2021
Telenor
Årsrapport
Innholds-
fortegnelse
Telenors virksomhet
3
Brev fra konsernsjefen
4
Konsernledelsen
5
Brev fra styreleder
6
Styrets årsberetning
7
Telenors visjon
8
Hvem Telenor skaper verdi for
9
Strategi og resultat
11
Våre resultater i 2021
13
Forutsetning for fortsatt drift
og disponering av årsresultat
15
Lederlønns- & likestillingsrapporter
16
Risiko
17
Andre rapporteringskrav
20
Eierstyring og selskapsledelse
21
Bærekraftsrapport
32
Om rapporten
33
Styrings-system for bærekraft
34
Oversikt over strategi og retning
for bærekraftarbeidet
35
Økonomisk verdiskaping i
samfunnet
41
Ansvarlig forretningsdrift
42
Viktige ESG-tall
69
Rapporteringsrammeverk
og verifisering
71
Resultatregnskap
73
Totalresultat
73
Noter til konsernregnskapet
78
Resultatregnskap Telenor ASA
147
Noter til Telenor ASA regnskap
152
Erklæring fra styret og daglig leder
166
Uttalelse fra bedriftsforsamlingen
i Telenor ASA
167
Revisors beretning
168
Definisjoner
174
Markedsposisjonen er basert på omsetning i Norden, Thailand, Malaysia og Bangladesh, og markedsandeler på abonnementer i de andre.
*Abonnementstallene representerer mobilabonnementer og ekskluderer Telenor Myanmar.
**Telenor Myanmars abonnementstall er basert på tall for første kvartal 2021. Fra andre kvartal 2021 ble Telenor Myanmar klassifisert som holdt for salg og
avviklet virksomhet. Den 17. mars 2022 ble Telenor Group informert om at Myanmar Investment Commission har gitt endelig regulatorisk godkjennelse for
salget av Telenor Myanmar til M1 Group, se note 4 og 38.
dtac
En del av Telenor siden:
2000
Abonnenter: 19,6
millioner
Markedsposisjon: 3
Telenor Pakistan
En del av Telenor siden:
2004
Abonnenter: 49,1 millioner
Markedsposisjon: 2
16 000
ansatte
172
9
Digi
En del av Telenor siden:
1999
Abonnenter: 10,3 millioner
Markedsposisjon: 2
Telenor Myanmar
En del av Telenor siden:
2013
Abonnenter: 18,2**
millioner
Markedsposisjon: 1
Grameenphone
En del av Telenor siden:
1996
Abonnenter: 83,2 millioner
Markedsposisjon: 1
DNA
En del av Telenor siden:
2019
Abonnenter: 2,7 millioner
Markedsposisjon: 3
Telenor Danmark
En del av Telenor siden:
2009
Abonnenter: 1,7 millioner
Markedsposisjon: 2
Telenor Sverige
En del av Telenor siden:
2001
Abonnenter: 2,8 millioner
Markedsposisjon: 3
Telenor Norge
Etablert:
1865
Abonnenter: 2,8
millioner
Markedsposisjon: 1
Telenor er et av verdens ledende mobilselskap, med
operasjoner i Norden og Asia. Vi er opptatt av ansvarlig
forretningsdrift og er drevet av en ambisjon om å utvikle de
samfunnene vi er til stede i. Å knytte verden tettere sammen
har vært kjernen i vår virksomhet siden 1855, og vi arbeider
hver dag for å koble våre kunder til det som betyr mest for
dem.
Telenors virksomhet
millioner abonnenter*
land
110
milliarder
kroner i
omsetning
Brev fra
konsernsjefen
I 2018 var antallet enheter koblet sammen gjennom internett 7
milliarder. Innen 2025 forventes det tallet å nå mer enn 75 milliarder.
Digitalisering endrer verden fundamentalt, og dette vil fortsette å
akselerere i det kommende tiåret. Hverdagen vår og samfunnet
rundt oss vil gå gjennom en transformasjon. Etter to år med
pandemi står vi nå overfor nye og usikre tider etter den russiske
invasjonen av Ukraina, og i Myanmar har militæret fortsatt makten
ett år etter overtakelsen. FNs klimapanel har slått alarm med en
"Kode rød for menneskeheten", og mange av oss lurer på hva slags
verden vi etterlater oss for våre barn og barnebarn. I denne nye
hverdagen er jeg overbevist om at bedrifter og private aktører må
ta ansvar. Det betyr å bidra positivt, drevet av verdier og prinsipper.
Vi møter usikre og utfordrende tider forårsaket av både klimakrisen
og konflikter. Det betyr at selskaper må ta ansvar for å få det meste
ut av potensialet til millioner av mennesker ved hjelp av løsninger og
tjenester muliggjort av ny teknologi og digitalisering. For Telenor
betyr det å være en pålitelig partner for kundene og samfunnene
rundt.
I Telenor ser vi på kommunikasjon som en fundamentalt god ting.
Gjennom pandemien gjorde kommunikasjonstjenester det mulig for
millioner av barn å lære virtuelt. Det sørget også for at vi kunne
jobbe trygt og sosialt distansert. Tilgang til åpne og transparente
kommunikasjonstjenester er nøkkelen til ethvert fritt demokrati, og
hvis vi satser riktig kan ny og grønn teknologi være en vei ut av
klimakrisen. Vi tror også at digitalisering kan gi fantastiske
muligheter for mennesker og bedrifter. Etter hvert som
digitaliseringen akselererer, med 5G og ny teknologi som kommer
sammen, ønsker vi at kundene våre skal delta i verdiskapingen det
fører med seg. Derfor tok vi i 2021 de første skrittene med å tilby
mer enn tilkobling. Å levere tilkobling i verdensklasse er fortsatt
kjernen i det vi gjør. Men for å betjene kundene våre enda bedre,
tror vi at vi kan legge til tjenester og verdi på toppen. I Norden har vi
for eksempel begynt å rulle ut tjenester som hjelper kundene med å
beskytte mot svindel, farlige nettsteder og ID-tyveri.
Bedriftskundene våre trenger en partner for å kunne utnytte nye
muligheter som kommer fra 5G, IoT og kunstig intelligens, og vi tror
vi kan hjelpe dem med finne frem til gode muligheter og sømløst
samarbeid i disse komplekse teknologiene. Vår virksomhet i
Malaysia er et godt eksempel, hvor vi leverer havneoperasjoner
bygget på 5G og kunstig intelligens. Vi tror dette skiftet er en
vekstmulighet for oss som selskap – både når det gjelder å levere
kommunikasjonsløsninger og for å møte nye kunders etterspørsel
etter tjenester utover tilkobling. Vi gjør ikke dette alene. Det siste
året har vi inngått partnerskap med Google Cloud, Amazon Web
Services og fornyet samarbeidet med Cisco. Alt for å kunne tilføre
verdi til kundene våre.
De siste årene har vi forberedt oss godt med modernisering av
infrastruktur, organisering og måten vi jobber på. For å kunne
fortsette å forbedre tjenestene vi leverer til kundene i en digitalisert
verden, må vi også bli fullt digitale selv. Derfor har vi de siste årene
tatt store sprang i å akselerere vår digitale transformasjon, sette
nye og ambisiøse mål for å automatisere driften og jobbe mot at
kontakten med kundene baseres på selvbetjening.
Jeg har stor tro på at fremtidens selskaper er bærekraftige og
ansvarlige. Sammen med andre IKT-selskaper startet vi i 2021 et
initiativ for å øke tilgangen til ren energi i land som i dag er alt for
avhengige av fossilt brensel. I fjor styrket vi arbeidet med utslipp fra
leverandørkjeden vår, og sa at nærmere 70 prosent av
leverandørene våre skal sette vitenskapsbaserte klimamål innen
2025. Jeg tror dette er veien videre. Vi kan skape grønne synergier
ved å kutte utslippene våre og kreve at de vi gjør forretninger med
gjør det samme.
For å være en pålitelig partner for våre kunder i et nytt digitalt tiår,
trenger vi muskler. Derfor gikk vi i fjor inn i to sammenslåinger i Asia.
De nye selskapene i Thailand og Malaysia vil ha makt og skala til å
utnytte nye muligheter for våre kunder i den enorme digitale
transformasjonen som skjer i regionen.
Jeg tror verdier og prinsipper veileder en betrodd partner. I en
kompleks verden kommer det ikke uten dilemmaer. I 2021 sto
Telenor overfor sin vanskeligste utfordring noensinne etter den
militære overtakelsen i Myanmar. Situasjonen i landet ble stadig
verre, og konflikten med våre verdier, norske lover og
internasjonale sanksjoner gjorde det umulig for Telenor å bli i
Myanmar. I 2022 kom den endelige bekreftelsen på at Telenor
forlater Myanmar. Jeg er stolt av den positive påvirkningen vi har
bidratt til med kommunikasjonstjenester til folket i Myanmar. Jeg er
utrolig trist for at historien har endt her. Våre tanker er med folket i
Myanmar.
For Telenor er de ansatte viktigst. Det er de som sikrer innovasjon
når vi skal levere nye, innovative tjenester utover
kommunikasjonsløsninger, det er de som møter kundene våre hver
eneste dag. Det er grunnen til at vi fortsetter satsingen på
kompetanseløft av de ansatte, særlig innen digitale ferdigheter.
Telenor skal styrke samfunnet rundt oss og knytte kundene våre til
det som betyr mest for dem. Dette vil se annerledes ut i det neste
tiåret enn tidligere. Vi tror at en verden i rask endring trenger at
selskaper tar ansvar. For Telenor betyr det å være en partner du kan
stole på. Vi ønsker å gjøre det digitale skiftet grønt, trygt og for alle
– samtidig som vi bidrar til positiv samfunnsutvikling med nye
tjenester og kommunikasjon i verdensklasse. Vi gjør det for å gi deg
som kunde mer verdi i ditt digitale liv.
Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor Group
Sigve Brekke, konsernsjef
Telenor Group
Konsernledelsen
Sigve Brekke
Konsernsjef
Tone Hegland Bachke
Finansdirektør
Cecilie Blydt Heuch
Konserndirektør og leder for
HR og bærekraft
Ruza Sabanovic
Konserndirektør og leder
for teknologi
Rita Skjærvik
Konserndirektør for strategi
og eksterne relasjoner
Jørgen C. Arentz Rostrup
Konserndirektør og leder
for Asia
Petter-Børre Furberg
Konserndirektør og
administrerende direktør for
Telenor Norge
Jukka Leinonen
Konserndirektør med
ansvar for Norden
Brev fra styreleder
Kjære leser
I fjor innledet jeg brevet mitt med å stille spørsmålet: Hvem kunne
forestilt seg endringene 2020 skulle føre til? Det samme spørsmålet
er minst like relevant å stille nå. Og da tenker jeg ikke på pandemien
som fortsatt er med oss selv om de aller fleste restriksjoner er
løftet. Jeg tenker på de utfordringene vi står ovenfor og som var
vanskelig å forestille seg for bare kort tid siden. Russlands invasjon
av Ukraina har skapt krig i Europa. Vi kan allerede nå si at 2022 vil bli
et år preget av store omveltninger i sikkerhetspolitiske
prioriteringer, globale finansmarkeder, internasjonal handel,
politiske forhold, verdensomspennende verdikjeder og økonomisk
vekst.
Styret har gjennom de senere år satt sterkt fokus på bærekraftig
utvikling. Det blir stadig viktigere for selskaper som Telenor å stille
høye krav til ansvarlig forretningsdrift og bidra til positiv utvikling av
samfunnene vi operer i. Dette er en forutsetning for å skape verdi
for kunder og aksjonærer, og det møter også forventningene fra
samfunnet rundt oss. Det er kun gjennom et slikt arbeid vi vil være i
stand til å levere langsiktig verdi for aksjonærene.
I 2021 brukte Telenors styre og administrasjon mye tid på
håndteringen av den svært vanskelige situasjonen som oppstod i
forbindelse med militærkuppet i Myanmar. Telenor har siden
etableringen i 2014 levert kommunikasjonstjenester og kritisk
infrastruktur til landets innbyggere. Telenor - sterkt støttet av
norske politikere - var en viktig aktør i åpningen av det myanmarske
samfunnet gjennom å tilby rimelige og tilgjengelige
kommunikasjonstjenester. Da militæret overtok makten i februar
2021 ble situasjonen brått annerledes, og det ble raskt klart at det
ikke lenger var mulig å kombinere fortsatt drift med overholdelse av
norske og internasjonale lover, sanksjonsbestemmelser og
Telenors krav til ansvarlig forretningsdrift. I kombinasjon med
bekymring for menneskerettigheter og sikkerhet for ansatte, ble
dette bakgrunnen for Telenors beslutning om salg.
På tross av den triste avslutningen, var Telenors år i Myanmar et
bevis på hvilke muligheter som ligger i å knytte mennesker og ting
sammen ved hjelp av kommunikasjonstjenester. Det skal Telenor
fortsette med. Det skjer en rivende utvikling innen
telekommunikasjon med etablering av 5G-nett og muligheter for
nye tjenester. Det etableres nye verdikjeder og løsninger, og helt
sentralt i Telenors prioriteringer står kundenes behov. All
innovasjon skal til syvende og sist gi en merverdi for kundene.
Nye muligheter i bedriftsmarkedet og bruk av 5G vil fornye vårt
tjenestetilbud og måten vi driver på, men utviklingen vil også
påvirke tjenestene til personmarkedet. Videreutvikling av
partnerskap vil være viktig i arbeidet for å samle den beste
kompetansen og den beste teknologien som er nødvendig for å
vinne kampen om kundene.
Vi tror at stordriftsfordeler og sterke markedsposisjoner vil bli enda
viktigere fremover. Dette var bakgrunnen for at Telenor i løpet av
2021 inngikk nye typer partnerskap ved å fusjonere virksomhetene i
Malaysia og Thailand med henholdsvis Celcom og True. Vi har store
forventninger til fordelene dette vil gi og mener de nye selskapene
vil stille Telenor i enda bedre stand til å håndtere
markedsmuligheter og risiko innenfor de enkelte markeder, og på
tvers i regionen. Ambisjonen er å skape to ledende aktører som vil
gi verdi for kunder og aksjonærer, og drive digitaliseringen i landene
gjennom å bli en enda sterkere digital partner for privatpersoner,
for bedrifter og samfunnet i helhet.
Pandemien har skapt endringer i hvordan selskaper drives og
hvordan organisasjoner arbeider. Medarbeiderne jobber på en
annen måte enn tidligere, kundene bruker oss på en annen måte –
og vi må alle tilpasse oss. Styret har også i 2021 hatt de fleste
styremøter på video. Basert på gode erfaringer med videomøter, vil
vi også fremover avholde styremøter digitalt. Samtidig vil vi sørge
for at det blir en sunn og god balanse mellom digitale og fysiske
møter med den fordel fysiske møter gir for relasjonsbygging og
fordypning.
Jeg avslutter mitt brev med å rette en stor takk til alle medarbeidere
i Telenor som har stått på og jobbet hardt for å holde driften i gang
og sørge for at den infrastrukturen vi alle er så avhengig av i vårt
daglige virke, er tilgjengelig. Det er vår viktigste oppgave. Dere er
årsaken til at vi kan se tilbake på 2021 som et år der Telenor stod
støtt og håndterte svært krevende utfordringer på en måte vi kan
være stolte av. Og samtidig skapte det beste utgangspunkt for en
videre utvikling av Telenor som et kundeorientert selskap med de
mest etterspurte tjenester.
Takk til medarbeidere, takk til kunder og takk til aksjonærer
Gunn Wærsted, Styreleder
Gunn Wærsted, styreleder
Telenor ASA
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 7
Telenors visjon
8
Hvem Telenor skaper verdi
for
9
Strategi og resultat
11
Våre resultat i 2021
13
Forutsetning for fortsatt drift
og disponering av årsresultat
15
Lederlønns- &
likestillingsrapporter
16
Risiko
17
Andre rapporteringskrav
20
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 8
Telenors visjon
Telenors visjon er å styrke samfunn og knytte kundene til det som
betyr mest for dem. Som selskap skal Telenor være ledende innen
både modernisering og ansvarlig forretningsdrift. Som en ansvarlig
og effektiv telekommunikasjonsleverandør gir Telenor kundene
pålitelige tjenester som hjelper dem å dra nytte av mulighetene
kommunikasjonsteknologi skaper og driver positiv
samfunnsutvikling. Det er det som legger grunnlaget for hvordan
Telenor håndterer usikkerhet og kan levere verdiskapende vekst.
Etter hvert som kunder og samfunnet som helhet i stadig større
grad tar i bruk digitale verktøy for å løse sine utfordringer, vil
Telenors visjon om å styrke samfunn og knytte kundene til det som
betyr mest for dem bli enda viktigere. Denne utviklingen gir nye
muligheter som både Telenor og kundene kan dra nytte av ettersom
stadig flere av dem vil bruke Telenors tjenester og råd. Med dette
som bakteppe er den akselererte digitaliseringen i samfunnet en
mulighet for Telenor å skape vekst og verdi for både kunder og
samfunn.
01
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 9
Hvem Telenor skaper verdi for
I løpet av pandemien har vi sett en akselerasjon av flere
trender. Økt kommunikasjonsbehov skaper nye muligheter
både for enkeltmennesker, virksomheter og for samfunnet
som helhet. Sikker, effektiv og pålitelig kommunikasjon har
blitt et fundamentalt samfunnsbehov. Det er derfor kritisk
at det bygges tillit i kundeforholdene – gode
kundeopplevelser må være personlige og sømløse,
samtidig som de engasjerer. For å frigjøre potensialet nye
teknologier bringer med seg, tror vi på partnerskap som
en nøkkel til innovasjon. Telenor tror på at innovativ
teknologi vil fortsette å endre verden i stadig raskere
tempo, og at det vil gi nye muligheter. Vi vil bringe disse
nye mulighetene til kundene våre og til samfunnene rundt
oss.
For investorer tilbyr Telenor en diversifisert portefølje med
sterke markedsposisjoner og solid lønnsomhet i ni
markeder i Norden og Asia. Telenor skiller seg fra andre
europeiske operatører ved at vi både betjener ledende
digitale telekommunikasjonsmarkeder i Norden og
kostnadseffektive massemarkeder i Asia. Telenor har
erfarne ledere som har som mål å skape verdier gjennom å
forbedre driften av selskapet og sørge for fokusert
utvikling av Telenors portefølje. Arbeidet på disse
områdene har ført til sterk og konsistent
aksjonærgodtgjørelse. Dagens utbyttepolitikk tar sikte på
en årlig vekst i ordinært utbytte per aksje. I tillegg har vi
gjennomført flere tilbakekjøp av aksjer de siste årene.
Telenors sterke driftsmodell er grunnlaget for selskapets
robuste selskapsstyring og transparente finansielle
kommunikasjon i alle markeder. God eierstyring og
selskapsledelse er en forutsetning for troverdighet,
verdiskaping og tilgang på kapital.
De siste årene har vi lagt ut på en betydelig
moderniseringsreise i Telenor. Dette har ført til en
vesentlig reduksjon av driftsutgiftene. Modernisering og
digitalisering vil fortsette i årene som kommer og føre til
stadig mer effektiv drift av selskapet. Vi tror på
inntektsøkning fra høyere databruk og potensiale for
kundevekst i Asia og fra muligheter for mersalg fra 5G og
tilleggstjenester i Norden. Telenor har som mål å skape
verdier for kunder, aksjonærer, partnere og for
samfunnene der vi har vår virksomhet, gjennom globale
stordriftsfordeler for innkjøp kombinert med ansvarlig
forretningsdrift og selskapsstyring.
Å knytte Telenors kunder til det som betyr mest for dem
kommer til å være mer komplisert i fremtiden.
Kommunikasjonstjenester kommer fortsatt til å være i
kjernen av det Telenor gjør. I tillegg vil Telenor også tilby
løsninger og muligheter utover
kommunikasjonstjenestene for å møte kundebehov i rask
endring, jobbe med partnere og skape nye digitale
muligheter for personkunder, bedriftskunder og samfunn.
Ingen selskaper kan lykkes med digitalisering alene, og i
løpet av 2021 inngikk Telenor samarbeid med Amazon
Web Services og Google Cloud, og med Cisco i 2022. Disse
partnerskapene vil støtte Telenors ambisjon om å være i
forkant når det kommer til modernisering og effektivitet,
og vil gjøre det mulig å levere nye produkter og
samarbeide med nye partnere for å møte kundenes behov
på en ny måte.
02
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 10
Telenors ambisjon er å utforske strategiske partnerskap
for å akselerere digitaliseringen av tjenestene som kan
tilbys i bedriftsmarkedet. Dette samarbeidet vil dekke flere
områder, inkludert hvordan aggregatorrollen kan gi
muligheter innen felles forretningsløsninger, videresalg,
analyse og fordeling av oppgaver. Partnerskapene skal ha
som ambisjon å bli kjent for digital verdi og vekst, ikke bare
gjennom mobilnett, skytjenester, nye tjenester og
distribusjonsstrategier. Telenor forventer å samarbeide
med et bredt spekter av partnere for å oppfylle behovene
til kundene fremover. I Telenor er vi opptatt av å være i
forkant på både modernisering og digitalisering i måten
selskapet drives på. Det vil sette våre ansatte i den beste
mulige posisjonen til å levere de resultatene som kreves
for å møte behovene fra kundene våre.
På Telenors kapitalmarkedsdag i 2020 la selskapet frem
den strategiske retningen for de neste tre årene. Den har
tre deler:
Levere
vekst
og posisjonere selskapet for fremtidig
vekst gjennom tydelig merkevarebygging, kraftfull
distribusjon og fokuserte kundetilbud som møter det
økende behovet for kommunikasjonsløsninger og
andre tjenester.
Fortsette å drive innovasjon i kjernevirksomheten og
være ledende innen
modernisering
, fra nettverksdrift
til måten selskapet jobber med kunder. For Telenor er
modernisering en plattform for fremtidig og
langsiktig vekst.
Styrke Telenors sterke grunnlag for
ansvarlig
forretningsdrift
forretningsstandarder og bidra til kompetanseløft
som kommer til nytte i en stadig mer digital fremtid.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 11
Strategi og resultat
Telenor har levert resultater i tråd med vår strategi over
flere år, og har bygd en solid plattform for videre
modernisering og sterkere vekstambisjoner. Vi har
samtidig holdt fast ved våre kjerneverdier om ansvarlig
forretningsdrift.
Siden 2020 har pandemien forsterket behovet for
kommunikasjon, både for våre kunder og for samfunnet
som helhet. Likevel har vår bransje slitt med verdiskaping
de siste årene. Markedene modner og presset på
gjennomsnittlige inntekter per bruker (ARPU, ‘average
revenue per user’) fortsetter. Samtidig øker omfanget av
teknologiinvesteringer og driftskostnader på grunn av
kundenes stadig høyere databruk.
Telenor ser store muligheter når markedene vi opererer i
kommer tilbake fra pandemien. Disse mulighetene bygger
på våre moderniserte kommunikasjonsløsninger, som lar
oss møte nye kundebehov. Det vil også muliggjøre vekst,
både innen kommunikasjonsløsningene vi tilbyr og nye
tilleggstjenester.
På kapitalmarkedsdagen i 2020 la Telenor frem tre
hovedambisjoner for verdiskaping: vekst, modernisering
og ansvarlig forretningsdrift. Det er viktig å arbeide med
og levere på disse områdene – de utgjør grunnlaget for å
lykkes med Telenors langsiktige mål.
Vekst
Vekstmulighetene er forskjellige mellom de nordiske og
asiatiske markedene.
I Asia er samfunnene i rask digital utvikling og det er
økende etterspørsel etter kommunikasjon. For å
videreutvikle potensialet i Asia og skape en langsiktig
bærekraftig posisjon, er det nødvendig med tilstrekkelig
skala både i hvert marked og regionalt.
I 2021 har Telenor tatt steg både i Thailand og Malaysia mot
å skape ledende mobilselskap som kan være pådrivere for
digitalisering og skape nye muligheter som følge av det. I
begge markedene venter vi på nødvendige godkjenninger,
og de siste oppdateringene vil bli publisert på Telenor-
konsernets nettsider.
I Bangladesh har Grameenphone opprettholdt en sterk
merkevareposisjon og økt abonnements- og
trafikkinntektene i 2021. For å legge til rette for videre
vekst er det planlagt ytterlige investeringer i nettverket for
å bedre kundeopplevelsen. Samtidig vil arbeidet med
modernisering av organisasjonen gi mindre kompleksitet
og sørge for fokusert fordeling av ressurser.
Med større skala i disse markedene vil Telenor i større
grad dra nytte av økt digitalisering og utvikling av nye
tjenester. Det vil også øke både evnen og innflytelsen til å
positivt påvirke forretningsmiljøet.
Vi investerer i 5G i alle de nordiske markedene med
ambisjon om å forsvare og bedre inntjeningen på våre
sterke nettverksposisjoner i Norge og Finland. I 2021
opplevde Telenor den første bølgen av 5G-abonnementer
og mulighetene til å øke inntjeningen fra disse tilbudene.
Flere muligheter vil komme innenfor hotspots og tjenester
til bedriftsmarkedet fremover. Vi ser en vekst i
tilleggstjenester i Norge, noe som var viktig for veksten i
2021. Vi har begynt å se at salget av disse tjenestene også
øker i de andre nordiske landene.
Telenor vil jobbe regionalt for å videreutvikle
tjenestetilbudet i hele Norden, og lage modeller for
tjenesteutvikling som kan skaleres i hele regionen.
Ved å videreutvikle de to regionale posisjonene våre i
Norden og Asia, fokuserer vi virksomheten samtidig som vi
fortsetter å dra nytte av den globale skalaen vi har innen
innkjøp og standardisering. Telenors tilnærming til å drive
ansvarlig virksomhet underbygger dette arbeidet i begge
regionene og i alle markeder.
Modernisering
Telenors målsettinger innenfor modernisering danner
grunnlaget for den strategiske agendaen, det er dette som
er drivkraften bak utviklingen mot digitaliseringen som
teleselskap. Vår forretningsdrift og våre tjenester vil i
03
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 12
høyeste grad være basert på selvbetjening og berøringsfri
teknologi, som sikrer skalerbarhet, effektivitet og en god
kundeopplevelse. Telenor setter kundeopplevelsen høyt,
og for å styrke vår merkevare gjennom å være pålitelig og
relevant for kundene gjennomfører vi kontinuerlige
kundeundersøkelser. I 2021 hadde Telenors globale
nettverk en Net Promoter Score på 21,3. I 2021 har
Telenors teknologibaserte virksomhet nådd 58 prosent
automatisering, med 65 prosent av nettverksfunksjonene i
skyen og nær 50 prosent av IT-applikasjonene på skyen på
tvers av Telenors markeder.
Det er våre medarbeidere som er vår store styrke, uansett
region. Telenor har dyktige og motiverte medarbeidere. Vi
er målorienterte og har en kultur som er fokusert på læring
og vekst. Dette betyr at vi har vært dyktige til å tilpasse oss
og levere gode resultater gjennom årenes løp. Når vi ser
fremover mot nye prioriteringer, sørger vi for fokus på de
nye områdene, samtidig som vi fortsetter å levere i
markedet hver dag.
5G-modernisering av nettverket er en av de viktigste
investeringene i de nordiske forretningsenhetene. I Finland
er DNA godt i gang med moderniseringen, og har aktivert
5G på 34 prosent av anleggene, mens moderniseringen i
Sverige og Danmark startet i 2021. I Norden som helhet er
15 prosent av anleggene nå modernisert. I Norge har
moderniseringen av det faste og mobile nettverket
fortsatt i høyt tempo, inkludert utrullingen av 5G,
fiberløsninger og moderne fastnett når Telenor avvikler
kobbernettet. Telenor Norge fortsetter å modernisere
både IT-infrastrukturen og driftsmodellen for å forbedre
tjenesteleveransen ytterligere for kundene.
Ansvarlig forretningsdrift
Telenor følger høye standarder for ansvarlig
forretningsdrift i alle våre markeder. Det er med på løfte
standarden i markedene vi har virksomhet i. Vi har
virksomhet som spenner vidt, med ulike muligheter og
utfordringer. Telenors arbeid med ansvarlig
forretningsdrift har et bredt nedslagsfelt som inkluderer
helse, sikkerhet, arbeidsmiljø, menneskerettigheter,
bærekraft i leverandørkjeden, klima og miljø, digital
kompetanse, mangfold og inkludering, antikorrupsjon,
personvern og cybersikkerhet. Vi har en risikobasert
tilnærming, som betyr at vi bruker ressurser der de har
mest effekt. I Asia prioriterer vi helse, sikkerhet og
arbeidsmiljø gjennom hele verdikjeden, med systematisk
arbeid og oppfølging gjennom vår Asia Hub, som ble
etablert i 2020. Vi har stadig fokus på identifisering og
håndtering av områder som kan involvere
menneskerettigheter, og dette kommer til å være viktig i
våre virksomheter Asia.
Telenors agenda for ansvarlig forretningsdrift og våre
resultater på klima og miljø, sosialt samfunnsansvar og
eierstyring (ESG) behandles mer detaljert i
bærekraftsrapporten.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 13
Våre resultater i 2021
Driftsinntekter
Driftsinntekter i 2021 var på 110.2 milliarder kroner, 5
prosent under rapporterte driftsinntekter i 2020, som var
på 115.8 milliarder kroner. Justert for endringer i valuta
økte driftsinntektene med 1 prosent. De organiske
abonnements og trafikkinntektene var stabile gjennom
året. Positiv utvikling i Finland, Danmark, Bangladesh og
Pakistan, kompenserte for nedgangen i Thailand, Malaysia,
Sverige og fra nedgangen i kobberinntekter i Norge.
Driftskostnader
I 2021 var driftskostnadene (opex) 31.9 milliarder kroner,
noe som var en nedgang på 2.6 milliarder kroner. Justert
for valutaeffekter ble driftskostnadene redusert med 0,6
milliarder, eller 2 prosent. Effektiviserings- og
moderniseringsarbeidet i Telenor har gitt betydelige
resultater, med lavere driftskostnader innenfor de fleste
kostnadskategorier sammenlignet med 2020.
EBITDA før andre inntekter
Rapportert EBITDA før andre inntekter og kostnader gikk
ned med 3.2 milliarder kroner til 49.2 milliarder kroner
hovedsakelig som følge av negative valutaeffekter.
Organisk EBITDA var stabil for hele 2021. Med stabile
organiske abonnements- og trafikkinntekter, ble den
negative effekten på grunn av høyere energikostnader fullt
oppveid av en betydelig nedgang i driftskostnader fra
andre områder.
EBITDA
EBITDA gikk ned med 6.9 milliarder kroner til 47.4 milliarder
kroner i fjor på grunn av realiserte gevinster ved salg i
2020 og et overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet i
Norge på 0,8 milliarder kroner.
Resultat etter skatt
Resultat etter skatt for aksjonærer i Telenor ASA var 1.5
milliarder kroner i 2021, eller 1.09 kroner per aksje, en
nedgang på 15.8 milliarder kroner. Nedgangen er
hovedsakelig resultat av full nedskrivning av virksomheten
i Myanmar på totalt 7,5 milliarder kroner og gevinst ved
salg på 4,4 milliarder kroner i 2020.
Investeringer
Samlede investeringer i 2021 utgjorde 22,3 milliarder
kroner. Rapporterte driftsinvesteringer (capex) ikke
medregnet lisenser og spektrum økte med 2,1 milliarder
kroner og endte på 17,9 milliarder kroner. De økte
investeringene ble drevet av nettverksmodernise-ring i
flere av våre markeder, inkludert fiber- og 5G-utbygging i
Norge, 5G-utbygging i Finland og utvidelsen av kapasitet
og dekning i Thailand. Driftsinvesteringer knyttet til
lisenser og spektrum utgjorde 4,4 milliarder kroner i 2021
og kom hovedsakelig fra Pakistan og Bangladesh. For året
som helhet utgjorde driftsinvesteringene, ikke medregnet
lisenser og spektrum, 16 prosent av inntektene. I 2020 var
tilsvarende andel 14 prosent.
Fri kontantstrøm
I 2021 utgjorde fri kontantstrøm før fusjoner og
overtakelser 11,0 milliarder kroner, en nedgang på 1,5
milliarder sammenlignet med 2020. Nedgangen var
hovedsakelig resultat av lavere rapportert EBITDA på
grunn av negative valutaeffekter. Total fri kontantstrøm
for 2021 var 12,7 milliarder kroner, en nedgang på 8,2
milliarder kroner sammenlignet med 2020. Dette var
hovedsakelig på grunn av salg av eiendeler i 2020 og lavere
rapportert EBITDA i 2021.
Netto inngående kontantstrøm fra driftsaktiviteter i 2021
var 42,3 milliarder kroner, en økning på 1,5 milliarder
sammenlignet med 2020. Netto utgående kontantstrøm til
investeringsaktiviteter i 2021 var på 17,2 milliarder kroner.
Netto utgående kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter i
2021 var 27,9 milliarder kroner. Dette var hovedsakelig en
konsekvens av netto utgående kontantstrøm for
tilbakebetaling av lån tilsvarende 3,0 milliarder og
tilbakebetalinger for leieavtaler på 8,8 milliarder kroner.
Det totale utbyttet til Telenors aksjonærer var på 12,6
milliarder kroner og utbytte til minoritetseiere var på 3,6
milliarder kroner. Det var en nedgang i kontanter og
kontantekvivalenter på 5,0 milliarder kroner i løpet av året,
ned til 15,1 milliarder kroner per 31. desember 2021.
04
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 14
Finansiell stilling
De samlede aktivaene ble redusert med 30,8 milliarder til
225,7 milliarder i 2021. Nettogjeld gikk ned med 9,7
milliarder kroner til 100,8 milliarder kroner. Rentebærende
gjeld ekskludert lisensforpliktelser ble redusert med 8,8
milliarder kroner mens kontanter og kontantekvivalenter
gikk ned med 5,0 milliarder kroner. Den samlede
egenkapitalen ble redusert med 12,4 milliarder kroner og
endte på 31,5 milliarder kroner.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 15
Forutsetning for fortsatt drift
og disponering av årsresultat
Forutsetning for fortsatt drift
Etter styrets syn er Telenor ASAs finansielle stilling solid. I
tråd med Paragraf 3-3a i den norske regnskapsloven
bekrefter styret at regnskapet er avlagt under
forutsetningen om fortsatt drift.
Utsikter for 2022
I 2022 er fortsatt prioriteringen å komme tilbake til vekst,
samtidig som vi også ser på mulighetene for å tilby
tjenester på toppen. Telenor har som ambisjon å skape
ledende selskaper gjennom partnerskap i Asia og
videreutvikle vår posisjon innenfor infrastruktur i Norden.
For hele 2022 – med unntak av Digi i Malaysia – forventer vi
lav ensifret vekst i abonnements- og trafikkinntekter, en
EBITDA rundt samme nivå eller litt høyere enn i 2021, mens
driftsmessige investeringer forventes å tilsvare 16-17
prosent av driftsinntektene.
Disponering av årsresultat for 2021
Telenor ASA er et holdingselskap som omfatter
konsernledelsen, konsernfunksjoner, forskning og
utvikling, i tillegg til internbanken. Omsetning kommer
hovedsakelig fra salg av konserntjenester til andre
selskaper i konsernet, salg av forsknings- og
utviklingstjenester og salg av andre konsulenttjenester.
Innkjøp fra andre selskap i konsernet er hovedsakelig
konsulenthonorarer i strategiske konsernprosjekter,
eiendomsleie, IT-drift og vedlikehold. Telenor ASA står for
mesteparten av den eksterne gjeldsfinansieringen i
konsernet. Det utsteder lån og lånegarantier til selskapene
i konsernet, og mottar depositum fra dem.
I 2021 registrerte Telenor ASA inntekter på 895 millioner
kroner, ned fra 911 millioner kroner i 2020, mens samlede
driftskostnader ble redusert med 13 millioner kroner til
1,539 millioner kroner.
I 2021 falt den eksterne rentebærende gjelden fra 79,781
millioner kroner til 72,349 millioner kroner. For mer
informasjon se note 12 i årsregnskapet.
Telenor ASAs nettoinntekter i 2021 var 23,845 millioner
kroner etter mottagelse av konsernbidrag og utbytter på
14,903 millioner kroner.
Styret foreslår følgende disponering: 23,845 millioner
kroner overføres til tilbakeholdt overskudd. Etter denne
disponeringen, og etter fradrag av aksjekapital, har
Telenor ASA en kapital på 103,668 millioner kroner.
Telenors mål for aksjonærutbytte er å sikte mot årlig vekst
i utbytte per aksje, med utbetalinger to ganger i året.
Telenor bruker tilbakekjøp av egne aksjer eller
ekstraordinære utbytter som verktøy for å optimalisere
kapitalstrukturen, og dette vurderes fra sak til sak. For å
opprettholde den finansielle fleksibiliteten og sikre
kostnadseffektiv finansering har Telenor til hensikt å
opprettholde en solid balanse ved å holde forholdet
mellom gjeld og EBITDA mellom 1,8 og 2,3. Per 31.
desember 2021 var det rapporterte nettogjeldsforholdet
2,05.
Aksjonærutbytte
Basert på resultatene i 2021 vil styret på den ordinære
generalforsamlingen 11. mai 2022 foreslå et ordinært
utbytte på 13.0 milliarder kroner, som tilsvarer 9.30 kroner
per aksje. Det foreslåtte utbyttet skal utbetales i to
omganger på 5.00 kroner og 4.30 kroner per aksje, i
henholdsvis mai og oktober 2022. Dette tilsvarer en økning
på tre prosent per aksje sammenlignet med 2020.
05
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 16
Lederlønns- &
likestillingsrapporter
Lederlønnsrapport
Styrets retningslinjer for belønning av ledende ansatte ble
presentert for generalforsamlingen 27.mai 2021. Telenor
Group sin lederlønnsrapport for 2021 publiseres som et
eget, selvstendig dokument på telenor.com/investors.
Likestilling & likelønn
Telenor arbeider systematisk for likestilling og mot
diskriminering. Mangfold er en viktig del av eierstyring og
selskapsledelse i konsernet. Likelønn er viktig for at
Telenor skal kunne tiltrekke seg, beholde og motivere
ansatte i alle våre markeder. I sammenheng med Telenors
fokus på ansvarlig forretningsdrift er det viktig at Telenor
også innenfor lønn og godtgjørelser setter høye
standarder og har en robust og bærekraftig praksis. Derfor
har Telenor en kompensasjonspraksis som er transparent
og objektiv. I 2020 trådte nye regler i kraft i Norge, og selv
om det ikke er et lovkrav å rapportere for selskaper
utenfor Norge, er temaet likelønn viktig for Telenor Group i
alle markeder. Selskapet har derfor introdusert
rapportering på globalt nivå i tillegg til de syv norske
selskapene som har mer enn 50 ansatte og opprinnelig er
omfattet av rapporteringskravet. Likestillingsrapportene
er tilgjengelig på telenor.com.
06
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 17
Risiko
Risikostyring er en kontinuerlig prosess og
en integrert del av forretningsdriften i alle
enhetene i Telenor ASA. Alle ledere skal ta
ansvar for risikostyring innenfor sitt
ansvarsområde og sørge for at
risikostyringen integreres i den daglige
forretningsdriften. Siden Telenor ASA har
aktivitet i ulike markeder er det mange
risikoer som kan påvirke driften. Telenors
mål er å oppnå konkurransedyktige
resultater med et akseptabelt risikonivå.
Noen av de fremste risikoene er beskrevet
og belyst nedenfor. For mer informasjon se
rapporten om eierstyring og selskapsledelse
(side 21).
Driftsrisiko
Cybersikkerhet
Cyberangrep kan føre til tjenesteforstyrrelser eller at
sensitiv informasjon kommer på avveie, noe som kan ha
stor innvirkning på Telenors omdømme og økonomiske
resultater. Etter hvert som mengden, alvorlighetsgraden
og det teknologiske nivået på angrep har økt, har Telenor
lagt ned en betydelig innsats for å motvirke denne risikoen
ved å styrke sin evne til å oppdage og håndtere
cybersikkerhetshendelser for å beskytte kunder, eiendeler
og tjenester. Dette arbeidet inkluderer både styrking av
teknologi, cybersikkerhetsovervåkning og håndtering av
hendelser. Det innebærer også å øke kompetansenivået
hos alle våre ansatte, i tillegg til å jobbe med partnerne og
andre aktører for å forbedre forsvaret og evnen til å
forebygge, oppdage og forhindre cybertrusler mot kunder
og eiendeler.
Etter Telenors vurdering øker konflikten i Ukraina og de
påfølgende sanksjonene mot Russland og Hviterussland
sannsynligheten for cyberangrep på vestlige land og kritisk
infrastruktur, der Telenor kan bli utsatt for både direkte
cyberangrep og indirekte skade. Vi følger situasjonen
nøye, og har økt beredskapen for å håndtere trusselbildet.
Ansattsikkerhet
Ansatte og leverandører som er involvert i vår virksomhet
var også i 2021 utsatt for helse- og sikkerhetsrisiko.
Trafikk, arbeid på nettverk, utrullingsprosjekter på
avsidesliggende steder, terror, naturkatastrofer og sosial
uro fortsetter å være relevante risikoområder i våre
asiatiske markeder. Risiko knyttet til stress og langvarig
arbeid hjemmefra på grunn av COVID-19 har blitt relevant i
løpet av 2021.
Vi er opptatt av å øke bevissthet og bygge kultur blant
ansatte og leverandører om helse og sikkerhet. For
asiatiske forretningsenheter har vi satt i gang et program
for å identifisere områder vi kan forbedre knyttet til helse-
og sikkerhetskompetanse, kultur og lederfokus.
Telenors ambisjon er null skader på ansatte og
leverandører og at selskapet har helse- og
personsikkerhet fullt integrert i hele virksomheten. Telenor
hadde dessverre to dødsfall i de asiatiske virksomhetene i
2021, begge knyttet til veitransport. For mer informasjon,
se bærekraftrapporten (side 32).
Personvern
Personvernrisikoen er knyttet til mulige mangler i
overholdelsen av relevante lover og forskrifter om
personvern. Databehandling i strid med personvernlovene
kan medføre betydelige bøter. Eksempler på slik risiko er
mangelfullt samtykke fra kunder, manglende
konsekvensvurdering av personvern, manglende avtaler
rundt databehandling, personvernrisiko i forbindelse med
forespørsler fra myndigheter, eller mangel på tilstrekkelige
tekniske løsninger og organisatoriske tiltak for å ivareta
informasjonssikkerheten.
Telenor jobber med personvernrisiko blant annet ved å ha
kontinuerlige overvåkingsdialoger med leverandører, ved å
tilrettelegge for kunnskapsdeling på tvers av
datterselskaper og ved å ha en grundig overvåking og
oppfølging av sikkerhets- og personvernnivået i alle
datterselskaper. Våre interne prosesser angående
håndtering av direktiver fra myndighetene styres av
internasjonale rammeverk, som FNs veiledende prinsipper
for næringsliv og menneskerettigheter.
07
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 18
Leverandør- og forretningspartnerrisiko
Telenor er avhengig av nøkkelleverandører og
tredjepartsleverandører for levering og vedlikehold av
utstyr og tjenester. Forstyrrelser i forsyningskjeden, for
eksempel ved forbud eller sanksjoner mot leverandører på
grunn av økt geopolitisk spenning kan føre til brudd på
konfidensialitet og integritet samt negativ innvirkning på
Telenors omdømme. Dette kan påvirke Telenors
innovasjons- og konkurranseevne.
Telenors strategi er basert på å bruke flere leverandører,
og dette innebærer kjøp av produkter og tjenester fra
leverandører basert både i Europa, USA og Kina. Vår
multileverandørstrategi begrenser risikoen som oppstår
når man er avhengig av én leverandør. Telenor har økt
fokus på aktsomhetsvurderinger og oppfølging av
leverandørene, særlig når det gjelder kritiske kontrakter.
Pandemi
Sykdommer som COVID-19, som raskt spres over
landegrenser, kan påvirke Telenors virksomhet. Disse
sykdommene kan påvirke våre ansattes helse og
sikkerhet, og nedstengninger og andre tiltak kan føre til
store endringer i forbruk, makroøkonomisk utvikling,
kommersiell aktivitet, bruksmønstre, forsyningskjeden for
utstyr og telefoner, vedlikehold av infrastruktur og
ressurstilgang. I 2021 avtok pandemien som følge av økt
vaksinasjon, og økonomiene åpnet opp gradvis i landene
der Telenor har virksomhet.
Teknologi
Innføringen av ny teknologi, digitalisering og endret
forbrukeratferd i telekommunikasjonsbransjen åpner for
nye forretningsmodeller som kan føre til strukturelle
endringer og økt dynamikk i bransjen. Dersom Telenor ikke
håndterer eller møter de nye markedsbehovene, kan det få
negative konsekvenser for kundeforhold, selskapets
stilling i verdikjeden og tjenestetilbudet.
På grunn av denne risikoen har Telenor igangsatt en plan
for å modernisere selskapet, blant annet ved å investere i
kompetanseheving blant ansatte og modernisering av
nettverk.
Nettverk
Kvaliteten og påliteligheten til Telenors
telekommunikasjonstjenester avhenger av stabiliteten i
egne og samarbeidspartneres nettverk. Disse nettverkene
er sårbare for tjenesteavbrudd, skade eller datainnbrudd
som følge av målrettede og avanserte cyberangrep.
Gjentatte, langvarige eller større feil i nettverk eller IT-
systemer kan ha en negativ innvirkning på Telenor-
konsernets omdømme og økonomiske resultater,
inkludert evnen til å tiltrekke seg og beholde abonnenter.
Ny teknologi er mer robust mot cybersikkerhetsangrep.
Telenor jobber for å sikre at nettverkskvaliteten fortsetter
å øke. Det gjør vi gjennom å investere i økt robusthet i
systemene og modernisering av utstyr og teknologi, som
forlenger levetiden til nettverkene våre.
Risiko knyttet til miljø, sosiale
forhold og selskapsstyring (ESG)
Ansvarlig forretningsdrift
Telenor arbeider for å overholde høye standarder og
kontinuerlig forbedre arbeidet med ansvarlig
forretningsdrift, både i egen virksomhet og gjennom hele
leverandørkjeden. Telenor har virksomhet i fremvoksende
markeder med en potensielt kompleks og sensitiv politisk
og sosial kontekst. Mer bevisstgjøring, ansvarliggjøring og
åpenhet vil fortsette å være avgjørende for å kunne
opprettholde driften og sikre en etisk og ansvarlig
forretningspraksis. For mer informasjon om ansvarlig
forretningsdrift, se bærekraftrapporten (side 32).
Klima og miljø
Klimarelaterte fysiske risikoer som ekstremvær og
stigende havnivå kan skade kritisk infrastruktur og anlegg.
Klimarelaterte regulatoriske risikoer for Telenor inkluderer
potensielt høyere driftsutgifter på grunn av økte avgifter
relatert til utslipp og energiforbruk, i tillegg til høyere
kapitalkostnader på grunn av overgangen til bruk av
fornybar energi.
Telenors klimamål inkluderer en karbonnøytral virksomhet
i Norden og en halvering av CO2-utslipp i Asia innen 2030.
For mer informasjon se bærekraftrapporten (side 32).
Menneskerettigheter
Telenors fremste menneskerettighetsrisikoer er fortsatt å
sikre retten til personvern og ytringsfrihet, overholde
standarder for arbeidsmiljø i leverandørkjeden, forhindre
barnearbeid, opprettholde internettsikkerhet, stanse
diskriminering og respektere rettigheter til land. Arbeidet
med å håndtere disse begynner ved å følge interne
prosesser basert på rammeverk som FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Andre
tiltak, som dialog med interessentgrupper, opplæring og
kapasitetsbygging, er en del av risikohåndteringen. For
mer informasjon, se bærekraftrapporten (side 32).
Korrupsjonsrisiko
Korrupsjon er en trussel, både mot Telenors virksomhet og
mot samfunnene rundt. Korrupsjon undergraver lovlig
forretningsaktivitet, skaper skjev konkurranse i markedet,
skader omdømme og innebærer risiko for enkeltindivider.
Korrupsjonsrisiko omfatter bestikkelser og kjøp av
innflytelse. Alle datterselskaper som direkte eller indirekte
kontrolleres av Telenor har innført et program for risiko-
basert antikorrupsjonsarbeid for å hindre, oppdage og
motvirke korrupsjonsrisiko. For mer informasjon se
bærekraftrapporten (side 32).
Risiko knyttet til forretningsklima
Regulatorisk risiko
Telenors forretningsdrift skal være i samsvar med
bransjespesifikke lover, forskrifter og nasjonale lisenser.
Nye forskrifter og usikkerhetsmomenter kan påvirke
konsernets resultater og forretningsutsikter. Telenor er
avhengig av lisenser, tilgang til spektrum og
nummerressurser for å kunne tilby
telekommunikasjonstjenester. Uforutsette hendelser kan
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 19
forstyrre utrullingsplaner, noe som kan medføre at
selskapet ikke møter lisensforpliktelsene. Risikoen er
spesielt høy i noen asiatiske markeder som har
utfordringer relatert til høye spektrumpriser, skattetvister,
lisensfornyelser og generell uforutsigbarhet i
forretningsklimaet.
Risikoeksponeringen er høyest i tilknytning til driften av
Grameenphone i Bangladesh og i Telenor Pakistan.
Grameenphones drift er under regulatorisk gransking av
myndighetene og det er flere uløste rettssaker og
tilsynssaker. Disse risikoene kan føre til begrensinger i
Grameenphones kommersielle handlefrihet, i tillegg til
økonomiske kostnader og tap av omdømme. Telenor
Pakistan utsettes for vilkårlige granskninger og
uforutsigbar håndhevelse av skattelovgivningen.
Telenor er dedikert til å arbeide for moderne lovverk og
skattesystemer som sikrer at alle kan nyte fordelene ved
et digitalt samfunn. For mer informasjon se
bærekraftrapporten.
Spektrum
Det er risiko forbundet med tidspunktet for kjøp av
spektrum, prisnivået og innvirkningen det har på våre
markedsposisjoner og verdiskaping i de asiatiske
markedene. Risiko knyttet til spektrum kan ha betydelige
finansielle konsekvenser og kan skape usikkerhet og
utfordringer for nettverksinvesteringer. Det er lav
spektrumrisiko i Norden.
Spesifikk håndtering av spektrumrisiko skjer fra sak til sak.
Telenor arbeider for effektiv bruk av spektrumressurser
for at man skal kunne håndtere økende etterspørsel etter
kapasitet i mobile bredbånd.
Myanmar
I Myanmar erklærte militærregimet unntakstilstand 1.
februar 2021. På grunn av stadig verre økonomiske og
forretningsmessige utsikter og en forverret sikkerhets- og
menneskerettighetssituasjon, så Telenor lite eller ingen
utsikter til forbedring. Den 8. juli 2021 offentliggjorde
Telenor en avtale med M1 Group om et salg av 100 prosent
av mobilvirksomheten i Myanmar. Den 17. mars 2022 ble
Telenor Group informert om at Myanmar Investment
Commission har gitt endelig regulatorisk godkjennelse for
salget av Telenor Myanmar til M1 Group, se note 4 og 38.
Fra andre kvartal 2021 er Telenor Myanmar klassifisert som
under salg med avviklet virksomhet.
Geopolitisk risiko
Telenor er til stede i markeder med geopolitisk risiko og
potensielt negative konsekvenser. De fremste risikoene er
knyttet til forstyrrelser i verdikjeden som følge av
sanksjoner eller økt spenning innenfor internasjonal
handel og sanksjoner. Etter COVID-19 kan også
makroøkonomisk ustabilitet føre til en økt risiko for at
myndigheter i Telenors asiatiske markeder innfører
ytterligere finansielle, regulatoriske eller skattemessige
krav. Det er også økt risiko forbundet med Russlands
invasjon av Ukraina, som har resultert i geopolitisk
usikkerhet og volatilitet i regionen. Dette kan blant annet
føre til høyere inflasjon, forstyrrelser i kapitalmarkedene
og større fare for cybertrusler. Disse risikoområdene
krever tett og kontinuerlig overvåking og oppfølging både
lokalt og på konsernnivå.
Finansiell risiko
Valutarisiko
Omtrent 77 prosent av konsernets inntekter kommer fra
andre valutaer enn norske kroner. Valutasvingninger
påvirker investeringsverdien i utenlandske markeder når
finansregnskapet omregnes til norske kroner. Telenor
arbeider for å sikre nettoinvesteringene i utenlandske
markeder ved å fordele valutagjeld på grunnlag av relevant
markedsverdi og kontantstrøm. De viktigste valutaene for
konsernets gjeld er euro, amerikanske dollar, svenske
kroner, thailandske baht og malaysiske ringgit. Valutarisiko
oppstår når Telenor ASA eller et av datterselskapene til
Telenor gjør valutaoverføringer eller har pengeposter i
utenlandsk valuta. Kontantstrømmer knyttet til
forpliktelser i utenlandsk valuta som utgjør 300 millioner
kroner eller mer, skal vurderes for sikring der det er mulig.
Kredittrisiko
Telenor ASAs kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til
kundefordringer, innskudd i finansinstitusjoner og
finansielle derivater. Kredittrisiko knyttet til
kundefordringer anses som begrenset grunnet det høye
antallet kunder i konsernets kundebase. Kredittrisiko som
stammer fra finansielle derivater og innskudd styres
gjennom diversifisering, intern risikovurdering og
kredittvurdering, i tillegg til verktøy for å redusere
kredittrisiko. I 2021 hadde Telenor ASA ingen kredittap på
grunn av mislighold fra finansinstitusjoner.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisikoen er lav og den finansielle fleksibiliteten
sikres gjennom mange finansieringskilder. Telenor legger
vekt på finansiell fleksibilitet og minimerer likviditetsrisiko
ved å sikre tilgangen til en rekke forskjellige
finansieringskilder, både kommiterte og ukommiterte. I
tråd med Telenors finansielle retningslinjer skal Telenor
ASA ha tilstrekkelig likviditet til å dekke forventede
operasjonelle likviditetsbehov for 12 måneder fremover.
Renterisiko
Telenor eksponeres for rentesvingninger som følge av
finansieringsaktivitet og likviditetsstyring. I henhold til
Telenors finansielle retningslinjer skal andelen av
fastrenten være mellom 30 prosent og 70 prosent av
ekstern gjeld. Andelen fastrente av konsernets gjeld var 50
prosent per 31. desember 2021. Risikoen styres med både
fast og flytende rente, ofte gjennom rentederivater.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 20
Andre rapporteringskrav
Styrets ansvarsforsikring
Styrets ansvarsforsikring dekker økonomisk tap som følge
av krav rettet mot en forsikret person som følge av en
urettmessig handling begått eller angivelig begått av et
styremedlem eller funksjonær, et medlem av
representantskapet eller ledelsen, eller en ansatt som
opptrer i en ledelses- eller tilsynskapasitet. Ansvaret er
personlig.
08
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 21
Eierstyring og
selskapsledelse
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 22
Rapport om eierstyring og
selskapsledelse
1.
REDEGJØRELSE FOR
EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Styrets redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Forvaltningen av Telenor-konsernet hører under styret i
Telenor ASA (Styret). Styret skal sørge for forsvarlig
organisering av virksomheten. Styret anser god eierstyring
og selskapsledelse som avgjørende for å sikre størst mulig
verdiskapning over tid, til beste for Telenors aksjonærer,
ansatte og andre interessenter. Styret legger stor vekt på
å opprettholde høye standarder for eierstyring og
selskapsledelse i alle deler av Telenor-konsernet, i
overensstemmelse med både norske og internasjonalt
allment aksepterte prinsipper og praksis, herunder siste
versjon av den norske anbefalingen om eierstyring og
selskapsledelse fra 14. oktober 2021, utgitt av Norsk utvalg
for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
Telenors prinsipper og praksis for eierstyring og
selskapsledelse behandles regelmessig i styret, og
gjennomgås formelt én gang i året av styret og styrets
People and Governance Committee. Videre skal styret ta
hensyn til slike standarder i sitt eget arbeid og i egne
beslutningsprosesser.
Telenor ASA er et allmennaksjeselskap etablert etter norsk
lov. Telenor er videre underlagt de lover og regler som
gjelder i alle land der Telenor-konsernet driver virksomhet.
Telenors aksjer er notert på Oslo Børs. Som aksjeutsteder
er Telenor underlagt norske børsregler, herunder de til
enhver tid gjeldende løpende forpliktelser for børsnoterte
selskaper fastsatt av Oslo Børs ASA.
Kravene til prinsipper og praksis for eierstyring og
selskapsledelse som fremgår av regnskapsloven § 3-3b
samt hvordan Telenor etterlever dem, er redegjort for i
denne rapporten.
Anbefalingen fra NUES omfatter 15 hovedtemaer.
Strukturen i denne rapporten er tilpasset strukturen i
anbefalingen. Redegjørelsen viser til lenker til informasjon
på Telenors nettsider der det er aktuelt.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 1: Ingen.
2.
VIRKSOMHET
Virksomhetsdefinisjon
Telenors virksomhet er nedfelt i vedtektene for Telenor
ASA (punkt 3).
«Selskapets virksomhet er å drive
telekommunikasjonsvirksomhet og annen virksomhet som
har sammenheng med dette. Virksomheten kan utøves av
selskapet selv, av datterselskaper, eller gjennom
deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.»
Mål og strategier
Telenors styre har etablert klare mål og strategiske
ambisjoner styrt etter formålet: «Empowering societies.
Connecting you to what matters most.» Kundene stoler på
at vi leverer sikre og robuste nettverk, slik at de kan holde
kontakten med hverandre. Kundene ønsker individuell og
kompetent hjelp til å velge riktige løsninger. Dette omfatter
i stadig større grad også løsninger utover
nettverkstilknytning. Endelig ønsker kundene i økende
grad støtte og råd fra en lokal, pålitelig partner som kan
hjelpe dem med å digitalisere. For å oppfylle disse
forventningene og skape verdi for våre aksjonærer bygger
vi videre på vårt fortsatte moderniseringsarbeid. Det
arbeidet som har vært lagt ned tidligere og som fortsatt
pågår, setter oss i stand til å være i forkant av vår bransje
når det gjelder digitalisering av kjernevirksomhet og
effektivitet. Det gir oss også en solid plattform for videre
vekst ved å levere i samsvar med kundenes stadig endrede
behov. Ettersom vi driver vår forretningsvirksomhet på en
ansvarlig måte overalt der vi er lokalisert, utgjør vi en
forskjell og hever standarden for forretningsvirksomhet.
Det er dette som betyr mest for kundene våre og måten vi
skaper verdi på, og det er drivkraften bak strategien vår.
Mer informasjon om strategi finner du i styrets
årsberetning under overskriften «Dypdykk i strategi og
gjennomgang av prestasjoner» på side 11.
Telenor oppdaterer markedet gjennom
investorpresentasjoner, pressemeldinger og annen
informasjon som gjøres tilgjengelig på Telenors nettsted:
www.telenor.com/investors
.
Telenors rammeverk for eierstyring og selskapsledelse
Telenors prinsipper og praksis for eierstyring og
selskapsledelse utgjør rammeverket for drift og styring av
Telenor-konsernets virksomhet. Det er styrets ansvar å
sikre at Telenor etterlever allment aksepterte prinsipper
for effektiv kontroll av selskapets virksomhet, samt angi
de nødvendige retningslinjene for forvaltningen og
ledelsen av selskapet. Videre skal styret overholde de
samme standardene i sitt eget arbeid og i egne
beslutningsprosesser. Styret skal også sikre at Telenor
ivaretar sitt omdømme overfor eiere, ansatte, kunder,
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 23
omverdenen og finansmarkedet på en hensiktsmessig
måte.
God eierstyring og selskapsledelse i tråd med norske og
internasjonale lover, samt allment aksepterte regler og
retningslinjer, er avgjørende for virksomhetens integritet
og for å sikre størst mulig verdiskapning over tid. Styret
legger stor vekt på å implementere en høy etisk standard i
alle deler av Telenor- konsernet, og dette fortsetter å være
et viktig fokusområde for styret. Telenors Code of
Conduct fremhever selskapets grunnverdier og etiske
prinsipper, og utgjør et viktig fundament for eierstyring og
selskapsledelse i konsernet ved å opprettholde en sunn
bedriftskultur. Code of Conduct eies og godkjennes av
styret og alle ansatte må signere den årlig. Et årlig
oppdatert e-læringsprogram med dilemmatrening må
fullføres før man kan skrive under på Code of Conduct. I
2021 fullførte 16 925 ansatte e-læringsprogrammet og
signerte Code of Conduct, noe som utgjør 100 prosent av
den aktive arbeidsstokken i Telenor.
Styret legger stor vekt på åpenhet og tillitsbasert
samarbeid mellom parter og interessenter i Telenor-
konsernet: eierne, bedriftsforsamlingen, styret og
konsernledelsen, partnere, ansatte, kunder, leverandører,
kreditorer, offentlige myndigheter og samfunnet generelt.
Telenor jobber kontinuerlig med å forbedre eierstyringen
og å sørge for at policyer, opplæring og
kontrollmekanismer er oppdaterte og tilstrekkelige for å
sikre at hensynet til konsernets interessenter blir tatt i
betraktning ved beslutningsprosessene. «The Governance
Work Programme» (GWP) er den årlige prosessen som skal
oppdatere, utvikle, implementere og følge opp konsernets
styringsdokumenter.
Telenor-konsernets styringsprinsipper beskriver de
viktigste styringsorganene i Telenor ASA, samhandlingen
mellom Telenor ASA og de ulike forretningsenhetene samt
sentrale globale prosesser som strategi, finansiell
rapportering, prognostisering og gjennomgang av
forretningsenhetene.
En robust styringsmodell krever både hensiktsmessig
utforming og effektiv implementering. Telenor har vedtatt
et rammeverk for eierstyring og selskapsledelse som
omfatter Telenors forretningsetiske retningslinjer (Code of
Conduct) og et sett med policyer, manualer og
retningslinjer, prosesser og systemer for oppfølging og
rapportering. Styringsdokumentene setter en standard
som skal styre alle virksomhetsaktiviteter, uavhengig av
hvor disse finner sted.
Telenors styringsdokumenter er vedtatt og implementert i
Telenor ASA og i alle datterselskaper direkte eller indirekte
kontrollert av Telenor som definert i Telenors
styringsprinsipper. Styringsprinsippene ble oppdatert og
godkjent i september 2020.
Selskaper som er notert på børs skal følge de krav som
gjelder for børsnoterte selskaper i den relevante
jurisdiksjonen. I tilfeller av motstrid mellom Telenors
styringsdokumenter og lokale lover og regler, skal
sistnevnte ha forrang.
Telenor er opptatt av å offentliggjøre resultatene av
selskapets arbeid med sentrale problemstillinger knyttet til
bærekraft i tråd med forventningene til selskapets
interessenter. Telenor utgir en separat rapport om
bærekraft på side 62–84 i tråd med kravene i
regnskapsloven § 3-3c og EU-direktivet om
offentliggjøring av ikke-finansielle opplysninger.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 2: Ingen.
3.
SELSKAPSKAPITAL OG
UTBYTTE
Aksjekapital
Telenors aksjekapital fremgår av punkt 4 i selskapets
vedtekter. Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2021
er 8,396,748,198 kroner fordelt på 1,399,458,033 aksjer,
hvor pålydende er 6,00 kroner.
Egenkapital
Telenor anser konsernets egenkapital for å være på et
riktig nivå ut fra selskapets mål, strategi og risikoprofil.
Telenors mål om å skape verdier for eierne innebærer at
selskapet har kontinuerlig fokus på at egenkapitalen skal
være tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.
Styret har utarbeidet retningslinjer for utbytte som danner
grunnlag for forslag til utbetaling av utbytte som fremmes
for generalforsamlingen. Styret mener Telenor er best
tjent med å legge opp til langsiktige og forutsigbare
retningslinjer for utbytte. Dette er i tråd med målet om å gi
aksjonærene en investeringsavkastning som minst
tilsvarer avkastningen på alternative investeringer med
tilsvarende risikoprofil. Avkastningen skal komme i form av
kontant utbytte og/eller tilbakekjøp av egne aksjer hvis det
er aktuelt, samt økt aksjeverdi.
Telenors målsetting er å levere årlig vekst i ordinært
utbytte per aksje. Telenor betaler halvårlige utbytter. I
tillegg vil kjøp av egne aksjer og/eller ekstraordinært
utbytte vurderes i enkelte tilfeller. Allmennaksjeloven
åpner for at styret kan fastslå utbytteutbetalinger etter
fullmakt fra generalforsamlingen. En slik fullmakt kan bare
gis for perioden frem til neste ordinære generalforsamling,
og utbyttet må bare fordeles på grunnlag av selskapets
siste godkjente årsregnskap.
Generalforsamlingen fatter vedtak om utbetaling av
utbytte etter innstilling fra styret. Generalforsamlingen
vedtok 27. mai 2021 et ordinært utbytte på 9.00 kroner per
aksje, som tilsvarer en økning på 3 prosent per aksje
gjennom fjoråret.
Styret i Telenor vil foreslå et utbytte på 9.30 kroner per
aksje for regnskapsåret 2021 på den ordinære
generalforsamlingen i mai 2022. Utbyttet vil deles ut i to
transjer på 5.00 kroner og 4.30 kroner per aksje, som
betales ut i henholdsvis mai og oktober 2022. De to
transjene vil ha separate eks. utbyttedatoer og
eierregistreringsdatoer. Det foreslåtte utbyttet per aksje
er 3 prosent høyere enn utbyttet per aksje som ble betalt
ut i 2021.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 24
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 3: Ingen.
4.
LIKEBEHANDLING AV
AKSJEEIRE
En aksjeklasse med like rettigheter
Styret slutter seg til prinsippene om åpenhet og
likebehandling av alle aksjonærer. Telenor har kun én
aksjeklasse. I selskapets vedtekter er det ingen
restriksjoner på stemmeretten. Alle aksjonærer har
samme rettigheter.
Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å kjøpe egne
aksjer. Med slik fullmakt har styret tidligere stått fritt til å
bestemme om og hvordan slikt tilbakekjøp av aksjer skal
skje innenfor rammen av gjeldende lovgivning, såfremt de
generelle prinsippene om likebehandling av aksjonærene
etterleves.
Den norske stat som hovedaksjonær Den norske stat er
hovedaksjonær i Telenor, med en eierandel på 53, av
Telenors aksjer per 31. desember 2021. Eierskapet
forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. Den norske
stat legger vekt på at delvis statseide selskaper skal
etterleve prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse.
Statens aktive eierskapsutøvelse er underlagt norsk
selskapslovgivning og allment aksepterte prinsipper for
utøvelse av god eierstyring og selskapsledelse. Dette
innebærer at det er styret som er ansvarlig for å vurdere
hvilke forventninger aksjonærer og andre har til selskapet,
og for å oppnå de forretningsmessige målene styret
mener er hensiktsmessige. Mer informasjon om
forvaltningen av den norske statens eierskapsinteresser
og regjeringens eierskapspolitikk finnes på regjeringens
nettsted.
Økning i aksjekapital
Telenor praktiserer prinsippet om at enhver beslutning om
å fravike eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til å tegne
aksjer ved en økning i aksjekapitalen bør begrunnes. Hvis
styret vedtar å gjennomføre en kapitalforhøyelse og
fravike eksisterende aksjonærers fortrinnsrett på grunnlag
av et mandat gitt til styret, skal begrunnelsen
offentliggjøres i en børsmelding i forbindelse med
økningen i aksjekapitalen.
Transaksjoner med nærstående parter
Som del av den ordinære virksomheten utfører Telenor
regelmessige transaksjoner med selskaper Telenor har
eierinteresser i. Slike transaksjoner utføres på vanlige
forretningsmessige vilkår, jf. også allmennaksjeloven § 3-8
og 3-9. For vesentlige transaksjoner med nærstående
parter, har Telenor en praksis med å innhente en
uavhengig verdifastsettelse for å sikre overholdelse av
armlengdeprinsippet.
Transaksjoner med nærstående, herunder transaksjoner
med tilknyttede selskaper, er redegjort for i note 33 til
finansregnskapet for Telenor Group for 2021 i denne
årsrapporten.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 4: Ingen.
5.
AKSJER OG OMSETTELIGHET
Telenors aksjer er notert på Oslo Børs og er fritt
omsettelige. Telenor har én aksjeklasse, og hver aksje gir
én stemme på generalforsamlingen. Aksjene har ingen
omsetningsbegrensninger i form av styresamtykke eller
eierbegrensninger.
Vedtektene for Telenor ASA inneholder ingen
begrensninger for omsettelighet eller stemmerettigheter,
og alle aksjer gir de samme rettighetene.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 5: Ingen.
6.
GENERALFORSAMLING
Den årlige generalforsamlingen («GF») er selskapets
øverste styringsorgan. Generalforsamlingen vedtar
selskapets vedtekter og utgjør den sentrale møteplassen
mellom aksjonærer, tillitsvalgte og ledelse.
Telenor oppfordrer alle aksjonærer til å utøve sine
rettigheter ved å avgi stemme på generalforsamlingen.
Innkalling til generalforsamling blir offentliggjort sammen
med alle relevante dokumenter på Telenors nettsted
senest 21 dager før generalforsamlingsdatoen. Innkallingen
inneholder prosedyrer for å avgi stemme og instruksjoner
for aksjeeiere som ønsker å fremme forslag til vedtak. For
at aksjonærene skal kunne ta stilling til alle saker som skal
behandles på generalforsamlingen, skal utkast til vedtak
og underlagsinformasjon som sendes ut, være detaljert og
omfattende. I henhold til vedtektene trenger ikke
dokumenter som gjelder saker på generalforsamlingens
dagsorden, herunder dokumenter som i henhold til lov skal
omfattes av innkallingen, å sendes til aksjonærene dersom
dokumentene er tilgjengelige på Telenors nettsted. En
aksjonær kan likevel kreve å få slike dokumenter tilsendt.
Aksjonærene kan stemme separat over hvert punkt på
agendaen og på hver enkelt kandidat som er nominert til
valg til selskapets organer.
I henhold til vedtektene skal generalforsamlingen avholdes
årlig innen utgangen av juni. Generalforsamlingen skal
behandle følgende saker som angitt i vedtektenes punkt 8:
●
godkjennelse av finansregnskapet og årsberetning,
herunder utdeling av utbytte
●
andre saker som etter lov eller vedtekter hører under
generalforsamlingen
Aksjonærer som vil møte på generalforsamlingen, må
etter styrets nærmere beslutning melde dette til selskapet
senest tre dager før generalforsamlingen skal holdes, slik
det er fastsatt i Telenors vedtekter punkt 8 tredje ledd.
Aksjonærer som ikke møter, kan avgi stemme via
fullmektig eller forhåndsstemme i skriftlig form eller med
elektroniske midler. Innkallingen inneholder instruksjoner
om hvordan man kan stemme via fullmektig.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 25
Styret kan fastsette retningslinjer for forhåndsstemming.
Slike retningslinjer skal fremgå av innkallingen.
Telenor ASAs generalforsamling for 2021 ble holdt 27. mai
2021. I samsvar med norsk midlertidig lovgivning som fritok
selskaper fra krav om fysiske møter for å redusere Covid-
19-risiko, ble generalforsamlingen holdt som et digitalt
møte uten fysisk tilstedeværelse for aksjonærene.
Aksjonærer som ikke hadde mulighet til å delta på det
digitale møtet, kunne enten velge å la seg representere
ved fullmektig eller avgi stemme på forhånd. Aksjonærene
fikk også anledning til å sende inn spørsmål i forkant av
generalforsamlingen til Telenors enhet for
investorrelasjoner.
Aksjonærene ble oppfordret til å gi fullmakt enten til
styrets leder eller lederen av generalforsamlingen. De
kunne også følge møtet i sanntid, enten gjennom en
webcast på Telenors nettsted eller som en interaktiv
strømming der aksjonærene kunne avgi stemme og stille
spørsmål i sanntid i en samtalegruppe under
generalsforsamlingen. Generalforsamlingen ble ledet av
lederen for bedriftsforsamlingen i samsvar med punkt 8 i
vedtektene.
I tillegg til lederen av generalforsamlingen, som også var
leder av bedriftsforsamlingen og valgkomiteen, var styrets
leder, konsernsjefen, finansdirektøren og selskapets
revisor også fysisk til stede ved møtet.
Styret, bedriftsforsamlingen eller lederen av
bedriftsforsamlingen kan kalle inn til ekstraordinær
generalforsamling. Dersom selskapets revisor eller
aksjonærer som representerer minst 5 prosent av
aksjekapitalen skriftlig krever at det skal kalles inn til
ekstraordinær generalforsamling for å behandle en
bestemt sak, må styret påse at generalforsamlingen
avholdes innen en måned etter at kravet er fremsatt.
Protokoller fra ordinære og ekstraordinære
generalforsamlinger, avstemningsresultater, oppmøte og
forberedende dokumenter gjøres tilgjengelig på:
www.telenor.com/investors/general-meeting
.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 6:
Anbefalingen fra NUES sier at alle styremedlemmene skal
være til stede ved generalforsamlingen. Telenor har ikke
ansett det nødvendig å kreve at alle styremedlemmene er
til stede. Styreleder, leder for valgkomiteen, leder for
bedriftsforsamlingen, konsernsjefen samt andre relevante
i ledelsen er imidlertid alltid til stede ved
generalforsamlingen.
Anbefalingen fra NUES sier at generalforsamlingen skal
kunne velge en uavhengig møteleder for
generalforsamlingen. Vedtektenes punkt 8 fastsetter at
generalforsamligen skal ledes av lederen for
bedriftsforsamlingen.
7.
VALGKOMITEEN
Telenor ASAs valgkomité er etablert og fungerer i henhold
til punkt 9 i Telenor ASAs vedtekter.
Valgkomiteen består av fire medlemmer som skal være
aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere, og som skal
være uavhengig av styret og selskapets ledelse.
Medlemmene velges av generalforsamlingen, leder av
bedriftsforsamlingen skal også velges som leder av
valgkomiteen. Ved utnevnelse av medlemmer til
valgkomiteen skal det tas hensyn til selskapets og
aksjonærfellesskapets interesser.
Telenors valgkomité avgir innstilling til valg av
aksjonærvalgte medlemmer til bedriftsforsamlingen og
styret samt til valgkomiteen, inkludert forslag om
godtgjørelse til disse. Valgkomiteen fremsetter forslag til
generalforsamlingen vedrørende valg av og godtgjørelse
til medlemmer av valgkomiteen.
MEDLEMMER AV VALGKOMITEEN VED UTGANGEN
AV
2021
Bjørn Erik Næss
Leder
Valgt av bedriftsforsamlingen. Valgt til leder 7. mai 2019,
gjenvalgt 27. mai 2021
Lars Tronsgaard
Medlem
Gjenvalgt av generalforsamlingen 11. mai 2020
Jan Tore Føsund
Medlem
Valgt av generalforsamlingen 7. mai 2019, gjenvalgt 27. mai 2021
Heidi Algarheim
Medlem
Valgt av generalforsamlingen 11. mai 2020
Valgkomiteen har kontakt med aksjonærer, styret og
ledende ansatte (og med medlemmer av
bedriftsforsamlingen dersom det er aktuelt) som del av
arbeidet med å foreslå sammensetningen av styret,
bedriftsforsamlingen og valgkomiteen. Mer informasjon
om medlemmene av valgkomiteen og hvordan sende inn
forslag, finner du på:
https://www.telenor.com/about-us/corporate-
governance/nomination-committee
.
Generalforsamlingen har vedtatt instrukser for
valgkomiteen. Valgkomiteen hadde 34 møter i 2021.
Gjennomsnittlig møtedeltakelse for valgkomiteen gjennom
året var
97,8 prosent.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 7: Ingen.
8.
STYRET SAMMENSETNING OG
UAVHENGIGHET
Telenor har en bedriftsforsamling og et styre, som er
pålagt etter norsk lov. Bedriftsforsamlingen er et norsk
organ regulert av allmennaksjeloven § 6-35 til 6-40 og
Telenors vedtekter punkt 7. Bedriftsforsamlingen har
vedtatt instrukser for bedriftsforsamlingen.
Bedriftsforsamlingens sammensetning og funksjon
Sammensetningen av bedriftsforsamlingen velges med
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 26
sikte på å ivareta en bred representasjon av Telenors
aksjonærer. Bedriftsforsamlingen består av 15 medlemmer
og to observatører, valgt for en periode på to år.
Generalforsamlingen velger ti medlemmer og tre
varamedlemmer. Fem medlemmer og to observatører,
med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte i
henhold til reglene i forskrifter til allmennaksjeloven som
gjelder ansattes rett til representasjon i styret, i
bedriftsforsamlingen med videre.
