Dette er Sparebanken Norge Dette er Sparebanken Norge side 4 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 5 Innhold Sparebanken Norge tilstreber en aktiv og fremtidsrettet satsing på miljø, både internt og eksternt. Derfor er denne rapporten kun laget i elektronisk versjon. Rapporten er tilgjengelig på www.sbnorge.no 1.1 Kontorsteder Agder Arendal Byremo Evje Farsund Flekkefjord Froland Grimstad Kristiansand Kvinesdal Lillesand Lyngdal Mandal Risør Søgne Tvedestrand Vennesla Vigeland Vågsbygd Øyslebø Åmli Åseral Rogaland Bryne Haugesund Nærbø Sand Sandnes Sauda Stavanger Tau Telemark Bø i Telemark Fyresdal Kragerø Kviteseid Porsgrunn Skien Treungen Vestfold Sandefjord Oslo Oslo Møre og Romsdal Ulsteinvik Volda Ålesund Vestland Bergen Bremnes Eikelandsosen Etne Fana Florø Fyllingsdalen Førde Hardanger Husnes Indre Arna Kinsarvik Kleppestø Knarvik Leirvik Lonevåg Måløy Nordfjordeid Norheimsund Odda Os Storebø Stryn Vestkanten Voss Øygarden Åsane 1. Sparebanken Norge 1.1 Kontorsteder ................................................ 4 1.2 Overordnet strategi og verdiforslag . .......... 6 1.3 Slik leverte vi til kunder, eiere, samfunn og ansatte . .................................... 7 1.4 Skapt av og for folket .................................. 8 2. Oppsummering og høydepunkter 2.1 Konsernsjefen har ordet .............................. 13 2.2 Høydepunkter fra 2025 ............................... 14 2.3 Fremtidsutsikter ........................................... 18 3. Vår strategiske agenda 3.1 Innledning .................................................... 21 3.2 Vår kjerne . ................................................... 21 3.3 Konsernstrategi 2025-2028 . ...................... 22 3.4 Kultur som konkurransefortrinn .................. 24 3.5 Best på adferdsendring ............................... 24 3.6 Ambisjonene for Sparebanken Norge ......... 26 4. Bærekraft 4.1 Generelle opplysninger (ESRS 2) ................ 29 4.2 Miljøinformasjon .......................................... 80 EU-taksonomi .................................................... 114 4.3 Sosiale forhold ............................................. 152 4.4 Styringsmessige forhold ............................. 193 5. Resultater 5.1 Solid utlåns- og innskuddsvekst og god egenkapitalavkastning ................................ 236 5.2 Et sterkt år i personmarkedet ...................... 238 5.3 Bedriftsmarkedsdivisjonen tar markedsandeler...................................... 240 5.4 Sterk vekst i Bulder og Norges mest fornøyde personkunder . ............................. 242 5.5 Datterselskaper og tilknyttede selskaper...................................................... 244 6. Risiko og kapitalstyring 6.1 Lav kredittrisiko .......................................... 249 6.2 God tilgang på finansiering og moderat likviditetsrisiko ............................................ 250 6.3 Lav markedsrisiko ....................................... 251 6.4 Rating ........................................................... 251 6.5 Helhetlig styring av operasjonell risiko og compliance ................................................. 252 6.6 Kapitalisering .............................................. 253 7. Eierstyring og selskapsledelse 7.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse ........................................... 255 7.2 Styret............................................................ 264 7.3 Konsernledelsen .......................................... 267 7.4 Organisasjonskart ........................................ 270 7.5 Utdypende fakta om organisasjon og HR ........................................................... 271 Styrets godkjenning av årsberetning for regnskapsåret 2025........................................... 273 8. Regnskap og noter Resultatregnskap ............................................... 276 Utvidet resultatregnskap .................................. 277 Balanse............................................................... 278 Kontantstrømoppstilling ..................................... 280 Endringer i egenkapital ...................................... 281 Noter .................................................................. 283 9. Bekreftelser 9.1 Erklæring fra styret og daglig leder i henhold til verdipapirhandelloven § 5-5 ... 379 9.2 Revisjonsberetning ..................................... 380 9.3 Uavhengig attestasjonsuttalelse ................. 387 10. Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger .............................. 392 11. Sjekkliste årsberetning ............................... 398

Dette er Sparebanken Norge Dette er Sparebanken Norge side 6 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 7 1.2 Overordnet strategi og verdiforslag Norges beste sparebank 1.3 Slik leverte vi til kunder, eiere, samfunn og ansatte ALLE FINANSIELLE MÅL ER NÅDD I 2025 (PROFORMA) Målsetting Egenkapitalavkastning etter skatt Justert for fusjonseffekter («ROTE») > 13,0 % > 15,0 % Om lag 50 % 15,9 % <30 % Utbyttegrad Ren kjernekapitaldekning Kostnadsprosent (ekskl. fusjonskostnader) Resultat 15,5 % 16,9 % 73,0 % 17,5 % 29,6 % FOR EIERNE: Blant de beste sparebankene på bankdrift og egenkapital- avkastning FOR KUNDENE: Kundeopple- velser og kun- detilfredshet i Norgestoppen FOR ANSATTE: Blant de mest at- traktive kompe- tansemiljøene i norsk finans- bransje FOR SAMFUNNET: En samfunns- bygger Norge ville vært fattigere uten Foto: Getty Images Foto: Getty Images

Dette er Sparebanken Norge Dette er Sparebanken Norge side 8 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 9 1.4 Skapt av og for folket Sparebankmodellen er over 200 år gammel – og lever i beste velgående. Da forløperen til Sparebanken Vest ble stiftet i 1823 og forløperen til Sparebanken Sør ble stiftet året etter, var det i en tid der fattigdomsproblemet var stort, og opprettelsen av banker for de fattige var nødvendig for å få orden på den enkeltes og landets økonomi. Banken skulle tjene penger på virksomheten, men overskuddet skulle ikke være for stort og deler av det ble tilbakeført til samfunnet som gaver til allmennyttige formål. Slik er det fortsatt. Sparebanken Norge er skapt av og for folket, og det langsiktige målet er å styrke framtidig verdiskaping i regionene vi er en del av. Verdiene banken skaper gjennom rådgivning, tilgang til trygg sparing og tilbud om finansiering, kommer både innbyggere, næringsliv, fellesskapet og samfunnet til gode på ulike måter. Sparebanken Norge er en egenkapitalbevisbank, som betyr at banken har to kapitalklasser og eiergrupper. Sparebanken Norge er 59,0 prosent eid av samfunnet og 41,0 prosent eid av egen- kapitalbeviseierne. Gjennom utstedelse av egen- kapitalbevis har banken tidligere hentet kapital for videre vekst og utvikling. UTBYTTEPOLITIKK Sparebanken Norge har som mål å oppnå resultater som gir konkurransedyktig avkastning på bankens egenkapital. Årsoverskudd etter skatt fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i forhold til deres relative andel av bankens egen- kapital (eierbrøken). Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond, mens samfunnskapitalens andel av overskuddet fordeles mellom samfunnsutbytte (gaver til allmennyttige formål og kundeutbytte) og bankens grunnfond. Hensyntatt bankens soliditet, strategi og utvikling, er målet at om lag 50 prosent av årets overskudd benyttes til utbyttemidler. Ved fastsettelse av utbytte blir det tatt hensyn til potensiale for verdi- skapende utvikling og vekst for bankens eiere, forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Bankens utbyttepolitikk vil være grunnlaget for de vedtak som styret foreslår at generalforsamlingen vedtar. For regnskapsåret 2025 har styret foreslått 12,0 kroner pr. egenkapitalbevis i utbytte til egenkapital- beviseierne, noe som tilsvarer 2 079 millioner kroner. I tillegg er det foreslått et kundeutbytte på 1 470 millioner kroner og 1 528 millioner kroner i gavemidler. SAMFUNNSUTBYTTE Gaver til allmennyttige formål Fordi samfunnet eier 59 prosent av Sparebanken Norge, går deler av overskuddet tilbake til by og bygd på Vestlandet og Sørlandet. Gjennom gaver til allmennyttige formål skal banken sikre at disse regionene er attraktive å bo og arbeide i, også i fremtiden. Banken skal være en lokal støttespiller for regionale initiativ som styrker lokalsamfunnene, og gi kunder ny kunnskap og økonomisk støtte for å klare omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. I sum har frivillige lag og organisasjoner, idretts- klubber, festivaler og ulike kunnskapsklynger de siste 10 år fått tildelt om lag 4,3 milliarder kroner i gaver til allmennyttige formål. Om vi også tar med gavetildelingene fra tidligere Sparebanken Sør blir beløpet 5,4 milliarder kroner. Banken er også en synlig og kraftfull aktør i arbeidet for å skape arbeidsplassene som de neste generasjonene skal leve av. Sparebanken Norge har opprettet stiftelsene Agenda Vestlandet og Sør-fondet som blant annet øremerker midler til satsinger innen bærekraft og grønn omstilling. Banken skal inspirere og bidra til at industrien, klynger og utdanningsinstitusjonene lykkes med å realisere regionens potensiale spesielt innenfor bærekraft. Stiftelsene Agenda Vestlandet og Sør- fondet er dedikert til dette arbeidet. Kundeutbytte På lik linje med gaver til allmennyttige formål er kundeutbytte en viktig del av vår modell som sparebank, hvor regionens kunder og lokalsamfunn får sin andel av resultatet. Kundeutbytte er sterkt forankret i grunnverdiene til sparebankene. Når man er kunde i Sparebanken Norge, eier man på en måte en del av banken. Derfor kan banken dele av overskuddet med kundene. Det er viktig for banken at kundene får ta del i bankens verdiskaping, og naturlig at store deler av overskuddet som banken skaper sammen med kundene, skal komme kundene til gode. Siden Sparebanken Norge begynte å betale ut kundeutbytte for seks år siden, har banken betalt ut ca. 5,1 milliarder kroner til sammen i kundeutbytte. Om vi også tar med gavetildelingene fra tidligere Sparebanken Sør blir beløpet 6,1 milliarder kroner. EGENKAPITALBEVISET Figurene viser kursutvikling, prising og omsetning på Sparebanken Norges egenkapitalbevis (ticker: SBNOR). Egenkapitalbeviset skiftet i 2025 ticker fra SVEG til SBNOR i forbindelse med sammenslåingen med Sparebanken Sør og dannelsen av Sparebanken Norge. Ytterligere informasjon kan finnes på www.spv.no/om-oss/investor-relations Ved utgangen av 2025 var Sparebanken Norge den største egenkapitalbevisbanken målt etter forvaltningskapital på egen balanse. Forvaltnings- kapitalen til banken var på 582 milliarder kroner. Samlet markedsverdi av egenkapitalbevisene var om lag 34,3 milliarder kroner. Totalavkastningen for SBNOR-egenkapitalbeviset i 2025, inkludert reinvestering av utbytter, var 48,4 prosent mot 18,4 prosent for hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) og 35,1 prosent for egenkapital- bevisindeksen (OSEEX). Ved utgangen av året ble Sparebanken Norges egenkapitalbevis handlet til børskurs 198,06 kroner, noe som tilsvarer 1,70 ganger bokført egenkapital. Siden 2019 har norske sparebanker (representert ved egenkapitalbevisindeksen (OSEEX)), blitt repriset av markedet, og hatt en børsavkastning som betydelig overstiger avkastningen til hovedindeksen. Som illustrert under, har en investering i egenkapitalbeviset til Sparebanken Norge gitt enda høyere avkastning enn egen- kapitalbevisindeksen. Kursutvikling før 2. mai 2025 gjelder for Sparebanken Vest (SVEG). 2019 2020 2021 2022 2024 2023 2025 SBNOR OSEBX OSEEX 0 100 200 300 400 500 600 Figur 1.4.1. Kursutvikling SBNOR siste seks år

