39120079NCP0FPQDJK632023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberiso4217:NOK39120079NCP0FPQDJK632023-12-31xbrli:sharesiso4217:NOKxbrli:shares39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-3139120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-3139120079NCP0FPQDJK632022-12-3139120079NCP0FPQDJK632021-12-3139120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632023-01-012023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632023-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632023-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632023-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632023-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember
1
2023
Årsrapport
Akershus Energi Konsern
Akershus Energi AS
Slik bruker du
årsrapporten
Denne årsrapporten inneholder interaktive
elementer for at du skal kunne navigere enkelt
rundt i dokumentet, få god oversikt og finne raskt
fram når du leser årsrapporten på skjerm.
Til høyre finner du en beskrivelse av de klikk-
bare elementene. De skal hjelpe deg å finne den
informasjonen du søker.
Disse ikonene finner du på toppen
av hver side. De kan du bruke for
å bla til forrige, neste, første eller
siste side i årsrapporten.
På hver side i rapporten finner du
denne knappen. Denne linker deg
til hovedmenyen med oversikt
over alt innhold.
Når du finner denne pilen ved siden av
siste avsnitt i en artikkel, betyr det at
artikkelen fortsetter på neste side.
I hovedmenyen og under kapittelsidene
er innholdet delt inn i emner og under-
emner. Disse emnene er aktive linker
som leder deg direkte til valgt side.
Dette er Akershus Energi
Hovedmeny
Nøkkeltall s. 04
Konsernsjefen har ordet
2023 oppsummert
Finansielle nøkkeltall
Verdiskaping
Vår visjon, strategi og ambisjon
Våre mål
Våre verdier
Ledelsen
Organisasjonskart
s. 06
s. 08
s. 10
s. 11
s. 12
s. 13
s. 15
s. 16
s. 17
Dette er Akershus Energi s. 05
Vannkraft
Fjernvarme
Vindkraft
Forretningsutvikling
Solkraft
Handel og energiforvaltning
s. 19
s. 20
s. 21
s. 22
s. 24
s. 25
Virksomhetsområder s. 18
En bærekraftig framtid
Klima
Natur og miljø
Samfunn og sosiale forhold
Økonomi og styring
s. 27
s. 29
s. 31
s. 33
s. 35
Bærekraft s. 26
Hovedpunkter 2023
Konsernstruktur
Resultat, investeringer,
finansiering og likviditet
Finansiell risiko
Rating og verdivurdering
Bærekraft
Arbeidsmiljø og likestilling
Disponering av årets resultat
Vannkraft
Fjernvarme
Vindkraft
Solkraft
Grønn infrastruktur
Energihandel
Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
s. 39
s. 40
s. 41
s. 42
s. 43
s. 43
s. 45
s. 46
s. 46
s. 46
s. 47
s. 47
s. 48
s. 48
s. 48
s. 38Styrets beretning
s. 50
Konsernregnskap
s. 87
Regnskap morselskap
s. 103
Revisors beretning
Bidrag til unngåtte
CO₂-utslipp
Nøkkeltall
Sykefravær
Driftsinntekter
millioner
kroner
4,4 %
Langtid
5,8 %
Totalt
Fjernvarme
Årets resultat
1,4 %
Korttid
millioner
kroner
5
Fjernvarme-
nett
241
EBITDA
millioner
kroner
1 471
Netto gjeld
8 GWh
Fjernkjøling
255 GWh
Fjernvarme
millioner
kroner
-145
Betalbar skatt
millioner
kroner
937
Piler indikerer endring fra fjorårets tall
Vindkraft
107 GWh
Produksjonsvolum
*Økningen skyldes at vi har tatt inn deleide selskaper over 30 %. I hovedsak kommer
økningen fra Odal Vindkraftverk og vår andel av utslipp knyttet til bygging av vindkraftverket.
Solkraftverk
1
Deleid
11 638
Tonn
2 327
Vannkraft
9
Heleide kraftverk
12
Deleide kraftverk
2 692 GWh
Produksjonsvolum
Skader
0
Med
fravær
0
Uten
fravær
Kvinneandel
31 %
Totalt
57 %
Ledelsen
Ansatte
90
Personer
Utslipp av CO₂ fra
hele virksomheten*
13 516 Tonn
1 Deleid kraftverk
Konsernsjefen har ordet s. 06
2023 oppsummert s. 08
Finansielle nøkkeltall s. 10
Verdiskaping s. 11
s. 12Vår visjon, strategi
og ambisjon
s. 13Våre mål
s. 15
Våre verdier
s. 16
Ledelsen
s. 17
Organisasjonskart
Dette er Akershus Energi
DETTE ER AKERSHUS ENERGI 6
Eskil Lunde Jensen,
Konsernsjef
De siste årene har jeg åpnet årsrapportene med å oppsummere et år utenom det vanlige. I år er
intet unntak, nok en gang må jeg ty til det som nesten er blitt en floskel; 2023 var et spesielt år.
Vi hadde trippelflom, et volatilt energimarked og endrede rammebetingelser, for å nevne noe.
Den nye normalen
Det er nesten som at jeg må spørre meg, hva er et
normalår? Er dette den nye normalen? Er det et uttrykk
for at vi er et selskap som befinner seg i, og driver fram,
endring? Det kommer jeg tilbake til rundt vår strategi som
strekker seg mot 2035.
HMS, alltid først!
Apropos gjentakelser; HMS, alltid først. Det er vårt
interne mantra, fullstendig styrende for vår drift. Det er
derfor med glede at jeg kan konkludere med at vi i fjor
ikke hadde noen arbeidsrelaterte skader. Det tyder på
at HMS- arbeidet fungerer godt. Vi hadde riktignok noen
fritidsskader samt et noe høyt sykefravær, men vi jobber
målrettet for å holde sykefraværet lavt.
HMS dreier seg til syvende og sist om at vi bryr oss om
våre ansatte, og vi ønsker at de opplever livskvalitet og
trivsel, både på jobb og i privatlivet.
Årets resultat
Vi er et godt styrt konsern. Årets resultat er solid.
Betydelige skatteinntekter og overskuddet kommer våre
eiere og samfunnet til gode, og det er godt å se at vi bidrar
til verdiskaping både gjennom vår virksomhet og gjennom
god finansiell styring.
En bekreftelse på det fikk vi i januar, da kreditt vurderings-
selskapet Scope Ratings løftet oss fra nivået BBB til A
minus. I praksis er dette et kvalitetsstempel som
bekrefter vår solide drift, og som sikrer gode lånevilkår
som gjør oss enda bedre rigget til å utvikle framtids rettede
energiløsninger.
Volatilitet på alle kanter
Året som har gått har vært preget av uforutsigbarhet. Vi
har sett volatile energipriser, ekstremvær og betydelige
endringer i rammevilkår for selskaper som jobber med
fornybar energi.
Været får vi gjort lite med – Kong vinter, sol, regn og vind
gjør stort sett som de vil.
Det vi derimot kan påvirke, er rammevilkårene gitt av
myndigheter. Vårt standpunkt, som vi har ytret i hørings-
uttalelser og kvartalsrapporter, er at vi trenger stabile
betingelser, noe som er grunnleggende for en langsiktig
investeringshorisont. Vi mener det er nødvendig å finne en
bred energipolitisk enighet om hvilke rammevilkår vi skal
drive under, som støtter klimamål og mål om å sikre nok
kraft i lokalområdene.
Plutselig økt skattetrykk og høyprisbidrag rokker ved
langsiktigheten vi trenger for å nå målene vi skal nå på
vegne av samfunnet. Sammen med andre energiselskap
er vi blitt hørt, og i regjeringens statsbudsjett for 2024 er
høyprisbidraget fjernet, og grunnrenteskatten for vind er
senket noe. Vi er på riktig vei, men vi mener fortsatt at
grunnrente skatten på vannkraft svekker vår investerings-
evne i nye og eksisterende prosjekter.
Eskil Lunde Jensen
Konsernsjef
DETTE ER AKERSHUS ENERGI 7
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
Flom x 3
Flom er vi vant til. Men ikke tre i løpet av et år, eller
fem, om vi regner med tidlig snøsmelting i januar rundt
Haldenvassdraget og styrtregnet på Østlandet i juli. Flere
slike hendelser setter oss på prøve.
Den første prøven kom allerede i mai. Snøsmeltingen lot
vente på seg, noe som gjorde at den regulære vårflommen
ble beskjeden. Så slapp det hele løs. Når de høye tempe-
raturene kom, skulle unormalt store snømengder ut i
vassdragene, og vi fikk dermed en slags dobbel vårflom
med flomtopp på oransje nivå. For oss forløp vårflommen
uten alvorlige hendelser.
Deretter fikk vi en sommer med noen tørre perioder etter-
fulgt av regntunge uker på Østlandet. Et ustabilt værår
kulminerte i ekstremværet Hans, som rammet Drammens-
og Glomma vassdraget spesielt hardt.
Ved våre egne kraftverk ble beredskapen høynet. Fokuset
lå på å ivareta sikkerheten til våre egne ansatte og lose
vannet trygt igjennom. Samtidig ble informasjons arbeidet
vårt intensivert for å sikre at folk holdt seg unna elve-
breddene ved kraftverket. Det var veldig godt å se at
beredskapsarbeidet fungerte, og at alt vi har drillet på
gikk etter planen. Jeg vil derfor gi en stor honnør til våre
ansatte for håndteringen av flommen!
Det er tross alt naturen vi lever av, så slik er det bare. Av
og til viser den hvilke enorme krefter som bor i den. Det
vi kan gjøre er å bruke erfaringene vi høster til å lage gode
beredskapsplaner som ruster oss for framtidig ekstremvær.
Mer energi. Mer framtid. Mer tilbake.
De tre ordene du leser i overskriften, er i sin enkelhet
vår nye visjon. Den hviler på en ny strategi og en spiss
bærekraftsambisjon som viser hva vi ønsker å få til mot
2035. Egentlig handler det om én ting: å gi mer enn vi får.
Arbeidet med en ny, langsiktig strategi startet allerede i
2022. Vi har utforsket potensialet, jobbet med involvering
og forankring i de ulike enhetene våre og definert klare
mål vi skal jobbe med i årene mot 2035:
Vi skal ha en industriell rolle å i bidra til å realisere 3 TWh
ny fornybar energiproduksjon og vi skal gjennom lokale
energi- og fleksibilitetsløsninger bidra til utvikling i vår
region.
Målene må ses i sammenheng med den nye bærekrafts-
ambisjonen vår, som skal gjennomsyre alt vi gjør:
Vi skal jobbe for å bli klima- og naturpositive.
Vi må tenke helhet
Fagmiljøene er enige om at vi styrer mot et kraftunder-
skudd på Østlandet. Denne utviklingen krever at vi som
samfunn tenker helhetlig for å møte et framtidig økt
behov for fornybar energi. Utviklingen må i større grad
skje der forbruket er, og det må vilje og gjennomførings-
kraft til ute i kommunene. Politikere og Stortinget må gå
sammen om et bredt forlik i energispørsmålet. Vi må alle
gå i samme takt.
For energisystemet må re-tenkes. Vi skal ut av Excel-ark
og powerpointer. For å utvikle 3 TWh energi må energi-
løsninger, infrastruktur, transport, næring, energilagring
og overskuddsenergi fra avfall og avløp fungere som
integrerte deler av samme energisystem. Vi må få til
samvirkning.
Det betyr at sol, vind, fjernvarme og andre teknologiformer
må fungere i sammenheng med næringsparker eller f.eks.
datasenter, i stedet for at disse områdene tilføres energi
fra et el-nett som har nådd maksimal kapasitet.
Samtidig må vi tenke på naturen. Vi skal vi jobbe for å
bli klima- og naturpositive. Det betyr at vi må redusere
klimaskadelige utslipp og samtidig ivareta mer av naturen
når vi tar i bruk naturressursene. Utvikling skal skje i
samråd med kommuner og lokal befolkning – for vi skal
ikke bare hensynta naturen, men også aktivt bidra til at
naturen går i pluss.
Akkurat hvordan vi skal få det til, det vet vi ikke nøyaktig
i dag. Veien blir til mens vi går, men vi har tankesettet,
ønsket og viljen som trengs for å nå målet.
Utviklingen er i gang
I hele konsernet konsernet er arbeidet med å operasjon-
alisere strategien nå i gang. Odal Vindkraftverk hadde
sitt første, fulle driftsår i fjor. Furuseth Solkraftverk ble
knyttet til nettet høsten 2023 og gjennom Viken Hydrogen
skal vi utvikle grønt hydrogen til industri og skipsfart ved
Borg Havn.
Vår virksomhet innen fjernvarme- og fjernkjøling brer seg
samtidig ut i vekstområdene Lillestrøm og Lørenskog.
Fjernvarme er spesielt gunstig i urbane strøk, og gjør
at nettet kan avlastes ved bruk av overskuddsenergi til
oppvarming – produsert av lokale energiressurser og energi
som ellers hadde gått til spille, slik som varme fra vann
og avløp. I framtidas energisystem er virksomhetsområdet
spesielt viktig.
Organisasjonen har med andre ord aldri vært bedre rustet
til å akselerere det grønne skiftet. Vi har menneskene, vi
har den riktige kompetansen og vi skal ta imot flere nye
kollegaer som vil bli med oss på veien mot 2035.
Nå er det handling som gjelder. Og hele samfunnet må
bidra. Det blir mye hardt arbeid, det blir gøy og det blir
dypt meningsfylt. Vi skal omfavne den nye normalen.
Vil du bli med?
DETTE ER AKERSHUS ENERGI 8
Akershus Energi
2023 oppsummert
Flom i
Haldenvassdraget.
Inngår avtale med GreenLab Nes om
et mulighetsstudie i Nes kommune
for å kartlegge behov og muligheter
for produksjon av fornybar energi og
lokale energiløsninger.
Espen Barth Eide besøker
Odal Vindkraftverk.
Vannkraft får to nye
energioperatørlærlinger.
Viken Hydrogen og Borg Havn
inngår intensjonsavtale med Kronos
Titan om å levere hydrogen til
produksjonen i Fredrikstad.
Beslutning om bytte av ERP-
system til Visma Business NXT.
Pollinatorparken åpner.
Inngår avtale med
Ustekveikja Energi om
å tilby fastprisavtaler til
bedriftsmarkedet.
Offisiell åpning av Odal
Vindkraftverk med Olje- og
energiminister Terje Aasland.
Det tidligere hovedkontoret /
administrasjonsbygget
på Rånåsfoss selges.
10-årsjubileum for
solvarmeanlegget i Lillestrøm.
Januar Mars MaiFebruar April Juni
Inngår samarbeid med
Minnesund næringspark.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
9
August Oktober NovemberJuli September Desember
Ekstremværet "Hans"
fører til flom i blant annet
Glomma, Haldenvassdraget
og Skiensvassdraget.
Gjennomfører pilotprosjekt
for nedvandring av fisk på
Funnefoss i samarbeid med
Sintef Energi og Hafslund Eco.
Selskapet lanserer ny visjon,
bærekraftsambisjon og strategi
mot 2035.
Kjøper 40 prosent av
batteriselskapet Nordic Booster.
Sammen med Nettpartner
og Nordic Booster leverer
vi en flyttbar, mobil
ladeløsning.
Oppgradering av
Svanedammen ferdigstilles.
Furuseth Solkraftverk,
som er Norges første
konsesjonspliktige solkraftverk,
kobles til strømnettet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
10
Definisjon nøkkeltall
EBITDA: Driftsresultat + av- og nedskrivninger.
EBITDA-margin (%): EBITDA / Driftsinntekter.
Netto gjeld: Rentebærende gjeld - kontanter og
bankinnskudd - kortsiktige pengeplasseringer.
Engasjert kapital: Egenkapital korrigert for ureali-
serte verdiendringer + netto gjeld.
Avkastning på engasjert kapital: Resultat før skatt
+/- netto rentekostnader på netto gjeld +/- ureali-
serte verdiendringer.
Rentedekningsgrad: Resultat før skatt + rente-
kostnader / rentekostnader.
Egenkapitalrentabilitet (%): Resultat etter skatt /
gjennomsnittlig egenkapital korrigert for urealiserte
verdiendringer.
FFO (funds from operations): EBITDA + netto finans
- betalbar skatt.
Netto finans: Renteinntekter (bankinnskudd +
kortsiktige plasseringer) - rentekostnader (lån) +
utbytte fra finansielle investeringer.
Finansielle nøkkeltall
Beløp i millioner kroner 2023 2022 2021
RESULTAT
Driftsinntekter 2 327 3 773 2 041
Driftskostnader 992 1 307 726
Driftsresultat 1 335 2 466 1 315
EBITDA 1 471 2 604 1 443
Resultat etter skatt (majoritet) 241 244 612
BALANSE
Totalkapital 7 743 9 853 8 137
Rentebærende gjeld 1 547 2 056 2 264
Netto gjeld -145 -1 506 331
Tilgjengelig likviditet 2 593 4 462 2 834
Engasjert kapital (gjennomsnitt) 3 226 2 568 3 898
KONTANTSTRØM
Kontantstrøm fra drift 998 2 037 1 560
Investering i driftsmidler 75 157 122
Utbetalt utbytte til eier etter fjorårets resultat 200 300 80
NØKKELTALL
Soliditet 41,5 % 28 % 31 %
EBITDA-margin 63,2 % 69,0 % 70,7 %
Rentedekningsgrad 22,8 45,9 23,3
Egenkapitalrentabilitet 8,9 % 10,0 % 21,7 %
Avkastning på engasjert kapital (før skatt) 36,7 % 101,7 % 38,8 %
Netto gjeld/EBITDA(12 mnd rullerende) -0,1 0,0 0,2
FFO(12 mnd. rullerende) -539 1 892 1 391
Produksjonsvolum Vannkraft (GWh) 2 692 2 274 2 541
Salgsvolum Fjernvarme (GWh) 263 227 243
Kraftpris NO1 vannkraft (NOK/MWh) 761 1 939 758
Oppnådd salgspris vannkraft (NOK/MWh) 673 1 279 630
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
11
Verdiskaping
Verdiskapingsregnskapet viser årets verdiskaping i
konsernet, og fordelingen av denne verdiskapingen
på tredjeparter og offentlige myndigheter samt hva
som holdes tilbake i virksomheten. Verdiskapingen
tar utgangspunkt i konsernets resultatregnskap.
Totale driftsinntekter*
2 418 mill. kr.
Tilbakeført virksomheten
79 mill. kr.
Fylkeskommune
250 mill. kr.
Driftskostnader 640 mill. kr.
Kapitalslit 135 mill. kr.
Ansatte 68 mill. kr.
Långivere 58 mill. kr.
* Endring fra regnskapet kommer som følge av poster
som innregnes til gode for offentlige myndigheter.
Dette gjelder strømkompensasjon og konsesjonskraft
hvor konsernet ikke kompenseres.
Finansposter -80 mill. kr.
Grunnrenteskatt 662 mill. kr.
Alminnelig inntektsskatt 276 mill. kr.
Konsesjonsavgift 1 mill. kr.
Høyprisavgift 67 mill. kr.
Strømkompensasjon fjernvarme 35 mill. kr.
Arbeidsgiveravgift 19 mill. kr.
Naturressursskatt 5 mill. kr.
Utbytte 245 mill. kr.
Forskuddstrekk lønn 32 mill. kr.
Konsesjonsavgift 1 mill. kr.
Verdien av konsesjonskraft 56 mill. kr.
Naturressursskatt 27 mill. kr.
Eiendomsskatt 30 mill. kr.
Kommune
146 mill. kr.
Offentlige myndigheter 1 455 mill. kr.
Stat
1 059 mill. kr.
Tredjeparter
821 mill. kr.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
12
Vår visjon, strategi og ambisjon
Mer energi. Mer framtid. Mer tilbake.
Vår nye visjon omfatter vår nye konsernstrategi og
bærekraftsambisjon, som ble vedtatt våren 2023. Det
representerer vår mest ambisiøse satsing noen sinne, og
berører alle deler av organisasjonen. Til den nye visjonen
er det knyttet et produksjonsmål på hele 3 TWh ny forny-
bar energi samt en bærekraftsambisjon som er artikulert
slik: «Vår ambisjon er å bli klima- og naturpositive.»
Horisonten vi styrer etter strekker seg mot 2035, og det
borger for store endringer i energiporteføljen vår. Det vil
bli mer av det vi allerede gjør, men også utvikling innenfor
energiformer og teknologifelt vi tradisjonelt ikke har drevet
like mye med.
Mer energi
Sentralt i vår nye konsernstrategi ligger produksjonsmålet.
Samfunnet trenger mer energi. Østlandet er et press-
område hvor nettet er i ferd med å nå maksimal kapasitet,
og dette skjer samtidig som samfunnet skal elektrifiseres
og avkarboniseres.
Det påhviler oss med andre ord en viktig oppgave, og vi
skal løse den med å bidra til utvikling av 3 TWh ny forny-
bar energi gjennom vår partnermodell. Dette er energi som
må utvikles inntil, eller i nærhet til, eksisterende forbruk.
Her vil lokale energiløsninger, slik som termisk energi,
batteriløsninger og styringssystemer supplere storskala
energiproduksjon. Dialog med interessenter og samarbeid
blir viktigere enn noen gang.
I praksis betyr dette at vi sammen må skape grønne
næringsparker og bygge ut fornybare energiløsninger på
eksisterende infrastruktur. Solenergi som ikke kommer i
konflikt med naturverdier, men også små- og storskala
vindturbiner, er energiproduksjonsformer samfunnet må
regne med at blir en del av framtida.
Vi må også tenke smartere og integrere de ulike delene
av energisystemet. Fjernvarme og -kjøling, vann- og avløp,
jordbruk, transport og infrastruktur, må alle spille på
samme lag. Så lenge politikere og beslutningstakere blir
med på løftet, har vi menneskene og kompetansen som
skal til for at vi får mer energi.
Mer framtid
Svaret er enkelt; i framtida er det ren energi vi skal leve
av. For å understøtte målet om 3 TWh ny fornybar energi,
driver vi konstant innovasjon og utvikling av nye energi-
løsninger. Vi tror fullt og fast på at vi kan få til ekte
verdiskaping samtidig som vi når klimamål. Vi skal skape
vekst, næringsutvikling og arbeidsplasser i vår region,
samtidig som vi tar vare på naturen.
Under gode rammevilkår er vi i stand til å levere gode
resul tater og bidra til verdiskaping for vår eier. Vi gene rerer
inntekter som driver skoler, idrett, helsetilbud og velferd.
Slik skaper vi mer framtid, til det beste for generasjonene
etter oss.
Mer tilbake
All utbygging av kraft og infrastruktur fører til natur-
inngrep, og vi har derfor satt oss et mål om å redusere den
negative påvirkningen gjennom å jobbe for å bli klima- og
naturpositive. Det betyr at ved utbygging av kraftverk skal
selskapet ikke bare hensynta naturen, men også aktivt
bidra til at naturen går i pluss.
Vi skal gi mer enn vi får.
Når natur berøres, skal vi finne tiltak som balanserer
regnskapet. Bygger vi et solkraftverk, så skal tapte natur-
verdier veies opp for. Skal vi bygge ut vind, skal dette skje
i samråd med lokalbefolkning og kommuner, og vi må
gjøre gode vurderinger rundt bruk av areal og natur. Vi
skal se på
̊
teknologi og metoder som tilfører verdi, og som
setter klimaet og naturen i bedre stand enn de i utgangs-
punktet var.
Målet ligger fast, og ambisjonen er å være klima- og
naturpositive innen 2035. Sammen med verdiskapingen vi
bidrar til, gjør det at det blir mer tilbake. Det kjennes både
meningsfylt og motiverende.
Vil du bli med?
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI 13
Hva betyr vår strategi, visjon og bærekraftsambisjon i
praksis? 2035 er kun et drøyt tiår unna. Det vil si at tiden
er inne for handling. Vi har konkretisert våre mål og peker
på bestemte satsingsområder for å sette samfunnet i
stand til å akselerere utviklingen.
Hele tiden vil vi ha vår bærekraftsambisjon i tankene, noe
som gjør at all utvikling og nyetablering skal skje uten at
det går på bekostning av klimaet, eller medfører tap av
naturverdier, det skal i stedet tilføres verdier. Med det
i mente, vil våre satsingsområder kunne deles inn i tre;
solenergi, lokale energiløsninger samt storskala fornybar
energiproduksjon.
Slik skal vi nå våre mål
3 TWh på naturens premisser
Mer vind
Når vi ser hvor mye energi som produseres av vindturbiner,
er det liten tvil om at det må bygges ut mer vindkraft.
Men ikke for enhver pris. Vi vil bidra til 1,5 TWh vindkraft
gjennom å ta en industriell rolle i utviklingen. Vårt klare
mål er at ut bygging av vindkraft skal ha lokal forankring hos
kommunene og lokalbefolkningen som blir berørt av den.
Samtidig må vi jobbe med vår ambisjon om å bli klima- og
naturpositive som utgangspunkt. Helt konkret betyr det
at vi ser på småskala vindkraft i tilknytning til allerede
industri aliserte områder, men også større vindkraftverk
som kan tilføre energi i pressområder. For sistnevnte blir
det ekstra viktig at vi har fokus på å ivareta naturverdiene
på best mulig måte.
Mer sol
Gjennom vår partnermodell skal vi bidra til å realisere
1 TWh solkraft. Solkraft utgjør en god energikilde i samspill
med f.eks. vind- og vannkraft, og det eksisterer et enormt
potensial, selv her i nord.
Gjennom deleide virksomheter som Solgrid og Soleie, skal
vi utvikle en prosjektportefølje som er tilstrekkelig til å
reali sere målet. Vi skal også etablere investeringsmiljø
for solkraftverk og solkraft på tak av næringsbygg, og
virksomhets området skal bistå andre deler av kon sernet
med sin solkompetanse, slik at vi ser solkraftløsninger
i sammen heng med forbruk, nett og konsernets over-
ordnede mål.
Mer vann og varme
Varme- og kjøleløsninger i tilknytning til urbane områder
kan dekke et stort energibehov. Dette gjelder storskala
termiske løsninger, som vi utvikler gjennom Svalun og
Nordisk Energikontroll, men også ved å skape grønne
bygg og næringsparker som kobles på vår eksi sterende
infrastruktur.
Ved å utnytte ressurser «på avveie», slik som spillvarme
fra vann- og avløp, kan vi gjøre energisystemet mer robust
og mindre avhengig av langreist energi. «Optimalisering«
er også nøkkelordet vi tar med når vi skal ytterligere
effektivisere våre eksisterende vannkraftverk.
Mer lokale energiløsninger
Omstilling vil avhenge av smartere utnyttelse av ressurs-
ene, og energiformer som utfyller hverandre. I framtida
vil ulike energistyringssystemer, energihandel, energi-
lagringsmedier, infrastruktur og energiproduksjon inngå i
et mer finmasket system, og i nærhet til næringskunder,
transportårer og der forbruket er. For eksempel vil
batteri systemer spille en viktig rolle, både ved å utjevne
forbruks topper, balansere nettet og ved å elektrifisere
bygge plasser og maskineri.
Oppi det hele vil vi ha en rådgivende rolle og bidra med
kompetanse og finansieringsmodeller for å få fart på
utviklingen.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
14
Akershus Energi
sin rolle i energisystemet
H₂
Storskala kraft- og varmeproduksjon
Det store bidraget vil fortsatt komme fra
vind-, sol-, og vannkraft samt varme og
kjøling. Vi skal ta en industriell utvikler-
rolle gjennom egne datter selskaper eller
via strategiske samarbeid.
Overføring, konvertering og lagring
Framtidas energisystem er smartere
og fordeler ressursene bedre. Vi skal
benytte batteriteknologi, hydrogen og
varmelagring for å avlaste nettet, og for
å utjevne og optimalisere forbruk.
Forbruk
Produksjon må foregå der forbruket
er. Vi skal utvikle lokale energi- og
fleksibilitets løsninger, slik som sol på
tak og fasade, termisk energi, energi-
styringssystemer og ladeinfrastruktur.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI 14
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
15
Sikkerhet
HMS alltid først! Det er vårt mantra, og er med
oss i alle sammenhenger, i alle møter, på leder-
nivå
̊
og i styresammenheng. Det er første punkt
på
̊
agendaen når vi snakker med vår eier, og
medarbeidere har HMS i mente i enhver arbeids-
situasjon. Det er en ufravikelig forutsetning for
valg av underleverandører. Vi lever etter en null-
visjon, noe som er grunnleggende for at vi skal
kunne løse vårt samfunnsoppdrag, og for at vi
skal nå våre ambisiøse produksjonsmål og spisse
bærekraftsambisjon.
Med et ambisiøst produksjonsmål, og en spiss bærekraftsambisjon, har vi påtatt
oss en viktig rolle på vegne av samfunnet. Veien mot 2035 går vi sammen, og det
hele hviler på et sett med verdier som vi etterlever – hver dag.
Våre verdier
Framtidsrettet
Vi skal bidra til å skape et bedre energisystem,
og ambisjonen er å bli klima- og naturpositive.
Det betinger at vi er åpne for innovasjon og nye
tanker. Fordi vi som organisasjon har menneskene
og kompetansen, og et samfunns oppdrag om å
skape omstilling, skal vi legge til rette for sam-
arbeids former hvor utvikling foregår sammen
med politikere, samfunn og strategiske partnere.
Vi skal søke mot de beste miljøene og ha en
uredd, nysgjerrig holdning til ny teknologi og
løsninger som bidrar til framtidas energisystem.
Samhold
I årene som kommer skal vi bli flere med-
arbeidere, og vi skal samarbeide med stadig fl ere
aktører utenfor vår egen organisasjon. Vi pleier
å si at vår viktigste ressurs er våre ansatte, og
samhold er en viktig og integrert del av bedrifts-
kulturen vår. Slik er det også
̊
i møte med andre
organisasjoner; for å skape positiv endring må
̊
vi
styre mot samme mål og anerkjenne hverandres
synspunkter. Vi dyrker mangfold, respekt og tillit,
og er opptatt av at ansatte har det godt, både på
jobb og hjemme.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
16
Astri England Garshol
Direktør Økonomi, risiko
og virksomhetsstyring
Emil Orderud
Direktør Fornybar
energiproduksjon
Rekruttering i prosess
Direktør Strategi, digitalisering
og energihandel
Ina Engh Franzén
Direktør Kommunikasjon
og samfunn
Siri Revelsby
Direktør Vekst
Eskil Lunde Jensen
Konsernsjef
Camilla Giske
Direktør Mennesker,
sikkerhet og bærekraft
Ledelsen
Ledergruppen pr. 01.04.2024
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
DETTE ER AKERSHUS ENERGI
17
Organisasjonskart
HELEIDE
KRAFTVERK
Rånåsfoss II
Rånåsfoss III
Funnefoss
Bingsfoss
Bøhnsdalen
Tistedalsfoss
Skonningsfoss
Skotfoss
Klosterfoss
Vannkraft
Varme
InfrastrukturVindkraft
Energihandel
DELEIDE
KRAFTVERK
Skjåk
Øvre Vinstra
Harpefossen
Hunderfossen
Tolga
Savalen
Rendalen
Øyberget
Framruste
Usta
Nes
Hinøgla
Samarbeid med
Infranode
Akershus Energi Varme
5 fjernvarmeområder
(Lillestrøm, Lørenskog,
Sørumsand, Årnes,
Skedsmokorset)
1 fjernkjølenett (Lillestrøm)
11 varme- og kjølesentraler
ca. 84 km rørnett
Samarbeid med
OBOS Næringseiendom
Enervi
(Energihuset Lillestrøm AS)
Samarbeid med Eidsiva
Nordisk Energikontroll AS
Svalun AS
Samarbeid med Nel,
H2 Energy, Greenstat
og Østfold Energi AS
Viken Hydrogen AS
Deleierskap i
Nordic Booster AS
Partnerskap i
Kunnskapsbyen Lillestrøm
Hydrogenklyngen
Øvrig eiendomsportefølje
Pareto Eiendomsfellesskap II AS
Samarbeid med
KLP og Cloudberry
Odal Vind AS
Samarbeid med
Eidsiva og Hafslund
Deleierskap i
Becour AS
Sol
Samarbeid med
Østfold Energi
Solgrid AS
Soleie AS
Solgrid Furuseth AS
Deleierskap i
Otovo AS
Solenergi FUSen AS
Partnerskap i
Solenergiklyngen
Virksomhetsområder
Vannkraft s. 19
Fjernvarme s. 20
Vindkraft s. 21
s. 22Forretningsutvikling
s. 25
Handel og
energiforvaltning
s. 24
Solkraft
VIRKSOMHETSOMRÅDER 19
Stabil produksjon og usedvanlig høye priser
Det har vært høyere vannføring enn normalt i 2023, noe
som har gitt en kraftproduksjon godt over normalen. I
Sør-Norge har prisene vært på et høyt nivå store deler av
året. Vi har hatt stort fokus på å ha driftstilgjengelighet
på kraftverkene våre, slik at vi har kunnet utnytte både
den gode tilgangen på vann og den høye kraftprisen. Våre
heleide kraftverk er i hovedsak elvekraftverk, og det betyr
at vi til enhver tid utnytter alt vannet til produksjon.
Viktig vedlikehold
Gjennom året har vi jobbet med flere mindre vedlikeholds-
prosjekter, som til sammen løfter oss til en standard med
høyere tilgjengelighet og driftssikkerhet. Kraftverkene våre
har de siste årene fått byttet kontrollanleggene, slik at de
nå er heldigitale og ensartet. Dette gir oss et godt grunn-
lag til enda bedre utnyttelse av vannressursene.
Bærekraftmål og fisk
For femte år på rad, ble det også i 2023 gjennomført
fiskeundersøkelser i Skiensvassdraget. I samarbeid med
Universitet i Sør-Norge, NINA og Grenland Sportsfiskere
har vi kartlagt laksens vandringsmønster i nedre del av
Skiensvassdraget. I år har fokuset vært på nedvandring av
fisk fra Norsjø og forbi kraftverkene Skotfoss og Kloster-
foss. Målet er at vi skal finne løsninger som bedrer laksens
vandringsmuligheter forbi kraftverkene. Dette prosjektet er
et viktig steg på veien for å nå våre bærekraftmål.
I hundre år har Akershus Energi forvandlet de iboende kreftene i vannet til ren strøm. Det
har vært vår kjernevirksomhet i mange år. Selv om vi nå satser bredt innen annen fornybar
energi, vil vannkraft likevel være vårt største virksomhetsområde – også framover.
Vannkraft
Fortsatt vår viktigste fornybarressurs
Produksjonsvolum
vannkraft
2 692
GWh
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
20
Fortsatt kundevekst i 2023
2023 har vært et år med stabil kundevekst. Selv om nye
utbyggingsprosjekter har møtt noen forsinkelser, er det
gledelig å se at flere bygg, både boliger og forretningsbygg,
velger fjernvarme.
I markedet ser vi at oppstart av nye utbyggingsprosjekter
går noe tregere, og vi forventer at veksten av nye kunder
framover vil være noe lavere enn tidligere antatt.
Bærekraft
Vår innsats for bærekraft har gitt resultater, tydeliggjort
gjennom en solid score på 93 av 100 i GRESB-vurderingen,
en forbedring på 6 poeng fra 2022. Dette understreker vårt
engasjement for miljøvennlige løsninger.
Økt produksjon og styrket beredskap
Vår nye varmesentral på Robsrud har vært en suksess,
økende på både kapasitet og beredskap. Vi har gjennom
året ytterligere optimalisert anlegget slik at det skal levere
stabil varme i flere år framover. Vi har også styrket vår
bemanning for å fokusere mer på driftsforbedringer og
vedlikehold. I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å
sikre god beredskap i nettet.
Tidlig inn på byggeplassen gir reduserte utslipp
Vi har jobbet proaktivt med å innpasse fjernvarme i tidlige
stadier av byggeprosesser, noe som bidrar til reduserte
utslipp og bedre miljø på byggeplasser. Dette handler mye
om bevisstgjøring hos utbyggerne om fordelene med fjern-
varme, både i bygge- og driftsperioden for et bygg.
Framtidsutsikter
Selv om vi forventer en viss nedgang i kundeveksten,
er vårt mål å fortsatt utvide og forbedre våre fornybare
energiløsninger. Det er et mål for oss å sette sammen den
beste kombinasjonen av produksjonskilder ut fra det som
er tilgjengelig i vår region.
Med et sterkt fokus på bærekraft, ser vi fram til å fortsette
vårt arbeid for å bli klima- og naturpositive. At vi scorer
godt på bærekraftundersøkelser er til stor oppmuntring,
men ingen sovepute. Vi har høye ambisjoner og vil jobbe
kontinuerlig med forbedringer internt og sammen med
våre samarbeidspartnere.
I urbane deler av landet har fjernvarme utviklet seg til å bli en viktig del av energiforsyningen og
samfunnsutviklingen. Ved bruk av fjernvarme utnytter vi restressurser mer effektivt og bidrar til
et mer sirkulært samfunn. Vi har til enhver tid ressurser som kan utnyttes bedre, slik som avfall,
overskuddsvarme fra industri, varme fra renseanlegg, flis og bioolje. Der hvor dette benyttes til ny
varme blir de miljø- og klimaskadelige utslippene redusert og strøm frigjøres til annet bruk.