Bedriftsforsamlingen er primært et tilsynsorgan som fører
tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av
selskapet. Bedriftsforsamlingen velger styret og styreleder
og fastsetter styrets godtgjørelse. Generalforsamlingen
kan ikke påvirke, endre eller oppheve
bedriftsforsamlingens vedtak vedrørende valgene.
For å utøve tilsynsfunksjonen kan de som deltar på
bedriftsforsamlingens møter som medlemmer eller
observatører, foreslå at bestemte saker tas opp til
diskusjon og kreve informasjon om Telenors virksomhet i
den utstrekning de finner nødvendig. Bedriftsforsamlingen
kan også iverksette granskninger selv eller gjennom et
utvalg.
Bedriftsforsamlingen skal avgi en uttalelse til
generalforsamlingen om hvorvidt styrets forslag til
resultatregnskap og balanseregnskap og Telenors
konsoliderte resultatregnskap og balanseregnskap skal
godkjennes, og om hvorvidt styrets forslag til disponering
av overskudd eller dekning av tap skal godkjennes.
Etter forslag fra styret kan bedriftsforsamlingen vedta
uttalelser om saker som gjelder investeringer som er
betydelige for selskapets ressurser, samt om saker som
gjelder rasjonalisering eller effektivisering eller endring av
operasjoner som vil medføre store endringer i eller
reorganisering av arbeidsstyrken.
Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret eller
ledelsen i alle saker. Andre bestemte oppgaver for
bedriftsforsamlingen fremgår av allmennaksjeloven.
Bedriftsforsamlingen hadde tre ordinære møter i 2021, og
det er i tråd med de kravene som fremgår av instruksene.
Styreleder og konsernsjef deltok på alle tre møtene. På
grunn av COVID-19 ble to av de tre møtene i
bedriftsforsamlingen i 2021 avholdt som videokonferanse.
Dette er i samsvar med forskriften om unntak fra reglene
som gjelder fysiske møter med videre i allmennaksjeloven
(koronaforskriften) av 27. mars 2020 og påfølgende
forskrifter. Gjennomsnittlig deltakelse blant medlemmene
av bedriftsforsamlingen var 96,07 prosent i 2021.
Varamedlemmer har deltatt når medlemmer ikke har hatt
anledning til å delta. Mer informasjon om medlemmene av
bedriftsforsamlingen publiseres her:
www.telenor.com/about-us/corporate-
governance/corporate-assembly.
Styrets sammensetning og uavhengighet Det følger av
Telenor ASAs vedtekter punkt 5 at selskapets styre skal
bestå av minst fem og maksimalt tretten medlemmer.
Styrets medlemmer velges for en periode på to år om
gangen. 31. desember 2021 besto styret av ti
styremedlemmer, hvorav tre var ansattvalgte medlemmer,
som er påkrevd etter norsk selskapslovgivning.
27. mai 2021 gjenvalgte bedriftsforsamlingen styrelederen
og to av de aksjonærvalgte medlemmene. Et
aksjonærvalgt medlem fratrådte og ble erstattet med et
nytt aksjonærvalgt medlem. Det ble valgt to nye
ansattvalgte medlemmer og et ansattvalgt medlem ble
gjenvalgt. To av de andre ansattvalgte medlemmene
fratrådte.
Styret har en variert sammensetning og kompetanse
tilpasset selskapets behov. Styret har fire kvinnelige og
seks mannlige medlemmer. Tre av styremedlemmene er
ikke norske statsborgere. Med unntak av
ansattrepresentantene er ingen av styremedlemmene
ansatt i, eller har utført arbeid for Telenor ut over det som
dekkes av den generelle styre- og komitégodtgjørelsen.
Ledelsen er ikke representert i styret, og alle
aksjeeierrepresentanter i styret er uavhengige.
Informasjon om styremedlemmenes bakgrunn, utdanning
og andre styreverv er tilgjengelig på:
www.telenor.com/about-us/corporate-
governance/board-of-directors.
Medlemmene av styret oppfordres til å eie aksjer i
selskapet, se oversikt over styrets eierskap i Telenoraksjer
i Lederlønnsrapporten på side 16.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 8: Ingen.
9.
STYRETS ARBEID
Styrets rolle og ansvarsområder
Forvaltningen av Telenor-konsernet hører under styret.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av
virksomheten og føre tilsyn med den daglige ledelsen og
selskapets virksomhet for øvrig. Styret fatter vedtak og gir
i visse saker fullmakter til å fatte vedtak i spørsmål som, på
grunn av virksomhetens art, er av uvanlig art eller av stor
betydning for selskapet.
Styret utarbeider planer og økonomiske så vel som ikke-
økonomiske rammer og mål for Telenors virksomhet.
Styret holder seg orientert om selskapets finansielle
stilling og påser at virksomhet, regnskap og
kapitalforvaltning er underlagt tilstrekkelig kontroll. Styret
sikrer at Telenor har tilstrekkelig internkontroll med
hensyn til lover og regler som vedrører Telenor Group.
Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig
for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette
slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere
av styremedlemmene.
Styret fastsetter hvert år en plan for sitt arbeid, med
særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret skal, i
den grad det er nødvendig, godkjenne strategier,
forretningsplaner og finansielle mål for Telenor Groups
virksomhet. Telenors strategi er beskrevet på side 11 i
styrerapporten.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 27
Styret understreker betydningen av å ha innsikt i relevante
operasjonelle, teknologiske, regulatoriske og
markedsmessige utviklingstrekk. I 2021 ble
styremedlemmenes planlagte besøk til lokale
forretningsenheter avlyst på grunn av COVID-19.
Styret fastsetter instrukser for sitt eget og konsernsjefens
arbeid, med særlig vekt på en tydelig intern ansvars- og
oppgavefordeling. Styret evaluerer årlig styrets instrukser
og instruksene for konsernsjefen. Styret har også innført
prosedyrer for å sikre bevissthet rundt interessekonflikter.
Styremøter i 2021
Styret skal normalt avholde åtte ordinære styremøter i
løpet av et kalenderår. Minstekravet er fire møter. De
enkelte styremedlemmene og konsernsjefen kan til enhver
tid be om at det holdes et styremøte for diskusjon av
konkrete saker. Styreprotokollene sendes til utvalgte
medlemmer av ledelsen, lederen for Group Internal Audit
and Investigations og Telenors eksterne revisor.
Når styrelederen finner det hensiktsmessig, kan
styremedlemmer delta på et styremøte via telefon,
videokonferanse eller på andre måter. Årsregnskapet og
årsrapporten samt godtgjørelsen til konsernsjefen og
andre medlemmer av konsernledelsen (hvis de er utnevnt
av styret) skal behandles i et fysisk møte.
Styret hadde 14 styremøter i 2021. På grunn av COVID-19
ble alle møtene med unntak av ett avholdt som
videokonferanse. Dette gjaldt også det møtet som
behandlet årsregnskapet, årsrapporten og godtgjørelsen
til konsernsjefen. Gjennomsnittlig møtedeltakelse for hele
året var 97,40 prosent. Dersom ansattvalgte
styremedlemmer ikke kan delta, blir deres utpekte
varamedlemmer innkalt.
Styrets egenevaluering
Styret vurderer systematisk eget arbeid, aktiviteter og
kompetanse gjennom en årlig egenevaluering. I
egenevalueringen og behandlingen av denne benyttes
eksterne ressurser i tråd med det som er anbefalt i NUES’
anbefaling. Styrets egenevaluering for 2021 ble behandlet i
et styremøte 31. januar 2022.
Styrekomiteer
Styret har opprettet fire komiteer som alle er
forberedende arbeidskomiteer for styret: Risk and Audit
Committee, People and Governance Committee,
Sustainability and Compliance Committee og
Transformation and Innovation Committee.
Komiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet
dersom ikke dette særskilt delegeres av styret for den
enkelte sak eller det følger av lov. Komiteenes rolle er å
forberede saker som skal forelegges styret for
informasjon eller beslutning. Styret evaluerer
komitéinstruksene hvert år og vedtok reviderte instrukser i
juni 2021. Komiteene rapporterer til styret. Hvert
styremedlem har tilgang til alle arbeidsdokumenter,
inkludert protokoller, fra komitémøter.
The Risk and Audit Committee
Risk and Audit Committee (RAC)
Gjennomførte ni møter i 2021 med 100 % deltakelse.
Jon Erik Reinhardsen
(Leder)
Pieter Cornelis Knook
(Medlem)
Jørgen Kildahl
(Medlem)
Jan Otto Eriksen
(Ansattrepresentant)
Risk and Audit Committee er en forberedende arbeidskomité
og bistår styret med oppgaver knyttet til finansiell
rapportering, internkontroll og saker relatert til ekstern- og
internrevisjon samt risikostyring og risikorammeverk.
Komiteen er opprettet i samsvar med kravene til
revisjonsutvalg i allmennaksjeloven. Komiteen overvåker også
formulering og gjennomføring av Telenors sikkerhetsstrategi.
The People and Governance Committee
People and Governance Committee (PGC)
Gjennomførte seks møter i 2021 med 100 % deltakelse.
Gunn Wærsted
(Leder)
Astrid Simonsen Joos
(Medlem)
Jon Erik Reinhardsen
(Medlem)
Roger Rønning
(ansattrepresentant)
People and Governance Committee er en forberedende
arbeidskomité for styret i Telenor ASA og bistår styret med
oppgaver knyttet til selskapsstyring, godtgjørelse, ledelse og
kulturutvikling. Komiteen bistår også styret i
suksesjonsplanlegging.
The Sustainability and Compliance
Committee
Sustainability and Compliance Committee (SCC)
Gjennomførte fem møter i 2021 med 100 % deltakelse.
Jørgen Kildahl
(Leder)
Gunn Wærsted
(Medlem)
Astrid Simonsen Joos
(Medlem)
Irene Vold
(Ansattrepresentant)
Sustainability and Compliance Committee er en forberedende
komité som bistår styret i å overholde pliktene sine med
hensyn til bærekrafts- og compliancesaker. I utføringen av
arbeidet følger komiteen internasjonale konvensjoner og
standarder, Telenors Code of Conduct samt relevante
konsernpolicyer og -manualer. Komiteen bistår også styret
med oppgaver knyttet til klima og miljø, menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon.
The Transformation and Innovation
Committee
Transformation and Innovation Committee (TIC)
Gjennomførte fem møter i 2021 med 100 % deltakelse.
Jacob Aqraou
(Leder)
Elisabetta Ripa
(Medlem)
Pieter Cornelis Knook
(Medlem)
Irene Vold
(Ansattrepresentant)
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 28
Transformation and Innovation Committee er en forberedende
arbeidskomité for styret og bistår styret med oppgaver knyttet til
innovasjon og teknologisk utvikling. Dette inkluderer å overvåke
den generelle fremgangen i Telenors omstilling i tillegg til å følge
innovasjoner og teknologisk utvikling som påvirker Telenor samt
overvåke merke- og kunderettede tiltak.
Konsernsjefen
Konsernsjefen har ansvar for den daglige ledelsen av
virksomheten i Telenor ASA og i Telenor-konsernet, og
skal sørge for at selskapet og konsernet organiseres,
drives og utvikles i henhold til relevante lover, selskapets
vedtekter og vedtak fattet av styret, bedriftsforsamlingen
og generalforsamlingen.
Styret utnevner konsernsjefen og fastsetter
ansettelsesvilkår for ham/henne basert på anbefalinger fra
People and Governance Committee.
Styret har vedtatt instruks for konsernsjefen som dekker
blant annet forvaltningen av Telenor-konsernet, styring av
datterselskaper, eierinteresser og andre selskaper i
Telenor-konsernet, finansiell rapportering, konsernsjefens
fullmakter, forslag fra konsernsjefen til styret om vedtak
samt konsernsjefens ansvar for å rapportere til styret.
Konsernledelsen (GEM)
Konsernledelsen i Telenor ASA er et rådgivende organ for
Telenor ASAs konsernsjef. Konsernledelsen består av
konserndirektører (EVP) for globale enheter og clustere
samt andre konserndirektørstillinger. GEM-medlemmene
rapporterer til konsernsjefen.
Forholdet mellom Telenor ASA og
datterselskaper
Styrene i hvert av datterselskapene i Telenor-konsernet er
pålagt å informere styret i Telenor ASA om saker som er
nødvendige for å evaluere Telenor-konsernets stilling og
resultatene av konsernets virksomhet.
Telenor ASA varsler styrene i datterselskapene om saker
som kan ha betydning for hele Telenor-konsernet. I tillegg
skal styret i det enkelte datterselskap varsles om
beslutninger som kan ha betydning for datterselskapet før
beslutningen tas.
Som et ledd i implementeringen av god og effektiv
eierstyring og selskapsledelse i Telenors datterselskaper,
er Telenors rammeverk for eierskap og selskapsledelse
innført i alle forretningsenheter. Styrene i de enkelte
forretningsenhetene vedtar de relevante
styringsdokumentene og utøver tilsyn med
implementeringen av dem.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 9: Ingen.
10.
RISIKO STYRING OG
INTERNKONTROLL
Styrets ansvar og mål for risikostyring
Risikostyring og internkontroll prioriteres høyt hos
Telenor. Etablering av risikostyring, tilordning av
risikoeierskap og implementering av risikorespons
gjennom hele organisasjonen står sentralt. Konsernets
styringsprinsipper fastsetter grunnleggende prinsipper for
risikostyring og internkontroll. Strategiske, finansielle,
operasjonelle, regulatoriske og juridiske risikoer av
betydning skal tas i betraktning.
Målet med risikostyringen i Telenor er å oppnå
konkurransedyktig avkastning fra de ulike
forretningsaktivitetene med akseptable risikonivåer i tråd
med selskapets visjon, verdier og Code of Conduct.
Risikostyringen er integrert i Telenor-konsernets årlige
prosess for strategiplanlegging. Sentrale risikoområder
som fremlegges av de ulike forretningsenhetene, følges
opp gjennom konsernets prosess for evaluering av
virksomhetene. Forretningsenhetenes årlige strategiplan
inneholder en strategisk risikomatrise som er utarbeidet
basert på en grundig risikovurderingsprosess.
Group Enterprise Risk Management sammenstiller
risikovurderingene fra forretningsenhetene, analyserer
andre vesentlige risikofaktorer i Telenorkonsernet og
presenterer Telenors risikobilde og risikoprosesser for
Telenors konsernledelse, Risk and Audit Committee og til
slutt for styret. Styret gjennomgår Telenor-konsernets
risikobilde i møte to ganger hvert år. Hver enkelt
forretningsenhet er ansvarlig for å oppdatere sin
risikovurdering regelmessig.
Forretningsenhetene gir en kvartalsvis oppdatering av
risikobildet. De rapporterer også om eventuelle nye
risikoer samt status for risikobegrensende tiltak.
Forretningsenhetene er pålagt å legge
risikostyringsprosessene tett opp til eksisterende lokale
forretnings- og styringsprosesser. Alle ledere må ta ansvar
for risikostyring innenfor sine ansvarsområder og sikre at
risikostyring er integrert i de daglige
forretningsprosessene.
Styrets ansvar og mål for internkontroll
Telenor har sterkt fokus på internkontroll av finansiell
rapportering (ICFR) og har etablert en prosess som skal
sikre at tilstrekkelige internkontroll-relaterte aktiviteter
implementeres i Telenors globale virksomheter av
økonomisk betydning. Konsernets styringsprinsipper
fastsetter nøkkelkrav og -forventninger til ICFR-
programmet som skal implementeres i disse
forretningsenhetene. Risk and Audit Committee har
delegert koordinerings- og oppfølgingsansvaret for ICFR-
programmet til Group Finance. Ansvaret for
implementeringen av prosessen i de økonomisk viktige
forretningsenhetene ligger hos den lokale ledelsen. Disse
forretningsenhetene utarbeider kvartalsvise og årlige
ICFR-statusrapporter til Group Finance.
To ganger i året evaluerer ledelsen virkningen av ICFR-
programmet. Evalueringen omfatter å kartlegge og
vurdere vesentlige risikoer ved finansiell rapportering og å
sikre at relevante kontroller for å håndtere disse risikoene
blir implementert, utført og testet med en viss hyppighet
gjennom året. Om kontrolltiltakene ikke fungerer effektivt,
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 29
evaluerer ledelsen den økonomiske eksponeringen og
dennes mulige konsekvenser for finansregnskapet. Det
utføres regelmessige gjennomganger for å kartlegge de
mest relevante risikoene for finansiell rapportering og for å
forbedre Telenors beste praksis for ICFR.
Gjennomgangene sikrer også at de identifiserte risikoene
til enhver tid dekkes av tilstrekkelige kontroller.
Telenor fokuserer på å forbedre risikostyringsprosessen
løpende. Formålet er å forbedre vurdering, oppfølging og
rapportering av risikoer ved å knytte risikoer til relevante
retningslinjer og målsettinger og å styrke kontroll og
oppfølging.
Mer informasjon om risikostyring er beskrevet i styrets
beretning i denne årsrapporten for 2021 (side 17).
Regnskapsstandarder
Telenor utarbeider sitt konsernregnskap i henhold til
internasjonale regnskapsstandarder (International
Financial Reporting Standards, «IFRS») som er godkjent av
EU. Konsernregnskapet skal gi et korrekt bilde av
selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle
stilling og resultat.
Telenor ASA er et holdingselskap som omfatter
konsernledelsen, konsernfunksjoner, forskning og
utvikling og Group Treasury. Telenor ASAs regnskap er
utarbeidet i samsvar med regnskapsloven § 3-9 og
forskrifter vedrørende forenklet
anvendelse av IFRS, utstedt av Finans- departementet 21.
januar 2008. Standarder for finansiell rapportering og
regnskapsprinsipper er nærmere beskrevet i noter til
regnskapet i denne årsrapporten for 2021.
Disclosure Committee
Komiteen støtter selskapets arbeid med å oppfylle
kravene til ekstern finansiell rapportering. Disclosure
Committee gjennomgår Telenor-konsernets kvartals- og
årsrapporter og sikrer at kravene til ekstern rapportering
blir overholdt. Komiteen ledes av finansdirektøren og
består i tillegg av juridisk direktør, leder av Investor
Relations, Group Controller, leder av Group Accounting,
leder av Controlling, Planning and Analysis, leder av Group
Tax og leder av Group Communications. Komiteens
medlemmer møtes i forbindelse med behandling av
kvartalsregnskapene og årsrapporten.
Group Compliance Officer og Compliance-
funksjonen
Konsernets compliance-funksjon i Telenor er ansvarlig for
●
forvaltning av Code of Conduct på vegne av styret
●
håndtering av compliance-saker
●
eierskap til og implementering av retningslinjer for
antikorrupsjon, business partner compliance
management og personvern
●
utforming, implementering og oppfølging av et
ledelsessystem for compliance (Compliance
Management System)
●
ledelse av Governance Work Programme (GWP)
Group Chief Compliance Officer leder konsernets
compliancefunksjon og støtter konsernsjefen og styret i
arbeidet med å sikre at Telenors Code of Conduct setter
en høy standard og at standardene implementeres og
etterleves.
Compliance-direktøren rapporterer til konserndirektør for
Group Strategy & External Relations, tilrettelegger og
fungerer som sekretær for konsernets compliance-komité
og møter ved behov i styret i Telenor ASA og/eller
relevante styrekomiteer. Compliance-direktøren deltar på
alle møter i Sustainability and Compliance Committee. På
samme måte rapporterer forretningsenhetenes Head of
Compliance direkte til forretningsenhetens lokale CEO.
Forretningsenhetenes Head of Compliance rapporterer
også regelmessig til det lokale styret vedrørende
compliance-saker. For å sikre tilpasning av strategi,
prioritering og implementering av compliance- og
governance-relaterte saker har forretningsenhetenes
compliance-ledere en stiplet funksjonell rapporteringslinje
til Group Chief Compliance Officer.
Group Internal Audit and Investigation (GIAI)
Konsernets internrevisjon og granskning (GIAI) er en
uavhengig enhet som skaper forretningsverdi gjennom
uavhengige faktabaserte undersøkelser for å forbedre
Telenors virksomhet. Lederen for GIAI rapporterer til styret
gjennom Risk and Audit Committee. GIAI er en global
funksjon med myndighet til å utføre oppdrag i Telenor ASA
og alle datterselskaper der Telenor ASA direkte eller
indirekte eier mer enn 50 prosent av de
stemmeberettigede aksjene, eller der kontrollen eies og
utøves av eller på vegne av Telenor ASA.
Group Investment Committee (GIC)
Konsernets investeringskomité (GIC) gir anbefalinger til
konsernsjefen og andre godkjennende organer
vedrørende investeringer og andre finansielle forpliktelser
som faller innenfor de fullmakter som er fastsatt i
konsernets autorisasjonsmatrise (Group Authority Matrix),
eller som vurderes å være av særlig interesse eller av
prinsipiell art. Konsernets investeringskomité ledes av
finansdirektøren og består av medlemmer med relevant
kompetanse.
Konsernets investeringskomité sikrer at det er enighet om
beslutningsprosesser og strategisk innretting av forslag
og at vurderinger og standarder for forretnings-
muligheter og -risiko er hensiktsmessige og fullstendige. I
tillegg utfører komiteen oppfølgende evalueringer og
bidrar til økt kunnskapsdeling.
Group Treasury
For å sikre overordnet styring og kontroll med
finansområdet har selskapet etablert Group Treasury som
en sentral finansfunksjon. Group Treasury drives i henhold
til mandatet som er nedfelt i Group Policy Treasury. Leder
av Group Treasury rapporterer til konsernets
finansdirektør.
Formålet med Group Policy Treasury er å redusere den
finansielle risikoen i Telenorkonsernet og sikre effektiv
styring og kontroll med finansielle virksomheter. Den gir
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 30
også et overordnet rammeverk for håndteringen av
finansielle risikofaktorer som likviditetsrisiko,
motpartsrisiko, kredittrisiko, tredjepartskredittrisiko,
valutarisiko og renterisiko. Videre fastsetter Group Policy
Treasury hovedprinsippene for arbeidet til Group
Treasury-funksjonen og forretningsenhetene når det
gjelder kapitalstruktur, egenkapital og gjeldsfinansiering,
likviditetsstyring, bankrelasjoner, finansiell risikostyring,
garantiutstedelser og krav til finansiell rapportering.
Value Agenda meetings, finansiell
evaluering og resultatevaluering
Value Agenda meetings, finanisell evaluering og
resultatevaluering avholdes jevnlig. Value Agenda
meetings arrangeres vanligvis tre til fire ganger i året, og
de ledes av konsernsjefen. Hovedformålet med Value
Agenda Meetings er å diskutere viktige strategiske,
operasjonelle og finansielle/ikke-finansielle emner (som
for eksempel HR, compliance og regulatoriske) mer i
dybden og kartlegge tiltak som kreves for å nå fastsatte
milepæler eller ambisjoner. En gang i året er
gjennomgangen rettet mot langsiktige strategiske
ambisjoner som et ledd i strategiprosessen (omtalt som
Strategy Workshop).
Finansielle gjennomganger ledes av finansdirektøren og
utføres hvert kvartal. Hovedformålet med den finansielle
gjennomgangen er å evaluere forretningsenhetenes
økonomiske resultater, interne kontroll, utvikling av risiko
og regulatoriske spørsmål samt prognosene for
økonomiske resultater for de kommende kvartalene.
Telenors viktigste forretningsenheter evalueres jevnlig.
Evalueringen ledes av finansdirektøren og øvrige relevante
medlemmer av konsernledelsen deltar. Formålet med
gjennomgangene er å følge opp sentrale strategiske
prioriteringer, finansielle og operasjonelle resultater i
forhold til definerte mål samt andre relevante emner med
potensiell påvirkning på omdømme og strategi.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 10: Ingen.
11.
GODTGJØRELSE TIL STYRET OG
BEDRIFTFORSAMLINGEN
Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen og styret er
beskrevet i rapport om lønn og annen godtgjørelse til
ledende personer for 2021 [
link
].
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 11:
Ingen.
12.
GODTGJØRELSE TIL
KONSERNLEDELSEN
Telenor Group sin rapport om lønn og annen godtgjørelse
til ledende ansatte for 2021 er tilgjengelig
her
. Styrets
retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse for 2022 samt
lederlønnsrapport for 2021 publiseres som separate
dokumenter på Telenor.com, og er ikke lenger en del av
rapporten om eierstyring og selskapsledelse.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 12: Ingen.
13.
INFORMASJON OG
KOMMUNIKASJON
Regelmessig informasjon fra Telenor bidrar til at
aksjonærer og andre investorer kan ta informerte
beslutninger om kjøp og salg av selskapets aksjer basert
på lik tilgang til informasjon.
Styret fastsetter retningslinjer for selskapets rapportering
av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og
transparens, i samsvar med kravene om lik behandling av
aktørene i finansmarkedet. Hvert år kunngjør Telenor
datoene for viktige hendelser som generalforsamlingen,
utgivelsen av periodiske rapporter, offentlige
presentasjoner og eventuell utbetaling av utbytte.
Informasjon som blir sendt til selskapets aksjonærer,
legges ut på Telenors nettsider samtidig som den sendes
til aksjonærene. Telenors Investor Relations funksjon
sikrer at selskapets kontakt med aksjonærene
opprettholdes også utenfor generalforsamlingen, se:
www.telenor.com/investors.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 13: Ingen.
14.
SELSKAPSOVERTAKELSE
Den norske stat eier 53,97 prosent av Telenor. En
reduksjon i statens eierandel krever et særlig vedtak i
Stortinget. Styret har ikke tatt til seg veiledende prinsipper
fra NUES-anbefalingen, ettersom prosessen i Stortinget vil
ivareta intensjonene som er fastsatt i NUES-anbefalingen.
Ved en eventuell selskapsovertakelse vil styret følge
NUES-prinsippene.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 14: Unntak er gjort med
hensyn til den norske stats eierskap.
15.
REVISOR
I overensstemmelse med norsk lov følger Telenor de
strenge kravene om tilsyn for revisjon og revisorer,
inkludert kravet til revisorens uavhengighet.
Telenor har fastsatt retningslinjer og prosedyrer for
godkjenning av tjenester utover ordinær revisjon som
utføres av en eksternrevisor utpekt av styret. Den eksterne
revisoren gir hvert år en skriftlig uavhengighetserklæring
til Risk and Audit Committee. Hvert halvår presenterer
revisor et sammendrag for Risk and Audit Committee over
alle tjenester som er utført utover ordinær revisjon.
Revisor legger også frem alt som kan påvirke
vedkommendes uavhengighet, og dokumenterer hvilke
tiltak som er iverksatt for å redusere slike påvirkninger i
henhold til revisorloven § 5a-3 nr. 3.
Selskapets eksterne revisor legger hovedtrekkene i planen
for revisjonsarbeidet frem for Risk and Audit Committee
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 31
og rapporterer løpende og endelig status for revisjonen til
komiteen.
Den eksterne revisoren skal delta på alle møter i Risk and
Audit Committee og styremøter som godkjenner
årsrapporten samt andre møter på forespørsel. Den
eksterne revisoren skal presentere resultatene av
revisjonen til Risk and Audit Committee og styret i møtet
der årsrapporten skal godkjennes. Resultatet som
presenteres, omfatter alle vesentlige endringer i
selskapets regnskapsprinsipper og betydelige
regnskapsmessige estimater, og skal presentere
eventuelle vesentlige saker hvor det har vært uenighet
mellom revisoren og Telenors konsernledelse.
Hvert år skal revisoren presentere eventuelle svakheter i
internkontrollen og muligheter for forbedring til Risk and
Audit Committee og styret. Minst én gang i året skal den
eksterne revisoren møte Risk and Audit Committee og
styret uten at konsernsjefen eller andre medlemmer av
ledelsen er til stede.
På generalforsamlingen orienterer styret om revisors
godtgjørelse fordelt på kompensasjon for
revisjonsarbeidet og øvrige tjenester, slik den også er
beskrevet i årsregnskapet.
Avvik fra NUES-anbefalingen punkt 15: Ingen.
| Styrets årsberetning | Årsrapport 2021 | 32
BEDRIFTSFORSAMLINGEN
VED ÅRSSLUTT 2021
STYRET I TELENOR ASA VED
ÅRSSLUTT 2021
MEDLEMMER VALGT AV
AKSJONÆRENE:
Bjørn Erik Næss
Leder
Valgt 2019, gjenvalgt 2021
MEDLEMMER VALGT AV
ANSATTE:
May-Iren Arnøy
Valgt til vara 2007, gjenvalgt til
medlem 2021
Gunn Wærsted
Styreleder
Utnevnt: 14. januar 2016, gjenvalgt 27. mai
2021
Jørgen Kildahl
Nestleder
Utnevnt
: 10 May 2017,
gjenvalgt
2021
Jacob Aqraou
Styremedlem
Utnevnt
: 11. mai 2016,
gjenvalgt
2020
Jon Erik Reinhardsen
Styremedlem
Utnevnt
: 14 May 2014,
gjenvalgt
2021
Pieter Cornelis
Styremedlem
Utnevnt:
11. mai 2020
Astrid Simonsen Joos
Styremedlem
Utnevnt
: 11. mai 2020
Elisabetta Ripa
Styremedlem
Utnevnt: 27. mai 2021
Jan Otto Eriksen
Ansattrepresentant
Utnevnt: 7. mai 2019, gjenvalgt 27. mai 2021
Roger Rønning
Ansattrepresentant
Utnevnt: 27. mai 2021
Irene Vold
Ansattrepresentant
Utnevnt: 27. mai 2021
Kjetil Houg
Nestleder
Valgt 2021
John Gordon Bernander
Valgt 2013,
gjenvalgt
Heidi Finskas
Valgt 2018,
gjenvalgt
Widar Salbuvik
Valgt
Silvija Seres
Valgt 2011, gjenvalgt 2021
Lisbet Karin Nærø
Valgt
gjenvalgt
Trine Sæther Romuld
Valgt
gjenvalgt
Marianne Bergmann Røren
Valgt
gjenvalgt
Maalfrid Brath
Elected deputy 2016, valgt til medlem
2021
VARAMEDLEMMER VALGT AV
AKSJONÆRENE:
Elin Merete Myrmel-Johansen
Første vara,
valgt
gjenvalgt
Randi Marjamaa
Andre vara,
valgt
gjenvalgt
Lars Tronsgaard
Tredje vara, valgt 2018, gjenvalgt 2021
Hege Karita Ottesen
Valgt
Magnhild Øvsthus Hanssen
Valgt
Tom Westby
Valgt 2017,
gjenvalgt
Håkon Berdal
Valgt 2021
OBSERVATØRER FOR ANSATTE :
Mona Irene Børøen
Valgt 2018, gjenvalgt 2021
Camilla Skarsjø Grimnes
Valgt 2021
VARAMEDLEMMER VALGT AV
ANSATTE:
Laila Fjelde Olsen
Daniel Eidsund
Hege Sletten
Gudrun Lanes
Pål Espen Bondestad
Sune Jakobsson
Knut Johannesen
Per Morten Schou
Vithya Ganeshan
Sten Tore Fagerhaug
Tormod Tørstad
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 33
Bærekrafts-
rapport
1.
Om rapporten
33
2.
Styringssystem for bærekraft
34
3.
Oversikt over strategi og retning
for bærekraft
35
Vesentlighetsanalyse
38
Telenors engasjement med
interressentgrupper
40
4.
Økonomisk verdiskapning i
samfunnet
41
5.
Ansvarlig forretningsdrift
42
Nøkkelinformasjon
42
Vesentlige områder:
42
“E” – Klima og miljø
44
Klima
45
Miljø
47
“S” – Sociale forhold (Social)
49
Digitale ferdigheter
50
Menneskerettigheter
52
Mangfold og inkludering
55
Helse, sikkerhet og velvære
58
“G” – Eierstyring og selskapsledelse
(Governance)
60
Bærekraft I leverandørkjeden
61
Anti-korrupsjon
63
Personvern
65
Cybersikkerhet
67
6.
Viktige ESG tall
69
Rapporteringsrammeverk og
verifisering
71
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 34
Om rapporten
Telenor publiserer denne bærekraftsrapporten i samsvar
med rapporteringskravene og i henhold til Regnskapsloven
§3-3c og EUs direktiv for ikke-finansiell rapportering (EU
NFRD 2014/95). Denne rapporten følger Oslo Børs
Euronexts veiledning om miljø-, sosial- og
styringsrapportering (ESG) fra januar 2020. For mer
informasjon om grenser og kontekst, se ”Rammeverk for
rapportering og verifisering”.
Rapporten dekker vesentlige områder innenfor ansvarlig
forretningsdrift i Telenor og beskriver hvordan Telenor
håndterer de viktigste påvirkningene, inkludert hvordan
det knyttes til forretningsstrategi, drift og forholdet til
interessenter.
DNV har utført en uavhengig verifikasjon av denne
bærekraftsrapporten for 2021 og har gjort en vurdering av
hvorvidt rapporten er nøyaktig. Oppdraget er utført i
henhold til kravene i ISAE 3000-standarden. DNVs
uavhengige vurdering og sertifikat finnes på Telenor.com.
Telenor har tro på åpenhet, ansvar og integritet, og har
inkludert disse i våre etiske retningslinjer (Code of
Conduct). Telenor arbeider for å sikre at bærekraft
rapporteres på en transparent måte, i tråd med
vesentlighetsanalyser og i samsvar med relevant regelverk
og internasjonale føringer.
Forventningene som våre viktigste interessenter har for
bærekraftsrapportering øker. Telenor er overbevist om at
rapporteringen bidrar til åpne dialog og
kunnskapsbygging, slik at vi kan bedre håndtere ulike
utfordringer. For å sikre strukturert, transparent og
relevant rapportering av bærekraftsarbeidet, rapporterer
Telenor-konsernet i henhold til ulike eksterne standarder ,
inkludert UN Global Compact, den internasjonale
rapporteringsstandarden GRI, Sustainability Accounting
Standards Board (SASB), og Carbon Disclosure Project
(CDP), og i tråd med Task Force on Climate-Related
Financial Disclosures (TCFD). Telenor støtter også FNs
bærekraftsmål (SDG).
I 2021 gjennomførte Telenor en revidert
vesentlighetsanalyse etter prinsippet om dobbel
vesentlighet. Del 4 av denne rapporten dekker den
reviderte bærekraftsstrategiens hovedprinsipper og
beskriver prosessen for vesentlighetsanalyse og
interessentenes engasjement.
Ytterligere informasjon om bærekraftsarbeid og prosesser
er å finne på telenor.com/sustainability
01
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 35
Styrings-
system for
bærekraft
Bærekraft er integrert i Telenors
styringsrammeverk, noe som støtter
ansvarliggjøring og gjør at Telenor blir i
stand til å planlegge, implementere og
overvåke bærekraftsarbeidet på en
strukturert og helhetlig måte.
Rollen til styret
Styret i Telenor godkjenner strategien, inkludert ansvarlig
forretningsdrift, som er et av tre prioriterte fokusområder.
Styret har etablert fire styrekomitéer, hvorav en er
Bærekrafts- og compliancekomitéen (SCC). SCC er en
forberedende arbeidskomité med ansvar for bærekraft og
compliancespørsmål. Dette er stadfestet i vedtektene til
SCC. SCC mottar regelmessige oppdateringer som
omhandler compliance og bærekraft. Komitéen overvåker
bærekraftsarbeidet i selskapet.
Rollen til ledelsen
Konserndirektør for HR og bærekraft har overordnet
ansvar for alle bærekraftsområder. Konserndirektøren for
strategi og eksterne relasjoner har ansvar for compliance,
inkludert anti-korrupsjon og data og personvern. Begge er
i konsernledelsen (Group Executive Management, GEM)
som er et rådgivende organ for konsernets
administrerende direktør (CEO). Konserndirektør for HR og
bærekraft og konserndirektør for strategi og eksterne
relasjoner orienterer regelmessig SCC på styrenivå om
bærekraftspørsmål, inkludert ambisjoner, strategi og
overordnede tiltak og initiativ.
Ambisjoner og mål
Målene til Telenor defineres hvert år av styret. Målene
støtter retningen som er definert i konsernstrategisk
handlingsplan for både økonomiske og operasjonelle
ambisjoner for strategiperioden. Konsernmålene gjelder
alle forretningsenheter, og måloppnåelse overvåkes
regelmessig gjennom den finansielle og operasjonelle
styringsprosessen. Status og gjennomføring følges opp
regelmessig med forretningsenhetene.
Mer informasjon om bærekraftsstyring finnes i Rapport
om eierstyring og selskapsledelse og under «Sustainability
Governance» på Telenor.com.
Relevante standarder
Tabellen viser oversikt over standarder som er relevante for ansvarlig forretningsdrift i Telenor.
Område
Standard
Klima og miljø
Science Based Targets (SBTi) | ISO14001
Menneskerettigheter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter | Organisasjonen for økonomisk samarbeid og
utvikling (OECD) retningslinjer for multinasjonale foretak | Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
Mangfold og inkludering
FNs prinsipper om likestilling| FNs forretningsstandarder for LGBTI-rettigheter | Norske rapporteringskrav for
likestilling
Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø
ISO4500 | ILOs grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen
Bærekraft i leverandørkjeden
SA 8000 | ILO | Åpenhetsloven i Norge | EU Due Diligence Act
Anti-korrupsjon
UK Bribery Act (UKBR) | Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) | Norges lover (sivil straffelov, 276a-c) | ISO 37001 |
OECDs retningslinjer for anti-korrupsjon
Datavern
General Data Protection Regulation (GDPR) | OECD retningslinjer | Law Enforcement Data Protection (LEPD)
direktivet | ePrivacy Directive (2002/58/EC)
Cybersikkerhet
ISO27001 | National Institute of Standards and Technology | Standard of Good Practice for Information Security
02
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 36
Oversikt over strategi og
retning for bærekraftarbeidet
I Telenor betyr bærekraft at vi drifter selskapet på en
ansvarlig måte som bidrar til verdiskaping for ansatte,
aksjonærer og samfunnet mens vi øker verdens evne til å
bestå på en bærekraftig måte i mange generasjoner
fremover. Vi har som mål å skape sikre og inkluderende
møteplasser som fremmer mennesker og styrker
samfunn. Ved å tilby robuste nettverkstjenester er Telenor
med på verdiskaping i markedene der vi er tilstede.
Telenor har også en unik posisjon basert på mulighetene
for indirekte samfunnsbidrag ved vår satsing på teknologi
og tjenester, digitaliseringen av samfunnet og muligheten
til å drive bærekraftig på mange områder.
Ansvarlig forretningsdrift er et av tre prioriterte områder i
Telenors strategi – vi har tro på at måten vi jobber på
utgjør en strategisk forskjell, både kommersielt og i
samarbeidet med våre interessenter i markedene hvor vi
opererer.
I 2021 videreutviklet Telenor arbeidet med ansvarlig
forretningsdrift i tillegg til å tilpasse visjonen til Telenors
formål og globale identitet (Telenor Global Identity).
Telenor Global Identity definerer selskapets formål på en
overordnet måte og svarer på spørsmålet rundt ‘hvorfor’
Telenor eksisterer: Vi styrker samfunn. Vi knytter deg til
det som betyr mest. Telenors formålserklæring viser til tre
konsepter: Include (Inkluder), Advance (Gå frem) og
Safeguard (Beskytt), som kommer til uttrykk i tre
hovedbudskap rundt hva Telenor gjør og hvordan vi gjør
det.
Som en del av denne uttalelsen tok vi en mer helhetlig
tilnærming – vi vurderte og definerte våre ambisjoner for
alle materielle områder, med tilhørende mål og tiltak som
skal til for å nå disse målene.
Basert på denne analysen definerte vi digitale ferdigheter
og klima og miljø som fokusområder for å bidra til positiv
innvirkning på samfunnet. Disse områdene bygger opp om
03
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 37
vår rolle i bruk av digitale teknologier for å takle
samfunnsutfordringer og klimaendringer.
For
klima og miljø
konsernet i 2019. Målet vårt om å bli karbonnøytral i
Norden og å halvere karbonutslippene fra nivået i 2019 i
Asia innen 2030 ble akseptert av Science-Based Targets
Initative (SBTi) i 2021. Alle forretningsenhetene har planer
om å oppnå sine scope 1 og 2 mål. For å adressere scope
3-utslippene er målet å få 68 prosent av leverandørene til å
sette egne klima og vitenskapsbaserte mål innen 2025. Les
mer om klima- og miljøledelse i seksjonen om Ansvarlig
forretningsdrift.
Telenor er et digitalt modent telekomselskap med stor
rekkevidde og vi forplikter oss til å bidra til mindre
ulikheter og øke inkludering. Telenor kan bidra ytterligere
til samfunnet ved å tilby opplæring i digitale ferdigheter.
Dette området er knyttet til vårt kommersielle og
teknologiske fokus nå og i fremtiden, og er i tråd med vår
kultur for intern kompetanseheving og utvikling. Denne
globale prioriteringen tilpasses lokale behov, og vi
samarbeider med relevante lokale og globale partnere (for
eksempel Plan International og UNICEF) for å gi relevant
opplæring og for å nå målgruppene. Les mer om «Digital
kunnskap» på side i seksjonen om Ansvarlig
forretningsdrift.
Telenor fortsetter innsatsen for ansvarlig forretningsdrift
ved å sikre kontinuerlig forbedring og bygge på sterke
resultater i andre vesentlige områder, som
menneskerettigheter, mangfold og inkludering, helse,
sikkerhet, arbeidsmiljø, bærekraft i forsyningskjeden, anti-
korrupsjon, personvern og cybersikkerhet.
«Telenor opererer i ulike markeder som preges av
mangfold, ulike utfordringer og muligheter. Vi
anerkjenner vårt ansvar for å minimere negative
påvirkninger hvor vi opererer. Vi jobber daglig for å
videreutvikle vår organisasjonskultur for å sikre at våre
ansatte lever og ånder for vår visjon mens de fremmer
bærekraftig atferd på alle nivåer i organisasjonen. Vi har
en engasjert og mangfoldig arbeidsstyrke som fungerer
som vår interne drivkraft i arbeidet med å heve
standarder på tvers av markedene våre».
Cecilie Heuch, Konserndirektør for HR og bærekraft
Pandemien, svekkelsen av demokratier og trenden mot
politisk polarisering i noen av Telenors markeder har økt
utfordringene, både i forhold til omdømme og på juridiske
og operasjonelle områder. Spørsmål rundt
menneskerettigheter og digitale tilgangsrettigheter har
vist at Telenor kan bidra globalt til å løse
samfunnsproblemer og sikre ansvarlig datastyring og
nettverkssikkerhet. Telenor kan ikke møte de
utfordringene på egenhånd. Vi samarbeider med partnere
– både offentlige og private – for å finne løsninger
sammen, øke effektiviteten og ta hånd om de mulighetene
som oppstår med en bærekraftig retning.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 38
Bærekraftsmål
Telenor er forpliktet til å arbeide for alle FNs 17
bærekraftsmål. Telenor har i løpet av de siste årene hatt
fokus på bærekraftsmål 10 (Mindre ulikhet). Selv om dette
målet fortsatt er svært relevant, valgte Telenor i 2021 en
mer helhetlig tilnærming og utvidet fokuset til fem
bærekraftsmål der vi ser størst mulighet for effekt.
Telenor fortsetter å utvikle sine tjenester, drift og mål i
relasjon til bærekraftsmålene. Kjernen i alle
forretningsfunksjoner er målet å tilby og sikre bærekraftig,
innovativ og robust infrastruktur (bærekraftsmål 9 og 13).
Vi vil styrke samfunnet gjennom våre tjenester og
programmer, og det gjør vi ved å bidra til mindre ulikheter
(bærekraftsmål 10), styrke kvinners og jenters rettigheter
(bærekraftsmål 5) og muliggjøre god utdanning
(bærekraftsmål 4). Sammen utgjør disse fem
bærekraftsmålene grunnlaget for Telenors globale
forpliktelser.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 39
Vesentlighetsanalyse
Vesentlighetsanalyse oppdateres hvert år for å sikre at
Telenor fanger opp de siste utviklingene, både internt og
eksternt, og at disse tas med og redegjøres for i analysen. I
2021 gjennomførte Telenor en vesentlighetsanalyse
basert på prinsippene om dobbel vesentlighet, som
definert i rammeverkene til European Financial Reporting
Advisory Groups (EFRAG), Global Reporting Initiative (GRI)
og Sustainability Accounting Standards Board (SASB) i
tillegg til skrivene fra European Sustainability Reporting
Standards (ESRS). Ved å fokusere på disse rammeverkene
vurderer Telenor proaktivt sin ESG-påvirkning og
økonomisk vesentlighet, og vi vil bruke evalueringen i
strategiarbeidet fremover. Arbeidet ble gjennomført i
samarbeid med et eksternt selskap, Sustainia, som har
vurdert Telenors bidrag til FNs bærekraftsmål de siste
årene.
Telenors konsekvensutredning, basert på prinsippene om
dobbel vesentlighet, hadde tre deler. Den første delen
kartla nøkkeltall og viktige spørsmål rundt ESG. Dette var
for å forstå i hvilken grad interne og eksterne påvirkninger
allerede er vurdert i Telenors tidligere metodikk. Deretter
ble de vesentlige områdene kartlagt og prioritert i samråd
med interessenter og fageksperter, og en korrekt
regnskapsmetodikk ble identifisert. Parametrene og
relaterte SDGer ble deretter analysert for hvert vesentlig
område, og Telenors mål og initiativ ble analysert på tvers
av de viktigste utfordringene innenfor ESG.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 40
Konsekvensutredningen og workshopen med
interessenter og sakseksperter gjorde det klart at det er
behov for mer systematiske redegjørelser av økonomisk
vesentlighet rundt de fleste ESG-spørsmål, da i hvilken
grad spesifikke ESG-utfordringer kan påvirke fremtidige
kontantstrømmer og/eller selskapsverdien.
Konsekvensutredningen identifiserte kvalitative spørsmål
rundt økonomiske konsekvenser, i tillegg til visse mangler i
Telenors vurdering av økonomisk vesentlighet og indre
påvirkning rundt ESG-utfordringer. Telenor vil i 2022
arbeide for å utvikle og ferdigstille et veikart for å kunne ha
en dobbel vesentlighetsvurdering av eksisterende og
potensielle ESG-utfordringer uten disse manglene, og for
proaktivt å følge europeiske retningslinjer for
bærekraftsrapportering (ESRGs). Den neste delen av
denne rapporten omhandler hvordan Telenor styrker
innsatsen på disse områdene og definerer relaterte
ambisjoner og mål. Den gir også en statusoppdatering fra
2021 og gir et overblikk over Telenors strategi for å nå
disse målene.
Endringene i strukturen i rapportering for
vesentlige områder sammenlignet med 2020
inkluderer
●
Endret Digital Inkludering og Sosial Innovasjon til Digitale Ferdigheter for å
inkludere grunnleggende og fremtidige digitale ferdigheter og nettsikkerhet
●
Rammeverk for personvern for kunder og ansatte er nå Datavern
●
Endret Helse og Sikkerhet, nytt navn er Helse, Sikkerhet og Velvære;
inkluderte også Mobilmaster og helse i dette området
●
Klima og miljø er nå to separate områder
●
Slo sammen områdene Respekt for Menneskerettigheter, og Arbeidsvilkår og
arbeidstakerrettigheter til ett område: Menneskerettigheter
●
Nytt navn for Leverandørkjederisiko er Bærekraft i leverandørkjeden
●
Området Mangfold, likestilling og Inkludering er nå Mangfold og Inkludering,
for å sikre at det ikke kun gjelder ansatte, men også leverandører og andre
forretningspartnere
●
Området Økonomisk bidrag til samfunnet er definert som underliggende
område som går på tvers av alle vesentlige områder
●
Ingen endringer ble gjort angående vesentligheten av områdene
Cybersikkerhet og Anti-korrupsjon
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 41
Telenors engasjement med
interessentgrupper
Med strategisk fokus på ansvarlig forretningsdrift
engasjerer Telenor interessenter aktivt, arbeider videre
med å styrke relasjonene som eier og forretningspartner,
holder forpliktelser og står for sine verdier og formålet om
å styrke samfunn. Telenor kommuniserer med sine
interessenter på en transparent måte gjennom hyppig
dialog, noe som inngår i vesentlighetsanalysen som
beskrevet ovenfor. Telenors viktigste interessenter
inkluderer ansatte, investorer, politiske beslutningstakere,
kunder, media, bransjekolleger, lokalsamfunn og
sivilsamfunnsorganisasjoner.
Interessenter
Forventninger
Hvordan vi engasjerer
Ansatte
• Trivsel og helse
• Mangfold og like muligheter
• Klimatiltak
• Stilling i samfunnsspørsmål
Townhalls
Strategioppdateringer
Avdelingsmøter
Undersøkelser av engasjement blant medarbeidere
Digitale plattformer/Workplace
Styrerepresentasjon
Bilaterale dialoger
Fagforeninger
Investorer
• Ansvarlig innkjøp
• Menneskerettigheter
• Digital tilgang
• Anti-bestikkelse og anti-korrupsjon
• Gjennomsiktighet angående hvordan
Telenor leverer verdi til interessentene
• Klimatiltak
Kapitalmarkedsdagen
Kvartalspresentasjoner
Årlig generalforsamling
Investormøter
Analytiker-møter for nøkkeleiere og -investorer
Due diligence for menneskerettigheter
Økt og mer detaljert ESG-rapportering
ESG-mål
Mer gjennomsiktighet og effektivitet
Kunder
• Barns sikkerhet på nettet
• Digital tilgang
• Klimatiltak
• Datavern og sikkerhet
• Ansvarlig innkjøp
• E-avfall / bærekraftige produkter
• Stilling i samfunnsspørsmål
Net Promoter Score (NPS)
Styring av datavernrisiko for kunder
Kundetilfredshetsundersøkelser
Call-sentre
Bransjefora
Sivilsamfunn
• Menneskerettigher
• Etikk og digitale rettigheter
• Gjennomsiktighet
• Klimatiltak
• Talefrihet
• Datasikkerhet og datavern
• Digital tilgang
Åpne dialoger og partnerskap
Partnerskap og dialoger med NGOer via:
• United Nations Global Compact (UNGC)
• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
• Child Labour Platform (CLP)
• UNI Global Union
• Global Network Initiative
Myndigheter
• Digital tilgang for alle
• Kunders datavern og sikkerhet
• Klima og miljø
• Ansvarlig innkjøp
• Helse og velvære
• Mangfold
• Etikk i bruk av kunstig intelligens
Inkludering i konsultasjoner og offentlige fora
Engasjement gjennom bransjehøringsinstanser
Partnerskap på viktige områder (inkludert digitale ferdigheter, klima og miljø)
Arbeid via:
• EU
• World Economic Forum
• Nordic Business Forum
• NHO
• International Monetary Fund
• Verdensbanken
• Arendalsuka
Samfunn og media
• Ansvarlig innkjøp /
menneskerettigheter inkludert
konfliktmineraler
• Tilgang til digitalisering
• Digitale rettigheter og digital
inkludering
• Klimatiltak og E-avfall
Møter med NGOer
Pressemeldinger og sosiale medier
Intervjuer med CEO og ledere
Tette dialoger
Åpenhet om operasjonelle og strategiske utviklinger, nye produkter og tjenester, osv
Undersøkelser
En-til-en møter
Globale partnerskap
Bransjeaktører og
forretningspartnere
• Gjennomsiktighet
• Klimatiltak
• Mangfold og inkludering
• Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø
• Datasikkerhet og datavern
• Partnerskap i viktige områder
• Menneskerettigheter
Medlemskap i:
Nordic Business Forum
GSMA (Global Mobile Operators’ Association)
ETNO (European Telecommunications Network Operators' Association)
Joint Audit Committee (JAC)
Sosiale medier
Bilaterale dialoger
Partnerskap
Deling av beste praksis
Oppfølging av tilsyn og inspeksjoner
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 42
Økonomisk verdiskaping i
samfunnet
Covid-19-pandemien har vært en test for Telenors bidrag
til samfunnet. Den nye normalen gjør at konnektivet blir
avgjørende i alle samfunn der vi opererer. Det er en tydelig
påminnelse om Telenors ansvar og våre forpliktelser til
samfunnene der vi opererer. Telenor er eier, arbeidsgiver
og skattebetaler i våre markeder. Selskapets virksomhet
bidrar med skatteinntekter, sysselsetting og investeringer.
Å bidra positivt til samfunn er en viktig komponent i
tillitsbygging og skaper et forutsigbart og produktivt
forretningsmiljø. Gjennom dette forbedres mulighetene
for verdiskaping. Telenor er arbeidsplassen til 16.000
personer og har høye mål for bærekraftig virksomhet
gjennom hele leverandørkjeden. I tillegg bidrar Telenor til
finansieringen av offentlige tjenester gjennom
skattebidrag. Samlede skattebidrag er ikke bare det som
er knyttet til Telenors overskudd, det er også andre bidrag
som gir samfunnsverdi, som skatt på lønn, sosiale bidrag
og merverdiavgifter.
Telenor praktiserer ansvarlig skattepolitikk og
skattepraksis i tråd med lovgivningen i alle jurisdiksjoner
Telenor har virksomhet i. Telenor har rapportert inntjening,
investeringer, beskatning og sysselsetting i land Telenor
har virksomhet i siden 2014. Telenor er i kontinuerlig dialog
med relevante myndigheter om skatt, for eksempel om det
er behov for å adaptere til nye lover. Selskapets
skattepolitikk og praksis er i samsvar med lovverket i alle
markeder. Telenor følger vilkårene i gjeldende
dobbeltbeskatningsavtaler, relevante OECD-retningslinjer
for håndtering av internprising og etablering av
skattepliktig tilstedeværelse, og initiativene for
grunnerosjon og profittforskyvning. Selskapet støtter
målene om åpenhet og rettferdighet i skattesystemet
globalt, utveksling av finansiell informasjon og samordnet
handling for å bekjempe baseerosjon og profittflytting.
Skatterapportering land for land
Tabellen nedenfor viser de viktigste elementene i Telenors
direkte økonomiske bidrag, land for land. Den inkluderer
Telenors inntekter, kapitalutgifter, EBITDA og
selskapsskattene betalt i 2021. Tabellen spesifiserer ikke
alle skatter og skattemessige avgifter – kun selskapsskatt
(CIT) er inkludert.
Beløp i
millioner
kroner
Drifts-
inntekter
Capex
EBITDA
Resultat
før skatt
Bedrifts-
skatt
Årsverk
per
31.12.2021
Norge
27,800
6,296
11,438
3,485
1,321
4,096
Sverige
12,813
1,873
5,069
2,275
394
1,607
Danmark
5,259
1,077
1,437
580
176
967
Finland
9,693
1,635
3,617
892
155
1,514
Thailand
21,826
3,852
8,349
1,530
118
2,866
Malaysia
13,088
1,699
6,473
3,393
732
1,425
Bangladesh
14,362
2,853
8,870
6,282
2,682
1,636
Pakistan
5,314
3,131
2,768
76
127
1,420
Øvrige
virksomheter
86
321
(647)
(1,430)
36
232
Sum
konsern
110,241
22,737
47,375
17,084
5,740
15,763
Myanmar
4,835
-
2,717
(557)
53
703
Grameenphone høyeste
bedriftsskattebetaler
I november 2021 mottok Grameenphone (GP) pris som
høyeste skattebetaler av National Board of Revenue (NBR)
for sjette gang på rad for regnskapsåret 2020-21 i
kategorien telekommunikasjon. I 2021 bidro GP med totalt
10,3 milliarder kroner til staten i Bangladesh, og dette
inkluderer 7,5 milliarder kroner som direkte og indirekte
skatt, 1,3 milliarder kroner som kildeskatt og 1,5 milliarder
kroner til Bangladesh Telecommunication Regulatory
Commission (BTRC).
GP har til nå bidratt med totalt 95,6 milliarder kroner til
statskassen i form av skatt, merverdiavgift og andre
regulatoriske avgifter til NBR og BTRC.
04
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 43
Ansvarlig forretningsdrift
Vesentlige områder
Denne delen gir oversikt over sentrale områder som
definert i vesentlighetsanalysen, og tar for seg Telenors
ambisjoner og mål på hvert område, en oppdatering fra
2021 og strategien for målrettet arbeid. Dette deles i tre:
miljø, sosiale områder og forretningsstyring. Hvordan
dette henger sammen med Telenors strategi understrekes
i begynnelsen av hver ESG-del. Hver del støtter en av
grunnpilarene i Telenors globale identitet (Include,
Advance, Safeguard) og det beskrives i begynnelsen av
hvert kapittel.
Nøkkelinformasjon
KLIMA OG MILJØ
Ambisjon
Høydepunkter fra 2021
Mål
Bærekraftsmål (SDGs)
Klima
Å oppnå våre
vitenskapsbaserte mål og
å utforske
forretningsmuligheter
som bidrar til at
tredjeparter skal kunne
redusere sine
klimaeffekter
11%
årlig vekst i
utslippskutt
(Scope 1 og 2)
for hele
virksomheten
i 2021
28.5 %
av leverandører
basert på
innkjøpsverdi
satte
vitenskapsbaserte
mål i 2021
Redusere Scope 1 og 2-utslipp
med 35 prosent innen 2024,
sammenlignet med 2019
Sørge for at 60 % av
leverandører målt etter
innkjøpsverdi har forpliktet
seg til vitenskapsbaserte
klimamål
Miljø
Utforsk de mulighetene
som fins innenfor den
sirkulære økonomien,
sett mål og definer en
strategi for å klatre i
avfallshierarkiet
83%
av gjenvunnet
e-avfall blir
gjenbrukt
17%
av gjenvunnet e-
avfall blir
resirkulert
Forsterke Telenors
forpliktelser og arbeid med
selskapets strategiske rolle
innen sirkulærøkonomi innen
2022
05
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 44
Ambisjon
Høydepunkter fra 2021
Mål
Bærekraftsmål
SOSIALE FORHOLD
Digitale
ferdigheter
Bli en inkluderende
partner i å bygge
fremtidsrettet
kompetanse
820.768
digitale
fødselsregistreri
nger i Pakistan
Over
850.000
barn trent i
nettsikkerhet
5 millioner
trent i digitale ferdigheter
innen 2024
Menneske-
rettigheter
Å respektere og
fremme
menneskerettigheter,
ha tillit fra
interessentgrupper og
sørge for regelmessige
aktsomhetsvurderinger
knyttet til
menneskerettigheter i
hele konsernet
Gjennomførte
en tredjeparts
aktsomhetsvurd
ering på
konsernnivå
knyttet til
menneskerettig
heter
Alle
forretningsenhe
ter igangsatte
aktsomhetsvurd
eringer knyttet
til
menneskerettig-
heter innen
utgangen av
2021
100%
av ansatte skal fullføre
menneskerettighetstreni
ng innen 2024
Mangfold og
inkludering
Være ledende innen
mangfold og engasjert i
en bærekraftig fremtid
for alle
38%
kvinner blant alle
ansatte
32%
kvinnelige
toppledere
35%
kvinnelige toppledere
innen 2023
35%
ikke-nordiske toppledere
innen 2023
40%
kvinner blant alle ansatte
innen 2023
Helse,
sikkerhet og
velvære
Null skader på ansatte
og forretningspartnere.
Helse, sikkerhet og
velvære prioriteres
høyt og skal være fullt
integrert i
virksomheten
2
dødsfall, mot 6
dødsfall I 2020
1,65%
sykefraværsfrek
vens
3000
observasjoner av utrygge
handlinger og forhold
innen 2024
Ambisjon
Høydepunkter fra 2021
Mål
Bærekraftsmål
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Bærekraft i
leverandør-
kjeden
Sørg for at ansvarlig
forretningsdrift
praktiseres gjennom
hele leverandørkjeden,
gjennom høye
standarder for
bærekraft og
kontinuerlig
forbedringsarbeid
95 %
av avvik
håndtert
37.716
timer brukt på
kapasitets-bygging
Aktsomhetsvurderinger
etter kontraktinngåelse
gjennomført på 100
prosent av
forretningspartnere med
høy risiko innen 2024
Anti-
korrupsjon
Å ha nulltoleranse for
bestikkelser og
korrupsjon, og å unngå
situasjoner hvor det
uriktig kan fremstå som
om selskapet opptrer
utilbørlig eller uredelig
100%
av ansatte gjennomførte kurs om
Telenors etiske retningslinjer
Styrke Telenors
forebyggende anti-
korrupsjonsprogram på
tvers av alle
forretningsenheter,
inkludert relevante tiltak
for å redusere
korrupsjonsrisiko på en
adekvat måte
Personvern
Å bygge en sterk og
pålitelig merkevare
med høyt fokus på
personvern
Arrangementer om personvern,
inkludert bevissthetskampanjer, e-
læring og ekspertpanel
Sikre at vårt oppdaterte
rammeverk for
personvern er
implementert i alle våre
datterselskaper, og at
dette bidrar til
etterlevelse av de
personvernregler som
gjelder for vår virksomhet
innen 2022
Cyber-
sikkerhet
Telenors visjon om
sikkerhet er å alltid
beskytte både samfunn
og mennesker i deres
digitale liv, og at
sikkerhet er grunnlaget
for hele Telenors
virksomhet.
96%
av ansatte gjennomførte
sikkerhetstrening
Sørge for å integrere
sikkerhet med en
risikobasert tilnærming i
alle aspekter av
virksomheten og i alle
teknologidomener innen
2023, med en
sikkerhetsarkitektur som
kan forsvare alle kritiske
eiendeler
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 45
Klima og miljø (Environmental)
Telenors formål er å styrke samfunn og knytte mennesker til det som betyr mest. Dette
formålet forplikter Telenor til å bidra i klima- og miljøarbeid. Telenor leverer teknologi og
plattformer som gjør det mulig å arbeide med klimatiltak og kan øke bevisstheten rundt
risikoene verden står overfor på grunn av klimaendringer, forurensning og avfall. Men vi
må også være en del av endringen og bidra til handling i samfunnet. Det er to
hovedretninger i Telenors arbeid med klima og miljø. Den første er å rydde opp i vår egen
virksomhet ved å redusere klimagassutslipp og forbedre miljøresultatene. Den andre er å
hjelpe andre parter til å redusere sine utslipp ved bruk av våre tjenester.
Telenor fokuserer på ansvarlige forretningsdrift og kontinuerlig forbedring i alle våre
markeder. Med internasjonale standarder som veiledning og med vår driftserfaring,
arbeider vi systematisk med risikoer og maksimering av positive effekter av vår
virksomhet. Reduksjon av klimagassutslipp og forbedret avfallshåndtering er viktig i
innsatsen for å sikre ansvarlig drift. Disse klimatiltakene er også viktige elementer i
Telenors etiske retningslinjer, som er tydelige på at Telenor er ansvarlig for sine
handlinger.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 46
Klima
Telenor forplikter seg til å redusere negative klimaeffekter
ved å bidra både til forebygging av klimaendringer
(demping) og til økt motstandskraft mot skade på
infrastruktur og samfunn på grunn av klimaendringer
(tilpasning). Selskapet følger lokale og internasjonalt
anerkjente standarder for miljø og energieffektivitet, og
alle forretningsenheter er pålagt å arbeide for å minimere
bruken av naturressurser, inkludert energi, vann og
råvarer, samt redusere utslipp av klimagasser.
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Nylig har FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on
Climate Change) publisert sin sjette rapport, og det blir
stadig mer klart at bekjempelse av klimaendringer, i tillegg
til tilpasning til endringene, er blant de viktigste oppgavene
som det internasjonale samfunnet må forholde seg til i de
neste tiårene. Telenor vil bidra. Telenor har en todelt rolle i
klimareisen. På den ene siden må vi ta opp våre egne
bærekraftsprioriteringer og på den andre siden muliggjøre
miljøskiftet for kunder og for andre bransjer.
Digitaliseringen av samfunnet gjør at Telenor har nye
muligheter for å forebygge klimaendringer, og Telenor kan
bidra positivt til å gjøre det mulig for kunder og
enkeltpersoner å redusere sine egne utslipp.
Ambisjoner
Å oppnå våre vitenskapsbaserte mål og å utforske
forretningsmuligheter som bidrar til at tredjeparter skal
kunne redusere sine klimaeffekter.
Mål mot 2024
Oppdatering fra 2021
Å redusere Telenors Scope 1- og 2-utslipp innebærer
reduksjon og optimalisering av energiforbruket
(energieffektivitet), erstatning av dieselgeneratorer med
solcelleløsninger for anlegg som ikke er koblet til
strømnettet, og å bruke fornybar energi for å drifte
nettverket der det er mulig. Fokus i 2021 har vært å
begrense det totale energiforbruket ved kontinuerlige
forbedringer av energieffektiviteten i
forretningsenhetenes nettverksdrift, da dette utgjør rundt
80 prosent av det totale energiforbruket. Alle
forretningsenheter setter årlige mål for
energibruk/effektivisering og sikrer finansiering av
prioriterte handlinger som en del av den årlige
planleggingsprosessen.
I 2021, med investeringer i nettverksmodernisering, 5G-
utrulling og forventet vekst i databruk, har
energietterspørselen vokst. Når forbrukere får en
forbedret nettverks- og dataopplevelse, skaper økningen i
energiforbruket i nettverket et større karbonavtrykk.
Telenor må utnytte teknologiske fremskritt for å flate ut
den økende utslippskurven. For Telenor er kostnader
knyttet til energi en økende trend år for år på grunn av
drivstoffprisene og økningen i etterspørsel av energi. I Asia
er det en særlig avhengighet av drivstoffbasert energi,
som krever mange dieselgeneratortimer og forbrenning av
fossilt brensel. Når prisen på drivstoff øker eksponensielt i
nesten alle markeder, påvirker det både miljøet og
lønnsomheten. Telenor lanserte Project Thunderbolt i 2019
- et felles prosjekt for å optimalisere energibruk. Prosjektet
markerer en overgang fra fossilt brensel til fornybar energi
i driften av nettverk i ulike forretningsenheter. Telenor har
Vitenskapsbaserte mål
I mai 2021 godkjente Science Based Targets Initiative (SBTi) Telenors mål for
utslippsreduksjon. Godkjenningen bekrefter at Telenors klimamål er i tråd med det
som blir ansett i klimavitenskapen som nødvendig for å oppfylle Paris-avtalens mål
om å begrense global oppvarming til en økning på 1,5°C fra preindustrielle nivåer.
Telenors godkjente klimamål er:
●
Innen 2030 redusere utslipp av klimagasser fra global virksomhet med 57
prosent fra 2019-nivået. For regionene der Telenor opererer betyr dette:
o
Den nordiske virksomheten: Telenors mål for Norden er
karbonnøytral forretningsdrift innen 2030, med fokus på
energieffektiviseringstiltak i nettverksdrift, kjøp av fornybar energi
og utligning av restutslipp ved hjelp av høykvalitets-
karbonkreditter.
o
Den asiatiske virksomheten: Telenors mål for den asiatiske
virksomheten er å halvere klimagassutslippene innen 2030 (fra
nivåene i 2019), med fokus på å erstatte dieselgeneratorer med
solcelleløsninger på basestasjoner og utforske andre fornybare
energialternativer i regionen.
●
68 prosent av leverandørene (målt etter innkjøpsverdi) innenfor kategoriene
kjøpte varer, tjenester og kapitalvarer, skal sette vitenskapsbaserte mål innen
2025
Redusere Scope 1
og 2-utslipp med
35 %
innen
2024,
sammenlignet med
2019
Sørge
for at
60 %
leverandører målt
etter innkjøpsverdi
har forpliktet seg til
vitenskapsbaserte
klimamål
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 47
28.5 %
v leverandører
basert på
innkjøpsverdi satte
vitenskapsbaserte
mål i 2021
11 %
årlig vekst I
utslippskutt
(Scope 1 og 2) for
hele virksomheten
i 2021
Energi, kunstig intelligens og maskinlæring i
finske DNA
DNA har modernisert sitt nettverk med 5G-teknologi og 45X kapasitet. Med mer
kapasitet og utstyr i nettverket, var det forventet at energiforbruket vil vokse med
67 prosent i 2021. Med omhyggelig planlegging, bruk av fordelene fra det
moderniserte nettverket og bruk av energibesparende funksjoner på RAN-
nettverket, klarte DNA å redusere energibehovet til driften. Innsatsen stoppet ikke
der, og bruken av kunstig intelligens og maskinlæring ble testet for å ta i bryk
ytterligere fordeler. Bruken av denne teknologien har som mål å redusere
energiforbruket i mobilnettet betydelig, gjennom avansert analyse av data generert
av kunder for å kunne forutsi kravene til mobildatatrafikk på en dag. Dette lar DNA
automatisk optimalisere energikravene til mobilnettstedet på en dynamisk måte.
Dette bidro til å få ytterligere 3 prosent energibesparelse på det testede nettverket.
Det samlede resultatet er at en reduksjon av energiforbruket med mer enn 5
prosent i ble oppnådd i DNAnettverket, sammenlignet med 2020-nivå. Den samme
løsningen utforskes og testes nå i andre forretningsenheter i Telenor.
satt i gang en rekke parallelle tiltak for å øke
energieffektiviteten i nettverket.
Konsernsjefen og andre representanter fra Telenor jobber
gjennom internasjonale fora som Verdens økonomiske
forum (World Economic Forum, WEF),
bransjeorganisasjonen GSMA og FN for å fremme Telenor
syn på at investeringene i strømnettene må akseleres i
fremvoksende markeder, at disse nettene bør
dereguleres. Dette inkluderer markedene i Asia der
Telenor har sin virksomhet. Dette initiativet har som mål å
øke tilgangen til fornybar energi i strømnettet som kan
koordineres med langsiktige forpliktelser fra
bransjeaktørene for å sikre etterspørselen etter fornybar
energi. Telenor arbeider for å bygge en allianse med
bransjekolleger, investorer og myndigheter for å fremme
felles klimamål.
Når det gjelder Scope 3-utslipp, har Telenor hatt dialog
med leverandører for å påvirke dem til å forplikte seg til
vitenskapsbaserte mål. Dette arbeidet er gjort gjennom
Telenor Procurement Company, forretningsenheter i
Telenor og samarbeid med andre mobilselskap som en del
av bransjesamarbeid i GSMA og Joint Audit Cooperation.
Strategi
Telenors ambisjon er å nå våre egne vitenskapsbaserte
mål og utforske forretningsmuligheter for at tredjeparter
skal kunne redusere sine klimaeffekter, redusere Scope 1
og 2 klimagassutslipp og sikre at leverandører forplikter
seg til vitenskapsbaserte mål.
I henhold til Telenors mål skal reduksjonen av Scope 1 og 2
klimagassutslipp oppnås ved en kombinasjon av
energieffektiviseringstiltak, utskifting av fossil energi fra
egne eiendeler (for eksempel kjøretøy og master) og kjøp
av fornybar kraft til nettverket. Siden tilgangen til fornybar
energi er begrenset i Asia, er dette fortsatt den viktigste
barrieren for å nå målene. Førsteprioritet for å kunne nå
Scope 1 og 2-målene er å signere innkjøpsavtaler for kraft
(Power Purchasing Agreements, PPA) i Norden innen 2022.
I Asia vil fornybar kraft fases inn i form sertifikater for å
dokumentere at innkjøpt strøm er fra fornybare kilder
(Energy Attribute Certificates), fulgt av PPAer etter hvert
som de blir tilgjengelige. Fortsettelse av dialog med
nøkkelleverandører for å påvirke dem til å sette klimamål
er en viktig del av å nå Telenors Scope 3-mål. Telenor
engasjerer seg aktivt i bransjen gjennom GSMA og JAC for
å sikre forutsigbarhet og skalafordeler for leverandører til
telekommunikasjonsindustrien.
Grameenphone og dtac vil bruke Energy Attribute
Certificates i 2022 for å sikre at Telenors utslipp reduseres
i henhold til planen for reduksjon frem til 2030. En
innkjøpsprosess sammen med Telenor Procurement
Company ble satt i gang i første kvartal 2022.
Telenor vil også fortsette å involvere ansatte til i å bidra til
det grønne skiftet, for eksempel gjennom det nyetablerte
Green Ambassador Programme. Telenor planlegger å
innføre en klimarelatert nøkkelindikator i den kortsiktige
insentivplanen for konsernledelsen i 2023.
Klimarisiko
Telenors rapportering av klimarisiko følger anbefalingene fra Task Force on
Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Som poengtert i Telenors TCFD
klimarisikoanalyse, er det flere risikoområder og muligheter for Telenor og IKT-
bransjen generelt. Analysen peker imidlertid også klart på mulighetene som finnes
for utslippsreduserende IKT-tjenester eller som tilrettelegger for
utslippsreduskjoner i andre bransjer. Ved å vise effekten av utslippsreduserende
teknologier kan Telenor og IKT-bransjen oppfylle forventningene om å være en del
av løsningen i klimaarbeidet. Telenors TCFD-rapport for 2021 fremhever både de
viktigste risikoene men også mulighetene som vi står overfor. Rapporten finnes på
Telenor.com.
Utrulling av solenergi i Asia
Asia investerer Telenor i fornybar energi for å få ned avhengigheten av
dieselgeneratorer og andre energikilder som bruker drivstoff. Telenor driver nå
3900 solcelleanlegg, med en økning på 323 i 2021. Det har ført til en samlet
reduksjon på 60.000 tonn CO2-ekvivalenter. Solenergiløsningene er utplassert i
områder med ustabile eller manglende forbindelser til strømnettet. Det fremmer
ikke bare bruken av grønn energi, men er også en betydelig forbedring i
nettverkstilgjengelighet for Telenors kunder. I 2022 planlegger Telenor å ta i bruk
500 flere solenergianlegg i Telenor Pakistan og begynne å utforske løsninger for
bruk av vindkraft.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 48
Miljø
Telenor opererer i samsvar med lokal lovgivning og
internasjonalt aksepterte miljøstandarder. Alle
forretningsenheter skal ha et system for miljøforvaltning,
inkludert bærekraftig avfallshåndtering. De skal også
støtte forretningsinitiativer som bruker
kommunikasjonstjenester for å utvikle miljøeffektive
løsninger. Alt elektronisk avfall skal gjenbrukes,
resirkuleres eller deponeres på en sikker måte, og målet er
stadig å øke gjenbruket for å forlenge aktiv levetid, både
når det gjelder sluttbrukerenheter og nettverk/IT-utstyr.
Elektronisk avfall skal ikke deponeres. Miljømessige
bærekraftskriterier som gjenbruk og mulighet for
reparasjon skal alltid vurderes i innkjøpsprosesser ved
større kontrakter.
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
IKT-bransjen har potensialet til å sikre økt effektivitet og
miljøgevinster i andre industrier gjennom ny teknologi og
Internet of Things (IoT), i tillegg til økt konnektivitet og nye
digitale tjenester. Telenors evne til å møte
miljøutfordringene og gripe de mulighetene som fins vil
trolig bidra til selskapets forretningsverdi i økende grad
fremover.
Ambisjon
Utforsk de mulighetene som fins innenfor den sirkulære
økonomien, sett mål og definer en strategi for å klatre i
avfallshierarkiet.
Mål mot 2022
Oppdatering fra 2021
European Green Digital Coalition
I først kvartal i 2021 signerte Telenor erklæringen fra
European Green Digital Coalition (EGDC) som en av
grunnleggerne av bransjeinitiativet. Målet med EGDC er å
jobbe mot en grønn digital transformasjon til fordel for
både enkeltmennesker, samfunn og økonomi. Gjennom
koalisjonen, og sammen med 26 virksomheter i IKT-
bransjen, forplikter Telenors nordiske forretningsenheter
seg til å bli klimanøytrale innen 2040. Dette initiativet er en
viktig del i EUs satsing på et grønt skifte gjennom sin
Green Deal. Et viktig mål er å etablere KPIer og metoder for
å tallfeste den samfunnseffekten IKT-tjenester kan ha.
I 2021 publiserte Telenor også den første versjonen av
Digital Outlook. I denne rapporten presenterer
bransjeeksperter, akademikere og innovatører sine syn på
hvordan det digitale skiftet vil fremme grønnere måter å
leve, lære og jobbe.
Sirkulær økonomi
For å nå Paris-avtalens mål om å begrense global
oppvarming til 2°C, og helst 1,5°C, trenger verden en
fungerende sirkulær økonomi som tar vare på miljøet,
styrker økonomisk konkurranseevne og begrenser utslipp.
EUs handlingsplan for sirkulær økonomi tar sikte på
hvordan produkter utformes, fremmer de riktige
prosessene i den sirkulære økonomien, inspirerer til
bærekraftig forbruk, og har som mål å redusere avfall
mens ressursene holdes i gang så lenge som mulig. De
mest vesentlige aspektene ved sirkulær økonomi og
avfallshåndtering er for Telenors del knyttet til forbedring
av gjenbruk/sirkulæritet til mobiltelefoner og andre
sluttbrukerenheter, samt nettverksutstyr på
basestasjoner.