Kapittel SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 11 Dette er Sparebanken Norge side 10 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 Figur 1.4.2. Utvikling i markedspris på egenkapitalbeviset mot resultat pr. egenkapitalbevis (pris/inntjening) 0 2 4 6 8 10 12 14 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Figur 1.4.3. Utvikling i markedspris på egenkapital- beviset mot bokførte verdier (pris/bok) 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2020 2021 2022 2023 2024 2025 I november 2019 gjennomførte Sparebanken Vest en konvertering av om lag 2,4 milliarder kroner av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Formålet var å gjøre egenkapitalbeviset i Sparebanken Vest enda mer attraktivt for dagens eiere og øke interessen blant investorer som ikke er eiere i banken. Sparebanken Sør gjennomførte en tilsvarende konvertering i november 2023, beløpende til om lag 2,9 milliarder kroner. Som figuren viser, har denne konverteringen økt omsetningsvolumet i egenkapitalbeviset. Det månedlige gjennomsnittlige handelsvolumet i egenkapitalbeviset har mer enn doblet seg sammenlignet med de tre årene før konverteringen. Etter konverteringen har også kursutviklingen på egenkapitalbeviset samlet sett vært god. Figur 1.4.4. Månedlig handelsvolum i egenkapitalbeviset SBNOR og kursutvikling 20 største eiere av egenkapitalbevis Månedlig handelsvolum – SBNOR SBNOR-kurs 0 1000000 2000000 3000000 4000000 5000000 6000000 7000000 8000000 0 50 100 150 200 250 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Ved utgangen av 2025 var konsernets samlede kapital innbetalt i egenkapitalbevis 4 332 millioner kroner fordelt på 173 287 437 egenkapitalbevis pålydende 25 kroner. Sparebankstiftelsen Sparebank Norge er bankens største eier, og har en eierandel på 10,0 prosent etterfulgt av Skandi- naviska Enskilda Banken (nominee) med en eierandel på 7,3 prosent og Sparebankstiftinga Hardanger med 6,9 prosent. Omtrent 73 prosent av egenkapitalbevisene er eid av investorer basert i Norge. Blant utenlandske investorer er det investorer i Irland, USA og på Kypros som står for de største eierandelene. Antall EKB Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge 17 333 857 Skandinaviska Enskilda Banken AB 12 688 297 Sparebankstiftinga Hardanger 11 954 394 Geveran Trading Company Ltd 7 752 141 Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 5 830 153 Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis 5 002 644 Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge, Vest 4 642 482 Sparebankstiftelsen Oslofjord 3 670 937 Sparebankstiftelsen Sauda 3 346 264 Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 093 232 State Street Bank and Trust Company 2 887 525 Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 2 797 221 Spesialfondet Borea Utbytte 2 606 139 Sparebankstiftinga Etne 2 514 296 Meteva AS 2 448 386 J.P. Morgan SE 2 238 530 JPMorgan Chase Bank, N.A., London 2 058 219 Pershing LLC 2 029 143 Blomestø AS 2 000 000 Verdipapirfondet Odin Norge 1 834 219 Sum 98 728 079 Øvrige 74 559 358 Total 173 287 437 Ytterligere informasjon finnes på www.spv.no/om-oss/investor-relations Foto: Getty Images

Oppsummering og høydepunkter SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 13 Kapittel side 12 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 2025 HAR VÆRT ET HISTORISK ÅR: 2. mai ble Sparebanken Sør og Sparebanken Vest offisielt og juridisk fusjonert. Sammen har vi dannet Sparebanken Norge – landets største sparebank og Norges tredje største bank. Sammenslåingen markerer starten på et nytt kapittel, der vi bygger videre på over 200 års tradisjon for økonomisk trygghet, lokal tilstedeværelse og samfunnsengasjement. Med hovedkontorer i Bergen og Kristiansand, og 68 lokale kontorer fra Sandefjord til Ålesund, har vi styrket vår posisjon som en landsdekkende bank. Vår ambisjon er å være til stede i de største norske byene, og Oslo-satsingen er allerede i gang. Fusjonen gir oss økt kapasitet, solid bankdrift og en sterk merkevare – samtidig som vi beholder det lokale engasjementet og nærheten til kundene. Gjennom året har vi levert solide resultater. Vår digitale satsing, spesielt gjennom Bulder, har gitt oss en ledende posisjon innen effektive banktjenester og kundeopplevelser. Fusjonen har også realisert betydelige kapitalsynergier og kostnadsbesparelser. STERKE RESULTATER KOMMER KUNDENE OG LOKALSAMFUNNENE TIL GODE Vi fortsetter å dele overskuddet med samfunnet, og støtter prosjekter som fremmer inkludering, bære- kraftig vekst og gode lokalmiljøer. Alle lokalkontorer består, og kundene beholder sine rådgivere og banktjenester – nå under navnet Sparebanken Norge. Gjennom våre resultater har vi også delt et kunde- utbytte på over 1 355 millioner kroner i 2025 fra tidligere Sparebanken Sør, Sparebanken Vest og Oslofjord Sparebank. Det kommer godt med i et år som har vært et krevende år for mange, med fortsatt høye renter, inflasjon og økonomisk usikkerhet. Selv om den juridiske fusjonen er gjennomført, gjenstår arbeidet med å integrere tekniske løsninger og interne prosesser. En sterk kultur og engasjerte medarbeidere vil være avgjørende for vår suksess fremover. Derfor er lederutvikling og kulturbygging blant våre høyeste prioriteringer. Sparebanken Norge vil bygge videre på verdiene og styrkene som har gjort oss til en suksesshistorie i Vest og Sør. Vår visjon er å være Norges beste sparebank, med de mest attraktive arbeidsplassene innen finans, og levere banktjenester i norgestoppen. Jeg vil takke alle våre kunder, samarbeidspartnere og ansatte. Det er deres tillit og innsats som gjør det mulig for oss å vokse og utvikle oss i takt med tiden. Vi går fremtiden i møte med store ambisjoner og en urokkelig tro på hva vi kan oppnå sammen. Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef Foto: Eivind Senneset 2.1 Konsernsjefen har ordet 2. Oppsummering og høydepunkter Foto: Helge Sodvin

