AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
2
Slik bruker du årsrapporten
Denne årsrapporten inneholder interaktive
elementer for at du skal kunne navigere enkelt
rundt i dokumentet, få god oversikt og finne raskt
fram når du leser årsrapporten på skjerm.
Til høyre finner du en beskrivelse av de klikk-
bare elementene. De skal hjelpe deg å finne den
informasjonen du søker.
Disse ikonene finner du på top-
pen av hver side. De kan du bruke
for å bla til forrige, neste, første
eller siste side i årsrapporten.
På hver side i rapporten finner du
denne knappen. Denne linker deg
til hovedmenyen med oversikt
over alt innhold.
Når du finner denne pilen ved siden av
siste avsnitt i en artikkel, betyr det at
artikkelen fortsetter på neste side.
I hovedmenyen og under kapittelsidene
er innholdet delt inn i emner og under-
emner. Disse emnene er aktive linker
som leder deg direkte til valgt side.
Dette er Akershus Energi
Vannkraft
Fjernvarme
Vindkraft
Forretningsutvikling
Solkraft
Handel og energiforvaltning
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
3
Hovedmeny
Nøkkeltall s. 04
Konsernsjefen har ordet
2024 oppsummert
Finansielle nøkkeltall
Verdiskaping
Vår visjon, strategi og ambisjon
Våre mål
Våre verdier
Ledelsen
Organisasjonskart
s. 06
s. 08
s. 10
s. 11
s. 12
s. 13
s. 15
s. 16
s. 17
Dette er Akershus Energi s. 05
s. 19
s. 20
s. 21
s. 22
s. 24
s. 26
Virksomhetsområder s. 18
Grunnlag for utarbeidelse
Styring
Strategi
Styring av påvirkning, risiko,
og muligheter
Klima
EU-taksonomien
Biodiversitet og økosystemer
Ressursbruk og sirkulær
økonomi
Egne ansatte
Arbeidere i verdikjeden
Berørte lokalsamfunn
Forretningsadferd
Egendefinert tema: It og
sikkerhet
Egendefinert tema: Skatt
s. 29
s. 30
s. 33
s. 37
s. 39
s. 46
s. 56
s. 59
s. 63
s. 70
s. 74
s. 78
s. 81
s. 83
Bærekraft s. 28
Hovedpunkter 2024
Konsernstruktur
Resultat, investeringer,
finansiering og likviditet
Finansiell risiko
Rating og verdivurdering
Bærekraft
Arbeidsmiljø og likestilling
Disponering av årets resultat
Vannkraft
Fjernvarme
Vindkraft
Solkraft
Grønn infrastruktur
Energihandel
Ansvarsfirsikring
Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
s. 86
s. 87
s. 88
s. 89
s. 90
s. 90
s. 92
s. 93
s. 93
s. 93
s. 94
s. 94
s. 94
s. 94
s. 94
s. 95
s. 85Styrets beretning
s. 97
Konsernregnskap
s. 131
Regnskap morselskap
s. 146
Revisors beretning
Bidrag til unngåtte
CO₂-utslipp*
Sykefravær
Driftsinntekter
millioner
kroner
Fjernvarme
Årets resultat
millioner
kroner
Netto gjeld
millioner
kroner
70
Betalbar skatt
millioner
kroner
9331 891
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
4
Vannkraft
Utslipp av CO₂ fra
hele virksomhetenAnsatte
16 230 Tonn
Nøkkeltall
Piler indikerer endring fra fjorårets tall
SolkraftverkVindkraft
1 GWh
Produksjon
Kvinneandel
9 Heleide kraftverk
2 838 GWh
Produksjonsvolum
*Estimatet er gjort i henhold til GHG-protokollen om unngåtte utslipp.
Energi fra heleide vannkraftverk, 1512 GWh, er ganget med klimadeklarasjon for fysisk levert strøm
(NVEs varedeklarasjon 2023) på 15 tonn CO2e/GWh.
Skader
4,4 % Totalt
8 GWh
Fjernkjøling
33 %
Totalt
406
12 Deleide kraftverk
57 %
Ledelsen
3,4 %
Langtid
EBITDA
99 Personer
1 %
Korttid
17 000 Tonn
5
Fjernvarme-
nett
O
Med
fravær
millioner
kroner
4
Uten
fravær
1 147
254 GWh
Fjernvarme
63 GWh
Produksjon
1 Deleid kraftverk 1 Deleid kraftverk
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
6
Produksjonsstans. Store nedbørsmengder. En kald vinter. Men også nye anlegg og ny fornybar
energi inn i miksen. 2024 ble et innholdsrikt år – på både godt og vondt. Da er det godt å se at
beredskapen fungerer, og at vi er på vårt beste når vi jobber sammen som et team.
Et år som brakte fram det beste i oss
HMS – alltid først
Den nevnte beredskapen? Den ble satt på prøve ved
flere anledninger, og til tross for situasjoner der vi var
"strukket" har vi i 2024 unngått alvorlige skader. Vi
har hatt fire mindre skader, hvorav to krevde legebesøk,
men ingen har medført fravær. Dette bekrefter at
HMS-arbeidet fungerer godt, samtidig som vi
fortsetter å jobbe for en enda tryggere arbeidsplass.
Energiparken utvides
Vi kan begynne oppsummeringen av året i Akershus
EnergiPark, hvor jeg tidligere i år ledet fjernvarme-
virksomheten. Der er det igangsatt en større oppgradering
for å møte framtidens energibehov i regionen.
Kort fortalt skal hele anlegget moderniseres og utvides
for at vi skal kunne levere mer energi til våre
omkringliggende, urbane områder. Fjernvarme er en
helt sentral del av energisystemet, som gjør at vi får
utnyttet restressurser som avløpsvann, biologisk avfall
og spillvarme.
Dobbel kapasitet – samme fotavtrykk
I løpet av 2027 vil anlegget i sin helhet stå ferdig, og
da kan vi produsere dobbelt så mye energi på samme
fotavtrykk som før. Det er bærekraft i praksis, og et godt
eksempel på hvordan vi kan levere på en ambisiøs
bærekraftsambisjon.
Finansielt snakker vi om en tung investering, men vi
mener den er verdt å ta. NO1 har som kjent underskudd
i energibalansen, og fjernvarme vil avlaste behovet for
tilført strøm. Slik legger vi til rette for vekst og utvikling,
noe som er helt i kjernen av vårt samfunnsoppdrag.
Kulderekord og maks kapasitet
Årets første test kom i januar. Meteorologisk institutts
målestasjon på Kjeller flyplass er riktignok av nyere dato,
men i stasjonens (og energiparkens) eksistens er det aldri
målt kaldere temperatur enn kvelden den 5. januar, hvor
vi kom ned i 32,0 minusgrader.
Det stresset systemet vårt. Lignende sprengkulde har vi
aldri opplevd, men da inntrer også evnen og viljen til å
finne løsninger. Jeg opplevde en «guts» og stå-på-vilje
som jeg må få berømme de ansatte for. Folk sov på jobb
for å ha kortest mulig reisevei dersom noe oppstod. Det
forteller også noe om at vi er vårt ansvar bevisst, og det
viser hvilken samfunnskritisk funksjon vi har.
Ja, vi måtte skru av varme til gater, fortau, og fotball-
baner, men i beredskapsplanene har vi et hierarki som
til syvende og sist handler om å sikre at folk ikke fryser.
Anleggene gikk for maksimal kapasitet, og vi kan konklu-
dere med at det gikk bra. Vi slapp utfall.
Bråstopp
For Odal Vindkraftverk ble den 10. april en dag man sent
vil glemme. Et turbinblad brakk av. Heldigvis var området
avstengt for vinteren, og ingen folk befant seg i nærheten.
Hendelsen var likevel alvorlig og medførte driftsstans for
hele anlegget og tapte inntekter, men igjen, sikkerhet
kommer alltid først.
Kvalitetsutfordringene startet likevel året før, og under-
søkelsesarbeidet som allerede pågikk ble intensivert av
hendelsen for å sikre at dette ikke kunne skje igjen. Det
viste seg at det dreide seg om produksjonsfeil, og leveran-
døren har anerkjent at det er kvalitetsproblemer knyttet til
denne turbinmodellen.
Deretter fulgte et intensivt reparasjonsarbeid og et vold-
somt trykk, både i styremøter og på bakken. Leverandøren
tro også til for fullt, og hadde på det meste over 100 men-
nesker i aksjon. Igjen så jeg en stå-på-vilje og et sterkt
ønske om å få dette til å fungere. Tidvis ble det jobbet
døgnkontinuerlig, og mange forsaket ferie for å komme i
Arne Johan Grimsbo
Konstituert konsernsjef
Arne Johan Grimsbo
Konstituert konsernsjef
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
7
mål. Vindkraftverket er tross alt en viktig bidragsyter for
kraftbalansen i regionen.
Fokuset lå likevel alltid på HMS og kvalitet i arbeidet. Vi
tapte adskillelige gigawattimer produksjon, men vi fikk
grundig demonstrert at sikkerhet, en av våre kjerneverdier,
ikke bare er et ord på et papir.
Villere, våtere?
2024 ble, i likhet med 2023, et vått år, noe våre medarbei-
dere innen vannkraft tok på strak arm. Det er godt å se at
over 100 år med erfaring og fokus på beredskap gjør at vi
kan produsere på det vannet naturen byr på. All honnør
for innsatsen i en heftig periode!
Vinteren bød nemlig på store snømengder. Vi fikk også en
optimal snøsmelting, noe som gjorde at tilsiget av vann
ble fordelt ut over en lengre periode. Vårflommen kom,
men ble ikke av den voldsomme sorten. Dette forløpet er
gunstig for oss som eier elvekraftverk og ikke kan maga-
sinere; vi får nyttiggjort mer av vannet. Resultatet ble at
vi fikk produksjonsrekord på vannkraft: 2,84 TWh, mot
normalt rundt 2,5. Godt utenfor konfidensintervallet på
+/- 10 %, med andre ord.
I framtida må vi også regne med ustabilt vær og vari-
erende nedbørsmengder. Det ruster vi kraftverkene for.
Oppgraderinger foregår kontinuerlig, noe som sikrer at
fornybar energi fra vannkraft vil være en bærebjelke i
energisystemet – også i framtida. I desember ble Tistedal
kraftverk besluttet oppgradert, og dette vil bli et pilot-
prosjekt med gjenbruk av materialer og lavkarbon-betong.
CSRD – fire bokstaver vi kjenner godt
EUs bærekraftsdirektiv traff de største selskapene for fullt
i 2024. Direktivet setter standarder for rapportering innen
bærekraft. Akershus Energi var opprinnelig i andre pulje
av selskaper som plikter å rapportere etter rammeverket.
I februar kom EU med Omnibus, et forslag til endring av
omfattede selskaper og tidsplan for implementering, som
kan bety en potensiell toårig utsettelse og endring av
våre rapportering- og revisjonsplikter etter loven. Dobbel
vesentlighetsanalyse samt forberedelser til rapporterings-
krav gjennom "CSRD readiness" har vært tidkrevende for
oss, men jeg opplever at det mobiliserer organisasjonen
fordi vi får synliggjort samfunnsbidraget på en god måte.
Utsettelsen innebærer ikke at vårt ambisjonsnivå senkes,
men gir oss en mulighet til å bruke mer tid på gjennomfø-
ring og implementering i organisasjonen.
Vi har rapportert på bærekraft i mange år allerede, så vi er
godt posisjonert. Faktum er at det vil hjelpe oss å levere
på vår langsiktige strategi. Bærekraft gjennomsyrer alt vi
gjør, og det kjennes bra å kunne dokumentere det.
Strategi omsatt til praksis
Skal vi dekke kraftbehovet i regionen, kommer vi ikke
utenom vind. Allerede står det for et vesentlig bidrag, og
det må bygges ut mer, både i form av nærvind og større
vindkraftverk. Da er det viktig å nevne at dette skal foregå
i samarbeid med lokalbefolkning og kommuner, på områ-
der som egner seg for utbygging.
Vind er en variabel ressurs og er derfor fint å kombinere
med smarte, lokale energiløsninger og batteriteknologi.
Her kommer forretningsutvikling og partnerstrukturen vår
til sin rett. Gjennom selskapene i porteføljen vår får vi opp
konsepter og pilotprosjekter, og jeg vil trekke frem tung-
bil-lading ved Bring-terminalen som et godt eksempel. Vi
har mye pågående samtidig, og mye vil materialisere seg
i årene som kommer. Her kan vi trekke frem mulighets-
studier for Nes og Gardermoen, IFE-samarbeidet som er
etablert, og at Østfold Energi har blitt med som partner i
Viken Hydrogen.
Solkraft er med for fullt
Furuseth solkraftverk åpnet i oktober, en milepæl for oss
siden det dreier seg om første storskala solkraftverk som
fikk konsesjon i Norge. Bidraget vil tilsvare forbruket til
rundt 320 husstander.
Solgrid fikk også i 2024 konsesjon på et solkraftverk på
Ørje, som vil bli dobbelt så stort som Furuseth. Solkraft
har med andre ord meldt seg på som en viktig bidragsyter
i energisystemet, men bakkemontert solkraft er fortsatt
marginalt, og det er krevende å finne lønnsomhet i slike
prosjekter. Derfor er det viktig å utvikle de beste arealene
– områder som ligger tett på infrastruktur og nett, og som
samtidig har lav konfliktgrad. Som for vindkraft kan det
oppstå interessekonflikter om arealbruk, men vi er bevis-
ste på dette og legger vekt på god dialog med grunneiere,
lokalbefolkning og kommuner.
Så kan det nevnes at vårt datterselskap Soleie dekker
stadig flere store takarealer med solcelleanlegg. Totalen
gjør at sol er blitt et viktig virksomhetsområde.
Til slutt
2024 ble et turbulent år, ingen tvil om det. Og selv om jeg
først trådte inn som konstituert konsernsjef i slutten av
november, ble det raskt klart for meg hvor gode vi er på å
møte hendelser og kriser. Det hersker en robusthet over
organisasjonen, og man er gode til å støtte hverandre,
både faglig og som kollegaer.
Kanskje kan det tilskrives vissheten om vårt viktige sam-
funnsoppdrag? Og at resultatet av vår virksomhet kommer
samfunnet rundt oss til gode? Slikt blir det mer energi,
mer framtid og mer tilbake av.
Akershus fylkeskommune
blir igjen eier av Akershus
Energi
Samarbeidsavtalemed
Eidsiva og Hafslund om
nye vindkraftprosjekter
Akershus Energi
offentliggjør kjøp av aksjer
i batteriselskapet Nordic
Booster
Herrelandslaget i fotball
kan trene på grønt
gress i mars, takket
være fjernvarme fra
Akershus Energi
Hurtiglader til Bring
for tungtransport
etablert i Lillestrøm
Et vingeblad faller ned
i Odal Vindkraftverk
10. april
Forskningsprosjektom
utvandringavlaksesmolt
i Skienvassdraget
MulighetsstudieforNes
kommune publiseres
Nye Svanedammen i
Halden ble offisielt åpnet
fredag 14. juni
Mars MaiFebruar April JuniJanuar
Akershus Energi2024 oppsummert
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
8
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
9
Oppgradering av
Tistedalsfoss blir
besluttet
De første turbinene
starter i Odal
Vindkraftverk etter
hendelsen i april
Oppløftende resultat
fra feltundersøkelser
av fiskedødelighet
på Funnefoss og
Kongsvinger kraftverk
Akershus Energi inngår
samarbeid med IFE
Furuseth solkraftverk
blir offisielt åpnet
Nordic Booster
kåres til landetsraskest
voksendeteknologi-
selskap
Beslutning om å bygge
Energiparken 2.0
Akershus Energipark
blir utvidet med
nytt pelletsanlegg
Etablering av 6 stk
trainee-stillinger
i samarbeid med Enestor
og Lysaker Thorrud
NVE gir Solgrid
konsesjon til å bygge
Ørje solkraftverk
i Marker kommune
Endringer i ledelsen
i Akershus Energi, Eskil
Lunde Jensen fratrer som
konsernsjef
August Oktober NovemberSeptember Desember
Beløp i millioner kroner
2024 2023 2022
RESULTAT
Driftsinntekter
1 891 2 327 3 773
Driftskostnader
904 992 1 307
Driftsresultat
988 1 335 2 466
EBITDA
1 147 1 471 2 604
Resultat etter skatt (majoritet)
406 241 244
BALANSE
Totalkapital
7 607 7 743 9 853
Rentebærende gjeld
1 539 1 547 2 056
Netto gjeld
70 -145 -1 506
Tilgjengelig likviditet
2 369 2 593 4 462
Engasjert kapital (gjennomsnitt)
3 292 3 226 2 568
KONTANTSTRØM
Kontantstrøm fra drift
192 998 2 037
Investering i driftsmidler
219 75 157
Utbetalt utbytte til eier etter fjorårets resultat
245 200 300
NØKKELTALL
Soliditet
45% 41,5 % 28 %
EBITDA-margin
60.6 % 63,2 % 69,0 %
Rentedekningsgrad
26.3 22,8 45,9
Egenkapitalrentabilitet
12.4 % 8,9 % 10,0 %
Avkastning på engasjert kapital (før skatt)
32,0% 36,7 % 101,7 %
Netto gjeld/EBITDA (12 mnd rullerende)
0,1 -0,1 0,0
FFO (12 mnd. rullerende)
244 -539 1 892
Produksjonsvolum Vannkraft (GWh)
2 838 2 692 2 274
Salgsvolum Fjernvarme (GWh)
262 263 227
Kraftpris NO1 vannkraft (NOK/MWh)
487 761 1 939
Oppnådd salgspris vannkraft (NOK/MWh)
470 656 1 268
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
10
Alternative resultatmål (definisjoner)
EBITDA: Driftsresultat + av- og nedskrivninger.
EBITDA-margin (%): EBITDA / driftsinntekter.
Netto gjeld: Rentebærende gjeld - kontanter og
bankinnskudd - kortsiktige pengeplasseringer.
Engasjert kapital: Egenkapital korrigert for
urealiserte verdiendringer + netto gjeld.
Avkastning på engasjert kapital: Resultat før
skatt +/- netto rentekostnader på netto gjeld
+/- urealiserte verdiendringer.
Rentedekningsgrad: Resultat før skatt
+ rente kostnader / rentekostnader.
Egenkapitalrentabilitet (%): Resultat etter skatt /
gjennomsnittlig egenkapital korrigert for
urealiserte verdiendringer.
FFO (funds from operations): EBITDA + netto finans
- betalbar skatt.
Netto finans: Renteinntekter (bankinnskudd
+ kortsiktige plasseringer) - rentekostnader (lån)
+ utbytte fra finansielle investeringer.
Finansielle nøkkeltall
Fylkeskommune
300 mill. kr.
Kommune
138 mill. kr.
Offentlige myndigheter 1 057 mill. kr.
Stat
620 mill. kr.
Tilbakeført virksomheten
105 mill. kr.
Grunnrenteskatt 406 mill. kr.
Alminnelig inntektsskatt 188 mill. kr.
Konsesjonsavgift 1 mill. kr.
Høyprisavgift 0 mill. kr.
Strømkompensasjon fjernvarme 4 mill. kr.
Arbeidsgiveravgift 21 mill. kr.
Forskuddstrekk lønn 36 mill. kr.
Konsesjonsavgift 12 mill. kr.
Verdien av konsesjonskraft 32 mill. kr.
Eiendomsskatt 30 mill. kr.
Naturressursskatt 27 mill. kr.
Naturressursskatt 5 mill. kr.
Utbytte 295 mill. kr.
Kapitalslit 159 mill. kr.
Ansatte 88 mill. kr.
Långivere 42 mill. kr.
Finansposter -62 mill. kr.
Driftskostnader 557 mill. kr.
Tredjeparter
784 mill. kr.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
11
Verdiskaping
Verdiskapingsregnskapet viser årets verdiskaping
i konsernet, og fordelingen av denne verdiskapingen
på tredjeparter og offentlige myndigheter samt hva
som holdes tilbake i virksomheten. Verdiskapingen
tar utgangspunkt i konsernets resultatregnskap.
* Endring fra regnskapet kommer som følge av poster
som innregnes til gode for offentlige myndigheter. Dette
gjelder strømkompensasjon og konsesjonskraft hvor
konsernet ikke kompenseres.
Totale driftsinntekter*
1 927 mill. kr.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
12
Strategi
Mer energi. Mer framtid. Mer tilbake.
Gjennom en målrettet satsning basert på en betydelig
styrking av egne utviklingsressurser og gode samarbeids-
og partnerskapsmodeller, ønsker vi å ta en industriell rolle
i utvikling av fornybar energi-prosjekter i regionen. Veksten
skal gjennomføres på en bærekraftig måte, og vår ambisjon
er å bli klima- og naturpositive.
En strategi for å møte framtidige behov
Kraftproduksjon er samfunnskritisk infrastruktur og er
underlagt grundige konsesjonsprosesser som krever at vi
har en lang tidshorisont på vårt utviklingsarbeid. Horisonten
vi styrer etter strekker seg mot 2035 (og videre), og veksten
vil medføre betydelige endringer i vår energiproduksjons-
portefølje. Det vil bli mer av det vi allerede gjør, men også
utvikling innenfor energiformer og teknologifelt vi tradisjo
-
nelt ikke har drevet like mye med.
I sum mener vi at våre strategiske satsninger vil bidra til å
styrke kraftbalansen og kraftsystemet i en region med et
enormt underskudd på både energi og effekt. Kraftløfteana
-
lysene som er utarbeidet av NHO, LO og Regjeringen viser
at Akershus fylke har et kraftunderskudd i størrelsesorden
8 TWh i dag, og styrer mot et økt underskudd fram mot
2030, basert på tilknytningssaker som ligger i kø hos Stat
-
nett og Elvia.
Framtidsutsikter
Statnetts oppdaterte områdeplan for Oslo, Akershus og Øst-
fold fra desember 2024, understreker at dette er et område
med et stort kraftunderskudd, hvor det er behov for å
importere kraft hele året. Statnett jobber systematisk med å
fornye og oppgradere nettet inn til og innad i området, men
dette er tidkrevende konsesjons- og utbyggingsprosesser.
Det er derfor stor usikkerhet knyttet til når nettet er klart
for en overgang til 420 kV, men planhorisonten til Statnett
er 2035-2040.
Statnett mener det er lite sannsynlig med en stor for
-
bruksvekst i dette området uten at det også kommer ny
kraftproduksjon på plass. Nye tilknytninger av både forbruk
og produksjon vil måtte belage seg på at dette vil skje på
særskilte vilkår for å håndtere lokale begrensninger i nettets
kapasitet. Lokale energi- og fleksibilitetsløsninger forventes
å bli mer lønnsomt, og Statnett har behov for at flere aktø
-
rer deltar i disse markedene for å håndtere lokale flaskehal-
ser og ubalanser.
Mer energi
Sentralt i vår konsernstrategi ligger målet om å bidra til
å realisere en betydelig andel ny fornybar energi. Samfunnet
trenger mer energi. Østlandet er et presset område hvor
nettet er i ferd med å nå maksimal kapasitet, og dette skjer
samtidig som samfunnet skal elektrifiseres og avkarbonise
-
res for å nå vedtatte klimamålsetninger.
Det påhviler fornybarbransjen en viktig samfunnsoppgave i
å utvikle og bygge ut betydelige mengder ny kraftproduk
-
sjon, for å legge til rette for en omstilling til et lavutslipps-
samfunn og samtidig gi næringslivet gode rammebetingelser
for vekst og konvertering fra fossil til utslippsfri energi. Vår
ambisjon vil bidra med både ny storskala produksjon av
fornybar energi, samt distribuerte lokale energiløsninger.
Akershus Energi har en ambisiøs strategi, som balanserer hensynet til å videreutvikle
og rehabilitere dagens virksomheter og anlegg, med å utvikle, bygge, eie og drifte et
betydelig volum ny, fornybar energiproduksjon.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
13
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
13
Vi skal løse denne utfordringen i tett partnerskap med
relevante aktører i bransjen, og næringslivet for øvrig, slik at
vi sammen har de beste forutsetninger for å lykkes. For å
redusere kraftsystemets totale kostnader, er det vårt mål at
ny kraftproduksjon etableres så nært forbruk som mulig.
Her vil lokale energiløsninger, slik som termisk energi, sol på
tak og fasade, batteriløsninger og styringssystemer supplere
storskala energiproduksjon. Tett dialog med alle interes
-
senter, og gode samarbeidsmodeller, blir viktigere enn noen
gang.
Vi må også tenke smartere og integrere de ulike delene av
energisystemet. Fjernvarme og -kjøling, vann og avløp, jord
-
bruk, transport og infrastruktur, må alle spille på samme lag.
Så lenge politikere og beslutningstakere blir med på løftet,
har vi menneskene og kompetansen som skal til for at vi får
mer energi.
Mer framtid
Svaret er enkelt; i framtida er det ren energi vi skal leve
av. For å understøtte målet om økt produksjon av fornybar
energi, driver vi konstant innovasjon og utvikling av nye
energiløsninger. Vi tror fullt og fast på at vi kan få til verdi
-
skaping samtidig som vi når klimamål. Vi skal skape vekst,
næringsutvikling og arbeidsplasser i vår region, samtidig som
vi tar vare på naturen.
Under gode rammevilkår er vi i stand til å levere gode resul
-
tater og bidra til verdiskaping for vår eier Akershus fylkes-
kommune. Vi genererer inntekter som driver skoler, idrett,
helsetilbud og velferd. Slik skaper vi mer framtid, til det
beste for generasjonene etter oss.
Mer tilbake
All utbygging av kraft og energi-infrastruktur fører til natur-
inngrep, og vi har derfor satt oss et mål om å redusere den
negative påvirkningen gjennom å jobbe for å bli klima- og
naturpositive. Det betyr at ved utbygging av kraftverk skal
selskapet ikke bare hensynta naturen, men også aktivt bidra
til at naturen går i pluss.
Vi skal gi mer enn vi får.
Når natur berøres, skal vi finne tiltak som balanserer
regnskapet. Bygger vi et solkraftverk eller vindkraftverk, skal
dette skje i nært samråd med grunneiere og vertskommuner,
og vi må gjøre gode vurderinger rundt bruk av areal og natur.
Vi skal se på̊ teknologi og metoder som tilfører verdi, og som
setter klimaet og naturen i bedre stand enn
de i utgangspunktet var.
Målet ligger fast og vi vi skal jobbe for å bli klima- og
naturpositive innen 2035. Samtidig skaper vi verdier – både
gjennom arbeidsplasser og utbytte til fylkeskommunen,
og indirekte gjennom kjøp av varer og tjenester samt
skatteinntekter til stat og kommuner. Slik gir vi mer tilbake.
Det er både meningsfylt og motiverende.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
14ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI 14
Akershus Energi sin
rolle i energisystemet
H₂
Storskala kraft- og varmeproduksjon
Det store bidraget vil fortsatt komme fra
vind-, sol-, og vannkraft, samt varme og
kjøling. Vi skal ta en industriell utvikler-
rolle gjennom egne datter selskaper eller
via strategiske samarbeid.
Overføring, konvertering og lagring
Framtidas energisystem er smartere
og fordeler ressursene bedre. Vi skal
benytte batteriteknologi, hydrogen og
varmelagring for å avlaste nettet, og for
å utjevne og optimalisere forbruk.
Forbruk
Produksjon må foregå der forbruket er.
For å bidra til at mer av produksjonen er
tettere på forbruket skal vi utvikle lokale
energi- ogfleksibilitets løsninger, slik som
sol på tak og fasade, termisk energi,
energi styringssystemer og ladeinfra-
struktur.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI 14
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
15
Sikkerhet
HMS alltid først! Det er vårt mantra, og er med
oss i alle sammenhenger. Det er første punkt
på̊ agendaen når vi snakker med vår eier, og
medarbeidere har HMS i mente i enhver arbeids-
situasjon. Det er en ufravikelig forutsetning
for valg av underleverandører. Vi lever etter
en nullvisjon, noe som er grunnleggende for at
vi skal kunne løse vårt samfunnsoppdrag, og
for at vi skal nå våre ambisiøse produksjonsmål
og spisse bærekraftsambisjon.
Med et ambisiøst produksjonsmål, og en spiss bærekraftsambisjon, har vi påtatt
oss en viktig rolle på vegne av samfunnet. Veien mot 2035 går vi sammen, og det
hele hviler på et sett med verdier som vi etterlever – hver dag.
Framtidsrettet
Vi skal bidra til å skape et bedre energisystem,
og ambisjonen er å bli klima- og naturposi-
tive. Det betinger at vi er åpne for innovasjon
og nye tanker. Fordi vi som organisasjon har
menneskene og kompetansen, og et samfunns-
oppdrag om å skape omstilling, skal vi legge til
rette for sam arbeids former hvor utvikling foregår
sammen med politikere, samfunn og strategiske
partnere. Vi skal søke mot de beste miljøene og
ha en uredd, nysgjerrig holdning til ny teknologi
og løsninger som bidrar til framtidas energisys-
tem.
Samhold
I årene som kommer skal vi bli flere med-
arbeidere, og vi skal samarbeide med stadig fl ere
aktører utenfor vår egen organisasjon. Vi pleier
å si at vår viktigste ressurs er våre ansatte, og
samhold er en viktig og integrert del av bedrifts-
kulturen vår. Slik er det også̊ i møte med andre
organisasjoner; for å skape positiv endring må̊ vi
styre mot samme mål og anerkjenne hverandres
synspunkter. Vi dyrker mangfold, respekt og tillit,
og er opptatt av at ansatte har det godt, både på
jobb og hjemme.
Våre verdier
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
16
Astri England Garshol
Direktør Økonomi, risiko
og virksomhetsstyring
Emil Orderud
Direktør Fornybar
energiproduksjon
Espen Fossum
Direktør Strategi, digitalisering
og energihandel
Ina Engh Franzén
Direktør Kommunikasjon
og samfunn
Siri Revelsby
Direktør
Vekst
Arne Johan Grimsbo
Konstituert
Konsernsjef
Camilla Giske
Direktør Mennesker,
sikkerhet og bærekraft
Ledelsen
Ledergruppen pr. 01.04.2025
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
17
Organisasjonskart
HELEIDE
KRAFTVERK
Rånåsfoss II
Rånåsfoss III
Funnefoss
Bingsfoss
Bøhnsdalen
Tistedalsfoss
Skonningsfoss
Skotfoss
Klosterfoss
Vannkraft
Varme
InfrastrukturVindkraft
Energihandel
DELEIDE
KRAFTVERK
Skjåk
Øvre Vinstra
Harpefossen
Hunderfossen
Tolga
Savalen
Rendalen
Øyberget
Framruste
Usta
Nes
Hinøgla
Samarbeid med
Infranode
Akershus Energi Varme
5 fjernvarmeområder
(Lillestrøm, Lørenskog,
Sørumsand, Årnes,
Skedsmokorset)
1 fjernkjølenett (Lillestrøm)
11 varme- og kjølesentraler
ca. 84 km rørnett
Samarbeid med
OBOS Næringseiendom
Enervi
(Energihuset Lillestrøm AS)
Samarbeid med Eidsiva
Nordisk Energikontroll AS
Svalun AS
Samarbeid med Greenstat
og Østfold Energi AS
Viken Hydrogen AS
Borg Hydrogen AS
Deleierskap i
Nordic Booster AS
Partnerskap i
Kunnskapsbyen Lillestrøm
Hydrogenklyngen
Øvrig eiendomsportefølje
Pareto Eiendomsfellesskap II AS
Samarbeid med
KLP og Cloudberry
Odal Vind AS
Samarbeid med
Eidsiva og Hafslund
Deleierskap i
Becour AS
Sol
Samarbeid med
Østfold Energi
Solgrid AS
Soleie AS
Solgrid Furuseth AS
Deleierskap i
Otovo AS
Solenergi FUSen AS
Partnerskap i
Solenergiklyngen
VIRKSOMHETSOMRÅDER 19
Produksjonsrekord, men noe lavere priser
Produksjonsrekorden fra 2023 på 2692 GWh ble slått med
over 100 GWh, og endte på 2838 GWh for 2024. Vi fikk en
kald vinter og hadde relativt høye priser i starten av året.
Vårflommen startet tidligere enn normalt og da den var
over i juni startet en svært nedbørsrik periode, som varte
til november. I Glomma ved Rånåsfoss fikk vi den høyeste
vannføringen i midten av september, med en flomtopp på
2200 m3/sek.
Til sammenligning var det 1000 m3/sek mindre enn
flomtoppen under «Hans» i 2023, men til gjengjeld
holdt vannføringen seg høy over et lengre tidsrom
i 2024. Dermed ble det nok en produksjonsrekord.
Mye vann og en god hydrologisk balanse presset prisene
ned, og prisen i NO1 (Østlandet) i 2024 ble 49 øre/kWh
i snitt, som er ned 28 øre/kWh fra året før.
Mye vann – utfordrende for vedlikehold
I et år som er preget av mye vann, er det krevende å
treffe på riktig tidspunkt for gjennomføringen av større
inspeksjoner og planlagt vedlikehold. Samtidig må arbeid
bestilles i god tid fra leverandører og serviceleddet på
turbin, generator og kontrollanlegg, på grunn av lite ledig
kapasitet. Med god planlegging og lang erfaring kom vi
allikevel i mål med våre små og store prosjekter i 2024.
På slutten av året startet vi et stort rehabiliteringspro-
sjekt på Tistedalsfoss i Halden. I løpet av de to kommende
årene skal vi ruste opp kraftverket for nye 50 års drift.
Vannkraft er fortsatt vår viktigste fornybarressurs, og i 2024 produserte vi mer enn noen
gang. Selv om selskapet vokser innen andre former for fornybar energi, er bidraget fra det
vi har drevet med i over hundre år definitivt størst, og vil være det i lang tid framover.
Vannkraft
Rekordår for vår viktigste ressurs
Bærekraftmål og fisk
For sjette år på rad, ble det også i 2024 gjennomført
fiskeundersøkelser i Skiensvassdraget. I samarbeid med
Universitet i Sør-Norge, NINA og Grenland Sportsfiskere
har vi kartlagt laksens vandringsmønster i nedre del av
vassdraget. I år har fokuset vært på nedvandring av fisk
(smolt) fra Norsjø og forbi kraftverkene Skotfoss og
Klosterfoss.
Undersøkelsene fortsetter også i 2025, for å se på
ytterligere detaljer knyttet til disse komplekse
utfordringene. Det pågår også arbeid knyttet til fisk
på våre andre lokasjoner.
Mulighetsstudier i vannkraft
Gjennom de siste årene har vi oppgradert noen av
vannkraftverkene våre slik at vi har kunnet hente ut
mer produksjon fra de fallene vi allerede utnytter. Slike
muligheter vil vi utnytte videre de nærmeste årene.
Konkret har vi gjennomført mulighetsstudier for Funnefoss
kraftverk. Her ser vi at rehabilitering kombinert med
oppgradert ytelse vil gi en økt energiproduksjon på ca.
20 GWh uten nye inngrep i naturen. Vi avventer endelig
avklaring knyttet til konsesjonsbehandling før vi kan gå
videre med prosjektet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER
20
Fjernvarme og -kjøling som energiform er i vekst og inte-
greres på stadig nye områder, noe som samtidig avlaster
behovet for elektrisk kraft i et område i energiunderskudd.
Fortsatt kundevekst i 2024
2024 har vært et år med noe kundevekst. Selv om nye
utbyggingsprosjekter har møtt noen forsinkelser, er det
gledelig å se at flere bygg, både boliger og forretningsbygg,
velger fjernvarme. I markedet ser vi at oppstart av nye
utbyggingsprosjekter går noe tregere, og framover
forventer vi at veksten i nye kunder vil være noe lavere
enn tidligere.
Bærekraft
Vi har i 2024 fortsatt vår innsats med aktivt arbeid for
bærekraft, ved å øke utnyttelse av eksisterende arealer til
varmeproduksjon, slik at vi reduserer behovet for nye
arealer til økt produksjon. Vi arbeider også kontinuerlig
med forbedring av eksisterende prosesser. Dette er et
viktig område som vi vil fortsette å arbeide med framover.
Økt produksjonskapasitet
I år har vi installert ny produksjon med utnyttelse av
fornybar-pellets, i tilknytning til vårt anlegg i Lillestrøm.
Anlegget vil bidra til økt forsyningssikkerhet, og skal
avlaste produksjonen i Lillestrøm når Akershus EnergiPark
skal gjennomgå vesentlige oppgraderinger og
kapasitetsøkning mot 2026.
Dette vil sørge for at vi ivaretar kundeveksten, og bidra til
å levere stabil og fornybar varme i mange år framover. Vi
har også styrket vår bemanning for å fokusere mer på
driftsforbedringer og vedlikehold.
Tidlig inn på byggeplassen gir reduserte utslipp
Vi har jobbet proaktivt med å innpasse fjernvarme i tidlige
stadier av byggeprosesser, noe som bidrar til reduserte
utslipp og bedre miljø på byggeplasser. Dette handler
mye om bevisstgjøring hos utbyggerne om fordelene med
fjernvarme, både i bygge- og driftsperioden for et bygg.
Framtidsutsikter
Videre annonserte den norske regjeringen nylig
innføringen av "Norgespris", en fastprisordning hvor
husholdninger tilbys strøm til 40 øre per kilowattime
(kWh) ekskl. mva., med planlagt oppstart 1. oktober 2025.
I henhold til gjeldende reguleringer kan fjernvarmeprisen
ikke overstige kostnadene for elektrisk oppvarming
som kan påvirke prisfastsettelse for selskapet.
Det forventes at innføringen av «Norgespris» vil
reguleres i revidert statsbudsjett i mai 2025 med
forutgående høringsrunde. Fjernvarmebransjen arbeider
med å bevisstgjøre myndighetene i forhold til hvilke
konsekvenser «Norgespris» vil kunne få for fjernvarme-
selskapene dersom det forutsettes at selskapene selv
skal dekke inntektstapet som følge av Norgesprisen på
tilsvarende måte som midlertidig strømstønad til hus-
holdninger. Bransjen forutsetter at myndighetene innretter
ordningen slik at fjernvarmeselskapene kompenseres for
økonomiske konsekvenser som i ytterste konsekvens
kan medføre full stans i fjernvarmeproduksjonen.
Fjernvarme er et godt eksempel på at vi kan utnytte alle ressurser og skape et mer bærekraftig
samfunn. Store byer og urbane områder har gode forutsetninger til det, ettersom det til enhver
tid finnes ressurser som kan utnyttes, slik som avfall, overskuddsvarme fra industri og datasentre,
varme fra renseanlegg, flis fra trevareindustri og bioolje.
Fjernvarme
Urban energi – alle ressurser er viktige
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER
21
Odal Vindkraftverk
2024 har vært et krevende år for Odal Vindkraftverk.
Det har vært til dels betydelig nedetid på grunn av
inspeksjoner, reparasjoner og utskifting av deler.
Dårlig kvalitet på vingene har vært den viktigste årsaken
til nedetiden. Det har blitt utført en rekke reparasjoner,
dels med vingene montert i turbinen og dels i et eget
reparasjonstelt som er bygget på Engerfjellet.
Det er også syv turbiner som har fått nye vinger.
Full driftsstans
10. april falt en vinge av på Engerfjellet, og det var starten
på den lengste og mest omfattende perioden med nedetid.
Hendelsen førte til full stans i hele vindkraftverket.
De første to turbinene kom i gang igjen 10. august, etter
at leverandøren og Odal Vindkraftverk hadde utviklet gode
kvalitetssikringsrutiner. Deretter ble én og én turbin klarert
for oppstart, og ved enden av året var 30 av de 34
turbinene klarert for oppstart.
Akershus Energi Vind leder også den videre utviklingen
av anlegget, hvor det lokale teamet av ansatte ivaretar
integriteten og de nødvendige dag til dag-aktivitetene.
I tillegg stiller vindturbinprodusenten med tekniske
eksperter og teknikere, som bedriver feilretting og
Akershus Energi Vind er et av de nyeste forretningsområdene i Akershus Energi-familien,
men selv med en kort historie har vi allerede fått utrettet mye og markert oss som
utbygger av et av Norges mest moderne vindkraftverk.
Vindkraft
En viktig bidragsyter
planlagt vedlikehold. Totalt er det ni personer som jobber
ved vindkraftverket på daglig basis, fra lokalet på Granerud
industriområde litt utenfor Sand sentrum.
Odal Vindkraftverk forventes i et normalår å produsere
ca. 530 GWh per år.
Samarbeidspartnere og planer framover
Akershus Energi Vind tegnet i 2024 en samarbeidsavtale
med Eidsiva Hafslund Vind, for utvikling av nye
vindkraftverk på Østlandet. Det er bygget opp en
portefølje av mulige prosjekter, som selskapene arbeider
med å modne fram til konsesjonssøknader og deretter
bygging og drift.
Akershus Energi Vind arbeider også med utvikling av
vindkraftprosjekter på egenhånd.
Blant prosjektene finnes det både mindre og store
prosjekter. Noen av de mindre ligger i eller i nærheten
av allerede etablert infrastruktur, som for eksempel
steinbrudd eller annet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER
22
Næringsutvikling og energiløsninger henger sammen
Mulighetsstudie i Nes kommune ble fullført i løpet av året.
Det ble inngått samarbeidsavtale for energiløsninger
med Institutt for Energiteknikk (IFE). Vi har også bidratt
i utviklingen av energistrategi for Kongsvingerregionen.
Dette er gode eksempler på den overordnede tilnærmin-
gen til både lokale energiløsninger og bærekraftig
utvikling i vår virksomhet.
FoU-prosjekter
Akershus Energi har i 2024 hatt en sentral rolle
i etablering og gjennomføring av flere FoU-prosjekter
sammen med partnere. Dette er prosjekter som sikrer
kompetanse og bidrar til at vi som selskap er i front på
teknologi, rammevilkår og forretningsmodeller.
Vi er bl.a. med i et batterinettverk som ser på verdikjeden
for gjenbruk av bilbatterier – «second life» – til stasjonære
formål. Prosjektet «Grønn næringsutvikling - Grønn
mobilitet», som har jobbet med grunnlaget for
etablering av energistasjoner for tungbiltransport i vår
region, ble fullført i 2024.Begge disse prosjektene
fasiliteres av Kunnskapsbyen Lillestrøm, og er støttet av
Innovasjon Norge.
Vi har også vært en sentral bidragsyter i et bredt
sammensatt prosjekt «Industrivekst i lokale
energisamfunn», som har sett på energiløsninger for
flere konkrete industribedrifter og industriparker
i Kongsvingerregionen. Prosjektet har fått støtte av
Regionalt Forskningsfond Innlandet.
Muligheter innen sol og hydrogen
Når det gjelder sol er Akershus energi med i FME Solar,
som er et forskningsprogram over 8 år, og som ledes av
Institutt for Energiteknikk. Videre deltar vi i et prosjekt
om soldeling i landbruket, som ledes av Sintef.
Akershus Energi har også bidratt i prosjektet «Hydrogen
i industrielle applikasjoner», sammen med flere indus-
tribedrifter og samarbeidspartnere, som Viken Hydrogen.
Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge, og handler om
barrierer og muligheter for industrien i regionen til å fase
ut fossil gass i prosesser som ikke kan elektrifiseres.
Helhetlige konsepter innen sol, batteri og tungbillading
Gjennom 2024 har vi høstet gode erfaringer fra
piloten med ladeløsning for elektriske lastebiler for Bring
i Lillestrøm, der vi både utviklet teknisk konsept og
forretningsmodell og gjennomførte prosjektet. Akershus
Energi fikk tilskudd fra Enova for å gjennomføre prosjektet,
og sluttrapport til Enova er levert og godkjent.
Et strategisk grep ble tatt da Akershus Energi gikk inn på
I 2024 har det blitt jobbet videre med utvikling av de strategiske posisjonene som er tatt de
siste årene, og Akershus Energi har gjennom året bygget opp et stadig sterkere miljø for utvikling
og realisering av helhetlige lokale energiløsninger. Vi jobber i samarbeid med strategiske
samarbeidspartnere og tilknyttede selskaper, som er i tråd med vår strategi om å være et
energikonsern tilpasset framtidens løsninger og konsepter i energisystemet.
Vekst
Videreutvikling av strategiske posisjoner
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER
23
eiersiden i Nordic Booster, som er en kompetansebedrift
og leverandør av mobile batterisystemløsninger (BESS)
med integrerte ladeløsninger og styring.
I samarbeid med våre tilknyttede selskaper Nordic Booster
og Solenergi FUSen har vi startet opp et utviklingsløp for
å håndtere kompleksitet og ta ut verdiskaping i samspillet
mellom teknologier som sol, batteri og lading. Prosjektet
har fått navnet Play:Maker, og omhandler flere moduler;
alt fra løsninger for soldeling hos kunder, til deltagelse
i fleksibilitetsmarkedet. Fleksibiliteten skal bygge opp
under posisjoneringen mot aggregator-rollen og
fleksibilitetsmarkedene.
Lokale energiløsninger med bergvarme
og varmepumper
Varmepumper med bergvarme er en viktig løsning for
avlastning av kraftnettet. Vårt engasjement innenfor
lokale energisentraler, i samarbeid med partnere, utfyller
vår fjernvarmeaktivitet og sikrer at vi kan bidra med et
bredt spekter av fornybare energiløsninger i vår region.
I tillegg vil varmepumper inngå som en del av mer
helhetlige lokale energiløsninger i industri og
næringsparker.
Svalun er et selskap som Akershus Energi har vært
med på å etablere, og som vi er deleier i. Sammen
med Eidsiva er vi de to største eierne i selskapet.
Selskapets forretningsmodell er å utvikle, eie og drifte
lokale energisentraler for næringskunder og borettslag
som ønsker forutsigbar og konkurransedyktig energi til
avtalt pris. Forretningsmodellen har hatt god respons
i markedet og selskapet har nå mange anlegg både
i drift, under bygging og i ordreboken for realisering.
Akershus Energi har også en eierpost i Nordisk
Energikontroll, som er en etablert totalentreprenør
innen bergvarme og varmepumper. Selskapet har et
sterkt kompetansemiljø, og har levert mange
spennende prosjekter også i 2024.
Hydrogen
Akershus Energis engasjement innen hydrogen går gjennom
Viken Hydrogen AS, et utviklingsselskap vi eier sammen
med Østfold Energi og Greenstat, som er posisjonert for
storskala hydrogenproduksjon i regionen. Hydrogenproduk-
sjon er foredling av kraft for bruk i industriprosesser
og til transportformål, der direkte elektrifisering ikke
lar seg gjøre.
Viken Hydrogen har sammen med Borg Havn IKS
etablert selskapet Borg Hydrogen AS, som har inngått
avtale med Kronos Titan for omlegging fra fossil gass.
I prosjektet er det også gode forutsetninger for utnyttelse
av både spillvarme og oksygen fra hydrogenproduksjonen.
Viken Hydrogen som utviklingsselskap jobber med flere
utviklingsprosjekter for hydrogen, og har i 2024 ansatt
daglig leder.
Enervi – en HUB for innovasjon og samhandling
Enervi er navnet på prosjektet «Energihuset Lillestrøm»,
som pågår for å realisere et nytt framtidsrettet kontorbygg
i Lillestrøm. Det skal også tjene som hovedkontor
for Akershus Energi.
I 2024 har det vært jobbet videre med utforming av bygget.
Reguleringsforslaget er lagt ut til førstegangs behandling
og høringsprosess er gjennomført. Sentralt for utviklingen
av dette prosjektet er at det skal være noe mer enn
et kontorbygg, og et HUB-konsept for innovasjon og
samhandling er under utforming. I det ligger både høye
ambisjoner innen energibruk og bærekraft for selve bygget,
fellesløsninger og fleksibilitet i bygget, samt tilrettelegging
for aktiviteter og samhandling mellom aktører og
i grensesnittet mot øvrig næringsliv innen energi,
teknologi og bærekraft.
Neste steg er bearbeiding av prosjektet etter
høringsinnspill og utforming av endelig reguleringsforslag.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER
24
Gode partnerskap blir viktig
Samarbeid og partnerskap er avgjørende for å nå målene
våre på solkraft. Vår viktigste samarbeidspartner på sol er
Østfold Energi. Sammen er vi de største eierne av selska-
pene Solgrid og Soleie, hvor Akershus Energi eier
henholdsvis 34 prosent og 50 prosent.
Akershus Energi har også en eierandel på 33 prosent
i Solenergi FUSen, som utvikler og bygger solkraftanlegg
på tak og fasader. Vi har en finansiell eierpost i Otovo,
som tilbyr solcelleanlegg i privatmarkedet. Akershus
Energi er sammen med Østfold Energi de største eierne
av Solgrid, som utvikler, eier og drifter bakkemonterte
solkraftverk i Norden. I 2023 kom fondsforvalteren
Obligo inn på eiersiden i selskapet. Solgrid har kontorer
i Norge og i Sverige.
Furuseth solkraftverk offisielt åpnet 14. oktober 2024
14. oktober 2024 markerte vi åpningen av Furuseth
solkraftverk i Stor-Elvdal kommune, det første
bakkemonterte solkraftverk i industriell skala med
konsesjon i Norge. Etter en krevende byggeprosess og
gradvis oppstart fra november 2023, ble hele anlegget
satt i drift i september 2024. Kraftverket har en årlig
produksjon på 6,4 GWh og leverer nå fornybar energi
tilsvarende forbruket til rundt 320 husstander. Akershus
Energi eier 40 prosent av kraftverket, som er etablert som
et eget SPV. De øvrige eierne er Østfold Energi, Solgrid
og Furuseth gård as.
Mer sol er på vei
I løpet av året fikk Solgrid konsesjon for å bygge Ørje
solkraftverk i Marker kommune. Dette vil bli det
største solkraftverket med konsesjon i Norge til nå.
I tillegg har Solgrid tre andre konsesjonssøknader som
er under behandling hos NVE. I Sverige ble Mörghult
solkraftverk satt i drift i august 2024. Kraftverket har en
årlig produksjon på 15 GWh, tilsvarende strømforbruket
til rundt 755 eneboliger. Solkraftverket Varberg Norra har
vært i drift i tre år. I 2025 planlegger Solgrid byggestart
for flere solkraftprosjekter med en samlet kapasitet på
rundt 37 MWp. Vi ser lavere lønnsomhet i bakkemonterte
solkraftverk i dag enn vi gjorde for noen år siden.
Sol på tak med Soleie
Soleies forretningsmodell er å finansiere og eie
solanlegg på næringsbygg og offentlige bygninger gjennom
en utleiemodell der kunden eier strømmen som produseres
av anlegget. Konseptet til Soleie har vært godt mottatt av
kundene, og selskapet har etablert seg som en solid aktør i
markedet. Selskapet har i 2024 levert anlegg med installert
effekt på til sammen 9 MWp og bygget opp en betydelig
portefølje av mulige framtidige prosjekter. Produksjonen i
Soleie i 2024 ble rundt 5 GWh. Markedet for solenergi har
vært utfordrende i 2024, men Soleie har fortsatt ambisjon
om å etablere mer enn 40 MWp innen 2027.
Forslaget til regjeringen om ny ordning for deling av
fornybar kraftproduksjon i næringsområder er positivt for
å legge til rette for mer lokal kraftproduksjon på tak og grå
arealer. Dette er positivt for videre utvikling av Soleie.
Solkraft er en del av løsningen for at vi skal nå klimamålene og legge til rette for det grønne skiftet og
næringsutvikling i vår region, som har et stort underskudd på kraft. Solkraft på bakke, tak og fasade
er strategiske satsingsområder for Akershus Energi, både som selvstendige løsninger og i integrerte
lokale energiløsninger sammen med batterier og ladeløsninger for transport.
Solkraft
Et framtidsrettet satsingsområde
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER 25
Bedre bruk av data
Digitaliseringsinitiativene har hatt et klart fokus på
hvordan riktig bruk av data kan bidra til å redusere
kostnader, optimalisere produksjonen, forbedre
kundeprosesser og effektivisere arbeidsprosessene
i konsernet.
Den første fasen av digitaliseringsreisen ble
gjennomført i 2024 og har bestått i å bygge og
robustgjøre en data- og analyseplattform (Azure).
Gjennom dette arbeidet er det tatt viktige strategiske
valg knyttet til lagring og forvaltning av egne data,
samtidig som det er lagt ned mye arbeid i å muliggjøre
videre utvikling av Azure-plattformen i tråd med våre
behov og vår videre digitalisering.
Det er et stort potensial i å utnytte våre data, spesielt
innen vannkraft, fjernvarme, vindkraft, krafthandel
og lokale energiløsninger, slik at disse kan utnyttes
og optimaliseres bedre i det totale kraftsystemet.
Kompetanse + partnerskap
Digital kompetanse er en kjernekompetanse hos
oss i Akershus Energi, og vi er opptatt av å koble
domene-kompetanse med dataekspertise for å skape
ny innsikt og videreutvikle våre digitale løsninger sammen.
Vi arbeider derfor aktivt med å bygge nøkkelkompetanse
internt, samtidig som vi samarbeider med dyktige
teknologipartnere på utvalgte områder.
For å møte framtiden trenger vi sterke partnerskap
som kan hjelpe oss med å følge teknologiske trender og
holde oss oppdatert på digitale løsninger, infrastruktur
og IT-sikkerhet. Vi samarbeider også aktivt i bransjen
blant annet gjennom deltakelse i Smart Kraft-prosjektet.
Akershus Energi har over flere år arbeidet for å bli et datadrevet selskap og realisere en
høyere grad av digitalisering av kunde- og produksjonsprosesser i vår forretningsvirksomhet.
Målsetningen har vært å utnytte data bedre i beslutningsstøtteprosesser samt forberede
selskapet på framtidens behov.
IT og digitalisering
Datadrevet og rigget for framtida
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER
26
Varierende værbilde med nok en våt sommer
Vi fikk en kald start på året 2024 og i NO1 ble prisen i
januar 80 EUR/MWh. En mild og vindfull vinter i Europa
førte til at prisene i Tyskland falt ned til i overkant av 60
EUR/MWh i resten av vintermånedene og da var prisen i
NO1 omtrent på samme nivå. Prisen falt ned til rundt 30
EUR/MWh i smelteperioden på våren, for så å falle ytterli-
gere i kvartal 3 som en følge av nok en svært våt sommer.
Prisen Q3 ble på samme nivå som i 2023, da uværet Hans
gav den største flommen i Glomma siden 1995, 17 EUR/
MWh.
Vi fikk så et løft i høstmånedene fram mot jul, og kvartal
4 ble levert på 45 EUR/MWh. Årsprisen i NO1 for 2024
ble 42 EUR/MWh, som er 25 EUR/MWh lavere enn prisen
i 2023. Den norske kronen svekket seg ytterligere ca. 20
punkter mot EUR. Prisen endte dermed ut på 49 øre/kWh
i snitt i vårt primære produksjonsområde NO1. Vi har satt
opp en tabell under som viser priser, eurokurs og
produksjon siden 2020.