Fjernvarme
Mer av den urbane energien
VIRKSOMHETSOMRÅDER 21
Åpning av vårt første vindkraftverk - Odal Vindkraftverk
Det var en milepel da vårt første vindkraftverk ble offisielt
åpnet av energiminister Terje Aasland den 20. juni 2023.
Et stort antall grunneiere, politikere, leverandører og
r epresentanter fra de tre eierne KLP, Cloudberry Clean
Energy og Akershus Energi var til stede.
Anlegget har vært i drift i hele 2023, men mot slutten av
året har anlegget hatt driftsproblemer knyttet til skader
på turbinblad og hovedlager. Disse skadene gir behov for
repar a sjoner, som har gitt driftsstans i deler av vind-
kraftverket.
Akershus Energi Vind leder også den videre utviklingen
av anlegget, hvor det lokale teamet av ansatte ivaretar
integri teten og de nødvendige dag til dag-aktivitetene.
I tillegg stiller vindturbinprodusenten med tekniske
eksperter og teknikere, som bedriver feilretting og plan-
lagt vedlikehold. Totalt er det ni personer som jobber
ved vindkraft verket på daglig basis, fra det nye lokalet på
Granerud industriområde litt utenfor Sand sentrum.
Odal Vindkraftverk vil produsere ca. 530 GWh per år i de
neste 30 årene.
Samarbeidspartnere og planer framover
Mye av det Akershus Energi Vind vil gjøre av nye vindkraft-
satsinger vil være i samarbeid med partnere, akkurat
Akershus Energi Vind er et av de nyeste forretningsområdene i Akershus Energi-familien,
men selv med en kort historie har vi allerede fått utrettet mye og markert oss som utbygger
av et av Norges mest moderne vindkraftverk.
Vindkraft
Vi er klare for nye prosjekter
slik Akershus Energi gjør på andre områder. Med den
erfaringen vi nå høster fra Odal Vindkraftverk er vi klare
for nye prosjekter, både store utbygginger og mindre
prosjekter innen industrivind eller nærvind. Samtidig
blir det spennende å jobbe med interne prosesser hvor
samarbeid på tvers skal styrkes og utvikles.
Satser på nye vindkraftprosjekter sammen med Eidsiva
og Hafslund
På slutten av 2023 inngikk Akershus Energi en samarbeids-
avtale med Eidsiva og Hafslund om å utvikle, eie og drifte
nye vindkraftverk sammen. De tre solide selskapene
har alle lang erfaring fra kraftproduksjon og er deleiere
i vindkraftverk på Østlandet. Med et felles mål om
økt produksjon av fornybar kraft og felles bærekrafts-
ambisjoner er grunnlaget lagt for å få til nye vindkraft-
prosjekter framover.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
VIRKSOMHETSOMRÅDER
22
FoU-prosjekter og piloter
Akershus Energi har i 2023 hatt en sentral rolle i etablering
og gjennomføring av flere FoU-prosjekter sammen med
partnere. Blant annet er vi med i et batterinettverk, og har
gjennom dette deltatt i prosjektet “Grønn næringsutvikling
- Grønn mobilitet”, som ser på grunnlaget for etablering av
energistasjoner for tungbiltransport i vår region. Vi er også
med i et prosjekt som ser på second-life batterier. Begge
prosjektene fasiliteres av Kunnskapsbyen Lillestrøm, og er
støttet av Innovasjon Norge.
Vi er også med i et bredt sammensatt prosjekt
“Industri vekst i lokale energisamfunn”, som ser på flere
konkrete industri bedrifter og industriparker i Kongsvinger-
regionen. Vi leder én av arbeidspakkene, og prosjektet har
fått støtte av Regionalt Forskningsfond Innlandet.
I 2023 etablerte vi også ladeløsning for elektriske
laste biler for Bring i Lillestrøm, der vi både utviklet teknisk
konsept og forretningsmodell. Akershus Energi fikk til-
skudd fra Enova for å gjennomføre prosjektet.
Lokale energiløsninger med bergvarme og varmepumper
Varmepumper med bergvarme har i 2023 fått større
opp merk somhet, som en viktig løsning for avlastning av
kraftnettet.
Svalun er et selskap Akershus Energi har vært med på å
etablere, og som vi nå er deleier i. Selskapets forretnings-
modell er å utvikle, eie og drifte lokale energisentraler
for næringskunder og borettslag, som ønsker forutsigbar
og konkurransedyktig energi til avtalt pris. Forretnings-
modellen har hatt god respons i markedet, og selskapet
har nå flere anlegg både i drift, under bygging og i ordre-
boken for realisering.
Akershus Energi har også en eierpost i Nordisk
Energikontroll, som er en etablert totalentreprenør
innen bergvarme og varmepumper. Selskapet har et
sterkt kompetansemiljø, og har levert mange spennende
prosjekter også i 2023. Vårt engasjement innenfor lokale
energisentraler, i samarbeid med partnere, utfyller vår
fjernvarmeaktivitet og sikrer at vi kan bidra med et bredt
spekter av fornybare energiløsninger i vår region. I tillegg
vil varmepumper inngå som en del av mer helhetlige
energikonsepter i industri- og næringsparker.
Batterisystemer blir stadig viktigere i energisystemet
Akershus Energi har i 2023 fulgt tett med på ut viklingen
innen batterisystemer og fleksibilitetsløsninger i energi-
systemet. Det gjelder både i tilknytning til sol, tungbil-
lading og som støtte i energisystemet og fleksibilitets-
markedene. For å styrke posisjonen og være tett på
utviklingen har vi i løpet av 2023 jobbet målrettet med
I 2023 har det blitt jobbet videre med utvikling av de strategiske posisjonene som er tatt de siste årene, og
Akershus Energi har gjennom året bygget opp et stadig sterkere miljø for utvikling og realisering av hel hetlige
lokale energiløsninger. Dette er i tråd med strategien om å etablere Akershus Energi som et bredere energi-
konsern tilpasset framtidens løsninger og konsepter i energisystemet.
Forretningsutvikling
Videreutvikling av strategiske posisjoner
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
VIRKSOMHETSOMRÅDER
23
batterisystemer i vår partnerstrategi og inn mot ulike
lokale energikonsepter. I desember kjøpte vi derfor 40
prosent av aksjene i Nordic Booster, og sammen skal vi
bygge videre på deres batterisystemer mot energisystemet.
Hydrogen
Akershus Energis engasjement innen hydrogen går
gjennom Viken Hydrogen AS - et utviklingsselskap
som er posisjonert for storskala hydrogenproduksjon i
regionen. Hydrogenproduksjon er foredling av kraft for
bruk i industri
prosesser og til transportformål, der direkte
elektrifisering ikke lar seg gjøre.
Viken Hydrogen har sammen med Borg havn etablert
selskapet Borg Hydrogen AS, som har inngått avtale med
Kronos Titan for omlegging fra fossil gass. I prosjektet er
det også gode forutsetninger for utnyttelse av både spill-
varme og oksygen fra hydrogenproduksjonen.
Med smartere bruk av data rigger vi oss for framtiden
Akershus Energi har i 2023 gjennomført et større
digitaliserings prosjekt for å rigge oss for framtiden. Riktig
bruk av egne data vil bidra til å redusere kostnader, opti-
malisere produksjon og effektivisere arbeids prosessene
våre. Fokus i første fase av vår digitaliseringsreise har vært
å bygge opp en solid analyseplattform med god struktur
på innsamling av data. Det ligger et stort potensial for å
bruke data framover, for å drifte lokale energiløsninger og
forbedre utnyttelsen av kraftsystemet.
Digital kompetanse er kjernekompetanse hos oss i
Akershus Energi, men vi er helt avhengig av gode
teknologi partnere for videre utvikling av våre digitale
løsninger.
Enervi, en HUB for innovasjon og samhandling
Enervi (tidligere Energihuset Lillestrøm) er navnet på
prosjektet som pågår for å realisere et nytt kontorbygg
i Lillestrøm, som også skal tjene som hovedkontor for
Akershus Energi. I 2023 har det vært jobbet med kvartals-
regulering og videre utforming av bygget. Det har vært
sentralt å utvikle prosjektet til noe mer enn et kontorbygg,
og et HUB- konsept for innovasjon og samhandling har tatt
form. I det ligger både høye ambisjoner innen energibruk
og bærekraft for selve bygget, fellesløsninger og fleksi-
bilitet i selve bygget samt tilrettelegging for aktiviteter og
samhandling mellom aktører i bygget og i grensesnittet
mot øvrig nærings liv innen energi, teknologi og bærekraft.
Neste steg er behandling av reguleringsforslag med til-
hørende høringsprosesser.
Avtaler for helhetlige, lokale energiløsninger
Næringsutvikling og energiløsninger henger sammen, og
mulighetsstudien i Nes kommune og samarbeids avtale
for energiløsninger til Minnesund Næringspark AS, er
eksempler på den overordnede tilnærmingen vi har til
utvikling og realisering av helhetlige, lokale energiløsninger.
Vi søker framtidens løsninger, gode samarbeidspartnere og
spennende konsepter.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
24
Sol - et framtidsrettet satsingsområde
Vi har i 2023 etablert en ny, langsiktig strategi med mål om
å bidra til å realisere 1 TWh solenergi innen 2035. Solkraft
både på bakke og tak vil fortsette å være viktige satsings-
områder for Akershus Energi framover.
Samarbeid og partnerskap er avgjørende for å nå målene
våre på solkraft, og vår viktigste samarbeidspartner er
Østfold Energi. Sammen er vi de største eierne av
selskapene Solgrid og Soleie, hvor Akerhus Energi eier
henholdsvis 34 prosent og 50 prosent.
Akershus Energi har også en eierandel på 33 prosent i
Solenergi FUSen, som utvikler og bygger solkraftanlegg på
tak og fasader samt en finansiell eierpost i Otovo, som
tilbyr solcelleanlegg i privatmarkedet.
Solgrid kobler Furuseth Solkraftverk til strømnettet
Akershus Energi er sammen med Østfold Energi de største
eierne av Solgrid. I 2023 kom fondsforvalteren Obligo inn
på eiersiden i Solgrid. Selskapet gjennomgikk også en
emisjon på 100 MNOK. Høsten 2023 åpnet selskapet et
kontor i Gøteborg for å styrke satsingen i Sverige.
Solgrid fikk konsesjon for å bygge Furuseth Solkraftverk
i Stor-Elvdal kommune i mai 2022, det første bakke-
monterte solkraftverket i industriell skala i Norge.
Akershus Energi eier 40 prosent av kraftverket, som er
etablert som et eget SPV. En viktig milepæl ble nådd da
første del av anlegget ble koblet til strømnettet i 4. kvartal
2023. Krevende grunnforhold har medført at kraftverket
ikke ferdigstilles før sommeren 2024. Furuseth solkraftverk
vil ha en årsproduksjon på 6,4 GWh, som tilsvarer forbruket
til ca. 320 eneboliger.
I Sverige produserte Varberg Norra 5,1 GWh i 2023. Mörghult
solkraftverk er under bygging, og skal etter planen starte
produksjon i 2. kvartal 2024. Solgrid har en ambisjon om å
utvikle, bygge og drifte 2000 MWp innen 2030.
Sol på tak med Soleie
Soleies forretningsmodell er å finansiere og eie solanlegg
på næringsbygg og offentlige bygninger gjennom en
operasjonell utleiemodell der kunden eier strømmen som
produseres av solanlegget. Konseptet til Soleie har vært
godt mottatt av kundene, og selskapet har etablert
seg som en solid aktør i markedet.
Selskapet har i 2023 levert anlegg med innstaller effekt
på til sammen 9 MWp og bygget opp en betydelig porte-
følje av mulige framtidige prosjekter. Energiproduksjonen
i Soleie i 2023 ble 3,6 GWh. Ambisjonen til Soleie er å
etablere mer enn 40 MWp innen 2026.
Alle solrelaterte selskaper og investeringer i Akershus Energi er nå samlet i ett forretnings-
område; Akershus Energi Sol. Solenergi er ikke noe nytt for Akershus Energi, som allerede i
2013 åpnet Norges første, storskala solvarmeanlegg. Nå har vi koblet på det første solkraft-
verket i industriell skala.
Solkraft
Sola er en del av framtida
VIRKSOMHETSOMRÅDER 25
Sommerflom og variable priser
Prisen for året 2023 ble adskillig lavere enn det som
var markedsprisen i slutten av 2022. Den ekstreme
situa sjonen med stopp i gassleveranser fra Russland,
kombinert med en tørr og varm sommer i Europa, hadde
resultert i nye prisrekorder i hele Europa. I Sør-Norge
ble prisen for 2022 hele 193 EUR/MWh, som var over det
dobbelte av rekordprisen fra 2021 på 75 EUR/MWh.
Gjennom desember i fjor varierte markedsprisene for hele
året 2023 mellom 200 og 300 EUR/MWh, ref. Sør-Norge.
Når dette skrives er det kun et par uker igjen av 2023, og
det ser ut til at prisen ender i underkant av 70 EUR/MWh
her i NO1. Prisen for året ender altså på rundt en fjerdedel
av det den ble handlet til i november. Årsaken er at vi
fikk en relativt mild og vindfull start på året, som dempet
gassprisene i Europa, etterfulgt av en svært våt sommer,
spesielt på Østlandet. Dette ble toppet med uværet
«Hans», som ga den største flommen i Glomma siden
1995. I september ble prisen i NO1 rekordlave 1 EUR/MWh.
Resten av høsten ble tørr og kald, og allerede i november
var prisen oppe på nesten 90 EUR/MWh.
Dette gir et godt bilde av den framtiden vi forventer, med
store prissvingninger i takt med en større andel forny-
bar kraft i produksjonsmiksen. Markeds prisene for 2024
ligger nå på et mer «fornuftig» nivå enn for et år siden, og
Tyskland prises nå under 100 EUR/MWh for kommende år.
Her i Sør-Norge forventer markedet en snittpris på 70-75
EUR/MWh for 2024.
Forvaltning av vind, sol og vann
I 2022 ble Odal Vindkraftverk i Nord-Odal satt i drift.
Gjennom 2023 har vi fått på plass rutiner og kalibrert
prognoseverktøy for å kunne lage best mulig prognoser
for salg av kraften i markedet. Vi har også forberedt for
at Odal Vindkraftverk skal kunne aktivt delta i Statnetts
balansemarkeder, men de tekniske problemene med
turbinbladene har ført til forsinkelser i prosessen.
Solkraft inn i porteføljen
I november ble Norges foreløpig største solkraftverk,
Furuseth Solkraftverk, koblet til nettet. Det eies i hoved-
sak av Akershus Energi og Østfold Energi og skal forvaltes
av oss. Oppstartstidspunktet er ikke ideelt for sol-
produksjon, men noen kWh blir det produsert også nå på
vinteren. Solkraftverket ferdigstilles i 2024 og vil da kunne
produsere opp mot 7 MW under optimale forhold.
Flomsituasjonen i Glomma i sommer førte til at vi fikk
noe større ubalansekostnader enn det vi har hatt de siste
årene på GLB-kraftverkene. Relativt sett er balanse-
kostnadene på våre elvekraftverk uansett lave.
Arbeidsoppgavene for Handel og energiforvaltning består primært i å estimere
produksjon på kort og lang sikt, og selge kraftproduksjonen i markedet.
Avdelingen har som formål å optimere inntektene knyttet til krafthandel samt
å sikre forutsigbarhet knyttet til selskapets økonomiske resultat.
Handel og energiforvaltning
Et år med store variasjoner
En bærekraftig framtid s. 27
Klima s. 29
Natur og miljø s. 31
Samfunn og
sosiale forhold
s. 33
Økonomi og styring s. 35
Bærekraft
BÆREKRAFT 27
Klima- og naturpositiv
Vårt viktigste bidrag til klimaet er produksjon av fornybar
energi og varme. Samtidig vet vi at både utbygging og
produksjon av fornybar energi innebærer noe klimagass-
utslipp. Disse utslippene ønsker vi å redusere mest mulig.
I tillegg ønsker vi fram mot 2035 å se på mulighetene for
karbonnegativ teknologi, for å kunne bli et klimapositivt
selskap. Dette innebærer at man aktivt fjerner karbon-
dioksid fra atmosfæren.
Vi har også i større grad blitt bevisst vår påvirkning på
arealer, og forstått viktigheten av intakt og robust natur.
Naturen er vårt livsgrunnlag og vi ønsker i større grad å
både forstå vår påvirkning og også hvordan vi kan tilpasse
og gjøre avbøtende tiltak for å veie opp for vår påvirkning.
Vi vil derfor forsøke å unngå de viktigste naturområdene
i våre nye utbygginger, tilpasse oss der det er mulig og
aktivt bidra med å bedre naturforhold for å veie opp for
vår natur påvirkning gjennom restaurering – slik skal vi bli
natur positive.
Som i fjor er årets bærekraftsrapport bygd opp etter de
tre grunnpilarene i bærekraftsbegrepet: 1
⁾
Klima, natur
og miljø, 2
⁾
Samfunn og sosiale forhold og 3
⁾
Økonomi og
styring. Dette for å synliggjøre omfanget av bærekrafts-
En bærekraftig framtid
Bærekraft er grunnlaget for alt arbeid i Akershus Energi - vi skal bidra til å løse klimakrisen
gjennom elektrifiseringen av samfunnet. Samtidig har vi og andre lært mye om viktigheten
av naturen og hvor utsatt både arter, viktige naturtyper og også hverdagsnatur er i møte
med arealinngrep – også fra kraftsektoren. Når vi i 2023 utarbeidet ny konsernstrategi var
det derfor helt essensielt for oss at bærekraft var en av grunnpillarene for denne, og at alle
deler av strategien ble gjennomsyret av nettopp bærekraft. Som et resultat av dette er vår
ambisjon nå å bli klima- og naturpositive.
begrepet og for å konkretisere hvordan vi jobber med
alle delene av bærekraftsaspektet i vår organisasjon. Vi
skal jobbe for å redusere våre klimagassutslipp og øke
fornybar energiproduksjon, samtidig som vi på en god
måte ivaretar naturen rundt oss. Vi skal bidra til å unngå
brudd på menneske rettigheter og fremme bærekraft i våre
lokalsamfunn. Og sist, men ikke minst, så skal vi etablere
prinsipper som muliggjør bærekraftige beslutninger, og
være en ansvarlig, åpen og ærlig aktør.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
28
Klima
Vesentlige bærekraftsaspekter
Karbonfangst og -lagring (CCS)
SF
6
-gass
Brenselstransport
Klimautslipp i prosjekt
Energieffektivisering
Avfall
Prioriterte tiltak for 2023
1. Plan for utslippsfri bilpark
2. Effektivisere og utbedre
bærekraftsrapportering og
klimaregnskap
3. Kartlegge energi effektiv
iseringstiltak
Natur
Vesentlige bærekraftsaspekter
Fiskevandring og gyteareal
Naturregnskap
Miljøavtrykk uttak av skog
LEANmetodikk / 5Smodellen
Prioriterte tiltak for 2023
1. Oppfølging av fisk og optimali
sering av fiskevandring
2. Innføre LEAN / 5Smetodikk
3. Etablere eng
Økonomi og styring
Vesentlige bærekraftsaspekter
Innkjøp
Kvalitetssystem
Klimarisiko
Digitalisering
Nye investeringer
Prioriterte tiltak for 2023
1. Avgjøre andel bærekraftige
aktiviteter iht. taksonomien
("taxonomy aligned")
2. Videreutvikle bærekrafts
rapportering
3. Bærekraftsprinsipper for nye
investeringer og eierstyring
4. Utbedre malverk og metode for
bærekraftige innkjøp.
Samfunn og sosiale forhold
Vesentlige bærekraftsaspekter
HMS og menneskerettigheter i
leverandørkjede
Mangfold og inkludering
HMS og trivsel blant ansatte
Prioriterte tiltak for 2023
1. Fortsette arbeidet med
HMSløftet
2. Gjennomføre aktsomhets
vurderinger
3. Klimakonkurranse
Vesentlighet i vår bærekraftsrapportering
Våre vesentlige bærekraftsaspekter
I 2022 gjennomførte vi en omfattende bærekraftskartlegging
for å vurdere hva som er de mest vesentlige bærekrafts
-
aspektene for Akershus Energi. Alle ansatte ble involvert i
kartleggingen. Våre vesentlige aspekter er gjengitt i tabell
på s. 27. Basert på aspektene, utformet og prioriterte vi 13
tiltak som vi har jobbet med i 2023. Disse er vist i tabell på
s. 27, og er nærmere beskrevet i de neste kapitlene.
Bærekraftsrapportering
I 2022 gjennomførte vi en vesentlighetsanalyse, som ligger
til grunn for vår bærekraftsrapportering. Dette innebærer
at vi rapporterer på de aspektene av vår aktivitet som har
den mest vesentlige påvirkningen på omgivelsene rundt.
Hvilke aspekter som er de mest vesentlige er vist i figuren
under. Når vi for regnskapsåret 2025 skal rapportere i
henhold til CSRD (Corporate Sustainability Reporting
Directive), også kjent som EUs bærekraftsrapporterings-
direktiv, vil kravet være at vi skal rapportere i henhold til
en “dobbel vesentlighets vurdering” (double materiality).
Dette innebærer at vi ikke bare ser på hvilken påvirkning
vi har på omgivelsene våre, men også hvilken påvirkning
omgivelsene har på oss som selskap. En oppdatering av
vår vesentlighetsanalyse skal derfor gjennomføres i 2024
– som en del av vårt arbeid med å klargjøre bedriften for
CSRD-rapportering for regnskapsåret 2025.
Framtidige målsetninger og KPI-er vil utarbeides som en
del av arbeidet med implementering av ny konsernstrategi
og EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD). Disse skal
sikre at vi setter mål som får oss i retning av å bli klima-
og naturpositive mot 2035.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
29
Utfordring:
Verden er helt avhengig av store reduksjoner i
klimagassutslipp, og helst en begrensning av
global oppvarming til 1,5° celsius for å unngå
katastrofale konsekvenser av klima endringer.
Vårt bidrag:
Vårt viktigste bidrag er å produsere mer forny-
bar energi, som kan bidra til elektrifiseringen
av sam funnet. Samtidig skal vi jobbe hardt
for å redusere våre klimagassutslipp i drift og
prosjekter.
Våre prioriterte tiltak for 2023 var:
1. Plan for utslippsfri bilpark
2. Effektivisere og utbedre bærekrafts -
rapportering og klimaregnskap
3. Kartlegge energieffektiviseringstiltak
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Klima
Klimaregnskap
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre vår rapportering.
Klimaregnskapet vårt er viktig fordi det bidrar til å avdekke
våre største utslippsposter. Vi inkluderte for første gang
scope 3-utslipp i årsrapporten for 2021, og i 2022 utvidet
vi med å inkludere deleide selskap hvor vi har en eieran-
del på 30 prosent eller mer. Fordi vi rapporterer kun vår
andel utslipp i deleide selskap, har vi valgt å dele opp
rapporteringen ved at vi bruker tilnærmingen for “operas-
jonell kontroll” i GHG-protokollen for heleide selskaper og
selskaper hvor vi har majoritet. For deleide hvor vi ikke har
majoritet, rapporterer vi gjennom “eier andel tilnærmingen”,
altså utslipp tilsvarende vår eierandel i selskapet.
Data fra deleide selskap er spesielt viktig, fordi vi fram-
over i hovedsak kommer til å vokse gjennom partnerskap.
Å hente inn aktivitetsdata og registrere klimautslipp
hjelper oss i å prioritere gode tiltak for klimagass-
reduksjoner, og å sette inn tiltak på riktig sted. Framover
ønsker vi å bruke historiske data og sanntidsdata til å i
større grad styre bærekraftsarbeidet. Dette har vi i 2023
anskaffet et system for. Systemet vil også kunne bidra
til framskrivninger i klimagassutslipp og styring av mål-
oppnåelse i henhold til krav i CSRD. Vi beregner kun
unngåtte utslipp fra vannkraftvirksomheten vår, ettersom
fotavtrykket for vår vind- og solkraft ikke har gått i pluss
helt enda. Dette vil inkluderes i unngåtte utslipp når de
klimamessige avskrivningene er gjort.
Indikator Enhet 2023 2022 2021
FNs bære-
kraftsmål Mål AE
Rapportering for hel- og majoritetseide selskaper under operasjonell kontroll
(Vannkraft, Fjernvarme)
Scope 1: Direkte utslipp av klimagasser fra selskapets drift tonn CO2e 2 662 2 422 2 981 12, 13 90 %
Scope 2: Indirekte utslipp av klimagass knyttet til energiforbruk (markedsbasert) tonn CO2e 0 0  0 12, 13 90 %
Scope 2: Indirekte utslipp av klimagass knyttet til energiforbruk (lokasjonsbasert) tonn CO2e 922 568 675 12, 13
Scope 3: Andre indirekte utslipp av klimagasser tonn CO2e 6 846 8 301 8 329 12, 13 90 %
Rapportering for deleide selskaper etter egenkapitaltilnærming
(Vind, Sol, Infrastruktur)
Scope 1: Direkte utslipp av klimagasser fra selskapets drift tonn CO2e 2 0 0 12, 13 90 %
Scope 2: Indirekte utslipp av klimagass knyttet til energiforbruk (lokasjonsbasert) tonn CO2e 6 0 0 12, 13
Scope 3: Andre indirekte utslipp av klimagasser tonn CO2e 1 199 34 695 0 12, 13 -90 %
Øvrig klima- og miljørapportering
Utslipp av Nox kg 101 745 55 038  60 917 12, 13
Utslipp av støv kg 9 329 4 827 5 486 12, 13
Bidrag til unngåtte klimagassutslipp* tonn CO2e 14 17 15 12, 13, 17 35 %
Energibruk i egne virksomheter GWh 61 30 50 12, 13
Andel opprinnelsesgarantier % 100 % 100 % 100 % 12, 13 100 %
Avfall totalt i konsernet (uten aske) tonn 212 328 193 12, 13
Kildesorteringsgrad % 86 % 98 % 78 % 12, 13 95 %
Andel nullutslipp firmabiler % 55 % 53 % 33 % 12, 13 100 % i 2025
REN ENERGI
TIL ALLE
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
STOPPE
KLIMAENDRINGENE
* Unngåtte CO₂-utslipp: Beregnet med NVEs varedeklarasjon for 2022 (for alle år) for norsk energimiks på 502 g CO₂e/kWh.
Outsourcede
aktiviteter
Bedriftseide biler
Flytskjema for klimaregnskapets tre nivåer (scopes), som
består av direkte og indirekte utslippskilder
Forbrenning av
fossile kilder
Ufullstendig forbrenning
av biobrensler
Oppstrømsaktiviteter Kjernevirksomhet Nedstrømsaktiviteter
CH4
N2O
SF6
CO₂
PFC
HFC
Scope 3
Indirekte
Leveranse av
produkter og varer
Ansattes
jobbreiser
Avfalls-
håndtering
Kjøpt elektrisitet til
eget forbruk
Scope 2
Indirekte
Scope 3
Indirekte
Scope 1
Direkte
Leasede biler
%
Ansattes pendling
Produksjon av
kjøpte varer
Bruk av
produkter
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
30
Deleide selskaper
Utslippsfri bilpark
Siden 2019 har vi hatt en policy for å øke andelen null-
utslippsbiler i vår bilpark, og i år har vi satt mål om
utslippsfri bilpark innen 2025. I dag har vi en andel på rett
i overkant av 50 prosent.
Effektivisere og utbedre bærekraftsrapport og klima-
regnskap
Vi har i 2023 anskaffet et system for bærekrafts-
rapportering og -styring, som skal forenkle arbeids flyten
i klimagassrapporteringen, og bidra til å i større grad
avdekke viktige scope 3-utslipp som vi ikke tidligere
har hatt oversikt over. Systemet er benyttet for årets
rapportering og vil framover inngå som en del av mål-
styringsarbeidet innenfor bærekraft. Systemet er sentrert
rundt GHG-protokollen, som er dagens best practice
for rapportering av klimagassutslipp som vil bli krav
under CSRD. Systemet benytter også andre anerkjente
rapporterings standarder innenfor områder som eksempel-
vis klimarisiko, og vil være en viktig ressurs i vårt arbeid
med CSRD.
Kartlegging av energieffektiviseringstiltak
Den mest bærekraftige energien er den som allerede er
bygd ut, og vi har flere kraftverk med behov for rehab ili-
tering av turbiner og generatorer etter snart 50 års drift.
En oppgradering av de gjenstående kraftverkene kan
tenkes å gi i størrelsesorden 70 nye GWh, men vil kreve ny
konsesjon fra myndighetene. Tidshorisonten for gjennom-
føringen av disse oppgraderingsprosjektene er 5-10 år.
Utover mulighetene for oppgradering og utvidelse (OU) av
vannkraftverk, ønsker vi å vurdere potensialet for energi-
effektivisering ved våre anlegg. Det er derfor påbegynt et
prosjekt for å kartlegge de største strømslukerne på kraft-
stasjonene, og energieffektivisere der vi kan. Dette gjelder
i hovedsak oljetrykkspumper og oppvarming. Det finnes
mye gammelt utstyr i kraftverkene som ikke er tilkoblet
moderne styring, og dette oppgraderes samtidig.
Kundesentraler
fjernvarme
Distribusjon av
fjernvarme
Kjøpt fjernvarme til
eget forbruk
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
31
Utfordring:
Verdens natur og dyreliv forsvinner i et rasende
tempo, og de siste årene har det blitt tyde ligere
at klimakrisen og naturkrisen henger tett
sammen – i så stor grad at man ikke kan løse
den ene krisen uten å løse den andre.
Vårt bidrag:
Naturkrisen er et mindre etablert faktum enn
klimakrisen. Vi har lenge jobbet med å bedre
forholdene for fisk i våre vassdrag, og med nye
teknologier for kraftproduksjon og ny kunnskap
skal vi bidra til å etablere en god felles
forståelse og gode systemer, som ivaretar og
fanger opp påvirkning på arter og øko systemer.
Våre prioriterte tiltak for 2023 var:
1. Oppfølging av fisk og optimalisering av
fiskevandring
2. Innføre LEAN/ 5S-metodikk
3. Etablere eng
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Natur og miljø
Fisk og fiskevandring
Vi jobber kontinuerlig med overvåking og undersøkelser
av forholdene i vassdragene der vi har kraftverk. Ethvert
kraftverk utgjør et hinder for de artene som finnes naturlig i
vassdraget, og vi ønsker god sameksistens med naturmiljøet.
Skiensvassdraget
Vi har de siste årene gjennomført omfattende
undersøkelser av fiskevandringen ved våre kraftstasjoner
Skotfoss og Klosterfoss. Oppvandring av laks og sjøørret
overvåkes med tellinger i fisketrappene. Det gjennomføres
samtidig et undersøkelsesprogram for å få mer kunnskap
om nedvandring av smolt og ål i vassdraget, slik at vi kan
treffe riktige avbøtende tiltak. Undersøkelsesprogrammet
gjennomføres av USN og NINA, gjennom samarbeid mellom
Skien kraftproduksjon og Skagerak Energi.
I 2022 ble det gjennomført undersøkelse på nedvandrende
blankål satt ut i Hjellevann og ned forbi Klosterfoss
kraftverk, med bruk av akustiske sendere. Analyser av
resultatene pågår fortsatt og vi vurderer behov for videre
undersøkelser når resultatene er klare.
ANSVARLIG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
STOPPE
KLIMAENDRINGENE
LIVET PÅ
LAND
I 2023 er det gjennomført telemetriundersøkelser av laks
gjennom Norsjøsystemet til Skotfoss og Skiensfallene,
for å få mer kunnskap om ankomsttid, vandringsrute og
overlevelse forbi våre kraftverk. Undersøkelsesårene 2022
og 2023 har gitt oss nyttige svar, men det er foreløpig for
tidlig å trekke konklusjoner i et sammensatt vassdrag
med store innsjøer, Heddøla og Norsjø. Det planlegges
oppfølgende undersøkelser av smoltnedvandring i 2024.
Smoltundersøkelsene skal oppsummeres i rapport 2025.
Glomma
Vi får stadig mer kunnskap om oppvandringen av fisk
gjennom vår overvåking i fisketrappene i Bingsfoss,
Rånåsfoss og Funnefoss. I 2023 har vi også ferdigstilt
rapporten «Fiskevandringer forbi kraftverkene i Bingsfoss,
Rånåsfoss og Funnefoss – status og tiltaksvurderinger». Vi
mener at denne kunnskapsoppsummeringen med tiltaks-
forslag skal bidra til at de vannkraftrelaterte miljømålene i
vassdraget nås innen fristen 2027.
Høsten 2023 ble det gjennomført et spennende pilot-
prosjekt ved Funnefoss kraftverk sammen med SINTEF og
TalTech University med såkalte BDS-sensorer (Baro trauma
Indikator Enhet 2023 2022 2021
FNs bære-
kraftmål Mål AE Beskrivelse
Fisketrapper # 7 7 7 15 Klosterfoss, Skotfoss, Bingsfoss (2), Rånåsfoss, Funnefoss (2)
Hvorav fisketrapper med verifisert # 2 2 2 15 5 Skotfoss, Klosterfoss
Fiskeundersøkelser # 2 2 2 15 2023: Nedvandring laks Skienselva. BDSprosjektet på
Funnefoss, Glomma.
Frivillig slipp av minstevannføring # 4 4 4 15 Tistedalsfoss og Skonningsfoss, Skotfoss og Rånåsfoss:
lokkevann til fisketrapp.
Gamle vassdragsanlegg tilbakeført
til naturlig tilstand
# 0 0 0 15 3 1 søknad om nedlegging av dam Risen, Haldenvassdraget.
Vannforekomster kategori SMVF* # 6 6 6 15 Glomma (4) og Skienselva (2) Miljømål: GØP.
Vannforekomster kategori «naturlig» 2 2 2 15 Andelva i Hurdalsvassdraget og Tista i Haldenvassdraget.
Miljømål: GØT
Miljømål oppnådd GØT/GØP** # 1 1 1 15 8 0023785R Andelva, Bøhnsdalen kraftverk
Hendelser oljeutslipp/andre uhellsutslipp # 0 0 0 15 0
*SMVF: sterkt modifisert vannforekomst med mindre strenge miljømål.
**GØT: godt økologisk potensiale, GØP: godt økologisk potensiale
32
Detection Sensors). Disse skal simulere fisk, og er utstyrt
med avansert måleutstyr som registrerer trykkbelastning
og slagskader. Sensorene ble sluppet både gjennom turbin
og gjennom klappeluka ved siden av turbininntaket, for
å kunne estimere overlevelse ved bruk av de ulike ned-
vandringsveiene. Prosjektresultatene er ventet våren 2024.
Funnefoss kraftverk har behov for utskifting av dagens
50 år gamle aggregat og generator om få år. Vi har
vurdert optimaliseringsmuligheter ved oppgraderingen
av kraft verket og hvilke skader eller ulemper for miljø
eller allmenne interesser et slikt tiltak vil bety. Planene
er sendt til NVE, som skal vurdere om ombyggingen
krever konsesjon etter vassdragslovgivningen. NVEs
konsesjonsavdeling behandler også krav om revisjon av
dagens konsesjon ved Funnefoss kraftverk.
Haldenvassdraget
Nye Svanedammen ved utløp av Femsjøen i Tistedal står
ferdig. Rivingen av den gamle dammen pågår og vil bli full-
ført i løpet av 2024. Det nye damanlegget er etablert med
moderne løsning for slipp og måling av minste vannføring.
Flomavledningsevnen vil bli veldig mye bedre, noe som vil
bety mye for omkringliggende infra struktur. Det er regis-
trert ål i vassdraget og det er derfor gjennomført et for-
studie på vandringsforhold for ål ved kraftverkene Brekke,
Tistedalsfoss og Skonningsfoss i 2023. Norconsult har
utarbeidet en rapport som skisserer overordnede ideer og
løsninger for opp- og nedvandring av ål forbi Tistedalsfoss
og Brekke kraftverk. Vi vil gjennom vårt eierskap i Halden-
vassdragets brukseierforening jobbe videre med forslagene
og bidra med nødvendige tiltak for å bedre vilkårene for ål
forbi våre kraftverk.
Fugl, revegetering og tilbakeføring
Det jobbes med å ferdigstille arbeidet med revegetering
og istandsetting i Odal Vindkraftverk i tråd med vilkårene i
MTA-plan. Fristen for dette arbeidet er september 2024.
Som en del av konsesjonen ble det satt vilkår om at
Odal Vindkraftverk skulle utarbeide et forslag til for- og
etterundersøkelser knyttet til vindkraftverkets virkninger
for gammelskog, skogsfugl og rovfugl, herunder en
kartlegging av spillplasser for storfugl og orrfugl og
eventuelle hekke plasser for vepsevåk, hønsehauk og
fiskeørn. Forundersøkelsene ble utført før vindkraftverket
ble bygget og etterundersøkelsene skal foretas i opptil 10
år etter idriftsettelse. Hvor ofte etterundersøkelsene skal
gjøres innenfor disse 10 årene varierer litt mellom de ulike
fugleartene. De første etterundersøkelsene av skogsfugl og
rovfugl ble påbegynt vår og sommer 2023 av Norconsult.
Dette arbeidet pågår.
Arbeidet med å etablere en miljøprodukterklæring
(Environmental Product Declaration - EPD) for å kunne
dokumentere klimafotavtrykket til prosjektet, pågår fort-
satt. EPDen gir oss utslippsdata over alle fasene av livslø-
pet til kraftverket: fra uttak av råmaterialer, produksjon,
install asjon, drift og avhending.
