel mot Telenors

virksomhet og samfunnene der selskapet

opererer, spesielt i Asia. Dette kan undergrave

legitime forretningsaktiviteter, medføre

konkurransevridning, skade omdømme og utsette

enkeltpersoner for risiko. Korrupsjonsrelaterte

risikoer omfatter bestikkelser,

tilretteleggingsbetalinger og påvirkningshandel.

Potensiell påvirkning

Mulige konsekvenser omfatter regulatoriske

sanksjoner, bøter, straffereaksjoner og

omdømmeskade. Korrupsjon kan også ha

negative effekter på økonomisk og sosial utvikling

i de berørte samfunnene.

Risikorespons

Et risikobasert antikorrupsjonsprogram for å

forebygge, oppdage og avhjelpe

korrupsjonsrisiko er implementert i alle Telenors

datterselskaper. Telenor har et globalt nettverk av

compliance-ansvarlige som fasiliterer

implementeringen i datterselskapene. Se mer

informasjon om korrupsjonsrisiko på side 142.

Menneskerettigheter

Risikofaktorer

Telenors mest fremtredende risikoer knyttet til

menneskerettigheter er personvern og

ytringsfrihet, arbeidsforhold inkludert helse og

sikkerhet i leverandørkjeden, tvangs- og

barnearbeid i leverandørkjeden, cybersikkerhet

og barns nettsikkerhet.

Potensiell påvirkning

Mulige konsekvenser inkluderer brudd på

personvern, helseskader og svekket sikkerhet for

underprivilegerte og minoriteter samt barn og

mindreårige som arbeider under farlige forhold,

noe som igjen kan føre til tap av fritid og

utdanningsmuligheter. Mangel på arbeidskraft kan

føre til systemisk tvangsarbeid, juridiske

forpliktelser, omdømmetap og andre klager mot

Telenor.

Risikoredusering/respons

Respekt for menneskerettigheter er en integrert

del av Telenors virksomhet og er forankret i

Telenors etiske retningslinjer,  policykrav knyttet

til menneskerettigheter, og Telenors

leverandørprinsipper. Telenor gjennomfører

aktsomhetsvurderinger for å identifisere og

redusere risiko for menneskerettighetsbrudd.

Selskapet har verktøy, prosesser og en

risikobasert tilnærming, blant annet gjennom

styring og oppfølging av forretningspartnere,

samt programmer og initiativer som styrker

cybersikkerhet og fremmer trygg bruk av digitale

tjenester. Se mer om menneskerettigheter i

seksjonen om sosiale forhold på side 110, 120 og

129.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

36

Spektrum

Risikofaktorer

I de asiatiske markedene er det risiko knyttet til

tidspunkt for kjøp av spektrum, spektrumpriser

og hvordan spektrumprosesser kan Telenors

markedsposisjoner og verdiskaping. I Norden er

det lav risiko knyttet til spektrum.

Potensiell påvirkning

Spektrumrelatert risiko kan ha betydelig finansiell

påvirkning. Den kan skape usikkerhet og

utfordringer for nettverksinvesteringer. Mangel på

nødvendig spektrum kan føre til at Telenor ikke

kan tilby tjenester.

Risikorespons

Telenor støtter effektiv bruk av

spektrumressurser for å møte den økende

etterspørselen etter mobil bredbåndskapasitet.

Spesifikke spektrumrelaterte risikoresponser

utvikles fra sak til sak. Spektrumauksjoner

håndteres av et sentralisert miljø i Telenor, som

har spesialkompetanse og erfaring i de relevante

aspektene ved spektrumauksjoner og

spektrumanvendelse.

Regulatorisk risiko

Risikofaktorer

Telenors virksomhet er underlagt krav gjennom

sektorspesifikke lover, reguleringer og nasjonale

lisenser. Telenor er avhengig av lisenser og tilgang

til spektrum- og nummerressurser for å kunne

tilby telekommunikasjonstjenester.

Den regulatoriske risikoen er spesielt høy i de

asiatiske markedene, med utfordringer knyttet til

høye spektrumpriser, skatteregulering og tvister,

fornyelse av lisenser og generell uforutsigbarhet. I

Bangladesh har Grameenphone flere uavklarte

regulatoriske og juridiske saker.  Salget av Telenor

Pakistan har imidlertid redusert den samlede

risikoeksponeringen innen dette området.

I tillegg til den sektorspesifikke reguleringen er

Telenors virksomhet eksponert for generell

regulering, inkludert men ikke begrenset til

konkurranselovgivning. I Bangladesh og Norge er

Telenor eksponert for risikoen for påstått misbruk

av dominerende stilling.

Potensiell påvirkning

Regulatorisk risiko kan påvirke Telenors resultater

og forretningsutsikter. Uforutsette hendelser kan

føre til forstyrrelser i planlagt nettverksutrulling og

medføre risiko for ikke å oppfylle

lisensforpliktelsene. I Bangladesh kan regulatorisk

risiko påvirke Grameenphones kommersielle

handlingsrom, og føre til økt økonomisk byrde

gjennom uventede skattekostnader og

omdømmetap. Brudd på konkurranselovgivningen

er gjenstand for strenge sanksjoner og kan også

føre til erstatningskrav.

Risikorespons

Telenor er forpliktet til å jobbe for å sikre moderne

regulatoriske rammer og skatteregimer, slik at alle

kan dra full nytte av et digitalt samfunn.

Proaktivt engasjement med sentrale statlige

interessenter er nøkkelen til økt forståelse og

innsikt i myndighetenes krav.

Telenor gjennomgår også gamle tvister og 

reduserer risikoen for rettstvister ved å avgjøre

utvalgte saker gjennom alternative

tvisteløsninger. Telenor har et effektivt og

velfungerende program for konkurranse-

etterlevelse, som tar sikte på å redusere

konkurranserettslig risiko i hele konsernet. For

mer informasjon, se note 23 Tvister og betingede

forhold i årsregnskapet.

Restriksjoner på bruk av leverandører og

partnere innen IT og nettverk

Risikofaktorer

Myndighetene legger begrensninger på hvilke

leverandører som kan brukes. Restriksjonene

gjelder typisk leverandører fra spesifikke land og

er relevante for de fleste teknologiområder,

inkludert tjenester, der 5G-utstyr i flere euroeiske

land er ett eksempel.

Potensiell påvirkning

Så langt ser denne risikoen ut til å være mer uttalt

for virksomheten i Europa. Som eksempel kan

slike begrensninger gjøre det vanskeligere å

gjennomføre en konkurransedrevet

anbudsprosess.

Risikorespons

Telenors følger en strategi for risikomitigering

som hensyntar regulatoriske krav og øker tilliten

hos forbrukere, bedrifter og partnere.

Telenor fremmer åpne systemer som innebærer

høyere grad av leverandørfleksibilitet. Dette

bygger på bransjeinitiativer som Open RAN,

skybaserte mobile kjernenett og Open Digital

Architecture.

Et globalt og sterkt forhold til partnere styrker en

helhetlig styring på tvers av Telenor og bidrar til

proaktiv og konstuktiv dialog med leverandører

og myndigheter.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

37

Valutarisiko

Risikofaktorer

Valutarisiko oppstår når Telenor eller noen av

selskapets datterselskaper har forpliktelser,

investeringer, finansielle instrumenter eller inngår

andre transaksjoner i utenlandsk valuta. En

betydelig del av Telenors inntekter genereres fra

virksomheter med en funksjonell valuta som er

forskjellig fra norske kroner.

Potensiell påvirkning

Valutagevinster og -tap kan oppstå når kontrakter

inngås i andre valutaer enn den funksjonelle

valutaen. Valutasvingninger påvirker inntektene

og verdsettelsen av investeringer i utenlandske

virksomheter når finansregnskap omregnes til

norske kroner.

Risikorespons

For å delvis redusere valutarisikoen knyttet til

nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter,

benytter Telenor gjeld i relevante utenlandske

valutaer og derivater for å opprettholde sikringer

av nettoinvesteringer knyttet til verdien av sine

utenlandske investeringer.

Gjeld utstedes som regel i euro og svenske

kroner. Finansielle derivater benyttes for å

etablere gjeldsposisjoner i andre valutaer.

Sikringsgraden i asiatiske valutaer begrenses av

lokale reguleringer og tilgang på hensiktsmessige

sikringsinstrumenter. Bruk av tilgjengelige

sikringsinstrumenter kan medføre økt

likviditetsrisiko. 

For mer informasjon, se note 31 Finansiell

risikostyring i årsregnskapet.

Renterisiko

Risikofaktorer

Telenor er eksponert for svingninger i rentenivået

gjennom rentebærende forpliktelser og

likviditetsstyringsaktiviteter.

Potensiell påvirkning

Økte renter kan resultere i høyere renteutgifter.

Risikorespons

Renterisikoen håndteres ved bruk av både gjeld

med fast og flytende rente, samt gjennom

rentederivater. Konsernets finanspolicy angir at

andelen fast rente skal utgjøre mellom 50 og 100

prosent av ekstern gjeld.

For mer informasjon, se note 30 Rentebærende

gjeld og note 31 Finansiell risikostyring i

årsregnskapet.

Kreditt- og motpartsrisiko

Risikofaktorer

Telenors eksponering mot kredittrisiko er

hovedsakelig knyttet til utestående

kundefordringer, innskudd i finansinstitusjoner og

finansielle derivater. Kredittrisiko knyttet til

kundefordringer vurderes som begrenset på

grunn av det store antallet kunder i konsernets

kundebase.

Potensiell påvirkning

Kredittrisiko kan føre til økonomisk tap dersom en

motpart misligholder og ikke oppfyller sine

kontraktsmessige forpliktelser.

Risikorespons

Kredittrisiko som oppstår fra finansielle derivater

og kontantinnskudd håndteres gjennom

diversifisering, interne risikovurderinger,

kredittscoring samt bruk av verktøy for å

redusere kredittrisiko.

Eksponeringen er fordelt på institusjoner med høy

kredittverdighet og overvåkes opp mot fastsatte

maksimumsgrenser for finansielle motparter.

Likviditetsrisiko

Risikofaktorer

Likviditetsrisiko refererer til manglende evne til å

møte betalingsforpliktelser. Telenor holder

likviditetsrisikoen lav og opprettholder finansiell

fleksibilitet gjennom differensiering av 

finansieringskilder.

Potensiell påvirkning

Likviditetsrisiko kan føre til at selskapet ikke er i

stand til å oppfylle sine finansielle forpliktelser.

Risikorespons

Telenor sikrer tilgang til flere finansieringskilder,

inkludert kommitterte og ikke-kommitterte

finansieringskilder. Gjeldsforfall er spredt ut i tid,

og Telenor utarbeider både kortsiktige og

langsiktige likviditetsprognoser. I henhold til

konsernets finansielle retningslinjer skal Telenor

ha tilstrekkelig likviditet til å kunne dekke

forventede operasjonelle likviditetsbehov de

neste 12 månedene. Telenor har en solid balanse

med en målsetting om netto gjeld/EBITDA i

intervallet 1,8x – 2,3x, og har sterke

kredittratinger. For mer informasjon, se note 31

Finansiell risikostyring i regnskapet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

38

386y766

Eierstyring og

selskapsledelse

Styringsprinsipper og - rammeverk			Styret og styrende organer			Konsernledelsen				Bærekraftsforhold			Lederlønn
40	Overordnet struktur		45	Styret i Telenor ASA		53	Konsernets ledergruppe			60	Roller og ansvarsområder		63	Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen og styret
40	Hovedprinsippene i Telenors styringsmodell		49	Styrekomiteer		56	Konsernsjefen			60	Hvordan bærekraftsforhold har blitt behandlet
			50	Generalforsamlingen		56	Konsernledelsen						63	Kompensasjon til konsernledelsen
41	Rammeverk for eierstyring og selskapsledelse		51	Bedriftsforsamlingen		57	Andre styringsfunksjoner
			51	Valgkomiteen
42	Grunnlag for rapportering		52	Ekstern revisor

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

39

arbeidsmåte osv.

Styringsprinsipper og

rammeverk

Effektiv eierstyring og selskapsledelse er avhengig av robuste

prosesser, kontroller og prosedyrer for å overvåke, styre og

føre tilsyn med selskapets virksomhet. I Telenor er dette

grunnleggende for verdiskaping, tillitsbygging og for å sikre

tilgang til kapital. Styret og konsernledelsen har gjennom årene

arbeidet konsekvent for å styrke vår styringspraksis, slik at

eierstyring og selskapsledelse blir en verdiskapende faktor i vår

virksomhet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

40

Overordnet struktur

Telenor er et allmennaksjeselskap som styres i

samsvar med gjeldende lover og forskrifter og i

tråd med etablerte beste praksis. Telenors

overordnede struktur er illustrert til høyre, og

skisserer Telenors viktigste styrende organer,

ledelsesfunksjoner og ekstern revisor.

Generalforsamlingen fungerer som Telenors

høyeste myndighet og har fullmakt til å fatte alle

formelle beslutninger med mindre det er

begrenset av lov eller vedtektene.

Bedriftsforsamlingen fungerer som kontrollorgan

som fører tilsyn med styret og selskapets ledelse.

Styret er selv ansvarlig for forvaltningen av

selskapet, herunder å føre tilsyn med den daglige

ledelsen og sikring av driften. Styret har også som

oppgave å sikre at Telenor følger allment

aksepterte prinsipper for effektiv kontroll av

selskapets virksomhet («eierstyring og

selskapsledelse»).

I tillegg omfatter Telenors styringsrammeverk en

valgkomité og to forberedende arbeidskomiteer

til styret i samsvar med gjeldende lov og

prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, som

støtter styret i utøvelsen av dets ansvar. 

Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige

ledelsen av Telenors virksomhet, som støttes av

rådgivende ledergrupper (referert til som

«Konsernledelsen»). 

Hovedprinsippene i Telenors

styringsmodell

Telenor opprettholder god eierstyring og

selskapsledelse ved å etablere regler og

prosedyrer for å styre virksomheten. Dette

engasjementet understøttes av et sterkt

rammeverk for eierstyring og selskapsledelse,

med tydelige og koordinerte roller og plikter

knyttet til risikostyring og internkontroll. Det

overordnede formålet er å sikre at selskapets

verdier er konsekvent forankret i hele

organisasjonen, og dermed bidra til langsiktig

verdiskapning for alle interessenter.

Det er styrets rolle og ansvar å sikre at Telenor

overholder internasjonalt anerkjente standarder

for effektivt tilsyn med selskapets virksomhet.

Styret har også som oppgave å gi de nødvendige

retningslinjene for både disse aktivitetene og den

bredere konsernledelsen.

Telenors prinsipper og praksis for eierstyring og

selskapsledelse vurderes og diskuteres jevnlig av

styret og ledelsen. Videre opprettholder styret

disse standardene i eget arbeid og egen

beslutningstaking.

Styret og konsernledelsen er opptatt av å

videreutvikle Telenors rammeverk for eierstyring

og selskapsledelse, slik at styringsdokumentene

forblir relevante og blir grundig implementert i

hele organisasjonen. Separate børsnoterte

selskaper må også ta hensyn til de regulatoriske

kravene som gjelder for børsnoterte selskaper

innenfor deres respektive jurisdiksjoner.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

41

Rammeverk for eierstyring og

selskapsledelse

Vedtekter

Telenors vedtekter fungerer som et

konstitusjonelt dokument som fastsetter

selskapets formål, hovedområder for

virksomheten og rammene for styringen av

selskapet. Telenors vedtekter ble sist endret av

ordinær generalforsamling 21. mai 2025.

Telenors vedtekter fastslår at: «Selskapets

virksomhet er å drive

telekommunikasjonsvirksomhet og annen

virksomhet som har sammenheng med dette.

Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av

datterselskaper, eller gjennom deltakelse i andre

selskaper eller i samarbeid med andre.» De

fullstendige vedtektene er tilgjengelige på

telenor.com.

Sentrale styrende dokumenter

Telenors sentrale styrende dokumenter består av

følgende:

• Etiske retningslinjer

• Prinsipper for leverandørers forretningsatferd

• Konsernets styringsprinsipper (Group

Governing Principles)

• EVP-instrukser og autorisasjonsmatrise for

konsernet

• Policyer

• Økonomiprosedyrer

Telenors styrende dokumenter bidrar til å sikre at

alle ansatte utfører sine oppgaver på en etisk

måte og i samsvar med gjeldende lovverk og

Telenor-standarder.

Code of Conduct (etiske retningslinjer)

og Integrity Hotline (varslingskanal)

Styret har fortsatt stort fokus på å implementere

høye etiske standarder i hele Telenor. Telenors

etiske retningslinjer omfatter juridiske krav,

ledelsesambisjoner, etisk forretningsspraksis og

bærekraftstandarder. De etiske retningslinjene er

grunnleggende for Telenors eierstyring og

selskapsledelse, ettersom de fremmer en sunn og

robust bedriftskultur som oppmuntrer til etisk

atferd på alle nivåer.

Prinsippene i de etiske retningslinjene danner grunnlaget for forretningskulturen vår. Hovedprinsippene er:

Vi følger spillereglene. Vi følger lover, forskrifter og retningslinjene våre. Hvis det ikke skulle være samsvar mellom disse, følger vi den høyeste standarden. Vi tar ansvar for handlingene våre. Vi søker aktivt informasjon, forstår ansvaret vårt og anerkjenner at vi påvirker de lokalsamfunnene vi driver forretninger i.  Vi er transparente og ærlige. Vi er åpne og sannferdige om utfordringene våre. Vi stiller spørsmål. Vi stiller spørsmål og tar opp bekymringer uten frykt for gjengjeldelse.

De etiske retningslinjene eies og godkjennes av

styret, og vedtas formelt av styrene i hvert enkelt

Telenor-selskap for implementering i hele

organisasjonen. Hvert år må alle ansatte

gjennomføre et oppdatert e-læringsprogram som

er basert på etiske dilemmaer, og formelt signere

de etiske retningslinjene. I 2025 oppnådde

opplæringsprogrammet en gjennomføringsgrad

på 100 prosent.

Ansatte som blir oppmerksomme på noen form

for brudd på retningslinjene oppfordres til å ta

opp dette med sin leder eller den lokale eller

konsernets compliance officer. Unnlatelse av å

rapportere slike brudd kan i seg selv anses som et

brudd på Telenors etiske retningslinjer. For å

fremme åpenhet ytterligere har Telenor etablert

en varslingskanal som er tilgjengelig for alle

ansatte i hele konsernet.

Prinsipper for leverandøratferd

Prinsippene for leverandøradferd definerer

minimumsstandardene som gjelder for alle

leverandører og alle parter som Telenor har et

direkte kontraktsforhold med. Prinsippene

godkjennes av styret.

Konsernets styringsprinsipper (Group

Governing Principles)

Telenor-konsernets styringsprinsipper beskriver

organisasjonens rammeverk for eierstyring og

selskapsledelse og beskriver rollene til de viktigste

styringsorganene i Telenor ASA. De beskriver

samspillet mellom Telenor ASA og

forretningsområdene, samt både kontrollerte og

ikke-kontrollerte enheter. I tillegg definerer disse

prinsippene globale kjerneprosesser, inkludert

strategi, finansiell rapportering, prognoser og

evalueringer, og gjelder for Telenor ASA, dets

forretningsområder og alle Telenor-selskaper.

Med «Telenor-selskap» menes ethvert

datterselskap eller gruppe av datterselskaper som

direkte eller indirekte er kontrollert av Telenor

ASA.

EVP-instrukser og autorisasjonsmatrise

for konsernet

EVP-instrukser utstedes av konsernsjefen til alle

konserndirektører. Instruksjene definerer

beslutningsmandater, strategioppfølging og krav

knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Videre

omhandles instrukser knyttet til risikostyring,

bærekraft og compliancekrav samt andre

rapporteringskrav. Disse instruksene er

skreddersydd for å være i tråd med de ulike

ansvarsområdene til hver konserndirektør.

Autorisasjonsmatrisen for konsernet fastsetter

fullmaktsnivåer knyttet til økonomiske

forpliktelser for kontrollerte selskaper.

Policyer

Telenor har etablert konsernpolicyer som

definerer obligatoriske krav for risikoområder for

compliance og andre utvalgte fagområder. Disse

policyene omfatter prosedyrer som er utformet

for å redusere risiko forbundet med finansiell

rapportering og bærekraftsrapportering. De

legger også til rette for vurdering, styring og

reduksjon av skatte-, finans- og

virksomhetsrisiko. Policyene fastsetter de

grunnleggende standardene og prinsippene som

alle Telenor-selskaper skal følge.

Konserndirektørene for forretningsområdene er

ansvarlige for å sikre at policyer vedtas av styret i

hvert lokale selskap, samt at de implementeres og

følges opp effektivt. Utfallet av oppfølging av

policyimplementering skal rapporteres til Telenor-

konsernet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

42

Finanspolicy og tilhørende prosedyrer

Telenor har en konsernpolicy for finans og

tilhørende prosedyrer, som fastsetter

obligatoriske krav utformet for å redusere

risikoen forbundet med feilaktig regnskaps-,

finans- og bærekraftsrapportering. Policyen har

også som mål å vurdere, håndtere og redusere

skatterisiko, finansrisiko og virksomhetsrisiko.

Eierstyring relatert til tilknyttede

selskaper

Telenor har etablert klare krav til eierstyring og

selskapsledelse i sine tilknyttede selskaper,

definert som enheter der Telenor har en

betydelig, men ikke-kontrollerende eierandel. Det

forventes at disse selskapene implementerer og

overholder etiske standarder som er i tråd med

Telenors egne standarder. Videre krever Telenor

at tilknyttede selskaper opererer i samsvar med

gjeldende regler og forskrifter og innenfor et

risikobasert rammeverk for eierstyring og

selskapsledelse. Rammeverket må omfatte et

compliance- og anti-korrupsjonsprogram, i

samsvar med anerkjente internasjonale

standarder. Videre krever Telenor at disse

selskapene sørger for at styret og dets

aksjonærer får korrekt, tydelig og oppdatert

informasjon om relevante forhold. Tilknyttede

selskaper overvåkes gjennom sine respektive

styrer, og Telenor nominerer styremedlemmer

etter behov.

Telenor overvåker systematisk implementeringen

og etterlevelsen av sitt rammeverk for eierstyring

og selskapsledelse og etiske standarder i

tilknyttede selskaper, og evaluerer deres

resultater. Konserndirektøren for de ulike

forretningsområdene er ansvarlige for slik

oppfølging, i samsvar med EVP-instruksene gitt av

konsernsjefen. Styremedlemmene i de tilknyttede

selskapene støtter forretningsområdets

konserndirektør i å oppfylle disse oppgavene,

sammen med de funksjonelle teamene innenfor

hvert forretningsområde.

I Asia har vi egne investeringsforvaltningsteam for

Malaysia og Thailand, sammen med spesialiserte

ekspertfunksjoner (for eksempel innen

selskapsstyring, samsvar, helse, miljø og

sikkerhet, bærekraft og juridiske forhold), som

støtter konserndirektøren for Asia og direktørene

i oppfølgingen av de tilknyttede selskapene.

Ansvarsområdene omfatter arbeid med å sette

prioriteringer knyttet til eierskapet, overvåking av

resultater og strategi, implementering av

rammeverk for eierstyring og selskapsledelse og

håndtering av andre forhold for å ivareta Telenors

interesser og optimalisere mulighetene innenfor

de tilknyttede selskapene.

Grunnlag for rapportering

Relevante lover og retningslinjer

Telenor ASA er et allmennaksjeselskap stiftet i

henhold til norsk lov, med aksjer notert på Oslo

Børs. Som et børsnotert selskap følger Telenor

reglene og forskriftene som gjelder for Oslo Børs,

herunder de til enhver tid gjeldende løpende

forpliktelser for børsnoterte selskaper. Telenor er

videre underlagt de lover og regler som gjelder i

alle jurisdiksjoner der Telenor-konsernet driver

virksomhet.

Telenor rapporterer i henhold til gjeldende norsk

lovgivning og EU-regelverk. Konsernregnskapet

for Telenor-konsernet er utarbeidet i samsvar

med IFRS®-regnskapsstandarder som fastsatt av

EU, sammen med de utfyllende kravene i den

norske regnskapsloven.

Bærekraftsrapportene er utarbeidet i samsvar

med gjeldende CSRD og ESRS krav, som

beskrevet i avsnittet Generelle opplysninger i

Bærekraftsrapporten. Telenor følger prinsipper

og praksis for eierstyring og selskapsledelse

fastsatt i regnskapsloven § 2-9 og den norske

anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse

(NUES-anbefalingen), som følger av siste utgave

av NUES-anbefalingen av 28. august 2025,

tilgjengelig på nues.no.

Styrets redegjørelse i henhold til NUES-

anbefalingen

Styret har ansvar for å opprettholde en høy

standard for eierstyring og selskapsledelse i hele

Telenor-konsernet, i tråd med gjeldende norsk og

internasjonal lovgivning og internasjonalt

anerkjente standarder. I denne årsrapporten

redegjør styret for selskapets etterlevelse av

NUES-anbefalingen ved å gi en oversikt over

kravene i anbefalingen og henvisninger til hvor

den relevante informasjonen finnes, se side 43.

NUES-anbefalingen bygger på et følg eller forklar-

prinsipp, der eventuelle avvik må begrunnes og

forklares, inkludert en beskrivelse av eventuelle

alternative løsninger som selskapet har valgt.

Avvik fra NUES-anbefalingen

Basert på styrets beste vurdering har Telenor

identifisert tre avvik fra NUES-anbefalingen: to

knyttet til punkt 6 og ett knyttet til punkt 14. Hvert

avvik beskrives nærmere under.

Generalforsamling (punkt 6) –

Styremedlemmenes deltakelse

I henhold til NUES-anbefalingen bør alle

styremedlemmene være til stede ved

generalforsamlingen. Telenor har ikke funnet det

nødvendig å kreve at alle styremedlemmene er til

stede. Styreleder, leder for valgkomiteen, leder for

bedriftsforsamlingen, konsernsjefen samt andre

relevante medlemmer av ledelsen er imidlertid til

stede ved generalforsamlingen.

Generalforsamlinger (punkt 6) – Valg av

møteleder

I henhold til NUES-anbefalingen bør

generalforsamlingen ha muligheten til å velge en

uavhengig møteleder for generalforsamlingen. § 8

i Telenor ASAs vedtekter fastsetter at

generalforsamlingen skal ledes av lederen for

bedriftsforsamlingen.

Selskapsovertakelse (punkt 14)

En reduksjon i statens eierandel krever et særlig

vedtak i Stortinget. Styret har derfor ikke vedtatt

spesifikke veiledende prinsipper slik NUES-

anbefalingens punkt 14 legger opp til, ettersom

den parlamentariske prosessen sikrer at NUES-

anbefalingens intensjoner blir ivaretatt. Ved en

eventuell selskapsovertakelse vil styret følge

NUES-prinsippene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

43

Oversikt over den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen)

Kapitler i NUES-anbefalingen		Henvisning til kapittel i denne rapporten
1	Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse	Eierstyring og selskapsledelse/Prinsipper og rammeverk for eierstyring og selskapsledelse, side 39 Eierstyring og selskapsledelse/Rammeverk for eierstyring og selskapsledelse/Grunnlag for rapportering, side 42
2	Virksomhet	Strategi, resultater og risiko/Telenors strategi, side 15 Strategi, resultater og risiko/Risikostyring, side 30 Eierstyring og selskapsledelse/Generell informasjon/ Bærekraftsforhold, side 59 Eierstyring og selskapsledelse/Prinsipper og rammeverk for eierstyring og selskapsledelse/Rammeverk for eierstyring og selskapsledelse/Vedtekter, side 41 Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/Styret i Telenor ASA, side 45
3	Selskapskapital og utbytte	Aksjonærinformasjon/Telenor-aksjen/Aksjekapital og egenkapital/Egenkapital, side 70 Aksjonærinformasjon/Telenor-aksjen/Aksjekapital og egenkapital/Utvikling av aksjekapital i 2024, side 70 Aksjonærinformasjon/Aksjonærer og utbytte/ Aksjonærkompensasjon/Utbyttepolitikk, side 67 Aksjonærinformasjon/Aksjonærkompensasjon/Foreslått utbytte for 2025, side 67
4	Likebehandling av aksjeeiere	Aksjonærinformasjon/Aksjonærer og utbytte/Eierskap, side 66 Aksjonærinformasjon/Telenor-aksjen/Aksjekapital og egenkapital/Økning i aksjekapital, side 70 Aksjonærinformasjon/ Telenor-aksjen/Aksjonærprinsipper/ Åpenhet og likebehandling, side 70
5	Aksjer og omsettelighet	Aksjonærinformasjon/ Telenor-aksjen/Aksjonærprinsipper/ Åpenhet og likebehandling, side 70

Kapitler i NUES-anbefalingen		Henvisning til kapittel i denne rapporten
6	Generalforsamling	Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/ Generalforsamlingen, side 50
7	Valgkomiteen	Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/ Valgkomiteen, side 51
8	Styrets sammensetning og uavhengighet	Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/Styret i Telenor ASA, side 45 Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/ Bedriftsforsamlingen, side 51
9	Styrets arbeid	Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/Styret i Telenor ASA, side 45
10	Risikostyring og internkontroll	Strategi, resultater og risiko/Risikostyring, side 30 Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/Styret i Telenor ASA, side 45 Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/ Styrekomiteer, side 49 Eierstyring og selskapsledelse/Konsernledelsen, side 53 Eierstyring og selskapsledelse/Bærekraftsforhold, side 59
11	Godtgjørelse til styret	Eierstyring og selskapsledelse/Lederlønn/Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen og styret, side 63
12	Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte	Eierstyring og selskapsledelse/Lederlønn/Godtgjørelse til konsernledelsen, side 63
13	Informasjon og kommunikasjon	Aksjonærinformasjon/Telenor-aksjen/Aksjonærprinsipper/ Informasjon og kommunikasjon, side 70
14	Selskapsovertakelse	Aksjonærinformasjon/Telenor-aksjen/Aksjonærprinsipper/ Selskapsovertakelser, side 70
15	Revisor	Eierstyring og selskapsledelse/Styret og styrende organer/ Ekstern revisor, side 52

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

44

Styret og styrende

organer

Styret er ansvarlig for tilsyn med forvaltningen av Telenor og for

å ivareta effektiv eierstyring og selskapsledelse. Telenor har

etablert obligatoriske og frivillige komiteer for å opprettholde

en høy standard for eierstyring og selskapsledelse. Det er derfor

viktig å ha dyktige og erfarne medlemmer og en mangfoldig

sammensetning i Telenors styrende organer. Telenor betrakter

kompetanse innen telekommunikasjon, teknologi, sikkerhet og

bærekraft som kritisk viktig. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

45

Styret i Telenor ASA 

	Jens Petter Olsen Styreleder Komite: Leder av PCC Periode:   Valgt 10. mai 2023, gjenvalgt 21. mai 2025 for inntil to år.			Gyrid Skalleberg Ingerø Styrets nestleder Komite: Medlem av RAC Periode:  Valgt 10. mai 2023, gjenvalgt 21. mai 2025 for inntil to år.			Ottar Ertzeid Styremedlem Komite: Leder av RAC Periode: Valgt 10. mai 2023, gjenvalgt 21. mai 2025 for inntil to år.			Pieter Knook Styremedlem Komite: Medlem av RAC Periode:  Valgt 11. mai 2020, gjenvalgt 7. mai 2024 for inntil to år.
Født i 1961, norsk statsborger og bosatt i Bern, Sveits. Erfaring Olsen har lang erfaring fra finans- og kapitalmarkedssektoren. Siden 2019 har han vært styremedlem i DNB Bank ASA, hvor han også er leder av Risk Management Committee. Fra 2008 til 2018 hadde han ulike lederstillinger i Danske Bank, blant annet som leder for Markets Norge (2011 til 2014) og leder for Capital Markets (2014 til 2018). Olsen har også mer enn ti års erfaring fra Norges Bank og Norges Bank Investment Management (NBIM), hvor han ledet New York-kontoret fra 2000 til 2008. Andre styreverv Olsen er for tiden nestleder i styret i DNB Bank ASA. Utdannelse Olsen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har en Master of Philosophy (finans) fra London Business School, der han også deltok i PhD-programmet. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 90 % i styret og 100 % i PCC.			Født i 1967, norsk statsborger og bosatt i Oslo, Norge. Erfaring Ingerø har lang ledererfaring med arbeid med børsnoterte og PE-relaterte selskaper. Fra 2017-2023  var hun konserndirektør og CFO i Kongsberg Gruppen ASA,  hvor hun også var ansvarlig for bærekraftsrapportering og -taksonomi. Tidligere roller inkluderer stillinger i bank i Nordea, CFO / Investor Relation i Komplett Group ASA, SVP & CFO i Telenor Norge AS og SVP & CFO i Telenor Digital Businesses AS. Hun har også jobbet åtte år i KPMG. Andre styreverv Ingerø er for tiden styremedlem i Gjensidige ASA, Kitron ASA, Höegh Autoliners ASA, KID ASA, Sentia ASA, Nammo AS og BAMA AS. Hun har hatt styreverv i ulike børsnoterte selskaper, inkludert som styreleder og styremedlem i Kongsberg Gruppen og Telenor- konsernet. Utdannelse Ingerø er utdannet statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole (NHH). I 2024 fullførte hun kurs i bærekraftsrapportering holdt av Styreinstituttet.  Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i RAC.			Født i 1965, norsk statsborger og bosatt i Oslo, Norge. Erfaring Ertzeid har hatt flere topplederstillinger, og har blant annet vært finansdirektør i DNB Bank ASA fra 2019 til 2021. I denne rollen var han også ansvarlig for bærekraftsrapportering. Før det var han administrerende direktør for DNB Markets fra 2001 til 2019. Han har også hatt andre roller i DNB, blant annet som finansdirektør i DNB Boligkreditt AS og økonomisjef i Realkreditt. Andre styreverv Ertzeid er styreleder i Entra ASA og nestleder i styret i Argentum Fondsinvesteringer AS, Verdipapirforetakenes Sikringsfond og Dextra Artes AS. Han er også styremedlem i Luminor Holding AS og Luminor Bank AS – den største uavhengige banken i Baltikum – og DNB Livsforsikring AS. Utdannelse Ertzeid er utdannet siviløkonom, med finans som spesialisering, fra Handelshøyskolen BI. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i RAC.			Født i 1958, nederlandsk statsborger og bosatt i London, Storbritannia. Erfaring Knook har bred internasjonal forretningserfaring innen salg, markedsføring og produktutvikling fra multinasjonale teknologiselskaper. Han hadde flere lederstillinger i Microsoft fra 1990 til 2008, blant annet som President for Microsoft Asia (1997 til 2001) og SVP for Mobile Communications (2001 til 2008). Han var Internet Services Director i Vodafone fra 2008 til 2010 og har vært gjesteprofessor i innovasjon ved University of Cambridge. Andre styreverv Knook er for tiden styreleder i LINX - The London Internet Exchange (UK). Knook er også styremedlem i Alpha 10X (Frankrike) og medlem av Cambridge Angels. Han har også blant annet tidligere vært styremedlem i TDC fra 2013 til mai 2018. Utdannelse Knook har en MA i Electrical Sciences fra University of Cambridge. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i styrekomitéene (TIC og RAC).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

46

	Grethe Bergly Styremedlem Komite: Medlem av RAC Periode:  Valgt 7. mai 2024 for inntil to år.			Marianne Dahl Styremedlem Komite: Medlem av PCC Periode: Valgt 21. mai 2025 for inntil to år.			Mats Granryd Styremedlem Komite: Medlem av PCC Periode:  Valgt 21. mai 2025 for inntil to år.			Roger Rønning Ansattrepresentant Komite: Medlem av PCC Periode:  Valgt 21. mai 2025 for inntil to år.
Født i 1962, norsk statsborger og bosatt i Oslo, Norge. Erfaring Bergly har vært konsernsjef i Multiconsult ASA siden 2019, etter å ha vært konserndirektør siden 2002. Før dette har hun vært forsker og prosjektleder ved Norges Byggforskningsinstitutt, avdelingsleder og prosjektingeniør i Aker Engineering AS. Hun har også hatt ulike konsulentroller som ingeniør. Andre styreverv Bergly er styremedlem i SOS-barnebyer og rådgivende styremedlem i Sintef. Hun har tidligere vært styreleder i Rådgivende Ingeniørers Forening og SFI - KLIMA 2050, sittet i Sintef Byggforsks rådgivende styre, og hatt styreverv i Norplan AS, Norplan Tanzania og Multiconsult Asia Plt Ltd. Utdannelse Bergly har en B.Sc. (Hons.) i Civil and Structural Engineering fra University of Manchester Institute of Science and Technology og en MBA fra Heriot-Watt University, Edinburgh. Bergly har også deltatt på INSEAD Advanced Management Program. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i RAC.			Født i 1974, dansk statsborger og bosatt i København, Danmark. Erfaring Dahl er global seniorrådgiver i Boston Consulting Group, med spesialisering innen teknologi-, medie- og telekomsektoren. Hun har hatt ledende stillinger i Microsoft, blant annet som Vice President for Vest- Europa og Country CEO for Danmark og Island, og har tidligere vært Senior Vice President i TDC. Dahl har over 20 års erfaring fra TMT-bransjen, og hun har lang erfaring med å skape vekst gjennom salg, markedsføring og innovasjon. Hun har også styreerfaring fra børsnoterte selskaper og har bidratt til nasjonale digitaliseringsinitiativer i Danmark. Andre styreverv Dahl har for tiden styreverv i TietoEvry og Danmarks Tekniske Universitet (DTU). Utdannelse Dahl har en M.Sc. fra Aarhus Universitet i Danmark. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i PCC.			Født i 1962, svensk statsborger og bosatt i Stockholm, Sverige. Erfaring Granryd er tidligere generaldirektør i GSMA, der han ledet globale bransjeinitiativer og påvirkningsarbeid frem til han gikk av i mars 2025. Før han begynte i GSMA i 2016, var han administrerende direktør i Tele2, en av Europas raskest voksende telekomoperatører. Han har tidligere jobbet 15 år i Ericsson i ledende stillinger i Europa, Asia og Afrika, der han blant annet har ledet regionale enheter og store globale kundekontoer. Andre styreverv Granryd har vært styreleder i Vattenfall siden 2022, der han også er medlem av kompensasjonskomiteen. Siden 2024 har han vært styreleder i Business Sweden og medlem av styret og risiko- og revisjonsutvalget i Ratos.  Utdannelse Granryd har en M.Sc. fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og 67 %1 i PCC.  1 Oppmøtegraden er basert på møter avholdt etter tiltredelse i mai (2 av 3 møter)			Født i 1966, norsk statsborger og bosatt i Eidskog, Norge. Erfaring Rønning har vært i Telenor siden 1985, og jobbet til å begynne med i kunderelaterte funksjoner som salg, markedsføring og finans. Siden 2007 har han vært tillitsvalgt for Negotia på heltid, og i 2016 ble han valgt til forbundsleder i Telenor – en rolle han fortsatt innehar. Rønning har styreerfaring fra Telenor Norge AS og Telenor Pensjonskasse og har sittet i bedriftsforsamlingen i flere perioder. Han var ansattvalgt styremedlem i Telenor ASA fra 2021 til 2023 og er i dag leder av valgkomiteen i Negotia. Utdannelse Rønning er utdannet innen IT og markedsføring fra NKS og har en grad i arbeidsrett fra Høgskolen i Sørøst- Norge. Rønning gjennomførte ledertrening for topptillitsvalgte ved Høyskolen Kristiania. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i PCC.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

47

	Sune Jakobsson Ansattrepresentant Komite: Medlem av PCC Periode:  Valgt 10. mai 2023, gjenvalgt 21. mai 2025 for inntil to år			Irene Vold Ansattrepresentant Komite: Medlem av RAC Periode:  Valgt 27. mai 2021, gjenvalgt 21. mai 2025 for inntil to år
Født i 1960, norsk statsborger og bosatt på Frosta, Norge. Erfaring Jakobsson jobber i Telenor Norge AS og er Teknas konsern- og hovedtillitsvalgt for både Telenor Norge og Telenor Shared Services. Siden april 2023 har han hatt rollen som konserntillitsvalgt, samtidig som han har fortsatt med sine tidligere arbeidsoppgaver. Med omfattende styreerfaring og flere tiår i ulike Telenor-selskaper har Jakobsson god kjennskap til Telenors virksomhet, et bredt faglig nettverk og solid teknisk ekspertise innen telekommunikasjon. Utdannelse Jakobsson er utdannet sivilingeniør i informatikk fra Norges tekniske høgskole (NTH), har en bachelorgrad i telekommunikasjon fra Oslo Ingeniørhøgskole (OIH) og har 25 års erfaring fra Telenor-eide selskaper. Han er for tiden fullstack-utvikler hos Telenor Norge AS, og har tidligere jobbet hos Comoyo AS, Telenor R&I, Stentofon AS og Norsk Data AS. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i styrekomitéene (TIC og PCC).			Født i 1964, norsk statsborger, bosatt på Jar, Norge. Erfaring Vold startet karrieren sin i Televerket i 1985 og har siden utviklet solid kompetanse og erfaring innen telekombransjen. Hun har ansvar for nøkkelkunder blant større norske virksomheter og har bred erfaring med kundehåndtering og relasjonsutvikling. Hun har tidligere hatt lederstillinger innen salg og service. Vold er i dag nestleder i NITO Telenor Norge og har i flere år vært ansattrepresentant for Business- divisjonen i Telenor Norge. Utdannelse Vold har en ingeniørutdanning innen elektronikk fra Oslo  Ingeniørhøgskole. Hun har også studert bedriftsøkonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI i Oslo. I 2024 fullførte hun et kurs i bærekraftsrapportering gjennom Styreinstituttet. Oppmøtegrad i 2025 Oppmøtegraden var 100 % i styret og i styrekomitéene (PCC og RAC).

Styrets rolle og ansvarsområder

Styret har det overordnede ansvaret for

forvaltningen av Telenor-konsernet, sikre god

styring og effektiv organisering av selskapets

virksomhet, samt føre tilsyn med Telenors

forretningsaktiviteter. Hovedoppgavene omfatter

tilsyn og kontroll. Styret fastsetter strategi, planer,

rammer og mål for Telenors virksomhet, herunder

finansielle mål og ambisjoner og mål for

bærekraft.

Styret får jevnlig rapportering om resultatene,

med oppdateringer av viktige resultatindikatorer

for både finansielle mål og bærekraftsmål.  I tillegg

er det en sentral oppgave for styret å treffe, eller

delegere myndighet til å treffe, beslutninger i

saker som på grunn av sin art enten er uvanlige

eller av stor betydning for selskapet.

Styrets sammensetning, mangfold og

uavhengighet ¹⁾

I henhold til Telenors vedtekter § 5 skal styret i

Telenor ASA bestå av minst fem og høyst 13

medlemmer.

Styrets medlemmer velges for en periode på inntil

to år. Per 31. desember 2025 besto styret av ti

medlemmer, inkludert tre ansattvalgte

representanter, slik norsk selskapslovgivning

krever. Den 21. mai 2025 utnevnte

bedriftsforsamlingen to nye aksjonærvalgte

styremedlemmer.

Styret er sammensatt for å sikre en variert

bakgrunn og kompetanse for å møte selskapets

behov. Av de ti styremedlemmene er det fire

kvinner og seks menn, og tre av medlemmene er

ikke-norske statsborgere.

Med unntak av de ansattvalgte representantene

er ingen av styremedlemmene ansatt i Telenor

eller utfører arbeid for Telenor utenom styre- og

komitévervene. Ledelsen er ikke representert i

styret, og alle aksjonærvalgte representanter i

styret er uavhengige ²⁾.

Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i

selskapet. Ytterligere detaljer om deres

aksjebeholdning finnes i Lederlønnsrapporten.

Utøvende/ikke-utøvende	2025
Antall ikke-utøvende medlemmer	10
Antall styremedlemmer	0
Ansattrepresentanter	2025
Antall ansattvalgte medlemmer	3
Kjønnsdeling	2025
Kvinner	4
Menn	6
Styrets kjønnsfordeling	40 %
Uavhengighet	2025
Prosentandel uavhengige styremedlemmer	70 %

¹⁾ ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-1-21

²⁾ For klassifisering av uavhengige styremedlemmer baserer Telenor sin vurdering på anbefalingene i NUES-anbefalingen

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

48

Styrets ekspertise og kompetanse¹⁾

Styret består av medlemmer med ulik erfaring og

utdanningsbakgrunn, som alle er svært relevante

for Telenors formål og virksomhet i

telekommunikasjonssektoren.

Erfaring relevant for Telenors sektor,

produkter og geografiske lokasjoner

Telenors hovedvirksomhet er konsentrert om

telekommunikasjon og teknologitjenester. Flere

av styremedlemmene har hatt ledende stillinger

og styreverv i selskaper innenfor

telekommunikasjons- og teknologisektoren.

Styret har god kjennskap til Telenors produkter og

tjenester. I tillegg har flere av styremedlemmene

direkte erfaring med produktutvikling innen

telekommunikasjon og teknologi. Flere av

styremedlemmene har kompetanse fra andre

B2B- (business-to-business), B2C- (business-to-

consumer) og kapitalintensive bransjer.

I tillegg har flere av styremedlemmene

yrkeserfaring og inngående kjennskap til Telenors

viktigste geografiske lokasjoner, herunder i Asia

og Norden.

Bærekraftsrelatert ekspertise, inkludert

ekspertise på forretningsskikk

Telenor fortsetter å sørge for at styret og styrets

revisjonsutvalg Risk and Audit Committee (RAC)

er utstyrt med relevant kompetanse innen

bærekraft. Tidligere opplæringssamlinger har tatt

for seg CSRD og dobbel vesentlighet, inkludert

målrettet innhold knyttet til ansvar for

bærekraftsrapportering.

Disse møtene har vært tilrettelagt av både

eksterne og interne eksperter, noe som har

bidratt til styrets samlede kompetanse i

bærekraftspørsmål.

I tillegg har utvalgte styremedlemmer deltatt på

eksterne kurs i bærekraftsrapportering, og

grundige gjennomganger av vesentlige

bærekraftstemaer står jevnlig på styrets agenda.

Disse diskusjonene har ytterligere styrket styrets

forståelse av Telenors viktigste

bærekraftspørsmål.

Flere av styremedlemmene bidrar også med

erfaring fra ledende stillinger og andre styreverv

som innebærer tilsyn med

bærekraftsrapportering. Styret har tilgang til

interne eksperter på Telenors vesentlige

bærekraftstemaer, og alle styremedlemmer

gjennomgår årlig opplæring i de etiske

retningslinjene, som dekker sentrale aspekter ved

ansvarlig forretningsdrift.

Som en del av styrets årlige egenevaluering

vurderer styret om det fortsatt har tilstrekkelig

kompetanse til å oppfylle sine roller og sitt ansvar.

Gjennom denne vurderingen finner styret blant

annet ut om den nødvendige kompetansen er til

stede i styret. Styret vurderer også om ledelsen i

tilstrekkelig grad forbereder og håndterer

relevante aktuelle områder, inkludert områder

knyttet til bærekraft. 

Styrets arbeid²⁾

Styret holder seg informert om Telenors

finansielle stilling og bærekraft, og sørger for at

selskapets aktiviteter, regnskaper og

kapitalforvaltning er underlagt hensiktsmessig

kontroll. I samsvar med kravene i Corporate

Sustainability Reporting Directive (CSRD) og

European Sustainability Reporting Standards

(ESRS) har styret som leddd i sin aktsomhetsplikt

styrket sitt fokus og sin oppfølging av

bærekraftssaker. Slike saker inkluderer

menneskerettigheter, klimaendringer og andre

miljøhensyn, på kort, mellomlang og lang sikt. Se

side 65 for mer informasjon om styrets arbeid

med bærekraft.

Styret sikrer at Telenor har robust internkontroll

med hensyn til lover og regler som gjelder

Telenorkonsernet. Styret utarbeider en årlig plan

for sitt arbeid, med særlig vekt på mål, strategi og

gjennomføring. Styrets årlige syklus inkluderer å

gjennomgå, diskutere og godkjenne strategier,

forretningsplaner og finans- og bærekraftsmål for

Telenor-konsernets virksomhet.

Telenors strategi er beskrevet i de foregående

kapitlene i denne rapporten. Videre foretar styret

alle undersøkelser som anses nødvendige for å

utføre sine oppgaver, enten på eget initiativ eller

etter anmodning fra ett eller flere av

styremedlemmene.

Styret legger stor vekt på å tilegne seg verdifull

innsikt og være godt informert om relevante

områder, herunder operasjonelle, teknologiske,

regulatoriske og markedsmessige utviklingstrekk.

Prinsipper og instruksjoner

Styret fastsetter instrukser for sine egne og

konsernsjefens aktiviteter, med særlig vekt på en

tydelig intern ansvars- og oppgavefordeling. Disse

instruksene fastsetter hvordan styret skal føre

tilsyn med Telenors daglige ledelse og

overordnede forretningsdrift. Styret gjennomgår

og evaluerer både sine egne og konsernsjefens

instrukser årlig.

Prinsippene for håndtering av interessekonflikter

er beskrevet i Telenors etiske retningslinjer og

gjelder både for styremedlemmer og alle ansatte.

Styrets instruks inneholder bestemmelser om at

styremedlemmer er inhabile til å delta i

behandlingen av saker der de selv eller en

nærstående part har en interessekonflikt.

Styret har etablert prosedyrer for å sikre

bevissthet om potensielle interessekonflikter og

fremme en regelmessig, åpen og transparent

dialog om eventuelle interesser

styremedlemmene måtte ha, eller som kan

oppfattes å eksistere.

Intern kontroll over finansiell

rapportering (ICFR)

Hovedmålet med ICFR er å sikre fullstendigheten,

gyldigheten og nøyaktigheten til den finansielle

rapporteringsprosessen for å redusere risikoen

for vesentlige feil eller vesentlig feilinformasjon.

Telenor legger stor vekt på internkontroll, med

særlig fokus på overvåking av ICFR. Styret har

etablert prosesser for å sikre at det opprettholdes

tilstrekkelige interne kontroller i alle finansielt

viktige Telenor-selskaper over hele verden.

Konsernets styringsprinsipper fastsetter

nøkkelkrav og -forventninger for

implementeringen av ICFR-programmet.

Risk and Audit Committee (RAC) har delegert

koordinerings- og tilsynsansvaret for ICFR-

programmet til Group Finance. Den lokale ledelsen

i hvert enkelt finansielt betydningsfullt Telenor-

selskap er ansvarlig for å implementere ICFR-

programmet og for å levere kvartalsvise og årlige

ICFR-statusrapporter til Group Finance.

¹⁾  ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-1-23 og GOV 1-21-c

²⁾  ESRS-referanse: GOV-1-22

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

49

RAC gjennomfører evalueringer av ICFR-

programmets effektivitet. Disse evalueringene

omfatter identifisering og vurdering av alle

vesentlige risikoer knyttet til finansiell

rapportering. Det sikrer at hensiktsmessige

kontroller implementeres, utføres og testes med

jevne mellomrom gjennom året. Der

kontrolltiltakene anses å ikke fungere effektivt,

vurderes de mulige konsekvensene og den

økonomiske eksponeringen for finansregnskapet.

Det utføres regelmessige gjennomganger for å

kartlegge de mest relevante risikoene for

finansiell rapportering og for å forbedre Telenors

beste praksis for ICFR. Gjennomgangene sikrer

også at de identifiserte risikoene konsekvent

dekkes av tilstrekkelige kontroller. To ganger i året

rapporterer ledelsen resultatene av evalueringene

av ICFR-programmet til RAC.

Se side 66 for mer informasjon om risikostyring

og internkontroll over bærekraftsrapportering

(ICSR).

Transaksjoner med nærstående parter

Telenor gjennomfører rutinemessig transaksjoner

med nærstående parter som en del av den

ordinære forretningsvirksomheten. Før styret

godkjenner en avtale med en nærstående part,

må det vurdere om vilkårene er på armlengdes

avstand, og i henhold til styreinstruksen vurdere

om det er hensiktsmessig å innhente en

uavhengig tredjeparts verdivurdering. Denne

prosessen gjennomføres i henhold til

allmennaksjeloven §§ 3-8 og 3-9. Den samme

vurderingen gjelder for konsernsjefen for avtaler

som faller inn under det daglige lederansvaret.

Avtaler med nærstående parter, herunder

transaksjoner med tilknyttede selskaper,

redegjøres for i note 36 Related parties til

finansregnskapet.

Styremøter i 2025

Styret avholder vanligvis åtte styremøter i løpet

av kalenderåret, men det er krav om minst fire

møter.  De enkelte styremedlemmene eller

konsernsjefen kan til enhver tid be om at det

holdes et styremøte for å diskutere konkrete

saker.

Styreprotokollene sendes til utvalgte medlemmer

av ledelsen, lederen for Group Internal Audit and

Investigations, lederen for bedriftsforsamlingen

og Telenors eksterne revisor.

I 2025 hadde styret ti styremøter, inkludert to

ekstraordinære møter. Den samlede

oppmøteprosenten på styremøtene for året var

98prosent (inkl. ekstraordinære møter). For

ansattvalgte styremedlemmer inviteres utpekte

varamedlemmer til å delta dersom et ansattvalgt

styremedlem er forhindret fra å delta.

Styrets egenevaluering

Styret gjennomfører en systematisk evaluering av

sine resultater, aktiviteter og kompetanse

gjennom en årlig egenevaluering, i tråd med

NUES-anbefalingen. Prosessen veksler mellom en

omfattende ekstern evaluering og en lettere

intern gjennomgang annethvert år.

I 2025 ble egenevalueringen gjennomført internt,

der styremedlemmene fylte ut et spørreskjema

som dekket styrets arbeidsmåte, styrets

oppgaver, plikter og ansvar, styrets og

styremedlemmenes kompetanse og ekspertise,

og samarbeidet med konsernsjefen og ledelsen.

Resultatene ble deretter gjennomgått på

styremøtet 16. desember 2025.

Styreansvarsforsikring

Telenor har kjøpt og innehar en

styreansvarsforsikring. Polisen dekker rent

økonomiske tap som følge av krav rettet mot en

forsikret person som følge av en urettmessig

handling begått eller angivelig begått av et

styremedlem eller funksjonær, et medlem av

representantskapet eller ledelsen, eller en ansatt

som opptrer i en ledelses- eller tilsynskapasitet.

Ansvaret under denne forsikringen er personlig.

Styret foretar en årlig gjennomgang av

forsikringsdekningen for å sikre at den fortsatt er

tilstrekkelig.

Styrekomiteer

Formål med komiteene

Styret har opprettet to styrekomiteer: The Risk

and Audit Committee og People and

Compensation Committee.  Komiteene har ingen

selvstendig beslutningsmyndighet dersom ikke

dette særskilt delegeres av styret for den enkelte

sak eller det følger av lov.  Deres hovedfunksjon er

å forberede saker som skal forelegges styret for

vurdering eller beslutning.

Komiteene rapporterer direkte til styret, og alle

styremedlemmene har tilgang til alle

arbeidsdokumenter, inkludert referater, fra

komitémøtene.

Styret gjennomgår vedtektene for komiteene

med jevne mellomrom for å sikre at de er i tråd

med utviklingen i ansvarsområdene. I lys av RACs

utvidede rolle i henhold til direktivet om

bærekraftsrapportering (CSRD) ble komiteens

vedtekter nylig oppdatert for å inkludere tilsyn

med bærekraftsrapportering. Denne endringen

innebærer en formell anerkjennelse av komiteens

ansvar på dette området. Videre legges det

fortsatt vekt på å oppdatere komiteenes årshjul

og møteplaner slik at alle påkrevde og relevante

temaer blir tatt opp. Styret kan også opprette ad

hoc-komiteer etter behov.

Risk and Audit Committee (RAC)

I 2025 avholdt RAC ni møter, med en

oppmøteprosent på 100 prosent . Per 31.

desember 2025 besto komiteen av Ottar Ertzeid

(leder), Grethe Bergly (medlem), Gyrid Ingerø

(medlem), Pieter Knook (medlem) og Irene Vold

(ansatterepresentant).

RAC er et arbeidsorgan som støtter styret i å

oppfylle styrets ansvar, herunder lovpålagte

plikter knyttet til finans- og bærekrafts-

rapportering, internkontroll og revisjon. Videre har

komiteen ansvar for tilsyn med internrevisjons- og

granskingsfunksjonen, samt compliance-

organisasjonen, compliance-styringssystemet og

risikostyring og kontroll. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

50

Komiteen er opprettet i samsvar med kravene til

revisjonsutvalg i den norske allmennaksjeloven.

RAC-vedtektene ble oppdatert i 2024 for å

gjenspeile det økte ansvaret for tilsyn med

bærekraftsrapportering. I 2024 ble også ansvaret

for tilsyn med granskninger og compliance-

prosesser inkludert i komiteens mandat.

I løpet av 2024 deltok RAC-medlemmene på

CSRD-samlinger i regi av Telenor, med både

interne og eksterne eksperter. Disse samlingene

var spesielt rettet mot komiteens ansvarsområder

knyttet til bærekraftsrapportering. Komiteen

vurderer jevnlig om det er behov for ytterligere

opplæring.

People and Compensation Committee

(PCC)

I 2025 avholdt PCC seks møter, inkludert ett

ekstraordinært møte, med en oppmøteprosent på

96,3 prosent. Per 31. desember 2025 besto

komiteen av følgende medlemmer: Jens Petter

Olsen (leder), Marianne Dahl (medlem), Mats

Granryd (medlem), Sune Jakobsson

(ansattrepresentant) og Roger Rønning

(ansattrepresentant).

PCC fungerer som en forberedende komité som

støtter styret i å oppfylle styrets ansvar knyttet til

ansatte og godtgjørelse, herunder lederlønn,

lederskap, mangfold og kulturutvikling. Komiteen

bistår også styret i suksesjonsplanlegging.

Generalforsamlingen

Formål med generalforsamlingen

Generalforsamlingen er selskapets øverste

styrende myndighet. Den innkalles minst én gang i

året på den ordinære generalforsamlingen.

Generalforsamlingen godkjenner Telenors

vedtekter og utgjør et viktig forum for

samhandling mellom aksjonærer, tillitsvalgte og

ledelsen. Telenor oppfordrer aktivt alle

aksjonærer til å utøve sine rettigheter ved å avgi

stemme på generalforsamlingen. Innkalling til

generalforsamling blir offentliggjort sammen med

alle relevante dokumenter på Telenors nettsted

senest 21 dager før generalforsamlingsdatoen.

Innkallingen inneholder også prosedyrer for å avgi

stemme og instruksjoner for aksjeeiere som

ønsker å fremme forslag til vedtak.

Forberedende dokumenter til

generalforsamlingen

For at aksjonærene skal kunne ta informerte

beslutninger om alle saker som skal behandles på

generalforsamlingen, er forslagene til vedtak og

tilhørende informasjon detaljert og omfattende. I

henhold til vedtektene er det ikke nødvendig å

sende dokumenter som gjelder sakene på

dagsordenen – inkludert de som etter loven skal

inkluderes i innkallingen – direkte til aksjonærene

hvis de er gjort tilgjengelige på Telenors nettsted.

Aksjonærer kan imidlertid kreve å få slike

dokumenter tilsendt. Aksjonærene har mulighet til

å stemme separat over hvert punkt på agendaen

på generalforsamlingen og på hver enkelt

kandidat som er nominert til valg til selskapets

styrende organer.

I henhold til vedtektene skal generalforsamlingen

avholdes årlig innen utgangen av juni. I henhold til

vedtektenes § 8 skal generalforsamlingen

behandle følgende saker:

• godkjennelse av finansregnskapet og

årsberetning, herunder utdeling av utbytte

• andre saker som etter lov eller vedtekter hører

under generalforsamlingen 

Møtekrav til generalforsamlingen

Generalforsamlingen skal innkalles av styret i

samsvar med gjeldende lovkrav.

Generalforsamlingen kan avholdes som et fysisk

møte, et digitalt møte eller en kombinasjon av

begge. Aksjonærer som ønsker å møte på

generalforsamlingen må gi forhåndsmelding

senest to virkedager før generalforsamlingen,

eller ved en senere frist fastsatt av styret. 

Aksjonærer som er forhindret fra å møte, kan

stemme via fullmakt. Innkallingen vil inneholde

instruksjoner om stemmegivning ved fullmakt og

gi spesifikk veiledning for aksjonærer som har

aksjer gjennom forvalterkonti eller

depotmottakere. Styret kan også fastsette

retningslinjer for forhåndsstemming, som vil

fremgå av innkallingen.

Protokollen fra generalforsamlingen, sammen

med stemmeresultater, oppmøte,

aksjonærrepresentasjon og førmøtedokumenter

gjøres tilgjengelig på Telenors nettsider.

Generalforsamlingen i 2025

Telenor ASAs generalforsamling for 2025 ble

holdt 21. mai 2025. Møtet ble avholdt som et

heldigitalt møte for første gang i 2024, og dette

formatet ble videreført i 2025. Aksjonærene ble

invitert til å følge møtet via webcast og avgi sine

stemmer elektronisk. Styret besluttet at det ikke

var nødvendig med forhåndspåmelding, men for å

kunne delta i avstemningen måtte aksjonærene

logge seg på før generalforsamlingen startet.

Møtet ble ledet av lederen for bedrifts-

forsamlingen i henhold til punkt 8 i vedtektene. I

tillegg til lederen av generalforsamlingen, som

også fungerer som leder av bedriftsforsamlingen

og valgkomiteen, var styrets leder, konsernsjefen,

finansdirektøren og selskapets revisor også til

stede ved møtet.

Ekstraordinære generalforsamlinger

Styret, bedriftsforsamlingen eller lederen av

bedriftsforsamlingen kan kalle inn til

ekstraordinær generalforsamling. Dersom

selskapets eksterne revisor eller aksjonærer som

eier minst fem prosent av aksjekapitalen,

fremsetter en skriftlig anmodning om en

ekstraordinær generalforsamling for å behandle

en bestemt sak, skal styret sørge for at det

avholdes en ekstraordinær generalforsamling

innen én måned etter at anmodningen er mottatt.

Det ble ikke innkalt til ekstraordinær

generalforsamling i 2025. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

51

Bedriftsforsamlingen

Bedriftsforsamlingens formål og plikter

Bedriftsforsamlingen fungerer primært som et

tilsynsorgan som fører tilsyn med styret og

konsernsjefens forvaltning av selskapet, slik det

er regulert i allmennaksjeloven §§ 6-35 til 6-40 og

Telenors vedtekter § 7. Bedriftsforsamlingen har

fastsatt en egen instruks for sin virksomhet. Det

er ansvarlig for å velge styret og styrets leder,

samt å fastsette styrets godtgjørelse.

Bedriftsforsamlingens beslutninger om disse

valgene er endelige, og generalforsamlingen kan

ikke påvirke, endre eller oppheve dem.

Bedriftsforsamlingens sammensetning

Sammensetningen av bedriftsforsamlingen velges

med sikte på å ivareta en bred representasjon av

Telenors aksjonærer. Bedriftsforsamlingen består

av 15 medlemmer og 2 observatører, valgt for en

periode på to år. Generalforsamlingen velger ti

medlemmer og tre varamedlemmer.

Fem medlemmer og to observatører, med

varamedlemmer, velges av og blant de ansatte i

henhold til reglene i forskrifter til

allmennaksjeloven som gjelder ansattes rett til

representasjon i styret, i bedriftsforsamlingen

med videre.

Aktivitet i 2025

Bedriftsforsamlingen avholdt tre ordinære fysiske

møter i 2025, i tråd med de kravene som fremgår

av instruksene. Styreleder og konsernsjef deltok

på alle møtene. Gjennomsnittlig oppmøte for

medlemmer av bedriftsforsamlingen i 2025 var

77,08 prosent. Varamedlemmer ble invitert til å

delta når medlemmer var forhindret fra å delta.

Nærmere informasjon om medlemmene av

bedriftsforsamlingen finnes på Telenors nettsted.

Valgkomiteen

Telenor ASAs valgkomité er etablert i henhold til

punkt 9 i Telenor ASAs vedtekter.

Generalforsamlingen har vedtatt spesifikke

instrukser som styrer valgkomiteens arbeid.

Medlemmer og valgprosess

Valgkomiteen består av fire medlemmer, som skal

være aksjonærer eller representanter for

aksjonærene, og som skal være uavhengige av

både styret og konsernledelsen. Medlemmene

velges av generalforsamlingen. Leder av

bedriftsforsamlingen fungerer også som leder av

valgkomiteen. Ved utnevnelsen av medlemmer tas

det behørig hensyn til både selskapets og

aksjonærenes interesser. Valgkomiteen skal i

henhold til sin instruks ta hensyn til selskapets

krav til kompetanse, kapasitet og mangfold ved

vurdering av kandidater.

Valgkomiteens arbeid

Valgkomiteen i Telenor innstiller

aksjonærrepresentanter til både

bedriftsforsamlingen og styret, og foreslår

godtgjørelse for disse. I tillegg avgir valgkomiteen

innstilling til generalforsamlingen om valg av og

godtgjørelse til valgkomiteens medlemmer.

I løpet av sitt arbeid har valgkomiteen kontakt

med aksjonærer, styret – individuelt med hvert

enkelt medlem – og ledende ansatte, samt med

medlemmer av bedriftsforsamlingen der det er

relevant. Denne prosessen støtter komiteens

ansvar for å føre tilsyn med sammensetningen av

styret, bedriftsforsamlingen og selve

valgkomiteen.

Valgkomiteen er opptatt av å sikre at styrets

sammensetning er i tråd med selskapets krav til

eierstyring og selskapsledelse. I sine vurderinger

evaluerer komiteen faktorer som kjønn, alder og

andre mangfoldsaspekter, sammen med

bransjekunnskap, geografisk markedserfaring,

teknisk ekspertise og bærekraftskompetanse.

Aktivitet i 2025

Valgkomiteen fortsetter å engasjere et

konsulentfirma for å finne styrekandidater med

relevant bakgrunn og erfaring. Med utgangspunkt

i det nåværende styrets kompetanse har firmaet

bidratt til en strukturert vurdering av fremtidige

behov som grunnlag for utvelgelsesprosessen.

Valgkomiteen hadde 11 møter i 2025 med 100

prosent oppmøte.

Mer informasjon om sammensetningen og

bakgrunnen til medlemmene i valgkomiteen og

hvordan man fremmer forslag er tilgjengelig på

Telenors nettsider.

Valgkomiteen

Nils Bastiansen, komitéleder Valgt av bedriftsforsamlingen 10. mai 2023, gjenvalgt 21. mai 2025

Jan Tore Føsund, medlem Valgt av generalforsamlingen 7. mai 2019, sist gjenvalgt 21. mai 2025

Heidi Algarheim, medlem Valgt av generalforsamlingen 11. mai 2020, sist gjenvalgt 7. mai 2024

Anette Hjertø, medlem Valgt av generalforsamlingen 10. mai 2023, gjenvalgt 21. mai 2025

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

52

Ekstern revisor

I samsvar med norsk regelverk overholder Telenor

alle gjeldende krav til tilsyn med revisjonen og

revisorer, inkludert å sikre den eksterne revisors

uavhengighet.

Uavhengighet

Den eksterne revisoren gir hvert år en skriftlig

uavhengighetserklæring til Risk and Audit

Committee. RAC får hvert halvår en

oppsummering av alle tjenester som er levert av

den eksterne revisoren, utover den lovpålagte

revisjonen. Den eksterne revisoren rapporterer

også om potensielle trusler mot sin uavhengighet

og beskriver hvilke tiltak som er iverksatt for å

redusere disse risikoene, i samsvar med

revisjons- og revisorloven.

Revisjonshonorar og

forhåndsgodkjenning

Telenor har regler og prosedyrer for

forhåndsgodkjenning, fastsatt av styret, for å

godkjenne andre tjenester enn revisjon som

leveres av den eksterne revisoren. På

generalforsamlingen legger styret frem en

oversikt over revisors godtgjørelse, fordelt på

revisjonshonorar og andre tjenester, slik det

fremgår av årsrapporten.

Deltagelse på møter

Den eksterne revisoren deltar på alle møter i Risk

and Audit Committee, styremøtet som

godkjenner årsrapporten, og andre møter på

forespørsel. Ekstern revisor presenterer resultatet

av revisjonen for RAC og styret i møtet som

godkjenner årsrapporten, herunder eventuelle

vesentlige endringer i selskapets

regnskapsprinsipper og vesentlige

regnskapsestimater. Dersom uenighet oppstår

mellom den eksterne revisoren og Telenors

ledelse om vesentlige temaer, har den eksterne

revisoren mandat til å rapportere slike uenigheter

direkte til styret. Minst én gang i året har styret

møte med revisor uten at konsernsjefen og andre

medlemmer av ledelsen er til stede.

Revisjonsplan

Den eksterne revisoren redegjør for deler av

revisjonsplanen for RAC, og kommuniserer både

foreløpige og endelige resultater av

revisjonsarbeidet til utvalget.

Overvåking av svakheter i

internkontrollen

Hvert år presenterer revisor eventuelle

identifiserte svakheter i internkontrollen og

forbedringsanbefalinger for RAC og styret.

Ekstern revisor har møte med RAC og styret minst

én gang årlig for å diskutere disse spørsmålene.

Begrenset revisjonssikkerhet på

bærekraftsrapport

Ekstern revisor er engasjert for å gi begrenset

sikkerhet for Telenors bærekraftsrapport for

2025.

Valg av ny revisor

På slutten av 2023 satte Telenor i gang en prosess

for å oppnevne en ny ekstern revisor, i tråd med

revisorrotasjonsregelverket i EU. Anbuds- og

utvelgelsesprosessen ble gjennomført i løpet av

2024, ledet av ledelsen i nært samarbeid med Risk

and Audit Committee. Den endelige utnevnelsen

ble gjort av generalforsamlingen i mai 2025.

Den nye eksterne revisoren er Deloitte, og vil være

ansvarlig for å revidere finansregnskapet for 2026

og gi moderat sikkerhet for bærekraftsrapporten

for 2026.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

53

Konsernledelsen

Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige ledelsen av Telenors

virksomhet, mens Group Management fungerer som et

rådgivende organ for konsernsjefen. Telenors virksomhet er

organisert med fire forretningsområder og

hovedkontorfunksjoner, som er bemannet med dyktige fagfolk i

ulike ekspertroller for å sikre god eierstyring og selskapsledelse,

inkludert streng etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter,

policyer og standarder.

Telenor-ledelsen

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

54

Konsernets ledergruppe
	Benedicte Schilbred Fasmer Konsernsjef for Telenor- konsernet			Torbjørn Wist EVP og Chief Financial Officer			Rita Skjærvik EVP og Chief People, Sustainability and External Relations Office			Cathal Kennedy Fungerende EVP og Chief Technology Officer
Født i 1965, norsk statsborger og bosatt i Norge. Erfaring Fasmer er konsernsjef i Telenor Group fra desember 2024, etter å ha vært administrerende direktør i SpareBank1 Sør-Norge og styreleder i SpareBank1- alliansen. Hun har lang erfaring med digital innovasjon og forretningstransformasjon, samt en bred lederbakgrunn fra finansbransjen. Tidligere har Fasmer blant annet vært konserndirektør i Fremtind Forsikring og DNB, hvor hun ledet Corporate Banking. Karrieren hennes strekker seg over 30 år i bank, kapitalmarkeder, private equity og FMCG. Hun har ført tilsyn med selskaper som er underlagt CSRD- rapportering, og deltatt i opplæring i forbindelse med dette. Hun har styreerfaring som styreleder på Oslo Børs, medlem av representantskapet i Norges Bank og fra styreverv i Norwegian Air Shuttle, Vipps, Vocalink Ltd. og Finans Norge. Siden 2025 har Fasmer sittet i styrene for GSMA og NHO. Hun var også medlem av FNs høynivåpanel for økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet for 2030- agendaen (FACTI-panelet). Utdannelse Fasmer er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH).			Født i 1968, norsk statsborger og bosatt i Norge. Erfaring Før han begynte i Telenor var Wist EVP & CFO i Wallenius Wilhelmsen ASA i over fire år. Wist hadde også rollen som fungerende konsernsjef i Wallenius Wilhelmsen fra tidlig mars 2021 til slutten av mai 2022.  I løpet av sin tid i Wallenius Wilhelmsen var Wist aktivt engasjert i bærekraftsrapportering og relaterte initiativer. Før hans tid i Wallenius Wilhelmsen, var Wist EVP & CFO i Scandinavian Airlines System (SAS). I tillegg til denne rollen var Wist SAS’ seniorrepresentant og talsperson i Norge. Wist har tidligere jobbet 13 år i Telenor-konsernet, der han hadde ledende stillinger innen finans og satt i flere styrer. Hans siste rolle i Telenor var som Group Treasurer, en stilling han hadde i fem år. Tidligere tilbrakte Wist 11 år innen investeringsbankvirksomhet i New York og London, og jobbet for Salomon Brothers, Merrill Lynch og Greenhill & Co. Utdannelse Wist har en businessgrad fra Richard Ivey School of Business ved University of Western Ontario i London, Canada. Basert på denne graden fikk han fagbetegnelsen siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH).			Født i 1974, norsk statsborger og bosatt i Norge. Erfaring Skjærvik har over 20 års erfaring med beslutningstaking på toppleder- og styrenivå i offentlig og privat sektor. Hun sluttet seg til Public Affairs-teamet i Telenor Norge i 2014 og har siden hatt flere roller i Telenor-konsernet, inkludert SVP Head of CEO Office og SVP Head of Group Strategy and External Relations fra juni 2020. Sjærvik tiltrådte Telenor Group Executive Management i desember 2021. I september 2022 ble hennes ansvarsområde utvidet til EVP People, Sustainability & External Relations, med ansvar for blant annet bærekraftsrapportering. I 2025 deltok hun på et styreopplæringskurs ved Norsk Institutt for Styremedlemmer og fullførte Bursa Malaysias obligatoriske akkrediteringsprogram om ESG. Før hun begynte i Telenor, var Skjærvik visestabssjef for Norges statsminister. Hun har solid erfaring fra en rekke politiske rådgiverstillinger i Norge. Utdannelse Skjærvik har hovedfag (Cand. polit.) i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.			Født i 1972, irsk statsborger og bosatt i Norge. Erfaring Kennedy var Senior Vice President, Cloud og AI, i Telenor Group CTO Office før han overtok rollen som fungerende EVP og Group CTO. Siden han begynte i Telenor i 2014, har han hatt flere betydelige roller, inkludert Chief IT Architect og ledende stillinger med ansvar for IT på tvers av de nordiske og europeiske markedene. Kennedy har ledet globale transformasjonsinitiativer, og har utviklet og implementert teknologistrategier på tvers av Telenor. Han har spilt en sentral rolle i utviklingen av nettskyen og kunstig intelligens, og han har også vært en pådriver for automatiseringsinitiativer, blant annet for å øke energieffektiviteten. Hans bidrag har styrket Telenors satsing på innovasjon og digital transformasjon innen telekommunikasjonssektoren. Utdannelse Kennedy har en Bachelor of Science (BSc) grad i dataapplikasjoner fra Dublin City University.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

55

	Sigvart Voss Eriksen EVP og leder for Telenor Norden			Dan Ouchterlony EVP og leder for Telenor Amp			Jannicke Hilland EVP og leder for Telenor Infrastruktur			Jon Omund Revhaug EVP og leder for Telenor Asia
Født i 1974, norsk statsborger og bosatt i Norge. Erfaring Voss Eriksen er en erfaren leder med lang erfaring innen omstilling, ledelse og industriell innovasjon. Før han kom til Telenor, var han administrerende direktør i Omny, et industrielt cybersikkerhetsselskap som ble etablert i 2023 og eies av Aker og Telenor i fellesskap. I løpet av karrieren har han blant annet ledet kundefokuserte transformasjoner i Telenors europeiske og asiatiske virksomheter. Han har vært CMO i dtac (Thailand), Telenor Ungarn og Pakistan, i tillegg til at han har hatt stillingen som strategisjef for Pannon GSM. Han har også ledet HR-, sikkerhets- og forretningsutviklingsfunksjoner i Pakistan, vært Circle CEO i Uninor (India) og har tidligere jobbet i Telenors nordiske mobilvirksomhet. I 2017 ble Voss Eriksen administrerende direktør i Tapad (USA), og ledet snuoperasjonen og salget av selskapet fra Telenor til Experian. Senere har han vært rådgiver for Experian. Han er for tiden styreleder i Easee og de nordiske Telenor-datterselskapene. Han har tidligere styreerfaring fra blant annet Documaster, Disruptive Technologies, Dignio, Nofence og Ardoq. Utdannelse Voss Eriksen har en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet.			Født i 1975, svensk statsborger og bosatt i Sverige. Erfaring Ouchterlony begynte i Telenor i 2022, da han overtok rollen som konserndirektør og leder for Telenor Amp. Han har over to tiår med ledererfaring innen forretningsutvikling, ventureinvesteringer og strategi på tvers av teknologi- og mediesektoren. Før han kom til Telenor, hadde han stillingen som konserndirektør for Financial Services and Ventures i Schibsted ASA. Ouchterlony begynte i Schibsted i 2006 som direktør for strategi og forretningsutvikling, og gikk senere over til Schibsteds corporate venture-team i 2010. Tidligere i karrieren jobbet han i konsulentselskapet McKinsey & Company, der han leverte rådgivningstjenester til kunder i programvare-, høyteknologi- og mediesektorene. I løpet av karrieren har Ouchterlony også hatt styreverv i flere vekstfase- og venture-støttede selskaper, inkludert regulerte fintech-selskaper som Lendo og Hypoteket. Utdannelse Dan Ouchterlony har en mastergrad i Industrial Engineering and Management fra KTH Royal Institute of Technology, Sverige.			Født i 1967, norsk statsborger og bosatt i Norge. Erfaring Hilland begynte i Telenor som konserndirektør og leder for Telenor Infrastruktur i 2022. Hun har over 25 års erfaring fra energisektoren, med et nylig fokus på energiomstillingen. Hennes ekspertise spenner over infrastrukturutvikling og drift innen fornybar energi, digital kommunikasjon samt olje og gass. Før hun kom til Telenor, var hun administrerende direktør i Eviny, et ledende norsk selskap innen fornybar energi, der hun ledet strategisk transformasjon, innovasjon og M&A. Fra 2008 – 2015 hadde Hilland lederstillinger i Equinor, inkludert stillingen som Head of Corporate Safety, Security and Emergency preparedness og var medlem av konsernledelsen. Hun hadde også tilsyn med Statoils Board of Directors Sustainability, Safety, Security and Ethics Committee. Tidligere har hun hatt ulike lederstillinger i Norsk Hydro, blant annet som Offshore Installation Manager. Hilland har flere styreverv, inkludert nestleder i Yara International og medlem av Yaras Board Audit and Sustainability Committee. Hun sitter også i styret i Bonheur. Utdannelse Hilland har en doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Bergen og en BSc Honours i Electrical and Electronic Engineering fra University of Manchester Institute of Science and Technology (UMIST). Hun har også fullført et deltidsstudium i Strategisk ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH).			Født i 1966, norsk statsborger og bosatt i Norge. Erfaring Revhaug har vært konserndirektør og leder for Telenor Asia siden 24. juni 2025. Tidligere var han fungerende konserndirektør og leder for Telenor Norden, etter å ha vært COO i Telenor Norden, med ansvar for teknologi, IT og Shared Services. Revhaug har også vært Chief Transformation Officer i True/Dtac i Thailand, hvor han ledet sammenslåingen mellom CP-eide True og Telenor- eide Dtac. Før det var han konsernsjef i Telenor Myanmar, der han ledet selskapet gjennom både Covid og perioden med militærkuppet. Revhaug spilte en nøkkelrolle i etableringen av Telenor- konsernets globale innkjøpsfunksjon, og var administrerende direktør for Telenor Procurement Company (TPC, Singapore). Revhaug er for tiden styreleder i Grameenphone og nestleder i både True Corporation og CelcomDigi, som alle er børsnoterte selskaper i sine respektive markeder. Tidligere, da han ledet Norden, var han styreleder i Telenors nordiske datterselskaper og styremedlem i TPC. Før dette var han styreleder i Telenor Myanmar og styremedlem i TT Network i Danmark. Utdannelse Revhaug har en Master of Management fra Handelshøyskolen BI og en Cand. Mag. grad i økonomi og biologi fra Universitetet i Tromsø, Norge.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

56

Konsernsjefen

Styret er ansvarlig for å utnevne og gi

styringsinstrukser til konsernsjefen. Benedicte

Schilbred Fasmer ble utnevnt som Telenors nye

konsernsjef med virkning fra 2. desember 2024.

Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige

ledelsen av Telenor ASA og skal sørge for at

organisasjonens ledelse og utvikling skjer i

samsvar med gjeldende lover, Telenors vedtekter

og innenfor vedtak fattet av styret,

bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen. 

Konsernsjefens ansettelsesvilkår fastsettes av

styret basert på anbefalinger fra People and

Compensation Committee.

Instruksen til konsernsjefen omfatter ledelsen av

Telenor-konsernet, inkludert datterselskaper,

eierinteresser og tilknyttede selskaper i

konsernet. Den omfatter også økonomi- og

bærekraftsrapportering, fullmakter, fremleggelse

av saker for styrevedtak og rapporteringsplikt til

styret. Rapporteringsrutinene er utformet for å

sikre at styret mottar rettidig, nøyaktig og

relevant informasjon som er tilstrekkelig for at det

skal kunne utføre sine oppgaver på en effektiv

måte.

Ledelsens arbeid er organisert gjennom ulike

styrende organer og funksjoner, som er etablert

for å sikre god virksomhetsstyring, etterlevelse og

risikostyring.

Konsernledelsen

I 2025 ble konsernsjefen støttet av et rådgivende

organ kalt konsernledelsen, som besto av

konserndirektørene for hovedkontoret og de fire

forretningsområdene, i tillegg til konsernsjefen.

Telenors kommunikasjonsdirektør og juridisk

direktør utgjorde faste deltakere i

konsernledelsens møter. 

Konsernledelsens rolle var å utvikle konsernets

overordnede strategi og å overvåke strategiske

forhold som påvirker Telenor som helhet. Hvert

medlem av konsernledelsen rapporterte direkte til

konsernsjefen, i samsvar med konserndirektørens

instruks. I tillegg til de faste ukentlige møtene

gjennom året, møttes konsernledelsen til syv

utvidede samlinger som varte i én til to dager.

Sammensetning og mangfold i

konsernledelsen¹⁾

I løpet av 2025 ble det gjort flere endringer i

Telenors konsernledelse. Etter utnevnelsen av ny

konsernsjef 2. desember 2024, tiltrådte en ny EVP

og Chief Financial Officer i selskapet 1. januar

2025. I juni 2025 gikk den fungerende EVP og leder

for Telenor Norden over i rollen som EVP og leder

for Telenor Asia. Samtidig ble det utnevnt en ny

EVP og leder for Telenor Norden. EVP og Chief

Techonology Officer har fortsatt i en fungerende

stilling.

Erfaring og kompetanse er nøkkelkriterier i

utvelgelsen av kandidater til konserndirektør-

stillinger. Telenor erkjenner at det å sette sammen

det rette teamet - bestående av personer med ulik

kompetanse og utdanningsbakgrunn – er

avgjørende for å nå selskapets mål og fremme

bærekraftig vekst.

I 2025 besto konsernledelsen av ledere med lang

erfaring innen telekommunikasjon og et bredt

spekter av utdanningsbakgrunner, herunder innen

administrasjon, finans, informasjonsteknologi,

statsvitenskap, fysikk, elektroingeniørfag,

industrielle ingeniørfag og biologi.

Ved utgangen av 2025 besto konsernledelsen av

konsernsjefen og sju konserndirektører, hvorav

tre kvinner og fem menn. Flertallet av

medlemmene kom fra Norden og tilhørte en

lignende aldersgruppe. Telenor opprettholder

forpliktelsen til å øke mangfoldet i fremtidige

rekruttering ved å søke bredere representasjon

på tvers av ulike dimensjoner av mangfold som

etnisitet, kulturell bakgrunn, alder og kjønn.

Konsernledelsens ekspertise og

kompetanse²⁾

Erfaring relevant for Telenors sektor,

produkter og geografiske lokasjoner

Konsernledelsen har lang erfaring fra

telekommunikasjonsbransjen, noe som er direkte

i tråd med Telenors mål. Teamet er godt rustet til

å møte selskapets operasjonelle krav.

Flere av medlemmene har jobbet tett med

Telenors produkter og tjenester, og mange har

betydelig erfaring på tvers av de ulike geografiske

områdene der Telenor har virksomhet.

Bærekraftsrelatert ekspertise, inkludert

ekspertise på forretningsskikk

Telenors etiske retningslinjer er en sentral del av

Telenors bedriftskultur og setter høye standarder

for integritet i forretningsvirksomheten. Alle

ansatte, inkludert konsernledelsen, er pålagt å

gjennomføre Telenors årlige opplæring knyttet til

de etiske retningslinjene, og denne dekker viktige

temaer knyttet til bærekraft og forretningsskikk .

Noen medlemmer av konsernledelsen har deltatt i

faglige utviklingsaktiviteter som fokuserer på

bærekraftsforhold og bærekraftsrapportering. 

Siden 2022 har EVP People, Sustainability and

External Relations Officer vært ansvarlig for

bærekraft i Telenor-konsernet. Foruten

ekspertisen til konserndirektørene får

konsernledelsen støtte fra bærekraftspesialister

på tvers av ulike avdelinger i Telenor.

Bærekraftsteamet, som rapporterer til

konserndirektøren for People, Sustainability and

External Relations Officer, består av fageksperter

med erfaring fra ulike bærekraftsområder.

Teamet ledes av SVP Public Affairs &

Sustainability. Disse ekspertene har dedikerte

roller som dekker den overordnede

bærekraftsagendaen, i tillegg til spesifikke

områder som menneskerettigheter, inkludering,

helse, sikkerhet, bærekraft i leverandørkjeden,

klima og miljø.

Fra 2024 har Group Finance overtatt det

overordnede ansvaret for

bærekraftsrapporteringen, og benytter

eksisterende kompetanse, ressurser og systemer

som er utviklet for finansiell rapportering. Denne

overgangen har innebåret kompetanseheving for

teammedlemmene og et tett samarbeid med

både bærekraftsteamet og de rapporterende

enhetene.

¹⁾ ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-1-21.

²⁾ ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-1-23.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

57

Group Technology har ekspertise på tvers av

kritiske teknologidomener som cybersikkerhet,

kunstig intelligens (KI), skybaserte løsninger, neste

generasjoners nettverk, innovasjon og

anskaffelser. Denne kompetansen er avgjørende

for å støtte Telenors initiativer på flere områder

med dobbel vesentlighet, for eksempel å levere

robuste løsninger for å redusere klimaendringene,

drive energibesparelser, forfølge

vitenskapsbaserte mål i hele verdikjeden, legge til

rette for digital transformasjon i samfunn og

fremme bevissthet om sikkerhetsrisiko.

I tillegg har konsernets compliance-team

ekspertise innen forretningsatferd, herunder

bedriftskultur, korrupsjon og bestikkelser og

håndtering av forbindelser med leverandører.

Disse områdene behandles både i Telenors etiske

retningslinjer og gjennom egne policyer og

tilhørende compliance-programmer knyttet til

antikorrupsjon og håndtering av

forretningspartnere.

Konsernrevisjon og gransking (Group Internal

Audit and Investigation) består av eksperter for å

sikre blant annet at Telenor har en effektiv

varslingsmekanisme. Konsernets

arbeidsgiverrollefunksjon (Group Employer Role)

har arbeidsrettslig kompetanse, noe som er

relevant i saker som gjelder brudd på

virksomhetens etiske retningslinjer, lover og

interne regelverk. Group Legal bidrar dessuten

med ekspertise på områder som god

forretningsskikk.

Telenor er trygg på at disse funksjonene har den

nødvendige erfaringen og ekspertisen til å føre

effektivt tilsyn med bærekraftsforhold og

håndtere de påvirkningene, risikoene og

mulighetene som selskapet har identifisert.

Konsernledelsen vurderer jevnlig om det er behov

for å se nærmere på bestemte

bærekraftsspørsmål, og avgjør hvilke eksperter

som bør engasjeres, inkludert eksterne

spesialister når det er hensiktsmessig.

Andre styringsfunksjoner

Chief Compliance Officer og

Compliance-funksjonen

Group Compliance fungerer som en

andrelinjefunksjon ledet av Chief Compliance

Officer (CCO). CCO er ansvarlig for å føre tilsyn

med Group Compliance og sikre at Compliance-

funksjonen oppfyller sine roller og

ansvarsområder. CCO rapporterer til EVP & Chief

People, Sustainability and External Relations

Officer, og opprettholder også en direkte

rapporteringslinje til konsernsjefen. 

Group Compliance-funksjonen gir råd og støtter

konsernsjefen med følgende mål:

• opprettholde og kontinuerlig forbedre Telenor-

konsernets høye standarder for styring og

compliance

• sikre at Telenors rammeverk for styring tar

hensyn til compliance-risiko og -krav i hele

konsernet

• følge opp at compliance-risikoer håndteres

effektivt i hele Telenor-konsernet

I tillegg har konsernsjefen gitt CCO mandat til å

koordinere og støtte utvikling, distribusjon,

implementering og overvåking av styrende

dokumenter.

CCO deltar i styremøter når det er relevant, og

minst to ganger i året. Videre rapporterer Group

Compliance til Risk and Audit Committee minst to

ganger i året, og ved behov.

Telenor har også en compliance-komité som er

etablert for å støtte og gi råd til konsernsjefen i

arbeidet med å opprettholde høye standarder for

styring og compliance. Komiteen består av

konsernsjefen, Group CFO, EVP PSER, Group

General Councel, CCO samt lederen leder for

konsernrevisjon og granskning. Komiteen møtes

kvartalsvis eller etter behov.

Styring og etterlevelse i Telenors virksomhet i

Asia er delegert til og håndteres av en egen, lokal

andrelinjefunksjon for etterlevelse ved Telenor

Asias kontor i Singapore. For å sikre at Telenor

ASA får tilstrekkelig informasjon, inkludert

overvåking av policyimplementeringen i Telenor

Asias forretningsområde, har Group Compliance

jevnlig direkte kontakt med Asia Compliance.

Compliance-funksjonen gir også råd til ledelsen i

løsningsprosessen etter at granskninger av

compliance-hendelser er avsluttet. Group

Compliance er ansvarlig for å sikre at beslutninger

er rettferdige, objektive og konsekvente på tvers

av Telenor, og for å sikre at relevant læring fra

korrigerende tiltak deles i hele organisasjonen. 

Konsernets internrevisjon og granskning

(GIAI)

Group Internal Audit and Investigation (GIAI) er en

uavhengig internrevisjons- og granskingsenhet.

Lederen for GIAI rapporterer til styret gjennom

Risk and Audit Committee. GIAI er en global

funksjon som har fullmakt til å utføre oppdrag i

Telenor ASA og i alle datterselskaper der Telenor

ASA, direkte eller indirekte, eier mer enn 50

prosent av de stemmeberettigede aksjene eller på

annen måte utøver kontroll på egne vegne eller

gjennom sine representanter.

Konsernets investeringskomité (GIC)

Konsernets investeringskomité (GIC) er ansvarlig

for å gi anbefalinger til konsernsjefen og andre

godkjennende organer vedrørende investeringer

og andre finansielle forpliktelser som overskrider

en gitt verdi, eller som anses å være av særlig

interesse eller betydning. GIC ledes av konsernets

finansdirektør og består av medlemmer med

relevant kompetanse på området.

GIC sørger for at beslutningsprosessene og den

strategiske retningen for forslagene er i tråd med

hverandre, samtidig som kvaliteten på og

fullstendigheten av forretningssaker og

risikovurderinger ivaretas.

Videre utfører komiteen evalueringer etter

investeringen og fremmer kunnskapsdeling.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

58

Disclosure Committee for finansiell

rapportering

Disclosure Committee spiller en viktig rolle i å

støtte selskapets arbeid med å overholde

eksterne krav til finansiell rapportering. Komiteen

møtes for å gjennomgå Telenorkonsernets

kvartals- og årsrapporter og sikre at kravene til

ekstern rapportering oppfylles. Komiteen ledes av

konsernets finansdirektør og består av relevante

nøkkelpersoner fra konsernets finansledelse, i

tillegg til lederen for Group Legal og lederen for

Group Communications.

Se side 61 for informasjon om Disclosure

Committee for bærekraftsrapportering.

Group Treasury

For å sikre overordnet styring, moderering og

kontroll av konsernets finansaktiviteter, har

selskapet etablert finansfunksjonen Group

Treasury som en sentral selskapsfunksjon.

Oppgavene og ansvaret til Group Treasury er

definert i samsvare med mandatet, som fastsatt i

Treasury-delen av Group Policy Finance. Group

Treasury er en del av Group Finance og

rapporterer direkte til konsernets finansdirektør.

Formålet med kravene i finanspolicyen er å

redusere finansrisikoen i Telenor-konsernet og

legge til rette for en effektiv styring av

finansaktivitetene. Denne policyen gir også et

omfattende rammeverk for håndteringen av

finansielle risikofaktorer som likviditetsrisiko,

motpartsrisiko, kredittrisiko,

tredjepartskredittrisiko, valutarisiko og

renterisiko.

Videre fastsetter Treasury-delen i Group Policy

Finance hovedprinsippene for kapitalstruktur,

finansiering, likviditetsstyring, bankrelasjoner,

finansiell risikostyring, garantiutstedelser og krav

til finansiell rapportering.

Forretningsområdemøter og finansiell

evaluering

Forretningsområdemøtene avholdes normalt for

forretningsområdene (Telenor Norden, Telenor

Asia, Telenor Infrastruktur og Telenor Amp) ni til

tolv ganger i året og ledes

av konsernsjefen. Hovedformålet med

forretningsområdemøtene er å regelmessig ta

opp kritiske strategiske, operasjonelle og

finansielle eller ikke-finansielle saker, inkludert

temaer som mennesker, compliance og

reguleringer, og tiltak som er nødvendige for å nå

definerte milepæler eller ambisjoner.

Det innkalles til Financial Review-møter med

forretningsområdene og viktige Telenor-

selskaper kvartalsvis, ledet av konsernets

finansdirektør. Disse møtene fokuserer på

gjennomgang av hvert enkelt Telenor-selskaps

finansielle resultater, internkontroll, utvikling av

risiko, regulatoriske forhold og prognoser for de

kommende kvartalene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

59

Bærekraftsforhold

Bærekraftsforhold tas jevnlig opp på agendaen for

Telenors styrende organer og konsernledelse. Dette sikrer

integrering av bærekraft i både strategiske og

operasjonelle beslutninger, samtidig som det gir

tilstrekkelig oversikt over hvordan vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter håndteres.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

60

Roller og ansvarsområder¹⁾

Styret og Risk and Audit Committee

Styrets og Risk and Audit Committees (RAC)

ansvar for bærekraftsforhold er definert

henholdsvis av styreinstruksen og RACs

komitémandat.

Styret har etablert klare mål og strategiske

ambisjoner for Telenors bærekraftstiltak. RAC

fungerer som en forberedende komité som

støtter styret i saker knyttet til finansiell

rapportering og bærekraftsrapportering, inkludert

tilsyn med relevante internkontroller. Styret

mottar jevnlige oppdateringer om

bærekraftsforhold og følger nøye med på

selskapets resultater. I tillegg er styret ansvarlig

for å godkjenne vesentlige mål og ambisjoner

knyttet til bærekraft, som omstillingsplanen for å

redusere utslipp av klimagasser (GHG).

Styret er videre ansvarlig for å påse at ledelsen

utarbeider årsrapporten i samsvar med gjeldende

lovgivning. RAC er ansvarlig for å forberede

styrets gjennomgang av Telenors

bærekraftsrapportering og gi anbefalinger for å

sikre nøyaktighet og integritet.

Konsernledelsen

Konsernledelsen spiller en sentral rolle i å sikre at

Telenors forpliktelse til høye standarder for god

forretningsskikk er forankret i bedriftskulturen og

konsekvent etterlevet på alle nivåer i

organisasjonen.

Dette oppnås ved å etablere en klar og tydelig

tone fra toppen i hele virksomheten.

Medlemmene av konsernledelsen deltar

rutinemessig i diskusjoner om Telenors agenda

for ansvarlig forretningsdrift, som omfatter

områder som compliance, antikorrupsjon,

personvern og databeskyttelse. De fører tilsyn

med styring, målsettinger og resultater i saker

som gjelder bærekraft.

EVP People, Sustainability and External Relations

Officer (PSER) er ansvarlig for å samle,

konsolidere og kvalitetssikre innhold til Telenors

interne og eksterne rapportering om bærekraft.

Dette omfatter helse og sikkerhet, bærekraft i

leverandørkjeden, Business Partner Management,

myndighetsforespørsler, klima og miljø.

EVP PSER yter støtte knyttet til rapportering for

miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG-

parametere) til EVP og Chief Financial Officer

(Group CFO), som har det overordnede ansvaret

for ESG-rapportering. Videre utarbeider EVP PSER

rapporter til styret om redegjørelsen for

eierstyring og selskapsledelse, i samsvar med de

fastsatte instruksene for rollen.

Group CFO har det overordnede ansvaret for

utarbeidelsen og kvalitetssikringen av

årsrapporten, inkludert bærekraftsrapporten, i

samsvar med konsernets finansdirektørs EVP-

instruks og bærekraftspolicyen. EVP PSER og

Group CFO rapporterer direkte til konsernsjefen

og styret.

Hvordan bærekraftsforhold har

blitt behandlet²⁾

Styret, RAC og konsernledelsen blir regelmessig

orientert om bærekraftsrapportering og

vesentlige bærekraftsforhold, inkludert saker

knyttet til forretningsskikk som beskrevet i

bærekraftsrapporten. I løpet av 2025 ble Telenors

bærekraftsforhold behandlet både som planlagte

agendapunkter i henhold til de årlige

planleggingssyklusene og på ad hoc-basis etter

behov. Alle temaer som ble presentert for styret

og styrekomiteene ble i utgangspunktet forberedt

og gjennomgått av konsernledelsen i samarbeid

med andre relevante aktører.

Overvåking av strategien

Styret sikrer at Telenors strategi integrerer

bærekraftsambisjoner og -mål, med jevnlig

rapportering om utviklingen for hvert

forretningsområde og Telenor som helhet. Disse

temaene tas spesielt opp i

forretningsområdemøter, samt i møter med

konsernledelsen og styret.

Mål og mekanismer for overvåking av

fremdrift³⁾

Bærekraftsmål godkjennes vanligvis av styret.

Nøkkelindikatorer for operasjonelle resultater,

kortsiktige insentiver og alle forpliktelser knyttet

til Telenors kapitalmarkedsdag 2025 er godkjent

av styret. Andre mål av mer operasjonell karakter

fastsettes av ledelsen og rapporteres til styret

gjennom grundige temagjennomganger og

oppdateringer fra konsernsjefene. Ytterligere

1)  ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-1-22

2)  ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-2-26

3)  ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-2-AR-6

4)  ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-5-36 (a) til (e)

detaljer om målene og godkjenningsprosessene

er beskrevet i de temaspesifikke opplysningene i

bærekraftsrapportene.

Kvartalsvise resultater som inkluderer seks ESG

Key Operational Performance Indicators

rapporteres til styret kvartalsvis, slik at styret kan

overvåke fremdriften i forhold til de fastsatte

målene. Konsernledelsen overvåker også

fremdriften regelmessig, og gjennomfører som et

minimum kvartalsvise gjennomganger før

resultatene rapporteres til styret.

Risikostyring og internkontroll over

bærekraftsrapportering (ICSR)⁴⁾

Effektiv risikostyring er grunnleggende for alle

overveielser knyttet til bærekraftstrategi og

større transaksjoner, og sikrer at Telenor

opererer innenfor sin definerte risikoappetitt.

Telenor gjennomfører jevnlige vurderinger av

risikoer og kontrollmekanismer knyttet til egen

bærekraftsrapportering. RAC spiller en nøkkelrolle

i å følge opp at risikoene og kontrollmekanismene

knyttet til bærekraftsprosessene er robuste og

implementert, og rapporterer funn til styret.

Telenor er utsatt for risiko som følge av

ufullstendig eller inkonsekvent rapportering om

vesentlige bærekraftstemaer, inkludert risiko

knyttet til grønnvasking.  Det er også risiko knyttet

til nøyaktigheten av dataene som samles inn fra

ulike kilder og et potensiale for manuelle feil i

rapporteringsprosessen fra aggregering av data

inn i konsolideringssystemet. Risikoene er

prioritert basert på deres potensielle kvantitative

påvirkning på bærekraftsrapportene, i tillegg til

kvalitative hensyn som omdømmerisiko og

tidligere internkontrollobservasjoner.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

61

Telenor har innført en risikobasert tilnærming til

kontroller, inkludert gjennomgangsprosedyrer for

både kvantitative og kvalitative data i

bærekraftsrapportene, som utføres på ulike

nivåer i organisasjonen. Telenor har også

implementert generelle informasjonsteknologiske

kontroller over kritiske systemer, inkludert

gjennomgang av tilgang og automatiserte

kontroller.

Når det avdekkes observasjoner i

internkontrollen, kommuniseres disse til 

relevante aktører i organisasjonen, og det

iverksettes egnede tiltak for å utbedre dem.

Ledelsen rapporterer resultatene av

evalueringene av ICSR-programmene til RAC. I

2025 rapporterte ledelsen to ganger til RAC.

Disclosure Committee for Sustainability

Reporting

Ledelsen oppnevnte en Disclosure Committee for

Sustainability Reporting i løpet av 2025 for å

støtte selskapets arbeid med å oppfylle CSRD-

kravene. Komiteen møttes for første gang i

februar 2025 og vil fortsette å møtes årlig.

Komiteen ledes av EVP og Chief Financial Officer

og består av sentrale representanter fra

ledergruppene for People, Sustainability and

External Relations og Group Finance.

Hvordan selskapet påvirkes og hvordan

risikoer og muligheter har blitt håndtert¹⁾

For å sikre at både styret og RAC holdes fullt

informert om bærekraftsspørsmål, innlemmes

relevante temaer i årsplanene, som inneholder

både faste og potensielle agendapunkter basert

på f.eks. myndighetskrav.

Årsplanene utvikles i samarbeid med styrets leder,

lederen av RAC og relevante interessenter, og

legges deretter frem for styret og RAC.

Møteagendaene organiseres i henhold til

årsplanene, sammen med eventuelle ad hoc-saker

som kan dukke opp i løpet av året.

I 2025 ble Telenors vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter tatt opp av

konsernledelsen, RAC og/eller styret gjennom

regelmessige oppdateringer om Telenors CSRD-

implementering, den doble vesentlighetsanalysen

(DMA) og bærekraftsrapporten.

Bærekraftshensyn ble også integrert i konsernets

risikorapportering, gjennomganger av

strategigjennomføringen og diskusjoner knyttet

til kortsiktige insentivordninger. Se listen til høyre

for en oversikt over de viktigste temaene som tas

opp i 2025.

Informasjon om synspunkter fra berørte

interessenter²⁾

Synspunkter fra berørte interessenter ble

innarbeidet i Telenors doble vesentlighetsanalyse

samt andre prosesser som Human Rights Due

Diligence-prosessen. Både RAC og styret ble holdt

informert om utfallet av disse prosessene, og

styret godkjente deretter den doble

vesentlighetsanalysen.

Overvåking av beslutninger om

transaksjoner

Beslutninger om større transaksjoner tas etter

grundige vurderinger og aktsomhetsvurderinger,

der relevante påvirkninger, risikoer og muligheter

blir vurdert.Diskusjoner om transaksjoner i

konsernledelsen og styret er ofte knyttet til

drøftelser om gjennomføring av strategien.

Bærekraftstemaer diskutert av styret

Vesentlige ESRS- emner	Vesentlige ESRS-underemner	Agendapunkter med vesentlige bærekraftsemner (informasjon, diskusjons- og beslutningspunkter)
ESRS E1 - Klimaendringer	Tilpasning til klimaendringer	Oppnåelse av ikke-finansielle mål, risikorapportering, presentasjon av klimaomstillingsplan, Beslutning om STIer, inkludert Climate Scope 3      Dypdykk i geopolitisk risiko, inkludert bærekraft i leverandørkjeden
	Begrensning av klimaendringer
	Energi
ESRS E4 - Biologisk mangfold og økosystemer	Direkte påvirkning for tap av biologisk mangfold	Oppdatering om fremdriften innen natur og biologisk mangfold
	Virkninger på artens lokalitet
ESRS E5 - Ressursbruk og sirkulær økonomi	Ressurstilførsel, inkludert ressursbruk	Oppnåelse av ikke-finansielle mål Presentasjon av klimaomstillingsplanen
	Ressursutgang knyttet til produkter og tjenester, avfall
ESRS S1 - Egen arbeidsstyrke	Arbeidsforhold	Oppdatering om HMS-hendelser og Health & Safety Advancement Program, oppnåelse av ikke- finansielle mål, risikorapportering, presentasjon av aktsomhet for menneskerettigheter
	Likebehandling og muligheter for alle
ESRS S2 - Arbeidere i verdikjeden	Arbeidsforhold	Oppdatering om HMS-hendelser og Health & Safety Advancement Program, oppnåelse av ikke- finansielle mål, risikorapportering, presentasjon av aktsomhet for menneskerettigheter, dypdykk i geopolitisk risiko, inkludert bærekraft i leverandørkjeden
	Andre arbeidsrelaterte rettigheter
ESRS S4 - Forbrukere og sluttbrukere	Informasjonsrelaterte påvirkninger for forbrukere og/eller sluttbrukere	Presentasjon av aktsomhet for menneskerettigheter
ESRS G1 - Forretningsskikk	Bedriftskultur	Risikorapportering: Samsvarsoppdatering, internrevisjon og gransking av konsernet, oppdatering om rapporterte bekymringer, granskninger og vedtak, e-læring for etiske retningslinjer, cybersikkerhetsoppdatering
	Korrupsjon og bestikkelser
	Håndtering av relasjoner med leverandører
	Cybersikkerhet
Enhetsspesifikk	Alle områder	Presentasjon av dobbel vesentlighetsanalyse

1)  ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-2-26 (a) til (c)

2)  ESRS-referanse: ESRS 2 SBM-2-45 (d)

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

62

Executive

compensation

The Corporate Assembly determines the compensation to

the Board of Directors, based on recommendation from

the Nomination Committee. Compensation to the Board of

Directors is not linked to the company’s performance.

Telenor’s compensation to the Group Management

comprises base salary, short-term incentive, long-term

incentive, pension plan, and benefits, as outlined in

Telenor’s Compensation Policy. It is the Board's view that

the compensation is in line with the Norwegian state

guidelines for executive compensation.

Lederlønn

Bedriftsforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styret,

basert på innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelse til

styret er ikke knyttet til selskapets resultater. Telenors

kompensasjon til konsernledelsen består av grunnlønn,

kortsiktig insentiv, langsiktig insentiv, pensjonsordning og

ytelser, som beskrevet i Telenors retningslinjer for

lederlønn. Det er styrets syn at kompensasjonen er i tråd

med statens retningslinjer for lederlønn.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

63

Godtgjørelse til

bedriftsforsamlingen og styret

Alle aspekter knyttet til godtgjørelse til

bedriftsforsamlingen og styret er fremstilt i

Telenor-konsernets lederlønnsrapport for 2025,

som er publisert som et eget dokument,

tilgjengelig på Telenor.com.