For å utarbeide en strategi rundt sirkulær økonomi, ble det
i forretningsenhetene i 2021 organisert workshops som ser
på Telenors status innenfor dette området. I tillegg var
målet å identifisere nye måter å sikre sammensvar med
disse aktivitetene og Telenors kommersielle mål og
produkter.
Forsterke Telenors
langsiktige
forpliktelser og
styrke selskapets
strategiske rolle
innen
sirkulærøkonomien
524 010
enheter samlet
inn i Norden og
dtac i 2021
83 %
av gjenvunnet e-
avfall blir
gjenbrukt i 2021
17 %
av gjenvunnet e-
avfall blir
resirkulert i 2021
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 49
Strategi
Telenors ambisjon er å utforske muligheter innenfor
sirkulær økonomi, sette mål og definere en strategi for å
klatre i hierarkiet for avfallshåndtering. Telenor vil i 2022
sette både kortsiktige og langsiktige mål innenfor dette
området, i tråd med SASBs- rammeverk. I 2022 vil Telenor
planlegge forretningsinitiativ og innlede samarbeid med
partnere for å utvikle løsninger som vil bidra til
miljøaktivering, det vil si å hjelpe tredjeparter og eksterne
interessenter bruke telekommunikasjonstjenester for å
forbedre miljøarbeidet og redusere klimautslipp. Målet er å
utnytte Telenors teknologi og tjenester for at andre
industrier skal ha mulighet til å redusere miljøfotavtrykket
gjennom digitalisering av driften via 5G og IoT. Telenor vil
fortsette å inkludere arbeid med sirkulær økonomi i
strategiprosesser, produkter og kommersielle mål.
Green ambassador programmet
Green Ambassador-programmet ble lansert i September 2021, og inkluderer ansatte
fra alle forretningsenheter (unntatt Digi og Telenor Myanmar), Telenors konsernstab,
Telenor Connexion og Telenor Procurement Compay. Ansatte fra ulike områder ble
valgt ut, og alle har lidenskap for miljøet og et ønske om å bidra til å øke bevisstheten
rundt Telenors klima- og miljømål. Ambassadørenes ansvar er å øke bevisstheten
lokalt i forretningsenheten og lage lokale kampanjer knyttet til klima og miljø.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 50
Sosiale forhold (Social)
Telenor ble grunnlagt i Norge for over 165 år siden, og virksomheten baseres på nordiske
verdier som likeverd, tillit og demokrati. I selve kjernen av Telenors arbeid ligger troen på
at det er viktig å knytte mennesker til det som betyr mest. En grunnpilar i Telenors
ansvarlige forretningsdrift er digital tilgang for alle. Telenors mål er å gi folk adgang til de
ressursene, kunnskapene og ferdighetene de trenger i en akselerert digital fremtid, uten
å ekskludere noen. Telenor fortsetter arbeidet med å levere den nødvendige
infrastrukturen for å sikre at alle kan få tilgang til digitale tjenester og nyte fordelene
knyttet til dem, samtidig som det fokuseres på ansvarlig atferd overfor ansatte,
leverandører og kunder.
Telenor setter høye standarder innenfor helse, sikkerhet og arbeidsmiljø både for
ansatte, konsulenter og leverandører. Telenor respekterer prinsippene om
arbeidsrettigheter slik de er nedfelt i FNs Global Compact og ILOs grunnleggende
konvensjoner. Disse prinsippene er relatert til organisasjonsfrihet og retten til kollektive
forhandlinger, eliminering av tvangsarbeid og barnearbeid, og hindring av diskriminering
på arbeidsplassen. Dette reflekteres i Telenors etiske retningslinjer og retningslinjer
innenfor HR og leverandørkjeden. For å kunne vokse og konkurrere i markedet er det
viktig å tilby lærings- og utviklingsmuligheter som gjør at de beste talentene tiltrekkes og
blir i selskapet. Telenor søker også mangfold, inkludering og like muligheter i samsvar
med selskapets retningslinjer innen HR og er forpliktet til å være en arbeidsplass fri for
diskriminering og trakassering.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 51
Digitale ferdigheter
En grunnstein i Telenors ansvarlige forretningsdrift er målet om å
sikre digital tilgang for alle og sikre at mennesker har muligheten til
å skaffe kunnskap og ressurser slik at de kan arbeide på en effektiv
og trygg måte. Vi bidrar til et økosystem som støtter mennesker slik
at de kan håndtere risikoer som fins i et digitalisert samfunn. For å
bidra til grunnleggende digitale ferdigheter, har Telenor i mange år
hatt et bredt spekter av initiativ og handlingsprogrammer som
bygger digitale ferdigheter, styrker nettsikkerheten og fremmer
mangfold og inkludering på internett. Telenor har i dette feltet
vidtrekkende mål, og har av den grunn opprettet partnerskap med
organisasjoner som UNICEF og Plan International for å realisere
disse i alle markedene.
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Digital inkludering har lenge vært en hjørnestein i Telenors
ansvarlige forretningsdrift. Covid-19-pandemien har vist viktigheten
av mobile tjenester og konnektivitet for at vi skal kunne takle
utfordringene i samfunnet. Pandemien har gjort at behovet for
digitale ferdigheter er blitt større, samtidig som det digitale skillet
har økt. Det er behov for å fokusere innsatsen for å støtte
demografiske grupper som har blitt mer berørt av pandemien. Barn
har opplevd uforholdsmessig store påkjenninger på grunn av
overgangen fra fysiske til virtuelle klasserom. Nedstengninger og
reisenekt har påvirket små og mellomstore bedrifter som har hatt
problemer med å drive virksomheten digitalt. Nå er det blitt
viktigere enn noen gang å sikre tilgang til viktige tjenester, men
også å støtte opp om lokalsamfunn med enkel tilgang til en trygg
nettopplevelse og til relevante ferdigheter for en digitalisert fremtid.
Ambisjon
Bli en inkluderende partner i å bygge fremtidsrettet kompetanse.
Mål mot 2024
Oppdatering fra 2021
Telenor har pågående prosjekter i flere markeder, vi bygger viktige
og fremtidsrettede ferdigheter for unge mennesker, spesielt jenter,
slik at flere kan dra nytte av mulighetene som kommer med digital
konnektivitet. Mange av Telenors initiativ har utvidet målgruppen og
flyttet fokus mot befolkningssegmenter som er blitt mest påvirket
av Covid-19 pandemien.
I hele 2021 fortsatte Telenor med å rette fokus mot arbeid for å
inkludere de som har vært digitalt ekskludert, tilby trening i
fremtidsrettede ferdighfeter og sikre en trygg internettopplevelse
for alle. Telenor samarbeider med organisasjoner som deler
forpliktelsen til å styrke samfunn og akselerere den digitale
transformasjonen. I 2021 så Telenor igjen på tilnærmingen til
partnerskap for å bygge opp digitale ferdigheter, og utforsket
måter å gi sikker konnektivitet, trygge rammer for nettbruk og
bygge relevante og fremtidsrettede ferdigheter.
●
Gjennom "Young Digital Resilience Leaders"-prosjektet av dtac
og Plan International i Thailand, fortsatte treningen for andre år
på rad, der unge mennesker oppfordres til å bli aktive ledere på
nettet. 45 team deltok på opplæring i temaer rundt
nettmobbing, nettsikkerhet og digitale ferdigheter.
Ungdommene ble veiledet av erfarne trenere, og de utviklet
ideer og kampanjer for å øke bevisstheten om nettrisikoer
gjennom ulike digitale kanaler.
●
I Malaysia lanserte Digi, sammen med sine Future Skills for All
(FS4A)-programpartnere Malaysia Digital Economy Corporation
(MDEC), UNICEF og ARUS Academy, en utfordring de kalte for
'#BolehCode Coding Challenge'. Dette tar sikte på å øke
interessen for digitale ferdigheter blant ungdom. Mer enn 3000
elever fra 350 skoler meldte seg på, og deltakelse fra
skolekretser der færre av barna går på skolen ble spesielt
prioritert. FS4A har hatt over 34 500 elever til nå.
●
Telenor Pakistan inngikk samarbeid med Google for å lansere
Digital Hackfair 2.0. Dette initiativet gjorde at de beste
kvinnelige utviklerne kom sammen for å jobbe fokusert og
innovativt på å endre måten næringslivet oppfattes på ved å
eliminere stereotyper og fjerne hindringer som kvinner møter i
hverdagen. Flere enn 50 app-utviklinger med Google-teknologi
ble mottatt fra 172 kvinnelige utviklere i hele Pakistan.
5 million
trent i digitale
ferdigheter innen
2024
58 %
aktive databrukere
i 2021
Over
850,000
barn trent i
internett-sikkerhet i
2021
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 52
2,516,181
barn registrert
siden prosjektet
startet
●
Net-for-Living-programmet i Thailand fokuserer på å bygge og
øke tilgang til digitale ferdigheter for sårbare grupper og små og
mellomstore bedrifter i hele landet. I 2021 ble konseptet
ytterligere forbedret for å samsvare med Thailands Covid-19-
respons, i tillegg til dtacs kommersielle prioriteringer. Dette ble
gjort ved å fokusere på digital kompetanseutvikling av små og
mellomstore bedrifter berørt av Covid-19-restriksjoner, i tillegg
til fokus på kvinner i ursamfunn. Flere enn 700 små og
mellomstore bedrifter fikk opplæring i 2021, og deltakerne
rapporterte i etterkant at de hadde opplevd en gjennomsnittlig
økning i inntekter på cirka 50 prosent.
●
I Telenor Norge har over 100 000 elever brukt den interaktive
opplæringen om nettmobbing, Bruk Hue. Opplæringen startet i
2009 i samarbeid med Røde Kors Norge, og har til nå blitt brukt
av over 400 000 lærere og elever. Bruk Hue ble relansert i 2019 i
et heldigitalt format, tilpasset både læreplanen og barns digitale
hverdag. Ferske tall viser at tjenesten har hatt en positiv effekt i
en stadig mer digitalisert skolehverdag.
●
I Bangladesh fortsatte Grameenphone å arbeide sammen med
partneren UNICEF gjennom et opplæringsprogram for
nettsikkerhet for barn. Child Online Safety ble brukt av elever på
tross av skolestengningene som følge av pandemien. Mer enn
250 000 barn fikk opplæring i nettsikkerhet i 2021. Det ble også
gjennomført en tydelig bevisstgjøringskampanje på nett, og det
ble gjennomført to politiske dialoger på nasjonalt nivå med
myndigheter og andre interessenter for å integrere innholdet
med den nasjonale læreplanen.
På tross av utfordrende og ustabile omstendigheter i Myanmar
fortsatte Telenor Myanmar, der det var mulig, å arbeide med
oppbygging av digitale ferdigheter og med å styrke og utvide
kommunikasjonsmulighetene gjennom eksisterende partnerskap.
Dette ble gjort for eksempel ved å bygge videre et prosjekt som
handlet om å støtte digitale ferdigheter for ungdom og unge voksne
i samarbeid med Plan International, og på prosjektet med UNICEF
for digital registrering av fødsler og dødsfall. Gjennom sistnevnte
prosjekt ble 11235 fødsler og 3240 dødsfall registrert i Myanmar i
2021. 17. mars 2022 ble Telenor Group informert om at Myanmar
Investment Commission har gitt endelig regulatorisk godkjennelse
for salget av Telenor Myanmar til M1 Group, se note 4 og 38.
Strategi
For å bli en inkluderende partner i oppbyggingen av fremtidsrettede
ferdigheter, vil Telenor fokusere på å inkludere de digitalt
ekskluderte, tilby trening som bidrar til at mennesker kan utmerke
seg og bli mer produktive i fremtiden, og sikre en trygg
nettopplevelse for alle. Arbeidet for inkludering har fokus på barn og
unge, små og mellomstore bedrifter, og har likestilling som en
gjennomgående prioritet.
For å oppnå målet på 5 millioner mennesker som får trening i
digitale ferdigheter innen 2024, og for å fortsette med en positiv
innvirkning på dette området, vil Telenor fortsette med å bygge og
ta fordel av sterke partnerskap både globalt og lokalt.
Telenor vil sette fokus på å gi tilgang til opplæring i ferdigheter for
bruk av digitale produkter/tjenester/internett, bygge videre på IoT
(tingenes internett), kunstig intelligens og B2B-porteføljen. Vi vil gi
kompetanseutvikling til ungdom og små og mellomstore bedrifter
og bygge videre på nettbasert sikkerhetstrening for barn, unge og
andre utsatte grupper gjennom relevant innhold, digitale
virkemidler og produkter og tjenester. Eksempler på tiltak som vil
bidra til Telenors mål i 2022 inkluderer.
●
Prosjekt i DNA, Finland i samarbeid med Plan International, for å
forhindre digital marginalisering, styrke likestilling for
innvandrerungdom og forbedre forståelsen for mangfold og
inkludering.
●
Girls Create Tech-prosjektet, et samarbeid mellom Telenor
Norge og Plan International. Dette er et mentorprosjekt som
startet i 2019 for å redusere kjønnsforskjeller i digitale områder
og inspirere flere jenter til å velge utdanning i teknologiske fag
og utfordre kjønnsstereotyper.
●
Future Nations-programmet i Grameenphone, Bangladesh, i
samarbeid med UNDP. Dette er et prosjekt som ligger under
ungdomsutviklingsprogrammet på nasjonalt nivå, opprettet for
å styrke den fremtidige økonomiske veksten i Bangladesh ved å
øke ungdoms ferdigheter og styrke deres potensial. Prosjektet
identifiserer mulighetene for utvikling, sysselsetting,
entreprenørskap og investering i den post-pandemiske
situasjonen.
Se Telenor.com for flere eksempler på Telenors arbeid.
Digitalt fødselsregister i Pakistan
Telenor Pakistan og UNICEF leverte i desember 2021 på en bærekraftig måte et system
for digitale fødselsregistreringer (DBR) til myndighetene i delstatene Punjab og Sindh i
Pakistan, etter å ha utviklet og testet systemet siden 2014. Antall barn totalt registrert i
Punjab og Sindh er 2.516.181, hvorav 820.768 av disse ble registrert i 2021. Det opprinnelig
målet som Telenor
hadde var 2 millioner barn. Myndighetene har nå overtatt DBR-
prosjektet for å skalere det for alle provinsene.
Prosjektoverføringen fant sted ved flere arrangementer der
representanter fra Telenor Pakistan og UNICEF deltok
sammen med lokale myndigheter, Pakistans nasjonale
database og registreringsmyndighet, samt departementet
for sosial velferd.
Prosjektet vil fortsette å være en modell for hvordan teknologi og
partnerskap kan skape positiv effekt for samfunn i flere markeder der Telenor opererer,
og samtidig en inspirasjon for utnytting av teknologi til et større sosialt gode.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 53
Menneskerettigheter
Telenors menneskerettighetskrav er basert på følgende
internasjonale retningslinjer: Verdenserklæringen om
menneskerettigheter (UDHR), Den internasjonale
konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR),
den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter (ICESCR) og prinsippene om
grunnleggende rettigheter i de åtte kjernekonvensjonene i
ILO som er fastsatt i erklæringen om grunnleggende
prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen. Disse
retningslinjene reflekterer Telenors ansvar for å
respektere menneskerettighetene i samsvar med FNs
veiledende prinsipper for virksomhet og
menneskerettigheter.
Telenor forplikter seg til å respektere
menneskerettighetene i samsvar med FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs
retningslinjer for multinasjonale foretak og FNs Global
Compact. Dette inkluderer å sikre regelmessig due
diligence om menneskerettigheter i hele organisasjonen
for å minimere risikoen for brudd på menneskerettigheter
og/eller medvirkning til dette, og sikre samarbeid med
interessentgrupper.
Telenor har et ansvar for å respektere
menneskerettighetene, og alle forretningsenheter må
gjøre følgende:
●
Gjennomføre og dokumentere regelmessig due diligence for
menneskerettigheter for å identifisere, adressere og håndtere
menneskerettighetsrelaterte risikoer og påvirkninger som følge
av egne aktiviteter og aktiviteter i verdikjeden. Dette skal
integreres med pågående due diligence og prosesser for
risikovurdering der det er mulig.
●
I forretningsenheters menneskerettighetsvurderinger skal de
følge det som er den høyere standarden når nasjonal lov og
internasjonal menneskerettighetslov er forskjellige. Hvis de er i
konflikt, skal forretningsenheten forholde seg til nasjonal lov og
samtidig søke måter å respektere internasjonale
menneskerettigheter i størst mulig grad i tråd med FNs
retningslinjer (UN Guiding Principles on Business and Human
Rights).
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Telenor har stor tro på at telekommunikasjon muliggjør
utveksling av ideer og tilgang til informasjon. Selskapet
anerkjenner også eksistensen av
menneskerettighetsutfordringer i enkelte markeder.
Respekt og kontinuerlig forbedring er derfor viktig for
Telenors tilnærming til menneskerettigheter.
Mål
Å respektere og fremme menneskerettigheter, ha tillit fra
interessentgrupper og sørge for regelmessige
aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter i
hele konsernet.
Mål mot 2024
Oppdatering fra 2021
2021 var et utfordrende år når det gjelder
menneskerettigheter. I tillegg til Covid-19 og effekten som
pandemien har hatt på ansatte, leverandører og kunder i
hele verden, var det også en militær maktovertagelse i
Myanmar som førte til en forverret sikkerhets- og
menneskerettighetssituasjon i landet.
Myanmar
Telenor har vært dypt bekymret over den forverrede
menneskerettighets- og sikkerhetssituasjonen i Myanmar siden
militærkuppet. I Telenor respekterer vi og fremmer
menneskerettigheter, og det er en sentral del av måten vi driver
virksomheten og jobber på. Siden 1. februar 2021 har Telenor vært
så transparent som mulig rundt utviklingen og utfordringene i
Myanmar, og vi har intensivert dialogen med ulike interessenter,
inkludert lokale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner.
Innspillene fra disse organisasjonene har vært en del av løpende
vurderinger og diskusjoner, også på styrenivå. Den 8. juli 2021
kunngjorde Telenor salget av Telenor Myanmar til M1 Group. 17.
mars 2022 ble Telenor Group informert om at Myanmar Investment
Commission har gitt endelig regulatorisk godkjennelse for salget av
Telenor Myanmar til M1 Group, se note 4 og 38.
Beslutningen om å selge ble tatt da det var klart at Telenor ikke
lenger kunne drive virksomhet i Myanmar på grunn av
menneskerettighetsbekymringer, i tillegg til regulatoriske årsaker
og compliance. Vurderingene før salget tok hensyn til effekten på
menneskerettighetene for alle rettighetshavere, inkludert ansatte,
100 %
ansatte gitt
menneskerettighe
tstrening innen
2024
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 54
kunder, distributører, leverandører og partnere i Myanmar.
Selskapet tok også hensyn til bekymringer fra ulike
interessentgrupper, og jobbet med disse. Siden maktovertakelsen
har Telenor jobbet for å fremme beskyttelse og respekt for
menneskerettighetene, og i den grad det er mulig har Telenor brukt
sin innflytelse for å forhindre og redusere negative
menneskerettighetskonsekvenser.
For mer informasjon om situasjonen i Myanmar se:
https://www.telenor.com/sustainability/responsible-
business/human-rights/mitigate/human-rights-in-
myanmar/directives-from-authorities-in-myanmar-
february-2021/
Due diligence for menneskerettigheter
I 2021 bestilte Telenor en tredjeparts gjennomgang av
menneskerettighetsrisiko og aktsomhetsvurderinger på
konsernnivå. Prosessen identifiserte en rekke
fremtredende menneskerettighetsrisikoer i konsernet,
med de fremste prioriteringene som følger (basert på
alvorlighetsgrad og sannsynlighet):
●
Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø
●
Lovbaserte forespørsler fra myndigheter knyttet til:
o
Datatilgang og overvåkning
o
Nedstenging av nettverk og innhold
●
Talefrihet på nettet, skade i virkeligheten
●
Personvern og cybersikkerhet
●
Anti-diskriminering og like rettigheter
Tiltak som opplæring og kapasitetsbygging er på plass for
flere av disse risikoene. Opplæring og kapasitetsbygging
har vært gjort gjennom 2021 for Telenors ledelse og på
tvers av spesifikke funksjoner i konsernet som et målrettet
tiltak for å håndtere disse risikoområdene. Disse
funksjonene inkluderer fusjoner og oppkjøp, innkjøp.
Funnene fra risikogjennomgangen for due diligence ble
brukt som grunnlag for Telenors egen gjennomgang av
aktsomhetvurderinger, igangsatt i 4. kvartal 2021.
Gjennomgangen er forventet ferdigstilt 1. kvartal 2022.
Videre bevisstgjøringsarbeid ble gjort internt via
presentasjoner på workshops og ved å gjøre relevante
verktøy og materiale mer tilgjengelig. Telenor har også
støttet og bidratt til Amnesty Internationals nye e-
læringsverktøy om aktsomhetsvurderinger knyttet til
menneskerettigheter, som også vil bli gjort tilgjengelig for
alle ansatte.
For å håndtere menneskerettighetsutfordringer og møte
økte forventninger fra alle interessenter, og for å være
åpen om prosesser og dilemmaer, fortsetter Telenor en
proaktiv tilnærming til innsats for gjennomsiktighet og
interessentengasjement.
Klager
Klager skal meldes gjennom Telenors varslingstjeneste
(Integrity Hotline). For mer informasjon om prosessen med
å håndtere klager, se seksjonen om Integrity Hotline.
Deling og åpenhet, respekt for
menneskerettigheter
Telenor forplikter seg til å være transparent angående
utfordringer og selskapspraksis i størst mulig grad
gjennom den årlige bærekraftsrapporten, den årlige
rapporten om forespørsler fra myndigheter (Authority
Request Disclosure Report) og gjennom andre
oppdateringer, presentasjoner og kommunikasjon på
offentlige arenaer om bærekraft. Eksempler på
engasjement og offentlig kommunikasjon inkluderer
Business and Human Rights Resource Center, RightsCon
2021, deltakelse i eksterne seminarer og webinarer med
fokus på menneskerettigheter og næringsliv, forelesning
ved Institute for Human Rights and Business og Rafto sitt
Masters kurs ved universitet i Bergen, og informasjon
publisert på Telenors egne nettsider. Som en del av
Telenors satsing på åpenhet, rapporteres det også om
spesifikk innsats tilknyttet pågående
menneskerettighetsutfordringer i Myanmar. Les mer om
menneskerettigheter i Myanmar på Telenors nettsider.
Telenor samarbeider med en rekke organisasjoner for å
fremme menneskerettigheter, inkludert FNs Global
Compact, Global Network Initiative, GSMA og Joint Audit
Cooperation (JAC).
Fagforeningsrettigheter og standarder
Telenor respekterer prinsippene om arbeids- og
fagforeningsrettigheter slik de er nedfelt i FNs Global
Compact og ILOs grunnleggende konvensjoner. Disse
prinsippene er knyttet til respekt for rettighetene til
organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, eliminering
av tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering på
arbeidsplassen, og de reflekteres i Telenors etiske
retningslinjer og i retningslinjene for HR og
leverandørkjeden. Telenor skal overholde gjeldende lover
og forskrifter, og hvis det er forskjeller mellom disse
lovene og forskriftene og standardene angitt i våre etiske
Klage mot Telenor gjennom OECDs norske
nasjonale kontaktpunkt
Den 28. juli 2021 sendte Senter for forskning på multinasjonale selskaper på vegne
av 474 anonyme Myanmar-baserte sivilsamfunnsorganisasjoner en klage til det
norske nasjonale kontaktpunktet (NCP) for Organisasjonen for økonomisk
samarbeid og utvikling (OECD) med påstand om at Telenor ikke har fulgt OECDs
retningslinjer ved salget av datterselskapet Telenor Myanmar.
NCP har besluttet å gå videre med klagen, men har ikke uttalt seg om hvorvidt
Telenor har opptrådt i samsvar med OECDs retningslinjer eller ikke. Telenor er
fortsatt forpliktet til å overholde OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak
(retningslinjer), samt FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter, og selskapet fortsetter å støtte NCP med fakta og
avklaringer. For ytterligere informasjon, inkludert Telenors formelle svar på den
første klagen, se:
Update on the ongoing OECD complaint against Telenor on the sale of Telenor
Myanmar (27 September 2021) - Telenor Group
Den forrige klagen som ble reist mot Telenor (Committee Seeking Justice for
Alethankyaw/CSJA vs Telenor), som ble rapportert i bærekraftsrapporten for 2020,
fortsetter. Telenor fortsatte i 2021 å bidra med fakta og avklaringer til NCP i saken
og var åpen for dialog. For mer informasjon om dette se:
Update on the ongoing CSJA complaint to NCP against Telenor - Telenor Group
Alle
forretningsenheter
igangsatte en
gjennomgang av
menneskerettighets
-due diligence i 2021
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 55
retningslinjer, vil Telenor anvende den høyere standarden i
samsvar med gjeldende lokale lover.
Telenor fortsetter å fremme medarbeidernes engasjement
i hele konsernet og opprettholder gode arbeidsstandarder
i virksomheten. All omstrukturering i Telenor skal gjøres
med sikte på å skape og opprettholde langsiktig
forretningsverdi. Omstrukturering skal gjøres på en
ansvarlig måte, gjennom kontrollerbare prosesser og i
samsvar med Telenors formål og atferd og gjeldende lover
og forskrifter. Les mer om dette i «Labour Rights and
Standards» på Telenor.com.
Strategi
For å oppnå målene om respekt og fremming av
menneskerettigheter, i tillegg til å bygge tillit med
interessenter og sikre regelmessig due diligence for
menneskerettigheter i hele organisasjonen, vil Telenor
fortsette med fokus på styrking av forretningsstyring og
kommunikasjon på tvers av virksomhetens funksjoner.
Som en del av dette har Telenor definert et mål om å ha
trent 100 prosent av ansatte i menneskerettigheter innen
2024, for å øke bevissthet og forståelse og gi ansatte
kunnskap til å fremme og respektere
menneskerettigheter.
Telenor vil også styrke strategien for
interessentengasjement og bygge og styrke intern
kapasitet for menneskerettighetsarbeid. I 2022 vil Telenor
forbedre det eksisterende opplæringsmateriellet for
menneskerettigheter, utvikle en intern
kommunikasjonsstrategi med en tidsplan, og vil lansere en
intern menneskerettighetsfokusert kampanje. I tillegg vil
menneskerettighetsaspekter fortsatt innlemmes som en
del av forbedringsarbeid med partnere i tråd med
retningslinjene for leverandørkjeden.
Åpenhetsloven
I 2021 ble den norske Åpenhetsloven vedtatt av Stortinget. Loven krever at
virksomheter utfører menneskerettighetsvurderinger og demonstrerer at de har
retningslinjer og prosesser på plass for å forhindre menneskerettighetsbrudd i
virksomheten og i leverandørkjeden. Loven krever også at virksomhetene
rapporterer sine vurderinger og gir informasjon etter offentlig forespørsler om
hvordan faktiske og potensielle negative effekter på menneskerettigheter
håndteres. Med utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter, ønsket Telenor slik lovgivning for norske bedrifter for å
utjevne konkurransevilkårene og for å unngå at konkurranse skjer på bekostning av
menneskerettigheter.
Telenor tok en aktiv rolle med innspill under den offentlige høringsrunden og ved å
fremme vedtak gjennom engasjement med andre virksomheter og interessenter.
Tidlig i 2022 planlegger Telenor å gjennomføre en mangelanalyse for å sikre at
lovens krav oppfylles, og selskapet arbeider økt bevissthet om loven både internt og
eksternt.
Global Network Initiative (GNI)
I 2021 fortsatte Telenor samarbeidet med BNI for å håndtere utfordringer knyttet til
myndighetsforespørsler som kan begrense personvern og/eller ytringsfrihet. GNI er
et initiativ med flere interessenter og bringer sammen virksomheter,
sivilsamfunnsorganisasjoner, investorer og akademikere. Telenor ble medlem av
GNI-styret i 2017. Som en del av vårt medlemskap i GNI har vi forpliktet oss til å
implementere GNI-prinsippene og gjennomgå en uavhengig vurdering annethvert år
for å vurdere fremdriften med denne forpliktelsen. I Telenors siste uavhengige
vurdering av en ekstern part, som deretter ble gjennomgått i GNI-styret, ble det
fastslått at Telenor i god tro forsøker å implementere GNI-prinsippene med
forbedringer som skjer over tid. I 2022 vil Telenor gjennomgå sin andre GNI-
uavhengige vurdering ved eksternt tilsyn.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 56
Mangfold og inkludering
Telenor startet reisen med systematisk arbeid med
mangfold og inkludering i 2014, da det ble satt i gang en
gjennomgang med ulike interessentgrupper for å forstå
hvilke problemer som var viktigst å løse. Kjønnsbalanse ble
utpekt som den første utfordringen å jobbe ned, og det ble
dermed prioritert fremover. Dette arbeidet førte frem, og
Telenor leverte god fremgang mot kjønnsbalansemålene
de neste fire årene. I 2018 ble mangfolds- og
inkluderingsagendaen utvidet utover kjønnsbalanse.
Telenors krav og prinsipper knyttet til mangfold og
inkludering alle forretningsenheter er i dag som følger:
●
ha lokale handlingsplaner for mangfold og inkludering som
adresserer lokalt relevante utfordringer og muligheter
●
sørge for at prosesser for rekruttering, utvelgelse,
forfremmelser og personalomsetning sikrer mangfold
●
gi lærings- og utviklingsmuligheter som øker bevisstheten og
gir praktisk veiledning knyttet til mangfold og inkludering, slik
at alle ansatte aktivt kan bidra til å bygge en mangfoldig og
inkluderende arbeidsplass
●
støtte interne nettverk og ressursgrupper for ansatte som
jobber for å løfte frem og skape tilhørighet for under-
representerte grupper
●
involvere leverandører og forretningspartnere i Telenors
forpliktelser knyttet til mangfold og inkludering
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Telenor ønsker som arbeidsgiver å gi like muligheter til
alle, og det er helt nødvendig for oss å arbeide for
mangfold og inkludering. Det handler om å sammen skape
tjenester og løsninger som ivaretar ulike perspektiver.
Telenor prioriterer mangfold og inkludering høyt i alle
ansatt-prosesser for å minimere partiskhet.
Ambisjon
Være ledende innen mangfold og engasjert i en
bærekraftig fremtid for alle.
Mål mot 2023
Oppdatering fra 2021
Mangfold og inkludering prioriteres som en sentral
tilrettelegger for Telenors arbeid med ansvarlig
forretningsdrift. I 2021 ble det definert som et av de
prioriterte målene både for personalstrategien og
strategien for ansvarlig forretningsdrift. For å støtte et løft
på dette området opprettet Telenor en global
handlingsplan for mangfold og inkludering.
Handlingsplanen oppdateres hvert år, og skal sette
retningslinjer for alle forretningsenheter i Telenor som skal
bidra til å samordne deres lokale handlingsplaner.
Prioriteringene for hver forretningsenhet varierer
avhengig av lokale behov. Disse handlingsplanene
gjennomgås kvartalsvis i Telenors People Reviews.
Inkludering av personer med nedsatt
funksjonsevne, LHBTI og andre
underrepresenterte gropper
Telenor bygget videre på fremskrittene innen
kjønnsbalanse og utvidet mangfoldsbegrepet for å bygge
en bærekraftig kultur som omfavner og respekterer flere
synspunkter. Telenors Open Mind-program for personer
med nedsatt funksjonsevne opererer i Norge, Sverige,
Pakistan og Myanmar. Dette er et ettårig
jobbtreningsprogram som skaper muligheter for folk til å
komme inn i – eller tilbake til – arbeidsmarkedet. Den
opprinnelige målgruppen for programmet var personer
med nedsatt funksjonsevne, inkludert personer med
fysiske og psykiske utfordringer, hørsels- og/eller
synshemminger. I Norge gir programmet også muligheter
til jobbtrening for personer med innvandrerbakgrunn fra
ikke-vestlige land. Open Mind-programmet i Norge har gitt
muligheter til rundt 350 deltakere, mens Telenor Pakistan
har hjulpet nærmere 136 deltakere gjennom dette
programmet til dags dato.
LHBTI+-gruppers inkludering i arbeidslivet. Telenor
fortsetter å støtte medarbeidernettverk og lokale
arrangementer (som Pride) i ulike forretningsenheter der
det er relevant. Dtac oppdaterte nylig sine retningslinjer
for ansattfordeler for å sikre at partnere med samme
kjønn også har rett til samme fordeler som ansatte som
har inngått ekteskap. Dtac lar også butikkansatte velge
40 %
kvinner blant alle
ansatte innen
2023
35 %
kvinnelige
toppledere innen
2023
35 %
ikke-nordiske
toppledere
innen 2023
38 %
kvinner blant alle
ansatte i 2021
32 %
kvinnelige
toppledere i 2021
36 %
ikke-nordiske
toppledere i 2021
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 57
maskulint eller feminint arbeidsantrekk uavhengig av
kjønnsidentitet.
Likestilling & likelønn
Telenor arbeider systematisk for likestilling og mot
diskriminering. Likelønn er viktig for at Telenor skal kunne
tiltrekke seg, beholde og motivere ansatte i alle våre
markeder. I sammenheng med Telenors fokus på ansvarlig
forretningsdrift er det viktig at Telenor også innenfor lønn
og godtgjørelser setter høye standarder og har en robust
og bærekraftig praksis. Derfor har Telenor en
belønningspraksis som er transparent og objektiv.
For Telenor betyr likelønn at ansatte innenfor samme
funksjonsområde som hovedprinsipp skal få lik lønn for
arbeid med tilsvarende omfang og ansvar. Eventuelle
lønnsforskjeller for arbeid med likt omfang kan kun
begrunnes med forskjellig kompetansenivå og erfaring der
det er relevant for rollene, samt individuelle
prestasjonsnivå. Telenor har som mål å sikre lik lønn for likt
arbeid på tvers av funksjonsområder og nivåer i
organisasjonen og gjennomfører årlige analyser og
utvikling av nødvendige handlingsplaner for konsernets
forretningsenheter for å forstå og adressere eventuelle
lønnsforskjeller.
Telenor ser at likelønnsanalysen gir variasjon i utfall
mellom ulike forretningsenheter i Telenor, hvilket
håndteres ved å forbedre kjønnsrepresentasjonen på
utvalgte nivåer og funksjonsområder i organisasjonen.
Lønnsforskjeller vies også ekstra oppmerksomhet under
lønnsoppgjøret for å skape ytterligere bevissthet blant
selskapets ledere. Selskapets innsats har særlig vært
rettet mot å håndtere observerte avvik. Dette arbeidet skal
sikre en rettferdig belønningspraksis og støtte den
bredere mangfolds- og inkluderingsagendaen til Telenor.
Lønnsnivået til kvinner i 2021 sammenlignet med menn på
samme trinn i organisasjonen i de ulike forretningshetene
varierer fra 78 til 111 prosent. Samlet sett viser funnene et
sunt variasjonsnivå, men også noen forbedringsområder.
Grunnlaget for Telenors arbeid med å redusere
lønnsforskjeller er sammenligningen av lik lønn for likt
arbeid. Denne sammenligningen viser at gjennomsnittet
per forretningsenhet gir et noe skjevt bilde sammenlignet
med den faktiske statusen på lønnsforskjellene på hvert
nivå i organisasjonen. Dette skyldes at kvinnelig
representasjon er høyere på de lavere nivåene i
organisasjonen (55 prosent), sammenlignet med de høyere
organisasjonsnivåene (19 prosent). Som sammenligning til
det totale gjennomsnittlige lønnsgapet på 85 prosent,
ligger gjennomsnittsresultatene målt på de ulike nivåene i
organisasjonen på 95 prosent. Telenor finner at sistnevnte
er en bedre representasjon av status ved utgangen av
2021. Ulike forretningsenheter har opplevd positiv utvikling
og gode resultater fra arbeidet med likelønn de siste årene
og Telenor fortsetter arbeidet med mangfold på alle nivåer
med en ambisjon om å se endringer over tid som også vil
påvirke gjennomsnittlig lønnsforskjell på selskapsnivå
Likestillings- og likelønnsrapportering –
utvidet rapportering på konsernnivå
I 2020 trådte nye regler i kraft i Norge, og selv om det ikke
er et lovkrav å rapportere for selskaper utenfor Norge, er
temaet likelønn viktig for Telenor Group i alle markeder.
Selskapet har derfor forberedt en overordnet oversikt for
sine telekom-selskap og Telenor Group på globalt nivå, i
tillegg til de syv norske selskapene som har mer enn 50
ansatte og forbereder fullstendige rapporter i henhold til
norske rapporteringskrav. Likestillingsrapportene er
tilgjengelig på telenor.com.
En ledende rolle i bransjedialogen om
mangfold og inkludering
Telenor har engasjert seg aktivt med andre selskaper når
det gjelder mangfold og inkludering. Dette er gjort
gjennom SHE-konferansen, workshops under Arendalsuka
og «Nordic CEOs for a Sustainable Future»-samarbeidet.
Mens andre bransjeinitativer har vært mer
dialogorienterte, har Telenor ledet arbeidet med å skape
en «Mangfolds- og inkluderingsguide» gjennom samarbeid
mellom HR-sjefer og mangfoldseksperter fra selskapene i
«Nordic CEOs for a Sustainable Future». Denne
veiledningen er publisert i november 2021 og kan leses
her
.
95 %
kvinners andel av
menns lønn i 2021,
som et
gjennomsnitt målt
på stillingsnivå
85 %
vinners andel av
menns lønn, i
gjennomsnitt i
2021
Telenor kåret til beste praksis-leder
Telenor ble kåret til beste praksis-leder blandt 668 selskaper i European Women on
Boards Gender Equality Index Report, for å ha likestilling på høyeste beslutningsnivå
i organisasjonen. Studien inkluderer de europeiske STOXX 600-selskapenes
adminstrasjons- og beslutningsorganer og måler andelen kvinner i ledelse, styrer,
konsernledelsen og komiteer. Studien ble gjennomført med støtte fra EU-
kommisjonens rettighets-, likestillings- og statsborgerskapsprogram (Rights,
Equality and Citizenship Programme), sammen med Kantar Public - et ledende data-
, innsikts- og konsulentselskap.
Telenor rangerer topp 3 og topp 5 på
likestillingsindeks i Norge og Sverige
93 av 100 mulige poeng. Det er Telenors poengsum i årets SHE-indeksrapport, som
gir oss en tredjeplass blant 92 selskaper med over 50 ansatte i Norge. Telenor
Sverige deltok i SHE-indeksen for første gang og oppnådde 82 poeng, og sikret
femte plass blant de 30 svenske selskapene som deltok. Telenor bruker disse
rangeringene som inspirasjon til å jobbe videre med mangfold og inkludering.
Telenor Pakistan vinner mangfolds- og
inkluderingsvisjon, strategi og
forretningspåvirkning, 2021
I 2021 vant Telenor Pakistan Global Diversity, Equity and Inclusion Benchmarks
(GDEIB) Award for Diversity and Inclusion Vision, Strategy and Business Impact for
femte år på rad. GDEIB styres av The Center for Global Inclusion, en ideell
amerikansk organisasjon som hjelper organisasjoner over hele verden med å
strategi og måloppnåelse i håndteringen av mangfold og inkludering.
Denne prisen viser hvordan Telenor Pakistans har jobbet for å gjøre mangfold og
inkludering til en nøkkelprioritet for å gi større innvirkning på alt selskapet gjør.
Telenor Pakistan fortsetter dette arbeidet gjennom å involvere ledere, skape
sterkere allianser og stadig forbedre sine prosesser, retningslinjer og praksis for å
fremme et mangfoldig og inkluderende miljø.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 58
Ny verdensrekord: Telenor-ansatte skriver e-
læringshistorie
Telenor-konsernet satte en ny Guinness World Records™-tittel for flest brukere av
et nettkurs i personlig utvikling på 24 timer. Rekordforsøket startet 27. oktober
klokken 07.00 norsk tid, og i løpet av det påfølgende døgnet gjennomførte totalt
4504 Telenoransatte nettkurset «Growth Mindset» (tankesett for personlig vekst).
Telenor satte verdensrekorden for å demonstrere selskapets satsing på intern
kunnskaps- og kompetanseutvikling i møte med den akselererende digitaliseringen
av samfunnet. Telenoransatte over hele Norden og Asia viste sin motivasjon til å
være i forkant avendringene for å møte raskt skiftende krav til globale kunder ved å
sette ny verdensrekord for e-læring.
Strategi
For å nå ambisjonen om å være en leder innen mangfold,
vil 2023-målene fortsette å være prioriterte områder i
Telenors arbeid. Telenor vil fortsette å jobbe systematisk
mot en inkluderende kultur gjennom ulike initiativer og
kompetansebygging. Vi har lagt inn målinger av
psykologisk trygghet og inkludering i
medarbeiderundersøkelser. Telenor vil fortsette arbeidet
med å skape muligheter for personer med
funksjonshemninger, LHBTIQ + og andre
underrepresenterte grupper gjennom å bygge videre på
Open Mind-programmet. Samtidig vil det bli lagt ned
innsats for å berike både arbeidsstyrken og ledelsen med
en blanding av nasjonaliteter, kulturell bakgrunn og
erfaringer. Det vil sørge for at ulike perspektiver tas med i
viktige beslutninger. Telenor vil også fortsette å påvirke og
utfordre sine partnere og samfunnet rundt gjennom
mangfolds- og inkluderingsagendaen. Telenor vil fortsette
å være en ledende offentlig stemme innenfor mangfold og
inkludering, og vil jobbe videre med å løfte tematikken i
ulike bransjesamarbeid.
Ansvarlig arbeidsgiver
Selskaper i Telenor-konsernet har mangefasetterte måter
å tiltrekke seg, utvikle og beholde de beste ansatte på.
Blant annet skal både retningslinjer og ansattfordeler være
best i klassen og i tråd med internasjonal standard. Listen
over kompensasjonselementer og fordeler varierer fra
marked til marked, men under følger noen initiativer som
gjelder for alle selskaper i Telenor-konsernet:
●
Telenors aksjespareprogram gir ansatte muligheten til å bli
Telenor-aksjonærer gjennom å kjøpe selskapets aksjer med
rabatt, med muligheter for bonusutbetalinger knyttet til
aksjebeholdningen avhengig av selskapets resultater.
●
Telenor tilbyr minst seks måneders fødselspermisjon til alle
ansatte. Noen steder kan det være mer, men det er ikke ett
Telenor-kontor som tilbyr mindre enn et halvt år. Dette er
spesielt viktig i Asia, der den lokale standarden er mindre enn
seks måneder.
●
Telenor gir alle ansatte mulighet til å heve sin kompetanse.
Dette gjøres hovedsakelig gjennom Telenor Academy, vår
globale læringsplattform som tilbyr kompetanseløft til alle
forretningsenheter i Telenor. Med en oppdatert læreplan gir
Telenor muligheten til alle ansatte å løfte sin kompetanse
innenfor viktige områder relevante for en digital fremtid, ledelse
og nye måter å jobbe på.
Eksempler på lokale initiativer er:
●
Pakistan – barnepass på jobb, «New Beginnings»-
programmet, som hjelper ektefeller og mødre å
komme tilbake til arbeidslivet og tilbyr dem
transport til og fra jobb
●
Norge – utleie av firmahytte til en rimelig pris
●
Bangladesh – særegne Telenor-rabatter ved lokale
og utenlandske sykehus for ansatte, og
helsetjenester i Grameenphones kontorlokaler: GP
House
Les mer om Telenors inkluderende og inspirerende
arbeidsmiljø her:
https://www.telenor.com/career/life-at-
telenor/
Naya Aghaaz-programmet i Pakistan
I
Pakistan
fagfolk som ønsker å komme tilbake til jobb etter karrierepauser, endret i 2021.
Endringen besto i å utvide kvalifikasjonskriteriene for å inkludere kvinner som
mistet jobbene sine og nyutdannede som ikke klarte å komme inn på jobbmarkedet
på grunn av pandemien. Naya Aghaaz-medarbeidere ansettes som trainees, og de
opplæres på jobben og får tilbud om faste roller ut fra sine kvalifikasjoner.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 59
Helse, sikkerhet og velvære
Telenor setter ansatte og partneres helse, sikkerhet og
velvære høyt. Telenors arbeid på disse områdene bruker
risikobaserte standarder og initiativer for å bygge en sunn
bedriftskultur som skal sikre helse, sikkerhet og velvære
for alle på tvers av Telenors markeder. Dette er
linjeledelsens ansvar og har full støtte og godkjenning fra
toppledelsen i hver forretningsenhet.
Telenor er forpliktet til å:
●
Ha en risikobasert tilnærming til driften av selskapet
og implementere tiltak for å få en så lav risiko som
praktisk mulig.
●
Rapportere og håndtere alle hendelser og farer for å
lære av dem og forhindre at de oppstår igjen.
●
Ha en åpen kultur der alle deler av selskapet prioriterer
helse, sikkerhet og velvære for ansatte, leverandører
og besøkende til Telenor , og der alle både har rett og
plikt til å gripe inn og stoppe utrygge aktiviteter.
●
Lære av erfaringene og sikre kontinuerlig forbedring
ved å implementere ISO 45001-krav.
Hvorfor er dette er viktig
utfordring?
I noen av markedene Telenor opererer i, særlig i Asia, er
det betydelig risiko for helse, sikkerhet og velvære på jobb.
Telenor jobber for å fremme høye standarder innen helse,
sikkerhet og velvære for å sikre et sunt, trygt og sikkert
arbeidsmiljø. En god og bærekraftig balanse mellom jobb
og fritid er en integrert del av selskapets arbeid på dette
området. Alle ansatte skal være trygge på jobb - både i
Telenor og i leverandørkjeden.
Ambisjon
Null skader på ansatte og forretningspartnere. Helse,
sikkerhet og velvære prioriteres høyt og skal være fullt
integrert i virksomheten.
Mål fram mot 2024
Oppdatering fra 2021
Covid-19 har fortsatt å påvirke ansatte i overgangen til en
hverdag etter pandemien, og Telenor har fortsatt å jobbe
med ansatte for å sørge for deres helse, sikkerhet og
velvære.
Telenor opplevde to dødsfall i leverandørkjeden i 2021,
begge knyttet til veitransport. Antall dødsfall gikk ned i
2021 sammenlignet med tidligere år, men antall skader
som førte til fravær økte. Telenor styrket arbeidet med
helse og sikkerhet gjennom å iverksette globale
retningslinjer og verktøy for avviksrapportering i de
asiatiske forretningsenhetene, med økt vektlegging av
rapportering av nestenulykker, hendelser av lavere
alvorlighetsgrad og utvalgte
indikatorer (f.eks. utrygge handlinger og utrygge forhold).
Dette har ført til økt helse- og sikkerhetsrapportering blant
ansatte og økt rapportering av nestenulykker, utrygge
handlinger og utrygge forhold.
De asiatiske virksomhetene står for den høyeste risikoen
med veitransport, sikkerhet og arbeid i høyden som de
største utfordringene. Helse og sikkerhet står høyt på
dagsordenen i Asia, med sterk forpliktelse og engasjement
fra toppledelse. Det har inspirert til forpliktelser på
linjeledernivå i lavere nivåer gjennom hele organisasjonen.
I 2021 gjennomførte de asiatiske virksomhetene et
prosjekt for å vurdere og forbedre helse- og
sikkerhetskulturen i hver enhet. Dette inkluderte en kultur-
undersøkelse, gjennomgang av dokumenter, inspeksjoner
og intervjuer av både ansatte og leverandører. Dette
arbeidet har ført til at hver asiatisk forretningsenhet nå har
utarbeidet planer for å styrke helse- og sikkerhetskulturen.
3000
observasjoner av
utrygge handlinger
og forhold innen
2024
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 60
0
2
10
2017
2018
2019
2020
2021
Dødsfall - tredjeparter
Dødsfall - leverandører, nivå 1 og under
Dødsfall - ansatte
0,05
0,1
0,15
0,2
0,25
2017
2018
2019
2020
2021
Mistet tidsskadefrekvens
1,4
1,5
1,6
1,7
1,8
1,9
2017
2018
2019
2020
2021
Dødsfall
Dødsfall - ansatte | Dødsfall - leverandører fra nivå 1 og nedover | Dødsfall -
leverandrører - tredjeparter
.
Mistet tidsskadefrekvens
Lavtidsskadefrekvens (LTIF) måler alle arbeidsrelaterte dødsulykker og
fraværsskader for Telenor-ansatte per million arbeidstime
Sykefraværsprosent (SAR)
Sykefraværsfrekvens måler fravær på grunn av andre helseproblemer for
Telenor-ansatte i prosent av mulig arbeidstid.
Strategi
For å nå ambisjonen om null skader på ansatte og
forretningspartnere og ha helse, sikkerhet og velvære fullt
integrert i virksomheten, vil Telenor jobbe videre med å
forbedre rapporteringen. Telenor jobber for en kultur med
proaktiv rapportering, særlig knyttet til rapportering av
nøkkelindikatorer. Som en del av dette arbeidet har
Telenor definert et mål for rapportering av utrygge
handlinger og utrygge forhold, med et mål om å nå 3000
rapporter i 2024.
Telenor implementerer et sett med operasjonelle krav til
virksomheten som representerer den høyeste risikoen,
noe som vil være vanlig for all virksomhet på tvers av
selskapets forretningsenheter og leverandørene. Dette vil
sikre at alle som jobber for og på vegne av Telenor vil følge
de samme operasjonelle kravene. Kravene, som skal hete
Making Zero Possible, vil synliggjøre Telenors sterke tro på
at alle ulykker kan forebygges ved å redusere risikoen.
Telenor jobber også med å øke kompetansen og
bevisstheten til ledere og ansatte gjennom å tilby
læringsressurser til hele selskapet, inkludert opplæring i
sikkerhetsledelse, HMS-opplæring av ekspertfunksjoner
og et online helse- og sikkerhetsopplæringsprogram for
alle ansatte. Initiativene skal promoteres og støttes av en
kommunikasjonskampanje for hele selskapet. For
personsikkerhet vil omfanget bli definert.
Psykisk helse i Telenor
Gjennom hele 2021 økte fokuset på psykisk helse ytterligere på grunn av at
bevisstheten om faktorer på arbeidsplassen som kan bidra til dårlig psykisk helse
har økt under pandemien. Telenor har igangsatt en rekke tiltak, som sterkere
prioritering av omsorg for ansatte blant ledere og tilgang til helsepersonell. I tillegg
har Telenor iverksatt internettkampanjer, arrangementer og webinarer med
psykologer i forretningsenhetene.
For eksempel opprettet Digi-ansatte en gruppe kalt «Digi Mental Health First Aiders»
– interne førstehjelpsressurser for psykisk helse – som en del av deres forpliktelse til
et produktivt arbeidsmiljø. Disse ressursene brukes til å øke ferdigheter og gi
selvtillit slik at man kan kjenne igjen tegn og symptomer på vanlige psykiske
helseproblemer og effektivt veilede en person til riktig hjelp. Gruppen er kjent som
DigiCares og er i stand til å gi grunnleggende psykisk helsehjelp til Digi-ansatte.
På tross av en positiv utvikling har Telenor anerkjent viktigheten av å fortsette
utvikle arbeidet med å takle psykiske helseutfordringer. Telenors interne e-
læringsprogram har et eget kurs om «Betydningen av psykisk helse», som alle
Telenors ansatte i hele konsernet ble oppfordret til å ta.
Mobilmaster og helse
Telenor vil fortsette å følge nasjonale og internasjonale retningslinjer og forskrifter
for å sikre at alle våre datterselskaper overholder nasjonale og globale
utslippsstandarder fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og den Internasjonale
kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) for
nettverksutstyr og mobiltelefoner som selges gjennom Telenor. Telenor vil også
fortsette å informere offentligheten på bakgrunn av vitenskapsbaserte
retningslinjer og forskning, via egne kanaler og i samarbeid med lokale myndigheter
og industrisamarbeid. Flere fakta, og spørsmål og svar fins ved www.telenor.com/
bærekraft/ansvarlig virksomhet/safe-services/mobiltelefon-og-helse
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 61
Eierstyring og selskapsledelse
(Governance)
Eierstyring og selskapsledelse definerer et rammeverk av regler og prosedyrer som
Telenor styrer og kontrollerer sin virksomhet ved. God eierstyring og selskapsledelse
innebærer ansvarlighet, ansvar, åpenhet, rettferdighet og effektivt engasjement mellom
alle interne og eksterne interessenter. Det handler om å anvende selskapets verdier for å
skape verdier for Telenors interessenter. Telenor anser god eierstyring og
selskapsledelse som en forutsetning for verdiskaping og troverdighet og kapitaltilgang.
For å sikre sterk og bærekraftig eierstyring og selskapsledelse sikrer selskapet ansvarlig
forretningspraksis, rapportering og et miljø for overholdelse av lover og forskrifter på
tvers av selskapet. Telenors forpliktelse til integritet og åpenhet fremgår tydelig av
selskapets etiske retningslinjer.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 62
Bærekraft i leverandørkjeden
Bærekraft i leverandørkjeden er et viktig satsingsområde
for Telenor. Vi jobber for å heve standardene blant våre
forretningspartnere gjennom overvåkning og aktiviteter
for å redusere risiko, samtidig som vi jobber med
kontinuerlig forbedring. Forretningspartnere som har et
direkte kontraktsforhold til Telenor er pålagt å overholde
Telenors prinsipper for leverandøradferd og er juridisk
forpliktet til å videreføre kravene til øvrige deler av deres
forsyningskjede. Dette kommer frem i avtalen om ansvarlig
forretningsførsel. Mer informasjon om dette finner du på
Telenor.com.
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Å sikre ansvarlig forretningsdrift i Telenors
leverandørkjede er viktig for at Telenor skal kunne levere
på selskapets bærekraftsforpliktelser. Telenors
virksomhet, forretningspartnere og juridiske rammeverk
er i stadig utvikling, som gjør Telenor avhengig av en
risikobasert tilnærming til styring av samarbeid med
forretningspartnere. Telenor har en forpliktelse til å
samarbeide med forretningspartnere og bransjen
gjennom Joint Audit Cooperation (JAC). Arbeidet i JAC
støtter respekt for menneskerettigheter og etiske
standarder; eliminering av tvangsarbeid og
arbeidsutnyttelse, inkludert for arbeidsinnvandrere og
gjestearbeidere; og helse og sikkerhet i leverandørkjeden.
Gjennom tiltak for å overvåke leverandørkjeden og
redusere risiko jobber Telenor for å utvikle en robust
leverandørkjede som er i stand til å håndtere blant annet
konsekvensene fra klimaendringer og globale pandemier.
Oppdatering fra 2021
I 2021 arbeidet Telenor for å forbedre prosessene for
hvordan forholdet til forretningspartnere skal
administreres for å håndtere bærekraftsrisikoer i hele
leverandørkjeden. Telenors viktigste risikoområder i
leverandørkjeden fortsetter å være helse- og
sikkerhetsspørsmål. Dette inkluderer trafikkulykker, arbeid
i høyder, brannsikkerhet, forhold knyttet til mindreårig
arbeidskraft, arbeidstimer, lønnsnivå og forretningsetikk.
Mesteparten av disse risikoene er i Telenors virksomheter i
Asia. Bruk av konfliktmineraler er et indirekte risikoområde
for Telenor. Området overvåkes gjennom JAC og gjennom
å sørge for at forretningspartnere forholder seg til
skriftlige retningslinjer og prosedyrer for å unngå å bevisst
anskaffe konfliktmineraler. Gjennom JAC har Telenor og
andre bransjeaktører fulgt opp tvangsarbeid og anklager
om slaveri i bransjens felles leverandørkjede. En felles
uttalelse om dette ble i 2021 utstedt av JAC.
Ambisjon
Sørg for at ansvarlig forretningsdrift praktiseres gjennom
hele leverandørkjeden, gjennom høye standarder for
bærekraft og kontinuerlig forbedringsarbeid.
Mål fram mot 2024
Risikobasert tilnærming til håndtering av
forholdet til forretningspartner
I 2021, har Telenor videreutviklet sine retningslinjer,
prosesser, prosedyrer og systemer for effektiv
risikostyring i leverandørkjeden. Hovedfokus er på
kvaliteten på funnene fra inspeksjoner og hvordan
forholdet til forretningspartnere administreres. For dette
arbeidet bruker Telenor en risikobasert tilnærming.
Overvåknings- og reduksjonstiltak
Telenor gjennomfører anleggsinspeksjoner på
leverandørlokaler og driftssteder for å overvåke
etterlevelse av SCP-kravene.
45 %
inspeksjonene var
uanmeldte
442
1066
mindre avvik,
fulgt opp med planer for
håndtering og videre
overvåking
95 %
av avvik
håndtert
3 559
Aktsomhetsvurderinger
etter kontraktinngåelse
gjennomført på
100 %
av forretningspartnere
med høy risiko innen
2024
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 63
Gjennom deltakelse i JAC hadde Telenor tilgang til 71
revisjonsrapporter utført i den globale forsyningskjeden i
2021.
I løpet av 2021 registrerte og håndterte Telenor to tilfeller
som omhandlet bruk av mindreårig arbeidskraft i Thailand
og fem i Pakistan (15–18 år under farlige forhold). Sakene
ble etterforsket, og det ble iverksatt tiltak. Det har ikke
vært identifisert noen tilfeller av barnearbeid (12–14 år) i
Telenors leverandørkjede siden 2017.
Strategi
For å nå ambisjonen om å opprettholde ansvarlig
forretningspraksis i leverandørkjeden gjennom høye
bærekraftsstandarder og kontinuerlig forbedring, vil
Telenor fokusere på en risikobasert tilnærming til hvordan
forholdet til forretningspartnere skal administreres. Dette
er grunnen til at selskapet har satt som mål å gjennomføre
aktsomhetsvurderinger etter kontraktsinngåelse på 100
prosent av forretningspartnere med høy risiko. I 2022 vil
Telenor fortsette å prioritere arbeidet med å følge opp
høyrisikopartnere og styrke systemene og prosedyrene
for å vurdere, identifisere og redusere risiko i
leverandørkjeden. Kapasitetsbygging vil fortsatt være i
fokus, for å sikre at nøkkelleverandører driver opplæring
og kapasitetsbygging i leverandørkjeden i henhold til
akseptable standarder. En risikobasert tilnærming brukes
ved valg av forretningspartnere til slik opplæring.
Mer enn
34.716
timer brukt på å
bygge bevissthet
og kapasitet på
temaer knyttet til
relevante
risikoområder for
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 64
Anti-korrupsjon
Telenor er forpliktet til å drive forretningsvirksomhet på en
transparent måte, opprettholde de høyeste etiske
standardene og etterleve gjeldende anti-
korrupsjonsregelverk. Telenors etiske retningslinjer og
anti-korrupsjonsretningslinjer forbyr korrupsjon i hele
Telenors virksomhet. Alle forretningsenheter i Telenor er
pålagt å implementere tiltak for å forhindre korrupsjon
knyttet til Telenors virksomhet, samt å overvåke og
iverksette tiltak mot potensielle interessekonflikter. Dette
gjelder også for tredjeparter som opptrer på vegne av
Telenor. Forretningsenheter forventes å implementere
tiltak knyttet til følgende:
●
Tilbud om kundepleie (gaver og representasjon)
●
Tilretteleggingsbetalinger
●
Mellomledd og tredjeparter
●
Offentlige tjenestemenn
●
Sponsoravtaler og donasjoner
●
Interessekonflikter
●
Urettmessige betalinger
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Ettersom Telenor opererer i mange land som eksponerer
selskapet for korrupsjonsrisiko i henhold til internasjonale
indekser og interne risikovurderinger, er en systematisk og
proaktiv tilnærming viktig for å håndtere risikoen på en
tilstrekkelig måte. Korrupsjon er en trussel mot Telenors
virksomhet og for samfunnene selskapet opererer i.
Ambisjon
Å ha nulltoleranse for bestikkelser og korrupsjon, og å
unngå situasjoner hvor det uriktig kan fremstå som om
selskapet opptrer utilbørlig eller uredelig.
Mål
Oppdatering fra 2021
Revisjon av styrende dokumenter
Revisjon av styrende dokumenter
I løpet av 2021 gjennomførte Telenor et prosjekt for å
effektivisere og forenkle selskapets retningslinjer.
Prosjektet hadde også som mål å forbedre etterlevelsen
av retningslinjene i de ulike forretningsenhetene. Som en
del av dette initiativet ble retningslinjene for anti-
korrupsjon revidert for tydelig å definere spesifikke og
målbare krav til hver forretningsenhet, for å kunne vise at
et tilstrekkelig og risikobasert anti-korrupsjonsprogram er
på plass.
Risikovurderinger
Risikovurderinger er en avgjørende del av anti-
korrupsjonsprogrammet for å sikre at korrupsjonsrisiko
identifiseres og analyseres regelmessig, samt håndteres
på en robust måte med kontrolltiltak. I 2021 ble det
igangsatt flere tiltak for å styrke prosessen for
risikovurderinger i Telenors anti-korrupsjonsprogram.
Taksonomien vi bruker innenfor anti-korrupsjon, det vil si
bruk av felles risikodefinisjoner og risikokategorier, er blitt
oppdatert og denne taksonomien brukes som et verktøy i
alle forretningsenhetene. Dette har resultert i betydelige
forbedringer i risikostyringsprosessen for antikorrupsjon
og gir et komplett bilde av de største risikoene, noe som
fører til bedre aggregering og sammenligning av risiko på
tvers av enhetene.
Anti-korrupsjonsopplæring av ansatte
Et sentralt element i antikorrupsjonsprogrammet er
kapasitetsbygging og regelmessig opplæring av ansatte.
Anti-korrupsjonsopplæringen dekker alt fra e-
læringsprogrammer, dilemmatrening og andre aktiviteter
som skal øke bevisstheten rundt korrupsjon. Telenors
forpliktelser knyttet til integritet og åpenhet fremgår
tydelig av Telenors etiske retningslinjer. En beskrivelse av
Styrke Telenors
forebyggende anti-
korrupsjonsprogram på
tvers av alle
forretningsenheter,
inkludert relevante tiltak
for å redusere
korrupsjonsrisiko på en
adekvat måte
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 65
Integrity Hotline – Telenors varslingssystem
Integrity Hotline er en konfidensiell kanal der man kan stille spørsmål og fortelle om
bekymringer angående mulige brudd på Telenors etiske retningslinjer, inkludert
relevante lover, forskrifter og styringsdokumenter. I 2021 byttet Telenor operatøren
for Integrity Hotline. Tjenesten er tilgjengelig via internett og åpen 24 timer i døgnet,
syv dager i uken, og er tilgjengelig for rapportering på de lokale språkene i alle
Telenors markeder. Alle spørsmål eller rapporter vil bli behandlet konfidensielt og
med respekt. Telenor oppfordrer ansatte, forretningspartnere og andre
interessenter til å si fra ved å bruke Integrity Hotline.
Group Internal Audit and Investigation (GIAI) håndterer granskingen av påståtte
brudd på de etiske retningslinjene og utarbeidelse av revisjonsrapporter som
omhandler korrigerende tiltak for å styrke Telenors retningslinjer og prosedyrer.
Compliance-funksjonen i Telenor håndterer disiplinærvedtak når det er grunnlag for
dette. Undersøkelser, korrigerende tiltak og disiplinære vedtak rapporteres
regelmessig til styrets bærekrafts og complianceutvalg og årlig til styret.
Alle rapporter som tas imot gjennom Telenors varslingssystem vurderes av GIAI. Av
de mottatte rapportene ble 8 prosent ferdigbehandlet i vurderingsfasen enten fordi
de manglet informasjon som var nødvendig for videre oppfølging eller fordi de ble
løst i vurderingsfasen. De resterende rapportene ble håndtert av GIAI eller av
saksbehandlere i de gjeldene forretningsenhetene, eller omhandlet andre deler av
organisasjonen og var utenfor ansvarsområdet for videre håndtering av GIAI og
saksbehandlerne i forretningsenheten. Disse bekymringene ble fulgt opp av
linjeledere eller personaladministrasjonen. Bekymringene som ble vurdert til å
oppfylle definerte vesentlighetskriterier ble håndtert videre av GIAI.
550
bekymringer
rapportert i 2021
41 %
av
rapporterte
bekymringer
klassifisert som
compliance-
hendelser
41 %
rapporterte
bekymringer er
sendt inn anonymt
12
obligatoriske
undersøkelser
gjort av GIAI basert
på rapporter
mottatt i 2021
5
fullført basert på
bekymringer
rapportert i 2021
6
undersøkelser er
fortsatt under
behandling ved
slutten av 2021
Telenors anti-korrupsjonsprogram og compliance-
funksjonen kan ses på Telenor.com.
Alle forretningsenhetene i Telenor har ansvar for at
bekymringer angående korrupsjon skal kunne rapporteres
enkelt, anonymt og uten frykt for gjengjeldelse.
Oppfølgende tiltak skal iverksettes der det er grunnlag for
korrupsjonsmistanken.
Strategi
For å nå ambisjonen om å ha nulltoleranse for bestikkelser
og korrupsjon og å unngå situasjoner hvor det uriktig kan
fremstå som at selskapet opptrer utilbørlig eller uredelig,
jobber Telenor kontinuerlig med de lokale compliance-
avdelingene for å forbedre selskapets evne til å
identifisere og håndtere korrupsjonsrisiko.
I 2022 vil Telenor også implementere den oppdaterte
antikorrupsjonspolicyen i alle forretningsenheter. Dette vil
forbedre Telenors evne til å håndtere risiko, overvåke
etterlevelse og fokusere på de operasjonene som krever
mest oppmerksomhet. Mer informasjon på
www.telenor.com/ about-us/corporate-
governance/anticorruption.
Se Rapport om eierstyring og selskapsledelse for mer om
Telenors rammeverk for disse områdene.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 66
Personvern
Som teleoperatør har Telenor et stort ansvar for å sikre at
våre kunder kan ha tillit til at vi ivaretar deres personvern
ved bruk av våre tjenester.
Telenor skal ivareta sin posisjon som en pålitelig og sikker
leverandør i alle våre markeder, og har derfor et høyt fokus
på sikkerhet og beskyttelse av kritisk infrastruktur. Telenor
skal utvikle og vedlikeholde sikre og personvernvennlige
tjenester som våre kunder kan bruke uten å måtte
bekymre seg for å ha sin integritet kompromittert. Telenor
har en global personvernpolicy der vi stiller høye krav til
ivaretakelse av personvern og personopplysninger i alle
våre datterselskaper, i tillegg til krav knyttet til
rapportering til konsernet. Blant kravene er:
●
Formell tildeling av ansvar og ressurser for å sikre
etterlevelse av personvernregler
●
Implementering av effektive interne kontroller for
overholdelse av personvernregler
●
Vedlikehold av oversikt over
behandlingsaktiviteter, systemer og
dokumentasjon av rettslig grunnlag for behandling
●
Åpenhet angående innsamling og bruk av
personopplysninger
●
Konsekvensanalyser av behandlingsaktiviteter med
høy risiko for personvern
●
Vedlikehold av oversikt over internasjonale
overføringer av personopplysninger
●
Oppfølging av tredjeparter som behandler
personopplysninger på vegne av Telenor-selskaper
●
Gjennomføring av både generell og rollebasert
personvernopplæring for ansatte
●
Identifisering, håndtering og forebygging av
personvernhendelser
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Behandling av personlig data er en nødvendig del av vår
virksomhet, og mengden data som behandles er stor.
Kunder, myndigheter og andre interessenter viser en
økende bekymring rundt og kunnskap om personvern.
Som leverandør av mobil- og nettverkstjenester er derfor
en respekt for personvern og ytringsfrihet en helt sentral
del av vår kjernevirksomhet. Europa har omfattende
personvernlovgivning, og reglenes anvendelse i ulike
problemstillinger er i stadig utvikling. I tillegg fortsetter den
europeiske personvernlovgivningen å påvirke de asiatiske
markedene, og flere land i Asia der Telenor opererer
innfører eller vurderer egen personvernlovgivning.
Ambisjon
Å bygge en sterk og pålitelig merkevare med høyt fokus på
personvern.
Telenor har som prioritet å kontinuerlig håndtere
personvernrisiko, forbedre effektiviteten av våre
kontroller, og sikre at beslutninger tas med hensyn til
potensielle konsekvenser for personvern.
Mål fram mot 2022
Oppdatering fra 2021
I 2021 utviklet Telenor en ny personvernpolicy, med klare
krav som reflekterer risikoen for etterlevelse av
personvernregelverket på tvers av våre selskaper.
Alle ansatte i Telenor fikk i 2021 tilgang til oppdatert, global
opplæring i personvern, og flere nettbaserte
læringsressurser er gjort tilgjengelig. Telenors
opplæringskonsept er at det er temadrevet og modulært,
og det vil utvikles flere kurs for å bidra til nødvendig
bevissthet i de ansattes daglige arbeid. Opplæringen
startet i 2021 og vil fortsette frem til 2022.
Sikre at vårt oppdaterte
rammeverk for personvern
er implementert i alle våre
datterselskaper, og at dette
bidrar til etterlevelse av de
personvernregler som
gjelder for vår virksomhet
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 67
Strategi
For å nå ambisjonen om å bygge et sterkt varemerke
basert på tillit og fokus på personvern, har Telenor satt mål
for 2022 om å sikre at vårt oppdaterte rammeverk for
personvern er implementert i alle våre datterselskaper, og
at dette bidrar til etterlevelse av de personvernregler som
gjelder for vår virksomhet.
Telenor vil fortsette å fokusere på opplæring av ansatte.
Sikkerhet har en stadig viktigere rolle i håndtering av
personvernrisiko, og våre ansatte er den første og
viktigste forsvarslinjen mot sikkerhetstrusler som kan true
personvernet. Vi vil i 2022 derfor utvikle og levere
opplæringskonsepter i samarbeid med vårt
sikkerhetsmiljø.
Samtidig økes vår innsats i å sikre en kontinuerlig
overvåking og håndtering av personvernrisiko, samt i
implementering av kontroller både på
forretningsenhetsnivå og på konsernnivå. Telenor styrker
også vårt globale personvern community, med fokus på
deling og læring av beste praksis på tvers av gruppen.
Vår strategi er fortsatt fokusert på åpenhet rundt måten vi
jobber på for å beskytte personopplysninger, i hvordan vi
håndterer personvernrisiko, og å kontinuerlig sikre at
Telenor følger regulatoriske krav.
Les mer på sidene for personvernstyring på Telenor.com.
«Telenor ønsker å være en partner i våre kunders
digitale liv. Da må vi være en partner som kundene
har tillit til, og hensynet til personvern må integreres i
våre kjernetjenester, samt i alle prosesser der vi
behandler personopplysninger. Vi knytter våre
kunder til det som betyr mest, og vi jobber derfor
kontinuerlig for å beskytte kundenes sikkerhet og
personvern.»
Rita Skjærvik, Konserndirektør, strategi og eksterne
relasjoner
Forespørsler fra myndigheter
For å lese mer om hvordan Telenor håndterer forespørsler om datatilgang fra
myndigheter, se Authority Request rapportene på Telenor.com.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 68
Cybersikkerhet
Telenor er opptatt av og har en sterk interesse av å tilby
sikre, velfungerende nettverk og tjenester. Telenors
kunder og samfunnet generelt skal ha tillit til Telenor som
leverandør av sikre og pålitelige telekommunikasjons- og
digitale tjenester. For å møte nye og voksende trusler i
cyberdomenet har Telenor utviklet en helhetlig,
konsernomfattende og langsiktig sikkerhetsstrategi som
skal sikre Telenors globale virksomhet. Et sentralt element
i denne strategien er å fortsette å bygge kritiske
sikkerhetsevner og kompetanse i alle selskapene i
gruppen, samt å etablere en global driftsmodell for
sikkerhet. For Telenor er sikkerhet selve
operasjonslisensen.
Hvorfor er dette en viktig
utfordring?
Telenors virksomhet og rolle som leverandør av kritisk
infrastruktur gjør at det er konstant fare for
grunnleggende og avanserte cybertrusler, og cyberangrep
er en av Telenors største forretningsrisikoer. Telenor står
overfor et raskt skiftende trusselbilde med nye
teknologiske risikoer og geopolitisk ustabilitet. Gjentatte,
langvarige eller komplekse systemfeil i nettverk eller IT-
systemet kan skade tjenestene våre og dermed svekke
tilliten som kundene våre har til oss som en pålitelig
leverandør av kommunikasjonstjenester.
Ambisjon
Telenors visjon om sikkerhet er å alltid beskytte både
samfunn og mennesker i deres digitale liv, og at sikkerhet
er grunnlaget for hele Telenors virksomhet.
Mål fram mot 2023
Oppdatering fra 2021
Mens Telenor har lykkes med utviklingen av vår evne til å
oppdage en rekke trusler globalt, er det en langvarig
prosess å etablere avanserte sikkerhetsnivåer, og dette
krever betydelige endringer når det gjelder kompetanse,
prosesser, teknologi og leverandørstyring. Globalt
observerer Telenor en økning i antall avanserte
cyberangrep rettet mot leverandørkjeden og økt
sofistikasjon når de angriper ansatte og kunder.
Løsningene for fjernarbeid som ble innført under
pandemien utgjør fortsatt en sikkerhetsrisiko. Etter en
reduksjon på 89 prosent i registrerte sikkerhetshendelser
fra 2019 til 2020 som følge av mange risikoreduserende
aktiviteter innenfor cybersikkerhet, holdt tallene fra 2021
samme nivå som 2020. Telenor fortsetter systematisk med
å håndtere sikkerhetsrisikoer og cybersikkerhetstrusler i
henhold til bransjens beste praksis og lokale lover og
forskrifter.
I 2021 fokuserte Telenors sikkerhetsstrategi på beskyttelse
av kundedata, kritisk infrastruktur og
forretningsinformasjon. Selskapet fortsatte med
bevisstgjøringen angående sikkerhet med programmet
We are Security
sikkerhetskultur som blir målt og fulgt opp som strategisk
KPI. I 2021 fullførte 96 prosent av alle ansatte i Telenor
grunnleggende sikkerhetsopplæring, som omhandlet
forskjellige temaer, for eksempel hjemmekontor,
samarbeidsplattformer for sikkerhet, og prosjektsikkerhet.
I tillegg har flere enn 200 ansatte fullført mer avansert
sikkerhetstrening som er rettet mot spesifikke roller.
Telenors Security Execution Programme så en økning i
modenheten rundt sikkerhet i 2021. Dette inkluderer alle
domener innenfor cybersikkerhet og fysisk sikkerhet. Målt
i henhold til globale standarder for beste praksis, ble alle
aspekter av sikkerhet forbedret, fra styring, opplæring,
leverandørstyring og sikkerhetskontroller til håndtering av
hendelser. Security Execution Program er blitt et integrert
verktøy for å kunne adressere, kommunisere og måle
sikkerhetstiltak på tvers av organisasjonen.
96
av alle
ansatte i Telenor
fullførte
grunnleggende
sikkerhetstrening i
2021
Sørge for å integrere
sikkerhet med en
risikobasert tilnærming i
alle aspekter av
virksomheten og i alle
teknologidomener innen
2023, med en
sikkerhetsarkitektur som
kan forsvare alle kritiske
eiendeler.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 69
Strategi
For å nå ambisjonen om alltid å beskytte samfunn og
mennesker i sine digitale liv, og å ha sikkerhet som
grunnlag for alt Telenor gjør, har Telenor som mål innen
2023 å integrere i alle aspekter av virksomheten og i alle
teknologidomener, etter en risikobasert tilnærming, og
med en arkitektur som kan forsvares, for alle kritiske
eiendeler.
Et nært samarbeid med myndigheter, forretningspartnere
og tredjepartsleverandører vil være avgjørende for å
kunne adressere legitime bekymringer om sikkerhet og
beskytte samfunn og forbrukere mot cybertrusler. I 2022
vil Telenor gjennomføre tiltak innenfor sikkerhetsstrategi
for å håndtere sikkerhetsrisikoer, møte nye trusler og
fortsette sikkerhetstreningen og bevisstgjøringsarbeidet
med alle ansatte. Les mer på Telenors
cybersikkerhetssider på Telenor.com.
2021 Outstanding Security Performance Award (OSPA)
Telenor mottok 2021 Outstanding Security Performance Award (OSPA) i kategorien
Outstanding Security Consultant.
OSPA anerkjenner og prisbelønner virksomheter og enkeltpersoner i
sikkerhetssektoren og skal være både en uavhengig og inkluderende pris. Dette
gjør at de som har gjort det best, enten som innkjøpere eller leverandører,
anerkjennes og suksessen markeres. Kriteriene for disse tildelingene er basert på
omfattende forskning på nøkkelfaktorer som bidrar til og karakteriserer resultater
av høy kvalitet (Aspiring to Excellence – Perpetuity Research).