LEAN/ 5S-metodikk
LEAN-metodikken bygger på en sømløs prosess uten
sløsing av ressurser, tid eller innsats. For vår del handler
dette mye om å organisere arbeidsstasjoner og lager, for å
hindre at vi bruker mer tid og ressurser enn vi må ved at
vi eksempelvis kjøper inn dobbelt av utstyr og materialer
fordi vi ikke har oversikt. Målet er at vi gjennom prosessen
får etablert systemer som gjør arbeidsstasjonene bedre
for våre ansatte, og at vi reduserer avfallet og bidrar til økt
sirkularitet gjennom å ha orden og oversikt.
Etablere eng
Vi har i 2023, med god bistand fra Kristina Bjureke ved
Naturhistorisk museum, etablert stedegen eng på en
gresslette på nedsiden av kraftstasjonen Rånåsfoss II i Nes
kommune, for å legge til rette for pollinatorer og andre
insekter. Dette er områder hvor vi tradisjonelt har klippet
plen, men hvor det nå skal legges til rette med stedegne
planter. Det er etablert 5 striper på omtrent 5*25 meter
hvor det er lagt på slått fra den lokale skogsfinneplassen
Mikkelrud Gård. Til våren håper vi at vi kan se de første
spirene!
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
33
Utfordring:
Overgangen til lavutslippssamfunnet og økt
utbygging av fornybar energi, involverer og
påvirker mennesker på tvers av landegrenser og
forsyningskjeder. Flere av innsatsfaktorene som
inngår i fornybar energiproduksjon og lagring er
sjeldne metaller og mineraler som kommer fra
utsatte områder i verden. Vår ambisjon er at vår
utbygging av grønn energi skal skje på en inklu-
derende måte som skaper lokale fordeler.
Vårt bidrag:
Vi har i flere år hatt stort fokus på HMS-
arbeid i vår organisasjon, både internt og ut
mot leverandører. Det viktige arbeidet vi har
påbegynt med HMS-løftet fortsetter og for-
sterkes også i 2023. Vi ser ikrafttredelsen av
Åpenhetsloven som en naturlig forlengelse av
HMS-arbeidet vi allerede har godt innarbeidet i
organisasjonen, og vil i aktsomhetsvurderingene
ta i bruk verktøy og metodikk som brukes i
øvrig HMS-arbeid. I tillegg styrker vi i 2023 vårt
kompetansemiljø innenfor compliance.
Våre prioriterte tiltak for 2023 var:
1. Fortsette arbeidet med HMS-løftet
2. Gjennomføre aktsomhetsvurderinger
3. Klimakonkurranse
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Samfunn og
sosiale forhold
Helse, miljø og sikkerhet
Hos oss kommer HMS alltid først; på allmøter, i presenta-
sjoner, men først og fremst i arbeidshverdagen. Vi jobber
kontinuerlig med å forbedre oss og videreutvikle HMS-
kulturen som vi er stolte over å ha hos oss. Det skal
være trygt for både fast ansatte og innleide å gå på jobb i
Akershus Energi.
Vi innførte også i 2022 en ny måleparameter; HIPO, som
står for hendelser med stort skadepotensiale. Dette er
hendelser som tradisjonelt sett er underrapporterte, men
som kan få store følger, og som derfor er særs viktige å
følge med på.
Vi har fortsatt høyt fokus på sikker jobb-analyser og at alle
avvik blir registrert. I forbindelse med disse aktivitetene
har vi økt fokuset på å hente ut læring og evaluere aktivi
-
tet. Dette gjør oss mer i stand til å forstå hva som er farlig,
og hvordan vi skal planlegge og håndtere situasjonen. Alle
skal med i HMS-arbeidet; psykososialt arbeidsmiljø er
viktig for alle. HMS er ofte noe som man tenker handler om
drifts organisasjonen, men dette handler om hele bedriften.
I 2023 har vi videreført ordningen med Safety Walk og
Positiv Jobbdialog. Disse tiltakene blir hver enkelt leder
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
BÆREKRAFTIGE
BYER OG
LOKALSAMFUNN
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLENE
HMS-løftet – fra Fornybar Norge
Visjon: I fornybarbransjen skal det være trygt å
jobbe, alle skal komme glade og friske hjem.
• Jeg har ansvaret for et inkluderende, skade-
fritt og trygt arbeidsmiljø.
• Jeg mener at alle uønskede hendelser og
ulykker skal forhindres.
• Jeg mener at et inkluderende og åpent
arbeidsmiljø gjør oss sterkere.
• Jeg skal kontinuerlig arbeide med
forbedringer for å sikre en skadefri arbeids-
hverdag.
• Jeg skal sikre kunnskapsfordeling og
samarbeid med medlemsbedrifter.
Indikator Enhet 2023 2022 2021
FNs bære-
kraftsmål Mål AE
Korttidsfravær % 1,32 % 2,64 % 1,83 % 3 n/a
Langtidsfravær % 4,54 % 2,73 % 1,64 % 3 n/a
Sykefravær totalt % 5,87 % 5,38 % 3,47 % 3 < 3,0 %
Medarbeiderengasjement # 4,5 4,5 4,4 n/a > 4,3
Deltagelse medarbeiderundersøkelse % 94 % 93 % 92 % n/a 100 %
Antall personskader med fravær
#
0 0 0 8 0
Antall personskader uten fravær
#
0 3 0 8 0
Vernerunder # 70 89 77 8 79
Sikker Jobb Analyse (SJA) # 415 344 343 8 340
Rapport av Uønsket Hendelse (RUH) # 265 236 266 8 205
Øvelser # 17 14 11 8 14
Hendelser med stort skadepotensiale (HIPO) # 2 24 - 8
målt på - hver måned. Mer synlig ledelse er en av hoved-
pilarene i HMS-løftet og skal bidra til at alle ledere setter
av tid til å engasjere seg i den enkelte ansatte.
0
Med
fravær
0
Uten
fravær
Skader
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
34
Medarbeidere, inkludering og mangfold
Vi er stolte av å være en arbeidsplass med høy grad av
trivsel og engasjement, og hvor det er stor grad av autonomi
blant de ansatte. Vi gjennomfører årlig medarbeider-
undersøkelse, med svært høy deltakelse, for å måle og
utforme tiltak for et godt og utviklende arbeidsmiljø.
Som en samfunnsansvarlig bedrift er Akershus Energi
opptatt av mangfold, hvor kjønn, alder og ulik bakgrunn er
en del av dette. Vi er stolt over resultatet av arbeidet som
er lagt ned i å øke kvinneandelen, som vist i tabellen over,
men ønsker også at våre medarbeidere representerer og
speiler befolkningen generelt. I alle våre stillingsutlysninger
oppfordrer vi derfor kandidater med litt «annerledes
bakgrunn», som vil tilføre oss framtidsrettet kompetanse,
til å søke. Vi vil også strekke oss langt for å tilrettelegge for
medarbeidere som har behov for det. Videre jobber vi med
å øke mangfoldsmodenheten i vår bedrift og skape inklu-
dering i mangfoldet blant våre ansatte. Vi ønsker å bruke
nye og annerledes perspektiver til å nå våre virksomhets-
mål, øke innovasjonskraften og øke verdiskapingen. Dette
arbeidet fortsetter i 2024.
Åpenhetsloven - aktsomhetsvurderinger
Fram mot lovens ikrafttredelse 1. juli 2022 jobbet vi med
å forstå kravene i loven og beskrive i interne styrende
dokumenter hvordan vil skulle gjennomføre aktsomhets-
vurderingene.
Gjennom våren 2023 jobbet vi med aktsomhets vurder-
ingene for å sikre grunnleggende menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold i vår leverandørkjede. Vår
redegjørelse ble publisert på våre hjemmesider den 30.
juni 2023. I vårt arbeid ble det ikke identifisert forhøyet
risiko i våre leverandørkjeder, som krevde handling i form
av stans, forebygging eller overvåkning.
Vi vil fram mot neste redegjørelse i juni 2024 videre-
utvikle interne prosesser, vurderinger og oppfølging av
aktsomhetsv urderinger.
Kompetanse
I Akershus Energi jobber vi kontinuerlig med å øke kompe-
tansen vår innenfor bærekraftsområdet. Det er arbeidet til
alle våre medarbeidere som samlet sett utgjør hvor positivt
vårt bærekraftsbidrag er, og kunnskap om hvordan vi som
enkeltpersoner og selskap kan bidra er derfor essensielt.
Vi har de siste årene gjennomført en klima konkurranse for
å bli mer bevisste hvilken påvirkning vi som forbrukere kan
ha på klimaet. I 2024 vil vi ha et stort fokus på kunnskap
rundt spesielt klima- og naturpåvirkning.
Indikator Enhet 2023 2022 2021
FNs bære-
kraftsmål Mål AE
Antall ansatte # 90 85 80 % n/a n/a
Andel kvinner % 31 % 29 % 30 % n/a 35 %
Andel kvinner i mellomledelse % 24 % 29 % 25 % 5 35 %
Andel kvinner i konsernledelse % 57 % 50 % 44 % 5 44 %
Andel kvinner i styret % 43 % 43 % 57 % 5 35 %
Fotnote: Ved en feil ble det lagt inn 29 % for «andel kvinner i mellomledelse» i rapporten for 2020. Dette er nå rettet til 25 %.
For midlertidighet, deltids ansatte, fordeling i foreldre permisjon og lønnsfordeling se for øvrig styrets årsberetning om
Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt i henhold til Likestillings- og diskriminerings loven §26.
Figur: OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger.
Kommuniser
hvordan påvirkningen
er håndtert
Overvåk
gjennomføring og
resultater
Kartlegg og vurder negativ
påvirkning/skade
ut fra egen virksomhet,
leverandør kjede og
forretnings forbindelser
Stans, forebygg eller reduser
negativ påvirkning/skade
Sørg for, eller
samarbeid om
gjenoppretting eller
erstatning der det
er påkrevd
Forankre ansvarlighet
i retningslinjer og
styringssystemer
5
4 3
1
6
2
31%
Totalt
57%
Ledelsen
Kvinneandel
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
35
Utfordring:
Vi vet at vi står overfor store investeringer i
fornybar energi de kommende årene, og at hele
energisektoren må øke takten på inve ste ringer
dersom vi skal nå målene i Parisavtalen. En
vesentlig utfordring er å sikre at vi driver vår
bedrift på en mest mulig bærekraftig måte, og
gjennom fører prosjekter og investeringer med et
helhetlig bærekraftsperspektiv, hvor vi kan måle
bærekraftsbidraget på flere områder.
Vårt bidrag:
Bærekraft skal gjennomsyre vår organisasjon,
og beslutningene vi tar skal bidra positivt til
bærekraftsområdet. Vi skal derfor etablere
bærekraftsprinsipper som skal ligge til grunn
for nye investeringer og bidra til styring av
eksisterende.
Våre prioriterte tiltak for 2023 var:
1. Avgjøre andel bærekraftige aktiviteter iht.
taksonomien ("taxonomy aligned")
2. Videreutvikle bærekraftsrapportering
3. Bærekraftsprinsipper for nye investeringer
og eierstyring
4. Utbedre malverk og metode for bærekraftige
innkjøp
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Økonomi og
styring
Våre prinsipper for foretaksstyring ligger tilgjengelig på
våre hjemmesider, og er basert på anbefaling fra Oslo
Børs’ utvalg og føringer fra regnskapsloven. Vi følger også
FNs Global Compact 10-prinsipper for ansvarlig næringsliv.
Å opptre i samsvar med god forretningsskikk ser vi på som
helt essensielt.
Taksonomirapport
Internasjonale forpliktelser driver fram reguleringer for
næringslivet, som Akershus Energi i større grad påvirkes
av og vil bli påvirket av i tiden framover. EUs taksonomi
er en av disse nye forpliktelsene, og selv om vi ikke vil bli
underlagt full rapporteringsplikt før regnskapsåret 2025
så startet vi i 2022 med å gjennomføre en vurdering av
hvilken andel av våre aktiviteter som regnes som omfattet
av taksonomien («taxonomy-eligible»).
Vi vil i 2023 også vurdere tallene for Vannkraft og Varme.
De to økonomiske aktivitetene som vi har identifisert som
omfattet av taksonomien er:
• Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
(electricity generation from hydro power)
• Distribusjon av fjernvarme og -kjøling
(District heating/cooling distribution)
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
BÆREKRAFTIGE
BYER OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLIG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
Vannkraft inkluderer både heleid og deleid produksjon.
Vår andel av inntekter og kostnader knyttet til deleid
produksjon konsolideres inn på den respektive regnskaps-
linje. Ved å inkorporere dette i tallene vil vi få tall som er
sammenlignbare med de offisielle tallene for segmentet
vannkraft. Det skal dermed være fullt mulig å sammen-
ligne vår taksonomirapport med regnskapsrapporten på
side 51 og 53.
Vi har i løpet av 2023 gjennomført aktiviteter med bistand
fra Position Green, for at de skulle gjøre en vurdering av
våre heleide vannkraftverk i henhold til EUs regelverk for
taksonomi for dette området. Vår gjennomgang i løpet
av året har klargjort at det både for oss og for resten av
bransjen er et betydelig arbeid for å gjennomgå og gjøre
vurderinger knyttet til de enkelte vannforekomstene som
benyttes i kraftproduksjonen. Det er lagt ned et betydelig
arbeid på juridisk side for å tolke og klargjøre kravene i
regelverket. Svært mye av forståelsen er nå på plass, og
det er utviklet en veileder for bransjen som vi være til stor
hjelp i arbeidet som skal gjennomføres i 2024. Selv om vi
ikke er rapporteringspliktige før for regnskapsåret 2025 vil
vi forsøke å ha gjennomført de fleste aktivitetene i løpet
av 2024.
Økonomisk aktivitet
(tall i millioner kroner) NACE Kategori
Drifts-
inntekter
Drifts-
kostnader Investeringer
4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft D35.11 Produksjon 1 978 528 48
4.24 Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi D35.30 Produksjon 323 249 20
A  Totalt for taksonomikvalifiserte aktiviteter 2 278 338 68
B  Totalt for taksonomiens ikkekvalifiserte aktiviteter 23 439 0
Totalt for A + B 2 301 777 68
Andel taksonomikvalifiserte aktiviteter 99 % 43 % 100 %
Investe -
ringer
(Capex)
43%
Drifts-
kostnader
(Opex)
100 %
Drifts-
inntekter
(Turnover)
99 %
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
BÆREKRAFT
36
Akershus Energi Varme
Vår partner Infranode har allerede gjennomført en
vurdering av vår varmevirksomhet, og funnet at vi klassi-
fiserer 100 prosent (100 % aligned). Dette betyr at vi for
alle våre varme-lokasjoner møter EUs krav til alle de seks
bærekraftsmålene, samtidig som vi oppfyller minimums-
vilkår for sosiale rettigheter (minimum safeguard).
Videreutvikle bærekraftsrapportering
Vi ønsker å stadig forbedre vår rapportering, både for å
være transparente overfor våre interessenter, men vel
så viktig for å kunne bruke dataene vi besitter til god
bærekraftig foretaksstyring. I 2023 har vi derfor anskaf-
fet et system for bærekraftsrapportering og -styring.
Her vil vi både kunne lage framskrivninger, sette mål for
bærekrafts området og måle oppnåelsen av målene i tråd
med CSRD (Bærekraftsrapporteringsdirektivet). I løpet av
2024 skal systemet implementeres på en god måte, og vil
være tett knyttet opp mot arbeidet med CSRD.
Bærekraftsprinsipper for nye investeringer og
eierstyring
For at vi skal nå 1,5 gradersmålet og unngå store klima-
endringer, så kommer vi i årene framover til å ha et
stort og økende behov for ny kraft som skal bidra til
økt elektri fisering. I Akershus Energi skal vi ta vår del
av ansvaret for å øke kraftproduksjon. For å sikre at nye
inve steringer og prosjekter ivaretar hensyn til klima og
natur, mennesker, og er økonomisk forsvarlig, ønsker vi
å forbedre arbeidet vårt innen bærekraftig eierstyring
og ansvarlig forretningsdrift. Vi skal etablere rammer
som sikrer at vi alltid velger ut de mest bære kraftige
prosjektene og investeringene, at vi gjennomfører tiltak
for å forbedre ytterligere og at vi synliggjør hvilket
«bærekraftsbidrag» alle prosjekter og investeringer bidrar
med på vår triple bunnlinje (se faktaboks).
Bærekraftige innkjøp
Bærekraftige innkjøp ble i vår vesentlighetsanalyse løftet
fram som et av de mest vesentlige aspektene hvor vi har
mulighet til å gjøre et stort bidrag samt forbedre arbeidet
vi gjør i dag. Vår innkjøpspolicy skal bidra til å sikre at vi
gjennomfører innkjøp på en god og bærekraftig måte. For å
tydeliggjøre fokuset på bærekraft har vi etablert tre fokus-
områder som skal særskilt ivaretas i innkjøpsprosessen.
Disse tre er:
• Klima, natur og miljø
• Anstendige arbeidsforhold
• Grunnleggende menneskerettigheter
I all planlegging av anskaffelser skal vi ta utgangspunkt i
lavest mulig klimagassutslipp, og unngå negativ påvirkning
på naturarealer. Vi skal i tillegg legge til rette for ombruk
og sirkularitet i våre prosjekter. I tillegg stiller vi krav til
at våre leverandører og forretningsforbindelser ivare-
tar grunn leggende menneskerettigheter og anstendige
arbeids forhold for sine ansatte. Dette gjøres gjennom
krav til HMS, ved valg av leverandører og videre gjennom
oppfølging av leverandørene som arbeider på våre anlegg.
I 2023 har vi blant annet jobbet med implementering av
oppdatert innkjøpspolicy.
EUs taksonomi
Er et klassifiseringssystem for bærekraftige
økonomiske aktiviteter, som har som mål å
øke investeringene i disse aktivitetene og bidra
til å gjøre Europa til den første klimanøytrale
regionen i verden innen 2050.
For at en aktivitet skal kunne klassifiseres som
bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:
• Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål:
1. Begrense klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av
vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulær økonomi
5. Forebygging og bekjempelse av
forurensning
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av
biologisk mangfold og økosystemer
• Ikke være til skade for noen av de andre
miljømålene
• Oppfylle minimumsvilkår for sosiale
rettig heter
BÆREKRAFT 37
Risikostyring og klimarisiko
Aksjeloven pålegger styret et tilsynsansvar for selskapets
risikostyring og internkontroll. Dette er beskrevet i både
styrets beretning og noteverk til regnskapet i årsrapporten.
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre interne rutiner for
å bedre samspillet, vilkår og betingelser mot alle parter vi
forholder oss til. I 2022 gjennomførte vi derfor en klima-
risikoanalyse i henhold til TCFD-rammeverket.
En klimarisikoanalyse tar for seg den finansielle risikoen
ved at verden enten lykkes eller ikke lykkes med de
globale klimamålsetningene. Analysen faller inn under det
EU kaller double materiality (dobbel vesentlighet), hvor
vi som bedrift ser både på hvordan vi påvirker verden,
men også på hvordan verden påvirker oss. Når vi snakker
om klimarisiko ser vi på det som kalles fysisk risko og
overgangs risiko. Den fysiske risikoen er tuftet på hvilke
fysiske endringer man vil se i verden som følge av klima-
endringer, og hvordan dette vil påvirke oss som bedrift.
Her har man en lang tidshorisont og modellerer utfall
basert på scenarioanalyser. Overgangsrisiko har dermed en
kortere tidshorisont, og gjelder de risikoene som er styrt
av det regulatoriske, teknologiske, markedsmessige, eller
omdømmemessige.
Vesentlige risikoer og muligheter Risiko- og mulighetsvurdering Tidshorisont
Kraftig nedbør og økning i årsnedbør 2023–2100
Skred, herunder jord, flom, kvikkleire og sørpeskred 2023–2100
Flom 2023–2100
Høyere avgifter på fossile råvarer og utslipp 2023–2030
Lange konsesjonsprosesser og strengere konsesjonskrav for å ivareta natur og miljø 2023–2030
Begrenset tilgang til mineraler 2023–2030
Overgangsrisiko Fysisk risiko
Vesentlig risiko Moderat risiko Nøytralt Moderat mulighet Vesentlig mulighet
TCFD
Task Force on Climate-related Financial
Disclosures. Et internasjonalt rammeverk for
rapportering på klimarisiko.
Vi har i vår analyse benyttet vår konsekvensmatrise for
å vurdere risiko og muligheter. De fem aspektene som
vurderes er økonomi, marginer, ytre miljø, omdømme og
compliance. I lys av disse konsekvensområdene kom vi
fram til seks vesentlige risikoer og/eller muligheter som
vist i tabellen under. Tabellen viser at et aspekt ikke
trenger å kun være en risiko eller mulighet, men kan være
begge deler.
I 2023 har vi startet arbeidet med å implementere klima-
risiko i den øvrige risikostyringen av selskapet. Vurdering
av mål, tiltak og KPI-er vil også etableres i forlengelsen av
dette.
Styrets beretning 2023
Hovedpunkter 2023 og
utsikter fremover
s. 39
Konsernstruktur s. 40
Rating og verdivurdering s. 43
Bærekraft s. 43
Resultat, investeringer,
finansiering og likviditet
s. 41
Finansiell risiko s. 42
s. 45
Arbeidsmiljø og likestilling
s. 46
Disponering av årets resultat
s. 46
Vannkraft
s. 46
Fjernvarme
s. 48
Grønn infrastruktur
s. 47
Vindkraft
s. 47
Solkraft
s. 48
Energihandel
s. 48
Ansvarsforsikring
s. 48
Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
39ÅRSBERETNING 2023
Konsernet har som strategi å investere i ny fornybar energi
samt teknologiske løsninger innenfor energisystemet i
årene framover. I årsregnskapet for 2023 er forutsetningen
om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets opp-
fatning ikke er forhold som tilsier noe annet.
Hovedpunkter 2023 og utsikter framover
Konsernet fortsetter å styrke fokuset på HMS-arbeidet
sammen med bransjens HMS-løfte, og fokuserer både på
det sikkerhetsmessige HMS-arbeidet og det psykososiale
arbeidsmiljøet. En redegjørelse i henhold til kravene i
åpenhetsloven ble publisert før sommeren, og arbeidet
med å klargjøre for kommende CSRD (EUs bærekraft-
direktiv) krav er startet. Ekstremværet Hans, som med-
førte sommerflom, har medført at risikovurderinger rundt
ekstremvær og vannføring må oppdateres. Konsernet har
allerede gjennomført en klimarisikoanalyse i henhold
til TCFD-rammeverket (Task force on Climate related
Financial Disclosure), og har startet arbeidet med å inn-
arbeide dette i det operative risikoarbeidet.
Resultatet for 2023 er preget av høy produksjon kombinert
med stor variasjon i kraftprisene samt effekt av skatte-
skjerpelser innført i 2022 for vannkraft og innføringen av
grunnrenteskatt på vindkraft fra 2024. Kraftprisene i 2023
varierte mye, og gir en god indikasjon på hvilke svingninger
vi kan forvente i framtiden med økende grad av fornybar
kraft i produksjonsmiksen. 2023 startet med en relativt
mild og vindfull vinter, som dempet gassprisene i Europa,
etterfulgt av en svært våt sommer, spesielt på Østlandet.
Uværet «Hans» medførte den største flommen i Glomma
siden 1995, og kraftprisen ble for september rekordlave 1
EUR/MWh i NO1. Allerede i november var den tilbake på
nesten 90 EUR/MWh. Totalt for året endte kraftprisen i
NO1 på 67 EUR/MWh, nesten en tredjedel av fjorårets pris,
men likevel godt over historiske prisnivåer før 2021. En ny
mild og vindfull vinter i Europa har ført til at gass prisene
har halvert seg fra høsten 2023, og markedsprisene for
2024 indikerer nå et prisnivå på 50 EUR/MWh. Her vil vær-
situasjonen i Norden og Europa spille en vesentlig rolle for
hvordan prisene i 2024 faktisk vil utvikle seg.
Konsernet lanserte i oktober ny langsiktig strategi fram
mot 2035 med betydelige vekstmål og et ambisiøst mål
for å ivareta natur og miljø. Vekstmålet inkluderer bidrag
til realisering av 3 TWh ny fornybar produksjon, gjennom
både oppgradering av eksisterende vannkraft og vekst
i fjernvarmenettene, men spesielt innenfor landbasert
vind og sol på tak og bakke. Samtidig satser konsernet
på lokale energi- og fleksibilitetsløsninger for å bidra til
økt næringsutvikling og etablering av grønn industri på
Østlandet, der både Elvia og Statnett melder at kraftnettet
er helt sprengt fram til 2035. Konsernet har også satt seg
som mål å bli klima- og naturpositive, som innebærer at
selskapet ikke bare skal hensynta naturen ved utbygging
av ny kraftproduksjon, men aktivt bidra til at naturen går i
pluss og redusere klimaskadelige utslipp.
Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi-konsernet.
Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsern-
selskapenes virksomhet er i hovedsak lokalisert i Akershus
fylke, med morselskapets hovedkontor i Lillestrøm kommune.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
40
Regjeringen har satt ambisiøse klimamål for Norge, og
konsernet har stor respekt for det samfunnsoppdraget vi
er satt til å løse. Samtidig har politikken gått i en retning
der det er innført økt skattetrykk både for vannkraft og
vindkraft. Dette reduserer både investeringsevnen til
fornybar selskapene og lønnsomheten i nye prosjekter som
er nødvendige for å løse klimamålene. Konsernet peker
på at et bredt energipolitisk forlik er nødvendig for å sikre
forutsigbare rammebetingelser for bransjen og en lang-
siktig politikk som gjør at vi kan nå klimamålene og sikre
nok kraft for framtidens behov.
Konsernet har i 2023 deltatt i et forskningsprosjekt
sammen med Hafslund Eco og Sintef der sensorteknologi
og surrogatfisk er tatt i bruk for å finne mer ut om hvilke
påkjenninger fisk utsettes for i møte med vannkraftverk
i elvene. Resultatene vil komme på nyåret og vil kunne
påvirke hvordan man planlegger og gjennomfører effektive
tiltak for fiskevennlige passasjer.
Odal Vindkraftverk har gjennom 2023 konstatert kvalitets-
utfordringer med flere turbinblad og lager, som har result-
ert i produksjonsutfordringer på grunn av turbiner som
har blitt stoppet. Skadene er en garantisak som selskapet
følger opp mot leverandøren. Reparasjonsarbeidet vil pågå
utover i 2024 ettersom reparasjonene er avhengig av vær,
temperatur og tilgang på kran.
I desember kjøpte konsernet 40 prosent av aksjene i
Nordic Booster, et lokalt selskap som bygger portable
batteri løsninger med styringssystemer. Selskapene skal
sammen utvikle batteri- og energiløsninger med styrings-
systemer, som skal bidra til lokale energiløsninger som
spiller sammen med forbruk og nettkapasitet.
Konsernets første deleide solkraftverk startet produksjon
i fjerde kvartal, selv om utfordrende grunnforhold har
medført at kraftverket ikke ferdigstilles før i løpet av
sommeren 2024.
Ytterligere kapital er tilført i utviklingsselskapet Solgrid, for
å bidra til økt takt i utviklingen av ytterligere solkraftverk i
Norge og Sverige, og selskapet har flere større prosjekter
til konsesjonsbehandling og under utvikling.
Konsernstruktur
Vannkraftvirksomheten drives gjennom de heleide
datterselskapene Akershus Energi Vannkraft AS,
Glomma Kraftproduksjon AS, Halden Kraftproduksjon
AS, Skien Kraftproduksjon AS, Lågen og Øvre Glomma
Kraftproduksjon AS og Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS.
Konsernet satser regionalt på fjernvarme gjennom
datterselskapet Akershus Energi Varme AS. Fjernvarme-
virksomheten har varmesentraler i Lillestrøm, Lørenskog,
Årnes, Sørumsand og Skedsmokorset.
Satsing på vindkraft drives gjennom det heleide datter-
selskapet Akershus Energi Vind AS, som eier 33,4 prosent
av Odal Vind AS.
Konsernets investeringer i solkraft ligger under det heleide
datterselskapet Akershus Energi Sol AS. Selskapet har
eierandeler i bakkemontert solkraft samt solenergi på tak
og fasade gjennom Solgrid AS, Solgrid Furuseth AS, Otovo
AS, Soleie AS og Solenergi FUSen AS.
Gjennom det heleide datterselskapet Akershus Energi
Infrastruktur, satser konsernet på grønn infrastruktur.
Selskapet har eierandeler i Svalun AS og Nordisk
Energikontroll AS, og har etablert Energihuset Lillestrøm
AS. Akershus Energi Infrastruktur har også investert i
Viken Hydrogen AS, som følger muligheter innen grønn
hydrogen. Eierandelen etter kjøp av aksjer i batteri-
styringsselskapet Nordic Booster ligger også her.
Konsernet har ingen vesentlige forsknings- og utviklings-
prosjekter.
41
Resultat, investeringer, finansiering og likviditet
Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet for 2023 et
rettvisende bilde av konsernets og Akershus Energi AS’
eien deler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Det har
ikke inntruffet ytterligere forhold etter regnskapsårets
slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere fore-
takets stilling og resultat.
Konsern
Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2023 er
ut arbeidet etter internasjonale regnskapsprinsipper
(IFRS), med sammenlignbare resultattall for 2022 og
balansetall for 2021 og 2022.
I forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskap for 2023
og anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper, har
konsernet utøvd skjønn og benyttet estimater og forut
-
setninger som grunnlag for regnskapsposter. Prinsipp-
anvendelse og beregningsmetoder er de samme som ble
benyttet i forrige årsregnskap (2022).
Konsernets årsresultat etter skatt for 2023 var 241
milli oner kroner, en reduksjon på 3 millioner kroner
sammenlignet med 2022. Resultatet for 2023 er preget
av høyere produksjon og vesentlig lavere kraftpris enn
foregående år, samtidig som økt skattetrykk har redusert
års resultatet betydelig.
Konsernets samlede driftsinntekter for 2023 var 2 327
millioner kroner, som er 1 446 millioner kroner lavere enn
i 2022, primært som følge av lavere oppnådde kraft
-
priser. EBITDA for 2023 på 1 471 millioner kroner er 1 131
millioner kroner lavere enn forrige år.
Dekningsbidraget er redusert med 1 126 millioner kroner
mot forrige år. Dette skyldes lavere oppnådde kraftpriser,
selv om produksjonsvolumet er økt med 18 prosent.
Lønns- og personalkostnader i 2023 ble 119 millioner
kroner, 15 millioner kroner høyere enn 2022. Dette
skyldes i hovedsak flere ansatte enn året før samt effekt
av årets lønnsoppgjør.
Andre driftskostnader i 2023 ble 357 millioner kroner,
8 millioner kroner lavere enn 2022. Høyprisavgiften er
redusert med 31 millioner kroner samtidig som økte
driftsprosjekter, digitalisering, økt fokus på cyber-
sikkerhet og inflasjon har økt andre kostnader.
Regnskapsmessige avskrivninger for 2023 er 2 millioner
kroner lavere enn 2022.
Andel resultat tilknyttede selskap i 2023 var minus 31
milli oner kroner, 120 millioner kroner lavere enn forrige
år. Dette skyldes i hovedsak resultatreduksjon fra Odal
Vind AS med 82 millioner kroner, som følge av lavere
kraftpriser og produksjons utfordringer som følge av
skader på turbinblad samt at NGK Utbygging AS har gitt
et negativt resultat på 13 millioner kroner.
Gevinst/tap på salg av tilknyttede selskap var null i 2023
mot gevinst på 114 millioner kroner i 2022. Dette skyldes
gevinster som følge av salg av OS-IX Eiendom Holding AS
og AE Bulk Co-Invest AS i fjor.
Netto finans i 2023 er på minus 84 millioner kroner, mot
minus 79 millioner kroner i 2022. Økte finanskostnader
forklares i hovedsak med økt negativ verdiendring på
aksjer i Otovo AS på 51 millioner kroner, samtidig som
rente inntekter er økt med 50 millioner kroner.
Skattekostnaden i 2023 er beregnet til 970 millioner
kroner, en reduksjon på 1 364 millioner kroner i forhold
til 2022. Av skattekostnaden kan 662 millioner kroner
henføres til skatt på grunnrenteinntekt, og de resterende
308 millioner kroner til alminnelig inntektsskatt.
Endringen i skattekostnaden forklares i hoved sak ved
reduksjon i alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt,
som følge av lavere kraft inntekter. Høyprisavgiften
kommer i tillegg, men er klassifisert under andre drifts
-
kostnader.
ÅRSBERETNING 2023
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
42
Konsernets kontantstrøm fra drift i 2023 var 997
millioner kroner, en reduksjon på 1 797 millioner kroner
i forhold til 2022. Endringen forklares i hovedsak med
lavere oppnådde kraftpriser.
Konsernets netto kontantstrøm i 2023 var på minus
705 millioner kroner. Konsernets kontantstrøm fra drift,
sammen med uttak fra fond, har blitt benyttet til å betale
skatter, utbytte, investeringer i driftsmidler og aksjer og
nedbetale gjeld. Konsernets likvide situasjon pr. 31.12.2023
er tilfredsstillende.
Konsernets totalkapital er pr. 31.12.2023 på 7 743 millioner
kroner, 2 110 millioner kroner lavere enn pr. 31.12.2022.
Endringen forklares med lavere finansielle plasseringer
og bankinnskudd etter betaling av skatter og gjeld.
Konsernets egenkapital pr. 31.12.2023 på 3 210 millioner
kroner gir en egenkapitalandel på 41,5 prosent, som er 13,5
prosentpoeng høyere enn pr. 31.12.2022. Økningen skyldes i
hovedsak at egenkapitalen har økt som følge av redusert
negativ sikringsreserve samt redusert totalkapital.
Konsernets rentebærende gjeld er pr. 31.12.2023 på 1 547
millioner kroner, en nedgang på 509 millioner kroner fra
året før. Netto gjeld pr. 31.12.2023 er på minus 145 millioner
kroner, en reduksjon på 1 361 millioner kroner i forhold
til forrige år. Tilgjengelig likviditet har i 2023 blitt redus-
ert med 1 869 millioner kroner til 2 593 millioner kroner.
Konsernet har en solid finansiell stilling pr. 31.12.2023, og
god evne til å realisere nye investeringer i fornybar energi.
Akershus Energi AS
Regnskapet for morselskapet avlegges etter forenklet
IFRS. Årets resultat etter skatt er 55 millioner kroner,
mot 61 millioner kroner i 2022. Lønnskostnader er økt
med 12 millioner kroner, som følge av flere ansatte og
effekt av lønnsoppgjør. Driftskostnader er omtrent på
nivå med fjoråret. Netto finans er økt med 13 millioner
kroner som følge av økte renteinntekter.
Akershus Energi AS har en netto kontantstrøm i 2023 på
minus 645 millioner kroner, 1 978 millioner kroner lavere
enn i 2022. Dette skyldes i hovedsak endring på konsern-
konto mot døtre samt innløsning av fondsplasseringer.
Selskapets totalkapital var pr. 31.12.2023 på 4 952 milli-
oner kroner, en reduksjon på 1 756 millioner kroner fra
31.12.2023, som forklares i hovedsak ved endring i opplån
konsernkonto.
Selskapet har pr. 31.12.2023 en soliditet på 23,6 prosent
mot 20,3 prosent pr. 31.12.2023. Dette skyldes i det
vesentlige reduksjon i totalkapital gjennom endring i
konsernkonto.
Finansiell risiko
Med økende grad av fornybar kraftproduksjon i energi-
miksen, kan det legges til grunn at framtidens energipriser
sannsynligvis vil fortsette å variere kraftig. Energikrisen
i Europa utløst av krigen i Ukraina er redusert, og gass-
prisene har kommet vesentlig ned. Samtidig spiller
vær situasjonen en vesentlig rolle i kraftprisens utvikling,
og rapporter som viser at Norge vil kunne komme i en
situasjon med kraftunderskudd i løpet av få år gjør at det
fortsatt er knyttet stor usikkerhet til framtidige kraftpriser.
Usikkerhet om ramme betingelser holdes stabile, skaper
også finansiell risiko.
Konsernets resultatutvikling er tett koblet til utviklingen i
de fundamentale forholdene i kraftmarkedet, som nedbør,
import/eksport, forbruk m.m. Basert på konsernets analyse
av forventet markedsutvikling og behov for forutsigbarhet,
gjennomføres transaksjoner for å sikre kontantstrøm og
øke avkastningen på konsernets investeringer. Dette styres
gjennom vedtatt risiko- og finansstrategi, og definerte
rammer fra styret for prissikring, rentesikring, valutasikring
samt rammer for plassering av kapital.
Konsernet har etablert interne systemer og rutiner som
sikrer en forsvarlig håndtering av selskapenes disposi-
sjoner innen krafthandels- og finansområdet.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
43
Risk Manager-funksjonen i konsernet har som oppgave
å foreta en uavhengig rapportering av konsernets risiko
til styret og revisjonsutvalget. Det er videre etablert en
gruppe som har regelmessige vurderinger av risikoen i
konsernet og effekten av ulike aksjoner i forretnings-
områdene innenfor handelsvirksomhet og investerings-
aktiviteter. Gruppen ledes av konsernsjef. For en nærmere
beskrivelse av konsernets risiko henvises til note 3 til
konsernregnskapet.
