{
"documentInfo": {
"documentType": "https://xbrl.org/2021/xbrl-json",
"features": {
"xbrl:canonicalValues": true
},
"namespaces": {
"dnbbankasa": "http://dnbbankasa.com/xbrl/2022",
"ifrs-full": "https://xbrl.ifrs.org/taxonomy/2022-03-24/ifrs-full",
"iso4217": "http://www.xbrl.org/2003/iso4217",
"scheme": "http://standards.iso.org/iso/17442",
"xbrl": "https://xbrl.org/2021",
"xbrli": "http://www.xbrl.org/2003/instance"
},
"taxonomy": [
"http://dnbbankasa.com/xbrl/2022/dnbbankasa-2022-12-31.xsd"
]
},
"facts": {
"fact-54": {
"value": "75241000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestIncomeForFinancialAssetsMeasuredAtAmortisedCost",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-55": {
"value": "43997000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestIncomeForFinancialAssetsMeasuredAtAmortisedCost",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-56": {
"value": "4751000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestIncomeOnOtherFinancialAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-57": {
"value": "2890000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestIncomeOnOtherFinancialAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-58": {
"value": "29080000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestExpenseForFinancialLiabilitiesNotAtFairValueThroughProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-59": {
"value": "4693000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestExpenseForFinancialLiabilitiesNotAtFairValueThroughProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-60": {
"value": "2619000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestExpenseOnOtherFinancialLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-61": {
"value": "3504000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestExpenseOnOtherFinancialLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-62": {
"value": "48294000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestRevenueExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-63": {
"value": "38690000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InterestRevenueExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-64": {
"value": "15343000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-65": {
"value": "14992000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-66": {
"value": "3890000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-67": {
"value": "3981000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:FeeAndCommissionExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-68": {
"value": "4147000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFinancialInstrumentsAtFairValue",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-69": {
"value": "3621000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFinancialInstrumentsAtFairValue",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-70": {
"value": "-119000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetFinancialResultLifeInsurance",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-71": {
"value": "581000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetFinancialResultLifeInsurance",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-72": {
"value": "487000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetRiskResultLifeInsurance",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-73": {
"value": "210000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetRiskResultLifeInsurance",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-74": {
"value": "617000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ShareOfProfitLossOfAssociatesAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-75": {
"value": "524000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ShareOfProfitLossOfAssociatesAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-76": {
"value": "-7000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:GainsLossesOnFairValueAdjustmentInvestmentProperty",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-77": {
"value": "91000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:GainsLossesOnFairValueAdjustmentInvestmentProperty",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-78": {
"value": "1244000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-79": {
"value": "1188000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-80": {
"value": "17821000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetOtherOperatingIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-81": {
"value": "17225000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetOtherOperatingIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-82": {
"value": "66115000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RevenueAndOperatingIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-83": {
"value": "55915000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RevenueAndOperatingIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-84": {
"value": "14871000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EmployeeBenefitsExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-85": {
"value": "13826000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EmployeeBenefitsExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-86": {
"value": "8098000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:GeneralAndAdministrativeExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-87": {
"value": "6845000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:GeneralAndAdministrativeExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-88": {
"value": "3541000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepreciationAndAmortisationExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-89": {
"value": "3363000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepreciationAndAmortisationExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-90": {
"value": "26510000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OperatingExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-91": {
"value": "24034000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OperatingExpense",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-92": {
"value": "39605000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PreTaxOperatingProfitBeforeImpairment",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-93": {
"value": "31881000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PreTaxOperatingProfitBeforeImpairment",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-94": {
"value": "-24000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFixedAndIntangibleAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-95": {
"value": "-82000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetGainsOnFixedAndIntangibleAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-96": {
"value": "-272000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ImpairmentLossImpairmentGainAndReversalOfImpairmentLossDeterminedInAccordanceWithIFRS9",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-97": {
"value": "-868000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ImpairmentLossImpairmentGainAndReversalOfImpairmentLossDeterminedInAccordanceWithIFRS9",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-98": {
"value": "39854000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-99": {
"value": "32667000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossBeforeTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-100": {
"value": "7262000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxExpenseContinuingOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-101": {
"value": "7462000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxExpenseContinuingOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-102": {
"value": "270000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossFromDiscontinuedOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-103": {
"value": "150000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossFromDiscontinuedOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-104": {
"value": "32861000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-105": {
"value": "25355000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-106": {
"value": "32010000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-107": {
"value": "24407000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-108": {
"value": "82000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToNoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-109": {
"value": "26000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLossAttributableToNoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-110": {
"value": "769000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PortionAttributableToAdditionalTier1CapitalHolders",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-111": {
"value": "922000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PortionAttributableToAdditionalTier1CapitalHolders",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-112": {
"value": "32861000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-113": {
"value": "25355000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-114": {
"value": "20.65",
"decimals": 2,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:EarningsDilutedEarningsPerShareKroner",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares"
}
},
"fact-115": {
"value": "15.74",
"decimals": 2,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:EarningsDilutedEarningsPerShareKroner",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK/xbrli:shares"
}
},
"fact-116": {
"value": "32861000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-117": {
"value": "25355000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-118": {
"value": "414000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-119": {
"value": "-183000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-120": {
"value": "165000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-121": {
"value": "212000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRevaluation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-122": {
"value": "-160000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxInsuranceFinanceIncomeExpensesFromInsuranceContractsIssuedExcludedFromProfitOrLossThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-123": {
"value": "-193000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxInsuranceFinanceIncomeExpensesFromInsuranceContractsIssuedExcludedFromProfitOrLossThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-124": {
"value": "140000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-125": {
"value": "29000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-126": {
"value": "131000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-127": {
"value": "-41000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-128": {
"value": "428000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-129": {
"value": "-93000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillNotBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-130": {
"value": "3275000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-131": {
"value": "-1018000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-132": {
"value": "5213000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ReclassificationAdjustmentsOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-133": {
"value": "0",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ReclassificationAdjustmentsOnExchangeDifferencesOnTranslationBeforeTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-134": {
"value": "-2878000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-135": {
"value": "680000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-136": {
"value": "-5137000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ReclassificationAdjustmentsOnHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperationsBeforeTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-137": {
"value": "-704000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-138": {
"value": "-101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-139": {
"value": "-900000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-140": {
"value": "148000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-141": {
"value": "1284000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperationsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-142": {
"value": "-767000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-143": {
"value": "-587000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeThatWillBeReclassifiedToProfitOrLossNetOfTax",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-144": {
"value": "-340000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-145": {
"value": "-681000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-146": {
"value": "32522000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-147": {
"value": "24674000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-148": {
"value": "309988000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-149": {
"value": "296727000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-150": {
"value": "20558000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-151": {
"value": "44959000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-152": {
"value": "1961464000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-153": {
"value": "1744922000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LoansAndAdvancesToCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-154": {
"value": "488087000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DebtInstrumentsHeld",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-155": {
"value": "425267000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DebtInstrumentsHeld",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-156": {
"value": "33350000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EquityInstrumentsHeld",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-157": {
"value": "35297000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EquityInstrumentsHeld",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-158": {
"value": "138259000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentsForRiskOfPolicyholders",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-159": {
"value": "138747000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentsForRiskOfPolicyholders",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-160": {
"value": "185687000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-161": {
"value": "135400000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-162": {
"value": "14651000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentProperty",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-163": {
"value": "17823000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentProperty",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-164": {
"value": "19257000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-165": {
"value": "19549000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:InvestmentAccountedForUsingEquityMethod",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-166": {
"value": "10273000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IntangibleAssetsAndGoodwill",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-167": {
"value": "5804000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IntangibleAssetsAndGoodwill",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-168": {
"value": "510000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-169": {
"value": "649000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-170": {
"value": "21254000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:FixedAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-171": {
"value": "21430000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:FixedAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-172": {
"value": "1767000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentAssetsOrDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-173": {
"value": "2245000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncurrentAssetsOrDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-174": {
"value": "31324000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-175": {
"value": "30423000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-176": {
"value": "3236431000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Assets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-177": {
"value": "2919244000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Assets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-178": {
"value": "177298000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepositsFromBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-179": {
"value": "149611000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepositsFromBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-180": {
"value": "1396630000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepositsFromCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-181": {
"value": "1247719000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DepositsFromCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-182": {
"value": "190142000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-183": {
"value": "114348000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DerivativeFinancialLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-184": {
"value": "737886000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DebtSecuritiesIssued",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-185": {
"value": "702759000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DebtSecuritiesIssued",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-186": {
"value": "138259000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InsuranceLiabilitiesCustomersBearingTheRisk",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-187": {
"value": "138747000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InsuranceLiabilitiesCustomersBearingTheRisk",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-188": {
"value": "191059000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:LiabilitiesToLifeInsurancePolicyholders",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-189": {
"value": "199379000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:LiabilitiesToLifeInsurancePolicyholders",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-190": {
"value": "4057000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentTaxLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-191": {
"value": "3054000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CurrentTaxLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-192": {
"value": "5136000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-193": {
"value": "1571000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DeferredTaxLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-194": {
"value": "34200000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-195": {
"value": "39718000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-196": {
"value": "541000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LiabilitiesIncludedInDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-197": {
"value": "896000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LiabilitiesIncludedInDisposalGroupsClassifiedAsHeldForSale",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-198": {
"value": "977000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherProvisions",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-199": {
"value": "1642000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherProvisions",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-200": {
"value": "4657000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LiabilityAssetOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-201": {
"value": "5073000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LiabilityAssetOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-202": {
"value": "59702000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:SeniorNon-PreferredBonds",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-203": {
"value": "37769000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:SeniorNon-PreferredBonds",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-204": {
"value": "36788000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:SubordinatedLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-205": {
"value": "33047000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:SubordinatedLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-206": {
"value": "2977332000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Liabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-207": {
"value": "2675332000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Liabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-208": {
"value": "16089000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-209": {
"value": "16974000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-210": {
"value": "227000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-211": {
"value": "266000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NoncontrollingInterests",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-212": {
"value": "19378000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ShareCapital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-213": {
"value": "19379000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ShareCapital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-214": {
"value": "18733000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:SharePremium",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-215": {
"value": "18733000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:SharePremium",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-216": {
"value": "204672000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:OtherEquity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-217": {
"value": "188559000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:OtherEquity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-218": {
"value": "259098000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-219": {
"value": "243912000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-220": {
"value": "3236431000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EquityAndLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-221": {
"value": "2919244000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EquityAndLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-222": {
"value": "119000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-223": {
"value": "15503000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-224": {
"value": "22609000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-225": {
"value": "18362000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-226": {
"value": "5952000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-227": {
"value": "23000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-228": {
"value": "185829000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-229": {
"value": "248396000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-230": {
"value": "26000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-231": {
"value": "922000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-232": {
"value": "24407000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-233": {
"value": "25355000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-234": {
"value": "-183000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-235": {
"value": "-183000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-236": {
"value": "19000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PropertyRevaluation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-237": {
"value": "19000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PropertyRevaluation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-238": {
"value": "-101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-239": {
"value": "-101000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-240": {
"value": "29000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-241": {
"value": "29000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-242": {
"value": "1000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-243": {
"value": "-1018000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-244": {
"value": "-1018000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-245": {
"value": "680000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-246": {
"value": "680000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-247": {
"value": "-170000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-248": {
"value": "-7000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-249": {
"value": "70000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-250": {
"value": "-107000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-251": {
"value": "27000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-252": {
"value": "922000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-253": {
"value": "-509000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-254": {
"value": "22000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-255": {
"value": "24212000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-256": {
"value": "24674000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-257": {
"value": "-926000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-258": {
"value": "-926000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-259": {
"value": "17000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-260": {
"value": "-11000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-261": {
"value": "6000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-262": {
"value": "-1400000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalRedeemed",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-263": {
"value": "-1400000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalRedeemed",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-264": {
"value": "120000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-265": {
"value": "-3000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-266": {
"value": "117000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-267": {
"value": "1000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfTreasuryShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-268": {
"value": "19000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfTreasuryShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-269": {
"value": "20000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfTreasuryShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-270": {
"value": "3876000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DNBASAMerger",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-271": {
"value": "-3876000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DNBASAMerger",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-272": {
"value": "-13023000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DividendPaidFor2019",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-273": {
"value": "-13023000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DividendPaidFor2019",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-274": {
"value": "13953000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParentRelatingToPriorYears",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-275": {
"value": "13953000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParentRelatingToPriorYears",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-276": {
"value": "266000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-277": {
"value": "19379000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-278": {
"value": "18733000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-279": {
"value": "16974000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-280": {
"value": "5444000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-281": {
"value": "45000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-282": {
"value": "183071000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-283": {
"value": "243912000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-284": {
"value": "82000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-285": {
"value": "769000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-286": {
"value": "32010000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-287": {
"value": "32861000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProfitLoss",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-288": {
"value": "414000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-289": {
"value": "414000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxGainsLossesOnRemeasurementsOfDefinedBenefitPlans",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-290": {
"value": "5000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PropertyRevaluation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-291": {
"value": "5000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PropertyRevaluation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-292": {
"value": "-704000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-293": {
"value": "-704000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxFinancialAssetsMeasuredAtFairValueThroughOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-294": {
"value": "140000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-295": {
"value": "140000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiability",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-296": {
"value": "3275000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-297": {
"value": "3275000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxExchangeDifferencesOnTranslation",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-298": {
"value": "-2878000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-299": {
"value": "-2878000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherComprehensiveIncomeBeforeTaxHedgesOfNetInvestmentsInForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-300": {
"value": "719000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-301": {
"value": "-35000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-302": {
"value": "84000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-303": {
"value": "768000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxRelatingToComponentsOfOtherComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-304": {
"value": "-1360000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ReclassifiedToTheIncomeStatementOnTheLiquidiationOfForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-305": {
"value": "-1360000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ReclassifiedToTheIncomeStatementOnTheLiquidiationOfForeignOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-306": {
"value": "82000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-307": {
"value": "769000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-308": {
"value": "-243000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-309": {
"value": "105000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-310": {
"value": "31809000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-311": {
"value": "32522000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ComprehensiveIncome",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-312": {
"value": "-1056000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-313": {
"value": "-1056000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-314": {
"value": "-6548000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalRedeemed",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-315": {
"value": "-6548000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalRedeemed",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-316": {
"value": "447000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-317": {
"value": "-428000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-318": {
"value": "19000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:CurrencyMovementsInterestPaymentAndRedemptionAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-319": {
"value": "4800000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-320": {
"value": "4800000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AT1CapitalIssued",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-321": {
"value": "-1000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfTreasuryShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-322": {
"value": "-14000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfTreasuryShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-323": {
"value": "-15000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPurchaseOfTreasuryShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-324": {
"value": "-120000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-325": {
"value": "-120000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseThroughChangesInOwnershipInterestsInSubsidiariesThatDoNotResultInLossOfControl",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-326": {
"value": "702000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AquisitionOfSbanken",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-327": {
"value": "702000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:AquisitionOfSbanken",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-328": {
"value": "15116000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-329": {
"value": "15116000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersOfParent",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-330": {
"value": "227000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-331": {
"value": "19378000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:ShareCapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-332": {
"value": "18733000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:SharePremiumMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-333": {
"value": "16089000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-334": {
"value": "5200000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-335": {
"value": "150000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-336": {
"value": "199322000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"ifrs-full:ComponentsOfEquityAxis": "ifrs-full:RetainedEarningsMember",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-337": {
"value": "259098000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:Equity",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-338": {
"value": "-108632000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnLoansToCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-339": {
"value": "-58083000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnLoansToCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-340": {
"value": "63361000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestReceivedFromCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-341": {
"value": "42060000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestReceivedFromCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-342": {
"value": "-57382000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnDepositsFromCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-343": {
"value": "-143754000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnDepositsFromCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-344": {
"value": "-13406000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaidToCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-345": {
"value": "-3475000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaidToCustomers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-346": {
"value": "-53607000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnLoansToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-347": {
"value": "25144000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnLoansToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-348": {
"value": "2383000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetInterestPaidToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-349": {
"value": "-1023000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetInterestPaidToCreditInstitutions",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-350": {
"value": "-55399000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheSaleOfFinancialAssetsForInvestmentOrTrading",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-351": {
"value": "-42985000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheSaleOfFinancialAssetsForInvestmentOrTrading",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-352": {
"value": "-4917000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestReceivedOnBondsAndCommercialPaper",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-353": {
"value": "-2832000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestReceivedOnBondsAndCommercialPaper",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-354": {
"value": "10672000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnCommissionsAndFees",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-355": {
"value": "10974000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsOnCommissionsAndFees",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-356": {
"value": "-22701000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PaymentsToOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-357": {
"value": "-19807000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PaymentsToOperations",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-358": {
"value": "3645000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidRefundClassifiedAsOperatingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-359": {
"value": "7119000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncomeTaxesPaidRefundClassifiedAsOperatingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-360": {
"value": "-17357000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnPremiums",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-361": {
"value": "-15761000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnPremiums",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-362": {
"value": "666000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnPremiumReserveTransfers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-363": {
"value": "444000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnPremiumReserveTransfers",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-364": {
"value": "-14528000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PaymentsOfInsuranceSettlements",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-365": {
"value": "-14278000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PaymentsOfInsuranceSettlements",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-366": {
"value": "-11854000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsOperatingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-367": {
"value": "-2326000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:OtherInflowsOutflowsOfCashClassifiedAsOperatingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-368": {
"value": "-19820000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-369": {
"value": "41585000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInOperatingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-370": {
"value": "3513000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheAcquisitionOfFixedAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-371": {
"value": "4486000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetPaymentsOnTheAcquisitionOfFixedAssets",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-372": {
"value": "-3952000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsPaymentsOnInvestmentProperties",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-373": {
"value": "-375000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsPaymentsOnInvestmentProperties",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-374": {
"value": "9081000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetDisposalInvestmentInLongTermShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-375": {
"value": "627000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetDisposalInvestmentInLongTermShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-376": {
"value": "993000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsReceivedClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-377": {
"value": "344000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsReceivedClassifiedAsInvestingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-378": {
"value": "-7649000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-379": {
"value": "-4393000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInInvestingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-380": {
"value": "1773567000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfBondsNotesAndDebentures",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-381": {
"value": "3205879000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfBondsNotesAndDebentures",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-382": {
"value": "1732556000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PaymentsOnRedeemedBondsAndCommercialPaperSeeNote43",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-383": {
"value": "3213010000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:PaymentsOnRedeemedBondsAndCommercialPaperSeeNote43",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-384": {
"value": "11123000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentOnIssuedBondsAndCommercialPaper",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-385": {
"value": "9446000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentOnIssuedBondsAndCommercialPaper",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-386": {
"value": "-21584000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnIssuedSeniorNonPreferredBonds",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-387": {
"value": "-29421000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:ReceiptsOnIssuedSeniorNonPreferredBonds",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-388": {
"value": "527000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentOnSeniorNonPreferredBonds",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-389": {
"value": "184000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentOnSeniorNonPreferredBonds",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-390": {
"value": "13227000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfSubordinatedLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-391": {
"value": "4845000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:ProceedsFromIssueOfSubordinatedLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-392": {
"value": "10767000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RepaymentsOfSubordinatedLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-393": {
"value": "2947000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:RepaymentsOfSubordinatedLiabilities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-394": {
"value": "589000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsOnSubordinatedLoanCapital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-395": {
"value": "440000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsOnSubordinatedLoanCapital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-396": {
"value": "1748000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsPaymentsOnIssueOrRedemptionOfAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-397": {
"value": "1400000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetReceiptsPaymentsOnIssueOrRedemptionOfAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-398": {
"value": "1056000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsOnAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-399": {
"value": "926000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:InterestPaymentsOnAdditionalTier1Capital",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-400": {
"value": "629000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:PaymentsOfLeaseLiabilitiesClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-401": {
"value": "580000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:PaymentsOfLeaseLiabilitiesClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-402": {
"value": "15000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:RepurchasedShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-403": {
"value": "-20000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:RepurchasedShares",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-404": {
"value": "15116000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaidClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-405": {
"value": "26976000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DividendsPaidClassifiedAsFinancingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-406": {
"value": "34253000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-407": {
"value": "-15744000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashFlowsFromUsedInFinancingActivities",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-408": {
"value": "2603000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EffectOfExchangeRateChangesOnCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-409": {
"value": "-2805000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:EffectOfExchangeRateChangesOnCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-410": {
"value": "9387000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-411": {
"value": "18643000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:IncreaseDecreaseInCashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-412": {
"value": "307735000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-413": {
"value": "289092000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-414": {
"value": "9387000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetCashFlow",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-415": {
"value": "18643000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:NetCashFlow",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2021-01-01T00:00:00/2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-416": {
"value": "317123000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-417": {
"value": "307735000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndCashEquivalents",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-418": {
"value": "309988000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-419": {
"value": "296727000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CashAndBankBalancesAtCentralBanks",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-420": {
"value": "7135000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DepositsWithCreditInstitutionsWithNoAgreedPeriodOfNotice",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2023-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-421": {
"value": "11008000000",
"decimals": -6,
"dimensions": {
"concept": "dnbbankasa:DepositsWithCreditInstitutionsWithNoAgreedPeriodOfNotice",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00",
"unit": "iso4217:NOK"
}
},
"fact-476": {
"value": "NOTE K1 Regnskapsprinsipper 192 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K1 Regnskapsprinsipper 1. Selskapsinformasjon 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet 3. Endringer i regnskapsprinsipper 4. Konsolidering 5. Segmentinformasjon 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet 7. Finansielle instrumenter 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler 9. Immaterielle eiendeler 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler 11. Forpliktelser til forsikringstakere 12. Pensjoner 13. Inntektsskatt 14. Avsetninger 15. Leieavtaler 16. Kontantstr\u00f8moppstilling 17. Utbytte 18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger 19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger 1. Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 8. mars 2023. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe- ringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og for- valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har bes\u00f8ksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika, Oslo, Norge. 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6r- meste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vur- dering av balansepostenes likviditet. 3. Endringer i regnskapsprinsipper Det har ikke v\u00e6rt endringer i rengskapsprinsipper gjennom \u00e5ret. 4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap p\u00e5vises gjennom konsernets evne til \u00e5 ut\u00f8ve sin makt for \u00e5 p\u00e5virke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin invol- vering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsoli- deres er basert p\u00e5 en rekke forhold, inkludert: form\u00e5let ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til \u00e5 styre de relevante aktivitetene hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og hvorvidt konsernet har mulighet til \u00e5 bruke sin makt til \u00e5 p\u00e5virke sin avkastning N\u00e5r stemmerettigheter er relevante antas DNB \u00e5 ha kontroll n\u00e5r konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- interessene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eier- andelen gj\u00f8r DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll . 192 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K1 Regnskapsprinsipper 1. Selskapsinformasjon 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet 3. Endringer i regnskapsprinsipper 4. Konsolidering 5. Segmentinformasjon 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet 7. Finansielle instrumenter 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler 9. Immaterielle eiendeler 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler 11. Forpliktelser til forsikringstakere 12. Pensjoner 13. Inntektsskatt 14. Avsetninger 15. Leieavtaler 16. Kontantstr\u00f8moppstilling 17. Utbytte 18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger 19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger 1. Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 8. mars 2023. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe- ringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og for- valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har bes\u00f8ksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika, Oslo, Norge. 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6r- meste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vur- dering av balansepostenes likviditet. 3. Endringer i regnskapsprinsipper Det har ikke v\u00e6rt endringer i rengskapsprinsipper gjennom \u00e5ret. 4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap p\u00e5vises gjennom konsernets evne til \u00e5 ut\u00f8ve sin makt for \u00e5 p\u00e5virke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin invol- vering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsoli- deres er basert p\u00e5 en rekke forhold, inkludert: form\u00e5let ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til \u00e5 styre de relevante aktivitetene hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og hvorvidt konsernet har mulighet til \u00e5 bruke sin makt til \u00e5 p\u00e5virke sin avkastning N\u00e5r stemmerettigheter er relevante antas DNB \u00e5 ha kontroll n\u00e5r konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- interessene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eier- andelen gj\u00f8r DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 193 Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppn\u00e5s og inntil kontroll opph\u00f8rer. Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller defini- sjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld). Konsolidering av strukturerte enheter Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for \u00e5 oppn\u00e5 et spesifikt for- retningsmessig form\u00e5l. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller liknende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som kontrollerer sel- skapet. Et eksempel p\u00e5 dette er n\u00e5r stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgj\u00f8res gjennom kontraktsmessige avtaler. DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer b\u00e5de i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter brukes hovedsakelig for \u00e5 skaffe kunder tilgang til spesifikke porte- f\u00f8ljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsfor- valtere anvender ulike investeringsstrategier for \u00e5 oppn\u00e5 sine respektive m\u00e5l. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved \u00e5 utstede innl\u00f8selige aksjer, som kan innl\u00f8ses etter inne- havers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investerings- strategi medf\u00f8rer regelmessig handel i fond der m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig kapitalvekst. Strukturerte enheter konsolideres n\u00e5r relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som f\u00f8lge av kon- traktsmessige avtaler . Virksomhetssammenslutninger Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkj\u00f8p av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsf\u00f8rt som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader. De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte for- pliktelsene og de betingede forpliktelsene m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs- innregning til deres virkelig verdi p\u00e5 overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for m\u00e5ling av goodwill ved opp- kj\u00f8p . Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan p\u00e5virke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten \u00e5 ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel p\u00e5 mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsf\u00f8ring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsf\u00f8ring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader p\u00e5dratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Eventuell goodwill inng\u00e5r i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatf\u00f8rt. Inve- steringen blir ogs\u00e5 justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokf\u00f8rte verdi, basert p\u00e5 kostnaden p\u00e5 over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatf\u00f8res ikke hvis balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har p\u00e5dratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer p\u00e5 hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balansef\u00f8rte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart bel\u00f8p (det h\u00f8yeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om n\u00f8dvendig vil den balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Konsernets andel av urealisert fortjeneste p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- f\u00f8rte eiendelen. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs p\u00e5 balanse- dagen. Resultatene omregnes etter valutakurser p\u00e5 transak- sjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som f\u00f8lge av valuta- kursendringer regnskapsf\u00f8res som \u00f8vrige resultatelementer i total- resultatet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs p\u00e5 balansedagen. Verdiendringer for slike poster som f\u00f8lge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatf\u00f8res under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. 5. Segmentinformasjon Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegment- ene. Oppf\u00f8lging av det totale kundeforholdet og l\u00f8nnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori- teringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Segmentinformasjon er basert p\u00e5 den interne finansielle rap- porteringen til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningsorgan) for \u00e5 vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av drifts- segmentene baseres p\u00e5 DNBs styringsmodell og konsernets regn- skapsprinsipper. Tallene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, esti- mater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunde- rettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilh\u00f8rende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas- seres i eller l\u00e5nes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds- betingelser, hvor rentevilk\u00e5rene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. N\u00e5r driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilk\u00e5r. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts- segmentene basert p\u00e5 leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene p\u00e5 bakgrunn av fordelingsn\u00f8kler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps- messig samlet i \u00d8vrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjo- nering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsportef\u00f8ljen og 194 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte- f\u00f8lje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksom- het\u00bb i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon- solideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksom- het. Kapitalavkastning estimeres p\u00e5 grunnlag av intern m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en n\u00e6rmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital. 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8m- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanse- poster som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. I \u00abNetto andre driftsinntekter\u00bb inng\u00e5r blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- f\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt. Utbytte fra investeringer resultatf\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet utbyttet er vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen. Inntekter fra finansielle instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendom- mer og varige driftsmidler. Elementer som presenteres i oppstillingen over \u00f8vrige resultat- elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet p\u00e5 et framtidig tidspunkt eller ikke. 7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle eiendeler balansef\u00f8res enten p\u00e5 avtaletidspunktet eller p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gj\u00f8rstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt . Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel f\u00f8rer til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert p\u00e5 f\u00f8lgende over- veielser: Skille mellom endringer i kontantstr\u00f8mmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilk\u00e5rene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. Vurderingen av om n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstr\u00f8mmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontant- str\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kj\u00f8pt basert p\u00e5 en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsf\u00f8rer konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert p\u00e5 en avtale om tilbakekj\u00f8p, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overf\u00f8rt. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Transaksjonene omfatter i hovedsak innl\u00e5n eller utl\u00e5n av aksjer. Avtaler om verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n inng\u00e5s som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overf\u00f8rt i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overf\u00f8rt 194 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte- f\u00f8lje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksom- het\u00bb i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon- solideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksom- het. Kapitalavkastning estimeres p\u00e5 grunnlag av intern m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en n\u00e6rmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital. 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8m- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanse- poster som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. I \u00abNetto andre driftsinntekter\u00bb inng\u00e5r blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- f\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt. Utbytte fra investeringer resultatf\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet utbyttet er vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen. Inntekter fra finansielle instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendom- mer og varige driftsmidler. Elementer som presenteres i oppstillingen over \u00f8vrige resultat- elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet p\u00e5 et framtidig tidspunkt eller ikke. 7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle eiendeler balansef\u00f8res enten p\u00e5 avtaletidspunktet eller p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gj\u00f8rstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel f\u00f8rer til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert p\u00e5 f\u00f8lgende over- veielser: Skille mellom endringer i kontantstr\u00f8mmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilk\u00e5rene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. Vurderingen av om n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstr\u00f8mmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontant- str\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kj\u00f8pt basert p\u00e5 en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsf\u00f8rer konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert p\u00e5 en avtale om tilbakekj\u00f8p, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overf\u00f8rt. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Transaksjonene omfatter i hovedsak innl\u00e5n eller utl\u00e5n av aksjer. Avtaler om verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n inng\u00e5s som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overf\u00f8rt i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overf\u00f8rt. DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 195 Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til \u00e5 selge eller pant- sette verdipapirene p\u00e5 nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsf\u00f8re en forpliktelse i balansen. For mer infor- masjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Overf\u00f8rte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til \u00e5 selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eien- deler eller eiendeler med andre restriksjoner. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Porte- f\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og st\u00f8tteom- r\u00e5det konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditets- risiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjeneste- margin. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- f\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investerings- strategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8r- bare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling f\u00f8lger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rente-metoden. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rste- gangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekost- nader presenteres som \u00abRentekostnad, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rentemetoden. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdi- m\u00e5ling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Ned- skrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap 196 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet . L\u00e5netilsagn Forventede kredittap beregnes for l\u00e5netilsagn og presenteres som \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres p\u00e5 linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatet. For instrumenter som har b\u00e5de en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap p\u00e5 utl\u00e5n og avsetninger i balansen basert p\u00e5 den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskost- nader og p\u00e5l\u00f8pte renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning . Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som 196 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. L\u00e5netilsagn Forventede kredittap beregnes for l\u00e5netilsagn og presenteres som \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres p\u00e5 linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatet. For instrumenter som har b\u00e5de en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap p\u00e5 utl\u00e5n og avsetninger i balansen basert p\u00e5 den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskost- nader og p\u00e5l\u00f8pte renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning. Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 197 verdsettes p\u00e5 m\u00e5neds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verd- settelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et pris- settingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputpara- meter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- akt\u00f8rer ville tatt i betraktning . Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet: finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter leasingfordringer utstedte finansielle garantier utstedte l\u00e5netilsagn Konsernet m\u00e5ler ECL p\u00e5 hver rapporteringsdato for disse instru- mentene p\u00e5 en m\u00e5te som reflekterer: et objektivt og sannsynlighetsveid bel\u00f8p som fastsettes ved \u00e5 vurdere en rekke mulige utfall tidsverdien av penger rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats p\u00e5 rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige \u00f8konomiske forhold I konsernet m\u00e5les tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden f\u00f8rstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-m\u00e5neders forventet tap. Se note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap, for mer informasjon vedr\u00f8rende metoden for \u00e5 estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppf\u00f8lging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatf\u00f8res under \u00abNedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier\u00bb. Etterf\u00f8lgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter f\u00f8lger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokf\u00f8ring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold for \u00e5 minske eller eliminere en uoverensstemmelse i m\u00e5ling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon . 198 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. \u00d8vrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede fremtidige netto kontant- str\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l. Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 198 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. \u00d8vrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede fremtidige netto kontant- str\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l. Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 199 parameterverdier som inng\u00e5r i en totalvurdering av virkelig verdi- m\u00e5lingen. Verdsettelsesleverand\u00f8rer f\u00f8lges ogs\u00e5 opp l\u00f8pende gjennom dialog og foresp\u00f8rsler knyttet til verdsettelsene av enkelt- eiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatf\u00f8res under \u00abNetto finansresultat, livsfor- sikring\u00bb. Verdiendring for \u00f8vrige investeringseiendommer i kon- sernet framkommer p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investerings- eiendom\u00bb i resultatet. Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporte- f\u00f8ljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen. \u00d8vrige materielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fra- trukket akkumulerte line\u00e6re avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterf\u00f8lgende utgifter balansef\u00f8res p\u00e5 relevante eiendeler n\u00e5r det er sannsynlig at det er knyttet framtidige \u00f8ko- nomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende i resultatregnskapet. Eiendelenes restverdier og bruks- tider revurderes \u00e5rlig og justeres om n\u00f8dvendig. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 varige og immaterielle eiendeler\u00bb . 9. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill innregnes f\u00f8rste gang p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet, med det bel\u00f8pet som summen av overf\u00f8rt vederlag og innregnet bel\u00f8p knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkj\u00f8pte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkj\u00f8p allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenerer- ende enheter som forventes \u00e5 dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Utvikling av IT-systemer og programvare Kj\u00f8pt programvare balansef\u00f8res til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for \u00e5 gj\u00f8re programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at \u00f8konomiske fordeler dekker utviklings- utgiftene p\u00e5 balansetidspunktet, balansef\u00f8res som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av balansef\u00f8ring evalueres de \u00f8kono- miske fordelene p\u00e5 bakgrunn av l\u00f8nnsomhetsanalyser. Utviklings- utgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henf\u00f8rbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatregnskapet. Balansef\u00f8rte programvareutgifter avskrives line\u00e6rt over forventet \u00f8konomisk levetid, som normalt er fem \u00e5r. Vurdering av hvorvidt det foreligger en indikasjon for nedskrivninger f\u00f8lger de prinsipper som beskrevet nedenfor. 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for materielle eller immaterielle eiendeler, vil eiendelenes gjenvinnbare bel\u00f8p esti- meres for \u00e5 beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og imma- terielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og dens bruksverdi. Eien- delenes balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p dersom balansef\u00f8rt verdi er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p. Se note K38 Immaterielle eiendeler, for en beskrivelse av nedskrivningstest. Konsernet benytter blant annet f\u00f8lgende relevante kriterier for \u00e5 vurdere om det foreligger indikasjoner p\u00e5 at en eiendel har falt i verdi: fall i eiendelens markedsverdi endringer i langsiktig avkastningskrav som kan p\u00e5virke dis- konteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi planer om restrukturering eller avvikling eiendelens inntjening er lavere enn forventet Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en framtidig kontant- str\u00f8m, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte best\u00e5r av resultat fra vurderingsenhetene korrigert for behov for \u00e5 bygge tilstrekkelig kapital for \u00e5 dekke forventede kapitalkrav. \u00d8kt kapital- behov som f\u00f8lge av vekst i vurderingsenhetene kan medf\u00f8re behov for \u00e5 holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilf\u00f8re mer kapital fra eier dersom resultatet i vurderingsenhetene ikke er tilstrekkelig til \u00e5 bygge n\u00f8dvendig kapital. Utover planperioden, som er tre \u00e5r, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstr\u00f8m i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Det etableres framtidige kontant- str\u00f8mmer for en periode p\u00e5 til sammen ti \u00e5r, mens det for den etterf\u00f8lgende perioden benyttes Gordons vekstformel for bereg- ning av terminalverdien som inng\u00e5r. Avkastningskravet er basert p\u00e5 en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk- somheten. 11. Forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikrings produkter best\u00e5r av kollektiv pensjonsforsik- ring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med inve- steringsvalg, gruppelivsforsikring og skadeforsikring knyttet til liv og helse. Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsvirksom- hetsloven best\u00e5r av premiereserve, tilleggsavsetninger, kurs- reguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inng\u00e5r premiefond, innskudds- fond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avset- ningene klassifisert som kundeforpliktelse. Premiereserve er avsetning for \u00e5 sikre framtidige forsikrings- messige forpliktelser overfor forsikringstakere og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si n\u00e5verdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av framtidig avtalt premie. Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor \u00e5rets endring f\u00f8res i resultatregnskapet. Forsikringsvirksom- hetsloven gir bestemmelser om anvendelse av og st\u00f8rrelse p\u00e5 tilleggsavsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgj\u00f8re mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte \u00e5r vurderes i forbindelse med \u00e5rsoppgj\u00f8rsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd n\u00e5r \u00e5rets avkastning er lavere enn den garanterte renten. Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster p\u00e5 finansielle oml\u00f8psmidler som inng\u00e5r i kollektivporte- f\u00f8ljen. Dersom portef\u00f8ljen av finansielle oml\u00f8psmidler viser et 200 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer p\u00e5 derivater brukt til valutasikring av eiendommer, utl\u00e5n og obligasjoner i utenlandsk valuta, inng\u00e5r ikke i kursreguleringsfondet. Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps- \u00e5rets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat- ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskaps\u00e5ret dersom erstatningstilfellet var ferdig- behandlet. Risikoutjevningsfond kan benyttes til \u00e5 dekke underskudd p\u00e5 risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert \u00e5r kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat for produktene kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevnings- fondet. Den \u00e5rlige avsetningen vurderes i forbindelse med \u00e5rs- oppgj\u00f8rsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra for- sikringstakere i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjo- nistenes overskuddsfond tilf\u00f8res andel av \u00e5rets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for- bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden b\u00e6rer risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd p\u00e5 risiko- resultatet og dekning av avkastningsgaranti. Dekning av avkastningsgaranti gjelder for relevante kontrakter i s\u00e6rskilt investeringsvalgportef\u00f8lje der avsetningene skal tilsvare faktisk underdekning p\u00e5 balansetidspunktet, det vil si n\u00e5r verdien av innskudd er h\u00f8yere enn saldo. Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere Forpliktelsene skal st\u00e5 i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppf\u00f8lging og overv\u00e5king av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet ut- arbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll- ansvar for \u00e5 p\u00e5se at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gj\u00f8res en l\u00f8pende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes. Grunnlagene for beregning av uf\u00f8rerisiko er av nyere dato og tar hensyn til \u00f8kningen av uf\u00f8rhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av n\u00e5verdien av framtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid h\u00f8yeste niv\u00e5 p\u00e5 grunnlagsrenten vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. H\u00f8yeste grunnlagsrente for ny opptjening innen pensjonsprodukter er 2,0 prosent. Tilstrekkelighetstest Konsernet gjennomf\u00f8rer en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for \u00e5 kontrollere at niv\u00e5et p\u00e5 premiereservene st\u00e5r i forhold til for- pliktelsene overfor kundene. Testen er n\u00e6rmere beskrevet i note K18 Forsikringsrisiko. Resultatf\u00f8ring av endring i forpliktelser til forsikringstakere Forsikringspremier og erstatninger regnskapsf\u00f8res med de bel\u00f8p som opptjenes og p\u00e5l\u00f8per i \u00e5ret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Regnskapsf\u00f8ring ved flytting av forsikringskontrakter skjer p\u00e5 det tidspunktet forsikringsrisikoen overf\u00f8res. Ved overf\u00f8ring av risiko per 31. desember regnskapsf\u00f8res dette i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Flyttebel\u00f8pene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav- setninger, kursreguleringsfond og \u00e5rets resultat. Resultatf\u00f8ring i livsforsikring I \u00abNetto finansresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppl\u00f8sning av kursreguleringsfond. I tillegg inng\u00e5r selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive endringer i tilleggsavsetninger. I den grad det under \u00f8vrige resultatelementer i totalresultatet er f\u00f8rt verdiendringer p\u00e5 eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, regnskapsf\u00f8res tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet. I \u00abNetto risikoresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r risikopremier og erstatningskostnader for egen regning, samt skadebehandlings- kostnader. Erstatningskostnadene best\u00e5r av utbetalte brutto- erstatninger og endring i brutto erstatningsavsetninger, fratrukket gjenforsikringsandel. Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie- innbetaling, avkastning og frigj\u00f8ring av reserver, og inng\u00e5r i \u00abProvisjonsinntekter m.v.\u00bb. Driftskostnader og provisjonskostnader inng\u00e5r etter art i konsernets resultat. 12. Pensjoner DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer informasjon. Innskuddsbasert ordning Innskuddsbasert pensjonsordning inneb\u00e6rer at konsernet ikke gir l\u00f8fte om framtidig pensjon av en gitt st\u00f8rrelse, men betaler et \u00e5rlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pen- sjonen vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 innskuddet og den \u00e5rlige avkastningen p\u00e5 pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter- ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det \u00e5rlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet. Ytelsesbasert ordning Pensjonskostnader beregnes etter en line\u00e6r fordeling av pen- sjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Pensjonsforpliktelser vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som n\u00e5verdien av de estimerte framtidige pensjonsytelsene som regn- skapsmessig anses opptjent p\u00e5 balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og \u00f8konomiske forutsetninger om blant annet levealder, l\u00f8nnsvekst og f\u00f8rtids- pensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten p\u00e5 obligasjoner med fortrinnsrett p\u00e5 balansedagen med et tillegg for \u00e5 reflektere l\u00f8petid for forpliktelsene. 13. Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. 200 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer p\u00e5 derivater brukt til valutasikring av eiendommer, utl\u00e5n og obligasjoner i utenlandsk valuta, inng\u00e5r ikke i kursreguleringsfondet. Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps- \u00e5rets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat- ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskaps\u00e5ret dersom erstatningstilfellet var ferdig- behandlet. Risikoutjevningsfond kan benyttes til \u00e5 dekke underskudd p\u00e5 risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert \u00e5r kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat for produktene kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevnings- fondet. Den \u00e5rlige avsetningen vurderes i forbindelse med \u00e5rs- oppgj\u00f8rsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra for- sikringstakere i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjo- nistenes overskuddsfond tilf\u00f8res andel av \u00e5rets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for- bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden b\u00e6rer risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd p\u00e5 risiko- resultatet og dekning av avkastningsgaranti. Dekning av avkastningsgaranti gjelder for relevante kontrakter i s\u00e6rskilt investeringsvalgportef\u00f8lje der avsetningene skal tilsvare faktisk underdekning p\u00e5 balansetidspunktet, det vil si n\u00e5r verdien av innskudd er h\u00f8yere enn saldo. Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere Forpliktelsene skal st\u00e5 i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppf\u00f8lging og overv\u00e5king av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet ut- arbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll- ansvar for \u00e5 p\u00e5se at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gj\u00f8res en l\u00f8pende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes. Grunnlagene for beregning av uf\u00f8rerisiko er av nyere dato og tar hensyn til \u00f8kningen av uf\u00f8rhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av n\u00e5verdien av framtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid h\u00f8yeste niv\u00e5 p\u00e5 grunnlagsrenten vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. H\u00f8yeste grunnlagsrente for ny opptjening innen pensjonsprodukter er 2,0 prosent. Tilstrekkelighetstest Konsernet gjennomf\u00f8rer en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for \u00e5 kontrollere at niv\u00e5et p\u00e5 premiereservene st\u00e5r i forhold til for- pliktelsene overfor kundene. Testen er n\u00e6rmere beskrevet i note K18 Forsikringsrisiko. Resultatf\u00f8ring av endring i forpliktelser til forsikringstakere Forsikringspremier og erstatninger regnskapsf\u00f8res med de bel\u00f8p som opptjenes og p\u00e5l\u00f8per i \u00e5ret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Regnskapsf\u00f8ring ved flytting av forsikringskontrakter skjer p\u00e5 det tidspunktet forsikringsrisikoen overf\u00f8res. Ved overf\u00f8ring av risiko per 31. desember regnskapsf\u00f8res dette i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Flyttebel\u00f8pene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav- setninger, kursreguleringsfond og \u00e5rets resultat. Resultatf\u00f8ring i livsforsikring I \u00abNetto finansresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppl\u00f8sning av kursreguleringsfond. I tillegg inng\u00e5r selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive endringer i tilleggsavsetninger. I den grad det under \u00f8vrige resultatelementer i totalresultatet er f\u00f8rt verdiendringer p\u00e5 eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, regnskapsf\u00f8res tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet. I \u00abNetto risikoresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r risikopremier og erstatningskostnader for egen regning, samt skadebehandlings- kostnader. Erstatningskostnadene best\u00e5r av utbetalte brutto- erstatninger og endring i brutto erstatningsavsetninger, fratrukket gjenforsikringsandel. Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie- innbetaling, avkastning og frigj\u00f8ring av reserver, og inng\u00e5r i \u00abProvisjonsinntekter m.v.\u00bb. Driftskostnader og provisjonskostnader inng\u00e5r etter art i konsernets resultat. 12. Pensjoner DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer informasjon. Innskuddsbasert ordning Innskuddsbasert pensjonsordning inneb\u00e6rer at konsernet ikke gir l\u00f8fte om framtidig pensjon av en gitt st\u00f8rrelse, men betaler et \u00e5rlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pen- sjonen vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 innskuddet og den \u00e5rlige avkastningen p\u00e5 pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter- ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det \u00e5rlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet. Ytelsesbasert ordning Pensjonskostnader beregnes etter en line\u00e6r fordeling av pen- sjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Pensjonsforpliktelser vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som n\u00e5verdien av de estimerte framtidige pensjonsytelsene som regn- skapsmessig anses opptjent p\u00e5 balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og \u00f8konomiske forutsetninger om blant annet levealder, l\u00f8nnsvekst og f\u00f8rtids- pensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten p\u00e5 obligasjoner med fortrinnsrett p\u00e5 balansedagen med et tillegg for \u00e5 reflektere l\u00f8petid for forpliktelsene. 13. Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 201 Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntekts- skatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balansef\u00f8rt i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til \u00f8vrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilh\u00f8rende inntekt eller kostnad i totalresultatet. 14. Avsetninger Avsetninger innregnes n\u00e5r det er sannsynlig at banken m\u00e5 gj\u00f8re opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres p\u00e5litelig. Dersom det vedtas og kommuniseres planer til ber\u00f8rte ansatte for restrukturering som endrer omfanget av bankens virksomhet eller m\u00e5ten bankens virksomhet drives p\u00e5, vurderes behov for av- setninger til omstillingstiltak. Dette inkluderer avsetninger for avtale om sluttpakker med ansatte n\u00e5r dette er virkemiddel som benyttes i restruktureringen. Avsetningene vurderes p\u00e5 hvert rapporterings- tidspunkt og tilbakef\u00f8res etter hvert som utgiftene p\u00e5l\u00f8per. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomg\u00e5s ved hver rapportering og justeres ved behov. 15. Leieavtaler DNB som utleier En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overf\u00f8rer risiko og avkastning forbundet med eier- skap. \u00d8vrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leie- avtaler. Operasjonelle leieavtaler Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller DNB ved utl\u00f8pet av leieperioden. Driftsmidlene balansef\u00f8res som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler inn- regnes i inntekten p\u00e5 line\u00e6rt grunnlag i leieperioden og presen- teres p\u00e5 regnskapslinjen \u00abnetto renteinntekter\u00bb i resultatregn- skapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige drifts- midlene klassifiseres som ordin\u00e6re avskrivninger. Finansielle leieavtaler Finansielle leieavtaler presenteres som utl\u00e5n og verdien p\u00e5 opp- startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto- investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinng\u00e5else neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsf\u00f8res etter et annuitets- prinsipp, hvor renteelementet inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, mens avdrag reduserer balanseverdien av utl\u00e5n. DNB som leietaker Ved inng\u00e5else av en kontrakt vurderes det om kontrakten inne- holder en leieavtale. En leieavtale medf\u00f8rer at DNB f\u00e5r kontroll over en identifiserbar eiendel i en gitt periode mot vederlag og mottar det aller vesentligste av de \u00f8konomiske fordelene fra eiendelen i denne perioden. Ved inng\u00e5else av kontrakten gj\u00f8res det ogs\u00e5 en vurdering av hvilke deler av kontrakten som gjelder ikke-leiekomponenter. For DNB vil dette prim\u00e6rt v\u00e6re felles- kostnader og skatter knyttet til leie av n\u00e6ringseiendom. Videre har DNB valgt ikke \u00e5 innregne leieavtaler med lav verdi. Dette gjelder i hovedsak kontorutstyr. P\u00e5 leiekontraktens iverksettelsestidspunkt innregnes en rett til \u00e5 bruke eiendelen og en leieforpliktelse. Rett til \u00e5 bruke eiendelen innregnes ved f\u00f8rstegangsinnregning til kost. Kost tilsvarer leie- forpliktelsen ved f\u00f8rstegangsinnregning justert for betalinger gjort f\u00f8r leieavtalens starttidspunkt, direkte kostnader knyttet til avtale- inng\u00e5else, mottatte insentiver knyttet til leieavtalen og eventuelle kostnader knyttet til \u00e5 tilbakef\u00f8re eiendelen til sin opprinnelige stand. Etter f\u00f8rstegangsinnregning avskrives rett til \u00e5 bruke eiendelen line\u00e6rt over den korteste perioden av leieperioden og estimert \u00f8konomisk levetid. Det gj\u00f8res ogs\u00e5 periodevise vurderinger av indikatorer p\u00e5 verdifall for rett til \u00e5 bruke eiendelen. Rett til \u00e5 bruke eiendelen vil ogs\u00e5 bli justert for enkelte endringer i leieforpliktelsen og prim\u00e6rt ved \u00e5rlig indeksjusteringen av leiebetalinger. Ved f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les leieforpliktelsen til n\u00e5verdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden diskontert med den marginale l\u00e5nerenten. Leiebetalinger best\u00e5r av faste betalinger og variable betalinger som knytter seg til indeksjustering av leien. Ved fastsettelse av leieperioden vurderes det om det med rimelig sik- kerhet vurderes at eventuelle forlengelses- eller terminerings- opsjoner i kontrakten vil bli ut\u00f8vd. Den marginale l\u00e5nerenten tar hensyn til leiebetalingenes valuta og lengden p\u00e5 kontrakten. DNB har valgt \u00e5 bruke den samme marginale l\u00e5nerenten for leiekon- trakter med like egenskaper som for eksempel lik eiendelstype, lik leieperiode og i samme \u00f8konomiske milj\u00f8. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les leieforpliktelsen til amorti- sert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Leieforpliktelsen m\u00e5les p\u00e5 nytt ved endringer i leiebetalinger som f\u00f8lge av indeks- justeringer, eller hvis DNB endrer vurderingen av sannsynligheten for \u00e5 ut\u00f8ve en forlengelses- eller termineringsopsjon. Justeringer i leieforpliktelsen som f\u00f8lge av ny m\u00e5ling vil ogs\u00e5 justeres rett til \u00e5 bruke eiendelen. Dersom rett til \u00e5 bruke eiendelens bokf\u00f8rte verdi er null, f\u00f8res justeringen mot resultatet. Rett til \u00e5 bruke eiendelen presenteres som en del av varige driftsmidler i balanseoppstillingen, mens leieforpliktelsen presen- teres som en del av andre forpliktelser. I resultatregnskapet presenteres avskrivninger fra bruksrettseiendelen p\u00e5 linjen \u00abAvskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eien- deler\u00bb. Rentekostnaden fra leieforpliktelsen er inkludert i linjen \u00abRentekostnader, amortisert kost\u00bb. Framleide bruksrettseiendeler klassifisert som operasjonelle leieavtaler er klassifisert og m\u00e5lt som investeringseiendom i balansen med endringer i virkelig verdi inkludert i linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investeringseiendom i resul- tatet\u00bb. 16. Kontantstr\u00f8moppstilling Kontantstr\u00f8moppstillingene viser kontantstr\u00f8mmene gruppert etter kilder og anvendelsesomr\u00e5der. Kontantstr\u00f8mmene er presentert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansi- eringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer p\u00e5 sentralbanker og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner uten opp- sigelsesfrist. Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter direkte- metoden. 17. Utbytte Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet p\u00e5 generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r ikke i beregningen av kapitaldekningen. 18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger IASB hadde ved utgangen av 2022 publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er tr\u00e5dt i kraft. I det f\u00f8lgende vil vi omtale de endringer som kan p\u00e5virke konsernets framtidige rapportering. IFRS 17 Forsikringskontrakter I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter Standarden er gjeldende fra 1. januar 2023, med krav om sammenliknbare tall. IFRS 17 regnskapsprinsippene og opplysningene om overgang er presentert i note K52 \u00abOvergang til IFRS 17\u00bb. 19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medf\u00f8rer at ledelsen ut- arbeider estimater, gj\u00f8r skj\u00f8nnsmessige vurderinger og tar forut- setninger som p\u00e5virker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her- under regnskapsf\u00f8rte bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 balansetidspunktet. Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppf\u00f8ling av kredittrisiko og note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for \u00e5 estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som s\u00e5 langt som mulig er basert p\u00e5 observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene p\u00e5 balansedagen. Ved m\u00e5ling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gj\u00f8r konsernet antagelser om hva markedsakt\u00f8rer vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru- menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skj\u00f8nn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil p\u00e5virke fastsatt virkelig verdi p\u00e5 konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. M\u00e5ling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som d\u00f8dsfall, uf\u00f8rhet og varierende renteniv\u00e5. For mer informasjon, se note K18 Forsikringsrisiko. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom m\u00e5les til virkelig verdi ved \u00e5 diskonterte framtidige forventede netto kontantstr\u00f8mmer til sin n\u00e5verdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstr\u00f8mmene krever anven- delse av betydelig skj\u00f8nn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og niv\u00e5 p\u00e5 framtidig markedsleie. Se note K36 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsportef\u00f8ljen i DNB Livsforsikring. Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevd for \u00e5 fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det bel\u00f8p som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 fastsette bel\u00f8pet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, niv\u00e5et p\u00e5 skattemessig positivt resultat s\u00e5 vel som strategier for skatteplan- legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikker- het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p innregnet i balansen, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad i resultatregn- skapet den perioden avviket fastsl\u00e5s. For mer informasjon se note K26 Skatt. Avsetninger Det anvendes skj\u00f8nn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvorvidt en eksi- sterende plikt er identifisert, og n\u00e5r sannsynlighet, oppgj\u00f8rs- tidspunkt og bel\u00f8p for str\u00f8mmen av \u00f8konomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et h\u00f8yere niv\u00e5 av skj\u00f8nns- anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K51 Betingede utfal l. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfSummaryOfSignificantAccountingPoliciesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-478": {
"value": "NOTE K1 Regnskapsprinsipper 192 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K1 Regnskapsprinsipper 1. Selskapsinformasjon 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet 3. Endringer i regnskapsprinsipper 4. Konsolidering 5. Segmentinformasjon 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet 7. Finansielle instrumenter 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler 9. Immaterielle eiendeler 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler 11. Forpliktelser til forsikringstakere 12. Pensjoner 13. Inntektsskatt 14. Avsetninger 15. Leieavtaler 16. Kontantstr\u00f8moppstilling 17. Utbytte 18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger 19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger 1. Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 8. mars 2023. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe- ringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og for- valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har bes\u00f8ksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika, Oslo, Norge. 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6r- meste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vur- dering av balansepostenes likviditet. 3. Endringer i regnskapsprinsipper Det har ikke v\u00e6rt endringer i rengskapsprinsipper gjennom \u00e5ret. 4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap p\u00e5vises gjennom konsernets evne til \u00e5 ut\u00f8ve sin makt for \u00e5 p\u00e5virke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin invol- vering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsoli- deres er basert p\u00e5 en rekke forhold, inkludert: form\u00e5let ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til \u00e5 styre de relevante aktivitetene hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og hvorvidt konsernet har mulighet til \u00e5 bruke sin makt til \u00e5 p\u00e5virke sin avkastning N\u00e5r stemmerettigheter er relevante antas DNB \u00e5 ha kontroll n\u00e5r konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- interessene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eier- andelen gj\u00f8r DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll 192 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K1 Regnskapsprinsipper 1. Selskapsinformasjon 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet 3. Endringer i regnskapsprinsipper 4. Konsolidering 5. Segmentinformasjon 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet 7. Finansielle instrumenter 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler 9. Immaterielle eiendeler 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler 11. Forpliktelser til forsikringstakere 12. Pensjoner 13. Inntektsskatt 14. Avsetninger 15. Leieavtaler 16. Kontantstr\u00f8moppstilling 17. Utbytte 18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger 19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger 1. Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 8. mars 2023. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe- ringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og for- valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har bes\u00f8ksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bj\u00f8rvika, Oslo, Norge. 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6r- meste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vur- dering av balansepostenes likviditet. 3. Endringer i regnskapsprinsipper Det har ikke v\u00e6rt endringer i rengskapsprinsipper gjennom \u00e5ret. 4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap p\u00e5vises gjennom konsernets evne til \u00e5 ut\u00f8ve sin makt for \u00e5 p\u00e5virke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin invol- vering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsoli- deres er basert p\u00e5 en rekke forhold, inkludert: form\u00e5let ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til \u00e5 styre de relevante aktivitetene hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og hvorvidt konsernet har mulighet til \u00e5 bruke sin makt til \u00e5 p\u00e5virke sin avkastning N\u00e5r stemmerettigheter er relevante antas DNB \u00e5 ha kontroll n\u00e5r konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- interessene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eier- andelen gj\u00f8r DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 193 Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppn\u00e5s og inntil kontroll opph\u00f8rer. Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller defini- sjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld). Konsolidering av strukturerte enheter Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for \u00e5 oppn\u00e5 et spesifikt for- retningsmessig form\u00e5l. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller liknende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som kontrollerer sel- skapet. Et eksempel p\u00e5 dette er n\u00e5r stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgj\u00f8res gjennom kontraktsmessige avtaler. DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer b\u00e5de i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter brukes hovedsakelig for \u00e5 skaffe kunder tilgang til spesifikke porte- f\u00f8ljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsfor- valtere anvender ulike investeringsstrategier for \u00e5 oppn\u00e5 sine respektive m\u00e5l. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved \u00e5 utstede innl\u00f8selige aksjer, som kan innl\u00f8ses etter inne- havers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investerings- strategi medf\u00f8rer regelmessig handel i fond der m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig kapitalvekst. Strukturerte enheter konsolideres n\u00e5r relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som f\u00f8lge av kon- traktsmessige avtaler . Virksomhetssammenslutninger Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkj\u00f8p av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsf\u00f8rt som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader. De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte for- pliktelsene og de betingede forpliktelsene m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs- innregning til deres virkelig verdi p\u00e5 overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for m\u00e5ling av goodwill ved opp- kj\u00f8p . Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan p\u00e5virke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten \u00e5 ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel p\u00e5 mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsf\u00f8ring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsf\u00f8ring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader p\u00e5dratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Eventuell goodwill inng\u00e5r i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatf\u00f8rt. Inve- steringen blir ogs\u00e5 justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokf\u00f8rte verdi, basert p\u00e5 kostnaden p\u00e5 over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatf\u00f8res ikke hvis balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har p\u00e5dratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer p\u00e5 hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balansef\u00f8rte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart bel\u00f8p (det h\u00f8yeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om n\u00f8dvendig vil den balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Konsernets andel av urealisert fortjeneste p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- f\u00f8rte eiendelen. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs p\u00e5 balanse- dagen. Resultatene omregnes etter valutakurser p\u00e5 transak- sjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som f\u00f8lge av valuta- kursendringer regnskapsf\u00f8res som \u00f8vrige resultatelementer i total- resultatet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs p\u00e5 balansedagen. Verdiendringer for slike poster som f\u00f8lge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatf\u00f8res under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. 5. Segmentinformasjon Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegment- ene. Oppf\u00f8lging av det totale kundeforholdet og l\u00f8nnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori- teringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Segmentinformasjon er basert p\u00e5 den interne finansielle rap- porteringen til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningsorgan) for \u00e5 vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av drifts- segmentene baseres p\u00e5 DNBs styringsmodell og konsernets regn- skapsprinsipper. Tallene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, esti- mater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunde- rettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilh\u00f8rende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas- seres i eller l\u00e5nes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds- betingelser, hvor rentevilk\u00e5rene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. N\u00e5r driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilk\u00e5r. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts- segmentene basert p\u00e5 leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene p\u00e5 bakgrunn av fordelingsn\u00f8kler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps- messig samlet i \u00d8vrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjo- nering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsportef\u00f8ljen og Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 193 194 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte- f\u00f8lje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksom- het\u00bb i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon- solideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksom- het. Kapitalavkastning estimeres p\u00e5 grunnlag av intern m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en n\u00e6rmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital. 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8m- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanse- poster som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. I \u00abNetto andre driftsinntekter\u00bb inng\u00e5r blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- f\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt. Utbytte fra investeringer resultatf\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet utbyttet er vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen. Inntekter fra finansielle instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendom- mer og varige driftsmidler. Elementer som presenteres i oppstillingen over \u00f8vrige resultat- elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet p\u00e5 et framtidig tidspunkt eller ikke. 7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle eiendeler balansef\u00f8res enten p\u00e5 avtaletidspunktet eller p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gj\u00f8rstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt . Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel f\u00f8rer til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert p\u00e5 f\u00f8lgende over- veielser: Skille mellom endringer i kontantstr\u00f8mmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilk\u00e5rene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. Vurderingen av om n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstr\u00f8mmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontant- str\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kj\u00f8pt basert p\u00e5 en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsf\u00f8rer konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert p\u00e5 en avtale om tilbakekj\u00f8p, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overf\u00f8rt. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Transaksjonene omfatter i hovedsak innl\u00e5n eller utl\u00e5n av aksjer. Avtaler om verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n inng\u00e5s som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overf\u00f8rt i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overf\u00f8rt . DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022194 194 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte- f\u00f8lje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksom- het\u00bb i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon- solideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksom- het. Kapitalavkastning estimeres p\u00e5 grunnlag av intern m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en n\u00e6rmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital. 6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8m- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanse- poster som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. I \u00abNetto andre driftsinntekter\u00bb inng\u00e5r blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- f\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt. Utbytte fra investeringer resultatf\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet utbyttet er vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen. Inntekter fra finansielle instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendom- mer og varige driftsmidler. Elementer som presenteres i oppstillingen over \u00f8vrige resultat- elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet p\u00e5 et framtidig tidspunkt eller ikke. 7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle eiendeler balansef\u00f8res enten p\u00e5 avtaletidspunktet eller p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gj\u00f8rstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel f\u00f8rer til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert p\u00e5 f\u00f8lgende over- veielser: Skille mellom endringer i kontantstr\u00f8mmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilk\u00e5rene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. Vurderingen av om n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstr\u00f8mmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontant- str\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kj\u00f8pt basert p\u00e5 en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsf\u00f8rer konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert p\u00e5 en avtale om tilbakekj\u00f8p, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overf\u00f8rt. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Transaksjonene omfatter i hovedsak innl\u00e5n eller utl\u00e5n av aksjer. Avtaler om verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n inng\u00e5s som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overf\u00f8rt i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overf\u00f8rt. DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 195 Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til \u00e5 selge eller pant- sette verdipapirene p\u00e5 nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsf\u00f8re en forpliktelse i balansen. For mer infor- masjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Overf\u00f8rte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til \u00e5 selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eien- deler eller eiendeler med andre restriksjoner. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Porte- f\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og st\u00f8tteom- r\u00e5det konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditets- risiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjeneste- margin. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- f\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investerings- strategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8r- bare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling f\u00f8lger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rente-metoden. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rste- gangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekost- nader presenteres som \u00abRentekostnad, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rentemetoden. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdi- m\u00e5ling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Ned- skrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 195 196 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet . L\u00e5netilsagn Forventede kredittap beregnes for l\u00e5netilsagn og presenteres som \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres p\u00e5 linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatet. For instrumenter som har b\u00e5de en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap p\u00e5 utl\u00e5n og avsetninger i balansen basert p\u00e5 den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskost- nader og p\u00e5l\u00f8pte renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning . Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022196 196 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. L\u00e5netilsagn Forventede kredittap beregnes for l\u00e5netilsagn og presenteres som \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres p\u00e5 linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatet. For instrumenter som har b\u00e5de en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap p\u00e5 utl\u00e5n og avsetninger i balansen basert p\u00e5 den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskost- nader og p\u00e5l\u00f8pte renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning. Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 197 verdsettes p\u00e5 m\u00e5neds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verd- settelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et pris- settingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputpara- meter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- akt\u00f8rer ville tatt i betraktning . Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet: finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter leasingfordringer utstedte finansielle garantier utstedte l\u00e5netilsagn Konsernet m\u00e5ler ECL p\u00e5 hver rapporteringsdato for disse instru- mentene p\u00e5 en m\u00e5te som reflekterer: et objektivt og sannsynlighetsveid bel\u00f8p som fastsettes ved \u00e5 vurdere en rekke mulige utfall tidsverdien av penger rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats p\u00e5 rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige \u00f8konomiske forhold I konsernet m\u00e5les tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden f\u00f8rstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-m\u00e5neders forventet tap. Se note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap, for mer informasjon vedr\u00f8rende metoden for \u00e5 estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppf\u00f8lging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatf\u00f8res under \u00abNedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier\u00bb. Etterf\u00f8lgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter f\u00f8lger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokf\u00f8ring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold for \u00e5 minske eller eliminere en uoverensstemmelse i m\u00e5ling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 197 198 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. \u00d8vrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede fremtidige netto kontant- str\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l. Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022198 198 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. \u00d8vrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede fremtidige netto kontant- str\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l. Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 199 parameterverdier som inng\u00e5r i en totalvurdering av virkelig verdi- m\u00e5lingen. Verdsettelsesleverand\u00f8rer f\u00f8lges ogs\u00e5 opp l\u00f8pende gjennom dialog og foresp\u00f8rsler knyttet til verdsettelsene av enkelt- eiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatf\u00f8res under \u00abNetto finansresultat, livsfor- sikring\u00bb. Verdiendring for \u00f8vrige investeringseiendommer i kon- sernet framkommer p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investerings- eiendom\u00bb i resultatet. Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporte- f\u00f8ljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen. \u00d8vrige materielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fra- trukket akkumulerte line\u00e6re avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterf\u00f8lgende utgifter balansef\u00f8res p\u00e5 relevante eiendeler n\u00e5r det er sannsynlig at det er knyttet framtidige \u00f8ko- nomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende i resultatregnskapet. Eiendelenes restverdier og bruks- tider revurderes \u00e5rlig og justeres om n\u00f8dvendig. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 varige og immaterielle eiendeler\u00bb . 9. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill innregnes f\u00f8rste gang p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet, med det bel\u00f8pet som summen av overf\u00f8rt vederlag og innregnet bel\u00f8p knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkj\u00f8pte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkj\u00f8p allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenerer- ende enheter som forventes \u00e5 dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Utvikling av IT-systemer og programvare Kj\u00f8pt programvare balansef\u00f8res til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for \u00e5 gj\u00f8re programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at \u00f8konomiske fordeler dekker utviklings- utgiftene p\u00e5 balansetidspunktet, balansef\u00f8res som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av balansef\u00f8ring evalueres de \u00f8kono- miske fordelene p\u00e5 bakgrunn av l\u00f8nnsomhetsanalyser. Utviklings- utgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henf\u00f8rbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatregnskapet. Balansef\u00f8rte programvareutgifter avskrives line\u00e6rt over forventet \u00f8konomisk levetid, som normalt er fem \u00e5r. Vurdering av hvorvidt det foreligger en indikasjon for nedskrivninger f\u00f8lger de prinsipper som beskrevet nedenfor. 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for materielle eller immaterielle eiendeler, vil eiendelenes gjenvinnbare bel\u00f8p esti- meres for \u00e5 beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og imma- terielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og dens bruksverdi. Eien- delenes balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p dersom balansef\u00f8rt verdi er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p. Se note K38 Immaterielle eiendeler, for en beskrivelse av nedskrivningstest. Konsernet benytter blant annet f\u00f8lgende relevante kriterier for \u00e5 vurdere om det foreligger indikasjoner p\u00e5 at en eiendel har falt i verdi: fall i eiendelens markedsverdi endringer i langsiktig avkastningskrav som kan p\u00e5virke dis- konteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi planer om restrukturering eller avvikling eiendelens inntjening er lavere enn forventet Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en framtidig kontant- str\u00f8m, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte best\u00e5r av resultat fra vurderingsenhetene korrigert for behov for \u00e5 bygge tilstrekkelig kapital for \u00e5 dekke forventede kapitalkrav. \u00d8kt kapital- behov som f\u00f8lge av vekst i vurderingsenhetene kan medf\u00f8re behov for \u00e5 holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilf\u00f8re mer kapital fra eier dersom resultatet i vurderingsenhetene ikke er tilstrekkelig til \u00e5 bygge n\u00f8dvendig kapital. Utover planperioden, som er tre \u00e5r, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstr\u00f8m i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Det etableres framtidige kontant- str\u00f8mmer for en periode p\u00e5 til sammen ti \u00e5r, mens det for den etterf\u00f8lgende perioden benyttes Gordons vekstformel for bereg- ning av terminalverdien som inng\u00e5r. Avkastningskravet er basert p\u00e5 en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk- somheten. 11. Forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikrings produkter best\u00e5r av kollektiv pensjonsforsik- ring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med inve- steringsvalg, gruppelivsforsikring og skadeforsikring knyttet til liv og helse. Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsvirksom- hetsloven best\u00e5r av premiereserve, tilleggsavsetninger, kurs- reguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inng\u00e5r premiefond, innskudds- fond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avset- ningene klassifisert som kundeforpliktelse. Premiereserve er avsetning for \u00e5 sikre framtidige forsikrings- messige forpliktelser overfor forsikringstakere og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si n\u00e5verdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av framtidig avtalt premie. Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor \u00e5rets endring f\u00f8res i resultatregnskapet. Forsikringsvirksom- hetsloven gir bestemmelser om anvendelse av og st\u00f8rrelse p\u00e5 tilleggsavsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgj\u00f8re mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte \u00e5r vurderes i forbindelse med \u00e5rsoppgj\u00f8rsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd n\u00e5r \u00e5rets avkastning er lavere enn den garanterte renten. Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster p\u00e5 finansielle oml\u00f8psmidler som inng\u00e5r i kollektivporte- f\u00f8ljen. Dersom portef\u00f8ljen av finansielle oml\u00f8psmidler viser et Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 199 200 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer p\u00e5 derivater brukt til valutasikring av eiendommer, utl\u00e5n og obligasjoner i utenlandsk valuta, inng\u00e5r ikke i kursreguleringsfondet. Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps- \u00e5rets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat- ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskaps\u00e5ret dersom erstatningstilfellet var ferdig- behandlet. Risikoutjevningsfond kan benyttes til \u00e5 dekke underskudd p\u00e5 risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert \u00e5r kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat for produktene kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevnings- fondet. Den \u00e5rlige avsetningen vurderes i forbindelse med \u00e5rs- oppgj\u00f8rsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra for- sikringstakere i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjo- nistenes overskuddsfond tilf\u00f8res andel av \u00e5rets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for- bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden b\u00e6rer risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd p\u00e5 risiko- resultatet og dekning av avkastningsgaranti. Dekning av avkastningsgaranti gjelder for relevante kontrakter i s\u00e6rskilt investeringsvalgportef\u00f8lje der avsetningene skal tilsvare faktisk underdekning p\u00e5 balansetidspunktet, det vil si n\u00e5r verdien av innskudd er h\u00f8yere enn saldo. Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere Forpliktelsene skal st\u00e5 i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppf\u00f8lging og overv\u00e5king av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet ut- arbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll- ansvar for \u00e5 p\u00e5se at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gj\u00f8res en l\u00f8pende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes. Grunnlagene for beregning av uf\u00f8rerisiko er av nyere dato og tar hensyn til \u00f8kningen av uf\u00f8rhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av n\u00e5verdien av framtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid h\u00f8yeste niv\u00e5 p\u00e5 grunnlagsrenten vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. H\u00f8yeste grunnlagsrente for ny opptjening innen pensjonsprodukter er 2,0 prosent. Tilstrekkelighetstest Konsernet gjennomf\u00f8rer en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for \u00e5 kontrollere at niv\u00e5et p\u00e5 premiereservene st\u00e5r i forhold til for- pliktelsene overfor kundene. Testen er n\u00e6rmere beskrevet i note K18 Forsikringsrisiko. Resultatf\u00f8ring av endring i forpliktelser til forsikringstakere Forsikringspremier og erstatninger regnskapsf\u00f8res med de bel\u00f8p som opptjenes og p\u00e5l\u00f8per i \u00e5ret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Regnskapsf\u00f8ring ved flytting av forsikringskontrakter skjer p\u00e5 det tidspunktet forsikringsrisikoen overf\u00f8res. Ved overf\u00f8ring av risiko per 31. desember regnskapsf\u00f8res dette i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Flyttebel\u00f8pene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav- setninger, kursreguleringsfond og \u00e5rets resultat. Resultatf\u00f8ring i livsforsikring I \u00abNetto finansresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppl\u00f8sning av kursreguleringsfond. I tillegg inng\u00e5r selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive endringer i tilleggsavsetninger. I den grad det under \u00f8vrige resultatelementer i totalresultatet er f\u00f8rt verdiendringer p\u00e5 eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, regnskapsf\u00f8res tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet. I \u00abNetto risikoresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r risikopremier og erstatningskostnader for egen regning, samt skadebehandlings- kostnader. Erstatningskostnadene best\u00e5r av utbetalte brutto- erstatninger og endring i brutto erstatningsavsetninger, fratrukket gjenforsikringsandel. Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie- innbetaling, avkastning og frigj\u00f8ring av reserver, og inng\u00e5r i \u00abProvisjonsinntekter m.v.\u00bb. Driftskostnader og provisjonskostnader inng\u00e5r etter art i konsernets resultat. 12. Pensjoner DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer informasjon. Innskuddsbasert ordning Innskuddsbasert pensjonsordning inneb\u00e6rer at konsernet ikke gir l\u00f8fte om framtidig pensjon av en gitt st\u00f8rrelse, men betaler et \u00e5rlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pen- sjonen vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 innskuddet og den \u00e5rlige avkastningen p\u00e5 pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter- ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det \u00e5rlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet. Ytelsesbasert ordning Pensjonskostnader beregnes etter en line\u00e6r fordeling av pen- sjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Pensjonsforpliktelser vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som n\u00e5verdien av de estimerte framtidige pensjonsytelsene som regn- skapsmessig anses opptjent p\u00e5 balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og \u00f8konomiske forutsetninger om blant annet levealder, l\u00f8nnsvekst og f\u00f8rtids- pensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten p\u00e5 obligasjoner med fortrinnsrett p\u00e5 balansedagen med et tillegg for \u00e5 reflektere l\u00f8petid for forpliktelsene. 13. Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022200 200 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer p\u00e5 derivater brukt til valutasikring av eiendommer, utl\u00e5n og obligasjoner i utenlandsk valuta, inng\u00e5r ikke i kursreguleringsfondet. Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps- \u00e5rets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat- ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskaps\u00e5ret dersom erstatningstilfellet var ferdig- behandlet. Risikoutjevningsfond kan benyttes til \u00e5 dekke underskudd p\u00e5 risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert \u00e5r kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat for produktene kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevnings- fondet. Den \u00e5rlige avsetningen vurderes i forbindelse med \u00e5rs- oppgj\u00f8rsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra for- sikringstakere i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjo- nistenes overskuddsfond tilf\u00f8res andel av \u00e5rets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for- bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden b\u00e6rer risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd p\u00e5 risiko- resultatet og dekning av avkastningsgaranti. Dekning av avkastningsgaranti gjelder for relevante kontrakter i s\u00e6rskilt investeringsvalgportef\u00f8lje der avsetningene skal tilsvare faktisk underdekning p\u00e5 balansetidspunktet, det vil si n\u00e5r verdien av innskudd er h\u00f8yere enn saldo. Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere Forpliktelsene skal st\u00e5 i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppf\u00f8lging og overv\u00e5king av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet ut- arbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll- ansvar for \u00e5 p\u00e5se at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gj\u00f8res en l\u00f8pende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes. Grunnlagene for beregning av uf\u00f8rerisiko er av nyere dato og tar hensyn til \u00f8kningen av uf\u00f8rhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av n\u00e5verdien av framtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid h\u00f8yeste niv\u00e5 p\u00e5 grunnlagsrenten vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. H\u00f8yeste grunnlagsrente for ny opptjening innen pensjonsprodukter er 2,0 prosent. Tilstrekkelighetstest Konsernet gjennomf\u00f8rer en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for \u00e5 kontrollere at niv\u00e5et p\u00e5 premiereservene st\u00e5r i forhold til for- pliktelsene overfor kundene. Testen er n\u00e6rmere beskrevet i note K18 Forsikringsrisiko. Resultatf\u00f8ring av endring i forpliktelser til forsikringstakere Forsikringspremier og erstatninger regnskapsf\u00f8res med de bel\u00f8p som opptjenes og p\u00e5l\u00f8per i \u00e5ret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Regnskapsf\u00f8ring ved flytting av forsikringskontrakter skjer p\u00e5 det tidspunktet forsikringsrisikoen overf\u00f8res. Ved overf\u00f8ring av risiko per 31. desember regnskapsf\u00f8res dette i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Flyttebel\u00f8pene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav- setninger, kursreguleringsfond og \u00e5rets resultat. Resultatf\u00f8ring i livsforsikring I \u00abNetto finansresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppl\u00f8sning av kursreguleringsfond. I tillegg inng\u00e5r selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive endringer i tilleggsavsetninger. I den grad det under \u00f8vrige resultatelementer i totalresultatet er f\u00f8rt verdiendringer p\u00e5 eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, regnskapsf\u00f8res tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet. I \u00abNetto risikoresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r risikopremier og erstatningskostnader for egen regning, samt skadebehandlings- kostnader. Erstatningskostnadene best\u00e5r av utbetalte brutto- erstatninger og endring i brutto erstatningsavsetninger, fratrukket gjenforsikringsandel. Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie- innbetaling, avkastning og frigj\u00f8ring av reserver, og inng\u00e5r i \u00abProvisjonsinntekter m.v.\u00bb. Driftskostnader og provisjonskostnader inng\u00e5r etter art i konsernets resultat. 12. Pensjoner DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer informasjon. Innskuddsbasert ordning Innskuddsbasert pensjonsordning inneb\u00e6rer at konsernet ikke gir l\u00f8fte om framtidig pensjon av en gitt st\u00f8rrelse, men betaler et \u00e5rlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pen- sjonen vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 innskuddet og den \u00e5rlige avkastningen p\u00e5 pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter- ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det \u00e5rlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet. Ytelsesbasert ordning Pensjonskostnader beregnes etter en line\u00e6r fordeling av pen- sjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Pensjonsforpliktelser vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som n\u00e5verdien av de estimerte framtidige pensjonsytelsene som regn- skapsmessig anses opptjent p\u00e5 balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og \u00f8konomiske forutsetninger om blant annet levealder, l\u00f8nnsvekst og f\u00f8rtids- pensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten p\u00e5 obligasjoner med fortrinnsrett p\u00e5 balansedagen med et tillegg for \u00e5 reflektere l\u00f8petid for forpliktelsene. 13. Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 201 Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntekts- skatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balansef\u00f8rt i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til \u00f8vrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilh\u00f8rende inntekt eller kostnad i totalresultatet. 14. Avsetninger Avsetninger innregnes n\u00e5r det er sannsynlig at banken m\u00e5 gj\u00f8re opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres p\u00e5litelig. Dersom det vedtas og kommuniseres planer til ber\u00f8rte ansatte for restrukturering som endrer omfanget av bankens virksomhet eller m\u00e5ten bankens virksomhet drives p\u00e5, vurderes behov for av- setninger til omstillingstiltak. Dette inkluderer avsetninger for avtale om sluttpakker med ansatte n\u00e5r dette er virkemiddel som benyttes i restruktureringen. Avsetningene vurderes p\u00e5 hvert rapporterings- tidspunkt og tilbakef\u00f8res etter hvert som utgiftene p\u00e5l\u00f8per. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomg\u00e5s ved hver rapportering og justeres ved behov. 15. Leieavtaler DNB som utleier En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overf\u00f8rer risiko og avkastning forbundet med eier- skap. \u00d8vrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leie- avtaler. Operasjonelle leieavtaler Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller DNB ved utl\u00f8pet av leieperioden. Driftsmidlene balansef\u00f8res som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler inn- regnes i inntekten p\u00e5 line\u00e6rt grunnlag i leieperioden og presen- teres p\u00e5 regnskapslinjen \u00abnetto renteinntekter\u00bb i resultatregn- skapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige drifts- midlene klassifiseres som ordin\u00e6re avskrivninger. Finansielle leieavtaler Finansielle leieavtaler presenteres som utl\u00e5n og verdien p\u00e5 opp- startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto- investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinng\u00e5else neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsf\u00f8res etter et annuitets- prinsipp, hvor renteelementet inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, mens avdrag reduserer balanseverdien av utl\u00e5n. DNB som leietaker Ved inng\u00e5else av en kontrakt vurderes det om kontrakten inne- holder en leieavtale. En leieavtale medf\u00f8rer at DNB f\u00e5r kontroll over en identifiserbar eiendel i en gitt periode mot vederlag og mottar det aller vesentligste av de \u00f8konomiske fordelene fra eiendelen i denne perioden. Ved inng\u00e5else av kontrakten gj\u00f8res det ogs\u00e5 en vurdering av hvilke deler av kontrakten som gjelder ikke-leiekomponenter. For DNB vil dette prim\u00e6rt v\u00e6re felles- kostnader og skatter knyttet til leie av n\u00e6ringseiendom. Videre har DNB valgt ikke \u00e5 innregne leieavtaler med lav verdi. Dette gjelder i hovedsak kontorutstyr. P\u00e5 leiekontraktens iverksettelsestidspunkt innregnes en rett til \u00e5 bruke eiendelen og en leieforpliktelse. Rett til \u00e5 bruke eiendelen innregnes ved f\u00f8rstegangsinnregning til kost. Kost tilsvarer leie- forpliktelsen ved f\u00f8rstegangsinnregning justert for betalinger gjort f\u00f8r leieavtalens starttidspunkt, direkte kostnader knyttet til avtale- inng\u00e5else, mottatte insentiver knyttet til leieavtalen og eventuelle kostnader knyttet til \u00e5 tilbakef\u00f8re eiendelen til sin opprinnelige stand. Etter f\u00f8rstegangsinnregning avskrives rett til \u00e5 bruke eiendelen line\u00e6rt over den korteste perioden av leieperioden og estimert \u00f8konomisk levetid. Det gj\u00f8res ogs\u00e5 periodevise vurderinger av indikatorer p\u00e5 verdifall for rett til \u00e5 bruke eiendelen. Rett til \u00e5 bruke eiendelen vil ogs\u00e5 bli justert for enkelte endringer i leieforpliktelsen og prim\u00e6rt ved \u00e5rlig indeksjusteringen av leiebetalinger. Ved f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les leieforpliktelsen til n\u00e5verdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden diskontert med den marginale l\u00e5nerenten. Leiebetalinger best\u00e5r av faste betalinger og variable betalinger som knytter seg til indeksjustering av leien. Ved fastsettelse av leieperioden vurderes det om det med rimelig sik- kerhet vurderes at eventuelle forlengelses- eller terminerings- opsjoner i kontrakten vil bli ut\u00f8vd. Den marginale l\u00e5nerenten tar hensyn til leiebetalingenes valuta og lengden p\u00e5 kontrakten. DNB har valgt \u00e5 bruke den samme marginale l\u00e5nerenten for leiekon- trakter med like egenskaper som for eksempel lik eiendelstype, lik leieperiode og i samme \u00f8konomiske milj\u00f8. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les leieforpliktelsen til amorti- sert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Leieforpliktelsen m\u00e5les p\u00e5 nytt ved endringer i leiebetalinger som f\u00f8lge av indeks- justeringer, eller hvis DNB endrer vurderingen av sannsynligheten for \u00e5 ut\u00f8ve en forlengelses- eller termineringsopsjon. Justeringer i leieforpliktelsen som f\u00f8lge av ny m\u00e5ling vil ogs\u00e5 justeres rett til \u00e5 bruke eiendelen. Dersom rett til \u00e5 bruke eiendelens bokf\u00f8rte verdi er null, f\u00f8res justeringen mot resultatet. Rett til \u00e5 bruke eiendelen presenteres som en del av varige driftsmidler i balanseoppstillingen, mens leieforpliktelsen presen- teres som en del av andre forpliktelser. I resultatregnskapet presenteres avskrivninger fra bruksrettseiendelen p\u00e5 linjen \u00abAvskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eien- deler\u00bb. Rentekostnaden fra leieforpliktelsen er inkludert i linjen \u00abRentekostnader, amortisert kost\u00bb. Framleide bruksrettseiendeler klassifisert som operasjonelle leieavtaler er klassifisert og m\u00e5lt som investeringseiendom i balansen med endringer i virkelig verdi inkludert i linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investeringseiendom i resul- tatet\u00bb. 16. Kontantstr\u00f8moppstilling Kontantstr\u00f8moppstillingene viser kontantstr\u00f8mmene gruppert etter kilder og anvendelsesomr\u00e5der. Kontantstr\u00f8mmene er presentert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansi- eringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer p\u00e5 sentralbanker og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner uten opp- sigelsesfrist. Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter direkte- metoden. 17. Utbytte Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet p\u00e5 generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r ikke i beregningen av kapitaldekningen. 18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger IASB hadde ved utgangen av 2022 publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er tr\u00e5dt i kraft. I det f\u00f8lgende vil vi omtale de endringer som kan p\u00e5virke konsernets framtidige rapportering. IFRS 17 Forsikringskontrakter I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 201 202 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Standarden er gjeldende fra 1. januar 2023, med krav om sammenliknbare tall. IFRS 17 regnskapsprinsippene og opplysningene om overgang er presentert i note K52 \u00abOvergang til IFRS 17\u00bb. 19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medf\u00f8rer at ledelsen ut- arbeider estimater, gj\u00f8r skj\u00f8nnsmessige vurderinger og tar forut- setninger som p\u00e5virker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her- under regnskapsf\u00f8rte bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 balansetidspunktet. Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppf\u00f8ling av kredittrisiko og note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for \u00e5 estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som s\u00e5 langt som mulig er basert p\u00e5 observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene p\u00e5 balansedagen. Ved m\u00e5ling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gj\u00f8r konsernet antagelser om hva markedsakt\u00f8rer vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru- menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skj\u00f8nn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil p\u00e5virke fastsatt virkelig verdi p\u00e5 konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. M\u00e5ling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som d\u00f8dsfall, uf\u00f8rhet og varierende renteniv\u00e5. For mer informasjon, se note K18 Forsikringsrisiko. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom m\u00e5les til virkelig verdi ved \u00e5 diskonterte framtidige forventede netto kontantstr\u00f8mmer til sin n\u00e5verdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstr\u00f8mmene krever anven- delse av betydelig skj\u00f8nn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og niv\u00e5 p\u00e5 framtidig markedsleie. Se note K36 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsportef\u00f8ljen i DNB Livsforsikring. Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevd for \u00e5 fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det bel\u00f8p som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 fastsette bel\u00f8pet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, niv\u00e5et p\u00e5 skattemessig positivt resultat s\u00e5 vel som strategier for skatteplan- legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikker- het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p innregnet i balansen, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad i resultatregn- skapet den perioden avviket fastsl\u00e5s. For mer informasjon se note K26 Skatt. Avsetninger Det anvendes skj\u00f8nn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvorvidt en eksi- sterende plikt er identifisert, og n\u00e5r sannsynlighet, oppgj\u00f8rs- tidspunkt og bel\u00f8p for str\u00f8mmen av \u00f8konomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et h\u00f8yere niv\u00e5 av skj\u00f8nns- anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K51 Betingede utfal l. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022202 202 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Standarden er gjeldende fra 1. januar 2023, med krav om
sammenliknbare tall. IFRS 17 regnskapsprinsippene og
opplysningene om overgang er presentert i note K52 \u00abOvergang til
IFRS 17\u00bb.