Kompensasjon til

konsernledelsen

Retningslinjer for lederlønn

Styrets retningslinjer for lederlønn er utarbeidet

for å gjøre Telenor i stand til å tiltrekke, engasjere

og beholde ledere som er i stand til å levere på

forretningsstrategien og bidra til selskapets

interesser og bærekraft på lang sikt. Styrets

retningslinjer for lederlønn ble godkjent av

generalforsamlingen 21. mai 2025. Referat fra

generalforsamlingen i 2025 er tilgjengelig på

Telenor.com.

Det er styrets vurdering at gjennomføringen er i

tråd med Telenors retningslinjer og statens

retningslinjer for lederlønn. Telenors retningslinjer

vil være gjenstand for godkjenning av general-

forsamlingen ved vesentlige endringer og minst

hvert fjerde år i henhold til allmennaksjeloven §

6-16a og utfyllende forskrifter.

Detaljert informasjon om kompensasjon til

konsernsjef og konsernledelsen er beskrevet i

lederlønnsrapporten.

Insentivordninger og kompensasjon

knyttet til bærekraft¹⁾

Prinsippene for konsernledelsens kompensasjon

er nedfelt i Telenors retningslinjer for lederlønn,

som er godkjent av generalforsamlingen. Den

kortsiktige insentivplanen (STI) er en del av den

samlede kompensasjonen til konsernledelsen, og

ordningen er definert i retningslinjene.

Hovedformålet med den kortsiktige

insentivplanen er  å motivere  til å skape resultater

på selskapets strategiske områder i tråd med

Telenors verdier og selskapets langsiktige fokus.

Det er en kontantbasert ordning der maksimal

årlig opptjening er 25 % av årlig grunnlønn for

konsernledelsen, i tråd med statens retningslinjer.

Prestasjonen evalueres mot fastsatte årlige

måleindikatorer (KPIer), ved bruk av et balansert

scorekort med fokus på konsernomfattende

prioriteringer knyttet til finansielle og

bærekraftige resultater. For konsernledelsen er

det styret som hvert år godkjenner scorekortet

inkludert vektingen av KPIer og mål for denne

planen.

I 2025 besto Telenor Group STI-scorekortet av

fem finansielle og operasjonelle KPIer, inkludert to

relatert til bærekraftsområder. Vektingen av disse

to KPIene utgjorde 30 % av scorekortet.

De to KPIene var som følger:

• En klimarelatert KPI knyttet til fremdrift mot

Telenors scope 3- mål om å sikre at 66 % av

leverandørene etter forbruk har satt

vitenskapsbaserte mål for egen virksomhet

innen 2025. Målet for 2025 var å oppnå 69 %,

eksklusive Telenor Pakistan.

• Engagement and Enablement-indeksen (EEI) er

en KPI som måler medarbeidertilfredshet samt

tiltak fokusert på å styrke ansattes effektivitet

og forretningsresultater på tvers av alle team og

markeder. Indeksen brukes som grunnlag for

systematisk arbeid med organisasjonsutvikling

og forbedringer. Målet er å forbedre EEI-

indeksen.

Prosentandelen av variabel lønn for 

konsernledelsen som er avhengig av

bærekraftsrelaterte mål eller virkninger er vist

nedenfor.

Bærekraftsrelaterte mål og/eller virkninger	2025
Prosentandel av variabel lønn avhengig av bærekraftsrelaterte mål og/eller virkninger	14 %

Godtgjørelse til styret er ikke knyttet til selskapets

resultater. Styremedlemmer mottar et fast

årlig styrehonorar samt tilleggshonorar for

deltakelse i styrekomiteer. De fullstendige

opplysningene knyttet til lederlønn finnes i

Telenors lederlønnsrapport for 2025 på

Telenor.com.

1)  ESRS referanse: ESRS 2 GOV-3-29

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

64

Aksjonær-

informasjon

d

Aksjonærer og utbytte			Telenor-aksjen
66	Eierskap		69	Aksjehandel og kursutvikling for Telenor-aksjen
67	Avkastning til aksjonærene		70	Aksjekapital og egenkapital
			70	Aksjonærprinsipper

m

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

65

Aksjonærer og

utbytte

Telenor er notert på Oslo Børs og har rundt 55 tusen

investorer. Den norske stat eier majoriteten (54 prosent) av

aksjene og de resterende 46 prosent er offentlig tilgjengelig

for handel. Telenors utbyttepolitikk tar sikte på en nominell

årlig økning i utbytte per aksje. For 2025 har styret foreslått

et utbytte på 9,70 kroner per aksje, mot 9,60 kroner i 2024.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

66

Eierskap

Styret er ansvarlig for å vurdere hvilke

forventninger aksjonærene og andre har til

Aksjonærtyper

Lokale kontra utenlandske aksjonærer, etter type

selskapet, og for å nå de kommersielle mål som

styret finner hensiktsmessige.

Den norske stat er største aksjonær i Telenor,

med en eierandel på 54 prosent av Telenor-

aksjene per 31. desember 2025. Nærings- og

fiskeridepartementet forvalter eierskapet. Den

norske stat legger vekt på at delvis statseide

selskaper skal etterleve prinsipper for god

eierstyring og selskapsledelse. Statens mål som

eier er høyest mulig avkastning over tid på en

bærekraftig måte. Statens aktive

eierskapsutøvelse er underlagt norsk

selskapslovgivning og allment aksepterte

prinsipper for utøvelse av god eierstyring og

selskapsledelse. Begrunnelsen for eierskap i

Telenor er å opprettholde et ledende teleselskap

med hovedkontor i Norge, og å ha kontroll på

samfunnskritisk kommunikasjonsinfrastruktur¹⁾.

Geografiene der de fleste aksjonærene er basert

er Norge (68 prosent), USA (10 prosent),

Storbritannia (3 prosent), Tyskland (4 prosent) og

Canada (2 prosent).

Ved årsslutt 2025 hadde omtrent 39 prosent av

Telenors ansatte aksjer gjennom Telenors

aksjekjøpsprogram for ansatte.

1) Mer informasjon om forvaltning av den norske

statens eierskap og states eierskapspolitikk

finnes på statens nettsider.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

67

Kapitalmarkedsdag (CMD)

Den 11. november 2025 arrangerte Telenor en

kapitalmarkedsdag.

Strategiske nøkkelprioriteringer for perioden

2025-2030 er:

• Vekst gjennom eksepsjonell kundeservice

• Akselerasjon av teknologidrevet transformasjon

• Reduksjon i opex og capex i forhold til

omsetning.

• Verdiskapning for aksjonærene med fokus på

RoCE og forsvarlig, konsistent kapitallokering.

Telenor presenterte også finansielle amabisjoner

for 2028 og 2030. En detaljert beskrivelse av disse

finansielle ambisjonene finnes på side 20.

Kapitalmarkedsdagpresentasjonen og tilhørende

materiale er tilgjengelig på Telenors nettsider og

investorportal.

Aksjonærkompensasjon

Styret har som mål å gi sine aksjonærer en

avkastning på sine investeringer minst lik

alternative investeringer med tilsvarende

risikoprofil. En slik avkastning bør komme direkte i

form av kontantutbytte og/eller tilbakekjøp av

aksjer, og indirekte i form av økt aksjeverdi.

Utbyttepolitikk

Telenors utbyttepolitikk er å tilstrebe årlig vekst i

ordinært utbytte per aksje. Denne

utbyttepolitikken ligger til grunn for det

utbetalingsforslaget som styret  fremmer overfor

den ordinære generalforsamlingen. I forkant av

kapitalmarkedsdagen i 2025 bekreftet styret sin

forpliktelse til denne politikken, i erkjennelsen av

fordelene ved en langsiktig og forutsigbar

tilnærming til aksjonæravkastning.

Telenor utbetaler utbytte halvårlig. I tilegg til

tilbakekjøp av egne aksjer og/eller ekstraordinært

utbytte vurderes fra sak til sak. Almennaksjeloven

åpner for at utbytte kan besluttes av styret på

grunnlag av fullmakt fra generalforsamlingen. En

slik fullmark kan kun gis frem til neste ordinære

generalforsamling, og utbytte kan kun besluttes

basert på selskapets sist godkjente årsregnskap.

Foreslått utbytte for 2025

Generalforsamlingen fatter vedtak om utbetaling

av utbytte etter innstilling fra styret.

Generalforsamlingen vedtok 21 May 2025 et

ordinært utbytte på til sammen 9,60 kroner per

aksje, en økning på én prosent per aksje fra året

før.

Styret vil foreslå et samlet utbytte på 9,70 kroner

per aksje for regnskapsåret 2025 til

generalforsamlingen 19. mai 2026. Utbyttet deles i

to transjer på 5,00 kroner per aksje og 4,70 kroner

per aksje som skal utbetales i henholdsvis juni og

oktober 2025. De to transjene vil ha separate eks.

utbytte og registreringsdatoer. Foreslått utbytte

per aksje er én prosent høyere enn utbytte per

aksje utbetalt i 2025.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

68

de

Telenor-aksjen

Telenors aksjer er notert på Oslo Børs. Åpenhet og

likebehandling av aksjonærer i tillegg til nøyaktig og åpen

investorkommunikasjon er viktige prinsipper for oss. Selskapet

har kun en aksjeklasse og en børsnotering, men det er også

mulig å handle American Depositary Receipts i USA på OTC QX.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

69

Aksjehandel og kursutvikling

for Telenor-aksjen

Total aksjonæravkastning gjennom 2025

Børsnotering og utenlandske

handelsopsjoner

Telenor ble 4. desember 2000 notert på Oslo Børs

(Oslo Børs) og Nasdaq i New York. I det som da var

tidenes største børsnotering i Norge, tilbød

Telenor mer enn 372 millioner aksjer for salg, med

en åpningskurs på 42 kroner. Etter børsnoteringen

var statens eierandel i Telenor 79 prosent. Telenor

fikk 55.000 nye aksjonærer, hvorav 53.000

private, og majoriteten norske. I dag er Telenor

fortsatt notert på Oslo Børs (tatt av Nasdaq i 2007)

og aksjene er fritt omsettelige.

I tillegg til dette har utenlandske investorer

muligheten til å handle aksjene i form av American

Depositary Receipts (ADRs) på OTC Markets, en

regulert amerikansk markedsplass. I september

2023 oppgraderte Telenor sin handel til OTC QX,

som er det øverste nivået på denne

markedsplassen. Dette sikrer forbedret synlighet

for Telenor i det utenlandske markedet og best

mulig standard, tilgjengelighet og likviditet for

USA-baserte investorer som foretrekker å handle

Telenor-aksjer som USD-noterte verdipapirer i

amerikanske åpningstider.

Utvikling i aksjekurs i 2025

Grafen på denne siden viser utviklingen i

utbyttejustert avkastning (totalavkastningen) for

Telenor relativt til telekom-aksjer i Europa i 2025.

Samlet aksjonæravkastning for Telenor var 23

prosent mot sektorindeksavkastningen på 17

prosent.

Total aksjonæravkastning, Telenor sammenlignet med European Telecom Sector Index, per 31. desember 2025

	1 år	3 år	5 år	10 år	20 år
Telenor	23 %	97 %	43 %	88 %	491 %
Standard & Poor's Telecom Services Gross Return Index (SXKGR)	17 %	55 %	54 %	16 %	n/a

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

70

Aksjekapital og egenkapital

Utvikling av aksjekapital i 2025

Aksjekapitalen i Telenor fremgår av vedtektene §

4. Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2025

er NOK 8 210 099 934 fordelt på 1 368 349 989

aksjer, hver pålydende NOK 6,00.

I løpet av første kvartal 2025 ble det ervervet

1.019.355 egne aksjer i henhold til fullmakt fra

generalforsamlingen, for å oppfylle forpliktelser i

henhold til selskapets langsiktige insentivplan (LTI)

for ledende ansatte og i forbindelse med Telenors

generelle aksjeplan (ESP) for ansatte. I første

kvartal 2024 ble totalt 614.207 aksjer distribuert til

ansatte i henhold til denne fullmakten.

På generalforsamlingen 21. mai 2025 ble styret gitt

fullmakt etter allmennaksjeloven § 9-4 til å erverve

inntil 10 000 000 egne aksjer pålydende til

sammen NOK 60 000 000, som tilsvarer ca. 0,7

prosent av selskapets aksjekapital. Fullmakten ble

gitt for å sikre at selskapet oppfyller sine

forpliktelser for ansatte som deltar i Telenor's

aksjeprogramm: Telenors aksjekjøpsordning for

ansatte (ESP),  langtidsinsentivprogrammet (LTI)

for konsernledelsen og lederlønnselementet

lønnssubstitutt i form av restriksjonsbelagte

aksjer.

Per 31. desember 2025 var totalt 459 805 aksjer

delt ut til ansatte i henhold til denne fullmakten

(siden generalforsamlingen i mai 2025).

Økning i aksjekapital

Telenor praktiserer prinsippet om at enhver

beslutning om å fravike eksisterende aksjonærers

fortrinnsrett til å tegne aksjer ved økning av

aksjekapitalen skal begrunnes. Dersom styret

vedtar å foreta en kapitalforhøyelse og frafalle

eksisterende aksjonærers fortrinnsrett basert på

et mandat gitt til styret, bør begrunnelsen

offentliggjøres i en børsmelding utstedt i

forbindelse med forhøyelsen av aksjekapitalen.

Egenkapital

Telenor anser konsernets egenkapital for å være

på et riktig nivå ut fra selskapets mål, strategi og

risikoprofil.

Telenors mål er å skape verdier for sine eierne og

interessentene. Det innebærer at selskapet

arbeider kontinuerlig for at egenkapitaalen skal

være tilpasset selskapets mål, strategi og

risikoprofil.

Kjøp av egne aksjer

På generalforsamlingen 21. mai 2025 ble styret gitt

fullmakt etter allmennaksjeloven § 9-4 til å kjøpe

tilbake egne aksjer. Fullmakten omfatter inntil 41

000 000 aksjer med en samlet pålydende verdi på

NOK 246 000 000. Det høyeste vederlaget som

kan betales for en aksje er 250 kroner og det

laveste vederlaget er 50 kroner. Styret kan

beslutte hvordan og når aksjer skal kjøpes tilbake,

i henhold til ordinære prinsipper for

likebehandling av aksjonærer. Egne aksjer som

erverves skal slettes etter allmennaksjeloven §

12-1. Fullmakten er gyldig fra tidspunktet for

registrering av fullmakten i Foretaksregisteret til

neste ordinære generalforsamling, men ikke

utover 30. juni 2026.

Aksjonærprinsipper

Åpenhet og likebehandling

Styret slutter seg til prinsippene om åpenhet og

likebehandling av alle aksjonærer. Telenor har én

aksjeklasse, og hver aksje tilsvarer én stemme på

generalforsamlingen. Aksjene har ingen

handelsbegrensninger i form av styrets samtykke

eller eierbegrensninger. Telenor ASAs vedtekter

inneholder ingen begrensninger i omsettelighet

eller stemmerett og alle aksjer har like rettigheter.

Informasjon og kommunikasjon

Rettidig og nøyaktig informasjon fra Telenor skal

hjelpe aksjonærer og andre investorer til å ta

informerte beslutninger knyttet til kjøp og salg av

selskapets aksjer, basert på lik tilgang til

informasjon.

Styret fastsetter retningslinjer for selskapets

rapportering av finansiell og annen informasjon

basert på åpenhet og transparens, og i samsvar

med krav om likebehandling av alle aktører i

finansmarkedet. Telenor offentliggjør hvert år

datoene for viktige hendelser, som

generalforsamlingen, utgivelse av periodiske

rapporter, offentlige presentasjoner og eventuell

utbetalingsdato for utbytte.

Informasjon som blir sendt til selskapets

aksjonærer legges ut på Telenors nettsider

samtidig som den sendes til aksjonærene.

Telenors investorkontakt sørger for at kontakten

med selskapets aksjonærer opprettholdes

utenfor generalforsamlingen, se Telenors

nettside.

Selskapsovertakelser

En eventuell reduksjon av statens eierandel i

Telenor krever et særskilt vedtak fra Stortinget.

Styret har ikke tatt til seg veiledende prinsipper

fra NUES-anbefalingen, ettersom prosessen i

Stortinget vil ivareta intensjonene som er fastsatt

i NUES-anbefalingene. Ved en eventuell

selskapsovertakelse vil styret følge NUES-

prinsippene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

71

??

Bærekraft

Generelle opplysninger

Bærekraft som en del av strategien          41

Bærekraftig ledelse                            42

Interessenter og vesentlige temaer          44

Grunnlag for utarbeidelse                            48

Miljø

Klimaendringer                                              50

(EE-)Avfall og sirkularitet                            56

Biologisk mangfold                                             

57

EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter    58

Sosiale forhold

Rapporten om den norske åpenhetsloven

(menneskerettigheter)                             65

Integrity Hotline                                              69

Tvangsarbeid, barnearbeid og ungdomsarbeid

70

Medarbeiderutvikling73

Mangfold, likestilling og inkludering75

Helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen77

Digitale ferdigheter, inkludering og sikkerhet på

nettet80

Eierstyring og selskapsledelse

Ansvarlig leverandørkjede85

Personvern og datasikkerhet88

Cybersikkerhet90

Etisk forretningsdrift og antikorrupsjon92

Ansvarlig skattepraksis94

	BÆREKRAFTSRAPPORT:												ÅPENHETSLOVEN:
	Generelle opplysninger			Miljømessige forhold			Sosiale forhold			Eierstyring og selskapsledelse			Menneskerettigheter
	73	Verdiskaping, strategi og styring		85	Klimaendringer (ESRS E1)		110	Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)		142	Forretningsskikk  (ESRS G1)		159	Policyer og prosesser
				97	Biologisk mangfold og økosystemer (ESRS E4)		120	Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)					162	Kontakt med interessenter og åpenhet
	74	Verdikjeden								146	Cybersikkerhet (enhetsspesifikk)
	75	Generelt grunnlag for utarbeidelse		100	Ressursbruk og sirkulær økonomi (ESRS E5)		129	Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)					162	Veien videre
	78	Interesser og synspunkter til interessenter
	80	Dobbel vesentlighetsanalyse		107	EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter		135	Digitale ferdigheter, inkludering og sikkerhet på nettet (enhetsspesifikk)		151	Vedlegg til bærekraftsrapporten
	83	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

72

Generelle

opplysninger

Telenors bærekraftsambisjoner bygger på

selskapets formål "With you, for a safer and

smarter tomorrow", med digital inkludering

som en viktig drivkraft for å redusere ulikheter og

bidra til sosial deltakelse. Etter hvert som

samfunnet blir stadig mer avhengig av

nettilkobling, er det avgjørende å opprettholde

robuste nettverk mot cybertrusler og fysiske

trusler. Ved å redusere utslipp, styrke

menneskerettighetene i hele verdikjeden og

fremme en mangfoldig og inkluderende

arbeidsstyrke, tilstreber Telenor  å ha en

betydelig positiv innvirkning både på samfunnet

og miljøet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

73

Verdiskaping, strategi og

styring

Året 2025 markerte en periode med store

endringer i samfunn og bransjer over hele verden.

Geopolitiske endringer, teknologisk frikobling og

akselererende klimaendringer fortsatte å

omforme det globale landskapet. Etter hvert som

nettilkobling blir stadig mer sammenvevd med

samfunnets motstandskraft, økonomiske

muligheter og miljømessige fremskritt, spiller

teleoperatørene en stadig mer sentral rolle. For

Telenor forsterker denne gjensidige

avhengigheten selskapets formål: 'With             

you, for  a safer and smarter tomorrow'.

Strategi og forretningsmodell

Nettilkobling, digitalisering og sikkerhet er kjernen

i strategien vår, og våre mer enn 10 000  ansatte

er avgjørende for at vi skal nå ambisjonene våre.

Ansvarlig forretningsdrift er innvevd i alt vi gjør.

Telenor ønsker velkommen det økte fokuset på

bærekraft som CSRD og ESRS-rapporteringen har

ført til, og som har resultert i en mer strukturert

tilnærming, herunder sterkere fokus på mål og

tiltak for de forskjellige vesentlige temaene.

Fokuset på bærekraft har tidligere, og nå i økende

grad, ført til endringer i Telenors strategi og

forretningsmodell. Flere av de vesentlige

påvirkningene som omfatter miljø, sosiale forhold

og selskapsstyring, er en del av den nåværende

strategien.

De fleste av de vesentlige temaene, som klima og

miljø, menneskerettigheter, helse og sikkerhet,

bærekraft i leverandørkjeden, digitale ferdigheter,

selskapsstyring og utvikling av medarbeidere, har

vært en del av Telenors tilnærming til ansvarlig

forretningsdrift i flere år.

Innenfor sirkulær økonomi kan ambisjonen om

returrate for mobiltelefoner potensielt føre til

noen tilpasninger  av produktene som tilbys.

I 2025 lanserte Telenor sin oppdaterte strategi,

som vil gjelde for perioden fra 2026 til og med

2030. De viktigste bærekrafts-ambisjonene faller

inn under tre hovedkategorier, med følgende mål:

Drift av grønn og sikker

nettverksinfrastruktur

• 69 % reduksjon i Telenors scope 1- og scope 2-

utslipp av klimagasser innen utgangen av 2030

• Sikre gjennomgående forbedret modenhet på

sikkerhetsområdet i alle Telenor-selskaper

Fremme digital inkludering og trivsel

• Gi opplæring til 800 000 mennesker i Norden

innen digital velvære innen utgangen av 2028

• 5 millioner personer i Asia skal få nyttig digital

opplæring innen utgangen av 2028

Drive forretning på en ansvarlig og

inkluderende måte

• 40 % kvinner i Telenors toppledelse innen

utgangen av 2028

• 85 prosent av avvikene i leverandørkjeden skal

være løst innen utgangen av 2028

I 2025-rapporten rapporterer Telenor om hva som

er gjennomført i forhold til den eksisterende

strategien. 

I 2024 identifiserte hvert forretningsområde sine

prioriterte påvirkninger, risikoer og verdiskapende

muligheter. Målet har vært å integrere og definere

tiltakene og ambisjonene ytterligere for de

vesentlige områdene i forretningsstrategien for

2025. I det store og hele anses strategien og

forretningsmodellen som robust når det gjelder

evnen til å nå bærekraftsmålene og håndtere de

viktigste temaene for Telenor. Påvirkningen på

strategi og forretningsmodell er nærmere

beskrevet under hvert enkelt tema.

Se side 16 for mer informasjon om strategien, side

20 for ambisjoner og side 116 for mer informasjon

om hva som kjennetegner Telenors

medarbeidere.

Eierstyring og selskapsledelse

Prosessene som skal sikre at målene innen

bærekraft nås, er også avgjørende for at Telenor

skal nå sine overordnede mål og ambisjoner.

Bærekraft er integrert i Telenors rammeverk for

styring. Det sørger for ansvarlighet og at

selskapet kan planlegge, implementere aktiviteter

og overvåke fremdriften for bærekraftsarbeidet. 

Telenors verdikjede

Telenors innflytelse strekker seg langt utover

selskapets direkte utslipp og virksomhet. Grunnet

størrelsen på Telenors innkjøp, kan hvert ledd i

verdikjeden påvirkes.

I verdikjeden oppstrøms er de negative

påvirkningene knyttet til utvinning av råmaterialer

fra utstyrsproduksjon og risiko for helse- og

sikkerhetshendelser under bygging og drift av

nettet samt scope 3-utslipp i leverandørkjeden.

Det er også risiko for brudd på

menneskerettigheter og arbeidsvilkår i deler av

den globale leverandørkjeden. Telenor kan endre

leverandørers atferd ved å kreve

vitenskapsbaserte mål, etisk arbeidspraksis og

miljøkontroll. Selskapets kontraktsrammeverk

pålegger forventninger om menneskerettigheter

lenger inn i kjeden.

I egen drift fører økt databruk hos forbrukerne til

økt energiforbruk i nettverksinfrastrukturen,

samtidig som fornyelse av nettverksutstyret

skaper EE-avfall. Telenor kan ha en positiv

innvirkning på nettverksinnovasjon gjennom bruk

av KI og 5G, blant annet for å øke

energieffektiviteten. Mangfold i arbeidsstyrken og

investering i kompetanse skaper rettferdige

arbeidsmarkeder.

I verdikjeden nedstrøms kan Telenor påvirke

resirkulering og gjenbruk av enheter for å

redusere den globale utvinningen av råmaterialer.

Programmer for digital inkludering styrker

motstandskraften i samfunnet.

Telenors verdikjede er presentert på neste side,

og viser hvor hvert av de vesentlige temaene i

denne rapporten påvirker verdikjeden.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

74

 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

75

Generelt grunnlag for

utarbeidelse

Formål og omfang

Bærekraftsrapporten vil vise hvordan Telenor har

identifisert de vesentlige bærekraftstemaene,

sammen med påvirkninger, risikoer og muligheter

for hvert tema. Målene som ledelsen har satt, og

hvordan selskapet arbeider for å nå disse målene,

presenteres innenfor hvert enkelt tema.

Bærekraftsrapporten gir en detaljert redegjørelse

for Telenors resultater innen miljø, sosiale forhold

og selskapsstyring for rapporteringsåret 2025 og

sammenligningsåret 2024 eller tidligere perioder

der det er relevant.

Rapporten omfatter Telenors egen virksomhet

samt oppstrøms-  og nedstrøms verdikjede ,

og understreker vårt engasjement for omfattende

og åpen rapportering.

Rammeverk og standarder for

rapportering

Denne bærekraftsrapporten er utarbeidet på

grunnlag av kravene i Corporate Sustainability

Reporting Directive (CSRD) og European

Sustainability Reporting Standards (ESRS) i

henhold til rapporteringskravene i

regnskapslovens kapittel 2-3.

CSRD og ESRS trådte i kraft i Europa fra 1. januar

2024. Alle rapporterte datapunkter i avsnittene

om miljø, sosiale forhold og selskapsstyring har

blitt identifisert som vesentlige gjennom

selskapets doble vesentlighetsanalyse.

Beskrivelser av rapporteringsmetoder er generelt

inkludert i de ulike vesentlige temaene.

Konsolideringsprinsipper og

avgrensninger

Bærekraftsrapporten er utarbeidet etter de

samme prinsippene for konsolidering som

Telenors årsregnskap. De konsoliderte dataene

omfatter morselskapet og alle datterselskaper

under Telenor ASAs kontroll.

Felleskontrollerte foretak er inkludert

proporsjonalt, slik at det reflekterer Telenors

andel av eiendeler og gjeld i disse virksomhetene.

Telenors viktigste felleskontrollerte foretak er

knyttet til felleseierskap av master og annen

infrastruktur.

Tilknyttede selskaper (som True Corporation og

CelcomDigi) og Telenors felleskontrollerte foretak

anses ikke som aktører i verdikjeden, og Telenor

har ikke operasjonell kontroll i disse selskapene.

Derfor er de som regel ikke inkludert i

rapporteringen av de ulike temaene, bortsett fra

ved rapportering av klimagassutslipp. I ESRS E1

Klimaendringer er felleskontrollerte foretak og

tilknyttede selskaper inkludert i henhold til

eierandel som scope 3-utslipp av klimagasser

(kategori 15-investeringer).

Ervervede og avhendede enheter inkluderes fra

oppkjøpstidspunktet og frem til

avhendelsestidspunktet, det vil si det tidspunktet

da kontroll oppnås eller mistes.

Telenor Pakistan – avviklet virksomhet

Telenor Pakistan var en del av Telenor-konsernet

frem til 31. desember 2025 og ble dekonsolidert

fra og med denne datoen.

For periodebaserte måleindikatorer for bærekraft

er Telenor Pakistan inkludert i de konsoliderte

tallene for hele rapporteringsåret 2025, noe som

gjenspeiler resultatene i den perioden enheten var

en del av konsernet. Sammenligningstallene for

2024 inkluderer også Telenor Pakistan, ettersom

det var en del av konsernet i denne

rapporteringsperioden. 

For tidspunktsbaserte indikatorer målt per 31.

desember 2025 er Telenor Pakistan ekskludert,

ettersom kontrollen var avgitt på

rapporteringsdatoen. Sammenligningstallene for

2024 inkluderer fortsatt Telenor Pakistan,

ettersom det var en del av konsernet i denne

rapporteringsperioden. Alle endringer fra år til år

er forklart i den relevante informasjonen.

ESRS krever ikke en separat presentasjon av

avviklet virksomhet slik IFRS regnskapsstandard

krever. Telenor Pakistan er derfor inkludert linje

for linje i de relevante bærekraftsmålingene, uten

separate kolonner, for rapporteringsperioden

frem til den datoen da kontrollen ble avgitt.

Data for mål og oppnåelse til og med 2025

inkluderer Telenor Pakistan, noe som gjenspeiler

resultatene i den perioden enheten var en del av

konsernet. Målene som er satt for perioder fra og

med 2026, inkluderer ikke Telenor Pakistan, som

følge av dekonsolideringen av selskapet per 31.

desember 2025.

Se note 12 i årsregnskapet for mer informasjon

om avhendede enheter. Eventuelle begrensninger

i datatilgjengelighet eller rapporteringsomfang er

beskrevet i de relevante delene av rapporten.

Utelatelse på grunn av immaterielle

rettigheter, knowhow eller innovasjon

Ingen informasjon er holdt tilbake på grunn av

immaterielle rettigheter, knowhow eller

innovasjonsformål.

Viktige kilder til usikkerhet ved

estimering

Utarbeidelsen av denne bærekraftsrapporten

krever at ledelsen gjør omfattende estimater som

kan avvike vesentlig fra de faktiske resultatene.

Ledelsen bruker bransjestandarder, trender,

historiske data, konsultasjoner med eksperter

eller andre relevante kilder der eksakte data ikke

er tilgjengelige. Estimatene gjennomgås og

oppdateres med jevne mellomrom. De mest

vesentlige estimatene i Telenors

bærekraftsrapport er beskrevet nedenfor.

- Klimagassutslipp i scope 3 (ESRS E1

Klimaendringer): Indirekte kilder brukes til å

estimere utslipp i verdikjeden, for eksempel

beregningsmodeller basert på gjennomsnitt og

antakelser. Se mer informasjon på side 96.

- Energiforbruk (ESRS E1 Klimaendringer): Tallene

for forbruk av diesel og strøm er delvis estimert

ved hjelp av historiske data og driftsreferanser

der de faktiske dataene var ufullstendige. Se mer

informasjon på side 96. 

• Inngående ressurser (ESRS E5 Ressursbruk og

sirkulærøkonomi): Inngående materialer per

type (tårn, 5G-radioer og mobiltelefoner)

estimeres ved å multiplisere antall enheter som

er kjøpt/satt i drift i rapporteringsåret, med et

estimat av mengden (vekten av) materialer i en

representativ enhet. Se mer detaljer på side 103

og videre.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

76

• Utgående ressurser: Telenor anerkjenner at

ressursene som går inn i mobiltelefoner, slik det

er estimert under inngående ressurser, også er

relevante for utgående ressurserr. Når Telenor

selger  telefonene til kunder som er kjøpt fra

produsenter, antas det at inngående ressurser 

tilsvarer utgående ressurser. Dermed dekker

estimatet for inngående ressurser også

utgående ressurser. Se mer informasjon på side

104 .

• Resirkulert innhold: Andelen resirkulert innhold i

telefoner er estimert som et vektet

gjennomsnitt av andelen resirkulert innhold i de

ni telefonmodellene Telenor solgte mest av i

Norge i 2025, vektet etter salgsvolum. For

modeller hvor det ikke finnes informasjon om

andelen resirkulert innhold, antar vi at andelen

er null. Se mer informasjon på side 103.

Ytterligere informasjon om de viktigste

estimatene, vurderingene og forutsetningene

som er lagt til grunn, er beskrevet under

overskriften «rapporteringsmetoder» for hvert

enkelt vesentlig tema.

Fremtidsrettede uttalelser

Denne rapporten inneholder fremtidsrettede

uttalelser som innebærer iboende risiko og

usikkerhet. Disse uttalelsene er basert på

nåværende forventninger og prognoser om

fremtidige hendelser, og kan avvike vesentlig fra

de faktiske utfallene på grunn av ulike

risikofaktorer.

Endringer og feil i rapporteringsmetoder

Bærekraftsopplysningene i denne rapporten ble

tilpasset kravene i CSRD og ESRS for første gang i

2024. Endringer i rapporteringsmetoder er omtalt

i hvert eget avsnitt for det relevante vesentlige

temaet.

Obligatoriske krav, innfasingskrav og

«kan»-krav

Telenors rapportering i denne

bærekraftsrapporten følger de vesentlige

temaene og undertemaene slik det ble konkludert

i den doble vesentlighetsanalysen. Telenor vil

innføre innfasingskravene når de blir

obligatoriske. Telenor har ikke rapportert på de

frivillige «kan»-kravene i denne rapporten.

For 2025 benytter Telenor seg spesifikt av

innfasingsbestemmelsene i henhold til vedlegg C i

ESRS 1 (ESRS 2 §17) for E4 Biologisk mangfold og

økosystemer samt for EUs taksonomi for

bærekraftige aktiviteter etter at «Quick fix» ble

vedtatt i EU-parlamentet i juli 2025 som en del av

Omnibus-forenklingsprosessen. Se vedlegg 1 til

bærekraftsrapporten på side 151 for en fullstendig

oversikt over alle ESRS-opplysningskrav med

referanser.

Attestasjon med moderat sikkerhet

Denne bærekraftsrapporten har vært gjenstand

for attestasjon med moderat sikkerhet, se side

277.

Informasjon om bærekraft som utgår fra

annen lovgivning

Som en del av Telenors bærekraftsrapport

rapporteres måleindikatorene som kreves i

henhold til den norske regnskapsloven § 2.3 i

ESRS S1 Egne ansatte, side 118. I vedlegg 2 til

bærekraftsrapporten, på side 154, finnes dessuten

en liste over hvilke opplysningskrav som følger av

annen EU-lovgivning.

Rapporten om den norske åpenhetsloven er

et eget avsnitt etter bærekraftsrapporten. Den er

ikke en del av den attestasjonen og finnes på side

158 og utover. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

77

Innlemming av opplysninger

ved henvisning

Noen av strategi- og styringsopplysningene fra

den tverrgående standarden (ESRS-2) er

inkludert i andre avsnitt for å gi en mer

omfattende beskrivelse av Telenors tilnærming

til bærekraft. De relevante opplysningskravene er

angitt i tabellen øverst til høyre.   

Erklæring om

aktsomhetsvurdering

Tabellen nederst til høyre viser hvor i

bærekraftsrapporten vi gir informasjon om

selskapets aktsomhetsvurderinger i henhold til de

viktigste trinnene i aktsomhetsvurderinger knyttet

til menneskerettigheter (OECDs retningslinjer),

inkludert hvordan Telenor anvender de viktigste

aspektene og trinnene i selskapets

aktsomhetsvurderinger.

Oversikt over innlemming av

opplysninger ved henvisning

ESRS-2-referanse	Opplysningskrav	Underkapittel (kapittel)	Side
SBM-1.40 (a) i og ii	Beskrivelse av produkter, tjenester og markeder	• Produkter og tjenester (Introduksjon)	11
SBM-1.40 (a) iii	Bærekraftselementer i strategien	• Vår strategi (Strategi, resultater og risiko)	16
SBM-2-45 (d)	Informasjon om berørte interessenter	• Informasjon om interesser og synspunkter fra berørte interessenter (Eierstyring og selskapsledelse)	61
GOV-1-21	Styrets og ledelsens sammensetning, mangfold og erfaring	• Styrets sammensetning, mangfold og uavhengighet (Eierstyring og selskapsledelse) • Sammensetning og mangfold i konsernledelsen (Eierstyring og selskapsledelse)	47
GOV-1-22	Roller og ansvarsområder for administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene	• Hvordan påvirkninger, risikoer og muligheter har blitt håndtert (Eierstyring og selskapsledelse) • Styrets arbeid (Eierstyring og selskapsledelse)	60 48
GOV-1-23 og GOV-1-21-c	Kompetanse og ekspertise i administrasjons-, ledelses- og tilsynsorganer for å overvåke bærekraftsforhold	• Styrets ekspertise og kompetanse (Eierstyring og selskapsledelse) • Konsernledelsens ekspertise og kompetanse (Eierstyring og selskapsledelse)	48 56
GOV-2-26 GOV-2-AR-6	Informasjon avgitt om og behandling av bærekraftsforhold i foretakets administrasjons-, ledelses- og tilsynsorganer	• Hvordan bærekraftsforhold har blitt håndtert (Eierstyring og selskapsledelse)	60
GOV-3-29	Insentivordninger og godtgjørelsespolitikk knyttet til bærekraftsforhold	• Insentivordninger og kompensasjon knyttet til bærekraftsforhold (Eierstyring og selskapsledelse)	63
GOV-5-36 (a)-(e)	Risikostyring og intern kontroll over bærekraftsrapportering	• Risikostyring og intern kontroll over bærekraftsrapportering (ICSR) (Eierstyring og selskapsledelse)	60

Oversikt over aktsomhetsvurderinger

Kjerneelementer i aktsomhetsvurdering	Inndeling av bærekraftsrapporten	Side
Integrering av aktsomhetsvurderinger i styring, strategi og forretningsmodell	S1 Egen arbeidsstyrke samt Eierstyring og selskapsledelse (i årsrapporten)	113 og 60
Identifisere og vurdere negative påvirkninger	S1 Egen arbeidsstyrke og S2 Arbeidere i verdikjeden	115 og 123
Iverksette tiltak for å stanse, forebygge eller redusere negative påvirkninger	S2 Arbeidere i verdikjeden og i hele rapporten	124
Spore implementering og resultater	S2 Arbeidere i verdikjeden	123
Kommunisere hvordan påvirkningene håndteres	S2 Arbeidere i verdikjeden, S4 Forbrukere og sluttbrukere og i hele rapporten	124 og 126
Sørge for eller samarbeide om avhjelping når det er hensiktsmessig	S1 Egen arbeidsstyrke og S2 Arbeidere i verdikjeden	115 og 126

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

78

Interessenters synspunkter og

interesser

Interessenters medvirkning

Aktiv kontakt med berørte interessenter er

avgjørende for å bygge tillit og er et

nøkkelelement i strategiske beslutninger. Telenor

ønsker å ha en åpen og transparent dialog med

viktige interessenter. Tilbakemeldinger fra

interessenter utgjør en integrert del av prosessen

med vesentlighetsanalyser, og de innarbeides i

oppdateringer til selskapets ledelse og

tilsynsorganer.

Interesser og synspunkter på strategi og

forretningsmodell

Telenor innhenter løpende synspunkter på

bærekraftsaspekter ved selskapets strategi. 

Investorene og majoritetseierne forventer blant

annet at Telenor viser fremgang mot selskapets

klimamål, fokuserer på sirkulær økonomi,

innarbeider en tilpasningsdyktig bedriftskultur,

opprettholder tilsyn med cybersikkerhet og

personvern, gjennomfører grundige

aktsomhetsvurderinger, tilpasser proaktive

tilnærminger til arbeidstakerrettigheter, spesielt i

leverandørkjeden, opprettholder høye standarder

for bærekraftsrapportering og er ledende innen

ESG, samtidig som langsiktige verdidrivere

integreres i strategien. 

Interessenter i sivilsamfunnet forventer at Telenor

gjennomfører aktsomhetsvurderinger knyttet til

menneskerettigheter, spiller en rolle i den

sirkulære økonomien, forhindrer

teknologimisbruk fra statlige og ikke-statlige

aktører, fokuserer på god selskapsstyring og

beskyttelse av varslere, viderefører virkningsfulle

prosjekter for digitale ferdigheter og

opprettholder høye standarder for generell

bærekraft.

De ansattes representanter forventer at Telenor

tar hensyn til de samfunnsmessige og

personalmessige konsekvensene av kunstig

intelligens, sørger for kompetanseheving blant de

ansatte, opprettholder gode arbeidsforhold, tar

hensyn til miljøpåvirkning og fortsetter å fremme

inkluderende ansettelsespraksis.

Medvirkning om sosiale forhold

Telenor samarbeider også med interessenter om

spesifikke sosiale forhold:

Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)

Telenor har aktiv kontakt med sine ansatte for å

sikre samsvar med selskapets strategi og fremme

åpenhet. Dette omfatter blant annet innhenting av

tilbakemeldinger fra de ansatte gjennom

medarbeiderundersøkelsen (EES) og åpen

kommunikasjon gjennom allmøter og dialog med

fagforeningene. Utviklingsmuligheter

tilrettelegges for gjennom medarbeidersamtalene

og prosessen med ansattdialog.

Resultatet av dette arbeidet gir forbedringer av

retningslinjer, utviklingsplaner og initiativer for de

ansatte, og alt dette bidrar til et bærekraftig og

støttende arbeidsmiljø.

Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)

Telenor bruker ulike metoder for å forstå

perspektivene til arbeiderne i verdikjeden. Dette

inkluderer for eksempel omfattende revisjoner

som er avstemt med SA 8000-standardene og

intervjuer med marginaliserte grupper.

SA 8000 er en internasjonal standard for sosial

ansvarlighet, med fokus på å forbedre

arbeidsforholdene og sikre etisk praksis på

arbeidsplassen, herunder rettferdig lønn, helse og

sikkerhet og organisasjonsfrihet. Metodene

legger vekt på å bygge opp leverandørkapasitet

gjennom opplæring og bruk av ekstern forskning,

særlig i utvinningsverdikjeden, samt for å

håndtere utfordringer som barnearbeid.

Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)

Telenor har ikke en generell konserndefinert

prosess for dialog med forbrukere og sluttbrukere

om påvirkninger, risikoer og muligheter. Telenor

arbeider imidlertid for å forstå forventningene til

og konsekvensene av virksomheten gjennom

deltakelse i ulike nettverk og fora. Et eksempel er

Global Network Initiative (GNI), der representanter

for brukere er representert. Telenor opprettet i

2024 et Kunstig Intelligens-forum med eksterne

eksperter på høyt nivå for å finne den beste veien

videre med «Kunstig Intelligens-ferdigheter,

sikkerhet og inkludering», både for utviklere og

brukere. En sluttrapport ble publisert, både for

lesing og lytting, i januar 2025. 

Telenor innhenter innspill fra de respektive

markedene gjennom forbrukerundersøkelser og

merkevareundersøkelser. Innsikten brukes til å

informere og forbedre Telenors globale

varemerkeanalyse. Denne tilnærmingen gir

selskapet verdifulle markedsspesifikke data om

merkeoppfatning og forbrukeratferd.

Digitale ferdigheter (enhetsspesifikke)

Telenor er i dialog med relevante interessenter for

å få en bedre forståelse av kundenes og

samfunnets forventninger til arbeidet med digital

inkludering og velferd. Dette er spesielt verdifullt

når vi utformer og evaluerer ulike utadrettede

programmer i samarbeid med selskapets globale

bærekraftspartnere. Telenor samhandler også

med myndigheter og tilsynsorganer, akademia,

bransjeorganisasjoner, partnere og frivillige

organisasjoner for å tilpasse sine strategiske

prioriteringer i samsvar med dette. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

79

Oversikt over kontakt med interessenter

Tabellen oppsummerer hvordan interessentenes interesser og synspunkter påvirker Telenors strategi og forretningsmodell.

Interessent	Formatet på kontakten	Formål	Eksempler på resultater
Ansatte	• Allmøter • Medarbeiderundersøkelser (EES) • Opplæring, digital og med personlig tilstedeværelse • Interne kommunikasjonsplattformer (WorkPlace) • Ansattdialog • Kontakt med fagforeninger	• Inkluderer de ansattes synspunkter og erfaringer • Sikre synlighet av selskapets strategi og resultater • Fremme utvikling av medarbeidere • Beholde ansatte • Bidra til bærekraftig arbeidsplass og arbeidsliv	• Endringer i policyer og retningslinjer • Planer for medarbeiderutvikling • Planer og tiltak for forbedring av arbeidsplassen
Kunder	• Undersøkelser av kundetilfredshet • Kundesentre • Bransjefora • Nettsted	• Tilbyr løsninger, service og support • Innhenting av innspill til forbedringsområder • Gjør det mulig for bedriftskunder å nå sine mål	• Forbedringer av produkter og tjenester • Markedsføringsaktiviteter • Informasjon om nedstengning av nettverk der det er relevant
Leverandører	• Aktsomhetsvurdering av forretningspartnere • Inspeksjoner av leverandører • Seminarer • Bransjefora	• Etterlevelse av Telenors Code of Conduct og prinsipper for leverandøradferd • Fremme og forbedre ansvarlig forretningsdrift gjennom hele verdikjeden • Beskyttelse av arbeidernes menneske- og arbeidstakerrettigheter • Avkarbonisering av leverandørkjeden	• Endringer i policyer og retningslinjer • Informert valg av leverandører • Planer og aktiviteter for leverandørforbedring • Økende antall leverandører med vitenskapsbaserte klimamål
Investorer	• Kvartalsvise presentasjoner • Ordinær generalforsamling • Jevnlige investormøter, også med majoritetseier • Samtaler og e-post med investorer • ESG-vurderinger • Kapitalmarkedsdager	• Tiltrekke investorer • Fremme åpenhet • Forstå forventninger	• Tilsvar, planer og aktiviteter knyttet til ESG-vurdering • Kommunikasjon med investorer og roadshows
Sivilsamfunn og grupper med flere interessenter	• Åpen dialog med organisasjoner i lokale sivilsamfunn • Deltakelse i både lukket og offentlig dialog, i ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og i fora med flere interessenter • Partnerskap og samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå • Bidrag til forskningsprosjekter • Offentlige møter og høringer	• Utforme og bidra til lokale og globale bærekraftinitiativer • Sørge for nødhjelp • Dele beste praksis og fremme tankelederskap • Adressere lokalsamfunns bekymringer • Muliggjøre utbygging av fornybar energi • Utvikle bransjestandarder for bærekraft	• Globale partnerskap for bærekraft med UNICEF, Plan International • Programmer i lokalsamfunnet om f.eks. digital inkludering • Pengebidrag og donasjoner • Samordning og tilpasning til bærekraftig praksis • Motta rettighetshavernes perspektiver gjennom samarbeid med bl.a. GNI, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Global Child Forum, FN Global Compact
Myndigheter, beslutnings- takere og tilsynsorganer	• Direkte dialog med beslutningstakere og tilsynsorganer • Aktiv deltakelse i bransjeforeninger • Delta i offentlige høringer • Publisering av rapporter, utredninger og studier	• Ta opp relevante politiske temaer • Sikre at regelverket overholdes • Anskaffelse av ressurser, for eksempel spektrum	• Delta i offentlige høringer • Interne programmer og prosjekter for å sikre etterlevelse • Justere forretningsmodell og strategi

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

80

Dobbel vesentlighetsanalyse

Telenors prosess for dobbel vesentlighetsanalyse

(DVA) ble gjennomført i 2025 i samsvar med

CSRDs retningslinjer og krav, og tok hensyn til

funnene og anbefalingene fra gjennomgangen av

Telenors DVA for 2024.

Oppdateringen for 2025 er basert på metodene

fra 2024 som beskrevet nedenfor. Det ble gjort

noen endringer i prosessene og metodikken for å

forbedre kvaliteten på resultatet, uten at det gikk

på bekostning av kravene til konsistens. 

Analysen ble utført i henhold til Telenors kontekst

og organisatoriske oppsett.

Rapporteringsgrensene omfatter de fire

forretningsområdene og konsernfunksjonene. De

tilknyttede selskapene i Asia ble vurdert som en

del av verdikjeden.

Resultatet gjenspeiler i stor grad resultatet av

analysen i 2024, samtidig som det tar opp noen

vesentlige endringer i forretningsklimaet i løpet av

2025.

Resultatene ble presentert for styret 17.

september 2025. Presentasjonen omfattet

metodikken som var anvendt, resultatet av de

vesentlige temaene, en liste over påvirkninger,

risikoer og muligheter (IRO-er) samt en oversikt

over IRO-er som ikke lenger er vesentlige.

Oppdateringen for 2025 var basert på den samme

firetrinns-metodikken som ble anvendt året før.

Forstå virksomheten, verdikjeden og

relaterte aktiviteter (trinn 1)

Denne fasen innebar å forstå konteksten for

virksomheten, inkludert kartlegging av

verdikjedene i forretningsområdene. Formålet var

å få en bedre forståelse av omfanget av

påvirkning fra aktiviteter i verdikjeden for å kunne

identifisere potensielle fokusområder for ESRS.

Viktige interne og eksterne interessenter ble også

identifisert. Denne fasen resulterte i en

kartlegging av verdikjedens forhold til ESRS og en

plan for involvering av interessenter.

Identifisere relevante IRO-er (trinn 2)

Denne fasen omfattet identifisering av IRO-er ved

hjelp av skrivebordsundersøkelser, strategiske

dokumenter, tidligere vesentlighetsresultater,

vurderinger av menneskerettigheter og

miljøpåvirkning, leverandøravtaler, undersøkelser,

risikobilde, aktsomhetsvurdering og -

rapportering, medarbeiderundersøkelser,

screening av fagfeller og bransjen samt ytterligere

involvering av interessenter.

Vurdere vesentligheten av IRO-ene

(trinn 3)

I denne fasen ble det definert mekanismer og

kriterier for vurdering og score IRO-ene.

Scoringen ble gjort separat for risikoer og

muligheter (dvs. finansiell vesentlighet) og for

påvirkninger (dvs. påvirkningsmulighet). Følgende

elementer har blitt brukt som en del av Telenors

scoringsmekanisme:

Finansiell vesentlighet

For finansiell vesentlighet (dvs. risikoer og

muligheter) ble scoringen basert på omfang og

sannsynlighet ved hjelp av Telenors ERM-prosess

(Enterprise Risk Management). Scoringen var

basert på det potensielle omfanget av risikoen/

muligheten, definert som den høyeste

poengsummen (skala fra 1 til 5) blant:

• mulighetens/risikoens finansielle konsekvenser,

eller

• ressursavhengighet (innvirkning på tilgang, pris

og/eller kvalitet på ressurser), eller

• regulatorisk (regulatoriske begrensninger for

virksomheten) eller

• omdømme (i hvilken grad selskapets omdømme

påvirkes) multiplisert med sannsynligheten (på

en skala fra 1 til 5) for at risikoen/muligheten

inntreffer.

Vurdering av finansiell vesentlighet er et område

som er i ferd med å modnes, og det forventes at

datainnsamling og modellering av risiko og

muligheter for finansielle resultater vil bli bedre

med tiden. I prosessen med å fastsette finansiell

vesentlighet er det etter beste evne gjort

estimater og skjønnsmessige vurderinger basert

på profesjonelle vurderinger og referansetall.

Estimatene vil fortsatt bli kalibrert i tiden

fremover.

Påvirkningsvesentlighet

For å vurdere påvirkningsvesentlighet ble det

gjort en scoring basert på alvorlighetsgrad og

sannsynlighet. Scoringen er basert på

alvorlighetsgraden av den faktiske/potensielle

påvirkningen, definert som gjennomsnittlig

poengsum (skala fra 1 til 5) av:

• størrelse (hvor alvorlig eller gunstig)

• omfang (hvor utbredt, utstrekning eller antall

tilfeller)

• uopprettelig karakter for negative konsekvenser

(kan de utbedres)

multiplisert med sannsynligheten (på en skala fra 1

til 5) for at hendelsen inntreffer.

For de tilfellene der en påvirkning allerede har

oppstått, ble sannsynligheten vurdert til 5. Når det

gjelder en potensiell negativ innvirkning på

menneskerettighetene, går alvorlighetsgraden av

innvirkningen foran sannsynligheten for at den

inntreffer. I henhold til dette ble hver IRO tildelt en

total poengsum fra 1 til 25 både for finansiell

vesentlighet og påvirkningsvesentlighet.

Hver IRO angir tydelig om den er knyttet til egen

virksomhet eller verdikjeden, og hvilken

tidshorisont den refererer til: kort, mellomlang

eller lang sikt. Ved identifisering av relevante

påvirkninger og avhengigheter ble det gjort en

vurdering av om en avhengighet eller påvirkning

også ville føre til en risiko eller mulighet.

IRO-ene for hvert forretningsområde ble

konsolidert ved å analysere og gruppere lignende

IRO-er, omskrive de relevante IRO-ene for å sikre

relevans på konsernnivå, og revurdere scoringen 

for å gjenspeile effekten for hele konsernet.

Scoringen ble utført av et DVA-kjerneteam med

innspill fra aktuelle eksperter, samt  innsikt fra de

viktigste interne og eksterne interessentene som

ble innhentet i forbindelse med involveringen av

interessenter.

• Et utvidet DVA-team i konsernet gjennomførte

seminarer for å validere scoringen og diskutere

strategiske og rapporteringsmessige

implikasjoner. Etter at IRO-scoringen var

definert, var neste trinn å gruppere IRO-ene i

henhold til ESRS-temaene og -undertemaene og

foreslå terskelverdier for å avgjøre hvilke

temaer som skulle anses som vesentlige.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

81

Fastsette terskelverdier for de vesentlige

områdene (trinn 4)

Fastsettelse av en terskel for vesentlighet

innebærer faglig skjønn, herunder:

• kvantitative betraktninger (utnyttelse av

terskelverdier identifisert i ERM-prosessen)

• kvalitative betraktninger og selskapsspesifikke

faktorer (strategisk betydning, interessenters

forventninger, regulatoriske konsekvenser,

Telenors spesifikke kontekst, bransjespesifikke

hensyn)

• innspill fra de viktigste interessentene

• åpenhet (dvs. sikre at vurderingsprosessen er

veldokumentert og at den tåler

revisorgranskning og eksterne interessenters

gjennomgang)

IRO-er som scoret nær terskelverdien, ble

evaluert med tanke på om de skulle inkluderes

eller ekskluderes som vesentlige IRO-er. I disse

evalueringene ble grunnlaget for den opprinnelige

scoringen vurdert, sammen med en evaluering av

hva utfallet ville bli hvis temaet ble inkludert eller

ekskludert i fremtidig rapportering. IRO-ene som

ble foreslått som vesentlige, ble deretter gruppert

i henhold til ESRS-tema og -undertema.

Metodikk og prosess

Arbeidsmåten for 2025 er basert på resultatene

og metodikken for 2024, og den ble utført i tre

trinn:

• Innhenting av informasjon fra

forretningsområdene, der hvert

forretningsområde ga oppdatert innsikt basert

på sin operasjonelle kontekst, noe som

gjenspeiler eventuelle endringer i vesentlighet

fra 2024 for deres IRO-er.

• Kalibrering og konsolidering av resultatene fra

forretningsområdene i den konsernomfattende

DVA-oppdateringen. Det ble gjennomført

individuelle og kollektive seminarer med

fageksperter på konsernnivå for å diskutere,

kalibrere og kvalitetssikre utvalgte

poengsummer, formuleringer, beskrivelser og

dokumentasjonsgrunnlag. 

• Prosessen ble avsluttet med validering av IRO-er

gjennom et felles seminar med aktuelle

eksperter, inkludert risiko- og

strategifunksjonene. 

Tiltak iverksatt i 2025 for å forbedre

kvaliteten

Selv om kravene til konsistens begrenser

omfanget av metodeendringer i 2025, har målet

vært å forbedre kvaliteten:

• Forbedrede formuleringer: Alle IRO-er for 2024

ble gjennomgått for å sikre tilstrekkelig

presisjon med hensyn til kilde, berørte

interessenter og potensielle konsekvenser.

Basert på oppdaterte og klargjorte instruksjoner

fra EFRAG ble noen IRO-er slått sammen på

grunn av en kombinasjon av lignende

påvirkninger, noen ble omklassifisert fra

påvirkninger til  mitigerende tiltak, og andre IRO-

er ble vurdert som uvesentlige etter ny scoring

eller IRO-er som hadde oppstått.

• Styrket vurdering av finansielle konsekvenser:

De vesentlige risikoene og mulighetene fra 2024

ble gjennomgått med sikte på å styrke den

finansielle begrunnelsen og dokumentasjonen

av poengberegningen. Skalaen for finansiell

størrelse (1–5) var den samme som i 2024, men

det ble presisert hva skalaen tilsvarte i finansiell

sammenheng.

• Ytterligere integrering med selskapets strategi: I

2025 ble DVA-resultatene ytterligere integrert i

selskapets strategiprosesser på konsern- og

forretningsområdenivå.

• Ytterligere integrering med ERM: ESRS anbefaler

at kriteriene for finansielle konsekvenser er

avstemt med selskapets ERM. En slik

avstemming ble gjennomført i 2024. For 2025-

vurderingen ble de nyeste risikovurderingene/

revisjonene benyttet. Noen av funnene fra DVA-

en ble også lagt til grunn for ERM-prosessen.

• Innspill fra den geopolitiske arbeidsgruppen:

Den geopolitiske situasjonen i 2025 er fortsatt

ustabil, og det kan få konsekvenser for

selskapets virksomhet. ESRS krever at en DVA

oppdateres hvis det skjer store endringer i

forretningskonteksten, f.eks. geopolitiske

endringer, nye sosiale konvensjoner eller nye

vitenskapelige bevis. I tillegg til metodisk

tilpasning har DVA-kjerneteamet benyttet seg

av resultatene fra ERMs geopolitiske

arbeidsgruppe ved oppdateringen av IRO-ene.

Konsultasjon med interessenter

Som en del av DVA-prosessen for 2024 engasjerte

Telenor mer enn 50 interne og eksterne

interessenter for å analysere perspektiver og nye

forventninger til viktige bærekraftstemaer og

faktiske eller potensielle IRO-er. Blant de interne

interessentene som ble engasjert, var det ledere

og medarbeidere på tvers av organisasjonen,

eksperter, medlemmer av konsernledelsen,

medlemmer av risiko- og revisjonskomiteen,

styret og representanter for de ansattes

fagforeninger.

Blant de eksterne interessentene var det kunder,

investorer (inkludert majoritetseieren

representert ved Nærings- og

fiskeridepartementet), partnere, leverandører,

bransjegrupper, organisasjoner fra

sivilsamfunnet, opinionsledere, ikke-statlige

organisasjoner og fagforeninger. Innspillene fra

intervjuene med interessentene ble brukt til å

kategorisere og lage en liste over IRO-er.

2025-prosessen bygde på

interessentkonsultasjonene i 2024 og innspill fra

de jevnlige interessentdialogene.

Aktuelle finansielle effekter av risikoer og

muligheter

Det finnes flere risikoer og muligheter innenfor

bærekraft som kan ha en vesentlig innvirkning på

selskapets finansielle resultater, finansielle stilling

eller kontantstrømmer både på kort, mellomlang

og lang sikt. Dette kan være cyberangrep, tap av

personopplysninger, tap av inntekter som følge av

ekstremvær som påvirker nettverket, manglende

evne til å tiltrekke seg og beholde ansatte,

sikkerhetshendelser for egne ansatte eller i

verdikjeden, samt korrupsjon og

menneskerettighetsbrudd.

Telenor har ikke observert noen forhold i 2025

som har hatt vesentlig innvirkning på Telenors

finansielle resultater, finansielle stilling eller

kontantstrømmer i 2025, og det forventes heller

ikke slike forhold i neste rapporteringsår. Telenors

Enterprise Risk Management (ERM) er også

beskrevet på side 32.       

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

82

Prosess for påvirkninger, risikoer og

muligheter (IRO) for miljø- og

styringstemaer

Klimaendringer (E1)

Telenor har evaluert klimarelaterte scenarioer for

å vurdere hvordan klimaendringene vil påvirke

virksomheten og forretningsmodellene. Telenors

scope 1 og 2 mål er i tråd med Paris-avtalen om å

begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Telenors scope 3-mål er i tråd med en

utslippsbane som holder den globale

oppvarmingen godt under 2 grader. Se side 87 for

mer informasjon om scenarioene som er anvendt.

Telenor har i flere år overvåket og rapportert

utslipp av klimagasser. Data som da var

tilgjengelige og vurdering av scenarioer var

utgangspunktet for diskusjoner med

interessenter for å fastslå de vesentlige

påvirkningene, risikoene og mulighetene i den

doble vesentlighetsanalysen (DVA) i 2024.

Klimarelatert fysisk risiko og overgangsrisiko

Telenor har jobbet systematisk med klimarisiko –

både fysisk risiko og overgangsrisiko – i en

årrekke, og publiserte sin første TCFD-

klimarisikorapport i 2022. Telenor bruker TCFD-

anbefalingene som veiledning for å skille mellom

fysisk risiko og overgangsrisiko. Scenarioanalysen

og vurderingene fra denne rapporten, med intern

håndtering av klimarisiko som en del av

selskapets ERM, danner grunnlaget for hvordan

klimarisiko og muligheter ble vurdert i DVA-en.

Scenarioene og de tilhørende risikoene og

mulighetene, inkludert et høyutslippsscenario, er

presentert i E1, i tillegg til robusthetsanalyse.

Ekstreme værhendelser, som flommen i Pakistan i

2022 og ekstremregnet og -vinden i Norden fra

ekstremværet Hans i 2023, har økt Telenors

forståelse av hvor viktig det er med en mer robust

infrastruktur. Disse hendelsene har medført større

intern kunnskap om hvordan slike hendelser

påvirker Telenor. Dette ble også brukt som innspill

i arbeidet med å identifisere risikoer og

muligheter knyttet til klimaendringer.

Biologisk mangfold og økosystemer (E4)

Telenor drifter et stort antall

telekommunikasjonstårn og anlegg med

radioutstyr på hustak. Tårnene er ofte plassert i

landlige naturområder. Telenor startet

undersøkelser for å vurdere om fotavtrykket har

en vesentlig innvirkning på biologisk mangfold og

økosystemer i 2023.

Vurderingen ble innledet med et pilotprosjekt i

Finland. Det ble besluttet å utelukke radioutstyr på

hustak, ettersom disse stedene allerede er

omgjort fra natur til menneskelig infrastruktur.

Fokuset ble innrettet på landbaserte

telekommunikasjonstårn. Disse vurderingene

omfatter nå også Norge, Sverige og Danmark.

Dette arbeidet har resultert i en liste over Telenor-

anlegg som vil bli prioritert i det videre arbeidet.

Ressursbruk og sirkulær økonomi (E5)

Telenor har gjennomgått virksomheten for å

identifisere positive og negative påvirkninger

samt risikoer og muligheter innen ressursbruk og

sirkulær økonomi. For denne gjennomgangen ble

det primært brukt en undersøkelsesbasert

tilnærming på tvers av teleoperatører i de

globale GSMA- og JAC-fellesskapene for å

identifisere og avstemme de mest vesentlige

påvirkningene, risikoene og  mulighetene i

telekomsektoren.

Forretningsskikk (G1)

Prosessen for å identifisere vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter i forbindelse

med forretningsskikk ble gjennomført med den

samme prosessen som beskrevet ovenfor. Den

omfattet generelle trinn som kartlegging av

verdikjeden, involvering av interessenter og

identifisering av et bredt sett med potensielle IRO-

er, etterfulgt av en grundig prosess med

poengberegning for å finne de endelige IRO-ene

som var relevante for forretningsskikk.

Forretningsskikk er relevant for hele Telenors

virksomhet, slik at alle aktiviteter og lokasjoner er

omfattet av dette. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

83

Vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter (IRO-er)

Etter de ovennevnte fasene og metodene ble

resultatet aggregert per ESRS-tema. I likhet med

2024 resulterte DVA-en for 2025 i følgende syv

vesentlige ESRS-temaer i tillegg til to

enhetsspesifikke temaer:

Miljørettede ESRS-er

• E1 Klimaendringer

• E4 Biologisk mangfold og økosystemer

• E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

Sosiale ESRS-er

• S1 Egen arbeidsstyrke

• S2 Arbeidere i verdikjeden

• S4 Forbrukere og sluttbrukere

• Digitale ferdigheter (enhetsspesifikke)

Eierstyring og selskapsledelse ESRS

• G1 Forretningsskikk

• Cybersikkerhet (enhetsspesifikk)

Mer informasjon om hver enkelt IRO er presentert

i avsnittene om de relevante vesentlige temaene.

Ved å forankre de vesentlige temaene i strategi-

og risikostyringsprosessene har Telenor som mål

å sikre at IRO-er blir forstått, målt, prioritert og

mitigert. Resultatet av DVA-en brukes som

grunnlag for å sette mål og identifisere konkrete

tiltak som skal vurderes med tanke på både

risikoreduksjon og verdiskaping, som en del av

strategiprosessen.

Endringer i vesentlighet sammenlignet

med forrige rapporteringsperiode

2024 var det første rapporteringsåret hvor

Telenors DVA var i samsvar med ESRS og

CSRD.  I 2025 består de ni viktigste temaene fra

2024 . Undertemaet "Beskyttelse av varslere" ble

imidlertid vurdert som ikke vesentlig, ettersom

den positive påvirkningen innenfor dette

undertemaet anses som vanlig forretningspraksis.

Etter å ha forbedret formuleringene i henhold til

prosessen beskrevet ovenfor, ble antallet IRO-er

redusert fra 41 i 2024 til 31 i 2025, slik at 10 IRO-er

ble ansett som ikke vesentlige.

IRO-ene under S1 knyttet til opplæring og

kompetanseutvikling (S1-13) og håndtering av

helse og sikkerhet i arbeidsforhold for egne

ansatte (S1-14) fra 2024 ble ansett som ikke

vesentlige i 2025 , ettersom det meste av dette 

arbeidet er outsourcet. Risikoen og de negative

konsekvensene forblir under S2 - Arbeidere i

verdikjeden.

Øvrige undertemaer fra 2024 er fortsatt

vesentlige i 2025.

Resultatet av DVA-prosessen omfatter også en

liste over IRO-er som er knyttet til ustabile

geopolitiske endringer, og som er vurdert under

vesentlighetsgrensen. Disse IRO-ene har blitt

overvåket i 2025.

Oversikt over opplysningskravene i ESRS

En liste over ESRS-opplysningskrav som er fulgt

ved utarbeidelsen av denne bærekraftsrapporten,

etter DVA og konklusjon om vesentlige

temaer som Telenor skal rapportere om under

ESRS, finnes i vedlegg 1 på side 151.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

84

Miljømessige forhold

Telenor har forpliktet seg til å redusere

klimagassutslippene i hele verdikjeden, og til å gjøre det

mulig for kundene å redusere sine utslipp gjennom bruk av

innovative tjenester og teknologier. En viktig milepæl ble

nådd i 2025 ved at mer enn 66 % av leverandørkostnadene

ble dekket av vitenskapsbaserte mål. Selskapets

vitenskapsbaserte mål ble revidert, og et nytt absolutt mål

for utslippsreduksjon i scope 3 ble innført.

Konsekvensanalysen av virkning på naturen fortsatte, og

de sirkulære inn- og utstrømmene ble vurdert for første

gang.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

85

ESRS E1

Klimaendringer

Klimaendringer er en av de mest

alvorlige utfordringene menneskeheten

står overfor, og krever at selskap som

Telenor bidrar. Telenor er forpliktet til å

jobbe målrettet for å redusere

klimagassutslipp i hele verdikjeden og

for å sikre infrastrukturen mot

ekstremvær. Telenor er en viktig del av

beredskapen i markedene som betjenes,

og dette krever en robust infrastruktur

som tåler flom, hetebølger, stormer og

annet ekstremvær. 

Slik utgjør Telenor en forskjell

Klimaendringene påvirker hele Telenors

verdikjede, fra oppstrøms leverandører til egen

nettverksdrift og nedstrøms kunders anvendelse.

Det er både omstillingsrisiko knyttet til utslipp og

energiforbruk og fysisk risiko fra ekstremvær.

Det er negative effekter knyttet til Telenors

klimagassutslipp og energiforbruk. Samtidig har

Telenor identifisert positiv påvirkning i å gjøre det

mulig for kundene å kutte utslipp gjennom digitale

tjenester og påvirke leverandørene til å redusere

karbonutslippene. 

I 2025 har klimagassutslippene innenfor scope 1

og 2 gått ned med 32 % sammenlignet med 2019

(fra basisåret), mens utslippene har økt med 8 %

fra foregående år. Økningen skyldes hovedsakelig

innkjøpte mengder fornybar energi, i form av

kraftkjøpsavtaler og energisertifikater som ikke

var tilstrekkelig til å oppnå en reduksjon i

utslippene. Telenor oppnådde sitt mål om at 66 %

av leverandørene skal sette egne

vitenskapsbaserte klimamål, og nådde 67 % i

2025. Selskapet har gjennomført

klimatilpasningstiltak ved å styrke infrastrukturen

og nettverkene slik at de bedre kan motstå

ekstremvær.

Fremover vil Telenor fokusere på å øke bruken av

fornybar elektrisitet, fortsette avkarboniseringen

av leverandørkjeden og gjøre alle deler av

verdikjeden mer robust.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

86

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

Telenor har identifisert følgende påvirkninger,

risikoer og muligheter knyttet til ESRS E1

Klimaendringer.

IRO		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang eller lang sikt
	Tilpasning til klimaendringer – ekstremvær
–	Negativ påvirkning	Det er potensiell negativ påvirkning på forbrukere og sluttbrukere dersom ekstremvær ødelegger kritisk nettverksinfrastruktur og fører til tjenesteavbrudd.	= ↓	K, M, L
–	Risiko	Det er en risiko for at ekstremvær, både på kort og særlig lang sikt, forårsaker mer skade på nettverksinfrastrukturen enn forutsatt. Det kan føre til tjenesteavbrudd for kunder og sluttbrukere, inntektstap, reparasjonskostnader, regulatoriske begrensninger og negativt omdømme.	↑ =	K, M, L
	Begrensning av klimaendringer – klimagassutslipp
–	Negativ påvirkning	Det er faktisk negativ påvirkning på klimaet gjennom utslipp av klimagasser i Telenors verdikjede knyttet til utvinning, foredling/produksjon/transport av råmaterialer, utstyr til Telenors virksomhet, energiforbruk og bruk av produkter og tjenester.	↑ = ↓	K, M, L
	Begrensning av klimaendringer – digitale tjenester
+	Positiv påvirkning	Telenors tjenester og konnektivitet har en faktisk positiv påvirkning på miljøet og samfunnet ved at de bidrar til det grønne skiftet i form av smarte digitale tjenester, spesielt innenfor området tingenes internett.	= ↓	K, M, L
	Energi
–	Negativ påvirkning	Klimaet påvirkes faktisk negativt av økt energiforbruk på grunn av økt datatrafikk og utilstrekkelig tilgang til fornybar energi, særlig i asiatiske markeder.	↑ =	K, M, L

Tilpasning til klimaendringer – ekstremvær  

Økt motstandsdyktighet overfor klimahendelser,

for eksempel ved å fjerne strukturelle svakheter,

sikrer at Telenors kritiske systemer og

infrastruktur er pålitelige og robuste. Dette

minimerer nedetid og styrker organisasjonens

evne til å motstå og restituere seg etter

naturkatastrofer og ekstreme værforhold, noe

som kommer både sluttbrukere, organisasjoner

og samfunn til gode.    

Økt hyppighet og alvorlighetsgrad av ekstreme

værhendelser kan føre til mer skader på

infrastrukturen og avbrudd i tjenestene. Derfor er

det en risiko for at Telenor vil få høyere kostnader

knyttet til vedlikehold og installasjon av

infrastruktur i fremtiden.

Begrensning av klimaendringer –

klimagassutslipp

Telenor har utslipp av klimagasser (GHG) som

bidrar til klimaendringer både i verdikjeden og

gjennom egne aktiviteter. Utslippene i oppstrøms

verdikjede er knyttet til utvinning og produksjon/

transport av råvarer, innsatsfaktorer og utstyr

brukt i Telenors virksomhet. Utslippene i

nedstrøms verdikjede er knyttet til bruk av

Telenors produkter og tjenester samt utslipp fra

Telenors investeringer i to store operatører i

Thailand og Malaysia. Utslipp fra egne aktiviteter

er knyttet til energien som brukes for å drive

virksomheten. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

87

Begrensning av klimaendringer – digitale

tjenester

Telenor har en positiv påvirkning på begrensning

av klimaendringer gjennom å påvirke

forretningspartnere og leverandører til å redusere

sine klimagassutslipp. Dette gjøres ved at

selskapet stiller krav og setter standarder. Telenor

bidrar også til å redusere kundenes og

sluttbrukernes klimagassutslipp ved å tilby digitale

produkter og løsninger som øker effektiviteten og

reduserer behovet for reising og fysiske møter.

Energi 

Økt energiforbruk og mangel på fornybar energi

kan medføre økte energikostnader.

Klimagassutslipp fra bruk av alternativ eller

reserveproduksjon av strøm for å opprettholde

driften av anlegg og nettverk har også en negativ

påvirkning på klimaet på grunn av

klimagassutslipp.

Påvirkning på strategi og

forretningsmodell

Ettersom klimaendringer forventes å akselerere

over flere tiår, vil Telenor fortsette å tilpasse sin

virksomhet for å begrense både akutte og

løpende klimarelaterte fysiske risikoer. Ettersom

40 % av klimagassutslippene kommer fra

innkjøpte varer og tjenester i kategori 1 og

kapitalvarer i kategori 2 (scope 3), har fokuset

vært på å påvirke leverandører og

forretningspartnere til å redusere sine utslipp. Et

viktig kriterium ved valg av nye leverandører, er at

de har satt vitenskapsbaserte klimamål.

Tiltak for å redusere egne utslipp (scope 1 og 2) vil

i første rekke innebære innfasing av større

andeler fornybar energi og samtidig begrense

veksten i energiforbruket. En integrert del av de

kommersielle beslutningene er også det å bygge

mer robust infrastruktur for å tåle en økning i

ekstremvær. Telenor vil fortsette å utvikle nye

tilbud til kundene og samfunnet som helhet etter

hvert som de blir enda mer digitaliserte og

avhengige av robuste tilkoblingstjenester.

Telenors vurdering av robusthet ser på hvordan

overgangen til en mer lavkarbon og robust

økonomi vil påvirke makroøkonomiske trender,

forbruk og miks av energi samt forutsetninger

for anvendelse av teknologi. Telenor oppdaterer

sin klimarisikovurdering som en del av selskapets

Enterprise Risk Management.

Klimarisikovurderingen har tatt utgangspunkt i

TCFD-anbefalingene.

Klimarisikovurderingen betraktes over tre

separate tidshorisonter: Kort, mellomlang og lang

sikt, der langsiktig betyr innen 2050.

Tidshorisontene er avstemt med Telenors

vitenskapsbaserte klimamål og netto

nullutslippsmål. Det er flere lag med usikkerhet

med hensyn til klimarisikovurdering, inkludert

vitenskapelige usikkerheter og iboende

usikkerheter med hensyn til scenarioarbeid.

Telenor har gode muligheter til å justere tiltak og

policyer både med hensyn til omstilling og fysisk

klimarisiko.

Omfanget av robusthetsanalysen dekket hele

Telenors virksomhet, herunder selskapets

oppstrøms verdikjede og nedstrøms bruk av

tjenester. Analysen ble gjort for en kort, en

middels og en lang tidshorisont, der den lange

tidshorisonten strekker seg frem til 2050. De ulike

klimascenarioene samt innsikt fra tekniske

eksperter med kunnskap om Telenors

infrastruktur ble brukt for å fastslå vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter.

Klimascenarioene

Vurderingen av strategiens og

forretningsmodellens robusthet følger tre

forskjellige klimascenarier som vil ha ulik

innvirkning på Telenors strategi og

forretningsmodell.

Telenor- scenarier	IPCC 1) 6. hovedrapport	IPCC - Oppvarming innen 2100 (beste estimat) – grader Celsius
Kraftfulle klimatiltak	SSP1-2.6 "lav"	1,3-2,4 (1,8)
Forsinket og kaotisk scenario (DDS)	SSP2-4.5 "middels"	2,1-3,5 (2,7)
Business as usual	SSP3-7.0 "høy"	2,6-4,6 (3,6)

¹⁾ IPCC står for Intergovernmental Panel on Climate

Change

Kraftfulle klimatiltak (SMS)

I dette scenariet er verden i stand til å regulere

klimagassutslippene slik at beste estimat er at den

globale oppvarmingen ikke overstiger 2 grader og

netto nullutslipp av CO2 oppnås i andre halvdel av

århundret. Utviklingen som er forutsatt i scenariet

tilsvarer omtrent "lav" SSP1 2.6-scenariet fra

IPCCs 6. hovedrapport. Den primære risikoen for

Telenor i dette scenariet liggerer i omstillingen og

drives av politiske endringer, ettersom varer og

tjenester, inkludert energi, vil bli dyrere på grunn

av økt prising av klimagassutslipp.

Selv om Telenor som telekommunikasjonsselskap

ikke vil bli direkte påvirket av økt prising av

klimagassutslipp, vil økt prising av

klimagassutslipp i dette scenariet føre til

ytterligere inflasjon i kostnadene for varer og

tjenester som Telenor kjøper inn. 

Forsinket og kaotisk scenario (DDS)

De fysiske skadene fra klimaendringer er mer

alvorlige i dette scenariet, og utbedringen/

omstillingen blir kaotisk når verdenssamfunnet

tilpasser seg en verden i endring. Utslippsprofilen i

dette scenariet er omtrent lik som i "middels"

SSP2-4.5-scenariet fra IPCCs 6. hovedrapport.

Omstillingsrisikoen for Telenor i dette scenariet er

mindre alvorlig enn i "Kraftfulle klimatiltak".

Imidlertid er den fysiske

risikoen og konsekvensene av behovet for

klimatilpasning er mer alvorlige, særlig mot slutten

av den langsiktige tidsperioden.

Business as usual (BUS)

I dette scenariet fortsetter de globale

klimagassutslippene å øke omtrent i takt med

dagens nivå. Tempoet og konsekvensene av

global oppvarming vil øke betydelig. I dette

scenariet blir det iverksatt betydelig mindre

strenge reguleringer av klimagassutslipp verden

over. Utslippsprofilen i dette scenariet tilsvarer

omtrent "høy" SSP3-7.0-scenariet fra IPCCs 6.

hovedrapport. Den primære risikoen for Telenor i

dette scenariet kommer fra en akselererende

alvorlighetsgrad av akutte og løpende fysiske

risikoer. For eksempel vil klimaendringer som

ekstremvær, havnivåstigning og

temperaturøkning alle ha stadig mer alvorlige

effekter på lang sikt.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

88

Særlig i dette scenariet vil Telenor få større

kostnader til vedlikehold og reparasjoner samt

reduserte inntekter på grunn av

driftsforstyrrelser. I dette scenariet vil disse

effektene også bli mer alvorlige over tid, på grunn

av forsinkelser i effektene av høyere utslipp.

Omstillingsrisikoen er større for Telenor i

"Kraftfulle klimatiltak", mens den fysiske risikoen

er større i "Business as usual". I "Forsinket og

kaotisk" øker omstillingsrisikoen på lengre sikt,

samtidig som den fysiske risikoen også blir større.

I skrivende stund virker det mindre sannsynlig at

"Kraftfulle klimatiltak" blir en realitet, på grunn av

geopolitiske faktorer. Samtidig ser "Forsinket og

kaotisk" og "Business as usual" mer sannsynlig ut,

basert på de samme drivkreftene. Som med alle

fremtidsrettede refleksjoner, er scenarioarbeid

som dette forbundet med betydelig usikkerhet, og

det må oppdateres årlig.

Telenor bruker TCFD-metodikken i sitt

scenarioarbeid. Utslippsscenariene er hentet fra

IPCCs sjette hovedrapport, mens de

sosioøkonomiske aspektene er basert på IEA-

scenarier. Risikotypene som vurderes, omfatter

politisk og juridisk risiko, teknologisk risiko,

markedsrisiko, omdømmerisiko, akutt fysisk risiko

og kronisk fysisk risiko. Vurderingen omfattet alle

risikotyper. Risikovurderingen omfatter både

oppstrøms- og nedstrømselementer, selv om

oppstrømselementene anses som mer vesentlige

i vurderingen.

Klimaomstillingsplan

Telenors klimaomstillingsplan skisserer

prinsippene og planene for å nå selskapets

klimamål, inkludert tiltak både for begrensning av

klimaendringer og klimatilpasning for å håndtere

omstillingen og de fysiske risikoer så vel som

muligheter innen klimamessig muliggjøring.

Klimarisiko er en integrert del av Telenors

risikostyringsprosess og blir derfor systematisk

vurdert og håndtert under oppsyn av styret og

Risk and Audit Committee.

Telenors klimaomstillingsplan oppdateres når det

er relevant, og den blir godkjent av styret.

Klimaomstillingsplanen er ikke fullt ut avstemt

med opplysningskravene i ESRS.

Mål

Telenors vitenskapsbaserte kortsiktige klimamål

har blitt validert av Science Based Target initiative

(SBTi) og er som følger:

• Redusere scope 1- og 2-utslipp med 69 % innen

2030, med 2019 som basisår. Målene for

reduksjon er satt til 95 % for den nordiske delen

av virksomheten og 50 % for virksomheten i

Asia.

• Redusere scope 3-utslipp med 28 % innen 2030,

med 2019 som basisår.

Målene er revidert med tanke på at Telenor

Pakistan ikke lenger er en del av Telenors

portefølje per 31. desember 2025. Målene som er

angitt ovenfor er uten Telenor Pakistan. Telenors

gamle mål for scope 3-engasjement (at 66 % av

innkjøpene skal være fra leverandører med

vitenskapsbaserte mål) utløp ved utgangen av

2025.

Telenors første SBTi-validerte vitenskapsbaserte

mål ble satt i 2021. Siden den gang har målene blitt

justert flere ganger på grunn av endringer i

porteføljen, men for å være konsekvent har

Telenor valgt å beholde 2019 som basisår. Etter at

målene ble satt første gang, sier kravene i CSRD

og ESRS at referanseåret ikke kan være tidligere

enn tre år før den nye målperioden. Dette betyr at

Telenors vitenskapsbaserte mål ikke er helt

avstemt med ESRS-kravene.

Telenor har også satt et netto nullutslippsmål i

henhold til standarden for netto nullutslipp som er

utviklet av SBTi. Telenors mål om å redusere

utslipp med minst 90 % på tvers av alle scope og å

nøytralisere eventuelle restutslipp innen 2045

(2040 for Norden) med 2019 som basisår er

validert av SBTi.

Målene for scope 1 og 2 samsvarer med kriteriene

for å begrense global temperaturøkning til 1,5 °C.

Scope 3-målet ble satt med en avstemt bane godt

under 2 °C.

Telenors mål for scope 1 og 2 er et felles mål for

både scope 1 og scope 2 og angir ikke en bestemt

andel for hvert scope. Målene for scope 1 og 2

omfatter bare CO2, ettersom utslipp av andre

klimagasser er ubetydelige. Fremdrift mot målet

beregnes ved å bruke den markedsbaserte

metoden.

For visse kategorier (f.eks. kategori 1 og 2)

innenfor scope 3 er alle klimagasser inkludert,

ettersom Telenors leverandører vil beregne CO2-

ekvivalenter for sine klimagassutslipp. For andre

kategorier (f.eks. kategori 3) er bare CO2 inkludert

i omfanget. Rammeverket for vitenskapsbaserte

mål som SBTi har utviklet, bygger på GHG

Protocol og følger prinsippene for

klimagassregnskap som finnes i denne

standarden.

Telenor følger SBTis retningslinjer for å sikre at

Telenors vitenskapsbaserte mål stemmer overens

med grensene for klimagassregnskapet. Telenor

har ingen store mangler i klimagassregnskapet,

og referanseverdiene er derfor representative for

hele konsernets virksomhet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

89

Virkemidler for avkarbonisering

1. Oppnådde utslippsreduksjoner frem til 2025

Utslippsreduksjonene i scope 1 og 2 så langt har

først og fremst kommet gjennom kjøp og

installasjon av fornybar energi. I praksis har dette

blitt oppnådd ved å erstatte dieselgeneratorer

med solceller/batterisystemer, ved å inngå

kraftkjøpsavtaler (PPAer) og ved å kjøpe

opprinnelsessertifikater (EACer). 

Energieffektiviseringstiltak, som bruk av kunstig

intelligens og maskinlæring i basestasjoner, har

gitt ytterligere besparelser. Fremgangen i scope 3

har blitt støttet av at leverandørene har redusert

sine egne utslipp.

2. Energieffektivitet

Effektiviseringsinitiativene omfatter blant annet

bruk av ny teknologi som kunstig intelligens og

maskinlæring i basestasjoner for å optimalisere

energibruken. 5G-teknologien er mer

energieffektiv per enhet datatrafikk

sammenlignet med tidligere generasjoner.

Samtidig blir eldre infrastruktur, inkludert

kobbernettet i Norge, avviklet slik at CO₂-utslipp

unngås.

3. Flere PPAer

Telenor har inngått en PPA i Danmark, som nå er i

effekt. En ny PPA kan bli inngått for Telenors

virksomhet i Sverige, og arbeidet med å etablere

en PPA for Grameenphone fortsetter.

4. Utslippsreduksjoner fra leverandørene

Telenor vil fortsette å redusere utslippene i scope

3 ved aktivt å påvirke leverandører til å redusere

sine utslipp.

Forventet vekst fra energiforbruk

Energiforbruket forventes å øke på grunn av økt

datatrafikk fra Telenors kunder, noe som igjen

fører til økte utslipp

Reduksjon av utslipp fra scope 1 og 2

Det overordnede målet for Telenor er å redusere

egne utslipp (scope 1 og 2) med 69 % innen 2030,

med 2019 som basisår. Uten noen begrensende

tiltak forventes utslippene fra scope 1 og 2 å øke

med 400 000 tonn på grunn av vekst i trafikken

frem til 2030.

I 2019 (basisår) kom utslippene innen scope 1 og 2

primært fra elektrisitet (96 %), hvorav 86 % kom

fra bruk av elektrisitet fra strømnettet (99 % i

Norden, 80 % i Asia). For å nå scope 1 og 2 målet

er fokus derfor å skaffe fornybar elektrisitet via

strømnettet. Dette kan gjøres gjennom bruk av

kraftkjøpsavtaler (PPAer) og sertifikater for

fornybar energi (EACer). I tillegg vil tiltak for

energieffektivisering og overgang fra diesel til

solenergi bidra til reduksjon av utslipp.

Kraftkjøpsavtaler (PPAer) og sertifikater for

fornybar energi (EACer)

Telenor bruker to mekanismer for å få tilgang til

fornybar elektrisitet fra strømnettet: PPAer og

EACer. Telenors foretrukne alternativ er å inngå

PPAer, siden disse avtalene kan struktureres slik

at de bidrar til å bygge ny kapasitet innen fornybar

energiproduksjon (det som betegnes som

addisjonalitet).

Dog, så lenge PPAer ikke er tilgjengelige i

Bangladesh, og fordi de ikke vil dekke hele det

innkjøpte strømvolumet i noe marked, benytter

Telenor også EACer, som er dokumentasjon på

mengde og opprinnelse av strøm fra fornybare

energikilder. Eksempler på slike sertifikater kan

være opprinnelsesgarantier (GOer) i Europa og

International Renewable Energy Certificates (I-

RECer) i Asia.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

90

I Bangladesh, der kommersielle PPAer ikke er

tilgjengelige, arbeider Telenor aktivt for å fremme

tilgang til slike PPAer. Ytterligere PPAer forventes

å redusere utslippene med 370 000 tonn.

Energieffektivitet

Forbedringer i energieffektivitet vil bidra til en

ytterligere reduksjon på 100 000 tonn. Blant

energieffektiviseringstiltakene er utrulling av ny

teknologi som KI og maskinlæring på

basestasjoner, som kan brukes til å optimalisere

energiforbruket. Når det gjelder energiforbruk per

enhet datatrafikk, er 5G mer energieffektiv enn

tidligere teknologi. Samtidig blir eldre

infrastruktur, inkludert kobbernettet i Norge,

avviklet slik at utslippene reduseres.

Faktiske utslipp sammenlignet med målene

Utviklingen av utslipp innen scope 1 og 2, som

illustrert i grafen nedenfor, viser at en økning i

energiforbruket kombinert med utilstrekkelige

volumer av innkjøpt fornybar energi, førte til en

økning av utslippene fra 2024.

Reduksjon av scope 3-utslipp

Telenors scope 3-utslipp kommer primært fra to

kilder: de implisitte utslippene knyttet til

selskapets innkjøp fra leverandører som leverer

varer og tjenester til Telenors virksomhet, og

utslippene fra True Corporation i Thailand og

CelcomDigi i Malaysia.

I samsvar med Telenors tidligere

vitenskapsbaserte mål for scope 3

(engasjementsmålet) har selskapet samarbeidet

med leverandører for at de skal sette egne

vitenskapsbaserte mål i tråd med Parisavtalen.

Fremover vil Telenor forvente at leverandørene

oppnår faktiske utslippsreduksjoner. Strategien

innebærer å påvirke leverandørene gjennom

anskaffelsesprosesser, dialog på forskjellige

ledernivåer og påvirkningsarbeid gjennom

bransjeorganisasjoner.

Den langsiktige planen innebærer å overvåke

leverandørenes utslippsreduksjoner fra 2026 til

2030 og å integrere utslippene i leverandørkjeden

fullt ut i målet for netto nullutslipp etter 2030.

Denne tilnærmingen til scope 3 omfatter også

Telenors investeringer i Thailand (True

Corporation) og Malaysia (CelcomDigi).

Fremgang i arbeidet med å nå scope 3-målene

Telenor har oppnådd sitt scope 3-mål i 2025, slik

det vises i grafen nedenfor. Målet ble satt i 2021.

For det nye absolutte målet for utslippsreduksjon i

scope 3 viste resultatene for 2025 en reduksjon

på 2 % (unntatt Telenor Pakistan) i forhold til

basisåret. I 2024 var det en reduksjon på 9 % fra

basisåret. Den viktigste årsaken til økningen fra

2024 til 2025 er endringer i utslippsfaktorene til

leverandørene (nærmere forklart i fotnotene til

klimagassregnskapet).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

91

Fjerning av klimagasser og begrensning av

klimagassutslipp finansiert ved bruk av

klimakvoter

Verken karbonfjerning eller klimakvoter brukes i

dag av Telenor (bortsett fra en liten andel

karbonkompensasjoner som brukes lokalt i

forretningsenheter). Som en del av målet om

netto nullutslipp, må Telenor nøytralisere

eventuelle restutslipp ved hjelp av permanent

lagring (i form av karbonfjerning). Telenor følger

med på utviklingen i markedet for karbonfjerning

for å kunne kjøpe slike kreditter når det blir

nødvendig, i henhold til SBTi-standarden for netto

nullutslipp, som for tiden er under revisjon.

Tiltak og ressurser som kreves for å

implementere omstillingsplanen

Forpliktelser om fornybar elektrisitet

Telenor har inngått tiårige kraftkjøpsavtaler for

virksomhetene i Norge, Finland og Danmark for å

sikre leveranse av fornybar elektrisk kraft.

Avtalene er en økonomisk forpliktelse og inngår i

de økonomiske planene frem mot 2030. Se note 4

i årsregnskapet for mer informasjon om hvordan

PPAene regnskapsføres.

Investeringer i infrastruktur

Hvert år investerer Telenor i fast og mobil

infrastruktur for å opprettholde moderne,

fremtidsrettede nettverk. Ved å fase ut eldre

teknologi og ta i bruk avansert teknologi, legger

Telenor til rette for energieffektivitet og økt

robusthet i infrastrukturen. Samlede investeringer

i nettverket var på 6 milliarder kroner i 2025.

Tiltak for å redusere og tilpasse til

klimaendringene

Telenor planlegger å investere rundt 1,3 milliarder

kroner i spesifikke klimatiltak og

klimatilpasningsaktiviteter i perioden 2026-2030,

som en del av selskapets overordnede finansielle

planer frem mot 2030. Disse investeringene

fokuserer på tiltak for å redusere scope 1- og

scope 2-utslipp og styrke evnen til å håndtere og

redusere klimarelatert risiko.

Investeringer som er direkte relatert til

klimatilpasning, fokuserer på å gjøre strømnettet

mer robust for at det kan motstå både akutte og

kroniske klimapåvirkninger. Dublerte

overføringslinjer er et eksempel.

Tabellen nedenfor viser driftskostnader og

investeringer knyttet til spesifikke tiltak for å

redusere og tilpasse seg klimaendringene i 2025,

samt i den foregående perioden. Beløpet for

finansielle ressurser for å redusere

driftskostnader er relatert til kostnadene ved kjøp

av Energy Attribute Certificates (EAC), inkludert

den delen av PPAene som gjelder fornybar

elektrisitet, og nedgangen sammenlignet med

2024 er drevet av lavere priser på EAC-ene.

De årlige økonomiske ressursreduksjonene er

knyttet til energieffektiviseringstiltak og andre

investeringer i løpet av året som bidrar til å

redusere klimautslippene. Økningen i 2025

sammenlignet med 2024 er drevet av tiltak som

støtter klimatiltak i Telenor Danmark,

Grameenphone og Telenor Pakistan. Årlig

tilpasning av finansielle ressurser er knyttet til

spesifikke investeringer som bidrar til å gjøre

nettverkene mer motstandsdyktige mot

ekstremvær og kroniske klimaendringer, og

økningen sammenlignet med 2024 er drevet av

tiltak som dublerte overføringslinjer og

masteforsterkning i Norge, distribuert

energilagring i Finland samt tiltak i både

Grameenphone og Telenor Pakistan.

Årlige økonomiske ressurser til klimatilpasning (i millioner kroner)	2025	2024
Årlige finansielle ressurser knyttet til begrensning (driftskostnader)	17	28
Årlige finansielle ressurser knyttet til begrensning (investering)	139	23
Årlige finansielle ressurser knyttet til tilpasning (investering)	163	4

Policyer

Telenor har en bærekraftspolicy som setter krav

til alle Telenor selskaper om å beskytte miljøet og

bidra til å redusere og tilpasse seg til

klimaendringer. Policyen dekker blant annet

reduksjon i klimagassutslipp for scope 1 og 2,

bærekraftige anskaffelser og

miljøledelsessystemer. Den tar også for seg de

viktigste klimarelaterte effektene, risikoene og

mulighetene. Group Compliance, med støtte fra

Group Sustainability, har en årlig prosess for å

følge opp at policyen etterleves.

Konserndirektørene for hvert forretningsområde

er ansvarlig for å sikre at policyen er implementert

i deres forretningsområde. 

Integrering av bærekraftsrelaterte

resultater i insentivordninger

Telenor har en insentivordning som direkte

reflekterer selskapets årlige utvikling mot det

vitenskapsbaserte klimamålet for scope 3.

Insentivordningen er basert på en felles

bonusrelatert KPI på tvers av konsernledelsen,

både for den sentrale ledelsen og lederne for alle

selskapets fire forretningsområder. Klima-KPI-en

utgjør 15 % av Telenor-konsernets kortsiktige

insentiv (STI) og målte resultater. Se side 62 for

mer informasjon.

Mål

Målene vedrørende klimaendringer er beskrevet i

avsnittet om omstillingsplanen ovenfor. Disse

målene for klimagassutslipp omfatter

vitenskapsbaserte mål på kort sikt samt et

langsiktig mål (netto nullutslipp) som er validert av

SBTi.

Tiltak

Tiltak i løpet av året

Reduksjon av klimagassutslipp for scope 1 og 2

I tidligere år har Telenor inngått kraftkjøpsavtaler

(PPAer) for virksomheten i Norden. For tiden er tre

PPAer i effekt. Den første kraftkjøpsavtalen

gjelder et vindkraftverk i Sverige som forsyner

Telenors virksomhet i Norge med strøm. Den

andre kraftkjøpsavtalen, som kommer fra et

solkraftverk i Danmark, har begynt å levere strøm

til Telenors virksomhet i Danmark, mens den

tredje kraftkjøpsavtalen, som kommer fra et

vindkraftverk i Finland, ble aktivisert i første

kvartal 2025.

Scope 3-utslipp

For scope 3 fortsatte arbeidet med å sikre at

Telenors leverandører setter vitenskapsbaserte

klimamål. Telenor nådde det gamle scope 3-målet

i 2025. Dessuten fikk True Corporation sine

vitenskapsbaserte klimamål validert av SBTi i 2024.

CelcomDigi har sendt sine vitenskapsbaserte mål til

SBTi for validering.

I 2025 satte Telenor et absolutt mål for

utslippsreduksjon i scope 3 som erstatning for

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

92

engasjementsmålet. For å kunne spore

utslippsreduksjonene hos leverandørene på en mye

mer detaljert måte, er det implementert et nytt

system for overvåking av selskapsspesifikke utslipp.

Sikring av nettverk mot klimarisiko

For å redusere risikoen for nedetid i nettet på

grunn av alvorlige klimahendelser, har Telenor

fortsatt å tilpasse infrastrukturen i nettet.

Eksempler på dette kan være heving av

fundamenter og utstyr i flomutsatte områder, øke

kjølekapasitet i områder utsatt for ekstrem varme

og redusere effekten av fiberbrudd ved å legge

opp dublerte fiberforbindelser. Dette arbeidet går

over flere år og er en systematisk tilnærming for å

sikre at Telenors infrastruktur tåler de fremtidige

fysiske klimarisikoeffektene.

Planlagte fremtidige tiltak

Reduksjon av klimagassutslipp for scope 1 og 2

Arbeidet med å følge opp omstillingsplanen vil

fortsette fremover. Telenor vil vurdere å etablere

flere kraftkjøpsavtaler for å dekke behovet for

fornybar elektrisk kraft i Norden. I Asia vil det

arbeides videre med å finne kilder til fornybar

elektrisk kraft. I Bangladesh er tilgangen på

fornybar elektrisk kraft lav. Arbeidet har primært

vært fokusert på å arbeide for økt tilgang til

fornybar energi, fortrinnsvis gjennom

kraftkjøpsavtaler, samt å skaffe fornybar energi

med opprinnelsessertifikater.

Sikring av nettverk mot klimarisiko

Telenors plan for klimatilpasning gjenspeiler to

ambisjonsnivåer. Det første er å kunne fortsette å

levere tjenester med minst samme tilgjengelighet

til tross for økt klimarisiko. Det andre er å

forbedre tilgjengeligheten til våre nettverk i takt

med at bedrifter og samfunn digitaliserer og tar i

bruk mer virksomhetskritiske tjenester som er

avhengig av høy tilgjengelighet på 5G-slices

eller IoT, og oppfyller strenge SLA-er og

forskrifter.

Arbeidet med tilpasning er allerede i gang, som å

forsterke tårn for å tåle sterk vind og heve

tårnfundamenter og installert utstyr i flomutsatte

områder. I tillegg blir flere basestasjoner utstyrt

med batterier for reservestrøm eller økt

batterikapasitet. Dette støttes av dublert

linjeføring for fiber eller mikrobølgeforbindelser til

stamnettet.

Energiforbruk og energimiks

Det meste av Telenors energiforbruk er

elektrisitet fra nettet. Det er markante forskjeller

på utslippene fra strømnettene i de nordiske og

asiatiske markedene. I Norden kommer mye av

elektrisiteten fra vannkraft og andre fornybare

energikilder.

I Asia er det en større variasjon, men kull, gass og

olje utgjør en betydelig andel av miksen. Begge

regionenes energimiks inkluderer en liten andel

kjernekraft.

Andre fossilbaserte energikilder kommer primært

fra diesel. Det brukes i generatorer i det asiatiske

markedet på steder der strømnettet enten ikke er

utbygd, eller der det er ustabilt med hyppige

strømbrudd. En betydelig andel av disse

generatorene, særlig i Pakistan, har blitt erstattet

av solenergi og lagringsteknologi utenfor

strømnettet.

Telenor har ingen vesentlig virksomhet i sektorer

med høy klimapåvirkning. 

Innelåst karbon og fossilt brensel

Telenors virksomhet bidrar ikke til karboninnlåsing

fordi den primært baserer seg på digital

infrastruktur som raskt kan oppgraderes til å

bruke fornybare energikilder, i motsetning til

bransjer som er avhengige av karbonintensivt

utstyr med lang levetid. Dessuten er det ingen

betydelige investeringskostnader knyttet til utstyr

som bruker fossilt brensel.

Siden noe av den elektriske kraften som ble brukt

i Norden ikke var dekket av opprinnelsesgarantier,

vil det gjenværende strømforbruket være basert

på utslippsfaktoren for gjenværende energimiks

for det aktuelle landet, og det vil til en viss grad

omfatte en mindre andel kjernekraft. Den totale

mengden kjernekraft som forbrukes ved denne

mekanismen er ubetydelig.

Energiforbruk fra ikke-fornybare kilder	2025	2024
Samlet fossilt energiforbruk (MWh)	951 751	906 329
Andel forbruk fra fossile kilder i samlet energiforbruk (%)	44 %	43 %
Energiforbruk fra fornybare kilder	2025	2024
Brenselforbruk for fornybare kilder, inkludert biomasse (omfatter også industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, hydrogen fra fornybare kilder osv.) (MWh)	0	0
Forbruk av innkjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)	1 180 898	1 159 996
Forbruk av egenprodusert ikke-fossil, fornybar energi (MWh)	33 159	27 408
Totalt forbruk av fornybar energi (MWh)	1 214 057	1 187 404
Andel fra fornybare kilder i det totale energiforbruket (%)	56 %	57 %
Totalt energiforbruk (MWh)	2 165 808	2 093 733

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

93

Utslipp av klimagasser – scope 1, 2 og 3

Brutto scope 1- og scope 2-utslipp av klimagasser	Retrospektivt					Milepæler og målår
	2019 (basisår)	2024	2025	%N/N-1		2025	2030	2045 (netto null)	Årlig %- mål/ basisår (2030)	Årlig %- mål/ basisår (2045)
Scope 1 klimagassutslipp
Brutto scope 1 klimagassutslipp (tCO2ekv)	95 640	101 755	102 974	1 %
Norden	2 095	592	798	35 %
Asia	93 545	101 163	102 176	1 %
Scope 2 klimagassutslipp
Brutto stedsbaserte scope 2-utslipp av klimagasser (tCO2 ekv)	337 294	471 457	465 672	(1 %)
Norden	32 413	17 204	12 971	(25 %)
Asia	304 882	454 253	452 688	(0,3 %)
Brutto markedsbaserte scope 2-utslipp av klimagasser (tCO2 ekv)	462 197	249 114	275 143	10 %
Norden	143 803	17 699	3 089	(83 %)
Asia	318 394	231 414	272 040	18 %
Scope 1 og scope 2 klimagassutslipp
Brutto markedsbaserte scope 1- og 2-utslipp av klimagasser (tCO2ekv)	557 837	350 869	378 117	8 %		(35 %)
Norden	145 898	18 291	3 887	(79 %)
Asia	411 939	332 577	374 216	13 %
Scope 1- og scope 2-utslipp av klimagasser fra videreført virksomhet (unntatt Telenor Pakistan)
Brutto markedsbaserte scope 1- og 2-utslipp av klimagasser (tCO2ekv)	362 087	201 650	235 817	17 %
Norden 1)	145 898	18 291	3 887	(79 %)			(95 %)		(9 %)	(4 %)
Asia	216 189	183 358	231 916	26 %			(50 %)		(5 %)	(4 %)
Brutto markedsbaserte scope 1- og 2-utslipp av klimagasser (% reduksjon fra basisåret)		(44 %)	(35 %)	(21 %)		(37 %)	(69 %)	>(90%)	(6 %)	(4 %)

¹⁾ Årlig %-mål/basisår (2045) på (4) % i Norden refererer til 2040 (ikke 2045), i samsvar med det nordiske målet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

94

Brutto indirekte (scope 3) klimagassutslippskategorier
	Retrospektivt					Milepæler og målår
	2019 (basisår)	2024	2025	%N/N-1		2025	2030	2045 (netto null)	Årlig %-mål/ basisår (2030)	Årlig %-mål/ basisår (2045)
Vesentlige klimagassutslipp innenfor scope 3
1 Innkjøpte varer og tjenester	448 776	343 509	477 870	39 %
2 Kapitalvarer	134 615	157 380	106 842	(32 %)
3 Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av scope 1 eller 2)	109 432	75 263	80 164	7 %
4 Oppstrøms transport og distribusjon	2 527	2 672	2 415	(10 %)
5 Avfall generert under drift	I/A	I/A	I/A	— %
6 Forretningsreiser	4 198	4 476	6 218	39 %
7 Ansattes pendling	18 728	15 360	13 443	(12 %)
8 Oppstrøms leasede eiendeler	957	2 644	4 479	69 %
9 Nedstrøms transport	I/A	I/A	I/A	— %
10 Bearbeiding av solgte produkter	I/A	I/A	I/A	— %
11 Bruk av solgte produkter	44 716	16 920	12 828	(24 %)
12 Behandling av kasserte solgte produkter	4 594	4 205	4 129	(2 %)
13 Nedstrøms leasede eiendeler	I/A	I/A	I/A	— %
14 Franchise	I/A	I/A	I/A	— %
15 Investeringer	368 596	389 185	389 185	— %
Samlede brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp (tCO2ekv)	1 137 140	1 011 614	1 097 573	8 %
Andel av utgifter til leverandører med vitenskapsbaserte mål	8 %	63 %	67 %	6 %		66 %	I/A	I/A
Andel av selskaper hvor Telenor har en minoritetsposisjon med vitenskapsbaserte mål 1)		50 %	100 %	100 %		100 %	100 %	100 %
Totale brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp (tCO2 ekv) fra videreført virksomhet (unntatt Telenor Pakistan)
Samlede brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp (tCO2ekv)	1 045 786	948 159	1 025 889	8 %
Samlede brutto indirekte (scope 3) klimagassutslipp (% reduksjon fra basisåret)		(9 %)	(2 %)	(80 %)			(28 %)	>(90%)	(3 %)	(4 %)

¹⁾ Andel av selskapene hvor Telenor har en minoritetsposisjon med vitenskapsbaserte mål består av True Corporation (som har validerte vitenskapsbaserte mål) og CelcomDigi (som har sendt inn mål til SBTi for validering)

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

95

Økningen i rapporterte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester og kapitalvarer fra 2024 til 2025 skyldes

hovedsakelig endringer i utslippsfaktorene som brukes til å konvertere data om leverandørkostnader til

utslippsdata fra leverandørene. For de fleste leverandørene stammer utslippsfaktorene fra estimater av

utslippene deres basert på omsetning, og ikke fra utslippstallene de selv rapporterer. Dette gjør at

utslippsfaktorene deres svinger med endringer i omsetning. For leverandører med en årlig

utslippsvolatilitet > 20 % (definert som en ekstremverdi av Telenors leverandør av utslippsfaktorer, S&P),

var den sammensatte, absolutte utslippsendringen (i stor grad drevet av øket omsetning) på 53 %.