Det er et organisatorisk skille mellom front-office og
back-office/Risk Manager-funksjonen. Det rapporteres
løpende gjennom året til ledelsen og styret.
Konsernet har en definert risikostrategi som skal bidra til å
sikre omsetning av egen kraftproduksjon innenfor en valgt
risikoprofil. Strategien ble oppdatert og vedtatt i 2023,
og danner utgangspunkt for operative retnings linjer for
kjøp og salg av kraft og valuta i det fysiske og finansielle
engrosmarkedet. Produksjons porteføljen forvaltes etter
definerte rammer hvor det er fokus på styring av pris-,
valuta- og volumrisiko samt risiko knyttet til grunnrente-
beskatningen. Morselskapet har en definert risikostrategi
for håndteringen av renter, som danner operative retning-
slinjer for forvaltning av konsernets låneportefølje innenfor
en definert overordnet risikoramme. Gjennom de definerte
rammene styres den markedsrisiko, kredittrisiko, valu-
tarisiko og likviditetsrisiko som konsernet kan ta innenfor
en moderat risikoprofil.
Morselskapet forvalter også konsernets portefølje av
investeringer i aksjer, eiendom og grønn infrastruktur.
Porteføljen forvaltes gjennom definerte rammer for
risiko, og styres og rapporteres ut fra konsernets risiko-
eksponering. Styret mener at man gjennom etablerte
rammer og kontrollrutiner danner grunnlaget for å skape
gode resultater fra underliggende virksomhet framover.
Rating og verdivurdering
Det har nylig blitt gjennomført en ekstern verdivurdering
av konsernet. Arbeidet har lagt til grunn ulike verdivurder-
ingsmetoder og scenarioanalyser, og et midtpunkt av
disse analysene indikerer en verdi på 13,2 milliarder kroner
for 100 prosent av egenkapitalen i Akershus Energi pr.
31.12.2023. Dette gir en verdireduksjon på 0,1 milliarder kro-
ner i forhold til verdivurderingen fra året før. I sum skyldes
reduksjonen i hovedsak verdinedgang på eierposten i
Otovo. Pareto Securities har gjennomført vurderingen.
Ratingselskapet Scope foretok i desember 2023 en
kredittrating av konsernet og opprettholdt rating på A-.
Scope opprettholder også utsikten på ratingen på Stable.
Det er konsernets målsetting å holde ratingen stabil
i årene framover, også i en fase med investeringer i
eksisterende og nye områder.
Bærekraft
Styret oppdateres jevnlig gjennom året om progresjonen
for bærekraftarbeidet i selskapet og vektlegger bærekraft-
prinsipper i sin oppfølging. Selskapet jobber med alle de
tre delene av bærekraftaspektet, som er beskrevet mer
inngående under. Ytterligere informasjon finnes også i kon-
sernets bærekraftrapport, som er en del av årsrapporten.
Klima, natur og miljø (Environmental)
Konsernet skal produsere fornybar energi på en bære-
kraftig måte, og gi et positivt bidrag i arbeidet med
å redusere klimautslipp både gjennom økt fornybar-
produksjon og gjennom å redusere eget klimafotavtrykk,
samtidig som naturen ivaretas. I 2023 ble det produsert 2
692 GWh fra vannkraftvirksomheten, mens salgsvolum fra
fjernvarme/- kjøling var 263 GWh. Ved kraftstasjonene blir
betydelige mengder avfall samlet inn fra vassdragene, og
vi legger til rette for friluftsliv og sportsfiske samt fiske-
vandring og fisketelling. I fjernvarmevirksomheten benyttes
flere fornybare energiressurser, som flis/ pellets, varme-
pumpe, bioolje og solvarme. I tillegg produ seres fornybar
energi gjennom vind og sol i våre deleide selskaper.
Den mest bærekraftige energien er den som allerede er
bygget ut. Flere av vannkraftverkene i konsernet nærmer
seg 50 års drift, og har behov for rehabilitering av turbiner
og generatorer. På grunn av behov for konsesjons-
behandling av slike prosjekter, vil det ta tid å gjennom
-
føre disse, men flere av prosjektene vil kunne gi økt
energi produksjon gjennom oppgraderingene. Energi-
effektivisering av konsernets anlegg er også identifisert
som et mulig tiltak som kan redusere energibehovet og
frigjøre energi til markedet.
Solenergi på tak og fasade har liten negativ påvirkning på
naturen. Ved valg av lokasjon for solkraftverk, vil konsernet
fokusere på områder der kraftverket ikke forringer urørt
natur, og lete etter muligheter for kombinasjonsbruk av
tomtearealet. I begge tilfeller settes det av midler og
legges en plan for avhending enten gjennom konsesjons-
prosess for større parker eller i kontrakt med byggeier ved
etablering på tak/fasade.
Samfunn og sosiale forhold (Social)
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) har høyeste prioritet i
selskapet. HMS-leder skal bidra til at internkontroll-
systemet blir fulgt opp og til et kontinuerlig forbedrings-
arbeid når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Akershus
Energi har i sin strategi forankret høyt fokus på HMS, hvor
målet er null skader og et godt arbeidsmiljø. For å holde
kontinuerlig fokus på HMS og arbeidsmiljø er det lagt opp
til at HMS skal være første punkt på alle møter i konsernet
samt at alle ledere måles på antall Safety Walks og Positiv
Jobbdialoger månedlig.
Innen utgangen av juni 2023 var det krav om gjennom-
føring av aktsomhetsvurderinger i henhold til Åpenhets-
loven, som skal sikre at selskapet ivaretar grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sin
leverandørkjede. En redegjørelse etter gjennomførte
aktsomhetsvurderinger ble publisert på
www.akershusenergi.no innen fristen 30.06.2023. Det ble
ikke identifisert forhøyet risiko i våre leverandørkjeder,
som krevde handling i form av stans, forebygging eller
overvåking. Fram mot neste redegjørelse i juni 2024, vil
konsernet videreutvikle interne prosesser, vurderinger og
oppfølging av aktsomhetsvurderinger.
ÅRSBERETNING 2023
44
Økonomi og styring (Governance)
Med utgangspunkt i FNs ti Global Compact-prinsipper på
områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder,
miljø og antikorrupsjon, skal Akershus Energi tilfreds-
stille de forventninger som eiere og investorer stiller til
bærekraftige investeringer (ESG- Environmental, Social
and Governance).
Akershus Energi AS har nedfelt i sine rutiner at konsernet
skal opptre i samsvar med god forretningsskikk i gjennom-
føring av anskaffelser. Med god forretningsskikk mener vi
blant annet at:
• Vi skal opptre i samsvar med gjeldende lover og regler.
• Vi skal likebehandle tilbydere samt behandle de på en
respektfull måte.
Akershus Energi har som hovedregel at det skal være
konkurranse om anskaffelser så langt det er mulig, og har
standardiserte krav til dokumentasjon og innsyn samt
sanksjoner dersom det avdekkes brudd. I 2023 er
innkjøps policyen oppdatert, og det er etablert fire fokus-
områder som særskilt skal ivaretas i innkjøpsprosessen.
Disse er:
• Klima, natur og miljø
• Anstendige arbeidsforhold
• Grunnleggende menneskerettigheter
• IT-sikkerhet
Det ble i 2022 gjennomført en klimarisikoanalyse av
Akershus Energi i henhold til TCFD rammeverket (Task
Force on Climate-Related Financial Disclosures).
Oppdatering av klimarisikoanalysen skal skje hvert 2. år.
Det ble avdekket tre vesentlige, fysiske klimarisikoer, og
tre vesentlige overgangsrisikoer for selskapet.
Fysisk risiko:
• Kraftig nedbør og økning i årsnedbør
• Skred, herunder jord- flom-, kvikkleire- og sørpeskred
• Flom
Overgangsrisiko:
• Høyere avgifter på fossile råvarer og utslipp
• Lange konsesjonsprosesser og strengere konsesjons-
krav for å ivareta natur og miljø
• Begrenset tilgang til mineraler
Selskapets konsekvensmatrise ble benyttet for å vurdere
risiko og muligheter, og i det videre arbeidet vil klimarisiko
inngå i den øvrige risikostyringen av Akershus Energi, og
det vil etableres mål, tiltak og KPIer.
ÅRSBERETNING 2023
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
45
Akershus Energi konsern
Enhet 2023 2022
Antall ansatte stk. 90 85
Andel sykefravær av totalarbeidstid i året prosent 5,8 5,4
Totalt sykefravær av totalarbeidstid i regnskapsåret timer 8 836 6 950
Personskader antall 0 3
Antall dager siden siste skade med fravær antall 1 064 699
Antall dager siden siste skade uten fravær antall 383 147
Akershus Energi AS
Enhet 2023 2022
Antall ansatte stk. 39 34
Andel sykefravær av totalarbeidstid i året prosent 5,3 3,2
Totalt sykefravær av total arbeidstid i regnskapsåret timer 3 388 2 064
Personskader antall 0 0
Antall dager siden siste skade med fravær antall 7693 7 328
Antall dager siden siste skade uten fravær antall 383 4 141
Beskrivelse av
stillingsnivå/-gruppe
Andel kvinner i %
pr. stillingsgruppe
Kvinners kontante
ytelser, i % av
menns (gj.snitt)
Total 31 % 91,8 %
Gruppe 1 Konsernledelse inkl. konsernsjef. 57 % 78 %
Gruppe 2 Mellomledere 24 % 86,0 %
Gruppe 3 Ingeniører 33 % 71,9 %
Gruppe 4 Konsulenter/administrasjon/annet 52 % 101,9 %
Gruppe 5 Drift/prod. 4 % N/A
2 Lærling
Arbeidsmiljø og likestilling
Sykefraværet i konsernet var i 2023 totalt 5,8 prosent, fordelt på 1,4 prosent korttid
og 4,4 prosent langtid. Konsernet har i 2023 ikke hatt personskader.
Den 31.12.2023 er kvinneandelen i konsernet 31 prosent (29 prosent i 2022), for
mellomledere 24 prosent (29 prosent i 2022), for konsernledelsen 57 prosent (50
prosent i 2022) og for alle ledere til sammen 33 prosent.
Konsernet praktiserer likestilling mellom menn og kvinner, og HR-strategien
fokuserer på økt kvinneandel samt større mangfold i rekrutteringsarbeidet, både
når det gjelder kjønn, alder og bakgrunn. Det er behov for flere medarbeidere
og annen kompetanse for å nå konsernets strategi. Det pågår et kompetanse-
utviklingsarbeid, og dette skjer ved en kombinasjon av nyrekruttering, utvikling av
eksisterende medarbeidere og lederutviklingsprogram, for å nå de strategiske
målene. Det er en målsetning å utvikle medarbeiderne gjennom ulike livsfaser.
Kvinneandelen i Akershus Energi AS (morselskapet) er 49 prosent ved utgangen
av 2023 (19 av 39 er kvinner). Dette er en økning fra 47 prosent i 2022. Kvinne-
andelen i styret er 43 prosent ved utgangen av året.
Konsernet har ingen midlertidig ansatte. To menn har deltidsstilling. Det har vært
innleid vikarer fra vikarbyrå i forbindelse med sykdom og foreldrepermisjoner. Det
har vært foreldrepermisjoner gjennom året der 4 kvinner i gjennomsnitt har 23
ukers permisjonstid.
Bedriftens arbeid med bevisstgjøring rundt verdier og etiske retningslinjer, støttes
av ulike formelle og uformelle aktiviteter som er gjenopptatt etter pandemien, og
bidrar til å sikre et inkluderende arbeidsmiljø. Målet er et godt arbeidsmiljø for alle
og å forebygge og avdekke ulike former for uønsket adferd.
Oversikt over andel kvinner per stillingsgruppe og kontante ytelser i prosent av
menns, vises i tabellen til venstre.
ÅRSBERETNING 2023
46
Disponering av årets resultat
Årets resultat i Akershus Energi AS utgjør 54,9 millioner
kroner for 2023, og styret foreslår følgende disponering av
årsresultatet:
Avsettes til utbytte: 245,0 millioner kroner
Overføres fra annen egenkapital: 195,1 millioner kroner
Sum: 49,9 milli oner kroner
Årets utbytte er vurdert som forsvarlig ut ifra selskapets
avkastning, totalrisiko, likviditetssituasjon, framtidige
investeringsplaner og betalingsforpliktelser. Grunnlaget
for årets utbytte må etter styrets vurdering ses ut ifra
resultatene fra konsernets underliggende virksomheter.
Vannkraft
Virksomhetsområdet produserer vannkraft fra 9 heleide og
12 deleide kraftverk. I tillegg til kraftproduksjon omfatter
virksomhetsområdet også energiforvaltning av konsernets
samlede produksjonsportefølje av vannkraft fra egne og
deleide kraftverk. Inntektene fra salg av kraft er i euro, og
valutaterminkontrakter benyttes innenfor definerte rammer
for sikring av framtidig kontantstrøm i norske kroner.
Resultat etter skatt for 2023 ble 414 millioner kroner, en
økning på 253 millioner kroner fra året før. Dette skyldes
høy kraftproduksjon med relativt høy kraftpris, samtidig
som høyprisavgift er redusert og finansinntekter økt. I
tillegg er skattekostnad i prosent av resultat før skatt er
redusert fra 94 prosent i 2022 til 70 prosent i 2023.
Driftsinntekter for 2023 ble 1 978 millioner kroner, en
reduksjon på 1 402 millioner kroner i forhold til 2022.
EBITDA i 2023 ble 1 448 millioner kroner, 1 098 millioner
kroner lavere enn samme periode i fjor. Endringen i
EBITDA forklares ved at dekningsbidraget er redusert
med 1 108 millioner kroner og skyldes i hovedsak lavere
oppnådd kraftpris.
Lønns- og personalkostnader i 2023 ble 40 millioner
kroner, 2 millioner kroner høyere enn forrige år hoved-
sakelig som følge av lønnsoppgjøret.
Andre driftskostnader i 2023 ble 282 millioner kroner, 13
millioner kroner lavere enn forrige år. Endringen skyldes i
hovedsak at høyprisavgiften er redusert med 31 millioner
kroner samtidig som det har vært økt aktivitet i drifts-
prosjekter og digitalisering.
Investering i varige driftsmidler på 48 millioner kroner
omfatter, foruten løpende aktivitet, i hovedsak inve-
stering i damrehabiliteringer i Haldenvassdraget samt
investeringer i deleid virksomhet knyttet til rehabilitering
av transformator og utskiftning av kabler i Harpefoss
kraftverk.
Fjernvarme
Strategien for virksomhetsområdet legger hovedfokus
på fjernvarme og fjernkjøling rundt de store anleggene
i Lillestrøm og Lørenskog, men har også anlegg på
Sørumsand, Skedsmokorset og Årnes.
Resultat etter skatt for 2023 ble 26 millioner kroner, en
reduksjon på 11 millioner kroner fra året før.
Driftsinntektene i 2023 ble på 335 millioner kroner,
en reduksjon på 34 millioner kroner i forhold til 2022.
Økningen forklares med lavere pris, mens volumet har
vært noe høyere. Inntektene er redusert med strøm-
kompensasjon på 35 millioner kroner for 2023 mot 100
millioner kroner i 2022.
Salgsvolumet ble 263 GWh, 36 GWh høyere enn 2022.
Samtidig er varmeprisen redusert med 38 øre/kWh som
følge av lavere markedspriser på kraft.
EBITDA i 2023 ble 85 millioner kroner, 15 millioner kroner
lavere enn i 2022.
Dekningsbidraget er redusert med 9 millioner kroner.
Reduksjonen skyldes lavere salgspris, men på høyere
volum. Samtidig har brenselskostnader blitt noe redusert.
ÅRSBERETNING 2023
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
47
Lønns- og personalkostnader i 2023 ble 14 millioner
kroner, som er tilsvarende nivå som i 2022.
Andre driftskostnader i 2023 ble 62 millioner kroner, 6
millioner kroner høyere enn 2022 på grunn av høyere
kostnader til vedlikehold samt kostnadsføring av prosjekt.
Regnskapsmessige avskrivninger i 2023 ble 36 millioner
kroner, 4 millioner kroner lavere enn 2022.
Det er i 2023 investert til sammen 20 millioner kroner i
driftsmidler knyttet til ferdigstillelse av ny grunnlast,
vedlikehold og videre utbygging av infrastruktur.
Fjernvarmevirksomheten har siden oppstarten opplevd
sterk vekst. Pressede marginer og fokus på effektiv drift
preger nå virksomheten. Det blir viktig å styrke marginene
framover gjennom investering i nye produksjonskilder, for
å sikre god avkastning til eierne. Selskapet jobber med en
langsiktig plan for dette.
Vindkraft
Virksomhetsområdet drives gjennom det heleide datter-
selskapet Akershus Energi Vind AS, som eier 33,4 prosent
av Odal Vindkraftverk gjennom eierandelen i Odal Vind AS.
Resultat etter skatt for 2023 ble minus 23 millioner kroner,
92 millioner kroner lavere enn 2022. Dette skyldes i
hoved sak resultatandel fra tilknyttet selskap Odal Vind AS
på minus 9 millioner kroner. Vindkraftverkets resultat er
preget av produksjonsutfordringer som følge av skader på
vinger samt en resultatført utsatt skatteeffekt på grunn av
innføring av grunnrenteskatt i 2024. Vindkraftverket
produserte 320 GWh i 2023.
Driftsinntekter ble 6 millioner kroner i 2023, 2 millioner
kroner lavere enn i 2022. Driftsinntektene består av
tjenester som leveres til drift av Odal Vindkraftverk.
Lønn- og personalkostnader i 2023 ble 5 millioner kroner,
1 million kroner høyere enn i 2022.
Driftskostnadene for året endte på 5 millioner kroner, 2
millioner kroner høyere enn 2022.
Andel tilknyttet selskap ble minus 9 millioner kroner.
Dette er 92 millioner kroner lavere enn i 2022, og er
resultatandel fra eierskapet i Odal Vind AS.
Netto finans endte i 2023 på minus 15 millioner kroner, 8
millioner lavere enn i 2022. Reduksjonen skyldes renter
belastet på konsernkonto.
Solkraft
Virksomhetsområdet drives gjennom det heleide datter-
selskapet Akershus Energi Sol AS. Selskapet har eier-
andeler i solkraft samt solenergi på tak og fasade gjennom
Solgrid AS, Solgrid Furuseth AS, Otovo AS, Soleie
AS og Solenergi FUSen AS.
Resultat etter skatt for 2023 ble minus 118 millioner
kroner, 61 millioner kroner lavere enn i 2022. Reduksjonen i
2023 skyldes i hovedsak verdiendring på aksjer i Otovo AS.
Lønns- og personalkostnader i 2023 var 0,5 millioner
kroner, 1,5 millioner kroner lavere enn i 2022.
Driftskostnadene for året endte på 2 millioner kroner, som
er tilsvarende 2022.
Andel resultat tilknyttet selskap ble minus 9 millioner
kroner, 10 millioner kroner lavere enn i 2022. Dette skyldes
i hovedsak negativt resultatbidrag fra Solgrid AS, mens
Solenergi FUSen AS leverer et lite, positivt resultat.
Netto finans endte i 2023 på minus 109 millioner, 53
millioner lavere enn i 2022. Det vesentligste knytter seg til
verdiendringer på aksjer i Otovo AS, som er negativt med
106 millioner kroner i 2023 mot negativt med 56 millioner
kroner i 2022.
48
Grønn infrastruktur
Virksomhetsområdet er samlet i det heleide datter-
selskapet Akershus Energi Infrastruktur AS.
I virksomhetsområdet ligger eierandeler i Nordisk
Energikontroll AS og Svalun AS, som skal bygge og
investere i lokale energiløsninger til offentlige og private
bygg. I tillegg er Energihuset Lillestrøm AS etablert, og skal
stå for utvikling og bygging av et regionalt kompetanse-
senter for energi i Lillestrøm. Virksomhetsområdet har
også eierandeler i Viken Hydrogen AS. I 2023 ble det kjøpt
aksjer i batteristyringsselskapet Nordic Booster AS.
Virksomhetsområdet Grønn infrastruktur har i 2023 levert
resultat etter skatt på 1 million kroner, mot 114 millioner
kroner i 2022. Dette skyldes i det vesentlige endring i
gevinst ved salg av aksjer i OS-IX Eiendom Holding AS og
AE Bulk CO-Invest AS på 114 millioner kroner i 2022.
Netto finans er økt med 3 millioner kroner mot fjoråret.
Endringen skyldes høyere utbytte.
Energihandel
Virksomhetsområdet sørger for konsernets analyser av
kraftmarkedet og relevante makroøkonomiske forhold
samt utfører kraftsikring, valutasikring og trading innenfor
vedtatte rammer. Hensikten er å bidra til riktig estimering
av produksjon samt optimere og sikre forutsigbare
inntekter for selskapene det leveres tjenester til. Miljøet
kan også levere kraftforvaltning til kunder utenfor
konsernets struktur, eller tilby langsiktige kraftavtaler
til industrielle kunder. Her ligger i tillegg en eierandel
i Becour AS, som jobber for å forenkle og digitalisere
omsetning av fornybar energi.
Driftsinntekter består av tjenester levert til øvrige selskaper
i konsernet samt tilknyttede selskaper og andre forretnings-
messige aktiviteter. For 2023 utgjør drifts inntekter 12
millioner kroner, 1 million kroner høyere enn i 2022.
Lønns- og personalkostnader i 2023 ble 7 millioner kroner,
1 million kroner høyere enn året før.
Andre driftskostnader i 2023 ble 6 millioner kroner,
omtrent på samme nivå som i 2022.
Resultat etter skatt i 2023 ble minus 1 millioner kroner,
samme nivå som i 2022.
Ansvarsforsikringer
Konsernet har tegnet styreansvarsforsikring som dekker
ansvarsbetingede handlinger eller unnlatelse forårsaket
av styremedlem, daglig leder eller ledelsen som med fører
økonomisk tap for skadelidte. Forsikringen gjelder også
for personer som, på konsernets spesifikke anmodning,
har vært eller er medlem av styret i et selskap utenfor
konsernet.
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Konsernet har etablert en egen beskrivelse av retnings-
linjer for eierstyring og selskapsledelse. Prinsippene er i
all hovedsak basert på anbefaling fra Oslo Børs' utvalg og
anbefaling og føringer fra regnskapsloven. Det er styrets
vurdering at konsernets prinsipper og retningslinjer
for styring av virksomheten er overholdt i 2023. Styret
gjennomførte 7 møter i løpet av 2023, og revisjons-
utvalget hadde 5 møter. Det er gjennomført 4 eiermøter i
2023, hvor styreleder, på vegne av styret, konsernsjef og
representanter fra eier deltar.
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er
tilgjengelig på konsernets hjemmesider:
www.akershusenergi.no.
ÅRSBERETNING 2023
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Konsernsjef
Lillestrøm, 25. april 2024
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
49ÅRSBERETNING 2023
2023
Årsregnskap
Akershus Energi konsern
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
51ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Resultatregnskap konsern
1. januar - 31. desember
Beløp i millioner kroner
Noter
2023
2022
Salgsinntekter
5
2 265
3 663
Andre driftsinntekter
5
61
110
Sum driftsinntekter
2 326
3 773
Energi og overføringskostnader
5
380
699
Lønn og personalkostnader
5, 19, 21
119
104
Av
og nedskrivninger
5, 6, 7, 8, 9
1 37
138
Annen driftskostnader
5, 22
357
365
Sum driftskostnader
992
1 307
Driftsresultat
1 335
2 466
Andel resultat i tilknyttede selskaper
5, 10, 29
-31
88
Gevinst/tap på salg av tilknyttede selskaper
0,0
114
Finansinntekter
23
97
51
Finanskostnader
23
181
130
Netto finansposter
-84
-7 9
Resultat før skattekostnad
1 220
2 589
Skattekostnad
18
970
2 333
Årsresultat
250
256
Tilordnet:
Aksjonærer
241
244
Minoritetsinteresser
9
12
Resultat pr. aksje (kr pr. aksje)
25
1 208,2
1 218,9
Totalresultat
Årsresultat
250
256
Estimatavvik pensjon, før skatt
19
-1
-3 2
Beregnet skatt estimatavvik pensjon
0
8
Omregningsdifferanser
39
26
Endring sikringsreserve
11
504
314
Skattekostnad sikringsreserve
-111
-69
Totalresultat
681
502
Tilordnet:
Aksjonærer
673
490
Minoritetsinteresser
9
12
Lillestrøm, 25. april 2024
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
52ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Balanse konsern
31. desember
Beløp i millioner kroner
Noter
2023
2022
Eiendeler
Anleggsmidler
Immatrielle eiendeler
7, 8
211
212
Varige driftsmidler
5, 6, 8
3 096
3 131
Andel deleide verk
9
1 564
1 564
Investering i tilknyttede selskap
10
725
714
Derivater og finansielle anleggsmidler
11, 12, 19
188
296
Sum anleggsmidler
5 785
5 917
Omløpsmidler
Varebeholdning
14
9
2 5
Kundefordringer og andre fordringer
13
236
334
Derivater og finansielle eiendeler
11, 12
493
1 652
Bankinnskudd
15
1 221
1 926
Sum omløpsmidler
1 958
3 936
Sum eiendeler
7 743
9 853
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Innskutt egenkapital
465
465
Annen egenkapital
2 484
2 012
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
2 948
2 476
Minoritetsinteresser
262
265
Sum egenkapital
3 210
2 741
Langsiktig gjeld
Utsatt skatt
18
1 478
1 329
Andre avsetninger for forpliktelser
20
218
255
Lån
17
1 435
1 543
Sum langsiktig gjeld
3 132
3 126
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
16
47 0
1 383
Betalbar skattegjeld
18
93 1
2 122
Derivater
11, 12
0
480
Sum kortsiktig gjeld
1401
3 985
Sum gjeld
4 533
7 112
Sum egenkapital og gjeld
7 743
9 853
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Konsernsjef
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
53ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Kontantstrømoppstilling
1. januar - 31. desember
Beløp i millioner kroner
Noter
2023
2022
Kontantstrøm fra driftsaktiviteter
Kontantstrøm fra drift
99 7
2 794
Betalte renter
-61
-57
Betalte skatter
-2 122
-70 0
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter
-1 185
2 037
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Investering i varige driftsmidler
5, 6
-101
-157
Salg av varige driftsmidler og TSandeler
6, 10
-
310
Investering i tilknyttede selskap og andre aksjer
10
-78
-82
Plasseringer
1 214
-280
Mottatte renter
91
13
Mottatte utbytter fra tilknyttede selskap og andre aksjer
74
3
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
1 200
-193
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Opptak av ny gjeld
17
-
300
Nedbetaling av gjeld
17
-508
-509
Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer
27
-200
-300
Kontantinnskudd fra ikke kontrollerende interesser
-1 2
-10
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-720
-519
Periodens netto kontantstrøm
-7 0 5
1 325
Kontanter og bankinnskudd 1. januar
15
1 925
600
Kontanter og bankinnskudd 31. desember
15
1 221
1 925
Endring i kontanter og bankinnskudd
-70 5
1 325
Kontantstrøm fra drift:
Resultat før skatt
1 220
2 589
Av
og nedskrivninger
136
138
Verdiendringer uten kontantstrømseffekt
78
-149
Netto finansposter
-2 7
17
Endring arbeidskapital:
Endring varelager og fordringer
107
-113
Endring gjeld
16
-516
312
Kontantstrøm fra drift
997
2 794
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
54ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Endring i konsernets egenkapital
Beløp i millioner kronerEgenkap.
Aksje- Annen Sikrings- Omregnings- selskapetsMinoritets- Sum
kapital
Overkurs
egenkapital reserve differanser aksjonærinteresser egenkapital
Egenkapital 31.12.21
200
265
2 385
-544
-2 3
2 284
263
2 547
Årets resultat
-
-
24 4
-
-
244
12
256
Utvidet resultat
-
-
-24
245
26
247
-
247
Utbetalt utbytte
-
-
-300
-
-
-300
-1 0
-310
Egenkapitalkorreksjon
-
-
3
-
-
3
-
3
Egenkapital 31.12.22
200
265
2 308
-299
3
2 476
265
2 741
Årets resultat
-
-
241
-
-
241
9
250
Utvidet resultat
-
-
-2
394
39
431
-
431
Utbetalt utbytte
-
-
-200
-
-
-200
-1 2
-212
Egenkapitalkorreksjon
-
-
-1
-
-
1
-
-1
Egenkapital 31.12.23
200
265
2 347
95
42
2 948
262
3 210
Morselskapets aksjekapital på kr 199 846 000 er fordelt på 199 846 aksjer, hver pålydende kr 1 000.
Alle aksjer har lik stemmerett, og samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.
Sikringsreserve er poster som vil reverseres over utvidet resultat.
*Se note 10 tilknyttede selskap.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
55ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Noteoversikt konsern
Generell informasjons. 56 Note 01 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjelds. 76 Note 16
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippenes. 56 Note 02 Låns. 77 Note 17
Segmentinformasjons. 66 Note 05
Andre avsetninger for forpliktelsers. 81 Note 20
Testing for verdifalls. 70 Note 08
Finansinntekter og -kostnaders. 84 Note 23
Finansielle eiendeler og forpliktelser etter kategoris. 73 Note 11
Utbytte pr. aksjes. 85 Note 26
Finansiell risikostyrings. 62 Note 03 Utsatt skatt og skattekostnads. 78 Note 18
Varige driftsmidlers. 69 Note 06
Lønn og personalkostnaders. 82 Note 21
Andeler deleide verks. 71 Note 09
Netto valutagevinster/(tap)s. 85 Note 24
Derivaters. 75 Note 12
Nærstående parters. 85 Note 27
Konsernselskapers. 86 Note 29
Viktige skjønnsmessige vurderinger
og anvendelse av regnskapsprinsipper
s. 66 Note 04 Pensjons. 80 Note 19
Immatrielle eiendelers. 70 Note 07
Andre driftskostnaders. 84 Note 22
Investering i tilknyttede selskaps. 72 Note 10
Resultat pr. aksjes. 85 Note 25
Kundefordringer og andre fordringers. 76 Note 13
Ikke-balanseførte forpliktelsers. 85 Note 28
Varebeholdnings. 76 Note 14
Hendelser etter balansedags. 86 Note 30
Leieavtalers. 86 Note 31
Bankinnskudds. 76 Note 15
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
56ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 1 Generell informasjon
Akershus Energi AS med datterselskap er et energikonsern med virksomhet innen-
for områdene produksjon og salg av elektrisk energi basert på vannkraft, vindkraft og
solkraft, og produksjon og distribusjon av miljøvennlig fjernvarme. Konsernet har også en
egen investeringsportefølje innenfor grønn infrastruktur som i hovedsak har bestått av
eiendom og datasenter, men rettes mer over i grønne løsninger innenfor grønn hydrogen
samt bygge og investere i energiløsninger for offentlige og private bygg.
Morselskapet Akershus Energi AS eies 100 prosent av Akershus fylkeskommune.
Konsernets hovedkontor ligger i Lillestrøm kommune.
Akershus Energi AS har obligasjonslån notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2023
ble vedtatt av styret 25.04.2024.
Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved
ut arbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i
alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
2.1 Basisprinsipper
Konsernregnskapet til Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med International
Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRIC som fastsatt av EU.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kostprinsippet med følgende modifi-
kasjoner: Derivater knyttet til sikringsbokføring vurderes til virkelig verdi hvor effektiv del av
sikringene føres over totalresultat.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever
anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som
i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller
områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet
i note 4.
Standarder og fortolkninger som er trådt i kraft i 2023 og som konsernet har implementert:
Ingen av vesentlig betydning for konsernet i 2023.
Standarder og fortolkninger som ikke er trådt i kraft, hvor konsernet ikke har valgt tidlig
anvendelse: Ingen av vesentlig betydning for konsernet i 2023.
2.2 Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet viser samlet økonomisk resultat og balanse for Akershus Energi AS
og datterselskaper.
2.2.1 Datterselskaper
Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Konsernet anses å ha
kontroll når de har flertall av stemmene i selskapet og reell innflytelse.
Minoritetsinteresser presenteres som ikke-kontrollerende eierinteresser i den konsoli-
derte balanseoppstillingen i egenkapitalen.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert fortjeneste mellom
konsern selskaper er eliminert i konsernregnskapet.
2.2.2 Andel i deleide verk
Konsernet har eierandeler i kraftverk med delt eierskap. Konsernet disponerer selv
sin andel av den produserte kraften i disse anleggene, og dekker sin andel av drifts-
kostnadene. Konsernets andel i deleide kraftverk er behandlet som felleskontrollert
driftsordning i konsernregnskapet som medfører at vi regnskapsfører en andel av
resultat og balanse i de deleide verk.
2.2.3 Tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke
kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet
har mellom 20 prosent og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i
tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet
regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Anskaffelseskost
som overstiger virkelig verdi på identifiserte netto eiendeler i det tilknyttede selskapet
behandles som goodwill. Balanseført verdi av investeringer i tilknyttede selskap inklu-
derer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere
nedskrivninger (se note 2.5).
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper samt av- og
nedskrivning på identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet resultatføres og føres
mot balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egen-
kapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette med-
fører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på
enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det
tilknyttede selskapets forpliktelser.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
57ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets
tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap, med mindre
transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i
de tilknyttede selskaper omarbeides for å oppnå samsvar med konsernets regnskaps-
prinsipper.
2.3 Omregning av utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på
transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære
poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost
omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta, som
måles til virkelig verdi, omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for be regn-
ing av virkelig verdi. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
2.4 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av-
og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen
av driftsmidlet.
Løpende vedlikehold kostnadsføres, mens påkostninger legges til driftsmidlenes
balanseførte verdi eller balanseføres separat. Større periodiske vedlikeholdsarbeider
balanseføres, og avskrives over tiden fram til neste periodiske vedlikehold. Resterende
balanseført verdi på tidligere periodisk vedlikehold fjernes fra balansen.
Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres løpende i den perioden
utgiftene pådras.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eien-
delen er klar til bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, og restverdi, vurderes på hver balansedag og endres
ved avvik mellom beste estimat på balansedagen og tidligere anvendt levetid og rest-
verdivurdering.
Anlegg under utførelse er klassifisert som varig driftsmiddel og er oppført til kost inntil
tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før det
varige driftsmidlet er tilgjengelig for bruk.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp (det
høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved salg av et varig driftsmiddel resultatføres og utgjør forskjellen
mellom driftsmiddelets netto salgspris og balanseført verdi.
2.5 Immaterielle eiendeler
2.5.1 Fallrettigheter
Fallrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. I henhold til gjeldende
bestemmelser om hjemfallsrett, er fallrettigheter ansett å være tidsubegrensede eien-
deler, og avskrives derfor ikke. Eiendelen er gjenstand for en årlig nedskrivningstest.
2.5.2 Goodwill
Goodwill oppstår ved virksomhetskjøp og testes årlig for verdifall. Ved testing av behov
for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende
enheter.
2.5.3 Grunneierrettigheter
Rettigheten til å nyttiggjøre seg grunn er balanseført som en immateriell eiendel.
Grunneierrettigheter er oppført i balansen til verdien på tidspunktet for ervervet av
rettighetene. Rettighetene til å gjøre bruk av grunnen vurderes som evigvarende, og
avskrives derfor ikke. Eiendelen er gjenstand for en årlig nedskrivningstest.
2.5.4 Andre immaterielle eiendeler
Dette omfatter bl.a. konsesjoner, som avskrives over gjenværende konsesjonsperiode.
2.5.5 Elsertifikater
Elsertifikater er vurdert å falle inn under definisjonen av offentlig støtte etter IAS 20
Regnskapsføring av offentlig tilskudd og opplysninger om offentlig støtte, er i regnskapet
behandlet som et driftstilskudd betinget av egenprodusert kraft. Det vurderes å være
rimelig sikkert at Akershus Energi oppfyller vilkårene for tilskuddet samt at tilskuddet
vil bli mottatt, derfor innregnes sertifikatene til virkelig verdi på produksjons tidspunktet
som andre inntekter i resultatregnskapet. Eiendelen presenteres som en fordring i
balansen inntil sertifikatene tildeles. Ved tildeling blir sertifikatene klassifisert som
immateriell eiendel. Dersom det går mer enn én regnskapsperiode før Elsertifikatene
mottas, vurderes fordringen til den laveste av virkelig verdi på produksjons tidspunktet
og netto realisasjons- verdi, der verdiendringen føres som en justering av andre
inntekter. (Se note 2.18)
2.6 Sikringsbokføring
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponeringen mot kraftpris-, rente-
og valutarisiko. Grunneiererstatninger er også ansett til å ha en økonomisk sam variasjon
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
58ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
med derivater og kraftprisnivåer og inngår som en del av sikringsbokføringen. Alle
kontrakts inngåelser av finansielle derivater gjøres som et ledd i konsernet sikringsstrategi.
Sikringsstrategien utføres i samsvar med vedtatte retningslinjer. Konsernet benytter
sikringsbokføring når kriteriene for et sikringsforhold er etablert i tråd med reglene i
IFRS 9. Dette innebærer at det foretas en identifikasjon av sikringsinstrumentet, sikrings-
objektet, arten av risiko som sikres og konsernets vurdering av sikrings effektiviteten.