Oppsummering og høydepunkter Oppsummering og høydepunkter side 14 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 15 2.2 Høydepunkter fra 2025 JANUAR, FEBRUAR, MARS Meget gode resultater både i Vest og Sør 2024 ble et godt år for bankene som nå utgjør Sparebanken Norge. Tidligere Sparebanken Sør leverte et resultat før skatt på 2 457 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 12,1 prosent. Tidligere Sparebanken Vest rapporterte samtidig et resultat før skatt på 5 641 millioner kroner, med en svært sterk egenkapitalavkastning på 20,1 prosent og en kostnadsprosent på 24,8. Mer enn 1,3 milliarder kroner tilbake til kunder For 2024 ble det vedtatt 927 millioner kroner i kundeutbytte fra tidligere Sparebanken Vest, 416 millioner kroner fra tidligere Sparebanken Sør og 12 millioner kroner fra tidligere Oslofjord Sparebank. Samlet innebærer dette at kundene fikk 1 355 millioner kroner tilbake for året. Gavemiddelpottene var på henholdsvis 434 millioner kroner i Vest og 348 millioner kroner i Sør. Vestlandskonferansen – ALARM I februar arrangerte vi Vestlandskonferansen under temaet «ALARM», med fokus på de store utfordringene som preger oss – og hvordan vi kan møte disse med konkrete løsninger. Konferansen samlet et bredt spekter av eksperter, beslutnings- takere og samfunnsaktører som delte sine perspektiver og løsninger. Annonserte at Eiendomsmegler Vest og Sørmegleren slår seg sammen Den 12. mars ble det offentliggjort at de to eierbankene, Sparebanken Sør og Sparebanken Vest, har tatt et strategisk valg om å slå sammen virksomheten i eiendomsmeglerforetakene og etablere Eiendomsmegler Norge. Lanserte logoen for Sparebanken Norge Som et viktig steg på veien mot å forme Sparebanken Norges identitet, lanserte vi den nye logoen til banken i starten av mars. Logoen ble utformet i samarbeid med byråene Kurppa Hosk og NOSLEEPTILLBROOKLYN, i tillegg til en sterk involvering fra ansatte. Finanstilsynet godkjente sammenslåingen I mars ga Finanstilsynet grønt lys for sammen- slåingen av Sparebanken Sør og Sparebanken Vest. Med godkjenning fra både Konkurransetilsynet og senere Finanstilsynet, var bankene klare til å gjennomføre den juridiske fusjonen 2. mai. Betydelig donasjon til Fritt Ukraina og HMM Helsehjelp Ukraina Sparebanken Norge ga til sammen ti millioner til organisasjonene Fritt Ukraina og HMM Helsehjelp Ukraina, til støtte for deres arbeid i Ukraina. Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth uttalte at dette var en svært meningsfull donasjon, som skal gi støtte til de militære og sivile styrkene som kjemper mot invasjonen. APRIL, MAI, JUNI Tietoevry som langsiktig strategisk partner Sparebanken Norge inngikk en langsiktig og strategisk partneravtale med Tietoevry, som vant avtalen i konkurranse med danske SDC/ Netcompany Banking Services. Avtalen løper i fem år med en opsjon på ytterligere to pluss to år. Konsernledelsen for Sparebanken Norge på plass I starten av april presenterte vi den nye konsernledelsen for Sparebanken Norge, etter en omfattende prosess med eksterne rådgivere, intervjuer og vurderinger. Den nye ledelsen tiltrådte 2. mai og startet med det arbeidet med å sette strategisk retning for den fusjonerte banken. Solid bankdrift og sterk egenkapitalavkastning før fusjonen I første kvartal 2025 avsluttet Sparebanken Vest sitt siste kvartal før fusjonen med et resultat før skatt på 1 415 millioner kroner og en egenkapital- avkastning på 21,3 prosent. Samtidig leverte Sparebanken Sør et resultat før skatt på 545 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 12,8 prosent. Begge bankene viste solid drift, vekst i utlån og innskudd, samt godt resultatbidrag fra tilknyttede selskaper, og gikk dermed inn i fusjonen med sterk finansiell posisjon. Sparebanken Norge ble offisielt etablert 2. mai ble en historisk dag da Sparebanken Vest og Sparebanken Sør gikk sammen og formelt etablerte Sparebanken Norge – landets største sparebank. Fusjonen ble feiret i hele organisasjonen, og markerte starten på et nytt kapittel. Den nye banken startet med klare ambisjoner om videre vekst i både nye og etablerte markeder, en sterk satsing i Oslo, og et tydelig mål om å levere kundeopplevelser i norgestoppen. Sparebanken Norge inngikk fusjonsavtale med Oslofjord Sparebank Like etter at Sparebanken Norge offisielt ble etablert, ble det offentliggjort at Oslofjord Sparebank blir en del av banken. Fusjonen styrker tilstedeværelsen i Oslo-området. JULI, AUGUST, SEPTEMBER Sparebanken Norge etablerer kontor i Tromsø Som en del av Sparebanken Norges nasjonale vekstambisjoner, ble det i begynnelsen av august annonsert at banken åpner sitt første kontor i Nord-Norge. Etableringen i Tromsø markerer starten på et nytt og viktig markedsområde for banken.

Oppsummering og høydepunkter Oppsummering og høydepunkter side 16 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 17 Tidenes første kvartalspresentasjon for Sparebanken Norge I andre kvartal 2025 presenterte vi de første kvartalsresultatene for Sparebanken Norge. Resultatene viste at banken leverte et resultat før skatt på 2 137 millioner kroner, og en rapportert egenkapitalavkastning på 17,1 prosent. Banken hadde god utlåns- og innskuddsvekst, lav kostnadsprosent og en solid ren kjernekapital- dekning på 18,4 prosent. Styret vedtok samtidig nye og ambisiøse finansielle mål for banken fremover. Stor suksess for Barnas Superfestival 2025 Denne høsten gjennomførte Sparebanken Norge Barnas Superfestival i Sogndal, Sandnes og Bergen, som til sammen samlet over 13 000 barn og familier. Festivalen er en gratis og inkluderende møteplass, fylt med aktiviteter og underholdning. Nye lokaler for bankens hovedkontor i Kristiansand Sparebanken Norge åpnet nye, midlertidige lokaler for personmarked og dagligbank i Gyldenløves gate i Kristiansand. Om lag 40 rådgivere flyttet inn i de nye lokalene, som markerer bankens posisjon i sentrum mens hovedbygget pusses opp. Lynkurs for unge boligkjøpere I løpet av høsten arrangerte banken også lynkurs i boligkjøp, i Bergen, Stavanger, Ålesund og Kristiansand. Lynkursene samlet rundt 1 250 unge og potensielle førstegangskjøpere som fikk basis- kunnskap om emner som finansiering, egenkapital, dagens boligmarked og hva de skal se etter på visning. 25 millioner til ny entreprenørskole Agenda Vestlandet, stiftelsen fra Sparebanken Norge, gikk inn med 25 millioner kroner til en ny entreprenørskole ved Høgskulen på Vestlandet, med mål om å fremme innovasjon, gründerskap og nye arbeidsplasser. Første kull starter høsten 2027. Støtter like muligheter innen fotball I 2025 styrket Sparebanken Norge sitt engasjement for like muligheter i fotballen gjennom støtte til NFFs prosjekt Jenter i skuddet og en tilhørende holdningskampanje. I tillegg videreførte banken satsingen Jenter vil mer, og forberedte en utvidelse av ordningen til nye regioner fra 2026. OKTOBER, NOVEMBER, DESEMBER Samler ansatte på Kraftsenteret Sparebanken Norge besluttet å samle over 60 hovedkontoransatte fra Arendal på Kjøita i Kristiansand, sammen med de ansatte i Kristian- sand. Målet er å styrke bankens hovedkontor og kompetansemiljø på Sørlandet. Kraftsenteret skal fungere som hovedkontor frem til det totalrenoverte bygget ved Markens gate i Kristiansand står klart i 2029. Hovedsamarbeidspartner for VM i vektløfting I oktober var Sparebanken Norge stolt samarbeidspartner og sponsor for VM i vektløfting i Førde, der blant annet H.M. Kong Harald deltok for å se konkurransen. Arrangementet fremhevet sterke prestasjoner, inkludert favoritten Solfrid Koanda, og bidro til en folkefest som løftet både sporten og arrangørbyen. Feiret frivilligheten med Hjertebank-turné Årets Hjertebank-turné feiret frivilligheten og støttet lokale hjertesaker med totalt 5 millioner kroner til 50 prosjekter. Turnéen besøkte Kvinnherad, Nordhordland, Fana, Søre Sunnmøre og Kristiansand, med over 10 000 deltakere på gratis konserter med artister som Marcus & Martinus, Kjartan Lauritzen og Dagny. Sterkt tredje kvartal Sparebanken Norge leverte i tredje kvartal et resultat før skatt på 2 303 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 14,5 prosent. Utlåns- veksten var god både til person- og bedriftskunder, med særlig sterk utvikling i Bulder. Ren kjerne- kapitaldekning på 18,1 prosent ga banken god margin til krav og mål. Stor interesse for lynkurs om svindel Denne høsten arrangerte Sparebanken Norge et nytt lynkurs om svindel. Responsen var svært god, med ti arrangementer fra Søgne til Sogndal og til sammen over 1 700 deltakere. Gjennom korte og praktiske kurs fikk deltakerne konkrete verktøy for å kjenne igjen svindelforsøk og unngå å bli rammet. Arrangerte VOLUM for fjerde gang Det var stor interesse for årets VOLUM-konferanse i Grieghallen: 900 billetter ble revet bort på 11 minutter, og over 700 sto på ventelisten. For første gang ble konferansen strømmet direkte til vente- listen. VOLUM er en gratis konferanse for fagfolk innen teknologi, design, markedsføring og kreativitet, og i 2026 utvides konseptet til Kristiansand. Oslofjord Sparebank offisielt en del av Sparebanken Norge Den 1. desember ble den juridiske fusjonen mellom Oslofjord Sparebank og Sparebanken Norge fullført. Alle ansatte i Oslofjord ble med videre inn i Sparebanken Norge, og flytter inn på kontoret i Inkognitogata i Oslo som på nyåret er klart til å ta imot kunder. Den tekniske fusjonen vil skje i 2027. Høyest rangert blant sparebankene i EPSIs undersøkelse I EPSIs investerings- og sparingsundersøkelse ble Sparebanken Norge rangert som beste sparebank, på 6. plass totalt. Banken skårer høyt på lokal tilstedeværelse, autoriserte sparerådgivere på alle kontorer og tydelig kundekommunikasjon.

