39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberiso4217:NOK39120079NCP0FPQDJK632022-12-31xbrli:sharesiso4217:NOKxbrli:shares39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-3139120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-3139120079NCP0FPQDJK632021-12-3139120079NCP0FPQDJK632020-12-3139120079NCP0FPQDJK632020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632020-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632020-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632020-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632020-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632021-01-012021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632022-01-012022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31akershusenergias:OtherEquityMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31akershusenergias:SecurityReserveMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:EquityAttributableToOwnersOfParentMember39120079NCP0FPQDJK632022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember
2022
Årsrapport
Akershus Energi Konsern
Akershus Energi AS
Slik bruker du
årsrapporten
Denne årsrapporten inneholder interaktive
elementer for at du skal kunne navigere enkelt
rundt i dokumentet, få god oversikt og finne raskt
fram når du leser årsrapporten på skjerm.
Til høyre finner du en beskrivelse av de klikk-
bare elementene. De skal hjelpe deg å finne den
informasjonen du søker.
Disse ikonene finner du på toppen
av hver side. De kan du bruke for
å bla til forrige, neste, første eller
siste side i årsrapporten.
På hver side i rapporten finner du
denne knappen. Denne linker deg
til hovedmenyen med oversikt
over alt innhold.
Når du finner denne pilen ved siden av
siste avsnitt i en artikkel, betyr det at
artikkelen fortsetter på neste side.
I hovedmenyen og under kapittelsidene
er innholdet delt inn i emner og under-
emner. Disse emnene er aktive linker
som leder deg direkte til valgt side.
Dette er Akershus Energi
Hovedmeny
Nøkkeltall s. 04
Konsernsjefen har ordet
2022 oppsummert
Finansielle nøkkeltall
Verdiskaping
Verdier
Ambisjoner
Ledelsen
Organisasjonskart
100-årsjubileum
s. 06
s. 08
s. 10
s. 11
s. 12
s. 13
s. 14
s. 15
s. 16
Dette er Akershus Energi s. 05
Vannkraft
Fjernvarme
Vindkraft
Ny fornybar og grønn infrastruktur
Handel og energiforvaltning
Solkraft
s. 19
s. 20
s. 21
s. 22
s. 23
s. 24
Virksomhetsområder s. 18
En bærekraftig fremtid
Klima
Natur og miljø
Samfunn og sosiale forhold
Økonomi og styring
Green Bond-rapport
s. 26
s. 28
s. 30
s. 32
s. 34
s. 37
Bærekraft s. 25
Hovedpunkter 2022
Konsernstruktur
Resultat, investeringer,
finansiering og likviditet
Finansiell risiko
Rating og verdivurdering
Bærekraft
Arbeidsmiljø og likestilling
Disponering av årets resultat
Vannkraft
Fjernvarme
Vindkraft
Solkraft
Grønn infrastruktur
Energihandel
Ansvarsforsikringer
Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
s. 39
s. 40
s. 41
s. 42
s. 43
s. 43
s. 45
s. 46
s. 46
s. 46
s. 47
s. 47
s. 48
s. 48
s. 48
s. 48
s. 38Styrets årsberetning
s. 50
Konsernregnskap
s. 87
Regnskap morselskap
s. 103
Revisors beretning
Vannkraft
Bidrag til unngåtte
CO₂-utslipp
Nøkkeltall
Driftsinntekter
millioner
kroner
3 773
Årets resultat
millioner
kroner
244
EBITDA
millioner
kroner
2 604
Netto gjeld
millioner
kroner
-1 508
Betalbar skatt
millioner
kroner
2 122
Piler indikerer endring fra fjorårets tall
Vindkraft
64
GWh
Produksjonsvolum
*Økningen skyldes at vi har tatt inn deleide selskaper over 30 %. I hovedsak kommer
økningen fra Odal vindkraftverk og vår andel av utslipp knyttet til bygging av vindkraftverket.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
4
Solkraftverk
1
Deleid
12 923
Tonn
9
Heleide kraftverk
12
Deleide kraftverk
2 274
GWh
Produksjonsvolum
Fjernvarme
5
Fjernvarme-
nett
9
GWh
Fjernkjøling
218
GWh
Fjernvarme
Skader
0
Med
fravær
3
Uten
fravær
Sykefravær
2,7 %
Langtid
5,4 %
Totalt
2,6 %
Korttid
Kvinneandel
29 %
Totalt
50 %
Ledelsen
Ansatte
85
Personer
Utslipp av CO₂ fra
hele virksomheten*
37 626 Tonn
1 Deleid kraftverk
Dette er
Akershus Energi
Konsernsjefen har ordet s. 06
2022 oppsummert s. 08
Finansielle nøkkeltall s. 10
Verdiskaping s. 11
s. 12Verdier
s. 13Ambisjoner
s. 14
Ledelsen
s. 15
Organisasjonskart
s. 16
100-årsjubileum
Akershus Energi – Årsrapport 2022
6Dette er Akershus Energi
Men i tråd med vårt mantra, «HMS alltid først!», vil jeg
starte med det; vår gode HMS-kultur er solid imple-
mentert, noe som gjør at vi kan notere oss for nok et år
uten alvorlige hendelser. Men HMS-arbeidet fortsetter
ufortrødent, blant annet via «HMS-løftet» hvor HMS som
tema alltid er til stede i alle avdelingsmøter, på konsern-
ledernivå, i styret og i samtaler med vår eier.
Som en del av HMS-løftet har vi også innført «safety walks»
og «positiv jobbdialog» hvor formålet er å styrke relasjonen
mellom ansatt og leder, dette er positive jobbsamtaler hvor
man får tid til å reflektere over HMS- arbeidet.
Sammen mot framtida
Det gleder meg å se at våre ansatte trives på jobb. Det tror
jeg skyldes at vi over tid har skapt et godt sammensatt,
mangfoldig arbeidsmiljø hvor vi har fokus på å se hver-
andre og ville hverandre vel.
I juni flyttet Akershus Energi og flere partnere i konsernet
inn i de tre øverste etasjene i EKKO-bygget, rett ved tog-
stasjonen i Lillestrøm. Det nye bygget er gjennomgående
bygd med bærekraftige løsninger, og representerer på
mange måter framtida. Vi har allerede rukket å oppleve
verdien av å sitte sammen; det skapes synergier, og
kunnskapsdeling menneskene imellom flyter fritt.
Med Lillestrøm som utgangspunkt er vi fortsatt tett på
alle våre anlegg, samtidig som vi får nærhet til andre
teknologi- og fornybarmiljøer. Dette er tankegods som
blir med oss inn i arbeidet videre med Energihuset, hvor
ambisjonen er å reise et signalbygg i Lillestrøm, som skal
huse oss selv og andre selskaper innen ny fornybar energi
og innovasjon. I skrivende stund er intet besluttet, men
arbeidet med å realisere det pågår.
En helt spesiell kraftsituasjon
Vi kommer ikke utenom den spesielle kraftsituasjonen
som oppstod i 2022. En nedbørfattig sommer, høst og
vinter, kombinert med en prekær energisituasjon på konti-
nentet, i sin tur utløst av angrepet på Ukraina, gjorde at
prisene skjøt opp til nivåer vi knapt trodde var mulig.
Det ble til og med reist spørsmål om rasjonering, og
bildene av tomme magasiner i fjellet fungerte som en
på minnelse om at det må bygges ut mer fornybar energi
i Norge.
Vi ønsker forutsigbarhet
De ustabile og til tider ekstremt høye strømprisene vi
har sett det siste året er ingen ønsket situasjon, verken
for oss som kraftprodusent eller forbrukerne. Stabilitet
og forutsigbare rammevilkår er like viktig for oss som
for storsamfunnet. Sent på året presenterte regjeringen
betydelige endringer i skatteregimet for både vindkraft og
vannkraft, noe som utfordrer våre langsiktige investerings-
strategier i blant annet ny fornybar energi.
Sammen med en rekke andre energiselskaper har vi
uttrykt vår bekymring i høringsuttalelser; skatte-
Eskil Lunde Jensen, Konsernsjef
2022 gikk ikke stille i dørene. Det var et på alle måter spesielt år, som aktualiserte
hva vi må jobbe mot i framtida. Det var preget av en anstrengt kraftsituasjon, rekord-
høye priser og turbulens i energimarkedet. Vi debuterte som vindkraftprodusent – og
oppi det hele feiret vi 100 år som fornybar kraftprodusent!
Året som inneholdt alt
Eskil Lunde Jensen
Konsernsjef
Akershus Energi – Årsrapport 2022
7
endringene, slik de forelå sent 2022, vil redusere vår
investeringsevne. I en region med kraftunderskudd sier det
seg selv at det med dette skatteregimet vil bli vanskeligere
å nå målene for elektrifisering.
En påminnelse om vår viktige rolle
Bakteppet for den vanskelige europeiske energisituasjonen
er naturligvis angrepet på Ukraina. Vi kjenner stor sympati
med det ukrainske folket, og det har vært ubegripelig å
være vitne til at mennesker har blitt drevet på flukt fra
hjemmene sine mens sivilsamfunn og infrastruktur har
blitt ødelagt.
Samtidig har det i løpet av året blitt rapportert om økt
droneaktivitet, blant annet ved installasjoner i Nordsjøen
og norske kraftverk som er en del av vår nasjonalkritiske
infrastruktur. Dette har ført til at vi det siste året har hatt
økt fokus på årvåkenhet rundt våre egne kraftverk.
Framtida handler om samhandling
Vårt uttalte mål om at vi skal bygge ut mer energi lokalt,
der den forbrukes, blir stadig viktigere. Men vi må også
kunne styre den på en smartere måte opp mot energibruk
og behov. Strømnettet i regionen er ikke sterkt nok.
For å få til dette må vi jobbe sammen og det skal vi gjøre
sammen med flinke partnere, kommuner, myndig heter og
privat næringsliv. Vi må vokse på vann, vind, sol, og varme,
men også utforske andre teknologiløsninger, slik som
batterier og energilagring, ettersom vi har med ureguler-
bar kraft å gjøre. Når systemene snakker sammen, kan vi i
større grad råde over krafta og styre bruken av den.
Årets resultat
Med et solid resultat også i 2022 finner jeg det ekstra
meningsfullt at verdiene vi skaper kommer samfunnet
til gode. Vår eier, fylkeskommunen, får ikke bare energi-
løsninger, men også betydelige økonomiske bidrag som
finansierer skoler, idrettsanlegg og andre grunnleggende
funksjoner. I løpet av året har vi også bidratt med sponsor-
midler til totalt 20 lokale klubber, lag og foreninger innen
kultur, idrett, bærekraft, klima og miljø.
Energiproduksjonen ble relativt stor i 2022, til tross for
redusert vannkraftproduksjon grunnet tørt vær, mye takket
være bidraget fra Odal Vindkraftverk som bidro med
viktige gigawattimer inn i systemet. I 2023 vil vi etter alle
solemerker også produsere mye, ettersom vindkraftverket
får et fullt produksjonsår, og ny fornybar kraft kommer til
fra Sol og andre virksomhetsområder.
Hurra for jubilanten!
Oppi det hele var 2022 året hvor vi fylte 100. Selskapet
ble til den gang da kraftstasjonen ved Rånåsfoss ble satt i
drift i 1922. Det skaper ikke bare stolthet internt. Det gjør
også at vi får anledning til å se tilbake på hvilke tøffe valg
som ble tatt, som i sin tur gir motivasjon til å ta kloke valg
for framtida også.
Vi ønsket at feiringen skulle reflektere samfunnet vi er en
del av, noe som har preget aktivitetene rundt jubileet. Det
kan du lese mer om i eget oppslag i denne årsrapporten.
Framtida er her
Vi ble som nevnt vindkraftprodusent i 2022. Odal
Vindkraftverk var i full drift fra september, og vil i løpet
av et normalt år bidra med over 500 GWh. Når vi ser hvor
mye vindkraft bidrar med, tror jeg det er rimelig å anta at
innlandsvind er en del av vårt framtidige energisystem, og
noe vi kanskje skal bygge mer av.
Det samme gjelder sol, hvor vårt selskap Solgrid skal
bygge ut et storskala, bakkemontert solkraftverk på
Furuseth i Stor-Elvdal. Dette er faktisk den første
konse sjonen av sitt slag i Norge, og en milepæl i seg selv.
Soleie, som har solstrømløsninger for store industritak,
øker også mengden lokalprodusert energi.
Skal vi løse framtidens utfordringer må vi gjøre flere ting
samtidig. Vi må utnytte mulighetene vann, sol, vind og over
-
skuddsenergi i samfunnet gir oss, samtidig som vi må spille
på lag med naturen. Det tror vi er mulig, og med 100 års
erfaring i sekken, ser vi med motivasjon mot de neste 100.
For vi, vi fortsetter å la oss inspirere av framtida.
Dette er Akershus Energi
Akershus Energi – Årsrapport 2022
8
Akershus Energi
2022 oppsummert
Selger oss ut av datasenteret OS-IX.
Tømmerluke på Rånåsfoss
ferdig rehabilitert.
Valseluke på Skotfoss
ferdig rehabilitert.
Alle 34 turbiner på plass i
Odal Vindkraftverk.
Solgrid får tildelt den første
konsesjonen til et norsk
bakkemontert, storskala
solkraftverk fra NVE.
Arbeidet med bygging
av nytt damanlegg
(Svanedammen) ved
Tistedalsfoss starter.
Tolga kraftverk blir nominert
til årets anlegg 2021.
Vi flytter inn i nytt
hovedkontor i Lillestrøm
29. juni.
Investeringsbeslutning tas
på Furuset Solkraftverk, som
blir Norges første storskala
bakkemonterte solkraftverk.
10. juni: Akershus Energi
blir 100 år.
Januar Mars MaiFebruar April Juni
Vi går inn i jubileumsåret 2022.
Akershus Energi fyller 100 år.
Dette er Akershus Energi
Inngår ny samarbeidsavtale med Bulk
Infrastructure for å utvikle og levere
fornybare energiløsninger, tjenester og
prosjekter knyttet til Bulks lokasjoner i
Østlandsområdet.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
9
August Oktober NovemberJuli September Desember
Ny kabeltrasé på Skotfoss
er ferdig.
Akershus Energi kommer på
4. plass av 34 kraftselskaper i
bransjemagasinet Europowers
oversikt over kvinneandel i
kraftbransjen.
Odal Vindkraftverk idriftsettes.
Ny konsernlederstruktur
etableres.
Den gamle maskinsalen på
Rånåsfoss er pusset opp
og ferdig rehabilitert.
100-års jubileet feires med
hagefest for ansatte med
partnere og egen markering
med samarbeidspartnere,
vertskommuner, styret og eier.
Første løp i
Svanedammen blir ferdig.
Oppgraderingsprosjektet
fortsetter i 2023.
Akershus Energi blir en del
av Romerike Batterinettverk
sammen med 17 partnere.
Dette er Akershus Energi
Akershus Energi – Årsrapport 2022
10
Definisjon nøkkeltall
EBITDA: Driftsresultat + av- og nedskrivninger.
EBITDA-margin (%): EBITDA / Driftsinntekter.
Netto gjeld: Rentebærende gjeld - kontanter og
bankinnskudd - kortsiktige pengeplasseringer.
Engasjert kapital: Egenkapital korrigert for ureali-
serte verdiendringer + netto gjeld.
Avkastning på engasjert kapital: Resultat før skatt
+/- netto rentekostnader på netto gjeld +/- ureali-
serte verdiendringer.
Rentedekningsgrad: Resultat før skatt + rente-
kostnader / rentekostnader.
Egenkapitalrentabilitet (%): Resultat etter skatt /
gjennomsnittlig egenkapital korrigert for urealiserte
verdiendringer.
FFO (funds from operations): EBITDA + netto finans
- betalbar skatt.
Netto finans: Renteinntekter (bankinnskudd +
kortsiktige plasseringer) - rentekostnader (lån) +
utbytte fra finansielle investeringer.
Finansielle nøkkeltall
Beløp i millioner kroner 2022 2021 2020
RESULTAT
Driftsinntekter 3 773 2 041 601
Driftskostnader 1 307 726 497
Driftsresultat 2 466 1 315 104
EBITDA 2 604 1 443 226
Resultat etter skatt (majoritet) 244 612 69
BALANSE
Totalkapital 9 853 8 137 6 629
Rentebærende gjeld 2 056 2 264 2 499
Netto gjeld -1 506 331 1 691
Tilgjengelig likviditet 4 462 2 834 1 677
Engasjert kapital (gjennomsnitt) 2 568 3 898 4 035
KONTANTSTRØM
Kontantstrøm fra drift 2 037 1 560 -130
Investering i driftsmidler 157 122 227
Utbetalt utbytte til eier etter fjorårets resultat 300 80 160
NØKKELTALL
Soliditet 28 % 31 % 37 %
EBITDA-margin 69,0 % 70,7 % 37,7 %
Rentedekningsgrad 45,9 23,3 2,7
Egenkapitalrentabilitet 10,0 % 21,7 % 2,4 %
Avkastning på engasjert kapital (før skatt) 101,7 % 38,8 % 3,0 %
Netto gjeld/EBITDA(12 mnd rullerende) 0,0 0,2 7,5
FFO(12 mnd. rullerende) 1 892 1 391 -126
Produksjonsvolum Vannkraft (GWh) 2 274 2 541 2 548
Salgsvolum Fjernvarme (GWh) 227 243 187
Kraftpris NO1 vannkraft (NOK/MWh) 1 939 758 98
Oppnådd salgspris vannkraft (NOK/MWh) 1 279 630 177
Dette er Akershus Energi
Akershus Energi – Årsrapport 2022
11
Verdiskaping
Dette er Akershus Energi
Figuren viser hvilke verdier vi har skapt i løpet av året og
hvordan disse verdiene blir fordelt mellom stat, kommune,
fylkeskommune og andre aktører, samt hvor mye som
blir tilbakeført til konsernet. Av de totale driftsinntektene
i 2022 gikk 74 prosent tilbake til det offentlige
gjennom
skatter og avgifter. Oversikten tar utgangspunkt i
konsernets resultatregnskap.
Driftsinntekter*
4 035 mill. kr.
+
Bidrag fra andre
virksomheter
144 mill. kr.
Tilbakeført virksomheten
56 mill. kr.
Fylkeskommune
205 mill. kr.
Driftskostnader 931 mill. kr.
Kapitalslit 138 mill. kr.
Ansatte 64 mill. kr.
Långivere 56 mill. kr.
* Endring fra regnskapet kommer som følge
av poster som innregnes til gode for offentlige
myndigheter. Dette gjelder strømkompensasjon og
konsesjonskraft hvor konsernet ikke kompenseres.
Finansposter -35 mill. kr.
Grunnrenteskatt 1 764 mill. kr.
Alminnelig inntektsskatt 538 mill. kr.
Konsesjonsavgift 1 mill. kr.
Høyprisavgift 99 mill. kr.
Strømkompensasjon fjernvarme 100 mill. kr.
Arbeidsgiveravgift 13 mill. kr.
Naturressursskatt 5 mill. kr.
Forskuddstrekk lønn 28 mill. kr.
Konsesjonsavgift 10 mill. kr.
Verdien av konsesjonskraft 163 mill. kr.
Naturressursskatt 27 mill. kr.
Eiendomsskatt 24 mill. kr.
Kommune
251 mill. kr.
Offentlige myndigheter 2 970 mill. kr.
Stat 2 514 mill. kr.
Tredjeparter
1 154 mill. kr.
Utbytte 200 mill. kr.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
12
Sikkerhet
HMS alltid først! Det er vårt mantra, og er med
oss i alle sammenhenger, i alle møter, selv på
ledernivå og i styresammenheng. Det er første
punkt på agendaen når vi snakker med vår eier,
det er viktigste tema i samtaler medarbeidere
imellom og en forutsetning for valg av under-
leverandører. Vi lever etter en nullvisjon. Sikker-
het er en ufravikelig forutsetning for at vi skal
kunne løse vårt samfunnsoppdrag.
Vi er betrodd en viktig oppgave. Vi skal forsyne samfunnet med ren energi.
Det er vi ydmyke over å få lov til å gjøre. Derfor ligger det et sett verdier i
bunn for vår drift, som alle bidrar til at vi er vårt samfunnsoppdrag bevisst.
De etterlever vi hver dag.
Våre verdier
Framtidsrettet
Vi jobber i en sektor hvor endringstakten er
enorm. Vi er på vei mot en karbonnøytral
framtid, og vi er en pådriver for nye fornybare
løsninger. Vi ser ingen hindre og vil samarbeide
med de beste miljøene og aktørene innen forny-
bar energi, slik at vi når målene. Det gjenspeiles i
våre virksomhetsområder, som alle jobber videre
med å finne flere nye fornybare løsninger for
framtidas energisystem.
Samhold
Som forvalter av dyrebare naturressurser, er vår
viktigste ressurs likevel våre ansatte. Samhold er
en viktig og integrert del av bedriftskulturen vår.
Vi verdsetter hver andre og viser gjensidig respekt
og tillit, og opplever at det gir et berikende
mangfold og skaper de beste forhold for sam-
handling. At ansatte har det godt, både på jobb
og i privatlivet, gir motivasjon og en dypere
forståelse av samfunnsoppdraget vårt.
Dette er Akershus Energi
13
Framtida er våre ansatte. Framtida er barn og unge. Framtida er et
bærekraftig energisystem hvor ingen ressurser går til spille.
En ren framtid
Inspirert av framtida.
Vi er tiltrodd en viktig rolle; vi skal nå
klimamål på vegne av samfunnet og
våre eiere. Det gjør vi ved å produsere
ren energi og utvikle nye energiløsninger
basert på fornybare energikilder. Vi har
en grunnleggende optimistisk holdning,
fordi vi vet at det vi driver med i dag er
en del av vår felles framtid. Det opp-
summeres godt i vårt slagord:
Dette er Akershus Energi
Akershus Energi – Årsrapport 2022
14
Astri England Garshol
Direktør for økonomi, risiko og
virksomhetsstyring
Emil Orderud
Direktør for fornybar
energiproduksjon
Sigvald Maldal
Direktør for handel og
energiforvaltning
Siri Revelsby
Direktør for forretnings-
utvikling, sol og digitalisering
Eskil Lunde Jensen
Konsernsjef
Bente Nordlie
Direktør for mennesker,
samfunn og bærekraft
Ledelsen
Ledergruppen pr. 31.12.2022
Dette er Akershus Energi
Akershus Energi – Årsrapport 2022
15
Organisasjonskart
HELEIDE
KRAFTVERK
Rånåsfoss II
Rånåsfoss III
Funnefoss
Bingsfoss
Bøhnsdalen
Tistedalsfoss
Skonningsfoss
Skotfoss
Klosterfoss
Vannkraft
Varme
Infrastruktur
Vindkraft
Energihandel
DELEIDE
KRAFTVERK
Skjåk
Øvre Vinstra
Harpefossen
Hunderfossen
Tolga
Savalen
Rendalen
Øyberget
Framruste
Usta
Nes
Hinøgla
Samarbeid med
Infranode
Akershus Energi Varme
5 fjernvarmeområder
(Lillestrøm, Lørenskog,
Sørumsand, Årnes,
Skedsmokorset)
1 fjernkjølenett (Lillestrøm)
11 varme- og kjølesentraler
ca. 84 km rørnett
Energihuset Lillestrøm AS
Samarbeid med Eidsiva
Nordisk Energikontroll AS
Svalun AS
Samarbeid med Nel,
H2 Energy, Greenstat
og Østfold Energi AS
Viken Hydrogen AS
Partnerskap i
Kunnskapsbyen Lillestrøm
Hydrogenklyngen
Øvrig eiendomsportefølje
Pareto Eiendomsfellesskap II AS
Samarbeid med
KLP og Cloudberry
Odal Vind AS
Deleierskap i
Becour AS
Sol
Samarbeid med
Østfold Energi
Solgrid AS
Soleie AS
Solgrid Furuseth AS
Deleierskap i
Otovo AS
Solenergi FUSen AS
Partnerskap i
Solenergiklyngen
Dette er Akershus Energi
Akershus Energi – Årsrapport 2022
16
Den 10. juni 1922 markerte starten på noe
stort. Dette var dagen da «kraftkatedralen», en
ingeniørbragd av et vannkraftverk ved Rånås-
foss, ble offisielt åpnet og overrakt eieren;
fylkeskommunen. Akershus Elektrisitetsverk
var født, og resten er historie. 100 års historie.
En hundreåring ser
seg tilbake
– og framover
– 100-årsjubileum er jo litt spesielt, så det synes jeg
fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Vi har en 100 år lang
historie som en bærekraftig energiprodusent, og det kan
vi være stolte av, sa konsernsjef Eskil Lunde Jensen da
dagen ble behørig markert, på dagen 100 år senere.
Det ble naturlig å legge egne arrangementer til Rånåsfoss.
Kulissene er storslåtte, og stedet som helhet forteller
om 100 års sammenhengende vannkrafthistorie. Det
monumentale kraftverket med tilhørende damanlegg,
tegnet av Thorvald Astrup for over 100 år siden, sammen
med de to nyere kraftstasjonene som føyer seg inntil, er
gode illustrasjoner på vårt ønske om å bevare historien,
sam tidig som utviklingen går sin gang.
Hundre års historie ga de ansatte god grunn til feiring.
Feststemte gjester ankom på blå løper.
Amund Maarud med band skapte stor stemning.
Dette er Akershus Energi
Akershus Energi – Årsrapport 2022
17
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Vårt jubileum er samfunnets jubileum
Som lokal energiprodusent med lang historie er vi en del
av lokalhistorien også. Ettersom selskapet har vokst, har
mange mennesker på ulikt vis vært knyttet til vår virksom-
het. Vi er en del av flere lokalsamfunn, og vi ønsket å dele
jubileet med de rundt oss.
Gjennom jubileumsåret støttet vi derfor flere arrange-
menter, som Blakerfestivalen, Brød & Cirkus og Kultur-
og idrettsgallaen i Nes. Vi var også generalsponsor for
Byfesten i Lillestrøm.
For de ansatte ble selve «fødselsdagen» 10. juni markert
med pølser og kaker i kantina, og senere på året ble
det en feiende jubileumsfest i og ved direktørboligen
på Rånåsfoss. Det ble også holdt et eget jubileums-
arrangement for innbudte gjester fra vertskommuner,
samarbeidspartnere, bransje, styret og eier. Litt senere på
året var det pensjonistene som kunne kose seg med et
hyggelig selskap i direktørboligen.
Direktørboligen, hvor en av våre grunnleggere og første
direktør, Augustin Paus, bodde, var for øvrig pusset opp for
anledningen, likeså den gamle maskinsalen på Rånåsfoss.
Det oppleves viktig å ta vare på historien og bevare den for
ettertiden, slik at flere forstår hvilken betydelig samfunns-
rolle kraftindustrien har hatt.
Historien digitalt fortalt
Gjennom 100 år har utallige mennesker bidratt til å
dokumentere bygging av linjer, dammer, anlegg og ny
prod uksjon. Vi har vokst rent geografisk, og virksomhets-
områdene har berørt større og større deler av samfunnet.
Informasjonsarbeidet har underveis vært betydelig, også
gjennom vår rolle som ENØK-rådgivere.
Vi har vært gjenstand for avisskriverier, spekulasjoner
og oppkjøpsspørsmål. Ja, vi har på alle måter vært en
del av samfunnslivet. Det meste ble dokumentert i den
analoge tidsalderen, og eksisterte på foto og i diverse
publi k a sjoner. Gjennom jubileumsåret har vi derfor hatt
fokus på å digitalisere vårt arkiv og tilgjengeliggjøre dette
for publikum.
Blant annet har vi produsert en artikkelserie på våre
nettsider, som i fylde forteller om vår vei mot det moderne
Akershus Energi, og vi har vist fram historiske bilder,
videoer, personligheter og hendelser i sosiale kanaler.
Gjennom jubileumsåret har vi også selv blitt minnet på alle
de kloke, tøffe valg som opp gjennom årene er tatt, og vi
har latt oss inspirere av en ukuelig vilje til å bygge ut mer
fornybar energi. Det viser vei for de neste 100 år.
Direktørboligen på Rånåsfoss dannet en fin
bakgrunn for festlighetene.
Den gamle maskinsalen skinte i sin fordums prakt under jubileet.
Ansatte, styret, partnere og innbudte gjester
bidro til minnerike dager.
Dette er Akershus Energi
Virksomhetsområder
Vannkraft s. 19
Fjernvarme s. 20
Vindkraft s. 21
s. 22Ny fornybar og
grønn infrastruktur
s. 23
Handel og
energiforvaltning
s. 24
Solkraft
Vindkraftverk
1
Deleid
Virksomhetsområder 19
Stabil produksjon og usedvanlig høye priser
Det har vært lavere vannføring enn normalt i 2022, noe
som har gitt en kraftproduksjon godt under normalen.
I Sør-Norge har vi opplevd prisrekorder hver måned
gjennom året. Vi har hatt stort fokus på å ha drifts-
tilgjengelighet på kraftverkene våre, slik at vi har
kunnet utnytte både den gode tilgangen på vann og den
høye kraftprisen. Våre heleide kraftverk er i hovedsak
elvekraftverk, og det betyr at vi til enhver tid utnytter alt
vannet til produksjon.
Viktig vedlikehold
Ved Skotfoss i Skien har vi avsluttet omfattende arbeider
med damanlegget. Kraftverkene våre har de siste årene
byttet kontrollanleggene slik at de er heldigitale og
ens artet. Dette gir oss et godt grunnlagt til enda bedre
utnyttelse av vannressursene.
Bærekraftmål og fisk
For fjerde år på rad ble det også i 2022 gjennomført
fiskeundersøkelser i Skiensvassdraget. I samarbeid med
Universitet i Sør-Norge, NINA og Grenland Sportsfiskere
har vi kartlagt laksens vandringsmønster i nedre del av
Skiensvassdraget. I år har fokuset vært på nedvandring av
fisk fra Norsjø og forbi kraftverkene Skotfoss og Kloster-
foss. Målet er at vi skal finne løsninger som bedrer laksens
vandringsmuligheter forbi kraftverkene. Dette prosjektet er
et viktig steg på veien for å nå våre bærekraftmål.
I hundre år har Akershus Energi forvandlet de iboende kreftene i vannet til ren strøm.
Det har vært vår kjernevirksomhet i mange år. Selv om vi nå satser bredt innen forny bar
energi, vil vannkraft likevel være vårt største virksomhetsområde – også framover.
Vannkraft
Fortsatt vår viktigste fornybarressurs
Produksjonsvolum
vannkraft
2 274
GWh
Kapittel 20
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Stor aktivitet i 2022
Det høye aktvitetsnivået med mange bygg under oppføring
i våre konsesjonsområder, har fortsatt gjennom 2022.
Spesielt kan nevnes området ved Skårerbyen i Lørenskog
og Lillestrøm sentrum. Områdene Lillestrøm og Lørenskog
er i sterk vekst, og det bygges mange boliger samt en
rekke forretningsbygg.
Mildere vinter og høye priser
Året sett under ett har vært noe varmere enn normalt,
selv om året avsluttes med en kald desember. Samtidig
har strømprisene vært historisk høye, og det gjør at
fjernvarmeprisen også har blitt høy. Høye strømpriser har
også gitt økt etterspørsel og kraftig prisstiging på innsats-
faktorene i fjernvarmeproduksjonen. Dette påvirker også
årsresultatet, som blir vesentlig lavere enn i 2021.
Ny produksjon
I 2022 har vi gjennomført et omfattende prosjekt på
Robsrud varmesentral i Lørenskog, som har gitt økt grunn-
last fra skogsflis og økt reservelast på bioolje. Prosjektet
er godt i gang, og skal ferdigstilles høsten 2023. Den høye
aktiviteten og kundeveksten i våre områder gjør at vi frem-
over kommer til å arbeide med å gjennomføre flere større
prosjekter for å øke produksjonen av fornybar fjernvarme.
Tidlig inn på byggeplassen gir reduserte utslipp
Vi fortsetter arbeidet med å komme tidlig inn i pro sessen
ved prosjektering av nye bygg. Da kan vi levere fjern-
varme i hele utbyggingsprosessen. Dette reduserer
utslippene fra byggeplassene og bidrar til bedre miljø på
anleggs plassene. Aktører som har valgt fjernvarme som
byggvarme benytter det ofte videre i andre prosjekter
også. Fjernvarme er et viktig bidrag for å nå målene om
utslippsfrie byggeplasser. Dette handler om bevisstgjøring
hos utbyggerne, og vi er i stadig større grad delaktig alle-
rede fra tidlig stadium.
Planer fremover
Det er forventet en fortsatt stor vekst av nybygg i våre
konsesjonsområder. I planene fremover er et sentralt mål
å utrede og etablere nye, fornybare energisentraler til vår
fjernvarmeproduksjon.
Fjernvarme, eller urban energi som bedre beskriver det, blir en stadig viktigere del av
energi systemet i sentrale strøk av Norge. I samfunnet har vi til enhver tid restressurser som
kan utnyttes til fjernvarme; som overskuddsvarme fra industri, varme fra renseanlegg, flis
og bioolje for å nevne noen. Der hvor fjernvarme kan benyttes reduseres belastningen på
strømnettet og strøm kan frigjøres til å redusere utslipp i mer utslippsintensive sektorer.
Fjernvarme
Mer av den urbane energien
Virksomhetsområder 21
Ferdigstillelse og idriftsettelse av Odal Vindkraftverk
I begynnelsen av 2022 stod den siste av 34 vindturbiner
ferdig montert i Nord-Odal, slik at sommer- og høst-
sesongen ble brukt til innkjøring og godkjenning av
an legget. I løpet av september ble anlegget meldt “idrift-
satt” til NVE, og vi entret en ny fase hvor stabil og sikker
drift har den høyeste prioritet.
Akershus Energi Vind eier 33,4 % av vindparken, men leder
den videre utviklingen av anlegget, hvor det lokale teamet
av ansatte ivaretar integri teten og de nødvendige dag til
dag-aktivitetene. I tillegg stiller vindturbinprodusenten
med tekniske eksperter og teknikere, som bedriver feil-
Akershus Energi Vind er et av de nyeste forretningsområdene i Akershus Energi-familien,
men selv med en kort historie har vi allerede fått utrettet mye og markert oss som utbygger
av et av Norges mest moderne vindkraftverk.
Vindkraft
Et år med bygging
retting og planlagt vedlikehold. Totalt er det ni personer
som jobber ved vindkraft verket på daglig basis, fra det
nye lokalet på Granerud industriområde litt utenfor Sand
sentrum.
Odal Vindkraftverk vil produsere ca. 530 GWh per år i de
neste 30 årene.
Samarbeidspartnere og planer fremover
Mye av det Akershus Energi Vind vil gjøre av nye vindkraft-
satsinger vil være i samarbeid med partnere, akkurat
slik Akershus Energi gjør på andre områder. Med den
erfar ingen vi nå høster fra Odal Vindkraftverk er vi
klare for nye prosjekter, gjerne mindre prosjekter innen
industri vind eller nærvind. Samtidig blir det spennende å
jobbe med interne prosesser hvor samarbeid på tvers skal
styrkes og utvikles.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Kapittel
22
Energihuset Lillestrøm, pågående reguleringsprosess
Energihuset Lillestrøm er arbeidsnavnet på prosjektet som
pågår for å realisere et nytt kontorbygg i Lillestrøm, med
høye ambisjoner innen energibruk og bærekraft. Energi-
huset utvikles av Akershus Energi i et partnerskap med
OBOS Eiendom.
Prosjektet utvikles med sikte på økt innovasjon gjennom
samlokalisering av flere bedrifter innen fornybar energi,
bærekraft og teknologi, og vil også bli nytt hovedkontor
for Akershus Energi. Selve bygget blir utformet basert
på bærekraftige løsninger og prinsipper, noe som vil bli
synliggjort blant annet gjennom BREEAM-sertifisering.
Prosjektet er også tatt opp i Futurebuildt. I løpet av 2022
har prosjektet vært gjennom en fase med avklaringer og
høringer i etterkant av innsendt planinitiativ, som er første
steg i reguleringsprosessen.
Lokale energiløsninger – «Proof of concept»
Lokale energisentraler utfyller vår fjernvarmeaktivitet og
sikrer at vi kan bidra med å dekke et bredt spekter av
fornybare energiløsninger i vår region.
Svalun er et selskap Akershus Energi har vært med på
å etablere, og som vi nå er deleier i. Selskapet utvikler,
eier og drifter lokale energisentraler som gir forutsigbar
og konkurransedyktig energi til avtalt pris. Forretnings-
modellen har hatt god respons i markedet. De første
anleggene for næringskunder og borettslag er allerede i
operativ drift, og flere er under bygging.
Akershus Energi har også en eierpost i Nordisk Energi-
kontroll, som er en godt etablert totalentreprenør innen
bergvarme og varmepumper. Selskapet utgjør et sterkt
kompetansemiljø, og har hatt god utvikling i 2022.
Hydrogen og batteri
Akershus Energi er deleier i Viken Hydrogen AS – et
utviklingsselskap som er posisjonert for storskala
hydrogen produksjon i regionen. Fremtidig hydrogen-
produksjon med industriell kobling mot energisystemet,
med utnyttelse av spillvarme i tillegg til reduksjon av
klima utslipp, er sentralt i den videre utviklingen.
Akershus Energi vært med i oppstart av et batterinettverk
som i dag omfatter 17 selskaper. Batterisystemer anser vi at
vil bli sentralt i flere markedssegmenter i tilknytning både
til energisystemet og dekarbonisering av transport.