Derivater som benyttes som sikringsinstrumenter innregnes til virkelig verdi den dagen
kontrakten inngås, og måles deretter til virkelig verdi med verdi endringer over total-
resultatet i den grad sikringen er effektiv. Ved hver regnskaps avslutning blir det foretatt
en beregning av effektiviteten, og all ineffektivitet blir resultatført over resultat. Den
effektive delen av verdiendringene på sikrings instrumentet resirkuleres over resultat-
regnskapet når det sikrede objektet påvirker resultatregnskapet.
Virkelig verdi for derivater måles basert på noterte markedspriser når disse er tilgjengelig.
Når noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, estimerer konsernet virkelig verdi ved bruk
av verdsettelsesmodeller hvor den observerbare markedsinformasjon benyttes i så stor
utstrekning som mulig.
2.7 Finansielle instrumenter
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier:
a) Finansielle eiendeler målt til amortisert kost (2.7.1)
b) Derivater til virkelig verdi øremerket som sikringsinstrumenter (2.7.2)
c) Finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (2.7.3)
Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av
karakteristika ved de kontraktsmessige kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken
forretningsmodell konsernet legger til grunn i styringen av sine finansielle eiendeler. Med
unntak for kundefordringer, som ikke har et betydelig finansieringselement, innregner
konsernet en finansiell eiendel til virkelig verdi tillagt, hvis den finansielle eiendelen
ikke er målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader,
transaksjons kostnader.
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og
forpliktelser, eller derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring.
Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til
virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.
Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelig verdien er negativ, og behandles
regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler.
Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler og forpliktelser ved anskaffelse, og gjør en ny
vurdering av denne klassifiseringen ved hver rapporteringsdato.
2.7.1 Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er
oppfylt:
• Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta
kontrakts festede kontantstrømmer, og
• Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som
utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer.
Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av
effektiv rentesmetode og er gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat
når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.
Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer og andre
kortsiktige innskudd.
2.7.2 Derivater til virkelig verdi øremerket som sikringsinstrumenter
Derivater er ført i balansen til virkelig verdi, justert for netto endringer i virkelig verdi
over andre inntekter og kostnader.
Denne kategorien inneholder valutaterminer, rentebytteavtaler, kraftderivater og
grunneier forpliktelser.
2.7.3 Finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernet har eiendomsinvesteringer som faller inn under eiendeler til virkelig verdi over
resultat (se note 2.19).
2.7.4 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Finansielle forpliktelser måles ved første gangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte
henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles finansielle forpliktelser til
amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Leverandørgjeld måles til virkelig
verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til
amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetode.
2.7.5 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernet har ikke finansielle forpliktelser med verdiendring over resultat.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
59ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
2.7.6 Regnskapsføring og måling
Eiendomsinvesteringer til virkelig verdi over resultatet presenteres i resultatregnska-
pet som finansinntekt eller finanskostnad i den perioden de oppstår. Realiserte og
urealiserte gevinster og tap, inkludert renteinntekt og utbytte knyttet til øvrige finans-
ielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, presenteres i resultatregnskapet som
netto finansposter i den perioden de oppstår.
Renter på finansielle instrumenter til amortisert kost beregnes etter effektiv rente
metode og føres over resultatet under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert
som amortisert kost føres over resultatet under finansinntekter når konsernets rett til
utbytte er fastslått.
Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis
markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller hvis verdipapiret ikke er børsnotert, bruker
konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter
anvendelse av informasjon fra nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, hen-
visning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontant-
strøm og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig
grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.
Konsernet gjør avsetning for forventede tap på kundefordringer etter forenklings-
metoden. Det gjøres ved å foreta en vurdering av forventet tap av fordringene på
balanse tidspunkt.
2.8 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.
Anskaffelses kost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO).
2.9 Kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd omfatter bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige
investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid, og trekk på kassekreditt.
I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
2.10 Lån
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag
for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert
kost beregnet ved bruk av effektiv rente-metoden. Forskjellen mellom det utbetalte
lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over
lånets løpetid.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å
utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Første års avdrag på
langsiktige gjeldsposter klassifiseres som annen kortsiktig gjeld.
2.11 Skatt
2.11.1 Alminnelig inntektsskatt
Skattekostnaden på alminnelig inntekt består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt.
Betalbar skatt beregnes i samsvar med gjeldende skattebestemmelser og skattesatser
på balansedagen. I tillegg beregnes det utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller
mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av
gjeldsmetoden. Utsatt skatt beregnes ikke på goodwill.
Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i
en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet
verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt
skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som er vedtatt eller i det alt
vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte
skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar
inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og
tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for revers-
ering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i
overskuelig framtid.
Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse knyttet til alminnelig inntektsskatt pre-
senteres netto dersom konsernet har rett til å motregne de innregnede beløp.
2.11.2 Særregler for skattlegging av kraftforetak
Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med eiendoms-
skatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt.
Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det
enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen
er satt til 1,3 øre pr. kWh. Naturressursskatten avregnes krone for krone mot alminnelig
inntektsskatt. Naturressursskatt som ikke kan avregnes mot alminnelig inntektsskatt
balanseføres med tillegg av renter dersom det er sannsynlig at den vil kunne utlignes i
senere år. Ikke utlignet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring
i balansen. I den grad naturressursskatt blir konstatert å være en endelig kostnad, vil
kostnaden anses å være en ordinær driftskostnad da den er inntektsuavhengig.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
60ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Grunnrenteskatten utgjør 57,7 prosent av kraftstasjonenes normerte resultat utover
beregnet friinntekt. Grunnrenteinntekten for de enkelte kraftverk beregnes på grunnlag
av kraftverkets produksjon time for time multiplisert med spotpris for den korrespon-
derende timen, med unntak av konsesjonskraft og visse kontrakter hvor faktisk pris
legges til grunn. I beregnet inntekt gis det fradrag for faktiske driftskostnader samt
investeringer og påkostninger for kraftverket og skattemessige avskrivninger. Gevinst og
tap ved salg av varige driftsmidler inngår ved beregning av grunnrenteinntekt. Det gis
fradrag for en friinntekt som beregnes på grunnlag av skattemessige verdier på drifts-
midler i kraftverket, multiplisert med en normrente som fastsettes årlig av Finansde-
partementet, og for 2023 er denne fastsatt til 3,0 %, som er en etter skattrente. I tillegg
gis det fradrag for såkalt grunnrenterelatert selskapsskatt, hvor det tas utgangspunkt
i de samme inntekts- og kostnadsstørrelser som brukes ved fastsettelse av grunnren-
teinntekten for det enkelte kraftverk. Investeringer og påkostninger skal likevel avskrives
etter skattelovens alminnelige regler og ikke fradragsføres direkte i grunnrenterelatert
selskapsskatt. Dersom grunnrente- relatert selskapsskatt er negativ, fradragsføres null
dette året, og underskuddet fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere
inntektsår uten renter.
Skattekostnad knyttet til grunnrenteskatt består av betalbar skatt og endring i utsatt
skatt. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår ved beregning av grunnrente-
inntekt. Negativ grunnrenteinntekt inngår som en del av grunnlaget for beregning av
utsatt skatt/ skattefordel i grunnrentebeskatningen sammen med utsatt skatt/skatte-
fordel knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen.
Negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk kan samordnes med positiv grunnrenteskatt fra
andre kraftverk.
Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse vedrørende grunnrenteinntekt presen-
teres netto dersom konsernet har rett til å motregne de innregnede beløp. Utsatte
skatteposisjoner knyttet til alminnelig inntekt utlignes ikke mot utsatte skatte posisjoner
knyttet til skatt på grunnrenteinntekt.
Kraftproduksjonsvirksomhet belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7
prosent av beregnet takstverdi. Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultat-
føres som ordinære skatter. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad.
Fra 28.09.2022 til 30.09.2023 ble vannkraftproduksjon ilagt en avgift på 23 % av kraft-
pris som overstiger 70 øre per kWh. Tap på finansielle kontrakter som er inngått før
28.09.2022 og som er inngått til reell sikring av inntekter fra kraftproduksjon, kan
trekkes fra ved beregningen. Avgiften beregnes separat for kraft som omsettes til
spotmarkedspris, konsesjonskraft, uttaksretter og egenkraft. Denne høyprisavgiften
klassifiseres som annen driftskostnad.
2.12 Pensjon
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte
ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. P ensjons forpliktelsen
beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.
Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige
utbetalinger med markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forut-
setningene føres mot totalresultat i den perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser (planendring) kostnadsføres eller inntektsføres
løpende i resultatregnskapet.
Konsernet har en innskuddsbasert pensjonsordning som er obligatorisk for alle ny ansatte.
Selskapets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen kostnadsføres som
pensjonskostnad. I forbindelse med overgangen til innskuddsordning ble det etablert en
kompensasjonsordning for de ansatte som ble overført, kostnaden knyttet til ordningen
er ført som pensjonskostnad.
2.13 Konsesjonskraft og grunneiererstatninger
2.13.1 Konsesjonskraft
Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig
pris. Akershus Energi konsernet har som offentlig kraftforetak evigvarende konsesjoner,
og har forpliktelser til å levere konsesjonskraft tilsvarende et avtalt volum. Levering av
konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. For
enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått avtale om finansielt oppgjør, hvor Akershus
Energi faktureres forskjellen mellom spotpris og konsesjonskraftprisen. Beregnet for
-
pliktelse knyttet til salg av konsesjonskraft til en pris lavere enn spotpris, samt finansiell
forpliktelse for konsesjonskraft som gjøres opp finansielt, balanseføres ikke. Forpliktelse
for konsesjonskraft som gjøres opp finansielt er beregnet og spesifisert i note 20.
2.13.2 Grunneiererstatninger
Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger som er regnskaps-
ført som finansielle forpliktelser. Forpliktelsene er knyttet opp mot kraftpriser og
konsumprisindeks og innregnes til virkelig verdi over totalresultatet. Deler av grunneier-
erstatningene ytes i form av frikraft og gjøres opp finansielt. Den finansielle forpliktelsen
som oppstår her vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over totalresultatet.
2.14 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og
rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
61ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur vurderes gruppen under
ett. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen.
Konsesjonsavgift er vurdert å falle inn under bestemmelsen i IAS 37 om gjensidig uopp-
fylte kontrakter. Konsesjonsavgift er vurdert som en løpende ytelse, det er derfor ikke
balanseført noen forpliktelse.
2.15 Inntektsføring
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto
etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag på leveringstidspunktet.
Konsernets kraftproduksjon selges via den nordiske el-børsen Nasdaq og ved bilaterale
kontrakter. Produsert/levert volum multiplisert med oppnådd salgspris inntektsføres
i regnskapet. I tillegg til fysisk handel med kraft foretas det også handel i finansielle
kraftkontrakter (futures, forwards og opsjoner) som ledd i økonomisk sikring av egen
produksjonsportefølje.
I tillegg til forvaltning av egen kraftproduksjon drives det i konsernet også en egen trad-
ingaktivitet med kjøp og salg av finansielle kraftkontrakter. Regnskapsmessig vurderes
finansielle kraftkontrakter på tradingaktivitet til virkelig verdi, og verdiendringer resultat-
føres som en del av salgsinntektene.
Utbytteinntekter fra andre enn datterselskap og tilknyttede selskap resultatføres når
rett til å motta betaling oppstår.
2.16 Leieavtaler
Konsernet anvender IFRS 16 ved bokføring av leiekontrakter.
På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner konsernet som leietaker forpliktelsen til
nåverdien av framtidige leiebetalinger og en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten
til å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden (bruksretteiendelen). Leietaker
må vise rentekostnader på leieforpliktelsen og avskrivningskostnad på bruksrett-
eiendelen separat i resultatregnskapet.
Følgende praktiske tilnærminger og frivillige unntak knyttet til leieavtaler som tidligere
er klassifisert som operasjonelle leieavtaler, er lagt til grunn på tidspunktet for
førstegangs anvendelse:
• Unntak fra å regnskapsføre leieavtaler som avsluttes innen 12 måneder og leieavtaler
på eiendeler med lavere verdi enn 50 tusen kroner.
• Immaterielle eiendeler er valgt holdt utenfor IFRS 16. Leide konsesjoner eller
betalinger for lisenser til kraftproduksjon og lignende er derfor ikke regnskapsført i
henhold til IFRS 16.
En leieforpliktelse vil bli revurdert under gitte hendelser og omstendigheter, som ved
endring i leiebetingelser, endringer i framtidige leiebetalinger som følge av endringer av
en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt beløp. Generelt vil endringen
som følge av remåling av forpliktelsen bli justert mot bruksretteiendelen med et
tilsvarende beløp.
Bruksretteiendeler og leieforpliktelsen vil ikke bli vist på egne linjer i balanse-
oppstillingen, men effektene blir vist i egen note om leieavtaler.
2.17 Utbytte
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tids-
punkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
2.18 Offentlige tilskudd
Offentlige investeringstilskudd behandles regnskapsmessig som en reduksjon av balanse-
ført verdi på de aktuelle driftsmidlene. Konsernet mottar støtte fra Enova, og dette
regnskapsføres som fradrag i de aktuelle driftsmidlene. I etterfølgende perioder vil dette
gi reduserte avskrivninger. Konsernet mottar elsertifikater for deler av kraftproduksjonen,
som inntektsføres ved tildeling, se note 2.5.5.
2.19 Eiendom
Forretningsområdene våre har investeringer i aksjer og andeler. Investeringer i aksjer
vurderes til virkelig verdi i de tilfeller der vår eierandel er under 20 prosent. I de tilfeller vi
eier mellom 20 og 50 prosent vurderer vi dette som tilknyttet selskap og benytter egen-
kapitalmetoden.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
62ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 3 Finansiell risikostyring
3.1 Finansielle risikofaktorer
Konsernets hovedvirksomhet er produksjon og salg av kraft. Deler av produksjonen
prissikres gjennom finansielle kraftkontrakter. Kraften omsettes i euro og alt veksles
til norske kroner. Deler av valutastrømmen sikres ved inngåelse av finansielle valuta-
kontrakter i henhold til risikostrategi vedtatt av styret.
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer risiko:
• Markedsrisiko
• Kredittrisiko
• Operasjonell risiko
Alle disse typer risiko medfører potensiale for økonomisk tap. Under gitte omstendigheter
kan økonomiske tap også gi likviditetsutfordringer, og dette omtales som likviditetsrisiko.
Akershus Energi har operative retningslinjer for forvaltning av konsernets eksponering i
finans- og kraftmarkedet. De operative retningslinjene er forankret i overordnede risiko-
rammer vedtatt av styret.
Konsernets sikringsaktiviteter er ansett som en økonomisk sikring som kvalifiserer til
sikringsbokføring iht. IFRS 9. Dette medfører at resultateffekter utsettes til den perioden
kraftsalget eller rentekostnaden inntreffer. Et vilkår for sikringsbokføring er at det er
en økonomisk sammenheng mellom objekt og sikringsinstrument. Konsernets kraftverk
er i all hovedsak elvekraftverk, og 75 prosent av produksjonen ligger i Glomma-/Lågen-
vassdragene, hvor det er relativt liten variasjon i vannføring fra år til år. Beregninger
viser at det i løpet av de siste 10 årene er svært få måneder som har avveket mer enn 10
prosent fra normalen.
Det er gitt rammer for sikringsgrad på både kraft og valuta, og sikringsgrad beregnet
ut fra prognoser for produksjonsvolum og kontantstrøm i euro kontrolleres minimum
månedlig.
I tillegg til sikringshandler drives det i perioder en svært begrenset tradingaktivitet. Den
frittstående handelen innenfor kraftderivater styres ved hjelp av Value at Risk–metoden
(VaR) som benyttes for å styre markedsrisiko slik at definert tapsramme ikke over-
skrides. VaR er et risikomål som beskriver potensielt tap over en gitt periode og med et
gitt konfidens nivå. Akershus Energi handler normalt i likvide finansielle markeder der
lukkeperioden kan settes til et døgn. Konfidensnivå i VaR-beregningen har de siste årene
vært på 95 prosent. Pr. 31.12.2023 er det ingen åpne tradingposisjoner.
Konsernets Risk Manager skal gi en uavhengig oversikt over konsernets samlede risiko
med spesielt fokus på finansiell markedsrisiko. Det er også etablert en risikogruppe
som har løpende fokus på den totale risikoen i konsernet og effekten av ulike ageringer
innenfor forretningsområdene, spesielt innenfor handelsvirksomheten.
Back Office-funksjonen står for uavhengig registrering og oppgjør for finansiell handel.
Middle Office-funksjonen er ansvarlig for overvåkning av rammeoverholdelse og
uavhengig rapportering fra porteføljene.
3.2 Markedsrisiko
Konsernets viktigste eksponeringer for markedsrisiko er:
3.2.1 Kraftpris
Produksjonen selges hovedsakelig til referert Nord Pool spotpris for Oslo. Inntekt fra
fysisk kraftsalg svekkes ved lav kraftpris. En vanlig sikringsstrategi innebærer å selge
kraft finansielt til fast pris, slik at egenkapitaleffektene på de finansielle instrumentene
virker i motsatt retning av inntekten fra fysisk salg. De finansielle instrumentene skal gi
positive egenkapitaleffekter ved lave priser. Derved vil høye priser gi tap på finansielle
instrumenter brukt i økonomisk sikring av kraftsalgsinntektene.
Konsernet hadde ingen kraftkontrakter med åpne posisjoner pr. 31.12.2023.
Etter et år med svært høye kraftpriser i 2022 har prisene falt gjennom store deler av 2023
som følge av mye nedbør i Sør-Norge og gode reserver i gasslagrene i Europa. September
ble levert på kun 1 EUR/MWh, men kjølig vær har løftet prisnivået i Sør-Norge til rundt 80
EUR/MWh mot slutten av året og inn i 2024. Politisk uro i Europa og rapporter som viser
at Norge vil kunne komme i en situasjon med kraftunderskudd i løpet av få år, medfører
at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til framtidige kraftpriser.
3.2.2 Valutakurs EUR-NOK
Kraftprisen for våre salg kvoteres i EUR/MWh. Høy verdi på euro gir høy verdi på våre
inntekter målt i norske kroner. Normalt valutasikres kontantstrøm knyttet til kraft-
sikringskontrakter gjennom forhåndssalg av euro til et fast kursforhold EUR/NOK ved
hjelp av terminkontrakter. På den måten vil styrket verdi på euro (svekket norsk krone) gi
negative egenkapitaleffekter over totalresultatet på de finansielle instrumentene brukt i
valutasikring.
Konsernet hadde ingen kraftkontrakter med åpne posisjoner pr. 31.12.2023.
Kronekursen har svekket seg mot euro gjennom 2023 fra rundt 10,5 ved årets
begynnelse til nærmere 12 i juni og november og ned igjen mot 11,2 ved inngangen til
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
63ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
2024. I likhet med kraftprisen preges kronekursen fortsatt av den urolige situasjonen i
Europa.
3.2.3 Renter
I noen grad anvendes også finansielle derivater for styring av renterisiko i gjelds- og
plasseringsporteføljer. I de aktuelle avtaler er Akershus Energi forpliktet til å betale
en fast rente. Samtidig mottar selskapet en flytende rente. Disse rentebytteavtalene
gir positiv kontantstrøm når rentene stiger og negativ kontantstrøm når rentene går
ned. Hensikten er å nøytralisere effekten av at låneporteføljen får økte rentekostnader
ved stigende rente, og bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko knyttet til rente-
kostnadene.
En sensitivitetsanalyse hvor alle NIBOR-renter er redusert med 1 prosentpoeng gir en
negativ verdiendring på rentebytteavtalene på 17 millioner kroner etter skatt (2022: 20
millioner kroner), og reduserer egenkapitalen over totalresultatet. At selskapet samtidig
vil tjene på lavere rentekostnader på andre lån er ikke hensyntatt i analysen.
Rentenivået, både korte og lange renter, har gjennom hele 2023 fortsatt stigningen fra
foregående år. Utsiktene for at det skal snu lar foreløpig vente på seg..
3.2.4 Eiendomsverdier
Konsernet har hatt en eiendomsportefølje bestående av investeringer i eiendomsfond
uten gjeld, investeringer i eiendommer sammen med partner, og egne investeringer i
eiendomssyndikater. Porteføljen er delvis realisert gjennom de siste to årene og det
vesentligste er realisert ved utgangen av 2022. Risikoen ved årsskifte er derfor marginal
da aksjer med inngangsverdi på 50 millioner kroner gjenstår.
Eiendomsinvesteringer er nærmere beskrevet i note 10 og 11.
3.3 Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår i hovedsak som følge av konsernets plassering av overskudds-
likviditet i finansielle aktiva. Det er gitt retningslinjer for konsernets samlede kreditt-
vektede eksponering, samt at det er definert krav til kredittkvalitet, og det er definert en
maksimal eksponering pr. debitor.
All handel i standard kraftderivater cleares gjennom bank. Det er motpartsrisiko knyttet
til alle finansielle instrumenter. Konsernets motpartsrisiko kan oppsummeres for de
ulike klasser som følger:
Foretakets Foretakets Foretakets
Klasse eksponering eksponering eksponering
31.12.2023 31.12.2022 31.12.2021
Motpart (mill. kr) (mill. kr) (mill. kr) Kredittkvalitet
Finansielle Skandinaviska Enskilda
-
-
-
S&P rating A+ og bedre.
kraftkontrakter Banken AB Vurderes som svært god.
Finansielle Store nordiske banker
-
1,7
17,0
S&P rating A+ og bedre.
valutakontrakter Vurderes som svært god.
Rentederivater Store nordiske banker
54,0
58,1
23,3
S&P rating A+ og bedre.
(swaper) Vurderes som svært god.
Rentefond DNB Likviditet kort F, DNB
471,7
1 636,2
1 330,0
Rentefond med lav risiko.
Likviditet Institusjon F,
Storebrand Likviditet C,
Fondsforvaltning PLUSS
kort likviditet II
Bankinnskudd DNB, SEB, SB1 Østlandet,
1 220,9
1 925,5
599,7
S&P rating A+ og bedre.
SR Bank Vurderes som svært god.
Fordringer Kundefordringer og andre
223,4
299,4
211,2
Diverse kunder/
korte fordringer fordringshavere.
Det er ingen ytterligere sikkerhet for disse motpartene. Fordringer er eksklusive for-
dringer på offentlige myndigheter.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
64ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Tabellene nedenfor viser verdier for henholdsvis 2023, 2022 og 2021 (beløp i mill. kr)
2023
Inntil 1 mnd
1 - 3 mnd
3 - 12 mnd
1 - 5 år
Over 5 år
Lån (renter og avdrag)
2,5
4,8
136,0
1 039,4
523,7
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld
109,3
118,7
11,4
-
-
Derivater med negativ verdi
-
-
-
-
-
Grunnerstatninger
0,5
1,0
4,3
16,1
*)
Konsesjonskraftforpliktelse
1,1
2 ,1
9,6
31,5
*)
Sum
113,3
126,6
161,3
1 087,0
523,7
2022
Inntil 1 mnd
1 - 3 mnd
3 - 12 mnd
1 - 5 år
Over 5 år
Lån (renter og avdrag)
4,8
10,1
548,9
860,7
842,7
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld
227,7
198,3
12,8
-
-
Derivater med negativ verdi
41,3
78,0
361,0
-
-
Grunnerstatninger
1,0
1,9
8,8
23,3
*)
Konsesjonskraftforpliktelse
2,7
5,3
23,9
55,8
*)
Sum
277,4
293,6
955,3
939,7
842,7
2021
Inntil 1 mnd
1 - 3 mnd
3 - 12 mnd
1 - 5 år
Over 5 år
Lån (renter og avdrag)
4,4
9,3
546,5
837,8
1 069,7
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld
115,2
151,3
63,4
-
-
Derivater med negativ verdi
66,8
127,2
593,1
165,5
-
Grunnerstatninger
0,5
0,9
4,2
12,0
*)
Konsesjonskraftforpliktelse
0,9
1,7
7,8
12,5
*)
Sum
187,8
290,4
1 215,0
1 027,8
1 069,7
'*) Konsesjoner, og forpliktelsene, er evigvarende. Konsesjonsforpliktelse er ikke balanseført.
3.4 Likviditetsrisiko
Konsernets likviditetsrisiko er knyttet til at løpende innbetalinger ikke samsvarer med
forfallstidspunkt på løpende forpliktelser. Konsernet følger dette opp ved å ut arbeide
prognoser som viser forventet likviditetsutvikling for de nærmeste 12 måneder.
Prognosene har forholdsvis høy detaljeringsgrad. I tillegg utarbeides prognoser for de
neste 5 årene på et mer aggregert nivå.
Forfallsanalyse av finansielle forpliktelser viser de gjenværende kontraktsmessige for-
fallene, delt inn i tidsperioder. Det er udiskonterte kontantstrømmer som er med i opp-
stillingen, det vil si at for et lån er både renter og avdrag tatt med.
3.5 Risiko knyttet til egenkapitalforvaltning
Egenkapital i forhold til netto lån:
Konsernets økonomiske stilling anses som solid. Likvidbeholdningen er i hovedsak
tenkt å dekke kortsiktige forpliktelser, og konsernets egenkapital er pr. i dag i hovedsak
knyttet opp mot anleggsmidlene i balansen.
Gjennom nye låneopptak i 2020/2021 og videreføring av trekkrettigheter i bank, har
konsernet sikret tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre planlagte aktiviteter framover
samt midler til evt. sikkerhetsstillelser.
Det er etablert en utbyttemodell som sikrer konsernet forutsigbarhet for utbytter til eier.
Kraftprisene for 2023 ble notert på et historisk høyt nivå selv om det har vært en
markant nedgang siden 2022, og dette har gitt konsernet god kontantstrøm gjennom
året. Økning av grunnrenteskattesatsen fra 37 til 45 % med virkning fra 01.01.2022 og en
midlertidig høyprisavgift, har gitt en marginalskatt på 90 % på vannkraftinntekter over
70 øre/kWh. Høyprisavgiften ble avviklet i forbindelse med Statsbudsjettet for 2024
og marginalskatten er nå 67 %, som fortsatt er høyt, men konsernet anser likevel den
finansielle situasjonen som svært god ved årsskifte.
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Total rentebærende gjeld
1 547,1
2 055,7
2 264,3
-
kontanter og bankinnskudd
1 220,9
1 925,5
599,7
finansielle plasseringer
471,7
1 636,2
1 330,0
= Netto rentebærende gjeld
-145,5
-1 505,9
334,6
+ Sum egenkapital
2 942,3
2 741,0
2 546,5
= Sum rentebærende gjeld og egenkapital
2 796,8
1 235,1
2 881,1
Gearing (%)
-5,2 %
-121,9 %
11,6 %
Finansielle plasseringer omfatter kortsiktige finansplasseringer som raskt kan konverteres til likvider.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
65ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
3.6 Konsernets kapitalstyring
Akershus Energi har etablert en strategi for kapitalstyring for å sikre at konsernet har
tilfredsstillende finansiell fleksibilitet på kort og lang sikt, og at konsernet kan opprett-
holde en høy kredittverdighet.
Konsernets investeringsaktiviteter innen fornybar energi kan skape økt behov for ekstern
finansiering. Konsernet har plassert overskuddslikviditet i lett omsettelige investeringer
som skal kunne realiseres innen rimelig tid dersom kapitalbehovet melder seg. En
eventuell økt gjeldsbelastning vil medføre en større usikkerhet knyttet til konsernets
framtidige resultater. Det er derfor blant annet vedtatt følgende overordnede føringer for
konsernets risikostrategi:
• Konsernets risiko skal begrenses slik at det er minimal sannsynlighet for å måtte
avhende anleggsmidler.
• Konsernets risiko skal styres i forhold til et mål om en ekstern rating på BBB stable.
• Konsernets tilgjengelige likviditet skal styres slik at det skal være lav sannsynlighet
for likviditetsproblemer.
3.7 Vurdering av virkelige verdier
For verdipapirer og kraftkontrakter med omsetningskurser pr. 31.12.2023, brukes
dette som grunnlag for beregning av virkelig verdi. For obligasjoner, gjeld (kun note-
opplysninger), grunneiererstatningsforpliktelser og andre renteinstrumenter, brukes
anerkjente verdsettelsesmetoder for beregning av verdien pr. 31.12.2023. Forut setningene
i metoden er norske og europeiske renter pr. 31.12.2023, i tillegg til swapspreader
(kreditt risiko) knyttet til de enkelte verdipapirene.
For eiendomsfond og andre eiendomsinvesteringer som vurderes til virkelig verdi,
benyttes virkelig verdirapporter fra forvalter, som igjen bygger på eksterne verdi-
vurderinger.
For valutaterminkontrakter brukes verdisetting basert på verdier fastsatt av store norske
eller internasjonale banker.
For kraftkontrakter som ikke er notert på Nasdaq, er markedspris basert på estimat/
anslag fra ekstern megler.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
66ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 4 Viktige skjønnsmessige vurderinger og anvendelse
av regnskapsprinsipper
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet og anvendelse av konsernets regnskaps-
prinsipper, må selskapets ledelse anvende skjønn, foreta estimater og gjøre forut-
setninger som påvirker poster i resultat, balanse og noter. Estimater og skjønnsmessige
vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer,
inklusive kompetanse fra fagmiljø i konsernet og forventninger om framtidige hendelser
som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
Konsernet utarbeider estimater basert på forutsetninger om framtiden og tilgjengelig
informasjon på tidspunktet for regnskapsavleggelse. De regnskapsestimater som
følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige
utfallet. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko
for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste
regnskapsår, drøftes nedenfor.
4.1 Pensjoner
Balanseført verdi på pensjonsforpliktelsen er nåverdien av de definerte ytelsene på
balansedatoen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en rente-
sats beregnet med utgangspunkt i langsiktig rente på obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt i, og med en løpetid som er til-
nærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen (se note 19).
4.2 Grunneiererstatninger
Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger (se note 20). Den
delen av erstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell
forpliktelse som skal vurderes til virkelig verdi etter IFRS 9, med føring av verdiendring
over totalresultatet. Beregningen av den finansielle forpliktelsen er basert på forward-
priser (i Euro) på kraft samt observerbare renter (i Euro-området).
4.3 Varige driftsmidler
Årlige avskrivninger og balanseført verdi på driftsmidler vil være påvirket av avskrivnings-
perioden. Konsernet foretar årlige vurderinger av forventet gjenværende brukstid og
utrangeringsverdi som legges til grunn for regnskapsmessige avskrivninger.
Ved indikasjoner på mulig verdifall på varige driftsmidler foretas det en beregning av
gjenvinnbart beløp (det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi) for de aktuelle eien-
delene, og dersom estimert gjenvinnbart beløp er lavere enn eiendelens balanseførte
verdi foretas det en nedskrivning av balanseført verdi til gjenvinnbart beløp (se note 6).
4.4 Eiendomsinvesteringer
Konsernets andeler i eiendomsfond og investering i andre eiendomsaksjer vurderes til
virkelig verdi over resultat (se note 11). Andeler i tilknyttede selskaper behandles i tråd
med omtale i note 2.2.3.
4.5 Sikringsbokføring
Konsernets har tatt i bruk sikringsbokføring. Dette medfører bruk av skjønn knyttet
til å oppfylle kravene til sikringsbokføring i IFRS 9, herunder å sammenstille sikrings-
instrumenter mot framtidig eksponering (se note 12).
Note 5 Segmentinformasjon
Driftssegmenter identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste
beslutningstager) bruker når de gjør vurdering av prestasjoner og lønnsomhet på et
strategisk nivå.
Den løpende rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningstager) gjennom
året er basert på regnskapstall utarbeidet etter Forskrift om Forenklet IFRS 2014 på
selskaps nivå, som konsolideres og rapporteres etter IFRS (internasjonale regnskaps-
prinsipper) på konsernnivå. Segmentinformasjon i tabellene nedenfor er basert
på samme rapporteringsformat som rapporteringen til konsernledelsen (øverste
beslutningstager).
Konsernets virksomhet drives innenfor følgende driftssegmenter:
• Vannkraft
• Fjernvarme
• Vind
• Sol
• Grønn infrastruktur
• Øvrig
Vannkraft: Virksomhetsområdet er organisert i selskapet Akershus Energi Vannkraft
AS med 5 heleide produksjonsselskaper som produserer vannkraft i 9 heleide og 12
deleide kraftverk. Produksjonsselskapenes kraftproduksjon selges løpende til Akershus
Energi Vannkraft AS til noterte markedspriser. I tillegg til kraftproduksjon omfatter også
virksomhetsområdet forvaltning av konsernets samlede produksjonsportefølje av vann-
kraft fra egne og deleide kraftverk, med fysisk og finansiell krafthandel via den nordiske
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
67ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
elbørsen Nord Pool og Nasdaq. I tillegg drives det også noe tradingvirksomhet innenfor
definerte rammer samt salg av elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Inntektene fra
salg av kraft er i euro, og valutaterminkontrakter benyttes innenfor definerte rammer for
sikring av framtidig kontantstrøm i norske kroner.
Fjernvarme: Virksomhetsområdet produserer og distribuerer miljøvennlig fjernvarme og
-kjøling, som i stor grad er basert på biobrensel. Salget av fjernvarme og kjøling er i stor
grad til større institusjonelle kunder og offentlig virksomhet. Det vil i tiden framover
være inve st eringer knyttet til videre utbygging av rørnett for distribusjon av fjernvarme
og kjøling samt investeringer i økt produksjon for å møte økende kundemasse. Drifts-
segmentet har varmesentraler i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Sørumsand og Sked
-
smokorset.
Vind: Virksomhetsområdet er organisert gjennom det heleide datterselskapet Akershus
Energi Vind AS, og eier 33,4 prosent av Odal Vind AS, hvor Odal Vindkraftverk er plassert.
Sol: Virksomhetsområdet ligger under det heleide datterselskapet Akershus Energi Sol
AS. Selskapet har eierandeler i solkraft samt sol på tak og fasade gjennom Solgrid AS,
Solgrid Furuseth AS, Otovo AS, Soleie AS og Solenergi FUSen AS.
Grønn infrastruktur: Grønn Infrastruktur er etablert som et eget virksomhetsområde
gjennom det heleide datterselskapet Akershus Energi Infrastruktur AS. I virksomhets-
området ligger eierandeler i Nordisk Energikontroll AS og Svalun AS, som skal bygge og
investere i lokale energiløsninger til offentlige og private bygg. I tillegg er Energihuset
Lillestrøm AS etablert og skal stå for utvikling og bygging av et regionalt kompetanse-
senter for energi i Lillestrøm. Virksomhetsområdet har også eierandeler i Viken Hydrogen
AS samt Nordic Booster AS.
Øvrig: Øvrig omfatter i all hovedsak morselskapet Akershus Energi AS. Eliminering viser
beløp for transaksjoner/mellomværender som er eliminert mellom de enkelte driftsseg
-
mentene.
Hele konsernets virksomhet drives i Norge. Det er ikke etablert noen rapportering eller
styring av konsernets virksomhet etter geografisk struktur.
Segmentinformasjon
2023
2,3)
Grønn
Beløp i mill. kr Vann- Fjern- Sol- infra- Energi- Elimi-
kraft varme Vind kraft struktur
handel
Øvrig
nering
Konsern
Driftsinntekter, eksterne
1 928,2
333,4
3,8
2 265,4
Driftsinntekter, andre segment
49,7
1,1
5,5
0,6
8,2
37,4
-41,3
61,2
Energikostnad/vareforbruk
208,0
172,8
-
-
0,0
-1,4
379,4
Lønn og personalkostnader
40,3
14,0
5,4
0,5
6,9
51,6
118,6
Av
og nedskrivninger
93,1
35,9
-
-
0,0
7,1
0,3
136,5
Andre driftskostnader
282,1
62,4
4,8
1,8
1,7
6,2
38,1
-39,9
357,2
Driftsresultat
1 354,4
49,4
-4,7
-1,7
-1,7
-1,0
-59,5
-
1 334,8
Resultatandel tilknyttede selskap
-13,1
-
-8,6
-9,0
-0,7
-
-
-31,4
Finansinntekter
72,7
2,2
0,0
11,4
-
248,3
-237,2
97,4
Finanskostnader
11,8
18,8
14,6
108,6
5,5
-
121,9
-100,0
181,3
Skatt
988,3
7,3
-5,3
-1,4
2,3
-0,2
9,6
-31,0
969,5
Resultat etter skatt
413,9
25,6
-22,5
-117,9
1 ,1
-0,8
57,2
-106,6
250,0
Resultat etter skatt
413,9
17,1
-22,5
-117,9
1 ,1
-0,8
57,2
-106,6
241,4
(majoritetsandel)
Sum eiendeler
6 176,0
972,6
518,0
184,0
376,4
5,0
4 952,4
-5 441,5
7 742,8
Herav tilknyttede selskap
34,0
-
492,8
157,1
43,4
727,3
Sum forpliktelser
2 835,0
544,4
376,2
90,4
3,2
-
3 784,2
-3 100,9
4 532,6
Investering i varige driftsmidler
47,6
20,3
2,2
4,5
74,6
Antall ansatte
32
13
4
2
5
34
90
1)
1)
Av eksterne driftsinntekter i 2023 vannkraft er 28 % salg til to kunder; Fortum Hedging AS og Ustekveikja Energi AS.