Klimagassintensitet per omsetning

Klimagassintensitet per nettoomsetning	2025	2024	%N / N-1
Samlede klimagassutslipp (stedsbaserte) per nettoomsetning (tCO2ekv/000'NOK)	0,020	0,020	3 %
Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte) per nettoomsetning (tCO 2 ekv/000'NOK)	0,018	0,017	6 %

Kvantitativ avstemming	2025	2024
Nettoomsetning som brukes til å beregne klimagassintensitet	81 387	79 928
Nettoomsetning (annet)	0	0
Nettoomsetning i alt (note 3 og note 12 i årsregnskapet)	81 387	79 928

Kvantitativ avstemming	2025	2024
Samlede klimagassutslipp stedsbasert (tCO2ekv)	1 666 219	1 584 826
Samlede klimagassutslipp markedsbasert (tCO2 ekv)	1 475 690	1 362 483
Totalt utslipp av klimagasser (tCO2 ekv)	1 475 690	1 362 483

Klimagassutslipp per land¹⁾

	2025			2024
Klimagassutslipp per land (tCO2ekv)	Scope 1	Scope 2	Scope 3	Scope 1	Scope 2	Scope 3
Norge	127	670	189 299	154	630	161 580
Sverige	470	753	135 402	26	1 366	85 923
Danmark	74	59	76 258	233	15 498	58 679
Finland	127	1 607	138 847	180	204	153 442
Bangladesh	11 917	219 856	95 939	13 715	169 570	96 807
Pakistan	90 259	52 083	72 307	87 448	61 771	64 613
Andre	0	101	390 053	0	73	390 571
Telenor	102 974	275 143	1 097 573	101 755	249 114	1 011 614

Instrumenter for reduksjon av klimagassutslipp og biogene utslipp²⁾

Instrumenter for reduksjon av klimagassutslipp	2025	2024
Biogene utslipp av CO2 fra forbrenning eller biologisk nedbrytning av biomasse som ikke er inkludert i scope 1 klimagassutslipp	I/A	I/A
Prosentandel av kontraktsmessige instrumenter som brukes til salg og kjøp av energi kombinert med attributter om energiproduksjon knyttet til scope 2- utslipp av klimagasser	37 %	24 %
Prosentandel av kontraktsmessige instrumenter som brukes til salg og kjøp av separate attributter om energiproduksjon knyttet til scope 2-utslipp av klimagasser	63 %	76 %
Andel av kontraktsmessige instrumenter knyttet til klimagassutslipp innenfor scope 2 3)	68 %	70 %

Fotnoter

¹⁾ I tabellen over klimagassutslipp per land kan det være flere forretningsenheter for hvert land. For scope 3-utslipp

tilskrives de oppførte utslippene forretningsenhetene i landet, men de faktiske utslippene kan skje andre steder

(f.eks. for utslipp oppstrøms i verdikjeden fra leverandører).

²⁾ Opplysninger angitt som "ikke aktuelt" gjelder opplysningskrav der data ikke er tilgjengelig, enten for direkte

opplysninger eller for å utføre estimater.

³⁾ Mens konsernets totale andel av kontraktsmessige instrumenter er 68 %, utgjør dette 98 % i Norden og 43 % i Asia.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

96

Opplysninger om typene av kontraktsmessige

instrumenter (scope 2 klimagassutslipp)

Telenor bruker sertifikater for fornybar energi

(EACer) for å dokumentere kilden til den fornybare

elektriske kraften som brukes i virksomheten. 

EACene gir informasjon om mengden og

opprinnelsen til elektrisk kraft fra fornybare

energikilder. Telenor bruker opprinnelsesgarantier

(GOer) i Europa og International Renewable

Energy Certificates (I-RECer) i Asia.

Vesentlige endringer i rapporteringsgrenser

Det var ingen vesentlige endringer i

rapporteringsgrensene i 2025. Telenor Pakistan

gikk ut av Telenors portefølje 31. desember 2025,

men selskapets utslipp er inkludert i

rapporteringen.

RAPPORTERINGSMETODIKK Telenor følger GHG Protocol Corporate Standard for å beregne både sine klimagassutslipp og sitt energiforbruk, med spesifikke metoder for scope 1- og scope 2- utslipp. Det er ingen store mangler i klimagassregnskapet eller energiforbruksdataene. Telenor beregner energiforbruket både for drivstoff og elektrisk kraft. For drivstoff rapporterer selskapene forbrukte drivstoffvolumer (liter eller kubikkmeter), som deretter omregnes til energi (MWh) basert på offentlig tilgjengelige konverteringsfaktorer (UK GHG Conversion Factors for Company Reporting). For strømforbruk rapporterer selskapene forbruket direkte som MWh. Scope 1-utslipp For scope 1 estimeres utslipp basert på spesifikke utslippsfaktorer knyttet til typene drivstoff og drivgasser som forbrukes på tvers av Telenors virksomhet, hovedsakelig hentet fra Storbritannias Department for Energy Security and Net Zero (tidligere DEFRA). Scope 2-utslipp For scope 2-utslipp bruker Telenor både stedsbaserte og markedsbaserte tilnærminger. Stedsbaserte utslippsfaktorer er hentet fra International Energy Agency (IEA), mens markedsbaserte faktorer bare er tilgjengelig i Norden, hvor de er hentet fra Association of Issuing Bodies (AIB). Denne strukturerte tilnærmingen sikrer konsistens og nøyaktighet i Telenors klimagassrapportering.

Scope 3-utslipp Scope 3-utslippene er estimert basert på ulike metoder (gjennomsnitt, forbruksbasert, avstandsbasert, drivstoffbasert, primærdata), i henhold til GHG-protokollen. Kategoriene 1, 2 og 15 representerer de høyeste utslippene og er derfor inkludert i Telenors offentlige scope 3- mål som er validert av SBTi. Det brukes ulike utslippsfaktorer for ulike scope 3-kategorier. For kategori 3 brukes data fra Statista, og for kategori 11 brukes IEAs utslippsfaktorer. Kategoriene 5, 9, 10, 13 og 14 anses som uvesentlige, og ingen data rapporteres. Scope 3 – kategori 1 (kjøpte varer og tjenester) og 2 (kapitalvarer) Utslipp i kategori 1 og 2 for "kjøpte kapitalvarer og tjenester" beregnes ved bruk av en forbruksbasert metode, basert på utslippsintensiteter etter leverandørforbruk og leverandøromsetning for scope 1, 2 og 3 oppstrøms der disse dataene er tilgjengelige. Telenor jobber kontinuerlig med å forbedre datakvaliteten, og i 2025 omfattet dette korrigeringer og forbedringer av forbruksdataene.  En EEIO-modell (Environmentally Extended Input–Output) brukes for gjenværende utgifter. Dette oppnås ved å multiplisere utgifter innenfor hver spesifikke sektorutgiftskategori med den samsvarende sektorspesifikke utslippsintensitetsfaktoren i EEIO-modellen. Telenor ber foreløpig ikke om eller bruker bilateralt leverte primærdata fra leverandører, slik som LCA-data for innkjøpte produkter. Dette arbeidet vil intensiveres etter hvert som Telenor fortsetter å redusere sine utslipp i kategori 1 og 2, scope 3.

For sine mest strategiske leverandører følger Telenor likevel jevnlig opp fremdriften i leverandørenes planer og tiltak. Sistnevnte arbeid vil intensiveres i takt med Telenors reduksjon av kategori 1 og 2 scope 3-utslipp  Scope 3 – kategori 6, 11 og 12 Primærdata ble brukt til å beregne scope 3-utslipp for kategoriene 6, 11 og 12. Disse utgjorde 2,1 % av totale scope 3-utslipp for rapporteringsåret. Scope 3 – kategori 5, 9, 10, 13 og 14 «Ikke aktuelt» er brukt for disse kategoriene fordi de ikke er relevante for Telenor. Scope 3 – kategori 15 (investeringer) Kategori 15-utslippene inkluderer investeringsobjektenes scope 1- og scope 2- utslipp slik de er offentlig rapportert av CelcomDigi og True Corporation, men ikke deres scope 3-utslipp. Dette er i henhold til Telenors tolkning av GHG Scope 3-standarden, og også på grunn av vesentlighetsbetraktninger knyttet til ufullstendige scope 3-data fra enkelte selskaper det er investert i. Grunnen til at utslippene i scope 3, kategori 15 (investeringer) er de samme for 2024 og 2025, er at utslippene er basert på årsrapportene til CelcomDigi og True Corporation for 2024 (ettersom 2025-rapportene ikke var publisert på tidspunktet for datainnsamlingen til denne rapporten).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

97

ESRS E4

Biologisk mangfold og

økosystemer

World Economic Forum identifiserte

tap av biologisk mangfold og kollaps i

økosystemer som den nest største

langsiktige risikoen i sin risikoanalyse

for 2025. Tap av leveområder er en

viktig årsak til denne pågående

krisen. Selv om hver enkelt

basestasjon har lav innvirkning på

naturen og økosystemene, gjør

Telenors omlag 55 000 

basestasjoner i alle selskapets

markeder dette til et vesentlig

område.

Slik utgjør Telenor en forskjell

Telenors verdikjede påvirker det biologiske

mangfoldet hovedsakelig gjennom arealbruk i

forbindelse med bygging, drift og vedlikehold av

telekomtårn og tilhørende infrastruktur, noe som

kan fragmentere økosystemer og forstyrre

enkelte arter.

Studier til nå indikerer negative påvirkninger på

forstyrrelse av habitater og barriereeffekter fra

tårnbelysning. Temaet er fortsatt umodent med

begrenset datatilgang.

I 2025 fullførte Telenor sine første GIS-baserte

vurderinger av biologisk mangfold i hele Norden

for å forstå hvilke anlegg som ligger i eller i

nærheten av sårbare områder. Selskapet har også

fremskyndet tilbakeføringen av landområder

gjennom den pågående nedstengningen av det

norske kobbernettet. Selv om Telenor for tiden

ikke har noen egen policy for biologisk mangfold

eller spesifikke mål, har selskapet begynt å

vurdere mitigeringshierarkiet som et rammeverk

for fremtidige tiltak.

Ved inngangen til 2026 planlegger Telenor å

utvide vurderingene av biologisk mangfold til å

omfatte flere områder enn de nordiske landene,

øke forståelsen av områder med stor påvirkning

og identifisere konkrete mitigerende tiltak for å

integrere hensynet til biologisk mangfold bedre i

hele virksomheten. Denne vurderingen vil bli for

intern bruk og vil ikke vektelegges i ekstern

rapportering.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

98

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

Telenor har identifisert følgende påvirkninger,

risikoer og muligheter knyttet til ESRS E4

Biologisk mangfold og økosystemer.

IRO-er		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang eller lang sikt
	Tap av biologisk mangfold
–	Negativ påvirkning	Telenors bygging, drift, vedlikehold og avvikling av telekommunikasjonstårn, kabler og tilhørende infrastruktur har en faktisk negativ påvirkning på naturen og bidrar til fragmentering og forstyrrelse av økosystemer, samt økt risiko for tap av biologisk mangfold.	↑ =	K, M
	Artenes tilstand
–	Negativ påvirkning	Det er en potensiell negativ påvirkning på arter, som for eksempel fugler, på grunn av barriereeffekten av telekommunikasjonsmaster med kunstig belysning som forstyrrer navigasjonen deres og øker kollisjonsrisikoen, noe som fører til at artene unngår disse områdene og endrer trekkrutene sine. Andre arter kan også bli negativt påvirket av nettverksinfrastruktur, for eksempel dyr som setter seg fast i kobberinfrastruktur.	↑ =	K, M

IRO-prosessen

Telenors arbeid med selskapets påvirkning på

biologisk mangfold og økosystemer er fortsatt i

en tidlig fase. Telenor har derfor lite data på dette

tidspunktet, og i dette avsnittet legger vi vekt på

de første skrittene selskapets har tatt på dette

området, samt hvordan selskapet planlegger å

øke innsatsen i fremtiden. For 2025 benytter

Telenor seg av innfasingsbestemmelsene i

henhold til vedlegg C i ESRS 1 (ESRS 2 §17), samt

«Quick fix»-vedtaket fra EU i juli 2025.

Undersøkelser av Telenors påvirkning på biologisk

mangfold og økosystemer startet med selskapets

DVA. Det ble ikke identifisert noen avhengigheter,

fysiske risikoer, overgangsrisikoer eller

systemrisikoer i DVA-en. Dette betyr ikke

nødvendigvis at det ikke finnes slike risikoer,

muligheter eller avhengigheter, men gjenspeiler

først og fremst at temaet er umodent i Telenor.

Det er ikke gjennomført konsultasjoner med

potensielt berørte lokalsamfunn.

Tap av biologisk mangfold

Telenor bygger, utvikler og vedlikeholder

telekommunikasjonstårn, noe som innebærer

bruk av landområder. I tillegg til tårnene finnes det

ofte støttende infrastruktur, som tilførselsveier,

strømforsyning og støttebygninger. Dette

arealavtrykket bidrar til fragmentering og

forstyrrelse av økosystemer, samt økt risiko for

tap av biologisk mangfold.

Artenes tilstand

Telekommunikasjonstårn kan medføre

barriereeffekter og forstyrre fuglenes navigasjon,

og de kan føre til økt risiko for kollisjoner. Tårn

med kunstig belysning har en barriereeffekt som

fører til at arter unngår disse områdene og endrer

trekkrutene sine.

Vurdering av anlegg påvirker biologisk

mangfold og økosystemer i Norden

Telenor har satt i gang vurderinger av fotavtrykket

til egen virksomhet i Norden ved hjelp av

geografiske informasjonssystemer (GIS). Alle de

nordiske forretningsenhetene har vært omfattet

av denne vurderingen. Et viktig formål med

vurderingen er  å få en oversikt over i hvilken grad

egne anlegg i de nordiske markedene påvirker

biologisk mangfold og økosystemer, samt det

rapporterte antallet anlegg i eller i nærheten av

områder som er følsomme for biologisk mangfold.

Resultatet av vurderingen finnes i tabellen over

anlegg i eller i nærheten av områder som er

følsomme for biologisk mangfold.

Telenor har mer detaljerte data, men på grunn av

antallet anlegg og nasjonale regler som begrenser

Telenors mulighet til å offentliggjøre eksakte

lokasjoner, er ytterligere detaljer unntatt fra

ekstern rapportering. Kartene gir en indikasjon på

hvor Telenor må fokusere sitt naturrelaterte

arbeid fremover.

Samspill med strategi og

forretningsmodell

Telenor er fortsatt i en tidlig fase med å

undersøke hvordan virksomheten påvirker

biologisk mangfold og økosystemer. Denne

vurderingen har ikke modnet til en undersøkelse

av hvorvidt, eller på hvilken måte, biologisk

mangfold og økosystemer har innvirkning på

Telenors strategi og forretningsmodell. Området

innebærer risiko for Telenor, og forventes ikke å

påvirke strategi og forretningsmodell i vesentlig

grad.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

99

Den begrensede analysen av robusthet som er

gjort, er fokusert på Telenors egen virksomhet og

på kort til mellomlang sikt. Den nåværende

vurderingen indikerer hvilke lokaliteter (lokaliteter

som ligger i nøkkelområder for biologisk mangfold

eller områder med rødlistede arter) som bør

priotieres for tiltak for biologisk mangfold. Det

videre arbeidet med området vil avgjøre detaljene

i de nevnte tiltakene.

Policyer

Telenor har ikke en egen policy for biologisk

mangfold og økosystemer. Disse temaene er kort

omtalt i Sustainability Policy.

Mål

Telenor har ikke mål for biologisk mangfold og

økosystemer.

Tiltak

Tiltak i løpet av året

I 2025 har fokuset vært å fortsette

forretningsenhetenes vurdering av påvirkningen

fra selskapets virksomhet. Telenor har fått hjelp

av et tredjeparts team av biologer fra det

internasjonale konsulentselskapet AFRY med å

finne relevante mål for området.

Avvikling

Telenor avvikler kontinuerlig infrastruktur som

ikke lenger er i bruk, og reduserer dermed

fotavtrykket og tilbakefører tidligere anvendte

landområder til naturen. Et viktig prosjekt som

fortsatte i 2025, var nedleggelsen og fjerningen av

det faste kobbernettet i Norge. Dette tiltaket

omfatter Telenors egen virksomhet, og den

primære tidshorisonten er på kort sikt.

Felles bruk av anlegg

En del av hensikten med å etablere Telenor

Infrastructure som et eget forretningsområde i

2022 var å selge tilgang til tårn til bedriftskunder.

De vil da ikke ha behov for å bygge sine egne nye

anlegg for dette området. Økt sambruk kan føre til

betydelige besparelser når det gjelder antall

basestasjoner som trengs, og er dermed en

positiv bidragsyter til lavere påvirkning på

biologisk mangfold og økosystemer. Dette tiltaket

omfatter hovedsakelig Telenors egen virksomhet,

og den primære tidshorisonten er på kort sikt.

Planlagte fremtidige tiltak

Telenor vurderer mitigeringshierarkiet, som er et

rammeverk for å håndtere negativ påvirkning på

natur og økosystemer, som et relevant

rammeverk for mitigerende tiltak. Telenor bruker

for tiden ikke kompensasjon for biologisk

mangfold og har ikke innlemmet lokal og urfolks

kunnskap og naturbaserte løsninger i tiltak knyttet

til biologisk mangfold og økosystemer.

Måleindikatorer knyttet til biologisk

mangfold og endringer i økosystemer

Tabellen nedenfor viser antall anlegg i eller i

nærheten av vernede områder og arealbruk.

	Antall anlegg i eller i nærheten av områder som er følsomme for biologisk mangfold	Areal belagt av anlegg i eller i nærheten av områder som er følsomme for biologisk mangfold (tusen m 2)1
Norge	155	346
Sverige	158	353
Danmark	343	766
Finland	54	121
Totalt	710	1 586

RAPPORTERINGSMETODER Metodikken for denne vurderingen er å kryssreferere GIS-kartlag med alle basestasjoner i et land med kartlag som inneholder informasjon om rødlistede arter, nøkkelområder for biologisk mangfold (KBA), verneområder og naturtyper. Selv om tilgjengeligheten av kart varierer mellom de landene der det gjennomføres vurderinger, Finland, Sverige, Danmark og Norge, er hovedmetodikken den samme. Vurderingene gir en oversikt over hvor anleggene med sterkest påvirkning befinner seg. Det er betydelig usikkerhet i denne innledende studien av Telenors fotavtrykk. En kilde til usikkerhet er at kartdataene som er tilgjengelige fra de fire nordiske landene, er forskjellige (for Finland finnes det f.eks. én enkelt måleenhet som integrerer mye forskjellig informasjon om biologisk mangfold, og i Sverige inngikk ikke rødlistede arter i kartmaterialet som ble brukt). I de fleste tilfeller omfatter det også bare anlegg i (og ikke i nærheten av) områder som er følsomme for biologisk mangfold. En tredje kilde til usikkerhet er den betydelige underrapporteringen av rødlistede arter i et land.

¹ Arealet beregnes ved å multiplisere antall lokasjoner med en faktor på 2 233 m² per lokasjon. Dette er det gjennomsnittlige fotavtrykket per lokasjon, inkludert en buffersone med en radius på 25 meter, basert på en vurdering fra en tredjeparts ekspert.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

100

ESRS E5

Ressursbruk og sirkulær

økonomi

Telekombransjen bruker en betydelig

mengde elektronisk og elektrisk utstyr.

Verden står overfor globale utfordringer

i form av ressursknapphet og en økende

mengde elektronisk og elektrisk avfall.

Mer sirkulære forretningsmodeller og

økt sambruk av infrastruktur er

avgjørende for å redusere miljøskader,

spare på knappe ressurser og fremme et

mer bærekraftig digitalt samfunn.

Slik utgjør Telenor en forskjell

Telenor påvirker sirkularitet og miljø gjennom

ressursbruken i verdikjeden. Den viktigste

negative påvirkningen skyldes at produksjonen av

det elektroniske utstyret og nettverksutstyret vi

kjøper, innebærer omfattende ressursutvinning

og gruvedrift. I tillegg har den begrensede graden

av sirkularitet i Telenors virksomhet og betydelige

mengder elektronisk avfall fra nettverksutstyr,

servere, PC-er og mobiltelefoner en negativ

påvirkning.

Blant de viktigste risikoene er at knapphet på

råvarer kan gi mangel på kritisk IKT-utstyr i

fremtiden, noe som kan føre til økte kostnader

eller true nettverksdrift. Telenor jobber med å

forbedre returordningene, øke graden av

gjenbruk, renovering og resirkulering og redusere

antallet nye nettverkslokasjoner gjennom deling

av infrastruktur.

I 2025 fullførte Telenor sine første estimater for

inngående og utgående ressurser for utvalgte

produktkategorier. Returraten for mobile enheter

var 14 %, mot 13 % året før, da tallet kun inkluderte

mobiltelefoner. Metodeendringen forklares

nærmere nedenfor.

Fremover vil Telenor fokusere på å skalere

sirkularitetstiltak, utvide materialstrømanalyser,

evaluere hvordan man kan gjenbruke nettverks-

og forbrukerutstyr, og samarbeide videre med

bransjepartnere for å standardisere sirkulær

praksis.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

101

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

Telenor har identifisert følgende påvirkninger,

risikoer og muligheter knyttet til ESRS E5

Ressursbruk og sirkulær økonomi.

IRO-er		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang eller lang sikt
	Inngående ressurser og bruk
–	Negativ påvirkning	Det er faktisk negativ påvirkning på miljø og natur av bruk av råvarer (f.eks. kobolt, litium, gull, kobber, palladium) i produksjon av utstyr og produkter som Telenor kjøper (f.eks. smarttelefoner og nettverksutstyr).	↑	M
–	Risiko	Det er risiko for at begrensede og/eller knappe ressurser kan gi mangel på visse IKT-produkter og nettverksutstyr som er kritisk for Telenors virksomhet, og at dette kan føre til høyere kostnader og/eller forsinkelser i leveringen av leverandørprodukter.	↑ =	M, L
	Utgående ressurser knyttet til produkter og tjenester
–	Negativ påvirkning	Det er en faktisk negativ påvirkning på miljøet og samfunnet at sirkulær økonomi i Telenors forretningsmodeller fortsatt er i en tidlig fase. Ved å øke returraten og levetiden på mobiltelefoner kan Telenor bidra til økt ressurseffektivitet i samfunnet.	↓	K, M
	Avfall
–	Negativ påvirkning	Det er faktisk negativ påvirkning på miljøet fra høyt forbruk av EE-utstyr (elektrisk og elektronisk utstyr), særlig når det ikke resirkuleres eller gjenbrukes.	= ↓	M

Inngående ressurser og bruk

Telenor bruker store mengder EE-produkter til

sine nettverkstjenester, både i form av mobile

enheter og utstyr som brukes i mobilnett. Noen av

råvarene som brukes til å produsere utstyr, er

begrensede ressurser som blir stadig knappere.

For å bygge ut mobilnettet er Telenor også

avhengig av bygging av nye mobiltårn, datasentre

og andre typer bygninger. Telenor tar sikte på å

redusere denne ressursbruken, og dermed

miljøpåvirkningen, ved å i økende grad bruke/

bygge infrastruktur som kan deles av flere kunder.

Utgående ressurser relatert til produkter og

tjenester

For å redusere den negative påvirkningen på

miljøet fra ressursforbruk og produksjon av EE-

avfall arbeider Telenor for å øke returraten av

solgte mobiltelefoner og mobile enheter, for å

sikre at disse blir renovert og solgt på nytt, eller

resirkulert om nødvendig. Dette reduserer

behovet for nye materialer og energi til

produksjon av nye enheter, samtidig som det

reduserer mengden EE-avfall og bidrar til å holde

viktige sjeldne mineraler i produksjonssyklusen.

Avfall

Den økende etterspørselen etter elektroniske

produkter og produktenes korte levetid har ført til

at EE-avfall har blitt en betydelig bekymring og

risiko for bransjen. EE-avfall regnes som farlig

avfall, da det inneholder giftige materialer eller

kan produsere giftige kjemikalier dersom det ikke

håndteres på riktig måte. I Norden selger Telenor

mobiltelefoner til et stort antall kunder. Siden

mobiltelefonene er en betydelig kilde til EE-avfall,

prioriterer Telenor spesifikt gjenbruk og

resirkulering av disse i sin egen nordiske

virksomhet. Telenor selger svært få

mobiltelefoner i sine markeder i Asia, og dette er

derfor kun vesentlig for den nordiske

virksomheten.

Modenhet

Sirkulær økonomi som bærekraftsområde er

mindre modent når det gjelder metodikk,

måleindikatorer, verktøy og standarder enn

klimaområdet. Det er begrenset støtte fra

bransjespesifikke og tverrindustrielle metoder,

måleindikatorer og kriterier for å sette

vitenskapsbaserte mål. Det er også mindre

tilgjengelighet på konsistente og sammenlignbare

data fra leverandører, både i oppstrøms og

nedstrøms verdikjede.

Telenor samarbeider derfor med andre

telekomoperatører for å bli enige om viktige

prioriteringer og mål innenfor dette området. En

felles enighet vil bidra til å fremme konsistente

tilnærminger og forventninger til felles

leverandører, og dermed støtte skalerbare

løsninger.

På grunn av modenhetsnivået på dette området

har Telenor ikke nå gjort en formell vurdering av

målene og resultatene til leverandører i

verdikjeden når det gjelder sirkulær økonomi.

Konsultasjoner med berørte grupper er primært

gjort gjennom forbrukerundersøkelser. I 2024

gjennomførte GSMA en forbrukerundersøkelse 

om gjenbruk av mobiltelefoner, som inkluderte 10

000 kunder i 26 land.

Telenor forventer at nye forskrifter og

reguleringer knyttet til sirkularitet og mål vil bli

utviklet i løpet av de kommende årene, og

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

102

selskapet vil implementere disse når de er

tilgjengelige.

Samspill med strategi og

forretningsmodell

Telenor vil fortsette å utvikle sine kundetilbud i

Norden, med sikte på å nå målene satt for

sirkularitet for telefoner. Telenor jobber primært

med dette området gjennom returprogrammer,

gjenbruk/renovering og resirkulering. Selskapet

kjører flere programmer for å oppmuntre kunder

til å returnere telefoner som ikke er i bruk eller er

utdatert, og til å bruke brukt eller renovert utstyr.

Selskapet sørger for sletting av data,

kvalitetssjekking, reparasjon og garantier for

renoverte telefoner.

Telenor driver aktivt med en stor grad av

nettverksdeling i mobilnettet i tre av sine

virksomheter i Norden. I tillegg jobber det

nordiske tårnselskapet for å økt nettverksdeling,

noe som vil føre til en ytterligere reduksjon i

behovet for nye tårn. Mobilvirksomheten i Asia vil i

varierende grad tilby plass i sine tårn og leie plass

av andre for å øke antallet leietakere per tårn. Det

er muligheter for å øke denne praksisen

ytterligere.

Policyer

Telenors Sustainability Policy dekker

håndteringen av de fire IRO-ene. For å redusere

negativ påvirkning på naturen fra bruk av råvarer i

oppstrøms verdikjede anvender policyen

avfallshierarkiet for å unngå og for å redusere

råvareforbruk. Policyen sier også at bruk av

råvarer i den inngående strømmen skal

minimeres, og den oppmuntrer implisitt til bruk av

resirkulerte materialer i innkjøpte varer.

For å håndtere risikoen for mangel på IKT-

produkter fokuserer den på økt ressurs-

effektivitet, levetidsforlengelse og

leverandørdiversifisering. For å avhjelpe den

begrensede sirkulariteten i Telenors virksomhet

er hovedtiltaket å styrke returprogrammene og

stimulere til gjenbruk. Policyen reduserer den

negative påvirkningen av et høyt forbruk av

elektrisk og elektronisk utstyr gjennom strenge

standarder for EE-avfall og ved å forlenge

produktenes livssyklus gjennom renovering og

gjenbruk.

Policyen pålegger alle Telenors selskaper å bruke

sertifiserte leverandører for nedstrømshåndtering

av EE-avfall og å anvende avfallshierarkiet i EUs

avfallsrammedirektiv som et verktøy for å øke

sirkulariteten.

Policyen dekker alle Telenors kontrollerte

virksomheter, geografier og relevante

interessentgrupper, inkludert de som er i

oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Den

beskriver imidlertid ikke spesifikke aktiviteter,

ettersom forskrifter og reguleringer kan variere

fra land til land og hvert enkelt selskap har ansvar

for å overholde lokale lover og regler.

Oppfølging og rapportering er i dag begrenset til

håndtering av EE-avfall. Rapportering av

avfallshåndtering av alt EE-avfall utføres årlig,

med unntak av returrate for mobiltelefoner, som

rapporteres kvartalsvis.

Som en del av både årlig og kvartalsvis

rapportering blir utviklingen over tid overvåket,

analysert og fulgt opp der det identifiseres avvik.

Det er EVP People, Sustainability and External

Relations som har overordnet ansvar for policyen. 

Tiltakshierarki

¹)  Utgående ressurser: Varer og materialer som forlater Telenor, for eksempel solgte produkter og avfall

Mål

I 2023 ble Telenor med i et bransjeinitiativ via

GSMA (GSM Association) som fokuserer på å øke

sirkulariteten for mobile enheter. Telenor har

vedtatt følgende frivillige mål for utgående

ressurser¹⁾ for Telenors nordiske mobilvirksomhet

(se GSMAs Mobile Net Zero 2024 rapport):

• Innen 2030 skal antallet brukte mobile

enheter som samles inn gjennom

operatørens returordninger, utgjøre 30 % av

antallet nye mobile enheter distribuert direkte

til kundene. Formålet med dette målet er å

forlenge den aktive levetiden til et større

antall mobiltelefoner ved å øke andelen

brukte telefoner på markedet. Dette baserer

seg på en antakelse om at en høyere

returrate for operatørene vil redusere antallet

brukbare, men ubrukte telefoner ute blant

kundene.

• Innen 2030 skal ingen brukte mobile enheter

som samles inn gjennom operatøren,

deponeres. Denne målsettingen påvirker en

underkategori av det samlede EE-avfallet som

er tallfestet i denne rapporten.

Disse målene gjenspeiler den uttalte

prioriteringen i policyen om å redusere mengden

EE-avfall og håndtere EE-avfall på riktig måte.

Fremgangen i arbeidet med å nå målene

rapporteres årlig per selskap i Norden. Målene ble

vedtatt etter en strategisk analyse blant GSMA-

medlemmene, som identifiserte mobiltelefoner

som det mest presserende området å ta tak i

innen ressursbruk. Resultatet av analysen ble

publisert i Strategy Paper for Circular Economy:

Mobile devices.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

103

Målene gjenspeiler EU-anbefaling 2023/2585 om å

forbedre returraten for brukte mobiltelefoner,

nettbrett og bærbare datamaskiner. De

gjenspeiler også ambisjonen om å forlenge

levetiden til telefoner som en del av EUs avtale om

å revidere EUs regler for å gjøre bærekraftige

produkter til normen, og dermed redusere bruken

av nye råvarer i leverandørkjeden. Målet vil i

økende grad påvirke kriteriene for valg av

leverandører i Telenors innkjøpsprosesser.

Telenor har målt returraten siden 2020. I 2025 var

returraten i Norden 14 %. Det er 1 prosentpoeng

høyere enn i 2024, da tallet kun inkluderte

mobiltelefoner, men fortsatt under målet på 18 %

for året. Økningen skyldes i stor grad Splitt-

ordningen, der kundene kan bytte inn de gamle

mobiltelefonene sine. Den skyldes også Telenors

egen markedsplass for renoverte enheter og

frittstående innbyttealternativer. Returraten

varierte mellom 2 % og 26 % i de fire nordiske

markedene; tre av markedene oppnådde en

returrate på over 14 %. Målet for 2030 vil bli

krevende å nå, men anses fremdeles å være innen

rekkevidde.

Det andre målet, ingen deponering av innsamlede

enheter, ble ikke nådd i 2025. Telenor vil fortsette

arbeidet med å forbedre datakvaliteten og

samarbeide med våre partnere for å løse dette

problemet.

Tiltak

Tiltak i løpet av året

Telenor prioriterer å ta del i felles bransjeinitiativer

gjennom GSMA og JAC (Joint Alliance for

Corporate Social Responsibility) for å øke

gjenbruk av mobiltelefoner og nettverksutstyr.

Både GSMA og JAC har årlige tiltaksplaner.

Tiltak med størst påvirkning på tvers av

medlemmene blir prioritert. Deretter blir

tiltaksplanene finansiert, bemannet og organisert.

GSMAs tiltak er primært sentrert rundt tidlige

analysefaser og operasjonelle temaer som er

relevante for medlemmene, mens tiltakene i JAC i

hovedsak fokuserer på faktisk implementering,

spesielt i oppstrøms og nedstrøms verdikjeder.

Samarbeid på dette området er nødvendig for nå

de volumene som skal til for å kunne konkurrere

med lineære forbruksmodeller.

For å kunne analysere og identifisere

begrensende tiltak for de tre negative

påvirkningene på ressursområdet fremover,

gjennomførte Telenor i 2025 et første estimat av

en del av selskapets inngående og utgående

ressurser. Resultatene av dette estimatet

presenteres på de neste sidene.

Planlagte fremtidige tiltak

Sirkularitet for mobiltelefoner og andre enheter

Telenor vil arbeide for å øke andelen brukte

telefoner i salgsmiksen for å redusere de negative

påvirkningene av råvareutvinning og høyt forbruk

av EE-utstyr. Telenor vil delta i flere

sektorspesifikke samarbeidsprosjekter med

andre mobilselskaper om sirkularitet, der målet er

å skalere og standardisere praksis for å etablere

sirkulære forretningsmodeller i bransjen.

Avfall

Alle Telenor-selskaper må implementere

prosesser for å håndtere avfall på en bærekraftig

måte. Alt EE-avfall skal gjenbrukes eller

resirkuleres i henhold til internasjonalt anerkjente

standarder og forskrifter. For å sikre kontinuerlige

forbedringer av de lokale resultatene skal

miljøstyringsplanene gjennomgås minst én gang i

året. Telenor-selskapene anbefales å sertifisere

sitt miljøstyringssystem i henhold til ISO 14001.

For å unngå at EE-avfall havner på deponi, sørger

Telenor for forsvarlig håndtering og resirkulering

av EE-produkter ved slutten av levetiden.

Sertifiserte leverandører av EE-avfallstjenester,

eller leverandører som følger internasjonale

standarder for EE-avfall, blir foretrukket.

Inngående ressurser

Telenors inngående ressurser er hovedsakelig

innen EE-p rodukter som telefoner,

forbrukerelektronikk og nettverks-, IT- og strøm-/

energiutstyr. Inngående ressurser ble ansett som

vesentlig i den doble vesentlighetsanalysen. For

2025 har Telenor estimert inngående

materialstrømmer for et begrenset omfang: tre

nøkkelelementer innen telekommunikasjon. To av

disse elementene er eiendeler Telenor kjøper inn

for å drive telenettverk: nettverkstårn og 5G-

radioer montert på disse tårnene. Ett av

elementene er et produkt Telenor selger videre til

sine kunder for at disse skal kunne bruke

selskapets nettverk: mobiltelefoner. 

Ressurs-omfanget skal dekke materielle

ressurser. For tårnene kommer den største

påvirkningen fra store mengder stål, som blant

annet produseres gjennom storstilt gruvedrift og

en global raffineringskjede. For 5G-radioer er

ressurs-omfanget satt til et utvalg ressurser som

er viktige for 5G-utstyr, og som har en betydelig

negativ miljøpåvirkning i utvinnings-/

produksjonsprosessen. For mobiltelefoner ble

ressursene i omfanget valgt fordi utvinningen av

disse metallene er spesielt ødeleggende, både for

den lokale naturen og for klimaet.

Dette er første steg på veien i et umodent

område. For å kunne estimere inngående

ressurser må Telenor være i stand til å

kvantifisere strømmen av produkter inn til

selskapet på en troverdig måte, og til å hente inn

troverdige data om materialinnholdet i disse

produktene. I 2025 har Telenor vært i stand til å

gjøre dette for disse tre inngående strømmene. I

fremtiden har Telenor til hensikt å utvide

omfanget til å dekke flere typer inngående

ressurser. Årets estimat dekker bare en del av

ressursene som strømmer inn til Telenor. Telenor

forventer at bedre eksterne data om

materialinnhold med tiden vil gi bedre estimater.

I år er det geografiske omfanget begrenset til

Norden. Grunnen er at datatilgjengeligheten er

mer begrenset i Asia, der Telenor har en

minoritetsandel i flere land. I fremtiden har

Telenor til hensikt å utvide omfanget til også å

omfatte Asia.

Andel resirkulert innhold i telefoner

For 2025 har Telenor estimert andelen resirkulert

innhold i mobiltelefoner. Estimatene er basert på

data som dekker om lag 10 % av mobiltelefonene

som ble solgt i Norge i 2025. Andelen resirkulert

innhold i utvalget er estimert til 23,5 %, med en

gjennomsnittlig vekt av resirkulert innhold per

mobiltelefon på 46,4 g, og en samlet vekt av

resirkulert innhold i alle mobiltelefoner i utvalget

på 5,8 tonn.

Ettersom telefonsalg ikke er en del av

forretningsmodellene i Asia, er dette estimatet

geografisk begrenset til Norden. I fremtiden vil

bedre eksterne data om materialinnhold og

resirkulert innhold i produkter gi et bedre estimat.   

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

104

Inngående ressurser

Utgående ressurser

Type inngående ressurs	Innhold	Total mengde inngående materiale (kg)
		2025
Tårn	Stål	1 589 738
5G-radioer	Aluminium	651 826
	Barium	6
	Kobber	342 209
	Gallium	2 249
	Germanium	2 347
	Gull	24
	Yttrium	1
Mobiltelefoner	Kobolt	17 212
	Kobber	17 212
	Gull	34
	Neodym	344
	Palladium	5
	Sølv	172
Total	Stål	1 589 738
	Aluminium	651 826
	Barium	6
	Kobber	359 421
	Gallium	2 249
	Germanium	2 347
	Gull	58
	Yttrium	1
	Kobolt	17 212
	Neodym	344
	Palladium	5
	Sølv	172

Telenors utgående ressurser er hovedsakelig

innen EE-produkter som telefoner,

forbrukerelektronikk og nettverks-, IT- og strøm-/

energiutstyr. For 2025 rapporterer Telenor på én

måleindikator: Returrate for mobile enheter. 

Utgående ressurser

Telenor erkjenner at ressursene som går inn i

mobiltelefoner, som estimert under Inngående

ressurser, også er relevante for Utgående

ressurser. Ettersom Telenor selger telefonene

selskapet kjøper fra produsentene, til kundene,

antas det at de inngående strømmene er lik de

utgående. Estimatet for inngående strømmer

dekker dermed også utgående strømmer.

Returrate for mobile enheter

Tabellen nedenfor viser returraten for mobile

enheter som andel av solgte mobile enheter.

Returnerte mobile enheter	2025	2024
Returrate for mobile enheter	14 %	13 %

Avfall

I Norden domineres rapportert EE-avfall av små

enheter forbrukerelektronikk (mobiltelefoner,

bredbåndsutstyr og TV-dekodere) og av

nettverks- og IT-utstyr. Dette EE-avfallet

inkluderer over 50 forskjellige materialer,

inkludert sjeldne metaller, plast, keramikk og

silisium (kilde: GSMA). I Asia er batteribackup

vanlig, spesielt i Telenor Pakistan, på grunn av

strømbrudd og lite pålitelige nett.  Den

begrensede levetiden til disse batteriene er en

betydelig bidragsyter til det rapporterte EE-

avfallet.

En begrenset mengde EE-avfall er klassifisert som

«ikke-resirkulert». Dette omfatter EE-produkter

som er samlet inn til lager i løpet av 2025, men

som ved årets slutt ikke er blitt testet og vurdert

med hensyn til om de egner seg til gjenbruk, eller

om de må resirkuleres. Dette utstyret vil inngå i

rapportert volum for gjenbruk eller resirkulering i

2026.       

Farlig avfall

Mengde farlig avfall og hvordan det har blitt

håndtert, er vist i tabellene under. Farlig avfall i

Telenor omfatter kun EE-avfall. Telenor skiller ikke

mellom farlig og ufarlig EE-avfall og anser alt EE-

avfall som farlig.

Resirkulert EE-avfall i Telenor Pakistan ble

fordoblet fra 2024 til 2025 og utgjorde i 2025

halvparten av Telenors totale rapporterte EE-

avfall. Denne økningen var drevet av et

batteribytteprosjekt som startet i 2024, og

mesteparten av aktiviteten fant sted i år. Derimot

gikk EE-avfallsvolumene ned i de andre

selskapene.

Mengden EE-avfall er nært knyttet til

utskiftingssykluser for utstyr, engangsprosjekter

og investeringsprofiler, inkludert produktenes

holdbarhet.

Farlig EE-avfall (i tonn)	2025	2024
Samlet EE-avfall	4 016	4 409
Farlig EE-avfall omdirigert fra avfallsbehandling	3 988	4 391
Gjenbrukt EE-avfall	141	223
Resirkulert EE-avfall	3 847	4 168
Farlig EE-avfall til avfallsbehandling	28	18
Forbrenning	0	0
Deponering	28	0
Annen sluttbehandling	0	18
Andel ikke-resirkulert EE- avfall	0,70 %	0,41 %

Radioaktivt og annet farlig avfall (i kg)	2025	2024
Radioaktivt avfall	0	0
Annet farlig avfall	0	0

EE-avfall

Den mest vesentlige avfallstrømmen for Telenor

er EE-avfall fra utrangerte EE-produkter på tvers

av alle driftsselskapene. Telenor rapporterer ikke

om andre typer avfall, for eksempel kommunalt

avfall, da dette så langt ikke har vært ansett som

vesentlig. Selskapet vil fortsette å arbeide med

dette temaet og revurdere dets vesentlighet

relatert til utgående ressurser.

Deponert EE-avfall

Det ble deponert 28 tonn  EE-avfall i 2025. I

henhold til policyen skal alt EE-avfall håndteres

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

105

separat fra kommunalt avfall, og det skal

resirkuleres/gjenvinnes i tråd med nasjonale lover

og regler av godkjente leverandører av

gjenvinningstjenester. Telenor er avhengige av at

selskapets leverandører for håndtering av EE-

avfall følger lover, reguleringer og inngåtte

avtaler.

Radioaktivt avfall

Telenor har ikke noe radioaktivt avfall fra den

direkte driften. Telekomsektoren bruker ikke

utstyr som inneholder radioaktive kilder.

Produktenes levetid                   

Telenor har to typer fysiske produkter i sine

nordiske markeder: mobiltelefoner

og forbrukerelektronikk (rutere, modemer, TV-

dekodere). For disse produktene, som er

produsert for Telenor, samler selskapet eller en

outsourcingpartner inn brukte enheter, som

renoveres, repareres og pakkes om, før de

distribueres videre til nye kunder, forutsatt at de

ikke er utdaterte.

Mobiltelefonene Telenor kjøper for videresalg, er

ikke produsert etter selskapets spesifikasjoner,

og de lages ikke under Telenors merkevarenavn. I

global skala er Telenor en liten aktør når det

gjelder innkjøp av mobiltelefoner. Derfor er

holdbarhet, reparerbarhet og andel resirkulerbart

innhold i mobiltelefoner og tilhørende emballasje i

praksis utenfor Telenors kontroll og innflytelse.

Noen av mobiltelefonprodusentene rapporterer

informasjon om holdbarhet (som

oppgraderingsevne), reparasjonsmuligheter

og bruk av resirkulerte materialer offentlig, men

de fleste gjør det per i dag ikke. Telenor samler

ikke systematisk inn slik oppstrømsinformasjon,

og selskapet tar ikke kjøpsbeslutninger basert på

slik informasjon.

Tradisjonelt har mobiltelefoner blitt byttet ut

annethvert år i modne markeder som Norden,

men dette har økt de siste årene til rundt hvert

tredje år. Denne utviklingen forventes å fortsette,

godt hjulpet av nye forskrifter som stiller

forventninger til reparerbarhet og flere år med

programvare- og sikkerhetsoppdateringer. Det

voksende markedet for brukte mobiltelefoner

viser også at deres aktive levetid øker.

Det finnes for tiden ingen globale standarder for

reparerbarhet for EE-produkter generelt eller

spesifikt for sluttbrukerutstyr. Det har vært noen

forsøk på å etablere frivillige merkingssystemer

for økodesign, som Eco Rating-systemet for

mobiltelefoner, men det er ikke veldig utbredt.

De nylige og kommende forordningene fra EU om

laderstandardisering, reparerbarhet og år med

programvare- og sikkerhetsoppgraderinger

forventes å ha en mye mer vesentlig påvirkning på

forlenget levetid, først for sluttbrukerenheter og

senere for EE-produkter generelt.

Levetiden på nettverk og IT-utstyr som brukes i

B2B-markedet (business-to-business) varierer,

men vanligvis har IT-servere og PC-er en

forventet brukstid i Telenor på +/- fem år.

Mesteparten av nettverksutstyret forventes å ha

en gjennomsnittlig aktiv levetid på +/- 10 år.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

106

RAPPORTERINGSMETODIKK Returrate Returrate for mobile enheter er definert som antall brukte mobile enheter som er samlet inn gjennom operatørens returordninger, delt på antall nye mobile enheter distribuert til kunder. I år omfatter returraten Norden.  I 2025 utvidet bransjeorganisasjonen GSMA sin definisjon av returrate fra å gjelde «telefoner» til å gjelde «enheter», som også omfatter slike ting som smartklokker og mobilrutere med SIM-støtte. Telenor har oppdatert sin definisjon tilsvarende. Deponert EE-avfall Totalt rapportert EE-avfall inkluderer alle EE- produkter som samles inn for potensiell deponering. Dette skal enten gjenbrukes eller resirkuleres. Hvis noe slikt EE-avfall ikke er dokumentert som resirkulert eller gjenbrukt, rapporteres det som deponert. Mål for sirkularitet Måleindikatorer som Telenor bruker for å sette offisielle mål for sirkularitet av mobiltelefoner, er bransjespesifikke definisjoner og er utviklet i samarbeid med GSMA. Måleindikatorene som måler gjenbruk og resirkulering av mobiltelefoner og hjemmebredbånds-/TV-enheter, beregnes basert på antall enheter, ikke etter absolutt vekt i tonn, som er en mer vanlig metode.

Måleindikatorene for det samlede volumet av EE-avfall fra alle EE-produkter rapporteres i tonn. Måleindikatorene som måler gjenbruk og resirkulering av mobiltelefoner og hjemmebredbånds-/TV-enheter, beregnes basert på antall enheter, ikke etter absolutt vekt i tonn, som er en mer vanlig metode. Måleindikatorene for det samlede volumet av EE-avfall fra alle EE-produkter rapporteres i tonn. Informasjon om resirkulering Telenor samler årlig inn data fra alle virksomhetene om vekt av alt generert EE- avfall og andelen som er gjenbrukt, resirkulert eller deponert. I tillegg rapporterer virksomhetene i Norden som distribuerer (leier/selger) telefoner eller forbrukerelektronikk til kunder, mer detaljerte data om antall enheter som distribueres, samles inn, gjenbrukes, resirkuleres eller deponeres. Disse detaljerte dataene brukes til å beregne returrate for mobiltelefoner. Når det gjelder informasjon om holdbarhet (designet levetid), reparerbarhet og bruk av resirkulerte materialer i produkter og emballasje, er vi avhengige av at data om dette blir offentliggjort av leverandørene våre. Telenor samler for tiden ikke inn data som er nødvendig for å kunne rapportere om andel resirkulerbare materialer i innkjøpte produkter eller deres emballasje.

Inngående ressurser Inngående materialer per type (tårn, 5G-radioer og mobiltelefoner) estimeres ved å multiplisere antall enheter som er kjøpt/satt i drift i rapporteringsåret, med et estimat av mengden (vekten av) materialer i en representativ enhet. Mens estimatet er ganske fullstendig for tårn og mobiltelefoner, dekker det en begrenset andel av totalen for 5G-radioer i 2025. Estimeringen av materialmengden i en representativ enhet er basert på leverandørdata, livssyklusanalyser, bransjerapporter, vitenskapelige artikler og andre kilder. Det er imidlertid få leverandører som publiserer slike data, og det finnes et begrenset antall relevante kilder, noe som gjør estimatene usikre. For 2025 har vi kun basert oss på åpne kilder. Telenor bruker antall solgte mobiltelefoner (rapporteringsåret) som kvantifisering av innstrømningen av mobiltelefoner og antar at innstrømningen (over tid) er lik utstrømningen. Andel resirkulert innhold i telefoner Andelen resirkulert innhold i telefoner er estimert som et vektet gjennomsnitt av andelen resirkulert innhold i de ni telefonmodellene som Telenor solgte mest av i Norge i 2025, vektet etter salgstall. For modeller det ikke finnes info om andel resirkulert innhold for, antar vi at andelen er null.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

107

EUs taksonomi

for bærekraftige aktiviteter

EUs taksonomiforordning er et sentralt

element i Europas grønne giv (European

Green Deal). Taksonomien er et

klassifiseringssystem med spesifikke

kriterier for at økonomiske aktiviteter

kan defineres som miljømessig

bærekraftig. Formålet er at investeringer

skal rettes mot bærekraftige aktiviteter

og prosjekter. 

Økonomiske aktiviteter er omfattet av

taksonomien når de faller inn under de

aktivitetene som er definert i EUs taksonomi, og

de er taksonomiforenlige (bærekraftige) hvis de

både gir et vesentlig bidrag til minst ett av

miljømålene og oppfyller alle de spesifikke

tekniske kriteriene, inkludert prinsippet om ikke å

gjøre betydelig skade. For telekombransjen er de

aller fleste aktiviteter, inkludert mobil- og fastnett,

ikke inkludert i taksonomien. Telenor leverer

telekommunikasjonstjenester, og

sektorklassifiseringen er NACE K61.1.

I samsvar med den forenklede delegerte

forordningen fra juli 2025 har Telenor benyttet

vesentlighetsterskler for 2025-rapporteringen.

For 2025 utgjorde den ikke-vesentlige

omsetningen 1 776 millioner kroner av 81 387

millioner kroner eller 2 %. For 2025 utgjorde de

ikke-vesentlige investeringsutgiftene 986

millioner kroner av 17 024 millioner kroner eller 6

%, og de ikke-vesentlige driftsutgifter utgjorde

193 millioner kroner av 5 345 millioner kroner eller

4 %.

I 2024-rapporteringen ble fire aktiviteter ansett

for å kunne bidra til begrensning av

klimaendringene, og to aktiviteter ble ansett for å

kunne bidra til omstilling til en sirkulær økonomi.

Omsetningen fra aktiviteter omfattet av

taksonomien var totalt 2 %, og de omfattede

investeringsutgiftene og driftsutgifter var

henholdsvis 5 % og 2 % i 2024.

Følgende aktiviteter ble ansett for å kunne bidra til

begrensning av klimaendringene og omstilling til

en sirkulær økonomi:

• Databehandling, datalagring og tilknyttede

tjenester (CCM 8.1 og NACE K63.10)

• Datadrevne løsninger for reduksjon av

klimagassutslipp (CCM 8.2 og NACE K61.10,

K62.10/20/90 eller K63.10)

• Installasjon, vedlikehold og reparasjon av

teknologi for fornybar energi (CCM 7.6 som en

del av Bygge- og anleggsvirksomhet og fast

eiendom, som kan knyttes til flere NACE-koder)

• Anskaffelse og eierskap av bygninger (CCM 7.7

og NACE M68 relatert til fast eiendom)

• Salg av brukte varer (CE 5.4 og NACE G47

relatert til videresalg av brukte varer)

• «Produkt som tjeneste» og andre sirkulære

bruks- og resultatorienterte tjenestemodeller

(CE 5.5 og NACE G47 eller O77 relatert til

detaljhandel og utleie og leasing)

De fleste av disse aktivitetene er knyttet til andre

sektorer enn telekommunikasjonssektoren, men

det er disse aktivitetene som er lagt til grunn for

vurderingen av den ikke-vesentlige andelen for

2025.

Databehandling, datalagring og tilknyttede

tjenester

Telenor har flere datasentre. Disse er imidlertid

knyttet til IT- og nettverksinfrastruktur. I den ikke-

vesentlige vurderingen er investeringene i

datasentre tatt med, i tillegg til omsetning,

investeringsutgifter og driftskostnader for AI

Factory.

Datadrevne løsninger for reduksjon av

klimagassutslipp

Telenor leverer løsninger som kan gjøre det mulig

for kunder å redusere utslippene sine, og

følgende produkter har blitt inkludert i

vurderingen av denne aktiviteten: Internet of

Things (IoT)-løsninger for bilsegmentet,

infrastruktur, smartbyer (f.eks. optimalisering av

energiforbruk i bygninger), løsninger for

fjernmøter og Telenor Amp-selskapet BLDNG.ai.

Installasjon, vedlikehold og reparasjon av

teknologi for fornybar energi

Denne aktiviteten dekker installasjon, vedlikehold

og reparasjon av teknologi for fornybar energi.

Dette har tidligere hovedsakelig vært knyttet til

investeringer i solcelleanlegg i mobilnettet for å

redusere bruken av dieselgeneratorer, utskifting

av utstyr eller installasjon av solcellepaneler på

bygninger.

Anskaffelse og eierskap av bygninger

Denne aktiviteten dekker kjøp av fast eiendom og

utøvelse av eierskap til slik eiendom, og svarer til

tilgang av bygninger til varige driftsmidler.

Salg av brukte varer

Denne aktiviteten gjelder salg av brukte varer som

er brukt til det tiltenkte formålet av en kunde. For

Telenor er denne aktiviteten knyttet til salg av

brukte mobiltelefoner i Norden.

«Produkt som en tjeneste» og andre sirkulære

bruks- og resultatorienterte tjenestemodeller

Telenor har «produkt som en tjeneste»-modell

hovedsakelig for ulike typer kundeutstyr (CPE)

som rutere, TV-bokser og mobiltelefoner.

Minstegarantier  

Vurderingen av minstegarantier er gjort på

konsernnivå og dekker menneskerettigheter,

antikorrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse.

Telenor følger OECDs retningslinjer for

flernasjonale virksomheter. Disse temaene er

dekket i de etiske retningslinjene (Code of

Conduct) og konsernets styrende dokumenter, i

tillegg til å være integrert i Telenors

risikostyringsprosess.  

Menneskerettigheter

Telenors ambisjoner og krav til

menneskerettigheter er forankret i selskapets

etiske retningslinjer (Code of Conduct),

retningslinjer for leverandører (Supplier Conduct

Principles) og retningslinjer for

menneskerettigheter (Human Rights policy), som

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

108

er basert på følgende internasjonale instrumenter:

verdenserklæringen om menneskerettigheter

(UDHR), den internasjonale konvensjonen om

sivile og politiske rettigheter (ICCPR), den

internasjonale konvensjonen om økonomiske,

sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR) og ILOs

erklæring om grunnleggende prinsipper og

arbeidsrettigheter.  

Telenors styringsprinsipper sikrer at alle operative

enheter forplikter seg til å respektere

menneskerettighetene i samsvar med FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for

flernasjonale foretak, FNs Global Compact og

Global Network Initiatives (GNI) prinsipper om

ytringsfrihet og personvern. Dette omfatter å

allokere ansvar for å sikre regelmessig

gjennomføring av aktsomhetsvurderinger knyttet

til menneskerettigheter på tvers av

organisasjonen, for å identifisere og håndtere

potensielle og faktiske negative påvirkninger på

menneskerettighetene, samt å ha dialog med

interessenter. Disse prosessene er i tråd med

kravene i den norske åpenhetsloven og blir

rapportert i henhold til kravene.

Antikorrupsjon

Telenor er forpliktet til å drive virksomheten på en

transparent måte, opprettholde høye etiske

standarder og overholde gjeldende

antikorrupsjonslover og -regler. Telenors

forpliktelse til antikorrupsjon og nulltoleranse for

korrupsjon er tydelig uttrykt i selskapets etiske

retningslinjer, som danner grunnlaget for

selskapets bedriftskultur og setter høye krav til

integritet i virksomheten. De etiske retningslinjene

og antikorrupsjonspolicyen forbyr korrupt adferd i

all Telenors forretningsvirksomhet. Selskapet

håndterer korrupsjonsrisiko gjennom Anti-

Corruption Compliance Programme, et

etterlevelsesprogram som inkluderer

implementering av intern kontroll på tvers av

organisasjonen for å forbygge, oppdage og

mitigere upassende adferd. 

Skatt

Telenor holder også fast ved en ansvarlig

skattepolicy og ‑praksis i tråd med lovgivningen i

alle jurisdiksjoner hvor selskapet har virksomhet.

Telenor følger vilkårene i gjeldende avtaler om

dobbeltbeskatning og relevante OECD-

retningslinjer i håndteringen av internprising og

etablering av skattepliktig tilstedeværelse.

Selskapet støtter opp om åpenhet og

rettferdighet i hele det globale skattesystemet,

utveksling av finansiell informasjon og felles tiltak

for å bekjempe overskuddsflytting og uthuling av

skattegrunnlaget. 

Rettferdig konkurranse

Hensiktsmessige tiltak er implementert for å sikre

at Telenor er forpliktet til å konkurrere rettferdig

og overholde gjeldende konkurranselover og -

regler gjennom konsernets styrende dokumenter,

inkludert de etiske retningslinjene og policyen for

etterlevelse av konkurranselovgivning. Denne

policyen sikrer implementering av et risikobasert

program for etterlevelse av

konkurranselovgivningen, som følger relevante

internasjonale standarder for å forebygge,

oppdage og rette opp upassende adferd.

Programmet inkluderer, blant annet,

risikovurdering, kommunikasjon og opplæring,

overvåking, hendelseshåndtering og rapportering.

I tillegg involveres juridiske eksperter for å gi råd

om risiko i den daglige driften.  

Den obligatoriske rapporteringstabellen finnes på

side 166.

RAPPORTERINGSMETODIKK Definisjonene av driftsutgifter og investeringsutgifter i henhold til taksonomiforordningen skiller seg fra definisjonen av driftskostnader og investeringsutgifter som brukes i Telenor- konsernets finansielle rapportering. Det relevante beløpet for inntekter, investeringsutgifter og driftskostnader er kun allokert til én økonomisk aktivitet. Rapporteringsgrensene tilsvarer de finansielle konsoliderte enhetene, inkludert den avviklede virksomheten.   Omsetning   For Telenor svarer omsetningen rapportert som en del av taksonomien til de totale inntektene rapportert som en del av konsernregnskapet og spesifisert i note 3  Inntekter på 76 548 millioner kroner og de eksterne inntektene fra avviklet virksomhet på NOK 4 839 millioner som en del av note 12. Av de totale inntektene rapportert som en del av note 3 er 75 158 millioner kroner inntekter fra kontrakter med kunder (IFRS 15), og 1 390 millioner kroner er operasjonelle leieinntekter (IFRS 16). For de definerte aktivitetene rapporteres kun eksterne inntekter. Investeringsutgifter Investeringsutgifter som skal rapporteres som en del av taksonomien, er tilganger til varige driftsmidler på 8 038 millioner kroner (note 17 Varige driftsmidler), immaterielle eiendeler på 2 878 millioner kroner, immaterielle eiendeler tilgang egenutvikling på 75 millioner kroner (note 15 Immaterielle eiendeler) og

bruksrettseiendeler på 4 760 millioner kroner (note 16 Bruksrettseiendeler) i løpet av regnskapsåret før avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger, men ekskludert endringer i virkelig verdi. Totale investeringsutgifter brukt som nevner i beregningene inkluderer også tilgang til materielle og immaterielle eiendeler som følge av virksomhetssammenslutninger. Tilgang relatert til immaterielle eiendeler er spesifisert i note 15 Immaterielle eiendeler. I tillegg til tilgangen fra den videreførte virksomheten er 1 273 millioner kroner inkludert i nevneren for investeringsutgifter fra avviklet virksomhet. Driftsugifter Driftsutgiftene som skal rapporteres som en del av taksonomien, er ikke-aktiverte kostnader som er knyttet til forskning og utvikling, renovering av bygninger, kortsiktige leieavtaler, vedlikehold og reparasjon, og eventuelle andre direkte utgifter knyttet til det daglige vedlikeholdet av eiendelene. For daglig vedlikehold er energikostnader ikke inkludert, kun kostnader knyttet til selve vedlikeholdet. For Telenor er følgende kostnader inkludert i nevneren for beregning av driftsutgifter for taksonomien: forskning og utvikling på 197 millioner kroner, kortsiktige leieavtaler på 69 millioner kroner og drifts- og vedlikeholdskostnader på 4 612 millioner kroner fra den videreførte virksomheten, i tillegg til totalt NOK 467 millioner fra den avviklede virksomheten.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

109

Sosiale forhold

Telenor er et selskap der menneskene står i sentrum.

Menneskerettigheter, inkludert like muligheter, mangfold,

inkludering, helse, sikkerhet og trivsel, personvern og

ytringsfrihet, er avgjørende for hvordan vi følger opp våre

ansatte, de som jobber for eller på vegne av Telenor, våre

kunder, våre sluttbrukere og samfunnene der vi har

virksomhet. Telenor har lenge samarbeidet og hatt god

dialog med våre interessenter. Vi jobber aktivt for å

fremme digital inkludering som et verktøy for å gjøre det

mulig for mennesker å trives i en stadig mer digital verden. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

110

ESRS S1

Egen arbeidsstyrke

Telenor er et selskap med over 10,000

ansatte i Norden og Asia, hvor

menneskene står i sentrum. Våre

ansatte er vår viktigste ressurs, og

deres utvikling, trivsel, kompetanse og

engasjement er en direkte

forutsetning for vår evne til å levere

sikker og pålitelig kommunikasjon og

realisere Telenors langsiktige strategi.

En trygg, rettferdig, inkluderende og

fremtidsrettet arbeidsplass er derfor

helt sentralt for hvordan vi skaper

verdier.

Slik utgjør Telenor en forskjell

De ansattes kompetanse, trivsel og engasjement

har direkte innvirkning på selskapets evne til å

levere robuste kommunikasjonstjenester og

gjennomføre sin strategi.

De viktigste påvirkningene er knyttet til

arbeidsforhold, like muligheter og likebehandling,

og til de positive påvirkningene fra selskapets

policy for familierelatert permisjon, særlig i

asiatiske markeder. Blant de viktigste risikoene er

potensielle lønnsforskjeller mellom kvinner og

menn, utfordringer med å rekruttere og beholde

viktige talenter og omdømmemessige eller

rettslige konsekvenser av manglende oppfyllelse

av krav om like muligheter. Mulighetene ligger i å

styrke mangfold og inkludering.

I 2025 ble blant annet følgende oppnådd; vi

utvidet opplæringsprogrammene for KI og økte

andelen ansatte med utviklingsplaner. Telenor har

også videreutviklet sin People Strategy for å

bygge en mer medarbeiderfokusert kultur.

Fremover vil fokuset være på å styrke KI-

ferdigheter ytterligere, integrere det nye formålet

og de nye verdiene i den daglige praksisen og

forbedre likestillingen mellom kjønnene, kvaliteten

på medarbeiderutviklingen og trivselen på

arbeidsplassen for å støtte den langsiktige

strategiske gjennomføringen.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

111

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

De vesentlige påvirkningene, risikoene og

mulighetene som er identifisert for Telenors egen

arbeidsstyrke, er presentert nedenfor, både i

tabellen og i de påfølgende avsnittene

IRO-er		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang eller lang sikt
	Arbeidsforhold
+	Positiv påvirkning	Det er faktisk positiv påvirkning på egne ansatte i Telenors asiatiske selskaper på grunn av familierelatert permisjon utover nasjonale policyer, noe som gir bedre balanse mellom arbeid og fritid.	=	K
	Likebehandling og like muligheter - lønnsforskjeller
–	Negativ påvirkning	Det er potensiell negativ påvirkning på de ansatte hvis de opplever at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fører til sosiale forskjeller.	=	K
–	Risiko	Det er en risiko for at vedvarende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn kan føre til krav, manglende evne til å tiltrekke seg talenter og negativt omdømme.	=	M, L
	Likebehandling og like muligheter - mangfold
+	Mulighet	Det ligger en mulighet i at mer mangfold i arbeidsstyrken kan føre til bedre produkter og tjenester, og at man tiltrekker seg nye talenter.	=	M, L

Arbeidsforhold

Ansatte i Telenor har rett til å ta familierelatert

permisjon. Ansatte i hele konsernet har rett til

seks måneders fødselspermisjon for mødre. Dette

har særlig påvirket Telenors asiatiske markeder

positivt, der den lokale standarden er mindre enn

seks måneder.

Like muligheter og likebehandling

Telenor er en arbeidsgiver som vil gi like

muligheter til alle. Mangfold og inkludering er

viktig for virksomheten, og er omtalt i Code of

Conduct, People Policy, People Strategy 2026–

2028 og selskapets bærekraftstilnærming til

ansvarlig forretningsdrift. Det er imidlertid noen

områder der vi hele tiden må forbedre oss, som

lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn kan tyde på

at ansatte ikke alltid kompenseres med lik lønn for

likt arbeid, noe som bidrar til lønnsforskjeller og

sosiale ulikheter. Manglende overholdelse av

kravene om like muligheter rammer først og

fremst den kvinnelige delen av arbeidsstyrken,

men det kan også gjøre selskapet mindre

attraktivt som arbeidsgiver for personer med

andre kjønnsidentiteter. 

Dersom selskapet ikke klarer å tiltrekke seg de

«beste ansatte» kan det bli vanskeligere å

gjennomføre strategien, på grunn av en

arbeidsstyrke som ikke har den kompetansen

som kreves. Denne risikoen gjelder hele

arbeidsstyrken, men det kan være noen

fagområder der dette er mer relevant.

Manglende overholdelse av kravene om like

muligheter kan føre til bøter eller søksmål, skade

på bedriftens omdømme, tap av de beste

talentene og redusert evne til å holde på de

ansatte. Et svekket omdømme kan også påvirke

Telenors evne til å tiltrekke seg nødvendig

kompetanse. Denne påvirkningen gjelder først og

fremst den kvinnelige delen av arbeidsstyrken,

men et svekket omdømme kan også virke

avskrekkende på hele arbeidsstyrken.

Ved å forbedre mangfoldet i arbeidsstyrken og

legge til rette for inkludering i hele organisasjonen

sikrer vi at selskapet innoverer, utvikler og

markedsfører produkter og tjenester som

appellerer til en mangfoldig kundebase. I tillegg

gjør det Telenor i stand til å tiltrekke seg, beholde

og utvikle talent og kompetanse som er

nødvendig for fremtidige forretningsbehov.

Telenor er avhengig av å kunne tiltrekke seg og

beholde de rette menneskene for å utvikle

virksomheten og gjennomføre strategien. Alle

risikoene og mulighetene som er identifisert, er

tett knyttet til denne avhengigheten av

arbeidsstyrken. Overgangen til en mer

bærekraftig fremtid vil sannsynligvis

gi ytterligere forretningsmuligheter for

Telenor, og dermed innebærer det ingen

vesentlige negative påvirkninger på Telenors egen

arbeidsstyrke å gjøre de endringer som skal til for

å oppnå grønnere og mer klimanøytral drift.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

112

Telenors egen arbeidsstyrke består hovedsakelig

av fast ansatte. I tillegg har selskapet midlertidig

ansatte og konsulenter som dekker opp for fast

ansatte ved foreldrepermisjon, sykdom og annet

lengre fravær, eller som er engasjert i konkrete

prosjekter med fastsatt varighet. Midlertidig

ansatte og konsulenter engasjeres vanligvis

gjennom byråer og konsulentselskaper, men i

noen tilfeller kan de være engasjert direkte som

selvstendig næringsdrivende.

Telenor erkjenner også at lønnsforskjellene

mellom kvinner og menn varierer fra marked til

marked. Flere Telenor-enheter gjennomfører

analyser som går ut over kravet om å rapportere

ujusterte tall for lønnsforskjeller. Disse utvidede

evalueringene, som legger vekt på å identifisere

og utbedre uforklarlige forskjeller, anses som

avgjørende for å fremme likelønn. I løpet av 2026

vil Telenor fortsette å videreutvikle metodikken

som forberedelse til den kommende

gjennomføringen av likelønnsdirektivet.

Samspill med strategi og

forretningsmodell

For å kunne fortsette å utvikle virksomheten og

realisere strategien, er Telenor avhengig av

arbeidsstyrken. Synspunktene, interessene og

rettighetene til personer i arbeidsstyrken er derfor

et sentralt hensyn i både strategien og

forretningsmodellen.

I perioden 2022–2025 ble People Strategy bygget

på tre pilarer: å bygge en organisasjon som er klar

for fremtiden, å være stedet å vokse og å gi de

ansatte en unik og meningsfull arbeidserfaring.

Vektleggingen av mennesker vil bli videreført i

neste strategiperiode. People Strategy for 2026–

2028 vil ha en enda klarere vektlegging av en

medarbeiderfokusert, kundefokusert kultur, og

kompetanseutvikling vil være et sentralt element i

forretningsstrategien vår. Dette skal oppnås

gjennom følgende tre uttalte mål:

• I stand til å yte vårt beste

• Brennende opptatt av å samarbeide om

kundenes behov

• Betrodd å utvikle ferdigheter for fremtiden   

Policyer

Telenor har fire policyer som gjelder egen

arbeidsstyrke og de vesentlige påvirkningene,

risikoene og mulighetene som er identifisert på

dette området. Disse er som følger.

Code of Conduct

Code of Conduct danner fundamentet for

Telenors bedriftskultur og setter høye standarder

for integritet i virksomheten. Retningslinjene er en

rettesnor for Telenors ansatte i daglige dilemmaer

og angir hvordan de skal

opptre for å ivareta Telenors integritet.

Retningslinjene bidrar til at man tar informerte

beslutninger, og forklarer hvor man kan gå for

mer informasjon og veiledning. Code of Conduct

er offentlig tilgjengelig på Telenor.com. Styret eier

Code of Conduct og er overordnet ansvarlig for

implementeringen av disse retningslinjene.

People Policy

People Policy angir hvordan selskapene skal

identifisere og håndtere risikoområder knyttet til

Telenors ansatte, som kultur, mangfold og

inkludering, mobilitet, arbeidsgiveransvar,

ansattes personvern, digitale

samarbeidsverktøy og kompensasjon. Den

inneholder også krav som gjelder mangfold og

inkludering og reduksjon av potensielle kilder til

skjevheter.

Hvert Telenor-selskap skal blant annet utarbeide

en lokal handlingsplan for mangfold og

inkludering, gjennomføre likelønnsanalyser og

sikre mangfold i rekrutterings- og

utvelgelsesprosesser. Policyen er offentlig

tilgjengelig på Telenor.com. 

Sustainability Policy

Telenors Sustainability Policy er beskrevet under

E1 Klimaendringer. I tillegg til miljø- og

klimaperspektivet beskriver denne policyen

Telenors forpliktelse til å respektere

menneskerettighetene i samsvar med FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for

multinasjonale selskaper om ansvarlig atferd og

FNs Global Compact. Policyen omfatter blant

annet regelmessige aktsomhetsvurderinger av

menneskerettighetssituasjonen i hele

organisasjonen og er tilgjengelig på Telenor.com.

Gjennom Code of Conduct, People Policy og

Sustainability Policy viser Telenor til FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter og ILO-erklæringen om

grunnleggende prinsipper og rettigheter i

arbeidslivet, og hvordan de ansatte kan handle i

tråd med disse prinsippene.

Kravene knyttet til menneskerettigheter er basert

på følgende internasjonale instrumenter: FNs

verdenserklæring om menneskerettighetene , den

internasjonale konvensjonen om sivile og politiske

rettigheter, den internasjonale konvensjonen om

økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og

prinsippene for grunnleggende rettigheter i de

åtte ILO-konvensjonene som er fastsatt i

erklæringen om grunnleggende prinsipper og

rettigheter i arbeidslivet.

People Policy tar eksplisitt for seg tvangsarbeid,

annet påtvunget arbeid og barnearbeid. Begrepet

menneskehandel brukes ikke eksplisitt, men

beskrivelsen av begrepet tvangsarbeid eller

påtvunget arbeid i policyen sikrer at dette

aspektet også dekkes.

Code of Conduct og People Policy dekker også

spesifikt områdene mangfold og inkludering.

Code of Conduct slår eksplisitt fast at «[a]lle

ansatte fortjener et arbeidsmiljø, uavhengig av

arbeidssted, som er fritt for trakassering, trusler,

diskriminering eller trusler om vold uansett grunn,

inkludert tiltak basert på kjønn, seksuell legning

eller identitet, rase, etnisitet, funksjonshemming,

nasjonal opprinnelse, religiøs eller kulturell tro

eller statsborgerskap».

Hvordan policyer implementeres for å sikre at

diskriminering forebygges, dekkes under

«Prosesser for å gjenopprette  negative

påvirkninger og kanaler for å ta opp

bekymringer». Se side 115 for mer informasjon.

Health, Safety and People Security Policy

Policyen dekker helse, miljø og sikkerhet, både i

Telenors egen organisasjon og i verdikjeden.

Policyen er nærmere beskrevet i avsnitt S2

Arbeidere i verdikjeden på side 122 og er offentlig

tilgjengelig på Telenor.com.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

113

Prosesser og mekanismer knyttet til

menneskerettigheter

Telenors tilnærming til menneskerettigheter er

basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv

og menneskerettigheter (UNGP) og viktige

internasjonale instrumenter og forpliktelser.

Konsernets Sustainability Policy beskriver

kravene Telenors selskaper er underlagt når det

gjelder å respektere menneskerettighetene,

herunder iverksette tiltak for å unngå og ikke

medvirke til brudd på menneskerettighetene, og

søker å heve standardene for ansvarlig

forretningsdrift der det er mulig.

Aktsomhetsvurderinger

Telenors aktsomhetsvurderinger innen

menneskerettigheter (Human Rights Due

Diligence, HRDD) bruker en risikobasert

tilnærming for å vurdere og håndtere

menneskerettigheter. Arbeidet er også integrert i

andre aktsomhetsprosesser i selskapet, som

aktsomhetsvurdering av leverandører. HRDD

supplerer prosesser som identifiserer

menneskerettighetsrisikoer, som dobbel

vesentlighetsanalyse (DVA) og ERM-prosess

(Enterprise Risk Management).

Telenor har utført HRDD på tvers av konsernet de

siste 13 årene og rapportert dette eksternt. HRDD

benyttes for kontinuerlig forbedring i konsernet.

For å sikre at Telenor oppfyller sine forpliktelser

og har en enhetlig tilnærming, har Group

Sustainability-avdelingen utviklet

opplæringspakker og ressurser, inkludert

standardiserte maler og veiledning for HRDD som

en del av kontinuerlige prosesser i Telenors

operasjoner og verdikjeder.

Human Rights Toolkit

Telenor bruker et Human Rights Toolkit for å

vurdere sitt arbeid med menneskerettigheter.

Verktøysettet er basert på metodikk og

terminologi fra FNs veiledende prinsipper for

næringsliv og menneskerettigheter.

Verktøysettet inkluderer en vurdering av kontakt

med interessenter og påvirkninger, risikoer og

muligheter innenfor flere områder der

menneskerettigheter er relevante.

Verktøysettet brukes både i oppstrøms og

nedstrøms verdikjede og omfatter alle Telenors

geografiske markeder og berørte interessenter.

Følgende områder er dekket av verktøysettet:

• Datatilgang og myndighetsforespørsler knyttet

til overvåking

• Ytrings-, forenings- og forsamlingsfrihet –

nettverk og myndighetsforespørsler knyttet til

innhold

• Ytringer på nett og handlinger i virkeligheten

• Barns sikkerhet på nett

• Personvern og datasikkerhet (kunder og

partnere)

• Vitenskap, teknologi og innovasjon

• Ikke-diskriminering og MLI (mangfold, likestilling

og inkludering)

• Trivsel blant arbeidere og trygge arbeidsmiljøer

• Arbeidsvilkår (lønn, timer og goder)

• Moderne slaveri, tvangs- og barnearbeid

• Korrupsjon og bestikkelser

• Høyrisikoområder og konfliktrammede områder

• Digital inkludering, digitalt velvære, digitale

ferdigheter og digital forståelse

• Tilgang til utdanning

• Tariffavtaler og organisasjonsfrihet

• Tilgang til gjenoppretingstiltak (ordning for

klagebehandling og avhjelping)

• Landrettigheter (inkludert urfolk)

• Miljø- og infrastrukturpåvirkninger

• Cybersikkerhet

Vurderingen utføres av hvert enkelt av de store

Telenor-selskapene og godkjennes lokalt.

Vurderingene er gjort ved hjelp av begreper fra

FNs veiledende

prinsipper for identifisering og prioritering av

menneskerettighetsrisiko. Verktøyet inkluderer

også identifisering av positive påvirkninger på

menneskerettigheter. Rapporteringen inkluderer

mitigerende tiltak. Hvis det i

aktsomhetsvurderingen avdekkes betydelig

menneskerettighetsrisiko, skal lederen av styret i

det aktuelle Telenor-selskapet varsles med en

gang.

Den årlige aktsomhetsvurderingen som gjøres av

hvert av de store selskapene, skal rapporteres til

ledelsen og styret i Telenor ASA minst årlig for

gjennomgang og felles læring. Prosessen har vært

den samme som året før, men det har i år blitt

gjennomført en lettere vurdering som en del av

selskapets overordnede prosess for dobbel

vesentlighet.

Gjenoppretingstiltak og implementering

Prosedyren for håndtering av helse- og

sikkerhetshendelser som resulterer i negative

påvirkninger, er nedfelt i HSS Incident Handling

Guideline. Denne retningslinjen foreskriver ikke

spesifikke  gjenoppretingstiltak, da disse må

vurderes fra sak til sak. For andre negative

påvirkninger er det ikke fastsatt policyer eller

prosesser for håndtering eller avhjelping.  I tillegg

til konsernpolicyene har Telenor-selskapene

derfor på plass manualer som inneholder flere

beskrivelser og detaljer enn policyene. Disse er i

tråd med lokale lover og forskrifter og med avtaler

med lokale fagforeninger, der det er relevant.

Group Compliance er ansvarlig for å sikre at alle

konsernets policyer blir implementert. Prosessen

for dette er beskrevet mer detaljert i avsnittet

Forretningsskikk (G1) i denne rapporten.

Mål

Målsettingsprosessen

I Telenor er mål primært satt gjennom en ovenfra-

og-ned-prosess, hvor operasjonelle

nøkkelindikatorer identifiseres som en del av den

årlige strategiprosessen. Basert på en vurdering

fra konsernledelsen settes det mål for utvalgte

indikatorer for å måle fremdriften i

gjennomføringen av strategien. I tillegg er det mål

knyttet til korttidsinsentivplanen for toppledelsen,

som er satt basert på retningslinjer fra styret. For

konsernledelsen godkjennes disse planene av

styret.

Kvinner i ledende stillinger

Telenor har, innenfor sin egen arbeidsstyrke, satt

som mål å ha flere kvinner i ledende stillinger, med

et særlig fokus på lederroller på høyt nivå i

organisasjonen. Dette målet har blitt målt og fulgt

opp i flere år. 

Andelen kvinner i ledende stillinger på høyt nivå

var 38 % ved utgangen av året, eksklusive Telenor

Pakistan (37,5 % inklusive Telenor Pakistan), mot

36 % ved utgangen av 2024, inklusive Telenor

Pakistan. Selv om målet om 40 % ikke ble nådd,

endte selskapet på 38 % ved utgangen av året, og

vi er fortsatt opptatt av å forbedre

kjønnsbalansen gjennom kommende

lederutnevnelser. I tillegg vil Telenor videreføre

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

114

ambisjonene om kjønnsbalanse i neste

strategiperiode. Målet er å nå og opprettholde en

andel på 40 % kvinner i ledende stillinger innen

2028, og beholde de samme målene for 2026 og

2027. Dette er for å sikre at kjønnsbalansen i

ledelsen opprettholdes som en minstegrense.  Det

vil også muliggjøre en balansert

kjønnsrepresentasjon på andre nivåer i

organisasjonen og redusere det gjennomsnittlige

lønnsgapet.

Mål knyttet til helse og sikkerhet

Telenor har en felles tilnærming for ansatte og

leverandører, basert på ambisjonen om å oppnå

null skader. Se nærmere opplysninger under

«Måleindikatorer» i dette avsnittet, i tråd

regnskapsloven, og i avsnitt S2 Arbeidere i

verdikjeden, på side 127. Målene for dødsfall og

fraværsskader (LTI) ble fastsatt i basisåret 2021,

med en basisverdi på 49. Fremgang måles årlig. 

Måleindikatorer som er gjennomgått i planen for å

fremme helse og sikkerhet, bruker nå 2024 som

basisår for alle andre indikatorer.

Tiltak

Telenor bruker flere metoder for å avgjøre hvilke

områder det skal iverksettes tiltak på, og for å

identifisere hvilke tiltak som er nødvendige.

Fokusområdene blir definert på bakgrunn av

tilbakemeldinger fra interessenter og gjennom

strategiske planleggingsprosesser der man tar

hensyn til fremtidige behov og forventninger.

Telenors policyer og prosesser gir retningslinjer

som skal sikre at arbeidsstyrken beskyttes mot

eventuelle spenninger som måtte oppstå mellom

forebygging eller begrensning av vesentlig negativ

påvirkning og annet press på virksomheten. I

tillegg bidrar kulturen i selskapet og «tonen på

toppen» til å forsterke forventningene og kravene

om at de ansatte blir behandlet i samsvar med

policyen, og om at man sier ifra hvis de ikke blir

det.

Det er en rekke lokale initiativer og tiltak i ulike

deler av selskapet. Disse er ikke listet opp her,

men i stedet viser oversikten over nøkkeltiltak

nedenfor de tiltakene som er iverksatt i

konsernet, og som er knyttet til de vesentlige

påvirkningene, risikoene og mulighetene. 

Tiltak i løpet av året

Utviklingsplaner

For at alle ledere i selskapet skal bidra aktivt til å

utvikle sine medarbeidere, og for at Telenor skal

styrke og videreutvikle en robust læringskultur, er

individuelle utviklingsplaner et sentralt verktøy.

Utviklingsplanene skal balansere organisasjonens

behov med den enkeltes ambisjoner, ferdigheter

og utviklingspotensial.

I tillegg er utviklingsplanene en viktig støtte for

Telenors mål om 40 timers opplæring per år for

alle ansatte.

Dette bidrar til en positiv påvirkning fra opplæring

og utvikling og øker muligheten til å tiltrekke og

beholde folk. Ambisjonen er at alle ansatte skal ha

en utviklingsplan. Fremover vil arbeidet også

fokusere på kvaliteten på slike planer.

Opplæring i KI

I 2024 lanserte Telenor opplæringen AI for All

Starter Kit  som en del av det globale KI-

programmet, og etablerte et felles grunnlag for

KI-forståelse i hele arbeidsstyrken. I 2025 ble

initiativet utvidet fra ett enkelt kurs til et bredere

perspektiv på KI-læring, der man sporer alle KI-

relaterte kurs som de ansatte har gjennomført.

Dette skiftet gjenspeiler Telenors ambisjon om å

bygge praktisk hverdagskompetanse innen KI i

stor skala. Arbeidet med å øke KI-kompetansen vil

fortsette fremover, både under den globale AI&I-

paraplyen og den nordiske AI for People-

agendaen, med AI Fluency Journey som rettesnor.

Dette rammeverket samler grunnleggende,

rollebasert og verktøybasert læring, støttet av

fellesskap og ekspertnettverk, og er forankret i

Telenor Academys anbefalte innhold.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

For å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner

og menn er det behov for å øke andelen kvinner i

selskapet og intensivere arbeidet med å

gjennomgå historiske lønnsforskjeller basert på

erfaring, ansiennitet og relevant kompetanse.

Som en del av Telenors satsing på mangfold,

likestilling og inkludering vil arbeid med å redusere

uforklarlige lønnsforskjeller for kvinner fortsatt bli

vektlagt.

Mangelen på fremgang på dette området skyldes i

stor grad at det i telekom- og teknologibransjen

typisk er en høyere andel mannlige ansatte og en

høyere andel mannlige søkere til ledige stillinger. I

tillegg til å oppmuntre ledere sørger Telenor for

mangfold i alle faser av rekrutteringsprosessen

(både internt og eksternt).

Planlagte fremtidige tiltak

Opplæring i KI

For 2026 er det to hovedmål som styrer dette

arbeidet: 60 % KI-beherskelse i de nordiske

landene, og et globalt mål om 70 % gjennomføring

av det obligatoriske kurset Responsible AI, som vil

bli innført i 2026. Telenor går inn i en KI-drevet

fremtid, og da er det viktig at de ansatte har de

ferdighetene som skal til for å være trygg på KI og

for å kunne bruke KI på en ansvarlig måte.

Telenor-kultur

Telenor lanserte nye "Purpose and Values" den 5.

november under den interne strategilanseringen

Face Forward. I løpet av 2026 vil disse verdiene bli

integrert i Telenors ulike prosesser, policyer,

kommunikasjon og arenaer

Telenors "Purpose" er: "With you, for a safer

and smarter tomorrow". Telenors  verdier er:

"Trust, Curiosity & Passion".

Telenors atferder (Always explore, Create

together, Keep promises og Be respectful)

utgjorde sammen med Code of Conduct

grunnlaget for Telenors kultur i 2025

og fungerte som en rettesnor for all atferd og

beslutningstaking i konsernet.

I henhold til People Policy følger Telenor-

selskapene aktivt opp implementeringen av

atferdene for å skape bevissthet, engasjement og

etterlevelse ved å tilby nødvendig opplæring og

støtte. I den kommende strategiprosessen vil det

bli lagt enda større vekt på en felles kultur.

Hendelser med faktisk negativ påvirkning i løpet

av 2025

I 2025 hadde vi ingen arbeidsrelaterte

dødsulykker blant våre egne ansatte. 

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

115

Kontakt med egne arbeidstakere og

tillitsvalgte

Telenors kontakt med egen arbeidsstyrke skjer

gjennom en rekke arenaer, som er beskrevet

nedenfor. EVP People, Sustainability and External

Relations er ansvarlig for å sikre at relevante

policyer og prosesser er på plass, slik som EES,

ansattdialog og dialog med fagforeninger.

Tilbakemeldinger og innsikt fra denne dialogen tas

med i betraktningen når selskapets strategi og

tiltak fastsettes.

Ansattdialog

Gjennom ansattdialog har lederne regelmessige

samtaler med alle ansatte, for å diskutere

resultater og skissere en plan for utvikling.

Prosessen sikrer at ansatte har

utviklingssamtaler, mål og en utviklingsplan som

oppdateres med jevne mellomrom. Gjennom

prosessen med ansattdialog kan alle

relevante områder av påvirkninger, risikoer og

muligheter dekkes, avhengig av individuelle

behov, interesser og prioriteringer. Samtalene kan

brukes til å identifisere områder der det er behov

for tiltak, men de er også en nyttig arena for å

diskutere mulige tilnærminger til mitigerende

tiltak og vurdere virkningen av iverksatte tiltak.

Medarbeiderundersøkelse

Den årlige Employee Engagement Survey (EES) er

et annet verktøy organisasjonen bruker for å ha

dialog med

ansatte og for å få tilbakemeldinger på virkningen

av ulike initiativer. Når nye initiativer settes i verk i

deler av organisasjonen, måles virkningen av

disse også gjennom en «pulsundersøkelse», som

er en kortere versjon av EES. Pulsundersøkelsen

gjennomføres vanligvis tre til seks måneder etter

EES-undersøkelsen og kan fokusere på spesifikke

initiativer eller fokusområder.

Tilbakemeldingene og innsikten fra EES dekker

områder relatert til alle vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter for egen arbeidsstyrke, i

tillegg til å ta opp områder innenfor andre temaer,

som for eksempel forretningsskikk.

EES brukes både til å identifisere områder hvor

det er behov for tiltak, og til å måle virkningen av

iverksatte tiltak.

Dialog med fagforeninger

Konsernet har en rekke arenaer for samarbeid og

dialog med fagforeninger:

• Konsernets Samarbeidsutvalg på konsernnivå

møtes ca. åtte ganger i året og inkluderer

konsernsjefen, EVP People, Sustainability and

External Relations og konserntillitsvalgte.

• European Works Council (EWC) har minst to

møter per år, samt ekstra møter etter behov.

• Der stiller EVP People, Sustainability and

External Relations og tillitsvalgte fra Norge,

Sverige, Finland og Danmark.

• EVP & Group CTO, EVP-ene for Telenor Norden,

Telenor Amp og Telenor Infrastructure og

administrerende direktør i Telenor Shared

Services AS har alle kontaktmøter med

fagforeningene i konsernet mellom fire og seks

ganger i året.

• Det er jevnlige møter med lokale fagforeninger

på selskapsnivå i Telenors selskaper i Norden og

i Asia.

Telenor har en internasjonal rammeavtale med

UNI Global Union (UNI). UNI er en organisasjon med

20 millioner arbeidstakere i tjenestesektoren

verden over, og avtalen gir en plattform og ramme

for dialog mellom UNI og Telenor om

grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Telenor

har et årlig møte med UNI.

I tillegg til de vanlige møteplassene blir tillitsvalgte

og fagforeninger informert og konsultert om

viktige saker, i henhold til lokale lover, tariffavtaler

og lokal praksis, spesielt før større

omstruktureringer i organisasjonen.

I Norge er likestilling og rapportering av lønn

mellom kvinner og menn også et tema for

diskusjon med de lokale fagforeningene.

Dialogen med fagforeningene dekker også andre

temaer, som opplæring og utvikling, helse og

sikkerhet, ansattdialog, EES og mangfold og

inkludering. I diskusjonene tas det opp hvor det

må settes inn tiltak, hvor virkningsfulle

eksisterende tiltak er, og hvordan virkningen kan

forbedres ytterligere.

Kravet om kontakt med ansatte gjennom de

ovennevnte plattformene er nedfelt i

policydokumenter, avtaler og lokale lover og

forskrifter. Det er EVP People, Sustainability and

External Relations som har ansvaret for å sikre at

kontakten finner sted, og at resultatene blir lagt til

grunn for selskapets tilnærming.

Prosesser for å gjenopprette negative

påvirkninger og kanaler for å ta opp

bekymringe r

Rapporteringskanaler

Den generelle tilnærmingen til

gjenoppretingstiltak i tilfeller der Telenor har

forårsaket eller bidratt til en vesentlig negativ

påvirkning på personer i arbeidsstyrken, er basert

på undersøkelse og vurdering av hver enkelt sak.

Enhver ansatt som får kjennskap til slike tilfeller,

må vurdere om dette skal løses eller eskaleres til

en leder, en HR-representant eller andre kanaler.

Opplæringen i Code of Conduct inneholder

informasjon om hvordan en ansatt skal håndtere

ulike situasjoner.

De viktigste formelle kanalene arbeidsstyrken kan

bruke til å ta opp bekymringer eller behov, er

ansattdialog, medarbeiderundersøkelsen og

varslingskanalen Integrity Hotline. I tillegg er det

mulig å ta opp bekymringer med tillitsvalgte,

lokale etterlevelsesansvarlige eller lokale helse- og

sikkerhetsansvarlige og gjennom et

rapporteringssystem for helse- og

sikkerhetshendelser. Ikke alle disse kanalene er

tilgjengelige i alle Telenor-selskaper, men alle

Telenor-selskaper tilbyr ulike måter å løfte

bekymringer til ulike nivåer/områder i

organisasjonen på.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

116

Opplysninger om våre ansatte

Fast og midlertidig ansatte fordelt på kjønn og land

Telenors egen arbeidsstyrke består hovedsakelig av fast ansatte. I tillegg har selskapet midlertidig

ansatte og konsulenter som dekker opp for fast ansatte ved foreldrepermisjon, sykdom og annet lengre

fravær, eller som er engasjert i konkrete prosjekter med fastsatt varighet. I tillegg til fast og midlertidig

ansatte har vi et lite antall ansatte uten garantert arbeidstid.

Telekombransjen har tradisjonelt vært mannsdominert, spesielt innen tekniske roller og lederroller. I

tillegg er det færre kvinner som tar utdannelse innen STEM-fag (Science, Technology, Engineering and

Mathematics), som er kritiske for mange roller innen telekommunikasjon.

Telenor forsøker å mitigere dette ved å fokusere på bedre mangfold i rekrutterings-, utviklings- og

forfremmelsesprosessene, men det er fortsatt mer som kan gjøres.

Se note 5 i årsregnskapet for mer informasjon om lønninger og personalkostnader. Det totale antallet

ansatte som er oppgitt i note 5, er 10 000, avrundet til nærmeste tusen. Dette tallet er basert på totalt

antall årsverk og gjennomsnittet av de siste fem kvartalene. Metodikken som brukes, skiller seg fra den

som benyttes for rapportering av antall ansatte i bærekraftsrapporten.

Antall ansatte fordelt på kjønn

Kjønn	2025	2024
Kvinner	3 171	3 416
Menn	6 955	7 915
Andre	7	0
Totalt antall ansatte 1)	10 133	11 331

¹⁾ Tallene for 2025 er eksklusive 1 103 ansatte i Telenor Pakistan; i 2024 var de tilsvarende tallene inklusive 1 060 ansatte i Telenor

Pakistan.

Totalt antall ansatte i landene

Land	2025	2024
Norge	3 808	3 933
Sverige	1 790	1 817
Danmark	992	1 016
Finland	1 676	1 672
Bangladesh	1 338	1 327
Pakistan 1)	255	1 301
Singapore	181	208
Andre 2)	93	57
Totalt antall ansatte	10 133	11 331

¹⁾ Tallene for 2025 er eksklusive 1 103 ansatte i Telenor Pakistan; i 2024 var de tilsvarende tallene inklusive 1 060 ansatte i Telenor

Pakistan.

²⁾ Andre inkluderer Portugal, Polen, Thailand og USA

Antall ansatte etter ansettelsestype

Fast ansatte	2025	2024
Kvinner	3 058	3 230
Menn	6 754	7 637
Andre	7	0
Totalt antall ansatte 1)	9 819	10 867

¹⁾ Tallene for 2025 er eksklusive 993 fast ansatte i Telenor Pakistan; i 2024 var de tilsvarende tallene inklusive 958 ansatte i Telenor

Pakistan.

Midlertidig ansatte	2025	2024
Kvinner	113	186
Menn	201	278
Andre	0	0
Totalt antall ansatte 1)	314	464

¹⁾ Tallene for 2025 er eksklusive 110 midlertidig ansatte i Telenor Pakistan; i 2024 var de tilsvarende tallene inklusive 102 ansatte i

Telenor Pakistan.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

117

Ansatte uten garantert arbeidstid	2025	2024
Kvinner	13	7
Menn	21	15
Andre	0	0
Totalt antall ansatte	34	22

Turnover blant ansatte

Ansatte som har sluttet i Telenor	2025	2024
Antall ansatte	1 397	1 590
Turnover	13 %	14 %

Måleindikatorer for mangfold

Aldersfordeling i arbeidsstyrken

Nedenfor vises antall ansatte fordelt på aldersgruppene under 30 år, mellom 30 og 50 år og over 50 år.

Aldersfordeling i arbeidsstyrken	2025		2024
Alder	Number of employees (Headcount)	Percentage of employees	Number of employees (Headcount)	Percentage of Employees
Ansatte under 30 år	1 531	15 %	1 791	16 %
Ansatte mellom 30 og 50 år	5 779	57 %	6 707	59 %
Ansatte over 50 år	2 823	28 %	2 833	25 %

Kjønnsmangfold i ledende stillinger

	2025		2024
Kjønn	Number of employees (Headcount)	Percentage of employees	Number of employees (Headcount)	Percentage of employees
Kvinner	35	38 %	35	36 %
Menn	57	62 %	62	64 %
Andre	0	— %	0	— %

Ved utgangen av 2025 var det totale antallet personer i ledende stillinger 92.

Andelen kvinner i ledende stillinger var 38 % ved utgangen av året, eksklusive Telenor Pakistan (37,5 %

inklusive Telenor Pakistan); ved utgangen av 2025 var andelen 36 %, inklusive Telenor Pakistan. Selv om

målet om 40 % ikke ble nådd, endte selskapet på 38 % ved utgangen av året, og vi er fortsatt opptatt av å

forbedre kjønnsbalansen gjennom kommende lederutnevnelser. I tillegg vil Telenor videreføre

ambisjonene om kjønnsbalanse i neste strategiperiode. Målet er å nå og opprettholde en andel på 40 %

kvinner i ledende stillinger innen 2028, og beholde de samme målene for 2026 og 2027. Dette er for å

sikre at kjønnsbalansen i ledelsen opprettholdes som en minstegrense.  Det vil også muliggjøre en

balansert kjønnsrepresentasjon på lavere nivåer i organisasjonen og redusere det gjennomsnittlige

lønnsgapet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

118

Tilstrekkelig lønn

Tilstrekkelig lønn er definert av ILO som en lønn

som dekker behovene til en arbeider og dennes

familie, tatt i betraktning nasjonale økonomiske

og sosiale forhold. Telenor forplikter seg til å

betale rettferdig lønn over den lokale levelønnen

og tilbyr konkurransedyktige ansattgoder, i

henhold til lokal markedspraksis. Telenors

tilnærming for lønnsfastsettelse varierer fra

marked til marked, i tråd med lokal lovgivning og

praksis.

I Norden er arbeidstakere omfattet av tariffavtaler

og dermed sikret tilstrekkelig lønn. I Asia

fastsettes lønn basert på lokale markedsdata, og

selskapene ligger nå over den 50. persentilen i

sine lokale markeder. Basert på dette mener

Telenor at alle ansatte betales tilstrekkelig lønn. I

løpet av 2025 har Telenor satt i gang et

pilotprosjekt for å styrke oppfølgingen av

lønnsnivåer på tvers av markeder.

Måleindikatorer for helse og sikkerhet

Telenors oppdaterte DVA for 2025 resulterte i at

undertemaet helse og sikkerhet ble

ansett for å være under vesentlighetsterskelen.

Hovedårsaken er at feltarbeid, som har betydelig

høyere risiko, blir satt ut og fulgt opp under ESRS

S2 – Arbeidere i verdikjeden.

Telenor overvåker imidlertid flere måleindikatorer

knyttet til helse og sikkerhet; måleindikatorene

nedenfor rapporteres i henhold til regnskapsloven

§ 2-2 nr. 10.

Måleindikatorer for helse og sikkerhet for egen arbeidsstyrke	2025	2024
Antall dødsfall	0	0
Antall fraværsskader (LTI)	5	10
Fraværsskadefrekvens (LTIF)	0,25	0,51
Sykefraværsfrekvens	2,80 %	2,45 %

Måleindikatorer knyttet til ikke-ansatte er ikke

inkludert, da dette er et innfasingskrav; kun data

for ansatte er oppgitt. Arbeidsrelaterte skader

fanges opp av fraværsskader (LTI) og dødsfall. I

inneværende rapporteringsperiode var det ingen

dødsfall blant de ansatte, men det var 5 LTI-er.

I 2025 var fraværsskadefrekvensen LTIF 0,25, mot

0,51 i 2024. Dette gjenspeiler en reduksjon i

arbeidsrelaterte fraværsskader som involverer

Telenor-ansatte.

Måleindikatorer for lønn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Telenor erkjenner at lønnsforskjellene mellom

kvinner og menn varierer fra marked til marked.

De fleste av Telenor sine selskap gjennomfører

analyser som går ut over kravet om å rapportere

ujusterte tall for lønnsforskjeller.

Disse ytterligere evalueringene legger vekt på å

identifisere og utbedre uforklarlige forskjeller, og

anses som avgjørende for å fremme likelønn. I

løpet av 2026 vil Telenor fortsette å videreutvikle

metodikken som forberedelse til den kommende

implementeringen av EU sitt likelønnsdirektiv.

For å tilpasse seg kravene i CSRD gikk Telenor i

2025 over fra å rapportere forskjell i median

kompensasjon til å rapportere forskjell i

gjennomsnittlig kompensasjon.

Sammenligningstallene for 2024 er ikke

omarbeidet, da en slik omarbeiding ble vurdert

som lite gjennomførbar. For å estimere

betydningen av denne metodeendringen, har

Telenor også beregnet 2025-tallene med den

tidligere, medianbaserte tilnærmingen. Det viser

seg at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i

2025 blir 15 % enten man bruker den

medianbaserte eller den gjennomsnittsbaserte

tilnærmingen. Tallene viser at det har vært en

positiv utvikling fra 2024 til 2025.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn	2025	2024
Vektet gjennomsnittlig lønnsforskjell	15 %	17 %

Lønnsforhold mellom konsernsjef og ansatte

Blant Telenors selskaper observeres forskjeller

basert på selskapsstørrelse og geografiske

plassering når det gjelder lønnsforholdet mellom

øverste leder eller høyest lønnede og medianlønn

for ansatte. For konsernsjefen oppfattes det

lokale markedet som den mest relevante

sammenligningen, da den globale

sammenligningen vil være et mer volatilt mål som

påvirkes av svingninger i valutakurser og

konsernets globale fotavtrykk.

Lønnsforhold mellom konsernsjef og ansatte	2025	2024
Konsernsjef: Ansatte i Norge	15,0	14,7
Konsernsjef: Ansatte globalt	22,3	21,9
Administrerende direktør / høyest betalt: ansatte (på selskapsnivå)	1,7 til 60,9	1,5 til 37,3

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

119

RAPPORTERINGSMETODER Antall ansatte Antall  ansatte i organisasjonen ved årsskiftet (fast og midlertidig), inkludert ansatte med sykefravær, ansatte i foreldrepermisjon osv. Inkluderer ikke innleid arbeidskraft. Denne definisjonen er bredere enn den finansielle FTE- definisjonen, som fokuserer på kostnader knyttet til aktiv arbeidsstyrke. Midlertidig ansatte Midlertidig ansatte er direkte ansatt i Telenor og har en spesifisert sluttdato i kontrakten. En ansatt uten garantert arbeidstid er en person som er ansatt uten en kontraktsfestet garanti om et minste eller et fast antall arbeidstimer. Kjønnskategorier I tillegg til kvinne og mann bruker vi kategorien «annet». Den fanger opp klassifikasjonene ikke- binære, andre og ikke oppgitt. Det er imidlertid frivillig å rapportere denne kategorien, og den har ikke blitt oppgitt. Klassifikasjonene ikke- binære og andre regnes som en del av de rapporterte kategoriene. Personer i ledende stillinger Telenors definisjon av toppledelsen, eller personer i ledende stillinger, inkluderer konsernsjef, visekonsernsjefer (EVP-er) og Senior Vice Presidents, samt administrerende direktører og Chief Officers (CXOs) i de største Telenor-selskapene. I tillegg er administrerende direktør i noen av de mindre Telenor- selskapene inkludert. Fraværsskade (LTI) En LTI er en skade som gjør at vedkommende er ute av stand til å jobbe neste planlagte arbeidsdag. Skaden må ha skjedd under utførelse av rutinemessige

aktiviteter/arbeidsoppgaver. Denne måleindikatoren inkluderer ikke sykefravær. Fraværsskadefrekvens (LTIF) Fraværsskadefrekvens (LTIF) er antallet arbeidsrelaterte dødsulykker og fraværsskader blant Telenor-ansatte per million arbeidede timer. En LTIF kvantifiserer frekvensen av arbeidsrelaterte skader som fører til fravær fra jobb. Den beregnes på grunnlag av arbeidstimer og er kategorisert som en etterslepende indikator, da den gir innsikt i selskapets tidligere resultater. Ved å spore frekvensen av fraværsskader kan Telenor måle virkningen av sikkerhetsprogrammer og -tiltak. Overvåking av denne måleindikatoren bidrar til å identifisere trender og mønstre i arbeidsrelaterte skader, noe som er verdifullt for å identifisere farer, høyrisikoaktiviteter eller områder der det er behov for målrettede sikkerhetstiltak. I 2025 var LTIF 0,25, mot 0,51 i 2024. Sykefraværsfrekvens Sykefraværsfrekvensen er hvor ofte ansatte er fraværende fra jobb på grunn av sykdom eller av andre helserelaterte årsaker. Den vurderer forekomsten og konsekvensene av sykdomsrelatert fravær. Dette er et proaktivt tiltak som støtter både ansattes trivsel og organisatorisk effektivitet. I 2025 var sykefraværsfrekvensen på 2,80 %, mot 2,45 % i 2024. Årlig turnover beregnes ved å dividere det totale antallet som har sluttet i perioden, med gjennomsnittlig antall ansatte i perioden. Antallet som har sluttet, inkluderer både frivillige fratredelser og ufrivillige oppsigelser i løpet av året.

Måleindikatorer for lønn Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er definert som differansen i gjennomsnittlig samlet kompensasjon for rapporteringsåret mellom kvinner og menn, uttrykt i prosent av gjennomsnittlig kompensasjon for menn. For konsernet er lønnsforskjellen beregnet som et vektet snitt basert på antall ansatte i hvert selskap. Rapporteringen inkluderer alle Telenor- selskaper med 10 eller flere ansatte og med minst 5 ansatte i hver kjønnskategori. Merk at fra og med 2025 har Telenor gått over fra å bruke median samlet kompensasjon til å bruke gjennomsnittlig samlet kompensasjon. De rapporterte tallene for 2024 har ikke blitt regnet om, men er basert på median samlet kompensasjon. Lønnsforholdet mellom den høyest betalte og ansatte sammenligner den samlede kompensasjonen til den høyest betalte personen med median kompensasjon for ansatte i hvert selskap, unntatt den høyest betalte personen. Kun selskaper med 10 eller flere ansatte er inkludert. Lønnsforholdet for konsernsjef (eller høyest betalte) rapporteres mot ansatte i samme marked (Norge) og mot ansatte i alle markeder (globalt). Ved rapportering av lønnsforhold mot ansatte i alle markeder regnes kompensasjon i lokal valuta om til NOK uten justering for kjøpekraft. For de 22 Telenor-selskapene som er inkludert i rapporteringen, er konsernets laveste og høyeste lønnsforhold inkludert som referansepunkt, og representerer da administrerende direktør (eller høyest betalte ansatte) i hvert selskap mot deres gruppe ansatte.

I rapportering av både lønnsforskjeller og lønnsforhold brukes samlet kompensasjon utbetalt i løpet av rapporteringsåret. Beløpet er omregnet tilsvarende fulltidsstilling for ett år og inkluderer grunnlønn, feriepenger, bilgodtgjørelse, STI, ESP-bonus, LTI, overtids- og skifttillegg, goder og pensjon.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

120

ESRS S2

Arbeidere i verdikjeden

Å ta ansvar for arbeiderne i verdikjeden

er avgjørende for å ivareta

menneskerettighetene, mitigere risiko,

øke merkevareverdien og sikre langsiktig

suksess. I Telenor gjenspeiles dette

engasjementet i de høye standardene

som selskapet forventer og følger opp i

forretningsrelasjoner, knyttet til

forretningsskikk, arbeidsvilkår og

miljøledelse.

Slik utgjør Telenor en forskjell

I hele Telenors verdikjed er det over  13 000 lokale

og globale forretningspartnere og leverandører.

Arbeidstakerne i Telenors verdikjede befinner seg

hovedsakelig i oppstrømsaktiviteter som bygging,

installasjon og nettverksdrift i Telenors markeder.

De viktigste påvirkningene og risikoene er knyttet

til helse- og sikkerhetshendelser i disse

høyrisikomiljøene. 

Arbeidstakerne befinner seg også i ulike

produksjonssentre som produserer telefoner,

rutere og andre enheter, og i asiatiske salgs- og

distribusjonsnettverk, der det kan forekomme

risikoer som farlige arbeidsforhold og

eksponering for barne- eller tvangsarbeid.

Telenor jobber med å  styrke leverandørpraksisen

gjennom solide aktsomhetsvurderinger,

overvåking og kapasitetsbyggende tiltak.