2024 må karakteriseres som et våtår, spesielt her på
Østlandet. Ved inngangen til året var den hydrologiske
balansen minus 10 TWh i forhold til en normalsituasjon.
En våt sommer og høst førte til at vi i slutten av 2024
har en hydrologisk balanse på pluss 15 TWh.
Ny rekord
Produksjonsrekorden fra 2023 ble slått med over 100 GWh
i 2024. Vårflommen i Glomma startet 2-3 uker tidligere enn
vanlig, med en topp rundt normale nivåer på 1500 m3/sek på
Rånåsfoss. Vannføringen gikk etter det ned til under normalen
i siste halvdel av juni. Så startet regnet i juli, og vi hadde en
vannføring på omtrent det dobbelte av normalen helt frem til
første halvdel av november. Selv om prisene ble svært lave
i denne perioden, fikk vi dermed noe av dette kompensert
med høy produksjon.
I media skrives det mye om prissmitten vi får gjennom
kablene til kontinentet og England. Mindre fokus er det på
den prissmitte vi får fra Sverige. Sverige har nå bygget ut et
svært stort kraftoverskudd i nord, og når det blåser mye
i Sverige, blir det mange nulltimer også i Sør-Sverige. Dette
smitter over til Østlandet, og når vannføringen er som den
var i sommer, bidrar dette til at vi får mange timer med svært
lave priser. Når det samtidig er lav last, kombinert med vind
og/eller mye solkraft på kontinentet, får vi import av negative
priser som til tider også gir negative priser også i Sør-Norge.
Variasjon – også i årene som kommer
Vi må regne med at de store variasjonene i priser vil vedvare
i årene framover. Lenger fram venter vi at elektrifisering,
utvikling av balansemarkedene og forbrukertilpasning vil føre
til mer stabile priser. Den viktigste faktoren for prisbildet her
i Sør-Norge i en 5-årshorisont vil fortsatt være utviklingen
Arbeidsoppgavene for Handel og energiforvaltning består primært i å estimere produksjon
på kort og lang sikt, og selge kraftproduksjonen i markedene. Avdelingen har som formål
å optimere inntektene knyttet til krafthandel samt å sikre forutsigbarhet knyttet til
selskapets økonomiske resultat.
Handel og energiforvaltning
Best mulig ivaretakelse
av våre ressurser
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
VIRKSOMHETSOMRÅDER
27
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
i Europa og hvordan prisene på gass og Co2-utslipp vil
bevege seg.
Markedet for opprinnelsesgarantier har også hatt ekstreme
svingninger de siste årene. I tørråret 2022 var prisen oppe
i 10 EUR/MWh. Nå er prisen på 2024-opprinnelser ned
i ca. 0,50 EUR. Prisene på årene framover ligger nå mellom
1 og 2 EUR/MWh. Opprinnelsesgarantier er EUs system for
dokumentasjon av at en bruker/støtter fornybare energi.
Forvaltning av sol, vind og vann
I 2024 kom Furuseth Solkraftverk i ordinær drift,
som det foreløpig største solkraftverket i Norge. Vår
avdeling for energihandel forvalter kraften, og har også
balanserisikoen for produksjonen. Det er selvfølgelig
ikke gunstig for solkraftverk at vi fikk en så våt sommer
som i 2024, og inntektene ble derfor deretter. Vi tar
i bruk og utvikler gode verktøy for prognostisering av
produksjonen. Dette vil vi dra nytte av i årene som
kommer, når vi forventer mer solkraft inn i porteføljen.
Etter problemene i Odal, som kulminerte med en brukket
vinge i april, er 30 av 34 turbiner i drift igjen ved utgangen
av året. Vi har brukt denne tiden til å teste systemer
og forberede for at Odal Vind skal kunne delta i det
nye regulerkraftmarkedet, som etter planen skal starte
i mars. Vi ønsker at Odal skal kunne delta flere av
Statnetts balansemarkeder når parkens tekniske tilstand
tilsier det. Oppnådd balansekostnad for Odal i 2024
ble positiv før avgifter til Statnett. Etter avgifter endte
vi ut med en kostnad på ca. 0,2 EUR/MWh, som vi er
svært fornøyd med.
Vannkraftproduksjonen i 2024 ble rekordhøy.
Produksjonen ble naturlig nok svært høy i andre
halvår når været ble så vått som det ble.
Ubalansekostnadene på vår vannkraftproduksjon
ble de laveste vi noen gang har oppnådd. Faktisk
gikk ubalansen i 2024 svakt i pluss for våre elvekraftverk.
År NO1 pris
EUR/MWh
Systempris
EUR/MWh
Tysk pris
EUR/MWh
EUR
NOK
Salgbar
produksjon
vannkraft* GWh
2020 9 11 30 10,7 2 479
2021 75 62 97 10,2 2 473
2022 193 136 235 10,1 2 204
2023 67 56 95 11,4 2 619
2024 42 36 79 11,6 2 738
*Produksjon fratrukket konsesjonskraftforpliktelser
og div. andre fysiske forpliktelser.
Normalproduksjon 2476 GWh. Tolga og Hinøgla med fra 2022.
Reell produksjon er ca. 70 GWh høyere.
Bærekraft
→ Grunnlag for utarbeidelse s. 29
→ Styring s. 30
→ Strategi s. 33
→ Styring av påvirkning, s. 37
risiko og muligheter
→ Klima s. 39
→ EU-taksonomien s. 46
→ Biodiversitet og økosystemer s. 56
→ Ressursbruk og s. 59
sirkulær økonomi
→ Egne ansatte s. 63
→ Arbeidere i verdikjeden s. 70
→ Berørte lokalsamfunn s. 74
→ Forretningsadferd s. 78
→ Egendefinert tema: s. 81
IT-sikkerhet
→ Egendefinert tema: s. 83
Skatt
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
29
ESRS 2
Grunnlag for
utarbeidelse
Akershus Energi er ikke underlagt krav om bærekraftsrap-
portering i henhold til CSRD for 2024. Dette innebærer at
bærekraftsrapporten ikke er utarbeidet i fullt samsvar med
CSRD, ikke attestert av revisor og heller ikke inngår i styrets
beretning. Vi har allikevel for 2024-rapport forsøkt å følge
det gjeldende ESRS-rammeverket etter beste evne som
øvelse til fremtidig rapportering. Med de nylige endringene
i OMNIBUS pakken vil selskapet trolig bli pliktig å følge
ESRS først i 2028. Denne utviklingen følger vi tett med
på og det viktigste for oss er å få hele selskapet med
på reisen.
BP-1:
Generelt grunnlag
for utarbeidelse av
bærekraftsrapport
Bærekraftsrapporteringen for Akershus Energi utføres
konsolidert for hele konsernet og inngår i selskapets
årsrapport, som offentliggjøres på våre nettsider.
Konsolideringsomfanget er det samme som for vårt
finansielle regnskap, noe som innebærer at Akershus
Energi AS og våre datterselskaper inkluderes i rapporterin-
gen, samt selskaper hvor vi har operasjonell kontroll.
Selskaper som er deleide, eller med delt ansvar er ikke
inkludert i årets rapportering. Utover noen spesielle
unntak som er beskrevet i figuren om egenkapitalmetoden.
Det arbeides i bransjen om å få datakvalitet på plass for
å dele miljøpåvirkning etter eierbrøker.
Når det gjelder sensitive opplysninger, har Akershus Energi
ikke utelatt informasjon fra bærekraftsrapporteringen
basert på sensitivitet.
BP-2:
Opplysninger knyttet til
spesifikke omstendigheter
Risikostyring, tidshorisonter og usikkerhet
i bærekraftsrapporteringen til Akershus Energi
Aksjeloven pålegger styret et tilsynsansvar for selskapets
risikostyring og internkontroll. Dette ansvaret er
beskrevet i både styrets beretning og noteverket til
regnskapet i årsrapporten. Vi arbeider kontinuerlig med
å forbedre interne rutiner for å styrke samspillet, vilkårene
og betingelsene mot alle interessenter vi forholder oss til.
I 2022 gjennomførte vi en klimarisikoanalyse i henhold
til TCFD-rammeverket (Task Force on Climate-related
Financial Disclosures). Denne analysen vurderer den
finansielle risikoen knyttet til hvorvidt verden lykkes eller
ikke lykkes med de globale klimamålene. Analysen inngår
i det EU betegner som dobbel vesentlighet (double
materiality), der vi både ser på hvordan vi påvirker
verden og hvordan verden påvirker oss.
Tidshorisonter og definisjoner
I vår klimarisikoanalyse vurderer vi to hovedtyper risiko:
• Fysisk risiko, som knytter seg til de fysiske endringene
klimaendringer kan medføre, og hvordan disse
påvirker vår virksomhet. Dette vurderes over en lang
tidshorisont, fra 2030 til 2100, og modelleres ved
bruk av scenarioanalyser.
• Overgangsrisiko, som gjelder regulatoriske,
teknologiske, markedsmessige og omdømmemessige
endringer. Dette vurderes over en kortere tidshorisont,
ettersom disse faktorene ofte utvikler seg raskere.
Vår risikovurdering tar utgangspunkt i en konsekvens-
matrise, hvor vi vurderer økonomi, marginer, ytre miljø,
omdømme og compliance. Basert på disse faktorene har
vi identifisert seks vesentlige klimarisikoer og/eller -mulig-
heter, som presenteres i vår årsrapport. Arbeidet med å
implementere klimarisiko i øvrig risikostyring
av selskapet pågår og ble påbegynt i 2023.
Bruk av estimater og usikkerhet i målinger
For hver kvantitativ og monetær risikoindikator vurderer
vi kildene til usikkerhet i våre målinger. Disse inkluderer:
• Avhengighet av eksterne faktorer, som regulatoriske
endringer og utviklingen av klimarelaterte hendelser.
• Bruk av scenarioanalyser og måleteknikker som bygger
på tilgjengelige data fra vår verdikjede, både oppstrøms
og nedstrøms.
Vi benytter faglige vurderinger, antakelser og estimater
i våre risikomålinger, særlig knyttet til fremtidige mar-
kedsforhold og klimarelaterte effekter. Det benyttes ulike
skalaer for økonomisk konsekvens avhengig av størrelsen
på forretningsområdene.
For å sikre at vi oppfyller regulatoriske krav og best
practice innen klimarisikoanalyse, jobber vi med å tette
identifiserte GAPs innen 2025.
Spesielle unntak:
For ESRS E1 estimeres Scope 1+2 GHG og energi for joint ventures/ minoritetseide
selskaper ved >30% eierskap. Utslipp rapporteres i Scope 3
Kategori 16: Investments
Akershus Energi AS
Datterselskaper
(majoritet)
Minoritetseide
DAer
Joint operations
Eierbrøk %
Konsolideringsprinsipp
Egenkapital-
metoden
100 %
Joint ventures
Ekskludert
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
30
ESRS 2
Styring
GOV-1:
Styring, sammensetning og
ansvar i Akershus Energi
Sammensetning og mangfold i administrasjon,
ledelse og styrende organer
Akershus Energi har en klar styringsstruktur med en
organisasjonsmodell som inkluderer både ledelsen og sty-
ret. Styret består av syv medlemmer, hvorav fem
er uavhengige og to er ansattvalgte representanter.
Representasjon av ansatte ivaretas også gjennom
arbeidsmiljøutvalget (AMU), som ble etablert i 2024.
AMU består av konsernsjef, hovedverneombud, to
representanter fra ledelsen og to ansattvalgte
representanter. Utvalget jobber for et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø i virksomheten, deltar i planleggingen
av verne- og miljøarbeidet samt de oppgaver som
følger etter Arbeidsmiljøloven og etter forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning.
Når det gjelder kjønnssammensetningen i styrende
organer, har styret en kvinneandel på 43 % (forholdet
mellom kvinnelige og mannlige styremedlemmer er 3:4).
I konsernledelsen er kvinneandelen 57 % (forholdet er 4:3).
Akershus Energi vil i 2025 rapportere mer detaljert om
erfaringene og ekspertisen til styret i forhold til selskapets
sektorer, produkter og geografiske områder.
Roller og ansvar i styring av
påvirkninger, risikoer og muligheter
Styrets ansvar
Styret i Akershus Energi har det overordnede ansvaret
for å sikre at bærekraftsrisikoer og -muligheter er integrert
i selskapets strategi og beslutningsprosesser. Dette er
beskrevet i styreinstruksen. Styret godkjenner den doble
vesentlighetsanalysen, hvor vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter vurderes. Bærekraft er også en del av styrets
årshjul og behandles to ganger årlig.
Ledelsens ansvar
Konsernledelsen har operasjonelt ansvar for å
implementere vedtatte strategier, inkludert bærekraft.
Direktør for Mennesker, samfunn og bærekraft har
overordnet ansvar for bærekraftsarbeidet, mens
Direktør for økonomi, risiko og virksomhetsstyring
overvåker økonomiske risikoer og muligheter relatert
til bærekraft. Akershus Energi har valgt å integrere
bærekraft i den overordnede virksomhetsstrategien,
fremfor å utarbeide en separat bærekraftsstrategi.
En bærekraftspolicy vil utarbeides i løpet av 2025.
Operativ oppfølging
Bærekraftssjefen har det operasjonelle ansvaret for
implementering av bærekraftsstrategien og rapporterer
direkte til til konsernledelsen og til styret gjennom arbeid
med gjennomføringen av styrets årshjul hvor bærekraft
inngår. Dette ansvaret inkluderer identifisering og vurdering
av ESG-relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Det
operative ansvaret ligger hos forretningsområdene. Dette
ansvaret inkluderer:
Identifisering og vurdering av ESG-relaterte
risikoer og muligheter
Konsernledelsen mottar jevnlige rapporter fra
bærekraftssjefen og vurderer risikoer og muligheter.
Bærekraftsrisikoer inkluderes i selskapets risikorapporter
og gjennomgås årlig. Styret mottar også årlige rapporter
for å sikre at bærekraftsmålene blir fulgt opp.
Styringsprosesser og kontrollmekanismer
Akershus Energi arbeider aktivt med å etablere
styringsprosesser for overvåking og håndtering av
bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter.
Dette arbeidet integreres i selskapets eksisterende
risikostyring og konsernstrategi. Risikostyring er en
integrert del av selskapets beslutningsprosesser.
For å forstå konsekvenser av ulike risikoer og
utviklingstrekk gjennomfører selskapet scenarioanalyser.
Risikoidentifikasjon kobles til selskapets langsiktige
strategi gjennom bærekraftsmål og rapportering og
bidrar til å styrke selskapets evne til å håndtere
utfordringer og utnytte muligheter i en bransje som
er i stadig utvikling. Gjennom styrerepresentasjon
i tilknyttede selskaper søker man å sikre en helhetlig til-
nærming til risikohåndtering også i disse virksomhetene.
Når det gjelder målsettinger knyttet til vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter, har styret og ledelsen
gjennomgått og vedtatt selskapets vesentlighetsanalyse.
Fremover vil Akershus Energi videreutvikle systemer for
å overvåke fremdrift mot disse målene.
Kompetanse og ekspertise innen bærekraft
Akershus Energi har foreløpig ikke gjennomført en
kartlegging av bærekraftskompetansen i styret og
ledelsen, og det er heller ikke gjennomført større
opplæringsprogrammer. Dette arbeidet vil igangsettes
i 2025, og kompetansen vil da knyttes opp mot
selskapets vesentlige bærekraftstemaer.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
31
GOV-2:
Styring og overvåking av
vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter
i Akershus Energi
Informasjon til styret og ledelsen om vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
Styret og konsernledelsen i Akershus Energi har fått
forelagt selskapets vesentlighetsanalyse i sin helhet.
De har gitt innspill til analysen og vedtatt den som
en del av selskapets strategiske grunnlag. Dette gir
styret og ledelsen et helhetlig bilde av de vesentlige
bærekraftsrelaterte påvirkningene, risikoene og
mulighetene selskapet står overfor.
Videre overvåkes gjennomføringen av due diligence-
prosesser, samt resultatene og effektiviteten av vedtatte
bærekraftstiltak, gjennom konsernets styringsprosesser.
Arbeidet med å formalisere hvordan og hvor ofte styret,
ledelsen og øvrige relevante fora mottar, deler og gir
innspill til informasjon om disse temaene vil inngå
i selskapets videre utviklingsarbeid i 2025.
Integrering av påvirkninger, risikoer og muligheter
i strategi, beslutninger og risikostyring
Akershus Energi har gjennomført en mapping mellom
vesentlige bærekraftstemaer og virksomhetsstrategien.
I denne prosessen er målkonflikter identifisert, spesielt
i skjæringspunktet mellom selskapets vekstambisjoner og
bærekraftsmål. Selskapet jobber kontinuerlig med tiltak for
å håndtere disse målkonfliktene på en måte som ivaretar
selskapets verdier og sikrer en balansert utvikling.
I beslutninger om større transaksjoner og risikostyring
tas vurderinger av vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter inn som en del av prosessen. Videre arbeid
med å systematisere styrets behandling av slike
vurderinger vil inngå i arbeidet som gjennomføres
i løpet av 2025.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
behandlet av styret og ledelsen
Styret og konsernledelsen har gjennomgått og vedtatt
vesentlighetsanalysen, som gir en oversikt over selskapets
viktigste påvirkninger, risikoer og muligheter. Dette danner
grunnlaget for strategiske beslutninger og prioriteringer
i Akershus Energi.
For å styrke overvåkingen og oppfølgingen av disse
temaene vil selskapet i løpet av 2025 videreutvikle
rapporteringsrutiner og strukturer for å sikre at styret
og ledelsen får en systematisk og jevnlig oppdatering om
håndteringen av vesentlige bærekraftsrelaterte spørsmål.
GOV-4:
Erklæring om
aktsomhetsvurderinger
Akershus Energi følger FNs Global Compact 10-prinsipper
for ansvarlig næringsliv. Å opptre i samsvar med god for-
retningsskikk ser vi på som helt essensielt. Ved nye inves-
teringer gjør vi bærekrafts en due dilligence for å sikre oss
at nye våre samarbeidspartnere jobber mot de samme
ambisjonene som vi gjør og har samme verdier. Vi har ikke
gjennomført en fullstendig kartlegging og systematisering
av due diligence-prosessen i henhold til kravene i ESRS
2 GOV-4. Dette er imidlertid identifisert som et sentralt
utviklingsområde, og vil være et prioritert aksjonspunkt
i 2025.
I løpet av 2025 vil Akershus Energi arbeide med å kartlegge
og formalisere hvordan de ulike aspektene og stegene
i due diligence-prosessen anvendes i praksis. Dette arbei-
det vil omfatte en tydelig kobling mellom due diligence
og selskapets bærekraftsrapportering, inkludert hvordan
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter vurderes og
håndteres.
Videre vil selskapet utvikle en strukturert tilnærming for å
sikre transparens i hvordan due diligence-prinsippene er
integrert i forretningsstrategien, beslutningsprosesser
og risikostyring. En systematisk mapping av due diligen-
ce-prosessen vil inngå i selskapets bærekraftsrapportering,
og sikre at praksis reflekterer både regulatoriske krav og
selskapets ambisjoner for ansvarlig og bærekraftig forret-
ningsdrift.
GOV-5:
Risikostyring og
internkontroll knyttet til
bærekraftsrapportering
Akershus Energi arbeider kontinuerlig med å utvikle
og forbedre sitt risikostyrings- og internkontrollsystem,
inkludert integrering av bærekraft i disse prosessene.
Per 2024 er det ikke etablert spesifikke rutiner for
internkontroll knyttet til bærekraftsrapportering,
men dette er identifisert som et sentralt aksjonspunkt
og vil være en del av selskapets utviklingsarbeid i 2025.
Risikostyring og internkontroll
Risikostyring er en integrert del av selskapets
beslutningsprosesser. For å forstå konsekvenser av
ulike risikoer og utviklingstrekk gjennomfører selskapet
scenarioanalyser. Risikoidentifikasjon kobles til
selskapets langsiktige strategi gjennom bærekraftsmål
og rapportering og bidrar til å styrke selskapets evne
til å håndtere utfordringer og utnytte muligheter
i en bransje som er i stadig utvikling. Gjennom
styre-representasjon i tilknyttede selskaper søker
man å sikre en helhetlig tilnærming til
risikohåndtering også i disse virksomhetene.
Akershus Energi benytter samme metodikk for
risikovurdering innen bærekraft som øvrig risikostyring
i selskapet. De ulike forretningsområdene i
konsernet identifiserer og eier selv sine risikoer, hvor
bærekraftsrelaterte risikoer også inngår. Identifiserte
risikoer med sannsynlighet, konsekvenser og tiltak
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
32
rapporteres hvert kvartal til konsernets sentrale
risikoressurs (RM), som sammenstiller alle risikoelementer
i risikokart. Det er utarbeidet kriterier for konsekvens-
risiko innenfor områdene HMS, ytre miljø, økonomi og
omdømme, og det benyttes ulike skalaer for økonomisk
konsekvens avhengig av størrelsen på forretningsom-
rådene. Finansiell risiko knyttet til energihandel holdes
utenfor dette risikobildet og behandles separat i en egen
risikogruppe og med egen rapportering til revisjonsutvalg
og styret.
Integrasjon av bærekraft i risikostyring og internkontroll
Akershus Energi har identifisert følgende risikoområder
knyttet til bærekraft:
Miljørisikoer
• Fysiske klimarisikoer: Ekstremvær, flom, tørrår
og temperaturendringer som kan påvirke
energiproduksjonen.
• Overgangsrisikoer: Endringer i regelverk og
teknologiske utvikling som krever tilpasning
i energimiks og investeringsstrategier.
• Naturpåvirkning: Konsekvenser av kraftproduksjon
på økosystemer og nødvendige tiltak for
å redusere miljøpåvirkningen.
Sosiale risikoer
• Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø: Risikofaktorer
knyttet til ansattes og innleide ressursers
• sikkerhet, arbeidsvilkår og lokalsamfunn.
• Forventninger: Økende krav fra eier, myndigheter,
kunder og andre om bærekraftig drift og
ansvarlig ressursbruk.
Regulatoriske risikoer
• Regulatoriske endringer: Endring i skatter samt nye
lovkrav og standarder som påvirker konsernets
drift og rapporteringsforpliktelser.
• Etiske risikoer: Sikring av god forretningsskikk,
anti-korrupsjonstiltak og ansvarlig leverandørkjede.
Som en del av det pågående utviklingsarbeidet vil
selskapet i 2025 etablere dedikerte internkontrollrutiner
for bærekraftsrapportering. Disse vil bli integrert
i selskapets eksisterende risikostyringssystem og
internkontrollsystem, for å sikre en helhetlig tilnærming
til identifisering, vurdering og oppfølging av
bærekraftsrelaterte risikoer.
Rapportering til styret og ledelsen
Selskapet har etablert en helhetlig risikostyring som
identifiserer og overvåker risikoer på tvers av
operasjonelle, strategiske og regulatoriske områder.
Tilnærmingen inkluderer:
• Identifikasjon av risikoer: Kartlegging av interne
og eksterne faktorer som kan påvirke
selskapets bærekraft og forretningsdrift.
• Vurdering og prioritering: Analyse av sannsynlighet
og konsekvens for ulike risikoer, herunder
klimarisiko, forsyningssikkerhet, teknologisk
utvikling og regulatoriske endringer.
• Tiltak: Implementering av strategier for å redusere
negativ påvirkning, inkludert investering i bærekraftige
løsninger og overholdelse av regulatoriske krav.
• Overvåkning og rapportering: Løpende evaluering
og rapportering av risikoeksponering.
Når de nye internkontrollrutinene for bærekraft er
etablert, vil funn og vurderinger fra risikovurderings-
prosessene bli periodisk rapportert til selskapets styre
og ledelse. Dette vil bidra til økt transparens og bedre
beslutningsgrunnlag for håndtering av bærekraftsrisikoer
og muligheter.
Gjennom dette arbeidet vil Akershus Energi styrke sin
bærekraftsrapportering og sikre en mer systematisk
tilnærming til risikostyring innen bærekraftsområdet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
33
ESRS 2
Strategi
SBM-1:
Vår strategi, forretningsmodell
og verdikjede
Akershus Energi – Mer energi. Mer framtid. Mer tilbake.
Akershus Energi satser ambisiøst med en ny strategi mot
2035, der vi kombinerer vekst i fornybar energiproduksjon
med en forpliktelse til å ivareta klima og natur. Vi har en
tydelig rolle i å sikre mer fornybar energi for samfunnet,
samtidig som vi utvikler innovative løsninger for energiflek-
sibilitet og næringsutvikling i regionen. For å lykkes med
denne ambisjonen må vi balansere økonomisk vekst med
samfunnsansvar, og samtidig sørge for at våre prosjekter
gjennomføres på en måte som respekterer både natur og
lokalsamfunn.
Vår strategi bygger på tre kjernepilarer:
• Utvikling av fornybar energiproduksjon
– Vi skal bidra til å realisere en betydelig andel
fornybar energiproduksjon på Østlandet gjennom
satsing på sol- og vindkraft, samt oppgraderinger
av eksisterende vannkraft- og fjernvarmeanlegg.
• Lokal energiproduksjon og fleksible løsninger
– Vi vil utvikle løsninger som avlaster strømnettet,
optimaliserer energibruken og støtter lokal
industri og næringsutvikling.
• Bærekraftig vekst med naturhensyn
– Vi jobber for å bli klima- og naturpositive
innen 2035, ved å minimere negative
påvirkninger og inngrep og samtidig bidra
positivt til naturmangfoldet.
For å oppnå disse målene kreves et tett samarbeid mellom
næringsliv, myndigheter og lokalsamfunn. Vi anerkjenner
viktigheten av stabile og forutsigbare rammebetingelser
for energiutvikling, og vi vil fortsette å engasjere oss
aktivt i politiske diskusjoner for å fremme en bærekraftig
energipolitikk som legger til rette for våre langsiktige
investeringer.
Vår forretningsmodell
Akershus Energi skaper verdi ved å utvikle, bygge, drifte og
eie fornybare energianlegg, samtidig som vi tilbyr fleksible
energiløsninger som styrker det regionale kraftmarkedet.
Akershus Energi er 100 % eid av Akershus fylke. I tillegg til
å betale utbytte til sin eier, som bidrar til finansiering av
skole, vei og helsetjenester, bidrar selskapet også med
skatter og avgifter til andre offentlige myndigheter som
stat og vertskommuner. Selskapet genererer også lokale
arbeidsplasser og er en aktiv aktør i lokalsamfunnet
gjennom sponsorater av lokale idrettslag og andre
initiativer.
Vår verdikjede
Gjennom vår verdikjede jobber vi for å ta vi ansvar for hele
livssyklusen til våre energiprosjekter, fra anskaffelse av
ressurser og teknologi til distribusjon og forvaltning av
energiproduksjon. I Figur 1: Verdikjede kan man se hva
som er Akershus Energi sin kjernevirksomhet (midten av
figuren), som er produksjon av fornybar energi i form av
vannkraft, fjernvarme, vind og sol. I tillegg har vi gjennom
forskjellige samarbeid løsninger knyttet til batteri, infra-
struktur, ladeløsninger, hydrogen osv. Figuren illustrerer
også hvilke aktiviteter og produkter som ligger oppstrøms
og nedstrøms vår kjernevirksomhet. Verdikjedeaktivite-
tene som er beskrevet viser de mest vesentlige aktivite-
tene som er relevante for analysen.
Oppstrøms verdikjedeaktiviteter inkluderer produksjon og
transport av råmaterialer, innsatsfaktorer, deler og utstyr,
samt produksjon av tjenester og utbygging av kraftverk og
infrastruktur.
Administrasjon og konsernfunksjoner
Inkluderer aktiviteter knyttet til administrasjonen
og drift av konsernfunksjonene
Vannkraft
Fjernvarme
Vindkraft
Solkraft
Vekst
Energiforvaltning
Vekst
Bruksfase
Utvinning, produksjon
og transport av råmaterialer,
innsatsfaktorer, deler
og utstyr
Egne aktiviteter Opp-/nedstrømsaktiviteter
Avhending, ombruk
og resirkulering
• Produksjon av råmaterialer,
innsatsfaktorer, deler og utstyr
• Transport av råmaterialer,
innsatsfaktorer, deler og utstyr
• Produksjon av tjenester
• Utbygging av kraftverk og
infrastruktur
• Kontordrift
og administrasjo
• Drift og vedlikehold
• Prosjektering og utbygging av
kraftverk og infrastruktur
• Innkjøp
• Forretningsutvikling
• Salg av strøm til marked/
børs/ store næringskunder
• Salg av varme og kjøling til
sluttbruker
• Salg av andre tjenester/
samarbeid
• Bruk av energirelaterte
produkter og tjenester
hos sluttbruker
• Avfallshåndtering nedstrøms
fra AEs kunder eller
avfall fra AEs lokasjoner
• Tilbakeføring og gjenfall
• Avhending av tekniske
installasjoner etter
endt levetid
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
34
Nedstrøms verdikjedeaktiviteter omfatter salg av strøm til
markedet og direktesalg av varme og kjøring til sluttkunder.
Som kraftprodusent så er det i hovedsak ikke Akershus
Energi som selger strøm direkte til forbruker, det selges
derimot strøm direkte til større næringsaktører.
Akershus Energi har ikke per i dag en detaljert oversikt over
inntektsfordelingen etter ESRS-sektorer, men planlegger å
utarbeide dette i løpet av 2025. Selskapet vil også arbeide
med å identifisere ytterligere betydelige ESRS-sektorer
som kan være relevante for deres virksomhet og bære
-
kraftsrapportering.
Bærekraft som en integrert del av vår strategi
Bærekraft er en grunnpilar i vår virksomhet. Vi produserer
fornybar energi som bidrar til som bidrar til overgangen
til det grønne skiftet. I tillegg har vi en ambisjon om å bli
klima- og naturpositive innen 2035. Dette innebærer at vi
ikke bare skal minimere vårt fotavtrykk, men også aktivt
bidra til naturgjenoppretting og klimaforbedrende tiltak.
Vi arbeider med flere initiativer for å sikre at vår vekst skjer
på en måte som respekterer og styrker økosystemene vi
opererer i. Dette inkluderer tiltak for å redusere utslipp,
implementere kompensasjonsløsninger for naturinngrep
og samarbeide med forskningsmiljøer for å utvikle best
practices for bærekraftig energiutbygging.
I tillegg legger vi vekt på sosial bærekraft. Vi sikrer at
våre prosjekter gir verdi til lokalsamfunnene ved å skape
arbeidsplasser, investere i lokal kompetanse og bidra til
utviklingen av bærekraftige næringsmiljøer. Gjennom
dialog med lokalsamfunn og interessegrupper sørger vi for
at vår virksomhet er forankret i samfunnet og at vi opererer
med en tydelig sosial samvittighet.
Veien videre
Fremover vil vi fortsette å være en drivkraft for det grønne
skiftet ved å realisere nye fornybarprosjekter og utvikle
innovative løsninger for energiforvaltning. Vi vil optimalisere
våre eksisterende kraftverk for å øke effektiviteten
og fortsette utviklingen av nye energilagrings- og
fleksibilitetsløsninger. Samtidig vil vi jobbe for å styrke
vår posisjon som en ledende aktør innen fornybar energi,
gjennom strategiske partnerskap og tett samarbeid med
myndigheter og samfunnsaktører.
Gjennom vår strategi, våre verdikjeder og vårt bærekraftsar
-
beid vil vi sikre at Akershus Energi forblir en pålitelig og
fremtidsrettet aktør i energimarkedet, og at vi bidrar til en
bærekraftig, robust og klimavennlig
energiforsyning for Østlandet.
SBM-2:
Interessenters synspunkter
Akershus Energi har gjort en foreløpig analyse av
sine viktigste interessenter gjennom en kartlegging og
intervjuer med både ansatte og eksterne interessenter.
Dette arbeidet gir en oversikt over hvilke interessenter
selskapet har engasjement med, samt hvilke kategorier
av interessenter som er involvert. Formålet med
interessentengasjementet er å sikre at selskapets
bærekraftsstrategi og forretningsmodell reflekterer
de mest vesentlige påvirkningene, risikoene og
mulighetene knyttet til selskapets virksomhet.
Gjennom vesentlighetsanalysen har Akershus Energi vurdert
hvordan vesentlige påvirkninger påvirker både mennesker
og miljøet. Dette inkluderer både direkte og indirekte
konsekvenser av selskapets aktiviteter. Bærekraftspåvirk-
ninger er kartlagt gjennom en analyse av hvordan ulike
faktorer knyttet til strategi og forretningsmodell bidrar til
eller påvirkes av bærekraftstemaer. I tillegg er risikoer og
muligheter vurdert med tanke på deres forventede tidshori
-
sonter, som spenner fra kort- til langsiktig påvirkning.
For å sikre en helhetlig forståelse av selskapets påvirkning
er det også analysert om og hvordan disse påvirkningene
stammer fra selskapets egne aktiviteter eller er knyttet til
forretningsforhold, for eksempel leverandører og kunder.
Risikovurderingsmatrisen gir en detaljert oversikt over de
identifiserte påvirkningene og risikoene som anses som
vesentlige for Akershus Energi. En fullstendig oversikt over
interessentkartleggingen vår kan du se i Tabell 1 på neste
side.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
35
Tabell 1: Detaljert interessentkartlegging for Akershus Energi.
Nøkkelinteressenter Samhandling og organisering Nøkkeltemaer
(Positive)
Nøkkeltemaer
(Negative)
Tilknytning til strategi
og forretningsmodell
Ansatte I Akershus Energi mottar vi ansattes synspunkter gjennom en årlig medarbeiderundersøkelse.
Vi har verneombud, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg som henter inn og fremmer innspill rundt
arbeidsplassens arbeidsmiljø og sikkerhet. For nyansattes perspektiver deltar vi på karrieredager
og har etablert en trainee-ordning. Vi sponser også temadager på universiteter, bidrar i master-
oppgaver, tar imot utvalgte universitetsstudenter og videregående elever på omvisninger.
Høy synlighet på sosiale medier for toveis kommunikasjon.
At ansatte like muligheter og en trygg
arbeidsplass, med gode arbeidsforhold.
Stolthet i samfunnsoppdraget vårt, og ønske
om å bidra til produksjon av fornybar energi,
det grønne skiftet og avkarbonisering.
Medarbeiderundersøkelse viser at de ansatte
etterlyser mer transparens og åpen kom-
munikasjon. Samt at vi må jobbe med å øke
forståelse for hvordan vi sammen skal oppnå
ambisjoner, og eget bidrag til oppnåelse av de
strategiske mål.
Se mer i kapitelet
S1 og E5.
Leverandører Akershus Energi har mange store og mindre leverandører av produkter eller tjenester, som er en
stor del av verdikjeden til AE oppstrøms. Avhengig av størrelse på prosjektene åpner vi for dialog,
og diskusjon rundt våre forventninger rundt kvalitet og bærekraftskrav. Vi forsøker å sikre toveis
løpende dialog om løsninger, jevne møter, utveksling av rapporter, og mulighet for mulighet for
revisjoner i prosjektdimensjonen.
Avkarbonisering og minimering av
fotavtrykk på naturen. Samtidig anskaffe
gode, sikre og fremtidsrettede tekniske
løsninger med lang levetid.
Menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold, HMS i bygg- og anleggsfase,
Se mer i kapitlet
om S2.
Lokalsamfunn Eier og deleier i over 25 kraftverk, hvorav noen ligger tett på lokalsamfunn og rekreasjonsområder. I
prosjekt inviterer vi til én-til-én møter med påvirkede parter, folkemøter og vi deltar/informerer på
samfunnsdebatter gjennom lokale nyhetsmedier og egne nettsider.
Jobbmuligheter, nødvendig infrastruktur og
økonomisk bidrag til lokalsamfunnet
At inngrepene vi gjør påvirker naturen, kan
bidra til støy og økonomisk virkninger grunnet
landendringer.
Se mer i kapitlet
om S3 og E5.
Grunneiere Vi samhandler med private grunneiere og kommuner, som AE er avhengig av for areal til utbygging
av ny kraft gjennom direkte dialog og møter i prosjektfasen.
Økonomisk avkastning, samarbeid med oss
på grunn av lokal forankring og stabilitet.
Landendringer, og det at de tilgjengeliggjør areal
for oss kan påvirke deres hverdag der de lever
og bor i tråd med polarisering.
Se mer i kapitlet
om S3.
Medeiere- og
samarbeidspartnere
Akershus Energi har en rekke samarbeid, strategiske partnerskap og delvise eierskap i ulike
selskaper. Vi er delaktige I forskjellige styrer og forumer for å få andres perspektiver som (feks.
Kunnskapsbyen, bransjenettverk i Fornybar Norge). I 2025 etableres eierstyringsforum internt I AE
for å erfaringsutveksling og læring på tvers av konsernet.
Bidrar til å identifisere nye rammebe-
tingelser, ressursstøtte, gode vilkår for vekst,
solid styring og forretningsetikk
At vi fokuserer på å minimere fotavtrykket
vårt, forhindre ESG-risikoer og maksimere
muligheter.
Med vår eierskapsstruktur
er vi avhengige av våre
eierskapsposter og samar-
beidspartnere for å nå mål.
Eier og
kapitalmarkedet
Akershus fylkeskommune eier Akershus Energi. Vi har regelmessig kontakt med våre eiere, og
andre investorer via fysiske og digitale møter, interim- og årlige rapporter.
Avkarbonisering, produksjon av mer
fornybar energi, skatter og utbytte.
Det er viktig med en sterk ESG/Bære-
kraftsprofil for å tiltrekke kapital,
samarbeidspartnere og nye ansatte.
At vi ikke leverer på våre finansielle og ESG/
Bærekraftsmål kan påvirke våre lånefinansier-
ingsevne og legitimitet.
"Vår eier er den viktigste
premissgiver føringer
for vår strategi og
forretningsmodell.
Kunder Kunder en en viktig interessentgruppe for selskapene som opererer i privat- og bedriftsmarkedet.
Opprinnelsesgarantier og fjernvarmekunder. Rådgivning til lokale energiløsninger. Fastpriskontrakter
til lokalt næringsliv.
Bidra til avkarbonisering samt
sikre stabile, smarte og sirkulære
energiløsninger.
Pris og stabilitet, og at vi håndterer risikoele-
menter i oppstrøms verdikjede gjennom eier-
styring, kompetanseheving og ressursstøtte.
Se mer i kapitlet om E1.
Myndigheter,
regulatoriske organer,
organisasjoner
Det er flere lover og regler som treffer Akershus Energi, f.eks. innen skatt, bærekraft, støtteord-
ninger/subsidier fra nasjonale og internasjonale myndigheter. I både drift og utbygningsprosjekter
legges det vekt på god dialog med lokale myndigheter, NVE og interesseorganisasjoner. Tilsyn
gjennomføres jevnlig av relevante organer hvor vi kan få pålegg om forbedringstiltak.
Åpen for dialog og samarbeid om
miljø- og sosiale utfordringer.
At vi hensyntar og prioriterer natur og miljø i
prosjekt og daglig drift. Samtidig at vi sikrer oss
mot global utfordringer rundt sikkerhet.
Se mer i kapitlet om
E4 og egendefinert om
IT-sikkerhet.
Arbeidet med interessentkartlegging og samarbeid med interessenter fortsetter og videreutvikles i 2025 for å sikre fullt ut etterlevelse i tråd med krav i CSRD.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
36
SBM-3:
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og deres samspill med
strategi og forretningsmodell
Akershus Energi har gjennomført en dobbel vesentlig-
hetsanalyse for å kartlegge de viktigste bærekraftstemaene
som påvirker selskapets forretningsmodell og strategi.
Analysen identifiserte klimaendringer, biologisk mangfold,
ressursbruk, sirkularitet, forurensning og sosiale forhold
som sentrale temaer. De vesentlige aspektene er viktig
grunnlag som selskapets strategi bygger på.
De vesentlige påvirkningene spenner fra direkte utslipp
og ressursbruk til indirekte effekter i leverandørkjeden.
Negativt bidrar selskapet til klimagassutslipp fra
produksjon og transport av råmaterialer, samt
økosystempåvirkning ved utbygging av kraftverk. På
den positive siden fremmer Akershus Energi fornybar
energi og reduserer utslipp gjennom rehabilitering av
kraftverk, utbygging av nye vind- og solkraftverk og
potensielt karbonfangst (CCS). Verdikjeden er nærtknyttet
til forretningsstrategien, der produksjon av vann-, sol-
og vindkraft samt fjernvarme står sentralt, mens risikoer
og muligheter knytter seg til teknologiutvikling,
regulatoriske endringer og sirkulære løsninger.
De forventede tidshorisontene for påvirkningene varierer.
Kortsiktig (1-3 år) ligger fokuset på regulatoriske krav
og optimalisering av ressursbruk. Mellomlang sikt (3-7 år)
innebærer økt digitalisering, prediktivt vedlikehold
og hydrogenutvikling, mens langsiktig (7+ år) strategi
inkluderer karbonfangst og full overgang til en
karbonpositiv drift innen 2035.
Akershus Energi påvirker sine vesentlige bærekrafts-
forhold både direkte gjennom egen drift og indirekte
via leverandørkjeden. Direkte påvirkninger oppstår
i energiproduksjonen, mens indirekte risikoer er knyttet
til arbeidsforhold hos leverandører, bruk av
konfliktmineraler og potensielle menneskerettighetsbrudd
i oppstrøms teknologiproduksjon.
Når det gjelder de finansielle effektene av disse
påvirkningene, er dette et arbeid som skal gjennomføres
i løpet av 2025. Selskapet planlegger å inkludere analyser
av hvordan materialrisikoer og -muligheter påvirker den
finansielle posisjonen på kort, mellomlang og lang sikt,
inkludert investeringer, kapitalstrømmer og
finansieringsplaner. Videre skal det gjennomføres en
grundig vurdering av strategiens robusthet for å sikre
langsiktig motstandsdyktighet mot bærekraftsrisikoer.
I tillegg er spesifikke temaer som IT-sikkerhet,
skatt og politisk påvirkning inkludert for å reflektere
sektorens spesifikke utfordringer. Alle påvirkningsområder
klassifiseres i henhold til ESRS-standardene for
miljø (E), sosial (S) og governance (G), med tilhørende
rapporteringskrav.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
37
ESRS 2
Styring av
påvirkning, risiko
og muligheter
Opplysninger om
vesentlighetsprosessen
IRO-1:
Beskrivelse av prosessen for å
identifisere og vurdere vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
I løpet av 2024 gjennomførte Akershus Energi sin første
dobbel vesentlighetsanalyse (DVA). Prosessen ble
gjennomført for å sikre etterlevelse av EUs bærekraftsdi-
rektiv (CSRD) og de europeiske rapporteringsstandardene
for bærekraft (ESRS). Utfallet av analysen bekreftet flere av
de eksisterende prioriteringene, samtidig som nye temaer
ble identifisert som vesentlige. Fremover vil
Akershus Energi oppdatere denne analysen årlig for
å sikre en løpende vurdering av vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter (IROs).
Identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger
Prosessen for å identifisere IROer startet med en
gjennomgang av samtlige bærekraftstemaer i ESRS-1,
Appendix A. Dette ble gjort ved hjelp av en metodisk til-
nærming der hvert tema ble vurdert basert på
følgende kriterier:
• Positiv eller negativ påvirkning
• Faktisk eller potensiell påvirkning
• Alvorlighetsgrad og sannsynlighet
Negative påvirkninger ble prioritert ut fra alvorlighetsgrad
(målt i omfang, skala og uopprettelighet) og sannsynlighet.
Positive påvirkninger ble prioritert ut fra skala, omfang
og sannsynlighet. Analysen inkluderte et kvantitativt
scoringssystem der alle påvirkninger med “kritisk”
alvorlighetsgrad ble inkludert, og alvorlighetsgrad ble
vurdert som viktigere enn sannsynlighet – i tråd med
ESRS-prinsippene.
Akershus Energis verdikjede inkluderer
aktiviteter både oppstrøms og nedstrøms:
• Oppstrøms: Produksjon og transport av råvarer,
innsatsfaktorer, deler og utstyr
• Egen drift: Produksjon av fornybar energi,
prosjektutvikling, utbygging og vedlikehold
• Nedstrøms: Energisalg, sluttbruk av fjernvarme
og strøm, samt avhending og resirkulering
E2 – Forurensning* Egendefinert - Skatt E1 - Klimaendringer
E4 - Biodiversitet og
økosystemer
E5 - Sirkulær økonomi
S1 - Egne ansatte
S2 - Ansatte i verdikjeden
S3 - Berørte lokalsamfunn
G1 - Forretningsadferd
E3 - Vann og marine ressurser S4 - Forbrukere og
sluttbrukere*
Egendefinert - IT-sikkerhet
PÅVIRKNING →
LAV
LAV MEDIUM HØY
MEDIUM HØY
FINANSIELT → Terskel
Terskel
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
38
Vesentlige påvirkninger inkluderer temaer som
klimaendringer, sirkularitet, biologisk mangfold,
menneskerettigheter og arbeidere i verdikjeden.
Spesielt er risikoer knyttet til økosystempåvirkning
ved kraftutbygging, forsyningskjeder for råvarer og
endringer i rammebetingelser identifisert som kritiske.
I prosessen med å rapportere overgangsrapporten
for 2024, en øvelse i rapportering etter CSRD,
har vi fått dypere innsikt i formål og datapunkter
under rapporteringskravene til de vesentlige temaene.
På grunn av kapasitet har de temaene vi foreløpig
anser som potensielt mindre relevante blitt utsatt til
neste års rapport. Dette gjelder E2: Forurensning
og S4: Forbrukere & Sluttkunder
Akershus Energi har gjennomført en bred
interessentinvolvering for å sikre at de berørte partenes
synspunkter er reflektert i analysen. Dette har inkludert
intervjuer med interne og eksterne interessenter,
samtaler med eksperter og bruk av eksterne
datakilder for å forstå påvirkningene mer helhetlig.
Identifisering og vurdering av vesentlige risikoer
og muligheter
Risikoer og muligheter er vurdert basert på finansiell
vesentlighet. Denne analysen har inkludert:
• Sannsynlighet for finansiell påvirkning
• Økonomisk konsekvens og påvirkning på inntjening
• Omdømmerisiko og politiske faktorer
• Avhengighet av natur- og samfunnsressurser
Den finansielle vurderingen er tett knyttet opp til Akershus
Energis eksisterende risikostyringsprosess (ERM) og følger
en tidsrammeinndeling med kortsiktige, mellomlangsiktige
og langsiktige risikoer.
For å sikre konsistens i vurderingene har risikoer og
muligheter blitt vurdert i samarbeid med interne
eksperter, basert på intervjuer, eksterne rapporter
og bransjestudier. Scoringmøter er gjennomført
med alle forretningsområdene i konsernet slik at
forretningsområdene som sitter tettest på tematikken
er avgjørende i prioriteringen som gjøres.
Sammenhenger mellom påvirkninger, risikoer,
muligheter og avhengigheter
De fleste risikoene og mulighetene har sitt opphav
i de identifiserte påvirkningene. Finansielle risikoer og
muligheter er derfor analysert i sammenheng med den
totale ESG-risikoen. Akershus Energis avhengighet av
naturressurser og sosiale faktorer er kartlagt, blant
annet gjennom vurdering av ressursbruk, markedsforhold
og regulatoriske rammer.
Som kraftprodusent med vekstambisjoner balanserer vi
interne og eksterne risikoer og muligheter ved å integrere
dem i risikoprosesser. Målet er å minimere risiko, fange
muligheter og sikre bærekraftig vekst med fokus på
lønnsomhet med mer kraft, mer fremtid og mer tilbake.
Vi jobber stadig med å forbedre risikoprosessene våre, og
flere bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter blir stadig
inkludert, og integrerer flere tidshorisonter for vesentlige
temaer. Risikostyringen er en dypt integrert del av vår
virksomhetsstyring. Styret og revisjonsutvalg har øverste
ansvar i vår risikostyring, men førstelinjen er nøkkelen for
å redusere eksponering og håndtere risiko fra dag til dag.
Andrelinjen er bindeleddet mellom første- og tredjelinje,
og sammen sikres akseptable risikonivåer.
Beslutningsprosesser og integrering i styring og ledelse
For å sikre at bærekraftsrisikoer og -muligheter
blir en integrert del av selskapets strategiske
beslutningsprosesser, vil analysen fremover i større
grad bli koblet til selskapets overordnede risikostyring.
ESG-risikoer vil behandles på lik linje med øvrige
risikofaktorer i selskapets ledelsesrapportering.
Beslutninger rundt vesentlighetsanalysen er forankret
hos toppledelsen og styret, og de identifiserte temaene
vil være retningsgivende for selskapets
bærekraftsstrategi fremover.
Konklusjon og neste steg
Akershus Energi vil oppdatere dobbel vesentlighetsana-
lysen årlig for å sikre at den reflekterer nye innsikter og
endringer i selskapets påvirkning, risikoer og muligheter.
Videre steg inkluderer:
• Fullstendig samsvar med rapporteringskrav for 2025
• Implementering av tiltak for å adressere vesentlige
risikoer og muligheter
• Integrering av ESG-risikoer i strategiske beslutninger
• Utvikling av spesifikke KPI-er for bærekraftige
forbedringer
• Kontinuerlig overvåking av påvirkninger og
finansiell vesentlighet
Akershus Energi vil bruke denne analysen som et
strategisk rammeverk for å styrke vår posisjon som
en ansvarlig aktør innen fornybar energi, samtidig som
vi sikrer langsiktig verdiskaping for selskapet og
samfunnet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
39
ESRS E1
Klima
Styring
Akershus Energi har siden 2023 jobbet med
å integrere klimahensyn i selskapets overordnede
strategi og risikoprosesser. Styret har det endelige
ansvaret for å overvåke klimarelaterte risikoer og
muligheter, og mottar regelmessige rapporter om
endringer i risiko- og mulighetsbildet. Det arbeides
fortsett med at risiko, muligheter og påvirkninger
blir dypere innlemmet beslutningsprosesser
knyttet til investeringer og operasjonelle tiltak.
Det er ikke etablert noen bonusordning for
ledende ansatte, eller konsernsjef i Akershus
Energi konsernet, men klima er tydelig forankret
i selskapets leveregler og Innkjøpspolicy som
beskriver forpliktelsen vår til å redusere utslipp
av klimagasser og fremme fornybare
energiløsninger i tråd med FNs bærekraftsmål
og UN Global Compact sine prinsipper.
Oppstrømsaktiviteter NedstrømsaktiviteterEgne aktiviteter
Tidshorisonter
Kort Mellomlang Lang
< 1 år 1-5 år > 5 år
Undertema IRO Hvor i
verdikjeden
Beskrivelse IRO-Utvikling
- Synkende ~ Stabil + Økende
Produksjon av fornybar energi
Produksjon av
fornybar energi
Positiv påvirkning Egen
virksomhet,
nedstrøms
Akershus Energi produserer over 3TWh fornybar energi
som bidrar til det grønne skiftet gjennom å erstatte
fossile kilder, og klimagassutslipp, innen bla. industri
og tungtransport.
+ + +
Produksjon av
fornybar energi
Mulighet Egen
virksomhet
Som følge det økende behovet for fornybar kraft i
samfunnet fremover, har Akershus Energi identifisert
økte markedsmuligheter som en vesentlig mulighet
+ + +
Redusere klimagassutslipp
Klimagassutslipp Negativ påvirkning Oppstrøm,
egen
virksomhet
Noe negativ påvirkning på klimagassutslipp ved
produksjon og transport av innkjøpte råmaterialer,
innsatsfaktorer, deler og utstyr ved spesielt ny
kraftproduksjon
~ + +
Karbonfangst Mulighet Egen
virksomhet
Akershus Energi har satt CCS (Carbon Capture and
Storage) som en mulighet for å levere på ambisjonen
om klimapositivitet.
~ + +
Tilpasning til klimaendringer
Fysisk klimarisiko Risiko Egen
virksomhet
Av fysiske risikoer er det identifisert risiko for ulike
typer skred, flom og utfordringer med å regulere
vannkraften som følge av ekstremvær.
~ ~ ~
Omstillingsrisiko Risiko Egen
virksomhet
Det er finansiell risiko knyttet til overgangen til et
lavutslippssamfunn, samt til konsekvenser av klima-
endringene. Høyere avgifter på biogene råvarer og
utslipp, begrenset tilgang til mineraler som brukes i
utstyr, innsatsfaktorer og deler som benyttes av de
ulike kraftproduksjonene er risikoer som kan gi økte
kostnader for konsernet.
~ + +
ESRS E1
IROer innen klima
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
40
Strategi og forretningsmodell
E1-1
Omstillingsplan
Vår omstillingsplan for konsernet er under arbeid, men
våre mål for utslippsreduksjon er i tråd med Parisavtalens
1,5°C-mål og støtter Norges nasjonale klimamålsettinger.
Vår ambisjon er å bli klimapositive innen 2035 og arbeider i
2025 med å konkretisere veikartet for både egen
virksomhet (Scope 1 og 2) og verdikjede (Scope 3).
Det vi vet i dag er at vår strategi inkluderer:
• Redusere klimagassutslipp i nye investeringer
for vindkraft, solkraft
• Redusere klimagassutslipp i prosjekter for
oppgradering og utvidelse av vannkraft og fjernvarme
• Smarte, lokale og fleksible energiløsninger
• Samarbeid med leverandører om utslippsreduksjon
i hele vår verdikjede
• Vurdere karbonnegativ teknologi (eksempelvis
karbonfangst og lagring)
Disse tiltakene sikrer at vi bidrar til en
lavkarbonøkonomi i tråd med Parisavtalen.
Klimamål Målsetning Tidsramme Kompatibilitet med
1,5°C-målet
Nullutslipp
bilpark
100% andel
nullutslipp firmabiler
2025 I samsvar med EU og
Norges klimapolitikk
Øke produksjon av
fornybar energi
Bidra til 3TWh, ny
fornybar energi
2035 Støtter overgangen
til fossilfri energi
Vi skal bli
klimapositive
Netto (-) CO2e 2035 I samsvar med EU og
Norges klimapolitikk
Tilpasning til EUs taksonomi
Akershus Energi har flere dekkede økonomiske aktivite-
ter som er omfattet av EUs taksonomi for bærekraftige
økonomiske aktiviteter særlig innen vannkraftproduksjon
og fjernvarme som representerer den vesentlige andelen.
Investeringsplanene kan som oftest omfatte blant annet;
• Utvikling av nye sol- og vindkraftprosjekter
• Oppgradering av vannkraftverk for økt
energiproduksjon og klimatilpasning
• Oppgradering og utvidelse av fjernvarmenettverk
for effektavlastning av strømnettet
• Investeringer i nye teknologier
• Implementering av digitale løsninger
for optimalisering
Disse tiltakene skal sikre at en stadig økning våre
inntekter, CapEx og OpEx som kvalifiserer under
taksonomien gitt at våre vurderinger står, og med det
bidrar til en lavkarbonøkonomi i tråd med EUs klimamål.