Prisen er en anerkjennelse av endringene involvert i Telenors sikkerhetsomstilling.
Gjennom dette arbeidet har sikkerhet blitt en integrert del av Telenors forretnings-
og teknologistrategi, og resultatene måles på styrenivå gjennom to strategiske
KPIer for sikkerhetskultur og modenhet.
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 70
Viktige ESG-tall
2,018
2,019
2,020
2,021
Klima og Miljø (Environment)
Klima*
Totale klimagassutslipp (tusen tonn CO2e) (Markedsbaserte
CO2-faktorer)
1,297*
5,355
4,727
5,145
Direkte klimagassutslipp/Scope 1 (tusen tonn CO2e)
212
203
167
150
Indirekte klimagassutslipp/Scope 2 (tusen tonn CO2e)
1,085
1,000
1,069
954
Andre indirekte klimagassutslipp/Scope 3 (tusen tonn CO2e)
0
4,152
3,491
4,040
Reduksjon i klimagassutslipp i hele 2021, sammenlignet med
2019 (%, Scope 1 og 2, basert på vitenskapsbaserte klimamål)
0
0
3
(8)
Asia Scope 1+2 klimagassutslipp
1,085
1,047
1,025
1,070
Norden Scope 1+2 klimagassutslipp
211
169
212
35
Scope 1+2 klimagassutslipp per mobildatatrafikk (tonn
CO2e/petabyte)
273
165
108
78
Total energibruk (GWh)
3,174
3,238
3,242
3,345
Antall nye solcellestasjoner
0
500
798
280
Miljø
Totalt elektronisk avfall resirkulert/gjenbrukt (%)
86
99
99
100
Enheter som returneres gjennom take back-programmer
0
0
0
524,010
Gjenvunnet materiale gjenbrukt (%)
0
0
0
83
Gjenvunnet materiale resirkulert (%)
0
0
0
17
Gjenvunnet materiale deponert (%)
0
0
0
0
SOSIAL
Digitale ferdigheter
Mobile internett-brukere (% av aktive databrukere)
0
57
58
58
Fødselsregistreringer (totalt – Pakistan og Myanmar)
433,189
1,266,507
1,728,263
2,560,266
Barn opplært i nettsikkerhet (totalt)***
2,200,000
3,300,000
4,480,825
5,337,112
Mangfold og inkludering
Kvinner i total arbeidsstyrke (%)
37
37
38
38
Kvinner i lederstillinger (%)
28
30
32
32
Ikke-nordiske ledere i ledende stillinger (%)
0
0
34
36
Samlet lønnsforhold kvinne/mann (%)
0
0
0
85
Helse, sikkerhet og velvære
Dødsfall – ansatte
0
0
0
0
Dødsfall – leverandører, tier 1 og under
4
5
5
2
Dødsfall – tredjepart
4
0
1
0
Frekvens av skader som fører til fravær (LTIF)
0.22
0.17
0.06
0.20
Sykefraværsprosent (gjennomsnitt for hele året) (%)
1.82
1.85
1.57
1.65
06
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 71
STYRESETT
Bærekraft i leverandørkjeden
Kapasitetsbygging av leverandører (arbeidstimer)
20,028
24,986
24216
34,716
Bærekraftstilsyn
3,515
3,616
3560
3,559
% av tilsyn som var uanmeldte
87
86
52
45
Ingen store avvik
451
651
1,054
442
Ingen mindre avvik
1,170
1,398
1,475
1,066
Bærekraftstilsyn i leverandørkjeden - lukkingsrate (%)
86
75.8
79
95
Barnearbeid
0
0
0
0
Mindreårig arbeidskraft under farlige forhold
5
7
1
7
Compliance og antikorrupsjon
Ingen bekymringer rapportert gjennom Integrity Hotline
558
655
461
550
% av rapporter klassifisert som compliance-hendelser
70
51
50
41
% av rapporter fra Integrity Hotline som ble sendt inn
anonymt
37
38
39
41
Atferdsopplæring (%)
0
100
100
100
Cybersikkerhet
Telenor-ansatte som fullførte grunnleggende
sikkerhetsopplæring (%)
0
0
99
96
* Etter publisering av Telenors vitenskapsbaserte mål i 2021 rapporterer selskapet nå om utslipp i Scope 3 på tvers av alle kategorier som ble bekreftet som
vesentlig ved validering av disse målene
**Ikke inkludert Scope 3
*** Antall barn trent i nettsikkerhet for 2020 er justert som følge av oppdatering av tall som ble tilgjengelig etter publiseringen av bærekraftsrapporten for
2020
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 72
Rapporteringsrammeverk og
verifisering
GRI indeks
Telenor rapporterer bærekraftsresultatene i henhold til
Consolidated Set of GRI Sustainability Reporting
Standards. Telenors GRI-indeks finner du på Telenor.com.
SASB
Telenor har også implementert SASBs
rapporteringsrammeverk. Med en økende interesse for
hvordan bærekraftsfaktorer påvirker
forretningsvirksomheten og den finansielle stillingen, er
dette et nyttig supplement til de tidligere implementerte
standardene for ESG-rapportering.
Telenor er klassifisert av SASB i kategorien
telekommunikasjonstjenester under teknologi- og
kommunikasjonssektoren. SASBs kartlegging av
vesentlighet identifiserer bærekraftsutfordringer som
sannsynligvis vil påvirke den finansielle tilstanden eller
driftsresultatet til virksomhetene i en bransje. SASB
rapporten finnes på Telenor.com.
FNs Global Compact – prinsipper og
bærekraftsmål
Telenor støtter fullt ut prinsippene til FNs Global Compact
(UNGC) som gjelder menneskerettigheter, arbeid, miljø og
antikorrupsjon og selskapet rapporterer kommunikasjon
om fremgang (Communication on Progress, COP) til UNGC
og oppfyller kravene til UNGC Active Level.
Telenor støtter FNs bærekraftsmål og har prioritert fem
bærekraftsmål der man forventer mest effekt.
EUs taksonomi
Telenor følger nøye med på EUs utvikling av bærekraftig
finansrapportering (Sustainable Finance Disclosure, SFDR)
2019/2088 og EUs Taxonomy Regulation 2020/852. Telenor
tar del i en prosess for å analysere i hvilken grad og
hvordan vår virksomhet samsvarer med EUs taksonomi.
Det er i dag enighet blant mesteparten av medlemmene i
den europeiske bransjeorganisasjonen ETNO (European
Telecommunications Network Operators' Association) at
størstedelen av telekommunikasjonsaktiviteter ikke
kvalifiseres i omfanget av taksonomiens. Loven,
Taxonomy Climate Delegated Act, er imidlertid et levende
dokument og vil fortsette å utvikle seg over tid, med
utvidet omfang av aktiviteter, inkludert aktiviteter som
tilrettelegger for andres utslippsreduksjoner. Telenor
anslår at om lag 1 prosent av totale driftsinntekter,
hovedsakelig knyttet til IoT, er kvalifisert per 31. desember,
2021.
CDP og TCFD
Telenor rapporterer også til Carbon Disclosure Project
(CDP) og i tråd med Task Force on Climate-related
Financial Disclosures (TCFD). Rapportene finnes på
Telenor.com.
Grenser for rapporteringen
Denne rapporten inneholder informasjon og data fra
selskaper under driftskontroll av Telenor ASA. Data fra alle
forretningsenheter der Telenor er majoritetseier er
inkludert.
Mangfolds- og inkluderingsdata tar ikke med data fra
Telenor Myanmar.
Andelen kunder som bruker mobildata tar ikke med data
fra Telenor Myanmar.
Klima og miljø
•
Klima- og miljødata utelukker leverandørenes
innvirkning, og livsløpsperspektivene for aktiviteter er
utelukket (for eksempel avfallshåndtering,
energiforbruk og miljøpåvirkning av produkter og
tjenester kjøpt av forretningsenheter, osv).
•
Etter publisering av Telenors vitenskapsbaserte mål i
2021 rapporterer selskapet nå om utslipp i Scope 3 på
tvers av alle kategorier som ble bekreftet som
vesentlige ved validering av disse målene.
07
| Bærekraftrapport | Årsrapport 2021 | 73
Utslippsdataene for Scope 3 kan derfor ikke
sammenlignes med data som er rapportert tidligere
år.
•
Ekstern rapportering om resirkulert kommunalt avfall
er avviklet fordi det ikke er definert som et vesentlig
område for Telenor; Alle forretningsenheter i Telenor
er pålagt å etablere og vedlikeholde et
miljøstyringssystem (EMS) i henhold til ISO 14001-
standarden, som krever at alle forretningsenheter skal
sikre bærekraftig avfallshåndtering, inkludert
reduksjon av ressursforbruk, gjenbruk eller oppussing
av eget utstyr i stedet for å kaste det, og fremme
gjenbruk og resirkulering av produkter som tilbys
kundene.
•
Total energibruk (GWh) gjenspeiler Scope 1 og 2-
grenser.
•
Ekstern rapportering om kundenes mobiltelefoner og
batterier som samles inn for resirkulering eller
gjenbruk, er avviklet og erstattet med rapportering
om antall enheter som returneres gjennom take back-
programmer. Disse består av mobile enheter som
smarttelefoner og faste CPE-enheter som tv-bokser
og bredbåndsrutere.
For små forretningsenheter i Telenor som står for mindre
enn 3 prosent ESG av morselskapet eller mindre enn 3
prosent av det totale antallet ansatte i morselskapet, og
for enheter som ikke har noen betydelig og vesentlig
innvirkning på ESG-ytelsen til Telenor, gjelder følgende:
•
ESG-dataene til små forretningsenheter i Telenor er
inkludert i ESG-rapporteringen av morselskapet, hvis
disse selskapene er samlokalisert og det ikke er noe
system på plass for å måle deres innvirkning separat
fra morselskapets innvirkning (for eksempel ansatte
som deler samme kontorlokaler, ingen infrastruktur
for separat energimåling, osv).
•
ESG-effekten av små forretningsenheter i Telenor er
utelatt fra ESG-rapporteringen fra morselskapet hvis
disse selskapene opererer på separate steder og det
er et system på plass for å måle ESG-effekten av
enhetene separat (for eksempel egen strømmåling,
separate strømregninger, osv).
Data fra joint ventures er inkludert dersom ESG-effekten
er avgjørende for Telenors kjernevirksomhet og
gjenspeiles i Telenors regnskap. Rapporteringen omfatter
kun den Telenor-relevante ESG-effekten av partnerskapet,
inkludert, men ikke begrenset til, energiforbruk,
energikostnader og CO2-utslipp (Scope 1 og 2).
I de tilfellene der forretningsenheter har outsourcet
funksjoner til et uavhengig selskap, skal rapporteringen
omfatte ESG-effekten av outsourcede funksjoner som er
avgjørende for Telenors kjernevirksomhet og reflektert i
Telenors regnskap, og den samlede ESG-effekten er mer
enn 3 prosent av forretningsenhetens samlede innvirkning.
Effekten av at ulike underleverandører leverer tjenester
relatert til de samme forretningsfunksjonene aggregeres.
Det samme gjelder ved outsourcing av funksjoner til et
selskap som eies av Telenor. ESG-effekten knyttet til den
outsourcede aktiviteten skal rapporteres av
forretningsenheten der virkningen av den outsourcede
aktiviteten er realisert.
Ved organisatoriske endringer er ESG-rapporteringen i
tråd med den finansielle rapporteringen.
Mål
I lys av vesentlig endring i selskapets eierstruktur kan
målene som er fastsatt i denne rapporten revideres for
bedre å gjenspeile den strukturelle organiseringen av
Telenor og Telenors forretningsenheter.
Verifikasjon
Verifiseringserklæring finnes på Telenor.com
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 74
Resultatregnskap
Telenor konsern 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner, unntatt resultat per aksje
Note
2021
2020
Driftsinntekter
6
Vare- og trafikkostnader
7
(29,176 )
(29,037 )
Lønn og personalkostnader
8
(10,457 )
(11,152 )
Andre driftskostnader
9
(21,446 )
(23,302 )
Andre inntekter
10
Andre kostnader
10
(1,960 )
(2,480 )
EBITDA
Avskrivninger og amortiseringer
17, 18, 19
(25,868 )
(26,298 )
Nedskrivninger
15, 17, 18, 19
(11 )
Driftsresultat
Andel resultat etter skatt fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
20
(480 )
(414 )
Gevinst (tap) ved avgang av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
20
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter
12
Finanskostnader
12
(3,553 )
(4,081 )
Valutagevinster (-tap)
12
(1,066 )
Andre endringer
12
(727 )
Netto finansinntekter og finanskostnader
(3,962 )
(3,331 )
Resultat før skatt
Inntektsskatt
13
(5,740 )
(6,419 )
Resultat fra videreført virksomhet
Resultat fra avviklet virksomhet
4
(6,753 )
Resultat etter skatt
Fordelt på:
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Aksjonærer i Telenor ASA
Resultat per aksje i kroner:
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra videreført virksomhet
14
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra avviklet virksomhet
14
(4.83 )
Ordinært/Utvannet resultat per aksje
14
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 75
Oppstilling av totalresultat
Telenor konsern 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2021
2020
Resultat etter skatt
Øvrige resultatelementer
Omregningsdifferanser på nettoinvesteringer i utenlandske virksomheter
24
(3,514 )
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avgang
24
(133 )
Netto gevinst (tap) på sikring av nettoinvesteringer
24, 29
(3,587 )
Inntektsskatt
(538 )
Andel av øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte
( 4 )
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatet ved avgang
( 3 )
Sum av poster som kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder
(1 529 )
( 530 )
24
Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsplaner
24, 26
(416 )
Inntektsskatt
(57 )
Sum av poster som ikke kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder
( 280 )
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
(1 186 )
( 810 )
Totalresultat for perioden
Totalresultat fordelt på:
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Aksjonærer i Telenor ASA
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 76
Oppstilling av finansiell stilling
Telenor konsern per 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2021
2020
EIENDELER
Eiendel ved utsatt skatt
13
Goodwill
15, 16
Immaterielle eiendeler
17
Bruksretteiendeler
18
Varige driftsmidler
19
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
20
Andre anleggsmidler
22
Sum anleggsmidler
Forskuddsbetalt skatt
Varelager
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
21
Andre finansielle omløpsmidler
22
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
4
Kontanter og kontantekvivalenter
23
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital henførbar til aksjonærer i Telenor ASA
24
Ikke-kontrollerende eierinteresser
24
Sum egenkapital
Gjeld
Langsiktige leieforpliktelser
18
Langsiktig rentebærende gjeld
28
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
27
Forpliktelse ved utsatt skatt
13
Pensjonsforpliktelser
26
Avsetninger og forpliktelser
25
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktige leieforpliktelser
18
Kortsiktig rentebærende gjeld
28
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
27
Betalbar skatt
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
27
Avsetninger og forpliktelser
25
Gjeld klassifisert som holdt for salg
4
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 77
Oppstilling av kontantstrømmer
Telenor konsern 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2021
2020
Resultat før skatt fra videreført virksomhet
Resultat før skatt fra avviklet virksomhet
4
(6,699 )
Resultat før skatt
Betalt inntektsskatt
(6,113 )
(7,395 )
Netto (gevinst)/tap ved avhendelse, nedskrivninger og endring virkelig verdi av finansposter
(4,828 )
Avskrivninger og nedskrivninger
Andel resultat etter skatt og (gevinst)/tap ved avgang av tilknyttede selskap og felleskontrollerte
virksomheter
Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper
Netto rentekostnader
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital
23
Netto valuta (gevinster)/tap ikke relatert til operasjonelle aktiviteter
(919 )
Innbetalinger av renter
Utbetalinger av renter
(2,635 )
(3,539 )
Andre justeringer
(2,689 )
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger ved avgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler
23
(19,447 )
(19,000 )
Innbetalinger ved avgang av datterselskaper og tilknyttede selskaper, fratrukket kontanter
23
Utbetalinger ved tilgang av datterselskaper og tilknyttede selskaper, fratrukket kontanter overtatt
23
(391 )
(340 )
Innbetalinger ved avgang av andre investeringer
Utbetalinger ved tilgang av andre investeringer
(150 )
(364 )
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(17,228 )
(10,565 )
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld
23
Nedbetaling av gjeld
23
(29,399 )
(33,257 )
Nedbetaling av leieforpliktelser knyttet til spektrumlisenser
23
(2,871 )
(3,634 )
Nedbetaling av øvrige leieforpliktelser
23
(5,955 )
(5,395 )
Netto nedbetaling av leveransekjede-finansiering
(1 )
(89 )
Tilbakekjøp av egne aksjer
29
(4,161 )
Utbetaling av utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper
23
(3,551 )
(3,202 )
Utbetaling av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA
24
(12,595 )
(12,277 )
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
(27,903 )
(27,583 )
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
(245 )
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
(3,103 )
Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember
Hvorav kontanter og kontantekvivalenter i eiendeler holdt for salg per 31. desember
4
Kontanter og kontantekvivalenter eksklusiv eiendeler holdt for salg per 31. desember
23
| Årsregnskap Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 78
Oppstilling av endringer i egenkapital
Telenor konsern – per 31. desember 2020 og 2021
Henførbar til aksjonærer i Telenor ASA
Beløp i millioner kroner
Innskutt
egen-
kapital
Annen
egen-
kapital
Tilbake-
holdt
resultat
Akkumulerte
omregnings-
differanser
Totalt
Ikke-kontrol-
lerende eier-
interesser
Sum
egen-
kapital
Egenkapital per 1. januar 2020
(17 792 )
(2 746 )
Resultat for perioden
Øvrige resultatelementer for perioden
( 268 )
(435 )
(703 )
( 106 )
( 810 )
Totalresultat for perioden
( 268 )
( 435 )
Avhending av aksjeinvesteringer til virkelig verdi gjennom øvrige
resultatelementer
( 4 )
Egenkapitaljusteringer i tilknyttede selskaper
Utbytte
(12 277 )
(12 277 )
(3 304 )
(15 581 )
Tilbakekjøp av egne aksjer
(139 )
(3 974 )
(4 113 )
(4 113 )
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer
Egenkapital per 31. desember 2020
(22 014 )
(3 181 )
Resultat for perioden
Øvrige resultatelementer for perioden
(1,446 )
(1,031 )
(155 )
(1,186 )
Totalresultat for perioden
(1 446 )
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
( 1 )
( 1 )
( 1 )
( 2 )
Egenkapitaljusteringer i tilknyttede selskaper
Utbytte
(12 595 )
(12 595 )
(3 296 )
(15 891 )
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og utdeling av aksjer
Egenkapital per 31. desember 2021
(21 530 )
(4 627 )
Se note 24 for tilleggsinformasjon om egenkapital.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 79
Noter til konsernregnskapet
Telenor konsern
Innhold noter
1
Generell informasjon, grunnlag for utarbeidelse og
21
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
endringer i internasjonale regnskapsstandarder
22
Andre anleggsmidler og finansielle omløpsmidler
2
Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper
23
Tilleggsinformasjon om oppstilling av kontantstrømmer
3
Sentrale regnskapsvurderinger og viktige kilder til
24
Tilleggsinformasjon om egenkapital
estimatusikkerhet
25
Avsetninger og forpliktelser
4
Tilgjengelig for salg og avviklet virksomhet
26
Pensjoner
5
Segmenter
27
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og ikke-
6
Oppdeling av inntekter fra kontrakter med kunder
rentebærende forpliktelser
7
Vare- og trafikkostnader
28
Rentebærende gjeld
8
Lønn og personalkostnader
29
Finansiell risikostyring
9
Andre driftskostnader
30
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
10
Andre inntekter og andre kostnader
31
Garantiansvar
11
Utgifter til forskning og utvikling
32
Kontraktsforpliktelser
12
Finansinntekter og finanskostnader
33
Nærstående parter
13
Inntektsskatt
34
Tvister og betingede forpliktelser
14
Resultat per aksje
35
Godtgjørelse til ledelsen og ekstern revisor
15
Goodwill
36
Antall aksjer, aksjonærer mv.
16
Nedskrivningsvurderinger
37
COVID-19
17
Immaterielle eiendeler
38
Hendelser etter balansedagen
18
Leieavtaler
19
Varige driftsmidler
20
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 80
NOTE 1
Generell informasjon, grunnlag for utarbeidelse og endringer i internasjonale
regnskapsstandarder
Generell informasjon
Telenor ASA (selskapet) er et norsk allmennaksjeselskap. Selskapet er
underlagt allmennaksjeloven. Selskapets hovedkontor har adresse
Snarøyveien 30, 1360 Fornebu. Telefonnummer: +47 67 89 00 00.
Telenor er et telekommunikasjonsselskap og hovedaktivitetene til
selskapet og datterselskapene (konsernet) er beskrevet i Note 5
Segmenter.
Dette konsernregnskapet er godkjent av styret 23. mars 2021 for vedtak
av generalforsamlingen 27. mai 2021.
Grunnlag for utarbeidelse av konsernregnskapet
Telenor har utarbeidet konsernregnskapet i henhold til internasjonale
regnskapsstandarder (International Financial Reporting Standards -
IFRS) som er godkjent av EU, i tråd med kravene i EUs IFRS-forordning
og norsk regnskapslov. Referanser til IFRS i dette regnskapet betyr IFRS
som er godkjent av EU.
De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene
som ble anvendt i forrige regnskapsår, bortsett fra implementering av
nye og reviderte regnskapsstandarder som beskrevet nedenfor.
Implementering av nye og reviderte standarder og fortolkninger
Endringene nedenfor er implementert med effekt fra 1. januar 2020:
●
Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og IAS 8
Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og
feil. Endringene klargjør og samordner definisjonen av ‘vesentlig’ og
gir veiledning for å bidra til økt konsistens i anvendelsen av
begrepet der dette benyttes i IFRS-standardene.
●
Endringer i IFRS 9 Finansielle instrumenter, IAS 39 Finansielle
instrumenter – innregning og måling og IFRS 7 Finansielle
instrumenter – opplysninger (fase 1). Endringene adresserer
problemstillinger som oppstår før implementeringen av IBOR-
reformen. Endringene gir midlertidig unntak knyttet til spesifikke
krav for sikringsbokføring.
●
Endringer i IFRS 3 Virksomhetssammenlutninger. Endringene
innskrenker og klargjør definisjonen av en virksomhet. De tillater
også en forenklet vurdering av om oppkjøp av et sett aktiviteter og
eiendeler er en gruppe av eiendeler eller en virksomhet.
●
Endring i IFRS 16 –Covid-19 relaterte leiereduksjoner. Endringen gir
leietakere adgang til å benytte en praktisk forenklingsregel der
leietaker kan velge å ikke vurdere om lettelser i leiebetalinger, som
en direkte konsekvens av Covid-19, er en modifikasjon etter IFRS 16.
I stedet kan leietaker regnskapsføre slike lettelser i leiebetalingene
som om de ikke var en modifikasjon etter IFRS 16. Endringen kan
anvendes for regnskapsår påbegynt 1. juni 2020 eller senere.
Førtidig implementering er tillatt.
Ingen av endringene som er implementert med effekt fra 1. januar 2020
har hatt vesentlig effekt på konsernregnskapet. Konsernet har ikke
førtidig implementert noen standard, fortolkning eller endring som er
utgitt, men ikke tredd i kraft, med unntak av Endring i IFRS 16 –Covid-19
relaterte leiereduksjoner.
På tidspunktet for fastsettelse av dette årsregnskapet var følgende
endringer, som kan ha betydning for konsernregnskapet, utgitt, men
ikke tredd i kraft:
●
Endringer i IFRS 9 Finansielle Instrumenter, IAS 39 Finansielle
Instrumenter – Innregning og Måling og IFRS 7 Finansielle
instrumenter – opplysninger (fase 2) (i kraft fra 1. januar 2021, men
ennå ikke godkjent av EU). Endringene inkluderer krav knyttet til
regnskapsføring av finansielle instrumenter hvor kontantstrømmen
blir direkte påvirket av endret referanseindeks, inklusiv effekten på
sikringsbokføring og noteopplysninger.
Ledelsen forventer å implementere disse endringene på ovenfor nevnte
dato, forutsatt at endringene er godkjent av EU.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 81
Obligatoriske begreper
Selskapsnavn:
Foretakets hjemsted:
Juridisk enhetsform:
Registreringsland:
Forretningsadresse:
Hovedkontor:
Beskrivelse av enhetens drift og hovedaktiviteter:
Navn på morselskap:
Navn på ultimate mor av gruppen:
NOTE 2
Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper
Prinsipper for utarbeiding
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost, med unntak
av egenkapitalinvesteringer (primært aksjebeholdninger med mindre
enn 20 %) og derivater, som er verdsatt til virkelig verdi.
Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Beløp er avrundet til
nærmeste million, om ikke annet er angitt. Som følge av
avrundingsjusteringer er det mulig at beløp og prosenter ikke
summerer seg til totalsummen.
Konsolideringsprinsipper og ikke-kontrollerende eierinteresser
Konsernregnskapet omfatter Telenor ASA og enheter som Telenor ASA
har kontroll over (konsernet). Kontroll oppnås når selskapet er
eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt
engasjement i foretaket som det har investert i og har mulighet til å
påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over dette foretaket.
Kontroll vil normalt foreligge når konsernet har en stemmeandel på mer
enn 50 % gjennom eierskap eller avtaler, med unntak av de tilfeller der
andre aksjonærer kan forhindre konsernet fra å utøve kontroll.
I tillegg kan man ha kontroll uten å ha 50 % av stemmeandelene
gjennom eierskap eller avtaler, som en følge av faktisk kontroll. Faktisk
kontroll er muligheten til å utøve kontroll gjennom majoriteten av
stemmerettene på generalforsamlingen og styremøtene, men uten
legal rett til å utøve ensidig kontroll. Kontroll kan også eksistere
gjennom potensielle stemmerettigheter, slik som opsjoner. Slike
potensielle stemmerettigheter er kun vurdert dersom de er reelle
rettigheter.
Datterselskapene avlegger regnskap med samme
rapporteringsperioder som morselskapet. Konsistente
regnskapsprinsipper blir anvendt. Resultater fra datterselskaper er
inkludert i konsernregnskapet fra den dagen konsernet får kontroll til
tidspunktet for opphør av kontroll. Konserninterne transaksjoner,
mellomværende, driftsinntekter, driftskostnader samt urealisert
internfortjeneste er eliminert i konsolideringen.
Ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper vises som en del av
egenkapitalen, separat fra egenkapital henførbar til aksjonærer i
Telenor ASA. Ikke-kontrollerende eierinteresser består enten av de
ikke-kontrollerende eierinteressenes forholdsmessige andeler av
virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler eller av virkelig verdi av
disse eiendelene på datoen for virksomhetssammenslutningen, og av
de ikke-kontrollerende interessenes andel av endringer i egenkapitalen
siden virksomhetssammenslutningen. Prinsippet for måling av ikke-
kontrollerende eierinteresser bestemmes separat for hver
virksomhetssammenslutning. Alle Ikke-kontrollerende eierinteresser
har så langt blitt innregnet basert på de ikke-kontrollerende
eierinteressenes forholdsmessige andeler av virkelig verdi av netto
identifiserbare eiendeler på tidspunktet for
virksomhetssammenslutningen.
I enkelte tilfeller har konsernet i realiteten eksisterende eierskap over
ikke-kontrollerende eierinteresser basert på en transaksjon som gir
konsernet tilgang til avkastningen tilknyttet en eierandel. I slike tilfeller
fraregner selskapet de ikke-kontrollerende eierinteressene, og
innregner en forpliktelse som reflekterer innløsningsbeløpet. Dette vil
for eksempel kunne være tilfellet dersom salgs og kjøpsopsjoner
relatert til de ikke-kontrollerende aksjene er utstedt på vilkår som for
øyeblikket gir konsernet tilgang til avkastningen forbundet med
eierskap over disse aksjene.
Ved en endring i eierandel i et datterselskap uten tap av kontroll,
regnskapsføres endringen som en egenkapitaltransaksjon. Vederlag
som overskyter, eller er lavere enn, regnskapsført verdi av ikke-
kontrollerende eierinteresser innregnes mot egenkapital henførbar til
aksjonærene i morselskapet. Hvis konsernet mister kontrollen over et
datterselskap, fraregnes dets eiendeler, gjeld og ikke-kontrollerende
eierinteresser, og beløp som er blitt innregnet i øvrige
resultatelementer relatert til datterselskapet reklassifiseres til
resultatet, eller overføres direkte til tilbakeholdt resultat i egenkapital.
Gjenværende investering på tidspunktet for tap av kontroll måles til
virkelig verdi og gevinst eller tap innregnes.
Omregning av utenlandsk valuta
Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som også er Telenor
ASAs funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta innregnes
ved førstegangsinnregning i den funksjonelle valutaen til kursen på
transaksjonsdagen. Pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta
omregnes til funksjonell valuta basert på kursen på
rapporteringsdatoen. Alle valutadifferanser innregnes i
resultatregnskapet med unntak av valutadifferanser på lån i utenlandsk
valuta som er utpekt som effektiv sikring av en nettoinvestering i en
utenlandsk enhet, eller pengeposter som anses som en del av
nettoinvesteringen. Disse valutadifferansene innregnes som en separat
del av øvrige resultatelementer inntil nettoinvesteringen avhendes eller
pengeposten gjøres opp, da de innregnes i resultatregnskapet. Skatt på
omregningsdifferanser relatert til disse lånene, innregnes også i øvrige
resultatelementer. Ikke-pengeposter målt til historisk kost i utenlandsk
valuta, omregnes til valutakursene på datoene for de opprinnelige
transaksjonene. Dato for opprinnelig transaksjon for ikke-pengeposter
hvor konsernet har forskuddsbetalt vederlag er datoen for betaling av
forskuddet.
Konsernet har utenlandske enheter med annen funksjonell valuta enn
norske kroner. På rapporteringsdatoen omregnes eiendeler og gjeld i
utenlandske enheter med annen funksjonell valuta enn norske kroner til
norske kroner med kursen på rapporteringsdatoen, og
resultatregnskapene omregnes basert på gjennomsnittskurser
gjennom året. Omregningsdifferansene innregnes som en separat del
av øvrige resultatelementer inntil nettoinvesteringen avhendes, da de
innregnes i resultatregnskapet.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 82
Klassifisering kortsiktige og langsiktige poster
En eiendel klassifiseres som kortsiktig når den forventes å bli realisert
eller skal selges eller forbrukes i konsernets normale driftssyklus, eller
forfaller/forventes å bli realisert eller gjort opp innen 12 måneder fra
slutten av rapporteringsperioden. Andre eiendeler er klassifisert som
langsiktige. En gjeld klassifiseres som kortsiktig når den forventes å bli
gjort opp i konsernets normale driftssyklus, er holdt hovedsakelig for
handelsformål, forventes å bli gjort opp innen 12 måneder fra slutten av
rapporteringsperioden eller hvis konsernet ikke har en ubetinget rett til
å utsette oppgjør til minst 12 måneder etter rapporteringsperioden. All
annen gjeld er klassifisert som langsiktig.
Finansielle instrumenter, andre enn de som er holdt for handelsformål,
er klassifisert basert på forfall, og sikringsinstrumenter er klassifisert
konsistent med det underliggende sikringsobjektet.
Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet
Anleggsmidler og avhendingsgrupper er klassifisert som holdt for salg
dersom deres regnskapsførte verdi i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en
salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk. Dette gjelder også i de
tilfeller hvor konsernet fortsatt er involvert, men mister kontroll over
virksomheten. Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifisert som
holdt for salg måles til det laveste av regnskapsført verdi og virkelig
verdi fratrukket salgsutgifter og presenteres separat som eiendeler
holdt for salg og forpliktelser holdt for salg i oppstilling av finansiell
stilling.
Kriteriene for klassifisering som holdt for salg er ansett oppfylt når det
er svært sannsynlig at salget blir gjennomført og eiendelen eller
avhendingsgruppen er umiddelbart tilgjengelig for salg i sin nåværende
tilstand. Handlinger for å fullføre planen skal indikere at det er
usannsynlig at det vil bli gjort betydelige endringer i planen eller at
planen vil bli trukket tilbake. I tillegg må ledelsen ha forpliktet seg til en
plan om å selge eiendelen, og det må forventes at salget er fullført innen
ett år.
Anleggsmidler og immaterielle eiendeler klassifisert som holdt for salg
avskrives ikke. Bruk av egenkapitalmetoden for tilknyttede selskaper
opphører ved klassifisering som holdt for salg.
En avhendingsgruppe blir klassifisert som avviklet virksomhet dersom
det er en kontantgenererende enhet som enten er avhendet eller
klassifisert som holdt for salg, og som representerer en separat og
vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk
driftsområde.
Avviklet virksomhet er ekskludert fra resultatet til videreført virksomhet
og er presentert med et samlet beløp som resultat etter skatt fra
avviklet virksomhet i resultatregnskapet. Alle konsolideringsprinsippene
beskrevet ovenfor gjelder fortsatt, og kun eksterne inntekter og
kostnader knyttet til avviklet virksomhet presenteres.
Virksomhet som tidligere har blitt klassifisert som avviklet virksomhet,
men som opphører å være holdt for salg reklassifiseres og inkluderes i
videreført virksomhet med tilbakevirkende kraft.
Sammenligningsinformasjon i oppstillinger og noteopplysninger
omarbeides.
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger innregnes i henhold til
overtakelsesmetoden. Påløpte oppkjøpskostnader innregnes i
resultatregnskapet og presenteres som andre driftskostnader. Når
konsernet kjøper en virksomhet, vurderes identifiserbare overtatte
eiendeler og gjeld for riktig klassifisering og kategori i henhold til
kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante
betingelser på overtakelsestidspunktet.
Den ervervede virksomhetens identifiserbare eiendeler, gjeld og
betingede forpliktelser som tilfredsstiller vilkårene for regnskapsføring,
innregnes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, bortsett fra varige
driftsmidler som klassifiseres som holdt for salg og som innregnes til
virkelig verdi minus salgskostnader, og eiendeler og forpliktelser ved
utsatt skatt som innregnes til nominell verdi.
Goodwill som oppstår ved oppkjøp innregnes som en eiendel målt til
overskytende av totalt overført vederlag, virkelig verdi av eventuelle
tidligere eierposisjoner og verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser i
oppkjøpt selskap utover nettoverdi av oppkjøpte identifiserbare
eiendeler og overtatte forpliktelser. Hvis konsernets andel av netto
virkelig verdi av den kjøpte virksomhetens identifiserbare eiendeler,
gjeld og betingede forpliktelser etter revurdering overstiger totalt
vederlag, innregnes det overskytende beløpet umiddelbart i
resultatregnskapet.
Betingede vederlag fra konsernet innregnes til virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet. Verdiendringer i det betingede vederlaget, som er
ment å være en eiendel eller gjeld, skal innregnes i resultatregnskapet
som finansinntekter eller finanskostnader etter oppkjøpstidspunktet.
Hvis det betingede vederlaget er klassifisert som egenkapital, skal det
ikke måles på nytt og etterfølgende oppgjør vil bli regnskapsført
innenfor egenkapitalen.
Ved trinnvis virksomhetssammenslutning måles konsernets tidligere
ikke-kontrollerende eierinteresser på nytt på overtakelsestidspunktet til
virkelig verdi over resultatet.
Investeringer i tilknyttede selskaper
Et tilknyttet selskap er et selskap hvor konsernet har betydelig
innflytelse, og som ikke er et datterselskap eller en felleskontrollert
ordning. Betydelig innflytelse innebærer at konsernet tar del i
strategiske avgjørelser om selskapets økonomi og drift uten å ha
kontroll over disse avgjørelsene. Betydelig innflytelse vil normalt
foreligge når konsernet har en stemmeandel på mellom 20 % og 50 %
gjennom eierskap eller avtaler. Investeringer i tilknyttede selskaper
innregnes etter egenkapitalmetoden.
Investeringer i felleskontrollert ordning
En investering i en felleskontrollert ordning er en kontraktsmessig
avtale der konsernet og en eller flere parter påtar seg en økonomisk
aktivitet som er underlagt felles kontroll. Dette vil være tilfellet når
beslutninger relatert til strategiske, finansielle og operasjonelle
prosedyrer i den felleskontrollerte ordningen krever enighet mellom
partene. Dersom partene i ordningen har rett til ordningens netto
eiendeler, er ordningen klassifisert som felleskontrollert virksomhet.
Dersom partene har rettigheter til eiendelene og plikter med hensyn til
forpliktelsene som er knyttet til ordningen, er ordningen klassifisert som
felleskontrollert driftsordning.
I tilknytning til sin interesse i en felleskontrollert driftsordning innregner
konsernet sine eiendeler, herunder sin andel av eiendeler som holdes i
fellesskap, sine forpliktelser, herunder sin andel av forpliktelser som
pådras i fellesskap, sine inntekter og sine kostnader, herunder sin andel
av opptjente inntekter og kostnader som pådras i fellesskap.
Korreksjoner gjøres når det er nødvendig for å tilpasse
regnskapsprinsippene til konsernets prinsipper. Regnskapsføring av
felleskontrollerte driftsordninger organisert gjennom separate foretak
reflekterer konsernets involvering i eiendeler og forpliktelser til
driftsordningen og ikke den felleskontrollerte driftsordningens
involvering med andre driftsansvarlige.
Eventuell goodwill som oppstår ved kjøp av konsernets eierandel i en
felleskontrollert driftsordning er regnskapsført i henhold til konsernets
regnskapsprinsipper for goodwill som oppstår ved kjøp av
datterselskap (se over). Ved transaksjoner mellom et konsernselskap og
en felleskontrollert driftsordning elimineres urealiserte gevinster eller
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 83
tap forholdsmessig i henhold til konsernets andel i den felleskontrollerte
driftsordningen.
Investeringer i felleskontrollerte virksomheter innregnes etter
egenkapitalmetoden.
Egenkapitalmetoden
Resultater, eiendeler og gjeld i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte
virksomheter innregnes etter egenkapitalmetoden. Etter
egenkapitalmetoden innregnes investeringer i oppstillingen av finansiell
stilling til anskaffelseskost justert for endringer etter ervervet i
konsernets andel av netto eiendeler i de selskapene det er investert i
(dvs. totalresultat og egenkapitaljusteringer) fratrukket eventuelle
nedskrivninger av investeringer. Korreksjoner gjøres når det er
nødvendig for å tilpasse regnskapsprinsippene til konsernets
prinsipper. Tap som overstiger konsernets investering i slike selskaper,
inkludert langsiktige lån og fordringer som i realiteten er en del av
konsernets nettoinvestering, innregnes ikke med mindre konsernet har
påtatt seg juridiske eller underforståtte forpliktelser eller har foretatt
utbetalinger på vegne av disse tilknyttede selskapene eller
felleskontrollerte virksomhetene.
Eventuell goodwill inngår i investeringsbeløpet og vurderes for
nedskrivning som en del av investeringen. På tidspunktet for
rapportering vurderer konsernet om det foreligger indikasjoner på
verdifall på investeringen. Hvis det foreligger slike indikasjoner,
estimeres det gjenvinnbare beløpet for investeringen for å beregne
eventuell nedskrivning.
Ved transaksjoner mellom et konsernselskap og et tilknyttet selskap
eller en felleskontrollert virksomhet elimineres eller utsettes urealisert
gevinst eller tap forholdsmessig i henhold til konsernets andel i det
tilknyttede selskapet eller den felleskontrollerte virksomheten.
Andel av nettoresultatet, inkludert amortiseringer, nedskrivning av
merverdier og reversering av nedskrivninger innregnes på en linje i
resultatregnskapet mellom driftsresultatet og finanspostene. Gevinst
og tap ved avgang presenteres separat. Andel av øvrige
resultatelementer innregnes i konsernets totalresultat. Andre
egenkapitaljusteringer er innregnet i oppstilling av endringer i
egenkapital.
Regnskapet for enkelte investeringer er ikke tilgjengelig når konsernet
offentliggjør sin kvartalsvise finansielle rapportering. I slike tilfeller
innregnes resultat fra investeringen ett kvartal på etterskudd. Det blir
foretatt korreksjoner for offentlig tilgjengelig informasjon vedrørende
vesentlige hendelser og transaksjoner som oppstår i perioden mellom
siste regnskapsavleggelse og dato for godkjennelse av årsregnskapet.
For å sikre konsistens i rapporteringen av kvartals- og årsrapporter, blir
ikke tallene i årsrapporten oppdatert i tilfeller hvor regnskapet til
selskapet det er investert i er offentliggjort mellom utstedelsen av
fjerde kvartalsrapport og utstedelsen av årsregnskapet. Det gjøres
unntak fra dette hvis regnskapet til selskapet det er investert i
inneholder informasjon vedrørende vesentlige transaksjoner eller
hendelser.
Goodwill
Goodwill som oppstår i en virksomhetssammenslutning amortiseres
ikke. Goodwill genererer ikke kontantstrømmer uavhengig av andre
eiendeler eller grupper av eiendeler, og den tilordnes til de
kontantgenererende enhetene som ventes å dra fordel av
synergieffektene av sammenslutningen som var opphavet til goodwill.
Kontantgenererende enheter som er tilordnet goodwill, vurderes for
nedskrivning årlig, eller oftere hvis det foreligger indikasjoner på
verdifall. En nedskrivning innregnes hvis det gjenvinnbare beløpet (det
høyeste av virkelige verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi) av den
kontantgenererende enheten er lavere enn regnskapsført verdi.
Nedskrivningen reduserer først regnskapsført verdi av eventuell
goodwill og deretter regnskapsført verdi av enhetens øvrige eiendeler
forholdsmessig basert på regnskapsført verdi av de enkelte eiendelene
i enheten. Regnskapsført verdi av individuelle eiendeler reduseres ikke
under gjenvinnbart beløp eller null. Eventuelt verdifall innregnes som en
del av nedskrivninger i resultatregnskapet.
Nedskrivninger av goodwill kan ikke reverseres hvis det gjenvinnbare
beløpet av den kontantgenererende enheten er høyere enn
regnskapsført verdi i en senere periode. Ved avgang av virksomheter
hensyntas tilordnet goodwill ved beregning av gevinst eller tap ved
avgang.
Kontantgenererende enheter
En kontantgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe av
eiendeler som genererer kontantstrømmer som hovedsakelig er
uavhengige av de inngående kontantstrømmene fra andre eiendeler
eller grupper av eiendeler. For å identifisere om kontantstrømmer fra en
eiendel (eller gruppe av eiendeler) er uavhengige av kontantstrømmer
fra andre eiendeler (eller grupper av eiendeler), vurderer ledelsen ulike
faktorer, inkludert hvordan ledelsen overvåker driften, for eksempel
basert på produkt- eller tjenestelinjer, virksomheter eller geografiske
områder. Goodwill blir fulgt opp og testet samlet for gruppen av
kontantgenererende enheter i markeder hvor fastnett- og
mobilvirksomhetene er fulgt opp og rapportert som ett driftssegment.
Gruppen av kontantgenererende enheter er i alle tilfeller ikke større enn
et driftssegment definert i henhold til IFRS 8 Driftssegmenter.
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder består primært av salg av
• tjenester: abonnements- og trafikkinntekter, tilknytningsinntekter,
samtrafikkinntekter, roaming-inntekter, inntekter fra datanettjenester
samt inntekter fra TV-distribusjon og satellitt-tjenester.
• varer: kundeutstyr, primært mobilutstyr/-telefoner.
Innregning og måling
Når konsernet inngår en kontrakt med en kunde identifiseres varene og
tjenestene som separate leveringsforpliktelser dersom kunden kan dra
nytte av varen eller tjenesten enten separat eller sammen med andre
ressurser som er lett tilgjengelige for kunden, og varen eller tjenesten er
uavhengig av andre løfter i kontrakten. Varer og tjenester som ikke
tilfredsstiller kriteriene for å bli identifisert som separate
leveringsforpliktelser kombineres med andre avtalte varer og/eller
tjenester inntil en separat leveringsforpliktelse er identifisert. Eksempler
på varer og tjenester som normalt anses som separate
leveringsforpliktelser i konsernet er mobil- og fastnett abonnement,
håndsett og annet utstyr og digital-tv bokser.
Konsernet fastsetter transaksjonsprisen lik vederlaget konsernet
forventer å være berettiget til i bytte mot å overføre de avtalte varene
og tjenestene til kunden, fratrukket rabatter og avgifter knyttet til
omsetning. Avgifter knyttet til omsetning inndrives på vegne av
myndighetene. Konsernet justerer transaksjonsprisen for vesentlige
finansieringselementer dersom det ved kontraktsinngåelsen forventes
at perioden mellom tidspunktet for overføring av en vare eller tjeneste
til kunden og tidspunktet kunden betaler for denne varen eller
tjenesten, er mer enn ett år, med mindre tidspunktet for overføringen er
bestemt av kunden (for eksempel ved forskuddsbetalte tjenester).
Diskonteringsrenten reflekterer den relevante risikofrie renten og
kundespesifikk kredittrisiko. I enkelte markeder hvor rabatterte
håndsett og abonnement selges gjennom eksterne kanaler er
konsernet kun prinsipal relatert til salg av abonnement, og håndsettet
anses solgt av forhandleren.
Dersom vederlaget avtalt i en kontrakt omfatter et variabelt beløp,
estimerer konsernet vederlaget som konsernet forventer å være
berettiget til. Et variabelt beløp inkluderes i transaksjonsprisen i den
grad det er svært sannsynlig at en betydelig reversering av innregnede
kumulative driftsinntekter ikke vil finne sted når usikkerheten knyttet til
det variable vederlaget opphører. Når konsernet selger håndsett med
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 84
en opsjon for kunden til å kjøpe et nytt håndsett før den opprinnelige
nedbetalingsperioden er over, uten å betale gjenværende avdrag på det
opprinnelige håndsettet, estimeres vederlaget for det opprinnelige
håndsettet basert på metoden med forventet verdi. Dersom konsernet
er forpliktet til å akseptere tilbakelevering av det opprinnelige
håndsettet, innregner konsernet en tilbakebetalingsforpliktelse som
reflekterer den andelen av vederlaget som konsernet ikke forventer å
være berettiget til, og eiendel (med tilsvarende justering av kostnad for
solgte varer) knyttet til retten til å få produkter tilbake fra kunden mot å
gjøre opp tilbakebetalingsforpliktelsen. Det nye håndsettet
regnskapsførers som en ny, separat kontrakt.
Transaksjonsprisen fordeles på hver leveringsforpliktelse i kontrakten
basert på relative frittstående salgspriser. Frittstående salgspris for den
enkelte leveringsforpliktelse fastsettes i henhold til prisen konsernet
ville oppnå ved å selge den samme varen eller tjenesten separat til en
lignende kunde på frittstående basis. Med unntak for de tilfeller der
konsernet har observerbare bevis på at hele rabatten inkludert i en
kontrakt kun er knyttet til én eller flere, men ikke alle,
leveringsforpliktelsene i en kontrakt, fordeler konsernet rabatten
forholdsmessig til alle leveringsforpliktelsene i kontrakten.
Driftsinntekter innregnes når de respektive leveringsforpliktelsene i
kontrakten oppfylles, og betaling fortsatt er sannsynlig. Inntekter fra
salg av kundeutstyr, som håndsett og annet utstyr, innregnes normalt
på det tidspunktet utstyret overføres til kunden, inklusive det
vesentligste av risiko og avkastning i tilknytning til eierskapet. Inntekter
fra levering av tjenester innregnes generelt over tid når, eller etter hvert
som, konsernet utfører tjenesten over den avtalte kontraktsperioden,
ved å måle progresjon i leveringsforpliktelsen. Effekten av vesentlige
finansieringselementer innregnes over betalingsperioden. Inntekter fra
forskuddsbetalte kort innregnes basert på kundens forbruk av
tjenestene.
Presentasjon og nedskrivningsvurderinger
Dersom innregnede inntekter overstiger mottatt vederlag (eller som
skal mottas) fra kunden, innregnes en kontraktseiendel. For konsernet
vil dette eksempelvis være relevant for kontrakter der
transaksjonsprisen allokert til et håndsett eller annet kundeutstyr
inndrives av konsernet gjennom fremtidig betaling for tjenester.
Dersom mottatt vederlag (eller som skal mottas) fra kunden overstiger
innregnede inntekter, for eksempel dersom konsernet mottar
forskuddsbetaling fra en kunde, innregnes en kontraktsforpliktelse.
Dette er typisk relevant for forskuddsbetalte kort der inntekter
innregnes basert på kundens forbruk av tjenestene.
Kontraktseiendeler og kontraktsforpliktelser forventes realisert
innenfor konsernets normale driftssyklus, og er klassifisert som
kortsiktige poster innenfor henholdsvis kundefordringer og andre
kortsiktige fordringer og leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.
Kontraktseiendeler justeres for avsetning for tap i henhold til en modell
for forventet tap. Konsernet anvender den praktiske løsningen for
kontraktseiendeler, og fastsetter tapsavsetningen til et beløp som
tilsvarer forventede kredittap i levetiden. Avsetninger for forventede
kredittap regnskapsføres over resultatet og oppdateres hver
rapporteringsperiode. Avsetninger for tap beregnes ved å ta i
betraktning historiske erfaringer for ulike kundegrupper.
Kontraktseiendeler overføres til fordringer når retten til betaling blir
ubetinget. Fordringer knyttet til kontrakter med kunder presenteres
adskilt fra kontraktseiendeler. Effekten av vesentlige
finansieringselementer presenteres som renteinntekter, adskilt fra
driftsinntekter fra kontrakter med kunder i oppstillingen av totalresultat.
Når en tredjepart er involvert i leveringen av varer eller tjenester til en
kunde, vurderer konsernet hvorvidt det har en forpliktelse til å levere
den spesifikke varen eller tjenesten i seg selv (dvs. konsernet er
prinsipal) eller å legge til rette for at varene eller tjenestene leveres av en
tredjepart (dvs. konsernet er agent). Når konsernet opptrer som
prinsipal i en transaksjon, innregnes inntekter brutto, og eventuelle
relaterte utgifter innregnes som kostnader. Når konsernet opptrer som
agent i en transaksjon nettoføres kostnadene mot inntektene, og
nettoinntektene representerer de opptjente marginene eller
provisjonene for å yte agenttjenester.
Roaming-inntekter innregnes brutto og i henhold til generelt aksepterte
regnskapsprinsipper innenfor telekombransjen.
Lisensbetalinger til telekommunikasjonsmyndigheter som er basert på
en andel av selskapets inntekter motregnes ikke mot driftsinntektene,
men innregnes som variabel leiekostnad da konsernet anses som den
primære debitor.
Utgifter knyttet til inngåelse eller oppfyllelse av kontrakter med
kunder
Marginale utgifter pådratt i forbindelse med inngåelse av en kontrakt
med en kunde, og som konsernet forventer å gjenvinne, innregnes som
en eiendel og amortiseres i samsvar med innregning av de relaterte
inntektene. Utgifter knyttet til inngåelse av kontrakter inkluderer, for
eksempel, visse provisjoner eller bonuser til ansatte eller forhandlere,
som er direkte knyttet til kontrakter inngått på vegne av konsernet.
Utgifter som er direkte knyttet til oppfyllelse av en spesifikk kontrakt
med en kunde, og som enten frembringer eller forbedrer ressurser som
vil bli brukt til å oppfylle leveringsforpliktelsene i kontrakten, innregnes
som en eiendel i den utstrekning konsernet forventer å gjenvinne disse
utgiftene, og kostnadsføres i den perioden de relaterte inntektene
innregnes. Utgifter til oppfyllelse av kontrakter omfatter, for eksempel,
utgifter pådratt i forbindelse med tilknytning og installering av utstyr på
kundens eiendom, inkludert direkte lønns- og materialkostnader.
Eiendeler som er innregnet fra utgifter pådratt i forbindelse med
inngåelse og oppfyllelse av kontrakter presenteres som langsiktige
poster. Amortiseringsperioden dekker normalt sett forventet lengde på
kundeforholdet, som tilsvarer kontraktsperioden samt forventede
perioder som følge av kontraktsfornyelser, vurdert basert på historiske
erfaringstall for frafall av kunder (churn), med mindre nye utgifter
pådras ved kontraktsfornyelser. Disse kostnadene er inkludert i EBITDA.
Konsernet anvender den praktiske løsningen og kapitaliserer ikke
kontrakts-relaterte utgifter dersom disse ville ha blitt amortisert innen
12 måneder.
Renteinntekter og utbytte
Renteinntekter innregnes som inntekt over opptjeningsperioden som
gjenspeiler effektiv avkastning på eiendelen. Renteinntekter er
klassifisert som finansinntekter i resultatregnskapet. Utbytte fra
investeringer innregnes som inntekt når konsernets rett til å motta
betaling er etablert (vedtatt av generalforsamlingen eller på annen
måte) og er klassifisert som finansielle inntekter.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd innregnes når det foreligger rimelig sikkerhet for at
tilskuddet vil bli mottatt og alle vilkårene knyttet til tilskuddene vil bli
oppfylt. Når tilskuddet relaterer seg til kostnader regnskapsføres det
normalt som en reduksjon av kostnaden den er ment å kompensere.
Når tilskuddet relaterer seg til en regnskapsført eiendel, presenteres
tilskuddet som en reduksjon av regnskapsført eiendel i oppstillingen av
finansiell stilling. Tilskuddet innregnes i resultatet over eiendelens
brukstid, som en reduksjon av avskrivningskostnaden.
Pensjoner
Konsernet har ulike pensjonsordninger, både ytelsesbaserte
pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Konsernets forpliktelser knyttet til pensjonsordninger definert som
ytelsesbaserte pensjonsplaner innregnet i oppstilling av finansiell
stilling, er nåverdien av fremtidige pensjonsytelser som
regnskapsmessig anses opptjent ved utgangen av
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 85
rapporteringsperioden, fratrukket pensjonsmidler vurdert til virkelig
verdi. Pensjonsforpliktelsen blir beregnet årlig av en uavhengig aktuar
som beregner nåverdien av påløpte ytelser i henhold til påløpte ytelsers
metode. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen fastsettes ved å diskontere
estimerte fremtidige utbetalinger med rentesatsen til
bedriftsobligasjoner med høy kvalitet, som er utstedt i samme valuta
som pensjonen utbetales i, og som har forfall tilnærmet den tilhørende
pensjonsforpliktelsen.
Konsernet innregner pensjonskostnader, som består av inneværende
periodes opptjening, tidligere perioders opptjening og ikke-
rutinemessige oppgjør, som lønn og personalkostnader i
resultatregnskapet. Gevinster og tap ved avkortning av
pensjonsordningen, som også er en del av kostnader ved opptjening, er
presentert som en del av andre inntekter eller andre kostnader i
resultatregnskapet. Netto rentekostnader eller inntekter innregnes som
en del av finanskostnader i resultatregnskapet.
Estimatendringer, som består av aktuarielle gevinster og tap, samt
avkastning på pensjonsmidlene utover resultatført avkastning,
innregnes i oppstilling av totalresultat. Estimatendringer vil ikke bli
reklassifisert til resultatregnskapet i en senere periode.
Pensjonskostnader knyttet til tidligere perioders opptjening innregnes i
resultatregnskapet på det tidligste tidspunktet for når avkortningen
eller oppgjøret inntreffer og datoen for når konsernet innregner en
relatert restruktureringsavsetning. En avkortning inntreffer når
konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes
av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert
pensjonsordning, slik at en vesentlig del av nåværende ansattes
fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare
kvalifiserer til reduserte ytelser.
Bidrag til innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres når de
påløper. Når det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for en
flerforetaksordning til å innregnes som en ytelsesplan, innregnes
ordningen som en innskuddsbasert pensjonsordning.
Leieavtaler
Om en kontrakt er eller inneholder en leieavtale er basert på substansen
i avtalen og krever en vurdering av om kontrakten overfører retten til å
ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot
et vederlag, dvs. om konsernet eller en leietaker av konsernet har rett til
å få praktisk talt alle de økonomiske fordelene ved bruken av den
identifiserte eiendelen og rett til å bestemme bruken av den
identifiserte eiendelen i hele bruksperioden.
Konsernet som leietaker
Konsernet innregner leieforpliktelser til å gjennomføre leiebetalinger og
bruksretteiendeler som representerer retten til å bruke den
underliggende eiendelen for alle leieavtaler der konsernet er leietaker,
med unntak av leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi
(dvs. i hovedsak leid kontorutstyr) og kortsiktige leieavtaler. Konsernet
har valgt å regnskapsføre retten til å bruke spektrum som en leieavtale.
Kortsiktige leieavtaler er leieavtaler med en leieperiode på 12 måneder
eller mindre og som ikke inneholder en kjøpsopsjon, med unntak av
avtaler om leie av spektrum lisenser. Leiebetalinger knyttet til
kortsiktige leieavtaler eller leieavtaler der den underliggende eiendelen
har lav verdi, innregnes som en kostnad lineært over leieperioden. Faste
ikke-leiekomponenter tilknyttet leieavtalen blir ikke separert ut og blir
dermed innregnet som en del av leieforpliktelsene og
bruksretteiendelene i balanseoppstillingen.
Bruksretteiendeler
Konsernet innregner bruksretteiendeler på iverksettelsestidspunktet
for leieavtalen (dvs. tidspunktet den underliggende eiendelen er
tilgjengelig for bruk). Bruksretteiendeler måles til anskaffelseskost,
fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall,
justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsene.
Anskaffelseskost inkluderer den innregnede leieforpliktelsen, direkte
utgifter til avtaleinngåelse, leiebetalinger foretatt på eller i forkant av
iverksettelsestidspunktet, fratrukket eventuelle mottatte leieinsentiver.
Anskaffelseskosten inkluderer også estimerte kostnader konsernet vil
pådra seg knyttet til demontering og fjerning av den underliggende
eiendelen, gjenoppretting av stedet der enheten er plassert, eller
gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som
vilkårene i leieavtalen krever. Med mindre konsernet er rimelig sikker på
å utøve en opsjon til å overta eierskapet til den leide eiendelen ved
utløpet av leieperioden, vil bruksretteiendelen avskrives lineært over
den perioden som er kortest av eiendelens utnyttbare levetid og
leieperioden. Bruksrett-eiendeler er gjenstand for vurderinger av tap
ved verdifall, som ytterligere beskrevet nedenfor.
For spektrum lisenser foretar konsernet enkelte ganger vesentlige
forskuddsbetalinger før spektrumet er tilgjengelig for konsernet. I slike
tilfeller vil betalingene bli regnskapsført som forskuddsbetalinger inntil
iverksettelsestidspunktet for leieavtalen.
Gevinster og tap som oppstår ved fraregning av bruksretteiendeler og
tilhørende leieforpliktelser (dvs. kansellering, overføring eller salg av en
leieavtale) måles til forskjellen mellom gjenværende netto bokført verdi
av bruksretteiendelene og de tilhørende leieforpliktelsene samt
eventuelle vederlag eller kanselleringsgebyrer, og rapporteres i
resultatregnskapet som en del av driftsresultatet, som andre inntekter
eller andre kostnader.
Leieforpliktelser
På iverksettelsestidspunktet for leieavtalen innregner konsernet
leieforpliktelser målt til nåverdien av leiebetalingene som skal
gjennomføres over leieperioden. Leiebetalingene inkluderer faste
betalinger med fradrag for eventuelle fordringer knyttet til
leieinsentiver, variable leiebetalinger som er avhengige av en indeks
eller en rentesats, og beløp som forventes å komme til betaling i
henhold til restverdigarantier. Leiebetalingene inkluderer også
utøvelseskursen for en kjøpsopsjon, dersom konsernet med rimelig
sikkerhet vil utøve denne opsjonen, og betaling av bot for å si opp
leieavtalen dersom leieperioden gjenspeiler at konsernet vil utøve en
opsjon om å si opp leieavtalen. De variable leiebetalingene som ikke er
avhengige av en indeks eller en rentesats innregnes som kostnad i den
perioden hendelsen eller forholdet som utløser disse betalingene,
inntreffer.
Konsernet fastsetter leieperioden til den uoppsigelige leieperioden
sammen med eventuelle perioder som omfattes av en opsjon om å
forlenge leieavtalen, dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve
denne opsjonen, og perioder som omfattes av en opsjon om å si opp
leieavtalen, dersom konsernet med rimelig sikkerhet ikke vil utøve
denne opsjonen. For mer informasjon om sentrale vurderinger relatert
til leieperioden for leieavtaler med forlengelsesopsjoner og opsjoner
om å si opp avtalen,
se note 3.
Ved beregningen av nåverdien av leiebetalingene benytter konsernet
den marginale lånerenten på iverksettelsestidspunktet dersom
leieavtalens implisitte rente ikke lett kan fastsettes. For å komme frem
til den marginale lånerenten bruker konsernet den risikofrie renten i det
respektive landet (økonomiske miljø) for en tilsvarende periode som
leieperioden, justert for egen kredittrisiko. For datterselskaper med
ekstern funding bruker konsernet den eksterne lånerenten for
tilsvarende periode som leieperioden, som er tilgjengelig for disse
datterselskapene.
Etter iverksettelsestidspunktet økes den balanseførte verdien av
leieforpliktelsene for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, og
reduseres for å gjenspeile utførte leiebetalinger. I tillegg vil konsernet
måle leieforpliktelsen på nytt dersom det inntreffer enkelte hendelser
(for eksempel en endring i leieperioden, en endring i fremtidige
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 86
leiebetalinger, eller andre endringer i avtalen). Generelt vil konsernet
foreta en justering av bruksretteiendelen med et beløp tilsvarende det
beløpet leieforpliktelsene endres med.
Konsernet som utleier
Konsernet presenterer fordringer fra utleie av eiendeler klassifisert som
finansielle leieavtaler som fordringer lik nettoinvesteringen i
leiekontraktene. Konsernets finansinntekt fastsettes slik at det oppnås
konstant avkastning på utestående fordringer over kontraktsperioden.
Direkte kostnader pådratt i forbindelse med opprettelsen av
leiekontrakten er inkludert i fordringene.
Leieinntekter fra operasjonelle leieavtaler innregnes lineært i
resultatregnskapet over den aktuelle leieavtalens varighet. Direkte
utgifter som påløper ved etablering av operasjonelle leieavtaler, legges
til den regnskapsførte verdien av den utleide eiendelen og innregnes
lineært over leieperioden som avskrivning. Variable leier innregnes som
inntekt i opptjeningsperioden.
Framleieavtaler
I en transaksjon der en underliggende eiendel fremleies av konsernet til
en tredjepart, og der hoved-leieavtalen mellom hoved-utleier og
konsernet fortsatt gjelder, klassifiserer konsernet framleieavtalen som
en finansiell leieavtale eller en operasjonell leieavtale med henvisning til
bruksretteiendelen som følger av hoved-leieavtalen.
Finansielle instrumenter
Et finansielt instrument er definert som enhver kontrakt som fører til en
finansiell eiendel for ett foretak og en finansiell forpliktelse eller et
egenkapitalinstrument for et annet foretak. Konsernet har klassifisert
finansielle eiendeler og forpliktelser i følgende klasser: kundefordringer
og andre finansielle anleggs- og omløpsmidler,
egenkapitalinvesteringer, kontanter og kontantekvivalenter,
leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende forpliktelser,
rentebærende gjeld og derivater.
Kategoriseringen av de finansielle eiendelene og forpliktelsene for
målingsformål gjøres basert på formålet med å holde eiendelen og
karakteristika ved eiendelens kontraktsfestede kontantstrømmer, og
besluttes på tidspunktet for førstegangsinnregning. Konsernet benytter
ikke virkelig verdi-opsjonen.
Konsernet har finansielle eiendeler klassifisert i følgende kategorier for
målingsformål: finansielle eiendeler til amortisert kost (FEAK), finansielle
eiendeler til virkelig verdi over øvrige resultatelementer (VVOØR), og
finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet (VVOR). I tillegg
benyttes derivater for sikringsformål. FEAK omfatter finansielle
eiendeler holdt for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer som
utelukkende utgjør betaling av hovedstol og utestående renter på
hovedstol. Finansielle eiendeler målt til VVOØR består av
egenkapitalinvesteringer som ikke er holdt for handelsformål.
Finansielle eiendeler målt til VVOR inkluderer derivater som ikke er
utpekt som sikringsinstrumenter, eiendeler holdt for handelsformål og
finansielle eiendeler som ikke er klassifisert i noen av de andre
kategoriene.
Konsernet har finansielle forpliktelser klassifisert i følgende kategorier:
finansielle forpliktelser til amortisert kost (FFAK), og finansielle
forpliktelser til virkelig verdi over resultatet (VVOR). I tillegg benyttes
derivater for sikringsformål. Finansielle forpliktelser til VVOR inkluderer
derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter. FFAK består av
forpliktelser som ikke faller inn under kategorien virkelig verdi over
resultatet.
De finansielle instrumentene innregnes i konsernets oppstilling av
finansiell stilling når konsernet blir part i instrumentets
kontraktsmessige bestemmelser, gjennom innregning på
transaksjonstidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser
motregnes og presenteres som et nettobeløp i oppstillingen av
finansiell stilling når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til og
intensjon om å gjøre opp kontraktene netto, ellers presenteres de
finansielle eiendelene og forpliktelsene brutto.
Kundefordringer og andre finansielle anleggs- og omløpsmidler
Kundefordringer og andre finansielle anleggs- og omløpsmidler
inkluderer kundefordringer og andre kortsiktige fordringer, andre
finansielle rentebærende og ikke-rentebærende anleggsmidler, og
obligasjoner og verdipapirer med opprinnelig forfallstid utover 3
måneder. Disse eiendelene er en del av kategorien FEAK. FEAK måles
ved førstegangsinnregning til virkelig verdi, inkludert direkte henførbare
transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i
henhold til den effektive rentemetoden.
FEAK justeres for avsetning for tap i henhold til en modell for forventet
tap. Konsernet anvender den praktiske løsningen for kundefordringer,
og fastsetter tapsavsetningen til et beløp som tilsvarer forventede
kredittap i levetiden. Avsetninger for forventede kredittap
regnskapsføres over resultatet og oppdateres hver
rapporteringsperiode. Avsetninger for tap beregnes ved å ta i
betraktning historiske erfaringer for ulike kundegrupper og
aldersfordelingen på disse kundegruppene.
Egenkapitalinvesteringer
Egenkapitalinvesteringer omfatter egenkapitalinstrumenter og
kapitalinnskudd til Telenor Pensjonskasse. Egenkapitalinvesteringer er
fordelt på de to kategoriene for finansielle instrumenter VVOØR og
VVOR. Egenkapitalinvesteringer målt til VVOØR består av
egenkapitalinvesteringer som ikke er holdt for handelsformål. Å
presentere virkelig verdiendringer for disse egenkapitalinvesteringene i
øvrige resultatelementer anses å gi brukerne av konsernregnskapet
mer nyttig informasjon, da dette vil gjøre det mulig å lettere identifisere
disse virkelig verdi-endringene. VVOØR investeringer måles ved
førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare
transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til virkelig verdi.
Urealiserte gevinster og tap som følge av endringer i virkelig verdi
innregnes direkte i øvrige resultatelementer frem til eiendelene
avhendes. Tidligere innregnede akkumulerte gevinster eller tap blir da
reklassifisert til innenfor egenkapitalen fra annen egenkapital til
tilbakeholdt resultat.
Egenkapitalinvesteringer klassifisert som eiendeler holdt for
handelsformål er en del av kategorien finansielle eiendeler målt til VVOR.
Eiendeler holdt for handelsformål måles ved førstegangs innregning og i
senere rapporteringsperioder til virkelig verdi. Transaksjonskostnader
utgiftsføres umiddelbart i denne kategorien. Gevinster og tap som følge
av endringer i virkelig verdi innregnes på linjen netto verdiendring
finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet i
resultatregnskapet.
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd,
fastrenteobligasjoner og verdipapirer som ved anskaffelse hadde
gjenværende løpetid på tre måneder eller mindre.
Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser
Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser
inkluderer leverandørgjeld, kontraktsforpliktelser, gjeld til tilknyttede
selskaper og andre kort- og langsiktige ikke-rentebærende finansielle
forpliktelser. Disse forpliktelsene er en del av kategorien FFAC som
måles ved førstegangsinnregning i balanseoppstillingen til virkelig verdi,
med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive
rentemetoden.
Konsernet har introdusert leveransekjede-finansiering for enkelte av
konsernets leverandører. I tilfeller hvor ordningen med leveransekjede-
finansiering er koblet til betalingsbetingelsene i kontrakten med
leverandøren, reklassifiseres skyldig beløp for leverte tjenester eller
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 87
varer fra leverandørgjeld til kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser
ettersom betalingsbetingelsene ikke er utvidet utover normale
betalingsbetingelser for konsernet og renter relatert til eventuell tidlig
utbetaling fra banken er dekket av leverandør. Når skyldig beløp
reklassifiseres fra leverandørgjeld til kortsiktige ikke-rentebærende
forpliktelser, viser konsernet utbetalingen som kontantstrøm fra
operasjonelle aktiviteter hvis den relaterer seg til operasjonelle
aktiviteter, og kontantstrøm fra investeringsaktiviteter dersom den
relaterer seg til investeringsaktiviteter. Samtidig innregnes en
kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter, som reflekterer betalingen til
finansinstitusjonen som tilbyr ordningen med leveransekjede-
finansiering. Når konsernet gjør en utbetaling til finansinstitusjonen vil
denne bli reflektert som tilbakebetaling av gjeld under kontantstrøm fra
finansieringsaktiviteter i oppstilling av kontantstrømmer. Ordninger
med leveransekjede-finansiering som ikke har noen kobling til
betalingsbetingelsene eller til noen andre deler av kontrakten med
leverandøren er klassifisert som leverandørgjeld. Utbetalinger knyttet til
slike ordninger er presentert som operasjonelle aktiviteter i oppstilling
av kontantstrømmer.
Rentebærende gjeld
Rentebærende gjeld omfatter obligasjoner og sertifikater, banklån og
kassekreditter og er en del av kategorien FFAC. Disse forpliktelsene
måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi med fradrag for
transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i
henhold til den effektive rentemetoden. I tillegg, hvis virkelig verdisikring
benyttes, justeres den sikrede gjelden for gevinster og tap som kan
henføres til risikoen som er sikret. Når gjeld gjøres opp, helt eller delvis,
innregnes differansen mellom regnskapsført verdi av gjelden og betalt
vederlag i resultatregnskapet.
Derivater
Konsernet anvender derivater slik som fremtidige valutaavtaler,
rentebytteavtaler og i noe utstrekning renteopsjoner til å styre sin
risikoeksponering knyttet til endringer i valuta og rente.
Derivatene innregnes til virkelig verdi. Gevinster og tap som følge av
endringer i virkelig verdi av derivater som ikke er kontantstrømsikringer
eller nettoinvesteringssikringer innregnes i resultatregnskapet under
finansinntekter og finanskostnader. Regnskapsføring av virkelig verdi-
sikring og nettoinvesteringssikring beskrives under.
Derivater som inngår i andre finansielle instrumenter eller ikke-
finansielle kontrakter, behandles som separate derivater når risikoen og
de økonomiske egenskapene deres ikke er nært relatert til kontraktene,
og kontraktene ikke innregnes til virkelig verdi over resultatregnskapet.
Valutaderivater som inngår i forpliktende kjøps- eller salgsavtaler, blir
ikke skilt ut og vurdert til virkelig verdi dersom kontrakten krever
betalinger i enten den funksjonelle valutaen til en av avtalepartene eller i
en vanlig brukt valuta for kjøp og salg i den aktuelle økonomien.
Derivater innregnes uten motregning som eiendeler når virkelig verdi er
positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ, med mindre konsernet
har juridisk rett til eller intensjon om å gjøre opp kontraktene netto.
Sikring
Konsernet anvender regnskapsmessig sikring for sikringer som
oppfyller kriteriene til dette. Konsernet har virkelig verdi-sikringer og
sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter.
Ved inngåelse av et sikringsforhold utpeker og dokumenterer konsernet
sikringsforholdet som konsernet vil anvende sikringsbokføring på, samt
hvilken risiko som sikres og strategien for sikringen. Dokumentasjonen
omfatter identifikasjon av sikringsinstrumentet, objektet eller
transaksjonen som sikres, hvilken risiko som sikres, og hvordan
konsernet vil vurdere sikringsinstrumentets effektivitet til å motvirke
eksponeringen for endringer i det sikrede objektets virkelige verdi eller
kontantstrømmer som kan henføres til den sikrede risikoen. Slike
sikringer forventes å være meget effektive i å motvirke endringer i
virkelig verdi eller kontantstrømmer, og vurderes kontinuerlig for å
avgjøre om de faktisk har vært meget effektive i hele
regnskapsperioden de er utpekt å dekke.
Sikringsforhold som oppfyller vilkårene for sikringsbokføring innregnes
i konsernregnskapet på følgende måte:
Virkelig verdi-sikringer
Virkelig verdi-sikringer er sikringer av konsernets eksponering for
endringer i den virkelige verdien av en regnskapsført eiendel eller gjeld
eller en ikke regnskapsført forpliktelse, eller en identifisert del av en slik,
som kan henføres til en bestemt risiko og kan påvirke
resultatregnskapet. For sikringer til virkelig verdi justeres regnskapsført
verdi av sikringsobjektet for gevinster og tap fra risikoen som sikres.
Derivatet måles også til virkelig verdi, og gevinster og tap fra både
sikringsinstrumentet og sikringsobjektet innregnes i
resultatregnskapet.
Virkelig verdi-sikring opphører hvis sikringsinstrumentet utløper eller
selges, termineres eller benyttes, sikringen ikke lenger oppfyller
vilkårene for sikringsbokføring eller konsernet opphever sikringen.
Justeringen av virkelig verdi på sikringsobjektet som kan henføres til
sikret risiko ved opphør av sikringsforholdet, vil bli amortisert i
resultatregnskapet over gjenværende tid til forfall.
Sikring av nettoinvestering
Sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter innregnes på
samme måte som kontantstrømsikringer. Valutagevinster eller -tap på
sikringsinstrumentet som gjelder den effektive delen av sikringen,
innregnes direkte i øvrige resultatelementer, mens valutagevinster eller
-tap i den ineffektive delen innregnes i resultatregnskapet. Ved avgang
av den utenlandske enheten overføres den akkumulerte verdien av alle
slike valutagevinster eller -tap til resultatregnskapet.
Inntektsskatt
Eiendeler og forpliktelser ved betalbar skatt måles til beløpet som
ventes å bli mottatt eller betalt til skattemyndigheter. Eiendeler og
forpliktelser ved utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden med full
tilordning for alle midlertidige forskjeller mellom regnskapsført verdi og
skattemessig verdi av eiendeler og gjeld i konsernregnskapet, inkludert
fremførbare underskudd. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt
innregnes ikke hvis den midlertidige forskjellen relaterer seg til
førstegangs innregning av goodwill eller ved midlertidig forskjeller i
forbindelse med investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper
eller felleskontrollert virksomhet hvor tidspunktet for reversering av
midlertidige forskjeller kan kontrolleres og det er sannsynlig at den
midlertidige forskjellen ikke vil reversere i overskuelig fremtid.
Når det gjelder tilbakeholdt overskudd i datterselskaper er det avsatt
for utsatt skatt i den grad det er forventet at tilbakeholdt resultat vil bli
distribuert i overskuelig fremtid. Når det gjelder tilbakeholdt overskudd i
tilknyttede selskaper er det avsatt for utsatt skatt da konsernet ikke har
kontroll over tidsperioden hvor de midlertidige forskjellene reverserer.
Utsatt skatt er beregnet basert på estimert skatt på tilbakeholdt
overskudd i utenlandske datterselskaper og tilknyttede selskaper, som
forventes overført som kapital til morselskapet med utgangspunkt i
vedtatte skattesatser og regulering ved slutten av
rapporteringsperioden.
Konsernet behandler kostnader som fradragsberettigede og inntekter
som skattefrie basert på fortolkning av relevante lover og regler og når
det er vurdert sannsynlig at slik behandling vil bli akseptert av
skattemyndighetene. Konsernet avsetter for usikre og omtvistede
skatteposisjoner med forventet beløp som skal betales, som reflekterer
effekten av usikkerhet knyttet til skattemessig behandling. Avsetningen
reverseres hvis den omtvistede skatteposisjonen avgjøres til fordel for
konsernet og ikke lenger kan bli anket.
Eiendel ved utsatt skatt innregnes i oppstillingen av finansiell stilling i
den grad det er sannsynlig at skattefordelene vil bli gjenvunnet. Det
benyttes vedtatte skattesatser ved slutten av rapporteringsperioden og
beløpene diskonteres ikke.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 88
Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt innregnes netto når det
foreligger en juridisk rett til å motregne eiendeler og forpliktelser ved
betalbar skatt, og konsernet er i stand til og har til hensikt å gjøre opp
betalbar skatt netto.