Oppsummering og høydepunkter Oppsummering og høydepunkter side 18 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 19 2.3 Fremtidsutsikter Slutten av 2025 har vært preget av internasjonal uro, samtidig som det er et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi med et tydelig unntak for eiendom, bygg og anlegg. Internasjonalt har kappløpet mellom USA og Kina fortsatt, samtaler om en fredsplan for Ukraina har pågått, og respons på USAs tollsatser mot EU har kommet. I første omgang har EU innført beskytt- elsestiltak for europeisk produksjon av ferro- legeringer. I denne prosessen ble Norge ansett som et tredjeland, og norsk ferrolegeringsindustri blir rammet av beskyttelsestiltakene. Dette skaper en uro med tanke på eventuelle ytterligere beskyttelsestiltak fra EU, som er Norges klart viktigste handelspartner. Norges Bank har som forventet holdt renten uendret på 4,0 prosent gjennom fjerde kvartal, etter to raske kutt i andre og tredje kvartal. Norges Bank og markedet har nå en sannsynlighetsovervekt for ett rentekutt i løpet av 2026. Husholdningene har fortsatt sin rekordhøye finansielle sparing gjennom 2024 og 2025. Den finansielle sparingen ligger nå på 12 måneders basis på det høyeste nivået vi noensinne har observert. Husholdningene har evne til å gjennomføre større realinvesteringer som nyboligkjøp og rehabilitering, men holdes fremdeles tilbake av lav tro på egen og landets økonomiske situasjon. Nyboligsalget er fremdeles på et svært lavt nivå, og bidrar til å bygge opp en økende ubalanse i boligmarkedet. Samtidig er boligprisveksten og volumet i bruktboligmarkedet solid. 12 måneders prisvekst var ved utgangen av fjerde kvartal 5,0 prosent på landsbasis, og betydelig høyere i bankens hovedmarkedsområder. Vi ser en todeling av landet, hvor kystfylkene fra Vestland til Telemark har boligprisvekst over landsgjennomsnittet, mens øvrige fylker har boligprisvekst under snittet. Særlig Rogaland og Vestland skiller seg ut med hhv. 13,7 og 9,5 prosent boligprisvekst siste 12 måneder. Sparebanken Norge har siden 2012 publisert Vestlandsindeksen. Den er fra 2025 utvidet til å bli landsdekkende, og har fått navnet Nærings- indeksen. Indeksen er basert på svar fra over 1 500 respondenter. Både resultat-indeksen (markeds- situasjonen siste tre måneder) og forventnings- indeksen (forventninger til markedssituasjonen neste seks måneder) viser sterke resultater og fremtidstro for næringslivet utenom eiendom, bygg og anlegg. Samtidig har resultater og forventninger falt noe fra tredje til fjerde kvartal 2025. SPAREBANKEN NORGE Styret i Sparebanken Norge er tilfreds med resultat, vekst og utvikling i 2025. Egenkapitalavkastningen er over mål og soliditeten er god. Styret har fastsatt mål for egenkapitalavkastning etter skatt til 13 prosent, samt et relativt mål om å være blant de tre beste sparebankene. Videre har styret vedtatt et mål for egenkapitalavkastning, justert for fusjonseffekter på 15 prosent, samt en relativ ambisjon om å være blant de to beste sparebankene på dette måltallet. Utover dette har styret fastsatt et mål for kostnads- prosent på konsernnivå ekskl. fusjonskostnader på under 30 prosent. Målsatt utdelingsgrad er om lag 50 prosent. Mål for ren kjernekapitaldekning ligger 1,0 prosentpoeng over summen av alle minste- og bufferkrav. Dette utgjør for tiden 15,9 prosent gitt gjeldende krav. Det er målsatt betydelige driftskostnads- og kapitalsynergier for Sparebanken Norge. Styret har fastsatt disse synergimålene til hhv. 425 millioner kroner og 3,4 milliarder kroner, og utover tidligere kommuniserte mål omfattes nå også sammen- slåingen med Oslofjord Sparebank av målene. I tillegg til å levere på bankens driftsmessige målsettinger, har banken en klar ambisjon om at synergiene realiseres i tråd med tidsplanen. Det er forventet at synergiuttaket på driftskostnader får full effekt fra og med slutten av 2027, mens kapitalsynergiene ventes fullt innfaset innen utgangen av 2028. Integrasjonskostnadene forventes påløpt i perioden frem til og med første halvår 2027, hvilket vil ha en dempende effekt på bankens samlede egenkapital- avkastning. Bankens ambisjon er å holde integrasjonskostnadene under 380 millioner kroner, og integrasjonskostnader knyttet til Oslofjord Sparebank er også omfattet av estimatet. Markedet vil bli sekundert på synergiuttak og integrasjons- kostnader ved presentasjon av delårstall fremover. Vekstambisjonene for 2026 er henholdsvis for person- og bedriftsmarked 6 og 8 prosent på utlån og 5 prosent for innskudd (i hvert marked), inkludert veksten fra nye markedsområder. Målet for konseptet Bulder er 86 milliarder kroner ultimo 2026. Målet for Brage Finans er i overkant av 12 prosent porteføljevekst i 2026. Sparebanken Norge skal være kapitaleffektiv, men samtidig tilstrekkelig kapitalisert til å kunne håndtere svingninger i rammebetingelser og portefølje. Utdelingene vil ta utgangspunkt i bankens utbyttepolicy og tilpasses bankens resultater, vekstambisjoner og regulatoriske krav. Sparebanken Norge vil på kort sikt beregne kapitalkrav knyttet til bankens utlånsportefølje dels etter IRB-metoden og dels etter standardmetoden. Fra 31. mars 2027 skal Sparebanken Norge oppfylle bufferkravet for systemviktige finans- foretak på 1 prosentpoeng. Bufferkravet medfører økt soliditetsmål for banken, som banken tar høyde for i sin kapitalplanlegging, herunder ved forslag til utbytte for regnskapsår 2025. Sparebankutvalget, som i fjor høst leverte sin utredning til regjeringen, ble opprettet for å utrede hvordan en kunne ivareta og styrke egenkapital- beviset og den norske sparebankmodellen. Utvalget har imidlertid foreslått en rekke lovforslag som representerer en trussel mot den unike sparebankmodellen og som kan utløse betydelige strukturendringer, svekket lokal forankring og økt bankkonsentrasjon. De foreslåtte endringene vil fjerne svært mange av sparebankenes særegenheter og i praksis legge til rette for en storstilt omdanning av sparebankene til aksjebanker. Forslagene inkluderer å fjerne mulig- heten for sparebanker til å utbetale kundeutbytte, gjøre det enklere å omdanne sparebanker til aksjebanker og endre fordelingen av tap mellom eierandelskapital og grunnfondskapital, samt svekke samfunnseierskapet gjennom utvanning ved emisjoner under pris/bok=1. Sparebanken Norge har, sammen med en rekke andre sparebanker, avgitt et eget høringssvar til utvalgets forslag. Etter bankens oppfatning bør utvalgets forslag i sin helhet legges bort, samtidig som norske myndigheter går i dialog med EU for å sikre egenkapitalbeviset sin kapitalmessige stilling, i tråd med innstillingen fra en samlet finansnæring. Styret presiserer at vurderinger og estimater knyttet til fremtidige forhold er beheftet med betydelig usikkerhet.

Vår strategiske agenda SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 21 Kapittel side 20 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 3.1 Innledning I tillegg til å ha gjennomført flere fusjoner i 2025, har Sparebanken Norge fått en oppdatert konsernstrategi som setter strategiske mål på lang, mellomlang og kort sikt for Sparebanken Norge. Vår visjon ligger fast – vi skal være Norges beste sparebank. Vårt oppdrag i neste etappe, er: • Å bygge Norges største og beste sparebank i en tid der sparebankkartet skal tegnes på nytt. • Gjennom sterke prestasjoner sikre at vi står støtt som en alliansefri bank der beslutninger og kompetanse bygges i egen bank. • Å bli konsolidatoren i norsk sparebanknæring gjennom å være vinnerlaget. 3.2 Vår kjerne Gjennom mer enn 200 år har Sparebanken Norge skapt verdier, generasjon etter generasjon. Banken skal videreutvikle virksomheten ved å holde fast ved det som er kjernen i forretningsmodellen, definert med fem punkter, og samtidig arbeide systematisk med å skape ny fremgang. 1. Vi er en sparebank. Vi er en samfunnsbygger som skaper verdier i spenningsfeltet mellom sterkt samfunnseierskap og kapitalmarkedets krav. 2. Vi har styrket norske lokalsamfunn i over 200 år. Vi skal bygge noe bestandig og vi vet at bare sterke prestasjoner i dag skaper strategiske muligheter i morgen. 3. Det betyr noe hvor vi kommer fra. Sammen bygger vi sparebanken for hele Norge steg for steg, region for region. 4. Vi er den raske som slår den trege. Evnen til å gjøre preik om til praksis er vår viktigste konkurransekraft. 5. Vi jager alltid hvordan bedre ser ut. Vi bygger vinnerlaget der hver enkelt eier sin egen utvikling. Foto: Getty Images 3. Vår strategiske agenda Foto: Helge Skodvin