19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og
forutsetninger
Utarbeidelse av konsernregnskapet medf\u00f8rer at ledelsen ut-
arbeider estimater, gj\u00f8r skj\u00f8nnsmessige vurderinger og tar forut-
setninger som p\u00e5virker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her-
under regnskapsf\u00f8rte bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, inntekter,
kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og
forutsetninger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring
og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser
som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 balansetidspunktet.
Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og
oppf\u00f8ling av kredittrisiko og note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap
for informasjon om metodikk for \u00e5 estimere nedskrivninger
inkludert en vurdering av estimatusikkerhet.
Virkelig verdi p\u00e5 finansielle derivater og andre finansielle
instrumenter
Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et
aktivt marked fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker.
Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som s\u00e5
langt som mulig er basert p\u00e5 observerbare markedsdata som
representerer markedsforholdene p\u00e5 balansedagen. Ved m\u00e5ling
av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er
tilgjengelig, gj\u00f8r konsernet antagelser om hva markedsakt\u00f8rer vil
legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru-
menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skj\u00f8nn blant
annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet.
En endring i de nevnte faktorene vil p\u00e5virke fastsatt virkelig verdi
p\u00e5 konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se
note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.
M\u00e5ling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i
DNB Livsforsikring
For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de
vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som
d\u00f8dsfall, uf\u00f8rhet og varierende renteniv\u00e5. For mer informasjon,
se note K18 Forsikringsrisiko.
Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring
Investeringseiendom m\u00e5les til virkelig verdi ved \u00e5 diskonterte
framtidige forventede netto kontantstr\u00f8mmer til sin n\u00e5verdi.
Fastsettelse av de framtidige kontantstr\u00f8mmene krever anven-
delse av betydelig skj\u00f8nn og de virkelige verdiene avhenger i
betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis
avkastningskrav og niv\u00e5 p\u00e5 framtidig markedsleie. Se note K36
Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn
ved beregning av virkelig verdi av eiendomsportef\u00f8ljen i DNB
Livsforsikring.
Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre
skatteforpliktelser
Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner.
Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevd for \u00e5 fastsette inntektsskatten
i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt
skattefordel og usikre skatteforpliktelser.
Konsernet innregner utsatt skattefordel med det bel\u00f8p som
sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt.
Omfattende vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 fastsette bel\u00f8pet som kan
innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, niv\u00e5et p\u00e5
skattemessig positivt resultat s\u00e5 vel som strategier for skatteplan-
legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.
For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikker-
het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner
skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker
basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av
innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av
hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av
sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p innregnet i balansen,
vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad i resultatregn-
skapet den perioden avviket fastsl\u00e5s.
For mer informasjon se note K26 Skatt.
Avsetninger
Det anvendes skj\u00f8nn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvorvidt en eksi-
sterende plikt er identifisert, og n\u00e5r sannsynlighet, oppgj\u00f8rs-
tidspunkt og bel\u00f8p for str\u00f8mmen av \u00f8konomiske fordeler ut av
konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i
regulatoriske forhold vil typisk kreve et h\u00f8yere niv\u00e5 av skj\u00f8nns-
anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se
note K51 Betingede utfall.
NOTE K2 Oppkj\u00f8p
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 203
Note K2 Oppkj\u00f8p
15. april 2021 offentliggjorde DNB en avtale med Sbanken ASA om \u00e5 lansere et anbefalt frivillig kontanttilbud p\u00e5 100 prosent av Sbanken-
aksjene til kurs 103,85 kroner per aksje. Tilbudsprisen ble senere justert til NOK 108,85 per aksje. 1. oktober 2021 kunngjorde Sbanken at de
hadde besluttet \u00e5 dele ut et utbytte p\u00e5 4,40 kroner per aksje. Som f\u00f8lge av dette ble prisen per aksje justert til 104,45 kroner i henhold til
vilk\u00e5rene i tilbudsdokumentet.
Etter de n\u00f8dvendige regulatoriske godkjenningene ble transaksjonen fullf\u00f8rt 30. mars 2022. DNB Bank ASA eide 10,53 prosent av aksjene kj\u00f8pt
direkte i markedet. Etter godkjenningen hadde DNB totalt 91,78 prosent av aksjene og stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. DNB varslet
umiddelbart at selskapet ville gjennomf\u00f8re et tvungent oppkj\u00f8p av de resterende aksjene i Sbanken. Vederlaget som ble tilbudt under det
tvungne oppkj\u00f8pet var 104,45 kroner per aksje, og sluttoppgj\u00f8ret ble gjort i april 2022, hvoretter DNB eide 100 prosent av aksjene og
stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. Etter gjennomf\u00f8ring av oppkj\u00f8pet har DNB startet prosessen med \u00e5 sl\u00e5 sammen de to juridiske
enhetene Sbanken ASA, Sbanken ASA og Sbanken Boligkreditt AS, med DNBs juridiske enheter, henholdsvis DNB Bank ASA og DNB
Boligkreditt AS. Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023.
Sbanken ble etablert i 2000 som den f\u00f8rste rendyrkede digitale banken i Norge og ble notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs i 2015. P\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet var
banken posisjonert som en av de ledende digitale retailbankene i Norge med 484 000 personkunder ved utgangen av 2021. Selskapet har hatt
de mest forn\u00f8yde bankkundene i Norge de siste 20 \u00e5rene. I tillegg til en sterk posisjon innen brukskonti og boligl\u00e5n, har Sbanken ogs\u00e5 hatt en
god posisjon i sparemarkedet, med 33 milliarder kroner i kundemidler investert i verdipapirfond, og har lansert flere vellykkede produkter i SMB-
segmentet, noe som resulterte i 10 000 kunder ved utgangen av 2021.
DNBs posisjon innen personmarkedet har blitt styrket gjennom oppkj\u00f8pet av Sbanken. I tillegg vil Sbanken supplere DNB innenfor
spareomr\u00e5det, som er et vekstomr\u00e5de for DNB, og tilf\u00f8re DNB h\u00f8yt kvalifisert teknologipersonell. Transaksjonen forventes \u00e5 ha positiv
innvirkning p\u00e5 resultat per aksje og avkastning p\u00e5 egenkapitalen for DNB. Synergier forventes \u00e5 bli realisert b\u00e5de i Sbanken og DNB.
Ettersom DNB hadde eierandeler i Sbanken p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet var dette en trinnvis virksomhetssammenslutning. Virkelig verdi av DNB
Banks eierandel p\u00e5 10,53 prosent var 1,2 milliarder kroner p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet.
Samlet transaksjonsvederlag for 100 prosent av aksjene utgjorde 11,2 milliarder kroner. I DNB-konsernet er Sbanken en del av
personkundesegmentet.
Virkelig verdi av Sbankens identifiserbare eiendeler og forpliktelser p\u00e5 overtakelsestidspunktet 30. mars 2022 er presentert i f\u00f8lgende tabell.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Andre finansielle eiendeler
Andre ikke-finansielle eiendeler
Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner
Andre finansielle forpliktelser
Andre ikke-finansielle forpliktelser
Netto identifiserbare eiendeler anskaffet
Hybridkapital utstedt av Sbanken ASA
Samlet vederlag for 100 prosent av aksjene, gjort opp kontant
P\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet hadde Sbanken ASA utstedt hybridkapital for 702 millioner kroner. Dette er instrumenter som p\u00e5 s\u00e6rskilte vilk\u00e5r ikke
oppfyller definisjonen av forpliktelse og som derfor presenteres som egenkapital i Sbankens konsernregnskap. I kj\u00f8pesumsallokeringen ble
disse instrumentene behandlet som om de var ikke-kontrollerende eierinteresser. I DNB-konsernets konsoliderte egenkapital presenteres disse
instrumentene p\u00e5 linjen hybridkapital.
DNB har identifisert immaterielle eiendeler og regnskapsf\u00f8rt disse separat i den endelige kj\u00f8pesumsallokeringen. Dette omfatter 227 millioner
kroner knyttet til merkevare og 161 millioner kroner knyttet til innskuddskunder som gir finansiering til lavere rente enn annen finansiering. De
immaterielle eiendelene er presentert under Andre ikke-finansielle eiendeler i tabellen over. Amortisering av merkevaren vil bli gjennomf\u00f8rt over
en periode p\u00e5 8 \u00e5r, og immaterielle eiendeler knyttet til kunder vil bli amortisert over en periode p\u00e5 10 \u00e5r.
Goodwill p\u00e5 4,0 milliarder kroner best\u00e5r av verdien av forventede synergieffekter som f\u00f8lge av oppkj\u00f8pet, samlet arbeidsstyrke og utsatt skatt p\u00e5
merverdier. Goodwill forventes ikke \u00e5 v\u00e6re fradragsberettiget for skatteform\u00e5l.
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 203
NOTE K2 Oppkj\u00f8p (forts.) 204 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K2 Oppkj\u00f8p (forts.) DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen med \u00e5 kj\u00f8pe Sbanken, og det ble resultatf\u00f8rt 43,3 millioner kroner for oppkj\u00f8psrelaterte kostnader ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsf\u00f8rt i 2021. Ettersom oppkj\u00f8pet fant sted 30. mars 2022, var det ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i f\u00f8rste kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved inngangen av \u00e5ret, ville konsernets netto renteinntekter v\u00e6rt 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet f\u00f8r skatt for konsernet ville v\u00e6rt 40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022. Note K3 Segmenter I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning p\u00e5 allokert kapital. DNB har f\u00f8lgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i \u00d8vrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (prim\u00e6rt Luminor, Vipps og Fremtind) er ogs\u00e5 inkludert i \u00d8vrig virksomhet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, b\u00e5de elektroniske og fysiske med unntak av boligl\u00e5n i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges st\u00f8rste distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inng\u00e5r ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsomr\u00e5det. Bedriftskunder - omfatter alle konsernets n\u00e6ringslivskunder b\u00e5de i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra sm\u00e5bedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert p\u00e5 solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i b\u00e5de Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert p\u00e5 en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningstaker), for \u00e5 vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert p\u00e5 konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom omr\u00e5dene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, estimater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet p\u00e5 basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings- virksomheten er underlagt s\u00e6rskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsf\u00f8rt egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til \u00f8vrig virksomhet i konsernet er en tiln\u00e6rming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til omr\u00e5denes totale inntekter. NOTE K3 Segmenter 204 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K2 Oppkj\u00f8p (forts.) DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen med \u00e5 kj\u00f8pe Sbanken, og det ble resultatf\u00f8rt 43,3 millioner kroner for oppkj\u00f8psrelaterte kostnader ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsf\u00f8rt i 2021. Ettersom oppkj\u00f8pet fant sted 30. mars 2022, var det ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i f\u00f8rste kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved inngangen av \u00e5ret, ville konsernets netto renteinntekter v\u00e6rt 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet f\u00f8r skatt for konsernet ville v\u00e6rt 40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022. Note K3 Segmenter I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning p\u00e5 allokert kapital. DNB har f\u00f8lgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i \u00d8vrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (prim\u00e6rt Luminor, Vipps og Fremtind) er ogs\u00e5 inkludert i \u00d8vrig virksomhet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, b\u00e5de elektroniske og fysiske med unntak av boligl\u00e5n i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges st\u00f8rste distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inng\u00e5r ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsomr\u00e5det. Bedriftskunder - omfatter alle konsernets n\u00e6ringslivskunder b\u00e5de i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra sm\u00e5bedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert p\u00e5 solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i b\u00e5de Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert p\u00e5 en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningstaker), for \u00e5 vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert p\u00e5 konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom omr\u00e5dene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, estimater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet p\u00e5 basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings- virksomheten er underlagt s\u00e6rskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsf\u00f8rt egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til \u00f8vrig virksomhet i konsernet er en tiln\u00e6rming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til omr\u00e5denes totale inntekter. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022204 204 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K2 Oppkj\u00f8p (forts.)
DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen med \u00e5 kj\u00f8pe Sbanken, og det ble resultatf\u00f8rt 43,3 millioner kroner for oppkj\u00f8psrelaterte kostnader
ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsf\u00f8rt i 2021. Ettersom oppkj\u00f8pet fant sted 30. mars 2022, var det
ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i f\u00f8rste kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted
ved inngangen av \u00e5ret, ville konsernets netto renteinntekter v\u00e6rt 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet f\u00f8r skatt for konsernet ville v\u00e6rt
40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022.
Note K3 Segmenter
I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for
oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning p\u00e5 allokert kapital. DNB har f\u00f8lgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og
Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i \u00d8vrig virksomhet. DNBs
andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (prim\u00e6rt Luminor, Vipps og Fremtind) er ogs\u00e5 inkludert i \u00d8vrig virksomhet.
Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, b\u00e5de elektroniske og
fysiske med unntak av boligl\u00e5n i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr
et bredt spekter av produkter gjennom Norges st\u00f8rste distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer,
kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inng\u00e5r ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i
forretningsomr\u00e5det.
Bedriftskunder - omfatter alle konsernets n\u00e6ringslivskunder b\u00e5de i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra sm\u00e5bedrifter
og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike
behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert p\u00e5 solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner.
Kundene betjenes gjennom kontorer i b\u00e5de Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre
digitale tjenester.
Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert p\u00e5 en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle
organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningstaker), for \u00e5 vurdere utvikling og
allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert p\u00e5 konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og
kapital mellom omr\u00e5dene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, estimater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger.
DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet p\u00e5 basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings-
virksomheten er underlagt s\u00e6rskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsf\u00f8rt egenkapital i selskapene. Grunnlaget for
allokering av kapital til \u00f8vrig virksomhet i konsernet er en tiln\u00e6rming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko,
operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet.
Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til
omr\u00e5denes totale inntekter.
204 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K2 Oppkj\u00f8p (forts.)
DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen med \u00e5 kj\u00f8pe Sbanken, og det ble resultatf\u00f8rt 43,3 millioner kroner for oppkj\u00f8psrelaterte kostnader
ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsf\u00f8rt i 2021. Ettersom oppkj\u00f8pet fant sted 30. mars 2022, var det
ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i f\u00f8rste kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted
ved inngangen av \u00e5ret, ville konsernets netto renteinntekter v\u00e6rt 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet f\u00f8r skatt for konsernet ville v\u00e6rt
40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022.
Note K3 Segmenter
I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for
oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning p\u00e5 allokert kapital. DNB har f\u00f8lgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og
Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i \u00d8vrig virksomhet. DNBs
andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (prim\u00e6rt Luminor, Vipps og Fremtind) er ogs\u00e5 inkludert i \u00d8vrig virksomhet.
Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, b\u00e5de elektroniske og
fysiske med unntak av boligl\u00e5n i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr
et bredt spekter av produkter gjennom Norges st\u00f8rste distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer,
kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inng\u00e5r ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i
forretningsomr\u00e5det.
Bedriftskunder - omfatter alle konsernets n\u00e6ringslivskunder b\u00e5de i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra sm\u00e5bedrifter
og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike
behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert p\u00e5 solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner.
Kundene betjenes gjennom kontorer i b\u00e5de Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre
digitale tjenester.
Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert p\u00e5 en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle
organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningstaker), for \u00e5 vurdere utvikling og
allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert p\u00e5 konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og
kapital mellom omr\u00e5dene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, estimater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger.
DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet p\u00e5 basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings-
virksomheten er underlagt s\u00e6rskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsf\u00f8rt egenkapital i selskapene. Grunnlaget for
allokering av kapital til \u00f8vrig virksomhet i konsernet er en tiln\u00e6rming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko,
operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet.
Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til
omr\u00e5denes totale inntekter.
NOTE K3 Segmenter (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 205
Note K3 Segmenter (forts.)
Bel\u00f8p i millioner kroner
Netto andre driftsinntekter
Avskrivninger og nedskrivninger
varige og immaterielle eiendeler
Driftsresultat f\u00f8r nedskrivninger og skatt
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler
Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
1)
Resultat overtatt virksomhet
Driftsresultat f\u00f8r skatt
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt
Resultat for regnskaps\u00e5ret
1) Se note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.
Bel\u00f8p i milliarder kroner
Netto utl\u00e5n til kunder
1)
1)
Forpliktelser holdt for salg
2)
1) Utl\u00e5n til kunder inkluderer p\u00e5l\u00f8pte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder p\u00e5l\u00f8pte renter.
2) Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2022 tilsvarer en ren
kjernekapitaldekning p\u00e5 18,0 prosent sammenliknet med 17,6 prosent i 2021. Allokert kapital for konsernet er bokf\u00f8rt egenkapital.
1)
Innskuddsdekning per 31. desember
2)
Avkastning allokert kapital
3)
1) Sum driftskostnader dividert p\u00e5 sum inntekter.
2) Innskudd fra kunder dividert p\u00e5 netto utl\u00e5n til kunder.
3) Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsf\u00f8rt
kapitalavkastning benyttet.
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 205
NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning
206 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning
Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innf\u00f8rt i Norge
1. juni 2022.
Regulatorisk kapital m\u00e5lt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er
8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er ogs\u00e5 grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system-
risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.
Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette
omtales som pilar 2-krav. Pilar 2-kravet fastsettes p\u00e5 \u00e5rlig basis av Finanstilsynet p\u00e5 grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov
(Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 2,1 prosent av beregningsgrunnlaget og m\u00e5 dekkes med mini-
mum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital.
Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital p\u00e5 1,5 prosent av risiko-
vektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2022 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning p\u00e5 15,0 prosent mens den
regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var p\u00e5 16,5 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere p\u00e5 grunn av mot-
syklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsst\u00f8rrelse per land og de gjeldende buffersatsene.
Ved utgangen av 2022 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 18,3 prosent og en kapitaldekning p\u00e5 21,8 prosent, mot hen-
holdsvis 19,4 og 24,0 prosent ett \u00e5r tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 062 milliarder kroner ved utgangen av 2022, mot 973 milli-
arder kroner \u00e5ret f\u00f8r.
DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 21,1 prosent ved slutten av 2022, mot 21,9 prosent i 2021. Kapitaldekningen utgjorde
25,9 prosent i 2022 mot 28,1 prosent i 2021.
DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022, en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 18,7 prosent, og en kapitaldekning p\u00e5 21,5 prosent.
Uvektet kjernekapitalandel, eller \u00ableverage ratio\u00bb, ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregel-
verket. Kapitalst\u00f8rrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (Additional Tier 1). Beregnings-
grunnlaget best\u00e5r av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for
ordin\u00e6r kapitaldekning. I tillegg benyttes s\u00e6rskilte metoder for beregning av eksponeringsbel\u00f8p for derivater og add-on for gjenkj\u00f8psavtaler.
Ved utgangen av 2022 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent mot 7,3 prosent ett \u00e5r tidligere. DNB oppfyller kravet p\u00e5
3 prosent med god margin.
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022206
206 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning
Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innf\u00f8rt i Norge
1. juni 2022.
Regulatorisk kapital m\u00e5lt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er
8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er ogs\u00e5 grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system-
risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.
Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette
omtales som pilar 2-krav. Pilar 2-kravet fastsettes p\u00e5 \u00e5rlig basis av Finanstilsynet p\u00e5 grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov
(Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 2,1 prosent av beregningsgrunnlaget og m\u00e5 dekkes med mini-
mum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital.
Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital p\u00e5 1,5 prosent av risiko-
vektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2022 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning p\u00e5 15,0 prosent mens den
regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var p\u00e5 16,5 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere p\u00e5 grunn av mot-
syklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsst\u00f8rrelse per land og de gjeldende buffersatsene.
Ved utgangen av 2022 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 18,3 prosent og en kapitaldekning p\u00e5 21,8 prosent, mot hen-
holdsvis 19,4 og 24,0 prosent ett \u00e5r tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 062 milliarder kroner ved utgangen av 2022, mot 973 milli-
arder kroner \u00e5ret f\u00f8r.
DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 21,1 prosent ved slutten av 2022, mot 21,9 prosent i 2021. Kapitaldekningen utgjorde
25,9 prosent i 2022 mot 28,1 prosent i 2021.
DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022, en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 18,7 prosent, og en kapitaldekning p\u00e5 21,5 prosent.
Uvektet kjernekapitalandel, eller \u00ableverage ratio\u00bb, ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregel-
verket. Kapitalst\u00f8rrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (Additional Tier 1). Beregnings-
grunnlaget best\u00e5r av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for
ordin\u00e6r kapitaldekning. I tillegg benyttes s\u00e6rskilte metoder for beregning av eksponeringsbel\u00f8p for derivater og add-on for gjenkj\u00f8psavtaler.
Ved utgangen av 2022 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent mot 7,3 prosent ett \u00e5r tidligere. DNB oppfyller kravet p\u00e5
3 prosent med god margin.
NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 207
Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)
Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske
konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og best\u00e5r av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen
finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Effekt av regulatorisk konsolidering
Hybridkapital inkludert i egenkapital
Netto p\u00e5l\u00f8pte renter p\u00e5 hybridkapital inkludert i egenkapital
Egenkapital som inng\u00e5r i ren kjernekapital
Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller
Andre immaterielle eiendeler
1)
Tilbakekj\u00f8psprogram aksjer
Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor
2)
Justert forventet tap, IRB-portef\u00f8ljer
Verdijustering som f\u00f8lge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)
Probleml\u00e5n som ikke er tilstrekkelig nedskrevet
Justering for urealisert tap/(gevinst) p\u00e5 gjeld m\u00e5lt til virkelig verdi
Justering for urealisert tap/(gevinst) p\u00e5 derivatforpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi (DVA)
Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring
3)
Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet
4)
Hybridkapital instrumenter
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital
Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring
3)
Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet
4)
Tellende ansvarlig kapital
Risikovektet beregningsgrunnlag
Minimumskrav ansvarlig kapital
Ren kjernekapitaldekning (%)
1) Styret i DNB Bank ASA har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner for 2022.
2) Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor n\u00e5r sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Bel\u00f8p som ikke
kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent.
3) Investeringer i ansvarlig l\u00e5nekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital.
4) Kjerne- og tilleggskapital i Sbanken ASA som i henhold til Articles 85-88 i CRR, ikke kan medregnes i konsolidert kapital.
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 207
NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)
208 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)
De fleste l\u00e5neportef\u00f8ljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter,
institusjoner, egenkapitalposisjoner og \u00f8vrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.
Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav
1)
Bel\u00f8p i millioner kroner
Herav spesialiserte foretak (SL)
Herav sm\u00e5 og mellomstore foretak (SMB)
Herav \u00f8vrige foretak
Herav sikret med pant i fast eiendom
Herav massemarked, \u00f8vrige engasjementer
Sum kredittrisiko, IRB-metode
Regionale og lokale myndigheter
Multilaterale utviklingsbanker
Internasjonale organisasjoner
Massemarked, \u00f8vrige engasjementer
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom
Misligholdte engasjementer
Obligasjoner med fortrinnsrett
Sum kredittrisiko, standardmetoden
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav
1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022208
208 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)
De fleste l\u00e5neportef\u00f8ljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter,
institusjoner, egenkapitalposisjoner og \u00f8vrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.
Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav
Bel\u00f8p i millioner kroner
Herav spesialiserte foretak (SL)
Herav sm\u00e5 og mellomstore foretak (SMB)
Herav \u00f8vrige foretak
Herav sikret med pant i fast eiendom
Herav massemarked, \u00f8vrige engasjementer
Sum kredittrisiko, IRB-metode
Regionale og lokale myndigheter
Multilaterale utviklingsbanker
Internasjonale organisasjoner
Massemarked, \u00f8vrige engasjementer
Massemarked, sikret med pant i fast eiendom
Misligholdte engasjementer
Obligasjoner med fortrinnsrett
Sum kredittrisiko, standardmetoden
Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter
Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav
1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.
NOTE K5 Styring av kredittrisiko
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 209
Note K5 Styring av kredittrisiko
Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for \u00f8konomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser
overfor DNB. Kredittrisiko vedr\u00f8rer alle fordringer p\u00e5 kunder/motparter, i hovedsak utl\u00e5n, men ogs\u00e5 forpliktelser til andre kreditter, garantier,
renteb\u00e6rende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter ogs\u00e5 restverdirisiko og
konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av \u00e5 sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko
knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske omr\u00e5der, bransjer eller med likeartede grupper av
kunder.
Styring og m\u00e5ling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernstandarden for kredittvirksomhet er vedtatt
av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede m\u00e5let for kredittvirksomheten er \u00e5 ha en engasjementsportef\u00f8lje med en kvalitet og sammen-
setning som sikrer konsernets l\u00f8nnsomhet p\u00e5 kort og lang sikt. Portef\u00f8ljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs m\u00e5l om en lav risiko-
profil.
Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige m\u00e5l for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Form\u00e5let med rammeverket er \u00e5 sikre at
risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert
syn p\u00e5 risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for \u00e5rlig vekst i utl\u00e5n, risiko-konsentra-
sjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En \u00f8vre grense for vekst, m\u00e5lt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt
for hvert forretningsomr\u00e5de. For \u00e5 begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering p\u00e5 individuelle kunder og visse bransjer.
Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er m\u00e5lt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risiko-
appetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg er det etablert risikoindikatorer som benyttes for \u00e5 over-
v\u00e5ke ledere p\u00e5 alle niv\u00e5er.
Kreditteksponering
Den maksimale kreditteksponeringen vil v\u00e6re balansef\u00f8rt bel\u00f8p for de finansielle eiendeler, samt ikke balansef\u00f8rt eksponering som i all hoved-
sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og l\u00e5netilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilh\u00f8rende sikkerheter
ved \u00e5rsslutt framg\u00e5r av note K7 kreditteksponering og sikkerheter.
Klassifisering
DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterpr\u00f8ving. Modellene er tilpasset bransjer
og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings based advanced (IRBA)-modellen
er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeportef\u00f8ljene hvor DNB har eksponering. IRBA inneb\u00e6rer at interne modeller for PD, LGD og
EAD brukes til \u00e5 beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsm\u00e5ten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og
eksponeringer i Polen.
Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig st\u00f8rrelse og minst en gang \u00e5rlig, med
mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte
m\u00e5le- og beslutningsst\u00f8ttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.
Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsst\u00f8tte, overv\u00e5king og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene
inng\u00e5r som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppf\u00f8lgingen, herunder oppf\u00f8lging av kredittstrategiene.
Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som m\u00e5l p\u00e5 kredittkvalitet. Konsernet deler portef\u00f8ljen inn i ti risikoklasser.
Risikoklasse tildeles, basert p\u00e5 IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer
(gruppe 3) gis en PD p\u00e5 100 prosent. Konsernets portef\u00f8lje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K8 Kreditt-
eksponering per risikoklasse.
DNBs risikoklassifisering
1)
Sannsynlighet for mislighold
Fra og med Til Moody's S&P Global
1) Basert p\u00e5 DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 h\u00f8yest risiko .
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 209
NOTE K5 Styring av kredittrisiko (forts.)
210 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.)
Retningslinjer for kredittvirksomhet
DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konsernstandarden for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan
DNB skal yte og f\u00f8lge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppf\u00f8lging av friske kredittengasjementer, oppf\u00f8lging
av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for h\u00e5ndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I standarden finnes det ogs\u00e5
veiledning for \u00e5 sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og st\u00f8tte opp om DNBs styringsprinsipper for samfunnsansvar for \u00e5 sikre langsiktig og
b\u00e6rekraftig finansiell verdiskaping, og for \u00e5 hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.
Kredittgivningen i DNB er basert p\u00e5 fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves b\u00e5de en innstiller
og en beslutter. Matrisene er differensiert p\u00e5 volum, risiko og eventuelt n\u00e6ring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan v\u00e6re
begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for st\u00f8rre/kompliserte engasjementer ogs\u00e5 tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg
vil det s\u00f8kes r\u00e5dgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje.
Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert p\u00e5 forventet framtidig kontantstr\u00f8m, for eksempel l\u00f8nnsinntekter
eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap s\u00f8kes ytterligere redusert igjennom krav om sikker-
hetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel v\u00e6re i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk
sikkerhet skal som hovedregel v\u00e6re forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til \u00e5 holde sine aktiva heftelsesfrie vis-\u00e0-vis andre
l\u00e5ngivere, benyttes ogs\u00e5 som risikoreduserende element.
I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler v\u00e6re inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko-
reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom p\u00e5 og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler p\u00e5 finansielle
klausuler er krav om minimum netto kontantstr\u00f8m og egenkapitalgrad.
B\u00e6rekraft i kredittvirksomheten
Vurderinger av b\u00e6rekraft er intergrert i DNBs kredittprosess. DNB har tatt i bruk en modell for vurdering av selskapenes ESG-risiko basert p\u00e5
anerkjent markedspraksis som oppdateres \u00e5r for \u00e5r. Modellen dekker fire temaomr\u00e5der: klima, milj\u00f8, sosiale forhold og virksomhetsstyring, og
s\u00e6rlig vurdering av sosiale forhold har blitt forsterket i 2022. ESG-klassifiseringen er ogs\u00e5 et sv\u00e6rt viktig ledd i beslutningsprosessen for
etablering av nye bedriftsl\u00e5n, og vurderes p\u00e5 lik linje med andre risikofaktorer. Ved h\u00f8y ESG-risiko eskaleres kredittbeslutningen til h\u00f8yeste
beslutningsniv\u00e5 under styret.
For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESG-risikoen i kredittoppsettet. For kunder med
samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner brukes DNBs ESG-risikovurderingsverkt\u00f8y for \u00e5 klassifisere kunden innenfor kategoriene
standard, moderat og h\u00f8y ESG-risiko. V\u00e5re egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes
aktivt i dialog med kunden.
Oppf\u00f8lging av kredittrisiko
Friske kunder
Den \u00e5rlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En
ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder ogs\u00e5 ved alle
fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse p\u00e5 alle st\u00f8rre og kompliserte engasjementer.
Friske kunder inkluderer ogs\u00e5 kunder som har opplevd vesentlig \u00f8ning i kredittrisiko.
Personkunder f\u00f8lges opp l\u00f8pende gjennom et portef\u00f8ljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med \u00f8kt kredittrisiko gj\u00f8res det
oppf\u00f8lging p\u00e5 individuelt niv\u00e5.
Watchlist
Watchlist er konsernets viktigste verkt\u00f8y for oppf\u00f8lging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har \u00f8kt. Kunder som er i brudd med finansielle
klausuler eller hvor det har oppst\u00e5tt en tapshendelse vurderes for oppf\u00f8ring p\u00e5 watchlist. Tapshendelser kan for eksempel v\u00e6re vesentlige
finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen \u00e5 vurdere hvorvidt h\u00f8yrisiko-
kunder (klasse 8-10) skal settes p\u00e5 watchlist. Watchlistkunder f\u00f8lges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risiko-
vurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for \u00e5 h\u00e5ndtere den risikosituasjonen som
har oppst\u00e5tt. Denne ekstra tette oppf\u00f8lgingen av kunder med \u00f8kte utfordringer er basert p\u00e5 bankens erfaring med at tett oppf\u00f8lging b\u00e5de redu-
serer risikoen for at det oppst\u00e5r tap og minimerer de tap som faktisk oppst\u00e5r. Ved hver gjennomgang av engasjementer p\u00e5 watchlist vil det bli
gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning.
Betalingslettelser
Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler
eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er \u00e5
bist\u00e5 kunden gjennom \u00f8konomisk krevende perioder n\u00e5r man forventer at kunden vil kunne m\u00f8te sine forpliktelser p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette
er en del av DNBs strategi for \u00e5 begrense tap.
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022210
210 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) Retningslinjer for kredittvirksomhet DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konsernstandarden for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og f\u00f8lge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppf\u00f8lging av friske kredittengasjementer, oppf\u00f8lging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for h\u00e5ndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I standarden finnes det ogs\u00e5 veiledning for \u00e5 sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og st\u00f8tte opp om DNBs styringsprinsipper for samfunnsansvar for \u00e5 sikre langsiktig og b\u00e6rekraftig finansiell verdiskaping, og for \u00e5 hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Kredittgivningen i DNB er basert p\u00e5 fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves b\u00e5de en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert p\u00e5 volum, risiko og eventuelt n\u00e6ring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan v\u00e6re begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for st\u00f8rre/kompliserte engasjementer ogs\u00e5 tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det s\u00f8kes r\u00e5dgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje. Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert p\u00e5 forventet framtidig kontantstr\u00f8m, for eksempel l\u00f8nnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap s\u00f8kes ytterligere redusert igjennom krav om sikker- hetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel v\u00e6re i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel v\u00e6re forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til \u00e5 holde sine aktiva heftelsesfrie vis-\u00e0-vis andre l\u00e5ngivere, benyttes ogs\u00e5 som risikoreduserende element. I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler v\u00e6re inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko- reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom p\u00e5 og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler p\u00e5 finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstr\u00f8m og egenkapitalgrad. B\u00e6rekraft i kredittvirksomheten Vurderinger av b\u00e6rekraft er intergrert i DNBs kredittprosess. DNB har tatt i bruk en modell for vurdering av selskapenes ESG-risiko basert p\u00e5 anerkjent markedspraksis som oppdateres \u00e5r for \u00e5r. Modellen dekker fire temaomr\u00e5der: klima, milj\u00f8, sosiale forhold og virksomhetsstyring, og s\u00e6rlig vurdering av sosiale forhold har blitt forsterket i 2022. ESG-klassifiseringen er ogs\u00e5 et sv\u00e6rt viktig ledd i beslutningsprosessen for etablering av nye bedriftsl\u00e5n, og vurderes p\u00e5 lik linje med andre risikofaktorer. Ved h\u00f8y ESG-risiko eskaleres kredittbeslutningen til h\u00f8yeste beslutningsniv\u00e5 under styret. For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESG-risikoen i kredittoppsettet. For kunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner brukes DNBs ESG-risikovurderingsverkt\u00f8y for \u00e5 klassifisere kunden innenfor kategoriene standard, moderat og h\u00f8y ESG-risiko. V\u00e5re egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes aktivt i dialog med kunden. Oppf\u00f8lging av kredittrisiko Friske kunder Den \u00e5rlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder ogs\u00e5 ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse p\u00e5 alle st\u00f8rre og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer ogs\u00e5 kunder som har opplevd vesentlig \u00f8ning i kredittrisiko. Personkunder f\u00f8lges opp l\u00f8pende gjennom et portef\u00f8ljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med \u00f8kt kredittrisiko gj\u00f8res det oppf\u00f8lging p\u00e5 individuelt niv\u00e5. Watchlist Watchlist er konsernets viktigste verkt\u00f8y for oppf\u00f8lging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har \u00f8kt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppst\u00e5tt en tapshendelse vurderes for oppf\u00f8ring p\u00e5 watchlist. Tapshendelser kan for eksempel v\u00e6re vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen \u00e5 vurdere hvorvidt h\u00f8yrisiko- kunder (klasse 8-10) skal settes p\u00e5 watchlist. Watchlistkunder f\u00f8lges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risiko- vurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for \u00e5 h\u00e5ndtere den risikosituasjonen som har oppst\u00e5tt. Denne ekstra tette oppf\u00f8lgingen av kunder med \u00f8kte utfordringer er basert p\u00e5 bankens erfaring med at tett oppf\u00f8lging b\u00e5de redu- serer risikoen for at det oppst\u00e5r tap og minimerer de tap som faktisk oppst\u00e5r. Ved hver gjennomgang av engasjementer p\u00e5 watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning. Betalingslettelser Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er \u00e5 bist\u00e5 kunden gjennom \u00f8konomisk krevende perioder n\u00e5r man forventer at kunden vil kunne m\u00f8te sine forpliktelser p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for \u00e5 begrense tap. NOTE K5 Styring av kredittrisiko (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 211 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av \u00abforbearance\u00bb, er vist i tabellen under. Forbearance 31. desember 2022 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokf\u00f8rt verdi og uttrukne rammer 20 233 13 689 33 922 29 807 17 926 47 733 Forventet kredittap 123 3 143 3 266 309 5 263 5 572 Kredittforringet portef\u00f8lje Ved kredittforringelse er det sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging av kundene og det er konsernets erfaring at oppf\u00f8lging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overf\u00f8rt til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppf\u00f8lging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for l\u00e5n og garan- tier. Alle overtatte eiendeler f\u00f8lges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre/gjenvinne verdier for aksjo- n\u00e6rene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som f\u00f8lge av mislighold. P\u00e5 overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balansef\u00f8rt verdi av eksponeringene p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og m\u00e5les etter f\u00f8rstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inng\u00e5r derivathandler p\u00e5 bakgrunn av kundeettersp\u00f8rsel og for \u00e5 sikre posisjoner som oppst\u00e5r ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsportef\u00f8ljen og til \u00e5 ta posisjoner i rente-, valuta-, r\u00e5vare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med inn- og utl\u00e5n. Derivatkontrakter handles oftest \u00abover the counter\u00bb (OTC), som inneb\u00e6rer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i m\u00e5lingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for \u00e5 minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gj\u00f8r det mulig \u00e5 motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inng\u00e5tt med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig \u00f8kende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale inneb\u00e6rer at markedsverdien av alle deri- vatkontrakter inng\u00e5tt mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men ogs\u00e5 statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at niv\u00e5et for maksimal eksponering f\u00f8r sikkerheter kreves (grense- verdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via s\u00e5kalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. P\u00e5 denne m\u00e5ten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirl\u00e5n og valutatrading for privatkunder f\u00f8lges opp og verdiendringer avregnes daglig. Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper: Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-m\u00e5neders ECL. Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier. Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor. NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 211 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av \u00abforbearance\u00bb, er vist i tabellen under. Forbearance 31. desember 2022 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokf\u00f8rt verdi og uttrukne rammer 20 233 13 689 33 922 29 807 17 926 47 733 Forventet kredittap 123 3 143 3 266 309 5 263 5 572 Kredittforringet portef\u00f8lje Ved kredittforringelse er det sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging av kundene og det er konsernets erfaring at oppf\u00f8lging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overf\u00f8rt til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppf\u00f8lging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for l\u00e5n og garan- tier. Alle overtatte eiendeler f\u00f8lges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre/gjenvinne verdier for aksjo- n\u00e6rene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som f\u00f8lge av mislighold. P\u00e5 overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balansef\u00f8rt verdi av eksponeringene p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og m\u00e5les etter f\u00f8rstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inng\u00e5r derivathandler p\u00e5 bakgrunn av kundeettersp\u00f8rsel og for \u00e5 sikre posisjoner som oppst\u00e5r ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsportef\u00f8ljen og til \u00e5 ta posisjoner i rente-, valuta-, r\u00e5vare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med inn- og utl\u00e5n. Derivatkontrakter handles oftest \u00abover the counter\u00bb (OTC), som inneb\u00e6rer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i m\u00e5lingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for \u00e5 minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gj\u00f8r det mulig \u00e5 motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inng\u00e5tt med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig \u00f8kende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale inneb\u00e6rer at markedsverdien av alle deri- vatkontrakter inng\u00e5tt mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men ogs\u00e5 statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at niv\u00e5et for maksimal eksponering f\u00f8r sikkerheter kreves (grense- verdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via s\u00e5kalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. P\u00e5 denne m\u00e5ten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirl\u00e5n og valutatrading for privatkunder f\u00f8lges opp og verdiendringer avregnes daglig. Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper: Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-m\u00e5neders ECL. Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier. Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 211 NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) 212 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) M\u00e5ling av forventet kredittap bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper: 12-m\u00e5neders ECL m\u00e5les som den delen av ECL som utgj\u00f8r forventede kredittap som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av mislighold i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene. Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som n\u00e5verdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved \u00e5 anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til \u00e5 bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig. Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for \u00e5 estimere ECL. Til dette form\u00e5let er DNBs portef\u00f8lje delt inn i 20 segmenter basert p\u00e5 geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne. For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portef\u00f8lje. For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for \u00e5 beregne ECL. De viktigste komponentene for m\u00e5ling av forventet kredittap IFRS 9- gruppe Utvikling i kredittrisikoKundestatusECL-m\u00e5ling ECL-m\u00e5lemetode Effektiv renteberegning Gruppe 1 Ikke vesentlig \u00f8kningFrisk 12 m\u00e5neder ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 2Vesentlig \u00f8kning Frisk Levetid ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 3Misligholdt KredittforringetLevetid Individuell m\u00e5ling per kunde / ECL-modell Amortisert kost M\u00e5ling av forventet kredittap i ECL-modell Modellen som benyttes f\u00f8lger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterf\u00f8lgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. For \u00e5 reflektere effekten av makrodrivere p\u00e5 en rimelig og dokumenterbar m\u00e5te har DNB delt opp portef\u00f8ljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort p\u00e5 grunnlag av kundens bransje og geografiske tilh\u00f8righet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det p\u00e5virkes av globale risikofaktorer. P\u00e5 grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med p\u00e5virkning p\u00e5 PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg p\u00e5 flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig \u00e5 inkludere risikodriveren) og et m\u00e5l om ikke \u00e5 ha for mange faktorer siden det vil \u00f8ke kom- pleksiteten un\u00f8dvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres p\u00e5virkning p\u00e5 ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende \u00f8konomisk scenario) blir prim\u00e6rt utarbeidet kvartalsvis og utgj\u00f8r beste estimat p\u00e5 utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire \u00e5r og prognosene utarbeides for hvert \u00e5r i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen p\u00e5 indeksen indikerer om den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i \u00f8konomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til \u00e5 framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI \u00e5 konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette inneb\u00e6rer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til \u00e5 utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som f\u00f8lger utviklingen i CCI. N\u00e5r CCI g\u00e5r mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. N\u00e5r de oppdaterte makroprognosene medf\u00f8rer at kredittsyklusindeksen ikke representerer ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og finansielle utviklingene, vil det ut\u00f8ves profesjonelt skj\u00f8nn for \u00e5 sikre at ledelsens syn blir bedre reflektert i den benyttede kredittsyklus- indeksen. Skj\u00f8nnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et r\u00e5dgivende forum for konsernets finansdirekt\u00f8r som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er \u00e5 vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 den forventede framtidige \u00f8konomiske utviklingen. N\u00e5r fram- skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og \u00f8konomiske effektene, har profesjonelt skj\u00f8nn blitt anvendt for \u00e5 sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022212 212 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) M\u00e5ling av forventet kredittap bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper: 12-m\u00e5neders ECL m\u00e5les som den delen av ECL som utgj\u00f8r forventede kredittap som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av mislighold i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene. Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som n\u00e5verdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved \u00e5 anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til \u00e5 bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig. Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for \u00e5 estimere ECL. Til dette form\u00e5let er DNBs portef\u00f8lje delt inn i 20 segmenter basert p\u00e5 geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne. For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portef\u00f8lje. For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for \u00e5 beregne ECL. De viktigste komponentene for m\u00e5ling av forventet kredittap IFRS 9- gruppe Utvikling i kredittrisikoKundestatusECL-m\u00e5ling ECL-m\u00e5lemetode Effektiv renteberegning Gruppe 1 Ikke vesentlig \u00f8kningFrisk 12 m\u00e5neder ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 2Vesentlig \u00f8kning Frisk Levetid ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 3Misligholdt KredittforringetLevetid Individuell m\u00e5ling per kunde / ECL-modell Amortisert kost M\u00e5ling av forventet kredittap i ECL-modell Modellen som benyttes f\u00f8lger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterf\u00f8lgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. For \u00e5 reflektere effekten av makrodrivere p\u00e5 en rimelig og dokumenterbar m\u00e5te har DNB delt opp portef\u00f8ljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort p\u00e5 grunnlag av kundens bransje og geografiske tilh\u00f8righet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det p\u00e5virkes av globale risikofaktorer. P\u00e5 grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med p\u00e5virkning p\u00e5 PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg p\u00e5 flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig \u00e5 inkludere risikodriveren) og et m\u00e5l om ikke \u00e5 ha for mange faktorer siden det vil \u00f8ke kom- pleksiteten un\u00f8dvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres p\u00e5virkning p\u00e5 ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende \u00f8konomisk scenario) blir prim\u00e6rt utarbeidet kvartalsvis og utgj\u00f8r beste estimat p\u00e5 utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire \u00e5r og prognosene utarbeides for hvert \u00e5r i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen p\u00e5 indeksen indikerer om den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i \u00f8konomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til \u00e5 framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI \u00e5 konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette inneb\u00e6rer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til \u00e5 utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som f\u00f8lger utviklingen i CCI. N\u00e5r CCI g\u00e5r mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. N\u00e5r de oppdaterte makroprognosene medf\u00f8rer at kredittsyklusindeksen ikke representerer ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og finansielle utviklingene, vil det ut\u00f8ves profesjonelt skj\u00f8nn for \u00e5 sikre at ledelsens syn blir bedre reflektert i den benyttede kredittsyklus- indeksen. Skj\u00f8nnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et r\u00e5dgivende forum for konsernets finansdirekt\u00f8r som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er \u00e5 vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 den forventede framtidige \u00f8konomiske utviklingen. N\u00e5r fram- skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og \u00f8konomiske effektene, har profesjonelt skj\u00f8nn blitt anvendt for \u00e5 sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 213 Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) De norske bedriftssegmentene, inkludert n\u00e6ringseiendom, anses \u00e5 v\u00e6re preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makro\u00f8konomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e6rlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medf\u00f8rte en \u00f8kning i ECL p\u00e5 587 millioner kroner per 31. desember 2022. Flere scenarier For \u00e5 reflektere det ikke-line\u00e6re forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og i m\u00e5lingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden inneb\u00e6rer at hvert scenario representerer en persentil p\u00e5 sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makro\u00f8konomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor h\u00f8yere volatilitet i et segment, som f\u00f8lge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett st\u00f8rre gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For \u00e5 beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makro\u00f8konomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makro\u00f8konomiske variabler p\u00e5virker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil p\u00e5virke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medf\u00f8re at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makro\u00f8konomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for \u00e5 beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for- ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap \u00f8ke med om lag 19 prosent sammenliknet med kredittap i som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2022. F\u00f8lgende tabell viser utvalgte makro\u00f8konomiske variabler som utgj\u00f8r basis-scenarioet for perioden 2022 til 2024 benyttet i DNBs modell for \u00e5 beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen- terer et \u00e5rlig estimat. Utvalgte makrovariabler benyttet for \u00e5 beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario Basis-scenario i det Basis-scenario i regnskapet alternative regnskapet 2022 2023 2024 2022 2023 2024 Global BNP, \u00e5rlig vekst 2,5 1,8 2,8 2,5 (0,4) 1,0 Fremvoksende \u00f8konomier BNP, \u00e5rlig vekst 2,7 3,2 4,0 2,7 0,0 2,0 Svensk BNP, \u00e5rlig vekst 1,8 0,3 1,5 1,8 (1,5) (0,4) Oljepris per fat 101 105 95 101 95 86 Norske bruktboligpriser, \u00e5rlig vekst 4,9 (3,5) 2,1 4,9 (13,0) (12,0) Norskregistrert arbeidsledighet, prosent 1,8 2,2 2,7 1,8 3,2 4,0 3-m\u00e5neders NIBOR rente 2,1 3,6 3,0 2,1 4,6 4,0 Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 213 NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.)
214 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.)
F\u00f8lgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden
som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.
Endring fra gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet for \u00e5 beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig
niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet
Endring
Global BNP (prosentpoeng)
Framvoksende \u00f8konomier BNP (prosentpoeng)
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)
Bruktboligpriser (prosentpoeng)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)
3-m\u00e5neders NIBOR rente (prosentpoeng)
3-m\u00e5neders STIBOR rente (prosentpoeng)
Svensk BNP (prosentpoeng)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)
Capesize spotrate (prosent)
En av de st\u00f8rste eksponeringene er utl\u00e5n til privatkunder. Dette omfatter boligl\u00e5n, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke
kundeparameter er portef\u00f8ljens ECL estimert basert p\u00e5 norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og
arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL \u00f8ke med om lag
23 prosent for privatkundeportef\u00f8ljen, sammenliknet med ECL m\u00e5lt per 31. desember 2022 p\u00e5 den samme portef\u00f8lje.
DNB har videre unders\u00f8kt effekten av ikke-linearitet i ECL. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til \u00e5 beregne forventede kredittap, og man
dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2022 minske med 2 prosent.
Beregning av forventet kredittap
Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og m\u00e5lingen av ECL baserer seg p\u00e5 parametere som allerede er i bruk i oppf\u00f8lgingen av
kredittrisiko og i m\u00e5lingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat.
Sannsynlighet for mislighold (PD)
DNB anvender en rekke ulike modeller for \u00e5 bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og
hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en n\u00f8kkelkomponent i DNBs overv\u00e5kning av kredittrisiko i portef\u00f8ljen, se
note K5 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes b\u00e5de i m\u00e5lingen av ECL og i vurderingen av om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i
kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning. For \u00e5 fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB f\u00e5tt innvilget tillatelse til \u00e5 benytte interne
kredittmodeller (Internal Ratings Based, IRB). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturf\u00f8lsomheten. For ECL-
m\u00e5lingen er det behov for \u00e5 generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon.
Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For \u00e5 kunne bruke PD i ECL-m\u00e5lingen er det
gjort fire tilpasninger i PD:
makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert
konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD
konvertering av 12-m\u00e5neders PD til levetids-PD
fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet
Disse tilpasningene inneb\u00e6rer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn p\u00e5 endringer i konjunkturene, og at alle PD-
estimater er forventningsrette.
To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:
En 12-m\u00e5neders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene (eller over gjenst\u00e5ende levetid hvis
denne er kortere enn 12 m\u00e5neder). Denne er brukt til \u00e5 beregne 12-m\u00e5neders ECL.
En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet p\u00e5 \u00e5rsbasis for den resterende levetiden til et finansielt
instrument. Denne brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i risiko siden f\u00f8rstegangsinnregning og til \u00e5 beregne ECL over
forventet levetid .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022214
214 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) F\u00f8lgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet. Endring fra gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet for \u00e5 beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet Endring Global BNP (prosentpoeng) (1,2) Framvoksende \u00f8konomier BNP (prosentpoeng) (1,6) Oljepris (prosentpoeng) (7,4) BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng) (0,8) Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng) (0,9) Bruktboligpriser (prosentpoeng) (5,9) Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng) 0,8 3-m\u00e5neders NIBOR rente (prosentpoeng) 0,7 3-m\u00e5neders STIBOR rente (prosentpoeng) 0,8 Svensk BNP (prosentpoeng) (0,9) Leiepriser norske forretningsbygg (prosent) (10,3) Laksepriser (prosent) (7,9) Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent) (19,2) Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent) (19,7) VLCC spotrate (prosent) (42,2) Capesize spotrate (prosent) (27,8) VLCC spotrate (prosent) (16,2) En av de st\u00f8rste eksponeringene er utl\u00e5n til privatkunder. Dette omfatter boligl\u00e5n, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er portef\u00f8ljens ECL estimert basert p\u00e5 norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL \u00f8ke med om lag 23 prosent for privatkundeportef\u00f8ljen, sammenliknet med ECL m\u00e5lt per 31. desember 2022 p\u00e5 den samme portef\u00f8lje. DNB har videre unders\u00f8kt effekten av ikke-linearitet i ECL. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til \u00e5 beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2022 minske med 2 prosent. Beregning av forventet kredittap Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og m\u00e5lingen av ECL baserer seg p\u00e5 parametere som allerede er i bruk i oppf\u00f8lgingen av kredittrisiko og i m\u00e5lingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat. Sannsynlighet for mislighold (PD) DNB anvender en rekke ulike modeller for \u00e5 bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en n\u00f8kkelkomponent i DNBs overv\u00e5kning av kredittrisiko i portef\u00f8ljen, se note K5 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes b\u00e5de i m\u00e5lingen av ECL og i vurderingen av om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning. For \u00e5 fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB f\u00e5tt innvilget tillatelse til \u00e5 benytte interne kredittmodeller (Internal Ratings Based, IRB). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturf\u00f8lsomheten. For ECL- m\u00e5lingen er det behov for \u00e5 generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For \u00e5 kunne bruke PD i ECL-m\u00e5lingen er det gjort fire tilpasninger i PD: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD konvertering av 12-m\u00e5neders PD til levetids-PD fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene inneb\u00e6rer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn p\u00e5 endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL: En 12-m\u00e5neders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene (eller over gjenst\u00e5ende levetid hvis denne er kortere enn 12 m\u00e5neder). Denne er brukt til \u00e5 beregne 12-m\u00e5neders ECL. En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet p\u00e5 \u00e5rsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i risiko siden f\u00f8rstegangsinnregning og til \u00e5 beregne ECL over forventet levetid. NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 215 Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstr\u00f8m og andre relevante faktorer. P\u00e5 samme m\u00e5te som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For \u00e5 konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert effektiv rente er brukt til \u00e5 diskontere estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer fjernet konservatisme for \u00e5 generere n\u00f8ytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetsp\u00e5lagte gulv fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene inneb\u00e6rer at LGD-ene som brukes for ECL-m\u00e5lingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes \u00e5 v\u00e6re trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for \u00e5 reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet f\u00f8rtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag p\u00e5 hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes \u00e5 ha blitt trukket p\u00e5 tidspunkt for mislighold. Vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet n\u00e5r en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko blir gjort ved \u00e5 sammenlikne det man p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs innregning forventet at levetids-PD skulle v\u00e6re p\u00e5 rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er p\u00e5 rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD p\u00e5 rapporteringstidspunktet er h\u00f8yere enn det man forventet at den skulle v\u00e6re, vurderes det om \u00f8kningen er vesentlig. En \u00f8kning i levetids-PD med en faktor p\u00e5 2,5 eller mer fra f\u00f8rstegangsinnregning er vurdert \u00e5 v\u00e6re en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. Denne grensen er satt p\u00e5 grunnlag av hvor stor \u00f8kning i kredittrisiko som vil medf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging av kunden for \u00e5 sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg m\u00e5 endringen i PD utgj\u00f8re minimum 0,6 prosentpoeng for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal anses \u00e5 v\u00e6re vesentlig. I den \u00f8vre enden av risikoskalaen kreves en endring p\u00e5 7,5 prosentpoeng eller mer for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal v\u00e6re vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den h\u00f8yere sensitiviteten for \u00f8kt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den \u00f8vre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert p\u00e5 en koherent skala. Dette inneb\u00e6rer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter p\u00e5 hva som utgj\u00f8r en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K5 Styring av kredittrisiko. Det er ingen automatikk i at en l\u00e5ntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett \u00e5 ha en vesentlig \u00f8kning i kreditt- risiko. Det blir n\u00f8ye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig og det er usannsynlig at l\u00e5ntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt l\u00e5ntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs- punkt vil en endring i de makro\u00f8konomiske prognosene p\u00e5virke vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kundens kredittrisiko, da dette vil p\u00e5virke det overordnede synet p\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen for det relevante. Kvalitative kriterier Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene. Absolutte kriterier Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet hvis: kunden er 30 dager over forfall p\u00e5 kontraktens betalingsforpliktelser det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter som ikke er alvorlig nok til at kunden er klassifisert som kredittforringet Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 terskelverdien til vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko som er benyttet til \u00e5 m\u00e5le ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi p\u00e5 1,5 ganger levetids-PD for \u00e5 fastsette den vesentlige \u00f8kning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien p\u00e5 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil \u00f8ke med 4 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2022. Hvis i stedet en terskelverdi p\u00e5 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 2 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2022 . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 215 NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) 216 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.) Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring. Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt bel\u00f8p er st\u00f8rre enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal ogs\u00e5 anses som misligholdt dersom DNB: som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og bel\u00f8pet ikke er uvesentlig avtaler endringer i vilk\u00e5rene som f\u00f8lge av betalingsproblemer hos motparten, og det m\u00e5 antas at dette reduserer verdien av kontant- str\u00f8mmen med et ikke uvesentlig bel\u00f8p som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig har grunnlag for \u00e5 anta at det vil bli \u00e5pnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds- forpliktelser innenfor sin ordin\u00e6re drift (unlikeliness to pay). N\u00e5r en kunde skal overf\u00f8res fra gruppe 3, klassifisert som kredittforringet eller misligholdt, til gruppe 1 og 2, friskmeldt, vil kunden bli presentert i gruppe 3 i en karensperiode p\u00e5 3 eller 12 m\u00e5neder. Kunden vil likevel ha ECL-levetidsavsetninger i gruppe 2 fra ECL-modellen i denne perioden. M\u00e5ling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter N\u00e5r en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For portef\u00f8ljen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-portef\u00f8ljen blir beregnet ved bruk av modell. Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og netto n\u00e5verdi av de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene er basert p\u00e5 utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makro\u00f8konomisk utvikling som vil p\u00e5virke kundens forventede kontantstr\u00f8m. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke. ECL blir estimert basert p\u00e5 vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes. Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null. Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden m\u00e5 restrukturere kapitalstrukturen for \u00e5 kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering? Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av b\u00e5de markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid v\u00e6re 100 prosent. Hvis et scenario er h\u00f8yst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert n\u00e5verdi av kundens framtidige kontantstr\u00f8mmer, i tillegg til det forventede gjeldsniv\u00e5et som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som f\u00f8lge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling. Per 31. desember 2022 ble det innf\u00f8rt en modellbasert beregning av ECL for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig \u00e5 beregne ECL individuelt p\u00e5 kundeniv\u00e5. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg p\u00e5 samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert p\u00e5 sannsynlig- heten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert p\u00e5 en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i n\u00e6ringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert \u00e5 ikke gi vesentlig effekt p\u00e5 konsernets ECL-estimat per \u00e5rsslutt 2022. For kredittforringede personkunder med engasjementer p\u00e5 over 5 millioner kroner gj\u00f8r man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds- betjeningsevne for \u00e5 fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer p\u00e5 under 5 millioner kroner anvender man en portef\u00f8lje- tiln\u00e6rming for \u00e5 fastsette ECL. Estimatet beregnes ved \u00e5 finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt p\u00e5 kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022216 216 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.)
Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3
Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring.
Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt bel\u00f8p er st\u00f8rre enn 2 000 kroner
og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten.
Et engasjement skal ogs\u00e5 anses som misligholdt dersom DNB:
som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og bel\u00f8pet ikke er uvesentlig
avtaler endringer i vilk\u00e5rene som f\u00f8lge av betalingsproblemer hos motparten, og det m\u00e5 antas at dette reduserer verdien av kontant-
str\u00f8mmen med et ikke uvesentlig bel\u00f8p
som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig
har grunnlag for \u00e5 anta at det vil bli \u00e5pnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten
av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt
Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds-
forpliktelser innenfor sin ordin\u00e6re drift (unlikeliness to pay).
N\u00e5r en kunde skal overf\u00f8res fra gruppe 3, klassifisert som kredittforringet eller misligholdt, til gruppe 1 og 2, friskmeldt, vil kunden bli presentert i
gruppe 3 i en karensperiode p\u00e5 3 eller 12 m\u00e5neder. Kunden vil likevel ha ECL-levetidsavsetninger i gruppe 2 fra ECL-modellen i denne
perioden.
M\u00e5ling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter
N\u00e5r en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet
kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For portef\u00f8ljen av sm\u00e5
og mellomstore bedrifter med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for
eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-portef\u00f8ljen blir beregnet ved bruk av modell.
Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og netto n\u00e5verdi av de estimerte framtidige
kontantstr\u00f8mmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene er basert p\u00e5 utviklingen i
kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makro\u00f8konomisk utvikling som vil
p\u00e5virke kundens forventede kontantstr\u00f8m. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de
estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke.
ECL blir estimert basert p\u00e5 vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i
finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.
Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller
konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.
Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden m\u00e5 restrukturere kapitalstrukturen for \u00e5 kunne opprettholde fortsatt
drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?
Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette
scenarioet?
ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av b\u00e5de markedsforhold og kundespesifikke
faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid v\u00e6re 100 prosent. Hvis et scenario er h\u00f8yst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.
ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert n\u00e5verdi av kundens framtidige kontantstr\u00f8mmer, i tillegg til det forventede
gjeldsniv\u00e5et som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet
realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som f\u00f8lge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling.
Per 31. desember 2022 ble det innf\u00f8rt en modellbasert beregning av ECL for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer p\u00e5
under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig \u00e5 beregne ECL individuelt p\u00e5 kundeniv\u00e5. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg
p\u00e5 samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert p\u00e5 sannsynlig-
heten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert p\u00e5 en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter
grupperes i n\u00e6ringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert \u00e5 ikke gi vesentlig
effekt p\u00e5 konsernets ECL-estimat per \u00e5rsslutt 2022.
For kredittforringede personkunder med engasjementer p\u00e5 over 5 millioner kroner gj\u00f8r man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds-
betjeningsevne for \u00e5 fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer p\u00e5 under 5 millioner kroner anvender man en portef\u00f8lje-
tiln\u00e6rming for \u00e5 fastsette ECL. Estimatet beregnes ved \u00e5 finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold.
Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt p\u00e5 kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget.
NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 217
Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap (forts.)
N\u00e5r en kunde er i en 3- eller 12-m\u00e5neders karensperiode etter mislighold, vil kunden fortsatt bli presentert i gruppe 3, men med forventet
kredittap som for i gruppe 2 fra ECL-modellen.
Sensitiviteter
DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 de individuellt berenete engasjementene i gruppe 3 med h\u00f8yest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen
av det mest negative scenarioet \u00f8kte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 \u00f8ke med 9 prosent.
DNBs prosedyrer for konstatering av tap
DNB konstaterer og reduserer dermed balansef\u00f8rt verdi av en finansiell eiendel n\u00e5r det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan
for eksempel v\u00e6re tilfelle n\u00e5r en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens-
komst om gjeldssanering er inng\u00e5tt. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgj\u00f8re en fraregningshendelse.
DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomf\u00f8rt. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne
konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet.
Usikkerhet ved m\u00e5ling
M\u00e5ling av forventet kredittap inneb\u00e6rer \u00f8kt kompleksitet, og ledelsen m\u00e5 vise profesjonelt skj\u00f8nn for mange av de viktigste forutsetningene som
er brukt som input i m\u00e5lingen. For modellbasert m\u00e5ling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD.
Dette gjelder b\u00e5de ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved fastsettelsen av
disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av l\u00e5neportef\u00f8ljen skal gj\u00f8res, identifisering
av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper ogs\u00e5 estimatusikkerhet.
Andre omr\u00e5der med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige \u00f8konomiske scenarier, estimering av forventet levetid,
vurdering av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt.
For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er m\u00e5lt individuelt per kunde, anvendes betydelig skj\u00f8nn ved fastsettelse av forutsetningene som er
benyttet for kundens framtidige kontantstr\u00f8m og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle
overtakelsen av sikkerheter.
Sensitiviteter er vist separat ovenfor .
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 217
NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter
218 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter
Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilh\u00f8rende sikkerheter. Der markeds-
verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert p\u00e5 ulike teknikker avhengig av sikkerhets-
type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert p\u00e5 markedsparametere for tilsvarende eiendom-
mer. Tilsvarende teknikker er benyttet p\u00e5 \u00f8vrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til
maksimal kreditteksponering p\u00e5 det enkelte utl\u00e5n eller engasjement for \u00e5 gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.
\u00d8vrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av l\u00f8s\u00f8re, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som
nettingavtaler og mottatte garantier.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022
Bel\u00f8p i millioner kroner
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Herav gruppe 3:
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022218
218 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter
Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilh\u00f8rende sikkerheter. Der markeds-
verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert p\u00e5 ulike teknikker avhengig av sikkerhets-
type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert p\u00e5 markedsparametere for tilsvarende eiendom-
mer. Tilsvarende teknikker er benyttet p\u00e5 \u00f8vrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til
maksimal kreditteksponering p\u00e5 det enkelte utl\u00e5n eller engasjement for \u00e5 gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.
\u00d8vrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av l\u00f8s\u00f8re, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som
nettingavtaler og mottatte garantier.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022
Bel\u00f8p i millioner kroner
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen.
NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 219
Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)
Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2022:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker: Fordringer p\u00e5 Norges Bank utgj\u00f8r 1 581 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er
kortsiktige og gj\u00f8res hovedsakelig med OECD-land.
Utl\u00e5n til kunder: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko.
Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gj\u00f8res innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av
styret.
Finansielle derivater: \u00d8vrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomv\u00e6rende med kundene og mottatt kontant-
sikkerhet.
Garantier: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko.
Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om l\u00e5n, kreditter eller kredittrammer inng\u00e5r med 95 634 millioner kroner i maksimal kreditt-
eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inng\u00e5r ikke i tabellen. Etablering av
sikkerheter gj\u00f8res i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse
med tilbud f\u00f8lger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet \u201dRetningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko.
Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2021
Bel\u00f8p i millioner kroner
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Herav gruppe 3:
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Udisponerte kredittrammer og tilbud
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 4,4 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen .
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 219
NOTE K8 Kreditteksponering per risikoklasse 220 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utl\u00e5n til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert p\u00e5 IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note K5. Se ogs\u00e5 avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K6 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Bel\u00f8pene er brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering f\u00f8r nedskrivninger. Utl\u00e5n per 31. desember 2022 L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 400 212 23 575 40 381 1 464 168 5 - 7 324 615 84 544 8 291 417 450 8 - 10 25 734 34 155 364 60 252 Kredittforringet 27 499 69 27 568 Totalt 1 750 560 142 273 27 499 49 105 1 969 438 Utl\u00e5n per 31. desember 2021 L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 227 580 13 002 37 023 1 277 606 5 - 7 316 745 57 596 8 731 383 073 8 - 10 21 824 41 501 344 63 669 Kredittforringet 30 453 104 30 557 Totalt 1 566 150 112 099 30 453 46 202 1 754 904 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 587 847 7 157 595 004 5 - 7 89 979 18 529 108 508 8 - 10 8 296 10 442 18 737 Kredittforringet 3 194 3 194 Totalt 686 122 36 127 3 194 725 444 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 591 318 7 616 598 934 5 - 7 102 192 12 574 114 766 8 - 10 8 960 9 865 18 825 Kredittforringet 5 330 5 330 Totalt 702 470 30 054 5 330 737 854 DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022220 220 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse
Tabellen under viser utl\u00e5n til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er
basert p\u00e5 IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note K5. Se ogs\u00e5 avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K6 for
beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Bel\u00f8pene er brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering f\u00f8r nedskrivninger.
Utl\u00e5n per 31. desember 2022
Bel\u00f8p i millioner kroner
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
Utl\u00e5n per 31. desember 2021
Bel\u00f8p i millioner kroner
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022
Bel\u00f8p i millioner kroner
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021
Bel\u00f8p i millioner kroner
Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold
NOTE K9 Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 221
Note K9 Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter
Bel\u00f8p i millioner kroner
Opprettede og kj\u00f8pte
\u00d8kt forventet kredittap
Redusert forventet kredittap
Inng\u00e5tt p\u00e5 tidligere konstaterte tap
Kontraktsregulerte utest\u00e5ende bel\u00f8p for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i l\u00f8pet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under-
lagt h\u00e5ndhevingsaktiviteter var 52 millioner kroner per 31. desember 2022 (60 millioner kroner per 31. desember 2021).
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 221
NOTE K10 Utvikling i brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering
222 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K10 Utvikling i brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering
Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering for utl\u00e5n til kunder til
amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering er brutto balansef\u00f8rt verdi av utl\u00e5n til kunder pluss ikke
balansef\u00f8rt eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende:
Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko.
Endringer som skyldes fraregning av l\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden.
Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden.
Valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering.
Utl\u00e5n til amortisert kost
Bel\u00f8p i millioner kroner
Brutto balansef\u00f8rt verdi per 1. januar 2021
Overf\u00f8ring til gruppe 1
Overf\u00f8ring til gruppe 2
Overf\u00f8ring til gruppe 3
Opprettede og kj\u00f8pte
Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021
Overf\u00f8ring til gruppe 1
Overf\u00f8ring til gruppe 2
Overf\u00f8ring til gruppe 3
Opprettede og kj\u00f8pte
Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022
Finansielle garantier og utrukne rammer
Bel\u00f8p i millioner kroner
Maksimal eksponering per 1. januar 2021
Overf\u00f8ring til gruppe 1
Overf\u00f8ring til gruppe 2
Overf\u00f8ring til gruppe 3
Opprettede og kj\u00f8pte
Maksimal eksponering per 31. desember 2021
Overf\u00f8ring til gruppe 1
Overf\u00f8ring til gruppe 2
Overf\u00f8ring til gruppe 3
Opprettede og kj\u00f8pte
Maksimal eksponering per 31. desember 2022
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022222
222 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K10 Utvikling i brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering for utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering er brutto balansef\u00f8rt verdi av utl\u00e5n til kunder pluss ikke balansef\u00f8rt eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende: Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Endringer som skyldes fraregning av l\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden. Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden. Valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering. Utl\u00e5n til amortisert kost Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Brutto balansef\u00f8rt verdi per 1. januar 2021 1 482 987 137 450 32 020 1 652 457 Overf\u00f8ring til gruppe 1 104 192 (101 960) (2 232) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (115 732) 117 598 (1 867) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (3 418) (7 828) 11 246 Opprettede og kj\u00f8pte 463 222 6 271 1 447 470 941 Fraregning (359 494) (39 066) (10 168) (408 728) Valutakursendringer (5 609) (366) 7 (5 968) Annet Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 1 566 150 112 099 30 453 1 708 702 Overf\u00f8ring til gruppe 1 94 566 (89 918) (4 647) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (155 298) 158 089 (2 792) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (3 100) (5 190) 8 290 Opprettede og kj\u00f8pte 505 979 8 247 2 897 517 123 Fraregning (336 825) (45 214) (7 581) (389 620) Oppkj\u00f8p av Sbanken 77 255 3 309 826 81 390 Valutakursendringer 1 833 851 53 2 737 Annet Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 1 750 560 142 273 27 499 1 920 333 Finansielle garantier og utrukne rammer Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Maksimal eksponering per 1. januar 2021 657 434 36 478 6 024 699 937 Overf\u00f8ring til gruppe 1 26 055 (25 348) (706) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (27 413) 28 631 (1 218) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (449) (445) 894 Opprettede og kj\u00f8pte 479 454 3 451 336 483 241 Fraregning (430 467) (12 766) (443 233) Valutakursendringer (2 144) 54 (2 091) Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2021 702 470 30 054 5 330 737 854 Overf\u00f8ring til gruppe 1 25 758 (23 939) (1 818) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (38 436) 38 554 (117) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (638) (349) 988 Opprettede og kj\u00f8pte 382 671 2 057 1 283 386 011 Fraregning (419 648) (10 664) (2 468) (432 780) Oppkj\u00f8p av Sbanken 28 435 28 435 Valutakursendringer 5 510 414 (1) 5 924 Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2022 686 122 36 127 3 194 725 444 NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 223 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for akkumulerte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende: Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overf\u00f8ringen antas \u00e5 skje f\u00f8r den etterf\u00f8lgende nye m\u00e5lingen av avsetningen. Endringer som skyldes overf\u00f8ring mellom 12-m\u00e5neders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3. Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden. \u00d8kninger og nedganger i forventet kredittap som f\u00f8lge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling p\u00e5 eksisterende fasiliteter og tilbakef\u00f8ring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforl\u00f8p. Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden. Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker det forventede kredittapet. Utl\u00e5n til amortisert kost Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (765) (1 214) (12 039) (14 018) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (364) 359 5 Overf\u00f8ring til gruppe 2 185 (212) 27 Overf\u00f8ring til gruppe 3 2 78 (80) Opprettede og kj\u00f8pte (312) (130) (441) \u00d8kt forventet kredittap (350) (1 022) (3 908) (5 280) Redusert (reversert) forventet kredittap 878 926 4 036 5 840 Konstatering 3 192 3 192 Fraregning 188 466 80 733 Valutakursendringer 6 (1) (12) (7) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (533) (749) (8 700) (9 982) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (269) 248 21 Overf\u00f8ring til gruppe 2 89 (114) 25 Overf\u00f8ring til gruppe 3 3 27 (30) Opprettede og kj\u00f8pte (230) (136) (4) (370) \u00d8kt forventet kredittap (443) (846) (3 688) (4 978) Redusert (reversert) forventet kredittap 672 526 2 881 4 079 Konstatering 2 943 2 943 Fraregning 87 313 316 716 Oppkj\u00f8p av Sbanken (9) (44) (275) (328) Valutakursendringer (3) (17) (33) (54) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (637) (793) (6 544) (7 974) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 223 NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) 224 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (284) (566) (601) (1 451) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (111) 110 1 Overf\u00f8ring til gruppe 2 46 (49) 3 Overf\u00f8ring til gruppe 3 17 (17) Opprettede og kj\u00f8pte (194) (23) (216) \u00d8kt forventet kredittap (93) (240) (446) (778) Redusert (reversert) forventet kredittap 408 288 391 1 087 Fraregning 16 134 150 Valutakursendringer 1 (2) (1) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (211) (330) (669) (1 209) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (125) 119 7 Overf\u00f8ring til gruppe 2 29 (30) 1 Overf\u00f8ring til gruppe 3 4 (5) Opprettede og kj\u00f8pte (147) (76) (223) \u00d8kt forventet kredittap (64) (158) (22) (244) Redusert (reversert) forventet kredittap 317 171 476 965 Fraregning 10 114 9 134 Oppkj\u00f8p av Sbanken (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (2) (8) (10) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (194) (195) (204) (593) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022224 224 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (284) (566) (601) (1 451) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (111) 110 1 Overf\u00f8ring til gruppe 2 46 (49) 3 Overf\u00f8ring til gruppe 3 17 (17) Opprettede og kj\u00f8pte (194) (23) (216) \u00d8kt forventet kredittap (93) (240) (446) (778) Redusert (reversert) forventet kredittap 408 288 391 1 087 Fraregning 16 134 150 Valutakursendringer 1 (2) (1) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (211) (330) (669) (1 209) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (125) 119 7 Overf\u00f8ring til gruppe 2 29 (30) 1 Overf\u00f8ring til gruppe 3 4 (5) Opprettede og kj\u00f8pte (147) (76) (223) \u00d8kt forventet kredittap (64) (158) (22) (244) Redusert (reversert) forventet kredittap 317 171 476 965 Fraregning 10 114 9 134 Oppkj\u00f8p av Sbanken (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (2) (8) (10) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (194) (195) (204) (593) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning. NOTE K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 225 Note K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 92 789 (21) (15) (71) 92 681 N\u00e6ringseiendom 233 467 (133) (57) (393) 85232 969 Shipping 36 537 (27) (1) (189) 36 321 Olje, gass og offshore 41 849 (10) (12) (2 557) 39 270 Kraft og fornybar energi 52 211 (20) (12) (596) 51 583 Helsetjenester 26 367 (8) (6) (0) 26 354 Offentlig sektor 5 951 (0) (0) (0) 5 951 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 71 194 (15) (30) (133) 95 71 111 Varehandel 48 293 (39) (49) (279) 2 47 929 Industri 43 275 (24) (33) (92) 43 126 Teknologi, media og telekom 29 348 (11) (5) (26) 0 29 307 Tjenesteyting 80 424 (70) (95) (363) 18 79 913 Boligeiendom 123 628 (54) (29) (241) 194123 498 Privatpersoner 965 045 (146) (259) (688) 48 703 1 012 655 \u00d8vrige n\u00e6ringer 69 955 (59) (191) (917) 8 68 796 Totalt 1) 1 920 333 (637) (793) (6 544) 49 105 1 961 463 1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 78 430 (11) (12) (100) 28 78 335 N\u00e6ringseiendom 209 241 (98) (43) (255) 63208 908 Shipping 36 060 (40) (40) (167) 35 813 Olje, gass og offshore 49 821 (55) (191) (4 980) 44 595 Kraft og fornybar energi 41 096 (28) (2) (505) 40 561 Helsetjenester 16 294 (4) (0) 16 290 Offentlig sektor 9 699 (3) (0) (0) 9 696 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 56 772 (36) (42) (107) 102 56 689 Varehandel 36 966 (27) (26) (317) 3 36 599 Industri 38 140 (21) (17) (91) 38 011 Teknologi, media og telekom 23 810 (12) (5) (24) (0) 23 769 Tjenesteyting 75 411 (52) (48) (658) 17 74 671 Boligeiendom 106 354 (34) (14) (145) 203106 364 Privatpersoner 857 957 (65) (118) (335) 45 777903 216 \u00d8vrige n\u00e6ringer 72 651 (48) (191) (1 016) 10 71 406 Totalt 1) 1 708 702 (533) (749) (8 700) 46 202 1 744 922 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 225 NOTE K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment (forts.) 226 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 33 334 (9) (1) (0) 33 324 N\u00e6ringseiendom 32 575 (18) (2) (2) 32 553 Shipping 9 056 (7) (0) 9 049 Olje, gass og offshore 58 322 (9) (14) (20) 58 278 Kraft og fornybar energi 53 564 (15) (11) 53 539 Helsetjenester 24 848 (5) (3) 24 840 Offentlig sektor 11 960 (0) (0) 11 960 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 685 (5) (2) (0) 24 678 Varehandel 33 700 (19) (20) (9) 33 652 Industri 52 821 (21) (16) (2) 52 782 Teknologi, media og telekom 20 735 (6) (8) (1) 20 721 Tjenesteyting 26 753 (24) (35) (9) 26 685 Boligeiendom 36 367 (19) (7) (7) 36 334 Privatpersoner 269 806 (9) (23) (4)269 769 \u00d8vrige n\u00e6ringer 36 918 (28) (54) (150) 36 687 Totalt 725 444 (194) (195) (204)724 851 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 34 419 (7) (1) (0) 34 411 N\u00e6ringseiendom 38 866 (17) (3) (1) 38 845 Shipping 12 383 (8) (3) 12 373 Olje, gass og offshore 64 188 (41) (150) (435) 63 561 Kraft og fornybar energi 46 641 (16) (1) 46 624 Helsetjenester 30 630 (5) (0) 30 625 Offentlig sektor 9 424 (0) (0) 9 424 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 23 302 (14) (7) (12) 23 269 Varehandel 36 792 (16) (5) (5) 36 765 Industri 52 431 (18) (16) (1) 52 397 Teknologi, media og telekom 20 026 (7) (3) (0) 20 015 Tjenesteyting 28 705 (20) (44) (6) 28 635 Boligeiendom 38 434 (14) (2) (6) 38 412 Privatpersoner 267 249 (12) (16) (0)267 220 \u00d8vrige n\u00e6ringer 34 365 (16) (78) (202) 34 070 Totalt 737 854 (211) (330) (669)736 645 DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022226 226 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter
n\u00e6ringssegment (forts.)