ESRS 2 SBM-3:
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter og deres samspill med
strategi og forretningsmodell
Energisektoren står for omtrent 22 %1 av direkte klima-
gassutslipp i EU og for omtrent 75 % av disse utslippene
når det tas hensyn til energiforbruk i andre sektorer. For
Akershus Energi er bildet ganske annerledes. Vi er en ren
fornybar energiprodusent, som betyr at vi har noe klimag-
assutslipp ved i byggefasen, men at over levetiden så har
vi et positivt bidrag i å redusere klimagassutslipp i andre
sektorer. Vårt viktigste bidrag er derfor å øke produksjonen
av fornybar energi til å erstatte fossile kilder i transport,
tungtransport og industrien. Vår sektor spiller dermed en
viktig rolle for begrensning av klimaendringer, og ESRS
kapittelet om klimaendringer representerer derfor en av
Akershus Energis største muligheter, men også noen utfor-
dringer. Våre ambisjoner dekker hele verdikjeden,
fra å redusere utslipp knyttet til innkjøp og transport,
vår egen produksjon og til å utvikle nye, fornybare
og smarte løsninger med positive klimaeffekter for
våre kunder. Vi jobber kontinuerlig for å minimere
fotavtrykket fra vår nåværende kraftproduksjon
og for å sikre lave bidrag i utbyggingsfasen.
Akershus Energi er ett av virkemidlene for våre eiere og kunder til
å bli mer bærekraftige. Akershus Energi er eid av Akershus Fylkes
-
kommune, og vi er et av fylkets hovedvirkemidler for
å nå klimamålene som fylket har satt seg. På denne måten bidra
til lavere utslipp vil bidra positivt til FNs bærekraftsmål. Som
synliggjort i våre leveregler, Akershus Energi Code of Conduct,
er vår forretningsmodell og vekstambisjoner overensstemmet
med overgangen til en klimanøytral økonomi og i tråd med
Parisavtalens mål om å holde global oppvarming til under 1,5°C.
Vi har gjennomført en vesentlighetsvurdering av klimarisikoer,
hvor fysiske og overgangsrisikoer er vurdert i forhold til våre for
-
retningsområder. Analysen er gjort kombinert på anleggs-
og områdenivå, og på konsernnivå. Overgangsrisikoer knytter
seg til regulatoriske endringer og begrenset tilgang til mineraler
i tråd med antagelsen om en global satsning mot elektrifisering,
mens fysiske risikoer inkluderer økt flomrisiko, skred, samt
ekstreme værhendelser som kan påvirke vår vannkraftproduksjon
og øvrig infrastruktur.
Klimarisiko- og sårbarhetsanalyse
Klimaforhold, værmønstre og -prognoser er
kjerneelementer i både produksjonsplanleggingen,
og beredskapen rundt vår produksjon og distribusjon.
I 2023 ble det gjennomført en vesentlighetsvurdering av
aktuelle klimarisikoer på konsernnivå. Klimarisikoanalysen
ble det opprettet en tverrfaglig arbeidsgruppe med
representanter fra alle virksomhetsområdene i Akershus
Energi. Dette skapte en bred involvering for å hensynta
viktige perspektiver i klimarisikoanalysen.
Fysisk klimarisiko
Analysen ble supplert i 2024 med en screening av
eksponering på anleggsnivå for heleide og majoritetseide
selskaper basert på koordinater. Screeningen ble
gjennomført klassifiseringen av klimafarer etter TCFD
og EU-taksonomikravene i på anleggsnivå, med bruk av
relevante datasett fra NVE og nasjonale framskrivinger i
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
41
etablerte rapporter. Datasett og rapporter belager seg
på IPCC-scenariene på både RCP4.5 og verst tenkelig
scenario RCP8.5, og tatt utgangspunkt i en kort
tidshorisont, 2023-2030, mellomlang tidshorisont;
2031-2060 og lang tidshorisont; 2061-2100. Tidshorisonter
skiller seg fra ESRS sine tidshorisonter for å representere
forventet levetid på våre anlegg da vi arbeider med
langtidsplanlegging i våre prosjekter.
Resultatene av den fysiske klimarisikovurderingen viser
at alle våre eiendeler er strukturelt beskyttet mot fysisk
risiko fra klimaendringer. Dette er oppnås gjennom
en kombinasjon av designsikringer, avbøtende tiltak
tilpasset til lokale forhold, og gjennomføre stresstester
for ekstreme scenarier under designprosessen.
Disse tiltakene er spesielt effektive for å håndtere
akutte fysiske risikoer som flom og skred.
Selv om analyser viser at verdiene våre ikke er betydelig
påvirket på kort sikt, vet vi at klimaendringene kan gi
mer uforutsigbare værforhold i fremtiden. Spesielt er
vi oppmerksomme på faren for flomskader på våre
kraftverk og fjernvarmeanlegg, samt økt risiko for
skred som kan true både anlegg og forsyningslinjer.
Overgangsrisiko
«Shared Socio-economic Pathways» (SSP) fra IPCC kan
anvendes for å underbygge antagelser, og gi beskrivelse
av et sosio-økonomisk narrativet tilknyttet risikoene våre.
SSP1 som er lagt til grunn for sannsynlighetsvurderingene
beskriver en verden hvor vi fellesskap satser mot en
lavutslippsøkonomi, med stor satsning på elektrifisering og
fornybar energi, men som også peker på naturen
som en essensiell brikke i omstillingen.
Omstilling innebærer både risiko og muligheter
for Akershus Energi. Når vi investerer i nye anlegg,
teknologier og løsninger, vurderer vi kontinuerlig
hvordan markedsendringer og nye rammebetingelser
kan påvirke oss. Vi oppdaterer jevnlig våre planer for
å sikre at vi tar riktige grep og skaper verdi over tid.
Særlig er vi oppmerksomme på hvordan politiske endringer
og nye reguleringer kan påvirke satsingen
på fornybar energi.
For å håndtere denne risikoen følger vi utviklingen tett
og tilpasser strategien vår der det er nødvendig. Gjennom
aktiv
dialog med myndigheter og samarbeidspartnere, samt en
variert portefølje av energiprosjekter, sikrer vi fleksibilitet og evne
til å møte endringer.
Denne proaktive tilnærmingen gjør oss godt rustet for et
energimarked i stadig utvikling.
Risiko og muligheter Potensiell
konsekvens
Hvor i
verdikjede
Kort
(2023-2030)
Mellomlang
(2031-2050)
Lang
(2051-2100)
Hoved-
scenario
Fysisk risiko
Flom Påvirker vannkraft-
produksjon
Egen
virksomhet
RCP 8.5, SSP 5
Skred (jord-, flom-, kvikkleire- og sørpeskred) Risiko for infrastruktur og
drift
Egen
virksomhet
RCP 8.5, SSP 5
Kraftig nedbør og økning i årsnedbør Øker risikoen for flom og er
-
osjon, men øker produksjon
Egen
virksomhet
RCP 8.5, SSP 5
Egen
virksomhet
Overgangsrisiko
Høyere avgifter på fossile råvarer og utslipp Økte driftskostnader,
men økt etterspørsel
Oppstrøms RCP 4.5, SSP 1
Nedstrøm
Lange konsesjonsprosesser og strengere krav Forsinkelse av nye pro
-
sjekter, men prioritering
av hensyn til utslipp- og
naturfotavtrykk kan forkorte
prosessene
Egen
virksomhet
RCP 4.5, SSP 1
Egen
virksomhet
Begrenset tilgang til mineraler Påvirker forsyningskjeder for
ny teknologi
Oppstrøms RCP 4.5, SSP 1
Vesentlig risiko Moderat risiko Nøytralt Moderat mulighet Vesentlig mulighet
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
42
Retningslinjer for håndtering av
påvirkninger, risikoer og muligheter
ESRS 2 IRO-1:
Beskrivelse av prosessene for å
identifisere og vurdere vesentlige
klimarelaterte påvirkninger, risikoer
og muligheter
Klimagassutslippene til Akershus Energi måles og
rapporteres i dag aktivitetsbasert fra forretningsområdene
innen både Scope 1 og Scope 2. Konsolidert rapportering
avgrenser seg til heleide og majoritetseide selskaper, og
der kraftverk med delt eierskap innlemmes etter eierbrøk.
For utslipp i verdikjede, Scope 3, bruker vi en
forbruksbasert tilnærming og har i 2024 arbeidet med
å få integrasjon på plass med vårt ERP-system. Der
hvor aktivitetsdata er tilgjengelig oppdateres dette og
utslippsfaktor respektivt. Per 31. desember 2024 er
vi ikke ekskludert fra den Paris-justerte Benchmark
(PAB) som viser vi er essensielle i overgangen til en
lavkarbonøkonomi i tråd med Parisavtalens mål.
Oppsummering av våre utslipp
Scope 1: I 2024 var Akershus Energi sine scope 1 utslipp
2 820 tonn CO2e. Dette er en økning på 400 tonn CO2e
fra referanseåret 2022. Våre scope 1 utslipp kommer
i hovedsak fra forbrenning av flis, pellets og bioolje
i fjernvarmevirksomheten. Dette er direkte utslipp
knyttet til forbrenning, og reflekterer ikke biogene utslipp.
Ettersom fjernvarmevirksomheten vår utvides for å forsyne
flere boliger med fjernvarme øker også utslippene våre.
I løpet av 2025 skal vi få etablert måltall for reduksjon
i scope 1. For Akershus Energi viser klimagassutslippene
i scope 1 og 2 at det hovedsakelig er varmevirksomheten
som bruker innsatsfaktorer med klimafotavtrykk.
Derfor kommer nesten alle synlige utslipp i scope 1 og
2 fra denne virksomheten.
Scope 2: I 2024 hadde Akershus Energi utslipp på 839
tonn CO2e i scope 2 med lokasjonsbasert metodikk.
Med markedsbasert tilnærming har vi kun 9,1 tonn
CO2e i utslipp. Dette er fordi vi kjøper oprinnelses-
garantier for strømmen vi bruker. Det er i hovedsak
varmevirksomheten som står for scope 2 utslipp
ettersom denne delen av virksomheten benytter strøm
som innsatsfaktor inn i varmeproduksjon, i hovedsak
gjennom varmepumper som benytter seg av spillvarme.
96 % av våre scope 2 utslipp stammer fra
varmevirksomheten.
Scope 3: Akershus Energi sine indirekte utslipp kommer
i hovedsak fra innkjøpte varer og tjenester og drivstoff og
energirelaterte aktiviteter. For innkjøpte varer og tjenester
har vi en jevn fordeling i konsernet. For drivstoff og
energirelaterte aktiviteter er det fjernvarmevirksomheten
som utgjør den største andelen, ettersom det leveres
store mengder med flis, pellets og olje til forbrenning
i våre forbrenningsanlegg. I 2024 har vi en stor økning
i utslipp knyttet til kapitalinvesteringer. Dette er
i hovedsak knyttet til investeringer gjort
i forbindelse med nytt pelletsanlegg i Energiparken,
og oppgraderinger som er gjort ved Rånåsfoss. For
investeringer får vi en vesentlig reduksjon sammenlignet
med referanseåret 2022. Dette er i hovedsak fordi vi
i 2022 tok inn vår andel av utslippene knyttet til
utbyggingen av Odal vindkraftverk.
Innlåste utslipp refererer til fremtidige utslipp som
følge av eksisterende eller planlagt infrastruktur og
eiendeler. I vårt tilfelle er slike utslipp knyttet til vår
fjernvarmeproduksjon som avhenger av karbonholdig
råmateriale for å sikre stabil distribusjon av varme og
kjøling til våre kunder og forbrukere. I omstillingsplanen
vil dette detaljeres ytterligere. For å nå vår ambisjon
om klimapositivitet vil karbonnegativ teknologi være
nødvendig. CCS (BECS) er et av hovedtiltaket som er
identifisert som mulig avbøtende tiltak for å redusere
majoriteten av utslippene våre innen Scope 1.
E1-2:
Strategier for begrensning av og
tilpasning til klimaendringer
Akershus Energis arbeid med klimamål reflekterer
en helhetlig strategi hvor innkjøpspolicy, leveregler
og bærekraftsstrategi spiller en nøkkelrolle.
Vår praksis er beskrevet nedenfor.
Definerte klimamål: Vi har en tydelig retning mot
klima- og naturpositivitet, og sikrer gjennom konkrete
tiltak at både egne operasjoner og verdikjeden bidrar
til å nå EUs bærekraftsmål. Sentralt i vår nye
konsernstrategi ligger produksjonsmålet. Samfunnet
trenger mer energi for å elektrifiseres og avkarboniseres.
Østlandet er et presset underskuddsområde som ikke
når klimaambisjoner uten ny fornybar kraft.
• Bidra til realisering av ny fornybar energiproduksjon
• Akershus Energi har ambisjoner om å redusere
egne klimagassutslipp
• Vi følger FNs bærekraftsmål og vurderer EUs
taksonomikrav for å sikre at investeringer og
prosjekter er i tråd med bærekraftige økonomiske
aktiviteter
Tiltak for å nå målene: For å nå disse målene har
Akershus Energi implementert flere konkrete tiltak:
• Bærekraftige innkjøp: Akershus Energi har
utarbeidet en Innkjøpspolicy som vektlegger
og stiller krav til leverandører når det gjelder
klima, natur og arbeidsforhold. Dette sikrer
at alle innkjøp og investeringer støtter
selskapets klimamål.
• Energi- og ressurseffektivisering: Investeringer
i oppgradering av eksisterende vannkraftverk,
utvikling av nye sol- og vindkraftprosjekter,
og økt bruk av fjernvarme.
• Klimarisikovurdering: Klimarisiko er integrert
i selskapets strategi og risikostyring, hvor
særlig flom og skred er identifisert som
sentrale utfordringer.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
43
Oppfølging og rapportering: For å sikre at klimamålene
oppnås, har og fortsetter Akershus Energi med å utvikle
gode rapporterings- og oppfølgingsrutiner
• Akershus Energi benytter bærekraftsrapportering
og klimaregnskap, inkludert Scope 1, 2 og 3-utslipp,
for å dokumentere fremgang
• Arbeide for å få på plass systemer der relevant for
å måle og følge opp bærekraftsprestasjoner i sanntid
• Implementering av ESG-styringsprinsipper, hvor
bærekraft vurderes i investeringsbeslutninger
• Åpen rapportering gjennom Åpenhetsloven,
Innkjøpspolicy og oppfølging av leverandørkjeder
for å jobbe for at alle ledd i verdikjeden samarbeider
om å nå klimamålene.
Fleksibilitet og tilpasning: Akershus Energi overvåker
kontinuerlig politiske, regulatoriske og markedsmessige
endringer i rammebetingelser som kan påvirke selskapets
virksomhet. Dette inkluderer:
• Tett dialog med myndigheter, samarbeidspartnere
og bransjeaktører for å sikre at strategien er
oppdatert i tråd med nye krav
• Sikre evne til raskt å tilpasse seg endringer i
energimarkedet og utnytte nye muligheter for
vekst innen fornybar energi gjennom partnerskap
• Utvikling av fleksible forretningsmodeller som kan
håndtere usikkerhet knyttet til klimarisiko og
politikkendringer
E1-3:
Tiltak og ressurser i forbindelse med
strategier for klimaendringer
I Akershus Energi har vi over flere år jobbet både med
å redusere vår klimapåvirkning i nye prosjekter, men
også med å bygge kompetanse internt. Ett av tiltakene
vi har gjennomført i 2024 for tredje året på rad er
Klimakonkurransen. Dette er konkurranse som handler
om å kutte mest mulig klimagassutslipp gjennom
klimakloke valg i hverdagen. Det er en morsom måte
å lære om våre egne påvirkninger på, som også bidrar
til en bevisstgjøring og kunnskap om hvordan alle våre valg
påvirker klimaet. Det er mye vi kan beskrive
i prosesser og prosedyrer, men uten en grunnleggende
forståelse av påvirkningen valgene våre får og en interesse
av å gjøre gode valg i prosjektene våre så kommer vi ikke
i mål. Vi jobber også med å strømlinjeforme måten vi
integrerer bærekraft og herunder klima tiltak i prosjektene
våre og prosjektmodell, samt strømlinjeforme
eierstyringen vår og hva vi etterspørr i due dilligence
prosesser og i oppfølging i styrerommet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
44
Mål og indikatorer
E1-4:
Mål knyttet til begrensning av og
tilpasning til klimaendringer
Ambisjonen er som nevnt økt produksjon, og bli
klima- og naturpositiv. I 2025 arbeider vi med
omstillingsplan og konkretisering av mål tilknyttet
til begrensning av og tilpasning til klimaendringer.
Retrospekt Milepæler og mål
Enhet 2022 2023 2024 Årsendring
2025 2030 2035 Endring mot baseår § kommentar
(i %)
(Ila 2025)
(i %) Baseår satt til 2023 for
å reflektere normalår
Scope 1 GHG-utslipp
97,9% av data
fra aktivitetsdata
-Bruttoutslipp tCO2ekv. 2,420 2,561 2,820 10% 10%
-% fra EU-ETS % N/A N/A N/A N/A N/A N/A N/A N/A
-Biogene utslipp fra
stasjonær forbrenning
tCO2ekv. 70,576 80,145 78,958 -1% -1%
Scope 2 GHG-utslipp
-Lokasjonsbasert tCO2ekv. 566 924 839 -9% -9%
-Markedsbasert tCO2ekv. 3.6 7.4 0,8 -89% -89%
Kjøp av
opprinnelsesgarantier
Vesentlige Scope 3
GHG-utslipp
50,9% av data fra
aktivitetsdata
1. Innkjøpte varer tCO2ekv. 3,107 2,168 3,479 60% 60%
2.Kapitalinvesteringer tCO2ekv. 991 249 2,193 781% 781%
Investering i ny
pelletsanlegg
Drivstoff og
energirelaterte aktiviteter
(ikke inkl. scope 1 eller 2)"
tCO2ekv. 3,834 5,551 5,365 -3% -3%
4.Oppstrøm transport
og distribusjon
tCO2ekv. 48 44 * * *
* Usikkerhet rundt
datakvalitet som gås
opp i 2025..
5. Avfall generert i egen
virksomhet
tCO2ekv. 66 561 59 -89% -89%
6. Forretningsreiser tCO2ekv. 7 14 12 -14% -14%
8. Oppstrøms leasede
eiendeler
tCO2ekv. 35 36 42 17% 17%
15. Investeringer tCO2ekv. 34,330 1,400 965 -31% -31%
Totale GHG-utslipp
Totale utslipp
(lokasjonsbasert)
tCO2ekv. 115,980 93,653 94,732 1% -18.32%
Totale utslipp
(markedsbasert)
tCO2ekv. 115,418 92,736 93,894 1% 1,00%
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
45
Energiforbruk og energimiks Enhet 2022 2023 2024 § kommentar
Fossile kilder
-Energi fra naturgass MWh 0 0 0
-Energi fra olje og petroleumsprodukter MWh 922 971 1,599
-Energi fra andre fossile kilder MWh 0 0 0
-Energi fra kjøpt elektrisitet, varme, damp
og kjøling fra fossile kilder
MWh 0 0 0
Total energi fra fossile kilder MWh 922 971 1,599
Andel fossile kilder i totale energiforbruk % 0 0 1
Fornybare kilder
-Energiforbruk fra fornybare kilder, inkludert biomasse MWh 147,183 194,353 191,128
-Energiforbruk fra kjøpt/mottatt strøm, varme
og kjøling fra fornybare kilder
MWh 30,167 42,081 44,213
-Energiforbruk av egenprodusert
fornybar energi
MWh 7,365 7,781 8,003 Vi bruker mye spillvarme i varmepumpesystemet
som ikke synliggjøres i kalkuleringen.
Totale energiforbruk fornybare kilder MWh 184,715 244,216 243,344 Egetforbruk kraftstasjoner vannkraft
Andel fornybare kilder i totale energiforbruk % 100 100 99
Totale energiforbruk MWh 185,637 245,186 244,943
E1-5:
Energiforbruk og energimiks
EU’s klassifisering av “high climate impact sectors”
inkluderer energisektoren som vi er en del av generelt,
men med distinksjon mellom fossile brensler og
lavkarbon energikilder. Fornybare energikilder som
sol-, vind- og vannkraft har minimalt energiforbruk
sammenlignet med produksjon av fossil energi,
men har allikevel et jevnt forbruk.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
46
EU-taksonomien
Formålet med taksonomien er å styre privat kapital mot
bærekraftige prosjekter og investeringer for å oppfylle
målene i EUs Green Deal.
EUs taksonomi (EU-forordning 2020/825) for bærekraftige
økonomiske aktiviteter er en del av EUs handlingsplan for
bærekraftig finans. Det er et klassifiseringssystem som
definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres
som miljømessig bærekraftige.
EU taksonomien definerer seks miljømål. En økonomisk
aktivitet må bidra vesentlig til oppnåelse av minst ett av de
seks miljømålene i EUs taksonomiforordning og
oppfyller følgende kriterier:
• Oppfylle de tekniske screening-kriteriene
for miljømålene
• Ikke gjøre vesentlig skade på de andre fem miljømålene
• Oppfylle minimumskrav for sosiale forhold
Forordningen er gjennomført i Norge gjennom lov om
offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren
og er et rammeverk for bærekraftige investeringer.
Loven tredde i kraft i Norge i 1. januar 2023.2
Loven krever at ikke-finansielle foretak deler informasjon
om hvor stor andel av deres aktiviteter som er omfattet av
taksonomien («eligible») og aktiviteter som oppfyller krite-
riene i taksonomien («aligned») målt på omsetting, investe-
ringer og driftskostnader.
Akershus Energi er etter loven ikke underlagt full
rapporteringsplikt før regnskapsåret 2025, men har valgt
å gjennomføre og presentere en vurdering av hvilken andel
av våre aktiviteter som regnes som omfattet av taksono-
mien og våre tolkninger rundt kvalifiserte aktiviteter.
Akershus Energis taksonomirapport viser at 99X% av
inntekter, 100Y% av investeringer og 40Z% av
driftskostnader oppfyller taksonomikriterier for 2024.
Tilnærming til EUs
taksonomirapportering
Vi har sammen med flere bransjekolleger samlet sett
ført dialog med revisjonsforeningen, banker og jurister
for å diskutere forståelse av krav og tilnærming.
EUs taksonomi er fortsatt et relativt nytt rapporterings-
rammeverk hvor industristandarder og normer for
tilpasning og rapportering enda ikke er etablert, men
lagt opp til. Vi følger veiledningene som er publisert av
EU, men det er fremdeles noe usikkerhet om hvordan
de ulike kravene skal tolkes og 2024 har innebåret mye
bransjedialog rundt dette. Akershus Energi vil følge nøye
med på utviklingen i EUs taksonomirammeverk og tilpasse
seg eventuelle spesifikasjoner og avklaringer. Dette kan
ha innvirkning på vår vurdering av aktiviteter som
oppfyller taksonomikravene og rapportering av
resultatindikatorer i årene som kommer.
Akershus Energis
omfattede aktiviteter
Akershus Energi har flere eierskapsposter i mange
datterselskaper med forskjellige teknologier og
økonomiske aktiviteter som ligger i taksonomien,
eks. solkraft- og vindkraftproduksjon. Akershus Energi
har i 2024 vurdert eierskapsstrukturen for å vurdere
rapporteringsinnlemmelse. Felleskontrollert
virksomhet er innlemmet i taksonomirapporteringen.
Alle tilknyttede selskaper er holdt utenfor rapportering.
Der vi ikke har operasjonell kontroll, bygger våre
konklusjoner på vurderingene som er utført av
forretningspartnerne, som vi har hatt fortløpende
diskusjoner med rundt tolkningsarbeidet.
Som en følge av klassifiseringsarbeidet ble følgende
økonomiske aktiviteter identifisert som relevante:
4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
4.15 Distribusjon av fjernvarme og -kjøling
Vannkraft inkluderer både heleid og deleid
produksjon. Vår andel av inntekter og kostnader
knyttet til deleid produksjon konsolideres inn
på den respektive regnskapslinje. Ved å inkorporere
dette i tallene vil vi få tall som er sammenlignbare
med de offisielle tallene for segmentet vannkraft.
Det skal dermed være fullt mulig å sammenligne
vår taksonomirapport med regnskapsrapporten.
‘4.24 Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi’
er òg vurdert, rapporteres som en del av 4.15 da
aktiviteten er nærmest kundeleddet. Beskrevet
under miljøkravene til fjernvarme.
Akershus Energis ikke-
kvalifiserte aktiviteter
For driftsinntekter er aktivitetene som er
klassifisert som ikke-kvalifisert i tabellen
i hovedsak knyttet til Andre Driftsinntekter.
For driftskostnader er energi- og overføringskostnader
inkludert i vannkraft, men ikke i fjernvarme.
Ytterligere spesifiseringer se tabell.
Akershus Energis
miljømessig bærekraftige
aktiviteter («alligned»)
Det er gjennomført flere analyser og tolkninger
tilknyttet til om vi kan definere våre aktiviteter
som miljømessig bærekraftige. Foreløpige
vurderinger kan sees utover i denne rapporten.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
47
Krav til utarbeidelse
av KPI-er
For utledning av de finansielle KPI-ene vurderte Akershus
Energi sine økonomiske aktiviteter i konsernet opp mot
økonomiske aktiviteter definert i EU-taksonomien.
Rapporteringsprinsipper
Den løpende finansielle
rapporteringen gjennom året er
basert på regnskapstall utarbeidet etter Forskrift om
Forenklet IFRS3 2014 på selskapsnivå, som konsolideres
og rapporteres etter IFRS på konsernnivå og presenteres
i NOK.
Akershus Energis omfattede
driftsinntekter (Turnover)
Akershus Energis taksonomiomfattede driftsinntekter
refererer til inntekter fra salg av strøm, og
tilknytningsavgift i fjernvarme.
Akershus Energis omfattede
investeringskostnader (CapEx)
De vesentlige investeringskostnadene
i 2024 referer blant annet til:
• Eiendom: Eiendom knyttet til
vannkraft og tilganger knyttet til bygg
• Dam: Dammer som må utbredes
da det er knyttet til aktiviteten
• Anlegg: Oppgraderinger av anlegg
for fjernvarme
• Infrastruktur: Nødvendig
infrastruktur for fjernvarme
Akershus Energis omfattede driftskostnader (OpEx)
Inkludert Ikke inkludert
FOU-kostnader Indirekte kostnader
Kostnader knyttet til renovasjon av bygg, anlegg og utstyr som
er essensielt for å gjennomføre aktivitet
Råmaterialer (eks. pellets, flis, bioolje)
Reparasjons- og vedlikeholdskostnader (inkl. Service på maskin ol.) Lønnskostnad tilknyttet drift av eks. maskin
Lønn til ansatte for å reparere en maskin Strøm, vann ol. som trengs for å drive driftsmiddel
Kortsiktige leieavtaler Prosjekteringskostnader
IT-kostnader tilknyttet vedlikehold Strøm, vann ol. som trengs for å drive driftsmiddel
Økonomisk aktivitet (tall i millioner kroner) NACE Kategori Driftsinntekter Driftskostnader Investeringer
4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft D35.11 Egen produksjon 1,579 397 111
4.1 Distribusjon av fjernvarme og -kjøling D35.30 Egen produksjon 300 251 95
A - Totalt for taksonomi-kvalifiserte aktiviteter 1,861 269 206
B- Totalt for taksonomiens ikke-kvalifiserte aktiviteter 20 388 0
Totalt for A + B 1,879 648 206
Andel taksonomi-kvalifiserte aktiviteter 99% 40% 100%
99% 100%40%
Driftsinntekter
(Turnover) 99%
Driftskostnader
(Opex) 40%
Investe ringer
(Capex) 100%
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
48
Vannkraftproduksjon
Vannkraftproduksjonen i Akershus Energi er omfattet av
EU-taksonomien gjennom aktivitet 4.5 Elektrisitetspro-
duksjon fra vannkraft. Relevante miljømål med tilhørende
tekniske screeningkriterier for vannkraftproduksjon er
miljømål nummer en (begrensning av klimaendringer),
nummer to (tilpasning til klimaendringer), nummer tre bruk
av vann og marine ressurser) og nummer seks (beskyttelse
av biologisk mangfold).
MILJØMÅL 1
Begrensning av klimaendringer
For at vannkraftproduksjon skal bidra vesentlig til
oppfyllelse av miljømålet må ett av de følgende kriteriene
være oppfylt:
• Kraftproduksjonen kommer fra et elvekraftverk
uten et kunstig magasin/reservoar
• Energitettheten (power density) for
kraftproduksjonen er over 5W/m2
• Klimagassutslippene fra kraftproduksjonens
livssyklus er lavere enn 100g CO2e/ kWh
SINTEF-metodikk for energitetthetsberegning
SINTEF anbefaler at elvekraftverk som ligger i system
med ett eller flere andre kraftverk og magasin bør
analyseres sammen med dem, og dermed inngå i
beregning av installert effekt for videre beregning av
energitetthet. Videre er det anbefalt at systemgren-
se settes til nedbørfelt, inkludert overføringer fra
nabofelt, for et system av vannkraftverk, magasiner
og overliggende nedbørfelt. Magasiner og kraftverk
er med det delt inn i fire store vassdrag basert på
nedbørsfelt og inndeling i brukseierforeninger.
Akershus Energi sin besvarelse
av Miljømål 1
Akershus Energi har lagt til grunn SINTEF sitt notat
”Vurdering av klimagassutslipp fra Vannkraft til EUs
taksonomi”, der det redegjøres for ulike metoder for
å fastslå vesentlig bidrag fra Vannkraftverk. Av de tre
kriteriene SINTEF beskriver, har vi lagt til grunn kriteriet
basert på at ”Energitettheten (power density) for
kraftproduksjon er over 5W/m2 båndlagt areal”. For et
vannkraftverk er det i all vesentlighet båndlagt areal
nyttet til magasiner og neddemt areal som har betydning.
Våre kraftverk er inkludert i større systemer med
flere kraftverk og flere magasiner knyttet til et større
nedbørsfelt/vassdrag. For denne typen systemer er
SINTEF sin anbefaling at man legger alle kraftverk og
magasiner i vassdraget til grunn i en samlet beregning
som blir gyldig for hele vassdraget.
Akershus Energi har operatøransvaret for våre heleide
kraftverk i Glommavassdraget, Skiensvassdraget og
Haldenvassdraget. Dessuten er vi minoritetseiere
i kraftverk hvor Hafslund Kraft AS er majoritetseier og
operatør i Glommavassdraget og Hallingdalsvassdraget.
For de deleide verkene er beregningene utført av
Hafslund Kraft AS.
Flere av tetthetsberegningene er utført av aktørene
som er regulant i vassdragene; Skagerak Kraft AS for
Skiensvassdraget, Hafslund Kraft AS for
Glommavassdraget. Akershus Energi har tatt ansvar
for beregninger i VO=? Haldenvassdraget.
Med denne fremgangsmåten bidrar Akershus Energis
heleide og deleide vannkraftproduksjon vesentlig til
å nå miljømål 1.
Vurdering av vesentlig skade på
miljømål nummer to til seks
For å være i samsvar med taksonomien må den
økonomiske aktiviteten ikke være til vesentlig skade
for de øvrige fem miljømålene («Do No Significant Harm» -
«DNSH»). Det er ikke tekniske DNSH-kriterier for vannkraft
knyttet til miljømål nummer fire (sirkulær økonomi) eller
nummer fem (forurensning). Under er vårt arbeid og kon-
klusjon for å evaluere de relevante tekniske kriteriene.
DNSH 2
Tilpasning til klimaendringer
For at vannkraftproduksjon skal bidra vesentlig til
oppfyllelse av DNSH-kravet må følgende være oppfylt:
• Vurdere hvilke fysiske klimarisikoer som kan
påvirke ytelsen til den økonomiske aktiviteten
i den forventede levetiden
• hvor aktiviteten vurderes å være utsatt for en
eller flere av de oppførte fysiske klimarisikoene
i Appendix II, en klimarisiko- og sårbarhetsvurdering
for å vurdere vesentligheten av den fysiske
• klimarisikoen på den økonomiske aktiviteten;
• en vurdering av tilpasningsløsninger som kan
redusere identifisert fysisk klimarisiko;
• For eksisterende og nye aktiviteter som bruker
eksisterende fysiske eiendeler, implementere løsninger
over en tidsperiode på inntil fem år for å redusere
de viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene som
er vesentlige for det aktivitet. Det utarbeides en
tilpasningsplan for implementering av disse løsningene.
Akershus Energi sin besvarelse
av DNSH 2
Klimaforhold, værmønstre og -prognoser er kjerneele-
menter i Akershus Energis prosjektutvikling, produksjons-
planlegging av fornybar energi, beredskapsplanlegging og
handelsvirksomhet.
I 2023 ble det gjennomført en vesentlighetsvurdering av
aktuelle klimarisikoer på konsernnivå, supplert i 2024 med
en screening av eksponering på anleggsnivå. Vi har anvendt
IPCC-scenariene RCP4.5 og RCP8.5 i kort tidshorisont,
2024-2030, mellomlang tidshorisont; 2031-2060 og lang
tidshorisont; 2061-2100. Kroniske endringer som varmere
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
49
og våtere klima innebærer for vannkraftanleggene våre en
økonomisk mulighet. Akutte klimarisikoer vi er eksponert
for er ekstremvær med økte nedbørsmengder som øker
flom- og skredfare. Risiko for økt nedbør og større flom-
mer er vurdert og hensyntatt i vurdering av sikkerheten til
damanleggene. Damanleggene dimensjoneres gjerne for
1000-årsflommer, og beregningene inkluderer klimapåslag,
sikkerhetsmarginer mellom +10-40%, satt av NVE4.
Akershus Energi jobber fortløpende med å identifisere,
vurdere og måle fysisk klimarisiko og samtidig gjennom-
føre avbøtende tiltak, både i våre prosjekter under utvik-
ling og for driften av anleggene. For alle våre kraftanlegg
gjennomføres det risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-
analyser) for å identifisere risikoer og forbedre bered-
skap med både permanente og mindre permanente tiltak.
Utover dette er også dammer underlagt krav om å ha
internkontroll, vassdragsteknisk kompetanse med ansvar
for sikkerhetskrav, tiltak samt myndighetstilsyn gjennom
damsikkerhetsforskriften5. Gjennom Akershus Energi sitt
internkontrollsystem dokumenterer vi at vi følger disse
kravene.
På bakgrunn av dette vurderer Akershus Energi at kriteri-
ene for miljømål 2 er oppfylt for alle våre reguleringer og
kraftverk.
DNSH 3
Bærekraftig bruk av vann- og marine
ressurser
Kravet om ikke å gjøre vesentlig skade på miljømål
nr. 3 forutsetter at aktiviteten er i overensstemmelse
med ”the provisions of Directive 2000/60/EC”, altså EUs
vanndirektiv. Vanndirektivet er gjennomført i norsk rett
gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning, den
såkalte vannforskriften6. For at vannkraftproduksjon
skal bidra vesentlig til oppfyllelse av DNSH-kravet må
følgende være oppfylt:
1. Virksomheten er i samsvar med bestemmelsene i direk-
tiv 2000/60/EF, spesielt med alle kravene fastsatt i Artikkel
4 i direktivet.
2. For drift av eksisterende vannkraftverk, inkludert rehabi-
literingsaktiviteter for å øke fornybar energi eller energilag-
ringspotensial, oppfyller aktiviteten følgende kriterier:
2.1. I samsvar med direktiv 2000/60/EF* og spesielt artikkel
4 og 11 i det direktivet, er alle teknisk gjennomførbare og
økologisk relevante avbøtende tiltak iverksatt for å redu-
sere uheldige virkninger på vann så vel som på beskyttede
naturtyper og arter som er direkte avhengige av vann.
2.2. Tiltak inkluderer, der det er relevant og avhengig av
økosystemene som er naturlig tilstede i de berørte vann-
forekomstene:
a. tiltak for å sikre nedstrøms og oppstrøms fiskevandring
(som fiskevennlige turbiner, fiskestyringsstrukturer, topp-
moderne fullt funksjonelle fiskepasseringer, tiltak for å
stoppe eller minimere drift og utslipp under vandring eller
gyting);
b. tiltak for å sikre minimal økologisk strømning (inkludert
demping av raske, kortsiktige variasjoner i strømning eller
hydro-peaking operasjoner) og sedimentstrøm;
c. tiltak for å beskytte eller forbedre habitater.
2.3. Effektiviteten til disse tiltakene overvåkes i sammen-
heng med godkjenningen eller tillatelsen som fastsetter
vilkårene for å oppnå god tilstand eller potensial for den
berørte vannforekomsten.
Det er pågående tolkninger og usikkerheter rundt DNSH-3
kravet mellom bransje, myndigheter og andre parter. Usik-
kerhetsmomentene følger vi tett, men baserer seg blant
annet på tidshorisonter for implementering av tiltak m.m.
Akershus Energi sin besvarelse
av DNSH 3
Ifølge vanndirektivet skal det fastsettes et miljømål for
hver enkelt vannforekomst. I databasen Vann-Nett, som
Miljødirektoratet har ansvar for, finnes den offisielle over-
sikten over alle norske vannforekomster med tilhørende
miljømål og tiltaksforslag. Vann-Nett vil hele tiden måtte
oppdateres etter hvert som tiltak blir gjennomførttråd med
Klima- og miljødepartementets (KLD) godkjenningsvedtak
av de regionale vannforvaltningsplanene etter hver rulle-
ringsperiode. Miljømålet skal som hovedregel settes til god
økologisk tilstand (GØT). For sterkt modifiserte vannfore-
komster (SMVF), det vil si typisk vannforekomster som er
påvirket av vannkraftproduksjon, skal miljømålet settes til
godt økologisk potensial (GØP).
Akershus Energi har gjort en vurdering av hvordan våre
vannkraftverk og reguleringer påvirker de ulike vannfore-
komstene. Det er vurdert om påvirkningen er til hinder for
at de aktuelle vannforekomstene oppfyller de miljømålene
som følger av vanndirektivet.
Vi vurderer at våre kraftverk med vassdragskonsesjon som
er gitt i eller etter 2016, er i samsvar med vannforskriften,
og oppfyller miljømål nummer tre. Grunnen til dette er at
konkrete miljømål for den enkelte vannforekomst og de
første vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltakspro-
gram først trådte i kraft med virkning fra og med 2016.
For et av våre kraftverk pågår konsesjonsbehandling, og vil
oppnå miljømålet når konsesjonen er gitt og nødvendige
avbøtende tiltak er gjennomført. I dette tilfellet gjennom-
fører Akershus Energi de tiltakene og undersøkelsene som
er mulige å gjennomføre i påvente av konsesjonen. Når
konsesjonen foreligger, vil Akershus Energi utarbeide en
detaljplan for gjennomføring av avbøtende tiltak. Akers-
hus Energi mener at kraftverk som omfattes av pågående
konsesjonsbehandling oppfyller kriteriene for miljømål
nummer tre.
All vannkraftaktivitet; som omfatter kraftverk uten kon-
sesjon, de konsesjonsfrie og de med eldre konsesjoner
som er gitt før 2016, omfattes av vannforvaltningspla-
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
50
nene med tilhørende miljømål og tiltaksprogram. Flere
av vannforekomstene som påvirkes av Akershus Energis
vannkraftaktivitet har oppnådd miljømålene i henhold til
vannforskriften. Der miljømålene ikke er nådd og er avhen-
gig av avbøtende tiltak, som for eksempel fiskevandrings-
løsninger, for å oppnå miljømålet, jobber Akershus Energi
aktivt med kunnskapsinnhenting, planlegging og gjen-
nomføring av alle teknisk mulige avbøtende tiltak i tråd
med tiltaksforslagene i Vann-Nett og fristen for å oppnå
miljømålet (2027 eller 2033). Vi mener derfor at vi oppfyller
kriteriene for miljømål nummer tre i vannforskriften også
for disse vannforekomstene.
Vassdragsmyndighetene fører løpende tilsyn med overhol-
delse av lovens krav og har påleggs- og sanksjonsmulighe-
ter hvis det avdekkes uregelmessigheter. Som et av flere
tiltak kan vassdragsmyndighetene som kjent også beslutte
å innkalle eldre, ukonsederte kraftverk til konsesjonsbe-
handling, dersom dette anses nødvendig for å pålegge
kraftverkseier nærmere bestemte avbøtende tiltak for å
oppnå fastsatt miljømål, jf. vannressursloven § 66.
I henhold til krav 2.3 om løpende vurdering av effektivitet
av tiltak gjør vi dette på flere måter. Akershus Energi har
blant annet løpende dialog med vassdragsmyndighetene
og berørte interesser knyttet til de ulike vannforekomstene
vi påvirker.
Fisketrapper, som er etablert for å bidra til oppvandring av
fisk forbi våre kraftverk, utstyrt med automatiske fisketel-
lere for å overvåke effekt og funksjon. Videre gjennomføres
det òg ulike fiskeundersøkelser ved flere av våre anlegg
som gir kunnskap om vår påvirkning og råd om hvilke
avbøtende tiltak som er aktuelle å gjennomføre. I tillegg
har vi et aktivt driftspersonell på alle våre kraftverk som
sørger for at fisketrapper og vandringsveier er i god stand
og fungerer etter hensikten.
DNSH 6
Beskytte og gjenopprette biologisk
mangfold og økosystemer
De tekniske screeningkriteriene for miljømålet om bio-
logisk mangfold og økosystemer er særlig knyttet til om
tiltaket oppfyller krav til konsekvensutredninger som følger
av EUs direktiv om konsekvensutredninger (EIA-direkti-
vet7);
• For at vannkraftproduksjon i drift skal bidra vesentlig til
oppfyllelse av DNSH-kravet må følgende være oppfylt:
• En miljøkonsekvensvurdering (EIA) eller screening er
gjennomført i samsvar med direktiv 2011/92/EU.
• Hvor en miljøkonsekvensvurdering er utført, er nødven-
dige avbøtende og kompenserende tiltak for å beskytte
miljøet iverksatt
• Til områder som er lokalisert i eller i nærheten av
følsomme områder for biologisk mangfold (inkludert
Natura 2000-nettverket av beskyttede områder, UNES-
COs verdensarvsteder og nøkkelområder for biologisk
mangfold, samt andre beskyttede områder), er det
utført en passende vurdering, der det er aktuelt, og
basert på konklusjonene er de nødvendige avbøtende
tiltakene iverksatt.
Hva sier Direktiv 2011/92/EU Artikkel 3:
«Miljøkonsekvensvurderingen skal identifisere, be-
skrive og vurdere på en hensiktsmessig måte, i lys av
hvert enkelt tilfelle og i samsvar med artikkel 4 til 12,
de direkte og indirekte virkningene av et prosjekt på
følgende faktorer:
(a) mennesker, fauna og flora; (b) jord, vann, luft,
klima og landskapet; (c) materielle verdier og kultur-
arv; (d) samspillet mellom faktorene nevnt i bokstav
a), b) og c).»
Akershus Energi sin besvarelse
av DNSH 6
EUs første konsekvensutredningsdirektiv trådte i kraft i
1985 og formelle krav om konsekvensutredning (KU) ble
implementert i norsk lovgivning gjennom plan- og byg-
ningsloven i 1986. Våre kraftverk med tillatelse gitt etter
1986 er dermed vurdert å oppfylle kriteriene for miljømål
nummer 6.
Akershus Energi har vurdert at selskapets kraftverk med
tillatelse gitt før 1986 også oppfyller kriteriene for miljømål
nummer 6. Begrunnelsen er at det også for disse er gjort
en vurdering av kraftverkets virkninger etter den tidens
gjeldende vassdragslovgivning. Videre er det lagt vekt på
at myndighetene kontinuerlig skal vurdere behovet for
miljøforbedrende tiltak i alle vannforekomster, herunder
behov for revisjon av konsesjonsvilkår eller innkalling av
konsesjonsløse kraftverk til konsesjonsbehandling, for å nå
fastsatte miljømål.
Akershus Energi har noen konsesjonsfrie kraftverk. Alle
kraftverkene ble bygget før det lovbestemte kravet om
konsesjonspliktvurdering tredde i kraft. Dersom miljøtil-
standen vurderes som dårlig skal myndighetene vurdere
om det er behov for innkalling til konsesjonsbehandling.
Skotfoss kraftverk ble kalt inn til konsesjonsbehandling og
er til sluttbehandling hos NVE.
Akershus Energi har løpende dialog med norske sektor-
myndigheter om konsekvensutredninger og avbøtende
tiltak som vurderes relevante for å forbedre miljøtilstanden
i vassdragene vi påvirker.
Gjennom våre interne handlingsplaner og aktiviteter mener
vi å oppnå miljømål seks, kriterienummer to, også for de
konsesjonsfrie kraftverkene.
Akershus Energi har utfra dagens forståelse ingen lokasjo-
ner i følsomme områder for biologisk mangfold og mener
derfor at kriterienummer tre er oppnådd.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
51
Fjernvarmeproduksjon
Akershus Energi vurderer det slik at aktiviteter relatert
til både produksjon og distribusjon av fjernvarme/kjøling
inngår i den økonomiske aktiviteten; 4.15 «Distribusjon av
varme/kjøling». Dette begrunnes med at all omsetning fra
fjernvarme kommer fra distribusjon av varme/kjøling til
næringsbygg og husholdninger, og er basert på veilednin-
gen gitt av EU-kommisjonen (side 9, siste setning i andre
ledd under FAQ 8)8 som sier at;
«Operators that are active in several sectors across the
value chain of one product or technology but generate
revenue from that product only under one activity, must
disclose only under that specific revenue-generating acti-
vity.»
MILJØMÅL 1
Begrensning av klimaendringer
For at fjernvarmedistribusjonen skal bidra vesentlig til
oppfyllelse av miljømålet må ett av de følgende kriteriene
være oppfylt:
• For bygging og drift av rørledninger og tilhørende
infrastruktur for distribusjon av varme og kjøling,
møter systemet definisjonen av effektive
fjernvarme- og fjernkjølesystemer fastsatt i artikkel
2, punkt 41, i direktiv 2012/27/EU;
• For oppgradering av rørledninger og tilhørende
infrastruktur for distribusjon av varme og kjøling,
begynner investeringen som gjør at systemet møter
definisjonen av effektiv fjernvarme eller fjernkjøling
som fastsatt i artikkel 2, punkt 41, i direktiv 2012/27/EU,
innen en treårsperiode, støttet av en kontraktsforplik-
telse eller et tilsvarende krav for operatører som har
ansvar både for produksjon og nettverket;
Aktiviteten er følgende:
• Modifikasjoner for lavere temperaturregimer;
• Avanserte pilotanlegg (kontroll- og
energistyringssystemer, IoT
Akershus Energi sin besvarelse av
vesentlig bidrag til miljømål 1
For at den økonomiske aktiviteten skal bidra vesentlig til
miljømål 1 må den i miljømål oppfylle kravene til effektive
fjernvarme- og kjølesystemer fastsatt i artikkel 2, punkt 41
i direktiv 2012/27/EU9. Kravene spesifiserer at:
«Effektiv fjernvarme og kjøling er et fjernvarme- eller kjøle-
system som bruker minst;
• 50-prosent fornybar energi;
• 50-prosent spillvarme;
• 75-prosent kraftvarme eller;
• 50-prosent av en kombinasjon av slik energi og varme.»
Energimiksen til fjernvarme distribuert i systemet til Akers-
hus Energi er synliggjort i tabellen under.
Energimix %-andel
Flis + kondensering + abs. Vp + pellets 60,84 %
Varmepumpe 10,94 %
Elkjel 8,53 %
Sol 1,35 %
Bioolje 17,89 %
Spillvarme Snø 0,03 %
Fornybar-andel 99,57 %
Fjernvarmesystemet til Akershus Energi dermed definisjo-
nen på et effektivt fjernvarmesystem i 2024, siden >99%
av varmen produseres ved bruk av fornybare energikilder.
Med denne tolkningen bidrar Akershus Energi vesentlig til
miljømålet.
Vurdering av vesentlig skade på
miljømål nummer to til seks
For å være i samsvar med taksonomien må den økono-
miske aktiviteten ikke være til vesentlig skade for de øvrige
fem miljømålene («Do No Significant Harm» - «DNSH»).
Det er ikke tekniske DNSH-kriterier for fjernvarme/kjøling
knyttet til miljømål nummer fire (sirkulær økonomi). Under
er vårt arbeid og konklusjon for å evaluere de relevante
tekniske kriteriene.
DNSH 2
Tilpasning til klimaendringer
For at fjernvarmeproduksjonen skal bidra vesentlig til
oppfyllelse av DNSH-kravet må følgende være oppfylt:
• Vurdere hvilke fysiske klimarisikoer som kan
påvirke ytelsen til den økonomiske aktiviteten
i den forventede levetiden
• Hvor aktiviteten vurderes å være utsatt for en eller
flere av de oppførte fysiske klimarisikoene i Appendix
II, en klimarisiko- og sårbarhetsvurdering for å vurdere
vesentligheten av den fysiske klimarisikoen på
den økonomiske aktiviteten;
• En vurdering av tilpasningsløsninger som kan
redusere identifisert fysisk klimarisiko;
For eksisterende og nye aktiviteter som bruker
eksisterende fysiske eiendeler, implementere løsninger
over en tidsperiode på inntil fem år for å redusere de
viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene som er
vesentlige for det aktivitet. Det utarbeides en
tilpasningsplan for implementering av disse løsningene.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
52
Akershus Energi sin besvarelse
av DNSH 2
I Akershus Energi har vi gjennomført en klimarisikoana-
lyse på konsernnivå i flere tidshorisonter og scenarioer,
supplert med analyse på lokasjonsnivå. Klimaforhold,
værmønstre og -prognoser er kjerneelementer i både pro-
duksjonsplanleggingen og beredskapen av fjernvarmepro-
duksjonen, distribusjonsnettverket og sentralene
vi opererer.
Kroniske endringer vil være en av de større klimarisikoene
for fjernvarme. Høyere temperaturer i begge anvendte kli-
mascenarier vil redusere inntjening og behov for spisslast,
men samtidig redusere kostnadene knyttet til beredskap
og last som gjør at behovet for tilpasningsløsninger ikke
vil være nødvendig å prioritere på kort sikt.
Med bevissthet rundt egne risikoer kan vi gjøre avbøtende
tiltak ved behov, men per nåværende forståelse er
fjernvarmevirksomheten ikke vesentlig påvirket av
klimarisikoer. Med dette mener Akershus Energi at det
ikke gjøres vesentlig skade på miljømål to.
DNSH 3
Bærekraftig bruk av
vann- og marine ressurser
For at varme- og kjøleaktiviteten skal bidra vesentlig til
oppfyllelse av DNSH-kravet må følgende være oppfylt:
• Miljøforringelsesrisiko knyttet til å bevare vannkva-
liteten og unngåelse av vannstress identifiseres og
adresseres med mål om å oppnå god vanntilstand og
god økologisk potensial som definert i artikkel 2 punkt
(22) og (23) i forordning (EU) 2020/852, i samsvar med
direktiv 2000/60/EF fra Europaparlamentet og rådet
og en forvaltningsplan for vannbruk og -vern, utviklet
under denne for potensielt berørte vannforekomster, i
samråd med relevante interessenter.
• Hvor en miljøkonsekvensutredning utføres i henhold
til direktiv 2011/92/EU fra Europaparlamentet og Rådet
og inkluderer en vurdering av virkningen på vann i
henhold til direktiv 2000/60/EF. Ingen tilleggsvurdering
av innvirkning på vann er nødvendig, forutsatt at de
identifiserte risikoene er adressert.
• Den økonomiske aktiviteten hindrer ikke oppnåelse av
god miljøtilstand i marine farvann eller forringer ikke
marine farvann som allerede er i god miljøtilstand som
definert i punkt 5 i artikkel 3 i direktiv 2008/56/EF fra
Europaparlamentet, med hensyn til kommisjonsvedta-
ket (EU) 2017/848 ift. relevante kriterier og metodiske
standarder.
Akershus Energi sin besvarelse
av DNSH 3
Akershus Energi er lokalisert i områder uten risiko for
vannstress eller med marin tilknytning. I databasen
Vann-Nett, som Miljødirektoratet har ansvar for, finnes
den offisielle oversikten over alle norske vannforekomster
med tilhørende miljømål og tiltaksforslag. Her er det ingen
nevnt påvirkning på miljøtilstand i VannNett fra vår drift
per dags dato.
I byggefase har alle våre anlegg vært underlagt regulato-
riske tillatelsesprosesser, og miljøkonsekvensutredninger
og nødvendige avbøtende tiltak har blitt iverksatt for alle
anleggene når har vært påkrevd av norske myndigheter.
Ytterligere utdypning kan sees i DNSH 6.
I driftsfasen utføres lovpålagt tilsyn med anleggene,
inkludert inspeksjoner og årlig rapportering om miljøytelse.
Utslipp av kondensvann går til avløp og lokale renseanlegg.
Det tas vannprøver for å måle at grenseverdier er under
tillatelser som òg meldes til Statsforvalter. Krav i henhold
til forurensningsloven er at Akershus Energi Varme skal
gjennomføre målinger av utslipp til luft. Målinger må utfø-
res slik at de blir representative for virksomhetens faktiske
utslipp. Kravene innebærer òg at Akershus Energi Varme
skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumen-
terte internkontroll. Gjennom tilsyn og målinger av får vi
tilbakemeldinger av akkrediterte tredjeparter på hvordan
vi kan forbedre måle- og avviksprogrammet vårt.
Basert på at den økonomiske aktiviteten ikke påvirker
nærliggende vannforekomsters oppnåelse av miljøtilstand,
og drift utføres i samsvar med all relevant lovgivning,
er det vår vurdering at all varme- og kjøleaktiviteten
oppfyller kriteriet.
DNSH 5
Forebygging og bekjempelse
av forurensning
For at fjernvarmeproduksjon skal bidra vesentlig til
oppfyllelse av DNSH-kravet må følgende være oppfylt:
• Vifter, kompressorer, pumper og annet utstyr som er
dekket av direktiv 2009/125/EC, oppfyller, der det er
relevant, toppklassekravene til energimerket, og
oppfyller ellers implementeringsforskrifter under
det direktivet og representerer den beste
tilgjengelige teknologien.
Akershus Energi sin besvarelse
av DNSH 5
I 2022 ble en uavhengig teknisk gjennomgang av kriteriet
er gjennomført av tekniske eksperter i Sweco med juridisk
bistand fra MSA. Rapporten «EU Taxonomy review»
vurderer anvendeligheten av dette kriteriet.
Den konkluderer med at:
• Kriteriet ikke er relevant for å vurdere om fjernvarme
(distribusjon og produksjon) gjør betydelig skade på
målet om «forebygging og bekjempelse av forurens-
ning».
• Insentivet etablert av kriteriet, som skal erstatte fun-
gerende utstyr, installert før kravene til energimerking
med nytt energimerket utstyr, fører ikke til en reduk-
sjon av forurensningene.