Vår strategiske agenda Vår strategiske agenda side 22 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 23 3.3 Konsernstrategi 2025-2028 I konsernstrategien har vi satt oss mål om å være blant de beste sparebankene på egenkapitalavkastning, kombinert med kundeopplevelser og kundetilfredshet i Norgestoppen. Strategiske posisjoner som skal oppnås i denne strategiperioden, er: En attraktiv konsolidator i norsk sparebanksektor bygget på sterke sparebankverdier Sparebanksektoren er i stor endring og mulighetene det gir skal vi gripe. For å være en attraktiv konsolidator de neste ti årene må Sparebanken Norge ha et attraktivt verdiforslag for eiere, ansatte og kunder. Vi må samtidig profesjonalisere og standardisere integrasjons- prosesser for å sikre en kostnadseffektiv og sømløs integrasjon med fremtidige fusjonspartnere. Landsdekkende sterk merkevare og til stede i Norges største byer Banken skal de neste to årene sikre en kontorstruktur som står seg over tid og som viser vår lokale identitet, tilhørighet og kraft. Vi skal også øke synligheten og kjennskap til vår merkevare i Oslo, Tønsberg, Romsdalen og Tromsø gjennom nylig etablerte kontor. Sterk og lønnsom produktplattform som grunnlag for langsiktig allianseuavhengighet Vi har over tid bygget opp sterke produktselskaper som representerer en stor produktbredde for våre kunder. Vi skal fortsette å videreutvikle disse selskapene for å skape en sterk og synlig plattform for banker som ønsker å være utenfor allianser. Ledende på digitalt salg og effektive arbeidsprosesser Vi utvikler Norges mest moderne bankplattform og skal utnytte denne til å skape sterke kundeopplevelser, ta en ledende rolle på digitalt salg og bruke fortrinnene inn i nye og etablerte markedsområder. Vi skal kontinuerlig jakte mer effektive arbeidsprosesser og rett bruk av rådgiverkapasitet. Lav kompleksitet og Norges mest kostnadseffektive bank Vi skal være banken som er tydeligst på prioriteringer og som tørr å si nei til initiativer som øker vår kompleksitet. Vi er blant de mest kostnadseffektive bankene, en posisjon vi skal jobbe målrettet for å opprettholde også i neste strategiperiode. Bulder er lønnsom og etablert som Norges ledende digitale bankutfordrer Bulder skal eie posisjonen som den mest attraktive utfordreren i bank. Veien videre handler om å skalere Bulder til et større publikum og fortsette å øke lønnsomheten. Vi skal bevise at det er mulig å skalere et mobilbankkonsept på digitale premisser og bygge lønnsomhet med en transparent prismodell i kjernen. Blant de beste Norske spare- bankene på bankdrift og egen- kapitalavkastning Landsdekkende sterk merkevare og tilstede i Norges største byer Realisert kostnadssynergier på 425 mill. kroner Topp rullerende 10: Konkret operasjonalisering og sekundering av strategisk agenda Vellykket teknisk integrasjon Realisert kapitalsynergier på 3,4 mrd. kroner Opprettholde vekst og ta markedsandeler på person- og bedriftsmarkedet Felles prestasjonskultur Vellykket etablering i Oslo, Tønsberg, Romsdalen og Tromsø Realisert Norges mest effektive låneprosesser for person- og bedriftsmarkedet Bulder har oppnådd 86 mrd. kroner i utlån Sterk og lønnsom produkt- plattform som grunnlag for langsiktig allianse- uavhengighet En attraktiv konsolidator i Norsk sparebanksektor bygget på sterke spare- bankverdier Ledende på digitalt salg og effektive arbeidsprosesser Lav kompleksitet og Norges mest kostnads- effektive bank Bulder er lønnsom og etablert som Norges ledende digitale bank- utfordrer Kundeopplevelser og kunde- tilfredshet i norgestoppen Blant de mest attraktive kompetansemiljøene i Norsk finansbransje En samfunnsbygger Norge ville vært fattigere uten LANGSIKTIGE MÅL STRATEGISKE POSISJONER NESTE 2–ÅR STRATEGISKE PRIORITERINGER I 2025 OG 2026 TR10 Foto: Getty Images

Vår strategiske agenda Vår strategiske agenda side 24 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 25 3.4 Kultur som konkurransefortrinn Vi har et strategisk mål om å være blant de mest attraktive kompetansemiljøene i norsk finans- bransje. Vår prioritering i denne strategiperioden er å etablere en felles prestasjonskultur. Vi er over- bevist om at flinke folk ønsker å jobbe med andre flinke folk, og at kraften i det er uslåelig over tid. Som selvstendig sparebank i krevende konkurranse med langt større aktører, er det en del av vår strategiske kjerne å være den raske som slår de trege. Vår konkurransestrategi er å endre atferd i tråd med endrede rammebetingelser, mer smidig og effektivt enn våre konkurrenter. Derfor har vi arbeidet systematisk siden 2014 med å bygge den læringskulturen som gjør det mulig å ta posisjonen som Norges Beste Sparebank. Det skal vi fortsette med i Sparebanken Norge og investerer tungt i bankens nye ledelse. Vi har utviklet ledertrening hvor et samlet leder- korps trener på de samme ferdighetene som kreves for å styrke våre prestasjoner. Vi har etablert en rekke, faste læringsarenaer hvor vi deler erfaringer og beste praksis på tvers av team og divisjoner, og vi har integrert denne tankegangen i måten vi setter ny strategisk retning. Dette arbeidet har gitt udiskutable resultater. Fra å prestere dårligst i kapitalmarkedet fra 2000 til 2012, har Sparebanken Norge prestert blant de beste de siste årene. Sammen har vi skapt en av de aller mest attraktive arbeidsplassene i våre regioner. Det inspirerer og gjør oss stolte. 3.5 Best på adferdsendring Adferdsendring er vår konkurransestrategi som skal legge til rette for å bygge en organisasjon som er rustet til å skape den beste banken i Norge på endring og utvikling. Vår ambisjon er at Sparebanken Norge skal tiltrekke, beholde og utvikle de beste medarbeiderne for å skape det vinnerlaget som alle vil være en del av. Verdier skapes når dyktige kollegaer trives på jobb, når medarbeiderne er engasjert, har spennende utfordringer og en innholdsrik hverdag som gjør at man gleder seg til å gå på jobb. I Sparebanken Norge får man mulighet til å utvikle seg både faglig og personlig i en kultur hvor læring og samhold står høyt. Hver dag er man omgitt av gode kolleger som inspirerer og løfter hverandre, som gleder seg når andre lykkes og gir støtte når man opplever motgang. Sammen skaper vi en arbeidsplass hvor alle får utfordret seg selv til å være på sitt beste og bruke egne ferdigheter til å nå ambisiøse mål. Foto: Helge Skodvin

Vår strategiske agenda Vår strategiske agenda side 26 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 27 3.6 Ambisjonene for Sparebanken Norge Vi har allerede satt store ambisjoner for den nye banken. Sparebanken Norge skal være Norges Beste Sparebank, og det forplikter. Ingen har bedre forutsetninger enn oss for å være blant de ledende norske sparebankene på egenkapitalavkastning og skape blant de beste kundeopplevelsene i norsk banksektor. Finansielle mål Vi tror på å sette tydelige finansielle mål som vi løpende sekunderer på. Vi skal være blant de beste norske sparebankene på bankdrift og egenkapital- avkastning. Vår utbyttepolicy er at vi deler ut ~50 prosent av overskuddet til våre egenkapital- beviseiere og samfunnet. Slik skal vi være attraktive for både investorer og samfunnet. Etablering i nye markedsområder og ambisiøse vekstmål Vi skal være Norges beste sparebank gjennom å være lokal flere steder. Det er en strategisk prioritering i denne strategiperioden å etablere oss i nye markedsområder. Vi har etablert oss i flere nye markedsområder parallelt med at vi har fusjonert med Oslofjord Sparebank. Oppsummert har vi etablert oss og styrket vår tilstedeværelse i disse markedsområdene: • Tønsberg • Ulsteinvik • Oslo • Tromsø Vi skal også etablere oss i Molde og Kristiansund det kommende året. I tillegg kommer ambisiøse vekstmål for Bulder som har et nasjonalt nedslagsfelt. Forventninger til våre datter- og tilknyttede selskap I denne strategi-perioden har banken tydelig forventninger til våre datterselskap og tilknyttede selskap sine prestasjoner. Vi tror på sterke, attraktive og selvstendige produktselskaper kombinert med distribusjon av produkter gjennom bank. FINANSIELLE MÅL 2026–2028 (proforma) AMISIØSE VEKSTMÅL FOR 2026–2028 Tilsvarende forventninger til datter- og tilknyttede selskaper >13 % (blant de tre beste sparebankene) >425 MNOK 3 Driftskostnadssynergier (fra 2027) >200–250 MNOK Fundingsynergier (fra 2025–2030) >3 400 MNOK Kapitalsynergier (fra 2028) >380 MNOK 3 Fusjonskostnader (2024–2027) 1) ROTE = Return on Tangible Equity. I målingen vil både resultat- og balansemessige effekter knyttet til bankfusjoner korriger for 2) 15,9 % er utledet av summen av alle minste-, buffer- og pilar 2-krav til ren kjernekapital + 1,0 %-poeng kapitalkravsmargin. Målet vil endres ved endringer i krav. 3) Gjelder både sammenslåing mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør og sammenslåingen mellom Sparebanken Norge og Oslofjord Sparebank <30 % Kostnadsprosent (ekskl. fusjonskostnader) 6–8 % Årlig vekst i utlån inkl. geografisk ekspansjon >6 mrd. Bestand innen utgangen av 2028 >15,9 % 2 Ren kjernekapital- dekning (CET1) 8–10 % Årlig vekst i utlån inkl. geografisk ekspansjon >12 % Årlig vekst ~50 % Utdelingsgrad 100 mrd. I boliglånsvolum innen utgangen av 2028 >34 mrd. AMU innen utgangen av 2028 >15 % (blant de to beste sparebankene) Mål for egenkapitalavkasting (ROE) Mål for egenkapitalavkasting justert for fusjonseffekter (ROTE 1 ) PERSONMARKED (ex. Bulder) FRENDE FORSIKRING BEDRIFTSMARKED BRAGE FINANS BULDER BOREA ASSET MANAGEMENT