Endringer i eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt relatert til
endringer i skattesats innregnes i resultatregnskapet, med mindre
endringen relateres til komponenter som tidligere ble innregnet i øvrige
resultatelementer eller direkte mot egenkapitalen.
Varebeholdninger
Varebeholdninger er vurdert til det laveste av kostpris og netto
realisasjonsverdi for produkter som vil bli solgt separat. Beholdninger av
produkter som selges som en del av en transaksjon med flere
komponenter, og som forventes å gi en fremtidig nettoinntjening, anses
ikke å indikere et nedskrivningsbehov selv om allokert salgspris i
transaksjonen er lavere enn kostpris. Kostpris fastsettes basert på
FIFO-metoden eller veid gjennomsnitt, avhengig av varelagerets art.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket
akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivningene reduserer
regnskapsført verdi av eiendelene, med unntak av tomter som ikke
avskrives, til estimert restverdi ved utløpet av forventet utnyttbar
levetid. Anskaffelseskost inkluderer direkte utgifter til å anskaffe eller
utvikle eiendelen, kapitaliserte lånerenter for eiendeler som kvalifiserer
for dette, og estimerte utgifter til å demontere og fjerne enheten og å
rehabilitere tomten der enheten er plassert til opprinnelig stand.
Dersom betalingsvilkårene er utover normal kredittid, fastsettes
anskaffelseskost ekvivalent til et kontantvederlag. Konsernet avskriver
eiendelene fra det tidspunktet hvor eiendelene er tilgjengelig for bruk.
Gevinst eller tap ved avgang eller utrangering av varige driftsmidler
beregnes som differansen mellom vederlag og eiendelens
regnskapsførte verdi, og rapporteres som en del av andre inntekter eller
andre kostnader i driftsresultatet i resultatregnskapet.
Estimert utnyttbar levetid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes
minst én gang i året. Det benyttes lineære avskrivninger, da dette best
reflekterer forbruket av eiendelene, som ofte er tidens gang.
Restverdien anslås til null for de fleste eiendeler, unntatt næringsbygg
og biler dersom konsernet ikke forventer å bruke disse over hele den
økonomiske levetiden.
Reparasjoner og vedlikehold innregnes i resultatregnskapet når de
påløper. Hvis nye komponenter innregnes i oppstillingen av finansiell
stilling, fjernes delene som ble skiftet ut og eventuell gjenværende
regnskapsført verdi innregnes som tap ved avgang.
Bytte av eiendeler innregnes til virkelig verdi hvis eiendelen har
kommersiell substans og verdien av eiendelen kan måles pålitelig. Hvis
ikke disse kriteriene er oppfylt, videreføres de regnskapsførte verdiene
på de eiendelene som byttes ut for de nye eiendelene.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler som er kjøpt separat måles ved
førstegangsinnregning til kost innregnet som immateriell eiendel når
konsernet har kontroll over eiendelen, fremtidige økonomiske fordeler
er forventet å tilflyte konsernet og kostnaden kan måles pålitelig.
Anskaffelseskost inkluderer direkte utgifter til å anskaffe eller utvikle
eiendelen og for kvalifiserte eiendeler kapitaliseres renter som en del av
eiendelens anskaffelseskost. Hvis betalingen for en immateriell eiendel
går utover normal kredittid, vil anskaffelseskost være netto nåverdi av
fremtidige betalinger. For immaterielle eiendeler som inngår i en
virksomhetssammenslutning er kost målt til virkelig verdi på
transaksjonstidspunktet. I senere perioder regnskapsføres immaterielle
eiendeler til kost fratrukket akkumulerte amortiseringer og eventuelle
nedskrivninger.
Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over utnyttbar
levetid. Utnyttbar levetid og avskrivningsmetode for immaterielle
eiendeler med bestemt levetid vurderes minst én gang i året. Lineære
avskrivninger brukes for de fleste immaterielle eiendeler, da dette best
reflekterer forbruket av eiendelene. Kundebaser avskrives over
forventet kundeforhold og avskrivningsmetoden baseres på historiske
erfaringstall for frafall av kunder (churn) i de ulike virksomhetene.
Gevinst eller tap ved avgang av immaterielle eiendeler beregnes som
differansen mellom netto salgsinntekt og eiendelens regnskapsførte
verdi, og rapporteres som del av andre inntekter eller andre kostnader i
driftsresultatet i resultatregnskapet.
Utgifter til forskning og utvikling
Utviklingskostnader kapitaliseres kun når kriteriene for innregning som
eiendel oppfylles, det vil si at det er sannsynlig at de forventede
økonomiske fordelene som kan henføres til eiendelen tilflyter
konsernet, ledelsen har forpliktet seg til å ferdigstille eiendelen, har
demonstrert at det er teknisk mulig å ferdigstille eiendelen og
anskaffelseskost kan måles pålitelig. Eiendelene avskrives over
utnyttbar levetid fra det tidspunktet eiendelene er tilgjengelige for bruk.
Utgifter som påløper i forskningsstadiet av prosjektet, samt
vedlikeholdsutgifter og opplæringsutgifter, innregnes som kostnad når
de påløper. Utgifter til utvikling som ikke oppfyller kriteriene for
innregning i oppstillingen av finansiell stilling innregnes som kostnad når
de påløper.
Nedskrivning av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og
immaterielle eiendeler annet enn goodwill
På hvert rapporteringstidspunkt vurderer konsernet om det foreligger
indikasjoner på verdifall for varige driftsmidler, bruksretteiendeler eller
immaterielle eiendeler. Hvis det foreligger slike indikasjoner estimeres
det gjenvinnbare beløpet for eiendelene for å beregne eventuell
nedskrivning. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid og
immaterielle eiendeler som ikke er tatt i bruk, vurderes årlig for
nedskrivning. Hvis det ikke er mulig å anslå det gjenvinnbare beløpet for
en enkelt eiendel, fastsettes det gjenvinnbare beløpet for den
kontantgenererende enheten som eiendelen tilhører.
Det gjenvinnbare beløpet for en eiendel er det høyeste av virkelige verdi
fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av bruksverdi
neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi ved
hjelp av en diskonteringssats før skatt. Diskonteringssatsen reflekterer
nåværende markedsvurderinger av tidsverdien av penger og risikoer
som er spesifikke for eiendelen eller den kontantgenererende enheten
som eiendelen tilhører.
Hvis det gjenvinnbare beløpet for en eiendel (eller kontantgenererende
enhet) anslås å være lavere enn regnskapsført verdi, reduseres
regnskapsført verdi for eiendelen (eller den kontantgenererende
enheten) til gjenvinnbart beløp. Verdifallet innregnes i
resultatregnskapet. Hvis et verdifall senere blir reversert, økes
regnskapsført verdi av eiendelen (den kontantgenererende enheten) til
oppdatert estimat av gjenvinnbart beløp, men begrenset til den verdien
som ville vært innregnet hvis eiendelen (eller den kontantgenererende
enheten) ikke hadde vært nedskrevet i tidligere år. Reversering av
nedskrivning innregnes i resultatregnskapet.
Avsetning for forpliktelser
Avsetning for forpliktelser som restruktureringer, tapskontrakter og
rettslige krav innregnes når konsernet, som følge av en tidligere
hendelse, har en eksisterende juridisk eller underforstått forpliktelse,
det er sannsynlig at konsernet vil måtte gjøre opp forpliktelsen, og
beløpet kan estimeres pålitelig. Avsetninger måles til ledelsens beste
estimat av utgiftene for å gjøre opp forpliktelsene på
rapporteringsdatoen, diskontert til nåverdi.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 89
Fjerningsforpliktelser
En fjerningsforpliktelse innregnes når konsernet har en juridisk eller
underforstått forpliktelse til å fjerne en eiendel eller tilbakeføre en
lokasjon til sin opprinnelige stand. Når konsernet er pålagt å gjøre opp
en fjerningsforpliktelse har konsernet estimert og kapitalisert netto
nåverdi av forpliktelsene og inkludert dette i regnskapsført verdi av de
relaterte driftsmidlene. Kontantstrømmene ved beregning av nåverdi er
neddiskontert med en estimert langsiktig risikofri rente før skatt siden
risiko er reflektert i kontantstrømmene. I etterfølgende perioder
innregnes rentekostnader på forpliktelsen og avskrivninger på det
tilhørende driftsmiddelet. Effekten på netto nåverdi av senere endringer
i brutto fjerningskostnader eller diskonteringsrenter justerer
regnskapsført verdi av eiendeler og forpliktelser og innregnes i
resultatregnskapet over de relaterte eiendelenes forventede
gjenværende utnyttbare levetid.
Aksjebaserte betalinger
Konsernet har program for aksjebaserte betalinger til ledelsen og
ansatte. Bonusaksjer i tilknytning til disse programmene tildeles netto
etter skatt. Konsernet er forpliktet til å holde tilbake et beløp for de
ansattes skatteforpliktelse knyttet til aksjebaserte betalinger og
overføre dette beløpet, normalt ved kontantoppgjør, til
skattemyndighetene på vegne av de ansatte. Disse programmene for
aksjebaserte betalinger, inkludert skatt, anses som betalinger med
egenkapitaloppgjør. I tillegg er konsernet forpliktet til å gjøre
avsetninger for arbeidsgiveravgift relatert til disse programmene, som
overføres skattemyndighetene, normalt ved kontantoppgjør. Denne
delen av ordningen med aksjebaserte betalinger er regnskapsført som
aksjebaserte betalinger med kontantoppgjør.
Aksjebaserte betalinger med egenkapitaloppgjør måles til virkelig verdi
(unntatt effekten av ikke-markedsbaserte opptjeningsbetingelser) på
tildelingsdatoen. Den virkelige verdien som fastsettes på
tildelingsdatoen for aksjebaserte betalinger med egenkapitaloppgjør,
innregnes over opptjeningsperioden basert på konsernets estimat av
aksjer som til slutt vil opptjenes og justeres for effekten av ikke-
markedsbaserte opptjeningsbetingelser.
Aksjebaserte betalinger med kontantoppgjør måles til virkelig verdi av
gjelden. Gjelden måles på nytt ved hver rapporteringsdato.
Oppstilling av kontantstrømmer
Konsernet presenterer oppstilling av kontantstrømmer i henhold til den
indirekte metoden. Innbetalinger og utbetalinger vises separat for
investerings- og finansieringsaktiviteter, mens operasjonelle aktiviteter
inkluderer både kontant- og ikke-kontantlinjer. Mottatt og betalt rente
og mottatt utbytte rapporteres som del av de operasjonelle
aktivitetene. Utbetalt utbytte (både fra Telenor ASA og datterselskaper
med ikke-kontrollerende eierinteresser) er inkludert under
finansieringsaktiviteter. Merverdiavgift og lignende avgifter behandles
som innkreving av avgifter på vegne av myndighetene, og rapporteres
netto.
Egne aksjer
Tilbakekjøp av egne egenkapitalinstrumenter (egne aksjer) reduserer
egenkapitalen. Ved kjøp, salg, utstedelse eller kansellering av egne
egenkapitalinstrumenter innregnes ikke tap eller gevinst i
resultatregnskapet.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 90
NOTE 3
Sentrale regnskapsvurderinger og viktige kilder til estimatusikkerhet
Utarbeidelse av regnskaper krever at ledelsen foretar vurderinger,
estimater og antakelser som påvirker beløp for rapporterte inntekter,
kostnader, eiendeler og forpliktelser og presentasjon av betingede
forpliktelser ved slutten av rapporteringsperioden. Imidlertid kan
usikkerhet rundt disse forutsetningene og estimatene medføre utfall
som krever vesentlige endringer i den regnskapsførte verdien av
eiendelen eller forpliktelsen i løpet av kommende regnskapsår.
Sentrale vurderinger i anvendelsen av konsernets
regnskapsprinsipper
I beskrivelsene nedenfor omtales et sammendrag av sentrale
regnskapsvurderinger som ledelsen har foretatt ved anvendelsen av
konsernets regnskapsprinsipper:
Leieperiode for leieavtaler med forlengelsesopsjoner og opsjoner om
å si opp avtalen
Konsernet fastsetter leieperioden til den uoppsigelige leieperioden
sammen med eventuelle perioder som omfattes av en opsjon om å
forlenge leieavtalen, dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve
denne opsjonen, og perioder som omfattes av en opsjon om å si opp
leieavtalen, dersom konsernet med rimelig sikkerhet ikke vil utøve
denne opsjonen, innenfor den perioden som avtalen er tvangskraftig.
Ved fastsettelsen av perioden avtalen er tvangskraftig, vurderer
konsernet avtalen i et større økonomisk perspektiv, og ser ikke bare på
kontraktsfestede kanselleringsgebyrer. For eksempel, dersom
konsernet forventer å gjøre bruk av vesentlige forbedringer av
leieobjektet som ikke kan flyttes på utover det tidspunktet som
leieavtalen kan sies opp, kan dette indikere at konsernet vil pådra seg en
bot som er mer enn ubetydelig som resultat dersom konsernet sier opp
leieavtalen.
Når konsernet konkluderer med, at perioden avtalen er tvangskraftig er
lenger enn oppsigelsestiden for en oppsigelig leieavtale, eller den
innledende perioden for en leieavtale som kan forlenges, vurderer
konsernet om det med rimelig sikkerhet vil utøve en opsjon om å
forlenge leieavtalen eller ikke vil utøve en opsjon om å si opp leieavtalen.
Grensen for å være rimelig sikker er ikke eksplisitt definert i IFRS 16
Leieavtaler
. Konsernet vurderer ‘rimelig sikker’ til å være en lavere
grense enn ‘så godt som sikker’ og vesentlig høyere enn ‘mer
sannsynlig enn ikke’ i henhold til IAS 37
Avsetninger, betingede
forpliktelser og betingede eiendeler
. Konsernet anvender skjønn i sin
evaluering av om det med rimelig sikkerhet vil utøve en opsjon om å
forlenge eller ikke vil utøve en opsjon om å si opp leieavtalen, ved å ta i
betraktning alle relevante fakta som skaper et økonomisk insentiv for
konsernet til å utøve forlengelsesopsjonen eller ikke utøve en opsjon til
å si opp leieavtalen, inkludert vesentlige forbedringer av leieobjektet.
Hovedandelen av konsernets leieavtaler, med unntak av spektrum
lisenser, er relatert til mobilnettet (hovedsakelig tårn) og
tomter/eiendommer. For leie av tomter til å sette opp egne tårn eller leie
av tårn fra tårnselskap/andre operatører, er teknologisk utvikling og
potensielle endringer i forretningsmodell faktorer som vurderes
særskilt i forbindelse med vurderingen av leieperioden. Basert på en
vurdering av disse faktorene, vil leieperioden for tomter/lokasjoner
normalt ligge mellom 4 til 7 år. Dette medfører at leieperioden for
leieavtaler knyttet tomter/lokasjoner med forlengelsesopsjoner vil
normalt være den lengste av den uoppsigelige leieperioden eller mellom
4 og 7 år. Enkelte tomter/lokasjoner kan være strategiske viktig
plassert, og det vil være mer enn rimelig sikkert at disse
tomtene/lokasjonene vil bli beholdes utover 7 år. I disse spesielle
tilfellene, kan leieperioden være opptil 10 år.
Konsolidering av Digi
Konsernet konsoliderer Digi. Aksjene i Digi er notert på Bursa Malaysia
Securities Berhad og aksjene er fordelt på mange aksjonærer. Ettersom
konsernet eier 49 % av aksjene, må 98 % av aksjene være til stede på
generalforsamlingen for at konsernet ikke skal ha flertallet av
stemmene på generalforsamlingen. Som en konsekvens av dette og
basert på erfaring fra tidligere generalforsamlinger, har konsernet i
realiteten kontroll over Digis aktiviteter. Konsernet har vurdert det slik at
kontroll er opprettholdt gjennom flertall av stemmer på
generalforsamling og i styremøtene. Konsolidering basert på faktisk
kontroll vurderes løpende.
Usikkerhet i estimatene - sentrale regnskapsestimater
Et sentralt regnskapsestimat er et estimat som er viktig for
presentasjonen av konsernets økonomiske stilling og resultater, og som
krever ledelsens mest subjektive og komplekse vurderinger, ofte som
følge av behovet for å utarbeide viktige estimater basert på
forutsetninger om utfallet på forhold som er beheftet med iboende
usikkerhet. Konsernet vurderer slike estimater løpende ut fra historiske
resultater og erfaringer, konsultasjoner med eksperter, trender,
prognoser og andre metoder som konsernet anser som rimelige i de
enkelte tilfeller, inkludert vurdering av hvordan disse vil kunne endre seg
i fremtiden.
Avskrivninger og amortiseringer, se note 17, 18 og 19
Avskrivninger og amortiseringer er basert på ledelsens vurdering av
restverdi, avskrivningsmetode og utnyttbar levetid for varige
driftsmidler, bruksretteiendeler og immaterielle eiendeler. Vurderingene
kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse,
endringer i markedsforholdene, klimaendringer og andre forhold. Dette
kan medføre endringer i den estimerte utnyttbare levetiden og dermed
avskrivningene. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og
vurderingen av trender og hvor hurtig endringer vil komme, kan endres
over tid. Klimaendringers påvirkninger på teknologisk utvikling,
markedsforhold, og økonomiske eller juridiske rammeverk, sammen
med gjenværende lisensperiode og generell forventet teknologisk og
markedsmessig utvikling er vesentlige forutsetninger som legges til
grunn for vurdering av levetid. Konsernet vurderer minst årlig forventet
utnyttbar levetid ut fra faktorer som nevnt ovenfor og andre relevante
forhold. Forventet utnyttbar levetid for eiendeler av samme type kan
variere mellom de ulike enhetene i konsernet på grunn av faktorer som
vekstrate, markedets modenhet, historie og forventninger til utskiftning
eller overføring av eiendeler, klima, kvaliteten på komponentene som er
brukt, osv. En endring i forventet utnyttbar levetid for eiendeler er en
estimatendring, og gjenværende avskrivningstid justeres med effekt på
fremtidige perioder.
Nedskrivninger, se note 15, 16, 17, 18, 19 og 20
Konsernet har foretatt betydelige investeringer i varige driftsmidler,
immaterielle eiendeler, goodwill og tilknyttede selskaper samt andre
investeringer, og er avtalepart i et vesentlig antall leieavtaler som leder
til bruksretteiendeler i balanseoppstillingen, både i den ordinære
telekommunikasjonsbransjen og i den digitale sfæren. Goodwill,
immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og immaterielle
eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk vurderes for verdifall
årlig eller når det er indikasjoner på nedskrivning, mens andre eiendeler
blir vurdert når det foreligger indikasjoner på verdifall. Faktorer som
indikerer verdifall og utløser krav om testing av eiendelenes verdi,
inkluderer: vesentlig reduksjon av markedsverdier; vesentlig svakere
resultater i forhold til historiske resultater eller i forhold til forventede
resultater; vesentlige endringer i bruken av eiendeler eller i den
overordnede forretningsstrategien, inkludert eiendeler som besluttes
utrangert eller utskiftet og eiendeler som blir skadet eller tatt ut av bruk,
vesentlig negativ utvikling i bransjen eller økonomier, vesentlig
reduksjon av markedsandel, vesentlig ugunstig politisk og/eller
regulatorisk utvikling inkludert ufordelaktige rettsavgjørelser samt
vesentlige kostnadsoverskridelser ved utvikling av eiendeler.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 91
I henhold til IAS 36
Verdifall på eiendeler
eiendeler og selskaper det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi
fratrukket salgsutgifter. Bruksverdi, spesielt når diskonterte
kontantstrømmetoder benyttes, involverer ledelsens vurderinger. Det
er estimatusikkerhet, kompleksitet og subjektivitet forbundet med å
fastsette bruksverdi, herunder å bestemme egnede
kontantgenererende enheter, diskonteringsrente, estimering av
fremtidige resultater, eiendelenes inntektsgenererende kapasitet,
marginer, priser på fremtidige fornyelser av spektrumlisenser, politisk
og regulatorisk risiko, påkrevde vedlikeholds-investeringer,
nettverkskostnader og antagelser om fremtidige markedsforhold. I
enkelte markeder vil noen typer kostnader og investeringer være angitt
i utenlandsk valuta og påvirkes av valutasvingninger. Effekter av
resesjon og økt makroøkonomisk risiko kan påvirke estimater for vekst,
fremtidig inntjening og diskonteringsrenten som benyttes for å
estimere gjenvinnbart beløp av eiendelene. Diskonteringsrenter
påvirkes av flere makroøkonomiske faktorer inkludert lånerenter,
landrisiko, antakelser om inflasjon og utvikling i valutamarkedet.
Eksterne bevis har blitt tatt i betraktning i forbindelse med
forutsetningene som er benyttet.
Konsernet er eksponert mot klimarelaterte risikoer som potensiell
skade på infrastruktur og utstyrgjennom påvirkning av mer ekstreme
værhendelser og stigende havnivåer. Klimarelaterte regulatoriske
risikoer for konsernet inkluderer potensielt høyere driftskostnader på
grunn av økende karbonavgifter og energi/drivstoffavgifter, samt risiko
for høyere investeringer på grunn av en nødvendig overgang mot bruk
av fornybare energiløsninger og energieffektive nettverk. Klimarelaterte
risikoer er inkludert i kontantstrømprognosene.
Det foreligger vesentlige forskjeller mellom de ulike markedene med
hensyn på vekst, mobilpenetrasjon, ARPU, markedsandel, inflasjon,
regulatoriske kostnader og teknologisk utvikling, som resulterer i ulike
EBITDA-marginer, fremtidige investeringer og langsiktige
vekstforutsetninger. Fremtidig utvikling i EBITDA-marginer er en viktig
faktor i konsernets nedskrivnings-vurderinger og langsiktige estimater
på EBITDA-marginer i de enkelte land er usikre.
Fjerningsforpliktelser, se note 25
En fjerningsforpliktelse innregnes når konsernet har en juridisk eller
underforstått forpliktelse til å fjerne en eiendel og tilbakeføre en
lokasjon til sin opprinnelige stand. Konsernet har fjerningsforpliktelser
primært knyttet til utstyr og andre modifikasjoner på leide
nettverkslokasjoner og nettverks- og administrasjonslokaler. Når
konsernet er pålagt å gjøre opp en fjerningsforpliktelse har konsernet
estimert og kapitalisert netto nåverdi av forpliktelsene og inkludert
dette i regnskapsført verdi av de relaterte driftsmidlene.
I de fleste tilfeller vil tidspunktet for fjerning av utstyr ligge langt fram i
tid, noe som medfører usikkerhet med hensyn til hvorvidt og når
forpliktelsen faktisk vil måtte betales. Avsetninger for
fjerningsforpliktelser er basert på ledelsens beste estimater for de utfall
som med rimelig sikkerhet kan anses å inntreffe, både med tanke på
oppgjørsdatoer og beløp, i tillegg til sannsynligheter for hvert av disse
utfallene. De faktiske brutto fjerningskostnadene som konsernet pådrar
seg kan bli vesentlig forskjellig fra estimert kostnad, for eksempel som
følge av prisforhandlinger dersom det er mye som skal fjernes eller
avtaler som reduserer eller fritar konsernet fra forpliktelsene. Faktisk
tidspunkt for fjerning av utstyr kan også avvike vesentlig fra estimert
tidspunkt, som følge av endringer i strategi, teknologisk utvikling,
endringer i markedsmessige forhold eller andre forhold, og kan
resultere i endringer i avsetningene. Kontantstrømmene er
neddiskontert med en risikofri rente før skatt siden risiko er reflektert i
kontantstrømmene.
Eiendeler ved utsatt skatt, se note 13
Konsernet innregner eiendeler ved utsatt skatt med det beløpet som
det er sannsynlig at konsernet kan gjenvinne. Omfattende vurderinger
må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes. Vurderingene
baserer seg i vesentlig grad på forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået
på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for
skatteplanlegging og eventuelle skattepliktige midlertidige forskjeller.
Vurderingene er særlig relatert til tap i enkelte av våre utenlandske
virksomheter. Når et foretak har hatt negative resultater de siste
periodene, blir eiendel ved utsatt skatt som følge av fremførbare
underskudd kun innregnet i den grad det foreligger overbevisende
bevis for at tilstrekkelig fremtidig skattbar inntekt vil bli generert.
Usikkerhet i forbindelse med nye transaksjoner og hendelser og
fortolkning av nye skatteregler kan også påvirke vurderingene.
Usikre skatteposisjoner, rettssaker, krav og regulatoriske prosesser,
se note 13 og 34
Konsernet er involvert i en rekke søksmål, tvister og krav herunder
dialoger med myndigheter relatert til konsernets virksomhet, lisenser,
skatteposisjoner, investeringer mv., der utfallet av disse er forbundet
med vesentlig usikkerhet. Ledelsen vurderer blant annet
sannsynligheten for ugunstig utfall og muligheten til å foreta et rimelig
sikkert estimat av mulige tap. Uforutsette hendelser eller endringer i
disse faktorene kan medføre at konsernet må avsette for saker det ikke
tidligere er avsatt for siden man ikke vurderte tap som sannsynlig eller
at tapet ikke kunne estimeres pålitelig, eller øke eller redusere et beløp
avsatt for en sak innregnet i tidligere rapporteringsperioder.
Gjennom virksomheter i flere vekstområder er konsernet involvert i
juridiske saker inkludert regulatoriske diskusjoner. De juridiske
systemene i disse landene kan, i varierende grad, være uforutsigbare.
Som en konsekvens av dette vil ledelsens estimater relatert til juridiske
og regulatoriske saker i disse landene medføre en relativt høy grad av
usikkerhet.
Telekomregulatøren i Bangladesh, Bangladesh Telecommunication
Regulatory Commission (BTRC), har over flere år revidert
Grameenphone sine informasjonssystemer for perioden 1997 til 2014.
Den 2. april 2019 mottok Grameenphone et krav fra BTRC på betaling av
8.7 milliarder kroner. Den 20. og 24. februar 2020 besluttet Appellate
Division i Høyesterett (AD) at Grameenphone måtte betale totalt rundt
2.0 milliarder kroner i depositum til BTRC i to like avdrag innen 24.
februar og 31. mai 2020. Begge avdragene ble betalt innen forfall. Feil i
funnene fra revisjonen, den uhørt lange perioden dekket av revisjonen,
inkludering av allerede oppgjorte/løste saker, feilaktige krav på vegne
av tredjeparter og inkludering av saker som pågår i retten, sammen
med fravær av begrunnede beslutninger gjennom enhver prosess for å
finne en løsning, skaper vesentlig usikkerhet om gyldigheten av Kravet
og utfallet av tvisten. Se Note 34 Tvister og betingede forpliktelser for
mer informasjon.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 92
NOTE 4
Virksomhetssammenslutninger og avviklet virksomhet
Avviklet virksomhet og eiendeler holdt for salg
8. juli 2021 kunngjorde Telenor at de hadde inngått en avtale med M1 Group om å selge 100 prosent av mobilvirksomheten i Myanmar for et samlet
vederlag på 105 millioner amerikanske dollar (omlag 920 millioner kroner), hvorav 55 millioner amerikanske dollar (omlag 480 millioner kroner) utgjør
utsatt betaling over fem år. Transaksjonen tilsvarer en implisitt virksomhetsverdi på omlag 600 millioner amerikanske dollar (omlag 5,2 milliarder
kroner). Den 17. mars 2022 ble Telenor informert om at Myanmar Investment Commission har gitt endelig regulatorisk godkjennelse for salget av
Telenor Myanmar til M1 Group, se note 38. Med virkning fra andre kvartal 2021 er Telenor Myanmar klassifisert som eiendel holdt for salg og avviklet
virksomhet. Sammenligningstallene for resultatregnskapet er omarbeidet.
1. februar 2021 ble det av militæret i Myanmar erklært unntakstilstand. På grunn av forverrede økonomiske og forretningsmessige utsikter og en
forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon, så Telenor begrensede muligheter til bedring fremover. Som en konsekvens ble en
nedskrivning på 6,5 milliarder kroner innregnet i første kvartal. Telenor estimerte bruksverdien av den kontantgenererende enheten Myanmar per
31. mars 2021 basert på scenarioanalyser som inkluderer diskonterte kontantstrømmer fra gjeldende inntektsstrømmer og investeringsnivåer, samt
den betydelige usikkerheten som fulgte av den generelle ustabile situasjonen. Fastsettelse av sentrale forutsetninger, inkludert antall dager med
fortsatt nedstenging av mobildata, og sannsynligheter tilordnet scenariene kom med betydelig usikkerhet. Diskonteringsrenten brukt i
terminalverdien på 12,2 % ble fastholdt uendret fra 31. desember 2020, da den økte risikoen ble reflektert i kontantstrømscenarioene. Etter
nedskrivningen (hvorav 3,6 milliarder kroner knyttet til eiendom, anlegg og utstyr, 2,4 milliarder kroner knyttet til bruksrettighetsmidler fratrukket
leieforpliktelser og 0,5 milliarder kroner knyttet til andre eiendeler) var det gjenvinnbare beløpet for den kontantgenererende enheten Telenor
Myanmar omtrent null. Siden første kvartal har Telenor Myanmar generert betydelige overskudd (hovedsakelig i fjerde kvartal). På grunn av den
usikre situasjonen har Telenor i fjerde kvartal bokført ett ytterligere verdifall på 1,0 milliarder kroner, noe som bringer gjenvinnbart beløp til den
kontantgenererende enheten Telenor Myanmar tilbake til om lag null per 31. desember 2021.
Resultatet for Telenor Myanmar presentert som avviklet virksomhet er som følger:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Inntekter
4,835
6,971
EBITDA
2,751
4,272
EBIT
(5,743)
1,516
Resultat før skatt
(6,185)
1,349
Inntektsskatt
(53)
(158)
Resultat etter skatt
(6,238)
1,191
Gevinst (tap) ved avhendelse etter skatt
-
-
Resultat fra avviklet virksomhet - fordelt til aksjonærer i Telenor ASA
(6,238)
1,191
22. oktober 2019 kunngjorde Telenor at de hadde inngått en avtale med Nordic Entertainment Group (NENT) om å kombinere selskapenes
satellittbaserte underholdningsvirksomheter i en felleskontrollert virksomhet, for å hente ut synergier og levere bedre kundeopplevelser. Fra og
med fjerde kvartal 2019 ble konsernets satellittbaserte underholdningsvirksomhet Canal Digital, den viktigste bidragsyteren til segmentet
Broadcast, klassifisert som eiendeler holdt for salg og avviklet virksomhet i konsernets finansielle rapportering. Sammenslåingen ble godkjent av
Europakommisjonen den 30. april 2020, og transaksjonen ble gjennomført den 5. mai 2020. Som en følge av denne avtalen fraregnet konsernet
Canal Digital som datterselskap og innregnet sin 50 % eierandel i den felleskontrollerte virksomheten Allente til en virkelig verdi på 3,1 milliarder
kroner, med en gevinst på 1,7 milliarder kroner som ble innregnet i andre kvartal 2020. Se note 20.
Den 23. februar 2017 offentliggjorde konsernet at det hadde inngått en avtale med Bharti Airtel Limited (Airtel) som innebar at Airtel ville overta hele
eierskapet til Telenor India. Transaksjonen ble fullført den 14. mai 2018. Telenor har beholdt eksponeringen for krav relatert til perioden konsernet
eide virksomheten i India. En garanti til Bharti Airtel ble regnskapsført til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, og etterfølgende endringer i
estimatet resultatføres på linjen for avviklet virksomhet i resultatregnskapet. I løpet av 2021 ble det bokført en tilleggsavsetning på 0,2 milliarder
kroner pluss renter basert på oppdateringer av kravet fra det indiske telekommunikasjonsdepartementet (Department of Telecommunications
(DoT)).
Resultatene fra alle avhendingsgrupper inkludert Telenor Myanmar presentert som avviklet virksomhet frem til avhending og etterfølgende
justeringer:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Inntekter
4,835
8,267
EBITDA
2,751
4,587
EBIT
(5,743)
1,832
Resultat før skatt
(6,185)
1,592
Inntektsskatt
(53)
(161)
Resultat etter skatt
(6,238)
1,431
Gevinst (tap) ved avhendelse etter skatt
(515)
1,755
Resultat fra avviklet virksomhet - fordelt til aksjonærene i Telenor ASA
(6,753)
3,186
Tapene ved avhending som ble regnskapsført i 2021 er hovedsakelig knyttet til Telenor India, og gevinsten ved avhendelse regnskapsført i 2020 var
hovedsakelig knyttet til Canal Digital.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 93
Kontantstrøm knyttet til avviklet virksomhet presentert nedenfor er fra eksterne transaksjoner. Derfor reflekterer ikke kontantstrømmene for
avviklet virksomhet disse virksomhetene som om de var frittstående enheter.
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
2,574
3,758
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(256)
(1,095)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
(981)
(987)
Sum kontantstrøm fra avviklet virksomhet
1,337
1,676
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
(229)
(64)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter fra avviklet virksomhet
1,108
1,612
24. november 2021 avtalte Telenor Sverige å selge Open Universe og selskapets «fiber to the home»-tilganger (FTTH) i villa segmentet (SDU) til
Global Connect for et samlet vederlag på 2,9 milliarder kroner. Transaksjonen ble godkjent av svenske konkurransemyndigheter i desember 2021,
og Telenor Sverige fullførte salget 1. februar 2022. Salget inkluderer rundt 200.000 tilganger i det åpne fibernettet og ca. 14.000 villafiber til hjemme
aksessene. Som et resultat av dette er relaterte eiendeler på 0,7 milliarder kroner klassifisert som eiendeler holdt for salg per 31. desember 2021.
De vesentligste balansepostene klassifisert som eiendeler og gjeld holdt for salg per 31. desember 2021 (representerer hovedsakelig Telenor
Myanmar, Telenor India og Open Universe transaksjonen i Sverige) og 31. desember 2020 (hovedsakelig Telenor India):
Beløp i millioner kroner
31. desember 2021
31. desember 2020
Eiendeler
Varige driftsmidler
717
-
Varelager
13
-
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
317
-
Kontanter og kontantekvivalenter
1,863
-
Sum eiendeler holdt for salg
2,910
-
Gjeld
Langsiktig gjeld
23
-
Kortsiktig gjeld
5,557
3,070
Sum gjeld holdt for salg
5,580
3,070
Eiendeler holdt for salg på 2,2 milliarder kroner gjelder Telenor Myanmar og resterende 0,7 milliarder kroner gjelder Open Universe. Forpliktelser
holdt for salg inkluderer 2,1 milliarder kroner knyttet til Telenor Myanmar og 3,4 milliarder kroner som representerer eksponeringen for krav fra det
indiske telekommunikasjonsdepartementet (DoT) knyttet til perioden konsernet eide virksomheten i India.
De akkumulerte beløpene for avviklet virksomhet innregnet i andre totalresultat i egenkapital er som følger:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Telenor Myanmar
(802)
(195)
Telenor India
(180)
(136)
Total gevinst (tap)
(982)
(331)
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 94
NOTE 5
Segmenter
Segmentinformasjonen for 2021 og 2020 er presentert i samsvar med rapporteringen til konsernledelsen (foretakets øverste beslutningstakere) og
er konsistent med den finansielle informasjonen som benyttes til å vurdere utviklingen og allokere ressurser. Regnskapsprinsippene for
segmentrapporteringen er konsistente med konsernets. Konsernets drifts- og rapporteringspliktige segmenter er basert på
forretningsaktivitetene og geografisk beliggenhet. Hovedprodukter og -tjenester er mobilkommunikasjon og fastnettkommunikasjon. I tillegg
rapporterer konsernet Øvrige virksomheter som et eget segment. EBITDA før andre inntekter og andre kostnader er segmentresultatet.
Konsernets mobilkommunikasjonsvirksomhet inkluderer i hovedsak tale, data, internett, innholdstjenester, kundeutstyr og meldingstjenester. I
Norge, Sverige, Danmark og Finland blir fastnettvirksomheten fulgt opp og rapportert sammen med mobilvirksomheten. Fastnett-tjenester
inkluderer telefoni, internett og TV og leide samband, i tillegg til datatjenester og nettverks- og kommunikasjonsløsninger.
Øvrige virksomheter inkluderer konsernenheter, Telenor Infra, Telenor Satellite og Øvrige virksomheter. Konsernenheter omfatter globale
fellestjenester, forskning og utvikling, strategiske konsernprosjekter, konsernets finansavdeling (Group Treasury), et internt forsikringsselskap og
sentrale stabs- og støttefunksjoner. Telenor Infra drifter all passiv infrastruktur i Norge, tidligere driftet av Telenor Norge, Norkring og Telenor Real
Estate. Telenor Satellite leverer kringkastings- og datakommunikasjonstjenester via satellitt. Øvrige virksomheter består hovedsakelig av mobile
kommunikasjonstjenester til havs levert av Telenor Maritime, Global Services som har fokus på å koble sammen globale
telekommunikasjonsoperatører og levere viktige kommunikasjons-tjenester på tvers av landegrenser, Telenor Real Estate samt Connexion, som
spesialiserer seg på tingenes internett og muliggjør avansert maskin-til-maskin-kommunikasjon og globale leveranser innenfor tingenes internett, i
tillegg til andre internettbaserte tjenester og finansielle tjenester. Ingen av disse er hver for seg vesentlige nok til å bli rapportert som eget segment.
Konserninterne leveranser av nettbaserte regulerte tjenester er priset ut fra kostnader basert på forhandlinger mellom enhetene. Alle
transaksjoner mellom segmentene er basert på markedspriser. Gevinster og tap fra konserninterne overføringer av virksomhet, konsernbidrag og
konserninternt utbytte er ikke inkludert i resultatene for segmentene.
Endring i sammensetning av driftssegmenter
I etterkant av kunngjøringen om avhending av Telenor Myanmar 8. Juli 2021, er Telenor Myanmar klassifisert som avviklet virksomhet, og er således
ikke lenger del av konsernets segmentrapportering. Fra 1. januar 2020 ble Telenor Infra operatør for all passiv infrastruktur i Norge, men Telenor
Norge beholdt likevel eierskapet til den passive infrastrukturen. Deretter, med effekt fra 1. januar 2021, ble eierskapet til den passive infrastrukturen
overført fra Telenor Norge til Telenor Infra. De rapporterte tall for 2020 har ikke blitt omarbeidet for å reflektere overføringen.
Segmentinformasjon 2021
Beløp i millioner kroner
Driftsinntekter
Eksterne
driftsinntekter
EBITDA før andre
inntekter og andre
kostnader
EBITDA
Avskrivninger,
amortiseringer og
nedskrivninger
Driftsresultat
Investeringer
Sysselsatt kapital
Norge
25,362
24,915
12,758
11,726
(6,739)
4,987
5,637
25,326
Sverige
12,107
12,038
4,434
4,428
(2,651)
1,777
1,839
16,242
Danmark
5,346
5,259
1,413
1,362
(927)
434
1,077
4,621
DNA - Finland
9,712
9,678
3,645
3,643
(2,651)
993
1,625
33,951
dtac - Thailand
21,878
21,826
8,067
7,934
(6,050)
1,884
3,852
39,701
Digi - Malaysia
13,136
13,088
6,281
6,248
(2,621)
3,626
1,699
12,463
Grameenphone -
Bangladesh
14,464
14,362
9,052
8,730
(2,327)
6,403
2,853
7,976
Pakistan
5,604
5,328
2,976
2,967
(1,751)
1,216
3,129
8,886
Øvrige virksomheter
7,518
3,747
1,508
1,323
(1,231)
92
1,027
i.m.
Elimineringer
(4,887)
-
(971)
(987)
1,080
93
-
i.m.
Sum konsern
110,241
110,241
49,162
47,375
(25,869)
21,506
22,737
i.m.
Segmentinformasjon 2020
Beløp i millioner kroner
Driftsinntekter
Eksterne
driftsinntekter
EBITDA før andre
inntekter og andre
kostnader
EBITDA
Avskrivninger,
amortiseringer og
nedskrivninger
Driftsresultat
Investeringer
Sysselsatt kapital
Norge
26,307
25,509
12,787
11,368
(6,345)
5,023
5,544
24,322
Sverige
12,618
12,561
4,832
4,686
(2,457)
2,228
1,435
16,642
Danmark
5,308
5,217
1,360
1,270
(953)
317
520
4,795
DNA - Finland
9,998
9,977
3,553
3,576
(2,547)
1,030
1,919
33,764
dtac - Thailand
23,704
23,661
9,076
8,844
(6,302)
2,542
7,717
41,502
Digi - Malaysia
13,766
13,719
6,938
6,819
(2,734)
4,085
1,605
12,511
Grameenphone -
Bangladesh
15,483
15,411
9,776
9,659
(2,623)
7,036
1,165
6,474
Pakistan
5,880
5,598
3,167
3,133
(1,929)
1,205
889
9,454
Øvrige virksomheter
7,968
4,186
1,725
5,808
(1,234)
4,575
724
i.m.
Elimineringer
(5,193)
-
(867)
(871)
815
(56)
-
i.m.
Sum konsern
115,839
115,839
52,347
54,293
(26,309)
27,984
21,519
i.m.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 95
1)
Se tabellen nedenfor for definisjon og avstemming av EBITDA.
2)
Investeringer består av capex og investeringer i virksomheter. Se side 174 for alternative resultatmål. Regnskapstall for 2020 har blitt omarbeidet for å samsvare
med konsernets capex-definisjon.
3)
Sysselsatt kapital (gjennomsnitt for perioden) justert for avsetning til/fordring relatert til utbytte og konsernbidra g. For definisjon av sysselsatt kapital og
konserntall, se side 174 for alternative resultatmål. (i.m. – ikke målt)
4)
Inntekter på 50 millioner kroner har blitt reklassifisert fra elimineringer til Øvrige virksomheter som korreksjon for feil.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
EBITDA før andre
49,162
52,347
Andre inntekter
173
4,426
Andre kostnader
(1,960)
(2,480)
EBITDA
47,375
54,293
Geografisk fordeling av driftsinntekter basert på lokalisering av eksterne kunder
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Norge
25,725
26,302
Sverige
12,810
13,056
Danmark
5,422
5,414
Finland
9,528
9,860
Thailand
21,866
23,690
Malaysia
13,150
13,776
Bangladesh
14,359
15,412
Pakistan
5,343
5,598
Øvrige land
2,037
2,731
Sum driftsinntekter
110,241
115,839
Geografisk fordeling av eiendeler basert på selskapenes lokalisering
Anleggsmidler eksklusiv eiendel ved utsatt
skatt og andre anleggsmidler
Totale eiendeler
Beløp i millioner kroner
2021
2020
2021
2020
Norge
34,503
34,882
56,423
59,584
Sverige
17,349
20,270
22,803
25,773
Danmark
3,921
3,891
7,723
10,939
Finland
33,985
36,344
38,522
40,706
Thailand
37,973
42,644
47,305
54,402
Malaysia
13,266
13,704
17,333
17,853
Bangladesh
12,958
11,378
16,648
14,910
Pakistan
10,536
9,508
12,784
13,563
Myanmar
349
13,180
2,543
14,802
Øvrige land
2,816
2,964
3,658
3,996
Sum eiendeler
167,657
188,766
225,740
256,529
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 96
NOTE 6
Oppdeling av driftsinntekter fra kontrakter med kunder
Oppdeling av inntekter fra kontrakter med kunder
Tabellen nedenfor viser driftsinntekter fra kontrakter med kunder fordelt på de viktigste inntektsstrømmene per segment som vist i note 5.
2021
Beløp i millioner kroner
Norge
Sverige
Danmark
DNA
Finland
dtac
Thailand
Digi
Malaysia
Grameenphon
e
Bangladesh
Pakistan
Øvrige
virksom-
heter
Elimineringe
r
Sum
konsern
Type varer/tjenester
Mobil virksomhet
15,350
8,268
4,814
7,496
18,502
12,941
14,288
5,461
-
(1,011)
86,111
Tjenester
13,362
6,541
3,617
5,951
16,133
11,077
14,263
5,451
-
(1,010)
75,385
Varer
1,987
1,728
1,197
1,546
2,370
1,864
25
10
-
(1)
10,726
Fast virksomhet
9,058
3,623
502
2,185
-
-
-
-
1,732
(561)
16,540
Tjenester
8,690
3,616
502
2,185
-
-
-
-
1,732
(511)
16,214
Varer
369
7
-
-
-
-
-
-
-
(50)
326
Annet
639
-
-
-
-
-
-
-
3,903
(1,855)
2,687
Tjenester
639
-
-
-
-
-
-
-
3,888
(1,855)
2,672
Varer
-
-
-
-
-
-
-
-
14
-
14
Sum inntekter type
varer/tjenester
25,047
11,892
5,316
9,682
18,502
12,941
14,288
5,461
5,635
(3,427)
105,338
Type mobile tjenester
Kontraktsabonneme
11,525
5,723
3,199
5,396
10,286
4,996
629
162
-
(71)
41,845
Kontantkort
122
177
-
209
5,190
5,883
13,591
5,224
-
(516)
29,881
Annet
1)
1,715
640
419
345
656
198
44
65
-
(423)
3,659
Sum inntekter
mobile
tjenester
13,362
6,541
3,617
5,951
16,133
11,077
14,263
5,451
-
(1,010)
75,385
Tidspunkt for
inntektsføring
Over tid
22,691
10,157
4,119
8,136
16,133
11,077
14,263
5,451
5,621
(3,376)
94,272
På ett tidspunkt
2,356
1,735
1,197
1,546
2,370
1,864
25
10
14
(50)
11,066
Sum driftsinntekter
kontrakter med
kunder
25,047
11,892
5,316
9,682
18,502
12,941
14,288
5,461
5,635
(3,427)
105,338
Andre inntekter
2)
314
216
30
31
3,376
195
176
143
1,883
(1,461)
4,903
Sum driftsinntekter
25,362
12,107
5,346
9,712
21,878
13,136
14,464
5,604
7,518
(4,887)
110,241
Driftsinntekter
presentert i
note 5
25,362
12,107
5,346
9,712
21,878
13,136
14,464
5,604
7,518
(4,887)
110,241
1)
Annet inkluderer inntekter fra andre mobile og ikke-mobile tjenester. Se side 174 for definisjoner.
2)
Andre inntekter inkluderer hovedsakelig utleieinntekter, se note 18 for ytterliggere informasjon.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 97
2020
Beløp i millioner kroner
Norge
Sverige
Danmark
DNA
Finland
dtac
Thailand
Digi
Malaysia
Grameenphon
e
Bangladesh
Pakistan
Øvrige
virksom-
heter
Elimineringe
r
Sum
konsern
Type varer/tjenester
Mobil virksomhet
15,503
8,718
4,777
7,722
20,681
13,579
15,309
5,729
-
(1,089)
90,928
Tjenester
13,263
6,830
3,591
6,123
18,612
12,143
15,295
5,684
-
(1,078)
80,464
Varer
2,240
1,887
1,185
1,599
2,070
1,437
13
45
-
(11)
10,465
Fast virksomhet
9,679
3,697
505
2,241
-
-
-
-
1,845
(620)
17,346
Tjenester
9,274
3,675
505
2,241
-
-
-
-
1,845
(529)
17,010
Varer
405
22
-
-
-
-
-
-
-
(92)
336
Annet
712
-
-
-
-
-
-
-
4,345
(2,023)
3,033
Tjenester
712
-
-
-
-
-
-
-
4,339
(2,023)
3,027
Varer
-
-
-
-
-
-
-
-
6
-
6
Sum inntekter type
varer/tjenester
25,894
12,415
5,281
9,963
20,681
13,579
15,309
5,729
6,189
(3,733)
111,307
Type mobile tjenester
Kontraktsabonneme
11,452
6,052
3,250
5,579
11,908
5,454
647
179
-
(54)
44,467
Kontantkort
154
171
-
220
6,039
6,452
14,604
5,440
-
(342)
32,737
Annet
1)
1,658
607
341
324
665
236
45
65
-
(681)
3,259
Sum inntekter
mobile
tjenester
13,263
6,830
3,591
6,123
18,612
12,143
15,295
5,684
-
(1,078)
80,464
Tidspunkt for
inntektsføring
Over tid
23,249
10,506
4,096
8,363
18,612
12,143
15,295
5,684
6,183
(3,630)
100,501
På ett tidspunkt
2,645
1,910
1,185
1,599
2,070
1,437
13
45
6
(102)
10,807
Sum driftsinntekter
kontrakter med
kunder
25,894
12,415
5,281
9,963
20,681
13,579
15,309
5,729
6,189
(3,733)
111,307
Andre inntekter
2)
414
203
27
35
3,022
187
174
151
1,779
(1,460)
4,532
Sum driftsinntekter
26,307
12,618
5,308
9,998
23,704
13,766
15,483
5,880
7,968
(5,193)
115,839
Driftsinntekter
presentert i
note 5
26,307
12,618
5,308
9,998
23,704
13,766
15,483
5,880
7,968
(5,193)
115,839
1)
Annet inkluderer inntekter fra andre mobile og ikke-mobile tjenester. Se definisjoner på side 174.
2)
Andre inntekter inkluderer hovedsakelig utleieinntekter, se note 18 for ytterliggere informasjon.
Type varer/ tjenester:
Mobil virksomhet:
Tjenester:
innkommende roaming, nasjonal roaming, telemetri, inntekter relatert til tjenesteleverandører og MVNO, og øvrige
mobiltjenester.
Varer:
Fast virksomhet:
Tjenester:
abonnement, trafikk og tilkoblingshonorarer for xDSL, kabel og fiber, inntekter fra TV-tjenester og datatjenester, og inntekter
fra fastnett grossist-tjenester og øvrige fastnett-tjenester til sluttkunder.
Varer:
Øvrige
Type mobil tjenester:
Kontraktsabonnement
etter hvert som konsernet utfører de relatere tjenestene over den avtalte kontraktsperioden.
Kontantkort
innregnes i henhold til faktisk forbruk av tjenestene.
Øvrige
Tidspunkt for inntektsføring:
Over tid
kontraktsperioden.
På ett tidspunkt
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 98
NOTE 7
Vare- og trafikkostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Trafikkostnader
(12,307)
(12,516)
Varer for videresalg og andre varekostnader
(16,870)
(16,522)
Sum vare- og trafikkostnader
(29,176)
(29,037)
Varer for videresalg og andre kostnader inkluderer variable leiekostnader, se note 18 for mer informasjon.
NOTE 8
Lønn og personalkostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Lønn og feriepenger
(9,175)
(9,908)
Arbeidsgiveravgift
(913)
(952)
Pensjonskostnader inkludert arbeidsgiveravgift (note 26)
(1,039)
(1,046)
Aksjebaserte betalinger
(136)
(160)
Andre personalkostnader
(502)
(508)
Balanseført som egentilvirkede anleggsmidler
1,307
1,421
Sum lønn og personalkostnader
(10,457)
(11,152)
1)
Inkluderer kostnader relatert til konsernets aksjeprogram for ansatte og konsernets langsiktige insentiv-ordning for ledere og nøkkelpersoner (se note 35
samt kapitel 11 og 12 i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning).
Gjennomsnittlig antall årsverk i videreført virksomhet var omtrent 16,000 i 2021 og 18,000 i 2020.
NOTE 9
Andre driftskostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Andre kostnader til lokaler, biler, kontorutstyr med videre
(2,458)
(2,894)
Drift og vedlikehold
(5,818)
(6,234)
Markedsføring og salgsprovisjoner
(5,069)
(5,163)
Reklame
(1,763)
(1,761)
Innleie av personell og konsulenthonorar
(1,949)
(2,018)
Variable leiekostnader
(2,783)
(2,964)
Øvrig
(1,606)
(2,269)
Sum andre driftskostnader
(21,446)
(23,302)
1)
Se note 18 for mer informasjon.
2)
Inkluderer kostnader relatert til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi, se note 18 for mer informasjon.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 99
NOTE 10
Andre inntekter og andre kostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Gevinst ved avgang av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og virksomheter
145
4,366
Annet
28
60
Sum andre inntekter
173
4,426
Tap ved avgang av varige driftsmidler, bruksretteiendeler og virksomheter
(499)
(518)
Kostnader knyttet til nedbemanninger, tapskontrakter og annet
(1,461)
(1,963)
Sum andre kostnader
(1,960)
(2,480)
Andre inntekter i 2021 bestod hovedsakelig av boten fra Konkurransetilsynet på 788 millioner kroner, tap ved kansellering av leieavtaler i dtac på 138
millioner, og kostnader knyttet til nedbemanning (hvorav 338 millioner kroner i Grameenphone og 168 milioner kroner i Telenor Norge).
I 2020 bestod andre inntekter hovedsakelig av salg av Tapad på 2,1 milliarder kroner, gevinst ved salg og delvis tilbakeleie av hovedkvarteret på
Fornebu, Norge på 1,2 milliarder kroner, en gevinst på 538 millioner kroner fra salg og tilbakeleie av utviklingseiendommer i Norge, og en justering av
gevinsten ved nedsalg av eierandeler i 701Search i 2019 med 310 millioner kroner. Andre kostnader var hovedsakelig relatert til en avsetning på 1,2
milliarder kroner basert på beslutningen fra ESA (se note 34), og kostnader knyttet til nedbemanning (hvorav 308 millioner kroner i Telenor Norge,
139 millioner kroner i Grameenphone og 110 millioner kroner i Telenor Sverige).
NOTE 11
Utgifter til forskning og utvikling
Utgifter til forskning og utvikling innregnet i resultatregnskapet utgjør 187 millioner kroner i 2021 (238 millioner kroner i 2020). Kostnadsførte
forskning og utviklingsaktiviteter relaterer seg til utvikling av ny teknologi, digitale tjenester og produkter, 5G-relaterte prosjekter, digitale
sikkerhetstjenester og nettverksoptimering.
NOTE 12
Finansinntekter og finanskostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Renteinntekter på kontanter og kontantekvivalenter
383
486
Andre finansinntekter
183
171
Sum finansinntekter
566
657
Rentekostnader på finansielle forpliktelser
(2,999)
(3,417)
Andre finanskostnader
(554)
(664)
Sum finanskostnader
(3,553)
(4,081)
Valutagevinster
3,861
2,649
Valutatap
(4,926)
(1,829)
Netto valutagevinst (tap)
(1,066)
820
Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
128
(373)
Netto verdiendring sikringsinstrumenter og sikringsobjekter
(44)
(354)
Netto gevinst (tap og nedskrivning) fra finansielle eiendeler og -forpliktelser
7
(0)
Andre endringer
91
(727)
Netto finansinntekter (kostnader)
(3,962)
(3,331)
1)
Inkluderer rentekostnader på leieforpliktelser, se note 18 for mer informasjon.
Rentekostnader i 2021 relatert til rentebærende gjeld utgjør 1.7 milliarder kroner, en nedgang på 0.3 milliarder kroner sammenlignet med 2020,
hovedsakelig relatert til lavere rentenivå. Videre utgjør rentekostnader på leieavtaler 1.3 milliarder kroner, en nedgang på 0.1 milliarder kroner
sammenlignet med 2020.
Netto valutatap i 2021 var 1.1 milliarder kroner, sammenlignet med en valutagevinst på 0.8 milliarder kroner i 2020. Netto valutatap i 2021 var i
hovedsak relatert til omregning av gjeldsposisjoner i amerikanske dollar benyttet til økonomisk sikring av eiendeler og gjeldsposisjoner i
amerikanske dollar i Pakistan. Netto valutagevinst i 2020 var i hovedsak relatert til finansieringsaktiviteter i euro i begynnelsen av 2020, dette var
delvis motvirket av omregning av gjeldsposisjoner i amerikanske dollar.
Netto verdiendring finansielle instrumenter i 2020 inkluderte et tap på 0,3 milliarder kroner relatert til avvikling av virkelig verdi sikring.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 100
NOTE 13
Inntektsskatt
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Resultat før skatt
17,084
24,292
Betalbar skatt
(6,524)
(6,198)
Utsatt skatt
785
(221)
Skattekostnad
(5,740)
(6,419)
Betalbar skatt i 2021 påvirkes av bot betalt til Konkurransetilsynet for angivelig brudd på forbud mot misbruk av markedsmakt (se kommentarer
under vedrørende bot fra Konkurransetilsynet) I 2020 påvirkes betalbar skatt hovedsakelig av salget av Telenor-eiendommer og salget av Tapad,
delvis motvirket av effekten fra avsetning basert på ESA-vedtak (se kommentarer under vedrørende avsetning basert på ESA-vedtak).Reduksjonen
i utsatt skattekostnad i 2021 skyldes valutatap.
Effektiv skattesats
Tabellen nedenfor viser avstemming av rapportert skattekostnad mot forventet skattekostnad basert på nominell skattesats i Norge på 22 %. Den
viser også de mest vesentlige komponentene i skattekostnaden. Nærmere omtale av utvalgte linjer er gitt under tabellen.
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Skattekostnad basert på nominell skattesats i Norge 22 %
(3,759)
(5,344)
Effekt av skattesatser utenfor Norge som avviker fra 22 %
(1,148)
(1,328)
Effekt av endrede skattesatser
(0)
9
Betalbar og utsatt skatt på tilbakeholdt overskudd og utbytte i datter- og tilknyttede selskaper
(98)
(253)
Salg av Telenor-eiendommer
-
679
Salg av Tapad
-
201
Avsetning basert på ESA-vedtak
-
(257)
Bot fra Konkurransetilsynet
(173)
-
Øvrige poster
(590)
(102)
Korreksjoner av betalbar skatt for tidligere år
23
(69)
Endring i tidligere års ikke-innregnede eiendeler ved utsatt skatt
6
45
Skattekostnad
(5,740)
(6,419)
Effektiv skattesats i %
33.6
26.4
Skattesatser utenfor Norge som avviker fra 22 %
De største effektene er knyttet til Grameenphone Ltd. (Bangladesh: 40 %) og Telenor Pakistan (29 %) som har høyere nominelle skattesatser enn
den nominelle skattesatsen i Norge. Telenor Myanmar (25 %) og Digi (Malaysia: 24 %) har også høyere skattesats, mens Telenor Sverige (21,4 %),
DNA (Finland: 20 %) og dtac (Thailand: 20 %) har lavere nominelle skattesatser.
Effekt av endrede skattesatser
Sverige senker sin nominelle skattesats fra 21,4 % til 20,6 % fra 1. januar 2021.
Betalbar og utsatt skatt på tilbakeholdte overskudd og utbytte i datter- og tilknyttede selskaper
Inkluderer betalbar skatt på mottatt utbytte samt endring i avsetning for utsatt skatt (hovedsakelig kildeskatt) på tilbakeholdte overskudd i
utenlandske datterselskaper og tilknyttede selskaper utenfor Norge. Det er avsatt fullt ut for utsatt skatt på tilbakeholdt overskudd i utenlandske
datterselskaper per 31. desember både i 2021 og i 2020.
Salg av Telenor-eiendommer
Sist år gjennomførte Telenor en intern restrukturering der formålet har vært å rendyrke gruppens eiendomsvirksomhet. Som del av denne
restruktureringen har flere salgstransaksjoner blitt gjennomført, inkludert salget av hovedkontoret på Fornebu i Norge.
Salg av Tapad
Skatteeffekten av den ikke skattepliktige gevinsten ved salg av Tapad utlignes delvis av skatt på en gevinst på en intern lånefordring.
Avsetning basert på ESA-vedtak
I 2020 knytter skatteeffekten på 1,2 milliarder seg til avsetning basert på ESA-vedtaket mot Telenor for misbruk av sin dominerende posisjon i det
norske mobile bredbåndsmarkedet (se note 34).
Bot fra Konkurransetilsynet
I 2021 betalte Telenor en bot på 0.8 milliarder kroner til Konkurransetilsynet knyttet til et vedtak fra 21. juni 2018. Vedtaket knytter seg til angivelig
brudd på forbudet mot misbruk av dominant posisjon relatert til en prismodell i en grossistavtale for mobilmarkedet i perioden 2010 til 2014 (se note
34).
Øvrige poster
Økningen i ikke-fradragsberettigede kostnader i 2021 er delvis knyttet til økning i ikke-fradragsberettigede salgs- og markedsføringskostnader i
Grameenphone. I 2020 utlignes ikke-fradragsberettigede kostnader av skattekreditt på nettverksinvesteringer i dtac.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 101
Fremførbare underskudd
Fremførbare underskudd for utvalgte land utløper som følger per 31. desember 2021:
Beløp i millioner kroner
Danmark
Thailand
Øvrige
Sum
2022
-
139
0
139
2023
-
2 063
1
2 064
2024
-
938
1
939
2025
-
305
2
307
2026
-
700
14
714
2027 og senere
-
-
334
334
Ikke tidsbegrenset
735
366
242
1 344
Sum fremførbare underskudd
735
4 512
594
5 841
Hvorav eiendeler ved utsatt skatt ikke er innregnet
146
427
485
1 059
Fremførbare underskudd hvor eiendeler ved utsatt skatt er
589
4 085
109
4 782
Fremførbare underskudd for utvalgte land utløp som følger per 31. desember 2020:
2021
-
0
26
26
2022
-
1 821
4
1 825
2023
-
2 223
-
2 223
2024
-
1 012
-
1 012
2025
-
366
-
366
2026 og senere
-
256
256
Ikke tidsbegrenset
1 026
442
289
1 757
Sum fremførbare underskudd
1 026
5 863
576
7 465
Hvorav eiendeler ved utsatt skatt ikke er innregnet
153
513
505
1 171
Fremførbare underskudd hvor eiendeler ved utsatt skatt er
873
5 351
71
6 294
Underskudd til fremføring, med og uten den delen som er nedskrevet, falt med henholdsvis 1,6 milliarder kroner og 1,5 milliarder kroner i 2021,
hovedsakelig på grunn av anvendelse av fremførbare underskudd i Danmark og Thailand. Underskudd til fremføring, med og uten den delen som er
nedskrevet, falt med henholdsvis 4,1 milliarder kroner og 2,8 milliarder kroner i 2020, hovedsakelig som følge av salget av Tapad og anvendelse av
fremførbare underskudd i Danmark og Thailand.
Innregnet eiendel ved utsatt skatt knyttet til fremførbart underskudd
Thailand and Danmark har innregnet eiendel ved utsatt skatt knyttet til ubenyttede fremførbare underskudd ettersom konsernet forventer at det vil
genereres fremtidige skattepliktige overskudd som kan avregnes mot disse underskuddene.
Usikre skatteposisjoner
Pakistan
Telenor Pakistan har mottatt endringsvedtak fra skattemyndighetene vedrørende fradragsrett for visse kostnader i skattemeldingen og
motregningsrett for forskuddsskatt betalt ved innførsel av anleggsmidler, med en eksponering på 2,5 milliarder kroner. Telenor Pakistan er uenig i
endringsvedtakene og har bestridt vedtakene som verserer for ulike ankeinstanser.
Norge
I 2012 innregnet Telenor ASA tap på fordringer mot Unitech Wireless etter at Telenor ASA hadde innfridd sitt garantiansvar på 10,6 milliarder kroner
for all rentebærende gjeld i Unitech Wireless. En eiendel ved utsatt skatt på 2,5 milliarder kroner ble innregnet. I 2013 ble virksomhetsoverdragelsen
fra Unitech Wireless til Telenor India gjennomført, og Telenor ASA fradragsførte 9,3 milliarder kroner som skattemessig tap på fordringer i
selvangivelsen. I 2017 og 2018 mottok Telenor ASA utkast til mulig vedtak om endring, og konsernet har gitt opplysninger om en usikker
skatteposisjon i årsrapporten siden 2016. 22. august 2019 mottok Telenor ASA et endringsvedtak knyttet til inntektsåret 2013, hvor fradragsretten
for tapet Telenor ASA innregnet i 2012 ble avskåret. I etterkant av dette vedtaket innregnet Telenor ASA en skattekostnad på 2,5 milliarder kroner i
tredje kvartal 2019 og betalte kravet 3. oktober 2019. Telenor ASA er uenig i skattemyndighetenes vurdering og har anket endringsvedtaket. I
vedtak mottatt 10. februar 2021 opprettholdt Skatteklagenemnda endringsvedtaket. Telenor ASA vil bringe vedtaket inn for tingretten. Det er avsatt
tid for rettsaken mellom 2. og 8. mars 2022.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 102
Skatteeffekt av midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd per 31. desember
2021
2020
Beløp I millioner kroner
Eiendeler ved
utsatt skatt
Forpliktelser
ved
utsatt skatt
Hvorav
eiendeler
ikke innregnet
Innregnet I
resultat-
regnskapet
Eiendeler ved
utsatt skatt
Forpliktelser
ved
utsatt skatt
Hvorav eiendeler
ikke innregnet
Innregnet I
resultat-
regnskapet
Varige driftsmidler og
1,861
(11,885)
(80)
571
1,130
(12,487)
(91)
157
Tilbakeholdte overskudd i utenlandske datter-
og tilknyttede selskaper
-
(344)
-
106
-
(465)
-
(52)
Langsiktige lån
4,920
(169)
-
(807)
6,785
(215)
-
714
Andre langsiktige poster
1,262
(1,307)
-
119
1,072
(1,194)
-
135
Sum anleggsmidler og langsiktig gjeld
8,043
(13,706)
(80)
(12)
8,987
(14,361)
(91)
954
Sum omløpsmidler og kortsiktig
2,884
(288)
-
1,021
2,310
(111)
-
(574)
Fremførbare underskudd
1,184
-
(216)
(241)
1,516
-
(239)
(613)
Nedskriving av skatteeiendel
17
12
Utsatt skatt resultatført
785
Totale forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt
12,111
(13,994)
(296)
12,812
(14,472)
(330)
Netto forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt
-
(2,179)
-
-
(1,990)
-
Hvorav eiendeler ved utsatt skatt
-
2,195
-
-
2,841
-
Hvorav forpliktelser ved utsatt
-
(4,374)
-
-
(4,831)
-
Reduksjonen i eiendeler ved utsatt skatt i 2021 knytter seg primært til reklassifiseringen av Telenor Myanmar til avviklet virksomhet, se note 4.
Endring i netto forpliktelser/eiendeler ved utsatt skatt
Beløp in millioner kroner
2021
2020
Per 1. Januar
(1,990)
(2,457)
Innregnet i resultatregnskapet
785
(221)
Innregnet i øvrige resultatelementer
(592)
881
Innregnet direkte i egenkapital
(14)
(19)
Kjøp og salg av datterselskaper
9
(90)
Omregningsdifferanser på utsatt skatt
63
(147)
Avviklet virksomhet
(440)
63
Per 31. desember
(2,179)
(1,990)
Endringen i beløp innregnet i øvrige resultatelementer mellom 2021 og 2020 knytter seg til gevinst på sikring av nettoinvesteringer.
NOTE 14
Resultat per aksje
Resultat per aksje som kan henføres til aksjonærer i Telenor ASA er beregnet basert på følgende resultat og aksjegrunnlag:
Resultat
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Resultat fra videreført virksomhet
8,281
14,155
Resultat fra avviklet virksomhet
(6,753)
3,186
Resultat etter skatt
1,528
17,341
Antall aksjer
2021
2020
Veiet gjennomsnittlig antall aksjer ved beregning av ordinært resultat per aksje
1,399,458
1,407,764
Resultat per aksje
Beløp i kroner
2021
2020
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra videreført virksomhet
5.92
10.05
Ordinært/Utvannet resultat per aksje fra avviklet virksomhet
(4.83)
2.26
Ordinært/Utvannet resultat per aksje
1.09
12.32
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 103
NOTE 15
Goodwill
Beløp i millioner kroner
Telenor
Sverige
dtac
Thailand
DNA
Finland
Tapad
Øvrige
1)
Sum
konsern
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2020
6,124
3,694
16,396
2,816
1,512
30,541
Omregningsdifferanser
647
(122)
1,006
200
(4)
1,727
Tilgang ved oppkjøp av datterselskap
-
-
-
-
85
85
Fraregnet ved avgang av datterselskaper og reklassifisert til eiendeler
holdt for salg
-
-
-
(3,016)
(89)
(3,105)
Per 31. desember 2020
6,771
3,572
17,401
-
1,504
29,248
Omregningsdifferanser
(455)
(249)
(807)
-
(7)
(1,518)
Per 31. desember 2021
6,317
3,323
16,594
-
1,497
27,730
Akkumulerte nedskrivninger
Per 1. januar 2020
(251)
-
-
(2,816)
(24)
(3,091)
Omregningsdifferanser
(27)
-
-
(200)
-
(226)
Fraregnet ved avgang av datterselskaper og reklassifisert til eiendeler
holdt for salg
-
-
-
3,016
-
3,016
Per 31. desember 2020
(278)
-
-
-
(24)
(301)
Omregningsdifferanser
19
-
-
-
-
19
Per 31. desember 2021
(259)
-
-
-
(24)
(283)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2021
6,057
3,323
16,594
-
1,473
27,448
Per 31. desember 2020
6,493
3,572
17,401
-
1,480
28,947
1)
Øvrige omfatter i hovedsak Digi (Malaysia) og Telenor Norge.
Se note 16 for nedskrivningsvurderinger.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 104
NOTE 16
Nedskrivningsvurderinger
Goodwill ervervet ved virksomhetssammenslutninger er allokert til individuelle kontantgenererende enheter slik det fremgår av note 15.
Gjenvinnbart beløp av eiendeler og selskaper er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Virkelig verdi fratrukket
salgsutgifter er benyttet for å fastsette gjenvinnbart beløp av kontantgenererende enheter med goodwill som er børsnoterte selskaper, basert på
noterte markedspriser per 31. desember 2021 og 2020. Digi er notert på børsen i Malaysia og dtac er børsnotert i Thailand.
For øvrige kontantgenererende enheter er diskonterte kontantstrømmodeller benyttet for å fastsette bruksverdi, basert på seneste økonomiske
prognoser godkjent av ledelsen. Ledelsen har basert kontantstrømmene på økonomiske prognoser og strategiplaner for perioden 2022-2024 og
2022-2026 for DNA. Utover den eksplisitte prognoseperioden, er kontantstrømmene ekstrapolert med evigvarende konstante nominelle vekstrater
for å komme fram til terminalverdien. Estimerte bruksverdier er rimelighetsvurdert mot eksterne verdsettelser og multipler for sammenlignbare
selskaper innen telekommunikasjonsbransjen.
Sentrale forutsetninger i de diskonterte kontantstrømmodellene
Sentrale forutsetninger benyttet ved beregningen av bruksverdi er vekstrater, ARPU, EBITDA-marginer, driftsinvesteringer og diskonteringsrenter.
Vekstrater
– Den forventede veksten i inntekter, EBITDA og EBITDA-margin for en kontantgenererende enhet er basert på historiske resultater,
forventninger til utviklingen i markedet der virksomheten drives, og forutsetninger om utvikling i markedsandel. Vekstratene anvendt i den
eksplisitte prognoseperioden konvergerer fra nåværende nivå erfart de seneste årene, til det langsiktige vekstnivået i markedet der virksomheten
drives. Vekstratene brukt til å ekstrapolere kontantstrømmer utover den eksplisitte prognoseperioden er ikke høyere enn gjennomsnittlig forventet
langsiktig vekst i markedene der virksomhetene drives. I perioder med relativt lave diskonteringsrenter vil de estimerte vekstratene som brukes i
prognosene kunne bli satt signifikant lavere enn gjennomsnittlig forventet langsiktig vekst observert i markedet.
ARPU
inntekter fra mobilvirksomheten gjennom selskapets egne abonnement, delt på gjennomsnittlig antall abonnement i den relevante perioden. ARPU
er estimert basert på nåværende ARPU-nivå og forventet fremtidig markedsutvikling.
EBITDA margin1)
– EBITDA-marginen er estimert ut ifra dagens nivå og forventet fremtidig markedsutvikling. Vedtatte eller igangsatte
effektiviseringsprogrammer er hensyntatt. Endringer i resultatet av disse tiltakene kan ha innvirkning på fremtidige forventede EBITDA-marginer.
Driftsinvesteringer (capex)1) og spektrumlisenser
– Et normalisert nivå på driftsinvesteringer som en prosentandel av driftsinntekter
(driftsinvesteringer/ driftsinntekter) forutsettes på lang sikt. Endringer i trafikkvolum og antall abonnementer i en vekstfase vil påvirke det
fremtidige forholdet mellom driftsinvesteringer og driftsinntekter. Forventede driftsinvesteringer inkluderer ikke investeringer som øker
eiendelenes yteevne, eller nytt spektrum. Fornyelser av eksisterende spektrumlisenser er inkludert i prognosene. Ved fornyelse av
spektrumlisenser er det knyttet usikkerhet til de nye prisene. Ved estimering av pris for fornyelse, tar Telenor hensyn til utviklingen i naboland og
mer avanserte markeder.
Diskonteringsrenter
– Diskonteringsrentene er basert på en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC), utledet ved hjelp av
kapitalverdimodellen (CAPM). Et selskaps egenkapitalkostnad og gjeldskostnad gir selskapets vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad. I
økonomier hvor konsernet ikke anser lokal langsiktig risikofri rente som pålitelig, er WACC-rentene, som er benyttet til å diskontere fremtidige
kontantstrømmer, basert på 30 års amerikansk risikofri rente justert for forskjellen i inflasjon mellom USA og det aktuelle landet. En
landrisikopremie er også lagt til. Diskonteringsrentene tar videre hensyn til gjeldspremie, markedsrisikopremie, gjeldsgrad, selskapets skattesats,
inflasjon og eiendelsbeta. For kontantgenererende enheter i økonomier med ustabile inflasjonsforventninger, er kontantstrømmene for de ulike år
diskontert med ulik diskonteringsrente.
1)
Se side 174 for beskrivelse av alternative resultatmål.
For årene 2021 and 2020 er gjenvinnbart beløp for de kontantgenererende enhetene med vesentlig goodwill fastsatt basert på følgende
diskonteringsrenter og nominelle vekstrater i terminalverdien:
Diskonteringsrente etter skatt (%)
Diskonteringsrente før skatt (%)
Nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien (%)
2021
2020
2021
2020
2021
2020
Telenor Sverige
5.0
5.0
6.4
6.4
0.0
0.0
DNA
5.0
5.0
6.3
6.3
0.75
0.5
Konsernet har anvendt estimert kontantstrømmer etter skatt, med tilhørende diskonteringsrate etter skatt. Kalkulerte gjenvinnbare beløp ville ikke
endret seg vesentlig dersom før skatt kontantstrømmer, og før skatt diskonteringsrenter hadde blitt anvendt i beregningen.
Nedskrivninger i 2021 og 2020
Konsernet har ikke innregnet noen vesentlige nedskrivninger i 2021 eller 2020, med unntak av nedskriving innregnet for avviklet virksomhet, se note
4.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 105
Sensitive kontantgenererende enheter med vesentlig goodwill
Med unntak av DNA i Finland mener konsernet at ingen endringer innenfor et rimelig mulighetsområde i noen av de sentrale forutsetningene som er
lagt til grunn for nedskrivningsvurderingene vil medføre at regnskapsført verdi av de kontantgenererende enhetene med vesentlig goodwill
overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp for DNA er estimert på bakgrunn av diskonterte kontantstrømmer fra eksisterende inntektslinjer,
og det estimerte gjenvinnbare beløpet for DNA overstiger regnskapsført beløp av den kontantgenererende enheten med ca. 4.8 milliarder kroner.
Sentrale forutsetninger benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp for DNA er gjengitt i tabellen nedenfor:
Nøkkelforutsetninger i 2021
DNA
Omsetningsvekst (%) i perioden 2022-2026
1.9
Vekst i EBITDA-margin (%) fra 2022-2026
1)
3.3
Vekst i EBITDA-margin (prosentpoeng) fra 2022-2026
2)
0.5
EBITDA-margin (%) i året anvendt som basis for beregning av terminalverdi
39.7
Nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien (%)
0.75
Driftsinvesteringer i prosent av driftsinntekter i terminalåret (%)
14.3
Diskonteringsrente (%)
5.0
1)
Representerer gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden.
2)
Representerer årlig vekst i perioden.
Det finske markedet har historisk sett hatt en relativt høy vekst i abonnements- og trafikkinntekter. Den forventede veksten i inntekter og EBITDA
for DNA reflekterer forventninger om fortsatt oppsalg til eksisterende kunder i etterkant av 5G-utrullingen, økt markedsandel innenfor
forretningssegmentet og større bidrag fra verdi-økende tjenester, understøttet av DNAs historiske resultater og eksterne informasjonskilder. Real
BNP-vekst i finsk økonomi forventes å være mellom 1,5-2 % for de neste 30 årene, og inflasjonen forventes å være mellom 1,5 % -2,0 % per år på
mellomlang og lang sikt, og inflasjonen er forventet å være på sammenliknbart nivå. Driftsinvesteringer/ driftsinntekter i terminalverdien
representerer normalt investeringsnivå etter 5G-utrulling og er i tråd med historiske nivåer (unntatt spektrum). Spectrum prisene antas å være i
tråd med historiske nivåer.