Fra datasenter til samarbeid om fornybare
energiløsninger
I 2022 valgte Akershus Energi og Bulk Infrastructure å
omstrukturere samarbeidet i tilknytning til datasenter. Vår
eierandel i OS-IX ble overtatt av Bulk, og vi inngikk sam-
tidig en avtale om å samarbeide om en bredere tilnærming
til energiløsninger i tilknytning til Bulks virksomheter.
Ny fornybar er et utviklingsmiljø i Akershus Energi. Gjennom 2022 har det blitt jobbet videre
med utvikling av de strategiske posisjoner som er tatt de siste årene. Akershus Energi har
gjennom å bli et bredere energikonsern etablert et godt fundament og gode partnerskap for
videre utvikling mot mer helhetlige energikonsepter.
Ny fornybar og grønn infrastruktur
Videreutvikling av strategiske posisjoner
23
Prisrekorder
2022 ble det høyest priste året noensinne. For bare to år
siden fikk vi den laveste prisen på 20 år med en årspris
for 2020 på 9 øre/kWh i Sør-Norge. I 2021 ble det satt
prisrekord med en snittpris på 76 øre/kWh. For 2022 mer
enn doblet prisen seg fra 2021 og prisen ble 1939 øre/
kWh. Systemprisen forventes å bli ca. 50 øre/kWh lavere
enn dette. Den viktigste årsaken til de høye prisene er
bortfall av gasseksport fra Russland til Europa, som følge
av sanksjoner mellom nevnte parter, knyttet til Russlands
krig mot Ukraina.
Dette har medført at kostprisen på kraftproduksjon
fra gasskraftverk har variert mellom 2,0 og 4,0 kr/kWh
gjennom 2022. Global gassmangel fører til større etter-
spørsel etter kull, og når kullkraftproduksjonen slipper ut
dobbelt så mye CO
2
pr. produsert kWh sammenlignet med
gasskraft, har det ført til økte kvotepriser på CO
2
. Prisen
på kullkraft ligger nå i underkant av 2,0 kr/kWh.
De høyeste prisene kom i august og september, som en
følge av en svært tørr og varm sommer på kontinentet.
I NO1 ble prisen 3,44 kr/kWh i august, og september ble
levert på 3,59 kr/kWh. Høyeste døgnpris fikk vi 30. august
med en pris på 6,45 kr/kWh i Sør-Norge. I denne perioden
gikk future-prisene på kontinentet i taket. I Tyskland ble
hele året 2023 på et tidspunkt priset til 1.000 EUR/MWh
(tilsvarer over 10 kr/kWh). Future-prisen for nordisk
systempris toppet samtidig ut rundt 3,0 kr/kWh, og
Sør-Norge i underkant av 4,0 kr/kWh for året 2023.
Medio desember ligger årsprisen for 2023 på 3,75 kr/kWh
for Tyskland, 1,9 kr/kWh for nordisk systempris, mens
til svarende for Sør-Norge er 2,4 kr/kWh.
Forvaltning vind
I andre halvår 2022 kom vindturbinene i Odal Vindkraftverk
i drift. Oppstart av vindkraftverket har blitt forsinket, blant
annet som følge av pandemien, men fra oktober har rundt
90 prosent av kapasiteten vært tilgjengelig.
Det har vært utfordringer knyttet til kvaliteten på, og
bearbeidelsen av, data knyttet til prognoseverktøyet som
benyttes for vind- og produksjonsestimat. Dette trenger
tid til “selvlæring”, og blir stadig bedre.
Kvalitet på informasjonen om tilgjengelighet på turbiner
har også vært mangelfull gjennom store deler av høsten.
Til tross for dette er balansekostnadene så langt svært
lave. Ansvaret for oppetid av turbinene er nå overlevert fra
Siemens prosjekt til Siemens drift, og vi har fått en langt
bedre oversikt over tilgjengelige vindturbiner.
Arbeidsoppgavene til Handel og energiforvaltning består primært i å estimere
produksjon på kort og lang sikt og selge denne i markedet. Avdelingen har til
formål å optimere inn tektene knyttet til krafthandel samt å sikre størst mulig
forutsigbarhet knyttet til selskapets økonom iske resultat. Vi har gjennom 2022
lagt til rette for å kunne tilby lange kraft kontrakter (PPA) til eksterne kunder.
Handel og energiforvaltning
Et år med høye priser
Virksomhetsområder
Solkraft
1
Deleid
Akershus Energi – Årsrapport 2022
24
Forretningsområde Sol godt etablert
2022 var andre driftsåret til Akershus Energi Sol, der
alle solrelaterte selskaper og investeringer i Akershus
Energi er samlet i ett forretningsområde. Solenergi er
ikke noe nytt for Akershus Energi, som allerede i 2013
åpnet Norges første, storskala solvarmeanlegg i Akershus
EnergiPark. Satsingen på sol gjør vi i samarbeid med våre
partnere; gjennom eierpost i Solenergi FUSen, til Soleie
som ope rerer i B2B-markedet med solanlegg på tak og
fasader, og Solgrid som bygger storskala bakkemonterte
solkraftverk. Akershus Energi har også en finansiell eier-
post i Otovo som tilbyr solanlegg i privatmarkedet.
Samarbeid og partnerskap er avgjørende for å nå målene
fremover, og vår viktigste samarbeidspartner i 2022 har
vært Østfold Energi. Sammen har Akershus Energi og
Østfold Energi vært med på etableringen av Solgrid og
utviklingen av selskapet Soleie.
Det første bakkemonterte solkraftverket i Norge
Med Akershus Energis ambisjoner om å bidra til
produksjon av mer fornybar energi i regionen, er solkraft et
viktig bidrag. Solgrid fikk konsesjon for å bygge Furuseth
solkraftverk i mai 2022. Det ligger i Stor-Elvdal og vil være
det første storskala bakkemonterte solkraftverket i Norge.
Akershus Energi og Østfold Energi er de to største eierne
av kraftverket, som etter planen ferdigstilles i Q2 2023.
Utvikling av flere solkraftanlegg i regionen vil være en
viktig satsing for Akershus Energi fremover.
Sol på tak
Soleies forretningsmodell er å finansiere og eie solanlegg
på næringsbygg og offentlige tak gjennom en utleiemodell
der kunden eier strømmen som produseres av solanlegget.
Forretningskonseptet til Soleie har vært godt mottatt i
markedet, og flere anlegg er allerede på plass hos kunder
som kan glede seg over å ha kortreist og selvfinansierende
solstrøm fra eget tak.
Alle solrelaterte selskaper og investeringer i Akershus Energi er nå samlet i ett forretnings-
område; Akershus Energi Sol. Solenergi er ikke noe nytt for Akershus Energi, som allerede i
2013 åpnet Norges første, storskala solvarmeanlegg i Akershus EnergiPark.
Solkraft
Vårt nyeste virksomhetsområde
Solkraftverk
1
Deleid
Bærekraft
En bærekraftig framtid s. 26
Klima s. 28
Natur og miljø s. 30
Samfunn og
sosiale forhold
s. 32
Økonomi og styring s. 34
s. 37Green Bond-rapport
Bærekraft 26
I år har vi bygd opp bærekraftsrapporten etter de tre
grunnpilarene i bærekraftsbegrepet: 1⁾Klima, natur og miljø,
2⁾samfunn og sosiale forhold og 3⁾økonomi og styring.
Dette for å synliggjøre omfanget av bærekraftsbegrepet
og for å konkretisere hvordan vi jobber med alle delene
av bærekraftsaspektet i vår organisasjon. Vi skal jobbe for
å redusere våre klimagassutslipp og øke fornybar energi-
produksjon, samtidig som vi på en god måte ivaretar
naturen rundt oss. Vi skal bidra til å unngå brudd på
menneske rettigheter og fremme bærekraft i våre lokal-
samfunn. Og sist, men ikke minst, så skal vi etablere
prinsipper som muliggjør bærekraftige beslutninger, og
være en ansvarlig, åpen og ærlig aktør. Vår eier forventer
at vi bidrar i den store omstillingen vi som samfunn skal
gjennom, og stiller strenge krav til alle de tre bærekrafts-
områdene gjennom sin eierstyring.
Våre vesentlige bærekraftsaspekter
Gjennom 2022 har vi gjennomført en omfattende
bærekraftskartlegging for å vurdere hva som er de mest
vesentlige bærekraftsaspektene for Akershus Energi.
Alle ansatte har vært involvert i kartleggingen og fått
mulighet til å komme med innspill på store og små
aspekter og tiltak. De vesentlige aspektene vi har landet
på er gjengitt i tabell på s. 27. Basert på aspektene har
vi utformet og prioritert 13 tiltak som vi skal jobbe med
i 2023. Disse er vist i tabell på s. 27, og er nærmere
beskrevet i de neste kapitelene.
En bærekraftig framtid
Som fornybar energiprodusent har vi en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Vi skal
produsere mer elektrisitet, varme og bistå med smarte løsninger for å bidra til
at vi når klimamål. Samtidig snakker vi i større grad om en klima- og naturkrise
som to sider av samme sak. Med FNs naturavtale friskt i minne går vi inn i det
nye året med store ambisjoner om å være vårt ansvar bevisst.
Prioriterte tiltak for 2023
1. Oppfølging av fisk og optimali
sering av fiskevandring
2. Innføre LEAN / 5Smetodikk
3. Etablere eng
Prioriterte tiltak for 2023
1. Fortsette arbeidet med
HMSløftet
2. Gjennomføre aktsomhets
vurderinger
3. Klimakonkurranse
27
Bærekraftsrapportering
EU har gjennom EUs Grønne Giv (EU Green Deal) lagt en
ambisiøs og omfattende plan som vil definere sentrale
priori teringer i årene frem over, og vi ser nå ringvirkningene
av hvordan dette allerede påvirker. og kommer til å påvirke
oss i årene fremover. Å basere bærekraftsrapportering på
en vesentlighetsanalyse vil i de kommende årene bli et
krav, samtidig som det i større grad legges vekt på såkalt
double materiality (dobbelt vesentlighet). Dette innebærer
at selskaper både skal rapportere hvilken påvirkning de
har på samfunnet og interessenter, men også hvordan
bærekraft påvirker selskapets mulighet til langsiktig
verdiskaping. Vi er glad for at det stilles strenge krav til
Natur
Vesentlige bærekraftsaspekter
Fiskevandring og gyteareal
Naturregnskap
Miljøavtrykk uttak av skog
LEANmetodikk / 5Smodellen
viktige deler av bærekraftsområdet, som både bekrefter at
vi gjør mye riktig og presser oss i en enda mer bærekraftig
retning. Fremover skal vi jobbe systematisk for å sikre god
gjennomføring og oppfølging av tiltak fra vår side.
I løpet av 2023 skal vi som konsern gjennomføre en
strategi prosess for å stake ut kursen mot 2035, og her står
bærekraft helt sentralt. Bærekraft skal gjennomsyre alt vi
gjør, og vil være et viktig tema som er med oss gjennom
hele strategiprossen. I forlengelsen av strategiprosessen
vil de langsiktige målsetningene innenfor bærekrafts-
området også etableres i løpet av året.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Samfunn og sosiale forhold
Vesentlige bærekraftsaspekter
HMS og menneskerettigheter i
leverandørkjede
Mangfold og inkludering
HMS og trivsel blant ansatte
Vesentlighet i vår bærekraftsrapportering
Klima
Vesentlige bærekraftsaspekter
Karbonfangst og -lagring (CCS)
SF
6
-gass
Brenselstransport
Klimautslipp i prosjekt
Energieffektivisering
Avfall
Prioriterte tiltak for 2023
1. Plan for utslippsfri bilpark
2. Effektivisere og utbedre
bærekraftsrapportering og
klimaregnskap
3. Kartlegge energieffektiv
iseringstiltak
Økonomi og styring
Vesentlige bærekraftsaspekter
Innkjøp
Kvalitetssystem
Klimarisiko
Digitalisering
Nye investeringer
Prioriterte tiltak for 2023
1. Avgjøre andel bærekraftige
aktiviteter iht. taksonomien
("taxonomy aligned")
2. Videreutvikle bærekrafts
rapportering
3. Bærekraftsprinsipper for nye
investeringer og eierstyring
4. Utbedre malverk og metode
for bærekraftige innkjøp.
Bærekraft
Utfordring:
Verden er helt avhengig av at vi greier å redu-
sere våre klimagassutslipp, og helst greier å
begrense global oppvarming til 1,5° Celsius for
å unngå katastrofale konsekvenser av klima-
endringer.
Vårt bidrag:
Vårt viktigste bidrag er å produsere mer forny-
bar energi som kan bidra til elektrifiseringen
av sam funnet. Samtidig skal vi jobbe hardt
for å redusere våre klimagassutslipp i drift og
prosjekter.
Våre prioriterte tiltak for 2023 er:
1. Plan for utslippsfri bilpark
2. Effektivisere og utbedre bærekrafts -
rapportering og klimaregnskap
3. Kartlegge energieffektiviseringstiltak
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Klima
Klimaregnskap
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre vår rapportering.
Klimaregnskapet vårt er viktig fordi det bidrar til å avdekke
våre største utslippsposter. Vi inkluderte for første gang
scope 3-utslipp i årsrapporten for 2021, og i år har vi
utvidet denne rapporteringen til også å inkludere deleide
selskap hvor vi har en eierandel på 30 prosent og oppover.
Dette innebærer at vi i årets klimaregnskap også har
inkludert vår andel av utslippene til selskapene Soleie,
Solgrid, Odal Vindkraftverk, Fusen og Svalun. Samtidig
har vi kun inkludert klimagassutslippene tilsvarende vår
eierandel i Akershus Energi Varme (66 %). Endringen har
ført til at utslipp fra varmevirksomheten har gått noe ned,
men totalt sett fører inkluderingen av deleide selskap til en
vesentlig økning i våre utslipp sammenlignet med fjoråret.
Den vesentlige økningen skyldes i hovedsak at vår andel av
byggingen av Odal Vindkraftverk er inkludert i regnskapet.
Data fra deleide selskap er spesielt viktig fordi vi fremover
i hoved sak kommer til å vokse gjennom partnerskap. Å
hente inn aktivitetsdata og registrere klimautslipp hjelper
oss i andre enden å prioritere gode tiltak for klimagass-
reduksjoner, og å sette inn tiltak på riktig sted. Fremover
ønsker vi å bruke historisk og sanntidsdata til å i større
grad styre bærekraftsarbeidet. Målet er å redusere klima-
gassutslippene til tross for økt aktivitet. Da gir regnskapet
vårt oss en god indikasjon på hvilke tiltak som er de mest
effektive å gjennomføre. Vi beregner kun unngåtte utslipp
fra vannkraftvirksomheten vår, ettersom fotavtrykket for
vår vind- og solkraft ikke har nådd å gå i pluss helt enda.
Dette vil inkluderes i unngåtte utslipp når de klima messige
avskrivningene er gjort.
Indikator Enhet 2022 2021 2020
FNs bære-
kraftsmål Mål AE
Scope 1: Direkte utslipp av klimagasser fra selskapets drift tonn CO
2
e  1 361  1 976  1 420 12, 13 15 %
Scope 2: Indirekte utslipp av klimagass knyttet til energiforbruk, markedsbasert tonn CO
2
e  3  15   12, 13 15 %
Scope 3: Andre indirekte utslipp av klimagasser tonn CO
2
e 36 263  1 793  794 12, 13 15 %
Klimagassutslipp per investert MNOK tonn CO
2
e/MNOK 46 120  12, 13
Klimagassutslipp per produsert energi g/kWh 26 694 2 474 1 460 12, 13 -15 %
Utslipp av Nox kg 55 038  60 917  35 524 12, 13
Utslipp av støv kg 4 827 5 486 3 356 12, 13
Bidrag til unngåtte klimagassutslipp* tonn CO
2
e 17 15 14 12, 13, 17 35 %
Energibruk i egne virksomheter** GWh 30 50 59 9, 13
Andel opprinnelsesgarantier % 100 % 100 % 100 % 9, 13 100 %
Avfall totalt i konsernet (uten aske)*** tonn 328 193 257 11, 12
Kildesorteringsgrad % 98 % 78 % 77 % 11, 12 95 %
Andel nullutslipp firmabiler % 53 % 33 % 15 % 9, 13 100 %
REN ENERGI
TIL ALLE
INDUSTRI,
INNOVASJON OG
INFRASTRUKTUR
STOPPE
KLIMAENDRINGENE
* Unngåtte CO₂-utslipp: Beregnet med NVEs varedeklarasjon for 2019 (for alle år) for norsk energimiks på 17g CO₂e/kWh.
** Det har tidligere år ved en feil blitt rapportert totalforbruket for varmevirksomheten (også det som inngår i produksjonen)
og ikke kun driftsstrøm. Dette er nå rettet opp også i historiske data.
*** Økningen i avfall fra 2021 skyldes i hovedsak riving av gammel varmesentral og installasjon av ny på Robsrud.
28
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Innsamlet uorganisk
avfall fra vassdragene
Innsamlet farlig avfall
fra vassdragene
Innsamlet organisk
avfall fra vassdragene
Outsourcede
aktiviteter
Bedriftseide biler
Flytskjema for klimaregnskapets tre nivåer (scopes) som
består av direkte og indirekte utslippskilder
Forbrenning av
fossile kilder
Ufullstendig forbrenning
av biobrensler
Oppstrømsaktiviteter Kjernevirksomhet Nedstrømsaktiviteter
CH4
N2O
SF6
CO₂
PFC
HFC
Scope 3
Indirekte
Leveranse av
produkter og varer
Ansattes
jobbreiser
Avfalls-
håndtering
Kjøpt elektrisitet til
eget forbruk
Scope 2
Indirekte
Scope 3
Indirekte
Scope 1
Direkte
Leasede biler
%
Ansattes pendling
Produksjon av
kjøpte varer
Bruk av
produkter
Deleide selskaper
Utslippsfri bilpark
Siden 2019 har vi hatt en policy for å øke andelen null-
utslippsbiler i vår bilpark, og i år har vi satt mål om
utslippsfri bilpark innen 2025. I dag har vi en andel på rett
i overkant av 50 prosent.
Effektivisere og utbedre bærekraftsrapport og klima-
regnskap
Vi bruker mye tid på innhenting av dataunderlag til
både klimaregnskap og øvrig bærekraftsrapportering
hvert år. Dette gjør vi for å være transparente overfor
våre interessenter, og fordi det gir oss nyttig styrings-
informasjon i det videre bærekraftsarbeidet. I dag
gjennom føres mange av disse prosessene manuelt og
er lite optimali sert. Vi ønsker derfor å evaluere dette
arbeidet og se på muligheter for digitalisering og øvrige
forbedringer, for å med større grad kunne automatisere
innhentingen av data og benytte systemer som kan gi oss
styrings informasjonløpende og mer detaljert. Dette tror
vi vil være tidsbesparende, og gi oss større anledning til å
styre etter bærekraftsinformasjonen vi har tilgjengelig.
Kartlegging av energieffektiviseringstiltak
Den mest bærekraftige energien er den som allerede er
bygd ut, og vi har flere kraftverk med behov for rehab i-
litering av turbiner og generatorer etter snart 50 års drift.
En oppgradering av de gjenstående kraftverkene kan
tenkes å gi i størrelsesorden 70 nye GWh, men vil kreve ny
konsesjon fra myndighetene. Tidshorisonten for gjennom-
føringen av disse oppgraderingsprosjektene er 5-10 år.
Utover mulighetene for oppgradering og utvidelse (OU) av
vannkraftverk, ønsker vi å vurdere potensialet for energi-
effektivisering ved våre anlegg. I bærekrafts kartleggingen
som ble gjennomført i 2022 var ett av tiltakene som
ble løftet å vurdere potensialet for energi effektivisering
av våre eldre anlegg. Dette kan frigjøre energi som kan
tilgjengelig gjøres i markedet.
29
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Bærekraft
Kundesentraler
fjernvarme
Distribusjon av
fjernvarme
Kjøpt fjernvarme til
eget forbruk
Utfordring:
Verdens natur og dyreliv forsvinner i et rasende
tempo, og de siste årene har det blitt tyde ligere
at klimakrisen og naturkrisen henger tett
sammen – i så stor grad at man ikke kan løse
den ene krisen uten å løse den andre.
Vårt bidrag:
Naturkrisen er et mindre etablert faktum enn
klimakrisen. Vi har lenge jobbet med å bedre
forholdene for fisk i våre vassdrag, og med nye
teknologier for kraftproduksjon og ny kunnskap
skal vi bidra til å etablere en god felles
forståelse og gode systemer som ivaretar og
fanger opp påvirkning på arter og øko systemer.
Våre prioriterte tiltak for 2023 er:
1. Oppfølging av fisk og optimalisering av
fiskevandring
2. Innføre LEAN/ 5S-metodikk
3. Etablere eng
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Natur og miljø
Vi tar ikke lett på vårt ansvar for å ivareta felles skapets
interesser i de områdene der vi opererer og drifter
kraftverk og energiproduksjon. I 2022 har vi derfor økt vår
kompetanse ytterligere med å ta inn en ny ressurs som
blant annet vil ha ansvar for oppfølging av naturforvaltning
og fiskevandring ved alle våre kraftverk.
Fisk og fiskevandring
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre forholdene i
vassdragene der vi har kraftverk. Ethvert kraftverk utgjør
et hinder for de artene finnes naturlig i vassdraget
og vi ønsker god sameksistens. Derfor har vi de siste
årene gjennomført omfattende under søkelser av fiske-
vandring i Skiensvassdraget, ved våre kraftstasjoner
Skotfoss og Klosterfoss. Undersøkelsene omfatter ikke
kun opp vandring, men også ned vandring av spesielt laks
og ål. 2022 ble forøvrig et svært tørt år med unormalt
lite nedbør og ingen flomvann føringer i utvandrings-
perioden. Vi har derfor ikke fått nødvendige svar på
nedvandringsforløpet forbi Skotfoss eller til strekkelig
data for vandring og overlevelse forbi Klosterfoss
kraftverk. Fiske undersøkelsene for laks blir derfor videre-
ført i 2023.Resultatene for merking og registrering av
ut vandrende ål forbi Klosterfoss kraftverk (turbin og
flomluker) vil foreligge i løpet av våren 2023.
ANSVARLIG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
STOPPE
KLIMAENDRINGENE
LIVET PÅ
LAND
Glomma, med våre kraftverk Funnefoss, Rånåsfoss og
Bingsfoss, har status sterkt modifisert vannforekomst med
miljømål godt økologisk potensiale. Miljømålet kan oppnås
ved å sikre tilstrekkelig vandringsforhold for fisk innen
2027. Alle kraftverkene ble bygget med fisketrapper, og
vi har startet arbeidet med å kartlegge oppvandringen i
fiske trappene ved Funnefoss og Bingsfoss. Det ble etablert
fisketeller i fisketrappa ved dammen på Bingsfoss i 2021.
Ved Funnefoss etablerte vi fisketeller i 2022, med kamera
som kan gi oss informasjon om hva slags fisk som går
opp fisketrappa. I 2023 skal vi også etablere fisketeller for
overvåking av oppvandring ved Rånåsfoss kraftverk.
Vi startet bygging av ny dam i Haldenvassdraget i 2022,
med for ventet ferdigstillelse i 2023. Det nye dam-
anlegget får en moderne løsning for slipp og måling av
minstevann føring som slippes av hensyn til laks i Tista.
Flomavlednings evnen også vil bli veldig mye bedre, noe
som vil bety mye for omkringliggende infrastruktur. I 2023
vil vi gjennom kontakt med vann forvaltningsområdet
Haldenvassdraget ta vår del av ansvaret med fiske vandring
i vassdraget gjennom vårt bidrag i Haldenvassdragets
brukseierforening.
Indikator Enhet 2022 2021
FNs bære-
kraftmål Mål AE Beskrivelse
Fisketrapper # 7 7 15 Klosterfoss, Skotfoss, Bingsfoss (2), Rånåsfoss, Funnefoss (2)
Hvorav velfungerende fisketrapper # 2 2 15 5 Skotfoss, Klosterfoss
Fiskeundersøkelser # 4 3 15 Ny fisketeller Funnefoss 2022
Frivillig slipp av minstevannføring # 4 4 15 Tistedalsfoss og Skonningsfoss: laksevann, Skotfoss og Rånåsfoss:
lokkevann til fisketrapp
Gamle vassdragsanlegg tilbakeført
til naturlig tilstand
# 0 0 15 3 1 søknad om nedlegging av dam Risen, Haldenvassdraget
Vannforekomst med status SMVF* # 6 6 15 001113R Tista. 0023649,51,54R Glomma, 0022812R Glomma
(Fet til Maarud). 016769R og 016770R Skienselva. Miljømål: Sikre
tilstrekkelig vandringsforhold for fisk 20272033
Hvorav oppnådd miljømål GØT/GØP** # 0 0 15 6
Hendelser oljeutslipp/andre uhellsutslipp # 0 0 15 0
* Sterkt modifiserte vannforekomster
** God økologisk tilstand/ Godt økologisk potensiale
30
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Bærekraft
2/7 velfungerende
fisketrapper
Fugl, revegetering og tilbakeføring
95 prosent av revegetering og tilbakeføring ved Odal
Vindkraftverk er nå gjennomført. Vi har blant annet
gjennom prosjektet hatt stort fokus på ivaretagelse av
myr, og gjort flere tiltak for å unngå punktering. Gjennom
et pilotprosjekt i sam arbeid med Spoor, er det etablert
et kamera rettet mot en av turbinene for å kunne over-
våke fuglearter som flyr i området rundt turbinene, og
regi strere baner og flyvemønster. Vi håper forsknings-
prosjektet kan bistå med god informasjon for å kunne
redusere fugledødelighet ved norske vindkraftverk. Vi
jobber også med å få etablert en miljøprodukterklæring
(Environmental Product Declaration - EPD) for å kunne
dokumentere klimafotavtrykket til prosjektet. EPDen gir
oss utslippsdata over alle fasene av livsløpet til kraft-
verket: fra uttak av råmaterialer, produksjon, installasjon,
drift og avhending. I påvente av ferdigstilt EPD har vi for
årets klimagassutslipp benyttet en EPD for tilsvarende
turbiner fra samme leverandør for å beregne fotavtrykk.
Videre jobber vi kontinuerlig med oppfølging av både MTA-
plan og etterundersøkelser.
LEAN/ 5S-metodikk
LEAN-metodikken bygger på en sømløs prosess uten
sløsing av ressurser, tid eller innsats. For vår del handler
dette mye om å organisere arbeidsstasjoner og lager, for å
hindre at vi bruker mer tid og ressurser enn vi må ved at
vi eksempelvis kjøper inn dobbelt av utstyr og materialer
fordi vi ikke har oversikt. Vi har i året som har gått jobbet
med LEAN/ 5S og tiltaket videreføres inn i 2023. Målet er
at vi gjennom prosessen får etablert systemer som gjør
arbeids stasjonene bedre for våre ansatte, og at vi redu-
serer avfallet og bidrar til økt sirkularitet gjennom å ha
orden og oversikt.
Etablere eng
Vi har store områder ved våre kraftstasjoner som vi i lang
tid har vedlikeholdt blant annet ved å klippe gress for at
området skal se velholdt ut for de som oppholder seg i
nærområdet. I et naturperspektiv å ønsker vi nå å gå bort
fra plenklipp, og heller etablere eng på deler av disse
områdene. Dette for å legge til rette for pollinatorer og
FNs naturpanel
Artsmangfoldet og økosystemene på jorda
utgjør jordas motstandsdyktighet mot klima-
endringene, men grunnet menneskelig aktivitet
så forsvinner disse nå i rekordfart. FNs natur-
panel (tilsvarende FNs klimapanel) har slått
fast at de fem viktigste direkte årsakene til den
globale naturkrisen er:
1.
Ødeleggelse og forringelse av arters
leveområder
2. Overhøsting
3. Forurensing
4. Klimaendringer
5. Fremmede skadelige arter
FNs naturpanel er en mellomstatlig organisasjon
etablert for å forbedre samordningen mellom
vitenskap og politikk innenfor spørsmål om
biologisk mangfold og økosystemer. Det er ment
å tjene en lignende rolle som FNs klimapanel.
Naturen er helt essensiell i vår overlevelse, og
gir oss utover mat, luft og vann arbeidsplasser,
medisiner og viktige materialer. Naturen fanger
og lagrer over halvparten av alt karbon vi
mennesker slipper ut, og samlet sett så har alle
disse godene naturen gir oss en beregnet verdi
på svimlende 125 000 milliarder dollar i året(!).
(WWF)
31Bærekraft
andre insekter. Vi vil i forbindelse med tiltaket kartlegge
hvilken form for skjøtsel engen krever, og informere
tydelig om hvilke positive effekter etablering av eng vil ha
for området.
Utfordring:
Overgangen til lavutslippssamfunnet og økt
utbygging av fornybar energi involverer og
påvirker mennesker på tvers av landegrenser og
forsyningskjeder. Flere av innsatsfaktorene som
inngår i fornybar energiproduksjon og lagring er
sjeldne metaller og mineraler som kommer fra
utsatte områder i verden. Vår ambisjon er at vår
utbygging av grønn energi skal skje på en inklu-
derende måte som skaper lokale fordeler.
Vårt bidrag:
Vi har i flere år hatt stort fokus på HMS-
arbeid i vår organisasjon, både internt og ut
mot leverandører. Det viktige arbeidet vi har
påbegynt med HMS-løftet fortsetter og for-
sterkes også i 2023. Vi ser ikrafttredelsen av
Åpenhetsloven som en naturlig forlengelse av
HMS-arbeidet vi allerede har godt innarbeidet i
organisasjonen, og vil i aktsomhetsvurderingene
ta i bruk verktøy og metodikk som brukes i
øvrig HMS-arbeid. I tillegg styrker vi i 2023 vårt
kompetansemiljø innenfor compliance.
Våre prioriterte tiltak for 2023 er:
1. Fortsette arbeidet med HMS-løftet
2. Gjennomføre aktsomhetsvurderinger
3. Klimakonkurranse
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Samfunn og
sosiale forhold
Helse, miljø og sikkerhet
Hos oss kommer HMS alltid først; på allmøter, i pres en t-
asjoner, men først og fremst i arbeidshverdagen. Vi jobber
kontinuerlig med å forbedre oss og videreutvikle HMS-
kulturen som vi er stolte over å ha hos oss. Det skal være
trygt for både fast ansatte og innleide å gå på jobb i Akers-
hus Energi. Ett av de nye tiltakene vi gjennomførte som en
del av HMS-løftet i 2022 var førstelinjelederkurs for over
20 av våre verneombud og prosjektledere. Kurset handlet i
stor grad om å være gode rollemodeller og etterleve HMS
samt å forstå egen rolle og hvilken påvirkning den har på
sikkerhetsklimaet ved å anerkjenne og korrigere adferd
Vi innførte også i 2022 en ny måleparameter; HIPO, som
står for hendelser med stort skadepotensiale. Dette er
hendelser som tradisjonelt sett er underrapporterte, men
som kan få store følger, og som derfor er særs viktige å
følge med på.
Vi har fortsatt høyt fokus på sikker jobb-analyser og at alle
registrerer avvik. I forbindelse med disse aktivitetene har
vi økt fokuset på å hente ut læring og evaluere aktivitet.
Dette gjør oss mer i stand til å forstå hva som er farlig, og
hvordan vi skal planlegge og håndtere situasjonen. Alle skal
med i HMS arbeidet; Psykososialt arbeidsmiljø er viktig for
alle. HMS er ofte noe som man tenker handler om drifts-
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
BÆREKRAFTIGE
BYER OG
LOKALSAMFUNN
SAMARBEID
FOR Å NÅ MÅLENE
HMS-løftet i samarbeid med Fornybar Norge
Visjon: I fornybar skal det være trygt å jobbe,
alle skal komme glade og friske hjem.
• Jeg har ansvaret for et inkluderende, skade-
fritt og trygt arbeidsmiljø.
• Jeg mener at alle uønskede hendelser og
ulykker skal forhindres.
• Jeg mener at et inkluderende og åpent
arbeidsmiljø gjør oss sterkere.
• Jeg skal kontinuerlig arbeide med
forbedringer for å sikre en skadefri arbeids-
hverdag.
• Jeg skal sikre kunnskapsfordeling og
samarbeid med medlemsbedrifter.
Indikator Enhet 2022 2021 2020
FNs bære-
kraftsmål Mål AE
Korttidsfravær % 2,64 % 1,83 % 2,3 % 3 n/a
Langtidsfravær % 2,73 % 1,64 % 0,4 % 3 n/a
Sykefravær totalt % 5,38 % 3,47 % 2,7 % 3 < 3,0 %
Medarbeiderengasjement # 4,5 4,4 4,5 n/a > 4,3
Deltagelse medarbeiderundersøkelse % 93 % 92 % 97 % n/a 100 %
Antall personskader med fravær
#
0 0 1 8 0
Antall personskader uten fravær
#
3 0 2 8 0
Vernerunder # 89 77 60 8 79
Sikker Jobb Analyse (SJA) # 344 343 270 8 340
Rapport av Uønsket Hendelse (RUH) # 236 266 306 8 205
Øvelser # 14 11 6 8 14
Hendelser med stort skadepotensiale (HIPO) # 24 - - 8
organisasjonen, men dette handler om hele bedriften. I
2022 startet vi med Safety Walk og Positiv Jobbdialog.
Dette er også et tiltak som er iverksatt som en del av HMS-
løftet, og skal bidra til mer synlig ledelse og sørge for at alle
ledere setter av tid til å engasjere seg i den enkelte ansatte.
32
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Bærekraft
Medarbeidere, inkludering og mangfold
Vi er stolte av å være en arbeidsplass med høy grad av triv-
sel og engasjement, og hvor det er stor grad av autonomi
blant de ansatte. Vi gjennomfører årlig medarbeider-
undersøkelse, med svært høy deltakelse, for å måle og
utforme tiltak for et godt og utviklende arbeids miljø.
Som en samfunnsansvarlig bedrift er Akershus Energi
opptatt av mangfold, hvor kjønn, alder og ulik bakgrunn
er en del av dette. Vi er stolt over resultatet av arbeidet
som er lagt ned i å øke kvinneandelen, som vist i tabellen
over, men ønsker også at våre medarbeidere represent erer
og speiler befolk ningen generelt. I alle våre stillings-
utlysninger oppfordrer vi derfor kandidater med litt
«annerledes bakgrunn», som vil tilføre oss framtidsrettet
kompetanse, til å søke. Vi vil også strekke oss langt for
å tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det.
Videre har vi i 2022 påbegynt arbeidet med å undersøke
hvordan vi i større grad kan øke mangfoldsmodenheten i
vår bedrift og skape inkludering i mangfoldet blant våre
ansatte. Vi ønsker å bruke nye og annerledes perspektiver
til å nå våre virksomhetsmål, øke innovasjonskraften og
øke verdi skapingen. Dette arbeidet fortsetter inn i 2023.
Åpenhetsloven - aktsomhetsvurderinger
Gjennom 2022 har vi jobbet med å sette oss inn i de nye
kravene i Åpenhetsloven, og frem til loven trådte i kraft
1. juli 2022 så utarbeidet vi en veileder for hvordan vi
ønsket å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i Akershus
Energi. Gjennomgangen viste oss at måten vi jobber med
HMS og risiko legger et godt grunnlag for videre arbeid
med aktsomhetsvurderinger. De seks stegene som inngår
i en aktsomhetsvurdering er vist i figuren over, hentet
fra OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Dette arbeidet pågår og blir videre styrket gjennom økt
kompetanse innenfor compliance. Frem mot sommeren
2023 vil vi ferdigstille våre aktsomhetsvurderinger for å
sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i vår leverandørkjede, og en redegjørelse vil
gjøres tilgjengelig på våre hjemmesider innen 30. juni 2023.
Klimakonkurranse
I Akershus Energi jobber vi kontinuerlig med å øke
kompetansen vår innenfor bærekraftsområdet. I 2022
gjennom førte vi en klimakonkurranse i regi av Ducky
blant våre ansatte, med fokus på å redusere våre private,
forbruksbaserte klimautslipp. Vi ble alle mer bevisst vårt
eget fotavtrykk og hvilke tiltak vi selv kan gjennomføre
for både å spare lommeboka og redusere energiforbruk
og klimautslipp. Gjennom konkurransen sparte vi 6 117
kg CO
2
e, og hvis alle i Norge gjorde det samme ville det
tilsvart 18 prosent reduksjon i Norges årlige klimautslipp
(Ducky). Konkurransen skapte stort engasjement blant
våre ansatte, og frister til gjentagelse!
Indikator Enhet 2022 2021 2020
FNs bære-
kraftsmål Mål AE
Antall ansatte # 85 80 % 73 % n/a n/a
Andel kvinner % 29 % 30 % 26 % n/a 35 %
Andel kvinner i mellomledelse % 29 % 25 % 25 % 5 35 %
Andel kvinner i konsernledelse % 50 % 44 % 38 % 5 44 %
Andel kvinner i styret % 43 % 57 % 43 % 5 35 %
Fotnote: Ved en feil ble det lagt inn 29 % for «andel kvinner i mellomledelse» i rapporten for 2020. Dette er nå rettet til 25 %.
For midlertidighet, deltids ansatte, fordeling i foreldre permisjon og lønnsfordeling se for øvrig styrets årsberetning om
Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt i henhold til Likestillingsog diskriminerings loven §26.
33
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Bærekraft
Figur: OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger.