Bærekraft SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 29 Kapittel side 28 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 4.1 Generelle opplysninger (ESRS 2) Sparebanken Norges doble vesentlighetsanalyse ligger til grunn for konsernets utarbeidelse av bærekraftsrapportering i samsvar med CSRD- regelverket (Corporate Sustainability Reporting Directive) og reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven. Bærekraftstemaene konsernet rapporterer på gjenspeiler de vesentlige temaene som ble identifisert i analysen, som illustrert i figuren under. Bærekraftskapittelet er strukturert i fire hoveddeler: Generelle opplysninger (ESRS 2), Miljøinformasjon (E), Sosiale forhold (S) og Styringsmessige forhold (G). Den 28. august 2024 ble det offentliggjort at Sparebanken Sør og Sparebanken Vest skulle fusjonere. Den juridiske fusjonen ble gjennomført 2. mai 2025, og de to bankene etablerte da Sparebanken Norge. I lys av fusjonen pågår et arbeid med å revidere og samle alle strategiske retninger, fremtidige mål, eksisterende policyer og handlingsplaner under et felles rammeverk for Sparebanken Norge. Der hvor det ikke er etablert nye strategiske retninger og styringsdokumenter for Sparebanken Norge, er det tidligere Sparebanken Vest sine dokumenter som er gjeldende. For områder der strategiske retninger eller målsettinger ennå ikke er fastsatt, vil dette bli spesifisert under det relevante temaet. Alle tall i parentes henviser til tall for Sparebanken Vest isolert i tilsvarende periode i fjor. Revisors uavhengige attestasjon av bærekrafts- rapporten er vedlagt i kapittel 9.3. 4. Bærekraft E1 Klimaendringer S1 Egen arbeidsstyrke G1 Forretningsadferd S4 Forbrukere og sluttbrukeare E S G Miljøinformasjon Sosiale forhold Styringsmessige forhold Foto: Helge Sodvin

Bærekraft Bærekraft side 30 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 31 Grunnlag for utarbeiding OM DENNE BÆREKRAFTSRAPPORTEN BP-1 – Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter Prinsipper for utarbeidelse Den konsoliderte bærekraftrapporten er utarbeidet i samsvar med kravene i regnskapsloven §§ 2-3 og 2-4, og European Sustainability Reporting Standards (ESRS) utstedt av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). Alle datapunkter som er rapportert under E-, S- og G-seksjonene har blitt vurdert som vesentlige i henhold til Sparebanken Norges doble vesentlighetsanalyse (DVA). Rapporten dekker vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter som er knyttet til egen virksomhet og gjennom aktiviteter i oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Se avsnitt «Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)» for mer informasjon om verdikjeden. I bærekraftsrapporteringen har konsernet ikke benyttet muligheten til å utelate spesifikk informasjon knyttet til immaterielle rettigheter, kompetanse eller resultater av innovasjon. Videre har konsernet ikke benyttet muligheten for å utelate offentliggjøring av forestående utvikling eller forhold under forhandling. Konsolidering Dataene i bærekraftsrapporteringen konsolideres etter de samme prinsippene som regnskapet. Det vil si at bærekraftsdataen som presenteres i «Kapittel 4» omfatter morselskapet Sparebanken Norge og datterselskaper kontrollert av Sparebanken Norge. Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er ikke inkludert i de konsoliderte ESG-datapunktene, med mindre annet er spesifisert ved rapportering av de ulike datapunktene i seksjonene E, S og G. Datterselskaper og underkonsern er unntatt fra individuell rapporteringsplikt, forutsatt at de er inkludert i morselskapets konsoliderte rapportering. Dette gjelder for alle datterselskaper i konsernet. For enkelte rapporteringskrav er det gitt opplysninger om bærekraftsforhold som kun gjelder morbank (Sparebanken Norge) og Sparebanken Norge Boligkreditt. Dette er spesifisert der hvor det er aktuelt. Temaene ansvarlig rådgivning, digital og modell- basert kredittvurdering, gaver til allmennyttige formål, rapporteringskrav og samfunnskritisk funksjon anses kun å være relevante for Sparebanken Norge og Sparebanken Norge Boligkreditt. Øvrige datterselskaper er ikke vurdert som rapporteringspliktige innenfor disse temaene, da de ikke har operasjonell virksomhet eller påvirkning som gjør dem relevante i denne sammenhengen. På lik linje med avgrensningene i den doble vesentlighetsanalysen er enkelte datterselskaper – Brage Finans, Borea Asset Management og Eiendomsmegler Norge – involvert særskilt i rapporteringen for øvrige temaer. Dette er basert på en vurdering av datterselskapenes størrelse, organisatorisk kompleksitet og forretningsmessig særpreg. Enheter uten eller med få ansatte, eller med svært begrenset operasjonell aktivitet, er ikke inkludert i beskrivelsen av policyer, tiltak og mål, ettersom disse i mindre grad genererer selvstendige påvirkninger på mennesker eller miljø. For disse enhetene anses det som tilstrekkelig å vise til morbankens policyer og prinsipper. Rapporteringen er dermed avgrenset til de delene av konsernet der de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene faktisk oppstår, i tråd med kravene i ESRS. ENDRING I BÆREKRAFTSINFORMASJON OG BRUK AV ESTIMATER BP-2 – Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter Tidshorisonter I vår rapportering definerer vi kort sikt som en periode på 0-1 år, mellomlang sikt som en periode på 2–5 år, og langsiktig horisont som 5 år eller mer. Disse definisjonene er valgt for å reflektere både den strategiske planleggingssyklusen i konsernet og de tidsrammer som er relevante for våre viktigste bærekraftmål, særlig innen klima og miljø. I de tilfeller der det anvendes avvikende tids- horisonter for enkelte deler av bærekrafts- rapporteringen, vil dette bli særskilt redegjort for under de respektive temaene. Kilder til usikkerhet knyttet til estimering og resultater For å gjennomføre klimagassrapportering for både egen virksomhet og verdikjeden benytter Sparebanken Norge estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger der datagrunnlaget ikke er komplett. Særlig for beregninger knyttet til Scope 3, kategori 15 – finansierte utslipp, benyttes estimater fra indirekte kilder der kundedata ikke foreligger, samt utslippsfaktorer og metodikk fra anerkjente kilder som Finans Norges veileder for finansierte utslipp, PCAF og offentlige databaser. I noen tilfeller vil det ikke være hensiktsmessig eller mulig å bruke slike utslippsfaktorer, og man bruker i stedet utslippsintensiteter basert på et bransjesnitt for egen portefølje for å estimere utslipp. I tråd med denne tilnærmingen benyttes estimert energi- forbruk fra Eiendomsverdi både for boligporteføljen og for sektoren omsetning og drift av fast eiendom i bedriftsmarkedet der kundedata ikke foreligger. Det benyttes også estimerte energimerker fra Eiendomsverdi. Metodikken samlet sett gjør det mulig å rapportere på vesentlige områder selv der primærdata ikke er tilgjengelig. For detaljer rundt beregningene av klimagassutslipp, datakvalitet og implikasjonene ved bruk av ulike estimater og tilnærminger henvises det til «ESRS E1 Klimaendringer», under avsnitt «Klimaregnskap (E1-6)». I de estimerte verdikjedataene ligger det en iboende usikkerhet, særlig fordi indirekte datakilder må benyttes i stedet for faktiske kundedata. Selv med robuste rammeverk, inkludert Finans Norges veileder og anerkjente databaser, kan fraværet av fullstendige primærdata påvirke datakvaliteten. For å redusere usikkerheten arbeider banken kontinuerlig med å styrke datainnhenting fra kunder, forbedre metodikk og delta i bransje- samarbeid for å harmonisere metodevalg. Målet er å gradvis øke andelen primærdata og forbedre datakvaliteten. Enkelte kvantitative nøkkeltall og monetære størrelser er underlagt særlig høy måleusikkerhet. Dette gjelder blant annet estimater knyttet til finansierte utslipp (Scope 3) og eksponering mot fysisk og overgangsrelatert klimarisiko. Hovedkildene til denne usikkerheten er manglende primærdata fra kunder, behovet for å benytte proxy-data, samt variasjon i metodikk og datakvalitet i eksterne databaser. I tillegg gir scenarioanalyser ytterligere usikkerhet, ettersom de bygger på antakelser om fremtidige politiske, teknologiske og markedsmessige forhold. Dersom det er knyttet usikkerhet til et spesifikt område i bærekraftsrapporten, beskrives dette under det aktuelle datapunktet. Der det er relevant, redegjøres det også for årsaker, omfang og tiltak for å redusere usikkerheten. Endringer i utarbeiding og presentasjon av bærekraftsopplysninger Som følge av fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest, med etablering av Sparebanken Norge, er det gjort endringer i utarbeidelsen og presentasjonen av bærekraftsrapporteringen. Brage Finans har blitt datterselskap som følge av fusjonen og er dermed også inkludert i rapport- eringen. Endringene skyldes behovet for å harmonisere metodikk, nøkkeltall og datagrunnlag på tvers av de tidligere bankene, slik at rapporteringen reflekterer den nye enhetens virksomhet og strategi. Som følge av fusjonen er det ikke praktisk mulig å justere sammenlignbare tall fra tidligere perioder. Dette skyldes at rapporteringsåret 2025, i tråd med ESRS E1 AR 48 og krav om samsvar med konsolidert finansregnskap, inkluderer utslipp fra Sparebanken Vest for perioden 1. januar 2025 – 1. mai 2025 og Sparebanken Norges samlede utslipp etter fusjonen 2. mai 2025 – 31. desember 2025. Sparebanken Sør, Brage Finans og Oslofjord