• Utstyret som er spesifisert er assosiert med <0,5 % av
totalt utslipp fra et fjernvarmeselskap, og inntil 30 % av
det totale strømforbruket i en bydelsvarmeselskap. Feil
dimensjonering av utstyret kan føre til 10-30 % økning i
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
53
elektrisitet forbruk, mens økodesignmerking av utstyret
i omfang fører til en liten forskjell (<4%) i strømforbruk
og ingen påvirkning på utslipp fra fjernvarmeanlegg.
I et livssyklusperspektiv tolker Akershus Energi dette som
at beste tilgjengelig teknologi er eksisterende teknologi
siden eksisterende utstyr ikke påvirker forurensningsni-
våene, mens produksjon av nytt utstyr vil føre til bruk av
ressurser og energi til produksjonen.
På bakgrunn av dette, er vår vurdering at fjernvarmedis-
tribusjon ikke medfører nevneverdig skade for miljømålet
forebygging og bekjempelse av forurensning.
DNSH 6
Beskytte og gjenopprette biologisk
mangfold og økosystemer
De tekniske screeningkriteriene for miljømålet om bio-
logisk mangfold og økosystemer er særlig knyttet til om
tiltaket oppfyller krav til konsekvensutredninger som følger
av EUs direktiv om konsekvensutredninger
(EIA-direktivet10).
For at fjernvarmeproduksjonen skal bidra vesentlig til opp-
fyllelse av DNSH-kravet må følgende være oppfylt:
• En miljøkonsekvensvurdering (EIA) eller screening er
gjennomført i samsvar med direktiv 2011/92/EU.
• Hvor en miljøkonsekvensvurdering er utført, er nødven-
dige avbøtende og kompenserende tiltak for å beskytte
miljøet iverksatt
• Til områder som er lokalisert i eller i nærheten av
følsomme områder for biologisk mangfold (inkludert
Natura 2000-nettverket av beskyttede områder, UNES-
COs verdensarvsteder og nøkkelområder for biologisk
mangfold, samt andre beskyttede områder), er det
utført en passende vurdering, der det er aktuelt, og
basert på konklusjonene er de nødvendige avbøtende
tiltakene iverksatt.
Akershus Energi sin besvarelse
av DNSH 6
EUs første konsekvensutredningsdirektiv trådte i kraft i 1985
og formelle krav om konsekvensutredning (KU) ble implemen
-
tert i norsk lovgivning gjennom plan- og bygningsloven i 1986.
Vår fjernvarmevirksomhet er etablert i 2001 og med det alle
våre anlegg har vært underlagt regulatoriske tillatelsesproses
-
ser, der miljøkonsekvensutredninger med avbøtende tiltak er
utført når det har vært påkrevd av myndighetene.
Hovedanleggene er lokalisert i by- eller industriområder som
ikke er i nærheten av sårbar natur. Enkelte fjernvarmeanlegg
er lokalisert nær elver og bekker, men er utstyrt med beskyt
-
telsessystem som hindrer olje og kjemikalier i å lekke ut
dersom det oppstår et uhell.
I driftsfasen utføres lovpålagt tilsyn med anlegg, inkludert
inspeksjoner og årlig rapportering om potensielle miljøkonse
-
kvenser med mulighet for tilsyn.
Basert på at aktiviteten utføres i samsvar med all relevant
lovgivning, er det vår vurdering at all varme- og kjøleak
-
tiviteten er oppfyller kriteriet.
Minimumskrav til sosiale
standarder
Minimumskravene til sosiale standarder i EU-taksono-
mien handler om at Akershus Energi, for sine økonomiske
aktiviteter, skal sikre samsvar med OECDs retningslinjer
for multinasjonale foretak og FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettigheter. Det inkluderer samsvar
med prinsippene og rettighetene fastsatt i de åtte grunn-
leggende konvensjonene identifisert i erklæringen fra «den
internasjonale arbeidsorganisasjonen om grunnleggende
prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen» og «den inter-
nasjonale menneskerettighetserklæringen».
I Akershus Energi har vi etablert leveregler som gjelder
for alle ansatte (Code of Conduct). Levereglene legger de
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
54
overordnede føringene for drift. Levereglene er styrende
for hvordan vi opptrer og legger grunnlag for vårt arbeid
med å fremme ansvarlig virksomhet og etterlevelse av
lover og regler.
Arbeid med grunnleggende menneskerettigheter
- Åpenhetsloven
Akershus Energis arbeid med grunnleggende menneske-
rettigheter og anstendige arbeidsforhold er forankret på
konsernets øverste nivå i interne styrende dokumenter.
Vi har utarbeidet krav til våre leverandører i forhold til
deres etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter
og ILO-konvensjoner. Vi gjør uavhengige kontroller
i tråd med allmenngjøringsforskriften/ lov om allmenngjort
tariff11.
I forbindelse med inngåelse av kontrakter skal alle våre
leverandører signere på at de overholder lover og for-
skrifter, og signerer på våre forventninger til at det gjøres
systematisk arbeid med aktsomhetsvurdering og plikter
og innsynsrett med rett til sanksjoner.
Akershus Energi gjennomfører årlig aktsomhetsvurderinger
for konsernet i tråd med OECDs retningslinjer, ytterligere
beskrevet i vår redegjørelse.
Utført 2024
• Gjennomført aktsomhetsvurdering i tråd med
åpenhetsloven
• Gjennomført kontroll i tråd med allmenngjøringsfor-
skriften
Forbedringsområder 2025
• I større grad systematisere løpende og gjennomgående
risikokartlegging av leverandørkjeden og videre arbeide
for å sikre anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden
Korrupsjon
Vi publiserer finansielle tall til børs iht krav samt på hjem-
meside, og er åpne om vårt eierskap og våre investeringer i
tilknyttede selskaper, samt våre ansattes roller i disse selska
-
pene.
Viskalværeåpneogtransparenteivårøkonomisty
-
ringogkommunisererelevant forretningsinforma-
sjonisinhelhet og til rett tid til våre ansatte, eiere og
samarbeidspartnere. Vi følger de til enhver tid gjeldende lover
og regler for løpende regnskapsførselogavleggelseavårs
-
regnskaperitilleggtilalminneligeprinsipperforgod forret-
nings-ogregnskapsskikk. Alle skal ha tillit til at de avgjørelser
som tas i Akershus Energi tas uten utenforliggende påvirkning
og til det beste for selskapet og dets eiere.
Til levereglene følger det detaljerte regler om mottak av gaver
samt innkjøpsregler herunder konkurranseutsetting over visse
terskelnivå. Det finnes rutiner for ansattes handel med verdi
-
papir for å unngå spørsmål om habilitet. Det er utarbeidet et
opplæringsprogram og alle Akershus Energi har gjennomført
dette samt dilemmatrening.
Akershus Energi har etablert gjennomgående og risikobaserte
godkjennings- og internkontrollrutiner, og en fullmaktstruk
-
tur som skal sikre effektiv drift og at beslutninger tas på rett
nivå. Vi har òg etablert et internkontrollsystem som løpende
evalueres.
For å avdekke korrupsjon har Akershus Energi en tilgjengelig
varslingskanal for å sikre muligheter for å si ifra ved mistanker
og misligheter. Varslingskanalen ledes av Compliance manager
som setter ned en varslingsgruppe for å sikre uavhengighet.
Akershus Energi har ingen kjennskap til korrupsjonstilfeller
i 2024 og mener derfor kriteriet er oppfylt.
Utført 2024
• Opprettet og gjennomførte antikorrupsjonstrening
på tvers av hele konsernet
Forbedringsområder 2025
• En grundigere risikovurdering av potensielle leverandø-
rer og potensielle medeiere/samarbeidspartnere med
henblikk på korrupsjonsrisiko og sanksjoner
Rettferdig konkurranse
Akershus Energi AS har en egen innkjøpsfunksjon som
støtter konsernet i sine innkjøp. Det er vedtatt en inn-
kjøpspolicy som gir overordnede føringer for hvordan inn-
kjøpene i konsernet skal gjennomføres. I tillegg til å hjelpe
Akershus Energi til å nå de økonomiske målene, vil AE
igjennom innkjøpsprosessene stille krav som er nødven-
dig for at våre leverandører skal ivareta de forhold som er
viktige for konsernet. Her står menneskerettigheter, gode
HMS-rutiner, bærekraft og antikorrupsjon høyt i fokus og
må tillegges stor vekt i krav til leverandører
Innkjøpspolicy i Akershus Energi AS (AE) har følgende
formål:
• Støtte opp under og sikre at innkjøpsprosesser
i konsernet gjøres på en forsvarlig måte.
• Skal sikre at selskapet oppnår gode vilkår og
markedspris i anskaffelser
• Skal bidra til at selskapet velger leverandører og
produkter som tilfredsstiller våre krav og standarder
• Skal bidra til at selskapet opprettholder godt
omdømme gjennom profesjonalitet i kontakt med
markedet
Figur: OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger
5. Kommuniser
hvordan påvirkningen
er håndtert
4. Overvåk
gjennomføring
og resultater
2. Kartlegg og vurder negativ
påvirkning/skade ut fra egen
virksomhet, leverandør kjede
og forretnings forbindelser
3. Stans, forebygg eller
reduser negativ påvirkning/
skade
6. Sørg for, eller
samarbeid om
gjenoppretting eller
erstatning der det er
påkrevd
1. Forankre
ansvarlighet
i retningslinjer og
styringssystemer
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
55
Policyen skal støtte opp under og sikre at
innkjøpsprosesser i konsernet gjøres på en forsvarlig
måte. Innkjøpsprosessene i konsernet skal gjennomføres
på en profesjonell måte i samsvar med det regelverket
vi er omfattet av og i samsvar med god forretningsskikk.
Vi følger følgende prinsipper:
Konkurranse
Anskaffelser skal så langt som mulig baseres
på reell konkurranse mellom leverandører
Forutberegnelighet
Leverandører skal forstå hvordan de skal opptre
og hvordan deres tilbud vil bli vurdert.
Gjennomsiktighet
og etterprøvbarhet
Vi skal dokumentere bakgrunnen for våre valg
og disposisjoner i anskaffelsesprosessen, og det
skal utarbeides skriftlige beslutningsunderlag.
Proporsjonalitet
Det skal være forholdsmessighet mellom
anskaffelsens verdi/ størrelse og hvordan
den gjennomføres.
Likebehandling
Alle leverandører som deltar i en konkurranse
skal behandles likt, og valg av leverandør skal
gjøres basert på objektive kriterier.
All kraft selges til børs og Akershus Energi AS har ikke, og
har ikke hatt prissamarbeid med andre selskaper om
kraftpriser, prisen fastsettes i markedet.
Akershus Energi AS har i 2024 ikke brutt
konkurranselovgivning. Deler av virksomhetene
til Akershus Energi Varme AS er underlagt Lov om
offentlige anskaffelser, men majoriteten av selskapet
er ikke underlagt disse. Vi ønsker likevel å følge
prinsippene i loven for alle deler av virksomheten.
Utført 2024
Oppdatert innkjøpspolicy med tilhørende retningslinjer og
sjekklister
Skatt
Denne redegjørelsen omfatter følgende skatter og avgifter
(ikke merverdiavgift) men dekker; inntektsskatt, grunnren-
teskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt, produksjonsav-
gift (vind).
Skatt er strengt regulert gjennom lover og forskrifter, og
Akershus Energi bruker betydelige ressurser for å sikre
at dette håndteres korrekt. I tillegg til egne ansatte, har
konsernet knyttet til seg ekstern ressurs som gir ekstra
arbeidskapasitet i pressede perioder samt sikrer oppdatert
kompetanse på lovgivning. Akershus Energi har også en
representant i Fornybar Norges «Fagforum for skatt», som
fungerer som kanal for informasjon, faglig oppdatering og
koordinering av innspill til skattemyndigheter, Finansdepar-
tementet og politikere, samt deltar på den årlige «Forny-
barnæringens skattedag» i regi av Fornybar Norge.
All Akershus Energis virksomhet er i Norge, og skatteplan-
legging på tvers av landegrenser er derfor ikke relevant.
Vannkraft er imidlertid underlag et annet skatteregime
enn resten av konsernet med grunnrenteskatt og andre
særskatter, og AE må sikre at det ikke gjøres feil med allo-
kering av kostnader mellom skatteregimene. All vannkraft
i konsernet er organisert i egne AS. I tillegg til kostnader
som oppstår direkte i disse selskapene, blir de belastet
konserninterne kostnader, som er forankret i konsernin-
terne avtaler som fornyes årlig. Kostnadsfordelingen som
ligger til grunn for disse avtalene følger i stor grad relativt
objektive nøkler, som antall ansatte, antall bilag, antall
kvadratmeter o.l. Fordelingsnøklene vurderes årlig av virk-
somhetslederne, men ligger i stor grad konsekvent fra år
til år og er beskrevet og begrunnet for hvert område/type
kostnad.
I enkelte saker kan det være rom for vurderinger og tolk-
ninger, og AE benytter skattejurister fra konsulent- og
advokatselskaper til avklaringer og rådgivning. I enkelte
tilfeller kontaktes Skattekontoret for storbedrifter eller
Finansdepartementet. Det gis tilleggsinformasjon i ved-
legg til skattemeldingen dersom det er usikkerhet rundt
tolkning av lovgivningen for å sikre at konsernet ikke vil bli
ilagt tilleggsskatt. AE har ikke hatt tvister knyttet til skatt
eller avgifter som har vært behandlet av rettsapparatet
siden konsernetableringen i 1996, men har ved et par til-
feller deltatt som partshjelper for andre kraftselskaper via
vår bransjeorganisasjon Energi Norge (nå Fornybar Norge).
Vi er ikke kjent med at konsernet noen gang har blitt ilagt
bøter eller straffeskatt av skattemyndighetene som følge
av feil.
Skatt hensyntas ved vurdering og lønnsomhetsberegninger
av investeringer, men investeringene trigges først og fremst
av vedlikeholdsbehov, myndighetspålegg (vannkraft), samt
strategiske beslutninger knyttet til ny produksjon eller nye
forretningsområder. Kraftpris og valutakurs påvirker stør-
relsen på flere av skattene Akershus Energi er underlagt og
har derfor stor betydning for konsernets risikobilde. Dette
følges opp med løpende prognoser og scenarieberegninger.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
56
ESRS E4
Biodiversitet og
økosystemer
Strategi og forretningsmodell
Verdens natur og dyreliv forsvinner i et rasende tempo, og
de siste årene har det blitt tydeligere at klimakrisen og
naturkrisen henger tett sammen – i så stor grad at man
ikke kan løse den ene krisen uten å løse den andre. Glo-
balt har ivaretagelse av naturen blitt et voksende fokusom-
råde, men også i nasjonal- og lokalpolitikk, og hos flere av
våre interessenter ser vi et stort engasjement.
Vårt viktigste bidrag til å løse klimakrisen – nemlig mer
fornybar kraft til samfunnet kan også føre med seg en
større negativ påvirkning på naturen. Vi har lenge jobbet
med å bedre forholdene for fisk i våre vassdrag, og fulgt
krav og pålegg gjennom konsesjonsprosessen, men i tillegg
har vi gjennom vår strategi uttalt at vi ønsker å ta et enda
større ansvar for naturen vi beslaglegger og påvirker nega-
tivt gjennom å aktivt gjenopprette og kompensere.
Oppstrømsaktiviteter NedstrømsaktiviteterEgne aktiviteter
Tidshorisonter
Kort Mellomlang Lang
< 1 år 1-5 år > 5 år
Undertema IRO Hvor i verdikjeden Beskrivelse IRO-Utvikling
- Synkende ~ Stabil + Økende
Påvirkning på direkte drivere for tap av natur
Drivere for naturtap
-Arealbruksendringer
Negativ
påvirkning
Egne
aktiviteter
Utbygging av ny kraft kan forårsake naturinngrep som
igjen kan påvirke plante- og dyreliv i og rundt anlegg
~ + +
Drivere for naturtap
-Klimaendringer
Negativ
påvirkning
Egne
aktiviteter
En av de største driverne for tap av biologisk mangfold
er klimaendringene, og vår produksjon av fornybar ener-
gi bidrar til å redusert forbruk av fossile
energikilder
~ + +
Drivere for naturtap
-Forurensning
Negativ
påvirkning
Egne
aktiviteter
Potensielle utslipp av olje som kan påvirke
natur nedstrøms fra våre kraftanlegg
~ + +
Påvirkning på arter og økosystemers tilstand og utstrekning
Påvirkning arter
og økosystemers
tilstand og
utstrekning
Negativ
påvirkning
Egne
aktiviteter
Utbygging og drift av kraftverk kan ha negative
konsekvenser for ulike arter og økosystemer i området.
Disse påvirkningene er særlig kritiske i biologisk
sensitive områder. e fysiske hindringer påvirker
øvrige arter og økosystem.
+ + +
Avhengighet av
økosystemtjenester
Risiko Oppstrøms, Egne
aktiviteter
Finansiell risiko knyttet til strengere/mer komplekse
krav for naturpåvirkning
~ ~ ~
Påvirkning på og avhengighet av økosystemtjenester
Avhengighet av
produserende
økosystemtjenester
Risiko Oppstrøms, Egne
aktiviteter
Fjernvarme er avhengig av kontinuerlig tilgang på råstoff
fra naturen, og en ikke bærekraftig høsting av disse
ressursene kan ødelegge fremtidig grunnlag.
~ ~ ~
Påvirkning på
økosystemtjenester
Negativ
påvirkning
Egne aktiviteter Rekreasjon som muligheter for tur, jakt, og fiske
er økosystemtjenester som andre interessenter
i lokalsamfunnet nyter godt av. Akershus Energi
kan potensielt påvirke tilgang til dette gjennom
ny kraftutbygging.
~ ~ +
ESRS E4
IROer innen biodiversitet og økosystemer
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
57
E4-1:
Omstillingsplan
Våre mål for minimering av naturpåvirkning er i tråd med,
og støtter, Norges nasjonale naturmål. Vår ambisjon er
å bli naturpositive innen 2035 og arbeider i 2025 med å
konkretisere veikartet for både egen virksomhet og
verdikjede.
Kompatibilitet med «Naturavtalen
Det vi vet i dag er at vår strategi inkluderer:
• Forsøke å unngå, der vi kan, de mest sårbare øko-
systemene og områdene for biologisk mangfold i nye
prosjekter
• Prioritere løsninger som reduserer naturinngrep
• Tilpasse oss gjennom å minimere påvirkning, og iverk-
sette avbøtende tiltak
• Aktivt bidra med å bedre naturforhold for å veie opp for
vår naturpåvirkning gjennom restaurering
Naturmål Målsetning Tidsramme Kunming-
Montreal Global
Biodiversity
Framework
Sikre skogbruksressurser
på naturens premisser
100% PEFC
eller
tilsvarende
sertifisert flis
2025 I tråd med
«Naturavtalen»
mål 10 om
Næringer
Vi skal bli naturpositive Netto (+) natur 2035 I tråd med
«Naturavtalen»
mål 14 og 15
om Naturhensyn
Øke produksjon av
fornybar energi
3TWh,
100 %
fornybar
energi
2035 I tråd med
«Naturavtalen»
mål 8 om
Klimatilpasning
ESRS 2 SBM-3:
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter og deres samspill med
strategi og forretningsmodell
Vannkraftverk kan forstyrre akvatiske økosystemer gjen-
nom blant annet endret vannføringsregime og barriere-
effekt for fisk. Vindkraft kan påvirke fugler og flaggermus
gjennom kollisjoner, habitatforringelse og støyforurensning,
spesielt i områder med viktige trekkruter eller hekkeplas-
ser. Bakkemontert solkraft krever store arealer, noe som
kan føre til tap av naturlige habitater. Disse påvirkningene
er særlig kritiske i biologisk sensitive områder, og avbø-
tende tiltak integreres derfor kontinuerlig i vår planlegging
og drift for å minimere miljøpåvirkningen.
Med vekstambisjoner innen varierte former for fornybar
energi kommer ytterligere naturpåvirkning, og desto vik-
tigere for oss at dette er et tema i sentrum oss. Påvirk-
ningen av fornybar energi på biodiversitet og økosystemer
har direkte implikasjoner for vår forretningsmodell, særlig
knyttet til bærekraft, risikohåndtering og langsiktig ver-
diskaping. Økt oppmerksomhet rundt biologisk mangfold
kan påvirke vår finansiering, da investorer og långivere i
økende grad vurderer ESG-kriterier. Myndighetskrav, mil-
jøhensyn og samfunnsforventninger krever at vi integrerer
miljøansvar i hele verdikjeden, fra prosjektutvikling til drift.
Tiltak for å redusere negativ påvirkning, som miljøover-
våking, arealplanlegging og teknologiske forbedringer, er
avgjørende for å opprettholde driftstillatelser og styrke vår
posisjon i markedet.
For oss har det alltid vært et vektig poeng å utnytte lokal-
kunnskap, og at interessenter involveres gjennom dialog
og samarbeid for å sikre aksept og redusere konflikter.
Myndigheter setter rammeverk og krav som påvirker pro-
sjektutvikling, mens lokalsamfunn og miljøorganisasjoner
bidrar med innsikt om økologiske hensyn og potensielle
avbøtende tiltak. Samarbeid med forskningsmiljøer og
teknologileverandører muliggjør utvikling av innovative
løsninger for å redusere avtrykket på naturen.
Systematisk involvering av interessenter bidrar til bedre
beslutningsgrunnlag, økt tillit, og gode løsninger for
naturen. Med det får vi også en forretningsmodell tilpasset
nåværende og fremtidige miljøkrav.
Vesentlige områder
Vi jobber videre med vår kartlegging og analyse av
påvirkning på vesentlige naturområder og arter i 2025.
Håndtering av vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter
E4-2 / MDR-P:
Retningslinjer for biologisk mangfold
og økosystemer
I Akershus Energi gjør vi løpende vurderinger av effekten
av miljøtiltak gjennom rådgivning fra fagekspertise, dialog
med interessenter og myndigheter. Lokalkunnskap og
bistand fra fagmiljøer hjelper oss å forstå vår påvirkning
bedre og bidrar til at vi kommer frem til de best stedstil-
passede og effektive avbøtende tiltak for naturmiljøet.
Alle våre kraftverk påvirker i større eller mindre grad det
biologiske mangfoldet og økosystemene der de er eta-
blert. Gjennom konsesjonsbehandling av vann- og vind-
kraftverkene våre er det fastslått at det er nødvendig å
gjennomføre avbøtende miljøtiltak. Akershus Energi jobber
kontinuerlig med å sikre at vi oppfyller konsesjonsvilkå-
rene som er fastsatt, gjennom interne handlingsplaner og
internkontrollrutiner. Eksempler på interne miljøtiltak ved
våre kraftverk er løpende undersøkelsesprogram for fisk,
fugl og skog, tilbakeføring av midlertidige arealer, slipp av
minstevannføring og forbedringstiltak i fisketrapper.
For nye prosjekter skal vi gjennom vår prosjektmodell
sørge for at vi gjennomfører konsekvensvurderinger (KU/
EIA) av nye områder og verdikjede. Vi skal gjennomføre
tidlige risikoanalyser og utarbeide miljøkartlegginger for
å vurdere potensiell påvirkning på biologisk mangfold og
økosystemer i potensielt nye prosjektområder. Enten det
skal bygges et nytt kraftverk eller gjøres oppgraderinger i
et eksisterende kraftverk (i form av endret arealbruk eller
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
58
rådighet et solkraftprosjekt for tidligfase pilotering av
naturpoengmetodikken, noe som gir verdifull innsikt i
hvordan metoden kan implementeres i praksis.
Arbeid med toveis fiskevandring i Skien – Vannkraft
For sjette år på rad ble det i 2024 gjennomført fiskeunder-
søkelser i Skiensvassdraget. I samarbeid med Universitetet
i Sør-Norge, NINA og Grenland Sportsfiskere har vi kartlagt
laksens vandringsmønster i nedre del av vassdraget.
De tre siste årene har fokuset vært på nedvandring av
fisk (laksesmolt) fra Norsjø og forbi kraftverkene på
Skotfoss og Klosterfoss. Resultatene vil oppsummeres
i en sluttrapport i løpet av 2025.
Fugl, revegetering og tilbakeføring - Vind
Arbeidet med revegetering og istandsetting i Odal Vind-
kraftverk er ferdigstilt i tråd med vilkårene i MTA-plan.
Som en del av konsesjonen ble det satt vilkår om at Odal
Vindkraftverk skulle utarbeide et forslag til for- og
etterundersøkelser knyttet til vindkraftverkets virkninger
for gammelskog, skogsfugl og rovfugl, herunder en
kartlegging av spillplasser for storfugl og orrfugl og
eventuelle hekkeplasser for vepsevåk, hønsehauk og
fiskeørn. Forundersøkelsene ble utført før vindkraftverket
ble bygget og etterundersøkelsene skal foretas i opptil
10 år etter idriftsettelse. Hvor ofte etterundersøkelsene
skal gjøres innenfor disse 10 årene varierer litt mellom
de ulike fugleartene.
Mål og indikatorer
MDR-T:
Mål knyttet til biologisk mangfold
og økosystemer
Vi har satt de samme indikatorene som tidligere arbeidet
etter i vår vannkraftvirksomhet, men vil gå opp dette
igjen igjennom 2025. Tilsvarende vil tidshorisonter for
måloppnåelse gås opp.
økt vannressursutnyttelse) må det søkes konsesjon med
tilhørende konsekvensvurderinger for biologisk mang-
fold og økosystemer som blir berørt av denne lokaliteten.
Myndighetene fastsetter til slutt i et vedtak eller konsesjon
hvilke avbøtende miljøtiltak som skal gjennomføres ved
anlegget.
Det er innsikt fra tidligere risikoscreeninger og konse-
kvensutredninger som gir et viktig grunnlag i vår dobbel
vesentlighetsanalyse om avhengigheter, påvirkninger,
risikoer og muligheter rundt biologisk mangfold og øko-
systemer. Denne prosessen fremhever viktigheten av
tidlige vurderinger ved oppstart av nye prosjekter for å
unngå og redusere potensielle konsekvenser for biologisk
mangfold og økosystemer
I løpet av 2024 har vi hatt mye fokus på natur, dette arbei-
det fortsetter i 2025 med å sikre at vi har tilstrekkelig med
prosedyrer, rutiner og sjekklister for å oppnå våre ambisjo-
ner om naturpositivitet.
E4-3 / MDR-A:
Pågående og planlagte tiltak for
biologisk mangfold og økosystemer
I løpet av 2024 tatt flere steg mot å møte vår ambisjon om
netto-positive energiprosjekter fra 2035.
Metodikk for naturregnskap, med pilotering - Sol
Bransjen har, i regi av Fornybar Norge, gått sammen om
å finansiere utviklingen av en felles metodikk for prosjekt-
basert naturregnskap i samarbeid med ledende eksperter
på feltet. Mens klimaregnskap lenge har hatt en etablert
standard gjennom GHG-protokollen, har det manglet en
tilsvarende metodikk for aktører med ambisjoner om å
utvikle ny fornybar energi med økt hensyn til natur. For
å kunne ta strategiske beslutninger i prosjektdimensjonen
har det derfor vært et behov for å samle ulike tilnærminger
til én helhetlig metode.
Den nye metodikken bygger på internasjonale standarder,
men er tilpasset norsk forvaltning og norske forhold for
å sikre praktisk anvendelse i norske prosjekter. Akershus
Energi har bidratt aktivt i utviklingen ved å stille til
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
59
ESRS E5
Ressursbruk
og sirkulær
økonomi
Strategi
Avfall og spesielt kildesortering er et tema Akers-
hus Energi har jobbet med lenge. Det er også et tema
som blir veldig synlig for oss i vassdragene vi opererer,
ettersom vannet og elvene fører med seg både organisk
materiale og avfall inn på grinda. Grindrenskerne våre tar
opp flere tonn med biologisk materiale hvert år.
Store deler av dette flises opp og doneres til lokale
idrettslag, og avfallet sorters ut. Å øke kildesorteringsgra-
den vår har vi jobbet med kontinuerlig. Vi er også kjent
med å benytte avfallsprodukter i fjernvarmen vår, både
i form av grot og spillvarme. Fremover skal vi i tillegg
jobbe tettere opp mot leverandører for å finne sirkulære
modeller i de nye prosjektene våre.
Tidshorisonter
Kort Mellomlang Lang
< 1 år 1-5 år > 5 år
Undertema IRO Hvor i
verdikjeden
Beskrivelse IRO-UTVIKLING
- Synkende ~ Stabil + Økende
Ressursbruk og sirkulær økonomi
Ressurstilførsel og
ressursbruk
Negativ
påvirkning
Oppstrøm Negativ påvirkning på ressursbruk i verdikjede gjennom en
avhengighet av jomfruelige og sjeldne materialer til ny
energiproduksjon.
~ ~ +
Avfall Negativ
påvirkning
Nedstrøm Det generes store mengder avfall ved endt levetid for kraftverkene.
Sirkulære modeller bør etterstrebes.
~ ~ +
Avfall Negativ
påvirkning
Egne
operasjoner
Det genereres avfall i driftsperioden av anleggene, og spesielt
ved større arbeider.
~ ~ +
Avfall Positiv
påvirkning
Egne
operasjoner
Akershus Energi har en positiv påvirkning på avfall gjennom
resirkulering av avfall fra vannkraftproduksjon, samt gjenvinning av
materialer. Vi henter eksempelvis opp avfall fra elver som siden
ombrukes, og sorterer avfall fra produksjon og kontorvirksomhet.
~ ~ +
Ressursbidrag
fra produkter og
tjenester
Positiv
påvirkning
Egne
operasjoner
Akershus Energi sikrer stabil tilgang til varme og kjøling for sine
sluttbrukere gjennom fjernvarme som benytter restprodukter og
spillvarme. Dette fører til at strømnettet avlastes og man i tur
krever mindre arealer for å bygge ut mer energi.
~ ~ +
Ressursbidrag
fra produkter og
tjenester
Mulighet Nedstrøms Akershus Energi har mange samarbeidsfora og samarbeidspartnere,
og er også i en posisjon til å kunne utnytte muligheter som oppstår
som følge av økt grad av sirkulærøkonomi i bransjen. .
~ ~ +
ESRS E5
IROer innen ressursbruk og sirkulær økonomi
Oppstrømsaktiviteter NedstrømsaktiviteterEgne aktiviteter
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
60
ESRS 2 SBM-2:
Interessenters synspunkter
og tilbakemeldinger
Akershus Energis kilder til interessenters synspunkter og
tilbakemeldinger rundt vår ressursbruk og bidrag til en
sirkulær økonomi kommer fra flere instanser. Spesifikt
rundt vår ressursbruk og sirkulærøkonomi er det følgende
temaer vi arbeider med, sammen med våre interessenter:
Leverandører og bransjeforeninger - Ressursbruk
I vår oppstrøms verdikjede er flere av våre komponenter
innen IKT avhengige av råvarer sjeldne metaller til lik-
het med mange andre teknologier. I den globale grønne
omstillingen vil øke presset på strategisk viktige råmate-
rialer for å oppnå vår strategi. Gjennom tett dialog med
forskningsinstitusjoner, bransjeforeninger og leverandører
holder vi øye med utviklingen blant annet bruk av
gjenvunnet ressurser i nye løsninger.
Regulanter - Avfall
Akershus Energi er underlagt forventninger fra lokale
kommuner som igjen har sine mål for å øke materialgjen-
vinning. Samtidig er farlig avfall regulert i avfallsforskriften
kapittel 11. Om vi som selskap produserer mer enn én kg
farlig avfall har vi med det innleveringsplikt. Vi har jevnlig
dialog med avfallsleverandører gjennom rapportering og
ved manglende sortering fra vår side.
Som verger av elvene vi er lokalisert utnytter vi også
muligheten for å fange opp samfunnets avfall. Ved
kraftstasjonene blir betydelige mengder avfall samlet inn
fra vassdragene der vi tar ansvar for sortering og gjenvin-
ning, og biologisk materiale går til gjenbruk for frivillige
organisasjoner.
Lokalsamfunn, leverandører, frivillige
organisasjoner og naturen - Avfall
Ved blant annet å delta på Klosser innovasjon, informa-
sjon- og opplysningsmøter i regi av Motvind får vi informa-
sjon om viktige problematikker som lokalsamfunn og andre
interessenter er opptatt av at vi hensyntar. I tråd med vår
økende satsning mot vind er vi bevisste på at bransjen
som helhet og interessenter er opptatt av problematikken
rundt deponi av blad ved endt levetid på turbiner. Det er
også en forventning fra interessentene om at vi gjenbruker
eksisterende infrastruktur i nyutbygging; e.g. skogsveier for
å minimere belastningen på naturen som vi også hen-
syntar i design av anleggene.
Grunneiere – Avfall
Vi har en kort vei til kontakt med grunneiere for å innhente
synspunkter og tilbakemeldinger, og våre ansatte ved
lokalitetene er tilgjengelige på telefon. Vi låner området til
kraftproduksjon og ønsker tett samarbeid, med det skal vi
holde og etterlate naturen og området i god stand.
Kunder og eiere – Ressursbruk og -bidrag
I Akershus Energi produserer vi fornybar energi og som
belyst i vår verdikjede er våre kunder relatert til fjernvar-
menettet, større næringsaktører og energi som selges på
markedet. Gjennom jevnlig dialog med våre eiere får vi en
forståelse for næringsplaner og kraftbehovet i fremtiden.
Synspunkter og tilbakemeldinger fra nye og eksisterende
direktekunder mottas jevnlig spesielt i Akershus Energis
forretningsområde for fjernvarme, som arbeider kontinu-
erlig med mulighetene for å sikre stabil tilgang til fornybar
energi for sine sluttbrukere ved å benytte restproduk-
ter som trevirke fra kantsoner, grener og topper av trær
(GROT), samt og spillvarme fra kloakk, skianlegget Snø og
industriområder. Dette fører til at strømnettet avlastes og
man i tur krever mindre arealer for å bygge ut mer energi.
Retningslinjer for håndtering av
påvirkninger, risikoer og muligheter
ESRS 2 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for
å identifisere og vurdere vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
knyttet til ressursbruk og sirkulær
økonomi
Vi identifiserer og vurderer kontinuerlig hvordan vår
ressursbruk påvirker miljøet, samt risikoer og muligheter
knyttet til sirkulær økonomi. Dette omfatter økende krav
til resirkulering, tilgang til bærekraftige materialer og
regulatoriske endringer som påvirker vår virksomhet
både i drift, prosjekt og i eierstyring.
Ressursbruk
Prosessen for å identifisere og vurdere påvirkninger, risikoer og
muligheter gjennomføres i hovedsak av andrelinje i arbeidet
med vår doble vesentlighetsanalyse. I arbeidet er konsernets
verdikjeder definert, og vi har overordnet kartlagt hvilke ressurser
som går inn for at vi kan levere på vår strategi og sikre fornybar
energi til markedet. Analysen følges opp årlig, og ved endringer i
eierskap eller strategi.
Ressursbidrag
Prosessen for å kartlegge påvirkninger, risikoer og muligheter for
økt ressursbidrag foregår i en masterplan for våre oppgrader-
ingsprosjekter. Slike prosjekter, og andre ENØK-intiativer bidrar
til mer produksjon og med det mer inntjening. Slike muligheter
kartlegges kontinuerlig av produksjonsenhetene.
Avfall
I Akershus Energi har vi lenger erfaring med å sortere av-
fallsstrømmer og etterspørre data fra våre leverandører
nedstrøms i tråd med regulatoriske krav og egeninnsats. Vi har
jobbet med å forstå og redusere vår avfallspåvirkning ved å
implementere LEAN-metodikk, som sikrer effektiv ressursbruk
og reduserer unødvendig sløsing. Gjennom bedre organisering av
arbeidsstasjoner og lager har vi etablert systemer som forbedrer
arbeidsflyten, minimerer unødvendige innkjøp og øker sirkularitet
ved å redusere avfall og sikre bedre ressursutnyttelse.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
61
Retningslinjer
E5-1
Retningslinjer for ressursbruk
og sirkulær økonomi
Sammendrag om våre retningslinjer
Akershus Energi har etablert retningslinjer for bærekraftig
ressursbruk og sirkulær økonomi, som tilrettelegger for
gjenvinning, øker bruken av sekundære materialer der det
er mulig og sikrer lang levetid på våre anleggskomponen-
ter. Disse retningslinjene omfatter både innkjøpsstrategier
og ressursbruk i energiproduksjon, vedlikeholdsrutiner
og avfallshåndtering.
Ressursbruk
Trinnvis utnyttelse av ressurser i fjernvarmeproduksjonen
Vi følger prinsippet om trinnvis utnyttelse av ressurser
for at vår energiproduksjon baserer seg på optimal bruk av
ressurser med høyest mulig verdiskaping før energiutnyt-
telse. Med det utnytter vi først sol, omgivelsesvarme og
spillvarme før biomasse. All elektrisitet som går med til
varmepumper og elkjeler kjøper vi opprinnelsesgarantier
for. Vi har en strategi om å søke å utnytte andre
overskuddsenergikilder i vårt område i fremtiden
i samspill med biomasse.
Som en del av vår innkjøpsstrategi rundt biomasse
prioriterer vi:
• Sertifisert biomasse fra skogbruk som er
PEFC-godkjent, for å sikre ansvarlig ressursbruk.
• Lokal biomasse der det er mulig, for å redusere
transportrelatert karbonavtrykk.
• Samarbeid om ytterligere bærekraftstiltak
sammen med leverandører.
Våre leverandører av biomasse søker å følge kaskade-
prinsippet for trinnvis utnyttelse hvor leveranser til oss
er oftest biprodukter og restmaterialer fra skogbruk og
treforedlingsindustri, som topper, greiner og trevirke som
ellers ville gått til avfall eller hatt lavere bruksverdi. Med
det er vår bruk av biomasse i tråd med prinsippene for
sirkulær økonomi, der energiutnyttelse er siste ledd
i verdikjeden etter at trevirke og biologiske materialer
har vært utnyttet til høyere verdiformål.
Gjennom disse tiltakene jobber vi for at vår energiproduk-
sjon bidrar til både klima- og ressursmål, samtidig som
vi ivaretar en effektiv ressursforvaltning.
Vedlikeholdsrutiner og levetidsforlengelse av utstyr
Akershus Energi har implementert systematiske
vedlikeholdsrutiner for å forlenge levetiden på utstyr
og infrastruktur, samt redusere behovet for nye
materialer. Dette inkluderer:
Forebyggende vedlikehold av energi- og driftssentraler,
anlegg og tekniske installasjoner.
• Systematisk overvåking av slitasje og
oppgraderinger for å sikre driftssikkerhet.
• Bruk av resirkulerte eller oppgraderbare
komponenter der det er mulig.
Avfallshåndtering og rapportering
Vi har en dedikert avfallsprosedyre som sikrer at alt
avfall håndteres korrekt og i tråd med gjeldende forskrifter
og kommunale pålegg. Vi har etablert avfallssorterings-
systemer på alle lokasjoner.
Farlig avfall håndteres, deklareres og leveres til godkjente
mottak årlig, i samarbeid med sertifiserte avfallshåndte-
ringsselskaper. Vi fører løpende statistikk og rapportering
over avfallsmengder og leveranser via Altinn og
avfallsdeklarering.no.
Mål og indikatorer for ressursbruk,
avfall og ressursbidrag
E5-3 / MDR-A:
Mål knyttet til ressursbruk
og sirkulær økonomi
Akershus Energi har et konsernmål om en sorteringsgrad på 95
%, som muliggjør at størst mulig andel av vårt genererte avfall
blir material- eller energiutnyttet. Målet følges opp gjennom
regelmessige avfallsrapporter fra våre samarbeidspartnere.
Vi vil i løpet av 2025 vurdere kontinuerlig tiltak for å forbedre
rapporteringen av ressursbruk og sirkularitet ved å vurdere
mer spesifikke mål for:
• Reduksjon av totalt avfall og farlig avfall.
• Andel resirkulerte materialer brukt i anleggsprosjekter.
• Utvikling av mer differensierte indikatorer for ulike
materialstrømmer.
• Tydeliggjøring av hvordan data og mål operasjonaliseres
på anleggs- og prosjektnivå.
Indikator 2021 2022 2023 2024 Mål* Tidshori-
sont
Fremdrift
mot mål
Kildesorte
-
ringsgrad (%)
78 % 98 % 86 % 90% 95 % Kort
(1-5år)
+4%
PEFC- eller
likeverdig
sertifisert
flis (%)
- - - 100% 100 % Kort
(1-5år)
+100%
*Begge mål er frivillige
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
62
ESRS E5-4:
Inngående ressurser
Innen varme er biologiske innsatsfaktorer biomasse (flis, pellets,
bioolje, organiske biprodukter) til stabilisering av fjernvarmepro
-
duksjon. Tekniske materialer er Metall, betong og plast brukt i
prosjekt og drift av infrastruktur.
ESRS E5-5
:
Utgående ressurser (Avfallshåndtering)
Akershus Energi genererer ulike avfallsstrømmer knyttet til
energiproduksjon, prosjekter og drift. Hovedstrømmene innen
biologisk avfall er bioavfall og slam, masser og uorganisk mate
-
riale, og papp, papir og kartong. Teknisk avfall inkluderer metal-
ler, betong, plast og elektroniske komponenter fra anleggsdrift
og vedlikehold. Vanlige metaller er aluminium og kobber, og
IKT-utstyr kan inneholde kritiske råvarer og sjeldne jordarter. I
tillegg håndteres farlig avfall, inkludert spillolje, oljeforurenset
masse, rengjøringsartikler, maling, kjemikalierester og flyveaske
fra forbrenningsprosesser. Materialinnholdet i disse avfalls
-
strømmene vurderes kontinuerlig for å optimalisere sortering,
gjenbruk og forsvarlig deklarering av farlig avfall.
Dataens opprinnelse og metoder for datainnsamling:
Akershus Energi mottar avfallsrapporter fra våre samar-
beidspartnere basert på deklarert avfall. Disse rapportene gir
detaljert informasjon om avfallstyper og mengder. Dataene i
rapportene stammer hovedsakelig fra direkte målinger utført
ved innsamling og mottak av avfall hos avfallsleverandør.
I tilfeller hvor direkte måling ikke er mulig, benyttes volu
-
mestimater basert på standardiserte omregningsfaktorer og
historiske data. Våre varierte leverandører rapporterer til oss,
med tilgang til dashbord for oversikt. Farlig avfall tilgjenge
-
liggjøres på https://www.avfallsdeklarering.no/.
Antakelser
Det antas at avfallshåndterere anvender standardiserte
omregningsfaktorer når direkte veiing ikke er praktisk for å
estimere vekt basert på volum. Det antas også at avfalls
-
håndterere har ambisjoner og insentiver for å sikre at pro-
duktene og materialene vi leverer følger avfallshierarkiet for
å sikre ressursene så lenge som mulig i omløp, og at dette er
et kontinuerlig arbeid de arbeider med for å sikre nye forret
-
ningsmodeller. Det antas òg at alt farlig avfall som deklareres
går til energigjenvinning.
Indikator
Enhet
2022 2023 2024
Avfall til resirkulering eller gjenbruk
Farlig avfall omdirigert til resirkulering eller gjenbruk
-Forberedt for ombruk
Tonn N/A N/A N/A
-Materialgjenvinning
Tonn - - 3
-Gjennom annen behandling
Tonn 38
Sum farlig avfall omdirigert til resirkulering eller
gjenbruk
41
Ordinært avfall omdirigert til resirkulering eller
gjenbruk
-Forberedt for ombruk
Tonn N/A N/A N/A
-Materialgjenvinning
Tonn 111
-Gjennom annen behandling
Tonn 39
Sum ordinært avfall omdirigert til resirkulering
eller gjenbruk
150
Avfall til forbrenning eller deponi
Farlig avfall sendt til forbrenning eller deponi
Tonn 0
-Til forbrenning
Tonn 0
-Til deponi
Tonn 0
-Til annen behandling
Tonn 0
Ordinært avfall sendt til forbrenning eller deponi Tonn 781
-Til forbrenning
Tonn 31
-Til deponi
Tonn 59
-Til annen behandling
Tonn 690
Ikke gjenvunnet avfall Tonn 781
%- ikke gjenvunnet avfall % 9
Total farlig avfall Tonn 41
Total radioaktivt avfall Tonn 0
Totalt generert avfall
Tonn
328* 212* 972
Sorteringsgrad % 97
*Tidligere beregninger ekskluderer aske
ESRS S1
Egne ansatte
Strategi og forretningsmodell
Ett av hovedsatsningsområdene i vår strategi
er at Akershus Energi skal være en attraktiv
arbeidsgiver. For oss handler dette om at våre
ansatte har et meningsfylt arbeid der de
opplever stor grad av medvirkning og mestring.
Våre kjerneverdier – sikkerhet, samhold og
framtidsrettet – er med oss i alt vi gjør. Disse
verdiene fungerer som viktige standarder for
alle ansatte, og skal bidra til gjennomtenkte
og kloke beslutninger i hverdagen.
Siden verdiene er utviklet internt, og med bred
medarbeiderinvolvering, har de et sterkt forankret
eierskap i organisasjonen. Disse verdiene danner
grunnlaget for vår kultur og arbeidsmåte, og sikrer
at vi sammen bygger en trygg, inkluderende og
fremtidsrettet arbeidsplass.
ESRS 2 SBM-3:
Vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter og deres samspill
med strategi og forretningsmodell
Følgende temaer har blitt identifisert som
vesentlige innen ESRS S1 Egne ansatte:
Tidshorisonter
Kort Mellomlang Lang
< 1 år 1-5 år > 5 år
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
63
ESRS S1
Egne ansatte
Undertema IRO Hvor i
verdikjeden
Beskrivelse IRO-Utvikling
- Synkende ~ Stabil + Økende
Arbeidsforhold
Helse og
sikkerhet
Negativ
påvirkning
Egne
aktiviteter
Negativ påvirkning på Akershus Energi sine ansatte knyttet til
helsefarer ved håndtering av maskiner og utstyr i drift.
~ + +
Helse og
sikkerhet
Risiko Egne
aktiviteter
Akershus Energi står overfor risikoer knyttet til helse, miljø og
sikkerhet (HMS) i ulike deler av virksomheten. En alvorlig uøn-
sket hendelse kan få betydelige konsekvenser for både ansatte
og driften.
~ + +
Arbeidstid og
balanse
Negativ
påvirkning
Egne
aktiviteter
Potensiell negativ påvirkning på ansatte i beredskap som kan
måtte jobbe til ugunstige tider og lange vakter i perioder med
uforutsette hendelser, noe som kan føre til høyt arbeidspress.
~ + +
Likebehandling og like muligheter for alle
Likestilling og lik
lønn for arbeid av
lik verdi
Positiv
påvirkning
Egne
aktiviteter
Akershus Energi kan ha en positiv påvirkning på mangfold og
likestilling ved bla. å øke andel kvinner i stillingskategorier som i
dag består av få kvinner.
+ + +
Mangfold Mulighet Egne a
ktiviteter
Akershus Energi har mulighet for økt rekruttering av talenter
på grunn av sin posisjon i en attraktiv og fremtidsrettet
bransje. Dette gir en unik mulighet til å tiltrekke oss dyktige og
talentfulle ansatte, som kan bidra til å styrke organisasjonens
kompetanse og innovasjonsevne.
+ + +
Oppstrømsaktiviteter NedstrømsaktiviteterEgne aktiviteter
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
64
ESRS 2 SBM-2:
Interessenters interesser
og synspunkter
Akershus Energi har satt seg ambisiøse mål frem mot
2035, og vi jobber fokusert og strukturert for å nå dem.
Dette stiller store krav til organisasjonen vår når det
gjelder arbeidsmetoder, endringstempo og forventninger.
For å skape trygghet og forutsigbarhet for alle ansatte, er
det viktig at vi jobber strukturert og planmessig, med god
informasjonsflyt og riktig nivå på involvering, samtidig som
vi sikrer fremdrift og utvikling.
I arbeidet mot å nå vår visjon, setter vi helse, miljø og sik-
kerhet først. Våre medarbeidere skal oppleve å være trygge
på jobb, og å komme friske hjem hver dag. Dette krever
gode og forebyggende rutiner som reduserer risikoen for
uhell, skader og arbeidsrelatert sykdom. Vi skal også ha en
sterk kultur for kontinuerlig evaluering og forbedring, slik
at vi alltid utvikler oss i riktig retning.
Vi skal ha et arbeidsmiljø preget av involvering, inkludering,
likestilling og mangfold. Mobbing, trakassering og diskri-
minering har ingen plass hos oss, og vi aksepterer ikke
forskjellsbehandling. Vi jobber aktivt på tvers av organi-
sasjonen for å sikre like muligheter for alle, uavhengig av
kjønn, graviditet, foreldrepermisjon, omsorgsoppgaver,
etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell
orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Dette
gjenspeiles i alt fra ressursplanlegging og rekruttering til
lønns- og arbeidsvilkår.
Som arbeidsgiver ønsker Akershus energi engasjerte og
involverte medarbeidere, som føler seg reelt invitert til å
dele sine erfaringer og meninger. For at samarbeidet skal
oppleves troverdig, må vi jobbe målrettet og kontinuerlig
for å opprettholde en åpen dialog og gjensidig tillit mel-
lom ledelse og ansatte. Grunnlaget for dette samarbeidet
legges gjennom faste og planlagte møtearenaer, samt en
kultur der vi tar tak i saker og utfordringer når de oppstår.
I tillegg til engasjerte fagforeningsrepresentanter har vi
et aktivt arbeidsmiljøutvalg (AMU) som jobber på tvers av
organisasjonen for å ivareta våre medarbeideres trivsel og
arbeidsvilkår. Her er både konsernledelse og medarbei-
dere representert, og på agendaen står blant annet viktige
temaer som sykefravær, arbeidsforhold, inkludering og
mangfold.
Vi er opptatt av en åpen og trygg varslingskultur. Alle
ansatte får opplæring i våre varslingsrutiner, og det skal
være lav terskel for å si ifra om kritikkverdige forhold. Vars-
linger skal håndteres profesjonelt, og våre medarbeidere
skal være trygge på at meldte bekymringer blir tatt
på alvor.
Risikovurdering- og undersøkelse: egne ansatte,
innleide og arbeidssøkere
Vi har gjennomført risikoanalyser på forretningsnivå og
innen HMS, vernerunder og medarbeiderundersøkelse i
2024.
Risikoanalysene gjennomføres med hensikt å kartlegge
nåsituasjon, og å få innsikt og forståelse for ulike risikoer
og muligheter som kan påvirke medarbeidere i konsernets
drifts- og administrasjonsorganisasjon. Dette vil ligge til
grunn for det videre arbeidet med å involvere og inklu-
dere, hindre diskriminering og å fremme likestilling i vårt
konsern.
Årets medarbeiderundersøkelse ble nøye analysert og
vurdert av Konsernledelsen, og ble i etterkant etter-
fulgt av strukturerte, individuelle intervjuer av et tilfeldig
utvalg medarbeidere for å få økt forståelse for resultatet
av undersøkelsen. Det er lagt konkrete planer for videre
arbeid med kultur og arbeidsmiljø i etterkant.
I 2024 ble det gjennomført et utviklingsprosjekt for mang-
fold og inkludering i konsernet. Det ble foretatt gruppein-
tervjuer av ulike grupper for å favne bredt og det ble brukt
semistrukturerte spørsmål for å gå i dybden på temaet
og finne nærmere ut av hvordan vi skal jobbe videre med
disse temaene hos oss. Alt ble referatført og oppsummert
og er med i grunnlaget i det videre forbedringsarbeidet på
dette området.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
65
Styring
S1-1 / MDR-P:
Strategier i forbindelse med egen
arbeidsstyrke
Utgangspunktet for vårt arbeid med å hindre diskrimine-
ring og å fremme likestilling er forankret i Konsernstyret
og i Konsernledelsen. Det foreligger styringsdokumenter
for etisk og redelig forretningsdrift, der vårt standpunkt
gjeldende samfunnsansvar og bærekraft er integrert.
HR, sikkerhet og bærekraft er svært viktige områder for å
lykkes med konsernets overordnede forretningsstrategi,
og det pågår kontinuerlig forbedringsarbeid for å beslutte
relevante målsettinger og å lage, følge opp og evaluere
konkrete planer.
S1-2:
Rutiner for kontakt med egne arbeids-
takere og arbeidstakerrepresentanter
om påvirkninger
God dialog mellom Akershus Energi og våre medarbei-
dere er kritisk for at vi skal lykkes med våre målsettin-
ger. Overordnet har vi etablerte møtearenaer med lokale
verneombud, og jevnlige og strukturerte møtepunkter med
fagforeningsrepresentanter og konsernets arbeidsmiljøut-
valg (AMU). Allmøter gjennomføres jevnlig, og ved oppstått
behov. Disse møtene gjennomføres alltid med mulighet for
å delta digitalt.
I driftsorganisasjonen har vi HMS satt i system, noe som
eksempelvis innebærer rutiner for ukentlige møter i de
ulike driftsavdelingene for å avdekke HMS-risiko. Det
gjennomføres regelmessige samtaler mellom ledere og
medarbeidere, og også individuelle «Sikker jobb-analyser»
når arbeidsoppgaver som kan medføre risiko skal utføres.
S1-3:
Rutiner for å avhjelpe negative
påvirkninger og kanaler der egen
arbeidsstyrke kan gi uttrykk for
bekymringer
Akershus Energi har flere kanaler der våre medarbeidere
kan løfte sine bekymringer. Dersom det er behov for å
varsle om kritikkverdige forhold har konsernet en definert
varslingsrutine som ligger beskrevet og er tilgjengelig for
alle ansatte på vårt felles intranett.
Våre medarbeidere kan alltid gi tilbakemeldinger gjennom
linjevei, tillitsvalgte, vernetjenesten og konsernets arbeids-
miljøutvalg. Videre kan tilbakemeldinger gis gjennom den
årlige medarbeiderundersøkelsen, til HR eller til andre
representanter for ledelsen.
S1-4 / MDR-A:
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger
på egen arbeidsstyrke og strategier for
å håndtere vesentlige risikoer og utnytte
vesentlige muligheter i forbindelse med
egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av
disse tiltakene
Noe av det viktigste vi kan gjøre for å håndtere våre iden-
tifiserte risikoer er å opprettholde og videreutvikle den
sterke HMS-kulturen vår. HMS skal alltid komme først, og
vi har forpliktet oss til HMS-løftet i regi av Fornybar Norge.
At HMS er øverst på agendaen skal være en selvfølge i
arbeidshverdagen til både egne ansatte, innleide og mid-
lertidige ressurser. Vi har en nullvisjon gjeldende yrkesre-
laterte skader, og arbeider strukturert og planmessig med
avviks- og forbedringsarbeid.
Tiltak innen HMS har for 2024 vært beslutningen om utvi-
delse av operative HMS- og beredskapsressurser fra én til
to personer. Vi holder på vår godt implementerte avviksre-
gistrering (RUH: registrering av uønskede hendelser), som
igjen følges opp med konkrete tiltak for ivaretakelse og
forebygging for hvert tilfelle.
