
NOTER
Sandnes Sparebank Årsrapport 2021 73
Vekting av scenarioene er 70% for hovedforventningen, 10% for det
positive scenariet og 20 % for det negative scenariet. Dette brukes
så til å generere multiplikatorer for forventing til fremtiden i ECL modellen,
som påvirker nedskrivningene i steg 1 og steg 2. For PM beregnes
det individuelle verdier for de ulike fylkene, og for ulike løpetider,
mens for BM er inndelingen basert på industri.
Nedside-scenariet til Eika tar utgangspunkt i Finanstilsynets stress-
scenario for perioden 2021-2024. Her legges det til grunn at norsk
økonomi får et rentesjokk fra utlandet. I Finanstilsynets scenario
(fra juni 2021) i form av en sterk økning i utenlandske sentralbank-
renter, som Norges Bank følger opp med tilsvarende rentehopp.
De nye rentenivåer antas å nå et smertefullt nivå for norsk næringsliv,
for norske lånekunder og dermed for norske banker. Eiendomspriser
faller her kraftig tilbake.
I oppside-scenariet, som skal være særs optimistisk, kan en tenke seg
at de økonomiske virkninger av pandemiens herjinger blir små både
for husholdninger og bedrifter, enten fordi de ikke påvirker økonomien,
eller fordi de økonomiske tiltakene som settes i sving av myndighetene
oppveier alle dens skadevirkninger. Erfaringen fra 2020 til 2021 var
at en blanding av rentekutt, adgang til lettere lån for næringslivet
i bankene (og hos myndighetene), kompensasjonsordninger fra staten,
og annen raus bruk av oljepenger ble så kraftfulle i sum at man fikk
en sterk nedgang i antall konkurser. Tiltakene mer enn oppveide de
økonomiske eektene av pandemien. Basis-scenarioet for norsk økonomi
innebærer en sterk gjeninnhenting av økonomisk aktivitet etter pandemien.
I hovedsak fordi privat konsum øker sterkt det neste år. Samtidig vender
også våre handelspartnere tilbake til en mer normal kapasitetsutnytting
i sine økonomier, noe som vil hjelpe våre eksportnæringer. Problemene
med smittetrykk antas ikke å bli så store at de preger utviklingen av norsk
økonomi. Likevel må en regne med at mislighold og konkurser vil øke
fra dagens ekstremt lave nivåer. En normalisering til konkursrater fra
tiden før pandemien slo inn i Norge
I forhold til de verdiene som makromodellen gir, har banken i tillegg
manuelt justert opp multiplikatoren for forventning til fremtiden for
enkelte bransjer, for å ta høyde for mer risiko enn det modellen klarer
å estimere, gitt situasjonen man er i, og som modellene kan ha problemer
med å fange opp. Dette gjelder for selskaper relatert til reiseliv, restaurant
og underholdning hvor banken har økt risikojusteringen betydelig.
Dette er samtidig bransjer hvor banken er lite eksponert. Her har vi justert
opp den fremtidige makrojusteringen for fremtiden med 100%. Dette
er noe ned fra tilsvarende justering som ble gjort i or. Tilsvarende har
vi fortsatt en noe forhøyet, men redusert justering fra i or, for bygge-
og anleggsvirksomhet, samt at risikoen for varehandel er justert enda
mer ned. Totalt sett er eekten på porteføljen relativt liten, og nedjuste-
ringene av fremtidig risiko har en total eekt for disse bransjene
på under 1 MNOK.
Modellen tar utgangspunkt i nåsituasjonen for forventet tap, i form
av eksisterende beregnede PD og LGD verdier. Når disse er lave vil også
utslag av de ulike scenariene bli relativt små. Banken har derfor i tillegg
sett på hvordan tapsforventningen er i forhold til langsiktige gjennom-
snitt for både PM og BM, og justert opp verdien for fremtidsforventning
basert på dette. For BM er justeringen beregnet basert på gjennom-
snittlig tap for ulike bransjer, vektet i henhold til bankens egen porte-
følje, mens for PM er justeringen foretatt basert på kombinasjonen
av styringsrente og historisk mislighold blant husholdninger. Dermed
fanger banken opp blant annet endring i rente som ellers ikke er en
direkte variabel inn i bankens modeller. Denne justeringen tar også
høyde for de utfordringer som ligger fremover for deler av nærings-
livet, som ikke fanges opp gjennom PD modellene, ved at myndig-
hetene har stimulert likviditeten gjennom rentefri kreditt på moms-
betalinger etc., vil eekten når disse stimuleringsordningene forsvinner
være økt press på likviditeten. Justeringene av denne makrovariabelen
tar opp i seg dette, og det erstatter det som tidligere var eksplisitte
koronajusteringer. Det som tidligere var eksplisitte avsetninger relatert
til korona, er nå bakt inn i de makroøkonomiske forventningene
til fremtiden, og sånn sett integrert i modellen. Det betyr og at når
situasjonen endres vil banken justere forventningene til fremtiden
og utfasing av koronaeekter vil skje implisitt gjennom disse justerin-
gene når forutsetningene for slike endringer eventuelt er på plass.
2022 2023 2024 2025
HOVEDSCENARIET
Arbeidsledighet (nivå) 4,3 % 4,1 % 3,8 % 4,1 %
Gjeld husholdning (endring) 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,5 %
Bankenes utlånsrente (nivå) 2,5 % 3,1 % 3,5 % 3,5 %
Oljepris (USD per fat) 80 75 70 67
NEGATIVT SCENARIO
Arbeidsledighet (nivå) 4,9 % 4,7 % 4,4 % 4,4 %
Gjeld husholdning (endring) -1,9 % -0,9 % -0,6 % -0,5 %
Bankenes utlånsrente (nivå) 2,0 % 2,6 % 3,0 % 3,0 %
Oljepris (USD per fat) 60 55 50 47
POSITIVT SCENARIO
Arbeidsledighet (nivå) 3,7 % 3,5 % 3,2 % 3,2 %
Gjeld husholdning (endring) 0,0 % 1,0 % 1,3 % 1,4 %
Bankenes utlånsrente (nivå) 3,0 % 3,6 % 4,0 % 4,0 %
Oljepris (USD per fat) 80 75 70 67
Per 31.12.2021 har banken følgende forventning
til utvikling i makrovariablene:
KREDITTRISIKO
8