Følgende endringer i de sentrale forutsetningene, isolert sett, ville resultert i at gjenvinnbart beløp ville omtrent tilsvare regnskapsført verdi.
Følgeeffekter ved endring av en viktig forutsetning på øvrige forutsetninger, vil kunne inntreffe. Prediksjon av enhver interaksjon mellom dem leder
til signifikante usikkerheter og avveininger, og har derfor ikke blitt utført. Endringer utover disse kan resultere i nedskrivning.
DNA
Reduksjon i omsetningsvekst
1)
Reduksjon i EBITDA vekst
Reduksjon i EBITDA marginvekst
Reduksjon i EBITDA margin i terminalåret med 2,9 prosentpoeng
Reduksjon i nominell vekst i kontantstrømmer i terminalverdien med 0,7 prosentpoeng
Økning i driftsinvesteringer i prosent av driftsinntekter i terminalåret med 2,4 prosentpoeng
Økning i diskonteringsrente med 0,6 prosentpoeng
1)
Representerer gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden.
2)
Representerer årlig vekst i perioden.
Sensitive kontantgenererende enheter uten goodwill
Gjenvinnbart beløp for Telenor Pakistan er estimert på bakgrunn av diskonterte kontantstrømmer fra eksisterende inntektslinjer og
scenarioanalyser, som omfatter usikkerheten knyttet til viktige forutsetninger; spektrumpriser, diskonteringsrenten og evigvarende vekst. Det
vektede estimerte gjenvinnbare beløpet overstiger balanseført beløp for Telenor Pakistan per 31. desember 2021. Ugunstig politisk og/eller
regulatorisk utvikling, herunder ugunstige rettsavgjørelser, og endringer i ledelsens og markedsaktørenes evalueringer og forutsetninger, kan
imidlertid gi opphav til nedskrivninger i fremtidige perioder.
Spektrum i 900 MHz og 1800 MHz-båndene i Telenor Pakistan utløp den 25. mai 2019, og Telenor Pakistan søkte om fornyelse. Det pakistanske
telekommunikasjonsdirektoratet (PTA) fastsatte fornyelsesavgiften til 4.0 milliarder kroner for fornyelse av spektrumet i ytterligere 15 år. Telenor
Pakistan er uenig i vilkårene og betingelsene for fornyelsen, og har bestridt vilkår og betingelser. Saken er nå til behandling i Høyesterett. I
desember 2021 signerte Telenor Pakistan lisensavtalen med forbehold, i påvente av Høyesteretts høring av saken. Hensyntatt den uløste tvisten om
lisensbetaling, har 2,5 milliarder kroner blitt innregnet som bruksretteiendel. Se note 34 for mer informasjon.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 106
NOTE 17
Immaterielle eiendeler
Beløp i millioner kroner
Kunde-
base
Varemerker
Program-
vare kjøpt
Program-
vare egen-
utviklet
Annet
Anlegg
under
utførelse
Sum
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2020
2,407
6,235
17,451
4,130
1,954
2,282
34,459
Reklassifiseringer
-
-
983
292
73
(1,519)
(171)
Tilgang
-
-
1,341
-
101
1,078
2,520
Tilgang egenutvikling
-
-
-
285
13
-
297
Tilgang ved erverv av datterselskap
3
-
-
44
-
-
47
Omregningsdifferanser
150
200
295
135
129
58
967
Avgang
-
(63)
(308)
(632)
(173)
(4)
(1,180)
Per 31. desember 2020
2,560
6,372
19,762
4,253
2,097
1,894
36,938
Reklassifiseringer
-
-
1,386
700
(423)
(2,053)
(391)
Tilgang
-
-
1,111
-
99
1,379
2,589
Tilgang egenutvikling
-
-
-
219
8
-
227
Tilgang ved erverv av datterselskap
-
-
-
-
-
-
-
Omregningsdifferanser
(114)
(331)
(518)
(103)
(92)
(40)
(1,199)
Avgang
(77)
-
(871)
(392)
(250)
(1)
(1,592)
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
-
-
(361)
-
-
-
(361)
Per 31. desember 2021
2,369
6,041
20,510
4,677
1,438
1,178
36,212
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Per 1. januar 2020
(726)
(3,080)
(14,173)
(3,568)
(1,533)
(8)
(23,090)
Avskrivninger fra videreført virksomhet
(295)
-
(2,144)
(424)
(223)
-
(3,086)
Avskrivninger fra virksomheter under
-
-
(53)
-
-
-
(53)
Nedskrivninger fra videreført virksomhet
-
-
-
(8)
-
(3)
(11)
Omregningsdifferanser
(43)
(6)
(213)
(96)
(122)
-
(479)
Avgang
-
-
274
543
175
8
1,000
Per 31. desember 2020
(1,064)
(3,086)
(16,309)
(3,552)
(1,703)
(2)
(25,716)
Reklassifiseringer
-
-
-
(40)
230
-
190
Avskrivninger fra videreført virksomhet
(247)
-
(2,129)
(504)
(188)
-
(3,069)
Avskrivninger fra virksomheter under
-
-
(10)
-
-
-
(10)
Nedskrivninger fra virksomheter under
-
-
(140)
-
-
-
(140)
Omregningsdifferanser
50
178
420
62
88
-
798
Avgang
77
-
855
383
250
2
1,569
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
-
-
361
-
-
-
361
Per 31. desember 2021
(1,184)
(2,907)
(16,954)
(3,651)
(1,323)
-
(26,018)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2021
1,185
3,134
3,556
1,026
115
1,178
10,195
Per 31. desember 2020
1,496
3,286
3,453
702
394
1,892
11,222
Avskrivningstid i antall år
3-20
-
3-10
3-5
3-5
-
-
1)
Varemerker regnskapsføres med ubestemt levetid.
2)
Linjene for Tilgang representerer netto tilgang av anlegg under utførelse i løpet av regnskapsåret. Anlegg under utførelse som er regnskapsført og aktivert i
samme regnskapsår vises som Tilgang i de aktuelle eiendelskategoriene i denne tabellen.
3)
Inneholder også reklassifiseringer til/fra linjer i oppstilling av finansiell stilling som ikke er en del av denne tabellen.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 107
NOTE 18
Leieavtaler
Konsernet som leietaker
Konsernet innregner leieforpliktelser til å gjennomføre leiebetalinger over leieperioden med tilhørende bruksretteiendeler for alle leieavtaler der
konsernet er leietaker. I tillegg er retten til spektrum regnskapsført som en leieavtale. For informasjon om vurdering av leieperiode for leieavtaler
med forlengelsesopsjoner og opsjoner om å si opp avtalen, se note 3.
Bruksretteiendeler
Bruksretteiendeler er klassifisert basert på de underliggende eiendelenes natur som følger:
Beløp i millioner kroner
Spektrum
lisenser
Nettverk
passiv infra-
struktur
Kabler
Tomter
Bygninger
Øvrige
Sum
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2020
48,471
16,525
5,305
4,814
2,869
109
78,091
Tilgang
5,495
4,256
378
1,620
1,772
48
13,570
Tilgang ved erverv av datterselskaper
2
-
-
-
-
-
2
Avgang
(84)
(624)
(98)
(416)
(550)
(46)
(1,818)
Avgang ved salg av datterselskaper
-
-
-
(13)
(59)
-
(72)
Reklassifiseringer
1
285
(29)
(234)
42
-
64
Omregningsdifferanser
(461)
22
295
(152)
92
5
(199)
Per 31. desember 2020
53,423
20,464
5,851
5,618
4,167
116
89,638
Tilgang
4,403
2,999
213
748
452
200
9,015
Tilgang ved erverv av datterselskaper
-
-
-
-
-
-
-
Avgang
(93)
(1,121)
(191)
(453)
(348)
(40)
(2,246)
Reklassifiseringer
(2)
(326)
-
238
87
-
-
Omregningsdifferanser
(2,930)
(1,405)
(415)
(299)
(157)
-
(5,207)
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
(4,563)
(4,414)
(1,403)
(105)
(102)
(6)
(10,594)
Per 31. desember 2021
50,237
16,197
4,054
5,747
4,099
270
80,604
Akkumulert avskrivninger
Per 1. januar 2020
(13,133)
(2,503)
(1,430)
(893)
(712)
(40)
(18,711)
Avskrivning - videreført virksomhet
(3,103)
(2,470)
(525)
(1,027)
(765)
(44)
(7,933)
Avskrivning - avviklet virksomhet
(466)
(739)
(191)
(26)
(24)
(3)
(1,448)
Avgang
79
318
44
253
180
42
916
Avgang ved salg av datterselskaper
-
-
-
6
26
-
32
Reklassifiseringer
124
6
(145)
(15)
(17)
-
(47)
Omregningsdifferanser
234
112
(26)
56
(10)
(1)
365
Per 31. desember 2020
(16,264)
(5,276)
(2,272)
(1,646)
(1,321)
(46)
(26,826)
Avskrivning - videreført virksomhet
(3,348)
(2,830)
(487)
(1,007)
(715)
(61)
(8,448)
Avskrivning - avviklet virksomhet
(93)
(405)
(126)
(10)
(10)
(1)
(645)
Nedskrivning - avviklet virksomhet
(2,542)
-
-
-
-
-
(2,542)
Revurdering av RoU-eiendeler - avviklet virksomhet
(136)
(2,103)
(720)
(47)
(40)
(1)
(3,047)
Avgang
93
572
180
278
312
34
1,469
Reklassifiseringer
(3)
15
(2)
4
(14)
-
-
Omregningsdifferanser
795
391
121
92
69
3
1,472
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
4,543
3,651
1,150
89
88
5
9,526
Per 31. Desember 2020
(16,954)
(5,986)
(2,156)
(2,247)
(1,631)
(67)
(29,040)
Balanseført verdi
Per 31. desember 2020
37,159
15,188
3,579
3,972
2,845
70
62,813
Per 31. desember 2021
33,283
10,211
1,898
3,500
2,467
203
51,565
Veid gjennomsnittlig gjenværende leieperiode i antall
år
Per 31. desember 2020
-
6
7
5
9
3
-
Per 31. desember 2021
-
5
7
5
9
2
-
Relaterte leieforpliktelser oppdelt etter klasse av
bruksretteiendel
Per 31. desember 2020
17,047
15,071
2,966
5,189
4,535
75
44,882
Per 31. desember 2021
14,760
10,134
1,460
4,499
4,024
201
35,077
1)
Se tabellen under for oversikt over spektrumlisenser, inkludert leieperiode.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 108
For leie av passiv nettverksinfrastruktur (leie av tårnplass i nett og leie av deler av bygg til egne tårn), tomt til egne tomter eller tårn og leie av bygg til
kontorlokaler, utstyr og butikk, inneholder leieavtaler generelt termineringsmuligheter eller fornyelsesmuligheter. Disse opsjonene brukes for å
begrense perioden konsernet er forpliktet til individuelle leiekontrakter og for å maksimere operasjonell fleksibilitet når det gjelder dynamiske
nettverkskrav. Konsernet har fastsatt leieperioden som leieperiodens uoppsigelige løpetid, sammen med eventuelle perioder som dekkes av en
opsjon på å forlenge leieavtalen på samme vilkår og betingelser, dersom det er rimelig sikkert å utøve opsjonen, eller perioder som dekkes iht. en
opsjon på å si opp leieavtalen, dersom det er rimelig sikkert å ikke utøve opsjonen. Den gjenværende uoppsigelige perioden for leiekontrakter
under passiv nettverksinfrastruktur er 3 år i gjennomsnitt, en reduksjon på 2 år fra 2020, som i hovedsak skyldes Myanmar og reduksjon av
uoppsigelig leieperiode etter endringer av CAT-leieavtalen i Thailand. Den uoppsigelige leieperioden for leiekontrakter knyttet til tomter er i
gjennomsnitt 2 år, som i hovedsak er drevet av uoppsigelige leieavtaler i Thailand.
1. februar 2021 ble det erklært unntakstilstand under militær ledelse i Myanmar. På grunn av forverrede utsikter for det økonomiske og
forretningsmessige miljøet og en forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon, så Telenor begrensede utsikter til bedring fremover. Som
en konsekvens av dette foretok Telenor en nedskrivning av bruksretteiendeler og revurderte samtidig leieperioden for alle leieavtalene i Myanmar.
Leieperioden ble begrenset til ett år. Se note 4 for ytterligere informasjon.
Tilgang av spektrumlisenser i 2021 var primært knyttet til fornyelse av spektrum under 900 MHz- og 1800 MHz-båndene i Pakistan, anskaffelse av
spektrum under 1800 MHz- og 2100 MHz-båndene i Grameenphone, 3500 MHz-båndet i Sverige og 3500 MHz- og 26 GHz-båndene i Danmark.
Tilgang av spektrumlisenser i 2020 var primært knyttet til anskaffelse av spektrum under 700 MHz- og 26 GHz-båndene i dtac, 900 MHz-båndet i
Danmark (lisensene eies av TT Netværket), og 26 GHz-båndet i DNA.
I 2021 var tilgang i nettverk passiv infrastruktur hovedsakelig relatert til tårnleie fra tårnselskaper av Grameenphone, CAT-utstyr i dtac, plass i tårn
og deler av bygg for egne tårn i Digi og Telenor Norge. Tilgang av kabler var i hovedsak relatert til Sverige. Tilgang av bygninger var i hovedsak
knyttet til dtac og Telenor Infra. Tilgang av tomter var i hovedsak relatert til tomter for egne tårn i dtac, Digi og Pakistan.
I 2020 var tilgang av nettverk passiv infrastruktur hovedsakelig relatert til leie av plass i tårn/master og deler av bygninger for egne tårn i DNA, Digi,
Myanmar og Telenor Norge. Tilgang av kabler var i hovedsak relatert til Myanmar og Sverige. Tilgang av bygninger var i hovedsak relatert til dtac og
Telenor Norge og tilbakeleie av hovedkvarteret på Fornebu. Tilgang av tomter var i hovedsak relatert til tomter for egne tårn i dtac, Digi, Telenor
Norge og Pakistan.
For leie av spektrum er avtalene som hovedregel uoppsigelige. Konsernet har ikke vurdert perioder som dekkes av fornyelsesopsjoner selv om det i
enkelte avtaler eksisterer opsjon på fornyelse, gitt usikkerheten rundt vilkår og betingelser for fornyelse av lisenser.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 109
Tabellen nedenfor viser spektrum lisensene som konsernet innehar per 31. desember 2021:
Spektrum (MHz)
Båndbredde (MHz)
Utløp av spektrum
Telenor Norge
700
2x10
2039
800
2×10
2033
900
2×15
2033
1800
2×10 + 2×20
2028/2033
2100
2×20
2032
2600
2×40
2022
2600
2×40
2042
3500
120
2042
Telenor Sverige
700
2×10
2040
800
2×10
2035
900
2×6a) + 2×5
2025
1800
2×20 + 2×10
2027/2037
2100
2×19.8 + 1×5
2025
2600
2×40
2023
3500
100 1
2045
Telenor Danmark
700
2x5
2040
800
2×10
2034
900
2×10
2034
1500
45 2
2042
1800
2×25
2032
2100
2×15 + 1×5
2022
2100
2x20
2042
2600
2×20 + 1×10
2030
3500
140
2042
26000
600
2042
DNA, Finland
700
2x10
2033
800
2x10
2033
900
2x11.6
2033
1800
2x24.8
2033
2100
2x19.8
2033
2600
2x20
2029
3500
1x130
2033
26000
1x800
2033
dtac, Thailand
700
2x10
2035
900
2×5
2033
1800
2×5
2033
2100
2×15
2027
2300
1×60
2025
26000
1x200
2035
Digi, Malaysia
900
2×5
2032
1800
2×20
2032
2100
2×15
2034
2600
2×10
2022
2600
2×10
2022
Grameenphone, Bangladesh
900
2×7.4
2026
1800
2×7.2 + 2×7.4 +2x0.4
2026
1800
2×5
2033
2100
2×10
2026
2100
2×10
2028
Telenor Pakistan
850
2×10
2031
900
2×4.8
2034
1800
2×8.8
2034
2100
2×5
2029
Telenor Myanmar - Eiendeler holdt for salg
900
2×5
2029
900
2×2.2
2023
1800
2×20
2029
2100
2×10+2×5
2029
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 110
1)
Lisensen er tildelt Net4Mobility (felleskontrollert ordning med Tele 2, eid 50 % av konsernet).
2)
Lisensene er tildelt TT Netværket (felleskontrollert driftsordning med Telia, eid 50 % av konsernet).
3)
Som en del av betingelsene knyttet til 900 MHz-spektrumet kan dtac bruke spektrum på 850 MHz-båndet (frem til 31. desember 2021) før full overgang til å
bruke spektrum i 900 MHz-båndet.
4)
Spektrum disponeres under kapasitetsavtalen med TOT og er derfor ikke en del av bruksretteiendeler.
5)
Spektrum disponeres i henhold til avtale med Altel.
Telenor Pakistans 900 MHz og 1800 MHz spektrumlisens utløp 25. mai 2019, og fornyelsesgebyret ble satt til 4.0 milliarder kroner (449 millioner
dollar) av Pakistan Telecommunication Authority (PTA) for en forlengelsesperiode på 15 år. Telenor Pakistan er uenig i vilkårene for fornyelse, i
hovedsak fornyelsesprisen. Telenor Pakistan mener at fornyelsesprisen burde vært 2.5 milliarder kroner (291 millioner dollar), som tilsvarer tidligere
fornyelsespris for andre operatører. Som følge av dette har Telenor Pakistan bestridt vilkår og betingelser knyttet til fornyelse av nevnte spektrum
til Islamabad High Court. Den 19. juli 2021 avgjorde High Court saken i Telenors disfavør. Telenor Pakistan anket saken til Høyesterett 31. august 2021.
I desember 2021 signerte Telenor Pakistan lisensavtalen under protest mens de ventet på Høyesteretts behandling av saken. Telenor Pakistan har
totalt betalt 2.8 milliarder kroner (314 millioner dollar ekskl. renter) av det krevde fornyelsesgebyret, som vurderes justerbart mot det endelige
utfallet av saken. Som følge av den uavklarte tvisten om lisensbetalingene er faste leiebetalinger på 2,5 milliarder kroner innregnet som
bruksrettseiendel og resterende 0,3 milliarder kroner innregnet som en forskuddsbetaling.
Leieforpliktelser
Leieforpliktelser målt til amortisert kost:
2021
2020
Beløp I millioner kroner
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Leieforpliktelser knyttet til spektrumlisenser
2,264
12,496
14,760
3,601
13,446
17,047
Leieforpliktelser knyttet til øvrige leieavtaler
4,713
15,604
20,317
5,697
22,138
27,835
Sum leieforpliktelser
6,977
28,101
35,077
9,298
35,584
44,882
Allokering av leieforpliktelser per valuta og datterselskap per 31. desember 2021 er som følger:
2021
2020
Beløp I millioner kroner
Valuta
Øvrige
leieavtaler
Sum
Total
Øvrige
leieavtaler
Sum
Total
Datterselskap
dtac
THB
9,350
5,062
14,412
11,718
6,411
18,128
Digi
MYR
1,776
3,428
5,204
1,892
3,587
5,479
Grameenphone
BDT
1,230
2,059
3,289
562
1,505
2,066
Myanmar
MMK
-
-
-
220
4,595
4,814
Myanmar
USD
-
-
-
-
773
773
Pakistan
PKR
-
2,339
2,339
-
2,546
2,546
Pakistan
USD
88
-
88
343
-
343
Norge
NOK
1,401
351
1,752
1,560
714
2,274
Sverige
SEK
36
1,875
1,912
42
2,407
2,449
Danmark
DKK
585
569
1,154
285
686
971
Finland
EUR
294
1,589
1,883
426
1,768
2,193
Øvrige virksomheter
NOK
-
3,044
3,044
-
2,844
2,844
Sum datterselskap
14,760
20,317
35,077
17,047
27,835
44,882
Forfallsprofil for konsernets leieforpliktelser:
Beløp I millioner kroner
Totalt per
31.12.2021
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Leieforpliktelser - spektrumlisenser
14,760
2,264
1,812
1,852
1,839
1,864
1,768
800
798
811
352
600
Leieforpliktelser - øvrige leieavtaler
20,317
4,713
3,752
3,650
2,944
1,995
796
465
316
226
161
1,299
Sum leieforpliktelser
35,077
6,977
5,564
5,503
4,783
3,858
2,565
1,265
1,114
1,037
514
1,899
Fremtidige rentebetalinger
4,672
1,158
927
744
562
404
277
192
151
114
80
63
Sum inkludert fremtidige
39,749
8,135
6,491
6,247
5,345
4,263
2,842
1,457
1,264
1,151
594
1,961
Beløp I millioner kroner
Totalt per
31.12.2020
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Leieforpliktelser - spektrumlisenser
17,047
3,601
1,863
1,779
1,772
1,768
1,805
1,848
806
803
298
704
Leieforpliktelser - øvrige leieavtaler
27,835
5,696
4,977
4,401
3,857
3,382
2,144
874
498
331
161
1,513
Sum leieforpliktelser
44,882
9,298
6,840
6,180
5,629
5,150
3,950
2,723
1,304
1,134
459
2,217
Fremtidige rentebetalinger
6,077
1,501
1,187
959
753
565
393
261
171
127
89
74
Sum inkludert fremtidige
50,959
10,795
8,027
7,139
6,381
5,715
4,343
2,984
1,474
1,261
548
2,291
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 111
Tabellen nedenfor viser betalinger knyttet til leieavtaler:
Beløp I millioner kroner
Klassifisering i kontantstrømmer
2021
2020
Avdragsbetalinger
Finansieringsaktiviteter
8,826
9,029
Rentebetalinger
Operasjonelle aktiviteter
1,029
2,108
Variable leiebetalinger og leiebetalinger relatert til kortsiktige leieavtaler og
leieavtaler for eiendeler med lav verdi
Operasjonelle aktiviteter
3,540
3,800
Leiebetalinger foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunktet
Investeringsaktiviteter
1,202
984
Sum utgående kontantstrømmer
14,597
15,922
Avdragsbetalinger på 8.8 milliarder kroner i 2021 (9.0 milliarder kroner i 2020) inkluderer 2.9 milliarder kroner i avdrag på spektrumslisenser (3.6
milliarder kroner i 2020) og 6.0 milliarder kroner (5.4 billion in 2020) i avdrag knyttet til øvrige leieavtaler. Avdragsbetalinger for spektrumlisenser i
2021 var hovedsakelig knyttet til dtac, Norge og Pakistan, mens det i 2020 i hovedsak var knyttet til dtac, Pakistan og Digi. Avdragsbetalinger knyttet
til andre leiekontrakter var hovedsakelig knyttet til dtac, Sverige, Digi, Myanmar, Pakistan og DNA, i 2021 mens det i 2020 i hovedsak var i Sverige,
Digi og dtac.
Rentebetalinger på 1.0 milliarder kroner i 2021 inkluderer 0.3 milliarder kroner (NOK 0.9 billion in 2020) i rentekostnad knyttet til spektrumslisenser
og 0.7 milliarder kroner (1.2 milliarder kroner i 2020) til øvrige leieavtaler.
Variable leiebetalinger og leiebetalinger relatert til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi på 3.5 milliarder kroner inkluderer 3.2 milliarder
kroner i variable leiebetalinger og 0.3 milliarder kroner i betalinger for leieavtaler for eiendeler med lav verdi .
Leiebetalinger foretatt på eller i forkant av iverksettelsestidspunktet på 1.2 milliarder kroner i 2021 relaterer seg i hovedsak fornyelse av
spektrumlisenser på 0.4 milliarder kroner i Sverige for 3500 MHz båndet og 0.4 milliarder kroner i Grameenphone for 1800 MHz og 2100 MHz
båndene.
Tabellen nedenfor viser kostnader knyttet til leieavtaler som er innregnet i resultatregnskapet:
Beløp I millioner kroner
Klassifisering i resultatregnskap
2021
2020
Avskrivningsbeløp for bruksretteiendeler
Avskrivninger og amortiseringer
8,448
7,933
Rentekostnader på leieforpliktelser
Finanskostnader (note 12)
1,286
1,426
Variable leiebetalinger uavhengig av en indeks eller en rentesats
Andre kostnader (note 9)
2,783
2,964
Variable leiebetalinger uavhengig av en indeks eller en rentesats
Varekostnader (note 7)
116
168
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler
Andre kostnader (note 9)
244
231
Kostnader knyttet til leieavtaler for eiendeler med lav verdi
Andre kostnader (note 9)
12
14
Sum
12,889
12,736
Variable leiekostnader på NOK 2.9 milliarder (NOK 3.1 milliarder i 2020) innregnet i andre kostnader inkluderer 2.5 milliarder kroner (2.7 milliarder
kroner i 2020) knyttet til spektrum og 0.4 milliarder kroner (NOK 0.4 milliarder kroner i 2020) relatert til øvrige leieavtaler. Variable leiekostnader
knyttet til leieavtaler for spektrum avhenger i hovedsak av inntektene, da den største andelen av variable leiekostnader knyttet til spektrum er
basert på inntektsdeling. Variable leiekostnader knyttet til øvrige leiekontrakter på 0.4 milliarder kroner (0.4 milliarder kroner i 2020) representerer
energikostnader betalt til utleier som en del av leieavtalene for enkelte mobil-siter. Kostnadene varierer med strømforbruket på disse mobil-sitene.
Salg og tilbakeleie 2020
Som et ledd i konsernets forenklingsprogram inngikk konsernet to salg og tilbakeleiekontrakter relatert til konsernets hovedkontor på Fornebu,
Norge, og for utviklingseiendommer i Norge, som konsernet ikke vil ha behov for når den planlagte nedleggelsen av kobberlinjene er fullført.
Hovedkvarter på Fornebu:
Konsernet avhendet sitt eierskap til hovedkvarteret på Fornebu i Norge med en regnskapsført verdi på 1,9 milliarder kroner for en salgssum
tilsvarende 4,9 milliarder kroner. Etter sluttføring av avtalen inngikk konsernet flere avtaler med Snarøyveien 30 AS for å leie tilbake kontorplass i
deler av eiendommen. Den uoppsigelige leieperioden er mellom 7-15 år, med en leieperiode på 7-25 år. En leieforpliktelse på 2,4 milliarder kroner ble
innregnet, i tillegg til en bruksretteiendel på 1,0 milliarder kroner, innregnet i henhold til en forholdsmessig andel av den tidligere bokførte verdien av
eiendommen som relaterer seg til bruksretteiendelen som beholdes av konsernet. Følgelig ble en gevinst på 1,2 milliarder kroner (note 10) relatert til
rettighetene som ble avhendet, innregnet i resultatregnskapet. I henhold til leieavtalen vil konsernet, i tillegg til tilbakebetaling av leieforpliktelser og
renter, betale variable leiekostnader knyttet til sin andel av felleskostnader relatert bruk av eiendommen.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 112
Utviklingseiendommer:
Konsernet avhendet sine eierandeler i flere utviklingseiendommer i Norge med en regnskapsført verdi på 0,1 milliarder kroner for en salgssum
tilsvarende 0,9 milliarder kroner. Etter sluttføring av avtalen inngikk konsernet flere avtaler med kjøperne for å leie eiendommene tilbake i sin helhet
for en periode på 5 år. Etter at den første leieperioden på 5 år er utløpt vil Telenor fortsette å leie mindre, avgrensede deler av eiendommene, for å
huse fiber- og mobilutstyr. Den uoppsigelige leieperioden i disse leiekontraktene er 5 år. En leieforpliktelse på 0,2 milliarder kroner ble innregnet, i
tillegg til en bruksretteiendel på 24 millioner kroner, innregnet i henhold til en forholdsmessig andel av den tidligere bokførte verdien av
eiendommen som relaterer seg til bruksretteiendelen som beholdes av konsernet. Følgelig ble en gevinst på 0,5 milliarder kroner (note 10) relatert til
rettighetene som ble avhendet, innregnet i resultatregnskapet.
Konsernet som utleier
Operasjonelle leieavtaler
Konsernet har operasjonelle leieavtaler hvor konsernet er utleier. Disse avtalene gjelder hovedsakelig utleie av passiv infrastruktur som er delt med
andre telekomoperatører. Konsernet har klassifisert disse leieavtalene som operasjonelle utleieavtaler fordi vilkårene i leieavtalene ikke overfører
det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap til de underliggende eiendelene til leietaker.
Totale innregnede leieinntekter i resultatregnskapet er 4.9 milliarder kroner (4.5 milliarder kroner i 2020), se note 6, hvorav variable leieinntekter
utgjør 65 millioner kroner (60 millioner kroner i 2020) og er primært relatert til strømforbruk.
Tabellen nedenfor viser forfallsanalyse av minimum leiebetalinger (nominelle beløp) etter balansedagen:
Beløp I millioner kroner
2021
2020
Mindre enn 1 år
4,919
4,599
1 til 2 år
4,478
3,917
2 til 3 år
4,438
3,851
3 til 4 år
2,658
3,679
4 til 5 år
400
1,256
Etter 5 år
504
127
Sum
17,397
17,430
Finansielle leieavtaler
Konsernet bokfører leiefordringer diskontert til nåverdi av fremtidige leiebetalinger i leieavtaler hvor konsernet har overført det vesentligste av
risiko og fordeler ved eierskap til de underliggende eiendelene til leietaker.
2021
2020
Beløp I millioner kroner
Framleie av tomter
329
1,203
1,533
375
1,565
1,940
Utleie av satellitt
94
153
247
98
245
343
Sum finansielle leiefordringer
423
1,356
1,779
474
1,810
2,283
I 2021 har konsernet bokført renteinntekt på 73 millioner kroner (99 millioner i 2020, note 12) relatert til finansielle leiefordringer.
Fremleie av tomter i Thailand
Dtac har inngått en tårnservice avtale med CAT. I henhold til avtalen overførte dtac tårn som dtac anskaffet i henhold til konsesjonsavtalen for å
drive og levere mobiltelefontjenester og har inngått en leieavtale for å bruke disse tårnene. Retten til å bruke tårn fra CAT ble regnskapsført som
bruksrettseiendel med tilsvarende leieforpliktelse. Etter avtalen skal dtac besitte leieavtaler for grunnen med grunneiere og skal motta
kompensasjon fra CAT for dette. dtac innregnet leieavtaler som leietaker for tomter knyttet til overførte tårn til CAT med tilhørende
leieforpliktelser. Bruksrettighetseiendeler knyttet til tomter ble fraregnet 1. januar 2019 basert på fremleieavtalen med CAT og en finansiell
leiefordring ble innregnet med henvisning til avtaleperioden med CAT.
Utleie av satellitt
Den 1. april 2017 inngikk konsernet en langsiktig utleieavtale med UPC for utleie av 9 transpondere på Thor 6, hvor den siste betalingen fra UPC vil bli
gjennomført i januar 2025. Vilkårene i leieavtalen overførte det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap av Thor 6 til UPC. Som følge av dette
ble en finansiell leiefordring innregnet til nåverdi som da innebærer avbetalinger fram til januar 2025.
Tabellen under viser en forfallsanalyse av utestående leiefordringer:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Mindre enn 1 år
438
493
1 til 2 år
449
459
2 til 3 år
415
460
3 til 4 år
360
445
4 til 5 år
269
391
Etter 5 år
-
275
Sum udiskonterte leiebetalinger som skal mottas
1,931
2,523
Ikke-opptjente finansinntekter knyttet til utestående leiebetalinger
(152)
(240)
Nettoinvesteringer i leieavtaler
1,779
2,283
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 113
NOTE 19
Varige driftsmidler
Beløp i millioner kroner
Lokale
nær- og
fjærn-
nett
Mobil-
telefon-
nett
Abonnent
-
utstyr
Sentraler
og utstyr
Radio
installa-
sjoner
Kabel- TV
anlegg
Bygninger
Tomter
Admini-
strative
fellesinve-
steringer
Satel-
litter
Anlegg
under
utførelse
Sum
Akkumulert kostpris
Per 1. januar 2020
60,458
37,759
1,758
17,304
44,326
6,286
11,960
1,060
11,467
5,021
7,364
204,764
Reklassifiseringer
1,173
2,123
141
507
1,879
87
(103)
2
477
-
(6,178)
107
Tilgang
2,796
1,554
864
310
2,092
107
98
9
866
-
5,573
14,269
Tilgang ved erverv av datterselskap
-
-
-
-
1
-
-
-
2
-
-
3
Omregningsdifferanser
828
246
81
163
(296)
85
(27)
(17)
100
-
88
1,252
Avgang
(1,007)
(1,357)
(194)
(2,499)
(1,278)
(63)
(4,699)
(367)
(1,528)
-
(33)
(13,026)
Per 31. desember 2020
64,248
40,324
2,651
15,785
46,725
6,502
7,229
686
11,383
5,021
6,814
207,369
Reklassifiseringer
1,890
3,014
195
484
3,270
84
(560)
3
(106)
-
(7,839)
436
Tilgang
1,653
792
752
367
1,784
65
35
2
703
(14)
8,749
14,888
Omregningsdifferanser
(1,187)
(1,685)
(65)
(403)
(1,920)
(59)
(127)
(28)
(381)
-
(223)
(6,079)
Avgang
(869)
(1,645)
(504)
(1,219)
(2,271)
(28)
(155)
(3)
(872)
-
(7)
(7,574)
Reklassifisert til eiendeler holdt for
salg
(2,064)
(1,564)
(1)
(484)
(3,751)
(272)
(36)
-
(465)
-
(167)
(8,804)
Per 31. desember 2021
63,671
39,236
3,028
14,530
43,837
6,293
6,386
660
10,262
5,007
7,326
200,235
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Per 1. januar 2020
(37,901)
(20,794)
(915)
(14,620)
(24,257)
(3,836)
(7,516)
(15)
(8,497)
(3,233)
-
(121,585)
Reklassifiseringer
140
256
-
(81)
(488)
(1)
34
11
176
-
-
48
Avskrivninger - videreført
virksomhet
(2,909)
(3,703)
(655)
(1,105)
(4,952)
(432)
(376)
-
(937)
(209)
-
(15,279)
Avskrivninger – avviklet virksomhet
(224)
(207)
-
(75)
(664)
-
(5)
-
(80)
-
-
(1,254)
Nedskrivninger - videreført
virksomhet
-
-
-
-
(2)
-
-
-
-
-
-
(2)
Omregningsdifferanser
(245)
(187)
(56)
(138)
235
(46)
35
-
(38)
-
-
(440)
Avgang
972
1,196
194
2,377
1,215
63
3,030
-
1,463
-
-
10,510
Per 31. desember 2020
(40,166)
(23,439)
(1,431)
(13,642)
(28,912)
(4,252)
(4,798)
(4)
(7,914)
(3,442)
-
(128,001)
Reklassifiseringer
(402)
(448)
(9)
(2)
(397)
-
381
1
641
-
-
(236)
Avskrivninger - videreført
virksomhet
(2,959)
(3,648)
(823)
(806)
(4,534)
(395)
(250)
-
(729)
(206)
-
(14,351)
Avskrivninger – virksomhet under
avvikling
(43)
(38)
-
(9)
(136)
-
(1)
-
(17)
-
-
(245)
Nedskrivninger – virksomhet under
avvikling
(641)
(817)
-
(43)
(1,488)
-
(15)
-
(215)
-
(176)
(3,395)
Omregningsdifferanser
503
935
48
325
1,180
38
74
1
227
-
-
3,331
Avgang
862
1,559
504
1,218
2,257
27
123
-
811
-
-
7,361
Reklassifisert til eiendeler holdt for
salg
1,463
1,562
1
484
3,746
135
36
-
465
-
176
8,067
Per 31. desember 2021
(41,383)
(24,335)
(1,711)
(12,475)
(28,283)
(4,447)
(4,451)
(2)
(6,733)
(3,648)
-
(127,468)
Regnskapsført verdi
Per 31. desember 2021
22,287
14,901
1,317
2,055
15,554
1,846
1,935
658
3,529
1,359
7,326
72,767
Per 31. desember 2020
24,081
16,885
1,220
2,143
17,812
2,250
2,431
682
3,469
1,579
6,814
79,367
Avskrivningstid, antall år
3-30
5-20
3
3-7
5-15
3-15
5-30
-
2-10
17
-
-
1)
Linjene for Tilgang representerer netto tilgang av anlegg under utførelse i løpet av regnskapsåret. Anlegg under utførelse som er regnskapsført og aktivert i
samme regnskapsår vises som Tilgang i de aktuelle eiendelskategoriene i denne tabellen.
2)
Inneholder også reklassifiseringer til/fra linjer i oppstilling av finansiell stilling som ikke er en del av denne tabellen.
3)
Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som tilhører en bestemt kategori, og
avskrivningssatsene representerer levetidsintervallet som allokeres til komponentene.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 114
NOTE 20
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Regnskapsført verdi per 1. januar
6,417
4,299
Tilgang
393
4,043
Avgang
3
(142)
Andel resultat etter skatt
(480)
(414)
Andel øvrige resultatelementer
79
-
Mottatt utbytte
(532)
(1,211)
Omregningsdifferanser
(198)
(157)
Regnskapsført verdi per 31. desember
5,683
6,417
Hvorav investering i Telenor Microfinance Bank Limited
952
980
Hvorav investering i Carousell
2,619
2,669
Hvorav investering i Allente
1,420
1,978
Hvorav investering i øvrige
692
790
1)
Andel resultat etter skatt inkluderer konsernets andel av selskapenes resultater etter skatt, avskrivning av merverdier, nedskrivninger og justering for
forskjeller i regnskapsprinsipper.
2)
Hvorav 0,5 milliarder kroner fra Allente i 2021 og 1,2 milliarder kroner i 2020
3)
Hvorav beløp allokert til goodwill utgjør 0.9 milliarder kroner i 2021 og 0.9 milliarder kroner i 2020.
4)
Hvorav beløp allokert til goodwill utgjør 2.1 milliarder kroner i 2021 og 2.2 milliarder kroner i 2020.
I løpet av 2021 har konsernet gjennomført et kapitalinnskudd på 0,3 milliarder, i henhold til sin proporsjonele eierandel i Telenor Microfinance Bank
Limited (“TMB”). Andel av netto tap for 2021 inkluderer konsernets andel av tap i TMB på 0,3 milliarder kroner (0,3 milliarder kroner i 2020).
Som annonsert 22. oktober 2019 inngikk konsernet en avtale med Nordic Entertainment Group (NENT) om en sammenslåing av de satellittbaserte
underholdningsvirksomhetene i en felleskontrollert virksomhet, som et ledd i å realisere synergier og levere et forbedret kundetilbud. EUs
konkurransemyndigheter godkjente avtalen 30. april 2020, og transaksjonen ble gjennomført offisielt den 5. mai 2020. Som en følge av denne
transaksjonen avhendet konsernet Canal Digital som datterselskap, og innregnet sin 50 % eierandel av den felleskontrollerte virksomheten Allente
til virkelig verdi, som utgjorde 3,1 milliarder kroner, og en gevinst på 1,7 milliarder i løpet av andre kvartal i 2020.
I 2020 økte konsernet sin eierandel i Carousell fra 32,4 % til 36,3 % relatert til en korreksjon av ansattes aksjeopsjoner i Carousell, og en ytterligere
gevinst på 310 millioner kroner ble innregnet knyttet til avhendelsen av 701Search som datterselskap. Som et resultat av en kapitalinnhenting fra et
konsortium ledet av Naver i løpet av 2020, ble eierandelen til konsernet redusert fra 36,3 % til 35,2 %. I tillegg ble det i 2020 inngått en bytteavtale
der konsernet avhendet sine eierinteresser på 11,3 % i det tilknyttede selskapet Silver Indonesia for ytterligere 2,2 % eierandel i Carousell, samt en
regnskapsmessig gevinst på 55 millioner kroner. Per 31. desember 2020 utgjorde konsernets eierandel i Carousell 37,4 %. I 2021 innhentet Carousell
ny kapital på 100 millioner dollar som førte til en utvanning av konsernets eierandel i Carousell til 33,6 % per 31. desember 2021. En gevinst på 21
millioner kroner ble innregnet i 2021.
Allente
Allente Group AB (Allente) er en felleskontrollert virksomhet der konsernet kontrollerer 50 % av utestående aksjer og stemmerettigheter. Den
felleskontrollerte virksomheten regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Allente er en nordisk TV distributør som kringkaster via satellitt og
internett-TV til kunder hjemmehørende i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Allente ble opprettet i mai 2020 gjennom en fusjon mellom
konsernets tidligere datterselskap Canal Digital og Nordic Entertainment Group (NENT).
Tabellen nedenfor viser en oppsummering av finansiell stilling for Allente, og en avstemming av regnskapsmessig bokført verdi av investeringen for
konsernet:
2021
2020
Oppstilling av totalresultatet
Driftsinntekter
6,826
4,699
EBITDA
593
620
Avskrivninger og amortiseringer
(663)
(515)
Netto finansposter
-
(4)
Skattekostnad
46
(58)
Resultat etter skatt
(25)
43
Øvrige resultatelementer
148
12
Totalresultat
123
55
Konsernets eierandel i %
50
50
Konsernets andel av resultat etter skatt fra videreført virksomhet
(12)
21
Konsernets andel av øvrige resultatelementer
74
6
Konsernets andel av totalresultat
61
28
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 115
2021
2020
Oppstilling av finansiell stilling
Anleggsmidler
4,910
5,553
Omløpsmidler, eksklusiv kontanter og kontantekvivalenter
1,647
1,662
Kontanter og kontantekvivalenter
191
1,297
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
(514)
(599)
Langsiktig rentebærende gjeld
(2,252)
(2,610)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
(1,940)
(2,203)
Sum egenkapital
2,042
3,101
Konsernets andel egenkapital
1,021
1,550
Goodwill relatert til konsernets investering
399
428
Regnskapsført verdi av konsernets investering
1,420
1,978
Mottatt utbytte
501
1,209
Malaysia and Thailand
I juni 2021 annonserte konsernet og Axiata Group Berhad at de har inngått en avtale om å fusjonere Digi og Celcom Axiata Berhad i Malaysia.
Transaksjonen er betinget av godkjenning fra aksjonærer og regulatorisk godkjenning. Dersom fusjonen fullføres vil det fusjonerte selskapet bli
regnskapsført som et tilknyttet selskap i konsernregnskapet til Telenor.
I februar 2022 annonserte dtac og True Corporation (“True”) at de har inngått en avtale om å fusjonere selskapene i Thailand. Transaksjonen er
betinget av godkjenning fra aksjonærer og regulatorisk godkjenning. Dersom fusjonen fullføres vil det fusjonerte selskapet bli regnskapsført som
et tilknyttet selskap i konsernregnskapet til Telenor. Se note 38.
Felleskontrollerte driftsordninger
Konsernet er involvert i fire felleskontrollerte ordninger for nettverksdeling i Sverige, Danmark og Finland. Disse felleskontrollerte ordningene er
strukturert gjennom separate foretak. Aktivitetene er utformet for å levere tjenester til de respektive eierne i ordningene og dermed er disse
ordningene klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger.
Felleskontrollert driftsordning
Beskrivelser
Eierandel i %
3G Infrastructure Services
En felleskontrollert driftsordning med mobiloperatøren 3 i Sverige
50
Net4Mobility HB
En felleskontrollert driftsordning under en partnerskap-avtale, med mobiloperatøren Tele2
Sverige AB i Sverige
50
TT Netværket P/S
En felleskontrollert driftsordning under en partnerskap-avtale, med mobiloperatøren
TeliaSonera Mobile Holding AB i Danmark
50
Suomen Yhteisverkko Oy
En felleskontrollert driftsordning med mobiloperatøren Telia Finland Oy i Finland
49
1)
I henhold til svensk lov er alle partnere i et partnerskap solidarisk ansvarlig for alle forpliktelser i partnerskapet.
2)
I henhold til aksjeeier-avtalen er begge parter i fellesskap, og hver for seg, ansvarlige for alle forpliktelser i den felleskontrollerte driftsordningen.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 116
NOTE 21
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
Beløp i millioner kroner
Kategori
2021
2020
Fordringer fra kontrakter med kunder
15,490
16,936
Avsetning for forventet tap på kundefordringer
(998)
(1,268)
Sum kundefordringer per 31. desember
FEAK
1)
14,492
15,667
Rentebærende fordringer
3)
1,051
2,236
Fordringer knyttet til finansielle leieavtaler
4)
423
474
Opptjente finansinntekter
-
1
Andre ikke-rentebærende fordringer
2,334
2,249
Avsetning for forventet tap på andre kortsiktige fordringer
(15)
(31)
Sum andre kortsiktige fordringer per 31. desember
FEAK
1)
3,793
4,929
Kontraktseiendeler
362
412
Eiendeler varer i retur
5)
71
63
Offentlige avgifter
685
905
Forskuddsbetalinger
2,336
4,383
Sum andre kortsiktige ikke-finansielle eiendeler per 31. desember
IF
2)
3,455
5,763
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per 31. desember
21,739
26,359
1)
FEAK: Finansielle eiendeler til amortisert kost
2)
IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser
3)
Dette inkluderer den kortsiktige delen av det utsatte salgsvederlaget fra PPF Group knyttet til salget av aksjene i Telenor Serbia i 2018. Se note 22 for mer
informasjon.
4)
Se note 18 for mer informasjon.
5)
Eiendel knyttet til retten til å få produkter tilbake fra kunden mot å gjøre opp tilbakebetalingsforpliktelser.
Per 31. desember 2021 var 3,1 milliarder kroner (0,7 milliarder kroner per 31. desember 2020) av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
relatert til avbetalinger på håndsett med forfall mer enn ett år frem i tid.
Spesifikasjon av kontraktseiendeler:
2021
2020
Balanse per 1. januar
412
470
Nye kontraktseiendeler i perioden med fradrag for fakturerte beløp
(41)
(59)
Valuta- og andre effekter
(9)
1
Balanse per 31. desember
362
412
Leveringsforpliktelser knyttet til levering av tjenester innregnes normalt over tid eller etter hvert som konsernet yter de avtalte tjenestene i løpet av
den avtalte perioden. For de fleste kontrakter med kunder leveres tjenestene på månedlig basis over en kontraktsperiode på maksimalt 24
måneder, med betaling etter hvert som tjenestene ytes. Leveringsforpliktelser knyttet til levering av utstyr til kunden er normalt oppfylt på det
tidspunktet varen er levert til kunden. Betaling for varer skjer enten når varen leveres til kunden eller på månedlig basis over kontraktsperioden,
enten som følge av en betalingsplan som medfører en fordring og/eller som et resultat av andre forskjeller mellom innregnet inntekt og beløp
mottatt, eller innregnet som fordring som resulterer i en kontraktseiendel i konsernregnskapet. For konsernet er den største delen av innregnede
kontraktseiendeler relatert til kontrakter hvor transaksjonsprisen henført til varen hentes inn gjennom fremtidige betalinger for tjenester.
Kontraktsfestede eiendeler overføres til kundefordringer når retten til betaling blir ubetinget.
Spesifikasjon av avsetning for tap på fordringer:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Avsetninger per 1. januar
(1 268)
(1 200)
Endring i avsetning i løpet av året - videreført virksomhet
148
( 84)
Endring i avsetning i løpet av året - avviklet virksomhet
18
( 13)
Avhending av datterselskaper
-
15
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
49
2
Omregningsdifferanser og andre endringer
55
11
Avsetninger per 31. desember
( 998)
(1 268)
Årets konstaterte tap - videreført virksomhet
( 778)
( 839)
Årets konstaterte tap - avviklet virksomhet
( 54)
( 54)
Innbetalt på tidligere nedskrevne fordringer - videreført virksomhet
85
73
Innbetalt på tidligere nedskrevne fordringer - avviklet virksomhet
-
2
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 117
Spesifikasjon av aldersfordeling for kundefordringer:
Forfalt på balansedagen i følgende perioder:
Beløp i millioner kroner
Regnskapsført
verdi
Ikke forfalt på
balansedagen
mindre enn
30 dager
mellom 30 og
60 dager
mellom 61 og
90 dager
mellom 91 og
180 dager
mellom 181 og
365 dager
mer enn
365 dager
Per 31. desember 2021
Kundefordringer
15,490
12,825
990
239
137
277
399
621
Avsetning for forventet tap
(998)
(101)
(43)
(45)
(51)
(135)
(229)
(394)
Sum kundefordringer
14,492
12,724
947
194
86
142
171
227
Per 31. desember 2020
Kundefordringer
16,936
13,847
1,093
338
166
337
489
665
Avsetning for forventet tap
(1,268)
(218)
(53)
(48)
(50)
(159)
(299)
(442)
Sum kundefordringer
15,667
13,629
1,040
290
117
178
190
223
For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer som ikke er nedskrevet eller forfalt, er det på balansedagen ingen indikasjoner på at debitor
ikke vil være i stand til å dekke sine betalingsforpliktelser.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 118
NOTE 22
Andre anleggsmidler og finansielle omløpsmidler
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdi-nivå
5)
Kategori
2021
2020
Andre anleggsmidler
Egenkapitalinvesteringer
3
VVOØR
1)
975
968
Finansielle derivater
2
VVOR
2)
59
273
Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter ved sikring av
nettoinvesteringer
2
27
665
Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler
FEAK
3)
3,318
3,088
Virkelig verdi-sikringsinstrumenter
2
927
2,387
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler
FEAK
3)
970
1,362
Fordringer knyttet til finansielle leieavtaler
6)
1,356
1,810
Sum finansielle anleggsmidler per 31. desember
7,632
10,553
Kontraktsutgifter
4,059
3,926
Offentlige avgifter
138
111
Forskuddsbetalinger
217
266
Sum ikke-finansielle anleggsmidler per 31. desember
IF
4)
4,414
4,304
Sum andre anleggsmidler per 31. desember
12,046
14,856
Andre finansielle omløpsmidler
Finansielle eiendeler holdt for handelsformål
2
VVOR
2)
48
39
Obligasjoner og sertifikater > 3 måneder
FEAK
3)
327
356
Finansielle derivater
2
VVOR
2)
1
4
Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter ved sikring av
nettoinvesteringssikringer
2
320
177
Virkelig verdi sikringsinstrumenter
2
143
-
Sum andre finansielle omløpsmidler per 31. desember
839
576
1)
VVOØR: Virkelig verdi over øvrige resultatelementer.
2)
VVOR: Virkelig verdi over resultatet.
3)
FEAK: Finansielle eiendeler til amortisert kost.
4)
IF: Ikke-finansielle eiendeler.
5)
For informasjon om virkelig verdi nivå av finansielle derivater, se note 30.
6)
Se note 18 for mer informasjon.
Egenkapitalinvesteringer
Egenkapitalinvesteringer (VVOØR) inkluderer kapitalinnskudd i Telenor Pensjonskasse på 0,3 milliarder kroner og andre egenkapitalinvesteringer
på 0,7 milliarder kroner (henholdsvis 0,3 milliarder kroner og 0,7 milliarder kroner i 2020).
Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler
Andre finansielle ikke-rentebærende anleggsmidler inkluderer en fordring på 2,0 milliarder kroner betalt til Bangladesh Telecommunication
Regulatory Commission (BTRC, se note 34), andre langsiktige depositumsinnbetalinger på 0,6 milliarder kroner og andre langsiktige fordringer på
0,7 milliarder kroner (henholdsvis 2, 0 milliarder kroner, 0,6 milliarder kroner og 0,5 milliarder kroner i 2020).
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler inkluderer en fordring knyttet til utsatt salgsvederlag fra PPF Group for salget av aksjene i Telenor
Serbia i 2018, med 1,0 milliard kroner (100 millioner euro) i 2020. Siste avdrag inkludert renter på 1,0 milliarder kroner (101 millioner euro) er inkludert i
kundefordringer og andre fordringer i 2021, mens 2,2 milliarder kroner (215 milliarder euro) pluss renter knyttet til andre og tredje avbetaling, var
inkludert i 2020, og begge disse ble innbetalt i løpet av 2021 (se note 21).
Kontraktsutgifter
Kontraktsutgifter inkluderer marginale utgifter til inngåelse og oppfyllelse av kontrakter med kunder. Utgifter til inngåelse av en kontrakt inkluderer
vanligvis salgskommisjoner pådratt ved inngåelse av en salgskontrakt med en kunde. Avskrivningsperioden er forventet kontraktsperiode,
inkludert forventede fornyelser.
Tabellen nedenfor angir kostnadene balanseført og amortisert I løpet av 2021 og 2020:
Beløp i millioner kroner
Per 31. desember
2020
Kostnader
balanseført i løpet
av året
erverv av datter-
selskap
Amortisering
- videreført
virksomhet
Amortisering
- virksomhet
under avvikling
Nedskrivninger
- virksomhet
under avvikling
Omregnings-
differanser
Per 31. desember
2021
Utgifter til inngåelse av kontrakter
3,851
2,518
(2,259)
-
-
(101)
4,008
Utgifter til oppfyllelse av kontrakter
75
21
(25)
(3)
(12)
(6)
51
Totale kontraktsutgifter
3,926
2,539
(2,285)
(3)
(13)
(107)
4,059
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 119
Beløp i millioner kroner
Per 31. desember
2019
Kostnader
balanseført i løpet
av året
erverv av datter-
selskap
Amortisering
- videreført
virksomhet
Amortisering
- virksomhet
under avvikling
Nedskrivninger
- virksomhet
under avvikling
Omregnings-
differanser
Per 31. desember
2020
Utgifter til inngåelse av kontrakter
3,534
2,453
(2,188)
(13)
-
65
3,851
Utgifter til oppfyllelse av kontrakter
80
40
(34)
(16)
-
5
75
Totale kontraktsutgifter
3,614
2,493
(2,222)
(29)
-
70
3,926
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 120
NOTE 23
Tilleggsinformasjon om oppstilling av kontantstrømmer
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital inkluderer endringer i kundefordringer og leverandørgjeld relatert til operasjonelle aktiviteter, og
varelager.
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Varelager
(319)
242
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
392
1,589
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
831
(730)
Endringer i netto driftsrelatert arbeidskapital
905
1,101
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler – avstemming tilganger og utbetalinger
Tabellen nedenfor forklarer forskjellen mellom tilganger og utbetalinger ved tilgang av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler:
2021
2020
Tilganger av varige driftsmidler (se note 19)
(14,888)
(14,269)
Tilganger av immaterielle eiendeler (se note 17)
(2,816)
(2,817)
Tilganger av bruksretteiendeler (se note 18)
(9,015)
(13,570)
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i virksomheter under avvikling
(127)
(16)
Leieforpliktelser
5,704
14,121
Endringer i estimater på fjerningsforpliktelser
(339)
781
Endringer i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger
-
(1,630)
Justeringer av leieforpliktelser
1,985
(1,420)
Andre endringer
50
(181)
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(19,447)
(19,000)
Kontantutbetalinger foretatt på, eller før, iverksettelsestidspunktet er klassifisert som kontantutbetalinger til investeringsaktiviteter. Etterfølgende
betalinger i løpet av leieperioden er klassifisert som kontantutbetalinger til finansieringsaktiviteter.
Leieforpliktelsene på 5.7 milliarder kroner, som er innregnet I løpet av 2021, representerer utsatte betalinger for totale bruksretteiendeler på 9.0
milliarder kroner. Av dette ble 3.3 milliarder kroner betalt på, eller før, iverksettelsestidspunktet, er hovedsakelig relatert til spektrumlisenser i
Pakistan (2.2 milliarder kroner), Grameenphone og Sverige, og er derfor klassifisert som kontantutbetalinger til investeringsaktiviteter. Se note 18
for mer informasjon.
Leieforpliktelsene på 14.1 milliarder kroner (justert for 1.6 milliarder kroner relatert til salg og tilbakeleie), som er innregnet i løpet av 2020,
representerer utsatte betalinger for totale tilganger av bruksretteiendeler på 13.6 milliarder kroner. Av dette ble 1.1 milliarder kroner betalt på, eller
før, iverksettelsestidspunktet, hovedsakelig relatert til spektrumlisenser i dtac, og er derfor klassifisert som kontantutbetalinger til
investeringsaktiviteter. Se note 18 for mer informasjon.
Endringer i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger i 2021 er hovedsakelig relatert til reklassifisering av forskuddsbetalte driftsinvesteringer til
lisensbruksretteiendeler i Pakistan, se note 18 for mer informasjon. Endringer i leverandørgjeld og forskuddsbetalinger i 2020 er hovedsakelig
relatert til endring i driftsinvesteringer i Norge og Pakistan og betaling av depositum knyttet til spektrum i Pakistan, se note 18 for mer informasjon.
I 2020 er endringer i leieforpliktelser hovedsakelig relatert til salg og tilbakeleie av hovedkontoret på Fornebu, Norge, og utviklingseiendommer i
Norge. Se note 18 for mer informasjon.
Tilgang og avgang av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Tabellen nedenfor viser effektene på konsernets oppstilling av finansiell stilling som følge av avgang av datterselskaper, tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter.
2021
2020
Salg av datterselskaper og tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
(3)
142
Andre anleggsmidler
12
4,587
Omløpsmidler
-
(159)
Gjeld
(1)
(1,777)
Gevinst (tap) justert for omregningsdifferanser ved salg
(174)
5,732
Salgspris
(166)
8,525
Hvorav uten kontantoppgjør
182
(1,728)
Salgsvederlag i kontanter
17
6,797
Kontanter i solgte virksomheter
-
854
Netto kontantinnbetaling ved salg av datterselskaper og tilknyttede selskaper
17
7,651
1)
I 2021 er det ingen reelle avhendinger. Effektene er hovedsaklig knyttet til justeringer av avhendingene som ble gjort i 2020. I 2020 var totalgevinsten på 5,7
milliarder kroner i hovedsak relatert til avhendelsen e av Canal Digital, Tapad, 701Search og Valyou (se note 10 og 20).
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 121
Salg av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i 2020 var hovedsakelig relatert til gevinst ved salg av det tilknyttede selskapet
Silver Indonesia, se note 20.
I 2021 var avhendingene av datterselskap i hovedsak knyttet til avhending av utviklingseiendommer. Salg av datterselskaper i 2020 var hovedsakelig
relatert til avhendelse av datterselskapet Canal Digital på 1,7 milliarder mot en 50 % eierandel i den felleskontrollerte virksomheten Allente, i tillegg til
salg av hovedkontoret på Fornebu, Tapad og Valyou.
Tabellen nedenfor viser effektene på konsernbalansen av tilgang av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter.
2021
2020
Kjøp av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Kapitalinnskudd i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
393
4,043
Andre anleggsmidler
-
139
Omløpsmidler
-
3
Gjeld
-
(48)
Ikke-kontrollerende eierinteresser
1
-
Sum kjøpspris og kapitalinnskudd
394
4,137
Hvorav uten kontantoppgjør
(5)
(3,795)
Kontant utbetaling relatert til oppkjøp og kapitalinnskudd
(391)
(340)
Kontanter i kjøpte virksomheter
-
-
Netto kontantutbetaling ved kjøp av datter/tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
(391)
(340)
I 2021 var investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet i hovedsak knyttet til kapitalinnskudd i Telenor Microfinance Bank
Limited (“TMB”), se note 20.
I løpet av 2020 er investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter hovedsakelig relatert til konsernets kapitalinnskudd av det
heleide datterselskapet Canal Digital på 1,7 milliarder for å erverve en 50 % eierandel i den felleskontrollerte virksomheten Allente, se note 20 for
mer informasjon. Kapitalinnskudd i tilknyttede selskap på 0,2 milliarder kroner er relatert til Telenor Microfinance Bank, se note 20. Kjøp av
datterselskaper gjelder kjøpet av KNL Investments for et kontantbeløp på 0,1 milliarder kroner.
Avstemming av rentebærende fordringer
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Rente bærende
gjeld
Leieforpliktelser
gjeld
Totalt
Rente
bærende
gjeld
Leieforpliktel
ser gjeld
Totalt
Balanse per 1. januar
105,923
44,882
150,805
98,749
41,297
140,046
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptrekk av gjeld
26,470
-
26,470
34,432
-
34,432
Nedbetaling av gjeld
(29,399)
-
(29,399)
(33,257)
-
(33,257)
Nedetaling av leieforpliktelser knyttet til spektrum
-
(2,871)
(2,871)
-
(3,634)
(3,634)
Nedbetaling av øvrige leieforpliktelser
-
(5,955)
(5,955)
-
(5,395)
(5,395)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
(2,930)
(8,826)
(11,756)
1,175
(9,029)
(7,854)
Endring som følge av sikringsbokføring
(1,160)
-
(1,160)
1,200
-
1,200
Omregningsdifferanser
(4,915)
(2,227)
(7,142)
4,238
(362)
3,876
Netto betalte og avsatte renter
(10)
353
343
303
(131)
172
Oppkjøp
-
-
-
64
-
64
Avhendelser
(22)
-
(22)
(22)
(60)
(82)
Nye leieavtaler
-
5,704
5,704
-
14,121
14,121
Terminering og revurdering av leiekontrakter
-
(4,076)
(4,076)
-
(971)
(971)
Klassifisert som tilgjengelig for salg
-
(733)
(733)
-
-
-
Annet
201
-
201
215
18
233
Øvrige endringer
(5,906)
(979)
(6,885)
5,999
12,614
18,613
Balanse per 31. desember
97,086
35,077
132,164
105,923
44,883
150,805
Langsiktig gjeld
87,811
28,101
115,911
98,627
35,584
134,211
Kortsiktig gjeld
9,276
6,977
16,253
7,296
9,298
16,594
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter består av opptak og nedbetaling av lån, inkludert nedbetalinger av leieforpliktelser – hovedstolen. Netto
kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter, eksklusive nedbetalinger av leieforpliktelser, utgjorde -2.9 milliarder kroner i 2021 mot 1.2 milliarder kroner
i 2020, hovedsakelig forklart med ingen utstedelse av obligasjoner under EMTN programmet i 2021. For kommentarer knyttet til leiebetalinger, se
note 18.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 122
Utbetaling av utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper
I 2021 ble det utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper på til sammen 3.6 milliarder kroner (1.2 milliarder kroner i Digi,
1.6 milliarder kroner i Grameenphone og 0.7 milliarder kroner i dtac).
I 2020 ble det utbetalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser i datterselskaper på til sammen 3.2 milliarder kroner (1.5 milliarder kroner i Digi,
1.1 milliarder kroner i Grameenphone og 0.6 milliarder kroner i dtac).
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Kontanter konsernkontosystemer
4,976
9,168
Kontanter utenfor konsernkontosystemer
9,777
10,951
Kontantekvivalenter
470
458
Sum kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av finansiell stilling
15,223
20,577
Kassekreditt (del av kontanter i oppstilling av kontantstrømmer)
(102)
(489)
Sum kontanter og kontantekvivalenter i oppstilling av kontantstrømmer
15,121
20,088
1)
Inkluderer bundne midler i Grameenphone med 10 millioner kroner per 31. desember 2021 (184 millioner kroner per 31. desember 2020) hovedsakelig relatert til
vedtatt, men ikke utbetalt utbytte.
2)
Relatert til faste innskuddsplasseringer – løpetid kortere enn 3 måneder i Digi og Telenor ASA i 2021 og i Digi i 2020.
Konsernet har etablert konsernkontosystemer. Telenor ASA er i henhold til avtalene konsernkontoinnehaver og øvrige konsernselskaper er
underkontoinnehavere eller deltakere. Bankene kan avregne trekk og innestående mot hverandre slik at nettoposisjonen representerer
mellomværende mellom banken og konsernkontoinnehaver.
Datterselskaper der Telenor eier mindre enn 90 % av aksjene deltar normalt ikke i konsernkontosystemene til Telenor ASA. Per 31. desember 2021
og 2020 var hovedvekten av kontanter og kontantekvivalenter utenfor konsernkontosystemet relatert til Telenor ASA, dtac, Grameenphone,
Telenor Pakistan og Digi.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 123
NOTE 24
Tilleggsinformasjon om egenkapital
Innskutt egenkapital
Beløp i millioner kroner, unntatt antall aksjer
Antall aksjer
Aksje-
kapital
Annen innskutt
egenkapital
Egne aksjer
Sum innskutt
egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2020
1,442,458,032
8,655
69
(120)
8,605
Kjøp av egne aksjer
-
-
-
(138)
(138)
Sletting av aksjer
(42,999,999)
(258)
-
258
-
Egenkapital per 31. desember 2020
1,399,458,033
8,397
69
-
8,466
Kjøp av egne aksjer
-
-
-
-
-
Sletting av aksjer
-
-
-
-
-
Egenkapital per 31. desember 2021
1,399,458,033
8,397
69
-
8,466
Aksjenes pålydende er 6 kroner.
Annen egenkapital
Beløp i millioner kroner
Netto verdi-
justeringer
Aksjer og
opsjoner til
ansatte
Estimat-
endringer
pensjoner
Transaksjoner
med ikke-
kontrollerende
eierinteresser
Egenkapital-
justeringer og andre
øvrige
resultatelementer i
tilknyttede selskaper
Andre
egenkapital-
transaksjoner
Sum annen
egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2020
88
382
590
-
1,475
(20,328)
(17,792)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
32
-
(293)
-
(7)
-
(268)
Aksjebasert avlønning
-
21
-
-
-
-
21
Kjøp av egne aksjer
-
-
-
-
-
(3,974)
(3,974)
Avhendelse av egenkapitalinvesteringer til
(4)
-
-
-
-
-
(4)
Andre endringer i 2020
-
-
-
-
2
-
2
Egenkapital per 31. desember 2020
117
403
298
-
1,469
(24,302)
(22,014)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
134
-
204
-
76
-
415
Aksjebasert avlønning
-
66
-
-
-
-
66
Andre endringer i 2021
-
-
-
-
3
-
3
Egenkapital per 31. desember 2021
251
469
503
-
1,548
(24,302)
(21,530)
Netto verdijusteringer
I denne kolonnen vises urealiserte gevinster og tap som følger av at virkelig verdi-endringer på egenkapitalinvesteringer innregnes direkte i øvrige
resultatelementer inntil investeringen avhendes. På tidspunktet for avhendelse blir den akkumulerte gevinsten eller tapet reklassifisert innenfor
egenkapitalen fra annen egenkapital til tilbakeholdt resultat.
Aksjer og opsjoner til ansatte
Aksjebasert avlønning representerer kostnadsført beløp for programmer med egenkapitaloppgjør som innregnes over innvinningsperioden, basert
på virkelig verdi målt på tidspunktet for tildeling. Aksjebasert avlønning gis til ansatte, inkludert nøkkelpersonell, og mottas som en del av deres
avlønning. I 2021 utbetalte ikke konsernet noe beløp (48 millioner kroner i 2020) som oppgjør for aksjebaserte avlønningsprogrammer.
Se note 35 samt kapittel 12 i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning for ytterligere detaljer om disse programmene.
Estimatendringer pensjoner
Denne kolonnen viser effekten av estimatendringer på pensjonsforpliktelsen som oppstår som følge av endringer i forutsetninger, som
diskonteringsrente og langsiktige demografiske trender:
Beløp i millioner kroner
Skatt
Netto estimat-
endring pensjon
Egenkapital per 1. januar 2020
790
(200)
590
Øvrige resultatelementer
(385)
92
(293)
Egenkapital per 31. desember 2020
406
(107)
298
Øvrige resultatelementer
259
(54)
204
Egenkapital per 31. desember 2021
665
(161)
503
Se note 26 for ytterligere informasjon knyttet til pensjonsforpliktelsene.
Egenkapitaljustering og andel øvrige resultatelementer i tilknyttede selskaper
Denne kolonnen presenterer underliggende justeringer av egenkapital i tilknyttede selskaper, for eksempel øvrige resultatelementer, kjøp av egne
aksjer og transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser.
Andre egenkapitaltransaksjoner
Kolonnen viser reduksjon av annen egenkapital som følge av kjøp og salg/sletting av egne aksjer. I tillegg inneholder kolonnen økninger i annen
egenkapital som følge av overføring fra annen innskutt egenkapital i forbindelse med sletting av egne aksjer. Vederlag betalt ut over egne aksjers
pålydende føres til reduksjon i dette fondet.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 124
Akkumulerte omregningsdifferanser
Beløp i millioner kroner
Sikring av netto-
investeringer
Inntektsskatt
Netto akkumulerte
omregnings-
differanser
Egenkapital per 1. januar 2020
(939)
(1,979)
175
(2,746)
Endringer i 2020, unntatt effekter av avgang
2,496
(3,587)
789
(302)
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultat ved avgang
(133)
-
-
(133)
Netto endringer i 2020
2,363
(3,587)
789
(435)
Egenkapital per 31. desember 2020
1,424
(5,565)
964
(3,181)
Endringer i 2021, unntatt effekter av avgang
(3,355)
2,447
(538)
(1,446)
Beløp reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultat ved avgang
-
-
-
-
Netto endringer i 2021
(3,355)
2,447
(538)
(1,446)
Egenkapital per 31. desember 2021
(1,931)
(3,118)
426
(4,627)
I 2021 var det ingen reklassifisering fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet.
I 2020 ble en gevinst på 133 millioner kroner reklassifisert fra øvrige resultatelementer til resultatregnskapet. Tapet bestod av en valutagevinst på
190 millioner kroner som følge av avhendelsen av datterselskapet Canal Digital med påfølgende innregning av en 50 % eierandel i den
felleskontrollerte virksomheten Allente, 11 millioner kroner i valutagevinst ved avhendelsen av Valyou, og et valutatap på 68 millioner kroner i
forbindelse med avhendelsen av Tapad. Se note 20 for ytterligere informasjon.
I 2021 medførte styrkingen av norske kroner mot alle funksjonelle valutaer for konsernets investeringer, med unntak av bangladeshisk taka.
Svekkelsen av euro med 5 %, svenske kroner med 7 %, thailandske baht med 7 %, danske kroner med 5 %, pakistanske rupi med 6 % og
myanmarske kyat med 23 % mot norske kroner ga de største effektene på valutatap ved omregningsdiffferanser.
I 2020 medførte svekkelsen av norske kroner mot funksjonell valuta i danske kroner, svenske kroner, euro og myanmarske kyat til en gevinst på
omregningsdifferanser av utenlandske virksomheter. Styrkingen av danske kroner med 7 %, svenske kroner med 11 %, euro med 6 % og
myanmarske kyat med 9 % mot norske kroner ga de største effektene på valutagevinst ved omregningsdifferanser.
Utbytte – Utbetalt og foreslått
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Ordinært utbytte per aksje i kroner – utbetalt
9.00
8.70
Ordinært utbytte per aksje i kroner - foreslått av styret
9.30
9.00
I 2021 har 12.6 milliarder kroner i utbytte blitt utbetalt og belastet egenkapitalen (12.3 milliarder kroner i 2020).
I forhold til 2021 foreslo Telenors styre på generalforsamlingen den 11. mai 2022 foreslå et utbytte på 9.30 kroner per aksje. Samlet utbytte er
estimert til 13.0 milliarder kroner basert på utestående antall aksjer per 31. desember 2021. Utbyttet vil bli delt ut i to transjer på 5.00 kroner og 4.30
kroner per aksje med utbetaling i henholdsvis mai og oktober 2022.
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Beløp i millioner kroner
Land
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av resultat
2021
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av resultat
2020
Regnskapsført
verdi av ikke-
kontrollerende
eierinteresser
31.12.21
Regnskapsført
verdi av ikke-
kontrollerende
eierinteresser
31.12.20
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av utbytte
2021
Ikke-kontrolleren-
de eierinteressers
andel av utbytte
2020
Digi.Com Bhd
Malaysia
1,227
1,393
686
661
1,196
1,483
Grameenphone Ltd.
Bangladesh
1,523
1,824
2,255
2,324
1,616
1,159
Total Access Communications
Plc. (dtac)
Thailand
314
535
2,287
2,625
484
661
Øvrige
(1)
(34)
(23)
(17)
-
-
Sum
3,063
3,718
5,205
5,594
3,296
3,304
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 125
Sammendrag av finansiell informasjon for datterselskaper med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser
Sammendrag av oppstilling av finansiell stilling per 31. desember:
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Omløpsmidler
3,251
1,010
6,189
3,383
1,002
6,867
Anleggsmidler
14,077
15,680
40,786
14,590
13,952
46,434
Kortsiktig gjeld
(6,318)
(8,731)
(12,517)
(5,301)
(7,732)
(13,731)
Langsiktig gjeld
(9,053)
(3,032)
(25,917)
(10,761)
(2,151)
(29,286)
Sum egenkapital
1,958
4,927
8,541
1,911
5,071
10,283
Fordelt på:
Aksjonærer i Telenor ASA
1,271
2,672
6,254
1,249
2,747
7,658
Ikke-kontrollerende
686
2,255
2,287
661
2,324
2,625
Sammendrag av totalresultat for perioden 1. januar til 31. desember:
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Driftsinntekter
13,136
14,464
21,878
13,766
15,483
23,704
Resultat etter skatt
2,405
3,460
979
2,731
4,033
1,565
Totalresultat
2,391
3,511
313
2,771
3,827
1,340
Fordelt til ikke-kontrollerende
1,227
1,523
314
1,393
1,824
535
Sammendrag av kontantstrøminformasjon for perioden 1. januar til 31. desember:
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Digi.Com Bhd
Grameenphone Ltd
Total Access
Communications
Plc (dtac)
Operasjonelle aktiviteter
5,343
5,623
6,779
5,786
3,524
7,655
Investeringsaktiviteter
(1,481)
(1,899)
(3,915)
(1,786)
(1,244)
(3,755)
Finansieringsaktiviteter
(4,066)
(3,708)
(3,691)
(4,347)
(3,518)
(4,465)
Effekt av valutakursendringer på kontanter og
kontantekvivalenter
(6)
4
(121)
7
74
(54)
Netto endring i kontanter og
(210)
19
(947)
(339)
(1,164)
(620)
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 126
NOTE 25
Avsetninger og forpliktelser
Langsiktig
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Avsetninger for nedbemanning og tapskontrakter
195
244
Fjerningsforpliktelser
7,526
8,247
Andre avsetninger for forpliktelser
250
328
Sum langsiktige avsetninger og forpliktelser per 31. desember
7,971
8,820
Kortsiktig
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Avsetninger for nedbemanning og tapskontrakter
416
577
Fjerningsforpliktelser
12
41
Andre avsetninger for forpliktelser
468
489
Sum kortsiktige avsetninger og forpliktelser per 31. desember
896
1,108
Utvikling i avsetninger
Tabellen nedenfor viser utviklingen i avsetninger i 2021. Avsetninger for rettstvister er hovedsakelig innregnet som leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld i oppstillingen av finansiell stilling. Avsetninger gjort for avviklet virksomhet er opplyst om i note 4.
Beløp i millioner kroner
Rettstvister
Fjerningsforpliktelser
Nedbemanning og
tapskontrakter
Per 1. januar
4,499
8,288
822
Årets avsetninger og endringer i estimater
781
(474)
673
Kalkulatorisk rentekostnad
-
122
-
Benyttet i året
(1,404)
(140)
(873)
Andre endringer og omregningsdifferanser
(269)
(169)
(11)
Reklassifisert til gjeld holdt for salg
(60)
(89)
-
Per 31. desember
3,548
7,538
611
Rettstvister
Som følge av en etterforskning som startet opp i 2012, fattet Konkurransetilsynet i Norge den 21. juni 2018 et vedtak mot Telenor Norge med en bot
på 0,8 milliarder kroner for brudd på forbudet mot misbruk av dominerende stilling knyttet til prismodellen i en grossistavtale innenfor
mobilvirksomheten i perioden 2010-2014. Telenors anke til Høyesterett ble avvist 26. november 2021. Telenor kostnadsførte og betalte boten i
desember 2021. Se note 34 for opplysninger om vesentlige rettstvister.
Nedbemanning
Avsetning til nedbemanning omfatter om lag 670 ansatte per 31. desember 2021, og om lag 820 ansatte per 31. desember 2020.
Fjerningsforpliktelser
Konsernet har fjerningsforpliktelser primært knyttet til utstyr og andre modifikasjoner på leide nettverkslokasjoner og nettverks- og
administrasjonslokaler. Generelt pålegger disse kontraktene konsernet å fjerne eiendelene og sette lokasjonen tilbake i sin opprinnelige stand ved
utgangen av leieperioden. Tabellen ovenfor viser alle endringene i konsernets fjerningsforpliktelser. Økningene i fjerningsforpliktelser relaterer seg
hovedsakelig til fastnett infrastruktur i Telenor Norge.