Bærekraft Bærekraft side 32 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 33 Sparebank, inkludert deres datterselskaper, er dermed kun delvis inkludert i 2025 og ekskludert i sin helhet for 2024. For sammenligningstall er Sparebanken Vests 2024-tall benyttet, i samsvar med årsrapporten for 2024. Som følge av dette vil blant annet rapporterte utslipp for 2025 fremstå som vesentlig høyere enn 2024-nivået, ettersom de inkluderer utslipp fra den innfusjonerte virksomheten. Dette forholdet er forklart ytterligere under beskrivelse av klima- regnskapet, og under andre tema i rapporten, der hvor aktuelt. Videre er det under avsnitt «Klima- regnskap (E1-6)» i delkapittelet «ESRS E1 Klima- endringer» ytterligere forklart hvordan fusjonen har påvirket baseår, baseverdier og målsetninger, og at 2025 fastsettes som nytt baseår for den fusjonerte banken. For å sikre transparens beskrives også hvordan estimert fullt 2025-utslipp er beregnet, basert på Sparebanken Sør og Brage Finans, inkludert deres datterselskaper, sine fire operative måneder i 2025, Oslofjord Sparebanks utslipp de elleve første månedene samt utslippene etter fusjonene. Dette blir også Sparebanken Norges nye baseline for klimaregnskapet. Denne metodiske tilnærmingen vil også bli lagt til grunn ved eventuelle fremtidige sammenslåinger. Rapporteringsfeil i tidligere perioder Vi har ikke identifisert noen vesentlige rapport- eringsfeil fra tidligere perioder. Det er derfor ikke foretatt korrigeringer i bærekraftsrapporteringen for tidligere år. Opplysninger som stammer fra annen lovgivning eller allment anerkjente uttalelser om bærekraftsrapportering I tillegg til ESRS er klimaregnskapet og bærekrafts- rapporteringen i Sparebanken Norge utarbeidet med utgangspunkt i anerkjente rammeverk og standarder. Konsernet følger kravene i EU-taksonomiens Artikkel 8, jf. regnskapsloven § 2-4 (11), som spesifiserer hvordan foretak skal rapportere om andelen av sine økonomiske aktiviteter som er i samsvar med taksonomien. Dette innebærer en beregning av hvor stor andel av bankens omsetning, investeringer og driftskostnader som kan klassifiseres som bærekraftige i henhold til de tekniske screeningkriteriene i EU-taksonomien. Klimaregnskapet er basert på prinsippene i Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen), Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), Science Based Targets initiative (SBTi) og Finans Norges veileder for beregning av finansierte utslipp. Henvisning til sentrale rammeverk: • GHG-protokollen: Corporate Standard (kapittel 4–6), Scope 3 Standard (kapittel 5). • PCAF: Global GHG Accounting and Reporting Standard for the Financial Industry (versjon 2022, kapittel 3 og 5). • Science Based Targets initiative (SBTi): Financial institutions net-zero standard, v. 1.0 publisert i juli 2025 og SBTi Corporate Net-zero standard, v.1.3 oppdatert September 2025 • EU-taksonomien: Forordning (EU) 2020/852, artikkel 8, samt delegerte forordninger (EU 2021/2139 og EU 2021/2178). Innlemming av opplysninger ved henvisning Sparebanken Norge benytter ‘incorporation by reference’ i henhold til ESRS 1, seksjon 9.1. Dette innebærer at enkelte opplysningskrav og data- punkter henvises til andre deler av årsrapporten og/eller tilleggsdokumenter. En fullstendig oversikt over hvilke krav som er dekket gjennom slik henvisning, samt nøyaktig plassering av informa- sjonen, fremgår av tabellene under avsnitt «Indekser (IRO-2)» på slutten av dette delkapittelet. Bruk av innfasingsbestemmelser i samsvar med tillegg C til ESRS 1 ESRS-rammeverket åpner for gradvis innfasing av rapportering på enkelte datapunkter. Innfasings- reglene gir lettelser i kravene til bærekrafts- rapportering og innebærer blant annet at rapporteringspliktige selskaper kan unnlate å rapportere på hele eller deler av en standard, innenfor gitte innfasingsperioder i standarden. EU har utvidet innfasingsreglene i ESRS 1 Appendix C gjennom en «quick fix» for å redusere rapport- eringsbyrden frem til reviderte standarder forel- igger. Endringen forlenger gjeldende innfasings- regler til også å omfatte rapporteringsårene 2025 og 2026, og gir adgang til å utsette rapportering på hele standarder også for foretak med over 750 ansatte. For Sparebanken Norge innebærer dette at full rapportering på følgende standarder kan utsettes til 2027: ESRS E4 (Biodiversitet og økosystemer), ESRS S2 (Arbeidere i verdikjeden), ESRS S3 (Berørte lokalsamfunn) og ESRS S4 (Forbrukere og sluttbrukere). Sparebanken Norge har likevel gjennomført en vesentlighetsanalyse av de aktuelle temaene. Analysen viser at ESRS E4 (Biodiversitet og økosystemer), ESRS S2 (Arbeidere i verdikjeden), ESRS S3 (Berørte lokalsamfunn) er vurdert ikke vesentlige, og at ESRS S4 (Forbrukere og sluttbrukere) er vurdert vesentlig. Sparebanken Norge benytter de midlertidige lettelsene («quick fix») som er innført i ESRS-rapporteringen, og utsetter derfor full rapportering på standarden ESRS S4 (Forbrukere og sluttbrukere). Full rapportering vil bli gitt når kravene trer i kraft i henhold til gjeldende regelverk. For de tema som er vurdert som vesentlige under ESRS S4 er det i henhold til ESRS 2 paragraf 17 gitt en overordnet beskrivelse av temaets kobling til selskapets strategi og forretningsmodell, samt en kort beskrivelse av relevante policyer, tiltak, mål og måleindikatorer. Det henvises til delkapittel «ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere» for rapportering i henhold til ESRS 2 paragraf 17. Banken har i tillegg benyttet innfasing på undertemaet E1-9, og opplysningskravet i ESRS 2 SBM-3 48 e). Nedenfor følger oppsummering av vesentlige ESRS-tema hvor det er brukt innfasing: Barnas superfestival, Sandnes Vesentlige ESRS tema ESRS Deltema ESRS del- undertema Tema i rapporteringen Innfasing Rapportert under ESRS 2 Generelle Opplysninger SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell SBM-3 48 e) E1 Klimaendringer E1 Tilpasning til klimaendringer E1-9 E1-9 E1 S4 Forbrukere og sluttbrukere S4 Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller slutt- brukere Tilgang til (kvalitets-) opplysninger Ansvarlig rådgivning x S4 S4 Forbrukere og sluttbrukere S4 Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere Tilgang til varer og tjenester Digital og modellbasert kredittvurdering x S4 Tabell 4.1.1. Oversikt over ESRS tema og datapunkter som er innfaset

Bærekraft Bærekraft side 34 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 35 Styring STYRING OG OPPFØLGING AV BÆREKRAFTSFORHOLD GOV-1 – Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle Styre- og ledelsesstruktur Styret, konsernledelsen og styreutvalg utgjør konsernets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer. Tabellene under viser styrets, styreutvalgene og konsernledelsens sammensetning, samt en kort beskrivelse av deres relevante erfaring knyttet til sektor, produkt og geografi. Styret Sparebanken Norge har et styre bestående av 13 (10) medlemmer og 8 (2) varamedlemmer. Styreutvalg Styreutvalgene i Sparebanken Norge består av Revisjonsutvalget, Risikoutvalget, Kredittutvalget og Godtgjørelsesutvalget. Styret oppnevner medlemmer av utvalgene blant styrets egne medlemmer, og det henvises derfor til tabell under «Styret» ovenfor for deres relevante erfaring. Det er kun 1 ansattrepresentant i Godtgjørelsesutvalget, utover dette er alle uavhengige medlemmer. Tabellen under viser hvem som representerer de ulike styreutvalgene. Navn Rolle i styret Type (Exec/ Non-exec) Ansattrepr. (J/N) 1 Uavhengig (J/N) Relevante erfaringer (sektor/ produkt/geografi) Knut Ruhaven Sæthre Styreleder Non-exec N J Erfaring fra energi, offshore og bank/ finans som CFO og styreleder, med bakgrunn fra Norge og internasjonalt. Magne Morken Nestleder Non-exec N J Lang ledererfaring innen shipping, bank og investering, med arbeidserfaring fra Norge, London og Bermuda. Agnethe Brekke Styremedlem Non-exec N J CFO med erfaring fra shipping, subsea og revisjon i Norge og internasjonalt. Marianne Dorthea Jacobsen Styremedlem Non-exec N J Leder i Knowit Experience med erfaring innen strategi, digitalisering, merkevare og bank, samt internasjonal utdanning. Gunnar Skeie Styremedlem Non-exec N J Juridisk bakgrunn og lederroller innen bank/finans og energi, primært på Vestlandet. Mariann Vågnes Reite Styremedlem Non-exec N J CFO-erfaring innen havbruk, sjømat og bank/finans, med erfaring fra både Norge og global akvakultur. Geir Bergskaug Styremedlem Non-exec N J Bred toppledererfaring innen bank, forsikring og media, med nasjonalt og internasjonalt nettverk. Erik Edvard Tønnesen Styremedlem Non-exec N J Erfaring fra bank, kapitalforvaltning og ventureinvesteringer i Sør-Norge. Mette Ramfjord Harv Styremedlem Non-exec N J Ledererfaring innen energi, olje/gass og teknologi, med globalt fokus på supply chain og logistikk. Stig Standal Taule Styremedlem Non-exec J N Erfaring fra bank, finansrådgivning og fagforeningsarbeid på Vestlandet. Kristin Røyrbotten Axelsen Styremedlem Non-exec J N Bedriftsrådgiver med erfaring innen bank, finans og digital utvikling på Vestlandet. Hans Arthur Frigstad Styremedlem Non-exec J N Bakgrunn fra bank, teknologi og rådgivning, med ledererfaring fra Norge. Tina Maria Kvale Styremedlem Non-exec J N Rådgiver innen cash management med bakgrunn fra IT og bank på Sørlandet. Rolle Revisjonsutvalget Risikoutvalget Godtgjørelsesutvalget Kredittutvalget Leder Agnethe Brekke Marianne Jacobsen Knut Ruhaven Sæthre Magne Morken Medlem Knut Ruhaven Sæthre Knut Ruhaven Sæthre Kristin Axelsen Gunnar Skeie Medlem Marianne Jacobsen Mette Harv Mariann Vågnes Reite Erik Tønnesen Medlem Erik Tønnesen Agnethe Brekke Varamedlem Mette Harv Mariann Vågnes Reite Erik Tønnesen Knut Ruhaven Sæthre Antall styremedlemmer med/ uten ledelsesansvar: 0/4 / (0/3) 0/4 / (0/3) 0/3 / (0/3) 0/3 / (0/3) Prosentandel etter kjønn (kvinner/menn): 50 % / (67 %) 75 % / (67 %) 67 % / (67 %) 0 % / (33 %) Prosentandel uavhengige medlemmer: 100 % / (100 %) 100 % / (100 %) 67 % / (67 %) 100 % / (100 %) 1) J (Ja) = Valgt av de ansatte, og anses ikke som uavhengige av selskapet ettersom de samtidig har et ansettelsesforhold i Sparebanken Norge. N (Nei) = Valgt av generalforsamlingen Antall styremedlemmer med/uten ledelsesansvar: 0 / 13 / (0 / 10) Prosentandel etter kjønn (kvinner/menn): 46 % / (60 %) Prosentandel uavhengige medlemmer: 69 % / (70 %) Foto: Helge Sodvin Tabell 4.1.3. Sammensetning av styreutvalg Tabell 4.1.2. Sammensetning av styret