Kommuniser
hvordan påvirkningen
er håndtert
Overvåk
gjennomføring og
resultater
Kartlegg og vurder negativ
påvirkning/skade
ut fra egen virksomhet,
leverandør kjede og
forretnings forbindelser
Stans, forebygg eller reduser
negativ påvirkning/skade
Sørg for, eller
samarbeid om
gjenoppretting eller
erstatning der det
er påkrevd
Forankre ansvarlighet
i retningslinjer og
styringssystemer
5
4 3
1
6
2
Utfordring:
Vi vet at vi står overfor store investeringer i
fornybar energi de kommende årene, og at hele
energisektoren må øke takten på inve ste ringer
dersom vi skal nå målene i Parisavtalen. En
vesentlig utfordring er å sikre at vi driver vår
bedrift på en mest mulig bærekraftig måte, og
gjennom fører prosjekter og investeringer med et
helhetlig bærekraftsperspektiv, hvor vi kan måle
bærekraftsbidraget på flere områder.
Vårt bidrag:
Bærekraft skal gjennomsyre vår organisasjon,
og beslutningene vi tar skal bidra positivt til
bærekraftsområdet. Vi skal derfor etablere
bærekraftsprinsipper som skal ligge til grunn
for nye investeringer og bidra til styring av
eksisterende.
Våre prioriterte tiltak for 2023 er:
1. Avgjøre andel bærekraftige aktiviteter iht.
taksonomien ("taxonomy aligned")
2. Videreutvikle bærekraftsrapportering
3. Bærekraftsprinsipper for nye investeringer
og eierstyring
4. Utbedre malverk og metode for bærekraftige
innkjøp
Vi bidrar til disse av FNs bærekraftsmål (SDG):
Økonomi og
styring
Våre prinsipper for foretaksstyring ligger tilgjengelig på
våre hjemmesider, og er basert på anbefaling fra Oslo
Børs’ utvalg og føringer fra regnskapsloven. Vi følger også
FNs Global Compact 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv.
Å opptre i samsvar med god forretningsskikk ser vi på som
helt essensielt.
Taksonomirapport
Internasjonale forpliktelser driver frem reguleringer for
næringslivet som Akershus Energi i større grad påvirkes
av og vil bli påvirket av i tiden fremover. EUs taksonomi
er en av disse nye forpliktelsene, og selv om vi ikke vil
bli underlagt full rapporteringsplikt før regnskapsåret
2025 så ønsker vi å starte opp arbeidet allerede nå. Vi
har derfor gjennomført en vurdering av hvilken andel av
våre aktivi teter som regnes som omfattet av taksonomien
(«tax onomy-eligible»).
Vi har i første omgang vurdert tallene for Vannkraft og
Varme. De to økonomiske aktivitetene som vi har identi-
fisert som omfattet av taksonomien er:
• Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
(electricity generation from hydro power)
• Distribusjon av fjernvarme og -kjøling
(District heating/ cooling distribution)
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
BÆREKRAFTIGE
BYER OG
LOKALSAMFUNN
ANSVARLIG
FORBRUK OG
PRODUKSJON
Vannkraft inkluderer både heleid og deleid produksjon.
Vår andel av inntekter og kostnader knyttet til deleid
prod uksjon konsolideres inn på den respektive regnskaps
-
linje. Ved å inkorporere dette i tallene vil vi få tall som er
sammen lignbare med de offisielle tallene for segmentet
vannkraft. Det skal dermed være fullt mulig å sammen
-
ligne vår taksonomirapport med regnskapsrapporten på
side 51 og 53.
Inntekter, kostnader og investeringer knyttet til vannkraft
og fjernvarme, som er vurdert å være omfattet ("eligible"),
er tatt inn i telleren i brøken. Nevneren i brøken består av
konserntall, og inneholder derfor også kostnader og inve-
steringer knyttet til andre forretningsområder. Brøken viser
dermed hvor stor andel av våre inntekter, kostnader og
investeringer som er omfattet av taksonomien. Frem mot
neste års rapportering vil vi diskutere hvordan vi håndterer
øvrige segmenter i vurderingen. Avskrivninger er holdt helt
utenfor tallene i taksonomivurderingen.
I løpet av 2023 skal vi ta neste skritt og gjøre en full
klassi fisering («alignment») av våre aktiviteter. Taks o-
no mien stiller strenge krav til miljøtiltak også for eldre
kraftverk, og vi er spent på om våre kraftverk tilfredsstiller
taksonomikravene. Uavhengig ser vi på taksonomien som
en god utløsende faktor for en gjennomgang av kraftverk
hvor vi i dag ikke har gjennomført tilpasninger for å bedre
for miljø kvaliteter, og ser på dette som en mulighet for
å vurdere hvilke kvaliteter vi i større grad bør hensynta
frem over. Se for øvrig siden om Natur og miljø for oversikt
over hvilke miljøkvaliteter vi jobber med.
Økonomisk aktivitet
(tall i millioner kroner) NACE Kategori
Drifts-
inntekter
Drifts-
kostnader Investeringer
4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft D35.11 Egen produksjon 3 380 834 51
4.15 Distribusjon av fjernvarme/ kjøling D35.30 Produksjon 369 268 89
A  Totalt for taksonomikvalifiserte aktiviteter 3 634 569 139
B  Totalt for taksonomiens ikkekvalifiserte aktiviteter 138 600 17
Totalt for A + B 3 773 1 169 157
Andel taksonomikvalifiserte aktiviteter 96 % 49 % 89 %
34
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Bærekraft
Drifts-
inntekter
(Turnover)
96 %
Investe -
ringer
(Capex)
89%
Drifts-
kostnader
(Opex)
49 %
Akershus Energi Varme
Vår partner Infranode har allerede gjennomført en
vurdering av vår varmevirksomhet, og funnet at vi klassi-
fiserer 100 prosent (100 % aligned). Dette betyr at vi for
alle våre varme- lokasjoner møter EUs krav til alle de seks
bærekraftsmålene, samtidig som vi oppfyller minimums-
vilkår for sosiale rettigheter (minimum safeguard).
Videreutvikle bærekraftsrapportering
Vi ønsker å stadig forbedre vår rapportering, både for å
være transparente overfor våre interessenter, men vel
så viktig for å kunne bruke dataene vi besitter til god
bærekraftig foretaksstyring. I 2022 har store deler av
organisasjonen påbegynt et digitaliseringsløp som videre-
føres til bærekraftsområdet. Prosjektet vil både forenkle
vår rapportering, men også gi oss god løpende styrings-
informasjon. Vi vet at det utover EUs taks onomi vil komme
strengere krav for bærekraftsrapport ering også for mindre
bedrifter, og vi jobber kontinuerlig med å hente inn
kunnskap om hvilken type rapportering vi står overfor, og
hvordan dette kan settes sammen med våre prioriterte
tiltak og mål for bærekraftsområdet.
Bærekraftsprinsipper for nye investeringer og
eierstyring
For at vi skal nå 1,5 gradersmålet og unngå store klima
-
endringer, så kommer vi i årene fremover til å ha et
stort og økende behov for ny kraft som skal bidra til
økt elektrifi sering. I Akershus Energi skal vi ta vår del
av ansvaret for å øke kraftproduksjon. For å sikre at nye
investeringer og prosjekter ivaretar hensyn til klima og
natur, mennesker, og er økonomisk forsvarlig, ønsker vi
å forbedre arbeidet vårt innen bærekraftig eierstyring og
ansvarlig forretningsdrift. Vi skal etablere rammer som
sikrer at vi alltid velger ut de mest bærekraftige pros-
jektene og investeringene, at vi gjennomfører tiltak for å
forbedre ytterligere og at vi synlig gjør hvilket «bærekrafts-
bidrag» alle prosjekter og investeringer bidrar med på vår
triple bunnlinje (se faktaboks).
Bærekraftige innkjøp
Bærekraftige innkjøp ble i vår vesentlighetsanalyse løftet
frem som et av de mest vesentlige aspektene hvor vi
har mulighet til å gjøre et stort bidrag samt forbedre
arbeidet vi gjør i dag. I 2022 har vi derfor styrket inn-
kjøps kompetansen vår, og har gjennomgått og oppdatert
vår innkjøpspolicy for å sikre at vi gjennomfører innkjøp
på en god og bærekraftig måte. For å tydeliggjøre fokuset
på bærekraft har vi etablert tre fokusområder som skal
særskilt ivaretas i innkjøpsprosessen. Disse tre er:
• Klima, natur og miljø
• Anstendige arbeidsforhold
• Grunnleggende menneskerettigheter
I all planlegging av anskaffelser skal vi ta utgangspunkt i
lavest mulig klimagassutslipp, og unngå negativ påvirkning
på naturarealer. Vi skal i tillegg legge til rette for ombruk
og sirkularitet i våre prosjekter. I tillegg stiller vi krav til
at våre leverandører og forretningsforbindelser ivare-
tar grunn leggende menneskerettigheter og anstendige
arbeids forhold for sine ansatte. Dette gjøres gjennom
krav til HMS, ved valg av leverandører og videre gjennom
oppfølging av leverandørene som arbeider på våre anlegg.
Et viktig tiltak for 2023 er implementeringen av opp datert
policy og annet oppdatert malverk i gjennomføringen av
innkjøp, for å sikre at vi i alle våre prosjekter benytter
muligheten til å gjøre gode valg for klima og natur, og
ivaretar mennesker på en god måte.
«Trippel bunnlinje»
Resultater måles ikke kun i avkastning, men
også hvordan bedriften bidrar til det beste for
mennesker og sosiale forhold. På engelsk defi-
neres den som «people, planet, profit».
EUs taksonomi
Er et klassifiseringssystem for bærekraftige
økonomiske aktiviteter, som har som mål å
øke investeringene i disse aktivitetene og bidra
til å gjøre Europa til den første klimanøytrale
regionen i verden innen 2050.
For at en aktivitet skal kunne klassifiseres som
bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:
• Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål:
1. Begrense klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av
vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulær økonomi
5. Forebygging og bekjempelse av
forurensning
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av
biologisk mangfold og økosystemer
• Ikke være til skade for noen av de andre
miljømålene
• Oppfylle minimumsvilkår for sosiale
rettig heter
35
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Bærekraft
Risikostyring og klimarisiko
Aksjeloven pålegger styret et tilsynsansvar for selskapets
risikostyring og internkontroll. Dette er beskrevet i både
styrets beretning og noteverk til regnskapet i årsrapporten.
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre interne rutiner for
å bedre samspillet, vilkår og betingelser mot alle parter vi
forholder oss til. Nytt av året er at vi har fått gjennomført
en klimarisikoanalyse i henhold til TCFD-rammeverket.
En klimarisikoanalyse tar for seg den finansielle risikoen
ved at verden enten lykkes eller ikke lykkes med den
globale klima-agendaen. Analysen faller inn under det
EU kaller double materiality (dobbel vesentlighet) hvor
vi som bedrift ser både på hvordan vi påvirker verden,
men også på hvordan verden påvirker oss. Når vi snakker
om klimarisiko ser vi på det som kalles fysisk risko og
overgangsrisiko. Den fysiske risikoen er tuftet på hvilke
fysiske endringer man vil se i verden som følge av klima-
endringer, og hvordan dette vil påvirke oss som bedrift.
Her har man en lang tidshorisont og modellerer utfall
basert på scenarioanalyser. Overgangsrisiko har dermed en
kortere tidshorisont, og gjelder de risikoene som er styrt
av det regulatoriske, teknologiske, markedsmessige, eller
omdømmemessige.
Vesentlige risikoer og muligheter Risiko- og mulighetsvurdering Tidshorisont
Kraftig nedbør og økning i årsnedbør 2023–2100
Skred, herunder jord, flom, kvikkleire og sørpeskred 2023–2100
Flom 2023–2100
Høyere avgifter på fossile råvarer og utslipp 2023–2030
Lange konsesjonsprosesser og strengere konsesjonskrav for å ivareta natur og miljø 2023–2030
Begrenset tilgang til mineraler 2023–2030
Overgangsrisiko Fysisk risiko
Vesentlig risiko Moderat risiko Nøytralt Moderat mulighet Vesentlig mulighet
TCFD
Task Force on Climate-related Financial
Disclosures. Et internasjonalt rammeverk for
rapportering på klimarisiko.
Vi har i vår analyse benyttet vår konsekvensmatrise for
å vurdere risiko og muligheter. De fem aspektene som
vurderes er økonomi, marginer, ytre miljø, omdømme og
compliance. I lys av disse konsekvensområdene kom vi
frem til seks vesentlige risikoer og/eller muligheter som
vist i tabellen under. Tabellen viser at et aspekt ikke
trenger å kun være en risiko eller mulighet, men kan være
begge deler.
I 2023 skal vi jobbe videre med å implementere klima-
risiko i den øvrige risikostyringen av selskapet. Klimarisiko
vil også være et naturlig tema i vårt pågående arbeid
med ny strategi som tar for seg et langsiktig per spektiv.
Vurdering av mål, tiltak og KPIer vil også etableres i for
-
lengelsen av dette.
36Bærekraft
Konsernet tok 17.12 i 2020 opp to lån, AKEN 05 og AKEN
06, på til sammen 1 milliard NOK for å refinansiere
tidligere gjennomførte prosjekter og for å finansiere
gjennom føring av nye prosjekter. Begge lånene er notert på
Euronext og klassifisert som ESG lån.
I forbindelse med lånet utarbeidet vi et grønt
finansierings rammeverk (Green Bond rammeverk) som
skal sikre at investeringene vi gjør er i henhold til FNs
bærekraftsmål, ICMA Green Bond Principles og EUs takso-
nomi. Ramme verket ligger tilgjengelig på våre hjemme-
sider, og definerer rammene for hvilke typer prosjekter
Green Bond-midlene skal benyttes til samt hvordan dette
vil bli styrt, fulgt opp og rapportert. Cicero har evaluert
rammeverket og gitt det score Mørk Grønn.
Allokering av midler
Selv om AKEN 05 og AKEN 06 har forskjellige løpetider,
skilles det ikke mellom lånene i forbindelse med
allo keringen til ulike prosjekter. Tabellen viser hvilke
prosjekter Akershus Energi AS mener tilfredsstiller kravene
i rammeverket innunder den samlede lånerammen.
Allokeringen viser tydelig at konsernet er i ferd med å
realisere strategien med å øke sine satsinger også uten-
for de etablerte forretningsområdene for vannkraft og
fjernvarme. Konsernet har siden 2018 arbeidet med sin
strategi på vind og utvikler nå en vindkraftverk i Nord Odal
kommune sammen med KLP og Cloudberry. Vindparken
ble ferdigstilt i 2022, men 2023 blir første fulle driftsår.
Akershus Energi eier 33,4 % av vindparken.
Konsernet har sammen med Opplandskraft gjennomført
to vannkraftutbygginger gjennom de siste årene – Tolga og
Akershus Energi konsern
Green Bond-
rapport 2022
Hinøgla kraftverk med produksjonskapasitet på hhv 51 og 3
GWh. Akershus Energi eier 25 % av disse kraftverkene, de
øvrige eierne er Hafslund ECO og Hafslund ECO Innlandet.
Konsernet har i egen regi rehabilitert anlegget på Rånås-
foss og økt produksjonen med 60 GWh ved å erstatte de
gamle turbinene.
Fjernvarmevirksomheten, som eies sammen med
Infra node, har og de siste årene investert i infrastruktur
for å øke leveranser til kunder fra alle anleggene selskapet
eier i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Skedsmokorset og
Sørumsand. Akershus Energi eier 67 % av fjernvarme-
virksomheten.
Konsernet satser sterkt på solenergi. Sammen med part-
nere er selskapet Solgrid etablert for å bygge ut bakke-
monterte solkraftanlegg. Selskapet Soleie er etablert for å
anskaffe, eie og leie ut store solkraftanlegg på fasade og
tak. Begge solsatsingene er i tidlig fase, men det forventes
betydelig vekst i antall anlegg og GWh i årene fremover.
Akershus Energi eier 33 % og 51 % i hhv. Solgrid og Soleie.
Klima- og miljøeffekt
En av hovedmålsettingene med å gjennomføre inve-
steringer i produksjon og infrastruktur er å bidra positivt
til det grønne skiftet. All utbygging og drift har også en
negativ miljøeffekt, men vi jobber kontinuerlig med å
redusere vårt fotavtrykk i utvikling og drift, som beskrevet
i de forhenværende kapitlene i bærekraftsrapporten.
Det fremgår av tabellen at konsernets andel av faktisk
økt energiproduksjon og -leveranse økte betydelig i løpet
av 2022, en samlet økning som utgjør ca. 196 GWh – opp
fra økningen på 118 GWh ved utgangen av 2021. Økningen
totalt innbefatter nå betydelige økninger innen vann kraft,
fjernvarme og vindkraft i tillegg til de mer beskjedne
økningene innen solkraftproduksjon.
Det er montert solkraftanlegg både på bakken og på flere
tak i løpet av 2022. Disse har en produksjonskapasitet på
7 GWh og de vil gi full produksjon i løpet av 2023. I tillegg
vil det bli etablert flere anlegg som kommer i produksjon i
løpet av 2023.
Økningen i energiproduksjonen er regnet om i CO
2
ekvi-
va lenter med en faktor på 402 tonn/GWh, som samsvarer
med NVEs varedeklarasjon1 for strømleveranser i 2020.
I sum utgjør vår andel av økt produksjon i 2022 ca. 53
tusen tonn redusert CO
2
. Hensikten med å oppgi denne
faktoren er å vise at vår økte produksjon i fremtiden vil
bidra til reduserte utslipp ved å bidra til elektrifi seringen
av samfunnet, og at man vil kunne gå bort fra fossile
løsninger og over på elektriske. For enkelthets skyld er det
benyttet NVEs varedeklarasjon for strøm som faktor for
alle prosjekter, ettersom vi ikke nødvendigvis vet nøyaktig
hvilken teknologi vår nye fornybarproduksjon erstatter.
Beløp i millioner kroner
Total
prosjekt-
kostnader
AE sin andel
av prosjekt-
kostnad
Finansiert
med Grønn
Obligasjon
Samlet økt
produksjon
(GWh)
AE sin andel
av økt
produksjon
AE sin andel
av økt
produksjon i
2022 (GWh)
CO₂
ekvivalenter i
2022 (tonn)
Odal Vindpark 1 751,9 585,1 400,0 530,0 174,9 63,8 25 631,8
Ny vannkraftproduksjon 945,0 236,3 200,0 205,0 51,3 48,4 19 456,8
Ny leveransekapasitet fjernvarme 63,6 42,4 40,0 34,0 22,8 22,8 9 165,6
EK innskudd Solgrid 41,4 40,0 5,5 0,9 0,9 300,7
EK innskudd Soleie 50,00 20,0 1,8 0,9 0,7 261,3
Oppgradering Rånåsfoss 860,0 860,0 300,0 60,0 60,0 60,0 24 120
Sum 1 815,3 1 000,0 836,3 310,6 196,4 53 304,4
37
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Bærekraft
Årsberetning 2022
Hovedpunkter 2022 og
utsikter fremover
s. 39
Konsernstruktur s. 40
Rating og verdivurdering s. 43
Bærekraft s. 43
Resultat, investeringer,
finansiering og likviditet
s. 41
Finansiell risiko s. 42
s. 45
Arbeidsmiljø og likestilling
s. 46
Disponering av årets resultat
s. 46
Vannkraft
s. 46
Fjernvarme
s. 48
Grønn infrastruktur
s. 47
Vindkraft
s. 47
Solkraft
s. 48
Energihandel
s. 48
Ansvarsforsikringer
s. 48
Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
Årsberetning 2022 39
Konsernet har som strategi å investere i ny fornybar energi
samt teknologiske løsninger innenfor energisystemet i
årene fremover. I årsregnskapet for 2022 er forutsetningen
om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets opp-
fatning ikke er forhold som tilsier noe annet.
Hovedpunkter 2022 og utsikter fremover
Konsernet fortsetter HMS-arbeidet sammen med
bransjens HMS-løfte, samtidig som arbeid med bærekraft
er forsterket. HMS-løftet skal bidra til at alle har det trygt
på jobb og alle kommer glade og friske hjem, og fokus-
erer både på det sikkerhetsmessige HMS-arbeidet og det
psykososiale arbeidsmiljøet, og involverer dermed hele
organisasjonen. Konsernet har startet et arbeid med å
undersøke hvordan vi i større grad kan øke mangfolds-
modenheten og legge til rette for ulike typer medarbeidere
som kan bidra til våre virksomhetsmål, øke innovasjons-
kraft og verdiskapingen. Frem mot sommeren 2023 skal
konsernet også ferdigstille aktsomhetsvurderinger som
del av kravene i Åpenhetsloven, for å sikre grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i vår
leverandørkjede.
Resultatet for 2022 er preget av uvanlig høye kraftpriser,
men med tilhørende skatteskjerpelser som en følge av
dette. 2022 startet med en mild og vindfull vinter, og
prisene var fallende da Russland startet invasjonen av
Ukraina 24. februar. Full stopp i gassleveransene fra
Russland til Vest-Europa, kombinert med en tørr og vind-
stille sommer i hele Europa, førte til at vi fikk ekstreme
kraftpriser både i spotmarkedet og futuresmarkedet på
ettersommeren. Så langt i 2023 har vinteren i Europa for-
holdt seg mild og vindfull, noe som har forbedret ressurs-
situasjonen i både det nordiske og europeiske kraft-
markedet. Resultatet har vært en påfølgende pris nedgang,
og markedsprisene for inneværende år i Sør-Norge ligger
nå rundt halvparten av det prisen ble i 2022.
Regjeringens omfattende endringer i rammebetingelsene
til kraftprodusentene, som ble presentert 28. september
og vedtatt i statsbudsjettet, har hatt stor påvirkning på
årsresultatet for 2022. Vesentlig økt grunnrenteskatt for
vannkraft for hele året samt innføring av en særavgift for
alle kraftinntekter over 70 øre/kWh på 23 prosent, senere
omtalt som høyprisavgift, fra og med 28. september,
har økt skattekostnaden til konsernet med om lag 550
millioner kroner. I tillegg har fjernvarmevirksomhetens
prisreduksjon til husholdningskunder på tilsvarende nivå
som nett selskapene, redusert driftsinntektene med ca.
100 mill i oner kroner. For konsernets resultat etter skatt
tilsvarer dette en totalreduksjon på omtrent 600 millioner
kroner, og en vesentlig reduksjon i konsernets andel av
resultat til fremtidige investeringer.
For 2023 planlegges det endrede rammebetingelser for
vindkraft, der forslaget til innføring av grunnrenteskatt
er sendt ut på høring. For konsernet vil resultatet av
høringen, og endelig innretning av grunnrenteskatten, ha
stor betydning for resultatforventningene fremover.
Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet.
Samtlige aksjer eies av Viken fylkeskommune. Konsernselskapenes
virksomhet er i hovedsak lokalisert i Viken fylke, med morselskapets
hovedkontor i Lillestrøm kommune.
Konsernet vil fortsatt jobbe offensivt for å være en sentral
aktør i utviklingen av ny, fornybar energiproduksjon i
regionen. Dette vil være et helt sentralt bidrag for å nå
regionens klimamål mot 2030, og ambisjonen om å bidra
til å realisere 25 prosent, eller 1 TWh, av det estimerte
økte behovet for ny, fornybar energi i regionen frem mot
2025, står fortsatt. Konsernet arbeider samtidig med
en langsiktig strategi frem mot 2035 der ytterligere ny,
fornybar produksjon skal målsettes i tillegg til å etablere
en mål setning om å bli en ledende leverandør av lokale
energi- og fleksibilitetsløsninger på Østlandet. De
strategiske ambi sjonene skal nås gjennom strategiske
partnerskap.
Investeringen i Odal Vindkraftverk AS er konsernets første
strategiske investering innenfor storskala vindkraft. I
april 2022 ble den siste av 34 vindturbiner montert, og
vindkraft verket oppfylte konsesjonskravet til drift innen
fristen 30.09.2022. Vindkraftverket har levert 191 GWh i
2022, og vil årlig bidra med 530 GWh ny, fornybar energi
når det er i full produksjon.
Konsernet har tatt investeringsbeslutning om direkte
eierskap i Furuseth Solkraftverk sammen med blant annet
Østfold Energi og Solgrid. Furuseth blir det første norske
solkraftverket i industriell skala, og dekker 170 mål, delvis
i et nedlagt grustak, i Stor-Elvdal kommune. Kraftverket
skal etter planen stå ferdig i løpet av 2023 og vil årlig
levere 6,4 GWh ny fornybar energi. Konsernet har en
eierandel i Solgrid, som har utviklet Furuseth Solkraftverk,
og selskapet har flere prosjekter under utvikling i både
Norge og Sverige.
Fjernvarmevirksomheten fullfører i år et større
oppgraderings prosjekt i Lørenskog. Blant annet er flis-
kjelene byttet for å gi gi større effekt og øke grunn-
lasten i fjernvarmenettet. Fjernvarmeselskapet opererer i
kommuner på Romerike som har stor aktivitet og mange
nybygg, og det vil derfor fremover være sentralt å bygge
ny grunnlast for å sikre stabil produksjon, spesielt i
fjernvarme nettene i Lørenskog og Lillestrøm. Selskapet
har utarbeidet en tiltaksplan på kort og mellomlang sikt
der ulike investeringstiltak i fornybare produksjonskilder
skal gjennomføres de nærmeste årene for å øke grunnlast-
andelen, differensiere grunnlastkildene og bedre lønn-
somheten. De ulike tiltakene skal også bidra til å forsterke
selskapets målsetning om å benytte kilder som ellers ville
gått til spille, og dermed bidra til sirkulærøkonomi.
Konsernet meldte tidligere at det var inngått avtale om
leie av kontorlokaler i Lillestrøm sentrum fra midten av
2022. Hovedkontoret og øvrige administrative funksjoner
flyttet inn i nye kontorlokaler rett ved Lillestrøm
stasjon, samtidig som arbeidet med å etablere et større
kompetanse senter for fornybar energi og teknologi
gjennom Energihuset Lillestrøm fortsetter. Denne sam-
lokaliseringen i Lillestrøm, er et viktig tiltak for utviklingen
av konsernet fremover.
Konsernstruktur
Vannkraftvirksomheten drives gjennom de heleide
datterselskapene Akershus Energi Vannkraft AS,
Glomma Kraftproduksjon AS, Halden Kraftproduksjon
AS, Skien Kraftproduksjon AS, Lågen og Øvre Glomma
Kraftproduksjon AS og Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS.
Konsernet satser regionalt på fjernvarme gjennom
datter selskapet Akershus Energi Varme AS. Fjernvarme-
virksomheten har varmesentraler i Lillestrøm, Lørenskog,
Årnes, Sørumsand og Skedsmokorset.
Satsing på vindkraft drives gjennom det heleide datter-
selskapet Akershus Energi Vind AS, som eier 33,4 prosent
av Odal Vind AS.
Konsernets investeringer i solkraft ligger under det heleide
datterselskapet Akershus Energi Sol AS. Selskapet har
eierandeler i solkraft samt solenergi på tak og fasade
gjennom Solgrid AS, Solgrid Furuseth AS, Otovo AS, Soleie
AS og Solenergi FUSen AS.
Gjennom det heleide datterselskapet Akershus Energi
Infrastruktur, satser konsernet på grønn infra struktur.
Selskapet har eierandeler i Svalun AS og Nordisk
40
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Energikontroll AS og har etablert Energihuset Lillestrøm
AS. Akershus Energi Infrastruktur har også investert i
Viken Hydrogen AS, som følger muligheter innen grønn
hydrogen. Eierandelen selskapet har hatt i OS-IX Eiendom
Holding AS og AE Bulk Co-Invest AS, ble solgt i januar
2022.
Konsernet har ingen vesentlige forsknings- og utviklings-
prosjekter.
Resultat, investeringer, finansiering og likviditet
Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet for 2022 et
rettvisende bilde av konsernets og Akershus Energi AS’
eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Det har
ikke inntruffet ytterligere forhold etter regnskapsårets
slutt som er av vesentlig betydning for å vurdere
fore takets stilling og resultat.
Konsern
Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2022 er
ut arbeidet etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS),
med sammenlignbare resultattall for 2021 og balansetall
for 2020 og 2021.
I forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskap for 2022
og anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper, har
konsernet utøvd skjønn og benyttet estimater og forut-
setninger som grunnlag for regnskapsposter. Prinsipp-
anvendelse og beregningsmetoder er de samme som ble
benyttet i forrige årsregnskap (2021).
Konsernets årsresultat etter skatt for 2022 var 244
millioner kroner, en reduksjon på 368 millioner kroner
sammenlignet med 2021. Resultatet for 2022 er preget
av uvanlig høye kraftpriser, men endringene i ramme-
betingelser, i hovedsak høyprisavgift og grunnrenteskatt
på vannkraft og strømstøtteordningen på fjernvarme, har
redusert årsresultatet betydelig.
Konsernets samlede driftsinntekter for 2022 var 3 773
millioner kroner, som er 1 731 millioner kroner høyere enn i
2021, primært som følge av høyere oppnådde kraftpriser.
EBITDA for 2022 på 2 604 millioner kroner er 1 161 milli oner
kroner høyere enn forrige år.
Dekningsbidraget er økt med 1 360 millioner kroner mot
forrige år. Dette skyldes høyere oppnådde kraftpriser, selv
om produksjonsvolumet er redusert med 10 prosent.
Lønns- og personalkostnader i 2022 ble 104 millioner
kroner, 15 millioner kroner høyere enn 2021. Dette skyldes
i hovedsak flere ansatte enn året før samt effekt av årets
lønnsoppgjør. Lønnskostnad 2021 var i tillegg redusert med
ekstraordinær tilbakeføring av omstillingskostnader.
Andre driftskostnader i 2022 ble 365 millioner kroner, 184
millioner kroner høyere enn 2021. Kraftprissensitive kost-
nader, som driftsstrøm, forsikringer, grunneiererstatninger
og høyprisavgift, har medført en betydelig økning i andre
driftskostnader. Høyprisavgiften utgjør 99 millioner kroner
av økningen.
Regnskapsmessige avskrivninger for 2022 er 10 millioner
kroner høyere enn 2021. Dette skyldes avskrivninger av nye
anlegg samt nedskrivning av goodwill i fjernvarme med 9
millioner kroner.
Andel resultat tilknyttede selskap i 2022 var 88 millioner
kroner, 99 millioner kroner høyere enn forrige år. Dette
skyldes i hovedsak positive bidrag fra Odal Vind AS med
73 millioner kroner, og NGK Utbygging AS med 16 millioner
kroner. 2021 var også påvirket av negative resultat fra
OS-IX, som nå er solgt.
Gevinst/tap på salg av tilknyttede selskap var 114 millioner
kroner. Dette er gevinster som følge av salg av OS-IX
Eiendom Holding AS og AE Bulk Co-Invest AS.
Netto finans i 2022 er på minus 79 millioner kroner, mot
158 millioner kroner i 2021. Endringen på 237 millioner
kroner forklares i hovedsak med positive verdiendringer
på aksjer i Otovo AS i 2021 på 200 millioner kroner, mot
negative verdiendringer i 2022 på 55 millioner kroner.
Årsberetning 2022 41
Akershus Energi – Årsrapport 2022
42
Skattekostnaden i 2022 er beregnet til 2
333 millioner
kroner, en økning på 1
497 millioner kroner i forhold til
2021. Av skattekostnaden kan 1
764 millioner kroner hen
-
føres til skatt på grunnrenteinntekt, og de resterende 569
millioner kroner til alminnelig inntektsskatt. Endringen
i skattekostnaden forklares i hovedsak ved økning i
alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt, som følge av
høyere kraftinntekter, men økes også på grunn av endring
i grunnrenteskatt fra 37 prosent til 45 prosent. Høypris
-
avgiften kommer i tillegg, men er klassifisert under andre
driftskostnader.
Konsernets kontantstrøm fra drift i 2022 var 2
037 milli-
oner kroner, en økning på 477 millioner kroner i forhold
til 2021. Endringen forklares i hovedsak med høyere
oppnådde kraftpriser.
Konsernets netto kontantstrøm i 2022 var på minus
1
325 millioner kroner. Konsernets kontantstrøm fra drift,
sammen med salg av aksjer, har blitt benyttet til å betale
skatter, utbytte, investeringer i driftsmidler og aksjer,
plassere overskuddslikviditet i fond og nedbetale gjeld.
Konsernets likvide situasjon pr. 31.12.2022 er tilfreds-
stillende.
Konsernets totalkapital er pr. 31.12.2022 på 9
853 millioner
kroner, 1
716 millioner kroner høyere enn pr. 31.12.2021.
Endringen forklares med at den løpende avkastningen
på driften gir høyere finansielle plasseringer og bank-
innskudd.
Konsernets egenkapital pr. 31.12.2022 på 2
741 millioner
kroner gir en egenkapitalandel på 27,8 prosent, som er 3,5
prosent lavere enn pr. 31.12.2021. Reduksjonen skyldes i
hovedsak at totalkapitalen har økt.
Netto gjeld pr. 31.12.2022 er på minus 1 508 millioner
kroner, en reduksjon på 1 837 millioner kroner i forhold til
forrige år. Tilgjengelig likviditet har i 2022 økt med 1 628
millioner kroner til 4 462 millioner kroner. En stor andel
av tilgjengelig likviditet vil imidlertid benyttes til betalbar
skatt i begynnelsen av 2023. Konsernet har likevel en solid
finansiell stilling pr. 31.12.2022, og god evne til å realisere
nye investeringer i fornybar energi.
Akershus Energi AS
Regnskapet for morselskapet avlegges etter forenklet
IFRS. Årets resultat etter skatt er 61,3 millioner kroner,
mot 4,6 millioner kroner i 2021, og resultatendringen
forklares i hovedsak ved økte inntekter som følge av økte
konserninterne inntekter og salg driftsmidler. Lønns-
kostnader er høyere som følge av flere ansatte og at det
i 2021 er reversert en avsetning for omstillingskostnader.
Driftskostnader er høyere som følge av økte kostnader
til strøm, honorar fremmedtjenester og generell økning
driftskostnader som følge av flere ansatte. Netto finans
er opp som følge av gevinst ved salg aksjer, inntektsført
utbytte fra Akershus Energi Varme AS og renteinntekter på
finansplasseringer.
Akershus Energi AS har en netto kontantstrøm i 2022
på 1 333 millioner kroner, 1 674 millioner kroner høyere
enn i 2021. Dette skyldes i hovedsak høyere opplån på
konsernkonto mot døtre.
Selskapets totalkapital var pr. 31.12.2022 på 6 708 mil-
lioner kroner, en økning på 1 468 millioner kroner fra
31.12.2021, som forklares i hovedsak ved endring i opplån
konsernkonto.
Selskapet har pr. 31.12.2022 en soliditet på 20,3
prosent mot 28,5 prosent pr. 31.12.2021. Dette skyldes
i det vesentlige økning i totalkapital gjennom endring i
konsernkonto.
Finansiell risiko
Krigen i Ukraina har medført usikkerhet i energimarkedene
og energikrise i Europa som, sammen med lav fyllingsgrad
i magasinene i Sør-Norge, medførte svært høye
kraft priser i våre primære produksjonsområder. Magasin-
situasjonen er bedret, og prisnivået har kommet en del
ned i begynnelsen av 2023 og forventes lavere fremover.
Den pågående energikrisen i Europa og rapporter som
viser at Norge vil kunne komme i en situasjon med
Akershus Energi – Årsrapport 2022
43
kraftunderskudd i løpet av få år, medfører imidlertid at det
fortsatt er knyttet stor usikkerhet til fremtidige kraftpriser.
Endelig innretning for innføring av grunnrenteskatt på vind
utgjør også et sentralt element i konsernets risikobilde.
Konsernets resultatutvikling er tett koblet til utviklingen i
de fundamentale forholdene i kraftmarkedet, som nedbør,
import/eksport, forbruk m.m. Basert på kon sern ets analyse
av forventet markedsutvikling og behov for forutsigbarhet,
gjennomføres transaksjoner for å sikre kontantstrøm og
øke avkastningen på konsernets inve ste ringer. Dette styres
gjennom vedtatt risiko- og finansstrategi, og definerte
rammer fra styret for prissikring, rentesikring, valutasikring
samt rammer for plassering av kapital.
Konsernet har etablert interne systemer og rutiner
som sikrer en forsvarlig håndtering av selskapenes
dispos i sjoner innen krafthandels- og finansområdet. Risk
Manager-funksjonen i konsernet har som oppgave å foreta
en uavhengig rapportering av konsernets risiko til styret
og revisjonsutvalget. Det er videre etablert en gruppe som
har regelmessige vurderinger av risikoen i konsernet og
effekten av ulike aksjoner i forretningsområdene innenfor
handelsvirksomhet og investeringsaktiviteter. Gruppen
ledes av konsernsjef. For en nærmere beskrivelse av
konsernets risiko henvises til note 3 til konsernregnskapet.
Det er et organisatorisk skille mellom front-office og
back-office/Risk Manager-funksjonen. Det rapporteres
løpende gjennom året til ledelsen og styret.
Vannkraftvirksomheten har en definert risikostrategi
som skal bidra til å sikre omsetning av egen kraft-
produksjon innenfor en valgt risikoprofil. Strategien ble
oppdatert og vedtatt i 2022, og danner utgangspunkt
for operative retnings linjer for kjøp og salg av kraft
og valuta i det fysiske og finansielle engrosmarkedet.