I de fleste tilfeller vil tidspunktet for fjerning av utstyr ligge langt fram i tid, noe som medfører usikkerhet med hensyn til hvorvidt og når forpliktelsen
faktisk vil måtte betales. De faktiske brutto fjerningskostnadene som konsernet pådrar seg kan bli vesentlig forskjellig fra estimert kostnad, for
eksempel som følge av prisforhandlinger dersom det er mye som skal fjernes eller avtaler som reduserer eller fritar konsernet fra forpliktelsene.
Faktisk tidspunkt for fjerning av utstyr kan også avvike vesentlig fra estimert tidspunkt.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 127
NOTE 26
Pensjoner
Pensjonsordningene som tilbys i de norske virksomhetene i konsernet er i tråd med lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Konsernet tilbyr pensjonsordninger for ansatte i Norge. I tillegg dekkes pensjonen av utbetalinger fra folketrygden. Slike utbetalinger beregnes ut
fra folketrygdens grunnbeløp (G) som årlig godkjennes av Stortinget. Pensjonsytelsen er bestemt ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivå for den
enkelte ansatte. Pensjonskostnaden fordeles over de ansattes opptjeningstid.
Telenor Pensjonskasse, som finansierer den ytelsesbaserte pensjonsordningen for ansatte i Norge, ble lukket for opptak av nye medlemmer i 2006
og erstattet av forsikringsbaserte kollektive innskuddsordninger.
3,383 av konsernets ansatte var medlemmer av innskuddsordningen i Norge per 31. desember 2021 (3,355 per 31. desember 2020). I 2021 var 1,135
av konsernets ansatte dekket av de ytelsesbaserte pensjonsordningene gjennom Telenor Pensjonskasse (1,234 i 2020). I tillegg utbetalte Telenor
Pensjonskasse pensjonsytelser til 2,475 personer i 2021 (2,469 i 2020). Telenor Sverige har en ytelsesbasert ordning med 614 aktive medlemmer i
2021 (673 i 2020). Ansatte i andre selskaper utenfor Norge og Sverige dekkes i det vesentligste gjennom innskuddsbaserte pensjonsordninger.
De fondsbaserte ytelsesordningene i Norge hadde regnskapsført pensjonsmidler på 618 millioner kroner per 31. desember 2021 (425 millioner
kroner per 31. desember 2020). Pensjonsopptjeningen for 2021 var på 174 millioner kroner (172 millioner kroner i 2020). Netto renteinntekter var på 10
millioner kroner (rentekostnader på 16 millioner kroner i 2020).
Ledende ansatte i konsernet har tidligere blitt tilbudt tilleggspensjoner gjennom ytelsesordninger som ikke er fondsbasert. Disse ordningene er nå
stengt. Verdien av forpliktelsen innregnet i oppstilling av finansiell stilling var 684 millioner kroner per 31. desember 2021 (656 millioner kroner per 31.
desember 2020). Pensjonsopptjeningen var på 8 millioner kroner i 2021 (11 millioner kroner i 2020). Netto rentekostnader var på 11 millioner kroner
(14 millioner kroner i 2020). Telenor har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i de fondsbaserte ordningene til å dekke forpliktelsene i ordningene
som ikke er fondsbasert.
I Norge har konsernet en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (ny AFP). Ordningen gir i det aller vesentligste alle norske ansatte rettigheter
til en tilleggspensjon fra fylte 62 år og ut livet, i tillegg til andre pensjonsordninger. Ordningen er finansiert gjennom et samarbeid hvor
arbeidsgiverne innen privat sektor bidrar med 2/3 av finansieringen og den norske stat bidrar med 1/3. Premieinnbetalingene for 2021 var 2,5 % av
de ansattes inntekt mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (2,5 % for 2020). For 2021 er premieinnbetalingene satt til 2,6 %. Ordningen
anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning med begrenset finansiering, hvor pensjonsmidlene ikke er separert. Informasjonen som kreves for
å beregne en forholdsmessig andel av ordningen og regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning, er ikke tilgjengelig fra administrator
av ordningen. Ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning.
Ytelsesordningen i Sverige hadde en regnskapsført forpliktelse på 1,372 millioner kroner per 31. desember 2021 (1,695 millioner kroner per 31.
desember 2020). Pensjonsopptjeningen for 2021 var 82 millioner kroner og netto rentekostnader var 21 millioner kroner (for 2020 henholdsvis 76
millioner kroner og 23 millioner kroner). Diskonteringsrenten som ble benyttet for pensjonsberegningene per 31. desember 2021 er 2,0 % (1,5 % per
31. desember 2020) og fremtidig lønnsvekst ble satt til 3,0 % (3,0 % i 2020).
For de norske ytelsesordningene anvender konsernet risikotabellen K2013 for dødelighet og levealder og en uføretabell basert på erfaringstall i
Telenor Pensjonskasse (begge implementert i 2013). Den gjennomsnittlige forventede levealder i risikotabellene er 88 år for menn og 91 år for
kvinner. Tabellen nedenfor viser sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen ett år, samt forventet levealder.
Død %
Uføre %
Forventet levealder
Alder
Mann
Kvinne
Mann
Kvinne
Mann
Kvinne
40
0.1
0.0
0.1
0.1
88
92
50
0.1
0.1
0.2
0.3
87
91
60
0.4
0.3
0.8
1.2
87
91
70
1.2
0.8
-
-
88
91
80
3.9
2.7
-
-
90
92
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2021 og per 31. desember 2020. Beregningene av de ytelsesbaserte
pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2021 er basert på medlemsdata per 20. oktober 2021 (per 14. oktober 2020).
Aktuarberegningene av de ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsene ble utført av uavhengige aktuarer. Nåverdien av de ytelsesbaserte
pensjonsforpliktelsene, inneværende periodes pensjonsopptjening og tidligere års pensjonsopptjening ble beregnet ved bruk av en lineær
opptjeningsmodell.
Ansatte som forlater selskapet før pensjonsalder, mottar en fripolise. Telenor Pensjonskasse forvalter noen av disse, men dette påvirker ikke
konsernet. Fra tidspunktet for utstedelse av en fripolise er konsernet fritatt for ytterligere forpliktelser overfor den tidligere ansatte som fripolisen
gjelder. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunktet for utstedelse av fripolisene, og fraregnes fra pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 128
Endringer i ytelsesbasert forpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjonsmidler
Netto ytelses-
basert pensjons-
forpliktelse
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjonsmidler
Netto ytelses-
basert pensjons-
forpliktelse
Per 1. januar
(10,231)
7,913
(2,318)
(9,481)
7,586
(1,895)
Inneværende periodes pensjonsopptjening
(337)
-
(337)
(333)
-
(333)
Tidligere års pensjonsopptjening
26
-
26
50
-
50
Netto rentekostnad
(189)
155
(34)
(238)
202
(36)
Avviklet virksomhet
-
-
-
-
-
-
Delsum innregnet i resultatregnskapet
(501)
155
(345)
(521)
202
(319)
Avkastning på pensjonsmidler (eks. netto
rentekostnad i resultatregnskapet)
-
327
327
-
74
74
Aktuarmessige endringer knyttet til demografiske
forutsetninger
(10)
-
(10)
13
-
13
Aktuarmessige endringer knyttet til finansielle
forutsetninger
(65)
-
(65)
(685)
-
(685)
Erfaringsbaserte endringer
15
-
15
182
-
182
Delsum innregnet i øvrige resultatelementer
(61)
327
266
(490)
74
(416)
Tilgang og avgang ved
(3)
-
(3)
102
(102)
1
Premieinnbetaling
-
448
448
-
424
424
Utbetaling av ytelser/fripoliser
321
(303)
18
283
(253)
30
Omregningsdifferanser
41
84
125
(124)
(19)
(142)
Per 31. desember
(10,432)
8,624
(1,808)
(10,231)
7,913
(2,318)
Klassifisert som:
Pensjonsforpliktelser
(2,429)
(2,747)
Andre anleggsmidler
620
428
1)
Telenor har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i de fondsbaserte ordningene til å dekke forpliktelsene i ordningene som ikke er fondsbasert.
Erfaringsbaserte endringer av ytelsesbaserte forpliktelser er virkningene av differanser mellom de tidligere aktuarmessige forutsetningene og det
som faktisk har inntruffet.
Forutsetninger brukt til å fastsette ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser for norske selskaper per 31. desember
2021
2020
Diskonteringsrente i %
1.90
1.70
Årlig lønnsvekst i %
2.50
2.00
Økning i grunnbeløp (G) i %
2.50
2.00
Fratredelsesrate i %
3.00
4.00
Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid
7.00
8.00
Årlig regulering av pensjoner i %
1.75
1.25
Konsernet har benyttet obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten per 31.
desember for både 2021 og 2020 for de norske pensjonsordningene. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske
banker og er regulert i egen lov. Generelt anses obligasjoner med rating AA eller bedre å være av høy kvalitet. De fleste OMFer har AAA-rating.
Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Inneværende periodes pensjonsopptjening
(337)
(333)
Tidligere års pensjonsopptjening
26
50
Netto rentekostnader
(34)
(36)
Netto kostnader ytelsesbaserte pensjonsordninger
(345)
(319)
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
(709)
(718)
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultatregnskap
(1,054)
(1,037)
Hvorav ført som annen kostnad (note 10)
19
45
Hvorav ført som pensjonskostnad (note 8)
(1,039)
(1,046)
Hvorav ført som netto rentekostnader (note 12)
(34)
(36)
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 129
Sensitivitetsanalyse
Tabellen nedenfor viser estimerte potensielle effekter ved en endring i nøkkelforutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge.
Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2021. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
Beløp i millioner kroner
Diskonterings-
rente
Årlig
lønnsvekst
Endring i
grunnbeløp (G)
Årlig regulering
av pensjoner
Fratredelses-
rate
Endring i % er prosentpoeng
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
-1 %
+1 %
Endring i:
Ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser
1,585
(1,168)
(482)
485
110
(164)
(907)
1,138
66
(124)
Investeringskategorier
Vektet gjennomsnittlig fordeling av pensjonsmidlene i Telenor Pensjonskasse per investeringskategori per 31. desember var:
2021
2020
Obligasjoner i %
58
59
Aksjer i %
36
35
Annet i %
5
6
Sum
100
100
Obligasjonsinvesteringene er i instrumenter utstedt av den norske stat, norske kommuner, finansinstitusjoner og foretak. Obligasjoner i utenlandsk
valuta er i hovedsak valutasikret. Det er investert i både norske og utenlandske aksjer. Det foreligger ingen valutasikring knyttet til investeringer i
utenlandske aksjer. Kategorien Annet består primært av investeringer i private equity og hedge fonds.
Fremtidige tilskudd
Konsernet forventer å tilføre Telenor Pensjonskasse om lag 374 millioner kroner i 2022.
Følgende tabell viser forventet forfallsstruktur for utbetalinger fra de norske ytelsesordningene fremover:
Beløp i millioner kroner
Kommende 12 måneder (kommende rapporteringsperiode)
185
Mellom 2 og 5 år
816
Påfølgende 5 år
1,489
Sum forventede utbetalinger kommende 10 år
2,490
Gjennomsnittlig durasjon for de norske ytelsesbaserte pensjonsordningene er ved utgangen av rapporteringsperioden 16 år.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 130
NOTE 27
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og ikke-rentebærende forpliktelser
Langsiktige ikke-rentebærende forpliktelser
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdinivå
4)
Kategori
2021
2020
Finansielle derivater
2
VVOR
1)
156
321
Finansielle derivater utpekt til nettoinvesteringssikring
2
950
984
Andre langsiktige ikke-rentebærende forpliktelser
FFAK
2)
282
161
Sum langsiktige ikke-rentebærende forpliktelser per 31. desember
1,388
1,466
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdinivå
4)
Kategori
2021
2020
Leverandørgjeld
9,082
9,064
Avsetninger
13,530
13,929
Sum leverandørgjeld og avsetninger per 31. desember
FFAK
2)
22,612
22,993
Kontraktsforpliktelser
6,001
6,785
Skyldige offentlige avgifter, skattetrekk og lignende
3,707
4,113
Sum annen kortsiktig gjeld per 31. desember
IF
3)
9,708
10,898
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld per 31. desember
32,320
33,891
Kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser
Beløp i millioner kroner
Virkelig verdinivå
4)
Kategori
2021
2020
Finansielle derivater
2
VVOR
1)
6
1
Finansielle derivater utpekt til nettoinvesteringssikring
2
669
505
Andre kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser
FFAK
2)
1,294
1,365
Sum kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser per 31. desember
1,969
1,871
1)
VVOR: Virkelig verdi over resultatet
2)
FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost
3)
IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser
4)
For informasjon om virkelig verdi nivå av finansielle derivater, se note 30.
Andre kortsiktige ikke-rentebærende forpliktelser inkluderer forpliktelser til finansinstitusjoner i forbindelse med ordninger for leveransekjede-
finansiering på 596 millioner kroner per 31. desember 2021 (596 millioner kroner per 31. desember 2020).
Spesifikasjon av kontraktsforpliktelser:
NOK in millions
2021
2020
Balanse per 1. januar
6,785
6,410
Inntekt innregnet som var en del av åpningsbalansen
(6,063)
(4,587)
Nye kontraktsforpliktelser fratrukket beløp innregnet som inntekt
5,990
4,848
Valuta- og andre effekter
(206)
115
Reklassifisert til eiendeler holdt for salg
(505)
-
Balanse per 31. desember
6,001
6,785
Kontraktsforpliktelser består av konsernets forpliktelser til å levere tjenester til kundene som konsernet har mottatt forskuddsbetaling for. Dette
inkluderer inntekt som ikke er opptjent relatert til forskuddsbetalte kort/tjenester, oppkoblingsavgifter som ikke anses for å være separate
leveringsforpliktelser, og andre kontraktsforpliktelser.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 131
NOTE 28
Rentebærende gjeld
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Kortsiktig
rentebærende
gjeld
Langsiktig
rentebærende
gjeld
Totalt
Kortsiktig
rentebærende
gjeld
Langsiktig
rentebærende
gjeld
Totalt
Rentebærende gjeld innregnet til amortisert kost:
Banklån
2,783
3,331
6,115
2,548
4,323
6,871
Obligasjoner og sertifikatlån
6,423
83,781
90,204
4,211
94,031
98,242
Innskudd fra kunder
32
-
32
32
-
32
Annen gjeld
38
698
736
506
273
779
Sum rentebærende gjeld
9,276
87,811
97,087
7,296
98,627
105,923
Virkelig verdi av gjelden
99,389
111,882
Hvorav nivå 1 i verdsettelseshierarkiet
92,421
102,223
Hvorav nivå 2 i verdsettelseshierarkiet
6,968
9,659
1)
Leieforpliktelser og lisensforpliktelser er ikke inkludert.
2)
For informasjon om verdsettelseshierarkiet for finansielle instrumenter, se note 30.
Langsiktig rentebærende gjeld
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Valuta
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Selskap
Telenor ASA
EUR
62,981
39,014
72,224
43,552
NOK
-
(2,735)
-
(2,735)
SEK
4,376
16,152
4,687
15,719
USD
-
15,540
-
20,468
Sum Telenor ASA
67,357
67,970
76,910
77,004
DNA - Finland
EUR
2,454
2,454
2,560
2,560
dtac - Thailand
THB
13,558
13,558
13,584
13,584
Digi - Malaysia
MYR
3,863
3,863
5,299
5,299
Annen langsiktig rentebærende gjeld
578
578
273
273
Sum datterselskap
20,454
20,454
21,716
21,716
Sum langsiktig rentebærende gjeld
87,811
88,424
98,627
98,720
1)
Telenor ASAs gjeldsposisjon i norske kroner er en netto eiendelsposisjon når man inkluderer valutabytteavtaler.
2)
Gjeld etter valutabytteavtaler inkluderer finansielle instrumenter som ikke er klassifisert som rentebærende gjeld i oppstillingen av finansiell stilling.
Kortsiktig rentebærende gjeld
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Valuta
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Gjeld før valuta-
bytteavtaler
Gjeld etter valuta-
bytteavtaler
Selskap
Telenor ASA
NOK
-
(558)
-
(2,760)
EUR
4,992
(658)
-
(883)
SEK
-
351
2,871
3,080
MYR
-
2,106
-
2,112
THB
-
5,093
-
5,474
USD
-
(1,000)
-
(3,808)
Sum Telenor ASA
4,992
5,333
2,871
3,215
DNA - Finland
EUR
-
-
628
628
dtac - Thailand
THB
2,121
2,121
1,849
1,849
Digi - Malaysia
MYR
1,460
1,460
828
828
Grameenphone - Bangladesh
BDT
563
563
125
125
Pakistan
PKR
81
81
489
489
Annen kortsiktig rentebærende gjeld
58
58
506
506
Sum datterselskap
4,284
4,284
4,425
4,425
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
9,276
9,617
7,296
7,640
1)
Telenor ASAs gjeldsposisjoner i norske kroner, amerikanske dollar og euro per 31. desember 2021, og norske kroner per 31. desember 2020, er netto
eiendelsposisjoner når man inkluderer valutabytteavtaler.
2)
Gjeld etter valutabytteavtaler inkluderer finansielle instrumenter som ikke er klassifisert som rentebærende gjeld i oppstillingen av finansiell stilling.
Lån utstedt under Telenor ASAs EMTN-program er basert på dokumentasjon som er vanlig for utstedere med høy kredittverdighet («Investment
grade») i Eurobond-markedet. Lånedokumentasjonen inneholder bestemmelser som begrenser muligheten til å pantsette eiendeler for å sikre
framtidige lån uten å gi tilsvarende sikkerhet til eksisterende långivere (negativ pantsettelseserklæring) og inneholder visse begrensinger knyttet til
salg av eiendeler.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 132
Telenor ASAs utestående obligasjonslån utstedt under EMTN-programmet har videre en klausul om endring av kontroll. Dersom en annen aksjonær
enn representanter for kongeriket Norge direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av aksjene, og en slik endring i eierfordelingen samtidig medfører
en nedgradering av Telenor ASAs gjeld til en kredittverdighet som er lavere enn «Investment grade» vil långiverne kunne kreve lånet tilbakebetalt til
pari kurs inkludert påløpte renter. En full beskrivelse av klausulen om endring av kontroll er inkludert i de endelige betingelsene for hver
obligasjonsutstedelse.
I februar 2020 gjennomførte Telenor ASA følgende obligasjonsutstedelser under EMTN programmet:
-
500 millioner euro med fast kupongrente på 0,25 % og forfall i 2028
-
500 millioner euro med fast kupongrente på 0,875 % og forfall i 2035
Alle Telenor ASAs utestående lån er usikret.
Videre består gjeld i dtac hovedsakelig av utstedte obligasjoner (11.7 milliarder kroner) og gjeld til finansinstitusjoner (4.0 milliarder kroner), og gjeld i
Digi består hovedsakelig av obligasjoner (3.8 milliarder kroner) og gjeld til finansinstitusjoner (1.5 milliarder kroner).
Rentebærende gjeld i datterselskaper er normalt ikke garantert av Telenor ASA og låneavtalene inneholder vanlige klausuler og betingelser,
inkludert begrensninger på å overføre midler til Telenor ASA i form av utbytte eller lån.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 133
NOTE 29
Finansiell risikostyring
Kapitalstyring
Telenor-konsernets prioriteringer for kapitalstyring er:
1.
Opprettholde en sterk balanse
2.
Tilby konkurransedyktig utdeling til aksjonærene
3.
En verdidrevet tilnærming til investeringer
Telenor har et mål om et forholdstall på 1,8x – 2,3x mellom netto gjeld/EBITDA før andre inntekter og kostnader (se side 174 for alternative
resultatmål). Per 31. desember 2021 var rapportert netto gjeld/EBITDA før andre inntekter og kostnader 2,1x (2,0x per 31. desember 2020). Den
målsatte kapitalstrukturen vil gi en god balanse mellom aksjonæravkastning og en sterk balanse med stabil adgang til kapitalmarkeder, i tillegg til å
støtte Telenors strategiske prioriteringer. Per 31. desember 2021 var Telenor ASAs langsiktige kredittrating «A3/negative utsikter» hos Moody’s
Investors Service og «A-/stabile utsikter» hos Standard & Poor’s (S&P). I løpet av 2021 har Moody’s endret kredittrating utsikter fra «A3/stabile
utsikter» til «A3/negativ utsikter», mens kredittrating hos S&P var uendret gjennom året.
Konsernets kapitalstruktur består av rentebærende gjeld som opplyst i note 28, kontanter og kontantekvivalenter og egenkapital som kan tilskrives
aksjonærene i Telenor ASA, som presentert i oppstillingen av endring i egenkapital og i note 24.
For å justere kapitalstrukturen kan konsernet kjøpe eller selge egne aksjer, betale utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene eller
utstede nye aksjer. I 2021 var Telenors samlede utdelinger gjennom utbytte bestående av 12.6 milliarder kroner i ordinært utbytte utbetalt i juni 2021
(5.00 kroner per aksje) og oktober 2021 (4.00 kroner per aksje).
For regnskapsåret 2021 vil styret i Telenor foreslå et ordinært utbytte på 9.30 kroner per aksje på den ordinære generalforsamlingen i mai 2022,
med utbetaling fordelt på to transjer i juni 2022 og oktober 2022 på henholdsvis 5.00 kroner per aksje og 4.30 kroner per aksje. Det totale beløpet
for ordinært utbytte som foreslås til utbetaling i 2022 er 13.0 milliarder kroner.
Telenors mål for utdeling til aksjonærene er å øke utbytte per aksje årlig, med utbetaling av det årlige utbyttet i to transjer. Tilbakekjøp av egne
aksjer eller utbetaling av ekstraordinære utbytter kan bli brukt som et middel for å nå ønsket gjeldsgrad.
Finansiell risiko
Konsernets treasury-avdeling er ansvarlig for finansiering og finansiell risikostyring for morselskapet og for datterselskaper som direkte eller
indirekte eies mer enn 90 % av Telenor ASA. Datterselskaper som eies mindre enn 90 % vil normalt ha selvstendig finansiering og styring av
finansiell risiko. Konsernet har begrenset handel i rente- og valutaderivater (utover sikringsaktiviteter).
Likviditetsrisiko
Konsernet vektlegger finansiell fleksibilitet. En viktig del av dette er å minimere likviditetsrisiko ved å sikre tilgang til ulike finansieringskilder. I det
internasjonale kapitalmarkedet blir langsiktig gjeld hovedsakelig utstedt gjennom EMTN-programmet (Euro Medium Term Note), og kortsiktig gjeld
hovedsakelig utstedt under ECP-programmet (Euro Commercial Paper). I tillegg til disse ukommiterte lånefasilitetene brukes iblant det norske
kapitalmarkedet.
Telenor ASA har en kommitert syndikert kredittfasilitet knyttet til mål på bærekraft på 1,8 milliarder euro med forfall i 2024. Kredittfasiliteten var
ikke benyttet per 31. desember 2021.
Når lokale lover og regler tillater det, inngår datterselskaper som eies 90 % eller mer i Telenor ASAs rammeavtale for finansieringstjenester og
styring av likviditet. Disse selskapene deltar i Telenor ASAs konsernkontoordninger og plasserer overskuddslikviditet i Telenor ASAs internbank.
Datterselskaper eiet med mindre enn 90 % etablerer egne avtaler for disse tjenestene.
Telenor ASA skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig likviditet til å dekke forventet behov for de neste 12 måneder. Et potensielt likviditetsbehov
ved oppkjøp av virksomhet vurderes separat.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 134
Forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser (i nominelle beløp):
Beløp i millioner kroner
Sum per
31.
desember
2021
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Ikke
spesifisert
Rentebærende gjeld
Finansiell gjeld
96,008
9,143
8,694
13,236
11,157
11,823
7,840
6,331
11,611
665
5,655
9,854
-
Annen rentebærende gjeld
134
134
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld
96,142
9,276
8,694
13,236
11,157
11,823
7,840
6,331
11,611
665
5,655
9,854
-
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld
32,320
32,320
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Annen kortsiktig
ikke-rentebærende gjeld og
avsetninger
1,294
1,294
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Finansielle derivater
1,782
675
44
284
216
387
59
54
-
-
63
-
-
Annen langsiktig
ikke-rentebærende gjeld
282
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
282
Sum ikke-rentebærende gjeld
35,677
34,288
44
284
216
387
59
54
-
-
63
-
282
Sum
131,818
43,565
8,738
13,520
11,374
12,210
7,898
6,384
11,611
665
5,718
9,854
282
Fremtidige rentebetalinger
8,260
1,322
1,425
1,415
1,056
781
584
462
365
224
196
430
-
Total inkludert fremtidige
rentebetalinger
140,079
44,887
10,163
14,935
12,430
12,991
8,482
6,846
11,976
889
5,913
10,284
282
Forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser (i nominelle beløp):
Beløp i millioner kroner
Sum per
31.
desember
2020
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Ikke
spesifisert
Rentebærende gjeld
Finansiell gjeld
103,275
6,775
8,480
8,330
13,384
11,776
10,910
7,529
6,104
11,196
715
18,077
-
Annen rentebærende gjeld
inkludert lisensforpliktelser
521
521
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld
103,796
7,296
8,480
8,330
13,384
11,776
10,910
7,529
6,104
11,196
715
18,077
-
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld
33,891
33,891
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Annen kortsiktig
ikke-rentebærende gjeld og
avsetninger
1,365
1,365
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Finansielle derivater
1,811
506
320
27
194
132
549
-
82
-
-
-
-
Annen langsiktig
ikke-rentebærende gjeld
161
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
161
Sum ikke-rentebærende gjeld
37,228
35,762
320
27
194
132
549
-
82
-
-
-
161
Sum
141,024
43,057
8,800
8,357
13,578
11,908
11,460
7,529
6,186
11,196
715
18,077
161
Fremtidige rentebetalinger
8,226
1,331
1,223
1,152
1,094
857
612
469
382
314
189
602
-
Total inkludert fremtidige
rentebetalinger
149,250
44,388
10,023
9,509
14,672
12,765
12,071
7,998
6,568
11,510
904
18,679
161
1)
Forfallstabellene inkluderer ikke leieavtaler knyttet til lisenser eller andre leieavtaler. Se note 18 for mer informasjon om lisensforpliktelser og leieavtaler.
Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom finansieringsaktiviteter og likviditetsstyring. Endring i markedsrentene påvirker virkelig verdi av
eiendeler og gjeld. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet. I 2021 var gjennomsnittlige
rentekostnader for konsernet, ikke inkludert leieavtaler og lisenskostnader, 1,6 % på rentebærende gjeld, ikke inkludert leieavtaler og
lisensforpliktelser. (1,8 % i 2020)
Majoriteten av konsernets utstedte gjeld har fast rente. Konsernet bruker rentederivater for å styre porteføljens renterisiko. Dette omfatter typisk
rentebytteavtaler, som både bytter flytende renter til faste renter og omvendt.
I henhold til Telenors finansielle retningslinjer skal konsernets portefølje av eksterne gjeldsinstrumenter ha en balansert profil mellom fast og
flytende rente. Andel av konsernets eksterne gjeld med fast rente skal være mellom 30% og 70%. Per 31.desember 2021 var andelen av konsernets
gjeld med fast rente 50%(48% per 31. desember 2020). For Telenor ASA var andelen fastrentegjeld på 55% per 31. desember 2021(53% per 31.
desember 2020).
Effekt av referanserente reformen
Konsernet er eksponert for referanserente reformen (IBOR-reform) gjennom finansielle instrumenter med eksponeringer fra EURIBOR, THBFIX
(Thai Baht) og USD Libor rentefiksinger. Per 31. desember 2021 har ikke konsernets konsoliderte regnskap blitt endret som følge av IBOR-reformen.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 135
Konsernet har signert ISDA Fallback protokollen med tillegg som en del overgangsstrategien til alternative referanserenter, i tillegg er konsernet i
dialog med motparter om IBOR-reformen, og dette har ikke ført til endringer i konsernets risikostyringsstrategi.
Tabellen nedenfor viser finansielle instrumenter eksponert for referanserente reformen per 31.desember 2021:
Ikke-derivater
Regnskapsført verdi
Derivater
Nominelt beløp
Beløp i millioner kroner
Obligasjoner
EURIBOR 12 måneder
70,547
THBFIX 6 måneder
11,700
82,247
Rentebytteavtaler
EURIBOR 6 måneder
21,965
EURIBOR 3 måneder
15,975
THBFIX 6 måneder
5,836
USD LIBOR 6 måneder
881
USD LIBOR 3 måneder
7,651
52,308
Valutabytteavtaler
EURIBOR 6 måneder
10,483
EURIBOR 3 måneder
18,356
USD LIBOR 3 måneder
19,935
48,774
Derivater utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av virkelig verdi
Majoriteten av gjeld utstedes gjennom fastrenteobligasjoner. For å styre renterisikoen inngås rentebytteavtaler hvor en del av gjelden byttes til
flytende rente. Virkelig verdi-sikring benyttes når kriterier for regnskapsmessig sikring er oppfylt.
Det finnes en økonomisk sammenheng mellom sikringsobjektene og -instrumentene da betingelsene i rentebytteavtalene tilsvarer betingelsene i
fastrente-obligasjonene (for eksempel pålydende beløp, forfall, betaling og tidspunkt for rentefastsettelse).
Effektivitetstesting gjennomføres ved bruk av den hypotetiske derivatmetoden, og sammenligner endringene i virkelig verdi for
sikringsinstrumentene med endringene i virkelig verdi for andelen av sikringsobjektene som kan henføres til risikoen som sikres.
Sikringsineffektivitet i virkelig verdi-sikringer kan oppstå fra:
●
Forskjellige rentekurver brukt til å neddiskontere sikringsobjekter og -instrumenter.
●
Forskjellige tidspunkter for kontantstrømmer for sikringsobjekter og -instrumenter.
●
Effekten av de kommende IBOR-reformene, fordi disse kan tre i kraft på et annet tidspunkt og ha en annen innvirkning på sikringsobjektet
(fastrente-gjeld) og sikringsinstrumentene (rentebytteavtaler som brukes til å sikre gjelden).
Tabellen under viser effektene av konsernets virkelig verdi-sikringer. Endringen i virkelig verdi av sikringsinstrumentene og sikringsobjektet er
innregnet i resultatregnskapet som Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi.
Virkelig verdi-sikringer
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Netto gevinst/(tap) i resultatregnskapet på sikringsobjekter
1,280
(1,308)
Netto gevinst/(tap) i resultatregnskapet på sikringsinstrumenter
(1,323)
954
Ineffektiv sikring
(44)
(354)
Nettosikringsineffektivitet for 2020 inkluderer et tap på 0,3 milliarder kroner knyttet til avslutning av virkelig verdisikrings-regnskap.
Finansielle instrumenter utpekt som sikringsinstrumenter i virkelig verdi-sikringer er klassifisert som andre anleggsmidler og andre finansielle
omløpsmidler i oppstilling av finansiell stilling, se note 22:
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Eiendeler
Forpliktelser
Eiendeler
Forpliktelser
Per 31. desember
Pålydende beløp av instrumenter i virkelig verdi-sikringer
42,278
-
44,488
-
Virkelig verdi av instrumenter i virkelig verdi-sikringer
1,071
(120)
2,387
-
Den følgende tabellen viser forfallsprofilen for konsernets sikringsinstrumenter i virkelig verdi-sikringer (i nominelle beløp):
Beløp i millioner kroner
Sum
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Per 31. desember 2021
2,148
524
378
369
321
203
119
91
79
13
13
40
Per 31. desember 2020
2,630
517
527
376
366
317
195
109
80
77
13
54
Betingelsene knyttet til innbetalinger fra fastrenteleddet av rentebytteavtalene som er utpekt som instrumenter i virkelig verdi-sikringer tilsvarer
betingelsene for utbetalinger av fastrenteleddet i sikringsobjektene. Gjennomsnittlige rentebetingelser knyttet til utbetalinger av flytende rente-
leddet av rentebytteavtalene er EURIBOR 3/6 måneder +71 basispunkter (+71 basispunkter i 2020) for avtaler denominert i euro, og THBFIX +140
basispunkter (+140 basispunkter i 2020) for avtaler denominert i thailandske baht.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 136
Tabellen under viser regnskapsført verdi av konsernets sikringsobjekter i virkelig verdi-sikringer, som er innregnet på linjene Langsiktig
rentebærende gjeld og Kortsiktig rentebærende gjeld i oppstilling av finansiell stilling:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Per 31. desember
Regnskapsført verdi av sikringsobjekter innregnet i oppstilling av finansiell stilling
43,003
46,499
Virkelig verdi-justeringer inkludert i regnskapsført verdi av sikringsobjektene
825
2,126
Sensitivitetsanalyse renterisiko
Effekter knyttet til endringer i virkelig verdi
Konsernet beregner sensitiviteten på endringer i virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved et parallelt skift i rentekurven for relevante valutaer. For
hver simulering vil samme skift i rentekurven bli benyttet for alle valutaer. Sensitivitetsanalysen er kun utført for finansielle eiendeler og gjeld som
representerer en vesentlig rentebærende posisjon. Gjeldsinstrumentene fører til at nettoposisjonen er en forpliktelse. Siden regnskapsmessig
sikring er benyttet og rentebærende gjeld er målt til amortisert kost, vil ikke den fulle effekten av endring i virkelig verdi innregnes i
resultatregnskapet. Dette er vist i tabellen under:
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Reduksjon (økning) i virkelig verdi av nettogjeld
1,629
(1,709)
1,933
(2,035)
Gevinst (tap) i resultatregnskapet
41
(44)
(9)
11
Sensitivitetsanalyse for endring av flytende renter på netto finansposter i resultatregnskapet:
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Rentekurve opp
50 basispunkter
Rentekurve ned
50 basispunkter
Gevinst (tap) i resultatregnskapet
(491)
491
(547)
547
Valutarisiko
Konsernet er eksponert for endringer i verdien av norske kroner relativt til andre valutaer. Den regnskapsførte verdien av konsernets
nettoinvesteringer i utenlandske enheter og avkastning fra disse investeringene vil variere med endringer i kronekursen. Konsernets
regnskapsmessige resultat vil påvirkes av endringer i valutakursen, ettersom resultatene fra selskapene i utlandet regnes om til norske kroner til
gjennomsnittskurs i perioden. Valutarisiko knyttet til enkelte nettoinvesteringer i utlandet er delvis sikret ved å utstede gjeldsinstrumenter i de
aktuelle valutaene der det er hensiktsmessig. En kombinasjon av lån (sertifikater og obligasjoner) og valutaderivater (terminkontrakter og
valutabytteavtaler) benyttes for dette formålet. Kortsiktige valutabytteavtaler brukes ofte i forbindelse med likviditetsstyring. Regnskapsmessig
sikring av nettoinvesteringer blir benyttet dersom det er mulig.
Valutaeksponering oppstår også når Telenor ASA eller et av datterselskapene inngår transaksjoner eller har pengeposter i annen valuta enn sin
funksjonelle valuta. I henhold til konsernets finansielle retningslinjer vurderes det om forpliktende kontantstrømmer i utenlandsk valuta større enn
300 millioner kroner skal sikres ved hjelp av terminkontrakter.
Finansielle instrumenter utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet
Per 31. desember 2021 og 2020 er noen større sikringsposisjoner blitt utpekt som nettoinvesteringssikringer.
Det finnes en økonomisk sammenheng mellom sikringsobjektene og –instrumentene siden nettoinvesteringen genererer en valutaomregnings-
risiko som vil tilsvare valutarisikoen på gjelden og derivatene som er utpekt som sikringsinstrumenter.
Sikring av nettoinvesteringer utføres hovedsakelig i valutaer hvor det finnes velfungerende finansmarkeder, men konsernet kan også utpeke gjeld i
korrelerte valutaer som sikringsinstrumenter for å sikre valutarisiko.
Konsernet har etablert sikringsforhold slik at underliggende risiko i sikringsinstrumentene motsvarer risikokomponenten som sikres.
Sikringsineffektivitet kan oppstå når nivået på investeringene i utenlandske datterselskaper er lavere enn nivået på gjelden og derivatene som er
utpekt som sikringsinstrumenter. Det er ingen ineffektivitet for årene 2021 og 2020.
For ytterligere informasjon og en avstemming av balansen for sikring av nettoinvesteringer i egenkapitalen, se note 24.
Sikring av nettoinvesteringer
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Beløp innregnet i øvrige resultatelementer som del av totalresultatet
2,447
(3,587)
Rentebærende gjeld og derivater utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikringer (kun effektiv del av instrumentene er medtatt):
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Gjeld
Derivater
Gjeld
Derivater
Per 31. desember
Pålydende beløp av instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring
(54,232)
9,184
(58,177)
9,046
Virkelig verdi av instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring
(55,997)
(1,273)
(62,086)
(647)
Gjeld utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikringer innregnet på linjene Langsiktig rentebærende gjeld og Kortsiktig rentebærende
gjeld i oppstilling av finansiell stilling.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 137
Klassifisering i oppstilling av finansiell stilling av derivater utpekt som sikringsinstrumenter for sikring av nettoinvestering:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Per 31. desember
Andre anleggsmidler
27
665
Andre finansielle omløpsmidler
320
177
Langsiktig ikke-rentebærende gjeld
(950)
(984)
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
(669)
(505)
Virkelig verdi av instrumenter utpekt til nettoinvestering
(1,273)
(647)
Den følgende tabellen viser forfallsprofilen (i nominelle beløp) for konsernets instrumenter utpekt til nettoinvesteringssikring (kun effektiv del av
instrumentene er medtatt):
Beløp i millioner kroner
Sum
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Per 31. desember 2021
(49,304)
(5,688)
(1,903)
(3,707)
(2,449)
(7,126)
(3,057)
(4,223)
(8,259)
(134)
(4,372)
(8,386)
Per 31. desember 2020
(54,532)
(6,686)
(689)
(1,890)
(4,682)
(2,542)
(8,360)
(3,159)
(4,535)
(8,677)
(137)
(13,174)
Gjennomsnittlige valutakurser i valutabytteavtaler utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikring var 8,57 norske kroner per
amerikansk dollar (8,55 i 2020) og 1,16 amerikanske dollar per euro (1,16 i 2020), 10,47 svenske kroner per euro (10,57 i 2020) og 10,83 norske kroner
per euro (10.83 i 2020) i 2021. Gjennomsnittlige valutakurser i terminkontrakter utpekt som sikringsinstrumenter i nettoinvesteringssikring var 1,00
norske kroner per svensk krone (0,96 i 2020), 9,98 norske kroner per euro (i.a. i 2020), 1,16 amerikanske dollar per euro (1,19 i 2020), 0,24
amerikanske dollar per malaysiske ringgit (0,24 i 2020), 0,03 amerikanske dollar per thailandske baht (0,03 i 2020) og i.a. svenske kroner per
amerikanske dollar (8,26 i 2020) i 2021.
Sensitivitetsanalyse valutarisiko
Denne analysen tar ikke hensyn til korrelasjon mellom ulike valutaer. Empiriske studier viser vesentlige diversifiseringseffekter mellom valutaene
konsernet er eksponert mot.
Effekter knyttet til valutagevinst (tap)
Valutagevinster og -tap på pengeposter i utenlandsk valuta er ført i resultatregnskapene til Telenor ASA og datterselskaper. Netto valutagevinst
(tap) i utenlandske datterselskaper omregnes til norske kroner i konsernregnskapet. Tabellen under viser effekten på konsernets netto valutatap
ved en 10 % svekkelse av de ulike funksjonelle valutaene i konsernet (kun vesentlige eksponeringer er inkludert i tabellen):
Pengeposter i valuta
2021
2020
Beløp i millioner kroner
EUR
SEK
USD
Other
EUR
SEK
USD
Other
Svekkelse i funksjonell valuta
NOK
(146)
(443)
(1,212)
(116)
-
(605)
(1,290)
(106)
Effekter knyttet til omregningsdifferanser i øvrige resultatelementer
Omregning av datterselskaper fra deres funksjonelle valuta til konsernets presentasjonsvaluta (norske kroner) vil påvirke konsernets øvrige
resultatelementer og egenkapital. Dersom norske kroner hadde svekket seg med 10 % mot konsernets øvrige funksjonelle valutaer, ville endringen i
konsolidert regnskapsført egenkapital per 31. desember 2021, inkludert effekter fra nettoinvesteringssikring, vært en økning på omtrent 2,2
milliarder kroner (økning på 3,4 milliarder kroner per 31. desember 2020).
Tabellen nedenfor viser effekten på øvrige resultatelementer for instrumenter utpekt som nettoinvesteringssikring hvis funksjonell valuta svekkes
med 10 %.
2021
2020
Beløp i millioner kroner
EUR
SEK
USD
Other
EUR
SEK
USD
Other
Valutaeffekt på øvrige resultatelementer (før skatt) for
instrumenter utpekt som nettoinvesteringssikring
NOK
(2,474)
(1,128)
(267)
(636)
(2,726)
(1,242)
(273)
(672)
Sum effekt på øvrige resultatelementer
-
-
-
(4,505)
-
-
-
(4,913)
Effekter knyttet til omregning av resultat etter skatt
Omregning av resultater fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn norske kroner representerer også en valutaeksponering for
konsernets rapporterte tall. Dersom presentasjonsvaluta (norske kroner) hadde svekket/styrket seg med 10 % mot alle andre valutaer i analysen
ville resultatet etter skatt for konsernet vært 0,3 milliarder kroner høyere / lavere i 2021 (1,4 milliarder kroner i 2020).
Kredittrisiko
Kredittrisiko er det tap som Telenor vil bli påført dersom en motpart ikke gjør opp sine finansielle forpliktelser. Konsernet vurderer maksimal
eksponering for kredittrisiko til å være følgende:
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 138
Maksimal kreditteksponering
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Kontanter og kontantekvivalenter
15,223
20,577
Obligasjoner og sertifikater > 3 måneder (note 22)
327
356
Finansielle derivater (note 22)
1,333
3,506
Andre finansielle rentebærende anleggsmidler – utsatt salgsvederlag (note 22)
-
1,047
Rentebærende fordringer – utsatt salgsvederlag (note 21)
998
2,180
Kundefordringer og andre kortsiktige finansielle fordringer (note 21)
17,286
18,416
Konsernets kredittrisiko stammer hovedsakelig fra kundefordringer, finansielle derivater og fra kontanter og kontantekvivalenter.
Kredittrisiko fra kontanter og kontantekvivalenter håndteres av konsernets treasury-avdeling i samsvar med konsernets finansielle retningslinjer.
Kontantinnskudd blir kun gjennomført med godkjente motparter og innenfor kredittgrenser fastsatt for hver motpart. Kredittgrenser for motparter
vurderes regelmessig av konsernets styre. Grensene settes for å minimere konsentrasjonen av risiko for å motvirke finansielle tap som følge av
motpartens potensielle manglende betalingsevne.
Kredittrisiko i finansielle derivater og bankinnskudd håndteres gjennom diversifisering, intern risikovurdering og beregning av kredittverdighet
samt tiltak for å redusere kreditteksponeringen. De viktigste tiltakene for å redusere kreditteksponering er avtaler om motregning og
sikkerhetsstillelse.
Kredittrisiko fra andre finansielle rentebærende anleggsmidler og rentebærende fordringer knyttet til utsatt innbetaling av 100 millioner euro fra
salg av virksomheten i Sentral- og Øst-Europa (CEE), motvirkes gjennom mottatte bank- og morselskapsgarantier i tillegg til begrensninger i
vilkårene i salgsavtalen.
Kredittrisiko i kundefordringer anses å være begrenset på grunn av et høyt antall kunder i konsernets kundemasse. Det er derfor ikke behov for
ytterligere avsetninger utover ordinære avsetninger for tap på krav. Se også note 21 for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.
Kredittrisiko knyttet til salg av håndsett på avbetaling, hvor diskonteringseffekten er ansett å være vesentlig, anses også å være begrenset.
Kredittrisiko ved slike ordninger er innarbeidet i diskonteringsrenten og reflektert som reduksjon av driftsinntekter.
Per 31. desember 2021 var et kontantbeløp på 658 millioner kroner stilt som sikkerhet (fordring). Per 31. desember 2020 var et kontantbeløp på 78
millioner kroner stilt som sikkerhet (fordring).
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 139
NOTE 30
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Prinsipper for beregning av virkelig verdi
Basert på karakteristika ved de finansielle instrumentene som er innregnet i konsernregnskapet, er disse gruppert i klasser og kategorier som
beskrevet under. Estimerte virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på tilgjengelige markedspriser og
verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.
Verdsettelseshierarkiet
Konsernet måler virkelig verdi ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av virkelig verdi.
Nivå 1:
Nivå 2:
indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3:
Rentebærende gjeld
Virkelig verdi av rentebærende gjeld er basert på kvoterte priser der slike er tilgjengelige, se note 28. Verdien av rentebærende forpliktelser som
ikke handles i et aktivt marked er beregnet ved å benytte rentekurver som inneholder estimater på Telenor ASAs kredittmargin. Disse
kredittkurvene er ekstrapolert ut fra indikative priser ved opptak av gjeld med ulike løpetider utstedt av Telenor ASA. Rentekurvene er interpolert
fra plasserings- og swaprenter som er observerbare i markedet for ulike valutaer og forfallstidspunkter.
Kundefordringer og andre finansielle eiendeler
For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er regnskapsført verdi vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Effekten av å ikke
diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser
For leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser er regnskapsført verdi vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig
verdi. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Egenkapitalinstrumenter
Virkelig verdi for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt, se note 22. Virkelig verdi av unoterte aksjer er
beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder, eller målt til anskaffelseskost dersom investeringen ikke har kursnotering i et aktivt
marked og virkelig verdi ikke kan måles pålitelig.
Kontanter og kontantekvivalenter
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi.
Derivater
Virkelig verdi av valutabytteavtaler, terminkontrakter i valuta og rentebytteavtaler er estimert basert på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer,
beregnet ved bruk av rentekurver, valutakurser og valutadifferanser (spreads) per 31. desember 2021 og per 31. desember 2020, se note 22 og 27.
NOTE 31
Garantiansvar
Garantiansvar
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Garantiansvar per 31. desember
2 475
2 477
Eksponeringen knyttet til krav fra Department of Telecommunications (DoT) i India relatert til perioden hvor Telenor var eier av virksomheten, er
fortsatt beholdt av Telenor. En garanti til Bharti Airtel ble regnskapsført til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, og klassifisert som forpliktelser
holdt for salg. 3.4 milliarder kroner var innregnet per 31. desember 2021 (3.0 milliarder kroner 31. desember 2020). Garantien til Bharti Airtel er ikke
inkludert i tabellen over.
Tabellen inkluderer ikke kjøpte bankgarantier.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 140
NOTE 32
Kontraktsforpliktelser
Konsernet har inngått avtaler med faste betalingsforpliktelser på følgende områder per 31. desember 2021 og per 31. desember 2020:
2021
Beløp i millioner kroner
2022
2023
2024
2025
2026
Etter 2026
Øvrige kontraktsmessige kjøpsforpliktelser
IT-relaterte avtaler
329
28
4
-
-
-
Andre kontraktsforpliktelser
5 080
1 855
334
45
13
10
Kommiterte investeringer
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
3 621
9
-
-
-
-
Sum kontraktsforpliktelser
9 031
1 892
338
45
13
10
2020
Beløp i millioner kroner
2021
2022
2023
2024
2025
Etter 2025
Øvrige kontraktsmessige kjøpsforpliktelser
IT-relaterte avtaler
422
76
63
-
-
-
Andre kontraktsforpliktelser
6 511
2 193
1 999
74
44
10
Kommiterte investeringer
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
4 311
25
-
-
-
-
Sum kontraktsforpliktelser
11 243
2 294
2 062
74
44
10
Tabellene over inkluderer ikke avtaler uten forpliktende minimumskjøp.
Tabellen for 2020 har blitt oppdatert med endringer knyttet til andre kontraktsforpliktelser i Danmark.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 141
NOTE 33
Nærstående parter
Telenor ASA var per 22. mars 2022 eid 53,97 % av Den Norske Stat ved Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD).
Det norske telekommunikasjonsmarkedet er underlagt lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 og forskrifter som er utstedt i medhold av
denne loven. I henhold til en avtale mellom konsernet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet leverer konsernet utvalgte leveringspliktige
tjenester (USO – Universal Service Obligation). USO-forpliktelsen omfatter blant annet leveranse av offentlig taletelefoni og tilgang til internett til alle
husholdninger og bedrifter. Konsernet er videre pålagt å tilby tekstmeldingstjenester til døve og hørselshemmede. Konsernet mottar ingen
kompensasjon fra Den Norske Stat for levering av USO-forpliktelsene.
I tillegg var konsernet i 2021 og 2020 pålagt spesielle samfunnstjenester, primært knyttet til sikkerhet og beredskap (totalforsvaret) etter avtale
mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Telenor Kystradio. Konsernet mottok en kompensasjon på 93 millioner kroner i 2021 og 98
millioner kroner i 2020 for levering av disse tjenestene.
Konsernet kan også motta kompensasjon i forbindelse med oppfyllelse av tilleggskrav for å tilfredsstille nasjonale behov for sikkerhet i elektronisk
kommunikasjonsnett og andre lovpålagte tjenester. Konsernet mottok en kompensasjon på 57 millioner kroner i 2021 og 99 millioner kroner i 2020
for levering av slike tjenester.
Videre kan konsernet motta offentlige tilskudd i forbindelse med utbygging av bredbåndsnettverk i utpekte områder i Norge. Konsernet mottok
tilskudd på 67 millioner kroner i 2021 og 146 millioner kroner i 2020 i tilknytning til slike aktiviteter.
Konsernet betaler et årlig gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og en årlig avgift til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å
kunne levere elektroniske kommunikasjonstjenester, herunder frekvenstillatelser og nummer. Gebyret/avgiften var på 206 millioner kroner i 2021
og 219 millioner kroner i 2020.
I 2021 investerte konsernet 1,2 milliarder kroner i spektrum i 2,6-GHz og 3,6 GHz-båndene i Norge. Tildelingen av 2,6 GHz-båndet vil kunne anvendes
fra 1. januar 2022, mens 2,6 GHz-båndet vil kunne tas i bruk fra 1. januar 2023. Begge lisensene er gyldige til 31. desember 2042.
Konsernet leverer telefoni og mobiltelefoni, leide samband, utstyr, internett-tjenester, TV-distribusjon og andre tjenester til den offentlige
forvaltning inkludert selskaper kontrollert av staten basert på vanlige forretningsmessige vilkår. Konsernet kjøper også tjenester, eksempelvis
posttjenester, basert på vanlige forretningsmessige vilkår. Detaljer om slike transaksjoner er ikke inkludert i noten.
I tillegg solgte konsernet transmisjonskapasitet og relaterte tjenester i det analoge og digitale bakkenettet til Norsk rikskringkasting AS for 210
millioner kroner i 2021 og 211 millioner kroner i 2020.
Transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Salg til
Kjøp fra
Salg til
Kjøp fra
499
(696)
421
(712)
Fordringer på og gjeld til tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Fordringer
Gjeld
Fordringer
Gjeld
88
(38)
78
(16)
Salg til tilknyttede selskaper i 2021 and 2020 inkluderer NOK 432 million and 285 millioner kroner i salg av satellittkapasitet til Allente-gruppen.
Allente Group AB ble innregnet som et tilknyttet selskap fra mai 2020 etter at fusjonen mellom Canal Digital AS og Viasat Consumer AB var fullført.
Kjøp fra Strex AS relatert til mobile innholdstjenester beløper seg til 542 millioner kroner i 2021 og 567 millioner kroner i 2020.
Transaksjoner med datterselskaper elimineres i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner med nærstående parter. Se Note 15
Nærstående parter og Note 16 Aksjer i datterselskaper i årsregnskapet for Telenor ASA. Tilsvarende gjelder transaksjoner med felleskontrollerte
driftsordninger, se note 20 i konsernregnskapet.
For informasjon om ytelser til ledelsen, se note 35 samt kapittel 11 og 12 i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 142
NOTE 34
Tvister og betingede forpliktelser
Konsernet er involvert i en rekke søksmål, tvister og krav herunder dialoger med myndigheter relatert til konsernets virksomhet, lisenser,
investeringer mv. hvor utfallet er beheftet med vesentlig usikkerhet. Ledelsen er likevel av den oppfatning at disse sakene, basert på tilgjengelig
informasjon, vil bli løst uten at de individuelt eller samlet svekker konsernets finansielle stilling i vesentlig grad.
I enkelte saker omtalt i denne noten, har vi skrevet at det er gjort avsetninger i regnskapet, mens i andre saker sies det ikke noe om dette. I de saker
hvor vi ikke skriver noe om avsetninger så er a) avsetninger ikke foretatt siden saken da er håndtert som en betinget forpliktelse etter gjeldende
regnskapsstandarder eller b) vi har foretatt en avsetning, men vurderer det slik at det å gi opplysninger om å ha foretatt en avsetning i vesentlig
grad vil svekke vår posisjon i forhold til andre parter i saken da det vil kunne vise at Telenor ser det som sannsynlig at utbetalinger vil skje og kan
estimeres pålitelig. Endringene i totale avsetninger gjennom 2021 for rettstvister fremgår av note 25.
Se note 13 for informasjon om usikre skatteposisjoner.
Grameenphone
BTRC-revisjonen
Reguleringsmyndigheten for telekommunikasjon i Bangladesh, Bangladesh Telecommunication Regulatory Commission (BTRC), har gjennom flere
år gjennomført en regulatorisk revisjon av Grameenphone for perioden 1997 til og med 2014. 2. april 2019 mottok Grameenphone et krav fra BTRC
på betaling av 8.7 milliarder kroner (2.4 milliarder kroner i hovedstol og 6.3 milliarder kroner i renter). Kravet omfattet også enkelte saker som
allerede verserer for rettssystemet. Kravene er uberettiget slik Grameenphone og Telenor ser det. I tillegg har BTRC urettmessig og feilaktig krevd
Grameenphone for 4.2 milliarder kroner, som hovedsakelig er relatert til rettssaker med skattestyret i Bangladesh, National Board of Revenue
(NBR), hvorav en allerede er løst og de øvrige er pågående. Det totale kravet utgjør 12.9 milliarder kroner (heretter omtalt som «kravet»). Generelt er
kravet basert på påstander om at Grameenphone blant annet har betalt for lite i ulike skatter og avgifter slik som selskapsskatt, avgift på salg av
sim-kort, merverdiavgift og vederlag til regulatøren som andel av inntekter fra mobilvirksomheten («revenue share»). Kravet består av 26 forhold,
hvorav 22 er knyttet til BTRC og ingen avsetninger er gjort, basert på Kravet som sådan. De øvrige fire forhold er relatert til NBR hvor Telenor og
Grameenphone tidligere har gjort avsetninger basert på juridiske vurderinger av kravenes rettmessighet.
22. juli 2019 ila BTRC operasjonelle restriksjoner for Grameenphone ved å stoppe såkalte No Objection Certificates (NOC) og godkjennelser på
import av produkter, utstyr og tjenester. I slutten av august 2019 sendte Grameenphone både en stevning på fastsettelsessøksmål til tingretten
(District Court) hvor man bestred Kravet og en begjæring om midlertidig forføyning hvor man ba domstolen å utsette BTRCs suspensjon av diverse
godkjennelser, som nevnt over, og forhindre at BTRC inndriver Kravet. Tingretten avviste begjæringen fra Grameenphone, som anket avgjørelsen
til høyesterett (High Court Division) den 17. september 2019. Den 17. oktober 2019 utstedte høyesterett en midlertidig forføyning hvor retten påla
BTRC, for en periode på to måneder, å ikke ta noen skritt for å inndrive eller realisere Kravet og utsette NOC for import på utstyr/programvare samt
godkjennelser av prisendringer, tjenester, kampanjer etc. (Høyesterettsavgjørelsen). Høyesterettsavgjørelsen ble anket av BTRC til ankeutvalget i
høyesterett (Appellate Division), og den 24. november 2019 besluttet ankeutvalget at høyesterettsavgjørelsen skulle opprettholdes, hvis
Grameenphone innbetalte 2.0 milliarder kroner innen tre måneder. I motsatt fall ville høyesterettsavgjørelsen bortfalle.
20. og 24. februar 2020 besluttet ankeutvalget at Grameenphone måtte betale 2.0 milliarder kroner som depositum i to like avdrag til BTRC innen
henholdsvis 24. februar 2020 og 31. mai 2020. Begge avdragene ble innbetalt før forfallsdato, og innregnet som finansielle anleggsmidler (se note
22). Videre besluttet ankeutvalget at BTRC ikke skulle legge hindringer i veien for Grameenphones virksomhet, og berammet et nytt rettsmøte den
31. mai 2020 for eventuelt å foreta ytterligere beslutninger i saken. På grunn av COVID-19-situasjonen i Bangladesh ble rettsmøtet utsatt, og ingen
ny dato er satt. BTRC har opphevet de operasjonelle restriksjonene for import av utstyr/programvare og godkjenninger av tariff-/servicepakker etc.
Det pågår et separat fastsettelsessøksmål i tingretten, hvor retten er bedt om å ta stilling til kravets rettmessighet. Til tross for at BTRC og
revisorfirmaet er parter i denne prosessen, har de fremdeles ikke gitt noe tilsvar.
Singapore og Bangladesh har inngått en bilateral investeringsbeskyttelsesavtale (BIT). I oktober 2019 sendte Telenor Asia Pte Ltd, et singaporsk
datterselskap av Telenor, som er en aksjonær i Grameenphone, et brev til presidenten i Bangladesh om å innlede diskusjoner som et første skritt
for å løse de forhold som er oppstått som følge av revisjonstvisten mellom Grameenphone og BTRC gjennom BIT.
Som det fremgår over, er Telenor og Grameenphone av den oppfatning at Kravet er urettmessig. Grameenphone har foretatt en detaljert vurdering
og innhentet juridiske råd for alle elementene i det mottatte Kravet. Feilene i revisjonsrapporten, den uvanlig lange perioden som revisjonen dekker
(mer enn 20 år tilbake i tid), feilaktige krav på vegne av tredjepart, inkludering av krav som allerede er forlikt og avgjort eller som allerede pågår i
rettssystemet, sammenholdt med at rettmessigheten av Kravet ennå ikke er blitt realitetsbehandlet i noen rettslig løsningsprosess, skaper en
betydelig usikkerhet om gyldigheten av Kravet og utfallet av tvisten.
I 2019 varslet den bangladeshiske sentralbanken Grameenphone om at fremtidige dividendebetalinger til Telenor knyttet til aksjer utstedt for
tingsinnskudd, vil bli utsatt inntil det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon til banken. De opprinnelige aksjonærene i Grameenphone hadde levert
tjenester til selskapet før det ble registrert og mottok aksjer for dette som nå utgjør 2,9 % av det totale antall aksjer i selskapet. Grameenphone har
besvart alle forespørsler fra banken og fremlagt all tilgjengelig dokumentasjon som er etterspurt derfra. 13. april 2021 sendte sentralbanken et brev
til Grameenphone hvor de gikk bort fra sin tidligere avgjørelse og tillot Grameenphone å utbetale 0.2 milliarder kroner i dividende på
tingsinnskuddsaksjene. Beløpet ble mottatt av Telenor i andre kvartal 2021.
Skattekrav på SIM-kort (erstatningskort)
Skattekontoret for storbedrifter (Large Taxpayer Unit)) har sendt Grameenphone tre ulike krav på i alt 1.5 milliarder kroner (eksklusiv renter) på
manglende betaling av SIM-avgift på utstedelse av erstatnings-SIM kort i perioden juli 2007-juni 2015. I 2019 og 2020 kom VAT Appellate Tribunal
med avgjørelser i Grameenphones disfavør for to av de tre periodene (2007 -2011 og juli 2012 - juni 2015) hvor de opprettholdt LTUs krav på 1.4
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 143
milliarder kroner (eksklusiv rente). Grameenphone har anket avgjørelsene til høyesterett (High Court Division), som har besluttet utsettelse av
fullbyrdelsen av kravene inntil sakene er endelig avgjort.
dtac
Tilleggskrav på konsesjonsavgift for samtrafikk
I januar 2021 fusjonerte de to statseide telekomselskaper i Thailand, TOT Public Company Limited (TOT) og CAT Telecom Public Company Limited
(CAT) til National Telecom Public Company Limited (NT). Tvistene som omtales under oppsto med CAT før fusjonen var gjennomført, men som et
resultat av fusjonen er nå NT dtacs motpart i disse tvistene.
Dtac er involvert i bransjetvistesaker med NT som knytter seg til beregning av inntektsdeling i den nå utløpte konsesjonen. Tvistetemaet i disse
sakene er om dtac hadde rett til å trekke påløpte samtrafikkutgifter fra samtrafikkinntekter før konsesjonsavgift ble beregnet til NT. Siden siste del
av desember 2019, har forskjellige voldgiftspaneler kommet med ulike avgjørelser for konsesjonsårene 16 til og med 20 i dtacs favør og disfavør.
Som en følge av disse avgjørelsene har dtac en forpliktelse til å betale et totalbeløp på ca. 4.9 milliarder kroner, dtac har anket avgjørelsene som
gikk i selskapets disfavør til Den sentrale forvaltningsdomstolen (Central Administrative Court). Det er tilsvarende tvister for konsesjonsårene 21 til
27 (16. september 2011 til 15. september 2018) hvor NT har fremmet krav på totalt 4.2 milliarder kroner.
Excise tax (forbrukeravgift)
Den 11. januar 2008 fremmet NT en sak til en voldgiftsnemd i Thailand med krav mot dtac på omtrent 6.6 milliarder kroner, inkludert merverdiavgift
og morarenter, i konsesjonsbetalinger for perioden 16. september 2002 til og med 15. september 2006. Grunnlaget for kravet er at
konsesjonsbetalingene er foretatt etter fradrag for forbrukeravgift. dtac er av den oppfatning at man hadde rett til å trekke fra denne avgiften før
betaling ble foretatt, med hjemmel i beslutninger som Ministerrådet i Thailand foretok i februar 2003 samt brev fra NT hvor dtac ble gitt rett til slikt
fradrag. Den 28. mai 2012 besluttet voldgiftspanelet å avvise NTs krav om forbrukeravgift i konsesjonsbetalingene, men den 31. august 2012
fremmet NT kravet overfor den sentrale forvaltningsdomstolen (Central Administrative Court) for å oppheve voldgiftsavgjørelsen. Den 29. januar
2016 ble dtac informert av den sentrale forvaltningsdomstolen at retten hadde avgjort saken i dtacs favør. NT har anket avgjørelsen til den høyeste
forvaltningsdomstolen (Supreme Administrative Court), og saken pågår fortsatt.
Begrensning i utenlandsk eierskap
En av dtacs konkurrenter leverte en rekke klager til politiet og handelsdepartementet i Thailand tidlig i 2011, med påstand om at dtac hadde brutt
thailansk lov om utenlandsk forretningsvirksomhet (Foreign Business Act) som begrenser utenlandsk eierskap i thailandske selskaper til 49 % av
aksjekapitalen med mindre det foreligger en særlig tillatelse fra regjeringen.
I tillegg fremmet en av dtacs minoritetsaksjonærer (som eier 100 aksjer i dtac) den 22. september 2011 en stevning til den sentrale
forvaltningsdomstolen (Central Administrative Court) mot den nasjonale kringkastings- og telekommunikasjonskommisjonen, National
Broadcasting and Telecommunication Commission (NBTC), med påstander om at NBTC har opptrådt (forvaltningsmessig) uaktsomt ved å tillate at
dtac driver telekommunikasjonsvirksomhet. På det grunnlag har forvaltningsdomstolen innstevnet dtac som medsaksøkt i saken. Den 26.
november 2015 besluttet forvaltningsdomstolen at retten ikke kan frata dtac retten til å drive sin virksomhet. Retten besluttet imidlertid at NBTC
skal undersøke om dtac opererer i strid med FBA. Både NBTC og dtac har anket denne avgjørelsen til den høyeste forvaltningsdomstolen (Supreme
Administrative Court) i Thailand.
Sakene nevnt over er nå til vurdering hos Det Kongelige Thailandske Politi (Royal Thai Police) og den høyeste forvaltningsdomstolen. Telenor er av
den oppfatning at konsernets eierstruktur i dtac ble etablert og er i samsvar med thailandsk rett og etablert praksis i Thailand.
Telenor i India
Telenor og det indiske telekommunikasjonsdepartementet (DoT) har en rekke pågående tvister knyttet til Telenors tidligere virksomhet i India.
En av disse knytter seg til beregningen av den årlige lisensavgiften og spektrumavgiften for hele den tiden Telenor hadde virksomhet i India. Dette
er en industrisak som berører samtlige aktører i det indiske mobilmarkedet. Fra 2019, har DoT fremmet krav om betaling på 4.7 milliarder kroner,
inkludert renter og straffegebyr, mot Telenors indiske datterselskaper. I fjerde kvartal i 2019, og etterfølgende rettskjennelser gjennom 2020,
opprettholdt høyesterett DoTs syn på hvordan lisensavgift og spektrumavgift skulle beregnes. Selv om høyesteretts avgjørelse innebærer en
vesentlig økning av avgifter for alle operatørene, er det fremdeles flere beregningselementer som er uklare og følgelig er den endelige eksponering
usikker.
Den 2. februar 2012 kansellerte indisk høyesterett alle de 122 2G-lisensene tildelt i 2008, inkludert de som var tildelt Unitech Wireless. Høyesterett
besluttet at 2G-lisensene og frekvensbånd skulle auksjoneres på nytt. Frekvensauksjonen ble gjennomført i november 2012 og konsernet sikret seg
frekvensbånd i 6 områder gjennom selskapet Telewings. I februar 2013 besluttet Høyesterett tilbakevirkende frekvensbetaling for de lisensene som
ble opphevet i februar 2012. DoT utstedte et varsel i november 2014 til Unitech Wireless hvor det ble bedt om en forklaring på hvorfor DoT ikke
skulle kunne innkreve tilbakevirkende spektrumavgift, som en følge av høyesteretts avgjørelse av 15. februar 2013. Telenor besvarte varselet i
desember 2014. Den 25. september 2016 utstedte imidlertid DoT et krav på 0.9 milliarder kroner (inkludert renter). Telenor har bestridt kravet og
DoTs fortolkning av høyesteretts avgjørelse overfor TDSAT (Telecom Dispute Settlement and Appellate Tribunal). En utsettelsesordre er gitt og er
fremdeles gjeldende.
DoT har videre utstedt et varsel til 8 selskaper under Unitech Wireless knyttet til en bot på 1.2 milliarder kroner, på grunn av et påstått brudd på
bestemmelser om forhåndsgodkjennelse av innfusjoneringen av 7 Unitech Wireless-selskaper. Telenor har imøtegått varselet fra DoT.
Se note 4 under Avviklet virksomhet og eiendeler holdt for salg for informasjon om avsetninger knyttet til den perioden konsernet drev virksomhet i
India.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 144
Telenor Pakistan
Fornyelse av lisenser
Telenor Pakistans 900 MHz og 1800 MHz spektrumlisens utløp 25. mai 2019, og fornyelsesavgiften ble satt til 4.0 milliarder kroner av den
pakistanske telekommunikasjonsmyndigheten (PTA) for en utvidet periode på 15 år. Telenor Pakistan er uenig i vilkårene for fornyelse, i hovedsak
prisen. Telenor Pakistan er av den oppfatning at prisen bør være 2.5 milliarder kroner, som tilsvarer tidligere fornyelsespris for andre operatører. I
samsvar med dette har Telenor Pakistan anlagt søksmål om fornyelsesvilkårene i høyesterett i Islamabad (Islamabad High Court). 19. juli 2021 kom
retten med en avgjørelse i Telenor Pakistans disfavør. Selskapet anket saken til Pakistans høyesterett (Supreme Court) 31. august 2021. I desember
samme år signerte selskapet en ny lisens, under protest mot vilkårene, og i påvente av høyesteretts behandling av anken. Det totale depositumet
som Telenor Pakistan har betalt i saken er på 2,8 milliarder kroner (eksklusive renter) som vil kunne justeres mot det beløp domstolen kommer til i
en endelig rettsavgjørelse, hvorav 2,5 milliarder kroner betraktes som en brukseiendel basert på beste estimat om utfall av saken, og 0,3 millliarder
kroner som forskuddsbetaling.
Statlig forbrukeravgift på samtrafikkinntekter
Forbundsskattestyret (Federal Board of Revenue) i Pakistan har hevdet at mobiloperatørene i Pakistan har omgått en statlig forbrukeravgift som
skulle ha vært betalt av samtrafikkinntekter. Telenor Pakistans påståtte ansvar utgjør 0.4 milliarder kroner, eksklusiv renter og tilleggsskatt.
Mobiloperatørene besluttet i fellesskap å utfordre avgiftskravet gjennom en stevning til høyesterett i Islamabad (High Court), i det de hadde
innkrevd og betalt forbrukeravgift ut fra de enkelte samtalers fulle verdi. Retten ga mobiloperatørene medhold i en avgjørelse fra januar 2014, i det
dobbeltbeskatning av forbrukeravgift ikke er tillatt etter loven. Avgjørelsen ble anket av FBR, men høyesterett forkastet anken. FBR har anket
avgjørelsen til Islamabad høyesterett videre til høyesterett i Pakistan. Telenor bestrider saken sammen med bransjen i Pakistan høyesterett. 11.
januar 2022 forkastet retten anken fra FBR, og saken er derved endelig avgjort.
Telenor Norge
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og det norske Konkurransetilsynet initierte 4. desember 2012 en kontroll av Telenor Norge AS i forbindelse med
mulig misbruk av dominerende markedsposisjon og/eller mulige konkurransebegrensende samarbeid i det norske mobilmarkedet.
ESA
29. juni 2020 vedtok ESA å ilegge Telenor Norge og Telenor ASA en bot på NOK 1.2 milliarder kroner for misbruk av dominerende stilling i Norge.
Etterforskningen har omhandlet flere forhold, men det endelige vedtaket gjelder kun påstått marginskvis mellom Telenors grossistpriser og priser
for mobilt bredbånd solgt frittstående til privatkunder i perioden 2008 og 2012. Saken bygger på flere juridiske, økonomiske og faktiske forhold
hvor ESA og Telenor har ulike oppfatninger. Telenor har betalt boten i tråd med forpliktelsen i vedtaket og anket vedtaket til EFTA-domstolen 28.
august 2020. Saken er fremdeles til behandling i EFTA-domstolen.
Konkurransetilsynet
Saken knytter seg til et påstått brudd på forbudet mot misbruk av dominerende stilling relatert til prismodellen i en grossistavtale innenfor
mobilvirksomheten i perioden 2010-2014. Konkurransetilsynets bekymring knytter seg til utrullingen av det tredje mobilnettverket i Norge. 21. juni
2018 kom tilsynet med et vedtak om bot på 0.8 milliarder kroner. Telenor klaget avgjørelsen inn til Konkurranseklagenemda den 20. desember 2018.
I en avgjørelse av 19. juni 2019 opprettholdt Konkurranseklagenemda boten. Avgjørelsen var ikke enstemmig. Telenor anket avgjørelsen til Gulating
Lagmannsrett 18. september 2019 og rettsaken pågikk i januar og februar 2021. 24. juni 2021 kom Gulating lagmannsrett med en dom som
opprettholdt avgjørelsen fra Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemda. Telenor anket avgjørelsen til Høyesterett 3 september 2021. 26.
november 2021 forkastet Høyesterett anken. Saken er derved avsluttet og Telenor betalte boten i desember 2021.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 145
NOTE 35
Godtgjørelse til ledelsen og ekstern revisor
Godtgjørelse til konsernledelsen
Tabellen under viser godtgjørelse til konsernledelsen i 2021 og 2020 per kategori. Dette er de totale beløpene for både konsernsjefen og
konsernledelsen.
Beløp i tusen kroner
2021
2020
Grunnlønn
35,299
38,609
Tilleggsytelser
4,516
5,269
Korttidsinsentiv (årsbonus)
10,548
13,472
Langtidsinsentiv (LTI) og aksjekjøpsprogram
8,737
7,718
Ekstraordinær godtgjørelse
913
24
Pensjon
6,040
6,726
Total godtgjørelse
66,053
71,817
1)
Grunnlønn inkluderer feriepenger hvis relevant.
2)
Tilleggsytelser inkluderer alle typer kontant- eller naturalytelser som for eksempel bilgodtgjørelse eller fordel firmabil, forsikring, mobiltelefon- og
bredbåndsabonnement, tilleggsytelser til utstasjonerte som for eksempel bolig, skolekostnader for barn osv.
3)
Korttidsinsentiv (årsbonus) reflekterer faktisk bonusbeløp og ekskluderer feriepenger. Feriepenger rapporteres, hvis relevant, under ‘grunnlønn’.
4)
Langtidsinsentiv (LTI) og aksjekjøpsprogram er flerårige insentivordninger. Langtidsinsentiv (LTI) er en begrenset aksjeplan hvor deltakerne kan motta aksjer
eller fantomaksjer for en definert maksimal prosentandel av sin årlige grunnlønn. Aksjene er låst i en periode på 3 år (4 år for aksjer tildelt før 2020).
Langtidsinsentiv (LTI) rapporteres ut ifra bokførte kostnader, det vil si at kostnadene i et visst år er en sum av årlige kostnader for alle aktive programmer det
året. Aksjekjøpsprogram er en frivillig aksjekjøpsordning, der ansatte etter å ha beholdt aksjer i en periode på 2 år, potensielt kan motta matchende aksjer (1x
eller 3x) gjennom den prestasjonsbaserte ESP-bonusen. Kostanden på aksjekjøpsprogram innregnes i resultatet over opptjeningsperioden. Rapportert
aksjekjøpsprogram reflekterer den faktiske bonustildelingen utstedt i det respektive året. Ingen ESP-bonuser ble utstedt i 2021.
5)
I 2021 utstedte Telenor en engangskompensasjon for å anerkjenne utfordringene som de omfattende restriksjonene knyttet til reise og bevegelsesfrihet
hadde på utstasjonerte ansatte og familiene deres. Kompensasjonen tilsvarte én måneds grunnlønn, og Rostrup og Sabanovic var også mottakere av denne
godtgjørelsen. Ekstraordinære poster i 2021 inkluderer i hovedsak godtgjørelsene mottatt av Rostrup og Sabanovic.
6)
Beregningene av pensjonsopptjening er basert på de samme aktuarmessige og andre forutsetninger som benyttes i pensjonsberegningene i note 26.
7)
Rostrups oppdrag til Singapore har blitt påvirket av reisebegrensninger. Som følge av dette ble større deler av Rostrups godtgjørelse for oppdragets varighet
skattepliktig både i Norge og Singapore (dobbelt beskatning). Norske skatter betalt for 2020 på 2,0 millioner kroner og estimerte norske skatter for 2021 på 6,2
millioner kroner, før eventuelle unntak er tatt i betraktning, er ikke inkludert i tabellen ovenfor.
I tillegg til ovenstående, utgjør godtgjørelse til styret 5.5 millioner kroner i 2021 og 5.2 millioner kroner i 2020. Godtgjørelse til medlemmer av styret
består av et årlig styrehonorar avhengig av rolle i styret samt honorar for eventuell deltagelse i styrekomiteer.
Lån til ansatte
Lån til ansatte var til sammen på 3.9 millioner kroner per 31. desember 2021 og 5.1 millioner kroner per 31. desember 2020.
Godtgjørelse til ekstern revisor
Tabellen nedenfor oppsummerer revisjonshonorar for 2021 og 2020. Honorarene inkluderer både norske og utenlandske datterselskaper.
Revisjon
Attestasjonstjenester
Skatterelaterte tjenester
Andre tjenester
Beløp i millioner kroner eksklusiv
2021
2020
2021
2020
2021
2020
2021
2020
6.1
5.4
0.3
1.3
0.6
1.0
2.0
1.7
32.3
28.9
4.7
4.0
14.7
14.7
8.8
7.0
Sum konsernrevisor
38.3
34.3
5.0
5.3
15.3
15.7
10.8
8.7
Andre revisorer i datterselskap
0.9
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
0.0
Totalt
39.2
34.3
5.0
5.3
15.3
15.7
10.8
8.7
Revisjonshonorar inkluderer honorar knyttet til lovpålagt revisjon og finansiell revisjon. Andre attestasjonstjenester er primært knyttet til
attestasjoner som følge av regler og lovgivning, knyttet til informasjonssystemer, samt revisjoner, attestasjoner og avtalte kontrollhandlinger med
rapportering til myndigheter og andre tredjeparter.
Honorar for skatterelaterte tjenester knytter seg til skattebistand og redegjørelser for skatteregler og konsekvenser samt skattemessig due
diligence i forbindelse med oppkjøp, salg og andre transaksjoner. Andre tjenester knytter seg primært til gjennomgang av
prosesser/systemer/prosjekter/leverandører, finansiell due diligence og vurderinger i forbindelse med oppkjøp, salg og andre transaksjoner.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 146
NOTE 36
Antall aksjer, styrets fullmakter, aksjonærer mv.
