{ "documentInfo": { "documentType": "https://xbrl.org/2021/xbrl-json", "features": { "xbrl:canonicalValues": true }, "namespaces": { "dnbbankasa": "http://dnbbankasa.com/xbrl/2024", "ifrs-full": "https://xbrl.ifrs.org/taxonomy/2022-03-24/ifrs-full", "iso4217": "http://www.xbrl.org/2003/iso4217", "scheme": "http://standards.iso.org/iso/17442", "xbrl": "https://xbrl.org/2021", "xbrli": "http://www.xbrl.org/2003/instance" }, "taxonomy": [ "http://dnbbankasa.com/xbrl/2024/dnbbankasa-2024-12-31.xsd" ] }, "facts": { "fact-29": { "value": "186742000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestRevenueCalculatedUsingEffectiveInterestMethod", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-30": { "value": "153550000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestRevenueCalculatedUsingEffectiveInterestMethod", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-31": { "value": "6812000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestIncomeOnOtherFinancialAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-32": { "value": "7095000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestIncomeOnOtherFinancialAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-33": { "value": "129643000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestExpenseForFinancialLiabilitiesNotAtFairValueThroughProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-34": { "value": "101757000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestExpenseForFinancialLiabilitiesNotAtFairValueThroughProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-35": { "value": "-279000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestExpenseOnOtherFinancialLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-36": { "value": "-2658000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestExpenseOnOtherFinancialLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-37": { "value": "64190000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestRevenueExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-38": { "value": "61547000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestRevenueExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-39": { "value": "16298000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-40": { "value": "14772000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-41": { "value": "3832000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-42": { "value": "3658000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-43": { "value": "4225000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFinancialInstrumentsAtFairValue", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-44": { "value": "5283000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFinancialInstrumentsAtFairValue", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-45": { "value": "1421000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetFinancialResultLifeInsurance", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-46": { "value": "1183000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetFinancialResultLifeInsurance", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-47": { "value": "1719000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ShareOfProfitLossOfAssociatesAccountedForUsingEquityMethod", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-48": { "value": "449000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ShareOfProfitLossOfAssociatesAccountedForUsingEquityMethod", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-49": { "value": "103000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnFairValueAdjustmentInvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-50": { "value": "43000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnFairValueAdjustmentInvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-51": { "value": "2413000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-52": { "value": "2077000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-53": { "value": "22347000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherOperatingIncomeExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-54": { "value": "20150000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherOperatingIncomeExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-55": { "value": "86537000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RevenueAndOperatingIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-56": { "value": "81697000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RevenueAndOperatingIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-57": { "value": "17961000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EmployeeBenefitsExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-58": { "value": "16320000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EmployeeBenefitsExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-59": { "value": "8893000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GeneralAndAdministrativeExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-60": { "value": "8506000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GeneralAndAdministrativeExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-61": { "value": "3594000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DepreciationAmortisationAndImpairmentLossReversalOfImpairmentLossRecognisedInProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-62": { "value": "3794000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DepreciationAmortisationAndImpairmentLossReversalOfImpairmentLossRecognisedInProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-63": { "value": "30448000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OperatingExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-64": { "value": "28620000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OperatingExpense", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-65": { "value": "56089000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PreTaxOperatingProfitBeforeImpairment", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-66": { "value": "53077000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PreTaxOperatingProfitBeforeImpairment", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-67": { "value": "-2000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFixedAndIntangibleAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-68": { "value": "11000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFixedAndIntangibleAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-69": { "value": "1209000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ImpairmentLossImpairmentGainAndReversalOfImpairmentLossDeterminedInAccordanceWithIFRS9", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-70": { "value": "2649000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ImpairmentLossImpairmentGainAndReversalOfImpairmentLossDeterminedInAccordanceWithIFRS9", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-71": { "value": "54878000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-72": { "value": "50440000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-73": { "value": "9074000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxExpenseContinuingOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-74": { "value": "10811000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxExpenseContinuingOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-75": { "value": "0.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossFromDiscontinuedOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-76": { "value": "-149000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossFromDiscontinuedOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-77": { "value": "45804000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-78": { "value": "39479000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-79": { "value": "43870000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToOwnersOfParent", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-80": { "value": "38166000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToOwnersOfParent", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-81": { "value": "33000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToNoncontrollingInterests", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-82": { "value": "2000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToNoncontrollingInterests", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-83": { "value": "1901000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PortionAttributableToAdditionalTier1CapitalHolders", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-84": { "value": "1312000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PortionAttributableToAdditionalTier1CapitalHolders", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-85": { "value": "45804000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-86": { "value": "39479000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-87": { "value": "29.34", "decimals": 2, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DilutedEarningsLossPerShare", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares" } }, "fact-88": { "value": "24.83", "decimals": 2, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DilutedEarningsLossPerShare", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares" } }, "fact-89": { "value": "45804000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-90": { "value": "39479000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-91": { "value": "207000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-92": { "value": "-291000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-93": { "value": "-11000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-94": { "value": "2000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-95": { "value": "-75000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-96": { "value": "-102000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-97": { "value": "31000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-98": { "value": "-99000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-99": { "value": "89000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-100": { "value": "-292000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-101": { "value": "7150000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-102": { "value": "4950000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-103": { "value": "29000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ReclassificationAdjustmentsOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-104": { "value": "-0.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ReclassificationAdjustmentsOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-105": { "value": "-5686000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-106": { "value": "-3845000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-107": { "value": "191000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-108": { "value": "-147000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-109": { "value": "-1374000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-110": { "value": "-998000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-111": { "value": "3000000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-112": { "value": "1955000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-113": { "value": "3089000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-114": { "value": "1663000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-115": { "value": "48893000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-116": { "value": "41142000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-117": { "value": "147944000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-118": { "value": "331408000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-119": { "value": "165563000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-120": { "value": "94259000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-121": { "value": "2251513000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-122": { "value": "1997363000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-123": { "value": "574896000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DebtInstrumentsHeld", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-124": { "value": "569464000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DebtInstrumentsHeld", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-125": { "value": "33107000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EquityInstrumentsHeld", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-126": { "value": "22281000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EquityInstrumentsHeld", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-127": { "value": "202255000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InvestmentsForRiskOfPolicyholders", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-128": { "value": "166722000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InvestmentsForRiskOfPolicyholders", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-129": { "value": "159853000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-130": { "value": "178263000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-131": { "value": "8205000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-132": { "value": "9454000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-133": { "value": "19462000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InvestmentAccountedForUsingEquityMethod", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-134": { "value": "19100000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InvestmentAccountedForUsingEquityMethod", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-135": { "value": "10735000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IntangibleAssetsAndGoodwill", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-136": { "value": "10456000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IntangibleAssetsAndGoodwill", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-137": { "value": "687000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DeferredTaxAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-138": { "value": "388000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DeferredTaxAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-139": { "value": "21006000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:FixedAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-140": { "value": "21439000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:FixedAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-141": { "value": "1399000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NoncurrentAssetsOrDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-142": { "value": "1195000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NoncurrentAssetsOrDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-143": { "value": "17501000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-144": { "value": "17932000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-145": { "value": "3614125000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Assets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-146": { "value": "3439724000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Assets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-147": { "value": "237089000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DepositsFromBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-148": { "value": "206714000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DepositsFromBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-149": { "value": "1487763000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DepositsFromCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-150": { "value": "1422941000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DepositsFromCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-151": { "value": "163112000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-152": { "value": "189178000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-153": { "value": "854765000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DebtSecurities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-154": { "value": "807928000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DebtSecurities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-155": { "value": "202255000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InsuranceLiabilitiesCustomersBearingTheRisk", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-156": { "value": "166722000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InsuranceLiabilitiesCustomersBearingTheRisk", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-157": { "value": "189877000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:LiabilitiesToLifeInsurancePolicyholders", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-158": { "value": "195319000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:LiabilitiesToLifeInsurancePolicyholders", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-159": { "value": "3115000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CurrentTaxLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-160": { "value": "9488000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CurrentTaxLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-161": { "value": "4823000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DeferredTaxLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-162": { "value": "2722000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DeferredTaxLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-163": { "value": "24509000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-164": { "value": "22583000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-165": { "value": "548000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LiabilitiesIncludedInDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-166": { "value": "540000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LiabilitiesIncludedInDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-167": { "value": "1598000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherProvisions", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-168": { "value": "1146000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherProvisions", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-169": { "value": "5594000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LiabilityAssetOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-170": { "value": "5343000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LiabilityAssetOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-171": { "value": "119484000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:SeniorNon-PreferredBonds", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-172": { "value": "99848000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:SeniorNon-PreferredBonds", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-173": { "value": "36269000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:SubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-174": { "value": "39957000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:SubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-175": { "value": "3330800000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Liabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-176": { "value": "3170428000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Liabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-177": { "value": "21916000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-178": { "value": "22004000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-179": { "value": "218000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NoncontrollingInterests", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-180": { "value": "168000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NoncontrollingInterests", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-181": { "value": "18533000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IssuedCapitalOrdinaryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-182": { "value": "18960000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IssuedCapitalOrdinaryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-183": { "value": "18733000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:SharePremium", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-184": { "value": "18733000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:SharePremium", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-185": { "value": "223925000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherEquityInterest", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-186": { "value": "209431000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherEquityInterest", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-187": { "value": "283325000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-188": { "value": "269296000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-189": { "value": "3614125000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EquityAndLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-190": { "value": "3439724000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EquityAndLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-191": { "value": "227000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-192": { "value": "19378000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-193": { "value": "18733000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-194": { "value": "16089000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-195": { "value": "5200000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-196": { "value": "150000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-197": { "value": "190063000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-198": { "value": "249840000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-199": { "value": "2000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-200": { "value": "1312000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-201": { "value": "38166000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-202": { "value": "39479000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-203": { "value": "-291000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-204": { "value": "-291000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-205": { "value": "2000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-206": { "value": "2000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-207": { "value": "-147000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-208": { "value": "-147000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-209": { "value": "-102000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-210": { "value": "-102000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-211": { "value": "4950000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-212": { "value": "4950000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-213": { "value": "-3845000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-214": { "value": "-3845000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-215": { "value": "961000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-216": { "value": "25000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-217": { "value": "110000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-218": { "value": "1096000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-219": { "value": "2000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-220": { "value": "1312000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-221": { "value": "2066000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-222": { "value": "-76000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-223": { "value": "37839000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-224": { "value": "41142000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-225": { "value": "-1225000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-226": { "value": "-1225000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-227": { "value": "5829000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-228": { "value": "-5000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-229": { "value": "5823000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-230": { "value": "1000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTreasuryShareTransactions", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-231": { "value": "19000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTreasuryShareTransactions", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-232": { "value": "20000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTreasuryShareTransactions", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-233": { "value": "419000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfTreasuryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-234": { "value": "6517000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfTreasuryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-235": { "value": "6936000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfTreasuryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-236": { "value": "-62000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-237": { "value": "-62000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-238": { "value": "19316000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParent", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-239": { "value": "19316000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParent", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-240": { "value": "10000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransfersAndOtherChangesEquity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-241": { "value": "10000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughTransfersAndOtherChangesEquity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-242": { "value": "168000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-243": { "value": "18960000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-244": { "value": "18733000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-245": { "value": "22004000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-246": { "value": "7266000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-247": { "value": "73000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-248": { "value": "202092000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-249": { "value": "269296000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-250": { "value": "33000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-251": { "value": "1901000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-252": { "value": "43870000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-253": { "value": "45804000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProfitLoss", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-254": { "value": "207000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-255": { "value": "207000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-256": { "value": "-11000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-257": { "value": "-11000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-258": { "value": "191000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-259": { "value": "191000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-260": { "value": "-75000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-261": { "value": "-75000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-262": { "value": "7150000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-263": { "value": "7150000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:GainsLossesOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-264": { "value": "-5686000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-265": { "value": "-5686000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-266": { "value": "-29000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReclassifiedToTheIncomeStatementOnTheLiquidiationOfForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-267": { "value": "-29000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReclassifiedToTheIncomeStatementOnTheLiquidiationOfForeignOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-268": { "value": "1421000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-269": { "value": "19000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-270": { "value": "-98000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-271": { "value": "1342000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-272": { "value": "33000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-273": { "value": "1901000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-274": { "value": "2857000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-275": { "value": "-57000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-276": { "value": "44159000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-277": { "value": "48893000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-278": { "value": "-1866000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-279": { "value": "-1866000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-280": { "value": "10551000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-281": { "value": "-27000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-282": { "value": "10524000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-283": { "value": "-12313000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalRedeemed", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-284": { "value": "-12313000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalRedeemed", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-285": { "value": "1638000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-286": { "value": "-1638000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-287": { "value": "427000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfTreasuryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-288": { "value": "6674000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfTreasuryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-289": { "value": "7101000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfTreasuryShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-290": { "value": "17000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-291": { "value": "26000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-292": { "value": "44000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-293": { "value": "24153000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParent", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-294": { "value": "24153000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParent", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-295": { "value": "218000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-296": { "value": "18533000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-297": { "value": "18733000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-298": { "value": "21916000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-299": { "value": "10123000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-300": { "value": "17000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-301": { "value": "213785000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-302": { "value": "283325000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:Equity", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-303": { "value": "213709000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnLoansToCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-304": { "value": "13895000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnLoansToCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-305": { "value": "23755000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnDepositsFromCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-306": { "value": "6476000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnDepositsFromCustomers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-307": { "value": "1220860000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfBondsNotesAndDebentures", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-308": { "value": "1566536000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfBondsNotesAndDebentures", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-309": { "value": "1218046000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PaymentsOnRedeemedBondsAndCommercialPaperSeeNoteK41", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-310": { "value": "1511124000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PaymentsOnRedeemedBondsAndCommercialPaperSeeNoteK41", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-311": { "value": "-33824000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnLoansToCreditInstitutions", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-312": { "value": "-38759000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnLoansToCreditInstitutions", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-313": { "value": "192969000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestReceivedClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-314": { "value": "157263000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestReceivedClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-315": { "value": "118200000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestPaidClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-316": { "value": "94298000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:InterestPaidClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-317": { "value": "12672000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnCommissionsAndFees", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-318": { "value": "10577000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnCommissionsAndFees", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-319": { "value": "-13495000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheSaleOfFinancialAssetsForInvestmentOrTrading", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-320": { "value": "52503000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheSaleOfFinancialAssetsForInvestmentOrTrading", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-321": { "value": "-26560000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-322": { "value": "-23960000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperations", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-323": { "value": "10122000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidRefundClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-324": { "value": "2956000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidRefundClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-325": { "value": "21565000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnPremiums", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-326": { "value": "18852000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnPremiums", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-327": { "value": "-2592000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnPremiumReserveTransfers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-328": { "value": "-1496000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnPremiumReserveTransfers", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-329": { "value": "16099000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PaymentsOfInsuranceSettlements", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-330": { "value": "15270000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PaymentsOfInsuranceSettlements", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-331": { "value": "-2609000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-332": { "value": "-1319000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-333": { "value": "-156444000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-334": { "value": "4124000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-335": { "value": "2677000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheAcquisitionOrDisposalOfFixedAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-336": { "value": "4081000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheAcquisitionOrDisposalOfFixedAssets", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-337": { "value": "882000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOfInvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-338": { "value": "2616000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOfInvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-339": { "value": "17000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfInvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-340": { "value": "16000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfInvestmentProperty", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-341": { "value": "139000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfFinancialInstrumentsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-342": { "value": "407000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PurchaseOfFinancialInstrumentsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-343": { "value": "314000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOrMaturityOfFinancialInstrumentsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-344": { "value": "117000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromSalesOrMaturityOfFinancialInstrumentsClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-345": { "value": "756000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsReceivedClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-346": { "value": "14000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsReceivedClassifiedAsInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-347": { "value": "-880000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-348": { "value": "-1756000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-349": { "value": "11780000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnIssuedSeniorNonPreferredBondsSeeNoteK43", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-350": { "value": "34685000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnIssuedSeniorNonPreferredBondsSeeNoteK43", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-351": { "value": "1163000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PaymentsOnRedeemedSeniorNon-PreferredBondsSeeNoteK43", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-352": { "value": "80000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:PaymentsOnRedeemedSeniorNon-PreferredBondsSeeNoteK43", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-353": { "value": "1417000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-354": { "value": "11788000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-355": { "value": "5978000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RepaymentsOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-356": { "value": "10030000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:RepaymentsOfSubordinatedLiabilities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-357": { "value": "10524000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnIssuedAt1CapitalSeeNoteK44", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-358": { "value": "5829000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnIssuedAt1CapitalSeeNoteK44", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-359": { "value": "12313000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:RedemptionOfAT1CapitalSeeNoteK46", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-360": { "value": "-0.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:RedemptionOfAT1CapitalSeeNoteK46", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-361": { "value": "1866000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsOnAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-362": { "value": "1225000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsOnAdditionalTier1Capital", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-363": { "value": "724000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PaymentsOfLeaseLiabilitiesClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-364": { "value": "559000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PaymentsOfLeaseLiabilitiesClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-365": { "value": "7101000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfOwnShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-366": { "value": "6916000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfOwnShares", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-367": { "value": "24153000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsPaidClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-368": { "value": "19316000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DividendsPaidClassifiedAsFinancingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-369": { "value": "-29575000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-370": { "value": "14176000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivities", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-371": { "value": "3559000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EffectOfExchangeRateChangesOnCashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-372": { "value": "1913000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:EffectOfExchangeRateChangesOnCashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-373": { "value": "-183340000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-374": { "value": "18458000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-375": { "value": "335580000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-376": { "value": "317123000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-377": { "value": "-183340000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetCashFlow", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-378": { "value": "18458000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:NetCashFlow", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2023-01-01T00:00:00/2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-379": { "value": "152240000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-380": { "value": "335580000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-381": { "value": "147944000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-382": { "value": "331408000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-383": { "value": "4296000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:DepositsWithCreditInstitutionsWithNoAgreedPeriodOfNotice", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2025-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-384": { "value": "4172000000.0", "decimals": -6, "dimensions": { "concept": "dnbbankasa:DepositsWithCreditInstitutionsWithNoAgreedPeriodOfNotice", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00", "unit": "iso4217:NOK" } }, "fact-385": { "value": "Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet for 2024 ble godkjent av styret 18. mars 2025. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har bes\u00f8ksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika, Oslo, Norge. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfAuthorisationOfFinancialStatementsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-1": { "value": "DNB Bank", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NameOfUltimateParentOfGroup", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-2": { "value": "ASA", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:LegalFormOfEntity", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-441": { "value": "norsk", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DomicileOfEntity", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-3": { "value": "DNB-konsernet", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NameOfReportingEntityOrOtherMeansOfIdentification", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-4": { "value": " tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfNatureOfEntitysOperationsAndPrincipalActivities", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-5": { "value": " Norge", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:PrincipalPlaceOfBusiness", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-6": { "value": "Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:AddressOfRegisteredOfficeOfEntity", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-7": { "value": "Norge.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:CountryOfIncorporation", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-386": { "value": "Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2024 i samsvar med IFRS\u00ae Accounting Standards, som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6rmeste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vurdering av balansepostenes likviditet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfBasisOfPreparationOfFinancialStatementsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-8": { "value": "DNB har avlagt konsernregnskapet for 2024 i samsvar med IFRS\u00ae Accounting Standards, som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU).", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:StatementOfIFRSCompliance", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-9": { "value": "Endringer i regnskapsprinsipper Rapporteringspliktige segmenter I 2024 endret DNB rapporteringsstrukturen, da bedriftsmarkedet er blitt delt inn i store bedrifter og internasjonale kunder og bedriftskunder Norge. Tallene for 2023 er justert tilsvarende", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfChangesInAccountingPoliciesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-10": { "value": "Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transaksjoner mellom enheter i konsernet. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForSubsidiariesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-387": { "value": "DNB", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:NameOfParentEntity", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-11": { "value": "Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen valuta enn norske kroner omregnes til norske kroner etter valutakurs p\u00e5 balanse- dagen. Resultatene omregnes etter gjennomsnittlige valutakurser.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForForeignCurrencyTranslationExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-12": { "value": "Vedtatte, ikke-ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger IFRS 18 Presentation and Disclosures in Financial Statements I april 2024 utga IASB den nye standarden for presentasjon av finansregnskap, IFRS 18 \u00abPresentation and Disclosure in Financial Statements\u2019\u00bb, som vil erstatte IAS 1, \u00abOpplysninger om regnskapsprinsipper\u00bb. Form\u00e5let med IFRS 18 er \u00e5 forbedre hvordan enheter formidler finansielle resultater i regnskapet, med fokus p\u00e5 resultatregnskapet og rapporteringen av finansielle resultater. Den nye standarden vil tre i kraft for \u00e5rlige rapporteringsperioder som begynner p\u00e5 eller etter 1. januar 2027, og det er tillatt \u00e5 anvende den tidligere. Standarden er enn\u00e5 ikke tiltr\u00e5dt av EU. DNB har forel\u00f8pig ingen planer om \u00e5 innf\u00f8re disse endringene f\u00f8r ikrafttredelsesdatoen. Standarden ventes ikke \u00e5 ha noen finansielle effekter for DNB, da IFRS 18 fokuserer p\u00e5 presentasjon og opplysninger i regnskap. Banken har begynt arbeidet med \u00e5 analysere effektene av den nye standarden. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfOtherAccountingPoliciesRelevantToUnderstandingOfFinancialStatements", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-13": { "value": "Betydelige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medf\u00f8rer at ledelsen utarbeider estimater, gj\u00f8r skj\u00f8nnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som p\u00e5virker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsf\u00f8rte bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forvent- ninger om framtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 balansetidspunktet. Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter Se note K4 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppf\u00f8ling av kredittrisiko og note K5 M\u00e5ling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for \u00e5 estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som s\u00e5 langt som mulig er basert p\u00e5 observerbare markedsdata som representerer markeds- forholdene p\u00e5 balansedagen. Ved m\u00e5ling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gj\u00f8r konsernet antagelser om hva markedsakt\u00f8rer vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skj\u00f8nn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil p\u00e5virke fastsatt virkelig verdi p\u00e5 konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. M\u00e5ling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring N\u00e5r det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til renteniv\u00e5, samt sannsynligheten for d\u00f8d og uf\u00f8rhet. \u00d8kt forventet levealder p\u00e5virker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelsene best\u00e5r av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditets- premien avledes fra selskapsobligasjonsindekser. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom m\u00e5les til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere framtidige forventede netto kontantstr\u00f8mmer til sin n\u00e5verdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstr\u00f8mmene krever anvendelse av betydelig skj\u00f8nn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og niv\u00e5 p\u00e5 framtidig markedsleie. Se note K34 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsportef\u00f8ljen i DNB Livsforsikring. Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevd for \u00e5 fastsette inntektsskatten i konsern- regnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det bel\u00f8p som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 fastsette bel\u00f8pet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, niv\u00e5et p\u00e5 skattemessig positivt resultat s\u00e5 vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatte- forpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p innregnet i balansen, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastsl\u00e5s. For mer informasjon se note K24 Skatt. Avsetninger Det anvendes skj\u00f8nn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvorvidt en eksisterende plikt er identifisert, og n\u00e5r sannsynlighet, oppgj\u00f8rstidspunkt og bel\u00f8p for str\u00f8mmen av \u00f8konomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et h\u00f8yere niv\u00e5 av skj\u00f8nnsanvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfAccountingJudgementsAndEstimatesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-452": { "value": "
Note K1 Regnskapsprinsipper
Selskapsinformasjon
DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet for 2024 ble godkjent av styret 18. mars 2025.
DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for
person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt.
Konsernets hovedkontor har bes\u00f8ksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika, Oslo, Norge.
Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet
DNB har avlagt konsernregnskapet for 2024 i samsvar med IFRS\u00ae Accounting Standards, som er utgitt av International Accounting Standards
Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU).
Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og
investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6rmeste million.
Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vurdering av balansepostenes likviditet.
Endringer i regnskapsprinsipper
Rapporteringspliktige segmenter
I 2024 endret DNB rapporteringsstrukturen, da bedriftsmarkedet er blitt delt inn i store bedrifter og internasjonale kunder og bedriftskunder
Norge. Tallene for 2023 er justert tilsvarende.
Konsolidering
I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med
underliggende datterselskaper.
Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme
rapporteringsperiodene som for morselskapet.
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transaksjoner mellom enheter
i konsernet.
Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta
Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen valuta enn norske kroner omregnes til norske kroner etter valutakurs p\u00e5 balanse-
dagen. Resultatene omregnes etter gjennomsnittlige valutakurser.
Vedtatte, ikke-ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger
IFRS 18 Presentation and Disclosures in Financial Statements
I april 2024 utga IASB den nye standarden for presentasjon av finansregnskap, IFRS 18 \u00abPresentation and Disclosure in Financial
Statements\u2019\u00bb, som vil erstatte IAS 1, \u00abOpplysninger om regnskapsprinsipper\u00bb. Form\u00e5let med IFRS 18 er \u00e5 forbedre hvordan enheter formidler
finansielle resultater i regnskapet, med fokus p\u00e5 resultatregnskapet og rapporteringen av finansielle resultater.
Den nye standarden vil tre i kraft for \u00e5rlige rapporteringsperioder som begynner p\u00e5 eller etter 1. januar 2027, og det er tillatt \u00e5 anvende den
tidligere. Standarden er enn\u00e5 ikke tiltr\u00e5dt av EU. DNB har forel\u00f8pig ingen planer om \u00e5 innf\u00f8re disse endringene f\u00f8r ikrafttredelsesdatoen.
Standarden ventes ikke \u00e5 ha noen finansielle effekter for DNB, da IFRS 18 fokuserer p\u00e5 presentasjon og opplysninger i regnskap. Banken har
begynt arbeidet med \u00e5 analysere effektene av den nye standarden.
Betydelige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger
Utarbeidelse av konsernregnskapet medf\u00f8rer at ledelsen utarbeider estimater, gj\u00f8r skj\u00f8nnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som
p\u00e5virker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsf\u00f8rte bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om
potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forvent-
ninger om framtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 balansetidspunktet.
Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
Se note K4 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppf\u00f8ling av kredittrisiko og note K5 M\u00e5ling av forventet kredittap for
informasjon om metodikk for \u00e5 estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet.
Virkelig verdi p\u00e5 finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som s\u00e5 langt som mulig er basert p\u00e5 observerbare markedsdata som representerer markeds- forholdene p\u00e5 balansedagen. Ved m\u00e5ling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gj\u00f8r konsernet antagelser om hva markedsakt\u00f8rer vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skj\u00f8nn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil p\u00e5virke fastsatt virkelig verdi p\u00e5 konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. M\u00e5ling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring N\u00e5r det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til renteniv\u00e5, samt sannsynligheten for d\u00f8d og uf\u00f8rhet. \u00d8kt forventet levealder p\u00e5virker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelsene best\u00e5r av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditets- premien avledes fra selskapsobligasjonsindekser. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom m\u00e5les til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere framtidige forventede netto kontantstr\u00f8mmer til sin n\u00e5verdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstr\u00f8mmene krever anvendelse av betydelig skj\u00f8nn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og niv\u00e5 p\u00e5 framtidig markedsleie. Se note K34 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsportef\u00f8ljen i DNB Livsforsikring. Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevd for \u00e5 fastsette inntektsskatten i konsern- regnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det bel\u00f8p som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 fastsette bel\u00f8pet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, niv\u00e5et p\u00e5 skattemessig positivt resultat s\u00e5 vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatte- forpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p innregnet i balansen, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastsl\u00e5s. For mer informasjon se note K24 Skatt. Avsetninger Det anvendes skj\u00f8nn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvorvidt en eksisterende plikt er identifisert, og n\u00e5r sannsynlighet, oppgj\u00f8rstidspunkt og bel\u00f8p for str\u00f8mmen av \u00f8konomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et h\u00f8yere niv\u00e5 av skj\u00f8nnsanvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfGeneralInformationAboutFinancialStatementsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-460": { "value": "Note K1 Regnskapsprinsipper Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet for 2024 ble godkjent av styret 18. mars 2025. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investeringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har bes\u00f8ksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika, Oslo, Norge. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2024 i samsvar med IFRS\u00ae Accounting Standards, som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6rmeste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vurdering av balansepostenes likviditet. Endringer i regnskapsprinsipper Rapporteringspliktige segmenter I 2024 endret DNB rapporteringsstrukturen, da bedriftsmarkedet er blitt delt inn i store bedrifter og internasjonale kunder og bedriftskunder Norge. Tallene for 2023 er justert tilsvarende. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transaksjoner mellom enheter i konsernet. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen valuta enn norske kroner omregnes til norske kroner etter valutakurs p\u00e5 balanse- dagen. Resultatene omregnes etter gjennomsnittlige valutakurser. Vedtatte, ikke-ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger IFRS 18 Presentation and Disclosures in Financial Statements I april 2024 utga IASB den nye standarden for presentasjon av finansregnskap, IFRS 18 \u00abPresentation and Disclosure in Financial Statements\u2019\u00bb, som vil erstatte IAS 1, \u00abOpplysninger om regnskapsprinsipper\u00bb. Form\u00e5let med IFRS 18 er \u00e5 forbedre hvordan enheter formidler finansielle resultater i regnskapet, med fokus p\u00e5 resultatregnskapet og rapporteringen av finansielle resultater. Den nye standarden vil tre i kraft for \u00e5rlige rapporteringsperioder som begynner p\u00e5 eller etter 1. januar 2027, og det er tillatt \u00e5 anvende den tidligere. Standarden er enn\u00e5 ikke tiltr\u00e5dt av EU. DNB har forel\u00f8pig ingen planer om \u00e5 innf\u00f8re disse endringene f\u00f8r ikrafttredelsesdatoen. Standarden ventes ikke \u00e5 ha noen finansielle effekter for DNB, da IFRS 18 fokuserer p\u00e5 presentasjon og opplysninger i regnskap. Banken har begynt arbeidet med \u00e5 analysere effektene av den nye standarden. Betydelige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medf\u00f8rer at ledelsen utarbeider estimater, gj\u00f8r skj\u00f8nnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som p\u00e5virker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsf\u00f8rte bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forvent- ninger om framtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 balansetidspunktet. Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter Se note K4 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppf\u00f8ling av kredittrisiko og note K5 M\u00e5ling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for \u00e5 estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet.
Virkelig verdi p\u00e5 finansielle derivater og andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet
vurderer og velger metoder og forutsetninger som s\u00e5 langt som mulig er basert p\u00e5 observerbare markedsdata som representerer markeds-
forholdene p\u00e5 balansedagen. Ved m\u00e5ling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gj\u00f8r konsernet
antagelser om hva markedsakt\u00f8rer vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det
utstrakt bruk av skj\u00f8nn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil p\u00e5virke
fastsatt virkelig verdi p\u00e5 konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.
M\u00e5ling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring
N\u00e5r det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til renteniv\u00e5, samt sannsynligheten for d\u00f8d og uf\u00f8rhet. \u00d8kt
forventet levealder p\u00e5virker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for m\u00e5ling
av forsikringsforpliktelsene best\u00e5r av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditets-
premien avledes fra selskapsobligasjonsindekser.
Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring
Investeringseiendom m\u00e5les til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere framtidige forventede netto kontantstr\u00f8mmer til sin n\u00e5verdi. Fastsettelse av de
framtidige kontantstr\u00f8mmene krever anvendelse av betydelig skj\u00f8nn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om
framtiden, eksempelvis avkastningskrav og niv\u00e5 p\u00e5 framtidig markedsleie. Se note K34 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til
grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsportef\u00f8ljen i DNB Livsforsikring.
Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser
Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevd for \u00e5 fastsette inntektsskatten i konsern-
regnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser.
Konsernet innregner utsatt skattefordel med det bel\u00f8p som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende
vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 fastsette bel\u00f8pet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, niv\u00e5et p\u00e5 skattemessig positivt
resultat s\u00e5 vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.
For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatte-
forpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre
skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt
bel\u00f8p innregnet i balansen, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastsl\u00e5s.
For mer informasjon se note K24 Skatt.
Avsetninger
Det anvendes skj\u00f8nn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvorvidt en eksisterende plikt er identifisert, og n\u00e5r sannsynlighet, oppgj\u00f8rstidspunkt og bel\u00f8p for
str\u00f8mmen av \u00f8konomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et
h\u00f8yere niv\u00e5 av skj\u00f8nnsanvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall og hendelser etter
rapporteringsperioden.
Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for \u00f8konomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedr\u00f8rer alle fordringer p\u00e5 kunder/motparter, i hovedsak utl\u00e5n, men ogs\u00e5 forpliktelser til andre kreditter, garantier, renteb\u00e6rende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter ogs\u00e5 konsentrasjonsrisiko. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske omr\u00e5der, bransjer eller med likeartede grupper av kunder. Styring og m\u00e5ling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konserninstruksen for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede m\u00e5let for kredittvirksomheten er \u00e5 ha en engasjementsportef\u00f8lje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets l\u00f8nnsomhet p\u00e5 kort og lang sikt. Portef\u00f8ljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs m\u00e5l om en lav risikoprofil. Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige m\u00e5l for risikoprofilen gjennom prinsipper for risikoappetitt. Form\u00e5let med prinsippene er \u00e5 sikre at risi- koen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Prinsippene for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn p\u00e5 risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for \u00e5rlig vekst i utl\u00e5n, risiko-konsentrasjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En \u00f8vre grense for vekst, m\u00e5lt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsomr\u00e5de. For \u00e5 begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering p\u00e5 individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er m\u00e5lt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Prinsippene for risikoappetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg til prinsipper for risikoappetitt finnes det kredittstrategier for hvert kundesegment. Risiko skal eksplisitt inng\u00e5 i styrings- og bel\u00f8nningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og - strategier i individuell ledelsesoppf\u00f8lging. Kreditteksponering Den maksimale kreditteksponeringen vil v\u00e6re balansef\u00f8rt bel\u00f8p for de finansielle eiendeler, samt ikke balansef\u00f8rt eksponering som i all hoved- sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og l\u00e5netilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilh\u00f8rende sikkerheter ved \u00e5rsslutt framg\u00e5r av note K6 kreditteksponering og sikkerheter. Klassifisering DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterpr\u00f8ving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings-based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeportef\u00f8ljene hvor DNB-konsernet har eksponering. IRBA inneb\u00e6rer at interne modeller for sannsynlighet for mislighold (PD), tapsgrad ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) brukes til \u00e5 beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsm\u00e5ten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Sbanken-portef\u00f8ljen. Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig st\u00f8rrelse og minst en gang \u00e5rlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte m\u00e5le- og beslutningsst\u00f8ttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsst\u00f8tte, overv\u00e5king og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inng\u00e5r som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppf\u00f8lgingen, herunder oppf\u00f8lging av kredittstrategiene. PD brukes som m\u00e5l p\u00e5 kredittkvalitet. Konsernet deler portef\u00f8ljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert p\u00e5 12-m\u00e5neders IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD p\u00e5 100 prosent. Konsernets portef\u00f8lje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K7 Kreditteksponering per risikoklasse.
DNBs risikoklassifisering
1
Sannsynlighet for mislighold
Risiko-
(prosent)
Ekstern rating
Risikoklasse
klassifisering
Fra og med
Til
Moody's
S&P Global
1
0,01
0,10
Aaa \u2013 A3
AAA \u2013 A-
2
Lav risiko
0,10
0,25
Baa1 \u2013 Baa2
BBB+ \u2013 BBB
3
0,25
0,50
Baa3
BBB-
4
0,50
0,75
Ba1
BB+
5
Moderat
0,75
1,25
Ba2
BB
6
risiko
1,25
2,00
7
2,00
3,00
Ba3
BB-
8
3,00
5,00
B1
B+
9
H\u00f8y risiko
5,00
8,00
B2
B
10
8,00
misligholdt
B3, Caa/C
B-, CCC/C
1 Basert p\u00e5 DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 h\u00f8yest risiko. Note K4 Styring av kredittrisiko Retningslinjer for kredittvirksomhet DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konserninstruksen for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og f\u00f8lge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppf\u00f8lging av friske kredittengasjementer, oppf\u00f8lging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for h\u00e5ndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I instruksen finnes det ogs\u00e5 veiledning for \u00e5 sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og st\u00f8tte opp om DNBs konsernpolicy for b\u00e6rekraft for \u00e5 sikre langsiktig og b\u00e6re- kraftig finansiell verdiskaping, og for \u00e5 hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Kredittgivningen i DNB er basert p\u00e5 fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves b\u00e5de en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert p\u00e5 volum, risiko og eventuelt n\u00e6ring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan v\u00e6re begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for st\u00f8rre/kompliserte engasjementer ogs\u00e5 tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det s\u00f8kes r\u00e5dgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje. Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert p\u00e5 forventet framtidig kontantstr\u00f8m, for eksempel l\u00f8nnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap s\u00f8kes ytterligere redusert igjennom krav om sikker- hetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel v\u00e6re i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel v\u00e6re forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til \u00e5 holde sine aktiva heftelsesfrie vis-\u00e0-vis andre l\u00e5ngivere, benyttes ogs\u00e5 som risikoreduserende element. I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler v\u00e6re inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko- reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom p\u00e5 og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler p\u00e5 finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstr\u00f8m og egenkapitalgrad. B\u00e6rekraft i kredittvirksomheten B\u00e6rekraftsvurderinger er integrert i DNBs kredittvurderinger og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for b\u00e6rekraft i kredittvirksomheten. If\u00f8lge instruksen skal aktiviteter hos en l\u00e5ntaker som p\u00e5virker b\u00e6rekraftsrisiko analyseres i kredittsaker p\u00e5 lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. DNB m\u00e5ler og f\u00f8lger opp gjennomsnittlig b\u00e6rekraftsrisikoniv\u00e5 for l\u00e5ntakere i kategoriene lav, moderat og h\u00f8y risiko. I arbeidet brukes et b\u00e6rekraftssk\u00e5rdiagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene h\u00e5ndteres. Instruksen angir ogs\u00e5 hvilke kunder DNB ikke innvilger kreditt til. DNB benytter ogs\u00e5 et internt utviklet klassifiseringsverkt\u00f8y for \u00e5 vurdere selskapers b\u00e6rekraftsrisiko. Verkt\u00f8yet dekker fire tematiske omr\u00e5der: klima, milj\u00f8, sosiale forhold og virksomhetsstyring. B\u00e6rekraftsklassifiseringen er en viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye kredittengasjement. Alle bedriftskunder vurderes i forhold til b\u00e6rekraft, men for bedriftskunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner skal b\u00e6rekraftsrisikoen vurderes og kommenteres i kredittoppsettet. For bedriftskunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner kreves det i tillegg en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede verkt\u00f8yet. DNBs egne b\u00e6rekraftsvurderinger suppleres med b\u00e6rekraftsanalyser utf\u00f8rt av tredjeparter. Det er ogs\u00e5 utviklet et b\u00e6rekraftsskjema for kundedialog for \u00e5 sikre at kundene har en god forst\u00e5else av hvilke b\u00e6rekraftsomr\u00e5der DNB anser som viktige i sin risikostyring. Ved h\u00f8y b\u00e6rekraftsrisiko eskaleres kredittbeslutningen til h\u00f8yeste beslutningsniv\u00e5 under styret. Kunder med h\u00f8y b\u00e6rekraftsrisiko m\u00e5 ogs\u00e5 etablere en intern handlingsplan for \u00e5 f\u00f8lge opp temaene som gj\u00f8r at risikoen vurderes som h\u00f8y. Handlingsplanen gjelder for en 12-m\u00e5neders periode, og m\u00e5 inneholde milep\u00e6ler og spesifisere personen som er ansvarlig. Handlingsplanen fungerer ogs\u00e5 som grunnlag for videre dialog med kunden. Risikomodellen og prosessen vurderes jevnlig. For kunder med moderat eller h\u00f8y b\u00e6rekraftsrisiko b\u00f8r det kommenteres i kredittdokumentasjonen spesifikt hvordan b\u00e6rekraftsrisiko kan p\u00e5virke kundenes fremtidige gjeldsbetjeningsevne. Som del av den generelle risikovurderingen, foretar DNB analyser av hvordan klimarisiko kan p\u00e5f\u00f8re banken kredittap under ulike scenarioer p\u00e5 kort, mellomlang og lang sikt. Analysene er viktige som ledd i DNBs risikostyring, og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 iverksette strategiske tiltak for \u00e5 unng\u00e5 potensielle \u00f8konomiske tap. I 2024 gjennomf\u00f8rte DNB en analyse av overgangsrisiko i bankens utl\u00e5nsportef\u00f8lje ved hjelp av DNBs verkt\u00f8y. Samlet sett viste analysen begrensede utslag for at DNB er utsatt for overgangsrisiko i portef\u00f8ljene som ble analysert. Oppf\u00f8lging av kredittrisiko Friske kunder Den \u00e5rlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder ogs\u00e5 ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse p\u00e5 alle st\u00f8rre og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer ogs\u00e5 kunder som har opplevd vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. Personkunder f\u00f8lges opp l\u00f8pende gjennom et portef\u00f8ljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med \u00f8kt kredittrisiko gj\u00f8res det oppf\u00f8lging p\u00e5 individuelt niv\u00e5. Watchlist Watchlist er konsernets viktigste verkt\u00f8y for oppf\u00f8lging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har \u00f8kt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppst\u00e5tt en tapshendelse vurderes for oppf\u00f8ring p\u00e5 watchlist. Tapshendelser kan for eksempel v\u00e6re vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen \u00e5 vurdere hvorvidt h\u00f8yrisiko- kunder (klasse 8-10) skal settes p\u00e5 watchlist. Watchlistkunder f\u00f8lges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risiko- vurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for \u00e5 h\u00e5ndtere den risikosituasjonen som har oppst\u00e5tt. Denne ekstra tette oppf\u00f8lgingen av kunder med \u00f8kte utfordringer er basert p\u00e5 bankens erfaring med at tett oppf\u00f8lging b\u00e5de redu- serer risikoen for at det oppst\u00e5r tap og minimerer de tap som faktisk oppst\u00e5r. Ved hver gjennomgang av engasjementer p\u00e5 watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning. Betalingslettelser Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er \u00e5 bist\u00e5 kunden gjennom \u00f8konomisk krevende perioder n\u00e5r man forventer at kunden vil kunne m\u00f8te sine forpliktelser p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for \u00e5 begrense tap. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av \u00abforbearance\u00bb, er vist i tabellen under.
Forbearance
31. desember 2024
31. desember 2023
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 2
Gruppe 3
Total
Gruppe 2
Gruppe 3
Total
Brutto bokf\u00f8rt verdi og uttrukne rammer
19 735
12 040
31 775
11 793
10 019
21 811
Forventet kredittap
57
2 876
2 933
37
2 836
2 874
Kredittforringet portef\u00f8lje Ved kredittforringelse er det sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging av kundene og det er konsernets erfaring at oppf\u00f8lging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overf\u00f8rt til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppf\u00f8lging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for l\u00e5n og garan- tier. Alle overtatte eiendeler f\u00f8lges vanligvis opp av enheten for konserninvesteringer, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre/gjenvinne verdier for aksjon\u00e6rene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som f\u00f8lge av mislighold. P\u00e5 overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balansef\u00f8rt verdi av eksponeringene p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og m\u00e5les etter f\u00f8rstegangsinnregning i henhold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inng\u00e5r derivathandler p\u00e5 bakgrunn av kundeettersp\u00f8rsel og for \u00e5 sikre posisjoner som oppst\u00e5r ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsportef\u00f8ljen og til \u00e5 ta posisjoner i rente-, valuta-, r\u00e5vare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med inn- og utl\u00e5n. Derivatkontrakter handles oftest \u00abover the counter\u00bb (OTC), som inneb\u00e6rer at enkeltkontrakter blir inng\u00e5tt mellom de individuelle partene. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i m\u00e5lingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for \u00e5 redusere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gj\u00f8r det mulig \u00e5 motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inng\u00e5tt med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig \u00f8kende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale inneb\u00e6rer at sikkerhet stilles for \u00e5 redusere motpartsrisikoen, og verdien av derivatet og sikkerheten beregnes daglig. Sikkerhet stilles ofte i kontanter, men ogs\u00e5 andre typer egnet sikkerhet blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at niv\u00e5et for maksimal eksponering f\u00f8r sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via s\u00e5kalte clearingsentraler, som for eksempel LCH SwapClear. P\u00e5 denne m\u00e5ten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirl\u00e5n og valutatrading for privatkunder f\u00f8lges opp og verdiendringer evalueres daglig. Sikkerheter utveksles i henhold til marginavtaler.
De viktigste komponentene for m\u00e5ling av forventet kredittap
IFRS 9-
Nedskrivninger er beregnet ved bruk av forventet kredittap-modellen p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over
leasingfordringer
utstedte l\u00e5netilsagn
ECL knyttet til ubenyttede deler av l\u00e5netilsagn er inkludert i linjen \u00abAvsetninger\u00bb i balansen.
DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle
instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:
Et finansielt instrument som ikke er kj\u00f8pt eller opprettet kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-
m\u00e5neders ECL.
Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i
levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for
det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og
Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til
gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto
balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor.
M\u00e5ling av forventet kredittap bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper:
12-m\u00e5neders ECL m\u00e5les som den delen av ECL som utgj\u00f8r forventede kredittap som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av mislighold i l\u00f8pet av de
neste 12 m\u00e5nedene.
Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som n\u00e5verdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved
mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss
given default, LGD), og diskontert ved \u00e5 anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar
utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til \u00e5 bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og
konjunkturuavhengig.
Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for \u00e5 estimere ECL. Til dette form\u00e5let er DNBs portef\u00f8lje
delt inn i 20 segmenter basert p\u00e5 geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.
For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL
avhengig av portef\u00f8lje.
For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for \u00e5 beregne ECL.
gruppe
Utvikling i kredittrisiko
resultatet:
Kundestatus
utstedte finansielle garantier
ECL-m\u00e5ling
finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.
ECL-m\u00e5lemetode
Effektiv renteberegning
Gruppe 1
Ikke vesentlig \u00f8kning
Frisk
12 m\u00e5neder
ECL-modell
Brutto balansef\u00f8rt verdi
Gruppe 2
Vesentlig \u00f8kning
Frisk
Levetid
ECL-modell
Brutto balansef\u00f8rt verdi
Gruppe 3
Misligholdt
Kredittforringet
Levetid
Individuell m\u00e5ling per kunde / ECL-modell
Amortisert kost
M\u00e5ling av forventet kredittap i ECL-modell Modellen som benyttes f\u00f8lger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterf\u00f8lgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. For \u00e5 reflektere effekten av makrodrivere p\u00e5 en rimelig og dokumenterbar m\u00e5te har DNB delt opp portef\u00f8ljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort p\u00e5 grunnlag av kundens bransje og geografiske tilh\u00f8righet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det p\u00e5virkes av globale risikofaktorer. Note K5 M\u00e5ling av forventet kredittap P\u00e5 grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med p\u00e5virkning p\u00e5 PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg p\u00e5 flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig \u00e5 inkludere risikodriveren) og et m\u00e5l om ikke \u00e5 ha for mange faktorer siden det vil \u00f8ke kom- pleksiteten un\u00f8dvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres p\u00e5virkning p\u00e5 ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende \u00f8konomisk scenario) blir prim\u00e6rt utarbeidet kvartalsvis og utgj\u00f8r beste estimat p\u00e5 utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire \u00e5r og prognosene utarbeides for hvert \u00e5r i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen p\u00e5 indeksen indikerer om den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i \u00f8konomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til \u00e5 framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI \u00e5 konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette inneb\u00e6rer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til \u00e5 utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som f\u00f8lger utviklingen i CCI. N\u00e5r CCI g\u00e5r mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. Skj\u00f8nnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et r\u00e5dgivende forum for konsernets finansdirekt\u00f8r som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er \u00e5 vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 den forventede framtidige \u00f8konomiske utviklingen. N\u00e5r fram- skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og \u00f8konomiske effektene, har profesjonelt skj\u00f8nn blitt anvendt for \u00e5 sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. Eiendomssegmentene anses \u00e5 v\u00e6re preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makro\u00f8konomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e6rlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medf\u00f8rte en \u00f8kning i ECL p\u00e5 193 millioner kroner per 31. desember 2024, tilsvarende modelljustering i 2023 var 223 millioner kroner. Flere scenarier For \u00e5 reflektere det ikke-line\u00e6re forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og i m\u00e5lingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden inneb\u00e6rer at hvert scenario representerer en persentil p\u00e5 sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makro\u00f8konomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor h\u00f8yere volatilitet i et segment, som f\u00f8lge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett st\u00f8rre gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For \u00e5 beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makro\u00f8konomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makro\u00f8konomiske variabler p\u00e5virker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil p\u00e5virke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medf\u00f8re at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makro\u00f8konomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for \u00e5 beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for- ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap \u00f8ke med om lag 22 prosent sammenliknet med kredittap som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2024. F\u00f8lgende tabell viser utvalgte makro\u00f8konomiske variabler som utgj\u00f8r basis-scenarioet for perioden 2024 til 2026 benyttet i DNBs modell for \u00e5 beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen- terer et \u00e5rlig estimat.
Utvalgte makrovariabler benyttet for \u00e5 beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario
Basis-scenario i det
Basis-scenario i regnskapet
alternative scenarioet
Prosent
2024
2025
2026
2024
2025
2026
Global BNP, \u00e5rlig vekst
3,1
3,0
3,0
3,1
2,1
2,0
Fremvoksende \u00f8konomier BNP, \u00e5rlig vekst
4,2
4,2
4,0
4,2
3,1
2,9
Svensk BNP, \u00e5rlig vekst
0,9
2,2
2,2
0,9
0,0
1,3
Oljepris, USD per fat
83
77
80
83
67
70
Norske bruktboligpriser, \u00e5rlig vekst
2,9
5,7
7,5
2,9
(5,0)
(5,0)
Norskregistrert arbeidsledighet
2,0
2,3
2,4
2,0
2,8
2,9
3-m\u00e5neders NIBOR rente
4,6
som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.
3,9
3,6
4,6
4,3
4,3
F\u00f8lgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden
Endring fra gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet for \u00e5 beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig
niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet
Endring
Global BNP (prosentpoeng)
(0,8)
Framvoksende \u00f8konomier BNP (prosentpoeng)
(0,8)
Oljepris (prosentpoeng)
(9,4)
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)
(1,0)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)
0,2
Bruktboligpriser (prosentpoeng)
(7,2)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)
0,4
3-m\u00e5neders NIBOR rente (prosentpoeng)
0,4
3-m\u00e5neders STIBOR rente (prosentpoeng)
(0,2)
Svensk BNP (prosentpoeng)
(1,0)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)
(9,3)
Laksepriser (prosent)
(37,9)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)
(19,3)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)
(8,1)
VLCC spotrate (prosent)
(49,7)
Capesize spotrate (prosent)
(36,2)
VLCC spotrate (prosent)
(39,8)
En av de st\u00f8rste eksponeringene er utl\u00e5n til privatkunder. Dette omfatter boligl\u00e5n, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke
kundeparameter er portef\u00f8ljens ECL estimert basert p\u00e5 norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og
arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL \u00f8ke med om lag
22 prosent for privatkundeportef\u00f8ljen, sammenliknet med ECL m\u00e5lt per 31. desember 2024 p\u00e5 den samme portef\u00f8lje.
DNB har videre unders\u00f8kt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og gruppe 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til \u00e5 beregne
forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2024 minske
med 3 prosent.
Beregning av forventet kredittap
Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og m\u00e5lingen av ECL baserer seg p\u00e5 parametere som allerede er i bruk i oppf\u00f8lgingen av
kredittrisiko og i m\u00e5lingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat.
Sannsynlighet for mislighold (PD)
DNB anvender en rekke ulike modeller for \u00e5 bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og
hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en n\u00f8kkelkomponent i DNBs overv\u00e5kning av kredittrisiko i portef\u00f8ljen, se
note K4 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes b\u00e5de i m\u00e5lingen av ECL og i vurderingen av om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i
kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning. For \u00e5 fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB f\u00e5tt innvilget tillatelse til \u00e5 benytte interne
kredittmodeller (IRB-modeller). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturf\u00f8lsomheten. For ECL-m\u00e5lingen er det
behov for \u00e5 generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon .
Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For \u00e5 kunne bruke PD i ECL-m\u00e5lingen er det gjort fire tilpasninger i PD: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD konvertering av 12-m\u00e5neders PD til levetids-PD fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene inneb\u00e6rer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn p\u00e5 endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL: En 12-m\u00e5neders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene (eller over gjenst\u00e5ende levetid hvis denne er kortere enn 12 m\u00e5neder). Denne er brukt til \u00e5 beregne 12-m\u00e5neders ECL. En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet p\u00e5 \u00e5rsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i risiko siden f\u00f8rstegangsinnregning og til \u00e5 beregne ECL over forventet levetid. Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstr\u00f8m og andre relevante faktorer. P\u00e5 samme m\u00e5te som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For \u00e5 konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert effektiv rente er brukt til \u00e5 diskontere estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer fjernet konservatisme for \u00e5 generere n\u00f8ytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetsp\u00e5lagte gulv fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene inneb\u00e6rer at LGD-ene som brukes for ECL-m\u00e5lingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes \u00e5 v\u00e6re trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for \u00e5 reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet f\u00f8rtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag p\u00e5 hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes \u00e5 ha blitt trukket p\u00e5 tidspunkt for mislighold. Vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet n\u00e5r en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko blir gjort ved \u00e5 sammenlikne det man p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs innregning forventet at levetids-PD skulle v\u00e6re p\u00e5 rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er p\u00e5 rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD p\u00e5 rapporteringstidspunktet er h\u00f8yere enn det man forventet at den skulle v\u00e6re, vurderes det om \u00f8kningen er vesentlig. En \u00f8kning i levetids-PD med en faktor p\u00e5 2,5 eller mer fra f\u00f8rstegangsinnregning er vurdert \u00e5 v\u00e6re en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. Denne grensen er satt p\u00e5 grunnlag av hvor stor \u00f8kning i kredittrisiko som vil medf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging av kunden for \u00e5 sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg m\u00e5 endringen i PD utgj\u00f8re minimum 0,6 prosentpoeng for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal anses \u00e5 v\u00e6re vesentlig. I den \u00f8vre enden av risikoskalaen kreves en endring p\u00e5 7,5 prosentpoeng eller mer for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal v\u00e6re vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den h\u00f8yere sensitiviteten for \u00f8kt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den \u00f8vre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert p\u00e5 en koherent skala. Dette inneb\u00e6rer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter p\u00e5 hva som utgj\u00f8r en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K4 Styring av kredittrisiko. Det er ingen automatikk i at en l\u00e5ntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett \u00e5 ha en vesentlig \u00f8kning i kreditt- risiko. Det blir n\u00f8ye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig og det er usannsynlig at l\u00e5ntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt l\u00e5ntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs- punkt vil en endring i de makro\u00f8konomiske prognosene p\u00e5virke vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kundens kredittrisiko, da dette vil p\u00e5virke det overordnede synet p\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen for det relevante segmentet. Kvalitative kriterier Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene. Absolutte kriterier Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet hvis: kunden er 30 dager over forfall p\u00e5 kontraktens betalingsforpliktelser det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 terskelverdien til vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko som er benyttet til \u00e5 m\u00e5le ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi p\u00e5 1,5 ganger levetids-PD for \u00e5 fastsette den vesentlige \u00f8kning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien p\u00e5 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil \u00f8ke med 2 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2024. Hvis i stedet en terskelverdi p\u00e5 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 7 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2024. Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring. Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt bel\u00f8p er st\u00f8rre enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal ogs\u00e5 anses som misligholdt dersom DNB: som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og bel\u00f8pet ikke er uvesentlig avtaler endringer i vilk\u00e5rene som f\u00f8lge av betalingsproblemer hos motparten, og det m\u00e5 antas at dette reduserer verdien av kontant- str\u00f8mmen med et ikke uvesentlig bel\u00f8p som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig har grunnlag for \u00e5 anta at det vil bli \u00e5pnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds- forpliktelser innenfor sin ordin\u00e6re drift (unlikeliness to pay). N\u00e5r en misligholdshendelse har inntruffet, skal kunden anses \u00e5 v\u00e6re i mislighold i en periode p\u00e5 3 eller 12 m\u00e5neder etter at omstendigheten som gj\u00f8r at kunden er i mislighold har opph\u00f8rt. M\u00e5ling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter N\u00e5r en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For portef\u00f8ljen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og netto n\u00e5verdi av de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene er basert p\u00e5 utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makro\u00f8konomisk utvikling som vil p\u00e5virke kundens forventede kontantstr\u00f8m. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke. ECL blir estimert basert p\u00e5 vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes. Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null. Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden m\u00e5 restrukturere kapitalstrukturen for \u00e5 kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering? Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av b\u00e5de markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid v\u00e6re 100 prosent. Hvis et scenario er h\u00f8yst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert n\u00e5verdi av kundens framtidige kontantstr\u00f8mmer, i tillegg til det forventede gjeldsniv\u00e5et som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som f\u00f8lge av konkurs eller gjennom en styrt avvikling. Det foretas en modellbasert beregning av ECL for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner. Imidlertid vil man kunne beregne ECL individuelt p\u00e5 kundeniv\u00e5 istedenfor n\u00e5r dette vurderes mer hensiktsmessig. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg p\u00e5 samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert p\u00e5 sannsynligheten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert p\u00e5 en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i n\u00e6ringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. For kredittforringede personkunder med engasjementer p\u00e5 over 5 millioner kroner gj\u00f8r man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds- betjeningsevne for \u00e5 fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer p\u00e5 under 5 millioner kroner anvender man en portef\u00f8lje- tiln\u00e6rming for \u00e5 fastsette ECL. Estimatet beregnes ved \u00e5 finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt p\u00e5 kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 de individuelt beregnete engasjementene i gruppe 3 med h\u00f8yest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet \u00f8kte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 \u00f8ke med 4 prosent. DNBs prosedyrer for konstatering av tap DNB konstaterer og reduserer dermed balansef\u00f8rt verdi av en finansiell eiendel n\u00e5r det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel v\u00e6re tilfelle n\u00e5r en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens- komst om gjeldssanering er inng\u00e5tt. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgj\u00f8re en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomf\u00f8rt. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet. Usikkerhet ved m\u00e5ling M\u00e5ling av forventet kredittap inneb\u00e6rer \u00f8kt kompleksitet, og ledelsen m\u00e5 vise profesjonelt skj\u00f8nn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i m\u00e5lingen. For modellbasert m\u00e5ling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder b\u00e5de ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av l\u00e5neportef\u00f8ljen skal gj\u00f8res, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper ogs\u00e5 estimatusikkerhet. Andre omr\u00e5der med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige \u00f8konomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt. For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er m\u00e5lt individuelt per kunde, anvendes betydelig skj\u00f8nn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstr\u00f8m og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter. Sensitiviteter er vist separat ovenfor. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:ExplanationOfAssumptionAboutFutureWithSignificantRiskOfResultingInMaterialAdjustments", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-14": { "value": "Regnskapsprinsipper Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppf\u00f8lging av det totale kundeforholdet og l\u00f8nnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilh\u00f8rende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plasseres i eller l\u00e5nes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds-betingelser, hvor rentevilk\u00e5rene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. N\u00e5r driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilk\u00e5r. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes driftssegmentene basert p\u00e5 leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene p\u00e5 bakgrunn av fordelingsn\u00f8kler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i \u00d8vrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsportef\u00f8ljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportef\u00f8lje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB-konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksomhet\u00bb i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksomhet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForSegmentReportingExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-395": { "value": "
Note K2 Segmenter
Regnskapsprinsipper Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppf\u00f8lging av det totale kundeforholdet og l\u00f8nnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilh\u00f8rende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plasseres i eller l\u00e5nes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds-betingelser, hvor rentevilk\u00e5rene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. N\u00e5r driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilk\u00e5r. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes driftssegmentene basert p\u00e5 leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene p\u00e5 bakgrunn av fordelingsn\u00f8kler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i \u00d8vrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsportef\u00f8ljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportef\u00f8lje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB-konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksomhet\u00bb i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksomhet. DNB har f\u00f8lgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder Norge, Store bedrifter og internasjonale kunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i \u00d8vrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (prim\u00e6rt Luminor, Vipps og Fremtind) er ogs\u00e5 inkludert i \u00d8vrig virksomhet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, b\u00e5de elektroniske og fysiske med unntak av boligl\u00e5n i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges st\u00f8rste distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. Bedriftskunder Norge - omfatter salg av produkter til og r\u00e5dgivningstjenester for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i Norge, samt alle kunder innenfor industrisegmentet n\u00e6ringseiendom. DNBs betjening av kundene i segmentet er basert p\u00e5 bransjekunnskap og kompetanse om finansieringsprodukter. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. Kundene betjenes gjennom kontorer i Norge, og kundene tilbys i tillegg nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Store bedrifter og internasjonale kunder - omfatter store norske og internasjonale bedriftskunder i alle industrisegmenter unntatt n\u00e6ringseiendom. DNBs betjening av kundesegmentet er basert p\u00e5 bred og dyp bransjeinnsikt og langsiktige kunderelasjoner. Produkt- og r\u00e5dgivningstilbudet er tilpasset kundenes ulike behov og dekker de fleste bank- og finanstjenester. Kundene betjenes gjennom kontorer i b\u00e5de Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert p\u00e5 en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningstaker), for \u00e5 vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert p\u00e5 konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom omr\u00e5dene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, estimater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. DNB-konsernets virksomhet utf\u00f8res i all hovedsak av norske selskaper. Andel av inntekter fra internasjonale enheter utgjorde 22,4 prosent i 2024 og andel av utl\u00e5n utgjorde 13,0 prosent ved utgangen av 2024. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet p\u00e5 basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings- virksomheten er underlagt s\u00e6rskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsf\u00f8rt egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til \u00f8vrig virksomhet i konsernet er en tiln\u00e6rming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til omr\u00e5denes totale inntekter.
Resultatregnskap
Store bedrifter
Bedriftskunder
og internationale
\u00d8vrig
DNB-
Personkunder
Norge
kunder
virksomhet
Elimineringer
konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Netto renteinntekter
22 152
21 658
19 436
18 651
18 602
19 115
4 001
2 123
64 190
61 547
Netto andre driftsinntekter
5 967
5 423
4 014
3 379
8 520
8 076
4 644
2 280
(798)
992
22 347
20 150
Sum inntekter
28 118
27 081
23 450
22 030
27 122
27 191
8 645
4 403
(798)
992
86 537
81 697
Driftskostnader
(11 017)
(10 833)
(5 825)
(4 941)
(9 497)
(9 031)
(1 313)
971
798
(992)
(26 854)
(24 826)
Avskrivninger og nedskrivninger
varige og immaterielle eiendeler
(249)
(302)
(972)
(1 008)
(1 594)
(1 549)
(780)
(934)
(3 594)
(3 794)
Sum driftskostnader
(11 266)
(11 135)
(6 796)
(5 949)
(11 091)
(10 580)
(2 093)
37
798
(992)
(30 448)
(28 620)
Driftsresultat f\u00f8r nedskrivninger og skatt
16 852
15 945
16 653
16 081
16 031
16 611
6 553
4 440
56 089
53 077
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler
(3)
0
0
2
1
(1)
10
(2)
11
Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
1
(237)
(511)
(670)
(1 131)
(303)
(1 006)
1
(1)
(1 209)
(2 649)
Resultat overtatt virksomhet
(25)
(2)
28
27
(28)
Driftsresultat f\u00f8r skatt
16 612
15 434
15 959
14 950
15 727
15 633
6 580
4 422
54 878
50 440
Skattekostnad
(4 153)
(3 859)
(3 990)
(3 738)
(3 932)
(3 908)
3 000
693
(9 074)
(10 811)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt
0
(149)
0
(149)
Resultat for regnskaps\u00e5ret
12 459
11 576
11 969
11 213
11 796
11 725
9 581
4 966
45 804
39 479
1
Se note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.
Balanser
Store bedrifter
Bedriftskunder
og internationale
\u00d8vrig
DNB-
Personkunder
Norge
kunder
virksomhet
Elimineringer
konsernet
Bel\u00f8p i milliarder kroner
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
Netto utl\u00e5n til kunder
1
958
956
533
514
506
430
262
106
(8)
(8)
2 252
1 997
Eiendeler holdt for salg
1
1
(0)
(0)
1
1
Andre eiendeler
55
33
84
70
140
230
2 285
2 212
(1 202)
(1 104)
1 361
1 441
Sum eiendeler
1 013
989
617
584
646
660
2 549
2 319
(1 211)
(1 112)
3 614
3 440
Midler til forvaltning
290
219
48
27
398
349
736
595
Sum forvaltede midler
1 303
1 208
665
611
1 044
1 009
2 549
2 319
(1 211)
(1 112)
4 350
4 035
Innskudd fra kunder
1
585
578
395
349
505
495
15
11
(11)
(10)
1 488
1 423
Forpliktelser holdt for salg
1
1
(0)
(0)
1
1
Annen gjeld
366
350
168
184
79
104
2 430
2 210
(1 200)
(1 102)
1 842
1 747
Sum gjeld
950
928
562
533
584
599
2 446
2 222
(1 211)
(1 112)
3 331
3 170
Allokert kapital
2
63
60
55
51
63
61
103
97
283
269
Sum gjeld og egenkapital
1 013
989
617
584
646
660
2 549
2 319
(1 211)
(1 112)
3 614
3 440
1
Utl\u00e5n til kunder inkluderer p\u00e5l\u00f8pte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder p\u00e5l\u00f8pte renter.
2
Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital tilsvarer en ren
kjernekapitaldekning p\u00e5 17,5 prosent i 2024 og 2023. Allokert kapital for konsernet er bokf\u00f8rt egenkapital.
N\u00f8kkeltall
Store bedrifter
Bedriftskunder
og internationale
\u00d8vrig
DNB-
Personkunder
Norge
kunder
virksomhet
Elimineringer
konsernet
Prosent
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2023
2024
2024
2023
Kostnadsgrad
1
40,1
41,1
29,0
27,0
40,9
38,9
35,2
35,0
Innskuddsdekning per 31. desember
2
61,0
60,5
74,0
191,8
99,7
115,2
66,1
71,2
Avkastning allokert kapital
3
20,2
18,5
23,0
23,9
19,3
19,2
17,5
15,9
1
Sum driftskostnader dividert p\u00e5 sum inntekter.
2
Innskudd fra kunder dividert p\u00e5 netto utl\u00e5n til kunder.
3
Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsf\u00f8rt
kapitalavkastning benyttet.
2024
2023
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOperatingSegmentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-453": { "value": "Note K2 Segmenter
Regnskapsprinsipper
Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppf\u00f8lging av det totale kundeforholdet og l\u00f8nnsomhet i kundesegmentene
er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets
samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene.
Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilh\u00f8rende balanseposter, inntekter og kostnader.
Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plasseres i eller l\u00e5nes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds-betingelser, hvor
rentevilk\u00e5rene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon.
N\u00e5r driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilk\u00e5r.
Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes driftssegmentene basert p\u00e5 leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til
driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene p\u00e5 bakgrunn av fordelingsn\u00f8kler.
En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i
\u00d8vrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter
utenom handelsportef\u00f8ljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens
eiendomsportef\u00f8lje.
Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB-konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksomhet\u00bb i den
interne rapporteringen av segmentene. Effekten av konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksomhet.
DNB har f\u00f8lgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder Norge, Store bedrifter og internasjonale kunder, Risk management og
Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i \u00d8vrig virksomhet. DNBs
andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (prim\u00e6rt Luminor, Vipps og Fremtind) er ogs\u00e5 inkludert i \u00d8vrig virksomhet.
Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, b\u00e5de elektroniske og
fysiske med unntak av boligl\u00e5n i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr
et bredt spekter av produkter gjennom Norges st\u00f8rste distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer,
kundesentre og eiendomsmegling.
Bedriftskunder Norge
- omfatter salg av produkter til og r\u00e5dgivningstjenester for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i Norge, samt alle kunder innenfor
industrisegmentet n\u00e6ringseiendom. DNBs betjening av kundene i segmentet er basert p\u00e5 bransjekunnskap og
kompetanse om finansieringsprodukter. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. Kundene betjenes gjennom
kontorer i Norge, og kundene tilbys i tillegg nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester.
Store bedrifter og internasjonale kunder
- omfatter store norske og internasjonale bedriftskunder i alle industrisegmenter unntatt n\u00e6ringseiendom. DNBs betjening
av kundesegmentet er basert p\u00e5 bred og dyp bransjeinnsikt og langsiktige kunderelasjoner. Produkt- og
r\u00e5dgivningstilbudet er tilpasset kundenes ulike behov og dekker de fleste bank- og finanstjenester. Kundene betjenes
gjennom kontorer i b\u00e5de Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester.
Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert p\u00e5 en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle
organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningstaker), for \u00e5 vurdere utvikling og
allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert p\u00e5 konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og
kapital mellom omr\u00e5dene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, estimater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. DNB-konsernets virksomhet utf\u00f8res i all
hovedsak av norske selskaper. Andel av inntekter fra internasjonale enheter utgjorde 22,4 prosent i 2024 og andel av utl\u00e5n utgjorde 13,0
prosent ved utgangen av 2024.
DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet p\u00e5 basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings-
virksomheten er underlagt s\u00e6rskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsf\u00f8rt egenkapital i selskapene. Grunnlaget for
allokering av kapital til \u00f8vrig virksomhet i konsernet er en tiln\u00e6rming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko,
operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet.
Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til
omr\u00e5denes totale inntekter.
Resultatregnskap
Store bedrifter
Bedriftskunder
og internationale
\u00d8vrig
DNB-
Personkunder
Norge
kunder
virksomhet
Elimineringer
konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Netto renteinntekter
22 152
21 658
19 436
18 651
18 602
19 115
4 001
2 123
64 190
61 547
Netto andre driftsinntekter
5 967
5 423
4 014
3 379
8 520
8 076
4 644
2 280
(798)
992
22 347
20 150
Sum inntekter
28 118
27 081
23 450
22 030
27 122
27 191
8 645
4 403
(798)
992
86 537
81 697
Driftskostnader
(11 017)
(10 833)
(5 825)
(4 941)
(9 497)
(9 031)
(1 313)
971
798
(992)
(26 854)
(24 826)
Avskrivninger og nedskrivninger
varige og immaterielle eiendeler
(249)
(302)
(972)
(1 008)
(1 594)
(1 549)
(780)
(934)
(3 594)
(3 794)
Sum driftskostnader
(11 266)
(11 135)
(6 796)
(5 949)
(11 091)
(10 580)
(2 093)
37
798
(992)
(30 448)
(28 620)
Driftsresultat f\u00f8r nedskrivninger og skatt
16 852
15 945
16 653
16 081
16 031
16 611
6 553
4 440
56 089
53 077
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler
(3)
0
0
2
1
(1)
10
(2)
11
Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
1
(237)
(511)
(670)
(1 131)
(303)
(1 006)
1
(1)
(1 209)
(2 649)
Resultat overtatt virksomhet
(25)
(2)
28
27
(28)
Driftsresultat f\u00f8r skatt
16 612
15 434
15 959
14 950
15 727
15 633
6 580
4 422
54 878
50 440
Skattekostnad
(4 153)
(3 859)
(3 990)
(3 738)
(3 932)
(3 908)
3 000
693
(9 074)
(10 811)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt
0
(149)
0
(149)
Resultat for regnskaps\u00e5ret
12 459
11 576
11 969
11 213
11 796
11 725
9 581
4 966
45 804
39 479
1
Se note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.
Balanser
Store bedrifter
Bedriftskunder
og internationale
\u00d8vrig
DNB-
Personkunder
Norge
kunder
virksomhet
Elimineringer
konsernet
Bel\u00f8p i milliarder kroner
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
Netto utl\u00e5n til kunder
1
958
956
533
514
506
430
262
106
(8)
(8)
2 252
1 997
Eiendeler holdt for salg
1
1
(0)
(0)
1
1
Andre eiendeler
55
33
84
70
140
230
2 285
2 212
(1 202)
(1 104)
1 361
1 441
Sum eiendeler
1 013
989
617
584
646
660
2 549
2 319
(1 211)
(1 112)
3 614
3 440
Midler til forvaltning
290
219
48
27
398
349
736
595
Sum forvaltede midler
1 303
1 208
665
611
1 044
1 009
2 549
2 319
(1 211)
(1 112)
4 350
4 035
Innskudd fra kunder
1
585
578
395
349
505
495
15
11
(11)
(10)
1 488
1 423
Forpliktelser holdt for salg
1
1
(0)
(0)
1
1
Annen gjeld
366
350
168
184
79
104
2 430
2 210
(1 200)
(1 102)
1 842
1 747
Sum gjeld
950
928
562
533
584
599
2 446
2 222
(1 211)
(1 112)
3 331
3 170
Allokert kapital
2
63
60
55
51
63
61
103
97
283
269
Sum gjeld og egenkapital
1 013
989
617
584
646
660
2 549
2 319
(1 211)
(1 112)
3 614
3 440
1
Utl\u00e5n til kunder inkluderer p\u00e5l\u00f8pte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder p\u00e5l\u00f8pte renter.
2
Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital tilsvarer en ren
kjernekapitaldekning p\u00e5 17,5 prosent i 2024 og 2023. Allokert kapital for konsernet er bokf\u00f8rt egenkapital.
N\u00f8kkeltall
Store bedrifter
Bedriftskunder
og internationale
\u00d8vrig
DNB-
Personkunder
Norge
kunder
virksomhet
Elimineringer
konsernet
Prosent
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2023
2024
2024
2023
Kostnadsgrad
1
40,1
41,1
29,0
27,0
40,9
38,9
35,2
35,0
Innskuddsdekning per 31. desember
2
61,0
60,5
74,0
191,8
99,7
115,2
66,1
71,2
Avkastning allokert kapital
3
20,2
18,5
23,0
23,9
19,3
19,2
17,5
15,9
1
Sum driftskostnader dividert p\u00e5 sum inntekter.
2
Innskudd fra kunder dividert p\u00e5 netto utl\u00e5n til kunder.
3
Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsf\u00f8rt
kapitalavkastning benyttet.
2024 2023 ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfEntitysReportableSegmentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-396": { "value": "Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning 222 DNB
Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD), som ble
innf\u00f8rt i Norge 1. juni 2022.
Regulatorisk kapital m\u00e5lt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er
8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er ogs\u00e5 grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system-
risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.
Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette
omtales som pilar 2-krav. For DNB fastsettes pilar 2-kravet p\u00e5 \u00e5rlig basis av Finanstilsynet p\u00e5 grunnlag av en samlet vurdering av risiko og
kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget og m\u00e5
dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (CET1) og minimum 75 prosent kjernekapital (Tier1).
Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital p\u00e5 1,25 prosent av risiko-
vektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2024 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning p\u00e5 15,3 prosent mens den
regulatoriske forventningen var p\u00e5 16,6 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere p\u00e5 grunn av motsyklisk buffer og system-
risikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsst\u00f8rrelse per land og de gjeldende buffersatsene.
Ved utgangen av 2024 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 19,4 prosent og en kapitaldekning p\u00e5 23,8 prosent, mot hen-
holdsvis 18,2 og 22,5 prosent ett \u00e5r tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 121 milliarder kroner ved utgangen av 2024, mot 1 100
milliarder kroner \u00e5ret f\u00f8r.
DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 20,6 prosent ved slutten av 2024, mot 19,6 prosent i 2023. Kapitaldekningen utgjorde
26,4 prosent i 2024 mot 25,2 prosent i 2023.
DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2024 en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 20,3 prosent og en kapitaldekning p\u00e5 22,6 prosent.
Kapitalkravsforordningen (CRR3) forventes \u00e5 bli implementert i Norge i 2025. Implementeringen av de regulatoriske endringene ventes \u00e5 ha
sm\u00e5 effekter for DNBs kapitalrater.
Uvektet kjernekapitalandel, eller \u00ableverage ratio\u00bb, ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede
kapitalberegningen. Kjernekapital er kapitalst\u00f8rrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget best\u00e5r av eiendeler, med tillegg av
poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes
s\u00e6rskilte metoder for beregning av eksponeringsbel\u00f8p for derivater og add-on for gjenkj\u00f8psavtaler.
Ved utgangen av 2024 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,9 prosent, opp fra 6,8 prosent ett \u00e5r tidligere. DNB oppfyller kravet
p\u00e5 3 prosent med god margin.
Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske
konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og best\u00e5r av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen
finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata.
Ansvarlig kapital
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Egenkapital
283 325
269 296
Effekt av regulatorisk konsolidering
1 976
2 835
Hybridkapital inkludert i egenkapital
(21 676)
(21 803)
Netto p\u00e5l\u00f8pte renter p\u00e5 hybridkapital inkludert i egenkapital
(239)
(201)
Egenkapital som inng\u00e5r i ren kjernekapital
263 386
250 127
Fradrag
Overfinansiering av pensjoner
(59)
(44)
Goodwill
(9 614)
(9 516)
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller
(203)
(306)
Andre immaterielle eiendeler
(2 668)
(2 355)
Avsatt utbytte
1
(24 835)
(24 153)
Tilbakekj\u00f8psprogram aksjer
(1 123)
(5 165)
Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor
2
(2 904)
(4 277)
Justert forventet tap, IRB-portef\u00f8ljer
(2 985)
(2 876)
Verdijustering som f\u00f8lge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)
(851)
(939)
Probleml\u00e5n som ikke er tilstrekkelig nedskrevet
(358)
(362)
Justering for urealisert tap/(gevinst) p\u00e5 gjeld m\u00e5lt til virkelig verdi
(17)
(73)
Justering for urealisert tap/(gevinst) p\u00e5 derivatforpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi (DVA)
(238)
(134)
Verdipapirisering
(289)
Ren kjernekapital
217 240
199 927
Hybridkapital
21 680
21 803
Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring
3
(1 500)
(1 500)
Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet
4
(10)
Hybridkapital instrumenter
20 170
20 303
Kjernekapital
237 410
220 230
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital
34 788
32 772
Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring
3
(5 588)
(5 588)
Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet
4
(25)
Tilleggskapital
29 175
27 184
Tellende ansvarlig kapital
266 585
247 414
Risikovektet beregningsgrunnlag
1 121 130
1 099 949
Minimumskrav ansvarlig kapital
89 690
87 996
Ren kjernekapitaldekning (%)
19,4
18,2
Kjernekapitaldekning (%)
21,2
20,0
Kapitaldekning (%)
23,8
22,5
1 Styret i DNB Bank ASA har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 16,75 kroner for 2024.
2 Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor n\u00e5r sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Bel\u00f8p som ikke
kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent.
3 Investeringer i ansvarlig l\u00e5nekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital.
4 Generell ramme for tilbakekj\u00f8p av egne utstedte papirer
De fleste l\u00e5neportef\u00f8ljene rapporteres etter interne m\u00e5lemetoder (Internal Ratings Based, IRB). Eksponeringer mot stater og sentralbanker,
regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og \u00f8vrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.
Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav
Gjennom-
snittlige
Risiko-
Eksponering,
risikovekter
vektet
nominelt
EAD
1
i prosent
volum
Kapitalkrav
Kapitalkrav
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.24
31.12.24
31.12.24
31.12.24
31.12.23
IRB-metode
Foretak
1 350 887
1 092 440
39,4
430 963
34 477
33 912
Herav spesialiserte foretak (SL)
38 422
33 766
42,6
14 389
1 151
188
Herav sm\u00e5 og mellomstore foretak (SMB)
216 910
198 833
40,3
80 065
6 405
7 363
Herav \u00f8vrige foretak
1 095 555
859 840
39,1
336 508
26 921
26 362
Massemarked
1 044 899
1 030 847
22,4
231 044
18 484
17 788
Herav sikret med pant i fast eiendom
963 233
963 233
21,8
210 447
16 836
16 137
Herav massemarked, \u00f8vrige engasjementer
81 666
67 613
30,5
20 598
1 648
1 651
Sum kredittrisiko, IRB-metode
2 395 786
2 123 287
31,2
662 007
52 961
51 700
Standardmetode
Stater og sentralbanker
273 529
273 235
0,0
102
8
7
Regionale og lokale myndigheter
59 740
52 494
1,3
666
53
58
Offentlige foretak
107 562
105 555
0,0
17
1
1
Multilaterale utviklingsbanker
64 659
65 678
48
Internasjonale organisasjoner
724
724
Institusjoner
93 238
57 569
29,8
17 175
1 374
1 494
Foretak
167 074
150 951
64,9
97 962
7 837
9 165
Massemarked, \u00f8vrige engasjementer
185 082
81 824
74,7
61 110
4 889
4 053
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom
116 572
108 572
40,5
43 997
3 520
4 307
Misligholdte engasjementer
4 564
3 462
135,1
4 676
374
325
H\u00f8yrisiko
764
757
150,0
1 135
91
88
Obligasjoner med fortrinnsrett
59 015
59 015
10,0
5 902
472
432
Fond, kollektive investeringsforetak
3 302
3 302
26,2
864
69
45
Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer
24 192
24 191
236,7
57 256
4 580
4 287
Andre eiendeler
30 065
30 065
55,7
16 735
1 339
1 299
Sum kredittrisiko, standardmetoden
1 190 081
1 017 395
30,2
307 597
24 608
25 609
Sum kredittrisiko
3 585 867
3 140 682
30,9
969 604
77 568
77 309
Oppgj\u00f8rsrisiko
16
1
0
Verdipapirisering
1 524
122
Markedsrisiko
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter
6 163
493
651
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter
602
48
61
Valutarisiko
6
0
0
Varerisiko
74
6
0
Sum markedsrisiko
6 845
548
712
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko
3 107
249
280
Operasjonell risiko
140 035
11 203
9 695
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav
1 121 130
89 690
87 996
1 Eksponering ved mislighold, exposure at default.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfObjectivesPoliciesAndProcessesForManagingCapitalExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-397": { "value": "
Note K4 Styring av kredittrisiko
Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for \u00f8konomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser
overfor DNB. Kredittrisiko vedr\u00f8rer alle fordringer p\u00e5 kunder/motparter, i hovedsak utl\u00e5n, men ogs\u00e5 forpliktelser til andre kreditter, garantier,
renteb\u00e6rende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter ogs\u00e5 konsentrasjonsrisiko.
Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske omr\u00e5der, bransjer eller
med likeartede grupper av kunder.
Styring og m\u00e5ling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konserninstruksen for kredittvirksomhet er vedtatt av
styret i DNB Bank ASA. Det overordnede m\u00e5let for kredittvirksomheten er \u00e5 ha en engasjementsportef\u00f8lje med en kvalitet og sammensetning
som sikrer konsernets l\u00f8nnsomhet p\u00e5 kort og lang sikt. Portef\u00f8ljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs m\u00e5l om en lav risikoprofil.
Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige m\u00e5l for risikoprofilen gjennom prinsipper for risikoappetitt. Form\u00e5let med prinsippene er \u00e5 sikre at risi-
koen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Prinsippene for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn
p\u00e5 risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for \u00e5rlig vekst i utl\u00e5n, risiko-konsentrasjon,
total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En \u00f8vre grense for vekst, m\u00e5lt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for
hvert forretningsomr\u00e5de. For \u00e5 begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering p\u00e5 individuelle kunder og visse bransjer.
Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er m\u00e5lt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Prinsippene for risikoappetitt
er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg til prinsipper for risikoappetitt finnes det kredittstrategier for hvert
kundesegment. Risiko skal eksplisitt inng\u00e5 i styrings- og bel\u00f8nningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og -
strategier i individuell ledelsesoppf\u00f8lging.
Kreditteksponering
Den maksimale kreditteksponeringen vil v\u00e6re balansef\u00f8rt bel\u00f8p for de finansielle eiendeler, samt ikke balansef\u00f8rt eksponering som i all hoved-
sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og l\u00e5netilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilh\u00f8rende sikkerheter
ved \u00e5rsslutt framg\u00e5r av note K6 kreditteksponering og sikkerheter.
Klassifisering
DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterpr\u00f8ving. Modellene er tilpasset bransjer
og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings-based advanced (IRBA)-modellen
er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeportef\u00f8ljene hvor DNB-konsernet har eksponering. IRBA inneb\u00e6rer at interne modeller for
sannsynlighet for mislighold (PD), tapsgrad ved mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) brukes til \u00e5 beregne bankens
kapitalbehov. Den standardiserte framgangsm\u00e5ten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Sbanken-portef\u00f8ljen.
Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig st\u00f8rrelse og minst en gang \u00e5rlig, med
mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte
m\u00e5le- og beslutningsst\u00f8ttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.
Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsst\u00f8tte, overv\u00e5king og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene
inng\u00e5r som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppf\u00f8lgingen, herunder oppf\u00f8lging av kredittstrategiene.
PD brukes som m\u00e5l p\u00e5 kredittkvalitet. Konsernet deler portef\u00f8ljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert p\u00e5 12-m\u00e5neders IRB PD for
hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD p\u00e5 100 prosent.
Konsernets portef\u00f8lje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note
K7 Kreditteksponering per risikoklasse.
DNBs risikoklassifisering
1
Sannsynlighet for mislighold
Risiko-
(prosent)
Ekstern rating
Risikoklasse
klassifisering
Fra og med
Til
Moody's
S&P Global
1
0,01
0,10
Aaa \u2013 A3
AAA \u2013 A-
2
Lav risiko
0,10
0,25
Baa1 \u2013 Baa2
BBB+ \u2013 BBB
3
0,25
0,50
Baa3
BBB-
4
0,50
0,75
Ba1
BB+
5
Moderat
0,75
1,25
Ba2
BB
6
risiko
1,25
2,00
7
2,00
3,00
Ba3
BB-
8
3,00
5,00
B1
B+
9
H\u00f8y risiko
5,00
8,00
B2
B
10
8,00
misligholdt
B3, Caa/C
B-, CCC/C
1 Basert p\u00e5 DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 h\u00f8yest risiko.
Retningslinjer for kredittvirksomhet
DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konserninstruksen for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan
DNB skal yte og f\u00f8lge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppf\u00f8lging av friske kredittengasjementer, oppf\u00f8lging
av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for h\u00e5ndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I instruksen finnes det ogs\u00e5
veiledning for \u00e5 sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og st\u00f8tte opp om DNBs konsernpolicy for b\u00e6rekraft for \u00e5 sikre langsiktig og b\u00e6re-
kraftig finansiell verdiskaping, og for \u00e5 hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.
Kredittgivningen i DNB er basert p\u00e5 fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves b\u00e5de en innstiller
og en beslutter. Matrisene er differensiert p\u00e5 volum, risiko og eventuelt n\u00e6ring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan v\u00e6re
begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for st\u00f8rre/kompliserte engasjementer ogs\u00e5 tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg
vil det s\u00f8kes r\u00e5dgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje.
Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert p\u00e5 forventet framtidig kontantstr\u00f8m, for eksempel l\u00f8nnsinntekter
eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap s\u00f8kes ytterligere redusert igjennom krav om sikker-
hetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel v\u00e6re i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk
sikkerhet skal som hovedregel v\u00e6re forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til \u00e5 holde sine aktiva heftelsesfrie vis-\u00e0-vis andre
l\u00e5ngivere, benyttes ogs\u00e5 som risikoreduserende element.
I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler v\u00e6re inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko-
reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom p\u00e5 og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler p\u00e5 finansielle
klausuler er krav om minimum netto kontantstr\u00f8m og egenkapitalgrad.
B\u00e6rekraft i kredittvirksomheten
B\u00e6rekraftsvurderinger er integrert i DNBs kredittvurderinger og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for
b\u00e6rekraft i kredittvirksomheten. If\u00f8lge instruksen skal aktiviteter hos en l\u00e5ntaker som p\u00e5virker b\u00e6rekraftsrisiko analyseres i kredittsaker p\u00e5 lik
linje med andre mulige relevante risikodrivere. DNB m\u00e5ler og f\u00f8lger opp gjennomsnittlig b\u00e6rekraftsrisikoniv\u00e5 for l\u00e5ntakere i kategoriene lav,
moderat og h\u00f8y risiko. I arbeidet brukes et b\u00e6rekraftssk\u00e5rdiagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene h\u00e5ndteres.
Instruksen angir ogs\u00e5 hvilke kunder DNB ikke innvilger kreditt til.
DNB benytter ogs\u00e5 et internt utviklet klassifiseringsverkt\u00f8y for \u00e5 vurdere selskapers b\u00e6rekraftsrisiko. Verkt\u00f8yet dekker fire tematiske omr\u00e5der:
klima, milj\u00f8, sosiale forhold og virksomhetsstyring. B\u00e6rekraftsklassifiseringen er en viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye
kredittengasjement. Alle bedriftskunder vurderes i forhold til b\u00e6rekraft, men for bedriftskunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner
kroner skal b\u00e6rekraftsrisikoen vurderes og kommenteres i kredittoppsettet. For bedriftskunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner
kroner kreves det i tillegg en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede verkt\u00f8yet. DNBs egne b\u00e6rekraftsvurderinger suppleres med
b\u00e6rekraftsanalyser utf\u00f8rt av tredjeparter. Det er ogs\u00e5 utviklet et b\u00e6rekraftsskjema for kundedialog for \u00e5 sikre at kundene har en god forst\u00e5else
av hvilke b\u00e6rekraftsomr\u00e5der DNB anser som viktige i sin risikostyring.
Ved h\u00f8y b\u00e6rekraftsrisiko eskaleres kredittbeslutningen til h\u00f8yeste beslutningsniv\u00e5 under styret. Kunder med h\u00f8y b\u00e6rekraftsrisiko m\u00e5 ogs\u00e5
etablere en intern handlingsplan for \u00e5 f\u00f8lge opp temaene som gj\u00f8r at risikoen vurderes som h\u00f8y. Handlingsplanen gjelder for en 12-m\u00e5neders
periode, og m\u00e5 inneholde milep\u00e6ler og spesifisere personen som er ansvarlig. Handlingsplanen fungerer ogs\u00e5 som grunnlag for videre dialog
med kunden. Risikomodellen og prosessen vurderes jevnlig.
For kunder med moderat eller h\u00f8y b\u00e6rekraftsrisiko b\u00f8r det kommenteres i kredittdokumentasjonen spesifikt hvordan b\u00e6rekraftsrisiko kan
p\u00e5virke kundenes fremtidige gjeldsbetjeningsevne.
Som del av den generelle risikovurderingen, foretar DNB analyser av hvordan klimarisiko kan p\u00e5f\u00f8re banken kredittap under ulike scenarioer p\u00e5
kort, mellomlang og lang sikt. Analysene er viktige som ledd i DNBs risikostyring, og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 iverksette strategiske tiltak for
\u00e5 unng\u00e5 potensielle \u00f8konomiske tap. I 2024 gjennomf\u00f8rte DNB en analyse av overgangsrisiko i bankens utl\u00e5nsportef\u00f8lje ved hjelp av DNBs
verkt\u00f8y. Samlet sett viste analysen begrensede utslag for at DNB er utsatt for overgangsrisiko i portef\u00f8ljene som ble analysert.
Oppf\u00f8lging av kredittrisiko
Friske kunder
Den \u00e5rlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En
ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder ogs\u00e5 ved alle
fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse p\u00e5 alle st\u00f8rre og kompliserte engasjementer.
Friske kunder inkluderer ogs\u00e5 kunder som har opplevd vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko.
Personkunder f\u00f8lges opp l\u00f8pende gjennom et portef\u00f8ljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med \u00f8kt kredittrisiko gj\u00f8res det
oppf\u00f8lging p\u00e5 individuelt niv\u00e5.
Watchlist
Watchlist er konsernets viktigste verkt\u00f8y for oppf\u00f8lging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har \u00f8kt. Kunder som er i brudd med finansielle
klausuler eller hvor det har oppst\u00e5tt en tapshendelse vurderes for oppf\u00f8ring p\u00e5 watchlist. Tapshendelser kan for eksempel v\u00e6re vesentlige
finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen \u00e5 vurdere hvorvidt h\u00f8yrisiko-
kunder (klasse 8-10) skal settes p\u00e5 watchlist. Watchlistkunder f\u00f8lges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risiko-
vurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for \u00e5 h\u00e5ndtere den risikosituasjonen som
har oppst\u00e5tt. Denne ekstra tette oppf\u00f8lgingen av kunder med \u00f8kte utfordringer er basert p\u00e5 bankens erfaring med at tett oppf\u00f8lging b\u00e5de redu-
serer risikoen for at det oppst\u00e5r tap og minimerer de tap som faktisk oppst\u00e5r. Ved hver gjennomgang av engasjementer p\u00e5 watchlist vil det bli
gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning.
Betalingslettelser
Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler
eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er \u00e5
bist\u00e5 kunden gjennom \u00f8konomisk krevende perioder n\u00e5r man forventer at kunden vil kunne m\u00f8te sine forpliktelser p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette
er en del av DNBs strategi for \u00e5 begrense tap.
DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av \u00abforbearance\u00bb, er vist i tabellen under.
Forbearance
31. desember 2024
31. desember 2023
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 2
Gruppe 3
Total
Gruppe 2
Gruppe 3
Total
Brutto bokf\u00f8rt verdi og uttrukne rammer
19 735
12 040
31 775
11 793
10 019
21 811
Forventet kredittap
57
2 876
2 933
37
2 836
2 874
Kredittforringet portef\u00f8lje
Ved kredittforringelse er det sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging av kundene og det er konsernets erfaring at oppf\u00f8lging i denne fasen krever ekstra ressurser.
Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overf\u00f8rt til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil
bli utvidet med personer fra samme enhet.
Overtatte selskaper og eiendeler
I forbindelse med oppf\u00f8lging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for l\u00e5n og garan-
tier. Alle overtatte eiendeler f\u00f8lges vanligvis opp av enheten for konserninvesteringer, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre/gjenvinne verdier for
aksjon\u00e6rene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som f\u00f8lge av mislighold. P\u00e5
overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balansef\u00f8rt verdi av eksponeringene p\u00e5
oppkj\u00f8pstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og
m\u00e5les etter f\u00f8rstegangsinnregning i henhold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt.
Motpartsrisiko for derivater
DNB inng\u00e5r derivathandler p\u00e5 bakgrunn av kundeettersp\u00f8rsel og for \u00e5 sikre posisjoner som oppst\u00e5r ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater
til sikring av posisjoner i handelsportef\u00f8ljen og til \u00e5 ta posisjoner i rente-, valuta-, r\u00e5vare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 sikre
valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med inn- og utl\u00e5n. Derivatkontrakter handles oftest \u00abover the counter\u00bb (OTC), som inneb\u00e6rer at
enkeltkontrakter blir inng\u00e5tt mellom de individuelle partene. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i m\u00e5lingen av
kredittrisiko i DNB.
Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for \u00e5 redusere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike
avtaler gj\u00f8r det mulig \u00e5 motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type
risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inng\u00e5tt med de fleste store bankmotpartene og
andre finansielle motparter, samt et stadig \u00f8kende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale inneb\u00e6rer at sikkerhet stilles for \u00e5 redusere
motpartsrisikoen, og verdien av derivatet og sikkerheten beregnes daglig. Sikkerhet stilles ofte i kontanter, men ogs\u00e5 andre typer egnet
sikkerhet blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at niv\u00e5et for maksimal
eksponering f\u00f8r sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert.
Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via s\u00e5kalte clearingsentraler, som for
eksempel LCH SwapClear. P\u00e5 denne m\u00e5ten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi-
papirl\u00e5n og valutatrading for privatkunder f\u00f8lges opp og verdiendringer evalueres daglig. Sikkerheter utveksles i henhold til marginavtaler.
De viktigste komponentene for m\u00e5ling av forventet kredittap
IFRS 9-
Nedskrivninger er beregnet ved bruk av forventet kredittap-modellen p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over
leasingfordringer
utstedte l\u00e5netilsagn
ECL knyttet til ubenyttede deler av l\u00e5netilsagn er inkludert i linjen \u00abAvsetninger\u00bb i balansen.
DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle
instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:
Et finansielt instrument som ikke er kj\u00f8pt eller opprettet kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-
m\u00e5neders ECL.
Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i
levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for
det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og
Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til
gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto
balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor.
M\u00e5ling av forventet kredittap bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper:
12-m\u00e5neders ECL m\u00e5les som den delen av ECL som utgj\u00f8r forventede kredittap som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av mislighold i l\u00f8pet av de
neste 12 m\u00e5nedene.
Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som n\u00e5verdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved
mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss
given default, LGD), og diskontert ved \u00e5 anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar
utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til \u00e5 bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og
konjunkturuavhengig.
Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for \u00e5 estimere ECL. Til dette form\u00e5let er DNBs portef\u00f8lje
delt inn i 20 segmenter basert p\u00e5 geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.
For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL
avhengig av portef\u00f8lje.
For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for \u00e5 beregne ECL.
gruppe
Utvikling i kredittrisiko
resultatet:
Kundestatus
utstedte finansielle garantier
ECL-m\u00e5ling
finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.
ECL-m\u00e5lemetode
Effektiv renteberegning
Gruppe 1
Ikke vesentlig \u00f8kning
Frisk
12 m\u00e5neder
ECL-modell
Brutto balansef\u00f8rt verdi
Gruppe 2
Vesentlig \u00f8kning
Frisk
Levetid
ECL-modell
Brutto balansef\u00f8rt verdi
Gruppe 3
Misligholdt
Kredittforringet
Levetid
Individuell m\u00e5ling per kunde / ECL-modell
Amortisert kost
M\u00e5ling av forventet kredittap i ECL-modell
Modellen som benyttes f\u00f8lger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og
vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterf\u00f8lgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj.
Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks
Vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende
informasjon.
For \u00e5 reflektere effekten av makrodrivere p\u00e5 en rimelig og dokumenterbar m\u00e5te har DNB delt opp portef\u00f8ljen med finansielle instrumenter i 20
segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort p\u00e5 grunnlag av kundens bransje og geografiske tilh\u00f8righet. Omtrent
halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det p\u00e5virkes av globale risikofaktorer.
Note K5 M\u00e5ling av forventet kredittap
P\u00e5 grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med p\u00e5virkning p\u00e5 PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene
som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg p\u00e5 flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ
rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig \u00e5 inkludere risikodriveren) og et m\u00e5l om ikke \u00e5 ha for mange faktorer siden det vil \u00f8ke kom-
pleksiteten un\u00f8dvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres p\u00e5virkning p\u00e5 ECL vil variere fra instrument til instrument.
Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende \u00f8konomisk scenario) blir prim\u00e6rt utarbeidet kvartalsvis og utgj\u00f8r beste
estimat p\u00e5 utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire \u00e5r og
prognosene utarbeides for hvert \u00e5r i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som
supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder.
Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig-
hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen p\u00e5 indeksen indikerer om den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i \u00f8konomien for et gitt segment er bedre
eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til \u00e5 framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI \u00e5
konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette inneb\u00e6rer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom-
snittet).
CCI blir videre brukt til \u00e5 utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som f\u00f8lger utviklingen i CCI. N\u00e5r CCI g\u00e5r mot bedre tider, vil PD
alt annet like bli lavere og motsatt.
Skj\u00f8nnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement)
Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skj\u00f8nnsmessige
vurderinger, og DNB har etablert et r\u00e5dgivende forum for konsernets finansdirekt\u00f8r som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave
er \u00e5 vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 den forventede framtidige \u00f8konomiske utviklingen. N\u00e5r fram-
skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og \u00f8konomiske effektene, har profesjonelt
skj\u00f8nn blitt anvendt for \u00e5 sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes.
Eiendomssegmentene anses \u00e5 v\u00e6re preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makro\u00f8konomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de
forventede effektene p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e6rlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en
modelljustering som medf\u00f8rte en \u00f8kning i ECL p\u00e5 193 millioner kroner per 31. desember 2024, tilsvarende modelljustering i 2023 var 223
millioner kroner.
Flere scenarier
For \u00e5 reflektere det ikke-line\u00e6re forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig
\u00f8kning i kredittrisiko og i m\u00e5lingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI-
og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne
metoden inneb\u00e6rer at hvert scenario representerer en persentil p\u00e5 sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig
utvikling i kredittrisiko avhengig av den makro\u00f8konomiske utviklingen.
Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko-
drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor h\u00f8yere volatilitet i et segment, som f\u00f8lge av endring i rele-
vante risikodrivere, gir et relativt sett st\u00f8rre gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen.
Sensitiviteter
For \u00e5 beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makro\u00f8konomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative
sannsynlighetsscenarioer.
Makro\u00f8konomiske variabler p\u00e5virker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil p\u00e5virke prognosene til de
andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medf\u00f8re at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3.
Komparative sensitivitetsanalyser for hver makro\u00f8konomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon.
DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet
som brukes for \u00e5 beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for-
ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative
scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap
\u00f8ke med om lag 22 prosent sammenliknet med kredittap som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2024.
F\u00f8lgende tabell viser utvalgte makro\u00f8konomiske variabler som utgj\u00f8r basis-scenarioet for perioden 2024 til 2026 benyttet i DNBs modell for \u00e5
beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen-
terer et \u00e5rlig estimat.
Utvalgte makrovariabler benyttet for \u00e5 beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario
Basis-scenario i det
Basis-scenario i regnskapet
alternative scenarioet
Prosent
2024
2025
2026
2024
2025
2026
Global BNP, \u00e5rlig vekst
3,1
3,0
3,0
3,1
2,1
2,0
Fremvoksende \u00f8konomier BNP, \u00e5rlig vekst
4,2
4,2
4,0
4,2
3,1
2,9
Svensk BNP, \u00e5rlig vekst
0,9
2,2
2,2
0,9
0,0
1,3
Oljepris, USD per fat
83
77
80
83
67
70
Norske bruktboligpriser, \u00e5rlig vekst
2,9
5,7
7,5
2,9
(5,0)
(5,0)
Norskregistrert arbeidsledighet
2,0
2,3
2,4
2,0
2,8
2,9
3-m\u00e5neders NIBOR rente
4,6
som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.
3,9
3,6
4,6
4,3
4,3
F\u00f8lgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden
Endring fra gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet for \u00e5 beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig
niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet
Endring
Global BNP (prosentpoeng)
(0,8)
Framvoksende \u00f8konomier BNP (prosentpoeng)
(0,8)
Oljepris (prosentpoeng)
(9,4)
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)
(1,0)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)
0,2
Bruktboligpriser (prosentpoeng)
(7,2)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)
0,4
3-m\u00e5neders NIBOR rente (prosentpoeng)
0,4
3-m\u00e5neders STIBOR rente (prosentpoeng)
(0,2)
Svensk BNP (prosentpoeng)
(1,0)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)
(9,3)
Laksepriser (prosent)
(37,9)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)
(19,3)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)
(8,1)
VLCC spotrate (prosent)
(49,7)
Capesize spotrate (prosent)
(36,2)
VLCC spotrate (prosent)
(39,8)
En av de st\u00f8rste eksponeringene er utl\u00e5n til privatkunder. Dette omfatter boligl\u00e5n, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er portef\u00f8ljens ECL estimert basert p\u00e5 norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL \u00f8ke med om lag 22 prosent for privatkundeportef\u00f8ljen, sammenliknet med ECL m\u00e5lt per 31. desember 2024 p\u00e5 den samme portef\u00f8lje. DNB har videre unders\u00f8kt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og gruppe 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til \u00e5 beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2024 minske med 3 prosent. Beregning av forventet kredittap Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og m\u00e5lingen av ECL baserer seg p\u00e5 parametere som allerede er i bruk i oppf\u00f8lgingen av kredittrisiko og i m\u00e5lingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat. Sannsynlighet for mislighold (PD) DNB anvender en rekke ulike modeller for \u00e5 bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en n\u00f8kkelkomponent i DNBs overv\u00e5kning av kredittrisiko i portef\u00f8ljen, se note K4 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes b\u00e5de i m\u00e5lingen av ECL og i vurderingen av om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning. For \u00e5 fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB f\u00e5tt innvilget tillatelse til \u00e5 benytte interne kredittmodeller (IRB-modeller). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturf\u00f8lsomheten. For ECL-m\u00e5lingen er det behov for \u00e5 generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon .
Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For \u00e5 kunne bruke PD i ECL-m\u00e5lingen er det
gjort fire tilpasninger i PD:
makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert
konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD
konvertering av 12-m\u00e5neders PD til levetids-PD
fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet
Disse tilpasningene inneb\u00e6rer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn p\u00e5 endringer i konjunkturene, og at alle PD-
estimater er forventningsrette.
To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:
En 12-m\u00e5neders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene (eller over gjenst\u00e5ende levetid hvis
denne er kortere enn 12 m\u00e5neder). Denne er brukt til \u00e5 beregne 12-m\u00e5neders ECL.
En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet p\u00e5 \u00e5rsbasis for den resterende levetiden til et finansielt
instrument. Denne brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i risiko siden f\u00f8rstegangsinnregning og til \u00e5 beregne ECL over
forventet levetid.
Tapsgrad ved mislighold (LGD)
LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter
knyttet til engasjementet, framtidig kontantstr\u00f8m og andre relevante faktorer.
P\u00e5 samme m\u00e5te som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For \u00e5 konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire
justeringer:
makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert
effektiv rente er brukt til \u00e5 diskontere estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer
fjernet konservatisme for \u00e5 generere n\u00f8ytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetsp\u00e5lagte gulv
fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter
Disse justeringene inneb\u00e6rer at LGD-ene som brukes for ECL-m\u00e5lingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at
alle LGD-estimater er forventningsrette.
Eksponering ved mislighold (EAD)
EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes \u00e5 v\u00e6re trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for \u00e5 reflektere
kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet f\u00f8rtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag
p\u00e5 hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes \u00e5 ha blitt trukket p\u00e5 tidspunkt for mislighold.
Vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko (gruppering)
Vurderingen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En
vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet n\u00e5r en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt.
Kvantitative kriterier
Fastsettelsen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko blir gjort ved \u00e5 sammenlikne det man p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs innregning forventet at
levetids-PD skulle v\u00e6re p\u00e5 rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er p\u00e5 rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD p\u00e5
rapporteringstidspunktet er h\u00f8yere enn det man forventet at den skulle v\u00e6re, vurderes det om \u00f8kningen er vesentlig.
En \u00f8kning i levetids-PD med en faktor p\u00e5 2,5 eller mer fra f\u00f8rstegangsinnregning er vurdert \u00e5 v\u00e6re en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. Denne
grensen er satt p\u00e5 grunnlag av hvor stor \u00f8kning i kredittrisiko som vil medf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging av kunden for \u00e5 sikre at det tas hensikts-
messige kreditt- og forretningsbeslutninger.
I tillegg m\u00e5 endringen i PD utgj\u00f8re minimum 0,6 prosentpoeng for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal anses \u00e5 v\u00e6re vesentlig. I den \u00f8vre enden av
risikoskalaen kreves en endring p\u00e5 7,5 prosentpoeng eller mer for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal v\u00e6re vesentlig selv om endringen er mindre
enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den h\u00f8yere sensitiviteten for \u00f8kt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den
lavere sensitiviteten i den \u00f8vre enden av risikoskalaen.
Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert p\u00e5 en koherent skala. Dette
inneb\u00e6rer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle
finansielle instrumenter p\u00e5 hva som utgj\u00f8r en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering
henvises det til note K4 Styring av kredittrisiko.
Det er ingen automatikk i at en l\u00e5ntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett \u00e5 ha en vesentlig \u00f8kning i kreditt-
risiko. Det blir n\u00f8ye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig og det er usannsynlig at l\u00e5ntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og
dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt l\u00e5ntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs-
punkt vil en endring i de makro\u00f8konomiske prognosene p\u00e5virke vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kundens kredittrisiko, da dette vil p\u00e5virke det
overordnede synet p\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen for det relevante segmentet.
Kvalitative kriterier
Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene.
Absolutte kriterier
Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet hvis:
kunden er 30 dager over forfall p\u00e5 kontraktens betalingsforpliktelser
det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter
Sensitiviteter
DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 terskelverdien til vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko som er benyttet til \u00e5 m\u00e5le ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det
brukes en terskelverdi p\u00e5 1,5 ganger levetids-PD for \u00e5 fastsette den vesentlige \u00f8kning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien p\u00e5 2,5, vil
flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil \u00f8ke med 2 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2024.
Hvis i stedet en terskelverdi p\u00e5 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 7 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2024.
Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3
Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring.
Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt bel\u00f8p er st\u00f8rre enn 2 000 kroner
og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten.
Et engasjement skal ogs\u00e5 anses som misligholdt dersom DNB:
som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og bel\u00f8pet ikke er uvesentlig
avtaler endringer i vilk\u00e5rene som f\u00f8lge av betalingsproblemer hos motparten, og det m\u00e5 antas at dette reduserer verdien av kontant-
str\u00f8mmen med et ikke uvesentlig bel\u00f8p
som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig
har grunnlag for \u00e5 anta at det vil bli \u00e5pnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt
Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds-
forpliktelser innenfor sin ordin\u00e6re drift (unlikeliness to pay).
N\u00e5r en misligholdshendelse har inntruffet, skal kunden anses \u00e5 v\u00e6re i mislighold i en periode p\u00e5 3 eller 12 m\u00e5neder etter at omstendigheten
som gj\u00f8r at kunden er i mislighold har opph\u00f8rt.
M\u00e5ling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter
N\u00e5r en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet
kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For portef\u00f8ljen av sm\u00e5
og mellomstore bedrifter med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL.
Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og netto n\u00e5verdi av de estimerte framtidige
kontantstr\u00f8mmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene er basert p\u00e5 utviklingen i
kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makro\u00f8konomisk utvikling som vil
p\u00e5virke kundens forventede kontantstr\u00f8m. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de
estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke.