Produksjons porteføljen forvaltes etter definerte rammer
hvor det er fokus på styring av pris-, valuta- og volum-
risiko samt risiko knyttet til grunnrentebeskatningen.
Morselskapet har en definert risikostrategi for hånd-
teringen av renter, som danner operative retningslinjer
for forvaltning av konsernets låneportefølje innenfor en
definert overordnet risikoramme. Gjennom de definerte
rammene styres den markedsrisiko, kredittrisiko, valuta-
risiko og likviditetsrisiko som konsernet kan ta innenfor en
moderat risikoprofil.
Morselskapet forvalter også konsernets portefølje av inve-
steringer i aksjer, eiendom og grønn infrastruktur. Porte-
føljen forvaltes gjennom definerte rammer for risiko, og
styres og rapporteres ut fra konsernets risikoeksponering.
Styret mener at man gjennom etablerte rammer og
kontroll
rutiner danner grunnlaget for å skape gode
resultater fra underliggende virksomhet framover.
Rating og verdivurdering
Det har nylig blitt gjennomført en ekstern verdivurdering
av konsernet. Arbeidet har lagt til grunn ulike verdi-
vurderings metoder og scenarioanalyser, og et midtpunkt
av disse analysene indikerer en verdi på 13,3 milliarder
kroner for 100 prosent av egenkapitalen i Akershus Energi
pr. 31.12.2022. Dette gir en verdireduksjon på 2,2 milliarder
kroner i forhold til verdivurderingen fra året før. Endringen
i rammebetingelser på skatt medfører en reduksjon i verdi
på hele 4,7 milliarder kroner, mens øvrig verdiøkende
aktivitet i konsernet delvis veier opp for denne effekten.
Pareto Securities har gjennomført vurderingen.
Ratingselskapet Scope foretok i desember 2022 en
kredittrating av konsernet og ga en oppgradert rating til A-.
Scope opprettholder utsikten på ratingen på Stable, som
følge av forbedring i selskapets finansielle nøkkeltall. Det
er konsernets målsetting å holde ratingen stabil i årene
framover, også i en fase med investeringer i eksisterende
og nye områder.
Bærekraft
Styret oppdateres jevnlig gjennom året om progresjonen
for bærekraftarbeidet i selskapet og vektlegger bærekraft-
prinsipper i sin oppfølging. Selskapet jobber med alle de
tre delene av bærekraftaspektet beskrevet mer inngående
under. Ytterligere informasjon finnes også i konsernets
bærekraftrapport, som er en del av årsrapporten.
Klima, natur og miljø (Environmental)
Konsernet skal produsere fornybar energi på en bærekraftig
måte, og gi et positivt bidrag i arbeidet med å redusere
klimautslipp både gjennom økt fornybar produksjon og
gjennom å redusere eget klimafotavtrykk. I 2022 ble det
produsert 2 274 GWh fra vannkraft virksomheten, mens
salgsvolum fra fjernvarme/-kjøling var 243 GWh. Ved
kraftstasjonene blir betydelige mengder avfall samlet
inn fra vassdragene, og vi legger til rette for friluftsliv og
sportsfiske samt fiskevandring og fiske telling. I fjernvarme-
virksomheten benyttes flere fornybare energiressurser som
flis/pellets, varmepumpe, bioolje og solvarme.
Bygging av vindkraftverket i Nord-Odal kommune med-
fører inngrep i naturen, og det stilles derfor strenge krav
til miljø gjennom konsesjonen. Klimafotavtrykket for
prosjektet i Nord-Odal utgjør 90 prosent av konsernets
klima gassutslipp i 2022. NVEs kunnskapsgrunnlag for
virkninger av vindkraft på land viser for øvrig at den
klimamessige tilbakebetalingstiden for vindkraftverk
i snitt er 3-5 måneder. For Odal Vindkraftverk skal
det ut arbeides en egen miljødeklarasjon (EPD) med
stedsmessig informasjon. I forhold til negativ påvirkning
på lokalt natur mangfold, ble vindkraftverket vurdert av
Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) å være et av fem
landbaserte vindkraftverk i Norge som i en undersøkelse
bestilt av Verdens Naturfond (WWF), ikke bryter med
deres kriterier for negativ påvirkning av miljøet.
Solenergi på tak og fasade har liten negativ påvirkning på
naturen. Ved valg av lokasjon for solkraftverk, vil konser-
net fokusere på områder der kraftverket ikke forringer
urørt natur, og lete etter muligheter for kombinasjonsbruk
av tomtearealet. I begge tilfeller settes det av midler og
legges en plan for avhending enten gjennom konsesjons-
prosess for større parker eller i kontrakt med byggeier ved
etablering på tak/fasade.
Årsberetning 2022
44
Samfunn og sosiale forhold (Social)
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) har høyeste prioritet i
selskapet. HMS-leder skal bidra til at internkontroll-
systemet blir fulgt opp og til et kontinuerlig forbedrings-
arbeid når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Akershus
Energi har i sin strategi forankret høyt fokus på HMS,
hvor målet er null skader og et godt arbeidsmiljø. For å
holde kontinuerlig fokus på HMS og arbeidsmiljø er det
lagt opp til at HMS skal være første punkt på alle møter i
konsernet.
Det skal i 2023 gjennomføres aktsomhetsvurderinger i
henhold til Åpenhetsloven, som skal sikre at selskapet
ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i sin leverandørkjede. En redegjørelse etter
gjennomførte aktsomhetsvurderinger vil publiseres på
www.akershusenergi.no innen 30.06.2023.
Økonomi og styring (Governance)
Med utgangspunkt i FNs ti Global Compact-prinsipper på
områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder,
miljø og antikorrupsjon, skal Akershus Energi tilfreds-
stille de forventninger som eiere og investorer stiller til
bærekraftige investeringer (ESG- Environmental, Social
and Governance).
Akershus Energi AS har nedfelt i sine rutiner at konsernet
skal opptre i samsvar med god forretningsskikk i gjennom-
føring av anskaffelser. Med god forretningsskikk mener vi
blant annet at:
• Vi skal opptre i samsvar med gjeldende lover og
regler.
• Vi skal likebehandle tilbydere samt behandle de på
en respektfull måte.
Akershus Energi har som hovedregel at det skal være
konkurranse om anskaffelser så langt det er mulig, og
har standardiserte krav til dokumentasjon og innsyn
samt sanksjoner dersom det avdekkes brudd. I 2022 er
innkjøps policyen oppdatert, og det er etablert tre fokus-
områder som særskilt skal ivaretas i innkjøpsprosessen.
Disse er:
• Klima, natur og miljø
• Anstendige arbeidsforhold
• Grunnleggende menneskerettigheter
Det ble i 2022 gjennomført en klimarisikoanalyse av
Akershus Energi i henhold til TCFD rammeverket (Task
Force on Climate-Related Financial Disclosures). Det
ble avdekket tre vesentlige, fysiske klimarisikoer, og tre
vesentlige overgangsrisikoer for selskapet.
Fysisk risiko:
• Kraftig nedbør og økning i årsnedbør
• Skred, herunder jord- flom-, kvikkleire- og sørpeskred
• Flom
Overgangsrisiko:
• Høyere avgifter på fossile råvarer og utslipp
• Lange konsesjonsprosesser og strengere konsesjons-
krav for å ivareta natur og miljø
• Begrenset tilgang til mineraler
Selskapets konsekvensmatrise ble benyttet for å vurdere
risiko og muligheter, og i det videre arbeidet vil klimarisiko
inngå i den øvrige risikostyringen av Akershus Energi, og
det vil etableres mål, tiltak og KPIer.
Årsberetning 2022
Akershus Energi konsern
Enhet 2022 2021
Antall ansatte stk. 85 80
Andel sykefravær av totalarbeidstid i året prosent 5,4 3,4
Totalt sykefravær av totalarbeidstid i regnskapsåret timer 6 950 4 327
Personskader antall 3 0
Antall dager siden siste skade med fravær antall 699 334
Antall dager siden siste skade uten fravær antall 147 508
Akershus Energi AS
Enhet 2022 2021
Antall ansatte stk. 34 28
Andel sykefravær av totalarbeidstid i året prosent 3,2 3,2
Totalt sykefravær av total arbeidstid i regnskapsåret timer 2 064 1 031
Personskader antall 0 0
Antall dager siden siste skade med fravær antall 7 328 6 963
Antall dager siden siste skade uten fravær antall 4 141 3 776
Beskrivelse av
stillingsnivå/-gruppe
Andel kvinner i %
pr. stillingsgruppe
Kvinners kontante
ytelser, i % av
menns (gj.snitt)
Total 29 % 97,0 %
Gruppe 1 Konsernledelse inkl. konsernsjef. 50 % 88,1 %
Gruppe 2 Mellomledere 29 % 89,6 %
Gruppe 3 Ingeniører 32 % 84,5 %
Gruppe 4 Konsulenter/administrasjon/annet 50 % 88,5 %
Gruppe 5 Drift/prod. 0 % 0,0 %
1 Lærling
Arbeidsmiljø og likestilling
Sykefraværet i konsernet var i 2022 totalt 5,4 prosent, fordelt på 2,7 prosent korttid
og 2,7 prosent langtid. Konsernet har i 2022 hatt 3 personskader uten fravær.
Den 31.12.2022 er kvinneandelen i konsernet 29 prosent (30 prosent i 2021), for
mellomledere 29 prosent (25 prosent i 2021), for konsernledelsen 50 prosent (44
prosent i 2021) og for alle ledere til sammen 35 prosent.
Konsernet praktiserer likestilling mellom menn og kvinner, og HR-strategien
fokuserer på økt kvinneandel samt større mangfold i rekrutteringsarbeidet, både
når det gjelder kjønn, alder og bakgrunn. Det er behov for flere medarbeidere
og annen kompetanse for å nå konsernets strategi. Det pågår et kompetanseut
-
viklingsarbeid, og dette skjer ved en kombinasjon av nyrekruttering og utvikling av
eksisterende medarbeidere for å nå de strategiske målene. Det er en målsetning å
utvikle medarbeiderne gjennom ulike livsfaser.
Kvinneandelen i Akershus Energi AS (morselskapet) er 47 prosent ved utgangen
av 2022 (16 av 34 er kvinner). Dette er en nedgang fra 54 prosent i 2021. Kvinne-
andelen i styret er 42,86 prosent ved utgangen av året.
Konsernet har ingen midlertidig ansatte. Én mann har deltidsstilling. Det har vært
foreldrepermisjoner gjennom året der 5 kvinner i gjennomsnitt har 19,5 ukers
permisjons tid, mens to menn i gjennomsnitt har hatt 15,7 ukers permisjonstid.
Bedriftens arbeid med bevisstgjøring rundt verdier og etiske retningslinjer, støttes
av ulike formelle og uformelle aktiviteter som er gjenopptatt etter pandemien, og
bidrar til å sikre et inkluderende arbeidsmiljø. Målet er et godt arbeidsmiljø for alle
og å forebygge og avdekke ulike former for uønsket adferd.
Oversikt over andel kvinner per stillingsgruppe og kontante ytelser i % av menns,
vises i tabellen til venstre.
Årsberetning 2022 45
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Disponering av årets resultat
Årets resultat i Akershus Energi AS utgjør 34,5 millioner
kroner for 2022, og styret foreslår følgende disponering av
årsresultatet:
Avsettes til utbytte: 200,0 millioner kroner
Overføres fra annen egenkapital: 129,5 millioner kroner
Sum: 70,5 milli oner kroner
Årets utbytte er vurdert som forsvarlig ut ifra selskapets
avkastning, totalrisiko, likviditetssituasjon, framtidige
investeringsplaner og betalingsforpliktelser. Grunnlaget
for årets utbytte må etter styrets vurdering ses ut ifra
resul tatene fra konsernets underliggende virksomheter.
Vannkraft
Virksomhetsområdet produserer vannkraft fra 9 heleide og
12 deleide kraftverk. I tillegg til kraftproduksjon omfatter
virksomhetsområdet også energiforvaltning av konsernets
samlede produksjonsportefølje av vannkraft fra egne og
deleide kraftverk. Inntektene fra salg av kraft er i euro, og
valutaterminkontrakter benyttes innenfor definerte r ammer
for sikring av framtidig kontantstrøm i norske kroner.
Betydelige endringer i rammebetingelser for bransjen mot
slutten av 2022 medførte en vesentlig økning i skatte- og
avgiftstrykket for vannkraft. Dette gjenspeiles i et svakt
resultat for segmentet, på tross av årets høye kraftpriser.
Resultat etter skatt for 2022 ble 161 millioner kroner,
en reduksjon på 273 millioner kroner fra året før. Dette
skyldes i hovedsak uvanlig høye kraftpriser mot fjoråret,
men med tilhørende skatteskjerpelser som har gitt
betydelig økning i driftskostnader og skattekostnader.
Driftsinntekter for 2022 ble 3 380 millioner kroner, en
økning på 1 660 millioner kroner i forhold til 2021.
EBITDA i 2022 ble 2 546 millioner kroner, 1 186 millioner
kroner høyere enn samme periode i fjor. Endringen i
EBITDA forklares ved at dekningsbidraget er økt med 1 348
millioner kroner og skyldes i hovedsak høyere oppnådd
kraftpris.
Lønns- og personalkostnader i 2022 ble 38 millioner
kroner, 3 millioner kroner høyere enn forrige år som følge
av lønnsøkning og lavere andel aktiverte investerings-
arbeider.
Andre driftskostnader i 2022 ble 295 millioner kroner, 160
millioner kroner høyere enn forrige år. Endringen skyldes
i hovedsak innføring av høyprisavgift, som for 2022 utgjør
99 millioner kroner. I tillegg er kraftprissensitive kostnader
som driftsstrøm, forsikringer og grunneiererstatninger
betydelig økt.
Investering i varige driftsmidler på 51 millioner kroner
omfatter, foruten løpende aktivitet, i hovedsak investering
i damrehabiliteringer i Haldenvassdraget, luker på flere
kraftverk samt investeringer i deleid virksomhet knyttet
til oppgradering av kontrollanlegg og ferdigstillelse av
Hinøgla kraftverk.
Fjernvarme
Strategien for virksomhetsområdet legger hovedfokus
på fjernvarme og fjernkjøling rundt de store anleggene
i Lillestrøm og Lørenskog, men har også anlegg på
Sørumsand, Skedsmokorset og Årnes.
Resultat etter skatt for 2022 ble 37 millioner kroner, en
reduksjon på 2 millioner kroner fra året før.
Driftsinntektene i 2022 ble på 369 millioner kroner, en
økning på 82 millioner kroner i forhold til 2021. Økningen
forklares hovedsakelig med høyere pris, men på lavere
volum. Inntektene er redusert med strømkompensasjon på
100 millioner kroner for 2022 mot 7 millioner kroner i 2021.
Salgsvolumet ble 227 GWh, 16 GWh lavere enn 2021.
Samtidig er varmeprisen økt med 43 øre/kWh som følge av
høyere markedspriser på kraft.
EBITDA i 2022 ble 100 millioner kroner, 4 millioner kroner
høyere enn i 2021.
Årsberetning 2022 46
Dekningsbidraget er økt med 22 millioner kroner. Økningen
skyldes høyere salgspris, men på lavere volum. Samtidig
har vesentlig økte brenselskostnader redusert økningen i
dekningsbidraget.
Lønns- og personalkostnader i 2022 ble 14 millioner
kroner, 2 millioner kroner høyere enn 2021, i hovedsak som
følge av lønnsjusteringer.
Andre driftskostnader i 2022 ble 56 millioner kroner,
14 millioner kroner høyere enn 2021 på grunn av høyere
kostnader til driftsstrøm samt kostnadsføring av prosjekt.
Regnskapsmessige avskrivninger i 2022 ble 40 millioner
kroner, 4 millioner kroner høyere enn 2021. Økningen
skyldes høyere nedskrivning av eiendeler i 2022.
Det er i 2022 investert til sammen 89 millioner kroner i
driftsmidler knyttet til ny grunnlast, oppgraderinger av
anlegg og videre utbygging av infrastruktur.
Fjernvarmevirksomheten har siden oppstarten opplevd
sterk vekst. Pressede marginer og fokus på effektiv drift
preger nå virksomheten. Det blir viktig å styrke marginene
framover gjennom investering i nye produksjonskilder, for
å sikre god avkastning til eierne. Selskapet jobber med en
langsiktig plan for dette.
Vindkraft
Virksomhetsområdet drives gjennom det heleide datter-
selskapet Akershus Energi Vind AS, som eier 33,4 prosent
av Odal Vindkraftverk gjennom eierandelen i Odal Vind AS.
Resultat etter skatt for 2022 ble 69 millioner kroner, 74
millioner kroner høyere enn 2021. Dette skyldes i hovedsak
resultatandel fra tilknyttet selskap Odal Vind AS på 73,3
millioner kroner, som følge av produksjonsstart i Odal
Vindkraftverk. Vindkraftverket produserte 191 GWh i 2022.
Driftsinntekter ble 8 millioner kroner i 2022, likt som
forrige år. Tjenester leveres til drift av Odal Vindkraftverk.
Lønn- og personalkostnader i 2022 ble 4 millioner kroner,
likt som 2021.
Driftskostnadene for året endte på 3 millioner kroner, på
samme nivå som 2021.
Andel tilknyttet selskap ble 73 millioner kroner. Dette er
78 millioner kroner bedre enn i 2021, og er bedring i resul-
tatet fra eierskapet i Odal Vind AS.
Netto finans endte i 2022 på minus 6 millioner kroner, 6
millioner lavere enn i 2021. Reduksjonen skyldes renter
belastet på konsernkonto.
Solkraft
Virksomhetsområdet drives gjennom det heleide
datterselskapet Akershus Energi Sol AS. Selskapet har
eier andeler i solkraft samt solenergi på tak og fasade
gjennom Solgrid AS, Solgrid Furuseth AS, Otovo AS, Soleie
AS og Solenergi FUSen AS. Det er i 2022 blitt solgt ca. 1/3
av aksjeposten selskapet har i Otovo AS.
Resultat etter skatt for 2022 ble minus 57 millioner kroner,
252 millioner kroner lavere enn i 2021 da aksjepostens
verdi ble oppskrevet etter Otovos børsintroduksjon.
Reduksjonen i 2022 skyldes verdiendring på resterende
aksjer i Otovo AS.
Lønns- og personalkostnader i 2022 var 2 millioner kroner,
tilsvarende nivå som 2021.
Driftskostnadene for året endte på 2 millioner kroner, som
er tilsvarende 2021.
Andel resultat tilknyttet selskap ble 1 millioner kroner, 5
millioner kroner høyere enn i 2021. Dette skyldes positive
bidrag fra Solenergi FUSen AS og Solgrid AS, mens Soleie
AS leverer et negativt resultat.
Netto finans endte i 2022 på minus 56 millioner, 257
millioner lavere enn i 2021. Det vesentligste knytter seg til
verdiendringer på aksjer i Otovo AS, som er negativt
47
Akershus Energi – Årsrapport 2022
med 56 millioner kroner i 2022 mot positivt på 200 milli-
oner kroner i 2021.
Grønn infrastruktur
Virksomhetsområdet er samlet i det heleide datter-
selskapet Akershus Energi Infrastruktur AS.
I virksomhetsområdet ligger eierandeler i Nordisk
Energikontroll AS og Svalun AS, som skal bygge og inve-
stere i lokale energiløsninger til offentlige og private bygg.
I tillegg er Energihuset Lillestrøm AS etablert, og skal stå
for utvikling og bygging av et regionalt kompetansesenter
for energi i Lillestrøm. Virksomhetsområdet har også eier-
andeler i Viken Hydrogen AS. Eierandeler i OS-IX Eiendom
Holding AS og AE Bulk Co-Invest AS er solgt i 2022.
Virksomhetsområdet Grønn infrastruktur har i 2022 levert
resultat etter skatt på 114 millioner kroner, mot 6 millioner
kroner i 2021. Dette skyldes i det vesentlige endring i
gevinst ved salg av aksjer i OS-IX Eiendom Holding AS og
AE Bulk CO-Invest AS på 114 millioner kroner.
Netto finans er redusert med 8 millioner kroner mot
fjoråret. Endringen skyldes 2 millioner kroner lavere
utbytte i 2022 samt at 2021 inneholdt gevinst ved salg
aksjer på 6 millioner kroner.
Energihandel
Virksomhetsområdet sørger for konsernets analyser av
kraftmarkedet og relevante makroøkonomiske forhold
samt utfører kraftsikring, valutasikring og trading innenfor
vedtatte rammer. Hensikten er å bidra til riktig estimering
av produksjon samt optimere og sikre forutsigbare inn-
tekter for selskapene det leveres tjenester til. Miljøet kan
også levere kraftforvaltning til kunder utenfor konsernets
struktur, eller tilby langsiktige kraftavtaler til industrielle
kunder. Her ligger i tillegg en eierandel i Becour AS, som
jobber for å forenkle og digitalisere omsetning av fornybar
energi.
Driftsinntekter består av tjenester levert til øvrige
selskaper i konsernet samt tilknyttede selskaper og andre
forretningsmessige aktiviteter. For 2022 utgjør drifts-
inntekter 11 millioner kroner, 22 millioner kroner lavere enn
i 2021, som følge av lavere inntekter på forretningsmessige
aktiviteter.
Lønns- og personalkostnader i 2022 ble 6 millioner kroner,
tilsvarende nivå som for 2021.
Andre driftskostnader i 2022 ble 7 millioner kroner, 3
millioner kroner høyere enn i 2021. Endringen skyldes i
hovedsak endring i systemkostnader og fordeling konsern-
interne kostnader.
Resultat etter skatt i 2022 ble minus 1 millioner kroner, 17
millioner kroner lavere enn i 2021.
Ansvarsforsikringer
Konsernet har tegnet styreansvarsforsikring som dekker
ansvarsbetingede handlinger eller unnlatelse forårsaket
av styremedlem, daglig leder eller ledelsen som medfører
økonomisk tap for skadelidte. Forsikringen gjelder også
for personer som, på konsernets spesifikke anmodning,
har vært eller er medlem av styret i et utenforstående
selskap.
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Konsernet har etablert en egen beskrivelse av retnings-
linjer for eierstyring og selskapsledelse. Prinsippene er i
all hovedsak basert på anbefaling fra Oslo Børs' utvalg og
anbefaling og føringer fra regnskapsloven. Det er styrets
vurdering at konsernets prinsipper og retningslinjer
for styring av virksomheten er overholdt i 2022. Styret
gjennom førte 10 møter i løpet av 2022, og revisjons-
utvalget hadde 5 møter. Det er gjennomført 4 eiermøter
i 2022, hvor styreleder på vegne av styret, konsernsjef og
representanter fra eier deltar.
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er
tilgjengelig på konsernets hjemmesider:
www.akershusenergi.no.
Årsberetning 2022 48
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Konsernsjef
Lillestrøm, 27. april 2023
Årsberetning 2022 49
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Årsregnskap
Akershus Energi konsern
Akershus Energi – Årsrapport 2022
51
Resultatregnskap konsern
1. januar - 31. desember
Beløp i millioner kroner Noter 2022 2021
Salgsinntekter 5 3 663 1 997
Andre driftsinntekter 5 110 44
Sum driftsinntekter 3 773 2 041
Energi og overføringskostnader 5 699 327
Lønn og personalkostnader 5, 19, 21 104 89
Av og nedskrivninger 5, 6, 7, 8, 9 138 128
Annen driftskostnader 5, 22 365 181
Sum driftskostnader 1 307 726
Driftsresultat 2 466 1 315
Andel resultat i tilknyttede selskaper 5, 10, 29 88 -11
Gevinst/tap på salg av tilknyttede selskaper 5, 10, 29 114 0
Finansinntekter 23 51 221
Finanskostnader 23 130 63
Netto finansposter -7 9 158
Resultat før skattekostnad
2 589 1 462
Skattekostnad 18 2 333 8 37
Årsresultat 256 625
Tilordnet:
Aksjonærer 244 612
Minoritetsinteresser 12 13
Resultat pr. aksje (kr pr. aksje) 25 1 218,9 3 062,5
Totalresultat
Årsresultat 256 625
Poster som ikke skal reklassifiseres over resultat
Estimatavvik pensjon, før skatt 19 -32 28
Beregnet skatt estimatavvik pensjon 8 -8
Poster som kan reklassifiseres over resultat i senere perioder
Omregningsdifferanser 26 -2 3
Endring sikringsreserve 11, 12 314 -605
Skattekostnad sikringsreserve -69 133
Totalresultat 502 151
Tilordnet:
Aksjonærer 490 137
Minoritetsinteresser 12 13
Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Lillestrøm, 27. april 2023
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Balanse konsern
31. desember
Beløp i millioner kroner Noter 2022 2021 2020
Eiendeler
Anleggsmidler
Immatrielle eiendeler 7, 8 212 221 221
Varige driftsmidler 5, 6, 8 3 131 3 103 3 122
Andel deleide verk 9 1 564 1 554 1 553
Investering i tilknyttede selskap 10 714 648 4 93
Derivater og finansielle anleggsmidler 11, 12 296 423 294
Sum anleggsmidler 5 917 5 949 5 683
Omløpsmidler
Varebeholdning 4 25 8 4
Kundefordringer og andre fordringer 13 334 235 129
Derivater og finansielle eiendeler 11, 12 1 652 1 346 5
Bankinnskudd 15 1 926 600 808
Sum omløpsmidler 3 936 2 188 946
Sum eiendeler 9 853 8 137 6 629
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Innskutt egenkapital 465 465 465
Annen egenkapital 2 012 1 819 1 760
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 2 476 2 284 2 225
Minoritetsinteresser 265 263 206
Sum egenkapital 2 741 2 547 2 431
Langsiktig gjeld
Utsatt skatt 18 1 329 1 057 1 062
Andre avsetninger for forpliktelser 20 255 302 354
Lån 17 1 543 1 754 2 162
Derivater 11, 12 0 165 9
Sum langsiktig gjeld 3 126 3 278 3 587
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 16 1 383 1 052 539
Betalbar skattegjeld 18 2 122 70 0 36
Derivater 11, 12 480 561 37
Sum kortsiktig gjeld 3 985 2 312 611
Sum gjeld 7 112 5 591 4 198
Sum egenkapital og gjeld 9 853 8 137 6 629
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Konsernsjef
Akershus Energi – Årsrapport 2022
52Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Kontantstrømoppstilling
1. januar - 31. desember
Beløp i millioner kroner Noter 2022 2021
Kontantstrøm fra driftsaktiviteter
Kontantstrøm fra drift 2 794 1 625
Betalte renter -57 -57
Betalte skatter -7 0 0 -9
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter 2 037 1 560
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Investering i varige driftsmidler 5, 6 -157 -122
Salg av varige driftsmidler og TSandeler 6, 10 310 281
Investering i tilknyttede selskap og andre aksjer 10 -82 -333
Plasseringer -280 - 1 330
Mottatte renter 13 6
Mottatte utbytter fra tilknyttede selskap og andre aksjer 3 6
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -19 3 -1 492
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Opptak av ny gjeld 17 300 100
Nedbetaling av gjeld 17 -509 -309
Opptak/nedbetaling av kortsiktig gjeld - -30
Utbetalt utbytte til selskapets aksjonærer 27 -300 -80
Kontantinnskudd fra ikke kontrollerende interesser -1 0 44
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -519 -27 5
Periodens netto kontantstrøm 1 325 -208
Kontanter og bankinnskudd 1. januar 15 600 808
Kontanter og bankinnskudd 31. desember 15 1 925 600
Endring i kontanter og bankinnskudd 1 325 -208
Kontantstrøm fra drift:
Resultat før skatt 2 589 1 462
Av og nedskrivninger 138 128
Verdiendringer uten kontantstrømseffekt -149 -196
Netto finansposter 17 46
Endring arbeidskapital:
Endring varelager og fordringer -113 -153
Endring gjeld 16 312 338
Kontantstrøm fra drift 2 794 1 625
Akershus Energi – Årsrapport 2022
53Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Endring i konsernets egenkapital
Beløp i millioner kroner
Aksje-
kapital Overkurs
Annen
egenkapital
Sikrings-
reserve
Omregnings-
differanser
Egenkap.
selskapets
aksjonær
Minoritets-
interesser
Sum
egenkapital
Egenkapital 31.12.20 200 265 1 832 -7 2 0 2 225 206 2 431
Årets resultat - - 612 - - 612 13 625
Utvidet resultat - - 20 -472 -23 -475 - -474
Utbetalt utbytte - - -80 - - -80 - -80
Tilgang minoritetsinteresser - - - - - - 44 44
Egenkapitalkorreksjon - - 2 - - 2 - 2
Egenkapital 31.12.21 200 265 2 385 -544 -23 2 284 263 2 547
Årets resultat - - 24 4 - - 24 4 12 256
Utvidet resultat - - -24 245 26 247 - 247
Utbetalt utbytte - - -300 - - -300 -1 0 -310
Egenkapitalkorreksjon - - 2 - - 2 - 2
Egenkapital 31.12.22 200 265 2 308 -299 3 2 476 265 2 741
Morselskapets aksjekapital på kr 199 846 000 er fordelt på 199 846 aksjer, hver pålydende kr 1 000.
Alle aksjer har lik stemmerett, og samtlige aksjer eies av Viken fylkeskommune.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
54Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Viktige skjønnsmessige vurderinger
og anvendelse av regnskapsprinsipper
s. 66 Note 04
Noteoversikt konsern
Generell informasjons. 56 Note 01 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjelds. 76 Note 16
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippenes. 56 Note 02 Låns. 77 Note 17
Segmentinformasjons. 66 Note 05
Andre avsetninger for forpliktelsers. 81 Note 20
Testing for verdifalls. 70 Note 08
Finansinntekter og -kostnaders. 84 Note 23
Finansielle eiendeler og forpliktelser etter kategoris. 73 Note 11
Utbytte pr. aksjes. 85 Note 26
Finansiell risikostyrings. 62 Note 03 Utsatt skatt og skattekostnads. 78 Note 18
Varige driftsmidlers. 69 Note 06
Lønn og personalkostnaders. 82 Note 21
Andeler deleide verks. 71 Note 09
Netto valutagevinster/(tap)s. 85 Note 24
Derivaters. 75 Note 12
Nærstående parters. 85 Note 27
Konsernselskapers. 86 Note 29
Pensjons. 80 Note 19
Immatrielle eiendelers. 70 Note 07
Andre driftskostnaders. 84 Note 22
Investering i tilknyttede selskaps. 72 Note 10
Resultat pr. aksjes. 85 Note 25
Kundefordringer og andre fordringers. 76 Note 13
Ikke-balanseførte forpliktelsers. 85 Note 28
Varebeholdnings. 76 Note 14
Hendelser etter balansedags. 86 Note 30
Leieavtalers. 86 Note 31
Bankinnskudds. 76 Note 15
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Note 1 Generell informasjon
Akershus Energi AS med datterselskap er et energikonsern med virksomhet innen-
for områdene produksjon og salg av elektrisk energi basert på vannkraft, vindkraft og
solkraft, og produksjon og distribusjon av miljøvennlig fjernvarme. Konsernet har også en
egen investeringsportefølje innenfor grønn infrastruktur som i hovedsak har bestått av
eiendom og datasenter, men rettes mer over i grønne løsninger innenfor grønn hydrogen
samt bygge og investere i lokale energiløsninger for offentlige og private bygg.
Morselskapet Akershus Energi AS eies 100 prosent av Viken fylkeskommune. Konsernets
hovedkontor ligger i Lillestrøm kommune.
Akershus Energi AS har obligasjonslån notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2022
ble vedtatt av styret 27.04.2023.
Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved
utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i
alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
2.1 Basisprinsipper
Konsernregnskapet til Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med International
Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRIC som fastsatt av EU.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kostprinsippet med følgende modifi-
kasjoner: Derivater knyttet til sikringsbokføring vurderes til virkelig verdi hvor effektiv del av
sikringene føres over totalresultat.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever
anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som
i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller
områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet
i note 4.
Standarder og fortolkninger som er trådt i kraft i 2022 og som konsernet har implementert:
Ingen av vesentlig betydning for konsernet i 2022.
Standarder og fortolkninger som ikke er trådt i kraft, hvor konsernet ikke har valgt tidlig
anvendelse: Ingen av vesentlig betydning for konsernet i 2022.
2.2 Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet viser samlet økonomisk resultat og balanse for Akershus Energi AS
og datterselskaper.
2.2.1 Datterselskaper
Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Konsernet anses å ha
kontroll når de har flertall av stemmene i selskapet og reell innflytelse.
Minoritetsinteresser presenteres som ikke-kontrollerende eierinteresser i den konsoli-
derte balanseoppstillingen i egenkapitalen.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert fortjeneste mellom
konsern selskaper er eliminert i konsernregnskapet.
2.2.2 Andel i deleide verk
Konsernet har eierandeler i kraftverk med delt eierskap. Konsernet disponerer selv
sin andel av den produserte kraften i disse anleggene, og dekker sin andel av drifts-
kostnadene. Konsernets andel i deleide kraftverk er behandlet som felleskontrollert
driftsordning i konsernregnskapet som medfører at vi regnskapsfører en andel av
resultat og balanse i de deleide verk.
2.2.3 Tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke
kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har
mellom 20 prosent og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i til-
knyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet
regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Anskaffelseskost
som overstiger virkelig verdi på identifiserte netto eiendeler i det tilknyttede selskapet
behandles som goodwill. Balanseført verdi av investeringer i tilknyttede selskap inklu-
derer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere
nedskrivninger (se note 2.5).
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper samt av- og
nedskrivning på identifiserte merverdier på oppkjøpstidspunktet resultatføres og føres
mot balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte
egenkapital endringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette med-
fører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på
enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det
tilknyttede selskapets forpliktelser.
Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets
til knyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap, med mindre
Akershus Energi – Årsrapport 2022
56Årsregnskap: Akershus Energi konsern
trans aksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i
de tilknyttede selskaper omarbeides for å oppnå samsvar med konsernets regnskaps-
prinsipper.
2.3 Omregning av utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på
transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære
poster i utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost
omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære poster i utenlandsk valuta, som
måles til virkelig verdi, omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for be regn-
ing av virkelig verdi. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
2.4 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av-
og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen
av driftsmidlet.
Løpende vedlikehold kostnadsføres, mens påkostninger legges til driftsmidlenes
balanseførte verdi eller balanseføres separat. Større periodiske vedlikeholdsarbeider
balanseføres, og avskrives over tiden fram til neste periodiske vedlikehold. Resterende
balanseført verdi på tidligere periodisk vedlikehold fjernes fra balansen.
Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres løpende i den perioden
utgiftene pådras.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eien-
delen er klar til bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, og restverdi, vurderes på hver balansedag og endres
ved avvik mellom beste estimat på balansedagen og tidligere anvendt levetid og rest-
verdivurdering.
Anlegg under utførelse er klassifisert som varig driftsmiddel og er oppført til kost inntil
tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før det
varige driftsmidlet er tilgjengelig for bruk.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp (det
høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved salg av et varig driftsmiddel resultatføres og utgjør forskjellen
mellom driftsmiddelets netto salgspris og balanseført verdi.
2.5 Immaterielle eiendeler
2.5.1 Fallrettigheter
Fallrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. I henhold til gjeldende
bestemmelser om hjemfallsrett, er fallrettigheter ansett å være tidsubegrensede
eien deler, og avskrives derfor ikke. Eiendelen er gjenstand for en årlig nedskrivningstest.
2.5.2 Goodwill
Goodwill oppstår ved virksomhetskjøp og testes årlig for verdifall. Ved testing av behov
for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende
enheter.
2.5.3 Grunneierrettigheter
Rettigheten til å nyttiggjøre seg grunn er balanseført som en immateriell eiendel.
Grunneier rettigheter er oppført i balansen til verdien på tidspunktet for ervervet av
rettighetene. Rettighetene til å gjøre bruk av grunnen vurderes som evigvarende, og
avskrives derfor ikke. Eiendelen er gjenstand for en årlig nedskrivningstest.
2.5.4 Andre immaterielle eiendeler
Dette omfatter bl.a. konsesjoner, som avskrives over gjenværende konsesjonsperiode.
2.5.5 Elsertifikater
Elsertifikater er vurdert å falle inn under definisjonen av offentlig støtte etter IAS 20.
Regnskapsføring av offentlig tilskudd, og opplysninger om offentlig støtte, er i regn-
skapet behandlet som et driftstilskudd betinget av egenprodusert kraft. Det vurderes
å være rimelig sikkert at Akershus Energi oppfyller vilkårene for tilskuddet samt at
tilskuddet vil bli mottatt, derfor innregnes sertifikatene til virkelig verdi på produksjons-
tidspunktet som andre inntekter i resultatregnskapet. Eiendelen presenteres som en
fordring i balansen inntil sertifikatene tildeles. Ved tildeling blir sertifikatene klassifisert
som immateriell eiendel. Dersom det går mer enn én regnskapsperiode før el sertifi-
katene mottas, vurderes fordringen til den laveste av virkelig verdi på produksjons-
tidspunktet og netto realisasjonsverdi, der verdiendringen føres som en justering av
andre inn tekter. (Se note 2.18)
2.6 Sikringsbokføring
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponeringen mot kraftpris-,
rente- og valutarisiko. Grunneiererstatninger er også ansett til å ha en økonomisk sam-
variasjon med derivater og kraftprisnivåer og inngår som en del av sikrings bokføringen.
Alle kontraktsinngåelser av finansielle derivater gjøres som et ledd i konsernet
sikringsstrategi.