Vi fortsetter også med å gjennomføre prosedyren «Sikker
jobb-analyse» (SJA) for alle arbeidssituasjoner som kan
medføre fare for våre medarbeidere. Som pålagt i arbeids-
miljøloven er vi tilknyttet bedriftshelsetjeneste som benyt-
tes til rådføring innen forebyggende og oppfølgende arbeid
innen HMS.
Konsernet har et eget HMS-dashboard på plass, der alle
måltall innen HMS kan følges og analyseres per kvartal.
Gjeldende risikoen rundt kontinuerlig beredskap er det i
2024 blitt gjennomført et forbedringsarbeid gjeldende de
deler av organisasjonen som arbeider etter faste arbeids-
tider og vaktplaner. Dette arbeidet vil gi bedre oversikt
over arbeidede timer, og være et viktig underlag for videre
arbeid med å sikre en mer balansert og bærekraftig
arbeidsbelastning på medarbeiderne det gjelder.
Gjeldende identifisert positiv påvirkning og muligheter
innen mangfold, ser vi muligheter til tiltak gjennom våre
fremtidige vekstplaner. Vi skal ansette flere medarbeidere
fremover, og ser rekrutteringsprosessen som et viktig
verktøy for på sikt å øke kvinneandelen, redusere gjen-
nomsnittsalderen og tiltrekke oss søkere med annerle-
des bakgrunn. Derfor er det i 2024 besluttet og påbegynt
arbeid med en helhetlig rekrutteringspolicy for konsernet.
Konsernet har i 2024 besluttet oppstart av et nytt traine-
eprogram, hvor vi rekrutterer inn to nyutdannede studenter
til fast ansettelse i selskapet. Det er også etablert et eget
nettverk for unge ansatte (under 35 år). Disse tiltakene
bidrar til å gjøre Akershus Energi til en enda mer attraktiv
arbeidsplass for unge talenter, og sikre god kompetanseo-
verføring mellom generasjoner.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
66
Mål og indikatorer for egne ansatte
S1-5 / MDR-T:
Mål for hvordan vesentlige negative
påvirkninger skal håndteres, positive
påvirkninger styrkes og vesentlige
risikoer og muligheter håndteres
Konsernets HMS- og HR-relaterte målsettinger fastsettes
av Konsernledelsen, og inngår i det overordnede strate-
giske arbeidet for utvikling av forretningen i tråd med
våre overordnede målsettinger.
I tabellen vises både historiske måltall og fremtidige. Kon-
sernet står i endring, og det pågår et kontinuerlig arbeid
med å vurdere måltall og styringsparametere. Det ble gjort
bytte av leverandør for medarbeiderundersøkelse i 2024,
som gjør at resultater ikke er direkte sammenlignbare
med tidligere år.
I tillegg til målene under har vi definert operative HMS-mål
for RUH (registrering av uønskede hendelser), SJA (Sikker
jobb-analyser), vernerunder og sikkerhetsøvelser.
S1-6
Opplysninger om foretakets ansatte
Ansatte etter kontraktstype, fordelt på kjønn
Konsernet har ingen midlertidige ansatte. Per 31.12.24
hadde virksomheten totalt 99 ansatte, fordelt på 33
kvinner og 66 menn, alle i faste stillinger. Vi har benyttet
innleid vikar ved sykefravær, i påvente av rekruttering og
tiltredelse i stilling, samt for midlertidige arbeidsoppgaver
av begrenset varighet.
Turnover
Tre av de ansatte som sluttet gikk av med pensjon, og
tre personer har funnet seg annet arbeid. Én av disse
var lærling. Vi vurderer turnover for 2024 til å være lavt
sammenlignet med tilgjengelige tall fra SSB for norsk
arbeidsliv generelt og vår bransje spesielt.
Kvinner Menn Tota lt
Antall ansatte 33 66 99
Faste ansatte 33 66 99
Midlertidige ansatte 0 0
Innleid vikar 2 7 9
2023 2024
Antall sluttet N/A 6
Turnoverrate* N/A 6,33 %
*Antall som har sluttet delt på antall ansatte (gjennomsnitt) i perioden.
S1-7
Opplysninger om arbeidstakere
i foretakets egen arbeidsstyrke som
ikke er ansatt
Konsernet har faste ansettelser og heltidsstillinger som
grunnlaget for sin drift. I prosjekter der det er behov for
ekstra innsats eller for spesifikk spesialistkompetanse
benyttes konsulenttjenester. Innleie kan benyttes ved
behov for spesifikke vikariater og sykdom.
Indikator Mål* 2022 2023 2024 Tidshorisont Beskrivelse
HR
-ENPS > = 25 (bransjesnitt) N/A N/A 2 Langsiktig Ny KPI fra 2024
-Medarbeiderengasjement (Rambøll Engagement Scale) >4,5 4,5 4,5 N/A Målet erstattet fra 2024
-Engasjementindex (Ennova) Mål som bransje=74 N/A N/A 67 Langsiktig Ny KPI fom 2024
Turnover Ikke besluttet N/A N/A 6,33% Ny KPI fom 2024.
HMS
-Sykefravær
<3%
5,04% 5,8% N/A
-Sykefravær
= eller lavere enn bransjesnitt
(3,5 i 2024*)
N/A N/A 4,28% Langsiktig Ny KPI fom 2024
-Skader på jobb/ i arbeid 0 0 0 4* Langsiktig
*Skader uten fravær.
H1 = 0
Likestilling og mangfold
-Kvinneandel Skal økes 29% 31% 33% Langsiktig Endelig mål er ikke besluttet
-Gjennomsnittsalder konsern Skal senkes 46,7 47 46,1 Langsiktig Endelig mål er ikke besluttet
KPI = Key Performance Indicator - ENPS = Employee Net Promotor Score
*Tall hentet fra Fornybar Norge, selektert på «fjernvarme», «mor» og «produksjon»
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
67
S1-8
Kollektivavtalers dekning og dialog
mellom partene i arbeidslivet
30,3% andel ansatte er organisert i en fagforening. Oversikten
over antall fagorganiserte ansatte baserer seg på de som får
fagforeningskontingenten trukket direkte fra lønnen. Det er sann
-
synlig at andelen fagorganiserte er noe underestimert, ettersom
vi ikke har oversikt over de som betaler kontingenten på andre
måter. Det er lagt til rette for fagorganisering, da konsernet er
innmeldt i Fornybar Norge, alle juridiske selskaper i konsernet
har opprettet tariffavtaler som blant annet gir tilgang til AFP fra
Fellesordningen for avtalefestet pensjon.
Konsernet har et eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU) som skal arbeide
forebyggende for å ivareta arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold
for alle ansatte. I utvalget sitter representanter for både arbeids
-
takerne og ledelsen. AMU møtes 4-6 ganger i året.
Gjennom Hovedavtalen er konsernet forpliktet til å ha regelmes
-
sige møter med tillitsvalgte fra de representerte fagforeningene, i
tillegg til saksorienterte møter og dialog.
Fornybar Norge gir informasjon til medlemsbedriftene om årlige
lønnsforhandlinger ved henholdsvis hovedoppgjør og mellom
-
oppgjør, og melder om når lokalt lønnsoppgjør kan starte. De
gir også informasjon og føringer for dette. Våre tre fagforeninger
med stedstillitsvalgte er enige om gjennomføring av felles lokale
lønnsforhandlinger.
S1-9
Mangfoldsindikatorer
Konsernledelsen har en marginalt større andel kvinner enn menn,
og kjønnsbalansen vurderes som god. Per 31. desember 2024 er
kvinneandelen i konsernledelsen 57 prosent, uendret fra 2023.
Kvinneandelen i virksomheten er 33% ved utgangen av 2024 (33 av
99 er kvinner). Det har historisk vært en overvekt av menn blant
ingeniører og produksjons- og vedlikeholdsmiljøet i vår bransje.
Dette er i endring, og vi har som et av våre strategiske HR-mål å
løfte kvinneandelen generelt i årene fremover, og å se at de også
tar stadig større plass. Med kompetente kvinner godt representert i
Konsernledelsen, som mellomledere, ingeniører og etter hvert også
som fagarbeidere, har vi gode rollemodeller og forbilder for yngre
kvinner som kommer til oss og som kan ha ambisjoner om å utvikle
seg i vår organisasjon.
Aldersfordelingen i selskapet viser en relativt jevn fordeling mellom
ansatte i aldersgruppen 31–50 år (43 personer) og de som er 51 år
eller eldre (42 personer). Den yngste gruppen, ansatte til og med 30
år, utgjør derimot en betydelig mindre andel med kun 14 personer.
Tallene tyder på at vi har en erfaren arbeidsstyrke, men de viser
også at det er færre yngre ansatte i selskapet. For å sikre god kom
-
petanseoverføring mellom generasjoner, og en bærekraftig utvikling
fremover, trenger vi tiltak som gjør oss mer attraktive for yngre
arbeidstakere.
Kjønnsfordeling i Konsernledelsen Antall Andel i %
Menn 3 43%
Kvinner 4 57%
Totalt 7 100%
Ansatte fordelt på aldersgrupper
Gruppering Antall
Ansatte t.o.m. 30 år 14
31 – 50 år 43
51 og eldre 42
Gjennomsnittsalder totalt 46.11
S1-11
Sosialstønad
Norske arbeidsgivere er gjennom Lov om Yrkesskadeforsik-
ring pålagt å tegne forsikring for skade eller sykdom som
arbeidstaker pådrar seg i virksomheten. Alle arbeidstakere
har også krav på betalt foreldrepermisjon, opp til et tak
på 6 ganger det såkalte “grunnbeløpet” (G) som er fast-
satt av Staten. Ansatte i Akershus energi får imidlertid full
lønn under foreldrepermisjon og sykdom, uavhengig av om
lønnsnivå er over 6G.
Det har vært arbeidet systematisk med forsikringstilbudet
i Akershus Energi for å få dette best mulig. Personalforsik-
ringene gir dekninger ut over lov, og her kan nevnes reise
for fritid og familie, helseforsikring, dekninger ulykke/fritid
og uførhet på grunn av sykdom. Pensjonsordningen i kon-
sernet er en innskuddspensjon med maksimale risikodek-
ninger som kommer til utbetaling ved uførhet.
S1-14
Indikatorer for arbeidsmiljø
100% av våre ansatte er dekket av konsernets HMS-sys-
tem. Konsernet har ikke hatt arbeidsrelaterte ulykker med
dødelig utfall, eller dødsfall som skyldes arbeidsrelatert
sykdom i 2024. Det ble registrert fire arbeidsrelaterte per-
sonskader i 2024, alle uten behov for fravær. Dette tilsvarer
en H1-frekvens på 0.
Vi arbeider strukturert og planmessig for å forhindre og fore-
bygge for yrkesskader og fravær som er relatert til arbeidet.
Vi har ikke opplysninger om arbeidsrelatert dårlig helse/fra
-
vær, og forholder oss til informasjon oppgitt på sykmelding
og egen dialog med våre medarbeidere. Vi anerkjenner at
sykdom er sammensatt, og at arbeidet kan være medvirkende
årsak i flere tilfeller av fravær. Derfor jobber vi med forebyg
-
ging, og med å styrke dialog mellom leder og medarbeidere
gjeldende helse, trivsel og engasjement på jobb.
Sykefraværet i konsernet var i 2024 totalt 4,38 prosent,
fordelt på 0,96 prosent korttid og 3,42 prosent langtid.
2024 var preget av flere langtidsfravær som ikke kan settes
i forbindelse med arbeidssituasjon.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
68
Skader, arbeidsrelatert fravær og dødsfall 2024
Prosentandel ansatte innbefattet 100 %
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader eller sykdom 0
Antall skader 4 stk
Antall tilfeller av arbeidsrelatert sykdom* 0
Antall arbeidsdager tapt på grunn av arbeidsrelaterte skader, sykdom
og dødsfall**
0
* Registreres ikke formelt per i dag, oppgitt tall er basert på kjennskap til egne
medarbeidere
** Vi har ikke registrering av tapte arbeidsdager som følge av arbeidsrelatert
dårlig helse. Oppgitt tall er basert på kjennskap til egne medarbeidere og
deres situasjon.
Sykefravær 2024 Korttid Langtid Tot alt
Prosent sykefravær 0,96 % 3,42 % 4,30 %
Timer sykefravær
Antall yrkesskader 0 0 0
Antall dager siden siste yrkesskade med
fravær
1 430 1 430 1 430
Antall dager siden siste yrkesskade uten
fravær
749 749 749
S1-15
Indikatorer for balanse mellom
arbeid og fritid
Akershus Energi følger norsk lovverk og legger til rette for
en god balanse mellom arbeid og fritid for alle ansatte.
Alminnelig arbeidstid for medarbeidere i Akershus energi er
37,5 timer inkludert lunsj, og det er fremforhandlet et fleksi
-
tidsreglement som balanserer både arbeidsgivers behov for
tilstedeværelse og ansattes behov for fleksibilitet.
Vi arbeider med forbedringer i våre systemer for å få bedre
oversikt over arbeidede timer. Dette vil bidra til mulige
tiltak for å sikre en mer balansert og bærekraftig arbeids-
belastning.
Våre ansatte har mulighet til å løfte frem utfordringer
knyttet til arbeidstid og balanse mellom jobb og fritid i
den årlige medarbeiderundersøkelsen, i tillegg til i samta-
ler med leder, tillitsvalgte, vernetjenesten, HR eller andre.
Dette er en viktig del av vårt kontinuerlige arbeid med å
sikre gode arbeidsforhold og trivsel i organisasjonen.
Akershus energi gir sine medarbeidere mulighet for vel-
ferdspermisjon som bidrar til sunn balanse mellom arbeid
og fritid.
Gjeldende foreldrepermisjon har 4% av våre medarbeidere
tatt ut dette i 2024. Av disse var 25% kvinner og 75% menn.
S1-16
Indikatorer for godtgjøring
(lønnsforskjell og samlet godtgjøring)
Våre lønnstall viser at kvinner i snitt har både høyere
median- og gjennomsnittslønn enn menn. Medianlønnen
for kvinner er 1 054 626 NOK, mens den for menn er 967
997 NOK. Dette kan skyldes forskjeller i stillingsstruk-
tur, ansiennitet eller andre faktorer som vi kontinuerlig
vurderer for å sikre en rettferdig lønnspraksis. Forskjellen
mellom total lønn og total lønn ekskludert konsernsjef
viser også at konsernsjefens lønn ikke har en vesentlig
påvirkning på de samlede lønnstallene. Medianlønnen er
lavere enn gjennomsnittslønnen i alle kategorier, noe som
tyder på at enkelte høye lønninger trekker gjennomsnittet
opp. Medianverdien gir dermed et mer realistisk bilde av
hva en typisk ansatt tjener.
Årlig total godtgjørelsesgrad
Årlig total godtgjørelse er et viktig mål for hvordan selska-
pet fordeler økonomiske ressurser mellom toppledelsen og
de øvrige ansatte. I vårt selskap er forholdet mellom den
årlige total godtgjørelsen for konsernsjefen og medianen
for de ansatte 2,6. Dette betyr at konsernsjefens totale
godtgjørelse er 2,6 ganger høyere enn hva en medianansatt
tjener i selskapet.
Lønn (NOK) Ansatte Gjennomsnitt Median
Total 1100 921 1004 638
Total ekskl. konsernsjef 1086 052 997 490
Kvinner 1112 180 1054 626
Menn 1095 291 967 997
Indikator 2024
Årlig total godtgjørelsesgrad* 2.6
*Den årlige totale godtgjøringsgraden for den høyest betalte personen i
forhold til medianverdi av årlig total godtgjørelsesgrad for alle ansatte (unntatt
den høyest betalte personen).
Kvinners kontante ytelser
For å få en indikasjon på lønnsforskjellen mellom kjønnene
kan vi se på kvinners kontante ytelser, uttrykt som prosent
-
vis forskjell i gjennomsnittlig årslønn. Tabellen til under gir
en oversikt over andelen kvinner i hver stillingsgruppe samt
kvinners kontante ytelser i prosent av menns.
Denne viser at kvinnelige ansatte i vår virksomhet i gjennom
-
snitt mottar 101,5 % av menns lønn i form av kontante ytelser.
Det vil si at kvinner får 1,5 % mer i kontante ytelser enn menn
i denne virksomheten. Selv om forskjellen er liten, kan den
indikere at det fortsatt finnes visse lønnsforskjeller mellom
kjønnene, enten som følge av ulikheter i stillingsnivå, ansien
-
nitet, tilleggsgoder eller arbeidstid.
En av forklaringene på denne lønnsforskjellen er at kvinner
hos oss gjerne har høy utdanning og hovedsakelig er ansatt
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
69
i tyngre administrative stillinger og i lederstillinger, der lønns-
nivået ofte er høyere enn i operasjonelle fagarbeiderstillinger.
Samtidig er det relativt få kvinnelige fagarbeidere i virksom
-
heten, og disse stillingene kan ha en annen lønnsstruktur enn
administrative roller. Dette skjevfordelte stillingsmønsteret
kan ha bidratt til at gjennomsnittslønnen for kvinner i virk
-
somheten er høyere enn for menn.
Når vi ser på kjønnsfordelingen innenfor de ulike stillings
-
gruppene, blir det tydelig at den varierer betydelig mellom
arbeidsområdene. Gruppe 1 og Gruppe 2 har den høyeste
andelen kvinner, mens driftsavdelingen har en overvekt av
menn. De gruppene med høyest kvinneandel består i stor
grad av administrasjon, konsulentroller og kontorarbeid, mens
drift hovedsakelig består av mannlige ansatte.
Selv om kvinners totale kontante ytelser i prosent av menns
er relativt høy, gir dette tallet ikke nødvendigvis et fullsten
-
dig bilde av lønnsfordelingen i hele virksomheten. Derfor er
det viktig å se på hver enkelt gruppe for å få en mer nyansert
forståelse.
Blant selskapets ingeniører er kvinneandelen 27 %, og kvin
-
ners kontante ytelser utgjør 74 % av menns. Lønnsforskjellen
reflekterer i stor grad forskjell i alder og erfaring, da mannlige
ingeniører i snitt har lengre ansiennitet.
Alle som jobber i AE pr. 31.12.24
Beskrivelse av
stillingsnivå/
-gruppe
Andel kvinner
i % pr.
stillingsgruppe
Kvinners kontante
ytelser, i % av menns
(gjennomsnitt)
Tot al 33% 101,5%
Gruppe 1 Konsernledelse inkl.
konsernsjef.
57% 78%
Konsernledelse ekskl.
konsernsjef.
67% 84%
Gruppe 2 Mellomledere 26% 94%
Gruppe 3 Ingeniører 27% 74%
Gruppe 4 Konsulenter/adminis
-
trasjon/annet
56% 98%
Gruppe 5 Drift / produksjon
Lærlinger
4% N/A
S1-17
Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
Det er rapportert én sak knyttet til diskriminering eller
trakassering, samt to varsler fra ansatte via etablerte
varslingskanaler. Dette understreker viktigheten av å
opprettholde en åpen og trygg varslingskultur, der ansatte
føler seg trygge på å melde fra om kritikkverdige forhold.
Samtidig viser fraværet av bøter, straffer eller erstatnings-
krav at det ikke er registrert alvorlige brudd på sosiale og
menneskerettslige forhold. Vi vil fortsette å jobbe aktivt
med forebyggende tiltak og oppfølging for å sikre et inklu-
derende og rettferdig arbeidsmiljø.
I tillegg til varslingskanalen i konsernet har vi også et eget
spørsmål om kjennskap/opplevelse av mobbing og trakas-
sering i den årlige medarbeiderundersøkelsen.
Beskrivelse 2024 Kommentar
Det totale antallet tilfeller av diskriminering,
inkludert trakassering, rapportert i perioden
1
Antall klager inngitt gjennom kanaler for personer
i egen arbeidsstyrke for å reise bekymringer
2
Innmeldte
varslingssaker
2024
Vesentlige bøter, straffer og erstatning for
skader som følge av brudd på sosiale og
menneskerettighetsfaktorer
NOK 0
Oppstrømsaktiviteter NedstrømsaktiviteterEgne aktiviteter
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
70
ESRS S2
Arbeidere
i verdikjeden
Strategi og forretningsmodell
ESRS 2 SBM-3:
Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter og deres samspill med
strategi og forretningsmodell
Arbeidere i verdikjeden ble vurdert som et vesentlig
hovedtema for hele Akershus Energi konsernet gjennom
den doble vesentlighetsanalysen fordi vi har en påvirkning
gjennom bygg- og anleggsprosjekter, med tjenesteakti-
viteter vi får inn, men også grunnet at det eksisterer en
iboende risiko tilknyttet råvarene vi kjøper inn.
Vi er også underlagt nasjonale regler som fremmer
fokuset på arbeidstakere i verdikjeden; med
Allmengjøringsforskriften og Åpenhetsloven.
Åpenhetslovens formål er å fremme virksomheters
respekt for grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon
av varer og levering av tjenester. Loven tredde
i kraft 1. juli 2022 og stiller en rekke krav til hvordan
virksomhetene som er omfattet av loven skal arbeide
for å støtte opp under lovens formål. Akershus Energi
AS (AE) skal også minst årlig redegjøre for sine
aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetslovens
krav og publisere redegjørelsen på sine nettsider.
Redegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av
hvordan AE har forankret ansvarligheten, hvilke
metoder AE har brukt for å undersøke og følge opp
leverandørkjeden opp mot brudd på grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold,
samt resultatene av undersøkelsen. Brudd på lovverket
kan medføre risiko for selskapet.
Tidshorisonter
Kort Mellomlang Lang
< 1 år 1-5 år > 5 år
Undertema IRO Hvor i
verdikjeden
Beskrivelse IRO-Utvikling
- Synkende ~ Stabil + Økende
Arbeidsforhold
Helse og sikker
-
het / Arbeidstid /
Fagforeningsret-
tigheter
Negativ
påvirkning
Oppstrøm Akershus Energi bruker komponenter til sin drift som står på
høyrisikolisten for menneskerettighetsbrudd. Verdikjedene
for metall og stein (høy risiko) og tre (middels høy risiko),
batterier (svært høy risiko) og solcellepaneler (svært høy
risiko).
~ + +
Helse og sikker
-
het / Arbeidstid /
Fagforeningsret-
tigheter
Risiko Oppstrøm Akershus Energis avhengigheter av varer og tjenester i ut-
bygging, drift og eierstyring innebærer en risiko for brudd på
menneskerettigheter i leverandørkjeden.
~ + +
ESRS S2
Arbeidere i verdikjeden
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
71
Råvarer/produkter Tre IKT og elektronikk
(Spesielt konflikt-
mineraler)
Solcellepanel
(Spesielt konflikt-
mineraler)
Arbeidstøy og
verneutstyr
Bygg- og
anleggsmidler
(metall, stein)
Relevant styring
Høyrisikoområder Russland, Brasil, Peru, Kambod
-
sja, Vietnam+
DRC, Kina, Myanmar,
Indonesia+
Kina Brasil, India, Kina, Pakistan,
USA+
Kina, India, Russland, Sør-Ameri-
ka, Afrika+
• Kompetanseheving
• Kvalifikasjonskrav
• Pre-kvalifisering
• Kriterier i kontrakter
• Dialog og oppstarts-
møte ved kontrakts-
inngåelse
Risikonivå Medium Svært høy Svært høy Svært høy Høy
Eksempel på
potensielle brudd
Barnearbeid, dårlige og farlige
arbeidsforhold +
Barnearbeid, konflikt, dårlige og
farlige arbeidsforhold
Tvangsarbeid for minoriteter,
dårlige arbeidsforhold
Fagforeningsrettigheter,
dårlige arbeidsforhold,
diskriminering +
Farlige arbeidsforhold,
tvangsarbeid, barnearbeid
Høyrisikoområder Ikke relevant for Akershus Energi
da vi sourcer den vesentlige
andelen direkte til forbrenning
Kina Kina Sørøst-Asia, India, Kina,
Serbia, Ungarn +
Kina
Risikonivå Høy Svært høy Høy Høy
Eksempel på
potensielle brudd
Tvungen overtid, lave lønninger,
fagforeningsrettigheter, HMS,
barnearbeid+
Barnearbeid, dårlige og farlige
arbeidsforhold, lave lønninger,
barnearbeid+
Lange arbeidsdager, lave lønnin-
ger, fagforeningsrettigheter+
Farlige arbeidsforhold, lave løn-
ninger, overdrevet overtid+
Risikominimering/
kommentar
Innkjøp av lokalt, sertifisert
biomasse
Begrenset andel innkjøp,
lokal forhandler
Begrenset andel innkjøp Innkjøp av lokale, sertifiserte
leverandør
Lokale innkjøp
Utledet fra DFØ-Høyrisikoliste
Tjenester Transport Diverse bygningsarbeid/
vedlikehold
Bemanningsforetak Renhold Relevant styring
Eksempel på
potensielle brudd
Anstendige arbeids- og lønnsvil-
kår, helse og sikkerhet
Anstendige arbeids- og lønnsvil-
kår, helse og sikkerhet
Menneskehandel, grov ut-
nyttelse, sosial dumping og
lønnstyveri
Menneskehandel, grov utnyttelse,
sosial dumping og lønnstyveri
• Kompetanseheving
• Innkjøpspolicy- og
rutiner
• HMS-rutiner
Risikodrivere
Ufaglært arbeid x x x x
Utenlandske arbeidskraft x x x x
Tidspress x x
Kompliserte verdikjeder x
Utledet fra risikoområder identifisert av Arbeidstilsynet, Fair Play og tilsvarende organisasjoner, offentlige rapporter
Risiko for brudd på generelle
menneskerettigheter for arbeidere
i verdikjeden
OPPSTRØM
Utbygging og
oppgradering
av kraftverk og
infrastruktur
Transport av
råmaterialer,
deler og utstyr
Foredling,
produksjon av
komponenter og
slutt-produksjon
av utstyr
Utvinning av
mineraler,
metaller og tre
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
72
Retningslinjer for håndtering av
påvirkninger, risikoer og muligheter
S2-1 / MDR-P
Retningslinjer for arbeidstakere
i verdikjeden
I Akershus Energi er det etablert retningslinjer i form av
styrende dokumenter og retningsgivende prinsipper som
skal ivareta arbeidere i verdikjeden. Disse gjelder for alle
ansatte og innleide som er involvert i planlegging og
gjennomføring av anskaffelser, og påfølgende kontrakts-
oppfølging på vegne av Akershus Energi-konsernet.
Retningslinjene tar utgangspunkt i grunnleggende stan-
darder, konvensjoner og lovgivning, herunder: FN’s Global
compact, FNs menneskerettighetserklæring, FNs barne-
konvensjon art. 32 og relevante bestemmelser i ILO
konvensjonen og Åpenhetsloven.
Leveregler
I Akershus Energi er hensynet til arbeidere i verdikjeden
forankret på topp i selskapets leveregler, med konsernsje-
fen som øverste ansvarlige. Bærekraft skal gjennomsyre
alle aktiviteter, noe som blant annet innebærer å ivareta
mennesker i prosessene som gjennomføres. Det arbeides
aktivt for å sikre et ansvarlig arbeidsliv og grunnleggende
menneskerettigheter for samarbeidspartnere og hele
leverandørkjeden.
Strategi, påvirkning, risiko og hvem retningslinjene
gjelder for
Akershus Energis utbygginger og produksjon er avhengig
av råvarer, komponenter og tjenester som vurderes å ha
vesentlig iboende risiko for brudd på anstendige arbeids-
forhold. Selskapets bærekraftstrategi, knyttet til arbeidere
i verdikjeden, har som mål å minimere negativ påvirkning
på arbeidsforhold og redusere risiko for brudd på men-
neskerettigheter. Strategien gjelder for alle arbeidstakere i
verdikjeden, med ekstra fokus på områder hvor det gene-
relt er avdekket menneskerettighetsbrudd eller mangel på
anstendige arbeidsforhold (særlig innenfor solcelleproduk-
sjon, men også entreprenør-, rengjørings-
og anleggsbransjen som også er fokusområder i allmengjø-
ringsforskriften).
Krav til oss selv
Akershus Energi AS har utviklet egne retningslinjer for
arbeidet med menneskerettigheter og anstendige arbeids-
forhold, som beskrevet i dokumentet «Overordnede
føringer for arbeid med åpenhetsloven i Akershus Energi».
Retningslinjene er basert på OECDs retningslinjer for
flernasjonale selskaper og beskriver hvordan Akers-
hus Energi skal sikre etterlevelse av åpenhetsloven i det
daglige arbeidet. Selskapets Konsernsjef har det øverste
ansvaret for gjennomføringen av slike tiltak. Complian-
ce-funksjon, underlagt Direktør for økonomi og finans,
er delegert ansvar for oppfølging av åpenhetsloven
i selskapet. Alle ansatte plikter å sette seg inn i selskapets
føringer og rutiner, og den daglige oppfølgingen skal gjøres
i linja. AE sin innkjøpspolicy setter fokus på at Akershus
Energi legger spesiell vekt på menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold i gjennomføring av
anskaffelsesvirksomheten.
Krav til våre leverandører
Akershus Energi-konsernet er offentlig eid og delvis
underlagt reglene i Lov om offentlige anskaffelser og
Forsyningsforskriften. Som beskrevet i dokumentet
«Krav til leverandører til Akershus Energi» skal alle
leverandører og underleverandører til Akershus Energi
respektere grunnleggende menneskerettigheter, ILOs
kjernekonvensjoner og folkerettens regler som er knyttet
til leveransen, herunder relevante FN-vedtak som Norge
er forpliktet av. Leverandøren plikter å påse at de selv
eller underleverandører ikke kan knyttes til aktiviteter
som kan bidra til brudd på slike rettigheter.
Akershus Energi sine kontrakter følger kravene
i åpenhetsloven. I kontrakter tilstrebes det å sikre innsyn,
mulighet for sanksjoner ved regelbrudd og ha mulighet
for terminering hvis det skulle bli nødvendig. Disse
bestemmelsene sikrer også muligheten for oppfølging
iht. Allmenngjøringsforskriften.
For høyrisikoleverandører som medfører en iboende risiko
for brudd på menneskerettighetene, skal selskapet følge
nøye med på identifisert risiko og spore utfallet av
eventuelle iverksatte tiltak, samt vurdere behovet for
å iverksette ytterligere tiltak.
Ved mistanke om, eller økt risiko for brudd på mennes-
kerettighetene, skal Akershus Energi vurdere å rådføre
seg med lokale myndigheter, andre lokalt representerte
ressurser og relevante frivillige organisasjoner. Eventuelle
brudd vil følges opp.
I 2024 ble det ikke rapportert tilfeller av brudd på men-
neskerettigheter, lønns- og arbeidsvilkår i Akershus Energi
sin oppstrøms eller nedstrøms verdikjede. Det er ned-
satt en plan for 2025, for oppfølging av leverandører som
omhandles i allmenngjøringsforskriften, samt at det skal
gjennomføres lovpålagt risikovurdering og kontroll av
leverandører etter åpenhetsloven.
S2-2
Prosesser for kontakt med arbeids-
takere i verdikjeden om påvirkninger
Dialog med arbeidere i verdikjeden skjer i hovedsak i det
enkelte prosjekt/den enkelte kontrakt i linjen, men også
via eller med støtte fra relevante fagressurser. Dialogen
skjer først og fremst gjennom risikovurderinger og
stikkprøvebaserte kontroller, som fastsettes i en årlig plan.
I det enkelte prosjekt er det kontroll av enkeltarbeidere
hvor dialogen skjer direkte med arbeidere i verdikjeden
(via KU/KP i HMS-oppfølging). I kontrakter med
leverandører utenfor Norge skjer dialogen med og via
leverandør i kontraktsoppfølging, med mulighet for
kontraktsfestet innsyn i arbeidsforholdene og direkte
dialog med de ansatte arbeiderne. AE deltar i flere
fagnettverk som Fornybar Norge, Solklyngen mfl.
hvor konsekvenser og påvirkninger på arbeiderne
i verdikjeden står høyt på dagsorden.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
73
Det øverste operasjonelle ansvaret for at det gjennomføres
dialog med arbeider i verdikjeden ligger hos det enkelte
forretningsområdet.
Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid hvor Akershus
Energi vil gå igjennom prosesser og rutiner for kontakt med
arbeidere i verdikjeden for bedre å forstå deres perspekti-
ver.
S2-3
Prosesser for å avhjelpe negative
påvirkninger og varslingskanaler for
arbeidstakere i verdikjeden
Dersom Akershus Energi avdekker brudd på menneske-
rettigheter eller arbeidstakerrettigheter, enten gjennom
innsynsrett eller på andre måter, så har vi sikret oss rett til
å be leverandøren rette forholdet eller sanksjonere dersom
forholdet ikke rettes. I ytterste konsekvens kan kontrakten
termineres.
Alle kan varsle, men vi har per dags dato ingen særegen
varslingskanal for eksterne, hvor de kan varsle om kritikk-
verdige forhold. Det må vurderes om gjeldende varslings-
kanal kan gjøres mer tilgjengelig for arbeidere
i verdikjeden.
S2-4 / MDR-A
Tiltak og strategier for å håndtere
påvirkninger på arbeidstakere
i verdikjeden og effektiviteten
av disse tiltakene
I 2024 ble organisatoriske forbedringer prioritert. Rutiner
for oppfølging av Åpenhetsloven og Allmenngjøringsloven
ble oppdatert. Det ble også gjort vesentlige endringer i
konsernets innkjøpspolicy, som ble oppdatert til å sam-
svare med gjeldende lover og forskrifter, inkludert åpen-
hetsloven. I tillegg ble klima, natur og miljø, anstendige
arbeidsforhold, grunnleggende menneskerettigheter og
informasjonssikkerhet innført som fokusområder.
Innenfor vår solsatsning har vi flere deleide selskap. Sel-
skapet Solgrid AS bruker Whitelist ved valg av leverandører,
og vil bruke leverandørerklæring mot fremtidige leverandø-
rer. I tillegg vil kontraktene for fremtiden inneholde sank-
sjonsmuligheter. Solgrid vil fortsette å jobbe med bransjen
for å få mulighet til å gjennomføre revisjoner, og oppfølging
av de identifiserte risikoleverandørene. Det deleide selska-
pet Soleie AS vil også jobbe sammen med bransjen for
å sikre mulighet til å gjennomføre sanksjoner samt at
fremtidige kontrakter vil inneholde sanksjonsmuligheter.
Forretningsområdet «Sol» etterspør EPD i Norge fra en
tredjepart. Soleie kjøper kun europeisk/amerikansk
festesystem. Fusen (deleid selskap) og Soleie bruker
samme paneler, vanlig kjøpskontrakt.
Mål og indikatorer for ansatte
i verdikjeden
S2-5 / MDR-T
Mål og indikatorer for hvordan
vesentlige negative påvirkninger
skal håndteres, positive påvirkninger
styrkes og vesentlige risikoer og
muligheter håndteres
Akershus Energi har ambisjoner om å indentifisere rele-
vante mål, måleindikatorer og etablere en effektiv prosess
for oppfølging av måloppnåelsen knyttet til arbeidere
i verdikjeden i 2025.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
74
ESRS S3
Berørte
lokalsamfunn
Strategi og forretningsmodell
ESRS 2 SBM-3:
Vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter og
deres samspill med strategi
og forretningsmodell
Akershus Energi jobber kontinuerlig med å styrke
våre relasjoner til lokalsamfunn som påvirkes av våre
prosjekter enten direkte eller indirekte gjennom vår
eksisterende virksomhet eller i utviklingsprosjekter.
Gjennom tidlig og kontinuerlig dialog søker vi å sikre
at berørte parter gis mulighet til å utrykke sine
synspunkter og bidra i beslutningsprosessen.
Lokalsamfunnet kan påvirke vår forretningsmodell
og strategi gjennom krav om bærekraft, medvirkning
i prosjekter og aksept for utbygging. Motstand fra
lokalsamfunnet kan forsinke eller stoppe prosjekter,
mens støtte kan sikre raskere gjennomføring og bedre
sameksistens. Lokale miljøhensyn kan føre til strengere
reguleringer og behov for avbøtende tiltak, som påvirker
kostnader og prosjektutforming. Samarbeid med
lokalsamfunnet gir muligheter for utvikling av lokale
arbeidsplasser, samfunnsprosjekter og grønn
energiomstilling.
Tidshorisonter
Kort Mellomlang Lang
< 1 år 1-5 år > 5 år
Undertema IRO Hvor i
verdikjeden
Beskrivelse IRO-Utvikling
- Synkende ~ Stabil + Økende
Lokalsamfunns økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Lokalsamfunns
økonomiske,
sosiale og
kulturelle
rettigheter
Negativ
påvirkning
Egne aktiviteter Positiv påvirkning på samfunnet ved å sikre tilgang til stabil
og forutsigbar fornybar kraft. Akershus Energi har også
en positiv påvirkning på lokalsamfunnet gjennom å tilby
lærlingplasser og i tur øke kompetansen til arbeidsstyrken
i samfunnet.
+ + +
Lokalsamfunns
økonomiske,
sosiale og
kulturelle
rettigheter
Risiko Egne aktiviteter Risiko knyttet til at eksterne varslere ikke blir hørt. Videre
risiko for at alvorlige hendelser som følge av kraftvirksom-
heten gir skader eller dødsfall blant lokalsamfunn.
+ + +
ESRS S3
IROer innen berørte lokalsamfunn
Oppstrømsaktiviteter NedstrømsaktiviteterEgne aktiviteter
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
75
Retningslinjer for håndtering av
påvirkninger, risikoer og muligheter
S3-1:
Strategier for berørte samfunn
Akershus Energi har en tydelig strategi for hvordan vi for-
holder oss til og kommuniserer med lokalsamfunn. Dette
er forankret i vår kommunikasjonsstrategi og våre
tre hovedprinsipper for god kommunikasjon:
• At vår kommunikasjon skal skape forståelse og tillit
• Kommunikasjonen skal redusere avstanden mellom
oss og målgruppene våre
• Være åpen, ærlig, enkel og faktabasert
Kommunikasjonsstrategien bygger på:
• Kontinuerlig involvering: Aktiv deltagelse i høringsprosesser,
på folkemøter og direkte dialog under konsesjonsprosesser
for å fremme medvirkning
• Lokal tilstedeværelse: Deltakelse på lokale konferanser,
næringsmøter og samarbeidsfora for å skape dialog og tillit.
• Digitale kommunikasjonskanaler: Løpende oppdateringer om
prosjekter og bærekraftsarbeid via våre nettsider, prosjektets
nettsider, pressemeldinger og i sosiale medier
I 2025 vil selskapet etablere en ekstern varslingskanal for
å legge til rette for tilbakemeldinger fra lokalsamfunnet.
S3-2:
Rutiner for kontakt med berørte
samfunn om påvirkninger
Akershus Energi har en systematisk tilnærming for
å engasjere berørte lokalsamfunn i forbindelse med
søknadsprosesser for konsesjon etter energiloven og
plan- og bygningsloven. Engasjementet gjennomføres
i samsvar med kravene fra Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) og relevante myndigheter.
Tilnærmingen til lokalsamfunnsengasjement tilpasses
ulike teknologier, ettersom virkningene av vindkraft,
fjernvarme, vannkraft (inkludert oppgraderingsprosjekter)
og solkraft varierer betydelig.
For Akershus Energi er tidlig dialog og informasjon
viktig. Akershus Energi sikrer tidlig involvering av
lokalsamfunn gjennom åpne informasjonsmøter,
høringer og skriftlig kommunikasjon i forkant av
konsesjonssøknader. Dette inkluderer:
• Tidlig varsling: Varsling av planlagte tiltak til berørte
parter, inkludert kommuner, grunneiere, og frivillige
organisasjoner. Potensielt urfolksrepresentanter (f.eks.
Sametinget) om lokasjonsbildet skulle endre seg.
• Folkemøter og høringer: Gjennomføres i tråd med NVEs
veiledning for medvirkning, med tydelig informasjon om
hvordan innspill vurderes
• Øvrig kommunikasjon: dialogmøter, e-post, brev,
nyhetsbrev, nettsideoppdateringer og informasjon
i media sikrer løpende informasjon
Spesifikke forskjeller for hver teknologi:
• Vindkraft: Krever utstrakt dialog med lokalsamfunn
på grunn av synlighet i landskapet, støy, fugleliv og
potensielle inngrep i urfolksområder og reindrift.
• Vannkraft (nybygg eller oppgradering): Har ofte
innvirkning på vannføring, biologisk mangfold og
friluftsliv, noe som gjør samarbeid med lokale
fiskerlag, friluftsorganisasjoner og kommuner er viktig.
• Solkraft: Har som regel lavere miljøpåvirkning, men
krever dialog med grunneiere og landbruksinteresser,
særlig der solkraftverk etableres på dyrket mark eller
i kombinasjon med beiteområder.
• Fjernvarme: Påvirker primært urbane områder og
krever tett samarbeid med kommuner, bygningseiere
og næringsaktører for å sikre at utbyggingen er godt
tilpasset eksisterende infrastruktur.
Forankring i kommunikasjonstrategien: I tråd med våre
kommunikasjonsprinsipper – åpenhet, ærlighet, enkelhet
og faktabasert informasjon – sørger vi for:
• Proaktivt arbeid mot lokal- og bransjepresse
• Aktiv deltakelse på relevante åpne møter,
konferanser og næringssamlinger
• Kontinuerlig tilstedeværelse i sosiale medier
og på nettsider.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
76
S3-3
Rutiner for å avhjelpe negative
påvirkninger og kanaler
der berørte samfunn kan gi
uttrykk for bekymringer
Den norske konsesjonsprosessen for fornybare energipro-
sjekter sikrer at lokalsamfunnets interesser og bekymringer
blir vurdert gjennom en strukturert og offentlig beslut
-
ningsprosess. Prosessen ledes av Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) og involverer flere stadier der lokale
myndigheter, berørte parter og allmennheten kan delta.
• Varsling og forhåndsmelding: Før en søknad sendes
inn, må utbygger varsle om planene og gjennomføre en
forhåndsmelding med forslag til konsekvensutredning.
Lokalsamfunn, kommuner og interesseorganisasjoner
får anledning til å gi innspill på hvilke konsekvenser
som må vurderes.
• Konsekvensutredning: Utbygger utarbeider en omfat
-
tende vurdering av hvordan prosjektet vil påvirke natur,
landskap, samfunn og miljø. Lokale interesser, som støy,
naturinngrep, biologisk mangfold og friluftsliv,
blir kartlagt og vurdert.
• Offentlig høring og medvirkning: Når
konsesjonssøknaden er sendt, legges den ut
til offentlig høring. Lokalsamfunn, kommuner,
• interessegrupper og enkeltpersoner kan sende inn
innspill, bekymringer og motforestillinger.
• Kommunal og regional vurdering: Kommuner og fylkes
-
kommuner gir sin anbefaling basert på lokale interesser
og arealplanlegging. Dersom kommunene er imot
prosjektet, vil dette veie tungt i beslutningsprosessen.
• NVE og myndighetsbehandling: NVE vurderer alle innspill
før de gir en innstilling til konsesjonsvedtak. Olje- og
energidepartementet kan være endelig beslutningstaker
ved store prosjekter. Klager fra lokalsamfunn kan føre til
ny vurdering og i enkelte tilfeller omgjøring av vedtaket.
• Etterfølgende tilsyn og oppfølging: Dersom konsesjon
gis, stilles det krav om miljøoppfølging og avbøtende
tiltak. Lokalsamfunnet kan fortsatt påvirke gjennom rap
-
portering og kontroll av at utbygger overholder vilkårene.
Gjennom denne prosessen sikrer den norske
konsesjonsordningen at lokalsamfunnets interesser
blir vurdert og at prosjekter ikke gjennomføres uten
grundig konsekvensanalyse og medvirkning.
Utover del lovpålagte prosessen gjennomfører Akershus
Energi også egne tiltak for å sikre at vi ikke bare
oppfyller myndighetenes krav men også bygger tillit
og ivaretar lokalsamfunnets interesser gjennom hele
prosjektets livsløp. Vi deltar aktivt i samfunnsdebatten
i lokale medier og publiserer regelmessig oppdateringer
og informasjon på egne nettsider og i sosiale medier.
I prosjekter gjennomfører vi også informasjonsmøter
der det er behov og har kontinuerlig dialog med lokale
interessenter.
S3-4
Tiltak og ressurser knyttet til vesentli-
ge påvirkninger på berørte samfunn og
effektiviteten av disse tiltakene
Akershus Energi gjennomfører et bredt spekter av
tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger på
lokalsamfunn. Vårt arbeid er forankret i prinsippene
om åpenhet, tilgjengelighet og faktabasert kommunikasjon.
Tiltakene inkluderer både fysiske arrangementer og
digitale initiativer som tilpasses ulike prosjekter og
målgrupper.
Eksempler på fysiske tiltak:
• Deltakelse på folkemøter, åpne
informasjonsmøter og lokale konferanser
for å fremme dialog og innhente synspunkter.
• Arrangering av egne temamøter og
paneldiskusjoner for å belyse aktuelle
spørsmål knyttet til våre prosjekter.
• Aktiv tilstedeværelse i næringsnettverk,
bransjefora og forskningssamarbeid for
å styrke dialogen med interessenter.
Eksempler på digitale tiltak:
• Publisering av informasjon og oppdateringer på
egne nettsider og i sosiale medier for å nå et
bredt publikum.
• Opprettelse av egne prosjektundersider med
fakta, spørsmål og svar samt kontaktmuligheter.
• Digitale kampanjer, som informasjonsfilmer
og innholdsserier, for å øke bevisstheten om
kraftproduksjon for allmennheten og sikkerhet for
de som bor og beveger seg i nærheten av kraftverk.
Vurdering av tiltakenes effektivitet:
• Innsikt og læring: Regelmessige arrangementer
og digitale tiltak gir oss verdifull innsikt
i lokalsamfunnets behov, forventninger og bekymringer.
• Relasjonsbygging: Deltakelse i møter og nettverk
styrker relasjonene til lokale aktører.
• Opplysning og sikkerhet: Digitale informasjonskampanjer
bidrar til økt forståelse og trygghet i lokalsamfunnene.
Denne overordnede tilnærmingen viser hvordan
Akershus Energi arbeider for å håndtere vesentlige
påvirkninger på berørte samfunn gjennom en bred
portefølje av kommunikasjonstiltak.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
77
Mål og indikatorer
S3-5:
Mål for hvordan vesentlige negative
påvirkninger skal håndteres, positive
påvirkninger styrkes og vesentlige
risikoer og muligheter håndteres
I tråd med vårt engasjement for kontinuerlig forbedring
vil Akershus Energi i 2025 prioritere arbeidet med å
definere konkrete nøkkelindikatorer (KPIer) for å vurdere
effekten av våre tiltak og identifisere muligheter for
forbedring. Dette arbeidet skal legge grunnlaget for
systematisk oppfølging av våre påvirkninger på berørte
samfunn, samt styrke vår evne til å rapportere fremgang
på en transparent og målbar måte.
Oppstrømsaktiviteter NedstrømsaktiviteterEgne aktiviteter
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
78
ESRS G1
Forretningsadferd
Styring
GOV-1:
Rollen til forvaltnings-,
tilsyns- og styringsorganene
Som tidligere beskrevet i bærekraftsberetningen, er rollen
til administrasjons-, ledelse- og tilsynsorgan rundt for-
retningsskikk og drift forankret gjennom Akershus Energis
styrende dokumenter eid av styret og konsernledelsen.
I Akershus Energi har vi et profesjonelt styre som foruten
å være selskapets øverste ledelse, og derigjennom sørge
for organisering av selskapet og sørge for at det fastsetter
budsjetter og retningslinjer også skal sørge for at Akershus
Energi fremmer samfunnsansvarlig drift, og en bærekraftig
utvikling, med oppfølgingsansvar for bærekraftsarbeidet
og nødvendig rapportering. Dette er synliggjort gjennom
styreinstruks, instruks for konsernsjef og redegjørelse for
eierstyring og selskapsledelse.
Vår andrelinje består av compliance, risk og internrevisjon
som er tilsynsorganer for forretningsadferd som overvåker,
kontrollerer og vurderer risiko samt etterlevelse av krav
til forretningsskikk. Etterlevelse av krav vurderes gjennom
uavhengige vurderinger, varslingssaker og håndtering av
disse.
Ekspertisen til administrasjons-, ledelse- og tilsynsorga-
nene rundt forretningsskikk og drift holdes ved like
gjennom kontinuerlig vurdering av styrende dokumenter
og forbedringsarbeid, samt rapporter fra compliance,
risk og internrevisjonen. Eventuelle endringer på rutiner
og retningslinjer i tråd med forbedringsarbeidet på
forretningsadferd besluttes av konsernledelsen, og av
styret på overordnede styringsdokumenter.
Tidshorisonter
Kort Mellomlang Lang
< 1 år 1-5 år > 5 år
ESRS G1
IROer innen forretningsatferd
Undertema IRO Hvor i
verdikjeden
Beskrivelse IRO-Utvikling
- Synkende ~ Stabil + Økende
Forretningsatferd
Cyberrisiko Risiko "Oppstrøm
Egne operasjoner
Nedstrøm"
Risiko for cyberangrep mot konsernet og eventuell avbrudd
i produksjon, som kan gi store økonomiske konsekvenser
for Akershus Energi.
~ + +
Skatt Påvirkning Egne operasjoner Akershus Energi har en positiv påvirkning på samfunnet
gjennom økt verdiskaping og styrker offentlige budsjetter
gjennom skattebetaling.
~ + +
Korrupsjon og bestikkelser Risiko "Oppstrøm
Egne operasjoner"
Det er en iboende risiko for at korrupsjon oppstår, spesielt
knyttet til hverdagskorrupsjon med mindre leverandører
med etablert forhold til innkjøper.
~ ~ ~
Beskyttelse av varslere Risiko Egne operasjoner Det er en risiko for at varslere ikke følges opp i tilstrekkelig
grad som kan føre til negativ oppmerksomhet og redusert
tillitt.
~ ~ ~
Politisk engasjement og
lobbyvirksomhet
Risiko Oppstrøm
Egne operasjoner
Akershus Energi har en risiko knyttet til å få dårligere ram-
mevilkår for fornybar energi. Risikoen omhandler hoved-
sakelig konsesjoner og områdereguleringer. Uforutsigbare
og uoversiktlige rammebetingelser utgjør også en risiko
for negativ konsekvens på Akershus Energis lønnsomhet,
investeringsmuligheter og gjennomføringsgrad. Dialog med
politisk ledelse, kommuner samt grunneiere om lønnsom-
het og kompensasjon er viktig for oppnå strategiske mål.
~ + ~
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
79
Retningslinjer for håndtering av
påvirkninger, risikoer og muligheter
IRO-1:
Beskrivelse av prosessene for å
identifisere og vurdere vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
Akershus Energis prosess for å identifisere og vurdere
vesentlige risikoelementer, påvirkninger og muligheter
inngår i risikostyringen som er beskrevet i figur for risi-
kostyringsprosessen vår. Funksjoner innen compliance,
risk og innkjøp - med innspill fra bærekraft, innkjøp og
CISO-gruppe på IT-sikkerhet har alle en rolle i å fremme
etisk forretningsadferd ved å forebygge og avdekke risiko
relatert til overholdelse av regelverk og interne styrings-
dokumenter. Vurderinger av det iboende risikobildet og
risikoreduserende tiltak er også et tverrgående ansvar med
oppsummering av risikobildet fra Risk. I Akershus Energi
er følgende avdelinger mest utsatt for korrupsjon og
bestikkelser:
• Våre forretningsområder; Vind, Vann, Varme og
Infrastruktur, i prosjekt- og investeringsdimensjonen
(de faktisk gjennomfører innkjøp)
• Økonomi; gjennom håndtering av fakturaflyt
og bankbetalinger
• Innkjøpsfunksjonen; som gir 1. linjen råd,
fasiliterer innkjøpsprosesser og evaluerer tilbud
Løpende risikovurderinger rundt leverandører, tjenester,
produkter og materialer gjennomføres løpende
i førstelinjen i drift og prosjekter.
G1-1:
Retningslinjer for forretningsatferd
I Akershus Energi dekker våre leveregler (Code of
Conduct) etisk forretningsadferd, men det vil i 2025
prioriteres å utarbeide ytterligere prosedyrer i tråd
med ESRS-kravene.
Akershus Energi har etablert en varslingskanal for
å identifisere, rapportere og undersøke bekymringer
om ulovlig oppførsel eller handlinger som bryter
med selskapets etiske retningslinjer. Gjennom
varslingskanalen kan både ansatte og andre enkelt
rapportere sine bekymringer. Ansvar for forvaltningen
av varslingstjenesten ligger hos Compliance, og det er
Compliance manager som leder varslingssekretariatet,
hvor alle innmeldte saker blir behandlet. I tråd med
lovverk og rettspraksis skal varslingssaker alltid
forsøkes løst på lavest mulig nivå. I Norge stiller
Arbeidsmiljøloven krav til beskyttelse av gjengjeldelse
ved varsling. I Akershus Energi følger vi lovens krav,
noe som også er beskrevet i varslingsrutinene.
Alle nyansatte i Akershus Energi får en gjennomgang
i varslingsrutiner. Varslingsreglene er også beskrevet
i leveregler som alle ansatte plikter å lese årlig.
G1-2:
Håndtering av forbindelser
med leverandører
Vår beskrivelse av innkjøpsprinsipper relatert til rettferdig
konkurranse er ytterligere beskrevet under taksonomien.
I tillegg til prinsipper for rettferdig konkurranse ble klima,
natur og miljø, anstendige arbeidsforhold, grunnleggende
menneskerettigheter og informasjonssikkerhet innført
som fokusområder. Det arbeides kontinuerlig med
å spesifisere ytterligere detaljer rundt sosiale- og
miljømessige kriterier for leverandørene.
G1-3: OBS FARGE
Forebygging og oppdagelse
av korrupsjon og bestikkelser
For å forebygge korrupsjon er åpenhet viktig, derfor
publiserer vi finansielle tall og på våre hjemmesider. Vi er
åpne om vårt eierskap og våre investeringer i tilknyttede
selskaper, samt våre ansattes roller i disse selskapene.
Vi skal være åpne og transparente i vår økonomistyring og
kommunisere relevant forretningsinformasjon i sin helhet
og til rett tid til våre ansatte, eiere og samarbeidspartnere.
Vi følger de til enhver tid gjeldende lover og regler for
løpende regnskapsførsel og avleggelse av årsregnskaper
i tillegg til alminnelige prinsipper for god forretnings- og
regnskapsskikk og relevante regler knyttet til våre børs-
noterte obligasjoner. Alle skal ha tillit til at de avgjørelser
som tas i Akershus Energi tas uten utenforliggende
påvirkning og til det beste for selskapet og dets eiere.