I 2025 registrerte Telenor 40 fraværsskader (LTI-

er) blant leverandøransatte, og én dødsulykke i

leverandørkjeden. Lukkingsgraden for avvik i

leverandørkjeden økte fra 88 % til 96 %, mens

overvåkingen av høyrisikoleverandører gikk noe

ned, fra 99 % til 94 %, med støtte fra rundt 150

JAC-revisjoner og ytterligere 1 020 

leverandørinspeksjoner. Gjennom disse

aktivitetene og gjennom langsiktige initiativer

fortsetter Telenor å fremme åpenhet, sikkerhet og

bedre arbeidsforhold i hele sin globale verdikjede.

Fremover vil Telenor fortsette å etterstrebe en

meningsfull påvirkning ved å ansvarliggjøre

leverandører og styrke beskyttelsen av

arbeidstakere i hele verdikjeden.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

121

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

Telenor har identifisert følgende påvirkninger,

risikoer og muligheter knyttet til ESRS S2 –

Arbeidere i verdikjeden.

IRO		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang eller lang sikt
	Arbeidsforhold
–	Negativ påvirkning	Det er faktisk negativ påvirkning på helse og sikkerhet for arbeidere i verdikjeden på grunn av høyrisikoarbeidsmiljøer (f.eks. arbeid i høyden eller dårlige trafikkforhold), noe som kan føre til alvorlige skader og dødsfall.	↑ ↓	K
–	Risiko	Det er en risiko for at alvorlige hendelser for arbeidere i verdikjeden kan føre til helseskader eller dødsfall, som igjen kan resultere i rettslig ansvar, bøter, driftsforsinkelser og negativt omdømme.	↑ ↓	L
	Andre arbeidsrelaterte rettigheter
–	Negativ påvirkning	Det er potensiell negativ påvirkning på barn og arbeidere i verdikjeden, ettersom barnearbeid og tvangsarbeid i Telenors verdikjeder i Asia kan ha en skadelig virkning på barns liv, helse og velvære.	↑	K
–	Risiko	Det er en risiko for tilfeller av barne-, ungdoms- eller tvangsarbeid i verdikjeden, som kan føre til brudd på internasjonale konvensjoner og nasjonale lover, krav om erstatning / rettslig ansvar og negativt omdømme.	↑	M

IRO-prosessen

Telenors verdikjede spenner over et bredt spekter

av bransjer og geografiske lokasjoner. Det kan

være utfordrende å kartlegge verdikjeder utover

direkte leverandører og forretningspartnere,

spesielt i globale verdikjeder, på grunn av deres

komplekse og skiftende natur.

For Telenor omfatter arbeidere i oppstrøms

verdikjede primært de som jobber for

leverandører som bygger, installerer og

oppgraderer nett og infrastruktur, som brukes til å

utvide, vedlikeholde og drifte Telenors nettverk. I

tillegg har Telenor en rekke forretningspartnere

og leverandører knyttet til markedsføring,

informasjonssystemer, IT-utstyr og -tjenester,

eiendom og kontorrelaterte tjenester, som

rekvisita, renhold, vedlikehold og servering/

kantine, som har ansatte tilknyttet Telenors

virksomhet.

Telenor har også leverandører som har ansatte

som produserer enheter som telefoner, wifi-

rutere, TV-bokser og SIM-kort. Disse enhetene

selges til kunder og sluttbrukere, både gjennom

egne kanaler og via forhandlere, franchisetakere

og partnere.

På tvers av verdikjeden er det over 13 000 aktive

lokale og globale forretningspartnere og

leverandører der det foreligger registrerte

utbetalinger i løpet av de siste 24 månedene i alle

Telenor-kontrollerte enheter. Det tidligere

rapporterte tallet på 19 000 leverandører

inkluderte også inaktive lokale og globale

forretningspartnere og leverandører. Fra og med

2025 er rapporteringen korrigert til kun å omfatte

aktive forretningspartnere og leverandører.

Antallet arbeidstakere i verdikjeden er betydelig.

Risikoen for barne-, ungdoms- og tvangsarbeid i

deler av verdikjeden er fortsatt et alvorlig

problem, særlig i Asia. For å håndtere disse

risikoene knyttet til menneskerettigheter og

arbeidstakerrettigheter kreves det kontinuerlig

aktsomhetsvurdering, dialog med leverandører og 

gjenopprettingstiltak for å forebygge skade og

opprettholdte internasjonale

arbeidslivsstandarder.

Arbeidsforhold

Negative påvirkninger på arbeidere i verdikjeden,

spesielt når det gjelder helse og sikkerhet,

oppstår fra høyrisikoarbeidsmiljøer, som setter

arbeidere i fare for mindre eller alvorlige skader

og dødsfall.

Den negative påvirkningen på arbeidstakere er

primært i oppstrømsaktiviteter, som bygging,

installasjon og vedlikehold av Telenors nettverk på

tvers av alle selskapets geografiske lokasjoner,

hvor arbeid inkluderer arbeid i høyden, arbeid

med elektrisitet og drift av tungt maskineri på

avsidesliggende steder.

I tillegg kan arbeidere i nedstrømsdelen av

verdikjeden, spesielt de som arbeider i salgs- og

distribusjonsnettverket innenfor de asiatiske

virksomhetene, bli påvirket av farlige

trafikkforhold og dårlig vær.

Det er et begrenset antall hendelser, og faktisk

negativ påvirkning skjer bare for et lite antall

arbeidere i verdikjeden. Alvorlighetsgraden kan

imidlertid være høy. 

Alvorlige ulykker eller dødsulykker kan få alvorlige

konsekvenser for Telenors virksomhet. Det er en

risiko for at entreprenører ikke lærer opp

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

122

arbeidere på Telenors anlegg i henhold til rutiner

og standarder, noe som kan føre til alvorlige

hendelser knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Arbeidere med ansvar for installasjon, drift og

bruk av utstyr risikerer å bli utsatt for suboptimal

arbeidspraksis. For Telenor og selskapets

leverandører kan dette føre til vanskeligheter med

å tiltrekke og beholde talenter, heving av

kontrakter med viktige leverandører, bøter,

strafferettslig etterforskning, tap av driftslisenser,

tap av samarbeidspartnere, forsinkede

utrullingsplaner og manglende levering av lovet

dekning til kundene. Denne risikoen rammer et

bredt spekter av arbeidstakere innenfor Telenors

verdikjede.

Andre arbeidsrelaterte rettigheter

Innenfor Telenors globale verdikjede kan

barnearbeid potensielt forekomme, spesielt innen

gruvedrift og gjenvinningsvirksomhet. Innenfor

Telenors markeder i Asia, som Bangladesh, kan

potensielle negative påvirkninger oppstå på grunn

av utbredelsen av barne- og tvangsarbeid i

leverandørkjeden. Dette kan ha en skadelig

virkning på barns liv, helse og velvære. 

Tvangsarbeid er en bekymring, spesielt i

høyrisikobransjer som produksjon og

råvareutvinning. Denne påvirkningen gjelder

særlig oppstrømsdelen av verdikjeden, som

involverer elementer langt ute i

leverandørkjedene og lenger fra Telenors direkte

innflytelse enn direkteleverandørene.

Arbeidstakere som er berørt av slike påvirkninger,

er ofte spesielt sårbare på grunn av iboende

egenskaper, som at de er unge eller

arbeidsinnvandrere, eller de kan være i en sårbar

situasjon grunnet sosioøkonomiske faktorer.

Innenfor de delene av verdikjeden som Telenor

har størst mulighet til å påvirke, er det et

begrenset antall tilfeller av barne- og

tvangsarbeid, og den faktiske negative

påvirkningen relaterer seg til et svært lite antall

arbeidere i verdikjeden. Alvorlighetsgraden er

imidlertid høy. Innenfor deler av verdikjeden som

er lenger unna Telenors innflytelse, kan dette

være en mer utbredt negativ påvirkning.

Risikoer for Telenor relatert til tilfeller av barne- og

tvangsarbeid kan være tap av omdømme,

rettslige prosesser, forstyrrelser i

leverandørkjeden og påvirkning på

forretningskontinuitet og inntekter.

Samspill med strategi og

forretningsmodell

Telenors forretningsmodell og strategi er

avhengig av utstyr og tjenester som kan ha en

negativ påvirkning eller utgjøre en risiko for

arbeidere i verdikjeden. Dette skyldes både

arbeidets natur, som at det arbeides i høyden og

med elektrisitet, og høy risiko i de involverte

bransjene. For eksempel kan det forekomme

barne- og tvangsarbeid ved utvinning av mineraler

til produksjon av elektronisk utstyr.

For å forstå disse risikoene og påvirkningene har

Telenor jobbet metodisk over mange år for å

overvåke og følge opp disse områdene. Dette

gjøres for eksempel som en del av revisjoner i regi

av Joint Alliance for CSR (JAC), hvor Telenor er

medlem.

Policyer

Telenor har fire policyer som gjelder arbeidere i

verdikjeden og de vesentlige påvirkningene,

risikoene og mulighetene som er identifisert på

dette området. Disse policyene er beskrevet

nedenfor.

Supplier Conduct Principles

Telenors Supplier Conduct Principles (SCP)

beskriver selskapets forventninger til ansvarlig

forretningsdrift blant leverandører og gjenspeiler

Code of Conduct. SCP dekker temaer som

menneske- og arbeidstakerrettigheter,

arbeidsforhold, helse og sikkerhet og

konfliktmineraler.

Det er et regelverk som skal følges av alle

leverandører og partnere med direkte

kontraktsforhold til Telenor. SCP tar eksplisitt opp

menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid.

Telenor sikrer at direkte leverandører er

ansvarlige for sine underleverandører gjennom

kontraktsvilkår som krever åpenhet, etterlevelse

av Telenors standarder og avhjelping av

eventuelle avvik.

Dette har historisk blitt gjort gjennom avtalen om

ansvarlig forretningsdrift (Agreement on

Responsible Business Conduct, ABC) og fra 2024

via Supplier Conduct Principles Commitment

(SCPC), som leverandørene må signere, og som

refererer til Supplier Conduct Principles og er

offentlig tilgjengelig på Telenors nettside.

Third Party Risk Management Policy

Formålet med denne policyen for

tredjepartsrisikostyring er å sikre at

forretningspartnere, inkludert alle tredjeparter

som leverandører, distributører, franchisetakere,

agenter og partnere, følger Telenors standarder

for ansvarlig forretningsdrift som angitt i SCP.

Policyen tar også sikte på å sikre at

etterlevelserisiko hos tredjeparter blir identifisert,

vurdert og håndtert på riktig måte gjennom hele

avtaleperioden. Policyen er offentlig tilgjengelig

på Telenors nettside. 

Health, Safety and People Security Policy

Policyen Health, Safety and People Security (HSS)

har som mål å bidra til Telenors ambisjon om null

skader blant ansatte, leverandører og besøkende,

og inkluderer krav knyttet til prosesser for å

vurdere og håndtere HSS-risikoer.

Policyen dekker også ansattes sikkerhet under

forretningsreiser, oppfordrer til rapportering av

hendelser og setter krav til leverandører knyttet til

HSS. Policyen er offentlig tilgjengelig på

Telenor.com.

HSS-policyen stiller krav som skal sikre at HSS-

systemet fungerer effektivt og er i samsvar med

ISO45001- standardene. Den refererer også til

retningslinjer fra Occupational Safety and Health

Administration (OSHA) relatert til definisjoner og

klassifikasjoner i hendelsesrapportering.

EVP People, Sustainability and External Relations

er eieren av People Policy, Health, Safety and

People Security Policy og Sustainability Policy og

er overordnet ansvarlig for implementeringen av

disse policyene.

Group Compliance er ansvarlig for å sikre at

policyene blir fulgt i de ulike Telenor selskapene. I

tillegg må alle Telenor-ansatte årlig signere på

Code of Conduct.

Sustainability Policy

Policyen dekker temaer som Telenors forpliktelse

til å respektere menneskerettighetene i samsvar

med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

123

menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for

flernasjonale selskaper og FNs Global Compact.

Policyen er nærmere beskrevet i E1

Klimaendringer på side 91 og i S1 Egen

arbeidsstyrke på side 112 og er offentlig

tilgjengelig på Telenors nettside.

EVP for People, Sustainability and External

Relations er eieren av Third Party Risk

Management Policy, Health, Safety and People

Security Policy og Sustainability Policy og er

overordnet ansvarlig for implementeringen av

disse policyene.

Policyene og detaljene rundt Telenors forpliktelse

til ansvarlig forretningsdrift, inkludert

menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter,

arbeidsforhold og helse og sikkerhet, er offentlig

tilgjengelig på Telenors nettsted. Prosessene for

kontakt med arbeidere i verdikjeden er beskrevet i

avsnittet Samarbeid med ansatte i verdikjeden

om påvirkninger.

Ettersom typen, omfanget og størrelse på

påvirkningen avgjør hvilke gjenopprettingstiltak

som er nødvendig, angir ikke policyene prosesser

for eller arten av slike tiltak. Prosessene for

gjenopprettingstiltak er beskrevet i avsnittet

Prosesser for å gjenoppretting av negative

påvirkninger og kanaler for å melde fra om

bekymringer.

Gjenopprettingstiltak og implementering

Prosedyren for håndtering av helse- og

sikkerhetshendelser som resulterer i negative

påvirkninger, er nedfelt i HSS Incident Handling

Guideline. Denne retningslinjen foreskriver ikke

spesifikke gjenoppretningstiltak, da disse må

vurderes fra sak til sak. Dette gjelder også for

andre påvirkninger, for eksempel påvirkninger

knyttet til rettigheter generelt.

Prosesser og mekanismer knyttet til

menneskerettigheter

Årlige aktsomhetsvurderinger knyttet til

menneskerettigheter

Telenor bruker et Human Rights Toolkit til å utføre

en årlig vurdering av sin aktsomhetsvurdering

knyttet til menneskerettigheter. Verktøysettet er

basert på metodikken og terminologien i FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter. Arbeidet knyttet til

menneskerettigheter i verdikjeden er en del av

dette verktøysettet. Den årlige vurderingen av

aktsomhetsvurderingen er nærmere beskrevet på

side 113.

Mål

Innenfor området arbeidere i verdikjeden har

Telenor både noen langsiktige ambisjoner og

noen konkrete årlige mål som gjelder for

direkteleverandører og deres underleverandører.

Telenor rapporterer kvartalsvis og årlig om

ambisjonene og målene. Resultatene samles inn

via et digitalt system for hendelsesrapportering,

gjennom revisjoner og inspeksjoner og i Telenors

konsolideringssystem for finansiell og ikke-

finansiell rapportering. Formålet med målene er å

redusere sannsynligheten for negative

påvirkninger og risikoer, med vekt på de

vesentlige områdene som er identifisert. Telenor

har vært opptatt av disse områdene i mange år,

og ambisjonene og målene har blitt rapportert i

hele denne perioden.

Alle ambisjoner og mål er satt i en ovenfra-og-

ned-prosess. Arbeidere i verdikjeden har ikke

vært involvert i fastsettelsen av disse målene,

men de kan være involvert i å følge opp effekten

av tiltak knyttet til disse målene, som beskrevet i

avsnittene Tiltak og Kontakt med interessenter.

De kan også bidra til å vurdere faktiske hendelser

og gi innspill til forbedringer som trengs for å

unngå slike hendelser i fremtiden.

Helse og sikkerhet

Ambisjon om null skader

Telenor har en ambisjon om å oppnå null skader

blant arbeidere og å redusere selskapets høye

risikoer. Dette gjøres gjennom initiativet Making

Zero Possible, som ble lansert i 2021, og som er

nærmere beskrevet nedenfor. Dette målet

vektlegger at sikkerhet skal ha høyeste prioritet,

med sikte på null skader og dødsfall innenfor

Telenors drift. Det reflekterer forpliktelsen til å

sikre at alle ansatte og leverandøransatte kommer

trygt hjem hver dag. Telenor har arbeidet mot

dette målet i mange år, men det ble formelt

etablert i basisåret 2021, hvor basisverdien var 49.

Telenor måler progresjon mot dette målet hvert

år. I 2025 var det faktiske antallet LTI-er innenfor

Telenors drift 40, og antallet dødsulykker i

leverandørkjeden var 1.

Lukkingsgrad for avvik på 90 %

Dette er en viktig måleindikator som reflekterer

Telenors forpliktelse til å ta tak i og rette opp

manglende oppfyllelse av kravene i SCP. Den

måler andelen avvik som er avdekket gjennom

inspeksjoner og bærekraftsinspeksjoner i

leverandørkjeden og gjennom revisjoner hos

direkteleverandører og/eller deres

underleverandører. Lukkingsgraden beregnes

kvartalsvis på en 12-måneders rullerende basis.

For den nordiske delen av virksomheten beregnes

lukkingsgraden for både mindre og vesentlige 

avvik. I Asia beregnes den for øyeblikket kun for

vesentlige avvik. Dette gjør det mulig å prioritere

håndtering av tilbakevendende systemiske

problemer. En høy lukkingsgrad indikerer at tiltak

for å rette opp avvikene blir implementert

effektivt.

Målet er godkjent av konsernledelsen, med et nivå

på 80 % for 2024 og 90 % for 2025. Målet for 2025

ble kommunisert på kapitalmarkedsdagen (CMD) i

2022 og ble godkjent av styret som en del av

strategiplanen.

For 2025 var den faktiske lukkingsgraden 96 %,

mot 88 % i 2024, 61 % i 2023 og 55 % i 2022.

Tilsyn med alle høyrisikoleverandører

Formålet med dette målet er å evaluere i hvilken

grad Telenor aktivt gjennomfører

tilsynsaktiviteter med høyrisiko

forretningspartnere og deres leverandørkjeder.

Den beregner andelen høyrisiko

forretningspartnere som har gjennomgått minst

én tilsynsaktivitet i løpet av

rapporteringsperioden, uttrykt som en

prosentandel av det totale antallet høyrisiko

forretningspartnere.

Høyrisiko forretningspartnere er

forretningspartnere Telenor-selskapene har

identifisert og kategorisert som høyrisikopartnere

basert på restrisikoen i risikovurderingsverktøyet.

Måleindikatoren gir en indikasjon på hvor godt

Telenor følger opp høyrisiko forretningspartnere

og deres leverandørkjeder. Den bidrar til å vurdere

Telenors evne til å identifisere og mitigere

potensielle risikoer knyttet til etterlevelse, etisk

praksis og operasjonell integritet. Den måles i de

nordiske og asiatiske virksomhetene og beregnes

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

124

årlig. Målet, som ble satt i 2022, og som skulle nås

innen utgangen av 2024 og holdes på samme nivå

i 2025, er en del av styringsinstruksen, som er

formelt godkjent gjennom konsernets

styringsmessige arbeidsprogram. For 2025 har

det blitt gjennomført tilsynsaktiviteter hos 94 %

av høyrisikoleverandørene, mot 99 % i 2024.

Barnearbeid, ungdomsarbeid og tvangsarbeid

Null tilfeller

Dette målet reflekterer en forpliktelse til å sikre

beskyttelse av grunnleggende menneskerettig-

heter, fremme etisk praksis og skape et trygt og

rettferdig arbeidsmiljø. Telenor har jobbet med å

forebygge barnearbeid, ungdomsarbeid under

farlige forhold og tvangsarbeid i mange år, men

for denne rapporteringen er basisåret 2024, hvor

referanseverdien er 0 tilfeller av barnearbeid, 6

tilfeller av ungdomsarbeid under farlige forhold og

21 tilfeller av tvangsarbeid.

Tiltak

Som beskrevet ovenfor spenner Telenors

verdikjede et bredt spekter av leverandører,

forretningspartnere og andre kategorier innenfor

verdikjeden. Det finnes både globale og lokale

avtaler, med risikoer og påvirkninger som er mer

relevante for bestemte bransjer eller geografiske

områder.

Telenors policyer og prosesser gir retningslinjer

som skal sikre at arbeidere i verdikjeden

beskyttes mot eventuelle spenninger som kan

oppstå mellom forebygging eller begrensning av

vesentlig negativ påvirkning og andre

forretningsmessige krav.

Ved å følge de styringsreglene som er på plass

innenfor dette området, bør man unngå slike

situasjoner og beskytte arbeidstakernes

rettigheter.

I avsnittet nedenfor beskrives de viktigste

tiltakene som gjelder for hele konsernet på dette

området. I tillegg finnes det lokale tiltak og

initiativer som ikke er omtalt her. Tiltak rettet mot

arbeiderne i verdikjeden, og spesielt knyttet til

vesentlige påvirkninger og risikoer innen helse og

sikkerhet, barnearbeid og tvangsarbeid, er ofte

mer langsiktige. Disse kontinuerlige prosessene

og initiativene tar sikte på å forebygge og

redusere sannsynligheten for negativ påvirkning

og risiko. Detaljene i disse prosessene beskrives

også nedenfor. 

Løpende tiltak og prosesser for å begrense

påvirkninger og risiko

Aktsomhetsvurderinger av leverandører

Telenor gjennomfører aktsomhetsvurderinger for

å identifisere, vurdere og redusere risiko innen

menneskerettigheter og prinsipper for

leverandøratferd. Formålet med prosessen er å

sikre at Telenor inngår avtaler med leverandører

og forretningspartnere som overholder strenge

krav. Kravene er satt for å ivareta menneske- og

arbeidstakerrettigheter, verne om velferden til

arbeiderne i verdikjeden og sikre at

forretningspartnere holder et høyt

forretningsetisk nivå.

Før vi engasjerer en tredjepart, bidrar

aktsomhetsvurderingen av integritet til å

undersøke om tredjeparten har retningslinjer som

dekker tvangsarbeid/moderne slaveri,

barnearbeid og helse og sikkerhet.

Telenor krever at leverandørene speiler

prinsippene for leverandøratferd med sine

underleverandører og identifiserer potensielle

røde flagg, for eksempel mulige brudd på

arbeidstakerrettigheter eller mangel på helse- og

sikkerhetsopplæring og styringssystemer.

Prosessen omfatter også en risikovurdering, der

den iboende risikoen fastsettes basert på typen

av tjenester som leveres, samt leverandørens

profil og geografi. Det iboende risikonivået avgjør

kravet til ytterligere risikovurdering, som kan

omfatte en utvidet og grundigere

aktsomhetsvurdering av integritet.

Telenor-selskaper håndterer styring av

leverandørkjeden gjennom innkjøpsteam i hvert

marked. På globalt nivå er Telenor Procurement

Company (TPC) ansvarlig for å etablere og

administrere globale rammeavtaler (GFA-er), som

kan gjelde for flere markeder.

Prosessene løper kontinuerlig gjennom hele året,

ettersom nye forretningspartnere vurderes. De

gjelder for hele konsernet, og virkningen av disse

prosessene måles gjennom

overvåkingsaktivitetene beskrevet nedenfor.

Overvåkingsaktiviteter

Overvåkingsaktiviteter er først og fremst rettet

mot direkteleverandører og omfatter

risikobaserte vurderinger, møter med

nøkkelleverandører, resultatovervåking og

revisjoner og inspeksjoner, både på globalt og på

lokalt nivå.

Etter inngåelse av kontrakt benyttes omfattende

spørreskjemaer til å vurdere ESG-resultatene til

leverandører med høy og middels risiko.

Integrering av bærekraftsdiskusjoner i møter med

nøkkelleverandører gjør det mulig for Telenor og

strategiske forretningspartnere å identifisere og

redusere potensiell risiko.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

125

Telenor følger en grundig prosess med revisjoner

og inspeksjoner som er basert på bransje-

standarder, og iverksetter tiltak basert på

funnene. Inspeksjoner er gjennomganger basert

på SCP og SCPC, som utføres for å verifisere og

validere leverandørens implementering av

kontroller for å håndtere risiko.

Sjekklister og digitale plattformer brukes til å sikre

rettidig og riktig håndtering av funn, og

inspeksjoner utløses også av risikoklassifiseringer

på betydelig eller moderat nivå, og planlegges

basert på risikovurderinger.

Revisjoner utløses av risikoklassifiseringer på

betydelig eller moderat nivå. De finner sted årlig

eller etter behov. De kan inkludere befaringer,

dokumentgjennomgang og intervjuer med

ansatte. De er grundigere kontroller for å vurdere

hvilke retningslinjer, prosesser og systemer

leverandører har på plass for å sikre etterlevelse

av prinsipper for leverandøratferd, med mål om å

vurdere implementeringen og identifisere

forbedringsområder.

Leverandørrevisjoner og inspeksjoner avdekker

ofte avvik eller funn som må håndteres for å sikre

etterlevelse og forbedre prosesser. Når slike saker

avdekkes, dokumenteres de, og det utarbeides

planer for korrigerende tiltak for å håndtere

funnene. Dette kan innebære å revidere

retningslinjer, forbedre opplæringsprogrammer

eller innføre nye kontroller. 

Globale revisjoner i den felles leverandørkjeden

gjennomføres gjennom Telenors medlemskap i

JAC (Joint Alliance for Corporate Social

Responsibility), en ideell sammenslutning av

telekomoperatører som støtter samarbeidstiltak

for å forbedre bærekraft i leverandørkjeden

innenfor informasjons- og kommunikasjons-

teknologi. Gjennom JAC-partnerskapet drar

Telenor nytte av revisjoner gjennomført av andre

medlemmer på de lavere nivåene av den globale

leverandørkjeden.

JAC-revisjoner gjennomføres for å kartlegge i

hvilken grad JACs prinsipper for samfunnsansvar

og andre relevante standarder etterleves. Dette

omfatter felles innsats for å respektere

menneskerettigheter og etiske standarder, og

særlig å hindre tvangsarbeid, konfliktmineraler og

at arbeidstakere blir utnyttet, i tillegg til å sikre

helse og sikkerhet i leverandørkjeden. Med hensyn

til å unngå barnearbeid omfatter revisjonene

gjennomgang av personalregistre,

dokumentasjon av alder, identitetsdokumenter og

arbeidstillatelser.

Helse og sikkerhet er også en viktig del av

revisjonen og dokumentgjennomgangen,

sammen med styringssystemer. Under revisjoner

gjennomføres det intervjuer med de ansatte, noe

som er et viktig supplement til møtet,

evalueringen av anlegget og gjennomgangen av

dokumentasjonen. Intervjuobjektene hentes fra

en rekke ulike yrkesgrupper, inkludert fast

ansatte, vikarer, underleverandører, vektere,

renholdere, kantineansatte osv. Intervjuobjekter

hentes også fra et utvalg nyansatte i mindre

kvalifiserte stillinger, ansatte fra ulike avdelinger

og skift, og ansatte av begge kjønn.

Kapasitetsbygging

Telenor fokuserer også på bevisstgjøring og

kapasitetsbygging, blant annet intern opplæring i

helse og sikkerhet, og kapasitetsbygging i

leverandørkjeden om temaer knyttet til relevante

risikoer for prinsipper for leverandøratferd.

Kapasitetsbygging fokuserer på kontinuerlig

forbedring, og vi velger ut leverandører under

kontrakt som får opplæring i kritiske risiko-

områder for å forbedre deres kompetanse.

Making Zero Possible

Telenor har implementert et sett med

driftsstandarder under Making Zero Possible-

paraplyen, som er utformet for å håndtere

vesentlig negativ påvirkning og risiko knyttet til

helse og sikkerhet. Den omfatter områder som

trafikksikkerhet, elsikkerhet, brannsikkerhet og

arbeid i høyden. Disse gjelder for alle som deltar i

høyrisikoaktiviteter innenfor rammen av sitt

arbeid for Telenor.

I tillegg til de ovennevnte kontinuerlige

prosessene som tar sikte på å redusere

sannsynligheten for negative påvirkninger og

risikoer i verdikjeden, er det også noen spesifikke

tiltak som Telenor har fokusert spesielt på i 2025.

Spesifikke viktige tiltak i rapporteringsåret

Plan for å fremme helse og sikkerhet

I 2024 ga ledelsen sin tilslutning til en plan for å

forbedre sikkerhetsstandarder på arbeidsplassen

og fremme en kultur for sikkerhet og trivsel i hele

organisasjonen. I løpet av 2025 har flere tiltak blitt

iverksatt for å fremme Telenors helse- og

sikkerhetsagenda, blant annet en gjennomgang

av helse- og sikkerhetsmål, målrettede

kommunikasjons- og samarbeidstiltak og arbeid

med atferd. En viktig milepæl var utviklingen av en

Business Impact Analysis-modell for å tallfeste

den potensielle påvirkningen av helse- og

sikkerhetssvikt i Telenors forretningsvirksomhet.

Det er gjennomført en egen diskusjon for

konsernledelsen for å øke bevisstheten.

Trafikksikkerhet i Asia

Det ble lagt ned ressurser og innsats i

programmer for å redusere trafikkulykker,

opplæring og oppgraderingstiltak i nært

samarbeid med Telenors tredjeparter, blant annet

trafikksikkerhetsopplæring for

høyrisikofunksjoner, sikkerhetskontroller av

motorsykler som brukes i drift i alle landene, og

kontinuerlig gjennomgang av reiser og

reisestyring for å redusere risikoen.

Telenor vil videreføre dette arbeidet og utvikle

tiltak for å redusere trafikkulykker proaktivt som

en del av selskapets forbedring av

sikkerhetskulturen.

Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter

Etter de rapporterte hendelsene i 2024 har

antallet revisjoner i Asia økt, noe som har styrket

etterlevelsen og risikostyringen ytterligere. Ingen

nye hendelser ble rapportert i 2025.

Støtte til barn og unge som arbeider i småskala

koboltgruvedrift

Barnearbeid er ofte forbundet med gruvedrift og

resirkulering, mens tvangsarbeid ofte

forekommer i produksjons- og råvareindustrien.

Sårbare grupper omfatter arbeidsinnvandrere og

unge mennesker, som er spesielt utsatt. Redd

Barna, The Centre for Child Rights and Business

og Fair Cobalt Alliance etablerte Child Rights

Action Hub DRC for å samarbeide om å bekjempe

barnearbeid i småskala koboltgruvedrift i Den

demokratiske republikken Kongo (DRC). Telenor

har sluttet seg til initiativet sammen med andre

JAC-medlemmer for å støtte utvidelsen av

organisasjonens aktiviteter gjennom et treårig

pilotprogram (2025-2027).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

126

Planlagte fremtidige tiltak

Fremme helse og sikkerhet i 2026

Telenor vil fortsette å bygge videre på innsatsen

og aktivitetene som er gjennomført i henhold til

planen for å fremme helse og sikkerhet. 

Periodiske  vurderinger vil sikre samsvar med 

relevante standarder og selskapets policyer, og 

arbeidet med å fremme en kultur for rapportering

og samarbeid på tvers av organisasjonen skal

videreføres.

Håndtere emner knyttet til viktige materialer

Telenor vil fortsette å håndtere viktige spørsmål

knyttet til bærekraft i leverandørkjeden, for

eksempel trygge arbeidsforhold og

konfliktmineraler, med særlig fokus på arbeidere

og arbeidstakerrettigheter.

Menneskerettighetshendelser i verdikjeden

I august 2025 inntraff en dødsulykke da to ansatte

hos en felttjenesteunderleverandør var involvert i

en ulykke met et terrengkjøretøy (ATV) på vei til et

anlegg. Dette resulterte i  ett dødsfall og én

personskade. Hendelsen har blitt gransket i

henhold til Telenors retningslinjer for hendelser,

som blant annet innebærer å forstå

bakenforliggende årsaker og iverksette tiltak for å

redusere negative konsekvenser, for eksempel å

styrke rutinene for adkomst til anleggsområder og

videreføre helse- og sikkerhetsarbeid og -

revisjoner.

Ressurser som kreves for å iverksette tiltak

Telenor har ansatte både i Telenor-konsernet, på

forretningsområdenivå og i Telenor-selskapene

som følger opp helse, miljø og sikkerhet og

menneskerettigheter. Telenor-selskapene har

etablert roller og tildelt ansvarsområder for å sikre

etterlevelse av retningslinjene.

Kostnader knyttet til tiltak og

medlemskontingenter som betales til JAC, samt

kostnader for revisjoner utført av JAC, anses å

være en del av den daglige driften. I fremtiden kan

ressursene omfatte deltakeravgifter for

prosjekter med frivillige organisasjoner eller andre

partnere som tar for seg bærekraftsutfordringer

(for eksempel barnearbeid i gruvedrift og

resirkulering) eller medlemsavgifter i

bransjeinitiativer for å bidra til å løse utfordringer

knyttet til konfliktmineraler.

Samarbeid med ansatte i verdikjeden om

påvirkninger

Telenor benytter flere metoder for å få innsikt i

arbeidernes perspektiver i verdikjeden, blant

annet omfattende revisjoner og inspeksjoner,

arbeid i tilknytning til JAC og resultater fra JACs

Workers Voice spørreundersøkelser, som gir

verdifull informasjon. I tillegg fokuserer Telenor på

kapasitetsbygging og opplæring av leverandører

og underleverandører, og innhenter relevante

data som grunnlag for strategiene (se avsnittet

om overvåkingsaktiviteter).

Revisjoner og inspeksjoner

Revisjoner og inspeksjoner er fortsatt de viktigste

verktøyene for å engasjere arbeiderne i

verdikjeden, da de er grundige og i samsvar med

SA 8000-standardene, inkludert intervjuer med

marginaliserte grupper. Intervjuer med

arbeidstakerne er en del av revisjons- og

inspeksjonsprosedyrene som er beskrevet i detalj

under avsnittet Tiltak.  Telenor gjennomfører et

stort antall revisjoner og inspeksjoner i løpet av

året, på tvers av en rekke anlegg, leverandører og

lokasjoner, primært knyttet til direkteleverandører

og deres underleverandører. I tillegg

gjennomfører Telenor fem JAC-revisjoner og har

tilgang til revisjoner utført av andre medlemmer,

til sammen rundt 150 revisjoner, som dekker ulike

deler av verdikjeden oppstrøms.

Formålet med revisjonene er å sikre etterlevelse

av alle relevante avtaler, standarder og prosesser.

Intervjuene gjennomføres direkte med arbeiderne

ved anleggene, og tar blant annet for seg temaer

som å sikre at arbeiderne har fått tilstrekkelig

opplæring og er gjort kjent med gjeldende krav, at

de får betalt i henhold til lover og kontrakter, at de

kjenner til relevante kanaler for å rapportere

bekymringer, og for å få tilbakemeldinger på hvor

effektive tiltakene er.

Kravet om å følge opp leverandører er nedfelt i

retningslinjene for risikostyring av tredjeparter,

som er beskrevet i avsnittet om retningslinjer. Det

er hvert enkelt Telenor-selskaps administrerende

direktør som har ansvaret for å sikre at

retningslinjene blir implementert med en mer

detaljert håndbok i selskapet. Group and Asia

Compliance har en prosedyre på plass for å sikre

at retningslinjene er vedtatt i Telenor-selskapene.

Ekstern forskning

Telenor benytter seg også av

konsulentundersøkelser, særlig i

utvinningsverdikjeden, og innhenter innsikt fra

ulike organisasjoner om blant annet barnearbeid.

Prosesser for å gjenopprette negative

påvirkninger og kanaler for å ta opp 

bekymringer

Rapporteringskanaler

Integrity Hotline er Telenors viktigste

klagemekanisme. Det er en konfidensiell

varslingskanal ment for relaterte spørsmål og

rapporterte bekymringer om potensielle brudd på

Telenors etiske retningslinjer, deriblant relevante

lover, forskrifter og styringsdokumenter.

Tjenesten er tilgjengelig på nett for både ansatte

og eksterne interessenter, og er dermed

tilgjengelig 24 timer i dagen, sju dager i uken. Den

kan ta imot rapporter på de lokale språkene i alle

Telenors markeder. Alle henvendelser og

rapporter behandles konfidensielt og med respekt

for omstendighetene. Ansatte, leverandører og

andre interessenter oppfordres til å bruke denne

kanalen for å varsle. Et av prinsippene i Telenors

etiske retningslinjer er å «si ifra», og Telenor

tolererer ikke noen form for gjengjeldelse mot

dem som sier ifra i god tro.

Integrity Hotline gjøres kjent for arbeiderne i

verdikjeden gjennom revisjoner og inspeksjoner

og er tilgjengelig på Telenors nettside.

Gjenoppretting og oppfølging

Prosessen for oppfølging av bekymringer som

rapporteres gjennom Integrity Hotline, er

nærmere beskrevet i G1 Forretningsskikk. 

Alle alvorlige hendelser som kan ha forårsaket

eller bidratt til en vesentlig negativ påvirkning, skal

rapporteres og eskaleres av den berørte

personen til den relevante interne interessenten.

Kontraktseier og ansvarlig linje, ekspertfunksjon

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

127

og konsernpolicyansvarlig må varsles innen 24

timer.

Eventuelle hendelser som involverer leverandører

omfattet av globale rammeavtaler, skal også

rapporteres til Telenor Procurement Company.

Den lokale funksjonen for bærekraftig

leverandørkjede (SCS) er ansvarlig for å føre tilsyn

med at hendelsene som rapporteres i den digitale

plattformen for håndtering av hendelser/

inspeksjoner/revisjoner, håndteres på en

tilfredsstillende måte.

Rapportering og informasjonsinnhenting er det

første trinnet i prosessen, der de første fakta og

detaljer som er relevante for hendelsen samles

inn. Deretter må tapspotensialet og mulige

påvirkninger defineres, basert på innsamlede

data.

Deretter gjennomføres en grundig undersøkelse

og analyse. Dette innebærer blant annet å utføre

en analyse av underliggende årsaker for å forstå

de underliggende problemene og definere

korrigerende og forebyggende tiltak for å

håndtere dem. Etter undersøkelsen oppdateres

systemene, og erfaringer deles.  Funnene

registreres i et nettbasert

hendelsesrapporteringssystem. Saken anses som

håndtert og avsluttes når alle tiltakselementer er

fullført, slik at alt er dokumentert og løst.

Hvor grundig undersøkelsen skal være er

avhengig av hendelsens faktiske konsekvens og

potensielle tap. I alle alvorlige saker gjennomføres

undersøkelsen av et undersøkelsesteam

bestående av relevante aktører. Rapporten legges

til i det nettbaserte verktøyet for

hendelsesrapportering, og alle trinnene

dokumenteres.

Det kreves at lokale team for bærekraftig

leverandørkjede etablerer en prosess for å sikre

at kapasitetsbygging/opplæring og

bevisstgjøringstiltak er på plass innenfor rammen

av prinsipper for leverandøratferd.

Når det gjelder gjenoppretting, håndteres dette

fra sak til sak, i tråd med UNGP og OECDs

retningslinjer. I noen tilfeller kan det inkludere

økonomisk kompensasjon, men for Telenor er

hovedfokuset å lære av slike saker for å forhindre

at de oppstår igjen.

Måleindikatorer

Barne-, ungdoms- og tvangsarbeid	2025	2024
Funn av barnearbeid (under 15 år)	0	0
Funn av mindreårige som utfører farlig arbeid (15–18 år)	0	6
Funn av tvangsarbeid	0	21

Dødsfall	2025	2024
Direkteleverandører (første ledd) og underleverandører involvert i arbeid for Telenor	1	0
Tredjeparter inkludert medlemmer av publikum	0	2

Hendelser etter balansedagen

To dødsulykker ved en av våre operasjoner i Asia

ble rapportert etter utløpet av rapporterings-

perioden. Siden hendelsene fant sted tidlig i 2026,

påvirker de ikke måleindikatorene som

presenteres i rapporten for 2025. Gitt

alvorlighetsgraden vurderes de likevel som

vesentlige etterfølgende hendelser. Telenor har

iverksatt nødvendige oppfølgingstiltak i tråd med

konsernets etablerte helse‑ og

sikkerhetsprosedyrer.

Andre verdikjedemåleindikatorer	2025	2024
Kapasitetsbygging av leverandører (arbeidstimer)	39 383	18 823
Antall bærekraftsrevisjoner og -inspeksjoner	1 020	929
Prosentandel av uanmeldte inspeksjoner og revisjoner	66 %	74 %
Antall vesentlige avvik	316	327
Antall mindre avvik	236	276
Lukkingsgrad for avvik	96 %	88 %
Prosentandel av høyrisikoleverandører som har gjenomgått minst én tilsynsaktivitet	94 %	99 %
Rapportert antall fraværsskader i leverandørkjeden	40	I/A

Kapasitetsbygging av leverandører i

Grameenphone økte betydelig i 2025, drevet  av

at ekstra opplæring i  i defensiv

motorsykkelkjøring og kriseberedskap ble lagt til i

opplæringsregisteret.

Fraværsskader (LTI) i leverandørkjeden fanget

opp gjennom interne henndelsesrapporterings-

prosesser er nå formelt innlemmet i den ikke-

finansielle rapporteringen.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

128

RAPPORTERINGSMETODER

Telenors tall knyttet til helse og sikkerhet omfatter arbeidere i verdikjeden, med hovedfokus på dem som er ansatt hos leverandører med direktekontrakt med Telenor og deres underleverandører, særlig i høyrisikoaktiviteter og knyttet til barne- og ungdomsarbeid under farlige arbeidsforhold. Disse tallene er ikke kontrollert av eksterne organer, men er basert på bransjepraksis, inkludert felles revisjoner av leverandørkjeden som gjennomføres gjennom Telenors JAC- medlemskap. Disse tallene innhentes gjennom kontrollaktiviteter, inkludert revisjoner og inspeksjoner, eller rapportering av hendelser. Ettersom disse metodene er basert på stikkprøver på et gitt tidspunkt, er det ikke sikkert at de gir et helt nøyaktig bilde eller fanger opp alle endringer som skjer utenfor revisjonsperioden. De gir imidlertid verdifull innsikt og peker på områder som kan forbedres.  Barnearbeid Gjelder personer under 15 år som arbeider på en arbeidsplass for eller på vegne av Telenor. Tvangsarbeid Viser til dokumenterte tilfeller der enkeltpersoner tvinges til å arbeide mot sin vilje under trussel om straff eller tvang. Tvangsarbeid kan også innebære at man konfiskerer arbeidernes dokumenter eller krever betaling fra dem, noe som fører til at de blir fanget i utnyttende forhold. Ungdomsarbeid Gjelder arbeidere i alderen 15-18 år som er involvert i farlig arbeid. Farlig arbeid er arbeid som på grunn av sin art eller omstendighetene det utføres under, kan være farlig for helsen

og/eller utgjøre en sikkerhetsrisiko for arbeideren. For Telenors virksomhet omfatter dette alt arbeid i tårn eller på byggeplasser, veitransport, manuelt arbeid og lange arbeidsdager.  Dødsfall Leverandører, første ledd og under: Dette tallet viser antallet arbeidsrelaterte ulykker som fører til tap av liv. Det inkluderer ulykker som skjer under arbeid eller produksjon for Telenor uavhengig av lokasjon. En førsteleddsleverandør eller direkteleverandør defineres som enhver person og/eller enhet som har et direkte kontraktsforhold med Telenor og som tilbyr produkter og/eller tjenester til Telenor. Dette inkluderer enhver produsent, leverandør, entreprenør, konsulent, mellommann, tjeneste- eller anleggsleverandør, forhandler, distributør eller annen partner som samarbeider direkte med Telenor-selskapet. Leverandører lavere nivåer er definert som underleverandører av Telenors førsteleddsleverandører.  Fraværsskader (LTI) som involverer leverandøransatte eller entreprenører. Tallet representerer antallet rapporterte fraværsskader blant ansatte hos Telenors leverandører og entreprenører. Sammen med dødsulykker i verdikjeden og fraværsskader og dødsulykker blant Telenors egne ansatte, støtter det opp om Making Zero Possible- ambisjonen. En begrensning er at ikke alle fraværsskader i verdikjeden rapporteres, særlig mindre alvorlige tilfeller, noe som kan føre til at de faktiske hendelsene er underrepresentert.

Vesentlig avvik Et vesentlig avvik er et større problem som utgjør en alvorlig risiko for organisasjonen eller dens interessenter. Det krever ofte umiddelbare tiltak for å begrense potensiell skade. Det er et alvorlig brudd på prinsippene for leverandøratferd, og kan potensielt føre til livstruende forhold for arbeidere eller enkeltpersoner. Eksempler på dette kan være brudd på aldersgrenser, tvangsarbeid, alvorlige ulykker eller forbudte forretningsaktiviteter. Et vesentlig avvik vil normalt bli kategorisert som skadelig for de involverte arbeidstakerne, miljøet eller Telenors omdømme. Et brudd på nasjonale lover vil normalt bli klassifisert som et vesentlig avvik. Mindre avvik Et mindre avvik er et mindre alvorlig problem som ikke utgjør en umiddelbar trussel, men som likevel krever korrigerende tiltak. Håndtering av dette funnet bidrar til å forbedre den generelle etterlevelsen. Det utgjør vanligvis ikke en sannsynlig risiko for skade på de involverte arbeidstakerne, miljøet eller Telenors omdømme. Det kan dreie seg om manglende bevissthet, manglende oppmerksomhet fra ledelsen, ufullstendige registreringer, manglende sikkerhetsskilt eller et enkeltstående tilfelle der man glemmer å følge sikre arbeidsrutiner.

Totalt antall gjennomførte revisjoner og inspeksjoner Revisjoner og inspeksjoner gjennomføres for å vurdere om sikkerhetsstandardene overholdes, og for å identifisere potensielle farer med formål om å identifisere forbedringsområder. Revisjoner og inspeksjoner skal være grundige og objektive, og de skal gjenspeile den gjeldende tilstanden for sikkerhetspraksis og arbeidsforhold. Det er imidlertid ikke sikkert at revisjoner og inspeksjoner fanger opp alle avvik, særlig ikke de som ikke er umiddelbart synlige, eller som forekommer sporadisk. De gir et øyeblikksbilde og må derfor følges opp med regelmessige møter og dialog. Omfanget av verdikjedetallene Disse tallene omfatter data fra mobiloperatører som Telenor Norge, Telenor Sverige, DNA, Telenor Danmark, Grameenphone, Telenor Pakistan og Telenor Towers.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

129

ESRS S4

Forbrukere og                       

sluttbrukere

Telenors forbrukere og sluttbrukere er

vanligvis abonnenter på Telenors

tjenester eller brukere av abonnementer

som tilhører andre, for eksempel

arbeidsgivere eller foreldre. Ytringsfrihet

og personvern er i kjernen av Telenors

virksomhet. Telenor er svært opptatt av

å beskytte personvernet til sine kunder

og opprettholde sikre tjenester med

godt personvern som kundene kan bruke

i trygg forvissning om at deres integritet

og personlige sfære beskyttes.

Slik utgjør Telenor en forskjell

Forbrukere og sluttbrukere står sentralt i Telenors

verdikjede fordi selskapets tjenester kan ha en

innvirkning på menneskerettighetene. Temaet blir

stadig viktigere etter hvert som digitaliseringen

øker, og etter hvert som myndighetene i enkelte

markeder pålegger f.eks. nedstenging av nettverk

eller ber om tilgang til brukerdata, noe som kan

begrense ytringsfrihet, personvern og sikkerhet. 

Blant de viktigste risikoene er uberettigede

forespørsler og krav fra myndigheter,

datainnbrudd, cyberangrep og misbruk av

personopplysninger, som alle kan skade

enkeltpersoner og svekke tillit. Telenor jobber

med  å styrke personvern, sikkerhet og åpenhet,

slik at selskapet kan posisjonere seg som en

pålitelig aktør i komplekse digitale økosystemer.

I 2025 fortsatte Telenor sitt løpende arbeid med

aktsomhetsvurdering knyttet til 

menneskerettigheter, inkludert en ekstern

vurdering i tråd med GNI-prinsippene, publiserte

åpenhetsrapportering om

myndighetsforespørsler og innførte obligatorisk

opplæring i menneskerettigheter for alle ansatte. 

Selskapet forbedret også interne prosesser for å

håndtere personvernrisiko, og deltok i dialog

knyttet til  nettverksneddstengninger  i

Bangladesh og Pakistan i 2024 og 2025.

Fremover vil Telenor fortsette å styrke

rammeverkene for personvern, arbeide for

rettighetsbasert styring og forbedre

sikkerhetstiltak som sørger for sikre og ansvarlige

digitale tjenester for alle brukere.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

130

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

Telenor har identifisert følgende påvirkninger,

risikoer og muligheter knyttet til ESRS S4

Forbrukere og sluttbrukere.

IRO		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang og lang sikt
	Informasjonsrelaterte påvirkninger - tilgang til informasjon, ytringsfrihet og personvern
–	Negativ påvirkning	Det har en faktisk negativ påvirkning på kunder og sluttbrukere når myndigheter ber om nedstenging/forringelse av nettverk og/eller uberettiget ber Telenor utlevere kundedata. Dette kan føre til begrenset tilgang til informasjon, ytringsfrihet, forsamlings- og organisasjonsfrihet, økonomiske rettigheter, personvern og/eller sikkerhet.	= ↓	K, M
	Informasjonsrelaterte påvirkninger - personvern
–	Negativ påvirkning	Det er en potensiell negativ påvirkning for kunder og sluttbrukere dersom de supplerende styringstiltakene som i dag brukes  for å sikre dataoverføringer til, eller tilgang fra, tredjeland, viser seg å være utilstrekkelige. Påvirkningen øker ved  hurtige negative geopolitiske og regulatoriske endringer, noe som kan føre til tap av kontroll over personopplysninger, økt eksponering for overvåking eller misbruk, og redusert mulighet for enkeltpersoner til å utøve sine rettigheter, for eksempel rett til innsyn, retting eller rett til å protestere.	= ↓	K, M
–	Negativ påvirkning	Det er en potensiell  negativ påvirkning for kunder og sluttbrukere dersom dataene deres blir lekket eller misbrukt på grunn av svindel, dataangrep og/eller utilstrekkelige sikkerhets- og personverntiltak, noe som kan føre til skade for den enkelte og deres rettigheter. Feil bruk av KI kan forsterke konsekvensene.	= ↓	K, M
–	Risiko	Det foreligger risiko dersom  kunders og sluttbrukeres data blir lekket eller misbrukt som følge av svindel, cyberangrep og/eller utilstrekkelige sikkerhets- og personverntiltak, noe som kan føre til brudd på etterlevelseskrav , administrative gebyrer og negativ omdømme. Feil bruk av KI kan forsterke risikoen.	= ↓	K, M

Informasjonsrelaterte påvirkninger for

forbrukere og/eller sluttbrukere

Etter hvert som det digitale samfunnet utvikler

seg, samles det inn stadig mer data fra

enkeltpersoner, enhetene deres og deres

bevegelser. Tilgang på ubegrenset lagringsplass

og den fortsatt raske utviklingen innen

dataanalyse, automatisert beslutningstaking og

kunstig intelligens innebærer både store

muligheter og betydelig risiko for samfunn,

organisasjoner og enkeltpersoner. Samtidig er

muligheten til å knytte kontakt og uttrykke

meninger fritt under press i mange land.

Telenor opererer i markeder der myndigheter har

lovhjemmel til å be om nedstenging av nettverk

eller forringelse av tjenester i politiske situasjoner,

noe som kan begrense menneskerettigheter som

ytringsfrihet. Telenors etterlevelse av slike krav

kan begrense folks mulighet til å kommunisere, og

i enkelte situasjoner også påvirke deres sikkerhet.

Myndighetspålagte nettverksnedstengninger

fører også til tapte inntekter for Telenor.

Det er en potensiell negativ påvirkning for kunder

og sluttbrukere hvis de supplerende

styringstiltakene som i dag brukes for å sikre

dataoverføringer til, eller tilgang fra, tredjeland,

viser seg å være utilstrekkelige. Konsekvensene

øker ved hurtige negative geopolitiske og

regulatoriske endringer, noe som kan føre til tap

av kontroll over personopplysninger, økt

eksponering for overvåking eller misbruk, og

redusert mulighet for enkeltpersoner til å utøve

sine rettigheter, som for eksempel rett til innsyn,

retting eller til å protestere.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

131

Som telekomoperatør samler Telenor inn

informasjon og data knyttet til enkeltpersoner.

Disse dataene kan være sensitive og kan utsette

enkeltpersoner for skade dersom Telenor får

uberettigede forespørsler om å utlevere data,

eller om data misbrukes eller om datainnbrudd

forekommer. Raske negative geopolitiske og

regulatoriske endringer kan føre til økt

eksponering for slik skade. Datalekkasjer og/eller

kompromitterte data kan føre til økonomiske og

sikkerhetsmessige problemer for kunder,

partnere og Telenor selv, inkludert kostnader for å

gjenopprette data, kostnader knyttet til

etterlevelse av GDPR og andre kostnader ved

brudd på personvernet. Internasjonal

kommunikasjon øker risikoen for datainnbrudd og

ulovlig/urettmessig avlytting når data krysser

landegrenser.

Henvisning til andre publikasjoner

Som en del av Telenors forpliktelse til åpenhet har

selskapet også rapportert om spesifikke tiltak

knyttet til menneskerettighetsutfordringer i

Myanmar, der Telenor hadde virksomhet frem til

salget av Telenor Myanmar ble gjennomført i mars

2022. Se sidene om menneskerettigheter i

Myanmar på Telenors konsernnettsted.

En annen publikasjon som er tilgjengelig på

nettstedet, er et sammendrag av erfaringer og

innsikter fra diskusjoner med et ekspertforum på

høyt nivå om menneskerettigheter, som blant

annet fokuserte på erfaringene fra Telenors exit 

fra Myanmar. Forumet, som ble avsluttet i 2024,

diskuterte menneskerettighetsutfordringer og

dilemmaer for Telenor i en global kontekst.

Det norske OECDs Kontaktpunkts endelige

uttalelse om Telenors tvungen exit fra

Myanmar

I november 2025 publiserte det norske OECDs

nasjonale  kontaktpunkt (NCP) sin endelige

uttalelse i saken mellom ’Centre for Research on

Multinational Corporations' (SOMO) på vegne av

474 sivilsamfunnsorganisasjoner basert i

Myanmar vs. Telenor ASA. Telenor publiserte et

svar på NCP sin uttalelse, der selskapet var uenig i 

flere av konklusjonene. Med hensyn til karakteren

av de negative 

menneskerettighetskonsekvensene omtalt i

saken, uttalte Telenor at «NCP med rette

plasserer hovedansvaret for de grove

menneskerettighetsbruddene i Myanmar hos

militærjuntaen».

NCP anerkjenner videre dilemmaene Telenor stod

overfor etter militærkuppet. Beslutninger ble tatt

under betydelig press fra militærregimet og

internasjonale sanksjoner, basert på den

tilgjengelige informasjonen på det aktuelle

tidspunktet. Telenor er uenig i  at tiltak for å

beskytte sikkerheten til sine lokale ansatte i

Myanmar ikke var i tråd med OECDs retningslinjer.

Samtidig som Telenor erkjenner at

aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter

bør omfatte alle rettighetshavere, fastholder

Telenor at når man står overfor militærets brutale

maktbruk, kan ikke  en arbeidsgiver gi

instruksjoner som setter ansattes liv i direkte fare,

i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter (UNGP). Av hensyn til 

åpenhet, og frem til juntaen hindret dette,

offentliggjorde Telenor antall

myndighetsforespørsler i Myanmar frem til og

med tallene for 2021. 

Telenor hadde investert i, planlagt for og ønsket å

fortsette å operere i Myanmar,

bygge infrastruktur og gi millioner av

kunder tilgang på  kommunikasjonstjenester.

Telenor ble tvunget til å trekke seg ut, og dermed

var mulighetene for gjenoppretting begrenset.

Telenor har fulgt opp alle

gjenopprettningstiltakene definert i den offentlige

meklingens intensjonsavtale i denne saken for

NCP, med unntak av ét punkt som gjenstår slik det

beskrives i Telenors svar til NCPs uttalelse -  å

definere en gjenopprettingsmekanisme for digital

sikkerhet.

Telenors gjenopprettingstiltak inkluderer:

• Fortsatt dialog med interessenter og

rettighetshavere, som inkluderte at Telenor ga

representanter for sivilsamfunnet i Myanmar

informasjon om de konkrete faktiske og

potensielle risikoene knyttet til det digitale

økosystemet og salget av Telenor Myanmar.

Telenor tok også initiativ til et ekspertforum for

menneskerettigheter for å dele erfaringer og

innsikt.

• Gjennomføring av en uavhengig studie av IKT-

økosystemet, finansiert av Telenor, for å styrke 

Myanmars sivilsamfunns forståelse av risikoen

brukerne utsettes for gjennom sine digitale

fotavtrykk. Et sammendrag av denne studien er 

publisert av NCP. Den fullstendige versjonen på

47 sider med grundig ekspertmateriale ble gjort

tilgjengelig for klagerne, som representerte 474

sivilsamfunnsorganisasjoner, for videre bruk

sammen med rettighetshaverne.

• Gjennomgang av Telenors vurdering av risikoer

for tidligere ansatte for å identifisere om det

fantes ytterligere risikoer som måtte håndteres.

• Gjennomføring av en intern vurdering av

erfaringene fra arbeidet i Myanmar, blant annet

om hvordan man kan gå inn og trekke seg ut av

markedet på en ansvarlig måte. Denne

vurderingen ble opplyst av dialog mellom

Telenor og sivilsamfunnsorganisasjoner i

forbindelse med OECD-prosessen.

• Skape muligheter for erfaringsutveksling, basert

på Telenors tilbaketrekkingsprosess i Myanmar

og spesielt med sivilsamfunn og

rettighetshavere i Myanmar og i andre

høyrisikoområder.

• Oppfølging av implementeringen  av

intensjonsavtalen med regelmessige

(månedlige) møter, med mål om å oppnå en

fullstendig enighet innen utgangen av oktober

2022.

• Offentliggjøring av intensjonsavtalen og felles

uttalelse: Partene og NCP offentliggjorde

teksten i intensjonsavtalen og en felles uttalelse

om status for meklingsprosessen den 28.

oktober 2022. Partene ble også enige om å

opprettholde konfidensialitet om meklingen og

all ytterligere informasjon som ble diskutert. 

Samspill med strategi og

forretningsmodell

Utveksling av ideer og tilgang til informasjon og

kommunikasjon har vært grunnlaget for Telenor i 

170 år. Dette kommer også til uttrykk  i vårt

nåværende formål; "With you, for a safer and

smarter tomorrow". Ansvarlig forretningspraksis

er kjernen i Telenors virksomhet. Våre

bærekraftsambisjoner er sentrert rundt  å gjøre

digital tilkobling grønnere, tryggere og mer

tilgjengelig. På den måten skaper Telenor fordeler

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

132

for kundene sine og langsiktige verdier for

samfunnet som helhet.

Policyer

Sustainability Policy

Telenors Sustainability Policy tar for seg

identifiseringen, vurderingen, håndteringen og

begrensningen av vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter i virksomheten, og i forhold til alle

sluttbrukere. Retningslinjene implementerer FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter (UNGP) og OECDs

retningslinjer for ansvarlig næringsliv for

multinasjonale selskaper, ved hjelp av et internt

sett med informasjon og verktøy.

Sustainability Policy skal sikre at Telenor-

selskapene driver sin virksomhet på en ansvarlig

måte overfor samfunnet, blant annet ved å

respektere menneskerettighetene. Den omfatter

også tiltak som må iverksettes for å unngå brudd

på eller medvirkning til brudd på

menneskerettighetene, i samsvar med de tidligere

nevnte prinsippene og retningslinjene, samt

prinsippene i FNs Global Compact og Global

Network Initiative (GNI).

Policyen gjelder virksomheten i alle Telenors

majoritetseide selskaper. Styret i hvert Telenor-

selskap er ansvarlig for å vedta konsernpolicyen,

og den øverste ansvarlige for implementeringen

av policyen er konsernsjef i det lokale selskapet.

Policyen etablerer et utgangspunkt: Der nasjonal

lovgivning og internasjonale

menneskerettighetsstandarder avviker, skal

selskapet følge nasjonal lovgivning, samtidig som

det i størst mulig grad søker å respektere de

internasjonale menneskerettighetene. I samsvar

med policyen kommuniserer selskapet aktivt sitt

engasjement for menneskerettigheter til eksterne

interessenter.

Ansvarlig policyeier for Sustainability Policy er

EVP People, Sustainability and External Relations. I

tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv

og menneskerettigheter har Telenor en langvarig

forpliktelse til menneskerettigheter som er nedfelt

i selskapets øverste styringsdokument - de etiske

retningslinjene. Dette dokumentet fastslår også at

Telenor fremmer en kultur for å si ifra og har et

strengt forbud mot gjengjeldelse mot alle som

melder om bekymringer i god tro, for å sikre en

etisk og lovlig forretningspraksis.

Forespørsler fra lokale myndigheter – policyer

og håndbøker

I alle land der Telenor har virksomhet, har

myndighetene juridisk rett til å få tilgang til

personopplysninger eller nettverksinformasjon.

Myndighetene trenger vanligvis denne

informasjonen for å oppklare forbrytelser,

forebygge sikkerhetstrusler eller finne savnede

personer. Telenor erkjenner utfordringene ved

overdreven bruk av disse fullmaktene.

Telenors konsernsjef har instruert

konserndirektørene for forretningsområdene om

å sikre at myndighetsforespørsler håndteres på

en profesjonell måte og i tråd med internasjonalt

anerkjente prinsipper, slik de er nedfelt i UNGP,

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og

GNI-prinsippene. Lokale operatører har

implementert retningslinjer og håndbøker for

myndighetsforespørsler for å oppfylle kravene i

instruksjonene til konserndirektørene og

tilleggskravene i lokal lovgivning. Telenor Danmark

vil fortsette å følge konsernets håndbok for

myndighetsforespørsler som veiledning.

Personvernpolicy

Telenor har en global personvernpolicy med

overordnede krav for alle forretningsområder og

datterselskaper. Policyen skisserer

grunnleggende prinsipper for behandling av

personopplysninger og generelle forventninger til

alle Telenor-selskaper, uavhengig av deres

regulatoriske omgivelser, på følgende områder:

• formell ansvars- og ressursfordeling for å sikre

personvern;

• identifisering, håndtering og rapportering av

personvernrelaterte risikoer;

• implementering og drift av et system for intern

kontroll for personvern;

• identifisering og håndtering av eksterne

regulatoriske krav på personvernområdet;

• oppdatert oversikt over informasjonsbehandling

og dokumentasjon på rettslig grunnlag for

behandlingsaktivitetene;

• implementering og drift av viktige prosesser

knyttet til håndtering av personopplysninger, for

eksempel konsekvensanalyser av

databeskyttelse, innebygd personvern,

oppfyllelse av de registrertes rettigheter og

oppbevaring av data;

• håndtering av risiko knyttet til overføring av

personopplysninger over landegrensene;

• identifisering, håndtering og forebygging av

personvernhendelser;

• ledelse og overvåking av tredjeparter som

behandler personopplysninger;

• intern opplæring og bevisstgjøring knyttet til

personvern;

• håndtering av trusler mot personvernet

forårsaket av algoritmer og kunstig intelligens.

Telenor har en egen konsernfunksjon som

overvåker den lokale etterlevelse av kravene og

implementering av Telenors personvernpolicy

gjennom en kvartalsvis prosess som samler

statusen for etterlevelse av policyen i hvert

forretningsområde.

For forretningsområdet Asia er det Telenor Asia

som vurderer og rapporterer status for

etterlevelse av personvern. Hvert Telenor-selskap

har sin egen funksjon for etterlevelse av

personvern, som er lokalt ansvarlig for å overvåke

og rapportere om status og gjennomføring av

personvernpolicyen for sitt selskap.

Eier av personvernpolicyen er konserndirektøren

for People, Sustainability and External Relations.

Telenor utvikler kontinuerlig retningslinjer for god

praksis som forretningsområder og

datterselskaper kan ta i bruk og anvende der de

finner det hensiktsmessig. For å legge til rette for

deling av kunnskap og god praksis på tvers av

forretningsområder og datterselskaper, fortsetter

Telenor å legge til rette for et fellesskap som

knytter sammen personverneksperter i konsernet.

Myndighetsforespørsler

Telenors interne prosess og styring knyttet til

myndighetsforespørsler er utformet for å ivareta

menneskerettighetene. Telenors medlemskap i

GNI gir mulighet til  å dele erfaringer samt

mulighet til å få påvirkningskraft i forbindelse med

utviklingen av regelverk og lovgivning. Telenor

håndterer også utfordrende saker gjennom

åpenhet som et virkemiddel for å redusere

risikoen. Telenors Integrity Hotline inkluderer

menneskerettighetsklager.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

133

Prosesser og mekanismer knyttet til

menneskerettigheter

Respekt for og fremme av menneskerettighetene

ligger til grunn for hvordan Telenor driver

virksomhet i alle sine markeder, i tråd med

selskapets formål: "With you, for a safer and

smarter tomorrow". Telenors forpliktelse til

menneskerettighetene er nedfelt i Sustainability

Policy.

Årlig aktsomhetsvurdering av

menneskerettigheter

Telenor bruker et "Human Rights Toolkit", et

verktøysett for menneskerettigheter, for å

gjennomføre en årlig aktsomhetsvurdering av

eget arbeid knyttet til menneskerettigheter.

Verktøyet er basert på metodikk og terminologi

fra FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter. Arbeidet med

menneskerettigheter i forhold til forbrukere og

sluttbrukere er en del av verktøyet. Den årlige

vurderingen er nærmere beskrevet på side 113.

Uavhengig vurdering av GNI

Telenor er medlem av Global Network Initiative

(GNI), et flerpartsinitiativ for å fremme

ytringsfrihet og personvernrettigheter på tvers av

det teknologiske økosystemet.

Omtrent hvert tredje år gjennomgår Telenor en

vurdering utført av GNI, som omfatter hvordan

Telenor respekterer ytringsfrihet og personvern i

selskapets styringssystem, policyer, prosesser for

aktsomhetsvurderinger, interessentdialog og

åpenhetsaktiviteter.

Vurderingsprosessen utføres av akkrediterte,

uavhengige revisorer som gjennomgår 

dokumenter og intervjuer ansatte for å evaluere

fremdriften i implementeringen av GNI-

prinsippene. Prosessen er utformet  for å fremme

åpne diskusjoner og konstruktive

ekspertanbefalinger for kontinuerlig forbedring

over tid. GNI-vurderingsprosessen er

konfidensiell, slik at det tillater gjennomgang av

interne, ikke-offentlige dokumenter, inkludert

sensitive casestudier av myndighetsforespørsler

fra land over hele verden. Etter at vurderingene er

gjennomført, deler GNI relevant informasjon om

prosessen gjennom sine årsrapporter.

GNI bruker funnene i sitt  flerparts "Accountability

Committee and Board"  for å avgjøre om og

hvordan hvert enkelt medlemsselskap «gjør en

redelig innsats for å implementere GNI-

prinsippene, med forbedringer over tid».

Telenor har i løpet av 2025 samarbeidet med

Deloitte som ekstern rådgiver for en uavhengig

rapport som skal presenteres for GNI-styret i

løpet av første halvår 2026.

Årlig rapport om myndighetsforespørsler

Myndighetene har juridisk rett til å få tilgang til

personopplysninger eller nettverksinformasjon,

vanligvis for å oppklare forbrytelser, forhindre

sikkerhetstrusler eller finne savnede personer.

Telenor erkjenner utfordringene ved overdreven

bruk av disse fullmaktene. Telenor sørger for

åpenhet som et mitigerende tiltak ved å publisere

en årlig rapport om myndighetsforespørsler.

Opplæring

Opplæring i menneskerettigheter for ansatte, i

tillegg til kapasitetsbygging og prosesser for

kontinuerlig forbedring, sikrer tilstrekkelig intern

bevissthet om Telenors forpliktelser og

tilnærming til menneskerettigheter,

bærekraftsprosjekter, -programmer og -

partnerskap og bærekraftsrapportering.

Tiltak

Tiltak i løpet av året

Årlig aktsomhetsvurdering av

menneskerettigheter

Alle større lokale selskaper som er omfattet av

kravet om årlige aktsomhetsvurderinger knyttet til

menneskerettigheter, har fullført sine vurderinger

og rapportert til Telenor-konsernet, inkludert

tiltak som er presentert for ledelsen i de relevante

Telenor-selskapene. Telenor Asia støttet de

asiatiske selskapene i gjennomføringen av

prosessen.

Kravet til aktsomhetsvurdering av

menneskerettigheter (HRDD-vurdering) for 2025

ble innført som en «light-hand»-tilnærming, av to

hovedformål. Først, for at forretningsenhetene

skal kunne dra nytte av den doble

vesentlighetsanalysen (DVA) fra 2025 og

tilhørende konsekvensanalyser. Dernest, for at

forretningsenhetene skulle kunne ferdigstille

HRDD-vurderingene for 2025, inkludert formelle

lokale godkjenninger, allerede før utgangen av

2025. På denne måten vil hele Telenor-

organisasjonen kunne tidsmessig samkjøre

prosessene for DVA- og HRDD-vurderinger for

2026.

Risikoer som er rapportert som høyt prioriterte,

og tiltak for å  mitigere dem, inkluderer, men er

ikke begrenset til, følgende. Felles prioriterte

områder, Norden og Asia: Personvern og

datasikkerhet, bærekraft i leverandørkjeden,

barns sikkerhet på nettet og arbeideres trivsel. I

tillegg er mangfold, likestilling og inkludering et

prioritert område i Norden, og i Asia er

myndighetsforespørsler om kundedata og

nettverksnedstengninger samt miljø- og

infrastrukturpåvirkning prioriterte områder.

Tiltakene knyttet til barns sikkerhet på nettet er

tilgjengelige på side 138. Når det gjelder

menneskerettigheter og Telenors tvungne

uttreden fra Myanmar, se «Kontakt med

interessenter og åpenhet» på side 162.

Telenor opprettet et eksternt ekspertforum på

høyt nivå for å identifisere den beste veien videre

for «KI-ferdigheter, sikkerhet og inkludering» for

både utviklere og brukere. En ekstern rapport med

anbefalinger ble publisert i januar 2025.

Kvartalsvis vurdering av personvernrisiko og

etterlevelse av policyer

Gjennom en kvartalsvis prosess for vurdering av

risiko og etterlevelse av policyer gir Telenor

anbefalinger til selskapene om tiltak for

implementering av personvernpolicyen og

relaterte etterlevelsesrisikoer. I tråd med Telenors

styringsmodell blir beslutninger og gjennomføring

av tiltak utført av hvert enkelt Telenor-selskap for

seg. I tillegg har hvert Telenor-selskap utnevnt en

personvernansvarlig, som har til oppgave å føre

lokalt tilsyn med implementeringen av

personvernpolicyen.

Nedstengning av nettverket i Pakistan og

Bangladesh

Lokale Telenor-operatører var knyttet til de

myndighetspålagte nettverksstengningene i

Pakistan og Bangladesh i 2025 og 2024, med

omfattende og alvorlige negative konsekvenser

for sluttbrukere. Telenor har engasjert seg i både

lokal og internasjonal dialog knyttet til relevant

lokal lovgivning for å fremme rettighetsbasert

politikkutforming i spørsmål om 

nettverksnedstengninger.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

134

Interne prosesser for å identifisere tiltak og

nødvendige hensiktsmessige  responser for å

respektere sluttbrukernes rettigheter ved

nettverksnedstengninger er på plass, inkludert

dedikerte ressurser og ekspertise både lokalt og

på konsernnivå innen  sikkerhet, juridisk,

bærekraft og HR. Lokale prosesser og ressurser

for krisehåndtering kan også aktiveres. Telenors

medlemskap i GNI gir muligheter til å dele

erfaringer og styrke påvirkningskraften  på dette

området, og legger til rette for både formelt og

uformelt påvirkningsarbeid mot

nettverksnedstengninger samt fremme

rettssikkerhet.

Viktige tiltak og forventede resultater knyttet til 

myndighetsforespørsler om

nettverksnedstengninger;

• Aktiv deltakelse i GNI (f.eks. representere 

Telenor som styrevaramedlem , deltakelse i

policy-arbeidsgruppe)

• Felles læring, felles påvirkningskraft og

ansvarlighet for Telenors overfor GNI, med 

kontinuerlig forbedring over tid

• Påvirkningsarbeid (f.eks. GNI arbeider for

forbedret  lovverk og rettssikkerhet i

Bangladesh)

• Åpenhet og kontinuerlig informasjon til

interessenter

Tiltak knyttet til kunstig intelligens

Den raske teknologiske utviklingen innen kunstig

intelligens, og særlig generativ KI, innebærer både

nye muligheter og økt risiko knyttet til personvern.

Telenor har forpliktet seg til å bruke KI-teknologi

på en måte som er lovlig, etisk, pålitelig og

transparent, og som skaper verdi for kunder,

ansatte og samfunnet for øvrig. For å understøtte

dette har Telenor definert et sett med omfattende

prinsipper felles for konsernet for ansvarlig

kunstig intelligens som skal støtte utviklingen og

bruk av kunstig intelligens på en trygg og

konsekvent måte i hele organisasjonen.

I 2025 etablerte Telenor et tverrfaglig globalt

ansvarlig KI-team, som består av et

gjennomføringsteam med medlemmer fra

forretningsenheter/forretningsområder, støttet

av eksperter fra relevante konsernfunksjoner.

Teamet har mandat til å styrke Telenors evner og

styring innen ansvarlige KI som en integrert del av

AI&I-strategien, med et tydelig sett med

leveranser.

Opplæring i menneskerettigheter

Opplæringen "Telenor og menneskerettigheter"

som ble lansert i 2024, ble i løpet av 2025 gjort

obligatorisk for alle ansatte. Kurset er tilgjengelig

på engelsk, bengali, dansk, finsk, norsk og svensk.

Opplæringen er utformet for at alle ansatte –

uavhengig av rolle, sted eller tjenestene de jobber

med – får en generell bevissthet om Telenor og

menneskerettigheter, og kan se sine

arbeidsoppgaver  fra et

menneskerettighetsperspektiv. Den skal også

bidra til at hver enkelt  skal se forretningsverdien

av å respektere og fremme menneskerettigheter.

Planlagte fremtidige tiltak

Telenors ambisjon er å fortsette å være en

pålitelig partner med sterke merkevarer ved å

være transparent og ærlig, følge spillereglene,

holde løfter, vise respekt og sørge for at

personopplysninger er sikre. Når det gjelder

menneskerettigheter, lanserte Telenor en

konsekvensanalyse av Telenor Asias påvirkning

på menneskerettigheter. Ekstern ekspertise leder

arbeidet, som skal være ferdigstilt før sommeren

2026. Konsekvensanalysen dekker Telenors

virksomhet i Bangladesh, Malaysia og Thailand.

Fokuset vil være på fremtredende

menneskerettighetspåvirkninger knyttet til

teknologisk utvikling og endringer i forretnings-

klimaet, og målet er å identifisere og prioritere

Telenors menneskerettighetsrisikoer i disse

markedene, samt å komme med anbefalte tiltak

for å håndtere disse risikoene. Telenor vil også

fortsette å undersøke hvordan en uavhengig

gjenopprettingsmekanisme for digital sikkerhet i

Myanmar kan etableres, se mer på side 131.

Mål

Telenors mål innenfor dette vesentlige temaet

oppfyller ikke alle rapporteringskravene for 2025,

ettersom de foreløpig ikke er målbare og

resultatorienterte.

For å sikre at Telenor oppfyller sine forpliktelser i

forhold til menneskerettigheter, omfatter målene 

å fortsette å gjennomføre de årlige

aktsomhetsvurderingene for menneskerettig-

heter og fortsette de kvartalsvise vurderingene av

personvernrisiko og etterlevelse. Dette sikrer at

risikoer og risikoreduserende tiltak vurderes lokalt

hvert år, og rapporteres til konsernet for

koordinering, felles læring og kontinuerlig

forbedring over tid. Videre, som nevnt ovenfor,

ble den uavhengige vurderingen av GNI

gjennomført i 2025, og skal presenteres for GNI-

styret i løpet av første halvår 2026.

På personvernområdet er håndtering av risikoer

og tiltak et kontinuerlig arbeid i Telenor. Selskapet

har ikke satt noen spesifikke mål for 2025, men

arbeider systematisk med å vurdere og styre

etterlevelsen av Telenors globale

personvernpolicy.

Involvere forbrukere og sluttbrukere om

mål og påvirkninger

Telenor har ikke en generell konserndefinert

prosess for å involvere  forbrukere og

sluttbrukere om alle relevante spørsmål  med

jevne mellomrom. Telenor arbeider imidlertid for å

forstå forventningene til og konsekvensene av 

virksomheten gjennom deltakelse i ulike nettverk

og fora. Telenor samarbeider med representanter

for sluttbrukere for å forstå forventningene og

vurdere konsekvensene av

nettverksnedstengninger og trusler mot

ytringsfriheten og personvernet, hovedsakelig

gjennom deltakelse i GNI, et flerpartsforum hvor 

også representanter for brukere er representert.

Prosesser for å gjenopprette negative

påvirkninger og kanaler for å ta opp 

bekymringe r

Telenor Group Internal Audit and Investigation har

ansvaret for å håndtere Integrity Hotline, som er

en konfidensiell nettbasert kanal for varslere. Selv

om kundehenvendelser skal håndteres av lokal

kundeservice, kan henvendelser om mulige brudd

på Telenors etiske retningslinjer, inkludert

relevante lover, forskrifter og styrende

dokumenter, meldes inn til Telenors Integrity

Hotline. Du finner mer informasjon i delen om

forretningsskikk (G1). Utover at ansvaret for å

vurdere egnede  gjenopprettingstiltak for

forbrukere på grunnlag av negative påvirkninger

ligger hos det Telenor-selskapet som leverer den

aktuelle tjenesten til forbrukeren, har Telenor for

øyeblikket ingen ytterligere prosesser for å

vurdere effektiviteten  av tiltakene som er

iverksatt. .

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

135

Enhetsspesifikk

Digitale ferdigheter,

inkludering og sikkerhet på

nett

Digitalisering og digitale tjenester har et

betydelig potensial til å forbedre folks liv,

tilby utdanning, skape vekstmuligheter

og utjevne ulikheter. Imidlertid kan

teknologi også skape ulikheter og

utsette sårbare grupper for skadelig

innhold. Telenor er opptatt av å styrke

samfunn for en tryggere og smartere

morgendag, ved å fremme konnektivitet

og digital inkludering, samt å bidra til å

bygge nødvendige ferdigheter for en

inkluderende digital fremtid.

Slik utgjør Telenor en forskjell

Internett kan eksponere barn og andre sårbare

grupper for skadelig innhold og utnyttelse.

Telenor, som leverandør av digital tilkobling og

internett, gir tilgang til et bredt spekter av

nettinnhold og plattformer, hvor også skadelig

materiale kan være tilgjengelig og utnyttelse kan

forekomme. Selv om Telenor ikke utvikler eller er

vert for slikt innhold, kan infrastrukturen utilsiktet

eksponere barn og sårbare grupper for risikoer på

nett, noe som understreker behovet for robuste

sikkerhetstiltak og ansvarlig praksis.

Telenor kan ha en positiv påvirkning på

enkeltpersoner ved å tilby disse målgruppene 

relevante digitale ferdigheter, og tilby samfunn

konnektivitet og digitale tjenester. Telenor kan

også beskytte enkeltpersoner ved å implementere

tekniske sikkerhetstiltak som begrenser tilgangen

til skadelig innhold.

I 2025 leverte Telenor omfattende opplærings-

programmer for å styrke digitale ferdigheter og

sikkerhet på nett i Norden og Asia, i samarbeid

med organisasjoner som UNICEF og Plan

International. Rundt 1,2 millioner mennesker fikk

styrket sin digitale kompetanse. Telenor

vedlikeholdt også et teknisk filter som blokkerer

tilgangen til overgrepsmateriale, samt støttet

hjelpelinjer og bevisstgjøringstiltak for å styrke

sikkerheten på nettet. 

Fremover planlegger Telenor å styrke digitale

ferdigheter for 800 000 mennesker i Norden,

samt å digitalt inkludere 5 millioner i Asia innen

2028. Fokuset fremover er å tilby opplæring i

henhold til målgruppenes behov, styrke

motstandsdyktigheten mot risiko på nett og bidra

til teknologiske fremskritt som kommer alle

brukere til gode på en trygg og ansvarlig måte.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

136

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

I 2025 ble vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter knyttet til digitale ferdigheter,

inkludering og sikkerhet på nettet oppdatert. De

presenteres i tabellen og i de påfølgende

avsnittene. 

IRO-er		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang og lang sikt)
	Skadelig innhold og avhengighet
–	Negativ påvirkning	Det er en potensiell negativ påvirkning for barn og andre sårbare grupper som kan lide av digital avhengighet og bli eksponert for skadelig innhold på nettet, noe som også kan forsterkes av kunstig intelligens, som tilbys av innholdsleverandører gjennom tilkoblingsmuligheter levert av Telenor.	↑ = ↓	K
	Konnektivitet, inkludering og kompetanseheving
+	Positiv påvirkning	Det er  en faktisk positiv påvirkning for enkeltpersoner og samfunn, særlig i Asia, ved å bygge nettverk og tilby konnektivitet til avsidesliggende steder, tilby digital inkludering og opplæring i ulike digitale ferdigheter, samt verktøy for å blokkere tilgangen til f.eks. innhold som omhandler seksuelt misbruk av barn (Child Sexual Abuse Material, CSAM).	↑ = ↓	K
	Tillit gjennom muliggjøring
+	Mulighet	Det er en mulighet til å bygge omdømme og merkevare ved å fremme og muliggjøre mer bevisst og balansert nettbruk.	↑ = ↓	M

IRO-prosessen

Telenor startet i 2024 og fortsatte i 2025 med å

kartlegge virksomheten for å identifisere positive

og negative påvirkninger, samt risikoer og

muligheter, innenfor området digitale ferdigheter

og sikkerhet på nettet. Kartleggingen besto av

markedsanalyser fra interne bærekraftseksperter,

offentlig tilgjengelige analyser fra ledende

akademiske forskere og myndigheter, samt

intervjuer med frivillige organisasjoner som i dag

er partnere.

Skadelig innhold og avhengighet

Internett er et sted der barn og andre sårbare

grupper kan bli utnyttet. Telenor kan ha en negativ

påvirkning på nettsikkerheten for barn og andre

sårbare grupper ved å tilby konnektivitet til

innholdsleverandører og plattformer der skadelig

innhold er tilgjengelig og utnyttelse finner sted. 

Konnektivitet, inkludering og

kompetanseheving

Telenor er en viktig bidragsyter til digital

inkludering og kompetanseheving ved å tilby

digitale tjenester og opplæringsprogrammer.

Dette er spesielt tydelig i Bangladesh og Pakistan,

der konnektivitet kan knytte sammen

avsidesliggende steder og enkeltpersoners liv kan

endres ved opplæring i ulike digitale ferdigheter.

Tillit gjennom muliggjøring 

I de nordiske markedene er digital avhengighet et

økende problem, med potensielle negative

konsekvenser for blant annet mental helse.

Håndtering av skjermtid anses for å være stadig

mer attraktiv ferdighet. Ved å tilby

kompetanseheving kan Telenor fremme et mer

bevisst og balansert forhold til teknologi, noe som

kommer brukerne og samfunnet til gode. Slike

initiativer kan forbedre

Telenors omdømme som en ansvarlig og

samfunnsbevisst aktør i

telekommunikasjonsbransjen.

Samspill med strategi og

forretningsmodell

Som en del av Telenors forpliktelse til å styrke

samfunn, arbeider selskapet for å sikre digital

tilgang for alle, utstyre folk med kunnskap og

ressurser til å handle effektivt og sikkert, og

bidra til å skape et støttende system som kan

håndtere risikoer og øke den digitale robustheten.

Disse områdene har klare koblinger til dagens og

fremtidige kommersielle og teknologiske

agendaer i Telenor og er i tråd med målet om å

fremme en læringskultur.

Telenors globale partnerskap for bærekraft med

UNICEF og Plan International er avgjørende for å

nå selskapets ambisjoner. Målgruppen for

partnerskapene er barn og ungdom og små og

mellomstore bedrifter (SMB-er) ledet av ungdom

og kvinner. Det er et spesielt fokus på sårbare og

marginaliserte individer.

Policyer

Prosjektene, programmene og partnerskapene

under paraplyen digitale ferdigheter og sikkerhet

på nettet styres av Sustainability Policy. Policyen

krever at alle Telenor-selskapenes arbeid med

bærekraft skal være rettet mot definerte

samfunnsbehov og være i tråd med selskapets

overordnede strategiske retning.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

137

Policyen skisserer også at innsatsen må være

veldefinert, ha klare mål, være avstemt med

anerkjente partnere og ha gode rapporterings- og

regnskapsmekanismer. Sustainability Policy er

offentlig tilgjengelig.

Disse kravene er videre beskrevet i et detaljert

styringsrammeverk som er formidlet til alle lokale

selskaper (Global Sustainability Partnerships

Guidelines). Styringsrammeverket inkluderer også

prinsipper og definisjoner for utforming,

implementering og rapportering.

Ved utarbeidelse og oppdatering av

styringsrammeverket tas det hensyn til

selskapsdefinerte risikoer, i tillegg til påvirkninger,

muligheter og råd og behov fra partnere for å

sikre at målgruppenes behov og samfunnets

behov blir ivaretatt. 

Telenor har også forpliktet seg til FNs

bærekraftsmål, med særlig vekt på utdanning og

inkludering. Telenor har siden 2008 tilpasset sine

ambisjoner og forpliktelser for å bekjempe

seksuelt misbruk av barn på nett til

bransjeorganisasjonen GSMA gjennom «GSMA

Mobile Alliance to combat Digital Child Sexual

Exploitation».

Retningslinjene er forankret på konsersjef-nivå  i

Telenor-selskapene, og rammeverket for den

globale partnerskapsmodellen er forankret på

høyeste ledernivå.

Mål

Tilgang og konnektivitet

Telenor er opptatt av å styrke samfunnet ved å

fremme konnektivitet og digital inkludering,

samtidig som man bidrar til å utvikle viktige

ferdigheter for en digital fremtid. Det første

trinnet i digital inkludering er å gi brukere tilgang

til Internett og data. I 2021 rapporterte GSMA

gjennom sin State of the Mobile Internet

Connectivity-rapport at 3,4 milliarder mennesker

ikke brukte mobilt internett, til tross for at de

bodde i områder med mobil bredbåndsdekning.

Ved utgangen av 2025 nådde andelen aktive

mobildatabrukere i hele Telenor-konsernet 62 %,

noe som gjenspeiler en beskjeden økning

sammenlignet med tidligere år. Dermed ble ikke

målet på 68 % som ble satt for strategiperioden

2022-2025, nådd. Dette skyldtes først og fremst

mindre bruk av mobildata enn forventet i

Bangladesh.

Indikatoren er basert på objektiv statistikk fra de

seks forretningsenhetene med mobilvirksomhet,

basert på faktisk bruk. Bevegelsen i målet skyldes

i stor grad Grameenphone og Telenor Pakistan.

Oppfølgingen av målets effektivitet og fremdrift

er basert på månedlige rapporter fra

virksomhetene om mobilabonnenter og

databrukere.

Opplæring

I tråd med Telenors forpliktelse til FNs

bærekraftsmål skal Telenor minst én gang årlig

vurdere mulighetene for å igangsette

bærekraftsprogrammer, -prosjekter og -

partnerskap.

I 2017 satte Telenor seg som mål å styrke 4

millioner menneskers digitale kompetanse innen

2021. På kapitalmarkedsdagen i 2022 forpliktet

Telenor seg til å fortsette å øke antallet personer

som får slik opplæring, og et mål om å heve

kompetansen til ytterligere 6 millioner personer

innen 2025 ble satt (referansepunkt 2021). Målet

ble utviklet på grunnlag av erfaringer tidligere

programmer og kapasiteten til å ekspandere i

Telenors markeder. 

Selv om konsernets mål for strategiperioden ble

nådd i 2024, ble det for 2025 satt mål for antall

personer som fikk opplæring per selskap:

• Telenor Norge: 50 000

• Telenor Sverige: 100 000

• Telenor Danmark: 26 000

• DNA: 70 000

• Grameenphone: 750 000

• Telenor Pakistan: 750 000

Se tabellen på side 139 for mer informasjon.

«Telenors globale partnerskapsmodell» har vært

et sentralt virkemiddel for å nå målene. Denne

modellen ble først tatt i bruk i 2018, sammen med

partnerne UNICEF og Plan International, for å

utvikle og drive programmer og prosjekter under

det felles globale temaet «Ferdigheter for en

digital fremtid». Modellen ble fornyet i 2022 og i

2024. 

Målet med disse partnerskapene har vært å bygge

a) grunnleggende digitale ferdigheter, b)

avanserte ferdigheter og c) ferdigheter i nettvett

og nettsikkerhet for barn, unge og sårbare

grupper med fokus på kjønn, samt små og

mellomstore bedrifter.

Prosjektene under denne paraplyen utformes,

implementeres og rapporteres i samarbeid

mellom de lokale Telenor-selskapene og eksterne

organisasjoner. Dette inkluderer fastsettelse av

mål. Telenor-konsernet stiller minimumskrav til

hva som utgjør «opplæring» for de prosjektene

som Telenor-selskapene utformer og

implementerer. Telenor-konsernet tilbyr også et

styringssystem, fageksperter og partnere innen

den globale partnerskapsmodellen. De lokale

Telenor-selskapene og eksterne partnere følger

opp den generelle fremdriften og effekten av

opplæringen, slik det kreves i Sustainability Policy

og som avtalt i prosjektbeskrivelsene. Telenor-

konsernet mottar rapporter kvartalsvis, halvårlig

og årlig.

I den kommende strategiperioden vil Telenor

fortsette å operasjonalisere ambisjonen om å

lære opp 800 000 mennesker i trygg og balansert

nettbruk i Norden og inkludere 5 millioner

mennesker i Asia innen utgangen av 2028.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

138

Tiltak

Tiltak i løpet av året

Opplæring i digitale ferdigheter og nettsikkerhet

i Norden

I 2025 drev Telenor prosjekter med opplæring i

digitale ferdigheter i alle de nordiske markedene.

Prosjektene hadde eksterne partnere som deltok i

innholdsutvikling, distribusjon og gav

tilbakemeldinger, for eksempel frivillige

organisasjoner, lærerorganisasjoner og lag- og

fritidsorganisasjoner. Telenor-selskaper tilbød

opplæring til elever, lærere og foreldre. I tillegg

tilbød Telenor Norge opplæring til fritidssektoren,

og DNA tilbød opplæring til innvandrerungdom og

eldre. Ferdighetene som ble tilegnet var vanligvis

ferdigheter og kunnskaper innen personvern,

trygghet, sikkerhet, psykisk helse, anti-mobbing,

sosiale ferdigheter og emosjonelle ferdigheter. 

I tillegg fortsatte Telenor-selskapene å utforske

relevante ferdigheter for mer bevissthet rundt

farene for digital avhengighet. En overordnet

tilnærming til bekjempelse av digital avhengighet

ble utviklet i fellesskap og deretter forankret i hele

Norden. Telenor Danmark, Telenor Sverige og

DNA har inkludert råd om bevisst og balansert

skjermbruk i sin opplæring, mens Telenor Norge

forventes å lansere en egen opplæringsmodul i

2026. DNA tilbød kommersielle produkter og

tjenester som tok sikte på å bidra til mer bevisst

og balansert skjermbruk.     

Telenor Norge og DNA ga donasjoner til

hjelpetelefoner som et ledd i arbeidet med å

tilrettelegge for videre dialog og hjelp. Til sammen

nådde de lokale Telenor-selskapene i Norden over

336 000 mennesker med sine programmer i 2025.

Prosjektene hadde ulike tidshorisonter, men alle

vil videreføres i 2026. 

Opplæring i digitale ferdigheter og nettsikkerhet

i Asia

Grameenphone og Telenor Pakistan tilbød

opplæring i digitale ferdigheter i 2025.

Målgruppene var blant annet sårbare grupper i

marginale lokalsamfunn, skolebarn, ungdom,

foreldre, lærere, omsorgspersoner,

fritidsorganisasjoner og befolkningen generelt. 

Prosjektene hadde eksterne partnere som deltok i

innholdsutvikling, distribusjon og gave

tilbakemeldinger. I tillegg til UNICEF og Plan

International var lokale frivillige organisasjoner

viktige samarbeidspartnere. 

Ferdighetene som ble tilegnet gjennom

opplæringen har vært mer fokusert på

grunnleggende digitale ferdigheter og

sikkerhetsferdigheter, sammenlignet med hva

som som tilbys i Norden. Det har imidlertid også

blitt gitt opplæring i entreprenørskap. I 2026 vil

Grameenphone utforske mulighetene for å kunne

tilby opplæring i mer balansert og bevisst

nettbruk.

Grameenphones opplæringsprogrammer nådde

ut til 888 113 personer i 2025.

I Telenor Pakistan har prosjektene møtt

driftsmessige og logistiske utfordringer som har

forsinket utrullingen av opplæringen. Dette

skyldtes særlig sikkerhetsproblemer i enkelte

regioner. Etter salget av Telenor Pakistan, vil

UNICEF fortsette å implementere prosjektene.

.

Bekjempelse av  seksuelle overgrep mot barn på

nettet

I 2004 utviklet Telenor Norge i samarbeid med

norsk politi et teknisk filter som hindrer brukere i å

få tilgang til nettsteder som viser definert

overgrepsmateriale mot barn (CSAM).

Filteret har siden blitt implementert av

internettleverandører (ISP-er) over hele verden.

Ifølge Interpol har filteret blitt et viktig verktøy i

kampen mot denne typen kriminalitet. Blokkering

av tilgang til overgrepsmateriale kan forhindre

videre spredning og at de misbrukte barna på nytt

blir ofre. Filterløsningen forventes å ha en

pedagogisk stoppeffekt på brukere som kan være

i ferd med å begå alvorlige lovbrudd ved å se på

eller laste ned ulovlig materiale.

Interpol vedlikeholder og oppdaterer en liste over

domener eller nettadresser som viser kjent

overgrepsmateriale. Denne listen gjøres

tilgjengelig for Telenor-selskapene gjennom de

nasjonale politimyndighetene. Telenors

operatørselskaper blokkerer deretter tilgangen til

disse domenene i sine nettverk. Når brukere

forsøker å aksessere disse domenene eller

nettadressene, blir de omdirigert til en

«stoppside» som inneholder informasjon om

årsaken til omdirigeringen, lenker til lovgivningen,

klageinstanser, osv. Det genereres ingen

straffesaker som følge av at brukere omdirigeres

fra domener som inneholder materiale med

seksuelle overgrep mot barn.

Filteret er implementert i alle Telenors

virksomheter i Norden, og det pågår en prosess

om implementering i Bangladesh i 2026. Filteret

har blitt en viktig hjørnestein i Telenors svar på en

av de mest negative effektene av vår tilkobling for

barn på nettet.

Driften av filteret som blokkerer spredning av

overgrepsmateriale er en integrert del av den

ordinære virksomheten i Norden,

dertilgjengeliggjøring av nødvendig personell

og tekniske ressurser. Dette inkluderer

regelmessig dialog med lokale politimyndigheter

om tekniske oppdateringer.

Telenors innsats for å bekjempe produksjon og

spredning av overgrepsmateriale vises også i

opplæringen som tilbys om trygghet på nett, der

farene ved grooming og såkalt selvgenerert

overgrepsmateriale er blant temaene som tas

opp. 

Planlagte fremtidige tiltak

Sammen med de globale partnerne Plan

International og UNICEF, i tillegg til lokale partnere,

vil Telenor fortsette å utforske og utvikle relevant

opplæringsmateriell for de skiftende behovene til

målgruppene og lokalsamfunnene. Telenor vil

også fortsette å tilpasse prosjektporteføljen for

fremtidig risiko, påvirkninger og muligheter

innenfor dette området.

Driften av filteret som blokkerer spredningen av

definert overgrepsmateriale, samt samarbeidet

med lokale politimyndigheter, har blitt en integrert

del av den ordinære virksomheten og forventes å

fortsette i neste strategiperiode. Telenor

forplikter seg til å fortsette arbeidet med å

bekjempe denne kriminaliteten ved å utforske ny

teknologi og fortsette diskusjonene i bransjen og

med myndighetene, både i GSMA og i EU.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

139

Opplærings- og

kompetansehevingsprosjekter i 2025

Tabellen under oppsummerer mål og resultater fra opplærings- og kompetansehevingsprogrammene som tilbys av Telenor og partnere per marked i 2025.

Telenor-selskap	Programmets målsetting(er) og hovedaktiviteter	Målgruppe	Mål for 2025	Results for 2025	Ferdigheter oppnådd
Telenor Norge	Tilbyr opplæringsmateriell i digitale ferdigheter og nettsikkerhet for barn til skoler, fritidsorganisasjoner og foreldre.	Barn, foreldre, lærere, skoler, kommuner, ledere på fritidsaktiviteter	50 000 1	52 141	Ferdigheter innen personvern, trygghet, sikkerhet, psykisk helse, anti-mobbing, sosiale og emosjonelle ferdigheter.
Telenor Sverige	Tilbyr opplæringsmateriell i digitale ferdigheter og nettsikkerhet for barn til skoler. Distribuerer kortspill til skoler og kunder for å skape dialog. Engasjerer barn i å skape innhold.	Barn, foreldre, lærere, kunder, ansatte	100 000 1	166 600	Ferdigheter innen personvern, trygghet, sikkerhet, psykisk helse, anti-mobbing, bevisst og balansert skjermbruk, sosiale og emosjonelle ferdigheter.
Telenor Danmark	Tilbyr opplæringsmateriell i digitale ferdigheter og nettsikkerhet for barn til skoler. Engasjerer barn i å skape innhold. Tilbyr materiale om cybersikkerhet (e-bok og webinarer) for små og mellomstore bedrifter.	Barn i 4.-6. klasse og deres lærere. Små og mellomstore bedrifter.	26 000 1	27 816	Ferdigheter innen personvern, trygghet, sikkerhet, psykisk helse, anti-mobbing, bevisst og balansert skjermbruk, sosiale og emosjonelle ferdigheter. For små og mellomstore bedrifter: cybersikkerhetskompetanse
DNA (Finland)	Tilbyr opplæringsmateriell i digitale ferdigheter og nettsikkerhet gjennom gamification, kortspill, webinarer, skolebesøk og arrangementer for flere målgrupper.	Barn, ungdom, lærere, innvandrerungdom, eldre, befolkningen generelt	70 000 1	90 048	Ferdigheter innen personvern, trygghet, sikkerhet, psykisk helse, anti-mobbing, bevisst og balansert skjermbruk, sosiale og emosjonelle ferdigheter.
Grameenphone (Bangladesh)	Tilbyr opplæring i digital inkludering, lese- og skriveferdigheter og nettsikkerhet på flere arenaer, for eksempel i form av uformelle møter og lokalradiobasert opplæring, innhold i skolen, nettbasert opplæring, master klasser og bootcamps for gründere.	Marginale lokalsamfunn, sårbare grupper, jenter, kvinner, skolebarn, lærere, ungdom	750 000 1	888 113	Ferdigheter innen personvern, trygghet, sikkerhet, psykisk helse, anti-mobbing, sosiale og emosjonelle ferdigheter, STEM, entreprenørskap
Telenor Pakistan	Tilbyr opplæringsmateriell i digitale ferdigheter og nettsikkerhet for barn.	Ungdom, foreldre, lærere, omsorgspersoner, fritidsorganisasjoner	750 000 1	15 651	Ferdigheter innen personvern, trygghet, sikkerhet, psykisk helse, anti-mobbing, sosiale og emosjonelle ferdigheter.
1 Noen estimater gjøres i disse prosjektene. For mer informasjon, se avsnittet om rapporteringsmetodikk.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

140

Måleindikatorer

Tilgang og tilkobling

I 2025 hadde Telenor 62 % aktive mobildatabrukere i kundebasen. Dette er målt ved utgangen av året

2025, eksklusive Telenor Pakistan. Grameenphone hadde 58 % aktive databrukere ved utgangen av 2025.

Disse måleindikatorene rapporteres regelmessig gjennom et konsernomfattende rapporteringssystem.

Opplæring

Målet for strategiperioden ble nådd i 2024, etter at over 12 millioner mennesker hadde fått økt sin digitale

kompetanse siden basisåret 2021. I 2025 fikk ytterligere 1 240 369 personer opplæring i ulike digitale

ferdigheter.

Måleindikatorer	2025	2024	2023	2022	2021
Antall personer som har fått opplæring i digitale ferdigheter i løpet av rapporteringsåret	1 240 369	8 175 456	1 087 608	1 314 040	1 688 290
Antall personer som har fått opplæring i digitale ferdigheter per 31. desember siden basisåret (2021)	13 505 763	12 265 394	4 089 938	3 002 330	1 688 290
Aktive mobildatabrukere (% av Telenors kundebase )1	62 %	60 %	58 %	58 %	58 %
1)Prosentandelen av aktive mobildatabrukere er data ved utgangen av året, og avviklet virksomhet er inkludert i tallene frem til avhendingsåret. Digi (tidligere datterselskap i Malaysia) er inkludert i 2021, dtac (tidligere datterselskap i Thailand) er inkludert i 2021 og 2022, og Telenor Pakistan er inkludert frem til 2024.

RAPPORTERINGSMETODIKK Telenor måler antall personer som får opplæring i digitale ferdigheter, og hvor mange kunder som er aktive databrukere. Til sammen utgjør disse to måleindikatorene hvordan Telenor tolker og måler digital inkludering. Aktive databrukere Databrukere som telles med, er de som er definert som aktive databrukere. For å bli definert som aktiv må brukeren ha et abonnement og ha brukt minst 150 kb data i løpet av de siste tre månedene. Opplæring Opplæring defineres som aktiviteter som gir digitale ferdigheter, inkludering, trygghet og sikkerhet for definerte målgrupper i henhold til deres behov, samfunnets behov og forretningsbehov i Telenors markeder. Prosjektene har ulike mål og tidshorisonter og ulike systemer for tilbakemelding. Alle prosjektene unntatt ett (i Telenor Pakistan) har integrerte muligheter for å gi tilbakemeldinger, som gir umiddelbar respons fra målgruppene. Andre prosjekter har lengre tidshorisonter, der resultatene kommer i senere faser. Noen prosjekter er utformet som totrinnsmodeller for å gi opplæring til en definert primær målgruppe (f.eks. lærer/forelder/leder i frivillig sektor) som så skal lære opp den sekundære målgruppen (f.eks. elever/barn i familien eller barn i en fotballklubb). Andre prosjekter kan være hybride eller digitale. Felles for alle rapporterte prosjekter er at utformingen, gjennomføringen og rapporteringen skal være i samsvar med disse ti prinsippene: 1) Skal bygge på anerkjent ekstern kunnskap om digitale ferdigheter

2) Skal gjenspeile definerte målgruppebehov, samfunnsbehov og forretningsbehov i Telenors markeder, 3) Skal være forankret hos anerkjente partnere/eksperter, 4) Skal være skreddersydd for en eller flere definerte målgrupper, 5) Skal gi opplæring i definerte ferdigheter som er nyttige for målgruppen, 6) Skal dekke såkallte "harde" og "myke" ferdigheter, 7) Skal være virtuell, klasseromsbasert, hybrid og/eller selvstyrt læring, 8) Skal være basert på tydelige forhåndsdefinerte læringsmål, 9) Skal gi mulighet for å gi tilbakemelding, og 10) Hvis rapporteringen er basert på estimater, skal beregningsmetoden kvalitetssjekkes og oppdateres årlig. For å redusere usikkerheten i rapportering basert på estimater, kreves det at prosjekter som rapporterer slike måleindikatorer bruker transparente og dokumenterte beregningsmetoder og utfører årlige kvalitetskontroller med tilhørende oppdateringer av beregningene. I 2025 bidro dette styringsrammeverket til generelt god datakvalitet. Det ble imidlertid identifisert forbedringsområder i prosjekter i Asia. Som svar på dette er det iverksatt korrigerende og mitigerende tiltak, og styringskravene er blitt ytterligere styrket. Arbeidet med å forbedre prosjektstyringen vil fortsette i 2026.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

141

Eierstyring og

selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse innebærer anvendelse av

Telenors prinsipper og prosesser for å skape verdier for

selskapet og våre interessenter. Ansvarlig

forretningsdrift – forankret i høye etiske standarder og

en robust antikorrupsjonspolicy – ligger til grunn for alt

vi gjør. Personvern og databeskyttelse er selvsagt

grunnleggende for virksomheten vår, i tillegg til et sterkt

engasjement for cybersikkerhet. Vi legger også ned en

betydelig innsats for å opprettholde en ansvarlig

leverandørkjede, og vi har nulltoleranse for tvangsarbeid

og barnearbeid.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

142

ESRS G1

Forretningsskikk

Korrupsjon utgjør en betydelig

utfordring for den globale økonomiske

og sosiale utviklingen, ettersom den

undergraver rettferdig konkurranse og

svekker tilliten til institusjoner og

offentlig sektor. Dette har en negativ

innvirkning på bærekraftig utvikling og

rammer sårbare lokalsamfunn i

uforholdsmessig stor grad. Telenor

fremmer beskyttelse av varslere, har

nulltoleranse for korrupsjon og

bestikkelser og opprettholder høye

standarder for partnere og leverandører

gjennom grundige

aktsomhetsvurderinger, undersøkelser

og revisjoner for å håndtere og redusere

risiko.

Slik utgjør Telenor en forskjell

Forretningsskikk er viktig i hele Telenors

verdikjede, og påvirker hvordan selskapet

håndterer etiske forventninger fra leverandører

oppstrøms, interne operasjoner og kontroll og

aktiviteter nedstrøms i forhold til kundene.

Hovedrisikoen er at ansatte, leverandører og

andre forretningspartnere ikke innfører egnede

antikorrupsjonsprogrammer, særlig i

høyrisikomarkeder. Dette kan føre til tyveri,

rettstvister, tap av tillit og omdømme eller tap av

kontrakter eller forretningsmuligheter. Telenor

jobber for  å heve standardene for god

forretningsskikk kan ha en positiv innvirkning på

samfunn, forretningspartnere og

leverandørkjeder, spesielt i Asia. 

I 2025 styrket Telenor sitt rammeverk for

integritet gjennom 100 % gjennomføring av

obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer og

ingen registrerte tilfeller av korrupsjon eller

bestikkelser. Selskapet har også forbedret sin

tilnærming til virksomhetsstyring ved å integrere

krav om ansvarlig AI i leverandøravtaler.

Fremover vil Telenor fortsette å forbedre

leverandørovervåkningen, styrke

antikorrupsjonskapasiteten og ytterligere

forankre prosesser for ansvarlig forretningsdrift i

hele den globale virksomheten for å støtte opp

om langsiktig robusthet og tillit.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

143

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

Under presenteres de vesentlige påvirkningene,

risikoene og mulighetene som er identifisert for

Telenors forretningsskikk.

IRO-er		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang eller lang sikt
	Bedriftskultur
+	Positiv påvirkning	Telenors mål om å heve standardene for god forretningsskikk der vi har virksomhet kan ha en positiv påvirkning på samfunn, forretningspartnere og leverandørkjeder, spesielt i Asia.	↑ = ↓	K
	Korrupsjon og bestikkelser og håndtering av forholdet til leverandører
–	Risiko	Det er en risiko for at ansatte, leverandører og andre forretningspartnere i verdikjeden vår ikke overholder Telenors høye standarder for styring og etterlevelse, og at de ikke innfører egnede antikorrupsjonsprogrammer. Dette kan føre til tyveri, rettstvister, tap av tillit, tap av omdømme og tap av kontrakter eller forretningsmuligheter.	↑ = ↓	M

Bedriftskultur

Selskapet styrker bedriftskulturen ved å fremme

en robust styringspraksis og håndtere risiko

knyttet til svindel og korrupsjon blant

samarbeidspartnerne.

