
NOTER
Sandnes Sparebank Årsrapport 2022 73
Risikoklassifiseringen har betydning for oppfølgingsnivået til kunden,
og inngår som et kriterium ved kredittvurdering og kredittbeslutning.
I tillegg til risikoklassifisering kommer skjønnsmessige forhold som
ledelse, marked, lånehistorikk, lønnsomhet med mer. Utover bruk av
scoring-modeller har konsernet retningslinjer for hvordan sammen-
setningen av de ulike porteføljene skal være.
Nærmere om ECL modell
Risikoklassifisering legges også til grunn for beregning av tap i steg 1
og 2 i henhold til IFRS 9. I steg 1 beregnes 12 måneders forventet tap.
Ved vesentlig økning i kredittrisiko skal lånet settes i steg 2 og det
beregnes forventet tap i hele lånets løpetid. Definisjonen på hva en
vesentlig økning i kredittrisiko er, er endret i løpet av året. Hensikten
med endringen er å redusere antall kunder som hopper mellom steg 1
og 2 og tilbake igjen som følge av små endringer i PD. De nye reglene
medfører at kunden må ha en økning i sannsynlighet for å misligholde
de neste 12 månedene på mer enn 0,6 %. Tidligere var denne grensen
dierensiert, med 0,5% for kunder som ved lånets inngåelse hadde en
beregnet misligholdssannsynlighet på mindre enn 1 %, og krav om økning
på 2% for kunder som hadde en beregnet misligholdssannsynlighet
på mer enn 1% ved lånets inngåelse. Slik sett er det et skjerpet krav
for kunder med høyere risiko ved lånets inngåelse, og motsatt
for kunder med lav risiko ved inngåelse av lånet.
I tillegg defineres en konto i steg 2 hvis den er merket med forbearance
eller det er restanse eller overtrekk på mer enn 1000 kroner i over
30 dager på kontoen.
Total risiko
Det forventede tapet for hvert engasjement beregnes på grunnlag av
misligholdssannsynlighet og tapsgrad gitt mislighold. Tre risikogrupper
er definert for ikke nedskrevne/misligholdte engasjementer på grunnlag
av forventet tap. Tabellen er lik for PM og BM.
Steg 3 er lik de individuelle nedskrivningene som vurderes subjektivt
i hvert tilfelle.
Siden det er et krav om en endring i PD på minimum 0,6% for å definere
en vesentlig økning, kan dette vurderes å være en operasjonalisering av
et lavrisikounntak. Det anses hensiktsmessig å bruke unntaket for å unngå
at engasjementer med lav risiko for misligholdsannsynlighet migrerer
til steg 2, som følge av små absolutte endringer i misligholdssannsynlighet
så migrer tilbake ganske snart etterpå. Alternativet uten slike absolutte
grenser for hvor mye PD kan endres før en konto flyttes over til steg,
ville medført betydelig volatilitet og stadige endringer i stegtilhørighet
gitt at kundenes PD blir oppdatert månedlig. Det er bankens oppfatning
at bruk av dette unntaket ikke gir vesentlig utslag i fordeling av enga-
sjementer mellom stegene eller for de totale tapsavsetningene, men
heller gir et mer korrekt stabilt inntrykk av risikoutviklingen. Den isolerte
eekten på bankens ECL om alle endringer i PD, uavhengig av størrelsen,
skulle medføre stegvandring, ville vært en økning på 11,8 millioner kroner.
For å finne forventet tap over lånets løpetid i steg 2 antas at kunders
risikoklasseskift følger en såkalt Markov-prosess. Banken anvender
da en migreringsmatrise basert på historiske risikoklasseskift til å beskrive
fremtidige risikoklasseskift. Forventete endringer i risikoklasse ett år frem
i tid er et resultat av historiske endringer og forventete endringer
f.eks. 5 år frem i tid er det samme som fem ettårige endringer på rad.
På denne måten kan misligholdssannsynligheter et vilkårlig antall år
ut i fremtiden beregnes. PD liv matrisen angir sannsynligheten for
en gitt risikoklasse et gitt antall år ut i fremtiden.
Ved misligholdssannsynlighet på 5 % eller mindre benyttes forventet
løpetid. Forventet løpetid er beregnet ut ifra empiriske data som et
gjennomsnitt per produkttype for både privat og bedrift. Ved mislig
-
holdssannsynlighet på over 5 % benyttes full løpetid.
Banken justerer så tapsavsetningen med forventet utvikling i ulike
makrovariabler som anses å ha påvirkning på forventet tap. Utgangs-
punktet for makroscenariene mottas fra Eika. Men banken tilpasser
disse til sin eksponering og markedsoppfatning. Forventninger til
fremtiden er utledet av en makromodell der det hensyntas tre scenarier;
hovedforventningen, et utfall basert på positive forventninger samt
et utfall basert på negative forventninger for makroøkonomisk
utvikling fremover i tid.
Risikogruppe
Forventet tap
nedre grense
Forventet tap
øvre grense
Lav 0,00 % 0,25 %
Middels 0,25 % 1,00 %
Høy 1,00 % 100,00 %
KREDITTRISIKO
2023 2024 2025 2026 2027
HOVEDSCENARIET
BNP fastland 1,2 % 1,6 % 1,2 % 1,5 % 1,5 %
Endring i antall sysselsatte 0,0 % 0,2 % -0,2 % 0,5 % 0,5 %
Arbeidsledighet 3,7 % 3,7 % 4,1 % 4,0 % 4,0 %
Nivå pengemarkedsrente 3,3 % 2,7 % 2,4 % 2,3 % 2,3 %
NEGATIVT SCENARIO
BNP fastland -3,3 % -1,1 % 0,3 % 1,1 % 1,5 %
Endring i antall sysselsatte -3,4 % -1,8 % -0,9 % 0,2 % 0,5 %
Arbeidsledighet 5,3 % 4,7 % 4,4 % 4,3 % 4,0 %
Nivå pengemarkedsrente 7,0 % 5,9 % 3,5 % 2,6 % 2,3 %
POSITIVT SCENARIO
BNP fastland 5,7 % 4,3 % 2,1 % 2,0 % 1,5 %
Endring i antall sysselsatte 3,4 % 2,2 % 0,5 % 0,8 % 0,5 %
Arbeidsledighet 2,1 % 2,8 % 3,8 % 3,8 % 4,0 %
Nivå pengemarkedsrente 0,5 % 0,5 % 1,3 % 2,1 % 2,3 %
Per 31.12.2022 har banken følgende forventning
til utvikling i makrovariablene:
8