ECL blir estimert basert p\u00e5 vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i
finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.
Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller
konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.
Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden m\u00e5 restrukturere kapitalstrukturen for \u00e5 kunne opprettholde fortsatt
drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?
Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette
scenarioet?
ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av b\u00e5de markedsforhold og kundespesifikke
faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid v\u00e6re 100 prosent. Hvis et scenario er h\u00f8yst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.
ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert n\u00e5verdi av kundens framtidige kontantstr\u00f8mmer, i tillegg til det forventede
gjeldsniv\u00e5et som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet
realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som f\u00f8lge av konkurs eller gjennom en styrt avvikling.
Det foretas en modellbasert beregning av ECL for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner.
Imidlertid vil man kunne beregne ECL individuelt p\u00e5 kundeniv\u00e5 istedenfor n\u00e5r dette vurderes mer hensiktsmessig. ECL-modellen for
eksponeringer i gruppe 3 baserer seg p\u00e5 samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og
beregner ECL basert p\u00e5 sannsynligheten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert p\u00e5 en sikkerhetsindeks og
framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i n\u00e6ringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering.
For kredittforringede personkunder med engasjementer p\u00e5 over 5 millioner kroner gj\u00f8r man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds-
betjeningsevne for \u00e5 fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer p\u00e5 under 5 millioner kroner anvender man en portef\u00f8lje-
tiln\u00e6rming for \u00e5 fastsette ECL. Estimatet beregnes ved \u00e5 finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold.
Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt p\u00e5 kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget.
Sensitiviteter
DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 de individuelt beregnete engasjementene i gruppe 3 med h\u00f8yest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen
av det mest negative scenarioet \u00f8kte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 \u00f8ke med 4 prosent.
DNBs prosedyrer for konstatering av tap
DNB konstaterer og reduserer dermed balansef\u00f8rt verdi av en finansiell eiendel n\u00e5r det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan
for eksempel v\u00e6re tilfelle n\u00e5r en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens-
komst om gjeldssanering er inng\u00e5tt. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgj\u00f8re en fraregningshendelse.
DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomf\u00f8rt. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne
konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet.
Usikkerhet ved m\u00e5ling
M\u00e5ling av forventet kredittap inneb\u00e6rer \u00f8kt kompleksitet, og ledelsen m\u00e5 vise profesjonelt skj\u00f8nn for mange av de viktigste forutsetningene som
er brukt som input i m\u00e5lingen. For modellbasert m\u00e5ling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD.
Dette gjelder b\u00e5de ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved fastsettelsen av
disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av l\u00e5neportef\u00f8ljen skal gj\u00f8res, identifisering
av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper ogs\u00e5 estimatusikkerhet.
Andre omr\u00e5der med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige \u00f8konomiske scenarier, estimering av forventet levetid,
vurdering av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt.
For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er m\u00e5lt individuelt per kunde, anvendes betydelig skj\u00f8nn ved fastsettelse av forutsetningene som er
benyttet for kundens framtidige kontantstr\u00f8m og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle
overtakelsen av sikkerheter.
Sensitiviteter er vist separat ovenfor.
Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilh\u00f8rende sikkerheter. Der markeds-
verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert p\u00e5 ulike teknikker avhengig av sikkerhets-
type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert p\u00e5 markedsparametere for tilsvarende eiendom-
mer. Tilsvarende teknikker er benyttet p\u00e5 \u00f8vrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til
maksimal kreditteksponering p\u00e5 det enkelte utl\u00e5n eller engasjement for \u00e5 gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.
\u00d8vrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av l\u00f8s\u00f8re, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som
nettingavtaler og mottatte garantier.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2024
Maksimal
Netto
eksponering
Sikkerhet i
Sikkerhet i
\u00d8vrig
Total
eksponering
Bel\u00f8p i millioner kroner
for kredittrisiko
eiendom
verdipapirer
sikkerhet
sikkerhet
for kredittrisiko
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 642
4 096
4 096
143 546
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
165 563
157 196
146
157 342
8 221
Utl\u00e5n til kunder
2 251 513
1 245 546
366 625
333 116
1 945 287
306 226
Sertifikater og obligasjoner
574 896
574 896
Finansielle derivater
159 853
1 583
115 146
116 729
43 124
Andre eiendeler
15 273
15 273
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
3 314 740
1 245 546
529 500
448 408
2 223 454
1 091 286
Garantier
7 797
3
4 422
4 425
3 372
Udisponerte kredittrammer og tilbud
760 185
174 458
112 209
286 667
473 518
Andre forpliktelser
131 459
5 574
14 997
20 571
110 888
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
899 441
180 034
131 628
311 662
587 779
Totalt
4 214 180
1 425 580
529 500
580 036
2 535 116
1 679 065
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 642
147 642
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
165 563
41
146
187
165 376
Utl\u00e5n til kunder
2 198 081
1 193 481
117 175
333 063
1 643 719
554 362
Sertifikater og obligasjoner
290 733
290 733
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
2 802 019
1 193 481
117 217
333 208
1 643 906
1 158 112
Garantier
7 797
3
4 422
4 425
3 372
Udisponerte kredittrammer og tilbud
760 185
174 458
112 209
286 666
473 518
Andre forpliktelser
131 459
5 574
14 997
20 571
110 888
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
899 441
180 034
131 628
311 662
587 779
Totalt
3 701 459
1 373 516
117 217
464 836
1 955 568
1 745 891
Herav gruppe 3:
Utl\u00e5n til kunder
18 199
9 304
5 875
15 179
3 020
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
18 199
9 304
5 875
15 179
3 020
Garantier
0
0
Udisponerte kredittrammer og tilbud
1 987
229
740
969
1 018
Andre forpliktelser
1 037
131
120
252
786
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
3 025
361
860
1 221
1 804
Totalt
21 224
9 665
6 735
16 400
4 824
Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 3,9 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen.
Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter
Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2024:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gj\u00f8res hovedsakelig med OECD-land.
Utl\u00e5n til kunder: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K4 Styring av kredittrisiko.
Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gj\u00f8res innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av
styret.
Finansielle derivater: \u00d8vrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomv\u00e6rende med kundene og mottatt kontant-
sikkerhet.
Garantier: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K4 Styring av kredittrisiko.
Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om l\u00e5n, kreditter eller kredittrammer inng\u00e5r med 135 339 millioner kroner i maksimal kreditt-
eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inng\u00e5r ikke i tabellen. Etablering av
sikkerheter gj\u00f8res i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse
med tilbud f\u00f8lger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet \u201dRetningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K4 Styring av kredittrisiko.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023
Maksimal
Netto
eksponering
Sikkerhet i
Sikkerhet i
\u00d8vrig
Total
eksponering
Bel\u00f8p i millioner kroner
for kredittrisiko
eiendom
verdipapirer
sikkerhet
sikkerhet
for kredittrisiko
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 099
26 522
26 522
304 577
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
94 259
86 612
2
86 613
7 646
Utl\u00e5n til kunder
1 997 363
1 238 010
184 348
255 509
1 677 868
319 496
Sertifikater og obligasjoner
569 464
569 464
Finansielle derivater
178 263
70
94 729
94 800
83 463
Andre eiendeler
16 360
16 360
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
3 186 808
1 238 010
297 552
350 240
1 885 803
1 301 005
Garantier
9 795
8
4 701
4 708
5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud
705 635
174 445
169
106 148
280 761
424 874
Andre forpliktelser
119 669
4 311
15 242
19 553
100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
835 100
178 764
169
126 090
305 022
530 077
Totalt
4 021 908
1 416 774
297 721
476 331
2 190 825
1 831 082
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 099
331 099
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
94 259
2
2
94 258
Utl\u00e5n til kunder
1 955 264
1 197 042
92 228
255 461
1 544 732
410 532
Sertifikater og obligasjoner
211 870
211 870
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
2 592 492
1 197 042
92 228
255 463
1 544 733
1 047 759
Garantier
9 795
8
4 701
4 708
5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud
705 635
174 440
169
106 147
280 756
424 879
Andre forpliktelser
119 669
4 311
15 242
19 553
100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
835 100
178 759
169
126 089
305 017
530 083
Totalt
3 427 592
1 375 801
92 397
381 552
1 849 750
1 577 842
Herav gruppe 3:
Utl\u00e5n til kunder
20 022
9 772
8 049
17 821
2 201
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
20 022
9 772
8 049
17 821
2 201
Garantier
856
855
855
0
Udisponerte kredittrammer og tilbud
1 429
248
185
434
995
Andre forpliktelser
602
91
108
199
403
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
2 886
340
1 149
1 488
1 398
Totalt
22 909
10 112
9 198
19 310
3 599
Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 2,6 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen.
Tabellen under viser utl\u00e5n til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er
basert p\u00e5 IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se ogs\u00e5 avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for
beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Bel\u00f8pene er brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering f\u00f8r nedskrivninger.
Utl\u00e5n per 31. desember 2024
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
1 636 126
16 578
42 755
1 695 459
5-7
388 746
73 306
10 171
472 223
8-10
30 650
35 994
409
67 053
Kredittforringet
23 806
96
23 901
Totalt
2 055 522
125 877
23 806
53 431
2 258 637
Utl\u00e5n per 31. desember 2023
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
1 444 392
16 516
34 217
1 495 125
5-7
319 270
96 620
7 480
423 371
8-10
27 688
32 270
335
60 293
Kredittforringet
26 283
67
26 351
Totalt
1 791 350
145 406
26 283
42 099
2 005 139
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
684 092
8 575
692 667
5-7
118 181
17 218
135 398
8-10
8 929
8 018
16 947
Kredittforringet
3 223
3 223
Totalt
811 201
33 811
3 223
848 235
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
632 500
6 755
639 255
5-7
107 058
23 731
130 789
8-10
7 729
8 020
15 749
Kredittforringet
3 091
3 091
Totalt
747 287
38 506
3 091
788 885
Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse
2024
2023
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Opprettede og kj\u00f8pte
(1)
(1)
(7)
(12)
(36)
(55)
\u00d8kt forventet kredittap
(752)
(1 197)
(3 591)
(5 540)
(641)
(1 268)
(4 773)
(6 682)
Redusert forventet kredittap
643
1 348
2 766
4 756
482
1 162
3 634
5 278
Fraregning
1
1
1
4
33
55
254
342
Konstateringer
(1)
(347)
(349)
(1)
(1 120)
(1 121)
Inng\u00e5tt p\u00e5 tidligere konstaterte tap
221
221
260
260
Annet
1
(167)
(127)
(5)
(299)
(402)
(263)
(5)
(671)
Totale nedskrivninger
(277)
25
(956)
(1 209)
(536)
(328)
(1 786)
(2 649)
1 Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter inkluderer nedskrivninger relatert til l\u00e5neportef\u00f8ljen under avvikling i Polen p\u00e5 299 millioner kroner. Se note K50
Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden.
Kontraktsregulerte utest\u00e5ende bel\u00f8p for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i l\u00f8pet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under-
lagt h\u00e5ndhevingsaktiviteter var 51 millioner kroner per 31. desember 2024 (82 millioner per 31. desember 2023).
Note K8 Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering for utl\u00e5n til kunder til
amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balansef\u00f8rt verdi av utl\u00e5n til kunder
pluss ikke balansef\u00f8rt eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer
f\u00f8lgende:
Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko.
Endringer som skyldes fraregning av l\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden.
Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden.
Valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering.
Utl\u00e5n til amortisert kost
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Brutto balansef\u00f8rt verdi per 1. januar 2023
1 750 560
142 273
27 499
1 920 333
Overf\u00f8ring til gruppe 1
98 766
(95 121)
(3 644)
Overf\u00f8ring til gruppe 2
(146 983)
151 640
(4 657)
Overf\u00f8ring til gruppe 3
(5 174)
(8 846)
14 020
Opprettede og kj\u00f8pte
459 375
10 524
2 735
472 634
Fraregning
(377 292)
(55 901)
(9 891)
(443 084)
Valutakursendringer
12 424
1 166
232
13 823
Annet
(325)
(329)
(10)
(665)
Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
1 791 350
145 406
26 283
1 963 040
Overf\u00f8ring til gruppe 1
118 026
(115 018)
(3 008)
Overf\u00f8ring til gruppe 2
(142 399)
144 625
(2 226)
Overf\u00f8ring til gruppe 3
(3 346)
(9 525)
12 871
Opprettede og kj\u00f8pte
641 167
3 868
2 703
647 738
Fraregning
(364 136)
(44 008)
(12 955)
(421 100)
Valutakursendringer
14 992
656
142
15 791
Annet
1
(131)
(127)
(5)
(263)
Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
2 055 522
125 877
23 806
2 205 206
1
Reduksjon i brutto balansef\u00f8rt verdi er relatert til l\u00e5neportef\u00f8lje under avvikling i Polen. Se note K50 Betingede utfall.
Finansielle garantier og utrukne rammer
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2023
686 122
36 127
3 194
725 444
Overf\u00f8ring til gruppe 1
21 467
(20 835)
(631)
Overf\u00f8ring til gruppe 2
(31 434)
31 560
(126)
Overf\u00f8ring til gruppe 3
(686)
(1 933)
2 619
Opprettede og kj\u00f8pte
425 524
3 608
88
429 219
Fraregning
(362 389)
(10 246)
(2 063)
(374 697)
Valutakursendringer
8 683
225
11
8 919
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2023
747 287
38 506
3 091
788 885
Overf\u00f8ring til gruppe 1
24 716
(24 509)
(207)
Overf\u00f8ring til gruppe 2
(26 628)
26 726
(98)
Overf\u00f8ring til gruppe 3
(349)
(611)
959
Opprettede og kj\u00f8pte
562 504
3 431
959
566 894
Fraregning
(511 944)
(10 318)
(1 501)
(523 763)
Valutakursendringer
15 615
586
19
16 220
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2024
811 201
33 811
3 223
848 235
Note K9 Utvikling i brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering
Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for akkumulerte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle
garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende:
Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overf\u00f8ringen antas \u00e5 skje f\u00f8r den etterf\u00f8lgende nye m\u00e5lingen
av avsetningen.
Endringer som skyldes overf\u00f8ring mellom 12-m\u00e5neders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden.
\u00d8kninger og nedganger i forventet kredittap som f\u00f8lge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg
til effekten av delvis tilbakebetaling p\u00e5 eksisterende fasiliteter og tilbakef\u00f8ring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforl\u00f8p.
Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden.
Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker det forventede kredittapet.
Utl\u00e5n til amortisert kost
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023
(637)
(793)
(6 544)
(7 974)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(354)
262
92
Overf\u00f8ring til gruppe 2
91
(116)
26
Overf\u00f8ring til gruppe 3
7
51
(58)
Opprettede og kj\u00f8pte
(237)
(50)
(1)
(288)
\u00d8kt forventet kredittap
(374)
(884)
(4 892)
(6 150)
Redusert (reversert) forventet kredittap
799
488
3 299
4 586
Konstatering
1 556
1 556
Fraregning
31
217
297
546
Valutakursendringer
(6)
(10)
(35)
(51)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023
(680)
(834)
(6 261)
(7 775)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(468)
438
30
Overf\u00f8ring til gruppe 2
111
(134)
23
Overf\u00f8ring til gruppe 3
5
102
(107)
Opprettede og kj\u00f8pte
(435)
(143)
(578)
\u00d8kt forventet kredittap
(290)
(855)
(5 715)
(6 860)
Redusert (reversert) forventet kredittap
933
454
4 925
6 311
Konstatering
1 370
1 370
Fraregning
51
238
158
447
Valutakursendringer
(7)
(3)
(30)
(40)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024
(779)
(739)
(5 607)
(7 124)
Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter
Finansielle garantier og utrukne rammer
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023
(194)
(195)
(204)
(593)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(113)
111
2
Overf\u00f8ring til gruppe 2
22
(25)
3
Overf\u00f8ring til gruppe 3
1
14
(14)
Opprettede og kj\u00f8pte
(209)
(110)
(319)
\u00d8kt forventet kredittap
(66)
(202)
(110)
(378)
Redusert (reversert) forventet kredittap
315
82
113
510
Fraregning
1
98
6
105
Valutakursendringer
(2)
(1)
(3)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023
(245)
(228)
(205)
(679)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(124)
122
2
Overf\u00f8ring til gruppe 2
26
(30)
5
Overf\u00f8ring til gruppe 3
13
(13)
Opprettede og kj\u00f8pte
(252)
(32)
(284)
\u00d8kt forventet kredittap
(66)
(158)
(819)
(1 043)
Redusert (reversert) forventet kredittap
383
89
751
1 223
Fraregning
15
52
83
149
Valutakursendringer
(3)
(5)
(9)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024
(266)
(178)
(198)
(642)
For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se \u00c5rsberetningen \u2013 generelle opplysninger
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2024
Brutto
Akkumulerte nedskrivninger
balansef\u00f8rt
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
293 272
(28)
(10)
(76)
293 159
N\u00e6ringseiendom
241 239
(151)
(78)
(526)
105
240 589
Shipping
39 865
(17)
(0)
(261)
39 587
Olje, gass og offshore
38 656
(12)
(2)
(800)
37 841
Str\u00f8m og fornybar energi
73 568
(33)
(34)
(878)
72 623
Helsetjenester
32 964
(16)
(6)
32 941
Offentlig sektor
3 854
(0)
(0)
3 853
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
91 358
(15)
(24)
(186)
80
91 214
Varehandel
52 982
(50)
(102)
(284)
52 547
Industri
57 135
(38)
(39)
(137)
56 922
Teknologi, media og telekom
38 683
(18)
(16)
(43)
38 605
Tjenesteyting
64 150
(87)
(88)
(475)
29
63 527
Boligeiendom
127 729
(59)
(63)
(513)
312
127 407
Privatpersoner
971 039
(169)
(160)
(651)
52 897
1 022 956
\u00d8vrige n\u00e6ringer
78 712
(86)
(117)
(776)
9
77 742
Totalt
1
2 205 206
(779)
(739)
(5 607)
53 431
2 251 513
1
Herav 221 435 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2023
Brutto
Akkumulerte nedskrivninger
balansef\u00f8rt
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
107 209
(20)
(18)
(46)
107 125
N\u00e6ringseiendom
234 327
(163)
(71)
(572)
78
233 598
Shipping
33 972
(17)
(1)
(206)
33 749
Olje, gass og offshore
32 931
(8)
(4)
(1 099)
31 820
Str\u00f8m og fornybar energi
59 366
(25)
(17)
(766)
58 558
Helsetjenester
30 411
(9)
(6)
(12)
30 384
Offentlig sektor
1 820
(0)
(0)
(0)
1 820
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
77 590
(13)
(46)
(120)
87
77 498
Varehandel
52 363
(40)
(105)
(395)
1
51 824
Industri
45 632
(33)
(37)
(156)
45 405
Teknologi, media og telekom
31 316
(11)
(9)
(315)
1
30 981
Tjenesteyting
85 517
(84)
(139)
(427)
16
84 882
Boligeiendom
127 397
(70)
(29)
(387)
269
127 179
Privatpersoner
972 110
(110)
(210)
(563)
41 635
1 012 862
\u00d8vrige n\u00e6ringer
71 081
(76)
(142)
(1 197)
12
69 677
Totalt
1
1 963 040
(680)
(834)
(6 261)
42 099
1 997 364
1 Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Note K11 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024
Maksimal
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
eksponering
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
37 547
(18)
(2)
(0)
37 527
N\u00e6ringseiendom
23 468
(20)
(2)
(3)
23 444
Shipping
19 584
(7)
(0)
19 577
Olje, gass og offshore
75 098
(11)
(11)
(0)
75 076
Str\u00f8m og fornybar energi
86 165
(26)
(8)
86 130
Helsetjenester
35 119
(12)
(29)
35 078
Offentlig sektor
15 132
(0)
(0)
15 132
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
32 438
(4)
(5)
(0)
32 428
Varehandel
36 772
(28)
(50)
(95)
36 599
Industri
57 378
(33)
(13)
(1)
57 332
Teknologi, media og telekom
22 901
(14)
(3)
(60)
22 825
Tjenesteyting
29 827
(31)
(13)
(5)
29 778
Boligeiendom
30 883
(16)
(6)
(15)
30 846
Privatpersoner
305 029
(15)
(18)
(3)
304 994
\u00d8vrige n\u00e6ringer
40 892
(31)
(18)
(16)
40 826
Totalt
848 235
(266)
(178)
(198)
847 593
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023
Maksimal
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
eksponering
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
37 177
(20)
(4)
(0)
37 153
N\u00e6ringseiendom
29 480
(21)
(2)
(2)
29 455
Shipping
21 452
(7)
(0)
21 445
Olje, gass og offshore
79 394
(10)
(6)
(0)
79 378
Str\u00f8m og fornybar energi
64 615
(20)
(8)
64 587
Helsetjenester
25 220
(6)
(30)
25 184
Offentlig sektor
13 416
(0)
(0)
13 416
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
26 280
(4)
(3)
(0)
26 273
Varehandel
37 602
(29)
(42)
(12)
37 519
Industri
59 176
(34)
(15)
(4)
59 122
Teknologi, media og telekom
38 685
(9)
(5)
(30)
38 641
Tjenesteyting
26 787
(25)
(51)
(9)
26 702
Boligeiendom
25 178
(25)
(9)
(9)
25 135
Privatpersoner
269 591
(11)
(23)
(3)
269 554
\u00d8vrige n\u00e6ringer
34 832
(23)
(29)
(135)
34 644
Totalt
788 885
(245)
(228)
(205)
788 206
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfCreditRiskExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-420": { "value": "Note K5 M\u00e5ling av forventet kredittap
De viktigste komponentene for m\u00e5ling av forventet kredittap
IFRS 9-
Nedskrivninger er beregnet ved bruk av forventet kredittap-modellen p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over
leasingfordringer
utstedte l\u00e5netilsagn
ECL knyttet til ubenyttede deler av l\u00e5netilsagn er inkludert i linjen \u00abAvsetninger\u00bb i balansen.
DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle
instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:
Et finansielt instrument som ikke er kj\u00f8pt eller opprettet kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-
m\u00e5neders ECL.
Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i
levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for
det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og
Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til
gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto
balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor.
M\u00e5ling av forventet kredittap bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper:
12-m\u00e5neders ECL m\u00e5les som den delen av ECL som utgj\u00f8r forventede kredittap som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av mislighold i l\u00f8pet av de
neste 12 m\u00e5nedene.
Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som n\u00e5verdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved
mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss
given default, LGD), og diskontert ved \u00e5 anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar
utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til \u00e5 bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og
konjunkturuavhengig.
Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for \u00e5 estimere ECL. Til dette form\u00e5let er DNBs portef\u00f8lje
delt inn i 20 segmenter basert p\u00e5 geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.
For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL
avhengig av portef\u00f8lje.
For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for \u00e5 beregne ECL.
gruppe
Utvikling i kredittrisiko
resultatet:
Kundestatus
utstedte finansielle garantier
ECL-m\u00e5ling
finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter
kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.
ECL-m\u00e5lemetode
Effektiv renteberegning
Gruppe 1
Ikke vesentlig \u00f8kning
Frisk
12 m\u00e5neder
ECL-modell
Brutto balansef\u00f8rt verdi
Gruppe 2
Vesentlig \u00f8kning
Frisk
Levetid
ECL-modell
Brutto balansef\u00f8rt verdi
Gruppe 3
Misligholdt
Kredittforringet
Levetid
Individuell m\u00e5ling per kunde / ECL-modell
Amortisert kost
M\u00e5ling av forventet kredittap i ECL-modell Modellen som benyttes f\u00f8lger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterf\u00f8lgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. For \u00e5 reflektere effekten av makrodrivere p\u00e5 en rimelig og dokumenterbar m\u00e5te har DNB delt opp portef\u00f8ljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort p\u00e5 grunnlag av kundens bransje og geografiske tilh\u00f8righet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det p\u00e5virkes av globale risikofaktorer. P\u00e5 grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med p\u00e5virkning p\u00e5 PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg p\u00e5 flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig \u00e5 inkludere risikodriveren) og et m\u00e5l om ikke \u00e5 ha for mange faktorer siden det vil \u00f8ke kom- pleksiteten un\u00f8dvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres p\u00e5virkning p\u00e5 ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende \u00f8konomisk scenario) blir prim\u00e6rt utarbeidet kvartalsvis og utgj\u00f8r beste estimat p\u00e5 utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire \u00e5r og prognosene utarbeides for hvert \u00e5r i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen p\u00e5 indeksen indikerer om den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i \u00f8konomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til \u00e5 framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI \u00e5 konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette inneb\u00e6rer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til \u00e5 utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som f\u00f8lger utviklingen i CCI. N\u00e5r CCI g\u00e5r mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. Skj\u00f8nnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et r\u00e5dgivende forum for konsernets finansdirekt\u00f8r som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er \u00e5 vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 den forventede framtidige \u00f8konomiske utviklingen. N\u00e5r fram- skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og \u00f8konomiske effektene, har profesjonelt skj\u00f8nn blitt anvendt for \u00e5 sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. Eiendomssegmentene anses \u00e5 v\u00e6re preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makro\u00f8konomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e6rlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medf\u00f8rte en \u00f8kning i ECL p\u00e5 193 millioner kroner per 31. desember 2024, tilsvarende modelljustering i 2023 var 223 millioner kroner. Flere scenarier For \u00e5 reflektere det ikke-line\u00e6re forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og i m\u00e5lingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden inneb\u00e6rer at hvert scenario representerer en persentil p\u00e5 sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makro\u00f8konomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor h\u00f8yere volatilitet i et segment, som f\u00f8lge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett st\u00f8rre gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For \u00e5 beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makro\u00f8konomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makro\u00f8konomiske variabler p\u00e5virker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil p\u00e5virke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medf\u00f8re at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makro\u00f8konomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for \u00e5 beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for- ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap \u00f8ke med om lag 22 prosent sammenliknet med kredittap som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2024. F\u00f8lgende tabell viser utvalgte makro\u00f8konomiske variabler som utgj\u00f8r basis-scenarioet for perioden 2024 til 2026 benyttet i DNBs modell for \u00e5 beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen- terer et \u00e5rlig estimat.
Utvalgte makrovariabler benyttet for \u00e5 beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario
Basis-scenario i det
Basis-scenario i regnskapet
alternative scenarioet
Prosent
2024
2025
2026
2024
2025
2026
Global BNP, \u00e5rlig vekst
3,1
3,0
3,0
3,1
2,1
2,0
Fremvoksende \u00f8konomier BNP, \u00e5rlig vekst
4,2
4,2
4,0
4,2
3,1
2,9
Svensk BNP, \u00e5rlig vekst
0,9
2,2
2,2
0,9
0,0
1,3
Oljepris, USD per fat
83
77
80
83
67
70
Norske bruktboligpriser, \u00e5rlig vekst
2,9
5,7
7,5
2,9
(5,0)
(5,0)
Norskregistrert arbeidsledighet
2,0
2,3
2,4
2,0
2,8
2,9
3-m\u00e5neders NIBOR rente
4,6
som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.
3,9
3,6
4,6
4,3
4,3
F\u00f8lgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden
Endring fra gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet for \u00e5 beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig
niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet
Endring
Global BNP (prosentpoeng)
(0,8)
Framvoksende \u00f8konomier BNP (prosentpoeng)
(0,8)
Oljepris (prosentpoeng)
(9,4)
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)
(1,0)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)
0,2
Bruktboligpriser (prosentpoeng)
(7,2)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)
0,4
3-m\u00e5neders NIBOR rente (prosentpoeng)
0,4
3-m\u00e5neders STIBOR rente (prosentpoeng)
(0,2)
Svensk BNP (prosentpoeng)
(1,0)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)
(9,3)
Laksepriser (prosent)
(37,9)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)
(19,3)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)
(8,1)
VLCC spotrate (prosent)
(49,7)
Capesize spotrate (prosent)
(36,2)
VLCC spotrate (prosent)
(39,8)
En av de st\u00f8rste eksponeringene er utl\u00e5n til privatkunder. Dette omfatter boligl\u00e5n, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er portef\u00f8ljens ECL estimert basert p\u00e5 norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL \u00f8ke med om lag 22 prosent for privatkundeportef\u00f8ljen, sammenliknet med ECL m\u00e5lt per 31. desember 2024 p\u00e5 den samme portef\u00f8lje. DNB har videre unders\u00f8kt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og gruppe 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til \u00e5 beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2024 minske med 3 prosent. Beregning av forventet kredittap Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og m\u00e5lingen av ECL baserer seg p\u00e5 parametere som allerede er i bruk i oppf\u00f8lgingen av kredittrisiko og i m\u00e5lingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat. Sannsynlighet for mislighold (PD) DNB anvender en rekke ulike modeller for \u00e5 bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en n\u00f8kkelkomponent i DNBs overv\u00e5kning av kredittrisiko i portef\u00f8ljen, se note K4 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes b\u00e5de i m\u00e5lingen av ECL og i vurderingen av om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning. For \u00e5 fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB f\u00e5tt innvilget tillatelse til \u00e5 benytte interne kredittmodeller (IRB-modeller). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturf\u00f8lsomheten. For ECL-m\u00e5lingen er det behov for \u00e5 generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For \u00e5 kunne bruke PD i ECL-m\u00e5lingen er det gjort fire tilpasninger i PD: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD konvertering av 12-m\u00e5neders PD til levetids-PD fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene inneb\u00e6rer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn p\u00e5 endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL: En 12-m\u00e5neders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene (eller over gjenst\u00e5ende levetid hvis denne er kortere enn 12 m\u00e5neder). Denne er brukt til \u00e5 beregne 12-m\u00e5neders ECL. En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet p\u00e5 \u00e5rsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i risiko siden f\u00f8rstegangsinnregning og til \u00e5 beregne ECL over forventet levetid. Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstr\u00f8m og andre relevante faktorer. P\u00e5 samme m\u00e5te som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For \u00e5 konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert effektiv rente er brukt til \u00e5 diskontere estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer fjernet konservatisme for \u00e5 generere n\u00f8ytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetsp\u00e5lagte gulv fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene inneb\u00e6rer at LGD-ene som brukes for ECL-m\u00e5lingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes \u00e5 v\u00e6re trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for \u00e5 reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet f\u00f8rtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag p\u00e5 hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes \u00e5 ha blitt trukket p\u00e5 tidspunkt for mislighold. Vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet n\u00e5r en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko blir gjort ved \u00e5 sammenlikne det man p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs innregning forventet at levetids-PD skulle v\u00e6re p\u00e5 rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er p\u00e5 rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD p\u00e5 rapporteringstidspunktet er h\u00f8yere enn det man forventet at den skulle v\u00e6re, vurderes det om \u00f8kningen er vesentlig. En \u00f8kning i levetids-PD med en faktor p\u00e5 2,5 eller mer fra f\u00f8rstegangsinnregning er vurdert \u00e5 v\u00e6re en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. Denne grensen er satt p\u00e5 grunnlag av hvor stor \u00f8kning i kredittrisiko som vil medf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging av kunden for \u00e5 sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg m\u00e5 endringen i PD utgj\u00f8re minimum 0,6 prosentpoeng for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal anses \u00e5 v\u00e6re vesentlig. I den \u00f8vre enden av risikoskalaen kreves en endring p\u00e5 7,5 prosentpoeng eller mer for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal v\u00e6re vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den h\u00f8yere sensitiviteten for \u00f8kt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den \u00f8vre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert p\u00e5 en koherent skala. Dette inneb\u00e6rer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter p\u00e5 hva som utgj\u00f8r en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K4 Styring av kredittrisiko. Det er ingen automatikk i at en l\u00e5ntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett \u00e5 ha en vesentlig \u00f8kning i kreditt- risiko. Det blir n\u00f8ye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig og det er usannsynlig at l\u00e5ntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt l\u00e5ntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs- punkt vil en endring i de makro\u00f8konomiske prognosene p\u00e5virke vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kundens kredittrisiko, da dette vil p\u00e5virke det overordnede synet p\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen for det relevante segmentet. Kvalitative kriterier Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene. Absolutte kriterier Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet hvis: kunden er 30 dager over forfall p\u00e5 kontraktens betalingsforpliktelser det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 terskelverdien til vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko som er benyttet til \u00e5 m\u00e5le ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi p\u00e5 1,5 ganger levetids-PD for \u00e5 fastsette den vesentlige \u00f8kning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien p\u00e5 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil \u00f8ke med 2 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2024. Hvis i stedet en terskelverdi p\u00e5 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 7 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2024. Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring. Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt bel\u00f8p er st\u00f8rre enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal ogs\u00e5 anses som misligholdt dersom DNB: som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og bel\u00f8pet ikke er uvesentlig avtaler endringer i vilk\u00e5rene som f\u00f8lge av betalingsproblemer hos motparten, og det m\u00e5 antas at dette reduserer verdien av kontant- str\u00f8mmen med et ikke uvesentlig bel\u00f8p som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig har grunnlag for \u00e5 anta at det vil bli \u00e5pnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds- forpliktelser innenfor sin ordin\u00e6re drift (unlikeliness to pay). N\u00e5r en misligholdshendelse har inntruffet, skal kunden anses \u00e5 v\u00e6re i mislighold i en periode p\u00e5 3 eller 12 m\u00e5neder etter at omstendigheten som gj\u00f8r at kunden er i mislighold har opph\u00f8rt. M\u00e5ling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter N\u00e5r en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For portef\u00f8ljen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og netto n\u00e5verdi av de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene er basert p\u00e5 utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makro\u00f8konomisk utvikling som vil p\u00e5virke kundens forventede kontantstr\u00f8m. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke. ECL blir estimert basert p\u00e5 vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes. Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null. Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden m\u00e5 restrukturere kapitalstrukturen for \u00e5 kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering? Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av b\u00e5de markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid v\u00e6re 100 prosent. Hvis et scenario er h\u00f8yst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert n\u00e5verdi av kundens framtidige kontantstr\u00f8mmer, i tillegg til det forventede gjeldsniv\u00e5et som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som f\u00f8lge av konkurs eller gjennom en styrt avvikling. Det foretas en modellbasert beregning av ECL for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner. Imidlertid vil man kunne beregne ECL individuelt p\u00e5 kundeniv\u00e5 istedenfor n\u00e5r dette vurderes mer hensiktsmessig. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg p\u00e5 samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert p\u00e5 sannsynligheten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert p\u00e5 en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i n\u00e6ringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. For kredittforringede personkunder med engasjementer p\u00e5 over 5 millioner kroner gj\u00f8r man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds- betjeningsevne for \u00e5 fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer p\u00e5 under 5 millioner kroner anvender man en portef\u00f8lje- tiln\u00e6rming for \u00e5 fastsette ECL. Estimatet beregnes ved \u00e5 finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt p\u00e5 kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 de individuelt beregnete engasjementene i gruppe 3 med h\u00f8yest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet \u00f8kte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 \u00f8ke med 4 prosent. DNBs prosedyrer for konstatering av tap DNB konstaterer og reduserer dermed balansef\u00f8rt verdi av en finansiell eiendel n\u00e5r det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel v\u00e6re tilfelle n\u00e5r en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens- komst om gjeldssanering er inng\u00e5tt. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgj\u00f8re en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomf\u00f8rt. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet. Usikkerhet ved m\u00e5ling M\u00e5ling av forventet kredittap inneb\u00e6rer \u00f8kt kompleksitet, og ledelsen m\u00e5 vise profesjonelt skj\u00f8nn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i m\u00e5lingen. For modellbasert m\u00e5ling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder b\u00e5de ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av l\u00e5neportef\u00f8ljen skal gj\u00f8res, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper ogs\u00e5 estimatusikkerhet. Andre omr\u00e5der med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige \u00f8konomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt. For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er m\u00e5lt individuelt per kunde, anvendes betydelig skj\u00f8nn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstr\u00f8m og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter. Sensitiviteter er vist separat ovenfor. Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for akkumulerte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende: Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overf\u00f8ringen antas \u00e5 skje f\u00f8r den etterf\u00f8lgende nye m\u00e5lingen av avsetningen. Endringer som skyldes overf\u00f8ring mellom 12-m\u00e5neders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3. Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden. \u00d8kninger og nedganger i forventet kredittap som f\u00f8lge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling p\u00e5 eksisterende fasiliteter og tilbakef\u00f8ring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforl\u00f8p. Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden. Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker det forventede kredittapet.
Utl\u00e5n til amortisert kost
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023
(637)
(793)
(6 544)
(7 974)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(354)
262
92
Overf\u00f8ring til gruppe 2
91
(116)
26
Overf\u00f8ring til gruppe 3
7
51
(58)
Opprettede og kj\u00f8pte
(237)
(50)
(1)
(288)
\u00d8kt forventet kredittap
(374)
(884)
(4 892)
(6 150)
Redusert (reversert) forventet kredittap
799
488
3 299
4 586
Konstatering
1 556
1 556
Fraregning
31
217
297
546
Valutakursendringer
(6)
(10)
(35)
(51)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023
(680)
(834)
(6 261)
(7 775)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(468)
438
30
Overf\u00f8ring til gruppe 2
111
(134)
23
Overf\u00f8ring til gruppe 3
5
102
(107)
Opprettede og kj\u00f8pte
(435)
(143)
(578)
\u00d8kt forventet kredittap
(290)
(855)
(5 715)
(6 860)
Redusert (reversert) forventet kredittap
933
454
4 925
6 311
Konstatering
1 370
1 370
Fraregning
51
238
158
447
Valutakursendringer
(7)
(3)
(30)
(40)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024
(779)
(739)
(5 607)
(7 124)
Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter
Finansielle garantier og utrukne rammer
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023
(194)
(195)
(204)
(593)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(113)
111
2
Overf\u00f8ring til gruppe 2
22
(25)
3
Overf\u00f8ring til gruppe 3
1
14
(14)
Opprettede og kj\u00f8pte
(209)
(110)
(319)
\u00d8kt forventet kredittap
(66)
(202)
(110)
(378)
Redusert (reversert) forventet kredittap
315
82
113
510
Fraregning
1
98
6
105
Valutakursendringer
(2)
(1)
(3)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023
(245)
(228)
(205)
(679)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(124)
122
2
Overf\u00f8ring til gruppe 2
26
(30)
5
Overf\u00f8ring til gruppe 3
13
(13)
Opprettede og kj\u00f8pte
(252)
(32)
(284)
\u00d8kt forventet kredittap
(66)
(158)
(819)
(1 043)
Redusert (reversert) forventet kredittap
383
89
751
1 223
Fraregning
15
52
83
149
Valutakursendringer
(3)
(5)
(9)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024
(266)
(178)
(198)
(642)
For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se \u00c5rsberetningen \u2013 generelle opplysninger . ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfAllowanceForCreditLossesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-421": { "value": "Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilh\u00f8rende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert p\u00e5 ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert p\u00e5 markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet p\u00e5 \u00f8vrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering p\u00e5 det enkelte utl\u00e5n eller engasjement for \u00e5 gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. \u00d8vrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av l\u00f8s\u00f8re, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2024
Maksimal
Netto
eksponering
Sikkerhet i
Sikkerhet i
\u00d8vrig
Total
eksponering
Bel\u00f8p i millioner kroner
for kredittrisiko
eiendom
verdipapirer
sikkerhet
sikkerhet
for kredittrisiko
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 642
4 096
4 096
143 546
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
165 563
157 196
146
157 342
8 221
Utl\u00e5n til kunder
2 251 513
1 245 546
366 625
333 116
1 945 287
306 226
Sertifikater og obligasjoner
574 896
574 896
Finansielle derivater
159 853
1 583
115 146
116 729
43 124
Andre eiendeler
15 273
15 273
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
3 314 740
1 245 546
529 500
448 408
2 223 454
1 091 286
Garantier
7 797
3
4 422
4 425
3 372
Udisponerte kredittrammer og tilbud
760 185
174 458
112 209
286 667
473 518
Andre forpliktelser
131 459
5 574
14 997
20 571
110 888
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
899 441
180 034
131 628
311 662
587 779
Totalt
4 214 180
1 425 580
529 500
580 036
2 535 116
1 679 065
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 642
147 642
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
165 563
41
146
187
165 376
Utl\u00e5n til kunder
2 198 081
1 193 481
117 175
333 063
1 643 719
554 362
Sertifikater og obligasjoner
290 733
290 733
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
2 802 019
1 193 481
117 217
333 208
1 643 906
1 158 112
Garantier
7 797
3
4 422
4 425
3 372
Udisponerte kredittrammer og tilbud
760 185
174 458
112 209
286 666
473 518
Andre forpliktelser
131 459
5 574
14 997
20 571
110 888
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
899 441
180 034
131 628
311 662
587 779
Totalt
3 701 459
1 373 516
117 217
464 836
1 955 568
1 745 891
Herav gruppe 3:
Utl\u00e5n til kunder
18 199
9 304
5 875
15 179
3 020
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
18 199
9 304
5 875
15 179
3 020
Garantier
0
0
Udisponerte kredittrammer og tilbud
1 987
229
740
969
1 018
Andre forpliktelser
1 037
131
120
252
786
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
3 025
361
860
1 221
1 804
Totalt
21 224
9 665
6 735
16 400
4 824
Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 3,9 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen. Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2024: Fordringer p\u00e5 sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gj\u00f8res hovedsakelig med OECD-land. Utl\u00e5n til kunder: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K4 Styring av kredittrisiko. Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gj\u00f8res innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret. Finansielle derivater: \u00d8vrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomv\u00e6rende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet. Garantier: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K4 Styring av kredittrisiko. Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om l\u00e5n, kreditter eller kredittrammer inng\u00e5r med 135 339 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inng\u00e5r ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gj\u00f8res i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud f\u00f8lger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet \u201dRetningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K4 Styring av kredittrisiko.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023
Maksimal
Netto
eksponering
Sikkerhet i
Sikkerhet i
\u00d8vrig
Total
eksponering
Bel\u00f8p i millioner kroner
for kredittrisiko
eiendom
verdipapirer
sikkerhet
sikkerhet
for kredittrisiko
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 099
26 522
26 522
304 577
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
94 259
86 612
2
86 613
7 646
Utl\u00e5n til kunder
1 997 363
1 238 010
184 348
255 509
1 677 868
319 496
Sertifikater og obligasjoner
569 464
569 464
Finansielle derivater
178 263
70
94 729
94 800
83 463
Andre eiendeler
16 360
16 360
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
3 186 808
1 238 010
297 552
350 240
1 885 803
1 301 005
Garantier
9 795
8
4 701
4 708
5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud
705 635
174 445
169
106 148
280 761
424 874
Andre forpliktelser
119 669
4 311
15 242
19 553
100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
835 100
178 764
169
126 090
305 022
530 077
Totalt
4 021 908
1 416 774
297 721
476 331
2 190 825
1 831 082
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 099
331 099
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
94 259
2
2
94 258
Utl\u00e5n til kunder
1 955 264
1 197 042
92 228
255 461
1 544 732
410 532
Sertifikater og obligasjoner
211 870
211 870
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
2 592 492
1 197 042
92 228
255 463
1 544 733
1 047 759
Garantier
9 795
8
4 701
4 708
5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud
705 635
174 440
169
106 147
280 756
424 879
Andre forpliktelser
119 669
4 311
15 242
19 553
100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
835 100
178 759
169
126 089
305 017
530 083
Totalt
3 427 592
1 375 801
92 397
381 552
1 849 750
1 577 842
Herav gruppe 3:
Utl\u00e5n til kunder
20 022
9 772
8 049
17 821
2 201
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen
20 022
9 772
8 049
17 821
2 201
Garantier
856
855
855
0
Udisponerte kredittrammer og tilbud
1 429
248
185
434
995
Andre forpliktelser
602
91
108
199
403
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen
2 886
340
1 149
1 488
1 398
Totalt
22 909
10 112
9 198
19 310
3 599
Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 2,6 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfCollateralExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-422": { "value": "Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utl\u00e5n til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert p\u00e5 IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se ogs\u00e5 avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Bel\u00f8pene er brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering f\u00f8r nedskrivninger.
Utl\u00e5n per 31. desember 2024
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
1 636 126
16 578
42 755
1 695 459
5-7
388 746
73 306
10 171
472 223
8-10
30 650
35 994
409
67 053
Kredittforringet
23 806
96
23 901
Totalt
2 055 522
125 877
23 806
53 431
2 258 637
Utl\u00e5n per 31. desember 2023
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
1 444 392
16 516
34 217
1 495 125
5-7
319 270
96 620
7 480
423 371
8-10
27 688
32 270
335
60 293
Kredittforringet
26 283
67
26 351
Totalt
1 791 350
145 406
26 283
42 099
2 005 139
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
684 092
8 575
692 667
5-7
118 181
17 218
135 398
8-10
8 929
8 018
16 947
Kredittforringet
3 223
3 223
Totalt
811 201
33 811
3 223
848 235
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
1-4
632 500
6 755
639 255
5-7
107 058
23 731
130 789
8-10
7 729
8 020
15 749
Kredittforringet
3 091
3 091
Totalt
747 287
38 506
3 091
788 885
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialRiskManagementExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-434": { "value": "Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for akkumulerte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende: Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overf\u00f8ringen antas \u00e5 skje f\u00f8r den etterf\u00f8lgende nye m\u00e5lingen av avsetningen. Endringer som skyldes overf\u00f8ring mellom 12-m\u00e5neders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3. Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden. \u00d8kninger og nedganger i forventet kredittap som f\u00f8lge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling p\u00e5 eksisterende fasiliteter og tilbakef\u00f8ring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforl\u00f8p. Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden. Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker det forventede kredittapet.
Utl\u00e5n til amortisert kost
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023
(637)
(793)
(6 544)
(7 974)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(354)
262
92
Overf\u00f8ring til gruppe 2
91
(116)
26
Overf\u00f8ring til gruppe 3
7
51
(58)
Opprettede og kj\u00f8pte
(237)
(50)
(1)
(288)
\u00d8kt forventet kredittap
(374)
(884)
(4 892)
(6 150)
Redusert (reversert) forventet kredittap
799
488
3 299
4 586
Konstatering
1 556
1 556
Fraregning
31
217
297
546
Valutakursendringer
(6)
(10)
(35)
(51)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023
(680)
(834)
(6 261)
(7 775)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(468)
438
30
Overf\u00f8ring til gruppe 2
111
(134)
23
Overf\u00f8ring til gruppe 3
5
102
(107)
Opprettede og kj\u00f8pte
(435)
(143)
(578)
\u00d8kt forventet kredittap
(290)
(855)
(5 715)
(6 860)
Redusert (reversert) forventet kredittap
933
454
4 925
6 311
Konstatering
1 370
1 370
Fraregning
51
238
158
447
Valutakursendringer
(7)
(3)
(30)
(40)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024
(779)
(739)
(5 607)
(7 124)
Finansielle garantier og utrukne rammer
Bel\u00f8p i millioner kroner
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2023
(194)
(195)
(204)
(593)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(113)
111
2
Overf\u00f8ring til gruppe 2
22
(25)
3
Overf\u00f8ring til gruppe 3
1
14
(14)
Opprettede og kj\u00f8pte
(209)
(110)
(319)
\u00d8kt forventet kredittap
(66)
(202)
(110)
(378)
Redusert (reversert) forventet kredittap
315
82
113
510
Fraregning
1
98
6
105
Valutakursendringer
(2)
(1)
(3)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023
(245)
(228)
(205)
(679)
Overf\u00f8ring til gruppe 1
(124)
122
2
Overf\u00f8ring til gruppe 2
26
(30)
5
Overf\u00f8ring til gruppe 3
13
(13)
Opprettede og kj\u00f8pte
(252)
(32)
(284)
\u00d8kt forventet kredittap
(66)
(158)
(819)
(1 043)
Redusert (reversert) forventet kredittap
383
89
751
1 223
Fraregning
15
52
83
149
Valutakursendringer
(3)
(5)
(9)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2024
(266)
(178)
(198)
(642)
For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se \u00c5rsberetningen \u2013 generelle opplysninger .
Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket inneb\u00e6rer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overf\u00f8re, modifisere, ta eller redusere n\u00e5v\u00e6rende eller forventet risiko. Derivater brukes ogs\u00e5 til \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med finansiering og l\u00e5ngivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer ogs\u00e5 som \u201cmarket maker\u201c. En \u201cmarket maker\u201c er forpliktet til \u00e5 stille b\u00e5de salgs- og kj\u00f8pspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kj\u00f8pskursen samt minimum volum. En \u201cmarket maker\u201c handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater b\u00e5de til trading og sikring. OTC-derivater (\u201cOver the counter\u201c) er kontrakter som akt\u00f8rene inng\u00e5r seg imellom utenfor b\u00f8rs, der vilk\u00e5rene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. B\u00f8rsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilk\u00e5r for bel\u00f8p og oppgj\u00f8rsdatoer, som kj\u00f8pes og selges p\u00e5 regulerte b\u00f8rser.
31. desember 2024
31. desember 2023
Nominelle
Positiv
Negativ
Nominelle
Positiv
Negativ
verdier
markeds-
markeds-
verdier
markeds-
markeds-
Bel\u00f8p i millioner kroner
totalt
verdi
verdi
totalt
verdi
verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter
1 789 273
1 658
1 713
1 022 335
2 506
2 427
Swapper
5 499 959
59 493
72 229
3 805 304
69 960
66 624
OTC-opsjoner
239 642
2 219
2 155
242 324
1 735
1 681
Sum renterelaterte kontrakter
7 528 874
63 370
76 098
5 069 963
74 200
70 733
Valutarelaterte kontrakter
Terminer
101 748
9 477
7 837
101 131
7 079
7 701
Swapper
1 488 423
30 950
10 120
1 599 020
38 618
44 227
OTC-opsjoner
30 776
652
411
31 406
997
664
Sum valutarelaterte kontrakter
1 620 947
41 079
18 369
1 731 556
46 693
52 593
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer
1 250
1 247
1 205
801
1 103
1 096
Annet
4 148
654
443
2 623
502
371
Sum OTC-derivater
5 398
1 901
1 648
3 424
1 605
1 468
Futures
1 329
0
0
2 315
0
0
Annet
2 957
44
46
1 835
31
35
Sum b\u00f8rsomsatte kontrakter
4 285
44
47
4 150
31
35
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter
9 683
1 946
1 694
7 574
1 636
1 502
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner
90 712
3 357
2 775
72 927
6 351
5 651
Sum varerelaterte kontrakter
90 712
3 357
2 775
72 927
6 351
5 651
Sum finansielle derivater trading
9 250 216
109 751
98 936
6 882 021
128 880
130 478
Derivater sikringsbokf\u00f8ring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper
637 047
15 616
18 092
557 099
13 858
25 110
Sum finansielle derivater sikringsbokf\u00f8ring
637 047
15 616
18 092
557 099
13 858
25 110
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt
34 486
46 084
35 525
33 589
Sum finansielle derivater
9 887 263
159 853
163 112
7 439 119
178 263
189 178
Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i portef\u00f8ljer der balanseprodukter ogs\u00e5 handles. Markedsrisikoen p\u00e5 derivatene blir h\u00e5ndtert, overv\u00e5ket og kontrollert som en integrert del av disse portef\u00f8ljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gj\u00f8r ogs\u00e5 andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inng\u00e5tt nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og p\u00e5 den m\u00e5ten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. De fleste OTC-derivater med finansielle motparter motregnes hos en sentral clearingsentral. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til \u00e5 konvertere innl\u00e5n i valuta til \u00f8nsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et l\u00e5n i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert p\u00e5 en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller \u00f8kt med en margin. Disse derivatene f\u00f8res til virkelig verdi. Det kan v\u00e6re betydelige endringer i verdien p\u00e5 basisswappene fra dag til dag, p\u00e5 grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medf\u00f8rer urealiserte gevinster og tap. I 2024 var det en reduksjon i verdien p\u00e5 1 559 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien p\u00e5 612 millioner kroner i 2023. Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Form\u00e5let med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er \u00e5 kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til \u00e5 foreta aktiv risikostyring, herunder \u00e5 endre aksje-, rente- og valutarisiko. DNB Livsforsikring benytter ikke sikringsbokf\u00f8ring. Se n\u00e6rmere beskrivelse i note K13 Rentef\u00f8lsomhet og K14 Valutaposisjoner. Sikringsbokf\u00f8ring Regnskapsprinsipper Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdi- sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokf\u00f8ring brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et \u00f8konomisk forhold mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8remerket som sikringsinstrument fortsetter \u00e5 v\u00e6re effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sikringsineffektivitet kan imidlertid oppst\u00e5 dersom vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke er helt samkj\u00f8rt, eller hvis den virkelige verdien av sikringsinstrumentet er p\u00e5virket av kredittrisiko. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sikrede obligasjonsinvesteringer og utstedte obligasjoner, justeres sikringsobjektene for endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av den sikrede risikoen. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som f\u00f8lge av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som f\u00f8lge av sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet slutter \u00e5 oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenv\u00e6rende l\u00f8petiden. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen p\u00e5 investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. Renteswapavtaler brukes til \u00e5 sikre rentedelen, der endringen i virkelig verdi er et resultat av endringene i swaprenten. De sentrale vilk\u00e5rene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inng\u00e5elsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for \u00e5ret.
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2024
Kumulativ virkelig
Verdiendringer
verdijustering av
brukt til \u00e5 beregne
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansepost
Bokf\u00f8rt verdi
sikringsobjektet
sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner
til virkelig verdi
177 807
(1 602)
829
Utstedte obligasjoner
Verdipapirgjeld
312 496
(8 703)
(6 815)
Etterstilte seniorobligasjoner
Verdipapirgjeld
115 675
(2 170)
(1 414)
Ansvarlig l\u00e5n
Verdipapirgjeld
22 069
194
(113)
Sikringsinstrument
Renteswapper
Finansielle derivater
7 074
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023
Kumulativ virkelig
Verdiendringer
verdijustering av
brukt til \u00e5 beregne
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansepost
Bokf\u00f8rt verdi
sikringsobjektet
sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner
til virkelig verdi
106 245
(2 743)
2 824
Utstedte obligasjoner
Verdipapirgjeld
316 268
(15 229)
(14 549)
Etterstilte seniorobligasjoner
Verdipapirgjeld
94 929
(3 250)
(2 984)
Ansvarlig l\u00e5n
Verdipapirgjeld
19 778
116
(90)
Sikringsinstrument
Renteswapper
Finansielle derivater
14 483
Det akkumulerte bel\u00f8pet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 16 millioner kroner per 31. desember 2024.
Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2024
L\u00f8petid
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner
625
2 277
12 063
163 560
1 737
Sikring av utstedte obligasjoner
295
1 249
69 612
281 281
82 778
Sikring av ansvarlig l\u00e5n
20 157
1 412
Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023
L\u00f8petid
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner
168
9 644
97 290
3 219
Sikring av utstedte obligasjoner
11 456
13 217
54 636
280 557
68 416
Sikring av ansvarlig l\u00e5n
18 497
Regnskapsprinsipper Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere eller redusere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balansef\u00f8rte verdien av investeringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikrings- effektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 den utpekte investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som en del av \u00abNetto valutaomregningsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet . I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innl\u00e5n i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til \u00e5 sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 78 066 millioner kroner per 31. desember 2024. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for \u00e5ret, ettersom valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, p\u00e5 grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital.