Telenor ASA hadde per 31. desember 2021 en aksjekapital på 8.396.748.198 kroner fordelt på 1.399.458.033 ordinære aksjer pålydende 6 kroner. I
2021 ble aksjekapitalen redusert med 257.999.994 kroner og antallet aksjer ble redusert med 42.999.999. Alle aksjer har lik stemmerett og rett til
utbytte. Per 31. desember 2021 eide Telenor ingen egne aksjer.
Telenors ordinære generalforsamling i mai 2019 ga styret fullmakt til å erverve inntil 43.000.000 egne aksjer, tilsvarende inntil rundt 2 % av
aksjekapitalen, for påfølgende sletting. Innenfor fullmakten som var gyldig frem til ordinær generalforsamling i mai 2020, fullførte Telenor den 31.
oktober 2019 markedsdelen av tilbakekjøpsprogrammet der Telenor kjøpte 19.794.961 egne aksjer i det åpne markedet. I forkant av den ordinære
generalforsamlingen inngikk Telenor en avtale med staten, representert ved Nærings- og fiskeridepartementet, som er den største aksjonæren i
Telenor. Avtalen innebar at staten var forpliktet, gjennom Nærings- og fiskeridepartementets deltakelse og stemmegivning på Telenors
generalforsamling, til å selge en proporsjonal andel av sine aksjer, slik at statens eierandel i Telenor skulle forbli uforandret, dersom Telenor
ervervet egne aksjer for sletting. Avtalen var gyldig frem til generalforsamlingen i 2020. Etter vedtak på generalforsamlingen i mai 2020 ble
aksjekapitalen til Telenor nedsatt med 257.999.994 kroner ved sletting av de 19.794.961 aksjene som var tilbakekjøpt i henhold til fullmakten fra
generalforsamlingen i mai 2019 og innløsning av 23.205.038 aksjer eid av staten mot en betaling på 4.112.795.215 kroner.
Endring i antall egne aksjer
2021
2020
Antall egne aksjer 1. januar
-
19,794,961
Tilbakekjøp i løpet av året
-
23,205,038
Sletting av aksjer kjøpt i markedet
-
(42,999,999)
Antall egne aksjer 31. desember
-
-
Per 31. desember 2021 hadde Telenor ASA rundt 57.100 VPS-registrerte aksjonærer, sammenlignet med rundt 47.800 på samme tid året før.
De 20 største aksjonærene per 31. desember 2021 fra aksjonærregisteret
1)
Navn på aksjonær
Antall aksjer
%
1
Den norske stat, ved Nærings- og Fiskeridepartementet
755,220,420
53.97
2
Folketrygdfondet
66,000,408
4.72
3
State Street Bank and Trust Company (nominee)
26,433,684
1.89
4
State Street Bank and Trust Company (nominee)
26,400,357
1.89
5
State Street Bank and Trust Company (nominee)
21,571,358
1.54
6
JPMorgan Chase Bank (nominee)
15,349,781
1.10
7
JPMorgan Chase Bank (nominee)
14,938,299
1.07
8
State Street Bank and Trust Company (nominee)
12,161,996
0.87
9
State Street Bank and Trust Company (nominee)
9,117,443
0.65
10
State Street Bank and Trust Company (nominee)
8,473,683
0.61
11
Clearstream Banking S.A. (nominee)
7,827,325
0.56
12
The Northern Trust Comp (nominee)
6,704,373
0.48
13
The Bank of New York Mellon (nominee)
6,629,622
0.47
14
Verdipapirfondet KLP Aksjenorge IN
6,530,462
0.47
15
BNP Paribas (nominee)
6,219,838
0.44
16
VPF DNB AM Norske Aksjer
6,050,300
0.43
17
Verdipapirfondet Storebrand Norge
5,975,704
0.43
18
State Street Bank and Trust Company (nominee)
5,958,638
0.43
19
Euroclear Bank S.A./N.V. (nominee)
5,729,942
0.41
20
Danske Invest Norske INSTIT. II
5,165,878
0.37
Sum aksjer 20 største aksjonærer
1,018,459,511
72.80
Antall aksjer totalt
1,399,458,033
100.00
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 147
De 20 største aksjonærene per 31. desember 2021, underliggende eiere
2)
Navn på aksjonær
Antall aksjer
%
1
Den norske stat, ved Nærings- og Fiskeridepartementet
755,220,420
53.97
2
Folketrygdfondet
66,000,408
4.72
3
BlackRock Institutional Trust Company, N.A.
25,040,740
1.79
4
DNB Asset Management AS
23,018,108
1.64
5
The Vanguard Group, Inc.
22,025,479
1.57
6
DWS Investment GmbH
21,747,244
1.55
7
Caisse de Depot et Placement du Quebec
20,182,311
1.44
8
Storebrand Kapitalforvaltning AS
18,381,514
1.31
9
KLP Forsikring
13,498,958
0.96
10
Lazard Asset Management, L.L.C.
11,639,054
0.83
11
BlackRock Advisors (UK) Limited
10,031,931
0.72
12
APG Asset Management N.V.
9,610,049
0.69
13
Danske Invest Asset Management AS
8,944,393
0.64
14
State Street Global Advisors (US)
8,441,308
0.60
15
Pyrford International Limited
8,428,446
0.60
16
Fidelity International
8,224,549
0.59
17
Aberdeen Standard Investments (Edinburgh)
7,696,064
0.55
18
Legal & General Investment Management Ltd.
6,960,846
0.50
19
Danske Bank Asset Management
6,906,599
0.49
20
Deka Investment GmbH
6,082,525
0.43
Sum aksjer 20 største aksjonærer
1,058,080,946
75.59
Antall aksjer totalt
1,399,458,033
100.00
1)
Kilde: VPS aksjonærregister.
2)
Aksjonærlisten blir levert av Nasdaq Advisory Services og er fremskaffet gjennom analyse av sluttinvestor - og fondsforvaltningsopplysninger, gitt på
anmodning fra forvalterkonti registrert som aksjonærer i Telenors aksjonærregister. Til tross for at alle rimelige undersøkelser er foretatt for å verifisere all
informasjon, kan verken Telenor eller Nasdaq Advisory Services garantere for at opplysningene er fullstendige.
NOTE 37
COVID-19
Spredning av sykdommer på tvers av landegrenser, som COVID-19, kan ha en operasjonell effekt på konsernet på grunn av blant annet
mobilitetsbegrensninger og nedstengningstiltak, endring i forbruk, forbruksmønstre, potensielle forstyrrelser i forsyningskjeden av maskinvare og
telefoner, vedlikehold av infrastruktur og tilgang til ressurser, samt innvirkning på ansatte. I løpet av 2021 har konsernet sett den fortsatte
virkningen av COVID-19 pandemien i Asia gjennom reduserte roaming-inntekter. Pandemien var i tilbakegang i Asia mot slutten av året i etterkant
av økt vaksinasjonsnivå, og økonomiene gjenåpnet gradvis. Imidlertid er utsiktene for 2022 i Asia fremdeles usikre. Videre er konsernet eksponert
for den relaterte usikkerheten knyttet til makroøkonomisk utvikling og valutasvingninger.
I lys av virkningene på finansielle resultater og utsikter har Telenor vurdert om det er indikatorer på nedskrivning av kontantgenererende enheter
med eller uten goodwill, og tilknyttede selskaper, i samsvar med IAS 36
Nedskrivning av eiendeler
. Den forventede effekten av COVID-19 er
innarbeidet i de forventede kontantstrømmene, men konsernet har ikke regnskapsført noen betydelige nedskrivninger i 2021. Se note 16. Telenor
Myanmar er klassifisert som avviklet virksomhet.
Videre er behovet for ytterligere avsetninger for forventede tap på kundefordringer og andre fordringer også vurdert, se note 21. Nivået på
avsetninger har ikke blitt vesentlig påvirket av COVID-19.
NOTE 38
Hendelser etter balansedagen
Salget av Telenor Myanmar er godkjent av myanmarske myndigheter
17. mars 2022 ble Telenor Group informert om at Myanmar Investment Commission har gitt endelig regulatorisk godkjennelse for salget av Telenor
Myanmar til M1 Group. Gjennom den regulatoriske godkjennelsesprosessen har myndighetene i Myanmar satt som vilkår at M1 Group skal ha en
lokal partner som medeier av Telenor Myanmar etter at transaksjonen mellom Telenor og M1 avsluttes. Telenor vil avslutte transaksjonen så raskt
som mulig. Virksomheten vil fortsette å operere under merkenavnet Telenor Myanmar i fire måneder og ha en overgangsserviceavtale med Telenor
i seks måneder. Se note 4.
Russlands invasjon av Ukraina
24. februar 2022 startet Russland sin invasjon av Ukraina, noe som resulterte i geopolitisk usikkerhet og volatilitet. Høyere inflasjon, forstyrrelser av
de finansielle markedene og økt trussel mot datanettverk etc. er potensielle effekter av invasjonen.
Dtac og True inngår fusjonsavtale
18. februar 2022, etter gjennomført due dilligence, har styrene i Total Access Communication (“dtac”) og True Corporation (“True”) godkjent den
annonserte fusjonen og inngått en avtale om sammenslåing av selskapene. Etter regulatorisk godkjenning vil det bli gitt et frivillig tilbud (Voluntary
Tender Offer, VTO) til alle aksjonærer i dtac og True. I forkant av denne VTO’envil Telenor eie 28 % av aksjene. Endelig eierandel vil avgjøres av
utfallet av VTO’en, der hver av partene tar sikte på å eie rundt 1/3 av aksjene i det sammenslåtte selskapet. Transaksjonen krever aksept fra
selskapenes aksjonærer i tillegg til ordinære regulatoriske godkjenninger. Sammenslåingen er meldt inn til telekomregulatøren i Thailand, NBTC.
| Noter til regnskapet Telenor konsern | Årsrapport 2021 | 148
Avhending av Open Universe og villafiber (FTTH) i Sverige
1. februar 2022 fullførte Telenor Sverge salget av Open Universe og selskapets villafiber (FTTH) til GlobalConnect Sverige AB mot et totalt vederlag
på 2,9 milliarder kroner. Transaksjonen ble godkjent av svenske konkurransemyndigheter i desember 2021. Salget inkluderer om lag 200.000 porter
i den åpne nettverksmodellen og om lag 14.000 eneboliger med fibertilgang. Se note 4.
Digital Money Myanmar Limited (Wave Money)
17 januar 2022 annonserte konsernet at det hadde inngått en avtale med Yoma Strategic om salg av konsernets eierandel på 51 prosent i Digital
Money Myanmar Limited (Wave Money) for 53 millioner amerikanske dollar (om lag 470 millioner kroner) til Yoma MFS Holdings Pte. Ltd, et
datterselskap av Yoma Strategic. Transaksjonen er underlagt diverse betingelser for å kunne bli gjennomført, inkludert regulatorisk godkjenning fra
sentralbanken i Myanmar.
Foreslått og erklært utbytte av styrene i datterselskap med ikke-kontrollerende eierinteresser
Grameenphone Bangladesh
26. januar 2022 foreslo styret i Grameenphone Ltd. endelig utbytte for 2021 på 12,5 bangladeshiske taka per aksje, som utgjør om lag 1,7 milliarder
kroner i totalt utbytte og om lag 0,7 milliarder kroner til den ikke-kontrollerende eierinteressen.
Digi Malaysia
27. januar 2022 erklærte styret i Digi endelig utbytte for 2021 på 0,039 malaysiske ringit per aksje, som utgjør om lag 0,6 milliarder kroner i totalt
utbytte og om lag 0,3 milliarder kroner til den ikke-kontrollerende eierinteressen.
dtac - Thailand
28. januar 2022 foreslo styret i dtac endelig utbytte for 2021 på 1,05 thailandske baht per aksje, som utgjør om lag 0,7 milliarder kroner i totalt
utbytte og om lag 0,3 milliarder til den ikke-kontrollerende eierinteressen.
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 149
Resultatregnskap
Telenor ASA 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2021
2020
Driftsinntekter
1
895
911
Lønn og personalkostnader
2, 3
(631)
(651)
Andre driftskostnader
4
(890)
(870)
Av- og nedskrivninger
8, 9
(18)
(31)
Sum driftskostnader
(1,539)
(1,552)
Driftsresultat
(644)
(641)
Finansinntekter og -kostnader
Finansinntekter
6
15,061
17,110
Finanskostnader
6
(967)
(1,213)
Netto valutagevinster (tap)
6
1,457
(1,857)
Netto verdiendring finansielle instrumenter
6
185
(841)
Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler
6
10,383
-
Netto finansinntekter og -kostnader
26,119
13,199
Resultat før skatt
25,475
12,558
Inntektsskatt
7
(1,630)
(600)
Resultat etter skatt
23,845
11,958
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 150
Oppstilling av totalresultat
Telenor ASA 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Resultat etter skatt
23,845
11,958
Øvrige resultatelementer
Estimatendringer knyttet til pensjoner
(34)
(46)
Inntektsskatt
7
10
Sum av poster som ikke kan reklassifiseres til resultatet i senere perioder
(27)
(36)
Øvrige resultatelementer, netto etter skatt
(27)
(36)
Totalresultat
23,818
11,922
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 151
Oppstilling av finansiell stilling
Telenor ASA per 31. desember
Beløp i millioner kroner
Note
2021
2020
EIENDELER
Eiendel ved utsatt skatt
7
2 003
1 917
Pensjonsmidler
3
132
96
Goodwill
20
20
Immaterielle eiendeler
8
5
Bruksretteiendeler
9
945
-
Varige driftsmidler
13
16
Aksjer i datterselskaper
16
154 787
141 380
Langsiktige rentebærende fordringer på konsernselskaper
15
31 592
37 591
Andre langsiktige finansielle eiendeler
10, 12
2 043
3 383
Sum anleggsmidler
191 540
184 409
Kundefordringer på konsernselskaper
363
512
Eksterne kundefordringer
1
1
Andre kortsiktige finansielle eiendeler
10, 12
830
382
Betalingsmidler og kortsiktige plasseringer
12
7 333
10 621
Sum omløpsmidler
8 527
11 516
Sum eiendeler
200 067
195 925
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
11
112 065
100 835
Gjeld
Langsiktige leieforpliktelser
9
883
-
Langsiktig rentebærende ekstern gjeld
12
67 357
76 910
Langsiktig ikke-rentebærende ekstern gjeld
12
1 077
1 276
Pensjonsforpliktelser
3
531
493
Andre forpliktelser
47
68
Sum langsiktig gjeld
69 895
78 747
Kortsiktige leieforpliktelser
9
67
-
Kortsiktig rentebærende gjeld til konsernselskaper
12, 15
7 480
9 449
Kortsiktig rentebærende ekstern gjeld
12
4 992
2 871
Trekk på konsernkonto
12
1 965
1 480
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til konsernselskaper
12, 13
58
338
Kortsiktig ikke-rentebærende ekstern gjeld
12, 13
3 545
2 205
Sum kortsiktig gjeld
18 107
16 343
Sum egenkapital og gjeld
200 067
195 925
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 152
Oppstilling av kontantstrømmer
Telenor ASA 1. januar – 31. desember
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Resultat før skatt
25 475
12 558
Betalt skatt
( 569)
(1 063)
Netto (gevinst) tap, nedskrivninger og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler og gjeld
(10 383)
-
Av- og nedskrivninger
18
31
Netto valuta (gevinst) tap ikke relatert til operasjonelle aktiviteter
(1 747)
1,933
Netto endring i påløpte ikke betalte renter til/fra konsernselskaper
(48)
( 130)
Innbetaling av utbytte
8 000
9 830
Inntektsført utbytte
(8 000)
(9 830)
Innbetalinger av renter
137
234
Utbetalinger av renter
( 921)
(1 363)
Netto endring i andre tidsavgrensningsposter
673
2 150
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
12 635
14 350
Innbetalinger ved avgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
-
-
Utbetalinger ved tilgang varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(2)
(8)
Utbetalinger ved tilgang og kapitalendringer datterselskaper
(3,025)
( 900)
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(3,027)
( 908)
Innbetalinger ved opptak av gjeld
1 035
13 814
Utbetalinger ved tilbakebetaling av gjeld
(4 445)
(11 446)
Nedbetaling av leieforpliktelser
9
( 6)
-
Endring av utlån under konserninterne trekkrettigheter
2 684
7 346
Tilbakekjøp av egne aksjer
-
(4 119)
Utbetaling av utbytte til aksjonærer i Telenor ASA
(12 595)
(12 277)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
(13 327)
(6 682)
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
(54)
( 49)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
(3 773)
6 711
Kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar
9 141
2 430
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember
5 368
9 141
Spesifisering av kontanter og kontantekvivalenter
Betalingsmidler og kortsiktige plasseringer
7 333
10 621
Trekk på konsernkonto
(1 965)
(1,480)
Kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember
5 368
9 141
| Årsregnskap Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 153
Oppstilling av endringer i egenkapital
Telenor ASA – per 31. desember 2020 and 2021
Beløp i millioner kroner (unntatt antall aksjer)
Antall aksjer
Aksje-
kapital
Egne
aksjer
Overkurs
Estimat
endringer
pensjoner
Annen
egen-
kapital
Tilbake-
holdt
over-
skudd
Total
Egen-
kapital
Egenkapital per 1. januar 2020
1,442,458,032
8,655
(119)
69
88
(15,332)
111,942
105,303
Resultat etter skatt for perioden
-
-
-
-
-
-
11,958
11,958
Øvrige resultatelementer for perioden
-
-
-
-
(36)
-
-
(36)
Totalresultat
-
-
-
-
(36)
-
11,958
11,922
Utbytte
-
-
-
-
-
-
(12,277)
(12,277)
Kjøp av egne aksjer
-
-
(139)
-
-
(3,974)
-
(4,113)
Sletting av egne aksjer
(42,999,999)
(258)
258
-
-
-
-
-
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og
utdeling av aksjer
-
-
-
-
-
-
-
-
Egenkapital per 31. desember 2020
1,399,458,033
8,397
-
69
52
(19,306)
111,623
100,835
Resultat etter skatt for perioden
-
-
-
-
-
-
23,845
23,845
Øvrige resultatelementer for perioden
-
-
-
-
(27)
-
-
(27)
Totalresultat
-
-
-
-
(27)
-
23,845
23,818
Utbytte
-
-
-
-
-
-
(12,595)
(12,595)
Kjøp av egne aksjer
-
-
-
-
-
-
-
-
Sletting av egne aksjer
-
-
-
-
-
-
-
-
Aksjebasert avlønning, utøvelse av opsjoner og
utdeling av aksjer
-
-
-
-
-
7
-
7
Egenkapital per 31. desember 2021
1,399,458,033
8,397
-
69
25
(19,299)
122,873
112,065
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 154
Noter til regnskapet
Telenor ASA
Innhold noter
1
Generell informasjon og sammendrag av vesentlige
11
Egenkapital og utbytte
regnskapsprinsipper
12
Finansielle instrumenter og risikostyring
2
Lønn og personalkostnader
13
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
3
Pensjonsforpliktelser
14
Garantiansvar
4
Andre driftskostnader
15
Nærstående parter
5
Utgifter til forskning og utvikling
16
Aksjer i datterselskaper
6
Finansinntekter og -kostnader
7
Skatter
8
Immaterielle eiendeler
9
Leieavtaler
10
Andre finansielle eiendeler
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 155
NOTE 1
Generell informasjon og sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper
Telenor ASA er et holdingselskap og inkluderer konsernledelse, konsernfunksjoner, forskning og utvikling og konsernets internbank (Group
Treasury).
Selskapsregnskapet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS) i henhold til Regnskapsloven § 3– 9 og Forskrift om
forenklet anvendelse av IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008.
Telenor ASA sine regnskapsprinsipper er konsistente med regnskapsprinsippene i konsernet, beskrevet i note 2 i konsernregnskapet. Der notene
for morselskapet er vesentlig annerledes enn konsernet, er dette beskrevet nedenfor. I alle andre tilfeller henvises det til noter til
konsernregnskapet.
Telenor ASA benytter indirekte metode for oppstilling av kontantstrømmer. Kontanter og kontantekvivalenter består av betalingsmidler, kortsiktige
plasseringer og trekk på konsernkonto. Netto endring konserninterne trekkrettigheter er utlån og plasseringer med høy omløpshastighet, og er
presentert netto.
Driftsinntekter består i hovedsak av salg av konserntjenester til andre konsernselskaper, salg av forsknings- og utviklingstjenester og salg av andre
konsulenttjenester. Kjøp fra andre konsernselskaper omfatter i hovedsak konsulentkostnader i forbindelse med konsernprosjekter, husleie, IT-drift
og vedlikehold.
Telenor ASA utfører store deler av den eksterne finansieringen av konsernet, og yter lån til og mottar plasseringer fra konsernselskaper. Se note 28
til konsernregnskapet.
Aksjer i datterselskaper og lån til datterselskaper er vurdert til det laveste av virkelig verdi og historisk kost. Eventuelle nedskrivninger og
reversering av nedskrivninger er klassifisert som netto gevinst (tap og nedskrivninger) på finansielle eiendeler i resultatregnskapet.
NOTE 2
Lønn og personalkostnader
Administrerende direktør og styret for Telenor ASA tilsvarer konsernsjef og konsernstyret. Ytterligere opplysninger om ytelser til styret, ledende
ansatte og revisor finnes i kapittel 11 og 12 i avsnittet om eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning samt note 35 til konsernregnskapet.
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Lønn, feriepenger mv.
(455)
(492)
Arbeidsgiveravgift
(67)
(66)
Pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift (note 3)
(67)
(72)
Aksjebasert betaling
(26)
(25)
Andre personalkostnader
(16)
4
Sum lønn og personalkostnader
(631)
(651)
Gjennomsnittlig antall årsverk
341
370
1)
Aksjebasert betaling er kostnader relatert til Telenors aksjeprogram for ansatte og langsiktig incentivordning (LTI) for ledere og nøkkelpersoner.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 156
NOTE 3
Pensjonsforpliktelser
Telenor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en obligatorisk tjenestepensjon
som tilfredsstiller lovkravene. Telenor ASA følger de samme forutsetninger som konsernet for øvrig, jfr. note 26 til konsernregnskapet.
Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjons-
midler
Netto
ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Virkelig verdi
pensjons-
midler
Netto
ytelsesbasert
pensjons-
forpliktelse
Per 1. januar
(1,457)
1,060
(397)
(1,381)
998
(384)
Pensjonskostnad
(32)
-
(32)
(36)
-
(36)
Netto rentekostnad
(25)
19
(6)
(32)
25
(7)
Delsum innregnet i resultatregnskapet
(57)
19
(38)
(68)
25
(43)
Avkastning på pensjonsmidler (eks. netto rentekostnad i
-
1
1
-
(50)
(50)
Aktuarmessige endringer knyttet til finansielle forutsetninger
(67)
-
(67)
(81)
-
(81)
Erfaringsbaserte endringer
31
-
31
85
-
85
Delsum innregnet i øvrige resultatelementer
(36)
1
(35)
4
(50)
(46)
Tilgang og avgang ved virksomhetssammenslutninger
(87)
85
(1)
(69)
76
8
Premieinnbetaling
-
48
48
-
50
50
Utbetaling av ytelser/fripoliser
65
(41)
24
57
(39)
18
Per 31. desember
(1,572)
1,172
(399)
(1,457)
1,060
(397)
Spesifisert som:
Pensjonsforpliktelser
(531)
(493)
Pensjonsmidler
132
96
1)
Telenor har ikke rett til å benytte pensjonsmidlene i den fondsbaserte ordningen til å dekke forpliktelsene i ordningen som ikke er fondsbasert.
Forventet premieinnbetaling til Telenor Pensjonskasse for 2022 er 71 millioner kroner.
93 ansatte er dekket gjennom ytelsesplanen i Telenor Pensjonskasse. Telenor Pensjonskasse utbetaler pensjon til 427 personer.
Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Pensjonskostnader
(32)
(36)
Netto rentekostnader
(6)
(7)
Innskuddsbaserte pensjonsplaner
(36)
(36)
Totale pensjonskostnader innregnet i resultatregnskapet
(74)
(79)
Hvorav ført som pensjonskostnad (note 2)
(67)
(72)
Hvorav ført som netto rentekostnader (note 6)
(6)
(7)
NOTE 4
Andre driftskostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Driftskostnader relatert til landkontorer og felles økonomi-, regnskaps- og personaltjenester
(134)
(146)
Kostnader til lokaler, biler, kontorutstyr, drift og vedlikehold
(162)
(146)
Markedsføring, reklame og salgsprovisjoner
(50)
(27)
Kostnader til nedbemanning og tapskontrakter
(30)
(87)
Andre driftskostnader
(514)
(464)
Sum andre driftskostnader
(890)
(870)
1)
Andre driftskostnader er hovedsakelig knyttet til ivaretakelse av eierinteresser og til vurdering av nye markedsmuligheter. I tillegg inngår revisjonshonorar og
andre honorarer til revisor, se note 35 til konsernregnskapet. Det er satt av 351 millioner kroner til tap på konserninterne kundefordringer, hvorav 185 millioner
er tatt inn i 2021.
NOTE 5
Utgifter til forskning og utvikling
Utgifter til forskning og utvikling innregnet som kostnad i Telenor ASA utgjorde 131 millioner kroner i 2021 og 132 millioner kroner i 2020. Forskning
og utviklingsarbeid er relatert til utvikling av ny teknologi og sikrer full utnyttelse av eksisterende teknologi og nett
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 157
NOTE 6
Finansinntekter og kostnader
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Renteinntekter fra konsernselskaper
70
179
Konsernbidrag og utbytte mottatt fra datterselskaper
14,903
16,877
Andre finansinntekter
87
54
Andre finansinntekter fra konsernselskaper
1
-
Sum finansinntekter
15,061
17,110
Rentekostnader til konsernselskaper
(15)
(21)
Eksterne rentekostnader
(952)
(1,192)
Sum finanskostnader
(967)
(1,213)
Valutagevinster
2,804
2,017
Valutatap
(1,347)
(3,874)
Netto valutagevinst (tap)
1,457
(1,857)
Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
229
(1,709)
Netto verdiendring av sikringsinstrumenter og sikringsobjekter
(44)
868
Netto verdiendring finansielle instrumenter
185
(841)
Gevinst ved overføring av datterselskaper
12,659
-
Nedskrivning av aksjer i datterselskaper
2)
(2,276)
-
Netto gevinst (tap og nedskrivninger) av finansielle eiendeler
10,383
-
Netto finansinntekter og kostnader
26,119
13,199
1)
Gevinst ved overføring av datterselskap i 2021 gjelder overføring av aksjer i Telenor Infra AS til det heleide datterselskapet Telenor Networks Holding AS som
tingsinnskudd.
2)
Nedskrivningen er relatert til Telenor Real Estate AS og kommer som en konsekvens av at Telenor Real Estate AS utbetalte et utbytte til Telenor ASA på 3,0
milliarder kroner i 2021.
Telenor ASA fører mottatt konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper som finansinntekt i det året de vedtas av generalforsamlingen i relevante
selskap og Telenor ASA får rett til konsernbidrag og utbytte. I 2021 mottok og innregnet Telenor ASA 6,9 milliarder kroner i skattepliktig
konsernbidrag for inntektsåret 2020. Telenor mottok også utbytte på 5,0 milliarder kroner fra Telenor Mobile Holding AS og 3,0 milliarder kroner fra
Telenor Real Estate AS. Telenor Mobile Holding AS har delt ut utbytte etter selv å ha mottatt utbytte fra sine datterselskaper.
I 2020 mottok og innregnet Telenor ASA 7,0 milliarder kroner i skattepliktig konsernbidrag for inntektsåret 2019. Telenor mottok også utbytte på 6,0
milliarder kroner fra Telenor Mobile Holding AS og utbytte fra Telenor Communication II AS på 3,8 milliarder kroner. Telenor Mobile Holding AS har
også delt ut utbytte etter selv å ha mottatt utbytte fra sine datterselskaper.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 158
NOTE 7
Inntektsskatt
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Resultat før skatt
25,475
12,558
Årets betalbare skatt
(1,667)
(515)
Avklaring av skattesaker og justering av beregnet betalbar skatt tidligere år
(42)
6
Endring i utsatt skatt
79
(91)
Sum inntektsskatt
(1,630)
(600)
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skatt
25,475
12,558
Effekt av øvrige resultatelementer og skattefrie overføringer
(34)
(46)
Ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter
(10,009)
28
Konsernbidrag tidligere år
(6,903)
(7,047)
Utbytte, skattefritt
(8,000)
(9,830)
Endring i midlertidige forskjeller
(23)
82
Korreksjon i midlertidige forskjeller fra forrige år
61
-
Konsernbidrag inneværende år
7,011
6,596
Årets grunnlag betalbar skatt
7,578
2,340
Betalbar skatt av årets skattegrunnlag (22 % i 2021 og 2020)
1,667
515
Avstemming av inntektsskatt
Forventet skattekostnad (22 % i 2021 og 2020 av resultat før skatt)
(5,605)
(2,763)
Skatteeffekt av ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter
2,209
4
Skatteeffekt av mottatt skattefritt utbytte
1,760
2,163
Avklaring og justering av skattesaker
12
6
Annet
(7)
(10)
Sum inntektsskatt
(1,630)
(600)
Effektiv skattesats i %
6.40%
4.78%
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring
Midlertidige forskjeller per 31. desember:
Anleggsmidler
(15)
(25)
10
Renteelementet i forbindelse med virkelig verdisikring av gjeld
(653)
(1,787)
1,134
Øvrige derivater
(737)
633
(1,370)
Tap på garantiansvar
(280)
(280)
-
Andre avsetninger for forpliktelse
(10)
(188)
178
Netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse innregnet i oppstilling av finansiell stilling
(399)
(397)
(2)
Konsernbidrag
(7,011)
(6,596)
(415)
Avskåret rentefradrag til framføring
-
(73)
73
Sum midlertidige forskjeller per 31. desember
(9,105)
(8,713)
(392)
Skattesats
22%
22%
-
Sum netto eiendel ved utsatt skatt
2,003
1,917
86
Endringer netto eiendel ved utsatt skatt:
Ført mot øvrige resultatelementer
7
Ført mot resultat
79
1)
Utsatt skatt innregnet i øvrige resultatelementer er relatert til skatt på revurdering av pensjoner. Øvrige resultatelementer presenteres brutto i totalresultatet med
tilhørende skatteeffekt på egen linje.
Skatteeffekten på 22 % er inkludert i endring utsatt skatt.
Den alminnelige skattesatsen i Norge er 22 % i 2021.
I ikke fradragsberettigede kostnader og skattefrie inntekter for 2021 inngår gevinst på 12,7 milliarder kroner ved overføring av aksjer i Telenor Infra
AS til det heleide datterselskapet Telenor Networks Holding AS som tingsinnskudd, og nedskrivningen på 2,3 milliarder kroner relatert til Telenor
Real Estate AS og kommer som en konsekvens av at Telenor Real Estate AS utbetalte et utbytte til Telenor ASA på 3,0 milliarder kroner i 2021.
I 2012 innregnet Telenor ASA tap etter at Telenor ASA hadde innfridd sitt garantiansvar på 10,6 milliarder kroner for all rentebærende gjeld i Unitech
Wireless. En eiendel ved utsatt skatt på 2,5 milliarder kroner ble innregnet. I 2013 ble virksomhetsoverdragelsen fra Unitech Wireless til Telenor India
gjennomført, og Telenor ASA fradragsførte 9,3 milliarder kroner som skattemessig tap på garantier i selvangivelsen. I 2019 mottok Telenor ASA et
endringsvedtak fra norske skattemyndigheter som ikke tillater fradrag for tapet, noe som øker tidligere års betalbare inntektsskatt med 2,5
milliarder kroner i 2019. Telenor ASA er uenig i dette og har påklaget vedtaket. I vedtak mottatt 10. februar 2021 opprettholdte Skatteklagenemnda
endringsvedtaket. Telenor ASA har brakt vedtaket inn for tingretten.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 159
NOTE 8
Immaterielle eiendeler
2021
Beløp i millioner kroner
Anskaffelseskost
per 1. januar
Tilgang
Avgang
Årets av- og
nedskrivninger
Akkumulerte
av- og
nedskrivninger
Regnskapsført
verdi per
31. desember
Software - kjøpt (5 år)
412
-
-
(1)
(412)
-
Anlegg under utførelse
5
-
-
-
-
5
Sum immaterielle eiendeler
417
-
-
(1)
(412)
5
2020
Beløp i millioner kroner
Anskaffelseskost
per 1. januar
Tilgang
Avgang
Årets av- og
nedskrivninger
Akkumulerte
av- og
nedskrivninger
Regnskapsført
verdi per
31. desember
Software - kjøpt (5 år)
411
1
-
(13)
(411)
1
Anlegg under utførelse
5
-
-
-
-
5
Sum immaterielle eiendeler
416
1
-
(13)
(411)
6
NOTE 9
Leieavtaler
Konsernet som leietaker
I 2020 avhendet Telenor konsernet sitt eierskap til hovedkvarteret på Fornebu.
Etter sluttføring av avtalen inngikk konsernet flere leieavtaler med Snarøyveien 30 AS for å leie
tilbake kontorplass i deler av eiendommen. Telenor Konsernet har i 2021 inngått tilsvarende nye
leiekontrakter med konsernselskapene som har kontorplass på Fornebu med samme vilkår.
Den uoppsigelige leieperioden i de inngåtte kontraktene er mellom 7 og 15 år, med en leieperiode på 7-25 år.
Telenor ASA har innregnet de nye leieavtalene etter reglene i IFRS 16 fra kontraktinngåelse 1. oktober 2021.
Effekteten av kontraktinngåelsen er regnskapsført som leieforpliktelse med tilhørende bruksrettseiendel.
Husleiekostnaden frem til ny kontraktsinngåelse er regnskapsført under andre driftskostnader som tidligere år og utgjør 33 millioner kroner.
Bruksretteiendeler
Beløp i millioner kroner
Bygninger
Per 31. desember 2020
-
Tilgang
956
Per 31. desember 2021
956
Avskrivning
(11)
Per 31. Desember 2021
(11)
Balanseført verdi
Per 31. desember 2020
-
Per 31. desember 2021
945
Relaterte leieforpliktelser oppdelt etter klasse av
bruksretteiendel
Per 31. desember 2020
-
Per 31. desember 2021
950
Leieforpliktelser
2021
2020
Beløp i millioner kroner
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Kortsiktig
Langsiktig
Sum
Leieforpliktelser knyttet til bygninger
67
883
950
-
-
-
Sum leieforpliktelser
67
883
950
-
-
-
Forfallsprofil for konsernets leieforpliktelser:
Beløp i millioner kroner
Totalt per
31.12.2021
< 1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
>10 år
Leieforpliktelser knyttet til Bygninger
950
67
68
69
69
67
63
64
64
65
65
289
Sum leieforpliktelser
950
67
68
69
69
67
63
64
64
65
65
289
Fremtidige rentebetalinger
311
22
21
20
20
20
19
18
18
17
16
120
Sum inkludert fremtidige
1,261
89
89
89
89
87
82
82
82
82
81
409
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 160
Tabellen under viser endringer i leieforpliktelser i løpet av 2021:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Finansielle leieforpliktelser per 31.12.2020 under IAS 17
-
-
Økning i leieforpliktelser knyttet til øvrige leieavtaler som følge av nye leieavtaler eller ny måling av eksisterende
956
-
Økning knyttet til avsatte rentekostnader
5
-
Reduksjon som følge av avdragsbetalinger
(6)
-
Reduksjon som følge av rentebetalinger
(5)
-
Leieforpliktelser per 31. desember 2021
950
-
Tabellen nedenfor viser betalinger knyttet til leieavtaler:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Avdragsbetalinger
6
-
Rentebetalinger
5
-
Sum utgående kontantstrømmer
11
-
Tabellen nedenfor viser kostnader knyttet til leieavtaler som er innregnet i resultatregnskapet:
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Avskrivningsbeløp for bruksretteiendeler
11
-
Rentekostnader på leieforpliktelser
5
-
Kostnader knyttet til variable leiebetalinger som ikke
27
-
Sum
43
-
NOTE 10
Andre finansielle eiendeler
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Egenkapitalinnskudd i Telenor Pensjonskasse
298
298
Finansielle derivater
29
671
Virkelig verdi av sikringsinstrumenter
738
2,014
Andre finansielle eiendeler eksterne
978
400
Sum andre langsiktige finansielle eiendeler
2,043
3,383
Kortsiktig rentefri fordring på konsernselskaper
317
165
Andre kortsiktige finansielle eiendeler eksterne
513
217
Sum andre kortsiktige finansielle eiendeler
830
382
1)
Den regnskapsførte verdien i oppstilling av finansiell stilling er oppført til kostpris, som anses å være tilsvarende markedsverdien. Telenor ASA innehar hele
den innskutte kjernekapitalen i pensjonskassen. Egenkapitalinnskuddet i Telenor Pensjonskasse er klassifisert som egenkapitalinvestering.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 161
NOTE 11
Egenkapital og utbytte
Fordeling av egenkapital og bevegelser de siste to årene fremgår av egen oversikt, se oppstilling av endringer i egenkapital.
Aksjenes pålydende er 6 kroner.
Utbytte – Utbetalt og foreslått
2021
2020
Utbytte per aksje i kroner – utbetalt
9.00
8.70
Utbytte per aksje i kroner - foreslått av styret
9.30
9.00
I 2021 har 12.6 milliarder kroner i utbytte blitt belastet egenkapitalen (12.3 milliarder i 2020).
I forhold til 2021 vil Telenors styre på generalforsamlingen den 11. mai 2022 foreslå et utbytte på 9.30 kroner per aksje (tilsvarende 13.0 milliarder
kroner). Utbyttet vil deles ut i to transjer på 5.00 kroner og 4.30 kroner per aksje for utbetaling i henholdsvis mai og oktober 2022.
Tilbakekjøpsprogram for egne aksjer som var godkjent på generalforsamling i 2019, ble vedtatt fullført på generalforsamling 11. mai 2020. Dette
resulterte i sletting av 19.794.961 egne aksjer og av 23.205.038 aksjer eide av Den norske stat ved Nærings- og Fiskeridepartementet mot betaling
av 4,1 milliarder til Nærings- og Fiskeridepartementet.
NOTE 12
Finansielle instrumenter og risikostyring
Risikostyring
Telenor ASAs finansavdeling er ansvarlig for selskapets aktiviteter knyttet til finansiell risikostyring herunder likviditetsrisiko, renterisiko,
valutarisiko, kredittrisiko og kapitalstyring. Virksomheten i finansavdelingen utføres innenfor et rammeverk av policy og prosedyrer vedtatt av
styret i Telenor ASA.
Telenor ASA utsteder gjeld i det norske og utenlandske kapitalmarkedet hovedsakelig gjennom sertifikater og obligasjoner. I tillegg har Telenor
ASA etablert en kommitert syndikert kredittfasilitet knyttet til mål på bærekraft på 1,8 milliarder euro med forfall i 2024.
Finansiering av konsernets aktiviteter innebærer at Telenor ASA er eksponert for renterisiko på renteinntekter og rentekostnader innregnet i
resultatet som følge av renteendringer i markedet. Endringer i markedsrentene påvirker også virkelig verdi av eiendeler og gjeld.
Telenor ASA er eksponert for valutarisiko for endringer i verdien på norske kroner relativt til andre valutaer som følge av låneopptak i andre
valutaer enn norske kroner. Nettoinvesteringssikringer opprettes for å sammenstille valutaendringer på gjeldsinstrumenter med valutaendringer på
investeringer i utlandet.
Selskapet har kredittrisiko knyttet til fordringer og finansielle instrumenter med positiv verdi mot eksterne og andre selskaper i konsernet.
Telenor ASA anvender derivater slik som valutaterminkontrakter og fremtidige rentebytteavtaler til å styre sin risikoeksponering knyttet til
endringer i valuta og renter. Alle derivatkontrakter blir vurdert til virkelig verdi med endringer regnskapsført over resultatregnskapet. Dette gjelder
også derivatkontrakter holdt mot konsernselskap. Dersom regnskapsmessig sikring blir benyttet vil endringer i virkelig verdi av derivater kunne bli
ført som øvrige resultatelementer som en del av totalresultatet.
Telenor ASA er eksponert for referanserente reform (IBOR-reform) gjennom finansielle instrumenter med eksponeringer fra EURIBOR og USD Libor
rentefiksinger. Per 31. desember 2021 har ikke Telenor ASAs virkelig verdisikrings-forhold blitt endret som følge av IBOR-reformen. Telenor ASA
overvåker og håndterer overgangen til alternative referanserenter og er i dialog med motparter om IBOR-reformen. Se også note 29 til
konsernregnskapet for mer informasjon om renterisiko.
Se også note 2 og note 29 til konsernregnskapet hvor finansiell risiko og regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter er utdypet.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Prinsipper for beregning av virkelig verdi
De finansielle instrumentene som er innregnet i Telenor ASAs regnskap er gruppert i klasser og kategorier som er beskrevet under, basert på
instrumentenes egenskaper. Estimerte virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på markedspriser og
verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.
Verdsettelseshierarkiet
Telenor ASA måler virkelig verdi av finansielle instrumenter ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av
virkelig verdi.
Nivå 1:
Nivå 2:
indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3:
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 162
Rentebærende gjeld
Virkelig verdi av rentebærende gjeld er basert på observerte priser der slike er tilgjengelige. Verdien av rentebærende gjeld som ikke handles i
aktive markeder er beregnet ved å benytte rentekurver som inneholder estimater på Telenor ASAs kredittmargin. Denne kredittkurven er
ekstrapolert ut fra indikative priser ved opptak av gjeld med ulike løpetider utstedt av Telenor ASA. Rentekurvene er interpolert fra plasserings- og
swaprenter som er observerbare i markedet for ulike valutaer og forfallstidspunkter.
Kundefordringer og andre finansielle anleggs- og omløpsmidler
For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er nominell verdi, justert for tapsavsetninger, vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig
verdi. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Egenkapitalinstrumenter
Virkelige verdier for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt. Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet
ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder, eller målt til opprinnelig kostnad dersom investeringen ikke har kursnotering i et aktivt marked og
virkelig verdi ikke kan bli målt pålitelig.
Leverandørgjeld og andre ikke-rentebærende finansielle forpliktelser
For leverandørgjeld og andre ikke rentebærende finansielle forpliktelser er nominell verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Kontanter og kontantekvivalenter
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi.
Derivater
Virkelige verdier av valutabytteavtaler, terminkontrakter i valuta og rentebytteavtaler er estimert basert på nåverdien av framtidige
kontantstrømmer, beregnet ved bruk av swaprenter og valutakurser per 31. desember 2021 og per 31. desember 2020.
Tabellene under viser forfallsprofilen til Telenor ASAs gjeld i nominelle verdier:
2021
Beløp i millioner kroner
Regnskapsført
beløp
Total per 31.
desember 2021
2022
2023-2025
2026-2030
2031->
Rentebærende gjeld
Obligasjons- og sertifikatlån
72,229
71,775
4,992
21,855
29,952
14,976
Annen rentebærende gjeld
120
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld eksterne
72,349
71,775
4,992
21,855
29,952
14,976
Rentebærende gjeld til konsernselskaper
7,480
7,480
7,480
-
-
-
Trekk på konsernkonto
1,965
1,965
-
-
-
1,965
Sum rentebærende gjeld til konsernselskaper
9,445
9,445
7,480
-
-
1,965
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
631
631
631
-
-
-
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til
55
55
55
-
-
-
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
2,239
2,239
2,239
-
-
-
Gjeld finansielle derivater
1,755
1,755
678
513
502
63
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld
47
47
-
47
-
-
Sum ikke-rentebærende gjeld
4,727
4,727
3,603
560
502
63
Sum
86,522
85,948
16,075
22,415
30,454
17,004
Fremtidige rentebetalinger
-
5,584
818
2,563
1,592
610
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger
86,522
91,531
16,894
24,978
32,046
17,614
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 163
2020
Beløp i millioner kroner
Regnskapsført
beløp
Total per 31.
desember 2020
2021
2022-2024
2025-2029
2030->
Rentebærende gjeld
Obligasjons- og sertifikatlån
79,781
78,240
2,871
21,450
38,215
15,705
Annen rentebærende gjeld
-
-
-
-
-
-
Sum rentebærende gjeld eksterne
79,781
78,240
2,871
21,450
38,215
15,705
Rentebærende gjeld til konsernselskaper
9,449
9,449
9,449
-
-
-
Trekk på konsernkonto
1,480
1,480
-
-
-
1,480
Sum rentebærende gjeld til konsernselskaper
10,929
10,929
9,449
-
-
1,480
Ikke-rentebærende gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
563
563
563
-
-
-
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld til
109
109
109
-
-
-
Annen kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
1,136
1,136
1,136
-
-
-
Gjeld finansielle derivater
2,010
2,010
734
510
766
-
Annen langsiktig ikke-rentebærende gjeld
68
68
-
68
-
-
Sum ikke-rentebærende gjeld
3,886
3,886
2,542
578
766
-
Sum
94,597
93,056
14,862
22,028
38,981
17,185
Fremtidige rentebetalinger
-
5,445
879
2,193
1,610
763
Sum inkludert fremtidige rentebetalinger
94,597
98,501
15,741
24,221
40,591
17,947
Det henvises til note 28 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon knyttet til Telenor ASAs rentebærende gjeld.
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Inngående balanse – 1. januar
79,781
71,419
Endring i kontantstrøm fra
(3,410)
2,369
Endring som følge av regnskapsmessig sikring
(1,134)
1,272
Effekter fra endringer i valutakurser
(3,671)
4,529
Renter
30
40
Endring i leasing gjeld
950
-
Andre endringer
753
153
Utgående balanse – 31. desember
73,299
79,781
1)
Klassifisert som kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
NOTE 13
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld
Beløp i millioner kroner
Kategori
2021
2020
Leverandørgjeld og påløpte kostnader til konsernselskaper
FFAK
55
109
Finansielle kontrakter til konsernselskaper
VVOR
3
229
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til konsernselskaper
58
338
Leverandørgjeld og påløpte kostnader til eksterne
FFAK
631
564
Offentlige avgifter, skattetrekk, feriepenger og lignende
IF
123
135
Betalbar skatt
IF
1,986
845
Finansielle derivater
VVOR
675
505
Annen kortsiktig gjeld
FFAK
130
156
Kortsiktig ikke-rentebærende gjeld til eksterne
3,545
2,205
1)
FFAK: Finansielle forpliktelser til amortisert kost.
2)
IF: Ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 164
NOTE 14
Garantiansvar
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Garantiansvar
764
685
Garantiforpliktelser består av ikke regnskapsførte garantiansvar utstedt av Telenor ASA. Garantiansvaret består hovedsakelig av
morselskapsgarantier avgitt av Telenor ASA på vegne av datterselskaper.
Kjøpte bankgarantier er ikke inkludert i tabellen.
NOTE 15
Nærstående parter
Telenor ASAs transaksjoner med selskapets hovedaksjonær, Den Norske Stat v/ Nærings- og Fiskeridepartementet, er omtalt i note 33 i
konsernregnskapet.
Telenor ASAs øvrige nærstående parter er hovedsakelig datterselskaper i konsernet. Telenor ASA selger og kjøper tjenester fra disse selskapene,
se nærmere beskrivelse i note 1, samt yter lån til og mottar innskudd fra selskapene. Konsernselskaper hvor eierandelen er over 90 % inngår i
Telenor ASAs konsernkontoordning og internbank, med mindre det finnes regulatoriske hindringer. Gjennom internbanken kan selskapene få lån,
plassere overskuddslikviditet og gjøre valutavekslinger.
I tillegg mottar Telenor ASA konsernbidrag og utbytte som innregnes som finansinntekt, jfr. note 6. Konsernbidrag og utbytte innregnet i 2021 og
2020 på henholdsvis 14.903 millioner kroner og 16.877 millioner kroner kommer fra selskaper innenfor Øvrig virksomhet.
Under finansielle transaksjoner, gjeld, er det inkludert leieforpliktelser til Telenor Real Estate AS med 950 millioner kroner, jfr. note 9.
Salg og kjøp av tjenester, fordringer og gjeld
2021
2020
Beløp I millioner kroner
Salg
Kjøp
Fordringer
Gjeld
Salg
Kjøp
Fordringer
Gjeld
Datterselskaper
Norge
255
42
13
13
250
49
20
32
Sverige
78
10
28
(2)
76
14
6
(1)
Danmark
37
9
6
3
35
14
4
2
Finland
5
2
-
-
5
-
7
-
dtac - Thailand
143
1
2
1
149
-
5
-
Digi - Malaysia
103
2
17
-
102
2
17
-
Grameenphone - Bangladesh
104
-
247
6
102
-
210
4
Pakistan
50
5
58
2
55
3
189
-
India
-
-
1
-
-
-
1
-
Broadcast
-
-
-
-
5
-
-
-
Myanmar
54
-
38
-
51
1
3
-
Øvrig virksomhet
65
361
141
32
58
329
215
72
Sum
894
432
551
55
888
412
677
109
Finansielle transaksjoner, fordringer og gjeld
2021
2020
Beløp I millioner kroner
Finansinntekt
Finanskostnad
Fordringer
Gjeld
Finansinntekt
Finanskostnad
Fordringer
Gjeld
Datterselskaper
Norge
33
-
5,180
-
27
-
1,522
-
Sverige
18
-
1,135
-
18
-
1,146
-
Danmark
-
-
-
13
-
-
-
2,301
Finland
-
-
680
-
1
-
1,184
-
Øvrig virksomhet
19
15
24,726
8,421
133
21
33,739
7,377
Sum
70
15
31,721
8,434
179
21
37,591
9,678
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 165
NOTE 16
Aksjer i datterselskaper
Nedenfor vises aksjer i datterselskaper eid av Telenor ASA, som i hovedsak er holdingselskaper, og datterselskaper direkte eid av disse. Flere av
datterselskapene i andre ledd vist i tabellen eier aksjer i andre datterselskaper som er beskrevet i deres respektive årsregnskaper.
Eierandel tilsvarer stemmeandel hvis ikke annet er angitt.
Aksjer i datterselskaper
Beløp I millioner kroner
Forretnings-
kontor
Eierandel i % 2021
Eierandel i % 2020
Regnskapsført verdi
per
31. desember 2021
Regnskapsført verdi
per
31. desember 2020
Telenor Networks Holding AS
Norge
100.0
100.0
70,765
52,749
Telenor Global Shared Services AS
Norge
100.0
100.0
626
626
Telenor Communication II AS
Norge
100.0
100.0
7,235
7,235
Telenor Mobile Holding AS
Norge
100.0
100.0
70,977
70,977
Telenor Infra AS
Norge
100.0
100.0
-
2,332
Telenor KB AS
Norge
100.0
100.0
-
-
Telenor Forsikring AS
Norge
100.0
100.0
300
300
Telenor Maritime AS
Norge
98.9
98.9
172
172
Telenor GTI AS
Norge
100.0
100.0
3,850
3,850
Cinclus Technology AS
Norge
100.0
100.0
-
-
Telenor Digital AS
Norge
100.0
100.0
512
512
Telenor Real Estate AS
4)
Norge
100.0
100.0
351
2,627
Sum
154,787
141,380
1)
Telenor Networks Holding AS mottok et kapitaltilskudd fr a Telenor ASA i 2021.
2)
Aksjer I Telenor Infra AS ble overført til Telenor Tower Holding AS i 2021 som en del av kapitaltilskuddet fra Telenor ASA til Telenor Networks Holding AS.
Telenor Tower Holding AS er eid av Telenor Networks Holding AS.
3)
De resterende 1,1 % av aksjene i Telenor Maritime AS eies av Telenor Communication AS.
4)
Aksjene i Telenor Real Estate AS er nedskrevet med 2,3 milliarder kroner i 2021.
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 166
Aksjer i datterselskaper eid gjennom datterselskaper
Forretningskontor
Eierandel i % 2021
Eierandel i % 2020
Telenor Networks Holding AS
Telway AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Global Services AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Svalbard AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Norge AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Tower Holding AS
Norge
100.0
0.0
Telenor Satellite AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Communication II AS
Telenor Financial Services AS
Norge
100.0
100.0
Telenor GO Pte Ltd
Singapore
100.0
100.0
SnT East Holding AS
Norge
100.0
100.0
Telenor India Private Ltd
India
99.9
99.9
Norkring België N.V.
Belgia
75.0
75.0
BLDNG.AI AS
Norge
100.0
0.0
Telenor Marketplace Invest AS
Norge
100.0
0.0
Telenor Mobile Holding AS
Telenor Mobile Communications AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Danmark Holding A/S
Danmark
100.0
100.0
Telenor Sverige AB
Sverige
100.0
100.0
Telenor Connexion AB
Sverige
100.0
100.0
Canal Digital Finland Oy
Finland
100.0
100.0
Telenor Finland Holding Oy
Finland
100.0
100.0
Telenor Maritime AS
Telenor Maritime Inc
USA
100.0
100.0
Telenor Maritime AB
Sverige
100.0
100.0
Telenor Maritime Pte
Singapore
100.0
100.0
Telenor Maritime Oy
Finland
100.0
100.0
Telenor Real Estate AS
Telenor Eiendom Harelokken AS
Norge
100.0
100.0
Ilderveien 9 AS
4)
Norge
0.0
100.0
Telenor Nord 2 AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Møre og Romsdal og Trøndelag 2 AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Vestlandet og Rogaland 2 AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Agder Vestfold og Telemark 2 AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Viken og Innlandet 2 AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Øvre Strandgate 5 2 AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Festekontrakter AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Jeløy Radio AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Låveveien 55 AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Tryvann Radio AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Digital AS
Telenor Health AS
Norge
100.0
100.0
Telenor Digital Asia LTD
Thailand
0.0
99.0
Noter til regnskapet Telenor ASA | Årsrapport 2021 | 167
1)
Selskapet er etablert i 2021.
2)
Selskapet er solgt til Telenor Networks Holding AS i 2020.
3)
Telenor Marketplace Invest AS er solgt fra Telenor Mobile Communications AS til Telenor Communications II AS i 2021.
4)
Selskapet er solgt i 2021.
5)
Selskapet er avviklet i 2021.
Andre vesentlige datterselskap (eid gjennom holdingselskaper)
Forretningskontor
Telenor A/S
Danmark
Digi.com Bhd
Malaysia
Telenor Pakistan (Private) Ltd.
Pakistan
Total Access Communications Plc. (dtac)
Thailand
GrameenPhone Ltd.
Bangladesh
Unitech Wireless Private Limited
India
Telenor Myanmar Ltd.
Myanmar
DNA Plc
Finland
Erklæring fra styret og daglig leder | Årsrapport 2021 | 168
Erklæring fra styret og daglig leder
Vi erklærer etter beste overbevisning at konsernregnskapet for regnskapsåret 2021 er utarbeidet i samsvar med IFRS som
fastsatt av EU, samt at årsregnskapet for morselskapet for 2021 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og forenklet IFRS i
Norge, at de gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt
at årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en
beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
Uttalelse fra bedriftsforsamlingen | Årsrapport 2021 | 169
Uttalelse fra bedriftsforsamlingen i Telenor
ASA
Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA fattet 23. mars 2022 følgende vedtak:
Bedriftsforsamlingen anbefaler at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til årsregnskap for 2021 for konsernet og Telenor ASA som
fremmet til bedriftsforsamlingen, ved å overføre 23,845 millioner kroner til tilbakeholdt overskudd og utbetale et utbytte på 9.30 kroner per aksje,
som utbetales i to transjer på 5.00 kroner per aksje og 4.30 kroner per aksje i henholdsvis mai og oktober 2022.
| Revisors beretning | årsrapport 2021 | 170
| Revisors beretning | årsrapport 2021 | 171
| Revisors beretning | årsrapport 2021 | 172
| Revisors beretning | årsrapport 2021 | 173
| Revisors beretning | årsrapport 2021 | 174
| Revisors beretning | årsrapport 2021 | 175
| Definisjoner | Årsrapport 2021 | 176
Definisjoner
Alternative resultatmål
Telenor-konsernets finansielle informasjon utarbeides i henhold til Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS). I tillegg har ledelsen en intensjon om
å fremlegge alternative resultatmål som jevnlig gjennomgås av ledelsen for å øke forståelsen av Telenors prestasjoner, men ikke i stedet for
regnskapene som er utarbeidet i henhold til IFRS. De alternative resultatmålene som presenteres kan være utarbeidet eller beregnet forskjellig av
andre selskaper.
Prinsippene for måling av de alternative resultatmålene, er i henhold til prinsippene som brukes både for segmentrapporteringen i note 5 i
konsernregnskapet og i den interne rapporteringen til konsernledelsen (GEM, ledende operasjonelle beslutningstagere), og er konsistente med
finansiell informasjon som brukes for å vurdere prestasjoner og for ressursallokering.
Driftsinntekter
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Mobile abonnement- og trafikkinntekter
68,817
73,869
Fasttelefoni
960
1,255
Fast internett og TV
11,287
11,329
Nettverkstjenester
711
694
Abonnement- og trafikkinntekter
81,776
87,147
Andre driftsinntekter
28,465
28,692
Sum driftsinntekter
110,241
115,839
Mobile abonnement- og trafikkinntekter
Består av abonnementsinntekter og tilkoblingshonorarer, inntekter fra tale (utgående trafikk) og trafikk som ikke er tale-relatert, roaming i utlandet
og inntekter fra andre mobiltjenester. Abonnement og trafikkinntekter består kun av inntekter fra selskapets egne abonnement.
Fasttelefoni
Består av abonnementsinntekter og tilkoblingshonorarer, trafikkinntekter (fast til fast, fast til mobil, til andre land, tilleggstjenester, annen trafikk)
for PSTN/ISDN og tale over internett (VoIP).
Fast internett og TV
Består av abonnementsinntekter, trafikkinntekter og tilkoblingshonorarer for xDSL, kabel, fiber og hjemme-bredbånd mobil, i tillegg til inntekter fra
TV tjenester. Høyhastighets fastinternett inkluderer fiber, kabel og VDSL.
Nettverkstjenester
Består av Nordic Connect/IP-VPN og sikkerhet.
Andre inntekter
Samtrafikk
Inntekter fra innkommende trafikk relatert til selskapets egne abonnement. Inntekter fra innkommende trafikk relatert til tjenesteleverandører og
MVNO (Mobile Virtual Network Operators) abonnement er ikke inkludert.
Andre mobilinntekter
Innkommende roaming, nasjonal roaming, telemetri og inntekter relatert til tjenesteleverandører og MVNO. Telemetri er definert som SIM-kort for
maskin til maskin (M2M), for eksempel salgsautomater og måleravlesninger.
Ikke-mobil
Inntekter fra salg av utstyr til kunder og fra salg som ikke er direkte tilknyttet mobilvirksomheten, primært salg av mobiltelefoner og utstyr.
Fastnett grossisttjenester og kringkasting
Salg til tjenestetilbydere av telefoni (PSTN/ISDN), Bitstream, LLUB, nasjonal og internasjonal oppkobling, transitt-trafikk, utleie av infrastruktur og
andre grossisttjenester. Kringkasting består av inntekter fra bakkebaserte kringkastingstjenester for radio og TV.
Annet fast
Driftstjenester og andre sluttkundeprodukter.
Satellite
Inntekter fra satellitt-tjenester fra satellitter plassert på 1 grad vest.
Infra
Består av inntekter fra tjenester knyttet til passiv infrastruktur i Norge.
| Definisjoner | Årsrapport 2021 | 177
Organisk omsetningsvekst
Organisk omsetning er definert som driftsinntekter justert for effektene av oppkjøp og avgang av virksomheter og valutaeffekter. Vår oppfatning
er at måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og andre interessenter av følgende årsaker:
●
det gir tilleggsinformasjon om underliggende vekst i virksomheten upåvirket av enkelte faktorer som ikke er relatert til operasjonelle
prestasjoner;
●
det benyttes i interne prestasjonsanalyser; og
●
det gir økt sammenlignbarhet i underliggende vekst mot andre selskaper (selv om begrepet “organisk” ikke er et definert begrep innenfor IFRS
og det derfor er mulig at det ikke er sammenlignbart med tilsvarende navngitte måltall rapportert av andre selskaper).
Stemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Omsetningsvekst
110,241
115,839
(5,599)
-4.8%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(6,476)
6,476
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
-
(410)
410
Organisk omsetningsvekst
110,241
108,953
1,288
1.2%
Beløp i millioner kroner
2020
2019
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Omsetningsvekst
115,839
107,975
7,864
7.3%
Effekt av å anvende valutakurser for 2020
5,011
(5,011)
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
(6,305)
(386)
(5,919)
Organisk omsetningsvekst
109,534
112,600
(3,066)
-2.7%
Organisk vekst i abonnement- og trafikkomsetning
Abonnement- og trafikkinntekter består av driftsinntekter fra mobilabonnement og trafikk, fasttelefoni, fast internett og TV og nettverkstjenester.
Organiske abonnement- og trafikkinntekter defineres som abonnement- og trafikkinntekter justert for effektene av oppkjøp og avgang av
virksomheter og valutaeffekter. Vi mener at måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og andre interessenter av følgende årsaker:
●
det henviser til omsetning fra kjernevirksomheten som omfatter mer enn 74 % av samlede driftsinntekter og utgjør nesten hele konsernets
bruttoresultat;
●
det gir tilleggsinformasjon om virksomhetens underliggende vekst i omsetning fra kjernevirksomheten, upåvirket av enkelte faktorer som ikke
er relatert til operasjonelle prestasjoner;
●
det benyttes i interne prestasjonsanalyser; og
●
det gir økt sammenlignbarhet i underliggende vekst mot andre selskaper (selv om hverken «abonnement- og trafikkomsetning» eller begrepet
“organisk” er definerte begrep innenfor IFRS og det derfor er mulig at disse ikke er sammenlignbare med tilsvarende navngitte måltall
rapportert av andre selskaper).
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Vekst i abonnement- og trafikkomsetning
81,776
87,147
(5,372)
-6.2%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(5,171)
5,171
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
-
-
-
Organisk vekst i abonnement- og trafikkomsetning
81,776
81,976
(200)
-0.2%
Beløp i millioner kroner
2020
2019
Endring hele året
Endring ÅoÅ
Vekst i abonnement- og trafikkomsetning
87,147
80,930
6,218
7.7%
Effekt av å anvende valutakurser for 2020
-
3,838
(3,838)
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
(4,548)
-
(4,548)
Organisk vekst i abonnement- og trafikkomsetning
82,599
84,768
(2,168)
-2.6%
Bruttofortjeneste
Bruttofortjeneste er en viktig finansiell parameter for Telenor og er differansen mellom totale driftsinntekter og vare- og trafikkostnader.
Bruttofortjeneste gjenspeiler bidraget til lønnsomhet fra Telenor sin inntektsvekst i sine markeder, og beskriver derfor Telenor sitt potensiale for
bærekraftig verdiskapning, som gjør at bruttofortjeneste er en viktig finansiell paramenter å følge opp. Denne benyttes også i interne
prestasjonsanalyser.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Sum driftsinntekter
110,241
115,839
Vare- og trafikkostnader
(29,176)
(29,037)
Bruttofortjeneste
81,065
86,802
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
(4,903)
Valutajustert bruttofortjeneste
81,065
81,899
Endring
(834)
Endring (%)
-1.0 %
| Definisjoner | Årsrapport 2021 | 178
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2020
2019
Sum driftsinntekter
115,839
107,975
Vare- og trafikkostnader
(29,037)
(27,243)
Bruttofortjeneste
86,802
80,732
Effekt av å anvende valutakurser for 2020
6,933
Valutajustert bruttofortjeneste
86,802
87,665
Valutajustert bruttofortjeneste ekskl. DNA
82,880
85,062
Endring
(2,181)
Endring (%)
-2.5 %
Driftskostnader (opex)
Driftskostnader (opex) er en viktig finansiell parameter for Telenorbestående av lønn- og personalkostnader og andre driftskostnader. Telenors
kontinuerlige innsats for å økt effektivitet gjør at opex er en viktig finansiell parameter å følge opp. Denne benyttes også i interne
prestasjonsanalyser.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Lønn og personalkostnader
(10,457)
(11,152)
Andre driftskostnader
(21,446)
(23,302)
Driftskostnader
(31,903)
(34,455)
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
1,921
Valutajusterte driftskostnader
(31,903)
(32,533)
Endring
630
Endring (%)
-1.9 %
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2020
2019
Lønn og personalkostnader
(11,152)
(10,598)
Andre driftskostnader
(23,302)
(22,590)
Driftskostnader
(34,455)
(33,188)
Effekt av å anvende valutakurser for 2020
(1,526)
Valutajusterte driftskostnader
(34,455)
(34,714)
Valutajusterte driftskostnader ekskl. DNA
(30,616)
(33,232)
Endring
2,616
Endring (%)
-7.5 %
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader og EBITDA margin
Resultat før renter, skatt og avskrivninger (EBITDA) er en viktig finansiell parameter for Telenor. EBITDA før andre inntekter og andre kostnader er
definert som EBITDA minus gevinster og tap på avgang av driftsmidler og virksomheter, nedbemanningskostnader, tapskontrakter og
engangseffekter knyttet til pensjonskostnader, se note 10. EBITDA margin er definert som EBITDA før andre inntekter og andre kostnader delt på
sum driftsinntekter. Disse måltallene er nyttige for investorer og andre interessenter ved evaluering av operasjonell lønnsomhet på en mer variabel
kostbasis, da de ekskluderer avskrivningskostnader som hovedsakelig er relatert til driftsinvesteringer og oppkjøp gjennomført i tidligere perioder
samt engangseffekter, samt for å måle de operasjonelle resultatene mot tilsvarende resultater hos Telenors konkurrenter. EBITDA margin
muliggjør sammenligning mellom segmenter og mot andre operatører.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
EBITDA
47,375
54,293
Andre inntekter
(173)
(4,426)
Andre kostnader
1,960
2,480
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader
49,162
52,347
EBITDA margin
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Driftsinntekter
110,241
115,839
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader
49,162
52,347
EBITDA margin
44.6%
45.2%
Organic EBITDA vekst
Organisk EBITDA-vekst er definert som vekst i EBITDA (før andre inntekter og andre kostnader) justert for effektene av oppkjøp og avgang av
virksomheter og valutaeffekter. Vi mener at måltallet gir nyttig og nødvendig informasjon til investorer og andre interessenter av følgende årsaker:
●
det gir tilleggsinformasjon om underliggende vekst i virksomheten ekskludert effekten av enkelte faktorer som ikke er relatert til operasjonell
lønnsomhet;
●
det benyttes i interne prestasjonsanalyser.
| Definisjoner | Årsrapport 2021 | 179
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Endring hele året
Endring ÅoÅ
EBITDA-vekst
49,162
52,347
(3,185)
-6.1%
Effekt av å anvende valutakurser for 2021
-
(2,982)
2,982
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
-
(122)
122
Organisk EBITDA-vekst
49,162
49,243
(82)
-0.2%
Beløp i millioner kroner
2020
2019
Endring hele året
Endring ÅoÅ
EBITDA-vekst
52,347
47,545
4,802
10.1%
Effekt av å anvende valutakurser for 2020
2,126
(2,126)
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
(2,253)
(54)
(2,199)
Organisk EBITDA-vekst
50,094
49,617
477
1.0%
Driftsinvesteringer (capex)
Driftsinvesteringer (capex) er investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, med unntak av virksomhetssammenslutninger og
fjerningsforpliktelser. Capex og capex som andel av driftsinntekter (capex/driftsinntekter) er måltall for investeringer foretatt i virksomheten i den
relevante perioden og er nyttige for investorer og andre interessenter for å evaluere virksomhetens kapitalintensitet. Capex og
capex/driftsinntekter er vurdert til å være bedre måltall for faktiske investeringer i perioden enn linjene for kjøp av varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler i kontantstrømoppstillingen.
Capex ekskludert investeringer i lisenser og spektrum er relevant for regnskapsbrukerne for å måle det underliggende nivået på investeringene.
Historisk har investeringer i lisenser og spektrum variert betydelig mellom rapporteringsperioder.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Kjøp av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og bruksretteiendeler
19,447
19,000
Endringer i arbeidskapital relatert til varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og
1,745
(1,758)
Utsatte lisensforpliktelser
1,340
4,466
Med fratrekk for:
Avviklete og ikke videreførte virksomheter
(188)
(556)
Capex
22,345
21,152
Lisens- og spektrumkjøp
(4,403)
(5,341)
Capex eksklusiv lisens og spektrum
17,942
15,811
Sum driftsinntekter
110,241
115,839
Capex eksklusiv lisens og spektrum/Driftsinntekter (%)
16.3%
13.6%
Total Capex/Driftsinntekter (%)
20.3%
18.3%
Investeringer
Investeringer består av capex og investeringer i virksomheter. Investeringer i virksomheter består av oppkjøp av aksjer og eierinteresser, inkludert
oppkjøp av datterselskaper og virksomheter som ikke er organisert som separate selskaper. Investeringer (eller sum investeringer) er vurdert til å
være et bedre måltall for faktiske investeringer i perioden enn linjene for kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i
kontantstrømoppstillingen.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Driftsinvesteringer
22,345
21,152
Investeringer i virksomheter
392
367
Investeringer
22,737
21,519
Netto rentebærende gjeld eksklusiv lisensforpliktelser (Netto gjeld)
Netto gjeld består av både kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld, eksklusiv lisensforpliktelser, minus tilknyttede kortsiktige og langsiktige
sikringsinstrumenter, finansielle instrumenter som gjeldsinstrumenter og derivater, og kontanter og kontantekvivalenter.
Netto gjeld er et mål på konsernets netto gjeldsbelastning som gir en indikator på styrken i den samlede balansen. Det er også ett enkelt måltall som
kan benyttes for å vurdere både konsernets kontantbeholdning og dets gjeldsbelastning. Bruken av begrepet ‘netto gjeld’ betyr ikke nødvendigvis
at kontantene som er inkludert i beregningen av netto gjeld er tilgjengelige for oppgjør av forpliktelsene inkludert i dette måltallet.
Netto gjeld anses som et alternativt resultatmål ettersom det ikke er definert innenfor IFRS. Det nærmeste tilsvarende IFRS måltallet er aggregert
rentebærende gjeld (både kortsiktig og langsiktig) og kontanter og kontantekvivalenter. En avstemming fra disse til netto gjeld presenteres
nedenfor.
| Definisjoner | Årsrapport 2021 | 180
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Langsiktig rentebærende gjeld
87,811
98,627
Langsiktige forpliktelser fra leieavtaler
28,101
35,584
Kortsiktig rentebærende gjeld
9,276
7,296
Kortsiktige forpliktelser fra leieavtaler
6,977
9,298
Med fratrekk for:
Kontanter og kontantekvivalenter
(15,223)
(20,577)
Sikringsinstrumenter
(1,071)
(2,387)
Finansielle instrumenter
(327)
(356)
Justeringer:
Langsiktige lisensforpliktelser
(12,496)
(13,446)
Kortsiktige lisensforpliktelser
(2,264)
(3,601)
Netto rentebærende gjeld eksklusiv lisensforpliktelser
100,783
110,438
Netto gjeld/EBITDA
Telenor har tidligere målt gearing som forholdet mellom Netto gjeld/EBITDA. Fra første kvartal 2020 endret Telenor nevneren fra EBITDA til EBITDA
før andre inntekter og andre kostnader. Dette sikrer konsistens med vårt alternative måltall Organisk EBITDA-vekst, som også er basert på EBITDA
før andre inntekter og andre kostnader, samt vår eksterne guiding for dette måltallet. Videre forhindrer dette vesentlige midlertidige utslag på
gearing som følge av andre inntekter og andre kostnader, og sikrer dermed transparens og en bedre forståelse av Telenors evne til å betjene gjeld
gjennom inntjening fra ordinær drift.
Effekten av andre inntekter og andre kostnader vurderes imidlertid ikke som vesentlig på mellomlang og lang sikt. Telenor beholder derfor tidligere
kommunisert guiding range, og har som mål å opprettholde en solid balanse gjennom å holde nivået på rapportert Netto gjeld/EBITDA før andre
inntekter og andre kostnader i området 1,8x-2,3x, for å opprettholde finansiell fleksibilitet og sikre kostnadseffektiv finansiering.
Måltallet gir nyttig informasjon om styrken på vår finansielle stilling og rapporteres jevnlig internt. For sammenlignbarhetsformål inkluderer 12
måneders rullerende EBITDA før andre inntekter og andre kostnader for 2019 proforma tall for DNA for periodene før konsolidering.
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Netto gjeld
100,783
110,438
EBITDA før andre inntekter og andre kostnader
49,162
56,520
Netto gjeld/EBITDA
2.1
2.0
Fri kontantstrøm
Telenor benytter seg av fri kontantstrøm og underliggende fri kontantstrøm som viktige måltall når vi presenterer og omtaler våre rapporterte
resultater. Vi mener det er både nyttig og nødvendig å formidle fri kontantstrøm og underliggende fri kontantstrøm av nedenstående grunner:
●
Fri kontantstrøm og underliggende fri kontantstrøm lar oss og investorene bedømme Telenors likviditet og kontanter generert i vår
virksomhet.
●
Fri kontantstrøm ekskluderer elementer som er antatt å være bestemt av selskapet slik som finansieringsaktiviteter. I tillegg ekskluderer
underliggende fri kontantstrøm kontantstrømmer som henger sammen med kjøp og salg av virksomhet.
●
Fri kontantstrøm muliggjør sammenligning med andre selskaper, selv om vårt mål for fri kontantstrøm ikke nødvendigvis er direkte
sammenlignbart med mål med samme betegnelse benyttet av andre selskaper.
●
Ledelsen benytter disse begrepene til planleggings-, rapporterings- og belønningsformål.
En avstemming av netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter og netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter mot fri kontantstrøm og fri
kontantstrøm før oppkjøp og avgang av virksomheter presenteres nedenfor.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
42,272
43,820
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
(17,228)
(10,565)
Nedbetaling av gjeld - lisensforpliktelser
(2,871)
(3,634)
Nettonedbetaling av gjeld - leveransekjedefinansiering
(1)
(89)
Utbytte betalt til og kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser
(3,551)
(3,281)
Utbytte betalt til og kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eierinteresser
(5,955)
(5,395)
Fri kontantstrøm
12,667
20,855
Oppkjøp og avgang av virksomheter (M&A)
1,653
8,313
Fri kontantstrøm før oppkjøp og avgang av virksomheter
11,014
12,542
| Definisjoner | Årsrapport 2021 | 181
Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE)
Når konsernet evaluerer forskjellige finansielle måltall før en beslutning skal fattes, hensyntar konsernet også avkastning på sysselsatt kapital.
Avkastning på sysselsatt kapital beregnes ved å dividere rullerende 12 måneders avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital for samme
periode. Avkastning er definert som driftsresultat, inkludert andel av resultat fra tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter, etter skatt.
Sysselsatt kapital defineres som summen av egenkapital og netto rentebærende gjeld inklusive lisensforpliktelser og pensjonsforpliktelser.
Gjennomsnittet av den sysselsatte kapitalen beregnes ved å ta gjennomsnitt av åpnings- og sluttbalanse for den gitte 12-måneders perioden.
Beregnet avkastning på sysselsatt kapital er beregnet basert på faktisk oppnådde resultater og vil dermed være utsatt for uvanlige positive eller
negative resultater på et bestemt tidspunkt.
Avstemming
Beløp i millioner kroner
2021
2020
Driftsresultat
21,506
27,984
Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
(459)
(361)
Inntektsskatt
(5,740)
(6,419)
A - Resultat før justeringer
15,307
21,204
Egenkapital i starten av perioden
43,918
43,339
Netto rentebærende gjeld, inkludert lisensforpliktelser i begynnelsen av perioden
127,485
123,707
Netto pensjonsforpliktelser i begynnelsen av perioden
2,747
2,386
B - Sysselsatt kapital i begynnelsen av perioden
174,150
169,432
Egenkapital i slutten av perioden
31,500
43,918
Netto rentebærende gjeld, inkludert lisensforpliktelser i slutten av perioden
115,543
127,485
Netto pensjonsforpliktelser i slutten av perioden
2,429
2,747
C - Sysselsatt kapital i slutten av perioden
149,472
174,150
D- Gjennomsnittlig sysselsatt kapital før justeringer (D=(B+C)/2)
161,811
171,791
E - Justeringer for Myanmar og Canal Digital
5,756
12,382
F - Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (F=D-E)
156,055
159,409
G - Avkastning på sysselsatt kapital (G=A/F)
10%
13%
Utgitt av Telenor ASA
N-1360 Fornebu
Telefon: +47 67 89 00 00
Investor Relations:
E-post: ir@telenor.com