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
Teknologi, media og telekom
\u00d8vrige n\u00e6ringer
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
Teknologi, media og telekom
\u00d8vrige n\u00e6ringer
NOTE K13 Markedsrisiko
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 227
Note K13 Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som f\u00f8lge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppst\u00e5r som
f\u00f8lge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, r\u00e5vare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikoniv\u00e5et
blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes st\u00f8rrelse.
DNB kvantifiserer risiko ved \u00e5 beregne \u00f8konomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av
kredittrisiko. \u00d8konomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet p\u00e5 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i
l\u00f8pet av de kommende tolv m\u00e5nedene. Eksponeringene som inng\u00e5r i modellen, kan v\u00e6re faktisk eksponering eller rammer.
\u00d8konomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2022 var p\u00e5 10,1 milliarder kroner, mot 10,6 milliarder i 2021.
Reduksjonen skyldes lavere beregnet \u00f8konomisk kapital for egenkapitalinvesteringer.
Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,9 prosent av total \u00f8konomisk kapital ved utgangen av 2022, hvilket er innenfor rammen
for konsernets risikoappetitt.
Note K14 Rentef\u00f8lsomhet
Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode
Verdien av poster p\u00e5 og utenfor balansen p\u00e5virkes av endringer i renteniv\u00e5et. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive
DNB Livsforsikring AS, DNB Bank Polska S.A og Sbanken ved en endring i renteniv\u00e5et p\u00e5 ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i
en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag g\u00e5r i DNBs disfav\u00f8r i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas rente-
endringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg \u00e5 v\u00e6re ufordelaktige for konsernet. Tallene vil s\u00e5ledes reflektere maksimalt tap for
DNB.
Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene p\u00e5 samme tidspunkt. Tabellen omfatter
ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-renteb\u00e6rende eiendeler.
Bel\u00f8p i millioner kroner
NOTE K14 Rentef\u00f8lsomhet
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 227
Note K13 Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som f\u00f8lge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppst\u00e5r som
f\u00f8lge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, r\u00e5vare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikoniv\u00e5et
blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes st\u00f8rrelse.
DNB kvantifiserer risiko ved \u00e5 beregne \u00f8konomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av
kredittrisiko. \u00d8konomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet p\u00e5 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i
l\u00f8pet av de kommende tolv m\u00e5nedene. Eksponeringene som inng\u00e5r i modellen, kan v\u00e6re faktisk eksponering eller rammer.
\u00d8konomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2022 var p\u00e5 10,1 milliarder kroner, mot 10,6 milliarder i 2021.
Reduksjonen skyldes lavere beregnet \u00f8konomisk kapital for egenkapitalinvesteringer.
Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,9 prosent av total \u00f8konomisk kapital ved utgangen av 2022, hvilket er innenfor rammen
for konsernets risikoappetitt.
Note K14 Rentef\u00f8lsomhet
Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode
Verdien av poster p\u00e5 og utenfor balansen p\u00e5virkes av endringer i renteniv\u00e5et. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive
DNB Livsforsikring AS, DNB Bank Polska S.A og Sbanken ved en endring i renteniv\u00e5et p\u00e5 ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i
en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag g\u00e5r i DNBs disfav\u00f8r i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas rente-
endringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg \u00e5 v\u00e6re ufordelaktige for konsernet. Tallene vil s\u00e5ledes reflektere maksimalt tap for
DNB.
Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene p\u00e5 samme tidspunkt. Tabellen omfatter
ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-renteb\u00e6rende eiendeler.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 227
NOTE K14 Rentef\u00f8lsomhet (forts.)
228 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K14 Rentef\u00f8lsomhet (forts.)
Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode \u2013 DNB Livsforsikring
Tabellen viser rentef\u00f8lsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall.
Et verdipapirs rentef\u00f8lsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring p\u00e5 ett prosentpoeng.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere
DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok
til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes
ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige l\u00e5n.
Rentegarantien skal oppfylles p\u00e5 \u00e5rlig basis. M\u00e5lt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti p\u00e5 3 prosent.
I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til
forsikringstakere per 31. desember 2022.
Note K15 Valutaposisjoner
Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank.
Valutarisiko vedr\u00f8rende investeringer i konsernselskaper inng\u00e5r i valutaposisjonen med balansef\u00f8rt bel\u00f8p.
Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportef\u00f8lje og eiendomsportef\u00f8lje i det
internasjonale verdipapirmarkedet. Innev\u00e6rende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring inneb\u00e6rer at samlet valutarisiko reduseres til
et minimum.
DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring
Bel\u00f8p i millioner kroner
NOTE K15 Valutaposisjoner
228 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K14 Rentef\u00f8lsomhet (forts.)
Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode \u2013 DNB Livsforsikring
Tabellen viser rentef\u00f8lsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall.
Et verdipapirs rentef\u00f8lsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring p\u00e5 ett prosentpoeng.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere
DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok
til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes
ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige l\u00e5n.
Rentegarantien skal oppfylles p\u00e5 \u00e5rlig basis. M\u00e5lt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti p\u00e5 3 prosent.
I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til
forsikringstakere per 31. desember 2022.
Note K15 Valutaposisjoner
Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank.
Valutarisiko vedr\u00f8rende investeringer i konsernselskaper inng\u00e5r i valutaposisjonen med balansef\u00f8rt bel\u00f8p.
Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportef\u00f8lje og eiendomsportef\u00f8lje i det
internasjonale verdipapirmarkedet. Innev\u00e6rende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring inneb\u00e6rer at samlet valutarisiko reduseres til
et minimum.
DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring
Bel\u00f8p i millioner kroner
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022228
228 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K14 Rentef\u00f8lsomhet (forts.) Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode \u2013 DNB Livsforsikring Tabellen viser rentef\u00f8lsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentef\u00f8lsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring p\u00e5 ett prosentpoeng. Fra 1 Fra 3 Inntil m\u00e5ned inntil m\u00e5neder Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 m\u00e5ned 3 m\u00e5neder inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Totalt 31. desember 2022 NOK 6 11 74 249 276 616 USD 1 2 30 30 144 145 EUR 5 3 2 10 53 60 GBP 0 0 1 0 17 17 Annen valuta 1 1 4 0 9 4 31. desember 2021 NOK 6 40 76 552 1 022 1 696 USD 0 11 24 91 414 475 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta 0 2 14 0 24 8 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige l\u00e5n. Rentegarantien skal oppfylles p\u00e5 \u00e5rlig basis. M\u00e5lt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti p\u00e5 3 prosent. I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022. Note K15 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedr\u00f8rende investeringer i konsernselskaper inng\u00e5r i valutaposisjonen med balansef\u00f8rt bel\u00f8p. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportef\u00f8lje og eiendomsportef\u00f8lje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Innev\u00e6rende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring inneb\u00e6rer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 USD 46 192 1 350 292 EUR 230 183 (1 036) 2 048 GBP 11 (7) (40) (77) SEK 101 150 (29) (93) DKK (5) 13 8 260 CHF (3) 7 (4) 3 JPY (10) 4 (1) (2) \u00d8vrige 500 372 141 (34) Sum utenlandsk valuta 870 914 389 2 397 228 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K14 Rentef\u00f8lsomhet (forts.) Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode \u2013 DNB Livsforsikring Tabellen viser rentef\u00f8lsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentef\u00f8lsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring p\u00e5 ett prosentpoeng. Fra 1 Fra 3 Inntil m\u00e5ned inntil m\u00e5neder Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 m\u00e5ned 3 m\u00e5neder inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Totalt 31. desember 2022 NOK 6 11 74 249 276 616 USD 1 2 30 30 144 145 EUR 5 3 2 10 53 60 GBP 0 0 1 0 17 17 Annen valuta 1 1 4 0 9 4 31. desember 2021 NOK 6 40 76 552 1 022 1 696 USD 0 11 24 91 414 475 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta 0 2 14 0 24 8 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige l\u00e5n. Rentegarantien skal oppfylles p\u00e5 \u00e5rlig basis. M\u00e5lt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti p\u00e5 3 prosent. I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022. Note K15 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedr\u00f8rende investeringer i konsernselskaper inng\u00e5r i valutaposisjonen med balansef\u00f8rt bel\u00f8p. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportef\u00f8lje og eiendomsportef\u00f8lje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Innev\u00e6rende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring inneb\u00e6rer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 USD 46 192 1 350 292 EUR 230 183 (1 036) 2 048 GBP 11 (7) (40) (77) SEK 101 150 (29) (93) DKK (5) 13 8 260 CHF (3) 7 (4) 3 JPY (10) 4 (1) (2) \u00d8vrige 500 372 141 (34) Sum utenlandsk valuta 870 914 389 2 397 NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 229 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket inneb\u00e6rer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overf\u00f8re, modifisere, ta eller redusere n\u00e5v\u00e6rende eller forventet risiko. Derivater brukes ogs\u00e5 til \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med finansiering og l\u00e5ngivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer ogs\u00e5 som \u201cmarket maker\u201c. En \u201cmarket maker\u201c er forpliktet til \u00e5 stille b\u00e5de salgs- og kj\u00f8pspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kj\u00f8pskursen samt minimum volum. En \u201cmarket maker\u201c handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater b\u00e5de til trading og sikring. OTC-derivater (\u201cOver the counter\u201c) er kontrakter som akt\u00f8rene inng\u00e5r seg imellom utenfor b\u00f8rs, der vilk\u00e5rene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. B\u00f8rsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilk\u00e5r for bel\u00f8p og oppgj\u00f8rsdatoer, som kj\u00f8pes og selges p\u00e5 regulerte b\u00f8rser. 31. desember 2022 31. desember 2021 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds-markeds- verdier markeds-markeds- Bel\u00f8p i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 819 818 2 467 2 121821 055 1 166 915 Swapper 3 309 026 62 629 62 667 2 780 754 34 213 35 270 OTC-opsjoner 106 245 1 780 1 759 45 350 509 528 Sum renterelaterte kontrakter 4 235 089 66 875 66 547 3 647 159 35 888 36 713 Valutarelaterte kontrakter Terminer 62 921 7 962 7 923 61 863 5 096 5 219 Swapper 1 653 067 24 467 18 591 1 414 858 20 734 12 833 OTC-opsjoner 26 968 1 632 1 370 28 164 1 333 1 077 Sum valutarelaterte kontrakter 1 742 956 34 061 27 883 1 504 884 27 163 19 129 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 1 623 1 125 1 142 2 978 1 506 1 133 Annet 2 893 468 367 3 773 394 459 Sum OTC-derivater 4 515 1 593 1 509 6 750 1 900 1 591 Futures 3 631 0 0 2 078 0 0 Annet 2 751 33 36 3 919 37 22 Sum b\u00f8rsomsatte kontrakter 6 382 33 36 5 997 37 23 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 10 897 1 626 1 546 12 747 1 937 1 614 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 79 631 21 905 20 842 81 654 24 831 24 379 Sum varerelaterte kontrakter 79 631 21 905 20 842 81 654 24 831 24 379 Sum finansielle derivater trading 6 068 573124 468116 818 5 246 444 89 819 81 835 Derivater sikringsbokf\u00f8ring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 578 996 13 286 37 094560 999 18 012 3 447 Sum finansielle derivater sikringsbokf\u00f8ring 578 996 13 286 37 094560 999 18 012 3 447 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 47 933 36 231 27 569 29 066 Sum finansielle derivater 6 647 570185 687190 142 5 807 443135 400114 348 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i portef\u00f8ljer der balanseprodukter ogs\u00e5 handles. Markedsrisikoen p\u00e5 derivatene blir h\u00e5ndtert, overv\u00e5ket og kontrollert som en integrert del av disse portef\u00f8ljenes markedsrisiko. Se note K13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gj\u00f8r ogs\u00e5 andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inng\u00e5tt nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og p\u00e5 den m\u00e5ten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K5 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til \u00e5 konvertere innl\u00e5n i valuta til \u00f8nsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et l\u00e5n i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert p\u00e5 en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller \u00f8kt med en margin. Disse derivatene f\u00f8res til virkelig verdi. Det kan v\u00e6re betydelige endringer i verdien p\u00e5 basisswappene fra dag til dag, p\u00e5 grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medf\u00f8rer urealiserte gevinster og tap. I 2022 var det en \u00f8kning i verdien p\u00e5 822 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien p\u00e5 310 millioner kroner i 2021 . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 229 NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring (forts.)
230 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring (forts.)
Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring
Form\u00e5let med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er \u00e5 kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger
til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til \u00e5 foreta
aktiv risikostyring, herunder \u00e5 endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se n\u00e6rmere beskrivelse i note K14 Rentef\u00f8lsomhet og K15 Valutaposisjoner.
Sikringsbokf\u00f8ring
DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko p\u00e5 investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og
ansvarlige l\u00e5n med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring p\u00e5 utenlandske datterselskaper for \u00e5 minske eller eliminere en uoverens-
stemmelse i m\u00e5ling eller innregning. B\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter \u00f8remerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene
som kvalifiserer for sikringsbokf\u00f8ring.
I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen p\u00e5 investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko
beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.
De sentrale vilk\u00e5rene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inng\u00e5elsen av sikringen og sikringsgraden
er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for \u00e5ret.
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022
Bel\u00f8p i millioner kroner
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021
Bel\u00f8p i millioner kroner
Investering i
Sertifikater og obligasjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Det akkumulerte bel\u00f8pet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings-
gevinster og -tap var 24 millioner kroner per 31. desember 2022 .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022230
230 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring (forts.) Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Form\u00e5let med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er \u00e5 kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til \u00e5 foreta aktiv risikostyring, herunder \u00e5 endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se n\u00e6rmere beskrivelse i note K14 Rentef\u00f8lsomhet og K15 Valutaposisjoner. Sikringsbokf\u00f8ring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko p\u00e5 investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige l\u00e5n med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring p\u00e5 utenlandske datterselskaper for \u00e5 minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i m\u00e5ling eller innregning. B\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter \u00f8remerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokf\u00f8ring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen p\u00e5 investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilk\u00e5rene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inng\u00e5elsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for \u00e5ret. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til \u00e5 beregne Bel\u00f8p i millioner kroner Balansepost Bokf\u00f8rt verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 82 853 (5 786) (5 680) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 382 755 (27 210) 38 185 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 55 574 (5 721) 4 011 Ansvarlig l\u00e5n Verdipapirgjeld 18 036 (314) (83) Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (36 406) Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til \u00e5 beregne Bel\u00f8p i millioner kroner Balansepost Bokf\u00f8rt verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 452 572 11 708 12 786 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig l\u00e5n Verdipapirgjeld 17 584 52 131 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (12 125) Det akkumulerte bel\u00f8pet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 24 millioner kroner per 31. desember 2022. NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 231 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring (forts.) Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022 L\u00f8petid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 914 1 082 4 192 72 927 9 466 Sikring av utstedte obligasjoner 17 480 10 234 99 581 259 487 85 139 Sikring av ansvarlig l\u00e5n 1 867 6 594 473 8 560 Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021 L\u00f8petid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 31 108 37 687 34 493 261 230 107 126 Sikring av ansvarlig l\u00e5n 1 855 6 493 8 201 487 I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innl\u00e5n i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til \u00e5 sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 67 945 millioner kroner per 31. desember 2022. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for \u00e5ret, ettersom valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, p\u00e5 grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital. IBOR-reformen Som f\u00f8lge av Interest Rate Benchmark Reform (IBOR-reformen) og introduksjonen av nye referanserenter har det v\u00e6rt lagt ned et betydelig arbeid for \u00e5 oppdatere IT-systemer og ordlyden i eksisterende og nye kontrakter om bruk av erstatningsrenter n\u00e5r de opprinnelige referanse- rentene ikke lenger er tilgjengelige. Overgangen til nye referanserenter er gjennomf\u00f8rt for britiske pund, japanske yen og sveitsiske franc. DNB har betydelige volum av utl\u00e5n og derivater knyttet til referanserenter i amerikanske dollar, som er p\u00e5virket av referanserentereformen. Tabellen nedenfor inkluderer ikke eksponeringer i amerikanske dollar som vil utl\u00f8pe f\u00f8r en overgang til ny referanserente er p\u00e5krevd 30. juni 2023. For utl\u00e5n til kunder i amerikanske dollar viser tabellen eksponeringen mot IBOR renter per 31. desember 2022. Bel\u00f8p i millioner kroner USD Libor Utl\u00e5n til kunder (balansef\u00f8rt verdi) 95 347 Finansielle eiendeler ekslusiv derivater 95 347 Derivater \u2013 mottar Libor (nominell verdi) 397 751 Derivater \u2013 avgir Libor (nominell verdi) 500 392 Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 231 NOTE K17 Likviditetsrisiko
232 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K17 Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser uten en
vesentlig \u00f8kning i kostnadene forbundet med dette.
Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste ti\u00e5ret utarbeidet interne
risikoappetittutsagn for det kortsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (Net Stable
Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det ogs\u00e5 innf\u00f8rt et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig
kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom
DNBs likviditetsstrategi og som gjennomg\u00e5s minst en gang i \u00e5ret av styret. Likviditetsstrategien inneholder ogs\u00e5 interne rammer som begrenser
kortsiktig l\u00f8petid p\u00e5 forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting p\u00e5 ulike l\u00f8petider med hensyn til en bankspesifikk krise, en
systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for h\u00e5ndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert
rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som inneb\u00e6rer at utl\u00e5n til kunder hovedsakelig b\u00f8r finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig
kapital og langsiktig finansiering. Ordin\u00e6re senior obligasjonsl\u00e5n og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering.
Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes n\u00e6rmere i konsernets instruks
for styring av likviditetsrisiko, som inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til overv\u00e5king, m\u00e5ling, kontroll og
rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige
risikostyringsfunksjonen i andrelinjen.
Det kortsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (LCR) holdt seg stabilt p\u00e5 over 100 prosent gjennom \u00e5ret og utgjorde 148,6 prosent ved utgangen av
desember 2022.
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022232
232 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K17 Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser uten en
vesentlig \u00f8kning i kostnadene forbundet med dette.
Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste ti\u00e5ret utarbeidet interne
risikoappetittutsagn for det kortsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (Net Stable
Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det ogs\u00e5 innf\u00f8rt et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig
kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom
DNBs likviditetsstrategi og som gjennomg\u00e5s minst en gang i \u00e5ret av styret. Likviditetsstrategien inneholder ogs\u00e5 interne rammer som begrenser
kortsiktig l\u00f8petid p\u00e5 forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting p\u00e5 ulike l\u00f8petider med hensyn til en bankspesifikk krise, en
systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for h\u00e5ndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert
rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som inneb\u00e6rer at utl\u00e5n til kunder hovedsakelig b\u00f8r finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig
kapital og langsiktig finansiering. Ordin\u00e6re senior obligasjonsl\u00e5n og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering.
Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes n\u00e6rmere i konsernets instruks
for styring av likviditetsrisiko, som inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til overv\u00e5king, m\u00e5ling, kontroll og
rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige
risikostyringsfunksjonen i andrelinjen.
Det kortsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (LCR) holdt seg stabilt p\u00e5 over 100 prosent gjennom \u00e5ret og utgjorde 148,6 prosent ved utgangen av
desember 2022.
NOTE K17 Likviditetsrisiko (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 233
Note K17 Likviditetsrisiko (forts.)
Tabellen inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover p\u00e5l\u00f8pt rente p\u00e5 balansedagen.
Restl\u00f8petid per 31. desember 2022
Bel\u00f8p i millioner kroner
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Gjeld til kredittinstitusjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
Finansielle derivater brutto oppgj\u00f8r
Finansielle derivater netto oppgj\u00f8r
Sum finansielle derivater
Kredittrammer, l\u00e5netilsagn og remburs
Restl\u00f8petid per 31. desember 2021
Bel\u00f8p i millioner kroner
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Gjeld til kredittinstitusjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
Finansielle derivater brutto oppgj\u00f8r
Finansielle derivater netto oppgj\u00f8r
Sum finansielle derivater
Kredittrammer, l\u00e5netilsagn og remburs
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 233
NOTE K18 Forsikringsrisiko 234 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko i livsforsikring Risiko i DNB Livsforsikring AS best\u00e5r av finansiell risiko og forsikringsrisiko i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko best\u00e5r av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 dekke forpliktelsene selskapet har avtalt med kundene, se beskrivelse i note K13-K15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i framtidige utbetalinger p\u00e5 grunn av endringer i forventet levealder og uf\u00f8rhet. DNB Livsforsikring har sin hovedvirksomhet i Norge. Alle tall i denne noten gjelder DNB Livsforsikring. Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen, og forpliktelser til forsikringstakere Forsikrings- forpliktelser der kunder Forpliktelser til Bel\u00f8p i millioner kroner b\u00e6rer risikoen forsikringstakere Balanse per 31. desember 2020 116 729 200 422 Innskudd 11 851 2 833 Avkastning 14 663 8 939 Mottatte reserver 30 752 437 Avgitte reserver (31 999) (145) Forsikringsytelser (1 734) (12 750) \u00d8vrige endringer (1 516) (357) Balanse per 31. desember 2021 138 747 199 379 Innskudd 13 338 2 765 Avkastning (12 254) 1 892 Mottatte reserver 13 843 338 Avgitte reserver (13 253) (147) Forsikringsytelser (1 754) (12 960) \u00d8vrige endringer (408) (208) Balanse per 31. desember 2022 138 259 191 059 Beskrivelse av forsikringsproduktene Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregnings- rente for \u00e5 fastsette avsetninger og premier. Beregningsrenten er kundens \u00e5rlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer b\u00e6rer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling og med \u00e5rlig reprising. Kollektive kontrakter Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonen opp- h\u00f8rer ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon. Kunden betaler forskuddsvis en \u00e5rlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet til \u00e5 endre premien \u00e5rlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan sel- skapet anvende tilleggsavsetninger for \u00e5 innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risiko- resultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ett\u00e5rige avtaler med uf\u00f8re- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet. Fripoliser oppst\u00e5r n\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opph\u00f8rer. Opptjente rettigheter p\u00e5 utmeldings- eller opp- h\u00f8rstidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteover- skuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inng\u00e5r som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd. Individuelle kontrakter Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale m\u00e5nedlige bel\u00f8p s\u00e5 lenge en person lever, eller til personen n\u00e5r en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon . DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022234 234 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko i livsforsikring Risiko i DNB Livsforsikring AS best\u00e5r av finansiell risiko og forsikringsrisiko i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko best\u00e5r av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 dekke forpliktelsene selskapet har avtalt med kundene, se beskrivelse i note K13-K15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i framtidige utbetalinger p\u00e5 grunn av endringer i forventet levealder og uf\u00f8rhet. DNB Livsforsikring har sin hovedvirksomhet i Norge. Alle tall i denne noten gjelder DNB Livsforsikring. Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen, og forpliktelser til forsikringstakere Forsikrings- forpliktelser der kunder Forpliktelser til Bel\u00f8p i millioner kroner b\u00e6rer risikoen forsikringstakere Balanse per 31. desember 2020 116 729 200 422 Innskudd 11 851 2 833 Avkastning 14 663 8 939 Mottatte reserver 30 752 437 Avgitte reserver (31 999) (145) Forsikringsytelser (1 734) (12 750) \u00d8vrige endringer (1 516) (357) Balanse per 31. desember 2021 138 747 199 379 Innskudd 13 338 2 765 Avkastning (12 254) 1 892 Mottatte reserver 13 843 338 Avgitte reserver (13 253) (147) Forsikringsytelser (1 754) (12 960) \u00d8vrige endringer (408) (208) Balanse per 31. desember 2022 138 259 191 059 Beskrivelse av forsikringsproduktene Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregnings- rente for \u00e5 fastsette avsetninger og premier. Beregningsrenten er kundens \u00e5rlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer b\u00e6rer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling og med \u00e5rlig reprising. Kollektive kontrakter Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonen opp- h\u00f8rer ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon. Kunden betaler forskuddsvis en \u00e5rlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet til \u00e5 endre premien \u00e5rlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan sel- skapet anvende tilleggsavsetninger for \u00e5 innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risiko- resultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ett\u00e5rige avtaler med uf\u00f8re- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet. Fripoliser oppst\u00e5r n\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opph\u00f8rer. Opptjente rettigheter p\u00e5 utmeldings- eller opp- h\u00f8rstidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteover- skuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inng\u00e5r som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd. Individuelle kontrakter Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale m\u00e5nedlige bel\u00f8p s\u00e5 lenge en person lever, eller til personen n\u00e5r en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon. NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 235 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes d\u00f8d eller ved oppn\u00e5dd avtalt alder skal utbetale avtalt bel\u00f8p. Individuell kapitalforsikring kan ogs\u00e5 omfatte uf\u00f8rekapital, som er en engangsst\u00f8nad ved varig uf\u00f8rhet. For individuelle kontrakter solgt f\u00f8r 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inng\u00e5r som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter 1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med \u00e5rlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon. Kontrakter i investeringsvalgportef\u00f8ljen Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte b\u00e6rer den finansielle risikoen. Det kan kj\u00f8pes helt eller delvis sikring p\u00e5 inn- betalt bel\u00f8p. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders- pensjonen. Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden b\u00e6rer den finansielle risikoen. Andre bransjer Gruppeliv er d\u00f8dsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt ogs\u00e5 for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes d\u00f8d. Gruppeliv kan ogs\u00e5 omfatte uf\u00f8rekapital, som er en engangsst\u00f8nad ved varig uf\u00f8rhet. Personalforsikring er ett\u00e5rige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan v\u00e6re bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovp\u00e5lagt for alle bedrifter. Spesifikasjon av balansef\u00f8rte forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022 Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Gruppe- Forenings-pensjons-Kapital- livs-Skade-Totalt Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner Privatforsikring forsikring forsikring forsikring forsikring 2022 2021 Premiereserver 275 037 2 450 15 43426 034 273 319 227324 221 Tilleggsavsetninger 4 799 31 301 432 5 562 7 351 Kursreguleringsfond 681 79 33 1 14 808 3 204 Premiefond 418 2 29 450 469 Innskuddsfond 560 560 512 Andre tekniske avsetninger 2 768 2 768 2 391 Forpliktelser til forsikringstakere 281 496 2 483 15 81426 528 273 2 782329 376338 149 Merverdier renteb\u00e6rende papirer til amortisert kost, inng\u00e5r ikke i balansef\u00f8rte verdier (3 342) 4 169 Forsikringsrisiko Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene d\u00f8dsfall og uf\u00f8rhet. Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond. Risikoresultatet oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at erfaringer knyttet til d\u00f8delighet, uf\u00f8rhet og erstatninger avviker fra det som er forutsatt i beregnings- grunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskaps\u00e5ret. Ved underskudd p\u00e5 risikoresultatet kan risikoutjevnings- fondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av h\u00f8yst ett \u00e5rs varighet, uf\u00f8re- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt f\u00f8r 1. januar 2008. Risiko for DNB Livsforsikring knyttet til endring i d\u00f8delighet er todelt. For d\u00f8dsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert d\u00f8delighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert d\u00f8delighet gi lengre ut- betalingstid og dermed h\u00f8yere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd p\u00e5 framtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uf\u00f8rerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet. Uf\u00f8rerisiko er i st\u00f8rre grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortl\u00f8pende. Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uf\u00f8repensjon eller andre uf\u00f8reprodukter. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 235 NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) 236 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) For eksisterende kontrakter overv\u00e5kes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppf\u00f8lging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter ogs\u00e5 reassuranse som et instrument for \u00e5 redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene inneb\u00e6rer at DNB Livsforsikring st\u00e5r ansvarlig for risiko opp til et fastsatt niv\u00e5, og reassurand\u00f8r dekker overskytende risiko opp til en \u00f8vre definert grense. For \u00e5 redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomf\u00f8res det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 for mindre, kollektive ordninger. For salg av uf\u00f8repensjoner skjer det en innplassering i risiko- klasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde. Risikoresultat Tabellen viser effekten p\u00e5 risikoresultatet for 2022 ved gitte endringer i d\u00f8delighets- eller uf\u00f8reerfaringene. Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Forenings- pensjons-Kapital- Andre Totalt Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring bransjer 2022 2021 Risikoresultat Risikoresultat i 2022 435 3 32 18 (1) 487 Herav:D\u00f8dsrisiko (4) 16 0 17 30 77 Opplevelsesrisiko 108 (19) 6 (3) (1) 91 (11) Uf\u00f8rhet 304 4 20 (1) 326 115 Personalforsikring (50) (50) (153) Annet 76 2 6 6 90 181 Risikoresultat i 2021 126 6 48 32 (1) 210 Sensitiviteter - effekt p\u00e5 risikoresultatet i 2022 5 prosent reduksjon i d\u00f8delighet (35) (1) (11) 1 (2) (48) (48) 10 prosent \u00f8kning i uf\u00f8rhet (196) (0) (8) (2) (205) (220) Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medf\u00f8re behov for endringer i premier og avsetninger. \u00d8kt premiereservekrav kan finansieres av \u00e5rets risikoresultat, risikoutjevningsfond eller av \u00e5rets og framtidig avkastningsresultat. Ved omlegging av beregningsforutsetninger skal Finanstilsynet godkjenne selskapets finansieringsplan. Beregningsforutsetning Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har p\u00e5 brutto premiereserve. Bel\u00f8p i millioner kroner Endring i prosent Effekt p\u00e5 brutto premiereserve D\u00f8delighet (5) +1 522 Uf\u00f8rhet 10 +672 D\u00f8delighet og uf\u00f8rhet Tabellen viser netto \u00e5rlig risikopremie for en forsikringssum p\u00e5 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en \u00e5rlig ektefellepensjon p\u00e5 10 000 kroner fra hovedforsikredes d\u00f8d fram til ektefelle er 77 \u00e5r som er angitt. For uf\u00f8repensjon er det premien for en \u00e5rlig uf\u00f8repensjon med 12 m\u00e5neders karens p\u00e5 10 000 kroner fram til 67 \u00e5r som er angitt. Menn Kvinner Bel\u00f8p i kroner 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 16 119 492 13 69 197 Uf\u00f8repensjon innen kollektiv pensjon 211 425 1 296 301 1 049 2 209 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig l\u00e5n . DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022236 236 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) For eksisterende kontrakter overv\u00e5kes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppf\u00f8lging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter ogs\u00e5 reassuranse som et instrument for \u00e5 redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene inneb\u00e6rer at DNB Livsforsikring st\u00e5r ansvarlig for risiko opp til et fastsatt niv\u00e5, og reassurand\u00f8r dekker overskytende risiko opp til en \u00f8vre definert grense. For \u00e5 redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomf\u00f8res det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 for mindre, kollektive ordninger. For salg av uf\u00f8repensjoner skjer det en innplassering i risiko- klasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde. Risikoresultat Tabellen viser effekten p\u00e5 risikoresultatet for 2022 ved gitte endringer i d\u00f8delighets- eller uf\u00f8reerfaringene. Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Forenings- pensjons-Kapital- Andre Totalt Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring bransjer 2022 2021 Risikoresultat Risikoresultat i 2022 435 3 32 18 (1) 487 Herav:D\u00f8dsrisiko (4) 16 0 17 30 77 Opplevelsesrisiko 108 (19) 6 (3) (1) 91 (11) Uf\u00f8rhet 304 4 20 (1) 326 115 Personalforsikring (50) (50) (153) Annet 76 2 6 6 90 181 Risikoresultat i 2021 126 6 48 32 (1) 210 Sensitiviteter - effekt p\u00e5 risikoresultatet i 2022 5 prosent reduksjon i d\u00f8delighet (35) (1) (11) 1 (2) (48) (48) 10 prosent \u00f8kning i uf\u00f8rhet (196) (0) (8) (2) (205) (220) Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medf\u00f8re behov for endringer i premier og avsetninger. \u00d8kt premiereservekrav kan finansieres av \u00e5rets risikoresultat, risikoutjevningsfond eller av \u00e5rets og framtidig avkastningsresultat. Ved omlegging av beregningsforutsetninger skal Finanstilsynet godkjenne selskapets finansieringsplan. Beregningsforutsetning Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har p\u00e5 brutto premiereserve. Bel\u00f8p i millioner kroner Endring i prosent Effekt p\u00e5 brutto premiereserve D\u00f8delighet (5) +1 522 Uf\u00f8rhet 10 +672 D\u00f8delighet og uf\u00f8rhet Tabellen viser netto \u00e5rlig risikopremie for en forsikringssum p\u00e5 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en \u00e5rlig ektefellepensjon p\u00e5 10 000 kroner fra hovedforsikredes d\u00f8d fram til ektefelle er 77 \u00e5r som er angitt. For uf\u00f8repensjon er det premien for en \u00e5rlig uf\u00f8repensjon med 12 m\u00e5neders karens p\u00e5 10 000 kroner fram til 67 \u00e5r som er angitt. Menn Kvinner Bel\u00f8p i kroner 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 16 119 492 13 69 197 Uf\u00f8repensjon innen kollektiv pensjon 211 425 1 296 301 1 049 2 209 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig l\u00e5n. NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 237 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premie- reserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er m\u00e5lt per 31. desember. Prosent 2022 2021 2020 2019 Kollektiv pensjon, privat sektor 2,9 2,9 3,0 3,0 Individuell pensjon 3,3 3,2 3,2 3,3 Individuell kapital 2,1 2,1 2,1 2,1 Kollektiv foreningspensjon 3,9 3,8 3,8 3,9 Totalt 3,0 2,9 3,0 3,0 Tilstrekkelighetstest Selskapet gjennomf\u00f8rer kvartalsvis en tilstrekkelighetstest etter IFRS 4 fase 1, der avsetningene vurderes i tr\u00e5d med forsikringsvirksomhets- loven kapittel 3. Selskapets forsikringstekniske avsetninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige per 31. desember 2022. Soliditetskapital Soliditetskapitalen best\u00e5r av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige l\u00e5n og merverdier p\u00e5 finanseille instrumenter til amortisert kost. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet, kan benyttes for \u00e5 oppfylle avkastnings- garantien p\u00e5 forsikringsmidlene. Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kursreguleringsfond 808 3 204 Tilleggsavsetninger 5 562 7 351 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Egenkapital 24 249 24 413 Ansvarlige l\u00e5n 7 000 7 000 Merverdier p\u00e5 finansielle instrumenter til amortisert kost (3 342) 4 169 Sum soliditetskapital 35 405 47 067 Avkastningsgaranti p\u00e5 forsikringsmidlene, knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden 5 584 5 740 Kapitalkrav og solvenskapital Regulatoriske krav til kapital for europeiske forsikringsselskaper framkommer av Solvens II-direktivet som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2016. Direktivet er gjennomf\u00f8rt i norsk rett i finansforetaksloven og Solvens II-forskriften. I tillegg til \u00e5 omfatte kapital og kapitalkrav omfatter regel- verket ogs\u00e5 regler for risikostyring og internkontroll, tilsynsmessig kontroll og overv\u00e5king samt markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt til offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndigheter. Solvens II regelverket stiller krav til ansvarlig kapital som skal dekke solvenskapitalkravet (SCR) og minstekapitalkravet (MCR). Solvenskapitalkravet beregnes slik at sannsynligheten er 99,5 prosent for at samlet tap, herunder forsikringsmessig og finansielle tap, over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Ved beregningen tas det hensyn til risikoreduserende tiltak og ordninger. Minstekravet beregnes slik at sannsynligheten er 85 prosent for at samlet tap over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Kapitalen inndeles i tre kapitalgrupper etter kapitalens kvalitet. Minimum 50 prosent av SCR m\u00e5 dekkes av kapitalgruppe 1. Kapitalgruppe 3 kan ikke dekke mer enn 15 prosent av solvenskapitalkravet. Av MCR-kravet m\u00e5 kapitalgruppe 1 utgj\u00f8re minimum 80 prosent. Regelverket \u00e5pner for \u00e5 anvende overgangsregler ved beregning av solvenskapital. DNB Livsforsikring fikk i desember 2015 godkjennelse av Finanstilsynet til \u00e5 anvende overgangsregler for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til \u00e5 anvende bokf\u00f8rte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsregelen gjelder i 16 \u00e5r med line\u00e6r nedtrapping av effekten, f\u00f8rste gang per 1. januar 2017. DNB Livsforsikring hadde per 31. desember 2022 en solvensmargin etter overgangsregler p\u00e5 187 prosent. Uten overgangsregler var solvensmarginen 187 prosent. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 237 NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) 238 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Ansvarlig kapital Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kapitalgruppe 1 Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlige l\u00e5n 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1) 14 416 19 030 Inkludert effekt av overgangsreglene 6 431 Sum kapitalgruppe 1 23 573 28 187 Kapitalgruppe 2 Ansvarlige l\u00e5n 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Sum kapitalgruppe 2 6 628 6 429 Kapitalgruppe 3 Utsatt skatt 152 0 Sum kapitalgruppe 3 152 0 Sum ansvarlig kapital 30 354 34 617 Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler 30 354 28 186 1) Annen opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som f\u00f8lge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserve. Solvenskapitalkrav Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Markeds- og motpartsrisiko 28 654 30 221 Forsikringsrisiko 10 872 10 490 Operasjonell risiko 1 053 1 091 Diversifisering mellom markeds-og motpartsrisiko og forsikringsrisiko (7 119) (7 115) Tapsabsorbering i utsatt skatt (5 232) (4 428) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (12 024) (12 121) Solvenskapitalkrav 16 204 18 138 Minstekapitalkrav 7 292 7 723 Solvensmargin Tall i prosent 31.12.22 31.12.21 Solvensmargin med overgangsregler 187 191 Solvensmargin uten overgangsregler 187 155 DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022238 238 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Ansvarlig kapital Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kapitalgruppe 1 Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlige l\u00e5n 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1) 14 416 19 030 Inkludert effekt av overgangsreglene 6 431 Sum kapitalgruppe 1 23 573 28 187 Kapitalgruppe 2 Ansvarlige l\u00e5n 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Sum kapitalgruppe 2 6 628 6 429 Kapitalgruppe 3 Utsatt skatt 152 0 Sum kapitalgruppe 3 152 0 Sum ansvarlig kapital 30 354 34 617 Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler 30 354 28 186 1) Annen opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som f\u00f8lge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserve. Solvenskapitalkrav Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Markeds- og motpartsrisiko 28 654 30 221 Forsikringsrisiko 10 872 10 490 Operasjonell risiko 1 053 1 091 Diversifisering mellom markeds-og motpartsrisiko og forsikringsrisiko (7 119) (7 115) Tapsabsorbering i utsatt skatt (5 232) (4 428) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (12 024) (12 121) Solvenskapitalkrav 16 204 18 138 Minstekapitalkrav 7 292 7 723 Solvensmargin Tall i prosent 31.12.22 31.12.21 Solvensmargin med overgangsregler 187 191 Solvensmargin uten overgangsregler 187 155 NOTE K19 Netto renteinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet . Note K20 Netto provisjonsinntekter Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 3 534 2 687 Garantiprovisjoner 968 886 Fondsforvaltning 2 655 2 557 Verdipapirtjenester 716 545 Verdipapiromsetning 778 688 Emisjonsinntekter 1 629 2 201 Kredittformidling 308 618 Salg av forsikringsprodukter 2 620 2 677 Eiendomsomsetning 1 067 1 258 Andre provisjonsinntekter 1 067 876 Sum provisjonsinntekter 15 343 14 992 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 413) (1 282) Garantiprovisjoner (36) (33) Fondsforvaltning (786) (784) Verdipapirtjenester (354) (288) Verdipapiromsetning (175) (133) Emisjonskostnader (176) (374) Salg av forsikringsprodukter (115) (195) Andre provisjonskostnader (834) (893) Sum provisjonskostnader (3 890) (3 981) Netto provisjonsinntekter 11 453 11 011 NOTE K20 Netto provisjonsinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet. Note K20 Netto provisjonsinntekter Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 3 534 2 687 Garantiprovisjoner 968 886 Fondsforvaltning 2 655 2 557 Verdipapirtjenester 716 545 Verdipapiromsetning 778 688 Emisjonsinntekter 1 629 2 201 Kredittformidling 308 618 Salg av forsikringsprodukter 2 620 2 677 Eiendomsomsetning 1 067 1 258 Andre provisjonsinntekter 1 067 876 Sum provisjonsinntekter 15 343 14 992 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 413) (1 282) Garantiprovisjoner (36) (33) Fondsforvaltning (786) (784) Verdipapirtjenester (354) (288) Verdipapiromsetning (175) (133) Emisjonskostnader (176) (374) Salg av forsikringsprodukter (115) (195) Andre provisjonskostnader (834) (893) Sum provisjonskostnader (3 890) (3 981) Netto provisjonsinntekter 11 453 11 011 Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 239 NOTE K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 240 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utl\u00e5n til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst p\u00e5 20 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap p\u00e5 155 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 90 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K22 L\u00f8nn og andre personalkostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 L\u00f8nnskostnader *) (10 768) (9 555) Arbeidsgiveravgift (2 014) (1 743) Pensjonskostnader (1 389) (1 631) Omstillingskostnader (18) (142) Andre personalkostnader (683) (755) Sum l\u00f8nn og andre personalkostnader (14 871) (13 826) *)Herav:Ordin\u00e6r l\u00f8nn (8 662) (7 702) Resultatbasert l\u00f8nn (1 629) (1 529) Antall ansatte/\u00e5rsverk 2022 2021 Antall ansatte per 31. desember 10 625 9 659 - herav antall ansatte i utlandet 1 438 1 349 Antall \u00e5rsverk per 31. desember 10 351 9 410 - herav antall \u00e5rsverk i utlandet 1 422 1 328 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 255 9 448 Gjennomsnittlig antall \u00e5rsverk 9 977 9 205 Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 \u00e5rsverk ved utgangen av 2022. NOTE K22 L\u00f8nn og andre personalkostnader 240 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utl\u00e5n til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst p\u00e5 20 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap p\u00e5 155 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 90 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K22 L\u00f8nn og andre personalkostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 L\u00f8nnskostnader *) (10 768) (9 555) Arbeidsgiveravgift (2 014) (1 743) Pensjonskostnader (1 389) (1 631) Omstillingskostnader (18) (142) Andre personalkostnader (683) (755) Sum l\u00f8nn og andre personalkostnader (14 871) (13 826) *)Herav:Ordin\u00e6r l\u00f8nn (8 662) (7 702) Resultatbasert l\u00f8nn (1 629) (1 529) Antall ansatte/\u00e5rsverk 2022 2021 Antall ansatte per 31. desember 10 625 9 659 - herav antall ansatte i utlandet 1 438 1 349 Antall \u00e5rsverk per 31. desember 10 351 9 410 - herav antall \u00e5rsverk i utlandet 1 422 1 328 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 255 9 448 Gjennomsnittlig antall \u00e5rsverk 9 977 9 205 Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 \u00e5rsverk ved utgangen av 2022. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022240 240 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utl\u00e5n til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst p\u00e5 20 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap p\u00e5 155 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 90 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K22 L\u00f8nn og andre personalkostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 L\u00f8nnskostnader *) (10 768) (9 555) Arbeidsgiveravgift (2 014) (1 743) Pensjonskostnader (1 389) (1 631) Omstillingskostnader (18) (142) Andre personalkostnader (683) (755) Sum l\u00f8nn og andre personalkostnader (14 871) (13 826) *)Herav:Ordin\u00e6r l\u00f8nn (8 662) (7 702) Resultatbasert l\u00f8nn (1 629) (1 529) Antall ansatte/\u00e5rsverk 2022 2021 Antall ansatte per 31. desember 10 625 9 659 - herav antall ansatte i utlandet 1 438 1 349 Antall \u00e5rsverk per 31. desember 10 351 9 410 - herav antall \u00e5rsverk i utlandet 1 422 1 328 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 255 9 448 Gjennomsnittlig antall \u00e5rsverk 9 977 9 205 Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 \u00e5rsverk ved utgangen av 2022. 240 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utl\u00e5n til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst p\u00e5 20 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap p\u00e5 155 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 90 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K22 L\u00f8nn og andre personalkostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 L\u00f8nnskostnader *) (10 768) (9 555) Arbeidsgiveravgift (2 014) (1 743) Pensjonskostnader (1 389) (1 631) Omstillingskostnader (18) (142) Andre personalkostnader (683) (755) Sum l\u00f8nn og andre personalkostnader (14 871) (13 826) *)Herav:Ordin\u00e6r l\u00f8nn (8 662) (7 702) Resultatbasert l\u00f8nn (1 629) (1 529) Antall ansatte/\u00e5rsverk 2022 2021 Antall ansatte per 31. desember 10 625 9 659 - herav antall ansatte i utlandet 1 438 1 349 Antall \u00e5rsverk per 31. desember 10 351 9 410 - herav antall \u00e5rsverk i utlandet 1 422 1 328 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 255 9 448 Gjennomsnittlig antall \u00e5rsverk 9 977 9 205 Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 \u00e5rsverk ved utgangen av 2022. NOTE K23 Andre kostnader DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 241 Note K23 Andre kostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Honorarer (789) (640) IT-kostnader (4 372) (3 923) Porto og telekommunikasjon (155) (132) Rekvisita (28) (40) Markedsf\u00f8ring og informasjon (841) (675) Reisekostnader (186) (55) Oppl\u00e6ring (75) (53) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) (431) (409) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (32) (59) \u00d8vrige driftskostnader (1 190) (858) Sum andre kostnader (8 098) (6 845) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 226) (2 131) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (542) (524) \u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (763) (706) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (10) (3) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 541) (3 363) Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler. Note K25 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er: L\u00f8nn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent L\u00f8nn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for l\u00f8nn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra f\u00f8r 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet p\u00e5 omdanningstidspunktene, som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte ansatte ved fylte 67 \u00e5r en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videref\u00f8rt. B\u00e5de opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uf\u00f8repensjon for alle medarbeidere i Norge. Uf\u00f8repensjonsordningen er: 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en \u00e5rlig premie som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn mellom 1 og 7,1G. NOTE K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 241 Note K23 Andre kostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Honorarer (789) (640) IT-kostnader (4 372) (3 923) Porto og telekommunikasjon (155) (132) Rekvisita (28) (40) Markedsf\u00f8ring og informasjon (841) (675) Reisekostnader (186) (55) Oppl\u00e6ring (75) (53) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) (431) (409) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (32) (59) \u00d8vrige driftskostnader (1 190) (858) Sum andre kostnader (8 098) (6 845) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 226) (2 131) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (542) (524) \u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (763) (706) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (10) (3) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 541) (3 363) Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler. Note K25 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er: L\u00f8nn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent L\u00f8nn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for l\u00f8nn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra f\u00f8r 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet p\u00e5 omdanningstidspunktene, som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte ansatte ved fylte 67 \u00e5r en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videref\u00f8rt. B\u00e5de opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uf\u00f8repensjon for alle medarbeidere i Norge. Uf\u00f8repensjonsordningen er: 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en \u00e5rlig premie som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn mellom 1 og 7,1G. NOTE K25 Pensjoner DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 241 Note K23 Andre kostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Honorarer (789) (640) IT-kostnader (4 372) (3 923) Porto og telekommunikasjon (155) (132) Rekvisita (28) (40) Markedsf\u00f8ring og informasjon (841) (675) Reisekostnader (186) (55) Oppl\u00e6ring (75) (53) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) (431) (409) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (32) (59) \u00d8vrige driftskostnader (1 190) (858) Sum andre kostnader (8 098) (6 845) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 226) (2 131) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (542) (524) \u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (763) (706) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (10) (3) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 541) (3 363) Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler. Note K25 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er: L\u00f8nn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent L\u00f8nn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for l\u00f8nn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra f\u00f8r 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet p\u00e5 omdanningstidspunktene, som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte ansatte ved fylte 67 \u00e5r en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videref\u00f8rt. B\u00e5de opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uf\u00f8repensjon for alle medarbeidere i Norge. Uf\u00f8repensjonsordningen er: 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en \u00e5rlig premie som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn mellom 1 og 7,1G. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 241 NOTE K25 Pensjoner (forts.) 242 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K25 Pensjoner (forts.) Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 344 millioner kroner. \u00d8konomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2022. Pensjonskostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 N\u00e5verdi av \u00e5rets pensjonsopptjening (101) (595) Rentekostnad p\u00e5 pensjonsforpliktelsene (52) (48) Beregnet avkastning p\u00e5 pensjonsmidlene 23 22 Salg 1) (136) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (266) (622) Avtalefestet pensjon, ny ordning (135) (118) Risikopremie (50) (55) Innskuddsbaserte ordninger (938) (836) Netto pensjonskostnader (1 389) (1 631) Pensjonsforpliktelser Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 7 222 6 578 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 90 20 \u00c5rets opptjening 101 595 \u00c5rets rentekostnad 52 48 Aktuarielt tap/(gevinst), netto (264) 238 Planendring (125) (83) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Utbetaling til pensjonister (279) (257) Valutakurseffekter (113) 84 Utg\u00e5ende balanse 6 684 7 222 Pensjonsmidler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 2 149 2 102 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 68 23 Beregnet avkastning 23 22 Aktuariell gevinst/(tap), netto 46 96 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Innbetaling premier 76 20 Utbetaling pensjoner (100) (100) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (234) (13) Utg\u00e5ende balanse 2 027 2 149 Netto pensjonsforpliktelser 4 657 5 073 1) I 2022 ble regnskapet belastet med 136,2 millioner kroner i pensjonskostnad f\u00f8r skatt som f\u00f8lge av avtale om overdragelse av ytelsespensjons-ordningen i London-filialen til DNB Bank ASA. Effekten p\u00e5 egenkapitalen (netto etter skatt) var negativ med 14,4 millioner kroner. Forskjellen skyldes at den overdratte ordningen var overfinansiert og dermed ikke regnskapsf\u00f8rt som en netto eiendel i banken. Den overfinansierte delen regnskapsf\u00f8res direkte i egenkapitalen. I tillegg kommer skatteeffekt . DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022242 242 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K25 Pensjoner (forts.) Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 344 millioner kroner. \u00d8konomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2022. Pensjonskostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 N\u00e5verdi av \u00e5rets pensjonsopptjening (101) (595) Rentekostnad p\u00e5 pensjonsforpliktelsene (52) (48) Beregnet avkastning p\u00e5 pensjonsmidlene 23 22 Salg 1) (136) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (266) (622) Avtalefestet pensjon, ny ordning (135) (118) Risikopremie (50) (55) Innskuddsbaserte ordninger (938) (836) Netto pensjonskostnader (1 389) (1 631) Pensjonsforpliktelser Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 7 222 6 578 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 90 20 \u00c5rets opptjening 101 595 \u00c5rets rentekostnad 52 48 Aktuarielt tap/(gevinst), netto (264) 238 Planendring (125) (83) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Utbetaling til pensjonister (279) (257) Valutakurseffekter (113) 84 Utg\u00e5ende balanse 6 684 7 222 Pensjonsmidler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 2 149 2 102 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 68 23 Beregnet avkastning 23 22 Aktuariell gevinst/(tap), netto 46 96 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Innbetaling premier 76 20 Utbetaling pensjoner (100) (100) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (234) (13) Utg\u00e5ende balanse 2 027 2 149 Netto pensjonsforpliktelser 4 657 5 073 1) I 2022 ble regnskapet belastet med 136,2 millioner kroner i pensjonskostnad f\u00f8r skatt som f\u00f8lge av avtale om overdragelse av ytelsespensjons-ordningen i London-filialen til DNB Bank ASA. Effekten p\u00e5 egenkapitalen (netto etter skatt) var negativ med 14,4 millioner kroner. Forskjellen skyldes at den overdratte ordningen var overfinansiert og dermed ikke regnskapsf\u00f8rt som en netto eiendel i banken. Den overfinansierte delen regnskapsf\u00f8res direkte i egenkapitalen. I tillegg kommer skatteeffekt. NOTE K25 Pensjoner (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 243 Note K25 Pensjoner (forts.) Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. \u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/ \u00c5rlig regulering Diskonteringsrente grunnbel\u00f8p av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 \u00e5r -1 \u00e5r Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 Note K26 Skatt Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalbar skatt (3 462) (2 215) Endring utsatt skatt (3 800) (5 247) Sum skattekostnad (7 262) (7 462) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner Driftsresultat f\u00f8r skatt 39 854 32 667 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (8 768) (7 187) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (829) (716) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 31 13 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 505 60 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 216 267 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 592 396 Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet 1 284 Skatteeffekt av endret skattesats for balansef\u00f8rt utsatt skatt (4) 18 Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r (289) (313) Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt (7 262) (7 462) Effektiv skattesats 18 % 23 % Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat Bel\u00f8p i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 52 56 Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet 720 (170) Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat 772 (114) 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet DNB sikrer investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 kompensere for valutaeksponeringen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet har. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egen- kapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. P\u00e5 grunn av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore ble sikringsinstrumentets kumulative gevinster eller tap, og tilsvarende skatte- effekt regnskapsf\u00f8rt i egenkapitalen, omklassifisert til resultatregnskapet. Dermed ble skattekostnaden redusert med 1 284 millioner kroner i 2022. NOTE K26 Skatt DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 243 Note K25 Pensjoner (forts.) Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. \u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/ \u00c5rlig regulering Diskonteringsrente grunnbel\u00f8p av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 \u00e5r -1 \u00e5r Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 Note K26 Skatt Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalbar skatt (3 462) (2 215) Endring utsatt skatt (3 800) (5 247) Sum skattekostnad (7 262) (7 462) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner Driftsresultat f\u00f8r skatt 39 854 32 667 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (8 768) (7 187) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (829) (716) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 31 13 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 505 60 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 216 267 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 592 396 Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet 1 284 Skatteeffekt av endret skattesats for balansef\u00f8rt utsatt skatt (4) 18 Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r (289) (313) Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt (7 262) (7 462) Effektiv skattesats 18 % 23 % Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat Bel\u00f8p i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 52 56 Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet 720 (170) Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat 772 (114) 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet DNB sikrer investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 kompensere for valutaeksponeringen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet har. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egen- kapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. P\u00e5 grunn av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore ble sikringsinstrumentets kumulative gevinster eller tap, og tilsvarende skatte- effekt regnskapsf\u00f8rt i egenkapitalen, omklassifisert til resultatregnskapet. Dermed ble skattekostnaden redusert med 1 284 millioner kroner i 2022 . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 243 NOTE K26 Skatt (forts.) 244 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K26 Skatt (forts.) Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i selskapets inntekt i Norge. DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019 og inneb\u00e6rer at begrensningen i rentefradraget beregnes ved \u00e5 inkludere interne fordringer. Vedtaket inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den ansl\u00e5tte skatteeffekten for \u00e5rene 2020\u20132022 utgj\u00f8r til sammen om lag 80 millioner kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021, og rettsprosessen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 fant sted i begynnelsen av mai 2022. Rettsavgj\u00f8relsen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 som ble gitt 4. juni 2022, gikk ikke i DNBs fav\u00f8r, og DNB har anket avgj\u00f8relsen. En rettsprosess p\u00e5 andre niv\u00e5 er planlagt til oktober 2023. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak i rettsprosessen, og det er ikke regn- skapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2022 et varsel fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatte- eksponering er beregnet til om lag 1,1 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter som omfattet av fritaksmetoden og behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. De norske skatte- myndighetene varsler om at de vil vurdere om utbyttene skal anses skattepliktige, basert p\u00e5 at datterselskapet ikke er et eget skattesubjekt i USA, og at USA i dette tilfellet m\u00e5 anses som et lavskatteland, noe som inneb\u00e6rer at utbytter ikke omfattes av fritaksmetoden. Datterselskapet blir sambeskattet med bankens filial i New York. Ved lavskattelandvurderingen sammenlikner skattemyndighetene virksomheten til og skatte- reglene for datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke for datterselskapet isolert. Sammenlikningen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndig- hetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som et skattepliktig utbytte. Varselet inneb\u00e6rer en skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 1,6 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert p\u00e5 en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt p\u00e5 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. P\u00e5 bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsf\u00f8rt en skattekostnad p\u00e5 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntekts\u00e5ret 2022. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten ut\u00f8ves og nominelle skattesatser varierer fra 17 til 27 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger b\u00e5de av lokale skatteregler samt muligheten for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balansef\u00f8ring av utsatt skattefordel fra framf\u00f8rbare underskudd medf\u00f8rt variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balansef\u00f8ring har effektiv skattesats v\u00e6rt h\u00f8yere enn den langsiktige forventningen, mens den har v\u00e6rt lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balansef\u00f8rte underskudd likevel har blitt benyttet . DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022244 244 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K26 Skatt (forts.) Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i selskapets inntekt i Norge. DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019 og inneb\u00e6rer at begrensningen i rentefradraget beregnes ved \u00e5 inkludere interne fordringer. Vedtaket inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den ansl\u00e5tte skatteeffekten for \u00e5rene 2020\u20132022 utgj\u00f8r til sammen om lag 80 millioner kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021, og rettsprosessen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 fant sted i begynnelsen av mai 2022. Rettsavgj\u00f8relsen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 som ble gitt 4. juni 2022, gikk ikke i DNBs fav\u00f8r, og DNB har anket avgj\u00f8relsen. En rettsprosess p\u00e5 andre niv\u00e5 er planlagt til oktober 2023. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak i rettsprosessen, og det er ikke regn- skapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2022 et varsel fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatte- eksponering er beregnet til om lag 1,1 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter som omfattet av fritaksmetoden og behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. De norske skatte- myndighetene varsler om at de vil vurdere om utbyttene skal anses skattepliktige, basert p\u00e5 at datterselskapet ikke er et eget skattesubjekt i USA, og at USA i dette tilfellet m\u00e5 anses som et lavskatteland, noe som inneb\u00e6rer at utbytter ikke omfattes av fritaksmetoden. Datterselskapet blir sambeskattet med bankens filial i New York. Ved lavskattelandvurderingen sammenlikner skattemyndighetene virksomheten til og skatte- reglene for datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke for datterselskapet isolert. Sammenlikningen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndig- hetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som et skattepliktig utbytte. Varselet inneb\u00e6rer en skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 1,6 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert p\u00e5 en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt p\u00e5 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. P\u00e5 bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsf\u00f8rt en skattekostnad p\u00e5 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntekts\u00e5ret 2022. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten ut\u00f8ves og nominelle skattesatser varierer fra 17 til 27 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger b\u00e5de av lokale skatteregler samt muligheten for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balansef\u00f8ring av utsatt skattefordel fra framf\u00f8rbare underskudd medf\u00f8rt variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balansef\u00f8ring har effektiv skattesats v\u00e6rt h\u00f8yere enn den langsiktige forventningen, mens den har v\u00e6rt lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balansef\u00f8rte underskudd likevel har blitt benyttet. NOTE K26 Skatt (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 245 Note K26 Skatt (forts.) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 \u00c5rets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (922) 4 328 Endring f\u00f8rt mot ordin\u00e6rt resultat 550 (1 747) Endring f\u00f8rt mot \u00f8vrige resultatelementer 52 45 Omregningsdifferanser p\u00e5 utsatt skatt 49 (5) Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (5) (43) Endring som f\u00f8lge av konsernbidrag (4 350) (3 500) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (4 626) (922) Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedr\u00f8rer f\u00f8lgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (107) (106) 3 133 2 487 Sertifikater og obligasjoner 140 223 (1 071) (228) Verdipapirgjeld 8 578 (2 731) Finansielle derivater 15 (4 098) 4 712 Netto pensjonsforpliktelser 47 51 (1 093) (1 200) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 55 69 847 1 139 Framf\u00f8rbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 375 397 (1 160) (2 608) Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt 510 649 5 136 1 571 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet m\u00e5lt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskaps\u00e5r, spesielt i \u00e5r med store bevegelser i rente- og kursniv\u00e5er. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursniv\u00e5er i 2022 og 2021 har medf\u00f8rt at konsernet har f\u00e5tt betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier p\u00e5 finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i l\u00f8pet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 31. desember 2022 31. desember 2021 Samlede Herav Balansef\u00f8rt Samlede Herav Balansef\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt Underskudd til framf\u00f8ring underskudd balansef\u00f8ring skattefordel underskudd balansef\u00f8ring skattefordel Norge 725 559 123 6 448 6 284 1 571 Singapore 139 139 24 148 148 25 Danmark 1 603 1 603 351 1 691 1 691 372 Sum framf\u00f8rbare underskudd og utsatt skattefordel 2 467 2 301 498 8 287 8 123 1 968 Kreditskatt til framf\u00f8ring 1) 1 037 1 037 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 1 535 3 005 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 375 397 Herav presentert under netto utsatt skatt 1 160 2 608 1) All kreditskatt til framf\u00f8ring vedr\u00f8rer norske skattesubjekter. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 245 NOTE K27 Land-for-land rapprtering
2 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K27 Land-for-land rapprtering
I henhold til CRD-regelverket m\u00e5 en finansinstitusjon offentliggj\u00f8re informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat f\u00f8r skatt for hvert land
der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som
finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet.
Bel\u00f8p i millioner kroner
1)
2)
3)
4)
2)
3)
4)
Totalt f\u00f8r elimineringer
1) Fordelingen er basert p\u00e5 DNBs forretningsomr\u00e5der/operassjonelle struktur og ikke p\u00e5 DNBs segmentrapportering. CB = Corporate Banking, PM =
Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet.
2) Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter
3) Skattekostnad best\u00e5r av b\u00e5de betalbar skatt og utsatt skatt.
4) Antall \u00e5rsverk er beregnet basert p\u00e5 fulltidsansatte .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022246
2 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K27 Land-for-land rapprtering I henhold til CRD-regelverket m\u00e5 en finansinstitusjon offentliggj\u00f8re informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat f\u00f8r skatt for hvert land der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet. Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Virksomhets- SumResultatSkatte- Antall Sum ResultatSkatte- Antall Land omr\u00e5der 1) inntekter 2) f\u00f8r skattkostnad 3) \u00e5rsverk 4) inntekter 2) f\u00f8r skattkostnad 3) \u00e5rsverk 4) Norge CB, M, WM, PM, A 55 34632 071 5 708 9 187 46 14126 303 6 210 8 310 Danmark CB, A 917 426 61 56 734 253 30 51 Luxembourg WM 461 280 70 61 370 207 52 62 Polen CB, PM 358 (8) 20 134 295 (67) 28 163 Singapore CB, M 134 (123) 1 33 117 19 24 33 Sverige CB, M, WM, PM, A 5 542 3 138 614 456 4 805 2 710 550 419 Storbritannia CB, M 2 292 1 484 277 160 1 745 1 503 307 140 USA CB, M 3 210 2 589 516 176 2 476 1 754 255 157 Latvia A 161 (8) 296 150 11 270 Tyskland CB 51 12 47 6 4 9 Finland CB, A 146 (10) (1) 41 97 (14) 33 Chile CB 40 4 1 10 39 5 1 9 Kina CB 11 10 (6) 3 12 (23) 7 Totalt f\u00f8r elimineringer 68 66839 854 7 26210 625 57 02732 667 7 462 9 659 Elimineringer (2 553) (1 112) Totalt 66 11539 854 7 26210 625 55 91532 667 7 462 9 659 1) Fordelingen er basert p\u00e5 DNBs forretningsomr\u00e5der/operassjonelle struktur og ikke p\u00e5 DNBs segmentrapportering. CB = Corporate Banking, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet. 2) Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter 3) Skattekostnad best\u00e5r av b\u00e5de betalbar skatt og utsatt skatt. 4) Antall \u00e5rsverk er beregnet basert p\u00e5 fulltidsansatte. NOTE K27 Land-for-land rapprtering (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 247 Note K27 Land-for-land rapportering (forts.) I tabellen nedenfor fremkommer navnene p\u00e5 konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at representasjonskontorer og enheter som holdes for salg ikke er tatt med i denne tabellen. I note M31 Investeringer i datterselskaper og note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis ogs\u00e5 selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper. Norge: Singapore: DNB Bank ASA DNB Bank ASA, filial i Singapore DNB Boligkreditt AS DNB Gjenstandsadministrasjon AS Sverige: DNB Asset Management Holding (inkludert datterselskaper) DNB Bank ASA, filial i Sverige DNB Livsforsikring AS (inkludert datterselskaper) DNB Sweden AB DNB N\u00e6ringseiendom AS DNB Asset Management AB DNB Eiendom AS DNB Invest AB DNB N\u00e6ringsmegling AS DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper) Sbanken ASA (inkludert datterselskaper) T\u00f6cksfors Handelspark AB DNB Invest Holding AS DNB Ventures AS Storbritannia: DNB Eiendomsutvikling AS DNB Bank ASA, filial i London Godfjellet AS DNB (UK) Limited Mosetertoppen Hafjell AS Ocean Holding AS USA: Godgata AS DNB Bank ASA, filial i New York RQ Invest AS DNB Bank ASA, filial p\u00e5 Cayman Islands Skandinaviske Handelsparker AS DNB Markets Inc. UniMicro AS (inkludert datterselskaper) DNB Capital LLC Vipps Holding AS Eksportfinans AS Latvia: Eiendomsverdi AS DNB Bank ASA, filial i Latvia Fremtind Forsikring AS Norsk Gjeldsinformasjon AS Tyskland: Rental Group Mobility Group AS DNB Bank ASA, filial i Tyskland Danmark: Finland: DNB Bank ASA, filial i Danmark DNB Bank ASA, filial i Finland DNB Invest Denmark A/S DNB Auto Finance OY Luxembourg: Chile: DNB Luxembourg S.A. DNB Bank ASA, filial i Chile DNB Asset Management S.A. Kina: Polen: DNB Bank ASA, filial i Shanghai (oppl\u00f8st i 2022) DNB Bank Polska S.A. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 247 NOTE K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
248 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Obligatorisk virkelig verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
1)
2)
3)
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Sum finansielle eiendeler
Gjeld til kredittinstitusjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
4)
1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.
2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.
3) Inkluderer sikret gjeld.
4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 445 millioner kroner.
Obligatorisk virkelig verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
1)
2)
3)
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Sum finansielle eiendeler
Gjeld til kredittinstitusjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
4)
1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.
2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.
3) Inkluderer sikret gjeld.
4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 23 788 millioner kroner .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022248
248 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2022 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig f\u00f8rt til virkelig verdi over Amortisert Bokf\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner Trading \u00d8vrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 988 309 988 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 20 558 Utl\u00e5n til kunder 49 105 0 1 912 358 1 961 464 Sertifikater og obligasjoner 38 554 182 723 145 172 121 638 488 087 Aksjer 3 073 30 277 33 350 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 172 401 13 286 185 687 Andre eiendeler 12 235 12 235 Sum finansielle eiendeler 214 028 181 823 231 828 145 172 2 376 778 3 149 628 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 Innskudd fra kunder 25 459 1 371 171 1 396 630 Finansielle derivater 153 048 37 094 190 142 Verdipapirgjeld 6 929 730 957 737 886 Annen gjeld 3 394 8 872 12 266 Etterstilte seniorobligasjoner 973 58 729 59 702 Ansvarlig l\u00e5nekapital 420 36 368 36 788 Sum finansiell gjeld 4) 156 442 37 094 33 781 2 383 394 2 610 712 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 445 millioner kroner. Per 31. desember 2021 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig f\u00f8rt til virkelig verdi over Amortisert Bokf\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner Trading \u00d8vrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 727 296 727 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utl\u00e5n til kunder 5 46 197 (0) 1 698 721 1 744 922 Sertifikater og obligasjoner 52 851 174 187 103 997 94 233 425 267 Aksjer 4 568 30 728 35 297 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 117 388 18 012 135 400 Andre eiendeler 8 755 8 755 Sum finansielle eiendeler 174 807 187 492 220 384 103 997 2 143 395 2 830 074 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 9 810 1 237 908 1 247 719 Finansielle derivater 110 901 3 447 114 348 Verdipapirgjeld 12 405 690 354 702 759 Annen gjeld 4 834 9 869 14 704 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 36 691 37 769 Ansvarlig l\u00e5nekapital 454 32 593 33 047 Sum finansiell gjeld 4) 115 735 3 447 23 746 2 157 027 2 299 956 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 23 788 millioner kroner. NOTE K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 249 Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 31. desember 2022 31. desember 2021 Balansef\u00f8rt Virkelig Balansef\u00f8rt Virkelig Bel\u00f8p i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 988 309 988 296 727 296 727 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 20 558 44 959 44 959 Utl\u00e5n til kunder 1 912 358 1 914 111 1 698 721 1 702 014 Sertifikater og obligasjoner 121 638 118 364 94 233 98 387 Sum finansielle eiendeler 2 364 543 2 363 022 2 134 640 2 142 087 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 1 371 171 1 371 173 1 237 908 1 237 925 Verdipapirgjeld 730 957 730 478 690 354 692 724 Etterstilte seniorobligasjoner 58 729 58 716 36 691 36 949 Ansvarlig l\u00e5nekapital 36 368 36 033 32 593 32 577 Sum finansiell gjeld 2 374 522 2 373 698 2 147 158 2 149 785 Bel\u00f8p i millioner kroner Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 988 309 988 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 20 558 Utl\u00e5n til kunder 792 959 1 121 152 1 914 111 Sertifikater og obligasjoner 118 364 118 364 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 Innskudd fra kunder 1 371 173 1 371 173 Verdipapirgjeld 730 478 730 478 Etterstilte seniorobligasjoner 58 716 58 716 Ansvarlig l\u00e5nekapital 19 251 16 783 36 033 Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 727 296 727 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utl\u00e5n til kunder 780 494 921 519 1 702 014 Sertifikater og obligasjoner 89 653 8 734 98 387 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 1 237 925 1 237 925 Verdipapirgjeld 692 724 692 724 Etterstilte seniorobligasjoner 36 949 36 949 Ansvarlig l\u00e5nekapital 23 526 9 051 32 577 Se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet. Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner (niv\u00e5 2) Virkelig verdi av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner er vurdert \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Rentebindingstiden er relativt kort. Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 2 og 3) Utl\u00e5n til kunder i niv\u00e5 2 best\u00e5r i hovedsak av personmarkedsl\u00e5n med flytende rente som er m\u00e5lt til amortisert kost. P\u00e5 grunn av den sv\u00e6rt korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert \u00e5 v\u00e6re et godt estimat p\u00e5 virkelig verdi. Alle andre utl\u00e5n som er m\u00e5lt til amortisert kost er klassifisert i niv\u00e5 3. Vurderingen av l\u00e5n i niv\u00e5 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag p\u00e5 hva marginkravet ville v\u00e6rt ved utgangen av 2022 dersom l\u00e5nene hadde v\u00e6rt gitt p\u00e5 det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utl\u00e5nsportef\u00f8lje. For marginl\u00e5nene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 249 NOTE K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.)
250 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.)
Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3)
Verdivurderinger i niv\u00e5 2 baserer seg i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til
den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer klassifisert i niv\u00e5 3 baserer verdsettelsen seg p\u00e5
modeller.
Gjeld til kredittinstitusjoner (niv\u00e5 2)
For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi vurdert \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost.
Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2)
For innskudd fra kunder vurderes virkelig verdi \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost.
Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2 og 3)
Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens
verdsettelsen i niv\u00e5 3 er basert p\u00e5 modeller. Postene best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022250
250 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderinger i niv\u00e5 2 baserer seg i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer klassifisert i niv\u00e5 3 baserer verdsettelsen seg p\u00e5 modeller. Gjeld til kredittinstitusjoner (niv\u00e5 2) For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi vurdert \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) For innskudd fra kunder vurderes virkelig verdi \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i niv\u00e5 3 er basert p\u00e5 modeller. Postene best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente. NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 251 Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2022 Utl\u00e5n til kunder 49 105 49 105 Sertifikater og obligasjoner 34 754 330 848 847 366 449 Aksjer 4 458 12 149 16 744 33 350 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 1 674 180 582 3 431 185 687 Gjeld per 31. desember 2022 Innskudd fra kunder 25 459 25 459 Verdipapirgjeld 6 929 6 929 Etterstilte seniorobligasjoner 973 973 Ansvarlig l\u00e5nekapital 420 420 Finansielle derivater 4 929 182 083 3 129 190 142 Annen finansiell gjeld 1) 3 394 3 394 Eiendeler per 31. desember 2021 Utl\u00e5n til kunder 46 202 46 202 Sertifikater og obligasjoner 65 055 265 629 351 331 034 Aksjer 6 693 15 801 12 802 35 297 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 2 663 130 879 1 858 135 400 Gjeld per 31. desember 2021 Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 12 405 12 405 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig l\u00e5nekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 110 332 1 605 114 348 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Niv\u00e5ene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike niv\u00e5er basert p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 markedsdata for den enkelte type instrument. Overf\u00f8ringer mellom niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet anses \u00e5 ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i niv\u00e5 2 kan kvaliteten p\u00e5 markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har v\u00e6rt omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor v\u00e6re naturlig at noen instrumenter flyttes mellom niv\u00e5 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Niv\u00e5 1: Verdsettelse basert p\u00e5 noterte priser i aktivt marked I niv\u00e5 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet b\u00f8rsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Niv\u00e5 2: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata I niv\u00e5 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer p\u00e5 Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. B\u00f8rsnoterte opsjoner innplasseres i niv\u00e5 2 dersom det er mulig \u00e5 avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata I niv\u00e5 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert p\u00e5 direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstr\u00f8mmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger p\u00e5 ikke-observerbar input. I kategorien inng\u00e5r blant annet utl\u00e5n til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgj\u00f8r en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppst\u00e5r n\u00e5r estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2022 eller 2021 . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 251 NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) 252 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3) Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned- diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Fastrentel\u00e5n m\u00e5lt til virkelig verdi utgjorde 49 105 millioner kroner ved utgangen av 2022. Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3) Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5 om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis. Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3) Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt- marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5 m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i norske kroner. For fastrenteinnl\u00e5n i valuta benyttes sikringsbokf\u00f8ring dersom slike forretninger er inng\u00e5tt. For \u00f8vrige verdipapirinnl\u00e5n og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen p\u00e5 amortisert kost. Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2) Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av ett innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og kredittmarginer. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022252 252 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3) Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned- diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Fastrentel\u00e5n m\u00e5lt til virkelig verdi utgjorde 49 105 millioner kroner ved utgangen av 2022. Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3) Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5 om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis. Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3) Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt- marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5 m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i norske kroner. For fastrenteinnl\u00e5n i valuta benyttes sikringsbokf\u00f8ring dersom slike forretninger er inng\u00e5tt. For \u00f8vrige verdipapirinnl\u00e5n og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen p\u00e5 amortisert kost. Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2) Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av ett innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og kredittmarginer. NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 253 Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Finansielle instrumenter til virkelig verdi, niv\u00e5 3 Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utl\u00e5n til og Finansielle Finansielle Bel\u00f8p i millioner kroner kunderobligasjoner Aksjer derivater derivater Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2020 55 372 283 10 787 1 877 1 513 Netto resultatf\u00f8rte gevinster (1 280) (28) 1 758 (474) (372) Tilgang/kj\u00f8p 7 960 626 3 403 1 211 1 199 Avhending (568) (2 052) Forfalt (15 666) (11) (756) (734) Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2 917 Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2 (859) (2) Annet 1) (184) (9) (1 092) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 46 202 351 12 802 1 858 1 605 Netto resultatf\u00f8rte gevinster (1 877) (104) 1 543 827 916 Oppkj\u00f8p av Sbanken 8 033 144 Tilgang/kj\u00f8p 7 258 626 3 749 1 927 1 799 Avhending (358) (1 447) Forfalt (10 473) (47) (1 177) (1 193) Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2 763 Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2 (561) (0) Annet (39) 131 0 (3) 2 Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 49 105 847 16 744 3 431 3 129 1) DNB Livsforsikring reklassifiserte 1 092 millioner kroner fra aksjer til virkelig verdi til investeringer i tilknyttede selskaper i 2021. Spesifikasjon av virkelig verdi, niv\u00e5 3 31. desember 2022 31. desember 2021 Sertifikater Sertifikater Utl\u00e5n til og Utl\u00e5n til og Bel\u00f8p i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 51 207 868 12 949 46 153 353 10 377 Virkelig verdi justering (2 166) (31) 3 795 (11) (9) 2 425 P\u00e5l\u00f8pte renter 64 11 60 7 Balansef\u00f8rt verdi 49 105 847 16 744 46 202 351 12 802 Spesifikasjon av aksjer, niv\u00e5 3 Private Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Bel\u00f8p i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 11 1 539 2 905 4 229 8 059 16 744 Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 29 1 111 1 626 3 814 6 222 12 802 Sensitivitetsanalyse, niv\u00e5 3 31. desember 2022 31. desember 2021 Effekt av mulige Effekt av mulige Balansef\u00f8rt alternative Balansef\u00f8rt alternative Bel\u00f8p i millioner kroner verdi forutsetninger verdi forutsetninger Utl\u00e5n til kunder 49 105 (128) 46 202 (145) Sertifikater og obligasjoner 847 351 0 Aksjer 16 744 12 802 For \u00e5 vise sensitiviteten i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen er diskonteringsrenten p\u00e5 fastrentel\u00e5n \u00f8kt med 10 basispunkter. Obligasjoner i niv\u00e5 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper, kredittinstitusjoner og eiendomsselskaper. En \u00f8kning av diskonteringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun sm\u00e5 utslag. Aksjer klassifisert i niv\u00e5 3 omfatter til sammen 14 332 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2022. Verdsettelsene er i all hovedsak basert p\u00e5 rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstr\u00f8mbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsette alternative forutsetninger. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid v\u00e6re begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 253 NOTE K31 Motregning 254 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K31 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld. Brutto Bel\u00f8p som Bel\u00f8p etter balanse- motregnes Balanse- Netting- \u00d8vrig mulige Bel\u00f8p i millioner kroner f\u00f8rt verdi i balansen f\u00f8rt verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgj\u00f8r Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 9 470 9 470 9 470 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 11 732 11 732 11 732 Utl\u00e5n til kunder 2) 90 640 90 640 90 640 Finansielle derivater 3) 185 687 185 687 17 178 84 327 84 182 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 78 140 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 2) 3 911 3 911 3 911 Finansielle derivater 3) 190 142 190 142 17 178 84 681 88 283 Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utl\u00e5n til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K32 Aksjer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 7 969 8 954 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 25 381 26 342 Sum aksjer 33 350 35 297 NOTE K32 Aksjer 254 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K31 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld. Brutto Bel\u00f8p som Bel\u00f8p etter balanse- motregnes Balanse- Netting- \u00d8vrig mulige Bel\u00f8p i millioner kroner f\u00f8rt verdi i balansen f\u00f8rt verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgj\u00f8r Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 9 470 9 470 9 470 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 11 732 11 732 11 732 Utl\u00e5n til kunder 2) 90 640 90 640 90 640 Finansielle derivater 3) 185 687 185 687 17 178 84 327 84 182 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 78 140 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 2) 3 911 3 911 3 911 Finansielle derivater 3) 190 142 190 142 17 178 84 681 88 283 Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utl\u00e5n til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K32 Aksjer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 7 969 8 954 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 25 381 26 342 Sum aksjer 33 350 35 297 DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022254 254 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K31 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld. Brutto Bel\u00f8p som Bel\u00f8p etter balanse- motregnes Balanse- Netting- \u00d8vrig mulige Bel\u00f8p i millioner kroner f\u00f8rt verdi i balansen f\u00f8rt verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgj\u00f8r Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 9 470 9 470 9 470 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 11 732 11 732 11 732 Utl\u00e5n til kunder 2) 90 640 90 640 90 640 Finansielle derivater 3) 185 687 185 687 17 178 84 327 84 182 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 78 140 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 2) 3 911 3 911 3 911 Finansielle derivater 3) 190 142 190 142 17 178 84 681 88 283 Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utl\u00e5n til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K32 Aksjer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 7 969 8 954 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 25 381 26 342 Sum aksjer 33 350 35 297 254 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K31 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld. Brutto Bel\u00f8p som Bel\u00f8p etter balanse- motregnes Balanse- Netting- \u00d8vrig mulige Bel\u00f8p i millioner kroner f\u00f8rt verdi i balansen f\u00f8rt verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgj\u00f8r Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 9 470 9 470 9 470 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 11 732 11 732 11 732 Utl\u00e5n til kunder 2) 90 640 90 640 90 640 Finansielle derivater 3) 185 687 185 687 17 178 84 327 84 182 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 78 140 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 2) 3 911 3 911 3 911 Finansielle derivater 3) 190 142 190 142 17 178 84 681 88 283 Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utl\u00e5n til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K32 Aksjer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 7 969 8 954 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 25 381 26 342 Sum aksjer 33 350 35 297 NOTE K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 255 Note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overf\u00f8rte eiendeler som fortsatt balansef\u00f8res Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjenkj\u00f8psavtaler Sertifikater og obligasjoner 11 856 15 808 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkj\u00f8psavtaler Sertifikater og obligasjoner 20 881 Derivater Sertifikater og obligasjoner 22 315 Verdipapirutl\u00e5n Aksjer 701 996 Sum gjenkj\u00f8psavtaler, derivater og verdipapirutl\u00e5n 33 438 39 119 Forpliktelser tilknyttet eiendelene Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjenkj\u00f8psavtaler 11 872 15 834 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkj\u00f8psavtaler 20 881 Derivater 22 315 Verdipapirutl\u00e5n 736 1 046 Sum forpliktelser 33 489 39 194 Restriksjoner for konsernets adgang til \u00e5 bruke eiendeler Norske kapitaldekningskrav kan medf\u00f8re at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overf\u00f8re eiendeler og gj\u00f8re opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet. Det foreligger f\u00f8lgende restriksjoner for konsernets adgang til \u00e5 bruke eiendeler: Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon. Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes p\u00e5 vegne av andre parter som har kj\u00f8pt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 14 509 millioner og 17 767 millioner kroner ved utgangen av 2022 og 2021. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse p\u00e5 balansen. Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2022 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 366 184 millioner kroner, mot 375 175 millioner ved utgangen av 2021. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden b\u00e6rer risikoen. Sbanken Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 utstedt sikrede obligasjoner for NOK 30 056 millioner. Sikkerhetsmasse Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 L\u00e5n sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypotekl\u00e5n) 683 646 687 034 Fordringer i form av derivatavtaler 279 Sikkerhetsmasse 683 646 687 313 Verdipapirgjeld, bokf\u00f8rt verdi 365 316 440 950 Verdivurderingsendringer som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 gjeld bokf\u00f8rt til virkelig verdi 33 (30) Gjeld i form av derivatavtaler 9 599 Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift 1) 374 948 440 920 Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 182,3 155,9 1) Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilh\u00f8rende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilh\u00f8rende forskrifter. Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 255 NOTE K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 130 062 141 026 Verdipapirinnl\u00e5n Aksjer 37 672 18 495 Sum mottatte verdipapirer 167 734 159 521 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 20 307 35 424 Aksjer 31 052 12 085 Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Aksjefond 76 458 76 381 Obligasjonsfond 37 679 37 664 Pengemarkedsfond 13 396 13 361 Kombinasjonsfond 5 251 5 752 Bankinnskudd 1 812 1 349 Investeringseiendommer 3 663 4 240 Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Note K36 Investeringseiendommer DNB-konsernet Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 DNB Livsforsikring 20 520 23 749 Eiendommer til eget bruk (6 424) (6 592) \u00d8vrige investeringseiendommer 1) 555 666 Sum investeringseiendommer 14 651 17 823 1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien- dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster. Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden. Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsm\u00e5l). Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner. Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021. NOTE K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen 256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 130 062 141 026 Verdipapirinnl\u00e5n Aksjer 37 672 18 495 Sum mottatte verdipapirer 167 734 159 521 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 20 307 35 424 Aksjer 31 052 12 085 Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Aksjefond 76 458 76 381 Obligasjonsfond 37 679 37 664 Pengemarkedsfond 13 396 13 361 Kombinasjonsfond 5 251 5 752 Bankinnskudd 1 812 1 349 Investeringseiendommer 3 663 4 240 Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Note K36 Investeringseiendommer DNB-konsernet Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 DNB Livsforsikring 20 520 23 749 Eiendommer til eget bruk (6 424) (6 592) \u00d8vrige investeringseiendommer 1) 555 666 Sum investeringseiendommer 14 651 17 823 1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien- dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster. Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden. Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsm\u00e5l). Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner. Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021. NOTE K36 Investeringseiendommer 256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 130 062 141 026 Verdipapirinnl\u00e5n Aksjer 37 672 18 495 Sum mottatte verdipapirer 167 734 159 521 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 20 307 35 424 Aksjer 31 052 12 085 Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Aksjefond 76 458 76 381 Obligasjonsfond 37 679 37 664 Pengemarkedsfond 13 396 13 361 Kombinasjonsfond 5 251 5 752 Bankinnskudd 1 812 1 349 Investeringseiendommer 3 663 4 240 Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Note K36 Investeringseiendommer DNB-konsernet Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 DNB Livsforsikring 20 520 23 749 Eiendommer til eget bruk (6 424) (6 592) \u00d8vrige investeringseiendommer 1) 555 666 Sum investeringseiendommer 14 651 17 823 1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien- dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster. Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden. Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsm\u00e5l). Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner. Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021 . DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022256 256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikater og obligasjoner
Sum mottatte verdipapirer
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner
Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Note K36 Investeringseiendommer
DNB-konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
\u00d8vrige investeringseiendommer
Sum investeringseiendommer
1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.