Telenor oppfordrer porteføljeselskapene til å

innføre tydelige rammer for ansvarsfordeling,

med definerte roller og ansvarsområder på alle

nivåer i organisasjonen. Denne tilnærmingen

bidrar til større åpenhet i driften og

beslutningsprosesser, noe som styrker tilliten hos

interessentene – inkludert investorer, kunder og

tilsynsmyndigheter.

Korrupsjon og bestikkelser og håndtering av

forholdet til leverandører

Hvis ansatte, leverandører eller

forretningspartnere ikke overholder Telenors

standarder for virksomhetsstyring og

antikorrupsjon, kan det utsette selskapet for

betydelig operasjonell, finansiell og

omdømmemessig risiko.

Strenge policyer og retningslinjer krever at

leverandørene etterlever standarder for

bekjempelse av bestikkelser og korrupsjon (ABC).

Gjennom løpende global evaluering og overvåking

av sine forretningspartnere håndhever Telenor

strengere samsvarstiltak, noe som effektivt

reduserer risikoen for svindel og korrupsjon.

Denne proaktive holdningen støtter en kultur for

integritet og ansvarlighet.

Policyer

Telenors rammeverk for eierstyring og

selskapsledelse bygger på solide etiske

prinsipper, økt åpenhet og en forpliktelse til

ansvarlighet. Disse kjerneverdiene integreres

systematisk i konsernets policyer og

operasjonelle prosedyrer.

Etiske retningslinjer, antikorrupsjonspolicy

og prinsipper for leverandøratferd

De etiske retningslinjene (Code of Conduct)

gjenspeiler Telenors kjerneverdier og gir

forventninger om ansvarlig atferd. De dekker

viktige områder som antikorrupsjon, sanksjoner,

menneske- og arbeidstakerrettigheter, klima,

konkurranse, konfidensialitet, interessekonflikter,

økonomisk integritet, svindel, personvern og

arbeidsmiljø. Retningslinjene eies og godkjennes

av styret og danner grunnlaget for vår

bedriftskultur.

Antikorrupsjonspolicyen utfyller retningslinjene

og beskriver Telenors antikorrupsjonsprogram.

Den ble oppdatert i 2023 og er tilpasset

internasjonale standarder, som Foreign Corrupt

Practices Act og UK Bribery Act og beste praksis,

og gjelder for all forretningsvirksomhet.

Prinsippene for leverandøratferd (Supplier

Conduct Principles – SCP) beskriver

minimumsstandarder for alle Telenors direkte-

leverandører og -partnere. Prinsippene for SCP er

godkjent av styret og er samkjørt med Telenors

etiske retningslinjer, og forbyr korrupsjon,

bestikkelser og tilretteleggingsbetalinger.

Leverandører skal også sikre, gjennom

kontraktsmessige bestemmelser, at deres

underleverandører etterlever kravene.

I 2025 innførte Telenor kontraktsbestemmelser

om ansvarlig AI i sin generelle rammeavtale (GFA),

som fastsetter grunnleggende krav til etisk bruk

av AI i forbindelse med innkjøp, partnerskap og

andre AI-relaterte avtaler.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

144

Formidling av policyer

Policyer formidles gjennom både eksterne og

interne kanaler, og gjøres offentlig tilgjengelige på

nettet for å fremme åpenhet og tilgjengelighet.

Telenors viktigste bevisstgjøringstiltak er den

obligatoriske årlige opplæringen i de etiske

retningslinjene (Code of Conduct) for alle ansatte.

Alle ansatte må gjennomføre et omfattende e-

læringsprogram som oppdateres årlig før de

undertegner de etiske retningslinjene.

Opplæringen omfatter kapasitetsbygging,

dilemmabasert læring og dekker sentrale

policytemaer, i tillegg til andre

bevisstgjøringsaktiviteter som er relevante for

den operative konteksten. Dette sikrer at ansatte

er godt forberedt på å håndtere komplekse etiske

situasjoner.

Toppledelsen følger gjennomføringen av

opplæringen for å sikre konsekvent høy

deltakelse. I 2025 nådde fullføringsgraden 100 %.

Tiltak

Opplæring og bevisstgjøring

I tillegg til den årlige opplæringen i de etiske

retningslinjene tilbys målrettede e-

læringsmoduler om antikorrupsjon (AC) i hele

selskapet. Det arrangeres også roterende

opplæring i klasser for spesifikke målgrupper med

forskjellige risikoprofiler. I 2025 tilbød Group

Compliance skreddersydd

antikorrupsjonsopplæring for toppledelsen.

For å støtte organisasjonen og utviklingen av en

kultur preget av høy integritet ytterligere, har alle

ansatte tilgang til en antikorrupsjonshåndbok.

Denne håndboken gir praktisk veiledning på en

lang rekke risikoområder, forsterker prinsippene

som er skissert i opplæringen og støtter ansvarlig

beslutningstaking i hele organisasjonen.

En standardisert metode for å identifisere

høyrisikofunksjoner ble innført i 2024 og har blitt

brukt konsekvent gjennom 2025. Funksjoner som

er særlig utsatt for korrupsjons- og

bestikkelsesrisiko inkluderer innkjøp, salg,

myndighetsrelasjoner og markedsutvidelse.

Disse områdene er gjenstand for målrettet

opplæring.

For å se de siste prosentandelene av risikoutsatte

funksjoner som dekkes av Telenors

opplæringsprogrammer, se oversikten til høyre på

denne siden.

Vurdering av bedriftskulturen

Telenor fremmer og vurderer bedriftskulturen

gjennom lederengasjement, opplæring og årlige

undersøkelser. Integritetsindeksen, som er hentet

fra medarbeiderundersøkelsen, måler

oppfatninger av etisk atferd og ytringskultur.

Resultatene følges opp hvert år på både globalt

og lokalt nivå. Integritetsindeksen representerer

de høyeste poengsummene i

medarbeiderundersøkelsen og har holdt seg på et

stabilt høyt nivå sammenlignet med eksterne

referanser.

Rapporteringsmekanismer og undersøkelser

Telenor har robuste mekanismer for å identifisere,

rapportere og etterforske bekymringer knyttet til

forretningsskikk, inkludert korrupsjon og

bestikkelser.

Integrity Hotline

Integrity Hotline er en konfidensiell varslingskanal

for bekymringer knyttet til potensielle brudd på

Telenors etiske retningslinjer, gjeldende lover,

forskrifter eller andre styrende dokumenter. Det

er tilgjengelig på nettet for ansatte og eksterne

interessenter, støtter varsling på lokale språk i alle

Telenors markeder og sikrer konfidensialitet.

Telenor oppfordrer aktivt ansatte,

forretningspartnere og andre interessenter til å si

ifra gjennom denne kanalen.

Group Internal Audit and Investigation (GIAI)

Telenor håndterer påstander eller hendelser

knyttet til korrupsjon og bestikkelser gjennom en

strukturert prosess ledet av GIAI. Denne

funksjonen fører tilsyn med Integrity Hotline,

vurderer og etterforsker rapporterte brudd på de

etiske retningslinjene, utarbeider faktabaserte

rapporter og anbefaler tiltak for å styrke interne

kontroller og prosesser. GIAI opererer uavhengig

av ledelsen og er ansvarlig for forebygging og

påvisning, noe som sikrer objektive

undersøkelser. De sertifiserte ekspertene, som

har opplæring gjennom Association of Certified

Fraud Examiners (ACFE), følger strukturerte

prosesser i tråd med EU-direktiv 2019/1937.

Kultur for å si ifra

I Telenor er det å fremme en kultur for å si ifra en

sentral del av våre etiske standarder og vår

forretningsintegritet. For å forebygge

kritikkverdige forhold er det viktig å handle tidlig.

Derfor oppfordrer vi både ansatte og eksterne

interessenter til å melde fra ved mistanke om

ulovlig eller uetisk atferd. Integrity Hotline er en

konfidensiell og anonym måte å melde fra om

mulig kritikkverdige forhold på via en sikker

innboks.

Beskyttelse av varslere er et grunnleggende

prinsipp i våre etiske retningslinjer, og

gjengjeldelse er strengt forbudt. Alle varsler

holdes konfidensielle, med mindre de er fremsatt i

ond tro, i den hensikt å skade eller forstyrre.

Rapporter om mulig kritikkverdige forhold knyttet

til forretningsskikk, som korrupsjon og

bestikkelser, håndteres gjennom disse etablerte

mekanismene. Regelmessig opplæring og

bevisstgjøring fra GIAI og Compliance gjør

varsling til en sentral del av Telenors kultur.

Rapportering til styrende organer:

Status for implementeringen av

antikorrupsjonsprogrammet blir kommunisert til

ledelsen og styret, sammen med statistikk over

innrapporterte forhold, iverksatte tiltak og

resultater.

Måleindikatorer

Måleindikatorer knyttet til korrupsjon

Antall rapporterte saker relatert til korrupsjon eller

bestikkelser er presentert i tabellen nedenfor.

Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	2025	2024
Antall domfellelser for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser	0	0
Samlet beløp for bøter for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser	0	0

Risikoutsatte funksjoner

Andelen spesifikke risikoutsatte funksjoner som

omfattes av opplæringsprogrammer i Telenor-

konsernet i 2025, er 82 % .

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

145

Håndtering av relasjoner med

leverandører

Policy for å forhindre sene betalinger til små

og mellomstore bedrifter

Det eksisterende policyrammeverket krever

generelt at betalinger utføres til rett tid. Tiltak for

å forebygge betalingsforsinkelser med særlig vekt

på små og mellomstore bedrifter (SMB-er) er

foreløpig ikke omtalt.

Risikoer og påvirkninger knyttet til

leverandørkjeden

Telenors forpliktelse til ansvarlig forretningsdrift

omfatter også leverandører og

forretningspartnere gjennom implementeringen

av rammeverket bestående av Supplier Conduct

Principles og Third Party Risk Management Policy.

Telenor har både lokale og globale

leverandørkjeder, og samarbeider med over       

13 000 leverandører. De viktigste

leverandørkategoriene er bygging, installasjon og

oppgradering av nettverk og infrastruktur,

markedsføring og tjenester, enheter og utstyr,

informasjonssystemer og IT. Disse relasjonene

involverer produsenter, entreprenører,

konsulenter, tjenesteleverandører og andre.

I Telenor-selskapene håndteres styringen av

leverandørkjeden av dedikerte innkjøpsteam i

hvert marked. På globalt nivå er Telenor

Procurement Company (TPC) ansvarlig for å

etablere og administrere globale rammeavtaler

(GFA-er), som kan gjelde for flere markeder.

Integrity Due Diligence (IDD) av potensielle

leverandører er en viktig del av

anskaffelsesprosessen slik den er beskrevet i

Procurement Policy og Third Party Risk

Management Policy. I IDD-prosessen evalueres

risikoer som sanksjoner, brudd på menneske- og

arbeidstakerrettigheter, forbudte

forretningsaktiviteter, arbeidsmiljø, klima,

personvern og sikkerhet. Lokale team

gjennomfører risikovurderinger for lokale

leverandører, mens TPC tar seg av vurderinger for

globale leverandører, med støtte fra fageksperter

etter behov.

Telenor-selskapene er ansvarlige for å iverksette

mitigerende tiltak og for å overvåke sine

respektive leverandører. På globalt nivå avholder

TPC regelmessige møter for å gjennomgå de

viktigste leverandørenes bærekraftsresultater.

Group Sustainability overvåker leverandørene

gjennom regelmessige revisjoner og

kontrollaktiviteter. Mer informasjon finner du

under det vesentlige temaet Arbeidere i

verdikjeden, se mer informasjon på side 120.

Miljøkriterier ved valg av leverandører

For å styrke sitt arbeid med bærekraft krever

Telenor at alle større leverandører etablerer

vitenskapsbaserte mål (SBT), fortrinnsvis validert

gjennom Science Based Target Initiative (SBTi),

før kontraktsinngåelse. Hvis disse kravene ikke

kan oppfylles, må det innhentes og godkjennes en

dispensasjon for SBT-ene på Executive Vice

President-nivå før kontrakten signeres. Denne

policyen gjelder både for nye kontrakter og

fornyelser av kontrakter.

Sosiale kriterier ved valg av leverandører

I dag finnes det ingen spesifikke innkjøpskriterier

for valg av leverandører basert på sosiale

indikatorer. Hvis risikovurderingen avdekker røde

flagg og risiko knyttet til sosiale forhold som ikke

kan mitigeres på en tilfredsstillende måte, skal

leverandøren ikke velges.

For visse strategiske, store kontrakter som

involverer omfattende anskaffelsesprosesser,

brukes bærekraftskriterier og poengberegning.

Det kan dreie seg om omfanget av eksterne

forpliktelser, fremdriften når det gjelder helse- og

sikkerhetsmål, mangfold og inkludering og

åpenhetspraksis.

RAPPORTERINGSMETODIKK

Antall domfellelser for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser

Dersom en domstol eller et annet myndighetsorgan har avsagt en rettslig kjennelse om at en Telenor-ansatt, mens han eller hun har handlet på vegne av Telenor eller et Telenor- kontrollert selskap, har brutt lover mot korrupsjon og bestikkelser, skal dette rapporteres til hovedkontoret. Det samlede antallet slike hendelser som inntreffer i løpet av rapporteringsperioden, skal inkluderes i rapporten.

Samlet beløp for bøter for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser

Dette er det samlede bøtenivået etter dom eller myndighetsvedtak for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser i rapporteringsperioden. Alle beløp for bøter skal rapporteres, det gjelder ingen minstegrense.

Prosentvis dekning av opplæring for risikofunksjoner

Dette er andelen, i prosent, av alle ansatte i høyrisikoroller som har gjennomført spesifikk opplæring i arbeid mot bestikkelser og korrupsjon i løpet av rapporteringsperioden. Hvert Telenor-selskap dokumenterer hvilke funksjoner som anses som høyrisikofunksjoner, og sørger for relevant opplæring. De innsamlede dataene skal rapporteres til hovedkvarteret.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

146

Enhetsspesifikk

Cybersikkerhet

Telenor prioriterer sikkerhet som

grunnlaget for sin virksomhet og tar sikte

på å være en leder innen cybersikkerhet

og svindelbeskyttelse for

telekomtjenester, samtidig som dette

beskytter samfunnet og enkeltpersoner i

deres digitale liv. Cybersikkerhet

beskytter mot trusler som uautorisert

tilgang, datainnbrudd og

tjenesteforstyrrelser. Telenor har en

helhetlig, risikobasert tilnærming for å

øke sikkerheten på tvers av alle områder,

med eksperter som samarbeider globalt.

Slik utgjør Telenor en forskjell

Cybersikkerhet er viktig i hele Telenors verdikjede:

Nedstrøms blir truslene mot kundene stadig mer

sofistikerte, innad i Telenor er det behov for

beskyttelse av eiendeler i vid forstand, og

oppstrøms gjør avhengigheter på tvers av

systemer og nettverk at det er helt avgjørende

med leverandørsamarbeid.

De viktigste risikoer er tjenesteforstyrrelser,

datainnbrudd og tap av kundetillit, mens en av

mulighetene er styrking av Telenors

markedsposisjon som en sikker og pålitelig

leverandør av kommunikasjonsløsninger.

Utover de selskapsspesifikke hendelsene

rapportert nedenfor var det i 2025 ingen kritiske

cybersikkerhetshendelser på konsernnivå.

Sikkerhetsmodenheten ble videre forbedret

gjennom målrettede oppgraderinger av

sikkerhetskontroller i tekniske systemer,

arbeidsmetoder, dokumentasjon og

kompetanseutvikling. Selskapet har også styrket

kapasitet for cyberforsvar ved å utvide tjenestene

for bedriftskunder og utvikle samarbeidet med

industripartnere om trusselinformasjon. Disse

initiativene støttet en risikobasert styringsmodell

som dekker både interne systemer og

tredjepartsleverandører.

Fremover vil Telenors viktigste prioriteringer

innen cybersikkerhet være å integrere sikkerhet i

alle systemer og prosesser fra starten av, styrke

motstandsdyktigheten mot stadig mer avanserte

cybertrusler og forbedre robustheten i det

bredere økosystemet og verdikjeden for å ivareta

posisjonen som en pålitelig partner for kunder og

samfunn.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

147

Påvirkninger, risikoer og muligheter

(IRO-er)

Telenor har identifisert følgende risikoer,

muligheter og negative påvirkninger knyttet til det

enhetsspesifikke, vesentlige temaet

cybersikkerhet.

IRO-er		Relevans for Telenor	Verdi- kjeden	Kort, mellom- lang eller lang sikt
	Tjenesteavbrudd og brudd på informasjonssikkerheten
–	Negativ påvirkning	Det er faktiske  negative påvirkninger for kundene, sluttbrukerne og samfunnet som følge av at cyberangrep blir hyppigere og mer alvorlige, og at tjenestene våre dermed kan falle ut eller forringes, med de konsekvenser det kan ha for kritiske samfunnsfunksjoner.	↑ = ↓	K, M, L
–	Risiko	Det er en risiko for at cyberangrep kan føre til driftsforstyrrelser og informasjonslekkasjer, noe som igjen kan føre til erstatningsansvar og negativt omdømme.	↑ = ↓	K, M, L
	Cybersikkerhetsløsninger og -tjenester som skaper digital tillit og kommersiell verdi
+	Mulighet	Det ligger en mulighet i å bedre omdømmet og fremme forretningsvirksomheten ved å forebygge virkninger av digital kriminalitet ved å tilby B2C, B2B og samfunnet som helhet produkter, tjenester, programmer, strategiske partnerskap, ny teknologi, ekspertkunnskap, innovativ forskning og bevisstgjøring.	↑ = ↓	K, M, L

Tjenesteavbrudd og brudd på

informasjonssikkerheten

Digitale trusler øker, og manifesterer seg som

cyberangrep, kampanjer med feilinformasjon,

tjenesteforstyrrelser og informasjonslekkasjer. De

kan også være en del av hybrid krigføring.

Cyberangrep kan forstyrre tjenester og føre til

brudd på personvern. Slike hendelser kan få

alvorlige konsekvenser, inkludert juridiske

forpliktelser, tap av kundetillit og skade på

selskapets omdømme.

Cybersikkerhetsløsninger og -tjenester som

skaper digital tillit og kommersiell verdi

Telenor er en pålitelig partner innen drift av kritisk

infrastruktur og legger stor vekt på en robust

sikkerhetskultur, åpen dialog med interessenter,

fysisk sikkerhet for eiendeler og kapasitet for

beredskap og tiltak ved hendelser.

Skade på kunder og samfunn som følge av

cyberhendelser og -angrep

Telenor vurderer kontinuerlig landskapet med

ulike trusler, inkludert cyberangrep. Dette gir

innsikt i potensielle hendelser relatert til

cybersikkerhet. Innspill fra partnere og analyser av

hendelser brukes til å vurdere sannsynligheten av

angrep på Telenors eiendeler og av relevante

hendelser for våre leverandører/partnere og

kunder. Evnen til å beskytte mot og svare på slike

angrep brukes i evalueringen av potensielle

påvirkninger og for å vurdere Telenors

modenhetsnivå når det gjelder sikkerhet.

Kombinasjonen av sannsynlighet og

konsekvenser brukes for å evaluere risiko knyttet

til cybersikkerhetshendelser.

Tiltak

Kontinuerlige og pågående tiltak

Telenor jobber kontinuerlig med å forbedre

sikkerhetsfunksjonene som forhindrer og svarer

på en rekke trusler. Selskapet kan raskt oppdage

og reagere på uønsket aktivitet, og bygger

motstandsdyktige nett basert på et Telenor-

utviklet rammeverk for forsvarbar arkitektur.

Dette rammeverket inkluderer robuste

designprinsipper, forebyggende kontroller,

overvåking og deteksjon og sårbarhets- og

hendelseshåndtering og -respons. I tillegg er

Telenors Security Strategy Execution Programme

et strukturert rammeverk designet for å øke

sikkerhetsmodenheten til Telenor-selskapene.

Dette rammeverket omfatter verktøy,

rapporteringsmaler, møteplasser, personell og

metodikk. I tillegg til å vurdere Telenors systemer,

blir også leverandørene vurdert og tatt i

betraktning med tanke på den samlede risikoen.

Flere av Telenor-selskapene er sertifisert i henhold

til ISO 27001, som er en internasjonalt anerkjent

standard for implementering av

sikkerhetsmekanismer.

Telenor er aktiv bidragsyter i nasjonale og

internasjonale sikkerhetsfora som Information

Security Forum (ISF) og GSM Association Fraud

and Security Group (FASG), som jobber for å

beskytte nett- og kundedata mot angrep, svindel

og kriminalitet. I disse foraene gir Telenor

strategiske innspill, deler erfaringer og utvikler

effektive tiltak.

Å forbedre eller opprettholde risikonivået relatert

til sikkerhet krever kontinuerlig arbeid på tvers av

alle kontrollene som er definerte i policyen og

modenhetsmodellen. Tiltakene er en del av

planene for de relevante Telenor-selskapene, der

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

148

styrken av global skala realiseres gjennom globale

rammeavtaler, retningslinjer for beste praksis og

ekspertmiljøer.

Tiltak i løpet av året

Telenor fortsetter å beskytte kundene ved å

redusere antall sikkerhetsangrep og svindelforsøk

som rammer kunder i ulike markeder. Telenor

Cyberdefence har utvidet sitt tilbud til

bedriftsmarkedet som leverandør av

cybersikkerhetstjenester.

Tre av de viktigste initiativene på konsernnivå

omfatter innsiderisiko, tredjepartsrisiko og

metoder for gjenoppretting etter

løsepengeangrep. Disse områdene ble definert på

bakgrunn av  risikovurderinger. Det er også

gjennomført jevnlige vurderinger og målrettede

revisjoner/tester. Noen av disse har involvert

eksterne spesialistfirmaer innen

sikkerhetstesting.

Retningslinjer og implementeringer av kontroller

knyttet til cybersikkerhet har blitt fulgt opp i

Telenor-selskapene gjennom hele 2025. Det

gjennomføres ekspertopplæring for å styrke

kompetansen til nøkkelpersonell i alle Telenor-

selskaper, og et obligatorisk sikkerhetsscenario er

en del av den årlige Code of Conduct-

opplæringen for alle ansatte.

One Security – globale tiltaksplaner

Telenors sikkerhetseksperter spesialiserer seg på

ulike områder, inkludert cybersikkerhet,

nettsikkerhet, digitale tjenester, fysisk sikkerhet,

sikkerhetsinformasjon, tjenestesvindel,

kommunikasjon og sikkerhetskultur.

Telenor har globale ekspertmiljøer, med ansatte

fra alle selskapene, for å dele oppdatert innsikt og

beste praksis. Telenor har også et samarbeid med

system- og tjenesteleverandører, bransjefora,

internasjonale sikkerhetsarenaer, offentlige etater

og kunder. Bakgrunnen for dette samarbeidet er

at trussellandskapet i sin natur er globalt, der slik

innsikt på tvers av bransjer og land styrker det

enkelte selskapet.

Telenor deler trusselinformasjon med

samarbeidspartnere i både privat og offentlig

sektor for å sikre en gjensidig styrking av

modenheten og kapasiteten innenfor markedene

der selskapet opererer.

Målet er å fremme større åpenhet, bistå med å

bygge kompetanse og styrke den kollektive

digitale motstandsdyktigheten.

Tiltak og ressurser knyttet til vesentlige

bærekraftsforhold

Alle behov for ressurser, inkludert finansielle, er

integrert i den ordinære

virksomhetsplanleggingen.

Policyer

Sikkerhetspolicyen omfatter sikkerhet for hele

virksomheten, som inkluderer

informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet, ekstern

svindelhåndtering, personal- og reisesikkerhet og

krisehåndtering.

Policyen definerer prinsipper og overordnede

krav for å sikre Telenors virksomhet, eiendeler,

tjenester, kunder og informasjon mot

sikkerhetsrisikoer og -trusler.

Hovedprinsippene inkluderer:

• Sikkerhet i alt: Sikkerhetsbevissthet på alle

nivåer, regelmessig opplæring og sikkerhet

integrert i daglig drift.

• Høye sikkerhetsstandarder: Implementering av

sikkerhetstiltak i henhold til anerkjente

standarder og beste praksis.

• Kundebeskyttelse: Sikre at kundene er beskyttet

i sine digitale liv, og opprettholde Telenors

omdømme som en pålitelig partner.

• Innebygd sikkerhet: Integrering av sikkerhet i alle

deler av virksomheten og anvende prinsipper for

innbakt sikkerhet og flerlagssikkerhet.

• Beredskap: Sikre effektive prosesser for

hendelses- og krisehåndtering.

Policyen beskriver også spesifikke krav på ulike

områder i henhold til ISO/IEC 27001, 3GPP/ETSI og

andre internasjonale sikkerhetsstandarder.

I tillegg finnes det manualer og retningslinjer med

mer detaljerte retningslinjer og krav. Policyen eies

av EVP & Chief Technology Officer og er godkjent

av konsernsjefen.

Den overordnede sikkerheten i de primære

Telenor-selskapene evalueres årlig, og funnene

rapporteres til konsernets styre. Dette er en del av

Telenors sikkerhetsstyring, som definerer roller

og ansvarsområder på tvers av Telenors enheter.

Sikkerhetsvurderingene inngår også i

virksomhetens risikovurderinger, som omfatter

relevante risikoer også sett fra  kundenes og

leverandørenes perspektiv.

Telenors Group Security Policy er tilgjengelig på

Telenor.com. 

Policyen omfatter også beskyttelse av Telenors

eiendeler så vel som selskapets kunder og

samarbeid med partnere. Ettersom Telenor

leverer kritiske tjenester, er offentlige etater blant

sentrale interessenter i tillegg til kunder og

samarbeidspartnere.

Mål

I denne årsrapporten er ambisjonene og

prioriteringene innen cybersikkerhet ikke helt i

samsvar med CSRD-kravene når det gjelder

målbare resultatorienterte mål. Cybersikkerhet er

likevel et prioritert område for Telenor.

Telenors Security Strategy Execution Programme

er et strukturert rammeverk designet for å øke

Telenor-selskapenes sikkerhetsmodenhet. Dette

utføres i henhold til sikkerhetsstyringen og

omfatter verktøy, rapporteringsmaler,

møteplasser, personell og metodikk. Programmet

bidrar til å drive selskapets sikkerhetstiltak

fremover ved å sette mål og legge til rette for

strukturert dialog om risikoer, sårbarheter,

prioriteringer og nødvendige mitigerende tiltak.

Implementerte sikkerhetskontroller valideres også

gjennom penetrasjonstesting og andre

sikringstiltak. Programmet etablerer et felles

språk for å diskutere sikkerhetsrisikoer, planer,

prioriteringer og status. Dette er en av måtene å

følge opp effektivitet i forhold til prioriteringer og

ambisjoner.

Forbedring av sikkerheten i Telenors virksomhet

følges opp gjennom definerte prosesser, inkludert

Security Strategy Execution Programme. Status

rapporteres kvartalsvis til Telenors ledergrupper

for å følge opp effektiviteten av tiltakene.

Målene for de interne måleindikatorene settes og

godkjennes av ledere på relevant nivå, inkludert

konsernets styre for de overordnede

forbedringene knyttet til sikkerhet. For 2025

inkluderer de interne målsettingene områder som

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

149

sikkerhetsmodenhet, innsiderisiko, styring av

tredjepartsrisiko og forbedringer av metoder for

gjenoppretting etter løsepengeangrep.

Siden Telenor-selskapene opererer i ulike

markeder, forvalter ulike eiendeler og har et

varierende kundetilbud, kan risikoen variere. Dette

vurderes når forbedringstiltak planlegges og

implementeres.

Telenor har følgende sikkerhetsambisjoner:

• Integrere sikkerhet i systemer og prosesser fra

starten av. Dette er særlig viktig for teknologier

som generativ/agentisk KI, nasjonale

(«sovereign») cloud-native-plattformer og

autonome nett.  Dette vil forbedre den generelle

sikkerheten, som bygger på prinsipper som

forsvarbar arkitektur og måles gjennom

Telenors prosess for estimering av

sikkerhetsmodenhet.

• Motstandsdyktig drift med effektive og validerte

proaktive og reaktive sikkerhetskontroller. Med

tanke på at cyberangrep blir stadig mer

avanserte, utvikler Telenor kontrollene og

arbeidsmetodene våre for å beskytte,

respondere og gjenopprette.  Cyberangrep kan

forstyrre tjenester og føre til brudd på

personvern, som kan få alvorlige konsekvenser,

inkludert juridiske forpliktelser, tap av kundetillit

og skade på selskapets omdømme.

• Et sikkert og robust økosystem og verdikjede.

Telenor har som mål å være en pålitelig og

foretrukket partner for kunder og partnere i alle

segmenter ved å lede an med toppmoderne

sikkerhet og svindelbeskyttelse for

telekomtjenester. Ved å utnytte

ekspertkunnskap, innovasjon, ny teknologi og

strategiske samarbeid, har Telenor muligheten

til å etablere ledende cybersikkerhet og

beskytte eiendeler, og effektivt hindre digital

kriminalitet.

Security Strategy Execution Programme setter

mål for forbedring av sikkerhet i hvert enkelt

selskap med milepæler i henhold til lokale

vurderinger av virksomhetsrisiko og nettoeffekt

av tiltak. Det tar også hensyn til innspill fra

myndigheter, for eksempel når EUs NIS2-direktiv

innlemmes i nasjonale lover.

Måleindikatorer

Granulære måleindikatorer

Det er definert måleindikatorer som brukes for

intern målfastsettelse og oppfølging av fremdrift i

implementering av tiltak. I tillegg til overordnede

modenhetsindikatorer er det definert spesifikke

måleindikatorer på områder som hindring av

svindel/angrep, leverandørhendelser, kultur og

kundespesifikke utfall. Indikatorene er tilpasset

virksomheten til det enkelte Telenor-selskapet.

Disse granulære måleindikatorene rapporteres til

de relevante ledernivåene og brukes også til

ledelsesvurderinger.

Hendelser, sertifisering og opplæring

For 2025 er følgende måleindikatorer tatt inn i

årsrapporten for å vise den overordnede statusen

relatert til cybersikkerhet:

Måleindikator	2025	2024
Antall kritiske cybersikkerhetshendelser i Telenor rapportert til lokale myndigheter i henhold til lokale lovgivning	11	11
Prosentandel av kunder som er berørt av brudd på personvern/datasikkerhet	0,29 %	I/A
Prosentandel av Telenors største selskaper som er ISO 27001-sertifisert	35 %	31 %
Andel ansatte som har fullført ekspertopplæring i sikkerhet	1,25 %	1,39 %
Andel ansatte som har gjennomført opplæring i informasjonssikkerhet i Code of Conduct	100 %	I/A

Et nærmere blikk på måleindikatorene

Antallet kritiske cybersikkerhetshendelser er på

samme nivå for 2025 som for 2024. I 2025 er alle

rapportere hendelser som berørte kunder for

denne måleindikatoren innen Norden. Når man ser

relevante hendelser opp mot den relative

kundebasen utgjør dette omlag 2,3% av berørte

kunder. Når man ser dette opp mot Telenors

totale kundebase utgjør dette 0,29%.

Kunder kan bli berørt av personvernrelaterte

hendelser, såvel som andre sikkerhets- og

operasjonalle hendelser som tjenestebrudd eller

integritetsbrudd. Alle hendelser ble håndtert i tråd

med etablerte rutiner for å håndtere avvik,

inkludert korrigerende og forebyggende tiltak

med mål om å redusere sannsynlighet og

potensiell konsekvens. Der det er relevant, kan

hendelser være underlagt tilsyn fra myndigheter,

inkludert mulige bøter eller andre tilsynsmessige

tiltak.

Avansert opplæring innen cybersikkerhet tilbys

gjennom kurs på ekspertnivå organisert i

spesialiserte læringsløp. Disse er utformet for å

bygge dyp kompetanse innenfor spesifikke

sikkerhetsområder. Måleindikatoren er basert på

logger fra Telenors interne lærings- og

opplæringssystem, og teller ansatte som har

fullført alle obligatoriske moduler og krav for sitt

valgte læringsløp.

De fleste læringsløp leveres av eksterne

opplæringspartnere, og kan inkludere opplæring i

henhold til ISO/IEC-standarder og rammeverk,

samt forberedelse til profesjonelle sertifiseringer

(for eksempel CISSP, CISM). Dette reflekterer den

spesialiserte karakteren og høyere intensiteten i

denne opplæringen sammenlignet med generelle

bevisstgjøringsprogrammer. Generell

sikkerhetsbevissthet inngår som en del av

måleparameteren for Telenors etiske

retningslinjer (Code of Conduct).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

150

RAPPORTERINGSMETODIKK Scope for måleindikatorene Måleindikator 1 og 3 nedenfor måles på tvers av de største majoritetseide Telenor- selskapene: Telenor Norge, Telenor Svalbard, Telenor Danmark, Telenor Sverige, DNA, Telenor Pakistan, Grameenphone, Telenor Linx, Telenor Connexion, Telenor Maritime, Telenor Towers, Telenor Shared Services, Telenor Cyberdefence og Telenor HQ.  Måleindikator 2 er målt for de samme Telenor- selskapene som måleindikator 1 og 3, med unntak av Telenor Linx og Telenor Shared Services, som ikke har sluttkunder. De to siste måleindikatorene omfatter alle ansatte. Kritiske cybersikkerhetshendelser (1) Myndighetene i hvert land stiller krav og forventninger til rapportering av kritiske hendelser i henhold til definerte tidshorisonter. Dette innebærer også at det er de relevante myndighetene som bestemmer hvilken alvorlighetsgrad som utløser krav om rapportering. Antall kritiske cybersikkerhetshendelser kan være en indikator på en organisasjons trusseleksponering og sikkerhetsmodenhet (proaktive/reaktive kontroller). Dette er relevant for organisasjons eiendeler, evne til å levere tjenester til kunder og forhold til leverandører og samarbeidspartnere. En cybersikkerhetshendelse vil ha ulik grad av innvirkning på virksomheten og tjenesteleveranser, og vurderingen av dette brukes til kategorisering og videre innspill til håndtering og rapportering av hendelser.

Denne måleindikatoren er i samsvar med rapportering til nasjonale myndigheter. Myndighetene kan også følge opp med konkrete undersøkelser dersom det er relevant. Cybersikkerhetshendelser som en måleindikator er relevant for flere bransjer, som fremhevet av EUs direktiv om nettverks- og informasjonssikkerhet. Måleindikator er aggregert for alle landene som er relevante for Telenor. Prosentandel av kunder som er berørt av brudd på personvern/datasikkerhet (2) Informasjonslekkasje kan påvirke kundedata som kan være omfattet av personvernregelverket. Tilfeller skal rapporteres til lokale myndigheter i henhold til nasjonale/regionale forskrifter. Med brudd på personvern/datasikkerhet menes enhver håndtering av informasjon som ikke er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter og med Telenors interne prosedyrer og dokumenter, som Code of Conduct, policyer/ retningslinjer og ansettelsesavtaler. Andelen kunder kan være en indikator på en organisasjons trusseleksponering og sikkerhetsmodenhet. Denne måleindikatoren er relevant for flere bransjer, som fremhevet i EUs direktiv om nettverks- og informasjonssikkerhet. Denne måleindikatoren er i samsvar med rapportering til nasjonale myndigheter. Myndighetene kan også følge opp med konkrete undersøkelser dersom det er relevant. Måleindikator er aggregert for alle landene som er relevante for Telenor.

ISO 27001-sertifisering (3) ISO 27001-sertifisering utføres av et autorisert selskap for et definert scope. Scope i denne sammenhengen refererer vanligvis til et Telenor-selskap, og sertifiseringen må fornyes regelmessig. ISO 27001-sertifiseringen følger en definert prosess og kriterier, og utføres av en ekstern enhet som definert av ISO. Måleindikatoren er prosentandelen av Telenor- selskaper som har gyldige sertifiseringer ved slutten av året. Opplæring (4) Ekspertopplæring gjennomføres i form av definerte kurs. Måleindikatoren bruker interne Telenor-systemlogger som viser hvilke personer som har fullført obligatoriske økter i opplæringen. De fleste kursene er fra Telenors eksterne samarbeidspartnere. Kompetanse er en viktig faktor for å kunne oppdage, håndtere og komme seg etter cybersikkerhetshendelser. Det trengs også kompetanse for å følge utviklingen i trussellandskapet og omsette dette til nødvendige proaktive og reaktive sikkerhetskontroller, både internt og for leverandører/partnere og kunder. Andel ansatte som har gjennomført ekspertopplæring i sikkerhet i 2025, er målt aggregert for alle Telenor-selskaper (referanseverdien er alle ansatte i Telenor).

Andel ansatte som har gjennomført opplæring i informasjonssikkerhet i Code of Conduct (5) Code of Conduct er obligatorisk for alle Telenor-ansatte som er i fullt engasjement i løpet av perioden for denne opplæringen. Et av opplæringsscenarioene, informasjonssikkerhet, skal øke bevisstheten om og forståelsen av trusler og hvilke tiltak som bør iverksettes.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

151

Vedlegg 1 til bærekraftsrapport

Opplysningskrav i ESRS som omfattes av bærekraftsrapporten

Denne bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med de obligatoriske opplysningskravene i ESRS-2 og følger de

vesentlige temaene og undertemaene identifisert i den doble vesentlighetsanalysen. Telenor vil innføre alle innfasingskrav når

de blir obligatoriske. Telenor har generelt ikke offentliggjort de frivillige «kan»-kravene i denne rapporten.

Referanse	Opplysningskrav	Seksjon	Side
ESRS 2	Generelle opplysninger
BP-1	Generelt grunnlag for presentasjon av bærekraftsrapporten	Bærekraftsrapport	75
BP-2	Offentliggjøring i forbindelse med spesifikke omstendigheter	Bærekraftsrapport	75
GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og tilsynsorganenes rolle	Innlemmet ved henvisning:	60
GOV-2	Informasjon avgitt til og behandling av bærekraftsforhold i foretakets administrasjons-, ledelses- og tilsynsorganer	Innlemmet ved henvisning:	60
GOV-3	Integrering av bærekraft i insentivordninger	Innlemmet ved henvisning:	63
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurderinger vedrørende bærekraft	Bærekraftsrapport	77
GOV-5	Risikostyring og intern kontroll over bærekraftsforhold	Innlemmet ved henvisning:	60
SBM-1	Verdikjeden	Bærekraftsrapport / generelle opplysninger / verdikjede	74
SBM-1	Bærekraftsrapport vedrørende strategi og innvirkning på produkter, tjenester og markeder [40 (a), (e), (f) og (g)]	Strategi, resultater og risiko/ produkter, tjenester og markeder	11
SBM-1	Antall ansatte etter geografisk område [40 (a)(iii)]	Bærekraftsrapport	116
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	Bærekraftsrapport	78
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Bærekraftsrapport	83
IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	Bærekraftsrapport	83
IRO-2	Opplysningskrav i ESRS som omfattes av foretakets bærekraftsrapport	Vedlegg 1 til bærekraftsrapporten	Dette vedlegget

Referanse	Opplysningskrav	Seksjon	Side
IRO-2	Opplysningskrav som følger av annen EU-lovgivning	Vedlegg 2 til bærekraftsrapporten	154
ESRS E1	Klimaendringer
ESRS 2, GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	Bærekraftsrapport – innlemmet ved henvisning	63
E1-1	Klimaomstillingsplan	Bærekraftsrapport	88
ESRS 2- SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Bærekraftsrapport	86
ESRS 2, IRO-1	Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	Bærekraftsrapport	82
E1-2	Policyer knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	Bærekraftsrapport	91
E1-3	Tiltak og ressurser knyttet til policyer vedrørende klimaendringer	Bærekraftsrapport	91
E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	Bærekraftsrapport	91
E1-5	Energiforbruk og energimiks	Bærekraftsrapport	92
E1-6	Brutto scope 1, 2, 3 og totale klimagassutslipp	Bærekraftsrapport	93

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

152

Referanse	Opplysningskrav	Seksjon	Side
ESRS E4	Biologisk mangfold og økosystemer
Telenor benytter seg av innfasingslettelsen fra EUs "Quick fix" fra og med juli 2025 for ESRS E4. Telenor fortsetter imidlertid å offentliggjøre visse relevante opplysningskrav under dette vesentlige temaet for regnskapsåret 2025.
ESRS 2, SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Bærekraftsrapport	98 (innfasing)
E4 – IRO-1	Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	Bærekraftsrapport	98 (innfasing)
E4-1	Omstillingsplan for biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell	Bærekraftsrapport	Innfasing
E4-2	Policyer knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	Bærekraftsrapport	99 (innfasing)
E4-3	Tiltak og ressurser knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	Bærekraftsrapport	99 (innfasing)
E4-4	Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	Bærekraftsrapport	99 (innfasing)
E4-5	Måleindikatorer knyttet til biologisk mangfold og endring i økosystemer	Bærekraftsrapport	99 (innfasing)
ESRS E5	Ressursbruk og sirkulær økonomi
ESRS 2, IRO-1	Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Bærekraftsrapport	101
E5-1	Policyer knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Bærekraftsrapport	102
E5-2	Tiltak og ressurser knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Bærekraftsrapport	103
E5-3	Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	Bærekraftsrapport	102
E5-4	Inngående ressurser	Bærekraftsrapport	103
E5-5	Utgående ressurser	Bærekraftsrapport	104

Referanse	Opplysningskrav	Seksjon	Side
ESRS S1	Egen arbeidsstyrke
S1 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Bærekraftsrapport	111
S1-1	Policyer knyttet til egen arbeidsstyrke	Bærekraftsrapport	112
S1-2	Prosesser for å samarbeide med egne ansatte og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	Bærekraftsrapport	113
S1-3	Prosesser for å  gjenopprette negative påvirkninger og kanaler der egne ansatte kan ta opp bekymringer	Bærekraftsrapport	115
S1-4	Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke, og tilnærminger for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke, samt effektiviteten av disse tiltakene	Bærekraftsrapport	114
S1-5	Mål knyttet til å håndtere vesentlige negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger og håndtere vesentlige risikoer og muligheter	Bærekraftsrapport	113
S1-6	Kjennetegn ved foretakets ansatte	Bærekraftsrapport	116
S1-8	Tariffavtaledekning og sosial dialog	Bærekraftsrapport	Innfasing
S1-9	Måleindikatorer for mangfold	Bærekraftsrapport	117
S1-10	Tilstrekkelig lønn	Bærekraftsrapport	117
S1-11	Sosial beskyttelse	Bærekraftsrapport	Innfasing
S1-12	Personer med nedsatt funksjonsevne	Bærekraftsrapport	Innfasing
S1-13	Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling	Bærekraftsrapport	Ikke vesentlig
S1-14	Måleindikatorer for helse og sikkerhet	Bærekraftsrapport	Ikke vesentlig
S1-15	Måleindikatorer for balansen mellom arbeid og fritid	Bærekraftsrapport	Innfasing
S1-16	Måleindikatorer for lønn - lønnsforskjeller mellom kvinner og menn	Bærekraftsrapport	118
S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	Bærekraftsrapport	Innfasing

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

153

Referanse	Opplysningskrav	Seksjon	Side
ESRS S2	Arbeidere i verdikjeden
ESRS-2, SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Bærekraftsrapport	121
S2-1	Policyer knyttet til arbeidere i verdikjeden	Bærekraftsrapport	122
S2-2	Prosesser for å involvere ansatte i verdikjeden om påvirkninger	Bærekraftsrapport	126
S2-3	Prosesser for å gjenopprette  negative påvirkninger og kanaler for å ta opp bekymringer	Bærekraftsrapport	126
S2-4	Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og tilnærminger for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter knyttet til arbeidere i verdikjeden, samt effektiviteten av disse tiltakene	Bærekraftsrapport	124
S2-5	Mål knyttet til å håndtere vesentlige negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger og håndtere vesentlige risikoer og muligheter	Bærekraftsrapport	123
ESRS S4	Forbrukere og sluttbrukere
S4 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Bærekraftsrapport	129
S4-1	Policyer knyttet til forbrukere og sluttbrukere	Bærekraftsrapport	132
S4-2	Prosesser for å involvere forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger	Bærekraftsrapport	134
S4-3	Prosesser for å gjenopprette negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan ta opp bekymringer	Bærekraftsrapport	134
S4-4	Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og tilnærminger for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter knyttet til forbrukere og sluttbrukere, samt effektiviteten av disse tiltakene	Bærekraftsrapport	133
S4-5	Mål knyttet til å håndtere vesentlige negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger og håndtere vesentlige risikoer og muligheter	Bærekraftsrapport	134

Referanse	Opplysningskrav	Seksjon	Side
Enhets- spesifikk	Digitale ferdigheter, inkludering og sikkerhet på nettet
IRO	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til digitale ferdigheter og sikkerhet på nettet	Bærekraftsrapport	136
MDR-P	Policyer knyttet til digitale ferdigheter og nettsikkerhet	Bærekraftsrapport	136
MDR-A	Tiltak for digitale ferdigheter og nettsikkerhet	Bærekraftsrapport	138
MDR-T	Mål knyttet til digitale ferdigheter og nettsikkerhet	Bærekraftsrapport	137
MDR-M	Måleindikatorer knyttet til digitale ferdigheter og nettsikkerhet	Bærekraftsrapport	140
ERS-2 G1	Forretningsskikk
GOV-1	Rollen til administrasjons-, tilsyns- og ledelsesorganer	Bærekraftsrapport	60
IRO-1	Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	Bærekraftsrapport	142
G1-1	Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	Bærekraftsrapport	143
G1-2	Håndtering av relasjoner med leverandører	Bærekraftsrapport	144
G1-3	Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	Bærekraftsrapport	144
G1-4	Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	Bærekraftsrapport	144
Enhets- spesifikk	Cybersikkerhet
IRO	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til cybersikkerhet	Bærekraftsrapport	147
MDR-P	Policyer knyttet til cybersikkerhet	Bærekraftsrapport	148
MDR-A	Tiltak vedrørende cybersikkerhet	Bærekraftsrapport	147
MDR-T	Mål knyttet til cybersikkerhet	Bærekraftsrapport	148
MDR-M	Måleindikatorer knyttet til cybersikkerhet	Bærekraftsrapport	149

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

154

Vedlegg 2 til bærekraftsrapporten

Opplysningskrav som følger av annen EU-lovgivning

Tabellen nedenfor gir en oversikt over ESRS-datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning, jf. ESRS 2 vedlegg B, og hvor denne informasjonen kan finnes hvis den anses som vesentlig. De relevante EU-

bestemmelsene er Sustainable Finance Disclosure Regulations (SFDR), EU Climate law (EUCL), Pillar 3 (P3) og Benchmark Regulation (BRR).

ESRS-referanse		Opplysningskrav	Lovgivningsreferanse	Vesentlighet	Referanse til årsberetningen
ESRS-2	Datapunkter	Generelle opplysninger
GOV-1	21 d	Styrets kjønnsfordeling	SFDR	Vesentlig	47
GOV-1	21 e	Prosentandel uavhengige styremedlemmer	SFDR	Vesentlig	47
GOV-4	30	Erklæring om aktsomhetsvurdering	SFDR	Vesentlig	77
SBM-1	40 d (i) til og med 40 d (iv)	Aktivitet innen og inntekter fra fossilt brensel, kjemisk industri, kontroversielle våpen og/eller tobakksindustri	SFDR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
ESRS E1		Klimaendringer
E1-1	14	Omstillingsplan for å redusere klimaendringene	EUCL	Vesentlig	88
E1-1	16 f	Utelukkelse fra EUs Paris-avstemte referanseverdier	SFDR, P3, BRR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
E1-4	34 a og 34 b	Mål for utslippsreduksjoner	SFDR, P3, BRR	Vesentlig	91
E1-5	37 a og 37 c	Energiforbruk fra fossile og fornybare kilder	SFDR	Vesentlig	92
E1-5	37 b	Energiforbruk fra kjernefysiske kilder	SFDR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
E1-5	38 a og 38 b	Drivstofforbruk fra kull og kullprodukter og fra råolje og petroleumsprodukter	SFDR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
E1-5	38 c og 38 d	Drivstofforbruk fra naturgass og andre drivstoffkilder	SFDR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
E1-5	38 e	Forbruk av innkjøpt eller anskaffet elektrisitet, varme, damp eller kjøling fra fossile kilder	SFDR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
E1-5	40–43 %	Energiforbruk og intensitet fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	SFDR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
E1-6	48–52 %	Scope 1-, scope 2- og scope 3-utslipp	SFDR, P3, BRR	Vesentlig	93
E1-6	53 og 55	Intensitet i klimagassutslipp	SFDR, P3, BRR	Vesentlig	95

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

155

ESRS-referanse	Datapunkter	Opplysningskrav	Lovgivningsreferanse	Vesentlighet	Referanse til årsberetningen
E1-7	56	Fjerning og lagring av klimagasser	EUCL	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
E1-9	66	Eiendeler med vesentlig finansiell risiko	P3	(ikke aktuelt)	Innfasing
E1-9	67 c	Bokført verdi av eiendomsaktiva fordelt på energieffektivitetsklasser	P3	(ikke aktuelt)	Innfasing
E1-9	69	Økonomiske muligheter (kostnadsbesparelser, markedsstørrelse og endringer i nettoinntekt) som følge av tiltak mot klimaendringer	BRR	(ikke aktuelt)	Innfasing
ESRS E4		Biologisk mangfold og økosystemer
E4 SBM-3	16 a til 16 c	Aktiviteter i områder som er følsomme for biologisk mangfold, påvirkninger knyttet til landforringelse, ørkenspredning og jordforsegling, og til virksomhet som påvirker truede arter	SFDR	Vesentlig	99
E4-2	24 a til 24 c	Policyer for bærekraftig land- og jordbrukspraksis, bærekraftig havbruk og avskogingspraksis	SFDR	Vesentlig	99
ESRS E5		Ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-5	11, 13 og 14	Ikke-resirkulert avfall	SFDR	Vesentlig	104
E5-5	28 c og 28 e	Farlig avfall	SFDR	Vesentlig	104
ESRS S1		Egen arbeidsstyrke
S1 SBM-3	11 b	Geografiske områder eller råvarer med risiko for tvangsarbeid	SFDR	Vesentlig	111
S1 SBM-3	11 b	Geografiske områder eller råvarer med risiko for barnearbeid	SFDR	Vesentlig	111
S1-1	20 a	Generell tilnærming til menneskerettigheter	SFDR	Vesentlig	113
S1-1	20 b	Generell tilnærming til kontakt med egen arbeidsstyrke	SFDR	Vesentlig	115
S1-1	20 c og 32 e	Tilnærming til og tilgjengelighet av klagemuligheter og avhjelping for egen arbeidsstyrke	SFDR	Vesentlig	115
S1-1	21	Policyer er avstemt med internasjonalt anerkjente instrumenter	SFDR	Vesentlig	112
S1-1	22	Policyer mot menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid	SFDR	Vesentlig	122
S1-1	23	Policyer for forebygging av ulykker	SFDR	Vesentlig	122
S1-16	97 a og 97 b	Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, lønnsforhold mellom konsernsjef og ansatte	SFDR, BRR	Vesentlig	118
S1-17	103 a	Tilfeller av diskriminering	SFDR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
S1-17	104 a	Alvorlige menneskerettighetsproblemer og -hendelser	SFDR, BRR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

156

ESRS-referanse	Datapunkter	Opplysningskrav	Lovgivningsreferanse	Vesentlighet	Referanse til årsberetningen
ESRS S2		Arbeidere i verdikjeden
S2 SBM-3	11 b	Geografiske områder eller råvarer med risiko for tvangsarbeid	SFDR	Vesentlig	122
S2 SBM-3	11 b	Geografiske områder eller råvarer med risiko for barnearbeid	SFDR	Vesentlig	122
S2-1	17 a og 19	Policy for forpliktelser og tilnærming til menneskerettigheter knyttet til arbeidere i verdikjeden, avstemt med internasjonalt anerkjente standarder	SFDR	Vesentlig	122
S2-1	17 b	Generell tilnærming til kontakt med arbeidere i verdikjeden	SFDR	Vesentlig	126
S2-1	17 c	Tilnærming til gjenopprettingstiltak  for menneskerettighetsbrudd	SFDR	Vesentlig	126
S2-1	18 og 19	Policyer som eksplisitt adresserer tvangsarbeid og barnearbeid, avstemt med internasjonalt anerkjente standarder	SFDR	Vesentlig	122
S2-1	18	Foretaket har etiske retningslinjer for leverandører	SFDR	Vesentlig	122
S2-4	19 og 36	Alvorlige menneskerettighetsproblemer og hendelser knyttet til arbeidere i verdikjeden	SFDR, BRR	Vesentlig	126
ESRS S4		Forbrukere og sluttbrukere
S4-1	16 a, b og c	Policyer knyttet til forbrukere og sluttbrukere	SFDR	Vesentlig	132
S4-4	17	Manglende respekt for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer	BRR	Ikke vesentlig	(ikke aktuelt)
S4-4	35	Menneskerettighetsproblemer og -hendelser	SFDR	Vesentlig	134
ESRS G1		Forretningsskikk
G1-1	10 b og c	Erklæring dersom det ikke finnes retningslinjer for antikorrupsjon og bestikkelser og for å beskytte varslere	SFDR	Ikke relevant, ettersom Telenor har retningslinjer på plass	(ikke aktuelt)
G1-4	24 a	Antall domfellelser og sum av bøter for brudd på antikorrupsjons- og bestikkelseslover	SFDR	Vesentlig	144

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

157

Vedlegg 3 til bærekraftsrapporten

KPI-er i henhold til EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter

Andel av omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter fra produkter eller tjenester som er forbundet med økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien eller

taksonomiforenlige – opplysninger for år 2025

					Taksonomiforenlige aktiviteter spesifisert etter miljømål
KPI (1)	Sum (2)	Andel aktiviteter som er omfattet av taksonomien (3)	Taksonomi forenlige aktiviteter (4)	Andel taksonomi forenlige aktiviteter (5)	Begrensning av klimaendringer (6)	Tilpasning til klimaendringer (7)	Vann (8)	Sirkulær økonomi (9)	Forurensning (10)	Biologisk mangfold (11)	Andel muliggjørende aktiviteter (12)	Andel omstillingsaktiviteter (13)	Ikke-vurderte aktiviteter som anses som ikke- vesentlige (14)	Taksonomifor enlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret 2024 (15)	Andel taksonomifore nlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret 2024 (16)
Tekst	Millioner kroner	%	Millioner kroner	%	%	%	%	%	%	%	%	%	%	Millioner kroner	%
Omsetning	81 387	— %	—	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	2 %	—	— %
Investeringsutgifter	17 024	— %	—	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	6 %	1,8	0,01 %
Driftsutgifter	5 345	— %	—	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	— %	4 %	—	— %

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

158

Åpenhetsloven

Telenor er forpliktet til å respektere og fremme

menneske-rettighetene. Denne forpliktelsen danner

grunnlaget for hvordan Telenor driver sin virksomhet på

tvers av markedene og er i tråd med selskapets formål:

"With you, for a safer and smarter tomorrow".

Denne seksjonen representerer Telenor ASAs

redegjørelse etter åpenhetsloven for aktsomhets-

vurderinger og arbeid med grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

159

Den norske åpenhetsloven

Telenor gjennomfører og rapporterer

om aktsomhetsvurderinger knyttet til

menneskerettigheter som en del av

selskapets forpliktelse til FNs

veiledende prinsipper for næringsliv

og menneskerettigheter. Denne

forpliktelsen danner grunnlaget for

Område	Henvisning til sider
Om Telenor, inkludert beskrivelse av struktur og virkeområder	7
Verdikjede	74
Kategorier av hovedleverandører	121
Egen arbeidsstyrke	110
Arbeidere i verdikjeden	120
Mangfold og inkludering	110
Mitigerende tiltak iverksatt for å håndtere, stanse og redusere faktiske negative påvirkninger og identifiserte betydelige risikoer	114, 124, 133
Konfliktmineraler	120
Klagemekanisme	134

hvordan Telenor driver sin virksom-

het på tvers av markeder og den er i

tråd med selskapets formål, "With

you, for a safer and smarter

tomorrow"  for å bidra til positiv

samfunnspåvirkning utover

konnektivitet ved å legge til rette for

at samfunn lykkes i en digital fremtid.

Grunnlaget for rapportering

Telenors forpliktelse til menneskerettigheter er

nedfelt i selskapets Code of Conduct, Supplier

Conduct Principles og krav til menneske-

rettigheter i policyene, som igjen er forankret i:

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

(UDHR), Den internasjonale konvensjonen om

sivile og politiske rettigheter (ICCPR), Den

internasjonale konvensjonen om økonomiske,

sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR) og ILOs

erklæring om grunnleggende prinsipper og

rettigheter i arbeidslivet. 

Henvisning til andre deler av rapporten

Telenor anser at prosessen og redegjørelsen i

denne delen av Telenors årsrapport for 2025,

sammen med henvisningene til andre deler av

rapporten, oppfyller kravene til redegjørelse i

henhold til § 5 i åpenhetsloven. Mer informasjon

om Telenor og ulike menneskerettighetspolicyer

og -prosesser finnes i avsnittene som er listet opp

nedenfor.

Rapportering fra juridiske enheter i

Norge

Alle juridiske enheter eid av Telenor som

overstiger to av de tre terskelverdiene som er

fastsatt i åpenhetsloven vil gjøre sine

redegjørelser tilgjengelige på sine nettsider innen

30. juni 2026.

Innholdet i denne redegjørelsen er gjenstand for

regelmessige oppdateringer og revisjoner, med

sikte på kontinuerlig forbedring i tråd med

internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Ved vesentlige endringer i Telenors

risikovurderinger i løpet av året vil det bli gjort

oppdateringer på Telenor.com i henhold til

selskapets vanlige prosedyrer. 

Policyer og prosesser

Arbeidstakerrettigheter 

Telenor respekterer prinsippene for arbeidstaker-

rettigheter slik de er nedfelt i FNs Global Compact

og ILOs erklæring  om grunnleggende prinsipper

og rettigheter i arbeidslivet. Prinsippene

omhandler respekt for retten til

organisasjonsfrihet og anerkjennelse av retten til

kollektive forhandlinger.

Prinsippene omhandler også avskaffelse av alle

former for tvangs- og barnearbeid, avskaffelse av

diskriminering med hensyn til ansettelse og

arbeid, og et trygt og sunt arbeidsmiljø. Disse

prinsippene gjenspeiles i Telenors Code of

Conduct, Group People policy, Group

Sustainability policy og Supplier Conduct

Principles. Telenor fortsetter å fremme ansattes

engasjement og involvering og opprettholder

gode arbeidsforhold i selskapets virksomhet. 

Krav om opplysninger etter lovens § 6 

Telenor har en transparent og åpen kanal på sine

nettsider for å sende inn forespørsler om

informasjon etter åpenhetsloven. Mer informasjon

om dette finnes her. I løpet av 2025 mottok

Telenor 31 forespørsler om informasjon via denne

kanalen.

De fleste av disse henvendelsene var knyttet til

forretningsdriften til Telenor Norge. Telenor

svarer også på forespørsler om informasjon som

mottas via andre kanaler. I tillegg ble 49 klager

relatert til menneskerettigheter rapportert

gjennom Integrity Hotline.

Aktsomhetsvurderinger knyttet til

menneskerettigheter 

Alle Telenor-selskaper er pålagt å gjennomføre og

dokumentere regelmessige aktsomhets-

vurderinger knyttet til menneskerettigheter for å

kartlegge og håndtere

menneskerettighetsrelaterte risikoer og

påvirkninger som følge av selskapets egen drift

og i verdikjeden. Dette er i tråd med Telenors

forpliktelse til å respektere og fremme

menneskerettigheter, og i samsvar med interne

retningslinjer.

Aktsomhetsvurderinger knyttet til

menneskerettigheter skal integreres i løpende

risikovurderingsprosesser så langt det er mulig. I

vurderingene og eventuelle mitigerende tiltak skal

selskapene i størst mulig grad følge den høyeste

standarden dersom nasjonal lov og internasjonal

menneskerettighetslovgivning er ulik. Dersom

lovgivningen er motstridende, skal Telenor følge

nasjonal lovgivning, men samtidig søke å

respektere internasjonale menneskerettigheter i

størst mulig grad, i samsvar med FNs veiledende

prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 

I løpet av 2025 fortsatte alle Telenor selskapene å

implementere de mitigerende tiltakene som ble

identifisert gjennom aktsomhetsvurderingene i

2024. Lokale aktsomhetsvurderinger og

konsekvensutredninger for 2025 ble oppsummert

ved hjelp av Telenors Human Rights Toolkit for

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

160

aktsomhetsvurderinger. Dette inkluderte å

prioritere risikoene og utarbeide planer for

mitigerende tiltak, som ble presentert for ledelsen

i de aktuelle Telenor-selskapene og for konsern-

ledelsen og styret.

Opplæring og bevisstgjøring

Opplæring og kapasitetsbygging knyttet til

identifiserte menneskerettighetsrisikoer  står

sentralt i Telenors tilnærming til mitigerende 

tiltak. For leverandører arrangeres det opplæring

både hos Telenor og  hos leverandøren. I tillegg

har 100 % av  Telenor-ansatte gjennomført

opplæring i Code of Conduct, som også

inkluderer hensyn til menneskerettighetene.

Opplæringen om Telenor og menneskerettigheter

som ble lansert i 2024, ble rullet ut som

obligatorisk for alle ansatte gjennom hele 2025.

Ved årets slutt hadde 70 % fullført.

Kurset er tilgjengelig på engelsk, bengali, dansk,

finsk, norsk og svensk. Opplæringen er utformet

for at alle ansatte – uavhengig av rolle, sted eller

hvilke tjenester de jobber med – skal få generell

bevissthet om Telenor og menneskerettigheter,

Det er ogå et mål å kunne vurdere sine respektive

oppgaver fra et menneskerettighetsperspektiv,

samt å øke forståelsen av forretningsverdien av å

respektere og fremme menneskerettigheter.

Fremtredende risikoer

Tabellen nedefor viser de fremtredende

risikoområdene som er identifisert i Telenors

nordiske og asiatiske selskaper.Basert på

alvorlighetsgrad, sannsynlighet og Telenors

nåværende risikohåndtering, er de gjenværende

(residuale) risikoene prioritert vis a vis andre

identifiserte risikoer:

Område	Prioriterte risikoer	Verdikjede	Telenor-forbindelse	Påvirkninger	Mitigerende tiltak inkluderer	Forventede resultater
Felles	Personvern og informasjons- sikkerhet	Nedstrøms: Forbrukere og sluttbrukere	Telenor håndterer kunde- og ansattdata	Personvern og sikkerhet	Revisjon, bevisstgjøring, tilgangskontroller, intern virksomhetsstyring, rapportering, risk kontroller og konsekvensutredning , kontroller mot phishing-angrep, KI-styring .	Økt bevissthet, tryggere digitalt miljø.. Forbedring over tid, kunnskapsdeling på tvers av Telenor
	Bærekraft i leverandørkjeden	Oppstrøms: Leverandører	Telenor gjør innkjøp	Helse og sikkerhet, arbeidstakerrettigheter og trivsel. Tvangs- og barnearbeid.	Aktsomhetsvurdering av leverandører,  risikovurderinger, tilsynsaktiviteter som revisjoner og inspeksjoner, kompetansebygging	Forbedring over tid, kunnskapsdeling på tvers av Telenor. Klarere roller og ansvar i organisasjonen.
	Barns sikkerhet på nett	Nedstrøms: Sluttbrukere	Telenors tjenester brukt av barn	Barns trivsel og sikkerhet på nett, både risiko og muligheter	Samarbeide med organisasjoner som jobber for barns rettigheter, bygge digital kompetanse for barn, blokkering av overgrepsmateriale..	Forbedring over tid, kunnskapsdeling på tvers av Telenor. Risikohåndtering for barns sikkerhet og trivsel på nett.
	Ansattes trivsel	Egne aktiviteter: Egen arbeidsstyrke	Telenor-ansatte	Sikkerhet for førstelinjearbeidere, mental og fysisk velvære, både risiko og muligheter	Opplæring, tiltak og verktøy for å støtte ledelsen og ansatte, spørreundersøkelser, inspeksjoner, prosedyrer for etterforskning av hendelser.	Forbedring over tid, kunnskapsdeling på tvers av Telenor. Lavere sykefravær.
Norden 1	Mangfold, likhet og inkludering	Egne aktiviteter: Egen arbeidsstyrke	Som arbeidsgiver å fremme mangfold, likhet og inkludering	Like muligheter og inkluderende behandling i karrierefremming og på arbeidsplassen, samt lønnsgap	Verdistrøm-basert organisasjonsmodell, profesjonallisering av ledere og likelønnsvurderinger	Forbedring over tid, kunnskapsdeling på tvers av Telenor
Asia	Myndighets- forespørsler, overvåking og nedstenging av nettverk	Nedstrøms: Forbrukere og sluttbrukere	Telenor håndterer forespørsler fra myndighetene om nedstengning av nettet, historiske kundedata, blokkering av nettsider og distribusjon av SMS med spesifikt innhold.	Ytringsfrihet og personvern, tilgang til informasjon	Myndighetsforespørsler håndteres av et dedikert team som vurderer og videresender forespørsler, og jobber etter en manual for å sikre etterlevelse.	Forbedret lovverk og åpnehet over tid.
	Påvirkning på miljø- og infrastruktur	Nedstrøms: Forbrukere og sluttbrukere	Bangladesh særlig utsatt for påvirkning av klimaendringer	Nettverksutfall under ekstremværhendelser og bidrag til utslipp	Telenors klimamål	Måloppnåelse av netto null-utslipp over tid.
1 Inkludert andre norske datterselskaper i Telenor konsernet som overstiger to av de tre terskelverdiene som fastsatt i åpenhetsloven.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

161

Telenors arbeid for å respektere og

fremme barn og unges rettigheter

Telenor rangerer generelt høyt i Global Child

Forum sine vurderinger.  For mer informasjon om

tiltak for å fremme digitale ferdigheter,

inkludering og nettsikkerhet, se side135

Risikobaserte aktsomhetsvurderinger i

leverandørkjeden

Telenor utfører aktsomhetsvurderinger i

leverandørekjeden gjennom en risikobasert

metodikk. Graden av iboende risiko fastsettes ut

fra arten av tjenestene som tilbys, samt

leverandørens profil og geografi. Det iboende

risikonivået avgjør behovet for ytterligere

risikovurdering, som kan inkludere alt fra

grunnleggende screening til en mer grundig

integritetsvurdering.

Relevante verktøy, inkludert relevante plattformer

og systemer, er gjort tilgjengelige for ansatte i

Telenor som har ansvar for å gjennomføre

risikobaserte aktsomhetsvurderinger før og etter

kontraktsinngåelse. Verktøyene omfatter

vurdering av ESG risikodimensjoner dekket av

Telenors prinsipper for leverandøratferd,

inkludert menneske- og arbeidstakerrettigheter,

forbudt forretningspraksis, arbeidsmiljø og

sikkerhet, miljø, personvern og

informasjonssikkerhet. 

Før kontraksinngåels skal risikovurderinger

behandles enten av Telenor selskapets

innkjøpsteam for lokale leverandører, eller

Telenor Procurement Company (TPC) for globale

leverandører. De får støtte av fageksperter der

det er nødvendig. Etter kontraktsinngåelse følges

de lokale leverandørene opp av Telenors Supply

Chain Sustainability avdelinger, i samarbeid med

innkjøpsavdelingen, kontraktseiere og

fageksperter.

I 2025 introduserte Telenor

kontraktsbestemmelser om ansvarlig KI for

inkludering i sin generelle rammeavtale (General

Framework Agreement), som etablerte

grunnleggende krav for etisk bruk av KI i innkjøp,

partnerskap og andre KI-relaterte engasjementer.

Inspeksjoner og revisjoner anses å være de mest

effektive verktøyene for å følge opp

underleverandører. Med mindre annet er oppgitt,

forbeholder Telenor seg retten til å foreta

uanmeldte inspeksjoner hos underleverandører.

Egenvurderingsskjemaer kan også sendes til

underleverandører, der risikobildet krever det.

Telenor-selskaper har blitt informert og veiledet

om at samarbeid med tredjeparter,

forretningspartnere og kunder i konfliktrammede

områder og høyrisikoområder krever økt

aktsomhet knyttet til menneskerettigheter.

På globalt nivå, hvor leverandører befinner seg i

geografiske områder utenfor Telenors markeder,

samarbeider Telenor med Joint Alliance for

Corporate Social Responsibility (JAC) for å

gjennomføre revisjoner i bransjens felles

leverandørkjede. Gjennom JAC samarbeidet drar

Telenor nytte av revisjoner av underleverandører i

den globale leverandørkjeden, som er utført av

andre medlemsbedrifter. For ytterligere

informasjon om Telenors bærekraftsarbeid i

leverandørkjeden, se side 129.

Ytringsfrihet og personvern

Ytringsfrihet og personvern står sentralt i

Telenors kjernevirksomhet. Disse rettighetene må

imidlertid balanseres mot de lovfestede

fullmaktene til relevante myndigheter. Telenor

skal besvare myndighetsforespørsler (f.eks.

forespørsler om datatilgang, overvåking, og

håndhevelse av nettverk- og

innholdsrestriksjoner) på måter som respekterer

lover og forskrifter, og som samtidig er i tråd med

internasjonale menneskerettighetsstandarder

som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter (UNGPs) og prinsippene fra

Global Network Initiative (GNI).

Se side 132 for mer informasjon om prosesser og

mekanismer knyttet til menneskerettigheter.

Telenors årlige rapport om myndighets-

forespørsler er tilgjengelig på Telenor.com.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær-  informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

162

Interessentdialog og åpenhet

Introduksjon

Telenor har en proaktiv tilnærming til åpenhet og

interessentdialog, noe som er viktig for å

håndtere påvirkingene på menneskerettigheter

som har blitt identifisert. Dette er avgjørende for å

møte forventningene fra interessenter om størst

mulig åpenhet rundt prosesser og dilemmaer. Det

inkluderer informasjonen som gis gjennom

bærekraftsrapporten i årsrapporten, den årlige

rapporten om myndighetsforespørsler på

Telenor.com og andre bærekraftsoppdateringer,

presentasjoner og offentlige arenaer. 

Telenor samarbeider med en rekke

organisasjoner for å fremme sine mål knyttet til

menneskerettigheter, inkludert FNs Global

Compact, Global Network Initiative (GNI), Global

System for Mobile Communications Association

(GSMA) og Joint Alliance for Corporate Social

Responsibility (JAC). 

Tabellen under viser en oversikt over

interessentdialog knyttet til menneskerettigheter.

En mer detaljert beskrivelse av prosessen for

interessentdialog er på side 78 og mer

temaspesfikkk informasjon om medvirkning fra

interessenter er ytterligere beskrevet på side 133.

Resultater fra Telenors interne

læringsprosess fra Myanmar

Den ekstraordinære situasjonen etter

militærkuppet i Myanmar 1. februar 2021 gjorde

det umulig for Telenor å fortsette sin virksomhet i

landet, og salget av selskapet ble gjennomført i

mars 2022. Som et ledd i arbeidet med å lære av

prosessen med å måtte forlate Myanmar, og for å

være åpen ovenfor et bredt spekter av

interessenter,  publiserte Telenor disse

erfaringene på sine egne nettsider. Prosessen ga

verdifull innsikt rundt krisehåndtering. Erfaringene

er i stor grad knyttet til forbedringer av prosesser

for  krisehåndtering, forbedret dialog med

interessenter og intern informasjonsflyt.

OECDs nasjonale kontaktpunkt (NCP)

Som en del av sitt arbeid for menneskerettigheter

har Telenor hatt  aktiv dialog med OECDs norske

kontaktpunkt (NCP) om en klage som ble fremsatt

i juli 2021 i forbindelse med salget av Telenor

Myanmar.

I november 2025, publiserte OECDs norske

kontaktpunkt (NCP) sin sluttrapport i saken. 

Telenor publiserte et svar på NCPs uttalelse,

inkludert en bekreftelse av selskapets forpliktelse

til OECDs retningslinjer.

Som en del av de omforente tiltakene ble det

gjennomført en uavhengig IKT økosystemstudie i

2024, der hensikten var å øke sivilsamfunnets

forståelse av risiko knyttet til brukernes digitale

fotavtrykk. Telenor har tilgjengeliggjort en

oppsummering av studien.

Veien videre

Telenor er opptatt av kontinuerlig forbedring og

vil fortsette å styrke den interne bevisstheten og

kapasitet rundt arbeidet med å kartlegge og

håndtere faktiske og potensielle risikoer knyttet til

menneskerettigheter i virksomheten og i

verdikjeden. Selskapet vil fortsette å ha dialog og

samarbeide gjennom flerinteressentplattformer,

partnere, investorer og andre interessenter.

Oversikt over medvirkning fra interessenter
Område	Temaer	Representanter for interessentene inkluderer
Kunstig intelligens	KI-etikk, KI-ferdigheter, overholdelse av forordningen om KI	GSMA, AI Pact, GNI
Barns rettigheter	Digitale ferdigheter og skjermbevissthet	Plan International, UNICEF, Redd Barna
Helse og trivsel	Arbeidstakerrettigheter og trivsel	Fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner
Utfordringer knyttet til menneskerettigheter i et forretningsmiljø i endring	Læring fra prosessen med tvungen exit  fra Myanmar, påvirkning fra overgangen til ny forretningsmodell og drift hvor det kan være  utfordrende å respektere menneskerettighetene	BSR
Bærekraft i leverandørkjeden	Arbeidsmiljø og sikkerhet, tvangs- og barnearbeid, konfliktmineraler, levelønn	JAC
Ytringsfrihet og personvern i forbindelse med overvåking	Nedstengning av nettet og myndighetsforespørsler	GNI

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

163

Årsregnskap

Konsernregnskap			Regnskap for morselskapet (Telenor ASA)			Erklæringer og revisjonsberetninger			Alternative resultatmål
165	Resultatregnskap		254	Regnskapet til morselskapet		276	Erklæring fra styret og daglig leder		288	Lønnsomhet og organisk vekst
166	Oppstilling av totalresultat		258	Noter til regnskapet for morselskapet		276	Erklæring fra bedriftsforsamlingen		292	Driftsinvesteringer (capex), gjeld og fri kontantstrøm
167	Oppstilling av finansiell stilling					277	Revisors uttalelse om begrenset revisjon av bærekraftsrapporten
168	Oppstilling av kontantstrømmer								298	Definisjoner
169	Oppstilling av endringer i egenkapitalen					281	Revisors uttalelse om revisjon av årsregnskapet
170	Noter til konsernregnskapet

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

164

Konsernregnskap

Telenor er Norges ledende mobiloperatør med virksomhet i

Norden og Asia. Telenor er notert på Oslo Børs med den norske

stat som hovedaksjonær med en eierandel på 54 %.

Konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting

Standards.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

165

Resultatregnskap

Telenor konsern 1. januar – 31. desember

Beløp i millioner kroner, unntatt resultat per aksje	Note	2025	2024
Driftsinntekter	3	76 548	75 487
Vare- og trafikkostnader	4	(17 244)	(17 313)
Lønn og personalkostnader	5	(9 814)	(9 741)
Andre driftskostnader	6	(15 028)	(15 261)
Andre inntekter	8	744	1 479
Andre kostnader	8	(913)	(788)
EBITDA		34 292	33 863
Avskrivninger og amortiseringer	15, 16, 17	(16 312)	(15 878)
Nedskrivninger	15, 16, 17, 18	(2)	(73)
Driftsresultat		17 978	17 912
Andel resultat etter skatt fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	35	1 618	206
Nedskrivninger og gevinst (tap) ved avgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	35	205	6 606
Netto resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter		1 823	6 812
Finansinntekter	9	676	1 040
Finanskostnader	9	(3 692)	(4 255)
Valutagevinster (-tap)	9	347	(533)
Endring i virkelig verdi av finansielle instrumenter	9	(477)	2 518
Netto finansinntekter og finanskostnader		(3 147)	(1 230)
Resultat før skatt		16 654	23 494
Inntektsskatt	10	(4 364)	(3 719)
Resultat fra videreført virksomhet		12 290	19 776
Resultat fra avviklet virksomhet	12	(3 927)	333
Resultat etter skatt		8 363	20 109

Beløp i millioner kroner, unntatt resultat per aksje	Note	2025	2024
Resultat etter skatt fordelt på:
Ikke-kontrollerende eierinteresser		1 329	1 773
Aksjonærer i Telenor ASA		7 034	18 336
Resultat etter skatt		8 363	20 109
Resultat per aksje i kroner:
Ordinært/utvannet fra videreført virksomhet	11	8,01	13,08
Ordinært/utvannet fra avviklet virksomhet	11	(2,87)	0,24
Ordinært/utvannet fra all virksomhet	11	5,14	13,32

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

166

Oppstilling av totalresultat

Telenor konsern 1. januar – 31. desember

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
Resultat etter skatt		8 363	20 109
Øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanser på nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter	28	(2 196)	9 881
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avhendelse	28	3 022	(33)
Netto gevinst (tap) på sikring av nettoinvesteringer	28, 31	(705)	(2 483)
Inntektsskatt på sikring av nettoinvesteringer		155	546
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avhendelse	28	(82)	—
Inntektsskatt på sikring av nettoinvesteringer reklassifisert til resultatet ved avhendelse		19	—
Andel av øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	35	(183)	(85)
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avgang	28	25	—
Sum av poster som i senere perioder kan bli reklassifisert til resultatet		55	7 826
Netto gevinst (tap) på egenkapitalinvesteringer	28	(37)	52
Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsplaner	21, 28	528	265
Inntektsskatt på estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsplaner		(101)	(62)
Sum av poster som ikke kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder		390	255
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt		446	8 081
Totalresultat for perioden		8 809	28 190
Totalresultat fordelt på:
Ikke-kontrollerende eierinteresser		958	1 892
Aksjonærer i Telenor ASA		7 851	26 299

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

167

Oppstilling av finansiell stilling

Telenor konsern per 31. desember

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
EIENDELER
Eiendel ved utsatt skatt	10	3 067	4 614
Goodwill	14, 18	26 822	26 319
Immaterielle eiendeler	15	9 379	9 542
Bruksretteiendeler	16	20 326	26 120
Varige driftsmidler	17	51 552	54 678
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	35	66 514	66 793
Kontraktskostnader og forhåndsbetalte kostnader	26	5 858	5 420
Andre anleggsmidler	27	6 198	7 869
Sum anleggsmidler		189 717	201 355
Forskuddsbetalt skatt		211	770
Varelager		862	877
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	19	13 701	13 812
Andre finansielle omløpsmidler	27	825	1 614
Kontanter og kontantekvivalenter	20	16 335	10 380
Sum omløpsmidler		31 934	27 453
Sum eiendeler		221 651	228 808

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital henførbar til aksjonærer i Telenor ASA	28	70 479	75 855
Ikke-kontrollerende eierinteresser	28	5 150	5 917
Sum egenkapital		75 629	81 772
GJELD
Langsiktige leieforpliktelser	29	11 399	13 697
Langsiktig rentebærende gjeld	30	74 187	72 730
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld	27	1 363	1 362
Forpliktelse ved utsatt skatt	10	4 453	3 874
Pensjonsforpliktelser	21	1 966	2 068
Avsetninger og forpliktelser	22	6 369	6 923
Sum langsiktig gjeld		99 737	100 652
Kortsiktige leieforpliktelser	29	3 660	3 844
Kortsiktig rentebærende gjeld	30	12 607	11 350
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	21 243	22 774
Betalbar skatt		1 846	1 711
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	27	1 004	1 577
Avsetninger og forpliktelser	22	892	908
Gjeld klassifisert som holdt for salg	12	5 033	4 220
Sum kortsiktig gjeld		46 285	46 384
Sum egenkapital og gjeld		221 651	228 808

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

168

Oppstilling av kontantstrømmer

Telenor konsern 1. januar – 31. desember

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
Resultat før skatt fra videreført virksomhet		16 654	23 494
Resultat før skatt fra avviklet virksomhet	12	(3 182)	340
Resultat før skatt		13 472	23 834
Netto rentekostnader		3 026	3 288
Utbetalinger av renter		(2 997)	(3 761)
Innbetalinger av renter		361	786
Betalt inntektsskatt		(3 727)	(3 783)
Netto (gevinst) tap, nedskrivninger og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler og gjeld		4 257	(3 361)
Avskrivninger og nedskrivninger		17 304	16 944
Gevinster (tap) tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet		(1 823)	(6 812)
Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper	35	2 547	1 425
Netto valuta (gevinster)/tap ikke relatert til operasjonelle aktiviteter		(322)	716
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital	13	140	2 748
Andre justeringer		(1 016)	(542)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		31 222	31 481
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	13	(11 338)	(12 929)
Forhåndsbetaling av bruksrettseiendeler inkludert initial direkte kostnad	13	(590)	(454)
Innbetalinger ved avgang varige driftsmidler og  immaterielle eiendeler		85	45
Kjøp av virksomheter, fratrukket overtatte kontanter	13	(794)	(249)
Vederlag ved salg av virksomheter, fratrukket avhendede kontanter	13	2 949	2 138
Inntektsskatt trukket fra proveny knyttet til avhending av virksomheter	13	(179)	—

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
Innbetalinger ved avgang av andre investeringer		97	53
Utbetalinger ved tilgang av andre investeringer		(68)	(90)
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		(9 838)	(11 486)
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld	13	18 079	6 278
Nedbetaling av gjeld	13	(13 494)	(13 877)
Nedbetaling av leieforpliktelser knyttet til spektrumlisenser	13	(687)	(1 216)
Nedbetaling av øvrige leieforpliktelser	13	(4 037)	(3 652)
Tilbakekjøp av egne aksjer	28	(195)	(1 971)
Utbetaling av utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper	11	(1 732)	(1 871)
Utbetaling av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA	11	(13 135)	(13 082)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		(15 202)	(29 391)
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter		(27)	(78)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		6 155	(9 474)
Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar		10 104	19 580
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember	20	16 258	10 104

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

169

Oppstilling av endringer i egenkapital

Telenor konsern 1. januar – 31. desember

	Henførbar til aksjonærer i Telenor ASA
Beløp i millioner kroner	Innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Tilbakeholdt resultat	Akkumulerte omregnings- differenaser	Totalt	Ikke-kontrollerende eierinteresser	Sum egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2024	8 379	(21 985)	84 172	(6 089)	64 483	5 951	70 434
Resultat for perioden	—	—	18 336	—	18 336	1 773	20 109
Øvrige resultatelementer for perioden	—	151	—	7 812	7 963	119	8 081
Totalresultat for perioden	—	151	18 336	7 812	26 299	1 892	28 190
Avhendelse av datterselskaper med ikke-kontrollerende eierinteresser	—	—	—	—	—	(50)	(50)
Utbytte	—	—	(13 082)	—	(13 082)	(1 876)	(14 958)
Kjøp av egne aksjer	(101)	(1 794)	—	—	(1 895)	—	(1 895)
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer	—	50	—	—	50	—	50
Egenkapital per 31. desember 2024	8 278	(23 578)	89 426	1 723	75 855	5 917	81 772
Resultat for perioden	—	—	7 034	—	7 034	1 329	8 363
Øvrige resultatelementer for perioden	—	258	—	558	817	(371)	446
Totalresultat for perioden	—	258	7 034	558	7 851	958	8 809
Oppkjøp av datterselskaper med ikke-kontrollerende eierinteresser	—	—	—	—	—	11	11
Utbytte	—	—	(13 135)	—	(13 135)	(1 736)	(14 871)
Kjøp av egne aksjer	(1)	(4)	—	—	(5)	—	(5)
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer	—	(86)	—	—	(86)	—	(86)
Egenkapital per 31. desember 2025	8 277	(23 410)	83 325	2 281	70 479	5 150	75 629

Se note 28 for tilleggsinformasjon om egenkapital.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

170

Noter til konsernregnskapet

Telenor konsern

Generell informasjon		Operasjonelle eiendeler og gjeld		Finansielle eiendeler, gjeld og risikostyring
1	Generell informasjon og grunnlag for utarbeidelse av regnskapet	14	Goodwill	27	Finansielle eiendeler og ikke-rentebærende forpliktelser
		15	Immaterielle eiendeler	28	Egenkapital
Resultat		16	Bruksrettseiendeler	29	Leieforpliktelser
2	Segmenter	17	Varige driftsmidler	30	Rentebærende gjeld
3	Inntekter	18	Nedskrivning av eiendeler	31	Finansiell risikostyring
4	Vare- og trafikkostnader	19	Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	32	Virkelig verdi av finansielle instrumenter
5	Lønn og personalkostnader	20	Kontanter og kontantekvivalenter	33	Garantiansvar
6	Andre driftskostnader	21	Pensjoner
7	Utgifter til forskning og utvikling	22	Avsetninger og forpliktelser	Konsernets sammensetning og konsolidering
8	Andre inntekter og andre kostnader	23	Tvister og betingede forpliktelser	34	Konsolidering og konsernselskaper
9	Finansinntekter og finanskostnader	24	Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	35	Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger
10	Inntektsskatt	25	Kontraktsforpliktelser
11	Resultat per aksje og utbytte	26	Kontraktsutgifter og andre forskuddsbetalinger	Annet
12	Holdt for salg og avviklet virksomhet			36	Nærstående parter
13	Kontantstrømsinformasjon			37	Godtgjørelse til ledelsen
				38	Honorar til ekstern revisor
				39	Aksjonærer
				40	Hendelser etter balansedagen

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

171

NOTE  1

Generell informasjon og grunnlag for utarbeidelse

Telenor er et norsk børsnotert selskap som tilbyr telekommunikasjonstjenester i

Norden og Asia. Telenors konsernregnskap er utarbeidet i henhold til IFRS®

Accounting Standards. Regnskapsprinsippene er beskrevet i denne noten og i de

enkelte notene til regnskapet.

Selskapsinformasjon

Konsernregnskapet til Telenor (omtalt som "selskapet" eller «konsernet») omfatter morselskapet og dets

datterselskaper. Morselskapet Telenor ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs i Norge

under ticker TEL. Telenors hovedaktiviteter er beskrevet i note 2 Segmenter. Hovedkontoret ligger i

Snarøyveien 30, N-1360 Fornebu, Norge og telefonnummeret er +47 810 77 000.

Grunnlag for utarbeidelse

Konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, i tråd

med kravene i EUs IFRS Accounting Standardsforordning og ytterligere krav i norsk regnskapslov.

Konsernregnskapet ble godkjent av styret 25. mars 2026 og skal vedtas av generalforsamlingen 19. mai

2026.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak av egenkapitalinvesteringer

(primært aksjer hvor man eier mindre enn 20 %) og derivater, som er verdsatt til virkelig verdi.

Regnskapsåret tilsvarer kalenderåret. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner, som er den

funksjonelle valutaen til Telenor ASA. Beløp er avrundet til nærmeste million, om ikke annet er angitt.

Som følge av avrundingsjusteringer er det mulig at beløp og prosenter ikke summerer seg til

totalsummen.

Gjennonmført salg av Telenor Pakistan

Salget av Telenor Pakistan ble fullført 31. desember 2025. Telenor Pakistan er presentert som avviklet

virksomhet, da den representerer et vesentlig forretningsområde. Avviklet virksomhet er ekskludert fra

videreført virksomhet i resultatregnskapet og presenteres på én linje som «resultat (tap) fra avviklet

virksomhet». Sammenligningstall for resultatregnskapet er omarbeidet tilsvarende.

Kontantstrømoppstillingen inkluderer Telenor Pakistan både i inneværende og foregående år. Det

henvises til note 12 Holdt for salg og avviklet virksomhett for ytterligere informasjon.

REGNSKAPSPRINSIPPER  Regnskapsprinsippene er omtalt i de enkelte notene i konsernregnskapet. De generelle prinsippene for omregning av utenlandsk valuta, klassifisering av kortsiktige og langsiktige poster samt offentlige tilskudd er omtalt nedenfor.

Omregning av utenlandsk valuta Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som er den funksjonelle valutaen til Telenor ASA. Eiendeler og gjeld i utenlandske enheter med annen funksjonell valuta enn norske kroner omregnes til norske kroner etter kursen på rapporteringsdagen. Resultatregnskapet omregnes til årets gjennomsnittlige valutakurser foruten vesentlige transaksjoner som omregnes ved bruk av dagskurs. Omregningsdifferanser innregnes  separat i øvrige resultatelementer inntil nettoinvesteringen avhendes, da innregnes de i resultatregnskapet.

Klassifisering av kortsiktige og langsiktige poster Eiendeler og forpliktelser klassifiseres som kortsiktig når de forventes realisert, solgt, brukt eller gjort opp i Telenors normale driftssyklus, som vanligvis er innen tolv måneder etter rapporteringsdatoen. Andre eiendeler og forpliktelser klassifiseres som langsiktige. Finansielle instrumenter, bortsett fra de som holdes for handelsformål, klassifiseres basert på forfall. Sikringsinstrumenter klassifiseres konsistent med det underliggende sikringsobjektet.

Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd innregnes når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt. Tilskudd som relaterer seg til kostnader regnskapsføres normalt som en reduksjon av kostnaden den er ment å kompensere. Når tilskudd relaterer seg til en eiendel, presenteres det som en reduksjon av eiendelen og vil gi en redusert avskrivningskostnad over driftsmiddelets levetid.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

172

Implementering av nye og reviderte standarder og fortolkninger med effekt fra           

1. januar 2025

De anvendte regnskapsprinsippene er i samsvar med de som ble anvendt i forrige regnskapsår, med

unntak av implementering av nye og reviderte regnskapsstandarder som beskrevet nedenfor.

Endringene implementert med effekt fra 1. januar 2025 relevant for Telenor inkluderer:

Mangel på vekslingsmuligheter (endringer i IAS 21 Virkningene av valutakursendringer)

Endringene i IAS 21 klargjør hvordan man vurderer om en valuta kan veksles til en annen valuta og

etablerer et konsistent rammeverk som skal benyttes når en valuta ikke kan byttes til en annen valuta.

Under slike omstendigheter gir endringene veiledning på hvordan man fastsetter en rimelig valutakurs og

introduserer nye notekrav. Begrensninger eller mangel på utenlandsk valuta kan medføre manglende

vekslingsmulighet og kan påvirke valutakursene som benyttes når man omregner finansregnskapet til

NOK. Endringene til IAS 21 gjeldende fra 1. januar 2025 har ikke hatt vesentlig påvirkning på Telenors

konsernregnskap, ettersom alle relevante valutakurser ble vurdert som vekslingsbare i 2025, inkludert

Bangladeshi Taka (BDT).

Konsernet har ikke tidlig implementert noen andre standarder, fortolkninger eller endringer som er utgitt,

men ikke enda trådt i kraft.

Nye og reviderte standarder, endringer og fortolkninger som er utstedt, men ennå

ikke trådt i kraft

På tidspunktet for fastsettelse av dette årsregnskapet var følgende endringer som kan ha betydning for

konsernregnskapet utgitt, men ikke ennå trådt i kraft:

Naturavhengige strømkjøpskontrakter (endringer i IFRS 9 Finansielle instrumenter og IFRS 7

Finansielle instrumenter - opplysninger)

Endringene i IFRS 9 og IFRS 7, som trådte i kraft 1. januar 2026 (godkjent av EU 30. juni 2025), omhandler

regnskapsføring av naturavhengige strømkjøpskontrakter. Endringene klargjør anvendelsen av kravene

til «egenbruk» i IFRS 9 og tillater at visse naturavhengige strømkjøpskontrakter utpekes som

sikringsinstrumenter. Det innføres også ytterligere notekrav for å bedre informasjon om effektene av

slike kontrakter på finansielle resultater og kontantstrømmer. Telenor har tre aktive

strømkjøpskontrakter hvor det er avtalt faste volumer, og Telenor er derfor ikke eksponert for

volumvariabilitet. Dermed er ikke Telenor på nåværende tidspunkt påvirket av endringene. 

Regnskapsbehandlingen av energikjøp under de tre strømkjøpsavtalene, inkludert vurderingen av

kriteriene for «egenbruk» under IFRS 9, er beskrevet i note 4 Vare- og trafikkostnader.

SENTRALE REGNSKAPSVURDERINGER Utarbeidelsen av konsernregnskapet til Telenor innebærer at ledelsen må utøve vesentlige regnskapsvurdering ved valg og anvendelse av regnskapsprinsipper på enkelte områder. Slike vurderinger involverer ofte komplekse eller uvanlige transaksjoner som ikke direkte er omhandlet i IFRS Accounting Standards, eller når regnskapsvurderinger krever skjønn for å vurdere begrep som «svært sannsynlig», «vesentlig» eller «vedvarende». Områder hvor ledelsen har benyttet regnskapsvurderinger som kan ha en vesentlig påvirkning på konsernregnskapet er omtalt i følgende note: ◦ Note 35 Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger (om «vesentlig» og «vedvarende» fall i markedsverdi)

SENTRALE KILDER TIL ESTIMERINGSUSIKKERHET Utarbeidelsen av konsernregnskapet til Telenor innebærer at ledelsen må fastsette betydelige estimater som kan føre til vesentlige justeringer av eiendelens eller forpliktelsens balanseførte verdi neste regnskapsår. Estimatene inneholder vanskelige, subjektive og komplekse vurderinger av utfall av forhold som er beheftet med iboende usikkerhet. Ledelsen benytter historiske resultater og erfaringer, konsultasjoner med eksperter, trender, prognoser og scenarier for fremtidig utvikling og andre metoder man anser rimelige under omstendighetene når man fastsetter estimatene. De mest vesentlige kildene til estimeringsusikkerhet i konsernregnskapet til Telenor er beskrevet i følgende noter: ◦ Note 10 Innteksskatt (usikre skatteposisjoner) ◦ Note 16 Bruksrettseiendeler (fastsett leieperioden for evigvarende leie av tårn og annen infrastruktur) ◦ Note 17 Varige driftsmidler (fastsett utnyttbar levetid og restverdi) ◦ Note 18 Nedskrivning av eiendeler (forutsetinger brukt i nedskrivningsmodellen) ◦ Note 22 Avsetninger og forpliktelser (forpliktelse til fjerning av eiendeler, eller ARO) ◦ Note 23 Tvister og betingede forpliktelser (vurdering av rettskrav)

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

173

Endringer i klassifisering og måling av finansielle instrumenter (IFRS 9 og IFRS 7)

Endringene i IFRS 9 og IFRS 7 klargjør regnskapsføringen for oppgjør av finansielle forpliktelser ved bruk

av elektroniske betalingssystemer og vurderingen av kontraktsmessige kontantstrømsegenskaper for

finansielle eiendeler, inkludert de med miljø-, sosiale- og styringsrelaterte (ESG)-knyttede egenskaper. I

tillegg endres notekravene for investeringer i egenkapitalinstrumenter øremerket til virkelig verdi over

annen totalresultatet og innfører nye notekrav for finansielle instrumenter med betingede egenskaper

som ikke er direkte knyttet til grunnleggende utlånsrisikoer og -kostnader. Implementeringen av disse

endringene trådde i kraft 1. januar 2026 (godkjent av EU 27. mai 2025) og forventes ikke å ha en vesentlig

påvirkning på konsolidert regnskap.

IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap

Den nye IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap som trår i kraft 1. januar 2027 (godkjent av

EU 13. Februar 2026), erstatter IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. IFRS 18 vil gjelde med

tilbakevirkende kraft. IFRS 18 introduserer nye krav til presentasjon av resultatregnskapet, inkludert

spesifiserte totalsummer og delsummer. Videre er foretak pålagt å klassifisere alle inntekter og

kostnader i resultatregnskapet i én av fem kategorier: drift, investering, finansiering, inntektsskatt og

avviklet virksomhet, hvorav de tre første er nye.

Standarden krever opplysninger om ledelsesdefinerte resultatmål og ytterligere delsummer av inntekter

og kostnader. Den introduserer også nye krav til aggregering og oppdeling av finansiell informasjon, og

klargjør hvilken informasjon som skal presenteres i hovedregnskapet og hva som skal opplyses i notene

basert på deres respektive formål. I tillegg er det gjort mindre endringer i IAS 7 Oppstilling over

kontantstrømmer, som inkluderer endring av utgangspunktet for å bestemme kontantstrøm fra driften

under den indirekte metoden (fra «resultat før skatt» til «driftsresultat») og fjerning av valgfriheten rundt

klassifisering av kontantstrøm fra utbytte og renter. I tillegg er det konsekvensenmdringer i flere andre

standarder. Telenor jobber for tiden med å kartlegge alle konsekvenser endringene vil ha for

hovedregnskapet og notene til regnskapet.

De mest vesentlige effektene som forventes på konsernregnskapet, er som følger:

• Valutakursdifferanser vil bli klassifisert i samme kategori som den tilhørende inntekten eller kostnaden

som ga opphave til valutakursdifferansen. Endringen påvirker primært presentasjonen og medfører

ikke endring av beløpet som er rapportert i det konsoliderte resultatregnskapet.

• Ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) vil bli omtalt i egen note, inkludert beskrivelse av resultatmålene,

beregningsmetoder og avstemming mot nærmeste delsum i resultatregnskapet, samt beløp som

gjelder skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser.

• Nye notekrav for kostnader etter art når kostnader presenteres etter funksjon innenfor

driftskategorien i resultatregnskapet. Telenor presenterer kostnader etter både art og funksjon, men

hovedsakelig etter art.

• Finansieringskomponent knyttet til avbetalingsplaner for håndsett og finanskostnader ved salg av

kundefordringer vil bli omklassifisert fra finansieringskategorien til driftskategorien i

resultatregnskapet. Tilsvarende vil renteinntekter fra bankkontoer bli omklassifisert fra

finansieringskategorien til investeringskategorien.

• I kontantstrømoppstillingen vil mottatte renter og utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte

selskaper bli omklassifisert fra driftsaktiviteter til investeringsaktiviteter, mens betalte renter vil bli

omklassifisert fra driftsaktiviteter til finansieringsaktiviteter.

En avstemming for hver linjepost i resultatregnskapet mellom beløp omarbeidet i henhold til IFRS 18 og

beløp tidligere presentert i henhold til IAS 1 vil bli gitt i opplysninger.

Ledelsen forventer at disse endringene og den nye IFRS 18-standarden vil bli tatt i bruk på

ikrafttredelsesdatoene angitt ovenfor. Det finnes ingen andre standarder, tolkninger eller endringer som

trer i kraft fra 1. januar 2026 eller senere som forventes å ha en vesentlig påvirkning på

konsernregnskapet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

174

NOTE 2

Segmenter

Telenor har fire driftssegmenter. Mobil- og fastnettkommunikasjon rapporteres i

segmentene Norden og Asia. Infrastruktur segmentet består av passiv infrastruktur i

de nordiske landene, mens porteføljen av tilstøtende virksomheter og selskaper

rapporteres under Amp segmentet.

Segmentene

Norden

Segmentet Norden består av mobil- og fastnettkommunikasjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Dette inkluderer mobilabonnement og håndsett, telefoni, bredbånd, datasikkerhet,

kommunikasjonstjenester og TV-tjenester til både privat- og bedriftskunder, i tillegg tilbyr Norden

segmentet også grossisttjenester.

Asia

Segmentet Asia består av mobilvirksomhet i Grameenphone (Bangladesh). Salget av Telenor Pakistan ble

gjennomført 31. desember 2025. Telenor presenterer virksomheten som avviklet drift, noe som betyr at

resultatene ikke er inkludert i Asia-segmentets resultater, men er inkludert i fri kontantstrøm for 2025 og

2024. Det henvises til note 12 Holdt for salg og avviklet virksomhet for ytterligere informasjon. Dette

inkluderer mobilabonnement og grossisttjenester. Resultater fra tilknyttede selskaper CelcomDigi, True

Corporation samt det felleskontrollerte selskapet Easypaisa Digital Bank (tidligere Telenor Microfinance

Bank), er inkludert i segmentet som investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper.

Se ytterligere informasjon i note 35 Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger.

Infrastruktur

Segmentet Infrastruktur leverer passiv telekominfrastruktur i Norden som tårn, master og bygninger.

Infrastruktur segmentet bygger, utvikler og vedlikeholder passiv telekominfrastruktur og leier ut til både

interne og eksterne kunder. I tillegg inkluderer segmentet AI Factory og det tilknyttede

datasenterselskapet Skygard.

Amp

Telenor Amp er selskapets vekstakselerator for tjeneste- og programvareselskaper, knyttet til Telenors

kjernevirksomhet. Selskapene består av et bredt utvalg av tjenester, inkludert tingenes internet (IoT),

digital autentisering og ulike kommunikasjonstjenester. Segmentet har også eierandeler i tilknyttede

selskaper, blant annet minoritetseier i online rubrikkselskapet Carousell. Det tilknyttede selskapet Allente

ble solgt i november 2025.

Øvrige virksomheter

Øvrige virksomheter inkluderer ulike globale fellesfunksjoner som konsernledelsen, strategi, finans,

innkjøp og forsikring. Eksterne driftsinntekter består av innkjøpsjenester levert til tilknyttede selskaper,

forsikringstjenester og utleie av kontorlokaler.

REGNSKAPSPRINSIPPER Segmentinformasjonen rapporteres til konsernsjef og ledergruppen i Telenor. Telenors øverste beslutningstaker er konsernsjefen. Den finansielle segmentinformasjonen brukes til å vurdere utvikling og allokering av ressurser i konsernet. Konsernets drifts- og rapporteringspliktige segmenter er basert på forretningsaktiviteter og geografisk beliggenhet. Regnskapsprinsippene for segmentrapporteringen er konsistente med prinsippene for konsernregnskapet. Gevinster og tap som oppstår fra interne savsetninger for tap på fordringer er imidlertid untatt fra resultatregnskapet for segmentene. Alle transaksjoner mellom segmentene er basert på markedsforhold.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

175

Segmentinformasjon 2025

Beløp i millioner kroner	Driftsinntekter	Eksterne driftsinntekter	Sum driftkostnader	EBITDA før andre inntekter og andre kostnader 1,2)	EBITDA 1,2)	Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 3)	Driftsresultat	Capex eksklusiv  leieavtaler 2)	Fri kontantstrøm før M&A
Norden	59 341	58 740	(17 119)	26 723	26 579	13 806	12 773	8 478	11 175
Asia	13 724	13 349	(5 105)	7 835	7 842	3 134	4 708	1 110	3 247
Infrastruktur	3 318	933	(757)	2 017	2 002	1 029	974	734	981
Amp	3 517	3 055	(1 322)	445	414	209	205	182	512
Øvrige virksomheter	1 476	472	(2 054)	(578)	(424)	95	(519)	31	(3 264)
Avgang ved salg av datterselskaper (Telenor Pakistan)	—	—	—	—	—	—	—	—	407
Elimineringer	(4 829)	—	1 516	(1 982)	(2 122)	(1 959)	(163)	—	(190)
Sum konsern	76 548	76 548	(24 842)	34 462	34 292	16 314	17 978	10 535	12 869

Segmentinformasjon 2024

Beløp i millioner kroner	Driftsinntekter	Eksterne driftsinntekter	Sum driftkostnader	EBITDA før andre inntekter og andre kostnader 1,2)	EBITDA 1,2)	Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger 3)	Driftsresultat	Capex eksklusiv  leieavtaler 2)	Fri kontantstrøm før M&A
Norden	56 560	55 989	(17 052)	24 223	23 644	13 285	10 359	9 678	10 781
Asia	15 477	14 998	(5 489)	9 049	9 019	3 345	5 674	1 752	2 502
Infrastruktur	3 282	886	(745)	1 952	1 931	991	940	890	946
Amp	3 494	3 113	(1 130)	448	1 810	167	1 644	160	82
Øvrige virksomheter	1 705	502	(2 326)	(621)	(658)	91	(750)	47	(3 474)
Avgang ved salg av datterselskaper (Telenor Pakistan)	—	—	—	—	—	—	—	—	463
Elimineringer	(5 031)	—	1 739	(1 879)	(1 883)	(1 928)	44	—	66
Sum konsern	75 487	75 487	(25 002)	33 173	33 863	15 951	17 912	12 528	11 366

1)Se tabellen nedenfor for avstemming av EBITDA.

2)For definisjoner av EBITDA og driftsinvesteringen ekskl. leieavtaler, se kapittelet Alternative Resultatmål.

3)For nedskrivninger, se note 15, 16, 17, og 18.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

176

Avstemming

Beløp i millioner kroner	2025	2024
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader	34 462	33 173
Andre inntekter	744	1 479
Andre kostnader	(913)	(788)
EBITDA	34 292	33 863

Geografisk fordeling av driftsinntekter basert på lokalisering av eksterne kunder

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Norge	26 564	25 054
Sverige	14 233	13 659
Danmark	6 279	5 941
Finland	13 209	12 564
Bangladesh	13 347	14 995
Øvrige land	2 915	3 275
Sum driftsinntekter	76 548	75 487

Geografisk fordeling av eiendeler basert på selskapenes lokalisering

	Anleggsmidler eksklusiv eiendel ved utsatt skatt, kontraktsutgifter og finansielle anleggsmidler		Totale eiendeler
Beløp i millioner kroner	2025	2024	2025	2024
Norge	37 489	36 863	58 992	56 475
Sverige	17 492	17 724	26 218	23 802
Danmark	5 150	5 144	7 934	8 092
Finland	37 428	38 524	44 954	45 088
Thailand	25 979	24 309	26 038	24 372
Malaysia	36 904	38 710	36 904	38 710
Bangladesh	11 506	14 406	15 740	18 767
Pakistan	901	5 899	914	8 315
Singapore	1 734	2 925	2 314	5 033
Øvrige land	12	5	1 642	154
Sum eiendeler	174 596	184 508	221 651	228 808

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

177

Note 3

Inntekter

Inntekter fra tjenester kommer hovedsakling fra abonnement og trafikkavgifter fra

mobilkunder for tale og roaming tjenester. Mobiltelefoner og andre enheter selges

enkeltvis eller sammen med abonnement. Telenor tilbyr også bredbånds- og TV-

tjenester til husholdninger, samt datanettverk og andre kommunikasjonstjenester til

privat- og bedriftskunder.

REGNSKAPSPRINSIPPER Tjenester Inntekter fra tjenester innregnes over tid eller basert på bruk. Utgående roamingavgifter, i tillegg til tale og trafikk som ikke er talerelatert, innregnes basert på brukte minutter eller datamengde. Salg av mobiltelefoner og annet utstyr Inntekter fra salg av mobiltelefoner, bredbåndsutstyr og andre enheter inntektsføres på tidspunktet når enhetene leveres til kunden. Multi-element kontrakter Multi-element kontrakter er kontrakter som består av flere separate identifiserbare ytelsesforpliktelser. Disse inkluderer vanligvis et abonnement, en mobiltelenof og noen ganger skjermforsikring og andre tjenester. Transaksjonsprisen er fratrukket rabatter og avgifter knyttet til omsetning. Transaksjonsprisen for multi-element kontrakter allokeres til hver identifisert ytelsesforpliktelse basert på relative priser Telenor ville oppnådd ved å selge de samme varene eller tjenestene til en lignende kunde på frittstående basis. Rabatter fordeles forholdsmessig til alle ytelsesforpliktelser i kontrakten med mindre det er observerbare bevis for å fordele den annerledes. Swap kontrakter i mobilmarkedet Telenor tilbyr i enkelte markeder salg av håndsett på avbetalingsplaner med mulighet for at kunden kan bytte til ny enhet før alle avdrag er betalt. Hvis opsjonen utøves, betaler kunden eventuelle resterende måneder i minimumsperioden i henhold til den opprinnelige kontrakten og inngår en ny kontrakt. Transaksjonsprisen ved inngåelse av kontrakten inkluderer et estimat av betalingene som skal mottas basert på forventet verdi ved bruk av historiske data.