Til levereglene følger det detaljerte regler om mottak av
gaver samt innkjøpsregler, herunder krav til konkurran-
seutsetting over visse terskelnivå. Det finnes rutiner for
ansattes handel med verdipapir, og godkjenningsordning
hvis våre ansatte ønsker eksterne styreverv for å unngå
spørsmål om habilitet. For å avdekke korrupsjon har
Akershus Energi en tilgjengelig varslingskanal for å sikre
muligheter for å si ifra ved mistanker og misligheter.
Eventuelle påstander i varslingskanalen vil håndteres av
varslingsgruppen. Gruppen ledes av Compliance Manager,
og består av en HR-ressurs i tillegg til en fra konsernle-
dergruppen. Denne gruppen nedsetter en varslingsgruppe
som skal være uavhengighet og håndtere påstander eller
tilfeller av korrupsjon og bestikkelser. Om nødvendig
hentes inn ekstern støtte. En eventuell påstand om kor-
rupsjon eller økonomiske misligheter vil måtte granskes
for å identifisere avdekke om påstand eller mistanke er
korrekt. Basert på konklusjonen vil selskapet iverksette
nødvendige tiltak.
Akershus Energi gjennomfører minst annet hvert år
opplæring for alle ansatte innenfor antikorrupsjon.
I løpet av regnskapsåret 2024 ga Akershus Energi
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
80
opplæring til alle ansatte innen antikorrupsjon.
Opplæringen inneholdt en teoretisk gjennomgang av
temaet korrupsjon og bestikkelser, antikorrupsjonsarbeidet
i Akershus Energi og en praktisk dilemmadiskusjon med
reelle dilemmaer. Vi sikter på opplæring for alle ansatte
annet hvert år samt at alle nyansatte følger opplæring
i nyansattprogrammet.
Det ligger til Compliance rollen å rapportere eventuelle
hendelser i varslingskanalen til ledelse og styret, men en
slik rapporteringslinje til styret er i 2024 ikke formalisert.
Opplæring innen antikorrupsjon
Opplærte: Alle ansatte
Hyppighet: Annethvert år
Fremgangsmåte:
-Klasserom 1t
-Dillemmatrening 1t
-Digitalt N/A
-Selvstudie N/A
Temaer
-Leveregler (Code of Conduct) √
-Definisjoner korrupsjon og bestikkelser √
-Prosedyrer for mistanke/varsling √
-Antikorrupsjonsarbeidet i Akershus Energi √
-Konsekvenser av korrupsjon √
-Dilemmaer √
Mål og indikatorer
MDR-T:
Mål og indikatorer for forebygging av
korrupsjon og bestikkelser
Retrospekt Milepæler
og mål
Indikator Enhet 2022 2023 2024 Endring Mål
Registrerte
varsler
Antall N/A N/A 2 + 2 Defineres
2025
Kritikkverdige
forhold
Antall N/A N/A 0 - Defineres
2025
Tilfeller av
korrupsjon og
bestikkelser
Antall N/A N/A 0 0 Defineres
2025
G1-4:
Tilfeller av korrupsjon og bestikkelser
Akershus Energi hadde ingen bekreftede hendelser
med korrupsjon eller bestikkelser i løpet av
rapporteringsperioden.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
81
Egndefinert tema:
IT-sikkerhet
Gjennom dialog med interne og eksterne interessenter
er det kartlagt ytterligere vesentlige temaer av betydning
for Akershus Energi, som ikke dekkes av ESRSenes
bruttoliste over bærekraftstemaer. Akershus Energi
identifiserer IT-sikkerhet som et selskapsspesifikt
viktig område. I forbindelse med økt trusselvurdering har
IT-sikkerhet vært et spesielt strategisk prioritert tema
både nasjonalt og i Akershus Energi.
Governance
GOV:
Styring og ansvar innen
IT-sikkerhet
Akershus Energi har etablert en CISO-gruppe, utnevnt
av konsernledelsen, med ansvar for å sikre konsernets
informasjonssikkerhet og etterlevelse av relevante krav.
Gruppen rapporterer til konsernledelsen og styret og
sikrer at virksomheten har oppdaterte systemer, rutiner
og en organisasjon som ivaretar informasjonssikkerhet,
risikostyring og compliance.
Risikostyringen er forankret hos Risk Manager, som
kvartalsvis oppdaterer risikovurderinger i samarbeid med
IT-sikkerhetskoordinator. Risikoer vurderes ut fra sannsyn-
lighet og konsekvens, og klassifiseres i en risikomatrise
med trafikklys der rød sone har høyest prioritet.
IT-avdelingen rapporterer kvartalsvis til Risk Manager, som
videreformidler informasjonen til konsernledelsen
og styret. CISO-gruppen fremlegger ledelsens gjennom-
gang for selskapsledelsen én til to ganger årlig, hvor status
og fremdrift for informasjonssikkerhetsarbeidet evalueres.
For kritisk OT-infrastruktur og kontornettverk gjennomfø-
res det årlige ROS-analyser for å avdekke sårbarheter.
Identifiserte risikoer fra ROS analysene adresseres
videre i en handlingsplan.
NIS2 benyttes som rammeverk når man vurderer
selskapets sikkerhetsnivå. Selskapsledelsen sammen
med CISO-gruppen fastsetter konsernets ambisjonsnivå
og strategi for informasjonssikkerheten.
Strategi og forretningsmodell
SBM:
IT-sikkerhet i strategi
og forretningsmodell
Informasjonssikkerhet er en integrert del av Akershus
Energis strategi og forretningsmodell. Som en virksom-
het innen fornybar energi er konsernet avhengig av sikre
IT-systemer for å beskytte kritisk infrastruktur, sikre stabil
drift og oppfylle regulatoriske krav. For å ivareta dette har
konsernet etablert en struktur der informasjonssikkerhet
er en del av risikostyring og beslutningsprosesser på alle
nivåer. CISO-gruppen har mandat til å sikre at sikker-
hetsarbeidet er operasjonelt forankret, mens Risk Manager
og IT-ledelsen sørger for at cybersikkerhet er en kontinu-
erlig del av konsernets overordnede risikovurdering.
Samarbeid med eksterne aktører, som KraftCert og selska-
pets SOC-tjeneste, bidrar til en mer robust sikkerhetsstra-
tegi. KraftCert gir løpende informasjon om trusselbildet
i energisektoren, mens SOC-partneren bistår med over-
våking og respons på mistenkelige hendelser. Konsernet
deltar også i bransjeinitiativer, som seminarer og bered-
skapsøvelser i regi av KraftCert eller NVE, for å styrke
beredskapen.
Informasjon fra samarbeidspartnere er sentral for prio-
ritering av sikkerhetstiltak. SOC-tjenesten gir oss varsler
om sikkerhetshendelser og analyser av trender innenfor
Cyberangrep, mens KraftCert identifiserer og varsler sår-
barheter i teknologi og utarbeider bransjespesifikke trus-
selvurderinger. NVE fastsetter krav til beredskap gjennom
kraftberedskapsforskriften, og både konsernstyret gjen-
nom internrevisor og NVE gjennomfører revisjoner
for å sikre etterlevelse.
Retningslinjer for håndtering av
påvirkninger, risikoer og muligheter
MDR-P:
Policy og retningslinjer
for IT-sikkerhet
Akershus Energi sin Policy for informasjonssikkerhet
stadfester Akershus Energi sine overordnede mål for
informasjonssikkerhet, og hvordan vi sikrer informasjonens
konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Policyen
gjelder for hele konsernet og heleide datterselskaper,
der forretningsområdene har ansvaret for videre
integrering av Akershus Energi sine respektive
virksomhetsstrategier.
Akershus Energi baserer sitt arbeid med informasjons-
sikkerhet på blant annet NIS2, NSMs grunnprinsipper og
Kraftberedskapsforskriften. Videre bygger vi vårt arbeid
på en risikobasert tilnærming med utgangspunkt i
følgende prinsipper:
• Sikkerhetskultur og bevissthet
• Risikobaserte valg og veiledning
• Integrert informasjonssikkerhet
• Beskyttelse og tilgangsstyring
• Proaktiv deteksjon og beredskap
Alle ansatte plikter å følge obligatoriske krav, og skal ved
signatur bekrefte at de er inneforstått med policyens
innhold. Policyen for informasjonssikkerhet eies av
konsernsjef. Styringsgruppen for cyber- og
informasjonssikkerhet (CISO) er videre ansvarlig for
å sikre årlig revisjon av Akershus Energi sitt styringssystem
for informasjonssikkerhet (ISMS), følge opp etterlevelsen,
rapportere på sikkerhetstilstand, samt sørge for at
styringssystemet til enhver tid er oppdatert i tråd med
risikobildet og interne/eksterne krav.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
82
MDR-A:
Tiltak og ressurser innen IT-sikkerhet
Akershus Energis tilnærming til IT-sikkerhet styres av vår
strategi for håndtering av cyberrisiko, som sikrer effektive
og målrettede tiltak på riktig nivå i organisasjonen. Stra-
tegien er utformet for å prioritere tiltak slik at driften kan
beskytte sine eiendeler mot cybertrusler på en balansert
måte. Dette bidrar til økt effektivitet og forhindrer både
overinvestering og manglende oppfølging av relevante
risikoer. For å sikre kontinuerlig forbedring har Akershus
Energi etablert et styringssystem for informasjonssikker-
het (ISMS), som revideres årlig. Alle identifiserte avvik føl-
ges opp med tiltak, og gjennom CISO-gruppens oppfølging
av revisjoner sikres et tilstrekkelig sikkerhetsnivå
i virksomheten.
Vi benytter et årshjul for å følge opp faste rutinetiltak
som skal gjennomføres i løpet av året. Dette i tillegg til
de prioriterte sikkerhetstiltakene som er besluttet
å gjennomføre i 2025.
Mål og indikatorer
MDR-T:
Mål og indikatorer for IT-sikkerhet
Vårt mål er kontinuerlig forbedring av sikkerhets-
modenheten, og vi benytter etablerte metoder
for å måle og utvikle våre sikkerhetsprosesser.
Gjennom risikobasert tilnærming, regelmessige
vurderinger og implementering av sikkerhetstiltak
sikrer vi en robust og bærekraftig IT-sikkerhet
som støtter Akershus Energis behov. Vi har interne
indikatorer, og jevnlige revisjoner av eksterne,
for å måle effekten av både dag-til-dag- og
forbedringsarbeidet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
83
Egendefinert
tema: Skatt
Gjennom dialog med interne og eksterne interessenter er
det kartlagt ytterligere vesentlige temaer av betydning for
Akershus Energi, som ikke dekkes av ESRSs bruttoliste
over bærekraftstemaer. Akershus Energi identifiserte
Skatt som et selskapsspesifikt tema, og har rapportert
på teamet siden 2023.
Governance
GOV:
Styring og ansvar innen skatt
Styret har det overordnede ansvaret for skatt, mens øko-
nomiavdelingen håndterer den løpende skatteberegningen,
rapporteringen og revisjonen. For å sikre at Akershus er
oppdatert på endringer i skattepraksis og nye myndig-
hetskrav som påvirker oss, deltar Akershus Energi aktivt
i Fornybar Norges skatteforum. Ved behov for tolkning av
komplekse skatteregelverk benytter konsernet eksterne
skatterådgivere.
Vannkraft er imidlertid underlagt et annet skatteregime
enn resten av konsernet med grunnrenteskatt og andre
særskatter, og konsernet må sikre at det ikke gjøres feil
med allokering av kostnader mellom skatteregimene. All
vannkraft i konsernet er organisert i egne AS. I tillegg til
kostnader som oppstår direkte i disse selskapene, blir de
belastet for tjenester som kjøpes fra konsernet, som er
forankret i konserninterne avtaler som fornyes årlig. Kost-
nadsfordelingen som ligger til grunn for disse avtalene føl-
ger i stor grad relativt objektive nøkler, som antall ansatte,
antall bilag, antall kvadratmeter o.l. Fordelingsnøklene
vurderes årlig av virksomhetslederne, men ligger i stor grad
konsekvent fra år til år og er beskrevet og begrunnet for
hvert område/type kostnad.
Selskapets skatteforpliktelser inkluderer blant annet:
• Grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon
• Naturressursskatt til fylkeskommuner og kommuner
• Eiendomsskatt til kommunene
• Alminnelig inntektsskatt
• Diverse avgifter og konsesjonsbaserte ordninger
Strategi og forretningsmodell
SBM:
Skatt i strategi og forretningsmodell
Selskapsspesifikke risikoer og muligheter
Skatt påvirker konsernets investeringsbeslutninger, strate-
giske prioriteringer og lønnsomhet innenfor både eksis-
terende vannkraftverk og nye fornybarprosjekter, spesielt
vindkraft. Kraftpris og valutakurs er faktorer som har stor
innvirkning på selskapets skatteforpliktelser, særlig innen
grunnrenteskatt og andre særskatter. Akershus Energi
jobber derfor med løpende risikostyring, prognoser og
scenarioberegninger for å sikre at investeringer er økono-
misk bærekraftige innenfor gjeldende skatteregler.
Skatt er en integrert del av Akershus Energis lønnsom-
hetsberegninger, men investeringer besluttes hovedsakelig
på grunnlag av vedlikeholdsbehov, myndighetspålegg for
vannkraft samt strategiske prioriteringer innen ny forny-
bar energi. Forutsigbare skatteregler er avgjørende for å
kunne gjennomføre langsiktige investeringer, og konsernet
overvåker kontinuerlig hvordan skatteendringer kan påvirke
økonomiske beslutninger.
Selskapsspesifikke positiv påvirkninger
For å sikre transparens og forståelse blant våre interes-
senter rapporterer vi vår verdiskapning til samfunnet
ved å vise våre mange skattebidrag. Dette gjør vi i
«Verdiskapningsregnskapet». MVA er ikke inkludert i
verdiskapningsregnskapet. Grunnrenteskatt , særskatter
og produksjonsavgift fra Odal Vindkraftverk vises heller
ikke i fremstillingen, da selskapet ikke er en del av
konsernet, men tas inn som tilknyttet selskap.
MDR-P:
Policy og retningslinjer for skatt
Skatt er strengt regulert gjennom lover og forskrifter,
og Akershus Energi bruker betydelige ressurser for å
sikre at dette håndteres korrekt. I tillegg til egne ansatte,
har konsernet knyttet til seg ekstern ressurs som gir
ekstra arbeidskapasitet i pressede perioder samt sikrer
oppdatert kompetanse på lovgivning. Akershus Energi
har også en representant i Fornybar Norges «Fagforum
for skatt», som fungerer som kanal for informasjon,
faglig oppdatering og koordinering av innspill til
skattemyndigheter, Finansdepartementet og politikere,
samt deltar på den årlige «Fornybarnæringens skattedag»
i regi av Fornybar Norge. Selskapet sender i spesielle
tilfeller også inn egne høringsinnspill i forbindelse
med endringer i skatte- og avgiftsregler, samt deltar
på seminarer i regi av eksempelvis Skatteetaten ved
endringer i og utvikling av løsninger for innrapportering
av skatt.
I enkelte saker kan det være rom for vurderinger og
tolkninger, og konsernet benytter skattejurister fra
konsulent- og advokatselskaper til avklaringer og
rådgivning. I enkelte tilfeller kontaktes Skattekontoret
for storbedrifter eller Finansdepartementet. Det gis
tilleggsinformasjon i vedlegg til skattemeldingen dersom
det er usikkerhet rundt tolkning av lovgivningen for å sikre
at konsernet ikke vil bli ilagt tilleggsskatt. Konsernet har
ikke hatt tvister knyttet til skatt eller avgifter som har vært
behandlet av rettsapparatet siden konsernetableringen
i 1996, men har ved et par tilfeller deltatt som partshjelper
for andre kraftselskaper via vår bransjeorganisasjon
Energi Norge (nå Fornybar Norge). Vi er ikke kjent
med at konsernet noen gang har blitt ilagt bøter eller
straffeskatt av skattemyndighetene som følge av feil.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
BÆREKRAFT
84
MDR-A:
Tiltak og ressurser innen skatt
Siden 2023 har Akershus Energi publisert et kapittel i
årsrapport tilknyttet ansvarlig skattepraksis og fordeling.
Vi arbeider kontinuerlig gjennom året med tiltak relatert til:
• Interne rutiner og revisjoner for å sikre korrekt
skattehåndtering.
• Bruk av eksterne skattejurister ved komplekse
tolkninger.
• Årlig vurdering av fordelingsnøkler for
kostnadsallokering mellom ulike skatteregimer.
• Løpende prognoser for skatter og avgifter gjennom
året for å ha oversikt over samlede skattekostnader
med betydning for konsernets resultater.
Mål og indikatorer
MDR-T:
Mål og indikatorer for skatt
Selv om vårt mål er å opprettholde høy transparens rundt
skatt og avgifter, har vi per i dag ikke formalisert spesifikke
måltall eller indikatorer knyttet til åpen skatterapportering.
Basert på dialog med våre interessenter vil vi i løpet av
2025 vurdere hvorvidt vi bør etablere konkrete mål for
å måle effekten av vår skatterapportering.
Akershus Energis arbeid med ansvarlig skattepraksis
er en kontinuerlig prosess. Vi evaluerer og oppdaterer
jevnlig våre skatteforpliktelser for å reflektere endringer
i virksomheten, regulatoriske krav og forventninger fra
våre interessenter. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre
interne systemer for å sikre at skatteprosesser er
strømlinjeformede og nøyaktige. Ved å definere klare
mål og arbeide systematisk for å oppnå dem, ønsker vi
å bidra positivt til lokal og nasjonal økonomi, samt til
de samfunnene hvor vi opererer.
→ Hovedpunkter 2024 s. 86
og utsikter fremover
→ Konsernstruktur s. 87
→ Resultat, investeringer, s. 87
finansiering og likviditet
→ Finansiell risiko s. 89
→ Rating og verdivurdering s. 90
→ Bærekraft s. 90
→ Arbeidsmiljø og likestilling s. 92
→ Disponering av s. 93
årets resultat
→ Vannkraft s. 93
→ Fjernvarme s. 93
→ Vindkraft s. 94
→ Solkraft s. 94
→ Grønn infrastruktur s. 94
→ Energihandel s. 94
→ Ansvarsforsikring s. 94
→ Redegjørelse for s. 95
eierstyring og
selskapsledelse
Årsberetning 2024
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
86
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
86ÅRSBERETNING 2024
Hovedpunkter 2024 og utsikter framover
Resultatet for 2024 er preget av høy produksjon kombinert
med stor variasjon i kraftprisene og et svært vått år. 2024
startet med en kraftig kuldeperiode på Østlandet, men en
mild og vindfull vinter i Europa kombinert med halvering av
gassprisene mot året før, medførte en kraftig reduksjon i
markedsprisene. En relativt våt sommer og høst reduserte
spotprisen ytterligere. I denne våte perioden førte import
fra kontinentet til en god del timer med priser rundt null
samt flere negative timer. I sum har 2024 gitt mer normale
kraftpriser der året som helhet endte på 42 EUR/MWh,
med variasjoner fra 81 EUR/MWh i januar til 11 EUR/MWh i
august. Markedsprisene for 2025 indikerer nå et gjennom-
snittlig prisnivå for året på prisnivå i overkant av 50 EUR/
MWh.
Konsernet arbeider videre med å nå målene definert
i ny langsiktig strategi fram mot 2035 med betydelige
vekstmål og et ambisiøst mål for å ivareta natur og miljø.
I tillegg til en målsetning om å realisere ny fornybar energi
sammen med partnere, satser konsernet på lokale energi-
og fleksibilitetsløsninger for å bidra til økt næringsutvikling
og etablering av grønn industri på Østlandet. Mot dette
målet har konsernet gjennom 2024 driftsatt det første
storskala solkraftverket, Furuseth, med 6,4 GWh årlig
produksjon. Konsernets solutvikler, Solgrid, har mottatt
konsesjon på ytterligere ett prosjekt i Ørje samtidig som
6 prosjekter på totalt 130 MWp er levert enten til konse-
sjonsbehandling eller forhåndsmelding hos NVE. Det er
også inngått samarbeidsavtale med Hafslund og Eidsiva
om å utvikle, drifte og eie vindkraftverk i fellesskap, og
samarbeidet har bidratt til flere prosjekter som ligger i
utviklingsfasen. Blant disse er ett vindkraftverk i Lillestrøm
kommune klart for videre konsekvensutredning og arbeid
med arealplan i kommunen. Parallelt har konsernet kjøpt
en eierandel i Nordic Booster, og selskapene samarbeider
om utvikling av batteri- og energiløsninger med styrings-
systemer gjennom flere pilotprosjekter som vil bidra til
lokal energiproduksjon og fleksibilitetsløsninger. Mulighets-
studien levert til Nes kommune med forslag til tiltak for å
løse energiutfordringer og muligheter for fornybar energi-
produksjon, er også et ledd i denne strategien, sammen
med samarbeidsavtalen inngått med Institutt for energi-
teknikk for utvikling av fremtidsrettede energiløsninger på
Kjeller.
Konsernet har også satt seg som mål å bli klima- og
naturpositiv, som innebærer at selskapet skal aktivt bidra
til å tilbakeføre og gjenopprette natur, samt aktivt fjerne
karbondioksid fra atmosfæren. Ambisjonen innebærer at
alle nye investeringer vil vurderes etter strenge bære-
kraftprinsipper som sikrer at konsernet samlet sett når
ambisjonen. I tillegg er tilsvarende vurderinger for even-
tuelle forbedringer av eksisterende anlegg en viktig del av
ambisjonen ettersom en stor del av vårt arbeid gjennomfø-
res i våre eksisterende anlegg. Byggingen av ny Svanedam
i Haldenvassdraget, som ble offisielt åpnet i juni, har vært
ett av flere pilotprosjekt for bærekraft som nå gjennomfø-
res. Prosjektet er gjennomført med eget klimabudsjett og
-regnskap, benyttet lavkarbonbetong, og betongen fra det
gamle anlegget har blitt knust og gjenbrukt. I samarbeid
med Hafslund Kraft og SINTEF, gjennomførte konsernet
Akershus Energi leverer et solid resultat for 2024. Resultatet
er preget av rekordhøy vannkraftproduksjon kombinert med en
mer normal kraftpris i konsernets primære prisområde. Samtidig
gir vindsegmentet et positivt bidrag til resultatet som følge av
god fremdrift i reparasjonsarbeidet i Odal Vindkraftverk.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
87
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
87
høsten 2023 forsøk med såkalte BDS sensorer (som
simulerer fisk) for å få mer kunnskap om trykkbelastningen
for fisk ved turbinpassering. Slike fiskeundersøkelser
er sentrale i konsernets videre arbeid for å kunne
gjennomføre velfungerende forbedringstiltak for fisk ved
våre anlegg som er en sentral del av vårt bærekraftarbeid.
10. april 2024 brakk et turbinblad av en turbin i Odal
Vindkraftverk og falt i bakken. Det var ikke personer i
området da hendelsen inntraff. Hendelsen medførte
total produksjonsstans i vindkraftverket frem til august da
man suksessivt startet turbiner etter hvert som de
var kontrollert, reparert eller hadde fått gjennomført
bladbytter. Arbeidet har pågått gjennom resten av 2024
med ytterligere utskiftning av blader og reparasjon av
skader, og enkelte reparasjoner vil fortsette utover i 2025.
Ved utgangen av 2024 var 30 turbiner tilbake i produksjon.
Produksjonsgarantien i driftsavtalene ga i juni en
betydelig kompensasjon for tapt inntekt som både
sikrer selskapets kontantstrøm og gjenopprettet brudd
på finansielle covenants i låneavtalen.
Gjennom 2024 har konsernet stått i flere beredskapssi-
tuasjoner som har gitt gode evalueringsmuligheter som
bidrar til å heve nivået på beredskapsplanene i konsernet
ytterligere. I tillegg står kontinuerlig forbedring av både
det sikkerhetsmessige HMS-arbeidet og det psykososi-
ale arbeidsmiljøet høyt på agendaen, og konsernet skal
gjennom et konsernovergripende kultur- og lederprogram
arbeide målrettet med å styrke kulturutviklingen fremover.
De senere års høye kraftpriser, har medført at regjeringen
har gjennomført støtteordninger til husholdningene for å
redusere strømkostnadene og samtidig økt beskatningen
av kraftbransjen. Konsernet har også tidligere pekt på at
et bredt energipolitisk forlik er nødvendig for å sikre for-
utsigbare rammebetingelser for bransjen og en langsiktig
politikk som gjør at vi kan nå klimamålene og sikre nok
kraft for framtidens behov. Den foreslåtte innføringen av
en «Norgespris» for alle husholdninger i Norge, medfører
ny usikkerhet rundt rammebetingelsene, spesielt for
fjernvarmeselskapet. Det er fortsatt uavklart hvordan
den foreslåtte ordningen skal organiseres, og styret er
bekymret for den fremtidige lønnsomheten i fjernvarmen
dersom den forutsettes dekket av fjernvarmebransjen selv
slik strømstøtteordningen har gjort. Det ventes at
myndighetene sørger for rammebetingelser for bransjen
som gir forutsetning for videre drift og langsiktig stabilitet.
Konsernstruktur
Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi-
konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskom-
mune. Konsernselskapenes virksomhet er i hovedsak
lokalisert i Akershus fylke, med morselskapets
hovedkontor i Lillestrøm kommune.
Vannkraftvirksomheten drives gjennom de heleide
datterselskapene Akershus Energi Vannkraft AS, Glomma
Kraftproduksjon AS, Halden Kraftproduksjon AS, Skien
Kraftproduksjon AS, Lågen og Øvre Glomma Kraftproduk-
sjon AS og Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS.
Konsernet satser regionalt på fjernvarme gjennom datter-
selskapet Akershus Energi Varme AS. Fjernvarmevirksom-
heten har varmesentraler i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes,
Sørumsand og Skedsmokorset.
Satsing på vindkraft drives gjennom det heleide
datterselskapet Akershus Energi Vind AS, som eier 33,4
prosent av Odal Vind AS. Prosjektselskap for utvikling av
nye vindkraftverk eies også av Akershus Energi Vind AS.
Konsernets investeringer i solkraft ligger under det heleide
datterselskapet Akershus Energi Sol AS. Selskapet har
eierandeler i bakkemontert solkraft samt solenergi på tak
og fasade gjennom Solgrid AS, Solgrid Furuseth AS, Otovo
AS, Soleie AS og Solenergi FUSen AS.
Gjennom det heleide datterselskapet Akershus Energi
Infrastruktur AS, satser konsernet på lokale energiløsnin-
ger og teknologi. Selskapet har eierandeler i Svalun AS
og Nordisk Energikontroll AS, og har etablert Energihuset
Lillestrøm AS. Akershus Energi Infrastruktur AS har også
investert i Viken Hydrogen AS, som følger muligheter innen
grønn hydrogen. Eierandelen i batteristyringsselskapet
Nordic Booster AS ligger også her. Konsernet har ingen
vesentlige forsknings- og utviklingsprosjekter.
Resultat, investeringer, finansiering og likviditet
Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet for 2024 et
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
88
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
88ÅRSBERETNING 2024
rettvisende bilde av konsernets og Akershus Energi AS’
eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Det har
ikke inntruffet ytterligere forhold etter regnskapsårets slutt
som er av vesentlig betydning for å vurdere foretakets
stilling og resultat.
Konsern
Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2024 er
utarbeidet etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS),
med sammenlignbare resultat- og balansetall for 2023.
I forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskap for 2024
og anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper, har
konsernet utøvd skjønn og benyttet estimater og forut-
setninger som grunnlag for regnskapsposter. Prinsippan-
vendelse og beregningsmetoder er de samme som ble
benyttet i forrige årsregnskap (2023).
Konsernets årsresultat etter skatt for 2024 var 406 milli-
oner kroner, en økning på 165 millioner kroner sammen-
lignet med 2023. Resultatet for 2024 er preget av høyere
produksjon og lavere kraftpris enn foregående år, samtidig
som bortfallet av høyprisavgiften fra 1. oktober 2023 har
bedret årsresultatet betydelig.
Konsernets samlede driftsinntekter for 2024 var 1 891
millioner kroner, som er 435 millioner kroner lavere enn
i 2023, primært som følge av lavere oppnådde kraftpriser.
EBITDA for 2024 på 1 147 millioner kroner er 324 millioner
kroner lavere enn forrige år.
Dekningsbidraget er redusert med 370 millioner kroner
mot forrige år. Dette skyldes i hovedsak lavere oppnådde
kraftpriser, selv om produksjonsvolumet er økt med
5 prosent.
Lønns- og personalkostnader i 2024 ble 145 millioner
kroner, 26 millioner kroner høyere enn 2023. Dette skyldes
i hovedsak flere ansatte enn året før samt effekt av årets
lønnsoppgjør.
Andre driftskostnader i 2024 ble 284 millioner kroner,
73 millioner kroner lavere enn 2023. Høyprisavgiften er
bortfalt og reduserer kostnadene med 67 millioner kroner.
Det er økte kostnader til fremmedtjenester og andre
generelle driftskostnader, men reduserte kostnader til drift
og vedlikehold og grunneiererstatninger er med å redusere
kostnadene totalt sett.
Regnskapsmessige avskrivninger for 2024 er 23 millioner
kroner høyere enn i 2023. Økningen skyldes i hovedsak
forsert avskrivning for eksisterende installasjoner
i fjernvarmevirksomheten etter investeringsbeslutning
om oppgradering av anlegget i Lillestrøm.
Andel resultat tilknyttede selskap i 2024 var 31 millioner
kroner, 62 millioner kroner høyere enn forrige år. Dette
skyldes i hovedsak resultatøkning fra Odal Vind AS med
54 millioner kroner og NGK Utbygging AS med 17 millioner
kroner. Et økt negativt resultat fra Solgrid AS på 8
millioner kroner trekker resultat ned.
Netto finans i 2024 er på 8 millioner kroner, mot minus
84 millioner kroner i 2024. Reduksjonen forklares
i hovedsak med redusert negativ verdiendring på aksjer
i Otovo AS på 90 millioner kroner.
Skattekostnaden i 2024 er beregnet til 627 millioner kroner,
en reduksjon på 343 millioner kroner i forhold til 2023.
Av skattekostnaden kan 406 millioner kroner henføres til
skatt på grunnrenteinntekt, og de resterende 221
millioner kroner til alminnelig inntektsskatt. Endringen
i skattekostnaden er som følge av lavere kraftpriser.
Konsernets kontantstrøm fra drift i 2024 var 192
millioner kroner, en økning på 1 377 millioner kroner
i forhold til 2023. Endringen forklares i hovedsak med
lavere betalt skatt som følge av lavere oppnådde
kraftpriser.
Konsernets netto kontantstrøm i 2024 var på minus
104 millioner kroner. Konsernets kontantstrøm fra drift,
sammen med uttak fra fond, har blitt benyttet til å betale
utbytte, investeringer i driftsmidler og nedbetale gjeld.
Konsernets likvide situasjon pr. 31.12.2024 er
tilfredsstillende.
Konsernets totalkapital er pr. 31.12.2024 på 7 607 millio-
ner kroner, 136 millioner kroner lavere enn pr. 31.12.2023.
Endringen forklares med lavere finansielle plasseringer og
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
89
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
89ÅRSBERETNING 2024
bankinnskudd etter betaling av skatter, utbytte og gjeld.
Konsernets egenkapital pr. 31.12.2024 på 3 392 millioner
kroner gir en egenkapitalandel på 44,6 prosent, som er 3,1
prosentpoeng høyere enn pr. 31.12.2023. Økningen skyldes
i hovedsak at egenkapitalen har økt som følge av årets
resultat fratrukket utbetalt utbytte.
Konsernets rentebærende gjeld er pr. 31.12.2024 på 1 539
millioner kroner, en nedgang på 9 millioner kroner fra året
før. Netto gjeld pr. 31.12.2024 er på 70 millioner kroner,
en økning på 215 millioner kroner i forhold til forrige år.
Tilgjengelig likviditet er i 2024 redusert med 224 millioner
kroner til 2 369 millioner kroner. Konsernet har en god
finansiell stilling pr. 31.12.2024, som gir evne til både å
realisere nye investeringer i fornybar energi og nødvendige
investeringer i rehabilitering av eksisterende kraftverk.
Akershus Energi AS
Regnskapet for morselskapet avlegges etter forenklet
IFRS. Årets resultat etter skatt er 23 millioner kroner, mot
55 millioner kroner i 2023. Lønnskostnader er økt med 14
millioner kroner, som følge av flere ansatte og effekt av
lønnsoppgjør. Driftskostnader er 6 millioner kroner høyere
enn fjoråret som følge av økte kostnader til fremmedtje-
nester og økte kostnader som følge av flere ansatte.
Netto finans er redusert med 19 millioner kroner som
følge av reduserte renteinntekter.
Akershus Energi AS har en netto kontantstrøm i 2024 på
minus 191 millioner kroner, 454 millioner kroner høyere enn
i 2024. Dette skyldes i hovedsak lavere nedbetaling
av gjeld.
Selskapets totalkapital var pr. 31.12.2024 på 4 902 millioner
kroner, en reduksjon på 50 millioner kroner fra 31.12.2023.
Selskapet har pr. 31.12.2024 en soliditet på 18,3 prosent
mot 23,6 prosent pr. 31.12.2023. Dette skyldes i det vesent-
lige reduksjon i egenkapital som følge av utbetaling av
utbytte.
Finansiell risiko
Med økende grad av fornybar kraftproduksjon i energimik-
sen, kan det legges til grunn at framtidens energipriser
sannsynligvis vil fortsette å variere kraftig.
Værsituasjonen spiller en vesentlig rolle i kraftprisens
utvikling, og rapporter som viser at Norge vil kunne komme
i en situasjon med kraftunderskudd i løpet av få år gjør at
det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til framtidige kraft-
priser. Usikkerhet om bransjens rammebetingelser
vil holdes stabile, skaper også finansiell risiko.
Konsernets resultatutvikling er tett koblet til utviklingen i
de fundamentale forholdene i kraftmarkedet, som nedbør,
import/eksport, forbruk m.m. Basert på konsernets analyse
av forventet markedsutvikling og behov for forutsigbarhet,
gjennomføres transaksjoner for å sikre kontantstrøm og
øke avkastningen på konsernets investeringer. Dette styres
gjennom vedtatt risiko- og finansstrategi, og definerte
rammer fra styret for prissikring, rentesikring, valutasikring
samt rammer for plassering av kapital.
Konsernet har etablert interne systemer og rutiner som
sikrer en forsvarlig håndtering av selskapenes disposisjo-
ner innen krafthandels- og finansområdet.
Risk Manager-funksjonen i konsernet har som oppgave
å foreta en uavhengig rapportering av konsernets risiko
til styret og revisjonsutvalget. Det er videre etablert en
gruppe som har regelmessige vurderinger av risikoen
i konsernet og effekten av ulike aksjoner i forretningsom-
rådene innenfor handelsvirksomhet og investeringsak-
tiviteter. Gruppen ledes av konsernsjef. For en nærmere
beskrivelse av konsernets risiko henvises til note 3 til
konsernregnskapet.
Det er et organisatorisk skille mellom front-office og
back-office/Risk Manager-funksjonen. Det rapporteres
løpende gjennom året til ledelsen og styret.
Konsernet har en definert risikostrategi som skal bidra
til å sikre omsetning av egen kraftproduksjon innenfor en
valgt risikoprofil. Strategien ble oppdatert og vedtatt i 2024
og danner utgangspunkt for operative retningslinjer for
kjøp og salg av kraft og valuta i det fysiske og finansielle
engrosmarkedet. Produksjonsporteføljen forvaltes etter
definerte rammer hvor det er fokus på styring av pris-,
valuta- og volumrisiko samt risiko knyttet til grunnrente-
beskatningen. Morselskapet har en definert risikostrategi
for håndteringen av renter, som danner operative retnings-
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
90ÅRSBERETNING 2024
linjer for forvaltning av konsernets låneportefølje innenfor
en definert overordnet risikoramme. Gjennom de definerte
rammene styres den markedsrisiko, kredittrisiko, valutari-
siko og likviditetsrisiko som konsernet kan ta innenfor en
moderat risikoprofil.
Morselskapet forvalter også konsernets portefølje av inves-
teringer i aksjer, eiendomsfond og grønn infrastruktur.
Porteføljen forvaltes gjennom definerte rammer for risiko,
og styres og rapporteres ut fra konsernets risikoekspone-
ring. Styret mener at man gjennom etablerte rammer og
kontrollrutiner danner grunnlaget for å skape gode
resultater fra underliggende virksomhet framover.
Rating og verdivurdering
Det har nylig blitt gjennomført en ekstern verdivurdering
av konsernet. Arbeidet har lagt til grunn ulike verdivur-
deringsmetoder og scenarioanalyser, og et midtpunkt av
disse analysene indikerer en verdi på 12,7 milliarder kroner
for 100 prosent av egenkapitalen i Akershus Energi pr.
31.12.2024. Dette gir en verdireduksjon på 0,5 milliarder
kroner i forhold til verdivurderingen fra året før. I sum
skyldes reduksjonen i hovedsak reduserte fremtidige
kraftprisforventninger og høyere avkastningskrav. Pareto
Securities har gjennomført vurderingen.
Ratingselskapet Scope foretok i desember 2024 en
kredittrating av konsernet og opprettholdt rating på A-.
Scope opprettholder også utsikten på ratingen på Stable.
Det er konsernets målsetting å holde ratingen stabil i
årene framover, også i en fase med investeringer
i eksisterende og nye områder.
Bærekraft
EUs bærekraftsdirektiv traff de største selskapene for fullt
i 2024, mens Akershus Energi opprinnelig skulle rapportere
i andre pulje av selskaper som plikter å rapportere etter
rammeverket. I februar kom EU med et forslag til endring
av omfattede selskaper og tidsplan for implementering,
som kan bety utsettelse av våre rapporterings- og revi-
sjonsplikter etter loven.
I 2024 ble det gjennomført en dobbel vesentlighetsana-
lyse, som er vedtatt av både konsernledelsen og styret.
Denne bygger videre på tidligere vesentlighetsanalyse og
klimarisikorapport og har identifisert sentrale påvirkninger,
risikoer og muligheter for konsernet. Styret oppdateres
jevnlig gjennom året om progresjonen for bærekraftar-
beidet i selskapet og vektlegger bærekraftprinsipper i sin
oppfølging. Selskapet jobber med alle de tre delene av
bærekraftaspektet, som er beskrevet mer inngående under.
Klima, natur og miljø (Environmental)
Konsernet skal produsere fornybar energi på en bærekraf-
tig måte, og gi et positivt bidrag i arbeidet med å redusere
klimautslipp både gjennom økt fornybarproduksjon og
gjennom å redusere eget klimafotavtrykk, samtidig som
naturen ivaretas. Selskapet har en ambisjon om å jobbe
mot klima- og naturpositivitet. Dette innebærer at selska-
pet både kartlegger eksisterende påvirkning på klima og
natur, og samtidig jobber for å utvikle nye prosjekter som
gir et positivt bidrag både i forbindelse med klimapåvirk-
ning, men også natur. Ved kraftstasjonene blir betydelige
mengder avfall samlet inn og sortert fra vassdragene, og
vi legger til rette for friluftsliv og sportsfiske samt fiske-
vandring og fisketelling. I fjernvarmevirksomheten benyttes
flere fornybare energiressurser, som flis/pellets, spillvarme
fra avløpsvann, varmepumpe, bioolje og solvarme. I tillegg
produseres fornybar energi gjennom vind og sol i våre
deleide selskaper.
Den mest bærekraftige energien er den som allerede er
bygget ut. Flere av vannkraftverkene i konsernet nærmer
seg 50 års drift, og har behov for rehabilitering av turbiner
og generatorer. På grunn av behov for konsesjonsbehand-
ling av slike prosjekter, vil det ta tid å gjennomføre disse,
men flere av prosjektene vil kunne gi økt energiproduksjon
gjennom oppgraderingene. Energieffektivisering av kon-
sernets anlegg er også identifisert som et mulig tiltak som
kan redusere energibehovet og frigjøre energi til markedet.
Solenergi på tak og fasade har liten negativ påvirkning på
naturen. Ved valg av lokasjon for solkraftverk, vil konser-
net fokusere på områder der kraftverket ikke forringer
urørt natur, og lete etter muligheter for kombinasjonsbruk
av tomtearealet. I begge tilfeller settes det av midler og
legges en plan for avhending enten gjennom konsesjons-
prosess for større parker eller i kontrakt med byggeier ved
etablering på tak/fasade.
Samfunn og sosiale forhold (Social)
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) har høyeste prioritet
i konsernet. HMS-leder skal bidra til at internkontroll-
systemet blir fulgt opp og til et kontinuerlig forbedrings-
arbeid når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Akershus
Energi har i sin strategi forankret høyt fokus på HMS, hvor
målet er null skader og et godt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet
blir blant annet fulgt opp gjennom årlige medarbeider-
undersøkelser med måltall på engasjement/arbeidsglede
og ambassadørskap (eNPS). For å holde kontinuerlig
fokus på HMS og arbeidsmiljø er det lagt opp til at HMS
skal være første punkt på alle møter i konsernet samt at
selskapet har igangsatt et kultur- og lederutviklingspro-
gram for å bidra til at arbeidsmiljø og lederskap
understøtter de langsiktige, strategiske målene til
selskapet om å være en attraktiv arbeidsgiver.
Konsernet gjennomførte for første gang aktsomhetsvur-
deringer i henhold til Åpenhetsloven i 2023, som skal sikre
at selskapet ivaretar grunnleggende menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold i sin leverandørkjede. En
redegjørelse etter gjennomførte aktsomhetsvurderinger
ble også i 2024 publisert på www.akershusenergi.no innen
fristen 30.06.2024. Det ble ikke identifisert forhøyet risiko i
våre leverandørkjeder som krevde handling i form av stans,
forebygging eller overvåking. Dette arbeidet videreføres og
videreutvikles i 2025. Fram mot neste redegjørelse i 2025,
vil konsernet videreutvikle interne prosesser, vurderinger
og oppfølging av aktsomhetsvurderinger.
Økonomi og styring (Governance)
Med utgangspunkt i FNs ti Global Compact-prinsipper på
områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø
og antikorrupsjon, skal Akershus Energi tilfredsstille de
forventninger som eiere og investorer stiller til bærekraftige
investeringer (ESG- Environmental, Social and Governance).
Akershus Energi AS har nedfelt i sine rutiner at konsernet
skal opptre i samsvar med god forretningsskikk i gjennom
-
føring av anskaffelser. Med god forretningsskikk mener vi
blant annet at:
• Vi skal opptre i samsvar med gjeldende lover og regler.
• Vi skal likebehandle tilbydere samt behandle de på en
respektfull måte.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
91ÅRSBERETNING 2024
Akershus Energi har som hovedregel at det skal være
konkurranse om anskaffelser så langt det er mulig,
og har standardiserte krav til dokumentasjon og
innsyn samt sanksjoner dersom det avdekkes brudd.
I 2024 er innkjøpspolicyen oppdatert, og det er
etablert fire fokus- områder som særskilt skal
ivaretas i innkjøpsprosessen.
Disse er:
• Klima, natur og miljø
• Anstendige arbeidsforhold
• Grunnleggende menneskerettigheter
• IT-sikkerhet
Det ble i 2022 gjennomført en klimarisikoanalyse av
Akershus Energi i henhold til TCFD rammeverket
(Taskforce on Climate-Related Financial Disclosures).
Oppdatering av klimarisikoanalysen skal skje som en
integrert del av arbeidet med implementering av CSRD.
Det ble avdekket tre vesentlige, fysiske klimarisikoer,
og tre vesentlige overgangsrisikoer for konsernet.
Fysisk risiko:
• Kraftig nedbør og økning i årsnedbør
• Skred, herunder jord- flom-, kvikkleire- og sørpeskred
• Flom
Overgangsrisiko:
• Høyere avgifter på fossile råvarer og utslipp
• Lange konsesjonsprosesser og strengere
konsesjonskrav for å ivareta natur og miljø
• Begrenset tilgang til mineraler
Selskapets konsekvensmatrise ble benyttet for å vurdere
risiko og muligheter, og i det videre arbeidet vil klimarisiko
inngå i den øvrige risikostyringen av Akershus Energi,
og det vil etableres mål, tiltak og KPIer.
Akershus Energi konsern
Enhet 2024 2023
Antall ansatte stk.
99
90
Andel sykefravær av totalarbeidstid i året prosent
4,4
5,8
Totalt sykefravær av totalarbeidstid i regnskapsåret timer
7 777
8 836
Personskader antall
0
0
Antall dager siden siste skade med fravær antall 1 430 1 064
Antall dager siden siste skade uten fravær antall
105
383
Akershus Energi AS
Enhet 2024 2023
Antall ansatte stk. 44 39
Andel sykefravær av totalarbeidstid i året prosent 4,0 5,3
Totalt sykefravær av total arbeidstid i regnskapsåret timer 3 091 3 388
Personskader antall 0 0
Antall dager siden siste skade med fravær antall 8 059 7693
Antall dager siden siste skade uten fravær antall 749 383
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
92ÅRSBERETNING 2024
Arbeidsmiljø og likestilling
Sykefraværet i konsernet var i 2024 totalt 4,4 prosent (5,8 prosent i 2023), fordelt
på 1 prosent korttid (1,4 prosent i 2023) og 3,4 prosent langtid (4,4 prosent i 2023).
Konsernet har i 2024 ikke hatt personskader med fravær (tilsvarende i 2023).
Per 31.12.2024 er kvinneandelen i konsernet 33 prosent, mot 31 prosent i 2023. For
mellomledere er kvinneandelen 26 prosent (24 prosent i 2023) og for konsern-
ledelsen 57 prosent (likt som 2023). For alle ledere til sammen har vi 35 prosent
kvinneandel.
Kvinneandelen i Akershus Energi AS (morselskapet) er 54 prosent ved utgangen av
2024 (23 av 44 er kvinner). Dette er en økning fra 49 prosent i 2023. Kvinneandelen
i styret er 43 prosent ved utgangen av året.
Å øke kvinneandelen og senke gjennomsnittsalderen er konkrete mål for mangfold
i konsernets HR-strategi. I tillegg vil vi fremover jobbe aktivt med å bevisstgjøre
medarbeidere og ledere på hva som skal til for å sikre at Akershus Energi er en
arbeidsplass der vi setter pris på og legger til rette for enda flere typer mangfold.
Med ambisiøse målsettinger fremover, er det er behov for både flere medarbeidere
og forsterket kompetanse for å lykkes med konsernets strategi. Dette oppnår vi
gjennom utvikling av eksisterende medarbeidere, kompetanseoverføring mellom
medarbeidere, nyrekruttering og gjennom utvikling av våre ledere.
Konsernet har per 31.12.24 ingen midlertidig ansatte. Én mann har arbeidet deltid
etter eget ønske i 2024. Det har vært innleid vikarer fra bemanningsbyrå i forbin-
delse med sykdom og foreldrepermisjoner. Gjennom året har 4 prosent av våre
medarbeidere tatt ut foreldrepermisjon, hvorav én kvinne med 2,5 uker permi-
sjonstid og tre menn med 16,5 ukers permisjonstid i gjennomsnitt.
Vi har et mål om å ha et arbeidsmiljø som er inkluderende og trygt for alle,
og vi arbeider forebyggende for å motvirke og forhindre all form for mobbing,
trakassering og diskriminering.
Oversikt over andel kvinner per stillingsgruppe og kontante ytelser i prosent
av menns, vises i tabellen under.
Beskrivelse av
stillingsnivå/-gruppe
Andel kvinner i %
pr. stillingsgruppe
Kvinners kontante
ytelser, i % av
menns (gj.snitt)
Tot al 33% 101,5%
Gruppe 1 Konsernledelse inkl. konsernsjef. 57% 78%
Gruppe 2 Mellomledere 26% 94%
Gruppe 3 Ingeniører 27% 74%
Gruppe 4 Konsulenter/administrasjon/annet 56% 98%
Gruppe 5 Drift / produksjon
Lærlinger
4% N/A
Alle som jobber i AE pr 31.12.24.
Arbeidsmiljø og likestilling
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
93ÅRSBERETNING 2024
Disponering av årets resultat
Årets resultat i Akershus Energi AS utgjør 23,0 millioner
kroner for 2024, og styret foreslår følgende disponering
av årsresultatet:
Avsettes til utbytte: 295,0 millioner kroner
Overføres fra annen egenkapital: 272,0 millioner kroner
Sum: 23,0 millioner kroner
Årets utbytte er vurdert som forsvarlig ut ifra selskapets
avkastning, totalrisiko, likviditetssituasjon, framtidige
investeringsplaner og betalingsforpliktelser. Grunnlaget
for årets utbytte må etter styrets vurdering ses ut ifra
resultatene fra konsernets underliggende virksomheter.
For kommende år, har konsernet forespeilet eier et
utbyttenivå i størrelsesorden 250-300 millioner kroner
basert på markedspriser i begynnelsen av januar 2025
samt eksisterende investeringsplaner, strategiske satsinger
og kostnadsnivå.
Vannkraft
Virksomhetsområdet produserer vannkraft fra 9 heleide
og 12 deleide kraftverk. I tillegg til kraftproduksjon omfatter
virksomhetsområdet også energiforvaltning av konsernets
samlede produksjonsportefølje av vannkraft fra egne og
deleide kraftverk. Inntektene fra salg av kraft er i euro,
og valutaterminkontrakter benyttes innenfor definerte
rammer for sikring av framtidig kontantstrøm i norske
kroner.
Resultat etter skatt for 2024 ble 507 millioner kroner,
en økning på 93 millioner kroner fra året før. En lavere
kraftpris, men høyere produksjonsvolum har gitt driftsinn-
tekter lavere enn fjoråret, men bortfall av høyprisavgiften
og lavere skattekostnad i prosent av resultat før skatt,
fra 69 prosent i 2023 til 54 prosent i 2024, gir et bedret
resultat.
Driftsinntekter for 2024 ble 1 579 millioner kroner, en
reduksjon på 399 millioner kroner i forhold til 2023.
EBITDA i 2024 ble 1 182 millioner kroner, 266 millioner
kroner lavere enn samme periode i fjor. Endringen i EBITDA
forklares ved at dekningsbidraget er redusert med 339
millioner kroner og skyldes i hovedsak lavere oppnådd
kraftpris, samt bortfall av høyprisavgift.
Lønns- og personalkostnader i 2024 ble 44 millioner
kroner, 3 millioner kroner høyere enn forrige år
hovedsakelig som følge av lønnsoppgjøret.
Andre driftskostnader i 2024 ble 206 millioner kroner,
76 millioner kroner lavere enn forrige år. Endringen skyldes
i hovedsak at høyprisavgiften er bortfalt som belastet
andre driftskostnader med 67 millioner kroner i fjor.
Investering i varige driftsmidler på 111 millioner kroner
omfatter, foruten løpende aktivitet, i hovedsak
rehabilitering av 22/66 kV på Rånåsfoss, ferdigstillelse
av Svanedammen i Haldenvassdraget, samt oppstart av
rehabilitering av klappeluke på Klosterfoss og avslutning
av forprosjektet for rehabilitering av Tistedalsfoss.
I tillegg er det investeringer i deleid virksomhet som
knytter seg til rehabilitering av transformator og
utskiftning av kabler i Harpefoss kraftverk.
Fjernvarme
Strategien for virksomhetsområdet legger hovedfokus
på fjernvarme og fjernkjøling rundt de store anleggene i
Lillestrøm og Lørenskog, men har også anlegg på Sørums-
and, Skedsmokorset og Årnes. Resultat etter skatt for 2024
ble minus 18 millioner kroner, en reduksjon på 44 millioner
kroner fra året før.
Driftsinntektene i 2024 ble på 300 millioner kroner,
en reduksjon på 35 millioner kroner i forhold til 2023.
Nedgangen skyldes lavere kraftpris. Inntektene er
redusert med strømkompensasjon på 3 millioner kroner
for 2024 mot 35 millioner kroner i 2023.
Salgsvolumet ble 253 GWh, 4 GWh lavere enn 2023.
Samtidig er varmeprisen redusert med 11 øre/kWh
som følge av lavere markedspriser på kraft.
EBITDA i 2024 ble 49 millioner kroner, 36 millioner
kroner lavere enn i 2023.
Dekningsbidraget er redusert med 29 millioner kroner.
Reduksjonen skyldes lavere salgspris. Samtidig har
brenselskostnader blitt noe redusert.
Lønns- og personalkostnader i 2024 ble 20 millioner
kroner, som er 6 millioner kroner høyere enn 2023.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
94ÅRSBERETNING 2024
Endring skyldes flere ansatte. Andre driftskostnader i 2023
ble 64 millioner kroner, 2 millioner kroner høyere enn 2022
på grunn av litt høyere kostnader til vedlikehold.
Regnskapsmessige avskrivninger i 2024 ble 56 millioner
kroner, 20 millioner kroner høyere enn 2023. Dette forkla-
res med forsert avskrivning for eksisterende installasjoner
etter investeringsbeslutning om oppgradering av anlegget i
Lillestrøm.
Det er i 2024 investert til sammen 95 millioner kroner i
driftsmidler knyttet til ferdigstillelse av ny grunnlast, vedli-
kehold og videre utbygging av infrastruktur.
Fjernvarmevirksomheten har siden oppstarten opplevd
sterk vekst. Pressede marginer og fokus på effektiv drift
preger nå virksomheten. Det blir viktig å styrke marginene
framover gjennom investering i nye produksjonskilder for å
sikre god avkastning til eierne. Selskapet har lagt en lang-
siktig strategi for å sikre produksjonstilgang og diversifise-
ring av innsatsfaktorer i varmeproduksjonen. I desember
ble første del av denne strategien besluttet gjennomført
med en omfattende oppgradering av flisforbrenningssys-
temet i varmesentralen i Lillestrøm som vil mer enn doble
kapasiteten i anlegget.
Vindkraft
Virksomhetsområdet drives gjennom det heleide dattersel-
skapet Akershus Energi Vind AS, som eier 33,4 prosent av
Odal Vindkraftverk gjennom eierandelen i Odal Vind AS.
Resultat etter skatt for 2024 ble 25 millioner kroner, 47
millioner kroner høyere enn 2023. Dette skyldes i hoved-
sak resultatandel fra tilknyttet selskap Odal Vind AS er økt
med 54 millioner kroner mot 2023.
Driftsinntekter ble 6 millioner kroner i 2024, likt som i
2023. Driftsinntektene består av tjenester som leveres til
drift av Odal Vindkraftverk.
Lønn- og personalkostnader i 2024 ble 9 millioner kroner,
3 millioner kroner høyere enn i 2023. Dette skyldes flere
ansatte og virkning av lønnsjusteringer.
Driftskostnadene for året endte på 6 millioner kroner,
1 million kroner høyere enn 2023.
Andel tilknyttet selskap ble 46 millioner kroner. Dette er 54
millioner kroner høyere enn i 2023, og er resultatandel fra
eierskapet i Odal Vind AS.
Netto finans endte i 2024 på minus 18 millioner kroner, 3
millioner kroner lavere enn i 2023. Reduksjonen skyldes
renter belastet på konsernkonto.