Investeringseiendom i DNB Livsforsikring
Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig
avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av
en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien-
dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt
deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster.
Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings-
kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det
gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer
b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden.
Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader,
n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks
inflasjonsm\u00e5l).
Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme
periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner.
Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021.
256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikater og obligasjoner
Sum mottatte verdipapirer
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner
Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Note K36 Investeringseiendommer
DNB-konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
\u00d8vrige investeringseiendommer
Sum investeringseiendommer
1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.
Investeringseiendom i DNB Livsforsikring
Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig
avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av
en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien-
dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt
deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster.
Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings-
kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det
gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer
b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden.
Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader,
n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks
inflasjonsm\u00e5l).
Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme
periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner.
Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021.
256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikater og obligasjoner
Sum mottatte verdipapirer
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner
Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Note K36 Investeringseiendommer
DNB-konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
\u00d8vrige investeringseiendommer
Sum investeringseiendommer
1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.
Investeringseiendom i DNB Livsforsikring
Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig
avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av
en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien-
dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt
deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster.
Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings-
kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det
gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer
b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden.
Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader,
n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks
inflasjonsm\u00e5l).
Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme
periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner.
Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021.
NOTE K36 Investeringseiendommer (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 257
Note K36 Investeringseiendommer (forts.)
Verdivurderingene har samlet f\u00f8rt til oppskriving av eiendomsportef\u00f8ljen med 850 millioner kroner i 2022.
Verdivurderingene er s\u00e6rlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om framtidig inntektsstr\u00f8m. 0,25 prosentpoeng reduksjon
i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsportef\u00f8ljen med ca. 5,7 prosent eller 1 254 millioner kroner. En endring i framtidige
kontraktsleier p\u00e5 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsportef\u00f8ljen med ca. 4,3 prosent eller 929 millioner kroner.
\u00d8vrige investeringseiendommer
\u00d8vrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilh\u00f8rer niv\u00e5 3 i verdsettelses-
hierarkiet.
Investeringseiendommer fordelt p\u00e5 geografiske omr\u00e5der
DNB Livsforsikring
2
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2022
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2021
Sum investeringseiendommer per 31. desember 2022
Prosjekter, forventet ferdigstillelse
DNB Livsforsikring
Bel\u00f8p i millioner kroner
Kontraktsmessige forpliktelser til kj\u00f8p og utvikling av eiendom
Bel\u00f8p inkludert i resultatregnskapet
DNB-konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
Leieinntekter fra investeringseiendommer
Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer
1)
Verdiendringer investeringseiendommer
DNB-konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2020
Tilgang, kj\u00f8p av nye eiendommer
Tilgang, aktivering av investeringer
Tilgang, overtatte selskaper
2)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021
Tilgang, kj\u00f8p av nye eiendommer
Tilgang, aktivering av investeringer
Tilgang, overtatte selskaper
3)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022
1) Resultatf\u00f8rt under \u201cNetto finansresultat, livsforsikring\u201d.
2) Investeringseiendommer p\u00e5 4 240 millioner kroner er fra tredje kvartal 2021 flyttet til investeringer under Investeringsvalgportef\u00f8lje i DNB Livsforsikring, og
presenteres s\u00e5ledes under Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen. Se note K35.
3) Netto tap p\u00e5 investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 4 millioner kroner.
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 257
NOTE K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden
258 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden
1)
Bel\u00f8p i millioner kroner
2)
2)
Andel av resultat etter skatt
Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier
3)
3)
Konsernets andel av resultat etter skatt
1)
Bel\u00f8p i millioner kroner
2)
Goodwill og immaterielle eiendeler
2)
2)
2)
2) 4)
Konsernets andel av egenkapital
3)
3)
3)
Bel\u00f8p i millioner kroner
Andre tilknyttede selskaper
1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring p\u00e5 5 076 millioner kroner (5 785 millioner i 2021), eid i kollektiv-
/kundeportef\u00f8ljen.
2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Forel\u00f8pige og ureviderte regnskaper er benyttet.
3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.
4) Egenkapitalen inkluderer utbytte.
Transaksjoner 2022
Den 1. november 2022 ble selskapene Vipps AS og MobilePay AS fusjonert. I forkant av fusjonen ble Vipps Holding AS etablert, og DNB Bank
ASA mottok aksjer i Vipps Holding AS i bytte mot aksjene i Vipps AS. Som ledd i disse transaksjonene har DNB Bank ASA deltatt i emisjoner
knyttet til Vipps Holding AS i 2022. Forut for fusjonen eide Vipps Holding AS 100 prosent av aksjene i Vipps-konsernet. Etter gjennomf\u00f8ring av
fusjonen eier Vipps Holding AS 72,22 prosent av aksjene i Vipps AS og Danske Bank eier 27,78 prosent. Som f\u00f8lge av dette har DNB-
konsernet f\u00e5tt en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av \u00e5ret. I Vipps Holding AS er det beregnet
en gevinst som f\u00f8lge av transaksjonen p\u00e5 851 millioner kroner, som utgj\u00f8r 400 millioner i DNB-konsernet og inng\u00e5r i konsernets andel av
resultat etter skatt i 2022.
I 2022 \u00f8kte DNB-konsernets eierandel i Vipps Holding AS fra 45,0 prosent til 46,9 prosent som ledd i oppkj\u00f8pet av Sbanken i mars 2022. I
tillegg skjedde det noen mindre endringer som f\u00f8lge av at ikke alle norske banker deltok i kapitalutvidelser i forbindelse med fusjonen mellom
Vipps AS og MobilePay AS.
Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2021.
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022258
258 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden Resultatregnskap Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1) Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner 202220212022202120222021202220212022202120222021 Inntekter 2) 4 1523 56514 47113 5141 14733377118 Resultat etter skatt 2) 1 2577578592 386477(304)(9)(156) Andel av resultat etter skatt 251151301835223(137)(3)(62) Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier etter skatt 3) (243)(243)(2)(3) Andre justeringer 3) 0(28)(14)(16)3413 Konsernets andel av resultat etter skatt 25112344577256(127)(3)(62)7014617524 Balanser Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1) Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.21 Finansielle instrumenter 2) 153 124132 37522 81523 0572 202448 1729 988 Goodwill og immaterielle eiendeler 2) 6611002 7792 8232 1612 439 5 6 Andre eiendeler 2) 1 4041 0465 2104 956319469852703 Gjeld 2) 138 531118 04421 47120 0622374932 9174 607 Egenkapital 2) 4) 16 65815 4779 33310 7734 4462 4596 1126 089 Konsernets andel av egenkapital 3 3233 0883 2673 7712 0831 1062 4452 436 Goodwill 3) 1 4671 467 Merverdier etter skatt 3) 1 4341 676 0 2 Elimineringer 3) (0)(1) 814(190)(266)1 3 Balansef\u00f8rt verdi 3 3233 0876 1766 9291 8938422 4452 4395 4206 25319 25719 549 Eierandel i prosent Balansef\u00f8rt verdi Bel\u00f8p i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 Luminor Holding AS Tallinn Finanstjenester 20,0 20,0 3 323 3 087 Fremtind Forsikring AS Oslo Forsikring 35,0 35,0 6 176 6 929 Vipps Holding AS Oslo Betalingstjenester 46,9 45,0 1 893 842 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40,0 40,0 2 445 2 439 Andre tilknyttede selskaper 5 420 6 253 Sum 19 257 19 549 1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring p\u00e5 5 076 millioner kroner (5 785 millioner i 2021), eid i kollektiv- /kundeportef\u00f8ljen. 2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Forel\u00f8pige og ureviderte regnskaper er benyttet. 3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse. 4) Egenkapitalen inkluderer utbytte. Transaksjoner 2022 Den 1. november 2022 ble selskapene Vipps AS og MobilePay AS fusjonert. I forkant av fusjonen ble Vipps Holding AS etablert, og DNB Bank ASA mottok aksjer i Vipps Holding AS i bytte mot aksjene i Vipps AS. Som ledd i disse transaksjonene har DNB Bank ASA deltatt i emisjoner knyttet til Vipps Holding AS i 2022. Forut for fusjonen eide Vipps Holding AS 100 prosent av aksjene i Vipps-konsernet. Etter gjennomf\u00f8ring av fusjonen eier Vipps Holding AS 72,22 prosent av aksjene i Vipps AS og Danske Bank eier 27,78 prosent. Som f\u00f8lge av dette har DNB- konsernet f\u00e5tt en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av \u00e5ret. I Vipps Holding AS er det beregnet en gevinst som f\u00f8lge av transaksjonen p\u00e5 851 millioner kroner, som utgj\u00f8r 400 millioner i DNB-konsernet og inng\u00e5r i konsernets andel av resultat etter skatt i 2022. I 2022 \u00f8kte DNB-konsernets eierandel i Vipps Holding AS fra 45,0 prosent til 46,9 prosent som ledd i oppkj\u00f8pet av Sbanken i mars 2022. I tillegg skjedde det noen mindre endringer som f\u00f8lge av at ikke alle norske banker deltok i kapitalutvidelser i forbindelse med fusjonen mellom Vipps AS og MobilePay AS. Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2021. NOTE K38 Immaterielle eiendeler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 259 Note K38 Immaterielle eiendeler \u00d8vrige Utvikling av immaterielle Bel\u00f8p i millioner kroner GoodwillIT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2021 8 514 5 967 852 15 333 Tilgang 377 21 398 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper 139 109 105 353 Fraregning og avhendelser (792) (1 317) (54) (2 162) Reklassifisering (23) 23 Valutakursendring (40) (1) (36) (77) Anskaffelseskost per 31. desember 2021 7 820 5 114 911 13 845 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Avskrivninger (346) (35) (381) Nedskrivninger (7) (7) Fraregning og avhendelser 792 1 317 46 2 155 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper (3) (2) (4) Reklassifisering 4 (4) (0) Valutakursendring 2 (0) 30 32 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 4 395 1 206 203 5 804 Anskaffelseskost per 1. januar 2022 7 820 5 114 911 13 845 Tilgang 474 23 497 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 4 026 228 425 4 679 Fraregning og avhendelser (41) (0) (52) (93) Reklassifisering 10 10 Valutakursendring (17) (5) 3 (18) Anskaffelseskost per 31. desember 2022 11 799 5 811 1 311 18 920 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Avskrivninger (371) (88) (459) Nedskrivninger (9) (9) Fraregning og avhendelser 0 51 51 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (147) (37) (184) Reklassifisering (10) (0) 1 (9) Valutakursendring 1 3 0 4 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022 (3 434) (4 432) (782) (8 647) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 8 364 1 380 529 10 273 Goodwill Risikofri rente er satt til 2,75 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor p\u00e5 lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er f\u00f8r skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart bel\u00f8p for goodwill henvises det til note K1 Regnskapsprinsipper . Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 259 NOTE K38 Immaterielle eiendeler (forts.) 260 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K38 Immaterielle eiendeler (forts.) Goodwill fordelt p\u00e5 enheter 31. desember 2022 31. desember 2021 AvkastningskravBalansef\u00f8rtAvkastningskravBalansef\u00f8rt ProsentMillioner kroner ProsentMillioner kroner Personkunder 12,0 5 008 12,0 982 DNB Asset Management 12,0 1 679 12,0 1 679 Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder 12,0 483 12,0 483 DNB Finans \u2013 bilfinansiering 12,0 753 12,0 766 \u00d8vrige 12,0 441 12,0 485 Sum goodwill 8 364 4 395 Personkunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Tilgang i 2022 best\u00e5r av oppkj\u00f8p av Sbanken 30. mars 2022, se note K2. Resten av goodwill gjelder fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets- omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balansef\u00f8rt goodwill best\u00e5r vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Finans \u2013 bilfinansiering Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kj\u00f8p av Skandiabankens bilfinansierings- virksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er niv\u00e5et p\u00e5 bilsalget i Norge og Sverige, DNB Finans' evne til \u00e5 beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og niv\u00e5et p\u00e5 nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022260 260 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K38 Immaterielle eiendeler (forts.)
Goodwill fordelt p\u00e5 enheter
Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder
DNB Finans \u2013 bilfinansiering
Personkunder
Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Tilgang i 2022 best\u00e5r av oppkj\u00f8p av
Sbanken 30. mars 2022, se note K2. Resten av goodwill gjelder fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av
Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i
planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n.
DNB Asset Management
Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets-
omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi-
og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i
verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.
Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder
Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balansef\u00f8rt goodwill best\u00e5r
vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er
utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n.
DNB Finans \u2013 bilfinansiering
Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kj\u00f8p av Skandiabankens bilfinansierings-
virksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er niv\u00e5et p\u00e5 bilsalget i Norge og
Sverige, DNB Finans' evne til \u00e5 beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og niv\u00e5et p\u00e5 nedskrivning
p\u00e5 utl\u00e5n.
NOTE K39 Varige driftsmidler
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 261
Note K39 Varige driftsmidler
Bel\u00f8p i millioner kroner
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020
Anskaffelseskost per 31. des. 2021
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020
1)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021
Balansef\u00f8rt verdi per 31. des. 2021
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter
historisk kost-prinsippet
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
Anskaffelseskost per 31. des. 2022
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
1)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022
Balansef\u00f8rt verdi per 31. des. 2022
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter
historisk kost-prinsippet
1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene line\u00e6rt over forventet brukstid innenfor f\u00f8lgende rammer:
Tekniske anlegg 10 \u00e5r
Maskiner 3-10 \u00e5r
Inventar m.v. 5-10 \u00e5r
IT-utstyr 3-5 \u00e5r
Transportmidler 5-7 \u00e5r
DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for l\u00e5n/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 261
NOTE K40 Leieavtaler 262 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K40 Leieavtaler DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, fl\u00e5testyring og l\u00e5n til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverand\u00f8rpartnerskap og direktesalg, i n\u00e6rt samarbeid med kunder\u00e5dgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er p\u00e5 \u00e5 finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den st\u00f8rste aktivaklassen i portef\u00f8ljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Finansielle utleieavtaler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 \u00e5r 1 299 1 407 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 64 784 49 517 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 8 124 16 068 Total bruttoinvestering i leieavtalen 74 206 66 992 N\u00e5verdien av utest\u00e5ende minsteleie Forfaller innen 1 \u00e5r 1 253 1 357 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 52 142 39 853 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 4 917 10 165 Total n\u00e5verdi av utest\u00e5ende minsteleie 58 312 51 375 Ikke opptjent finansinntekt 15 894 15 617 Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 216 176 Akkumulert tapsavsetning 3 418 5 121 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 92 138 Operasjonelle utleieavtaler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 \u00e5r 216 150 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 7 245 6 981 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 62 814 Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 7 523 7 945 Innleieavtaler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 \u00e5r 137 80 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 1 497 586 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 1 182 2 431 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 2 816 3 097 Totalt minimum framtidige framleiebel\u00f8p som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler 106 121 Bel\u00f8p i millioner kroner Totale leieforpliktelser Leieforpliktelser per 1. januar 2021 3 200 Rentekostnader 65 Tilgang 107 Revaluering av leieforpliktelse 806 Kanselleringer (812) Betalinger (593) \u00d8vrig 23 Leieforpliktelser per 31. desember 2021 2 796 Rentekostnader 70 Tilgang 293 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 76 Revaluering av leieforpliktelse (5) Kanselleringer (93) Betalinger (589) \u00d8vrig 57 Leieforpliktelser per 31. desember 2022 2 605 DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022262 262 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K40 Leieavtaler
DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, fl\u00e5testyring og l\u00e5n til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge,
Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverand\u00f8rpartnerskap og direktesalg, i n\u00e6rt samarbeid med kunder\u00e5dgivere i
DNB Bank der det er mulig. Fokus er p\u00e5 \u00e5 finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den st\u00f8rste
aktivaklassen i portef\u00f8ljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner.
Finansielle utleieavtaler
Bel\u00f8p i millioner kroner
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 \u00e5r
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
Total bruttoinvestering i leieavtalen
N\u00e5verdien av utest\u00e5ende minsteleie
Forfaller innen 1 \u00e5r
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
Total n\u00e5verdi av utest\u00e5ende minsteleie
Ikke opptjent finansinntekt
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden
Operasjonelle utleieavtaler
Bel\u00f8p i millioner kroner
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 \u00e5r
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Bel\u00f8p i millioner kroner
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 \u00e5r
Forfaller senere enn 5 \u00e5r
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Totalt minimum framtidige framleiebel\u00f8p som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler
Bel\u00f8p i millioner kroner
Leieforpliktelser per 1. januar 2021
Revaluering av leieforpliktelse
Leieforpliktelser per 31. desember 2021
Tilgang gjennom oppkj\u00f8p
Revaluering av leieforpliktelse
Leieforpliktelser per 31. desember 2022
NOTE K41 Andre eiendeler
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 263
Note K41 Andre eiendeler
Bel\u00f8p i millioner kroner
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser
Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig.
Note K42 Innskudd fra kunder fordelt p\u00e5 n\u00e6ringssegment
Bel\u00f8p i millioner kroner
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
Teknologi, media og telekom
\u00d8vrige n\u00e6ringer
NOTE K42 Innskudd fra kunder fordelt p\u00e5 n\u00e6ringssegment
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 263
Note K41 Andre eiendeler
Bel\u00f8p i millioner kroner
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser
Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig.
Note K42 Innskudd fra kunder fordelt p\u00e5 n\u00e6ringssegment
Bel\u00f8p i millioner kroner
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
Teknologi, media og telekom
\u00d8vrige n\u00e6ringer
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 263
NOTE K43 Verdipapirgjeld
264 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K43 Verdipapirgjeld
Endringer i verdipapirgjeld
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikatgjeld, nominell verdi
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
1)
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
1)
Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2022
1) 2)
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikatgjeld, nominell verdi
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi p\u00e5 utest\u00e5ende obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 385,7 milliarder kroner per 31. desember
2022. Tilh\u00f8rende markedsverdi p\u00e5 sikringsmassen var 683,6 milliarder kroner.
2) F\u00f8rste forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date ).
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022264
264 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K43 Verdipapirgjeld
Endringer i verdipapirgjeld
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikatgjeld, nominell verdi
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2022
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikatgjeld, nominell verdi
Obligasjonsgjeld, nominell verdi
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi p\u00e5 utest\u00e5ende obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 385,7 milliarder kroner per 31. desember
2022. Tilh\u00f8rende markedsverdi p\u00e5 sikringsmassen var 683,6 milliarder kroner.
2) F\u00f8rste forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date).
NOTE K44 Etterstilte seniorobligasjoner
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 265
Note K44 Etterstilte seniorobligasjoner
Endringer i etterstilte obligasjoner
Bel\u00f8p i millioner kroner
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
Etterstilte seniorobligasjoner
1)
Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2022
2)
Bel\u00f8p i millioner kroner
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi
Etterstilte seniorobligasjoner
1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2.
2) I tabellen over er det f\u00f8rste forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date) .
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 265
NOTE K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
266 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
Bel\u00f8p i millioner kroner
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n
1)
Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2022
Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital
Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital
Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi
1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2 .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022266
266 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Balanse Forfalt/ Valutakurs- \u00d8vrige Oppkj\u00f8pBalanse 31. des.Emittert innl\u00f8st endring endringer Sbanken31. des. Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2022 2022 2022 2022 2022 2021 Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 30 596 13 227 (10 767) 163 900 27 073 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 554 5 752 Verdijusteringer (114) 3 (352) 12 223 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n 36 788 13 227 (10 764) 717 (352) 912 33 047 Herav DNB Bank ASA 1) 35 877 13 227 (10 767) 717 (348) 33 047 Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2022 F\u00f8rsteBalansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi i forfalls-verdi i norske Opptaks\u00e5r utenlandsk valuta Rentesats Forfalltidspunkt kroner Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital 2018 JPY25 000 0,75 % p.a. 2028 2023 1 867 2018 SEK 300 1,61 % p.a. 2028 2023 284 2018 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,06 % 2028 2023 662 2018 EUR 600 1,125 % p.a. 2028 2023 6 310 2018 NOK 809 3-mnd NIBOR + 1,10 % 2028 2023 809 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2029 2024 125 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,30 % 2029 2024 125 2020 NOK 350 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2030 2025 350 2020 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,25 % 2030 2025 150 2020 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 2020 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 418 2021 NOK 450 2,72 % p.a. 2032 2027 450 2021 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 2021 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 473 2021 SEK 1 600 3-mnd NIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 513 2022 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,08 % 2032 2027 150 2022 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 1,05 % 2032 2027 2 500 2022 EUR 750 4,625 % p.a. 2033 2028 7 888 2022 JPY 9 000 1,35 % p.a. 2033 2028 672 Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi 30 596 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital 1985 USD 215 3-mnd LIBOR + 0,25 % 2 116 1986 USD 200 6-mnd LIBOR + 0,13 % 1 968 1986 USD 150 6-mnd LIBOR + 0,15 % 1 476 1999 JPY10 000 4,51 % p.a. 2029 747 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2. NOTE K46 Annen gjeld DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 267 Note K46 Annen gjeld Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kortsiktige innl\u00e5n 532 627 Short-posisjoner trading 3 394 4 834 Tidsavgrensede poster 4 502 4 174 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 565 558 Uoppgjorte sluttsedler 1 161 1 501 Leverand\u00f8rgjeld 3 456 1 828 Generell bonus til ansatte 310 276 Ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Leieforpliktelse 2 605 2 796 \u00d8vrig gjeld 3 166 5 354 Sum annen gjeld 34 200 39 718 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note K47 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2022 og 31. desember 2021 utgjorde DNB Bank ASAs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt p\u00e5 1 550 365 021 aksjer p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett p\u00e5 \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 26. april 2022, ble styret gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 3,5 prosent av aksjene i selskapet i et nytt tilbakekj\u00f8psprogram. Per 31. desember 2022 var fullmakten ikke benyttet og det var ingen tilbakekj\u00f8p av aksjer i 2022. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets\u2019 tradingaktivitet. Annen Sum Aksje- egen- egen- Bel\u00f8p i millioner kroner kapitalkapitalkapital Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20) NOTE K47 Egenkapital DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 267 Note K46 Annen gjeld Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kortsiktige innl\u00e5n 532 627 Short-posisjoner trading 3 394 4 834 Tidsavgrensede poster 4 502 4 174 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 565 558 Uoppgjorte sluttsedler 1 161 1 501 Leverand\u00f8rgjeld 3 456 1 828 Generell bonus til ansatte 310 276 Ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Leieforpliktelse 2 605 2 796 \u00d8vrig gjeld 3 166 5 354 Sum annen gjeld 34 200 39 718 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note K47 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2022 og 31. desember 2021 utgjorde DNB Bank ASAs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt p\u00e5 1 550 365 021 aksjer p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett p\u00e5 \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 26. april 2022, ble styret gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 3,5 prosent av aksjene i selskapet i et nytt tilbakekj\u00f8psprogram. Per 31. desember 2022 var fullmakten ikke benyttet og det var ingen tilbakekj\u00f8p av aksjer i 2022. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets\u2019 tradingaktivitet. Annen Sum Aksje- egen- egen- Bel\u00f8p i millioner kroner kapitalkapitalkapital Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20 ) Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 267 NOTE K47 Egenkapital (forts.)
268 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K47 Egenkapital (forts.)
Hybridkapital
Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016,
ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken
ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet.
6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %
7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %
For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital.
Netto valutaomregningsreserve
Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balanse per 31. desember 2020
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Balanse per 31. desember 2021
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet
Balanse per 31. desember 2022
Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende
Tabellen under viser godtgj\u00f8relser til konsernledelsen og styret ved \u00e5rsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i l\u00f8pet
av perioden. Godtgj\u00f8relser til konsernledelsen har i 2022 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med DNBs retningslinjer for godtgj\u00f8relser til ledende personer,
som ble vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2022, og er publisert p\u00e5 dnb.no.
I henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgj\u00f8relse for ledende personer, vil DNB publisere en
separat lederl\u00f8nnsrapport for framleggelse p\u00e5 generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innest\u00e5ende
godtgj\u00f8relser til ledende personer for regnskaps\u00e5ret 2022, vil lederl\u00f8nnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsm\u00e5l som danner grunnlag
for variable godtgj\u00f8relser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil ogs\u00e5 framkomme.
NOTE K48 Godtgj\u00f8relser og liknende
268 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K47 Egenkapital (forts.)
Hybridkapital
Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016,
ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken
ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet.
6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %
7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %
For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital.
Netto valutaomregningsreserve
Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balanse per 31. desember 2020
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Balanse per 31. desember 2021
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet
Balanse per 31. desember 2022
Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende
Tabellen under viser godtgj\u00f8relser til konsernledelsen og styret ved \u00e5rsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i l\u00f8pet
av perioden. Godtgj\u00f8relser til konsernledelsen har i 2022 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med DNBs retningslinjer for godtgj\u00f8relser til ledende personer,
som ble vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2022, og er publisert p\u00e5 dnb.no.
I henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgj\u00f8relse for ledende personer, vil DNB publisere en
separat lederl\u00f8nnsrapport for framleggelse p\u00e5 generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innest\u00e5ende
godtgj\u00f8relser til ledende personer for regnskaps\u00e5ret 2022, vil lederl\u00f8nnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsm\u00e5l som danner grunnlag
for variable godtgj\u00f8relser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil ogs\u00e5 framkomme .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022268
268 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K47 Egenkapital (forts.)
Hybridkapital
Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016,
ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken
ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet.
6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %
7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %
For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital.
Netto valutaomregningsreserve
Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balanse per 31. desember 2020
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Balanse per 31. desember 2021
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet
Balanse per 31. desember 2022
Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende
Tabellen under viser godtgj\u00f8relser til konsernledelsen og styret ved \u00e5rsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i l\u00f8pet
av perioden. Godtgj\u00f8relser til konsernledelsen har i 2022 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med DNBs retningslinjer for godtgj\u00f8relser til ledende personer,
som ble vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2022, og er publisert p\u00e5 dnb.no.
I henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgj\u00f8relse for ledende personer, vil DNB publisere en
separat lederl\u00f8nnsrapport for framleggelse p\u00e5 generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innest\u00e5ende
godtgj\u00f8relser til ledende personer for regnskaps\u00e5ret 2022, vil lederl\u00f8nnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsm\u00e5l som danner grunnlag
for variable godtgj\u00f8relser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil ogs\u00e5 framkomme.
268 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K47 Egenkapital (forts.)
Hybridkapital
Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016,
ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken
ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet.
6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %
7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %
For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital.
Netto valutaomregningsreserve
Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balanse per 31. desember 2020
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Balanse per 31. desember 2021
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer
Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet
Balanse per 31. desember 2022
Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende
Tabellen under viser godtgj\u00f8relser til konsernledelsen og styret ved \u00e5rsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i l\u00f8pet
av perioden. Godtgj\u00f8relser til konsernledelsen har i 2022 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med DNBs retningslinjer for godtgj\u00f8relser til ledende personer,
som ble vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2022, og er publisert p\u00e5 dnb.no.
I henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgj\u00f8relse for ledende personer, vil DNB publisere en
separat lederl\u00f8nnsrapport for framleggelse p\u00e5 generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innest\u00e5ende
godtgj\u00f8relser til ledende personer for regnskaps\u00e5ret 2022, vil lederl\u00f8nnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsm\u00e5l som danner grunnlag
for variable godtgj\u00f8relser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil ogs\u00e5 framkomme.
NOTE K48 Godtgj\u00f8relser og liknende (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 269
Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende (forts.)
Godtgj\u00f8relser og liknende i 2022
Bel\u00f8p i tusen kroner
1)
2)
3)
4)
5)
Svein Richard Brandtz\u00e6g
6)
6)
6)
5) 6) 7)
6)
7)
5)
Jannicke Telle Skaanes (fra 08.04.22)
7)
Eli Solhaug (til 08.04.22)
7)
5)
Kjerstin R. Braathen, CEO
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirekt\u00f8r
Mirella E. Grant, konserndirekt\u00f8r
H\u00e5kon Hansen, konserndirekt\u00f8r
Maria Ervik L\u00f8vold, konserndirekt\u00f8r
Sverre Krog, konserndirekt\u00f8r
Thomas Midteide, konserndirekt\u00f8r
Anne Sigrun Moen, konserndirekt\u00f8r
Alexander Opstad, konserndirekt\u00f8r
Harald Serck-Hanssen, konserndirekt\u00f8r
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirekt\u00f8r
Utl\u00e5n til \u00f8vrige ansatte
1) Variabel godtgj\u00f8relse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2022. Bel\u00f8pet inkluderer konsernbonus p\u00e5 25,5 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle
som var fast ansatt per 31. desember 2022.
2) Det er inng\u00e5tt avtale om fastl\u00f8nnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekj\u00f8p (se beskrivelse i Retningslinjer for
godtgj\u00f8relse til ledende personer p\u00e5 dnb.no).
3) \u00c5rets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert p\u00e5 de samme \u00f8konomiske og aktuarmessige forutsetninger som er
benyttet i note K25 Pensjoner.
4) Utl\u00e5n til aksjon\u00e6rvalgte tillitsvalgte er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til ansatte i DNB er gitt p\u00e5 funksjon\u00e6rbetingelser, som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
5) Medlem ogs\u00e5 av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.
6) Medlem ogs\u00e5 av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.
7) Ansattvalgt styremedlem.
Se ogs\u00e5 note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter for informasjon om utl\u00e5n til og innskudd fra ledende personer .
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 269
NOTE K48 Godtgj\u00f8relser og liknende (forts.)
270 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende (forts.)
Godtgj\u00f8relser og liknende i 2021
Bel\u00f8p i tusen kroner
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
Svein Richard Brandtz\u00e6g (nestleder)
8)
8)
7) 8)
Julie Galbo (fra 01.07.21)
8)
8)
7)
Eli Solhaug (fra 01.07.21)
7)
Kjerstin R. Braathen, CEO
Ottar Ertzeid, CFO (til 31.10.21)
Ida Lerner, CFO (fra 01.11.21)
9)
Kari Bech-Moen, konserndirekt\u00f8r (til 18.04.21)
Rasmus Aage Figenschou, konserndirekt\u00f8r
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirekt\u00f8r
Mirella E. Grant, konserndirekt\u00f8r
H\u00e5kon Hansen, konserndirekt\u00f8r
Maria Ervik L\u00f8vold, konserndirekt\u00f8r
Sverre Krog, konserndirekt\u00f8r (fra 13.09.21)
Thomas Midteide, konserndirekt\u00f8r
Anne Sigrun Moen, konserndirekt\u00f8r
Alexander Opstad, konserndirekt\u00f8r
Harald Serck-Hanssen, konserndirekt\u00f8r
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirekt\u00f8r
\u00d8ystein Torbal (fra 19.04.21 til 12.09.21)
1) Omfatter l\u00f8nnsutbetalinger for den delen av \u00e5ret vedkommende var medlem av konsernledelsen.
2) Variabel godtgj\u00f8relse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2021 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Bel\u00f8pet inkluderer
konsernbonus p\u00e5 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2021.
3) Det er inng\u00e5tt avtale om fastl\u00f8nnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekj\u00f8p (se beskrivelse i Retningslinjer for
godtgj\u00f8relse til ledende personer p\u00e5 dnb.no).
4) \u00c5rets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert p\u00e5 de samme \u00f8konomiske og aktuarmessige forutsetninger som er
benyttet i note K25 Pensjoner.
5) Utl\u00e5n til aksjon\u00e6rvalgte tillitsvalgte er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til ansatte i DNB er gitt p\u00e5 funksjon\u00e6rbetingelser, som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
6) Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomf\u00f8rt 1. juli 2021, og styret ble utvidet med tre
personer fra samme dato. Fusjonen ble gjennomf\u00f8rt basert p\u00e5 kontinuitet. I tabellen over inng\u00e5r den totale godtgj\u00f8relsen fra DNB-konsernet i perioden.
7) Medlem ogs\u00e5 av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.
8) Medlem ogs\u00e5 av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.
9) Ida Lerner var konserndirekt\u00f8r for Risikostyring fram til 13. september 2021 og utestasjonert fra Sverige til Norge fram til hun tok over som CFO. Se informasjon
i 2020-tabellen for detaljer knyttet til utestasjoneringen.
Godtgj\u00f8relse til valgt revisor
Bel\u00f8p i tusen kroner, eksklusive mva.
1)
Andre attestasjonstjenester
Skatte- og avgiftsr\u00e5dgivning
2)
Andre tjenester utenfor revisjon
Sum godtgj\u00f8relse til valgt revisor
1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.
2) I hovedsak knyttet til skatter\u00e5dgivning for utstasjonerte medarbeidere.
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022270
270 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende (forts.)
Godtgj\u00f8relser og liknende i 2021
Bel\u00f8p i tusen kroner
Svein Richard Brandtz\u00e6g (nestleder)
Julie Galbo (fra 01.07.21)
Eli Solhaug (fra 01.07.21)
Kjerstin R. Braathen, CEO
Ottar Ertzeid, CFO (til 31.10.21)
Ida Lerner, CFO (fra 01.11.21)
Kari Bech-Moen, konserndirekt\u00f8r (til 18.04.21)
Rasmus Aage Figenschou, konserndirekt\u00f8r
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirekt\u00f8r
Mirella E. Grant, konserndirekt\u00f8r
H\u00e5kon Hansen, konserndirekt\u00f8r
Maria Ervik L\u00f8vold, konserndirekt\u00f8r
Sverre Krog, konserndirekt\u00f8r (fra 13.09.21)
Thomas Midteide, konserndirekt\u00f8r
Anne Sigrun Moen, konserndirekt\u00f8r
Alexander Opstad, konserndirekt\u00f8r
Harald Serck-Hanssen, konserndirekt\u00f8r
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirekt\u00f8r
\u00d8ystein Torbal (fra 19.04.21 til 12.09.21)
1) Omfatter l\u00f8nnsutbetalinger for den delen av \u00e5ret vedkommende var medlem av konsernledelsen.
2) Variabel godtgj\u00f8relse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2021 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Bel\u00f8pet inkluderer
konsernbonus p\u00e5 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2021.
3) Det er inng\u00e5tt avtale om fastl\u00f8nnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekj\u00f8p (se beskrivelse i Retningslinjer for
godtgj\u00f8relse til ledende personer p\u00e5 dnb.no).
4) \u00c5rets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert p\u00e5 de samme \u00f8konomiske og aktuarmessige forutsetninger som er
benyttet i note K25 Pensjoner.
5) Utl\u00e5n til aksjon\u00e6rvalgte tillitsvalgte er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til ansatte i DNB er gitt p\u00e5 funksjon\u00e6rbetingelser, som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
6) Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomf\u00f8rt 1. juli 2021, og styret ble utvidet med tre
personer fra samme dato. Fusjonen ble gjennomf\u00f8rt basert p\u00e5 kontinuitet. I tabellen over inng\u00e5r den totale godtgj\u00f8relsen fra DNB-konsernet i perioden.
7) Medlem ogs\u00e5 av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.
8) Medlem ogs\u00e5 av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.
9) Ida Lerner var konserndirekt\u00f8r for Risikostyring fram til 13. september 2021 og utestasjonert fra Sverige til Norge fram til hun tok over som CFO. Se informasjon
i 2020-tabellen for detaljer knyttet til utestasjoneringen.
Godtgj\u00f8relse til valgt revisor
Bel\u00f8p i tusen kroner, eksklusive mva.
Andre attestasjonstjenester
Skatte- og avgiftsr\u00e5dgivning
Andre tjenester utenfor revisjon
Sum godtgj\u00f8relse til valgt revisor
1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.
2) I hovedsak knyttet til skatter\u00e5dgivning for utstasjonerte medarbeidere.
NOTE K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 271
Note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter
DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten ved N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet
DNB Bank ASA. Se note M44 St\u00f8rste aksjeeiere.
Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n,
innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r-
st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper
og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre-
medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige
ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter
N\u00e6rst\u00e5ende selskaper
Bel\u00f8p i millioner kroner
Utl\u00e5n per 31. desember
Innskudd per 31. desember
1)
1) DNB Bank ASA stillte garanti for utl\u00e5n i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inng\u00e5r i tabellen ovenfor.
Det ble ikke foretatt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter i 2022 og 2021. Se note K48 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsern-
ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal
l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid
som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i samsvar med lovkrav.
Note K50 Resultat per aksje
Resultat for regnskaps\u00e5ret (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)
Inng\u00e5ende balanse antall utest\u00e5ende aksjer (i hele 1000)
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)
N\u00f8kkeltallet resultat per aksje har som hovedform\u00e5l \u00e5 vise avkastning til konsernets ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer. P\u00e5l\u00f8pte renter i perioden, som skal
utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.
Note K51 Betingede utfall
DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig v\u00e6re part i en rekke retts- og skatte-
relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses \u00e5 ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.
Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister.
NOTE K50 Resultat per aksje
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 271
Note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter
DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten ved N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet
DNB Bank ASA. Se note M44 St\u00f8rste aksjeeiere.
Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n,
innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r-
st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper
og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre-
medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige
ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter
N\u00e6rst\u00e5ende selskaper
Bel\u00f8p i millioner kroner
Utl\u00e5n per 31. desember
Innskudd per 31. desember
1) DNB Bank ASA stillte garanti for utl\u00e5n i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inng\u00e5r i tabellen ovenfor.
Det ble ikke foretatt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter i 2022 og 2021. Se note K48 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsern-
ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal
l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid
som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i samsvar med lovkrav.
Note K50 Resultat per aksje
Resultat for regnskaps\u00e5ret (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)
Inng\u00e5ende balanse antall utest\u00e5ende aksjer (i hele 1000)
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)
N\u00f8kkeltallet resultat per aksje har som hovedform\u00e5l \u00e5 vise avkastning til konsernets ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer. P\u00e5l\u00f8pte renter i perioden, som skal
utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.
Note K51 Betingede utfall
DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig v\u00e6re part i en rekke retts- og skatte-
relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses \u00e5 ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.
Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister.
NOTE K51 Betingede utfall
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 271
Note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter
DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten ved N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet
DNB Bank ASA. Se note M44 St\u00f8rste aksjeeiere.
Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n,
innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r-
st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper
og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre-
medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige
ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r.
Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter
N\u00e6rst\u00e5ende selskaper
Bel\u00f8p i millioner kroner
Utl\u00e5n per 31. desember
Innskudd per 31. desember
1) DNB Bank ASA stillte garanti for utl\u00e5n i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inng\u00e5r i tabellen ovenfor.
Det ble ikke foretatt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter i 2022 og 2021. Se note K48 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsern-
ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal
l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid
som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i samsvar med lovkrav.
Note K50 Resultat per aksje
Resultat for regnskaps\u00e5ret (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)
Inng\u00e5ende balanse antall utest\u00e5ende aksjer (i hele 1000)
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)
N\u00f8kkeltallet resultat per aksje har som hovedform\u00e5l \u00e5 vise avkastning til konsernets ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer. P\u00e5l\u00f8pte renter i perioden, som skal
utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.
Note K51 Betingede utfall
DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig v\u00e6re part i en rekke retts- og skatte-
relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses \u00e5 ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.
Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister.
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 271
NOTE K52 Overgang til IFRS 17
272 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K52 Overgang til IFRS 17
I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstattet IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir nye
prinsipper for innregning, m\u00e5ling, presentasjon og opplysninger om forsikringskontrakter. I juni 2020 vedtok IASB enkelte endringer i
standarden. Standarden ble godkjent av EU i november 2021, men med et valgfritt unntak for kravet om \u00e5rlige kohorter (\u00abcarve-out\u00bb) for
livsforsikringskontrakter som innehar visse egenskaper.
DNB har f\u00f8rstegangsanvendt IFRS 17 fra 1 januar 2023. Implementeringen av den nye standarden har medf\u00f8rt betydelige endringer til
konsernets regnskapsf\u00f8ring av forsikrings- og gjenforsikringskontrakter. IFRS 17 krever sammenliknbare tall for 2022. Samtidig vil DNB-
konsernet endre klassifiseringen av enkelte finansielle instrumenter under IFRS 9.
De nye reglene inneb\u00e6rer en ny m\u00e5lemetode for DNB-konsernets forsikringsforpliktelser innenfor livsforsikring, hvor de estimerte framtidige
kontantstr\u00f8mmer i forsikringskontraktene skal neddiskonteres med en markedsrente. Dette p\u00e5virker overgangseffekten 1. januar 2022,
regnskapsf\u00f8rte forpliktelser og framtidige resultater. Det blir ogs\u00e5 vesentlige endringer fra tidligere presentasjon i resultatregnskapet, hvor
driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter etter de nye reglene inng\u00e5r under netto driftsinntekter i resultatregnskapet, mot tidligere
presentasjon under driftskostnader.
Enkelte investeringskontrakter, inkludert unit link-kontrakter og innskuddspensjonsordninger, faller utenfor IFRS 17-reglene og vurderes under
reglene for finansielle instrumenter i IFRS 9.
Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av effekten av endret m\u00e5lemetode for finansielle instrumenter, er
9 823 millioner kroner etter skatt, og vil redusere konsernets egenkapital p\u00e5 implementeringstidspunktet 1. januar 2022 tilsvarende.
Sammenliknet med IFRS 4-reglene, vil engangseffekten p\u00e5 egenkapital bli kompensert for med positive resultater i framtidige perioder.
Regnskapsprinsipper
Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale
erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med
skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet
DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter
tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personal-
forsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere
risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb eller \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen.
Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikrings-
kontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9).
M\u00e5lemetode
Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er:
Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse m\u00e5les som n\u00e5verdien av estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for
forsikringskontrakter.
Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgj\u00f8r ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikrings-
kontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode.
Visse endringer i estimatet for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over
den gjenv\u00e6rende perioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i diskonteringsrente og andre finansielle effekter
presenteres i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17.
Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM.
\u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med
et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av
spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om
kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning.
Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres
mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til
relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter.
VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene.
Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil
12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved
anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko.
M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder
oppdatert diskonteringsrente .
DNB-konsernet \u2013 \u00c5rsrapport 2022272
272 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K52 Overgang til IFRS 17
I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstattet IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir nye
prinsipper for innregning, m\u00e5ling, presentasjon og opplysninger om forsikringskontrakter. I juni 2020 vedtok IASB enkelte endringer i
standarden. Standarden ble godkjent av EU i november 2021, men med et valgfritt unntak for kravet om \u00e5rlige kohorter (\u00abcarve-out\u00bb) for
livsforsikringskontrakter som innehar visse egenskaper.
DNB har f\u00f8rstegangsanvendt IFRS 17 fra 1 januar 2023. Implementeringen av den nye standarden har medf\u00f8rt betydelige endringer til
konsernets regnskapsf\u00f8ring av forsikrings- og gjenforsikringskontrakter. IFRS 17 krever sammenliknbare tall for 2022. Samtidig vil DNB-
konsernet endre klassifiseringen av enkelte finansielle instrumenter under IFRS 9.
De nye reglene inneb\u00e6rer en ny m\u00e5lemetode for DNB-konsernets forsikringsforpliktelser innenfor livsforsikring, hvor de estimerte framtidige
kontantstr\u00f8mmer i forsikringskontraktene skal neddiskonteres med en markedsrente. Dette p\u00e5virker overgangseffekten 1. januar 2022,
regnskapsf\u00f8rte forpliktelser og framtidige resultater. Det blir ogs\u00e5 vesentlige endringer fra tidligere presentasjon i resultatregnskapet, hvor
driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter etter de nye reglene inng\u00e5r under netto driftsinntekter i resultatregnskapet, mot tidligere
presentasjon under driftskostnader.
Enkelte investeringskontrakter, inkludert unit link-kontrakter og innskuddspensjonsordninger, faller utenfor IFRS 17-reglene og vurderes under
reglene for finansielle instrumenter i IFRS 9.
Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av effekten av endret m\u00e5lemetode for finansielle instrumenter, er
9 823 millioner kroner etter skatt, og vil redusere konsernets egenkapital p\u00e5 implementeringstidspunktet 1. januar 2022 tilsvarende.
Sammenliknet med IFRS 4-reglene, vil engangseffekten p\u00e5 egenkapital bli kompensert for med positive resultater i framtidige perioder.
Regnskapsprinsipper
Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale
erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med
skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet
DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter
tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personal-
forsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere
risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb eller \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen.
Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikrings-
kontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9).
M\u00e5lemetode
Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er:
Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse m\u00e5les som n\u00e5verdien av estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for
forsikringskontrakter.
Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgj\u00f8r ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikrings-
kontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode.
Visse endringer i estimatet for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over
den gjenv\u00e6rende perioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i diskonteringsrente og andre finansielle effekter
presenteres i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17.
Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM.
\u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med
et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av
spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om
kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning.
Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres
mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til
relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter.
VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene.
Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil
12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved
anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko.
M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder
oppdatert diskonteringsrente.
NOTE K52 Overgang til IFRS 17 (forts.)
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 273
Note K52 Overgang til IFRS 17 (forts.)
Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse
Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader.
Estimatene hensyntar eksplisitt justering for risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige kontantstr\u00f8mmer for
forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil
blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier.
Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som
under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88 prosent.
Diskonteringsrente
Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er
avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II-
direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for
hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden.
Aggregeringsniv\u00e5
Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes
sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"-
unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter.
Kontraktens grense
Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av forsikrings-
kontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at alle fram-
tidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r. Gjenforsikrings-
kontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder.
Innregning i resultatregnskapet
Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring.
Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter:
Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden.
Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter.
Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden.
Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter:
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi.
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader.
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader.
Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og for-
ventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden fore-
taket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastningstjeneste
og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere mengden av
ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er
eiendeler under forvaltning, og for forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rappor-
teringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5 eiendeler i
perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente
som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer.
For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode.
Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige
tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM.
Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert
finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester.
Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for
forsikringstjenester.
Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester.
For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i
virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler
m\u00e5lt til virkelig verdi .
Redegj\u00f8relse og resultater \u00c5rsregnskap DNB-konsernet 273
NOTE K52 Overgang til IFRS 17 (forts.) 274 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K52 Overgang til IFRS 17 (forts.) Eierbenyttet eiendom Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, er tidligere vurdert etter verdireguleringsmodellen. Ved implementering av IFRS 17 har DNB valgt \u00e5 m\u00e5le eierbenyttet eiendom ved bruk av modellen med virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger N\u00e5r det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til renteniv\u00e5, samt sannsynligheten for d\u00f8d og uf\u00f8rhet. \u00d8kt forventet levealder p\u00e5virker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelsene best\u00e5r av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditets- premien avledes fra selskapsobligasjonsindekser. Ved beregning av overgangseffekten 1. januar 2022, som f\u00f8lge av implementeringen av IFRS 17, ble en virkelig verdi-tiln\u00e6rming benyttet for m\u00e5ling av de fleste forsikringskontrakter. I fastsettelsen av virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet ble det benyttet skj\u00f8nn og forutsetninger, herunder forutsetningen om hvilken forventet avkastning en markedsdeltaker (kj\u00f8per) ville kreve. Effekt av implementering Overgangseffekten fra implementeringen av IFRS 17 per 1. januar 2022 er beregnet basert p\u00e5 en virkelig verdi m\u00e5ling for flesteparten av forsikringskontraktene. Det gjelder tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt for risikopensjoner. For personalforsikring og reassuranse er det brukt full retrospektiv anvendelse. For de tradisjonelle garanterte produkter, inkludert kollektiv ytelsespensjoner og fripoliser, samt supplerende risikopensjoner, var full retrospektiv anvendelse av IFRS 17 reglene ikke praktisk mulig \u00e5 anvende. Historiske kontantstr\u00f8mmer, n\u00f8dvendig informasjon til \u00e5 allokere CSM og viktige forutsetninger er ikke tilgjengelig eller praktisk mulig \u00e5 fastsette for tidligere perioder. Ved beregningen av virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet, er grupper av kontrakter vurdert i henhold til reglene for virkelig verdi-m\u00e5ling i IFRS 13. P\u00e5 grunn av manglende relevante markedstransaksjoner, er m\u00e5lingen av virkelig verdi basert p\u00e5 diskonterte kontantstr\u00f8mmer med et tillegg for den avkastningen en markedsakt\u00f8r antas \u00e5 ville kreve. Differansen mellom beregnet virkelig verdi og beregnet forsikringsforpliktelse under IFRS 17 utgj\u00f8r CSM. Sammenheng mellom IFRS 9 og IFRS 17 Finansielle instrumenter tilh\u00f8rende IFRS 17 kontrakter m\u00e5lt til amortisert kost vil bli reklassifisert til virkelig verdi over resultatet som f\u00f8lge av implementering av IFRS 17. Reklassifiseringen f\u00f8lger av adgangen i IFRS 17 til \u00e5 reklassifisere grunnet et regnskapsmessig misforhold. Forskjellen i m\u00e5ling mellom amortisert kost og virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet vil bli innregnet i egenkapitalen per 1. januar 2022. Effekten vil bli justert for utsatt skatt. Framtidige resultater Verdsettelsen av forpliktelsen etter IFRS 17 hensyntar finansiell risiko gjennom \u00e5 anvende en markedsbasert diskonteringsrente. Over kon- traktsperioden vil resultatene bli identiske til dem under IFRS 4-reglene, sett bort fra overgangseffektene. IFRS 17 angir forskjellige m\u00e5leeffekter og periodisering av inntekter sammenliknet med IFRS 4. Som f\u00f8lge av bruk av markedsbaserte renter og innregning av tapskontrakter, for- ventes mer volatilitet i resultatene. N\u00e5r VFA benyttes i m\u00e5lingene blir imidlertid volatiliteten i resultatene som f\u00f8lger av endring i renter dempet ved at endringer i fremtidige renter er inkludert i CSM og effekten er innregnet over livstiden til kontrakten. Sammenliknet med situasjonen under IFRS 4-reglene, vil engangseffekten p\u00e5 egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert gjennom positive resultater i framtidige perioder. Overgang 1. januar 2022 Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har resultert i ny m\u00e5ling. Tabellen nedenfor viser balanseposter som har effekt av implementering av den nye standarden p\u00e5 overgangstidspunktet. Reklassifisering Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.21 og ny m\u00e5ling 01.01.22 Eiendeler Utl\u00e5n til kunder 1 744 922 49 1 744 971 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 425 267 4 177 429 444 Utsatt skattefordel 649 1 703 2 352 Andre eiendeler 30 423 (289) 30 134 Sum eiendeler 2 919 244 5 641 2 924 885 Gjeld og egenkapital Forpliktelser til livsforsikringstakere 199 379 17 348 216 727 Utsatt skatt 1 571 (1 571) Annen gjeld 39 718 (313) 39 405 Annen egenkapital 188 559 (9 823) 178 736 Sum gjeld og egenkapital 2 919 244 5 641 2 924 885",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfNotesAndOtherExplanatoryInformationExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-5": {
"value": "DNB Bank",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NameOfUltimateParentOfGroup",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-1": {
"value": "ASA",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:LegalFormOfEntity",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-6": {
"value": "norsk",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DomicileOfEntity",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-12": {
"value": "Konsernregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 8. mars 2023",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAuthorisationOfFinancialStatementsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-10": {
"value": "DNB-konsernet",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:NameOfReportingEntityOrOtherMeansOfIdentification",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-2": {
"value": "tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe- ringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og for- valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfNatureOfEntitysOperationsAndPrincipalActivities",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-11": {
"value": "Norge",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:PrincipalPlaceOfBusiness",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-4": {
"value": "Dronning Eufemias gate 30",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:AddressOfRegisteredOfficeOfEntity",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-3": {
"value": "Norge",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:CountryOfIncorporation",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-7": {
"value": "2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert p\u00e5 historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til n\u00e6r- meste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert p\u00e5 en vur- dering av balansepostenes likviditet",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBasisOfPreparationOfFinancialStatementsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-422": {
"value": "DNB har avlagt konsernregnskapet for 2022 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU)",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:StatementOfIFRSCompliance",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-8": {
"value": "3. Endringer i regnskapsprinsipper Det har ikke v\u00e6rt endringer i rengskapsprinsipper gjennom \u00e5ret. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfChangesInAccountingPoliciesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-466": {
"value": "4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap p\u00e5vises gjennom konsernets evne til \u00e5 ut\u00f8ve sin makt for \u00e5 p\u00e5virke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin invol- vering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsoli- deres er basert p\u00e5 en rekke forhold, inkludert: form\u00e5let ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til \u00e5 styre de relevante aktivitetene hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og hvorvidt konsernet har mulighet til \u00e5 bruke sin makt til \u00e5 p\u00e5virke sin avkastning N\u00e5r stemmerettigheter er relevante antas DNB \u00e5 ha kontroll n\u00e5r konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- interessene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eier- andelen gj\u00f8r DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll . Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppn\u00e5s og inntil kontroll opph\u00f8rer. Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller defini- sjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld). Konsolidering av strukturerte enheter Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for \u00e5 oppn\u00e5 et spesifikt for- retningsmessig form\u00e5l. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller liknende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som kontrollerer sel- skapet. Et eksempel p\u00e5 dette er n\u00e5r stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgj\u00f8res gjennom kontraktsmessige avtaler. DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer b\u00e5de i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter brukes hovedsakelig for \u00e5 skaffe kunder tilgang til spesifikke porte- f\u00f8ljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsfor- valtere anvender ulike investeringsstrategier for \u00e5 oppn\u00e5 sine respektive m\u00e5l. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved \u00e5 utstede innl\u00f8selige aksjer, som kan innl\u00f8ses etter inne- havers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investerings- strategi medf\u00f8rer regelmessig handel i fond der m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig kapitalvekst. Strukturerte enheter konsolideres n\u00e5r relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som f\u00f8lge av kon- traktsmessige avtaler ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForSubsidiariesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-9": {
"value": "4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank (\u00abDNB\u00bb eller \u00abkonsernet\u00bb) inng\u00e5r DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert p\u00e5 de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap p\u00e5 transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap p\u00e5vises gjennom konsernets evne til \u00e5 ut\u00f8ve sin makt for \u00e5 p\u00e5virke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin invol- vering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsoli- deres er basert p\u00e5 en rekke forhold, inkludert: form\u00e5let ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til \u00e5 styre de relevante aktivitetene hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og hvorvidt konsernet har mulighet til \u00e5 bruke sin makt til \u00e5 p\u00e5virke sin avkastning N\u00e5r stemmerettigheter er relevante antas DNB \u00e5 ha kontroll n\u00e5r konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- interessene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eier- andelen gj\u00f8r DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll . Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppn\u00e5s og inntil kontroll opph\u00f8rer. Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller defini- sjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld). Konsolidering av strukturerte enheter Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for \u00e5 oppn\u00e5 et spesifikt for- retningsmessig form\u00e5l. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller liknende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som kontrollerer sel- skapet. Et eksempel p\u00e5 dette er n\u00e5r stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgj\u00f8res gjennom kontraktsmessige avtaler. DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer b\u00e5de i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter brukes hovedsakelig for \u00e5 skaffe kunder tilgang til spesifikke porte- f\u00f8ljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsfor- valtere anvender ulike investeringsstrategier for \u00e5 oppn\u00e5 sine respektive m\u00e5l. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved \u00e5 utstede innl\u00f8selige aksjer, som kan innl\u00f8ses etter inne- havers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investerings- strategi medf\u00f8rer regelmessig handel i fond der m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig kapitalvekst. Strukturerte enheter konsolideres n\u00e5r relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som f\u00f8lge av kon- traktsmessige avtaler . Virksomhetssammenslutninger Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkj\u00f8p av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsf\u00f8rt som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader. De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte for- pliktelsene og de betingede forpliktelsene m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs- innregning til deres virkelig verdi p\u00e5 overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for m\u00e5ling av goodwill ved opp- kj\u00f8p . Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan p\u00e5virke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten \u00e5 ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel p\u00e5 mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsf\u00f8ring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsf\u00f8ring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader p\u00e5dratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Eventuell goodwill inng\u00e5r i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatf\u00f8rt. Inve- steringen blir ogs\u00e5 justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokf\u00f8rte verdi, basert p\u00e5 kostnaden p\u00e5 over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatf\u00f8res ikke hvis balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har p\u00e5dratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer p\u00e5 hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balansef\u00f8rte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart bel\u00f8p (det h\u00f8yeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om n\u00f8dvendig vil den balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Konsernets andel av urealisert fortjeneste p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- f\u00f8rte eiendelen. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs p\u00e5 balanse- dagen. Resultatene omregnes etter valutakurser p\u00e5 transak- sjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som f\u00f8lge av valuta- kursendringer regnskapsf\u00f8res som \u00f8vrige resultatelementer i total- resultatet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs p\u00e5 balansedagen. Verdiendringer for slike poster som f\u00f8lge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatf\u00f8res under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBasisOfConsolidationExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-446": {
"value": "Virksomhetssammenslutninger Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkj\u00f8p av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsf\u00f8rt som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader. De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte for- pliktelsene og de betingede forpliktelsene m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs- innregning til deres virkelig verdi p\u00e5 overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for m\u00e5ling av goodwill ved opp- kj\u00f8p . 9. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill innregnes f\u00f8rste gang p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet, med det bel\u00f8pet som summen av overf\u00f8rt vederlag og innregnet bel\u00f8p knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkj\u00f8pte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkj\u00f8p allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenerer- ende enheter som forventes \u00e5 dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Utvikling av IT-systemer og programvare Kj\u00f8pt programvare balansef\u00f8res til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for \u00e5 gj\u00f8re programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at \u00f8konomiske fordeler dekker utviklings- utgiftene p\u00e5 balansetidspunktet, balansef\u00f8res som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av balansef\u00f8ring evalueres de \u00f8kono- miske fordelene p\u00e5 bakgrunn av l\u00f8nnsomhetsanalyser. Utviklings- utgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henf\u00f8rbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatregnskapet. Balansef\u00f8rte programvareutgifter avskrives line\u00e6rt over forventet \u00f8konomisk levetid, som normalt er fem \u00e5r. Vurdering av hvorvidt det foreligger en indikasjon for nedskrivninger f\u00f8lger de prinsipper som beskrevet nedenfor",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForBusinessCombinationsAndGoodwillExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-425": {
"value": "Virksomhetssammenslutninger Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkj\u00f8p av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsf\u00f8rt som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader. De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte for- pliktelsene og de betingede forpliktelsene m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs- innregning til deres virkelig verdi p\u00e5 overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for m\u00e5ling av goodwill ved opp- kj\u00f8p NOTE K2 Oppkj\u00f8p DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 203 Note K2 Oppkj\u00f8p 15. april 2021 offentliggjorde DNB en avtale med Sbanken ASA om \u00e5 lansere et anbefalt frivillig kontanttilbud p\u00e5 100 prosent av Sbanken- aksjene til kurs 103,85 kroner per aksje. Tilbudsprisen ble senere justert til NOK 108,85 per aksje. 1. oktober 2021 kunngjorde Sbanken at de hadde besluttet \u00e5 dele ut et utbytte p\u00e5 4,40 kroner per aksje. Som f\u00f8lge av dette ble prisen per aksje justert til 104,45 kroner i henhold til vilk\u00e5rene i tilbudsdokumentet. Etter de n\u00f8dvendige regulatoriske godkjenningene ble transaksjonen fullf\u00f8rt 30. mars 2022. DNB Bank ASA eide 10,53 prosent av aksjene kj\u00f8pt direkte i markedet. Etter godkjenningen hadde DNB totalt 91,78 prosent av aksjene og stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. DNB varslet umiddelbart at selskapet ville gjennomf\u00f8re et tvungent oppkj\u00f8p av de resterende aksjene i Sbanken. Vederlaget som ble tilbudt under det tvungne oppkj\u00f8pet var 104,45 kroner per aksje, og sluttoppgj\u00f8ret ble gjort i april 2022, hvoretter DNB eide 100 prosent av aksjene og stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. Etter gjennomf\u00f8ring av oppkj\u00f8pet har DNB startet prosessen med \u00e5 sl\u00e5 sammen de to juridiske enhetene Sbanken ASA, Sbanken ASA og Sbanken Boligkreditt AS, med DNBs juridiske enheter, henholdsvis DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS. Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023. Sbanken ble etablert i 2000 som den f\u00f8rste rendyrkede digitale banken i Norge og ble notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs i 2015. P\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet var banken posisjonert som en av de ledende digitale retailbankene i Norge med 484 000 personkunder ved utgangen av 2021. Selskapet har hatt de mest forn\u00f8yde bankkundene i Norge de siste 20 \u00e5rene. I tillegg til en sterk posisjon innen brukskonti og boligl\u00e5n, har Sbanken ogs\u00e5 hatt en god posisjon i sparemarkedet, med 33 milliarder kroner i kundemidler investert i verdipapirfond, og har lansert flere vellykkede produkter i SMB- segmentet, noe som resulterte i 10 000 kunder ved utgangen av 2021. DNBs posisjon innen personmarkedet har blitt styrket gjennom oppkj\u00f8pet av Sbanken. I tillegg vil Sbanken supplere DNB innenfor spareomr\u00e5det, som er et vekstomr\u00e5de for DNB, og tilf\u00f8re DNB h\u00f8yt kvalifisert teknologipersonell. Transaksjonen forventes \u00e5 ha positiv innvirkning p\u00e5 resultat per aksje og avkastning p\u00e5 egenkapitalen for DNB. Synergier forventes \u00e5 bli realisert b\u00e5de i Sbanken og DNB. Ettersom DNB hadde eierandeler i Sbanken p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet var dette en trinnvis virksomhetssammenslutning. Virkelig verdi av DNB Banks eierandel p\u00e5 10,53 prosent var 1,2 milliarder kroner p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Samlet transaksjonsvederlag for 100 prosent av aksjene utgjorde 11,2 milliarder kroner. I DNB-konsernet er Sbanken en del av personkundesegmentet. Virkelig verdi av Sbankens identifiserbare eiendeler og forpliktelser p\u00e5 overtakelsestidspunktet 30. mars 2022 er presentert i f\u00f8lgende tabell. Bel\u00f8p i millioner kroner 30. mars 2022 Eiendeler Utl\u00e5n til kunder 89 095 Andre finansielle eiendeler 14 243 Andre ikke-finansielle eiendeler 731 Sum eiendeler 104 069 Passiva Innskudd fra kunder 64 933 Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner 29 368 Andre finansielle forpliktelser 1 649 Andre ikke-finansielle forpliktelser 216 Sum gjeld 96 166 Netto identifiserbare eiendeler anskaffet 7 903 Goodwill 4 026 Hybridkapital utstedt av Sbanken ASA (702) Samlet vederlag for 100 prosent av aksjene, gjort opp kontant 11 228 P\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet hadde Sbanken ASA utstedt hybridkapital for 702 millioner kroner. Dette er instrumenter som p\u00e5 s\u00e6rskilte vilk\u00e5r ikke oppfyller definisjonen av forpliktelse og som derfor presenteres som egenkapital i Sbankens konsernregnskap. I kj\u00f8pesumsallokeringen ble disse instrumentene behandlet som om de var ikke-kontrollerende eierinteresser. I DNB-konsernets konsoliderte egenkapital presenteres disse instrumentene p\u00e5 linjen hybridkapital. DNB har identifisert immaterielle eiendeler og regnskapsf\u00f8rt disse separat i den endelige kj\u00f8pesumsallokeringen. Dette omfatter 227 millioner kroner knyttet til merkevare og 161 millioner kroner knyttet til innskuddskunder som gir finansiering til lavere rente enn annen finansiering. De immaterielle eiendelene er presentert under Andre ikke-finansielle eiendeler i tabellen over. Amortisering av merkevaren vil bli gjennomf\u00f8rt over en periode p\u00e5 8 \u00e5r, og immaterielle eiendeler knyttet til kunder vil bli amortisert over en periode p\u00e5 10 \u00e5r. Goodwill p\u00e5 4,0 milliarder kroner best\u00e5r av verdien av forventede synergieffekter som f\u00f8lge av oppkj\u00f8pet, samlet arbeidsstyrke og utsatt skatt p\u00e5 merverdier. Goodwill forventes ikke \u00e5 v\u00e6re fradragsberettiget for skatteform\u00e5l. DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen med \u00e5 kj\u00f8pe Sbanken, og det ble resultatf\u00f8rt 43,3 millioner kroner for oppkj\u00f8psrelaterte kostnader ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsf\u00f8rt i 2021. Ettersom oppkj\u00f8pet fant sted 30. mars 2022, var det ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i f\u00f8rste kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved inngangen av \u00e5ret, ville konsernets netto renteinntekter v\u00e6rt 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet f\u00f8r skatt for konsernet ville v\u00e6rt 40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfBusinessCombinationsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-424": {
"value": "Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan p\u00e5virke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten \u00e5 ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel p\u00e5 mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsf\u00f8ring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsf\u00f8ring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader p\u00e5dratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Eventuell goodwill inng\u00e5r i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatf\u00f8rt. Inve- steringen blir ogs\u00e5 justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokf\u00f8rte verdi, basert p\u00e5 kostnaden p\u00e5 over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatf\u00f8res ikke hvis balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har p\u00e5dratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer p\u00e5 hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balansef\u00f8rte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart bel\u00f8p (det h\u00f8yeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om n\u00f8dvendig vil den balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Konsernets andel av urealisert fortjeneste p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- f\u00f8rte eiendelen. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentInAssociates",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-460": {
"value": "Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan p\u00e5virke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten \u00e5 ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel p\u00e5 mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsf\u00f8ring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsf\u00f8ring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader p\u00e5dratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Eventuell goodwill inng\u00e5r i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatf\u00f8rt. Inve- steringen blir ogs\u00e5 justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokf\u00f8rte verdi, basert p\u00e5 kostnaden p\u00e5 over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatf\u00f8res ikke hvis balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har p\u00e5dratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer p\u00e5 hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balansef\u00f8rte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart bel\u00f8p (det h\u00f8yeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om n\u00f8dvendig vil den balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Konsernets andel av urealisert fortjeneste p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- f\u00f8rte eiendelen. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentsInJointVentures",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-447": {
"value": "Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan p\u00e5virke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten \u00e5 ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel p\u00e5 mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsf\u00f8ring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsf\u00f8ring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader p\u00e5dratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Eventuell goodwill inng\u00e5r i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatf\u00f8rt. Inve- steringen blir ogs\u00e5 justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokf\u00f8rte verdi, basert p\u00e5 kostnaden p\u00e5 over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatf\u00f8res ikke hvis balansef\u00f8rt verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har p\u00e5dratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer p\u00e5 hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balansef\u00f8rte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart bel\u00f8p (det h\u00f8yeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om n\u00f8dvendig vil den balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Konsernets andel av urealisert fortjeneste p\u00e5 transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- f\u00f8rte eiendelen. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentInAssociatesAndJointVenturesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-423": {
"value": "Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs p\u00e5 balanse- dagen. Resultatene omregnes etter valutakurser p\u00e5 transak- sjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som f\u00f8lge av valuta- kursendringer regnskapsf\u00f8res som \u00f8vrige resultatelementer i total- resultatet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs p\u00e5 balansedagen. Verdiendringer for slike poster som f\u00f8lge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatf\u00f8res under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForForeignCurrencyTranslationExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-448": {
"value": "Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFunctionalCurrencyExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-13": {
"value": "5. Segmentinformasjon Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegment- ene. Oppf\u00f8lging av det totale kundeforholdet og l\u00f8nnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori- teringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Segmentinformasjon er basert p\u00e5 den interne finansielle rap- porteringen til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningsorgan) for \u00e5 vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av drifts- segmentene baseres p\u00e5 DNBs styringsmodell og konsernets regn- skapsprinsipper. Tallene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, esti- mater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunde- rettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilh\u00f8rende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas- seres i eller l\u00e5nes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds- betingelser, hvor rentevilk\u00e5rene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. N\u00e5r driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilk\u00e5r. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts- segmentene basert p\u00e5 leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene p\u00e5 bakgrunn av fordelingsn\u00f8kler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps- messig samlet i \u00d8vrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjo- nering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsportef\u00f8ljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte- f\u00f8lje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- konsernet, er presentert netto p\u00e5 linjen \u00abResultat overtatt virksom- het\u00bb i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon- solideringen av overtatt virksomhet er presentert i \u00d8vrig virksom- het. Kapitalavkastning estimeres p\u00e5 grunnlag av intern m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en n\u00e6rmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForSegmentReportingExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-467": {
"value": "6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8m- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanse- poster som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. I \u00abNetto andre driftsinntekter\u00bb inng\u00e5r blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- f\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt. Utbytte fra investeringer resultatf\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet utbyttet er vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen. Inntekter fra finansielle instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendom- mer og varige driftsmidler. Elementer som presenteres i oppstillingen over \u00f8vrige resultat- elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet p\u00e5 et framtidig tidspunkt eller ikke. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinanceIncomeAndCostsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-14": {
"value": "6. Inntektsf\u00f8ring i resultatregnskapet og i totalresultatet Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er \u00e5 anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8m- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes b\u00e5de for balanseposter som m\u00e5les til amortisert kost, og balanse- poster som m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer p\u00e5 utl\u00e5n til virkelig verdi, som inntektsf\u00f8res n\u00e5r de opptjenes. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer (\u00abgruppe 3\u00bb) beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInterestIncomeAndExpenseExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-15": {
"value": "I \u00abNetto andre driftsinntekter\u00bb inng\u00e5r blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer l\u00e5nene uten selv \u00e5 beholde noen del av l\u00e5net eller deltar i l\u00e5nesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller \u00f8vrige del- takere. Gebyrer som ikke inng\u00e5r i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsf\u00f8res over tid etter hvert som tjenesten leveres eller p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r oppdraget er fullf\u00f8rt. Variable suksesshonorarer resultatf\u00f8res kun i den grad det er sv\u00e6rt sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- f\u00f8res n\u00e5r transaksjonene er fullf\u00f8rt. Utbytte fra investeringer resultatf\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet utbyttet er vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFeeAndCommissionIncomeAndExpenseExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-426": {
"value": "7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle eiendeler balansef\u00f8res enten p\u00e5 avtaletidspunktet eller p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gj\u00f8rstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt . Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel f\u00f8rer til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert p\u00e5 f\u00f8lgende over- veielser: Skille mellom endringer i kontantstr\u00f8mmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilk\u00e5rene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. Vurderingen av om n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstr\u00f8mmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontant- str\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kj\u00f8pt basert p\u00e5 en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsf\u00f8rer konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert p\u00e5 en avtale om tilbakekj\u00f8p, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overf\u00f8rt. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Transaksjonene omfatter i hovedsak innl\u00e5n eller utl\u00e5n av aksjer. Avtaler om verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n inng\u00e5s som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overf\u00f8rt i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overf\u00f8rt . Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til \u00e5 selge eller pant- sette verdipapirene p\u00e5 nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsf\u00f8re en forpliktelse i balansen. For mer infor- masjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Overf\u00f8rte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til \u00e5 selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eien- deler eller eiendeler med andre restriksjoner. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Porte- f\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og st\u00f8tteom- r\u00e5det konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditets- risiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjeneste- margin. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- f\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investerings- strategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8r- bare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling f\u00f8lger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rente-metoden. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rste- gangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekost- nader presenteres som \u00abRentekostnad, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rentemetoden. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdi- m\u00e5ling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Ned- skrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap . Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet . L\u00e5netilsagn Forventede kredittap beregnes for l\u00e5netilsagn og presenteres som \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres p\u00e5 linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatet. For instrumenter som har b\u00e5de en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap p\u00e5 utl\u00e5n og avsetninger i balansen basert p\u00e5 den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskost- nader og p\u00e5l\u00f8pte renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning . Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes p\u00e5 m\u00e5neds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verd- settelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et pris- settingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputpara- meter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- akt\u00f8rer ville tatt i betraktning . Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet: finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter leasingfordringer utstedte finansielle garantier utstedte l\u00e5netilsagn Konsernet m\u00e5ler ECL p\u00e5 hver rapporteringsdato for disse instru- mentene p\u00e5 en m\u00e5te som reflekterer: et objektivt og sannsynlighetsveid bel\u00f8p som fastsettes ved \u00e5 vurdere en rekke mulige utfall tidsverdien av penger rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats p\u00e5 rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige \u00f8konomiske forhold I konsernet m\u00e5les tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden f\u00f8rstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-m\u00e5neders forventet tap. Se note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap, for mer informasjon vedr\u00f8rende metoden for \u00e5 estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppf\u00f8lging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatf\u00f8res under \u00abNedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier\u00bb. Etterf\u00f8lgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter f\u00f8lger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokf\u00f8ring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold for \u00e5 minske eller eliminere en uoverensstemmelse i m\u00e5ling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon . Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-449": {