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Valuta og finansielle derivater
3 950
3 243
Sertifikater og obligasjoner
217
540
Aksjer
417
1 559
Finansiell gjeld
44
79
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi
4 628
5 420
Utl\u00e5n til virkelig verdi
1
(95)
358
Sertifikater og obligasjoner
2
(140)
(3)
Finansiell gjeld
81
(310)
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi
(154)
45
Finansielle derivater, sikring
7 074
14 483
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret
829
2 824
Finansiell gjeld, sikret
(8 342)
(17 623)
Netto gevinster sikrede poster
(438)
(316)
Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet
3
(3)
(9)
Mottatt utbytte
193
144
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi
4 225
5 283
1 Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde et tap p\u00e5 23 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 73 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2 Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst p\u00e5 77 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 7 millioner kumulativt. 3 Reklassifisert fra totalresultatet. Note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Regnskapsprinsipper Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle instrumenter innregnes n\u00e5r konsernet blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser. Finansielle eiendeler, med unntak av utl\u00e5n og forskudd til kunder, blir i utgangspunktet innregnet p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Dette gjelder ogs\u00e5 ved alminnelig kj\u00f8p eller salg av finansielle eiendeler (regular-way trades). Utl\u00e5n og forskudd til kunder innregnes n\u00e5r midler overf\u00f8res til kundenes kontoer. Konsernet innregner innskudd fra kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og verdipapirgjeld n\u00e5r midler overf\u00f8res til konsernet. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. En endring vil f\u00f8re til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontantstr\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Portef\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og konsernomr\u00e5det Konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis de kontraktuelle kontantstr\u00f8mmene er forenlige med en grunnleggende l\u00e5neavtale. I en grunnleggende l\u00e5neavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investeringsstrategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Deretter m\u00e5les eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rstegangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekostnader presenteres som \u00abRentekostnad, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingportef\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke.
Per 31. desember 2024
Obligatorisk virkelig verdi
Bestemt
regnskaps-
Virkelig
f\u00f8rt til
verdi over
Amortisert
Bokf\u00f8rt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Trading
\u00d8vrig
1
virkelig verdi
2
totalresultatet
kost
3
verdi
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 944
147 944
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
165 563
165 563
Utl\u00e5n til kunder
53 432
2 198 081
2 251 513
Sertifikater og obligasjoner
26 782
173
257 208
274 145
16 587
574 896
Aksjer
5 230
27 878
33 107
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
202 255
Finansielle derivater
144 238
15 616
159 853
Andre eiendeler
9 403
9 403
Sum finansielle eiendeler
176 250
245 921
310 639
274 145
2 537 578
3 544 533
Gjeld til kredittinstitusjoner
237 089
237 089
Innskudd fra kunder
40 621
1 447 142
1 487 763
Finansielle derivater
145 020
18 092
163 112
Verdipapirgjeld
3 740
851 025
854 765
Annen gjeld
2 759
11 386
14 145
Etterstilte seniorobligasjoner
1 776
117 708
119 484
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 100
35 169
36 269
Sum finansiell gjeld
4
147 779
18 092
47 237
2 699 519
2 912 626
1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokf\u00f8ring. 4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 47 629 millioner kroner.
Per 31. desember 2023
Obligatorisk virkelig verdi
Bestemt
regnskaps-
Virkelig
f\u00f8rt til
verdi over
Amortisert
Bokf\u00f8rt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Trading
\u00d8vrig
1
virkelig verdi
2
totalresultatet
kost
3
verdi
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 408
331 408
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
94 259
94 259
Utl\u00e5n til kunder
42 099
1 955 264
1 997 363
Sertifikater og obligasjoner
35 239
137
322 218
194 544
17 326
569 464
Aksjer
2 947
19 334
22 281
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
166 722
166 722
Finansielle derivater
164 405
13 858
178 263
Andre eiendeler
7 932
7 932
Sum finansielle eiendeler
202 591
200 051
364 317
194 544
2 406 189
3 367 692
Gjeld til kredittinstitusjoner
206 714
206 714
Innskudd fra kunder
44 308
1 378 632
1 422 941
Finansielle derivater
164 068
25 110
189 178
Verdipapirgjeld
4 493
803 434
807 928
Annen gjeld
3 036
10 376
13 411
Etterstilte seniorobligasjoner
1 757
98 092
99 848
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 093
38 864
39 957
Sum finansiell gjeld
4
167 103
25 110
51 651
2 536 112
2 779 977
1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokf\u00f8ring. 4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 52 054 millioner kroner.
Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert
kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med.
Balansef\u00f8rt
31. desember 2024
Virkelig
Balansef\u00f8rt
31. desember 2023
Virkelig
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Niv\u00e5 2
Niv\u00e5 3
verdi
verdi
Niv\u00e5 2
Niv\u00e5 3
verdi
Eiendeler
Utl\u00e5n til kunder
2 198 081
881 860
1 321 890
2 203 750
1 955 264
887 755
1 072 847
1 960 602
Gjeld
Verdipapirgjeld
851 025
848 895
708
849 603
803 434
798 143
676
798 819
Etterstilte seniorobligasjoner
117 708
117 335
117 335
98 092
97 741
97 741
Ansvarlig l\u00e5nekapital
35 169
13 541
21 212
34 753
38 864
11 515
27 149
38 664
Se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av niv\u00e5ene i virkelig verdihierarkiet.
Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 2 og 3)
Utl\u00e5n til kunder i niv\u00e5 2 best\u00e5r i hovedsak av personmarkedsl\u00e5n med flytende rente som er m\u00e5lt til amortisert kost. P\u00e5 grunn av den sv\u00e6rt korte
rentebindingstiden er amortisert kost vurdert \u00e5 v\u00e6re et godt estimat p\u00e5 virkelig verdi. Alle andre utl\u00e5n som er m\u00e5lt til amortisert kost er
klassifisert i niv\u00e5 3.
Vurderingen av l\u00e5n i niv\u00e5 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag p\u00e5 hva
marginkravet ville v\u00e6rt ved utgangen av 2024 dersom l\u00e5nene hadde v\u00e6rt gitt p\u00e5 det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for
hver utl\u00e5nsportef\u00f8lje.
For marginl\u00e5nene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet
tid til reprising.
Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2 og 3)
Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens
verdsettelsen i niv\u00e5 3 er basert p\u00e5 modeller. Postene best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente.
Regnskapsprinsipper Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-/salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig til \u00e5 fastsette virkelig verdi. Verdsettelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag \u00e9n gevinst eller tap p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verdsettelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et prissettingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (probability of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold (loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske spreader fra credit default- swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansieringskostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 an- vende en finansieringsmargin over den forventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputparameter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke innregnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markedsakt\u00f8rer ville tatt i betraktning.
Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
Niv\u00e5 1
Niv\u00e5 2
Niv\u00e5 3
Totalt
Eiendeler per 31. desember 2024
Utl\u00e5n til kunder
53 431
53 431
Sertifikater og obligasjoner
7 498
550 280
531
558 309
Aksjer
6 369
12 818
13 920
33 107
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
202 255
Finansielle derivater
626
156 794
2 434
159 853
Gjeld per 31. desember 2024
Innskudd fra kunder
40 621
40 621
Verdipapirgjeld
3 740
3 740
Etterstilte seniorobligasjoner
1 776
1 776
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 100
1 100
Finansielle derivater
885
160 134
2 093
163 112
Annen finansiell gjeld
1
2 759
1
2 759
Eiendeler per 31. desember 2023
Utl\u00e5n til kunder
42 099
42 099
Sertifikater og obligasjoner
29 801
521 952
385
552 138
Aksjer
4 122
4 144
14 015
22 281
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
166 722
166 722
Finansielle derivater
1 172
174 339
2 752
178 263
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder
44 308
44 308
Verdipapirgjeld
4 493
4 493
Etterstilte seniorobligasjoner
1 757
1 757
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 093
1 093
Finansielle derivater
1 653
185 180
2 345
189 178
Annen finansiell gjeld
1
3 036
0
3 036
1 Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.
Niv\u00e5ene
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike niv\u00e5er basert p\u00e5 graden av observerbarhet i markedsdata for den enkelte type instrument. Over-
f\u00f8ringer mellom niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet anses \u00e5 ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i niv\u00e5 2 kan
graden av observerbarhet i markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har v\u00e6rt omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor v\u00e6re
naturlig at noen instrumenter flyttes mellom niv\u00e5 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner.
Niv\u00e5 1: Verdsettelse basert p\u00e5 noterte priser i aktivt marked
I niv\u00e5 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for-
pliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet b\u00f8rsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive
markeder.
Niv\u00e5 2: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata
I niv\u00e5 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller
indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
I kategorien inng\u00e5r blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer p\u00e5 Reuters eller
Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt-
margin. B\u00f8rsnoterte opsjoner innplasseres i niv\u00e5 2 dersom det er mulig \u00e5 avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i
observerbare priser.
Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata
I niv\u00e5 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert p\u00e5 direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter
benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstr\u00f8mmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige
parametere bygger p\u00e5 ikke-observerbar input.
I kategorien inng\u00e5r blant annet utl\u00e5n til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgj\u00f8r en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.
Gevinst eller tap som oppst\u00e5r n\u00e5r estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt
i regnskapet for hverken 2024 eller 2023.
Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3) Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned- diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3) Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5 om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis. Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3) Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt- marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5 m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i norske kroner. Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2) Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og kredittmarginer.
Finansielle instrumenter til virkelig verdi, niv\u00e5 3
Finansielle eiendeler
Finansiell gjeld
Sertifikater
Utl\u00e5n til
og
Finansielle
Finansielle
Bel\u00f8p i millioner kroner
kunder
obligasjoner
Aksjer
derivater
derivater
Balansef\u00f8rt verdi per 1. januar 2022
49 105
847
16 744
3 431
3 129
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
492
8
948
108
(21)
Tilgang/kj\u00f8p
4 368
1 045
1 830
1 353
1 294
Avhending
(1 021)
(4 309)
Forfalt
(11 866)
(2 141)
(2 057)
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
241
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
(728)
(1 096)
Annet
(8)
(103)
1
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
42 099
385
14 015
2 752
2 345
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
(67)
7
535
214
(33)
Tilgang/kj\u00f8p
19 890
847
960
1 752
1 664
Avhending
(501)
(1 589)
Forfalt
(8 491)
(1)
(2 284)
(1 883)
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
29
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
(257)
Annet
23
0
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
53 431
531
13 920
2 434
2 093
Spesifikasjon av virkelig verdi, niv\u00e5 3
31. desember 2024
31. desember 2023
Sertifikater
Sertifikater
Utl\u00e5n til
og
Utl\u00e5n til
og
Bel\u00f8p i millioner kroner
kunder
obligasjoner
Aksjer
kunder
obligasjoner
Aksjer
Nominell verdi/kostpris
55 108
528
11 846
43 709
398
12 147
Virkelig verdi justering
(1 772)
(2)
2 074
(1 676)
(15)
1 868
P\u00e5l\u00f8pte renter
95
5
67
2
Balansef\u00f8rt verdi
53 432
531
13 920
42 099
385
14 015
Spesifikasjon av aksjer, niv\u00e5 3
Private
Eiendoms-
Hedge-
Unoterte
Equity (PE)
Bel\u00f8p i millioner kroner
fond
fond
aksjer
investeringer
Annet
Totalt
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
3
702
1 291
3 366
8 558
13 920
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
5
615
1 475
3 380
8 541
14 015
Sensitvitetsanalyse, niv\u00e5 3
En \u00f8kning i diskonteringsrenten p\u00e5 fastrenteutl\u00e5n med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utl\u00e5n til kunder med 136 millioner kroner per
31. desember 2024 (110 millioner per 31. desember 2023). Effektene p\u00e5 andre instrumenter i niv\u00e5 3 er ikke vesentlige.
Aksjer klassifisert i niv\u00e5 3 omfatter til sammen 13 047 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte
aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2024. Verdsettelsene er i all hovedsak basert p\u00e5 rapportering fra forvaltere av fondene, som
benytter kontantstr\u00f8mbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle
elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsette alternative forutsetninger. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av
alternative verdier vil imidlertid v\u00e6re begrenset da investeringene eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen.
Regnskapsprinsipper
Motregning
Masternetting-avtaler, sikrede posisjoner eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets
eksponering ved mislighold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det
ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer netto.
Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld.
Brutto
Bel\u00f8p som
Bel\u00f8p etter
balanse-
motregnes
Balanse-
Netting-
\u00d8vrig
mulige
Bel\u00f8p i millioner kroner
f\u00f8rt verdi
i balansen
1
f\u00f8rt verdi
avtaler
sikkerhet
2
nettooppgj\u00f8r
Eiendeler per 31. desember 2024
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
3
4 096
4 096
4 096
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
3
206 034
48 879
157 155
157 155
Utl\u00e5n til kunder
3
249 311
249 311
249 311
Finansielle derivater
4
159 853
159 853
50 357
66 372
43 124
Gjeld per 31. desember 2024
Gjeld til kredittinstitusjoner
3
135 550
48 879
86 671
86 671
Innskudd fra kunder
3
11 491
11 491
11 491
Finansielle derivater
4
163 112
163 112
50 357
64 789
47 965
Eiendeler per 31. desember 2023
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
3
26 522
26 522
26 522
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
3
127 860
41 248
86 612
86 612
Utl\u00e5n til kunder
3
83 910
83 910
83 910
Finansielle derivater
4
178 263
178 263
25 421
69 379
83 463
Gjeld per 31. desember 2023
Gjeld til kredittinstitusjoner
3
125 158
41 248
83 910
83 910
Innskudd fra kunder
3
8 744
8 744
8 744
Finansielle derivater
4
189 178
189 178
25 421
70 195
93 562
1 Kombinerte gjenkj\u00f8ps- og gjensalgsavtaler med form\u00e5l om \u00e5 utveksle underliggende sikkerhet.
2 Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgj\u00f8rssentral.
3 Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer.
4 Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi-
papirer under Credit Support Annex.
Note K29 Motregning
Regnskapsprinsipper Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler DNB inng\u00e5r gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli l\u00e5nt eller solgt, med en betingelse om \u00e5 gjenkj\u00f8pe dem til en fast pris og p\u00e5 en forh\u00e5ndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke fraregnet. Tilsvarende, hvor konsernet l\u00e5ner eller kj\u00f8per verdipapirer med en betingelse om \u00e5 selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdipapirene ikke innregnet i balansen. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Verdipapirinnl\u00e5ns- og utl\u00e5nstransaksjoner er inng\u00e5tt med basis i sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra balansen, og en tilh\u00f8rende fordring er innregnet. Kontanter mottatt som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilh\u00f8rende forpliktelse for tilbakelevering er innregnet. Verdipapirer l\u00e5nt ut forblir p\u00e5 balansen. L\u00e5nte verdipapirer er ikke balansef\u00f8rt som eiendeler. N\u00e5r l\u00e5nte verdipapirer er solgt blir et bel\u00f8p tilsvarende den virkelige verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse.
Overf\u00f8rte eiendeler som fortsatt balansef\u00f8res
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Gjenkj\u00f8psavtaler
Sertifikater og obligasjoner
27 119
12 943
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkj\u00f8psavtaler
Sertifikater og obligasjoner
8 098
22 718
Verdipapirutl\u00e5n
Aksjer
362
Sum gjenkj\u00f8psavtaler, derivater og verdipapirutl\u00e5n
35 217
36 023
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Gjenkj\u00f8psavtaler
21 598
12 818
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkj\u00f8psavtaler
8 098
22 718
Verdipapirutl\u00e5n
380
Sum forpliktelser
29 696
35 916
Restriksjoner for konsernets adgang til \u00e5 bruke eiendeler Lokale lovregulerte kapitalkrav kan medf\u00f8re at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overf\u00f8re eiendeler og gj\u00f8re opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet. Det foreligger f\u00f8lgende restriksjoner for konsernets adgang til \u00e5 bruke eiendeler: Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon. Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes p\u00e5 vegne av andre parter som har kj\u00f8pt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 1 966 og 2 059 millioner kroner ved utgangen av 2024 og 2023. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse p\u00e5 balansen. Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2024 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 418 436 millioner kroner, mot 390 948 millioner ved utgangen av 2023. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden b\u00e6rer risikoen
Note K31 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner
Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
L\u00e5n sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypotekl\u00e5n)
723 955
662 690
Fordringer i form av derivatavtaler
1
39 996
33 714
Sikkerhetsmasse
763 951
696 403
Verdipapirgjeld, bokf\u00f8rt verdi
472 378
383 695
Verdivurderingsendringer som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 gjeld bokf\u00f8rt til virkelig verdi
16
26
Gjeld i form av derivatavtaler
1
19 343
23 370
Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift
491 737
407 091
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent)
155,4
171,1
1 Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilh\u00f8rende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilh\u00f8rende forskrifter.
Endringer i verdipapirgjeld
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Sertifikatgjeld, nominell verdi
450 636
1 069 622
(1 057 545)
16 090
422 469
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
1
91 663
28 110
(61 742)
6 410
118 885
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
1
320 813
123 128
(98 759)
11 587
284 857
Verdijusteringer
2
(8 347)
(0)
33
9 904
(18 284)
Verdipapirgjeld
854 765
1 220 860
(1 218 046)
34 120
9 904
807 928
Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2024
1, 3
Bel\u00f8p i millioner kroner
Norske kroner
Valuta
Totalt
2025
450 636
450 636
Sertifikatgjeld, nominell verdi
450 636
450 636
2025
0
20 032
20 032
2026
2
19 634
19 636
2027
14 949
14 949
2028
13 204
13 204
2029
1 500
20 379
21 879
2030
1 255
1 255
2031 og senere
707
707
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
1 502
90 161
91 663
2025
13 939
36 467
50 406
2026
16 911
41 648
58 559
2027
10 670
29 480
40 150
2028
12 982
32 114
45 096
2029
10 000
34 194
44 194
2030
3 093
3 093
2031 og senere
1 100
78 217
79 317
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
65 602
255 211
320 813
Verdijusteringer
2
510
(8 858)
(8 347)
Verdipapirgjeld
67 615
787 150
854 765
1 Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi p\u00e5 utest\u00e5ende obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 478,0 milliarder kroner per 31. desember 2024. Tilh\u00f8rende markedsverdi p\u00e5 sikringsmassen var 764,0 milliarder kroner. 2 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs. 3 F\u00f8rste forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date). Note K41 Verdipapirgjeld
Endringer i etterstilte obligasjoner
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
120 568
11 780
(1 163)
7 798
102 153
Verdijusteringer
1
(1 085)
1 220
(2 305)
Etterstilte seniorobligasjoner
119 484
11 780
(1 163)
7 798
1 220
99 848
Herav DNB Bank ASA
119 484
11 780
(1 163)
7 798
1 220
99 848
Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2024
2
Bel\u00f8p i millioner kroner
Norske kroner
Valuta
Totalt
2025
24 648
24 648
2026
800
36 552
37 352
2027
22 487
22 487
2028
2 100
21 318
23 418
2029
11 780
11 780
2030
2031 og senere
884
884
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
2 900
117 668
120 568
Verdijusteringer
1
(115)
(970)
(1 085)
Etterstilte seniorobligasjoner
2 785
116 698
119 484
1 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs. 2 I tabellen over er det f\u00f8rste forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date). Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner
Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
34 788
1 417
(255)
850
3
32 772
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
(5 723)
8
6 439
Verdijusteringer
1
757
(4)
15
746
Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Herav DNB Bank ASA
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2024
F\u00f8rste
Balansef\u00f8rt
Balansef\u00f8rt verdi i
forfalls-
verdi i norske
Opptaks\u00e5r
utenlandsk valuta
Rentesats
Forfall
tidspunkt
kroner
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital
2020
NOK
350
3-mnd NIBOR + 1,60 %
2030
2025
350
2020
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,25 %
2030
2025
150
2020
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 2,30 %
2030
2025
2 500
2020
SEK
1 500
3-mnd STIBOR + 2,35 %
2030
2025
1 543
2021
NOK
450
2,72 % p.a.
2032
2027
450
2021
NOK
2 350
3-mnd NIBOR + 1,00 %
2032
2027
2 350
2021
SEK
500
1,60 % p.a.
2032
2027
514
2021
SEK
1 600
3-mnd NIBOR + 0,95 %
2032
2027
1 646
2022
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 1,05 %
2032
2027
2 500
2022
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,08 %
2032
2027
150
2022
JPY
9 000
1,35 % p.a.
2033
2028
652
2022
EUR
750
4,63 % p.a.
2033
2028
8 835
2023
JPY
12 500
1,65 % p.a.
2033
2028
905
2023
NOK
650
5,01 % p.a.
2033
2028
650
2023
NOK
1 100
3-mnd NIBOR + 1,75 %
2033
2028
1 100
2023
SEK
500
4,91 % p.a.
2033
2028
514
2023
SEK
700
3-mnd STIBOR + 1,80 %
2033
2028
720
2023
JPY
27 000
1,50 % p.a.
2033
2028
1 955
2023
EUR
500
5,00 % p.a.
2033
2028
5 890
2024
JPY
19 500
1,70 % p.a.
2035
2030
1 412
Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi
34 788
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital
2004
JPY
10 000
4,51 % p.a.
2029
724
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
1 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs . Note K44 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-423": { "value": "Note K11 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2024
Brutto
Akkumulerte nedskrivninger
balansef\u00f8rt
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
293 272
(28)
(10)
(76)
293 159
N\u00e6ringseiendom
241 239
(151)
(78)
(526)
105
240 589
Shipping
39 865
(17)
(0)
(261)
39 587
Olje, gass og offshore
38 656
(12)
(2)
(800)
37 841
Str\u00f8m og fornybar energi
73 568
(33)
(34)
(878)
72 623
Helsetjenester
32 964
(16)
(6)
32 941
Offentlig sektor
3 854
(0)
(0)
3 853
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
91 358
(15)
(24)
(186)
80
91 214
Varehandel
52 982
(50)
(102)
(284)
52 547
Industri
57 135
(38)
(39)
(137)
56 922
Teknologi, media og telekom
38 683
(18)
(16)
(43)
38 605
Tjenesteyting
64 150
(87)
(88)
(475)
29
63 527
Boligeiendom
127 729
(59)
(63)
(513)
312
127 407
Privatpersoner
971 039
(169)
(160)
(651)
52 897
1 022 956
\u00d8vrige n\u00e6ringer
78 712
(86)
(117)
(776)
9
77 742
Totalt
1
2 205 206
(779)
(739)
(5 607)
53 431
2 251 513
1
Herav 221 435 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2023
Brutto
Akkumulerte nedskrivninger
balansef\u00f8rt
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
107 209
(20)
(18)
(46)
107 125
N\u00e6ringseiendom
234 327
(163)
(71)
(572)
78
233 598
Shipping
33 972
(17)
(1)
(206)
33 749
Olje, gass og offshore
32 931
(8)
(4)
(1 099)
31 820
Str\u00f8m og fornybar energi
59 366
(25)
(17)
(766)
58 558
Helsetjenester
30 411
(9)
(6)
(12)
30 384
Offentlig sektor
1 820
(0)
(0)
(0)
1 820
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
77 590
(13)
(46)
(120)
87
77 498
Varehandel
52 363
(40)
(105)
(395)
1
51 824
Industri
45 632
(33)
(37)
(156)
45 405
Teknologi, media og telekom
31 316
(11)
(9)
(315)
1
30 981
Tjenesteyting
85 517
(84)
(139)
(427)
16
84 882
Boligeiendom
127 397
(70)
(29)
(387)
269
127 179
Privatpersoner
972 110
(110)
(210)
(563)
41 635
1 012 862
\u00d8vrige n\u00e6ringer
71 081
(76)
(142)
(1 197)
12
69 677
Totalt
1
1 963 040
(680)
(834)
(6 261)
42 099
1 997 364
1 Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024
Maksimal
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
eksponering
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
37 547
(18)
(2)
(0)
37 527
N\u00e6ringseiendom
23 468
(20)
(2)
(3)
23 444
Shipping
19 584
(7)
(0)
19 577
Olje, gass og offshore
75 098
(11)
(11)
(0)
75 076
Str\u00f8m og fornybar energi
86 165
(26)
(8)
86 130
Helsetjenester
35 119
(12)
(29)
35 078
Offentlig sektor
15 132
(0)
(0)
15 132
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
32 438
(4)
(5)
(0)
32 428
Varehandel
36 772
(28)
(50)
(95)
36 599
Industri
57 378
(33)
(13)
(1)
57 332
Teknologi, media og telekom
22 901
(14)
(3)
(60)
22 825
Tjenesteyting
29 827
(31)
(13)
(5)
29 778
Boligeiendom
30 883
(16)
(6)
(15)
30 846
Privatpersoner
305 029
(15)
(18)
(3)
304 994
\u00d8vrige n\u00e6ringer
40 892
(31)
(18)
(16)
40 826
Totalt
848 235
(266)
(178)
(198)
847 593
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023
Maksimal
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
eksponering
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
37 177
(20)
(4)
(0)
37 153
N\u00e6ringseiendom
29 480
(21)
(2)
(2)
29 455
Shipping
21 452
(7)
(0)
21 445
Olje, gass og offshore
79 394
(10)
(6)
(0)
79 378
Str\u00f8m og fornybar energi
64 615
(20)
(8)
64 587
Helsetjenester
25 220
(6)
(30)
25 184
Offentlig sektor
13 416
(0)
(0)
13 416
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
26 280
(4)
(3)
(0)
26 273
Varehandel
37 602
(29)
(42)
(12)
37 519
Industri
59 176
(34)
(15)
(4)
59 122
Teknologi, media og telekom
38 685
(9)
(5)
(30)
38 641
Tjenesteyting
26 787
(25)
(51)
(9)
26 702
Boligeiendom
25 178
(25)
(9)
(9)
25 135
Privatpersoner
269 591
(11)
(23)
(3)
269 554
\u00d8vrige n\u00e6ringer
34 832
(23)
(29)
(135)
34 644
Totalt
788 885
(245)
(228)
(205)
788 206
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfLoansAndAdvancesToCustomersExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-435": { "value": "Note K11 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2024
Brutto
Akkumulerte nedskrivninger
balansef\u00f8rt
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
293 272
(28)
(10)
(76)
293 159
N\u00e6ringseiendom
241 239
(151)
(78)
(526)
105
240 589
Shipping
39 865
(17)
(0)
(261)
39 587
Olje, gass og offshore
38 656
(12)
(2)
(800)
37 841
Str\u00f8m og fornybar energi
73 568
(33)
(34)
(878)
72 623
Helsetjenester
32 964
(16)
(6)
32 941
Offentlig sektor
3 854
(0)
(0)
3 853
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
91 358
(15)
(24)
(186)
80
91 214
Varehandel
52 982
(50)
(102)
(284)
52 547
Industri
57 135
(38)
(39)
(137)
56 922
Teknologi, media og telekom
38 683
(18)
(16)
(43)
38 605
Tjenesteyting
64 150
(87)
(88)
(475)
29
63 527
Boligeiendom
127 729
(59)
(63)
(513)
312
127 407
Privatpersoner
971 039
(169)
(160)
(651)
52 897
1 022 956
\u00d8vrige n\u00e6ringer
78 712
(86)
(117)
(776)
9
77 742
Totalt
1
2 205 206
(779)
(739)
(5 607)
53 431
2 251 513
1
Herav 221 435 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2023
Brutto
Akkumulerte nedskrivninger
balansef\u00f8rt
L\u00e5n til
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
virkelig verdi
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
107 209
(20)
(18)
(46)
107 125
N\u00e6ringseiendom
234 327
(163)
(71)
(572)
78
233 598
Shipping
33 972
(17)
(1)
(206)
33 749
Olje, gass og offshore
32 931
(8)
(4)
(1 099)
31 820
Str\u00f8m og fornybar energi
59 366
(25)
(17)
(766)
58 558
Helsetjenester
30 411
(9)
(6)
(12)
30 384
Offentlig sektor
1 820
(0)
(0)
(0)
1 820
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
77 590
(13)
(46)
(120)
87
77 498
Varehandel
52 363
(40)
(105)
(395)
1
51 824
Industri
45 632
(33)
(37)
(156)
45 405
Teknologi, media og telekom
31 316
(11)
(9)
(315)
1
30 981
Tjenesteyting
85 517
(84)
(139)
(427)
16
84 882
Boligeiendom
127 397
(70)
(29)
(387)
269
127 179
Privatpersoner
972 110
(110)
(210)
(563)
41 635
1 012 862
\u00d8vrige n\u00e6ringer
71 081
(76)
(142)
(1 197)
12
69 677
Totalt
1
1 963 040
(680)
(834)
(6 261)
42 099
1 997 364
1 Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2024
Maksimal
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
eksponering
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
37 547
(18)
(2)
(0)
37 527
N\u00e6ringseiendom
23 468
(20)
(2)
(3)
23 444
Shipping
19 584
(7)
(0)
19 577
Olje, gass og offshore
75 098
(11)
(11)
(0)
75 076
Str\u00f8m og fornybar energi
86 165
(26)
(8)
86 130
Helsetjenester
35 119
(12)
(29)
35 078
Offentlig sektor
15 132
(0)
(0)
15 132
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
32 438
(4)
(5)
(0)
32 428
Varehandel
36 772
(28)
(50)
(95)
36 599
Industri
57 378
(33)
(13)
(1)
57 332
Teknologi, media og telekom
22 901
(14)
(3)
(60)
22 825
Tjenesteyting
29 827
(31)
(13)
(5)
29 778
Boligeiendom
30 883
(16)
(6)
(15)
30 846
Privatpersoner
305 029
(15)
(18)
(3)
304 994
\u00d8vrige n\u00e6ringer
40 892
(31)
(18)
(16)
40 826
Totalt
848 235
(266)
(178)
(198)
847 593
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023
Maksimal
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
eksponering
Gruppe 1
Gruppe 2
Gruppe 3
Totalt
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
37 177
(20)
(4)
(0)
37 153
N\u00e6ringseiendom
29 480
(21)
(2)
(2)
29 455
Shipping
21 452
(7)
(0)
21 445
Olje, gass og offshore
79 394
(10)
(6)
(0)
79 378
Str\u00f8m og fornybar energi
64 615
(20)
(8)
64 587
Helsetjenester
25 220
(6)
(30)
25 184
Offentlig sektor
13 416
(0)
(0)
13 416
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
26 280
(4)
(3)
(0)
26 273
Varehandel
37 602
(29)
(42)
(12)
37 519
Industri
59 176
(34)
(15)
(4)
59 122
Teknologi, media og telekom
38 685
(9)
(5)
(30)
38 641
Tjenesteyting
26 787
(25)
(51)
(9)
26 702
Boligeiendom
25 178
(25)
(9)
(9)
25 135
Privatpersoner
269 591
(11)
(23)
(3)
269 554
\u00d8vrige n\u00e6ringer
34 832
(23)
(29)
(135)
34 644
Totalt
788 885
(245)
(228)
(205)
788 206
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfCommitmentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-398": { "value": "
Note K12 Markedsrisiko
Note K13 Rentef\u00f8lsomhet
Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode
Verdien av poster p\u00e5 og utenfor balansen p\u00e5virkes av endringer i renteniv\u00e5et. Tabellen viser potensielt virkelig verdi tap for DNB-konsernet
eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i renteniv\u00e5et p\u00e5 ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i
en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag g\u00e5r i DNBs disfav\u00f8r i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas rente-
endringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg \u00e5 v\u00e6re ufordelaktige for konsernet. Tallene vil s\u00e5ledes reflektere maksimalt tap for
DNB.
Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene p\u00e5 samme tidspunkt. Tabellen omfatter
ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-renteb\u00e6rende eiendeler.
Fra 1
Fra 3
Inntil
m\u00e5ned inntil
m\u00e5neder
Fra 1 \u00e5r
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 m\u00e5ned
3 m\u00e5neder
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
Totalt
31. desember 2024
NOK
163
850
902
10
171
272
USD
35
35
91
132
16
45
EUR
21
2
16
46
3
51
GBP
2
2
10
8
5
7
SEK
25
6
23
4
3
40
Annen valuta
9
42
14
14
2
63
31. desember 2023
NOK
682
391
486
160
87
53
USD
48
25
13
41
23
78
EUR
156
5
48
17
24
145
GBP
2
1
6
2
6
SEK
5
6
11
Annen valuta
12
34
10
10
5
42
Renterisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser.
Renterisiko i bankboken
DNBs framtidig l\u00f8nnsomhet p\u00e5virkes av endringer i konsernets netto renteinntekter, som er gjenstand for svingninger i markedsrentene. For \u00e5
ansl\u00e5 effekten av renteendringer p\u00e5 resultatregnskapet, m\u00e5les effekten av netto renteinntekter de neste 12 m\u00e5nedene ut fra en konstant
balanse per 31. desember 2024. Basert p\u00e5 balansen per 31. desember 2024 vil det v\u00e6re en negativ effekt p\u00e5 netto renteinntekter p\u00e5 NOK 3
280 millioner som f\u00f8lge av en parallell forskyvning ned p\u00e5 2 prosentpoeng.
Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som f\u00f8lge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppst\u00e5r som
f\u00f8lge av bankens eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, r\u00e5vare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikoniv\u00e5et blir bestemt av volatilitet i
markedsprisene og posisjonenes st\u00f8rrelse.
DNB kvantifiserer risiko ved \u00e5 beregne \u00f8konomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko. \u00d8konomisk kapital for
markedsrisiko skal med en sannsynlighet p\u00e5 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i l\u00f8pet av de kommende tolv
m\u00e5nedene. Eksponeringene som inng\u00e5r i modellen, kan v\u00e6re faktisk eksponering eller rammer.
\u00d8konomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS ved utgangen av 2024 var p\u00e5 8,7 milliarder
kroner, mot 9,5 milliarder i 2023. Reduksjonen skyldes lavere beregnet \u00f8konomisk kapital for kredittspreader.
Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 4,8 prosent av total \u00f8konomisk kapital ved utgangen av 2024, hvilket er innenfor rammen
for konsernets risikoappetitt.
Markedsrisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser.
Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket inneb\u00e6rer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overf\u00f8re,
modifisere, ta eller redusere n\u00e5v\u00e6rende eller forventet risiko. Derivater brukes ogs\u00e5 til \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse
med finansiering og l\u00e5ngivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer ogs\u00e5 som \u201cmarket maker\u201c. En \u201cmarket maker\u201c er
forpliktet til \u00e5 stille b\u00e5de salgs- og kj\u00f8pspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kj\u00f8pskursen samt minimum volum. En \u201cmarket maker\u201c
handler alltid for egen regning.
DNB benytter et spekter av finansielle derivater b\u00e5de til trading og sikring. OTC-derivater (\u201cOver the counter\u201c) er kontrakter som akt\u00f8rene inng\u00e5r
seg imellom utenfor b\u00f8rs, der vilk\u00e5rene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA-
hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. B\u00f8rsomsatte derivater er derivatkontrakter med
standardiserte vilk\u00e5r for bel\u00f8p og oppgj\u00f8rsdatoer, som kj\u00f8pes og selges p\u00e5 regulerte b\u00f8rser.
31. desember 2024
31. desember 2023
Nominelle
Positiv
Negativ
Nominelle
Positiv
Negativ
verdier
markeds-
markeds-
verdier
markeds-
markeds-
Bel\u00f8p i millioner kroner
totalt
verdi
verdi
totalt
verdi
verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter
1 789 273
1 658
1 713
1 022 335
2 506
2 427
Swapper
5 499 959
59 493
72 229
3 805 304
69 960
66 624
OTC-opsjoner
239 642
2 219
2 155
242 324
1 735
1 681
Sum renterelaterte kontrakter
7 528 874
63 370
76 098
5 069 963
74 200
70 733
Valutarelaterte kontrakter
Terminer
101 748
9 477
7 837
101 131
7 079
7 701
Swapper
1 488 423
30 950
10 120
1 599 020
38 618
44 227
OTC-opsjoner
30 776
652
411
31 406
997
664
Sum valutarelaterte kontrakter
1 620 947
41 079
18 369
1 731 556
46 693
52 593
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer
1 250
1 247
1 205
801
1 103
1 096
Annet
4 148
654
443
2 623
502
371
Sum OTC-derivater
5 398
1 901
1 648
3 424
1 605
1 468
Futures
1 329
0
0
2 315
0
0
Annet
2 957
44
46
1 835
31
35
Sum b\u00f8rsomsatte kontrakter
4 285
44
47
4 150
31
35
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter
9 683
1 946
1 694
7 574
1 636
1 502
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner
90 712
3 357
2 775
72 927
6 351
5 651
Sum varerelaterte kontrakter
90 712
3 357
2 775
72 927
6 351
5 651
Sum finansielle derivater trading
9 250 216
109 751
98 936
6 882 021
128 880
130 478
Derivater sikringsbokf\u00f8ring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper
637 047
15 616
18 092
557 099
13 858
25 110
Sum finansielle derivater sikringsbokf\u00f8ring
637 047
15 616
18 092
557 099
13 858
25 110
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt
34 486
46 084
35 525
33 589
Sum finansielle derivater
9 887 263
159 853
163 112
7 439 119
178 263
189 178
Risiko knyttet til finansielle derivater
Derivater handles i portef\u00f8ljer der balanseprodukter ogs\u00e5 handles. Markedsrisikoen p\u00e5 derivatene blir h\u00e5ndtert, overv\u00e5ket og kontrollert som en
integrert del av disse portef\u00f8ljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av
disse gj\u00f8r ogs\u00e5 andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i den totale kreditt-
risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inng\u00e5tt nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og p\u00e5 den m\u00e5ten redu-
seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. De fleste OTC-derivater med
finansielle motparter motregnes hos en sentral clearingsentral. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.
DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til \u00e5 konvertere innl\u00e5n i valuta til \u00f8nsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar
opp et l\u00e5n i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert p\u00e5 en swapkurve og motta
en eurorente som er redusert eller \u00f8kt med en margin. Disse derivatene f\u00f8res til virkelig verdi. Det kan v\u00e6re betydelige endringer i verdien p\u00e5
basisswappene fra dag til dag, p\u00e5 grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medf\u00f8rer urealiserte gevinster og tap. I 2024 var
det en reduksjon i verdien p\u00e5 1 559 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien p\u00e5 612 millioner kroner i
2023.
Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring
Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring
Form\u00e5let med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er \u00e5 kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger
til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til \u00e5 foreta
aktiv risikostyring, herunder \u00e5 endre aksje-, rente- og valutarisiko. DNB Livsforsikring benytter ikke sikringsbokf\u00f8ring. Se n\u00e6rmere beskrivelse i
note K13 Rentef\u00f8lsomhet og K14 Valutaposisjoner.
Sikringsbokf\u00f8ring
Regnskapsprinsipper
Sikringsbokf\u00f8ring
Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter.
I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdi-
sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokf\u00f8ring
brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet.
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med
fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne
kontrakter hvor det er et \u00f8konomisk forhold mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt
som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5
sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer.
Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en
kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket
dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8remerket som sikringsinstrument
fortsetter \u00e5 v\u00e6re effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet.
DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sikringsineffektivitet
kan imidlertid oppst\u00e5 dersom vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke er helt samkj\u00f8rt, eller hvis den virkelige verdien av
sikringsinstrumentet er p\u00e5virket av kredittrisiko.
Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle
instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som
sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater,
sikring\u00bb i note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi.
For sikrede obligasjonsinvesteringer og utstedte obligasjoner, justeres sikringsobjektene for endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av den sikrede
risikoen. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som f\u00f8lge av sikret risiko presentert under \u00abNetto
gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som f\u00f8lge
av sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb.
Dersom sikringsforholdet slutter \u00e5 oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet
sikringsobjektet amortiseres over den gjenv\u00e6rende l\u00f8petiden.
I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen p\u00e5 investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko
beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. Renteswapavtaler brukes til \u00e5 sikre rentedelen, der endringen i
virkelig verdi er et resultat av endringene i swaprenten.
De sentrale vilk\u00e5rene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inng\u00e5elsen av sikringen og sikringsgraden
er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for \u00e5ret.
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2024
Kumulativ virkelig
Verdiendringer
verdijustering av
brukt til \u00e5 beregne
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansepost
Bokf\u00f8rt verdi
sikringsobjektet
sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner
til virkelig verdi
177 807
(1 602)
829
Utstedte obligasjoner
Verdipapirgjeld
312 496
(8 703)
(6 815)
Etterstilte seniorobligasjoner
Verdipapirgjeld
115 675
(2 170)
(1 414)
Ansvarlig l\u00e5n
Verdipapirgjeld
22 069
194
(113)
Sikringsinstrument
Renteswapper
Finansielle derivater
7 074
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023
Kumulativ virkelig
Verdiendringer
verdijustering av
brukt til \u00e5 beregne
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansepost
Bokf\u00f8rt verdi
sikringsobjektet
sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner
til virkelig verdi
106 245
(2 743)
2 824
Utstedte obligasjoner
Verdipapirgjeld
316 268
(15 229)
(14 549)
Etterstilte seniorobligasjoner
Verdipapirgjeld
94 929
(3 250)
(2 984)
Ansvarlig l\u00e5n
Verdipapirgjeld
19 778
116
(90)
Sikringsinstrument
Renteswapper
Finansielle derivater
14 483
Det akkumulerte bel\u00f8pet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings-
gevinster og -tap var 16 millioner kroner per 31. desember 2024.
Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2024
L\u00f8petid
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner
625
2 277
12 063
163 560
1 737
Sikring av utstedte obligasjoner
295
1 249
69 612
281 281
82 778
Sikring av ansvarlig l\u00e5n
20 157
1 412
Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023
L\u00f8petid
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner
168
9 644
97 290
3 219
Sikring av utstedte obligasjoner
11 456
13 217
54 636
280 557
68 416
Sikring av ansvarlig l\u00e5n
18 497
Regnskapsprinsipper
Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper
DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere eller redusere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap
har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balansef\u00f8rte verdien av investeringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs
mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig
\u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet.
Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikrings-
effektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne
endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet
knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i
samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 den utpekte investeringen.
Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital
som en del av \u00abNetto valutaomregningsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb.
Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen
til resultatregnskapet .
I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innl\u00e5n i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru-
mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til \u00e5 sikre inve-
steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK.
Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 78 066 millioner kroner per 31. desember 2024. Det var ingen vesentlig sikrings-
inneffektivitet for \u00e5ret, ettersom valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsinstrumentene.
Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital.
Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, p\u00e5 grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og
i endring i egenkapital.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfMarketRiskExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-399": { "value": "
Note K14 Valutaposisjoner
Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater. Valutarisiko vedr\u00f8rende investeringer i
konsernselskaper inng\u00e5r i valutaposisjonen med balansef\u00f8rt bel\u00f8p.
Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportef\u00f8lje og eiendomsportef\u00f8lje i det
internasjonale verdipapirmarkedet. Innev\u00e6rende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring inneb\u00e6rer at samlet valutarisiko reduseres til
et minimum.
DNB-konsernet
DNB Livsforsikring
ekskl. DNB Livsforsikring
Netto valutaeksponering
Netto valutaeksponering
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
USD
(34)
35
899
1 119
EUR
46
89
427
(1)
GBP
12
17
(3)
(22)
SEK
85
148
59
(237)
DKK
(15)
10
224
242
CHF
41
(15)
(4)
(4)
JPY
31
10
7
\u00d8vrige
687
406
(69)
94
Sum utenlandsk valuta
853
701
1 540
1 192
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfEffectOfChangesInForeignExchangeRatesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-424": { "value": "Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket inneb\u00e6rer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overf\u00f8re, modifisere, ta eller redusere n\u00e5v\u00e6rende eller forventet risiko. Derivater brukes ogs\u00e5 til \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med finansiering og l\u00e5ngivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer ogs\u00e5 som \u201cmarket maker\u201c. En \u201cmarket maker\u201c er forpliktet til \u00e5 stille b\u00e5de salgs- og kj\u00f8pspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kj\u00f8pskursen samt minimum volum. En \u201cmarket maker\u201c handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater b\u00e5de til trading og sikring. OTC-derivater (\u201cOver the counter\u201c) er kontrakter som akt\u00f8rene inng\u00e5r seg imellom utenfor b\u00f8rs, der vilk\u00e5rene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. B\u00f8rsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilk\u00e5r for bel\u00f8p og oppgj\u00f8rsdatoer, som kj\u00f8pes og selges p\u00e5 regulerte b\u00f8rser.
31. desember 2024
31. desember 2023
Nominelle
Positiv
Negativ
Nominelle
Positiv
Negativ
verdier
markeds-
markeds-
verdier
markeds-
markeds-
Bel\u00f8p i millioner kroner
totalt
verdi
verdi
totalt
verdi
verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter
1 789 273
1 658
1 713
1 022 335
2 506
2 427
Swapper
5 499 959
59 493
72 229
3 805 304
69 960
66 624
OTC-opsjoner
239 642
2 219
2 155
242 324
1 735
1 681
Sum renterelaterte kontrakter
7 528 874
63 370
76 098
5 069 963
74 200
70 733
Valutarelaterte kontrakter
Terminer
101 748
9 477
7 837
101 131
7 079
7 701
Swapper
1 488 423
30 950
10 120
1 599 020
38 618
44 227
OTC-opsjoner
30 776
652
411
31 406
997
664
Sum valutarelaterte kontrakter
1 620 947
41 079
18 369
1 731 556
46 693
52 593
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer
1 250
1 247
1 205
801
1 103
1 096
Annet
4 148
654
443
2 623
502
371
Sum OTC-derivater
5 398
1 901
1 648
3 424
1 605
1 468
Futures
1 329
0
0
2 315
0
0
Annet
2 957
44
46
1 835
31
35
Sum b\u00f8rsomsatte kontrakter
4 285
44
47
4 150
31
35
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter
9 683
1 946
1 694
7 574
1 636
1 502
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner
90 712
3 357
2 775
72 927
6 351
5 651
Sum varerelaterte kontrakter
90 712
3 357
2 775
72 927
6 351
5 651
Sum finansielle derivater trading
9 250 216
109 751
98 936
6 882 021
128 880
130 478
Derivater sikringsbokf\u00f8ring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper
637 047
15 616
18 092
557 099
13 858
25 110
Sum finansielle derivater sikringsbokf\u00f8ring
637 047
15 616
18 092
557 099
13 858
25 110
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt
34 486
46 084
35 525
33 589
Sum finansielle derivater
9 887 263
159 853
163 112
7 439 119
178 263
189 178
Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i portef\u00f8ljer der balanseprodukter ogs\u00e5 handles. Markedsrisikoen p\u00e5 derivatene blir h\u00e5ndtert, overv\u00e5ket og kontrollert som en integrert del av disse portef\u00f8ljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gj\u00f8r ogs\u00e5 andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inng\u00e5tt nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og p\u00e5 den m\u00e5ten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. De fleste OTC-derivater med finansielle motparter motregnes hos en sentral clearingsentral. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til \u00e5 konvertere innl\u00e5n i valuta til \u00f8nsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et l\u00e5n i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert p\u00e5 en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller \u00f8kt med en margin. Disse derivatene f\u00f8res til virkelig verdi. Det kan v\u00e6re betydelige endringer i verdien p\u00e5 basisswappene fra dag til dag, p\u00e5 grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medf\u00f8rer urealiserte gevinster og tap. I 2024 var det en reduksjon i verdien p\u00e5 1 559 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien p\u00e5 612 millioner kroner i 2023. Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Form\u00e5let med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er \u00e5 kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til \u00e5 foreta aktiv risikostyring, herunder \u00e5 endre aksje-, rente- og valutarisiko. DNB Livsforsikring benytter ikke sikringsbokf\u00f8ring. Se n\u00e6rmere beskrivelse i note K13 Rentef\u00f8lsomhet og K14 Valutaposisjoner. Sikringsbokf\u00f8ring Regnskapsprinsipper Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdi- sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokf\u00f8ring brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et \u00f8konomisk forhold mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8remerket som sikringsinstrument fortsetter \u00e5 v\u00e6re effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sikringsineffektivitet kan imidlertid oppst\u00e5 dersom vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke er helt samkj\u00f8rt, eller hvis den virkelige verdien av sikringsinstrumentet er p\u00e5virket av kredittrisiko. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sikrede obligasjonsinvesteringer og utstedte obligasjoner, justeres sikringsobjektene for endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av den sikrede risikoen. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som f\u00f8lge av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som f\u00f8lge av sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet slutter \u00e5 oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenv\u00e6rende l\u00f8petiden. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen p\u00e5 investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. Renteswapavtaler brukes til \u00e5 sikre rentedelen, der endringen i virkelig verdi er et resultat av endringene i swaprenten. De sentrale vilk\u00e5rene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inng\u00e5elsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for \u00e5ret.
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2024
Kumulativ virkelig
Verdiendringer
verdijustering av
brukt til \u00e5 beregne
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansepost
Bokf\u00f8rt verdi
sikringsobjektet
sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner
til virkelig verdi
177 807
(1 602)
829
Utstedte obligasjoner
Verdipapirgjeld
312 496
(8 703)
(6 815)
Etterstilte seniorobligasjoner
Verdipapirgjeld
115 675
(2 170)
(1 414)
Ansvarlig l\u00e5n
Verdipapirgjeld
22 069
194
(113)
Sikringsinstrument
Renteswapper
Finansielle derivater
7 074
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023
Kumulativ virkelig
Verdiendringer
verdijustering av
brukt til \u00e5 beregne
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansepost
Bokf\u00f8rt verdi
sikringsobjektet
sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner
til virkelig verdi
106 245
(2 743)
2 824
Utstedte obligasjoner
Verdipapirgjeld
316 268
(15 229)
(14 549)
Etterstilte seniorobligasjoner
Verdipapirgjeld
94 929
(3 250)
(2 984)
Ansvarlig l\u00e5n
Verdipapirgjeld
19 778
116
(90)
Sikringsinstrument
Renteswapper
Finansielle derivater
14 483
Det akkumulerte bel\u00f8pet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 16 millioner kroner per 31. desember 2024.
Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2024
L\u00f8petid
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner
625
2 277
12 063
163 560
1 737
Sikring av utstedte obligasjoner
295
1 249
69 612
281 281
82 778
Sikring av ansvarlig l\u00e5n
20 157
1 412
Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023
L\u00f8petid
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner
168
9 644
97 290
3 219
Sikring av utstedte obligasjoner
11 456
13 217
54 636
280 557
68 416
Sikring av ansvarlig l\u00e5n
18 497
Regnskapsprinsipper Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere eller redusere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balansef\u00f8rte verdien av investeringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikrings- effektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 den utpekte investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som en del av \u00abNetto valutaomregningsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet . I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innl\u00e5n i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til \u00e5 sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 78 066 millioner kroner per 31. desember 2024. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for \u00e5ret, ettersom valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, p\u00e5 grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDerivativeFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-15": { "value": "Regnskapsprinsipper Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdi- sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokf\u00f8ring brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et \u00f8konomisk forhold mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8remerket som sikringsinstrument fortsetter \u00e5 v\u00e6re effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sikringsineffektivitet kan imidlertid oppst\u00e5 dersom vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke er helt samkj\u00f8rt, eller hvis den virkelige verdien av sikringsinstrumentet er p\u00e5virket av kredittrisiko. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sikrede obligasjonsinvesteringer og utstedte obligasjoner, justeres sikringsobjektene for endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av den sikrede risikoen. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som f\u00f8lge av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som f\u00f8lge av sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet slutter \u00e5 oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenv\u00e6rende l\u00f8petiden. Regnskapsprinsipper Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere eller redusere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balansef\u00f8rte verdien av investeringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikrings- effektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 den utpekte investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som en del av \u00abNetto valutaomregningsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet . ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForHedgingExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-388": { "value": "Regnskapsprinsipper Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdi- sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokf\u00f8ring brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et \u00f8konomisk forhold mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8remerket som sikringsinstrument fortsetter \u00e5 v\u00e6re effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sikringsineffektivitet kan imidlertid oppst\u00e5 dersom vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke er helt samkj\u00f8rt, eller hvis den virkelige verdien av sikringsinstrumentet er p\u00e5virket av kredittrisiko. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sikrede obligasjonsinvesteringer og utstedte obligasjoner, justeres sikringsobjektene for endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av den sikrede risikoen. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som f\u00f8lge av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som f\u00f8lge av sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet slutter \u00e5 oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenv\u00e6rende l\u00f8petiden. Regnskapsprinsipper Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datterselskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere eller redusere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balansef\u00f8rte verdien av investeringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikrings- effektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i investeringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom investeringene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 den utpekte investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som en del av \u00abNetto valutaomregningsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, omklassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDerivativeFinancialInstrumentsAndHedgingExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-461": { "value": "Regnskapsprinsipper Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finansielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valutarisiko. Virkelig verdi- sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokf\u00f8ring brukes til sikring av eksponering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksomhet. Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et \u00f8konomisk forhold mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsforholdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsforholdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8remerket som sikringsinstrument fortsetter \u00e5 v\u00e6re effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sikringsineffektivitet kan imidlertid oppst\u00e5 dersom vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke er helt samkj\u00f8rt, eller hvis den virkelige verdien av sikringsinstrumentet er p\u00e5virket av kredittrisiko. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sikrede obligasjonsinvesteringer og utstedte obligasjoner, justeres sikringsobjektene for endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av den sikrede risikoen. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som f\u00f8lge av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som f\u00f8lge av sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet slutter \u00e5 oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenv\u00e6rende l\u00f8petiden. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDerivativeFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-400": { "value": "
Note K16 Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser uten en
vesentlig \u00f8kning i kostnadene forbundet med dette.
Konsernets prinsipper for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. Interne risikoappetittrammer er satt for det kortsiktige
likviditetsrisikom\u00e5let (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og
innskuddsdekningen. Risikoappetitten er operasjonalisert gjennom DNBs likviditetsstrategi og likviditetsrammer, som gjennomg\u00e5s minst \u00e5rlig av
styret. Form\u00e5let med LCR er \u00e5 sikre at DNB har en tilstrekkelig stor likviditetsreserve av ubeheftede, h\u00f8ykvalitets likvide eiendeler for \u00e5 kunne
m\u00f8te 30 dagers netto likviditetsutstr\u00f8mning under stressede forhold. LCR holdt seg godt over minimumskravet i 2024. Ved utgangen av 2024
var LCR 148 prosent, sammenliknet med 146 prosent \u00e5ret f\u00f8r. NSFR spesifiserer et minimumskrav for langsiktig stabil finansiering av eiendeler.
I henhold til kapitalkravsforordningen (Capital Requirement Regulation, CRR) m\u00e5 den tilgjengelige stabile finansieringen v\u00e6re minst like stor
som den n\u00f8dvendige stabile finansieringen. Med andre ord er kravet til NSFR-indikatoren minst 100 prosent. NSFR var 113 prosent ved
utgangen av 2024, sammenlignet med 117 prosent ved utgangen av 2023. Innskuddsdekningen holdt seg stabil p\u00e5 h\u00f8ye niv\u00e5er gjennom \u00e5ret,
og godt over grensen som er satt i prinsippene for risikoappetitt.