Solkraft
Virksomhetsområdet drives gjennom det heleide dattersel-
skapet Akershus Energi Sol AS. Selskapet har eier- andeler
i solkraft samt solenergi på tak og fasade gjennom Solgrid
AS, Solgrid Furuseth AS, Otovo AS, Soleie AS og Solenergi
FUSen AS.
Resultat etter skatt for 2024 ble minus 37 millioner kroner,
80 millioner kroner høyere enn i 2023. Endringen skyldes i
hovedsak lavere negativ verdiendring på aksjer i Otovo AS.
Lønn- og driftskostnader for året endte på 1 million kroner,
mot 2 millioner kroner i 2023. Dette skyldes at de ansatte
er flyttet til morselskapet i 2023.
Andel resultat tilknyttet selskap ble minus 18 millioner
kroner, 9 millioner kroner lavere enn i 2023. Dette skyldes
i hovedsak negativt resultatbidrag fra Solgrid AS og Solgrid
Furuseth AS, mens Solenergi FUSen AS leverer et lite,
positivt resultat.
Netto finans endte i 2024 på minus 20 millioner, 87 mil-
lioner bedre enn i 2023. Det vesentligste knytter seg til
verdiendringer på aksjer i Otovo AS, som er negativt med
16 millioner kroner i 2024 mot negativt med 106 millioner
kroner i 2022.
Grønn infrastruktur
Virksomhetsområdet er samlet i det heleide datterselska-
pet Akershus Energi Infrastruktur AS.
I virksomhetsområdet ligger eierandeler i Nordisk Ener-
gikontroll AS og Svalun AS, som skal bygge og investere i
lokale energiløsninger til offentlige og private bygg. I tillegg
er Energihuset Lillestrøm AS etablert, og skal stå for utvik-
ling og bygging av et regionalt kompetansesenter for energi
i Lillestrøm. Virksomhetsområdet har også eierandeler i
Viken Hydrogen AS. I 2023 ble det kjøpt aksjer i batteristy-
ringsselskapet Nordic Booster AS.
Virksomhetsområdet Grønn infrastruktur har i 2024 levert
resultat etter skatt på 9 millioner kroner, mot 1 million
kroner i 2023. Dette skyldes i det vesentlige endring i
finans mot 2023.
Netto finans er økt med 10 millioner kroner mot fjoråret.
Endringen skyldes positiv verdiendring aksjer samt høyere
rente konsernkonto.
Energihandel
Virksomhetsområdet sørger for konsernets analyser av
kraftmarkedet og relevante makroøkonomiske forhold
samt utfører fysisk handel, kraftsikring, valutasikring og
trading innenfor vedtatte rammer. Hensikten er å bidra til
riktig estimering av produksjon samt optimere og sikre for-
utsigbare inntekter for selskapene det leveres tjenester til.
Miljøet kan også levere kraftforvaltning til kunder utenfor
konsernets struktur eller tilby langsiktige kraftavtaler til
industrielle kunder. Her ligger i tillegg en eierandel i Becour
AS, som jobber for å forenkle og digitalisere omsetning av
fornybar energi.
Driftsinntekter består av tjenester levert til øvrige selska-
per i konsernet samt tilknyttede selskaper og andre forret-
ningsmessige aktiviteter. For 2024 utgjør driftsinntekter 7
millioner kroner, 5 millioner kroner lavere enn i 2023.
Lønns- og personalkostnader i 2024 ble 6 millioner kroner,
1 million kroner lavere enn året før.
Andre driftskostnader i 2024 ble 5 millioner kroner,
omtrent på samme nivå som i 2023.
Resultat etter skatt i 2024 ble minus 4 millioner kroner, 3
millioner kroner dårligere enn i 2023.
Ansvarsforsikringer
Konsernet har tegnet styreansvarsforsikring som dekker
ansvarsbetingede handlinger eller unnlatelse forårsaket
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
95ÅRSBERETNING 2024
av styremedlem, daglig leder eller ledelsen som medfører
økonomisk tap for skadelidte. Forsikringen gjelder også
for personer som, på konsernets spesifikke anmodning,
har vært eller er medlem av styret i et selskap utenfor
konsernet.
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Konsernet har etablert en egen beskrivelse av retningslin-
jer for eierstyring og selskapsledelse. Prinsippene er
i all hovedsak basert på anbefaling fra Oslo Børs' utvalg
og anbefaling og føringer fra regnskapsloven. Det er
styrets vurdering at konsernets prinsipper og retningslinjer
for styring av virksomheten er overholdt i 2024. Styret
gjennomførte 10 møter i løpet av 2024, og revisjonsutvalget
hadde 5 møter. Det er gjennomført 3 eiermøter
i 2024, hvor styreleder, på vegne av styret, konsernsjef
og representanter fra eier deltar.
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er
tilgjengelig på konsernets hjemmesider:
www.akershusenergi.no.
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Erik Lindseth (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Arne Johan Grimsbo (sign)
Konstituert konsernsjef
Lillestrøm, 29. april 2025
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
ÅRSBERETNING 2024 96
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
98ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Resultatregnskap konsern
| 1. januar - 31. desember | |||
| Beløp i mill. kr | Note | 2024 | 2023 |
Salgsinntekter | 5 | ||
Andre driftsinntekter | 5 | ||
Sum driftsinntekter | |||
Energi- og overføringskostnader | 5 | ||
Lønn og personalkostnader | 5,19,21 | ||
Av- og nedskrivninger | 5,6,7,8,9 | ||
Annen driftskostnad | 5,22 | ||
Sum driftskostnader | |||
Driftsresultat | |||
Andel resultat i tilknyttede selskaper | 5,10,29 | - | |
Finansinntekter | 23 | ||
Finanskostnader | 23 | ||
Netto finansposter | - | ||
Resultat før skattekostnad | |||
Skattekostnad | 18 | ||
Årsresultat | |||
| Tilordnet: | |||
Aksjonærer | |||
Minoritetsinteresser | - | ||
Resultat pr. aksje (kr pr. aksje) | 25 | ||
| Totalresultat | |||
Årsresultat | |||
| Poster som ikke skal reklassifiseres over resultatet | |||
Estimatavvik pensjon, før skatt | 19 | - | |
Beregnet skatt estimatavvik pensjon | - | ||
| Poster som kan reklassifiseres over resultatet i senere perioder | |||
Omregningsdifferanser | |||
Endring sikringsreserve | 11 | - | |
Skattekostnad sikringsreserve | - | ||
Totalresultat | |||
| Tilordnet | |||
Aksjonærer | |||
Minoritetsinteresser | - |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
99ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Lillestrøm, 29. april 2025
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Erik Lindseth (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Arne Johan Grimsbo (sign)
Konstituert konsernsjef
Balanse konsern
| 1. januar - 31. desember | |||
| Beløp i mill. kr | Note | 2024 | 2023 |
| Eiendeler | |||
| Anleggsmidler | |||
Immaterielle eiendeler | 7,8 | ||
Varige driftsmidler | 5,6,8 | ||
Andel deleide verk | 9 | ||
Investering i tilknyttet selskap | 10 | ||
Derivater og finansielle anleggsmidler | 11,12 | ||
Sum anleggsmidler | |||
| Omløpsmidler | |||
Varebeholdning | 4 | ||
Kundefordringer og andre fordringer | 13 | ||
Derivater og finansielle eiendeler | 11,12 | ||
Bankinnskudd | 15 | ||
Sum omløpsmidler | |||
Sum eiendeler | |||
| Egenkapital og gjeld | |||
| Egenkapital | |||
Innskutt egenkapital | |||
Annen egenkapital | |||
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer | |||
Minoritetsinteresser | |||
Sum egenkapital | |||
| Langsiktig gjeld | |||
Utsatt skatt | 18 | ||
Andre avsetninger for forpliktelser | 20 | ||
Lån | 17 | ||
Sum langsiktig gjeld | |||
| Kortsiktig gjeld | |||
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 16 | ||
Betalbar skattegjeld | 18 | ||
Sum kortsiktig gjeld | |||
Sum gjeld | |||
Sum egenkapital og gjeld |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
100ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Beløp i mill. kr
Noter 2024 | 2023 | ||
| Kontantstrøm fra driftsaktiviteter | |||
Kontantstrøm fra drift | |||
Betalte renter | − | − | |
Betalte skatter | − | − | |
Kontantstrøm fra driftsaktiviteter | − | ||
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | |||
Investering i virksomhet og anleggsmidler | 5,6 | − | − |
Salg av anleggsmidler | 6,1 | ||
Investering i tilknyttede selskap og andre aksjer | 10 | − | − |
Plasseringer | |||
Mottatte renter | |||
Mottatte utbytter fra tilknyttede selskap og andre aksjer | |||
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | − | ||
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | |||
Opptak av ny gjeld | 17 | ||
Nedbetaling av gjeld | 17 | − | − |
Utbetalt utbytte aksjonærer | 27 | − | − |
Netto kontantstrøm fra/til ikke kontrollerende interesser | − | ||
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | − | − | |
Periodens netto kontantstrøm | − | − | |
Kontanter og bankinnskudd 1. januar | 15 | ||
Kontanter og bankinnskudd 31. desember | 15 | ||
Endring i kontanter og bankinnskudd | − | − | |
| Kontantstrøm fra drift: | |||
Resultat før skatt | |||
Avskrivninger | |||
Verdiendringer uten kontantstrømseffekt | − | ||
Netto finansposter | − | − | |
| Andre poster | |||
| Endring arbeidskapital: | |||
Endring varelager og fordringer | |||
Endring gjeld | 16 | − | − |
Kontantstrøm fra drift |
Kontantstrømoppstilling
1. januar - 31. desember
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
101ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Endring i konsernets egenkapital
| Beløp i mill. kr | Egenkap. | |||||||
| Aksje- | Annen | Sikrings- | Omregnings- | selskapets | Minoritets- | Sum | ||
kapital | Overkurs | egenkapital | reserve | differanser | aksjonær | interesser | egenkapital | |
Egenkapital 31.12.22 | - | |||||||
| Årets resultat | ||||||||
Utvidet resultat | - | - | ||||||
Utbetalt utbytte | - | - | - | - | ||||
Egenkapitalkorreksjon | - | - | - | |||||
Egenkapital 31.12.23 | ||||||||
Årets resultat | - | |||||||
Utvidet resultat | - | |||||||
Utbetalt utbytte | - | - | - | |||||
Egenkapitalkorreksjon | - | - | ||||||
Egenkapital 31.12.24 |
Morselskapets aksjekapital på kr 199 846 000 er fordelt på 199 846 aksjer, hver pålydende kr 1 000 .
Alle aksjer har lik stemmerett, og samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.
Sikringsreserve er poster som vil reverseres over utvidet resultat.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
102ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Noteoversikt konsern
Generell informasjons. 103 Note 01
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjelds. 121 Note 16
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippenes. 103 Note 02 Låns. 121 Note 17
Segmentinformasjons. 112 Note 05
Andre avsetninger for forpliktelsers. 126 Note 20
Testing for verdifalls. 115 Note 08
Finansinntekter og -kostnaders. 128 Note 23
Finansielle eiendeler og forpliktelser etter kategoris. 118 Note 11
Utbytte pr. aksjes. 128 Note 26
Finansiell risikostyrings. 108 Note 03 Utsatt skatt og skattekostnads. 123 Note 18
Varige driftsmidlers. 114 Note 06
Lønn og personalkostnaders. 126 Note 21
Andeler deleide verks. 116 Note 09
Netto valutagevinster/(tap)s. 128 Note 24
Derivaters. 119 Note 12
Nærstående parters. 129 Note 27
Konsernselskapers. 129 Note 29
Viktige skjønnsmessige vurderinger
og anvendelse av regnskapsprinsipper
s. 111 Note 04 Pensjons. 124 Note 19
Immatrielle eiendelers. 114 Note 07
Andre driftskostnaders. 127 Note 22
Investering i tilknyttede selskaps. 117 Note 10
Resultat pr. aksjes. 128 Note 25
Kundefordringer og andre fordringers. 120 Note 13
Ikke-balanseførte forpliktelsers. 129 Note 28
Varebeholdnings. 120 Note 14
Hendelser etter balansedags. 129 Note 30
Leieavtalers. 130 Note 31
Bankinnskudds. 121 Note 15
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
103ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
104ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
105ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
106ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
107ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
108ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
109ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
innenfor forretningsområdene, spesielt innenfor handelsvirksomheten.
Back Office-funksjonen står for uavhengig registrering og oppgjør for finansiell handel.
Middle Office-funksjonen er ansvarlig for overvåkning av rammeoverholdelse og
uavhengig rapportering fra porteføljene.
| Foretakets | Foretakets | |||
| Klasse | eksponering | eksponering | ||
| 31.12.24 | 31.12.23 | |||
| Motpart | (mill.kr) | (mill.kr) | Kredittkvalitet | |
| Rentederivater | Store nordiske banker | 43,1 | 54 | S&P rating A+ og |
| (swaper) | bedre. Vurderes | |||
| som svært god. | ||||
Rentefond | DNB Likviditet kort F, DNB Likviditet Institusjon | 352,5 | 471,7 | Rentefond med |
| F, Storebrand Likviditet C, Fondsforvaltning | lav risiko | |||
| PLUSS kort likviditet II | ||||
Bankinnskudd | DNB, SEB, SB1 Østlandet, SR Bank | 1 082,3 | 1 220,9 | S&P rating A+ og |
| bedre. Vurderes | ||||
| som svært god. | ||||
Fordringer | Kundefordringer og andre korte fordringer | 158,1 | 223,4 | Diverse kunder/ |
| fordringshavere. |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
110ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
2024 | Inntil 1 mnd | 1 - 3 mnd | 3 - 12 mnd | 1 - 5 år | Over 5 år |
Lån (renter og avdrag) | 4,1 | 8,2 | 142 | 1 021,1 | 509,2 |
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld | 121,6 | 74 | 14,4 | - | - |
Grunnerstatninger | 0,3 | 0,6 | 2,5 | 14,9 | *) |
Konsesjonskraftforpliktelse | 0,5 | 1 | 4,4 | 31,8 | *) |
Sum | 126,5 | 83,8 | 163,3 | 1 067,8 | 509,2 |
2023 | Inntil 1 mnd | 1 - 3 mnd | 3 - 12 mnd | 1 - 5 år | Over 5 år |
Lån (renter og avdrag) | 2,5 | 4,8 | 136 | 1 039,4 | 523,7 |
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld | 109,3 | 118,7 | 11,4 | - | - |
Grunnerstatninger | 0,5 | 1 | 4,3 | 16,1 | *) |
Konsesjonskraftforpliktelse | 1,1 | 2,1 | 9,6 | 31,5 | *) |
Sum | 113,3 | 126,6 | 161,3 | 1 087,0 | 523,7 |
3.5 Risiko knyttet til egenkapitalforvaltning
Egenkapital i forhold til netto lån:
Konsernets økonomiske stilling anses som solid. Likvidbeholdningen er i hovedsak tenkt
å dekke kortsiktige forpliktelser, og konsernets egenkapital er pr. i dag i hovedsak knyttet
opp mot anleggsmidlene i balansen.
Gjennom nye låneopptak i 2020/2021 og videreføring av trekkrettigheter i bank, har
konsernet sikret tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre planlagte aktiviteter framover
samt midler til evt. sikkerhetsstillelser.
Det er etablert en utbyttemodell som sikrer konsernet forutsigbarhet for utbytter til eier.
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 | |
Total rentebærende gjeld | 1 538,6 | 1 547,1 | |
- | kontanter og bankinnskudd | 1 082,3 | 1 220,9 |
- | finansielle plasseringer | 352,5 | 471,7 |
= Netto rentebærende gjeld | 103,7 | −145,5 | |
+ Sum egenkapital | 3 186,3 | 3 210,2 | |
= Sum rentebærende gjeld og egenkapital | 2 796,8 | 2 796,8 | |
Gearing (%) | 3,7 % | -5,2 % |
Finansielle plasseringer omfatter kortsiktige finansplasseringer som raskt kan konverteres til likvider.
Kraftprisen for 2024 endte i sum på et mer normalt nivå, historisk sett, enn den har
vært de seneste årene. Til tross for en prisnedgang på nær 40 % i forhold til 2023, har
konsernet likevel hatt en god kontantstrøm gjennom året. Høyprisavgiften ble avviklet i
forbindelse med Statsbudsjettet for 2024, mens marginalskatten er blitt liggende på 67
%, som fortsatt er høyt. Konsernet anser likevel den finansielle situasjonen som god ved
årsskifte.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
111ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
112ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 5 Segmentinformasjon
Konsernets virksomhet drives innenfor følgende driftssegmenter:
• Vannkraft
• Fjernvarme
• Vindkraft
• Solkraft
• Grønn infrastruktur
• Øvrig
Vannkraft: Virksomhetsområdet er organisert i selskapet Akershus Energi Vannkraft AS med
5 heleide produksjonsselskaper som produserer vannkraft i 9 heleide og 12 deleide kraftverk.
Produksjonsselskapenes kraftproduksjon selges løpende til Akershus Energi Vannkraft AS til
noterte markedspriser. I tillegg til kraftproduksjon omfatter også virksomhetsområdet forvaltning
av konsernets samlede produksjonsportefølje av vann- kraft fra egne og deleide kraftverk, med
fysisk og finansiell krafthandel via den nordiske elbørsen Nord Pool og Nasdaq. I tillegg drives
det også noe tradingvirksomhet innenfor definerte rammer samt salg av elsertifikater
og opprinnelsesgarantier. Inntektene fra salg av kraft er i euro, og valutaterminkontrakter
benyttes innenfor definerte rammer for sikring av framtidig kontantstrøm i norske kroner.
Fjernvarme: Virksomhetsområdet produserer og distribuerer miljøvennlig fjernvarme og
-kjøling, som i stor grad er basert på biobrensel. Salget av fjernvarme og kjøling er i stor
grad til større institusjonelle kunder og offentlig virksomhet. Det vil i tiden framover
være investeringer knyttet til videre utbygging av rørnett for distribusjon av fjernvarme
og kjøling samt investeringer i økt produksjon for å møte økende kundemasse.
Driftssegmentet har varmesentraler i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Sørumsand og
Skedsmokorset.
Vindkraft: Virksomhetsområdet er organisert gjennom det heleide datterselskapet
Akershus Energi Vind AS, og eier 33,4 prosent av Odal Vind AS, hvor Odal Vindkraftverk
er plassert.
Solkraft: Virksomhetsområdet ligger under det heleide datterselskapet Akershus Energi
Sol AS. Selskapet har eierandeler i solkraft samt sol på tak og fasade gjennom Solgrid
AS, Solgrid Furuseth AS, Otovo AS, Soleie AS og Solenergi FUSen AS.
Grønn infrastruktur: Grønn Infrastruktur er etablert som et eget virksomhetsområde gjen-
nom det heleide datterselskapet Akershus Energi Infrastruktur AS. I virksomhetsområdet
ligger eierandeler i Nordisk Energikontroll AS og Svalun AS, som skal bygge og investere i
lokale energiløsninger til offentlige og private bygg. I tillegg er Energihuset Lillestrøm AS
etablert og skal stå for utvikling og bygging av et regionalt kompetansesenter for energi
i Lillestrøm. Virksomhetsområdet har også eierandeler i Viken Hydrogen AS samt Nordic
Booster AS.
Øvrig: Øvrig omfatter i all hovedsak morselskapet Akershus Energi AS. Eliminering viser beløp
for transaksjoner/mellomværender som er eliminert mellom de enkelte driftssegmentene.
Hele konsernets virksomhet drives i Norge
styring av konsernets virksomhet etter geografisk struktur.
Se tabeller på nytt i Note IFRS konsern – Segmentinformasjon excelfil – fotnote 1 er
lagt på vannkraft og fotnote 1 er oppdatert tekst på.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
113ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Segmentinformasjon
2024
| Fjern | Grønn | ||||||||
| Beløp i mill. kr | Vannkraft | varme | Vindkraft | Sol- | infra- | Energi- | Elimi- | ||
| (1) | (2,3) | kraft | struktur | handel | Øvrig | nering | Konsern | ||
| Driftsinntekter, eksterne | 1 531,1 | 298,7 | - | - | - | −5 | - | −0,1 | 1 824,7 |
Driftsinntekter, andre segment | 48 | 1,3 | 5,6 | - | 0,6 | 12,3 | 44 | −45,2 | 66,5 |
Energikostnad/vareforbruk | 147,7 | 166,9 | - | - | 0,3 | 0,2 | −0,1 | 314,9 | |
Lønn og personalkostnader | 43,6 | 20 | 8,6 | - | - | 6,3 | 66,6 | - | 145,1 |
Avskrivninger | 94,3 | 55,6 | - | - | 0,4 | 0 | 8,6 | 0,3 | 159,2 |
Andre driftskostnader | 206,2 | 63,7 | 5,7 | 0,9 | 2 | 5,3 | 45,7 | −45,2 | 284,3 |
Driftsresultat | 1 087,3 | −6,3 | −8,7 | −0,9 | −2,1 | −4,4 | −76,9 | −0,3 | 987,7 |
Resultatandel TS | 3,7 | - | 45,7 | −17,5 | −1,4 | - | - | - | 30,6 |
Finansinntekter | 88,2 | 4,7 | 0 | - | 14,4 | 0,4 | 223 | −255,1 | 75,6 |
Finanskostnader | 13,4 | 21,9 | 17,9 | 20 | 0,1 | 0 | 115,5 | −121,5 | 67,3 |
Skatt | 659,1 | −5,1 | −5,8 | −1,2 | 2,3 | 0 | 6,8 | −29,5 | 626,6 |
Resultat etter skatt | 506,8 | −18,4 | 24,9 | −37,3 | 8,6 | −4 | 23,7 | −104,5 | 399,9 |
| Resultat etter skatt | 506,8 | −12,2 | 24,9 | −37,3 | 8,6 | −4 | 23,7 | −104,5 | 406 |
| (majoritetsandel) | |||||||||
Sum eiendeler | 6 478,9 | 1 048,4 | 592,1 | 156,1 | 381,3 | 5 | 4 902,2 | -5 956,6 | 7 607,4 |
Herav tilknyttede selskap | 36,4 | - | 564,6 | 145 | 49,7 | - | - | - | 795,8 |
Sum forpliktelser | 2 740,7 | 638 | 379,7 | 95,7 | 3,5 | - | 4 003,5 | -3 645,9 | 4 215,1 |
Investering i varige driftsmidler | 111,1 | 94,9 | - | - | 9,6 | - | 3,2 | - | 218,8 |
Antall ansatte | 32 | 18 | 5 | - | - | 5 | 39 | 99 |
1)
Av eksterne driftsinntekter i 2024 vannkraft utgjør salg til Fortum Hedging AS (14 %) og Ustekveikja Energi AS (21 %).
2)
Kontantstrøm fra drift 2024 var 65 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 104 mill. kr.
3)
Det ble ikke utbetalt utbytte i 2024.
Segmentinformasjon
2023
| Fjern- | Grønn | ||||||||
| Beløp i mill.kr | Vannkraft | varme | Vindkraft | Sol- | infra- | Energi- | Elimi- | ||
| (1) | (2,3) | kraft | struktur | handel | Øvrig | nering | Konsern | ||
Driftsinntekter, eksterne | 1 928,2 | 333,4 | - | - | - | 3,8 | - | - | 2 265,4 |
Driftsinntekter, andre segment | 49,7 | 1,1 | 5,5 | 0,6 | - | 8,2 | 37,4 | −41,3 | 61,2 |
Energikostnad/vareforbruk | 208 | 172,8 | - | - | - | 0 | - | −1,4 | 379,4 |
Lønn og personalkostnader | 40,3 | 14 | 5,4 | 0,5 | - | 6,9 | 51,6 | - | 118,6 |
Avskrivninger | 93,1 | 35,9 | - | - | - | 0 | 7,1 | 0,3 | 136,5 |
Andre driftskostnader | 282,1 | 62,4 | 4,8 | 1,8 | 1,7 | 6,2 | 38,1 | −39,9 | 357,2 |
Driftsresultat | 1 354,4 | 49,4 | −4,7 | −1,7 | −1,7 | −1 | −59,5 | - | 1 334,8 |
Resultatandel TS | −13,1 | - | −8,6 | −9 | −0,7 | - | - | −31,4 | |
Finansinntekter | 72,7 | 2,2 | 0 | - | 11,4 | - | 248,3 | −237,2 | 97,4 |
Finanskostnader | 11,8 | 18,8 | 14,6 | 108,6 | 5,5 | - | 121,9 | −100 | 181,3 |
Skatt | 988,3 | 7,3 | −5,3 | −1,4 | 2,3 | −0,2 | 9,6 | −31 | 969,5 |
Resultat etter skatt | 413,9 | 25,6 | −22,5 | −117,9 | 1,1 | −0,8 | 57,2 | −106,6 | 250 |
| Resultat etter skatt | 413,9 | 17,1 | −22,5 | −117,9 | 1,1 | −0,8 | 57,2 | −106,6 | 241,4 |
| (majoritetsandel) | |||||||||
Sum eiendeler | 6 176,0 | 972,6 | 518 | 184 | 376,4 | 5 | 4 952,4 | -5 441,5 | 7 742,8 |
Herav tilknyttede selskap | 34 | - | 492,8 | 157,1 | 43,4 | - | - | - | 727,3 |
Sum forpliktelser | 2 835,0 | 544,4 | 376,2 | 90,4 | 3,2 | - | 3 784,2 | -3 100,9 | 4 532,6 |
Investering i varige driftsmidler | 47,6 | 20,3 | 2,2 | 4,5 | 74,6 | ||||
Antall ansatte | 32 | 13 | 4 | 2 | 5 | 34 | 90 |
1)
Av eksterne driftsinntekter i 2024 vannkraft utgjør salg til Fortum Hedging AS (19 %) og Ustekveikja Energi AS (10 %).
2)
Kontantstrøm fra drift 2023 var 82 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 26,7 mill. kr.
3)
Utbytte utbetalt i 2023 var kr. 35 mill. kr.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
114ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 6 Varige driftsmidler
| Beløp i mill. kr | Vannkraft | Fjernvarme | Maskiner | Bygninger | |
| anlegg | anlegg | og utstyr | og tomter | Sum | |
| Regnskapsåret 2023 | |||||
Balanseført verdi 31.12.22 | 2 254 | 687 | 2 | 188,4 | 3 131 |
Investeringer | 38 | 157 | 6 | 12 | 212 |
Avgang | −140 | - | −4 | - | −144 |
Avskrevet | −63 | −33 | −0,3 | −6,9 | −103 |
Balanseført verdi 31.12.23 | 2 088 | 811 | 4 | 193,6 | 3 096 |
Anskaffelseskost | 3 141 | 1 170 | 36 | 274,1 | 4 621 |
Akkumulerte avskrivninger | −973 | −334 | −33 | −70,8 | -1 412 |
Akkumulerte nedskrivninger | −80 | −23 | - | −9,6 | −113 |
Balanseført verdi 31.12.23 | 2 088 | 812 | 2,6 | 194 | 3 096 |
Balanseført verdi anlegg under utførelse 31.12.23 | 38 | 9 | - | 22 | 70 |
| Regnskapsåret 2024 | |||||
Balanseført verdi 31.12.23 | 2 088 | 811 | 3,8 | 193,6 | 3 096 |
Investeringer | 70 | 93 | 12 | 10 | 185 |
Avgang | - | - | −4 | - | −4 |
Avskrevet | −65 | −51 | −5 | −10,3 | −131 |
Balanseført verdi 31.12.24 | 2 093 | 853 | 7 | 194 | 3 147 |
| Pr. 31.12.24 | |||||
Anskaffelseskost | 3 211 | 1 263 | 44 | 285 | 4 802 |
Akkumulerte avskrivninger | -1 038 | −385 | −38 | −81 | -1 542 |
Akkumulerte nedskrivninger | −80 | −23 | - | −10 | −113 |
Balanseført verdi 31.12.24 | 2 093 | 854 | 5 | 194 | 3 147 |
Balanseført verdi anlegg under utførelse 31.12.24 | 73 | 87 | 5 | 28 | 192 |
Anlegg under utførelse og tomter avskrives ikke. Varige driftsmidler avskrives
lineært over forventet utnyttbar levetid med følgende avskrivningssatser:
Vannkraftanlegg og reguleringer: 0,7% - 2,5%
Maskiner og utstyr: 5,0% - 33,3%
Fjernvarmeanlegg: 2,0% - 20,0%
Andre bygninger: 2% - 4,0%
I tilknytning til utarbeidelse av årsregnskapet for 2024 er det foretatt en gjennomgang og
oppdatering av forventet gjenværende brukstid for varige driftsmidler, og avskrivninger på
eksisterende driftsmidler vil for 2025 øke med 0,9 mill. kr for konsernet.
| Beløp i mill. kr | Fall- | Grunn- | |||
| Goodwill | rettigheter | rettigheter | Andre | Sum | |
| Regnskapsåret 2023 | |||||
Balanseført verdi 31.12.22 | 25 | 59,1 | 114,3 | 13,4 | 211,8 |
Årets avskrivninger | - | - | - | −0,5 | −0,5 |
Balanseført verdi 31.12.23 | 25 | 59,1 | 114,3 | 12,9 | 211,3 |
| Pr. 31.12.23 | |||||
Anskaffelseskost | 33,7 | 59,1 | 114,3 | 25 | 232,1 |
Akkumulerte avskrivninger | −8,7 | - | - | −12,1 | −20,8 |
Balanseført verdi 31.12.23 | 25 | 59,1 | 114,3 | 12,9 | 211,3 |
| Regnskapsåret 2024 | |||||
Balanseført verdi 31.12.23 | 25 | 59,1 | 114,3 | 12,9 | 211,3 |
Årets avskrivninger | - | - | - | −0,7 | −0,7 |
Balanseført verdi 31.12.24 | 25 | 59,1 | 114,3 | 12,2 | 210,6 |
| Pr. 31.12.24 | |||||
Anskaffelseskost | 33,7 | 59,1 | 114,3 | 25 | 232,1 |
Akkumulerte avskrivninger | −8,7 | - | - | −12,8 | −21,4 |
Balanseført verdi 31.12.24 | 25 | 59,1 | 114,3 | 12,2 | 210,6 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
115ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Goodwill | ||
| Beløp i mill.kr | 31.12.24 | 31.12.23 |
Fjernvarmeanlegg Lillestrøm | 23,8 | 23,8 |
Sum Akershus Energi Varme AS | 23,8 | 23,8 |
| Andre immaterielle eiendeler | ||
| Beløp i mill.kr | 31.12.24 | 31.12.23 |
Vannkraft | 182 | 182,1 |
Varme | 5 | 5,7 |
Sum Akershus Energi konsern | 187 | 187,8 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
116ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Anskaffelses | Forretnings- | ||
| tidspunkt | kontor | Eierandel | |
| Kraftanlegg | |||
Opplandskraft | 1954 | Lillehammer | 25 % |
Uste-Nes | 1959 | Oslo | 14 % |
| Reguleringsforeninger | |||
Glommens og Laagens Brukseierforening | 1918 | Lillehammer | 7 % |
Glommens Brukseierforening | 1918 | Lillehammer | 15 % |
Haldenvassdragets Brukseierforening | 2003 | Halden | 59 % |
Øst-Telemarkens Brukseierforening | 2003 | Skien | 5 % |
| 2024 | ||||
| Beløp i mill. kr | Opplandskraft | Uste-Nes | Øvrige | Sum |
Driftsinntekter | 1,8 | 5,1 | - | 6,9 |
Energikjøp/overføring | −13 | −3,7 | - | −16,7 |
Lønn og personalkostnader | - | - | - | - |
Av- og nedskrivninger | −21,6 | −5,3 | - | −26,9 |
Andre driftskostnader | −52,5 | −15,6 | −15,1 | −83,2 |
Driftsresultat | −85,3 | −19,4 | −15,1 | −119,9 |
Finansinntekter | - | - | - | - |
Finanskostnader | - | - | - | - |
Resultat før skatt | −85,3 | −19,4 | −15,1 | −119,9 |
Anleggsmidler | 1 216,0 | 297 | 65,6 | 1 578,5 |
Omløpsmidler | 33,6 | - | - | 33,6 |
Sum eiendeler | 1 249,6 | 297 | 65,6 | 1 612,2 |
Avsetning for forpliktelser | - | - | - | - |
Kortsiktig gjeld | 28,4 | - | - | 28,4 |
Sum forpliktelser og gjeld | 28,4 | - | - | 28,4 |
Investering i anleggsmidler | 21,5 | 9 | 10,9 | 41,4 |
| 2023 | ||||
| Beløp i mill. kr | Opplandskraft | Uste-Nes | Øvrige | Sum |
Driftsinntekter | 2,2 | 3,7 | - | 5,9 |
Energikjøp/overføring | −15,3 | −3,8 | - | −19,1 |
Lønn og personalkostnader | - | - | - | - |
Av- og nedskrivninger | −21,5 | −5,3 | - | −26,8 |
Andre driftskostnader | −53,9 | −15,1 | −12,2 | −81,3 |
Driftsresultat | −88,5 | −20,5 | −12,2 | −121,2 |
Finansinntekter | - | - | - | - |
Finanskostnader | - | - | - | - |
Resultat før skatt | −88,5 | −20,5 | −12,2 | −121,2 |
Anleggsmidler | 1 216,2 | 293,3 | 54,6 | 1 564,1 |
Omløpsmidler | 47,9 | - | - | 47,9 |
Sum eiendeler | 1 264,1 | 293,3 | 54,6 | 1 612,0 |
Avsetning for forpliktelser | 1,1 | - | - | 1,1 |
Kortsiktig gjeld | 42,7 | 7,6 | - | 50,3 |
Sum forpliktelser og gjeld | 43,8 | 7,6 | - | 51,4 |
Investering i anleggsmidler | 8,1 | 1,8 | 16,7 | 26,7 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
117ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
Balanseført verdi 01.01 | 723,8 | 714,1 |
Tilgang | 16,8 | 77,8 |
Resultatandel | 30,6 | −32,2 |
Mottatt utbytte | −0,3 | −73,8 |
Omregningsdifferanser* | 25 | 39,4 |
Balanseført verdi 31.12 | 795,8 | 725,2 |
| Regnskapsinformasjon - tilknyttede selskap | |||||
| 100% basis | |||||
| Beløp i mill. kr | Eierandel | Eiendeler | Forpliktelser | Inntekter | Årets resultat |
| 2024 | |||||
NGK Utbygging AS | 25,00% | 149,5 | 5,2 | 10,5 | 9,6 |
Viken Hydrogen AS | 28,6 % | 7,7 | 0,3 | 0,4 | −0,4 |
Solenergi FUSen AS | 34,00% | 55,4 | 25,2 | 164,2 | 2,6 |
Solgrid AS | 35,3 % | 111,8 | 14 | 0,9 | −35,8 |
Solgrid Furuseth AS | 40,0 % | 73,7 | 33,7 | 0,7 | −3 |
Svalun AS | 33,30% | 62 | 40,4 | 4,7 | −3,1 |
Soleie AS | 50,0 % | 95,7 | 1,5 | 4,7 | −0,8 |
Odal Vind Group AS - mill. eur | 33,4 % | 243 | 100 | 30,7 | 11,8 |
Nordic Booster | 40,0 % | 40,3 | 22,5 | 44,2 | −2,4 |
| 2023 | |||||
NGK Utbygging AS | 25,00% | 163 | 33,7 | −9,7 | −45,1 |
Viken Hydrogen AS | 28,6 % | 7,8 | 0 | - | −1,4 |
Solenergi FUSen AS | 34,00% | 60,6 | 30,1 | 166,2 | 2,1 |
Solgrid AS | 35,3 % | 151,4 | 9 | 0,9 | −24,8 |
Solgrid Furuseth AS | 40,0 % | 55,5 | 31,6 | - | −0,2 |
Svalun AS | 33,30% | 33,9 | 14,3 | 2,7 | −3 |
Soleie AS | 50,0 % | 95,9 | 0,9 | 2,9 | −0,8 |
Odal Vind Group AS - mill. eur | 33,4 % | 232,6 | 101,3 | 23,6 | −2,3 |
Nordic Booster | 40,0 % | 43,5 | 33,2 | 100,6 | 1,8 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
118ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Derivater til | ||||
| Beløp i mill. kr | Eiendeler til vir - | virkelig verdi | ||
| kelig verdi over | øremerket som | |||
| Amortisert kost | resultat | sikringsinstr. | Sum | |
Andre finansielle eiendeler | 25,2 | - | - | 25,2 |
Derivater | - | - | 43,1 | 43,1 |
Eiendomsinvesteringer | - | 57,5 | - | 57,5 |
Aksjer | - | 19,5 | - | 19,5 |
Kundefordringer og andre fordringer | 158,1 | - | - | 158,1 |
Finansielle eiendeler til virkelig verdi | - | 352,5 | - | 352,5 |
Kontanter og bankinnskudd | 1 116,4 | - | - | 1 116,4 |
Sum | 1 299,8 | 429,5 | 43,1 | 1 772,4 |
| Derivater til | |||
| Beløp i mill. kr | virkelig verdi | ||
| øremerket som | |||
sikringsinstr. | Sum | ||
Lån inklusive 1. års avdrag | 1 538,6 | - | 1 538,6 |
Grunneierforpliktelser | - | 207,7 | 207,7 |
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld | 210,2 | - | 210,2 |
Sum | 1 748,8 | 207,7 | 1 956,4 |
| Derivater til | ||||
| Beløp i mill. kr | Eiendeler til vir - | virkelig verdi | ||
| kelig verdi over | øremerket som | |||
| Amortisert kost | resultat | sikringsinstr. | Sum | |
Andre finansielle eiendeler | 22,9 | - | - | 22,9 |
Derivater | - | - | 54 | 54 |
Eiendomsinvesteringer | - | 56 | - | 56 |
Aksjer | - | 35,1 | - | 35,1 |
Kundefordringer og andre fordringer | 223,4 | - | - | 223,4 |
Finansielle eiendeler til virkelig verdi | - | 471,7 | - | 471,7 |
Kontanter og bankinnskudd | 1 220,9 | - | - | 1 220,9 |
Sum | 1 467,2 | 562,8 | 54 | 2 084,0 |
| Derivater til | |||
| Beløp i mill. kr | virkelig verdi | ||
| øremerket som | |||
| Amortisert kost | sikringsinstr. | Sum | |
Lån inklusive 1. års avdrag | 1 547,1 | - | 1 547,1 |
Grunneierforpliktelser | - | 189,2 | 189,2 |
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld | 241 | - | 241 |
Sum | 1 788,1 | 189,2 | 1 977,3 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
119ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Beløp i mill.kr | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 | Sum |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet: | ||||
- Derivater som er sikringsinstrument | 43,1 | - | - | 43,1 |
| Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat: | ||||
- Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet | - | - | 77 | 77 |
| Amortisert kost: | ||||
- Andre finansielle eiendeler | - | - | 25,2 | 25,2 |
Sum eiendeler | 43,1 | - | 102,3 | 145,3 |
| Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over totalresultatet: | ||||
- Grunneierforpliktelser | - | 207,7 | - | 207,7 |
Sum forpliktelser | - | 207,7 | - | 207,7 |
Sum forpliktelser | - | 189,2 | - | 189,2 |
Note 12 Derivater
2024 | 2023 | |||
| Beløp i mill. kr | Eiendeler | Forpliktelse | Eiendeler | Forpliktelse |
Renteswapavtaler | 43,1 | - | 54 | - |
Valutaterminkontrakter | - | - | - | - |
Finansielle kraftkontrakter | - | - | - | - |
Grunneiererstatninger | 122,9 | 207,7 | 114,3 | 189,2 |
Sum balanseførte verdier | 166 | 207,7 | 168,2 | 189,2 |
Herav langsiktig | 151,4 | 204,3 | 147,4 | 189,2 |
Herav kortsiktig | 14,5 | 3,4 | 20,8 | |
Netto balanseførte verdier | −41,7 | −21 |
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponeringen mot kraftpris-, rente-
og valutarisiko. Grunneiererstatninger er også ansett til å ha en økonomisk samvariasjon
med derivater og kraftprisnivåer og inngår som en del av sikringsbokføringen. Alle kon-
traktsinngåelser av finansielle derivater gjøres som et ledd i konsernet sikringsstrategi.
Konsernet benytter sikringsbokføring, og kontraktene er klassifisert som kortsiktige/
langsiktige eiendeler og forpliktelser. Derivatene er som utgangspunkt bruttoført
i balansen. Future kraftkontrakter har daglige markedsoppgjør og verdiene er nettoført
i balansen mot markedsoppgjør.
Den maksimale eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig
verdi av derivater klassifisert som eiendeler i balansen.
a) Pr. 31.12.2024 har konsernet ingen valutaterminkontrakter (31.12.2023: 0 mill. kr).
b) Renteswapavtaler: Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapavtaler pr.
31.12.2024 er 500,0 mill.kr (31.12.2023: 1160,0 mill.kr). Pr. 31.12.2024 var den faste renten
1,70% - 1,74% (31.12.23: 1,70 %-1,74 %). De flytende rentesatsene er NIBOR og NIBOR med
påslag.
c) Finansielle kraftkontrakter: Den nominelle verdien på utestående finansielle
kraftkontrakter pr. 31.12.24 er 0 mill.kr (31.12.2023 0 mill.kr). Forhåndssolgt kraft
pr. 31.12.2024 er 0 (null) GWh (31.12.2023: 0 GWh).
d) Grunneiererstatninger: Se note 20 for ytterligere informasjon.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
120ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Bevegelse i sikringsreserven
| Beløp i mill. kr | Finansiell | Grunneier- | |||
kraftsikring | Valutasikring | Rentesikring | erstatninger | Sum | |
31.12.2023 | 14,4 | −59,1 | −45,1 | −7 | −96,8 |
Korreksjon tidligere år | −14,4 | 59,1 | - | −1,7 | 43,0 |
Verdiendring sikring | - | - | 10,9 | 26,3 | 37,2 |
Utsatt skatt | - | - | −2,4 | −6,0 | −8,4 |
31.12.2024 | −0,0 | 0,0 | −36,6 | 11,6 | −25,0 |
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponeringen mot kraftpris-, rente-
og valutarisiko. Grunneiererstatninger er også ansett til å ha en økonomisk samvariasjon
med derivater og kraftprisnivåer og inngår som en del av sikringsbokføringen. Alle kon-
traktsinngåelser av finansielle derivater gjøres som et ledd i konsernet sikringsstrategi.
2024 | 2023 | |
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer IB | 53,9 | −526,8 |
Verdiendringer gjennom året | −40,1 | −31,2 |
Resultatførte effekter | 29,4 | 504,1 |
Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved kontantstrømssikring | −10,7 | 472,9 |
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB | 43,1 | −53,9 |
Utsatt skatt | 6,5 | 11,8 |
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB etter skatt | 36,7 | −42,0 |
Note 13 Kundefordringer og andre fordringer
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
Kundefordringer | 97,0 | 126,1 |
Påløpt inntekt/forskuddsbetalt kostnad | 9,7 | 11,7 |
Andel deleide verk | 33,6 | 47,9 |
Andre fordringer | 28,1 | 50,0 |
Sum kundefordringer og andre fordringer | 168,4 | 235,6 |
Kundefordringer som har forfalt til betaling, og hvor forfall ligger mindre enn 6 måneder
tilbake i tid er ikke ansett å ha falt i verdi. Pr. 31.12.24 utgjør forfalte kundefordringer 0
mill.kr (2023: 17,1 mill.kr). Disse fordringene relaterer seg til større uavhengige kunder.
Aldersfordelingen på disse fordringene er som følger:
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
Inntil 3 måneder | 0 | 17,1 |
Mer enn 3 måneder | 0 | 0 |
Sum | 0 | 17,1 |
Det er gjort en individuell tapsvurdering av kundefordringer og andre fordringer. Kunde-
fordringene er hovedsakelig mot store institusjonelle virksomheter innenfor energibran-
sjen, og det er ikke vurdert å være noen risiko for tap på disse fordringene. Det er derfor
lagt til grunn at bokført verdi er lik virkelig verdi.
Note 14 Varebeholdning
Innenfor fjernvarmevirksomheten er det pr. 31.12.2024 en varebeholdning bestående
av innkjøpte råvarer (fyringsolje og biobrensel) med balanseført verdi på 8,4 mill. kr
(31.12.2023: 8,7 mill. kr). Beholdningen er vurdert til det laveste av anskaffelseskost
og netto realisasjonsverdi (laveste verdis prinsipp).
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
121ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 15 Bankinnskudd
Det er etablert konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet.
Innestående på konsernkonto presenteres som bankinnskudd i morselskapet.
I de øvrige konsernselskapene balanseføres saldo på bankkonto som inngår
i konsernkontoordningen som konserninternt mellomværende.
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
Bankinnskudd | 1 116,4 | 1 220,9 |
Av samlede bankinnskudd utgjør bundne beløp følgende:
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Skattetrekkskonto | 6,1 | 5,2 |
Depotkonti DNB | 42,5 | 37,4 |
Renteinnskudd | 515,9 | 836,1 |
Sum bundne beløp | 564,5 | 878,7 |
Innestående beløp på depotkonti i DNB gjelder sikkerhetsstillelser for spothandel
på NordPool og regulerkraftoppgjør mot eSett.
Renteinnskudd er disponible midler plassert i banker. Midlene er bundet opp
men kan meldes uttatt med 31 dagers varsel. Dette er overskuddslikviditet
plassert etter rammer i kapittel 3.6.
Note 16 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
Leverandørgjeld | 113,1 | 79,6 |
Offentlige trekk og avgifter | 55,9 | 107,3 |
1. års avdrag på langsiktig gjeld | 108,6 | 108,6 |
Påløpte kostnader | 30,5 | 40,2 |
Skyldig lønn og feriepenger | 12,8 | 11,4 |
Annen kortsiktig gjeld | 111,1 | 122,9 |
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 432,0 | 469,9 |
Kortsiktig gjeld til nærstående parter (note 29) | 4,3 | 18,9 |
Annen kortsiktig gjeld består i hovedsak av anleggsbidrag som amortiseres over
avtaleperioden. Per 31.12.2024 utgjør dette 64,9 mill. kr. ( 31.12.2022 74,0 mill. kr.).
Resterende er gjeld knyttet til innarbeidelsen av deleide verk.
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
Banklån | 538,6 | 547,1 |
Obligasjonslån | 1 000,0 | 1 000,0 |
Sum lån | 1 538,6 | 1 547,1 |
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
01.01. | 1 435,4 | 1 542,7 |
Opptak av gjeld | 100,0 | - |
Nedbetaling av gjeld | −108,6 | −508,6 |
Endring i 1. års avdrag | - | 400,0 |
Annet | 0,9 | 1,2 |
Sum lån | 1 427,7 | 1 435,4 |
| Avdragsprofil: | ||||||
År | 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | Deretter |
Avdrag | 108,6 | 8,6 | 908,6 | 8,6 | 4,3 | 500 |
| Banklån | ||||
Långiver | Nominelt beløp | Forfall år | Rente 2024 | Rente 2023 |
NIB | 100 | 2025 | 5,58 % | 5,65 % |
NIB | 38,6 | 2025-2029 | 5,20 % | 5,54 % |
Swedbank | 400 | 2027 | 6,01 % | 6,03 % |
Sum | 538,6 |
Forfall | Beløp | Rente 2024 | Rente 2023 |
2027 | 500 | 5,46 % | 5,49 % |
2030 | 500 | 2,015 % | 2,015 % |
Sum | 1 000,0 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
122ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Långiver | Nominelt | Covenants | Måletidspunkt |
| beløp | |||
NIB | 100 | Det skal ikke stilles eller opprettholdes pant eller annen sikkerhet | 30.6. og 31.12. |
NIB | 38,6 | for nåværende eller fremtidige låne- eller garantiforpliktelser uten | 30.6. og 31.12. |
bankens samtykke. Det kan likevel silles eller opprettholdes sikker - | |||
| het for lån opp til beløp som ikke overstiger 12,5 % av konsernets | |||
samlede eiendeler. Bokført egenkapital (konsern) skal være mini - | |||
| mum 30 % av totalkapitalen pr. 31.12. | |||
Swedbank | 400 | Netto gjeld skal ikke overstige 60 % av selskapets totale verdi. Ut - | 31.12. |
| bytte deles ikke ut dersom netto gjeld overstiger 50 % av selskapets | |||
| totale verdi. Selskapets bokførte egenkapital skal være minimum | |||
| 250 mill. kr. | |||
| Obligasjonslån | 500 | Det skal ikke stilles eller opprettholdes pant eller annen form for | 31.12. |
| 2027 | sikkerhet i nåværende eller fremtidige eiendeler eller øvrige aktiva | ||
| Obligasjonslån | 500 | eller at rentebærende gjeld i datterselskaper og pansettelser skal | 31.12. |
| ikke utgjøre mer enn 20 % av konsernet samlede eiendeler. | |||
| 2030 | |||
Sum | 1 538,6 |
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
6 måneder eller mindre | 1 038,6 | 1 047,1 |
Mer enn 12 måneder | 500 | 500 |
Sum | 1 538,6 | 1 547,1 |
Balanseført verdi | Virkelig verdi | |||
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 | 2024 | 2023 |
Obligasjonslån | 1 000,0 | 1 000,0 | 926,4 | 924,5 |
Andre lån | 538,6 | 547,1 | 538,6 | 547,1 |
Sum | 1 538,6 | 1 547,1 | 1 464,9 | 1 471,6 |
Bank | Ramme | Benyttet |
DNB | 375 | - |
Sum | 375 | - |
Bank | Ramme | Trekk |
DNB | 525 | - |
Sum | 525 | - |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
123ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
| Årets skattekostnad: | ||
Betalbar skatt på alminnelig inntekt | 225,2 | 300 |
Betalbar skatt på grunnrenteinntekt | 447,7 | 631,2 |
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt | 0,5 | 118,5 |
Herav føring mot totalresultat | −5,3 | −110,9 |
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt | −33,3 | 30,9 |
Beregnet naturressursskatt | 32,4 | 31,9 |
Fradrag naturressursskatt som utlignes | −32,4 | −31,9 |
For mye/lite avsatt skatt tidligere år | −8,2 | - |
Årets skattekostnad | 626,6 | 969,6 |
| Avstemming: | ||
Resultat før skattekostnad | 1 026,5 | 1 221,7 |
Skatt beregnet med 22 % | 225,8 | 355,9 |
Permanente forskjeller | 4,9 | 24,3 |
Skatt på grunnrenteinntekt | 414,4 | 662,1 |
For mye/lite skatt tidligere år + andre korr | −18,5 | −72,7 |
Årets skattekostnad | 626,6 | 969,6 |
Effektiv skattesats | 61,0 % | 79,4 % |
| Naturressursskatt | ||
Gjennomsnittlig produksjon siste 7 år (GWh) | 2 494 | 2 454 |
Skattesats - øre pr. kWh | 1,3 | 1,3 |
Beregnet naturressursskatt (mill.kr) | 32,4 | 31,9 |
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
| Betalbar skatt | ||
Betalbar skatt på alminnelig inntekt | 225,2 | 300 |
Betalbar skatt på grunnrenteinntekt | 447,7 | 631,2 |
Balanseført betalbar skatt | 672,9 | 931,1 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
124ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Beløp i mill.kr | Årsresultat | Totalresultat | ||
| 01.01.24 | i perioden | i perioden | 31.12.23 | |
| Alminnelig inntekt | ||||
Driftsmidler | 513 | 3 | - | 515,9 |
Finansielle kontrakter | 11,9 | 102,9 | −105,3 | 9,5 |
Avsetning forpliktelser | −38,9 | 10,3 | −5,6 | −34,2 |
Fremførbart underskudd | −0,1 | −4,2 | - | −4,3 |
Andre forskjeller | 1,3 | −0,1 | - | 1,3 |
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt | 487,2 | 111,8 | −110,9 | 488,1 |
| Grunnrenteinntekt | ||||
Driftsmidler | 989,7 | −33,3 | 956,4 | |
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt | 989,7 | −33,3 | - | 956,4 |
Endring utsatt skatteforpliktelse | 1 476,9 | 78,5 | −110,9 | 1 444,5 |
Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse | 1 476,9 | 1 444,5 |
| Beløp i mill.kr | Årsresultat | Totalresultat | ||
| 01.01.23 | i perioden | i perioden | 31.12.23 | |
| Alminnelig inntekt | ||||
Driftsmidler | 509,4 | 3,5 | - | 513 |
Finansielle kontrakter | −92,6 | 209,8 | −105,3 | 11,9 |
Avsetning forpliktelser | −48,8 | 15,5 | −5,6 | −38,9 |
Fremførbart underskudd | −0,1 | 0 | - | −0,1 |
Andre forskjeller | 1,8 | −0,5 | - | 1,3 |
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt | 369,8 | 228,4 | −110,9 | 487,2 |
| Grunnrenteinntekt | ||||
Driftsmidler | 958,8 | 30,9 | 989,7 | |
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt | 958,8 | 30,9 | - | 989,7 |
Endring utsatt skatteforpliktelse | 1 328,6 | 259,3 | −110,9 | 1 477,9 |
Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse | 1 328,6 | 1 477,9 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
125ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
personalkostnader under driftsresultat. Aktuarberegnet estimatavvik for etablerte
pensjonsordninger føres i totalresultat.
Konsernets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen kostnadsføres
som pensjonskostnad. I forbindelse med flytting av ansatte til innskuddsordning ble
det etablert en kompensasjonsordning, kostnaden knyttet til ordningen er ført som
pensjonskostnad.
Årets tilskudd til innskuddsordningen utgjør 7,8 millioner kroner samt kostnad
knyttet til avsetning kompensasjonsordning utgjør 0,6 millioner kroner, og er ført
som pensjonskostnad.