"value": "7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle eiendeler balansef\u00f8res enten p\u00e5 avtaletidspunktet eller p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gj\u00f8rstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt . Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel f\u00f8rer til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert p\u00e5 f\u00f8lgende over- veielser: Skille mellom endringer i kontantstr\u00f8mmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilk\u00e5rene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. Vurderingen av om n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstr\u00f8mmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontant- str\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kj\u00f8pt basert p\u00e5 en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsf\u00f8rer konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert p\u00e5 en avtale om tilbakekj\u00f8p, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overf\u00f8rt. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Transaksjonene omfatter i hovedsak innl\u00e5n eller utl\u00e5n av aksjer. Avtaler om verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n inng\u00e5s som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overf\u00f8rt i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overf\u00f8rt . Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til \u00e5 selge eller pant- sette verdipapirene p\u00e5 nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsf\u00f8re en forpliktelse i balansen. For mer infor- masjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Overf\u00f8rte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til \u00e5 selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eien- deler eller eiendeler med andre restriksjoner. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Porte- f\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og st\u00f8tteom- r\u00e5det konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditets- risiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjeneste- margin. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- f\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investerings- strategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8r- bare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling f\u00f8lger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rente-metoden. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rste- gangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekost- nader presenteres som \u00abRentekostnad, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rentemetoden. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdi- m\u00e5ling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Ned- skrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap . Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet . L\u00e5netilsagn Forventede kredittap beregnes for l\u00e5netilsagn og presenteres som \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres p\u00e5 linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatet. For instrumenter som har b\u00e5de en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap p\u00e5 utl\u00e5n og avsetninger i balansen basert p\u00e5 den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskost- nader og p\u00e5l\u00f8pte renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning . Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes p\u00e5 m\u00e5neds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verd- settelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et pris- settingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputpara- meter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- akt\u00f8rer ville tatt i betraktning . Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet: finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter leasingfordringer utstedte finansielle garantier utstedte l\u00e5netilsagn Konsernet m\u00e5ler ECL p\u00e5 hver rapporteringsdato for disse instru- mentene p\u00e5 en m\u00e5te som reflekterer: et objektivt og sannsynlighetsveid bel\u00f8p som fastsettes ved \u00e5 vurdere en rekke mulige utfall tidsverdien av penger rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats p\u00e5 rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige \u00f8konomiske forhold I konsernet m\u00e5les tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden f\u00f8rstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-m\u00e5neders forventet tap. Se note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap, for mer informasjon vedr\u00f8rende metoden for \u00e5 estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppf\u00f8lging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatf\u00f8res under \u00abNedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier\u00bb. Etterf\u00f8lgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter f\u00f8lger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokf\u00f8ring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold for \u00e5 minske eller eliminere en uoverensstemmelse i m\u00e5ling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialLiabilitiesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-16": {
"value": "7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning F\u00f8rstegangsinnregning Finansielle eiendeler balansef\u00f8res enten p\u00e5 avtaletidspunktet eller p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gj\u00f8rstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8res p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt . Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel f\u00f8rer til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert p\u00e5 f\u00f8lgende over- veielser: Skille mellom endringer i kontantstr\u00f8mmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilk\u00e5rene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten. Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. Vurderingen av om n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstr\u00f8mmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstr\u00f8mmene normalt reflekterer de forventede kontant- str\u00f8mmene f\u00f8r restrukturering. Gjenkj\u00f8ps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kj\u00f8pt basert p\u00e5 en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsf\u00f8rer konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert p\u00e5 en avtale om tilbakekj\u00f8p, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overf\u00f8rt. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til \u00e5 selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n Transaksjonene omfatter i hovedsak innl\u00e5n eller utl\u00e5n av aksjer. Avtaler om verdipapirinnl\u00e5n og -utl\u00e5n inng\u00e5s som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overf\u00f8rt i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overf\u00f8rt Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til \u00e5 selge eller pant- sette verdipapirene p\u00e5 nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsf\u00f8re en forpliktelse i balansen. For mer infor- masjon se note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Overf\u00f8rte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til \u00e5 selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K33 Overf\u00f8rte eien- deler eller eiendeler med andre restriksjoner. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av f\u00f8lgende m\u00e5lekategorier: amortisert kost virkelig verdi over totalresultatet virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer: virksomhetsmodellen for portef\u00f8ljen som den finansielle eiendelen h\u00f8rer til kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer N\u00e5r virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portef\u00f8lje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsomr\u00e5de. Porte- f\u00f8ljene som tilh\u00f8rer kundeomr\u00e5dene har en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for portef\u00f8ljene som h\u00f8rer til produktomr\u00e5det Markets og st\u00f8tteom- r\u00e5det konserntreasury. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utf\u00f8rt en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene. Finansielle eiendeler med kontantstr\u00f8mmer som bare er betaling av hovedstol og rente, best\u00e5r testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditets- risiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjeneste- margin. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som m\u00e5 m\u00e5les til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- f\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning hvis f\u00f8lgende kriterium er oppfylt: Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt ved m\u00e5ling av eiendeler eller ved regnskapsf\u00f8ring av tilh\u00f8rende gevinster eller tap p\u00e5 ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan ogs\u00e5 ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av f\u00f8lgende er oppfylt: De finansielle instrumentene er en del av en portef\u00f8lje som styres og vurderes p\u00e5 bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikoh\u00e5ndterings- eller investerings- strategi. Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet, er balansef\u00f8rt til amortisert kost hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontant- str\u00f8mmene De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balansef\u00f8rt til amortisert kost regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8r- bare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling f\u00f8lger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balansef\u00f8rt til amortisert kost p\u00e5 balansedagen blir presentert under \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under \u00abRenteinntekt, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rente-metoden. Denne kategorien best\u00e5r i hovedsak av utl\u00e5n til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle forpliktelser balansef\u00f8rt til amortisert kost er ved f\u00f8rste- gangsinnregning regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi minus eventuelle direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Tilh\u00f8rende rentekost- nader presenteres som \u00abRentekostnad, amortisert kost\u00bb ved bruk av effektiv rentemetoden. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkj\u00f8psavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, m\u00e5les til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge f\u00f8lgende kriterier er oppfylt: Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der form\u00e5let b\u00e5de er \u00e5 holde eiendelene for \u00e5 motta de kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene samt \u00e5 selge eiendelen. De kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmene best\u00e5r kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. Etterf\u00f8lgende verdi- m\u00e5ling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsf\u00f8res i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som f\u00f8lge av valutaomregning regnskapsf\u00f8res i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Ned- skrivninger og tilbakef\u00f8ringer av nedskrivninger blir m\u00e5lt basert p\u00e5 en modell hvor forventede kredittap fordeles p\u00e5 tre grupper. Denne modellen er beskrevet under M\u00e5ling av forventede kredittap . Denne kategorien omfatter en portef\u00f8lje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er sv\u00e6rt sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet . L\u00e5netilsagn Forventede kredittap beregnes for l\u00e5netilsagn og presenteres som \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres p\u00e5 linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatet. For instrumenter som har b\u00e5de en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap p\u00e5 utl\u00e5n og avsetninger i balansen basert p\u00e5 den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke \u00e5 betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som f\u00f8lge av disse vilk\u00e5rene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital p\u00e5 linjen \u00abHybridkapital\u00bb. Transaksjonskost- nader og p\u00e5l\u00f8pte renter presenteres som en reduksjon i \u00abAnnen egenkapital\u00bb. Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning . Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes p\u00e5 m\u00e5neds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verd- settelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et pris- settingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputpara- meter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- akt\u00f8rer ville tatt i betraktning . Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet: finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter leasingfordringer utstedte finansielle garantier utstedte l\u00e5netilsagn Konsernet m\u00e5ler ECL p\u00e5 hver rapporteringsdato for disse instru- mentene p\u00e5 en m\u00e5te som reflekterer: et objektivt og sannsynlighetsveid bel\u00f8p som fastsettes ved \u00e5 vurdere en rekke mulige utfall tidsverdien av penger rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats p\u00e5 rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige \u00f8konomiske forhold I konsernet m\u00e5les tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden f\u00f8rstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-m\u00e5neders forventet tap. Se note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap, for mer informasjon vedr\u00f8rende metoden for \u00e5 estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppf\u00f8lging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatf\u00f8res under \u00abNedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier\u00bb. Etterf\u00f8lgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter f\u00f8lger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokf\u00f8ring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold for \u00e5 minske eller eliminere en uoverensstemmelse i m\u00e5ling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-468": {
"value": "Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r retten til \u00e5 motta og beholde kontantstr\u00f8mmene fra den finansielle eiendelen har utl\u00f8pt eller er overf\u00f8rt, samt hvis endringer f\u00f8rer til fraregning. Konsernet inng\u00e5r transaksjoner som inneb\u00e6rer at balansef\u00f8rte eiendeler overf\u00f8res til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overf\u00f8rte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDerecognitionOfFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-471": {
"value": "Finansielle instrumenter balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet F\u00f8lgende instrumenter h\u00f8rer til denne kategorien: derivater egenkapitalinstrumenter finansielle trading instrumenter finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi finansielle instrumenter bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstr\u00f8mmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilh\u00f8rende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet n\u00e5r de oppst\u00e5r. Etterf\u00f8lgende m\u00e5ling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsf\u00f8rt i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 de finansielle instrumentene inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inng\u00e5r i \u00abNetto finansresultat, livs- forsikring\u00bb. Finansielle derivater presenteres som en eiendel n\u00e5r virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse n\u00e5r virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for renteb\u00e6rende instrumenter inklusive finansielle derivater inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som h\u00f8rer til tradingportef\u00f8ljen. Tradingportef\u00f8ljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for \u00e5 selges eller kj\u00f8pes tilbake p\u00e5 kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsportef\u00f8ljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- f\u00f8ljen inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boligl\u00e5n med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet ved f\u00f8rstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innl\u00e5n med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom \u00e5 bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 \u00f8vrige finansielle forpliktelser er begrenset p\u00e5 grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko p\u00e5 konsernets langsiktige innl\u00e5n i norske kroner som er bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsf\u00f8rt i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialInstrumentsAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-470": {
"value": "Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medf\u00f8rer at konsernet m\u00e5 godtgj\u00f8re innehaveren for et tap som f\u00f8lge av at en spesifikk debitor unnlater \u00e5 betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved f\u00f8rstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balansef\u00f8res garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapsavsetningen og bel\u00f8pet som ble regnskapsf\u00f8rt ved f\u00f8rstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balansef\u00f8res veder- laget for garantien under \u00abAvsetninger\u00bb i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kj\u00f8pte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som \u00abProvisjonsinntekter\u00bb eller \u00abProvisjonskost- nader\u00bb. Endring i forventet kredittap inng\u00e5r i linjen \u00abNedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter\u00bb i resultatregnskapet ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFinancialGuaranteesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-472": {
"value": "Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobel\u00f8p i balansen n\u00e5r konsernet har en juridisk h\u00e5ndhevbar rett til \u00e5 motregne, samt har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp eiendeler og forpliktelser p\u00e5 nettogrunnlag eller \u00e5 realisere eiendelen og gj\u00f8re opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det ogs\u00e5 er et krav om at man l\u00f8pende har til hensikt \u00e5 gj\u00f8re opp kontrakts- messige kontantstr\u00f8mmer netto. Se note K31 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForOffsettingOfFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-469": {
"value": "Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppn\u00e5dd ved salg av en eiendel eller betalt for \u00e5 overf\u00f8re en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kj\u00f8pskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. I de fleste tilfeller utgj\u00f8r kj\u00f8ps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser p\u00e5 balansedagen. Finansielle instrumenter som m\u00e5les til virkelig verdi, verdsettes p\u00e5 daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes p\u00e5 m\u00e5neds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i s\u00e5 stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert p\u00e5 anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert p\u00e5 etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmilj\u00f8et knyttet til virkelig verdim\u00e5ling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utf\u00f8res en rekke kontroller p\u00e5 daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat p\u00e5 handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved m\u00e5neds og kvartalsslutt blir det utf\u00f8rt utvidede kontroller for \u00e5 sikre at verd- settelsene er i tr\u00e5d med prinsippene for m\u00e5ling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan v\u00e6re vesentlige eller s\u00e6rlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en b\u00f8rs, en megler eller et pris- settingsbyr\u00e5. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert p\u00e5 ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert p\u00e5 observerbare markedsdata Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstr\u00f8mmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert p\u00e5 observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert p\u00e5 nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for \u00e5 estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisniv\u00e5er for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 p\u00e5 grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som f\u00f8lge av kredittap. DVA er basert p\u00e5 samme tiln\u00e6rming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler n\u00e5verdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved \u00e5 anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som m\u00e5les ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppst\u00e5 n\u00e5r den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. N\u00e5r m\u00e5lingen er basert p\u00e5 ikke-observerbare inputpara- meter (niv\u00e5 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet p\u00e5 dag \u00e9n. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- akt\u00f8rer ville tatt i betraktning ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForFairValueMeasurementExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-462": {
"value": "Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger p\u00e5 f\u00f8lgende instrumenter som ikke er balansef\u00f8rt til virkelig verdi over resultatet: finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter leasingfordringer utstedte finansielle garantier utstedte l\u00e5netilsagn Konsernet m\u00e5ler ECL p\u00e5 hver rapporteringsdato for disse instru- mentene p\u00e5 en m\u00e5te som reflekterer: et objektivt og sannsynlighetsveid bel\u00f8p som fastsettes ved \u00e5 vurdere en rekke mulige utfall tidsverdien av penger rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats p\u00e5 rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige \u00f8konomiske forhold I konsernet m\u00e5les tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden f\u00f8rstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-m\u00e5neders forventet tap. Se note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap, for mer informasjon vedr\u00f8rende metoden for \u00e5 estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppf\u00f8lging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatf\u00f8res under \u00abNedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier\u00bb. Etterf\u00f8lgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter f\u00f8lger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForImpairmentOfFinancialAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-461": {
"value": "Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokf\u00f8ring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold for \u00e5 minske eller eliminere en uoverensstemmelse i m\u00e5ling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon . Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDerivativeFinancialInstrumentsAndHedgingExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-473": {
"value": "Sikringsbokf\u00f8ring Konsernet anvender sikringsbokf\u00f8ring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes b\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter til \u00e5 h\u00e5ndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokf\u00f8ring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold for \u00e5 minske eller eliminere en uoverensstemmelse i m\u00e5ling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld i valuta og en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til \u00e5 sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente p\u00e5 utstedte obligasjoner og ansvarlig l\u00e5n med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portef\u00f8lje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og forpliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestr\u00f8mmen og sikringsforretningen. Sikringen blir inng\u00e5tt p\u00e5 samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjelds- instrumentet. For obligasjonsinvesteringer inng\u00e5s ogs\u00e5 sikringen p\u00e5 samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes p\u00e5 \u00f8konomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokf\u00f8ring. N\u00e5r sikringsbokf\u00f8ring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det \u00f8konomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inng\u00e5elsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, \u00f8re- merket som sikringsinstrument, har v\u00e6rt effektive til \u00e5 utlikne endringene i virkelig verdi p\u00e5 sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko p\u00e5 gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi p\u00e5 renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko p\u00e5 utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppst\u00e5 hvis vilk\u00e5rene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene m\u00e5les til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er \u00f8remerket som sikringsinstrumenter presenteres under \u00abNetto renteinntekter\u00bb. Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som \u00abFinansielle derivater, sikring\u00bb i note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi. For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, m\u00e5les den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi over totalresultatet, blir resultatet av sikret risiko presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi for sikret risiko for forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost er presentert under \u00abNetto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi\u00bb. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenv\u00e6rende l\u00f8pe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den p\u00e5g\u00e5ende Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) erstatter eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som f\u00f8lge av den p\u00e5g\u00e5ende reformen. Endringene er gjort for \u00e5 oppveie potensielle effekter av usikkerheten for\u00e5rsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokf\u00f8ringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om ber\u00f8rte sikringsforhold og effektene p\u00e5 finansregnskapene n\u00e5r gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som f\u00f8lge av reformen. DNB har fortsatt betydelige volum av utl\u00e5n og derivater i USD som vil bli p\u00e5virket av IBOR reformen. Endringene omhandler virkningene p\u00e5 regnskapet n\u00e5r eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk l\u00f8sning for \u00e5 redegj\u00f8re for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer n\u00e5r referanserentene endres. For \u00e5 kunne benytte denne l\u00f8sningen m\u00e5 den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er n\u00f8dvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstr\u00f8mmer skjer p\u00e5 tilsvarende \u00f8konomiske vilk\u00e5r som f\u00f8r endringen. Med denne praktiske l\u00f8sningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil s\u00e5ledes ikke resultere i en modifikasjon av l\u00e5net med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokf\u00f8ring, som tillater videref\u00f8ring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokf\u00f8ring for fastrenteinnl\u00e5n i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet \u00e5 ha vesentlig effekt p\u00e5 sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene videref\u00f8res. Endringene blir relevante og obligatoriske for DNB n\u00e5r kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 eliminere valutarisikoen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 inve- steringen varierer som f\u00f8lge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig \u00f8konomisk innvirkning p\u00e5 konsernregnskapet. Innl\u00e5n i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inng\u00e5else av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes p\u00e5 nytt p\u00e5 kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved \u00e5 sammenlikne endringer i balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 innl\u00e5n i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et bel\u00f8p tilsvarende st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForHedgingExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-450": {
"value": "8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. \u00d8vrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede fremtidige netto kontant- str\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l. Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 parameterverdier som inng\u00e5r i en totalvurdering av virkelig verdi- m\u00e5lingen. Verdsettelsesleverand\u00f8rer f\u00f8lges ogs\u00e5 opp l\u00f8pende gjennom dialog og foresp\u00f8rsler knyttet til verdsettelsene av enkelt- eiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatf\u00f8res under \u00abNetto finansresultat, livsfor- sikring\u00bb. Verdiendring for \u00f8vrige investeringseiendommer i kon- sernet framkommer p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investerings- eiendom\u00bb i resultatet. Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporte- f\u00f8ljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen. \u00d8vrige materielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fra- trukket akkumulerte line\u00e6re avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterf\u00f8lgende utgifter balansef\u00f8res p\u00e5 relevante eiendeler n\u00e5r det er sannsynlig at det er knyttet framtidige \u00f8ko- nomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende i resultatregnskapet. Eiendelenes restverdier og bruks- tider revurderes \u00e5rlig og justeres om n\u00f8dvendig. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 varige og immaterielle eiendeler\u00bb ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForPropertyPlantAndEquipmentExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-17": {
"value": "8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for \u00e5 oppn\u00e5 avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. \u00d8vrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs balansef\u00f8ring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterf\u00f8lgende perioder m\u00e5les investeringseiendommer til virkelig verdi ved \u00e5 diskontere forventede fremtidige netto kontant- str\u00f8mmer til n\u00e5verdi. Det foretas derfor ikke \u00e5rlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollform\u00e5l. Det gj\u00f8res i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag p\u00e5 parameterverdier som inng\u00e5r i en totalvurdering av virkelig verdi- m\u00e5lingen. Verdsettelsesleverand\u00f8rer f\u00f8lges ogs\u00e5 opp l\u00f8pende gjennom dialog og foresp\u00f8rsler knyttet til verdsettelsene av enkelt- eiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatf\u00f8res under \u00abNetto finansresultat, livsfor- sikring\u00bb. Verdiendring for \u00f8vrige investeringseiendommer i kon- sernet framkommer p\u00e5 linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investerings- eiendom\u00bb i resultatet. Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporte- f\u00f8ljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen. \u00d8vrige materielle eiendeler m\u00e5les til anskaffelseskost fra- trukket akkumulerte line\u00e6re avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterf\u00f8lgende utgifter balansef\u00f8res p\u00e5 relevante eiendeler n\u00e5r det er sannsynlig at det er knyttet framtidige \u00f8ko- nomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende i resultatregnskapet. Eiendelenes restverdier og bruks- tider revurderes \u00e5rlig og justeres om n\u00f8dvendig. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inng\u00e5r i \u00abNetto gevinster p\u00e5 varige og immaterielle eiendeler\u00bb . ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInvestmentPropertyExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-427": {
"value": "9. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill innregnes f\u00f8rste gang p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet, med det bel\u00f8pet som summen av overf\u00f8rt vederlag og innregnet bel\u00f8p knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkj\u00f8pte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkj\u00f8p allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenerer- ende enheter som forventes \u00e5 dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForGoodwillExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-18": {
"value": "9. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill innregnes f\u00f8rste gang p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet, med det bel\u00f8pet som summen av overf\u00f8rt vederlag og innregnet bel\u00f8p knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkj\u00f8pte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkj\u00f8p allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenerer- ende enheter som forventes \u00e5 dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Utvikling av IT-systemer og programvare Kj\u00f8pt programvare balansef\u00f8res til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for \u00e5 gj\u00f8re programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at \u00f8konomiske fordeler dekker utviklings- utgiftene p\u00e5 balansetidspunktet, balansef\u00f8res som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av balansef\u00f8ring evalueres de \u00f8kono- miske fordelene p\u00e5 bakgrunn av l\u00f8nnsomhetsanalyser. Utviklings- utgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henf\u00f8rbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende over resultatregnskapet. Balansef\u00f8rte programvareutgifter avskrives line\u00e6rt over forventet \u00f8konomisk levetid, som normalt er fem \u00e5r. Vurdering av hvorvidt det foreligger en indikasjon for nedskrivninger f\u00f8lger de prinsipper som beskrevet nedenfor",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIntangibleAssetsAndGoodwillExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-474": {
"value": "10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for materielle eller immaterielle eiendeler, vil eiendelenes gjenvinnbare bel\u00f8p esti- meres for \u00e5 beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og imma- terielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og dens bruksverdi. Eien- delenes balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p dersom balansef\u00f8rt verdi er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p. Se note K38 Immaterielle eiendeler, for en beskrivelse av nedskrivningstest. Konsernet benytter blant annet f\u00f8lgende relevante kriterier for \u00e5 vurdere om det foreligger indikasjoner p\u00e5 at en eiendel har falt i verdi: fall i eiendelens markedsverdi endringer i langsiktig avkastningskrav som kan p\u00e5virke dis- konteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi planer om restrukturering eller avvikling eiendelens inntjening er lavere enn forventet Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en framtidig kontant- str\u00f8m, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte best\u00e5r av resultat fra vurderingsenhetene korrigert for behov for \u00e5 bygge tilstrekkelig kapital for \u00e5 dekke forventede kapitalkrav. \u00d8kt kapital- behov som f\u00f8lge av vekst i vurderingsenhetene kan medf\u00f8re behov for \u00e5 holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilf\u00f8re mer kapital fra eier dersom resultatet i vurderingsenhetene ikke er tilstrekkelig til \u00e5 bygge n\u00f8dvendig kapital. Utover planperioden, som er tre \u00e5r, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstr\u00f8m i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Det etableres framtidige kontant- str\u00f8mmer for en periode p\u00e5 til sammen ti \u00e5r, mens det for den etterf\u00f8lgende perioden benyttes Gordons vekstformel for bereg- ning av terminalverdien som inng\u00e5r. Avkastningskravet er basert p\u00e5 en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk- somheten. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForImpairmentOfNonfinancialAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-19": {
"value": "10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Dersom det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall for materielle eller immaterielle eiendeler, vil eiendelenes gjenvinnbare bel\u00f8p esti- meres for \u00e5 beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og imma- terielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum \u00e5rlig. DNB har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u00e5rlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og dens bruksverdi. Eien- delenes balansef\u00f8rte verdi nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p dersom balansef\u00f8rt verdi er h\u00f8yere enn estimert gjenvinnbart bel\u00f8p. Se note K38 Immaterielle eiendeler, for en beskrivelse av nedskrivningstest. Konsernet benytter blant annet f\u00f8lgende relevante kriterier for \u00e5 vurdere om det foreligger indikasjoner p\u00e5 at en eiendel har falt i verdi: fall i eiendelens markedsverdi endringer i langsiktig avkastningskrav som kan p\u00e5virke dis- konteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi planer om restrukturering eller avvikling eiendelens inntjening er lavere enn forventet Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en framtidig kontant- str\u00f8m, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte best\u00e5r av resultat fra vurderingsenhetene korrigert for behov for \u00e5 bygge tilstrekkelig kapital for \u00e5 dekke forventede kapitalkrav. \u00d8kt kapital- behov som f\u00f8lge av vekst i vurderingsenhetene kan medf\u00f8re behov for \u00e5 holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilf\u00f8re mer kapital fra eier dersom resultatet i vurderingsenhetene ikke er tilstrekkelig til \u00e5 bygge n\u00f8dvendig kapital. Utover planperioden, som er tre \u00e5r, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstr\u00f8m i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Det etableres framtidige kontant- str\u00f8mmer for en periode p\u00e5 til sammen ti \u00e5r, mens det for den etterf\u00f8lgende perioden benyttes Gordons vekstformel for bereg- ning av terminalverdien som inng\u00e5r. Avkastningskravet er basert p\u00e5 en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inng\u00e5r i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk- somheten. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForImpairmentOfAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-20": {
"value": "11. Forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikrings produkter best\u00e5r av kollektiv pensjonsforsik- ring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med inve- steringsvalg, gruppelivsforsikring og skadeforsikring knyttet til liv og helse. Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsvirksom- hetsloven best\u00e5r av premiereserve, tilleggsavsetninger, kurs- reguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inng\u00e5r premiefond, innskudds- fond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avset- ningene klassifisert som kundeforpliktelse. Premiereserve er avsetning for \u00e5 sikre framtidige forsikrings- messige forpliktelser overfor forsikringstakere og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si n\u00e5verdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av framtidig avtalt premie. Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor \u00e5rets endring f\u00f8res i resultatregnskapet. Forsikringsvirksom- hetsloven gir bestemmelser om anvendelse av og st\u00f8rrelse p\u00e5 tilleggsavsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgj\u00f8re mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte \u00e5r vurderes i forbindelse med \u00e5rsoppgj\u00f8rsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd n\u00e5r \u00e5rets avkastning er lavere enn den garanterte renten. Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster p\u00e5 finansielle oml\u00f8psmidler som inng\u00e5r i kollektivporte- f\u00f8ljen. Dersom portef\u00f8ljen av finansielle oml\u00f8psmidler viser et netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer p\u00e5 derivater brukt til valutasikring av eiendommer, utl\u00e5n og obligasjoner i utenlandsk valuta, inng\u00e5r ikke i kursreguleringsfondet. Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps- \u00e5rets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat- ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskaps\u00e5ret dersom erstatningstilfellet var ferdig- behandlet. Risikoutjevningsfond kan benyttes til \u00e5 dekke underskudd p\u00e5 risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert \u00e5r kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat for produktene kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevnings- fondet. Den \u00e5rlige avsetningen vurderes i forbindelse med \u00e5rs- oppgj\u00f8rsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra for- sikringstakere i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjo- nistenes overskuddsfond tilf\u00f8res andel av \u00e5rets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for- bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Forpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden b\u00e6rer risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd p\u00e5 risiko- resultatet og dekning av avkastningsgaranti. Dekning av avkastningsgaranti gjelder for relevante kontrakter i s\u00e6rskilt investeringsvalgportef\u00f8lje der avsetningene skal tilsvare faktisk underdekning p\u00e5 balansetidspunktet, det vil si n\u00e5r verdien av innskudd er h\u00f8yere enn saldo. Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere Forpliktelsene skal st\u00e5 i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppf\u00f8lging og overv\u00e5king av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet ut- arbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll- ansvar for \u00e5 p\u00e5se at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gj\u00f8res en l\u00f8pende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes. Grunnlagene for beregning av uf\u00f8rerisiko er av nyere dato og tar hensyn til \u00f8kningen av uf\u00f8rhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av n\u00e5verdien av framtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid h\u00f8yeste niv\u00e5 p\u00e5 grunnlagsrenten vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. H\u00f8yeste grunnlagsrente for ny opptjening innen pensjonsprodukter er 2,0 prosent. Tilstrekkelighetstest Konsernet gjennomf\u00f8rer en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for \u00e5 kontrollere at niv\u00e5et p\u00e5 premiereservene st\u00e5r i forhold til for- pliktelsene overfor kundene. Testen er n\u00e6rmere beskrevet i note K18 Forsikringsrisiko. Resultatf\u00f8ring av endring i forpliktelser til forsikringstakere Forsikringspremier og erstatninger regnskapsf\u00f8res med de bel\u00f8p som opptjenes og p\u00e5l\u00f8per i \u00e5ret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Regnskapsf\u00f8ring ved flytting av forsikringskontrakter skjer p\u00e5 det tidspunktet forsikringsrisikoen overf\u00f8res. Ved overf\u00f8ring av risiko per 31. desember regnskapsf\u00f8res dette i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Flyttebel\u00f8pene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav- setninger, kursreguleringsfond og \u00e5rets resultat. Resultatf\u00f8ring i livsforsikring I \u00abNetto finansresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppl\u00f8sning av kursreguleringsfond. I tillegg inng\u00e5r selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive endringer i tilleggsavsetninger. I den grad det under \u00f8vrige resultatelementer i totalresultatet er f\u00f8rt verdiendringer p\u00e5 eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, regnskapsf\u00f8res tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet. I \u00abNetto risikoresultat, livsforsikring\u00bb inng\u00e5r risikopremier og erstatningskostnader for egen regning, samt skadebehandlings- kostnader. Erstatningskostnadene best\u00e5r av utbetalte brutto- erstatninger og endring i brutto erstatningsavsetninger, fratrukket gjenforsikringsandel. Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie- innbetaling, avkastning og frigj\u00f8ring av reserver, og inng\u00e5r i \u00abProvisjonsinntekter m.v.\u00bb. Driftskostnader og provisjonskostnader inng\u00e5r etter art i konsernets resultat. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForInsuranceContracts",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-22": {
"value": "12. Pensjoner DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer informasjon. Innskuddsbasert ordning Innskuddsbasert pensjonsordning inneb\u00e6rer at konsernet ikke gir l\u00f8fte om framtidig pensjon av en gitt st\u00f8rrelse, men betaler et \u00e5rlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pen- sjonen vil avhenge av st\u00f8rrelsen p\u00e5 innskuddet og den \u00e5rlige avkastningen p\u00e5 pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter- ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det \u00e5rlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet. Ytelsesbasert ordning Pensjonskostnader beregnes etter en line\u00e6r fordeling av pen- sjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Pensjonsforpliktelser vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som n\u00e5verdien av de estimerte framtidige pensjonsytelsene som regn- skapsmessig anses opptjent p\u00e5 balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og \u00f8konomiske forutsetninger om blant annet levealder, l\u00f8nnsvekst og f\u00f8rtids- pensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten p\u00e5 obligasjoner med fortrinnsrett p\u00e5 balansedagen med et tillegg for \u00e5 reflektere l\u00f8petid for forpliktelsene",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForEmployeeBenefitsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-21": {
"value": "13. Inntektsskatt \u00c5rets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntekts\u00e5ret, eventuell betalbar skatt for tidligere \u00e5r samt endring i utsatt skatt p\u00e5 midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balansef\u00f8rt verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer p\u00e5 investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger p\u00e5 driftsmidler og eiendommer og nedskrivning p\u00e5 goodwill. Utsatt skatt p\u00e5 investeringseiendommer er basert p\u00e5 en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder p\u00e5 balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas \u00e5 v\u00e6re gjeldende n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten skal gj\u00f8res opp. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntekts- skatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balansef\u00f8rt i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til \u00f8vrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilh\u00f8rende inntekt eller kostnad i totalresultatet",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForIncomeTaxExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-23": {
"value": "14. Avsetninger Avsetninger innregnes n\u00e5r det er sannsynlig at banken m\u00e5 gj\u00f8re opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres p\u00e5litelig. Dersom det vedtas og kommuniseres planer til ber\u00f8rte ansatte for restrukturering som endrer omfanget av bankens virksomhet eller m\u00e5ten bankens virksomhet drives p\u00e5, vurderes behov for av- setninger til omstillingstiltak. Dette inkluderer avsetninger for avtale om sluttpakker med ansatte n\u00e5r dette er virkemiddel som benyttes i restruktureringen. Avsetningene vurderes p\u00e5 hvert rapporterings- tidspunkt og tilbakef\u00f8res etter hvert som utgiftene p\u00e5l\u00f8per. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomg\u00e5s ved hver rapportering og justeres ved behov.",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForProvisionsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-24": {
"value": "15. Leieavtaler DNB som utleier En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overf\u00f8rer risiko og avkastning forbundet med eier- skap. \u00d8vrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leie- avtaler. Operasjonelle leieavtaler Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller DNB ved utl\u00f8pet av leieperioden. Driftsmidlene balansef\u00f8res som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler inn- regnes i inntekten p\u00e5 line\u00e6rt grunnlag i leieperioden og presen- teres p\u00e5 regnskapslinjen \u00abnetto renteinntekter\u00bb i resultatregn- skapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige drifts- midlene klassifiseres som ordin\u00e6re avskrivninger. Finansielle leieavtaler Finansielle leieavtaler presenteres som utl\u00e5n og verdien p\u00e5 opp- startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto- investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinng\u00e5else neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsf\u00f8res etter et annuitets- prinsipp, hvor renteelementet inng\u00e5r i \u00abNetto renteinntekter\u00bb, mens avdrag reduserer balanseverdien av utl\u00e5n. DNB som leietaker Ved inng\u00e5else av en kontrakt vurderes det om kontrakten inne- holder en leieavtale. En leieavtale medf\u00f8rer at DNB f\u00e5r kontroll over en identifiserbar eiendel i en gitt periode mot vederlag og mottar det aller vesentligste av de \u00f8konomiske fordelene fra eiendelen i denne perioden. Ved inng\u00e5else av kontrakten gj\u00f8res det ogs\u00e5 en vurdering av hvilke deler av kontrakten som gjelder ikke-leiekomponenter. For DNB vil dette prim\u00e6rt v\u00e6re felles- kostnader og skatter knyttet til leie av n\u00e6ringseiendom. Videre har DNB valgt ikke \u00e5 innregne leieavtaler med lav verdi. Dette gjelder i hovedsak kontorutstyr. P\u00e5 leiekontraktens iverksettelsestidspunkt innregnes en rett til \u00e5 bruke eiendelen og en leieforpliktelse. Rett til \u00e5 bruke eiendelen innregnes ved f\u00f8rstegangsinnregning til kost. Kost tilsvarer leie- forpliktelsen ved f\u00f8rstegangsinnregning justert for betalinger gjort f\u00f8r leieavtalens starttidspunkt, direkte kostnader knyttet til avtale- inng\u00e5else, mottatte insentiver knyttet til leieavtalen og eventuelle kostnader knyttet til \u00e5 tilbakef\u00f8re eiendelen til sin opprinnelige stand. Etter f\u00f8rstegangsinnregning avskrives rett til \u00e5 bruke eiendelen line\u00e6rt over den korteste perioden av leieperioden og estimert \u00f8konomisk levetid. Det gj\u00f8res ogs\u00e5 periodevise vurderinger av indikatorer p\u00e5 verdifall for rett til \u00e5 bruke eiendelen. Rett til \u00e5 bruke eiendelen vil ogs\u00e5 bli justert for enkelte endringer i leieforpliktelsen og prim\u00e6rt ved \u00e5rlig indeksjusteringen av leiebetalinger. Ved f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les leieforpliktelsen til n\u00e5verdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden diskontert med den marginale l\u00e5nerenten. Leiebetalinger best\u00e5r av faste betalinger og variable betalinger som knytter seg til indeksjustering av leien. Ved fastsettelse av leieperioden vurderes det om det med rimelig sik- kerhet vurderes at eventuelle forlengelses- eller terminerings- opsjoner i kontrakten vil bli ut\u00f8vd. Den marginale l\u00e5nerenten tar hensyn til leiebetalingenes valuta og lengden p\u00e5 kontrakten. DNB har valgt \u00e5 bruke den samme marginale l\u00e5nerenten for leiekon- trakter med like egenskaper som for eksempel lik eiendelstype, lik leieperiode og i samme \u00f8konomiske milj\u00f8. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les leieforpliktelsen til amorti- sert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Leieforpliktelsen m\u00e5les p\u00e5 nytt ved endringer i leiebetalinger som f\u00f8lge av indeks- justeringer, eller hvis DNB endrer vurderingen av sannsynligheten for \u00e5 ut\u00f8ve en forlengelses- eller termineringsopsjon. Justeringer i leieforpliktelsen som f\u00f8lge av ny m\u00e5ling vil ogs\u00e5 justeres rett til \u00e5 bruke eiendelen. Dersom rett til \u00e5 bruke eiendelens bokf\u00f8rte verdi er null, f\u00f8res justeringen mot resultatet. Rett til \u00e5 bruke eiendelen presenteres som en del av varige driftsmidler i balanseoppstillingen, mens leieforpliktelsen presen- teres som en del av andre forpliktelser. I resultatregnskapet presenteres avskrivninger fra bruksrettseiendelen p\u00e5 linjen \u00abAvskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eien- deler\u00bb. Rentekostnaden fra leieforpliktelsen er inkludert i linjen \u00abRentekostnader, amortisert kost\u00bb. Framleide bruksrettseiendeler klassifisert som operasjonelle leieavtaler er klassifisert og m\u00e5lt som investeringseiendom i balansen med endringer i virkelig verdi inkludert i linjen \u00abNetto gevinster p\u00e5 investeringseiendom i resul- tatet\u00bb",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForLeasesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-25": {
"value": "16. Kontantstr\u00f8moppstilling Kontantstr\u00f8moppstillingene viser kontantstr\u00f8mmene gruppert etter kilder og anvendelsesomr\u00e5der. Kontantstr\u00f8mmene er presentert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansi- eringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer p\u00e5 sentralbanker og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner uten opp- sigelsesfrist. Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter direkte- metoden",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForCashFlowsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-26": {
"value": "17. Utbytte Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet p\u00e5 generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foresl\u00e5tt utbytte inng\u00e5r ikke i beregningen av kapitaldekningen",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfAccountingPolicyForDividendsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-428": {
"value": "18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger IASB hadde ved utgangen av 2022 publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er tr\u00e5dt i kraft. I det f\u00f8lgende vil vi omtale de endringer som kan p\u00e5virke konsernets framtidige rapportering. IFRS 17 Forsikringskontrakter I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter . Standarden er gjeldende fra 1. januar 2023, med krav om sammenliknbare tall. IFRS 17 regnskapsprinsippene og opplysningene om overgang er presentert i note K52 \u00abOvergang til IFRS 17\u00bb. NOTE K52 Overgang til IFRS 17 272 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K52 Overgang til IFRS 17 I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstattet IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir nye prinsipper for innregning, m\u00e5ling, presentasjon og opplysninger om forsikringskontrakter. I juni 2020 vedtok IASB enkelte endringer i standarden. Standarden ble godkjent av EU i november 2021, men med et valgfritt unntak for kravet om \u00e5rlige kohorter (\u00abcarve-out\u00bb) for livsforsikringskontrakter som innehar visse egenskaper. DNB har f\u00f8rstegangsanvendt IFRS 17 fra 1 januar 2023. Implementeringen av den nye standarden har medf\u00f8rt betydelige endringer til konsernets regnskapsf\u00f8ring av forsikrings- og gjenforsikringskontrakter. IFRS 17 krever sammenliknbare tall for 2022. Samtidig vil DNB- konsernet endre klassifiseringen av enkelte finansielle instrumenter under IFRS 9. De nye reglene inneb\u00e6rer en ny m\u00e5lemetode for DNB-konsernets forsikringsforpliktelser innenfor livsforsikring, hvor de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer i forsikringskontraktene skal neddiskonteres med en markedsrente. Dette p\u00e5virker overgangseffekten 1. januar 2022, regnskapsf\u00f8rte forpliktelser og framtidige resultater. Det blir ogs\u00e5 vesentlige endringer fra tidligere presentasjon i resultatregnskapet, hvor driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter etter de nye reglene inng\u00e5r under netto driftsinntekter i resultatregnskapet, mot tidligere presentasjon under driftskostnader. Enkelte investeringskontrakter, inkludert unit link-kontrakter og innskuddspensjonsordninger, faller utenfor IFRS 17-reglene og vurderes under reglene for finansielle instrumenter i IFRS 9. Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av effekten av endret m\u00e5lemetode for finansielle instrumenter, er 9 823 millioner kroner etter skatt, og vil redusere konsernets egenkapital p\u00e5 implementeringstidspunktet 1. januar 2022 tilsvarende. Sammenliknet med IFRS 4-reglene, vil engangseffekten p\u00e5 egenkapital bli kompensert for med positive resultater i framtidige perioder. Regnskapsprinsipper Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personal- forsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb eller \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen. Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikrings- kontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9). M\u00e5lemetode Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er: Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse m\u00e5les som n\u00e5verdien av estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for forsikringskontrakter. Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgj\u00f8r ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikrings- kontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode. Visse endringer i estimatet for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over den gjenv\u00e6rende perioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i diskonteringsrente og andre finansielle effekter presenteres i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17. Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM. \u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter. VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene. Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil 12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige kontantstr\u00f8mmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier. Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88 prosent. Diskonteringsrente Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II- direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden. Aggregeringsniv\u00e5 Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"- unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter. Kontraktens grense Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av forsikrings- kontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at alle fram- tidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r. Gjenforsikrings- kontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder. Innregning i resultatregnskapet Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring. Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter: Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden. Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter. Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden. Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter: Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi. Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader. Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader. Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og for- ventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden fore- taket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastningstjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rappor- teringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5 eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer. For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode. Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM. Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester. Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester. Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester. For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi Eierbenyttet eiendom Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, er tidligere vurdert etter verdireguleringsmodellen. Ved implementering av IFRS 17 har DNB valgt \u00e5 m\u00e5le eierbenyttet eiendom ved bruk av modellen med virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger N\u00e5r det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til renteniv\u00e5, samt sannsynligheten for d\u00f8d og uf\u00f8rhet. \u00d8kt forventet levealder p\u00e5virker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelsene best\u00e5r av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditets- premien avledes fra selskapsobligasjonsindekser. Ved beregning av overgangseffekten 1. januar 2022, som f\u00f8lge av implementeringen av IFRS 17, ble en virkelig verdi-tiln\u00e6rming benyttet for m\u00e5ling av de fleste forsikringskontrakter. I fastsettelsen av virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet ble det benyttet skj\u00f8nn og forutsetninger, herunder forutsetningen om hvilken forventet avkastning en markedsdeltaker (kj\u00f8per) ville kreve. Effekt av implementering Overgangseffekten fra implementeringen av IFRS 17 per 1. januar 2022 er beregnet basert p\u00e5 en virkelig verdi m\u00e5ling for flesteparten av forsikringskontraktene. Det gjelder tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt for risikopensjoner. For personalforsikring og reassuranse er det brukt full retrospektiv anvendelse. For de tradisjonelle garanterte produkter, inkludert kollektiv ytelsespensjoner og fripoliser, samt supplerende risikopensjoner, var full retrospektiv anvendelse av IFRS 17 reglene ikke praktisk mulig \u00e5 anvende. Historiske kontantstr\u00f8mmer, n\u00f8dvendig informasjon til \u00e5 allokere CSM og viktige forutsetninger er ikke tilgjengelig eller praktisk mulig \u00e5 fastsette for tidligere perioder. Ved beregningen av virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet, er grupper av kontrakter vurdert i henhold til reglene for virkelig verdi-m\u00e5ling i IFRS 13. P\u00e5 grunn av manglende relevante markedstransaksjoner, er m\u00e5lingen av virkelig verdi basert p\u00e5 diskonterte kontantstr\u00f8mmer med et tillegg for den avkastningen en markedsakt\u00f8r antas \u00e5 ville kreve. Differansen mellom beregnet virkelig verdi og beregnet forsikringsforpliktelse under IFRS 17 utgj\u00f8r CSM. Sammenheng mellom IFRS 9 og IFRS 17 Finansielle instrumenter tilh\u00f8rende IFRS 17 kontrakter m\u00e5lt til amortisert kost vil bli reklassifisert til virkelig verdi over resultatet som f\u00f8lge av implementering av IFRS 17. Reklassifiseringen f\u00f8lger av adgangen i IFRS 17 til \u00e5 reklassifisere grunnet et regnskapsmessig misforhold. Forskjellen i m\u00e5ling mellom amortisert kost og virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet vil bli innregnet i egenkapitalen per 1. januar 2022. Effekten vil bli justert for utsatt skatt. Framtidige resultater Verdsettelsen av forpliktelsen etter IFRS 17 hensyntar finansiell risiko gjennom \u00e5 anvende en markedsbasert diskonteringsrente. Over kon- traktsperioden vil resultatene bli identiske til dem under IFRS 4-reglene, sett bort fra overgangseffektene. IFRS 17 angir forskjellige m\u00e5leeffekter og periodisering av inntekter sammenliknet med IFRS 4. Som f\u00f8lge av bruk av markedsbaserte renter og innregning av tapskontrakter, for- ventes mer volatilitet i resultatene. N\u00e5r VFA benyttes i m\u00e5lingene blir imidlertid volatiliteten i resultatene som f\u00f8lger av endring i renter dempet ved at endringer i fremtidige renter er inkludert i CSM og effekten er innregnet over livstiden til kontrakten. Sammenliknet med situasjonen under IFRS 4-reglene, vil engangseffekten p\u00e5 egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert gjennom positive resultater i framtidige perioder. Overgang 1. januar 2022 Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har resultert i ny m\u00e5ling. Tabellen nedenfor viser balanseposter som har effekt av implementering av den nye standarden p\u00e5 overgangstidspunktet. Reklassifisering Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.21 og ny m\u00e5ling 01.01.22 Eiendeler Utl\u00e5n til kunder 1 744 922 49 1 744 971 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 425 267 4 177 429 444 Utsatt skattefordel 649 1 703 2 352 Andre eiendeler 30 423 (289) 30 134 Sum eiendeler 2 919 244 5 641 2 924 885 Gjeld og egenkapital Forpliktelser til livsforsikringstakere 199 379 17 348 216 727 Utsatt skatt 1 571 (1 571) Annen gjeld 39 718 (313) 39 405 Annen egenkapital 188 559 (9 823) 178 736 Sum gjeld og egenkapital 2 919 244 5 641 2 924 885",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DescriptionOfOtherAccountingPoliciesRelevantToUnderstandingOfFinancialStatements",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-27": {
"value": "18. Vedtatte, ikke ikrafttr\u00e5dte standarder og fortolkninger IASB hadde ved utgangen av 2022 publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er tr\u00e5dt i kraft. I det f\u00f8lgende vil vi omtale de endringer som kan p\u00e5virke konsernets framtidige rapportering. IFRS 17 Forsikringskontrakter I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter . Standarden er gjeldende fra 1. januar 2023, med krav om sammenliknbare tall. IFRS 17 regnskapsprinsippene og opplysningene om overgang er presentert i note K52 \u00abOvergang til IFRS 17\u00bb",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfChangesInAccountingPoliciesAccountingEstimatesAndErrorsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-28": {
"value": "19. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medf\u00f8rer at ledelsen ut- arbeider estimater, gj\u00f8r skj\u00f8nnsmessige vurderinger og tar forut- setninger som p\u00e5virker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her- under regnskapsf\u00f8rte bel\u00f8p for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 balansetidspunktet. Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppf\u00f8ling av kredittrisiko og note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for \u00e5 estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet. Virkelig verdi p\u00e5 finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved \u00e5 benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som s\u00e5 langt som mulig er basert p\u00e5 observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene p\u00e5 balansedagen. Ved m\u00e5ling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gj\u00f8r konsernet antagelser om hva markedsakt\u00f8rer vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru- menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skj\u00f8nn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil p\u00e5virke fastsatt virkelig verdi p\u00e5 konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. M\u00e5ling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som d\u00f8dsfall, uf\u00f8rhet og varierende renteniv\u00e5. For mer informasjon, se note K18 Forsikringsrisiko. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom m\u00e5les til virkelig verdi ved \u00e5 diskonterte framtidige forventede netto kontantstr\u00f8mmer til sin n\u00e5verdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstr\u00f8mmene krever anven- delse av betydelig skj\u00f8nn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og niv\u00e5 p\u00e5 framtidig markedsleie. Se note K36 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsportef\u00f8ljen i DNB Livsforsikring. Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skj\u00f8nn er p\u00e5krevd for \u00e5 fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det bel\u00f8p som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 fastsette bel\u00f8pet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, niv\u00e5et p\u00e5 skattemessig positivt resultat s\u00e5 vel som strategier for skatteplan- legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det v\u00e6re usikker- het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgj\u00f8relser i skattesaker basert p\u00e5 estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gj\u00f8res en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt bel\u00f8p innregnet i balansen, vil avviket p\u00e5virke regnskapsf\u00f8rt skattekostnad i resultatregn- skapet den perioden avviket fastsl\u00e5s. For mer informasjon se note K26 Skatt. Avsetninger Det anvendes skj\u00f8nn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res hvorvidt en eksi- sterende plikt er identifisert, og n\u00e5r sannsynlighet, oppgj\u00f8rs- tidspunkt og bel\u00f8p for str\u00f8mmen av \u00f8konomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et h\u00f8yere niv\u00e5 av skj\u00f8nns- anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K51 Betingede utfal NOTE K52 Overgang til IFRS 17 272 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K52 Overgang til IFRS 17 I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstattet IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir nye prinsipper for innregning, m\u00e5ling, presentasjon og opplysninger om forsikringskontrakter. I juni 2020 vedtok IASB enkelte endringer i standarden. Standarden ble godkjent av EU i november 2021, men med et valgfritt unntak for kravet om \u00e5rlige kohorter (\u00abcarve-out\u00bb) for livsforsikringskontrakter som innehar visse egenskaper. DNB har f\u00f8rstegangsanvendt IFRS 17 fra 1 januar 2023. Implementeringen av den nye standarden har medf\u00f8rt betydelige endringer til konsernets regnskapsf\u00f8ring av forsikrings- og gjenforsikringskontrakter. IFRS 17 krever sammenliknbare tall for 2022. Samtidig vil DNB- konsernet endre klassifiseringen av enkelte finansielle instrumenter under IFRS 9. De nye reglene inneb\u00e6rer en ny m\u00e5lemetode for DNB-konsernets forsikringsforpliktelser innenfor livsforsikring, hvor de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer i forsikringskontraktene skal neddiskonteres med en markedsrente. Dette p\u00e5virker overgangseffekten 1. januar 2022, regnskapsf\u00f8rte forpliktelser og framtidige resultater. Det blir ogs\u00e5 vesentlige endringer fra tidligere presentasjon i resultatregnskapet, hvor driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter etter de nye reglene inng\u00e5r under netto driftsinntekter i resultatregnskapet, mot tidligere presentasjon under driftskostnader. Enkelte investeringskontrakter, inkludert unit link-kontrakter og innskuddspensjonsordninger, faller utenfor IFRS 17-reglene og vurderes under reglene for finansielle instrumenter i IFRS 9. Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av effekten av endret m\u00e5lemetode for finansielle instrumenter, er 9 823 millioner kroner etter skatt, og vil redusere konsernets egenkapital p\u00e5 implementeringstidspunktet 1. januar 2022 tilsvarende. Sammenliknet med IFRS 4-reglene, vil engangseffekten p\u00e5 egenkapital bli kompensert for med positive resultater i framtidige perioder. Regnskapsprinsipper Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet p\u00e5tar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved \u00e5 samtykke i \u00e5 betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse p\u00e5virker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skj\u00f8nnsmessige deler er ogs\u00e5 klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og er klassifisert som forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelsesbasert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garantikonto), risikopensjoner og personal- forsikring. Forsikringskontrakter presenteres som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for \u00e5 redusere risikoeksponeringen. Disse kontraktene er presentert som \u00abforsikringsforpliktelse\u00bb eller \u00abandre eiendeler\u00bb i balansen. Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikrings- kontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og m\u00e5les som finansielle instrumenter (IFRS 9). M\u00e5lemetode Hovedtrekkene i den generelle m\u00e5lemodellen (GMM) for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelser er: Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse m\u00e5les som n\u00e5verdien av estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer. Beregningene er gjort p\u00e5 gruppeniv\u00e5 for forsikringskontrakter. Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgj\u00f8r ikke-opptjent gevinst-elementet i forsikrings- kontraktene. CSM resultatf\u00f8res over forsikringskontraktenes dekningsperiode. Visse endringer i estimatet for n\u00e5verdien av framtidige kontantstr\u00f8mmer justeres mot CSM og regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet over den gjenv\u00e6rende perioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i diskonteringsrente og andre finansielle effekter presenteres i resultatregnskapet. DNB har valgt \u00e5 ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17. Risikopensjoner m\u00e5les i henhold til GMM. \u00abVariable fee\u00bb-tiln\u00e6rmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen p\u00e5 de underliggende postene). Underliggende poster best\u00e5r av spesifiserte portef\u00f8ljer av investeringer som fastsetter bel\u00f8p som skal tilfalle forsikringstakere. Ledelsen bruker skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil ogs\u00e5 estimert framtidig \u00abvariable fee\u00bb, som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. N\u00e5r man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter. VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene. Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet m\u00e5lemodell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode p\u00e5 inntil 12 m\u00e5neder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt \u00e5 kostnadsf\u00f8re kontantstr\u00f8mmer ved anskaffelse n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Forpliktelsen for inntrufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virkningen av finansiell risiko. M\u00e5lingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert p\u00e5 gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporteringsperiode, herunder oppdatert diskonteringsrente Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse Kontantstr\u00f8mmer for oppfyllelse inkluderer bel\u00f8p konsernet forventer \u00e5 innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for risiko og er basert p\u00e5 forholdene p\u00e5 balansedagen. For \u00e5 beregne framtidige kontantstr\u00f8mmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstr\u00f8mmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikon\u00f8ytrale metoder) for \u00e5 m\u00e5le finansielle opsjoner og garantier. Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uf\u00f8rhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risikojusteringen tilsvarer et konfidensniv\u00e5 p\u00e5 88 prosent. Diskonteringsrente Metoden som brukes for \u00e5 beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert p\u00e5 en \"bottom-up\"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de f\u00f8rste ti \u00e5rene. Kredittrisiko er justert for ved \u00e5 benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II- direktivets rentekurve. Etter ti \u00e5r ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele l\u00f8petiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden. Aggregeringsniv\u00e5 Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portef\u00f8lje best\u00e5r av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Portef\u00f8ljen vil videre bli delt inn i l\u00f8nnsomhetsgrupper og \u00e5rganger (\u00e5rlige kohorter). For kontrakter m\u00e5lt etter VFA gjelder \"carve-out\"- unntaket godkjent av EU for \u00e5rlige kohorter. Kontraktens grense Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for \u00e5 bestemme hvilke kontantstr\u00f8mmer som skal inng\u00e5 i m\u00e5lingen av grupper av forsikrings- kontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser \u00e5 v\u00e6re langsiktige, noe som inneb\u00e6rer at alle fram- tidige premier inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense p\u00e5 ett \u00e5r. Gjenforsikrings- kontrakter har en kontraktsgrense p\u00e5 tre m\u00e5neder. Innregning i resultatregnskapet Linjen \u00abNetto forsikringsresultat\u00bb inkluderer b\u00e5de resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring. Resultat fra forsikringstjenester omfatter f\u00f8lgende komponenter: Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risikojustering i perioden. Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter. Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden. Finansresultat, livsforsikring inkluderer f\u00f8lgende komponenter: Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, m\u00e5lt til virkelig verdi. Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader. Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader. Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for innev\u00e6rende og for- ventede gjenv\u00e6rende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert p\u00e5 dekningsenheter. Dekningsperioden er perioden fore- taket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastningstjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved \u00e5 vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rappor- teringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert p\u00e5 det maksimale av garantert rente og forventet avkastning p\u00e5 eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt \u00e5 diskontere dekningsenheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstr\u00f8mmer. For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt del\u00e5rsrapporteringsperiode. Endringer som er knyttet til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere tjenester, regnskapsf\u00f8res i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balansef\u00f8ring mot CSM. Frigivelsen av risikojusteringen er basert p\u00e5 utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risikojusteringen, inkludert finanseffekten, inng\u00e5r i resultat fra forsikringstjenester. Forventet og faktisk tilbakebetaling av investeringskomponenten under VFA vil ikke v\u00e6re en del av forsikringsinntekter og kostnader for forsikringstjenester. Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester. For kontrakter m\u00e5lt under VFA vil finansresultatet v\u00e6re tiln\u00e6rmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt tillegg og uttak) vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler m\u00e5lt til virkelig verdi Eierbenyttet eiendom Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, er tidligere vurdert etter verdireguleringsmodellen. Ved implementering av IFRS 17 har DNB valgt \u00e5 m\u00e5le eierbenyttet eiendom ved bruk av modellen med virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Viktige regnskapsestimater, skj\u00f8nn og forutsetninger N\u00e5r det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til renteniv\u00e5, samt sannsynligheten for d\u00f8d og uf\u00f8rhet. \u00d8kt forventet levealder p\u00e5virker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for m\u00e5ling av forsikringsforpliktelsene best\u00e5r av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditets- premien avledes fra selskapsobligasjonsindekser. Ved beregning av overgangseffekten 1. januar 2022, som f\u00f8lge av implementeringen av IFRS 17, ble en virkelig verdi-tiln\u00e6rming benyttet for m\u00e5ling av de fleste forsikringskontrakter. I fastsettelsen av virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet ble det benyttet skj\u00f8nn og forutsetninger, herunder forutsetningen om hvilken forventet avkastning en markedsdeltaker (kj\u00f8per) ville kreve. Effekt av implementering Overgangseffekten fra implementeringen av IFRS 17 per 1. januar 2022 er beregnet basert p\u00e5 en virkelig verdi m\u00e5ling for flesteparten av forsikringskontraktene. Det gjelder tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt for risikopensjoner. For personalforsikring og reassuranse er det brukt full retrospektiv anvendelse. For de tradisjonelle garanterte produkter, inkludert kollektiv ytelsespensjoner og fripoliser, samt supplerende risikopensjoner, var full retrospektiv anvendelse av IFRS 17 reglene ikke praktisk mulig \u00e5 anvende. Historiske kontantstr\u00f8mmer, n\u00f8dvendig informasjon til \u00e5 allokere CSM og viktige forutsetninger er ikke tilgjengelig eller praktisk mulig \u00e5 fastsette for tidligere perioder. Ved beregningen av virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet, er grupper av kontrakter vurdert i henhold til reglene for virkelig verdi-m\u00e5ling i IFRS 13. P\u00e5 grunn av manglende relevante markedstransaksjoner, er m\u00e5lingen av virkelig verdi basert p\u00e5 diskonterte kontantstr\u00f8mmer med et tillegg for den avkastningen en markedsakt\u00f8r antas \u00e5 ville kreve. Differansen mellom beregnet virkelig verdi og beregnet forsikringsforpliktelse under IFRS 17 utgj\u00f8r CSM. Sammenheng mellom IFRS 9 og IFRS 17 Finansielle instrumenter tilh\u00f8rende IFRS 17 kontrakter m\u00e5lt til amortisert kost vil bli reklassifisert til virkelig verdi over resultatet som f\u00f8lge av implementering av IFRS 17. Reklassifiseringen f\u00f8lger av adgangen i IFRS 17 til \u00e5 reklassifisere grunnet et regnskapsmessig misforhold. Forskjellen i m\u00e5ling mellom amortisert kost og virkelig verdi p\u00e5 overgangstidspunktet vil bli innregnet i egenkapitalen per 1. januar 2022. Effekten vil bli justert for utsatt skatt. Framtidige resultater Verdsettelsen av forpliktelsen etter IFRS 17 hensyntar finansiell risiko gjennom \u00e5 anvende en markedsbasert diskonteringsrente. Over kon- traktsperioden vil resultatene bli identiske til dem under IFRS 4-reglene, sett bort fra overgangseffektene. IFRS 17 angir forskjellige m\u00e5leeffekter og periodisering av inntekter sammenliknet med IFRS 4. Som f\u00f8lge av bruk av markedsbaserte renter og innregning av tapskontrakter, for- ventes mer volatilitet i resultatene. N\u00e5r VFA benyttes i m\u00e5lingene blir imidlertid volatiliteten i resultatene som f\u00f8lger av endring i renter dempet ved at endringer i fremtidige renter er inkludert i CSM og effekten er innregnet over livstiden til kontrakten. Sammenliknet med situasjonen under IFRS 4-reglene, vil engangseffekten p\u00e5 egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert gjennom positive resultater i framtidige perioder. Overgang 1. januar 2022 Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har resultert i ny m\u00e5ling. Tabellen nedenfor viser balanseposter som har effekt av implementering av den nye standarden p\u00e5 overgangstidspunktet. Reklassifisering Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.21 og ny m\u00e5ling 01.01.22 Eiendeler Utl\u00e5n til kunder 1 744 922 49 1 744 971 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 425 267 4 177 429 444 Utsatt skattefordel 649 1 703 2 352 Andre eiendeler 30 423 (289) 30 134 Sum eiendeler 2 919 244 5 641 2 924 885 Gjeld og egenkapital Forpliktelser til livsforsikringstakere 199 379 17 348 216 727 Utsatt skatt 1 571 (1 571) Annen gjeld 39 718 (313) 39 405 Annen egenkapital 188 559 (9 823) 178 736 Sum gjeld og egenkapital 2 919 244 5 641 2 924 885",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAccountingJudgementsAndEstimatesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-29": {
"value": "NOTE K2 Oppkj\u00f8p DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 203 Note K2 Oppkj\u00f8p 15. april 2021 offentliggjorde DNB en avtale med Sbanken ASA om \u00e5 lansere et anbefalt frivillig kontanttilbud p\u00e5 100 prosent av Sbanken- aksjene til kurs 103,85 kroner per aksje. Tilbudsprisen ble senere justert til NOK 108,85 per aksje. 1. oktober 2021 kunngjorde Sbanken at de hadde besluttet \u00e5 dele ut et utbytte p\u00e5 4,40 kroner per aksje. Som f\u00f8lge av dette ble prisen per aksje justert til 104,45 kroner i henhold til vilk\u00e5rene i tilbudsdokumentet. Etter de n\u00f8dvendige regulatoriske godkjenningene ble transaksjonen fullf\u00f8rt 30. mars 2022. DNB Bank ASA eide 10,53 prosent av aksjene kj\u00f8pt direkte i markedet. Etter godkjenningen hadde DNB totalt 91,78 prosent av aksjene og stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. DNB varslet umiddelbart at selskapet ville gjennomf\u00f8re et tvungent oppkj\u00f8p av de resterende aksjene i Sbanken. Vederlaget som ble tilbudt under det tvungne oppkj\u00f8pet var 104,45 kroner per aksje, og sluttoppgj\u00f8ret ble gjort i april 2022, hvoretter DNB eide 100 prosent av aksjene og stemmeberettigede eierandeler i Sbanken. Etter gjennomf\u00f8ring av oppkj\u00f8pet har DNB startet prosessen med \u00e5 sl\u00e5 sammen de to juridiske enhetene Sbanken ASA, Sbanken ASA og Sbanken Boligkreditt AS, med DNBs juridiske enheter, henholdsvis DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS. Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023. Sbanken ble etablert i 2000 som den f\u00f8rste rendyrkede digitale banken i Norge og ble notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs i 2015. P\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet var banken posisjonert som en av de ledende digitale retailbankene i Norge med 484 000 personkunder ved utgangen av 2021. Selskapet har hatt de mest forn\u00f8yde bankkundene i Norge de siste 20 \u00e5rene. I tillegg til en sterk posisjon innen brukskonti og boligl\u00e5n, har Sbanken ogs\u00e5 hatt en god posisjon i sparemarkedet, med 33 milliarder kroner i kundemidler investert i verdipapirfond, og har lansert flere vellykkede produkter i SMB- segmentet, noe som resulterte i 10 000 kunder ved utgangen av 2021. DNBs posisjon innen personmarkedet har blitt styrket gjennom oppkj\u00f8pet av Sbanken. I tillegg vil Sbanken supplere DNB innenfor spareomr\u00e5det, som er et vekstomr\u00e5de for DNB, og tilf\u00f8re DNB h\u00f8yt kvalifisert teknologipersonell. Transaksjonen forventes \u00e5 ha positiv innvirkning p\u00e5 resultat per aksje og avkastning p\u00e5 egenkapitalen for DNB. Synergier forventes \u00e5 bli realisert b\u00e5de i Sbanken og DNB. Ettersom DNB hadde eierandeler i Sbanken p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet var dette en trinnvis virksomhetssammenslutning. Virkelig verdi av DNB Banks eierandel p\u00e5 10,53 prosent var 1,2 milliarder kroner p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Samlet transaksjonsvederlag for 100 prosent av aksjene utgjorde 11,2 milliarder kroner. I DNB-konsernet er Sbanken en del av personkundesegmentet. Virkelig verdi av Sbankens identifiserbare eiendeler og forpliktelser p\u00e5 overtakelsestidspunktet 30. mars 2022 er presentert i f\u00f8lgende tabell. Bel\u00f8p i millioner kroner 30. mars 2022 Eiendeler Utl\u00e5n til kunder 89 095 Andre finansielle eiendeler 14 243 Andre ikke-finansielle eiendeler 731 Sum eiendeler 104 069 Passiva Innskudd fra kunder 64 933 Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner 29 368 Andre finansielle forpliktelser 1 649 Andre ikke-finansielle forpliktelser 216 Sum gjeld 96 166 Netto identifiserbare eiendeler anskaffet 7 903 Goodwill 4 026 Hybridkapital utstedt av Sbanken ASA (702) Samlet vederlag for 100 prosent av aksjene, gjort opp kontant 11 228 P\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet hadde Sbanken ASA utstedt hybridkapital for 702 millioner kroner. Dette er instrumenter som p\u00e5 s\u00e6rskilte vilk\u00e5r ikke oppfyller definisjonen av forpliktelse og som derfor presenteres som egenkapital i Sbankens konsernregnskap. I kj\u00f8pesumsallokeringen ble disse instrumentene behandlet som om de var ikke-kontrollerende eierinteresser. I DNB-konsernets konsoliderte egenkapital presenteres disse instrumentene p\u00e5 linjen hybridkapital. DNB har identifisert immaterielle eiendeler og regnskapsf\u00f8rt disse separat i den endelige kj\u00f8pesumsallokeringen. Dette omfatter 227 millioner kroner knyttet til merkevare og 161 millioner kroner knyttet til innskuddskunder som gir finansiering til lavere rente enn annen finansiering. De immaterielle eiendelene er presentert under Andre ikke-finansielle eiendeler i tabellen over. Amortisering av merkevaren vil bli gjennomf\u00f8rt over en periode p\u00e5 8 \u00e5r, og immaterielle eiendeler knyttet til kunder vil bli amortisert over en periode p\u00e5 10 \u00e5r. Goodwill p\u00e5 4,0 milliarder kroner best\u00e5r av verdien av forventede synergieffekter som f\u00f8lge av oppkj\u00f8pet, samlet arbeidsstyrke og utsatt skatt p\u00e5 merverdier. Goodwill forventes ikke \u00e5 v\u00e6re fradragsberettiget for skatteform\u00e5l. DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen med \u00e5 kj\u00f8pe Sbanken, og det ble resultatf\u00f8rt 43,3 millioner kroner for oppkj\u00f8psrelaterte kostnader ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsf\u00f8rt i 2021. Ettersom oppkj\u00f8pet fant sted 30. mars 2022, var det ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i f\u00f8rste kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved inngangen av \u00e5ret, ville konsernets netto renteinntekter v\u00e6rt 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet f\u00f8r skatt for konsernet ville v\u00e6rt 40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentsOtherThanInvestmentsAccountedForUsingEquityMethodExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-30": {
"value": "NOTE K3 Segmenter 204 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K2 Oppkj\u00f8p (forts.) DNB benyttet eksterne r\u00e5dgivere i prosessen med \u00e5 kj\u00f8pe Sbanken, og det ble resultatf\u00f8rt 43,3 millioner kroner for oppkj\u00f8psrelaterte kostnader ved utgangen av desember 2022. Av dette ble 32,9 millioner kroner regnskapsf\u00f8rt i 2021. Ettersom oppkj\u00f8pet fant sted 30. mars 2022, var det ingen bidrag fra Sbanken til DNB-konsernets resultatregnskap i f\u00f8rste kvartal 2022. Dersom virksomhetssammenslutningen hadde funnet sted ved inngangen av \u00e5ret, ville konsernets netto renteinntekter v\u00e6rt 48 671 millioner kroner, og driftsresultatet f\u00f8r skatt for konsernet ville v\u00e6rt 40 080 millioner kroner ved utgangen av desember 2022. Note K3 Segmenter I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppn\u00e5else av m\u00e5l for avkastning p\u00e5 allokert kapital. DNB har f\u00f8lgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i \u00d8vrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (prim\u00e6rt Luminor, Vipps og Fremtind) er ogs\u00e5 inkludert i \u00d8vrig virksomhet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, b\u00e5de elektroniske og fysiske med unntak av boligl\u00e5n i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges st\u00f8rste distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inng\u00e5r ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsomr\u00e5det. Bedriftskunder - omfatter alle konsernets n\u00e6ringslivskunder b\u00e5de i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra sm\u00e5bedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert p\u00e5 solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i b\u00e5de Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert p\u00e5 en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (\u00f8verste beslutningstaker), for \u00e5 vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert p\u00e5 konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom omr\u00e5dene bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, estimater og skj\u00f8nnsmessige fordelinger. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet p\u00e5 basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings- virksomheten er underlagt s\u00e6rskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsf\u00f8rt egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til \u00f8vrig virksomhet i konsernet er en tiln\u00e6rming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne m\u00e5ling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til omr\u00e5denes totale inntekter. Resultatregnskap \u00d8vrig DNB- PersonkunderBedriftskundervirksomhet Elimineringer konsernet Bel\u00f8p i millioner kroner 2022202120222021202220212022202120222021 Netto renteinntekter 15 90712 44430 74824 3441 6381 901 48 29438 690 Netto andre driftsinntekter 5 5805 23510 8219 1471 5986 282(177)(3 439)17 82117 225 Sum inntekter 21 48717 68041 56933 4913 2368 183(177)(3 439)66 11555 915 Driftskostnader (10 045)(8 888)(12 688)(11 176)(413)(4 047)1773 439(22 969)(20 671) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (244)(162)(2 372)(2 208)(925)(993) (3 541)(3 363) Sum driftskostnader (10 289)(9 050)(15 060)(13 384)(1 338)(5 040)1773 439(26 510)(24 034) Driftsresultat f\u00f8r nedskrivninger og skatt 11 1988 63026 50920 1071 8973 143 39 60531 881 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 1 1 0(24)(83) (24)(82) Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter 1) (288)135560730 0 2 272868 Resultat overtatt virksomhet 348309(348)(309) Driftsresultat f\u00f8r skatt 10 9118 76627 41821 1471 5252 753 39 85432 667 Skattekostnad (2 728)(2 192)(6 854)(5 287)2 32016 (7 262)(7 462) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 270150 270150 Resultat for regnskaps\u00e5ret 8 1836 57520 56315 8604 1152 920 32 86125 355 1) Se note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet. Balanser \u00d8vrig DNB- PersonkunderBedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Bel\u00f8p i milliarder kroner 31.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.21 Netto utl\u00e5n til kunder 1) 953839910804106110(8)(8)1 9611 745 Eiendeler holdt for salg (0) 2 2(0) 2 2 Andre eiendeler 67462803021 9961 775(1 069)(950)1 2731 172 Sum eiendeler 1 0208851 1901 1062 1041 886(1 078)(958)3 2362 919 Midler til forvaltning 177189316355 0 493544 Sum forvaltede midler 1 1971 0741 5061 4612 1041 886(1 078)(958)3 7303 463 Innskudd fra kunder 1) 584493815754 6 9(8)(7)1 3971 248 Forpliktelser holdt for salg (0) 1 1(0) 1 1 Annen gjeld 3733442652532 0111 781(1 069)(951)1 5801 427 Sum gjeld 9578371 0801 0062 0181 790(1 078)(958)2 9772 675 Allokert kapital 2) 63481101008696 259244 Sum gjeld og egenkapital 1 0208851 1901 1062 1041 886(1 078)(958)3 2362 919 1) Utl\u00e5n til kunder inkluderer p\u00e5l\u00f8pte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder p\u00e5l\u00f8pte renter. 2) Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2022 tilsvarer en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 18,0 prosent sammenliknet med 17,6 prosent i 2021. Allokert kapital for konsernet er bokf\u00f8rt egenkapital. N\u00f8kkeltall \u00d8vrig DNB- PersonkunderBedriftskundervirksomhet Elimineringer konsernet Prosent 2022202120222021202220212022202120222021 Kostnadsgrad 1) 47,951,236,240,0 40,143,0 Innskuddsdekning per 31. desember 2) 61,258,789,693,7 71,271,5 Avkastning allokert kapital 3) 14,513,719,216,1 13,810,7 1) Sum driftskostnader dividert p\u00e5 sum inntekter. 2) Innskudd fra kunder dividert p\u00e5 netto utl\u00e5n til kunder. 3) Allokert kapital er for segmentene beregnet p\u00e5 grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsf\u00f8rt kapitalavkastning benyttet.",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOperatingSegmentsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-31": {
"value": "NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning 206 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innf\u00f8rt i Norge 1. juni 2022. Regulatorisk kapital m\u00e5lt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er ogs\u00e5 grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system- risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer. Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. Pilar 2-kravet fastsettes p\u00e5 \u00e5rlig basis av Finanstilsynet p\u00e5 grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 2,1 prosent av beregningsgrunnlaget og m\u00e5 dekkes med mini- mum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital. Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital p\u00e5 1,5 prosent av risiko- vektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2022 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning p\u00e5 15,0 prosent mens den regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var p\u00e5 16,5 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere p\u00e5 grunn av mot- syklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsst\u00f8rrelse per land og de gjeldende buffersatsene. Ved utgangen av 2022 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 18,3 prosent og en kapitaldekning p\u00e5 21,8 prosent, mot hen- holdsvis 19,4 og 24,0 prosent ett \u00e5r tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 062 milliarder kroner ved utgangen av 2022, mot 973 milli- arder kroner \u00e5ret f\u00f8r. DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 21,1 prosent ved slutten av 2022, mot 21,9 prosent i 2021. Kapitaldekningen utgjorde 25,9 prosent i 2022 mot 28,1 prosent i 2021. DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022, en ren kjernekapitaldekning p\u00e5 18,7 prosent, og en kapitaldekning p\u00e5 21,5 prosent. Uvektet kjernekapitalandel, eller \u00ableverage ratio\u00bb, ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregel- verket. Kapitalst\u00f8rrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (Additional Tier 1). Beregnings- grunnlaget best\u00e5r av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for ordin\u00e6r kapitaldekning. I tillegg benyttes s\u00e6rskilte metoder for beregning av eksponeringsbel\u00f8p for derivater og add-on for gjenkj\u00f8psavtaler. Ved utgangen av 2022 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent mot 7,3 prosent ett \u00e5r tidligere. DNB oppfyller kravet p\u00e5 3 prosent med god margin. Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og best\u00e5r av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata. Ansvarlig kapital Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.2231.12.21 Egenkapital 259 098243 912 Effekt av regulatorisk konsolidering (7 015) (6 605) Hybridkapital inkludert i egenkapital (15 974) (16 595) Netto p\u00e5l\u00f8pte renter p\u00e5 hybridkapital inkludert i egenkapital (114) (285) Egenkapital som inng\u00e5r i ren kjernekapital 235 994220 427 Fradrag Goodwill (9 555) (4 794) Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller (415) (439) Andre immaterielle eiendeler (2 165) (1 814) Avsatt utbytte 1) (19 316) (15 116) Tilbakekj\u00f8psprogram aksjer (1 437) Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor 2) (4 677) (5 242) Justert forventet tap, IRB-portef\u00f8ljer (2 694) (2 540) Verdijustering som f\u00f8lge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (1 194) (1 002) Probleml\u00e5n som ikke er tilstrekkelig nedskrevet (90) (42) Justering for urealisert tap/(gevinst) p\u00e5 gjeld m\u00e5lt til virkelig verdi (150) (45) Justering for urealisert tap/(gevinst) p\u00e5 derivatforpliktelser m\u00e5lt til virkelig verdi (DVA) (214) (88) Ren kjernekapital 194 088189 305 Hybridkapital 15 974 16 595 Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring 3) (1 500) (1 500) Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet 4) (117) Hybridkapital instrumenter 14 357 15 095 Kjernekapital 208 445204 400 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital 5 752 Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital 28 729 29 237 Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring 3) (5 588) (5 588) Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet 4) (123) Tilleggskapital 23 018 29 401 Tellende ansvarlig kapital 231 463233 801 Risikovektet beregningsgrunnlag 1 061 993973 431 Minimumskrav ansvarlig kapital 84 959 77 875 Ren kjernekapitaldekning (%) 18,3 19,4 Kjernekapitaldekning (%) 19,6 21,0 Kapitaldekning (%) 21,8 24,0 1) Styret i DNB Bank ASA har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner for 2022. 2) Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor n\u00e5r sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Bel\u00f8p som ikke kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent. 3) Investeringer i ansvarlig l\u00e5nekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital. 4) Kjerne- og tilleggskapital i Sbanken ASA som i henhold til Articles 85-88 i CRR, ikke kan medregnes i konsolidert kapital. De fleste l\u00e5neportef\u00f8ljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og \u00f8vrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden. Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav Gjennom- snittlige Risiko- Eksponering, risikovekter vektet nominelt EAD 1) i prosent volumKapitalkravKapitalkrav Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.2231.12.2231.12.2231.12.2231.12.2231.12.21 IRB-metode Foretak 1 149 338938 161 43,5408 028 32 642 30 188 Herav spesialiserte foretak (SL) 9 839 8 996 46,4 4 174 334 278 Herav sm\u00e5 og mellomstore foretak (SMB) 223 263198 608 43,3 86 047 6 884 7 057 Herav \u00f8vrige foretak 916 236730 558 43,5317 807 25 425 22 852 Massemarked 1 010 799995 544 22,3222 405 17 792 17 294 Herav sikret med pant i fast eiendom 923 329923 329 21,7200 096 16 008 15 503 Herav massemarked, \u00f8vrige engasjementer 87 471 72 215 30,9 22 309 1 785 1 791 Sum kredittrisiko, IRB-metode 2 160 138 1 933 705 32,6630 434 50 435 47 481 Standardmetode Stater og sentralbanker 418 634417 912 0,0 1 0 49 Regionale og lokale myndigheter 45 185 38 892 1,9 757 61 93 Offentlige foretak 62 226 60 668 0,1 52 4 29 Multilaterale utviklingsbanker 41 892 41 812 Internasjonale organisasjoner 455 455 Institusjoner 87 488 61 928 30,9 19 120 1 530 1 701 Foretak 191 884168 652 69,1116 578 9 326 9 143 Massemarked, \u00f8vrige engasjementer 143 937 66 130 74,6 49 332 3 947 3 527 Massemarked, sikret med pant i fast eiendom 144 923129 678 39,7 51 465 4 117 1 186 Misligholdte engasjementer 2 900 1 975 133,8 2 643 211 238 H\u00f8yrisiko 906 904 150,0 1 355 108 79 Obligasjoner med fortrinnsrett 43 888 43 888 10,0 4 389 351 268 Fond 1 089 1 089 21,3 232 19 18 Egenkapitalposisjoner 24 573 24 572 222,2 54 602 4 368 4 251 Andre eiendeler 24 949 24 949 46,4 11 581 926 724 Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 234 931 1 083 504 28,8312 107 24 969 21 304 Sum kredittrisiko 3 395 069 3 017 209 31,2942 540 75 403 68 785 Markedsrisiko Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter 8 590 687 621 Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter 509 41 53 Valutarisiko 151 12 2 Varerisiko 3 0 0 Sum markedsrisiko 9 253 740 677 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko 4 782 383 542 Operasjonell risiko 105 418 8 433 7 870 Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav 1 061 993 84 959 77 875 1) Eksponering ved mislighold, exposure at default. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfObjectivesPoliciesAndProcessesForManagingCapitalExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-32": {