I tr\u00e5d med bankens risikoappetitt og risikostrategi skal likviditetsrisikoen v\u00e6re lav og underbygge bankens finansielle styrke. M\u00e5let med
likviditetsgrensene er \u00e5 redusere DNBs avhengighet av kortsiktig finansiering fra nasjonale og internasjonale penge- og kapitalmarkeder. For
ytterligere \u00e5 sikre en balansert finansieringsstruktur har DNB satt en minimumsgrense for innskuddsdekning.
DNB gjennomf\u00f8rer regelmessig stresstester for \u00e5 sikre at konsernet har tilstrekkelige likvide eiendeler til \u00e5 h\u00e5ndtere likviditetsstress.
Likviditetsstresstesting er integrert i bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko, inkludert fastsettelse og mulige justeringer av
likviditetsgrenser. Stresstestingen danner ogs\u00e5 grunnlaget for vurdering av bankens beredskapsplaner for finansiering. Stresstestene
gjennomf\u00f8res p\u00e5 kvartalsbasis og omfatter fire ulike scenarier. Et markedsstresscenario, et bankspesifikt stresscenario, et kombinert system- og
bankspesifikt stresscenario og et regulatorisk LCR-scenario. Stressfaktorene som brukes i hvert scenario er basert p\u00e5 b\u00e5de historiske og
hypotetiske hendelser og bygger p\u00e5 LCR-metodikken.
Det gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 en reversert likviditetsstresstest som vurderer hvilke omstendigheter som vil kunne f\u00f8re til at bankens likviditetsreserver
t\u00f8mmes innen definerte tidshorisonter. Den reverserte stresstesten er basert p\u00e5 kombinasjonsscenarioet. P\u00e5 toppen av det legges ulike
hendelser som \u00f8ker stressniv\u00e5et, som manglende evne til \u00e5 refinansiere obligasjoner med fortrinnsrett og en \u00f8kning i uttak av kundeinnskudd.
Hendelsene tilpasses for \u00e5 provosere fram situasjoner der likviditetsbufferen er oppbrukt ved ulike tidshorisonter fra 30 til 180 dager.
Prinsippene for konsernets likviditetsrisikostyring og kontroll er nedfelt i konsernpolicyen for risikostyring og utdypes videre i konserninstruksen
for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko, som beskriver styringsstrukturen og ansvarsfordelingen mellom ulike funksjoner for
styring, overv\u00e5king, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Konserntreasury h\u00e5ndterer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Risikostyring
Konsern representerer den uavhengige andrelinjefunksjonen for risikostyring.
Tabellen nedenfor viser ikke-diskonterte kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer. Forfallsanalysen er basert p\u00e5 den tidligste datoen konsernet kan bli bedt om \u00e5 foreta betaling, uten \u00e5 ta hensyn til sannsynlighetsforutsetninger.
Restl\u00f8petid per 31. desember 2024
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Uten
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
forfall
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 944
147 944
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
132 107
50 066
4 100
186 273
Utl\u00e5n til kunder
257 674
143 918
359 928
850 534
1 400 261
3 012 315
Sertifikater og obligasjoner
78 978
10 864
39 110
304 576
11 278
444 806
Aksjer
2 270
2 270
Sum
616 702
204 848
403 138
1 155 110
1 411 539
2 270
3 793 608
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
200 481
13 727
27 293
120
9 854
251 475
Innskudd fra kunder
1 374 489
41 277
87 427
1 503 193
Verdipapirgjeld
77 609
157 235
318 872
370 765
85 245
1 009 725
Annen gjeld m.v.
18 236
18 236
Ansvarlig l\u00e5nekapital
38
601
5 350
32 085
1 418
39 492
Sum
1 670 854
212 840
438 942
402 970
96 517
2 822 122
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgj\u00f8r
Innstr\u00f8mmer
474 123
469 730
288 203
594 832
182 337
2 009 225
Utstr\u00f8mmer
471 794
461 773
284 919
598 597
190 795
2 007 878
Finansielle derivater netto oppgj\u00f8r
80
707
(175)
3 118
(3 772)
(41)
Sum finansielle derivater
2 329
7 957
3 284
(3 765)
(8 458)
1 347
Kredittrammer, l\u00e5netilsagn og remburs
896 099
896 099
Restl\u00f8petid per 31. desember 2023
1
Inntil
Fra 1 mnd.
Fra 3 mnd.
Fra 1 \u00e5r
Uten
Bel\u00f8p i millioner kroner
1 mnd.
inntil 3 mnd.
inntil 1 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
Over 5 \u00e5r
forfall
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 408
331 408
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
64 206
42 397
2 137
108 740
Utl\u00e5n til kunder
130 086
111 982
351 977
785 590
1 371 938
2 751 573
Sertifikater og obligasjoner
109 277
25 843
27 144
240 220
16 403
418 887
Aksjer
2 363
2 363
Sum
634 977
180 223
381 258
1 025 810
1 388 341
2 363
3 612 970
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
158 744
15 574
44 292
47
218 657
Innskudd fra kunder
1 288 757
46 702
91 818
1 333
1 428 610
Verdipapirgjeld
67 566
80 692
384 659
340 566
76 585
950 069
Annen gjeld m.v.
12 387
2 221
1 031
15 639
Ansvarlig l\u00e5nekapital
39
6 584
978
37 147
716
45 464
Sum
1 527 492
151 773
521 747
379 093
78 332
2 658 438
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgj\u00f8r
Innstr\u00f8mmer
556 844
285 992
387 236
419 229
96 791
1 746 094
Utstr\u00f8mmer
563 956
293 982
384 296
403 594
101 292
1 747 120
Finansielle derivater netto oppgj\u00f8r
(1 601)
(1 273)
3 235
(14 806)
(11 907)
(26 351)
Sum finansielle derivater
(8 712)
(9 263)
6 176
829
(16 408)
(27 378)
Kredittrammer, l\u00e5netilsagn og remburs
831 152
831 152
1 Fra og med 2024 gjenspeiler tallene i tabellen ikke-diskonterte kontantstr\u00f8mmer. Tall for tidligere perioder er justert tilsvarende.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfLiquidityRiskExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-389": { "value": "
Regnskapsprinsipper
Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av
etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten.
Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer
ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden.
Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til
virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5
nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
Regnskapsprinsipper
Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten
selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del-
takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det
tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt.
Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inntekter ikke finner
sted.
Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultatf\u00f8res n\u00e5r
transaksjonene er fullf\u00f8rt.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinanceIncomeAndCostsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-16": { "value": "Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInterestIncomeAndExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-401": { "value": "
Note K17 Netto renteinntekter
Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
2024
2023
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
over
over total-
amortisert
over
over total-
amortisert
Bel\u00f8p i millioner kroner
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5
kredittinstitusjoner
44 288
44 288
31 664
31 664
Renter av utl\u00e5n til kunder
1 504
127 599
129 103
1 346
110 494
111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner
3 421
12 421
15 842
3 228
9 221
5
12 455
Etableringsprovisjoner m.v.
2
411
414
1
386
387
Andre renteinntekter
(1 778)
5 686
3 908
(966)
5 265
4 299
Sum renteinntekter
3 149
12 421
177 983
193 554
3 609
9 221
147 814
160 645
Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner
(22 300)
(22 300)
(15 734)
(15 734)
Renter p\u00e5 innskudd fra kunder
(2 165)
(59 077)
(61 242)
(1 305)
(43 266)
(44 571)
Renter p\u00e5 verdipapirgjeld
(49)
(44 383)
(44 432)
(359)
(39 550)
(39 908)
Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital
(42)
(2 186)
(2 228)
(39)
(1 841)
(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene
(1 371)
(1 371)
(1 259)
(1 259)
Andre rentekostnader
3
1 872
337
2 209
831
3 423
4 254
Sum rentekostnader
(384)
(128 979)
(129 363)
(871)
(98 227)
(99 098)
Netto renteinntekter
2 765
12 421
49 004
64 190
2 739
9 221
49 587
61 547
1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer ogs\u00e5 sikrede poster. 3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-425": { "value": "Note K17 Netto renteinntekter Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
2024
2023
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
over
over total-
amortisert
over
over total-
amortisert
Bel\u00f8p i millioner kroner
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5
kredittinstitusjoner
44 288
44 288
31 664
31 664
Renter av utl\u00e5n til kunder
1 504
127 599
129 103
1 346
110 494
111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner
3 421
12 421
15 842
3 228
9 221
5
12 455
Etableringsprovisjoner m.v.
2
411
414
1
386
387
Andre renteinntekter
(1 778)
5 686
3 908
(966)
5 265
4 299
Sum renteinntekter
3 149
12 421
177 983
193 554
3 609
9 221
147 814
160 645
Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner
(22 300)
(22 300)
(15 734)
(15 734)
Renter p\u00e5 innskudd fra kunder
(2 165)
(59 077)
(61 242)
(1 305)
(43 266)
(44 571)
Renter p\u00e5 verdipapirgjeld
(49)
(44 383)
(44 432)
(359)
(39 550)
(39 908)
Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital
(42)
(2 186)
(2 228)
(39)
(1 841)
(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene
(1 371)
(1 371)
(1 259)
(1 259)
Andre rentekostnader
3
1 872
337
2 209
831
3 423
4 254
Sum rentekostnader
(384)
(128 979)
(129 363)
(871)
(98 227)
(99 098)
Netto renteinntekter
2 765
12 421
49 004
64 190
2 739
9 221
49 587
61 547
1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer ogs\u00e5 sikrede poster. 3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestIncomeExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-436": { "value": "Note K17 Netto renteinntekter Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
2024
2023
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
over
over total-
amortisert
over
over total-
amortisert
Bel\u00f8p i millioner kroner
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5
kredittinstitusjoner
44 288
44 288
31 664
31 664
Renter av utl\u00e5n til kunder
1 504
127 599
129 103
1 346
110 494
111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner
3 421
12 421
15 842
3 228
9 221
5
12 455
Etableringsprovisjoner m.v.
2
411
414
1
386
387
Andre renteinntekter
(1 778)
5 686
3 908
(966)
5 265
4 299
Sum renteinntekter
3 149
12 421
177 983
193 554
3 609
9 221
147 814
160 645
Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner
(22 300)
(22 300)
(15 734)
(15 734)
Renter p\u00e5 innskudd fra kunder
(2 165)
(59 077)
(61 242)
(1 305)
(43 266)
(44 571)
Renter p\u00e5 verdipapirgjeld
(49)
(44 383)
(44 432)
(359)
(39 550)
(39 908)
Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital
(42)
(2 186)
(2 228)
(39)
(1 841)
(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene
(1 371)
(1 371)
(1 259)
(1 259)
Andre rentekostnader
3
1 872
337
2 209
831
3 423
4 254
Sum rentekostnader
(384)
(128 979)
(129 363)
(871)
(98 227)
(99 098)
Netto renteinntekter
2 765
12 421
49 004
64 190
2 739
9 221
49 587
61 547
1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer ogs\u00e5 sikrede poster. 3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestIncomeExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-442": { "value": "Note K17 Netto renteinntekter Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
2024
2023
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
over
over total-
amortisert
over
over total-
amortisert
Bel\u00f8p i millioner kroner
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5
kredittinstitusjoner
44 288
44 288
31 664
31 664
Renter av utl\u00e5n til kunder
1 504
127 599
129 103
1 346
110 494
111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner
3 421
12 421
15 842
3 228
9 221
5
12 455
Etableringsprovisjoner m.v.
2
411
414
1
386
387
Andre renteinntekter
(1 778)
5 686
3 908
(966)
5 265
4 299
Sum renteinntekter
3 149
12 421
177 983
193 554
3 609
9 221
147 814
160 645
Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner
(22 300)
(22 300)
(15 734)
(15 734)
Renter p\u00e5 innskudd fra kunder
(2 165)
(59 077)
(61 242)
(1 305)
(43 266)
(44 571)
Renter p\u00e5 verdipapirgjeld
(49)
(44 383)
(44 432)
(359)
(39 550)
(39 908)
Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital
(42)
(2 186)
(2 228)
(39)
(1 841)
(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene
(1 371)
(1 371)
(1 259)
(1 259)
Andre rentekostnader
3
1 872
337
2 209
831
3 423
4 254
Sum rentekostnader
(384)
(128 979)
(129 363)
(871)
(98 227)
(99 098)
Netto renteinntekter
2 765
12 421
49 004
64 190
2 739
9 221
49 587
61 547
1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer ogs\u00e5 sikrede poster. 3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceIncomeExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-450": { "value": "Note K17 Netto renteinntekter Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
2024
2023
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
over
over total-
amortisert
over
over total-
amortisert
Bel\u00f8p i millioner kroner
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5
kredittinstitusjoner
44 288
44 288
31 664
31 664
Renter av utl\u00e5n til kunder
1 504
127 599
129 103
1 346
110 494
111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner
3 421
12 421
15 842
3 228
9 221
5
12 455
Etableringsprovisjoner m.v.
2
411
414
1
386
387
Andre renteinntekter
(1 778)
5 686
3 908
(966)
5 265
4 299
Sum renteinntekter
3 149
12 421
177 983
193 554
3 609
9 221
147 814
160 645
Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner
(22 300)
(22 300)
(15 734)
(15 734)
Renter p\u00e5 innskudd fra kunder
(2 165)
(59 077)
(61 242)
(1 305)
(43 266)
(44 571)
Renter p\u00e5 verdipapirgjeld
(49)
(44 383)
(44 432)
(359)
(39 550)
(39 908)
Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital
(42)
(2 186)
(2 228)
(39)
(1 841)
(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene
(1 371)
(1 371)
(1 259)
(1 259)
Andre rentekostnader
3
1 872
337
2 209
831
3 423
4 254
Sum rentekostnader
(384)
(128 979)
(129 363)
(871)
(98 227)
(99 098)
Netto renteinntekter
2 765
12 421
49 004
64 190
2 739
9 221
49 587
61 547
1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer ogs\u00e5 sikrede poster. 3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceIncomeExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-454": { "value": "Note K17 Netto renteinntekter Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
2024
2023
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
over
over total-
amortisert
over
over total-
amortisert
Bel\u00f8p i millioner kroner
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5
kredittinstitusjoner
44 288
44 288
31 664
31 664
Renter av utl\u00e5n til kunder
1 504
127 599
129 103
1 346
110 494
111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner
3 421
12 421
15 842
3 228
9 221
5
12 455
Etableringsprovisjoner m.v.
2
411
414
1
386
387
Andre renteinntekter
(1 778)
5 686
3 908
(966)
5 265
4 299
Sum renteinntekter
3 149
12 421
177 983
193 554
3 609
9 221
147 814
160 645
Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner
(22 300)
(22 300)
(15 734)
(15 734)
Renter p\u00e5 innskudd fra kunder
(2 165)
(59 077)
(61 242)
(1 305)
(43 266)
(44 571)
Renter p\u00e5 verdipapirgjeld
(49)
(44 383)
(44 432)
(359)
(39 550)
(39 908)
Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital
(42)
(2 186)
(2 228)
(39)
(1 841)
(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene
(1 371)
(1 371)
(1 259)
(1 259)
Andre rentekostnader
3
1 872
337
2 209
831
3 423
4 254
Sum rentekostnader
(384)
(128 979)
(129 363)
(871)
(98 227)
(99 098)
Netto renteinntekter
2 765
12 421
49 004
64 190
2 739
9 221
49 587
61 547
1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer ogs\u00e5 sikrede poster. 3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfRevenueExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-451": { "value": "Note K17 Netto renteinntekter Regnskapsprinsipper Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer ogs\u00e5 etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanseposter som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.
2024
2023
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
virkelig verdi
virkelig verdi
M\u00e5lt til
over
over total-
amortisert
over
over total-
amortisert
Bel\u00f8p i millioner kroner
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
resultatet
resultatet
1
kost
2
Totalt
Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5
kredittinstitusjoner
44 288
44 288
31 664
31 664
Renter av utl\u00e5n til kunder
1 504
127 599
129 103
1 346
110 494
111 840
Renter av sertifikater og obligasjoner
3 421
12 421
15 842
3 228
9 221
5
12 455
Etableringsprovisjoner m.v.
2
411
414
1
386
387
Andre renteinntekter
(1 778)
5 686
3 908
(966)
5 265
4 299
Sum renteinntekter
3 149
12 421
177 983
193 554
3 609
9 221
147 814
160 645
Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner
(22 300)
(22 300)
(15 734)
(15 734)
Renter p\u00e5 innskudd fra kunder
(2 165)
(59 077)
(61 242)
(1 305)
(43 266)
(44 571)
Renter p\u00e5 verdipapirgjeld
(49)
(44 383)
(44 432)
(359)
(39 550)
(39 908)
Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital
(42)
(2 186)
(2 228)
(39)
(1 841)
(1 879)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene
(1 371)
(1 371)
(1 259)
(1 259)
Andre rentekostnader
3
1 872
337
2 209
831
3 423
4 254
Sum rentekostnader
(384)
(128 979)
(129 363)
(871)
(98 227)
(99 098)
Netto renteinntekter
2 765
12 421
49 004
64 190
2 739
9 221
49 587
61 547
1 Inkluderer 3 663 millioner kroner (sammenliknet med 3 485 millioner i 2023) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2 Inntekter fra finansielle leieavtaler utgjorde 3 868 millioner kroner (sammenliknet med 3 419 millioner i 2023), og inntekter fra operasjonelle leieavtaler utgjorde 3 137 millioner kroner (sammenliknet med 2 993 millioner i 2023). Inkluderer ogs\u00e5 sikrede poster. 3 Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceCostExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-17": { "value": "Regnskapsprinsipper Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inntekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultatf\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFeeAndCommissionIncomeAndExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-402": { "value": "
Note K18 Netto provisjonsinntekter
Regnskapsprinsipper Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inntekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultatf\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt.
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Betalingsformidling og interbankprovisjoner
3 877
3 821
Garantiprovisjoner
1 137
1 042
Fondsforvaltning
2 949
2 455
Verdipapirtjenester
752
798
Verdipapiromsetning
739
726
Emisjonsinntekter
2 196
1 697
Kredittformidling
497
319
Salg av forsikringsprodukter
1 518
1 458
Eiendomsomsetning
1 056
1 050
Andre provisjonsinntekter
1 578
1 407
Sum provisjonsinntekter
16 298
14 772
Betalingsformidling og interbankprovisjoner
(1 466)
(1 450)
Garantiprovisjoner
(38)
(45)
Fondsforvaltning
(446)
(400)
Verdipapirtjenester
(410)
(457)
Verdipapiromsetning
(123)
(129)
Emisjonskostnader
(226)
(185)
Kredittformidling
(3)
Salg av forsikringsprodukter
(98)
(82)
Andre provisjonskostnader
(1 021)
(909)
Sum provisjonskostnader
(3 832)
(3 658)
Netto provisjonsinntekter
12 466
11 115
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFeeAndCommissionIncomeExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-403": { "value": "
Note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Valuta og finansielle derivater
3 950
3 243
Sertifikater og obligasjoner
217
540
Aksjer
417
1 559
Finansiell gjeld
44
79
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi
4 628
5 420
Utl\u00e5n til virkelig verdi
1
(95)
358
Sertifikater og obligasjoner
2
(140)
(3)
Finansiell gjeld
81
(310)
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi
(154)
45
Finansielle derivater, sikring
7 074
14 483
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret
829
2 824
Finansiell gjeld, sikret
(8 342)
(17 623)
Netto gevinster sikrede poster
(438)
(316)
Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet
3
(3)
(9)
Mottatt utbytte
193
144
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi
4 225
5 283
1 Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde et tap p\u00e5 23 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 73 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt
ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen.
2 Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst p\u00e5 77 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 7 millioner kumulativt.
3 Reklassifisert fra totalresultatet.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-443": { "value": "Note K19 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Valuta og finansielle derivater
3 950
3 243
Sertifikater og obligasjoner
217
540
Aksjer
417
1 559
Finansiell gjeld
44
79
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi
4 628
5 420
Utl\u00e5n til virkelig verdi
1
(95)
358
Sertifikater og obligasjoner
2
(140)
(3)
Finansiell gjeld
81
(310)
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi
(154)
45
Finansielle derivater, sikring
7 074
14 483
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret
829
2 824
Finansiell gjeld, sikret
(8 342)
(17 623)
Netto gevinster sikrede poster
(438)
(316)
Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet
3
(3)
(9)
Mottatt utbytte
193
144
Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi
4 225
5 283
1 Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde et tap p\u00e5 23 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 73 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2 Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst p\u00e5 77 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 7 millioner kumulativt. 3 Reklassifisert fra totalresultatet. Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med.
Balansef\u00f8rt
31. desember 2024
Virkelig
Balansef\u00f8rt
31. desember 2023
Virkelig
Bel\u00f8p i millioner kroner
verdi
Niv\u00e5 2
Niv\u00e5 3
verdi
verdi
Niv\u00e5 2
Niv\u00e5 3
verdi
Eiendeler
Utl\u00e5n til kunder
2 198 081
881 860
1 321 890
2 203 750
1 955 264
887 755
1 072 847
1 960 602
Gjeld
Verdipapirgjeld
851 025
848 895
708
849 603
803 434
798 143
676
798 819
Etterstilte seniorobligasjoner
117 708
117 335
117 335
98 092
97 741
97 741
Ansvarlig l\u00e5nekapital
35 169
13 541
21 212
34 753
38 864
11 515
27 149
38 664
Se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av niv\u00e5ene i virkelig verdihierarkiet. Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 2 og 3) Utl\u00e5n til kunder i niv\u00e5 2 best\u00e5r i hovedsak av personmarkedsl\u00e5n med flytende rente som er m\u00e5lt til amortisert kost. P\u00e5 grunn av den sv\u00e6rt korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert \u00e5 v\u00e6re et godt estimat p\u00e5 virkelig verdi. Alle andre utl\u00e5n som er m\u00e5lt til amortisert kost er klassifisert i niv\u00e5 3. Vurderingen av l\u00e5n i niv\u00e5 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag p\u00e5 hva marginkravet ville v\u00e6rt ved utgangen av 2024 dersom l\u00e5nene hadde v\u00e6rt gitt p\u00e5 det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utl\u00e5nsportef\u00f8lje. For marginl\u00e5nene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising. Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i niv\u00e5 3 er basert p\u00e5 modeller. Postene best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente. Regnskapsprinsipper Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-/salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig til \u00e5 fastsette virkelig verdi. Verdsettelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag \u00e9n gevinst eller tap p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verdsettelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et prissettingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (probability of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold (loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske spreader fra credit default- swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansieringskostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 an- vende en finansieringsmargin over den forventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputparameter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke innregnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markedsakt\u00f8rer ville tatt i betraktning. Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
Niv\u00e5 1
Niv\u00e5 2
Niv\u00e5 3
Totalt
Eiendeler per 31. desember 2024
Utl\u00e5n til kunder
53 431
53 431
Sertifikater og obligasjoner
7 498
550 280
531
558 309
Aksjer
6 369
12 818
13 920
33 107
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
202 255
Finansielle derivater
626
156 794
2 434
159 853
Gjeld per 31. desember 2024
Innskudd fra kunder
40 621
40 621
Verdipapirgjeld
3 740
3 740
Etterstilte seniorobligasjoner
1 776
1 776
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 100
1 100
Finansielle derivater
885
160 134
2 093
163 112
Annen finansiell gjeld
1
2 759
1
2 759
Eiendeler per 31. desember 2023
Utl\u00e5n til kunder
42 099
42 099
Sertifikater og obligasjoner
29 801
521 952
385
552 138
Aksjer
4 122
4 144
14 015
22 281
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
166 722
166 722
Finansielle derivater
1 172
174 339
2 752
178 263
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder
44 308
44 308
Verdipapirgjeld
4 493
4 493
Etterstilte seniorobligasjoner
1 757
1 757
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 093
1 093
Finansielle derivater
1 653
185 180
2 345
189 178
Annen finansiell gjeld
1
3 036
0
3 036
1 Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Niv\u00e5ene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike niv\u00e5er basert p\u00e5 graden av observerbarhet i markedsdata for den enkelte type instrument. Over- f\u00f8ringer mellom niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet anses \u00e5 ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i niv\u00e5 2 kan graden av observerbarhet i markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har v\u00e6rt omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor v\u00e6re naturlig at noen instrumenter flyttes mellom niv\u00e5 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Niv\u00e5 1: Verdsettelse basert p\u00e5 noterte priser i aktivt marked I niv\u00e5 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet b\u00f8rsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Niv\u00e5 2: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata I niv\u00e5 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer p\u00e5 Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. B\u00f8rsnoterte opsjoner innplasseres i niv\u00e5 2 dersom det er mulig \u00e5 avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata I niv\u00e5 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert p\u00e5 direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstr\u00f8mmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger p\u00e5 ikke-observerbar input. I kategorien inng\u00e5r blant annet utl\u00e5n til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgj\u00f8r en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppst\u00e5r n\u00e5r estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2024 eller 2023. Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3) Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned- diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3) Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5 om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis. Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3) Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt- marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5 m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i norske kroner. Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2) Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og kredittmarginer.
Finansielle instrumenter til virkelig verdi, niv\u00e5 3
Finansielle eiendeler
Finansiell gjeld
Sertifikater
Utl\u00e5n til
og
Finansielle
Finansielle
Bel\u00f8p i millioner kroner
kunder
obligasjoner
Aksjer
derivater
derivater
Balansef\u00f8rt verdi per 1. januar 2022
49 105
847
16 744
3 431
3 129
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
492
8
948
108
(21)
Tilgang/kj\u00f8p
4 368
1 045
1 830
1 353
1 294
Avhending
(1 021)
(4 309)
Forfalt
(11 866)
(2 141)
(2 057)
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
241
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
(728)
(1 096)
Annet
(8)
(103)
1
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
42 099
385
14 015
2 752
2 345
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
(67)
7
535
214
(33)
Tilgang/kj\u00f8p
19 890
847
960
1 752
1 664
Avhending
(501)
(1 589)
Forfalt
(8 491)
(1)
(2 284)
(1 883)
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
29
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
(257)
Annet
23
0
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
53 431
531
13 920
2 434
2 093
Spesifikasjon av virkelig verdi, niv\u00e5 3
31. desember 2024
31. desember 2023
Sertifikater
Sertifikater
Utl\u00e5n til
og
Utl\u00e5n til
og
Bel\u00f8p i millioner kroner
kunder
obligasjoner
Aksjer
kunder
obligasjoner
Aksjer
Nominell verdi/kostpris
55 108
528
11 846
43 709
398
12 147
Virkelig verdi justering
(1 772)
(2)
2 074
(1 676)
(15)
1 868
P\u00e5l\u00f8pte renter
95
5
67
2
Balansef\u00f8rt verdi
53 432
531
13 920
42 099
385
14 015
Spesifikasjon av aksjer, niv\u00e5 3
Private
Eiendoms-
Hedge-
Unoterte
Equity (PE)
Bel\u00f8p i millioner kroner
fond
fond
aksjer
investeringer
Annet
Totalt
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
3
702
1 291
3 366
8 558
13 920
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
5
615
1 475
3 380
8 541
14 015
Sensitvitetsanalyse, niv\u00e5 3 En \u00f8kning i diskonteringsrenten p\u00e5 fastrenteutl\u00e5n med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utl\u00e5n til kunder med 136 millioner kroner per 31. desember 2024 (110 millioner per 31. desember 2023). Effektene p\u00e5 andre instrumenter i niv\u00e5 3 er ikke vesentlige. Aksjer klassifisert i niv\u00e5 3 omfatter til sammen 13 047 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2024. Verdsettelsene er i all hovedsak basert p\u00e5 rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstr\u00f8mbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsette alternative forutsetninger. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid v\u00e6re begrenset da investeringene eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFairValueOfFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-404": { "value": "
Note K20 L\u00f8nn og andre personalkostnader
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
L\u00f8nnskostnader
*
(12 364)
(11 554)
Arbeidsgiveravgift
(2 434)
(2 243)
Pensjonskostnader
(2 097)
(1 880)
Omstillingskostnader
(440)
(42)
Andre personalkostnader
(626)
(600)
Sum l\u00f8nn og andre personalkostnader
(17 961)
(16 320)
*)
Herav:
Ordin\u00e6r l\u00f8nn
(10 388)
(9 685)
Resultatbasert l\u00f8nn
(1 807)
(1 571)
Antall ansatte/\u00e5rsverk
2024
2023
Antall ansatte per 31. desember
10 960
10 964
- herav antall ansatte i utlandet
1 607
1 417
Gjennomsnittlig antall ansatte
11 005
10 778
Antall \u00e5rsverk per 31. desember
10 603
10 617
- herav antall \u00e5rsverk i utlandet
1 593
1 408
Gjennomsnittlig antall \u00e5rsverk
10 641
10 469
Note K23 Pensjoner
Beskrivelse av pensjonsordningene
DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 170 ansatte fra tidligere Postbanken som er
dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.
Innskuddssatsene er:
L\u00f8nn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent
L\u00f8nn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent
Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for l\u00f8nn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra f\u00f8r 2008).
Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons-
ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.
Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet p\u00e5 omdanningstidspunktene, som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte
ansatte ved fylte 67 \u00e5r en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videref\u00f8rt.
B\u00e5de opptjening og avkastning finansieres over driften.
DNB-konsernet har uf\u00f8repensjon for alle medarbeidere i Norge. Uf\u00f8repensjonsordningen er:
3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G
25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G
66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G
Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor
for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.
Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en \u00e5rlig premie som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn mellom 1 og 7,1G.
Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.
Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 239 millioner kroner.
\u00d8konomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk
regnskapsstiftelse per 31. desember 2024.
Pensjonskostnader
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
N\u00e5verdi av \u00e5rets pensjonsopptjening
(657)
(606)
Rentekostnad p\u00e5 pensjonsforpliktelsene
(111)
(97)
Beregnet avkastning p\u00e5 pensjonsmidlene
57
51
Administrasjonskostnader
(1)
(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger
(712)
(652)
Avtalefestet pensjon, ny ordning
(175)
(146)
Risikopremie
(77)
(70)
Innskuddsbaserte ordninger
(1 132)
(1 012)
Netto pensjonskostnader
(2 097)
(1 881)
Pensjonsforpliktelser
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Inng\u00e5ende balanse
7 446
6 684
\u00c5rets opptjening
657
606
\u00c5rets rentekostnad
111
97
Aktuarielt tap, netto
144
274
Utbetaling til pensjonister
(303)
(281)
Valutakurseffekter
6
65
Utg\u00e5ende balanse
8 062
7 446
Pensjonsmidler
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Inng\u00e5ende balanse
2 102
2 027
Beregnet avkastning
57
51
Aktuariell gevinst/(tap), netto
302
(4)
Korreksjon medlemmer
(44)
Innbetaling premier
121
182
Utbetaling pensjoner
(112)
(109)
Administrasjonskostnader
(1)
(1)
Utg\u00e5ende balanse
2 468
2 102
Netto pensjonsforpliktelser
5 594
5 343
Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning
F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2024, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske
resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
\u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/
\u00c5rlig regulering
Diskonteringsrente
grunnbel\u00f8p
av pensjoner
Levealder
Endring i prosentpoeng
+1%
-1%
+1%
-1%
+1%
-1%
+1 \u00e5r
-1 \u00e5r
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)
-8-15
10-18
1,7
-1,5
10-14
-8-12
4-7
-5-6
Periodens netto pensjonskostnader
-12,5
15,4
3,6
-3,1
13
-10,9
4
-4
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfExpensesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-426": { "value": "Note K20 L\u00f8nn og andre personalkostnader
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
L\u00f8nnskostnader
*
(12 364)
(11 554)
Arbeidsgiveravgift
(2 434)
(2 243)
Pensjonskostnader
(2 097)
(1 880)
Omstillingskostnader
(440)
(42)
Andre personalkostnader
(626)
(600)
Sum l\u00f8nn og andre personalkostnader
(17 961)
(16 320)
*)
Herav:
Ordin\u00e6r l\u00f8nn
(10 388)
(9 685)
Resultatbasert l\u00f8nn
(1 807)
(1 571)
Antall ansatte/\u00e5rsverk
2024
2023
Antall ansatte per 31. desember
10 960
10 964
- herav antall ansatte i utlandet
1 607
1 417
Gjennomsnittlig antall ansatte
11 005
10 778
Antall \u00e5rsverk per 31. desember
10 603
10 617
- herav antall \u00e5rsverk i utlandet
1 593
1 408
Gjennomsnittlig antall \u00e5rsverk
10 641
10 469
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInformationAboutEmployeesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-427": { "value": "
Note K21 Andre kostnader
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Honorarer
(695)
(735)
IT-kostnader
(5 772)
(5 298)
Porto og telekommunikasjon
(108)
(117)
Rekvisita
(23)
(22)
Markedsf\u00f8ring og informasjon
(913)
(916)
Reisekostnader
(251)
(228)
Oppl\u00e6ring
(89)
(76)
Driftskostnader eiendommer og lokaler
1
(400)
(435)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar
(27)
(31)
\u00d8vrige driftskostnader
(614)
(649)
Sum andre kostnader
(8 893)
(8 506)
1 Kostnader for leide lokaler utgjorde 849 millioner kroner i 2024 og 823 millioner i 2023.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherOperatingExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-444": { "value": "
Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler
(2 490)
(2 452)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler
(588)
(571)
\u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler
(541)
(589)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
25
(181)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
(3 594)
(3 794)
Se note K36 Immaterielle eiendeler og note K37 Varige driftsmidler.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfImpairmentOfAssetsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-455": { "value": "Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler
(2 490)
(2 452)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler
(588)
(571)
\u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler
(541)
(589)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
25
(181)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler
(3 594)
(3 794)
Se note K36 Immaterielle eiendeler og note K37 Varige driftsmidler. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDepreciationAndAmortisationExpenseExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-428": { "value": "Note K23 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 170 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er: L\u00f8nn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent L\u00f8nn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for l\u00f8nn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra f\u00f8r 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet p\u00e5 omdanningstidspunktene, som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte ansatte ved fylte 67 \u00e5r en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videref\u00f8rt. B\u00e5de opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uf\u00f8repensjon for alle medarbeidere i Norge. Uf\u00f8repensjonsordningen er: 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en \u00e5rlig premie som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn mellom 1 og 7,1G. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 239 millioner kroner. \u00d8konomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2024.
Pensjonskostnader
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
N\u00e5verdi av \u00e5rets pensjonsopptjening
(657)
(606)
Rentekostnad p\u00e5 pensjonsforpliktelsene
(111)
(97)
Beregnet avkastning p\u00e5 pensjonsmidlene
57
51
Administrasjonskostnader
(1)
(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger
(712)
(652)
Avtalefestet pensjon, ny ordning
(175)
(146)
Risikopremie
(77)
(70)
Innskuddsbaserte ordninger
(1 132)
(1 012)
Netto pensjonskostnader
(2 097)
(1 881)
Pensjonsforpliktelser
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Inng\u00e5ende balanse
7 446
6 684
\u00c5rets opptjening
657
606
\u00c5rets rentekostnad
111
97
Aktuarielt tap, netto
144
274
Utbetaling til pensjonister
(303)
(281)
Valutakurseffekter
6
65
Utg\u00e5ende balanse
8 062
7 446
Pensjonsmidler
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Inng\u00e5ende balanse
2 102
2 027
Beregnet avkastning
57
51
Aktuariell gevinst/(tap), netto
302
(4)
Korreksjon medlemmer
(44)
Innbetaling premier
121
182
Utbetaling pensjoner
(112)
(109)
Administrasjonskostnader
(1)
(1)
Utg\u00e5ende balanse
2 468
2 102
Netto pensjonsforpliktelser
5 594
5 343
Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2024, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.
\u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/
\u00c5rlig regulering
Diskonteringsrente
grunnbel\u00f8p
av pensjoner
Levealder
Endring i prosentpoeng
+1%
-1%
+1%
-1%
+1%
-1%
+1 \u00e5r
-1 \u00e5r
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)
-8-15
10-18
1,7
-1,5
10-14
-8-12
4-7
-5-6
Periodens netto pensjonskostnader
-12,5
15,4
3,6
-3,1
13
-10,9
4
-4
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfEmployeeBenefitsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-18": { "value": "Regnskapsprinsipper Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balansef\u00f8rt i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til \u00f8vrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilh\u00f8rende inntekt eller kostnad i totalresultatet. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIncomeTaxExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-405": { "value": "
Note K24 Skatt
Regnskapsprinsipper Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balansef\u00f8rt i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til \u00f8vrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilh\u00f8rende inntekt eller kostnad i totalresultatet.
Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Betalbar skatt
(7 378)
(9 858)
Endring utsatt skatt
(1 696)
(953)
Sum skattekostnad
(9 074)
(10 811)
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Driftsresultat f\u00f8r skatt
54 878
50 440
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent
(12 073)
(11 097)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge
1
(829)
(954)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land
(28)
(51)
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer
2
3 690
2 464
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter
3
(344)
215
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader
684
(319)
Skatteeffekt av endring i utsatt skattefordel som ikke er balansef\u00f8rt
(1)
27
Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r
(173)
(1 096)
Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt
(9 074)
(10 811)
Effektiv skattesats
17 %
21 %
Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat
Bel\u00f8p i millioner kroner
Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
(86)
117
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet
1 421
961
Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat
1 336
1 078
1 Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosent- poeng. 2 I 2024 medf\u00f8rte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i konsernet med 3 690 millioner kroner, mot 2 464 millioner i 2023. \u00d8kningen i fradraget i 2024 f\u00f8lger av h\u00f8yere aktivitet og et generelt h\u00f8yere renteniv\u00e5 i USA. 3 I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i skattepliktig inntekt .
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
\u00c5rets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar
(2 334)
(1 545)
Endring f\u00f8rt mot ordin\u00e6rt resultat
(1 683)
1 097
Endring f\u00f8rt mot \u00f8vrige resultatelementer
(86)
117
Omregningsdifferanser p\u00e5 utsatt skatt
19
25
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
(40)
22
Endring som f\u00f8lge av konsernbidrag
(13)
(2 050)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember
(4 136)
(2 334)
Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedr\u00f8rer f\u00f8lgende
midlertidige forskjeller
Utsatt skattefordel
Utsatt skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(179)
(166)
3 540
4 765
Sertifikater og obligasjoner
143
(1 545)
(1 252)
Verdipapirgjeld
2 747
4 684
Finansielle derivater
6 419
(2 207)
Netto pensjonsforpliktelser
14
46
(1 353)
(1 264)
Forsikringsforpliktelser (IFRS 17)
(1 209)
(2 060)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller
649
59
599
814
Framf\u00f8rbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag
203
306
(4 375)
(758)
Sum utsatt skattefordel
687
388
4 823
2 722
En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet m\u00e5lt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa-
sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskaps\u00e5r,
spesielt i \u00e5r med store bevegelser i rente- og kursniv\u00e5er. Forskjellene utliknes over tid.
Store endringer i valutakursniv\u00e5er i 2024 og 2023 har medf\u00f8rt at konsernet har f\u00e5tt betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre-
verdier p\u00e5 finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles
etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i l\u00f8pet
av kort tid.
Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring
31. desember 2024
31. desember 2023
Samlede
Herav
Balansef\u00f8rt
Samlede
Herav
Balansef\u00f8rt
framf\u00f8rbare
grunnlag for
utsatt
framf\u00f8rbare
grunnlag for
utsatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
underskudd
balansef\u00f8ring
skattefordel
underskudd
balansef\u00f8ring
skattefordel
Underskudd til framf\u00f8ring:
Norge
13 161
13 034
3 252
862
664
146
Singapore
81
81
14
80
80
14
Danmark
858
858
189
1 330
1 330
292
Sverige
172
88
Sum framf\u00f8rbare underskudd og
utsatt skattefordel
14 272
13 974
3 455
2 360
2 074
452
Kreditskatt til framf\u00f8ring
1
1 123
612
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring
4 577
1 064
Herav presentert under netto utsatt skattefordel
203
306
Herav presentert under netto utsatt skatt
4 375
758
1 All kreditskatt til framf\u00f8ring vedr\u00f8rer norske skattesubjekter.
Usikre skatteforpliktelser Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer DNB Bank ASA mottok i 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekket regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019, hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning var beregnet ved \u00e5 inkludere interne fordringer, noe som ga en samlet skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. DNB var uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket, og en rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs disfav\u00f8r, mens Lagmannsretten i november 2023 ga DNB fullt medhold. H\u00f8yesterett avsa endelig dom i saken i november 2024, hvor DNB fikk enstemmig medhold i saken, og skattemyndighetenes vedtak fra 2021 ble kjent ugyldig. Det har ikke v\u00e6rt regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger knyttet til denne saken. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018\u20132022 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som f\u00f8lge av sambeskatningen mener skattekontoret at USA m\u00e5 anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer skattemyndighetene virksomheten til \u2012 og skattereglene for \u2012 datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke datterselskapet isolert. Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene antall \u00e5r for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at ogs\u00e5 betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet inneb\u00e6rer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller i at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering ble beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB har v\u00e6rt uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Etter dialog med skattemyndighetene ble det i mars 2025 oppn\u00e5dd enighet om endring av skattefastsetting for inntekts\u00e5ret 2015. I fjerde kvartal 2024 ble det regnskapsf\u00f8rt en avsetning p\u00e5 100 millioner kroner. Den endelige effekten av vedtaket vil ikke overstige denne avsetningen. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes, og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skattemyndighetenes tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag for overgangseffektene enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. Det er flere punkter som er oppe til vurdering, og det er knyttet usikkerhet til utfallet av disse, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene, vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Avvikling av datterselskap i Singapore DNB Bank ASA regnskapsf\u00f8rte en avsetning i 2023 p\u00e5 grunn av usikkerhet knyttet til konsernets skattemessige behandling av gevinst ved avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore i 2022 (DNB Asia Ltd.). I desember 2024 mottok DNB Bank ASA et brev fra skattemyndighetene med varsel om mulig endring av skattefastsettingen for 2022. I brevet varslet skattemyndighetene at de vurderer \u00e5 legge til grunn at Singapore skal anses som et lavskatteland for datterselskapet slik at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse. Dette betyr at gevinsten ved avviklingen av datterselskapet er skattepliktig for DNB Bank ASA. Skattemyndighetens standpunkt er s\u00e6rlig basert p\u00e5 myndighetenes vurdering av at datterselskapet ville kvalifisert for en skatteinsentivordning i Singapore som ville ha gitt selskapet en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk effektiv beskatning. DNB Bank ASA er uenig i skattemyndighetenes vurderinger og standpunkt i saken. DNB Bank ASA vurderer det slik at skatteinsentivordningen ikke kan legges til grunn ved lavskattelandvurderingen, og at Singapore dermed ikke skal anses som et lavskatteland for datterselskapet. DNB Bank ASA mener derfor at fritaksmetoden kommer til anvendelse slik at gevinsten ikke er skattepliktig. Varselet medf\u00f8rer en samlet skatteeksponering for DNB p\u00e5 om lag 1,36 milliarder kroner. Det er regnskapsf\u00f8rt en avsetning etter beste estimat i saken. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019-2023 DNB Bank ASA mottok i tredje kvartal 2024 et varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen som f\u00f8lge av endret prising av konserninterne transaksjoner med datterselskaper i utlandet. Varselet gjelder inntekts\u00e5rene 2019\u20132023. Sum varslet endringsbel\u00f8p for inntekts\u00e5rene 2019\u20132021 inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 om lag 1,3 milliarder kroner, mens endringen for \u00e5rene 2022 og 2023 ikke er tallfestet. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming og vurderinger. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Pilar 2 inntektsskatt Norge, og andre jurisdiksjoner der konsernet opererer, har implementert et minimumsskatteregime for multinasjonale selskaper, pilar 2- modellregler, effektiv fra 1. januar 2024. Basert p\u00e5 disse modellreglene er konsernet p\u00e5lagt \u00e5 beregne en effektiv skattesats (som definert i pilar 2-modellreglene) for hver jurisdiksjon der det opererer, samt \u00e5 betale en suppleringsskatt som utgj\u00f8r differansen mellom den beregnede effektive skattesatsen for hver jurisdiksjon og en 15 prosent minimums-skattesats. Konsernet har anvendt det obligatoriske unntaket for \u00e5 innregne og opplyse om utsatt skattefordel og forpliktelse relatert til implementeringen av pilar 2-modellregler. Vurderingen av konsernets potensielle eksponering mot pilar 2-inntektsskatt er basert p\u00e5 de siste skatterapporteringene og land-for-land rapportering for de relevante enhetene i konsernet. Basert p\u00e5 vurderingene, er konsernets effektive skattesats over 15 prosent i nesten alle jurisdiksjoner hvor det opererer, og det er vurdert at konsernet ikke vil bli underlagt pilar 2-suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. I noen f\u00e5 jurisdiksjoner er det en risiko for at den effektive skattesatsen etter pilar 2-modellreglene vil v\u00e6re under 15 prosent. DNB-konsernet forventer ingen vesentlige eksponeringer mot pilar 2-inntektsskattreglene i disse jurisdiksjonene, og det er ikke avsatt for suppleringsskatt i regnskapet for 2024. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfTaxReceivablesAndPayablesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-429": { "value": "Note K24 Skatt Regnskapsprinsipper Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balansef\u00f8rt i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til \u00f8vrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilh\u00f8rende inntekt eller kostnad i totalresultatet.
Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Betalbar skatt
(7 378)
(9 858)
Endring utsatt skatt
(1 696)
(953)
Sum skattekostnad
(9 074)
(10 811)
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Driftsresultat f\u00f8r skatt
54 878
50 440
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent
(12 073)
(11 097)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge
1
(829)
(954)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land
(28)
(51)
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer
2
3 690
2 464
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter
3
(344)
215
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader
684
(319)
Skatteeffekt av endring i utsatt skattefordel som ikke er balansef\u00f8rt
(1)
27
Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r
(173)
(1 096)
Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt
(9 074)
(10 811)
Effektiv skattesats
17 %
21 %
Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat
Bel\u00f8p i millioner kroner
Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
(86)
117
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet
1 421
961
Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat
1 336
1 078
1 Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosent- poeng. 2 I 2024 medf\u00f8rte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i konsernet med 3 690 millioner kroner, mot 2 464 millioner i 2023. \u00d8kningen i fradraget i 2024 f\u00f8lger av h\u00f8yere aktivitet og et generelt h\u00f8yere renteniv\u00e5 i USA. 3 I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i skattepliktig inntekt
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
\u00c5rets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar
(2 334)
(1 545)
Endring f\u00f8rt mot ordin\u00e6rt resultat
(1 683)
1 097
Endring f\u00f8rt mot \u00f8vrige resultatelementer
(86)
117
Omregningsdifferanser p\u00e5 utsatt skatt
19
25
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
(40)
22
Endring som f\u00f8lge av konsernbidrag
(13)
(2 050)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember
(4 136)
(2 334)
Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedr\u00f8rer f\u00f8lgende
midlertidige forskjeller
Utsatt skattefordel
Utsatt skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(179)
(166)
3 540
4 765
Sertifikater og obligasjoner
143
(1 545)
(1 252)
Verdipapirgjeld
2 747
4 684
Finansielle derivater
6 419
(2 207)
Netto pensjonsforpliktelser
14
46
(1 353)
(1 264)
Forsikringsforpliktelser (IFRS 17)
(1 209)
(2 060)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller
649
59
599
814
Framf\u00f8rbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag
203
306
(4 375)
(758)
Sum utsatt skattefordel
687
388
4 823
2 722
En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet m\u00e5lt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskaps\u00e5r, spesielt i \u00e5r med store bevegelser i rente- og kursniv\u00e5er. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursniv\u00e5er i 2024 og 2023 har medf\u00f8rt at konsernet har f\u00e5tt betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier p\u00e5 finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i l\u00f8pet av kort tid.
Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring
31. desember 2024
31. desember 2023
Samlede
Herav
Balansef\u00f8rt
Samlede
Herav
Balansef\u00f8rt
framf\u00f8rbare
grunnlag for
utsatt
framf\u00f8rbare
grunnlag for
utsatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
underskudd
balansef\u00f8ring
skattefordel
underskudd
balansef\u00f8ring
skattefordel
Underskudd til framf\u00f8ring:
Norge
13 161
13 034
3 252
862
664
146
Singapore
81
81
14
80
80
14
Danmark
858
858
189
1 330
1 330
292
Sverige
172
88
Sum framf\u00f8rbare underskudd og
utsatt skattefordel
14 272
13 974
3 455
2 360
2 074
452
Kreditskatt til framf\u00f8ring
1
1 123
612
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring
4 577
1 064
Herav presentert under netto utsatt skattefordel
203
306
Herav presentert under netto utsatt skatt
4 375
758
1 All kreditskatt til framf\u00f8ring vedr\u00f8rer norske skattesubjekter. Usikre skatteforpliktelser Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer DNB Bank ASA mottok i 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekket regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019, hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning var beregnet ved \u00e5 inkludere interne fordringer, noe som ga en samlet skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. DNB var uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket, og en rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs disfav\u00f8r, mens Lagmannsretten i november 2023 ga DNB fullt medhold. H\u00f8yesterett avsa endelig dom i saken i november 2024, hvor DNB fikk enstemmig medhold i saken, og skattemyndighetenes vedtak fra 2021 ble kjent ugyldig. Det har ikke v\u00e6rt regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger knyttet til denne saken. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018\u20132022 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som f\u00f8lge av sambeskatningen mener skattekontoret at USA m\u00e5 anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer skattemyndighetene virksomheten til \u2012 og skattereglene for \u2012 datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke datterselskapet isolert. Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene antall \u00e5r for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at ogs\u00e5 betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet inneb\u00e6rer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller i at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering ble beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB har v\u00e6rt uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Etter dialog med skattemyndighetene ble det i mars 2025 oppn\u00e5dd enighet om endring av skattefastsetting for inntekts\u00e5ret 2015. I fjerde kvartal 2024 ble det regnskapsf\u00f8rt en avsetning p\u00e5 100 millioner kroner. Den endelige effekten av vedtaket vil ikke overstige denne avsetningen. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes, og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skattemyndighetenes tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag for overgangseffektene enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. Det er flere punkter som er oppe til vurdering, og det er knyttet usikkerhet til utfallet av disse, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene, vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Avvikling av datterselskap i Singapore DNB Bank ASA regnskapsf\u00f8rte en avsetning i 2023 p\u00e5 grunn av usikkerhet knyttet til konsernets skattemessige behandling av gevinst ved avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore i 2022 (DNB Asia Ltd.). I desember 2024 mottok DNB Bank ASA et brev fra skattemyndighetene med varsel om mulig endring av skattefastsettingen for 2022. I brevet varslet skattemyndighetene at de vurderer \u00e5 legge til grunn at Singapore skal anses som et lavskatteland for datterselskapet slik at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse. Dette betyr at gevinsten ved avviklingen av datterselskapet er skattepliktig for DNB Bank ASA. Skattemyndighetens standpunkt er s\u00e6rlig basert p\u00e5 myndighetenes vurdering av at datterselskapet ville kvalifisert for en skatteinsentivordning i Singapore som ville ha gitt selskapet en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk effektiv beskatning. DNB Bank ASA er uenig i skattemyndighetenes vurderinger og standpunkt i saken. DNB Bank ASA vurderer det slik at skatteinsentivordningen ikke kan legges til grunn ved lavskattelandvurderingen, og at Singapore dermed ikke skal anses som et lavskatteland for datterselskapet. DNB Bank ASA mener derfor at fritaksmetoden kommer til anvendelse slik at gevinsten ikke er skattepliktig. Varselet medf\u00f8rer en samlet skatteeksponering for DNB p\u00e5 om lag 1,36 milliarder kroner. Det er regnskapsf\u00f8rt en avsetning etter beste estimat i saken. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019-2023 DNB Bank ASA mottok i tredje kvartal 2024 et varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen som f\u00f8lge av endret prising av konserninterne transaksjoner med datterselskaper i utlandet. Varselet gjelder inntekts\u00e5rene 2019\u20132023. Sum varslet endringsbel\u00f8p for inntekts\u00e5rene 2019\u20132021 inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 om lag 1,3 milliarder kroner, mens endringen for \u00e5rene 2022 og 2023 ikke er tallfestet. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming og vurderinger. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Pilar 2 inntektsskatt Norge, og andre jurisdiksjoner der konsernet opererer, har implementert et minimumsskatteregime for multinasjonale selskaper, pilar 2- modellregler, effektiv fra 1. januar 2024. Basert p\u00e5 disse modellreglene er konsernet p\u00e5lagt \u00e5 beregne en effektiv skattesats (som definert i pilar 2-modellreglene) for hver jurisdiksjon der det opererer, samt \u00e5 betale en suppleringsskatt som utgj\u00f8r differansen mellom den beregnede effektive skattesatsen for hver jurisdiksjon og en 15 prosent minimums-skattesats. Konsernet har anvendt det obligatoriske unntaket for \u00e5 innregne og opplyse om utsatt skattefordel og forpliktelse relatert til implementeringen av pilar 2-modellregler. Vurderingen av konsernets potensielle eksponering mot pilar 2-inntektsskatt er basert p\u00e5 de siste skatterapporteringene og land-for-land rapportering for de relevante enhetene i konsernet. Basert p\u00e5 vurderingene, er konsernets effektive skattesats over 15 prosent i nesten alle jurisdiksjoner hvor det opererer, og det er vurdert at konsernet ikke vil bli underlagt pilar 2-suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. I noen f\u00e5 jurisdiksjoner er det en risiko for at den effektive skattesatsen etter pilar 2-modellreglene vil v\u00e6re under 15 prosent. DNB-konsernet forventer ingen vesentlige eksponeringer mot pilar 2-inntektsskattreglene i disse jurisdiksjonene, og det er ikke avsatt for suppleringsskatt i regnskapet for 2024. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfIncomeTaxExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-437": { "value": "Note K24 Skatt
Regnskapsprinsipper
Inntektsskatt
\u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige
forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens
skattemessige verdi.
De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom,
pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en
forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som
gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte
skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp.
Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering
av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig.
Utsatt skattefordel blir balansef\u00f8rt i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og
utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen.
Betalbar og utsatt skatt knyttet til \u00f8vrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilh\u00f8rende inntekt eller kostnad i totalresultatet.
Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Betalbar skatt
(7 378)
(9 858)
Endring utsatt skatt
(1 696)
(953)
Sum skattekostnad
(9 074)
(10 811)
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Driftsresultat f\u00f8r skatt
54 878
50 440
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent
(12 073)
(11 097)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge
1
(829)
(954)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land
(28)
(51)
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer
2
3 690
2 464
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter
3
(344)
215
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader
684
(319)
Skatteeffekt av endring i utsatt skattefordel som ikke er balansef\u00f8rt
(1)
27
Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r
(173)
(1 096)
Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt
(9 074)
(10 811)
Effektiv skattesats
17 %
21 %
Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat
Bel\u00f8p i millioner kroner
Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
(86)
117
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet
1 421
961
Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat
1 336
1 078
1 Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosent-
poeng.