Tilskudd/premie til konsernets pensjonsordninger for 2025 forventes å bli 18,0
millioner kroner. Overfinansiert pensjonsforpliktelse presenteres under andre
finansielle anleggsmidler i balanse, mens pensjonsforpliktelse presenteres på
linjen for pensjoner og liknende forpliktelser.
| Beløp i mill. kr | 31.12.24 | 31.12.23 |
| Balanseført forpliktelse: | ||
Nåverdi opptjent pensjonsforpliktelse | 350,1 | 356,9 |
Pensjonsmidler | −421,5 | −382,9 |
Netto balanseført pensjonsforpliktelse | −71,5 | −26,0 |
| Beløp i mill. kr | ||
| Endringer i brutto pensjonsforpliktelse: | ||
Brutto pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse | 356,9 | 340,6 |
Nåverdi pensjonsopptjening | 1,7 | 1,7 |
Rentekostnad | 10,9 | 7,7 |
Aktuarielt tap (gevinst) | −6,1 | 19,6 |
Omkostninger | −0,1 | −0,2 |
Utbetalinger | −13,2 | −12,5 |
Brutto pensjonsforpliktelse ved årets slutt | 350,1 | 356,9 |
| Endring i pensjonsmidler: | ||
Pensjonsmidler ved årets begynnelse | 383,1 | 353 |
Forventet avkastning | 11,9 | 8,1 |
Aktuarielt (tap) gevinst | 31,2 | 18,5 |
Omkostninger | −1,0 | −1,1 |
Innbetalt premie/tilskudd | 9,6 | 16,9 |
Utbetalinger | −13,2 | −12,5 |
Pensjonsmidler ved årets slutt | 421,5 | 382,9 |
Balanseført eiendel(-)/forpliktelse(+) ved årets slutt | −71,5 | −26,0 |
2024 | 2023 | |
Årets pensjonsopptjening | 1,7 | 1,7 |
Administrasjonskostnader | 0,7 | 0,6 |
Øvrige kostnader | 1,2 | 0,0 |
Pensjonskostnad | 3,5 | 2,3 |
Rentekostnad | 10,9 | 7,7 |
Forventet avkastning på pensjonsmidler | −11,9 | −8,1 |
Omkostninger | 0,4 | 0,4 |
Netto finanskostnad | −0,7 | 0,0 |
Årets pensjonskostnad | 2,8 | 2,3 |
Årets tilskudd innskuddsordning/kompensasjon | 10,0 | 8,6 |
Totale pensjonskostnader | 12,8 | 10,9 |
Sensitivitetsanalyse | Diskonteringsrente | |
| -1 % | ||
Økning (+)/reduksjon (-) i brutto pensjonsforpliktelse pr. 31.12.24 | 15,16 % | |
Økning (+)/reduksjon (-) i periodens opptjening i 2024 | 16,64 % |
Fordeling av pensjonsmidler: | 31.12.24 | 31.12.23 |
Norske rentepapirer | 4 % | 28 % |
Utenlandske rentepapirer | 44 % | 20 % |
Utlån | 2 % | 2 % |
Utenlandske aksjer | 28 % | 28 % |
Norske aksjer | 10 % | 7 % |
Eiendom og infrastruktur | 10 % | 12 % |
Annet | 2 % | 3 % |
| Medlemsstatus: | ||
Antall aktive | 9 | 11 |
Antall pensjonister og oppsatte rettigheter | 548 | 547 |
Økonomiske forutsetninger: | 2024 | 2023 |
Diskonteringsrente | 3,90 % | 3,10 % |
Forventet avkastning på pensjonsmidler | 3,90 % | 3,10 % |
Forventet årlig lønnsvekst | 4,00 % | 3,50 % |
Forventet årlig regulering av pensjoner | 3,00 % | 2,80 % |
Forventet årlig G-regulering | 3,75 % | 3,25 % |
Dødelighetstabell | K2013 | K2013 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
126ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 20 Andre avsetninger for forpliktelser og leieavtaler
20.1 Grunneiererstatninger
Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger. Den delen
av erstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell
forpliktelse som skal vurderes til virkelig verdi, med føring av verdiendring over
totalresultatet. Forpliktelsen er vurdert å være evigvarende.
Deler av grunneiererstatningene ytes i form av frikraft og gjøres opp finansielt.
Den finansielle forpliktelsen som oppstår her vurderes til virkelig verdi med
verdiendring over totalresultatet.
| Sum andre | ||||
| Beløp i mill.kr | Grunneier- | avsetninger for | ||
| Leieavtaler* | erstatninger | Øvrig | forpliktelser | |
Balansen 31.12.23 | 22,4 | 189,2 | 6,7 | 218,3 |
Endring 2024 | −3,6 | 18,5 | 4,3 | 19,1 |
Balansen 31.12.24 | 18,8 | 207,7 | 11,0 | 237,4 |
* se note 31 for ytterligere kommentarer
Endringen i beregnet forpliktelse grunneiererstatninger forklares i stor grad ved høyere
valutakurs 31.12.2024.
| Beløp i mill.kr | Brutto | Skatt | Netto |
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.23 | 365,6 | −80,4 | 285,2 |
Verdiendring | 208,5 | −45,9 | 162,6 |
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.24 | 574,1 | −126,3 | 447,8 |
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Lønn | 113,6 | 93,1 |
Arbeidsgiveravgift | 19,4 | 18,4 |
Pensjonskostnader | 11,3 | 8,6 |
Andre lønn og personalkostnader | 6,0 | 3,1 |
Aktiverte egne investeringsarbeider | −5,9 | −4,6 |
Sum lønn og personalkostnader | 144,4 | 118,6 |
Antall årsverk (pr. 31.12) | 99 | 90 |
| Beløp i hele 1 000 kr | Pensjons- | Natural- | ||
| Lønn | kostnad | ytelser | Sum | |
| Ledende ansatte: | ||||
Arne Johan Grimsbo, innleid konsernsjef** | - | - | 495 | 495 |
Astri England Garshol, økonomidirektør*** | 2 075 | 179 | 13 | 2 267 |
Camilla Giske, direktør mennesker,samfunn og bærekraft**** | 1 446 | 154 | 14 | 1 614 |
Emil Orderud, direktør fornybar energiproduksjon og vindkraft | 2 067 | 175 | 13 | 2 255 |
Siri Revelsby, direktør forr.utv., sol og digitalisering | 1 753 | 180 | 14 | 1 947 |
Ina Engh Franzén, direktør kommunikasjon og samfunn | 1 325 | 164 | 16 | 1 505 |
Espen Fossum, direktør strategi, digitalisering og energihandel ***** | 799 | 71 | 5 | 875 |
Eskil Lunde Jensen,tidl. konsernsjef* | 2 586 | 186 | 76 | 2 848 |
Bente Nordlie, tidl. direktør mennesker,samfunn og bærekraft | 1 536 | 162 | 16 | 1 714 |
Sum ledende ansatte | 13 587 | 1 271 | 662 | 15 520 |
Styret: | Honorar |
Eli Skrøvset (styreleder) | 302 |
Rolf Jarle Aaberg | 128 |
Magnus Alexander Kjensdal Sande* | 145 |
Maren Kyllingstad* | 139 |
Morten Vollset | 112 |
Helene Moen | 112 |
Arnt Olaf Olsen | 45 |
Erik Lindseth | 67 |
Sum (beløp i hele 1 000 kr) | 1 051 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
127ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Beløp i hele 1 000 kr | Pensjons- | Natural- | ||
| Lønn | kostnad | ytelser | Sum | |
| Ledende ansatte: | ||||
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef* | 2 646 | 172 | 75 | 2 893 |
Astri England Garshol, økonomidirektør | 1 989 | 167 | 15 | 2 171 |
Bente Nordlie, direktør mennesker,samfunn og bærekraft | 1 535 | 171 | 15 | 1 721 |
Sigvald Maldal, direktør energihandel | 1 540 | 171 | 15 | 1 726 |
Emil Orderud, direktør fornybar energiproduksjon og vindkraft | 1 993 | 165 | 15 | 2 173 |
Siri Revelsby, direktør forr.utv., sol og digitaliseringer | 1 564 | 168 | 15 | 1 747 |
Ina Engh Franzén, direktør kommunikasjon og samfunn** | 1 103 | 113 | 15 | 1 231 |
Tom Flattum, produksjonsdirektør vannkraft | 1 878 | 171 | 14 | 2 063 |
Ida Matilde Falch, daglig leder Akershus Energi Varme | 1 551 | 167 | 14 | 1 732 |
Lars Tallhaug, Virksomhetsleder vindkraft*** | 1 352 | 167 | 13 | 1 532 |
Sum ledende ansatte | 17 151 | 1 632 | 206 | 18 989 |
Styret: | Honorar |
Eli Skrøvset (styreleder) | 288 |
Rolf Jarle Aaberg | 121 |
Magnus Alexander Kjensdal Sande* | 138 |
Maren Kyllingstad* | 132 |
Morten Vollset | 106 |
Helene Moen | 106 |
Arnt Olaf Olsen | 106 |
Sum (beløp i hele 1 000 kr) | 997 |
Ledende ansatte i Akershus Energi konsernet er omfattet av samme pensjonsordning
som øvrige ansatte i konsernselskapene. Alle ledere er omfattet av innskuddsordningen
og årets innskudd er pensjonskostnad.
Bortsett fra styremedlemmer valgt av ansatte er det ikke utbetalt noe lønn eller
godt- gjørelse til styrets medlemmer for utført arbeid for konsernselskapene.
Note 22 Andre driftskostnader
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Andel driftskostnader deleide verk | 68,4 | 69,1 |
Eiendomsskatt | 30,5 | 30,0 |
Drift og vedlikehold | 82,0 | 91,3 |
Erstatninger og konsesjonsavgift | 6,5 | 12,2 |
Høyprisavgift | - | 67,0 |
Honorarer, fremmede tjenester | 38,9 | 34,8 |
Reguleringskostnader | 15,1 | 12,2 |
Andre driftskostnader | 42,9 | 40,6 |
Sum andre driftskostnader | 284,3 | 357,2 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
128ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
| Finansinntekter | ||
Utbytte | 2,6 | 2,1 |
Renteinntekter bankinnskudd og plasseringer til virkelig verdi over resultatet | 69,2 | 90,9 |
Gevinst finansplasseringer til virkelig verdi over resultatet | −0,6 | - |
Gevinst valutaposter | 2,4 | 1,7 |
Andre finansinntekter | 2,0 | 2,7 |
Sum finansinntekter | 75,6 | 97,4 |
| Finanskostnader | ||
Rentekostnader obligasjonslån | 11,9 | 57,7 |
Andre rentekostnader | 32,9 | - |
Aktiverte låneutgifter | −1,6 | - |
Investeringer til virkelig verdi over resultatet | 15,6 | 111,4 |
Tap valutaposter | 0,9 | 7,3 |
Andre finanskostnader | 7,5 | 4,9 |
Sum finanskostnader | 67,3 | 181,3 |
Netto finansposter | 8,3 | −83,9 |
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
| Salgsinntekter: | ||
- Realisert resultat på terminkontrakter | - | −13,9 |
| Finansposter: | ||
- Netto valutaresultat | −1,5 | 5,6 |
Sum | −1,5 | −8,4 |
Note 25 Resultat pr. Aksje
2024 | 2023 | |
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (mill.kr) | 406 | 241 |
Antall aksjer | 199 846 | 199 846 |
Resultat pr. aksje (kr pr. aksje) | 2 031,6 | 1 208,2 |
Note 26 Utbytte pr. aksje
Utbetalt utbytte til morselskapets aksjonærer i 2024 var 245 mill. kr
(kr 1 225,94 pr. aksje), i 2023 var 200 mill. kr (kr 1 000,77 pr. aksje).
Foreslått utbytte for regnskapsåret 2024 er 295 mill. kr (kr 1 476,14 pr. aksje).
Vedtaket fattes på ordinær generalforsamling som forventes avholdt i juni 2025.
Foreslått utbytte for regnskapsåret 2024 er ikke reflektert i konsernregnskapet for 2024.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
129ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 27 Nærstående parter
Konsernet har definert følgende nærstående parter:
• Akershus fylkeskommune (eier)
• Tilknyttede selskap (NGK Utbygging AS, Viken Hydrogen AS, Green H2 Lillestrøm AS,
Borg Hydrogen AS, Nordic Booster AS, Solenergi FUSen AS, Svalun AS, Solgrid AS,
Solgrid Furuseth AS, Odal Vind AS og Odal Vindkraftverk AS) – se note 10
Investering i tilknyttede selskap
• Deleide verk (Opplandskraft DA og Uste-Nes anleggene)
– se note 9 Andeler i deleide verk
• Pensjonskassen for fylkene – se note 19 Pensjon
• Ledende ansatte – se note 22 Lønn og personalkostnader
• Utbetalt utbytte til Viken fylkeskommune var 245 ,ill. kr i 2024, 200 mill. kr i 2023.
• Konsernets etablerte pensjonsordning er i Pensjonskassen for fylkene
(tidl. Viken Pensjon)
• Konsernets innbetalte tilskudd og premier i 2024 utgjør 9,6 mill. kr.
• I tillegg har konsernet pr. 31.12.2024 et samlet kapitalinnskudd i pensjonskassen
på 21,0 mill. kr. Endring i 2024 på 2,3 mill. kr.
I tillegg til ovenstående har konsernet følgende transaksjoner/ mellomværender med nærstående parter:
| Beløp i mill. kr | 2024 | 2023 |
- Kortsiktig fordring | 1,9 | - |
- Kortsiktig gjeld | 4,3 | 18,9 |
Note 28 Ikke-balanseførte forpliktelser
a) Investeringsforpliktelser
Framtidige investeringer som ikke er balanseført er som følger:
Forpliktelsene 2023 gjelder ferdigstilling av Svanedammen i Haldenvassdraget.
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Varige driftsmidler | - | 7,1 |
Forpliktelsene 2023 gjelder ferdigstilling av Svanedammen i Haldenvassdraget.
Forretningskontor | Eierandel | |
| Morselskap: | ||
Akershus Energi AS (morselskap) | Lillestrøm | |
| Datterselskap: | ||
Akershus Energi Vannkraft AS | Lillestrøm | 100 % |
Akershus Energi Infrastruktur AS | Lillestrøm | 100 % |
Akershus Energi Vind AS | Lillestrøm | 100 % |
Energihuset Lillestrøm AS | Lillestrøm | 51 % |
Akershus Energi Sol AS | Lillestrøm | 100 % |
Glomma Kraftproduksjon AS | Lillestrøm | 100 % |
Halden Kraftproduksjon AS | Lillestrøm | 100 % |
Skien Kraftproduksjon AS | Lillestrøm | 100 % |
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS | Lillestrøm | 100 % |
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS | Lillestrøm | 100 % |
Akershus Energi Varme AS Tilknyttede selskap: | Lillestrøm | 66,7 % |
NGK Utbygging AS | Oslo | 25,0 % |
Odal Vind AS | Lillestrøm | 33,4 % |
Viken Hydrogen AS | Lillestrøm | 28,6 % |
Solenergi FUSen AS | Oslo | 34,0 % |
Solgrid AS | Lillestrøm | 35,3 % |
Svalun AS | Hamar | 33,3 % |
Soleie AS | Lillestrøm | 50,0 % |
Solgrid Furuseth AS | Lillestrøm | 40,7 % |
Nordic Booster AS | Rælingen | 40,0 % |
Note 30 Hendelser etter balansedag
Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen
som påvirker regnskapet pr. 31.12.2024.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
130ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 31 Leieavtaler
Bruksretteiendel
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Balanse 01.01 | 20,9 | 27,2 |
Tilgang | 3,4 | 0,5 |
Avgang | 0,1 | 0,0 |
Avskrivninger | 6,9 | 6,7 |
Balanse 31.12* | 17,3 | 20,9 |
Leieforpliktelse
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Kortsiktig | 6,7 | 6,1 |
Langsiktig | 11,3 | 16,3 |
Leieforpliktelse på balansen 31.12** | 18,0 | 22,4 |
*Klassifisert under "Varige driftsmidler" i balansen
**Klassifisert under "Andre avsetninger for forpliktelser" i balansen
Leieforpliktelse - forfallsanalyse forfall - udiskontert
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
0 - 1 år | 0,4 | 0,5 |
1 - 5 år | 14,4 | 17,2 |
5 år og senere | 6,9 | 7,9 |
Total udiskontert leieforpliktelse 31.12 | 21,7 | 25,6 |
Beløp i resultatregnskapet
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Rente på leieforpliktelsen | 0,7 | 0,7 |
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse | 1,6 | 1,4 |
Avskrivninger | 6,9 | 6,7 |
Sum | 9,1 | 8,8 |
Kontantstrøm leieavtaler
| Beløp i mill.kr | 2024 | 2023 |
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse | 1,6 | 1,4 |
Variabel leie i måling av leieforpliktelse | 8,2 | 7,5 |
Sum | 9,8 | 1,4 |
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
132
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
132ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Resultatregnskap
1. januar - 31. desember
Beløp i 1000 NOK
Noter 2024 2023
Andre driftsinntekter 3,18 52 314 45 600
Sum driftsinntekter 52 314 45 600
Lønn og personalkostnader 4 72 889 58 462
Av- og nedskrivninger 9 8 614 7 133
Annen driftskostnad 6,18 48 459 42 175
Sum driftskostnader 129 962 107 770
Driftsresultat -77 648 -62 170
Finansinntekter 7,18 223 006 248 306
Finanskostnader 7,18 115 529 121 926
Netto finansposter 107 478 126 380
Resultat før skattekostnad 29 830 64 210
Skattekostnad 8 6 816 9 270
Årsresultat 23 014 54 939
Totalresultat
Årsresultat 23 014 54 939
Poster som ikke skal reklassifiseres over resultatet
Estimatavvik pensjon, før skatt 17 715 -2 369
Beregnet skatt estimatavvik pensjon -3 897 521
Poster som kan reklassifiseres over resultatet i senere perioder
Endring sikringsreserve -10 896 -4 140
Skattekostnad sikringsreserve 2 397 911
Totalresultat 28 332 49 863
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
133
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
133ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Balanse pr. 31.12
31. desember
Beløp i 1000 NOK
Note 2024 2023
Eiendeler
Anleggsmidler
Varige driftsmidler 9 26 499 31 863
Investeringer i datterselskap 10 2 629 593 2 604 834
Derivater 16 28 518 33 155
Finansielle anleggsmidler 11,18 62 596 38 355
Sum anleggsmidler 2 747 206 2 708 207
Omløpsmidler
Kundefordringer 18 610 757
Andre kortsiktige fordringer 12,18 837 236 610 232
Kortsiktige plasseringer 13 352 523 471 738
Derivater 16 14 538 20 798
Bankinnskudd 14,18 949 765 1 140 619
Sum omløpsmidler 2 154 671 2 244 143
Sum eiendeler 4 901 878 4 952 351
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Aksjekapital 199 846 199 846
Overkurs 264 984 264 984
Annen egenkapital 436 611 703 278
Sum egenkapital 901 440 1 168 108
Langsiktig gjeld
Utsatt skatt 8 18 766 17 433
Andre avsetninger for forpliktelser 20 10 446 13 022
Annen langsiktig gjeld 15 1 029 249 1 137 529
Sum langsiktig gjeld 1 058 461 1 167 984
Kortsiktig gjeld
Lån 15 108 571 108 571
Leverandørgjeld 18 7 596 2 043
Betalbar skattegjeld 0 0
Skyldige offentlige trekk og avgifter 6 139 5 964
Annen kortsiktig gjeld 17,18 2 819 670 2 499 680
Sum kortsiktig gjeld 2 941 976 2 616 259
Sum gjeld 4 000 437 3 784 243
Sum egenkapital og gjeld 4 901 878 4 952 351
Lillestrøm, 29. april 2025
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Erik Lindseth (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Arne Johan Grimsbo (sign)
Konstituert konsernsjef
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
134
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
134ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Kontantstrøm
1. januar - 31. desember
Beløp i 1000 NOK
2024 2023
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad 29 830 64 210
Periodens betalte skatt -6 983 -6 766
Betalte renter -23 179 -45 101
Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler −950 0
Avskrivninger og nedskrivninger 3 916 2 359
Endring kundefordringer 148 2 628
Endring leverandørgjeld 5 553 -3 956
Forskjeller i pensjonsmidler/-forpliktelser -5 090 -8 940
Verdiendringer uten kontantstrømseffekt 10 896 4 140
Endring i andre tidsavgrensningposter -198 589 -142 664
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -184 449 -134 092
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -2 299 -4 536
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak -1 432 0
Innbetaling/utbetalinger andre finansielle plasseringer 143 971 1 188 412
Mottatt utbytte og konsernbidrag 140 622 23 345
Endring konsernkonto 35 765 -1 088 856
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 316 626 118 364
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -108 571 -508 571
Mottatte renter 61 296 86 524
Utbetalinger av utbytte -245 000 -200 000
Utbetalinger av konsernbidrag -30 755 -7 334
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -323 030 -629 381
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -190 854 -645 108
Kontanter og bankinnskudd 01.01. 1 140 619 1 785 727
Endring i kontanter og bankinnskudd -190 854 -645 108
Kontanter og bankinnskudd 31.12. 949 765 1 140 619
Endring i egenkapital Akershus Energi AS
Beløp i 1 000 NOK
Aksjekapital Overkurs
Annen
egenkapital
Sikrings-
reserve
Sum
egenkapital
Egenkapital 31.12.2023 199 846 264 984 658 170 45 109 1 168 108
Årets resultat 0 0 23 014
0
23 014
Utvidet resultat 0 0 13 818
- 8 499
5 319
Foreslått utbytte 0 0 -295 000
0
-295 000
Egenkapital 31.12.2024 199 846 264 984 400 001
36 610
901 440
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
135
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
135ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 1 Regnskapsprinsipper
Regnskapet for Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med Forskrift om
forenklet anvendelse IFRS 2014.
1.1 Inntektsføring og kostnadsføring
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget,
netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag. Salgsinntekten resultatføres
når inntekten kan måles pålitelig, og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene
knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet.
Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen
mellom driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi.
1.2 Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler som ikke forventes å realiseres eller selges/forbrukes i egen driftssyklus,
ikke holdes for salg/omsetning, ikke forventes å være realisert innen tolv måneder etter
rapporteringsperioden og som ikke er kontanter eller kontantekvivalenter klassifiseres
som anleggsmiddel. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Tilsvarende
prinsipp er anvendt ved klassifisering av langsiktig og kortsiktig gjeld.
1.3 Datterselskaper og tilknyttede selskaper
Investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres til anskaffelseskost.
1.4 Finansielle plasseringer og investeringer
Plassering av overskuddslikviditet i obligasjoner, sertifikater og aksjer er klassifisert
som omløpsmidler.
Eiendeler klassifisert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler som inngår
i en handelsportefølje vurderes til markedsverdi, med løpende resultatføring av
verdiendringer.
1.5 Derivater og sikring
Selskapet benytter derivater knyttet til rentesikring for å sikre forutsigbare framtidige
rentekostnader. Selskapet benytter regnskapsmessig sikringsbokføring etter IFRS 9, og
endring i virkelig verdi på derivater inngått for økonomisk sikring innregnes under endring
sikringsreserve i totalresultatet.
1.6 Fordringer
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling
vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden,
fratrukket avsetning for tap. Avsetning for tap utgjør forskjellen mellom pålydende og
gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med
opprinnelig effektiv rente.
1.7 Varige driftsmidler og avskrivninger
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte
av- og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til
anskaffelsen av driftsmidlet.
Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat
når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen
vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig.
Større periodiske vedlikeholdsarbeider balanseføres, og avskrives over tiden fram
til neste periodiske vedlikehold. Resterende balanseført verdi på tidligere periodisk
vedlikehold fjernes fra balansen.
Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres løpende i den perioden
utgiftene pådras.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram
til eiendelen er klar til bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og
endres ved avvik mellom beste estimat på balansedagen og tidligere anvendt levetid
og restverdivurdering.
Anlegg under utførelse er klassifisert som varig driftsmiddel og er oppført til kost inntil
tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før
det varige driftsmidlet er tilgjengelig for bruk.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp
(det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), skrives verdien ned til gjenvinnbart
beløp.
Gevinst og tap ved salg av et varig driftsmiddel resultatføres og utgjør forskjellen
mellom driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi.
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger
hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle
avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres
lineært over leieperioden.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
136
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
136ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
1.8 Leieavtaler
Selskapet benytter IFRS 16 for leieavtaler. Standarden krever at leietager innregner
eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler.
På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner selskapet som leietaker forpliktelsen til
nåverdien av framtidige leiebetalinger og en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten til
å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden (bruksretteiendelen). Leietaker må
vise rentekostnader på leieforpliktelsen og avskrivningskostnad på bruksretteiendelen
separat i resultatregnskapet.
Følgende praktiske tilnærminger og frivillige unntak knyttet til leieavtaler som tidligere er
klassifisert som operasjonelle leieavtaler er lagt til grunn på tidspunktet for førstegangs
anvendelse:
• Unntak fra å regnskapsføre leieavtaler som avsluttes innen 12 måneder og leieavtaler
på eiendeler med lavere verdi enn 50 tusen kroner.
• Immaterielle eiendeler er valgt holdt utenfor IFRS 16.
En leieforpliktelse vil bli revurdert under gitte hendelser og omstendigheter som ved
endring i leiebetingelser, endringer i framtidige leiebetalinger som følge av endringer av
en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt beløp. Generelt vil endringen
som følge av remåling av forpliktelsen blir justert mot bruksretteiendelen med et
tilsvarende beløp. Bruksretteiendeler og leieforpliktelsen vil ikke bli vist på egne linjer
i balanseoppstillingen, men effektene blir vist i egen note om leieavtaler.
1.9 Immaterielle eiendeler
Utgifter til immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanse-
føring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sann-
synlig at de framtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte selskapet og
anskaffelseskost kan måles pålitelig. Balanseførte immaterielle eiendeler med begrenset
levetid avskrives lineært over forventet levetid.
1.10 Vedlikehold
Løpende vedlikehold kostnadsføres når det påløper. Større periodisk vedlikehold
balanseføres og avskrives over tiden frem til neste vedlikehold. Påkostninger som
øker anleggsmidlenes framtidige inntjeningsevne eller levetid aktiveres.
1.11 Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av
transaksjonskursen, og balanseposter i fremmed valuta regnes om til den funksjonelle
valutaen ved bruk av balansedagens kurs. Valutagevinster og -tap som oppstår ved
betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld)
i utenlandsk valuta med balansedagens kurs, resultatføres.
1.12 Betingede utfall - forpliktelser
En avsetning innregnes dersom selskapet har en eksisterende plikt, det er sannsynlig
at det blir betaling og at forpliktelsen kan måles pålitelig.
1.13 Utbytte og konsernbidrag
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper regnskapsføres som finansinntekt i den
grad dette ikke anses å være tilbakebetaling av kapital. Foreslått konsernbidrag fra/
til annet konsernselskap avsettes i regnskapet i det regnskapsåret det gjelder for.
Tilsvarende gjelder for utbytte.
1.14 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte
ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforplik-
telsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.
Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige
utbetalinger med markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige
forutsetningene føres mot totalresultat i den perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser (planendring) kostnadsføres eller inntektsføres
løpende i resultatregnskapet.
Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning som er obligatorisk for alle
nyansatte. Selskapets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen
kostnadsføres som pensjonskostnad.
I forbindelse med overgangen til innskuddsordning ble det etablert en
kompensasjonsordning for de ansatte som ble overført, kostnaden knyttet til
ordningen er ført som pensjonskostnad.
1.15 Skatter
Alminnelig inntektsskatt beregnes etter de ordinære skattereglene. Skattekostnaden
i resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets resultat og endring i utsatt
skatt (skatteforpliktelse/skattefordel). Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets
skattemessige resultat. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller
mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier på balanseposter samt fremførbart
underskudd. Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er
sannsynlig at fordelen vil blir realisert i framtiden.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
137
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
137ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 2 Finansiell markedsrisiko
Det legges vekt på at Akershus Energi skal ha en risikoprofil tilpasset konsernets
mål og strategier.
2.1 Finansiell risiko
Det er på konsernnivå definert mål og rammer for samlet markeds-, kreditt- og
likviditetsrisiko. De strategier og rammer for styring og oppfølging av den finansielle
risikoen i konsernet gjelder også for selskapet.
2.2 Markedsrisiko
Finansstrategien fastlegger rammer for sikring av framtidige rentekostnader knyttet til
langsiktig finansiering. I tillegg til å tilpasse rentestrukturen for hvert enkelt lån benyttes
også renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Overskuddslikviditet
styres gjennom konsernkontosystemet med flytende rente.
2.3 Likviditetsrisiko
Selskapet påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke
samsvarer med kontantstrømmen som eiendelene genererer. I tillegg er det etablert
garantiavtaler for å sikre stabile rammevilkår for driften.
2.4 Kredittrisiko
Selskapet påtar seg kredittrisiko hovedsakelig gjennom plassering av overskuddslikviditet
hos utstedere av verdipapirer og i norske banker. Rammer for total kredittrisiko er
nedfelt i finansstrategien, og kredittrisikoen begrenses ved at avtaler inngås med
solide og anerkjente motparter.
Note 3 Andre driftsinntekter
Beløp i hele 1 000 kr
2024 2023
Leieinntekter 1 226 1 172
Konserninternt salg 44 884 39 400
Salg av tjenester 4 915 4 722
Gevinst ved salg av driftsmidler 950 -
Andre driftsinntekter 340 306
Sum driftsinntekter 52 314 45 600
Note 4 Lønn og personalkostnader
Beløp i hele 1 000 kr 2024 2023
Lønn 51 871 42 449
Arbeidsgiveravgift 12 728 10 088
Pensjonskostnader 2 939 3 434
Andre lønn og personalkostnader 5 351 2 491
Sum lønn og personalkostnader 72 889 58 462
Antall årsverk 44 39
Ytelser til ledende personer og styre
Beløp i hele 1 000 kr
Lønn/
honorar
Pensjons-
kostnad
Natural-
ytelser
Samlet
godtgjørelse
Ledende ansatte:
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef* 2 586 186 76 2 848
Arne Johan Grimsbo** - - 495 495
Sum ledende ansatte 2 586 186 76 2 848
* av naturalytelser utgjør kr 60 000 fast bilgodtgjørelse
** innleid (fra 22.11.24) og honorar er presentert under naturalytelser/annen godtgjørelse
Styret 2024: Honorar
Eli Skrøvset (styreleder) 302
Rolf Jarle Aaberg (nestleder) 128
Magnus Alexander Kjensdal Sande 145
Maren Kyllingstad 139
Morten Vollset 112
Helene Moen 112
Arnt Olaf Olsen 45
Erik Lindseth 67
Sum (beløp i hele 1 000 kr) 1 051
Styrehonorarer inkluderer honorarer for revisjonsutvalg.
Det er ikke etablert noen bonusordning eller opsjonsordning for ledene ansatte
i Akershus Energi AS, og selskapet har ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelser for ledende
ansatte. Det er heller ikke etablert noen generell ordning med sluttvederlag for ledende
ansatte. For konsernsjef er det inngått avtale om etterlønn tilsvarende 6 måneders
grunnlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Konsernsjef fratrådte 22. nov 2024 og
avtale ble effektuert som beskrevet. Det er inngått avtale med ny midlertidig konsernsjef,
frem til ansettelse av ny fast konsernsjef.
Ledende ansatte i Akershus Energi AS er omfattet av samme pensjonsordning som
øvrige ansatte. Se note 1 og note 5. Bortsett fra ansattvalgte styremedlemmer er det
ikke utbetalt noen lønn eller godtgjørelse (utover styrehonorar) til styrets medlemmer
for utført arbeid for selskapet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
138
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
138ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 5 Pensjon
Akershus Energi AS ansatte omfattes av følgende pensjonsordninger:
• Tjenestepensjon
• Avtalefestet pensjon (AFP – offentlig ordning)
• Fastsatte ordninger for førtidspensjon utover AFP
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjeneste-
pensjon og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Det er etablert
en innskuddsbasert pensjonsordning hvor det er inngått avtale med ekstern leverandør
om administrering av ordningen. Valgt ordning omfatter også risikoelementer som
samboer, ektefelle, uføre og barnepensjon.
Ordningen med innskuddspensjon ble etablert i 2017. Det er fortsatt enkelte medlemmer
som har aktivt medlemskap i den offentlig ytelsesbaserte pensjonsordningen som
er organisert gjennom Pensjonskassen for fylkene. Denne ordningen er nå en lukket
ordning i Akershus Energi AS. Også den offentlige ordningen omfatter ektefelle, uføre
og barnepensjon. I tillegg har mange ansatte en oppsatt rett i den offentlige, nå lukkede
ordningen i Pensjonskassen for Fylkene. Tilskuddet til ordningen finansieres ved
innbetaling fra selskapene og de ansatte (2 prosent).
I tillegg til tjenestepensjonene finnes det ordninger for avtalefestet pensjon, både gjen-
nom privat AFP for de ansatte som er på innskuddsordningen og en offentlig AFP for de
som fortsatt er aktive medlemmer i den ytelsesbaserte offentlige ordningen. Dette er i
henhold til tariffavtaler, og gir de ansatte anledning til å gå av med pensjon fra og med
fylte 62 år. Den offentlige AFP-ordningen er en usikret ordning, som finansieres over
drift. Den private AFP-ordning, som er en kollektiv pensjonsordning finansiert av arbeids-
giverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Regnskapsmessig er ordningen
å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Da det ikke er mulig å identifisere det
enkeltes foretaks andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat med
tilstrekkelig grad av pålitelighet, må ordningen regnskapsføres som en innskuddsordning.
Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier til ordnin-
gen kostnadsføres når de påløper.
For de ansatte som fortsatt er en del av pensjonsordningen i Pensjonskassen for fylkene
er disse omfattet av overføringsavtalen for offentlige pensjonsordninger. Denne gir de
ansatte rett til å videreføre opptjente rettigheter ved overgang til annen virksomhet som
faller inn under overføringsavtalen. Ansatte som slutter og går over i annen virksomhet
som faller utenfor overføringsavtalen, får med seg opptjente rettigheter i form av oppsatt
rett.
Regnskapsførte pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for både den sikrede
tjenestepensjonsordningen gjennom Pensjonskassen for fylkene og den usikrede
AFP-ordningen, er basert på beregninger foretatt av uavhengig aktuar. I aktuarberegning
av selskapets pensjonsforpliktelser er markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) benyttet som diskonteringsrente da denne renten etter selskapets vurdering gir
et best mulig estimat på selskapets balanseførte pensjonsforpliktelse.
Årets pensjonskostnad (inklusive finansposter) er klassifisert som lønn og
personalkostnader under driftsresultat.
I faktuarberegningene er det innarbeidet oppdaterte levetidstabeller (K2013).
Årets tilskudd til innskuddsordningen utgjør TNOK 4 555 samt kostnad knyttet til
avsetning kompensasjonsordning utgjør TNOK 699, og er ført som pensjonskostnad.
Beløp i hele 1 000 kr
2024 2023
Årets pensjonskostnad
Årets pensjonsopptjening 960 949
Administrasjonskostnader 412 395
Arbeidsgiveravgift 899 1 432
Tilskudd fra ansatte −83 −125
Pensjonskostnad 2 189 2 651
Rentekostnad 6 572 3 864
Forventet avkastning på pensjonsmidler -7 390 -4 183
Forvaltningskostnader 223 257
Arbeidsgiveravgift −84 −9
Netto finanskostnad −678 −71
Sum årets pensjonskostnad 1 511 2 580
Årets tilskudd innskuddsordning/kompensasjon 1 428 854
Total pensjonskostnad 2 939 3 434
Pensjonsforpliktelse
31.12.24 31.12.23
Brutto pensjonsforpliktelse 215 619 216 648
Pensjonsmidler -261 240 -239 464
Netto pensjonsforpliktelse 31.12 -45 621 -22 816
Netto pensjonsforpliktelse 01.01 -22 817 -16 245
Årets pensjonskostnad 1 511 2 580
Innbetalt premie/tilskudd (inkl. arbeidsgiveravgift) -6 600 -11 520
Estimatavvik -17 715 2 369
Netto pensjonsforpliktelse 31.12 -45 621 -22 816
Antall aktive 4 5
Antall pensjonister/oppsatte rettigheter 431 431
Økonomiske forutsetninger 2024 2023
Diskonteringsrente 3,90 % 3,10 %
Avkastning pensjonsmidler 3,90 % 3,10 %
Forventet lønnsregulering 4,00 % 3,50 %
Forventet fremtidig regulering av pensjon 3,00 % 2,80 %
Forventet G-regulering 3,75 % 3,25 %
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
139
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
139ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 6 Andre driftskostnader
Beløp i hele 1 000 kr
2024 2023
Drift og vedlikehold 8 573 9 075
Honorarer, fremmede tjenester 22 902 17 315
Forsikring 827 1 048
Kontorhold, lokaler 2 557 2 913
Reise, diett, bilgodtgjørelse 291 237
IKT-kostnader 7 424 5 675
Andre driftskostnader 5 582 5 514
Konserninterne tjenester 303 396
Sum andre driftskostnader 48 459 42 175
Honorar til revisor (beløp i 1 000 kr) 2024 2023
Revisjon 1) 842 582
Andre tjenester 17 -
1) I sin helhet lovbestemt revisjon som skal godkjennes av generalforsamlingen.
Beløp er eksklusiv merverdiavgift.
Note 7 Finansposter
Beløp i hele 1 000 kr
2024 2023
Finansinntekter
Renteinntekter bankinnskudd 39 343 53 534
Andre renteinntekter 21 368 35 577
Renteinntekter konsernselskap 28 474 21 849
Konsernbidrag/utbytte 133 621 137 241
Gevinst finansplasseringer 197 -
Andre finansinntekter 3 104
Sum finansinntekter 223 006 248 306
Finanskostnader
Rentekostnader innlån 20 068 41 650
Rentekostnader konsernselskap 93 014 77 347
Andre rentekostnader 255 392
Amortisering lånekostnader 179 404
Andre finanskostnader 2 009 2 134
Sum finanskostnader 115 524 121 926
Netto finansposter 107 482 126 380
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
140
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
140ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 8 Skatt
Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskaps-
messige og skattemessige balanseverdier og fremførbart underskudd. Ved beregningen
av utsatt skatt på alminnelig inntekt benyttes gjeldende nominell skattesats.
Ved beregning av utsatt skatt på midlertidige forskjeller pr. 31.12.24 er det benyttet
vedtatte skattesatser, med 22 % for alminnelig inntekt. Utsatt skattefordel og utsatt
skatteforpliktelse nettoføres i balansen i den grad det foreligger anledning til det.
Beløp i hele 1 000 kr
Midlertidige forskjeller 31.12.24 31.12.23
Varige driftsmidler -4 903 -4 406
Finansielle kontrakter 37 365 56 540
Amortisering lånekostnader 751 1 042
Pensjonsforpliktelser 45 621 22 817
Avsetninger GRS -5 291 -2 473
Gevinst- og tapskonto 5 205 5 556
Korreksjon egenkapitalføring pensjon 862 166
Sum midlertidige forskjeller 79 611 79 241
Grunnlag utsatt skatt/skattefordel 79 611 79 241
Utsatt skattefordel alminnelig inntekt 17 514 17 433
Beregning betalbar skatt 2024 2023
Årets resultat før skatt 29 830 64 210
Permanente forskjeller 1 154 3 959
Endring midlertidige forskjeller −369 -4 874
Poster ført over utvidet resultat 1 128 -6 508
Konsernbidrag -31 743 -30 755
Benyttet underskudd til fremføring - -26 030
Grunnlag betalbar skatt - -
Beregnet betalbar skatt alminnelig inntekt - -
Årets skattekostnad
Endring utsatt skatt 81 1 072
Utsatt skatt på estimatavvik pensjon over utvidet resultat −248 1 432
For mye/lite beregnet skatt forrige år 6 983 6 766
Årets skattekostnad 6 816 9 270
Avstemming
Beregnet skatt på årets resultat 6 563 14 126
Beregnet skatt på permanente forskjeller 254 871
Endring i ikke balanseført utsatt skatt - -5 727
Beregnet skattekostnad 6 816 9 270
Note 9 Varige driftsmidler
Beløp i hele 1 000 kr
Anlegg under
utførlese
Maskiner/
inventar
Bygg
og anlegg
Tomter/
grunn-
eiendommer
Sum
Anskaffelseskost 31.12.23
4,536
15,357 46,912 1,085 67,890
Avgang 2024 -3,080 - - -3,080
Tilgang 2024
-4,536
7,785 - - 3,249
Anskaffelseskost 31.12.24
0
20,062 46,912 1,085 68,060
Akkumulert avskrevet 31.12.23 - 10,602 25,425 - 36,026
Avgang 2024 - -3,080 - -3,080
Av- og nedskrivninger 2024 - 3,595 5,019 8,614
Akkumulert avskrevet 31.12.24 - 11,117 30,468 - 41,560
Bokført verdi 31.12.24 0 8,946 16,468 1,085 26,499
Avskrivingstid 3-8 år 5-48 år - -
Avskrivingsplan Lineær Lineær - -
Note 10 Datterselskap
Selskap Forretn. kontor Eierandel Stemmeandel
Akershus Energi Vannkraft AS Lillestrøm 100 % 100 %
Akershus Energi Infrastruktur AS Lillestrøm 100 % 100 %
Akershus Energi Vind AS Lillestrøm 100 % 100 %
Akershus Energi Sol AS Lillestrøm 100 % 100 %
Akershus Energi Varme AS Lillestrøm 66,67 % 66,67 %
Beløp i hele 1 000 kr
Egenkapital Resultat Balanseført
Akershus Energi Vannkraft AS 2 969 546 131 936 1 750 023
Akershus Energi Infrastruktur AS 374 931 10 021 300 030
Akershus Energi Vind AS 113 026 -20 836 64 060
Akershus Energi Sol AS 91 734 -19 431 75 901
Akershus Energi Varme AS 410 436 -18 355 439 579
Sum aksjer i datterselskap 2 629 593
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
141
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
141ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 11 Finansielle anleggsmidler
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
Andre finansielle anleggsmidler 62 596 38 355
Finansielle anleggsmidler 62 596 38 355
Andre finansielle anleggsmidler 31.12.24 inkluderer kapitalinnskudd i Viken pensjonskasse med TNOK 13 887.
Note 12 Andre kortsiktige fordringer
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
Kortsiktig fordring konsernselskap 830 873 605 559
Tilgode merverdiavgift 2 057 1 756
Forskuddsbetalte kostnader 4 114 2 764
Andre kortsiktige fordringer 193 154
Sum andre kortsiktige fordringer 837 236 610 232
Note 13 Kortsiktige plasseringer
Beløp i hele 1 000 kr
Ansk.kost Bokført verdi
Likviditetsfond 280 000 352 523
Sum 280 000 352 523
Note 14: Betalingsmidler
Selskapets samlede bankinnskudd pr 31.12.24 er TNOK 949 765. Av dette er TNOK 3 019
bundet på konto for skattetrekksmidler.
Det er etablert en konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet, og saldo på
bankkonti som inngår i denne konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd
i morselskapet Akershus Energi AS.
Note 15 Lån
Annen Langsiktig gjeld
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
Obligasjonslån 1 000 000 1 000 000
Nordiska Investeringsbanken 138 571 247 143
Amortisering lånekostnader −751 -1 042
1.års avdrag -108 572 -108 572
Sum langsiktig gjeld 1 029 248 1 137 529
Gjennomsnittlig lånerente i 2024 er 1,69 % (2,36 % i 2023).
Obligasjonslån på 500 mill.kr fra 2020 er tatt opp til fast rente.
Det er knyttet covenants til obligasjonslån på tilsammen 1 000 mill. kr. I tillegg er
det knyttet covernants til lån på 138,6 mill. kr i NIB. I henhold til covenants skal ikke
Akershus Energi stille eller opprettholde pant eller annen form for sikkerhet i noen av
sine nåværende eller fremtidige eiendeler eller øvrige aktiva. Det er forutsatt at rente-
bærende gjeld i datterselskap og pantsettelser ikke skal utgjøre mer enn 10 eller 20 %
av konsernets samlede eiendeler. Lånene har også tilknyttet betingelser om at bokført
egenkapital (konsern) skal være minimum 30 % av totalkapitalen pr 31.12.
Kortsiktig lån
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
1.års avdrag 108 572 108 572
Sum lån 108 572 108 572
Avdragsprofil:
2025 2026 2027 2028 2029 Deretter Sum
108 571 8 571 508 571 8 571 4 286 500 001 1 138 571
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
142
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
142ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 16 Derivater
Det benyttes renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Selskapet
benytter regnskapsmessig sikringsbokføring etter IFRS 9, og endring i virkelig verdi på
derivater inngått for økonomisk sikring av renter føres som endring sikringsreserve
i totalresultatet.
Eiendeler
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
Finansielle rentekontrakter - langsiktig 28 518 33 155
Finansielle rentekontrakter - kortsiktig 14 538 20 798
Sum 43 056 53 953
Gjeld
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
Finansielle rentekontrakter - kortsiktig - -
Urealisert verdiendring finansielle kontrakter 0 0
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
Endring verdi rentekontrakter -10 896 -4 140
Endring sikringsreserve -10 896 -4 140
Det benyttes renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Selskapet
benytter regnskapsmessig sikringsbokføring etter IFRS 9, og endring i virkelig verdi på
derivater inngått for økonomisk sikring av renter føres som endring sikringsreserve
i totalresultatet.
Note 17 Annen kortsiktig gjeld
Beløp i hele 1 000 kr
31.12.24 31.12.23
Avsetning lønn og feriepenger 5 517 4 714
Påløpte renter 0 3 112
Kortsiktig gjeld konsernselskap 2 514 841 2 245 905
Avsatt utbytte 295 000 245 000
Periodiserte kostnader 4 312 949
Sum annen kortsiktig gjeld 2 819 670 2 499 680
Note 18 Nærstående parter
Selskapets nærstående parter er vurdert å være:
Konsernselskap:
• Akershus Energi Varme AS (66,67%)
• Akershus Energi Infrastruktur AS (100%)
• Akershus Energi Vind AS (100%)
• Akershus Energi Sol AS (100%)
• Energihuset Lillestrøm AS (51%)
• Akershus Energi Vannkraft AS (100%)
• Glomma Kraftproduksjon AS (100%)
• Halden Kraftproduksjon AS (100%)
• Skien Kraftproduksjon AS (100%)
• Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS (100%)
• Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS (100%)
Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap fremgår av tabell nedenfor.
Det vises til note 10 Datterselskap.
Viken pensjonskasse
Selskapets etablerte tjenestepensjonsordning er i Viken pensjonskasse.
Selskapet innbetalte tilskudd og premier i 2024 utgjør TNOK 5 868. I tillegg har
selskapet pr. 31.12.24 et samlet kapitalinnskudd i pensjonskasssen på TNOK 13 887.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
143
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
143ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap:
Beløp i hele 1 000 kr
2024 2023
Driftsinntekter 44 884 263
Driftskostnader 263 28 474
Finansinntekter 28 474 93 014
Finanskostnader 93 014 0
31.12.23 31.12.23
Kundefordringer 25 697 252
Andre kortsiktige fordringer 830 872 133 621
Sum eiendeler 830 897 830 872
Leverandørgjeld 2 2 483 099
Annen kortsiktig gjeld 2 514 841 31 743
Sum gjeld 2 514 843 2 514 841
Andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld til konsernselskap omfatter
i hovedsak fordring på avsatt konsernbidrag samt mellomværende knyttet til etablert
konsernkontoordning.
Beløp i hele 1 000 kr
Drifts-
inntekter
Drifts-
kostnader
Finans-
inntekter
Finans-
kostnader
Datterselskap:
Akershus Energi Varme AS 8 223 12 - -
Akershus Energi Infrastruktur AS 1 543 - - 10 155
Akershus Energi Vind AS 3 112 - 17 938 -
Akershus Energi Sol AS 716 - 4 397 -
Energihuset Lillestrøm AS 121 - - -
Akershus Energi Vannkraft AS 14 864 −28 - 35 382
Glomma Kraftproduksjon AS 8 895 278 6 139 -
Skien Kraftproduksjon AS 2 620 - - 9 458
Halden Kraftproduksjon AS 2 006 - - 2 254
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS 1 827 - - 16 565
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS 956 - - 19 199
Sum 44 884 263 28 474 93 014
Beløp i hele 1 000 kr
Kunde-
fordringer
Andre
kortsiktige
fordringer
Konsern-
bidrag/
utbytte
Datterselskap:
Akershus Energi Varme AS - 81 -
Akershus Energi Vind AS - 377 518 -
Akershus Energi Sol AS 0 95 654 -
Energihuset Lillestrøm AS 25 - -
Akershus Energi Vannkraft AS - 18 133 621
Glomma Kraftproduksjon AS - 223 908 -
Halden Kraftproduksjon AS - 4 -
Sum 25 697 252 133 621
Av andre kortsiktige fordringer på TNOK 830 897 er TNOK 697 046 knyttet til etablert
konsernkontoordning.
Beløp i hele 1 000 kr
Leverandørgjeld
Annen
kortsiktig gjeld
Konsernbidrag/
utbytte
Datterselskap:
Akershus Energi Varme AS - 119 -
Akershus Energi Infrastruktur AS - 226 974 -
Akershus Energi Vind AS - 57 26 493
Akershus Energi Sol AS - 100 5 249
Akershus Energi Vannkraft AS - 966 838 -
Glomma Kraftproduksjon AS 2 892 -
Skien Kraftproduksjon AS - 247 407 -
Halden Kraftproduksjon AS - 49 148 -
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS - 499 538 -
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS - 492 026 -
Sum 2 2 483 099 31 743
Av annen kortsiktig gjeld på TNOK 2 514 843 er TNOK 2 479 624 knyttet til
etablert konsernkontoordning.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
144
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
144ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 19 Resultat pr. aksje
Beløp i hele 1 000 kr
2024 2023
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonær 23 014 54 939
Veid gjennomsnitt antall aksjer 199 846 199 846
Resultat pr. aksje 0,1 0,3
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet
selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer gjennom året
Note 20 Andre avsetninger for forpliktelser
Beløp i hele 1 000 kr
Leieavtaler Øvrig
Sum andre
avsetninger
for forpliktelser
Balanse 31.12.23 10 549 2 473 13 022
Endring 2024 -5 394 2 818 -2 576
Balanse 31.12.24 5 155 5 291 10 446
I 2019 ble det avsatt 14,5 millioner kroner i regnskapet for individuelle
tidligpensjonsavtaler.
Avsetningene i regnskapet reverseres mot utbetalinger de neste årene.
Note 21 Leieforhold
Bruksretteiendel
Beløp i 1000 kr
2024 2023
Balanse 01.01. 10 715 15 489
Tilgang 0 0
Avskrivninger 4 698 4 774
Balanse 31.12. 6 017 10 715
Leieforpliktelse
Beløp i 1000 kr 2024 2023
Kortsiktig 4 793 4 777
Langsiktig 362 5 772
Leieforpliktelse på balansen 31.12.* 5 155 10 549
*Klassifisert under "Andre avsetninger for forpliktelser" i balansen
Leieforpliktelse - forfallsanalyse forfall - udiskontert
Beløp i 1000 kr
2024 2023
0 - 1 år 299 -
1 - 5 år 6 232 11 578
5 år og senere - -
Total udiskontert leieforpliktelse 31.12. 6 531 11 578
Beløp i resultatregnskapet
Beløp i 1000 kr
2024 2023
Rente på leieforpliktelsen 249 384
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse 196 305
Avskrivninger 4 698 4 774
Sum 5 143 5 463
Kontanststrøm leieavtaler
Beløp i 1000 kr
2024 2023
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse 196 305
Variabel leie i måling av leieforpliktelse 5 643 5 564
Sum 5 839 5 869
Leieavtaler er innregnet etter IFRS 16, og endringer føres over resultatet som reduserte driftskostnader og finans.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
145
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
145ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Erklæring fra styret og konsernsjef.
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2024 er utarbeidet i samsvar
med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av
regnskapsloven, samt at årsregnskapet for morselskapet Akershus Energi AS
for 2024 er avlagt i samsvar med Forskrift om forenklet IFRS 2014 og at
regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets
eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at årsberetningen
for 2024 gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen
til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.
Lillestrøm, 29. april 2025
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Erik Lindseth (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Arne Johan Grimsbo (sign)
Konstituert konsernsjef
Statsautoriserte revisorer
Ernst & Young AS
Stortorvet 7, 0155 Oslo
Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo
Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA
Tlf: +47 24 00 24 00
www.ey.no
Medlemmer av Den norske Revisorforening
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Til generalforsamlingen i Akershus Energi AS
UAVHENGIG REVISORS BERETNING
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Akershus Energi AS som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling
over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av
viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling
over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige
opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven
§ 3-9, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards
Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med
disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Akershus Energi AS sin revisor sammenhengende i 15 år fra valget på generalforsamlingen
for regnskapsåret 2010.
2
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2024
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår
mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Nedskrivningsvurderinger – varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Grunnlag for det sentrale forholdet
Konsernet har balanseførte varige driftsmidler på
kr 3 147 millioner og immaterielle eiendeler på kr
211 millioner som utgjør 44 % av konsernets
totalkapital.
Som følge av volatilitet i kraftpriser har ledelsen
identifisert indikasjoner på verdifall og har
utarbeidet nedskrivningsvurderinger for de
enkelte vannkraft- og fjernvarmeanleggene som
er vurdert å være de laveste kontantgenererende
enhetene.
Nedskrivningsvurderingene er foretatt ved å
estimere gjenvinnbart beløp som er det høyeste
av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket
kostnadene ved avhendelse.
Nedskrivningsvurderingene er basert på
ledelsens prognoser hvor fremtidige kraftpriser,
produksjonsvolum og diskonteringsrente er de
viktigste faktorene.
Som følge av omfanget av skjønnsmessige
vurderinger, usikkerhet i estimater og
forutsetninger som benyttes i ledelsens modeller
for beregning av bruksverdi, har
nedskrivningsvurderingene vært et sentralt
forhold ved revisjonen.
Våre revisjonshandlinger
Våre revisjonshandlinger omfattet vurdering av
ledelsens identifikasjon av kontantgenererende
enheter, nedskrivningsindikatorer og ledelsens
forutsetninger.
Vi sammenlignet forutsetningene i
kontantstrømmene mot ledelse- og
styregodkjente prognoser, samt eksterne
prognoser for kraftpriser utarbeidet av anerkjente
bransjeorganisasjoner.
Videre sammenlignet vi estimert
produksjonsvolum og driftskostnader mot
historiske data. Vi vurderte diskonteringsrenten
mot ekstern informasjon om risikofri rente på
statsobligasjoner, beta- og markedsrisikopremie
for sektoren og justeringer for selskapsspesifikke
faktorer.
Vi etterregnet nedskrivningsvurderingene samt
ledelsens sensitivitetsanalyse, og vurderte
treffsikkerhet i tidligere års prognoser. I tillegg
involverte vi interne spesialister i vurderingen av
modell for verdsettelse og benyttet
diskonteringsrente.
Vi viser til note 4 for informasjon om viktige
skjønnsmessige vurderinger og note 8 om testing
for verdifall.
Øvrig informasjon
Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig
informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,
annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss i revisjonen av
årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som
vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår
som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
146
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
146REVISORS BERETNING
3
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2024
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for
selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for
konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å
kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av
misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal
legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet,
konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som
inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den
enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne
foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for
vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for
en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert
på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser
eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift.
Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i
revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller,
dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre
konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen.
4
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2024
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan
fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene
og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunktet for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker
gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke
vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning
for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved
revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer
offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal
omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må
forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Akershus Energi AS har vi utført et attestasjonsoppdrag
for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn
akershusenergias-2024-12-31-0-nb.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene
i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-
regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til
utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet,
som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet
for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
147
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
147REVISORS BERETNING
5
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2024
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å
utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet
foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-
markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter
kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig
lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår
konklusjon.
Oslo, 29. april 2025
ERNST & YOUNG AS
Revisjonsberetningen er signert elektronisk
Trond Stian Nytveit
statsautorisert revisor
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
148
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2024
148REVISORS BERETNING