2)
Kontantstrøm fra drift 2023 var 82 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 26,7 mill. kr.
3)
Utbytte utbetalt i 2023 var kr. 35 mill. kr.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
68ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Segmentinformasjon
2022
2,3)
Grønn
Beløp i mill. kr Vann- Fjern- Sol- infra- Energi- Elimi-
kraft varme Vind kraft struktur
handel
Øvrig
nering
Konsern
Driftsinntekter, eksterne
3 294,9
368,1
-
-
-
-
-
-
3 663,0
Driftsinntekter, andre segment
85,2
0,8
8,4
1,4
-
11,3
37,2
-34,9
109,6
Energikostnad/vareforbruk
502,0
198,7
-
-
-
-
-
-1,4
699,3
Lønn og personalkostnader
37,8
13,9
4,4
1,9
-
6,3
39,7
-
104,0
Av
og nedskrivninger
92,2
40,0
-
-
-
-
5,5
0,4
138,1
Andre driftskostnader
294,6
56,0
2,6
1,5
0,8
6,6
36,8
-33,8
365,2
Driftsresultat
2 453,5
60,3
1,4
-2,0
-0,8
-1,7
-44,7
-
2 466,0
Resultatandel tilknyttede selskap
16,0
-
73,3
0,7
112,6
-
-
-
202,6
Finansinntekter
32,6
0,9
-
-
6,1
-
190,8
-179,2
51,2
Finanskostnader
10,4
12,2
6,6
55,8
3,0
-
77,4
-34,9
130,5
Skatt
2 331,0
12,2
-1 ,1
-0,5
1,3
-0,4
3,7
-12,8
2 333,4
Årsresultat
160,7
36,8
69,2
-56,6
113,6
-1,3
65,0
-131,7
255,8
Årsresultat (majoritets andel)
160,7
24,6
69,2
-56,6
113,6
-1,3
65,0
-131,5
243,6
Sum eiendeler
7 446,4
992,0
541,8
256,5
372,7
5,0
6 708,5
-6 469,9
9 853,0
Herav tilknyttede selskap
45,8
-
535,6
126,3
6,3
-
-
714,0
Sum forpliktelser
4 808,0
554,6
435,7
49,3
2,6
-
5 345,2
-4 083,7
7 111,7
Investering i varige driftsmidler
50,8
88,9
-
-
9,3
-
8,1
-
157,0
Antall ansatte
32
13
4
2
-
5
29
85
1)
1)
Av eksterne driftsinntekter i 2022 vannkraft er 22 % til en enkelt kunde, Fortum Hedging AS.
2)
Kontantstrøm fra drift 2022 var 71,9 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 30,0 mill. kr.
2)
Utbytte utbetalt i 2022 var kr. 30 mill. kr.
Segmentinformasjon
2021
2,3)
Grønn
Beløp i mill. kr Vann- Fjern- Sol- infra- Energi- Elimi-
kraft varme Vind kraft struktur
handel
Øvrig
nering
Konsern
Sum eiendeler
5 521,1
955,5
406,7
334,4
459,2
5,0
5 068,6
-4 613,5
8 137,0
Herav tilknyttede selskap
29,8
-
405,5
81,2
131,3
-
-
647,8
Sum forpliktelser
3 206,3
441,4
399,5
72,9
1,6
-
1 973,2
-504,4
5 590,5
Investering i varige driftsmidler
70,8
47,8
-
-
3,6
-
-
-
122,2
Antall ansatte
31
14
4
3
-
5
23
80
1)
Av eksterne driftsinnteker i 2021 vannkraft er 40 % til en enkelt kunde, Fortum Hedging AS.
2)
Kontantstrøm fra drift 2021 var 54,8 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 49,8 mill. kr.
2)
Det ble ikke utdelt utbytte i 2021.
Beløp i mill. kr Vannkraft- Fjern- Maskiner og Bygninger og
anlegg varme- anlegg utstyr
tomter
Sum
Pr. 31.12.21
Anskaffelseskost
3 230,6
928,3
33,6
231,0
4 423,4
Akkumulerte avskrivninger
-845,9
-274,2
-29,4
-57,5
-1 206,9
Akkumulerte nedskrivninger
-80,1
-23,2
-
-9,6
-113,0
Balanseført verdi 31.12.21
2 304,6
630,9
4,2
163,9
3 103,5
Balanseført verdi anlegg under
utførelse 31.12.21
10,8
39,3
-
4,6
54,7
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 31.12.21
2 304,5
630,3
3,1
165,6
3 103,5
Investeringer
13,3
85,0
0,3
31,2
129,8
Avgang
-
-
-0,4
-
-0,4
Avskrevet
-63,6
-28,2
-3,4
-6,4
-101,6
Balanseført verdi 31.12.22
2 254,2
687,1
-0,4
190,3
3 131,3
Pr. 31.12.22
Anskaffelseskost
3 243,9
1 013,3
33,5
262,2
4 552,8
Akkumulerte avskrivninger
-909,5
-302,4
-32,8
-63,9
-1 308,6
Akkumulerte nedskrivninger
-80,1
-23,2
-
-9,6
-113,0
Balanseført verdi 31.12.22
2 254,3
687,6
0,7
188,6
3 131,3
Balanseført verdi anlegg under
utførelse 31.12.22
17,4
128,5
-
13,9
159,8
Regnskapsåret 2023
Balanseført verdi 31.12.22
2 254,2
686,6
2,0
188,4
3 131,3
Investeringer
38
157
6
12
212,2
Avgang
-140,2
-
-3,6
-
-143,8
Avskrevet
-63,8
-32,5
-0,3
-6,9
-103,3
Balanseført verdi 31.12.23
2 087,9
811,1
3,8
193,6
3 096,4
Pr. 31.12.23
Anskaffelseskost
3 141,3
1 170,2
35,6
274,1
4 621,2
Akkumulerte avskrivninger
-973,2
-334,9
-33,0
-70,8
-1 411,9
Akkumulerte nedskrivninger
-80,1
-23,2
-
-9,6
-113,0
Balanseført verdi 31.12.23
2 087,9
812,1
2,6
193,8
3 096,4
Balanseført verdi anlegg under
utførelse 31.12.23
38,1
8,9
-
22,4
69,3
Anlegg under utførelse og tomter avskrives ikke. Varige driftsmidler avskrives lineært
over forventet utnyttbar levetid med følgende avskrivningssatser:
Vannkraftanlegg og reguleringer: 0,7%-2,5%
Maskiner og utstyr: 5,0%-33,3%
Fjernvarmeanlegg: 2,0%-20,0%
Andre bygninger: 0%-4,0%
I tilknytning til utarbeidelse av årsregnskapet for 2023 er det foretatt en gjennomgang og
oppdatering av forventet gjenværende brukstid for varige driftsmidler, og avskrivninger
på eksisterende driftsmidler vil ikke endres for konsernet.
Det er mottatt offentlige investeringstilskudd i 2023 på 5,6 mill. kr. (2022: 5,1 mill. kr. og
2021: 0,0 mill. kr.)
Mottatte offentlige investeringstilskudd er ført som reduksjon av balanseført verdi på de
aktuelle driftsmidlene.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
69ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 6 Varige driftsmidler
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
70ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 7 Immaterielle eiendeler
Note 8 Testing for verdifall
Det er foretatt testing for verdifall på goodwill. Balanseført goodwill innenfor fjernvarme-
virksomheten er knyttet til anleggene i Lillestrøm og Årnes. Tabell under viser goodwill.
Andre immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet utnyttbar brukstid, som i
hovedsak vil være konsesjonsperioden på 25 år.
Det er i tilknytning til utarbeidelse av årsregnskapet for 2023 foretatt en verdivurdering og
beregning av gjenvinnbart beløp for de enkelte vannkraft- og fjernvarmeanleggene, som er
vurdert å være laveste nivå for kontantgenererende enhet.
Beregning av gjenvinnbart beløp er gjort ved å neddiskontere forventede framtidige
kontant strømmer knyttet til de enkelte anleggene. De benyttede kontantstrømmene
er basert på ledelsens beste estimat. For den kommende 5-årsperioden er kontant-
strømmene basert på vedtatte prognoser. For årene etter prognoseperioden og frem til
2056 er det beregnet årlige kontantstrømmer basert på virksomhetenes forretnings planer.
Ved neddiskontering er det benyttet en realrente etter skatt på hhv 3,61 (vannkraft) og
5,72 (fjernvarme) prosent (dette tilsvarer en nominell rente før skatt på hhv 6,01 prosent
og 8 prosent). Gjennomførte beregninger for de enkelte anleggene viser at det ikke er
grunnlagfor nedskrivninger i 2023. Goodwill knyttet til fjernvarmeanlegg i Årnes ble
nedskrevet i 2022 med 8,6 millioner.
Dersom diskonteringsrenten (realrente etter skatt) økes til 6,8 prosent etter skatt (1,1
prosent økning) synker verdien av fjernvarmeanleggene med om lag 300 mill. kr, og da
ville to anlegg ha et nedskrivingsbehov på 1,5 mill. kr. Dersom de langsiktige kraftprisene
synker ned til et realprisnivå på 20 EUR/MWh blir verdiene av fjernvarmeanleggene
negative og alle anlegg vil da nedskrives til 0.
Dersom diskonteringsrenten (realrente etter skatt) økes til 5,0 prosent før skatt (1,4
prosent økning) synker verdien av kraftanleggene med om lag 6,2 mrd. kr uten at det
oppstår noe nedskrivingsbehov. Dersom de langsiktige kraftprisene synker ned til et
realprisnivå på 20 EUR/MWh synker verdiene av kraftanleggene med til sammen ca.
10,7 mrd. kr, men de beregnede verdiene ligger fortsatt ca. 4,4 mrd. kr. over de bokførte
verdier. Ingen av kraftanlegg vil da være i nedskrivingsposisjon.
Beløp i mill. kr Fall- Grunn-
Goodwill rettigheter rettigheter
Andre
Sum
Pr. 31.12.21
Anskaffelseskost
33,7
59,1
114,3
25,0
232,1
Akkumulerte avskrivninger
-
-
-
-11,5
-11,5
Balanseført verdi 31.12.21
33,7
59 ,1
114,3
13,5
220,6
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 31.12.21
33,7
59,1
114,3
13,5
220,6
Årets avskrivninger
-8,7
-
-
-0,1
-8,8
Balanseført verdi 31.12.22
25,0
59,1
114,3
13,4
211,8
Pr. 31.12.22
Anskaffelseskost
32,4
59,1
114,3
25,0
230,8
Akkumulerte avskrivninger
-8,7
-
-
-11,6
-20,3
Balanseført verdi 31.12.22
23,7
59,1
114,3
13,4
210,5
Regnskapsåret 2023
Balanseført verdi 31.12.22
23,7
59,1
114,3
13,4
210,5
Årets avskrivninger
-
-
-0,5
-0,5
Balanseført verdi 31.12.23
23,7
5 9,1
114,3
12,9
210,0
Pr. 31.12.23
Anskaffelseskost
33,7
59,1
114,3
25,0
232,1
Akkumulerte avskrivninger
-8,7
-
-
-12,1
-20,8
Balanseført verdi 31.12.23
25,0
59,1
114,3
12,9
211,3
Beløp i 1000 NOK
Note
2023
2022
Eiendeler
Anleggsmidler
1030
Goodwill
25 032
25 032
1080
Fallrettigheter
59 100
59 100
1082
Grunneierrettigheter
114 285
114 285
1090
Andre immaterielle eiendeler
12 848
13 389
Sum Akershus Energi Varme AS
7,8
211 264
211 805
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
71ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 9 Andeler deleide verk
Konsernets andeler i deleide kraftverk er vurdert å være felleskontrollert drift, og
konsernets andel av resultat- og balanseposter tas inn på de respektive linjene i
konsern regnskapet. Akershus Energi er ikke operatør av disse anleggene.
Konsernets andel av produsert kraft i de deleide kraftverkene tas inn og forvaltes som
en del av konsernets øvrige produksjonsportefølje. Således er kraftinntektene ikke en
del av tabellen under.
Anskaffelses Forretnings-
tidspunkt kontor Eierandel
Kraftanlegg
Opplandskraft
1954
Lillehammer
25 %
Uste-Nes
1959
Oslo
14 %
Reguleringsforeninger
Glommens og Laagens Brukseierforening
1918
Lillehammer
7 %
Glommens Brukseierforening
1918
Lillehammer
15 %
Haldenvassdragets Brukseierforening
2003
Halden
59 %
Øst-Telemarkens Brukseierforening
2003
Skien
5 %
Andel av resultat- og balanseposter innregnet i konsernregnskapet
2023
Beløp i mill. kr
Opplandskraft
Uste-Nes
Øvrige
Sum
Driftsinntekter
2,2
3,7
-
5,9
Energikjøp/overføring
-15,3
-3,8
-
-1 9,1
Lønn og personalkostnader
-
-
-
-
Av
og nedskrivninger
-21,5
-5,3
-
-26,8
Andre driftskostnader
-53,9
-15,1
-12,2
-81,3
Driftsresultat
-88,5
-20,5
-12,2
-121,2
Finansinntekter
-
-
-
-
Finanskostnader
-
-
-
-
Resultat før skatt
-88,5
-20,5
-12,2
-121,2
Anleggsmidler
1 216,2
293,3
54,6
1 564,1
Omløpsmidler
47,9
-
-
47,9
Sum eiendeler
1 264,1
293,3
54,6
1 612,0
Avsetning for forpliktelser
1,1
-
-
1,1
Kortsiktig gjeld
42,7
7,6
-
50,3
Sum forpliktelser og gjeld
43,8
7,6
-
51,4
Investering i anleggsmidler
8,1
1,8
16,7
26,7
2022
Beløp i mill. kr
Opplandskraft
Uste-Nes
Øvrige
Sum
Driftsinntekter
1,0
6,6
-
7,6
Energikjøp/overføring
-23,9
-
-
-23,9
Lønn og personalkostnader
-
-2,0
-
-2,0
Av
og nedskrivninger
-21,3
-4,7
-
-26,0
Andre driftskostnader
-45,5
-14,0
-12,5
-71,9
Driftsresultat
-89,6
-14,1
-12,5
-116,2
Finansinntekter
-
-
-
-
Finanskostnader
-
-
-
-
Resultat før skatt
-89,6
-14,1
-12,5
-116,2
Anleggsmidler
1 229,5
296,7
37,9
1 564,1
Omløpsmidler
97,7
-
-
97,7
Sum eiendeler
1 327,2
296,7
37,9
1 661,8
Avsetning for forpliktelser
0,6
-
-
0,6
Kortsiktig gjeld
174,5
11,0
-
185,5
Sum forpliktelser og gjeld
175,1
11,0
-
186,1
Investering i anleggsmidler
6,9
4,2
25,5
36,6
2021
Beløp i mill. kr
Opplandskraft
Uste-Nes
Øvrige
Sum
Anleggsmidler
1 244,2
297,1
12,5
1 553,8
Omløpsmidler
76,2
-
-
76,2
Sum eiendeler
1 320,4
297,1
12,5
1 630,0
Avsetning for forpliktelser
4,3
-
-
4,3
Kortsiktig gjeld
125,4
7,9
-
133,4
Sum forpliktelser og gjeld
129,7
7,9
-
137,6
Investering i anleggsmidler
20,9
5,7
-
26,6
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
72ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 10 Investering i tilknyttede selskap
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Balanseført verdi 01.01
714,1
647,8
493,0
Tilgang
77,8
78,2
321,0
Salg
-
-24 0,1
-131,0
Resultatandel
-32,2
88,2
-10,9
Gevinst/tap ved salg
-
114,3
-
Mottatt utbytte
-73,8
- 0,1
-0,9
Omregningsdifferanser*
39,4
25,8
-23,4
Balanseført verdi 31.12
725,2
714,1
647,8
*Posten består av omregningsdifferanser fra Odal Vind som har EUR som funksjonellvaluta. Posten er omregnet til
NOK i forbindelse med innarbeidelse i konsernregnskapet til Akershus Energi.
Resultatandel fra tilknyttede selskap er det konsoliderte resultat for underliggende
investeringer og vil avvike fra resultat fra selskapsregnskapet i tabell under.
Beløp i mill. kr
Eierandel
Eiendeler
Forpliktelser
Inntekter
Årets resultat
2021
NGK Utbygging AS
25,0%
180,7
61,8
16,3
3,8
OS-IX Eiendom Holding AS
50,0%
350,4
0,0
-
0,3
AE Bulk Co Invest AS
50,0%
28,8
-
-
9,3
Viken Hydrogen AS
25,0%
5,2
0,1
-
-1,9
Solenergi FUSen AS
34,0%
34,3
10,3
45,7
-1,8
Solgrid AS
34,0 %
78,4
3,4
0,5
-8,6
Svalun AS
33,3%
10,2
3,3
0,1
-2,2
Soleie AS
50,0 %
38,9
0,3
0,1
-1,5
Odal Vind AS 
mill. eur
33,4 %
129,4
-
-
-
Oppgitte tall (100 %) fra tilknyttede selskap for 2023 er hentet fra foreløpige årsregnskap
for de respektive selskap.
2023
Konsernets andel i Nordic Booster AS ble kjøpt i desember 2023.
2022
Gevinst knytter seg til salg av aksjene i OS-IX Eiendom Holding AS og AE Bulk Co-Invest
AS.
2021
Eierskapet i Odal Vindkraftverk AS ble flyttet til Odal Vind AS i 2021. Dette selskapet
eier igjen 100 % av Odal Vindkraftverk AS. Det er investert 267 mill. kr i Odal i 2021.
Funksjonell valuta er EUR i Odal.
Transaksjoner og mellomværende med tilknyttede selskap
2023
Mottatt utbytte fra Solenergi
FUSen AS på 0,297 mill. kr.
Mottatt utbytte fra Odal Vind
AS på 73,525 mill. kr.
2022
Mottatt utbytte fra Solenergi
FUSen AS på 0,15 mill. kr.
2021
Mottatt utbytte fra AE Bulk
Co-Invest AS på 0,63 mill. kr.
Mottatt utbytte fra Solenergi
FUSen AS på 0,29 mill. kr.
Regnskapsinformasjon - tilknyttede selskap
100% basis
Beløp i mill. kr
Eierandel
Eiendeler
Forpliktelser
Inntekter
Årets resultat
2023
NGK Utbygging AS
25,0%
163,0
33,7
-9,7
-45,1
Viken Hydrogen AS
28,6 %
7,8
-
-
-1,4
Solenergi FUSen AS
34,0%
60,6
30,1
169,2
2,1
Solgrid AS
35,3 %
151,4
9,0
0,9
-24,8
Solgrid Furuseth AS
40,0 %
55,5
31,6
-
-0,2
Svalun AS
33,3%
33,9
14,3
2,7
-3,0
Soleie AS
50,0 %
95,9
0,9
2,9
-0,8
Odal Vind AS 
mill. eur
33,4 %
232,6
101,3
23,6
-2,3
Nordic Booster
40,0 %
43,5
33,2
100,6
1,8
2022
NGK Utbygging AS
25,0%
209,7
23,4
155,7
67,4
Viken Hydrogen AS
25,0%
9,6
0,4
-
-1,7
Solenergi FUSen AS
34,0%
57,8
30,5
125,5
4,4
Solgrid AS
34,0 %
99,0
35,6
1,0
-6,6
Solgrid Furuseth AS
40,0 %
25,4
1,3
-
-0,0
Svalun AS
33,3%
24,0
11,3
1,5
-3,1
Soleie AS
50,0 %
99,5
3,7
0,8
-2,7
Odal Vind AS 
mill. eur
33,4 %
152,5
105,9
40,1
28,2
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
73ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser etter kategori
Eiendeler 31.12.22
Derivater til
Eiendeler til virkelig verdi
Beløp i mill. kr virkelig verdi øremerket som
Amortisert kost over resultat sikringsinstr. Sum
Andre finansielle eiendeler
24,1
-
-
24,1
Derivater
-
-
59,8
59,8
Eiendomsinvesteringer
-
61,5
-
61,5
Aksjer
-
141,0
-
141,0
Kundefordringer og andre fordringer
299,4
-
-
299,4
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
-
1 636,0
-
1 636,0
Kontanter og bankinnskudd
1 925,5
-
-
1 925,5
Sum
2 249,0
1 838,5
59,8
4 147,3
Forpliktelser 31.12.22
Derivater til
Beløp i mill. kr virkelig verdi
øremerket som
Amortisert kost sikringsinstr. Sum
Lån inklusive 1. års avdrag
2 055,7
-
2 055,7
Derivater
-
480,3
480,3
Grunneierforpliktelser
-
218,8
218,8
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld
438,8
-
438,8
Sum
2 494,5
699,1
3 193,6
Eiendeler 31.12.21
Derivater til
Beløp i mill. kr Eiendeler til virkelig verdi
virkelig verdi øremerket som
Amortisert kost over resultat sikringsinstr. Sum
Andre finansielle eiendeler
18,9
-
-
18,9
Derivater
-
-
40,3
40,3
Eiendomsinvesteringer
-
64,5
-
64,5
Aksjer
-
264,0
-
264,0
Kundefordringer og andre fordringer
211,2
-
-
211,2
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
-
1 330,0
-
1 330,0
Kontanter og bankinnskudd
599,7
-
-
599,7
Sum
829,8
1 658,5
40,3
2 528,6
Forpliktelser 31.12.21
Derivater til
Beløp i mill. kr virkelig verdi
øremerket som
Amortisert kost sikringsinstr. Sum
Lån inklusive 1. års avdrag
2 264,3
-
2 264,3
Derivater
-
726,5
726,5
Grunneierforpliktelser
-
266,9
266,9
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld
330,0
-
330,0
Sum
2 594,3
993,4
3 587,7
Eiendeler 31.12.23
Derivater til
Beløp i mill. kr Eiendeler til virkelig verdi
virkelig verdi øremerket som
Amortisert kost over resultat sikringsinstr. Sum
Andre finansielle eiendeler
22,9
-
-
22,9
Derivater
-
-
54,0
54,0
Eiendomsinvesteringer
-
56,0
-
56,0
Aksjer
-
35,1
-
35,1
Kundefordringer og andre fordringer
223,4
-
-
223,4
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
-
471,7
-
471,7
Kontanter og bankinnskudd
1 220,9
-
-
1 220,9
Sum
1 467,2
562,8
54,0
2 084,0
Forpliktelser 31.12.23
Derivater til
Beløp i mill. kr virkelig verdi
øremerket som
Amortisert kost sikringsinstr. Sum
Lån inklusive 1. års avdrag
1 547,1
-
1 547,1
Derivater
-
-
-
Grunneierforpliktelser
-
189,2
189,2
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld
241,0
-
241,0
Sum
1 788,1
189,2
1 977,3
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
74ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
2023
Beløp i mill. kr
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
over totalresultatet:
Derivater som er
sikringsinstrument
-
54,0
-
54,0
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultat:
Finansielle eiendeler til virkelig
verdi over resultatet
-
-
91,1
91,1
Amortisert kost:
Andre finansielle eiendeler
4,2
-
18,7
22,9
Sum eiendeler
4,2
54,0
109,8
167,9
Finansielle forpliktelser til virkelig
verdi over totalresultatet:
Derivater som er sikringsinstrument
-
-
-
-
Grunneierforpliktelser
-
189,2
-
189,2
Sum forpliktelser
-
189,2
-
189,2
Virkelig verdi hierarki
Konsernet klassifiserer virkelig verdimålinger ved å bruke et virkelig verdihierarki som
reflekterer usikkerheten ved data lagt til grunn for verdiberegningene. Virkelig verdi-
hierarki har følgenden nivåer:
Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked.
Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris)
eller in direkte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen
eller forpliktelsen.
Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder
(ikke observerbare forutsetninger).
2022
Beløp i mill. kr
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
over totalresultatet:
Derivater som er
sikringsinstrument
-
59,8
-
59,8
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultat:
Finansielle eiendeler til virkelig
verdi over resultatet
-
-
202,5
202,5
Amortisert kost:
Andre finansielle eiendeler
5,4
-
18,7
24,1
Sum eiendeler
5,4
59,8
221,2
286,4
Finansielle forpliktelser til virkelig
verdi over totalresultatet:
Derivater som er sikringsinstrument
-
480,3
-
480,3
Grunneierforpliktelser
-
218,8
-
218,8
Sum forpliktelser
-
699,1
-
699,1
2021
Beløp i mill. kr
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
over totalresultatet:
Derivater som er
sikringsinstrument
-
40,3
-
40,3
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultat:
Finansielle eiendeler til virkelig
-
-
328,5
328,5
verdi over resultatet
Amortisert kost:
Andre finansielle eiendeler
1,2
-
17,7
18,9
Sum eiendeler
1,2
40,3
346,2
387,7
Finansielle forpliktelser til virkelig
verdi over totalresultatet:
Derivater som er sikringsinstrument
-
726,5
-
726,5
Grunneierforpliktelser
-
266,9
-
266,9
Sum forpliktelser
-
993,4
-
993,4
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
75ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 12 Derivater
Konsernet benytter sikringsbokføring, og kontraktene er klassifisert som kortsiktige/
langsiktige eiendeler og forpliktelser. Derivatene er som utgangspunkt bruttoført i
balansen. Future kraftkontrakter har daglige markedsoppgjør, og verdiene er nettoført i
balansen mot markedsoppgjør.
Den maksimale eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi
av derivater klassifisert som eiendeler i balansen.
a) Valutaterminkontrakter
Pr. 31.12.2023 har konsernet ingen valutaterminkontrakter. Nominelt beløp utestående på
valutaterminkontrakter pr. 31.12.2022 var 175,6 mill. kr (31.12.2021: 603,8 mill. kr).
b) Renteswapavtaler
Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapavtaler pr. 31.12.2023 er 1160,0 mill.
kr (31.12.2022: 1160,0 mill. kr og 31.12.2021: 1160,0 mill. kr).
Pr. 31.12.2023 var den faste renten 1,70% - 1,74% (31.12.22: 1,70 %-1,74 % og 31.12.2021: 1,70
%-1,74 % ). De flytende rentesatsene er NIBOR og NIBOR med påslag.
c) Finansielle kraftkontrakter
Den nominelle verdien på utestående finansielle kraftkontrakter pr. 31.12.23 er 0 mill. kr
(31.12.2022 -479,1 mill. kr og 31.12.2021: -726,2 mill. kr). Forhåndssolgt kraft pr. 31.12.2023
er 0 (null) GWh (31.12.2022: 341 GWh og 31.12.2021: 1261 GWh).
d) Grunneiererstatninger
Se note 20 for ytterligere informasjon.
2023 2022 2021
Beløp i mill. kr
Eiendeler
Forpliktelse
Eiendeler
Forpliktelse
Eiendeler
Forpliktelse
Renteswapavtaler
54,0
-
58,1
23,3
0,2
Valutaterminkontrakter
-
-
1,7
1,2
17,0
-
Finansielle kraftkontrakter
-
-
-
479,1
-
726,2
Grunneiererstatninger
114,3
189,2
112,5
218,8
114,3
266,9
Sum balanseførte verdier
168,2
189,2
172,3
699,1
152,8
993,3
Herav langsiktig
147,4
189,2
156,2
207,2
136,6
412,8
Herav kortsiktig
20,8
-
16,1
492,0
16,1
566,5
Netto
-21,0
-526,8
-840,5
2023 2022
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer IB
-526,8
-840,5
Verdiendringer gjennom året
-31,2
1 460,2
Resultatførte effekter
504,1
-1 146,5
Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved
472,9
313,7
kontantstrømssikring
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB
-53,9
-526,8
Utsatt skatt
11,8
115,9
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB etter skatt
-42,0
-410,9
Bevegelse i sikringsreserven
Beløp i mill. kr Finansiell Grunneier-
kraftsikring
Valutasikring
Rentesikring
erstatninger
Sum
31.12.21
580,9
-70,6
-21,1
54,4
543,6
Verdiendring sikring
-247,2
15,3
-35,0
-49,8
-316,7
Utsatt skatt
54,4
-3,4
7,7
11,0
69,7
31.12.22
388,1
-58,7
-48,4
15,5
296,6
Verdiendring sikring
-479,1
-0,5
4,1
-28,6
-504,1
Utsatt skatt
105,4
0,1
-0,9
6,1
110,7
31.12.23
14,4
-59,1
-45,1
-7,0
-96,8
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponeringen mot kraftpris-,
rente- og valutarisiko. Grunneiererstatninger er også ansett til å ha en økonomisk sam-
variasjon med derivater og kraftprisnivåer og inngår som en del av sikrings bokføringen.
Alle kontraktsinngåelser av finansielle derivater gjøres som et ledd i konsernet
sikringsstrategi.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
76ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 15 Bankinnskudd
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Bankinnskudd
1 220,9
1 925,5
599,7
Av samlede bankinnskudd utgjør bundne beløp følgende:
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Skattetrekkskonto
5,2
7,0
7,0
Depotkonti DNB
37,4
62,7
62,7
Depotkonti DNB
836,1
1 000,0
-
Sum bundne beløp
878,7
1 069,7
69,7
Det er etablert konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet. Innestående på
konsernkonto presenteres som bankinnskudd i morselskapet. I de øvrige konsern-
selskapene balanseføres saldo på bankkonto som inngår i konsernkontoordningen som
konserninternt mellomværende.
Innestående beløp på depotkonti i DNB gjelder sikkerhetsstillelser for spothandel på
NordPool og regulerkraftoppgjør mot eSett.
Note 16 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Leverandørgjeld
79,6
180,0
137,8
Offentlige trekk og avgifter
107,3
154,9
112,2
1. års avdrag på langsiktig gjeld
108,6
508,6
508,6
Påløpte kostnader
40,2
325,1
127,2
Skyldig lønn og feriepenger
11,4
11,5
8,8
Annen rentebærende kortsiktig gjeld
-
-
-
Annen kortsiktig gjeld
122,9
203,3
157,1
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
469,9
1 383,4
1 051,7
Kortsiktig gjeld til nærstående parter (note 29)
18,9
93,0
62,0
Annen kortsiktig gjeld består i hovedsak av anleggsbidrag som amortiseres over avtale-
perioden. Per 31.12.2023 utgjør dette 74,0 mill. kr. (31.12.2022 79,6 mill. kr. og 31.12.2021
78,2 mill. kr.). Resterende er gjeld knyttet til innarbeidelsen av deleide verk.
Note 13 Kundefordringer og andre fordringer
Kundefordringer som har forfalt til betaling, og hvor forfall ligger mindre enn 6 måneder
tilbake i tid, er ikke ansett å ha falt i verdi. Pr. 31.12.23 utgjør forfalte kundefordringer
17,1 mill. kr (2022: 23,0 mill. kr og 2021: 8,0 mill. kr). Disse fordringene relaterer seg til
større uavhengige kunder. Aldersfordelingen på disse fordringene er som følger:
Det er gjort en individuell tapsvurdering av kundefordringer og andre fordringer.
Kundefordringene er hovedsakelig mot store institusjonelle virksomheter innenfor
energi bransjen, og det er ikke vurdert å være noen risiko for tap på disse fordringene.
Det er derfor lagt til grunn at bokført verdi er lik virkelig verdi.
Note 14 Varebeholdning
Innenfor fjernvarmevirksomheten er det pr. 31.12.2023 en varebeholdning bestående
av innkjøpte råvarer (fyringsolje og biobrensel) med balanseført verdi på 8,7 mill. kr
(31.12.2022: 24,6 mill. kr og 31.12.2021 7,5 mill. kr). Beholdningen er vurdert til det laveste
av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi (laveste verdis prinsipp).
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Kundefordringer
126,1
170,2
112,6
Påløpt inntekt/forskuddsbetalt kostnad
11,7
33,9
22,8
Andel deleide verk
47,9
97,7
76,2
Andre fordringer
50,0
32,1
23,0
Sum kundefordringer og andre fordringer
235,6
333,9
234,6
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Inntil 3 måneder
17,1
23,0
7,2
Mer enn 3 måneder
0,0
0,0
0,8
Sum
1 7,1
23,0
8,0
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
77ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Det er knyttet covenants til obligasjonslån på til sammen 1 000 mill. kr. I tillegg er
det knyttet covenants til lån på 247,1 mill. kr i NIB. I henhold til covenants skal ikke
A kershus Energi stille eller opprettholde pant eller annen form for sikkerhet i noen av
sine nåværende eller framtidige eiendeler eller øvrige aktiva. Det er forutsatt at rente-
bærende gjeld i datterselskap og pantsettelser ikke skal utgjøre mer enn 10 eller 20 %
av konsernets samlede eiendeler. Lånene har også tilknyttet betingelser om at bokført
egenkapital (konsern) skal være minimum 30 % av totalkapitalen pr 31.12.
Det er knyttet covenants til lånet i Swedbank på 300 mill. kr. Netto gjeld skal ikke over-
stige 60 % av selskapets totale verdi. Utbytte deles ikke ut dersom netto gjeld overstiger
50 % av selskapets totale verdi. Selskapets bokførte egenkapital skal være minimum 250
mill. kr.
Selskapet var compliant med covenants pr 31.12.
Konsernet er eksponert for renteendringer, og obligasjonslån og lån fra Nordiska
Investeringsbanken (NIB) er basert på følgende reprisingsstruktur (nominelle beløp):
Konsernet har etablert renteswaper for totalt 1 160 mill.kr. Renteswapene har en løpetid
på 6 - 47 måneder.
Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån:
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
6 måneder eller mindre
1 047,1
1 155,7
1 364,3
Mer enn 12 måneder
500,0
900,0
900,0
Sum
1 547,1
2 055,7
2 264,3
Beløp i mill. kr
Balanseført verdi
Virkelig verdi
2023
2022
2021
2022
2022
2021
Obligasjonslån
1 000,0
1 400,0
1 400,0
924,5
1 323,2
1 394,8
Andre lån
547,1
655,7
864,3
547,1
655,7
864,3
Sum
1 547,1
2 055,7
2 264,3
1 471,6
1 978,9
2 259,0
Note 17 Lån
Obligasjonslån på 500 mill. kr. (400 mill. kr fra 2020 med tillegg av 100 mill. kr. I 2021) er
tatt opp til fast rente.
Langsiktig gjeld (inklusiv 1. års avdrag)
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Banklån
547,1
655,7
864,3
Obligasjonslån
1 000,0
1 400,0
1 400,0
Sum lån
1 547,1
2 264,3
2 472,9
Endring i langsiktig gjeld
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
01.01.
1 542,7
1 753,6
2 162,7
Opptak av gjeld
-
300,0
100,0
Nedbetaling av gjeld
-508,6
-508,6
-308,6
Endring i 1. års avdrag
400,0
-
-200,0
Annet
1,2
-2,3
-0,5
Sum lån
1 435,4
1 542,7
1 753,6
Avdragsprofil:
År
2024
2025
2026
2027
2028
Deretter
Avdrag
108,6
108,6
8,6
808,6
8,6
504,3
Banklån
Långiver Nominelt Forfall
beløp
år
Rente 2023
Rente 2022
Rente 2021
NIB
200,0
2022-2025
5,65 %
2,26 %
1,17 %
NIB
47,1
2019-2029
5,54 %
2,06 %
1,07 %
Swedbank
300,0
2027
6,03 %
3,27 %
Sum
547,1
Obligasjonslån
Oppstillingen viser de ulike obligasjonslånene med forfallstidspunkt og kupongrente (i nominelle beløp):
Forfall
Beløp
Rente 2023
Rente 2022
Rente 2021
2027
500,0
5,49 %
2,41 %
1,13 %
2030
500,0
2,015 %
2,015 %
2,015 %
Sum
1 000,0
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
78ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 18 Utsatt skatt og skattekostnad
Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskaps-
messige og skattemessige balanseverdier og på fremførbart underskudd. Ved beregningen
av utsatt skatt for alminnelig inntekt er gjeldende nominell skattesats benyttet. I
tillegg er det for kraftverk som er underlagt grunnrentebeskatning beregnet utsatt
skatt på midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanse-
verdier på driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon. Ved beregning av utsatt skatt på
grunn renteinntekt er gjeldende nominell skattesats benyttet. Pr. 31.12.2023 er det ved
beregning av utsatt skatt på midlertidige forskjeller benyttet vedtatte skattesatser, hen
-
holdsvis 22 prosent for alminnelig inntekt og 57,7 prosent for grunnrenteinntekt.
Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er sannsynlig at
fordelen vil bli realisert i framtiden. Den delen av beregnet naturressursskatt som ikke
kan utlignes mot alminnelig overskuddsskatt, blir fremført og balanseført som for-
skuddsbetalt skatt dersom det er sannsynlig at denne vil kunne utlignes i kommende år.
Nedre grense for beregning av grunnrenteskatt og naturressursskatt er samlet
på stemplet ytelse på 10.000 kVA på kraftverkets generatorer.
Balanseført utsatt skatteforpliktelse og utsatt skattefordel innenfor samme skatteregime
nettoføres i den utstrekning det foreligger en håndhevbar rett til å foreta nettooppgjør.
Konsernet har etablert følgende trekkrettigheter:
Etablert trekkrettighet er ikke benyttet pr. 31.12.2023. Benyttet trekkrettighet pr.
31.12.2022 var 0 mill. kr og pr. 31.12.2021 0 mill. kr. Det er knyttet covenants til trekk-
rettigheten i DNB på 375 mill. kr., hvor bokført egenkapital (konsern) skal være minimum
30 % av totalkapitalen pr 31.12. og at egenkapital (konsern) skal være minimum 1 500
mill. kr. Kravene er oppfylt pr 31.12.23.