I enkelte markeder med swap kontrakter er Telenor forpliktet til å akseptere tilbakelevering av det opprinnelige håndsettet og det innregnes en tilbakebetalingsforpliktelse. Det innregnes en returvare eiendel (se note 19), med tilsvarende justering av kostnad for solgt vare, som representerer retten til å få et produkt tilbake fra kunden. I andre markeder tar en ekstern tredjepart eierskap til enheten, selger den videre og garanterer en kompensasjon til Telenor. I disse kontraktene estimerer Telenor fra tredjeparten som en del av det totale vederlaget som skal mottas ved kontraktsinngåelse. Finansieringselementer Salg av mobiltelefoner og andre enheter kan inkludere et finansieringselement, ettersom telefonen eller annet utstyr leveres til kunden ved inngått kontrakt og betalinger mottas over en avdragsperiode. Finansieringselementer vurderes ikke når betalingstidspunktet bestemmes av kunden (for eksempel forhåndsbetalte mobiltjenester) eller når tidsforskjellen mellom levering av tjenesten eller varen og betalingen er mindre enn tolv måneder. Dersom et vesentlig finansieringselement tilbys kunden, justeres transaksjonsprisen, og renteinntekter innregnes over kundens betalingsperiode basert på en rente som reflekterer relevant risikofri rente og kundespesifikk kredittrisiko. Salg gjennom forhandlere Mobiltelefoner og andre enheter som selges gjennom forhandlere, hvor forhandleren opptrer som agent for å selge abonnementstjenester for Telenor, er Telenor normalt ikke en part i forhandlerens salgskontrakt for salg av mobiltelefoner og andre enheter. Provisjonen som betales til forhandlerne for salg av abonnement presenteres som kontraktskostnad som amortiseres som en driftskostnad over forventet kundelevetid, se mer informasjon i note 26 Kontraktskostnader og andre forhåndsbetalte kostnader. Salg hvor Telenor opptrer som agent Telenor kan også opptre som agent i visse salgstransaksjoner, for eksempel forsikringsprodukter som tilbys som en del av et samlet mobilabonnement. I slike tilfeller inntektsføres nettoprovisjonen. Kontraktseiendeler og -forpliktelser Se note 19 for mer informasjon om kundefordringer og kontraktseiendeler, og note 24 for mer informasjon om kontraktsforpliktelser relatert til kundekontrakter. Leieinntekter (IFRS 16) Konsernet har operasjonelle leieavtaler der Telenor opptrer som utleier, som hovedsakelig knytter seg til deling av passiv infrastruktur med andre teleoperatører. Konsernet har klassifisert disse leieavtalene som operasjonelle leieavtaler da leieavtalene ikke overfører det vesentligste av risiko og fordeler forbundet med eierskap til det underliggende eiendelen til leietaker. Leieinntekter innregnes lineært over leieperioden.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

178

Inntekter fra tjenesteleveranser

Tjenesteinntekter innen mobilvirksomheten inkluderer abonnements- og trafikkinntekter fra Telenors

egne abonnenters bruk av mobil tale- og datatjenester. Abonnementene er enten forhåndsbetalte eller

faktureres månedlig. Inntekter i mobilvirksomhet inkluderer også inngående og nasjonal roaming,

inntekter fra tjenesteleverandører og mobile virtuelle nettverksoperatører (MVNO), og samtrafikkavgifter

fra andre operatører som bruker Telenors nettverk. Tjenesteinntekter i fastnett virksomheten inkluderer

bredbånd, TV, datanettverk, cybersikkerhetstjenester, kringkasting og telefoni.

Abonnementsavgifter er vanligvis faste, og enkelte kontrakter inkluderer minimum bindingsperioder.

Faktureringssykluser for både mobilabonnenter og fastnetttjenester er hovedsakelig månedlige, selv om

noen kontrakter følger lengre sykluser, for eksempel kvartalsvis, avhengig av kunde- og kontraktsvilkår.

Andre inntekter fra levering av tjenester inkluderer inntekter som ikke er klassifisert som mobil- eller

fastnett virksomheten, for eksempel tjenester knyttet til maritim kommunikasjon, datasentre og tingenes

internett (IoT).

Salg av mobiltelefoner og annet utstyr

Telenor selger mobiltelefoner og annet utstyr gjennom egne salgskanaler. Salg av mobiltelefoner og

annet utstyr kan selges separate eller sammen med abonnementer og tilleggstjenester som for eksempel

skjermforsikring. Salg av visse mobiltelefoner kan også innebære avbetaling over en avtalt periode, samt

i noen markeder retten til å bytte til en ny mobiltelefon etter å ha betalt et minimum antall avdrag.

Operasjonelle leieinntekter

Inntekter fra operasjonell leasing kommer hovedsakelig fra Infrastruktur segmentet som leier ut passiv

infrastruktur for mobil- og fastnett i Norge, Sverige og Finland. Operasjonelle leieinntekter på NOK 1 390

millioner (NOK 1 292 millioner i 2024) innregnet i resultatregnskapet inkluderer variable leieinntekter på

NOK 193 millioner (NOK 196 millioner i 2024) primært knyttet til energiavgifter mottatt fra leietakere

basert på forbruk og inntekter fra fremleie på 41 millioner kroner (39 millioner kroner i 2024) knyttet til

kontorlokaler. Følgende tabell viser forfallsanalysen av kontraktsfestede leiebetalinger som skal mottas i

nominelle termer etter rapporteringsdatoen.

Beløp i millioner kroner	2025	2024 1)
Mindre enn 1 år	635	639
1 til 2 år	54	67
2 til 3 år	27	32
3 til 4 år	5	14
4 til 5 år	1	3
Etter 5 år	—	—
Sum	723	756
1) Sammenligningstall for 2024 har blitt omarbeidet for å eksludere avviklet virksomhet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

179

Disaggregering av inntekter

I tabellen nedenfor er inntekter oppdelt etter hovedinntektsstrømmer delt inn i de rapporterbare segmentene som vist i note 2 Segmenter.

2025
Beløp i millioner kroner	Mobilvirksomheten	Fastnettvirksomheten	Andre inntekter fra levering av tjenester 1)	Totale inntekter fra levering av tjenester 2)	Salg av håndsett og andre varer	Totale inntekter fra kontrakter med kunder (IFRS 15)	Operasjonelle leieinntekter (IFRS 16)	Sum inntekter
Telenor Norge	14 988	9 339	8	24 336	2 210	26 546	6	26 552
Telenor Sverige	8 148	3 437	1	11 586	1 538	13 123	156	13 280
Telenor Danmark	4 693	629	—	5 322	844	6 166	48	6 214
DNA Finland	8 389	2 584	—	10 973	2 211	13 185	34	13 219
Øvrige/elimineringer	(4)	(102)	183	78	(1)	77	—	77
Norden	36 215	15 888	192	52 295	6 802	59 097	244	59 341
Grameenphone - Bangladesh	13 265	—	—	13 265	12	13 277	197	13 474
Øvrige/elimineringer	—	—	250	250	—	250	—	250
Asia	13 265	—	250	13 515	12	13 527	197	13 724
Infrastruktur	—	—	22	22	—	22	3 296	3 318
Amp	—	1 264	2 253	3 517	—	3 517	—	3 517
Øvrige	—	—	1 189	1 189	—	1 189	287	1 476
Elimineringer	(474)	(368)	(1 349)	(2 191)	(3)	(2 194)	(2 635)	(4 829)
Sum konsern	49 006	16 785	2 556	68 347	6 810	75 158	1 390	76 548

1) Andre inntekter fra salg av tjenester inkluderer tingenes internett (Internet of Things, IoT) i ikke-mobil markedet, tårninntekter og andre inntekter utenfor kjernevirksomeheten.

2) Tjenesteinntekter som vist i kapittelet Alternative Resultatmål samsvarer ikke med «totale inntekter fra levering av tjenester» i denne noten. Årsaken er at operasjonell leasinginntekt er eksludert og samtrafikk fra andre operatører er

inkludert i tabellen ovenfor.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

180

2024
Beløp i millioner kroner	Mobilvirksomheten	Fastnettvirksomheten	Andre inntekter fra levering av tjenester 1)	Totale inntekter fra levering av tjenester 2)	Salg av håndsett og andre varer	Totale inntekter fra kontrakter med kunder (IFRS 15)	Operasjonelle leieinntekter (IFRS 16)	Sum inntekter
Telenor Norge	13 993	9 291	3	23 287	1 926	25 213	8	25 221
Telenor Sverige	7 494	3 378	—	10 872	1 737	12 609	171	12 780
Telenor Danmark	4 333	663	—	4 996	818	5 814	43	5 856
DNA Finland	7 890	2 517	—	10 407	2 239	12 646	35	12 681
Øvrige/elimineringer	(47)	(101)	171	23	(1)	23	—	22
Nordics	33 663	15 748	174	49 585	6 719	56 304	256	56 560
Grameenphone - Bangladesh	14 915	—	—	14 915	9	14 924	214	15 138
Øvrige/elimineringer	—	—	339	339	—	339	—	339
Asia	14 915	—	339	15 254	9	15 263	214	15 477
Infrastruktur	—	—	238	238	—	238	3 044	3 282
Amp	—	1 576	1 919	3 495	—	3 495	—	3 495
Øvrige	—	—	1 428	1 428	—	1 428	276	1 704
Elimineringer	(452)	(368)	(1 709)	(2 528)	(4)	(2 532)	(2 499)	(5 031)
Sum konsern	48 126	16 956	2 389	67 471	6 724	74 195	1 292	75 487

1) Andre inntekter fra salg av tjenester inkluderer tingenes internett (Internet of Things, IoT) i ikke-mobil markedet, tårninntekter og andre inntekter utenfor kjernevirksomheten.

2) Tjenesteinntekter som vist i kapittelet Alternative Resultatmål samsvarer ikke med «totale inntekter fra tjenester» i denne noten. Årsaken er at operasjonell leasinginntekt er eksludert og samtrafikk fra andre operatører er inkludert i

tabellen ovenfor.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

181

Note 4

Vare- og trafikkostnader

Kostnader for materiell og trafikk omfatter kostnader for solgte mobiltelefoner og

andre varer, kostnader for nettkapasitet samt nasjonale og internasjonale

samtrafikkavgifter fra andre operatører.

Vare- og trafikkostnader

Beløp in millioner kroner	2025	2024
Trafikkostnader	(5 271)	(5 710)
Varer for videresalg og andre varekostnader1)	(11 972)	(11 603)
Sum vare- og trafikkostnader	(17 244)	(17 313)

1) Varer for videresalg og andre varekostnader inkluderer variable leiekostnader, se note 16 Bruksrettseiendeler for

mer informasjon.

Kraftkjøpsavtaler

Telenor har inngått tiårige kraftkjøpsavtaler (Power Purchase Agreements, eller PPA) i Norge, Danmark

og Finland for levering av fornybar energi fra vind- og solkraftanlegg til konsernets virksomhet.

Vindkraftverket i Sverige som skal levere kraft til Telenors virksomhet i Norge, ble satt i drift tidlig i 2024.

Vindkraftverket i Finland ble operativt i januar 2025, og solkraftanlegget i Danmark gikk i drift i juli 2025.

Ytterligere informasjon om konsernets kontraktsmessige forpliktelser knyttet til PPA‑avtalene fremgår

av note 25 Kontraktsforpliktelser.

REGNSKAPSPRINSIPPER Kostnadene for solgte mobiltelefoner og annet utstyr innregnes ved salgstidspunktet. Trafikkavgifter innregnes når tjenestene er levert. Kraftkjøpsavtalene for å kjøpe energi fra vind- og solkraftanlegg inkluderer både opprinnelsesgarantier (Guarantees of Origin eller GOs) og faste priser på energi. Kraftkjøpsavtalene oppfyller «egen bruk» unntaket i IFRS 9, og dermed er kjøp av energi under kraftkjøpsavtalene til fast pris regnskapsført som materialkostnader og trafikkkostnader når de påløper.

Note 5

Lønn og personalkostnader

Konsernet hadde rundt 10 000 årsverk for videreført virksomhet både per 31.

desember 2025 og per 31. desember 2024. De ansatte har ulike ytelser i tillegg til lønn,

inkludert et aksjebasert betalingsprogram som er beskrevet i denne noten.

Oversikt lønns- og personalkostnader
Beløp in millioner kroner	2025	2024
Lønn og feriepenger	(8 881)	(8 574)
Arbeidsgiveravgift	(1 047)	(1 011)
Pensjonskostnader inkludert arbeidsgiveravgift (note 21)	(1 083)	(1 081)
Aksjebaserte betalinger1)	(148)	(189)
Andre personalkostnader	(333)	(338)
Balanseført som egentilvirkede anleggsmidler	1 678	1 451
Sum lønn og personalkostnader	(9 814)	(9 741)
1) Inkluderer kostnader relatert til konsernets aksjeprogram for ansatte og konsernets langsiktige insentiv-ordning for ledere og nøkkelpersoner, se note 37 Godtgjørelse til ledelsen.

Aksjebasert betalingsprogram

Ansatte og ledere over hele verden tilbys å kjøpe Telenor-aksjer til en rabattert pris og potensielt tjene

bonusaksjer dersom aksjekursen overstiger visse referanseindekser i fremtiden. Bonusaksjer tildeles

netto etter skatt og Telenor holder tilbake og betaler forskuddstrekk på vegne av den ansatte. De

aksjebaserte betalingsprogrammene, inkludert skatt, anses som aksjebaserte betalinger som gjøres opp

i egenkapital, hvor virkelig verdi av bonusaksjene estimeres på tildelingstidspunktet og kostnadsføres

over opptjeningsperioden. Trygdeavgifter innregnes som kontantavregnet aksjebaserte betalinger målt

til virkelig verdi og målt på nytt ved hver rapporteringsdato.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

182

Note 6

Andre driftskostnader

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Andre kostnader til lokaler, biler, kontorutstyr med videre	(765)	(804)
Drift og vedlikehold	(4 612)	(4 687)
Markedsføring og salgsprovisjoner	(4 201)	(4 070)
Reklame	(1 265)	(1 253)
Innleie av personell og konsulenthonorar	(1 621)	(1 669)
Variable leiekostnader 1)	(1 435)	(1 574)
Øvrige 2)	(1 129)	(1 204)
Sum andre driftskostnader	(15 028)	(15 261)
1) Se note 16 Bruksrettseiendeler for mer informasjon.
2) Inkluderer kostnader relatert til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi, se note 16 Bruksrettseiendeler for mer informasjon.

Note 7

Utgifter til forskning og utvikling

Forskning‑ og utviklingsaktivitetene i 2025 var rettet mot å styrke nettverkets

fremtidige funksjonalitet og videreutvikle digitale teknologier. Aktivitetene var i

hovedsak knyttet til tidligfaseprosjekter, som normalt ikke kvalifiserer for

balanseføring etter IAS 38, og kostnadsføres derfor løpende.

REGNSKAPSPRINSIPPER Forsknings‑ og utviklingskostnader vurderes med hensyn til om de oppfyller kriteriene for balanseføring i henhold til IAS 38 Immaterielle eiendeler. Som hovedregel kostnadsføres disse løpende ettersom de vanligvis ikke oppfyller kravene til balanseføring.

Utgifter til forskning og utvikling

Forsknings‑ og utviklingskostnader som er resultatført utgjorde 197 millioner kroner i 2025 (149

millioner kroner i 2024). De kostnadsførte aktivitetene er hovedsakelig knyttet til neste generasjons

nettverks‑ og internetts­teknologier, kunstig intelligens og avansert analyse, skybaserte løsninger samt

utvikling av forretnings‑ og driftsmodeller. Typiske kostnader omfatter lønn, verktøy og

teknologi‑relaterte oppgraderinger.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

183

Note 8

Andre inntekter og andre kostnader

Inntekter og kostnader som ikke anses være en del av ordinær drift presenteres på en

egen linje som andre inntekter og andre kostnader. Dette inkluderer gevinster og tap

ved avhending av driftsmidler og andre anleggsmidler, restruktureringskostnader,

tapskontrakter og bøter inngått i rettstvister.

Andre inntekter og andre kostnader

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Gevinst ved avgang av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og virksomheter	741	1 479
Annet	3	—
Sum andre inntekter	744	1 479
Tap ved avgang av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og virksomheter	(429)	(277)
Kostnader knyttet til nedbemanninger, tapskontrakter og annet	(484)	(511)
Sum andre kostnader	(913)	(788)

I 2025 besto andre inntekter på 744 millioner kroner hovedsaklig av gevinst på 535 millioner kroner fra

salg av aksjer i datterselskap eid av Telenor, etterfulgt av fusjonen mellom Telenor Software Lab og

Jottacloud i Norge. Andre kostnader på 913 millioner kroner besto hovedsakling av 429 millioner kroner

tap ved avgang av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og virksomheter, hvorav 298 millioner kroner i

Telenor Norge, og nedbemanninger på 430 millioner kroner, hvorav 257 millioner kroner i Telenor Norge.

I 2024 besto andre inntekter på 1 479 millioner kroner hovedsaklig av gevinst på 1 359 millioner kroner

knyttet til salget av Telenor Satellite. Andre kostnader på 788 millioner kroner besto hovedsakling av

nedbemanninger på 503 millioner kroner, hvorav 309 millioner kroner i Telenor Norge.

REGNSKAPSPRINSIPPER Andre inntekter og andre kostnader er poster som ikke anses som en del av den ordinære driften. Hensikten med å presentere disse postene på en egen linje er å muliggjøre sammenligning av underliggende lønnsomhet mellom perioder. Det inkluderer gevinster og tap ved avhending av anleggsmidler som eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler. Gevinst og tap ved salg av datterselskaper er også inkludert, med mindre salget presenteres som avviklet virksomhet. Restruktureringskostnader er inkludert i den grad de kvalifiserer som en restrukturering i IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Kostnader for nedbemanninger er kun inkludert for perioder hvor den ansatte ikke lenger utfører arbeid for Telenor. Kostnader for tapsprosjekter er inkludert når de kvalifiserer som tapsbringende kontrakter i IAS 37. Bøter som er utfall av rettstvister er inkludert, mens oppgjør av rettstvister bare inkluderes i andre inntekter og andre kostnader når de gjelder virksomheten som helhet og ikke forventes å være gjentakende i etterfølgende perioder.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

184

Note 9

Finansinntekter og finanskostnader

Finansinntektene i Telenor inkluderer renteinntekter på kontantekvivalenter,

samt kundekreditt. Rentekostnadene er i hovedsak knyttet til obligasjoner,

derivater og andre lån i tillegg til leieforpliktelser. Andre vesentlige poster er

valutagevinster og -tap samt virkelig verdiendringer på sikringsinstrumenter

og sikringsobjekter.

Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Renteinntekter på kontanter og kontantekvivalenter	465	830
Andre finansinntekter	211	210
Sum finansinntekter	676	1 040
Rentekostnader på finansielle forpliktelser1)	(3 335)	(3 835)
Andre finanskostnader	(357)	(420)
Sum finanskostnader	(3 692)	(4 255)
Valutagevinster	1 648	3 152
Valutatap	(1 301)	(3 685)
Netto valutagevinst (tap)	347	(533)
Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	(616)	2 398
Netto verdiendring sikringsinstrumenter og sikringsobjekter	139	93
Netto gevinst (tap og nedskrivning) fra finansielle eiendeler og -forpliktelser	—	27
Endring i virkelig verdi av finansielle instrumenter	(477)	2 518
Netto finansinntekter (kostnader)	(3 147)	(1 230)
1) Inkluderer rentekostnader på leieforpliktelser, se note 16 ruksrettseiendeler for mer informasjon.

REGNSKAPSPRINSIPPER Rentekostnader knyttet til obligasjoner, sertifikater, banklån og kassekreditt regnskapsføres til amortisert kost etter den effektive rentemetoden. Gevinster og tap i utenlandsk valuta oppstår fra monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta omregnet til funksjonell valuta. Alle valutadifferanser innregnes i resultatregnskapet unntatt valutadifferanser på lån i utenlandsk valuta og pengeposter som gir en effektiv sikring mot en nettoinvestering i en utenlandsk enhet. Disse gevinstene og tapene innregnes som en separat del av øvrige resultatelementer inntil nettoinvesteringen avhendes eller gjøres opp, da de innregnes i resultatregnskapet. Utbytte fra investeringer inntektsføres når konsernets rett til å motta betaling er etablert (erklært av generalforsamlingen eller på annen måte) og er klassifisert som finansinntekter.

Finansinntekter i 2025 ble redusert med 365 millioner kroner sammenlignet med 2024, hovedsakelig som

følge av lavere gjennomsittsrenter på kontanter og kontantekvivalenter.

Rentekostnadene på finansielle forpliktelser i 2025 ble redusert med 500 millioner kroner sammenlignet

med 2024, i hovedsak drevet av lavere gjennomsnittsrente og gunstige valutaeffekter som følge av en

styrking av NOK.

Netto valutagevinst i 2025 var 347 millioner kroner, sammenlignet med et valutatap på 533 millioner

kroner i 2024. Den positive utviklingen gjenspeiler primært gunstige NOK-bevegelser gjennom 2025.

Den betydelige positive netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet i 2024

var i all hovedsak knyttet til virkelig verdi-justeringen av aksjonærlånet for de indirekte eide aksjene i

True Corporation. I 2025 er nettoendringen i virkelig verdi negativ.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

185

Note 10

Inntektsskatt

Telenor er i skattebetalingsposisjon i de fleste jurisdiksjoner. Telenor er involvert i

flere rettstvister og diskusjoner knyttet til sin skatteposisjon der utfallet er usikkert.

Usikre skatteposisjoner kan kreve betydelige skjønn herunder estimering av fremtidig

skattepliktig overskudd og vurdering av utfallet av betydelige skattetvister.

Skattekostnad

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Resultat før skatt	16 654	23 494
Betalbar skatt	(3 384)	(2 921)
Utsatt skatt	(980)	(798)
Inntektsskatt	(4 364)	(3 719)

Betalbar skatt

I 2025 blir betalbar skatt påvirket av retroaktiv implementering av en lavere skatteavskrivningssats i

Bangladesh på utstyr anskaffet fra 2022. I 2024, tilbakeførte Grameenphone 487 millioner kroner i

avsetninger for betalbar skatt, etter å ha mottatt avklaringer om visse skattebestemmelser i den nye

inntektsskatteloven av 2023.

Utsatt skatt

I 2025 påvirkes utsatt skatt av en avsetning for kildeskatt på opptjent egenkapital i True Corporation,

delvis motvirket av effekten av den retoraktive endringen i skattemessige avskrivninger i Bangladesh

nevnt over. I 2024 ble utsatt skatt hovedsakelig påvirket av realisasjon av skattemessige tap i Norge.

REGNSKAPSPRINSIPPER Telenor baserer sin vurdering av skattepliktig inntekt på tolkning av relevante lover og forskrifter, og når det anses som sannsynlig at skattebehandlingen vil opprettholdes ved et skatteettersyn. Kortsiktige skattefordeler og -forpliktelser måles til beløpet som forventes  gjenvunnet eller betalt til skattemyndighetene. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse er beregnet etter gjeldsmetoden hvor utsatt skatt innregnes på forskjellen mellom skattemessig verdi og balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser, inkludert fremførbare underskudd. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt innregnes ikke på goodwill. De er heller ikke innregnet på investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollerte virksomheter der tidspunktet for reverseringen kan kontrolleres, og det er sannsynlig at den midlertidige forskjellen ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel innregnes kun når det er sannsynlig at skattefordelen vil bli utnyttet. Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse utlignes når det er en juridisk håndhevbar rett, og Telenor er i stand til og har til hensikt å gjøre opp på nettobasis. Vedtatte skattesatser ved utgangen av rapporteringsperioden og udiskonterte beløp benyttes. En endring i eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt på grunn av endring i skattesatser resultatføres, med unntak av poster som tidligere ble innregnet i øvrige resultatelementer eller direkte i egenkapitalen. Det avsettes utsatt skatt for ikke-utdelt overskudd i datterselskaper når utdeling forventes i overskuelig fremtid. Det er avsatt utsatt skatt for ikke-utdelt overskudd i tilknyttede selskaper da tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene ikke kan kontrolleres av Telenor. Telenor bruker unntaket om ikke å innregne og offentliggjøre informasjon om eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt knyttet til pilar 2 regelverket, som fastsatt i IAS 12 Inntektsskatter.

SENTRALE KILDER TIL ESTIMERINGSUSIKKERHET Omfattende skjønnsmessige vurderinger er nødvendig for usikre skattefordeler som fremførbare underskudd. Dette inkluderer vurdering av fremtidige skattepliktige overskudd, samt skatteplanleggingsstrategier og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. Enheter med tidligere tap trenger overbevisende bevis på at tilstrekkelig fremtidig skattepliktig overskudd vil genereres før en skattefordel innregnes. Usikkerhet knyttet til nye transaksjoner og hendelser og tolkning av nye skatteregler kan også påvirke disse vurderingene. Telenor er involvert i ulike rettssaker, tvister og krav knyttet til sine inntektsskatteposisjoner hvor utfallet er beheftet med betydelig usikkerhet. Ledelsens vurdering kan omfatte tolkning av relevante lover, forskrifter og utfallet av lignende skattetvister i samme jurisdiksjon, ekspertuttalelser fra eksterne skatterådgivere og kommunikasjon med skattemyndighetene. En skatteavsetning innregnes når et ugunstig utfall anses som sannsynlig, og et pålitelig estimat kan gjøres. I Norge antas en formell avgjørelse truffet av skattemyndighetene eller lavere domstoler å representere det beste regnskapsmessige estimatet med mindre sakkyndige uttalelser kan peke på forhold som klart indikerer at ligningen er feil. Skatteavsetningen oppdateres hver gang forutsetningene endres. Skattetvister er opplyst i denne noten dersom de anses som vesentlige for Telenor. Se også note 23 Tvister og betingede forpliktelser.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

186

Effektiv skattesats

Tabellen nedenfor viser avstemming av rapportert skattekostnad mot forventet skattekostnad basert på

nominell skattesats i Norge på 22 %. Den Viser også de mest vesentlige komponentene i

skattekostnaden. Nærmere omtale av utvalgte linjer er gitt under tabellen.

Effektiv skattesats
Beløp i millioner kroner	2025	2024
Skattekostnad basert på nominell skattesats i Norge 22 %	(3 664)	(5 169)
Effekt av skattesatser utenfor Norge som avviker fra 22 %	(695)	(764)
Betalbar og utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd og utbytte	(446)	(290)
Nedskriving (oppskriving) av True Corporation	(59)	1 543
Verdifall på  Carousell	—	(87)
Gevinst ved salg av Telenor Satellite	—	299
Gevinst ved fusjon av Telenor Software Lab og Jottacloud	118
Virkelig verdijustering av aksjonærlån som finansierte investeringen i True Corporation	(36)	352
Grameenphone skatteoppgjør og ny skattelov	—	487
Øvrige poster	101	(37)
Korreksjoner av betalbar skatt for tidligere år	317	(52)
Inntektsskatt	(4 364)	(3 719)
Effektiv skattesats i %	26,2	15,8

Skattesatser utenfor Norge som avviker fra 22 %

De største effektene er knyttet til Grameenphone Ltd. (Bangladesh: 40 %) som har høyere nominelle

skattesatser enn den nominelle skattesatsen i Norge. Telenor Sverige (20,6 %) og DNA (Finland: 20 %) har

lavere nominelle skattesatser.

Betalbar og utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd og utbytte

Inkluderer betalbar skatt på mottatt utbytte samt endring i avsetning for utsatt skatt (hovedsakelig

kildeskatt) på tilbakeholdte overskudd i utenlandske datterselskaper og tilknyttede selskaper utenfor

Norge..

Gevinst fra fusjonen mellom Telenor Software Lab og Jottacloud i Norge

I 2025 fusjonerte Telenor sin skyvirksomhet (Telenor Software Lab) med den norske skylagrings-

leverandøren Jottacloud.

Virkelig verdijustering av aksjonærlån som finansierer investeringen i True Corporation

I 2025 ble det innregnet en negativ virkelig verdijustering på 212 millioner kroner på aksjonærlånet knyttet

til finansiering av investeringen i True Corporation, sammenlignet med en positiv virkelig verdijustering

på 2 068 millioner kroner i 2024.

Grameenphone skatteoppgjør og ny skattelov

Etter å ha mottatt i 2024 avklaringer på visse skattebestemmelser i den nye inntektsskatteloven av 2023,

reverserte Grameenphone 487 millioner kroner i avsetninger.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

187

Fremførbare underskudd

Fremførbare underskudd for utvalgte land utløper som følgende per 31. desember 2025

Beløp i millioner kroner	Norge	Danmark	Øvrige	Sum
2026	—	—	24	24
2027	—	—	24	24
2028	—	—	21	21
2029	—	—	124	124
2030	—	—	—	—
2031 og senere	—	—	102	102
Ikke tidsbegrenset	1 870	188	16	2 074
Sum fremførbare underskudd	1 870	188	311	2 369
Hvorav en eiendel ved utsatt skatteeiendel ikke er innregnet	—	172	280	452
Fremførbare underskudd hvor eiendeler ved utsatt skatt er innregnet	1 870	15	32	1 917

I 2025 falt fremførbare underskudd, før og etter nedskrivning, med 53 millioner kroner og 50  millioner

kroner sammenlignet med 2024. Endringen i 2025 skyldes hovedsakelig generaring av fremførbare

underskudd i Norge og anvendelse av fremførbare underskudd i Danmark.

Innregnet eiendel ved utsatt skatt knyttet til fremførbart underskudd

Norge og Danmark har innregnet eiendel ved utsatt skatt knyttet til ubenyttede fremførbare underskudd

ettersom Telenor forventer fremtidige skattepliktige overskudd som kan avregnes mot disse

underskuddene.

Fremførbare underskudd for utvalgte land utløper som følgende per 31. desember 2024

Beløp i millioner kroner	Norge	Danmark	Øvrige	Sum
2025	—	—	18	18
2026	—	—	34	34
2027	—	—	46	46
2028	—	—	49	49
2029	—	—	136	136
2030 og senere	—	—	117	117
Ikke tidsbegrenset	1 616	299	—	1 916
Sum fremførbare underskudd	1 616	299	400	2 316
Hvorav en eiendel ved utsatt skatteeiendel ikke er innregnet	—	172	277	448
Fremførbare underskudd hvor eiendeler ved utsatt skatt er innregnet	1 616	127	123	1 867

I 2024, ble fremførbare underskudd, før og etter nedskrivning, redusert med 547  millioner kroner og 563 

millioner kroner etter anvendelse av fremførbare underskudd i Norge og Danmark.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

188

Skatteeffekt av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd per 31. desember
Beløp i millioner kroner	2025					2024
	Eiendeler ved utsatt skatt	Forpliktelser ved utsatt skatt	Hvorav eiendeler ikke innregnet	Innregnet i resultat- regnskapet		Eiendeler ved utsatt skatt	Forpliktelser ved utsatt skatt	Hvorav eiendeler ikke innregnet	Innregnet i resultat- regnskapet
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	1 839	(8 412)	—	519		1 966	(9 415)	(297)	(583)
Tilbakeholdte overskudd i utenlandske datter- og tilknyttede selskaper	—	(501)	—	(193)		—	(352)	—	(93)
Langsiktige lån	3 553	(3)	—	(1 871)		6 031	(39)	—	559
Andre langsiktige poster	1 270	(2 010)	—	(36)		1 144	(1 685)	—	(157)
Sum anleggsmidler og langsiktig gjeld	6 662	(10 926)	—	(1 581)		9 140	(11 492)	(297)	(274)
Sum omløpsmidler og kortsiktig gjeld	2 549	(87)	—	597		3 071	(86)	—	(384)
Fremførbare underskudd	518	—	(102)	12		508		(103)	(141)
Nedskriving av skatteeiendel resultatført				(8)					1
Utsatt skatt resultatført				(980)					(798)
Totale forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt	9 729	(11 013)	(102)			12 719	(11 579)	(400)
Netto forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt		(1 386)					740
Hvorav eiendeler ved utsatt skatt		3 067					4 614
Hvorav forpliktelser ved utsatt skatt		(4 453)					(3 874)

For 2025 gikk totale anleggsmidler og gjeld ned med henholdsvis 2 478 millioner kroner og 566 millioner

kroner. Totale omløpsmidler gikk ned med 522 millioner kroner. Fremførbare underskudd gikk ned med

10 millioner kroner. Netto utsatt skattefordel/-forpliktelse falt med 2 126 millioner kroner. Endringen

skyldes hovedsakelig utnyttelse av fremførbare underskudd og salget av Telenor Pakistan.

For 2024 økte totale anleggsmidler og gjeld med henholdsvis 5585 millioner kroner og 1 160 millioner

kroner. Totale omløpsmidler og gjeld økte med henholdsvis 384 millioner kroner og 40 millioner kroner.

Fremførbare underskudd falt med 126 millioner kroner. Netto utsatt skattefordel/-forpliktelse falt med 187

millioner kroner.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

189

Endring i netto forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt

Beløp in millioner kroner	2025	2024
Per 1. Januar	740	927
Innregnet i resultatregnskapet	(980)	(798)
Innregnet i øvrige resultatelementer	56	497
Innregnet direkte i egenkapital	8	8
Kjøp og salg av datterselskaper	(880)	(16)
Avviklet virksomhet	(135)	119
Omregningsdifferanser på utsatt skatt	(195)	3
Per 31. desember	(1 386)	740

Innregnet i resultatregnskapet

Endringen i beløp innregnet i resultatregnskapet mellom 2025 og 2024 er hovedsakelig knyttet til Norge

og Bangladesh.

Innregnet i øvrige resultatelementer

Endringen i beløpet innregnet i øvrige resultatelementer mellom 2025 og 2024 er hovedsakelig knyttet til

tap på sikring av nettoinvesteringer.

Salg av datterselskaper

2025 er knyttet til salget av Telenor Pakistan.

Avviklet virksomhet

2025 og 2024 er knyttet til reklasifiseringen av Telenor Pakistan til avviklet virksomhet.

Pillar II

Telenor er omfattet av Pillar II-regelverket i OECDs Global Anti-Base Erosion Rules (GloBE). Per

rapporteringsdag er lokal Pillar II-lovgivning vedtatt og trådt i kraft i Norge og de fleste andre relevante

jurisdiksjoner der Telenor opererer og har juridiske enheter. Telenor har utviklet prosedyrer for

innhenting av informasjon som er nødvendig for å vurdere om safe harbour regler kommer til anvendelse

og estimering av effektiv skattesats for land som ikke kvalifiserer for safe harbour.

Vurderingen for 2025 er at Telenor ikke har noen eksponering for suppleringsskatt for dette år, fordi safe

harbour reglene får anvendelse og/eller fordi estimert effektiv skattesats er over 15 %. Telenor benytter

unntaket for å innregne og offentliggjøre informasjon om utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse

knyttet til Pillar II inntektsskatt, som angitt i endringene i IAS 12 Inntektsskatt vedtatt i mai 2023. På

grunnlag av de nominelle skattesatsene i land der Telenor opererer, forventes eksponeringen for

eventuell suppleringsskatt ikke å være vesentlig. På grunn av kompleksiteten ved praktiseringen av

regelverket, kombinert med at ikke all informasjon om fremtidige begivenheter er tilgjengelig, kan det

imidlertid ikke utelukkes plikt til å betale suppleringsskatt for Telenor i 2026 eller senere år.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

190

Note 11

Resultat per aksje og utbytte

Resultat per aksje (EPS) for 2025 var 5,14 kroner mot 13,32 kroner for 2024. Telenors

utbyttepolicy er å tilstrebe en årlig vekst i nominelt utbytte per aksje. Utbyttet

utbetales normalt i to terminer per år. Styret har foreslått et utbytte på NOK 9,70 per

aksje for 2025.

REGNSKAPSPRINSIPPER Resultat per aksje (EPS) er årsresultatet som kan henføres til aksjonærene i Telenor ASA delt på vektet gjennomsnitt av ordinære utestående aksjer.

Resultat per aksje

Beregningen av resultat per aksje tilordnet ordinære aksjeeiere i Telenor ASA fremgår nedenfor:

Resultat til aksjonærer i Telenor ASA

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Resultat fra videreført virksomhet etter ikke-kontrollerende eierinteresser	10 962	18 002
Resultat fra avviklet virksomhet etter ikke-kontrollerende eierinteresser	(3 927)	333
Resultat etter skatt tilordnet aksjonærer i Telenor ASA	7 034	18 336

Antall aksjer

I tusen	2025	2024
Vektet gjennomsnittlig antall aksjer ved beregning av ordinært resultat per aksje	1 368 211	1 376 441

Resultat per aksje

Beløp i kroner	2025	2024
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra videreført virksomhet	8,01	13,08
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra avviklet virksomhet	(2,87)	0,24
Ordinært/Utvannet resultat per aksje	5,14	13,32

Utbytte til aksjonærene i Telenor ASA

Beløp i kroner	2025	2024
Ordinært utbytte per aksje i kroner – utbetalt	9,60	9,50
Ordinært utbytte per aksje i kroner - foreslått av styret	9,70	9,60

I 2025 ble det utbetalt 13 135 millioner kroner i utbytte, som ble belastet egenkapitalen (13 082 millioner

kroner i 2024).

For regnskapsåret 2025 vil Telenors styre på generalforsamlingen den 19. mai 2026 foreslå et utbytte på

9,70 kroner per aksje. Samlet utbytte er estimert til 13 272 millioner kroner basert på utestående antall

aksjer per 31. desember 2025. Utbyttet vil bli utbetalt i to terminer på hendholdsvis  5,00 kroner 4,70

kroner per aksje med utbetaling i juni og oktober 2026.

Utbetaling av utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper

I løpet av 2025 utgjorde utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper 1 732 million kroner

(1 425 millioner kroner i Grameenphone og 304 millioner kroner i Telenor Fiber AS). I løpet av 2024

utgjorde utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper 1 871 millioner kroner (1 627

millioner kroner i Grameenphone og 245 millioner kroner i Telenor Fiber AS).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

191

Note 12

Holdt for salg og avviklet virksomhet

Virksomhet presentert som avviklet virksomhet og holdt for salg inkluderer Telenor

Canal Digital som ble solgt i 2020 og Telenor Pakistan som ble solgt i 2025.

Avviklet virksomhet og gjeld holdt for salg

I tråd med det tidligere annonserte salget av Telenor Pakistan ble salgstransaksjonen fullført 31.

desember 2025. Konsernet mottok 1 582 kroner (netto etter skatt) knyttet til salg av aksjer, i tillegg ble

2 335 millioner kroner mottatt av Telenor Pakistan fra kjøper i aksjonærlån for å gjøre opp Telenor

Pakistans interne gjeld til Telenor ASA. Ett tap ved salg på 3 044 millioner kroner (netto etter skatt) ble

innregnet. Historiske resultattall for Telenor Pakistan frem til salgsdatoen, inkludert tap ved salg, er

presentert som avviklet virksomhet ettersom det representerer et vesentlig forretningsområde.

Oppsummering av alle avhendingsgrupper

Resultatet for alle avhendingsgrupper, inkludert Telenor Pakistan, India og Canal Digital, presentert som

avviklet virksomhet frem til avhending, og etterfølgende justeringer, vises i følgende tabell:

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Inntekter	4 839	4 441
EBITDA	2 082	1 704
EBIT	1 092	711
Resultat før skatt	917	600
Inntektsskatt	(547)	(6)
Resultat etter skatt	370	594
Gevinst (tap) ved avhendelse før skatt	(4 099)	(260)
Inntektsskatt	(198)	—
Gevinst (tap) ved avhendelse etter skatt	(4 297)	(260)
Resultat fra avviklet virksomhet	(3 927)	333

REGNSKAPSPRINSIPPER Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifiseres som holdt for salg dersom deres balanseførte verdi hovedsakelig vil bli gjenvunnet gjennom salg i stedet for fortsatt bruk. Dette gjelder også for situasjoner der konsernet fortsetter sin virksomhet, men mister kontroll over driften. Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifisert som holdt for salg måles til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader og presenteres separat som eiendeler holdt for salg og gjeld holdt for salg i balansen. Kriteriene for klassifisering holdt for salg anses kun oppfylt når salget er overveiende sannsynlig, og eiendelen eller avhendingsgruppen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand. Handlinger som kreves for å fullføre salget bør indikere at det er usannsynlig at vesentlige endringer i planen vil bli gjort eller at planen om salg vil bli trukket tilbake. I tillegg må ledelsen forplikte seg til planen, og må forventes at salget gjennomføres innen ett år. Driftsmidler og immaterielle eiendeler avskrives eller amortiseres ikke når de er klassifisert som holdt for salg. Egenkapitalmetoden avvikles for tilknyttede selskaper klassifisert som holdes for salg. En avhendingsgruppe kvalifiserer som avviklet virksomhet dersom den er en kontantgenererende enhet som enten er avhendet, eller er klassifisert som holdt for salg, og representerer en egen hovedvirksomhet eller geografisk virksomhetsområde. Avhendet virksomhet er ekskludert fra resultatet av videreført virksomhet og presenteres som ett beløp som resultat etter skatt fra avviklet virksomhet i resultatregnskapet. Avviklet virksomhet er også ekskludert fra segmentrapportering. Alle konsolideringsprosedyrer er fortsatt gjeldende, og kun eksterne inntekter og kostnader vises som avviklet virksomhet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

192

Resultat etter skatt representerer kun Telenor Pakistan. Tap ved avgang etter skatt for 2025 på 4 297

millioner kroner inkluderer et tap på 3 044 millioner kroner (netto etter skatt) knyttet til Telenor Pakistan,

hvorav 2 909 millioner kroner er relatert til omklassifisering av omregningsdifferanser, inkludert effekter

fra sikring av nettoinvesteringer (netto etter skatt) fra øvrige resultatelementer. I tillegg inkluderer tap

ved avhendelse etter skatt for 2025 182 millioner kroner basert på en kjennelse fra skattemyndighetene i

en MVA sak knyttet til den daværende Canal Digital-virksomheten i Norge for perioden 2016–2019.

Telenor India bidro med et tap på 1 072 millioner kroner, inkludert 1 212 millioner kroner inkludert renter i

økt avsetning basert på en dom i Høyesterett for en tilsvarende sak for en annen operatør knyttet til

spektrumsavgifter. Spektrumsavgiftene gjelder perioden fra da de opprinnelige spektrumlisensene ble

opphevet 2. februar 2012 til virksomhetene i de ulike geografiske områdene enten ble videreført etter den

påfølgende spektrumauksjonen i 2012 eller avviklet i 2013, se note 23 Tvister og betingede forpliktelser

for ytterligere informasjon.Tap ved avhendelse etter skatt for 2024 var primært relatert til Telenor Indias

avsetninger for påløpte renter knyttet til kravet fra Department of Telecommunication (DoT) i India, samt

valutaeffekter knyttet til avsetningen.

Kontantstrøm knyttet til avviklet virksomhet presentert nedenfor viser kun eksterne transaksjoner, og

kontantstrømmene for avviklet virksomhet gjenspeiler derfor ikke denne virksomheten som om de var

frittstående enheter. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter inkluderer kontanter mottatt knyttet til

salg av aksjer og dekonsolidering av kontanter og kontantekvivalenter i avviklet enhet. Kontantstrømmen

nedenfor gjelder utelukkende Telenor Pakistan med unntak av betalingen på 197 millioner kroner knyttet

til Canal Digital-saken i 2025 som er inkludert som en del av netto kontantstrøm fra

investeringsaktiviteter.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	1 193	1 503
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	1 294	(487)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	1 865	(908)
Sum kontantstrøm fra avviklet virksomhet	4 353	107
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter	17	(15)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter fra avviklet virksomhet	4 370	92

Netto kontantstrøm fra driften for 2025 ble påvirket av 289 millioner kroner i betalt inntektsskatt i

Pakistan på grunn av ettergivelse av interne fordringer mot Telenor Pakistan. Netto kontantstrøm fra

investeringsaktiviteter for 2025 inkluderer innbetalinger på 1 582 millioner kroner (netto etter skatt) som

vederlag for salg av aksjer i Telenor Pakistan og 671 millioner kroner i positiv effekt på grunn av

dekonsolidering av negativ kontantbeholdning i Telenor Pakistan. Netto kontantstrøm fra

finansieringsaktiviteter for 2025 inkluderer 2 335 millioner kroner mottatt av Telenor Pakistan fra

kjøperen i aksjonærlån for å dekke Telenor Pakistans interne gjeld til Telenor ASA.

Hele beløpet av gjelden klassifisert som holdt for salg per 31. desember 2025 og per 31. desember 2024

representerer Telenor India.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Gjeld
Kortsiktig gjeld	5 033	4 220
Sum gjeld holdt for salg	5 033	4 220

Telenor India

Den 23. februar 2017 inngikk konsernet en avtale med Bharti Airtel Limited (Airtel), der Airtel skulle overta

fullt eierskap av Telenor India. Transaksjonen ble fullført 14. mai 2018. Eksponeringen for krav knyttet til

perioden Telenor eide virksomheten forblir hos Telenor. En garanti til Airtel ble innregnet til virkelig verdi

på transaksjonens sluttdato, og påfølgende endringer i estimatet, inkludert påløpte renter og

valutaeffekter, er innregnet på linjen for avviklet virksomhet i resultatregnskapet.

Forpliktelsen på 5 033 millioner kroner per 31. desember 2025 inkluderer 1 435 millioner kroner knyttet til

ovenfornevnte spektrumsavgift. Den gjenværende forpliktelsen på 3 598 millioner kroner stammer

hovedsakelig fra en tvist om hvordan justert bruttoinntekt (AGR) skal beregnes, som er grunnlaget for å

fastsette lisensavgifter i India, og som kulminerte i 2019 i en kjennelse fra Høyesterett («AGR-dommen»).

Et statlig fastsatt betalingsordning medfører at gjeld knyttet til AGR-dommen skal senest betales ned

over seks årlige avdrag. Endelige avdragsbeløp som skal betales kan endres, men det første avdraget

skal betales i første kvartal 2026 og forventes å være omtrent 0,7 milliarder kroner. Det påløper renter på

de utestående betalingene.

Det følger av Telenor's forpliktelser overfor Bharti Airtel at Telenor's betalingsforpliktelse kan

fremskyndes av Bharti Airtel, så vel som av Telenor selv.  Se note 23 Tvister og betingede forpliktelser for

ytterligere informasjon om tvisten.

Akkumulerte beløp innregnet i andre inntekter og kostnader

De akkumulerte beløpene for avviklet virksomhet som er innregnet i andre totalresultat i egenkapital er

som følger:

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Telenor India	(921)	(1 180)

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

193

NOTE 13

Kontantstrømsinformasjon

Denne noten oppsummerer de vesentligste kontantstrømmene i løpet av året,

herunder vesentlige investeringer og salg samt betalinger av rentebærende gjeld og

leasing forpliktelser.

Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital

Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital inkluderer endringer i kundefordringer og leverandørgjeld

relatert til operasjonelle aktiviteter, og varelager.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Endring i varelager	14	114
Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	(119)	2 245
Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	244	389
Endringer i driftsrelatert arbeidskapital	140	2 748

Den negative utviklingen i endring i kundefordringer og andre fordringer i 2025 sammenlignet med 2024 

var primært knyttet til økte kundefordringer for mobiltelefoner solgt på avbetaling i Telenor Norge,

Telenor Sverige og Telenor Danmark. Telenor har flere tiltak på plass for å forbedre arbeidskapitalen i

Norden som påvirker arbeidskapitalen positivt. Se note 19 Kundefordringer og andre kortsiktige

fordringer  for informasjon knyttet til tredjepartsfinansiering av mobiltelefonfordringer og note 24

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld for mer informasjon knyttet til leverandørfinansieringsavtaler

REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsernet presenterer kontantstrømoppstillingen i henhold til den indirekte metoden. Innbetalinger og utbetalinger vises separat for investerings og finansieringsaktiviteter, mens operasjonelle aktiviteter inkluderer både kontanttransaksjoner og ikke-kontant transaksjoner. Mottatt og betalt rente og mottatt utbytte rapporteres som del av de operasjonelle aktivitetene. Utbetalt utbytte fra Telenor ASA og datterselskaper med ikke kontrollerende eierinteresser er inkludert under finansieringsaktiviteter. Merverdiavgift og lignende avgifter behandles som innkreving av avgifter på vegne av myndighetene, og rapporteres netto. Avviklet virksomhet er inkludert i kontantstrømoppstillingen, mens informasjon om kontantstrømmer fra operasjonelle, finansierings- og investeringsaktiviteter fra avviklet virksomhet vises i note 12 Holdt for salg og avviklet virksomhet.

Tilgang av varige driftsmidler og  immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Tilganger av varige driftsmidler (se note 17)	(8 038)	(10 616)
Tilganger av immaterielle eiendeler (se note 15)	(2 953)	(2 980)
Endringer i estimater på fjerningsforpliktelser	(279)	355
Endringer i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger	(132)	302
Andre endringer	63	10
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og bruksrettseiendeler	(11 338)	(12 929)

I løpet av 2025  og 2024 er endring i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger hovedsakelig knyttet til

Norge. Endringen i estimat for fjerningsforpliktelser gjenspeiler i hovedsak bevegelser i

diskonteringsrentene og har ingen umiddelbar kontanteffekt.

Forhåndsbetaling av bruksrettseiendeler inkludert initial direkte kostnad

NOK in millions	2025	2024
Tilganger av bruksretteiendeler (se note 16)	(4 760)	(5 257)
Leieforpliktelser	4 372	4 843
Andre endringer	188	36
Forhåndsbetalinger ved eller før leieavtalens begynnelse, inkludert direkte kostnader	(200)	(378)
Forhåndsbetalinger før leieavtalenes oppstart	(390)	(76)
Forhåndsbetaling av bruksrettseiendeler inkludert initial direkte kostnad	(590)	(454)

Kontantbetalinger som foretas på eller før leieavtalens startdato, samt betalinger av direkte kostnader

klassifiseres som kontantutstrømninger fra investeringsaktiviteter. Etterfølgende betalinger i løpet av

leieperioden klassifiseres som kontantutstrømninger fra finansieringsaktiviteter.

I løpet av 2025 representerer de innregnede leieforpliktelsene på 4 372 millioner kroner utsatte betalinger

knyttet til totale tilganger i bruksretteiendeler på 4 760 millioner kroner. Av dette ble 200 millioner kroner

betalt på eller før leieavtalens startdato, hovedsakelig som forhåndsbetalinger av andre leiekontrakter i

Sverige, som er klassifisert som kontantutgang fra investeringsaktiviteter. Se note 16

Bruksrettseiendeler  .

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

194

I løpet av 2024 representerer de innregnede leieforpliktelsene på 4 8433 millioner kroner utsatte

betalinger knyttet til totale tilganger i bruksrettigheter på  5 257 millioner kroner. Av dette ble 378

millioner kroner betalt på eller før leieavtalenes startsdato, hovedsakelig som forhåndsbetalinger av

andre leiekontrakter i Sverige og Norge, som er fra klassifisert som investeringsvirksomhet. Se note 16

Bruksrettseiendelerr for mer informasjon.

Forhåndsbetalinger før oppstart av leieavtaler på 390 millioner kroner i 2025 er utelukkende knyttet til

siste avdrag på spektrumlinser som ble ervervet i fornyelsesauksjonen i 2023 i Sverige. De ervervede

spektrumslinsene har oppstartsdato 1. januar 2026, når eksisterende spektrum lisenser utløper.

Tilgang og avgang av selskap

Kjøp av datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet

Tabellen nedenfor viser effektene på konsernbalansen av tilgang av datterselskaper, tilknyttede

selskaper og felleskontrollerte virksomheter.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	3 126	2 323
Andre langsiktige eiendeler	37	27
Omløpsmidler	50	9
Gjeld	(28)	(8)
Ikke-kontrollerende eierinteresser	(11)	—
Sum kjøpspris og kapitalinnskudd	3 175	2 352
Hvorav uten kontantoppgjør	(2 356)	(2 101)
Kontant utbetaling relatert til oppkjøp	(819)	(251)
Kontanter i oppkjøpte datterselskap	25	2
Utbetaling ved kjøp av datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet	(794)	(249)

I løpet av 2025 inkluderer kontanteffekten av investeringer på 794 millioner kroner investeringer i

tilknyttede selskaper på  803 millioner kroner, hvorav 493 millioner kroner var knyttet til kontanteffekten

av å konverterte den gjenværende indirekte eierskapet på 1,7 % i True Corporation til direkte eierskap, og

234 millioner kroner var knyttet til investeringen i Skygard Holding.

Den ikke-kontante effekten av kjøpesummen på  2 356 millioner kroner er hovedsakelig knyttet til

investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter, og inkluderer  1 750 millioner kroner

knyttet til konvertering av et tidligere gitt lån i 2023 til direkte eierskap gjennom aksjer, samt 572

millioner kroner knyttet til Jottacloud-transaksjonen, se ytterligere detaljer i note 35 Tilknyttede

selskaper og felleskontrollerte ordninger.

I løpet av 2024 inkluderer kontanteffekten av investeringer på 249 millioner kroner et beløp på 224

millioner kroner knyttet til investeringer i tilknyttet selskap. Den ikke-kontante effekten av kjøpesummen

på 2 101 millioner kroner var hovedsakelig knyttet til konvertering av et tidligere gitt lån i 2023 til aksjer i

True Corporation i 2024. Se ytterligere detaljer knyttet til True-transaksjonen i note 35 Tilknyttede

selskaper og felleskontrollerte ordninger.

Salg av datterselskap og tilknyttede selskap

Tabellen nedenfor viser effektene på konsernets oppstilling av finansiell stilling som følge av avgang av

datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	659	4
Andre anleggsmidler	5 824	1 243
Omløpsmidler	2 029	434
Gjeld	(6 154)	(656)
Ikke-kontrollerende eierinteresser	—	—
Gevinst (tap) justert for omregningsdifferanser ved salg 1) 2)	(568)	1 121
Salgspris	1 790	2 145
Hvorav uten kontantoppgjør	499	245
Salgsvederlag i kontanter	2 290	2 390
Kontanter i solgte virksomheter	659	(252)
InnbetalIing ved salg av datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	2 949	2 138

1) Samlet gevinst (tap) justert for omregningsdifferanser i 2025 ekskluderer 2965 millioner kroner knyttet til

omklassifisering av omregningsdifferanser fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet,totalt tap inkludert

omregningsdifferanser i resultatregnskapet tilsvarer 3 533  millioner kroner, hvorav 4 099 millioner kroner gjelder

tap i avhendet virksomhet.

2) Samlet gevinst (tap) justert for omregningsdifferanser i  2024 ekskluderer 33 millioner kroner knyttet til

omklassifisering av omregningsdifferanser fra øvrige resultatelelementer til resultatregnskapet, samlet gevinst

inkludert omregningsdifferanser i resultatregnskapet tilsvarer 1 154 millioner kroner, hvorav 260  millioner kroner

gevinst i avhendet virksomhet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

195

Salgsprovenyet på  2 949  millioner kroner i løpet av 2025  er hovedsakelig relatert til salget av Telenor

Pakistan på 2 432 millioner kroner og salget av Allente på  640 millioner kroner. Den ikke-kontantmessige

effekten av salgsprisen på 499 millioner kroner er hovedsakelig relatert til ikke-kontantmessig tap ved

salg i avviklet virksomhet knyttet til India på 1 072  millioner kroner, se note 12 H Holdt for salg og avviklet

virksomhet delvis motvirket av ikke-kontantmessig gevinst på 535 millioner kroner ved fusjonen mellom

Telenor Software Lab og Jottacloud i Norge.

Inntektene fra salg av eiendeler på 2 138 millioner kroner i løpet av 2024 var hovedsakelig knyttet til salget

av Satellite på 2 122 millioner kroner. Den ikke-kontantmessige effekten av salgsprisen på 245 millioner

kroner er hovedsakelig knyttet til tap ved salg i avviklet virksomhet, se  note 12 Holdt for salg og avviklet

virksomhet

Inntektsskatt trukket fra provenu knyttet til avhending av virksomheter

Etter at salgstransaksjonen for Telenor Pakistan ble fullført, holdt kjøperen tilbake 179 millioner kroner av

salgsvederlaget knyttet til salget av aksjene og betalt til pakistanske skattemyndigheter som

kapitalgevinstskatt. Telenor mener at transaksjonen ikke utløste noen kapitalgevinst og vil derfor søke

refusjon av skattetrekket fra skattemyndighetene i Pakistan.

Total kontanteffekt av salgstransaksjonen for Telenor Pakistan i 2025

Konsernet mottok 11 582 millioner kroner (netto etter skatt) som vederlag for salg av aksjer i Telenor

Pakistan. Telenor Pakistan hadde en overtrukket bankinnskudd, som førte til en positiv effekt på 671

millioner kroner på grunn av dekonsolidering. Den totale kontanteffekten i investeringsaktiviteten var

2 253 millioner kroner. Som en del av salgstransaksjonen mottok Telenor Pakistan 2 335 millioner kroner

fra kjøperen i  form av et aksjonærlån, klassifisert i finansieringsaktivitet, for å nedbetale Telenor

Pakistans interne gjeld til Telenor ASA. Telenor Pakistan ble solgt sammen med gjelden til den nye

aksjonæren. Den totale kontanteffekten fra salget av Telenor Pakistan var 4 588 millioner kroner. Se

ytterligere detaljer knyttet til salgstransaksjonen til Telenor Pakistan i note 12 Holdt for salg og avviklet

virksomhet

Betalinger knyttet til leieavtaler

Beløp I millioner kroner	Klassifisering i kontantstrømmer	2025	2024
Avdragsbetalinger	Finansieringsaktiviteter	4 724	4 868
Rentebetalinger	Operasjonelle aktiviteter	672	710
Betaling av leieavtaler som er variable, kortsiktige eller har lav verdi	Operasjonelle aktiviteter	2 319	2 534
Leiebetalinger foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunktet inkludert første direkte	Investeringsaktiviteter	590	454
Sum utgående kontantstrømmer		8 306	8 566

Avdrag på hovedstol knyttet til leasingforpliktelser i 2025 på 4 724 millioner kroner (4 868 millioner kroner

i 2024) inkluderer avdragsbetalinger av spektrumlisenser på 687 millioner kroner (1 216 millioner kroner i

2024) og tilbakebetalinger av andre leasingavtaler på 4 037 millioner kroner (3 652 millioner kroner i 2024).

Avdragsbetalingene av spektrumlisenser i 2025 var hovedsakelig i Grameenphone og Norge, mens de i

2024 var knyttet til Grameenphone, Norge og Pakistan. Økningen i tilbakebetalinger av andre

leasingavtaler var hovedsakelig knyttet til Nordics, Grameenphone og Pakistan.

Nedbetalinger av rentedelen av leieforpliktelser i 2025 på 672 millioner kroner inkluderer nedbetalinger av

renter knyttet til spektrumlisenser på 164 millioner kroner (236 millioner kroner i 2024) og nedbetalinger

av renter knyttet til andre leiekontrakter på 508 millioner kroner (473 millioner kroner i 2024).

Betalinger av variable, kortsiktige og lavverdileieavtaler på 2 319 millioner kroner (2 534 millioner kroner i 

2024) inkluderer variable leiebetalinger på  2 237 millioner kroner (2 449 millioner kroner i  2024) og

betalinger av kortsiktige og lavverdileieavtaler på 83 millioner kroner (85 millioner kroner i  2024).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

196

Avstemming av rentebærende gjeld

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	Rente bærende gjeld	Leieforpliktelser gjeld	Totalt		Rente bærende gjeld	Leieforpliktelser gjeld	Totalt
Balanse per 1. januar	84 080	17 541	101 621		87 475	17 308	104 783
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld	18 079	—	18 079		6 278	—	6 278
Nedbetaling av gjeld	(13 494)	—	(13 494)		(13 877)	—	(13 877)
Nedetaling av leieforpliktelser knyttet til spektrum	—	(687)	(687)		—	(1 216)	(1 216)
Nedbetaling av øvrige leieforpliktelser	—	(4 037)	(4 037)		—	(3 652)	(3 652)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	4 585	(4 724)	(139)		(7 599)	(4 868)	(12 467)
Endring som følge av sikringsbokføring	(150)	—	(150)		(43)	—	(43)
Omregningsdifferanser	641	(771)	(130)		3 974	586	4 560
Netto betalte og avsatte renter	35	233	268		60	165	225
Avhendelser	(2 946)	(1 149)	(4 095)		—	(44)	(44)
Nye leieavtaler	—	4 372	4 372		—	4 843	4 843
Terminering og revurdering av leiekontrakter	—	(426)	(426)		—	(455)	(455)
Annet	548	(16)	532		213	6	219
Øvrige endringer	(1 872)	2 243	371		4 205	5 101	9 305
Balanse per 31. desember	86 793	15 060	101 853		84 080	17 541	101 621
Langsiktig  gjeld	74 187	11 399	85 586		72 730	13 697	86 426
Kortsiktig gjeld	12 607	3 660	16 267		11 350	3 844	15 195

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter består av inntekter og tilbakebetaling av lån, inkludert nedbetaling av hovedstol av leieforpliktelsene. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter eksklusive nedbetaling

av leieforpliktelser utgjorde 4 585 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 7 599 millioner kroner i 2024, se note 30 Rentebærende gjeld for mer informasjon.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

197

Note 14

Goodwill

Goodwill representerer merverdier fra virksomhetssammenslutninger som ikke er

allokert til andre eiendeler og inkluderer ofte synergier, ansatte og andre eiendeler

som ikke kvalifiserer for innregning som separate identifiserbare eiendeler. Goodwill

avskrives ikke, men testes for verdifall sammen med andre eiendeler i kontantstrøm-

genererende enheter, se note 18  Nedskrivning av eiendeler for mer informasjon.

Grunnlaget for goodwill

Tabellen nedenfor illustrerer hvor goodwill har oppstått og utviklingen i balanseførte verdier

Beløp i millioner kroner	Telenor Sverige	DNA Finland	Øvrige 1)	Sum
Akkumulert kostpris
Per 1 januar 2024	5 919	17 090	2 540	25 549
Omregningsdifferanser	116	870	84	1 070
Tilganger	—	—	22	22
Fraregnet ved avgang av datterselskaper	—	—	(24)	(24)
Per 31. desember 2024	6 035	17 960	2 622	26 617
Omregningsdifferanser	387	94	16	496
Tilganger	—	—	—	—
Tilgang ved oppkjøp av datterselskap	—	—	24	24
Per 31. desember 2025	6 421	18 054	2 661	27 137
Akkumulerte nedskrivninger
Per 1 januar 2024	(268)	—	(48)	(316)
Omregningsdifferanser	(5)	—	—	(5)
Fraregnet ved avgang av datterselskaper	—	—	24	24
Per 31. desember 2024	(273)	—	(24)	(297)
Omregningsdifferanser	(18)	—	—	(17)
Per 31. desember 2025	(291)	—	(24)	(314)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2024	5 762	17 960	2 598	26 319
Per 31. desember 2025	6 131	18 054	2 638	26 822

1) Øvrige omfatter i hovedsak goodwill allokert til Infrastuktur og Telenor Norge.

REGNSKAPSPRINSIPPER Goodwill oppstår i virksomhetssammenslutninger som forskjellen mellom vederlaget og den oppkjøpte virksomhetens identifiserbare eiendeler og forpliktelser på oppkjøpstidspunktet. Eiendeler og gjeld innregnes normalt til virkelig verdi, med unntak av anleggsmidler klassifisert som holdt for salg og utsatt skatt som regnskapsføres til nominell verdi. Virkelig verdi av eventuelle tidligere eierandeler og ikke-kontrollerende eierinteresser inkluderes også ved fastsettelse av goodwill. Vurdering av virkelig verdi av eiendeler og gjeld i en virksomhetssammenslutning involverer bruk av ulike verdsettelsesteknikker med forutsetninger om fremtidige inntekter, resultater, utfall av rettslige tvister og andre variabler. Telenor bruker alltid eksterne verdsettelseseksperter for å vurdere virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser i vesentlige virksomhetssammenslutninger. For mer information om nedskrivningstesting av goodwill, se note 18 Nedskrivning av eiendeler.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

198

NOTE 15

Immaterielle eiendeler

Det vesentligste av immaterielle eiendeler knytter seg til programvare som enten er

kjøpt separat, generert internt eller ervervet gjennom virksomhetssammenslutninger.

Immaterielle eiendeler inkluderer også kundebaser og varemerker i tillegg til andre

immaterielle eiendeler.

REGNSKAPSPRINSIPPER Immaterielle eiendeler som er kjøpt separat måles ved førstegangsinnregning til kost når konsernet har kontroll over eiendelen, fremtidige økonomiske fordeler er forventet å tilflyte konsernet og kostnaden kan måles pålitelig. Anskaffelseskost inkluderer direkte utgifter til å anskaffe eller utvikle eiendelen og for kvalifiserte eiendeler kapitaliseres renter som en del av eiendelens anskaffelses-kost. Immaterielle eiendeler som inngår i en virksomhetssammenslutning er kost målt til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. I senere perioder regnskapsføres immaterielle eiendeler til kost fratrukket akkumulerte amortiseringer og eventuelle nedskrivninger. Lineære avskrivninger brukes for de fleste immaterielle eiendeler, da dette best reflekterer forbruket av eiendelene. Kundebaser avskrives over forventet kundeforhold og avskrivningsmetoden baseres på historiske erfaringstall for frafall av kunder (churn) i de ulike virksomhetene. Utnyttbar levetid og avskrivningsmetode for immaterielle eiendeler med bestemt levetid vurderes minst én gang i året. Se note 18 Nedskrivning av eiendeler for ytterligere informasjon om nedskrivninger.

Immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	Kundebase	Varemerker1)	Programvare kjøpt	Programvare egenutviklet	Annet	Anlegg under utførelse 2)	Sum
Akkumulert kostpris
Per 1 januar 2024	2 652	4 706	18 923	5 915	429	846	33 469
Reklassifiseringer 3)	—	—	615	523	107	(1 259)	(14)
Tilgang	6	—	1 229	—	32	1 542	2 809
Tilgang egenutvikling	—	—	—	160	10	—	170
Omregningsdifferanser	105	238	366	85	16	26	835
Avgang	(30)	—	(2 090)	(213)	35	(92)	(2 390)
Salg av virksomhet	(280)	—	(1)	—	—	—	(281)
Per 31 desember 2024	2 452	4 944	19 042	6 471	627	1 063	34 599
Reklassifiseringer 3)	—	—	697	413	142	(1 260)	(9)
Tilgang	—	—	1 357	—	13	1 508	2 878
Tilgang egenutvikling	—	—	—	71	3	—	75
Tilgang ved oppkjøp av datterselskap	—	—	13	—	—	—	13
Omregningsdifferanser	29	26	18	205	4	21	302
Avgang	(1)	(13)	(713)	(128)	(29)	—	(885)
Salg av virksomhet	—	—	(495)	—	(87)	(8)	(590)
Per 31 desember 2025	2 480	4 956	19 919	7 031	673	1 324	36 384

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

199

Beløp i millioner kroner	Kundebase	Varemerker1)	Programvare kjøpt	Programvare egenutviklet	Annet	Anlegg under utførelse 2)	Sum
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Per 1 januar 2024	(1 799)	(1 205)	(16 050)	(4 823)	(314)	—	(24 190)
Reklassifiseringer 3)	—	—	—	—	4	—	4
Avskrivninger fra videreført virksomhet	(269)	—	(1 820)	(700)	(73)	—	(2 861)
Avskrivninger fra virksomheter under avvikling	—	—	(30)	—	—	—	(30)
Omregningsdifferanser	(71)	(61)	(302)	(61)	(13)	—	(508)
Avgang	18	—	2 059	205	(35)	—	2 247
Salg av virksomhet	279	—	—	—	—	—	279
Per 31 desember 2024	(1 841)	(1 265)	(16 142)	(5 379)	(431)	—	(25 057)
Reklassifiseringer 3)	—	—	—	1	2	—	2
Avskrivninger fra videreført virksomhet	(268)	(46)	(1 898)	(674)	(99)	—	(2 985)
Avskrivninger fra virksomheter under avvikling	—	—	(27)	—	—	—	(27)
Omregningsdifferanser	(26)	(5)	(61)	(159)	(2)	—	(253)
Avgang	1	13	664	113	29	—	820
Salg av virksomhet	—	—	432	—	65	—	497
Per 31 desember 2025	(2 135)	(1 303)	(17 032)	(6 097)	(438)	—	(27 006)
Regnskapsført verdi
Per 31 desember 2024	611	3 679	2 900	1 092	196	1 063	9 542
Per 31 desember 2025	345	3 653	2 887	934	235	1 324	9 379
Avskrivningstid i antall år	3-20	-	3-7	3	3-5	-	-

1)Varemerker regnskapsføres med ubestemt levetid. Bokført verdi av varemerker med ubegrenset levetid er 3 465 millioner NOK per 31. desember 2025 (3 446 millioner NOK per 31. desember 2024). Varemerkene med begrenset levetid per 31.

desember 2025 er representert ved varemerket til Welho i DNA Finland med en bokført verdi på 187 millioner NOK (Welho-varemerket med 233 millioner NOK per 31. desember 2024). Avskrivningsperioden for Welho-varemerket i DNA Finland

er 5 år.

2) Linjene for tilgang representerer netto tilgang av anlegg under utførelse i løpet av regnskapsåret. Anlegg under utførelse som er regnskapsført og aktivert i samme regnskapsår vises som tilgang i de aktuelle eiendelskategoriene i denne

tabellen.

3) Inneholder også reklassifiseringer til/fra linjer i oppstilling av finansiell stilling som ikke er en del av denne tabellen.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

200

Note 16

Bruksrettseiendeler

Telenor har valgt å innregne spektrum lisenser som leieavtale hvor den identifiserte

eiendelen representerer eksklusiv tilgang til visse frekvenser i leieperioden. Telenor

har også leieavtaler relaterte til passiv infrastruktur i mobilnettet som tårn og kabler i

tillegg til tomter og eiendommer. Se note 29 Leieforpliktelser for mer informasjon.

REGNSKAPSPRINSIPPER Telenor innregner en leieforpliktelse og en tilhørende bruksretteiendel på iverksettelsestidspunktet for leieavtalen der Telenor har rett til å bestemme bruken og rett til å få praktisk talt alle de økonomiske fordelene ved bruken av den identifiserte eiendelen i hele bruksperioden. Telenor har valgt å innregne spektrum lisenser som leieavtale, der den identifiserte eiendelen er eksklusiv tilgang til frekvenser innenfor et gitt område over hele bruksperioden. Leiebetalinger knyttet til kortsiktig leieavtaler (mindre enn 12 måneder) og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi (dvs. i hovedsak utenfor kjernevirksomheten) innregnes som en kostnad lineært over leieperioden. Unntaket for kortsiktige avtaler benyttes ikke for avtaler om leie av spektrum lisenser eller leieavtaler som inneholder en kjøpsopsjon. Leieforpliktelser måles til nåverdien av leiebetalingene over leieperioden og inkluderer faste betalinger, betalinger som i all hovedsak er faste, ikke leie komponenter, restverdibeløp og leieinsentiver. Leiebetalingene inkluderer også utøvelseskursen for en kjøpsopsjon, dersom Telenor med rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen og oppsigelsesgebyr når oppsigelse er forventet. Variable leiebetalinger som for eksempel lisensbetalinger hvor leien er basert på inntekter utgiftsføres løpende. Ved beregningen av nåverdien av leiebetalingene benytter Telenor den marginale lånerenten på iverksettelsestidspunktet dersom leieavtalens implisitte rente ikke lett kan fastsettes. Den inkrementelle lånerenten er basert på det respektive lands risikofrie rente for perioden som tilsvarer leieperioden, justert for egen kredittrisiko. Datterselskaper med ekstern finansiering benytter den eksterne lånerenten som tilsvarer leieperioden.

SENTRALE KILDER TIL ESTIMERINGSUSIKKERHET For leie av tomter til egne tårn eller leie av tårn fra tårnselskaper eller andre aktører er det andre momenter som vurderes ved vurdering av leieperioden, som teknologiutvikling og eventuelle endringer i forretningsmodeller. Basert på en vurdering av disse forholdene vil leieperioden for Telenors leieavtaler knyttet til tomter og tårn normalt ligge innenfor et intervall på 4 til 7 år. Dette innebærer at leieperioden for tomter og tårn med fornyelsesopsjoner normalt skal være det lengste av en uoppsigelig periode eller mellom 4 til 7 år. Enkelte lokasjoner kan være på strategisk viktige steder, og det kan være mer enn rimelig sikkert at lokasjonen vil bli beholdt utover 7 år. I disse tilfellene kan leieperioden være opptil 10 år. Den uoppsigelige leieperioden er grunnlaget for leieforpliktelsen, og perioder som omfattes av opsjoner for å forlenge eller si opp leieavtalen inkluderes bare når det er rimelig sikkert at leieperioden vil bli forlenget. Fastsettelse av leieperioden kan innebære betydelig skjønn for leiekontrakter med forlengelses- eller oppsigelsesopsjoner, da man må vurdere hvorvidt det er rimelig sikkert at leieperioden vil bli forlenget. Et større økonomisk perspektiv og ikke bare kontraktsmessige termineringsbetalinger er grunnlaget for en slik vurdering. Leieforpliktelsen måles på nytt hvis leieperioden eller leiebetalingene endres, eller det er andre vesentlige hendelser eller vesentlige endringer i avtalen. Betydelige beløp betalt på forhånd på spektrum og andre leiekontrakter innregnes som forskuddsbetaling frem til startdato. Ikke-refunderbar merverdiavgift er inkludert som initielle direkte kostnader. Bruksretteiendelen avskrives lineært over den perioden som er kortest av eiendelens utbyttbare levetid og leieperioden.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

201

Bruksrettseiendeler

Bruksretteiendeler er klassifisert basert på de underliggende eiendelenes natur som følger:

Beløp i millioner kroner	Spektrum lisenser1)	Nettverk passiv infrastruktur	Kabler	Tomter	Bygninger	Kundeplassert utstyr	Øvrige	Sum
Akkumulert kostpris
Per 1 januar 2024	26 974	10 367	5 445	2 030	4 285	97	192	49 391
Tilgang	81	2 346	992	289	704	544	302	5 257
Avgang	(135)	(528)	(566)	(24)	(352)	(2)	(40)	(1 646)
Avgang ved salg av datterselskaper	—	—	(33)	—	(56)	—	—	(89)
Reklassifiseringer	—	—	—	—	—	—	9	9
Omregningsdifferanser	1 403	516	183	145	108	3	14	2 372
As of 31 December 2024	28 324	12 701	6 021	2 440	4 689	642	477	55 294
Tilgang	441	1 330	686	305	989	521	488	4 760
Avgang	(1)	(587)	(744)	(38)	(1 121)	(5)	(75)	(2 572)
Avgang ved salg av datterselskaper	(5 577)	(1 681)	(208)	(1 023)	(70)	—	(169)	(8 728)
Reklassifiseringer	(5)	(236)	—	—	—	98	—	(143)
Omregningsdifferanser	(1 980)	(801)	(60)	(135)	27	4	19	(2 926)
Per 31 desember 2025	21 202	10 727	5 695	1 548	4 513	1 259	741	45 685
Akkumulert avskrivninger
Per 1 januar 2024	(11 780)	(5 197)	(3 113)	(1 207)	(2 180)	(6)	(77)	(23 560)
Avskrivning - videreført virksomhet	(1 618)	(1 452)	(680)	(247)	(691)	(94)	(94)	(4 876)
Avskrivning - avviklet virksomhet	(384)	(165)	(9)	(73)	(5)	—	(5)	(641)
Nedskrivning - avviklet virksomhet	—	—	—	—	(64)	—	—	(64)
Avgang	88	397	307	16	345	—	36	1 189
Avgang ved salg av datterselskaper	—	—	24	—	25	—	—	49
Reklassifiseringer	(2)	—	—	—	—	—	—	(2)
Omregningsdifferanser	(642)	(326)	(109)	(108)	(79)	—	(4)	(1 270)
Per 31 desember 2024	(14 339)	(6 743)	(3 581)	(1 619)	(2 649)	(100)	(144)	(29 174)

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

202

Beløp i millioner kroner	Spektrum lisenser1)	Nettverk passiv infrastruktur	Kabler	Tomter	Bygninger	Kundeplassert utstyr	Øvrige	Sum
Akkumulert avskrivninger
Avskrivning - videreført virksomhet	(1 601)	(1 377)	(664)	(254)	(686)	(293)	(187)	(5 063)
Avskrivning - avviklet virksomhet	(368)	(158)	(8)	(81)	(7)	—	(15)	(637)
Avgang	1	496	498	21	1 099	—	39	2 155
Avgang ved salg av datterselskaper	3 010	1 565	146	775	57	—	23	5 576
Reklassifiseringer	—	43	—	—	—	(17)	—	26
Omregningsdifferanser	1 212	401	64	101	(11)	(1)	(8)	1 758
Per 31 desember 2025	(12 084)	(5 773)	(3 546)	(1 056)	(2 197)	(412)	(292)	(25 360)
Balanseført verdi
Per 31 desember 2024	13 985	5 958	2 440	821	2 040	542	333	26 120
Per 31 desember 2025	9 118	4 954	2 149	492	2 316	848	449	20 326
Vektet gjennomsnittlig gjenværende leieperiode i antall år
Per 31 desember 2024		6	8	5	10	2	3
Per 31 desember 2025		5	8	7	9	2	2
Relaterte leieforpliktelser oppdelt etter klasse av bruksretteiendel
Per 31 desember 2024	4 120	6 646	2 061	1 017	3 144	346	207	17 541
Per 31 desember 2025	3 453	5 391	1 678	455	3 305	440	337	15 059

1) Se tabellen under for oversikt over spektrumlisenser, inkludert leieperiode.

For leie av passiv nettverksinfrastruktur (leie av tårnplass i nett og leie av deler av bygg til egne tårn),

tomter eller tårn og leie av bygg til kontorlokaler, utstyr og butikk, leieavtaler inneholder generelt

termineringsmuligheter eller fornyelsesmuligheter. Disse opsjonene brukes for å begrense perioden

konsernet er forpliktet til individuelle leiekontrakter og for å maksimere operasjonell fleksibilitet når det

gjelder dynamiske nettverkskrav. Den gjenværende uoppsigelige perioden for leiekontrakter under

passiv nettverksinfrastruktur er 4 år i gjennomsnitt. Den uoppsigelige leieperioden for leiekontrakter

knyttet til tomter er i gjennomsnitt 2 år.

I 2025 var tilgang inettverk passiv infrastruktur hovedsakelig relatert til Norge. Tilgang av kabler var

hovedsakelig i Sverige. Tilgang av bygninger var hovedsakelig relatert til infrastruktur, Finland og

Danmark. Tilgang av land var hovedsakelig relatert til avviklede operasjoner i Pakistan. Tilgang av

kundeplassert utstyr var hovedsakelig relatert til Norge og Danmark.

I 2024 var tilgang i nettverk passiv infrastruktur hovedsakelig relatert til leieavtaler for deling av

infrastruktur i Grameenphone og Norge. Tilgang av kabler var i hovedsak relatert til Sverige og

Grameenphone. Tilgang av bygninger var i hovedsak knyttet til Telenor Norge, Telenor Finland, Telenor

Eiendom og Telenor Sverige. Tilgang av tomter var i hovedsak relatert til tomter i Grameenphone,

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

203

Pakistan og Telenor Sverige. Tilgang av øvrige var i hovedsak relatert til kundeplassert utstyr i Telenor

Norge og Telenor Sverige.

For leie av spektrum er avtalene som hovedregel uoppsigelige. Telenor har ikke vurdert perioder som

dekkes av fornyelsesopsjoner selv om det i enkelte avtaler eksisterer opsjon på fornyelse, gitt

usikkerheten rundt vilkår og betingelser for fornyelse av lisenser.

Spektrum lisenser

Tabellen nedenfor viser spektrum lisensene som konsernet innehar per 31 desember 2025:

Spektrum (MHz)	Båndbredde (MHz)	Utløp av spektrum
Telenor Norge
700	2x10	2039
800	2×10	2033
900	2×15	2033
1800	2×10 + 2×20	2028/2033
2100	2×20	2032
2600	2×40	2042
3500	120	2042
Telenor Sverige
700	2x10 1)	2040
800	2x10 1)	2035
900	2x6 1) + 2×5	2025
1800	2×20 1) + 2x10 1)	2027/2037
2100	2x9.8 + 2x10 1) + 1x5	2025
1800	2x25	2054
2600	2x40 1)	2025
3500	100 1)	2045

Spektrum (MHz)	Båndbredde (MHz)	Utløp av spektrum
Telenor Danmark
700	2x5 2)	2040
800	2x10 2)	2034
900	2x10 2)	2034
1500	45 2)	2042
1800	2x25 2)	2032
2100	2x20 2)	2042
2600	2x20 + 1x10	2030
3500	140 2)	2042
26000	600 2)	2042
DNA, Finland
700	2x10	2033
800	2x10	2033
900	2x11.6	2033
1800	2x24.8	2033
2100	2x19.8	2033
2600	2x20	2029
3500	130	2033
26000	800	2033
Grameenphone, Bangladesh
900	2×7.4	2026
1800	2×7.2 + 2×7.4 + 2×0.4	2026
1800	2x5	2033
2100	2×10	2026
2100	2×10	2028
2500	80	2033

1) Lisensen er tildelt Net4Mobility (felleskontrollert ordning med Tele 2, eid 50 % av konsernet).

2) Lisensene er tildelt TT Netværket (felleskontrollert driftsordning med Telia, eid 50 % av konsernet).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

204

Leiekostnader

Tabellen nedenfor viser kostnader knyttet til leieavtaler som er innregnet i resultatregnskapet:

Beløp i millioner kroner	Klassifisering i resultatregnskap	2025	2024
Avskrivningsbeløp for bruksretteiendeler	Avskrivninger og amortiseringer	5 062	4 877
Rentekostnader på leieforpliktelser	Finanskostnader (note 9)	806	752
Variable leiebetalinger uavhengig av en indeks eller en rentesats	Andre kostnader (note 6)	1 435	1 574
Variable leiebetalinger uavhengig av en indeks eller en rentesats	Varekostnader (note 4)	468	501
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler	Andre kostnader (note 6)	69	73
Kostnader knyttet til leieavtaler for eiendeler med lav verdi	Andre kostnader (note 6)	14	12
Sum		7 853	7 788

Variable leiebetalinger på NOK 1 902 millioner (NOK 2 075 millioner i 2024) innregnet i andre kostnader og

varekostnader inkluderer 1 147 millioner kroner (1 334 millioner kroner i 2024) knyttet til spektrum og 789

millioner kroner (NOK 707 millioner kroner i 2024) relatert til øvrige leieavtaler. Variable leiekostnader

knyttet til leieavtaler for spektrum avhenger i hovedsak av inntektene, da den største andelen av variable

leiekostnader knyttet til spektrum er basert på inntektsdeling. Variable leiekostnader knyttet til øvrige

leiekontrakter på 789 millioner kroner (707 millioner kroner i 2024) representerer energikostnader betalt

til utleier som en del av leieavtalene for enkelte mobil-siter, og kostnadene varierer med strømforbruket

på disse mobile lokasjonene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

205

Note 17

Varige driftsmidler

Det meste av Telenors varige driftsmidler er knyttet til investeringer i nettverksutstyr

og infrastruktur, herunder basestasjoner, kabler, fiber- og radioutstyr. Andre

driftsmidler inkluderer utstyr for kabel-TV i tillegg til bygninger, tomter og

administrative eiendeler.

REGNSKAPSPRINSIPPER Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kapitaliserte lånerenter for eiendeler som kvalifiserer for dette. Hvis Telenor har en juridisk eller underforstått forpliktelse til å demontere, fjerne og tilbakeføre en lokasjon til sin opprinnelige stand, innregnes en fjerningsforpliktelse med en tilsvarende økning av det relevante driftsmiddelet. Fjerningsforpliktelser relaterer seg hovedsakelig til basestasjoner og installerte nettverks- og infrastrukturutstyr i tillegg til noen bygg, se note 22 Avsetninger og forpliktelser for mer informasjon. Forventet utnyttbar levetid for eiendeler av samme type kan variere mellom de ulike enhetene i konsernet på grunn av faktorer som vekstrate, markedets modenhet, historie og forventninger til utskiftning eller overføring av eiendeler, klima og kvaliteten på komponentene som er brukt. Estimert utnyttbar levetid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes minst én gang i året. Det benyttes lineære avskrivninger, da dette best reflekterer forbruket av eiendelene, som ofte følger tidens gang. Restverdien anslås til null for de fleste eiendeler, unntatt næringsbygg og biler dersom konsernet ikke forventer å bruke disse over hele den økonomiske levetiden. Se note 18  Nedskrivning av eiendeler for ytterligere informasjon.

SENTRALE KILDER TIL ESTIMERINGSUSIKKERHET Avskrivninger er basert på ledelsens vurdering av avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdi. Vurderingene kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene, klimaendringer og andre forhold. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og vurderingen av trender og hvor hurtig endringer vil komme, kan endres over tid. Anskaffelseskosten for driftsmidler som inkluderer estimater av eiendelens fjerningsforpliktelse kan medføre betydelig usikkerhet knyttet til fremtidig prisutvikling og hvorvidt og når forpliktelsen faktisk vil finne sted. Se note 22 Avsetninger og forpliktelser for mer informasjon om fjerningsforpliktelser. Klimaendringer kan potensielt føre til ødeleggelse av eiendeler fra flom, branner eller andre naturkatastrofer. Klimaendringer og økt fokus på bærekraftige virksomheter kan påvirke teknologisk utvikling, markedsforhold og økonomiske eller juridiske rammeverk som er vesentlige forutsetninger som legges til grunn for vurdering av levetid. En endring i forventet utnyttbar levetid for eiendeler er en estimatendring, og gjenværende avskrivningstid justeres med effekt på fremtidige perioder. Se note 18 Nedskrivning av eiendeler for ytterligere informasjon.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

206

Varige driftsmidler

Beløp i millioner kroner	Lokale nær- og fjernnett	Mobiltelefonnett	Abonnentutstyr	Sentraler og utstyr	Radio installasjoner	Kabel-TV anlegg	Bygninger	Tomter	Administrative fellesinvesteringer	Anlegg under utførelse 1)	Sum
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2024	61 406	28 578	2 746	7 436	17 929	6 391	4 666	251	9 144	6 559	145 104
Reklassifiseringer 2)	(464)	1 840	61	125	1 094	27	(105)	—	585	(3 159)	3
Tilgang	1 754	1 151	169	192	1 752	87	201	1	975	4 336	10 616
Tilgang ved oppkjøp av datterselskap	—	—	—	—	—	—	—	—	3	—	3
Omregningsdifferanser	815	952	28	206	702	20	112	14	306	91	3 246
Avgang	(353)	(2 489)	(565)	(1 686)	644	(184)	(918)	—	(915)	(18)	(6 484)
Salg av virksomhet	—	—	—	—	—	—	(132)	—	(358)	—	(490)
Per 31. desember 2024	63 157	30 032	2 438	6 272	22 121	6 340	3 823	266	9 740	7 810	151 999
Reklassifiseringer 2)	558	1 314	57	122	219	24	62	—	380	(2 590)	146
Tilgang	2 010	854	89	564	2 631	13	172	7	1 023	676	8 038
Omregningsdifferanser	(111)	(481)	78	(222)	(1 590)	66	(94)	(24)	(278)	43	(2 613)
Avgang	(18 569)	(1 827)	(502)	(120)	(1 731)	(16)	(85)	—	(762)	(20)	(23 632)
Salg av virksomhet	(1 124)	(3 081)	—	(750)	(2 592)	—	(346)	(61)	(676)	(224)	(8 854)
Per 31. desember 2025	45 921	26 810	2 161	5 866	19 058	6 428	3 533	187	9 426	5 694	125 085
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Per 1. januar 2024	(40 261)	(19 449)	(1 641)	(6 501)	(10 757)	(5 101)	(3 363)	(29)	(6 373)	—	(93 474)
Reklassifiseringer 2)	(5)	198	5	—	(234)	—	45	—	—	—	9
Avskrivninger - videreført virksomhet	(1 839)	(1 778)	(657)	(354)	(1 970)	(248)	(213)	—	(1 080)	—	(8 141)
Avskrivninger – avviklet virksomhet	(48)	(92)	—	(34)	(101)	—	(11)	—	(38)	—	(323)
Nedskrivninger - videreført virksomhet	—	—	—	—	(3)	—	—	—	—	(6)	(9)
Omregningsdifferanser	(388)	(687)	(21)	(170)	(543)	(18)	(69)	(4)	(224)	—	(2 125)
Avgang	345	2 439	583	1 684	(699)	178	914	—	869	—	6 313
Salg av virksomhet	—	—	—	—	—	—	97	—	333	—	430

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

207

Beløp i millioner kroner	Lokale nær- og fjernnett	Mobiltelefonnett	Abonnentutstyr	Sentraler og utstyr	Radio installasjoner	Kabel-TV anlegg	Bygninger	Tomter	Administrative fellesinvesteringer	Anlegg under utførelse 1)	Sum
Per 31. desember 2024	(42 196)	(19 370)	(1 730)	(5 375)	(14 305)	(5 188)	(2 601)	(33)	(6 516)	(6)	(97 321)
Reklassifiseringer 2)	(22)	(27)	20	—	—	—	25	—	(23)	6	(20)
Avskrivninger - videreført virksomhet	(1 854)	(1 933)	(501)	(382)	(2 034)	(241)	(212)	—	(1 107)	—	(8 264)
Avskrivninger – avviklet virksomhet	(44)	(106)	—	(40)	(89)	—	(10)	—	(35)	—	(324)
Nedskrivninger - videreført virksomhet	—	(3)	—	—	—	—	1	—	—	—	(2)
Omregningsdifferanser	89	381	(65)	186	1 160	(60)	69	4	205	—	1 969
Avgang	18 541	1 775	502	120	1 494	16	80	—	745	—	23 272
Salg av virksomhet	965	2 462	—	608	2 236	—	279	29	578	—	7 157
Per 31. desember 2025	(24 521)	(16 821)	(1 774)	(4 883)	(11 538)	(5 474)	(2 369)	—	(6 154)	—	(73 533)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2025	21 401	9 989	387	983	7 520	954	1 164	187	3 273	5 694	51 552
Per 31. desember 2024	20 961	10 663	708	897	7 816	1 152	1 222	233	3 223	7 804	54 678
Avskrivningstid, antall år 3)	3-30	5-20	3	3-7	5-15	3-15	5-30	-	2-10	-	-

1) Linjene for Tilgang representerer netto tilgang av anlegg under utførelse i løpet av regnskapsåret. Anlegg under utførelse som er regnskapsført og aktivert i samme regnskapsår vises som Tilgang i de aktuelle eiendelskategoriene i denne

tabellen.

2) Inneholder også reklassifiseringer til/fra linjer i oppstilling av finansiell stilling som ikke er en del av denne tabellen.

3) Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som tilhører en bestemt kategori, og avskrivningssatsene representerer levetidsintervallet som allokeres til komponentene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

208

Note 18

Nedskrivning av eiendeler

Telenor har betydelige investeringer i nettverk og infrastruktur som kreves for å

operere i telekombransjen, som basestasjoner, nettverk og radioutstyr. Andre

betydelige eiendelsgrupper inkluderer goodwill, kundebaser og programvare.

Goodwill testes for verdifall årlig og når verdifallsindikatorer foreligger. Telenor hadde

ingen signifikant nedskriving for konsoliderte enheter i  2025 og 2024.

Kontantgenererende enheter (KGE) med betydelig goodwill

KGE'ene er definert basert på landene Telenor har mobil- eller fastnettsvirksomhet i tillegg til

tårnvirksomhet. Goodwill i Telenor er i hovedsak allokert til KGE'ene Telenor Sverige og DNA i Finland, se

note 14 Goodwill. Ledelsen har estimert kontantstrømmene med utgangspunkt i  finansielle prognoser og

strategiplaner som dekker perioden 2026 til 2028 for beregning av bruksverdi. Diskonteringsratene og

nominelle vekstrater for terminalverdier er angitt i tabellen under.

	Diskonteringsrente etter skatt (%)			Diskonteringsrente før skatt (%)			Nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien (%)
	2025	2024		2025	2024		2025	2024
Telenor Sverige	6,0	6,3		7,1	7,7		1,0	1,0
DNA	5,5	6,5		6,4	7,7		1,0	1,0

Estimerte kontantstrømmer og tilhørende diskonteringsrater er etter skatt i beregningen av bruksverdi.

Gjenvinnbare beløp ville ikke endret seg vesentlig dersom kontantstrømmer før skatt og

diskonteringsrenter før skatt hadde blitt brukt i stedet.

Nedskrivninger i 2025 og 2024

Telenor innregnet ingen signifikante nedskrivinger for kontantgenererende enheter i  2025 og 2024.

Salget av Telenor Pakistan til Pakistan Telecommunications Company Ltd. (PTCL), annonsert 14.

desember 2023, ble fullført 31. desember 2025, etter å ha mottatt de nødvendige regulatoriske

godkjenninger.

Se note 35 Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger for informasjon om nedskrivinger av

tilknyttede selskap og felleskontrollerte ordninger.

REGNSKAPSPRINSIPPER Indikatorer for verdifall vurderes på hvert rapporteringstidspunkt for individuelle eiendeler og kontantgenererende enheter (KGE), og nedskrivningstesting utføres dersom indikatorer er identifisert. Goodwill, immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og immaterielle eiendeler som ikke er tatt i bruk vurderes for verdifall årlig eller når nedskrivningsindikatorer er identifisert. Telenors viktigste KGE’er er basert på landene hvor Telenor driver mobil- og fastnettvirksomhet, samt tårnvirksomhet. En KGE kan inkludere både mobil og fastnettvirksomhet når de følges opp og rapporteres som én driftsenhet. Bruksverdimetoden anvendes generelt ved at de estimerte fremtidige kontantstrømmene neddiskonteres til nåverdi ved bruk av en diskonteringsrente. Virkelig verdi benyttes når den er tilgjengelige, for eksempel når CGU’en er et børsnotert selskap. Nedskrivninger innregnes ved å redusere balanseført verdi av goodwill først før andre eiendeler reduseres pro rata. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke.

SENTRALE KILDER TIL ESTIMATUSIKKERHET Nedskrivningsindikatorer Vesentlig vurdering av ledelsen kreves ved vurdering av indikatorer for verdifall på hvert rapporteringstidspunkt. Følgende faktorer vurderes: betydelig fall i markedsverdier; betydelig underytelse i forhold til historiske eller anslåtte fremtidige driftsresultater; vesentlige endringer i bruken av eiendelene eller strategien for den samlede virksomheten, herunder eiendeler som besluttes å fases ut eller erstattes og eiendeler som er skadet eller tatt ut av bruk; betydelige negative industri- eller økonomiske trender; betydelig tap av markedsandeler; betydelig ugunstig politisk og/eller regulatorisk utvikling, inkludert ugunstige rettsavgjørelser og betydelige kostnadsoverskridelser i utviklingen av eiendeler.

Forutsetninger brukt ved nedskrivingstesting Vurderingen av bruksverdi inkluderer vesentlig vurdering av ledelsen og estimater, inkludert fastsettelse av en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC), estimert fremtidig ytelse, inntektsgenererende kapasitet til eiendelene, marginer, priser på fremtidige fornyelser av spektrumlisenser, politisk og regulatorisk risiko, nødvendig vedlikeholdsinvestering, nettverkskostnader og teknologisk utvikling, og forutsetninger om fremtidige markedsforhold. Det er betydelige variasjoner mellom ulike markeder med hensyn til vekst, mobilpenetrasjon, gjennomsnittlig inntekt per bruker (ARPU), markedsandel, inflasjon, regulatoriske kostnader og teknologisk utvikling, noe som resulterer i forskjeller i EBITDA marginer, fremtidige investeringer og langsiktige vekstforutsetninger. I noen markeder er visse utgifter og investeringskostnader i utenlandsk valuta og påvirket av valutasvingninger. Resesjon og økt makroøkonomisk risiko kan påvirke estimatene for vekst, fremtidig ytelse og diskonteringsrenter brukt å estimere gjenvinnbart beløp på eiendeler. WACC påvirkes av flere makroøkonomiske faktorer, som lånerenter, landrisiko, inflasjons og valutautvikling. For anvendte forutsetninger er det tatt hensyn til eksterne bevis.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

209

Sentrale forutsetninger

Kontantstrømmer

Neddiskonterte kontantstrømmodeller er brukt for å bestemme bruksverdien for kontantgenererende

enheter. Kontantstrømmene er basert på de siste økonomiske prognosene godkjent av ledelsen. 

Kontantstrømmene utover den eksplisitte prognoseperioden er ekstrapolert til evigvarende ved bruk av

en konstant nominell vekstrate for å komme frem til terminalverdien. Estimatene av bruksverdi har blitt

sammenlignet med markedsverdier og multipler for sammenlignbare selskaper i telekommunikasjons-

bransjen for rimelighetens skyld

Vekstrater

Den forventede veksten i omsetning, EBITDA og EBITDA-margin for en kontantgenererende enhet er

basert på historisk ytelse, forventet utvikling i markedet der enheten opererer og forutsetninger når det

gjelder utvikling i markedsandeler. Vekstratene brukt i den eksplisitte prognoseperioden konvergerer fra

dagens nivå de siste årene til det langsiktige vekstnivået i markedet der enheten opererer. Vekstratene

som brukes til å ekstrapolere kontantstrømanslag utover den eksplisitte prognoseperioden er ikke

høyere enn gjennomsnittlig forventet langsiktig vekst i markedene der enhetene opererer. I perioder med

relativt lave diskonteringsrenter, kan de estimerte vekstratene som brukes i anslagene bli bestemt

betydelig under den gjennomsnittlige forventede langsiktige veksten observert i markedet.

Gjennomsnittlig inntekt per bruker (ARPU)

ARPU er et mål for gjennomsnittlig inntekt per abonnement per måned, som er en nøkkelkomponent når

man skal estimere inntektsvekst. ARPU beregnes basert på mobilinntekter fra selskapets egne

abonnementer, delt på gjennomsnittlig antall abonnementer for den aktuelle perioden. ARPU er estimert

basert på nåværende ARPU-nivå og forventet fremtidig markedsutvikling.

EBITDA¹⁾ margin

EBITDA-marginen er estimert basert på nåværende marginnivå og forventet fremtidig markedsutvikling.

Vedtatte eller implementerte operasjonelle effektivitetsprogrammer er inkludert. Endringer i utfall av

disse initiativene kan påvirke fremtidige estimerte EBITDA-marginer.

1) Se side 287 for beskrivelse av alternative resultatmål.

Driftsinvesteringer (capex)¹⁾ og spektrumlisenser

Et normalisert nivå på capex som andel av inntekter (capex/inntekter) antas på lang sikt. Endringer i

trafikkvolumer og antall abonnementer i en vekstfase vil påvirke den fremtidige capex/inntekter-andelen.

Anslått capex reflekterer nivået på capex som er nødvendig for å opprettholde dagens drift. Kostnader

knyttet til fremtidige frekvensanskaffelser estimeres basert på historiske nivåer på frekvenskostnader

sammenlignet med inntekter, inkludert i vurderingen av fremtidige frekvenspriser. Telenor tar også

hensyn til utviklingen i naboland og mer avanserte markeder ved potensielle frekvensauksjoner i

fremvoksende markeder.

Diskonteringsrenter

Diskonteringsrentene er basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) utledet fra

kapitalprisingsmodellen (CAPM). WACC reflekterer gjeldende markedsvurderinger av tidsverdien av

penger og risikoen som er spesifikk for eiendelen eller kontantgenererende enhet (CGU) som eiendelen

tilhører. Fram til mai 2025 fulgte Telenor en «one size fits all»-modell basert på amerikanske renter og

egenkapitalrisikopremier (ERP-er) på tvers av Asia og Norden. Fra og med juni 2025 baseres

kapitalkostnaden for de nordiske virksomhetene på land-spesifikke renter og ERP-er i Norden. Etter den

gamle metoden ville diskonteringsrenten etter skatt for Telenor Sverige og DNA i 2025 ha vært

henholdsvis 7,0% og 6,7% (9,7% og 7,7% før skatt). I asiatiske økonomier der risikofrie renter anses som

upålitelige, er WACC-satsene som brukes ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer basert på en

amerikansk 30-årig risikofri rente, justert for landrisikopremie og inflasjonsdifferansen mellom USA og

det aktuelle landet. Diskonteringsrentene tar hensyn til gjeldspremien, markedsrisikopremien,

gjeldsgrad, selskapsskattesatsen, inflasjonen og aktivabeta. For kontantgenererende enheter i

økonomier med vesentlig inflasjonsforskjeller fra USA i de kommende år benyttes rullerende

diskonteringsrenter.

Klimarelaterte risikoer

Telenor er utsatt for klimarelaterte fysiske risikoer som mulig skade på infrastruktur og verktøy gjennom

påvirkning av mer ekstreme værhendelser og stigende havnivåer. Klimarelaterte regulatoriske risikoer

inkluderer mulig høyere driftskostnader på grunn av økende karbonavgifter og energi/drivstoffavgifter,

samt risiko for høyere kapitalutgifter på grunn av en nødvendig overgang mot bruk av fornybare

energiløsninger og energieffektive nettverk. Klimarelaterte risikoer er vurdert i kontantstrømanslagene

og i nedskrivningsindikatorene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

210

Note 19

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Kundefordringer og andre fordringer

Beløp in millioner kroner	Kategori	2025	2024
Fordringer fra kontrakter med kunder		11 056	11 390
Avsetning for forventet tap på kundefordringer		(501)	(765)
Sum kundefordringer per 31. desember	FEAK 1)	10 555	10 625
Rentebærende fordringer		—	83
Opptjente finansinntekter		15	8
Andre ikke-rentebærende fordringer		641	885
Avsetning for forventet tap på andre kortsiktige fordringer		(16)	(17)
Sum andre kortsiktige fordringer per 31. desember	FEAK 1)	641	959
Kontraktseiendeler		225	143
Eiendeler varer i retur 3)		109	110
Offentlige avgifter		130	212
Forskuddsbetalinger		2 041	1 763
Sum andre kortsiktige ikke-finansielle eiendeler per 31. desember	IF 2)	2 505	2 229
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per 31. desember		13 701	13 812

1) FEAK: Finansielle eiendeler til amortisert kost

2) IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser

3) Eiendel knyttet til retten til å få produkter tilbake fra kunden mot å gjøre opp tilbakebetalingsforpliktelser.

Per 31. desember 2025 hadde 2 110 millioner kroner (1 582 millioner kroner kroner per 31. desember 2024)

av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer relatert til avbetalingsplaner på mobiltelefoner forfall

mer enn ett år frem i tid.

REGNSKAPSPRINSIPPER Kundefordringer og andre fordringer innregnes til virkelig verdi og inkluderer direkte henførbare transaksjonskostnader og måles deretter til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Kontraktseiendeler innregnes når inntektene fra kontrakter med kunder overstiger mottatte beløp, for eksempel når betaling av mobiltelefoner og annet utstyr skjer gjennom fremtidige nedbetalingsplaner eller abonnementsbetalinger. Kontraktseiendeler overføres til kundefordringer når rettighetene til betaling blir ubetingede, som normalt er når faktura er utstedt. Se ytterligere informasjon i note 3 Inntekter. Kundefordringer og kontraktseiendeler er justert for avsetning for verdifall i henhold til en modellen for forventet kredittap. En forenklet tilnærming benyttes for å måle tapsavsetningen til et beløp som tilsvarer forventede kredittap i levetiden. Avsetning for forventede kredittap vurderes hver rapporteringsperiode og beregnes ved å vurdere historiske tapsnivå og aldersfordeling for de ulike kundegruppene. Telenor har ingått rammeavtaler om salg av kundefordringer til tredjeparter, som benyttes på utvalgte porteføljer av kundefordringer. Fordringene fraregnes når rettighetene til kontantstrømmene samt risiko og avkastning i all hovesak er overført til tredjepart. Mottatte kontanter fra tredjepart for de solgte kundefordringene presenteres som kontantstrøm fra drift.

Spesifikasjon av kontraktseiendeler

Telenor kan fra tid til annen selge enkelte porteføljer av kundefordringer knyttet til avbetalingsordninger

for mobiltelefoner og annet utstyr til en tredjepart. Formålet med salg av slike fordringer er å forbedre

arbeidskapitalen og bedre sammenstille kontantinnbetalingene fra salg av mobiltelefoner med

kontantutbetalingene ved innkjøp av mobiltelefonene. Telenor opptrer som innkrevingsagent og har stilt

en kredittgaranti som dekker tap utover en viss terskel dersom misligholdsnivåene blir vesentlig høyere

enn historiske nivåer. Det anses at sannsynligheten for tap under kredittgarantien er svært liten, og at all

risiko og avkastning i all hovedsak er overført. Nominell verdi av fraregnede kundefordringer var NOK

1 316 millioner per 31. desember 2025, sammenlignet med NOK 1 197 millioner året før. Finanskostnader

ved salg av kundefordringene utgjorde NOK 47 millioner i 2025 og NOK 43 millioner i 2024.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

211

Spesifikasjon av avsetning for tap på fordringer

Beløp in millioner kroner	2025	2024
Avsetninger per 1. januar	(765)	(651)
Endring i avsetning i løpet av året - videreført virksomhet	33	(69)
Endring i avsetning i løpet av året - avviklet virksomhet	(4)	(13)
Avhending av datterselskaper	144	8
Omregningsdifferanser og andre endringer	90	(40)
Avsetninger per 31. desember	(501)	(765)
Årets konstaterte tap - videreført virksomhet	(248)	(274)
Årets konstaterte tap - avviklet virksomhet	—	—
Innbetalt på tidligere nedskrevne fordringer - videreført virksomhet	27	24
Innbetalt på tidligere nedskrevne fordringer - avviklet virksomhet	—	—

Spesifikasjon av kontraktseiendeler

Beløp in millioner kroner	2025	2024
Balanse per 1. januar	143	106
Nye kontraktseiendeler i perioden med fradrag for fakturerte beløp	47	43
Valuta- og andre effekter	35	(5)
Balanse per 31. desember	225	143

Spesifikasjon av aldersfordeling for kundefordringer

			Forfalt på balansedagen i følgende perioder:
Beløp i millioner kroner	Regnskapsført verdi	Ikke forfalt på balansedagen	Mindre enn 30 dager	Mellom 30 og 60 dager	Mellom 61 og 90 dager	Mellom 91 og 180 dager	Mellom 181 og 365 dager	Mer enn 365 dager
Per 31 desember 2025
Kundefordringer	11 056	9 386	726	121	89	147	184	403
Avsetning for forventet tap på kundefordringer	(501)	50	(49)	(12)	(18)	(35)	(71)	(366)
Sum kundefordringer	10 555	9 436	678	109	71	112	112	36
Per 31 desember 2024
Kundefordringer	11 390	9 187	766	300	180	185	178	594
Avsetning for forventet tap på kundefordringer	(765)	(122)	(33)	(93)	(18)	(43)	(91)	(363)
Sum kundefordringer	10 625	9 065	733	206	162	142	87	229

For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer som ikke er nedskrevet eller forfalt, er det på balansedagen ingen indikasjoner på at debitor ikke vil være i stand til å dekke sine betalingsforpliktelser.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

212

Note 20

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Kontanter i konsernkonto ordningen	6 391	6 380
Kontanter utenfor konsernkonto ordningen 1)	9 944	4 000
Sum kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av finansiell stilling	16 335	10 380
Kassekreditt (del av kontanter i oppstilling av kontantstrømmer)	(77)	(277)
Sum kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av kontantstrømmer	16 258	10 104

1) Inkluderer bundne midler i Grameenphone på 9 million er kroner per 31. desember 2025 (NOK 11 millioner kroner per

31. desember 2024)

Konsernkontoordning

Telenor har etablert en konsernkontoordning der Telenor ASA er kontohaver og de øvrige selskapene i

konsernet er under-kontohavere eller deltakere. Konsernkontoordningen tillater netting av

kontantposisjoner i konsernet. Datterselskaper hvor Telenor eier mindre enn 90 % av aksjene er normalt

ikke deltakere i Telenor ASA’s konsernkonto ordning.