Sikringsstrategien utføres i samsvar med vedtatte retningslinjer. Konsernet benytter
sikringsbokføring når kriteriene for et sikringsforhold er etablert i tråd med reglene i
Akershus Energi – Årsrapport 2022
57Årsregnskap: Akershus Energi konsern
IFRS9. Dette innebærer at det foretas en identifikasjon av sikringsinstrumentet, sikrings-
objektet, arten av risiko som sikres og konsernets vurdering av sikringseffektiviteten.
Derivater som benyttes som sikringsinstrumenter innregnes til virkelig verdi den dagen
kontrakten inngås, og måles deretter til virkelig verdi med verdiendringer over total-
resultatet i den grad sikringen er effektiv. Ved hver regnskapsavslutning blir det foretatt
en beregning av effektiviteten, og all ineffektivitet blir resultatført over resultat. Den
effektive delen av verdiendringene på sikringsinstrumentet resirkuleres over resultat-
regnskapet når det sikrede objektet påvirker resultatregnskapet.
Virkelig verdi for derivater måles basert på noterte markedspriser når disse er
til gjengelig. Når noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, estimerer konsernet virkelig
verdi ved bruk av verdsettelsesmodeller hvor den observerbare markedsinformasjon
benyttes i så stor utstrekning som mulig.
2.7 Finansielle instrumenter
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier:
a) Finansielle eiendeler målt til amortisert kost (2.7.1)
b) Derivater til virkelig verdi øremerket som sikringsinstrumenter (2.7.2)
c) Finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (2.7.3)
Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakter-
istika ved de kontraktsmessige kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretnings-
modell konsernet legger til grunn i styringen av sine finansielle eiendeler. Med unntak
for kundefordringer, som ikke har et betydelig finansieringselement, innregner konsernet
en finansiell eiendel til virkelig verdi tillagt, hvis den finansielle eiendelen ikke er målt
til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader, transaksjons-
kostnader.
Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og
forpliktelser, eller derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring.
Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til
virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.
Derivater er finansielle forpliktelser når den virkelig verdien er negativ, og behandles
regnskapsmessig på tilsvarende måte som derivater som er eiendeler.
Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler og forpliktelser ved anskaffelse, og gjør en ny
vurdering av denne klassifiseringen ved hver rapporteringsdato.
2.7.1 Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er
oppfylt:
• Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta
kontrakts festede kontantstrømmer, og
• Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som
utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer.
Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av
effektiv rentesmetode og er gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat
når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.
Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer og andre
kortsiktige innskudd.
2.7.2 Derivater til virkelig verdi øremerket som sikringsinstrumenter
Derivater er ført i balansen til virkelig verdi, justert for netto endringer i virkelig verdi
over andre inntekter og kostnader.
Denne kategorien inneholder valutaterminer, rentebytteavtaler, kraftderivater og
grunneier forpliktelser.
2.7.3 Finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernet har eiendomsinvesteringer som faller inn under eiendeler til virkelig verdi over
resultat (se note 2.19).
2.7.4 Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Finansielle forpliktelser måles ved første gangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte
henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles finansielle forpliktelser til
amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Leverandørgjeld måles til virkelig
verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til
amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetoden.
2.7.5 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernet har ikke finansielle forpliktelser med verdiendring over resultat.
2.7.6 Regnskapsføring og måling
Eiendomsinvesteringer til virkelig verdi over resultatet presenteres i resultatregnskapet
som finansinntekt eller finanskostnad i den perioden de oppstår. Realiserte og ureali-
serte gevinster og tap, inkludert renteinntekt og utbytte knyttet til øvrige finansielle
eiendeler til virkelig verdi over resultatetet, presenteres i resultatregnskapet som netto
finansposter i den perioden de oppstår.
Renter på finansielle instrumenter til amortisert kost beregnes etter effektiv rente
metode og føres over resultatet under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert
Akershus Energi – Årsrapport 2022
58Årsregnskap: Akershus Energi konsern
som amortisert kost føres over resultatet under finansinntekter når konsernets rett til
utbytte er fastslått.
Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis
markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller hvis verdipapiret ikke er børsnotert, bruker
konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter
anvendelse av informasjon fra nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, hen-
visning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontant-
strøm og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig
grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.
Konsernet gjør avsetning for forventede tap på kundefordringer etter forenklings metoden.
Det gjøres ved å foreta en vurdering av forventet tap av fordringene på balanse tidspunkt.
2.8 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi.
Anskaffelses kost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO).
2.9 Kontanter og bankinnskudd
Kontanter og bankinnskudd omfatter bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige
investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid, og trekk på kassekreditt.
I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
2.10 Lån
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for
transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost
beregnet ved bruk av effektiv rentemetoden. Forskjellen mellom det utbetalte låne-
beløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over
lånets løpetid.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å
utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Første års avdrag på
langsiktige gjeldsposter klassifiseres som annen kortsiktig gjeld.
2.11 Skatt
2.11.1 Alminnelig inntektsskatt
Skattekostnaden på alminnelig inntekt består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt.
Betalbar skatt beregnes i samsvar med gjeldende skattebestemmelser og skattesatser
på balansedagen. I tillegg beregnes det utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller
mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av
gjeldsmetoden. Utsatt skatt beregnes ikke på goodwill.
Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i
en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet
verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt
skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som er vedtatt eller i det alt
vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte
skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar
inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper
og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet
for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli
reversert i overskuelig framtid.
Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse knyttet til alminnelig inntektsskatt
presenteres netto dersom konsernet har rett til å motregne de innregnede beløp.
2.11.2 Særregler for skattlegging av kraftforetak
Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med eiendoms-
skatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt.
Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det
enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen
er satt til 1,3 øre pr. kWh. Naturressursskatten avregnes krone for krone mot alminnelig
inntektsskatt. Naturressursskatt som ikke kan avregnes mot alminnelig inntektsskatt
balanseføres med tillegg av renter dersom det er sannsynlig at den vil kunne utlignes i
senere år. Ikke utlignet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring
i balansen. I den grad naturressursskatt blir konstatert å være en endelig kostnad, vil
kostnaden anses å være en ordinær driftskostnad da den er inntektsuavhengig.
Grunnrenteskatten utgjør fra inntektsåret 2022 57,7 prosent av kraftstasjonenes
normerte resultat utover beregnet friinntekt. Grunnrenteinntekten for de enkelte
kraftverk beregnes på grunnlag av kraftverkets produksjon time for time multiplisert
med spotpris for den korresponderende timen, med unntak av konsesjonskraft og
visse kontrakter hvor faktisk pris legges til grunn. I beregnet inntekt gis det fradrag
for faktiske driftskostnader for kraftverket og skattemessige avskrivninger. Fra og
med inntektsåret 2021 gis det også fradrag for investeringer og påkostninger knyttet
til kraftverket. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår ved beregning
av grunnrenteinntekt. Det gis fradrag for en friinntekt som beregnes på grunnlag av
skattemessige verdier på driftsmidler i kraftverket, multiplisert med en normrente som
fastsettes årlig av Finansdepartementet, og for 2022 er denne fastsatt til 1,7 %, som er
en etter skatt-rente. I tillegg gis det fradrag for såkalt grunnrenterelatert selskapsskatt,
hvor det tas utgangspunkt i de samme inntekts- og kostnadsstørrelser som brukes ved
Akershus Energi – Årsrapport 2022
59Årsregnskap: Akershus Energi konsern
fastsettelse av grunnrenteinntekten for det enkelte kraftverk. Investeringer og p åkost-
ninger skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler og ikke fradragsføres
direkte i grunnrenterelatert selskapsskatt. Dersom grunnrenterelatert selskapsskatt er
negativ, fradragsføres null dette året, og underskuddet fremføres til fradrag i beregnet
selskapsskatt for senere inntektsår uten renter.
Skattekostnad knyttet til grunnrenteskatt består av betalbar skatt og endring i utsatt
skatt. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår ved beregning av grunnrente-
inntekt. Negativ grunnrenteinntekt inngår som en del av grunnlaget for beregning av
utsatt skatt/ skattefordel i grunnrentebeskatningen sammen med utsatt skatt/skatte-
fordel knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen.
Negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk kan samordnes med positiv grunnrenteskatt fra
andre kraftverk.
Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse vedrørende grunnrenteinntekt
presenteres netto dersom konsernet har rett til å motregne de innregnede beløp.
Utsatte skatteposisjoner knyttet til alminnelig inntekt utlignes ikke mot utsatte skatte-
posisjoner knyttet til skatt på grunnrenteinntekt.
Kraftproduksjonsvirksomhet belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7
prosent av beregnet takstverdi. Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultat-
føres som ordinære skatter. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad.
Fra og med 28.09.2022 blir vannkraftproduksjon for kraftverk med påstemplet mer-
keytelse på 10 000 kVa eller mer ilagt en avgift på 23 % av kraftpris som overstiger 70
øre per kWh. Tap på finansielle kontrakter som er inngått før 28.09.2022 og som er
inngått til reell sikring av inntekter fra kraftproduksjon, kan trekkes fra ved beregningen.
Avgiften beregnes separat for kraft som omsettes til spotmarkedspris, konsesjonskraft,
uttaksretter og egenkraft.
2.12 Pensjon
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte
ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjonsforplikt-
elsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.
Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige
utbetalinger med markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forut-
setningene føres mot totalresultat i den perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser (planendring) kostnadsføres eller inntektsføres
løpende i resultatregnskapet.
Konsernet har en innskuddsbasert pensjonsordning som er obligatorisk for alle ny -
ansatte. Selskapets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen kostnads-
føres som pensjonskostnad. I forbindelse med overgangen til innskuddsordning ble det
etablert en kompensasjonsordning for de ansatte som ble overført, kostnaden knyttet til
ordningen er ført som pensjonskostnad.
2.13 Konsesjonskraft og grunneiererstatninger
2.13.1 Konsesjonskraft
Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig
pris. Akershus Energi konsernet har som offentlig kraftforetak evigvarende konsesjoner,
og har forpliktelser til å levere konsesjonskraft tilsvarende et avtalt volum. Levering av
konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. For
enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått avtale om finansielt oppgjør, hvor Akershus
Energi faktureres forskjellen mellom spotpris og konsesjonskraftprisen. Beregnet for-
pliktelse knyttet til salg av konsesjonskraft til en pris lavere enn spotpris, samt finansiell
forpliktelse for konses- jonskraft som gjøres opp finansielt, balanseføres ikke. Forplikt-
else for konsesjonskraft som gjøres opp finansielt er beregnet og spesifisert i note 20.
2.13.2 Grunneiererstatninger
Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger som er regnskaps-
ført som finanselle forpliktelser. Forpliktelsene er knyttet opp mot kraftpriser og
konsumprisindeks og innregnes til virkelig verdi over totalresultatet. Deler av grunneier-
erstatningene ytes i form av frikraft og gjøres opp finansielt. Den finansielle forpliktelsen
som oppstår her vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over totalresultatet.
2.14 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og
rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur vurderes gruppen under
ett. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen.
Konsesjonsavgift er vurdert å falle inn under bestemmelsen i IAS 37 om gjensidig uopp-
fylte kontrakter. Konsesjonsavgift er vurdert som en løpende ytelse, det er derfor ikke
balanseført noen forpliktelse.
2.15 Inntektsføring
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto
etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag på leveringstidspunktet.
Konsernets kraftproduksjon selges via den nordiske el-børsen Nasdaq og ved bilaterale
kontrakter. Produsert/levert volum multiplisert med oppnådd salgspris inntektsføres
Akershus Energi – Årsrapport 2022
60Årsregnskap: Akershus Energi konsern
i regnskapet. I tillegg til fysisk handel med kraft foretas det også handel i finansielle
kraftkontrakter (futures, forwards og opsjoner) som ledd i økonomisk sikring av egen
produksjonsportefølje.
I tillegg til forvaltning av egen kraftproduksjon drives det i konsernet også en egen
tradingaktivitet med kjøp og salg av finansielle kraftkontrakter. Regnskapsmessig
vurderes finansielle kraftkontrakter på tradingaktivitet til virkelig verdi, og verdiendringer
resultat- føres som en del av salgsinntektene.
Utbytteinntekter fra andre enn datterselskap og tilknyttede selskap resultatføres når
rett til å motta betaling oppstår.
2.16 Leieavtaler
Konsernet har anvendt IFRS 16 i inneværende år. Med IFRS 16 ble det innført nye og
endrede krav knyttet til bokføring av leiekontrakter. Skillet mellom drifts- og finansielle
leieavtaler er fjernet, mens leieavtaler med bruksretteiendeler og leie- forpliktelser
innregnes ved oppstart.
På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner konsernet som leietaker forpliktelsen til
nåverdien av framtidige leiebetalinger og en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten
til å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden (bruksretteiendelen). Leietaker
må vise rentekostnader på leieforpliktelsen og avskrivningskostnad på bruksrett-
eiendelen separat i resultatregnskapet.
Følgende praktiske tilnærminger og frivillige unntak knyttet til leieavtaler som tidligere
er klassifisert som operasjonelle leieavtaler, er lagt til grunn på tidspunktet for
førstegangs anvendelse:
• Unntak fra å regnskapsføre leieavtaler som avsluttes innen 12 måneder og leie-
avtaler på eiendeler med lavere verdi enn 50 tusen kroner.
• Immaterielle eiendeler er valgt holdt utenfor IFRS 16. Leide konsesjoner eller
betal inger for lisenser til kraftproduksjon og lignende er derfor ikke regnskapsført i
henhold til IFRS 16.
En leieforpliktelse vil bli revurdert under gitte hendelser og omstendigheter, som ved
endring i leiebetingelser, endringer i framtidige leiebetalinger som følge av endringer av
en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt beløp. Generelt vil endringen
som følge av remåling av forpliktelsen bli justert mot bruksretteiendelen med et
til svarende beløp.
Bruksretteiendeler og leieforpliktelsen vil ikke bli vist på egne linjer i balanse-
oppstillingen, men effektene blir vist i egen note om leieavtaler.
2.17 Utbytte
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tids-
punkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
2.18 Offentlige tilskudd
Offentlige investeringstilskudd behandles regnskapsmessig som en reduksjon av balanse-
ført verdi på de aktuelle driftsmidlene. Konsernet mottar støtte fra Enova, og dette
regnskapsføres som fradrag i de aktuelle driftsmidlene. I etterfølgende perioder vil dette
gi reduserte avskrivninger. Konsernet mottar elsertifikater for deler av kraftproduksjonen,
som inntekts- føres ved tildeling, se note 2.5.5.
2.19 Eiendom
Forretningsområdene våre har investeringer i aksjer og andeler. Investeringer i aksjer
vurderes til virkelig verdi i de tilfeller der vår eierandel er under 20 prosent. I de tilfeller
vi eier mellom 20 og 50 prosent vurderer vi dette som tilknyttet selskap og benytter
egen kapital metoden.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
61Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 3 Finansiell risikostyring
3.1 Finansielle risikofaktorer
Konsernets hovedvirksomhet er produksjon og salg av kraft. Deler av produksjonen
prissikres gjennom finansielle kraftkontrakter. Kraften omsettes i euro og alt veksles
til norske kroner. Deler av valutastrømmen sikres ved inngåelse av finansielle valuta-
kontrakter i henhold til risikostrategi vedtatt av styret.
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer risiko:
• Markedsrisiko
• Kredittrisiko
• Operasjonell risiko
Alle disse typer risiko medfører potensiale for økonomisk tap. Under gitte omstendigheter
kan økonomiske tap også gi likviditetsutfordringer, og dette omtales som likviditetsrisiko.
Akershus Energi har operative retningslinjer for forvaltning av konsernets eksponering i
finans- og kraftmarkedet. De operative retningslinjene er forankret i overordnede risiko-
rammer vedtatt av styret.
Konsernets sikringsaktiviteter er ansett som en økonomisk sikring som kvalifiserer til
sikringsbokføring iht. IFRS 9. Dette medfører at resultateffekter utsettes til den perioden
kraftsalget eller rentekostnaden inntreffer. Et vilkår for sikringsbokføring er at det er
en økonomisk sammenheng mellom objekt og sikringsinstrument. Konsernets kraftverk
er i all hovedsak elvekraftverk, og 75 prosent av produksjonen ligger i Glomma-/ Lågen-
vassdragene, hvor det er relativt liten variasjon i vannføring fra år til år. Beregninger
viser at det i løpet av de siste 10 årene er svært få måneder som har avveket mer enn
10 prosent fra normalen. Det er gitt rammer for sikringsgrad på både kraft og valuta, og
sikringsgrad beregnet ut fra prognoser for produksjonsvolum og kontantstrøm i euro
kontrolleres minimum månedlig.
I tillegg til sikringshandler drives det i perioder en svært begrenset tradingaktivitet. Den
frittstående handelen innenfor kraftderivater styres ved hjelp av Value at Risk–metoden
(VaR) som benyttes for å styre markedsrisiko slik at definert tapsramme ikke over-
skrides. VaR er et risikomål som beskriver potensielt tap over en gitt periode og med et
gitt konfidensnivå. Akershus Energi handler normalt i likvide finansielle markeder der
lukkeperioden kan settes til et døgn. Konfidensnivå i VaR-beregningen har de siste årene
vært på 95 prosent. Pr. 31.12.2022 er det ingen åpne tradingposisjoner.
Konsernets Risk Manager skal gi en uavhengig oversikt over konsernets samlede risiko
med spesielt fokus på finansiell markedsrisiko. Det er også etablert en risikogruppe
som har løpende fokus på den totale risikoen i konsernet og effekten av ulike ageringer
innenfor forretningsområdene, spesielt innenfor handelsvirksomheten.
Back Office-funksjonen står for uavhengig registrering og oppgjør for finansiell handel.
Middle Office-funksjonen er ansvarlig for overvåkning av rammeoverholdelse og
uav hengig rapportering fra porteføljene.
3.2 Markedsrisiko
Konsernets viktigste eksponeringer for markedsrisiko er:
3.2.1 Kraftpris
Produksjonen selges hovedsakelig til referert Nord Pool spotpris for Oslo. Inntekt fra
fysisk kraftsalg svekkes ved lav kraftpris. En vanlig sikringsstrategi innebærer å selge
kraft finansielt til fast pris, slik at egenkapitaleffektene på de finansielle instrumentene
virker i motsatt retning av inntekten fra fysisk salg. De finansielle instrumentene skal gi
positive egenkapitaleffekter ved lave priser. Derved vil høye priser gi tap på finansielle
instrumenter brukt i økonomisk sikring av kraftsalgsinntektene.
En sensitivitetsberegning med kraftprisøkning på 10 EUR/MWh i forhold til markeds-
pris for alle produkter hvor konsernet hadde posisjoner ved årsskiftet, gir en negativ
egenkapital effekt etter skatt over totalresultatet på de finansielle kraftkontraktene på
30 millioner kroner (2021: 180 millioner kroner).
Om kraftprisene faller frem mot levering vil resultateffekt fra de finansielle kraft-
kontraktene være tilsvarende positive. All sikring er gjort ved bruk av såkalte lineære
instrumenter. Derved oppnås en symmetri, slik at en prisnedgang på 1 EUR/MWh gir like
stor egenkapitaleffekt som en tilsvarende prisoppgang.
Posisjonene pr. 31.12.2022 er representative for en normalsituasjon.
2022 har vært preget av svært høye kraftpriser som følge av krig, usikkerhet og
energikrise i Europa og lav fyllingsgrad i magasinene i Sør-Norge. Magasinsituasjonen er
bedret, og prisnivået har kommet en del ned i begynnelsen av 2023 og forventes lavere
fremover. Den pågående energikrisen i Europa og rapporter som viser at Norge vil kunne
komme i en situasjon med kraftunderskudd i løpet av få år, medfører imidlertid at det
fortsatt er knyttet stor usikkerhet til fremtidige kraftpriser.
3.2.2 Valutakurs EUR-NOK
Kraftprisen for våre salg kvoteres i EUR/MWh. Høy verdi på EUR gir høy verdi på våre
inntekter målt i NOK. Normalt valutasikres en andel av neste 1 - 3 års kraftsalg gjennom
forhåndssalg av EUR til et fast kursforhold EUR/NOK, ved hjelp av terminkontrakter. På
den måten vil styrket verdi på EUR (svekket NOK) gi negative egenkapitaleffekter over
totalresultatet på de finansielle instrumentene brukt i valutasikring.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
62Årsregnskap: Akershus Energi konsern
En sensitivitetsberegning av kursforholdet NOK/EUR beregnet med en økning i forholdet
NOK/EUR på 0,50, viser at egenkapitaleffekten over totalresultatet på de finansielle
valutakontraktene konsernet hadde pr. 31.12.2022 er negativ med 5 millioner kroner etter
skatt (2021: pluss 25 millioner kroner). Om valutakursen beveger seg som i sensitivitet-
sanalysen, vil den negative egenkapitaleffekten fra de finansielle derivater motsvares av
positiv egenkapitaleffekt på salg av fysisk produksjon i kommende perioder. Om valuta-
kursene beveger seg motsatt av hva som er vist i stresstesten, vil egenkapitaleffekten
være tilsvarende positiv.
All valutasikring er gjort ved bruk av lineære instrumenter. Derved oppnås en symme-
tri, slik at en kursoppgang og kursnedgang av samme størrelse gir egenkapitaleffekt av
samme størrelse, men med motsatt fortegn.
Kronekursen har svekket seg mot euro gjennom 2022 fra rundt 10 ved årets begynnelse
til nærmere 11 ved inngangen til 2023. I likhet med kraftprisen preges kronekursen av
den urolige situasjonen i Europa.
3.2.3 Renter
I noen grad anvendes også finansielle derivater for styring av renterisiko i gjelds- og
plasseringsporteføljer. I de aktuelle avtaler er Akershus Energi forpliktet til å betale
en fast rente. Samtidig mottar selskapet en flytende rente. Disse rentebytteavtalene
gir positiv kontantstrøm når rentene stiger og negativ kontantstrøm når rentene går
ned. Hensikten er å nøytralisere effekten av at låneporteføljen får økte rentekostnader
ved stigende rente, og bidra til forutsigbarhet og reduksjon av risiko knyttet til rente-
kostnadene.
En sensitivitetsanalyse hvor alle NIBOR-renter er redusert med 1 prosentpoeng gir en
negativ verdiendring på rentebytteavtalene på 20 millioner kroner etter skatt (2021: 25
millioner kroner), og reduserer egenkapitalen over totalresultatet. At selskapet samtidig
vil tjene på lavere rentekostnader på andre lån er ikke hensyntatt i analysen.
Rentenivået har gjennom 2022 fortsatt stigningen fra 2021, både korte og lange renter.
Det forventes en utflating i løpet av 2023.
3.2.4 Eiendomsverdier
Konsernet har hatt en eiendomsportefølje bestående av investeringer i eiendomsfond
uten gjeld, investeringer i eiendommer sammen med partner, og egne investeringer i
eiendoms- syndikater. Porteføljen er delvis realisert gjennom de siste to årene og det
vesentligste er realisert ved utgangen av 2022. Risikoen ved årsskifte er derfor marginal
da aksjer med inngangsverdi på 50 millioner kroner gjenstår.
Eiendomsinvesteringer er nærmere beskrevet i note 10 og 11.
3.3 Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår i hovedsak som følge av konsernets plassering av overskudds-
likviditet i finansielle aktiva. Det er gitt retningslinjer for konsernets samlede kreditt-
vektede eksponering, samt at det er definert krav til kredittkvalitet, og det er definert en
maksimal eksponering pr. debitor.
All handel i standard kraftderivater cleares gjennom bank eller Nasdaq. Det er
motparts risiko knyttet til alle finansielle instrumenter. Konsernets motpartsrisiko kan
oppsummeres for de ulike klasser som følger:
Klasse
Motpart
Foretakets
eksponering
31.12.2022
(mill. kr)
Foretakets
eksponering
31.12.2021
(mill. kr)
Foretakets
eksponering
31.12.2020
(mill. kr)
Kredittkvalitet
Finansielle
kraftkontrakter
Skandinaviska Enskilda
Banken AB
- - 2,7
S&P rating A+ og bedre.
Vurderes som svært god.
Finansielle
valutakontrakter
Store nordiske banker
1,7 17,0 2,7
S&P rating A og bedre.
Vurderes som svært god.
Rentederivater
(swaper)
Store nordiske banker
58,1 23,3 -
S&P rating A+ og bedre.
Vurderes som svært god.
Pengemarkeds-
fond
DNB Likviditet 20 C, DNB
Likviditet Institusjon B,
Storebrand Likviditet B,
Fondsforvaltning PLUSS
kort likv.iditet II
1 636,2 1 330,0 -
Pengemarkedsfond med
lav risiko
Bankinnskudd
DNB, SEB, SB1 Østlandet
1 925,5 599,7 807,6
S&P rating A+ og bedre.
Vurderes som svært god.
Fordringer
Kundefordringer og andre
korte fordringer
299,4 211,2 106,1
Diverse kunder/
fordringshavere.
Det er ingen ytterligere sikkerhet for disse motpartene. Fordringer er eksklusive for-
dringer på offentlige myndigheter.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
63Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Tabellene nedenfor viser verdier for henholdsvis 2022, 2021 og 2020 (beløp i mill. kr)
2022 Inntil 1 mnd 1 - 3 mnd 3 - 12 mnd 1 - 5 år Over 5 år
Lån (renter og avdrag) 4,8 10,1 548,9 860,7 842,7
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld 227,7 198,3 12,8 - -
Derivater med negativ verdi 41,3 78,0 361,0 - -
Grunnerstatninger 1,0 1,9 8,8 23,3 *)
Konsesjonskraftforpliktelse 2,7 5,3 23,9 55,8 *)
Sum 277,4 293,6 955,3 939,7 842,7
2021 Inntil 1 mnd 1 - 3 mnd 3 - 12 mnd 1 - 5 år Over 5 år
Lån (renter og avdrag) 4,4 9,3 546,5 837,8 1 069,7
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld 115,2 151,3 63,4 - -
Derivater med negativ verdi 66,8 127,2 593,1 165,5 -
Grunnerstatninger 0,5 0,9 4,2 12,0 *)
Konsesjonskraftforpliktelse 0,9 1,7 7,8 12,5 *)
Sum 187,8 290,4 1 215,0 1 027,8 1 069,7
2020 Inntil 1 mnd 1 - 3 mnd 3 - 12 mnd 1 - 5 år Over 5 år
Lån (renter og avdrag)
4,5 9,7 351,2 1 360,1 987,2
Leverandørgjeld/kortsiktig gjeld
56,0 28,0 21,2 - -
Derivater med negativ verdi
3,1 6,0 25,2 7,1 0,2
Grunnerstatninger
0,2 0,4 1,7 9,7 *)
Konsesjonskraftforpliktelse
0,2 0,3 1,6 13,3 *)
Sum 64,0 44,3 400,8 1 390,2 987,4
'*) Konsesjoner, og forpliktelsene, er evigvarende. Konsesjonsforpliktelse er ikke balanseført.
3.4 Likviditetsrisiko
Konsernets likviditetsrisiko er knyttet til at løpende innbetalinger ikke samsvarer
med forfallstidspunkt på løpende forpliktelser. Konsernet følger dette opp ved å ut -
arbeide prognoser som viser forventet likviditetsutvikling for de nærmeste 12 måneder.
Prognosene har forholdsvis høy detaljeringsgrad. I tillegg utarbeides prognoser for de
neste 5 årene på et mer aggregert nivå.
Forfallsanalyse av finansielle forpliktelser viser de gjenværende kontraktsmessige for-
fallene, delt inn i tidsperioder. Det er udiskonterte kontantstrømmer som er med i opp-
stillingen, det vil si at for et lån er både renter og avdrag tatt med.
3.5 Risiko knyttet til egenkapitalforvaltning
Egenkapital i forhold til netto lån:
Konsernets økonomiske stilling anses som solid. Likvidbeholdningen er i hovedsak
tenkt å dekke kortsiktige forpliktelser, og konsernets egenkapital er pr. i dag i hovedsak
knyttet opp mot anleggsmidlene i balansen.
Gjennom nye låneopptak i 2020/2021 og videreføring av trekkrettigheter i bank, har
konsernet sikret tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre planlagte aktiviteter framover
samt midler til evt. sikkerhetsstillelser.
Det er etablert en utbyttemodell som sikrer konsernet forutsigbarhet for utbytter til eier.
Svært høye kraftpriser gjennom 2022 har gitt konsernet meget god kontantstrøm
gjennom året. Store deler av denne merinntekten dette har gitt forsvinner imidlertid
gjennom økning i grunnrenteskattesatsen og ny høyprisavgift, som gir en marginalskatt
på 90 % på vannkraftinntekter over 70 øre/kWh. Konsernet anser likevel den finansielle
situasjonen som svært god ved årsskiftet.
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Total rentebærende gjeld 2 055,7 2 264,3 2 503,1
- kontanter og bankinnskudd 1 925,5 599,7 807,6
finansielle plasseringer 1 636,2 1 330,0 -
= Netto rentebærende gjeld
-1 505,9 334,6 1 695,5
+ Sum egenkapital 2 741,0 2 546,5 2 430,8
= Sum rentebærende gjeld og egenkapital 1 235,1 2 881,1 4 126,2
Gearing (%) -121,9 % 11,6 % 41,1 %
Finansielle plasseringer omfatter kortsiktige finansplasseringer som raskt kan konverteres til likvider.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
64Årsregnskap: Akershus Energi konsern
3.6 Konsernets kapitalstyring
Akershus Energi har etablert en strategi for kapitalstyring for å sikre at konsernet har
tilfredsstillende finansiell fleksibilitet på kort og lang sikt, og at konsernet kan opprett-
holde en høy kredittverdighet.
Konsernets investeringsaktiviteter innen fornybar energi kan skape økt behov for
ekstern finansiering. Konsernet har plassert overskuddslikviditet i lett omsettelige inve-
steringer som skal kunne realiseres innen rimelig tid dersom kapitalbehovet melder seg.
En eventuell økt gjeldsbelastning vil medføre en større usikkerhet knyttet til konsernets
framtidige resultater. Det er derfor blant annet vedtatt følgende overordnede føringer for
konsernets risikostrategi:
• Konsernets risiko skal begrenses slik at det er minimal sannsynlighet for å måtte
avhende anleggsmidler.
• Konsernets risiko skal styres i forhold til et mål om en ekstern rating på BBB stable.
• Konsernets tilgjengelige likviditet skal styres slik at det skal være lav sannsynlighet
for likviditetsproblemer.
3.7 Vurdering av virkelige verdier
For verdipapirer og kraftkontrakter med omsetningskurser pr. 31.12.2022, brukes
dette som grunnlag for beregning av virkelig verdi. For obligasjoner, gjeld (kun note-
opplysninger), grunneiererstatningsforpliktelser og andre renteinstrumenter, brukes
aner kjente verdsettelsesmetoder for beregning av verdien pr. 31.12.2022. Forut setningene
i metoden er norske og europeiske renter pr. 31.12.2022, i tillegg til swapspreader
(kreditt risiko) knyttet til de enkelte verdipapirene.
For eiendomsfond og andre eiendomsinvesteringer som vurderes til virkelig verdi,
benyttes virkelig verdirapporter fra forvalter, som igjen bygger på eksterne verdi-
vurderinger.
For valutaterminkontrakter brukes verdisetting basert på verdier fastsatt av store norske
eller internasjonale banker.
For kraftkontrakter som ikke er notert på Nasdaq, er markedspris basert på estimat/
anslag fra ekstern megler.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
65Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 4 Viktige skjønnsmessige vurderinger og anvendelse
av regnskapsprinsipper
Ved utarbeidelse av konsernregnskapet og anvendelse av konsernets regnskaps-
prinsipper, må selskapets ledelse anvende skjønn, foreta estimater og gjøre forut-
setninger som påvirker poster i resultat, balanse og noter. Estimater og skjønnsmessige
vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer,
inklusive kompe- tanse fra fagmiljø i konsernet og forventninger om framtidige
hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
Konsernet utarbeider estimater basert på forutsetninger om framtiden og tilgjengelig
informasjon på tidspunktet for regnskapsavleggelse. De regnskapsestimater som
følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige
utfallet. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko
for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste
regnskapsår, drøftes nedenfor.
4.1 Pensjoner
Balanseført verdi på pensjonsforpliktelsen er nåverdien av de definerte ytelsene på
balansedatoen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en rente-
sats beregnet med utgangspunkt i langsiktig rente på obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt i, og med en løpetid som er til-
nærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen (se note 19).
4.2 Grunneiererstatninger
Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger (se note 20). Den
delen av erstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell
forpliktelse som skal vurderes til virkelig verdi etter IFRS 9, med føring av verdiendring
over totalresultatet. Beregningen av den finansielle forpliktelsen er basert på forward-
priser (i Euro) på kraft samt observerbare renter (i Euro-området).
4.3 Varige driftsmidler
Årlige avskrivninger og balanseført verdi på driftsmidler vil være påvirket av avskrivnings-
perioden. Konsernet foretar årlige vurderinger av forventet gjenværende brukstid og
utrangeringsverdi som legges til grunn for regnskapsmessige avskrivninger.
Ved indikasjoner på mulig verdifall på varige driftsmidler foretas det en beregning av
gjenvinnbart beløp (det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi) for de aktuelle eien-
delene, og dersom estimert gjenvinnbart beløp er lavere enn eiendelens balanseførte
verdi foretas det en nedskrivning av balanseført verdi til gjenvinnbart beløp (se note 6).
4.4 Eiendomsinvesteringer
Konsernets andeler i eiendomsfond og investering i andre eiendomsaksjer vurderes til
virkelig verdi over resultat (se note 11). Andeler i tilknyttede selskaper behandles i tråd
med omtale i note 2.2.3.
4.5 Sikringsbokføring
Konsernets har tatt i bruk sikringsbokføring. Dette medfører bruk av skjønn knyttet
til å oppfylle kravene til sikringsbokføring i IFRS 9, herunder å sammenstille sikrings-
instrumenter mot framtidig eksponering (se note 12).
Note 5 Segmentinformasjon
Driftssegmenter identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste
beslutningstager) bruker når de gjør vurdering av prestasjoner og lønnsomhet på et
strategisk nivå.
Den løpende rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningstager) gjennom
året er basert på regnskapstall utarbeidet etter Forskrift om Forenklet IFRS 2014 på
selskapsnivå, som konsolideres og rapporteres etter IFRS (internasjonale regnskapsprin-
sipper) på konsernnivå. Segmentinformasjon i tabellene nedenfor er basert på samme
rapporterings- format som rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningstager).
Konsernets virksomhet drives innenfor følgende driftssegmenter:
• Vannkraft
• Fjernvarme
• Vind
• Sol
• Grønn infrastruktur
• Øvrig
Vannkraft: Virksomhetsområdet er organisert i selskapet Akershus Energi Vannkraft
AS med 5 heleide produksjonsselskaper som produserer vannkraft i 9 heleide og 12
deleide kraftverk. Produksjonsselskapenes kraftproduksjon selges løpende til Akershus
Energi Vannkraft AS til noterte markedspriser. I tillegg til kraftproduksjon omfatter også
virksomhets området forvaltning av konsernets samlede produksjonsportefølje av vann-
kraft fra egne og deleide kraftverk, med fysisk og finansiell krafthandel via den nordiske
el-børsen Nord Pool Spot og Nasdaq. I tillegg drives det også noe tradingvirksomhet
innenfor definerte rammer samt salg av el-sertifikater og opprinnelsesgarantier. Inn-
tektene fra salg av kraft er i Euro, og valutaterminkontrakter benyttes innenfor definerte
rammer for sikring av framtidig kontantstrøm i norske kroner.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
66Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Fjernvarme: For driftssegmentet Fjernvarme er planlagte investeringer i fjernvarme-
sentraler i hovedsak gjennomført. Driftssegmentet fjernvarme produserer og distribuerer
miljøvennlig fjernvarme og -kjøling, som i stor grad er basert på biobrensel. Salget
av fjernvarme og kjøling er i stor grad til større institusjonelle kunder og offentlig
virksomhet. Det vil også i tiden framover være investeringer knyttet til videre utbygging
av rørnett for distribusjon av fjernvarme og kjøling, samt investeringer i ytterligere
produksjons kapasitet i flere av fjernvarmenettene. Driftssegmentet har nå varme-
sentraler i ordinær drift i Lillestrøm, Lørenskog, Årnes, Sørumsand og Skedsmokorset.
Vind: Virksomhetsområdet er organisert gjennom det heleide datterselskapet Akershus
Energi Vind AS, og eier 33,4 prosent av Odal Vind AS, hvor Odal Vindkraftverk er plassert.
Sol: Virksomhetsområdet ligger under det heleide datterselskapet Akershus Energi Sol
AS. Selskapet har eierandeler i solkraft samt sol på tak og fasade gjennom Solgrid AS,
Solgrid Furuseth AS, Otovo AS, Soleie AS og Solenergi FUSen AS.
Grønn infrastruktur: Grønn Infrastruktur er etablert som et eget virksomhetsområde
gjennom det heleide datterselskapet Akershus Energi Infrastruktur AS. I virksomhets-
området ligger eierandeler i Nordisk Energikontroll AS og Svalun AS, som skal bygge og
investere i lokale energiløsninger til offentlige og private bygg. I tillegg er Energihuset
Lillestrøm AS etablert og skal stå for utvikling og bygging av et regionalt kompetanse-
senter for energi i Lillestrøm. Virksomhetsområdet har også eierandeler i Viken Hydrogen
AS. Eiendomsaksjene i OS-IX og AE Bulk Co-Invest AS er realisert i januar 2022.