2 I 2024 medf\u00f8rte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i konsernet med 3 690 millioner kroner, mot 2 464 millioner i
2023. \u00d8kningen i fradraget i 2024 f\u00f8lger av h\u00f8yere aktivitet og et generelt h\u00f8yere renteniv\u00e5 i USA.
3 I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i
EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i
skattepliktig inntekt .
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
\u00c5rets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar
(2 334)
(1 545)
Endring f\u00f8rt mot ordin\u00e6rt resultat
(1 683)
1 097
Endring f\u00f8rt mot \u00f8vrige resultatelementer
(86)
117
Omregningsdifferanser p\u00e5 utsatt skatt
19
25
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
(40)
22
Endring som f\u00f8lge av konsernbidrag
(13)
(2 050)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember
(4 136)
(2 334)
Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedr\u00f8rer f\u00f8lgende
midlertidige forskjeller
Utsatt skattefordel
Utsatt skatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
(179)
(166)
3 540
4 765
Sertifikater og obligasjoner
143
(1 545)
(1 252)
Verdipapirgjeld
2 747
4 684
Finansielle derivater
6 419
(2 207)
Netto pensjonsforpliktelser
14
46
(1 353)
(1 264)
Forsikringsforpliktelser (IFRS 17)
(1 209)
(2 060)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller
649
59
599
814
Framf\u00f8rbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag
203
306
(4 375)
(758)
Sum utsatt skattefordel
687
388
4 823
2 722
En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet m\u00e5lt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskaps\u00e5r, spesielt i \u00e5r med store bevegelser i rente- og kursniv\u00e5er. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursniv\u00e5er i 2024 og 2023 har medf\u00f8rt at konsernet har f\u00e5tt betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier p\u00e5 finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i l\u00f8pet av kort tid.
Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring
31. desember 2024
31. desember 2023
Samlede
Herav
Balansef\u00f8rt
Samlede
Herav
Balansef\u00f8rt
framf\u00f8rbare
grunnlag for
utsatt
framf\u00f8rbare
grunnlag for
utsatt
Bel\u00f8p i millioner kroner
underskudd
balansef\u00f8ring
skattefordel
underskudd
balansef\u00f8ring
skattefordel
Underskudd til framf\u00f8ring:
Norge
13 161
13 034
3 252
862
664
146
Singapore
81
81
14
80
80
14
Danmark
858
858
189
1 330
1 330
292
Sverige
172
88
Sum framf\u00f8rbare underskudd og
utsatt skattefordel
14 272
13 974
3 455
2 360
2 074
452
Kreditskatt til framf\u00f8ring
1
1 123
612
Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring
4 577
1 064
Herav presentert under netto utsatt skattefordel
203
306
Herav presentert under netto utsatt skatt
4 375
758
1 All kreditskatt til framf\u00f8ring vedr\u00f8rer norske skattesubjekter. Usikre skatteforpliktelser Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer DNB Bank ASA mottok i 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekket regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019, hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning var beregnet ved \u00e5 inkludere interne fordringer, noe som ga en samlet skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. DNB var uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket, og en rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs disfav\u00f8r, mens Lagmannsretten i november 2023 ga DNB fullt medhold. H\u00f8yesterett avsa endelig dom i saken i november 2024, hvor DNB fikk enstemmig medhold i saken, og skattemyndighetenes vedtak fra 2021 ble kjent ugyldig. Det har ikke v\u00e6rt regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger knyttet til denne saken. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018\u20132022 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som f\u00f8lge av sambeskatningen mener skattekontoret at USA m\u00e5 anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer skattemyndighetene virksomheten til \u2012 og skattereglene for \u2012 datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke datterselskapet isolert. Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene antall \u00e5r for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at ogs\u00e5 betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet inneb\u00e6rer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller i at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering ble beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB har v\u00e6rt uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Etter dialog med skattemyndighetene ble det i mars 2025 oppn\u00e5dd enighet om endring av skattefastsetting for inntekts\u00e5ret 2015. I fjerde kvartal 2024 ble det regnskapsf\u00f8rt en avsetning p\u00e5 100 millioner kroner. Den endelige effekten av vedtaket vil ikke overstige denne avsetningen. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes, og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skattemyndighetenes tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag for overgangseffektene enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. Det er flere punkter som er oppe til vurdering, og det er knyttet usikkerhet til utfallet av disse, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene, vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Avvikling av datterselskap i Singapore DNB Bank ASA regnskapsf\u00f8rte en avsetning i 2023 p\u00e5 grunn av usikkerhet knyttet til konsernets skattemessige behandling av gevinst ved avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore i 2022 (DNB Asia Ltd.). I desember 2024 mottok DNB Bank ASA et brev fra skattemyndighetene med varsel om mulig endring av skattefastsettingen for 2022. I brevet varslet skattemyndighetene at de vurderer \u00e5 legge til grunn at Singapore skal anses som et lavskatteland for datterselskapet slik at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse. Dette betyr at gevinsten ved avviklingen av datterselskapet er skattepliktig for DNB Bank ASA. Skattemyndighetens standpunkt er s\u00e6rlig basert p\u00e5 myndighetenes vurdering av at datterselskapet ville kvalifisert for en skatteinsentivordning i Singapore som ville ha gitt selskapet en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk effektiv beskatning. DNB Bank ASA er uenig i skattemyndighetenes vurderinger og standpunkt i saken. DNB Bank ASA vurderer det slik at skatteinsentivordningen ikke kan legges til grunn ved lavskattelandvurderingen, og at Singapore dermed ikke skal anses som et lavskatteland for datterselskapet. DNB Bank ASA mener derfor at fritaksmetoden kommer til anvendelse slik at gevinsten ikke er skattepliktig. Varselet medf\u00f8rer en samlet skatteeksponering for DNB p\u00e5 om lag 1,36 milliarder kroner. Det er regnskapsf\u00f8rt en avsetning etter beste estimat i saken. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019-2023 DNB Bank ASA mottok i tredje kvartal 2024 et varsel fra norske skattemyndigheter om endring av skattefastsettelsen som f\u00f8lge av endret prising av konserninterne transaksjoner med datterselskaper i utlandet. Varselet gjelder inntekts\u00e5rene 2019\u20132023. Sum varslet endringsbel\u00f8p for inntekts\u00e5rene 2019\u20132021 inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 om lag 1,3 milliarder kroner, mens endringen for \u00e5rene 2022 og 2023 ikke er tallfestet. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming og vurderinger. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Pilar 2 inntektsskatt Norge, og andre jurisdiksjoner der konsernet opererer, har implementert et minimumsskatteregime for multinasjonale selskaper, pilar 2- modellregler, effektiv fra 1. januar 2024. Basert p\u00e5 disse modellreglene er konsernet p\u00e5lagt \u00e5 beregne en effektiv skattesats (som definert i pilar 2-modellreglene) for hver jurisdiksjon der det opererer, samt \u00e5 betale en suppleringsskatt som utgj\u00f8r differansen mellom den beregnede effektive skattesatsen for hver jurisdiksjon og en 15 prosent minimums-skattesats. Konsernet har anvendt det obligatoriske unntaket for \u00e5 innregne og opplyse om utsatt skattefordel og forpliktelse relatert til implementeringen av pilar 2-modellregler. Vurderingen av konsernets potensielle eksponering mot pilar 2-inntektsskatt er basert p\u00e5 de siste skatterapporteringene og land-for-land rapportering for de relevante enhetene i konsernet. Basert p\u00e5 vurderingene, er konsernets effektive skattesats over 15 prosent i nesten alle jurisdiksjoner hvor det opererer, og det er vurdert at konsernet ikke vil bli underlagt pilar 2-suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. I noen f\u00e5 jurisdiksjoner er det en risiko for at den effektive skattesatsen etter pilar 2-modellreglene vil v\u00e6re under 15 prosent. DNB-konsernet forventer ingen vesentlige eksponeringer mot pilar 2-inntektsskattreglene i disse jurisdiksjonene, og det er ikke avsatt for suppleringsskatt i regnskapet for 2024", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDeferredTaxesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-430": { "value": "
Note K25 Land-for-land rapportering
I henhold til CRD-regelverket m\u00e5 en finansinstitusjon offentliggj\u00f8re informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat f\u00f8r skatt for hvert land der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet.
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Virksomhets-
Sum
Resultat
Skatte-
Antall
Sum
Resultat
Skatte-
Antall
Land
omr\u00e5der
1
inntekter
2
f\u00f8r skatt
kostnad
3
\u00e5rsverk
4
inntekter
2
f\u00f8r skatt
kostnad
3
\u00e5rsverk
4
Norge
BMN, LCI, M, WM,
58 979
42 526
(6 018)
9 016
60 199
40 845
(8 919)
9 212
PM, O
Danmark
BMN, LCI, M, O
1 339
1 117
(177)
56
1 194
893
(205)
52
Luxembourg
WM
(82)
130
(49)
56
107
256
(64)
55
Polen
LCI
427
(116)
(35)
75
430
(554)
(44)
68
Singapore
LCI, M, O
52
34
(1)
31
38
17
(11)
34
Sverige
BMN, LCI, M, WM,
9 017
4 437
(839)
463
7 990
3 757
(426)
460
PM, O
Storbritannia
BMN, LCI, M
(1 683)
2 886
(672)
140
(934)
1 816
(557)
148
USA
BMN, LCI, M
18 580
3 727
(1 256)
159
12 877
3 339
(588)
160
Latvia
O
(1)
23
539
(1)
15
372
Tyskland
BMN, LCI, M
(36)
2
(1)
9
(21)
12
2
10
Finland
BMN, LCI, M
(55)
102
(24)
49
(182)
38
1
37
Chile
LCI
0
8
(2)
10
(0)
6
(1)
9
Totalt f\u00f8r elimineringer
86 537
54 878
(9 074)
10 603
81 697
50 440
(10 811)
10 617
Elimineringer
2 159
253
Totalt
88 696
54 878
(9 074)
10 603
81 950
50 440
(10 811)
10 617
1 Fordelingen er basert p\u00e5 DNBs forretningsomr\u00e5der/operassjonelle struktur og ikke p\u00e5 DNBs segmentrapportering. BMN = Bedriftsmarked Norge, LCI = Large Corporates & International, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet. 2 Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter 3 S kattekostnad best\u00e5r av b\u00e5de betalbar skatt og utsatt skatt. 4 Antall \u00e5rsverk er beregnet basert p\u00e5 fulltidsansatte.
Nedenfor fremkommer navnene p\u00e5 konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert.
Representasjonskontorer og enheter som holdes for salg er ikke tatt med i denne tabellen. I note M32 Investeringer i datterselskaper og note
K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis ogs\u00e5 selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper.
Norge:
Singapore:
DNB Livsforsikring AS
DNB Bank ASA, filial i Singapore
DNB Asset Management Holding AS
DNB Asset Management AS
Sverige:
DNB Boligkreditt AS
DNB Bank ASA, filial i Sverige
DNB Eiendom AS
DNB Sweden AB
Dnb Invest Holding AS
DNB Asset Management AB
DNB Eiendomsutvikling AS
DNB Invest Sweden AB
DNB Gjenstandsadministrasjon AS
DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper)
Mosetertoppen AS
Godfjellet AS
T\u00f6cksfors Handelspark AB
DNB N\u00e6ringsmegling AS
Storbritannia:
Eksportfinans ASA
DNB Bank ASA, filial i London
DNB Bank ASA
DNB (UK) Limited
DNB Bank ASA Norway Finans
Eiendomsverdi AS
USA:
DNB Ventures AS
DNB Bank ASA, filial i New York
Fremtind Holding AS
DNB Bank ASA, filial p\u00e5 Cayman Islands
Norsk Gjeldsinformasjon AS
DNB Markets Inc.
Ocean Holding AS
Godgata AS (solgt i 2023)
DNB Capital LLC
Rental Group Mobility AS
Latvia:
Skandinaviske Handelsparker AS
B&R Holding AS
DNB Bank ASA, filial i Latvia
Vipps Holding AS
Tyskland:
Godskipet 7 AS (solgt i 2023)
DNB Bank ASA, filial i Tyskland
Autolease AS
iMove AS
Finland:
Nordic Mobility Services AS
DNB Bank ASA, filial i Finland
VN Norge AS
Tjuvholmen Hamar AS
DNB Auto Finance OY
Chile:
Danmark:
DNB Bank ASA, filial i Chile
DNB Bank ASA, filial i Danmark
DNB Invest Denmark A/S
Polen:
DNB Bank Polska S.A.
Luxembourg:
DNB Luxembourg S.A.
DNB Asset Management S.A.
DNB Asset Management AS Luxembourg Branch
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfSignificantInvestmentsInSubsidiariesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-390": { "value": "
Regnskapsprinsipper
Innregning og fraregning
F\u00f8rstegangsinnregning
Finansielle instrumenter innregnes n\u00e5r konsernet blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser. Finansielle eiendeler, med unntak av utl\u00e5n og
forskudd til kunder, blir i utgangspunktet innregnet p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Dette gjelder ogs\u00e5 ved alminnelig kj\u00f8p eller salg av finansielle
eiendeler (regular-way trades). Utl\u00e5n og forskudd til kunder innregnes n\u00e5r midler overf\u00f8res til kundenes kontoer. Konsernet innregner innskudd
fra kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og verdipapirgjeld n\u00e5r midler overf\u00f8res til konsernet.
Fraregning av finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis
endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av
eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og
avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen.
En endring vil f\u00f8re til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess,
beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste
tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de
forventede kontantstr\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering.
Fraregning av finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt.
Klassifisering og presentasjon
Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier:
amortisert kost
virkelig verdi over totalresultatet
virkelig verdi over resultatet
Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:
virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til
kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer
N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt
hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Portef\u00f8ljene som tilh\u00f8rer
kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er
flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og konsernomr\u00e5det Konserntreasury.
Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene.
Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis de kontraktuelle kontantstr\u00f8mmene
er forenlige med en grunnleggende l\u00e5neavtale. I en grunnleggende l\u00e5neavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis
de viktigste delene av renten.
Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller
er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende
kriterium er oppfylt:
Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved
m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag.
Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis kriteriet
ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt:
De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert
risikoh\u00e5ndterings- eller investeringsstrategi.
Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater.
Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost
Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende
kriterier er oppfylt:
Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene
De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter.
Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare
transaksjonskostnader. Deretter m\u00e5les eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger.
Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne
modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap.
En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under
\u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet.
Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, effektiv rente-metode\u00bb.
Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer.
Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost
Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rstegangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte
henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekostnader presenteres som \u00abRentekostnad, effektiv rente-metode\u00bb.
Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig
l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n.
Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet
Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet
hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt:
Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene
samt \u00e5 selge eiendelen.
De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter.
Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte
henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i
totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt
gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten
eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb.
Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne
modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap.
Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer.
Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet
F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien:
derivater
egenkapitalinstrumenter
finansielle trading instrumenter
finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi
finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning
finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente
Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader innregnes i
resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultatregnskapet.
Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i
resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb. Finansielle
derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ.
Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med
unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen.
Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette omfatter finansielle
derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingportef\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster
p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb.
Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og
boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner.
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med
rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke
kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er
begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i
norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er
derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene.
Omklassifiseringer
Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer
er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke.
Regnskapsprinsipper
Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler
DNB inng\u00e5r gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli l\u00e5nt eller solgt, med en betingelse om \u00e5 gjenkj\u00f8pe dem til en fast pris og p\u00e5 en
forh\u00e5ndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke fraregnet.
Tilsvarende, hvor konsernet l\u00e5ner eller kj\u00f8per verdipapirer med en betingelse om \u00e5 selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdipapirene ikke
innregnet i balansen.
Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n
Verdipapirinnl\u00e5ns- og utl\u00e5nstransaksjoner er inng\u00e5tt med basis i sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra balansen, og en
tilh\u00f8rende fordring er innregnet. Kontanter mottatt som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilh\u00f8rende forpliktelse for tilbakelevering er
innregnet. Verdipapirer l\u00e5nt ut forblir p\u00e5 balansen. L\u00e5nte verdipapirer er ikke balansef\u00f8rt som eiendeler. N\u00e5r l\u00e5nte verdipapirer er solgt blir et
bel\u00f8p tilsvarende den virkelige verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse.
Regnskapsprinsipper Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskostnader og renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun revaluert ved innl\u00f8sning.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-19": { "value": "Regnskapsprinsipper Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle instrumenter innregnes n\u00e5r konsernet blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser. Finansielle eiendeler, med unntak av utl\u00e5n og forskudd til kunder, blir i utgangspunktet innregnet p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Dette gjelder ogs\u00e5 ved alminnelig kj\u00f8p eller salg av finansielle eiendeler (regular-way trades). Utl\u00e5n og forskudd til kunder innregnes n\u00e5r midler overf\u00f8res til kundenes kontoer. Konsernet innregner innskudd fra kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og verdipapirgjeld n\u00e5r midler overf\u00f8res til konsernet. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. En endring vil f\u00f8re til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontantstr\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Portef\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og konsernomr\u00e5det Konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis de kontraktuelle kontantstr\u00f8mmene er forenlige med en grunnleggende l\u00e5neavtale. I en grunnleggende l\u00e5neavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investeringsstrategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Deretter m\u00e5les eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rstegangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekostnader presenteres som \u00abRentekostnad, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingportef\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke. Regnskapsprinsipper Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler DNB inng\u00e5r gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli l\u00e5nt eller solgt, med en betingelse om \u00e5 gjenkj\u00f8pe dem til en fast pris og p\u00e5 en forh\u00e5ndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke fraregnet. Tilsvarende, hvor konsernet l\u00e5ner eller kj\u00f8per verdipapirer med en betingelse om \u00e5 selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdipapirene ikke innregnet i balansen. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Verdipapirinnl\u00e5ns- og utl\u00e5nstransaksjoner er inng\u00e5tt med basis i sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra balansen, og en tilh\u00f8rende fordring er innregnet. Kontanter mottatt som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilh\u00f8rende forpliktelse for tilbakelevering er innregnet. Verdipapirer l\u00e5nt ut forblir p\u00e5 balansen. L\u00e5nte verdipapirer er ikke balansef\u00f8rt som eiendeler. N\u00e5r l\u00e5nte verdipapirer er solgt blir et bel\u00f8p tilsvarende den virkelige verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialLiabilitiesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-391": { "value": "Regnskapsprinsipper Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle instrumenter innregnes n\u00e5r konsernet blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser. Finansielle eiendeler, med unntak av utl\u00e5n og forskudd til kunder, blir i utgangspunktet innregnet p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Dette gjelder ogs\u00e5 ved alminnelig kj\u00f8p eller salg av finansielle eiendeler (regular-way trades). Utl\u00e5n og forskudd til kunder innregnes n\u00e5r midler overf\u00f8res til kundenes kontoer. Konsernet innregner innskudd fra kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og verdipapirgjeld n\u00e5r midler overf\u00f8res til konsernet. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. En endring vil f\u00f8re til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontantstr\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Portef\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og konsernomr\u00e5det Konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis de kontraktuelle kontantstr\u00f8mmene er forenlige med en grunnleggende l\u00e5neavtale. I en grunnleggende l\u00e5neavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investeringsstrategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Deretter m\u00e5les eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rstegangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekostnader presenteres som \u00abRentekostnad, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingportef\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke. Regnskapsprinsipper Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler DNB inng\u00e5r gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli l\u00e5nt eller solgt, med en betingelse om \u00e5 gjenkj\u00f8pe dem til en fast pris og p\u00e5 en forh\u00e5ndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke fraregnet. Tilsvarende, hvor konsernet l\u00e5ner eller kj\u00f8per verdipapirer med en betingelse om \u00e5 selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdipapirene ikke innregnet i balansen. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Verdipapirinnl\u00e5ns- og utl\u00e5nstransaksjoner er inng\u00e5tt med basis i sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra balansen, og en tilh\u00f8rende fordring er innregnet. Kontanter mottatt som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilh\u00f8rende forpliktelse for tilbakelevering er innregnet. Verdipapirer l\u00e5nt ut forblir p\u00e5 balansen. L\u00e5nte verdipapirer er ikke balansef\u00f8rt som eiendeler. N\u00e5r l\u00e5nte verdipapirer er solgt blir et bel\u00f8p tilsvarende den virkelige verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialAssetsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-393": { "value": "Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. En endring vil f\u00f8re til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontantstr\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDerecognitionOfFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-406": { "value": "
Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Regnskapsprinsipper Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle instrumenter innregnes n\u00e5r konsernet blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser. Finansielle eiendeler, med unntak av utl\u00e5n og forskudd til kunder, blir i utgangspunktet innregnet p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Dette gjelder ogs\u00e5 ved alminnelig kj\u00f8p eller salg av finansielle eiendeler (regular-way trades). Utl\u00e5n og forskudd til kunder innregnes n\u00e5r midler overf\u00f8res til kundenes kontoer. Konsernet innregner innskudd fra kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og verdipapirgjeld n\u00e5r midler overf\u00f8res til konsernet. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. En endring vil f\u00f8re til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontantstr\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Portef\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og konsernomr\u00e5det Konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis de kontraktuelle kontantstr\u00f8mmene er forenlige med en grunnleggende l\u00e5neavtale. I en grunnleggende l\u00e5neavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investeringsstrategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Deretter m\u00e5les eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rstegangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekostnader presenteres som \u00abRentekostnad, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingportef\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke.
Per 31. desember 2024
Obligatorisk virkelig verdi
Bestemt
regnskaps-
Virkelig
f\u00f8rt til
verdi over
Amortisert
Bokf\u00f8rt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Trading
\u00d8vrig
1
virkelig verdi
2
totalresultatet
kost
3
verdi
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 944
147 944
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
165 563
165 563
Utl\u00e5n til kunder
53 432
2 198 081
2 251 513
Sertifikater og obligasjoner
26 782
173
257 208
274 145
16 587
574 896
Aksjer
5 230
27 878
33 107
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
202 255
Finansielle derivater
144 238
15 616
159 853
Andre eiendeler
9 403
9 403
Sum finansielle eiendeler
176 250
245 921
310 639
274 145
2 537 578
3 544 533
Gjeld til kredittinstitusjoner
237 089
237 089
Innskudd fra kunder
40 621
1 447 142
1 487 763
Finansielle derivater
145 020
18 092
163 112
Verdipapirgjeld
3 740
851 025
854 765
Annen gjeld
2 759
11 386
14 145
Etterstilte seniorobligasjoner
1 776
117 708
119 484
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 100
35 169
36 269
Sum finansiell gjeld
4
147 779
18 092
47 237
2 699 519
2 912 626
1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokf\u00f8ring. 4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 47 629 millioner kroner.
Per 31. desember 2023
Obligatorisk virkelig verdi
Bestemt
regnskaps-
Virkelig
f\u00f8rt til
verdi over
Amortisert
Bokf\u00f8rt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Trading
\u00d8vrig
1
virkelig verdi
2
totalresultatet
kost
3
verdi
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 408
331 408
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
94 259
94 259
Utl\u00e5n til kunder
42 099
1 955 264
1 997 363
Sertifikater og obligasjoner
35 239
137
322 218
194 544
17 326
569 464
Aksjer
2 947
19 334
22 281
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
166 722
166 722
Finansielle derivater
164 405
13 858
178 263
Andre eiendeler
7 932
7 932
Sum finansielle eiendeler
202 591
200 051
364 317
194 544
2 406 189
3 367 692
Gjeld til kredittinstitusjoner
206 714
206 714
Innskudd fra kunder
44 308
1 378 632
1 422 941
Finansielle derivater
164 068
25 110
189 178
Verdipapirgjeld
4 493
803 434
807 928
Annen gjeld
3 036
10 376
13 411
Etterstilte seniorobligasjoner
1 757
98 092
99 848
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 093
38 864
39 957
Sum finansiell gjeld
4
167 103
25 110
51 651
2 536 112
2 779 977
1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.
2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.
3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokf\u00f8ring.
4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 52 054 millioner kroner.
Note K30 Aksjer
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring
8 605
6 316
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring
24 503
15 965
Sum aksjer
33 107
22 281
Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Mottatte verdipapirer
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner
449 986
232 255
Verdipapirinnl\u00e5n
Aksjer
118 671
38 022
Sum mottatte verdipapirer
568 657
270 277
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner
84 661
61 226
Aksjer
14 825
29 579
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsHeldForTradingExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-456": { "value": "Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Regnskapsprinsipper Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle instrumenter innregnes n\u00e5r konsernet blir part i instrumentets kontraktsbestemmelser. Finansielle eiendeler, med unntak av utl\u00e5n og forskudd til kunder, blir i utgangspunktet innregnet p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Dette gjelder ogs\u00e5 ved alminnelig kj\u00f8p eller salg av finansielle eiendeler (regular-way trades). Utl\u00e5n og forskudd til kunder innregnes n\u00e5r midler overf\u00f8res til kundenes kontoer. Konsernet innregner innskudd fra kunder, gjeld til kredittinstitusjoner og verdipapirgjeld n\u00e5r midler overf\u00f8res til konsernet. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. En endring vil f\u00f8re til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er vanligvis forbundet med en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontantstr\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risikostyring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksomhetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Portef\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og konsernomr\u00e5det Konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis de kontraktuelle kontantstr\u00f8mmene er forenlige med en grunnleggende l\u00e5neavtale. I en grunnleggende l\u00e5neavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investeringsstrategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Deretter m\u00e5les eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjeldsinstrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kontanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjonsinvesteringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rstegangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekostnader presenteres som \u00abRentekostnad, effektiv rente-metode\u00bb. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader innregnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette omfatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Renteinntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingportef\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som f\u00f8lge av kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklassifiseres ikke.
Per 31. desember 2024
Obligatorisk virkelig verdi
Bestemt
regnskaps-
Virkelig
f\u00f8rt til
verdi over
Amortisert
Bokf\u00f8rt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Trading
\u00d8vrig
1
virkelig verdi
2
totalresultatet
kost
3
verdi
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
147 944
147 944
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
165 563
165 563
Utl\u00e5n til kunder
53 432
2 198 081
2 251 513
Sertifikater og obligasjoner
26 782
173
257 208
274 145
16 587
574 896
Aksjer
5 230
27 878
33 107
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
202 255
Finansielle derivater
144 238
15 616
159 853
Andre eiendeler
9 403
9 403
Sum finansielle eiendeler
176 250
245 921
310 639
274 145
2 537 578
3 544 533
Gjeld til kredittinstitusjoner
237 089
237 089
Innskudd fra kunder
40 621
1 447 142
1 487 763
Finansielle derivater
145 020
18 092
163 112
Verdipapirgjeld
3 740
851 025
854 765
Annen gjeld
2 759
11 386
14 145
Etterstilte seniorobligasjoner
1 776
117 708
119 484
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 100
35 169
36 269
Sum finansiell gjeld
4
147 779
18 092
47 237
2 699 519
2 912 626
1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokf\u00f8ring. 4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 47 629 millioner kroner.
Per 31. desember 2023
Obligatorisk virkelig verdi
Bestemt
regnskaps-
Virkelig
f\u00f8rt til
verdi over
Amortisert
Bokf\u00f8rt
Bel\u00f8p i millioner kroner
Trading
\u00d8vrig
1
virkelig verdi
2
totalresultatet
kost
3
verdi
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
331 408
331 408
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
94 259
94 259
Utl\u00e5n til kunder
42 099
1 955 264
1 997 363
Sertifikater og obligasjoner
35 239
137
322 218
194 544
17 326
569 464
Aksjer
2 947
19 334
22 281
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
166 722
166 722
Finansielle derivater
164 405
13 858
178 263
Andre eiendeler
7 932
7 932
Sum finansielle eiendeler
202 591
200 051
364 317
194 544
2 406 189
3 367 692
Gjeld til kredittinstitusjoner
206 714
206 714
Innskudd fra kunder
44 308
1 378 632
1 422 941
Finansielle derivater
164 068
25 110
189 178
Verdipapirgjeld
4 493
803 434
807 928
Annen gjeld
3 036
10 376
13 411
Etterstilte seniorobligasjoner
1 757
98 092
99 848
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 093
38 864
39 957
Sum finansiell gjeld
4
167 103
25 110
51 651
2 536 112
2 779 977
1 Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2 For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3 Inkludert sikrede eiendeler og forpliktelser som er underlagt sikringsbokf\u00f8ring. 4 Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 52 054 millioner kroner.
Regnskapsprinsipper
Motregning
Masternetting-avtaler, sikrede posisjoner eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets
eksponering ved mislighold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det
ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer netto.
Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld.
Brutto
Bel\u00f8p som
Bel\u00f8p etter
balanse-
motregnes
Balanse-
Netting-
\u00d8vrig
mulige
Bel\u00f8p i millioner kroner
f\u00f8rt verdi
i balansen
1
f\u00f8rt verdi
avtaler
sikkerhet
2
nettooppgj\u00f8r
Eiendeler per 31. desember 2024
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
3
4 096
4 096
4 096
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
3
206 034
48 879
157 155
157 155
Utl\u00e5n til kunder
3
249 311
249 311
249 311
Finansielle derivater
4
159 853
159 853
50 357
66 372
43 124
Gjeld per 31. desember 2024
Gjeld til kredittinstitusjoner
3
135 550
48 879
86 671
86 671
Innskudd fra kunder
3
11 491
11 491
11 491
Finansielle derivater
4
163 112
163 112
50 357
64 789
47 965
Eiendeler per 31. desember 2023
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
3
26 522
26 522
26 522
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
3
127 860
41 248
86 612
86 612
Utl\u00e5n til kunder
3
83 910
83 910
83 910
Finansielle derivater
4
178 263
178 263
25 421
69 379
83 463
Gjeld per 31. desember 2023
Gjeld til kredittinstitusjoner
3
125 158
41 248
83 910
83 910
Innskudd fra kunder
3
8 744
8 744
8 744
Finansielle derivater
4
189 178
189 178
25 421
70 195
93 562
1 Kombinerte gjenkj\u00f8ps- og gjensalgsavtaler med form\u00e5l om \u00e5 utveksle underliggende sikkerhet. 2 Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgj\u00f8rssentral. 3 Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer. 4 Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K29 Motregning ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfCashAndBankBalancesAtCentralBanksExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-394": { "value": "
Regnskapsprinsipper
Fastsettelse av virkelig verdi
Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon
mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor
kj\u00f8pskurs-/salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser
for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser.
Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig til \u00e5 fastsette virkelig verdi. Verdsettelsene for de ulike typene
finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes
basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer.
Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utf\u00f8res en
rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag \u00e9n gevinst eller tap p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er
sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verdsettelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for
m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der
effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende.
Instrumenter som omsettes i et aktivt marked
For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et prissettingsbyr\u00e5.
Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og
hyppige markedstransaksjoner.
Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked
Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier:
Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata:
nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter
instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes
andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata
Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata:
estimerte kontantstr\u00f8mmer
vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper
modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata
eventuelle bransjestandarder
I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko
(DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot
hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA.
Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (probability
of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold (loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske spreader fra credit default-
swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne
kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3
p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5
samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt.
FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansieringskostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 an-
vende en finansieringsmargin over den forventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA
for.
For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte
virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputparameter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller
tapet utsatt og derfor ikke innregnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold
som markedsakt\u00f8rer ville tatt i betraktning.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialInstrumentsAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-457": { "value": "Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Regnskapsprinsipper Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finansielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-/salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forpliktelser. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig til \u00e5 fastsette virkelig verdi. Verdsettelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrapportering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag \u00e9n gevinst eller tap p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verdsettelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et prissettingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (probability of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold (loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske spreader fra credit default- swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansieringskostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 an- vende en finansieringsmargin over den forventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verdsettelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjonsprisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputparameter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke innregnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markedsakt\u00f8rer ville tatt i betraktning.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Niv\u00e5 1
Niv\u00e5 2
Niv\u00e5 3
Totalt
Eiendeler per 31. desember 2024
Utl\u00e5n til kunder
53 431
53 431
Sertifikater og obligasjoner
7 498
550 280
531
558 309
Aksjer
6 369
12 818
13 920
33 107
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
202 255
Finansielle derivater
626
156 794
2 434
159 853
Gjeld per 31. desember 2024
Innskudd fra kunder
40 621
40 621
Verdipapirgjeld
3 740
3 740
Etterstilte seniorobligasjoner
1 776
1 776
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 100
1 100
Finansielle derivater
885
160 134
2 093
163 112
Annen finansiell gjeld
1
2 759
1
2 759
Eiendeler per 31. desember 2023
Utl\u00e5n til kunder
42 099
42 099
Sertifikater og obligasjoner
29 801
521 952
385
552 138
Aksjer
4 122
4 144
14 015
22 281
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
166 722
166 722
Finansielle derivater
1 172
174 339
2 752
178 263
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder
44 308
44 308
Verdipapirgjeld
4 493
4 493
Etterstilte seniorobligasjoner
1 757
1 757
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1 093
1 093
Finansielle derivater
1 653
185 180
2 345
189 178
Annen finansiell gjeld
1
3 036
0
3 036
1 Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Niv\u00e5ene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike niv\u00e5er basert p\u00e5 graden av observerbarhet i markedsdata for den enkelte type instrument. Over- f\u00f8ringer mellom niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet anses \u00e5 ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i niv\u00e5 2 kan graden av observerbarhet i markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har v\u00e6rt omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor v\u00e6re naturlig at noen instrumenter flyttes mellom niv\u00e5 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Niv\u00e5 1: Verdsettelse basert p\u00e5 noterte priser i aktivt marked I niv\u00e5 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet b\u00f8rsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Niv\u00e5 2: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata I niv\u00e5 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer p\u00e5 Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. B\u00f8rsnoterte opsjoner innplasseres i niv\u00e5 2 dersom det er mulig \u00e5 avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata I niv\u00e5 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert p\u00e5 direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstr\u00f8mmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger p\u00e5 ikke-observerbar input. I kategorien inng\u00e5r blant annet utl\u00e5n til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgj\u00f8r en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppst\u00e5r n\u00e5r estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2024 eller 2023. Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3) Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned- diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3) Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5 om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis. Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3) Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt- marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5 m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i norske kroner. Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2) Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og kredittmarginer.
Finansielle instrumenter til virkelig verdi, niv\u00e5 3
Finansielle eiendeler
Finansiell gjeld
Sertifikater
Utl\u00e5n til
og
Finansielle
Finansielle
Bel\u00f8p i millioner kroner
kunder
obligasjoner
Aksjer
derivater
derivater
Balansef\u00f8rt verdi per 1. januar 2022
49 105
847
16 744
3 431
3 129
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
492
8
948
108
(21)
Tilgang/kj\u00f8p
4 368
1 045
1 830
1 353
1 294
Avhending
(1 021)
(4 309)
Forfalt
(11 866)
(2 141)
(2 057)
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
241
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
(728)
(1 096)
Annet
(8)
(103)
1
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
42 099
385
14 015
2 752
2 345
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
(67)
7
535
214
(33)
Tilgang/kj\u00f8p
19 890
847
960
1 752
1 664
Avhending
(501)
(1 589)
Forfalt
(8 491)
(1)
(2 284)
(1 883)
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
29
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
(257)
Annet
23
0
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
53 431
531
13 920
2 434
2 093
Spesifikasjon av virkelig verdi, niv\u00e5 3
31. desember 2024
31. desember 2023
Sertifikater
Sertifikater
Utl\u00e5n til
og
Utl\u00e5n til
og
Bel\u00f8p i millioner kroner
kunder
obligasjoner
Aksjer
kunder
obligasjoner
Aksjer
Nominell verdi/kostpris
55 108
528
11 846
43 709
398
12 147
Virkelig verdi justering
(1 772)
(2)
2 074
(1 676)
(15)
1 868
P\u00e5l\u00f8pte renter
95
5
67
2
Balansef\u00f8rt verdi
53 432
531
13 920
42 099
385
14 015
Spesifikasjon av aksjer, niv\u00e5 3
Private
Eiendoms-
Hedge-
Unoterte
Equity (PE)
Bel\u00f8p i millioner kroner
fond
fond
aksjer
investeringer
Annet
Totalt
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
3
702
1 291
3 366
8 558
13 920
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
5
615
1 475
3 380
8 541
14 015
Sensitvitetsanalyse, niv\u00e5 3 En \u00f8kning i diskonteringsrenten p\u00e5 fastrenteutl\u00e5n med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utl\u00e5n til kunder med 136 millioner kroner per 31. desember 2024 (110 millioner per 31. desember 2023). Effektene p\u00e5 andre instrumenter i niv\u00e5 3 er ikke vesentlige. Aksjer klassifisert i niv\u00e5 3 omfatter til sammen 13 047 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2024. Verdsettelsene er i all hovedsak basert p\u00e5 rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstr\u00f8mbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsette alternative forutsetninger. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid v\u00e6re begrenset da investeringene eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfFairValueMeasurementExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-20": { "value": "Regnskapsprinsipper Motregning Masternetting-avtaler, sikrede posisjoner eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontraktsmessige kontantstr\u00f8mmer netto. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForOffsettingOfFinancialInstrumentsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-407": { "value": "
Note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Aksjefond
121 131
95 240
Obligasjonsfond
51 028
44 057
Pengemarkedsfond
15 605
15 240
Kombinasjonsfond
6 792
5 868
Bankinnskudd
1 864
1 539
Investeringseiendommer
5 836
4 778
Sum eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
166 722
Sum forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
202 255
166 722
Eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen, omfatter finansielle eiendeler og investeringseiendommer, og er eiendeler som forvaltes av DNB Livsforsikring
p\u00e5 vegne av forsikringstakere. Eiendelene best\u00e5r av innskudd mottatt gjennom innskuddspensjon og forsikringsavtale med investeringsvalg.
Eiendelene m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet. Hver eiendel har en tilsvarende forpliktelse, da forsikringstakeren har rett til verdien av de
underliggende eiendelene. Nettoeffekten av endringene i virkelig verdi p\u00e5 konsernets resultat er derfor null.
Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte b\u00e6rer den finansielle risikoen. Det kan kj\u00f8pes helt eller delvis sikring p\u00e5 inn-
betalt bel\u00f8p. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders-
pensjonen.
Individuelle forsikringsavtaler med investeringsvalg er kapital- eller renteforsikringer der kunden b\u00e6rer den finansielle risikoen.
Regnskapsprinsipper
Forsikringskontrakter
Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale
erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med
skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet
DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikringskontrakter
omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og
personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5
redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen.
Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som
forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9), se ytterligere informasjon i note K33
Eiendeler og forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen.
M\u00e5lemetode
Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er:
Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse representerer n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer inkludert en risikojustering for ikke-finansiell risiko.
Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for forsikringskontrakter.
Forpliktelsene inkluderer estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som representerer det ikke-opptjent gevinst-elementet i
forsikringskontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode.
Visse endringer i estimatene for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og risikojusteringen for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og
regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over den gjenv\u00e6rende dekningsperioden for de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi
av penger og andre finansielle risikoer, som ikke justerer CSM, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI-
opsjonen som er tillatt etter IFRS 17
Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM.
\u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med
et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av
spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om
kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning.
Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres
mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til
relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter.
VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene.
Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil 12
m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved
anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko.
Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter.
M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder
oppdatert diskonteringsrente.
Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse
Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader.
Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke-finansiell risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige
kontantstr\u00f8mmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte
justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier.
Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som
for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88
prosent.
Diskonteringsrente
Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er
avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II-
direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for
hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden.
Note K42 Forsikringsforpliktelser
Aggregeringsniv\u00e5 Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"- unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter. Kontraktens grense Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at alle framtidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder. Innregning i resultatregnskapet Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring. Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter: Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden. Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter. Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden. Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter: Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi. Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader. Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader. Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og forventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastnings- tjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5 eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer. For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode. Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM eller mot tapskomponenten. Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester. Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester. Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester. For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Portef\u00f8ljen av tradisjonelle garanterte produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling .
Tradisjonelle garanterte produkter
De st\u00f8rste portef\u00f8ljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser.
Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales
pensjonen fra en avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonsutbetalingene opph\u00f8rer ved en viss alder.
Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon p\u00e5 forh\u00e5nd. Ytelsespensjon inkluderer en \u00e5rlig
garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte
bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen.
N\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opph\u00f8rer, har medlemmet krav p\u00e5 en fripolise. Rettighetene som er opptjent
p\u00e5 oppsigelsestidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon,
benytte bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen.
Risikopensjoner
En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller
barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge,
Personalforsikring
Personalforsikring er et ett\u00e5rig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring
er obligatorisk for alle bedrifter i Norge.
Risiko i forsikringskontrakter
Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko
omfatter kreditt-, likviditets- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i
hovedsak til endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som f\u00f8lge av endringer i forventet levealder (d\u00f8delighet) og uf\u00f8rhet. Risiko knyttet til
forsikringskontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet.
Markedsrisiko
Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer
den \u00e5rlige garanterte avkastningen. Gjennomsnittet for den garanterte avkastningen p\u00e5 forsikringsforpliktelsene var 2,9 prosent per
31. desember 2024 og 2,9 prosent per 31. desember 2023. Dersom avkastningen for et \u00e5r er mindre enn den garanterte avkastningen, kan
selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til \u00e5 dekke manglende avkastning. Ellers m\u00e5 selskapet kompensere for manglende avkastning.
Forsikringsrisiko
Forsikringsrisiko oppst\u00e5r n\u00e5r faktiske data for d\u00f8delighet, uf\u00f8rhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for
beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell \u00f8kning i forventet levealder eller uf\u00f8rhet f\u00f8re til \u00f8kte utbetalinger
etter forsikringsavtalen. L\u00f8nnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk d\u00f8delighet eller uf\u00f8rhet avviker vesentlig fra prisforventningene.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser
uten at kostnaden ved dette \u00f8ker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til \u00e5 oppfylle
sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort
durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til \u00e5 v\u00e6re lav for forsikringsforpliktelser.
Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for n\u00e5verdien av forventede
framtidige kontantstr\u00f8mmer.
Betaling p\u00e5
Inntil
Fra 1 \u00e5r
Fra 2 \u00e5r
Fra 3 \u00e5r
Fra 4 \u00e5r
Over
Bel\u00f8p i millioner kroner
foresp\u00f8rsel
1 \u00e5r
inntil 2 \u00e5r
inntil 3 \u00e5r
inntil 4 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
5 \u00e5r
Totalt
L\u00f8petid per 31. desember 2024
1 671
5 775
5 617
5 762
5 877
6 020
144 717
173 769
L\u00f8petid per 31. desember 2023
947
5 831
6 355
6 427
6 832
6 501
150 202
182 148
Overv\u00e5king
DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med m\u00e5l for kapitalisering, markeds-
risiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter \u00e5rlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for
risikoappetitt. Rammene f\u00f8lges opp l\u00f8pende.
DNB Livsforsikring har inng\u00e5tt gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for d\u00f8d og uf\u00f8rhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer.
I tillegg vurderes avkastningen p\u00e5 selskapets investeringer l\u00f8pende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for \u00e5 opp-
n\u00e5 tilstrekkelig avkastning for \u00e5 oppfylle den \u00e5rlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger.
Forsikringsforpliktelser
Forsikringsforpliktelsene for den generelle m\u00e5lemodellen (General Measurement Model, GMM) og \u00abvariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (Variable Fee
Approach, VFA) estimeres basert p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen
(Contractual Service Margin, CSM).
Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver m\u00e5lemetode.
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Variable fee-tiln\u00e6rming (VFA)
179 860
186 392
Generell m\u00e5lemodell (GMM)
6 462
5 710
Premiefordelingsmetoden (PAA)
3 555
3 217
Totale forsikringsforpliktelser
189 877
195 319
Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av m\u00e5lekomponenter, og inkluderer kontrakter m\u00e5lt i henhold
til GMM og VFA.
N\u00e5verdi
2024
N\u00e5verdi
2023
av framtidige
av framtidige
kontant-
Risiko-
kontant-
Risiko-
Bel\u00f8p i millioner kroner
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 1. januar
179 593
1 999
10 510
192 102
184 389
1 800
11 527
197 716
Endringer som gjelder n\u00e5v\u00e6rende
tjenester
(14)
(212)
(1 093)
(1 319)
(74)
(204)
(977)
(1 255)
Nye kontrakter i perioden
\u2013 l\u00f8nnsomme
(241)
21
220
(141)
22
119
Nye kontrakter i perioden
\u2013 tapsbringende
155
24
179
127
14
141
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som justerer CSM
(3 881)
(262)
4 143
(188)
354
(166)
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som ikke justerer CSM
35
6
42
110
13
123
Finansielle forsikringsinntekter
eller -kostnader
5 376
8
5 384
5 565
7
5 572
Kontantstr\u00f8mmer fra
mottatte premier
3 120
3 120
2 948
2 948
Kontantstr\u00f8mmer fra krav og
andre kostnader betalt
1
(13 187)
(13 187)
(13 143)
(13 143)
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 31. desember
170 957
1 577
13 788
186 321
179 593
1 999
10 510
192 102
1 Hvorav 12 106 millioner kroner er investeringskomponent (12 156 millioner i 2023).
Estimatet for n\u00e5verdien av framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for tapsbringende kontrakter i 2024 var 321 millioner kroner (130 millioner i
2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 476 millioner kroner (257 millioner i 2023). Estimatet for n\u00e5verdien av
framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for l\u00f8nnsomme kontrakter i 2024 var 647 millioner kroner (557 millioner i 2023), mens det for krav og
andre kostnader for forsikringstjenester var 406 millioner kroner (417 millioner i 2023).
Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til \u00e5 diskontere kontantstr\u00f8mmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot
den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt p\u00e5 10 \u00e5r til 40 \u00e5r. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2024 og
3,7 prosent per 31.desember 2023.
Bel\u00f8p i prosent
1 \u00e5r
5 \u00e5r
10 \u00e5r
15 \u00e5r
20 \u00e5r
Rentekurve 2024
4,7
4,4
4,3
4,3
4,2
Rentekurve 2023
4,4
3,7
3,6
3,6
3,6
Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2024 og 2023 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. H\u00f8yere
renter reduserer den estimerte n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og \u00f8ker CSM under VFA, som er den dominerende m\u00e5lemetoden.
Ved utgangen av 2024 besto CSM av 13 748 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen p\u00e5 overgangs-
tidspunktet (10 503 millioner per utgangen av 2023) og 40 millioner for \u00f8vrige kontrakter (7 millioner per utgangen av 2023). For kontrakter
hvor virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen ble benyttet p\u00e5 overgangstidspunktet, var endringen i n\u00e5v\u00e6rende tjeneste for CSM 927 millioner kroner
(845 millioner i 2023), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var 4 172 millioner kroner (negativ med 112 millioner i 2023).
F\u00f8lgende tabell viser n\u00e5r gjenv\u00e6rende CSM forventes resultatf\u00f8rt:
1 \u00e5r eller
Mer enn
Bel\u00f8p i millioner kroner
under
2-3 \u00e5r
4-5 \u00e5r
6-10 \u00e5r
10 \u00e5r
Totalt
Frigivelse av CSM
1 086
1 973
1 742
3 408
5 578
13 788
Gjennomsnittlig durasjon p\u00e5 kontraktene var 11,39 \u00e5r ved utgangen av desember 2024.
Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokf\u00f8rt verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre
forsikringskontrakter, og som i hovedsak m\u00e5les til virkelig verdi.
31. desember 2024
Totalt
31. desember 2023
Totalt
Bel\u00f8p i millioner kroner
VFA
Annet
portef\u00f8lje
VFA
Annet
portef\u00f8lje
Sertifikater og obligasjoner
132 378
6 571
138 949
141 187
6 885
148 072
Aksjer
17 898
2 674
20 572
10 949
1 521
12 470
Investeringseiendommer
7 398
262
7 660
8 041
285
8 326
Fixed assets (owner occupied properties)
5 671
201
5 872
6 203
221
6 424
Utl\u00e5n til kunder
5 317
5 317
6 000
6 000
Annet
1 679
208
1 887
3 415
163
3 578
Sum eiendeler
170 341
9 916
180 257
175 795
9 075
184 870
Netto forsikringsresultat
Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet.
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Forsikringsinntekter
4 286
3 932
Kontraktsregulert tjenestemargin for utf\u00f8rt tjeneste
1 093
977
Risikojustering for utl\u00f8pt risiko
207
202
Forventede krav og andre kostnader
1 039
1 036
Forsikringsinntekter fra kontrakter m\u00e5lt i henhold til PAA
1 947
1 718
Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader
(3 192)
(2 889)
Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden
97
53
Resultat fra forsikringstjenester
1 191
1 096
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi
5 686
5 744
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader
(5 457)
(5 659)
Renter p\u00e5l\u00f8pt p\u00e5 forsikringsavtaler
(7 990)
(8 156)
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved GMM eller PAA
195
114
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved VFA
2 338
2 384
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader
1
1
Finansresultat, livsforsikring
230
86
Netto forsikringsresultat
1 421
1 183
Forsikringsinntektene i 2024 besto av 2 005 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rming p\u00e5 overgangs-
tidspunktet og 2 281 millioner for \u00f8vrige kontrakter.
Sensitiviteter Hver sensitivitet er basert p\u00e5 en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes \u00e5 v\u00e6re korrelert. Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer. Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt p\u00e5 investerings- eiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer. Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering p\u00e5 50 basispunkter de f\u00f8rste ti \u00e5rene, som representerer den likvide delen av kurven. Etter ti \u00e5r er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. Margin: Kredittspreadene \u00f8kes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie \u00f8kes med 15 basispunkter. Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. D\u00f8delighet -10 prosent: Niv\u00e5et p\u00e5 det beste estimatet for d\u00f8delighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer d\u00f8delighetsintensiteten for alle \u00e5rene i prognosen. Trenden holdes uendret. Uf\u00f8rhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uf\u00f8rhet \u00f8kes med 10 prosent for alle \u00e5rene prognosen dekker, mens reaktiveringen reduseres med 10 prosent. Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til for- sikringsrisiko, p\u00e5virker CSM og resultatet. Alle endringer er basert p\u00e5 DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember 2024. Effektene som vises nedenfor inkluderer den estimerte \u00e5rlige frigivelsen av CSM.
Effekt p\u00e5 netto
Effekt
forsikrings-
Bel\u00f8p i millioner kroner
Endring
p\u00e5 CSM
resultat
Aksjer
-25 %
(1 296)
(184)
Investeringseiendommer
-10 %
(540)
(85)
Rente
+50bp
900
95
Rente
-50bp
(1 187)
(121)
Spread risiko
+50bp
(589)
(44)
D\u00f8delighet
-10 %
(199)
(6)
Uf\u00f8rhet
+10 %
(9)
(179)
Solvenskapital Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet. Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer. Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Regelverket \u00e5pner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse av Finanstilsynet til \u00e5 benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til \u00e5 anvende bokf\u00f8rte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 \u00e5r, og reduseres line\u00e6rt fra 1. januar 2017. Per 31. desember 2024 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin p\u00e5 262 prosent (f\u00f8r og etter overgangsregler).
Solvenskapital
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Kapitalgruppe 1
Aksjekapital
1 641
1 641
Overkursfond
6 016
6 016
Ansvarlig l\u00e5n
1 500
1 500
Avstemmingsreserve
1
18 734
16 225
Sum kapitalgruppe 1
27 891
25 382
Kapitalgruppe 2
Ansvarlig l\u00e5nekapital
5 500
5 500
Risikoutjevningsfond
1 472
1 291
Kapitalbegrensning
(404)
(394)
Sum kapitalgruppe 2
6 567
6 398
Kapitalgruppe 3
Utsatt skatt
Sum kapitalgruppe 3
Sum solvenskapital
34 458
31 780
Sum solvenskapital uten overgangsregler
34 458
31 780
1 Opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som f\u00f8lge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re
en del av avstemmingsreserven.
Solvenskapitalkrav
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Markeds- og motpartsrisiko
25 434
23 565
Forsikringsrisiko
12 666
11 021
Operasjonell risiko
1 025
1 043
Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko
(7 901)
(7 002)
Tapsabsorbering i utsatt skatt
(4 206)
(4 114)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger
(13 884)
(11 717)
Solvenskapitalkrav
13 135
12 795
Minstekapitalkrav
5 911
5 758
Solvensmargin
Bel\u00f8p i prosent
31.12.24
31.12.23
Solvensmargin med overgangsregler
262
248
Solvensmargin uten overgangsregler
262
248
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInsuranceContractsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-21": { "value": "Regnskapsprinsipper Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leieinntekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede framtidige netto kontantstr\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eiendoms- ekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l. Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 parameterverdier som inng\u00e5r i en totalvurdering av virkelig verdi-m\u00e5lingen. Verdsettelsesleverand\u00f8rer f\u00f8lges ogs\u00e5 opp l\u00f8pende gjennom dialog og foresp\u00f8rsler knyttet til verd- settelsene av enkelteiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatf\u00f8res under \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb. Verdiendring for \u00f8vrige investeringseiendommer i konsernet framkommer p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investeringseiendom\u00bb i resultatet. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentPropertyExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-408": { "value": "
Note K34 Investeringseiendommer
Regnskapsprinsipper
Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leieinntekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommer i balansen.
Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom.
Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter.
I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede framtidige netto
kontantstr\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eiendoms-
ekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l.
Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 parameterverdier som inng\u00e5r i en
totalvurdering av virkelig verdi-m\u00e5lingen. Verdsettelsesleverand\u00f8rer f\u00f8lges ogs\u00e5 opp l\u00f8pende gjennom dialog og foresp\u00f8rsler knyttet til verd-
settelsene av enkelteiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatf\u00f8res under \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb.
Verdiendring for \u00f8vrige investeringseiendommer i konsernet framkommer p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investeringseiendom\u00bb i resultatet.
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
DNB Livsforsikring
13 485
14 750
Eiendommer til eget bruk
(5 825)
(5 740)
\u00d8vrige investeringseiendommer
1
544
444
Sum investeringseiendommer
8 205
9 454
1 \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.
Investeringseiendom i DNB Livsforsikring
Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig
avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Investeringseiendommene er lokalisert i Oslo og andre
sentrale norske byer. Portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I
tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 87 prosent av
portef\u00f8ljeverdien.
Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings-
kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2024 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 8,5 eller 8,7 prosent.
Det gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer
b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden.
Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader,
n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks
inflasjonsm\u00e5l). S\u00e6rskilt eiendomsrisiko b\u00e6res av forsikringstakerne, unntatt i den utstrekning den samlede felles portef\u00f8ljen, herunder
investeringseiendommer og finansielle eiendeler, skulle oppn\u00e5 faktisk avkastning som er lavere enn garantirenten. Se note K42 Forsikrings-
forpliktelser for en n\u00e6rmere beskrivelse av risiko i konsernets forsikringsvirksomhet, som ogs\u00e5 inkluderer sensitiviteter for alternative
forutsettinger.