REGNSKAPSPRINSIPPER Formålet med å ha kontantekvivalenter er å innfri kortsiktige betalingsforpliktelser. Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer bankinnskudd, obligasjoner med fast rente og sertifikater med opprinnelig løpetid på tre måneder eller mindre som enkelt kan konverteres til kontanter og har ubetydelig risiko.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

213

Note 21

Pensjoner

Telenor tilbyr flere ulike pensjonsordninger til sine ansatte. Den vanligste ordningen er

en innskuddsbasert pensjonsordning der det innbetales et beløp til den ansattes

individuelle pensjonskonto. Denne ordningen kommer i tillegg til de offentlige

pensjonsordningene som gir alle skattebetalere en grunnleggende pensjonsrettighet.

Telenor har også ytelsesbaserte pensjonsordninger med fremtidige

pensjonsforpliktelser. Disse ordningene er i hovedsak lukket for nye medlemmer.

Betydelige pensjonsordninger i Telenor

Telenor tilbyr pensjonsordninger for ansatte i Norge som følger kravene i lov om obligatorisk

tjenestepensjon. I tillegg utbetaler den norske staten pensjon over folketrygden til alle pensjonerte

norske statsborgere. Slike utbetalinger beregnes med referanse til et grunnbeløp som årlig godkjennes

av Stortinget (G-forskriften). Ytelsene fastsettes basert på den ansattes tjenestetid og kompensasjon.

Kostnaden for pensjonsordninger kostnadsføres lineært over perioden de ansatte yter tjenester og blir

kvalifisert til å motta ytelser. Telenor Pensjonskasse, som dekker ytelsesbaserte ordninger som tilbys alle

ansatte i Norge, ble stengt for nye medlemmer i 2006 og erstattet av innskuddsbaserte ordninger hos

forsikringsselskaper.

3 187 av Telenors ansatte var medlemmer av innskuddsordningen i Norge per 31. desember 2025 (3 494

per 31. desember 2024). I 2025 var 724 av Telenors ansatte omfattet av de ytelsesbaserte

pensjonsordningene gjennom Telenor Pensjonskasse (805 i 2024 ).  Telenor Pensjonskasse utbetalte

pensjonsytelser til 2 555 personer i 2025 (2 530 i 2024). I Sverige var 1 312 ansatte medlemmer av

innskuddsordningen per 31. desember 2025 (1 306 per 31. desember 2024). Telenor Sverige har en

ytelsesbasert ordning med 492 aktive medlemmer i 2025 (522 i 2024). Telenor Sverige utbetalte

pensjonsytelser til 285 personer i 2025 (252 i 2024). Andre selskaper utenfor Norge og Sverige tilbyr

primært innskuddsbaserte pensjonsordninger.

De fondsbaserte ytelsesordningene i Norge har regnskapsførte pensjonsmidler på 2 799 millioner kroner

per 31. desember 2025 (2 154 millioner kroner per 31. desember 2024). Pensjonsopptjeningen var på 122

millioner kroner i 2025 (131 millioner kroner i 2024). Netto renteinntekter var på 79 millioner kroner i 2025

(57 millioner kroner i 2024). Ufonderte ytelsesplaner har tidligere blitt tilbudt ledende ansatte. Disse

ordningene er nå stengt. Forpliktelsen innregnet i oppstilling av finansiell stilling var 646 millioner kroner

per 31. desember 2025 (673 millioner kroner per 31. desember 2024). Gjennomsnittlig varighet for de

norske ytelsesbaserte pensjonsordningene er ved utgangen av rapporteringsperioden 13 år.

REGNSKAPSPRINSIPPER Innskuddsbaserte planer En innskuddsbasert pensjonsordning er en type pensjonsordning der arbeidsgiveren betaler regelmessig innskudd til den ansattes individuelle pensjonskonto. Ytelsene som den ansatte mottar, er basert på innskuddene fra arbeidsgiver og gevinster eller tap ved å investere kapitalen. Innskudd til innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres i resultatregnskapet når de påløper. Ytelsesbaserte planer En ytelsesbasert ordning er en pensjonsordning hvor arbeidsgiver lover årlig pensjon ved pensjonering basert på en prosentandel av lønnen ved pensjonering og den ansattes opptjeningshistorikk, opptjeningsår og alder. Pensjonsforpliktelsene fastsettes ved å neddiskontere estimerte fremtidige pensjonsutbetalinger fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene. Den ytelsesbaserte forpliktelsen beregnes årlig av uavhengige aktuarer ved bruk av en lineær opptjeningsmodell og bygger på en rekke aktuarmessige forutsetninger. Diskonteringsrenten er basert på renter på selskapsobligasjoner av høy kvalitet i samme valuta og med tilsvarende løpetid som den tilhørende pensjonsforpliktelsen. Andre aktuar forutsetninger inkluderer forventet lønnsvekst, inflasjon og kapitalavkastning samt demografiske faktorer vedrørende dødelighet, fratredelsesrate, uførhet og førtidspensjonering. Forutsetninger om alle disse faktorene er basert på situasjonen på tidspunktet for vurderingen, mens det forventes at slike faktorer vil endre seg over de lange periodene det foretas pensjonsberegninger. Eventuelle endringer i disse forutsetningene vil påvirke de beregnede pensjonsforpliktelsene med umiddelbar innregning i annen totalinntekt. Kostnader for løpende og tidligere opptjening i tillegg til ikke-rutinemessige pensjonsoppgjør presenteres som lønns- og personalkostnader, og netto rentekostnad innregnes som finanskostnad i resultatregnskapet. Estimatendringer inkludert aktuarmessige gevinster og tap og avkastning på pensjonsmidler som overstiger diskonteringsrenten, innregnes i totalresultatet og reklassifiseres ikke senere til resultatregnskapet. En planreduksjon er når Telenor er forpliktet til å redusere antall ansatte i en plan eller endre vilkårene, slik at de ansatte har rett til reduserte ytelser eller ikke lenger er kvalifisert for ytelser. Tidligere pensjonskostnader innregnes i resultatregnskapet på det tidligste tidspunktet for planendringen eller avkortingen eller når den relaterte restruktureringskostnaden er innregnet. Gevinster og tap ved avkortninger inngår i årest pensjonsopptjening og presenteres som en del av andre inntekter og andre kostnader i resultatregnskapet. Ytelsesbaserte flerforetaksordninger (som AFP-ordningen i Norge) regnskapsføres som innskuddsbaserte ordninger når det ikke er tilstrekkelig informasjon tilgjengelig for å beregne Telenors forholdsmessige andel.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

214

Pensjonsopptjeningen var på 2 millioner kroner i 2025 (5 millioner kroner i 2024). Netto rentekostnader

var på 23 millioner kroner (21 millioner kroner i 2024). Telenor har ikke rett til å anvende pensjonsmidlene i

de fondsbaserte ordningene til å dekke forpliktelser i ordningene som ikke er fondsbasert.

I Norge har Telenor en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (ny AFP). Ordningen gir i stort sett alle

norske ansatte rettigheter til en tilleggspensjon ut livet fra fylte 62 år, i tillegg til andre pensjonsordninger.

Ordningen er finansiert gjennom et samarbeid hvor arbeidsgiverne innen privat sektor bidrar med 2/3 av

finansieringen og staten bidrar med 1/3. Premieinnbetalingene for 2025 var 2,7 % av de ansattes inntekt

mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (2,7 % for 2024). For 2026 er premieinnbetalingene

satt til 2,7 %. Ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning med begrenset finansiering,

hvor pensjonsmidlene ikke er separert. Informasjonen som kreves for å beregne en forholdsmessig andel

av ordningen og regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning, er ikke tilgjengelig fra

administrator av ordningen. Ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning.

Ytelsesordningen i Sverige hadde en regnskapsført forpliktelse på 1 247 millioner kroner per 31.

desember 2025 (1 289 millioner kroner per 31. desember 2024). Pensjonsopptjeningen for 2025 var 49

millioner kroner og netto rentekostnader var 51 millioner kroner (for 2024 henholdsvis 47 millioner kroner

og 45 millioner kroner). Diskonteringsrenten som ble benyttet for pensjonsberegningene per 31.

desember 2025 var 3,8 % (3,3 % per 31. desember 2024) og forventet lønnsvekst ble satt til 2,7 % (2,8 % i

2024).

For de norske ytelsesordningene anvender Telenor risikotabellen K2013 for dødelighet og levealder og en

uføretabell basert på erfaringstall i Telenor Pensjonskasse (begge implementert i 2013). Den

gjennomsnittlige forventede levealder i risikotabellene er 88 år for menn og 92 år for kvinner.

Tabellen nedenfor viser sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen ett

år, samt forventet levealder.

	Død %			Uføre %			Forventet levealder
Alder	Mann	Kvinne		Mann	Kvinne		Mann	Kvinne
40	0,1	—		0,1	0,1		88	92
50	0,1	0,1		0,2	0,3		88	92
60	0,3	0,2		0,8	1,2		87	91
70	1,1	0,8					88	91
80	3,6	2,5					90	92

Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2025  (31. desember 2024). Beregningene av

de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2023 er basert på medlemsdata per 30.

september 2025 (7. oktober 2024).

Aktuarberegningene av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsene ble utført av uavhengige aktuarer.

Nåverdien av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsene, inneværende periodes pensjonsopptjening og

tidligere års pensjonsopptjening ble beregnet ved bruk av en lineær opptjeningsmodell.

Ansatte som forlater selskapet før pensjonsalder, mottar en fripolise. Telenor Pensjonskasse forvalter

noen av disse, men dette påvirker ikke Telenor. Fra tidspunktet for utstedelse av en fripolise er Telenor

fritatt for ytterligere forpliktelser overfor den tidligere ansatte som fripolisen gjelder. Midler og

forpliktelser verdsettes på tidspunktet for utstedelse av fripolisene, og fraregnes fra

pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

215

Endringer i ytelsesbasert forpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	Ytelsesbasert pensjons- forpliktelse	Virkelig verdi pensjonsmidler	Netto ytelses-basert pensjons-forpliktelse		Ytelsesbasert pensjons- forpliktelse	Virkelig verdi pensjonsmidler	Netto ytelses-basert pensjons-forpliktelse
Per 1. januar	(9 406)	9 481	75		(9 196)	8 973	(223)
Periodens pensjonsopptjening	(206)	—	(206)		(223)	—	(223)
Netto rentekostnad	(347)	347	—		(334)	316	(18)
Avviklet virksomhet	(11)	—	(11)		(9)	—	(9)
Delsum innregnet i resultatregnskapet	(565)	347	(217)		(567)	316	(251)
Avkastning på pensjonsmidler (eks. netto rentekostnad i resultatregnskapet)	—	212	212		—	292	292
Aktuarmessige endringer knyttet til demografiske forutsetninger	163	—	163		(10)	—	(10)
Aktuarmessige endringer knyttet til finansielle forutsetninger	286	—	286		158	—	158
Erfaringsbaserte endringer 1)	(149)	—	(149)		(168)	—	(168)
Delsum innregnet i øvrige resultatelementer	301	212	512		(20)	292	272
Virksomhetssammenslutninger, -avhendinger og holdt for salg	109	(76)	34		134	(134)	—
Premieinnbetaling	—	423	423		—	219	219
Utbetaling av ytelser/fripoliser	318	(249)	69		310	(224)	86
Omregningsdifferanser	(10)	(53)	(63)		(66)	37	(29)
Per 31. desember	(9 253)	10 086	833		(9 406)	9 481	75
Klassifisert som:
Pensjonsforpliktelser			(1 966)				(2 068)
Andre anleggsmidler 2)			2 798				2 143

1 ) Telenor har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i de fondsbaserte ordningene til å dekke forpliktelsene i ordningene som ikke er fondsbasert.

2) Erfaringsbaserte endringer av ytelsesbaserte forpliktelser er virkningene av differanser mellom de tidligere aktuarmessige forutsetningene og det som faktisk har inntruffet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

216

Forutsetninger brukt til å fastsette ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser for norske selskaper per 31.

desember.

	2025	2024
Diskonteringsrente i %	4,35	3,50
Årlig lønnsvekst i %	3,75	3,25
Økning i grunnbeløp (G) i %	3,75	3,25
Fratredelsesrate i %	2,68	2,86
Årlig regulering av pensjoner i %	2,75	2,25
Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid	7	7

Telenor har benyttet obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet som grunnlag for å

fastsette diskonteringsrenten per 31. desember for både 2025 og 2024 for de norske pensjons-

ordningene. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er

regulert i egen lov. Generelt anses obligasjoner med rating AA eller bedre å være av høy kvalitet. De fleste

OMFer har AAA-rating.

Pensjonskostnader

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Inneværende periodes pensjonsopptjening	(206)	(223)
Netto rentekostnader	—	(18)
Netto kostnader ytelsesbaserte pensjonsordninger	(206)	(242)
Innskuddsbaserte pensjonsordninger	(886)	(865)
Avviklet virksomhet	(22)	(18)
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultatregnskap	(1 114)	(1 124)
Hvorav ført som annen kostnad (note 8)	(9)	(8)
Hvorav ført som pensjonskostnad (note 5)	(1 083)	(1 081)
Hvorav ført som netto rentekostnader (note 9)	—	(18)
Hvorav ført som avviklet virksomhet (note 12)	(22)	(18)

Sensitivitetsanalyse

Tabellen nedenfor viser et estimat på mulige effekter ved en endring i nøkkelforutsetninger for

ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge. Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31.

desember 2025. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

Beløp i millioner kroner	Diskonterings- rente		Årlig lønnsvekst		Endring i grunnbeløp (G)		Årlig regulering av pensjoner		Fratredelses- rate
Endring i % er prosentpoeng	-1 %	+1%	-1 %	+1%	-1 %	+1%	-1 %	+1%	-1 %	+1%
Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser	1 031	(844)	(226)	227	50	(68)	(719)	844	7	(17)

Investeringskategorier

Vektet gjennomsnittlig fordeling av pensjonsmidlene i Telenor Pensjonskasse per investeringskategori

per 31. desember var:

	2025	2024
Obligasjoner i %	60	58
Aksjer i %	34	37
Annet i %	6	5
Sum	100	100

Obligasjonsinvesteringene er i instrumenter utstedt av den norske stat, norske kommuner,

finansinstitusjoner og foretak. Obligasjoner i utenlandsk valuta er i hovedsak valutasikret. Det er investert

i både norske og utenlandske aksjer. Det foreligger ingen valutasikring knyttet til investeringer i

utenlandske aksjer. Kategorien Annet består primært av investeringer i private equity og hedge fonds.

Fremtidige tilskudd og utbetalinger

Telenor forventer å tilføre Telenor Pensjonskasse om lag 267 millioner kroner i 2026. Følgende tabell viser

forventet forfallsstruktur for utbetalinger fra de norske ytelsesordningene fremover:

Beløp i millioner kroner
Kommende 12 måneder (kommende rapporteringsperiode)	263
Mellom 2 og 5 år	1 238
Påfølgende 5 år	2 150
Sum forventede utbetalinger kommende 10 år	3 651

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

217

Note 22

Avsetninger og forpliktelser

Telenor setter av for forpliktelser som gjelder rettstvister når de blir sannsynlige og

beløpet kan estimeres pålitelig. Det settes også av for forpliktelser knyttet til fjerning

og tilbakeføring av infrastruktur som opereres av Telenor. Øvrige avsetninger for

forpliktelser gjelder nedbemanning og ulike former for tapskontrakter.

Avsetninger og forpliktelser

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	Kortsiktig	Langsiktig	Sum		Kortsiktig	Langsiktig	Sum
Avsetninger for nedbemanning og tapskontrakter	405	215	620		477	259	736
Fjerningsforpliktelser	29	6 001	6 030		31	6 427	6 458
Andre avsetninger for forpliktelser	458	153	611		400	237	637
Sum avsetninger og forpliktelser	892	6 369	7 261		908	6 923	7 831

REGNSKAPSPRINSIPPER Avsetninger for fjerningsforpliktelser, nedbemanninger, tapskontrakter og rettslige krav innregnes når det er en nåværende juridisk eller underforstått forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlig at forpliktelsen må betales og beløpet kan estimeres pålitelig. Avsetninger måles til ledelsens beste estimat av betalingen som kreves for å gjøre opp forpliktelsen på rapporteringsdatoen og er neddiskontert til nåverdi. Fjerningsforpliktelser relaterer seg primært til basestasjoner og installert nettverks- og infrastrukturutstyr i tillegg til enkelte bygninger, se Note 17 Varige driftsmidler. Netto nåverdien av fremtidig fjerningsforpliktelser neddiskonteres med en risikofri rente før skatt ettersom risiko reflekteres i kontantstrømmene. Ved avsetning av en fjerningsforpliktelse innregnes et tilsvarende beløp som en økning av det tilhørende driftsmiddelet med påfølgende avskrivning over eiendelens utnyttbare levetid. I etterfølgende perioder vil renteelementet i nåverdiberegningen resultatføres som en finanskostnad. Etterfølgende estimatendringer av forpliktelsen som gjelder endringer i fjerningskostnaden eller diskonteringsrenten vil ha en tilsvarende justering av balanseført verdi av driftsmiddelet. En etterfølgende estimatendring av en forpliktelse som gjelder et driftsmiddel som ikke lenger er i bruk vil innregnes i resultatet, hvor diskonteringsrenten innregnes under finansposter og alle andre endringer som driftskostnader.

SENTRALE KILDER FOR ESTIMERINGSUSIKKERHET Avsetningene er estimert basert på en rekke forutsetninger og er svært usikre. Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til rettstvister som kan involvere betydelig beløp, og vurderingen av sannsynlighet og mulig utfall inkluderer svært komplekse vurderinger gjort av ledelsen. Videre er det betydelig usikkerhet knyttet til tidspunktet for fjerningsforpliktelser, ettersom fjerning og restaurering av lokasjonene vil skje langt inn i fremtiden, og strategi, teknologisk utvikling, markeder og andre faktorer kan påvirke tidspunktet for fjerning. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til fjerningskostnaden på grunn av usikker fremtidig prisutvikling og mulighet for forhandlinger om pris for et stort antall fjerninger. Videre er det potensielt avtaler som fritar Telenor fra sine forpliktelser og også usikkerhet om hvorvidt restaureringen faktisk vil finne sted. På grunn av disse usikkerhetene kan de faktiske kostnadene for rettskrav og fjerningsforpliktelser være vesentlig forskjellig fra dagens estimater.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

218

Utvikling i avsetninger

Tabellen nedenfor viser utviklingen i avsetninger i 2025.

Beløp i millioner kroner	Nedbemanning og tapskontrakter	Fjernings- forpliktelser	Andre avsetninger for forpliktelser	Totalt		Rettstvister (inkludert i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld)
Per 1. januar	736	6 458	637	7 831		1 373
Årets avsetninger og endringer i estimater	434	(253)	884	1 066		186
Kalkulatorisk rentekostnad	—	130	10	141		—
Benyttet i året	(628)	(248)	(798)	(1 674)		(165)
Andre endringer og omregningsdifferanser	78	(18)	(113)	(53)		(174)
Avhending av datterselskaper	—	(40)	(11)	(51)		(147)
Per 31. desember	620	6 030	611	7 261		1 074

Nedbemanning

Avsetning til nedbemanning omfatter om lag 555 ansatte per 31. desember 2025, og om lag 637 ansatte

per 31. desember 2024.

Fjerningsforpliktelser

Nedgangen i forpliktelsen i 2025 skyldes hovedsakelig økt diskonteringsrente og gjennomførte

demonteringsaktiviteter, delvis motvirket av renteeffekt ved oppdiskontering. Størstedelen av

forpliktelsene til fjerning og tilbakeføring av eiendeler forventes å bli gjort opp over 20-50 år.

Andre avsetninger for forpliktelser

Avsetningen ble noe redusert i løpet av året, hovedsaklig som følge av avsetninger til ansattbonuser,

delvis motvirket av utbetaling av bonuser. Den resterende reduksjonen skyldes øvrige endringer og

omregningsdifferanser

Rettstvister

Avsetninger for rettstvister er hovedsakelig innregnet i note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

Avsetninger gjort for avviklet virksomhet er opplyst om i note 12 Holdt for salg og avviklet virksomhet for

ytterligere informasjon. For ytterligere informasjon om rettstvister se note 23 Tvister og betingede

forpliktelser.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

219

Note 23

Tvister og betingede forpliktelser

Telenor er involvert i ulike søksmål, tvister og krav samt har regulatoriske diskusjoner

med myndigheter relatert til dets virksomhet, lisenser og investeringer. Ledelsen gjør

avsetninger for tvister når et negativt utfall er sannsynlig og beløpet kan estimeres

pålitelig. De vesentligste tvistene er omtalt i denne noten.

Betydelige juridiske prosesser, krav og regulatoriske diskusjoner

Vesentlige juridiske prosesser, krav og regulatoriske forhold er oppsummert i denne noten. For noen av

sakene står det spesifikt at selskapet har foretatt en avsetning. I de saker hvor det ikke står noe spesifikt

om avsetninger så er a) avsetninger ikke foretatt siden saken er håndtert som en betinget forpliktelse

eller b) det er foretatt en avsetning, men det er vurdert at å gi opplysninger om dette i vesentlig grad vil

svekke Telenors posisjon i saken. Å beskrive at en avsetning er foretatt til motpart viser at Telenor mener

det er sannsynlig at utbetalinger vil skje og at beløpet kan estimeres pålitelig.

Til tross for den iboende usikkerheten i disse sakene er ledelsen av den oppfatning at disse sakene,

basert på tilgjengelig informasjon, vil bli løst uten at de individuelt eller samlet i vesentlig grad svekker

konsernets finansielle posisjon. Se note 22 Avsetninger og forpliktelser for informasjon om utvikling i

avsetning for rettstvister.

Grameenphone, Bangladesh

BTRC revisjon

Bangladesh Telecommunications Regulatory Commission (BTRC) gjennomførte over flere år en revisjon

av Grameenphone for perioden 1997 til 2014. Den 2. april 2019 mottok Grameenphone et krav fra BTRC

om betaling av 10 394 millioner kroner, som inkluderte 1 899 millioner kroner i hovedstol, 5 120 millioner

kroner i renter (til desember 2017) og 3 374 millioner kroner til National Board of Revenue (NBR) inkludert

noen saker som er under behandling i pågående formelle rettsprosesser (sub-judice). Disse kravene er

uberettigede slik Telenor og Grameenphones ser det.

Samlet sett er kravet basert på påstander om at Grameenphone blant annet har underbetalt ulike

skatter, som selskapsskatter, SIM-skatt, merverdiavgift og inntektsandel fra mobildriften. Det er ikke

bokført noen avsetning basert på kravet datert 2. april 2019 som sådan.

REGNSKAPSPRINSIPPER Juridiske tvister er vanligvis betinget i sin natur slik at mulige forpliktelser avhenger av fremtidige forhold utenfor selskapets kontroll, som for eksempel en rettsavgjørelse. Avsetninger foretas for rettstvister når et negativt utfall er sannsynlig og et pålitelig estimat for å gjøre opp tvisten kan utarbeides. Avsetningene er basert på ledelsens beste estimat av forventede utbetalinger målt i nåverdi.

SENTRALE KILDER TIL ESTIMERINGSUSIKKERHET Det er betydelig usikkerhet knyttet til å forutse utfallet av juridiske prosesser, tvister og krav. De potensielle forpliktelsene kan utgjøre betydelige beløp, tvistene kan innebære komplekse vurderinger av kontrakter og lover, og politisk risiko og landrisiko er høy i enkelte tvister. På grunn av disse usikkerhetene kan faktiske kostnader for tvister bli vesentlig forskjellig fra nåværende estimater. Ledelsen vurderer sannsynligheten for et negativt resultat og om man i tilstrekkelig grad kan utarbeide et pålitelig estimat av tapet. Uventede hendelser eller endringer i slike faktorer kan kreve at ledelsen må foreta en avsetning for saker som har blitt sannsynlige eller et pålitelig estimat kan utarbeides, eller at man må endre en avsetning foretatt i tidligere regnskapsperioder.

I 2019 forbød Høyesteretts ankeavdeling (AD) BTRC fra å realisere eller håndheve kravet, forutsatt at GP

betalte et depositum på 1 597 millioner kroner. Beløpet ble betalt og regnskapsført som finansielle

anleggsmidler (se note 27). Søksmålet som spesifikt dreier seg om kravets realitet er til behandling i

første instans og retten har bedt partene om å vurdere hvorvidt man kan enes om en mulig

meklingsprosess.  Et møte for å avklare dette har gjentatte ganger blitt utsatt, men er nå berammet til 26.

april 2026. En del av kravet i BTRC-saken er knyttet til hvordan merverdiavgift på betaling av 2G

lisensavgift skal håndteres. AD konkluderte med at Grameenphone skulle betale 960 millioner kroner i

merverdiavgift, et beløp som utgjorde hovedstolen hvoretter Grameenphone betalte beløpet under

protest 14. juni 2023. Grameenphone er i diskusjoner med BTRC, hvor betydelige forsinkelsesgebyrer  er

blant temaene.

SIM-avgift på erstatnings-SIM-kort (del av BTRC-revisjon)

The Large Taxpayer Unit-VAT har utstedt tre krav til Grameenphone på SIM-avgift på SIM erstatningskort

for tre tidsperioder fra juli 2007 til juni 2015. I 2019 og 2020 kom MVA-klagenemnda med avgjørelser som

gikk i Grameenphones disfavør i to av tre perioder  (2007-2011 og juli 2012-juni 2015) som innebar et krav

på  1 158 millioner kroner. Grameenphone har anket avgjørelsene til High Court avdelingen i Høyesterett

som vedtok at kravene ikke kunne inndrives før endelig dom foreligger. Av dette kravet er  826 millioner

kroner også en del av BTRC revisjonskrav datert 2. april 2019 som omtalt ovenfor.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

220

Workers Profit Participation Fund

Mobiloperatører i Bangladesh har siden 2013 vært pålagt ved en endring i Bangladesh Labour Act å

opprette et Worker’s Profit Participation Fund (“WPPF”) for utdeling av 5 % av selskapets årlige

nettoresultat til sine ansatte. Grameenphone har etterlevd en slik forpliktelse siden den gang, samt

perioden mellom 2010-2012 på grunn av en rettskjennelse som sa at mobiloperatørene også for denne

perioden var underlagt WPPF. Det er individuelle tvister i Arbeidsretten med tidligere ansatte i

Grameenphone som krever ytterligere beløp. Grameenphone har krevd at disse kravene avvises i

Arbeidsretten, noe Arbeidsretten i all vesentlighet ikke har gitt Grameenphone medhold i.

Grameenphone har anket avslagene fra Arbeidsretten til ankeavdelingen i Høyesterett som har bedt en

annen avdeling i Høyesterett (High Court Division) å behandle  disse ankene.

India

Telenors tidligere virksomhet i India er gjenstand for en rekke tvister med det indiske

telekommunikasjonsdepartementet (DoT) som ikke er avgjort ennå. Telenor har gitt garantier for enkelte

krav til nåværende eier Bharti Airtel.  For ytterligere informasjon om garantien, nedbetalingsplaner og

avsetninger knyttet til perioden Telenor eide virksomheten i India, se note 12 Holdt for salg og avviklet

virksomhet.

AGR saken

En langvarig tvist mellom telekombransjen og DoT om hvordan man skal beregne justert bruttoinntekt

(adjusted gross revenue, eller AGR), som er grunnlaget for å fastsette lisensavgifter i India, kulminerte i

2019 i en dom fra den indiske høyesterett samt etterfølgende avgjørelser («AGR-dommen»). AGR-

dommen resulterte i betydelige tilleggsbeløp som indiske telekomselskaper skulle betale, inkludert

betydelige renter og bøter påløpt over mange år. AGR-dommen gjelder også Telenors tidligere indiske

virksomhet, og derfor er Bharti Airtel (som Telenors etterfølger i India) betalingspliktig for ytterligere

AGR-avgifter. Disse beløp må erstattes av Telenor i henhold til garantien omtalt ovenfor.

AGR-dommen har betydning for krav på  3 242 millioner kroner brutto. Renter på mottatte krav kommer i

tillegg og er i dag beregnet til 1 418 millioner kroner for krav omfattet av kjennelsene fra høyesterett. For

mottatte krav som ikke dekkes av AGR-dommen gjennomgår DoT disse og det er fortsatt dialog mellom

Telenor og DoT. Den 31. desember 2025 var estimert beløp 654 millioner kroner inklusiv renter for krav

som ikke dekkes av høyesterettskjennelsene. Telenor har betalt 2 095 millioner kroner av de nevnte

kravene. En statlig fastsatt betalingsordning medfører at gjenværende beløp av disse kravene skal

senest betales i seks årlige avdrag. Endelige avdragsbeløp kan endres, men det første avdraget skal

betales i første kvartal 2026 og forventes å være omtrent  0,7 milliarder kroner. Det påløper renter på de

utestående betalingene.

Telenor vurderer situasjonen basert på den indiske høyesterettsavgjørelsen fra oktober 2025 som tillater

den Indiske regjeringen å gjennomgå AGR-avgiftene kun for Vodafone Idea (og ikke andre operatører),

som følge av Vodafone Ideas økonomiske situasjon. Den 31 desember 2025 utsatte regjeringen

betalingen av AGR-avgiftene for Vodafone Idea i henhold til en ny nedbetalingsplan.

Sak om tilbakevirkende spektrumsavgifter

Den 2. februar 2012 kansellerte den indiske høyesterett alle 2G-lisenser, inkludert de som Telenors

daværende datterselskap (Unitech Wireless) hadde. I februar 2013 beordret Høyesterett betaling av

tilbakevirkende spektrumavgifter for slik fortsatt bruk av spektrum etter at lisensene var kansellert. Den

14. februar 2017 utstedte DoT et påkrav på  864 millioner kroner (inkludert påløpte renter per februar

2017). Telenor anket dette kravet inn for Telecom Disputes Settlement and Appellate Tribunal i India.

Neste høring i saken er planlagt 8. juli 2026. I sin dom datert 20. februar 2026, i en lignende sak som

involverte en annen operatør, Mobile TeleSystems India (MTS), ga Høyesterett medhold i DoTs anke på

flere forhold med hensyn til beregning av spektrumavgifter og gjeldende renter. MTS-saken forventes å

ha betydning for Telenors sak, selv om det fortsatt er usikkerhet knyttet til beregning av avgiftene for

Telenor.

Sak om fusjonsgodkjennelse

DoT har videre utstedt en melding til åtte enheter av Unitech Wireless om pålegg om finansiell bot på

NOK 1 178 millioner på grunn av et påstått brudd på en fusjonsgodkjenningsreglene for Unitech Wireless-

enhetene. Telenor har bestridt grunnlaget for kravet. Den 27 juni 2025 informerte DoT at saken er

avsluttet uten at det vil bli ilagt bøter.

Telenor Norge AS og Telenor ASA

I en stevning til Asker og Bærum tingrett den 24. november 2022 har Telia Norge AS krevd erstatning fra

Telenor ASA og Telenor Norge AS (Telenor) knyttet til påståtte tap i Tele2, Network Norway, Ventelo,

Phonero og TDC for årene 2008–2014, hvoretter Telia har hevdet å være rettslig etterfølger. Telias

foreløpige tapsberegning overstiger 600 millioner kroner. Kravene er basert på ESAs avgjørelser av 29.

juni 2020 og Konkurransetilsynets avgjørelser av 21. juni 2018 som konkluderer med at Telenor blant

annet har brutt EØS-avtalen artikkel 54. Telenor bestrider kravene.

Asker og Bærum tingrett besluttet – i forståelse med partene – først å vurdere foreldelsesspørsmålene

og deretter sakens realitet. Den 13. januar 2025 avgjorde Asker og Bærum tingrett at kravene fra Telia

ikke var foreldet. Telenor anket deler av avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett, hvor retten 9. mars 2026

opprettholdt avgjørelsen fra Asker og Bærum tingrett. Telenor vurderer for tiden hva som skal gjøres

videre.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

221

Note 24

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

Beløp i millioner kroner	Kategori	2025	2024
Leverandørgjeld		6 512	6 636
Avsetninger		6 797	8 149
Sum leverandørgjeld og avsetninger per 31. desember	FFAK 1)	13 309	14 785
Kontraktsforpliktelser		4 729	4 749
Skyldige offentlige avgifter, skattetrekk og lignende		3 205	3 240
Sum annen kortsiktig gjeld per 31. desember	IF 2)	7 934	7 988
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld per 31. desember		21 243	22 774

1) FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost.

2) IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser.

Spesifikasjon av kontraktsforpliktelser overfor kunder

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Balanse per 1. januar	4 749	4 726
Inntekt innregnet som var en del av åpningsbalansen	(4 212)	55
Nye kontraktsforpliktelser fratrukket beløp innregnet som inntekt	4 410	(126)
Avgang av datterselskaper	(170)	(8)
Valuta- og andre effekter	(48)	101
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	—	—
Balanse per 31. desember	4 729	4 749

Kontraktsforpliktelser overfor kunder består av konsernets forpliktelser til å levere tjenester til kundene

som konsernet har mottatt forskuddsbetaling for. Dette inkluderer inntekt som ikke er opptjent relatert til

forskuddsbetalte tjenester, oppkoblingsavgifter som ikke anses for å være separate leverings-

forpliktelser, og andre kontraktsforpliktelser.

REGNSKAPSPRINSIPPER Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld inkluderer gjeld til underleverandører og kontraktsforpliktelser overfor kunder, hvor sistnevnte inkluderer beløp mottatt fra kunder som overstiger innregnede inntekter, for eksempel forskuddsbetalte tjenester. Kontraktsforpliktelser forventes realisert innenfor konsernets normale driftssyklus, og er klassifisert som kortsiktige poster.

Leverandørfinansieringsordninger Leverandørfinansieringsordningene (SFA) klassifiseres som kortsiktig gjeld, hvor kontrakter og betalingsbetingelser administreres direkte med leverandørene. Alle finansieringskostnader dekkes av leverandørene selv. SFA utgjør en rentefri forpliktelse, og kontantstrømmene knyttet til ordningen presenteres som driftsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

222

Leverandørfinansieringsordninger (SFA)

Telenor tilbyr et program der utvalgte leverandører kan motta tidlig betaling for fakturaer gjennom en

finansinstitusjon. Leverandører som er registrert i programmet, kan velge hvilke fakturaer de ønsker å

finansiere, og Telenor betaler til finansinstitusjonen i stedet for leverandørene. Leverandøren bærer

kostnadene knyttet til den tidligere betalingen av fakturaen. Betalingsbetingelsene avtalt med

leverandørenei SFA varierer i hovedsaklig med et intervall mellom 60 til 120 dager.

Leverandørgjeld som er en del av SFA

Beløp i millioner kroner	Balanse per 31. desember 2025	Balanse per  31. desember 2024
Presentert under leverandørgjeld	1 096	1 052
Leverandører som har benyttet betaling gjennom finansinstitusjon	491	600

Kredittvillkår

Intervall for avtalte kredittvilkår med leverandører som deltar i leverandørfinansieringsordningen,

sammenlignet med leverandører utenfor ordningen, er vist i tabellen nedenfor.

	2025					2024
Intervall forfallsdatoer for betalinger	Leverandørgjeld som er del av SFA		Sammenlignbar leverandørgjled som ikke er en del av SFA			Leverandørgjeld som er del av SFA		Sammenlignbar leverandørgjled som ikke er en del av SFA
Norge	60-90		30-60			60-90		30-60
Sverige	60-90		30-60			60-90		30-60
Danmark	90-120		60-90			90-120		30-60
Finland	60-90		30-60			60-90		30-60

Note 25

Kontraktsforpliktelser

Konsernet har inngått avtaler med faste fremtidige betalingsforpliktelser og minimumskjøpsforpliktelser,

som oppsummeres i denne noten.

2025

		Forfallsprofil
Beløp i millioner kroner	Total	2026	2027	2028	2029	2030	Etter 2030
Kontraktsmessige kjøpsforpliktelser
IT-relaterte avtaler	334	261	38	17	17	—	—
Kraftkjøpsavtaler	944	101	101	99	99	99	444
Andre kontraktsforpliktelser 1)	4 394	4 167	110	59	50	9	—
Kommitterte investeringer
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	733	732	1	—	—	—	—
Sum kontraktsforpliktelser	6 406	5 261	250	176	166	108	444

2024

		Forfallsprofil
Beløp i millioner kroner	Total	2025	2026	2027	2028	2029	Etter 2029
Kontraktsmessige kjøpsforpliktelser
IT-relaterte avtaler	544	447	40	23	17	17	—
Kraftkjøpsavtaler	9	7	2	—	—	—	—
Andre kontraktsforpliktelser 1)	4 389	4 028	210	54	52	36	9
Kommitterte investeringer
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	1 287	1 283	4	—	—	—	—
Sum kontraktsforpliktelser	6 229	5 765	256	76	69	53	9

1) Størstedelen av beløpene under Andre kontraktsforpliktelser er forpliktelser knyttet til kjøp av mobiltelefoner og

andre enheter fra leverandører.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

223

Note 26

Kontraktsutgifter og andre forskuddsbetalinger

Kontraktsutgifter inkluderer kostnader ved inngåelse av kundekontrakter som for

eksempel provision til forhandlere. Det inkluderer også kostnader ved å oppfylle en

kundekontrakt som direkte arbeids- og materialkostnader for tilkobling og installasjon

av utstyr i kundens lokaler.

Kontraktsutgifter og andre forskuddsbetalinger

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Kontraktsutgifter	5 820	5 342
Offentlige avgifter	38	78
Sum ikke-finansielle anleggsmidler per 31. desember	5 858	5 420

Kontraktsutgifter

REGNSKAPSPRINSIPPER Når kontraktsutgifter for kundekontrakter er inkrementelle og forventes å bli gjenvunnet, aktiveres de som kontraktseiendeler og amortiseres over forventet lengde på kundeforholdet. Fornyelsesperioder er inkludert i perioden basert på historiske erfaringstall for frafall av kunder (churn), med mindre nye utgifter pådras ved kontraktsfornyelser. Disse kostnadene er inkludert i driftskostnader. Konsernet anvender den praktiske unntaksregelen og kapitaliserer ikke kontrakts-relaterte utgifter dersom disse ville ha blitt amortisert innen 12 måneder. Se note 3 Inntekter for mer information om kundekontrakter.

Tabellen nedenfor angir kostnadene balanseført og amortisert I løpet av 2025 og 2024:

Beløp i millioner kroner	Per 31. desember 2024	Kostnader balanseført i løpet av året	Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	Amortisering - videreført virksomhet	Amortisering - virksomhet under avvikling	Omregnings- differanser	Per 31. desember 2025
Utgifter til inngåelse av kontrakter	5 307	3 572	(57)	(3 010)	(21)	(78)	5 712
Utgifter til oppfyllelse av kontrakter	35	102	(3)	(26)	(2)	2	108
Totale kontraktsutgifter	5 342	3 673	(61)	(3 036)	(22)	(76)	5 820

Beløp i millioner kroner	Per 31 desember 2023	Kostnader balanseført i løpet av året	Reklassifisert til eiendeler holdt for salg	Amortisering - videreført virksomhet	Amortisering - virksomhet under avvikling	Omregnings- differanser	Per 31. desember 2024
Utgifter til inngåelse av kontrakter	4 543	3 362	—	(2 694)	(28)	123	5 307
Utgifter til oppfyllelse av kontrakter	37	16	—	(16)	(4)	1	35
Totale kontraktsutgifter	4 581	3 378	—	(2 710)	(32)	124	5 342

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

224

Note 27

Finansielle eiendeler og ikke-rentebærende forpliktelser

Derivater slik som fremtidige valutaavtaler og rentebytteavtaler anvendes for å

redusere finansiell risiko. Andre finansielle eiendeler inkluderer sertifikater, depositum

og egenkapitalinstrumenter.

Finansielle anleggsmidler

Beløp i millioner kroner	Virkelig verdinivå 4)	Kategori	2025	2024
Egenkapitalinvesteringer	3	VVOØR 1)	905	961
Finansielle derivater	2	VVOR 2)	15	63
Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter ved sikring av nettoinvesteringer	2		218	1 142
Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler		FEAK 3)	4 745	4 306
Virkelig verdi-sikringsinstrumenter	2		—	36
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler		FEAK 3)	312	306
Rentebærende lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	2	VVOR 2)	3	1 055
Sum finansielle anleggsmidler per 31. desember			6 198	7 869

1) VVOØR: Virkelig verdi over øvrige resultatelementer.

2) VVOR: Virkelig verdi over resultatet.

3) FEAK: Finansielle eiendeler til amortisert kost.

4) For informasjon om virkelig verdi nivå av finansielle derivater, se note 32.

Egenkapitalinvesteringer

Egenkapitalinvesteringer (VVOØR) inkluderer kapitalinnskudd i Telenor Pensjonskasse på 298 millioner

kroner og andre egenkapitalinvesteringer på 607 millioner kroner (henholdsvis 298 millioner kroner og

663 millioner kroner i 2024).

REGNSKAPSPRINSIPPER Finansielle eiendeler og forpliktelser Et finansielt instrument er definert som enhver kontrakt som fører til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak. De finansielle instrumentene innregnes i konsernets oppstilling av finansiell stilling når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser, gjennom innregning på transaksjonstidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres som et nettobeløp i oppstillingen av finansiell stilling når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til og intensjon om å gjøre opp kontraktene netto. Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser Kategoriseringen av de finansielle eiendelene og forpliktelsene for målingsformål gjøres basert på formålet med å holde eiendelen og karakteristika ved eiendelens kontraktsfestede kontant-strømmer, og besluttes på tidspunktet for førstegangsinnregning. Telenor benytter ikke virkelig verdi opsjonen. Telenor har finansielle eiendeler klassifisert i følgende kategorier for målingsformål: ◦ FEAK - finansielle eiendeler til amortisert kost. Omfatter finansielle eiendeler holdt for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer som utelukkende utgjør betaling av hovedstol og utestående renter på hovedstol. ◦ VVOØR -finansielle eiendeler til virkelig verdi over øvrige resultatelementer. Omfatter egenkapitalinvesteringer som ikke er holdt for handelsformål. ◦ VVOR - finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Inkluderer derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter, eiendeler holdt for handelsformål og finansielle eiendeler som ikke er klassifisert i noen av de andre kategoriene. Telenor har finansielle forpliktelser klassifisert i følgende kategorier: ◦ FFAK - finansielle forpliktelser til amortisert kost. Omfatter forpliktelser som ikke faller inn under kategorien virkelig verdi over resultatet. ◦ VVOR - finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet. Omfatter derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter og andre forpliktelser holdt for handelsformål.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

225

Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler

Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler inkluderer en fordring på 1 652 millioner kroner betalt

til Bangladesh Telecommunication Regulatory Commission (BTRC, se note 23), pensjonsmidler på 2 798

millioner kroner og andre langsiktige innbetalinger av depositum på 294 millioner kroner (henholdsvis

1 910 millioner kroner, 2 143 millioner kroner og 252 millioner kroner i 2024).

Rentebærende lån til tilknyttede selskaper

I  2024 inkluderer rentebærende lån til tilknyttede selskaper en fordring på 1 055 millioner kroner mot de

felleskontrollerte virksomhetene som holdt de indirekte eierandelene i True Corporation. Denne

fordringen var klassifisert som VVOR. Lånet ble innfridd ett år tidligere enn opprinnelig antatt, ved

overføring av resterende aksjer fra de tilknyttede selskapene til Telenor i andre kvartal 2025.

Andre finansielle omløpsmidler

Beløp i millioner kroner	Virkelig verdinivå 3)	Kategori	2025	2024
Finansielle eiendeler holdt for handelsformål	2	VVOR 1)	92	82
Obligasjoner og sertifikater > 3 måneder		FEAK 2)	358	319
Fordringer på tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	2	VVOR 1)	—	1 055
Finansielle derivater	2	VVOR 1)	1	—
Finansielle derivater utpekt til nettoinvesteringssikring	2		374	157
Sum andre finansielle omløpsmidler per 31. desember			825	1 614

1) VVOR: Virkelig verdi over resultatet.

2) FEAK: Finansielle eiendeler til amortisert kost.

3) For informasjon om virkelig verdi nivå av finansielle derivater, se note 32.

Fordringer på tilknyttede selskap

In 2024 inkluderer fordringer på tilknyttede selskap en fordring på 1 055 millioner kroner, klassifisert som

VVOR, mot de felleskontrollerte virksomhetene som holdt de indirekte eierandelene i True Corporation.

Fordringen ble oppgjort ved overføring av resterende aksjer fra de tilknyttede selskapene til Telenor i

andre kvartal 2025.

Egenkapitalinvesteringer Egenkapitalinvesteringer omfatter egenkapitalinstrumenter og kapitalinnskudd i Telenor Pensjonskasse. Egenkapitalinvesteringer målt til VVOØR består av egenkapitalinvesteringer som ikke er holdt for handelsformål. Urealiserte gevinster eller tap blir ved avhendelse reklassifisert innenfor egenkapitalen fra annen egenkapital til tilbakeholdt resultat. Egenkapitalinvesteringer holdt for handelsformål er finansielle eiendeler målt til VVOR, og transaksjonskostnader utgiftsføres umiddelbart. Telenor har ikke egenkapitalinvesteringer som er holdt for handelsformål.

Derivater Telenor anvender derivater, slik som fremtidige valutaavtaler, rentebytteavtaler og i noe utstrekning renteopsjoner, til å styre sin risikoeksponering knyttet til endringer i valuta og rente. Derivatene innregnes til virkelig verdi. Gevinster og tap som følge av endringer i virkelig verdi av derivater som ikke er kontantstrømsikringer eller nettoinvesteringssikringer innregnes i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader.

Innebygde derivater Innebygde derivater skilles fra vertskontrakten og innregnes til virkelig verdi, unntatt når risikoen og de økonomiske egenskapene er nært relatert til vertskontrakten og vertskontrakten ikke innregnes til virkelig verdi over resultatregnskapet. Valutaderivater som inngår i forpliktende kjøps- eller salgsavtaler, blir ikke skilt ut og vurdert til virkelig verdi dersom kontrakten krever betalinger i enten den funksjonelle valutaen til en av avtalepartene eller i en vanlig brukt valuta for kjøp og salg i den aktuelle økonomien. Urealiserte gevinster og tap innregnes i resultatregnskapet.

Andre finansielle omløpsmidler og anleggsmidler Finansielle eiendeler som ulike fordringer og depositum førstegangsinnregnes til virkelig verdi, inkludert direkte henførbare transaksjonskostnader, med etterfølgende måling normalt til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden. Disse finansielle eiendelene justeres for avsetning for tap i henhold til modellen for forventet kredittap. Som en del av fusjonen mellom dtac og True, ble det gitt aksjonærlån til et felleskontrollert selskap relatert til finansieringen av transaksjonen. Dette aksjonærlånet er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, da det ikke tilfredsstiller kriteriene for å bli regnskapsført til amortisert kost.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

226

Langsiktig ikke-rentebærende gjeld

Beløp i millioner kroner	Virkelig verdinivå 3)	Kategori	2025	2024
Finansielle derivater	2	VVOR 1)	240	389
Finansielle derivater utpekt til nettoinvesteringssikring	2		467	415
Andre ikke-rentebærende forpliktelser		FFAK 2)	656	557
Sum langsiktige ikke-rentebærende forpliktelser per 31. desember			1 363	1 362

Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld

Beløp i millioner kroner	Virkelig verdinivå 3)	Kategori	2025	2024
Finansielle derivater	2	VVOR 1)	3	82
Finansielle derivater utpekt til nettoinvesteringssikring	2		347	757
Andre langsiktige ikke-rentebærende forpliktelser		FFAK 2)	654	738
Sum kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser per 31. desember			1 004	1 577

1) VVOR: Virkelig verdi over resultatet

2) FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost

3) For informasjon om virkelig verdi nivå av finansielle derivater, se note 32.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

227

Note 28

Egenkapital

Denne noten oppsummerer og forklarer bevegelsene i egenkapitalen for Telenor-

konsernet. Den presenterer også finansiell informasjon for datterselskaper som har

betydelige ikke-kontrollerende interesser.

Innskutt egenkapital

Beløp i millioner kroner, unntatt antall aksjer	Antall aksjer	Aksjekapital	Annen innskutt egenkapital	Egne aksjer	Sum innskutt egenkapital
Innskutt egenkapital per 1. januar 2024	1 399 458 033	8 397	69	(86)	8 380
Kjøp av aksjer og aksjer utstedt under aksjebasert betalingsprogram	—	—	—	(101)	(101)
Sletting av aksjer	(31 108 044)	(187)	—	187	—
Innskutt egenkapital per 31. desember 2024	1 368 349 989	8 210	69	—	8 278
Kjøp av aksjer og aksjer utstedt under aksjebasert betalingsprogram	—	—	—	(1)	(1)
Sletting av aksjer	—	—	—	—	—
Innskutt egenkapital per 31. desember 2025	1 368 349 989	8 210	69	(1)	8 277

Telenor ASA hadde per 31. desember 2025 en aksjekapital på 8 210 099 934 kroner fordelt på 1 368 349 989

ordinære aksjer pålydende 6 kroner, både per 31. desember 2025 og 31. desember 2024. Selskapet hadde

94 769 egne aksjer per  31. desember 2025 og 82 575 egne aksjer fra det aksjebaserte

betalingsprogrammet (se note 5 Lønn og personalkostnader).

Den 8. februar 2023 kunngjorde Telenor et tilbakekjøpsprogram for aksjer for året 2023-2024. Det totale

programmet omfattet 31,108,044 aksjer, hvorav 14,320,524 aksjer ble kjøpt tilbake fra markedet i løpet av

2023 for 1,625 millioner kroner. Med dette ble markedsdelen av tilbakekjøpsprogrammet sluttført. De

resterende 16,787,520 aksjene ble kjøpt fra Nærings- og fiskeridepartement i Norge. De 31,108,044 aksjene

ble slettet etter godkjenning av generalforsamlingen i mai 2024.

Nærings- og fiskeridepartementets eierandel i Telenor på 53,97 % forble uendret. Aksjene som er

tilbakekjøpt i det åpne markedet hadde en umiddelbar kontanteffekt, mens pro rata-aksjene fra den

norske stat ble betalt samtidig med kapitalreduksjonen i juni 2024.

Annen egenkapital

Beløp i millioner kroner	Netto verdi- justeringer	Aksjer og opsjoner til ansatte	Estimat- endringer pensjoner	Egenkapital- justeringer og andre øvrige resultat- elementer i tilknyttede selskaper	Andre egenkapital- transaksjoner	Sum annen egenkapital
Annen egenkapital per 1. januar 2024	406	614	1 424	1 499	(25 927)	(21 984)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt	52	—	184	(85)	—	151
Aksjebasert avlønning	—	50	—	—		50
Kjøp av egne aksjer	—	—	—	—	(1 794)	(1 794)
Annen egenkapital per 31. desember 2024	458	664	1 608	1 414	(27 721)	(23 578)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt	(37)	—	453	(183)		233
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultat ved avgang	—	—	—	25	—	25
Aksjebasert avlønning	—	(86)	—	—	—	(86)
Kjøp av egne aksjer	—	—	—	—	(4)	(4)
Annen egenkapital per 31. desember 2025	421	578	2 061	1 256	(27 725)	(23 410)

Netto verdijusteringer

I denne kolonnen vises urealiserte gevinster og tap som følge av at virkelig verdi-endringer på

egenkapitalinvesteringer innregnes direkte i øvrige resultatelementer inntil investeringen avhendes. På

tidspunktet for avhendelse blir den akkumulerte gevinsten eller tapet reklassifisert innenfor egenkapitalen

fra annen egenkapital til tilbakeholdt resultat.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

228

Aksjer og opsjoner til ansatte

Aksjebaserte betalinger representerer 1) økning i andre reserver på grunn av kostnader som er belastet

resultatregnskapet over opptjeningsperioden basert på virkelig verdi målt på tildelingsdatoen for

aksjebaserte betalinger med egenkapitaloppgjør gitt til ansatte, inkludert nøkkelpersoner i ledelsen, som

en del av deres godtgjørelse, og 2) reduksjon i andre reserver når programmet er oppgjort. I 2025 betalte

konsernet 195 millioner kroner knyttet til det egenkapitaloppgjorte aksjebaserte programmet (77 millioner

kroner i 2024). Se note 37 Godtgjørelse til ledelsen for ytterligere detaljer om disse programmene.

Estimatendringer pensjoner

Denne kolonnen viser effekten av estimatendringer på pensjonsforpliktelsen som oppstår som følge av

endringer i forutsetninger, som diskonteringsrente og langsiktige demografiske trender:

Beløp i millioner kroner	Estimatendringer pensjon	Skatt	Netto estimatendring pensjon
Per 1. januar 2024	1 841	(417)	1 424
Øvrige resultatelementer	233	(49)	184
Per 31. desember 2024	2 074	(466)	1 608
Øvrige resultatelementer	572	(119)	453
Per 31. desember 2025	2 646	(585)	2 061

Se note 21 for ytterligere informasjon knyttet til pensjonsforpliktelsene.

Egenkapitaljustering og andel øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper

Denne reserven inkluderer underliggende justeringer av egenkapital i tilknyttede selskaper og

felleskontrollerte virksomheter, som øvrige resultatelementer, tilbakekjøp av aksjer og transaksjoner med

minoritetsinteresser. I løpet av 2025 ble et tap på 25 millioner kroner omklassifisert fra annen totalresultat

til resultatregnskapet ved salget av Allente.

Andre egenkapitaltransaksjoner

Kolonnen viser reduksjon av annen egenkapital som følge av kjøp og salg/sletting av egne aksjer. I tillegg

inneholder kolonnen økninger i annen egenkapital som følge av overføring fra annen innskutt egenkapital i

forbindelse med sletting av egne aksjer. Vederlag betalt ut over egne aksjers pålydende føres til reduksjon

i dette fondet. I løpet av 2023 kjøpte Telenor tilbake 14,3 millioner aksjer fra markedet og i 2024 kjøpte

Telenor 16,8 millioner aksjer fra den norsk stat. Totalt 31,1 millioner tilbakekjøpte aksjer ble kansallert i juni

2024 etter godkjening fra den ordinære generalforsamlingen i mai 2024.

Akkumulerte omregningsdifferanser

Beløp i millioner kroner	Omregningsdiffer anser på nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter	Sikring av netto- investeringe	Inntektsskatt	Netto akkumulerte omregnings- differanser
Per 1. januar 2024	(1 515)	(5 843)	1 272	(6 089)
Endringer i 2024, unntatt effekter av avgang	9 782	(2 483)	546	7 845
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultat ved avgang	(33)	—	—	(33)
Netto endringer i 2024	9 749	(2 483)	546	7 812
Per 31. desember 2024	8 234	(8 326)	1 818	1 723
Endringer i 2025, unntatt effekter av avgang	(1 851)	(705)	155	(2 401)
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultat ved avgang	3 022	(82)	19	2 959
Netto endringer i 2025	1 171	(787)	174	558
Per 31. desember 2025	9 405	(9 113)	1 992	2 281

I løpet av 2025 ble et tap på 2 959 millioner kroner reklassifisert fra øvrige resultatelementer til

resultatregnskapet. Dette inkluderer 2 909 millioner kroner knyttet til avhendelsen av Telenor Pakistan, og

inngår i det samlede tapet som ble resultatført ved avhendelsen. Se note 12 Holdt for salg og avviklet

virksomhet.

I løpet av 2024 ble en gevinst på 33 millioner kroner reklassifisert fra øvrige resultatelementer til

resultatregnskapet som er knyttet til salg av Norkring, Telenor Satelitte og Telenor Maritime i Sverige, og

inkludert i gevinstberegningene.

I 2025 ble det innregnet et tap knyttet til omregningsdifferanser på nettoinvesteringer i utenlandske

virksomheter på 1 851 millioner kroner, forårsaket av styrking av den norske kronen mot alle relevante

asiatiske valutaer. Svekkelsen av  malysiske ringgit med 2% og thailandske baht med 3% mot norske

kroner hadde størst betydning for omregningsdifferansene.

I 2024 ble det innregnet en gevints knyttet til omregningsdifferanser på nettoinvesteringer i utenlandske

virksomheter på 9 782 millioner kroner forårsaket av svekkelse av den norske kronen mot alle relevante

valutaer. Styrkingen av danske kroner og euro med 5%, malaysiske ringgit med 15% og thai bath med 12%

mot norske kroner hadde den største innvirkningen på omregningsdifferansene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

229

Ikke-kontrollerende eierinteresser

Beløp i millioner kroner	Land	Ikke- kontrollere ne eierinteres sers andel av resultat 2025	Ikke- kontrollere nde eierinteres sers andel av resultat 2024	Regnskaps ført verdi av ikke- kontrollere nde eierinteres ser 31.12.2025	Regnskaps ført verdi av ikke- kontrollere nde eierinteres ser 31.12.2024	Ikke- kontrollere nde eierinteres sers andel av utbytte 2025	Ikke- kontrollere nde eierinteres sers andel av utbytte 2024
Grameenphone Ltd.	Bangladesh	1 113	1 537	2 044	2 744	1 428	1 631
Telenor Fiber AS	Norway	213	236	3 170	3 261	304	245
Øvrige		3	1	(64)	(88)	4	—
Sum		1 329	1 773	5 150	5 917	1 736	1 876

Sammendrag av finansiell informasjon for datterselskaper med vesentlige ikke-kontrollerende

eierinteresser

Sammendrag av oppstilling av finansiell stilling per 31. desember:

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Grameenphone Ltd	Telenor Fiber AS		Grameenphone Ltd	Telenor Fiber AS
Omløpsmidler	1 135	428		1 492	463
Anleggsmidler	14 665	14 446		17 364	13 977
Kortsiktig gjeld	(7 125)	(543)		(8 048)	(624)
Langsiktig gjeld	(4 295)	(3 784)		(4 972)	(2 927)
Sum egenkapital	4 380	10 546		5 836	10 888
Fordelt på:
Aksjonærer i Telenor ASA	2 336	7 377		3 092	7 627
Ikke-kontrollerende	2 044	3 170		2 744	3 261

Sammendrag av totalresultat for perioden 1. januar til 31. desember:

2025			2024
Beløp i millioner kroner	Grameenphone Ltd	Telenor Fiber AS		Grameenphone Ltd	Telenor Fiber AS
Driftsinntekter	13 474	2 424		15 138	2 406
Resultat etter skatt	2 578	672		3 384	753
Totalresultat	1 774	672		3 551	753
Fordelt til ikke-kontrollerende eierinteresser	729	213		1 661	237

Sammenligningstall for beløpet som kan tilskrives ikke-kontrollerende eierinteresser i Grameenphone Ltd

er omarbeidet for å reflektere de ikke-kontrollende eierinteresses andel av øvrige resultatelementer, i

tillegg til deres andel av periodens resultat.

Sammendrag av kontantstrøminformasjon for perioden 1. januar til 31. desember

2025			2024
Beløp i millioner kroner	Grameenphone Ltd	Telenor Fiber AS		Grameenphone Ltd	Telenor Fiber AS
Operasjonelle aktiviteter	5 075	1 587		5 749	1 726
Investeringsaktiviteter	(1 171)	(1 382)		(1 936)	(1 502)
Finansieringsaktiviteter	(3 952)	(209)		(4 710)	(235)
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter	(93)	—		57	—
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	(142)	(3)		(840)	(11)

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

230

Note 29

Leieforpliktelser

Denne noten gir ytterligere opplysninger om leieforpliktelser i Telenor, herunder

leieforpliktelser per valuta og opplysninger om forfallsprofil. Se note 16

Bruksrettseiendeler for beskrivelse av regnskapsprinsipper og sentrale kilder til

estimeringsusikkerhet relatert til leieforpliktelser og bruksrettseiendeler. Note 13

Kontantstrømsinformasjon gir opplysninger om kontantstrømmen knyttet til

leieforpliktelsene.

Leieforpliktelser målt til amortisert kost

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	Kortsiktig	Langsiktig	Sum		Kortsiktig	Langsiktig	Sum
Leieforpliktelser knyttet til spektrumlisenser	752	2 676	3 428		760	3 339	4 098
Leieforpliktelser knyttet til øvrige leieavtaler	2 908	8 723	11 631		3 084	10 358	13 442
Sum leieforpliktelser	3 660	11 399	15 059		3 844	13 697	17 541

Allokering av leieforpliktelser per valuta

		2025				2024
Beløp i millioner kroner	Valuta	Spektrum lisenser	Øvrige leieavtaler	Sum		Spektrum lisenser	Øvrige leieavtaler	Sum
Bangladesh	BDT	1 372	3 555	4 927		1 541	4 187	5 728
Norge	NOK	1 281	3 422	4 703		1 604	3 353	4 957
Danmark	DKK	580	902	1 481		654	784	1 438
Sverige	SEK	45	2 227	2 272		47	2 155	2 203
Pakistan	PKR	—	—	—		—	1 141	1 141
Pakistan	USD	—	—	—		87	—	87
Finland	EUR	150	1 366	1 516		166	1 725	1 891
Øvrige	NOK	—	160	160		—	97	97
Sum		3 428	11 631	15 059		4 098	13 442	17 541

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

231

Forfallsprofil for konsernets leieforpliktelser:

Beløp i millioner kroner	Totalt per 31.desember 2025	< 1 år	2 år	3 år	4 år	5 år	6 år	7 år	8 år	9 år	10 år	>10 år
Leieforpliktelser -spektrumlisenser	3 428	752	433	402	404	419	432	262	119	50	37	120
Leieforpliktelser - øvrige leieavtaler	11 631	2 908	2 376	1 582	1 033	919	539	393	297	214	162	1 209
Sum leieforpliktelser	15 059	3 660	2 809	1 984	1 437	1 338	971	655	416	264	198	1 329
Fremtidige rentebetalinger	2 948	735	557	419	323	252	187	140	108	87	75	65
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger	18 007	4 395	3 365	2 404	1 759	1 590	1 158	795	524	351	273	1 394

Beløp i millioner kroner	Totalt per 31.desember 2024	< 1 år	2 år	3 år	4 år	5 år	6 år	7 år	8 år	9 år	10 år	>10 år
Leieforpliktelser - spektrumlisenser	4 098	760	747	435	394	394	407	418	198	112	44	189
Leieforpliktelser - øvrige leieavtaler	13 442	3 084	2 523	1 859	1 351	1 001	916	538	392	289	201	1 289
Sum leieforpliktelser	17 541	3 844	3 270	2 295	1 745	1 394	1 323	956	590	400	244	1 478
Fremtidige rentebetalinger	3 189	768	599	456	356	280	218	161	119	93	75	65
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger rentebetalinger	20 730	4 612	3 869	2 751	2 101	1 674	1 542	1 116	709	493	320	1 543

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

232

Note 30

Rentebærende gjeld

Gjeld i Telenor består i hovedsak av obligasjoner utstedt under EMTN-programmet

(EURO Medium Term Note), obligasjoner utstedt i andre markeder og banklån.

Terminkontrakter og valutabytteavtaler brukes for å sikre valutarisiko for visse

eiendeler.

Rentebærende gjeld

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	Kortsiktig rentebærende gjeld	Langsiktig rentebærende gjeld	Totalt		Kortsiktig rentebærende gjeld	Langsiktig rentebærende gjeld	Totalt
Rentebærende gjeld innregnet til amortisert kost:
Banklån	695	—	695		754	—	754
Obligasjoner	11 830	73 068	84 899		10 590	71 004	81 594
Annen gjeld	7	96	102		6	79	85
Rentebærende gjeld innregnet til virkelig verdi:
Virkelig verdi sikringsinstrumenter	75	1 023	1 097		—	1 647	1 647
Sum rentebærende gjeld	12 606	74 187	86 793		11 350	72 730	84 080
Virkelig verdi av gjelden 1)			83 468				80 245
Hvorav nivå 1 i verdsettelseshierarkiet 2)			82 416				79 198
Hvorav nivå 2 i verdsettelseshierarkiet 2)			1 052				1 047

1) Leieforpliktelser og lisensforpliktelser er ikke inkludert.

2) For informasjon om verdsettelseshierarkiet for finansielle instrumenter, se note 32 .

REGNSKAPSPRINSIPPER Rentebærende gjeld måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden (FFAK). I tillegg, hvis virkelig verdi benyttes, justeres den sikre gjelden for gevinster og tap som kan henføres til risikoen som er sikret. Når gjeld gjøres opp, helt eller delvis, innregnes differansen mellom regnskapsført verdi av gjelden og betalt vederlag i resultatregnskapet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

233

Langsiktig rentebærende gjeld

		2025			2024
Beløp i millioner kroner	Valuta	Gjeld før valuta bytte- avtaler	Gjeld etter valuta bytte- avtaler 1)		Gjeld før valuta bytte- avtaler	Gjeld etter valuta bytte- avtaler 1)
Selskap
Telenor ASA	EUR	62 140	50 900		64 955	44 358
	NOK	7 747	9 864		3 746	6 946
	SEK	4 204	10 209		3 949	17 149
	USD		3 656			3 010 2)
	THB					1 126 2)
Sum Telenor ASA		74 091	74 628		72 650	72 589
DNA - Finland	EUR				—	—
Annen langsiktig rentebærende gjeld		96	96		80	80
Sum datterselskap		96	96		80	80
Sum langsiktig rentebærende gjeld		74 187	74 724		72 730	72 669

1) Gjeld etter valutabytteavtaler inkluderer finansielle instrumenter som ikke er klassifisert som rentebærende gjeld i

oppstillingen av finansiell stilling.

2) Sammenligningstall for 2024 er korrigert. Tidligere rapportert beløp i USD var 4,123 og er nå korrigert til 3,010. For

THB er beløpet korrigert til 1,126 (tidligere 0). Korrigeringen gjelder kun noteopplysning og påvirker ikke resultat,

balanse eller kontantstrøm.

Lån utstedt under Telenor ASAs EMTN-program er basert på dokumentasjon som er vanlig for utstedere

med høy kredittverdighet («Investment grade») i Eurobond-markedet. Lånedokumentasjonen inneholder

bestemmelser som begrenser muligheten til å pantsette eiendeler for å sikre framtidige lån uten å gi

tilsvarende sikkerhet til eksisterende långivere (negativ pantsettelseserklæring).

Telenor ASAs utestående obligasjonslån utstedt under EMTN-programmet har videre en klausul om

endring av kontroll. Dersom en annen aksjonær enn representanter for kongeriket Norge direkte eller

indirekte eier mer enn 50 % av aksjene, og en slik endring i eierfordelingen samtidig medfører en

nedgradering av Telenor ASAs gjeld til en kredittverdighet som er lavere enn «Investment grade» vil

långiverne kunne kreve lånet tilbakebetalt til pålydende kurs inkludert påløpte renter. En full beskrivelse

av klausulen om endring av kontroll er inkludert i de endelige betingelsene for hver obligasjonsutstedelse.

Kortsiktig rentebærende gjeld

		2025			2024
Beløp i millioner kroner	Valuta	Gjeld før valuta bytte- avtaler	Gjeld etter valuta bytte- avtaler 2)		Gjeld før valuta bytte- avtaler	Gjeld etter valuta bytte- avtaler 2)
Selskap
Telenor ASA	NOK 1)		243		—	(1 081)
	EUR 1)	11 905	(4 841)		7 650	(2 230)
	SEK		8 587		—	1 105
	MYR		2 471		—	2 530
	THB		5 710		—	4 782
	USD 1)		(313)		—	3 199
Sum Telenor ASA		11 905	11 856		7 650	8 305
DNA - Finland	EUR				2 939	2 939
Grameenphone - Bangladesh	BDT	578	578		478	478
Pakistan	PKR				210	210
Annen kortsiktig rentebærende gjeld		123	123		73	73
Sum datterselskap		702	701		3 700	3 700
Sum kortsiktig rentebærende gjeld		12 606	12 558		11 350	12 005

1) Telenor ASAs gjeldsposisjoner i norske kroner og euro per 31. desember 2025, og amerikanske dollar per 31.

desember 2024, er netto eiendelsposisjoner når man inkluderer valutabytteavtaler.

2) Gjeld etter valutabytteavtaler inkluderer finansielle instrumenter som ikke er klassifisert som rentebærende gjeld i

oppstillingen av finansiell stilling.

Telenor ASA Obligasjoner og EMTN-programmet – Bevegelser i 2025:

• I mars forfalt et obligasjonslån på 250 millioner euro utstedt av DNA Plc, og lånet ble tilbakebetalt.

• I april ble det utstedt et obligasjonslån på 750 millioner euro med fast obligasjonsrente på 3,375% og

forfall i 2032.

• I mai forfalt et obligasjonslån på 650 millioner euro under EMTN‑programmet, og lånet ble tilbakebetalt.

• I november ble det utstedt et obligasjonslån på 4.000 millioner norske kroner med fast obligasjonsrente

på 4,945 % og forfall i 2035

Alle Telenor ASAs utestående lån er usikret. Rentebærende gjeld i datterselskaper er normalt ikke

garantert av Telenor ASA. Se note 31 Finansiell risikostyring for ytterligere informasjon om kapitalstyring,

forfallsprofil på rentebærende gjeld, valutarisiko, likviditetsrisiko, renterisiko og derivater.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

234

Note 31

Finansiell risikostyring

Formålet og prinsippene for kapital- og risikostyring er beskrevet i denne noten, i

tillegg til eksponering og sensitivitet for finansielle risikoer som likviditetsrisiko,

renterisiko, valutarisiko og kredittrisiko. Telenor anvender ulike typer derivater for å

sikre eksponeringen.

Kapitalstyring

Etter de strukturelle endringene i porteføljen, og på grunn av fusjonen i Malaysia, har Telenor fra 2022

målt gjeldsgrad som forholdet mellom Netto gjeld/EBITDA før andre inntekter og andre kostnader og

utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Telenor har som mål å opprettholde en

solid balanse gjennom å holde gjeldsgrad i området 1,8x til 2,3x, opprettholde finansiell fleksibilitet og

sikre kostnadseffektiv finansiering (se side 293 for mer informasjon om avstemming av netto gjeld og

gjeldsgrad). Per 31. desember 2025 var rapportert gjeldsgrad 2,2x ( 2,4 x per 31. desember 2024). Den

målsatte kapitalstrukturen vil gi en god balanse mellom aksjonæravkastning og en sterk balanse med

stabil adgang til kapitalmarkeder, i tillegg til å støtte Telenors strategiske prioriteringer.

Per 31. desember 2025 var Telenor ASAs langsiktige kredittrating «Baa1/stabile utsikter» hos Moody’s

Investors Service og «A-/stabile utsikter» hos Standard & Poor’s (S&P).

Konsernets kapitalstruktur består av rentebærende gjeld som opplyst i note 30, kontanter og

kontantekvivalenter som opplyst i note 20 og egenkapital som kan tilskrives aksjonærene i Telenor ASA,

som presentert i oppstillingen av endring i egenkapital og i note 28.

For å justere kapitalstrukturen kan konsernet kjøpe eller selge egne aksjer, betale utbytte til

aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene eller utstede nye aksjer. I 2025 utbetalte Telenor 13 135

millioner kroner i utbytte, fordelt på utbetaling i juni 2025 (5,00 kroner per aksje) og utbetaling i oktober

2025 (4,60 kroner per aksje).

For regnskapsåret 2025 vil styret i Telenor foreslå et ordinært utbytte på 9,70 kroner per aksje på den

ordinære generalforsamlingen 19. mai 2026, med utbetaling fordelt på to transjer i juni 2026 og oktober

2026 på henholdsvis 5,00 kroner per aksje og 4,70 kroner per aksje. Det totale beløpet for ordinært

utbytte som foreslås til utbetaling for regnskapsåret 2025, basert på utestående aksjer per 31. desember

2025, er 13 272 millioner kroner.

REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapsmessig sikring anvendes for virkelig verdisikringer og sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter for sikringer som oppfyller kriteriene til dette. For virkelig verdisikringer justeres regnskapsført verdi av sikringsobjektet for gevinster og tap fra risikoen som sikres. Derivatet måles også til virkelig verdi, og gevinster og tap fra både sikringsinstrumentet og sikringsobjektet innregnes i resultatregnskapet. Sikringseffektiviteten på sikringen vurderes løpende, og regnskapsmessig sikring avvikles dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for regnskapsmessig sikring. Dersom sikringsobjektet fortsatt eksisterer og ikke er solgt blir justeringen av virkelig verdi på sikringsobjektet som kan henføres til sikret risiko ved opphør av sikringsforholdet amortisert i resultatregnskapet over gjenværende tid til forfall. Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter innregnes på samme måte som kontantstrømsikringer. Valutagevinster eller -tap på sikringsinstrumentet som gjelder den effektive delen av sikringen, innregnes direkte i øvrige resultatelementer, mens valutagevinster eller -tap i den ineffektive delen innregnes i resultatregnskapet. Ved avgang av den utenlandske enheten overføres den akkumulerte verdien av alle slike valutagevinster eller -tap til resultatregnskapet. Se note 27 Finansielle eiendeler of ikke-rentebærende forpliktelser for ytterligere informasjon om regnskapsprinsipper for derivater.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

235

Telenors mål for utdeling til aksjonærene er å øke utbytte per aksje årlig, med utbetaling av det årlige

utbyttet i to transjer. Tilbakekjøp av egne aksjer eller utbetaling av ekstraordinære utbytter kan bli brukt

som et middel for å nå ønsket gjeldsgrad.

Finansiell risiko

Konsernets Treasury avdeling er ansvarlig for finansiering og finansiell risikostyring for morselskapet og

for datterselskaper som direkte eller indirekte eies mer enn 90 % av Telenor ASA. Datterselskaper som

eies mindre enn 90 % vil normalt ha selvstendig finansiering og styring av finansiell risiko. Konsernet har

begrenset handel i rente- og valutaderivater utover sikringsaktiviteter.

Likviditetsrisiko

For å redusere likviditetsrisiko og skape finansiell fleksibilitet opprettholder konsernet tilgang til ulike

finansieringskilder. I det internasjonale kapitalmarkedet blir langsiktig gjeld hovedsakelig utstedt

gjennom EMTN-programmet (Euro Medium Term Note), og kortsiktig gjeld hovedsakelig utstedt under

ECP-programmet (Euro Commercial Paper). I tillegg til disse ukommitterte lånefasilitetene brukes iblant

det norske kapitalmarkedet.

Telenor ASA har en kommittert syndikert kredittfasilitet knyttet til mål på bærekraft på 1,8 milliarder euro

med forfall i 2030. Kredittfasiliteten var ikke benyttet per 31. desember 2025.

Når lokale lover og regler tillater det, inngår datterselskaper som eies 90 % eller mer i Telenor ASAs

rammeavtale for finansieringstjenester og styring av likviditet. Disse selskapene deltar i Telenor ASAs

konsernkontoordninger og plasserer overskuddslikviditet i Telenor ASAs internbank. Datterselskaper

eiet med mindre enn 90 % etablerer egne avtaler for disse tjenestene.

Telenor ASA skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig likviditet til å dekke forventet behov for de neste

12 måneder. Likviditetsbehov ved oppkjøp av virksomhet vurderes separat.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

236

Forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser (i nominelle beløp)

Beløp i millioner kroner	Total	< 1 år	2 år	3 år	4 år	5 år	6 år	7 år	8 år	9 år	10 år	>10 år	Ikke spesifisert
Forpliktelser per 31. desember 2025
Rentebærende gjeld
Finansiell gjeld	86 462	12 455	7 378	7 662	14 530	7 908	5 885	8 870	—	5 916	15 767	93	—
Annen rentebærende gjeld	77	77	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Sum rentebærende gjeld 1)	86 539	12 531	7 378	7 662	14 530	7 908	5 885	8 870	—	5 916	15 767	93	—
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	21 243	21 243	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	654	654	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Finansielle derivater	1 057	386	4	204	—	462	—	—	—	—	—	—	—
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	656	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	656
Sum ikke-rentebærende gjeld	23 610	22 283	4	204	—	462	—	—	—	—	—	—	656
Sum	110 149	34 814	7 382	7 866	14 530	8 371	5 885	8 870	—	5 916	15 767	93	656
Fremtidige rentebetalinger	12 284	2 004	1 884	1 738	1 583	1 348	981	949	650	627	520
Total inkludert fremtidige rentebetalinger	122 433	36 818	9 266	9 604	16 113	9 719	6 866	9 819	650	6 543	16 287	93	656
Forpliktelser per 31. desember 2024
Rentebærende gjeld
Finansiell gjeld	83 400	11 076	11 756	7 273	7 637	14 338	7 885	5 885	—	5 835	11 627	90	—
Annen rentebærende gjeld	277	277	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Sum rentebærende gjeld 1)	83 676	11 352	11 756	7 273	7 637	14 338	7 885	5 885	—	5 835	11 627	90	—
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	22 773	22 773	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	738	738	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—
Finansielle derivater	1 643	878	36	247	350	—	132	—	—	—	—	—	—
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	557	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	557
Sum ikke-rentebærende gjeld	25 711	24 388	36	247	350	—	132	—	—	—	—	—	557
Sum	109 387	35 741	11 792	7 520	7 987	14 338	8 017	5 885	—	5 835	11 627	90	557
Fremtidige rentebetalinger	10 198	1 981	1 676	1 378	1 262	1 072	822	459	424	423	402	299
Total inkludert fremtidige rentebetalinger	119 585	37 722	13 468	8 898	9 249	15 410	8 839	6 344	424	6 258	12 029	389	557
1) Forfallstabellene inkluderer ikke leieavtaler knyttet til lisenser eller andre leieavtaler. Se note 29 for mer informasjon om lisensforpliktelser og leieavtaler

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

237

Renterisiko

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom finansieringsaktiviteter og likviditetsstyring. Endring i

markedsrentene påvirker virkelig verdi av eiendeler og gjeld. Renteinntekter og rentekostnader innregnet

i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet. I 2025 var gjennomsnittlige rentekostnader for

konsernet på 3,0 % på rentebærende gjeld, ikke inkludert leieavtaler og lisensforpliktelser (3,5 % i 2024).

Majoriteten av konsernets utstedte gjeld har fast rente. Konsernet bruker rentederivater for å styre

porteføljens renterisiko. Dette omfatter typisk rentebytteavtaler, som både bytter fast renter til flytende

renter og omvendt.

I henhold til Telenors finansielle retningslinjer skal konsernets portefølje av eksterne gjeldsinstrumenter

ha en balansert profil mellom fast og flytende rente. Andel av konsernets eksterne gjeld med fast rente

skal være over 50%. Per 31.desember 2025 var andelen av konsernets gjeld med fast rente 63 % (64 %

per 31. desember 2024). For Telenor ASA var andelen fastrentegjeld på 63 % per 31. desember 2025 (63 %

per 31. desember 2024).

Derivater utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av virkelig verdi

Majoriteten av gjeld utstedes gjennom fastrenteobligasjoner. For å styre renterisikoen inngås

rentebytteavtaler hvor en del av gjelden byttes til flytende rente. Virkelig verdi-sikring benyttes når

kriterier for regnskapsmessig sikring er oppfylt. Det finnes en økonomisk sammenheng mellom

sikringsobjektene og -instrumentene da betingelsene i rentebytteavtalene tilsvarer betingelsene i

fastrente-obligasjonene (for eksempel pålydende beløp, forfall, betaling og tidspunkt for

rentefastsettelse).

Effektivitetstesting gjennomføres ved bruk av den hypotetiske derivatmetoden, og sammenligner

endringene i virkelig verdi for sikringsinstrumentene med endringene i virkelig verdi for andelen av

sikringsobjektene som kan henføres til risikoen som sikres. Sikringsineffektivitet i virkelig verdi-sikringer

kan oppstå fra:

• Forskjellige rentekurver brukt til å neddiskontere sikringsobjekter og -instrumenter.

• Forskjellige tidspunkter for kontantstrømmer for sikringsobjekter og -instrumenter.

Endringen i virkelig verdi av sikringsinstrumentet og sikringsobjektet er innregnet i resultatregnskapet

som Netto verdiendring sikringsinstrumenter og sikringsobjekter presentert under Netto finansinntekter

(kostnader), se også note 9.

Virkelig verdi-sikringer

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Netto gevinst/(tap) i resultatregnskapet på sikringsobjekter	(399)	(800)
Netto gevinst/(tap) i resultatregnskapet på sikringsinstrumenter	539	893
Ineffektiv sikring	139	93

Finansielle instrumenter utpekt som sikringsinstrumenter i virkelig verdi-sikringer er klassifisert som

andre anleggsmidler og andre finansielle omløpsmidler i oppstilling av finansiell stilling, se note 27, og

kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld, se note 30:

	2025		2024
Beløp i millioner kroner	Assets	Liabilities	Assets	Liabilities
Per 31. desember
Pålydende beløp av instrumenter i virkelig verdi- sikringer	31 170	—	33 544	—
Virkelig verdi av instrumenter i virkelig verdi- sikringer	—	1 097	36	(1 647)

Den følgende tabellen viser forfallsprofilen for renteinn- og utbetalinger for konsernets

sikringsinstrumenter i virkelig verdi-sikringer (i nominelle beløp):

Beløp i millioner kroner	Sum	<1 år	2 år	3 år	4 år	5 år	6 år	7 år	8 år	9 år	10 år	>10 år
Per 31. desember 2025	(1 144)	(431)	(336)	(203)	(61)	(23)	(25)	(28)	(30)	(6)	(1)	—
Per 31. desember 2024	(2 198)	(766)	(597)	(438)	(236)	(63)	(24)	(24)	(24)	(24)	(2)	—

Betingelsene knyttet til innbetalinger fra fastrenteleddet av rentebytteavtalene som er utpekt som

instrumenter i virkelig verdi-sikringer tilsvarer betingelsene for utbetalinger av fastrenteleddet i

sikringsobjektene. Gjennomsnittlige rentebetingelser knyttet til utbetalinger av flytende renteleddet av

rentebytteavtalene er EURIBOR 3/6 måneder +67 basispunkter (+67 basispunkter i 2024) for avtaler

denominert i euro.

Tabellen under viser regnskapsført verdi av konsernets sikringsobjekter i virkelig verdi-sikringer, som er

innregnet på linjene Langsiktig rentebærende gjeld og Kortsiktig rentebærende gjeld i oppstilling av

finansiell stilling:

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

238

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Per 31. desember
Regnskapsført verdi av sikringsobjekter innregnet i oppstilling av finansiell stilling	29 110	32 251
Virkelig verdi-justeringer inkludert i regnskapsført verdi av sikringsobjektene	(844)	(1 243)

Sensitivitetsanalyse renterisiko

Konsernet beregner sensitiviteten på endringer i virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved et parallelt skift i

rentekurven for relevante valutaer. For hver simulering vil samme skift i rentekurven bli benyttet for alle

valutaer. Sensitivitetsanalysen er kun utført for finansielle eiendeler og gjeld som representerer en

vesentlig rentebærende posisjon. Gjeldsinstrumentene fører til at nettoposisjonen er en forpliktelse.

Rentebærende gjeld er målt til amortisert kost, noe som medfører at effekten av endring i virkelig verdi

ikke blir innregnet i resultatregnskapet. For gjeld som er designert i sikringsforhold, resultatføres

endringer i virkelig verdi som gjelder den sikrede renterisikoen, sammen med de tilhørende derivatene.

Dette er vist i tabellen under:

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Rentekurve opp 50 basispunkter	Rentekurve ned 50 basispunkter		Rentekurve opp 50 basispunkter	Rentekurve ned 50 basispunkter
Reduksjon (økning) i virkelig verdi av nettogjeld	1 363	(1 417)		1 311	(1 367)
Gevinst (tap) i resultatregnskapet	(7)	8		(2)	4

Sensitivitetsanalyse for endring av flytende renter på netto finansposter i resultatregnskapet:

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Rentekurve opp 50 basispunkter	Rentekurve ned 50 basispunkter		Rentekurve opp 50 basispunkter	Rentekurve ned 50 basispunkter
Gevinst (tap) i resultatregnskapet	(134)	134		(149)	149

Valutarisiko

Konsernet er eksponert for endringer i vekslingskursen av norske kroner relativt til andre valutaer.

Verdien av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske enheter og avkastning fra disse investeringene

vil variere med endringer i kronekursen. Konsernets regnskapsmessige resultat vil påvirkes av endringer i

valutakursen, ettersom resultatene fra selskapene i utlandet regnes om til norske kroner til

gjennomsnittskurs i perioden. Valutarisiko knyttet til enkelte nettoinvesteringer i utlandet er delvis sikret

ved å utstede gjeldsinstrumenter i de aktuelle valutaene der det er hensiktsmessig. En kombinasjon av

lån (sertifikater og obligasjoner) og valutaderivater (terminkontrakter og valutabytteavtaler) benyttes for

dette formålet. Regnskapsmessig sikring av nettoinvesteringer blir benyttet dersom det er mulig.

Valutaeksponering oppstår også når Telenor ASA eller et av datterselskapene inngår transaksjoner eller

har pengeposter i annen valuta enn sin funksjonelle valuta. I henhold til konsernets finansielle

retningslinjer vurderes det om forpliktende kontantstrømmer i utenlandsk valuta større enn 300 millioner

kroner skal sikres ved hjelp av terminkontrakter.

Finansielle instrumenter utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av nettoinvesteringer i

utenlandsk virksomhet

Per 31. desember 2025 og 2024 er noen større sikringsposisjoner blitt utpekt som

nettoinvesteringssikringer.

Det finnes en økonomisk sammenheng mellom sikringsobjektene og –instrumentene siden

nettoinvesteringen genererer en valutaomregnings risiko som vil tilsvare valutarisikoen på gjelden og

derivatene som er utpekt som sikringsinstrumenter.

Sikring av nettoinvesteringer utføres hovedsakelig i valutaer hvor det finnes velfungerende

finansmarkeder. Lokale reguleringer og markedsforhold begrenser Telenors mulighet til å etablere

effektive nettoinvesteringer i Asiatiske valutaer, og bruken av tilgjengelige instrumenter kan medføre økt

likviditetsrisiko. For ytterligere informasjon om valutasammensetningen av gjeld, se note 30.

Konsernet har etablert sikringsforhold slik at underliggende risiko i sikringsinstrumentene motsvarer

risikokomponenten som sikres. Sikringsineffektivitet kan oppstå når nivået på investeringene i

utenlandske datterselskaper er lavere enn nivået på gjelden og derivatene som er utpekt som

sikringsinstrumenter. Det er ingen ineffektivitet for årene 2025 og 2024.

For ytterligere informasjon og en avstemming av balansen for sikring av nettoinvesteringer i

egenkapitalen, se note 28.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

239

Sikring av nettoinvesteringer

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Beløp innregnet i øvrige resultatelementer som del av totalresultatet	(705)	(2 483)
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet ved avgang	(82)	—

Rentebærende gjeld og derivater utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikringer (kun

effektiv del av instrumentene er medtatt):

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Gjeld	Derivater		Gjeld	Derivater
Per 31. desember
Pålydende beløp av instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring	(57 096)	6 180		(57 934)	11 476
Virkelig verdi av instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring	(54 397)	(221)		(54 910)	128

Gjeld utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikringer innregnet på linjene Langsiktig

rentebærende gjeld og Kortsiktig rentebærende gjeld i oppstilling av finansiell stilling

Klassifisering i oppstilling av finansiell stilling av derivater utpekt som sikringsinstrumenter for

sikring av nettoinvestering:

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Per 31. desember
Andre anleggsmidler	218	1 142
Andre finansielle omløpsmidler	374	157
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld	(467)	(415)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	(347)	(757)
Virkelig verdi av instrumenter utpekt til nettoinvestering	(221)	128

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

240

Den følgende tabellen viser forfallsprofilen (i nominelle beløp) for konsernets instrumenter utpekt til

nettoinvesteringssikring (kun effektiv del av instrumentene er medtatt):

Beløp i millioner kroner	Sum	<1 år	2 år	3 år	4 år	5 år	6 år	7 år	8 år	9 år	10 år	>10 år
Per 31. desember 2025	(55 903)	(9 414)	(3 499)	(5 182)	(9 856)	(3 718)	(5 041)	(7 296)	(213)	(4 781)	(6 903)	—
Per 31. desember 2024	(50 044)	(4 780)	(7 125)	(3 365)	(4 801)	(9 882)	(2 539)	(4 963)	(224)	(224)	(4 934)	(7 207)

Gjennomsnittlige valutakurser i valutabytteavtaler utpekt som sikringsinstrumenter i

nettoinvesteringssikring var 8,51 norske kroner per amerikansk dollar (8,51 i 2024) og 0,85 amerikanske

dollar per euro (1,17 i 2024), 10,83 svenske kroner per euro (10,83 i 2024) og 11,52 norske kroner per euro

(11,43 i 2024) i 2025. Gjennomsnittlige valutakurser i terminkontrakter utpekt som sikringsinstrumenter i

nettoinvesteringssikring var 10,23 norske kroner per amerikanske dollar (11,06 i 2024), 11,79 norske kroner

per euro (11,75. i 2024), 0,85 amerikanske dollar per euro (1,06 i 2024), 0,24 amerikanske dollar per

malaysiske ringgit (0,22 i 2024), og 0,03 amerikanske dollar per thailandske baht (0,03 i 2024) i 2025.

Sensitivitetsanalyse valutarisiko

Denne analysen tar ikke hensyn til korrelasjon mellom ulike valutaer. Empiriske studier viser vesentlige

diversifiseringseffekter mellom valutaene konsernet er eksponert mot. De tre sensitivitetsanalysene som

er vist under representerer effekten på resultatregnskapet fra variasjoner i de funksjonelle valutaene,

effekten på øvrige resultatelementer fra omregning av funksjonelle valutaer til presentasjonsvalutaen

norske kroner and til slutt effekten på resultat etter skatt hvis presentasjonsvalutaen norske kroner

svekkes eller styrkes.

Valutagevinster og -tap på pengeposter i utenlandsk valuta er ført i resultatregnskapene til Telenor ASA

og datterselskaper. Netto valutagevinst (tap) i utenlandske datterselskaper omregnes til norske kroner i

konsernregnskapet. Tabellen under viser effekten på konsernets netto valutatap ved en 10 % svekkelse

av de ulike funksjonelle valutaene i konsernet (kun vesentlige eksponeringer over 100 millioner kroner er

inkludert i tabellen):

Pengeposter i valuta
	2025					2024
Beløp i millioner kroner	EUR	SEK	USD	Other		EUR	SEK	USD	Other
Svekkelse i funksjonell valuta
NOK	(789)	773	(365)	(119)		(232)	(625)	(418)	(107)

Omregning av datterselskaper fra deres funksjonelle valuta til konsernets presentasjonsvaluta (norske

kroner) vil påvirke konsernets øvrige resultatelementer og egenkapital. Dersom norske kroner hadde

svekket seg med 10 % mot konsernets øvrige funksjonelle valutaer, ville endringen i konsolidert

regnskapsført egenkapital per 31. desember 2025, inkludert effekter fra nettoinvesteringssikring, vært en

økning på omtrent 7,1 milliarder kroner (økning på 7,9 milliarder kroner per 31. desember 2024).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

241

Tabellen nedenfor viser effekten på øvrige resultatelementer for instrumenter utpekt som

nettoinvesteringssikring hvis funksjonell valuta svekkes med 10 %.

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	EUR	SEK	Other		EUR	SEK	Other
Valutaeffekt på øvrige resultatelementer (før skatt) for instrumenter utpekt som nettoinvesteringssikring
NOK	(2 982)	(1 291)	(818)		(2 746)	(1 056)	(844)
Sum effekt på øvrige resultatelementer			(5 091)				(4 646)

Omregning av resultater fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn norske kroner

representerer også en valutaeksponering for konsernets rapporterte tall. Dersom presentasjonsvaluta

(norske kroner) hadde svekket/styrket seg med 10 % mot alle andre valutaer i analysen ville resultatet

etter skatt for konsernet vært 1 024 millioner kroner høyere / lavere i 2025 (1 650 millioner kroner i 2024).

Kredittrisiko

Kredittrisiko er tapet som konsernet er eksponert mot om motparten ikke oppfyller sine finansielle

forpliktelser. Konsernets maksimale kreditteksposnering er presentert i tabellen nedenfor.

Maksimal kreditteksponering

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Kontanter og kontantekvivalenter	16 335	10 380
Obligasjoner og sertifikater > 3 måneder (note 27)	358	319
Finansielle derivater (note 27)	609	1 398
Kundefordringer og andre kortsiktige finansielle fordringer (note 19)	11 196	11 584

Konsernets kredittrisiko stammer i all hovedsak fra kundefordringer, finansielle derivater og kontanter og

kontantekvivalenter.

Kredittrisiko fra kontanter og kontantekvivalenter håndteres av konsernets treasury-avdeling i samsvar

med konsernets finansielle retningslinjer. Kontantinnskudd blir kun gjennomført med godkjente

motparter og innenfor kredittgrenser fastsatt for hver motpart.

Kredittgrenser for motparter er godkjent av styret i Telenor ASA. Grensene settes for å minimere

konsentrasjonen av risiko for å motvirke finansielle tap som følge av motpartens potensielle manglende

betalingsevne.

Kredittrisiko i finansielle derivater og bankinnskudd håndteres gjennom diversifisering, intern

risikovurdering og beregning av kredittverdighet samt tiltak for å redusere kreditteksponeringen. De

viktigste tiltakene for å redusere kreditteksponering er avtaler om motregning og sikkerhetsstillelse.

Kredittrisiko i kundefordringer anses å være begrenset på grunn av et høyt antall kunder i konsernets

kundemasse. Det er derfor ikke behov for ytterligere avsetninger utover ordinære avsetninger for tap på

krav. Se også note 19 for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer. Kredittrisiko knyttet til salg

av håndsett på avbetaling, hvor diskonteringseffekten er ansett å være vesentlig, anses også å være

begrenset. Kredittrisiko ved slike ordninger er innarbeidet i diskonteringsrenten og reflektert som

reduksjon av driftsinntekter.

Per 31. desember 2025 var det ingen kontantbeløp stilt som sikkerhet (fordring). Per 31. desember 2024

var et kontantbeløp på 4 millioner kroner stilt som sikkerhet (fordring).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

242

Note 32

Virkelig verdi av finansielle instrumenter

De finansielle instrumentene innregnet i regnskapet er gruppert i klasser og

kategorier basert på karakteristika ved de finansielle instrumentene. Estimerte

virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på tilgjengelige

markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.

Verdsettelseshierarkiet

Konsernet måler virkelig verdi ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i

målingen av virkelig verdi.:

Level 1: Kvoterte priser (ujusterte) fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter

Level 2: Annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1 som er observerbar for eiendelen eller

forpliktelsen, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Level 3: Input for eiendeler eller forpliktelser som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke

observerbar input).

Rentebærende gjeld

Virkelig verdi av rentebærende gjeld er basert på kvoterte priser der slike er tilgjengelige, se note 30

Rentebærende gjeld. Verdien av rentebærende forpliktelser som ikke handles i et aktivt marked er

beregnet ved å benytte rentekurver som inneholder estimater på Telenor ASAs kredittmargin. Disse

kredittkurvene er ekstrapolert ut fra indikative priser ved opptak av gjeld med ulike løpetider utstedt av

Telenor ASA. Rentekurvene er interpolert fra plasserings- og swaprenter som er observerbare i

markedet for ulike valutaer og forfallstidspunkter.

Kundefordringer og andre finansielle eiendeler

For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er regnskapsført verdi vurdert å være en rimelig

tilnærming til virkelig verdi, se note 19 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer for ytterligere

informasjon. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.

Telenor har utstedt et aksjonærlån til de felleskontrollerte virksomhetene som har det indirekte

eierskapet i True Corporation. Disse aksjonærlånene innregnes til virkelig verdi over resultatet, se note 27

Finansielle eiendeler og forpliktelser.

Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser

For leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser er regnskapsført verdi vurdert å

være en rimelig tilnærming til virkelig verdi, se note 24 Leverandørgjeld for ytterligere informasjon.

Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.

Egenkapitalinstrumenter

Virkelig verdi for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt, som

vist note 27 Finansielle eiendeler og forpliktelser. Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet ved hjelp av

aksepterte verdsettelsesmetoder, eller målt til anskaffelseskost dersom investeringen ikke har

kursnotering i et aktivt marked og virkelig verdi ikke kan måles pålitelig.

Kontanter og kontantekvivalenter

Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi.

Derivater

Virkelig verdi av valutabytteavtaler, terminkontrakter i valuta og rentebytteavtaler er estimert basert på

nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved bruk av rentekurver, valutakurser og

valutadifferanser (spreads) per 31. desember 2025 og per 31. desember 2024, se note 27 Finansielle

eiendeler og forpliktelser for ytterligere informasjon.

Note 33

Garantiansvar

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Garantiansvar per 31. desember	2 033	1 579

Telenor har gitt ulike typer garantier overfor eksterne parter, herunder garantier knyttet til

partnerskapsavtaler og garantier for pensjonskassen. Tabellen inkluderer ikke kjøpte bankgarantier.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

243

Note 34

Konsolidering og konsernselskaper

Telenor hadde 86 datterselskap i 15 land ved årsslutt 2025 . Alle datterselskap har

samme rapporteringsperiode og benytter samme regnskapsprinsipper.

REGNSKAPSPRINSIPPER Konsernregnskapet inkluderer regnskapet til Telenor ASA og foretak kontrollert av Telenor ASA. Kontroll foreligger normalt når konsernet har mer enn 50 % av stemmene gjennom eierskap eller avtaler, bortsett fra der ikke-kontrollerende interesser hindrer utøvelse av kontroll.  Konserninterne transaksjoner, balansestørrelser, inntekter, kostnader og urealisert internfortjeneste eller tap elimineres ved konsolidering. Ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper presenteres i egenkapitalen atskilt fra egenkapitalen som kan henføres til eierne av morselskapet. Ikke-kontrollerende eierinteresser er målt til forholdsmessig virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på tidspunktet for virksomhets- sammenslutningen og andel av endringer i egenkapitalen siden tidspunktet for virksomhets- sammenslutningen. Sovende selskap konsolideres, men er ikke inkludert i denne noten ettersom de ikke representerer Telenor sine aktiviteter.

		Eierandel
Selskapsnavn	Kontor	31. desember 2025	31. desember 2024
Bjørvika IKT AS	Norway	67 %	67 %
Bldng. AI AS	Norway	100 %	100 %
Gintel AS 1)	Norway	67 %
SnT East Holding AS	Norway	100 %	100 %
Talkmore AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Agder Vestfold og Telemark 2 AS	Norway	100 %	100 %
Telenor AI Factory Norway AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Asia Holding AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Communication II AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Consult AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Cyberdefence AS4)	Norway	100 %	100 %
Telenor Digital Infrastructure Holding AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Eiendom Hareløkken AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Festekontrakter AS	Norway	100 %	100 %

		Eierandel
Selskapsnavn	Kontor	31. desember 2025	31. desember 2024
Telenor Fiber AS	Norway	70 %	70 %
Telenor Forsikring AS	Norway	100 %	100 %
Telenor GTI AS	Norway	100 %	100 %
Telenor IoT AS 1)	Norway	100 %
Telenor Jeløy Radio AS	Norway	100 %	100 %
Telenor KB AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Låveveien 55 AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Linx AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Maritime AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Marketplace Invest AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Mobile Communications AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Mobile Holding AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Møre og Romsdal og Trøndelag 2 AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Networks Holding AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Nord 2 AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Nordics AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Norge AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Procurement Company AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Procurement Holding AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Real Estate AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Shared Services AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Software Lab AS 2)	Norway		100 %
Telenor Sovereign Cloud Norway AS 1)	Norway	100 %
Telenor Svalbard AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Towers AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Towers Norway AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Tracking Solutions AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Tryvann Radio AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Vestlandet og Rogaland 2 AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Viken og Innlandet 2 AS	Norway	100 %	100 %
Telenor Øvre Strandgate 5 2 AS	Norway	100 %	100 %

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

244

		Eierandel
Selskapsnavn	Kontor	31. desember 2025	31. desember 2024
Tilsig AS 3)	Norway		51 %
Grameenphone Ltd	Bangladesh	56 %	56 %
MVNO Systems A/S	Denmark	100 %	100 %
Telenor A/S	Denmark	100 %	100 %
Telenor Danmark Holding A/S	Denmark	100 %	100 %
Tn Finance A/S	Denmark	100 %	100 %
Canal Digital Finland OY	Finland	100 %	100 %
DNA Kauppa OY	Finland	100 %	100 %
DNA Oyj	Finland	100 %	100 %
DNA Tower Finland Oy 5)	Finland	100 %	100 %
European Mobile Operator Oy	Finland	100 %	100 %
KNL Networks OY 6)	Finland	100 %	100 %
Moi Mobiili Oy	Finland	100 %	100 %
Telenor Finland Holding OY	Finland	100 %	100 %
Telenor Global Services Hong Kong Ltd	Hong Kong	100 %	100 %
Telenor India Private Ltd	India	100 %	100 %
Unitech Wireless (Tamilnadu) Private Limited	India	67 %	67 %
Vodafone Telenor Procurement Company SCSp	Luxembourg	51 %
Telenor Pakistan BV Ltd	Netherlands	100 %	100 %
Telenor Shared Services Pakistan (PVT) Ltd	Pakistan	100 %	100 %
Margalla Ventures Ltd 2)	Pakistan		100 %
Orion Towers (Private) Limited 2)	Pakistan		100 %
Telenor LDI Comminication (PVT) Ltd 2)	Pakistan		100 %
Telenor Pakistan (Private) Ltd 2)	Pakistan		100 %
Telenor Linx Polska	Poland	100 %	100 %
TSS Portugal, Unipessoal LDA	Portugal	100 %	100 %
Telenor Asia PTE Ltd	Singapore	100 %	100 %
Telenor Asia Towers Pte. Ltd 2)	Singapore		100 %
Telenor Global Services Singapore PTE Ltd	Singapore	100 %	100 %
Telenor GO Pte Ltd	Singapore	100 %	100 %
Telenor Malaysia Investments Pte Ltd	Singapore	100 %	100 %

		Eierandel
Selskapsnavn	Kontor	31. desember 2025	31. desember 2024
Telenor Pakistan Investments Pte Ltd	Singapore	100 %	100 %
Telenor Procurement Company Pte.Ltd.	Singapore	100 %	100 %
Telenor South Asia Investment Pte Ltd	Singapore	100 %	100 %
Telenor South-East Asia Investment Pte Ltd	Singapore	100 %	100 %
Telenor Thailand Investments Pte Ltd	Singapore	100 %	100 %
Telenor Connexion AB	Sweden	100 %	100 %
Telenor Gauntlet Holding AB	Sweden	100 %	100 %
Telenor Sverige AB	Sweden	100 %	100 %
Telenor Tower Sweden AB	Sweden	100 %	100 %
BCTN Holding Co., Ltd.	Thailand	100 %	100 %
BCTN Innovation Co., Ltd.	Thailand	100 %	100 %
Telenor Asia (IHQ) Ltd	Thailand	100 %	100 %
Thai Telco Holdings Ltd. 2)	Thailand		100 %
FJ Labs Telenor Co-Invest II LP	USA	99 %	99 %
FJ Labs Telenor Co-Invest III LP	USA	99 %	99 %
Telenor Digital Holding Inc.	USA	100 %	100 %
Telenor Inc	USA	100 %	100 %
1) Anskaffet eller etablert i 2025. 2) Solgt eller likvidert i 2025. 3) Endret navn fra Where20 AS i 2025 og eierandel er 12% per 31. desember 2025. 4) Fusjonerte med Watchcom Security Group AS i 2025. 5) Fusjonerte med  Telenor Towers Finland Oy og Telenor Towers Holding Oy i 2025. 6) Endret navn fra Telenor Maritime Oy i 2025.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

245

Note 35

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger

Telenor har to store tilknyttede selskaper i Malaysia (CelcomDigi) og Thailand (True

Corporation) med en samlet balanseført verdi på 62 878 millioner kroner.

Markedsverdien per 31. desember 2025 for disse to børsnoterte selskapene var

67 293 millioner kroner. Andel av resultat etter skatt fra disse tilknyttede selskapene

rapporteres med ett kvartals etterslep, justert for vesentlige hendelser.

Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Regnskapsført verdi per 1. januar	66 793	50 942
Tilgang	3 126	2 323
Avgang	(659)	(4)
Reversering av nedskrivninger	265	6 604
Andel resultat etter skatt	1 618	206
Andel øvrige resultatelementer	(183)	(85)
Mottatt utbytte	(2 547)	(1 425)
Omregningsdifferanser	(1 898)	8 232
Regnskapsført verdi per 31. desember	66 514	66 793
Hvorav investering I CelcomDigi	36 904	38 710
Hvorav investing i True Corporation	25 974	24 303
Hvorav investering i Carousell	1 673	1 830
Hvorav investering i Allente	—	987
Hvorav investering i Jotta Group	560	—
Hvorav investering i easypaisa digital bank	879	631
Hvorav investering i Skygard	335	89
Hvorav investering i øvrige	189	243

REGNSKAPSPRINSIPPER Tilknyttede selskaper er de enhetene hvor Telenor har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, vanligvis mellom 20 og 50 prosent stemmerett. Felleskontrollert virksomhet er de enhetene hvor det kreves enstemmig samtykke fra eierne om viktige beslutninger og hvor partene har rettigheter til netto eiendeler. Andeler i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringene innregnes første gang til anskaffelseskost (inkludert transaksjonskostnader) og justeres deretter for andel av gevinster og tap, fratrukket mottatt dividende og nedskrivninger. Resultatet presenteres på egen linje i resultatregnskapet. En investering er en felleskontrollert driftsordning når det kreves enstemmig samtykke fra eierne om viktige beslutninger og Telenor og partene har rettigheter til bestemte eiendeler og forpliktelser. Disse enhetene konsolideres linje for linje med en andel av inntekter og kostnader, og de spesifikke eiendeler og forpliktelser eller den forholdsmessige andelen av felles eide eiendeler og forpliktelser. Regnskapsføringen av fellesordninger strukturert gjennom separate selskaper (felleskontrollerte virksomheter) gjenspeiler konsernets engasjement i eiendelene og forpliktelsene og ikke fellesordningens engasjement med andre fellesoperatører. For investeringer hvor regnskap ikke er tilgjengelig på tidspunktet Telenor publiserer sin rapport, regnskapsføres andelen av nettoinntekten med ett kvartals etterslep. Det gjøres justeringer for vesentlige transaksjoner eller hendelser kjent i markedet. For å sikre konsistens oppdateres ikke årsrapporten i situasjoner der regnskapet for det foretaket gjøres tilgjengelig etter fjerde kvartal og før utgivelsen av årsrapporten, med mindre transaksjonene eller hendelsene er vesentlige.