Øvrig: Området Øvrig omfatter i all hovedsak morselskapet Akershus Energi AS.
Elimine ring viser beløp for transaksjoner/mellomværender som er eliminert mellom de
enkelte driftssegmentene.
Hele konsernets virksomhet drives i Norge. Det er ikke etablert noen rapportering eller
styring av konsernets virksomhet etter geografisk struktur.
Segmentinformasjon
2022
Beløp i mill. kr
Vann-
kraft
Fjern-
varme
2,3)
Vind Sol
Grønn
infra-
struktur
Energi-
handel Øvrig
Elimi-
nering Konsern
Driftsinntekter, eksterne
1)
3 294,9 368,1 - - - - - - 3 663,0
Driftsinntekter, andre segment 85,2 0,8 8,4 1,4 - 11,3 37,2 -34,9 109,6
Energikostnad/vareforbruk 502,0 198,7 - - - - - -1,4 699,3
Lønn og personalkostnader 37,8 13,9 4,4 1,9 - 6,3 39,7 - 104,0
Av og nedskrivninger 92,2 40,0 - - - - 5,5 0,4 138,1
Andre driftskostnader 294,6 56,0 2,6 1,5 0,8 6,6 36,8 -33,8 365,2
Driftsresultat 2 453,5 60,3 1,4 -2,0 -0,8 -1,7 -44,7 - 2 466,0
Resultatandel tilknyttede selskap 16,0 - 73,3 0,7 112,6 - - - 202,6
Finansinntekter 32,6 0,9 - - 6 ,1 - 190,8 -179,2 51,2
Finanskostnader 10,4 12,2 6,6 55,8 3,0 - 77,4 -34,9 130,5
Skatt 2 331,0 12,2 -1,1 -0,5 1,3 -0,4 3,7 -12,8 2 333,4
Årsresultat 160,7 36,8 69,2 -56,6 113,6 -1,3 65,0 -131,7 255,8
Årsresultat (majoritets andel) 160,7 24,6 69,2 -56,6 113,6 -1,3 65,0 -131,5 243,6
Sum eiendeler 7 446,4 992,0 541,8 256,5 372,7 5,0 6 708,5 -6 469,9 9 853,0
Herav tilknyttede selskap 45,8 - 535,6 126,3 6,3 - - 714,0
Sum forpliktelser 4 808,0 554,6 435,7 49,3 2,6 - 5 345,2 -4 083,7 7 111,7
Investering i varige driftsmidler 50,8 88,9 - - 9,3 - 8,1 - 157,0
Antall ansatte 32 13 4 2 - 5 29 85
1)
Av eksterne driftsinnteker i 2022 vannkraft er 22 % til en enkelt kunde, Fortum Hedging AS.
2)
Kontantstrøm fra drift 2022 var 71,9 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 30,0 mill. kr.
3)
Utbytte utbetalt i 2022 var kr. 30 mill. kr.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
67Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Segmentinformasjon
2021
Beløp i mill. kr
Vann-
kraft
Fjern-
varme
2,3)
Vind Sol
Grønn
infra-
struktur
Energi-
handel Øvrig
Elimi-
nering Konsern
Driftsinntekter, eksterne
1)
1 687,6 286,0 - - - 23,0 - 0,1 1 996,7
Driftsinntekter, andre segment 32,2 0,7 7,8 0,3 - 9,7 20,3 -26,5 44,5
Energikostnad/vareforbruk 189,6 138,2 - - - - - -0,3 327,5
Lønn og personalkostnader 35,2 11,8 4,5 2,0 - 5,7 30,4 89,5
Av og nedskrivninger 89,3 36,3 - - - - 2,0 0,3 127,9
Andre driftskostnader 135,1 41,6 2,3 1,1 1,3 3,9 22,3 -26,3 181,3
Driftsresultat 1 270,6 58,8 1,0 -2,7 -1,3 23,1 -34,4 -0,1 1 315,0
Resultatandel tilknyttede selskap 0,9 - -4,6 -3,9 -3,3 - - - -10,9
Finansinntekter 2,8 0,3 0,1 201,9 11,4 - 93,3 -88,9 221,0
Finanskostnader 3,7 9,0 1,0 0,3 0,0 - 53,9 -4,6 63,2
Skatt 837,0 11,0 0,0 -0,5 1,3 5,1 1,4 -18,6 836,8
Årsresultat 433,8 39 ,1 -4,6 195,5 5,5 18,0 3,6 -65,9 625,1
Årsresultat (majoritets andel) 433,8 26,1 -4,6 195,5 5,5 18,0 3,6 -65,9 612,0
Sum eiendeler 5 521,1 955,5 406,7 334,4 459,2 5,0 5 068,6 -4 613,5 8 137,0
Herav tilknyttede selskap 29,8 - 405,5 81,2 131,3 - - 647,8
Sum forpliktelser 3 206,3 441,4 399,5 72,9 1,6 - 1 973,2 -504,4 5 590,5
Investering i varige driftsmidler 70,8 47,8 - - 3,6 - - - 122,2
Antall ansatte 31 14 4 3 - 28 80
1)
Av eksterne driftsinnteker i 2021 vannkraft er 40 % til en enkelt kunde, Fortum Hedging AS.
2)
Kontantstrøm fra drift 2021 var 54,8 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 49,8 mill. kr.
2)
Det ble ikke utdelt utbytte i 2021.
Segmentinformasjon
2020
Beløp i mill. kr
Vannkraft
Fjern-
varme
2)
Vind Sol
Grønn
infra-
struktur Øvrig
Elimi-
nering Konsern
Sum eiendeler 4 587,2 821,0 299,1 74,9 714,3 4 339,6 -4 206,8 6 629,2
Herav tilknyttede selskap 28,8 - 297,0 34,4 132,8 - - 493,0
Sum forpliktelser 2 166,2 510,5 264,8 12,1 10,4 2 762,4 -1 528,1 4 198,4
Investering i varige driftsmidler 179,3 47,6 - - - 0,3 - 227,2
Antall ansatte 30 13 2 - - 29 74
1)
Av eksterne driftsinntekter i 2020 vannkraft er 30 prosent til en enkelt kunde, Fortum Hedging AS.
2)
Kontantstrøm fra drift 2020 var 42,2 mill. kr., og periodens netto kontantstrøm var 21,7 mill. kr.
2)
Det ble ikke utdelt utbytte i 2020.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
68Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Beløp i mill. kr
Vannkraft-
anlegg
Fjern-
varme- anlegg
Maskiner og
utstyr
Bygninger og
tomter Sum
Pr. 31.12.20
Anskaffelseskost 3 201,3 882,6 29,6 227,0 4 340,5
Akkumulerte avskrivninger -784,3 -241,9 -27,2 -51,9 -1 105,3
Akkumulerte nedskrivninger -80,1 -23,2 - -9,6 -113,0
Balanseført verdi 31.12.20 2 336,9 617,5 2,4 165,5 3 122,2
Balanseført verdi anlegg under
utførelse 31.12.20
11,8 32,6 - 9,2 53,6
Regnskapsåret 2021
Balanseført verdi 31.12.20 2 336,8 617,0 1,2 167,2 3 122,2
Investeringer 29,3 45,7 4,4 4,0 83,4
Avgang - - -0,4 - -0,4
Avskrevet -61,6 -32,3 -2,2 -5,6 -101,6
Balanseført verdi 31.12.21 2 304,5 630,3 3,1 165,6 3 103,5
Pr. 31.12.21
Anskaffelseskost 3 230,6 928,3 33,6 231,0 4 423,4
Akkumulerte avskrivninger -845,9 -274,2 -29,4 -57,5 -1 206,9
Akkumulerte nedskrivninger -80,1 -23,2 - -9,6 -113,0
Balanseført verdi 31.12.21 2 304,6 630,9 4,2 163,9 3 103,5
Balanseført verdi anlegg under
utførelse 31.12.21
10,8 39,3 - 4,6 54,7
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 31.12.21 2 304,5 630,3 3,1 165,6 3 103,5
Investeringer 13,3 85,0 0,3 31,2 129,8
Avgang - - -0,4 - -0,4
Avskrevet -63,6 -28,2 -3,4 -6,4 -101,6
Balanseført verdi 31.12.22 2 254,2 6 87,1 -0,4 190,3 3 131,3
Pr. 31.12.22
Anskaffelseskost 3 243,9 1 013,3 33,5 262,2 4 552,8
Akkumulerte avskrivninger -909,5 -302,4 -32,8 -63,9 -1 308,6
Akkumulerte nedskrivninger -80,1 -23,2 - -9,6 -113,0
Balanseført verdi 31.12.22 2 254,3 6 87,6 0,7 188,6 3 131,3
Balanseført verdi anlegg under
utførelse 31.12.22
17,4 128,5 - 13,9 159,8
Anlegg under utførelse og tomter avskrives ikke. Varige driftsmidler avskrives lineært
over forventet utnyttbar levetid med følgende avskrivningssatser:
Vannkraftanlegg og reguleringer: 0,7%-2,5%
Maskiner og utstyr: 5,0%-33,3%
Fjernvarmeanlegg: 2,0%-20,0%
Andre bygninger: 0%-4,0%
I tilknytning til utarbeidelse av årsregnskapet for 2022 er det foretatt en gjennomgang og
oppdatering av forventet gjenværende brukstid for varige driftsmidler, og avskrivninger
på eksisterende driftsmidler vil ikke endres for konsernet.
Det er mottatt offentlige investeringstilskudd i 2022 på 5,1 mill. kr. (2021: 0,0 mill. kr. og
2020 1,3 mill. kr.)
Mottatte offentlige investeringstilskudd er ført som reduksjon av balanseført verdi på de
aktuelle driftsmidlene.
Note 6 Varige driftsmidler
Akershus Energi – Årsrapport 2022
69Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 7 Immaterielle eiendeler
Note 8 Testing for verdifall
Det er foretatt testing for verdifall på goodwill. Balanseført goodwill innenfor fjern-
varmevirksomheten er knyttet til anleggene i Lillestrøm og Årnes. Det er identifisert
verdifall og derav et nedskrivningsbehov på 8,6 mill.kr. på goodwill på Årnes. Tabell
under viser goodwill.
Andre immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet utnyttbar brukstid, som i
hovedsak vil være konsesjonsperioden på 25 år.
Goodwill er nedskrevet som følge av verdifall med 8,6 mill. kr i 2022.
Det er i tilknytning til utarbeidelse av årsregnskapet for 2022 foretatt en verdivurdering
og beregning av gjenvinnbart beløp for de enkelte vannkraft- og fjernvarmeanleggene,
som er vurdert å være laveste nivå for kontantgenererende enhet.
Beregning av gjenvinnbart beløp er gjort ved å neddiskontere forventede framtidige
kontant strømmer knyttet til de enkelte anleggene. De benyttede kontantstrømmene
er basert på ledelsens beste estimat. For den kommende 5-årsperioden er kontant-
strømmene basert på vedtatte prognoser. For årene etter prognoseperioden og frem til
2056 er det beregnet årlige kontantstrømmer basert på virksomhetenes forretnings-
planer.
Ved neddiskontering er det benyttet en realrente etter skatt på 4,3 - 4,6 prosent
(dette tilsvarer en nominell rente før skatt på 7,0 prosent - 7,5 prosent). Gjennomførte
beregninger for de enkelte anleggene viser at det ikke er grunnlag for nedskrivninger i
2022 utenom goodwill forklart over.
Dersom diskonteringsrenten (realrente etter skatt) økes til 5,5 prosent etter skatt (0,9
prosent økning) synker verdien av fjernvarmeanleggene med om lag 230 mill. kr, og da
ville to anlegg ha et nedskrivingsbehov på 17 mill. kr. Dersom de langsiktige kraftprisene
synker ned til et realprisnivå på 20 EUR/MWh synker verdiene av fjernvarmeanleggene
med om lag 1 000 mill. kr. Og alle anlegg vil da nedskrives til 0.
Dersom diskonteringsrenten (realrente etter skatt) økes til 5,0 prosent før skatt (0,7
prosent økning) synker verdien av kraftanleggene med om lag 1,7 mrd. kr uten at det
oppstår noe nedskrivingsbehov. Dersom de langsiktige kraftprisene synker ned til et
realprisnivå på 20 EUR/MWh synker verdiene av kraftanleggene med til sammen ca.
6 700 mill. kr, men de beregnede verdiene ligger fortsatt ca. 2 000 mill. kr. over de
bokførte verdier. Tre kraftanlegg vil da være i nedskrivingsposisjon, og nedskrivingene vil
utgjøre ca. 125 mill. kr
Beløp i mill. kr
Goodwill
Fall-
rettigheter
Grunn-
rettigheter
Andre Sum
Pr. 31.12.20
Anskaffelseskost 32,4 59,1 122,9 17,8 232,2
Akkumulerte avskrivninger - - - -10,8 -10,8
Balanseført verdi 31.12.20 32,4 59,1 122,9 7,1 221,5
Regnskapsåret 2021
Balanseført verdi 31.12.20 32,4 59,1 122,9 7,1 221,5
Avgang - - - -0,1 -0,1
Årets avskrivninger - - - -0,7 -0,7
Balanseført verdi 31.12.21 32,4 5 9,1 122,9 6,2 220,6
Pr. 31.12.21
Anskaffelseskost 32,4 59,1 122,9 17,7 232,1
Akkumulerte avskrivninger - - - -11,5 -11,5
Balanseført verdi 31.12.21 32,4 5 9,1 122,9 6,2 220,6
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 31.12.20 32,4 59,1 122,9 6,2 220,6
Årets avskrivninger -8,7 - - -0,1 -8,8
Balanseført verdi 31.12.22 23,7 59 ,1 122,9 6,1 211,8
Pr. 31.12.22
Anskaffelseskost 32,4 59,1 122,9 17,7 232,1
Akkumulerte avskrivninger -8,7 - - -11,6 -20,3
Balanseført verdi 31.12.22 23,7 59 ,1 122,9 6 ,1 211,8
Beløp i mill. kr 31.12.22 31.12.21 31.12.20
Fjernvarmeanlegg Lillestrøm 23,8 23,8 23,8
Fjernvarmeanlegg Årnes - 8,6 8,6
Sum Akershus Energi Varme AS 23,8 32,4 32,4
Beløp i mill. kr Nødskrivning
Fjernvarmeanlegg Årnes 8,6
Sum nedskrivning 2022 8,6
Akershus Energi – Årsrapport 2022
70Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 9 Andeler deleide verk
Konsernets andeler i deleide kraftverk er vurdert å være felleskontrollert drift, og
konsernets andel av andel av resultat- og balanseposter tas inn på de respektive linjene
i konsernregnskapet. Akershus Energi er ikke operatør av disse anleggene.
Konsernets andel av produsert kraft i de deleide kraftverkene tas inn, og forvaltes, som
en del av konsernets øvrige produksjonsportefølje. Således er kraftinntektene ikke en
del av tabellen under.
Anskaffelses
tidspunkt
Forretnings-
kontor
Eierandel
Kraftanlegg
Opplandskraft 1954 Lillehammer 25 %
Uste-Nes 1959 Oslo 14 %
Reguleringsforeninger
Glommens og Laagens Brukseierforening 1918 Lillehammer 7 %
Glommens Brukseierforening 1918 Lillehammer 15 %
Haldenvassdragets Brukseierforening 2003 Halden 59 %
Øst Telemarkens Brukseierforening 2003 Skien 5 %
Andel av resultat- og balanseposter innregnet i konsernregnskapet
2022
Beløp i mill. kr Opplandskraft Uste-Nes Øvrige Sum
Driftsinntekter 1,0 6,6 - 7,6
Energikjøp/overføring -23,9 - - -23,9
Lønn og personalkostnader - -2,0 - -2,0
Av og nedskrivninger -21,3 -4,7 - -26,0
Andre driftskostnader -45,5 -14,0 -12,5 -71,9
Driftsresultat -89,6 -14,1 -12,5 -116,2
Finansinntekter - - - -
Finanskostnader - - - -
Resultat før skatt -89,6 -14,1 -12,5 -116,2
Anleggsmidler 1 229,5 296,7 37,9 1 564,1
Omløpsmidler 97,7 - - 97,7
Sum eiendeler 1 327,2 296,7 37, 9 1 661,8
Avsetning for forpliktelser 0,6 - - 0,6
Kortsiktig gjeld 174,5 11,0 - 185,5
Sum forpliktelser og gjeld 175,1 11,0 - 186,1
Investering i anleggsmidler 6,9 4,2 25,5 36,6
2021
Beløp i mill. kr Opplandskraft Uste-Nes Øvrige Sum
Driftsinntekter 0,8 4,8 - 5,7
Energikjøp/overføring -19,4 -5,9 - -25,2
Lønn og personalkostnader - -1,9 - -1,9
Av og nedskrivninger -20,5 -4,7 - -25,1
Andre driftskostnader -28,6 -10,6 -9,2 -48,4
Driftsresultat -67,6 -18,2 -9,2 -95,0
Finansinntekter 0,0 - - 0,0
Finanskostnader 0,0 - - 0,0
Resultat før skatt -67,6 -18,2 -9,2 -95,0
Anleggsmidler 1 244,2 297,1 12,5 1 553,8
Omløpsmidler 76,2 - - 76,2
Sum eiendeler 1 320,4 2 97,1 12,5 1 630,0
Avsetning for forpliktelser 4,3 - - 4,3
Kortsiktig gjeld 125,4 7,9 - 133,4
Sum forpliktelser og gjeld 129,7 7,9 - 137,6
Investering i anleggsmidler 20,9 5,7 - 26,6
2020
Beløp i mill. kr Opplandskraft Uste-Nes Øvrige Sum
Anleggsmidler 1 243,8 297,0 12,3 1 553,1
Omløpsmidler 18,2 5,4 - 23,6
Sum eiendeler 1 262,0 302,4 12,3 1 576,7
Avsetning for forpliktelser 6,8 - - 6,8
Kortsiktig gjeld 15,3 4,3 - 19,6
Sum forpliktelser og gjeld 22,1 4,3 - 26,4
Investering i anleggsmidler 90,3 5,7 - 96,0
Akershus Energi – Årsrapport 2022
71Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 10 Investering i tilknyttede selskap
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Balanseført verdi 01.01 647,8 493,0 179,2
Tilgang 78,2 321,0 334,2
Salg -240,1 -131,0
-
Resultatandel 88,2 -10,9 -19,0
Gevinst/tap ved salg 114,3 - -
Mottatt utbytte -0,1 -0,9 -1,4
Omregningsdifferanser* 25,8 -23,4
-
Balanseført verdi 31.12 714,1 647,8 493,0
*Posten består av omregningsdifferanser fra Odal Vind som har EUR som funksjonellvaluta. Posten er omregnet til
NOK i forbindelse med innarbeidelse i konsernregnskapet til Akershus Energi.
Resultatandel fra tilknyttede selskap er det konsoliderte resultat for underliggende
investeringer og vil avvike fra resultat fra selskapsregnskapet i tabell under.
Beløp i mill. kr Eierandel Eiendeler Forpliktelser Inntekter Årets resultat
2020
NGK Utbygging AS 25,0 % 267,9 152,9 44,4 -41,0
OS-IX Eiendom Holding AS 50,0 % 352,2 1,1 - 0,9
AE Bulk Co Invest AS 50,0 % 20,9 0,1 - 1,1
Green H2 Norway AS 25,0 % 3,1 0,2 - -0,9
Solenergi FUSen AS 34,0% 34,3 7,5 48,9 1,1
Solgrid AS 22,7 % 26,9 3,4 - -2,6
Svalun AS 33,3% 8,9 0,4 - -0,6
Odal Vindkraftverk AS 43,5 % 725,0 86,4 - -4,1
Oppgitte tall (100 %) fra tilknyttede selskap for 2022 er hentet fra foreløpige årsregnskap
for de respektive selskap.
2022
Gevinst knytter seg til salg av aksjene i OS-IX Eiendom Holding AS og AE Bulk Co-Invest
AS.
2021
Eierskapet i Odal Vindkraftverk AS ble flyttet til Odal Vind AS i 2021. Dette selskapet
eier igjen 100 % av Odal Vindkrafterk AS. Det er investert 267 mill. kr i Odal i 2021.
Funksjonell valuta er EUR i Odal.
2020
Det negative resultatet i NGK Utbygging AS i 2020 knytter seg til tap på to realiserte
prosjekter som følge av tekniske utfordringer, ekstreme værforhold og Covid-19-
pandemien. Det er ikke forventninger om vesentlig påvirkning på andre prosjekter.
Konsernet kjøpte 100 % av Odal Vindkrafterk i april 2020. Strategien var å utvikle
prosektket med partnere. I løpet av 2020 har konsernet solgt seg ned til en eierandel på
43,5 %, med ytterligere kontraktsfestede nedsalgsmuligheter til 33,4 %. Se effekter på
konsernets egenkapital i egenkapitaloppstilling.
Transaksjoner og mellomværende med tilknyttede selskap
2022
Mottatt utbytte fra Solenergi
FUSen AS på 0,15 mill. kr.
2021
Mottatt utbytte fra AE Bulk
Co-Invest AS på 0,63 mill. kr.
Mottatt utbytte fra Solenergi
FUSen AS på 0,29 mill. kr.
2020
Mottatt utbytte fra AE Bulk
Co-Invest AS på 1,35 mill. kr.
Regnskapsinformasjon - tilknyttede selskap
100% basis
Beløp i mill. kr Eierandel Eiendeler Forpliktelser Inntekter Årets resultat
2022
NGK Utbygging AS 25,0% 209,7 23,4 155,7 67,4
Viken Hydrogen AS 25,0% 9,6 0,4 - -1,7
Solenergi FUSen AS 34,0% 57,8 30,5 125,5 4,4
Solgrid AS 34,0 % 99,0 35,6 1,0 -6,6
Solgrid Furuseth AS 40,0 % 25,4 1,3 - -0,0
Svalun AS 33,3% 24,0 11,3 1,5 -3,1
Soleie AS 50,0 % 99,5 3,7 0,8 -2,7
Odal Vind AS mill. eur 33,4 % 139,2 - - -
2021
NGK Utbygging AS 25,0% 180,7 61,8 16,3 3,8
OS-IX Eiendom Holding AS 50,0% 350,4 0,0 - 0,3
AE Bulk Co Invest AS 50,0% 28,8 - - 9,3
Viken Hydrogen AS 25,0% 5,2 0,1 - -1,9
Solenergi FUSen AS 34,0% 34,3 10,3 45,7 -1,8
Solgrid AS 34,0 % 78,4 3,4 0,5 -8,6
Svalun AS 33,3% 10,2 3,3 0,1 -2,2
Soleie AS 50,0 % 38,9 0,3 0,1 -1,5
Odal Vind AS mill. eur 33,4 % 129,4 - - -
Akershus Energi – Årsrapport 2022
72Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser etter kategori
Eiendeler 31.12.21
Beløp i mill. kr
Amortisert kost
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Derivater til
virkelig verdi
øremerket som
sikringsinstr.
Sum
Andre finansielle eiendeler 18,9 - - 18,9
Derivater - - 40,3 40,3
Eiendomsinvesteringer - 64,5 - 64,5
Aksjer - 264,0 - 264,0
Kundefordringer og andre fordringer 211,2 - - 211,2
Finansielle eiendeler til virkelig verdi - 1 330,0 - 1 330,0
Kontanter og bankinnskudd 599,7 - - 599,7
Sum 829,8 1 658,5 40,3 2 528,6
Forpliktelser 31.12.21
Beløp i mill. kr
Amortisert kost
Derivater til
virkelig verdi
øremerket som
sikringsinstr.
Sum
Lån inklusive 1. års avdrag 2 264,3 - 2 264,3
Derivater - 726,5 726,5
Grunneierforpliktelser - 266,9 266,9
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld 330,0 - 330,0
Sum 2 594,3 993,4 3 587,7
Eiendeler 31.12.20
Beløp i mill. kr
Amortisert kost
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Derivater til
virkelig verdi
øremerket som
sikringsinstr.
Sum
Andre finansielle eiendeler 15,7 - - 15,7
Derivater - - 5,4 5,4
Eiendomsinvesteringer - 209,4 - 209,4
Aksjer - 53,8 - 53,8
Kundefordringer og andre fordringer 106,1 - - 106,1
Finansielle eiendeler til virkelig verdi - - - -
Kontanter og bankinnskudd 807,6 - - 807,6
Sum 924,4 263,2 5,4 1 198,0
Forpliktelser 31.12.20
Beløp i mill. kr
Amortisert kost
Derivater til
virkelig verdi
øremerket som
sikringsinstr.
Sum
Lån inklusive 1. års avdrag 2 472,9 - 2 472,9
Derivater - 45,9 45,9
Grunneierforpliktelser - 308,0 308,0
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld 105,2 - 105,2
Sum 2 578,1 353,9 2 932,0
Eiendeler 31.12.22
Beløp i mill. kr
Amortisert kost
Eiendeler til
virkelig verdi
over resultat
Derivater til
virkelig verdi
øremerket som
sikringsinstr.
Sum
Andre finansielle eiendeler 24,1 - - 24,1
Derivater - - 59,8 59,8
Eiendomsinvesteringer - 61,5 - 61,5
Aksjer - 141,0 - 141,0
Kundefordringer og andre fordringer 299,4 - - 299,4
Finansielle eiendeler til virkelig verdi - 1 636,0 - 1 636,0
Kontanter og bankinnskudd 1 925,5 - - 1 925,5
Sum 2 249,0 1 838,5 59,8 4 147,3
Forpliktelser 31.12.22
Beløp i mill. kr
Amortisert kost
Derivater til
virkelig verdi
øremerket som
sikringsinstr.
Sum
Lån inklusive 1. års avdrag 2 055,7 - 2 055,7
Derivater - 480,3 480,3
Grunneierforpliktelser - 218,8 218,8
Leverandørgjeld/annen kortsiktig gjeld 438,8 - 438,8
Sum 2 494,5 699,1 3 193,6
Akershus Energi – Årsrapport 2022
73Årsregnskap: Akershus Energi konsern
2022
Beløp i mill. kr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
over totalresultatet: Derivater som er
sikringsinstrument
- 59,8 - 59,8
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultat: Finansielle eiendeler til virkelig
verdi over resultatet
- - 202,5 202,5
Amortisert kost:
Andre finansielle eiendeler
5,4 - 18,7 24,1
Sum eiendeler 5,4 59,8 221,2 286,4
Finansielle forpliktelser til virkelig
verdi over totalresultatet:
Derivater som er sikringsinstrument - 480,3 - 480,3
Grunneierforpliktelser - 218,8 - 218,8
Sum forpliktelser - 699,1 - 699,1
Virkelig verdi hierarki
Konsernet klassifiserer virkelig verdimålinger ved å bruke et virkelig verdihierarki som
reflekterer usikkerheten ved data lagt til grunn for verdiberegningene. Virkelig verdi-
hierarki har følgende nivåer:
Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked.
Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer, enten direkte (pris)
eller in direkte (utledet fra priser), enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen
eller forpliktelsen.
Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder
(ikke observerbare forutsetninger).
2021
Beløp i mill. kr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
over totalresultatet: Derivater som er
sikringsinstrument
- 40,3 - 40,3
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultat: Finansielle eiendeler til virkelig
verdi over resultatet
- - 328,5 328,5
Amortisert kost:
Andre finansielle eiendeler
1,2 - 17,7 18,9
Sum eiendeler 1,2 40,3 346,2 387,7
Finansielle forpliktelser til virkelig
verdi over totalresultatet:
Derivater som er sikringsinstrument - 726,5 - 726,5
Grunneierforpliktelser - 266,9 - 266,9
Sum forpliktelser - 993,4 - 993,4
2020
Beløp i mill. kr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
over totalresultatet: Derivater som er
sikringsinstrument
- 5,4 - 5,4
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultat: Finansielle eiendeler til virkelig
verdi over resultatet
- - 263,2 263,2
Amortisert kost:
Andre finansielle eiendeler
1,2 - 14,5 15,7
Sum eiendeler 1,2 5,4 277,7 284,3
Finansielle forpliktelser til virkelig
verdi over totalresultatet:
Derivater som er sikringsinstrument - 45,9 - 45,9
Grunneierforpliktelser - 308,0 - 308,0
Sum forpliktelser - 353,9 - 353,9
Akershus Energi – Årsrapport 2022
74Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 12 Derivater
Konsernet benytter sikringsbokføring, og kontraktene er klassifisert som kortsiktige/
langsiktige eiendeler og forpliktelser. Derivatene er som utgangspunkt bruttoført i
balansen. Future kraftkontrakter har daglige markedsoppgjør og verdiene er nettoført i
balansen mot markedsoppgjør.
Den maksimale eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi
av derivater klassifisert som eiendeler i balansen.
a) Valutaterminkontrakter
Nominelt beløp utestående på valutaterminkontrakter pr. 31.12.2022 er 175,6 mill.kr
(31.12.2021: 603,8 mill.kr og 2020: 284,8 mill.kr). Pr. 31.12.2022 er det inngått valuta-
terminkontrakter på til sammen 16,7 mill.Euro.
b) Renteswapavtaler
Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapavtaler pr. 31.12.2022 er 1160,0 mill.
kr (31.12.2021: 1160,0 mill.kr og 31.12.2020: 1460,0 mill.kr).
Pr. 31.12.2022 var den faste renten 1,70 %-1,74 % (31.12.2021: 1,70 %-1,74 % og 31.12.2020:
1,70 % - 2,28 %). De flytende rentesatsene er NIBOR og NIBOR med påslag.
c) Finansielle kraftkontrakter
Den nominelle verdien på utestående finansielle kraftkontrakter pr. 31.12.2022 er 479,1
mill.kr (31.12.2021: -726,2 mill.kr og 31.12.2020: -28,4 mill.kr). Forhåndssolgt kraft pr.
31.12.2022 er til sammen 341 GWh (31.12.2021: 1261 GWh og 31.12.2020: 698 GWh).
d) Grunneiererstatninger
Se note 20 for ytterligere informasjon.
2022 2021 2020
Beløp i mill. kr Eiendeler Forpliktelse Eiendeler Forpliktelse Eiendeler Forpliktelse
Renteswapavtaler 58,1 - 23,3 0,2 - 11,8
Valutaterminkontrakter 1,7 1,2 17,0 - 2,7 2,9
Finansielle kraftkontrakter - 47 9,1 - 726,2 2,7 32,3
Grunneiererstatninger 112,5 218,8 112,5 266,9 112,5 308,0
Sum balanseførte verdier 172,3 699,1 152,8 979,3 117,9 355,0
Herav langsiktig 156,2 207,2 136,6 412,8 114,9 315,0
Herav kortsiktig 16,1 492,0 16,1 566,5 3,0 40,0
Netto -526,8 -840,5 -2 37,1
2022 2021
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer IB -840,5 -2 37,1
Verdiendringer gjennom året 1 460,2 -296,2
Resultatførte effekter -1 146,5 -307,2
Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved
kontantstrømssikring
313,7 -603,4
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB -526,8 -840,5
Utsatt skatt 115,9 184,9
Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB etter skatt -410,9 -655,6
Bevegelse i sikringsreserven
Beløp i mill. kr
Finansiell
kraftsikring Valutasikring Rentesikring
Grunneier-
erstatninger Sum
31.12.20 36,6 -57,2 6,2 86,4 72,0
Verdiendring sikring 697,8 -17,2 -34,9 -41,1 604,6
Utsatt skatt -153,5 3,8 7,7 9,0 -133,0
31.12.21 580,9 -70,6 -21,1 54,4 543,6
Verdiendring sikring -247,2 15,3 -35,0 -49,8 -316,7
Utsatt skatt 54,4 -3,4 7,7 11,0 69,7
31.12.22 388,1 -58,7 -48,4 15,5 296,6
Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre eksponeringen mot kraftpris-,
rente- og valutarisiko. Grunneiererstatninger er også ansett til å ha en økonomisk sam-
variasjon med derivater og kraftprisnivåer og inngår som en del av sikrings bok føringen.
Alle kontrakts inngåelser av finansielle derivater gjøres som et ledd i konsernet
sikringsstrategi.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
75Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 15 Bankinnskudd
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Bankinnskudd 1 925,5 599,7 807,6
Av samlede bankinnskudd utgjør bundne beløp følgende:
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Skattetrekkskonto 7,0 7,0 6,5
Depotkonti DNB 62,7 62,7 9,3
Depotkonti DNB 1 000,0 - -
Sum bundne beløp 1 069,7 69,7 15,8
Det er etablert konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet. Innestående på
konsernkonto presenteres som bankinnskudd i morselskapet. I de øvrige konsern-
selskapene balanseføres saldo på bankkonto som inngår i konsernkontoordningen som
konserninternt mellomværende.
Innestående beløp på depotkonti i DNB gjelder sikkerhetsstillelser for spothandel på
NordPool og regulerkraftoppgjør mot eSett.
Renteinnskudd er disponible midler plassert i banker. Midlene er bundet opp men kan
meldes uttatt med 31 dagers varsel.
Note 16 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Leverandørgjeld 180,0 137,8 65,2
Offentlige trekk og avgifter 154,9 112,2 16,1
1. års avdrag på langsiktig gjeld 508,6 508,6 308,6
Påløpte kostnader 325,1 127,2 29,7
Skyldig lønn og feriepenger 11,5 8,8 8,6
Annen rentebærende kortsiktig gjeld - - 30,2
Annen kortsiktig gjeld 203,3 157,1 80,2
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 1 383,4 1 051,7 538,6
Kortsiktig gjeld til nærstående parter (note 29) 91,2 62,0 18,0
Annen kortsiktig gjeld består i hovedsak av anleggsbidrag som amortiseres over avtale-
perioden. Per 31.12.2022 utgjør dette 79,6 mill. kr. (31.12.2021 78,2 mill. kr. og 31.12.2020 63
mill. kr.). Resterende er gjeld knyttet til innarbeidelsen av deleide verk.
Note 13 Kundefordringer og andre fordringer
Andre fordringer i 2020 består i hovedsak av til gode grunnrenteskatt og natur-
ressursskatt, totalt 39 mill. kr.
Kundefordringer som har forfalt til betaling, og hvor forfall ligger mindre enn 6 måneder
tilbake i tid er ikke ansett å ha falt i verdi. Pr. 31.12.22 utgjør forfalte kundefordringer 23,0
mill.kr (2021: 8,0 mill.kr og 2020: 0,2 mill.kr). Disse fordringene relaterer seg til større
uavhengige kunder. Aldersfordelingen på disse fordringene er som følger:
Det er gjort en individuell tapsvurdering av kundefordringer og andre fordringer. Kunde
-
fordringene er hovedsakelig mot store institusjonelle virksomheter innenfor energi-
bransjen, og det er ikke vurdert å være noen risiko for tap på disse fordringene. Det er
derfor lagt til grunn at bokført verdi er lik virkelig verdi.
Note 14 Varebeholdning
Innenfor fjernvarmevirksomheten er det pr. 31.12.2022 en varebeholdning bestående av
innkjøpte råvarer (fyringsolje og biobrensel) med balanseført verdi på 24,6 mill. kr
(31.12.2021: 7,5 mill. kr og 31.12.2020 4,0 mill. kr). Beholdningen er vurdert til det laveste
av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi (laveste verdis prinsipp).
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Kundefordringer 170,2 112,6 43,6
Påløpt inntekt/forskuddsbetalt kostnad 33,9 22,8 22,7
Andel deleide verk 97,7 76,2 18,2
Andre fordringer 32,1 23,0 44,5
Sum kundefordringer og andre fordringer 333,9 234,6 129,0
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Inntil 3 måneder 23,0 7,2 0,2
Mer enn 3 måneder 0,0 0,8 0,0
Sum 23,0 8,0 0,2
Akershus Energi – Årsrapport 2022
76Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Det er knyttet covenants til obligasjonslån på tilsammen 1 400 mill. kr. I tillegg er
det knyttet covernants til lån på 355,7 mill. kr i NIB. I henhold til covenants skal ikke
Akers hus Energi stille eller opprettholde pant eller annen form for sikkerhet i noen av
sine nåværende eller fremtidige eiendeler eller øvrige aktiva. Det er forutsatt at rente-
bærende gjeld i datterselskap og pantsettelser ikke skal utgjøre mer enn 10 eller 20 %
av konsern ets samlede eiendeler. Lånene har også tilknyttet betingelser om at bokført
egenkapital (konsern) skal være minimum 30 % av totalkapitalen pr 31.12.
Det er knyttet covenants til lånet i Swedbank på 300 mill. kr. Netto gjeld skal ikke over-
stige 60 % av selskapets totale verdi. Utbytte deles ikke ut dersom netto gjeld overstiger
50 % av selskapets totale verdi. Selskapets bokførte egenkapital skal være minimum 250
millioner kroner.
Konsernet er eksponert for renteendringer, og obligasjonslån og lån fra Nordiska
Investerings
banken (NIB) er basert på følgende reprisingsstruktur (nominelle beløp):
Konsernet har etablert renteswaper for totalt 1 160 mill.kr. Renteswapene har en løpetid
på 1 - 95 måneder.
Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån:
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
6 måneder eller mindre 1 155,7 1 364,3 1 672,9
Mer enn 12 måneder 900,0 900,0 800,0
Sum 2 055,7 2 264,3 2 472,9
Beløp i mill. kr
Balanseført verdi Virkelig verdi
2022 2021 2020 2022 2021 2020
Obligasjonslån 1 400,0 1 400,0 1 600,0 1 323,2 1 394,8 1 635,8
Andre lån 655,7 864,3 872,9 655,7 864,3 872,9
Sum 2 055,7 2 264,3 2 472,9 1 978,9 2 259,0 2 508,7
Note 17 Lån
Obligasjonslån på 400 mill.kr fra 2013 og 500 mill. kr. (400 mill. kr fra 2020 med tillegg av
100 mill. kr. I 2021) er tatt opp til fast rente.
Langsiktig gjeld (inklusiv 1. års avdrag)
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Banklån 655,7 864,3 872,9
Obligasjonslån 1 400,0 1 400,0 1 600,0
Sum lån 2 055,7 2 264,3 2 472,9
Endring i langsiktig gjeld
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
01.01. 1 753,6 2 162,7 1 571,2
Opptak av gjeld 300,0 100,0 900,0
Nedbetaling av gjeld -508,6 -308,6 -8,6
Endring i 1. års avdrag - -200,0 -300,0
Annet -2,3 -0,5 -
Sum lån 1 542,7 1 753,6 2 162,7
Avdragsprofil:
År 2023 2024 2025 2026 2027 Deretter
Avdrag 508,6 108,6 108,6 8,6 808,6 512,9
Banklån
Långiver
Nominelt
beløp
Forfall
år Rente 2022 Rente 2021 Rente
NIB 300,0 2022-2025 2,26 % 1,17 % 1,92 %
NIB 55,7 2019-2029 2,06 % 1,07 % 1,91 %
Swedbank 300,0 2027 3,27 %
Sum 655,7
Obligasjonslån
Oppstillingen viser de ulike obligasjonslånene med forfallstidspunkt og kupongrente (i nominelle beløp):
Forfall Beløp Rente 2022 Rente 2021 Rente 2020
2023 400,0 4,42 % 4,42 % 4,42 %
2027 500,0 2,41 % 1,11 % 1,11 %
2030 500,0 2,015 % 2,015 % 2,015 %
Sum 1 400,0
Akershus Energi – Årsrapport 2022
77Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 18 Utsatt skatt og skattekostnad
Utsatt skatt beregnes med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskaps-
messige og skattemessige balanseverdier og på fremførbart underskudd. Ved
beregningen av utsatt skatt for alminnelig inntekt er gjeldende nominell skattesats
benyttet. I tillegg er det for kraftverk som er underlagt grunnrentebeskatning beregnet
utsatt skatt på midler- tidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige
balanseverdier på driftsmidler som benyttes i kraftproduksjon og på negativ fremførbar
grunnrenteinntekt. Ved beregning av utsatt skatt på grunnrenteinntekt er gjeld ende
nominell skattesats benyttet. Pr. 31.12.2022 er det ved beregning av utsatt skatt på
midlert idige forskjeller benyttet vedtatte skattesatser, henholdsvis 22 prosent for
alminnelig inntekt og 57,7 prosent for grunnrenteinntekt.
Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er sannsyn-
lig at fordelen vil bli realisert i framtiden. For negativ fremførbar grunnrenteinntekt
balanse føres det utsatt skattefordel på den delen som forventes å reversere innenfor
den kommende 5-årsperioden. Den delen av beregnet naturressursskatt som ikke kan
utlignes mot alminnelig overskuddsskatt, blir fremført og balanseført som forskudds-
betalt skatt dersom det er sannsynlig at denne vil kunne utlignes i kommende år.
Nedre grense for beregning av grunnrenteskatt er samlet påstemplet ytelse på 10.000
kVA på kraftverkets generatorer.
Balanseført utsatt skatteforpliktelse og utsatt skattefordel innenfor samme skatteregime
nettoføres i den utstrekning det foreligger en håndhevbar rett til å foreta nettooppgjør.
Konsernet har etablert følgende trekkrettigheter:
Etablert trekkrettighet er ikke benyttet pr. 31.12.2022. Benyttet trekkrettighet pr.
31.12.2021 var 0 mill.kr og pr. 31.12.2020 0 mill.kr. Det er knyttet covenants til trekk-
rettigheten i DNB på 375 mill. kr., hvor bokført egenkapital (konsern) skal være minimum
30 % av totalkapitalen pr 31.12. og at egenkapital (konsern) skal være minimum 1 500
mill. kr. Konsernet er i brudd pr 31.12 men det får ingen konsekvenser i regnskapet, men
det vil betales en waiver i 2023.
Konsernet har følgende kassekredfasiliteter:
Trekk på kassekreditt er pr. 31.12.2022 0 mill. kr.. Tilsvarende pr. 31.12.2021 var 0 mill.kr og
pr. 31.12.2020 30 mill.kr. Det er knyttet covenants til trekkrettigheten i DNB på 375 mill.
kr., hvor bokført egenkapital (konsern) skal være minimum 30 % av totalkapitalen pr
31.12. og at egenkapital (konsern) skal være minimum 1 500 mill. kr. Konsernet er i brudd
pr 31.12 men det får ingen konsekvenser i regnskapet, men det vil betales en waiver i
2023.
Lånenes virkelige verdi er beregnet med utgangspunkt i ligningskurser pr. 31.12.
henholds vis 2022, 2021 og 2020 hvor kursene er beregnet ut fra kredittrisiko og gjen-
værende løpetid på lånene.
Det er inngått en låneavtale med Nordiska Investeringsbanken (NIB) på 500 mill.kr over
5 år. 200 mill. kr ble nedbetalt i 2022. Pr. 31.12.22 var lånesaldo 300 mill.kr, klassifisert
som langsiktig gjeld i balansen.
I tillegg ble det i 2014 inngått en langsiktig låneavtale med Nordiska Investeringsbanken
(NIB) på 90 mill.kr. Lånets løpetid er 15 år, med avdragsbetaling etter 5 år med like store
årlige avdrag. Pr. 31.12.22 var lånesaldo 55,7 mill. kr.
Bank Ramme Benyttet
DNB 375,0 -
Sum 375,0 -
Bank Ramme Trekk
DNB 525,0 -
Sum 525,0 -
Akershus Energi – Årsrapport 2022
78Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse
2021
Beløp i mill. kr
01.01.21
Årsresultat
i perioden
Totalresultat
i perioden
31.12.21
Alminnelig inntekt
Driftsmidler 487,9 11,1 - 499,0
Finansielle kontrakter -8,9 -173,5 31,4 -151,0
Avsetning forpliktelser -71,6 15,2 2,5 -54,0
Fremførbart underskudd -7,7 7,6 - -0,0
Andre forskjeller 2,4 -2,4 - 0,1
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 402,1 -141,9 33,9 294,1
Grunnrenteinntekt
Driftsmidler 659,4 103,5 762,9
Fremførbar naturressursskatt - - -
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt 659,4 103,5 - 762,9
Endring utsatt skatteforpliktelse 1 061,5 -38,4 33,9 1 0 57,0
Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse 1 061,5 1 057,0
Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse
2022
Beløp i mill. kr
01.01.22
Årsresultat
i perioden
Totalresultat
i perioden
31.12.22
Alminnelig inntekt
Driftsmidler 499,0 10,4 - 509,4
Finansielle kontrakter -151,0 26,9 31,4 -92,6
Avsetning forpliktelser -54,0 2,7 2,5 -48,8
Fremførbart underskudd -0,0 -0,0 - - 0,1
Andre forskjeller 0,1 1,7 - 1,8
Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 294,1 41,7 33,9 369,8
Grunnrenteinntekt
Driftsmidler 762,9 195,9 958,8
Fremførbar naturressursskatt - - -
Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt 762,9 195,9 - 958,8
Endring utsatt skatteforpliktelse 1 057,0 237,6 33,9 1 328,6
Herav balanseført utsatt skatt forpliktelse 1 057,0 1 328,6
Akershus Energi – Årsrapport 2022
79Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Årets pensjonskostnad (inklusive finansposter) er klassifisert som lønn og personal-
kostnader under driftsresultat. Aktuarberegnet estimatavvik for etablerte pensjons
-
ordninger føres i totalresultat.
Konsernets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen kostnadsføres som
pensjonskostnad. I forbindelse med flytting av ansatte til innskuddsordning ble det etablert
en kompensasjonsordning, kostnaden knyttet til ordningen er ført som pensjonskostnad.
Årets tilskudd til innskuddsordningen utgjør 6,3 millioner kroner samt kostnad knyttet
til avsetning kompensasjonsordning utgjør 0,4 millioner kroner, og er ført som pensjons-
kostnad.
Tilskudd/premie til konsernets pensjonsordning for 2023 forventes å bli 16,2 millioner
kroner. Overfinansiert pensjonsforpliktelse presenteres under andre finansielle anleggs-
midler i balanse, mens pensjonsforpliktelse presenteres på linjen for pensjoner og liknende
forpliktelserforpliktelser.
Beløp i mill. kr 31.12.22 31.12.21 31.12.20
Balanseført forpliktelse:
Nåverdi opptjent pensjonsforpliktelse 339,9 361,7 355,2
Pensjonsmidler -353,0 -399,1 -368,8
Netto balanseført pensjonsforpliktelse -13,1 -37,4 -13,6
Beløp i mill. kr
Endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse ved årets begynnelse 361,7 355,2 325,3
Nåverdi pensjonsopptjening 2,1 2,4 2,4
Rentekostnad 6,8 5,9 7,4
Aktuarielt tap (gevinst) -18,3 8,7 30,5
Omkostninger -0,1 0,1 0,0
Utbetalinger -11,5 -10,7 -10,4
Brutto pensjonsforpliktelse ved årets slutt 340,6 361,7 355,2
Endring i pensjonsmidler:
Pensjonsmidler ved årets begynnelse 399,1 368,8 345,0
Forventet avkastning 7,3 6,2 8,0
Aktuarielt (tap) gevinst -53,0 34,9 23,0
Omkostninger -1,1 -1,9 -1,5
Innbetalt premie/tilskudd 12,2 1,9 4,7
Utbetalinger -11,5 -10,7 -10,4
Pensjonsmidler ved årets slutt 353,0 399,1 368,8
Balanseført forpliktelse ved årets slutt -12,4 -37,4 -13,6
Note 19 Pensjon
Konsernselskapene er pliktig til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Akershus Energi AS og datterselskapene omfattes av samme pensjonsordning. Det er
etablert en innskuddsbasert pensjonsordning hvor det er inngått avtale med ekstern
leverandør om administrering av ordningen. Valgt ordning omfatter også risikoelementer
som samboer, ektefelle, uføre og barnepensjon.
Ordningen med innskuddspensjon ble etablert i 2017. Vi har fortsatt enkelte medlemmer
(ca. 10) som har aktivt medlemskap i den offentlig ytelsesbaserte pensjonsordningen som
er organisert gjennom Viken pensjonskasse. Denne ordningen er nå en lukket ordning i
Akershus Energi. Også den offentlige ordningen omfatter ektefelle, uføre og barnepensjon.
I tillegg har mange ansatte en oppsatt rett i den offentlige, nå lukkede ordningen i Viken
pensjonskasse. Tilskuddet til ordningen finansieres ved innbetaling fra selskapene og de
ansatte (2 prosent).
I tillegg til tjenestepensjonene finnes det ordninger for avtalefestet pensjon, både gjen
-
nom privat AFP for de ansatte som er på innskuddsordningen og en offentlig AFP for de
som fortsatt er aktive medlemmer i den ytelsesbaserte offentlige ordningen. Dette er i
henhold til tariffavtaler, og gir de ansatte anledning til å gå av med pensjon fra og med
fylte 62 år. Den offentlige AFP-ordningen er en usikret ordning, som finansieres over drift.
Den private AFP-ordning, som er en kollektiv pensjonsordning finansiert av arbeidsgiver-
organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Regnskapsmessig er ordningen å
anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Da det ikke er mulig å identifisere det
enkeltes foretaks andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat
med tilstrekkelig grad av pålitelighet, må ordningen regnskapsføres som en innskudds-
ordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier til
ordningen kostnadsføres når de påløper.
For de ansatte som fortsatt er en del av pensjonsordningen i Viken pensjonskasse er disse
omfattet av overføringsavtalen for offentlige pensjonsordninger. Denne gir de ansatte rett
til å videreføre opptjente rettigheter ved overgang til annen virksomhet som faller inn
under overføringsavtalen. Ansatte som slutter og går over i annen virksomhet som faller
utenfor overføringsavtalen, får med seg opptjente rettigheter i form av oppsatt rett.
Regnskapsførte pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for både den sikrede
tjenestepensjonsordningen gjennom Viken pensjonskasse og den usikrede AFP-ordningen,
er basert på beregninger foretatt av uavhengig aktuar. I aktuarberegning av konsernets
pensjonsforpliktelser for 2022 er markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)
benyttet som diskonteringsrente, da denne etter konsernets vurdering gir et best mulig
estimat på konsernets balanseførte pensjonsforpliktelser.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
80Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 20 Andre avsetninger for forpliktelser og leieavtaler
20.1 Grunneiererstatninger
Konsernet har pådratt seg forpliktelser til å yte grunneiererstatninger. Den delen
av erstatningene som er knyttet opp mot kraftpriser er vurdert å være en finansiell
for pliktelse som skal vurderes til virkelig verdi, med føring av verdiendring over total-
resultatet. Forpliktelsen er vurdert å være evigvarende.
Deler av grunneiererstatningene ytes i form av frikraft og gjøres opp finansielt. Den
finansielle forpliktelsen som oppstår her vurderes til virkelig verdi med verdiendring over
totalresultatet.
Endringen i beregnet forpliktelse grunneiererstatninger forklares i stor grad ved høyere
diskonteringssats. Endringen ville vært større om det ikke var for forventede høyere
kraftpriser.
*se note 31 for ytterligere kommentarer
Beløp i mill. kr
Leieavtaler*
Grunneier-
erstatninger Øvrig
Sum andre
avsetninger for
forpliktelser
Balansen 31.12.20 21,8 308,0 23,8 354,1
Endring 2021 0,5 -41,1 -11,5 -52,1
Balansen 31.12.21 22,4 266,9 12,3 302,0
Endring 2022 5,8 -48,0 -4,8 -47,1
Balansen 31.12.22 28,1 218,8 7,5 254,9
2022 2021 2020
Årets pensjonsopptjening 2,1 2,4 2,4
Administrasjonskostnader 1,4 1,4 1,0
Øvrige kostnader 0,6 0,0 0,4
Pensjonskostnad 4,1 3,8 3,8
Rentekostnad 6,8 5,9 7,4
Forventet avkastning på pensjonsmidler -7,3 -6,2 -8,0
Omkostninger 0,4 0,6 0,6
Netto finanskostnad -0,1 0,3 -0,1
Årets pensjonskostnad 4,0 4,1 3 ,7
Årets tilskudd innskuddsordning/kompensasjon 6,7 6,2 5,4
Totale pensjonskostnader 10,7 10,3 9,1
Sesitivitetsanalyse
Diskonterings-
rente -1 %
Økning (+)/reduksjon ( ) i brutto pensjonsfopliktelse pr. 31.12.22 +16,65 %
Økning (+)/reduksjon ( ) i periodens opptjening i 2022 +16,52 %
Fordeling av pensjonsmidler: 31.12.22 31.12.21 31.12.20
Norske rentepapirer 4 % 4 % 31 %
Utenlandske rentepapirer 45 % 47 % 25 %
Utlån 1 % 1 % 1 %
Utenlandske aksjer 25 % 27 % 23 %
Norske aksjer 9 % 11 % 9 %
Eiendom og infrastruktur 12 % 11 % 10 %
Annet 3 % 3 % 2 %
Medlemsstatus:
Antall aktive 21 21 22
Antall pensjonister og oppsatte rettigheter 582 562 576
Økonomiske forutsetninger: 2022 2021 2020
Diskonteringsrente 3,00 % 1,90 % 2,60 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,00 % 1,90 % 2,60 %
Forventet årlig lønnsvekst 3,50 % 2,75 % 2,75 %
Forventet årlig regulering av pensjoner 2,60 % 1,74 % 1,73 %
Forventet årlig G regulering 3,25 % 2,50 % 2,50 %
Dødelighetstabell K2013 K2013 K2013
Akershus Energi – Årsrapport 2022
81Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 21 Lønn og personalkostnader
Beløp i mill. kr 2022 2021
Lønn 76,2 68,4
Arbeidsgiveravgift 12,0 11,8
Pensjonskostnader 10,7 10,3
Lønn og personalkostnader deleide verk 2,0 1,9
Andre lønn og personalkostnader 6,9 2,4
Aktiverte egne investeringsarbeider -3,7 -5,3
Sum lønn og personalkostnader 104,0 89,5
Antall årsverk (pr. 31.12) 85 80
* konserledelsemedlemmer i 7,5 måneder
** ny fra 1.10.2022
*** direktør solkraft i 7 måneder
**** av naturalytelser utgjør kr 60 000 fast bilgodtgjørelse
Lønnsoppgjøret for 2022, ble forsinket på grunn av mekling, er effektuert i januar 2023 og fremkommer ikke
på lønnsoppgavene for 2022. Konsernsjef mottok i dette lønnsoppgjøret oppgjør både for 2021 og 2022. Hans
nåværende lønn er 2 409 462,-.
Alle ledende ansatte har innskuddsordninger og årets innskudd er pensjonskostnad.
Ytelser til styre og ledende personer
Lønn og godtgjørelse til ledende personer og styre i 2022 utgjør følgende:
Beløp i hele 1 000 kr
Lønn/
styrehonorar
Pensjons-
kostnad
Natural-
ytelser
Sum
Ledende ansatte:
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef**** 2 267 163 75 2 505
Astri England Garshol, økonomidirektør 1 826 158 15 1 999
Tom Flattum, produksjonsdirektør* 1 094 102 9 1 205
Ida Mathilde Falch, direktør fjernvarme* 890 99 8 998
Frank Sagvik, direktør ny fornybar* 981 100 9 1 091
Bente Nordlie, direktør mennesker, samfunn og bærekraft 1 415 164 15 1 594
Sigvald Maldal, direktør energihandel 1 416 163 15 1 594
Emil Orderud, direktør fornybar energiproduksjon og vindkraft 1 812 164 14 1 990
Siri Revelsby, direktør forr.utv., sol og digitaliseringer** 400 44 3 447
Heidi Therese Ose , direktør solkraft*** 845 84 6 935
Sum ledende ansatte 12 946 1 241 170 14 357
Styret: Honorar
Eli Skrøvset (styreleder) 272
Magnus Alexander Kjensdal Sande 8
Rolf Jarle Aaberg 115
Maren Kyllingstad 125
Line Alfarrustad 122
Morten Vollset 100
Helene Moen 52
Beathe Thrane Nielsen 48
Arnt Olaf Olsen 100
Sum (beløp i hele 1 000 kr) 942
20.2 Konsesjonskraftforpliktelse
For konsesjonskraft med finansielt oppgjør beregnes det en forpliktelse lik differansen
mellom nåverdien (diskontert med norsk rente) av forventet konsesjonskraftpris (NOK)
multiplisert med konsesjonskraftvolumet, og nåverdien (diskontert med Euro rente) av
konsesjonskraftvolumet priset til forwardpriser i Euro på beregningstidspunktet de 10
neste årene og en terminalverdi (evigvarende kontantstrømmer). Omregning fra Euro
til norske kroner er gjort med balansedagens valutakurs. For forwardpriser (i Euro) på
kraft er det benyttet noterte priser på Nasdaq de første 5 årene og estimerte priser fra
ekstern megler de resterende årene. Konsesjonskraftforpliktelsen er ikke balanseført.
Reduksjon i beregnet konsesjonskraftforpliktelse fra 2021 til 2022 forklares i stor grad
ved økte diskonteringsrenter. Høyere forventing på priser gjør at reduksjonen ikke er
høyere.
Beløp i mill. kr Brutto Skatt Netto
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.20 1 424,2 -313,3 1 110,9
Verdiendring 2021 -594,2 130,7 -463,5
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.21 830,0 -182,6 647,4
Verdiendring 2022 -425,4 93,6 -331,8
Beregnet konsesjonskraftforpliktelse 31.12.22 404,6 -89,0 315,6
Akershus Energi – Årsrapport 2022
82Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Det er ikke etablert noen bonusordning eller særskilt pensjonsordning for ledende
ansatte, ei heller konsernsjef i Akershus Energi konsernet. Disse omfattes av den
kollektive pensjons ordningen som gjelder for øvrige ansatte i konsernet. Konsern-
selskapene har ikke ytt lån eller sikkerhetsstillelse for ledende ansatte.
For konsernsjef er det inngått avtale om etterlønn ved eventuell oppsigelse fra arbeids-
giver på 6 måneders grunnlønn, slik den er på oppsigelsestidspunktet. Etterlønnen løper
etter utløpet av oppsigelsestiden, som også er avtalt til 6 måneder. Det er ikke avtalt
særskilt avtale om førtidspensjon for konsernsjef.
Ledende ansatte i Akershus Energi konsernet er omfattet av samme pensjons ordning
som øvrige ansatte i konsernselskapene. Alle ledere er omfattet av den etablerte
innskudds ordningen.
Bortsett fra styremedlemmer valgt av ansatte er det ikke utbetalt noe lønn eller godt-
gjørelse til styrets medlemmer for utført arbeid for konsernselskapene.
Ytelser til styre og ledende personer
Lønn og godtgjørelse til ledende personer og styre i 2021 utgjør følgende:
Beløp i hele 1 000 kr
Lønn/
styrehonorar
Pensjons-
kostnad
Natural-
ytelser
Sum
Ledende ansatte:
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef 2 279 154 15 2 448
Astri England Garshol, økonomidirektør 1 722 150 15 1 887
Tom Flattum, produksjonsdirektør 1 752 154 17 1 923
Ida Mathilde Falch, direktør fjernvarme 1 390 155 12 1 557
Frank Sagvik, direktør ny fornybar 1 556 152 15 1 723
Bente Nordlie, direktør organisasjon og utvikling 1 400 156 15 1 571
Sigvald Maldal, direktør energihandel 1 389 156 15 1 560
Emil Orderud, direktør vindkraft 1 734 153 14 1 901
Heidi Therese Ose , direktør solkraft 1 038 96 11 1 145
Sum ledende ansatte 14 260 1 326 129 15 715
Alle ledende ansatte har innskuddsordninger og årets innskudd er pensjonskostnad.
Styret: Honorar
Eli Skrøvset (styreleder) 140
Rolf Jarle Aaberg (nestleder) 104
Maren Kyllingstad 51
Line Alfarrustad 97
Morten Vollset 51
Beathe Thrane Nielsen 97
Arnt Olaf Olsen 97
Einar Schiefloe (tidl. styreleder) 140
Anne Strømmen Lycke (tidl. nestleder) 67
Stein Randby (tidl. styremedlem) 48
Sum (beløp i hele 1 000 kr) 892
Akershus Energi – Årsrapport 2022
83Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Rentekostnader på obligasjonslån er beregnet ved bruk av effektiv rente metode, og
inkluderer amortiserte etableringskostnader med 0,8 mill. kr. I 2022 og 0,7 mill. kr i
2021.
Gevinst og tap på valutaposter kan henføres til verdiregulering på bankinnskudd,
fordringer og gjeld.
Note 23 Finansinntekter og –kostnader
Beløp i mill. kr 2022 2021
Andel driftskostnader deleide verk 59,4 39,2
Eiendomsskatt 23,9 27,2
Drift og vedlikehold 61,7 49,0
Erstatninger og konsesjonsavgift 16,9 8,2
Høyprisavgift 98,7 -
Honorarer, fremmede tjenester 34,2 19,2
Reguleringskostnader 12,5 9,2
Andre driftskostnader 57,9 29,3
Sum andre driftskostnader 365,2 181,3
Honorar til revisor (beløp i mill. kr): 2022 2021
Revisjon
1)
1,4 1,2
Andre attestasjonsoppgaver 0,0 0,0
1)
Lovbestemt revisjon som skal godkjennes av generalforsamlingen.
Beløp er eksklusiv merververdiavgift.
Beløp i mill. kr 2022 2021
Finansinntekter
Utbytte 2,8 5,1
Investeringer til virkelig verdi over resultatet - 197,0
Renteinntekter bankinnskudd og plasseringer til virkelig verdi over resultatet 41,4 6,7
Gevinst valutaposter 6,8 1,3
Andre finansinntekter 0,1 10,9
Sum finansinntekter 51,0 221,0
Finanskostnader
Rentekostnader obligasjonslån 56,4 43,0
Andre rentekostnader - 14,4
Investeringer til virkelig verdi over resultatet 58,4 -
Tap valutaposter 11,1 2,7
Andre finanskostnader 4,6 3,1
Sum finanskostnader 130,5 63,2
Netto finansposter -79,5 157,8
Note 22 Andre driftskostnader
Akershus Energi – Årsrapport 2022
84Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 26 Utbytte pr. aksje
Utbetalt utbytte til morselskapets aksjonærer i 2022 var 300 mill. kr (kr 1501, 16 pr. aksje),
i 2021 var 80 mill. kr (kr 400,31 pr. aksje) og i 2020 160 mill. kr (kr 800,62 pr. aksje).
Foreslått utbytte for regnskapsåret 2022 er 200 mill. kr (kr 1 000,77 pr. aksje). Vedtaket
fattes på ordinær generalforsamling som forventes avholdt i juni 2023. Foreslått utbytte
for regnskapsåret 2022 er ikke reflektert i konsernregnskapet for 2022.
Note 28 Ikke-balanseførte forpliktelser
a) Investeringsforpliktelser
Fremtidige investeringer som ikke er balanseført er som følger:
I 2020 utgjorde Odal vindkraftverk totalt 674 mill. kr. av forventede investerings-
forpliktelser. Dette er vår andel på 43,5 % per årsskifte av prosjektbudsjett.
2022 2021
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (mill. kr) 244 612
Antall aksjer 199 846 199 846
Resultat pr. aksje (kr pr. aksje) 1 220,9 3 062,5
I tillegg til ovenstående har konsernet følgende transaksjoner/ mellomværender med nærstående parter:
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
- Kortsiktig fordring - 0,1 1,1
Kortsiktig gjeld 91,2 62,0 18,0
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Varige driftsmidler
19,6 - 700,5
Note 27 Nærstående parter
Konsernet har definert følgende nærstående parter:
• Viken fylkeskommune (eier)
• Tilknyttede selskap (NGK Utbygging AS, AE Bulk Co-Invest AS, OS-IX Eiendom
Holding AS, Viken Hydroogen AS, Green H2 Lillestrøm AS, Solenergi FUSen AS,
Svalun AS, Solgrid AS, Solgrid Furuseth AS, Odal Vind AS og Odal Vindkraftverk AS) –
se note 10 Investering i tilknyttede selskap
• Deleide verk (Opplandskraft DA og Uste-Nes anleggene) – se note 9 Andeler i
deleide verk
• Viken pensjonskasse – se note 19 Pensjon
• Ledende ansatte – se note 22 Lønn og personalkostnader
• Utbetalt utbytte til Viken fylkeskommune var 300 mill. kr i 2022, 80 mill. kr i 2021 og
160 mill. kr i 2020.
• Konsernets etablerte pensjonsordning er i Viken pensjonskasse.
• Konsernets innbetalte tilskudd og premier i 2022 utgjør 12,2 mill. kr.
• I tillegg har konsernet pr. 31.12.2022 et samlet kapitalinnskudd i pensjonskassen på
18,7 mill. kr. Dette kapitalinnskuddet er endret med 1,0 mill. kr. i 2022.
Realiserte valutaposter knyttet til salget (valutaterminkontrakter) er klassifisert som en
del av driftsinntektene, mens de øvrige valutapostene (finansiell trading og kurs regulering
av bankinnskudd og fordringer/gjeld) er klassifisert og presentert under finansposter.
Note 25 Resultat pr. aksje
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet
selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer. Det er ingen
utvanningseffekter i resultat per aksje.
Note 24 Netto valutagevinster/(tap)
Valutadifferanser (gevinst/tap) er inntektsført(-)/kostnadsført(+) i resultatregnskapet under følgende linjer:
Beløp i mill. kr 2022 2021
Salgsinntekter:
- Realisert resultat på terminkontrakter 14,3 6,1
Finansposter:
Netto valutaresultat 4,3 -2,2
Sum 18,6 3,9
Akershus Energi – Årsrapport 2022
85Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Note 30 Hendelser etter balansedag
Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som påvirker regnskapet pr.
31.12.2022.
Note 31 Leieavtaler
Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet:
Forretnings-
kontor
Eierandel
Morselskap:
Akershus Energi AS (morselskap) Lillestrøm
Datterselskap:
Akershus Energi Vannkraft AS Lillestrøm 100 %
Akershus Energi Infrastruktur AS Lillestrøm 100 %
Akershus Energi Vind AS Lillestrøm 100 %
Energihuset Lillestrøm AS Lillestrøm 51 %
Akershus Energi Sol AS Lillestrøm 100 %
Glomma Kraftproduksjon AS Lillestrøm 100 %
Halden Kraftproduksjon AS Lillestrøm 100 %
Skien Kraftproduksjon AS Lillestrøm 100 %
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS Lillestrøm 100 %
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS Lillestrøm 100 %
Akershus Energi Varme AS Lillestrøm 66,7 %
Tilknyttede selskap:
NGK Utbygging AS Oslo 25 %
Odal Vindkraftverk AS Lillestrøm 33,4 %
Viken Hydrogen AS Lillestrøm 40 %
Solenergi FUSen AS Oslo 33,4 %
Solgrid AS Lillestrøm 34 %
Svalun AS Hamar 33,3 %
Soleie AS Lillestrøm 50 %
Solgrid Furuseth AS Lillestrøm 40,0 %
Solgte selskap 2022:
OS-IX Eiendom Holding AS Oslo 50 %
AE Bulk Co Invest AS Oslo 50 %
Note 29 Konsernselskaper
Bruksretteiendel
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Balanse 01.01 20,7 20,8 17,5
Tilgang 14,1 2,4 5,4
Avgang 3,9 0,0 0,0
Avskrivninger 3,7 2,6 2,0
Balanse 31.12* 27, 2 20,7 20,8
Leieforpliktelse
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Kortsiktig 6,0 3,2 1,7
Langsiktig 22,7 19,2 20,1
Leieforpliktelse på balansen 31.12** 28,7 22,4 21,8
*Klassifisert under ”Varige driftsmidler” i balansen
** Klassifisert under "Andre avsetninger for forpliktelser" i balansen
Leieforpliktelse - forfallsanalyse forfall - udiskontert
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
0 - 1 år 0,1 0,3 0,0
1 - 5 år 21,6 13,6 12,7
5 år og senere 9,0 11,9 13,5
Total udiskontert leieforpliktelse 31.12 30,7 25,8 26,2
Beløp i resultatregnskapet
Beløp i mill. kr 2022 2021 2020
Rente på leieforpliktelsen 0,9 0,6 0,5
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse 0,8 0,9 0,3
Avskrivninger 3,7 2,6 2,0
Sum 5,4 4,1 2,9
Akershus Energi – Årsrapport 2022
86Årsregnskap: Akershus Energi konsern
Akershus Energi – Årsrapport 2022
2022
Årsregnskap
Akershus Energi AS
Akershus Energi – Årsrapport 2022
88
Resultatregnskap
1. januar - 31. desember
Beløp i 1 000 NOK Noter 2022 2021
Andre driftsinntekter 3,19 44 974 30 022
Sum driftsinntekter 44 974 30 022
Lønn og personalkostnader 4 46 010 36 004
Av og nedskrivninger 9 5 451 1 970
Annen driftskostnad 6,19 41 336 25 150
Sum driftskostnader 92 797 63 124
Driftsresultat -47 823 -33 102
Finansinntekter 7,19 190 823 93 294
Finanskostnader 7,19 77 372 53 856
Netto finansposter 113 451 39 438
Resultat før skattekostnad 65 628 6 336
Skattekostnad 8 4 368 1 713
Årsresultat 61 259 4 623
Totalresultat
Årsresultat 61 259 4 623
Estimatavvik pensjon, før skatt -23 130 15 497
Beregnet skatt estimatavvik pensjon 5 089 -3 409
Endring sikringsreserve 35 003 34 912
Skattekostnad sikringsreserve -7 701 -7 681
Totalresultat 70 521 43 942
Årsregnskap: Akershus Energi AS
Balanse pr. 31.12
31. desember
Beløp i 1 000 NOK Note 2022 2021
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler 9 34 454 17 276
Investeringer i datterselskap 10 2 580 845 2 575 125
Investering i tilknyttet selskap 11 0 171 636
Derivater 17 43 698 19 498
Finansielle anleggsmidler 12,19 31 783 45 090
Sum anleggsmidler 2 690 780 2 828 625
Omløpsmidler
Kundefordringer 19 3 385 1 889
Andre kortsiktige fordringer 13,19 578 015 622 676
Kortsiktige plasseringer 14 1 636 160 1 329 994
Derivater 17 14 395 3 817
Bankinnskudd 15,19 1 785 727 453 216
Sum omløpsmidler 4 017 682 2 411 594
Sum eiendeler 6 708 462 5 240 218
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITA
Aksjekapital 199 846 199 846
Overkurs 264 984 264 984
Annen egenkapital 898 416 1 027 895
Sum egenkapital 1 363 245 1 492 724
Langsiktig gjeld
Utsatt skatt 8 16 361 10 994
Andre avsetninger for forpliktelser 21 19 736 9 622
Annen langsiktig gjeld 16 1 245 584 1 753 638
Sum langsiktig gjeld 1 281 680 1 774 254
Kortsiktig gjeld
Lån 16 508 571 208 571
Leverandørgjeld 19 6 000 2 970
Skyldige offentlige trekk og avgifter 4 362 2 823
Derivater 17 0 226
Annen kortsiktig gjeld 18,19 3 544 604 1 758 649
Sum kortsiktig gjeld 4 063 536 1 973 240
Sum gjeld 5 345 217 3 747 494
Sum egenkapital og gjeld 6 708 462 5 240 218
Lillestrøm, 27. april 2023
Akershus Energi – Årsrapport 2022
89Årsregnskap: Akershus Energi AS
Lillestrøm, 27. april 2023
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Konsernsjef
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Kontantstrømoppstilling
1. januar - 31. desember
Beløp i 1 000 NOK 2022 2021
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad 65 628 6 336
Periodens betalte skatt -1 613 -545
Betalte renter -46 307 -50 251
Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler -6 663 0
Avskrivninger og nedskrivninger 2 280 1 213
Endring kundefordringer -1 496 679
Endring leverandørgjeld 3 029 444
Forskjeller i pensjonsmidler/forpliktelser -6 115 1 212
Verdiendringer uten kontantstrømseffekt -35 003 -34 912
Endring i andre tidsavgrensningposter -77 448 -48 465
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -103 707 -123 530
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 7 252 0
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -8 127 0
Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 205 000 0
Utbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak -34 030 -2 040
Innbetaling/utbetalinger andre investeringer -300 446 -1 328 059
Motatt utbytte og konsernbidrag 104 371 83 745
Endring konsernkonto 1 934 866 1 313 199
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1 908 887 66 845
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 100 000
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -208 571 -308 571
Motatte renter 38 379 5 771
Utbetalinger av utbytte -300 000 -80 000
Utbetalinger av konsernbidrag -2 476 -1 095
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -472 669 -283 895
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 1 332 511 -340 581
Kontanter og bankinnskudd 1. januar 453 216 793 797
Endring i kontanter og bankinnskudd 1 332 511 -340 581
Kontanter og bankinnskudd 31.12 1 785 727 453 216
Endring i egenkapital
Beløp i 1 000 NOK
Aksjekapital Overkurs
Annen
egenkapital
Sikrings-
reserve
Fond for
urealiserte
gevinster
Sum
egenkapital
Egenkapital 31.12.21 199 846 264 984 988 660 21 035 18 200 1 492 724
Årets resultat - - 79 459 - -18 200 61 259
Utvidet resultat - - -18 041 27 303 - 9 262
Foreslått utbytte - - -200 000 - - -200 000
Egenkapital 31.12.22 199 846 264 984 850 078 48 338 0 1 363 245
Selskapets aksjekapital på kr 199 846 000 er fordelt på 199 846 aksjer, hver pålydende kr 1 000. Alle aksjer har lik
stemmerett, og samtlige aksjer eies av Viken Fylkes kommune. Selskapet har forretningskontor i Lillestrøm kommune.
90Årsregnskap: Akershus Energi AS
Noter til regnskapet
Note 1 Regnskapsprinsipper
Regnskapet for Akershus Energi AS er utarbeidet i samsvar med Forskrift om forenklet
anvendelse IFRS 2014.
1.1 Inntektsføring og kostnadsføring
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto
etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag. Salgsinntekten resultatføres når
inn tekten kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til
transaksjonen vil tilflyte selskapet.
Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom
driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi.
1.2 Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler som ikke forventes å realiseres eller selges/forbrukes i egen driftssyklus,
ikke holdes for salg/omsetning, ikke forventes å være realisert innen tolv måneder etter
rapporterings perioden og som ikke er kontanter eller kontantekvivalenter, klassifiseres
som anleggsmiddel. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Tilsvarende prin-
sipp er anvendt ved klassifisering av langsiktig og kortsiktig gjeld.
1.3 Datterselskaper og tilknyttede selskaper
Investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper regnskapsføres til anskaffelseskost.
1.4 Finansielle plasseringer og investeringer
Plassering av overskuddslikviditet i obligasjoner, sertifikater og aksjer er klassifisert som
omløpsmidler.