"value": "NOTE K5 Styring av kredittrisiko DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 209 Note K5 Styring av kredittrisiko Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for \u00f8konomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedr\u00f8rer alle fordringer p\u00e5 kunder/motparter, i hovedsak utl\u00e5n, men ogs\u00e5 forpliktelser til andre kreditter, garantier, renteb\u00e6rende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter ogs\u00e5 restverdirisiko og konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av \u00e5 sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske omr\u00e5der, bransjer eller med likeartede grupper av kunder. Styring og m\u00e5ling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernstandarden for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede m\u00e5let for kredittvirksomheten er \u00e5 ha en engasjementsportef\u00f8lje med en kvalitet og sammen- setning som sikrer konsernets l\u00f8nnsomhet p\u00e5 kort og lang sikt. Portef\u00f8ljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs m\u00e5l om en lav risiko- profil. Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige m\u00e5l for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Form\u00e5let med rammeverket er \u00e5 sikre at risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn p\u00e5 risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for \u00e5rlig vekst i utl\u00e5n, risiko-konsentra- sjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En \u00f8vre grense for vekst, m\u00e5lt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsomr\u00e5de. For \u00e5 begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering p\u00e5 individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er m\u00e5lt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risiko- appetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg er det etablert risikoindikatorer som benyttes for \u00e5 over- v\u00e5ke ledere p\u00e5 alle niv\u00e5er. Kreditteksponering Den maksimale kreditteksponeringen vil v\u00e6re balansef\u00f8rt bel\u00f8p for de finansielle eiendeler, samt ikke balansef\u00f8rt eksponering som i all hoved- sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og l\u00e5netilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilh\u00f8rende sikkerheter ved \u00e5rsslutt framg\u00e5r av note K7 kreditteksponering og sikkerheter. Klassifisering DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterpr\u00f8ving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeportef\u00f8ljene hvor DNB har eksponering. IRBA inneb\u00e6rer at interne modeller for PD, LGD og EAD brukes til \u00e5 beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsm\u00e5ten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Polen. Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig st\u00f8rrelse og minst en gang \u00e5rlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte m\u00e5le- og beslutningsst\u00f8ttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsst\u00f8tte, overv\u00e5king og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inng\u00e5r som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppf\u00f8lgingen, herunder oppf\u00f8lging av kredittstrategiene. Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som m\u00e5l p\u00e5 kredittkvalitet. Konsernet deler portef\u00f8ljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert p\u00e5 IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD p\u00e5 100 prosent. Konsernets portef\u00f8lje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K8 Kreditt- eksponering per risikoklasse. DNBs risikoklassifisering 1) Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating Risikoklasse Fra og med Til Moody's S&P Global 1 0,01 0,10 Aaa \u2013 A3 AAA \u2013 A- 2 0,10 0,25 Baa1 \u2013 Baa2 BBB+ \u2013 BBB 3 0,25 0,50 Baa3 BBB- 4 0,50 0,75 Ba1 BB+ 5 0,75 1,25 Ba2 BB 6 1,25 2,00 7 2,00 3,00 Ba3 BB- 8 3,00 5,00 B1 B+ 9 5,00 8,00 B2 B 10 8,00 misligholdt B3, Caa/C B-, CCC/C 1) Basert p\u00e5 DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 h\u00f8yest risiko Retningslinjer for kredittvirksomhet DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konsernstandarden for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og f\u00f8lge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppf\u00f8lging av friske kredittengasjementer, oppf\u00f8lging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for h\u00e5ndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I standarden finnes det ogs\u00e5 veiledning for \u00e5 sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og st\u00f8tte opp om DNBs styringsprinsipper for samfunnsansvar for \u00e5 sikre langsiktig og b\u00e6rekraftig finansiell verdiskaping, og for \u00e5 hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Kredittgivningen i DNB er basert p\u00e5 fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves b\u00e5de en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert p\u00e5 volum, risiko og eventuelt n\u00e6ring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan v\u00e6re begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for st\u00f8rre/kompliserte engasjementer ogs\u00e5 tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det s\u00f8kes r\u00e5dgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje. Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert p\u00e5 forventet framtidig kontantstr\u00f8m, for eksempel l\u00f8nnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap s\u00f8kes ytterligere redusert igjennom krav om sikker- hetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel v\u00e6re i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel v\u00e6re forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til \u00e5 holde sine aktiva heftelsesfrie vis-\u00e0-vis andre l\u00e5ngivere, benyttes ogs\u00e5 som risikoreduserende element. I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler v\u00e6re inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko- reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom p\u00e5 og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler p\u00e5 finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstr\u00f8m og egenkapitalgrad. B\u00e6rekraft i kredittvirksomheten Vurderinger av b\u00e6rekraft er intergrert i DNBs kredittprosess. DNB har tatt i bruk en modell for vurdering av selskapenes ESG-risiko basert p\u00e5 anerkjent markedspraksis som oppdateres \u00e5r for \u00e5r. Modellen dekker fire temaomr\u00e5der: klima, milj\u00f8, sosiale forhold og virksomhetsstyring, og s\u00e6rlig vurdering av sosiale forhold har blitt forsterket i 2022. ESG-klassifiseringen er ogs\u00e5 et sv\u00e6rt viktig ledd i beslutningsprosessen for etablering av nye bedriftsl\u00e5n, og vurderes p\u00e5 lik linje med andre risikofaktorer. Ved h\u00f8y ESG-risiko eskaleres kredittbeslutningen til h\u00f8yeste beslutningsniv\u00e5 under styret. For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESG-risikoen i kredittoppsettet. For kunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner brukes DNBs ESG-risikovurderingsverkt\u00f8y for \u00e5 klassifisere kunden innenfor kategoriene standard, moderat og h\u00f8y ESG-risiko. V\u00e5re egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes aktivt i dialog med kunden. Oppf\u00f8lging av kredittrisiko Friske kunder Den \u00e5rlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder ogs\u00e5 ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse p\u00e5 alle st\u00f8rre og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer ogs\u00e5 kunder som har opplevd vesentlig \u00f8ning i kredittrisiko. Personkunder f\u00f8lges opp l\u00f8pende gjennom et portef\u00f8ljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med \u00f8kt kredittrisiko gj\u00f8res det oppf\u00f8lging p\u00e5 individuelt niv\u00e5. Watchlist Watchlist er konsernets viktigste verkt\u00f8y for oppf\u00f8lging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har \u00f8kt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppst\u00e5tt en tapshendelse vurderes for oppf\u00f8ring p\u00e5 watchlist. Tapshendelser kan for eksempel v\u00e6re vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen \u00e5 vurdere hvorvidt h\u00f8yrisiko- kunder (klasse 8-10) skal settes p\u00e5 watchlist. Watchlistkunder f\u00f8lges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risiko- vurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for \u00e5 h\u00e5ndtere den risikosituasjonen som har oppst\u00e5tt. Denne ekstra tette oppf\u00f8lgingen av kunder med \u00f8kte utfordringer er basert p\u00e5 bankens erfaring med at tett oppf\u00f8lging b\u00e5de redu- serer risikoen for at det oppst\u00e5r tap og minimerer de tap som faktisk oppst\u00e5r. Ved hver gjennomgang av engasjementer p\u00e5 watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning. Betalingslettelser Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er \u00e5 bist\u00e5 kunden gjennom \u00f8konomisk krevende perioder n\u00e5r man forventer at kunden vil kunne m\u00f8te sine forpliktelser p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for \u00e5 begrense tap. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av \u00abforbearance\u00bb, er vist i tabellen under. Forbearance 31. desember 2022 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokf\u00f8rt verdi og uttrukne rammer 20 233 13 689 33 922 29 807 17 926 47 733 Forventet kredittap 123 3 143 3 266 309 5 263 5 572 Kredittforringet portef\u00f8lje Ved kredittforringelse er det sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging av kundene og det er konsernets erfaring at oppf\u00f8lging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overf\u00f8rt til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppf\u00f8lging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for l\u00e5n og garan- tier. Alle overtatte eiendeler f\u00f8lges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre/gjenvinne verdier for aksjo- n\u00e6rene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som f\u00f8lge av mislighold. P\u00e5 overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balansef\u00f8rt verdi av eksponeringene p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og m\u00e5les etter f\u00f8rstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inng\u00e5r derivathandler p\u00e5 bakgrunn av kundeettersp\u00f8rsel og for \u00e5 sikre posisjoner som oppst\u00e5r ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsportef\u00f8ljen og til \u00e5 ta posisjoner i rente-, valuta-, r\u00e5vare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med inn- og utl\u00e5n. Derivatkontrakter handles oftest \u00abover the counter\u00bb (OTC), som inneb\u00e6rer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i m\u00e5lingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for \u00e5 minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gj\u00f8r det mulig \u00e5 motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inng\u00e5tt med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig \u00f8kende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale inneb\u00e6rer at markedsverdien av alle deri- vatkontrakter inng\u00e5tt mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men ogs\u00e5 statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at niv\u00e5et for maksimal eksponering f\u00f8r sikkerheter kreves (grense- verdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via s\u00e5kalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. P\u00e5 denne m\u00e5ten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirl\u00e5n og valutatrading for privatkunder f\u00f8lges opp og verdiendringer avregnes daglig. Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper: Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-m\u00e5neders ECL. Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier. Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor. NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 211 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av \u00abforbearance\u00bb, er vist i tabellen under. Forbearance 31. desember 2022 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokf\u00f8rt verdi og uttrukne rammer 20 233 13 689 33 922 29 807 17 926 47 733 Forventet kredittap 123 3 143 3 266 309 5 263 5 572 Kredittforringet portef\u00f8lje Ved kredittforringelse er det sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging av kundene og det er konsernets erfaring at oppf\u00f8lging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overf\u00f8rt til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppf\u00f8lging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for l\u00e5n og garan- tier. Alle overtatte eiendeler f\u00f8lges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre/gjenvinne verdier for aksjo- n\u00e6rene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som f\u00f8lge av mislighold. P\u00e5 overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balansef\u00f8rt verdi av eksponeringene p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og m\u00e5les etter f\u00f8rstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inng\u00e5r derivathandler p\u00e5 bakgrunn av kundeettersp\u00f8rsel og for \u00e5 sikre posisjoner som oppst\u00e5r ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsportef\u00f8ljen og til \u00e5 ta posisjoner i rente-, valuta-, r\u00e5vare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med inn- og utl\u00e5n. Derivatkontrakter handles oftest \u00abover the counter\u00bb (OTC), som inneb\u00e6rer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i m\u00e5lingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for \u00e5 minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gj\u00f8r det mulig \u00e5 motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inng\u00e5tt med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig \u00f8kende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale inneb\u00e6rer at markedsverdien av alle deri- vatkontrakter inng\u00e5tt mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men ogs\u00e5 statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at niv\u00e5et for maksimal eksponering f\u00f8r sikkerheter kreves (grense- verdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via s\u00e5kalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. P\u00e5 denne m\u00e5ten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirl\u00e5n og valutatrading for privatkunder f\u00f8lges opp og verdiendringer avregnes daglig. Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper: Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-m\u00e5neders ECL. Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier. Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor. M\u00e5ling av forventet kredittap bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper: 12-m\u00e5neders ECL m\u00e5les som den delen av ECL som utgj\u00f8r forventede kredittap som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av mislighold i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene. Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som n\u00e5verdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved \u00e5 anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til \u00e5 bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig. Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for \u00e5 estimere ECL. Til dette form\u00e5let er DNBs portef\u00f8lje delt inn i 20 segmenter basert p\u00e5 geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne. For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portef\u00f8lje. For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for \u00e5 beregne ECL. De viktigste komponentene for m\u00e5ling av forventet kredittap IFRS 9- gruppe Utvikling i kredittrisikoKundestatusECL-m\u00e5ling ECL-m\u00e5lemetode Effektiv renteberegning Gruppe 1 Ikke vesentlig \u00f8kningFrisk 12 m\u00e5neder ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 2Vesentlig \u00f8kning Frisk Levetid ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 3Misligholdt KredittforringetLevetid Individuell m\u00e5ling per kunde / ECL-modell Amortisert kost M\u00e5ling av forventet kredittap i ECL-modell Modellen som benyttes f\u00f8lger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterf\u00f8lgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. For \u00e5 reflektere effekten av makrodrivere p\u00e5 en rimelig og dokumenterbar m\u00e5te har DNB delt opp portef\u00f8ljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort p\u00e5 grunnlag av kundens bransje og geografiske tilh\u00f8righet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det p\u00e5virkes av globale risikofaktorer. P\u00e5 grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med p\u00e5virkning p\u00e5 PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg p\u00e5 flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig \u00e5 inkludere risikodriveren) og et m\u00e5l om ikke \u00e5 ha for mange faktorer siden det vil \u00f8ke kom- pleksiteten un\u00f8dvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres p\u00e5virkning p\u00e5 ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende \u00f8konomisk scenario) blir prim\u00e6rt utarbeidet kvartalsvis og utgj\u00f8r beste estimat p\u00e5 utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire \u00e5r og prognosene utarbeides for hvert \u00e5r i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen p\u00e5 indeksen indikerer om den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i \u00f8konomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til \u00e5 framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI \u00e5 konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette inneb\u00e6rer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til \u00e5 utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som f\u00f8lger utviklingen i CCI. N\u00e5r CCI g\u00e5r mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. N\u00e5r de oppdaterte makroprognosene medf\u00f8rer at kredittsyklusindeksen ikke representerer ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og finansielle utviklingene, vil det ut\u00f8ves profesjonelt skj\u00f8nn for \u00e5 sikre at ledelsens syn blir bedre reflektert i den benyttede kredittsyklus- indeksen. Skj\u00f8nnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et r\u00e5dgivende forum for konsernets finansdirekt\u00f8r som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er \u00e5 vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 den forventede framtidige \u00f8konomiske utviklingen. N\u00e5r fram- skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og \u00f8konomiske effektene, har profesjonelt skj\u00f8nn blitt anvendt for \u00e5 sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. De norske bedriftssegmentene, inkludert n\u00e6ringseiendom, anses \u00e5 v\u00e6re preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makro\u00f8konomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e6rlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medf\u00f8rte en \u00f8kning i ECL p\u00e5 587 millioner kroner per 31. desember 2022. Flere scenarier For \u00e5 reflektere det ikke-line\u00e6re forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og i m\u00e5lingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden inneb\u00e6rer at hvert scenario representerer en persentil p\u00e5 sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makro\u00f8konomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor h\u00f8yere volatilitet i et segment, som f\u00f8lge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett st\u00f8rre gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For \u00e5 beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makro\u00f8konomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makro\u00f8konomiske variabler p\u00e5virker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil p\u00e5virke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medf\u00f8re at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makro\u00f8konomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for \u00e5 beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for- ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap \u00f8ke med om lag 19 prosent sammenliknet med kredittap i som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2022. F\u00f8lgende tabell viser utvalgte makro\u00f8konomiske variabler som utgj\u00f8r basis-scenarioet for perioden 2022 til 2024 benyttet i DNBs modell for \u00e5 beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen- terer et \u00e5rlig estimat. Utvalgte makrovariabler benyttet for \u00e5 beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario Basis-scenario i det Basis-scenario i regnskapet alternative regnskapet 2022 2023 2024 2022 2023 2024 Global BNP, \u00e5rlig vekst 2,5 1,8 2,8 2,5 (0,4) 1,0 Fremvoksende \u00f8konomier BNP, \u00e5rlig vekst 2,7 3,2 4,0 2,7 0,0 2,0 Svensk BNP, \u00e5rlig vekst 1,8 0,3 1,5 1,8 (1,5) (0,4) Oljepris per fat 101 105 95 101 95 86 Norske bruktboligpriser, \u00e5rlig vekst 4,9 (3,5) 2,1 4,9 (13,0) (12,0) Norskregistrert arbeidsledighet, prosent 1,8 2,2 2,7 1,8 3,2 4,0 3-m\u00e5neders NIBOR rente 2,1 3,6 3,0 2,1 4,6 4,0 F\u00f8lgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet. Endring fra gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet for \u00e5 beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet Endring Global BNP (prosentpoeng) (1,2) Framvoksende \u00f8konomier BNP (prosentpoeng) (1,6) Oljepris (prosentpoeng) (7,4) BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng) (0,8) Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng) (0,9) Bruktboligpriser (prosentpoeng) (5,9) Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng) 0,8 3-m\u00e5neders NIBOR rente (prosentpoeng) 0,7 3-m\u00e5neders STIBOR rente (prosentpoeng) 0,8 Svensk BNP (prosentpoeng) (0,9) Leiepriser norske forretningsbygg (prosent) (10,3) Laksepriser (prosent) (7,9) Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent) (19,2) Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent) (19,7) VLCC spotrate (prosent) (42,2) Capesize spotrate (prosent) (27,8) VLCC spotrate (prosent) (16,2) En av de st\u00f8rste eksponeringene er utl\u00e5n til privatkunder. Dette omfatter boligl\u00e5n, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er portef\u00f8ljens ECL estimert basert p\u00e5 norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL \u00f8ke med om lag 23 prosent for privatkundeportef\u00f8ljen, sammenliknet med ECL m\u00e5lt per 31. desember 2022 p\u00e5 den samme portef\u00f8lje. DNB har videre unders\u00f8kt effekten av ikke-linearitet i ECL. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til \u00e5 beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2022 minske med 2 prosent. Beregning av forventet kredittap Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og m\u00e5lingen av ECL baserer seg p\u00e5 parametere som allerede er i bruk i oppf\u00f8lgingen av kredittrisiko og i m\u00e5lingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat. Sannsynlighet for mislighold (PD) DNB anvender en rekke ulike modeller for \u00e5 bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en n\u00f8kkelkomponent i DNBs overv\u00e5kning av kredittrisiko i portef\u00f8ljen, se note K5 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes b\u00e5de i m\u00e5lingen av ECL og i vurderingen av om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning. For \u00e5 fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB f\u00e5tt innvilget tillatelse til \u00e5 benytte interne kredittmodeller (Internal Ratings Based, IRB). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturf\u00f8lsomheten. For ECL- m\u00e5lingen er det behov for \u00e5 generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For \u00e5 kunne bruke PD i ECL-m\u00e5lingen er det gjort fire tilpasninger i PD: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD konvertering av 12-m\u00e5neders PD til levetids-PD fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene inneb\u00e6rer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn p\u00e5 endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL: En 12-m\u00e5neders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene (eller over gjenst\u00e5ende levetid hvis denne er kortere enn 12 m\u00e5neder). Denne er brukt til \u00e5 beregne 12-m\u00e5neders ECL. En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet p\u00e5 \u00e5rsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i risiko siden f\u00f8rstegangsinnregning og til \u00e5 beregne ECL over forventet levetid Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstr\u00f8m og andre relevante faktorer. P\u00e5 samme m\u00e5te som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For \u00e5 konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert effektiv rente er brukt til \u00e5 diskontere estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer fjernet konservatisme for \u00e5 generere n\u00f8ytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetsp\u00e5lagte gulv fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene inneb\u00e6rer at LGD-ene som brukes for ECL-m\u00e5lingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes \u00e5 v\u00e6re trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for \u00e5 reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet f\u00f8rtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag p\u00e5 hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes \u00e5 ha blitt trukket p\u00e5 tidspunkt for mislighold. Vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet n\u00e5r en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko blir gjort ved \u00e5 sammenlikne det man p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs innregning forventet at levetids-PD skulle v\u00e6re p\u00e5 rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er p\u00e5 rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD p\u00e5 rapporteringstidspunktet er h\u00f8yere enn det man forventet at den skulle v\u00e6re, vurderes det om \u00f8kningen er vesentlig. En \u00f8kning i levetids-PD med en faktor p\u00e5 2,5 eller mer fra f\u00f8rstegangsinnregning er vurdert \u00e5 v\u00e6re en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. Denne grensen er satt p\u00e5 grunnlag av hvor stor \u00f8kning i kredittrisiko som vil medf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging av kunden for \u00e5 sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg m\u00e5 endringen i PD utgj\u00f8re minimum 0,6 prosentpoeng for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal anses \u00e5 v\u00e6re vesentlig. I den \u00f8vre enden av risikoskalaen kreves en endring p\u00e5 7,5 prosentpoeng eller mer for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal v\u00e6re vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den h\u00f8yere sensitiviteten for \u00f8kt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den \u00f8vre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert p\u00e5 en koherent skala. Dette inneb\u00e6rer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter p\u00e5 hva som utgj\u00f8r en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K5 Styring av kredittrisiko. Det er ingen automatikk i at en l\u00e5ntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett \u00e5 ha en vesentlig \u00f8kning i kreditt- risiko. Det blir n\u00f8ye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig og det er usannsynlig at l\u00e5ntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt l\u00e5ntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs- punkt vil en endring i de makro\u00f8konomiske prognosene p\u00e5virke vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kundens kredittrisiko, da dette vil p\u00e5virke det overordnede synet p\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen for det relevante. Kvalitative kriterier Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene. Absolutte kriterier Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet hvis: kunden er 30 dager over forfall p\u00e5 kontraktens betalingsforpliktelser det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter som ikke er alvorlig nok til at kunden er klassifisert som kredittforringet Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 terskelverdien til vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko som er benyttet til \u00e5 m\u00e5le ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi p\u00e5 1,5 ganger levetids-PD for \u00e5 fastsette den vesentlige \u00f8kning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien p\u00e5 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil \u00f8ke med 4 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2022. Hvis i stedet en terskelverdi p\u00e5 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 2 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2022 Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring. Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt bel\u00f8p er st\u00f8rre enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal ogs\u00e5 anses som misligholdt dersom DNB: som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og bel\u00f8pet ikke er uvesentlig avtaler endringer i vilk\u00e5rene som f\u00f8lge av betalingsproblemer hos motparten, og det m\u00e5 antas at dette reduserer verdien av kontant- str\u00f8mmen med et ikke uvesentlig bel\u00f8p som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig har grunnlag for \u00e5 anta at det vil bli \u00e5pnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds- forpliktelser innenfor sin ordin\u00e6re drift (unlikeliness to pay). N\u00e5r en kunde skal overf\u00f8res fra gruppe 3, klassifisert som kredittforringet eller misligholdt, til gruppe 1 og 2, friskmeldt, vil kunden bli presentert i gruppe 3 i en karensperiode p\u00e5 3 eller 12 m\u00e5neder. Kunden vil likevel ha ECL-levetidsavsetninger i gruppe 2 fra ECL-modellen i denne perioden. M\u00e5ling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter N\u00e5r en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For portef\u00f8ljen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-portef\u00f8ljen blir beregnet ved bruk av modell. Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og netto n\u00e5verdi av de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene er basert p\u00e5 utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makro\u00f8konomisk utvikling som vil p\u00e5virke kundens forventede kontantstr\u00f8m. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke. ECL blir estimert basert p\u00e5 vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes. Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null. Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden m\u00e5 restrukturere kapitalstrukturen for \u00e5 kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering? Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av b\u00e5de markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid v\u00e6re 100 prosent. Hvis et scenario er h\u00f8yst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert n\u00e5verdi av kundens framtidige kontantstr\u00f8mmer, i tillegg til det forventede gjeldsniv\u00e5et som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som f\u00f8lge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling. Per 31. desember 2022 ble det innf\u00f8rt en modellbasert beregning av ECL for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig \u00e5 beregne ECL individuelt p\u00e5 kundeniv\u00e5. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg p\u00e5 samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert p\u00e5 sannsynlig- heten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert p\u00e5 en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i n\u00e6ringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert \u00e5 ikke gi vesentlig effekt p\u00e5 konsernets ECL-estimat per \u00e5rsslutt 2022. For kredittforringede personkunder med engasjementer p\u00e5 over 5 millioner kroner gj\u00f8r man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds- betjeningsevne for \u00e5 fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer p\u00e5 under 5 millioner kroner anvender man en portef\u00f8lje- tiln\u00e6rming for \u00e5 fastsette ECL. Estimatet beregnes ved \u00e5 finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt p\u00e5 kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. N\u00e5r en kunde er i en 3- eller 12-m\u00e5neders karensperiode etter mislighold, vil kunden fortsatt bli presentert i gruppe 3, men med forventet kredittap som for i gruppe 2 fra ECL-modellen. Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 de individuellt berenete engasjementene i gruppe 3 med h\u00f8yest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet \u00f8kte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 \u00f8ke med 9 prosent. DNBs prosedyrer for konstatering av tap DNB konstaterer og reduserer dermed balansef\u00f8rt verdi av en finansiell eiendel n\u00e5r det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel v\u00e6re tilfelle n\u00e5r en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens- komst om gjeldssanering er inng\u00e5tt. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgj\u00f8re en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomf\u00f8rt. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet. Usikkerhet ved m\u00e5ling M\u00e5ling av forventet kredittap inneb\u00e6rer \u00f8kt kompleksitet, og ledelsen m\u00e5 vise profesjonelt skj\u00f8nn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i m\u00e5lingen. For modellbasert m\u00e5ling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder b\u00e5de ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av l\u00e5neportef\u00f8ljen skal gj\u00f8res, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper ogs\u00e5 estimatusikkerhet. Andre omr\u00e5der med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige \u00f8konomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt. For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er m\u00e5lt individuelt per kunde, anvendes betydelig skj\u00f8nn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstr\u00f8m og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter. Sensitiviteter er vist separat ovenfor . NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter 218 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilh\u00f8rende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert p\u00e5 ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert p\u00e5 markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet p\u00e5 \u00f8vrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering p\u00e5 det enkelte utl\u00e5n eller engasjement for \u00e5 gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. \u00d8vrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av l\u00f8s\u00f8re, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i \u00d8vrig Totaleksponering Bel\u00f8p i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 661 9 470 9 470 300 191 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 11 732 2 11 734 8 825 Utl\u00e5n til kunder 1 961 464 1 132 946 91 209 340 923 1 565 078 396 385 Sertifikater og obligasjoner 488 087 488 087 Finansielle derivater 185 687 163 101 342 101 505 84 182 Andre eiendeler 29 855 29 855 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 995 313 1 132 946 112 575 442 267 1 687 787 1 307 525 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 295 99 369 260 664 385 516 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 763 714 166 877 120 313 287 189 476 525 Totalt 3 759 027 1 299 823 112 575 562 579 1 974 977 1 784 050 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 661 309 661 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 2 2 20 557 Utl\u00e5n til kunder 1 912 358 1 092 549 569 340 867 1 433 985 478 373 Sertifikater og obligasjoner 266 810 266 810 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 509 388 1 092 549 569 340 869 1 433 987 1 075 401 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 290 99 847 261 137 385 042 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 763 714 166 872 120 791 287 663 476 051 Totalt 3 273 102 1 259 421 569 461 660 1 721 650 1 551 452 Herav gruppe 3: Utl\u00e5n til kunder 20 955 5 679 15 192 20 871 83 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 20 955 5 679 15 192 20 871 83 Garantier 1 539 1 259 1 259 280 Udisponerte kredittrammer og tilbud 659 232 149 381 277 Andre forpliktelser 793 45 590 635 158 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 2 990 277 1 998 2 275 715 Totalt 23 945 5 957 17 190 23 147 798 Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2022: Fordringer p\u00e5 sentralbanker: Fordringer p\u00e5 Norges Bank utgj\u00f8r 1 581 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kortsiktige og gj\u00f8res hovedsakelig med OECD-land. Utl\u00e5n til kunder: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko. Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gj\u00f8res innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret. Finansielle derivater: \u00d8vrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomv\u00e6rende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet. Garantier: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko. Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om l\u00e5n, kreditter eller kredittrammer inng\u00e5r med 95 634 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inng\u00e5r ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gj\u00f8res i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud f\u00f8lger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet \u201dRetningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2021 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i \u00d8vrig Totaleksponering Bel\u00f8p i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 125 22 600 22 600 273 524 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 28 023 28 023 16 936 Utl\u00e5n til kunder 1 744 922 1 104 277 84 547 297 395 1 486 218 258 704 Sertifikater og obligasjoner 425 267 425 267 Finansielle derivater 135 400 48 79 553 79 601 55 798 Andre eiendeler 29 481 29 481 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 676 154 1 104 277 135 218 376 948 1 616 443 1 059 711 Garantier 10 514 4 5 035 5 039 5 475 Udisponerte kredittrammer og tilbud 668 207 149 256 91 554 240 810 427 397 Andre forpliktelser 95 904 3 351 8 807 12 158 83 746 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 774 624 152 611 105 396 258 007 516 617 Totalt 3 450 778 1 256 888 135 218 482 344 1 874 450 1 576 328 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 125 22 600 22 600 273 524 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 28 023 28 023 16 936 Utl\u00e5n til kunder 1 698 721 1 046 765 84 547 297 336 1 428 647 270 073 Sertifikater og obligasjoner 198 230 198 230 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 238 034 1 046 765 135 170 297 336 1 479 271 758 764 Garantier 10 514 4 5 035 5 039 5 475 Udisponerte kredittrammer og tilbud 668 207 149 251 91 537 240 788 427 419 Andre forpliktelser 95 904 3 351 8 807 12 158 83 746 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 774 624 152 606 105 379 257 985 516 639 Totalt 3 012 659 1 199 371 135 170 402 715 1 737 256 1 275 403 Herav gruppe 3: Utl\u00e5n til kunder 21 752 5 181 13 119 18 300 3 452 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 21 752 5 181 13 119 18 300 3 452 Garantier 1 292 1 292 1 292 1 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 472 194 997 1 190 1 281 Andre forpliktelser 897 93 360 453 444 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 4 661 287 2 648 2 935 1 726 Totalt 26 413 5 468 15 767 21 235 5 178 Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 4,4 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen . NOTE K8 Kreditteksponering per risikoklasse 220 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utl\u00e5n til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert p\u00e5 IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note K5. Se ogs\u00e5 avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K6 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Bel\u00f8pene er brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering f\u00f8r nedskrivninger. Utl\u00e5n per 31. desember 2022 L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 400 212 23 575 40 381 1 464 168 5 - 7 324 615 84 544 8 291 417 450 8 - 10 25 734 34 155 364 60 252 Kredittforringet 27 499 69 27 568 Totalt 1 750 560 142 273 27 499 49 105 1 969 438 Utl\u00e5n per 31. desember 2021 L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 227 580 13 002 37 023 1 277 606 5 - 7 316 745 57 596 8 731 383 073 8 - 10 21 824 41 501 344 63 669 Kredittforringet 30 453 104 30 557 Totalt 1 566 150 112 099 30 453 46 202 1 754 904 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 587 847 7 157 595 004 5 - 7 89 979 18 529 108 508 8 - 10 8 296 10 442 18 737 Kredittforringet 3 194 3 194 Totalt 686 122 36 127 3 194 725 444 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 591 318 7 616 598 934 5 - 7 102 192 12 574 114 766 8 - 10 8 960 9 865 18 825 Kredittforringet 5 330 5 330 Totalt 702 470 30 054 5 330 737 854 NOTE K9 Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 221 Note K9 Nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter 2022 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 TotaltGruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Opprettede og kj\u00f8pte (3) (14) (7) (24) (45) (3) (48) \u00d8kt forventet kredittap (664) (1 106) (3 497) (5 266) (694) (1 559) (4 123) (6 375) Redusert forventet kredittap 566 1 179 3 863 5 608 859 2 070 4 337 7 266 Fraregning 84 97 274 454 187 215 80 482 Konstateringer (627) (627) (611) (611) Inng\u00e5tt p\u00e5 tidligere konstaterte tap 127 127 155 155 Totale nedskrivninger (18) 158 132 272 307 723 (162) 868 Kontraktsregulerte utest\u00e5ende bel\u00f8p for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i l\u00f8pet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt h\u00e5ndhevingsaktiviteter var 52 millioner kroner per 31. desember 2022 (60 millioner kroner per 31. desember 2021). NOTE K10 Utvikling i brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering 222 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K10 Utvikling i brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for brutto balansef\u00f8rt verdi og maksimal eksponering for utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering er brutto balansef\u00f8rt verdi av utl\u00e5n til kunder pluss ikke balansef\u00f8rt eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende: Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Endringer som skyldes fraregning av l\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden. Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden. Valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering. Utl\u00e5n til amortisert kost Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Brutto balansef\u00f8rt verdi per 1. januar 2021 1 482 987 137 450 32 020 1 652 457 Overf\u00f8ring til gruppe 1 104 192 (101 960) (2 232) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (115 732) 117 598 (1 867) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (3 418) (7 828) 11 246 Opprettede og kj\u00f8pte 463 222 6 271 1 447 470 941 Fraregning (359 494) (39 066) (10 168) (408 728) Valutakursendringer (5 609) (366) 7 (5 968) Annet Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 1 566 150 112 099 30 453 1 708 702 Overf\u00f8ring til gruppe 1 94 566 (89 918) (4 647) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (155 298) 158 089 (2 792) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (3 100) (5 190) 8 290 Opprettede og kj\u00f8pte 505 979 8 247 2 897 517 123 Fraregning (336 825) (45 214) (7 581) (389 620) Oppkj\u00f8p av Sbanken 77 255 3 309 826 81 390 Valutakursendringer 1 833 851 53 2 737 Annet Brutto balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 1 750 560 142 273 27 499 1 920 333 Finansielle garantier og utrukne rammer Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Maksimal eksponering per 1. januar 2021 657 434 36 478 6 024 699 937 Overf\u00f8ring til gruppe 1 26 055 (25 348) (706) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (27 413) 28 631 (1 218) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (449) (445) 894 Opprettede og kj\u00f8pte 479 454 3 451 336 483 241 Fraregning (430 467) (12 766) (443 233) Valutakursendringer (2 144) 54 (2 091) Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2021 702 470 30 054 5 330 737 854 Overf\u00f8ring til gruppe 1 25 758 (23 939) (1 818) Overf\u00f8ring til gruppe 2 (38 436) 38 554 (117) Overf\u00f8ring til gruppe 3 (638) (349) 988 Opprettede og kj\u00f8pte 382 671 2 057 1 283 386 011 Fraregning (419 648) (10 664) (2 468) (432 780) Oppkj\u00f8p av Sbanken 28 435 28 435 Valutakursendringer 5 510 414 (1) 5 924 Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2022 686 122 36 127 3 194 725 444 NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 223 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for akkumulerte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende: Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overf\u00f8ringen antas \u00e5 skje f\u00f8r den etterf\u00f8lgende nye m\u00e5lingen av avsetningen. Endringer som skyldes overf\u00f8ring mellom 12-m\u00e5neders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3. Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden. \u00d8kninger og nedganger i forventet kredittap som f\u00f8lge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling p\u00e5 eksisterende fasiliteter og tilbakef\u00f8ring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforl\u00f8p. Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden. Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker det forventede kredittapet. Utl\u00e5n til amortisert kost Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (765) (1 214) (12 039) (14 018) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (364) 359 5 Overf\u00f8ring til gruppe 2 185 (212) 27 Overf\u00f8ring til gruppe 3 2 78 (80) Opprettede og kj\u00f8pte (312) (130) (441) \u00d8kt forventet kredittap (350) (1 022) (3 908) (5 280) Redusert (reversert) forventet kredittap 878 926 4 036 5 840 Konstatering 3 192 3 192 Fraregning 188 466 80 733 Valutakursendringer 6 (1) (12) (7) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (533) (749) (8 700) (9 982) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (269) 248 21 Overf\u00f8ring til gruppe 2 89 (114) 25 Overf\u00f8ring til gruppe 3 3 27 (30) Opprettede og kj\u00f8pte (230) (136) (4) (370) \u00d8kt forventet kredittap (443) (846) (3 688) (4 978) Redusert (reversert) forventet kredittap 672 526 2 881 4 079 Konstatering 2 943 2 943 Fraregning 87 313 316 716 Oppkj\u00f8p av Sbanken (9) (44) (275) (328) Valutakursendringer (3) (17) (33) (54) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (637) (793) (6 544) (7 974) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning . Finansielle garantier og utrukne rammer Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (284) (566) (601) (1 451) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (111) 110 1 Overf\u00f8ring til gruppe 2 46 (49) 3 Overf\u00f8ring til gruppe 3 17 (17) Opprettede og kj\u00f8pte (194) (23) (216) \u00d8kt forventet kredittap (93) (240) (446) (778) Redusert (reversert) forventet kredittap 408 288 391 1 087 Fraregning 16 134 150 Valutakursendringer 1 (2) (1) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (211) (330) (669) (1 209) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (125) 119 7 Overf\u00f8ring til gruppe 2 29 (30) 1 Overf\u00f8ring til gruppe 3 4 (5) Opprettede og kj\u00f8pte (147) (76) (223) \u00d8kt forventet kredittap (64) (158) (22) (244) Redusert (reversert) forventet kredittap 317 171 476 965 Fraregning 10 114 9 134 Oppkj\u00f8p av Sbanken (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (2) (8) (10) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (194) (195) (204) (593) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning. NOTE K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 225 Note K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 92 789 (21) (15) (71) 92 681 N\u00e6ringseiendom 233 467 (133) (57) (393) 85232 969 Shipping 36 537 (27) (1) (189) 36 321 Olje, gass og offshore 41 849 (10) (12) (2 557) 39 270 Kraft og fornybar energi 52 211 (20) (12) (596) 51 583 Helsetjenester 26 367 (8) (6) (0) 26 354 Offentlig sektor 5 951 (0) (0) (0) 5 951 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 71 194 (15) (30) (133) 95 71 111 Varehandel 48 293 (39) (49) (279) 2 47 929 Industri 43 275 (24) (33) (92) 43 126 Teknologi, media og telekom 29 348 (11) (5) (26) 0 29 307 Tjenesteyting 80 424 (70) (95) (363) 18 79 913 Boligeiendom 123 628 (54) (29) (241) 194123 498 Privatpersoner 965 045 (146) (259) (688) 48 703 1 012 655 \u00d8vrige n\u00e6ringer 69 955 (59) (191) (917) 8 68 796 Totalt 1) 1 920 333 (637) (793) (6 544) 49 105 1 961 463 1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 78 430 (11) (12) (100) 28 78 335 N\u00e6ringseiendom 209 241 (98) (43) (255) 63208 908 Shipping 36 060 (40) (40) (167) 35 813 Olje, gass og offshore 49 821 (55) (191) (4 980) 44 595 Kraft og fornybar energi 41 096 (28) (2) (505) 40 561 Helsetjenester 16 294 (4) (0) 16 290 Offentlig sektor 9 699 (3) (0) (0) 9 696 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 56 772 (36) (42) (107) 102 56 689 Varehandel 36 966 (27) (26) (317) 3 36 599 Industri 38 140 (21) (17) (91) 38 011 Teknologi, media og telekom 23 810 (12) (5) (24) (0) 23 769 Tjenesteyting 75 411 (52) (48) (658) 17 74 671 Boligeiendom 106 354 (34) (14) (145) 203106 364 Privatpersoner 857 957 (65) (118) (335) 45 777903 216 \u00d8vrige n\u00e6ringer 72 651 (48) (191) (1 016) 10 71 406 Totalt 1) 1 708 702 (533) (749) (8 700) 46 202 1 744 922 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer . Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 33 334 (9) (1) (0) 33 324 N\u00e6ringseiendom 32 575 (18) (2) (2) 32 553 Shipping 9 056 (7) (0) 9 049 Olje, gass og offshore 58 322 (9) (14) (20) 58 278 Kraft og fornybar energi 53 564 (15) (11) 53 539 Helsetjenester 24 848 (5) (3) 24 840 Offentlig sektor 11 960 (0) (0) 11 960 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 685 (5) (2) (0) 24 678 Varehandel 33 700 (19) (20) (9) 33 652 Industri 52 821 (21) (16) (2) 52 782 Teknologi, media og telekom 20 735 (6) (8) (1) 20 721 Tjenesteyting 26 753 (24) (35) (9) 26 685 Boligeiendom 36 367 (19) (7) (7) 36 334 Privatpersoner 269 806 (9) (23) (4)269 769 \u00d8vrige n\u00e6ringer 36 918 (28) (54) (150) 36 687 Totalt 725 444 (194) (195) (204)724 851 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 34 419 (7) (1) (0) 34 411 N\u00e6ringseiendom 38 866 (17) (3) (1) 38 845 Shipping 12 383 (8) (3) 12 373 Olje, gass og offshore 64 188 (41) (150) (435) 63 561 Kraft og fornybar energi 46 641 (16) (1) 46 624 Helsetjenester 30 630 (5) (0) 30 625 Offentlig sektor 9 424 (0) (0) 9 424 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 23 302 (14) (7) (12) 23 269 Varehandel 36 792 (16) (5) (5) 36 765 Industri 52 431 (18) (16) (1) 52 397 Teknologi, media og telekom 20 026 (7) (3) (0) 20 015 Tjenesteyting 28 705 (20) (44) (6) 28 635 Boligeiendom 38 434 (14) (2) (6) 38 412 Privatpersoner 267 249 (12) (16) (0)267 220 \u00d8vrige n\u00e6ringer 34 365 (16) (78) (202) 34 070 Totalt 737 854 (211) (330) (669)736 645 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCreditRiskExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-429": {
"value": "NOTE K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 211 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av \u00abforbearance\u00bb, er vist i tabellen under. Forbearance 31. desember 2022 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokf\u00f8rt verdi og uttrukne rammer 20 233 13 689 33 922 29 807 17 926 47 733 Forventet kredittap 123 3 143 3 266 309 5 263 5 572 Kredittforringet portef\u00f8lje Ved kredittforringelse er det sv\u00e6rt tett oppf\u00f8lging av kundene og det er konsernets erfaring at oppf\u00f8lging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overf\u00f8rt til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppf\u00f8lging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for l\u00e5n og garan- tier. Alle overtatte eiendeler f\u00f8lges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre/gjenvinne verdier for aksjo- n\u00e6rene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som f\u00f8lge av mislighold. P\u00e5 overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balansef\u00f8rt verdi av eksponeringene p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og m\u00e5les etter f\u00f8rstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inng\u00e5r derivathandler p\u00e5 bakgrunn av kundeettersp\u00f8rsel og for \u00e5 sikre posisjoner som oppst\u00e5r ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsportef\u00f8ljen og til \u00e5 ta posisjoner i rente-, valuta-, r\u00e5vare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med inn- og utl\u00e5n. Derivatkontrakter handles oftest \u00abover the counter\u00bb (OTC), som inneb\u00e6rer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i m\u00e5lingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for \u00e5 minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gj\u00f8r det mulig \u00e5 motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inng\u00e5tt med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig \u00f8kende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale inneb\u00e6rer at markedsverdien av alle deri- vatkontrakter inng\u00e5tt mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men ogs\u00e5 statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at niv\u00e5et for maksimal eksponering f\u00f8r sikkerheter kreves (grense- verdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via s\u00e5kalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. P\u00e5 denne m\u00e5ten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirl\u00e5n og valutatrading for privatkunder f\u00f8lges opp og verdiendringer avregnes daglig. Note K6 M\u00e5ling av forventet kredittap DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor l\u00e5n til kunder, l\u00e5netilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeomr\u00e5det for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper: Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved f\u00f8rstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-m\u00e5neders ECL. Dersom det er vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og m\u00e5les til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer b\u00e5de kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilh\u00f8rer. Vurderingen av hva som utgj\u00f8r vesentlig \u00f8kning i risiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier. Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert \u00e5 v\u00e6re kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL m\u00e5les for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente p\u00e5 amortisert kost i stedet for brutto balansef\u00f8rt verdi. For definisjon av kredittforringet, se n\u00e6rmere beskrivelse nedenfor. M\u00e5ling av forventet kredittap bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper: 12-m\u00e5neders ECL m\u00e5les som den delen av ECL som utgj\u00f8r forventede kredittap som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av mislighold i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene. Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som n\u00e5verdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved \u00e5 anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til \u00e5 bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig. Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for \u00e5 estimere ECL. Til dette form\u00e5let er DNBs portef\u00f8lje delt inn i 20 segmenter basert p\u00e5 geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne. For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portef\u00f8lje. For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for \u00e5 beregne ECL. De viktigste komponentene for m\u00e5ling av forventet kredittap IFRS 9- gruppe Utvikling i kredittrisikoKundestatusECL-m\u00e5ling ECL-m\u00e5lemetode Effektiv renteberegning Gruppe 1 Ikke vesentlig \u00f8kningFrisk 12 m\u00e5neder ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 2Vesentlig \u00f8kning Frisk Levetid ECL-modell Brutto balansef\u00f8rt verdi Gruppe 3Misligholdt KredittforringetLevetid Individuell m\u00e5ling per kunde / ECL-modell Amortisert kost M\u00e5ling av forventet kredittap i ECL-modell Modellen som benyttes f\u00f8lger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterf\u00f8lgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. For \u00e5 reflektere effekten av makrodrivere p\u00e5 en rimelig og dokumenterbar m\u00e5te har DNB delt opp portef\u00f8ljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort p\u00e5 grunnlag av kundens bransje og geografiske tilh\u00f8righet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det p\u00e5virkes av globale risikofaktorer. P\u00e5 grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med p\u00e5virkning p\u00e5 PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg p\u00e5 flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig \u00e5 inkludere risikodriveren) og et m\u00e5l om ikke \u00e5 ha for mange faktorer siden det vil \u00f8ke kom- pleksiteten un\u00f8dvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres p\u00e5virkning p\u00e5 ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende \u00f8konomisk scenario) blir prim\u00e6rt utarbeidet kvartalsvis og utgj\u00f8r beste estimat p\u00e5 utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire \u00e5r og prognosene utarbeides for hvert \u00e5r i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen p\u00e5 indeksen indikerer om den n\u00e5v\u00e6rende tilstanden i \u00f8konomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til \u00e5 framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI \u00e5 konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette inneb\u00e6rer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til \u00e5 utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som f\u00f8lger utviklingen i CCI. N\u00e5r CCI g\u00e5r mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. N\u00e5r de oppdaterte makroprognosene medf\u00f8rer at kredittsyklusindeksen ikke representerer ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og finansielle utviklingene, vil det ut\u00f8ves profesjonelt skj\u00f8nn for \u00e5 sikre at ledelsens syn blir bedre reflektert i den benyttede kredittsyklus- indeksen. Skj\u00f8nnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et r\u00e5dgivende forum for konsernets finansdirekt\u00f8r som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er \u00e5 vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 den forventede framtidige \u00f8konomiske utviklingen. N\u00e5r fram- skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn p\u00e5 de forventede forretningsmessige og \u00f8konomiske effektene, har profesjonelt skj\u00f8nn blitt anvendt for \u00e5 sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. De norske bedriftssegmentene, inkludert n\u00e6ringseiendom, anses \u00e5 v\u00e6re preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makro\u00f8konomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene p\u00e5 \u00f8konomien, s\u00e6rlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medf\u00f8rte en \u00f8kning i ECL p\u00e5 587 millioner kroner per 31. desember 2022. Flere scenarier For \u00e5 reflektere det ikke-line\u00e6re forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og i m\u00e5lingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden inneb\u00e6rer at hvert scenario representerer en persentil p\u00e5 sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makro\u00f8konomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor h\u00f8yere volatilitet i et segment, som f\u00f8lge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett st\u00f8rre gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For \u00e5 beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makro\u00f8konomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makro\u00f8konomiske variabler p\u00e5virker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil p\u00e5virke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medf\u00f8re at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makro\u00f8konomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for \u00e5 beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for- ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap \u00f8ke med om lag 19 prosent sammenliknet med kredittap i som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2022. F\u00f8lgende tabell viser utvalgte makro\u00f8konomiske variabler som utgj\u00f8r basis-scenarioet for perioden 2022 til 2024 benyttet i DNBs modell for \u00e5 beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen- terer et \u00e5rlig estimat. Utvalgte makrovariabler benyttet for \u00e5 beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario Basis-scenario i det Basis-scenario i regnskapet alternative regnskapet 2022 2023 2024 2022 2023 2024 Global BNP, \u00e5rlig vekst 2,5 1,8 2,8 2,5 (0,4) 1,0 Fremvoksende \u00f8konomier BNP, \u00e5rlig vekst 2,7 3,2 4,0 2,7 0,0 2,0 Svensk BNP, \u00e5rlig vekst 1,8 0,3 1,5 1,8 (1,5) (0,4) Oljepris per fat 101 105 95 101 95 86 Norske bruktboligpriser, \u00e5rlig vekst 4,9 (3,5) 2,1 4,9 (13,0) (12,0) Norskregistrert arbeidsledighet, prosent 1,8 2,2 2,7 1,8 3,2 4,0 3-m\u00e5neders NIBOR rente 2,1 3,6 3,0 2,1 4,6 4,0 F\u00f8lgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet. Endring fra gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet for \u00e5 beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig niv\u00e5 p\u00e5 basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet Endring Global BNP (prosentpoeng) (1,2) Framvoksende \u00f8konomier BNP (prosentpoeng) (1,6) Oljepris (prosentpoeng) (7,4) BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng) (0,8) Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng) (0,9) Bruktboligpriser (prosentpoeng) (5,9) Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng) 0,8 3-m\u00e5neders NIBOR rente (prosentpoeng) 0,7 3-m\u00e5neders STIBOR rente (prosentpoeng) 0,8 Svensk BNP (prosentpoeng) (0,9) Leiepriser norske forretningsbygg (prosent) (10,3) Laksepriser (prosent) (7,9) Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent) (19,2) Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent) (19,7) VLCC spotrate (prosent) (42,2) Capesize spotrate (prosent) (27,8) VLCC spotrate (prosent) (16,2) En av de st\u00f8rste eksponeringene er utl\u00e5n til privatkunder. Dette omfatter boligl\u00e5n, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er portef\u00f8ljens ECL estimert basert p\u00e5 norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL \u00f8ke med om lag 23 prosent for privatkundeportef\u00f8ljen, sammenliknet med ECL m\u00e5lt per 31. desember 2022 p\u00e5 den samme portef\u00f8lje. DNB har videre unders\u00f8kt effekten av ikke-linearitet i ECL. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til \u00e5 beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2022 minske med 2 prosent. Beregning av forventet kredittap Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og m\u00e5lingen av ECL baserer seg p\u00e5 parametere som allerede er i bruk i oppf\u00f8lgingen av kredittrisiko og i m\u00e5lingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat. Sannsynlighet for mislighold (PD) DNB anvender en rekke ulike modeller for \u00e5 bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en n\u00f8kkelkomponent i DNBs overv\u00e5kning av kredittrisiko i portef\u00f8ljen, se note K5 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes b\u00e5de i m\u00e5lingen av ECL og i vurderingen av om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko etter f\u00f8rstegangsinnregning. For \u00e5 fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB f\u00e5tt innvilget tillatelse til \u00e5 benytte interne kredittmodeller (Internal Ratings Based, IRB). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturf\u00f8lsomheten. For ECL- m\u00e5lingen er det behov for \u00e5 generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For \u00e5 kunne bruke PD i ECL-m\u00e5lingen er det gjort fire tilpasninger i PD: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD konvertering av 12-m\u00e5neders PD til levetids-PD fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene inneb\u00e6rer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn p\u00e5 endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL: En 12-m\u00e5neders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i l\u00f8pet av de neste 12 m\u00e5nedene (eller over gjenst\u00e5ende levetid hvis denne er kortere enn 12 m\u00e5neder). Denne er brukt til \u00e5 beregne 12-m\u00e5neders ECL. En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet p\u00e5 \u00e5rsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til \u00e5 vurdere om det har v\u00e6rt vesentlig \u00f8kning i risiko siden f\u00f8rstegangsinnregning og til \u00e5 beregne ECL over forventet levetid Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstr\u00f8m og andre relevante faktorer. P\u00e5 samme m\u00e5te som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For \u00e5 konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer: makro\u00f8konomiske scenarier er reflektert effektiv rente er brukt til \u00e5 diskontere estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmer fjernet konservatisme for \u00e5 generere n\u00f8ytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetsp\u00e5lagte gulv fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene inneb\u00e6rer at LGD-ene som brukes for ECL-m\u00e5lingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes \u00e5 v\u00e6re trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for \u00e5 reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet f\u00f8rtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag p\u00e5 hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes \u00e5 ha blitt trukket p\u00e5 tidspunkt for mislighold. Vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko er basert p\u00e5 en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet n\u00e5r en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko blir gjort ved \u00e5 sammenlikne det man p\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste gangs innregning forventet at levetids-PD skulle v\u00e6re p\u00e5 rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er p\u00e5 rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD p\u00e5 rapporteringstidspunktet er h\u00f8yere enn det man forventet at den skulle v\u00e6re, vurderes det om \u00f8kningen er vesentlig. En \u00f8kning i levetids-PD med en faktor p\u00e5 2,5 eller mer fra f\u00f8rstegangsinnregning er vurdert \u00e5 v\u00e6re en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. Denne grensen er satt p\u00e5 grunnlag av hvor stor \u00f8kning i kredittrisiko som vil medf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging av kunden for \u00e5 sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg m\u00e5 endringen i PD utgj\u00f8re minimum 0,6 prosentpoeng for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal anses \u00e5 v\u00e6re vesentlig. I den \u00f8vre enden av risikoskalaen kreves en endring p\u00e5 7,5 prosentpoeng eller mer for at \u00f8kningen i kredittrisiko skal v\u00e6re vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den h\u00f8yere sensitiviteten for \u00f8kt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den \u00f8vre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert p\u00e5 en koherent skala. Dette inneb\u00e6rer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter p\u00e5 hva som utgj\u00f8r en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K5 Styring av kredittrisiko. Det er ingen automatikk i at en l\u00e5ntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett \u00e5 ha en vesentlig \u00f8kning i kreditt- risiko. Det blir n\u00f8ye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har \u00f8kt vesentlig og det er usannsynlig at l\u00e5ntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt l\u00e5ntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs- punkt vil en endring i de makro\u00f8konomiske prognosene p\u00e5virke vurderingen av vesentlig \u00f8kning i kundens kredittrisiko, da dette vil p\u00e5virke det overordnede synet p\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen for det relevante. Kvalitative kriterier Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene. Absolutte kriterier Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko har inntruffet hvis: kunden er 30 dager over forfall p\u00e5 kontraktens betalingsforpliktelser det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter som ikke er alvorlig nok til at kunden er klassifisert som kredittforringet Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 terskelverdien til vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko som er benyttet til \u00e5 m\u00e5le ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi p\u00e5 1,5 ganger levetids-PD for \u00e5 fastsette den vesentlige \u00f8kning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien p\u00e5 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil \u00f8ke med 4 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2022. Hvis i stedet en terskelverdi p\u00e5 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 2 prosent sammenliknet med ECL ved \u00e5rsslutt 2022 . Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring. Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt bel\u00f8p er st\u00f8rre enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal ogs\u00e5 anses som misligholdt dersom DNB: som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og bel\u00f8pet ikke er uvesentlig avtaler endringer i vilk\u00e5rene som f\u00f8lge av betalingsproblemer hos motparten, og det m\u00e5 antas at dette reduserer verdien av kontant- str\u00f8mmen med et ikke uvesentlig bel\u00f8p som f\u00f8lge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig har grunnlag for \u00e5 anta at det vil bli \u00e5pnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds- forpliktelser innenfor sin ordin\u00e6re drift (unlikeliness to pay). N\u00e5r en kunde skal overf\u00f8res fra gruppe 3, klassifisert som kredittforringet eller misligholdt, til gruppe 1 og 2, friskmeldt, vil kunden bli presentert i gruppe 3 i en karensperiode p\u00e5 3 eller 12 m\u00e5neder. Kunden vil likevel ha ECL-levetidsavsetninger i gruppe 2 fra ECL-modellen i denne perioden. M\u00e5ling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter N\u00e5r en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For portef\u00f8ljen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-portef\u00f8ljen blir beregnet ved bruk av modell. Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balansef\u00f8rt verdi og netto n\u00e5verdi av de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene er basert p\u00e5 utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makro\u00f8konomisk utvikling som vil p\u00e5virke kundens forventede kontantstr\u00f8m. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstr\u00f8mmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke. ECL blir estimert basert p\u00e5 vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes. Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null. Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden m\u00e5 restrukturere kapitalstrukturen for \u00e5 kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering? Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av b\u00e5de markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid v\u00e6re 100 prosent. Hvis et scenario er h\u00f8yst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert n\u00e5verdi av kundens framtidige kontantstr\u00f8mmer, i tillegg til det forventede gjeldsniv\u00e5et som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som f\u00f8lge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling. Per 31. desember 2022 ble det innf\u00f8rt en modellbasert beregning av ECL for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer p\u00e5 under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig \u00e5 beregne ECL individuelt p\u00e5 kundeniv\u00e5. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg p\u00e5 samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert p\u00e5 sannsynlig- heten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert p\u00e5 en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i n\u00e6ringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert \u00e5 ikke gi vesentlig effekt p\u00e5 konsernets ECL-estimat per \u00e5rsslutt 2022. For kredittforringede personkunder med engasjementer p\u00e5 over 5 millioner kroner gj\u00f8r man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds- betjeningsevne for \u00e5 fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer p\u00e5 under 5 millioner kroner anvender man en portef\u00f8lje- tiln\u00e6rming for \u00e5 fastsette ECL. Estimatet beregnes ved \u00e5 finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt p\u00e5 kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. N\u00e5r en kunde er i en 3- eller 12-m\u00e5neders karensperiode etter mislighold, vil kunden fortsatt bli presentert i gruppe 3, men med forventet kredittap som for i gruppe 2 fra ECL-modellen. Sensitiviteter DNB har utf\u00f8rt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 de individuellt berenete engasjementene i gruppe 3 med h\u00f8yest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet \u00f8kte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 \u00f8ke med 9 prosent. DNBs prosedyrer for konstatering av tap DNB konstaterer og reduserer dermed balansef\u00f8rt verdi av en finansiell eiendel n\u00e5r det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel v\u00e6re tilfelle n\u00e5r en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens- komst om gjeldssanering er inng\u00e5tt. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgj\u00f8re en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomf\u00f8rt. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet. Usikkerhet ved m\u00e5ling M\u00e5ling av forventet kredittap inneb\u00e6rer \u00f8kt kompleksitet, og ledelsen m\u00e5 vise profesjonelt skj\u00f8nn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i m\u00e5lingen. For modellbasert m\u00e5ling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder b\u00e5de ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved ut\u00f8velse av skj\u00f8nn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av l\u00e5neportef\u00f8ljen skal gj\u00f8res, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper ogs\u00e5 estimatusikkerhet. Andre omr\u00e5der med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige \u00f8konomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig \u00f8kning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt. For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er m\u00e5lt individuelt per kunde, anvendes betydelig skj\u00f8nn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstr\u00f8m og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter. Sensitiviteter er vist separat ovenfor NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 223 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for akkumulerte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende: Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overf\u00f8ringen antas \u00e5 skje f\u00f8r den etterf\u00f8lgende nye m\u00e5lingen av avsetningen. Endringer som skyldes overf\u00f8ring mellom 12-m\u00e5neders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3. Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden. \u00d8kninger og nedganger i forventet kredittap som f\u00f8lge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling p\u00e5 eksisterende fasiliteter og tilbakef\u00f8ring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforl\u00f8p. Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden. Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker det forventede kredittapet. Utl\u00e5n til amortisert kost Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (765) (1 214) (12 039) (14 018) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (364) 359 5 Overf\u00f8ring til gruppe 2 185 (212) 27 Overf\u00f8ring til gruppe 3 2 78 (80) Opprettede og kj\u00f8pte (312) (130) (441) \u00d8kt forventet kredittap (350) (1 022) (3 908) (5 280) Redusert (reversert) forventet kredittap 878 926 4 036 5 840 Konstatering 3 192 3 192 Fraregning 188 466 80 733 Valutakursendringer 6 (1) (12) (7) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (533) (749) (8 700) (9 982) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (269) 248 21 Overf\u00f8ring til gruppe 2 89 (114) 25 Overf\u00f8ring til gruppe 3 3 27 (30) Opprettede og kj\u00f8pte (230) (136) (4) (370) \u00d8kt forventet kredittap (443) (846) (3 688) (4 978) Redusert (reversert) forventet kredittap 672 526 2 881 4 079 Konstatering 2 943 2 943 Fraregning 87 313 316 716 Oppkj\u00f8p av Sbanken (9) (44) (275) (328) Valutakursendringer (3) (17) (33) (54) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (637) (793) (6 544) (7 974) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning Finansielle garantier og utrukne rammer Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (284) (566) (601) (1 451) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (111) 110 1 Overf\u00f8ring til gruppe 2 46 (49) 3 Overf\u00f8ring til gruppe 3 17 (17) Opprettede og kj\u00f8pte (194) (23) (216) \u00d8kt forventet kredittap (93) (240) (446) (778) Redusert (reversert) forventet kredittap 408 288 391 1 087 Fraregning 16 134 150 Valutakursendringer 1 (2) (1) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (211) (330) (669) (1 209) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (125) 119 7 Overf\u00f8ring til gruppe 2 29 (30) 1 Overf\u00f8ring til gruppe 3 4 (5) Opprettede og kj\u00f8pte (147) (76) (223) \u00d8kt forventet kredittap (64) (158) (22) (244) Redusert (reversert) forventet kredittap 317 171 476 965 Fraregning 10 114 9 134 Oppkj\u00f8p av Sbanken (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (2) (8) (10) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (194) (195) (204) (593) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAllowanceForCreditLossesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-430": {
"value": "NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter 218 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilh\u00f8rende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert p\u00e5 ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert p\u00e5 markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet p\u00e5 \u00f8vrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering p\u00e5 det enkelte utl\u00e5n eller engasjement for \u00e5 gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. \u00d8vrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av l\u00f8s\u00f8re, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i \u00d8vrig Totaleksponering Bel\u00f8p i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 661 9 470 9 470 300 191 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 11 732 2 11 734 8 825 Utl\u00e5n til kunder 1 961 464 1 132 946 91 209 340 923 1 565 078 396 385 Sertifikater og obligasjoner 488 087 488 087 Finansielle derivater 185 687 163 101 342 101 505 84 182 Andre eiendeler 29 855 29 855 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 995 313 1 132 946 112 575 442 267 1 687 787 1 307 525 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 295 99 369 260 664 385 516 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 763 714 166 877 120 313 287 189 476 525 Totalt 3 759 027 1 299 823 112 575 562 579 1 974 977 1 784 050 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 661 309 661 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 2 2 20 557 Utl\u00e5n til kunder 1 912 358 1 092 549 569 340 867 1 433 985 478 373 Sertifikater og obligasjoner 266 810 266 810 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 509 388 1 092 549 569 340 869 1 433 987 1 075 401 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 290 99 847 261 137 385 042 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 763 714 166 872 120 791 287 663 476 051 Totalt 3 273 102 1 259 421 569 461 660 1 721 650 1 551 452 Herav gruppe 3: Utl\u00e5n til kunder 20 955 5 679 15 192 20 871 83 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 20 955 5 679 15 192 20 871 83 Garantier 1 539 1 259 1 259 280 Udisponerte kredittrammer og tilbud 659 232 149 381 277 Andre forpliktelser 793 45 590 635 158 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 2 990 277 1 998 2 275 715 Totalt 23 945 5 957 17 190 23 147 798 Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2022: Fordringer p\u00e5 sentralbanker: Fordringer p\u00e5 Norges Bank utgj\u00f8r 1 581 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kortsiktige og gj\u00f8res hovedsakelig med OECD-land. Utl\u00e5n til kunder: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko. Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gj\u00f8res innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret. Finansielle derivater: \u00d8vrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomv\u00e6rende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet. Garantier: Se omtale under avsnittet \"Retningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko. Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om l\u00e5n, kreditter eller kredittrammer inng\u00e5r med 95 634 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inng\u00e5r ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gj\u00f8res i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud f\u00f8lger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet \u201dRetningslinjer for kredittvirksomhet\" i note K5 Styring av kredittrisiko. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2021 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i \u00d8vrig Totaleksponering Bel\u00f8p i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 125 22 600 22 600 273 524 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 28 023 28 023 16 936 Utl\u00e5n til kunder 1 744 922 1 104 277 84 547 297 395 1 486 218 258 704 Sertifikater og obligasjoner 425 267 425 267 Finansielle derivater 135 400 48 79 553 79 601 55 798 Andre eiendeler 29 481 29 481 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 676 154 1 104 277 135 218 376 948 1 616 443 1 059 711 Garantier 10 514 4 5 035 5 039 5 475 Udisponerte kredittrammer og tilbud 668 207 149 256 91 554 240 810 427 397 Andre forpliktelser 95 904 3 351 8 807 12 158 83 746 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 774 624 152 611 105 396 258 007 516 617 Totalt 3 450 778 1 256 888 135 218 482 344 1 874 450 1 576 328 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 125 22 600 22 600 273 524 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 28 023 28 023 16 936 Utl\u00e5n til kunder 1 698 721 1 046 765 84 547 297 336 1 428 647 270 073 Sertifikater og obligasjoner 198 230 198 230 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 238 034 1 046 765 135 170 297 336 1 479 271 758 764 Garantier 10 514 4 5 035 5 039 5 475 Udisponerte kredittrammer og tilbud 668 207 149 251 91 537 240 788 427 419 Andre forpliktelser 95 904 3 351 8 807 12 158 83 746 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 774 624 152 606 105 379 257 985 516 639 Totalt 3 012 659 1 199 371 135 170 402 715 1 737 256 1 275 403 Herav gruppe 3: Utl\u00e5n til kunder 21 752 5 181 13 119 18 300 3 452 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 21 752 5 181 13 119 18 300 3 452 Garantier 1 292 1 292 1 292 1 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 472 194 997 1 190 1 281 Andre forpliktelser 897 93 360 453 444 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 4 661 287 2 648 2 935 1 726 Totalt 26 413 5 468 15 767 21 235 5 178 Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler p\u00e5 4,4 milliarder kroner i gruppe 3 p\u00e5 grunn av sikkerhetsstillelsen ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCollateralExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-431": {
"value": "NOTE K8 Kreditteksponering per risikoklasse 220 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utl\u00e5n til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert p\u00e5 IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note K5. Se ogs\u00e5 avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K6 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Bel\u00f8pene er brutto bokf\u00f8rt verdi og maksimal eksponering f\u00f8r nedskrivninger. Utl\u00e5n per 31. desember 2022 L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 400 212 23 575 40 381 1 464 168 5 - 7 324 615 84 544 8 291 417 450 8 - 10 25 734 34 155 364 60 252 Kredittforringet 27 499 69 27 568 Totalt 1 750 560 142 273 27 499 49 105 1 969 438 Utl\u00e5n per 31. desember 2021 L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 227 580 13 002 37 023 1 277 606 5 - 7 316 745 57 596 8 731 383 073 8 - 10 21 824 41 501 344 63 669 Kredittforringet 30 453 104 30 557 Totalt 1 566 150 112 099 30 453 46 202 1 754 904 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 587 847 7 157 595 004 5 - 7 89 979 18 529 108 508 8 - 10 8 296 10 442 18 737 Kredittforringet 3 194 3 194 Totalt 686 122 36 127 3 194 725 444 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert p\u00e5 sannsynlighet for mislighold 1 - 4 591 318 7 616 598 934 5 - 7 102 192 12 574 114 766 8 - 10 8 960 9 865 18 825 Kredittforringet 5 330 5 330 Totalt 702 470 30 054 5 330 737 854 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialRiskManagementExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-451": {
"value": "NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 223
Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter
Tabellen under avstemmer inng\u00e5ende mot utg\u00e5ende balanse for akkumulerte nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til kunder til amortisert kost og finansielle
garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer f\u00f8lgende:
Overf\u00f8ringer mellom grupper som f\u00f8lge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overf\u00f8ringen antas \u00e5 skje f\u00f8r den etterf\u00f8lgende nye m\u00e5lingen
av avsetningen.
Endringer som skyldes overf\u00f8ring mellom 12-m\u00e5neders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.
Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i l\u00f8pet av perioden.
\u00d8kninger og nedganger i forventet kredittap som f\u00f8lge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg
til effekten av delvis tilbakebetaling p\u00e5 eksisterende fasiliteter og tilbakef\u00f8ring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforl\u00f8p.
Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i l\u00f8pet av perioden.
Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som p\u00e5virker det forventede kredittapet.
Utl\u00e5n til amortisert kost
Bel\u00f8p i millioner kroner
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021
Overf\u00f8ring til gruppe 1
Overf\u00f8ring til gruppe 2
Overf\u00f8ring til gruppe 3
Opprettede og kj\u00f8pte
\u00d8kt forventet kredittap
Redusert (reversert) forventet kredittap
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021
Overf\u00f8ring til gruppe 1
Overf\u00f8ring til gruppe 2
Overf\u00f8ring til gruppe 3
Opprettede og kj\u00f8pte
\u00d8kt forventet kredittap
Redusert (reversert) forventet kredittap
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022
For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning .
Finansielle garantier og utrukne rammer Bel\u00f8p i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2021 (284) (566) (601) (1 451) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (111) 110 1 Overf\u00f8ring til gruppe 2 46 (49) 3 Overf\u00f8ring til gruppe 3 17 (17) Opprettede og kj\u00f8pte (194) (23) (216) \u00d8kt forventet kredittap (93) (240) (446) (778) Redusert (reversert) forventet kredittap 408 288 391 1 087 Fraregning 16 134 150 Valutakursendringer 1 (2) (1) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 (211) (330) (669) (1 209) Overf\u00f8ring til gruppe 1 (125) 119 7 Overf\u00f8ring til gruppe 2 29 (30) 1 Overf\u00f8ring til gruppe 3 4 (5) Opprettede og kj\u00f8pte (147) (76) (223) \u00d8kt forventet kredittap (64) (158) (22) (244) Redusert (reversert) forventet kredittap 317 171 476 965 Fraregning 10 114 9 134 Oppkj\u00f8p av Sbanken (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (2) (8) (10) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (194) (195) (204) (593) For forklarende kommentarer om nedskrivninger p\u00e5 finansielle instrumenter, se styrets \u00e5rsberetning. NOTE K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 248 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K28 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2022 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig f\u00f8rt til virkelig verdi over Amortisert Bokf\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner Trading \u00d8vrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 988 309 988 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 20 558 Utl\u00e5n til kunder 49 105 0 1 912 358 1 961 464 Sertifikater og obligasjoner 38 554 182 723 145 172 121 638 488 087 Aksjer 3 073 30 277 33 350 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 172 401 13 286 185 687 Andre eiendeler 12 235 12 235 Sum finansielle eiendeler 214 028 181 823 231 828 145 172 2 376 778 3 149 628 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 Innskudd fra kunder 25 459 1 371 171 1 396 630 Finansielle derivater 153 048 37 094 190 142 Verdipapirgjeld 6 929 730 957 737 886 Annen gjeld 3 394 8 872 12 266 Etterstilte seniorobligasjoner 973 58 729 59 702 Ansvarlig l\u00e5nekapital 420 36 368 36 788 Sum finansiell gjeld 4) 156 442 37 094 33 781 2 383 394 2 610 712 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 445 millioner kroner. Per 31. desember 2021 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig f\u00f8rt til virkelig verdi over Amortisert Bokf\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner Trading \u00d8vrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 727 296 727 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utl\u00e5n til kunder 5 46 197 (0) 1 698 721 1 744 922 Sertifikater og obligasjoner 52 851 174 187 103 997 94 233 425 267 Aksjer 4 568 30 728 35 297 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 117 388 18 012 135 400 Andre eiendeler 8 755 8 755 Sum finansielle eiendeler 174 807 187 492 220 384 103 997 2 143 395 2 830 074 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 9 810 1 237 908 1 247 719 Finansielle derivater 110 901 3 447 114 348 Verdipapirgjeld 12 405 690 354 702 759 Annen gjeld 4 834 9 869 14 704 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 36 691 37 769 Ansvarlig l\u00e5nekapital 454 32 593 33 047 Sum finansiell gjeld 4) 115 735 3 447 23 746 2 157 027 2 299 956 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi utgjorde til sammen 23 788 millioner kroner NOTE K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 249
Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
Bel\u00f8p i millioner kroner
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum finansielle eiendeler
Gjeld til kredittinstitusjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
Bel\u00f8p i millioner kroner
Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
Eiendeler per 31. desember 2021
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Sertifikater og obligasjoner
Gjeld per 31. desember 2021
Gjeld til kredittinstitusjoner
Etterstilte seniorobligasjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
Se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet.
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner (niv\u00e5 2)
Virkelig verdi av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner er vurdert \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Rentebindingstiden er relativt kort.
Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 2 og 3)
Utl\u00e5n til kunder i niv\u00e5 2 best\u00e5r i hovedsak av personmarkedsl\u00e5n med flytende rente som er m\u00e5lt til amortisert kost. P\u00e5 grunn av den sv\u00e6rt korte
rentebindingstiden er amortisert kost vurdert \u00e5 v\u00e6re et godt estimat p\u00e5 virkelig verdi. Alle andre utl\u00e5n som er m\u00e5lt til amortisert kost er
klassifisert i niv\u00e5 3.
Vurderingen av l\u00e5n i niv\u00e5 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag p\u00e5 hva
marginkravet ville v\u00e6rt ved utgangen av 2022 dersom l\u00e5nene hadde v\u00e6rt gitt p\u00e5 det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for
hver utl\u00e5nsportef\u00f8lje.
For marginl\u00e5nene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet
tid til reprising .
Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderinger i niv\u00e5 2 baserer seg i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer klassifisert i niv\u00e5 3 baserer verdsettelsen seg p\u00e5 modeller. Gjeld til kredittinstitusjoner (niv\u00e5 2) For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi vurdert \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) For innskudd fra kunder vurderes virkelig verdi \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i niv\u00e5 3 er basert p\u00e5 modeller. Postene best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente . NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 251
Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
Bel\u00f8p i millioner kroner
Eiendeler per 31. desember 2022
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Gjeld per 31. desember 2022
Etterstilte seniorobligasjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1)
Eiendeler per 31. desember 2021
Sertifikater og obligasjoner
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Gjeld per 31. desember 2021
Etterstilte seniorobligasjoner
Ansvarlig l\u00e5nekapital
1)
1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.
Niv\u00e5ene
Finansielle instrumenter innplasseres i ulike niv\u00e5er basert p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 markedsdata for den enkelte type instrument. Overf\u00f8ringer mellom
niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet anses \u00e5 ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i niv\u00e5 2 kan kvaliteten p\u00e5
markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har v\u00e6rt omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor v\u00e6re naturlig at noen instrumenter
flyttes mellom niv\u00e5 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner.
Niv\u00e5 1: Verdsettelse basert p\u00e5 noterte priser i aktivt marked
I niv\u00e5 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for-
pliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet b\u00f8rsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive
markeder.
Niv\u00e5 2: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata
I niv\u00e5 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller
indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
I kategorien inng\u00e5r blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer p\u00e5 Reuters eller
Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt-
margin. B\u00f8rsnoterte opsjoner innplasseres i niv\u00e5 2 dersom det er mulig \u00e5 avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt
i observerbare priser.
Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata
I niv\u00e5 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert p\u00e5 direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter
benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstr\u00f8mmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige
parametere bygger p\u00e5 ikke-observerbar input.
I kategorien inng\u00e5r blant annet utl\u00e5n til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgj\u00f8r en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.
Gevinst eller tap som oppst\u00e5r n\u00e5r estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt
i regnskapet for hverken 2022 eller 2021 .
Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene
Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3)
Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned-
diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en
swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning
av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til
grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Fastrentel\u00e5n m\u00e5lt til virkelig verdi utgjorde 49 105 millioner kroner ved utgangen av 2022.
Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3)
Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den
enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra
tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet.
Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3)
Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler.
Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles
for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re
betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.
Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity &
Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite
likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn-
skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5
om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet
representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer.
Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2)
Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis.
Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3)
Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt-
marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i
observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved-
delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den
aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner,
renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart.
Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2)
Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5
m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten.
Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2)
Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak
av innl\u00e5n i norske kroner. For fastrenteinnl\u00e5n i valuta benyttes sikringsbokf\u00f8ring dersom slike forretninger er inng\u00e5tt. For \u00f8vrige verdipapirinnl\u00e5n
og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen p\u00e5 amortisert kost.
Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2)
Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av ett innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og
kredittmarginer.
Finansielle instrumenter til virkelig verdi, niv\u00e5 3
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2020
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
1)
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021
Netto resultatf\u00f8rte gevinster
Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2
Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022
1) DNB Livsforsikring reklassifiserte 1 092 millioner kroner fra aksjer til virkelig verdi til investeringer i tilknyttede selskaper i 2021.
Spesifikasjon av virkelig verdi, niv\u00e5 3
Bel\u00f8p i millioner kroner
Spesifikasjon av aksjer, niv\u00e5 3
Bel\u00f8p i millioner kroner
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022
Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021
Sensitivitetsanalyse, niv\u00e5 3
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikater og obligasjoner
For \u00e5 vise sensitiviteten i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen er diskonteringsrenten p\u00e5 fastrentel\u00e5n \u00f8kt med 10 basispunkter.
Obligasjoner i niv\u00e5 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper, kredittinstitusjoner og eiendomsselskaper. En
\u00f8kning av diskonteringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun sm\u00e5 utslag.
Aksjer klassifisert i niv\u00e5 3 omfatter til sammen 14 332 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte
aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2022. Verdsettelsene er i all hovedsak basert p\u00e5 rapportering fra forvaltere av fondene, som
benytter kontantstr\u00f8mbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle
elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsette alternative forutsetninger. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av
alternative verdier vil imidlertid v\u00e6re begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen.
NOTE K31 Motregning
254 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K31 Motregning
Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
2)
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
2)
2)
3)
Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner
2)
3)
Eiendeler per 31. desember 2021
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
2)
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
2)
2)
3)
Gjeld per 31. desember 2021
Gjeld til kredittinstitusjoner
2)
3)
1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller
Euroclear.
2) Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer.
3) Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi-
papirer under Credit Support Annex.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring
NOTE K32 Aksjer
254 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K31 Motregning
Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld.
Bel\u00f8p i millioner kroner
Eiendeler per 31. desember 2022
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Gjeld per 31. desember 2022
Gjeld til kredittinstitusjoner
Eiendeler per 31. desember 2021
Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker
Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner
Gjeld per 31. desember 2021
Gjeld til kredittinstitusjoner
1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller
Euroclear.
2) Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer.
3) Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi-
papirer under Credit Support Annex.
Note K32 Aksjer
Bel\u00f8p i millioner kroner
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring
NOTE K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 255
Note K33 Overf\u00f8rte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner
Overf\u00f8rte eiendeler som fortsatt balansef\u00f8res
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikater og obligasjoner
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkj\u00f8psavtaler
Sertifikater og obligasjoner
Sertifikater og obligasjoner
Sum gjenkj\u00f8psavtaler, derivater og verdipapirutl\u00e5n
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Bel\u00f8p i millioner kroner
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkj\u00f8psavtaler
Restriksjoner for konsernets adgang til \u00e5 bruke eiendeler
Norske kapitaldekningskrav kan medf\u00f8re at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overf\u00f8re eiendeler og gj\u00f8re opp gjeld fritt mellom enhetene
i konsernet.
Det foreligger f\u00f8lgende restriksjoner for konsernets adgang til \u00e5 bruke eiendeler:
Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har
stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring for mer informasjon.
Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes p\u00e5 vegne av andre parter som har kj\u00f8pt andeler i fondene.
Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 14 509 millioner og 17 767 millioner kroner ved utgangen av 2022 og 2021. Det er
innregnet en tilsvarende forpliktelse p\u00e5 balansen.
Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av
2022 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 366 184 millioner kroner, mot 375 175 millioner ved utgangen av 2021.
Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden b\u00e6rer risikoen.
Sbanken Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 utstedt sikrede obligasjoner for NOK 30 056 millioner.
Bel\u00f8p i millioner kroner
L\u00e5n sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypotekl\u00e5n)
Fordringer i form av derivatavtaler
Verdipapirgjeld, bokf\u00f8rt verdi
Verdivurderingsendringer som kan henf\u00f8res til kredittrisiko p\u00e5 gjeld bokf\u00f8rt til virkelig verdi
Gjeld i form av derivatavtaler
Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift
1)
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent)
1) Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilh\u00f8rende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er
definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilh\u00f8rende forskrifter.
NOTE K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikater og obligasjoner
Sum mottatte verdipapirer
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner
Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Note K36 Investeringseiendommer
DNB-konsernet
Bel\u00f8p i millioner kroner
\u00d8vrige investeringseiendommer
Sum investeringseiendommer
1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.
Investeringseiendom i DNB Livsforsikring
Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig
avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av
en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien-
dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt
deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster.
Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings-
kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det
gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer
b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden.
Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader,
n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks
inflasjonsm\u00e5l).
Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme
periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner.
Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021.
NOTE K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022
Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sertifikater og obligasjoner
Sum mottatte verdipapirer
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner
Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
Bel\u00f8p i millioner kroner
Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen
Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen
NOTE K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment
DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 225
Note K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter
n\u00e6ringssegment
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2022
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
Teknologi, media og telekom
\u00d8vrige n\u00e6ringer
1)
1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2021
Akkumulerte nedskrivninger
Bel\u00f8p i millioner kroner
Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk
Teknologi, media og telekom
\u00d8vrige n\u00e6ringer
1)
1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer .
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 33 334 (9) (1) (0) 33 324 N\u00e6ringseiendom 32 575 (18) (2) (2) 32 553 Shipping 9 056 (7) (0) 9 049 Olje, gass og offshore 58 322 (9) (14) (20) 58 278 Kraft og fornybar energi 53 564 (15) (11) 53 539 Helsetjenester 24 848 (5) (3) 24 840 Offentlig sektor 11 960 (0) (0) 11 960 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 685 (5) (2) (0) 24 678 Varehandel 33 700 (19) (20) (9) 33 652 Industri 52 821 (21) (16) (2) 52 782 Teknologi, media og telekom 20 735 (6) (8) (1) 20 721 Tjenesteyting 26 753 (24) (35) (9) 26 685 Boligeiendom 36 367 (19) (7) (7) 36 334 Privatpersoner 269 806 (9) (23) (4)269 769 \u00d8vrige n\u00e6ringer 36 918 (28) (54) (150) 36 687 Totalt 725 444 (194) (195) (204)724 851 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 34 419 (7) (1) (0) 34 411 N\u00e6ringseiendom 38 866 (17) (3) (1) 38 845 Shipping 12 383 (8) (3) 12 373 Olje, gass og offshore 64 188 (41) (150) (435) 63 561 Kraft og fornybar energi 46 641 (16) (1) 46 624 Helsetjenester 30 630 (5) (0) 30 625 Offentlig sektor 9 424 (0) (0) 9 424 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 23 302 (14) (7) (12) 23 269 Varehandel 36 792 (16) (5) (5) 36 765 Industri 52 431 (18) (16) (1) 52 397 Teknologi, media og telekom 20 026 (7) (3) (0) 20 015 Tjenesteyting 28 705 (20) (44) (6) 28 635 Boligeiendom 38 434 (14) (2) (6) 38 412 Privatpersoner 267 249 (12) (16) (0)267 220 \u00d8vrige n\u00e6ringer 34 365 (16) (78) (202) 34 070 Totalt 737 854 (211) (330) (669)736 645 NOTE K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 249 Note K29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 31. desember 2022 31. desember 2021 Balansef\u00f8rt Virkelig Balansef\u00f8rt Virkelig Bel\u00f8p i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 988 309 988 296 727 296 727 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 20 558 44 959 44 959 Utl\u00e5n til kunder 1 912 358 1 914 111 1 698 721 1 702 014 Sertifikater og obligasjoner 121 638 118 364 94 233 98 387 Sum finansielle eiendeler 2 364 543 2 363 022 2 134 640 2 142 087 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 1 371 171 1 371 173 1 237 908 1 237 925 Verdipapirgjeld 730 957 730 478 690 354 692 724 Etterstilte seniorobligasjoner 58 729 58 716 36 691 36 949 Ansvarlig l\u00e5nekapital 36 368 36 033 32 593 32 577 Sum finansiell gjeld 2 374 522 2 373 698 2 147 158 2 149 785 Bel\u00f8p i millioner kroner Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 309 988 309 988 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 20 558 20 558 Utl\u00e5n til kunder 792 959 1 121 152 1 914 111 Sertifikater og obligasjoner 118 364 118 364 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 Innskudd fra kunder 1 371 173 1 371 173 Verdipapirgjeld 730 478 730 478 Etterstilte seniorobligasjoner 58 716 58 716 Ansvarlig l\u00e5nekapital 19 251 16 783 36 033 Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 296 727 296 727 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utl\u00e5n til kunder 780 494 921 519 1 702 014 Sertifikater og obligasjoner 89 653 8 734 98 387 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 1 237 925 1 237 925 Verdipapirgjeld 692 724 692 724 Etterstilte seniorobligasjoner 36 949 36 949 Ansvarlig l\u00e5nekapital 23 526 9 051 32 577 Se note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet. Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner (niv\u00e5 2) Virkelig verdi av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner er vurdert \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Rentebindingstiden er relativt kort. Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 2 og 3) Utl\u00e5n til kunder i niv\u00e5 2 best\u00e5r i hovedsak av personmarkedsl\u00e5n med flytende rente som er m\u00e5lt til amortisert kost. P\u00e5 grunn av den sv\u00e6rt korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert \u00e5 v\u00e6re et godt estimat p\u00e5 virkelig verdi. Alle andre utl\u00e5n som er m\u00e5lt til amortisert kost er klassifisert i niv\u00e5 3. Vurderingen av l\u00e5n i niv\u00e5 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag p\u00e5 hva marginkravet ville v\u00e6rt ved utgangen av 2022 dersom l\u00e5nene hadde v\u00e6rt gitt p\u00e5 det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utl\u00e5nsportef\u00f8lje. For marginl\u00e5nene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderinger i niv\u00e5 2 baserer seg i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer klassifisert i niv\u00e5 3 baserer verdsettelsen seg p\u00e5 modeller. Gjeld til kredittinstitusjoner (niv\u00e5 2) For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi vurdert \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) For innskudd fra kunder vurderes virkelig verdi \u00e5 v\u00e6re lik amortisert kost. Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i niv\u00e5 3 er basert p\u00e5 modeller. Postene best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 251 Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2022 Utl\u00e5n til kunder 49 105 49 105 Sertifikater og obligasjoner 34 754 330 848 847 366 449 Aksjer 4 458 12 149 16 744 33 350 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 1 674 180 582 3 431 185 687 Gjeld per 31. desember 2022 Innskudd fra kunder 25 459 25 459 Verdipapirgjeld 6 929 6 929 Etterstilte seniorobligasjoner 973 973 Ansvarlig l\u00e5nekapital 420 420 Finansielle derivater 4 929 182 083 3 129 190 142 Annen finansiell gjeld 1) 3 394 3 394 Eiendeler per 31. desember 2021 Utl\u00e5n til kunder 46 202 46 202 Sertifikater og obligasjoner 65 055 265 629 351 331 034 Aksjer 6 693 15 801 12 802 35 297 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 2 663 130 879 1 858 135 400 Gjeld per 31. desember 2021 Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 12 405 12 405 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig l\u00e5nekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 110 332 1 605 114 348 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Niv\u00e5ene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike niv\u00e5er basert p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 markedsdata for den enkelte type instrument. Overf\u00f8ringer mellom niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet anses \u00e5 ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i niv\u00e5 2 kan kvaliteten p\u00e5 markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har v\u00e6rt omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor v\u00e6re naturlig at noen instrumenter flyttes mellom niv\u00e5 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Niv\u00e5 1: Verdsettelse basert p\u00e5 noterte priser i aktivt marked I niv\u00e5 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet b\u00f8rsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Niv\u00e5 2: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata I niv\u00e5 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer p\u00e5 Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. B\u00f8rsnoterte opsjoner innplasseres i niv\u00e5 2 dersom det er mulig \u00e5 avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata I niv\u00e5 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert p\u00e5 direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstr\u00f8mmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger p\u00e5 ikke-observerbar input. I kategorien inng\u00e5r blant annet utl\u00e5n til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgj\u00f8r en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppst\u00e5r n\u00e5r estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2022 eller 2021 . Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3) Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned- diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Fastrentel\u00e5n m\u00e5lt til virkelig verdi utgjorde 49 105 millioner kroner ved utgangen av 2022. Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3) Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5 om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis. Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3) Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt- marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5 m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i norske kroner. For fastrenteinnl\u00e5n i valuta benyttes sikringsbokf\u00f8ring dersom slike forretninger er inng\u00e5tt. For \u00f8vrige verdipapirinnl\u00e5n og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen p\u00e5 amortisert kost. Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2) Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av ett innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og kredittmarginer. Finansielle instrumenter til virkelig verdi, niv\u00e5 3 Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utl\u00e5n til og Finansielle Finansielle Bel\u00f8p i millioner kroner kunderobligasjoner Aksjer derivater derivater Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2020 55 372 283 10 787 1 877 1 513 Netto resultatf\u00f8rte gevinster (1 280) (28) 1 758 (474) (372) Tilgang/kj\u00f8p 7 960 626 3 403 1 211 1 199 Avhending (568) (2 052) Forfalt (15 666) (11) (756) (734) Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2 917 Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2 (859) (2) Annet 1) (184) (9) (1 092) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 46 202 351 12 802 1 858 1 605 Netto resultatf\u00f8rte gevinster (1 877) (104) 1 543 827 916 Oppkj\u00f8p av Sbanken 8 033 144 Tilgang/kj\u00f8p 7 258 626 3 749 1 927 1 799 Avhending (358) (1 447) Forfalt (10 473) (47) (1 177) (1 193) Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2 763 Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2 (561) (0) Annet (39) 131 0 (3) 2 Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 49 105 847 16 744 3 431 3 129 1) DNB Livsforsikring reklassifiserte 1 092 millioner kroner fra aksjer til virkelig verdi til investeringer i tilknyttede selskaper i 2021. Spesifikasjon av virkelig verdi, niv\u00e5 3 31. desember 2022 31. desember 2021 Sertifikater Sertifikater Utl\u00e5n til og Utl\u00e5n til og Bel\u00f8p i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 51 207 868 12 949 46 153 353 10 377 Virkelig verdi justering (2 166) (31) 3 795 (11) (9) 2 425 P\u00e5l\u00f8pte renter 64 11 60 7 Balansef\u00f8rt verdi 49 105 847 16 744 46 202 351 12 802 Spesifikasjon av aksjer, niv\u00e5 3 Private Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Bel\u00f8p i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 11 1 539 2 905 4 229 8 059 16 744 Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 29 1 111 1 626 3 814 6 222 12 802 Sensitivitetsanalyse, niv\u00e5 3 31. desember 2022 31. desember 2021 Effekt av mulige Effekt av mulige Balansef\u00f8rt alternative Balansef\u00f8rt alternative Bel\u00f8p i millioner kroner verdi forutsetninger verdi forutsetninger Utl\u00e5n til kunder 49 105 (128) 46 202 (145) Sertifikater og obligasjoner 847 351 0 Aksjer 16 744 12 802 For \u00e5 vise sensitiviteten i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen er diskonteringsrenten p\u00e5 fastrentel\u00e5n \u00f8kt med 10 basispunkter. Obligasjoner i niv\u00e5 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper, kredittinstitusjoner og eiendomsselskaper. En \u00f8kning av diskonteringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun sm\u00e5 utslag. Aksjer klassifisert i niv\u00e5 3 omfatter til sammen 14 332 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2022. Verdsettelsene er i all hovedsak basert p\u00e5 rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstr\u00f8mbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsette alternative forutsetninger. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid v\u00e6re begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen.",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFairValueOfFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-432": {
"value": "NOTE K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 225 Note K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 92 789 (21) (15) (71) 92 681 N\u00e6ringseiendom 233 467 (133) (57) (393) 85232 969 Shipping 36 537 (27) (1) (189) 36 321 Olje, gass og offshore 41 849 (10) (12) (2 557) 39 270 Kraft og fornybar energi 52 211 (20) (12) (596) 51 583 Helsetjenester 26 367 (8) (6) (0) 26 354 Offentlig sektor 5 951 (0) (0) (0) 5 951 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 71 194 (15) (30) (133) 95 71 111 Varehandel 48 293 (39) (49) (279) 2 47 929 Industri 43 275 (24) (33) (92) 43 126 Teknologi, media og telekom 29 348 (11) (5) (26) 0 29 307 Tjenesteyting 80 424 (70) (95) (363) 18 79 913 Boligeiendom 123 628 (54) (29) (241) 194123 498 Privatpersoner 965 045 (146) (259) (688) 48 703 1 012 655 \u00d8vrige n\u00e6ringer 69 955 (59) (191) (917) 8 68 796 Totalt 1) 1 920 333 (637) (793) (6 544) 49 105 1 961 463 1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 78 430 (11) (12) (100) 28 78 335 N\u00e6ringseiendom 209 241 (98) (43) (255) 63208 908 Shipping 36 060 (40) (40) (167) 35 813 Olje, gass og offshore 49 821 (55) (191) (4 980) 44 595 Kraft og fornybar energi 41 096 (28) (2) (505) 40 561 Helsetjenester 16 294 (4) (0) 16 290 Offentlig sektor 9 699 (3) (0) (0) 9 696 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 56 772 (36) (42) (107) 102 56 689 Varehandel 36 966 (27) (26) (317) 3 36 599 Industri 38 140 (21) (17) (91) 38 011 Teknologi, media og telekom 23 810 (12) (5) (24) (0) 23 769 Tjenesteyting 75 411 (52) (48) (658) 17 74 671 Boligeiendom 106 354 (34) (14) (145) 203106 364 Privatpersoner 857 957 (65) (118) (335) 45 777903 216 \u00d8vrige n\u00e6ringer 72 651 (48) (191) (1 016) 10 71 406 Totalt 1) 1 708 702 (533) (749) (8 700) 46 202 1 744 922 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer . Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 33 334 (9) (1) (0) 33 324 N\u00e6ringseiendom 32 575 (18) (2) (2) 32 553 Shipping 9 056 (7) (0) 9 049 Olje, gass og offshore 58 322 (9) (14) (20) 58 278 Kraft og fornybar energi 53 564 (15) (11) 53 539 Helsetjenester 24 848 (5) (3) 24 840 Offentlig sektor 11 960 (0) (0) 11 960 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 685 (5) (2) (0) 24 678 Varehandel 33 700 (19) (20) (9) 33 652 Industri 52 821 (21) (16) (2) 52 782 Teknologi, media og telekom 20 735 (6) (8) (1) 20 721 Tjenesteyting 26 753 (24) (35) (9) 26 685 Boligeiendom 36 367 (19) (7) (7) 36 334 Privatpersoner 269 806 (9) (23) (4)269 769 \u00d8vrige n\u00e6ringer 36 918 (28) (54) (150) 36 687 Totalt 725 444 (194) (195) (204)724 851 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 34 419 (7) (1) (0) 34 411 N\u00e6ringseiendom 38 866 (17) (3) (1) 38 845 Shipping 12 383 (8) (3) 12 373 Olje, gass og offshore 64 188 (41) (150) (435) 63 561 Kraft og fornybar energi 46 641 (16) (1) 46 624 Helsetjenester 30 630 (5) (0) 30 625 Offentlig sektor 9 424 (0) (0) 9 424 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 23 302 (14) (7) (12) 23 269 Varehandel 36 792 (16) (5) (5) 36 765 Industri 52 431 (18) (16) (1) 52 397 Teknologi, media og telekom 20 026 (7) (3) (0) 20 015 Tjenesteyting 28 705 (20) (44) (6) 28 635 Boligeiendom 38 434 (14) (2) (6) 38 412 Privatpersoner 267 249 (12) (16) (0)267 220 \u00d8vrige n\u00e6ringer 34 365 (16) (78) (202) 34 070 Totalt 737 854 (211) (330) (669)736 645 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfLoansAndAdvancesToCustomersExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-452": {
"value": "NOTE K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 225 Note K12 Utl\u00e5n og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter n\u00e6ringssegment Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 92 789 (21) (15) (71) 92 681 N\u00e6ringseiendom 233 467 (133) (57) (393) 85232 969 Shipping 36 537 (27) (1) (189) 36 321 Olje, gass og offshore 41 849 (10) (12) (2 557) 39 270 Kraft og fornybar energi 52 211 (20) (12) (596) 51 583 Helsetjenester 26 367 (8) (6) (0) 26 354 Offentlig sektor 5 951 (0) (0) (0) 5 951 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 71 194 (15) (30) (133) 95 71 111 Varehandel 48 293 (39) (49) (279) 2 47 929 Industri 43 275 (24) (33) (92) 43 126 Teknologi, media og telekom 29 348 (11) (5) (26) 0 29 307 Tjenesteyting 80 424 (70) (95) (363) 18 79 913 Boligeiendom 123 628 (54) (29) (241) 194123 498 Privatpersoner 965 045 (146) (259) (688) 48 703 1 012 655 \u00d8vrige n\u00e6ringer 69 955 (59) (191) (917) 8 68 796 Totalt 1) 1 920 333 (637) (793) (6 544) 49 105 1 961 463 1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utl\u00e5n til kunder per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balansef\u00f8rt L\u00e5n til Bel\u00f8p i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 78 430 (11) (12) (100) 28 78 335 N\u00e6ringseiendom 209 241 (98) (43) (255) 63208 908 Shipping 36 060 (40) (40) (167) 35 813 Olje, gass og offshore 49 821 (55) (191) (4 980) 44 595 Kraft og fornybar energi 41 096 (28) (2) (505) 40 561 Helsetjenester 16 294 (4) (0) 16 290 Offentlig sektor 9 699 (3) (0) (0) 9 696 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 56 772 (36) (42) (107) 102 56 689 Varehandel 36 966 (27) (26) (317) 3 36 599 Industri 38 140 (21) (17) (91) 38 011 Teknologi, media og telekom 23 810 (12) (5) (24) (0) 23 769 Tjenesteyting 75 411 (52) (48) (658) 17 74 671 Boligeiendom 106 354 (34) (14) (145) 203106 364 Privatpersoner 857 957 (65) (118) (335) 45 777903 216 \u00d8vrige n\u00e6ringer 72 651 (48) (191) (1 016) 10 71 406 Totalt 1) 1 708 702 (533) (749) (8 700) 46 202 1 744 922 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 33 334 (9) (1) (0) 33 324 N\u00e6ringseiendom 32 575 (18) (2) (2) 32 553 Shipping 9 056 (7) (0) 9 049 Olje, gass og offshore 58 322 (9) (14) (20) 58 278 Kraft og fornybar energi 53 564 (15) (11) 53 539 Helsetjenester 24 848 (5) (3) 24 840 Offentlig sektor 11 960 (0) (0) 11 960 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 685 (5) (2) (0) 24 678 Varehandel 33 700 (19) (20) (9) 33 652 Industri 52 821 (21) (16) (2) 52 782 Teknologi, media og telekom 20 735 (6) (8) (1) 20 721 Tjenesteyting 26 753 (24) (35) (9) 26 685 Boligeiendom 36 367 (19) (7) (7) 36 334 Privatpersoner 269 806 (9) (23) (4)269 769 \u00d8vrige n\u00e6ringer 36 918 (28) (54) (150) 36 687 Totalt 725 444 (194) (195) (204)724 851 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Bel\u00f8p i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 34 419 (7) (1) (0) 34 411 N\u00e6ringseiendom 38 866 (17) (3) (1) 38 845 Shipping 12 383 (8) (3) 12 373 Olje, gass og offshore 64 188 (41) (150) (435) 63 561 Kraft og fornybar energi 46 641 (16) (1) 46 624 Helsetjenester 30 630 (5) (0) 30 625 Offentlig sektor 9 424 (0) (0) 9 424 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 23 302 (14) (7) (12) 23 269 Varehandel 36 792 (16) (5) (5) 36 765 Industri 52 431 (18) (16) (1) 52 397 Teknologi, media og telekom 20 026 (7) (3) (0) 20 015 Tjenesteyting 28 705 (20) (44) (6) 28 635 Boligeiendom 38 434 (14) (2) (6) 38 412 Privatpersoner 267 249 (12) (16) (0)267 220 \u00d8vrige n\u00e6ringer 34 365 (16) (78) (202) 34 070 Totalt 737 854 (211) (330) (669)736 645 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfCommitmentsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-33": {
"value": "NOTE K13 Markedsrisiko DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 227 Note K13 Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som f\u00f8lge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppst\u00e5r som f\u00f8lge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, r\u00e5vare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikoniv\u00e5et blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes st\u00f8rrelse. DNB kvantifiserer risiko ved \u00e5 beregne \u00f8konomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av kredittrisiko. \u00d8konomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet p\u00e5 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i l\u00f8pet av de kommende tolv m\u00e5nedene. Eksponeringene som inng\u00e5r i modellen, kan v\u00e6re faktisk eksponering eller rammer. \u00d8konomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2022 var p\u00e5 10,1 milliarder kroner, mot 10,6 milliarder i 2021. Reduksjonen skyldes lavere beregnet \u00f8konomisk kapital for egenkapitalinvesteringer. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,9 prosent av total \u00f8konomisk kapital ved utgangen av 2022, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Note K14 Rentef\u00f8lsomhet Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode Verdien av poster p\u00e5 og utenfor balansen p\u00e5virkes av endringer i renteniv\u00e5et. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS, DNB Bank Polska S.A og Sbanken ved en endring i renteniv\u00e5et p\u00e5 ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag g\u00e5r i DNBs disfav\u00f8r i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas rente- endringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg \u00e5 v\u00e6re ufordelaktige for konsernet. Tallene vil s\u00e5ledes reflektere maksimalt tap for DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene p\u00e5 samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-renteb\u00e6rende eiendeler. Fra 1 Fra 3 Inntil m\u00e5ned inntil m\u00e5neder Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 m\u00e5ned 3 m\u00e5neder inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Totalt 31. desember 2022 NOK 491 388 82 27 29 78 USD 30 63 63 21 9 19 EUR 9 103 29 13 29 139 GBP 16 8 3 1 2 27 SEK 19 25 28 2 8 66 Annen valuta 3 33 9 4 4 44 31. desember 2021 NOK 798 357 196 153 344 55 USD 63 11 63 105 35 256 EUR 17 55 35 8 24 41 GBP 3 0 16 0 1 19 SEK 13 70 14 5 14 62 Annen valuta 9 31 6 4 4 42 NOTE K14 Rentef\u00f8lsomhet DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 227 Note K13 Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som f\u00f8lge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppst\u00e5r som f\u00f8lge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, r\u00e5vare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikoniv\u00e5et blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes st\u00f8rrelse. DNB kvantifiserer risiko ved \u00e5 beregne \u00f8konomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av kredittrisiko. \u00d8konomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet p\u00e5 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i l\u00f8pet av de kommende tolv m\u00e5nedene. Eksponeringene som inng\u00e5r i modellen, kan v\u00e6re faktisk eksponering eller rammer. \u00d8konomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2022 var p\u00e5 10,1 milliarder kroner, mot 10,6 milliarder i 2021. Reduksjonen skyldes lavere beregnet \u00f8konomisk kapital for egenkapitalinvesteringer. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,9 prosent av total \u00f8konomisk kapital ved utgangen av 2022, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Note K14 Rentef\u00f8lsomhet Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode Verdien av poster p\u00e5 og utenfor balansen p\u00e5virkes av endringer i renteniv\u00e5et. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS, DNB Bank Polska S.A og Sbanken ved en endring i renteniv\u00e5et p\u00e5 ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag g\u00e5r i DNBs disfav\u00f8r i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas rente- endringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg \u00e5 v\u00e6re ufordelaktige for konsernet. Tallene vil s\u00e5ledes reflektere maksimalt tap for DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene p\u00e5 samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-renteb\u00e6rende eiendeler. Fra 1 Fra 3 Inntil m\u00e5ned inntil m\u00e5neder Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 m\u00e5ned 3 m\u00e5neder inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Totalt 31. desember 2022 NOK 491 388 82 27 29 78 USD 30 63 63 21 9 19 EUR 9 103 29 13 29 139 GBP 16 8 3 1 2 27 SEK 19 25 28 2 8 66 Annen valuta 3 33 9 4 4 44 31. desember 2021 NOK 798 357 196 153 344 55 USD 63 11 63 105 35 256 EUR 17 55 35 8 24 41 GBP 3 0 16 0 1 19 SEK 13 70 14 5 14 62 Annen valuta 9 31 6 4 4 42 Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode \u2013 DNB Livsforsikring Tabellen viser rentef\u00f8lsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentef\u00f8lsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring p\u00e5 ett prosentpoeng. Fra 1 Fra 3 Inntil m\u00e5ned inntil m\u00e5neder Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 m\u00e5ned 3 m\u00e5neder inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Totalt 31. desember 2022 NOK 6 11 74 249 276 616 USD 1 2 30 30 144 145 EUR 5 3 2 10 53 60 GBP 0 0 1 0 17 17 Annen valuta 1 1 4 0 9 4 31. desember 2021 NOK 6 40 76 552 1 022 1 696 USD 0 11 24 91 414 475 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta 0 2 14 0 24 8 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige l\u00e5n. Rentegarantien skal oppfylles p\u00e5 \u00e5rlig basis. M\u00e5lt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti p\u00e5 3 prosent. I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022. Note K15 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedr\u00f8rende investeringer i konsernselskaper inng\u00e5r i valutaposisjonen med balansef\u00f8rt bel\u00f8p. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportef\u00f8lje og eiendomsportef\u00f8lje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Innev\u00e6rende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring inneb\u00e6rer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 USD 46 192 1 350 292 EUR 230 183 (1 036) 2 048 GBP 11 (7) (40) (77) SEK 101 150 (29) (93) DKK (5) 13 8 260 CHF (3) 7 (4) 3 JPY (10) 4 (1) (2) \u00d8vrige 500 372 141 (34) Sum utenlandsk valuta 870 914 389 2 397 NOTE K15 Valutaposisjoner 228 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K14 Rentef\u00f8lsomhet (forts.) Rentef\u00f8lsomhet per tidsperiode \u2013 DNB Livsforsikring Tabellen viser rentef\u00f8lsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentef\u00f8lsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring p\u00e5 ett prosentpoeng. Fra 1 Fra 3 Inntil m\u00e5ned inntil m\u00e5neder Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 m\u00e5ned 3 m\u00e5neder inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Totalt 31. desember 2022 NOK 6 11 74 249 276 616 USD 1 2 30 30 144 145 EUR 5 3 2 10 53 60 GBP 0 0 1 0 17 17 Annen valuta 1 1 4 0 9 4 31. desember 2021 NOK 6 40 76 552 1 022 1 696 USD 0 11 24 91 414 475 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta 0 2 14 0 24 8 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige l\u00e5n. Rentegarantien skal oppfylles p\u00e5 \u00e5rlig basis. M\u00e5lt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti p\u00e5 3 prosent. I note K18 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022. Note K15 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedr\u00f8rende investeringer i konsernselskaper inng\u00e5r i valutaposisjonen med balansef\u00f8rt bel\u00f8p. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportef\u00f8lje og eiendomsportef\u00f8lje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Innev\u00e6rende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring inneb\u00e6rer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 USD 46 192 1 350 292 EUR 230 183 (1 036) 2 048 GBP 11 (7) (40) (77) SEK 101 150 (29) (93) DKK (5) 13 8 260 CHF (3) 7 (4) 3 JPY (10) 4 (1) (2) \u00d8vrige 500 372 141 (34) Sum utenlandsk valuta 870 914 389 2 397 NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 229 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket inneb\u00e6rer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overf\u00f8re, modifisere, ta eller redusere n\u00e5v\u00e6rende eller forventet risiko. Derivater brukes ogs\u00e5 til \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med finansiering og l\u00e5ngivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer ogs\u00e5 som \u201cmarket maker\u201c. En \u201cmarket maker\u201c er forpliktet til \u00e5 stille b\u00e5de salgs- og kj\u00f8pspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kj\u00f8pskursen samt minimum volum. En \u201cmarket maker\u201c handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater b\u00e5de til trading og sikring. OTC-derivater (\u201cOver the counter\u201c) er kontrakter som akt\u00f8rene inng\u00e5r seg imellom utenfor b\u00f8rs, der vilk\u00e5rene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. B\u00f8rsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilk\u00e5r for bel\u00f8p og oppgj\u00f8rsdatoer, som kj\u00f8pes og selges p\u00e5 regulerte b\u00f8rser. 31. desember 2022 31. desember 2021 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds-markeds- verdier markeds-markeds- Bel\u00f8p i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 819 818 2 467 2 121821 055 1 166 915 Swapper 3 309 026 62 629 62 667 2 780 754 34 213 35 270 OTC-opsjoner 106 245 1 780 1 759 45 350 509 528 Sum renterelaterte kontrakter 4 235 089 66 875 66 547 3 647 159 35 888 36 713 Valutarelaterte kontrakter Terminer 62 921 7 962 7 923 61 863 5 096 5 219 Swapper 1 653 067 24 467 18 591 1 414 858 20 734 12 833 OTC-opsjoner 26 968 1 632 1 370 28 164 1 333 1 077 Sum valutarelaterte kontrakter 1 742 956 34 061 27 883 1 504 884 27 163 19 129 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 1 623 1 125 1 142 2 978 1 506 1 133 Annet 2 893 468 367 3 773 394 459 Sum OTC-derivater 4 515 1 593 1 509 6 750 1 900 1 591 Futures 3 631 0 0 2 078 0 0 Annet 2 751 33 36 3 919 37 22 Sum b\u00f8rsomsatte kontrakter 6 382 33 36 5 997 37 23 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 10 897 1 626 1 546 12 747 1 937 1 614 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 79 631 21 905 20 842 81 654 24 831 24 379 Sum varerelaterte kontrakter 79 631 21 905 20 842 81 654 24 831 24 379 Sum finansielle derivater trading 6 068 573124 468116 818 5 246 444 89 819 81 835 Derivater sikringsbokf\u00f8ring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 578 996 13 286 37 094560 999 18 012 3 447 Sum finansielle derivater sikringsbokf\u00f8ring 578 996 13 286 37 094560 999 18 012 3 447 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 47 933 36 231 27 569 29 066 Sum finansielle derivater 6 647 570185 687190 142 5 807 443135 400114 348 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i portef\u00f8ljer der balanseprodukter ogs\u00e5 handles. Markedsrisikoen p\u00e5 derivatene blir h\u00e5ndtert, overv\u00e5ket og kontrollert som en integrert del av disse portef\u00f8ljenes markedsrisiko. Se note K13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gj\u00f8r ogs\u00e5 andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inng\u00e5tt nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og p\u00e5 den m\u00e5ten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K5 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til \u00e5 konvertere innl\u00e5n i valuta til \u00f8nsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et l\u00e5n i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert p\u00e5 en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller \u00f8kt med en margin. Disse derivatene f\u00f8res til virkelig verdi. Det kan v\u00e6re betydelige endringer i verdien p\u00e5 basisswappene fra dag til dag, p\u00e5 grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medf\u00f8rer urealiserte gevinster og tap. I 2022 var det en \u00f8kning i verdien p\u00e5 822 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien p\u00e5 310 millioner kroner i 2021 Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Form\u00e5let med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er \u00e5 kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til \u00e5 foreta aktiv risikostyring, herunder \u00e5 endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se n\u00e6rmere beskrivelse i note K14 Rentef\u00f8lsomhet og K15 Valutaposisjoner. Sikringsbokf\u00f8ring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko p\u00e5 investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige l\u00e5n med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring p\u00e5 utenlandske datterselskaper for \u00e5 minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i m\u00e5ling eller innregning. B\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter \u00f8remerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokf\u00f8ring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen p\u00e5 investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilk\u00e5rene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inng\u00e5elsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for \u00e5ret. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til \u00e5 beregne Bel\u00f8p i millioner kroner Balansepost Bokf\u00f8rt verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 82 853 (5 786) (5 680) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 382 755 (27 210) 38 185 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 55 574 (5 721) 4 011 Ansvarlig l\u00e5n Verdipapirgjeld 18 036 (314) (83) Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (36 406) Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til \u00e5 beregne Bel\u00f8p i millioner kroner Balansepost Bokf\u00f8rt verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 452 572 11 708 12 786 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig l\u00e5n Verdipapirgjeld 17 584 52 131 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (12 125) Det akkumulerte bel\u00f8pet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 24 millioner kroner per 31. desember 2022 Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022 L\u00f8petid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 914 1 082 4 192 72 927 9 466 Sikring av utstedte obligasjoner 17 480 10 234 99 581 259 487 85 139 Sikring av ansvarlig l\u00e5n 1 867 6 594 473 8 560 Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021 L\u00f8petid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 31 108 37 687 34 493 261 230 107 126 Sikring av ansvarlig l\u00e5n 1 855 6 493 8 201 487 I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innl\u00e5n i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til \u00e5 sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 67 945 millioner kroner per 31. desember 2022. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for \u00e5ret, ettersom valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, p\u00e5 grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital. IBOR-reformen Som f\u00f8lge av Interest Rate Benchmark Reform (IBOR-reformen) og introduksjonen av nye referanserenter har det v\u00e6rt lagt ned et betydelig arbeid for \u00e5 oppdatere IT-systemer og ordlyden i eksisterende og nye kontrakter om bruk av erstatningsrenter n\u00e5r de opprinnelige referanse- rentene ikke lenger er tilgjengelige. Overgangen til nye referanserenter er gjennomf\u00f8rt for britiske pund, japanske yen og sveitsiske franc. DNB har betydelige volum av utl\u00e5n og derivater knyttet til referanserenter i amerikanske dollar, som er p\u00e5virket av referanserentereformen. Tabellen nedenfor inkluderer ikke eksponeringer i amerikanske dollar som vil utl\u00f8pe f\u00f8r en overgang til ny referanserente er p\u00e5krevd 30. juni 2023. For utl\u00e5n til kunder i amerikanske dollar viser tabellen eksponeringen mot IBOR renter per 31. desember 2022. Bel\u00f8p i millioner kroner USD Libor Utl\u00e5n til kunder (balansef\u00f8rt verdi) 95 347 Finansielle eiendeler ekslusiv derivater 95 347 Derivater \u2013 mottar Libor (nominell verdi) 397 751 Derivater \u2013 avgir Libor (nominell verdi) 500 392 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfMarketRiskExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-433": {
"value": "NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 229 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokf\u00f8ring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket inneb\u00e6rer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overf\u00f8re, modifisere, ta eller redusere n\u00e5v\u00e6rende eller forventet risiko. Derivater brukes ogs\u00e5 til \u00e5 sikre valuta- og renterisiko som oppst\u00e5r i forbindelse med finansiering og l\u00e5ngivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer ogs\u00e5 som \u201cmarket maker\u201c. En \u201cmarket maker\u201c er forpliktet til \u00e5 stille b\u00e5de salgs- og kj\u00f8pspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kj\u00f8pskursen samt minimum volum. En \u201cmarket maker\u201c handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater b\u00e5de til trading og sikring. OTC-derivater (\u201cOver the counter\u201c) er kontrakter som akt\u00f8rene inng\u00e5r seg imellom utenfor b\u00f8rs, der vilk\u00e5rene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. B\u00f8rsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilk\u00e5r for bel\u00f8p og oppgj\u00f8rsdatoer, som kj\u00f8pes og selges p\u00e5 regulerte b\u00f8rser. 31. desember 2022 31. desember 2021 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds-markeds- verdier markeds-markeds- Bel\u00f8p i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 819 818 2 467 2 121821 055 1 166 915 Swapper 3 309 026 62 629 62 667 2 780 754 34 213 35 270 OTC-opsjoner 106 245 1 780 1 759 45 350 509 528 Sum renterelaterte kontrakter 4 235 089 66 875 66 547 3 647 159 35 888 36 713 Valutarelaterte kontrakter Terminer 62 921 7 962 7 923 61 863 5 096 5 219 Swapper 1 653 067 24 467 18 591 1 414 858 20 734 12 833 OTC-opsjoner 26 968 1 632 1 370 28 164 1 333 1 077 Sum valutarelaterte kontrakter 1 742 956 34 061 27 883 1 504 884 27 163 19 129 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 1 623 1 125 1 142 2 978 1 506 1 133 Annet 2 893 468 367 3 773 394 459 Sum OTC-derivater 4 515 1 593 1 509 6 750 1 900 1 591 Futures 3 631 0 0 2 078 0 0 Annet 2 751 33 36 3 919 37 22 Sum b\u00f8rsomsatte kontrakter 6 382 33 36 5 997 37 23 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 10 897 1 626 1 546 12 747 1 937 1 614 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 79 631 21 905 20 842 81 654 24 831 24 379 Sum varerelaterte kontrakter 79 631 21 905 20 842 81 654 24 831 24 379 Sum finansielle derivater trading 6 068 573124 468116 818 5 246 444 89 819 81 835 Derivater sikringsbokf\u00f8ring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 578 996 13 286 37 094560 999 18 012 3 447 Sum finansielle derivater sikringsbokf\u00f8ring 578 996 13 286 37 094560 999 18 012 3 447 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 47 933 36 231 27 569 29 066 Sum finansielle derivater 6 647 570185 687190 142 5 807 443135 400114 348 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i portef\u00f8ljer der balanseprodukter ogs\u00e5 handles. Markedsrisikoen p\u00e5 derivatene blir h\u00e5ndtert, overv\u00e5ket og kontrollert som en integrert del av disse portef\u00f8ljenes markedsrisiko. Se note K13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gj\u00f8r ogs\u00e5 andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppst\u00e5r i forbindelse med handel i derivater inng\u00e5r i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inng\u00e5tt nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og p\u00e5 den m\u00e5ten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K5 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til \u00e5 konvertere innl\u00e5n i valuta til \u00f8nsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et l\u00e5n i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert p\u00e5 en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller \u00f8kt med en margin. Disse derivatene f\u00f8res til virkelig verdi. Det kan v\u00e6re betydelige endringer i verdien p\u00e5 basisswappene fra dag til dag, p\u00e5 grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medf\u00f8rer urealiserte gevinster og tap. I 2022 var det en \u00f8kning i verdien p\u00e5 822 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien p\u00e5 310 millioner kroner i 2021 . Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Form\u00e5let med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er \u00e5 kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til \u00e5 foreta aktiv risikostyring, herunder \u00e5 endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se n\u00e6rmere beskrivelse i note K14 Rentef\u00f8lsomhet og K15 Valutaposisjoner. Sikringsbokf\u00f8ring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko p\u00e5 investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige l\u00e5n med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring p\u00e5 utenlandske datterselskaper for \u00e5 minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i m\u00e5ling eller innregning. B\u00e5de derivater og ikke-derivative instrumenter \u00f8remerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokf\u00f8ring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen p\u00e5 investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilk\u00e5rene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inng\u00e5elsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for \u00e5ret. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til \u00e5 beregne Bel\u00f8p i millioner kroner Balansepost Bokf\u00f8rt verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 82 853 (5 786) (5 680) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 382 755 (27 210) 38 185 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 55 574 (5 721) 4 011 Ansvarlig l\u00e5n Verdipapirgjeld 18 036 (314) (83) Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (36 406) Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til \u00e5 beregne Bel\u00f8p i millioner kroner Balansepost Bokf\u00f8rt verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 452 572 11 708 12 786 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig l\u00e5n Verdipapirgjeld 17 584 52 131 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (12 125) Det akkumulerte bel\u00f8pet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 24 millioner kroner per 31. desember 2022 Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022 L\u00f8petid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 914 1 082 4 192 72 927 9 466 Sikring av utstedte obligasjoner 17 480 10 234 99 581 259 487 85 139 Sikring av ansvarlig l\u00e5n 1 867 6 594 473 8 560 Restl\u00f8petid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021 L\u00f8petid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 \u00e5r Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 31 108 37 687 34 493 261 230 107 126 Sikring av ansvarlig l\u00e5n 1 855 6 493 8 201 487 I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innl\u00e5n i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til \u00e5 sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 67 945 millioner kroner per 31. desember 2022. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for \u00e5ret, ettersom valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap p\u00e5 sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, p\u00e5 grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital. IBOR-reformen Som f\u00f8lge av Interest Rate Benchmark Reform (IBOR-reformen) og introduksjonen av nye referanserenter har det v\u00e6rt lagt ned et betydelig arbeid for \u00e5 oppdatere IT-systemer og ordlyden i eksisterende og nye kontrakter om bruk av erstatningsrenter n\u00e5r de opprinnelige referanse- rentene ikke lenger er tilgjengelige. Overgangen til nye referanserenter er gjennomf\u00f8rt for britiske pund, japanske yen og sveitsiske franc. DNB har betydelige volum av utl\u00e5n og derivater knyttet til referanserenter i amerikanske dollar, som er p\u00e5virket av referanserentereformen. Tabellen nedenfor inkluderer ikke eksponeringer i amerikanske dollar som vil utl\u00f8pe f\u00f8r en overgang til ny referanserente er p\u00e5krevd 30. juni 2023. For utl\u00e5n til kunder i amerikanske dollar viser tabellen eksponeringen mot IBOR renter per 31. desember 2022. Bel\u00f8p i millioner kroner USD Libor Utl\u00e5n til kunder (balansef\u00f8rt verdi) 95 347 Finansielle eiendeler ekslusiv derivater 95 347 Derivater \u2013 mottar Libor (nominell verdi) 397 751 Derivater \u2013 avgir Libor (nominell verdi) 500 392 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDerivativeFinancialInstrumentsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-34": {
"value": "NOTE K17 Likviditetsrisiko 232 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K17 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til \u00e5 innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer \u00e5 m\u00f8te sine likviditetsforpliktelser uten en vesentlig \u00f8kning i kostnadene forbundet med dette. Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste ti\u00e5ret utarbeidet interne risikoappetittutsagn for det kortsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det ogs\u00e5 innf\u00f8rt et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom DNBs likviditetsstrategi og som gjennomg\u00e5s minst en gang i \u00e5ret av styret. Likviditetsstrategien inneholder ogs\u00e5 interne rammer som begrenser kortsiktig l\u00f8petid p\u00e5 forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting p\u00e5 ulike l\u00f8petider med hensyn til en bankspesifikk krise, en systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for h\u00e5ndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som inneb\u00e6rer at utl\u00e5n til kunder hovedsakelig b\u00f8r finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktig finansiering. Ordin\u00e6re senior obligasjonsl\u00e5n og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering. Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes n\u00e6rmere i konsernets instruks for styring av likviditetsrisiko, som inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til overv\u00e5king, m\u00e5ling, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige risikostyringsfunksjonen i andrelinjen. Det kortsiktige likviditetsrisikom\u00e5let (LCR) holdt seg stabilt p\u00e5 over 100 prosent gjennom \u00e5ret og utgjorde 148,6 prosent ved utgangen av desember 2022. Tabellen inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover p\u00e5l\u00f8pt rente p\u00e5 balansedagen. Restl\u00f8petid per 31. desember 2022 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd.Fra 1 \u00e5r Uten Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd.inntil 3 mnd.inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 295 242 5 596 9 150 309 988 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 11 656 6 583 1 567 31 721 20 558 Utl\u00e5n til kunder 290 237115 782136 670422 547 1 000 800 1 966 037 Sertifikater og obligasjoner 84 653 9 772 39 496234 240 85 400 43 529497 089 Aksjer 48 281 48 281 Sum 681 789137 733186 882656 818 1 086 920 91 810 2 841 953 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 114 078 24 952 38 233 35 177 298 Innskudd fra kunder 1 396 630 1 396 630 Verdipapirgjeld 51 995 95 200145 267448 701 89 963 831 127 Annen gjeld m.v. 23 409 1 522 49 317 1 550 26 847 Ansvarlig l\u00e5nekapital 1 867 8 065 12 344 14 866 37 142 Sum 1 587 979129 739183 549461 397106 380 2 469 043 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgj\u00f8r Innstr\u00f8mmer 623 759390 358414 194423 057118 387 1 969 756 Utstr\u00f8mmer 627 977387 914413 269425 785122 535 1 977 478 Finansielle derivater netto oppgj\u00f8r 173 (667) 726 (1 990) (1 655) (3 413) Sum finansielle derivater (4 044) 1 778 1 651 (4 718) (5 802) (11 135) Kredittrammer, l\u00e5netilsagn og remburs 277 622 80 700 16 273231 268151 829 757 692 Restl\u00f8petid per 31. desember 2021 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd.Fra 1 \u00e5r Uten Bel\u00f8p i millioner kroner 1 mnd.inntil 3 mnd.inntil 1 \u00e5r inntil 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 295 708 1 019 296 727 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 27 111 12 731 274 4 312 532 44 960 Utl\u00e5n til kunder 238 725109 030119 413323 508956 353 1 747 029 Sertifikater og obligasjoner 51 670 58 668 45 278132 222 74 564 63 821426 224 Aksjer 51 017 51 017 Sum 613 215180 428165 983460 043 1 031 449114 838 2 565 957 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 121 911 12 704 14 599 22 374 149 611 Innskudd fra kunder 1 247 723 1 247 723 Verdipapirgjeld 81 028 82 229155 027299 571111 797 729 653 Annen gjeld m.v. 22 028 1 787 2 785 5 581 339 32 519 Ansvarlig l\u00e5nekapital 174 27 073 5 752 32 999 Sum 1 472 690 96 894172 411332 246118 263 2 192 504 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgj\u00f8r Innstr\u00f8mmer 387 030330 463322 273446 675131 957 1 618 397 Utstr\u00f8mmer 384 271327 945321 872456 059132 473 1 622 621 Finansielle derivater netto oppgj\u00f8r 1 114 874 3 060 9 438 7 609 22 096 Sum finansielle derivater 3 873 3 392 3 461 53 7 093 17 872 Kredittrammer, l\u00e5netilsagn og remburs 349 107 10 581 79 185201 708123 014 763 595 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfLiquidityRiskExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-434": {
"value": "NOTE K18 Forsikringsrisiko 234 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko i livsforsikring Risiko i DNB Livsforsikring AS best\u00e5r av finansiell risiko og forsikringsrisiko i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko best\u00e5r av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 dekke forpliktelsene selskapet har avtalt med kundene, se beskrivelse i note K13-K15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i framtidige utbetalinger p\u00e5 grunn av endringer i forventet levealder og uf\u00f8rhet. DNB Livsforsikring har sin hovedvirksomhet i Norge. Alle tall i denne noten gjelder DNB Livsforsikring. Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen, og forpliktelser til forsikringstakere Forsikrings- forpliktelser der kunder Forpliktelser til Bel\u00f8p i millioner kroner b\u00e6rer risikoen forsikringstakere Balanse per 31. desember 2020 116 729 200 422 Innskudd 11 851 2 833 Avkastning 14 663 8 939 Mottatte reserver 30 752 437 Avgitte reserver (31 999) (145) Forsikringsytelser (1 734) (12 750) \u00d8vrige endringer (1 516) (357) Balanse per 31. desember 2021 138 747 199 379 Innskudd 13 338 2 765 Avkastning (12 254) 1 892 Mottatte reserver 13 843 338 Avgitte reserver (13 253) (147) Forsikringsytelser (1 754) (12 960) \u00d8vrige endringer (408) (208) Balanse per 31. desember 2022 138 259 191 059 Beskrivelse av forsikringsproduktene Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregnings- rente for \u00e5 fastsette avsetninger og premier. Beregningsrenten er kundens \u00e5rlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer b\u00e6rer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling og med \u00e5rlig reprising. Kollektive kontrakter Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonen opp- h\u00f8rer ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon. Kunden betaler forskuddsvis en \u00e5rlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet til \u00e5 endre premien \u00e5rlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan sel- skapet anvende tilleggsavsetninger for \u00e5 innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risiko- resultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ett\u00e5rige avtaler med uf\u00f8re- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet. Fripoliser oppst\u00e5r n\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opph\u00f8rer. Opptjente rettigheter p\u00e5 utmeldings- eller opp- h\u00f8rstidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteover- skuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inng\u00e5r som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd. Individuelle kontrakter Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale m\u00e5nedlige bel\u00f8p s\u00e5 lenge en person lever, eller til personen n\u00e5r en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon . Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes d\u00f8d eller ved oppn\u00e5dd avtalt alder skal utbetale avtalt bel\u00f8p. Individuell kapitalforsikring kan ogs\u00e5 omfatte uf\u00f8rekapital, som er en engangsst\u00f8nad ved varig uf\u00f8rhet. For individuelle kontrakter solgt f\u00f8r 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inng\u00e5r som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter 1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med \u00e5rlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon. Kontrakter i investeringsvalgportef\u00f8ljen Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte b\u00e6rer den finansielle risikoen. Det kan kj\u00f8pes helt eller delvis sikring p\u00e5 inn- betalt bel\u00f8p. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders- pensjonen. Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden b\u00e6rer den finansielle risikoen. Andre bransjer Gruppeliv er d\u00f8dsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt ogs\u00e5 for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes d\u00f8d. Gruppeliv kan ogs\u00e5 omfatte uf\u00f8rekapital, som er en engangsst\u00f8nad ved varig uf\u00f8rhet. Personalforsikring er ett\u00e5rige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan v\u00e6re bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovp\u00e5lagt for alle bedrifter. Spesifikasjon av balansef\u00f8rte forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022 Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Gruppe- Forenings-pensjons-Kapital- livs-Skade-Totalt Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner Privatforsikring forsikring forsikring forsikring forsikring 2022 2021 Premiereserver 275 037 2 450 15 43426 034 273 319 227324 221 Tilleggsavsetninger 4 799 31 301 432 5 562 7 351 Kursreguleringsfond 681 79 33 1 14 808 3 204 Premiefond 418 2 29 450 469 Innskuddsfond 560 560 512 Andre tekniske avsetninger 2 768 2 768 2 391 Forpliktelser til forsikringstakere 281 496 2 483 15 81426 528 273 2 782329 376338 149 Merverdier renteb\u00e6rende papirer til amortisert kost, inng\u00e5r ikke i balansef\u00f8rte verdier (3 342) 4 169 Forsikringsrisiko Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene d\u00f8dsfall og uf\u00f8rhet. Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond. Risikoresultatet oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at erfaringer knyttet til d\u00f8delighet, uf\u00f8rhet og erstatninger avviker fra det som er forutsatt i beregnings- grunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskaps\u00e5ret. Ved underskudd p\u00e5 risikoresultatet kan risikoutjevnings- fondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av h\u00f8yst ett \u00e5rs varighet, uf\u00f8re- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt f\u00f8r 1. januar 2008. Risiko for DNB Livsforsikring knyttet til endring i d\u00f8delighet er todelt. For d\u00f8dsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert d\u00f8delighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert d\u00f8delighet gi lengre ut- betalingstid og dermed h\u00f8yere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd p\u00e5 framtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uf\u00f8rerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet. Uf\u00f8rerisiko er i st\u00f8rre grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortl\u00f8pende. Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uf\u00f8repensjon eller andre uf\u00f8reprodukter. For eksisterende kontrakter overv\u00e5kes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppf\u00f8lging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter ogs\u00e5 reassuranse som et instrument for \u00e5 redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene inneb\u00e6rer at DNB Livsforsikring st\u00e5r ansvarlig for risiko opp til et fastsatt niv\u00e5, og reassurand\u00f8r dekker overskytende risiko opp til en \u00f8vre definert grense. For \u00e5 redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomf\u00f8res det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 for mindre, kollektive ordninger. For salg av uf\u00f8repensjoner skjer det en innplassering i risiko- klasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde. Risikoresultat Tabellen viser effekten p\u00e5 risikoresultatet for 2022 ved gitte endringer i d\u00f8delighets- eller uf\u00f8reerfaringene. Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Forenings- pensjons-Kapital- Andre Totalt Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring bransjer 2022 2021 Risikoresultat Risikoresultat i 2022 435 3 32 18 (1) 487 Herav:D\u00f8dsrisiko (4) 16 0 17 30 77 Opplevelsesrisiko 108 (19) 6 (3) (1) 91 (11) Uf\u00f8rhet 304 4 20 (1) 326 115 Personalforsikring (50) (50) (153) Annet 76 2 6 6 90 181 Risikoresultat i 2021 126 6 48 32 (1) 210 Sensitiviteter - effekt p\u00e5 risikoresultatet i 2022 5 prosent reduksjon i d\u00f8delighet (35) (1) (11) 1 (2) (48) (48) 10 prosent \u00f8kning i uf\u00f8rhet (196) (0) (8) (2) (205) (220) Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medf\u00f8re behov for endringer i premier og avsetninger. \u00d8kt premiereservekrav kan finansieres av \u00e5rets risikoresultat, risikoutjevningsfond eller av \u00e5rets og framtidig avkastningsresultat. Ved omlegging av beregningsforutsetninger skal Finanstilsynet godkjenne selskapets finansieringsplan. Beregningsforutsetning Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har p\u00e5 brutto premiereserve. Bel\u00f8p i millioner kroner Endring i prosent Effekt p\u00e5 brutto premiereserve D\u00f8delighet (5) +1 522 Uf\u00f8rhet 10 +672 D\u00f8delighet og uf\u00f8rhet Tabellen viser netto \u00e5rlig risikopremie for en forsikringssum p\u00e5 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en \u00e5rlig ektefellepensjon p\u00e5 10 000 kroner fra hovedforsikredes d\u00f8d fram til ektefelle er 77 \u00e5r som er angitt. For uf\u00f8repensjon er det premien for en \u00e5rlig uf\u00f8repensjon med 12 m\u00e5neders karens p\u00e5 10 000 kroner fram til 67 \u00e5r som er angitt. Menn Kvinner Bel\u00f8p i kroner 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 16 119 492 13 69 197 Uf\u00f8repensjon innen kollektiv pensjon 211 425 1 296 301 1 049 2 209 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig l\u00e5n . Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premie- reserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er m\u00e5lt per 31. desember. Prosent 2022 2021 2020 2019 Kollektiv pensjon, privat sektor 2,9 2,9 3,0 3,0 Individuell pensjon 3,3 3,2 3,2 3,3 Individuell kapital 2,1 2,1 2,1 2,1 Kollektiv foreningspensjon 3,9 3,8 3,8 3,9 Totalt 3,0 2,9 3,0 3,0 Tilstrekkelighetstest Selskapet gjennomf\u00f8rer kvartalsvis en tilstrekkelighetstest etter IFRS 4 fase 1, der avsetningene vurderes i tr\u00e5d med forsikringsvirksomhets- loven kapittel 3. Selskapets forsikringstekniske avsetninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige per 31. desember 2022. Soliditetskapital Soliditetskapitalen best\u00e5r av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige l\u00e5n og merverdier p\u00e5 finanseille instrumenter til amortisert kost. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet, kan benyttes for \u00e5 oppfylle avkastnings- garantien p\u00e5 forsikringsmidlene. Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kursreguleringsfond 808 3 204 Tilleggsavsetninger 5 562 7 351 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Egenkapital 24 249 24 413 Ansvarlige l\u00e5n 7 000 7 000 Merverdier p\u00e5 finansielle instrumenter til amortisert kost (3 342) 4 169 Sum soliditetskapital 35 405 47 067 Avkastningsgaranti p\u00e5 forsikringsmidlene, knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden 5 584 5 740 Kapitalkrav og solvenskapital Regulatoriske krav til kapital for europeiske forsikringsselskaper framkommer av Solvens II-direktivet som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2016. Direktivet er gjennomf\u00f8rt i norsk rett i finansforetaksloven og Solvens II-forskriften. I tillegg til \u00e5 omfatte kapital og kapitalkrav omfatter regel- verket ogs\u00e5 regler for risikostyring og internkontroll, tilsynsmessig kontroll og overv\u00e5king samt markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt til offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndigheter. Solvens II regelverket stiller krav til ansvarlig kapital som skal dekke solvenskapitalkravet (SCR) og minstekapitalkravet (MCR). Solvenskapitalkravet beregnes slik at sannsynligheten er 99,5 prosent for at samlet tap, herunder forsikringsmessig og finansielle tap, over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Ved beregningen tas det hensyn til risikoreduserende tiltak og ordninger. Minstekravet beregnes slik at sannsynligheten er 85 prosent for at samlet tap over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Kapitalen inndeles i tre kapitalgrupper etter kapitalens kvalitet. Minimum 50 prosent av SCR m\u00e5 dekkes av kapitalgruppe 1. Kapitalgruppe 3 kan ikke dekke mer enn 15 prosent av solvenskapitalkravet. Av MCR-kravet m\u00e5 kapitalgruppe 1 utgj\u00f8re minimum 80 prosent. Regelverket \u00e5pner for \u00e5 anvende overgangsregler ved beregning av solvenskapital. DNB Livsforsikring fikk i desember 2015 godkjennelse av Finanstilsynet til \u00e5 anvende overgangsregler for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til \u00e5 anvende bokf\u00f8rte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsregelen gjelder i 16 \u00e5r med line\u00e6r nedtrapping av effekten, f\u00f8rste gang per 1. januar 2017. DNB Livsforsikring hadde per 31. desember 2022 en solvensmargin etter overgangsregler p\u00e5 187 prosent. Uten overgangsregler var solvensmarginen 187 prosent. Ansvarlig kapital Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kapitalgruppe 1 Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlige l\u00e5n 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1) 14 416 19 030 Inkludert effekt av overgangsreglene 6 431 Sum kapitalgruppe 1 23 573 28 187 Kapitalgruppe 2 Ansvarlige l\u00e5n 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Sum kapitalgruppe 2 6 628 6 429 Kapitalgruppe 3 Utsatt skatt 152 0 Sum kapitalgruppe 3 152 0 Sum ansvarlig kapital 30 354 34 617 Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler 30 354 28 186 1) Annen opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som f\u00f8lge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserve. Solvenskapitalkrav Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Markeds- og motpartsrisiko 28 654 30 221 Forsikringsrisiko 10 872 10 490 Operasjonell risiko 1 053 1 091 Diversifisering mellom markeds-og motpartsrisiko og forsikringsrisiko (7 119) (7 115) Tapsabsorbering i utsatt skatt (5 232) (4 428) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (12 024) (12 121) Solvenskapitalkrav 16 204 18 138 Minstekapitalkrav 7 292 7 723 Solvensmargin Tall i prosent 31.12.22 31.12.21 Solvensmargin med overgangsregler 187 191 Solvensmargin uten overgangsregler 187 155 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfNatureAndExtentOfRisksArisingFromInsuranceContractsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-35": {
"value": "NOTE K18 Forsikringsrisiko 234 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko i livsforsikring Risiko i DNB Livsforsikring AS best\u00e5r av finansiell risiko og forsikringsrisiko i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko best\u00e5r av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 dekke forpliktelsene selskapet har avtalt med kundene, se beskrivelse i note K13-K15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i framtidige utbetalinger p\u00e5 grunn av endringer i forventet levealder og uf\u00f8rhet. DNB Livsforsikring har sin hovedvirksomhet i Norge. Alle tall i denne noten gjelder DNB Livsforsikring. Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen, og forpliktelser til forsikringstakere Forsikrings- forpliktelser der kunder Forpliktelser til Bel\u00f8p i millioner kroner b\u00e6rer risikoen forsikringstakere Balanse per 31. desember 2020 116 729 200 422 Innskudd 11 851 2 833 Avkastning 14 663 8 939 Mottatte reserver 30 752 437 Avgitte reserver (31 999) (145) Forsikringsytelser (1 734) (12 750) \u00d8vrige endringer (1 516) (357) Balanse per 31. desember 2021 138 747 199 379 Innskudd 13 338 2 765 Avkastning (12 254) 1 892 Mottatte reserver 13 843 338 Avgitte reserver (13 253) (147) Forsikringsytelser (1 754) (12 960) \u00d8vrige endringer (408) (208) Balanse per 31. desember 2022 138 259 191 059 Beskrivelse av forsikringsproduktene Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregnings- rente for \u00e5 fastsette avsetninger og premier. Beregningsrenten er kundens \u00e5rlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer b\u00e6rer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling og med \u00e5rlig reprising. Kollektive kontrakter Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og s\u00e5 lenge den forsikrede lever. Det kan ogs\u00e5 avtales at pensjonen opp- h\u00f8rer ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uf\u00f8repensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon. Kunden betaler forskuddsvis en \u00e5rlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet til \u00e5 endre premien \u00e5rlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan sel- skapet anvende tilleggsavsetninger for \u00e5 innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risiko- resultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ett\u00e5rige avtaler med uf\u00f8re- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet. Fripoliser oppst\u00e5r n\u00e5r et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opph\u00f8rer. Opptjente rettigheter p\u00e5 utmeldings- eller opp- h\u00f8rstidspunktet videref\u00f8res i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteover- skuddet. Overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan enten brukes til \u00e5 \u00f8ke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et \u00e5rs overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inng\u00e5r som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd. Individuelle kontrakter Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale m\u00e5nedlige bel\u00f8p s\u00e5 lenge en person lever, eller til personen n\u00e5r en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uf\u00f8re-, ektefelle- og barnepensjon Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes d\u00f8d eller ved oppn\u00e5dd avtalt alder skal utbetale avtalt bel\u00f8p. Individuell kapitalforsikring kan ogs\u00e5 omfatte uf\u00f8rekapital, som er en engangsst\u00f8nad ved varig uf\u00f8rhet. For individuelle kontrakter solgt f\u00f8r 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inng\u00e5r som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter 1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med \u00e5rlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon. Kontrakter i investeringsvalgportef\u00f8ljen Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte b\u00e6rer den finansielle risikoen. Det kan kj\u00f8pes helt eller delvis sikring p\u00e5 inn- betalt bel\u00f8p. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders- pensjonen. Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden b\u00e6rer den finansielle risikoen. Andre bransjer Gruppeliv er d\u00f8dsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt ogs\u00e5 for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes d\u00f8d. Gruppeliv kan ogs\u00e5 omfatte uf\u00f8rekapital, som er en engangsst\u00f8nad ved varig uf\u00f8rhet. Personalforsikring er ett\u00e5rige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan v\u00e6re bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovp\u00e5lagt for alle bedrifter. Spesifikasjon av balansef\u00f8rte forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2022 Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Gruppe- Forenings-pensjons-Kapital- livs-Skade-Totalt Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner Privatforsikring forsikring forsikring forsikring forsikring 2022 2021 Premiereserver 275 037 2 450 15 43426 034 273 319 227324 221 Tilleggsavsetninger 4 799 31 301 432 5 562 7 351 Kursreguleringsfond 681 79 33 1 14 808 3 204 Premiefond 418 2 29 450 469 Innskuddsfond 560 560 512 Andre tekniske avsetninger 2 768 2 768 2 391 Forpliktelser til forsikringstakere 281 496 2 483 15 81426 528 273 2 782329 376338 149 Merverdier renteb\u00e6rende papirer til amortisert kost, inng\u00e5r ikke i balansef\u00f8rte verdier (3 342) 4 169 Forsikringsrisiko Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene d\u00f8dsfall og uf\u00f8rhet. Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond. Risikoresultatet oppst\u00e5r som f\u00f8lge av at erfaringer knyttet til d\u00f8delighet, uf\u00f8rhet og erstatninger avviker fra det som er forutsatt i beregnings- grunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd p\u00e5 risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskaps\u00e5ret. Ved underskudd p\u00e5 risikoresultatet kan risikoutjevnings- fondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av h\u00f8yst ett \u00e5rs varighet, uf\u00f8re- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt f\u00f8r 1. januar 2008. Risiko for DNB Livsforsikring knyttet til endring i d\u00f8delighet er todelt. For d\u00f8dsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert d\u00f8delighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert d\u00f8delighet gi lengre ut- betalingstid og dermed h\u00f8yere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd p\u00e5 framtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uf\u00f8rerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet. Uf\u00f8rerisiko er i st\u00f8rre grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortl\u00f8pende. Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uf\u00f8repensjon eller andre uf\u00f8reprodukter. For eksisterende kontrakter overv\u00e5kes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppf\u00f8lging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter ogs\u00e5 reassuranse som et instrument for \u00e5 redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene inneb\u00e6rer at DNB Livsforsikring st\u00e5r ansvarlig for risiko opp til et fastsatt niv\u00e5, og reassurand\u00f8r dekker overskytende risiko opp til en \u00f8vre definert grense. For \u00e5 redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomf\u00f8res det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 for mindre, kollektive ordninger. For salg av uf\u00f8repensjoner skjer det en innplassering i risiko- klasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde. Risikoresultat Tabellen viser effekten p\u00e5 risikoresultatet for 2022 ved gitte endringer i d\u00f8delighets- eller uf\u00f8reerfaringene. Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Forenings- pensjons-Kapital- Andre Totalt Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring bransjer 2022 2021 Risikoresultat Risikoresultat i 2022 435 3 32 18 (1) 487 Herav:D\u00f8dsrisiko (4) 16 0 17 30 77 Opplevelsesrisiko 108 (19) 6 (3) (1) 91 (11) Uf\u00f8rhet 304 4 20 (1) 326 115 Personalforsikring (50) (50) (153) Annet 76 2 6 6 90 181 Risikoresultat i 2021 126 6 48 32 (1) 210 Sensitiviteter - effekt p\u00e5 risikoresultatet i 2022 5 prosent reduksjon i d\u00f8delighet (35) (1) (11) 1 (2) (48) (48) 10 prosent \u00f8kning i uf\u00f8rhet (196) (0) (8) (2) (205) (220) Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medf\u00f8re behov for endringer i premier og avsetninger. \u00d8kt premiereservekrav kan finansieres av \u00e5rets risikoresultat, risikoutjevningsfond eller av \u00e5rets og framtidig avkastningsresultat. Ved omlegging av beregningsforutsetninger skal Finanstilsynet godkjenne selskapets finansieringsplan. Beregningsforutsetning Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har p\u00e5 brutto premiereserve. Bel\u00f8p i millioner kroner Endring i prosent Effekt p\u00e5 brutto premiereserve D\u00f8delighet (5) +1 522 Uf\u00f8rhet 10 +672 D\u00f8delighet og uf\u00f8rhet Tabellen viser netto \u00e5rlig risikopremie for en forsikringssum p\u00e5 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en \u00e5rlig ektefellepensjon p\u00e5 10 000 kroner fra hovedforsikredes d\u00f8d fram til ektefelle er 77 \u00e5r som er angitt. For uf\u00f8repensjon er det premien for en \u00e5rlig uf\u00f8repensjon med 12 m\u00e5neders karens p\u00e5 10 000 kroner fram til 67 \u00e5r som er angitt. Menn Kvinner Bel\u00f8p i kroner 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r 30 \u00e5r 45 \u00e5r 60 \u00e5r Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 16 119 492 13 69 197 Uf\u00f8repensjon innen kollektiv pensjon 211 425 1 296 301 1 049 2 209 Rentef\u00f8lsomhet \u2013 forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring b\u00e6rer risikoen for \u00e5 oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 m\u00f8te den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall m\u00e5 den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig l\u00e5n Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premie- reserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er m\u00e5lt per 31. desember. Prosent 2022 2021 2020 2019 Kollektiv pensjon, privat sektor 2,9 2,9 3,0 3,0 Individuell pensjon 3,3 3,2 3,2 3,3 Individuell kapital 2,1 2,1 2,1 2,1 Kollektiv foreningspensjon 3,9 3,8 3,8 3,9 Totalt 3,0 2,9 3,0 3,0 Tilstrekkelighetstest Selskapet gjennomf\u00f8rer kvartalsvis en tilstrekkelighetstest etter IFRS 4 fase 1, der avsetningene vurderes i tr\u00e5d med forsikringsvirksomhets- loven kapittel 3. Selskapets forsikringstekniske avsetninger er vurdert til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige per 31. desember 2022. Soliditetskapital Soliditetskapitalen best\u00e5r av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige l\u00e5n og merverdier p\u00e5 finanseille instrumenter til amortisert kost. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet, kan benyttes for \u00e5 oppfylle avkastnings- garantien p\u00e5 forsikringsmidlene. Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kursreguleringsfond 808 3 204 Tilleggsavsetninger 5 562 7 351 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Egenkapital 24 249 24 413 Ansvarlige l\u00e5n 7 000 7 000 Merverdier p\u00e5 finansielle instrumenter til amortisert kost (3 342) 4 169 Sum soliditetskapital 35 405 47 067 Avkastningsgaranti p\u00e5 forsikringsmidlene, knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden 5 584 5 740 Kapitalkrav og solvenskapital Regulatoriske krav til kapital for europeiske forsikringsselskaper framkommer av Solvens II-direktivet som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2016. Direktivet er gjennomf\u00f8rt i norsk rett i finansforetaksloven og Solvens II-forskriften. I tillegg til \u00e5 omfatte kapital og kapitalkrav omfatter regel- verket ogs\u00e5 regler for risikostyring og internkontroll, tilsynsmessig kontroll og overv\u00e5king samt markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt til offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndigheter. Solvens II regelverket stiller krav til ansvarlig kapital som skal dekke solvenskapitalkravet (SCR) og minstekapitalkravet (MCR). Solvenskapitalkravet beregnes slik at sannsynligheten er 99,5 prosent for at samlet tap, herunder forsikringsmessig og finansielle tap, over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Ved beregningen tas det hensyn til risikoreduserende tiltak og ordninger. Minstekravet beregnes slik at sannsynligheten er 85 prosent for at samlet tap over en periode p\u00e5 12 m\u00e5neder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Kapitalen inndeles i tre kapitalgrupper etter kapitalens kvalitet. Minimum 50 prosent av SCR m\u00e5 dekkes av kapitalgruppe 1. Kapitalgruppe 3 kan ikke dekke mer enn 15 prosent av solvenskapitalkravet. Av MCR-kravet m\u00e5 kapitalgruppe 1 utgj\u00f8re minimum 80 prosent. Regelverket \u00e5pner for \u00e5 anvende overgangsregler ved beregning av solvenskapital. DNB Livsforsikring fikk i desember 2015 godkjennelse av Finanstilsynet til \u00e5 anvende overgangsregler for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til \u00e5 anvende bokf\u00f8rte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsregelen gjelder i 16 \u00e5r med line\u00e6r nedtrapping av effekten, f\u00f8rste gang per 1. januar 2017. DNB Livsforsikring hadde per 31. desember 2022 en solvensmargin etter overgangsregler p\u00e5 187 prosent. Uten overgangsregler var solvensmarginen 187 prosent. Ansvarlig kapital Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kapitalgruppe 1 Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlige l\u00e5n 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1) 14 416 19 030 Inkludert effekt av overgangsreglene 6 431 Sum kapitalgruppe 1 23 573 28 187 Kapitalgruppe 2 Ansvarlige l\u00e5n 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Sum kapitalgruppe 2 6 628 6 429 Kapitalgruppe 3 Utsatt skatt 152 0 Sum kapitalgruppe 3 152 0 Sum ansvarlig kapital 30 354 34 617 Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler 30 354 28 186 1) Annen opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som f\u00f8lge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserve. Solvenskapitalkrav Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Markeds- og motpartsrisiko 28 654 30 221 Forsikringsrisiko 10 872 10 490 Operasjonell risiko 1 053 1 091 Diversifisering mellom markeds-og motpartsrisiko og forsikringsrisiko (7 119) (7 115) Tapsabsorbering i utsatt skatt (5 232) (4 428) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (12 024) (12 121) Solvenskapitalkrav 16 204 18 138 Minstekapitalkrav 7 292 7 723 Solvensmargin Tall i prosent 31.12.22 31.12.21 Solvensmargin med overgangsregler 187 191 Solvensmargin uten overgangsregler 187 155 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInsuranceRiskExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-464": {
"value": "238 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Ansvarlig kapital Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kapitalgruppe 1 Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlige l\u00e5n 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1) 14 416 19 030 Inkludert effekt av overgangsreglene 6 431 Sum kapitalgruppe 1 23 573 28 187 Kapitalgruppe 2 Ansvarlige l\u00e5n 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 1 128 929 Sum kapitalgruppe 2 6 628 6 429 Kapitalgruppe 3 Utsatt skatt 152 0 Sum kapitalgruppe 3 152 0 Sum ansvarlig kapital 30 354 34 617 Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler 30 354 28 186 1) Annen opptjent egenkapital inng\u00e5r i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som f\u00f8lge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser v\u00e6re en del av avstemmingsreserve. Solvenskapitalkrav Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Markeds- og motpartsrisiko 28 654 30 221 Forsikringsrisiko 10 872 10 490 Operasjonell risiko 1 053 1 091 Diversifisering mellom markeds-og motpartsrisiko og forsikringsrisiko (7 119) (7 115) Tapsabsorbering i utsatt skatt (5 232) (4 428) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (12 024) (12 121) Solvenskapitalkrav 16 204 18 138 Minstekapitalkrav 7 292 7 723 Solvensmargin Tall i prosent 31.12.22 31.12.21 Solvensmargin med overgangsregler 187 191 Solvensmargin uten overgangsregler 187 155 NOTE K19 Netto renteinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceIncomeExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-435": {
"value": "NOTE K19 Netto renteinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet . ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestIncomeExpenseExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-36": {
"value": "NOTE K19 Netto renteinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet NOTE K20 Netto provisjonsinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet. Note K20 Netto provisjonsinntekter Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 3 534 2 687 Garantiprovisjoner 968 886 Fondsforvaltning 2 655 2 557 Verdipapirtjenester 716 545 Verdipapiromsetning 778 688 Emisjonsinntekter 1 629 2 201 Kredittformidling 308 618 Salg av forsikringsprodukter 2 620 2 677 Eiendomsomsetning 1 067 1 258 Andre provisjonsinntekter 1 067 876 Sum provisjonsinntekter 15 343 14 992 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 413) (1 282) Garantiprovisjoner (36) (33) Fondsforvaltning (786) (784) Verdipapirtjenester (354) (288) Verdipapiromsetning (175) (133) Emisjonskostnader (176) (374) Salg av forsikringsprodukter (115) (195) Andre provisjonskostnader (834) (893) Sum provisjonskostnader (3 890) (3 981) Netto provisjonsinntekter 11 453 11 011 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestExpenseExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-453": {
"value": "NOTE K19 Netto renteinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet . ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInterestIncomeExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-475": {
"value": "NOTE K19 Netto renteinntekter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 239 Note K19 Netto renteinntekter 2022 2021 M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til virkelig verdivirkelig verdi M\u00e5lt til over over total-amortisert over over total-amortisert Bel\u00f8p i millioner kroner resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt resultatetresultatet 1) kost 2) Totalt Renter av utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 22 6 387 6 409 1 (929) (928) Renter av utl\u00e5n til kunder 1 257 61 431 62 688 1 205 39 225 40 429 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 598 2 855 5 454 2 185 371 0 2 556 Etableringsprovisjoner m.v. 2 449 451 2 448 451 Andre renteinntekter 398 4 592 4 990 312 4 067 4 379 Sum renteinntekter 4 277 2 855 72 860 79 992 3 706 371 42 811 46 887 Renter p\u00e5 gjeld til kredittinstitusjoner (26) (4 422) (4 448) (0) (69) (69) Renter p\u00e5 innskudd fra kunder (219) (13 088) (13 307) (104) (2 298) (2 402) Renter p\u00e5 verdipapirgjeld (248) (9 623) (9 871) (602) (804) (1 407) Renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5nekapital (12) (618) (629) 0 (334) (334) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 231) (1 231) (1 091) (1 091) Andre rentekostnader 3) (2 114) (98) (2 213) (2 798) (97) (2 895) Sum rentekostnader (2 619) (29 080) (31 698) (3 504) (4 693) (8 197) Netto renteinntekter 1 658 2 855 43 780 48 294 202 371 38 117 38 690 1) Inkluderer 474 millioner kroner (sammenliknet med minus 815 millioner kroner i 2021) i rente p\u00e5 derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inkluderer sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som f\u00f8lge av renteswapper. Derivater er m\u00e5lt til virkelig verdi over resultatet . ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinanceIncomeExpenseExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-436": {
"value": "NOTE K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 240 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utl\u00e5n til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst p\u00e5 20 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap p\u00e5 155 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 90 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInformationAboutEmployeesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-37": {
"value": "NOTE K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 240 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utl\u00e5n til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst p\u00e5 20 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap p\u00e5 155 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 90 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsAtFairValueThroughProfitOrLossExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-38": {
"value": "NOTE K22 L\u00f8nn og andre personalkostnader 240 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K21 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Valuta og finansielle derivater 6 984 6 129 Sertifikater og obligasjoner (1 381) (1 291) Aksjer 1 123 978 Finansiell gjeld 13 37 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 6 738 5 854 Utl\u00e5n til virkelig verdi 1) (1 744) (1 265) Sertifikater og obligasjoner 2) (1 409) (1 282) Finansiell gjeld 478 615 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter, bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi (2 674) (1 932) Finansielle derivater, sikring (36 406) (12 125) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret (5 680) (1 740) Finansiell gjeld, sikret 42 113 13 582 Netto gevinster sikrede poster 26 (282) Netto realiserte gevinster p\u00e5 finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3) (82) (62) Mottatt utbytte 139 43 Netto gevinster p\u00e5 finansielle instrumenter til virkelig verdi 4 147 3 621 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst p\u00e5 20 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 51 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved m\u00e5ling av virkelig verdi er basert p\u00e5 normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle portef\u00f8ljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde et tap p\u00e5 155 millioner kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret og et tap p\u00e5 90 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K22 L\u00f8nn og andre personalkostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 L\u00f8nnskostnader *) (10 768) (9 555) Arbeidsgiveravgift (2 014) (1 743) Pensjonskostnader (1 389) (1 631) Omstillingskostnader (18) (142) Andre personalkostnader (683) (755) Sum l\u00f8nn og andre personalkostnader (14 871) (13 826) *)Herav:Ordin\u00e6r l\u00f8nn (8 662) (7 702) Resultatbasert l\u00f8nn (1 629) (1 529) Antall ansatte/\u00e5rsverk 2022 2021 Antall ansatte per 31. desember 10 625 9 659 - herav antall ansatte i utlandet 1 438 1 349 Antall \u00e5rsverk per 31. desember 10 351 9 410 - herav antall \u00e5rsverk i utlandet 1 422 1 328 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 255 9 448 Gjennomsnittlig antall \u00e5rsverk 9 977 9 205 Sbanken er inkludert i tallene for 2022 og utgjorde 329 \u00e5rsverk ved utgangen av 2022. NOTE K25 Pensjoner DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 241 Note K23 Andre kostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Honorarer (789) (640) IT-kostnader (4 372) (3 923) Porto og telekommunikasjon (155) (132) Rekvisita (28) (40) Markedsf\u00f8ring og informasjon (841) (675) Reisekostnader (186) (55) Oppl\u00e6ring (75) (53) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) (431) (409) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (32) (59) \u00d8vrige driftskostnader (1 190) (858) Sum andre kostnader (8 098) (6 845) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 226) (2 131) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (542) (524) \u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (763) (706) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (10) (3) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 541) (3 363) Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler. Note K25 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er: L\u00f8nn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent L\u00f8nn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for l\u00f8nn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra f\u00f8r 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet p\u00e5 omdanningstidspunktene, som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte ansatte ved fylte 67 \u00e5r en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videref\u00f8rt. B\u00e5de opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uf\u00f8repensjon for alle medarbeidere i Norge. Uf\u00f8repensjonsordningen er: 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en \u00e5rlig premie som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn mellom 1 og 7,1G. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 344 millioner kroner. \u00d8konomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2022. Pensjonskostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 N\u00e5verdi av \u00e5rets pensjonsopptjening (101) (595) Rentekostnad p\u00e5 pensjonsforpliktelsene (52) (48) Beregnet avkastning p\u00e5 pensjonsmidlene 23 22 Salg 1) (136) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (266) (622) Avtalefestet pensjon, ny ordning (135) (118) Risikopremie (50) (55) Innskuddsbaserte ordninger (938) (836) Netto pensjonskostnader (1 389) (1 631) Pensjonsforpliktelser Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 7 222 6 578 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 90 20 \u00c5rets opptjening 101 595 \u00c5rets rentekostnad 52 48 Aktuarielt tap/(gevinst), netto (264) 238 Planendring (125) (83) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Utbetaling til pensjonister (279) (257) Valutakurseffekter (113) 84 Utg\u00e5ende balanse 6 684 7 222 Pensjonsmidler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 2 149 2 102 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 68 23 Beregnet avkastning 23 22 Aktuariell gevinst/(tap), netto 46 96 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Innbetaling premier 76 20 Utbetaling pensjoner (100) (100) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (234) (13) Utg\u00e5ende balanse 2 027 2 149 Netto pensjonsforpliktelser 4 657 5 073 1) I 2022 ble regnskapet belastet med 136,2 millioner kroner i pensjonskostnad f\u00f8r skatt som f\u00f8lge av avtale om overdragelse av ytelsespensjons-ordningen i London-filialen til DNB Bank ASA. Effekten p\u00e5 egenkapitalen (netto etter skatt) var negativ med 14,4 millioner kroner. Forskjellen skyldes at den overdratte ordningen var overfinansiert og dermed ikke regnskapsf\u00f8rt som en netto eiendel i banken. Den overfinansierte delen regnskapsf\u00f8res direkte i egenkapitalen. I tillegg kommer skatteeffekt Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. \u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/ \u00c5rlig regulering Diskonteringsrente grunnbel\u00f8p av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 \u00e5r -1 \u00e5r Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfExpensesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-438": {
"value": "NOTE K23 Andre kostnader DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 241 Note K23 Andre kostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Honorarer (789) (640) IT-kostnader (4 372) (3 923) Porto og telekommunikasjon (155) (132) Rekvisita (28) (40) Markedsf\u00f8ring og informasjon (841) (675) Reisekostnader (186) (55) Oppl\u00e6ring (75) (53) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) (431) (409) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (32) (59) \u00d8vrige driftskostnader (1 190) (858) Sum andre kostnader (8 098) (6 845) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherOperatingExpenseExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-454": {
"value": "NOTE K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 241 Note K23 Andre kostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Honorarer (789) (640) IT-kostnader (4 372) (3 923) Porto og telekommunikasjon (155) (132) Rekvisita (28) (40) Markedsf\u00f8ring og informasjon (841) (675) Reisekostnader (186) (55) Oppl\u00e6ring (75) (53) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) (431) (409) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (32) (59) \u00d8vrige driftskostnader (1 190) (858) Sum andre kostnader (8 098) (6 845) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 226) (2 131) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (542) (524) \u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (763) (706) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (10) (3) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 541) (3 363) Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfImpairmentOfAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-437": {
"value": "NOTE K25 Pensjoner DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 241 Note K23 Andre kostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Honorarer (789) (640) IT-kostnader (4 372) (3 923) Porto og telekommunikasjon (155) (132) Rekvisita (28) (40) Markedsf\u00f8ring og informasjon (841) (675) Reisekostnader (186) (55) Oppl\u00e6ring (75) (53) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1) (431) (409) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (32) (59) \u00d8vrige driftskostnader (1 190) (858) Sum andre kostnader (8 098) (6 845) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 748 millioner kroner i 2022 og 773 millioner i 2021. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 226) (2 131) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (542) (524) \u00d8vrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (763) (706) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (10) (3) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 541) (3 363) Se note K38 Immaterielle eiendeler og note K39 Varige driftsmidler. Note K25 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 205 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er: L\u00f8nn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent L\u00f8nn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for l\u00f8nn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra f\u00f8r 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet p\u00e5 omdanningstidspunktene, som m\u00e5l \u00e5 gi den enkelte ansatte ved fylte 67 \u00e5r en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videref\u00f8rt. B\u00e5de opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uf\u00f8repensjon for alle medarbeidere i Norge. Uf\u00f8repensjonsordningen er: 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en \u00e5rlig premie som fastsettes som en prosent av l\u00f8nn mellom 1 og 7,1G. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 344 millioner kroner. \u00d8konomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2022. Pensjonskostnader Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 N\u00e5verdi av \u00e5rets pensjonsopptjening (101) (595) Rentekostnad p\u00e5 pensjonsforpliktelsene (52) (48) Beregnet avkastning p\u00e5 pensjonsmidlene 23 22 Salg 1) (136) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (266) (622) Avtalefestet pensjon, ny ordning (135) (118) Risikopremie (50) (55) Innskuddsbaserte ordninger (938) (836) Netto pensjonskostnader (1 389) (1 631) Pensjonsforpliktelser Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 7 222 6 578 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 90 20 \u00c5rets opptjening 101 595 \u00c5rets rentekostnad 52 48 Aktuarielt tap/(gevinst), netto (264) 238 Planendring (125) (83) Overgang til innskuddspensjon/avkortning Utbetaling til pensjonister (279) (257) Valutakurseffekter (113) 84 Utg\u00e5ende balanse 6 684 7 222 Pensjonsmidler Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Inng\u00e5ende balanse 2 149 2 102 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 68 23 Beregnet avkastning 23 22 Aktuariell gevinst/(tap), netto 46 96 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Innbetaling premier 76 20 Utbetaling pensjoner (100) (100) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (234) (13) Utg\u00e5ende balanse 2 027 2 149 Netto pensjonsforpliktelser 4 657 5 073 1) I 2022 ble regnskapet belastet med 136,2 millioner kroner i pensjonskostnad f\u00f8r skatt som f\u00f8lge av avtale om overdragelse av ytelsespensjons-ordningen i London-filialen til DNB Bank ASA. Effekten p\u00e5 egenkapitalen (netto etter skatt) var negativ med 14,4 millioner kroner. Forskjellen skyldes at den overdratte ordningen var overfinansiert og dermed ikke regnskapsf\u00f8rt som en netto eiendel i banken. Den overfinansierte delen regnskapsf\u00f8res direkte i egenkapitalen. I tillegg kommer skatteeffekt . Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. \u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/ \u00c5rlig regulering Diskonteringsrente grunnbel\u00f8p av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 \u00e5r -1 \u00e5r Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfEmployeeBenefitsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-455": {
"value": "NOTE K26 Skatt DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 243 Note K25 Pensjoner (forts.) Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. \u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/ \u00c5rlig regulering Diskonteringsrente grunnbel\u00f8p av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 \u00e5r -1 \u00e5r Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 Note K26 Skatt Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalbar skatt (3 462) (2 215) Endring utsatt skatt (3 800) (5 247) Sum skattekostnad (7 262) (7 462) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner Driftsresultat f\u00f8r skatt 39 854 32 667 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (8 768) (7 187) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (829) (716) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 31 13 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 505 60 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 216 267 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 592 396 Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet 1 284 Skatteeffekt av endret skattesats for balansef\u00f8rt utsatt skatt (4) 18 Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r (289) (313) Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt (7 262) (7 462) Effektiv skattesats 18 % 23 % Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat Bel\u00f8p i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 52 56 Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet 720 (170) Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat 772 (114) 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet DNB sikrer investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 kompensere for valutaeksponeringen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet har. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egen- kapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. P\u00e5 grunn av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore ble sikringsinstrumentets kumulative gevinster eller tap, og tilsvarende skatte- effekt regnskapsf\u00f8rt i egenkapitalen, omklassifisert til resultatregnskapet. Dermed ble skattekostnaden redusert med 1 284 millioner kroner i 2022 . Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i selskapets inntekt i Norge. DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019 og inneb\u00e6rer at begrensningen i rentefradraget beregnes ved \u00e5 inkludere interne fordringer. Vedtaket inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den ansl\u00e5tte skatteeffekten for \u00e5rene 2020\u20132022 utgj\u00f8r til sammen om lag 80 millioner kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021, og rettsprosessen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 fant sted i begynnelsen av mai 2022. Rettsavgj\u00f8relsen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 som ble gitt 4. juni 2022, gikk ikke i DNBs fav\u00f8r, og DNB har anket avgj\u00f8relsen. En rettsprosess p\u00e5 andre niv\u00e5 er planlagt til oktober 2023. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak i rettsprosessen, og det er ikke regn- skapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2022 et varsel fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatte- eksponering er beregnet til om lag 1,1 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter som omfattet av fritaksmetoden og behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. De norske skatte- myndighetene varsler om at de vil vurdere om utbyttene skal anses skattepliktige, basert p\u00e5 at datterselskapet ikke er et eget skattesubjekt i USA, og at USA i dette tilfellet m\u00e5 anses som et lavskatteland, noe som inneb\u00e6rer at utbytter ikke omfattes av fritaksmetoden. Datterselskapet blir sambeskattet med bankens filial i New York. Ved lavskattelandvurderingen sammenlikner skattemyndighetene virksomheten til og skatte- reglene for datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke for datterselskapet isolert. Sammenlikningen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndig- hetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som et skattepliktig utbytte. Varselet inneb\u00e6rer en skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 1,6 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert p\u00e5 en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt p\u00e5 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. P\u00e5 bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsf\u00f8rt en skattekostnad p\u00e5 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntekts\u00e5ret 2022. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten ut\u00f8ves og nominelle skattesatser varierer fra 17 til 27 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger b\u00e5de av lokale skatteregler samt muligheten for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balansef\u00f8ring av utsatt skattefordel fra framf\u00f8rbare underskudd medf\u00f8rt variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balansef\u00f8ring har effektiv skattesats v\u00e6rt h\u00f8yere enn den langsiktige forventningen, mens den har v\u00e6rt lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balansef\u00f8rte underskudd likevel har blitt benyttet . Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 \u00c5rets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (922) 4 328 Endring f\u00f8rt mot ordin\u00e6rt resultat 550 (1 747) Endring f\u00f8rt mot \u00f8vrige resultatelementer 52 45 Omregningsdifferanser p\u00e5 utsatt skatt 49 (5) Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (5) (43) Endring som f\u00f8lge av konsernbidrag (4 350) (3 500) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (4 626) (922) Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedr\u00f8rer f\u00f8lgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (107) (106) 3 133 2 487 Sertifikater og obligasjoner 140 223 (1 071) (228) Verdipapirgjeld 8 578 (2 731) Finansielle derivater 15 (4 098) 4 712 Netto pensjonsforpliktelser 47 51 (1 093) (1 200) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 55 69 847 1 139 Framf\u00f8rbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 375 397 (1 160) (2 608) Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt 510 649 5 136 1 571 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet m\u00e5lt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskaps\u00e5r, spesielt i \u00e5r med store bevegelser i rente- og kursniv\u00e5er. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursniv\u00e5er i 2022 og 2021 har medf\u00f8rt at konsernet har f\u00e5tt betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier p\u00e5 finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i l\u00f8pet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 31. desember 2022 31. desember 2021 Samlede Herav Balansef\u00f8rt Samlede Herav Balansef\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt Underskudd til framf\u00f8ring underskudd balansef\u00f8ring skattefordel underskudd balansef\u00f8ring skattefordel Norge 725 559 123 6 448 6 284 1 571 Singapore 139 139 24 148 148 25 Danmark 1 603 1 603 351 1 691 1 691 372 Sum framf\u00f8rbare underskudd og utsatt skattefordel 2 467 2 301 498 8 287 8 123 1 968 Kreditskatt til framf\u00f8ring 1) 1 037 1 037 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 1 535 3 005 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 375 397 Herav presentert under netto utsatt skatt 1 160 2 608 1) All kreditskatt til framf\u00f8ring vedr\u00f8rer norske skattesubjekter. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDeferredTaxesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-39": {