Gjennom 2024 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 34 millioner kroner til 968 millioner. I samme
periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen ned med 2 millioner kroner til 978 millioner.
Ved utgangen av 2024 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,3 prosent mot 2,8 prosent ved utgangen av 2023.
Verdivurderingene f\u00f8rte til oppskrivning av eiendomsportef\u00f8ljen med 865 millioner kroner i 2024.
Bel\u00f8p inkludert i resultatregnskapet
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Leieinntekter fra investeringseiendommer
449
584
Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer
(84)
(69)
Sum
365
515
Verdiendringer investeringseiendommer
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022
14 651
Tilgang, kj\u00f8p av nye eiendommer
16
Tilgang, aktivering av investeringer
291
Netto gevinst
(934)
Avhendelser
(2 616)
Annet
(1 978)
Valutakursendringer
24
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
9 454
Tilgang, kj\u00f8p av nye eiendommer
17
Tilgang, aktivering av investeringer
488
Netto gevinst
1
243
Avhendelser
(882)
Annet
(1 120)
Valutakursendringer
5
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
8 205
1 Herav netto gevinst p\u00e5 investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring: 130 millioner kroner", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentPropertyExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-22": { "value": "Regnskapsprinsipper Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res etter egenkapitalmetoden, hvor DNBs andel av over- eller underskudd er basert p\u00e5 selskapenes nettoresultat justert for DNBs eierandel. Andelen av over- eller underskudd fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er presentert som \u00abResultat investeringer etter egenkapitalmetoden\u00bb. Den balansef\u00f8rte verdien av investeringen er presentert som \u00abInvesteringer etter egenkapitalmetoden\u00bb i DNBs balanse. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentsOtherThanInvestmentsAccountedForUsingEquityMethodExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-409": { "value": "
Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden
Regnskapsprinsipper
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskapsf\u00f8res etter egenkapitalmetoden, hvor DNBs andel av over- eller underskudd
er basert p\u00e5 selskapenes nettoresultat justert for DNBs eierandel. Andelen av over- eller underskudd fra tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter er presentert som \u00abResultat investeringer etter egenkapitalmetoden\u00bb. Den balansef\u00f8rte verdien av investeringen
er presentert som \u00abInvesteringer etter egenkapitalmetoden\u00bb i DNBs balanse.
Resultatregnskap
Luminor
Fremtind
Vipps
Eksportfinans
Andre
1
Totalt
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
2024
2023
Inntekter
2
7 641
7 642
20 460
15 607
1 420
1 278
299
340
Resultat etter skatt
2
2 412
2 220
2 269
1 182
(417)
(804)
81
320
Andel av resultat etter skatt
481
443
1 400
414
(197)
(380)
32
128
Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier
etter skatt
3
(190)
(243)
Andre justeringer
3
1
(0)
12
(11)
51
31
0
(2)
Konsernets andel av resultat etter skatt
483
443
1 223
160
(146)
(350)
32
126
128
71
1 719
449
Balanser
Luminor
Fremtind
Vipps
Eksportfinans
Andre
1
Totalt
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
Finansielle instrumenter
2
183 529
171 969
31 857
24 397
2 188
2 418
5 081
6 970
Goodwill og immaterielle eiendeler
2
580
628
8 524
2 468
2 334
2 205
2
3
Andre eiendeler
2
1 123
1 121
1 848
1 166
299
315
476
655
Gjeld
2
165 295
153 777
23 686
18 371
539
309
561
1 336
Egenkapital
2, 4
19 936
19 941
18 542
9 660
4 281
4 629
4 998
6 293
Konsernets andel av egenkapital
3 977
3 978
5 277
3 381
2 025
2 189
1 999
2 517
Goodwill
3
1 286
1 467
Merverdier etter skatt
3
775
1 191
Elimineringer
3
(39)
4
(151)
(164)
1
(2)
Balansef\u00f8rt verdi
3 977
3 978
7 300
6 043
1 873
2 025
2 000
2 515
4 312
4 539
19 462
19 100
Eierandel i prosent
Balansef\u00f8rt verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
Hovedkontor
Bransje
31.12.24
31.12.23
31.12.24
31.12.23
Luminor Holding AS
Tallinn
Finanstjenester
20,0
20,0
3 977
3 978
Fremtind Forsikring AS
Oslo
Forsikring
28,5
35,0
7 300
6 043
Vipps Holding AS
Oslo
Betalingstjenester
47,3
47,3
1 873
2 025
Eksportfinans AS
Oslo
Finanstjenester
40,0
40,0
2 000
2 515
Andre tilknyttede selskaper
4 312
4 539
Sum
19 462
19 100
1 Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring p\u00e5 3 939 millioner kroner (4 077 millioner i 2023), eid i
kollektiv-/kundeportef\u00f8ljen.
2 Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Forel\u00f8pige og ureviderte regnskaper er benyttet.
3 Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.
4 Egenkapitalen inkluderer utbytte.
Transaksjoner 2024
I 2024 var det en positiv resultateffekt p\u00e5 716 millioner kroner fra tilknyttede selskaper, knyttet til fusjonen mellom Fremtind Forsikring og Eika
Forsikring som ble gjennomf\u00f8rt 1. juli. Dette resulterte i en reduksjon i DNBs eierandel i Fremtind fra 35 til 28,5 prosent.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentsAccountedForUsingEquityMethodExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-392": { "value": "
Regnskapsprinsipper
DNBs immaterielle eiendeler best\u00e5r i hovedsak av goodwill som er bokf\u00f8rt til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som best\u00e5r av
differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkj\u00f8pt selskap. Konseptet goodwill best\u00e5r av betaling for gevinst fra
synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig
superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkj\u00f8p.
Goodwill testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p i goodwill
nedskrivningstesten er basert p\u00e5 en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstr\u00f8mmer for hver
kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen.
\u00d8vrige immaterielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForGoodwillExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-23": { "value": "Regnskapsprinsipper DNBs immaterielle eiendeler best\u00e5r i hovedsak av goodwill som er bokf\u00f8rt til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som best\u00e5r av differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkj\u00f8pt selskap. Konseptet goodwill best\u00e5r av betaling for gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkj\u00f8p. Goodwill testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p i goodwill nedskrivningstesten er basert p\u00e5 en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstr\u00f8mmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. \u00d8vrige immaterielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIntangibleAssetsAndGoodwillExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-410": { "value": "
Note K36 Immaterielle eiendeler
Regnskapsprinsipper DNBs immaterielle eiendeler best\u00e5r i hovedsak av goodwill som er bokf\u00f8rt til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som best\u00e5r av differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkj\u00f8pt selskap. Konseptet goodwill best\u00e5r av betaling for gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkj\u00f8p. Goodwill testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p i goodwill nedskrivningstesten er basert p\u00e5 en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstr\u00f8mmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. \u00d8vrige immaterielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger.
\u00d8vrige
Utvikling av
immaterielle
Bel\u00f8p i millioner kroner
Goodwill
IT-systemer
eiendeler
Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2023
11 799
5 811
1 311
18 920
Tilgang
603
13
616
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
2
2
Fraregning og avhendelser
(0)
(300)
(21)
(321)
Valutakursendring
36
(5)
54
86
Anskaffelseskost per 31. desember 2023
11 835
6 109
1 359
19 303
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023
(3 434)
(4 432)
(782)
(8 647)
Avskrivninger
(283)
(107)
(389)
Fraregning og avhendelser
7
20
28
Reklassifisering
166
37
203
Valutakursendring
(1)
5
(44)
(41)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023
(3 436)
(4 536)
(875)
(8 847)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
8 399
1 573
484
10 456
Anskaffelseskost per 1. januar 2024
11 835
6 109
1 359
19 303
Tilgang
798
5
803
Fraregning og avhendelser
(264)
(259)
(523)
Valutakursendring
12
4
23
40
Anskaffelseskost per 31. desember 2024
11 847
6 647
1 128
19 623
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2024
(3 436)
(4 536)
(875)
(8 847)
Avskrivninger
(283)
(97)
(381)
Fraregning og avhendelser
100
259
359
Valutakursendring
(1)
(0)
(18)
(19)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2024
(3 436)
(4 719)
(732)
(8 888)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
8 411
1 928
396
10 735
Goodwill Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor p\u00e5 lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er f\u00f8r skatt.
Goodwill fordelt p\u00e5 enheter
31. desember 2024
31. desember 2023
Avkastningskrav
Balansef\u00f8rt
Avkastningskrav
Balansef\u00f8rt
Prosent
Millioner kroner
Prosent
Millioner kroner
Personkunder
12,7
5 008
12,7
5 008
DNB Asset Management
12,7
1 679
12,7
1 679
\u00d8vrige
12,7
1 724
12,7
1 712
Sum goodwill
8 411
8 399
Personkunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets- omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfIntangibleAssetsAndGoodwillExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-431": { "value": "Note K36 Immaterielle eiendeler Regnskapsprinsipper DNBs immaterielle eiendeler best\u00e5r i hovedsak av goodwill som er bokf\u00f8rt til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som best\u00e5r av differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkj\u00f8pt selskap. Konseptet goodwill best\u00e5r av betaling for gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkj\u00f8p. Goodwill testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p i goodwill nedskrivningstesten er basert p\u00e5 en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstr\u00f8mmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. \u00d8vrige immaterielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger.
\u00d8vrige
Utvikling av
immaterielle
Bel\u00f8p i millioner kroner
Goodwill
IT-systemer
eiendeler
Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2023
11 799
5 811
1 311
18 920
Tilgang
603
13
616
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
2
2
Fraregning og avhendelser
(0)
(300)
(21)
(321)
Valutakursendring
36
(5)
54
86
Anskaffelseskost per 31. desember 2023
11 835
6 109
1 359
19 303
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023
(3 434)
(4 432)
(782)
(8 647)
Avskrivninger
(283)
(107)
(389)
Fraregning og avhendelser
7
20
28
Reklassifisering
166
37
203
Valutakursendring
(1)
5
(44)
(41)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023
(3 436)
(4 536)
(875)
(8 847)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
8 399
1 573
484
10 456
Anskaffelseskost per 1. januar 2024
11 835
6 109
1 359
19 303
Tilgang
798
5
803
Fraregning og avhendelser
(264)
(259)
(523)
Valutakursendring
12
4
23
40
Anskaffelseskost per 31. desember 2024
11 847
6 647
1 128
19 623
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2024
(3 436)
(4 536)
(875)
(8 847)
Avskrivninger
(283)
(97)
(381)
Fraregning og avhendelser
100
259
359
Valutakursendring
(1)
(0)
(18)
(19)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2024
(3 436)
(4 719)
(732)
(8 888)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
8 411
1 928
396
10 735
Goodwill Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor p\u00e5 lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er f\u00f8r skatt.
Goodwill fordelt p\u00e5 enheter
31. desember 2024
31. desember 2023
Avkastningskrav
Balansef\u00f8rt
Avkastningskrav
Balansef\u00f8rt
Prosent
Millioner kroner
Prosent
Millioner kroner
Personkunder
12,7
5 008
12,7
5 008
DNB Asset Management
12,7
1 679
12,7
1 679
\u00d8vrige
12,7
1 724
12,7
1 712
Sum goodwill
8 411
8 399
Personkunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets- omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfIntangibleAssetsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-438": { "value": "Note K36 Immaterielle eiendeler Regnskapsprinsipper DNBs immaterielle eiendeler best\u00e5r i hovedsak av goodwill som er bokf\u00f8rt til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som best\u00e5r av differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkj\u00f8pt selskap. Konseptet goodwill best\u00e5r av betaling for gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkj\u00f8p. Goodwill testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p i goodwill nedskrivningstesten er basert p\u00e5 en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstr\u00f8mmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. \u00d8vrige immaterielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger.
\u00d8vrige
Utvikling av
immaterielle
Bel\u00f8p i millioner kroner
Goodwill
IT-systemer
eiendeler
Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2023
11 799
5 811
1 311
18 920
Tilgang
603
13
616
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
2
2
Fraregning og avhendelser
(0)
(300)
(21)
(321)
Valutakursendring
36
(5)
54
86
Anskaffelseskost per 31. desember 2023
11 835
6 109
1 359
19 303
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023
(3 434)
(4 432)
(782)
(8 647)
Avskrivninger
(283)
(107)
(389)
Fraregning og avhendelser
7
20
28
Reklassifisering
166
37
203
Valutakursendring
(1)
5
(44)
(41)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023
(3 436)
(4 536)
(875)
(8 847)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2023
8 399
1 573
484
10 456
Anskaffelseskost per 1. januar 2024
11 835
6 109
1 359
19 303
Tilgang
798
5
803
Fraregning og avhendelser
(264)
(259)
(523)
Valutakursendring
12
4
23
40
Anskaffelseskost per 31. desember 2024
11 847
6 647
1 128
19 623
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2024
(3 436)
(4 536)
(875)
(8 847)
Avskrivninger
(283)
(97)
(381)
Fraregning og avhendelser
100
259
359
Valutakursendring
(1)
(0)
(18)
(19)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2024
(3 436)
(4 719)
(732)
(8 888)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2024
8 411
1 928
396
10 735
Goodwill Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor p\u00e5 lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er f\u00f8r skatt.
Goodwill fordelt p\u00e5 enheter
31. desember 2024
31. desember 2023
Avkastningskrav
Balansef\u00f8rt
Avkastningskrav
Balansef\u00f8rt
Prosent
Millioner kroner
Prosent
Millioner kroner
Personkunder
12,7
5 008
12,7
5 008
DNB Asset Management
12,7
1 679
12,7
1 679
\u00d8vrige
12,7
1 724
12,7
1 712
Sum goodwill
8 411
8 399
Personkunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets- omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfGoodwillExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-24": { "value": "Regnskapsprinsipper Varige eiendeler klassifiseres som varige driftsmidler og m\u00e5les til anskaffelseskost fratrukket line\u00e6re avskrivninger og nedskrivninger. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForPropertyPlantAndEquipmentExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-411": { "value": "
Note K37 Varige driftsmidler
Regnskapsprinsipper
Varige eiendeler klassifiseres som varige driftsmidler og m\u00e5les til anskaffelseskost fratrukket line\u00e6re avskrivninger og nedskrivninger.
Maskiner,
Fast eiendom
Fast eiendom
inventar og
Driftsmidler
Andre
Bruks-
til historisk
til virkelig
transport-
operasjonell
varige
retts-
Bel\u00f8p i millioner kroner
kost
verdi
midler
leasing
driftsmidler
eiendeler
Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022
160
6 424
4 434
15 436
60
4 412
30 925
Justeringer
14
(12)
12
13
Tilgang
0
2
124
5 890
11
786
6 814
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
1
1
Verdiregulering
(686)
(553)
(1 240)
Avhendelser
(109)
(3 807)
(21)
(98)
(4 035)
Valutakursendringer
6
26
523
4
42
601
Anskaffelseskost per 31. des. 2023
166
5 740
4 488
18 042
42
4 601
33 078
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022
(98)
(3 433)
(4 149)
(41)
(1 950)
(9 671)
Justeringer
77
77
Avhendelser
101
1 359
20
84
1 564
Avskrivninger
1
(11)
(286)
(2 321)
(5)
(554)
(3 176)
Nedskrivning
(132)
(132)
Valutakursendringer
(5)
(19)
(149)
(4)
(124)
(301)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023
(113)
(3 560)
(5 260)
(30)
(2 677)
(11 639)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. des. 2023
53
5 740
928
12 782
12
1 924
21 439
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter
historisk kost-prinsippet
4 515
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2023
166
5 740
4 488
18 042
42
4 601
33 078
Tilgang
1
58
60
4 250
16
418
4 803
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
48
48
Verdiregulering
27
161
188
Avhendelser
(33)
(5 349)
(19)
(392)
(5 793)
Valutakursendringer
7
34
285
2
102
430
Anskaffelseskost per 31. des. 2024
175
5 825
4 549
17 228
41
4 938
32 755
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023
(113)
(3 560)
(5 260)
(30)
(2 677)
(11 639)
Justeringer
31
31
Avhendelser
27
2 688
17
392
3 125
Avskrivninger
1
(3)
(98)
(2 382)
(4)
(593)
(3 081)
Nedskrivning
32
32
Valutakursendringer
(6)
(21)
(94)
(1)
(94)
(216)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2024
(123)
(3 652)
(5 048)
(18)
(2 908)
(11 748)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. des. 2024
52
5 825
897
12 179
23
2 030
21 006
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter
historisk kost-prinsippet
4 573
1 Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene line\u00e6rt over forventet brukstid innenfor f\u00f8lgende rammer:
Tekniske anlegg
10 \u00e5r
Maskiner
3-10 \u00e5r
Inventar m.v.
5-10 \u00e5r
IT-utstyr
DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for l\u00e5n/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.
3-5 \u00e5r
Transportmidler
5-7 \u00e5r
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfPropertyPlantAndEquipmentExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-25": { "value": "Regnskapsprinsipper DNB som utleier En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overf\u00f8rer risiko og avkastning forbundet med eierskap. \u00d8vrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Operasjonelle leieavtaler Driftsmidlene balansef\u00f8res som varige driftsmidler i balansen. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten p\u00e5 line\u00e6rt grunnlag i leieperioden og presenteres p\u00e5 regnskapslinjen \u00abnetto renteinntekter\u00bb i resultatregnskapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som ordin\u00e6re avskrivninger i resultatregnskapet. Finansielle leieavtaler Finansielle leieavtaler presenteres som utl\u00e5n og verdien p\u00e5 oppstartstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Nettoinvesteringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinng\u00e5else neddiskontert med internrenten. Leie- inntekter inntektsf\u00f8res etter et annuitetsprinsipp, hvor renteelementet inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, mens avdrag reduserer balanseverdien av utl\u00e5n. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForLeasesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-412": { "value": "
Note K38 Leieavtaler
Regnskapsprinsipper
DNB som utleier
En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overf\u00f8rer risiko og avkastning forbundet med eierskap. \u00d8vrige
leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
Operasjonelle leieavtaler
Driftsmidlene balansef\u00f8res som varige driftsmidler i balansen. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten p\u00e5 line\u00e6rt grunnlag
i leieperioden og presenteres p\u00e5 regnskapslinjen \u00abnetto renteinntekter\u00bb i resultatregnskapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige
driftsmidlene klassifiseres som ordin\u00e6re avskrivninger i resultatregnskapet.
Finansielle leieavtaler
Finansielle leieavtaler presenteres som utl\u00e5n og verdien p\u00e5 oppstartstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Nettoinvesteringen
tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinng\u00e5else neddiskontert med internrenten. Leie-
inntekter inntektsf\u00f8res etter et annuitetsprinsipp, hvor renteelementet inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, mens avdrag reduserer balanseverdien av
utl\u00e5n.
DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leieavtaler, fl\u00e5testyring og l\u00e5n til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige,
Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverand\u00f8rpartnerskap og direktesalg, i n\u00e6rt samarbeid med kunder\u00e5dgivere i DNB Bank
der det er mulig. Fokus er p\u00e5 \u00e5 finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den st\u00f8rste aktivaklassen i
portef\u00f8ljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Med effekt fra 2025
viser tabellene udiskonterte leiebetalinger for hvert av de fem f\u00f8rste \u00e5rene og samlet bel\u00f8p for resterende \u00e5r. Tall for tidligere perioder er justert
tilsvarende.
Finansielle utleieavtaler
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 \u00e5r
26 977
26 225
Forfaller 1 - 2 \u00e5r
17 054
9 038
Forfaller 2 - 3 \u00e5r
12 184
12 235
Forfaller 3- 4 \u00e5r
4 779
8 365
Forfaller 4- 5 \u00e5r
2 826
2 838
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
3 412
3 979
Total bruttoinvestering i leieavtalen
67 233
62 681
N\u00e5verdien av utest\u00e5ende minsteleie
Forfaller innen 1 \u00e5r
23 714
22 837
Forfaller 1 - 2 \u00e5r
15 461
7 217
Forfaller 2 - 3 \u00e5r
11 346
11 306
Forfaller 3- 4 \u00e5r
4 370
7 835
Forfaller 4- 5 \u00e5r
2 622
2 502
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
2 212
2 323
Total n\u00e5verdi av utest\u00e5ende minsteleie
59 726
54 021
Ikke opptjent finansinntekt
7 507
8 660
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier
141
128
Akkumulert tapsavsetning
4 092
3 720
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden
110
100
Operasjonelle utleieavtaler
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 \u00e5r
5 392
5 227
Forfaller 1 - 2 \u00e5r
3 824
2 344
Forfaller 2 - 3 \u00e5r
2 564
2 902
Forfaller 3- 4 \u00e5r
1 272
2 237
Forfaller 4- 5 \u00e5r
236
932
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
16
179
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
13 305
13 821
Innleieavtaler
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 \u00e5r
466
401
Forfaller 1 - 2 \u00e5r
424
324
Forfaller 2 - 3 \u00e5r
357
291
Forfaller 3- 4 \u00e5r
203
261
Forfaller 4- 5 \u00e5r
166
164
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
680
528
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
2 295
1 969
Totalt minimum framtidige framleiebel\u00f8p som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler
118
115
Bel\u00f8p i millioner kroner
Totale leieforpliktelser
Leieforpliktelser per 1. januar 2023
2 605
Rentekostnader
65
Tilgang
104
Kanselleringer
(8)
Betalinger
(627)
\u00d8vrig
24
Leieforpliktelser per 31. desember 2023
2 163
Rentekostnader
46
Tilgang
554
Revaluering av leieforpliktelse
104
Kanselleringer
(141)
Betalinger
(618)
\u00d8vrig
68
Leieforpliktelser per 31. desember 2024
2 175
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfLeasesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-413": { "value": "
Note K39 Andre eiendeler
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Tidsavgrensede poster
2 228
1 572
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester
396
212
Uoppgjorte sluttsedler
3 681
1 253
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier
166
211
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser
1 966
2 059
Varelager, DNB Finans
3 202
3 709
Andre tilgodehavender
5 862
8 916
Sum andre eiendeler
17 501
17 932
Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherAssetsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-458": { "value": "Note K39 Andre eiendeler
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Tidsavgrensede poster
2 228
1 572
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester
396
212
Uoppgjorte sluttsedler
3 681
1 253
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier
166
211
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser
1 966
2 059
Varelager, DNB Finans
3 202
3 709
Andre tilgodehavender
5 862
8 916
Sum andre eiendeler
17 501
17 932
Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherCurrentAssetsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-414": { "value": "
Note K40 Innskudd fra kunder fordelt p\u00e5 n\u00e6ringssegment
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
48 203
49 231
N\u00e6ringseiendom
41 568
44 227
Shipping
158 610
125 794
Olje, gass og offshore
68 209
87 226
Str\u00f8m og fornybar energi
27 751
28 157
Helsetjenester
10 181
12 171
Offentlig sektor
87 258
86 263
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
17 147
19 545
Varehandel
38 750
33 838
Industri
83 974
76 463
Teknologi, media og telekom
28 615
28 188
Tjenesteyting
152 394
125 797
Boligeiendom
17 190
16 735
Privatpersoner
511 591
511 973
\u00d8vrige n\u00e6ringer
196 322
177 329
Innskudd fra kunder
1 487 763
1 422 941
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDepositsFromCustomersExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-415": { "value": "
Note K41 Verdipapirgjeld
Endringer i verdipapirgjeld
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Sertifikatgjeld, nominell verdi
450 636
1 069 622
(1 057 545)
16 090
422 469
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
1
91 663
28 110
(61 742)
6 410
118 885
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
1
320 813
123 128
(98 759)
11 587
284 857
Verdijusteringer
2
(8 347)
(0)
33
9 904
(18 284)
Verdipapirgjeld
854 765
1 220 860
(1 218 046)
34 120
9 904
807 928
Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2024
1, 3
Bel\u00f8p i millioner kroner
Norske kroner
Valuta
Totalt
2025
450 636
450 636
Sertifikatgjeld, nominell verdi
450 636
450 636
2025
0
20 032
20 032
2026
2
19 634
19 636
2027
14 949
14 949
2028
13 204
13 204
2029
1 500
20 379
21 879
2030
1 255
1 255
2031 og senere
707
707
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
1 502
90 161
91 663
2025
13 939
36 467
50 406
2026
16 911
41 648
58 559
2027
10 670
29 480
40 150
2028
12 982
32 114
45 096
2029
10 000
34 194
44 194
2030
3 093
3 093
2031 og senere
1 100
78 217
79 317
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
65 602
255 211
320 813
Verdijusteringer
2
510
(8 858)
(8 347)
Verdipapirgjeld
67 615
787 150
854 765
1 Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi p\u00e5 utest\u00e5ende obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 478,0 milliarder kroner per 31. desember
2024. Tilh\u00f8rende markedsverdi p\u00e5 sikringsmassen var 764,0 milliarder kroner.
2 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.
3 F\u00f8rste forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date).
Endringer i etterstilte obligasjoner
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
120 568
11 780
(1 163)
7 798
102 153
Verdijusteringer
1
(1 085)
1 220
(2 305)
Etterstilte seniorobligasjoner
119 484
11 780
(1 163)
7 798
1 220
99 848
Herav DNB Bank ASA
119 484
11 780
(1 163)
7 798
1 220
99 848
Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2024
2
Bel\u00f8p i millioner kroner
Norske kroner
Valuta
Totalt
2025
24 648
24 648
2026
800
36 552
37 352
2027
22 487
22 487
2028
2 100
21 318
23 418
2029
11 780
11 780
2030
2031 og senere
884
884
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
2 900
117 668
120 568
Verdijusteringer
1
(115)
(970)
(1 085)
Etterstilte seniorobligasjoner
2 785
116 698
119 484
1 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.
2 I tabellen over er det f\u00f8rste forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date).
Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner
Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
34 788
1 417
(255)
850
3
32 772
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
(5 723)
8
6 439
Verdijusteringer
1
757
(4)
15
746
Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Herav DNB Bank ASA
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2024
F\u00f8rste
Balansef\u00f8rt
Balansef\u00f8rt verdi i
forfalls-
verdi i norske
Opptaks\u00e5r
utenlandsk valuta
Rentesats
Forfall
tidspunkt
kroner
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital
2020
NOK
350
3-mnd NIBOR + 1,60 %
2030
2025
350
2020
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,25 %
2030
2025
150
2020
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 2,30 %
2030
2025
2 500
2020
SEK
1 500
3-mnd STIBOR + 2,35 %
2030
2025
1 543
2021
NOK
450
2,72 % p.a.
2032
2027
450
2021
NOK
2 350
3-mnd NIBOR + 1,00 %
2032
2027
2 350
2021
SEK
500
1,60 % p.a.
2032
2027
514
2021
SEK
1 600
3-mnd NIBOR + 0,95 %
2032
2027
1 646
2022
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 1,05 %
2032
2027
2 500
2022
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,08 %
2032
2027
150
2022
JPY
9 000
1,35 % p.a.
2033
2028
652
2022
EUR
750
4,63 % p.a.
2033
2028
8 835
2023
JPY
12 500
1,65 % p.a.
2033
2028
905
2023
NOK
650
5,01 % p.a.
2033
2028
650
2023
NOK
1 100
3-mnd NIBOR + 1,75 %
2033
2028
1 100
2023
SEK
500
4,91 % p.a.
2033
2028
514
2023
SEK
700
3-mnd STIBOR + 1,80 %
2033
2028
720
2023
JPY
27 000
1,50 % p.a.
2033
2028
1 955
2023
EUR
500
5,00 % p.a.
2033
2028
5 890
2024
JPY
19 500
1,70 % p.a.
2035
2030
1 412
Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi
34 788
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital
2004
JPY
10 000
4,51 % p.a.
2029
724
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
1 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs .
Note K44 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDebtSecuritiesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-26": { "value": "Regnskapsprinsipper Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen. Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9), se ytterligere informasjon i note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen. M\u00e5lemetode Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er: Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse representerer n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer inkludert en risikojustering for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for forsikringskontrakter. Forpliktelsene inkluderer estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som representerer det ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode. Visse endringer i estimatene for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og risikojusteringen for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over den gjenv\u00e6rende dekningsperioden for de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av penger og andre finansielle risikoer, som ikke justerer CSM, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI- opsjonen som er tillatt etter IFRS 17 Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM. \u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter. VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene. Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil 12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter. M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente. Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke-finansiell risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige kontantstr\u00f8mmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier. Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88 prosent. Diskonteringsrente Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II- direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden. Aggregeringsniv\u00e5 Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"- unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter. Kontraktens grense Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at alle framtidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder. Innregning i resultatregnskapet Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring. Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter: Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden. Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter. Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden. Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter: Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi. Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader. Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader. Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og forventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastnings- tjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5 eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer. For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode. Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM eller mot tapskomponenten. Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester. Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester. Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester. For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInsuranceContracts", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-432": { "value": "Note K42 Forsikringsforpliktelser Regnskapsprinsipper Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen. Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9), se ytterligere informasjon i note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen. M\u00e5lemetode Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er: Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse representerer n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer inkludert en risikojustering for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for forsikringskontrakter. Forpliktelsene inkluderer estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som representerer det ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode. Visse endringer i estimatene for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og risikojusteringen for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over den gjenv\u00e6rende dekningsperioden for de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av penger og andre finansielle risikoer, som ikke justerer CSM, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI- opsjonen som er tillatt etter IFRS 17 Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM. \u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter. VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene. Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil 12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter. M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente. Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke-finansiell risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige kontantstr\u00f8mmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier. Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88 prosent. Diskonteringsrente Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II- direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden. Aggregeringsniv\u00e5 Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"- unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter. Kontraktens grense Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at alle framtidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder. Innregning i resultatregnskapet Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring. Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter: Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden. Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter. Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden. Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter: Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi. Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader. Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader. Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og forventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastnings- tjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5 eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer. For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode. Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM eller mot tapskomponenten. Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester. Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester. Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester. For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Portef\u00f8ljen av tradisjonelle garanterte produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling Tradisjonelle garanterte produkter De st\u00f8rste portef\u00f8ljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales pensjonen fra en avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonsutbetalingene opph\u00f8rer ved en viss alder. Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon p\u00e5 forh\u00e5nd. Ytelsespensjon inkluderer en \u00e5rlig garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen. N\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opph\u00f8rer, har medlemmet krav p\u00e5 en fripolise. Rettighetene som er opptjent p\u00e5 oppsigelsestidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon, benytte bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen. Risikopensjoner En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge, Personalforsikring Personalforsikring er et ett\u00e5rig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for alle bedrifter i Norge. Risiko i forsikringskontrakter Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko omfatter kreditt-, likviditets- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i hovedsak til endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som f\u00f8lge av endringer i forventet levealder (d\u00f8delighet) og uf\u00f8rhet. Risiko knyttet til forsikringskontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet. Markedsrisiko Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer den \u00e5rlige garanterte avkastningen. Gjennomsnittet for den garanterte avkastningen p\u00e5 forsikringsforpliktelsene var 2,9 prosent per 31. desember 2024 og 2,9 prosent per 31. desember 2023. Dersom avkastningen for et \u00e5r er mindre enn den garanterte avkastningen, kan selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til \u00e5 dekke manglende avkastning. Ellers m\u00e5 selskapet kompensere for manglende avkastning. Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko oppst\u00e5r n\u00e5r faktiske data for d\u00f8delighet, uf\u00f8rhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell \u00f8kning i forventet levealder eller uf\u00f8rhet f\u00f8re til \u00f8kte utbetalinger etter forsikringsavtalen. L\u00f8nnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk d\u00f8delighet eller uf\u00f8rhet avviker vesentlig fra prisforventningene. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette \u00f8ker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til \u00e5 v\u00e6re lav for forsikringsforpliktelser. Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for n\u00e5verdien av forventede framtidige kontantstr\u00f8mmer.
Betaling p\u00e5
Inntil
Fra 1 \u00e5r
Fra 2 \u00e5r
Fra 3 \u00e5r
Fra 4 \u00e5r
Over
Bel\u00f8p i millioner kroner
foresp\u00f8rsel
1 \u00e5r
inntil 2 \u00e5r
inntil 3 \u00e5r
inntil 4 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
5 \u00e5r
Totalt
L\u00f8petid per 31. desember 2024
1 671
5 775
5 617
5 762
5 877
6 020
144 717
173 769
L\u00f8petid per 31. desember 2023
947
5 831
6 355
6 427
6 832
6 501
150 202
182 148
Overv\u00e5king
DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med m\u00e5l for kapitalisering, markeds-
risiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter \u00e5rlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for
risikoappetitt. Rammene f\u00f8lges opp l\u00f8pende.
DNB Livsforsikring har inng\u00e5tt gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for d\u00f8d og uf\u00f8rhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer.
I tillegg vurderes avkastningen p\u00e5 selskapets investeringer l\u00f8pende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for \u00e5 opp-
n\u00e5 tilstrekkelig avkastning for \u00e5 oppfylle den \u00e5rlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger.
Forsikringsforpliktelser
Forsikringsforpliktelsene for den generelle m\u00e5lemodellen (General Measurement Model, GMM) og \u00abvariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (Variable Fee
Approach, VFA) estimeres basert p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen
(Contractual Service Margin, CSM).
Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver m\u00e5lemetode.
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Variable fee-tiln\u00e6rming (VFA)
179 860
186 392
Generell m\u00e5lemodell (GMM)
6 462
5 710
Premiefordelingsmetoden (PAA)
3 555
3 217
Totale forsikringsforpliktelser
189 877
195 319
Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av m\u00e5lekomponenter, og inkluderer kontrakter m\u00e5lt i henhold til GMM og VFA.
N\u00e5verdi
2024
N\u00e5verdi
2023
av framtidige
av framtidige
kontant-
Risiko-
kontant-
Risiko-
Bel\u00f8p i millioner kroner
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 1. januar
179 593
1 999
10 510
192 102
184 389
1 800
11 527
197 716
Endringer som gjelder n\u00e5v\u00e6rende
tjenester
(14)
(212)
(1 093)
(1 319)
(74)
(204)
(977)
(1 255)
Nye kontrakter i perioden
\u2013 l\u00f8nnsomme
(241)
21
220
(141)
22
119
Nye kontrakter i perioden
\u2013 tapsbringende
155
24
179
127
14
141
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som justerer CSM
(3 881)
(262)
4 143
(188)
354
(166)
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som ikke justerer CSM
35
6
42
110
13
123
Finansielle forsikringsinntekter
eller -kostnader
5 376
8
5 384
5 565
7
5 572
Kontantstr\u00f8mmer fra
mottatte premier
3 120
3 120
2 948
2 948
Kontantstr\u00f8mmer fra krav og
andre kostnader betalt
1
(13 187)
(13 187)
(13 143)
(13 143)
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 31. desember
170 957
1 577
13 788
186 321
179 593
1 999
10 510
192 102
1 Hvorav 12 106 millioner kroner er investeringskomponent (12 156 millioner i 2023). Estimatet for n\u00e5verdien av framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for tapsbringende kontrakter i 2024 var 321 millioner kroner (130 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 476 millioner kroner (257 millioner i 2023). Estimatet for n\u00e5verdien av framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for l\u00f8nnsomme kontrakter i 2024 var 647 millioner kroner (557 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 406 millioner kroner (417 millioner i 2023). Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til \u00e5 diskontere kontantstr\u00f8mmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt p\u00e5 10 \u00e5r til 40 \u00e5r. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2024 og 3,7 prosent per 31.desember 2023.
Bel\u00f8p i prosent
1 \u00e5r
5 \u00e5r
10 \u00e5r
15 \u00e5r
20 \u00e5r
Rentekurve 2024
4,7
4,4
4,3
4,3
4,2
Rentekurve 2023
4,4
3,7
3,6
3,6
3,6
Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2024 og 2023 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. H\u00f8yere
renter reduserer den estimerte n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og \u00f8ker CSM under VFA, som er den dominerende m\u00e5lemetoden.
Ved utgangen av 2024 besto CSM av 13 748 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen p\u00e5 overgangs-
tidspunktet (10 503 millioner per utgangen av 2023) og 40 millioner for \u00f8vrige kontrakter (7 millioner per utgangen av 2023). For kontrakter
hvor virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen ble benyttet p\u00e5 overgangstidspunktet, var endringen i n\u00e5v\u00e6rende tjeneste for CSM 927 millioner kroner
(845 millioner i 2023), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var 4 172 millioner kroner (negativ med 112 millioner i 2023).
F\u00f8lgende tabell viser n\u00e5r gjenv\u00e6rende CSM forventes resultatf\u00f8rt:
1 \u00e5r eller
Mer enn
Bel\u00f8p i millioner kroner
under
2-3 \u00e5r
4-5 \u00e5r
6-10 \u00e5r
10 \u00e5r
Totalt
Frigivelse av CSM
1 086
1 973
1 742
3 408
5 578
13 788
Gjennomsnittlig durasjon p\u00e5 kontraktene var 11,39 \u00e5r ved utgangen av desember 2024. Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokf\u00f8rt verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre forsikringskontrakter, og som i hovedsak m\u00e5les til virkelig verdi.
31. desember 2024
Totalt
31. desember 2023
Totalt
Bel\u00f8p i millioner kroner
VFA
Annet
portef\u00f8lje
VFA
Annet
portef\u00f8lje
Sertifikater og obligasjoner
132 378
6 571
138 949
141 187
6 885
148 072
Aksjer
17 898
2 674
20 572
10 949
1 521
12 470
Investeringseiendommer
7 398
262
7 660
8 041
285
8 326
Fixed assets (owner occupied properties)
5 671
201
5 872
6 203
221
6 424
Utl\u00e5n til kunder
5 317
5 317
6 000
6 000
Annet
1 679
208
1 887
3 415
163
3 578
Sum eiendeler
170 341
9 916
180 257
175 795
9 075
184 870
Netto forsikringsresultat Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet.
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Forsikringsinntekter
4 286
3 932
Kontraktsregulert tjenestemargin for utf\u00f8rt tjeneste
1 093
977
Risikojustering for utl\u00f8pt risiko
207
202
Forventede krav og andre kostnader
1 039
1 036
Forsikringsinntekter fra kontrakter m\u00e5lt i henhold til PAA
1 947
1 718
Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader
(3 192)
(2 889)
Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden
97
53
Resultat fra forsikringstjenester
1 191
1 096
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi
5 686
5 744
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader
(5 457)
(5 659)
Renter p\u00e5l\u00f8pt p\u00e5 forsikringsavtaler
(7 990)
(8 156)
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved GMM eller PAA
195
114
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved VFA
2 338
2 384
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader
1
1
Finansresultat, livsforsikring
230
86
Netto forsikringsresultat
1 421
1 183
Forsikringsinntektene i 2024 besto av 2 005 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rming p\u00e5 overgangs- tidspunktet og 2 281 millioner for \u00f8vrige kontrakter. Sensitiviteter Hver sensitivitet er basert p\u00e5 en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes \u00e5 v\u00e6re korrelert. Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer. Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt p\u00e5 investerings- eiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer. Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering p\u00e5 50 basispunkter de f\u00f8rste ti \u00e5rene, som representerer den likvide delen av kurven. Etter ti \u00e5r er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. Margin: Kredittspreadene \u00f8kes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie \u00f8kes med 15 basispunkter. Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. D\u00f8delighet -10 prosent: Niv\u00e5et p\u00e5 det beste estimatet for d\u00f8delighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer d\u00f8delighetsintensiteten for alle \u00e5rene i prognosen. Trenden holdes uendret. Uf\u00f8rhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uf\u00f8rhet \u00f8kes med 10 prosent for alle \u00e5rene prognosen dekker, mens reaktiveringen reduseres med 10 prosent. Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til for- sikringsrisiko, p\u00e5virker CSM og resultatet. Alle endringer er basert p\u00e5 DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember 2024. Effektene som vises nedenfor inkluderer den estimerte \u00e5rlige frigivelsen av CSM.
Effekt p\u00e5 netto
Effekt
forsikrings-
Bel\u00f8p i millioner kroner
Endring
p\u00e5 CSM
resultat
Aksjer
-25 %
(1 296)
(184)
Investeringseiendommer
-10 %
(540)
(85)
Rente
+50bp
900
95
Rente
-50bp
(1 187)
(121)
Spread risiko
+50bp
(589)
(44)
D\u00f8delighet
-10 %
(199)
(6)
Uf\u00f8rhet
+10 %
(9)
(179)
Solvenskapital Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet. Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer. Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Regelverket \u00e5pner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse av Finanstilsynet til \u00e5 benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til \u00e5 anvende bokf\u00f8rte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 \u00e5r, og reduseres line\u00e6rt fra 1. januar 2017. Per 31. desember 2024 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin p\u00e5 262 prosent (f\u00f8r og etter overgangsregler).
Solvenskapital
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Kapitalgruppe 1
Aksjekapital
1 641
1 641
Overkursfond
6 016
6 016
Ansvarlig l\u00e5n
1 500
1 500
Avstemmingsreserve
1
18 734
16 225
Sum kapitalgruppe 1
27 891
25 382
Kapitalgruppe 2
Ansvarlig l\u00e5nekapital
5 500
5 500
Risikoutjevningsfond
1 472
1 291
Kapitalbegrensning
(404)
(394)
Sum kapitalgruppe 2
6 567
6 398
Kapitalgruppe 3
Utsatt skatt
Sum kapitalgruppe 3
Sum solvenskapital
34 458
31 780
Sum solvenskapital uten overgangsregler
34 458
31 780
1 Opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som f\u00f8lge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserven.
Solvenskapitalkrav
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Markeds- og motpartsrisiko
25 434
23 565
Forsikringsrisiko
12 666
11 021
Operasjonell risiko
1 025
1 043
Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko
(7 901)
(7 002)
Tapsabsorbering i utsatt skatt
(4 206)
(4 114)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger
(13 884)
(11 717)
Solvenskapitalkrav
13 135
12 795
Minstekapitalkrav
5 911
5 758
Solvensmargin
Bel\u00f8p i prosent
31.12.24
31.12.23
Solvensmargin med overgangsregler
262
248
Solvensmargin uten overgangsregler
262
248
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInsurancePremiumRevenueExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-439": { "value": "Note K42 Forsikringsforpliktelser Regnskapsprinsipper Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen. Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9), se ytterligere informasjon i note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen. M\u00e5lemetode Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er: Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse representerer n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer inkludert en risikojustering for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for forsikringskontrakter. Forpliktelsene inkluderer estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som representerer det ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode. Visse endringer i estimatene for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og risikojusteringen for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over den gjenv\u00e6rende dekningsperioden for de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av penger og andre finansielle risikoer, som ikke justerer CSM, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI- opsjonen som er tillatt etter IFRS 17 Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM. \u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter. VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene. Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil 12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter. M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente. Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke-finansiell risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige kontantstr\u00f8mmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier. Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88 prosent. Diskonteringsrente Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II- direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden.
Aggregeringsniv\u00e5
Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes
sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"-
unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter.
Kontraktens grense
Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av
forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at
alle framtidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r.
Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder.
Innregning i resultatregnskapet
Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring.
Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter:
Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden.
Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter.
Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden.
Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter:
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi.
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader.
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader.
Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og
forventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden
foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastnings-
tjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere
mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert
tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for
hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5
eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme
diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer.
For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode.
Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige
tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM eller mot tapskomponenten.
Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert
finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester.
Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for
forsikringstjenester.
Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester.
For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i
virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler
m\u00e5lt til virkelig verdi.
I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets
forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS.
Forsikringskontrakter
Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Portef\u00f8ljen av tradisjonelle garanterte
produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling .
Tradisjonelle garanterte produkter De st\u00f8rste portef\u00f8ljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales pensjonen fra en avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonsutbetalingene opph\u00f8rer ved en viss alder. Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon p\u00e5 forh\u00e5nd. Ytelsespensjon inkluderer en \u00e5rlig garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen. N\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opph\u00f8rer, har medlemmet krav p\u00e5 en fripolise. Rettighetene som er opptjent p\u00e5 oppsigelsestidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon, benytte bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen. Risikopensjoner En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge, Personalforsikring Personalforsikring er et ett\u00e5rig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for alle bedrifter i Norge. Risiko i forsikringskontrakter Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko omfatter kreditt-, likviditets- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i hovedsak til endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som f\u00f8lge av endringer i forventet levealder (d\u00f8delighet) og uf\u00f8rhet. Risiko knyttet til forsikringskontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet. Markedsrisiko Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer den \u00e5rlige garanterte avkastningen. Gjennomsnittet for den garanterte avkastningen p\u00e5 forsikringsforpliktelsene var 2,9 prosent per 31. desember 2024 og 2,9 prosent per 31. desember 2023. Dersom avkastningen for et \u00e5r er mindre enn den garanterte avkastningen, kan selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til \u00e5 dekke manglende avkastning. Ellers m\u00e5 selskapet kompensere for manglende avkastning. Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko oppst\u00e5r n\u00e5r faktiske data for d\u00f8delighet, uf\u00f8rhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell \u00f8kning i forventet levealder eller uf\u00f8rhet f\u00f8re til \u00f8kte utbetalinger etter forsikringsavtalen. L\u00f8nnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk d\u00f8delighet eller uf\u00f8rhet avviker vesentlig fra prisforventningene. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette \u00f8ker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til \u00e5 v\u00e6re lav for forsikringsforpliktelser. Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for n\u00e5verdien av forventede framtidige kontantstr\u00f8mmer.
Betaling p\u00e5
Inntil
Fra 1 \u00e5r
Fra 2 \u00e5r
Fra 3 \u00e5r
Fra 4 \u00e5r
Over
Bel\u00f8p i millioner kroner
foresp\u00f8rsel
1 \u00e5r
inntil 2 \u00e5r
inntil 3 \u00e5r
inntil 4 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
5 \u00e5r
Totalt
L\u00f8petid per 31. desember 2024
1 671
5 775
5 617
5 762
5 877
6 020
144 717
173 769
L\u00f8petid per 31. desember 2023
947
5 831
6 355
6 427
6 832
6 501
150 202
182 148
Overv\u00e5king
DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med m\u00e5l for kapitalisering, markeds-
risiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter \u00e5rlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for
risikoappetitt. Rammene f\u00f8lges opp l\u00f8pende.
DNB Livsforsikring har inng\u00e5tt gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for d\u00f8d og uf\u00f8rhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer.
I tillegg vurderes avkastningen p\u00e5 selskapets investeringer l\u00f8pende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for \u00e5 opp-
n\u00e5 tilstrekkelig avkastning for \u00e5 oppfylle den \u00e5rlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger.
Forsikringsforpliktelser
Forsikringsforpliktelsene for den generelle m\u00e5lemodellen (General Measurement Model, GMM) og \u00abvariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (Variable Fee
Approach, VFA) estimeres basert p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen
(Contractual Service Margin, CSM).
Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver m\u00e5lemetode.
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Variable fee-tiln\u00e6rming (VFA)
179 860
186 392
Generell m\u00e5lemodell (GMM)
6 462
5 710
Premiefordelingsmetoden (PAA)
3 555
3 217
Totale forsikringsforpliktelser
189 877
195 319
Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av m\u00e5lekomponenter, og inkluderer kontrakter m\u00e5lt i henhold til GMM og VFA.
N\u00e5verdi
2024
N\u00e5verdi
2023
av framtidige
av framtidige
kontant-
Risiko-
kontant-
Risiko-
Bel\u00f8p i millioner kroner
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 1. januar
179 593
1 999
10 510
192 102
184 389
1 800
11 527
197 716
Endringer som gjelder n\u00e5v\u00e6rende
tjenester
(14)
(212)
(1 093)
(1 319)
(74)
(204)
(977)
(1 255)
Nye kontrakter i perioden
\u2013 l\u00f8nnsomme
(241)
21
220
(141)
22
119
Nye kontrakter i perioden
\u2013 tapsbringende
155
24
179
127
14
141
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som justerer CSM
(3 881)
(262)
4 143
(188)
354
(166)
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som ikke justerer CSM
35
6
42
110
13
123
Finansielle forsikringsinntekter
eller -kostnader
5 376
8
5 384
5 565
7
5 572
Kontantstr\u00f8mmer fra
mottatte premier
3 120
3 120
2 948
2 948
Kontantstr\u00f8mmer fra krav og
andre kostnader betalt
1
(13 187)
(13 187)
(13 143)
(13 143)
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 31. desember
170 957
1 577
13 788
186 321
179 593
1 999
10 510
192 102
1 Hvorav 12 106 millioner kroner er investeringskomponent (12 156 millioner i 2023). Estimatet for n\u00e5verdien av framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for tapsbringende kontrakter i 2024 var 321 millioner kroner (130 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 476 millioner kroner (257 millioner i 2023). Estimatet for n\u00e5verdien av framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for l\u00f8nnsomme kontrakter i 2024 var 647 millioner kroner (557 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 406 millioner kroner (417 millioner i 2023). Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til \u00e5 diskontere kontantstr\u00f8mmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt p\u00e5 10 \u00e5r til 40 \u00e5r. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2024 og 3,7 prosent per 31.desember 2023.
Bel\u00f8p i prosent
1 \u00e5r
5 \u00e5r
10 \u00e5r
15 \u00e5r
20 \u00e5r
Rentekurve 2024
4,7
4,4
4,3
4,3
4,2
Rentekurve 2023
4,4
3,7
3,6
3,6
3,6
Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2024 og 2023 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. H\u00f8yere
renter reduserer den estimerte n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og \u00f8ker CSM under VFA, som er den dominerende m\u00e5lemetoden.
Ved utgangen av 2024 besto CSM av 13 748 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen p\u00e5 overgangs-
tidspunktet (10 503 millioner per utgangen av 2023) og 40 millioner for \u00f8vrige kontrakter (7 millioner per utgangen av 2023). For kontrakter
hvor virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen ble benyttet p\u00e5 overgangstidspunktet, var endringen i n\u00e5v\u00e6rende tjeneste for CSM 927 millioner kroner
(845 millioner i 2023), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var 4 172 millioner kroner (negativ med 112 millioner i 2023).
F\u00f8lgende tabell viser n\u00e5r gjenv\u00e6rende CSM forventes resultatf\u00f8rt:
1 \u00e5r eller
Mer enn
Bel\u00f8p i millioner kroner
under
2-3 \u00e5r
4-5 \u00e5r
6-10 \u00e5r
10 \u00e5r
Totalt
Frigivelse av CSM
1 086
1 973
1 742
3 408
5 578
13 788
Gjennomsnittlig durasjon p\u00e5 kontraktene var 11,39 \u00e5r ved utgangen av desember 2024. Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokf\u00f8rt verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre forsikringskontrakter, og som i hovedsak m\u00e5les til virkelig verdi.
31. desember 2024
Totalt
31. desember 2023
Totalt
Bel\u00f8p i millioner kroner
VFA
Annet
portef\u00f8lje
VFA
Annet
portef\u00f8lje
Sertifikater og obligasjoner
132 378
6 571
138 949
141 187
6 885
148 072
Aksjer
17 898
2 674
20 572
10 949
1 521
12 470
Investeringseiendommer
7 398
262
7 660
8 041
285
8 326
Fixed assets (owner occupied properties)
5 671
201
5 872
6 203
221
6 424
Utl\u00e5n til kunder
5 317
5 317
6 000
6 000
Annet
1 679
208
1 887
3 415
163
3 578
Sum eiendeler
170 341
9 916
180 257
175 795
9 075
184 870
Netto forsikringsresultat Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet.
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Forsikringsinntekter
4 286
3 932
Kontraktsregulert tjenestemargin for utf\u00f8rt tjeneste
1 093
977
Risikojustering for utl\u00f8pt risiko
207
202
Forventede krav og andre kostnader
1 039
1 036
Forsikringsinntekter fra kontrakter m\u00e5lt i henhold til PAA
1 947
1 718
Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader
(3 192)
(2 889)
Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden
97
53
Resultat fra forsikringstjenester
1 191
1 096
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi
5 686
5 744
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader
(5 457)
(5 659)
Renter p\u00e5l\u00f8pt p\u00e5 forsikringsavtaler
(7 990)
(8 156)
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved GMM eller PAA
195
114
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved VFA
2 338
2 384
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader
1
1
Finansresultat, livsforsikring
230
86
Netto forsikringsresultat
1 421
1 183
Forsikringsinntektene i 2024 besto av 2 005 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rming p\u00e5 overgangs- tidspunktet og 2 281 millioner for \u00f8vrige kontrakter. Sensitiviteter Hver sensitivitet er basert p\u00e5 en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes \u00e5 v\u00e6re korrelert. Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer. Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt p\u00e5 investerings- eiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer. Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering p\u00e5 50 basispunkter de f\u00f8rste ti \u00e5rene, som representerer den likvide delen av kurven. Etter ti \u00e5r er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. Margin: Kredittspreadene \u00f8kes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie \u00f8kes med 15 basispunkter. Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. D\u00f8delighet -10 prosent: Niv\u00e5et p\u00e5 det beste estimatet for d\u00f8delighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer d\u00f8delighetsintensiteten for alle \u00e5rene i prognosen. Trenden holdes uendret. Uf\u00f8rhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uf\u00f8rhet \u00f8kes med 10 prosent for alle \u00e5rene prognosen dekker, mens reaktiveringen reduseres med 10 prosent. Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til for- sikringsrisiko, p\u00e5virker CSM og resultatet. Alle endringer er basert p\u00e5 DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember 2024. Effektene som vises nedenfor inkluderer den estimerte \u00e5rlige frigivelsen av CSM.
Effekt p\u00e5 netto
Effekt
forsikrings-
Bel\u00f8p i millioner kroner
Endring
p\u00e5 CSM
resultat
Aksjer
-25 %
(1 296)
(184)
Investeringseiendommer
-10 %
(540)
(85)
Rente
+50bp
900
95
Rente
-50bp
(1 187)
(121)
Spread risiko
+50bp
(589)
(44)
D\u00f8delighet
-10 %
(199)
(6)
Uf\u00f8rhet
+10 %
(9)
(179)
Solvenskapital Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet. Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer. Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Regelverket \u00e5pner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse av Finanstilsynet til \u00e5 benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til \u00e5 anvende bokf\u00f8rte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 \u00e5r, og reduseres line\u00e6rt fra 1. januar 2017. Per 31. desember 2024 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin p\u00e5 262 prosent (f\u00f8r og etter overgangsregler).
Solvenskapital
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Kapitalgruppe 1
Aksjekapital
1 641
1 641
Overkursfond
6 016
6 016
Ansvarlig l\u00e5n
1 500
1 500
Avstemmingsreserve
1
18 734
16 225
Sum kapitalgruppe 1
27 891
25 382
Kapitalgruppe 2
Ansvarlig l\u00e5nekapital
5 500
5 500
Risikoutjevningsfond
1 472
1 291
Kapitalbegrensning
(404)
(394)
Sum kapitalgruppe 2
6 567
6 398
Kapitalgruppe 3
Utsatt skatt
Sum kapitalgruppe 3
Sum solvenskapital
34 458
31 780
Sum solvenskapital uten overgangsregler
34 458
31 780
1 Opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som f\u00f8lge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserven.