Konsernet har følgende kassekredfasiliteter:
Trekk på kassekreditt er pr. 31.12.2023 0 mill. kr. Tilsvarende pr. 31.12.2022 var 0 mill.kr og
pr. 31.12.2021 0 mill. kr. Det er knyttet covenants til kassekredittfasiliteten i DNB på 525
mill. kr., hvor bokført egenkapital (konsern) skal være minimum 30 % av total kapitalen
pr 31.12. og at egenkapital (konsern) skal være minimum 1 500 mill. kr. Kravene er oppfylt
pr 31.12.23.
Lånenes virkelige verdi er beregnet med utgangspunkt i ligningskurser pr. 31.12. hen-
holdsvis 2023, 2022 og 2021 hvor kursene er beregnet ut fra kredittrisiko og gjenværende
løpetid på lånene.
Det er inngått en låneavtale med Nordiska Investeringsbanken (NIB) på 500 mill.kr over
5 år. 200 mill. kr ble nedbetalt i 2022 og 100 mill. kr ble nedbetalt i 2023. Pr. 31.12.23 var
lånesaldo 200 mill. kr, hvorav 100 mill. kr klassifisert som langsiktig gjeld i balansen.
I tillegg ble det i 2014 inngått en langsiktig låneavtale med Nordiska Investeringsbanken
(NIB) på 90 mill.kr. Lånets løpetid er 15 år, med avdragsbetaling etter 5 år med like store
årlige avdrag. Pr. 31.12.2023 var lånesaldo 47,1 mill. kr.
Bank
Ramme
Benyttet
DNB
375,0
-
Sum
375,0
-
Bank
Ramme
Trekk
DNB
525,0
-
Sum
525,0
-
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
79ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse
2023
Beløp i mill. kr Årsresultat Totalresultat
01.01.23 i perioden i perioden 31.12.23
Alminnelig inntekt
Driftsmidler
509,4
3,5
-
513,0
Finansielle kontrakter
-92,6
209,8
-105,3
11,9
Avsetning forpliktelser
-48,8
15,5
-5,6
-38,9
Fremførbart underskudd
-0,1
0,0
-
- 0,1
Andre forskjeller
1,8
-0,5
-
1,3
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt
369,8
228,4
-110,9
487,2
Grunnrenteinntekt
Driftsmidler
958,8
30,9
989,7
Fremførbar naturressursskatt
-
-
-
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt
958,8
30,9
-
989,7
Endring utsatt skatteforpliktelse
1 328,6
259,3
-110,9
1 477,9
Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse
1328,6
1 477,9
Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse
2022
Beløp i mill. kr Årsresultat Totalresultat
01.01.22 i perioden i perioden 31.12.22
Alminnelig inntekt
Driftsmidler
499,0
10,4
-
509,4
Finansielle kontrakter
-151,0
46,1
58,4
-46,5
Avsetning forpliktelser
-54,0
12,8
-2,8
-44,0
Fremførbart underskudd
-0,0
-0,0
-
-0,1
Andre forskjeller
0,1
1,7
-
1,8
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt
294,1
70,9
55,6
420,7
Grunnrenteinntekt
Driftsmidler
762,9
195,9
958,8
Fremførbar naturressursskatt
-
-
-
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt
762,9
195,9
-
958,8
Endring utsatt skatteforpliktelse
1 057,0
266,8
55,6
1 379,5
Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse
1 057,0
1 379,5
Beregning av årets skattekostnad
Beløp i mill. kr
2023
2022
Årets skattekostnad
Betalbar skatt på alminnelig inntekt
300,0
555,4
Betalbar skatt på grunnrenteinntekt
631,2
1 566,7
Til gode skatt på grunnrenteinntekt
-
-
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt
118,5
75,6
Herav føring mot totalresultat
-110,9
-61,3
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt
30,9
30,1
Endring utsatt skatt endring skattesats (37% til 45 %)
165,8
Beregnet naturressursskatt
31,9
31,3
Fradrag naturressursskatt som utlignes
-31,9
-31,3
Fremførbar naturressursskatt
-
-
For mye/lite avsatt skatt tidligere år
-
0,9
Årets skattekostnad
969,6
2 333,2
Avstemming
Resultat før skattekostnad
1 221,7
2 589,2
Skatt beregnet med 22 %
355,9
573,6
Permanente forskjeller
24,3
26,1
Skatt på grunnrenteinntekt
662,1
1 762,6
For mye/lite skatt tidligere år + andre korr
-72,7
-2 9,1
Årets skattekostnad
969,6
2 333,3
Effektiv skattesats
79,4 %
90,1 %
Naturressursskatt
Gjennomsnittlig produksjon siste 7 år (GWh)
2 454
2 411
Skattesats 
øre pr. kWh
1,3
1,3
Beregnet naturressursskatt (mill.kr)
31,9
31,3
Balanseført betalbar skatt består av:
Beløp i mill. kr
2023
2022
Betalbar skatt
Betalbar skatt på alminnelig inntekt
300,0
555,4
Betalbar skatt på grunnrenteinntekt
631,2
1 566,7
Fremførbar naturressursskatt
-
-
Balanseført betalbar skatt
931,1
2 122,0
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
80ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Årets pensjonskostnad (inklusive finansposter) er klassifisert som lønn og personal-
kostnader under driftsresultat. Aktuarberegnet estimatavvik for etablerte pensjons-
ordninger føres i totalresultat.
Konsernets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen kostnadsføres som
pensjonskostnad. I forbindelse med flytting av ansatte til innskuddsordning ble det etablert
en kompensasjonsordning, kostnaden knyttet til ordningen er ført som pensjons kostnad.
Årets tilskudd til innskuddsordningen utgjør 8,0 millioner kroner samt kostnad knyttet til
avsetning kompensasjonsordning utgjør 0,6 millioner kroner, og er ført som pensjons kostnad.
Tilskudd/premie til konsernets pensjonsordning for 2023 forventes å bli 16,0 millioner
kroner. Overfinansiert pensjonsforpliktelse presenteres under andre finansielle anleggs-
midler i balanse, mens pensjonsforpliktelse presenteres på linjen for pensjoner og
liknende forpliktelser.
Beløp i mill. kr
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Balanseført forpliktelse:
Nåverdi opptjent pensjonsforpliktelse
356,9
340,6
361,7
Pensjonsmidler
-382,9
-353,0
-399,1
Netto balanseført pensjonsforpliktelse
-26,0
-12,4
-37,4
Beløp i mill. kr
Endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse
340,6
361,7
355,2
Nåverdi pensjonsopptjening
1,7
2,1
2,4
Rentekostnad
7,7
6,8
5,9
Aktuarielt tap (gevinst)
19,6
-18,3
8,7
Omkostninger
-0,2
-0,1
0,1
Utbetalinger
-12,5
-11,5
-10,7
Brutto pensjonsforpliktelse ved årets slutt
356,9
340,6
361,7
Endring i pensjonsmidler:
Pensjonsmidler ved årets begynnelse
353,0
399,1
368,8
Forventet avkastning
8,1
7,3
6,2
Aktuarielt (tap) gevinst
18,5
-53,0
34,9
Omkostninger
-1,1
-1,1
-1,9
Innbetalt premie/tilskudd
16,9
12,2
1,9
Utbetalinger
-12,5
-11,5
-10,7
Pensjonsmidler ved årets slutt
382,9
353,0
399,1
Balanseført forpliktelse /(- eiendel) ved årets slutt
-26,0
-12,4
-37,4
Note 19 Pensjon
Konsernselskapene er pliktig til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Akershus Energi AS og datterselskapene omfattes av samme pensjonsordning. Det er
etablert en innskuddsbasert pensjonsordning hvor det er inngått avtale med ekstern
leverandør om administrering av ordningen. Valgt ordning omfatter også risikoelementer
som samboer, ektefelle, uføre og barnepensjon.
Ordningen med innskuddspensjon ble etablert i 2017. Vi har fortsatt enkelte medlemmer
(ca. 10) som har aktivt medlemskap i den offentlig ytelsesbaserte pensjonsordningen
som er organisert gjennom Pensjonskassen for fylkene. Denne ordningen er nå en lukket
ordning i Akershus Energi. Også den offentlige ordningen omfatter ektefelle, uføre og
barnepensjon. I tillegg har mange ansatte en oppsatt rett i den offentlige, nå lukkede
ordningen i Pensjonskassen for fylkene. Tilskuddet til ordningen finansieres ved inn-
betaling fra selskapene og de ansatte (2 prosent).
I tillegg til tjenestepensjonene finnes det ordninger for avtalefestet pensjon, både
g jennom privat AFP for de ansatte som er på innskuddsordningen og en offentlig AFP for
de som fortsatt er aktive medlemmer i den ytelsesbaserte offentlige ordningen. Dette er
i henhold til tariffavtaler, og gir de ansatte anledning til å gå av med pensjon fra og med
fylte 62 år. Den offentlige AFP-ordningen er en usikret ordning som finansieres over drift.
Den private AFP-ordningen er en kollektiv pensjonsordning finansiert av arbeidsgiver-
organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Regnskapsmessig er ordningen å
anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Da det ikke er mulig å identifisere det
enkeltes foretaks andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat
med tilstrekkelig grad av pålitelighet, må ordningen regnskapsføres som en innskudds-
ordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier til
ordningen kostnadsføres når de påløper.
For de ansatte som fortsatt er en del av pensjonsordningen i Pensjonskassen for fylkene er
disse omfattet av overføringsavtalen for offentlige pensjonsordninger. Denne gir de ansatte
rett til å videreføre opptjente rettigheter ved overgang til annen virksomhet som faller inn
under overføringsavtalen. Ansatte som slutter og går over i annen virksomhet som faller
utenfor overføringsavtalen, får med seg opptjente rettigheter i form av oppsatt rett.
Regnskapsførte pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for både den sikrede
tjenestepensjonsordningen gjennom Pensjonskassen for fylkene og den usikrede AFP-
ordningen, er basert på beregninger foretatt av uavhengig aktuar. I aktuarberegning
av konsernets pensjonsforpliktelser for 2023 er markedsrenten på obligasjoner med
fortrinns rett (OMF) benyttet som diskonteringsrente, da denne etter konsernets vurdering
gir et best mulig estimat på konsernets balanseførte pensjonsforpliktelser.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
81ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 20 Andre avsetninger for forpliktelser og leieavtaler
20.1 Grunneiererstatninger
Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger. Den delen
av erstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell
f orpliktelse som skal vurderes til virkelig verdi, med føring av verdiendring over total-
resultatet. Forpliktelsen er vurdert å være evigvarende.
Deler av grunneiererstatningene ytes i form av frikraft og gjøres opp finansielt. Den
finansielle forpliktelsen som oppstår her vurderes til virkelig verdi med verdiendring over
totalresultatet.
Endringen i beregnet forpliktelse grunneiererstatninger forklares i stor grad ved for-
ventinger om lavere priser.
*se note 31 for ytterligere kommentarer
Sum andre
Beløp i mill. kr Grunneier- avsetninger for
Leieavtaler*
erstatninger
Øvrig
forpliktelser
Balansen 31.12.21
22,4
266,9
12,3
302,0
Endring 2022
5,8
-48,0
-4,8
-47,1
Balansen 31.12.22
28,1
218,8
7,5
254,9
Endring 2023
5,8
-29,6
-4,6
-40,0
Balansen 31.12.23
22,4
189,2
2,9
214,9
2023
2022
2021
Årets pensjonsopptjening
1,7
2,1
2,4
Administrasjonskostnader
0,6
1,4
1,4
Øvrige kostnader
0,0
0,6
0,0
Pensjonskostnad
2,3
4,1
3,8
Rentekostnad
7,7
6,8
5,9
Forventet avkastning på pensjonsmidler
-8,1
-7,3
-6,2
Omkostninger
0,4
0,4
0,6
Netto finanskostnad
0,0
-0,1
0,3
Årets pensjonskostnad
2,3
4,0
4,1
Årets tilskudd innskuddsordning/kompensasjon
8,6
6,7
6,2
Totale pensjonskostnader
10,9
10,7
10,3
Sensitivitetsanalyse Diskonterings-
rente -1 %
Økning (+)/reduksjon ( ) i brutto pensjonsfopliktelse pr. 31.12.23
+16,16 %
Økning (+)/reduksjon ( ) i periodens opptjening i 2023
+17,79 %
Fordeling av pensjonsmidler:
31.12.23
31.12.22
31.12.21
Norske rentepapirer
28 %
4 %
4 %
Utenlandske rentepapirer
20 %
45 %
47 %
Utlån
2 %
1 %
1 %
Utenlandske aksjer
28 %
25 %
27 %
Norske aksjer
7 %
9 %
11 %
Eiendom og infrastruktur
12 %
12 %
11 %
Annet
3 %
3 %
3 %
Medlemsstatus:
Antall aktive
11
21
22
Antall pensjonister og oppsatte rettigheter
547
582
562
Økonomiske forutsetninger:
2023
2022
2021
Diskonteringsrente
3,10 %
3,00 %
1,90 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
3,10 %
3,00 %
1,90 %
Forventet årlig lønnsvekst
3,50 %
3,50 %
2,75 %
Forventet årlig regulering av pensjoner
2,80 %
2,60 %
1,74 %
Forventet årlig G regulering
3,25 %
3,25 %
2,50 %
Dødelighetstabell
K2013
K2013
K2013
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
82ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 21 Lønn og personalkostnader
Beløp i mill. kr
2023
2022
Lønn
93,1
76,2
Arbeidsgiveravgift
18,4
12,0
Pensjonskostnader
8,6
10,7
Lønn og personalkostnader deleide verk
-
2,0
Andre lønn og personalkostnader
3,1
6,9
Aktiverte egne investeringsarbeider
-4,6
-3,7
Sum lønn og personalkostnader
118,6
104,0
Antall årsverk (pr. 31.12)
90
85
* Bilgodtgjørelse kr 60.000 inngår i naturalytelser
** Årslønn 2023, gikk inn i konsernledelsen fra 14.11.2023
***Tiltrådte 01.01.2023
Alle ledende ansatte har innskuddsordninger og årets innskudd er pensjonskostnad.
Ytelser til styre og ledende personer
Lønn og godtgjørelse til ledende personer og styre i 2023 utgjør følgende:
Beløp i hele 1 000 kr Pensjons- Natural-
Lønn kostnad ytelser Sum
Ledende ansatte:
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef*
2 646
172
75
2 893
Astri England Garshol, økonomidirektør
1 989
167
15
2 171
Bente Nordlie, direktør mennesker,samfunn og bærekraft
1 535
171
15
1 721
Sigvald Maldal, direktør energihandel
1 540
171
15
1 726
Emil Orderud, direktør fornybar energiproduksjon og vindkraft
1 993
165
15
2 173
Siri Revelsby, direktør forr.utv., sol og digitalisering
1 564
168
15
1 747
Ina Engh Franzén, direktør kommunikasjon og samfunn**
1 103
113
15
1 231
Sum ledende ansatte
17 151
1 632
206
18 989
Styret:
Honorar
Eli Skrøvset (styreleder)
288
Rolf Jarle Aaberg
121
Magnus Alexander Kjensdal Sande*
138
Maren Kyllingstad*
132
Morten Vollset
106
Helene Moen
106
Arnt Olaf Olsen
106
Sum (beløp i hele 1 000 kr)
997
20.2 Konsesjonskraftforpliktelse
For konsesjonskraft med finansielt oppgjør beregnes det en forpliktelse lik differansen
mellom nåverdien (diskontert med norsk rente) av forventet konsesjonskraftpris (NOK)
multiplisert med konsesjonskraftvolumet, og nåverdien (diskontert med Euro rente) av
konsesjonskraftvolumet priset til forwardpriser i Euro på beregningstidspunktet de 10
neste årene og en terminalverdi (evigvarende kontantstrømmer). Omregning fra Euro
til norske kroner er gjort med balansedagens valutakurs. For forwardpriser (i Euro) på
kraft er det benyttet noterte priser på Nasdaq de første 5 årene og estimerte priser fra
ekstern megler de resterende årene. Konsesjonskraftforpliktelsen er ikke balanseført.
Reduksjon i beregnet konsesjonskraftforpliktelse fra 2022 til 2023 forklares i stor grad
ved forventinger om lavere priser.
Beløp i mill. kr
Brutto
Skatt
Netto
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.21
830,0
-182,6
647,4
Verdiendring 2022
-425,4
93,6
-331,8
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.22
404,6
-89,0
315,6
Verdiendring 2023
-39,1
8,6
-30,5
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.23
365,5
-80,4
285,1
*Inkludert møter i revisjonskomiteen.
Lønnsoppgjøret for 2022, som ble forsinket på grunn av mekling, er effektuert i januar
2023 og fremkommer ikke på lønnsoppgavene for 2022. Konsernsjef mottok i dette
lønns oppgjøret oppgjør både for 2021 og 2022. Hans nåværende lønn er 2 541 982,-.
Alle ledende ansatte har innskuddsordninger og årets innskudd er pensjonskostnad.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
83ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Det er ikke etablert noen bonusordning eller særskilt pensjonsordning for ledende
ansatte, ei heller konsernsjef i Akershus Energi konsernet. Disse omfattes av den
kollektive pensjonsordningen som gjelder for øvrige ansatte i konsernet. Konsern-
selskapene har ikke ytt lån eller sikkerhetsstillelse for ledende ansatte.
For konsernsjef er det inngått avtale om etterlønn ved eventuell oppsigelse fra arbeids-
giver på 6 måneders grunnlønn, slik den er på oppsigelsestidspunktet. Etterlønnen løper
etter utløpet av oppsigelsestiden, som også er avtalt til 6 måneder. Det er ikke avtalt
særskilt avtale om førtidspensjon for konsernsjef.
Ledende ansatte i Akershus Energi konsernet er omfattet av samme pensjons ordning
som øvrige ansatte i konsernselskapene. Alle ledere er omfattet av den relativt
nyetablerte innskuddsordningen.
Bortsett fra styremedlemmer valgt av ansatte er det ikke utbetalt noe lønn eller godt-
gjørelse til styrets medlemmer for utført arbeid for konsernselskapene.
Ytelser til styre og ledende personer
Lønn og godtgjørelse til ledende personer og styre i 2022 utgjør følgende:
Beløp i hele 1 000 kr Pensjons- Natural-
Lønn kostnad ytelser Sum
Ledende ansatte:
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef****
2 267
163
75
2 505
Astri England Garshol, økonomidirektør
1 826
158
15
1 999
Tom Flattum, produksjonsdirektør*
1 094
102
9
1 205
Ida Mathilde Falch, direktør fjernvarme*
890
99
8
998
Frank Sagvik, direktør ny fornybar*
981
100
9
1 091
Bente Nordlie, direktør mennesker, samfunn og bærekraft
1 415
164
15
1 594
Sigvald Maldal, direktør energihandel
1 416
163
15
1 594
Emil Orderud, direktør fornybar energiproduksjon og vindkraft
1 812
164
14
1 990
Siri Revelsby, direktør forr.utv., sol og digitaliseringer**
400
44
3
447
Heidi Therese Ose , direktør solkraft***
845
84
6
935
Sum ledende ansatte
12 946
1 241
170
14 357
* konserledelsemedlemmer i 7,5 måneder
** ny fra 1.10.2022
*** direktør solkraft i 7 måneder
**** av naturalytelser utgjør kr 60 000 fast bilgodtgjørelse
Styret:
Honorar
Eli Skrøvset (styreleder)
272
Magnus Alexander Kjensdal Sande
8
Rolf Jarle Aaberg
115
Maren Kyllingstad
125
Line Alfarrustad
122
Morten Vollset
100
Helene Moen
52
Beathe Thrane Nielsen
48
Arnt Olaf Olsen
100
Sum (beløp i hele 1 000 kr)
942
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
84ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Rentekostnader på obligasjonslån er beregnet ved bruk av effektiv rente metode, og
inkluderer amortiserte etableringskostnader med 1,1 mill. kr. i 2023 og 0,8 mill.kr i 2022.
Gevinst og tap på valutaposter kan henføres til verdiregulering på bankinnskudd,
fordringer og gjeld.
Note 23 Finansinntekter og –kostnader
Beløp i mill. kr
2023
2022
Andel driftskostnader deleide verk
69,1
59,4
Eiendomsskatt
30,0
23,9
Drift og vedlikehold
91,3
61,7
Erstatninger og konsesjonsavgift
12,2
16,9
Høyprisavgift
67,0
98,7
Honorarer, fremmede tjenester
34,8
34,2
Reguleringskostnader
12,52
12,5
Andre driftskostnader
40,6
57,9
Sum andre driftskostnader
357,2
365,2
Honorar til revisor (beløp i mill. kr):
2023
2022
Revisjon
2,0
1,4
Andre attestasjonsoppgaver
0,0
0,0
1)
1)
Lovbestemt revisjon som skal godkjennes av generalforsamlingen.
Beløp er eksklusiv merververdiavgift.
Beløp i mill. kr
2023
2022
Finansinntekter
Utbytte
2,1
2,8
Investeringer til virkelig verdi over resultatet
-
-
Renteinntekter bankinnskudd og plasseringer til virkelig verdi over resultatet
90,9
41,4
Gevinst valutaposter
1,7
6,8
Andre finansinntekter
2,7
0,1
Sum finansinntekter
97,4
51,0
Finanskostnader
Rentekostnader obligasjonslån
57,7
56,4
Andre rentekostnader
-
-
Investeringer til virkelig verdi over resultatet
111,4
58,4
Tap valutaposter
7,3
11,1
Andre finanskostnader
4,9
4,6
Sum finanskostnader
181,3
130,5
Netto finansposter
-83,9
-79,5
Note 22 Andre driftskostnader
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
85ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 26 Utbytte pr. aksje
Utbetalt utbytte til morselskapets aksjonærer i 2023 var 200 mill. kr (kr 1 000,77 pr.
aksje), i 2022 var 300 mill. kr (kr 1 501,16 pr. aksje) og i 2021 80 mill. kr (kr 400,31 pr.
aksje).
Foreslått utbytte for regnskapsåret 2023 er 245 mill. kr (kr 1 225,94 pr. aksje). Vedtaket
fattes på ordinær generalforsamling som forventes avholdt i juni 2024. Foreslått utbytte
for regnskapsåret 2023 er ikke reflektert i konsernregnskapet for 2023.
Note 28 Ikke-balanseførte forpliktelser
a) Investeringsforpliktelser
Framtidige investeringer som ikke er balanseført er som følger:
Forpliktelsene gjelder ferdigstilling av Svanedammen i Haldenvassdraget.
2023
2022
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (mill. kr)
241
244
Antall aksjer
199 846
199 846
Resultat pr. aksje (kr pr. aksje)
1 208,2
1 220,9
I tillegg til ovenstående har konsernet følgende transaksjoner/ mellomværender med nærstående parter:
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
- Kortsiktig fordring
-
-
0,1
Kortsiktig gjeld
18,9
91,2
62,0
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Varige driftsmidler
7,1
19,6
-
Note 27 Nærstående parter
Konsernet har definert følgende nærstående parter:
• Akershus fylkeskommune (eier)
• Tilknyttede selskap (NGK Utbygging AS, Viken Hydrogen AS, Green H2 Lillestrøm AS,
Borg Hydrogen AS, Nordic Booster AS, Solenergi FUSen AS, Svalun AS, Solgrid AS,
Solgrid Furuseth AS, Odal Vind AS og Odal Vindkraftverk AS) – se note 10 Investering
i tilknyttede selskap
• Deleide verk (Opplandskraft DA og Uste-Nes anleggene) – se note 9 Andeler i
deleide verk
• Pensjonskassen for fylkene – se note 19 Pensjon
• Ledende ansatte – se note 22 Lønn og personalkostnader
• Utbetalt utbytte til Viken fylkeskommune var 200 mill. kr i 2023, 300 mill. kr i 2022
og 80 mill. kr i 2021.
• Konsernets etablerte pensjonsordning er i Pensjonskassen for fylkene (tidl. Viken
Pensjon)
• Konsernets innbetalte tilskudd og premier i 2023 utgjør 15,9 mill. kr.
• I tillegg har konsernet pr. 31.12.2023 et samlet kapitalinnskudd i pensjonskassen på
18,7 mill. kr. Dette kapitalinnskuddet er uendret i 2023.
Realiserte valutaposter knyttet til salget (valutaterminkontrakter) er klassifisert som en
del av driftsinntektene, mens de øvrige valutapostene (finansiell trading og kursreguler-
ing av bankinnskudd og fordringer/gjeld) er klassifisert og presentert under finansposter.
Note 25 Resultat pr. aksje
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet
selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer. Det er ingen
utvanningseffekter i resultat per aksje.
Note 24 Netto valutagevinster/(tap)
Valutadifferanser (gevinst/tap) er inntektsført(-)/kostnadsført(+) i resultatregnskapet under følgende linjer:
Beløp i mill. kr
2023
2022
Salgsinntekter:
- Realisert resultat på terminkontrakter
-13,9
14,3
Finansposter:
Netto valutaresultat
5,6
4,3
Sum
-8,4
18,6
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
86ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI KONSERN
Note 30 Hendelser etter balansedag
Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet pr.
31.12.2023.
Note 31 Leieavtaler
Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet:
Forretnings-
kontor Eierandel
Morselskap:
Akershus Energi AS (morselskap)
Lillestrøm
Datterselskap:
Akershus Energi Vannkraft AS
Lillestrøm
100 %
Akershus Energi Infrastruktur AS
Lillestrøm
100 %
Akershus Energi Vind AS
Lillestrøm
100 %
Energihuset Lillestrøm AS
Lillestrøm
51 %
Akershus Energi Sol AS
Lillestrøm
100 %
Glomma Kraftproduksjon AS
Lillestrøm
100 %
Halden Kraftproduksjon AS
Lillestrøm
100 %
Skien Kraftproduksjon AS
Lillestrøm
100 %
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS
Lillestrøm
100 %
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS
Lillestrøm
100 %
Akershus Energi Varme AS
Tilknyttede selskap:
Lillestrøm
66,7 %
NGK Utbygging AS
Oslo
25 %
Odal Vind AS
Lillestrøm
33,4 %
Viken Hydrogen AS
Lillestrøm
28,6 %
Solenergi FUSen AS
Oslo
34 %
Solgrid AS
Lillestrøm
35,4 %
Svalun AS
Hamar
35,3 %
Soleie AS
Lillestrøm
50 %
Solgrid Furuseth AS
Lillestrøm
40 %
Nordic Booster AS
Rælingen
40 %
Note 29 Konsernselskaper
Bruksretteiendel
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Balanse 01.01
27,2
20,7
20,8
Tilgang
0,5
14,1
2,4
Avgang
0,0
3,9
0,0
Avskrivninger
6,7
3,7
2,6
Balanse 31.12*
20,9
27,2
20,7
Leieforpliktelse
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
Kortsiktig
6,1
6,0
3,2
Langsiktig
16,3
22,7
19,2
Leieforpliktelse på balansen 31.12**
22,4
28,7
22,4
*Klassifisert under ”Varige driftsmidler” i balansen
** Klassifisert under "Andre avsetninger for forpliktelser" i balansen
Leieforpliktelse - forfallsanalyse forfall - udiskontert
Beløp i mill. kr
2023
2022
2021
0 - 1 år
0,5
0,1
0,3
1 - 5 år
17,2
21,6
13,6
5 år og senere
7,9
9,0
11,9
Total udiskontert leieforpliktelse 31.12
25,6
30,7
25,8
Beløp i resultatregnskapet
Beløp i mill. kr
2022
2022
2021
Rente på leieforpliktelsen
0,7
0,9
0,6
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse
1,4
0,8
0,9
Avskrivninger
6,7
3,7
2,6
Sum
8,8
5,4
4,1
2023
Årsregnskap
Akershus Energi AS
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
88ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Resultatregnskap
1. januar - 31. desember
Beløp i 1 000 NOK Noter 2023 2022
Andre driftsinntekter 3,18 45 600 44 974
Sum driftsinntekter 45 600 44 974
Lønn og personalkostnader 4 58 462 46 010
Av og nedskrivninger 9 7 133 5 451
Annen driftskostnad 6,18 42 175 41 336
Sum driftskostnader 107 770 92 797
Driftsresultat -62 170 -47 823
Finansinntekter 7,18 248 306 190 823
Finanskostnader 7,18 121 926 77 372
Netto finansposter 126 380 113 451
Resultat før skattekostnad 64 210 65 628
Skattekostnad 8 9 270 4 368
Årsresultat 54 939 61 259
Totalresultat
Årsresultat 54 939 61 259
Estimatavvik pensjon, før skatt -2 369 -23 130
Beregnet skatt estimatavvik pensjon 521 5 089
Endring sikringsreserve -4 140 35 003
Skattekostnad sikringsreserve 911 -7 701
Totalresultat 49 863 70 521
Disponering av årsresultat
Avsatt til utbytte 245 000 200 000
Overført annen egenkapital -195 137 -129 479
Sum disponert 49 863 70 521
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
89ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Balanse pr. 31.12
31. desember
Beløp i 1 000 NOK Note 2023 2022
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler 9 31 863 34 454
Investeringer i datterselskap 10 2 604 834 2 580 845
Derivater 16 33 155 43 698
Finansielle anleggsmidler 11,18 38 355 31 783
Sum anleggsmidler 2 708 207 2 690 780
Omløpsmidler
Kundefordringer 18 757 3 385
Andre kortsiktige fordringer 12,18 610 232 578 015
Kortsiktige plasseringer 13 471 738 1 636 160
Derivater 16 20 798 14 395
Bankinnskudd 14,18 1 140 619 1 785 727
Sum omløpsmidler 4 017 682 4 017 682
Sum eiendeler 4 952 351 6 708 462
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITA
Aksjekapital 199 846 199 846
Overkurs 264 984 264 984
Annen egenkapital 703 278 898 416
Sum egenkapital 1 168 108 1 363 245
Langsiktig gjeld
Utsatt skatt 8 17 433 16 361
Andre avsetninger for forpliktelser 20 13 022 19 736
Annen langsiktig gjeld 15 1 137 529 1 245 584
Sum langsiktig gjeld 1 167 984 1 281 680
Kortsiktig gjeld
Lån 15 108 571 508 571
Leverandørgjeld 18 2 043 6 000
Skyldige offentlige trekk og avgifter 5 964 4 362
Annen kortsiktig gjeld 17,18 2 499 680 3 544 604
Sum kortsiktig gjeld 2 616 259 4 063 536
Sum gjeld 3 784 243 5 345 217
Sum egenkapital og gjeld 4 952 351 6 708 462
Lillestrøm, 25. april 2024
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Daglig leder
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
90ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Kontantstrømoppstilling
1. januar - 31. desember
Beløp i 1 000 NOK 2023 2022
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad 64 210 65 628
Periodens betalte skatt -6 766 -1 613
Betalte renter -45 101 -46 307
Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 0 -6 663
Avskrivninger og nedskrivninger 2 359 2 280
Endring kundefordringer 2 628 -1 496
Endring leverandørgjeld -3 956 3 029
Forskjeller i pensjonsmidler/forpliktelser -8 940 -6 115
Verdiendringer uten kontantstrømseffekt 4 140 -35 003
Endring i andre tidsavgrensningposter -142 664 -77 448
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -134 092 -103 707
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 7 252
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -4 536 -8 127
Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 205 000
Utbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 -34 030
Innbetaling/utbetalinger andre investeringer 1 188 412 -300 446
Motatt utbytte og konsernbidrag 23 345 104 371
Endring konsernkonto -1 088 856 1 934 866
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 118 364 1 908 887
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -508 571 -208 571
Motatte renter 86 524 38 379
Utbetalinger av utbytte -200 000 -300 000
Utbetalinger av konsernbidrag -7 334 -2 476
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -629 381 -472 669
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -645 108 1 332 511
Kontanter og bankinnskudd 1. januar 1 785 727 453 216
Endring i kontanter og bankinnskudd -645 108 1 332 511
Kontanter og bankinnskudd 31.12 1 140 619 1 785 727
Endring i egenkapital
Beløp i 1 000 NOK
Aksjekapital Overkurs
Annen
egenkapital
Sikrings-
reserve
Fond for
urealiserte
gevinster
Sum
egenkapital
Egenkapital 31.12.22 199 846 264 984 850 078 48 338 0 1 363 245
Årets resultat - - 54 939 - - 54 939
Utvidet resultat - - -1 848 -3 229 - -5 077
Foreslått utbytte - - -245 000 - - -245 000
Egenkapital 31.12.23 199 846 264 984 658 170 45 109 0 1 168 108
Selskapets aksjekapital på kr 199 846 000 er fordelt på 199 846 aksjer, hver pålydende kr 1 000.
Alle aksjer har lik stemmerett, og samtlige aksjer eies av Akershus Fylkeskommune.
Selskapet har forretningskontor i Lillestrøm kommune.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
91ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Noter til regnskapet
Note 1 Regnskapsprinsipper
Regnskapet for Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med Forskrift om forenklet
anvendelse IFRS 2014.
1.1 Inntektsføring og kostnadsføring
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto
etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag. Salgsinntekten resultatføres når
inntekten kan måles pålitelig, og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet
til transaksjonen vil tilflyte selskapet.
Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom
driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi.
1.2 Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler som ikke forventes å realiseres eller selges/forbrukes i egen driftssyklus,
ikke holdes for salg/omsetning, ikke forventes å være realisert innen tolv måneder etter
rapporterings perioden og som ikke er kontanter eller kontantekvivalenter klassifiseres
som anleggsmiddel. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Tilsvarende
prinsipp er anvendt ved klassifisering av langsiktig og kortsiktig gjeld.
1.3 Datterselskaper og tilknyttede selskaper
Investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres til anskaffelseskost.
1.4 Finansielle plasseringer og investeringer
Plassering av overskuddslikviditet i obligasjoner, sertifikater og aksjer er klassifisert som
omløpsmidler.
Eiendeler klassifisert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler som inngår i en
handelsportefølje vurderes til markedsverdi, med løpende resultatføring av verdi-
endringer.
1.5 Derivater og sikring
Selskapet benytter derivater knyttet til rentesikring for å sikre forutsigbare framtidige
rentekostnader. Selskapet benytter regnskapsmessig sikringsbokføring etter IFRS 9,
og endring i virkelig verdi på derivater inngått for økonomisk sikring innregnes under
endring sikringsreserve i totalresultatet.
1.6 Fordringer
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere
måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente
metoden, fratrukket avsetning for tap. Avsetning for tap utgjør forskjellen mellom
pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer,
diskontert med opprinnelig effektiv rente.
1.7 Varige driftsmidler og avskrivninger
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av-
og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen
av driftsmidlet.
Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når
det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte
selskapet, og utgiften kan måles pålitelig.
Større periodiske vedlikeholdsarbeider balanseføres, og avskrives over tiden fram til
neste periodiske vedlikehold. Resterende balanseført verdi på tidligere periodisk ved-
likehold fjernes fra balansen.
Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres løpende i den perioden
utgiftene pådras.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eien-
delen er klar til bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og
endres ved avvik mellom beste estimat på balansedagen og tidligere anvendt levetid og
restverdivurdering.
Anlegg under utførelse er klassifisert som varig driftsmiddel og er oppført til kost inntil
tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før det
varige driftsmidlet er tilgjengelig for bruk.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp (det
høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved salg av et varig driftsmiddel resultatføres og utgjør forskjellen
mellom driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
92ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger
hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle
avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres
lineært over leieperioden.
1.8 Leieavtaler
Selskapet benytter IFRS 16 for leieavtaler. Standarden krever at leietager innregner
eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler.
På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner selskapet som leietaker forpliktelsen til
nåverdien av framtidige leiebetalinger og en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten
til å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden (bruksretteiendelen). Leietaker
må vise rentekostnader på leieforpliktelsen og avskrivningskostnad på bruksrett-
eiendelen separat i resultatregnskapet.
Følgende praktiske tilnærminger og frivillige unntak knyttet til leieavtaler som tidlig-
ere er klassifisert som operasjonelle leieavtaler er lagt til grunn på tidspunktet for
førstegangs anvendelse:
• Unntak fra å regnskapsføre leieavtaler som avsluttes innen 12 måneder og
leieavtaler på eiendeler med lavere verdi enn 50 tusen kroner.
• Immaterielle eiendeler er valgt holdt utenfor IFRS 16.
En leieforpliktelse vil bli revurdert under gitte hendelser og omstendigheter som ved
endring i leiebetingelser, endringer i framtidige leiebetalinger som følge av endringer av
en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt beløp. Generelt vil endringen
som følge av remåling av forpliktelsen blir justert mot bruksretteiendelen med et
tilsvarende beløp. Bruksretteiendeler og leieforpliktelsen vil ikke bli vist på egne linjer i
balanseoppstillingen, men effektene blir vist i egen note om leieavtaler.
1.9 Immaterielle eiendeler
Utgifter til immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanse-
føring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som
sannsynlig at de framtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte selska-
pet og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Balanseførte immaterielle eiendeler med
begrenset levetid avskrives lineært over forventet levetid.
1.10 Vedlikehold
Løpende vedlikehold kostnadsføres når det påløper. Større periodisk vedlikehold
balanseføres og avskrives over tiden frem til neste vedlikehold. Påkostninger som øker
anleggsmidlenes framtidige inntjeningsevne eller levetid aktiveres.