"value": "NOTE K26 Skatt DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 243 Note K25 Pensjoner (forts.) Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. \u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/ \u00c5rlig regulering Diskonteringsrente grunnbel\u00f8p av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 \u00e5r -1 \u00e5r Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 Note K26 Skatt Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalbar skatt (3 462) (2 215) Endring utsatt skatt (3 800) (5 247) Sum skattekostnad (7 262) (7 462) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner Driftsresultat f\u00f8r skatt 39 854 32 667 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (8 768) (7 187) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (829) (716) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 31 13 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 505 60 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 216 267 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 592 396 Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet 1 284 Skatteeffekt av endret skattesats for balansef\u00f8rt utsatt skatt (4) 18 Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r (289) (313) Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt (7 262) (7 462) Effektiv skattesats 18 % 23 % Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat Bel\u00f8p i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 52 56 Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet 720 (170) Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat 772 (114) 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet DNB sikrer investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 kompensere for valutaeksponeringen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet har. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egen- kapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. P\u00e5 grunn av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore ble sikringsinstrumentets kumulative gevinster eller tap, og tilsvarende skatte- effekt regnskapsf\u00f8rt i egenkapitalen, omklassifisert til resultatregnskapet. Dermed ble skattekostnaden redusert med 1 284 millioner kroner i 2022 . Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i selskapets inntekt i Norge. DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019 og inneb\u00e6rer at begrensningen i rentefradraget beregnes ved \u00e5 inkludere interne fordringer. Vedtaket inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den ansl\u00e5tte skatteeffekten for \u00e5rene 2020\u20132022 utgj\u00f8r til sammen om lag 80 millioner kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021, og rettsprosessen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 fant sted i begynnelsen av mai 2022. Rettsavgj\u00f8relsen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 som ble gitt 4. juni 2022, gikk ikke i DNBs fav\u00f8r, og DNB har anket avgj\u00f8relsen. En rettsprosess p\u00e5 andre niv\u00e5 er planlagt til oktober 2023. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak i rettsprosessen, og det er ikke regn- skapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2022 et varsel fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatte- eksponering er beregnet til om lag 1,1 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter som omfattet av fritaksmetoden og behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. De norske skatte- myndighetene varsler om at de vil vurdere om utbyttene skal anses skattepliktige, basert p\u00e5 at datterselskapet ikke er et eget skattesubjekt i USA, og at USA i dette tilfellet m\u00e5 anses som et lavskatteland, noe som inneb\u00e6rer at utbytter ikke omfattes av fritaksmetoden. Datterselskapet blir sambeskattet med bankens filial i New York. Ved lavskattelandvurderingen sammenlikner skattemyndighetene virksomheten til og skatte- reglene for datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke for datterselskapet isolert. Sammenlikningen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndig- hetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som et skattepliktig utbytte. Varselet inneb\u00e6rer en skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 1,6 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert p\u00e5 en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt p\u00e5 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. P\u00e5 bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsf\u00f8rt en skattekostnad p\u00e5 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntekts\u00e5ret 2022. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten ut\u00f8ves og nominelle skattesatser varierer fra 17 til 27 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger b\u00e5de av lokale skatteregler samt muligheten for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balansef\u00f8ring av utsatt skattefordel fra framf\u00f8rbare underskudd medf\u00f8rt variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balansef\u00f8ring har effektiv skattesats v\u00e6rt h\u00f8yere enn den langsiktige forventningen, mens den har v\u00e6rt lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balansef\u00f8rte underskudd likevel har blitt benyttet . Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 \u00c5rets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (922) 4 328 Endring f\u00f8rt mot ordin\u00e6rt resultat 550 (1 747) Endring f\u00f8rt mot \u00f8vrige resultatelementer 52 45 Omregningsdifferanser p\u00e5 utsatt skatt 49 (5) Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (5) (43) Endring som f\u00f8lge av konsernbidrag (4 350) (3 500) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (4 626) (922) Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedr\u00f8rer f\u00f8lgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (107) (106) 3 133 2 487 Sertifikater og obligasjoner 140 223 (1 071) (228) Verdipapirgjeld 8 578 (2 731) Finansielle derivater 15 (4 098) 4 712 Netto pensjonsforpliktelser 47 51 (1 093) (1 200) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 55 69 847 1 139 Framf\u00f8rbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 375 397 (1 160) (2 608) Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt 510 649 5 136 1 571 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet m\u00e5lt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskaps\u00e5r, spesielt i \u00e5r med store bevegelser i rente- og kursniv\u00e5er. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursniv\u00e5er i 2022 og 2021 har medf\u00f8rt at konsernet har f\u00e5tt betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier p\u00e5 finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i l\u00f8pet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 31. desember 2022 31. desember 2021 Samlede Herav Balansef\u00f8rt Samlede Herav Balansef\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt Underskudd til framf\u00f8ring underskudd balansef\u00f8ring skattefordel underskudd balansef\u00f8ring skattefordel Norge 725 559 123 6 448 6 284 1 571 Singapore 139 139 24 148 148 25 Danmark 1 603 1 603 351 1 691 1 691 372 Sum framf\u00f8rbare underskudd og utsatt skattefordel 2 467 2 301 498 8 287 8 123 1 968 Kreditskatt til framf\u00f8ring 1) 1 037 1 037 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 1 535 3 005 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 375 397 Herav presentert under netto utsatt skatt 1 160 2 608 1) All kreditskatt til framf\u00f8ring vedr\u00f8rer norske skattesubjekter",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfTaxReceivablesAndPayablesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-439": {
"value": "NOTE K26 Skatt DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 243 Note K25 Pensjoner (forts.) Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning F\u00f8lgende estimater er basert p\u00e5 fakta og omstendigheter per 31. desember 2022, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. \u00c5rlig l\u00f8nnsvekst/ \u00c5rlig regulering Diskonteringsrente grunnbel\u00f8p av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 \u00e5r -1 \u00e5r Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 Note K26 Skatt Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Betalbar skatt (3 462) (2 215) Endring utsatt skatt (3 800) (5 247) Sum skattekostnad (7 262) (7 462) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat f\u00f8r skatt Bel\u00f8p i millioner kroner Driftsresultat f\u00f8r skatt 39 854 32 667 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (8 768) (7 187) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (829) (716) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 31 13 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 505 60 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 216 267 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 592 396 Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet 1 284 Skatteeffekt av endret skattesats for balansef\u00f8rt utsatt skatt (4) 18 Skatt vedr\u00f8rende tidligere \u00e5r (289) (313) Skattekostnad p\u00e5 driftsresultat f\u00f8r skatt (7 262) (7 462) Effektiv skattesats 18 % 23 % Inntektskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat Bel\u00f8p i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 52 56 Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet 720 (170) Sum inntektsskatt p\u00e5 \u00f8vrige resultatelementer i totalresultat 772 (114) 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmeh\u00f8rende i EU/E\u00d8S. Skattefritaket gjelder b\u00e5de utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inng\u00e5r dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som p\u00e5legges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forh\u00f8yet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet DNB sikrer investeringer i utenlandske datterselskaper for \u00e5 kompensere for valutaeksponeringen som oppst\u00e5r n\u00e5r et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet har. Gevinst eller tap etter skatt p\u00e5 sikringsinstrumentene blir regnskapsf\u00f8rt direkte i konsernets egen- kapital og presenteres i endring i egenkapital som \u00abNettoinvesteringssikringsreserve\u00bb og i totalresultatet som \u00abSikring av nettoinvestering\u00bb. P\u00e5 grunn av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore ble sikringsinstrumentets kumulative gevinster eller tap, og tilsvarende skatte- effekt regnskapsf\u00f8rt i egenkapitalen, omklassifisert til resultatregnskapet. Dermed ble skattekostnaden redusert med 1 284 millioner kroner i 2022 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i selskapets inntekt i Norge. DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene p\u00e5 grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan f\u00f8re til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskaps\u00e5rene 2015\u20132019 og inneb\u00e6rer at begrensningen i rentefradraget beregnes ved \u00e5 inkludere interne fordringer. Vedtaket inneb\u00e6rer en skatteeksponering p\u00e5 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den ansl\u00e5tte skatteeffekten for \u00e5rene 2020\u20132022 utgj\u00f8r til sammen om lag 80 millioner kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021, og rettsprosessen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 fant sted i begynnelsen av mai 2022. Rettsavgj\u00f8relsen p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 som ble gitt 4. juni 2022, gikk ikke i DNBs fav\u00f8r, og DNB har anket avgj\u00f8relsen. En rettsprosess p\u00e5 andre niv\u00e5 er planlagt til oktober 2023. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak i rettsprosessen, og det er ikke regn- skapsf\u00f8rt noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2022 et varsel fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utl\u00e5nsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utl\u00e5nsportef\u00f8ljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatte- eksponering er beregnet til om lag 1,1 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tiln\u00e6rming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2019 og 2020 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter som omfattet av fritaksmetoden og behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. De norske skatte- myndighetene varsler om at de vil vurdere om utbyttene skal anses skattepliktige, basert p\u00e5 at datterselskapet ikke er et eget skattesubjekt i USA, og at USA i dette tilfellet m\u00e5 anses som et lavskatteland, noe som inneb\u00e6rer at utbytter ikke omfattes av fritaksmetoden. Datterselskapet blir sambeskattet med bankens filial i New York. Ved lavskattelandvurderingen sammenlikner skattemyndighetene virksomheten til og skatte- reglene for datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke for datterselskapet isolert. Sammenlikningen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning p\u00e5 under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndig- hetene har ogs\u00e5 varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som et skattepliktig utbytte. Varselet inneb\u00e6rer en skatteeksponering for DNB for perioden p\u00e5 1,6 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller at det er grunnlag for \u00e5 anse skattebetalingene som et utbytte, og har derfor ikke regnskapsf\u00f8rt noen avsetninger. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntekts\u00e5ret 2018 innf\u00f8rt nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilh\u00f8rende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert p\u00e5 en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt p\u00e5 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et st\u00f8rre skattemessig fradrag enn den regnskapsf\u00f8rte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage p\u00e5 vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. P\u00e5 bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsf\u00f8rt en skattekostnad p\u00e5 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det b\u00e5de kan bli lavere og h\u00f8yere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram p\u00e5 noen av punktene vil dette gi en ytterligere \u00f8kt skattekostnad p\u00e5 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntekts\u00e5ret 2022. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten ut\u00f8ves og nominelle skattesatser varierer fra 17 til 27 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger b\u00e5de av lokale skatteregler samt muligheten for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balansef\u00f8ring av utsatt skattefordel fra framf\u00f8rbare underskudd medf\u00f8rt variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balansef\u00f8ring har effektiv skattesats v\u00e6rt h\u00f8yere enn den langsiktige forventningen, mens den har v\u00e6rt lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balansef\u00f8rte underskudd likevel har blitt benyttet Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 \u00c5rets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (922) 4 328 Endring f\u00f8rt mot ordin\u00e6rt resultat 550 (1 747) Endring f\u00f8rt mot \u00f8vrige resultatelementer 52 45 Omregningsdifferanser p\u00e5 utsatt skatt 49 (5) Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (5) (43) Endring som f\u00f8lge av konsernbidrag (4 350) (3 500) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (4 626) (922) Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedr\u00f8rer f\u00f8lgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (107) (106) 3 133 2 487 Sertifikater og obligasjoner 140 223 (1 071) (228) Verdipapirgjeld 8 578 (2 731) Finansielle derivater 15 (4 098) 4 712 Netto pensjonsforpliktelser 47 51 (1 093) (1 200) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 55 69 847 1 139 Framf\u00f8rbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 375 397 (1 160) (2 608) Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt 510 649 5 136 1 571 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet m\u00e5lt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskaps\u00e5r, spesielt i \u00e5r med store bevegelser i rente- og kursniv\u00e5er. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursniv\u00e5er i 2022 og 2021 har medf\u00f8rt at konsernet har f\u00e5tt betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier p\u00e5 finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i l\u00f8pet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 31. desember 2022 31. desember 2021 Samlede Herav Balansef\u00f8rt Samlede Herav Balansef\u00f8rt Bel\u00f8p i millioner kroner framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt framf\u00f8rbare grunnlag for utsatt Underskudd til framf\u00f8ring underskudd balansef\u00f8ring skattefordel underskudd balansef\u00f8ring skattefordel Norge 725 559 123 6 448 6 284 1 571 Singapore 139 139 24 148 148 25 Danmark 1 603 1 603 351 1 691 1 691 372 Sum framf\u00f8rbare underskudd og utsatt skattefordel 2 467 2 301 498 8 287 8 123 1 968 Kreditskatt til framf\u00f8ring 1) 1 037 1 037 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framf\u00f8ring 1 535 3 005 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 375 397 Herav presentert under netto utsatt skatt 1 160 2 608 1) All kreditskatt til framf\u00f8ring vedr\u00f8rer norske skattesubjekter",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIncomeTaxExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-440": {
"value": "NOTE K27 Land-for-land rapprtering 2 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K27 Land-for-land rapprtering I henhold til CRD-regelverket m\u00e5 en finansinstitusjon offentliggj\u00f8re informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat f\u00f8r skatt for hvert land der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet. Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Virksomhets- SumResultatSkatte- Antall Sum ResultatSkatte- Antall Land omr\u00e5der 1) inntekter 2) f\u00f8r skattkostnad 3) \u00e5rsverk 4) inntekter 2) f\u00f8r skattkostnad 3) \u00e5rsverk 4) Norge CB, M, WM, PM, A 55 34632 071 5 708 9 187 46 14126 303 6 210 8 310 Danmark CB, A 917 426 61 56 734 253 30 51 Luxembourg WM 461 280 70 61 370 207 52 62 Polen CB, PM 358 (8) 20 134 295 (67) 28 163 Singapore CB, M 134 (123) 1 33 117 19 24 33 Sverige CB, M, WM, PM, A 5 542 3 138 614 456 4 805 2 710 550 419 Storbritannia CB, M 2 292 1 484 277 160 1 745 1 503 307 140 USA CB, M 3 210 2 589 516 176 2 476 1 754 255 157 Latvia A 161 (8) 296 150 11 270 Tyskland CB 51 12 47 6 4 9 Finland CB, A 146 (10) (1) 41 97 (14) 33 Chile CB 40 4 1 10 39 5 1 9 Kina CB 11 10 (6) 3 12 (23) 7 Totalt f\u00f8r elimineringer 68 66839 854 7 26210 625 57 02732 667 7 462 9 659 Elimineringer (2 553) (1 112) Totalt 66 11539 854 7 26210 625 55 91532 667 7 462 9 659 1) Fordelingen er basert p\u00e5 DNBs forretningsomr\u00e5der/operassjonelle struktur og ikke p\u00e5 DNBs segmentrapportering. CB = Corporate Banking, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet. 2) Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter 3) Skattekostnad best\u00e5r av b\u00e5de betalbar skatt og utsatt skatt. 4) Antall \u00e5rsverk er beregnet basert p\u00e5 fulltidsansatte I tabellen nedenfor fremkommer navnene p\u00e5 konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at representasjonskontorer og enheter som holdes for salg ikke er tatt med i denne tabellen. I note M31 Investeringer i datterselskaper og note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis ogs\u00e5 selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper. Norge: Singapore: DNB Bank ASA DNB Bank ASA, filial i Singapore DNB Boligkreditt AS DNB Gjenstandsadministrasjon AS Sverige: DNB Asset Management Holding (inkludert datterselskaper) DNB Bank ASA, filial i Sverige DNB Livsforsikring AS (inkludert datterselskaper) DNB Sweden AB DNB N\u00e6ringseiendom AS DNB Asset Management AB DNB Eiendom AS DNB Invest AB DNB N\u00e6ringsmegling AS DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper) Sbanken ASA (inkludert datterselskaper) T\u00f6cksfors Handelspark AB DNB Invest Holding AS DNB Ventures AS Storbritannia: DNB Eiendomsutvikling AS DNB Bank ASA, filial i London Godfjellet AS DNB (UK) Limited Mosetertoppen Hafjell AS Ocean Holding AS USA: Godgata AS DNB Bank ASA, filial i New York RQ Invest AS DNB Bank ASA, filial p\u00e5 Cayman Islands Skandinaviske Handelsparker AS DNB Markets Inc. UniMicro AS (inkludert datterselskaper) DNB Capital LLC Vipps Holding AS Eksportfinans AS Latvia: Eiendomsverdi AS DNB Bank ASA, filial i Latvia Fremtind Forsikring AS Norsk Gjeldsinformasjon AS Tyskland: Rental Group Mobility Group AS DNB Bank ASA, filial i Tyskland Danmark: Finland: DNB Bank ASA, filial i Danmark DNB Bank ASA, filial i Finland DNB Invest Denmark A/S DNB Auto Finance OY Luxembourg: Chile: DNB Luxembourg S.A. DNB Bank ASA, filial i Chile DNB Asset Management S.A. Kina: Polen: DNB Bank ASA, filial i Shanghai (oppl\u00f8st i 2022) DNB Bank Polska S.A. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfSignificantInvestmentsInSubsidiariesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-477": {
"value": "NOTE K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 251 Note K30 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Bel\u00f8p i millioner kroner Niv\u00e5 1 Niv\u00e5 2 Niv\u00e5 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2022 Utl\u00e5n til kunder 49 105 49 105 Sertifikater og obligasjoner 34 754 330 848 847 366 449 Aksjer 4 458 12 149 16 744 33 350 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 1 674 180 582 3 431 185 687 Gjeld per 31. desember 2022 Innskudd fra kunder 25 459 25 459 Verdipapirgjeld 6 929 6 929 Etterstilte seniorobligasjoner 973 973 Ansvarlig l\u00e5nekapital 420 420 Finansielle derivater 4 929 182 083 3 129 190 142 Annen finansiell gjeld 1) 3 394 3 394 Eiendeler per 31. desember 2021 Utl\u00e5n til kunder 46 202 46 202 Sertifikater og obligasjoner 65 055 265 629 351 331 034 Aksjer 6 693 15 801 12 802 35 297 Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 2 663 130 879 1 858 135 400 Gjeld per 31. desember 2021 Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 12 405 12 405 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig l\u00e5nekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 110 332 1 605 114 348 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Niv\u00e5ene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike niv\u00e5er basert p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 markedsdata for den enkelte type instrument. Overf\u00f8ringer mellom niv\u00e5ene i virkelig verdi hierarkiet anses \u00e5 ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i niv\u00e5 2 kan kvaliteten p\u00e5 markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har v\u00e6rt omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor v\u00e6re naturlig at noen instrumenter flyttes mellom niv\u00e5 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Niv\u00e5 1: Verdsettelse basert p\u00e5 noterte priser i aktivt marked I niv\u00e5 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet b\u00f8rsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Niv\u00e5 2: Verdsettelse basert p\u00e5 observerbare markedsdata I niv\u00e5 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inng\u00e5r blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer p\u00e5 Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. B\u00f8rsnoterte opsjoner innplasseres i niv\u00e5 2 dersom det er mulig \u00e5 avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 annet enn observerbare markedsdata I niv\u00e5 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert p\u00e5 direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstr\u00f8mmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger p\u00e5 ikke-observerbar input. I kategorien inng\u00e5r blant annet utl\u00e5n til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgj\u00f8r en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppst\u00e5r n\u00e5r estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2022 eller 2021 Instrumentene i de ulike niv\u00e5ene Utl\u00e5n til kunder (niv\u00e5 3) Utl\u00e5nene best\u00e5r i hovedsak av fastrenteutl\u00e5n i norske kroner. Verdien av fastrenteutl\u00e5nene fastsettes ved at avtalte kontantstr\u00f8mmer ned- diskonteres over l\u00f8petiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en l\u00f8petid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende bindingstid p\u00e5 de aktuelle fastrenteutl\u00e5nene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert p\u00e5 en vurdering av markedsforholdene p\u00e5 balansedagen og p\u00e5 en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portef\u00f8lje. Fastrentel\u00e5n m\u00e5lt til virkelig verdi utgjorde 49 105 millioner kroner ved utgangen av 2022. Sertifikater og obligasjoner (niv\u00e5 2 og 3) Verdivurderingen i niv\u00e5 2 baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under niv\u00e5 3 baseres verdsettelsen p\u00e5 indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (niv\u00e5 2 og 3) Aksjer i niv\u00e5 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i niv\u00e5 3 best\u00e5r av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke b\u00f8rsnoterte hedgefond og ikke b\u00f8rsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen p\u00e5 informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne v\u00e6re betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes \u00e5 representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond p\u00e5 balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert p\u00e5 verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen p\u00e5 om lag tre m\u00e5neder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks best\u00e5ende av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning p\u00e5 PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen (niv\u00e5 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen p\u00e5 de underliggende fondene er tilgjengelig p\u00e5 daglig basis. Finansielle derivater (niv\u00e5 2 og 3) Finansielle derivater i niv\u00e5 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert p\u00e5 swapkurver, og kreditt- marginer utgj\u00f8r en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til r\u00e5varer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i niv\u00e5 2 omfatter ogs\u00e5 aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og verdsettelsen baseres p\u00e5 kursutviklingen p\u00e5 den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i niv\u00e5 3 best\u00e5r i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert p\u00e5 indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (niv\u00e5 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert p\u00e5 m\u00e5ling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i m\u00e5lingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (niv\u00e5 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak p\u00e5 observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten best\u00e5r i hovedsak av innl\u00e5n i norske kroner. For fastrenteinnl\u00e5n i valuta benyttes sikringsbokf\u00f8ring dersom slike forretninger er inng\u00e5tt. For \u00f8vrige verdipapirinnl\u00e5n og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen p\u00e5 amortisert kost. Ansvarlig l\u00e5nekapital (niv\u00e5 2) Ansvarlige innl\u00e5n som m\u00e5les til virkelig verdi best\u00e5r av ett innl\u00e5n i norske kroner, og verdsettelsen baseres p\u00e5 observerbare rentekurver og kredittmarginer. Finansielle instrumenter til virkelig verdi, niv\u00e5 3 Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utl\u00e5n til og Finansielle Finansielle Bel\u00f8p i millioner kroner kunderobligasjoner Aksjer derivater derivater Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2020 55 372 283 10 787 1 877 1 513 Netto resultatf\u00f8rte gevinster (1 280) (28) 1 758 (474) (372) Tilgang/kj\u00f8p 7 960 626 3 403 1 211 1 199 Avhending (568) (2 052) Forfalt (15 666) (11) (756) (734) Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2 917 Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2 (859) (2) Annet 1) (184) (9) (1 092) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 46 202 351 12 802 1 858 1 605 Netto resultatf\u00f8rte gevinster (1 877) (104) 1 543 827 916 Oppkj\u00f8p av Sbanken 8 033 144 Tilgang/kj\u00f8p 7 258 626 3 749 1 927 1 799 Avhending (358) (1 447) Forfalt (10 473) (47) (1 177) (1 193) Overf\u00f8rt fra niv\u00e5 1 eller 2 763 Overf\u00f8rt til niv\u00e5 1 eller 2 (561) (0) Annet (39) 131 0 (3) 2 Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 49 105 847 16 744 3 431 3 129 1) DNB Livsforsikring reklassifiserte 1 092 millioner kroner fra aksjer til virkelig verdi til investeringer i tilknyttede selskaper i 2021. Spesifikasjon av virkelig verdi, niv\u00e5 3 31. desember 2022 31. desember 2021 Sertifikater Sertifikater Utl\u00e5n til og Utl\u00e5n til og Bel\u00f8p i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 51 207 868 12 949 46 153 353 10 377 Virkelig verdi justering (2 166) (31) 3 795 (11) (9) 2 425 P\u00e5l\u00f8pte renter 64 11 60 7 Balansef\u00f8rt verdi 49 105 847 16 744 46 202 351 12 802 Spesifikasjon av aksjer, niv\u00e5 3 Private Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Bel\u00f8p i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 11 1 539 2 905 4 229 8 059 16 744 Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 29 1 111 1 626 3 814 6 222 12 802 Sensitivitetsanalyse, niv\u00e5 3 31. desember 2022 31. desember 2021 Effekt av mulige Effekt av mulige Balansef\u00f8rt alternative Balansef\u00f8rt alternative Bel\u00f8p i millioner kroner verdi forutsetninger verdi forutsetninger Utl\u00e5n til kunder 49 105 (128) 46 202 (145) Sertifikater og obligasjoner 847 351 0 Aksjer 16 744 12 802 For \u00e5 vise sensitiviteten i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen er diskonteringsrenten p\u00e5 fastrentel\u00e5n \u00f8kt med 10 basispunkter. Obligasjoner i niv\u00e5 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper, kredittinstitusjoner og eiendomsselskaper. En \u00f8kning av diskonteringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun sm\u00e5 utslag. Aksjer klassifisert i niv\u00e5 3 omfatter til sammen 14 332 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2022. Verdsettelsene er i all hovedsak basert p\u00e5 rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstr\u00f8mbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for \u00e5 fastsette alternative forutsetninger. Effekten p\u00e5 konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid v\u00e6re begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivportef\u00f8ljen",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFairValueMeasurementExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-40": {
"value": "NOTE K32 Aksjer 254 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K31 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler p\u00e5 finansielle eiendeler og gjeld. Brutto Bel\u00f8p som Bel\u00f8p etter balanse- motregnes Balanse- Netting- \u00d8vrig mulige Bel\u00f8p i millioner kroner f\u00f8rt verdi i balansen f\u00f8rt verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgj\u00f8r Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 9 470 9 470 9 470 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 11 732 11 732 11 732 Utl\u00e5n til kunder 2) 90 640 90 640 90 640 Finansielle derivater 3) 185 687 185 687 17 178 84 327 84 182 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 78 140 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 2) 3 911 3 911 3 911 Finansielle derivater 3) 190 142 190 142 17 178 84 681 88 283 Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utl\u00e5n til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overf\u00f8rt fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkj\u00f8psavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnl\u00e5n og utl\u00e5n med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balansef\u00f8rt verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K32 Aksjer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 7 969 8 954 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 25 381 26 342 Sum aksjer 33 350 35 297 NOTE K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 130 062 141 026 Verdipapirinnl\u00e5n Aksjer 37 672 18 495 Sum mottatte verdipapirer 167 734 159 521 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 20 307 35 424 Aksjer 31 052 12 085 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfFinancialInstrumentsHeldForTradingExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-41": {
"value": "NOTE K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen 256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 130 062 141 026 Verdipapirinnl\u00e5n Aksjer 37 672 18 495 Sum mottatte verdipapirer 167 734 159 521 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 20 307 35 424 Aksjer 31 052 12 085 Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Aksjefond 76 458 76 381 Obligasjonsfond 37 679 37 664 Pengemarkedsfond 13 396 13 361 Kombinasjonsfond 5 251 5 752 Bankinnskudd 1 812 1 349 Investeringseiendommer 3 663 4 240 Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInsuranceContractsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-42": {
"value": "NOTE K36 Investeringseiendommer 256 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K34 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 130 062 141 026 Verdipapirinnl\u00e5n Aksjer 37 672 18 495 Sum mottatte verdipapirer 167 734 159 521 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 20 307 35 424 Aksjer 31 052 12 085 Note K35 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Aksjefond 76 458 76 381 Obligasjonsfond 37 679 37 664 Pengemarkedsfond 13 396 13 361 Kombinasjonsfond 5 251 5 752 Bankinnskudd 1 812 1 349 Investeringseiendommer 3 663 4 240 Sum finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Sum forsikringsforpliktelser, kunder b\u00e6rer risikoen 138 259 138 747 Note K36 Investeringseiendommer DNB-konsernet Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 DNB Livsforsikring 20 520 23 749 Eiendommer til eget bruk (6 424) (6 592) \u00d8vrige investeringseiendommer 1) 555 666 Sum investeringseiendommer 14 651 17 823 1) \u00d8vrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inng\u00e5r som en del av midlene i kollektivportef\u00f8ljen og holdes med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsportef\u00f8ljen m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Den norske delen av portef\u00f8ljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed p\u00e5 niv\u00e5 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien- dommer p\u00e5 rullerende basis gjennom \u00e5ret. Utvalget utgj\u00f8r n\u00e6rmere 95 prosent av portef\u00f8ljeverdien. Den svenske delen av portef\u00f8ljen, samt deleide eiendommer, verdsettes p\u00e5 grunnlag av eksterne takster. Den interne modellen beregner virkelig verdi som n\u00e5verdi av framtidige kontantstr\u00f8mmer i og etter utl\u00f8p av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2022 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav p\u00e5 7,9 prosent. Det gj\u00f8res noen individuelle vurderinger av avkastningskravet p\u00e5 segmentniv\u00e5. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstr\u00f8mmer b\u00e5de i og utenfor kontraktsperioden. Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstr\u00f8mmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, n\u00f8dvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutl\u00f8p, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsm\u00e5l). Gjennom 2022 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide portef\u00f8ljen i Norge opp med 55 millioner kroner til 1 007 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme portef\u00f8ljen opp med 22 millioner kroner til 1 024 millioner. Ved utgangen av 2022 var den \u00f8konomiske ledigheten i portef\u00f8ljen 3,2 prosent mot 4,9 prosent ved utgangen av 2021 Verdivurderingene har samlet f\u00f8rt til oppskriving av eiendomsportef\u00f8ljen med 850 millioner kroner i 2022. Verdivurderingene er s\u00e6rlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om framtidig inntektsstr\u00f8m. 0,25 prosentpoeng reduksjon i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsportef\u00f8ljen med ca. 5,7 prosent eller 1 254 millioner kroner. En endring i framtidige kontraktsleier p\u00e5 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsportef\u00f8ljen med ca. 4,3 prosent eller 929 millioner kroner. \u00d8vrige investeringseiendommer \u00d8vrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilh\u00f8rer niv\u00e5 3 i verdsettelses- hierarkiet. Investeringseiendommer fordelt p\u00e5 geografiske omr\u00e5der DNB Livsforsikring BruttoGjennomsnittlig Virkelig verdi leieareal leietid Type eiendom Beliggenhet Millioner kroner m 2 Antall \u00e5r Kontorbygg \u00d8stlandet 11 260 154 113 4,9 Kontorbygg Norge for \u00f8vrig 3 563 82 826 3,8 Kj\u00f8pesentre Norske byer 4 920 129 995 3,5 Hoteller Norske byer 2 089 63 118 6,7 Tomter Norske byer 1 312 0 0,0 Utlandet Stockholm/G\u00f8teborg 1 040 14 143 6,7 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2022 24 183 444 195 5,6 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2021 27 988 469 752 5,6 Endring i 2022 (3 805) (25 557) 0,0 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2022 24 183 444 195 5,6 Prosjekter, forventet ferdigstillelse DNB Livsforsikring Bel\u00f8p i millioner kroner 2023 2024 2025 Kontraktsmessige forpliktelser til kj\u00f8p og utvikling av eiendom 177 25 0 Bel\u00f8p inkludert i resultatregnskapet DNB-konsernet Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 Leieinntekter fra investeringseiendommer 715 750 Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer (94) (125) Sum 1) 622 625 Verdiendringer investeringseiendommer DNB-konsernet Bel\u00f8p i millioner kroner Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2020 18 087 Tilgang, kj\u00f8p av nye eiendommer (15) Tilgang, aktivering av investeringer 179 Tilgang, overtatte selskaper 3 442 Netto gevinst 993 Avhendelser (360) Annet 2) (4 248) Valutakursendringer (255) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 17 823 Tilgang, kj\u00f8p av nye eiendommer 37 Tilgang, aktivering av investeringer 258 Tilgang, overtatte selskaper 0 Netto gevinst 3) 725 Avhendelser (3 990) Annet (97) Valutakursendringer (106) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 14 651 1) Resultatf\u00f8rt under \u201cNetto finansresultat, livsforsikring\u201d. 2) Investeringseiendommer p\u00e5 4 240 millioner kroner er fra tredje kvartal 2021 flyttet til investeringer under Investeringsvalgportef\u00f8lje i DNB Livsforsikring, og presenteres s\u00e5ledes under Finansielle eiendeler, kunder b\u00e6rer risikoen. Se note K35. 3) Netto tap p\u00e5 investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 4 millioner kroner. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentPropertyExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-43": {
"value": "NOTE K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden 258 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden Resultatregnskap Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1) Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner 202220212022202120222021202220212022202120222021 Inntekter 2) 4 1523 56514 47113 5141 14733377118 Resultat etter skatt 2) 1 2577578592 386477(304)(9)(156) Andel av resultat etter skatt 251151301835223(137)(3)(62) Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier etter skatt 3) (243)(243)(2)(3) Andre justeringer 3) 0(28)(14)(16)3413 Konsernets andel av resultat etter skatt 25112344577256(127)(3)(62)7014617524 Balanser Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1) Totalt Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.2131.12.2231.12.21 Finansielle instrumenter 2) 153 124132 37522 81523 0572 202448 1729 988 Goodwill og immaterielle eiendeler 2) 6611002 7792 8232 1612 439 5 6 Andre eiendeler 2) 1 4041 0465 2104 956319469852703 Gjeld 2) 138 531118 04421 47120 0622374932 9174 607 Egenkapital 2) 4) 16 65815 4779 33310 7734 4462 4596 1126 089 Konsernets andel av egenkapital 3 3233 0883 2673 7712 0831 1062 4452 436 Goodwill 3) 1 4671 467 Merverdier etter skatt 3) 1 4341 6760 2 Elimineringer 3) (0)(1) 814(190)(266) 1 3 Balansef\u00f8rt verdi 3 3233 0876 1766 9291 8938422 4452 4395 4206 25319 25719 549 Eierandel i prosent Balansef\u00f8rt verdi Bel\u00f8p i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.22 31.12.21 31.12.22 31.12.21 Luminor Holding AS Tallinn Finanstjenester 20,0 20,0 3 323 3 087 Fremtind Forsikring AS Oslo Forsikring 35,0 35,0 6 176 6 929 Vipps Holding AS Oslo Betalingstjenester 46,9 45,0 1 893 842 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40,0 40,0 2 445 2 439 Andre tilknyttede selskaper 5 420 6 253 Sum 19 257 19 549 1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring p\u00e5 5 076 millioner kroner (5 785 millioner i 2021), eid i kollektiv- /kundeportef\u00f8ljen. 2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Forel\u00f8pige og ureviderte regnskaper er benyttet. 3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse. 4) Egenkapitalen inkluderer utbytte. Transaksjoner 2022 Den 1. november 2022 ble selskapene Vipps AS og MobilePay AS fusjonert. I forkant av fusjonen ble Vipps Holding AS etablert, og DNB Bank ASA mottok aksjer i Vipps Holding AS i bytte mot aksjene i Vipps AS. Som ledd i disse transaksjonene har DNB Bank ASA deltatt i emisjoner knyttet til Vipps Holding AS i 2022. Forut for fusjonen eide Vipps Holding AS 100 prosent av aksjene i Vipps-konsernet. Etter gjennomf\u00f8ring av fusjonen eier Vipps Holding AS 72,22 prosent av aksjene i Vipps AS og Danske Bank eier 27,78 prosent. Som f\u00f8lge av dette har DNB- konsernet f\u00e5tt en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av \u00e5ret. I Vipps Holding AS er det beregnet en gevinst som f\u00f8lge av transaksjonen p\u00e5 851 millioner kroner, som utgj\u00f8r 400 millioner i DNB-konsernet og inng\u00e5r i konsernets andel av resultat etter skatt i 2022. I 2022 \u00f8kte DNB-konsernets eierandel i Vipps Holding AS fra 45,0 prosent til 46,9 prosent som ledd i oppkj\u00f8pet av Sbanken i mars 2022. I tillegg skjedde det noen mindre endringer som f\u00f8lge av at ikke alle norske banker deltok i kapitalutvidelser i forbindelse med fusjonen mellom Vipps AS og MobilePay AS. Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2021. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInvestmentsAccountedForUsingEquityMethodExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-456": {
"value": "NOTE K38 Immaterielle eiendeler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 259 Note K38 Immaterielle eiendeler \u00d8vrige Utvikling av immaterielle Bel\u00f8p i millioner kroner GoodwillIT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2021 8 514 5 967 852 15 333 Tilgang 377 21 398 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper 139 109 105 353 Fraregning og avhendelser (792) (1 317) (54) (2 162) Reklassifisering (23) 23 Valutakursendring (40) (1) (36) (77) Anskaffelseskost per 31. desember 2021 7 820 5 114 911 13 845 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Avskrivninger (346) (35) (381) Nedskrivninger (7) (7) Fraregning og avhendelser 792 1 317 46 2 155 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper (3) (2) (4) Reklassifisering 4 (4) (0) Valutakursendring 2 (0) 30 32 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 4 395 1 206 203 5 804 Anskaffelseskost per 1. januar 2022 7 820 5 114 911 13 845 Tilgang 474 23 497 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 4 026 228 425 4 679 Fraregning og avhendelser (41) (0) (52) (93) Reklassifisering 10 10 Valutakursendring (17) (5) 3 (18) Anskaffelseskost per 31. desember 2022 11 799 5 811 1 311 18 920 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Avskrivninger (371) (88) (459) Nedskrivninger (9) (9) Fraregning og avhendelser 0 51 51 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (147) (37) (184) Reklassifisering (10) (0) 1 (9) Valutakursendring 1 3 0 4 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022 (3 434) (4 432) (782) (8 647) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 8 364 1 380 529 10 273 Goodwill Risikofri rente er satt til 2,75 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor p\u00e5 lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er f\u00f8r skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart bel\u00f8p for goodwill henvises det til note K1 Regnskapsprinsipper . Goodwill fordelt p\u00e5 enheter 31. desember 2022 31. desember 2021 AvkastningskravBalansef\u00f8rtAvkastningskravBalansef\u00f8rt ProsentMillioner kroner ProsentMillioner kroner Personkunder 12,0 5 008 12,0 982 DNB Asset Management 12,0 1 679 12,0 1 679 Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder 12,0 483 12,0 483 DNB Finans \u2013 bilfinansiering 12,0 753 12,0 766 \u00d8vrige 12,0 441 12,0 485 Sum goodwill 8 364 4 395 Personkunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Tilgang i 2022 best\u00e5r av oppkj\u00f8p av Sbanken 30. mars 2022, se note K2. Resten av goodwill gjelder fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets- omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balansef\u00f8rt goodwill best\u00e5r vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Finans \u2013 bilfinansiering Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kj\u00f8p av Skandiabankens bilfinansierings- virksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er niv\u00e5et p\u00e5 bilsalget i Norge og Sverige, DNB Finans' evne til \u00e5 beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og niv\u00e5et p\u00e5 nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n.",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfGoodwillExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-44": {
"value": "NOTE K38 Immaterielle eiendeler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 259 Note K38 Immaterielle eiendeler \u00d8vrige Utvikling av immaterielle Bel\u00f8p i millioner kroner GoodwillIT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2021 8 514 5 967 852 15 333 Tilgang 377 21 398 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper 139 109 105 353 Fraregning og avhendelser (792) (1 317) (54) (2 162) Reklassifisering (23) 23 Valutakursendring (40) (1) (36) (77) Anskaffelseskost per 31. desember 2021 7 820 5 114 911 13 845 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Avskrivninger (346) (35) (381) Nedskrivninger (7) (7) Fraregning og avhendelser 792 1 317 46 2 155 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper (3) (2) (4) Reklassifisering 4 (4) (0) Valutakursendring 2 (0) 30 32 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 4 395 1 206 203 5 804 Anskaffelseskost per 1. januar 2022 7 820 5 114 911 13 845 Tilgang 474 23 497 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 4 026 228 425 4 679 Fraregning og avhendelser (41) (0) (52) (93) Reklassifisering 10 10 Valutakursendring (17) (5) 3 (18) Anskaffelseskost per 31. desember 2022 11 799 5 811 1 311 18 920 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Avskrivninger (371) (88) (459) Nedskrivninger (9) (9) Fraregning og avhendelser 0 51 51 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (147) (37) (184) Reklassifisering (10) (0) 1 (9) Valutakursendring 1 3 0 4 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022 (3 434) (4 432) (782) (8 647) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 8 364 1 380 529 10 273 Goodwill Risikofri rente er satt til 2,75 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor p\u00e5 lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er f\u00f8r skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart bel\u00f8p for goodwill henvises det til note K1 Regnskapsprinsipper . Goodwill fordelt p\u00e5 enheter 31. desember 2022 31. desember 2021 AvkastningskravBalansef\u00f8rtAvkastningskravBalansef\u00f8rt ProsentMillioner kroner ProsentMillioner kroner Personkunder 12,0 5 008 12,0 982 DNB Asset Management 12,0 1 679 12,0 1 679 Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder 12,0 483 12,0 483 DNB Finans \u2013 bilfinansiering 12,0 753 12,0 766 \u00d8vrige 12,0 441 12,0 485 Sum goodwill 8 364 4 395 Personkunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Tilgang i 2022 best\u00e5r av oppkj\u00f8p av Sbanken 30. mars 2022, se note K2. Resten av goodwill gjelder fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets- omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balansef\u00f8rt goodwill best\u00e5r vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Finans \u2013 bilfinansiering Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kj\u00f8p av Skandiabankens bilfinansierings- virksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er niv\u00e5et p\u00e5 bilsalget i Norge og Sverige, DNB Finans' evne til \u00e5 beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og niv\u00e5et p\u00e5 nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIntangibleAssetsAndGoodwillExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-441": {
"value": "NOTE K38 Immaterielle eiendeler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 259 Note K38 Immaterielle eiendeler \u00d8vrige Utvikling av immaterielle Bel\u00f8p i millioner kroner GoodwillIT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2021 8 514 5 967 852 15 333 Tilgang 377 21 398 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper 139 109 105 353 Fraregning og avhendelser (792) (1 317) (54) (2 162) Reklassifisering (23) 23 Valutakursendring (40) (1) (36) (77) Anskaffelseskost per 31. desember 2021 7 820 5 114 911 13 845 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Avskrivninger (346) (35) (381) Nedskrivninger (7) (7) Fraregning og avhendelser 792 1 317 46 2 155 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p/etablering av andre selskaper (3) (2) (4) Reklassifisering 4 (4) (0) Valutakursendring 2 (0) 30 32 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2021 4 395 1 206 203 5 804 Anskaffelseskost per 1. januar 2022 7 820 5 114 911 13 845 Tilgang 474 23 497 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 4 026 228 425 4 679 Fraregning og avhendelser (41) (0) (52) (93) Reklassifisering 10 10 Valutakursendring (17) (5) 3 (18) Anskaffelseskost per 31. desember 2022 11 799 5 811 1 311 18 920 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Avskrivninger (371) (88) (459) Nedskrivninger (9) (9) Fraregning og avhendelser 0 51 51 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (147) (37) (184) Reklassifisering (10) (0) 1 (9) Valutakursendring 1 3 0 4 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022 (3 434) (4 432) (782) (8 647) Balansef\u00f8rt verdi per 31. desember 2022 8 364 1 380 529 10 273 Goodwill Risikofri rente er satt til 2,75 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor p\u00e5 lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er f\u00f8r skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart bel\u00f8p for goodwill henvises det til note K1 Regnskapsprinsipper Goodwill fordelt p\u00e5 enheter 31. desember 2022 31. desember 2021 AvkastningskravBalansef\u00f8rtAvkastningskravBalansef\u00f8rt ProsentMillioner kroner ProsentMillioner kroner Personkunder 12,0 5 008 12,0 982 DNB Asset Management 12,0 1 679 12,0 1 679 Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder 12,0 483 12,0 483 DNB Finans \u2013 bilfinansiering 12,0 753 12,0 766 \u00d8vrige 12,0 441 12,0 485 Sum goodwill 8 364 4 395 Personkunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Tilgang i 2022 best\u00e5r av oppkj\u00f8p av Sbanken 30. mars 2022, se note K2. Resten av goodwill gjelder fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkj\u00f8pspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inng\u00e5r i virksomhets- omr\u00e5det er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Sm\u00e5 og mellomstore bedriftskunder Enheten vedr\u00f8rer bankvirksomheten (utl\u00e5n og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balansef\u00f8rt goodwill best\u00e5r vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. DNB Finans \u2013 bilfinansiering Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kj\u00f8p av Skandiabankens bilfinansierings- virksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstr\u00f8mmene i planperioden er niv\u00e5et p\u00e5 bilsalget i Norge og Sverige, DNB Finans' evne til \u00e5 beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og niv\u00e5et p\u00e5 nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIntangibleAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-442": {
"value": "NOTE K39 Varige driftsmidler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 261 Note K39 Varige driftsmidler Maskiner, Fast eiendom Fast eiendom inventar og Driftsmidler Andre Bruks- til historisk til virkelig transport-operasjonell varige retts- Bel\u00f8p i millioner kroner kost verdi midler leasing driftsmidlereiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 6 619 4 424 13 136 60 4 120 28 519 Justeringer (0) (13) (13) Tilgang 1 15 332 4 119 3 129 4 600 Verdiregulering 443 (0) 757 1 200 Avhendelser (531) (2 317) (2) (968) (3 819) Valutakursendringer 1 (5) (367) (6) 20 (357) Anskaffelseskost per 31. des. 2021 161 7 077 4 220 14 572 55 4 044 30 130 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (410) (3 116) (3 321) (39) (1 082) (8 045) Justeringer (753) (753) Avhendelser 422 1 064 2 974 2 462 Avskrivninger 1) (12) (76) (389) (1 959) (5) (536) (2 977) Nedskrivning (0) (0) Valutakursendringer (1) 9 604 2 (1) 613 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (90) (486) (3 075) (3 613) (40) (1 397) (8 700) Balansef\u00f8rt verdi per 31. des. 2021 72 6 592 1 145 10 959 15 2 647 21 430 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 590 Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021 161 7 077 4 220 14 572 55 4 044 30 130 Justeringer (12) (12) Tilgang 0 (2) 253 2 947 7 262 3 468 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 41 151 192 Verdiregulering (90) (0) 37 (54) Avhendelser (1) (90) (2 059) (72) (2 223) Valutakursendringer (0) 10 (23) (2) 1 (15) Anskaffelseskost per 31. des. 2022 160 6 985 4 434 15 436 60 4 412 31 487 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (90) (486) (3 075) (3 613) (40) (1 397) (8 700) Justeringer (2) (2) Tilgang gjennom oppkj\u00f8p (32) (78) (110) Avhendelser 2 6 1 592 5 68 1 673 Avskrivninger 1) (10) (76) (325) (2 111) (4) (549) (3 074) Valutakursendringer 0 (0) (7) (17) (2) 7 (19) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022 (98) (562) (3 433) (4 149) (41) (1 950) (10 232) Balansef\u00f8rt verdi per 31. des. 2022 62 6 424 1 001 11 287 18 2 462 21 254 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 513 1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene line\u00e6rt over forventet brukstid innenfor f\u00f8lgende rammer: Tekniske anlegg 10 \u00e5r Maskiner 3-10 \u00e5r Inventar m.v. 5-10 \u00e5r IT-utstyr 3-5 \u00e5r Transportmidler 5-7 \u00e5r DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for l\u00e5n/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfPropertyPlantAndEquipmentExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-457": {
"value": "NOTE K40 Leieavtaler 262 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K40 Leieavtaler DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, fl\u00e5testyring og l\u00e5n til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverand\u00f8rpartnerskap og direktesalg, i n\u00e6rt samarbeid med kunder\u00e5dgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er p\u00e5 \u00e5 finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den st\u00f8rste aktivaklassen i portef\u00f8ljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Finansielle utleieavtaler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 \u00e5r 1 299 1 407 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 64 784 49 517 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 8 124 16 068 Total bruttoinvestering i leieavtalen 74 206 66 992 N\u00e5verdien av utest\u00e5ende minsteleie Forfaller innen 1 \u00e5r 1 253 1 357 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 52 142 39 853 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 4 917 10 165 Total n\u00e5verdi av utest\u00e5ende minsteleie 58 312 51 375 Ikke opptjent finansinntekt 15 894 15 617 Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 216 176 Akkumulert tapsavsetning 3 418 5 121 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 92 138 Operasjonelle utleieavtaler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 \u00e5r 216 150 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 7 245 6 981 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 62 814 Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 7 523 7 945 Innleieavtaler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 \u00e5r 137 80 Forfaller 1 - 5 \u00e5r 1 497 586 Forfaller senere enn 5 \u00e5r 1 182 2 431 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 2 816 3 097 Totalt minimum framtidige framleiebel\u00f8p som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler 106 121 Bel\u00f8p i millioner kroner Totale leieforpliktelser Leieforpliktelser per 1. januar 2021 3 200 Rentekostnader 65 Tilgang 107 Revaluering av leieforpliktelse 806 Kanselleringer (812) Betalinger (593) \u00d8vrig 23 Leieforpliktelser per 31. desember 2021 2 796 Rentekostnader 70 Tilgang 293 Tilgang gjennom oppkj\u00f8p 76 Revaluering av leieforpliktelse (5) Kanselleringer (93) Betalinger (589) \u00d8vrig 57 Leieforpliktelser per 31. desember 2022 2 605 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfLeasesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-45": {
"value": "NOTE K41 Andre eiendeler DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 263 Note K41 Andre eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Tidsavgrensede poster 5 304 1 887 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 269 1 858 Uoppgjorte sluttsedler 1 609 2 518 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 653 590 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Andre tilgodehavender 8 979 5 802 Sum andre eiendeler 31 324 30 423 Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-46": {
"value": "NOTE K42 Innskudd fra kunder fordelt p\u00e5 n\u00e6ringssegment DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 263 Note K41 Andre eiendeler Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Tidsavgrensede poster 5 304 1 887 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 269 1 858 Uoppgjorte sluttsedler 1 609 2 518 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 653 590 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Andre tilgodehavender 8 979 5 802 Sum andre eiendeler 31 324 30 423 Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig. Note K42 Innskudd fra kunder fordelt p\u00e5 n\u00e6ringssegment Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Bank, forsikring og portef\u00f8ljeforvaltning 40 207 37 463 N\u00e6ringseiendom 47 186 52 497 Shipping 102 581 70 131 Olje, gass og offshore 100 301 70 055 Kraft og fornybar energi 49 208 43 049 Helsetjenester 11 096 12 116 Offentlig sektor 61 869 57 130 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 18 937 17 716 Varehandel 36 179 41 322 Industri 77 001 72 943 Teknologi, media og telekom 30 278 29 086 Tjenesteyting 122 464 127 764 Boligeiendom 19 330 19 682 Privatpersoner 515 733 440 857 \u00d8vrige n\u00e6ringer 164 261 155 910 Innskudd fra kunder 1 396 630 1 247 719 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDepositsFromCustomersExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-443": {
"value": "NOTE K43 Verdipapirgjeld 264 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K43 Verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld Forfalt/Valutakurs- \u00d8vrigeOppkj\u00f8p BalanseEmittert innl\u00f8st endringendringerSbankenBalanse Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 2022 2022 2022 2022 202231.12.21 Sertifikatgjeld, nominell verdi 292 462 1 704 322 (1 562 598) (16 109) 166 847 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 159 111 64 292 (68 037) 11 455 4 034147 367 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 1) 313 125 4 954 (101 922) 13 674 22 682373 736 Verdijusteringer (26 812) 1 (41 856) 234 14 809 Verdipapirgjeld 737 886 1 773 567 (1 732 556) 9 022 (41 856) 26 950702 759 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2022 1) 2) Bel\u00f8p i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2023 292 462292 462 Sertifikatgjeld, nominell verdi 292 462292 462 2023 5 495 52 843 58 338 2024 1 980 48 983 50 964 2025 (6) 17 274 17 268 2026 5 17 386 17 391 2027 (32) 13 379 13 347 2028 1 277 1 277 2029 og senere 526 526 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 7 442151 668159 111 2023 7 587 71 492 79 079 2024 12 362 36 064 48 426 2025 16 429 32 706 49 134 2026 8 436 38 356 46 792 2027 (4 813) 19 751 14 938 2028 15 597 15 597 2029 og senere 1 100 58 057 59 157 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 41 100272 025313 125 Verdijusteringer 405 (27 217) (26 812) Verdipapirgjeld 48 948688 938737 886 1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi p\u00e5 utest\u00e5ende obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 385,7 milliarder kroner per 31. desember 2022. Tilh\u00f8rende markedsverdi p\u00e5 sikringsmassen var 683,6 milliarder kroner. 2) F\u00f8rste forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date NOTE K44 Etterstilte seniorobligasjoner DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 265 Note K44 Etterstilte seniorobligasjoner Endringer i etterstilte obligasjoner Forfalt/Valutakurs- \u00d8vrigeOppkj\u00f8p BalanseEmittert innl\u00f8stendringendringerSbankenBalanse Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 2022 2022 2022 2022 202231.12.21 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 65 185 21 584 3 102 2 000 38 499 Verdijusteringer (5 483) (4 709) (43) (730) Etterstilte seniorobligasjoner 59 702 21 584 3 102 (4 709) 1 957 37 769 Herav DNB Bank ASA 1) 57 746 21 561 3 102 37 769 Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2022 2) Bel\u00f8p i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2023 2024 2025 1 224 21 532 22 756 2026 20 843 20 843 2027 800 7 380 8 180 2028 2 100 10 517 12 617 2029 og senere 789 789 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 4 124 61 061 65 185 Verdijusteringer (197)(5 286) (5 483) Etterstilte seniorobligasjoner 3 927 55 775 59 702 1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2. 2) I tabellen over er det f\u00f8rste forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date) NOTE K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n 266 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Balanse Forfalt/ Valutakurs- \u00d8vrige Oppkj\u00f8pBalanse 31. des.Emittert innl\u00f8st endring endringer Sbanken31. des. Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2022 2022 2022 2022 2022 2021 Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 30 596 13 227 (10 767) 163 900 27 073 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 554 5 752 Verdijusteringer (114) 3 (352) 12 223 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n 36 788 13 227 (10 764) 717 (352) 912 33 047 Herav DNB Bank ASA 1) 35 877 13 227 (10 767) 717 (348) 33 047 Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2022 F\u00f8rsteBalansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi i forfalls-verdi i norske Opptaks\u00e5r utenlandsk valuta Rentesats Forfalltidspunkt kroner Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital 2018 JPY25 000 0,75 % p.a. 2028 2023 1 867 2018 SEK 300 1,61 % p.a. 2028 2023 284 2018 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,06 % 2028 2023 662 2018 EUR 600 1,125 % p.a. 2028 2023 6 310 2018 NOK 809 3-mnd NIBOR + 1,10 % 2028 2023 809 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2029 2024 125 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,30 % 2029 2024 125 2020 NOK 350 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2030 2025 350 2020 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,25 % 2030 2025 150 2020 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 2020 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 418 2021 NOK 450 2,72 % p.a. 2032 2027 450 2021 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 2021 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 473 2021 SEK 1 600 3-mnd NIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 513 2022 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,08 % 2032 2027 150 2022 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 1,05 % 2032 2027 2 500 2022 EUR 750 4,625 % p.a. 2033 2028 7 888 2022 JPY 9 000 1,35 % p.a. 2033 2028 672 Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi 30 596 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital 1985 USD 215 3-mnd LIBOR + 0,25 % 2 116 1986 USD 200 6-mnd LIBOR + 0,13 % 1 968 1986 USD 150 6-mnd LIBOR + 0,15 % 1 476 1999 JPY10 000 4,51 % p.a. 2029 747 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2 . ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDebtSecuritiesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-47": {
"value": "NOTE K44 Etterstilte seniorobligasjoner DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 265 Note K44 Etterstilte seniorobligasjoner Endringer i etterstilte obligasjoner Forfalt/Valutakurs- \u00d8vrigeOppkj\u00f8p BalanseEmittert innl\u00f8stendringendringerSbankenBalanse Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 2022 2022 2022 2022 202231.12.21 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 65 185 21 584 3 102 2 000 38 499 Verdijusteringer (5 483) (4 709) (43) (730) Etterstilte seniorobligasjoner 59 702 21 584 3 102 (4 709) 1 957 37 769 Herav DNB Bank ASA 1) 57 746 21 561 3 102 37 769 Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2022 2) Bel\u00f8p i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2023 2024 2025 1 224 21 532 22 756 2026 20 843 20 843 2027 800 7 380 8 180 2028 2 100 10 517 12 617 2029 og senere 789 789 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 4 124 61 061 65 185 Verdijusteringer (197)(5 286) (5 483) Etterstilte seniorobligasjoner 3 927 55 775 59 702 1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2. 2) I tabellen over er det f\u00f8rste forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs f\u00f8rste opsjon til \u00e5 innl\u00f8se obligasjonen (call date) NOTE K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n 266 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Balanse Forfalt/ Valutakurs- \u00d8vrige Oppkj\u00f8pBalanse 31. des.Emittert innl\u00f8st endring endringer Sbanken31. des. Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2022 2022 2022 2022 2022 2021 Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 30 596 13 227 (10 767) 163 900 27 073 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 554 5 752 Verdijusteringer (114) 3 (352) 12 223 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n 36 788 13 227 (10 764) 717 (352) 912 33 047 Herav DNB Bank ASA 1) 35 877 13 227 (10 767) 717 (348) 33 047 Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2022 F\u00f8rsteBalansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi i forfalls-verdi i norske Opptaks\u00e5r utenlandsk valuta Rentesats Forfalltidspunkt kroner Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital 2018 JPY25 000 0,75 % p.a. 2028 2023 1 867 2018 SEK 300 1,61 % p.a. 2028 2023 284 2018 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,06 % 2028 2023 662 2018 EUR 600 1,125 % p.a. 2028 2023 6 310 2018 NOK 809 3-mnd NIBOR + 1,10 % 2028 2023 809 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2029 2024 125 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,30 % 2029 2024 125 2020 NOK 350 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2030 2025 350 2020 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,25 % 2030 2025 150 2020 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 2020 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 418 2021 NOK 450 2,72 % p.a. 2032 2027 450 2021 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 2021 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 473 2021 SEK 1 600 3-mnd NIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 513 2022 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,08 % 2032 2027 150 2022 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 1,05 % 2032 2027 2 500 2022 EUR 750 4,625 % p.a. 2033 2028 7 888 2022 JPY 9 000 1,35 % p.a. 2033 2028 672 Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi 30 596 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital 1985 USD 215 3-mnd LIBOR + 0,25 % 2 116 1986 USD 200 6-mnd LIBOR + 0,13 % 1 968 1986 USD 150 6-mnd LIBOR + 0,15 % 1 476 1999 JPY10 000 4,51 % p.a. 2029 747 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2 NOTE K47 Egenkapital DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 267 Note K46 Annen gjeld Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kortsiktige innl\u00e5n 532 627 Short-posisjoner trading 3 394 4 834 Tidsavgrensede poster 4 502 4 174 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 565 558 Uoppgjorte sluttsedler 1 161 1 501 Leverand\u00f8rgjeld 3 456 1 828 Generell bonus til ansatte 310 276 Ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Leieforpliktelse 2 605 2 796 \u00d8vrig gjeld 3 166 5 354 Sum annen gjeld 34 200 39 718 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note K47 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2022 og 31. desember 2021 utgjorde DNB Bank ASAs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt p\u00e5 1 550 365 021 aksjer p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett p\u00e5 \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 26. april 2022, ble styret gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 3,5 prosent av aksjene i selskapet i et nytt tilbakekj\u00f8psprogram. Per 31. desember 2022 var fullmakten ikke benyttet og det var ingen tilbakekj\u00f8p av aksjer i 2022. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets\u2019 tradingaktivitet. Annen Sum Aksje- egen- egen- Bel\u00f8p i millioner kroner kapitalkapitalkapital Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20 Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet. Balansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi Opptaks\u00e5r verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,60 % 100 2019 NOK 2 7003-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,15 % 100 2020 NOK 3003-mnd NIBOR + 3,10 % 300 2020 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,00 % 100 2022 NOK 1003-mnd NIBOR + 2,60 % 100 2022 NOK 2 7503-mnd NIBOR + 3,75 % 2 750 2022 NOK 500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500 2022 NOK 6003-mnd NIBOR + 4,00 % 600 2022 NOK 950 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950 Sum, nominell verdi 15 974 For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve. Netto valuta- Valutakurs-Sikrings- omregnings- Bel\u00f8p i millioner kroner reservereserve Skattreserve Balanse per 31. desember 2020 16 965 (14 684) 3 671 5 952 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer (1 018) 680 (339) Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter (170) (170) Balanse per 31. desember 2021 15 947 (14 004) 3 501 5 444 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 3 275 (2 878) 397 Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter 719 719 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (5 213) 5 137 (1 284) (1 360) Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfIssuedCapitalExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-458": {
"value": "NOTE K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n 266 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K45 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Endring i ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n Balanse Forfalt/ Valutakurs- \u00d8vrige Oppkj\u00f8pBalanse 31. des.Emittert innl\u00f8st endring endringer Sbanken31. des. Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2022 2022 2022 2022 2022 2021 Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 30 596 13 227 (10 767) 163 900 27 073 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 554 5 752 Verdijusteringer (114) 3 (352) 12 223 Ansvarlig l\u00e5nekapital og fondsobligasjonsl\u00e5n 36 788 13 227 (10 764) 717 (352) 912 33 047 Herav DNB Bank ASA 1) 35 877 13 227 (10 767) 717 (348) 33 047 Forfallstidspunkt ansvarlig l\u00e5n per 31. desember 2022 F\u00f8rsteBalansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi i forfalls-verdi i norske Opptaks\u00e5r utenlandsk valuta Rentesats Forfalltidspunkt kroner Ordin\u00e6r ansvarlig l\u00e5nekapital 2018 JPY25 000 0,75 % p.a. 2028 2023 1 867 2018 SEK 300 1,61 % p.a. 2028 2023 284 2018 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,06 % 2028 2023 662 2018 EUR 600 1,125 % p.a. 2028 2023 6 310 2018 NOK 809 3-mnd NIBOR + 1,10 % 2028 2023 809 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2029 2024 125 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,30 % 2029 2024 125 2020 NOK 350 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2030 2025 350 2020 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,25 % 2030 2025 150 2020 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 2020 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 418 2021 NOK 450 2,72 % p.a. 2032 2027 450 2021 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 2021 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 473 2021 SEK 1 600 3-mnd NIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 513 2022 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,08 % 2032 2027 150 2022 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 1,05 % 2032 2027 2 500 2022 EUR 750 4,625 % p.a. 2033 2028 7 888 2022 JPY 9 000 1,35 % p.a. 2033 2028 672 Ordin\u00e6r ansvarlig, nominell verdi 30 596 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital 1985 USD 215 3-mnd LIBOR + 0,25 % 2 116 1986 USD 200 6-mnd LIBOR + 0,13 % 1 968 1986 USD 150 6-mnd LIBOR + 0,15 % 1 476 1999 JPY10 000 4,51 % p.a. 2029 747 Evigvarende ansvarlig l\u00e5nekapital, nominell verdi 6 306 1) Fusjonen mellom DNB Bank ASA og Sbanken ASA gjennomf\u00f8res 2. mai 2023, se note K2 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfSubordinatedLiabilitiesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-48": {
"value": "NOTE K46 Annen gjeld DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 267 Note K46 Annen gjeld Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kortsiktige innl\u00e5n 532 627 Short-posisjoner trading 3 394 4 834 Tidsavgrensede poster 4 502 4 174 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 565 558 Uoppgjorte sluttsedler 1 161 1 501 Leverand\u00f8rgjeld 3 456 1 828 Generell bonus til ansatte 310 276 Ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Leieforpliktelse 2 605 2 796 \u00d8vrig gjeld 3 166 5 354 Sum annen gjeld 34 200 39 718 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherLiabilitiesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-444": {
"value": "NOTE K47 Egenkapital DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 267 Note K46 Annen gjeld Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kortsiktige innl\u00e5n 532 627 Short-posisjoner trading 3 394 4 834 Tidsavgrensede poster 4 502 4 174 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 565 558 Uoppgjorte sluttsedler 1 161 1 501 Leverand\u00f8rgjeld 3 456 1 828 Generell bonus til ansatte 310 276 Ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Leieforpliktelse 2 605 2 796 \u00d8vrig gjeld 3 166 5 354 Sum annen gjeld 34 200 39 718 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note K47 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2022 og 31. desember 2021 utgjorde DNB Bank ASAs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt p\u00e5 1 550 365 021 aksjer p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett p\u00e5 \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 26. april 2022, ble styret gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 3,5 prosent av aksjene i selskapet i et nytt tilbakekj\u00f8psprogram. Per 31. desember 2022 var fullmakten ikke benyttet og det var ingen tilbakekj\u00f8p av aksjer i 2022. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets\u2019 tradingaktivitet. Annen Sum Aksje- egen- egen- Bel\u00f8p i millioner kroner kapitalkapitalkapital Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20 ) Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet. Balansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi Opptaks\u00e5r verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,60 % 100 2019 NOK 2 7003-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,15 % 100 2020 NOK 3003-mnd NIBOR + 3,10 % 300 2020 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,00 % 100 2022 NOK 1003-mnd NIBOR + 2,60 % 100 2022 NOK 2 7503-mnd NIBOR + 3,75 % 2 750 2022 NOK 500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500 2022 NOK 6003-mnd NIBOR + 4,00 % 600 2022 NOK 950 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950 Sum, nominell verdi 15 974 For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve. Netto valuta- Valutakurs-Sikrings- omregnings- Bel\u00f8p i millioner kroner reservereserve Skattreserve Balanse per 31. desember 2020 16 965 (14 684) 3 671 5 952 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer (1 018) 680 (339) Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter (170) (170) Balanse per 31. desember 2021 15 947 (14 004) 3 501 5 444 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 3 275 (2 878) 397 Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter 719 719 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (5 213) 5 137 (1 284) (1 360) Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfShareCapitalReservesAndOtherEquityInterestExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-459": {
"value": "NOTE K47 Egenkapital DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 267 Note K46 Annen gjeld Bel\u00f8p i millioner kroner 31.12.22 31.12.21 Kortsiktige innl\u00e5n 532 627 Short-posisjoner trading 3 394 4 834 Tidsavgrensede poster 4 502 4 174 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 565 558 Uoppgjorte sluttsedler 1 161 1 501 Leverand\u00f8rgjeld 3 456 1 828 Generell bonus til ansatte 310 276 Ikke-kontrollerende eierinteresser 14 509 17 767 Leieforpliktelse 2 605 2 796 \u00d8vrig gjeld 3 166 5 354 Sum annen gjeld 34 200 39 718 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note K47 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2022 og 31. desember 2021 utgjorde DNB Bank ASAs aksjekapital 19 379 562 763 kroner fordelt p\u00e5 1 550 365 021 aksjer p\u00e5lydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har \u00e9n aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett p\u00e5 \u00e5 motta det til enhver tid foresl\u00e5tte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023. Egne aksjer P\u00e5 generalforsamlingen som ble avholdt 26. april 2022, ble styret gitt fullmakt til \u00e5 kj\u00f8pe tilbake 3,5 prosent av aksjene i selskapet i et nytt tilbakekj\u00f8psprogram. Per 31. desember 2022 var fullmakten ikke benyttet og det var ingen tilbakekj\u00f8p av aksjer i 2022. Et tilbakekj\u00f8psprogram p\u00e5 0,5 prosent ble presentert 9. februar 2023. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets\u2019 tradingaktivitet. Annen Sum Aksje- egen- egen- Bel\u00f8p i millioner kroner kapitalkapitalkapital Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatf\u00f8rte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20 Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet. Balansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi Opptaks\u00e5r verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,60 % 100 2019 NOK 2 7003-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,15 % 100 2020 NOK 3003-mnd NIBOR + 3,10 % 300 2020 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,00 % 100 2022 NOK 1003-mnd NIBOR + 2,60 % 100 2022 NOK 2 7503-mnd NIBOR + 3,75 % 2 750 2022 NOK 500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500 2022 NOK 6003-mnd NIBOR + 4,00 % 600 2022 NOK 950 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950 Sum, nominell verdi 15 974 For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve. Netto valuta- Valutakurs-Sikrings- omregnings- Bel\u00f8p i millioner kroner reservereserve Skattreserve Balanse per 31. desember 2020 16 965 (14 684) 3 671 5 952 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer (1 018) 680 (339) Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter (170) (170) Balanse per 31. desember 2021 15 947 (14 004) 3 501 5 444 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 3 275 (2 878) 397 Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter 719 719 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (5 213) 5 137 (1 284) (1 360) Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200 ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfTreasurySharesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-465": {
"value": "Styret har foresl\u00e5tt et utbytte p\u00e5 12,50 kroner per aksje for 2022, for utbetaling 5. mai 2023",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfDividendsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-49": {
"value": "NOTE K48 Godtgj\u00f8relser og liknende 268 / DNB-KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 Note K47 Egenkapital (forts.) Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA og Sbanken ASA. Et hybridkapitalinstrument p\u00e5 750 millioner amerikanske dollar, utstedt i 2016, ble innl\u00f8st i 2022. Fire hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2022, p\u00e5lydende til sammen 4 800 millioner kroner. Gjennom oppkj\u00f8p av Sbanken ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter p\u00e5lydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet. Balansef\u00f8rt Balansef\u00f8rt verdi Opptaks\u00e5r verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,60 % 100 2019 NOK 2 7003-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 2019 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,15 % 100 2020 NOK 3003-mnd NIBOR + 3,10 % 300 2020 NOK 1003-mnd NIBOR + 3,00 % 100 2022 NOK 1003-mnd NIBOR + 2,60 % 100 2022 NOK 2 7503-mnd NIBOR + 3,75 % 2 750 2022 NOK 500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500 2022 NOK 6003-mnd NIBOR + 4,00 % 600 2022 NOK 950 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950 Sum, nominell verdi 15 974 For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd AT1 kapital, se K \u2013 Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve. Netto valuta- Valutakurs-Sikrings- omregnings- Bel\u00f8p i millioner kroner reservereserve Skattreserve Balanse per 31. desember 2020 16 965 (14 684) 3 671 5 952 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer (1 018) 680 (339) Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter (170) (170) Balanse per 31. desember 2021 15 947 (14 004) 3 501 5 444 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 3 275 (2 878) 397 Skatt p\u00e5 sikringsinstrumenter 719 719 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (5 213) 5 137 (1 284) (1 360) Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200 Note K48 Godtgj\u00f8relser og liknende Tabellen under viser godtgj\u00f8relser til konsernledelsen og styret ved \u00e5rsslutt 2022. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i l\u00f8pet av perioden. Godtgj\u00f8relser til konsernledelsen har i 2022 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med DNBs retningslinjer for godtgj\u00f8relser til ledende personer, som ble vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen i 2022, og er publisert p\u00e5 dnb.no. I henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgj\u00f8relse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederl\u00f8nnsrapport for framleggelse p\u00e5 generalforsamlingen 25. april 2023. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innest\u00e5ende godtgj\u00f8relser til ledende personer for regnskaps\u00e5ret 2022, vil lederl\u00f8nnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsm\u00e5l som danner grunnlag for variable godtgj\u00f8relser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil ogs\u00e5 framkomme Godtgj\u00f8relser og liknende i 2022 Variabel Natural- godt-Fastl\u00f8nns-ytelserOpptjentTotale FastUtbetaltUtbetaltgj\u00f8relseaksjerog andrepensjons- godt- \u00e5rsl\u00f8nnhonorar l\u00f8nnopptjentopptjentytelserkostnadgj\u00f8relserUtl\u00e5n per Bel\u00f8p i tusen kroner 31.12.22i 2022i 2022i 2022 1) i 2022 2) i 2022i 2022 3) i 202231.12.22 4) Styret i DNB Bank ASA Olaug Svarva (leder) 5) 1 147 1 147 Svein Richard Brandtz\u00e6g (nestleder) 6) 599 599 Gro Bakstad 6) 632 632 Julie Galbo 6) 713 713 Lillian Hattrem 5) 6) 7) 607 607 3 639 Jens Petter Olsen 6) 757 757 101 Stian Tegler Samuelsen 7) 423 423 1 831 Jaan Ivar Semlitsch 5) 476 476 Jannicke Telle Skaanes (fra 08.04.22) 7) 423 423 4 964 Eli Solhaug (til 08.04.22) 7) 171 171 1 509 Kim Wahl 5) 502 502 59 Konsernledelsen Kjerstin R. Braathen, CEO 8 290 8 560 3 170 2 487 302 84915 368 48 Ida Lerner, CFO 5 125 5 187 2 172 89 135 7 58310 710 Benjamin Kristoffer Golding, konserndirekt\u00f8r 3 200 3 337 1 216 235 135 4 923 6 002 Mirella E. Grant, konserndirekt\u00f8r 4 185 4 263 26 89 135 4 513 7 406 H\u00e5kon Hansen, konserndirekt\u00f8r 3 960 4 129 1 389 104 291 5 913 7 414 Maria Ervik L\u00f8vold, konserndirekt\u00f8r 3 700 3 821 1 573 46 233 5 673 9 194 Sverre Krog, konserndirekt\u00f8r 4 150 4 118 26 91 208 4 44311 480 Thomas Midteide, konserndirekt\u00f8r 3 525 3 638 1 463 28 305 5 434 1 852 Anne Sigrun Moen, konserndirekt\u00f8r 3 200 3 214 1 346 86 135 4 781 5 Alexander Opstad, konserndirekt\u00f8r 6 500 6 716 2 757 1 950 67 19311 68348 385 Harald Serck-Hanssen, konserndirekt\u00f8r 5 335 5 500 2 246 53 1 485 9 284 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirekt\u00f8r 4 015 4 188 1 443 89 135 5 855 6 628 Utl\u00e5n til \u00f8vrige ansatte 25 387 043 1) Variabel godtgj\u00f8relse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2022. Bel\u00f8pet inkluderer konsernbonus p\u00e5 25,5 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2022. 2) Det er inng\u00e5tt avtale om fastl\u00f8nnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekj\u00f8p (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgj\u00f8relse til ledende personer p\u00e5 dnb.no). 3) \u00c5rets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert p\u00e5 de samme \u00f8konomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K25 Pensjoner. 4) Utl\u00e5n til aksjon\u00e6rvalgte tillitsvalgte er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til ansatte i DNB er gitt p\u00e5 funksjon\u00e6rbetingelser, som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. 5) Medlem ogs\u00e5 av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 6) Medlem ogs\u00e5 av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 7) Ansattvalgt styremedlem. Se ogs\u00e5 note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter for informasjon om utl\u00e5n til og innskudd fra ledende personer Godtgj\u00f8relser og liknende i 2021 Variabel Natural- godt-Fastl\u00f8nns-ytelserOpptjentTotale FastUtbetaltUtbetaltgj\u00f8relseaksjerog andrepensjons- godt- \u00e5rsl\u00f8nnhonorar l\u00f8nnopptjentopptjentytelserkostnadgj\u00f8relser Utl\u00e5n per Bel\u00f8p i tusen kroner 31.12.21i 2021i 2021 1) i 2021 2) i 2021 3) i 2021i 2021 4) i 202131.12.21 5) Styret i DNB Bank ASA 6) Olaug Svarva (leder) 7) 1 121 1 121 Svein Richard Brandtz\u00e6g (nestleder) 8) 577 577 11 Gro Bakstad 8) 609 609 Lillian Hattrem 7) 8) 585 585 3 784 Julie Galbo (fra 01.07.21) 8) 627 627 Jens Petter Olsen 8) 638 638 197 Stian Tegler Samuelsen 408 408 1 789 Jaan Ivar Semlitsch 7) 459 459 Eli Solhaug (fra 01.07.21) 408 408 1 595 Kim Wahl (fra 01.07.21) 7) 427 427 60 Konsernledelsen Kjerstin R. Braathen, CEO 8 050 8 301 3 180 2 415 247 82214 966 475 Ottar Ertzeid, CFO (til 31.10.21) 5 857 2 353 1 664 57 72410 655 Ida Lerner, CFO (fra 01.11.21) 9) 5 000 4 760 370 1 968 22 7 120 32 Kari Bech-Moen, konserndirekt\u00f8r (til 18.04.21) 878 532 38 43 1 491 Rasmus Aage Figenschou, konserndirekt\u00f8r (til 15.08.21) 2 239 734 28 86 3 087 Benjamin Kristoffer Golding, konserndirekt\u00f8r (fra 16.08.21) 3 125 1 173 510 27 54 1 764 6 000 Mirella E. Grant, konserndirekt\u00f8r 4 050 4 092 24 53 129 4 298 7 557 H\u00e5kon Hansen, konserndirekt\u00f8r 3 815 3 938 1 358 55 277 5 62814 831 Maria Ervik L\u00f8vold, konserndirekt\u00f8r 3 570 3 683 1 523 85 222 5 512 9 095 Sverre Krog, konserndirekt\u00f8r (fra 13.09.21) 4 050 1 208 24 10 66 1 30812 184 Thomas Midteide, konserndirekt\u00f8r 3 420 3 535 1 397 24 290 5 247 1 868 Anne Sigrun Moen, konserndirekt\u00f8r (fra 13.09.21) 3 125 938 390 0 40 1 367 Alexander Opstad, konserndirekt\u00f8r 6 325 6 635 2 641 1 898 73 18411 43045 295 Harald Serck-Hanssen, konserndirekt\u00f8r 5 175 5 343 2 036 33 1 438 8 851 3 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirekt\u00f8r 3 900 4 059 1 364 77 129 5 629 7 680 \u00d8ystein Torbal (fra 19.04.21 til 12.09.21) 838 370 29 54 1 291 1) Omfatter l\u00f8nnsutbetalinger for den delen av \u00e5ret vedkommende var medlem av konsernledelsen. 2) Variabel godtgj\u00f8relse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2021 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Bel\u00f8pet inkluderer konsernbonus p\u00e5 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2021. 3) Det er inng\u00e5tt avtale om fastl\u00f8nnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekj\u00f8p (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgj\u00f8relse til ledende personer p\u00e5 dnb.no). 4) \u00c5rets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert p\u00e5 de samme \u00f8konomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K25 Pensjoner. 5) Utl\u00e5n til aksjon\u00e6rvalgte tillitsvalgte er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til ansatte i DNB er gitt p\u00e5 funksjon\u00e6rbetingelser, som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. 6) Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomf\u00f8rt 1. juli 2021, og styret ble utvidet med tre personer fra samme dato. Fusjonen ble gjennomf\u00f8rt basert p\u00e5 kontinuitet. I tabellen over inng\u00e5r den totale godtgj\u00f8relsen fra DNB-konsernet i perioden. 7) Medlem ogs\u00e5 av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 8) Medlem ogs\u00e5 av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 9) Ida Lerner var konserndirekt\u00f8r for Risikostyring fram til 13. september 2021 og utestasjonert fra Sverige til Norge fram til hun tok over som CFO. Se informasjon i 2020-tabellen for detaljer knyttet til utestasjoneringen",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfInformationAboutKeyManagementPersonnelExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-50": {
"value": "Godtgj\u00f8relse til valgt revisor Bel\u00f8p i tusen kroner, eksklusive mva. 2022 2021 Lovp\u00e5lagt revisjon 1) (36 127) (34 747) Andre attestasjonstjenester (4 461) (3 562) Skatte- og avgiftsr\u00e5dgivning 2) (1 559) (4 780) Andre tjenester utenfor revisjon (383) (2 035) Sum godtgj\u00f8relse til valgt revisor (42 530) (45 124) 1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll. 2) I hovedsak knyttet til skatter\u00e5dgivning for utstasjonerte medarbeidere",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfAuditorsRemunerationExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-51": {
"value": "NOTE K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 271 Note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten ved N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 St\u00f8rste aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r- st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre- medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter Konsernledelse og styre N\u00e6rst\u00e5ende selskaper Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 2022 2021 Utl\u00e5n per 31. desember 141 128 421 467 Innskudd per 31. desember 174 170 5 297 2 735 Renteinntekter 3 2 5 4 Rentekostnader (1) (0) 19 (19) Garantier 1) 0 21 1) DNB Bank ASA stillte garanti for utl\u00e5n i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inng\u00e5r i tabellen ovenfor. Det ble ikke foretatt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter i 2022 og 2021. Se note K48 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsern- ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i samsvar med lovkrav.",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfRelatedPartyExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-52": {
"value": "NOTE K50 Resultat per aksje DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 271 Note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten ved N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 St\u00f8rste aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r- st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre- medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter Konsernledelse og styre N\u00e6rst\u00e5ende selskaper Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 2022 2021 Utl\u00e5n per 31. desember 141 128 421 467 Innskudd per 31. desember 174 170 5 297 2 735 Renteinntekter 3 2 5 4 Rentekostnader (1) (0) 19 (19) Garantier 1) 0 21 1) DNB Bank ASA stillte garanti for utl\u00e5n i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inng\u00e5r i tabellen ovenfor. Det ble ikke foretatt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter i 2022 og 2021. Se note K48 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsern- ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i samsvar med lovkrav. Note K50 Resultat per aksje 2022 2021 Resultat for regnskaps\u00e5ret (millioner kroner) 32 861 25 355 Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 32 010 24 407 Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 31 740 24 257 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner) 270 150 Inng\u00e5ende balanse antall utest\u00e5ende aksjer (i hele 1000) 1 550 365 1 550 365 Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000) 32 75 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000) 1 550 333 1 550 290 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000) 1 550 333 1 550 290 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 20,65 15,74 Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 20,47 15,65 Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) 0,17 0,10 N\u00f8kkeltallet resultat per aksje har som hovedform\u00e5l \u00e5 vise avkastning til konsernets ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer. P\u00e5l\u00f8pte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. ",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfEarningsPerShareExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-53": {
"value": "NOTE K51 Betingede utfall DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 271 Note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten ved N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 St\u00f8rste aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r- st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre- medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter Konsernledelse og styre N\u00e6rst\u00e5ende selskaper Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 2022 2021 Utl\u00e5n per 31. desember 141 128 421 467 Innskudd per 31. desember 174 170 5 297 2 735 Renteinntekter 3 2 5 4 Rentekostnader (1) (0) 19 (19) Garantier 1) 0 21 1) DNB Bank ASA stillte garanti for utl\u00e5n i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inng\u00e5r i tabellen ovenfor. Det ble ikke foretatt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter i 2022 og 2021. Se note K48 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsern- ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i samsvar med lovkrav. Note K50 Resultat per aksje 2022 2021 Resultat for regnskaps\u00e5ret (millioner kroner) 32 861 25 355 Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 32 010 24 407 Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 31 740 24 257 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner) 270 150 Inng\u00e5ende balanse antall utest\u00e5ende aksjer (i hele 1000) 1 550 365 1 550 365 Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000) 32 75 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000) 1 550 333 1 550 290 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000) 1 550 333 1 550 290 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 20,65 15,74 Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 20,47 15,65 Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) 0,17 0,10 N\u00f8kkeltallet resultat per aksje har som hovedform\u00e5l \u00e5 vise avkastning til konsernets ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer. P\u00e5l\u00f8pte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. Note K51 Betingede utfall DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig v\u00e6re part i en rekke retts- og skatte- relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses \u00e5 ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfOtherProvisionsContingentLiabilitiesAndContingentAssetsExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
},
"fact-445": {
"value": "NOTE K51 Betingede utfall DNB KONSERNET \u2013 \u00c5RSRAPPORT 2022 / 271 Note K49 Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter DNB-konsernets st\u00f8rste eier er Staten ved N\u00e6rings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 St\u00f8rste aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inng\u00e5s med n\u00e6rst\u00e5ende parter som del av de ordin\u00e6re forretningstransaksjonene. Dette omfatter utl\u00e5n, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inng\u00e5s til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med n\u00e6r- st\u00e5ende parter som omfatter balanser per \u00e5rsslutt og relaterte kostnader og inntekter for \u00e5ret. N\u00e6rst\u00e5ende selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K37 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utl\u00e5n til styre- medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt p\u00e5 ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Utl\u00e5n til konsernledelsen er, som for \u00f8vrige ansatte, gitt til funksjon\u00e6rbetingelser som er n\u00e6r ordin\u00e6re kundevilk\u00e5r. Transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter Konsernledelse og styre N\u00e6rst\u00e5ende selskaper Bel\u00f8p i millioner kroner 2022 2021 2022 2021 Utl\u00e5n per 31. desember 141 128 421 467 Innskudd per 31. desember 174 170 5 297 2 735 Renteinntekter 3 2 5 4 Rentekostnader (1) (0) 19 (19) Garantier 1) 0 21 1) DNB Bank ASA stillte garanti for utl\u00e5n i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inng\u00e5r i tabellen ovenfor. Det ble ikke foretatt nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende parter i 2022 og 2021. Se note K48 for \u00f8vrige godtgj\u00f8relser og liknende til konsern- ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at l\u00e5n til ansatte i DNB skal l\u00f8pe p\u00e5 etterskuddsvis, m\u00e5nedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for l\u00f8petid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike l\u00e5n i samsvar med lovkrav. Note K50 Resultat per aksje 2022 2021 Resultat for regnskaps\u00e5ret (millioner kroner) 32 861 25 355 Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 32 010 24 407 Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 31 740 24 257 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner) 270 150 Inng\u00e5ende balanse antall utest\u00e5ende aksjer (i hele 1000) 1 550 365 1 550 365 Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000) 32 75 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000) 1 550 333 1 550 290 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000) 1 550 333 1 550 290 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 20,65 15,74 Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 20,47 15,65 Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) 0,17 0,10 N\u00f8kkeltallet resultat per aksje har som hovedform\u00e5l \u00e5 vise avkastning til konsernets ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer. P\u00e5l\u00f8pte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. Note K51 Betingede utfall DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig v\u00e6re part i en rekke retts- og skatte- relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses \u00e5 ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister",
"dimensions": {
"concept": "ifrs-full:DisclosureOfContingentLiabilitiesExplanatory",
"language": "nb",
"entity": "scheme:549300GKFG0RYRRQ1414",
"period": "2022-01-01T00:00:00/2023-01-01T00:00:00"
}
}
}
}