Eiendeler klassifisert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler som inngår i en
handels portefølje vurderes til markedsverdi, med løpende resultatføring av verdi-
endringer.
1.5 Derivater og sikring
Selskapet benytter derivater knyttet til rentesikring for å sikre forutsigbare fremtidige
rentekostnader. Selskapet benytter regnskapsmessig sikringsbokføring etter IFRS 9,
og endring i virkelig verdi på derivater inngått for økonomisk sikring innregnes under
endring sikringsreserve i totalresultatet.
1.6 Fordringer
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere
måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente-
metoden, fratrukket avsetning for tap. Avsetning for tap utgjør forskjellen mellom
pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer,
diskontert med opprinnelig effektiv rente.
1.7 Varige driftsmidler og avskrivninger
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av-
og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen
av driftsmidlet.
Påkostninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når
det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte
selskapet, og utgiften kan måles pålitelig.
Større periodiske vedlikeholdsarbeider balanseføres, og avskrives over tiden fram
til neste periodiske vedlikehold. Resterende balanseført verdi på tidligere periodisk
vedlike
hold fjernes fra balansen.
Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader resultatføres løpende i den perioden
utgift ene pådras.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til
eien delen er klar til bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid samt restverdi, vurderes på hver balansedag og
endres ved avvik mellom beste estimat på balansedagen og tidligere anvendt levetid og
rest verdi vurdering.
Anlegg under utførelse er klassifisert som varig driftsmiddel, og er oppført til kost inntil
tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før det
varige driftsmidlet er tilgjengelig for bruk.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp (det
høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi), skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
91Årsregnskap: Akershus Energi AS
Gevinst og tap ved salg av et varig driftsmiddel resultatføres, og utgjør forskjellen
mellom driftsmidlets netto salgspris og balanseført verdi.
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger
hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle
avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres
lineært over leieperioden.
1.8 Leieavtaler
Selskapet benytter IFRS 16 for leieavtaler. Standarden krever at leietager innregner eien-
deler og forpliktelser for de fleste leieavtaler.
På tiltredelsesdato for en leieavtale innregner selskapet som leietaker forpliktelsen til
nåverdien av fremtidige leiebetalinger og en tilsvarende eiendel som gjenspeiler retten
til å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden (bruksretteiendelen). Leietaker
må vise rentekostnader på leieforpliktelsen og avskrivningskostnad på bruksrett-
eiendelen separat i resultatregnskapet.
Følgende praktiske tilnærminger og frivillige unntak knyttet til leieavtaler som tidlig-
ere er klassifisert som operasjonelle leieavtaler, er lagt til grunn på tidspunktet for
førstegangs anvendelse:
• Unntak fra å regnskapsføre leieavtaler som avsluttes innen 12 måneder og leie-
avtaler på eiendeler med lavere verdi enn 50 tusen kroner.
• Immaterielle eiendeler er valgt holdt utenfor IFRS 16.
En leieforpliktelse vil bli revurdert under gitte hendelser og omstendigheter, som ved
endring i leiebetingelser, endringer i fremtidige leiebetalinger som følge av endringer av
en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt beløp. Generelt vil endringen
som følge av remåling av forpliktelsen bli justert mot bruksretteiendelen med et til-
svarende beløp. Bruksretteiendeler og leieforpliktelsen vil ikke bli vist på egne linjer i
balanseoppstillingen, men effektene blir vist i egen note om leieavtaler.
1.9 Immaterielle eiendeler
Utgifter til immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanse-
føring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som
sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte
sel skapet og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Balanseførte immaterielle eiendeler
med be grenset levetid avskrives lineært over forventet levetid.
1.10 Vedlikehold
Løpende vedlikehold kostnadsføres når det påløper. Større periodisk vedlikehold
balanse føres og avskrives over tiden frem til neste vedlikehold. Påkostninger som øker
anleggs midlenes fremtidige inntjeningsevne eller levetid aktiveres.
1.11 Valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av
trans aksjonskursen, og balanseposter i fremmed valuta regnes om til den funksjonelle
valutaen ved bruk av balansedagens kurs. Valutagevinster og -tap som oppstår ved
betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i
utenlandsk valuta med balansedagens kurs, resultatføres.
1.12 Betingede utfall - forpliktelser
En avsetning innregnes dersom selskapet har en eksisterende plikt, og det er sannsynlig
at det blir betaling og at forpliktelsen kan måles pålitelig.
1.13 Utbytte og konsernbidrag
Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper regnskapsføres i avsetningsåret som
finans inntekt i den grad dette ikke anses å være tilbakebetaling av kapital. Avsatt
konsern bidrag fra/til annet konsernselskap regnskapsføres i avsetningsperioden.
1.14 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de defi nerte
ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. Pensjons-
forpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjenings-
metode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte
fremtidige utbetalinger med markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
Estimatavvik som skyldes ny informasjon, eller endringer i de aktuarmessige forut -
setningene, føres mot totalresultat i den perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser (planendring) kostnadsføres eller inntektsføres
løpende i resultatregnskapet.
Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning som er obligatorisk for alle ny
-
ansatte. Selskapets innbetalte tilskudd til den etablerte innskuddsordningen kostnads-
føres som pensjonskostnad.
I forbindelse med overgangen til innskuddsordning ble det etablert en kompensasjons-
ordning for de ansatte som ble overført, og kostnaden knyttet til ordningen er ført som
pensjonskostnad.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
92Årsregnskap: Akershus Energi AS
1.15 Skatter
Alminnelig inntektsskatt beregnes etter de ordinære skattereglene. Skattekostnaden i
resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets resultat og endring i utsatt skatt
(skatteforpliktelse/skattefordel). Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skatte-
messige resultat. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom
regnskapsmessige og skattemessige verdier på balanseposter samt fremførbart under-
skudd. Balanseføring av utsatt skattefordel foretas bare i den utstrekning det er sann-
synlig at fordelen vil blir realisert i fremtiden.
Note 2 Finansiell markedsrisiko
Det legges vekt på at Akershus Energi skal ha en risikoprofil tilpasset konsernets mål og
strategier.
2.1 Finansiell risiko
Det er på konsernnivå definert mål og rammer for samlet markeds-, kreditt- og
likviditets risiko. De strategier og rammer for styring og oppfølging av den finansielle
risikoen i konsernet gjelder også for selskapet.
2.2 Markedsrisiko
Finansstrategien fastlegger rammer for sikring av fremtidige rentekostnader knyttet til
langsiktig finansiering. I tillegg til å tilpasse rentestrukturen for hvert enkelt lån benyttes
også renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Overskuddslikviditet
styres gjennom konsernkontosystemet med flytende rente.
2.3 Likviditetsrisiko
Selskapet påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke
sam svarer med kontantstrømmen som eiendelene genererer. I tillegg er det etablert
garanti avtaler for å sikre stabile rammevilkår for driften.
2.4 Kredittrisiko
Selskapet påtar seg kredittrisiko hovedsakelig gjennom plassering av overskudds-
likviditet hos utstedere av verdipapirer og i norske banker. Rammer for total kredittrisiko
er nedfelt i finansstrategien, og kredittrisikoen begrenses ved at avtaler inngås med
solide og aner kjente motparter.
Note 3 Andre driftsinntekter
Beløp i hele 1 000 kr 2022 2021
Leieinntekter 564 254
Konserninternt salg 32 865 25 038
Salg av tjenester 4 441 4 335
Gevinst ved salg av driftsmidler 6 663 -
Andre driftsinntekter 441 395
Sum driftsinntekter 44 974 30 022
Akershus Energi – Årsrapport 2022
93Årsregnskap: Akershus Energi AS
Note 4 Lønn og personalkostnader
Beløp i hele 1 000 kr 2022 2021
Lønn 31 497 25 747
Arbeidsgiveravgift 7 310 4 079
Pensjonskostnader 2 790 4 563
Andre lønn og personalkostnader 4 413 1 615
Sum lønn og personalkostnader 46 010 36 004
Antall årsverk 29,7 28,0
Styrehonorarer inkluderer honorarer for revisjonsutvalg.
Det er ikke etablert noen bonusordning eller opsjonsordning for ledene ansatte i
Akershus Energi AS, og selskapet har ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelser for ledende
ansatte. Det er heller ikke etablert noen generell ordning med sluttvederlag for ledende
ansatte. For konsernsjef er det inngått avtale om etterlønn tilsvarende 6 måneders
grunn lønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden.
Ledende ansatte i Akershus Energi AS er omfattet av samme pensjonsordning som
øvrige ansatte. Se note 1 og note 5.
Bortsett fra ansattvalgte styremedlemmer er det ikke utbetalt noen lønn eller godt-
gjørelse (utover styrehonorar) til styrets medlemmer for utført arbeid for selskapet.
Ytelser til ledende personer og styre
Beløp i hele 1 000 kr
Lønn/
honorar
Pensjons-
kostnad
Natural-
ytelser
Samlet
godtgjørelse
Ledende ansatte
Eskil Lunde Jensen, konsernsjef* 2 267 163 75 2 505
Sum ledende ansatte 2 267 163 75 2 505
Akershus Energi – Årsrapport 2022
94Årsregnskap: Akershus Energi AS
Note 5 Pensjon
Akershus Energi AS ansatte omfattes av følgende pensjonsordninger:
• Tjenestepensjon
• Avtalefestet pensjon (AFP – offentlig ordning)
• Fastsatte ordninger for førtidspensjon utover AFP
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjeneste-
pensjon og har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Det er
etablert en innskuddsbasert pensjonsordning hvor det er inngått avtale med ekstern
leverandør om administrering av ordningen. Valgt ordning omfatter også risikoelementer
som samboer, ektefelle, uføre og barnepensjon.
Ordningen med innskuddspensjon ble etablert i 2017. Det er fortsatt enkelte medlemmer
som har aktivt medlemskap i den offentlig ytelsesbaserte pensjonsordningen som er
organisert gjennom Viken pensjonskasse. Denne ordningen er nå en lukket ordning i
Akershus Energi AS. Også den offentlige ordningen omfatter ektefelle, uføre og barne-
pensjon. I tillegg har mange ansatte en oppsatt rett i den offentlige, nå lukkede ord-
ningen i Viken pensjonskasse. Tilskuddet til ordningen finansieres ved innbetaling fra
selskapene og de ansatte (2 prosent).
I tillegg til tjenestepensjonene finnes det ordninger for avtalefestet pensjon, både
gjennom privat AFP for de ansatte som er på innskuddsordningen og en offentlig AFP for
de som fortsatt er aktive medlemmer i den ytelsesbaserte offentlige ordningen. Dette
Styret 2022 Honorar
Eli Skrøvset (styreleder) 272
Rolf Jarle Aaberg (nestleder) 115
Magnus Alexander Kjensdal Sande 8
Maren Kyllingstad 125
Line Alfarrustad 122
Morten Vollset 100
Helene Moen 52
Arnt Olaf Olsen 48
Beathe ThraneNielsen 100
Sum (beløp i hele 1 000 kr) 942
* av naturalytelser utgjør kr 60 000 fast bilgodtgjørelse
Lønnsoppgjøret for 2022, ble forsinket på grunn av mekling, er effektuert i januar 2023 og fremkommer ikke
på lønnsoppgavene for 2022. Konsernsjef mottok i dette lønnsoppgjøret oppgjør både for 2021 og 2022. Hans
nåværende lønn er 2 409 462,-.
Beløp i hele 1 000 kr 2022 2021
Årets pensjonskostnad
Årets pensjonsopptjening 1 043 1 190
Administrasjonskostnader 398 862
Arbeidsgiveravgift 1 048 98
Tilskudd fra ansatte -123 -143
Pensjonskostnad 2 366 2 007
Rentekostnad 4 172 3 685
Forventet avkastning på pensjonsmidler -4 610 -4 007
Forvaltningskostnader 262 382
Arbeidsgiveravgift -25 8
Netto finanskostnad -202 68
Sum årets pensjonskostnad 2 164 2 075
Årets tilskudd innskuddsordning/kompensasjon 2 881 2 488
Total pensjonskostnad 5 045 4 563
Pensjonsforpliktelse 31.12.22 31.12.21
Brutto pensjonsforpliktelse 207 564 223 594
Pensjonsmidler -223 809 -256 854
Netto pensjonsforpliktelse 31.12 -16 245 -33 260
Netto pensjonsforpliktelse 01.01 -33 260 -18 975
Årets pensjonskostnad 2 164 2 075
Innbetalt premie/tilskudd (inkl. arbeidsgiveravgift) -8 279 -863
Estimatavvik 23 130 -15 497
Netto pensjonsforpliktelse 31.12 -16 245 -33 260
Antall aktive 5 6
Antall pensjonister/oppsatte rettigheter 439 447
Økonomiske forutsetninger 2022 2021
Diskonteringsrente 3,00 % 1,90 %
Avkastning pensjonsmidler 3,00 % 1,90 %
Forventet lønnsregulering 3,50 % 2,75 %
Forventet framtidig regulering av pensjon 2,60 % 1,74 %
Forventet Gregulering 3,25 % 2,50 %
Akershus Energi – Årsrapport 2022
95Årsregnskap: Akershus Energi AS
er i henhold til tariffavtaler, og gir de ansatte anledning til å gå av med pensjon fra og
med fylte 62 år. Den offentlige AFP-ordningen er en usikret ordning, som finansieres
over drift. Den private AFP-ordning, som er en kollektiv pensjonsordning finansiert av
arbeidsgiver- organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Regnskapsmessig
er ordningen å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Da det ikke er mulig å
identi fisere det enkeltes foretaks andel av ordningens underliggende økonomiske stilling
og resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, må ordningen regnskapsføres som en
innskuddsordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanse-
ført. Premier til ordningen kostnadsføres når de påløper.
For de ansatte som fortsatt er en del av pensjonsordningen i Viken pensjonskasse er
disse omfattet av overføringsavtalen for offentlige pensjonsordninger. Denne gir de
ansatte rett til å videreføre opptjente rettigheter ved overgang til annen virksomhet som
faller inn under overføringsavtalen. Ansatte som slutter og går over i annen virksomhet
som faller utenfor overføringsavtalen, får med seg opptjente rettigheter i form av
oppsatt rett.
Regnskapsførte pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for både den sikrede
tjeneste- pensjonsordningen gjennom Viken pensjonskasse og den usikrede AFP-
ordningen, er basert på beregninger foretatt av uavhengig aktuar. I aktuarberegning av
selskapets pensjonsforpliktelser er markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) benyttet som diskonteringsrente da denne renten etter selskapets vurdering gir et
best mulig estimat på selskapets balanseførte pensjonsforpliktelse.
Årets pensjonskostnad (inklusive finansposter) er klassifisert som lønn og personal-
kostnader under driftsresultat.
I aktuarberegningene er det innarbeidet oppdaterte levetidstabeller (K2013).
Årets tilskudd til innskuddsordningen utgjør TNOK 2 657 samt kostnad knyttet til
av setning kompensasjonsordning utgjør TNOK 224, og er ført som pensjonskostnad.
Note 6 Andre driftskostnader
Note 7 Finansposter
Beløp i hele 1 000 kr 2022 2021
Eiendomsskatt 75 75
Drift og vedlikehold 3 247 6 226
Honorarer, fremmede tjenester 19 015 9 313
Forsikring 460 414
Kontorhold, lokaler 3 686 2 008
Reise, diett, bilgodtgjørelse 167 76
IKT-kostnader 5 370 3 673
Andre driftskostnader 8 330 2 456
Konserninterne tjenester 987 909
Sum andre driftskostnader 41 336 25 150
Honorar til revisor (beløp i 1 000 kr) 2022 2021
Revisjon
1)
590 496
1)
I sin helhet lovbestemt revisjon som skal godkjennes av generalforsamlingen.
Beløp er eksklusiv merverdiavgift.
Beløp i hele 1 000 kr 2022 2021
Finansinntekter
Renteinntekter bankinnskudd 12 213 781
Andre renteinntekter 26 875 5 111
Renteinntekter konsernselskap 7 352 3 065
Konsernbidrag/utbytte 110 969 84 327
Andre finansinntekter 33 414 10
Sum finansinntekter 190 823 93 294
Finanskostnader
Rentekostnader innlån 46 998 49 646
Rentekostnader konsernselskap 27 390 1 449
Andre rentekostnader 461 -
Tap finansplasseringer - 4
Amortisering lånekostnader 404 529
Andre finanskostnader 2 119 2 228
Sum finanskostnader 77 372 53 856
Netto finansposter 113 451 39 438
Note 8 Skatt
Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i midlertidige forskjeller mellom regnskaps-
messige og skattemessige balanseverdier og fremførbart underskudd. Ved beregningen
av utsatt skatt på alminnelig inntekt benyttes gjeldende nominell skattesats. Ved
beregning av utsatt skatt på midlertidige forskjeller pr. 31.12.2021 er det benyttet vedtatte
skattesatser, med 22 % for alminnelig inntekt. Utsatt skattefordel og utsatt skatte-
forpliktelse nettoføres i balansen i den grad det foreligger anledning til det.
Beløp i hele 1 000 kr
Midlertidige forskjeller 31.12.22 31.12.21
Varige driftsmidler -4 221 -4 412
Finansielle kontrakter 58 092 23 089
Amortisering lånekostnader 1 559 2 076
Pensjonsforpliktelser 16 245 33 260
Avsetninger GRS -4 013 -5 853
Gevinst og tapskonto 6 945 2 018
Korreksjon egenkapitalføring pensjon -240 -206
Sum midlertidige forskjeller 74 367 49 972
Grunnlag utsatt skatt/skattefordel 74 367 49 972
Utsatt skattefordel alminnelig inntekt 16 361 10 994
Beregning betalbar skatt 2022 2021
Årets resultat før skatt 65 628 6 336
Permanente forskjeller -45 773 1 452
Endring midlertidige forskjeller -24 395 -55 720
Poster ført over utvidet resultat 11 874 50 408
Konsernbidrag -7 334 -2 476
Grunnlag betalbar skatt - -
Beregnet betalbar skatt alminnelig inntekt - -
Årets skattekostnad
Endring utsatt skatt 5 367 12 258
Utsatt skatt på estimatavvik pensjon over utvidet resultat -2 612 -11 090
For mye/lite beregnet skatt forrige år 1 613 545
Årets skattekostnad 4 368 1 713
Avstemming
Beregnet skatt på årets resultat 4 149 1 394
Beregnet skatt på permanente forskjeller 220 319
Beregnet skattekostnad 4 368 1 713
Akershus Energi – Årsrapport 2022
96Årsregnskap: Akershus Energi AS
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Note 9 Varige driftsmidler
Note 10 Datterselskap
Beløp i hele 1 000 kr
Maskiner/
inventar
Bygg
og anlegg
Tomter/grunn-
eiendommer Sum
Anskaffelseskost 31.12.21 11 535 33 058 1 625 46 218
Avgang 2022 -1 587 -4 471 -540 -6 598
Tilgang 2022 8 077 18 325 - 26 402
Anskaffelseskost 31.12.22 18 026 47 291 1 085 66 403
Akkumulert avskrevet 31.12.21 11 302 18 020 - 29 322
Avgang 2022 -1 586 -1 237 - -2 823
Av og nedskrivninger 2022 1 518 3 932 - 5 451
Akkumulert avskrevet 31.12.22 11 235 20 715 - 31 949
Bokført verdi 31.12.22 6 791 26 576 1 085 34 454
Avskrivingstid 3-8 år 5-48 år - -
Avskrivingsplan Lineær Lineær - -
Selskap
Forretn.
kontor Eierandel
Stemme
andel
Akershus Energi Vannkraft AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Infrastruktur AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Vind AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Sol AS Lillestrøm 100% 100%
Akershus Energi Varme AS Lillestrøm 66,67% 66,67%
Beløp i hele 1 000 kr
Egenkapital
31.12.22
Resultat
2022
Balanseført
verdi
Akershus Energi Vannkraft AS 2 589 310 64 932 1 750 023
Akershus Energi Infrastruktur AS 363 164 21 642 300 030
Akershus Energi Vind AS 34 636 -4 102 24 443
Akershus Energi Sol AS 210 612 -57 077 66 770
Akershus Energi Varme AS 437 431 36 768 439 579
Sum aksjer i datterselskap 2 580 845
Note 11 Tilknyttede selskap
Note 12 Finansielle anleggsmidler
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
Andre finansielle anleggsmidler 31 783 45 090
Finansielle anleggsmidler 31 783 45 090
Andre finansielle anleggsmidler 31.12.22 inkluderer kapitalinnskudd i Viken pensjon-
skasse med TNOK 12 451.
Note 13 Andre kortsiktige fordringer
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
Kortsiktig fordring konsernselskap 573 389 620 678
Tilgode merverdiavgift 1 379 584
Forskuddsbetalte kostnader 3 161 1 345
Andre kortsiktige fordringer 86 69
Sum andre kortsiktige fordringer 578 015 622 676
Akershus Energi – Årsrapport 2022
97Årsregnskap: Akershus Energi AS
OS-IX Eiendom Holding AS er solgt i 2022. Gevinst ved salg er bokført under finans-
inntekter med TNOK 33 364.
Note 14 Kortsiktige plasseringer
Note 15: Betalingsmidler
Selskapets samlede bankinnskudd pr 31.12.22 er TNOK 1 785 727. Av dette er TNOK 1 938
bundet på konto for skattetrekksmidler.
Det er etablert en konsernkontoordning for Akershus Energi konsernet, og saldo på
bankkonti som inngår i denne konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd i
morselskapet Akershus Energi AS.
Gjennomsnittlig lånerente i 2022 er 2,39 % (2,17 % i 2021).
Obligasjonslån på 400 mil.kr fra 2013 og 500 mill.kr fra 2020 er tatt opp til fast rente.
Det er knyttet covenants til obligasjonslån på tilsammen 1 400 mill. kr. I tillegg er
det knyttet covernants til lån på 355,7 mill. kr i NIB. I henhold til covenants skal ikke
Akershus Energi stille eller opprettholde pant eller annen form for sikkerhet i noen av
sine nåværende eller fremtidige eiendeler eller øvrige aktiva. Det er forutsatt at rente-
bærende gjeld i datterselskap og pantsettelser ikke skal utgjøre mer enn 10 eller 20 %
av konsernets samlede eiendeler. Lånene har også tilknyttet betingelser om at bokført
egenkapital (konsern) skal være minimum 30 % av totalkapitalen pr 31.12.
Beløp i hele 1 000 kr Ansk.kost Bokført verdi
Rentefond 1 605 000 1 636 160
Sum 1 605 000 1 636 160
Note 16 Lån
Annen Langsiktig gjeld
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
Obligasjonslån 1 400 000 1 400 000
Nordiska Investeringsbanken 355 714 564 286
Amortisering lånekostnader -1 559 -2 076
1.års avdrag -508 571 -208 571
Sum langsiktig gjeld 1 245 584 1 753 638
Kortsiktig lån
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
1.års avdrag 508 571 208 571
Sum lån 508 571 208 571
Avdragsprofil
2023 2024 2025 2026 2027 Deretter Sum
508 571 108 571 108 571 8 571 508 571 512 859 1 755 714
Akershus Energi – Årsrapport 2022
98Årsregnskap: Akershus Energi AS
Akershus Energi – Årsrapport 2022
Note 17 Derivater
Eiendeler
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
Finansielle rentekontrakter - langsiktig 43 698 19 498
Finansielle rentekontrakter - kortsiktig 14 395 3 817
Sum 58 093 23 315
Gjeld
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
Finansielle rentekontrakter - kortsiktig - 226
Urealisert verdiendring finansielle kontrakter 0 226
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
Endring verdi rentekontrakter 35 003 34 912
Endring sikringsreserve 35 003 34 912
Beløp i hele 1 000 kr 31.12.22 31.12.21
Avsetning lønn og feriepenger 4 501 3 330
Påløpte renter 6 563 5 872
Kortsiktig gjeld konsernselskap 3 330 530 1 448 555
Avsatt utbytte 200 000 300 000
Periodiserte kostnader 3 010 892
Sum annen kortsiktig gjeld 3 544 604 1 758 649
Note 19 Nærstående parter
Selskapets nærstående parter er vurdert å være:
Konsernselskap:
- Akershus Energi Varme AS (66,67%)
- Akershus Energi Infrastruktur AS (100%)
- Akershus Energi Vind AS (100%)
- Akershus Energi Sol AS (100%)
- Energihuset Lillestrøm AS (51%)
- Akershus Energi Vannkraft AS (100%)
- Glomma Kraftproduksjon AS (100%)
- Halden Kraftproduksjon AS (100%)
- Skien Kraftproduksjon AS (100%)
- Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS (100%)
- Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS (100%)
Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap fremgår av tabell nedenfor.
Det vises til note 10 Datterselskap.
Viken pensjonkasse - lukket ordning
Selskapets etablerte tjenestepensjonsordning er i Viken pensjonskasse.
Selskapet innbetalte tilskudd og premier i 2022 utgjør TNOK 7 397. I tillegg har selskapet
pr. 31.12.22 et samlet kapitalinnskudd i pensjonskasssen på TNOK 12 451.
Det benyttes renteswapper for sikring av renten på langsiktig finansiering. Selskapet
benytter regnskapsmessig sikringsbokføring etter IFRS 9, og endring i virkelig verdi på
derivater inngått for økonomisk sikring av renter føres som endring sikringsreserve i
totalresultatet.
Note 18 Annen kortsiktig gjeld
Akershus Energi – Årsrapport 2022
99Årsregnskap: Akershus Energi AS
Beløp i hele 1 000 kr 2022 2021
Driftsinntekter 32 865 25 038
Driftskostnader 1 053 916
Finansinntekter 7 352 3 064
Finanskostnader 27 390 1 449
31.12.22 31.12.21
Kundefordringer 2 896 578
Andre kortsiktige fordringer 573 389 620 678
Sum eiendeler 576 285 621 256
Leverandørgjeld 58 48
Annen kortsiktig gjeld 3 323 196 1 446 078
Sum gjeld 3 323 254 1 446 126
Transaksjoner og mellomværende med andre konsernselskap:
Andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld til konsernselskap
omfatter i hovedsak fordring på avsatt konsernbidrag samt mellomværende
knyttet til etablert konsernkontoordning.
Av andre kortsiktige fordringer på TNOK 531 244 er TNOK 482 295 knyttet til etablert
konsernkontoordning.
Av annen kortsiktig gjeld på TNOK 3 634 604 er TNOK 3 321 437
knyttet til etablert konsernkontoordning.
Beløp i hele 1 000 kr
Drifts-
inntekter
Drifts-
kostnader
Finans-
inntekter
Finans-
kostnader
Datterselskap
Akershus Energi Varme AS 5 107 23 6 607 -
Akershus Energi Infrastruktur AS 85 - - 3 098
Akershus Energi Vind AS 1 846 - - -
Akershus Energi Sol AS 1 331 - 367 -
Energihuset Lillestrøm AS 307 - - -
Akershus Energi Vannkraft AS 11 455 72 287 6 559
Glomma Kraftproduksjon AS 7 163 959 - 8 580
Skien Kraftproduksjon AS 1 870 - - 1 763
Halden Kraftproduksjon AS 1 364 - - 242
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS 1 505 - 92 2 992
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS 831 - - 4 156
Sum 32 865 1 053 7 352 27 390
Beløp i hele 1 000 kr
Kunde-
fordringer
Andre
kortsiktige
fordringer
Konsern-
bidrag/
utbytte
Datterselskap
Akershus Energi Varme AS 1 274 26 776 26 726
Akershus Energi Vind AS 857 433 699 -
Akershus Energi Sol AS - 48 670 -
Energihuset Lillestrøm AS 68 - -
Akershus Energi Vannkraft AS - 64 219 64 198
Glomma Kraftproduksjon AS 548 12 -
Skien Kraftproduksjon AS 110 3 -
Halden Kraftproduksjon AS 39 10 -
Sum 2 896 482 465 90 924
Beløp i hele 1 000 kr
Leverandør-
gjeld
Annen
kortsiktig
gjeld
Konsern-
bidrag/
utbytte
Datterselskap:
Akershus Energi Varme AS - 520 -
Akershus Energi Infrastruktur AS - 266 315 -
Akershus Energi Vind AS - 120 5 017
Akershus Energi Sol AS - 132 2 317
Akershus Energi Vannkraft AS - 669 169 -
Glomma Kraftproduksjon AS 58 1 157 405 -
Skien Kraftproduksjon AS - 207 030 -
Halden Kraftproduksjon AS - 16 606 -
Lågen og Øvre Glomma Kraftproduksjon AS - 578 190 -
Øvre Hallingdal Kraftproduksjon AS - 427 709 -
Sum 58 3 323 196 7 334
Akershus Energi – Årsrapport 2022
100Årsregnskap: Akershus Energi AS
Note 20 Resultat pr. aksje Note 22 Leieforhold
Beløp i hele 1 000 kr 2022 2021
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonær 61 259 4 623
Veid gjennomsnitt antall aksjer 199 846 199 846
Resultat pr. aksje 0,3 0,0
Bruksretteiendel
Beløp i mill. kr 2022 2021
Balanse 01.01. 3 562 3941
Tilgang 13 855 379
Avskrivninger 1 933 758
Balanse 31.12. 15 484 3 562
Leieforpliktelse
Beløp i mill. kr 2022 2021
Kortsiktig 4 495 1 236
Langsiktig 11 228 2 533
Leieforpliktelse på balansen 31.12.* 15 723 3 769
*Klassifisert under "Andre avsetninger for forpliktelser" i balansen
Leieforpliktelse - forfallsanalyse forfall - udiskontert
Beløp i mill. kr 2022 2021
0 -1 år - 282
1 - 5 år 15 272 3 719
5 år og senere - -
Total udiskontert leieforpliktelse 31.12. 15 272 4 001
Beløp i resultatregnskapet
Beløp i mill. kr 2022 2021
Rente på leieforpliktelsen 460 33
Variabel leie ikke i måling av leieforpliktelse 210 465
Avskrivninger 1 933 758
Sum 2 603 1 256
Leieavtaler er innregnet etter IFRS 16, og endringer føres over resultatet som
reduserte driftskostnader og finans.
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet
selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer gjennom året.
Note 21 Andre avsetninger for forpliktelser
I 2019 ble det avsatt 14,5 millioner kroner i regnskapet for individuelle tidligpensjons-
avtaler.
Avsetningene i regnskapet reverseres mot utbetalinger de neste årene. Avsetningene i
regnskapet reverseres mot utbetalinger de neste årene.
Beløp i hele 1 000 kr
Leieavtaler Øvrig
Sum andre
avsetninger
for forpliktelser
Balanse 31.12.21 3 769 5 853 9 622
Endring 2022 11 954 -1 840 10 114
Balanse 31.12.22 15 723 4 013 19 736
Akershus Energi – Årsrapport 2022
101Årsregnskap: Akershus Energi AS
Akershus Energi – Årsrapport 2022
102Årsregnskap: Akershus Energi AS
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at:
Konsernregnskapet for Akershus Energi for 2022 er utarbeidet i samsvar med IFRS som
fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven samt at
årsregnskapet for morselskapet Akershus Energi AS for 2022 er avlagt i samsvar med
Forskrift om forenklet IFRS 2014 og at regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde
av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet
samt at årsberetningen for 2022 gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet
og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står ovenfor.
Lillestrøm, 27. april 2023
Eli Skrøvset (sign)
Styreleder
Rolf Jarle Aaberg (sign)
Nestleder
Morten Vollset (sign)
Styremedlem
Magnus Alexander Kjensdal Sande (sign)
Styremedlem
Maren Kylllingstad (sign)
Styremedlem
Arnt Olaf Olsen (sign)
Styremedlem
Helene Moen (sign)
Styremedlem
Eskil Lunde Jensen (sign)
Konsernsjef
Revisors beretning
Akershus Energi – Årsrapport 2022
103Revisors beretning
Statsautoriserte revisorer
Ernst & Young AS
Dronning Eufemias gate 6a, 0191 Oslo
Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo
Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA
Tlf: +47 24 00 24 00
www.ey.no
Medlemmer av Den norske
Revisorforening
A member firm of Ernst & Young Global Limited
UAVHENGIG REVISORS BERETNING
Til generalforsamlingen i Akershus Energi AS
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Akershus Energi AS som består av balanse per 31. desember 2022,
resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav og gir et rettvisende bilde av selskapets
finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av
EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjon
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i
relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants
(inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for
Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse
kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Akershus Energi ASs revisor sammenhengende i 13 år fra valget på generalforsamlingen i
2010 for regnskapsåret 2010.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår
beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den
bakgrunnen.
Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen
av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet
for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre
revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for
vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.
2
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Regnskapsføring av kraftanlegg
Grunnlag for det sentrale forholdet
Kraftanlegg er bokført med MNOK 2 254 og det
er i løpet av året balanseført tilganger for MNOK
13 og avskrevet med MNOK 64. Kraftanleggene
består av mange komponenter som opererer
sammen i et produksjonssystem. Dette medfører
en rekke kompliserte og skjønnsmessige
vurderinger i forhold til grensedragning mellom
kostnadsføring og balanseføring av
vedlikeholds- og påkostningsutgifter, og
vurdering av gjenværende brukstid for
fastsettelse av avskrivningsperiode. Som følge
av eiendelens størrelse og kompleksitet og
graden av skjønnsmessige vurderinger er dette
vurdert å være et sentralt forhold i revisjonen.
Våre revisjonshandlinger
Vi vurderte konsernets internkontroll knyttet til
investeringer i kraftanlegg og testet utvalgte
kontroller. Vi testet den regnskapsmessige
behandlingen av større oppgraderingsprosjekter
gjennom detaljkontroll av utvalgte transaksjoner.
Vi vurderte også ledelsens grunnlag for estimat
på gjenværende brukstid på de ulike
elementene som inngår i kraftanleggene basert
på forventet teknisk levetid med normalt
vedlikehold. Vurderingen av skjønnsmessige
forhold er supplert med analytiske
revisjonshandlinger knyttet til utvikling i
avskrivningskostnader i forhold til balanseført
verdi av de enkelte anleggsmidlene. Vi viser til
note 6 om anleggsmidler og note 2 om
regnskapsprinsipper.
Sikring av fremtidig salg av kraftproduksjon
Grunnlag for det sentrale forholdet
Akershus Energi AS produserer kraft som
omsettes i det norske kraftmarkedet.
Markedsprisen på kraft er volatil og er nominert i
euro. Selskapet avlaster deler av risikoen ved
bruk av finansielle derivater for kraftpris og euro.
Derivatene regnskapsføres til virkelig verdi i
konsernregnskapet. For de derivatene som
inngår i sikringsrelasjoner og hvor sikringen er
vurdert å være effektiv, regnskapsføres
verdiendringene som kontantstrømsikring mot
utvidet resultat inntil den sikrede transaksjonen
finner sted. Sikring av fremtidig salg av
kraftproduksjon ved bruk av kraftderivat og
valutaderivat er et sentralt forhold ved revisjonen
som følge av omfang av transaksjoner,
kompleksitet av regnskapsregler og den
potensielt betydelige resultateffekten på
konsernregnskapet ved verdiendringer i kraftpris
og valutakurs.
Våre revisjonshandlinger
Gjennom vår revisjon har vi kartlagt og vurdert
utformingen av konsernets interne kontroller
knyttet til handel og oppfølgning av finansielle
instrument, samt kriterier for sikringsbokføring.
Vi har vurdert konsernet sine
regnskapsprinsipper for kraft- og valutaderivater
ved å innhente dokumentasjon fra eksterne
parter over avsluttede og åpne posisjoner og
sammenstilt disse mot et utvalg resultatførte
transaksjoner og åpne posisjoner innregnet i
balansen. Videre har vi testet verdsettelse og
eksistens for et utvalg av konsernets kraft- og
valutaderivater mot beregninger fra eksterne
parter. Vi har også vurdert
sikringsdokumentasjon mot kravene i IFRS og vi
har testet et utvalg av sikringsrelasjonene og
selskapet sin beregning av sikringsineffektivitet.
Videre har vi vurdert presentasjon og
klassifisering av de finansielle instrumentene i
årsregnskapet og selskapet sine
noteopplysninger. Vi viser til note 12 om
derivater, note 3 om finansiell risikostyring og
note 2 om regnskapsprinsipper
3
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Øvrig informasjon
Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende
revisjonsberetningen. Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår
konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke
den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen
med det formål å vurdere om årsberetningen og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de
opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig
inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet
oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi
konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder
vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.
Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen og redegjørelsen om
samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i
henhold til gjeldende lovkrav.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og
opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn
for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller virksomheten,
eller ikke har noe annet realistisk alternativ.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som
inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at
en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon
kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med
rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av
årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det
skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære
samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern
kontroll.
4
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å
utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi
uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets evne til fortsatt drift.
Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i
revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for
revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den
interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Akershus Energi AS har vi utført et
attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten
med filnavn akershusenergias-2022-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse
med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk
rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5,
som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av
konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket.
Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Akershus Energi – Årsrapport 2022
104Revisors beretning
Akershus Energi – Årsrapport 2022
105Revisors beretning
5
Uavhengig revisors beretning - Akershus Energi AS 2022
A member firm of Ernst & Young Global Limited
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet,
som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende
sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for
å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om
årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av
iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid
omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i
menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 27. april 2023
E
RNST & YOUNG AS
Revisjonsberetningen er signert elektronisk
Finn Espen Sellæg
statsautorisert revisor
E-post: post@akershusenergi.no Tlf: +47 63 82 33 00 Besøksadresse: Brogata 7, 2000 Lillestrøm