Solvenskapitalkrav
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Markeds- og motpartsrisiko
25 434
23 565
Forsikringsrisiko
12 666
11 021
Operasjonell risiko
1 025
1 043
Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko
(7 901)
(7 002)
Tapsabsorbering i utsatt skatt
(4 206)
(4 114)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger
(13 884)
(11 717)
Solvenskapitalkrav
13 135
12 795
Minstekapitalkrav
5 911
5 758
Solvensmargin
Bel\u00f8p i prosent
31.12.24
31.12.23
Solvensmargin med overgangsregler
262
248
Solvensmargin uten overgangsregler
262
248
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInsuranceRiskExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-462": { "value": "Note K42 Forsikringsforpliktelser Regnskapsprinsipper Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen. Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9), se ytterligere informasjon i note K33 Eiendeler og forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen. M\u00e5lemetode Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er: Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse representerer n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer inkludert en risikojustering for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for forsikringskontrakter. Forpliktelsene inkluderer estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som representerer det ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode. Visse endringer i estimatene for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og risikojusteringen for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over den gjenv\u00e6rende dekningsperioden for de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av penger og andre finansielle risikoer, som ikke justerer CSM, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI- opsjonen som er tillatt etter IFRS 17 Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM. \u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter. VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene. Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil 12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter. M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente. Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke-finansiell risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige kontantstr\u00f8mmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier. Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88 prosent. Diskonteringsrente Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II- direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden. Aggregeringsniv\u00e5 Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"- unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter. Kontraktens grense Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at alle framtidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder. Innregning i resultatregnskapet Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring. Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter: Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden. Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter. Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden. Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter: Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi. Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader. Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader. Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og forventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastnings- tjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5 eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer. For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode. Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM eller mot tapskomponenten. Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester. Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester. Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester. For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Portef\u00f8ljen av tradisjonelle garanterte produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling . Tradisjonelle garanterte produkter De st\u00f8rste portef\u00f8ljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales pensjonen fra en avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonsutbetalingene opph\u00f8rer ved en viss alder. Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon p\u00e5 forh\u00e5nd. Ytelsespensjon inkluderer en \u00e5rlig garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen. N\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opph\u00f8rer, har medlemmet krav p\u00e5 en fripolise. Rettighetene som er opptjent p\u00e5 oppsigelsestidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon, benytte bufferkontoer for \u00e5 oppfylle den garanterte avkastningen. Risikopensjoner En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge, Personalforsikring Personalforsikring er et ett\u00e5rig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for alle bedrifter i Norge. Risiko i forsikringskontrakter Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko omfatter kreditt-, likviditets- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i hovedsak til endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som f\u00f8lge av endringer i forventet levealder (d\u00f8delighet) og uf\u00f8rhet. Risiko knyttet til forsikringskontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet. Markedsrisiko Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer den \u00e5rlige garanterte avkastningen. Gjennomsnittet for den garanterte avkastningen p\u00e5 forsikringsforpliktelsene var 2,9 prosent per 31. desember 2024 og 2,9 prosent per 31. desember 2023. Dersom avkastningen for et \u00e5r er mindre enn den garanterte avkastningen, kan selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til \u00e5 dekke manglende avkastning. Ellers m\u00e5 selskapet kompensere for manglende avkastning. Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko oppst\u00e5r n\u00e5r faktiske data for d\u00f8delighet, uf\u00f8rhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell \u00f8kning i forventet levealder eller uf\u00f8rhet f\u00f8re til \u00f8kte utbetalinger etter forsikringsavtalen. L\u00f8nnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk d\u00f8delighet eller uf\u00f8rhet avviker vesentlig fra prisforventningene. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette \u00f8ker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til \u00e5 v\u00e6re lav for forsikringsforpliktelser. Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for n\u00e5verdien av forventede framtidige kontantstr\u00f8mmer.
Betaling p\u00e5
Inntil
Fra 1 \u00e5r
Fra 2 \u00e5r
Fra 3 \u00e5r
Fra 4 \u00e5r
Over
Bel\u00f8p i millioner kroner
foresp\u00f8rsel
1 \u00e5r
inntil 2 \u00e5r
inntil 3 \u00e5r
inntil 4 \u00e5r
inntil 5 \u00e5r
5 \u00e5r
Totalt
L\u00f8petid per 31. desember 2024
1 671
5 775
5 617
5 762
5 877
6 020
144 717
173 769
L\u00f8petid per 31. desember 2023
947
5 831
6 355
6 427
6 832
6 501
150 202
182 148
Overv\u00e5king
DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med m\u00e5l for kapitalisering, markeds-
risiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter \u00e5rlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for
risikoappetitt. Rammene f\u00f8lges opp l\u00f8pende.
DNB Livsforsikring har inng\u00e5tt gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for d\u00f8d og uf\u00f8rhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer.
I tillegg vurderes avkastningen p\u00e5 selskapets investeringer l\u00f8pende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for \u00e5 opp-
n\u00e5 tilstrekkelig avkastning for \u00e5 oppfylle den \u00e5rlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger.
Forsikringsforpliktelser
Forsikringsforpliktelsene for den generelle m\u00e5lemodellen (General Measurement Model, GMM) og \u00abvariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (Variable Fee
Approach, VFA) estimeres basert p\u00e5 kontantstr\u00f8mmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen
(Contractual Service Margin, CSM).
Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver m\u00e5lemetode.
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Variable fee-tiln\u00e6rming (VFA)
179 860
186 392
Generell m\u00e5lemodell (GMM)
6 462
5 710
Premiefordelingsmetoden (PAA)
3 555
3 217
Totale forsikringsforpliktelser
189 877
195 319
Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av m\u00e5lekomponenter, og inkluderer kontrakter m\u00e5lt i henhold til GMM og VFA.
N\u00e5verdi
2024
N\u00e5verdi
2023
av framtidige
av framtidige
kontant-
Risiko-
kontant-
Risiko-
Bel\u00f8p i millioner kroner
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
str\u00f8mmer
justering
CSM
Totalt
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 1. januar
179 593
1 999
10 510
192 102
184 389
1 800
11 527
197 716
Endringer som gjelder n\u00e5v\u00e6rende
tjenester
(14)
(212)
(1 093)
(1 319)
(74)
(204)
(977)
(1 255)
Nye kontrakter i perioden
\u2013 l\u00f8nnsomme
(241)
21
220
(141)
22
119
Nye kontrakter i perioden
\u2013 tapsbringende
155
24
179
127
14
141
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som justerer CSM
(3 881)
(262)
4 143
(188)
354
(166)
Endringer som gjelder framtidige
tjenester som ikke justerer CSM
35
6
42
110
13
123
Finansielle forsikringsinntekter
eller -kostnader
5 376
8
5 384
5 565
7
5 572
Kontantstr\u00f8mmer fra
mottatte premier
3 120
3 120
2 948
2 948
Kontantstr\u00f8mmer fra krav og
andre kostnader betalt
1
(13 187)
(13 187)
(13 143)
(13 143)
Forsikringsforpliktelser VFA og
GMM per 31. desember
170 957
1 577
13 788
186 321
179 593
1 999
10 510
192 102
1 Hvorav 12 106 millioner kroner er investeringskomponent (12 156 millioner i 2023). Estimatet for n\u00e5verdien av framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for tapsbringende kontrakter i 2024 var 321 millioner kroner (130 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 476 millioner kroner (257 millioner i 2023). Estimatet for n\u00e5verdien av framtidige inng\u00e5ende kontantstr\u00f8mmer for l\u00f8nnsomme kontrakter i 2024 var 647 millioner kroner (557 millioner i 2023), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 406 millioner kroner (417 millioner i 2023). Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til \u00e5 diskontere kontantstr\u00f8mmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt p\u00e5 10 \u00e5r til 40 \u00e5r. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2024 og 3,7 prosent per 31.desember 2023.
Bel\u00f8p i prosent
1 \u00e5r
5 \u00e5r
10 \u00e5r
15 \u00e5r
20 \u00e5r
Rentekurve 2024
4,7
4,4
4,3
4,3
4,2
Rentekurve 2023
4,4
3,7
3,6
3,6
3,6
Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2024 og 2023 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. H\u00f8yere
renter reduserer den estimerte n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer og \u00f8ker CSM under VFA, som er den dominerende m\u00e5lemetoden.
Ved utgangen av 2024 besto CSM av 13 748 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen p\u00e5 overgangs-
tidspunktet (10 503 millioner per utgangen av 2023) og 40 millioner for \u00f8vrige kontrakter (7 millioner per utgangen av 2023). For kontrakter
hvor virkelig verdi-tiln\u00e6rmingen ble benyttet p\u00e5 overgangstidspunktet, var endringen i n\u00e5v\u00e6rende tjeneste for CSM 927 millioner kroner
(845 millioner i 2023), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var 4 172 millioner kroner (negativ med 112 millioner i 2023).
F\u00f8lgende tabell viser n\u00e5r gjenv\u00e6rende CSM forventes resultatf\u00f8rt:
1 \u00e5r eller
Mer enn
Bel\u00f8p i millioner kroner
under
2-3 \u00e5r
4-5 \u00e5r
6-10 \u00e5r
10 \u00e5r
Totalt
Frigivelse av CSM
1 086
1 973
1 742
3 408
5 578
13 788
Gjennomsnittlig durasjon p\u00e5 kontraktene var 11,39 \u00e5r ved utgangen av desember 2024. Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokf\u00f8rt verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre forsikringskontrakter, og som i hovedsak m\u00e5les til virkelig verdi.
31. desember 2024
Totalt
31. desember 2023
Totalt
Bel\u00f8p i millioner kroner
VFA
Annet
portef\u00f8lje
VFA
Annet
portef\u00f8lje
Sertifikater og obligasjoner
132 378
6 571
138 949
141 187
6 885
148 072
Aksjer
17 898
2 674
20 572
10 949
1 521
12 470
Investeringseiendommer
7 398
262
7 660
8 041
285
8 326
Fixed assets (owner occupied properties)
5 671
201
5 872
6 203
221
6 424
Utl\u00e5n til kunder
5 317
5 317
6 000
6 000
Annet
1 679
208
1 887
3 415
163
3 578
Sum eiendeler
170 341
9 916
180 257
175 795
9 075
184 870
Netto forsikringsresultat Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet.
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
Forsikringsinntekter
4 286
3 932
Kontraktsregulert tjenestemargin for utf\u00f8rt tjeneste
1 093
977
Risikojustering for utl\u00f8pt risiko
207
202
Forventede krav og andre kostnader
1 039
1 036
Forsikringsinntekter fra kontrakter m\u00e5lt i henhold til PAA
1 947
1 718
Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader
(3 192)
(2 889)
Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden
97
53
Resultat fra forsikringstjenester
1 191
1 096
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi
5 686
5 744
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader
(5 457)
(5 659)
Renter p\u00e5l\u00f8pt p\u00e5 forsikringsavtaler
(7 990)
(8 156)
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved GMM eller PAA
195
114
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter m\u00e5lt ved VFA
2 338
2 384
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader
1
1
Finansresultat, livsforsikring
230
86
Netto forsikringsresultat
1 421
1 183
Forsikringsinntektene i 2024 besto av 2 005 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tiln\u00e6rming p\u00e5 overgangs- tidspunktet og 2 281 millioner for \u00f8vrige kontrakter. Sensitiviteter Hver sensitivitet er basert p\u00e5 en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes \u00e5 v\u00e6re korrelert. Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer. Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt p\u00e5 investerings- eiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer. Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering p\u00e5 50 basispunkter de f\u00f8rste ti \u00e5rene, som representerer den likvide delen av kurven. Etter ti \u00e5r er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. Margin: Kredittspreadene \u00f8kes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie \u00f8kes med 15 basispunkter. Inkluderer ogs\u00e5 effekt p\u00e5 renteinstrumenter. D\u00f8delighet -10 prosent: Niv\u00e5et p\u00e5 det beste estimatet for d\u00f8delighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer d\u00f8delighetsintensiteten for alle \u00e5rene i prognosen. Trenden holdes uendret. Uf\u00f8rhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uf\u00f8rhet \u00f8kes med 10 prosent for alle \u00e5rene prognosen dekker, mens reaktiveringen reduseres med 10 prosent. Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til for- sikringsrisiko, p\u00e5virker CSM og resultatet. Alle endringer er basert p\u00e5 DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember 2024. Effektene som vises nedenfor inkluderer den estimerte \u00e5rlige frigivelsen av CSM.
Effekt p\u00e5 netto
Effekt
forsikrings-
Bel\u00f8p i millioner kroner
Endring
p\u00e5 CSM
resultat
Aksjer
-25 %
(1 296)
(184)
Investeringseiendommer
-10 %
(540)
(85)
Rente
+50bp
900
95
Rente
-50bp
(1 187)
(121)
Spread risiko
+50bp
(589)
(44)
D\u00f8delighet
-10 %
(199)
(6)
Uf\u00f8rhet
+10 %
(9)
(179)
Solvenskapital Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet. Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer. Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Regelverket \u00e5pner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse av Finanstilsynet til \u00e5 benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til \u00e5 anvende bokf\u00f8rte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 \u00e5r, og reduseres line\u00e6rt fra 1. januar 2017. Per 31. desember 2024 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin p\u00e5 262 prosent (f\u00f8r og etter overgangsregler).
Solvenskapital
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Kapitalgruppe 1
Aksjekapital
1 641
1 641
Overkursfond
6 016
6 016
Ansvarlig l\u00e5n
1 500
1 500
Avstemmingsreserve
1
18 734
16 225
Sum kapitalgruppe 1
27 891
25 382
Kapitalgruppe 2
Ansvarlig l\u00e5nekapital
5 500
5 500
Risikoutjevningsfond
1 472
1 291
Kapitalbegrensning
(404)
(394)
Sum kapitalgruppe 2
6 567
6 398
Kapitalgruppe 3
Utsatt skatt
Sum kapitalgruppe 3
Sum solvenskapital
34 458
31 780
Sum solvenskapital uten overgangsregler
34 458
31 780
1 Opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som f\u00f8lge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserven.
Solvenskapitalkrav
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Markeds- og motpartsrisiko
25 434
23 565
Forsikringsrisiko
12 666
11 021
Operasjonell risiko
1 025
1 043
Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko
(7 901)
(7 002)
Tapsabsorbering i utsatt skatt
(4 206)
(4 114)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger
(13 884)
(11 717)
Solvenskapitalkrav
13 135
12 795
Minstekapitalkrav
5 911
5 758
Solvensmargin
Bel\u00f8p i prosent
31.12.24
31.12.23
Solvensmargin med overgangsregler
262
248
Solvensmargin uten overgangsregler
262
248
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfNatureAndExtentOfRisksArisingFromInsuranceContractsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-433": { "value": "Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner
Endringer i etterstilte obligasjoner
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
120 568
11 780
(1 163)
7 798
102 153
Verdijusteringer
1
(1 085)
1 220
(2 305)
Etterstilte seniorobligasjoner
119 484
11 780
(1 163)
7 798
1 220
99 848
Herav DNB Bank ASA
119 484
11 780
(1 163)
7 798
1 220
99 848
Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2024
2
Bel\u00f8p i millioner kroner
Norske kroner
Valuta
Totalt
2025
24 648
24 648
2026
800
36 552
37 352
2027
22 487
22 487
2028
2 100
21 318
23 418
2029
11 780
11 780
2030
2031 og senere
884
884
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
2 900
117 668
120 568
Verdijusteringer
1
(115)
(970)
(1 085)
Etterstilte seniorobligasjoner
2 785
116 698
119 484
1 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs. 2 I tabellen over er det f\u00f8rste forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date).
Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
34 788
1 417
(255)
850
3
32 772
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
(5 723)
8
6 439
Verdijusteringer
1
757
(4)
15
746
Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Herav DNB Bank ASA
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2024
F\u00f8rste
Balansef\u00f8rt
Balansef\u00f8rt verdi i
forfalls-
verdi i norske
Opptaks\u00e5r
utenlandsk valuta
Rentesats
Forfall
tidspunkt
kroner
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital
2020
NOK
350
3-mnd NIBOR + 1,60 %
2030
2025
350
2020
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,25 %
2030
2025
150
2020
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 2,30 %
2030
2025
2 500
2020
SEK
1 500
3-mnd STIBOR + 2,35 %
2030
2025
1 543
2021
NOK
450
2,72 % p.a.
2032
2027
450
2021
NOK
2 350
3-mnd NIBOR + 1,00 %
2032
2027
2 350
2021
SEK
500
1,60 % p.a.
2032
2027
514
2021
SEK
1 600
3-mnd NIBOR + 0,95 %
2032
2027
1 646
2022
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 1,05 %
2032
2027
2 500
2022
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,08 %
2032
2027
150
2022
JPY
9 000
1,35 % p.a.
2033
2028
652
2022
EUR
750
4,63 % p.a.
2033
2028
8 835
2023
JPY
12 500
1,65 % p.a.
2033
2028
905
2023
NOK
650
5,01 % p.a.
2033
2028
650
2023
NOK
1 100
3-mnd NIBOR + 1,75 %
2033
2028
1 100
2023
SEK
500
4,91 % p.a.
2033
2028
514
2023
SEK
700
3-mnd STIBOR + 1,80 %
2033
2028
720
2023
JPY
27 000
1,50 % p.a.
2033
2028
1 955
2023
EUR
500
5,00 % p.a.
2033
2028
5 890
2024
JPY
19 500
1,70 % p.a.
2035
2030
1 412
Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi
34 788
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital
2004
JPY
10 000
4,51 % p.a.
2029
724
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
1 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs . Note K44 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Note K46 Egenkapital Aksjekapital P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble det besluttet \u00e5 redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innl\u00f8sing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 21. juni 2024. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 50 082 917 til 1 492 530 286. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2024 utgjorde 18 656 628 575 kroner fordelt p\u00e5 1 492 530 286 aksjer, hver p\u00e5lydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt p\u00e5 1 542 613 203 aksjer, hver p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har \u00e9n stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9. mai 2025. Regnskapsprinsipper Utbytte Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet p\u00e5 generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r ikke i beregningen av kapitaldekningen. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 0,5 prosent for sikringsform\u00e5l. Fullmakten er gyldig fram til generalforsamlingen i 2025. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/N\u00e6rings- og fiskeridepartementet for \u00e5 sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA p\u00e5 34 prosent etter gjennomf\u00f8ringen av et eller flere tilbakekj\u00f8psprogrammer. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 1 prosent ble kunngjort 17. juni, og ferdigstilt 13. september med totalt 9 850 699 aksjer kj\u00f8pt i det \u00e5pne markedet. Et forslag vil bli framsatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2025 om \u00e5 kansellere alle disse aksjene. I tillegg vil en andel av statens beholdning p\u00e5 5 074 602 aksjer bli foresl\u00e5tt innl\u00f8st etter samme m\u00f8te . Tradingaksjer
Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets\u2019 tradingaktivitet.
Annen
Sum
Aksje-
egen-
egen-
Bel\u00f8p i millioner kroner
kapital
kapital
kapital
Balanse per 31. desember 2022
(1)
(19)
(20)
Endring i beholdning av egne aksjer
1
19
20
Balanse per 31. desember 2023
0
0
0
Endring i beholdning av egne aksjer
Balanse per 31. desember 2024
0
0
0
Hybridkapital Regnskapsprinsipper Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskostnader og renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun revaluert ved innl\u00f8sning. Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Tre hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2024, p\u00e5lydende til sammen 10 551 millioner kroner. Fire hybridkapitalinstrumenter ble innl\u00f8st i 2024, p\u00e5lydende til sammen 12 313 millioner kroner.
Balansef\u00f8rt
Balansef\u00f8rt verdi
Opptaks\u00e5r
verdi i valuta
Rentesats
i norske kroner
2020
NOK
300
3-mnd NIBOR + 3,10 %
300
2020
NOK
100
3-mnd NIBOR + 3,00 %
100
2022
NOK
100
3-mnd NIBOR + 2,60 %
100
2022
NOK
2 750
3-mnd NIBOR + 3,75 %
2 750
2022
NOK
500
6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75%
500
2022
NOK
600
3-mnd NIBOR + 4,00 %
600
2022
NOK
950
7,75% p.a.
til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %
950
2023
NOK
2 300
3-mnd NIBOR + 3,50 %
2 300
2023
SEK
1 000
3-mnd NIBOR + 3,50 %
961
2023
SEK
850
6,89% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50%
817
2023
NOK
1 100
3-mnd NIBOR + 3,50 %
1 100
2023
NOK
650
7,69% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50%
650
2024
SEK
1 100
3-mnd STIBOR + 3,10 %
1 124
2024
SEK
2 000
5,89 % p.a.til 27. august
2029.
deretter 3-mnd STIBOR + 3,10%
2 044
2024
USD
700
7,38% p.a.
7 383
Sum, nominell verdi
21 680
For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se K \u2013 Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve
Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.
Netto
Netto valuta-
Valutakurs-
investerings-
omregnings-
Bel\u00f8p i millioner kroner
reserve
sikringsreserve
Skatt
reserve
Balanse per 31. desember 2022
14 009
(11 745)
2 936
5 200
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
4 950
(3 845)
1 104
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
961
961
Balanse per 31. desember 2023
18 959
(15 590)
3 898
7 266
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
7 150
(5 686)
1 465
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
1 421
1 421
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet
(29)
(29)
Balanse per 31. desember 2024
26 080
(21 276)
5 319
10 123
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfIssuedCapitalExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-445": { "value": "Note K44 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
Forfalt/
Valutakurs-
\u00d8vrige
Balanse
Emittert
innl\u00f8st
endring
endringer
Balanse
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
2024
2024
2024
2024
31.12.23
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
34 788
1 417
(255)
850
3
32 772
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
(5 723)
8
6 439
Verdijusteringer
1
757
(4)
15
746
Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Herav DNB Bank ASA
36 269
1 417
(5 982)
858
18
39 957
Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2024
F\u00f8rste
Balansef\u00f8rt
Balansef\u00f8rt verdi i
forfalls-
verdi i norske
Opptaks\u00e5r
utenlandsk valuta
Rentesats
Forfall
tidspunkt
kroner
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital
2020
NOK
350
3-mnd NIBOR + 1,60 %
2030
2025
350
2020
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,25 %
2030
2025
150
2020
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 2,30 %
2030
2025
2 500
2020
SEK
1 500
3-mnd STIBOR + 2,35 %
2030
2025
1 543
2021
NOK
450
2,72 % p.a.
2032
2027
450
2021
NOK
2 350
3-mnd NIBOR + 1,00 %
2032
2027
2 350
2021
SEK
500
1,60 % p.a.
2032
2027
514
2021
SEK
1 600
3-mnd NIBOR + 0,95 %
2032
2027
1 646
2022
NOK
2 500
3-mnd NIBOR + 1,05 %
2032
2027
2 500
2022
NOK
150
3-mnd NIBOR + 1,08 %
2032
2027
150
2022
JPY
9 000
1,35 % p.a.
2033
2028
652
2022
EUR
750
4,63 % p.a.
2033
2028
8 835
2023
JPY
12 500
1,65 % p.a.
2033
2028
905
2023
NOK
650
5,01 % p.a.
2033
2028
650
2023
NOK
1 100
3-mnd NIBOR + 1,75 %
2033
2028
1 100
2023
SEK
500
4,91 % p.a.
2033
2028
514
2023
SEK
700
3-mnd STIBOR + 1,80 %
2033
2028
720
2023
JPY
27 000
1,50 % p.a.
2033
2028
1 955
2023
EUR
500
5,00 % p.a.
2033
2028
5 890
2024
JPY
19 500
1,70 % p.a.
2035
2030
1 412
Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi
34 788
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital
2004
JPY
10 000
4,51 % p.a.
2029
724
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
724
1 Inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfSubordinatedLiabilitiesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-416": { "value": "
Note K45 Annen gjeld
Bel\u00f8p i millioner kroner
31.12.24
31.12.23
Kortsiktige innl\u00e5n
219
260
Short-posisjoner trading
2 759
3 036
Tidsavgrensede poster
5 929
4 683
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester
696
740
Uoppgjorte sluttsedler
1 513
2 212
Leverand\u00f8rgjeld
1 044
1 008
Generell bonus til ansatte
284
266
Ikke-kontrollerende eierinteresser
1 966
2 059
Leieforpliktelse
2 175
2 163
\u00d8vrig gjeld
7 921
6 155
Sum annen gjeld
24 509
22 583
Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherLiabilitiesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-417": { "value": "
Note K46 Egenkapital
Aksjekapital P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble det besluttet \u00e5 redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innl\u00f8sing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 21. juni 2024. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 50 082 917 til 1 492 530 286. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2024 utgjorde 18 656 628 575 kroner fordelt p\u00e5 1 492 530 286 aksjer, hver p\u00e5lydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt p\u00e5 1 542 613 203 aksjer, hver p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har \u00e9n stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9. mai 2025. Regnskapsprinsipper Utbytte Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet p\u00e5 generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r ikke i beregningen av kapitaldekningen. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 0,5 prosent for sikringsform\u00e5l. Fullmakten er gyldig fram til generalforsamlingen i 2025. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/N\u00e6rings- og fiskeridepartementet for \u00e5 sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA p\u00e5 34 prosent etter gjennomf\u00f8ringen av et eller flere tilbakekj\u00f8psprogrammer. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 1 prosent ble kunngjort 17. juni, og ferdigstilt 13. september med totalt 9 850 699 aksjer kj\u00f8pt i det \u00e5pne markedet. Et forslag vil bli framsatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2025 om \u00e5 kansellere alle disse aksjene. I tillegg vil en andel av statens beholdning p\u00e5 5 074 602 aksjer bli foresl\u00e5tt innl\u00f8st etter samme m\u00f8te Tradingaksjer
Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets\u2019 tradingaktivitet.
Annen
Sum
Aksje-
egen-
egen-
Bel\u00f8p i millioner kroner
kapital
kapital
kapital
Balanse per 31. desember 2022
(1)
(19)
(20)
Endring i beholdning av egne aksjer
1
19
20
Balanse per 31. desember 2023
0
0
0
Endring i beholdning av egne aksjer
Balanse per 31. desember 2024
0
0
0
Hybridkapital Regnskapsprinsipper Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskostnader og renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun revaluert ved innl\u00f8sning. Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Tre hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2024, p\u00e5lydende til sammen 10 551 millioner kroner. Fire hybridkapitalinstrumenter ble innl\u00f8st i 2024, p\u00e5lydende til sammen 12 313 millioner kroner.
Balansef\u00f8rt
Balansef\u00f8rt verdi
Opptaks\u00e5r
verdi i valuta
Rentesats
i norske kroner
2020
NOK
300
3-mnd NIBOR + 3,10 %
300
2020
NOK
100
3-mnd NIBOR + 3,00 %
100
2022
NOK
100
3-mnd NIBOR + 2,60 %
100
2022
NOK
2 750
3-mnd NIBOR + 3,75 %
2 750
2022
NOK
500
6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75%
500
2022
NOK
600
3-mnd NIBOR + 4,00 %
600
2022
NOK
950
7,75% p.a.
til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %
950
2023
NOK
2 300
3-mnd NIBOR + 3,50 %
2 300
2023
SEK
1 000
3-mnd NIBOR + 3,50 %
961
2023
SEK
850
6,89% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50%
817
2023
NOK
1 100
3-mnd NIBOR + 3,50 %
1 100
2023
NOK
650
7,69% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50%
650
2024
SEK
1 100
3-mnd STIBOR + 3,10 %
1 124
2024
SEK
2 000
5,89 % p.a.til 27. august
2029.
deretter 3-mnd STIBOR + 3,10%
2 044
2024
USD
700
7,38% p.a.
7 383
Sum, nominell verdi
21 680
For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se K \u2013 Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve
Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.
Netto
Netto valuta-
Valutakurs-
investerings-
omregnings-
Bel\u00f8p i millioner kroner
reserve
sikringsreserve
Skatt
reserve
Balanse per 31. desember 2022
14 009
(11 745)
2 936
5 200
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
4 950
(3 845)
1 104
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
961
961
Balanse per 31. desember 2023
18 959
(15 590)
3 898
7 266
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
7 150
(5 686)
1 465
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
1 421
1 421
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet
(29)
(29)
Balanse per 31. desember 2024
26 080
(21 276)
5 319
10 123
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfShareCapitalReservesAndOtherEquityInterestExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-440": { "value": "Note K46 Egenkapital Aksjekapital P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble det besluttet \u00e5 redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innl\u00f8sing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 21. juni 2024. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 50 082 917 til 1 492 530 286. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2024 utgjorde 18 656 628 575 kroner fordelt p\u00e5 1 492 530 286 aksjer, hver p\u00e5lydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt p\u00e5 1 542 613 203 aksjer, hver p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har \u00e9n stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9. mai 2025. Regnskapsprinsipper Utbytte Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet p\u00e5 generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r ikke i beregningen av kapitaldekningen. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 29. april 2024, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 0,5 prosent for sikringsform\u00e5l. Fullmakten er gyldig fram til generalforsamlingen i 2025. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/N\u00e6rings- og fiskeridepartementet for \u00e5 sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA p\u00e5 34 prosent etter gjennomf\u00f8ringen av et eller flere tilbakekj\u00f8psprogrammer. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 1 prosent ble kunngjort 17. juni, og ferdigstilt 13. september med totalt 9 850 699 aksjer kj\u00f8pt i det \u00e5pne markedet. Et forslag vil bli framsatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2025 om \u00e5 kansellere alle disse aksjene. I tillegg vil en andel av statens beholdning p\u00e5 5 074 602 aksjer bli foresl\u00e5tt innl\u00f8st etter samme m\u00f8te Tradingaksjer
Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets\u2019 tradingaktivitet.
Annen
Sum
Aksje-
egen-
egen-
Bel\u00f8p i millioner kroner
kapital
kapital
kapital
Balanse per 31. desember 2022
(1)
(19)
(20)
Endring i beholdning av egne aksjer
1
19
20
Balanse per 31. desember 2023
0
0
0
Endring i beholdning av egne aksjer
Balanse per 31. desember 2024
0
0
0
Hybridkapital Regnskapsprinsipper Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hovedstolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i konsernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskostnader og renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun revaluert ved innl\u00f8sning. Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Tre hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2024, p\u00e5lydende til sammen 10 551 millioner kroner. Fire hybridkapitalinstrumenter ble innl\u00f8st i 2024, p\u00e5lydende til sammen 12 313 millioner kroner.
Balansef\u00f8rt
Balansef\u00f8rt verdi
Opptaks\u00e5r
verdi i valuta
Rentesats
i norske kroner
2020
NOK
300
3-mnd NIBOR + 3,10 %
300
2020
NOK
100
3-mnd NIBOR + 3,00 %
100
2022
NOK
100
3-mnd NIBOR + 2,60 %
100
2022
NOK
2 750
3-mnd NIBOR + 3,75 %
2 750
2022
NOK
500
6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75%
500
2022
NOK
600
3-mnd NIBOR + 4,00 %
600
2022
NOK
950
7,75% p.a.
til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %
950
2023
NOK
2 300
3-mnd NIBOR + 3,50 %
2 300
2023
SEK
1 000
3-mnd NIBOR + 3,50 %
961
2023
SEK
850
6,89% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50%
817
2023
NOK
1 100
3-mnd NIBOR + 3,50 %
1 100
2023
NOK
650
7,69% p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50%
650
2024
SEK
1 100
3-mnd STIBOR + 3,10 %
1 124
2024
SEK
2 000
5,89 % p.a.til 27. august
2029.
deretter 3-mnd STIBOR + 3,10%
2 044
2024
USD
700
7,38% p.a.
7 383
Sum, nominell verdi
21 680
For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se K \u2013 Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve
Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.
Netto
Netto valuta-
Valutakurs-
investerings-
omregnings-
Bel\u00f8p i millioner kroner
reserve
sikringsreserve
Skatt
reserve
Balanse per 31. desember 2022
14 009
(11 745)
2 936
5 200
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
4 950
(3 845)
1 104
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
961
961
Balanse per 31. desember 2023
18 959
(15 590)
3 898
7 266
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
7 150
(5 686)
1 465
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
1 421
1 421
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet
(29)
(29)
Balanse per 31. desember 2024
26 080
(21 276)
5 319
10 123
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfTreasurySharesExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-446": { "value": "Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 16,75 kroner per aksje for 2024, for utbetaling fra 9. mai 2025. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfDividendsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-27": { "value": "Regnskapsprinsipper Utbytte Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet p\u00e5 generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r ikke i beregningen av kapitaldekningen. ", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDividendsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-447": { "value": "
Note K47 Godtgj\u00f8relser og liknende
Tabellen under viser godtgj\u00f8relser til konsernledelsen og styret ved \u00e5rsslutt 2024. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i l\u00f8pet av perioden. Godtgj\u00f8relser til konsernledelsen har i 2024 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med DNBs retningslinjer for godtgj\u00f8relser til ledende personer, som ble vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2024, og er publisert p\u00e5 dnb.no. I henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgj\u00f8relse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederl\u00f8nnsrapport for framleggelse p\u00e5 generalforsamlingen 29. april 2025. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innest\u00e5ende godtgj\u00f8relser til ledende personer for regnskaps\u00e5ret 2024, vil lederl\u00f8nnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsm\u00e5l som danner grunnlag for variable godtgj\u00f8relser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil ogs\u00e5 framkomme.
Godtgj\u00f8relser og liknende i 2024
Kontant-
Aksjebasert
basert kort-
langtids-
Natural-
tidsinsentiv
insentiv-
Fastl\u00f8nns-
ytelser
Opptjent
Totale
Fast
Utbetalt
Utbetalt
ordning
ordning
aksjer
og andre
pensjons-
godt-
\u00e5rsl\u00f8nn
honorar
l\u00f8nn
(STI)
(LTI)
opptjent
ytelser
kostnad
gj\u00f8relser
Utl\u00e5n per
Bel\u00f8p i tusen kroner
31.12.24
i 2024
i 2024
1
i 2024
2
i 2024
3
i 2024
4
i 2024
i 2024
5
i 2024
31.12.24
6
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva (leder)
7
1 253
1 253
15
Jens Petter Olsen (nestleder)
8
999
999
178
Gro Bakstad
8
695
695
18
Christine Bosse (til 31.07.24)
8
383
383
Petter-B\u00f8rre Furberg
7
586
586
114
Julie Galbo (til 28.04.24)
8
228
228
Lillian Hattrem
7, 8, 9
666
666
3 436
Stian Tegler Samuelsen (til 28.04.24)
9
149
149
Haakon Christopher Sandven (fra 29.04.24)
9
313
313
16 110
Jannicke Telle Skaanes (til 28.04.24)
9
149
149
Eli Solhaug (fra 29.04.24)
9
313
313
Kim Wahl
7
520
520
46
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO
9 175
9 483
1 348
2 022
2 753
350
943
16 899
12 050
Ida Lerner, CFO
5 855
6 063
1 012
1 518
585
146
151
9 475
10 363
Fredrik Berger, konserndirekt\u00f8r (CCO)
4 590
4 721
36
138
151
5 046
5 499
Rasmus Figenschou, konserndirekt\u00f8r (fra 06.05.2024)
4 580
2 994
553
829
182
99
4 657
51 776
H\u00e5kon Hansen, konserndirekt\u00f8r
4 470
4 583
682
1 023
104
325
6 717
7 157
Sverre Krog, konserndirekt\u00f8r (til 05.05.24)
1 493
13
23
81
1 610
Maria Ervik L\u00f8vold, konserndirekt\u00f8r
4 620
4 596
720
1 080
144
260
6 800
8 488
Anne Sigrun Moen, konserndirekt\u00f8r (til 05.05.24)
1 143
193
290
9
52
1 687
Per Kristian N\u00e6ss-Faldset, konserndirekt\u00f8r
3 520
3 632
603
905
140
151
5 431
8 968
Alexander Opstad, konserndirekt\u00f8r
7 740
7 928
1 349
2 024
2 322
325
215
14 163
48 260
Elin Sandnes, konserndirekt\u00f8r (fra 17.06.24)
4 100
2 140
372
557
46
81
3 196
21 428
Harald Serck-Hanssen, konserndirekt\u00f8r
5 880
6 111
1 025
1 537
140
1 648
10 461
52
Eline Skramstad, konserndirekt\u00f8r (fra 06.05.24) (CRO)
4 550
2 760
23
38
202
3 023
2 063
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirekt\u00f8r (til 05.05.24)
1 606
270
404
18
52
2 350
Even Graff Westerveld, konserndirekt\u00f8r
3 780
3 621
648
971
115
151
5 506
8 348
Utl\u00e5n til \u00f8vrige ansatte
30 550 000
1 Omfatter l\u00f8nnsutbetalinger for den delen av \u00e5ret vedkommende var medlem av konsernledelsen.
2 Kontantbasert korttidsinsentivordning (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2024 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen.
Selskapets ordninger for variabel godtgj\u00f8relse ble omgjort i 2023, slik at ordningen for individuell variabel godtgj\u00f8relse og ordningen for konsernbonus er
gjensidige utelukkende. For CRO og CCO ytes det ikke individuell variabel godtgj\u00f8relse. Disse to mottar derfor konsernbonus p\u00e5 linje med \u00f8vrige ansatte.
3
Aksjebasert langtidsinsentivordning opptjent i 2024 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. For mer utfyllende informasjon om
langtidsinsentivordningen, henvises det til punkt 3.4 i Styrets retningslinjer for godtgj\u00f8relse til ledende personer, tilgjengelig p\u00e5 www.dnb.no
4 Det er inng\u00e5tt avtale om fastl\u00f8nnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekj\u00f8p (se beskrivelse i Retningslinjer for
godtgj\u00f8relse til ledende personer p\u00e5 dnb.no).
5 \u00c5rets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert p\u00e5 de samme \u00f8konomiske og aktuarmessige forutsetninger som er
benyttet i note K23 Pensjoner.
6 Utl\u00e5n til aksjon\u00e6rvalgte tillitsvalgte er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til ansatte i DNB er gitt p\u00e5 funksjon\u00e6rbetingelser, som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
7 Medlem ogs\u00e5 av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.
8 Medlem ogs\u00e5 av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.
9 Ansattvalgt styremedlem.
Se ogs\u00e5 note K48 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter for informasjon om utl\u00e5n til og innskudd fra ledende personer.
Godtgj\u00f8relser og liknende i 2023
Variabel
Natural-
godt-
Fastl\u00f8nns-
ytelser
Opptjent
Totale
Fast
Utbetalt
Utbetalt
gj\u00f8relse
aksjer
og andre
pensjons-
godt-
\u00e5rsl\u00f8nn
honorar
l\u00f8nn
opptjent
opptjent
ytelser
kostnad
gj\u00f8relser
Utl\u00e5n per
Bel\u00f8p i tusen kroner
31.12.23
i 2023
i 2023
1
i 2023
2
i 2023
3
i 2023
i 2023
4
i 2023
31.12.23
5
Styret i DNB Bank ASA
Olaug Svarva (leder)
6
1 193
1 193
Jens Petter Olsen (nestleder)
7
922
922
822
Svein Richard Brandtz\u00e6g (nestleder) (til 25.04.23)
7
202
202
Gro Bakstad
7
658
658
35
Christine Bosse (fra 25.04.23)
7
505
505
Petter-B\u00f8rre Furberg (fra 25.04.23)
6
361
361
3 270
Julie Galbo
7
773
773
Lillian Hattrem
6, 7, 8
632
632
3 534
Stian Tegler Samuelsen
8
441
441
1 879
Jaan Ivar Semlitsch (til 25.04.23)
6
160
160
Jannicke Skaanes
8
441
441
5 775
Kim Wahl
6
496
496
116
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO
8 720
9 030
2 948
2 616
342
895
15 831
48
Ida Lerner, CFO
5 568
5 606
2 308
232
104
143
8 393
10 547
Fredrik Berger, konserndirekt\u00f8r (fra 10.01.23) (CCO)
4 340
4 172
33
104
143
4 452
5 877
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirekt\u00f8r til 12.04.23)
907
56
45
1 008
Mirella E. Grant, konserndirekt\u00f8r (til 10.01.23)
116
1
12
129
H\u00e5kon Hansen, konserndirekt\u00f8r
4 200
4 308
1 507
71
308
6 194
8 091
Sverre Krog, konserndirekt\u00f8r (CRO)
4 300
4 384
33
112
220
4 749
11 110
Maria Ervik L\u00f8vold, konserndirekt\u00f8r (COO)
3 975
4 076
1 664
102
247
6 089
8 848
Thomas Midteide, konserndirekt\u00f8r (til 05.06.23)
1 518
8
106
1 632
Anne Sigrun Moen, konserndirekt\u00f8r
3 330
3 448
1 345
78
143
5 014
22
Per Kristian N\u00e6ss-Fladset, konserndirekt\u00f8r (fra 12.04.23)
3 350
2 354
965
33
107
3 459
8 985
Alexander Opstad, konserndirekt\u00f8r
7 365
7 229
3 054
2 104
112
204
12 703
48 089
Harald Serck-Hanssen, konserndirekt\u00f8r
5 600
5 872
2 338
153
1 564
9 927
78
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirekt\u00f8r
4 400
4 470
1 681
101
143
6 395
6 855
Even Graff Westerveld, konserndirekt\u00f8r (fra 14.08.23)
3 400
1 298
525
1
56
1 880
8 629
Utl\u00e5n til \u00f8vrige ansatte
27 796 858
1 Omfatter l\u00f8nnsutbetalinger for den delen av \u00e5ret vedkommende var medlem av konsernledelsen. 2 Variabel godtgj\u00f8relse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2023 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Selskapets ordninger for variabel godtgj\u00f8relse ble omgjort i 2023, slik at ordningen for individuell variabel godtgj\u00f8relse og ordningen for konsernbonus er gjensidig utelukkende. For konserndirekt\u00f8rene inneb\u00e6rer det bortfall av konsernbonus som element i godtgj\u00f8relsen fra 2023. For CRO og CCO ytes det ikke individuell variabel godtgj\u00f8relse. Disse to mottar derfor konsernbonus p\u00e5 linje med \u00f8vrige ansatte. 3 Det er inng\u00e5tt avtale om fastl\u00f8nnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekj\u00f8p (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgj\u00f8relse til ledende personer p\u00e5 dnb.no). 4 \u00c5rets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert p\u00e5 de samme \u00f8konomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K23 Pensjoner. 5 Utl\u00e5n til aksjon\u00e6rvalgte tillitsvalgte er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til ansatte i DNB er gitt p\u00e5 funksjon\u00e6rbetingelser, som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. 6 Medlem ogs\u00e5 av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 7 Medlem ogs\u00e5 av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 8 Ansattvalgt styremedlem.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfInformationAboutKeyManagementPersonnelExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-448": { "value": "
Godtgj\u00f8relse til valgt revisor
Bel\u00f8p i tusen kroner, eksklusive mva.
2024
2023
Lovp\u00e5lagt revisjon
1
(40 432)
(42 647)
Andre attestasjonstjenester
(7 753)
(4 807)
Skatte- og avgiftsr\u00e5dgivning
2
(1 506)
(1 339)
Andre tjenester utenfor revisjon
Sum godtgj\u00f8relse til valgt revisor
(49 690)
(48 793)
1 Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.
2 I hovedsak knyttet til skatter\u00e5dgivning for utstasjonerte medarbeidere.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfAuditorsRemunerationExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-449": { "value": "
Note K48 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter
DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten v/N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB
Bank ASA. Se note M45 St\u00f8rste aksjeeiere.
Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n,
innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r-
st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper
og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre-
medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige
ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter
Konsernledelse og styre
N\u00e6rst\u00e5ende selskaper
Bel\u00f8p i millioner kroner
2024
2023
2024
2023
Utl\u00e5n per 31. desember
229
158
480
463
Innskudd per 31. desember
158
123
10 776
7 678
Renteinntekter
11
6
77
2
Rentekostnader
3
3
36
55
Se note K47 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsernledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i
tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning.
Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i
samsvar med lovkrav.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfRelatedPartyExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-418": { "value": "
Note K49 Resultat per aksje
2024
2023
Resultat for regnskaps\u00e5ret (millioner kroner)
45 804
39 479
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)
43 870
38 166
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)
43 870
38 315
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)
(149)
Inng\u00e5ende balanse antall utest\u00e5ende aksjer (i hele 1000)
1 542 613
1 550 365
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)
29 215
4 522
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)
18 121
8 961
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)
1 495 277
1 536 882
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)
1 495 277
1 536 882
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
29,34
24,83
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
29,34
24,93
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)
(0,10)
N\u00f8kkeltallet resultat per aksje har som hovedform\u00e5l \u00e5 vise avkastning til konsernets ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer. P\u00e5l\u00f8pte renter i perioden, som skal
utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfEarningsPerShareExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-28": { "value": "Regnskapsprinsipper Avsetninger innregnes n\u00e5r det er sannsynlig at banken m\u00e5 gj\u00f8re opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres p\u00e5litelig. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomg\u00e5s ved hver rapportering og justeres ved behov.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForProvisionsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-419": { "value": "
Note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden
Regnskapsprinsipper
Avsetninger innregnes n\u00e5r det er sannsynlig at banken m\u00e5 gj\u00f8re opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og
forpliktelsen kan estimeres p\u00e5litelig.
Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomg\u00e5s ved hver rapportering og justeres ved behov.
DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig v\u00e6re part i en rekke retts- og skatte-
relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses \u00e5 ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.
Juridisk risiko knyttet til portef\u00f8ljen under avvikling i DNB Bank Polska S.A.
I juni 2023 avsa EU-domstolen dom i en rettssak mot en polsk bank uten tilknytning til DNB, om valutal\u00e5n i Polen. Dommen innebar en avklaring
av hvilke krav partene i en l\u00e5neavtale kan rette mot hverandre dersom en nasjonal domstol finner at en l\u00e5neavtale er ugyldig. EU-domstolens
avgj\u00f8relse forventes \u00e5 p\u00e5virke andre polske banker med tilsvarende l\u00e5neavtaler. Basert p\u00e5 avklaringen fra EU-domstolen ansl\u00e5r DNB Polska
at det er en \u00f8kt juridisk risiko knyttet til portef\u00f8ljen for valutal\u00e5n, som er under avvikling. Totale avsetninger ved utgangen av 2024 var 1,1
milliarder kroner (414 millioner polske zloty). Konsernet har innregnet avsetningene i regnskapet ved \u00e5 redusere brutto bokf\u00f8rt verdi i tr\u00e5d med
IFRS 9. Hvis den innregnede eksponeringen er utilstrekkelig, vil avsetningene bli innregnet i samsvar med IAS 37.
Se note K24 Skatt for mer informasjon om usikre skatteforpliktelser.
Hendelser etter rapporteringsperioden
21. oktober 2024 kunngjorde DNB en avtale om kj\u00f8p av alle aksjene i Carnegie Holding AB, morselskapet i Carnegie-konsernet. Etter
oppfyllelsen av alle suspensive betingelser (conditions precedent), inkludert alle n\u00f8dvendige myndighetsgodkjenninger, ble transaksjonen
fullf\u00f8rt 6. mars 2025. Kj\u00f8pesummen var et kontantvederlag p\u00e5 13,7 milliarder svenske kroner. Kontantvederlaget tilsvarer en grunnpris p\u00e5 12
milliarder svenske kroner, en justering knyttet til avvikling og p\u00e5f\u00f8lgende oppkj\u00f8p av tidligere minoritetsinteresser i Carnegie Groups
datterselskaper p\u00e5 0,3 milliarder svenske kroner, og et tilleggsvederlag p\u00e5 1,4 milliarder svenske kroner for \u00e5 gjenspeile overskytende kapital i
Carnegie-konsernet p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet.
Carnegie er et ledende finansr\u00e5dgivnings- og kapitalforvaltningsselskap i Norden med 850 ansatte, der 56 prosent av salgsinntektene stammer
fra investeringstjenester og 44 prosent fra formuesforvaltning. Selskapet er organisert i fire forretningsenheter: Investment Banking, Securities,
Private Banking and Asset Management. Investeringsbankvirksomheten omfatter fusjoner og oppkj\u00f8p, egenkapitalmarkedstjenester og
r\u00e5dgivning knyttet til fremmedkapitalmarkedsprodukter. Carnegie tilbyr verdipapirtjenester knyttet til analyse, megling og handel samt
transaksjoner i egenkapitalmarkedet. Kapitalforvaltningsdelen av konsernet tilbyr aktiv kapitalforvaltning gjennom de to fondsselskapene
Carnegie Fonder AB og Holberg Fondsforvaltning AS. Private Banking-delen av konsernet tilbyr et bredt utvalg av finansr\u00e5dgivningstjenester til
velst\u00e5ende kunder, sm\u00e5 bedrifter, institusjoner og stiftelser. Per 31. desember 2024 hadde Carnegie-konsernet til sammen 480 milliarder
svenske kroner til forvaltning i kapitalforvaltning og private banking.
Oppkj\u00f8pet av Carnegie har styrket DNBs posisjon innen investeringsbanktjenester og formuesforvaltning, spesielt i Norden utenfor Norge. For \u00e5
gjenspeile transaksjonens strategiske betydning vil DNB Markets endre navnet globalt til DNB Carnegie. Transaksjonen forventes \u00e5 ha en
positiv effekt p\u00e5 DNBs resultat per aksje og egenkapitalavkastning, og synergier forventes \u00e5 bli realisert b\u00e5de i Carnegie og i DNB.
Oppkj\u00f8pet av Carnegie ble fullf\u00f8rt 6. mars 2025, med regnskapsmessig effekt fra 1. mars 2025. DNB vurderer n\u00e5 fordelingen av merverdier i
kj\u00f8pesumsallokeringen. Det er forventet at hoveddelen av merverdiene vil best\u00e5 av immaterielle eiendeler med udefinert levetid, inkludert
goodwill og merkevarer.
DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen for oppkj\u00f8pet av Carnegie-konsernet. Per 31. desember 2024 var 45 millioner kroner innregnet i
resultatregnskapet for oppkj\u00f8pskostnader, og hele kostnaden ble regnskapsf\u00f8rt i 2024.
", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherProvisionsContingentLiabilitiesAndContingentAssetsExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } }, "fact-459": { "value": "Note K50 Betingede utfall og hendelser etter rapporteringsperioden Regnskapsprinsipper Avsetninger innregnes n\u00e5r det er sannsynlig at banken m\u00e5 gj\u00f8re opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres p\u00e5litelig. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomg\u00e5s ved hver rapportering og justeres ved behov. DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig v\u00e6re part i en rekke retts- og skatte- relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses \u00e5 ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. Juridisk risiko knyttet til portef\u00f8ljen under avvikling i DNB Bank Polska S.A. I juni 2023 avsa EU-domstolen dom i en rettssak mot en polsk bank uten tilknytning til DNB, om valutal\u00e5n i Polen. Dommen innebar en avklaring av hvilke krav partene i en l\u00e5neavtale kan rette mot hverandre dersom en nasjonal domstol finner at en l\u00e5neavtale er ugyldig. EU-domstolens avgj\u00f8relse forventes \u00e5 p\u00e5virke andre polske banker med tilsvarende l\u00e5neavtaler. Basert p\u00e5 avklaringen fra EU-domstolen ansl\u00e5r DNB Polska at det er en \u00f8kt juridisk risiko knyttet til portef\u00f8ljen for valutal\u00e5n, som er under avvikling. Totale avsetninger ved utgangen av 2024 var 1,1 milliarder kroner (414 millioner polske zloty). Konsernet har innregnet avsetningene i regnskapet ved \u00e5 redusere brutto bokf\u00f8rt verdi i tr\u00e5d med IFRS 9. Hvis den innregnede eksponeringen er utilstrekkelig, vil avsetningene bli innregnet i samsvar med IAS 37. Se note K24 Skatt for mer informasjon om usikre skatteforpliktelser. Hendelser etter rapporteringsperioden 21. oktober 2024 kunngjorde DNB en avtale om kj\u00f8p av alle aksjene i Carnegie Holding AB, morselskapet i Carnegie-konsernet. Etter oppfyllelsen av alle suspensive betingelser (conditions precedent), inkludert alle n\u00f8dvendige myndighetsgodkjenninger, ble transaksjonen fullf\u00f8rt 6. mars 2025. Kj\u00f8pesummen var et kontantvederlag p\u00e5 13,7 milliarder svenske kroner. Kontantvederlaget tilsvarer en grunnpris p\u00e5 12 milliarder svenske kroner, en justering knyttet til avvikling og p\u00e5f\u00f8lgende oppkj\u00f8p av tidligere minoritetsinteresser i Carnegie Groups datterselskaper p\u00e5 0,3 milliarder svenske kroner, og et tilleggsvederlag p\u00e5 1,4 milliarder svenske kroner for \u00e5 gjenspeile overskytende kapital i Carnegie-konsernet p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Carnegie er et ledende finansr\u00e5dgivnings- og kapitalforvaltningsselskap i Norden med 850 ansatte, der 56 prosent av salgsinntektene stammer fra investeringstjenester og 44 prosent fra formuesforvaltning. Selskapet er organisert i fire forretningsenheter: Investment Banking, Securities, Private Banking and Asset Management. Investeringsbankvirksomheten omfatter fusjoner og oppkj\u00f8p, egenkapitalmarkedstjenester og r\u00e5dgivning knyttet til fremmedkapitalmarkedsprodukter. Carnegie tilbyr verdipapirtjenester knyttet til analyse, megling og handel samt transaksjoner i egenkapitalmarkedet. Kapitalforvaltningsdelen av konsernet tilbyr aktiv kapitalforvaltning gjennom de to fondsselskapene Carnegie Fonder AB og Holberg Fondsforvaltning AS. Private Banking-delen av konsernet tilbyr et bredt utvalg av finansr\u00e5dgivningstjenester til velst\u00e5ende kunder, sm\u00e5 bedrifter, institusjoner og stiftelser. Per 31. desember 2024 hadde Carnegie-konsernet til sammen 480 milliarder svenske kroner til forvaltning i kapitalforvaltning og private banking. Oppkj\u00f8pet av Carnegie har styrket DNBs posisjon innen investeringsbanktjenester og formuesforvaltning, spesielt i Norden utenfor Norge. For \u00e5 gjenspeile transaksjonens strategiske betydning vil DNB Markets endre navnet globalt til DNB Carnegie. Transaksjonen forventes \u00e5 ha en positiv effekt p\u00e5 DNBs resultat per aksje og egenkapitalavkastning, og synergier forventes \u00e5 bli realisert b\u00e5de i Carnegie og i DNB. Oppkj\u00f8pet av Carnegie ble fullf\u00f8rt 6. mars 2025, med regnskapsmessig effekt fra 1. mars 2025. DNB vurderer n\u00e5 fordelingen av merverdier i kj\u00f8pesumsallokeringen. Det er forventet at hoveddelen av merverdiene vil best\u00e5 av immaterielle eiendeler med udefinert levetid, inkludert goodwill og merkevarer. DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen for oppkj\u00f8pet av Carnegie-konsernet. Per 31. desember 2024 var 45 millioner kroner innregnet i resultatregnskapet for oppkj\u00f8pskostnader, og hele kostnaden ble regnskapsf\u00f8rt i 2024.", "dimensions": { "concept": "ifrs-full:DisclosureOfEventsAfterReportingPeriodExplanatory", "language": "nb", "entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414", "period": "2024-01-01T00:00:00/2025-01-01T00:00:00" } } } }