SENTRALE REGNSKAPSVURDERINGER Nettoinvesteringen i tilknyttede selskaper nedskrives hvis det foreligger objektive bevis på verdifall. En reduksjon i markedsverdien til børsnoterte enheter sammenlignet med kostpris anses som objektivt bevis på verdifall dersom fallet er vesentlig eller langvarig. Vurderingen av hva som utgjør et vesentlig eller langvarig verdifall er et faktisk forhold som krever betydelig skjønnsutøvelse.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

246

Tilganger

19. mars 2025 annonserte Telenor en fusjon mellom Telenor Software Lab og Jottacloud i markedet for

skylagring. Transaksjonen ble gjennomført 30. april etter nødvendige regulatoriske godkjenninger. Jotta

Group har en selskapsverdi på 1,5 milliarder kroner, og Telenors egenkapitalandel ved førstegangs-

innregning var 572 millioner kroner.

Eierinteressene i True Corporation er strukturert som direkte eierskap og indirekte eierskap gjennom

fellesforetak eid sammen med Charoen Pokphand Group (CP Group). I juni 2025, som del av avtalen med

Charoen Pokphand Group, kjøpte Telenor den resterende indirekte eierandelen på 1,7% i True

Corporation, som ble holdt gjennom den felles eierstrukturen. Aksjene ble overført til virkelig verdi på

12,5 THB per aksje, tilsvarende 2 243 millioner kroner, og transaksjonen ble gjort opp mot utestående

fordringer knyttet til den felles eierstrukturen og en netto kontantstrøm ut av selskapet på 493 millioner

kroner.

I 2025 skjøt Telenor inn 234 millioner kroner i Skygard. Mesteparten av midlene ble innbetalt i fjerde

kvartal 2025, og de vil i hovedsak bli brukt til å finansiere kjøpet av to datasentre fra Orange Business

Services Norway, annonsert 8. januar 2026.

11. juli 2024 kjøpte Telenor aksjer for 2 962 millioner kroner, noe som økte den samlede eierandelen i True

Corporation til 30,3%. 789 millioner aksjer ble overført fra fellesforetakene til Telenor, med en tilsvarende

reduksjon i aksjonærlån ytt av Telenor og CP Group. Telenors eierskap var fordelt på 28,6% direkte

eierskap og 1,7% indirekte eierskap per 31. desember 2024.

Avganger

Allente ble omklassifisert til holdt for salg og egenkapitalmetoden avviklet i tredje kvartal 2025, da

Telenor inngikk en avtale om å selge sin 50% eierandel til Viaplay for 1,1 milliarder SEK, justert for utbytte

som skulle mottas før gjennomføring. Telenor innregnet et tap ved avhendelse på 58 millioner kroner i

fjerde kvartal 2025 etter å ha mottatt de nødvendige regulatoriske godkjenningene.

22. januar 2026 kunngjorde Telenor en avtale om å selge 24,95% av aksjene i True Corporation, sammen

med en gjensidig salgs-/kjøpsopsjon (put/call) for salg av de resterende 5,35%. Den 13. mars 2026 ble

salget av 24,95 prosent gjennomført. Se note 40 Hendelser etter balansedagen for mer informasjon.

Nedskrivninger

I tredje kvartal 2025 reverserte Telenor den resterende nedskrivningen på 269 millioner kroner i True

Corporation fra fjerde kvartal 2023, ettersom virkelig verdi av investeringen hadde ligget over

balanseført verdi over en lengre periode.

I første kvartal 2024 revurderte Telenor balanseført verdi for True Corporation basert på aksjekursen per

31. mars 2024. Økningen i markedsverdi siden nedskrivningen innregnet per 31 desember 2023 ble

vurdert som betydelig, og en reversering av nedskrivninger på  7 015 millioner kroner for investeringen

ble regnskapsført. Estimert gjenvinnbart beløp etter reversering av nedskrivningen var 20 577 millioner

kroner per 31. mars 2024. Som følge av økningen i markedsverdien av True i løpet av 2024, ble det ført en

positiv virkelig verdijustering på NOK 2 068 millioner i netto finansposter knyttet til aksjekjøpsavtalen til

fast pris med de felleskontrollerte virksomhetene etablert som del av finansieringsstrukturen med

aksjonærlån for True-investeringen.

I fjerde kvartal 2024 ble det gjennomført en nedskrivningstest av Carousell som resulterte i en

nedskrivning på 411 millioner kroner. Gjenvinnbart beløp for Carousell var basert på salgsmultipler for

sammenlignbare selskaper. Salgsmultipler ble benyttet fordi Carousell ikke er lønnsomt.

Sammenlignbare selskaper innen samme virksomhetsområde ble vurdert å være selskaper med lav eller

negativ vekst, ettersom Carousell for tiden har lav vekst. Salgsmultippelen som ble brukt for Carousell

per 31. desember 2024 var 3,6x, som tilsvarte medianen i utvalget. Innregnet beløp av Carousell per 31.

desember 2024 etter nedskrivning er 1 830 millioner kroner, hvorav goodwill utgjør 2 192 millioner kroner.

Vesentlige tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomheter

CelcomDigi

CelcomDigi er et tilknyttet selskap hvor Telenor kontrollerer 33,1 % av aksjene og stemmerettighetene.

Det tilknyttede selskapet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. CelcomDigi er et

telekommunikasjonsselskap, notert på Bursa Malaysia Berhad. Telenors andel av CelcomDigi’s

markedsverdi utgjorde 30 764 millioner kroner pr. 31. desember 2025 (35 743 millioner kroner pr. 31.

desember 2024). Markedsverdien av CelcomDigi økte over balanseført verdi i andre kvartal 2025 etter å

ha ligget under fra andre halvår 2024. I henhold til Telenors regnskapsprinsipper ble vurderingen av

«langvarig verdifall» da nullstilt. Per 31. desember 2025 er markedsverdien 17% lavere enn balanseført

verdi på 36 904 millioner kroner. Det påfølgende fallet i markedsverdi i 2025 er ikke vurdert å være verken

vesentlig eller langvarig. CelcomDigis aksjekurs per 31. desember  2025 er 3,19 malaysiske ringit, og

innregnet beløp reflekterer en implisitt aksjekurs på 3,83 malaysiske ringit.

I samsvar med Telenors regnskapsprinsipper, ble rapporterte resultater fra CelcomDigis andre kvartal

justert i Telenors rapportering for tredje kvartal, ved at det ble tatt hensyn til offentliggjøringen av

årsrapporten for 2024 for Digital Nasional Berhad (DNB), en tilknyttet selskap av CelcomDigi. Rapporten

avdekket en finansiell situasjon preget av betydelige utfordringer, som ga en sterk indikasjon på at

virkelig verdi var redusert. Den negative effekten på Telenors forholdsmessige andel av resultatet fra

CelcomDigi utgjorde 530 millioner kroner. CelcomDigi har ikke innregnet denne verdiforringelsen i sine

egne regnskap for 2025.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

247

Ettersom de finansielle kvartalsresultatene til det børsnoterte selskapet CelcomDigi ikke alltid vil bli

publisert på det tidspunktet Telenor rapporterer sine kvartalsresultater, vil Telenor inkludere andelen av

overskuddet fra CelcomDigi med ett kvartals etterslep. Vesentlige hendelser som rapporteres av

CelcomDigi i deres fjerde kvartal blir, i samsvar med egenkapitalmetoden, justert for i årsrapporten for

det respektive året, og endrer dermed de opprinnelige tallene som ble rapportert i Telenors rapport for

fjerde kvartal. I fjerde kvartal 2024 rapporterte CelcomDigi én vesentlig hendelse, som påvirket Telenors

andel av resultat etter skatt i årsrapporten for 2024 negativt med 139 millioner kroner.

Telenor er ikke kjent med vesentlige begrensninger i CelcomDigi’s evne til å overføre midler til sine

aksjonærer i form av for eksempel utbytte, tilbakebetaling av forskudd eller gitt lån.

Tabellen nedenfor viser en oppsummering av finansiell stilling for CelcomDigi. Den finansielle informasjon

inkluderer allokerte merverdier innregnet som en del av fusjonen, og avstemming med balanseført verdi

av investeringen for Telenor:

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Oppstilling av totalresultatet
Driftsinntekter	31 004	29 626
EBITDA	13 454	13 120
Avskrivninger og amortiseringer	(7 658)	(7 479)
Netto finansposter	(3 033)	(1 376)
Skattekostnad	(1 187)	(1 106)
Resultat etter skatt	1 576	3 159
Øvrige resultatelementer	—	—
Totalresultat	1 576	3 159
Telenors eierandel i %	33,1 %	33,1 %
Andel av resultat etter skatt	522	1 046
Telenors andel av øvrige resultatelementer	—	—
Telenors andel av totalresultat	522	1 046

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler	80 466	85 540
Omløpsmidler, eksklusiv kontanter og kontantekvivalenter	11 143	9 875
Kontanter og kontantekvivalenter	1 647	1 205
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld	(5 214)	(5 449)
Langsiktig rentebærende gjeld	(25 905)	(27 456)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	(20 365)	(18 178)
Non-controlling interest	(304)	(285)
Sum egenkapital	41 467	45 252
Telenors andel egenkapital	13 726	14 979
Goodwill relatert til Telenors investering	23 179	23 731
Regnskapsført verdi av Telenors investering	36 904	38 710
Mottatt utbytte	1 382	1 318

True Corporation

True Corporation økte sin direkte eierandel i det tilknyttede selskapet True Corporation til 30,3% i andre

kvartal 2025, etter å ha kjøpt den resterende 1,7% av aksjene eid indirekte gjennom en felleskontrollert

virksomhet. Det tilknyttede selskapet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. True Corporation er et

telekommunikasjonsselskap, notert på børsen i Thailand. Telenors andel av True Corporations

markedsverdi utgjorde 36 529 millioner kroner pr. 31. desember 2025 (38 448 millioner kroner pr. 31.

desember 2024, inkludert det indirekte eierskapet). True Corporations aksjekurs per 31. desember  2025

er 10,90 thailandske baht, og innregnet beløp reflekterer en implisitt aksjekurs på 7,80 thailandske baht.

Ettersom de finansielle kvartalsresultatene til det børsnoterte selskapet True Corporation normalt ikke er

publisert på det tidspunktet Telenor rapporterer sine kvartalsresultater, innregner Telenor sin andel av

resultat etter skatt fra True med ett kvartals tidsforsinkelse. Vesentlige hendelser som rapporteres av

True i deres fjerde kvartal blir, i samsvar med egenkapitalmetoden, justert for i årsrapporten for det

respektive året, og endrer dermed de opprinnelige tallene som ble rapportert i Telenors rapport for

fjerde kvartal. I fjerde kvartal 2025 rapporterte True fire vesentlige hendelser, som påvirket Telenors

andel av resultat etter skatt i årsrapporten for 2025 negativt med 153 millioner kroner (633 millioner

kroner negativt i fjerde kvartal 2024).

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

248

Telenor er ikke kjent med vesentlige begrensninger i True Corporations evne til å overføre midler til sine

aksjonærer. For eksempel i form av utbytte, tilbakebetaling av forskudd eller gitt lån.

Tabellen nedenfor viser en oppsummering av finansiell stilling for True Corporation inkludert allokerte

merverdier innregnet som en del av fusjonen, justeringer for forskjeller i regnskapsprinsipper og

avstemming med balanseført verdi av investeringen for Telenor:

Beløp in millioner kroner	2025	2024
Oppstilling av totalresultatet
Driftsinntekter	64 371	60 164
EBITDA	30 134	22 694
Avskrivning, amortisering og nedskrivning	(23 166)	(19 788)
Netto finansposter	(5 438)	(6 433)
Skattekostnad	713	39
Resultat etter skatt	2 244	(3 488)
Øvrige resultatelementer	(530)	(318)
Totalresultat	1 714	(3 806)
Telenors eierandel i %	30,3 %	28,6 %
Andel av resultat etter skatt 1)	644	(973)
Nedskrivning av goodwill	269	7 015
Telenors andel av øvrige resultatelementer 1)	(152)	(89)
Telenors andel av totalresultat	760	5 953

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler	198 880	203 094
Omløpsmidler, eksklusiv kontanter og kontantekvivalenter	18 531	22 434
Kontanter og kontantekvivalenter	4 322	5 609
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld	(10 666)	(10 336)
Langsiktig rentebærende gjeld	(130 858)	(119 924)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	(51 730)	(70 636)
Ikke-kontrollerende eierinteresser	75	(98)
Sum egenkapital	28 554	30 143
Telenors andel egenkapital	8 652	8 621
Goodwill relatert til Telenors investering	17 322	15 682
Regnskapsført verdi av Telenors investering	25 974	24 303
Mottatt utbytte (før kildeskatt)	629	—

Felleskontrollert driftsordning

Telenor tar del i fire felleskontrollerte driftsordninger for nettverksdeling i Sverige, Danmark og Finland,

strukturert gjennom separate foretak. Aktivitetene er utformet for å levere tjenester til de respektive

eierne i ordningene og dermed er disse ordningene klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger.

Felleskontrollert driftsordning	Beskrivelser	Eierandel i %
3G Infrastructure Services AB	En felleskontrollert driftsordning med mobiloperatøren 3 i Sverige 1)	50
Net4Mobility HB	En felleskontrollert driftsordning under en partnerskap-avtale, med mobiloperatøren Tele2 Sverige AB i Sverige 1)	50
TT Netværket P/S	En felleskontrollert driftsordning med mobiloperatøren TeliaSonera Mobile Holding AB i Danmark	50
Suomen Yhteisverkko Oy	En felleskontrollert driftsordning med mobiloperatøren Telia Finland Oy i Finland 2)	49

1) Andel av resultat etter skatt og andel av ørvige resultatelementer er basert på vektet eierskap på 28,7 % for 2025 og

27,9 % for 2024.

1) I henhold til svensk lov er alle partnere i et partnerskap solidarisk ansvarlig for alle forpliktelser i partnerskapet.

2) I henhold til aksjeeier-avtalen er begge parter i fellesskap, og hver for seg, ansvarlige for alle forpliktelser i den

felleskontrollerte driftsordningen.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

249

Note 36

Nærstående parter

Telenor ASA er per 31. desember 2025 eid 53,97 % av Den Norske Stat representert

ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Transaksjoner mellom Telenor og

norske myndigheter og mellom Telenor og tilknyttede selskaper og felleskontrollert

virksomhet, anses som nærstående transaksjoner. Alle transaksjoner med disse

nærstående partene er basert på armlengdeprinsippet.

Transaksjoner med norske myndigheter

Det norske telekommunikasjonsmarkedet er regulert av lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven),

som trådte i kraft 1. januar 2025, samt øvrige forskrifter fastsatt i medhold av denne loven. Telenor

leverer definerte offentlige tjenesteplikter (Universal Service Obligations, USO) gjennom en avtale med

Kommunal- og distriktsdepartementet, som fra januar 2024 ble overført til det nye Digitaliserings- og

forvaltningsdepartementet, og i juni 2025 videreført til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

USO‑forpliktelsen innebærer blant annet levering av offentlig taletelefoni og grunnleggende

internettilgang til alle husholdninger og virksomheter dersom ingen alternative tjenester (inkludert

satellitt) er tilgjengelige. Telenor er pålagt USO‑forpliktelser om å levere teksttelefonitjenester for døve

og hørselshemmede, men mottar ikke kompensasjon for å tilby disse USO‑tjenestene.

I tillegg var Telenor i 2025 og 2024 pålagt spesielle samfunnstjenester, primært knyttet til sikkerhet og

beredskap (totalforsvaret) etter avtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Telenor

Kystradio. Telenor mottok en kompensasjon på 109 millioner kroner i 2025 og 106 millioner kroner i 2024

for levering av disse tjenestene. Fra og med 1. januar 2026 vil Den Norske Stat overta ansvaret for

Kystradiotjenesten fra Telenor.

Telenor kan også motta kompensasjon for oppfyllelse av tilleggskrav for å tilfredsstille nasjonale behov

for sikkerhet i elektronisk kommunikasjonsnett og andre lovpålagte tjenester.  I 2025 og 2024 mottok

Telenor kompensasjon på henholdsvis 79 millioner kroner og 116 millioner kroner for levering av slike

tjenester.

I 2025 og 2024 mottok Telenor tilskudd på henholdsvis 207 millioner kroner og 187 millioner kroner i

offentlige tilskudd for bygging av bredbåndsnettverk i utvalgte områder i Norge.

Telenor betaler et årlig gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å kunne levere elektroniske

kommunikasjonstjenester, herunder frekvenstillatelser og nummer. Gebyret/avgiften var på 211 millioner

kroner i 2025 og 203 millioner kroner i 2024. I tillegg solgte Telenor kapasitet  i DAB-radionettet og

relaterte tjenester til Norsk rikskringkasting for 243 millioner kroner i 2025 og 238 millioner kroner i 2024.

Telenor leverer telefoni og mobiltelefoni, leide linjer, kundeutstyr, internettforbindelsetjenester, TV-

distribusjon og andre tjenester til den offentlige forvaltning inkludert selskaper kontrollert av staten

basert på vanlige forretningsmessige vilkår. Som del av sin ordnære virksomhet kjøper også Telenor

tjenester, eksempelvis posttjenester, til armlengdes priser. Detaljer om slike transaksjoner er ikke

inkludert i noten.

Transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Kjøp, salg, fordringer og gjeld med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er vist i tabellene

nedenfor.

	2025			2024
Beløp in millioner kroner	Salg til	Kjøp fra		Salg til	Kjøp fra
	547	(778)		623	(824)

	2025			2024
Beløp in millioner kroner	Fordringer	Gjeld		Fordringer	Gjeld
	172	(9)		173	(66)

Salg til tilknyttede selskaper i 2025 inkluderer 336 millioner kroner til True Corporation og 165 millioner

kroner til CelcomDigi (305 millioner kroner og 238 millioner kroner i 2024), i hovedsak via Telenor

Procurement Company. Telenor har en fordring mot True Corporation på 93 millioner kroner og mot

CelcomDigi på 78 millioner kroner (42 millioner kroner og 67 millioner kroner i 2024).

Kjøp fra Strex AS og 4T relatert til mobile innholdstjenester beløper seg til henholdvis 532 millioner

kroner og 184 millioner kroner i 2025 ( 566 millioner kroner og 131 millioner kroner i 2024).

Transaksjoner med datterselskaper elimineres i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner

med nærstående parter. Se note 35 for mer informasjon om felleskontrollerte driftsordninger og note 34

for mer informasjon om selskaper i konsernet. For informasjon om ytelser til ledelsen, se note 37

Godtgjørelse til ledelsen.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

250

Note 37

Godtgjørelse til ledelsen

Godtgjørelse til ledelsen per kategori

Tabellen under viser godtgjørelse til konsernledelsen i 2025 og 2024 per kategori. Beløpene i hver

kategori viser godtgjørelse til både konsernsjef og konsernledelsen samlet.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Grunnlønn 1)	46,7	43,7
Lønnssubstitutt 2)	3,8	0,2
Goder 3)	4,7	1,6
Korttidsinsentiv (årsbonus) 4)	9,3	4,5
Langtidsinsentiv (LTI) 5)	7,2	4,8
Ekstraordinære ytelser 6)	6,2	2,4
Pensjon 7)	3,3	7,8
Total godtgjørelse	81,1	65,1

1) Grunnlønn inkluderer feriepenger.

2) Lønnssubstitutt viser opptjent beløp for det respektive året, nettobeløpet investeres i Telenor-aksjer inntil fire

ganger årlig. Aksjene er låst så lenge lederen er ansatt i selskapet.

3) Goder inkluderer alle typer kontant- eller naturalytelser som for eksempel bilgodtgjørelse eller fordel firmabil, ESP-

rabatt, forsikring, mobiltelefon- og bredbåndsabonnement, skattepliktige pendlerutgifter, ytelser til utstasjonerte

som for eksempel dekning av bokostnader og skoleutgifter for barn.

4) Korttidsinsentiv (årsbonus) reflekterer opptjent bonusbeløp og ekskluderer feriepenger. Feriepenger rapporteres

under grunnlønn.

5) LTI er aksjebaserte insentivordninger som strekker seg over flere år og viser LTI-tildelinger under opptjening.

Aksjene er låst i en periode på 3 år. Beløpene som er rapportert for LTI-ordningen reflekterer de årlige kostnadene

for alle aktive programmer det året.

6) Ekstraordinære ytelser kan omfatte engangsytelser som signerings- eller lojalitetsbonus, flyttekostnader,

sluttoppgjør eller sluttvederlag.

7) Beregningene av pensjonsopptjening er basert på de samme aktuarmessige og andre forutsetninger som

benyttes i pensjonsberegningene i note 21 Pensjoner.

I tillegg til ovenstående, utgjør godtgjørelse til styret 7,3 millioner kroner i 2025 og 6,5 millioner kroner i

2024. Godtgjørelse til medlemmer av styret består av et årlig styrehonorar avhengig av rolle i styret samt

honorar for eventuell deltagelse i styrekomiteer. For mer informasjon om godtgjørelse til ledelsen, se

side 62  og Telenors Lederlønnsrapport som er tilgjengelig her: Executive Compensation - Telenor Group

Lån til ansatte

Lån til ansatte var 1,2 millioner kroner per 31 desember 2025 og 5,0 millioner kroner per 31 desember

2024 .

Note 38

Honorar til ekstern revisor

Tabellen nedenfor oppsummerer påløpte revisjonshonorarer for eksternrevisor for 2025 og 2024.

Honorarer inkluderer både norske og utenlandske datterselskaper.

	Revisjon			Attestasjons- tjenester			Skatterelaterte tjenester			Andre tjenester
Beløp i millioner kroner	2025	2024		2025	2024		2025	2024		2025	2024
Telenor ASA	7,8	7,5		6,2	3,8		2,5	0,4		—	—
Andre konsernselskaper	30,8	30,8		3,9	3,7		13,5	15,0		6,0	6,0
Sum konsernrevisor	38,6	38,3		10,1	7,5		16,0	15,4		6,0	6,0
Andre revisorer i datterselskap	0,5	0,5		0,1	—		—	—		—	—
Totalt	39,1	38,8		10,2	7,5		16,0	15,4		6,0	6,0

Honorarer for revisjon gjelder lovpålagt finansiell revisjon. Andre attestasjonstjenester gjelder i hovedsak

attestasjoner som kreves etter lover og forskrifter, attestasjoner knyttet til informasjonssystemer samt

andre revisjoner, attestasjoner og avtalte kontrollhandlinger som rapporteres til regulatorer og

tredjeparter.

Honorarer for skattetjenester inkluderer bistand knyttet til skattemessig etterlevelse og rådgivning om

gjeldende skatteregler og skattemessige konsekvenser, samt skattemessige due‑diligence tjenester i

forbindelse med oppkjøp, avhendelser og andre transaksjoner.

Andre honorarer relaterer seg primært til prosess‑, system‑, prosjekt‑ og leverandørgjennomganger,

finansielle due‑diligence tjenester og rådgivning i forbindelse med oppkjøp, avhendelser og andre

transaksjoner.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

251

Note 39

Aksjonærer

Per 31. desember 2025 hadde Telenor ASA cirka 56 600 VPS-registrerte aksjonærer,

sammenlignet med rundt 55 900 på samme tid året før. Alle aksjer har lik stemmerett

og rett til utbytte.

Aksjonærer fra aksjonærregisteret ¹⁾

Navn på aksjonær		Antall aksjer	%
1	Den norsk stat, ved Nærings- og Fiskeridepartementet	738 432 900	53,97
2	Folketrygdfondet	67 296 911	4,92
3	State Street Bank and Trust Comp	28 827 136	2,11
4	State Street Bank and Trust Comp	22 302 785	1,63
5	State Street Bank and Trust Comp	14 270 525	1,04
6	CLEARSTREAM BANKING S.A.	11 101 714	0,81
7	Citibank, N.A.	9 697 603	0,71
8	JPMorgan Chase Bank, N.A., London	9 328 886	0,68
9	JPMorgan Chase Bank, N.A., London	9 262 131	0,68
10	VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJENORGE IN	8 030 738	0,59
11	State Street Bank and Trust Comp	7 631 050	0,56
12	JPMorgan Chase Bank, N.A., London	7 344 213	0,54
13	VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE	6 987 827	0,51
14	VPF DNB AM NORSKE AKSJER	6 843 059	0,50
15	Euroclear Bank S.A./N.V.	6 839 235	0,50
16	DZ Privatbank S.A.	6 831 789	0,50
17	VERDIPAPIRFONDET DNB NORGE INDEKS	6 766 493	0,49
18	State Street Bank and Trust Comp	6 744 208	0,49
19	SIX SIS AG	6 251 158	0,46
20	VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND INDEKS	5 975 394	0,44
	Sum aksjer 20 største aksjonærer	986 765 755	72,11
	Antall aksjer totalt	1 368 349 989	100,00

Aksjonærer basert på reell eierandel ²⁾

Navn på aksjonær		Antall aksjer	%
1	Den norsk stat, ved Nærings- og Fiskeridepartementet	738 432 900	53,97
2	Folketrygdfondet	67 296 911	4,92
3	BlackRock	39 217 122	2,87
4	Vanguard	28 025 423	2,05
5	DWS Investments	24 898 946	1,82
6	Storebrand Asset Management	20 598 274	1,51
7	DNB Asset Management AS	19 354 251	1,41
8	KLP Kapitalforvaltning AS	15 031 122	1,10
9	Union Investment	14 158 102	1,03
10	State Street Investment Management	12 375 937	0,90
11	Nordea Funds	8 874 912	0,65
12	Arrowstreet Capital	8 844 474	0,65
13	Alfred Berg Kapitalforvaltning	8 814 549	0,64
14	Deka Investments	8 444 638	0,62
15	UBS Asset Management	8 083 223	0,59
16	Quebec Deposit and Investment Fund (CDPQ)	8 047 045	0,59
17	Danske Invest	7 311 755	0,53
18	Geode Capital Management, LLC	6 636 421	0,48
19	Aberdeen Investment Management	6 302 719	0,46
20	Pyrford International	5 998 692	0,44
	Sum aksjer 20 største aksjonærer	1 056 747 416	77,23
	Antall aksjer totalt	1 368 349 989	100,00

1) Kilde: VPS aksjonærregister

2) Aksjonærlisten blir levert av Nasdaq Advisory Services og er fremskaffet gjennom analyse av sluttinvestor- og

fondsforvaltningsopplysninger, gitt på anmodning fra forvalterkonti registrert som aksjonærer i Telenors

aksjonærregister. Til tross for at alle rimelige undersøkelser er foretatt for å verifisere all informasjon, kan verken

Telenor eller Nasdaq Advisory Services garantere for at opplysningene er fullstendige.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

252

Note 40

Hendelser etter balansedagen

Avhendelse av True Corporation

Den 22. januar 2026 inngikk Telenor en avtale om å selge sin eierandel på 30,3 % i True Corporation i

Thailand til Arise Digital Technology Company Ltd i to transjer. Den første transjen, som omfatter salg av

24,95 % av aksjene, ble gjennomført 13. mars 2026 til en avtalt pris på THB 11,70 per aksje. Dette tilsvarer

kontantvederlag på om lag THB 98,9 milliarder (NOK 30 milliarder) mottatt ved gjennomføring av

transaksjonen, samt et utsatt vederlag på THB 2,0 milliarder (NOK 0,6 milliarder) med forfall seks

måneder etter gjennomføring.

Avtalen inkluderer også en gjensidig salgs-/kjøpsopsjon (put/call-opsjon) knyttet til salget av Telenors

gjenværende eierandel på 5,35 %, som kan utøves to år etter gjennomføring av den første transjen, til

den høyeste av THB 11,70 per aksje og volumvektet gjennomsnittspris for de siste 90 handelsdagene før

handelsdagen.

Det er inngått sikringsavtaler for å konvertere kontantvederlaget i thailandske baht til andre valutaer i

tråd med den planlagte anvendelsen av midlene.

Grameenphone endelig utbytte for 2025

Den 2. februar 2026 foreslo styret i Grameenphone Ltd. et sluttutbytte for 2025 på BDT 10,50 per aksje,

tilsvarende om lag NOK 1,2 milliarder i samlet utbytte og om lag NOK 0,5 milliarder tilhørende

minoritetsinteressene.

Telenor ASA utbytte for 2025

Basert på resultatene for året foreslår styret i Telenor ASA et ordinært utbytte på NOK 9,70 per aksje for

2025, til behandling på ordinær generalforsamling 19. mai 2026. Det foreslåtte utbyttet skal utbetales i to

terminer, med NOK 5,00 per aksje i juni 2026 og NOK 4,70 per aksje i oktober 2026, og innebærer en

økning på 1 prosent per aksje sammenlignet med 2024.

Tilbakekjøpsprogram for aksjer

Styret har vedtatt et treårig tilbakekjøpsprogram for aksjer på NOK 15 milliarder. Programmet følger

Telenors etablerte rammeverk for aksjonærutbytte, som omfatter utbytte og tilbakekjøp av aksjer, og vil

bli gjennomført under forutsetning av fullmakter gitt av generalforsamlingen samt proporsjonale

innløsninger med den norske stat for å opprettholde statens eierandel. Styret vil vurdere den årlige

gjennomføringen av programmet i tråd med Telenors finansielle ambisjoner og mål for balansen.

Tildeling av 700 MHz‑spektrum i Grameenphone

Den 21. januar 2026 godkjente Bangladesh Telecommunication Regulatory Commission tildelingen av

2×10 MHz spektrum i 700 MHz‑båndet til Grameenphone Ltd., et datterselskap hvor Telenor ASA eier

55,8 %. Spektrumet vil bli tildelt til en grunnpris på om lag BDT 22 milliarder (omtrent NOK 2 milliarder) for

en 13‑årig lisens fra 1. juni 2026, betalbar i ti årlige avdrag, med tillegg av årlige avgifter anslått til

BDT 240 millioner (omtrent NOK 23 millioner) fra 2027.

Fjerde kvartal‑hendelser i True Corporation (justert)

Den 19. februar 2026 offentliggjorde True Corporation sine resultater for fjerde kvartal 2025, hvor det ble

rapportert betydelige engangseffekter som påvirket Telenors andel negativt med NOK 153 millioner.

Telenor har innregnet disse engangseffektene i resultatlinjen «andel av resultat i tilknyttede selskaper og

felleskontrollerte virksomheter» for 2025. Se note 35 Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte

virksomheter for mer informasjon.

India høyesterettsdom med virkning for spektrumavgiftstvisten (justert)

Den 20. februar 2026 avsa Indias høyesterett en dom i en sak som gjaldt en annen operatør, som

klargjorde den engangs spektrumavgiften og tilhørende renter. Avgjørelsen forventes å sette en

presedens som kan være relevant for vurderingen av Telenors tilsvarende sak (se note 12 Holdt for salg

og avviklet virksomhet og note 23 Juridiske tvister og eventualforpliktelser). Konsernet har derfor

reassessert avsetningen, noe som resulterte i en økning i tap fra avviklet virksomhet på

NOK 1 212 millioner, en økning i gjeld klassifisert som holdt for salg på NOK 1 196 millioner og en positiv

effekt på NOK 16 millioner i OCI.

Easypaisa resultatført utsatt skattefordel (justert)

I mars 2026 ble det tilknyttede selskapet Easypaisa Digital Banks reviderte regnskap for 2025 ferdigstilt

og offentliggjort, hvor det ble bekreftet innregningen av en utsatt skattefordel på PKR 10,8 milliarder på

tidligere ubenyttede fremførbare skattemessige underskudd. Telenor har innregnet denne effekten på

214 millioner kroner som nettoinntekt fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i 2025.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

253

Regnskap for

morselskapet

(Telenor ASA)

Telenor ASA er et holdingselskap med konsernledelsen og

internbanken til Telenorkonsernet. I Telenor ASA er det også

andre typiske eierfunksjoner som strategi, risiko,

kommunikasjon, forskning og innovasjon, sikkerhet, HR, finans

og juridisk avdeling samt konsernets internrevisjon- og

granskningsenhet. Morselskapets regnskap er utarbeidet i

samsvar med forenklet IFRS.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

254

Resultatregnskap for morselskapet

Telenor ASA 1 januar – 31 desember

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
Driftsinntekter	1	355	678
Lønn og personalkostnader	2, 14	(663)	(702)
Andre driftskostnader	3	(582)	(1 086)
EBITDA		(890)	(1 110)
Av- og nedskrivninger	7	(52)	(29)
Driftsresultat		(942)	(1 139)
Finansinntekter	5	17 158	29 958
Finanskostnader	5	(3 100)	(4 338)
Netto valutagevinster (tap)	5	(619)	(2 159)
Netto verdiendring finansielle instrumenter	5	(128)	434
Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler	5	(514)	(3 522)
Netto finansinntekter og finanskostnader		12 797	20 373
Resultat før skatt		11 855	19 234
Inntektsskatt	6	(217)	1 049
Resultat etter skatt		11 638	20 283

Oppstilling av totalresultat for morselskapet

Telenor ASA 1 januar – 31 desember

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Resultat etter skatt	11 638	20 283
Øvrige resultatelementer
Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsplaner	217	26
Inntektsskatt på estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsplaner	(48)	(5)
Sum av poster som ikke kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder	169	21
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt	169	21
Totalresultat for perioden	11 807	20 304

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

255

Oppstilling av finansiell stilling for morselskapet

Telenor ASA per 31. desember

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
EIENDELER
Eiendel ved utsatt skatt	6	3 832	3 580
Pensjonsmidler	14	546	319
Goodwill		20	20
Bruksretteiendeler	7	706	754
Varige driftsmidler		32	37
Aksjer i datterselskaper	8	166 179	160 433
Langsiktige rentebærende fordringer på konsernselskaper	15	30 971	33 471
Andre langsiktige finansielle eiendeler	9, 11	857	1 853
Sum anleggsmidler		203 143	200 467
Kundefordringer og andre fordringer på konsernselskaper	15	364	233
Eksterne kundefordringer		1	2
Kortsiktige fordringer på konsernselskap	10, 15	521	1 790
Andre kortsiktige finansielle eiendeler	9, 11, 15	600	425
Kontanter og kontantekvivalenter	10, 11	13 334	8 595
Sum omløpsmidler		14 821	11 045
Sum eiendeler		217 964	211 512

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital	12	107 794	109 129
Gjeld
Langsiktige leieforpliktelser	7, 15	683	725
Langsiktig rentebærende ekstern gjeld	11	74 092	72 651
Langsiktig ikke-rentebærende ekstern gjeld	11	672	767
Pensjonsforpliktelser	14	500	519
Andre forpliktelser		26	45
Sum langsiktig gjeld		75 973	74 707
Kortsiktige leieforpliktelser	7, 15	53	53
Kortsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper	11, 15	20 772	17 917
Kortsiktig rentebærende ekstern gjeld	11	11 905	7 651
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til konsernselskaper	11, 13, 15	109	238
Kortsiktig ikke-rentebærende ekstern gjeld	11, 13	1 359	1 817
Sum kortsiktig gjeld		34 197	27 676
Sum egenkapital og gjeld		217 964	211 512

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

256

Oppstilling av kontantstrømmer for morselskapet

Telenor ASA 1 January – 31 December

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
Resultat før skatt		11 855	19 234
Betalt inntektsskatt	6	(54)	(5)
Netto (gevinst) tap, nedskrivninger og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler og gjeld	5	514	3 522
Avskrivninger og nedskrivninger	7	52	29
Netto eksterne rente (inntekter) kostnader	5	2 061	2 275
Mottatt utbytte	5	4 821	22 105
Inntektsført utbytte	5	(4 821)	(22 105)
Netto endring i påløpte ikke betalte renter til/fra konsernselskaper		(849)	(1 261)
Netto valuta (gevinst) tap ikke relatert til operasjonelle aktiviteter		231	2 663
Innbetalinger av eksterne renter		303	691
Utbetalinger av eksterne renter		(2 228)	(2 990)
Netto endring i andre tidsavgrensningsposter		(3 349)	(356)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		8 536	23 802
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler		(4)	(36)
Utbetalinger ved tilgang og kapitalendringer datterselskaper	8	(3 326)	—
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		(3 330)	(36)

Beløp i millioner kroner	Note	2025	2024
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld		12 704	4 798
Nedbetaling av gjeld		(7 607)	(12 548)
Nedbetaling av leieforpliktelser	7	(36)	(47)
Netto endring i fordringer og gjeld til konsernselskaper		7 673	(9 297)
Tilbakekjøp av egne aksjer		(216)	(2 027)
Innbetalinger ved salg av egne aksjer		214	134
Utbetaling av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA	12	(13 135)	(13 082)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		(403)	(32 069)
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter		(64)	8
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		4 739	(8 295)
Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar	10	8 595	16 890
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember	10	13 334	8 595

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

257

Oppstilling av endringer i egenkapital for morselskapet

Telenor ASA – per 31. desember 2024 and 2025

Beløp i millioner kroner (unntatt antall aksjer)	Antall aksjer	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Estimatendringer pensjoner	Annen egenkapital	Tilbakeholdt overskudd	Total egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2024	1 399 458 033	8 397	(87)	69	85	(20 906)	116 238	103 796
Resultat etter skatt for perioden	—	—	—	—	—	—	20 283	20 283
Øvrige resultatelementer for perioden	—	—	—	—	21	—	—	21
Totalresultat	—	—	—	—	21	—	20 283	20 304
Utbytte	—	—	—	—	—	—	(13 082)	(13 082)
Kjøp av egne aksjer 1)	—	—	(101)	—	—	(1 794)	—	(1 895)
Sletting av egne aksjer	(31 108 044)	(187)	187	—	—	—	—	—
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer	—	—	1	—	—	5	—	6
Egenkapital per 31. desember 2024	1 368 349 989	8 210	—	69	106	(22 695)	123 439	109 129
Resultat etter skatt for perioden	—	—	—	—	—	—	11 638	11 638
Øvrige resultatelementer for perioden	—	—	—	—	169	—	—	169
Totalresultat	—	—	—	—	169	—	11 638	11 807
Utbytte	—	—	—	—	—	—	(13 135)	(13 135)
Kjøp av egne aksjer 1)	—	—	—	—	—	(4)	—	(4)
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer	—	—	(1)	—	—	(2)	—	(3)
Egenkapital per 31. desember 2025	1 368 349 989	8 210	(1)	69	275	(22 701)	121 942	107 794

1) Kjøp av egne aksjer inkluderer netto endringer ved kjøp og allokering av aksjer i ESP og LTI programmene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

258

Noter til regnskapet for morselskapet

Telenor ASA

1	Generell informasjon og sammendrag av vesentlige	10	Kontanter og kontantekvivalenter
	regnskapsprinsipper	11	Finansiell risikostyring
2	Lønn og personalkostnader	12	Egenkapital og utbytte
3	Andre driftskostnader	13	Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
4	Utgifter til forskning og utvikling	14	Pensjonsforpliktelser
5	Finansinntekter og finanskostnader	15	Nærstående parter
6	Skatter	16	Garantiansvar
7	Leieavtaler
8	Aksjer i datterselskaper
9	Andre finansielle eiendeler

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

259

Note 1

Generell informasjon og sammendrag av vesentlige

regnskapsprinsipper

Telenor ASA er et holdingselskap og inkluderer konsernledelse, konsernfunksjoner, forskning og utvikling

og konsernets internbank (Group Treasury).

Grunnlag for utarbeidelse

Selskapsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS Accounting Standards i henhold til

Regnskapsloven §3–9 og Forskrift om forenklet anvendelse av IFRS Accounting Standards fastsatt av

Finansdepartementet 7. februar 2022.

Telenor ASA sine regnskapsprinsipper er konsistente med regnskapsprinsippene i konsernet. Der notene

for morselskapet er vesentlig annerledes enn konsernet, er dette beskrevet nedenfor. I alle andre tilfeller

henvises det til noter til konsernregnskapet.

Driftsinntekter og driftskostnader

Driftsinntekter består i hovedsak av salg av konserntjenester til andre konsernselskaper, salg av

forsknings- og utviklingstjenester og salg av andre konsulenttjenester. Kjøp fra andre konsernselskaper

omfatter i hovedsak konsulentkostnader i forbindelse med konsernprosjekter, husleie, IT-drift og

vedlikehold.

Investeringer i datterselskap

Aksjer i datterselskaper og lån til datterselskaper er vurdert til det laveste av virkelig verdi og historisk

kost. Eventuelle nedskrivninger og reversering av nedskrivninger er klassifisert som netto gevinst (tap og

nedskrivninger) på finansielle eiendeler i resultatregnskapet.

Konsernkontoordning

Telenor ASA har etablert en konsernkontoordning der Telenor ASA er kontohaver og de øvrige

selskapene i konsernet er under-kontohavere eller deltakere. Datterselskaper hvor Telenor eier mindre

enn 90 % av aksjene er normalt ikke deltakere i Telenor ASA’s konsernkonto ordning.

Konsernkontoordningen tillater netting av kontantposisjoner i konsernet, og konsernets netto innskudd i

ordningen er et mellomværende mellom Telenor ASA og de finansielle institusjonene.

Langsiktig rentebærende gjeld

Netto endring konserninterne trekkrettigheter er utlån og plasseringer med høy omløpshastighet, og er

presentert netto. Telenor ASA utfører store deler av den eksterne finansieringen av konsernet, og yter

lån til og mottar plasseringer fra konsernselskaper.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

260

Note 2

Lønn og personalkostnader

Ytterligere opplysninger om ytelser til styret, ledende ansatte og revisor finnes i Telenor Group's

lederlønnsrapport samt i note 37 og note 38 til konsernregnskapet.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Lønn, feriepenger mv.	(496)	(498)
Arbeidsgiveravgift	(68)	(85)
Pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift (note 14)	(55)	(60)
Aksjebasert betaling 1)	(24)	(31)
Andre personalkostnader	(20)	(28)
Sum lønn og personalkostnader	(663)	(702)
Gjennomsnittlig antall årsverk	273	287

1) Aksjebasert betaling er kostnader relatert til Telenors aksjeprogram for ansatte og langsiktig incentivordning (LTI)     

for ledere og nøkkelpersoner.

Note 3

Andre driftskostnader

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Driftskostnader relatert til landkontorer og felles økonomi-, regnskaps- og personaltjenester	(46)	(156)
Kostnader til lokaler, biler, kontorutstyr, drift og vedlikehold	(109)	(108)
Markedsføring, reklame og salgsprovisjoner	(34)	(29)
Kostnader til nedbemanning og tapskontrakter	(3)	(34)
Andre driftskostnader 1)	(390)	(759)
Sum andre driftskostnader	(582)	(1 086)

1) Andre driftskostnader er hovedsakelig knyttet til ivaretakelse av eierinteresser og til vurdering av nye

markedsmuligheter. I tillegg inngår revisjonshonorar og andre honorarer til revisor, se note 38 til

konsernregnskapet. Det er i 2025 satt av 12 millioner kroner til tap på konserninterne kundefordringer. Dette er en

reduksjon på 174 millioner kroner sammenliknet med 2024 relatert til salg av Telenor Pakistan (Private) Ltd.

Note 4

Utgifter til forskning og utvikling

Utgifter til forskning og utvikling innregnet som kostnad i Telenor ASA utgjorde 65 millioner kroner i 2025

og 61 millioner kroner i 2024. Forskning og utviklingsarbeid er relatert til utvikling av ny teknologi og sikrer

full utnyttelse av eksisterende teknologi og nett.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

261

Note 5

Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Renteinntekter fra konsernselskaper	1 253	1 698
Eksterne renteinntekter	313	691
Konsernbidrag og utbytte mottatt fra datterselskaper	15 583	27 565
Andre finansinntekter	9	4
Sum finansinntekter	17 158	29 958
Rentekostnader til konsernselskaper	(686)	(1 307)
Eksterne rentekostnader	(2 374)	(2 966)
Andre finanskostnader	(40)	(65)
Sum finanskostnader	(3 100)	(4 338)
Valutagevinster	9	679
Valutatap	(628)	(2 838)
Netto valutagevinst (tap)	(619)	(2 159)
Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	(151)	341
Netto verdiendring av sikringsinstrumenter og sikringsobjekter	23	93
Netto verdiendring finansielle instrumenter	(128)	434
Nedskrivning og tap på lån til konsernselskaper 1)	(5)	—
Nedskrivning av aksjer i datterselskaper 2)	(509)	(3 522)
Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler	(514)	(3 522)
Netto finansinntekter og kostnader	12 797	20 373

1) Nedskrivning av lån i konsernselskaper i 2025  gjelder fordring mot Telenor Tracking Solutions AS.

2) Nedskrivning av aksjer i datterselskaper i 2025 gjelder nedskrivning av aksjer i Telenor GTI AS med 509 millioner

kroner. Nedskrivning av aksjer i datterselskaper i 2024 gjelder  nedskrivning av aksjer i Telenor Communication II

AS med 3 316 millioner kroner og Telenor Shared Services AS med 206 millioner kroner.

Telenor ASA fører mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper som finansinntekt i det året de

vedtas av generalforsamlingen i relevante selskap og Telenor ASA får rett til konsernbidrag og utbytte.

I 2025 mottok og innregnet Telenor ASA 4 427 millioner kroner i skattepliktig konsernbidrag fra Telenor

KB AS for inntektsåret 2024. Telenor ASA mottok og innregnet også 6 335 millioner kroner i skattefritt

konsernbidrag for inntektsåret 2024 fra hhv. Telenor Mobile Communications AS med 3 500 millioner

kroner og Telenor Asia Holding AS med 2 835 millioner kroner. Telenor ASA mottok også utbytter fra hhv.

Telenor Mobile Holding AS med 3 445 millioner kroner, Telenor Networks Holding AS med 700 millioner

kroner og Telenor GTI AS med 676 millioner kroner. Telenor ASA har i 2025 gitt konsernbidrag med 2 346

millioner kroner til Telenor Asia Holding AS med skattemessig virkning for inntektsåret 2023, ført som 

kapitaltilførsel i det mellomliggende eierselskapet Telenor Mobile Holding AS.

I 2024 mottok og innregnet Telenor ASA 5 460 millioner kroner i skattefritt konsernbidrag for

inntektsåret 2023 fra hhv. Telenor Mobile Communications AS med 2 360 millioner kroner og Telenor

Asia Holding AS med 3 100 millioner kroner. Telenor ASA mottok også utbytter fra hhv. Telenor Mobile

Holding AS med 17 300 millioner kroner, Telenor Networks Holding AS med 3 200 millioner kroner,

Telenor Communiction II AS med 1 325 millioner kroner og Telenor Shared Services AS med 280 millioner

kroner.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

262

Note 6

Inntektsskatt

Inntektsskatt og effektiv skattesats

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Resultat før skatt	11 855	19 234
Endring konsernbidrag tidligere år	(516)	—
Avklaring av skattesaker og justering av beregnet betalbar skatt tidligere år	(1)	(49)
Endring i utsatt skatt	300	1 098
Sum inntektsskatt	(217)	1 049
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skatt	11 855	19 234
Effekt av øvrige resultatelementer	217	26
Ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter	293	3 574
Konsernbidrag tidligere år	(3 081)	—
Utbytte, skattefritt	(4 821)	(22 105)
Konsernbidrag tidligere år, skattefritt	(6 335)	(5 460)
Endring i midlertidige forskjeller	(3 436)	56
Korreksjoner i beregnet skatt fra  tidligere år	(9)	80
Konsernbidrag inneværende år	6 147	3 081
Underskudd til fremføring	(830)	1 514
Årets grunnlag betalbar skatt	—	—
Betalbar skatt av årets skattegrunnlag (22 % i 2025 og 2024)	—	—

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Avstemming av inntektsskatt
Forventet skattekostnad (22 % i 2025 og 2024 av resultat før skatt)	(2 608)	(4 231)
Skatteeffekt av ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter	(112)	(792)
Skatteeffekt av mottatt skattefritt utbytte	1 060	4 863
Skatteeffekt av mottatt skattefritt konsernbidrag	1 394	1 201
Avklaring og justering av skattesaker	1	3
Annet	48	5
Sum inntektsskatt	(217)	1 049
Effektiv skattesats i %	1,8 %	-5,5 %

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

263

Midlertidige forskjeller

Beløp i millioner kroner	2025	2024	Endring
Midlertidige forskjeller per 31. desember:
Anleggsmidler	7	5	2
Renteelementet i forbindelse med virkelig verdisikring av gjeld	844	1 257	(413)
Øvrige derivater	(1 642)	(1 954)	312
Tap på garantiansvar	(280)	(280)	—
Urealisert valutatap på langsiktige lån	(7 673)	(11 588)	3 915
Andre avsetninger for forpliktelse	(42)	(58)	16
Netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse innregnet i oppstilling av finansiell stilling	47	(200)	247
Konsernbidrag	(6 147)	(735)	(5 412)
Avskåret rentefradrag til framføring	(1 847)	(1 204)	(643)
Underskudd til fremføring	(684)	(1 514)	830
Sum midlertidige forskjeller per 31. desember	(17 417)	(16 271)	(1 146)
Skattesats	22 %	22 %	—
Sum netto eiendel ved utsatt skatt	3 832	3 580	252
Endringer netto eiendel ved utsatt skatt:
Ført mot øvrige resultatelementer 1)			(48)
Ført mot resultat			300

1) Utsatt skatt innregnet i øvrige resultatelementer er relatert til skatt på revurdering av pensjoner. Øvrige

resultatelementer presenteres brutto i totalresultatet med tilhørende skatteeffekt på egen linje. Skatteeffekten på

22 % er inkludert i endring utsatt skatt.

Den alminnelige skattesatsen i Norge er 22 % i 2025.

I ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter for 2025 inngår nedskrivning av verdi på

aksjer i Telenor GTI AS med 509 millioner kroner. I 2024 var det nedskrivning av verdi på aksjer i Telenor

Communication II AS med 3 316 millioner kroner og i Telenor Shared Services AS med 206 millioner

kroner.

Telenor ASA har for 2025, på samme måte som for 2024, valgt å bruke adgangen under norske

skatteregler til å behandle akkumulert urealisert valutatap på langsiktige lån som midlertidig forskjell,

men ikke for hele tapet i 2025.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

264

Note 7

Leieavtaler

Bruksretteiendeler

Beløp i millioner kroner	Bygninger	PC
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2024	978	—
Tilgang og revurderinger 1)	(100)	1
Per 31. desember 2024	878	1
Tilgang	19	2
Avgang	(27)	—
Per 31. desember 2025	870	3
Akkumulert avskrivninger
Per 1. januar 2024	(101)	—
Avskrivning	(24)	—
Per 31. desember 2024	(125)	—
Avskrivning	(41)	(1)
Per 31. desember 2025	(166)	(1)
Balanseført verdi
Per 31. desember 2024	753	1
Per 31. desember 2025	704	2
Relaterte leieforpliktelser oppdelt etter klasse av bruksretteiendel
Per 31. desember 2024	777	1
Per 31. desember 2025	735	1

1) Revurdering av leieforpliktelser basert på dagens leieutbetalinger.

Leieforpliktelser

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	Kortsiktig	Langsiktig	Sum		Kortsiktig	Langsiktig	Sum
Leieforpliktelser knyttet til bygninger og PC	53	683	736		53	725	778
Sum leieforpliktelser	53	683	736		53	725	778

Konsernet som leietaker

I 2020 avhendet Telenor konsernet sitt eierskap til hovedkvarteret på Fornebu. Etter sluttføring av

avtalen inngikk konsernet flere leieavtaler med Snarøyveien 30 AS for å leie tilbake kontorplass i deler av

eiendommen. Telenor konsernet har i 2021 inngått tilsvarende nye leiekontrakter med

konsernselskapene som har kontorplass på Fornebu med samme vilkår. Den uoppsigelige leieperioden i

de inngåtte kontraktene er mellom 7 og 15 år, med en leieperiode på 7-25 år.

Telenor ASA har innregnet de nye leieavtalene etter reglene i IFRS 16 Leieavtaler fra kontraktinngåelse 1.

oktober 2021. Effekten av kontraktinngåelsen er regnskapsført som leieforpliktelse med tilhørende

bruksrettseiendel.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

265

Forfallsprofil leieforpliktelser

Beløp i millioner kroner	31.desember 2025	< 1 år	2 år	3 år	4 år	5 år	6 år	7 år	8 år	9 år	10 år	>10 år
Leieforpliktelser knyttet til bygninger og PC	736	53	41	37	37	37	37	37	37	37	37	346
Fremtidige rentebetalinger	178	17	16	15	14	14	13	12	11	10	10	46
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger	914	70	57	52	51	51	50	49	48	47	47	392

Endringer i leieforpliktelser

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Finansielle leieforpliktelser per 1. januar	778	924
Økning i leieforpliktelser knyttet til øvrige leieavtaler som følge av nye leieavtaler eller ny måling av eksisterende leieavtaler	(6)	(99)
Økning knyttet til avsatte rentekostnader	18	7
Reduksjon som følge av avdragsbetalinger	(36)	(47)
Reduksjon som følge av rentebetalinger	(18)	(7)
Finansielle leieforpliktelser per 31. desember	736	778

Betalinger knyttet til leieavtaler

Beløp i millioner kroner	Klassifisering i kontantstrømmer	2025	2024
Avdragsbetalinger	Finansieringsaktiviteter	36	47
Rentebetalinger	Operasjonelle aktiviteter	18	7
Sum utgående kontantstrømmer		54	54

'

Kostnader knyttet til leieavtaler som er innregnet i resultatregnskapet

Beløp i millioner kroner	Klassifisering i resultatregnskap	2025	2024
Avskrivningsbeløp for bruksretteiendeler 1)	Avskrivninger og amortiseringer	42	24
Rentekostnader på leieforpliktelser 1)	Finanskostnader (note 5)	18	7
Kostnader knyttet til variable leiebetalinger som ikke avhenger av en indeks eller en rentesats	Andre kostnader (note 3)	29	30
Sum		89	61

1) Avskrivninger og rentekostnader var i 2024 redusert med henholdsvis 19 millioner kroner og 12 millioner kroner som

følge av revurdering av leieforpliktelser.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

266

Note 8

Aksjer i datterselskaper

Tabellen nedenfor viser aksjer i datterselskaper direkte eid av Telenor ASA, som i hovedsak er

holdingselskaper. Eierandel tilsvarer stemmeandel hvis ikke annet er angitt. For en oversikt over alle

selskaper Telenor eier ved utgangen av 2025, vises det til note 34 i konsernregnskapet.

Aksjer i datterselskaper

Beløp i millioner kroner	Forretnings -kontor	Eierandel i % 2025	Eierandel i % 2024	Regnskapsført verdi per 31. desember 2025	Regnskapsført verdi per 31. desember 2024
Telenor Networks Holding AS 1)	Norge	100,0	100,0	84 261	80 817
Telenor Shared Services AS	Norge	100,0	100,0	420	420
Telenor Communication II AS 2)	Norge	100,0	100,0	4 505	3 920
Telenor Mobile Holding AS 3)	Norge	100,0	100,0	72 806	70 977
Telenor KB AS	Norge	100,0	100,0	—	—
Telenor Forsikring AS	Norge	100,0	100,0	300	300
Telenor Maritime AS 4)	Norge	98,9	98,9	172	172
Telenor GTI AS 5)	Norge	100,0	100,0	3 205	3 714
Telenor Real Estate AS	Norge	100,0	100,0	105	105
Telenor Digital Infrastructure Holding AS 6)	Norge	100,0	100,0	406	10
Telenor Nordics AS	Norge	100,0	100,0	—	—
Sum				166 179	160 433

1) Økning i regnskapsført verdi gjelder innbetalt egenkapital gjennomført i forbindelse med restrukturering av

tårnvirksomheten med et felles holdingselskap i 2025

2) Det har vært gitt et kapitalinnskudd fra Telenor ASA til Telenor Communication II AS i 2025.

3) Det er gjennomført en kapitaltilførsel fra Telenor ASA til Telenor Mobile Holding AS i 2025.

4) De resterende 1.1 % av aksjene i Telenor Maritime AS eies av Telenor Communication II AS.

5) Aksjene i Telenor GTI AS er nedskrevet i 2025.

6) Det har vært gitt et kapitalinnskudd fra Telenor ASA til Telenor Digital Infrastructure Holding AS i 2025.

Note 9

Andre finansielle eiendeler

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Egenkapitalinnskudd i Telenor Pensjonskasse 1)	298	298
Finansielle derivater	233	1 197
Andre finansielle eiendeler eksterne	326	358
Sum andre langsiktige finansielle eiendeler	857	1 853
Kortsiktig rentefri fordring på konsernselskaper	149	196
Andre kortsiktige finansielle eiendeler eksterne	451	229
Sum andre kortsiktige finansielle eiendeler	600	425

1) Den regnskapsførte verdien i oppstilling av finansiell stilling er oppført til kostpris, som anses å være tilsvarende

markedsverdien. Telenor ASA innehar hele den innskutte kjernekapitalen i pensjonskassen. Egenkapitalinnskuddet

i Telenor Pensjonskasse er klassifisert som egenkapitalinvestering.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

267

Note 10

Kontanter og kontantekvivalenter

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Netto innskudd i konsernkontoordning	6 266	6 380
Andre innskudd	7 068	2 215
Sum kontanter og kontantekvivalenter	13 334	8 595
Innskudd i konsernkontoordning av datterselskap	14 817	12 139
Trekk på konsernkontoordning av datterselskap	(521)	(1 790)
Trekk på konsernkontoordning av Telenor ASA	(8 030)	(3 969)
Netto innskudd i konsernkontoordning	6 266	6 380

Note 11

Finansiell risikostyring

Telenor ASAs finansavdeling er ansvarlig for selskapets aktiviteter knyttet til finansiell risikostyring

herunder likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko, kredittrisiko og kapitalstyring. Virksomheten i

finansavdelingen utføres innenfor et rammeverk av policy og prosedyrer vedtatt av styret i Telenor ASA.

Telenor ASA utsteder gjeld i det norske og utenlandske kapitalmarkedet hovedsakelig gjennom

sertifikater og obligasjoner. I tillegg har Telenor ASA etablert en kommittert syndikert kredittfasilitet

knyttet til mål på bærekraft på 1,8 milliarder euro med forfall i 2030. Kredittfasiliteten var ikke benyttet

per 31. desember 2025.

Finansiering av konsernets aktiviteter innebærer at Telenor ASA er eksponert for renterisiko på

renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet som følge av renteendringer i markedet.

Endringer i markedsrentene påvirker også virkelig verdi av eiendeler og gjeld.

Telenor ASA er eksponert for valutarisiko for endringer i verdien på norske kroner relativt til andre

valutaer som følge av låneopptak i andre valutaer enn norske kroner. Nettoinvesteringssikringer

opprettes for å delvis sammenstille valutaendringer på gjeldsinstrumenter med valutaendringer på

investeringer i utlandet.

Selskapet har kredittrisiko knyttet til fordringer og finansielle instrumenter med positiv verdi mot

eksterne og andre selskaper i konsernet.

Telenor ASA anvender derivater slik som valutaterminkontrakter og fremtidige rentebytteavtaler til å

styre sin risikoeksponering knyttet til endringer i valuta og renter. Alle derivatkontrakter blir vurdert til

virkelig verdi med endringer regnskapsført over resultatregnskapet. Dette gjelder også derivatkontrakter

holdt mot konsernselskap. Dersom regnskapsmessig sikring blir benyttet vil endringer i virkelig verdi av

derivater kunne bli ført som øvrige resultatelementer som en del av totalresultatet.

Se også note 27 og note 31 til konsernregnskapet hvor finansiell risiko og regnskapsmessig behandling av

finansielle instrumenter er utdypet.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

268

Virkelig verdi av finansielle instrumenter

Prinsipper for beregning av virkelig verdi

De finansielle instrumentene som er innregnet i Telenor ASAs regnskap er gruppert i klasser og

kategorier som er beskrevet under, basert på instrumentenes egenskaper. Estimerte virkelige verdier av

konsernets finansielle instrumenter er basert på markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet

nedenfor.

Verdsettelseshierarkiet

Telenor ASA måler virkelig verdi av finansielle instrumenter ut fra følgende verdsettelseshierarki som

reflekterer input benyttet i målingen av virkelig verdi.

Nivå 1: Noterte kurser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.

Nivå 2: Annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1 som er observerbar for eiendelen eller

forpliktelsen, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).

Nivå 3: Input for eiendeler eller forpliktelser som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke

observerbar input)

Rentebærende gjeld

Virkelig verdi av rentebærende gjeld er basert på observerte priser der slike er tilgjengelige. Verdien av

rentebærende gjeld som ikke handles i aktive markeder er beregnet ved å benytte rentekurver som

inneholder estimater på Telenor ASAs kredittmargin. Denne kredittkurven er ekstrapolert ut fra

indikative priser ved opptak av gjeld med ulike løpetider utstedt av Telenor ASA. Rentekurvene er

interpolert fra plasserings- og swaprenter som er observerbare i markedet for ulike valutaer og

forfallstidspunkter.

Kundefordringer og andre finansielle anleggs- og omløpsmidler

For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er nominell verdi, justert for tapsavsetninger, vurdert

til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne

klassen av finansielle instrumenter.

Egenkapitalinstrumenter

Virkelige verdier for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt.

Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder, eller målt til

opprinnelig kostnad dersom investeringen ikke har kursnotering i et aktivt marked og virkelig verdi ikke

kan bli målt pålitelig.

Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser

For leverandørgjeld og andre ikke rentebærende finansielle forpliktelser er nominell verdi vurdert til å

være en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne

klassen av finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter

Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi.

Derivater

Virkelige verdier av valutabytteavtaler, terminkontrakter i valuta og rentebytteavtaler er estimert basert

på nåverdien av framtidige kontantstrømmer, beregnet ved bruk av swaprenter og valutakurser per 31.

desember 2025 og 2024.

Tabellene under viser forfallsprofilen til Telenor ASAs gjeld i nominelle verdier:

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

269

Forfallsprofil 2025

Beløp i millioner kroner	Regnskapsført beløp	Totalt per 31. desember 2025	2026	2027-2029	2030-2034	2035>
Rentebærende gjeld
Obligasjons- og sertifikatlån	84 899	85 216	11 843	29 649	27 881	15 843
Annen rentebærende gjeld	1 098	—	—	—	—	—
Sum rentebærende gjeld eksterne	85 997	85 216	11 843	29 649	27 881	15 843
Rentebærende gjeld til konsernselskaper	5 955	5 955	5 955	—	—	—
Trekk på konsernkonto	14 817	14 817	—	—	—	14 817
Sum rentebærende gjeld til konsernselskaper	20 772	20 772	5 955	—	—	14 817
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	832	832	832	—	—	—
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til  konsernselskaper	77	77	77	—	—	—
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	177	177	177	—	—	—
Gjeld finansielle derivater	1 053	1 053	382	209	463	—
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	26	26	—	—	—	—
Sum ikke-rentebærende gjeld	2 165	2 165	1 468	209	463	—
Sum	108 934	108 153	19 266	29 858	28 344	30 660
Fremtidige rentebetalinger		12 048	1 941	5 035	4 523	548
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger	108 934	120 201	21 207	34 893	32 867	31 208

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

270

Forfallsprofil 2024

Beløp i millioner kroner	Regnskapsført beløp	Total per 31. desember 2024	2025	2026-2028	2029-2033	2034>
Rentebærende gjeld
Obligasjons- og sertifikatlån	78 654	80 090	7 650	26 677	28 108	17 655
Annen rentebærende gjeld	1 647	—	—	—	—	—
Sum rentebærende gjeld eksterne	80 301	80 090	7 650	26 677	28 108	17 655
Rentebærende gjeld til konsernselskaper	5 778	5 778	5 778	—	—	—
Trekk på konsernkonto	12 139	12 139	—	—	—	12 139
Sum rentebærende gjeld til konsernselskaper	17 917	17 917	5 778	—	—	12 139
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	724	724	724	—	—	—
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til konsernselskaper	238	238	238	—	—	—
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld	255	255	255	—	—	—
Gjeld finansielle derivater	1 606	1 606	840	634	132	—
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld	45	45	—	30	15	—
Sum ikke-rentebærende gjeld	2 867	2 867	2 057	664	147	—
Sum	101 085	100 874	15 485	27 341	28 255	29 794
Fremtidige rentebetalinger	—	10 158	1 940	4 317	3 199	701
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger	101 085	111 032	17 425	31 658	31 454	30 495

Det henvises til note 30 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon knyttet til Telenor ASAs

rentebærende gjeld.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

271

Endringer i rentebærende ekstern gjeld

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Inngående balanse – 1. januar	80 301	84 110
Endring i kontantstrøm fra finansielle aktiviteter	4 097	(7 750)
Endring av virkelig verdi på sikringsobjekt	399	800
Endring av virkelig verdi på sikringsinstrumenter	(550)	(843)
Effekter fra endringer i valutakurser	779	3 793
Renter 1)	36	41
Andre endringer	935	150
Utgående balanse – 31. desember	85 997	80 301

1) Klassifisert som kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Note 12

Egenkapital og utbytte

Fordeling av egenkapital og bevegelser de siste to årene fremgår av egen oversikt, se oppstilling av

endringer i egenkapital.

Aksjenes pålydende er 6 kroner.

Utbytte - utbetalt og foreslått

	2025	2024
Utbytte per aksje i kroner – utbetalt	9,60	9,50
Utbytte per aksje i kroner - foreslått av styret	9,70	9,60

I 2025 har 13 135 millioner kroner i utbytte blitt belastet egenkapitalen (13 082 millioner kroner i 2024).

I forhold til 2025 vil Telenors styre på generalforsamlingen den 19. mai 2026 foreslå et utbytte på 9.70

kroner per aksje (tilsvarende 13 273 millioner kroner). Utbyttet vil deles ut i to transjer på 5.00 kroner og

4.70 kroner per aksje for utbetaling i henholdsvis juni og oktober 2026.

Den 8. februar 2023 kunngjorde Telenor et tilbakekjøpsprogram for aksjer for året 2023-2024. Det totale

programmet omfattet 31,1 millioner aksjer, hvorav 14,3 millioner aksjer ble kjøpt tilbake i markedet i løpet

av 2023. Med dette ble markedsdelen av tilbakekjøpsprogrammet sluttført.

De resterende 16,8 millioner aksjene ble kjøpt fra Kongeriket Norge gjennom Nærings- og

fiskeridepartementet og dermed ble departementets eierandel i Telenor på 53,97%  uendret. De 31,1

millioner aksjene ble slettet etter godkjenning av generalforsamlingen i mai 2024. Aksjene som ble

tilbakekjøpt i det åpne markedet hadde en umiddelbar kontanteffekt, mens pro rata-aksjene fra den

norske stat ble betalt samtidig med kapitalreduksjonen i juni 2024.

Note 13

Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld

Beløp i millioner kroner	Kategori	2025	2024
Leverandørgjeld og påløpte kostnader til konsernselskaper	FFAK 1)	77	238
Finansielle kontrakter til konsernselskaper	VVOR 2)	32	—
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til konsernselskaper		109	238
Leverandørgjeld og påløpte kostnader til eksterne	FFAK 1)	832	724
Offentlige avgifter, skattetrekk, feriepenger og lignende	IF 3)	119	124
Betalbar skatt	IF 3)	1	55
Finansielle derivater	VVOR 2)	350	839
Annen kortsiktig gjeld	FFAK 1)	57	75
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til eksterne		1 359	1 817

1) FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost.

2) VVOR: Virkelig verdi over resultatet

3) IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

272

Pensjonskostnader

Note 14

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Pensjonskostnader	(17)	(21)
Netto rentekostnader	(5)	(7)
Innskuddsbaserte pensjonsplaner	(38)	(39)
Totale pensjonskostnader innregnet i resultatregnskapet	(60)	(67)
Hvorav ført som pensjonskostnader (note 2)	(55)	(60)
Hvorav ført som netto rentekostnader (note 5 )	(5)	(7)

Pensjonsforpliktelser

Telenor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Selskapet har en obligatorisk tjenestepensjon som tilfredsstiller lovkravene. Telenor ASA følger de

samme forutsetninger som konsernet, se note 21 til konsernregnskapet.

Forventet premieinnbetaling til Telenor Pensjonskasse for 2026 er 72 millioner kroner. Total 46 ansatte er

dekket gjennom ytelsesplanen i Telenor Pensjonskasse. Telenor Pensjonskasse utbetaler pensjon til 372

personer.

Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler

	2025				2024
Beløp i millioner kroner	Ytelsesbasert pensjonsforpliktelse	Virkelig verdi pensjonsmidl	Netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse		Ytelsesbasert pensjonsforpliktelse	Virkelig verdi pensjonsmidle	Netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse
Per 1. januar	(1 413)	1 213	(199)		(1 398)	1 146	(251)
Pensjonskostnad	(17)	—	(17)		(21)	—	(21)
Netto rentekostnad	(46)	41	(5)		(45)	38	(7)
Delsum innregnet i resultatregnskapet	(63)	41	(22)		(66)	38	(28)
Avkastning på pensjonsmidler (eksklusiv netto rentekostnad)	—	186	186		—	34	34
Aktuarmessige endringer knyttet til finansielle forutsetninger	51	—	51		34	—	34
Erfaringsbaserte endringer	(21)	—	(21)		(42)	—	(42)
Delsum innregnet i øvrige resultatelementer	30	186	216		(8)	34	26
Tilgang og avgang ved virksomhetssammenslutninger	36	(39)	(3)		(10)	7	(3)
Premieinnbetaling	—	27	27		—	34	34
Utbetaling av ytelser/fripoliser	74	(46)	28		69	(46)	23
Per 31. desember	(1 336)	1 382	46		(1 413)	1 213	(199)
Spesifisert som:
Pensjonsforpliktelser			(500)				(519)
Pensjonsmidler1)			546				319

1) Telenor har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i den fondsbaserte ordningen til å dekke forpliktelsene i ordningen som ikke er fondsbasert.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

273

Note 15

Nærstående parter

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Fordringer	Gjeld		Fordringer	Gjeld
Operasjonelle datterselskap i følgende land:
Norge	43	11		29	13
Sverige	17	2		16	2
Danmark	3	2		4	3
Finland	1	1		2	2
Grameenphone - Bangladesh	107	10		123	10
Pakistan	—	—		134	—
Holdingselskap og andre selskap	315	51		41	208
Sum	486	77		349	238

Telenor ASAs transaksjoner med selskapets hovedaksjonær, Den Norske Stat v/ Nærings- og

Fiskeridepartementet, er omtalt i note 36 i konsernregnskapet.

Telenor ASAs øvrige nærstående parter er hovedsakelig datterselskaper i konsernet. Telenor ASA selger

og kjøper tjenester fra disse selskapene, se nærmere beskrivelse i note 1 , samt yter lån til og mottar

innskudd fra selskapene. Konsernselskaper hvor eierandelen er over 90 % inngår i Telenor ASAs

konsernkontoordning og internbank, med mindre det finnes regulatoriske hindringer. Gjennom

internbanken kan selskapene få lån, plassere overskuddslikviditet og gjøre valutavekslinger.

I tillegg mottar Telenor ASA konsernbidrag og utbytte som innregnes som finansinntekt, jfr. note 5.

Konsernbidrag og utbytte innregnet i 2025 og 2024 på henholdsvis 15 583 millioner kroner og 27 565

millioner kroner kommer fra selskaper innenfor Øvrig virksomhet.

Under finansielle transaksjoner, gjeld, er det inkludert leieforpliktelser til Telenor Real Estate AS med 735

millioner kroner i 2025 og 777 millioner kroner i 2024, se note 7.

Salg og kjøp av varer og tjenester med konsernselskap

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Salg	Kjøp		Salg	Kjøp
Operasjonelle datterselskap i følgende land:
Norge	155	10		263	19
Sverige	70	34		134	47
Danmark	27	6		66	17
Finland	33	1		89	21
Grameenphone - Bangladesh	16	—		9	1
Pakistan	6	—		21	—
Holdingselskap og andre selskap	45	390		64	591
Sum	352	441		646	696

Kundefordringer og leverandørgjeld med konsernselskap

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

274

Finansinntekter og -kostnader konsernselskap

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Finansinntekt	Finanskostnad		Finansinntekt	Finanskostnad
Operasjonelle datterselskap i følgende land:
Norge	312	30		331	95
Sverige	99	7		117	36
Danmark	—	25		4	44
Finland	175	63		106	73
Holdingselskap og andre selskap	667	561		1 140	1 059
Sum	1 253	686		1 698	1 307

Finansielle fordringer og gjeld konsernselskap

	2025			2024
Beløp i millioner kroner	Fordringer	Gjeld		Fordringer	Gjeld
Operasjonelle datterselskap i følgende land:
Norge	4 541	—		3 508	—
Sverige	3 594	—		2 460	—
Danmark	—	16		—	16
Finland	3 871	—		1 400	—
Øvrig virksomhet	18 990	6 671		26 103	6 540
Trekk og innskudd konsernkonto- ordning av datterselskap	521	14 817		1 790	12 139
Sum	31 517	21 504		35 261	18 695

Note 16

Garantiansvar

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Garantiansvar	1 068	615

Garantiforpliktelser består av ikke regnskapsførte garantiansvar utstedt av Telenor ASA. Garantiansvaret

består hovedsakelig av morselskapsgarantier avgitt av Telenor ASA på vegne av datterselskaper.

Kjøpte bankgarantier er ikke inkludert i tabellen.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

275

Erklæringer og

revisjonsberetninger

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

276

Erklæring fra styret og daglig leder

Styrets årsberetning (side 3 til 162 )

Vi bekrefter etter beste overbevisning at

årsberetningen er utarbeidet i samsvar med

regnskapsloven og at den gir et rettvisende

oversikt over foretakets og konsernets utvikling,

resultater og finansielle stilling inkludert en

beskrivelse av de mest sentrale risikoer og

usikkerhetsmomenter som foretaket og

konsernet står overfor.

Bærekraftsrapport (side 71 til 157)

Vi bekrefter etter beste overbevisning at

bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med

den norske regnskapsloven kapittel 2-3, inkludert

samsvar med European Sustainability Reporting

Standards (ESRS) og artikkel 8 i EU-forordning

2020/852 (EU-taksonomiforordningen). Etter vår

mening gir bærekraftsrapporten et rettvisende

bilde av konsernets bærekraftsresultater i

samsvar med de angitte kravene.

Finansregnskap (side 163 til 274)

Vi bekrefter etter beste overbevisning at

konsernregnskapet for regnskapsåret avsluttet 31.

desember 2025 er utarbeidet i samsvar med

IFRS® Accounting Standards som vedtatt av EU

og tilleggskravene i Norsk Regnskapslov og at

årsregnskapet for morselskapet for året avsluttet

31. desember 2025 er utarbeidet i samsvar med

IFRS® Accounting Standards i henhold til

Regnskapsloven 3-9 og Forskrift om forenklet

anvendelse av IFRS regnskapsstandarder fastsatt

av Finansdepartementet 7. februar 2022.

Vi bekrefter videre etter beste overbevisning at

årsregnskapene gir et rettvisende bilde av

selskapets og konsernets eiendeler, gjeld,

finansielle stilling og driftsresultater. Vi bekrefter

at forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, og

at årsregnskapene er avlagt under forutsetning

om fortsatt drift.

ESEF regulering

Vi bekrefter etter beste overbevisning at

årsrapporten til Telenor ASA for regnskapsåret

avsluttet 31. desember 2025 med filnavnet:

tel-2025-12-31-0-nb.zip er utarbeidet i samsvar

med ESEF reguleringen.

Styret og konsernsjef har i dag godkjent

årsrapporten til Telenor ASA for 2025.

Fornebu, 25. mars 2026

Jens Petter Olsen

Styreleder

Gyrid Skalleberg Ingerø D

Nestleder

Ottar Ertzeid

Styremedlem

Pieter Knook

Styremedlem

Grethe Bergly

Styremedlem

Marianne Dahl

Styremedlem

Mats Granryd

Styremedlem

Roger Rønning

Ansattvalgt styremedlem

Sune Jakobsson

Ansattvalgt styremedlem

Irene Vold

Ansattvalgt styremedlem

Benedicte Schilbred Fasmer

Konsernsjef

[Årsrapporten er signert elektronisk]

Uttalelse fra

bedriftsforsamlingen

Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA fattet

den 25. mars 2026  følgende vedtak:

Bedriftsforsamlingen anbefaler at

generalforsamlingen godkjenner styrets

forslag til årsregnskap for 2025 for

konsernet og Telenor ASA som fremmet

til bedriftsforsamlingen, ved å overføre

11 638 millioner kroner til tilbakeholdt

overskudd og utbetale 9,70 kroner per

aksje som utbetales i to transjer på 5,00

kroner per aksje og 4,70 kroner per aksje i

henholdsvis juni og oktober 2026.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

277

Attestasjons-

uttalelse med

moderat

sikkerhet for

bærekrafts-

rapporten

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

278

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

279

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

280

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

281

Revisjons-

beretning

årsregnskapet

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

282

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

283

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

284

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

285

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

286

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

287

Alternative

resultatmål

Telenor benytter alternative resultatmål i tillegg til

konsernregnskapet som er utarbeidet i henhold til IFRS®

Accounting Standards. De alternative resultatmålene benyttes

for å øke forståelsen av Telenors prestasjoner. Noen

resultatmål er nødvendige for å forstå de underliggende

resultatene og muliggjøre nyttig sammenligning over tid. Andre

resultatmål gir innsikt i avkastning på investeringer,

kapitalintensitet eller evne til å betjene gjeld.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

288

Lønnsomhet og organisk vekst

Organisk omsetningsvekst

Organisk omsetningsvekst er definert som vekst i driftsinntekter justert for effektene av oppkjøp og salg

av virksomheter, og valutaeffekter. Måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og andre

interessenter av følgende årsaker:

• det gir tilleggsinformasjon om underliggende vekst i virksomheten upåvirket av enkelte faktorer som

ikke er relatert til operasjonelle prestasjoner;

• det benyttes i interne prestasjonsanalyser;

• det gir økt sammenlignbarhet i underliggende vekst mot andre selskaper, selv om begrepet “organisk”

ikke er et definert begrep innenfor IFRS og det derfor er mulig at det ikke er sammenlignbart med

tilsvarende måltall rapportert av andre selskaper.

Organisk omsetningsvekst  2025

Beløp i millioner kroner	2025	2024	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Sum driftsinntekter	76 548	75 487	1 060	1,4 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2025		(600)	600
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)			—
Organisk omsetningsvekst	76 548	74 887	1 661	2,2 %

Organisk omsetningsvekst 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Sum driftsinntekter	75 487	76 400	(913)	(1,2 %)
Effekt av å anvende valutakurser for 2024		(31)	31
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)		(964)	964
Organisk omsetningsvekst	75 487	75 406	81	0,1 %

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

289

Tjenesteinntekter og organisk vekst i tjenesteinntekter

Tjenesteinntekter består av abonnements- og trafikkinntekter og andre verdiøkende tjenester (som ikke

inngår i abonnements- og trafikkinntekter) som Internet of Things (IoT), maritim kommunikasjon, AI

Factory og andre sluttbrukerrelaterte tjenester i mobil- og fastnettsoperasjoner. Abonnements- og

trafikkinntekter består av inntekter fra mobilabonnement og trafikk, fasttelefoni, fastnett Internett/TV og

datatjenester.

Organisk vekst i tjenesteinntekter er vekst i tjenesteinntekter justert for vesentlige effekter av oppkjøp

og salg av virksomheter og valutaeffekter. Måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og

andre interessenter av følgende årsaker:

• det henviser til omsetning fra kjernevirksomheten som omfatter mer enn 75 % av samlede

driftsinntekter og utgjør nesten hele konsernets bruttoresultat;

• det gir tilleggsinformasjon om virksomhetens underliggende vekst i omsetning fra kjernevirksomheten,

upåvirket av enkelte faktorer som ikke er relatert til driftsresultatet;

• det benyttes i interne prestasjonsanalyser;

• det gir økt sammenlignbarhet i underliggende vekst mot andre selskaper (selv om begrepet "organisk"

ikke er definert under IFRS og det derfor er mulig at disse ikke er sammenlignbare med tilsvarende

navngitte måltall rapportert av andre selskaper).

Organisk vekst i tjenesteinntekter 2025

Beløp i millioner kroner	2025	2024	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Tjenesteinntekter	61 194	60 707	487	0,8 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2025		(742)	742
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)			—
Organisk vekst i tjenesteinntekter	61 194	59 965	1 229	2,0 %

Organisk vekst i tjenesteinntekter 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Tjenesteinntekter	60 707	59 062	1 645	2,8 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2024		(109)	109
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)		—	—
Organisk vekst i tjenesteinntekter	60 707	58 953	1 754	3,0 %

Forholdet mellom tjenesteinntekter og totale driftsinntekter

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Sum driftsinntekter	76 548	75 487
Med fratrekk for: Mobiltelefoner og andre enheter	(6 810)	(6 724)
Med fratrekk for: Leieinntekter	(1 390)	(1 292)
Inntekter fra levering av tjenester	68 347	67 471
Med fratrekk for: Inntekter fra andre operatører	(5 497)	(5 214)
Med fratrekk for: Andre inntekter	(1 656)	(1 550)
Tjenesteinntekter	61 194	60 707

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

290

Bruttofortjeneste og organisk vekst i bruttofortjeneste

Bruttofortjeneste er en viktig finansiell parameter for Telenor og er differansen mellom totale

driftsinntekter og vare- og trafikkostnader. Bruttofortjeneste gjenspeiler bidraget til lønnsomhet fra

inntektsvekst i Telenor sine markeder, og beskriver derfor Telenor sitt potensiale for vedvarende

verdiskapning. Dette gjør bruttofortjeneste en viktig finansiell paramenter å følge opp, og den er også i

interne prestasjonsanalyser. Organisk vekst i bruttofortjeneste defineres som vekst i bruttofortjeneste

justert for vesentlige effekter fra oppkjøp og salg av virksomheter, samt valutaeffekter.

Vekst i organisk bruttofortjeneste 2025

Beløp i millioner kroner	2025	2024	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Sum driftsinntekter	76 548	75 487	1 060	1,4 %
Vare- og trafikkostnader	(17 244)	(17 313)	69	(0,4 %)
Bruttofortjeneste	59 304	58 175	1 130	1,9 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2025		(845)	845
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)		—	—
Organisk bruttofortjeneste	59 304	57 330	1 974	3,4 %

Vekst i organisk bruttofortjeneste 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Sum driftsinntekter	75 487	76 400	(913)	(1,2 %)
Vare- og trafikkostnader	(17 313)	(18 637)	1 325	(7,1 %)
Bruttofortjeneste	58 175	57 763	411	0,7 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2024		(120)	120
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)		(909)	909
Organisk bruttofortjeneste	58 175	56 734	1 441	2,5 %

Driftskostnader og organisk vekst i driftskostnader

Driftskostnader er en viktig finansiell parameter for Telenor og består av lønn- og personalkostnader og

andre driftskostnader. Telenors kontinuerlige innsats for å forbedre effektiviteten gjør driftskostnader til

en viktig økonomisk parameter å følge opp. Den benyttes også i interne prestasjonsanalyser. Organisk

vekst i driftskostnader er definert som vekst i driftskostnader justert for vesentlige effekter av kjøp og

salg av virksomhet, samt valutaeffekter.

Vekst i organiske driftskostnader 2025

Beløp i millioner kroner	2025	2024	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Lønn og personalkostnader	9 814	9 741	73	0,7 %
Andre driftskostnader	15 028	15 261	(233)	(1,5 %)
Driftskostnader	24 842	25 002	(160)	(0,6 %)
Effekt av å anvende valutakurser for 2025	—	(242)	242
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)	—	—	—
Organiske driftskostnader	24 842	24 760	82	0,3 %

Vekst i organiske driftskostnader 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Lønn og personalkostnader	9 741	9 771	(29)	(0,3 %)
Andre driftskostnader	15 261	15 099	162	1,1 %
Driftskostnader	25 002	24 869	133	0,5 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2024	—	(6)	6
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)		(245)	245
Organiske driftskostnader	25 002	24 618	383	1,6 %

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

291

Justert EBITDA og EBITDA margin

Resultat før renter, skatt og avskrivninger (EBITDA) er en viktig finansiell parameter for Telenor. Justert

EBITDA er definert som EBITDA før andre inntekter og andre kostnader. Andre inntekter og andre

kostnader inkluderer elementer som tap på avgang av driftsmidler og virksomheter,

nedbemanningskostnader, tapskontrakter og engangseffekter knyttet til pensjonskostnader. Se note 8

for mer informasjon om andre inntekter og andre kostnader. 

Justert EBITDA margin er definert som justert EBITDA delt på sum driftsinntekter. Disse måltallene er

nyttige for investorer og andre interessenter ved evaluering av operasjonell lønnsomhet på en mer

variabel kostbasis, da de ekskluderer avskrivningskostnader som hovedsakelig er relatert til

driftsinvesteringer og oppkjøp gjennomført i tidligere perioder samt engangseffekter. Måltallet benyttes

for å måle de operasjonelle resultatene mot tilsvarende resultater hos Telenors konkurrenter. Justert

EBITDA margin muliggjør sammenligning mellom segmenter og mot andre operatører.

Beregning av justert EBITDA

Beløp i millioner kroner	2025	2024
EBITDA	34 292	33 863
Andre inntekter	(744)	(1 479)
Andre kostnader	913	788
Justert EBITDA	34 462	33 173

Justert EBITDA margin

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Driftsinntekter	76 548	75 487
Justert EBITDA	34 462	33 173
Justert EBITDA margin	45,0 %	43,9 %

Organisk vekst i justert EBITDA

Organisk vekst i justert EBITDA er definert som vekst i justert EBITDA, ekskludert effektene av oppkjøp

og salg av virksomheter, samt valutaeffekter. Måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer

og andre interessenter av følgende årsaker:

• det gir tilleggsinformasjon om underliggende vekst i virksomheten ekskludert effekten av enkelte

faktorer som ikke er relatert til operasjonell lønnsomhet;

• det benyttes i interne prestasjonsanalyser.

Organisk justert EBITDA vekst i 2025

Beløp i millioner kroner	2025	2024	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Justert EBITDA	34 462	33 173	1 289	3,9 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2025		(603)	603
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)		—	—
Organisk justert EBITDA	34 462	32 570	1 892	5,8 %

Organisk justert EBITDA vekst i 2024

Beløp i millioner kroner	2024	2023	Endring hele året	Endring ÅoÅ
Justert EBITDA	33 173	32 894	279	0,8 %
Effekt av å anvende valutakurser for 2024		(114)	114
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)		(664)	664
Organisk justert EBITDA	33 173	32 115	1 057	3,3 %

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

292

Driftsinvesteringer (capex), gjeld og fri kontantstrøm

Driftsinvesteringer

Driftsinvesteringer (capital expenditures, eller capex) er investeringer i varige driftsmidler og immaterielle

eiendeler og bruksretteiendeler, inkludert lisenser og spektrum. Capex ekskluderer

virksomhetssammenslutninger og fjerningsforpliktelser, samt avviklet virksomhet. Capex er måltall for

investeringer foretatt i virksomheten i den relevante perioden og er nyttige for investorer og andre

interessenter for å evaluere virksomhetens kapitalintensitet. Capex ekskludert investeringer i leieavtaler

og capex ekskludert leieavtaler/driftsinntekter er vurdert til å være bedre måltall for faktiske

investeringer i perioden enn betaling for kjøp av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og

bruksretteiendeler i kontantstrømoppstillingen.

Capex ekskludert investeringer i leieavtaler er relevant for regnskapsbrukerne for å måle det

underliggende nivået på investeringene. Historisk har leieavtaler variert betydelig mellom

rapporteringsperioder.

Beregning av capex/driftsinntekter

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	11 338	12 929
Forskuddsbetaling av bruksrettseiendeler, inkludert direkte etableringskostnader	590	454
Endringer i arbeidskapital relatert til varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og andre endringer	(267)	(9)
Utsatte leie- og lisensforpliktelser	4 369	4 821
Med fratrekk for:
Avviklet virksomhet	(1 256)	(483)
Capex	14 773	17 714
Lisens- og spektrumkjøp	(441)	(75)
Andre leieavtaler	(3 797)	(5 111)
Capex eksklusiv leieavtaler	10 535	12 528
Sum driftsinntekter	76 548	75 487
Capex eksklusiv leieavtaler/Driftsinntekter (%)	13,8 %	16,6 %
Total Capex/Driftsinntekter (%)	19,3 %	23,5 %

Investeringer

Investeringer består av capex og investeringer i virksomheter. Investeringer i virksomheter omfatter kjøp

av aksjer fra en tredjepart i både kontrollerte selskaper og enheter hvor Telenor er minoritetseier,

inkludert oppkjøp av datterselskaper og virksomheter som ikke er organisert som separate selskaper

samt kapitaltilførsel til enheter hvor Telenor er minoritetseier. Investeringer (eller sum investeringer) er

vurdert til å være et bedre måltall for faktiske investeringer i perioden enn linjene for kjøp av varige

driftsmidler og immaterielle eiendeler i kontantstrømoppstillingen.

Investeringer

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Driftsinvesteringer	14 773	17 714
Investeringer i virksomheter	2 569	2 344
Investeringer	17 342	20 057

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

293

Netto rentebærende gjeld eksklusiv lisensforpliktelser (netto gjeld)

Netto gjeld består av både kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld, kortsiktig og langsiktige

leieforpliktelser, minus tilknyttede kortsiktige og langsiktige sikringsinstrumenter, finansielle

instrumenter som gjeldsinstrumenter og derivater, og kontanter og kontantekvivalenter. Netto gjeld er

justert for lisensforpliktelser.

Netto gjeld er et mål på konsernets netto gjeldsbelastning som gir en indikator på styrken i den samlede

balansen. Det er også ett enkelt måltall som kan benyttes for å vurdere både konsernets

kontantbeholdning og dets gjeldsbelastning. Bruken av begrepet ‘netto gjeld’ betyr ikke nødvendigvis at

kontantene som er inkludert i beregningen av netto gjeld er tilgjengelige for oppgjør av forpliktelsene

inkludert i dette måltallet.

Netto gjeld anses som et alternativt resultatmål ettersom det ikke er definert innenfor IFRS. Det

nærmeste tilsvarende IFRS måltallet er aggregert rentebærende gjeld (både kortsiktig og langsiktig) og

kontanter og kontantekvivalenter. En avstemming fra disse til netto gjeld presenteres nedenfor.

Netto rentebærende gjeld eksklusiv lisensforpliktelser

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Langsiktig rentebærende gjeld	74 187	72 730
Langsiktige forpliktelser fra leieavtaler	11 399	13 697
Kortsiktig rentebærende gjeld	12 607	11 350
Kortsiktige forpliktelser fra leieavtaler	3 660	3 844
Med fratrekk for:
Kontanter og kontantekvivalenter	(16 335)	(10 380)
Sikringsinstrumenter	—	(36)
Finansielle instrumenter	(358)	(319)
Justeringer:
Langsiktige lisensforpliktelser	(2 676)	(3 339)
Kortsiktige lisensforpliktelser	(752)	(760)
Netto rentebærende gjeld eksklusiv lisensforpliktelser	81 731	86 788

Netto gjeld/EBITDA (gjeldsgrad)

Telenor måler netto gjeld/EBITDA ved å benytte justert EBITDA og utbytte fra tilknyttede selskaper og

felleskontrollert virksomhet. Denne definisjonen sikrer konsistens med vårt alternative resultatmål

organisk justert EBITDA-vekst for kontrollerte enheter, og kontantstrøm fra tilknyttede selskaper og

felleskontrollert virksomhet. Videre forhindrer dette vesentlige midlertidige utslag på netto gjeld/EBITDA

som følge av andre inntekter og andre kostnader og sikrer dermed transparens og en bedre forståelse av

Telenors evne til å betjene gjeld gjennom inntjening fra ordinær drift. Mens telleren (nettogjeld) måles

ved periodens slutt, måles nevneren (justert EBITDA og utbytte fra tilknyttede selskaper og

felleskontrollerte virksomheter) over de siste 12 månedene.

Telenor har som mål å opprettholde en solid balanse gjennom å holde netto gjeld/EBITDA forholdet i

intervallet 1,8x til 2,3x, for å opprettholde finansiell fleksibilitet og sikre kostnadseffektiv finansiering. Hvis

rapportert netto gjeld/EBITDA er utenfor dette intervallet, vil vi iverksette tiltak for å bringe det tilbake

innenfor intervallet. Måltallet gir nyttig informasjon om styrken på vår finansielle stilling og rapporteres

jevnlig internt.

Netto gjeld/EBITDA

Beløp i millioner kroner	2025	2024
A - Netto gjeld	81 731	86 788
B - Justert EBITDA	34 462	34 980
C - Utbytte fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	2 547	1 425
D - Netto gjeld/EBITDA D=A/(B+C)	2,21	2,38

12 måneders justert EBITDA per 31. desember 2024 inkluderer et bidrag på 1 807 millioner kroner fra

Telenor Pakistan.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

294

Fri kontantstrøm

Telenor benytter seg av fri kontantstrøm og fri kontantstrøm før M&A som viktige måltall ved

presentasjon og omtale av rapporterte resultater. Telenor mener det er både nyttig og nødvendig å

formidle fri kontantstrøm og fri kontantstrøm før M&A av følgende grunner:

• Fri kontantstrøm og fri kontantstrøm før M&A gjør det mulig for ledelsen og investorer å bedømme

Telenors likviditet og kontanter generert fra drift.

• Fri kontantstrøm ekskluderer elementer som er antatt å være skjønnsmessige, slik som

finansieringsaktiviteter. I tillegg ekskluderer fri kontantstrøm før M&A kontantstrømmer knyttet til kjøp

og salg av virksomhet.

• Fri kontantstrøm legger til rette for sammenlignbarhet med andre selskaper, selv om Telenors

definisjon av fri kontantstrøm ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbar med tilsvarende mål som

brukes av andre selskaper.

• Ledelsen benytter disse begrepene til planleggings-, rapporterings- og belønningsformål.

Fri kontantstrøm før M&A - segmentrapportering

Fri kontantstrøm før M&A i segmentene (se note 2) avviker fra konsernets definisjon på følgende

områder:

• Interne renteinntekter og kostander er ekskludert, inkludert renter på leieforpliktelser.

• Betalinger knyttet til interne overføringer av varige driftsmidler er ekskludert.

• Plassering av overskuddslikviditet i finansielle instrumenter med løpetid på 3-12 måneder er ekskludert.

Beregning av fri kontantstrøm før oppkjøp og avgang av virksomheter

En avstemming av netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter, netto kontantstrøm fra

investeringsaktiviteter og enkelte poster fra finansieringsaktiviteter i forhold til fri kontantstrøm og fri

kontantstrøm før M&A er presentert i tabellen nedenfor.

Vederlag for oppkjøp og avhendelse av virksomheter (M&A) inkluderer:

• Oppkjøp og salg der Telenor oppnår eller mister kontroll, og kontanteffektene klassifiseres som

investeringsaktiviteter.

• Oppkjøp inkludert kapitalinnskudd og salg av investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte

virksomheter som er klassifisert som investeringsaktiviteter.

• Transaksjoner med Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke medfører kontrollendring for Telenor

og som er klassifisert som finansieringsaktiviteter.

• Innbetalinger fra lån i avviklet virksomheten som klassifiseres som finansieringsaktiviteter, men som er

knyttet til salgstransaksjonen, og hvor tilhørende gjeld avkonsolideres sammen med den avhendede

virksomheten.

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	31 222	31 481
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	(9 838)	(11 486)
Nedbetaling av gjeld - spektrum lisensforpliktelser	(687)	(1 216)
Nedbetaling av gjeld - andre leieforpliktelser	(4 037)	(3 652)
Utbytte betalt til og kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser	(1 732)	(1 871)
Tilbakebetaling av lån til Telenor Pakistan som del av salgstransaksjon	2 335	–
Fri kontantstrøm	17 262	13 255
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)	4 393	1 889
Fri kontantstrøm før oppkjøp og avgang av virksomheter	12 869	11 366

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

295

Oppkjøps- og avhendingsaktiviteter tilknyttet kontantstrømsoppstilling

Beløp i millioner kroner		2025	2024
Kontantstrøm klassifisering	Oppkjøp og avhendinger
Kjøp av virksomheter, fratrukket overtatte kontanter	True Corporation	(493)	(34)
	Investering i andre tilknyttede selskap	(310)	(190)
	Andre oppkjøp	9	(25)
Vederlag ved salg av virksomheter, fratrukket avhendede kontanter	Pakistan	2 432	—
	Satellite	—	2 122
	Allente	640	—
	Canal Digital	(197)	—
	Otrum	84	—
	Other disposals	(10)	16
Skatt trukket fra proveny ved avhendelse av virksomhet	Pakistan	(179)	—
Proveny ved salg og kjøp av andre investeringer	Andre avhendinger	82	—
Proveny fra opptrekk og nedbetalinger av gjeld	Pakistan 1)	2 335	—
Totalt		4 393	1 889

¹⁾ Konsernet mottok 2 335 millioner kroner i Telenor Pakistan fra kjøperen like før avhendelsen, som et

aksjonærlån for å gjøre opp Telenor Pakistans interne gjeld til Telenor ASA. Telenor Pakistan ble

avhendet sammen med gjelden mot de nye eierene.

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

296

Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)

Avkastning på sysselsatt kapital er et måltall som brukes for å vurdere lønnsomheten og utviklingen i

lønnsomheten i Telenors eksisterende virksomhet. Avkastning på sysselsatt kapital beregnes ved å

dividere rullerende 12 måneders avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital for samme periode.

Avkastning er definert som driftsresultat, inkludert andel av resultat fra tilknyttede selskap og

felleskontrollerte virksomheter, etter skatt. Effekter av anskaffelser og avhendinger som ikke viser 12

måneders avkastning i faktiske tall er utelatt fra beregningen for den aktuelle perioden.

Sysselsatt kapital defineres som summen av egenkapital og netto rentebærende gjeld inklusive

lisensforpliktelser og pensjonsforpliktelser. Gjennomsnittet av den sysselsatte kapitalen beregnes ved å

ta gjennomsnitt av åpnings- og sluttbalanse for den gitte 12-måneders perioden. Beregnet avkastning på

sysselsatt kapital er beregnet basert på faktisk oppnådde resultater og kan dermed være påvirket av

uvanlige positive eller negative resultater på et gitt tidspunkt.

Avkastning på sysselsatt kapital oppgis både inkludert og ekskludert tilknyttede selskaper og

felleskontrollerte virksomheter. Avkastning på sysselsatt kapital ekskludert ikke‑kontrollerte enheter gir

tilleggsinformasjon om Telenors operasjonelle effektivitet og lønnsomhet, ettersom den isolerer

avkastning generert fra sysselsatt kapital i områder der Telenor utøver kontroll. Dermed er denne

måleparameteren også bedre tilpasset intern kapitalallokering og resultatoppfølging.

Beregning av avkastning på sysselsatt kapital

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Driftsresultat	17 978	17 912
Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	1 823	6 812
Inntektsskatt	(4 364)	(3 719)
A - Resultat	15 437	21 006

Egenkapital i starten av perioden	81 772	70 434
Netto rentebærende gjeld, inkludert lisensforpliktelser i begynnelsen av perioden	90 886	84 956
Netto pensjonsforpliktelser i begynnelsen av perioden	2 068	1 821
B - Sysselsatt kapital i begynnelsen av perioden	174 727	157 212
Egenkapital i slutten av perioden	75 629	81 772
Netto rentebærende gjeld, inkludert lisensforpliktelser i slutten av perioden	85 160	90 886
Netto pensjonsforpliktelser i slutten av perioden	1 966	2 068
C - Sysselsatt kapital i slutten av perioden	162 754	174 727
D- Gjennomsnittlig sysselsatt kapital før justeringer (D=(B+C)/2)	168 740	165 969
E - Justering for Telenor Pakistan	2 554	4 980
F - Gjennomsnittlig sysselsatt kapital	166 186	160 990
G - Avkastning på sysselsatt kapital (G=A/F)	9,3 %	13,0 %
Netto resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	1 823	6 812
H - Resultat (A) ekskludert tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	13 614	14 194
Bokført verdi av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i begynnelsen av perioden	66 793	50 942
Bokført verdi av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i slutten av perioden	66 514	66 793
Gjennomsnittlig sysselsatt kapital av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	66 653	58 867
I - Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (F) ekskludert tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	99 532	102 122
J - Avkastning på sysselsatt kapital (G) ekskludert tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (J=H/I)	13,7 %	13,9 %

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

297

Justert resultat etter skatt og justert resultat per aksje

Justert resultat etter skatt defineres som nettoresultat (tilordnet aksjonærer i Telenor ASA) justert for

poster som påvirker sammenlignbarheten mellom perioder. Disse postene i resultatregnskapet er

spesifisert i avstemmingstabellen, og representerer en fullstendig oversikt over de elementer det

justeres for, inkludert relevante effekter på inntektsskatt og ikke-kontrollerende eierinteresser.

Justert resultat per aksje beregnes som justert resultat etter skatt tilordnet aksjonærene i Telenor ASA,

dividert på gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Definisjonen omfatter ikke justeringer for

nedskrivninger, gevinster eller tap, eller øvrige forhold som påvirker sammenlignbarheten i tilknyttede

selskaper.

Telenor anser justert nettoresultat og justert resultat per aksje som nyttige og nødvendige nøkkeltall for

investorer og andre interessenter av følgende grunner:

• De gir et klarere bilde av den underliggende resultatutviklingen, uten effekten av poster av

engangskarakter.

• De bidrar til økt transparens og gjør det enklere å følge utviklingen i konsernets operasjonelle og

finansielle prestasjoner over tid gjennom ett samlet mål.

Beregning av justert resultat etter skatt 

Beløp i millioner kroner	2025	2024
Resultat etter skatt tilordnet aksjonærer i Telenor ASA	7 034	18 336
Justeringer:
Andre inntekter	(744)	(1 479)
Andre kostnader	913	788
Nedskrivninger	2	73
Nedskrivninger og gevinst (tap) ved avgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter	(205)	(6 606)
Valutagevinster (-tap)	(347)	533
Endring i virkelig verdi av finansielle instrumenter	477	(2 491)
Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler og gjeld	—	(27)
Gevinst/tap ved avhendelse under avviklet virksomhet	4 297	260
Inntektsskatt av ovennevnte poster	(91)	(195)
Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av ovennevnte poster	(27)	(33)
Totale justeringer	4 276	(9 177)
Justert resultat etter skatt tilordnet aksjonærer i Telenor ASA	11 310	9 159
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer  1)	1 368	1 376
Resultat per aksje 2)	5,14	13,32
Justert resultat per aksje 2)	8,27	6,65

¹⁾ i millioner

²⁾ i kroner

 

Årsrapport 2025

Introduksjon

Strategi, resultater og risiko

Eierstyring og selskapsledelse

Aksjonær- informasjon

Bærekraft

Årsregnskap

298

Definisjoner

Abonnementer

Mobilabonnementer inkluderer etterskudds- og forhåndsbetalte abonnementer til Telenor-kunder.

Grossist SIM-kort og SIM-kort brukt til IoT-applikasjoner og tvilling-/multi-SIM-kort er ikke inkludert.

Abonnementer for fast bredbånd, TV og telefoni inkluderer tilgang over fiber, hybrid fiberkabel, kobber

(xDSL) og fast trådløs tilgang.

Gjennomsnittlig inntekt per bruker (ARPU)

Mobil ARPU beregnes basert på inntekter fra abonnementsavgifter, utgående trafikk og verdiøkende

tjenester fra egne abonnementer, samt samtrafikkinntekter, delt på gjennomsnittlig antall abonnementer

for den aktuelle perioden.

For fastnett virksomheten beregnes ARPU basert på inntekter fra egne abonnementer, delt på

gjennomsnittlig antall abonnementer for den aktuelle perioden.

Organisk endring

Organisk endring i en finansiell måleindikator, vanligvis sammenlignet med samme periode i fjor,

beregnes ved å justere for vesentlige effekter av oppkjøp og salg av virksomheter (M&A) og

valutaeffekter. Begrepet brukes hovedsakelig for å beskrive utviklingen i tjenesteinntekter og justert

EBITDA fra år til år.

Utslipp av klimagass i Scope 1, 2 og 3

Scope 1-utslipp er utslippene Telenor lager direkte, hovedsakelig fra dieselgeneratorer. Scope 2-utslipp

er indirekte utslipp fra innkjøpt energi. Scope 3 dekker alle andre indirekte utslipp både oppover og

nedover verdikjeden og dekker områder som kjøpte varer og tjenester, kapitalvarer, ansattes pendling,

bruk av solgte produkter og investeringer. Telenor følger standarden fra GHG Protocol for beregning av

klimagassutslipp.

Returrate for mobile enheter

Returrate for mobile enheter er definert som antall brukte mobile enheter som er samlet inn gjennom

operatørens returordninger, delt på antall nye mobile enheter som er distribuert til kunder.

Antall personer opplært i digitale ferdigheter

Måler antall personer som mottar meningsfull opplæring innen digitale ferdigheter, inkludering, trygghet

og sikkerhet. Alle som telles må fullføre en opplæringsøkt (virtuell, klasseromsbasert, hybrid og/eller

selvstyrt læring).

Aktive mobildatabrukere

Måler andelen aktive mobildatabrukere av Telenors mobilabonnementsbase. Brukere med minst 150 kB

data i løpet av de siste tre månedene defineres som aktive databrukere.

Årsrapport 2025

Publisert av Telenor ASA

N-1360 Fornebu, Norge

Telefon +47 810 77 000

Investor relations

Email: ir@telenor.com

www.telenor.com

LEGAL DISCLAIMER

ANSVARSFRASKRIVELSE

Denne rapporten inneholder visse

fremtidsrettede utsagn som reflekterer

nåværende syn på fremtidige hendelser.

Slike utsagn er i sin natur gjenstand for

betydelige risikoer og usikkerhet fordi de er

relatert til hendelser og avhenger av

omstendigheter som vil kunne inntreffe i

fremtiden. Disse er således utenfor Telenors

kontroll og dermed vanskelig å forutse.

Selv om vi mener at forventningene som

reflekteres i slike fremoverskuende  utsagn

er rimelige, kan vi ikke med sikkerhet si at

fremtidige resultater vil møte disse

forventningene. Det bør derfor ikke stoles

unødig på disse fremtidsrettede uttalelsene

siden faktiske resultater kan avvike vesentlig

fra de uttalte forventninger av ulike årsaker. 

Telenor påtar seg ikke noe ansvar for

nøyaktigheten og fullstendigheten av

fremtidsrettede utsagn. Ethvert

fremtidsrettet utsagn gjelder kun fra datoen

da slik uttalelse er avgitt. Med mindre det er

påkrevd ved lov, vil ikke Telenor

nødvendigvis oppdatere noen av disse

utsagnene.