1.11 Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av
transaksjonskursen, og balanseposter i fremmed valuta regnes om til den funksjonelle
valutaen ved bruk av balansedagens kurs. Valutagevinster og -tap som oppstår ved
betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i
utenlandsk valuta med balansedagens kurs, resultatføres.
1.12 Betingede utfall - forpliktelser
En avsetning innregnes dersom selskapet har en eksisterende plikt, det er sannsynlig at
det blir betaling og at forpliktelsen kan måles pålitelig.
1.13 Utbytte og konsernbidrag
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper regnskapsføres som finansinntekt i den
grad dette ikke anses å være tilbakebetaling av kapital. Foreslått konsernbidrag fra/
til annet konsernselskap avsettes i regnskapet i det regnskapsåret det gjelder for.
Tilsvarende gjelder for utbytte.
1.14 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte
ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjons-
forpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjenings-
metode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte
framtidige utbetalinger med markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forut-
setningene føres mot totalresultat i den perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser (planendring) kostnadsføres eller inntektsføres
løpende i resultatregnskapet.
Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning som er obligatorisk for alle
nyansatte. Selskapets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen
kostnads føres som pensjonskostnad.
I forbindelse med overgangen til innskuddsordning ble det etablert en kompensasjons-
ordning for de ansatte som ble overført, kostnaden knyttet til ordningen er ført som
pensjonskostnad.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
93ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
1.15 Skatter
Alminnelig inntektsskatt beregnes etter de ordinære skattereglene. Skattekostnaden i
resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets resultat og endring i utsatt skatt
(skatteforpliktelse/skattefordel). Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skatte-
messige resultat. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom
regnskapsmessige og skattemessige verdier på balanseposter samt fremførbart under-
skudd. Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er sann-
synlig at fordelen vil blir realisert i framtiden.
Note 2 Finansiell markedsrisiko
Det legges vekt på at Akershus Energi skal ha en risikoprofil tilpasset konsernets mål og
strategier.
2.1 Finansiell risiko
Det er på konsernnivå definert mål og rammer for samlet markeds-, kreditt- og likvid-
itetsrisiko. De strategier og rammer for styring og oppfølging av den finansielle risikoen i
konsernet gjelder også for selskapet.
2.2 Markedsrisiko
Finansstrategien fastlegger rammer for sikring av framtidige rentekostnader knyttet til
langsiktig finansiering. I tillegg til å tilpasse rentestrukturen for hvert enkelt lån benyttes
også renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Overskuddslikviditet
styres gjennom konsernkontosystemet med flytende rente.
2.3 Likviditetsrisiko
Selskapet påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke
samsvarer med kontantstrømmen som eiendelene genererer. I tillegg er det etablert
garantiavtaler for å sikre stabile rammevilkår for driften.
2.4 Kredittrisiko
Selskapet påtar seg kredittrisiko hovedsakelig gjennom plassering av overskudds-
likviditet hos utstedere av verdipapirer og i norske banker. Rammer for total kredittrisiko
er nedfelt i finansstrategien, og kredittrisikoen begrenses ved at avtaler inngås med
solide og anerkjente motparter.
Note 3 Andre driftsinntekter
Beløp i hele 1 000 kr 2023 2022
Leieinntekter 1 172 564
Konserninternt salg 39 400 32 865
Salg av tjenester 4 722 4 441
Gevinst ved salg av driftsmidler - 6 663
Andre driftsinntekter 306 441
Sum driftsinntekter 45 600 44 974
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
94ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 4 Lønn og personalkostnader
Beløp i hele 1 000 kr 2023 2022
Lønn 42 449 31 497
Arbeidsgiveravgift 10 088 7 310
Pensjonskostnader 3 434 2 790
Andre lønn og personalkostnader 2 491 4 413
Sum lønn og personalkostnader 58 462 46 010
Antall årsverk 39,0 29,7
Styrehonorarer inkluderer honorarer for revisjonsutvalg.
Det er ikke etablert noen bonusordning eller opsjonsordning for ledene ansatte i
Akershus Energi AS, og selskapet har ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelser for ledende
ansatte. Det er heller ikke etablert noen generell ordning med sluttvederlag for ledende
ansatte. For konsernsjef er det inngått avtale om etterlønn tilsvarende 6 måneders
grunnlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden.
Ledende ansatte i Akershus Energi AS er omfattet av samme pensjonsordning som
øvrige ansatte. Se note 1 og note 5.
Bortsett fra ansattvalgte styremedlemmer er det ikke utbetalt noen lønn eller godt-
gjørelse (utover styrehonorar) til styrets medlemmer for utført arbeid for selskapet.
Ytelser til ledende personer og styre
Beløp i hele 1 000 kr
Lønn/
honorar
Pensjons-
kostnad
Natural-
ytelser
Samlet
godtgjørelse
Ledende ansatte
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef* 2 646 172 75 2 893
Sum ledende ansatte 2 646 172 75 2 893
Note 5 Pensjon
Akershus Energi AS ansatte omfattes av følgende pensjonsordninger:
• Tjenestepensjon
• Avtalefestet pensjon (AFP – offentlig ordning)
• Fastsatte ordninger for førtidspensjon utover AFP
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjeneste-
pensjon og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Det er
etablert en innskuddsbasert pensjonsordning hvor det er inngått avtale med ekstern
leverandør om administrering av ordningen. Valgt ordning omfatter også risikoelementer
som samboer, ektefelle, uføre og barnepensjon.
Ordningen med innskuddspensjon ble etablert i 2017. Det er fortsatt enkelte medlemmer
som har aktivt medlemskap i den offentlig ytelsesbaserte pensjonsordningen som
er organisert gjennom Pensjonskassen for fylkene. Denne ordningen er nå en lukket
ordning i Akershus Energi AS. Også den offentlige ordningen omfatter ektefelle, uføre
og barne pensjon. I tillegg har mange ansatte en oppsatt rett i den offentlige, nå lukkede
ordningen i Pensjonskassen for Fylkene. Tilskuddet til ordningen finansieres ved inn-
betaling fra selskapene og de ansatte (2 prosent).
I tillegg til tjenestepensjonene finnes det ordninger for avtalefestet pensjon, både
gjennom privat AFP for de ansatte som er på innskuddsordningen og en offentlig AFP for
Styret 2023 Honorar
Eli Skrøvset (styreleder) 288
Rolf Jarle Aaberg (nestleder) 121
Magnus Alexander Kjensdal Sande 138
Maren Kyllingstad 132
Morten Vollset 106
Helene Moen 106
Arnt Olaf Olsen 106
Sum (beløp i hele 1 000 kr) 997
* av naturalytelser utgjør kr 60 000 fast bilgodtgjørelse
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
95ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Beløp i hele 1 000 kr 2023 2022
Årets pensjonskostnad
Årets pensjonsopptjening 949 1 043
Administrasjonskostnader 395 398
Arbeidsgiveravgift 1 432 1 048
Tilskudd fra ansatte -125 -123
Pensjonskostnad 2 651 2 366
Rentekostnad 3 864 4 172
Forventet avkastning på pensjonsmidler -4 183 -4 610
Forvaltningskostnader 257 262
Arbeidsgiveravgift -9 -25
Netto finanskostnad -71 -202
Sum årets pensjonskostnad 2 580 2 164
Årets tilskudd innskuddsordning/kompensasjon 854 2 881
Total pensjonskostnad 3 434 5 045
Pensjonsforpliktelse 31.12.23 31.12.22
Brutto pensjonsforpliktelse 216 648 207 564
Pensjonsmidler -239 464 -223 809
Netto pensjonsforpliktelse 31.12 -22 816 -16 245
Netto pensjonsforpliktelse 01.01 -16 245 -33 260
Årets pensjonskostnad 2 580 2 164
Innbetalt premie/tilskudd (inkl. arbeidsgiveravgift) -11 520 -8 279
Estimatavvik 2 369 23 130
Netto pensjonsforpliktelse 31.12 -22 816 -16 245
Antall aktive 5 5
Antall pensjonister/oppsatte rettigheter 431 439
Økonomiske forutsetninger 2023 2022
Diskonteringsrente 3,10 % 3,00 %
Avkastning pensjonsmidler 3,10 % 3,00 %
Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 %
Forventet framtidig regulering av pensjon 2,80 % 2,60 %
Forventet Gregulering 3,25 % 3,25 %
de som fortsatt er aktive medlemmer i den ytelsesbaserte offentlige ordningen. Dette
er i henhold til tariffavtaler, og gir de ansatte anledning til å gå av med pensjon fra og
med fylte 62 år. Den offentlige AFP-ordningen er en usikret ordning, som finansieres
over drift. Den private AFP-ordning, som er en kollektiv pensjonsordning finansiert av
arbeidsgiver- organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Regnskapsmessig er
ordningen å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Da det ikke er mulig å iden-
tifisere det enkeltes foretaks andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og
resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, må ordningen regnskapsføres som en inn-
skuddsordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført.
Premier til ordningen kostnadsføres når de påløper.
For de ansatte som fortsatt er en del av pensjonsordningen i Pensjonskassen for fylkene
er disse omfattet av overføringsavtalen for offentlige pensjonsordninger. Denne gir de
ansatte rett til å videreføre opptjente rettigheter ved overgang til annen virksomhet som
faller inn under overføringsavtalen. Ansatte som slutter og går over i annen virksomhet
som faller utenfor overføringsavtalen, får med seg opptjente rettigheter i form av
oppsatt rett.
Regnskapsførte pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for både den sikrede
tjeneste- pensjonsordningen gjennom Pensjonskassen for fylkene og den usikrede
AFP- ordningen, er basert på beregninger foretatt av uavhengig aktuar. I aktuarberegning
av selskapets pensjonsforpliktelser er markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) benyttet som diskonteringsrente da denne renten etter selskapets vurdering gir et
best mulig estimat på selskapets balanseførte pensjonsforpliktelse.
Årets pensjonskostnad (inklusive finansposter) er klassifisert som lønn og personal-
kostnader under driftsresultat.
I aktuarberegningene er det innarbeidet oppdaterte levetidstabeller (K2013).
Årets tilskudd til innskuddsordningen utgjør TNOK 3 920 samt kostnad knyttet til
avsetning kompensasjonsordning utgjør TNOK 261, og er ført som pensjonskostnad.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
96ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 6 Andre driftskostnader
Note 7 Finansposter
Beløp i hele 1 000 kr 2023 2022
Eiendomsskatt 75 75
Drift og vedlikehold 9 076 3 247
Honorarer, fremmede tjenester 17 315 19 015
Forsikring 1 048 460
Kontorhold, lokaler 2 838 3 686
Reise, diett, bilgodtgjørelse 237 167
IKT-kostnader 5 675 5 370
Andre driftskostnader 5 515 8 330
Konserninterne tjenester 396 987
Sum andre driftskostnader 42 175 41 336
Honorar til revisor (beløp i 1 000 kr) 2023 2022
Revisjon
1)
582 590
1)
I sin helhet lovbestemt revisjon som skal godkjennes av generalforsamlingen.
Beløp er eksklusiv merverdiavgift.
Beløp i hele 1 000 kr 2023 2022
Finansinntekter
Renteinntekter bankinnskudd 53 534 12 213
Andre renteinntekter 32 990 26 875
Renteinntekter konsernselskap 21 849 7 352
Konsernbidrag/utbytte 137 241 110 969
Gevinst finansplasseringer 2 587 -
Andre finansinntekter 104 33 414
Sum finansinntekter 248 306 190 823
Finanskostnader
Rentekostnader innlån 41 650 46 998
Rentekostnader konsernselskap 77 347 27 390
Andre rentekostnader 392 461
Amortisering lånekostnader 404 404
Andre finanskostnader 2 134 2 119
Sum finanskostnader 121 926 77 372
Netto finansposter 126 380 113 451
Note 8 Skatt
Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskaps-
messige og skattemessige balanseverdier og fremførbart underskudd. Ved beregningen
av utsatt skatt på alminnelig inntekt benyttes gjeldende nominell skattesats. Ved
beregning av utsatt skatt på midlertidige forskjeller pr. 31.12.23 er det benyttet vedtatte
skattesatser, med 22 % for alminnelig inntekt. Utsatt skattefordel og utsatt skatte-
forpliktelse nettoføres i balansen i den grad det foreligger anledning til det.
Beløp i hele 1 000 kr
Midlertidige forskjeller 31.12.23 31.12.22
Varige driftsmidler -4 406 -4 221
Finansielle kontrakter 58 540 58 092
Amortisering lånekostnader 1 042 1 559
Pensjonsforpliktelser 22 817 16 245
Avsetninger GRS -2 473 -4 013
Gevinst og tapskonto 5 556 6 945
Korreksjon egenkapitalføring pensjon 166 -240
Sum midlertidige forskjeller 79 241 74 367
Grunnlag utsatt skatt/skattefordel 79 241 74 367
Utsatt skattefordel alminnelig inntekt 17 433 16 361
Beregning betalbar skatt 2023 2022
Årets resultat før skatt 64 210 65 628
Permanente forskjeller 3 959 -45 773
Endring midlertidige forskjeller -4 874 -24 395
Poster ført over utvidet resultat -6 508 11 874
Konsernbidrag -30 755 -7 334
Benyttet underskudd til fremføring -26 030 -
Grunnlag betalbar skatt - -
Beregnet betalbar skatt alminnelig inntekt - -
Årets skattekostnad
Endring utsatt skatt 1 072 5 367
Utsatt skatt på estimatavvik pensjon over utvidet resultat 1 432 -2 612
For mye/lite beregnet skatt forrige år 6 766 1 613
Årets skattekostnad 9 270 4 368
Avstemming
Beregnet skatt på årets resultat 14 126 4 149
Beregnet skatt på permanente forskjeller 871 220
Endring i ikke balanseført utsatt skatt -5 727 -
Beregnet skattekostnad 9 270 4 368
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
97ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 9 Varige driftsmidler
Note 10 Datterselskap
Beløp i hele 1 000 kr
Maskiner/
inventar
Bygg
og anlegg
Tomter/grunn-
eiendommer Sum
Anskaffelseskost 31.12.22 18 026 47 291 1 085 66 402
Avgang 2023 -3 049 - - -3 049
Tilgang 2023 4 536 - - 4 536
Anskaffelseskost 31.12.23 19 513 47 291 1 085 67 890
Akkumulert avskrevet 31.12.22 11 235 20 715 - 31 950
Avgang 2023 -3 055 - - -3 055
Av og nedskrivninger 2023 6 812 321 - 7 133
Akkumulert avskrevet 31.12.23 14 992 21 036 - 36 028
Bokført verdi 31.12.23 4 522 26 255 1 085 31 863
Avskrivingstid 3-8 år 5-48 år - -
Avskrivingsplan Lineær Lineær - -
Selskap
Forretn.
kontor Eierandel
Stemme
andel
Akershus Energi Vannkraft AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Infrastruktur AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Vind AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Sol AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Varme AS Lillestrøm 66,67% 66,67%
Beløp i hele 1 000 kr
Egenkapital
31.12.23
Resultat
2023
Balanseført
verdi
Akershus Energi Vannkraft AS 2 964 283 142 033 1 750 023
Akershus Energi Infrastruktur AS 364 911 1 747 300 030
Akershus Energi Vind AS 113 197 59 579 43 395
Akershus Energi Sol AS 107 070 -108 579 71 807
Akershus Energi Varme AS 426 800 24 617 439 579
Sum aksjer i datterselskap 2 604 834
Note 11 Finansielle anleggsmidler
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
Andre finansielle anleggsmidler 38 355 31 783
Finansielle anleggsmidler 38 355 31 783
Andre finansielle anleggsmidler 31.12.23 inkluderer kapitalinnskudd i Pensjonskassen for
fylkene med TNOK 12 451.
Note 12 Andre kortsiktige fordringer
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
Kortsiktig fordring konsernselskap 605 559 573 389
Tilgode merverdiavgift 1 756 1 379
Forskuddsbetalte kostnader 2 764 3 161
Andre kortsiktige fordringer 154 86
Sum andre kortsiktige fordringer 610 232 578 015
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
98ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 13 Kortsiktige plasseringer
Note 14: Betalingsmidler
Selskapets samlede bankinnskudd pr 31.12.23 er TNOK 1 140 619. Av dette er TNOK 2 536
bundet på konto for skattetrekksmidler.
Det er etablert en konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet, og saldo på
bankkonti som inngår i denne konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd i
morselskapet Akershus Energi AS.
Gjennomsnittlig lånerente i 2023 er 2,36 % (2,39 % i 2022).
Obligasjonslån på 500 mill.kr fra 2020 er tatt opp til fast rente.
Det er knyttet covenants til obligasjonslån på tilsammen 1 000 mill. kr. I tillegg er
det knyttet covernants til lån på 247,1 mill. kr i NIB. I henhold til covenants skal ikke
Akershus Energi stille eller opprettholde pant eller annen form for sikkerhet i noen av
sine nåværende eller framtidige eiendeler eller øvrige aktiva. Det er forutsatt at rente-
bærende gjeld i datterselskap og pantsettelser ikke skal utgjøre mer enn 10 eller 20 %
av konsernets samlede eiendeler. Lånene har også tilknyttet betingelser om at bokført
egenkapital (konsern) skal være minimum 30 % av totalkapitalen pr 31.12.
Beløp i hele 1 000 kr Ansk.kost Bokført verdi
Rentefond 445 690 471 738
Sum 445 690 471 738
Note 15 Lån
Annen Langsiktig gjeld
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
Obligasjonslån 1 000 000 1 400 000
Nordiska Investeringsbanken 247 143 355 714
Amortisering lånekostnader -1 042 -1 559
1.års avdrag -108 572 -508 571
Sum langsiktig gjeld 1 137 529 1 245 584
Kortsiktig lån
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
1.års avdrag 108 572 508 571
Sum lån 108 572 508 571
Avdragsprofil
2024 2025 2026 2027 2028 Deretter Sum
108 571 108 571 8 571 508 571 8 571 504 288 1 247 143
Det er i løpet av 2023 innløst rentefond med 1 164 mill. kr.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
99ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 16 Derivater
Eiendeler
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
Finansielle rentekontrakter - langsiktig 33 155 43 698
Finansielle rentekontrakter - kortsiktig 20 798 14 395
Sum 53 953 58 093
Gjeld
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
Finansielle rentekontrakter - kortsiktig - -
Urealisert verdiendring finansielle kontrakter 0 0
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
Endring verdi rentekontrakter -4 140 35 003
Endring sikringsreserve -4 140 35 003
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.23 31.12.22
Avsetning lønn og feriepenger 4 714 4 501
Påløpte renter 3 112 6 563
Kortsiktig gjeld konsernselskap 2 245 905 3 330 530
Avsatt utbytte 245 000 200 000
Periodiserte kostnader 949 3 010
Sum annen kortsiktig gjeld 2 499 680 3 544 604
Note 18 Nærstående parter
Selskapets nærstående parter er vurdert å være:
Konsernselskap:
- Akershus Energi Varme AS (66,67%)
- Akershus Energi Infrastruktur AS (100%)
- Akershus Energi Vind AS (100%)
- Akershus Energi Sol AS (100%)
- Energihuset Lillestrøm AS (51%)
- Akershus Energi Vannkraft AS (100%)
- Glomma Kraftproduksjon AS (100%)
- Halden Kraftproduksjon AS (100%)
- Skien Kraftproduksjon AS (100%)
- Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS (100%)
- Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS (100%)
Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap fremgår av tabell nedenfor.
Det vises til note 10 Datterselskap.
Pensjonskassen for fylkene - lukket ordning
Selskapets etablerte tjenestepensjonsordning er i Pensjonskassen for fylkene.
Selskapet innbetalte tilskudd og premier i 2023 utgjør TNOK 10 097. I tillegg har
selskapet pr. 31.12.23 et samlet kapitalinnskudd i pensjonskasssen på TNOK 12 451.
Det benyttes renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Selskapet
benytter regnskapsmessig sikringsbokføring etter IFRS 9, og endring i virkelig verdi på
derivater inngått for økonomisk sikring av renter føres som endring sikringsreserve i
totalresultatet.
Note 17 Annen kortsiktig gjeld
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
100ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Beløp i hele 1 000 kr 2023 2022
Driftsinntekter 39 400 32 865
Driftskostnader 426 1 053
Finansinntekter 21 849 7 352
Finanskostnader 77 347 27 390
31.12.23 31.12.22
Kundefordringer 670 2 896
Andre kortsiktige fordringer 605 559 573 389
Sum eiendeler 606 229 576 285
Leverandørgjeld 41 58
Annen kortsiktig gjeld 2 245 864 3 323 196
Sum gjeld 2 245 905 3 323 254
Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap:
Andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld til konsernselskap
omfatter i hovedsak fordring på avsatt konsernbidrag samt mellomværende
knyttet til etablert konsernkontoordning.
Av andre kortsiktige fordringer på TNOK 605 559 er TNOK 464 862 knyttet til etablert
konsernkontoordning.
Av annen kortsiktig gjeld på TNOK 2 245 905 er TNOK 2 215 109
knyttet til etablert konsernkontoordning.
Beløp i hele 1 000 kr
Drifts-
inntekter
Drifts-
kostnader
Finans-
inntekter
Finans-
kostnader
Datterselskap
Akershus Energi Varme AS 7 426 88 - -
Akershus Energi Infrastruktur AS 640 - - 9 064
Akershus Energi Vind AS 2 212 - 14 595 -
Akershus Energi Sol AS 1 388 - 2 706 -
Energihuset Lillestrøm AS 175 - - -
Akershus Energi Vannkraft AS 13 840 42 3 768 13 023
Glomma Kraftproduksjon AS 7 096 296 781 19 184
Skien Kraftproduksjon AS 2 083 - - 6 908
Halden Kraftproduksjon AS 1 672 - - 1 697
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS 1 873 - - 12 925
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS 995 - - 14 546
Sum 39 400 426 21 849 77 347
Beløp i hele 1 000 kr
Kunde-
fordringer
Andre
kortsiktige
fordringer
Konsern-
bidrag/
utbytte
Datterselskap
Akershus Energi Varme AS 662 41 -
Akershus Energi Vind AS - 374 501 -
Akershus Energi Sol AS 0 90 365 -
Energihuset Lillestrøm AS 8 - -
Akershus Energi Vannkraft AS - 24 140 622
Glomma Kraftproduksjon AS - 3 -
Halden Kraftproduksjon AS - 3 -
Sum 670 464 937 140 622
Beløp i hele 1 000 kr
Leverandør-
gjeld
Annen
kortsiktig
gjeld
Konsern-
bidrag/
utbytte
Datterselskap:
Akershus Energi Varme AS 33 - -
Akershus Energi Infrastruktur AS - 234 987 -
Akershus Energi Vind AS - - 24 298
Akershus Energi Sol AS - - 6 457
Akershus Energi Vannkraft AS - 805 949 -
Glomma Kraftproduksjon AS 8 1 956 -
Skien Kraftproduksjon AS - 243 453 -
Halden Kraftproduksjon AS - 54 873 -
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS - 418 599 -
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS - 455 292 -
Sum 41 2 215 109 30 755
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
101ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Note 19 Resultat pr. aksje Note 21 Leieforhold
Beløp i hele 1 000 kr 2023 2022
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonær 54 939 61 259
Veid gjennomsnitt antall aksjer 199 846 199 846
Resultat pr. aksje 0,3 0,3
Bruksretteiendel
Beløp i mill. kr 2023 2022
Balanse 01.01. 15 484 3 562
Tilgang 0 13 855
Avskrivninger 4 774 1 933
Balanse 31.12. 10 710 15 484
Leieforpliktelse
Beløp i mill. kr 2023 2022
Kortsiktig 4 777 4 495
Langsiktig 5 772 11 228
Leieforpliktelse på balansen 31.12.* 10 549 15 723
*Klassifisert under "Andre avsetninger for forpliktelser" i balansen
Leieforpliktelse - forfallsanalyse forfall - udiskontert
Beløp i mill. kr 2023 2022
0 -1 år - -
1 - 5 år 11 578 15 272
5 år og senere - -
Total udiskontert leieforpliktelse 31.12. 11 578 15 272
Beløp i resultatregnskapet
Beløp i mill. kr 2023 2022
Rente på leieforpliktelsen 384 460
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse 305 210
Avskrivninger 4 774 1 933
Sum 5 463 2 603
Leieavtaler er innregnet etter IFRS 16, og endringer føres over resultatet som
reduserte driftskostnader og finans.
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet
selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer gjennom året.
Note 20 Andre avsetninger for forpliktelser
I 2019 ble det avsatt 14,5 millioner kroner i regnskapet for individuelle tidligpensjons-
avtaler.
Avsetningene i regnskapet reverseres mot utbetalinger de neste årene.
Beløp i hele 1 000 kr
Leieavtaler Øvrig
Sum andre
avsetninger
for forpliktelser
Balanse 31.12.22 15 723 4 013 19 736
Endring 2023 -5 174 -1 540 -6 714
Balanse 31.12.23 10 549 2 473 13 022
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
102ÅRSREGNSKAP: AKERSHUS ENERGI AS
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2023 er utarbeidet i samsvar med IFRS som
fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at
årsregnskapet for morselskapet Akershus Energi AS for 2023 er avlagt i samsvar med
Forskrift om forenklet IFRS 2014 og at regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde
av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet,
samt at årsberetningen for 2023 gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet
og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Konsernsjef
Lillestrøm, 25. april 2024
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
103REVISORS BERETNING
Revisors beretning
Statsautoriserte revisorer
Ernst & Young AS
Stortorvet 7
, 0155 Oslo
Postboks 1156 Sentrum,
0107 Oslo
Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA
Tlf: +47 24 00 24 00
www.ey.no
Medlemmer av Den norske
Revisorforening
A member firm of Ernst & Young Global Limited
UAVHENGIG REVISORS BERETNING
Til generalforsamlingen i Akershus Energi AS
Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Akershus Energi AS som består av selskapsregnskapet og
konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap,
oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap,
oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9,
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har vært Akershus Energi AS sin revisor sammenhengende i 14 år fra valget på generalforsamlingen i
2010 for regnskapsåret 2010.
Grunnlag for konklusjon
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver
og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved
revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante
lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår
mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse
av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.
Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av
årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å
2
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2023
A member firm of Ernst & Young Global Limited
håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger,
inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på
revisjonen av årsregnskapet.
Regnskapsføring av kraftanlegg
Grunnlag for det sentrale forholdet
Kraftanlegg er regnskapsført med MNOK 2 088 og
det er i løpet av året balanseført tilganger for
MNOK 38 og avskrevet med MNOK 64.
Kraftanleggene består av mange komponenter
som opererer sammen i et produksjonssystem.
Dette medfører en rekke kompliserte og
skjønnsmessige vurderinger i forhold til
grensedragning mellom kostnadsføring og
balanseføring av vedlikeholds- og
påkostningsutgifter, og vurdering av gjenværende
brukstid for fastsettelse av avskrivningsperiode.
Som følge av eiendelens størrelse og kompleksitet
og graden av skjønnsmessige vurderinger er dette
vurdert å være et sentralt forhold i revisjonen.
Våre revisjonshandlinger
Vi vurderte konsernets internkontroll knyttet til
investeringer i kraftanlegg og testet utvalgte
kontroller. Vi testet den regnskapsmessige
behandlingen av større oppgraderingsprosjekter
gjennom detaljkontroll av utvalgte transaksjoner. Vi
vurderte også ledelsens grunnlag for estimat på
gjenværende brukstid på de ulike elementene som
inngår i kraftanleggene basert på forventet teknisk
levetid med normalt vedlikehold. Vurderingen av
skjønnsmessige forhold er supplert med analytiske
revisjonshandlinger knyttet til utvikling i
avskrivningskostnader i forhold til balanseført verdi
av de enkelte anleggsmidlene. Vi viser til note 6
om anleggsmidler og note 2 om
regnskapsprinsipper.
Sikring av fremtidig salg av kraftproduksjon
Grunnlag for det sentrale forholdet
Akershus Energi AS produserer kraft som
omsettes i det norske kraftmarkedet.
Markedsprisen på kraft er volatil og er nominert i
euro. Selskapet avlaster deler av risikoen ved bruk
av finansielle derivater for kraftpris og euro.
Derivatene regnskapsføres til virkelig verdi i
konsernregnskapet. For de derivatene som inngår i
sikringsrelasjoner og hvor sikringen er vurdert å
være effektiv, regnskapsføres verdiendringene
som kontantstrømsikring mot utvidet resultat inntil
den sikrede transaksjonen finner sted. Sikring av
fremtidig salg av kraftproduksjon ved bruk av
kraftderivat og valutaderivat er et sentralt forhold
ved revisjonen som følge av omfang av
transaksjoner, kompleksitet av regnskapsregler og
den potensielt betydelige resultateffekten på
konsernregnskapet ved verdiendringer i kraftpris
og valutakurs.
Våre revisjonshandlinger
Gjennom vår revisjon har vi kartlagt og vurdert
utformingen av konsernets interne kontroller
knyttet til handel og oppfølgning av finansielle
instrument, samt kriterier for sikringsbokføring. Vi
har vurdert konsernet sine regnskapsprinsipper for
kraft- og valutaderivater ved å innhente
dokumentasjon fra eksterne parter over avsluttede
og åpne posisjoner og sammenstilt disse mot et
utvalg resultatførte transaksjoner og åpne
posisjoner innregnet i balansen. Videre har vi
testet verdsettelse og eksistens for et utvalg av
konsernets kraft- og valutaderivater mot
beregninger fra eksterne parter. Vi har også
vurdert sikringsdokumentasjon mot kravene i IFRS
og vi har testet et utvalg av sikringsrelasjonene og
selskapet sin beregning av sikringsineffektivitet.
Videre har vi vurdert presentasjon og klassifisering
av de finansielle instrumentene i årsregnskapet og
selskapet sine noteopplysninger. Vi viser til note
12 om derivater, note 3 om finansiell risikostyring
og note 2 om regnskapsprinsipper
3
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2023
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Øvrig informasjon
Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende
revisjonsberetningen. Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår
konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den
øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det
formål å vurdere om årsberetningen og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som
skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige
informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den
tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen
er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen eller
redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende
lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.
Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen og redegjørelsen om
samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til
gjeldende lovkrav.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for
selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for
konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne
utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller
feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt
drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn
for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller
virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår
konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i
samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter
eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å
påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis
gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes
misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og
innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn
for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å
utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi
uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
4
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2023
A member firm of Ernst & Young Global Limited
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene
og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på
innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller
forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi
konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen
henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er
basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser
eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og
hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen
til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om
konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår
uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi
beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av
forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å
oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Akershus Energi AS har vi utført et attestasjonsoppdrag for å
oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn akershusenergias-
2023-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert
kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter
forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten
i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
104REVISORS BERETNING
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
105REVISORS BERETNING
5
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2023
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som
inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag
som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi
planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å
utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet
foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen
av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av
samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format.
Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 25. april 2024
ERNST & YOUNG AS
Revisjonsberetningen er signert elektronisk
Finn Espen Sellæg
statsautorisert revisor
E-post: post@akershusenergi.no Tlf: +47 63 82 33 00 Besøksadresse: Brogata 7, 2000 Lillestrøm
2023 Årsrapport
AKERSHUS ENERGI – ÅRSRAPPORT 2023
107BÆREKRAFT
Konsernet tok 17.12 i 2020 opp to lån, AKEN 05 og AKEN
06, på til sammen 1 milliard NOK for å refinansiere
tidligere gjennomførte prosjekter og for å finansiere
gjennom føring av nye prosjekter. Begge lånene er notert på
Euronext og klassifisert som ESG lån.
I forbindelse med lånet utarbeidet vi et grønt
finansierings rammeverk (Green Bond rammeverk fra
2020) som skal sikre at investeringene vi gjør er i hen-
hold til FNs bærekraftsmål, ICMA Green Bond Principles
og EUs taksonomi. Rammeverket ligger tilgjengelig på
våre hjemme sider, og definerer rammene for hvilke typer
prosjekter Green Bond-midlene skal benyttes til samt
hvordan dette vil bli styrt, fulgt opp og rapportert. Cicero
har evaluert rammeverket og gitt det score Mørk Grønn.
Allokering av midler
Selv om AKEN 05 og AKEN 06 har forskjellige løpetider,
skilles det ikke mellom lånene i forbindelse med allo-
keringen til ulike prosjekter. Tabellen viser hvilke prosjekter
Akershus Energi AS mener tilfredsstiller kravene i ramme-
verket innunder den samlede lånerammen.
Allokeringen viser tydelig at konsernet er i ferd med å
reali sere strategien med å øke sine satsinger også uten
-
for de etablerte forretningsområdene for vannkraft og
fjernvarme. Konsernet har siden 2018 arbeidet med sin
strategi på vind og utvikler nå et vindkraftverk i Nord Odal
kommune sammen med KLP og Cloudberry. Vindkraft-
verket ble ferdigstilt i 2022, men 2023 ble første fulle
driftsår. Akershus Energi eier 33,4 % av vindkraftverket.
Konsernet har sammen med Opplandskraft gjennomført
Akershus Energi konsern
Green Bond-
rapport 2023
to vannkraftutbygginger gjennom de siste årene – Tolga og
Hinøgla kraftverk med produksjonskapasitet på hhv 51 og
3 GWh. Akershus Energi eier 25 % av disse kraftverkene,
de øvrige eierne er Hafslund ECO og Hafslund ECO
Innlandet. Konsernet har i egen regi rehabilitert anlegget på
Rånåsfoss og økt produksjonen med 60 GWh ved å erstatte
de gamle turbinene.
Fjernvarmevirksomheten, som eies sammen med
Infranode, har og de siste årene investert i infrastruktur
for å øke leveranser til kunder fra alle anleggene selskapet
eier i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Skedsmokorset og
Sørumsand. Akershus Energi eier 67 % av fjernvarme-
virksomheten.
Konsernet satser sterkt på solenergi. Sammen med part
-
nere er selskapet Solgrid etablert for å bygge ut bakke-
monterte solkraftanlegg. Selskapet Soleie er etablert for å
anskaffe, eie og leie ut store solkraftanlegg på fasade og
tak. Begge solsatsingene er i tidlig fase, men det forventes
betydelig vekst i antall anlegg og GWh i årene fremover.
Akershus Energi eier 35,27 % og 51 % i hhv. Solgrid og
Soleie.
Klima- og miljøeffekt
En av hovedmålsettingene med å gjennomføre invester-
inger i produksjon og infrastruktur er å bidra positivt til det
grønne skiftet. All utbygging og drift har også en negativ
miljøeffekt, men vi jobber kontinuerlig med å redusere vårt
fotavtrykk i utvikling og drift, som beskrevet i de forhen
-
værende kapitlene i bærekraftsrapporten.
Det fremgår av tabellen at konsernets andel av faktisk økt
energiproduksjon og -leveranse økte betydelig i løpet av
2023, en samlet økning som utgjør ca. 260 GWh – opp fra
økningen på 118 GWh ved utgangen av 2021. Økningen totalt
innbefatter nå betydelige økninger innen vannkraft, fjern
-
varme og vindkraft i tillegg til de mer beskjedne økningene
innen solkraftproduksjon.
Det er montert solkraftanlegg både på bakken og på flere
tak i løpet av 2022. Disse har en produksjonskapasitet på
7 GWh og de vil gi full produksjon i løpet av 2023. I tillegg
vil det bli etablert flere anlegg som kommer i produksjon i
løpet av 2023.
Økningen i energiproduksjonen er regnet om i CO2 ekviva-
lenter med en faktor på 402 tonn/GWh, som samsvarer
med NVEs varedeklarasjon1 for strømleveranser i 2020.
I sum utgjør vår andel av økt produksjon i 2022 ca. 53
tusen tonn redusert CO2. Hensikten med å oppgi denne
faktoren er å vise at vår økte produksjon i framtiden vil
bidra til reduserte utslipp ved å bidra til elektrifiserin
-
gen av samfunnet, og at man vil kunne gå bort fra fossile
løsninger og over på elektriske. For enkelthets skyld er det
benyttet NVEs varedeklarasjon for strøm som faktor for
alle prosjekter, ettersom vi ikke nødvendigvis vet nøyaktig
hvilken teknologi vår nye fornybarproduksjon erstatter.
Prosjekter
Total
prosjekt-
kostnader
(NOK mill)
AE sin andel
av prosjekt-
kostnad
(NOK mill)
Finansiert
med Grønn
Obligasjon
(NOK mill)
Samlet økt
produksjon
(GWh)
AE sin andel
av økt
produksjon
(GWh)
AE sin andel
av økt
produksjon i
2023 (GWh)
CO₂
ekvivalenter i
2022 (tonn)
Odal Vindkraftverk 2 078,0 464,2 400,0 530,0 174,9 126,6 50 887,6
Ny vannkraftproduksjon 945,0 236,3 200,0 205,0 51,3 48,2 19 376,4
Ny leveransekapasitet fjernvarme 63,6 42,4 40,0 34,0 22,8 22,8 9 165,6
EK innskudd Solgrid 81,5 40,0 5,5 0,7 0,7 300,7
EK innskudd Soleie 50,00 20,0 3,6 1,8 1,8 723,6
Oppgradering Rånåsfoss 860,0 860,0 300,0 60,0 60,0 60,0 24 120,0
Sum 1 734,4 1 000,0 838,1 311,5 260,1 53 686,3