Bærekraft Bærekraft side 36 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 37 Konsernledelsen Konsernledelsen i Sparebanken Norge består av konsernsjef og 13 (9) konserndirektører (14 (10) medlemmer totalt). Konsernledelsen har ikke for- melle ansattrepresentanter, men sammensetningen dekker alle sentrale forretningsområder og funksjoner. Navn Rolle (stilling) Executive/ Non- executive Uavhengig (J/N) 1 Relevante erfaringer (sektor/produkt/geografi) Jan Erik Kjerpeseth Konsernsjef Executive N Bred ledererfaring innen bank, media og teknologi, med nasjonal og internasjonal profil. Gunnar P. Thomassen Konserndirektør Bedriftsmarked Sør Executive N Ledererfaring innen bedrifts- og personmarked, konsulent og industriell økonomi i Sør-Norge. Margunn Aas Minne Konserndirektør Bedriftsmarked Vest Executive N Erfaring fra bedriftsmarked, shipping- og offshorefinans i Norge og internasjonalt. Pål Ekberg Konserndirektør Personmarked Sør Executive N Erfaring fra personmarked, eiendomskreditt og bankledelse, med internasjonal lederutdanning. Simen Løland Aarskog Konserndirektør Personmarked Midt Executive N Ledererfaring innen personmarked og bedriftsmarked, med bakgrunn fra Danske Bank og frivillig sektor. Olav Hovland Konserndirektør Personmarked Nord Executive N Jurist og bankleder med erfaring fra person- og bedriftsmarked i Vestlandsregionen. Hans Olav Ingdal Konserndirektør Finans og Eierstyring (CFO) Executive N CFO-erfaring fra bank og forsikring, inkludert økonomi, IR og antihvitvasking, med internasjonal MBA. Jan-Ståle Hatlebakk Konserndirektør Risk Management (CRO) Executive N Leder innen risiko og kreditt, med erfaring fra bank, konsulent og finansanalyse. Bjørg Beate Kristiansen Konserndirektør Compliance (CCO) Executive N Spisskompetanse på compliance, risikostyring og revisjon, med bakgrunn fra Sørlandet. Therese Linn Arentsen Konserndirektør Konserntjenester Executive N Erfaring fra bank, HR og verdipapirer, med bred ledererfaring innen konserntjenester i Norge. Steinar Breen Konserndirektør Strategi og prosjekt Executive N Strategi- og prosjekterfaring fra bank og konsulentbransjen, med analytisk bakgrunn fra NHH. Bente Svensen Konserndirektør Direktebank Person/Bedrift Executive N Erfaring innen direktebank, prosessforbedring og salg i bank og finans. Siren Sundland Konserndirektør Teknologi og utvikling Executive N Ledererfaring innen teknologi, strategi og kommunikasjon, med bredt styrenettverk på Vestlandet. Simen Eilertsen Konserndirektør Bulder Executive N Leder av Bulder med bakgrunn fra strategi, innovasjon og digital bankutvikling. Ansvarsfordeling og roller Rollene til konsernets styrende organer knyttet til ansvar og oppfølging av påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft er forankret gjennom styrende dokumenter og mandater. Styret har det overordnede ansvaret for å sikre at hensyn til bærekraft og ESG er integrert i bankens overordnede strategi og risikostyring. Styret har også et overordnet ansvar for å sikre at banken driver virksomheten på en ansvarlig og etisk måte. Dette inkluderer oppfølging av retningslinjer for forretningsetikk, antikorrupsjon, habilitet, varsling og etterlevelse av lover og regler. Konsernsjefen har det overordnede ansvar for konsernets arbeid med bærekraft, samfunnsansvar og ESG-rapport- ering. Konsernledelsen har ansvar for å operasjon- alisere strategien og sikre at tiltakene for bærekraft gjennomføres. Alle ledere i Sparebanken Norge har et spesifikt ansvar for at mål og tiltak knyttet til bærekraftig utvikling er relevante og implementeres i divisjonene. Revisjonsutvalget skal bidra til at selskapets prosesser for bærekraftsrapportering er tilstrekkelig, korrekt og utarbeidet med integritet, og fører sammen med risikoutvalget særskilt tilsyn med bankens arbeid innenfor compliance og forretningsetiske spørsmål. Risikoutvalget skal i sitt arbeid blant annet jevnlig vurdere risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering, herunder bærekraftsrisiko og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Godtgjørelses- utvalget skal blant annet arbeide for at banken har en godtgjørelsordning som støtter opp under konsernets strategi og mål, hvilket inkluderer konsernets bærekraftsmål. Bærekraft er integrert i bankens styrings- dokumenter, herunder i kredittstrategi, kredittpolicy og bransjepolicyer på bedriftsmarkedet, med bærekraftpolicyen som overordnet rammeverk. Policyen dekker prinsipper for etikk, samfunns- ansvar, investering, kredittgivning og leverandør- styring, og sikrer at ESG-hensyn tas i hele virksomheten. Styret har fastsatt klare instrukser og mandat for utvalg (revisjons- og risikoutvalg, godtgjørelsesutvalg) som også dekker bærekraftsrelaterte temaer. Konsernledelsen, særlig Konserndirektør Finans og Eierstyring (CFO), Konserndirektør Risk Manage- ment (CRO) og Konserndirektør Compliance (CCO), har ansvar for henholdsvis finansiell rapportering, risikostyring (inkludert ESG-risiko) og regulatorisk etterlevelse. Styret utøver tilsyn med konsern- ledelsens arbeid gjennom faste rapporteringslinjer og gjennom revisjons- og risikoutvalget. CFO, CRO og CCO rapporterer kvartalsvis til styret om status og utvikling innen bærekraft, klimarisiko og regulatorisk etterlevelse. I tillegg rapporterer konsernledelsen månedlig til konsernsjef om status og utvikling innen disse områdene. Dette sikrer at vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til bærekraft og ESG håndteres løpende på ledernivå og er underlagt styrets tilsyn. Styret har et overordnet ansvar for å sikre at banken driver virksomheten på en ansvarlig og etisk måte. Dette inkluderer oppfølging av retningslinjer for forretningsetikk, antikorrupsjon, habilitet, varsling og etterlevelse av lover og regler. Styrets revisjonsutvalg og risikoutvalg fører særskilt tilsyn med bankens arbeid innenfor compliance og forretningsetiske spørsmål. Figuren på neste side illustrerer Sparebanken Norges styringsmodell, inkludert styrets organer og de tre forsvarslinjer for risikokontroll. Bærekrafts- og klimarisiko er integrert i denne strukturen og rapporteres kvartalsvis til styret. 1) Ingen er uavhengige, da de er en del av selskapets daglige ledelse. Antall medlemmer med/uten ledelsesansvar: 14 / 0 / (10 / 0) Prosentandel etter kjønn (kvinner/menn): 36 % / (30 %) Prosentandel uavhengige medlemmer: 0 % / (0 %) Tabell 4.1.4. Sammensetning av konsernledelsen

Bærekraft Bærekraft side 38 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 39 Sparebanken Norge har etablert dedikerte kontroller og prosedyrer for å håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft. Dette inkluderer klimarisikoanalyser, taksonomirapportering, innhenting av energimerker i utlånsporteføljen, samt vurdering av bærekrafts- kriterier i kredittprosesser. Kontrollene er en del av bankens rammeverk for de tre forsvarslinjer: • Førstelinjen (forretningsområdene) er ansvarlig for å identifisere og vurdere ESG- og klimarisiko i kredittsaker og produkter. • Andrelinjen (risk management og compliance) overvåker risikoeksponering, følger opp regulatoriske krav og rapporterer kvartalsvis til styret. • Tredjelinjen (internrevisjon) vurderer uavhengig om prosessene og kontrollene fungerer etter hensikten. Disse dedikerte prosedyrene er fullt integrert i bankens helhetlige risikostyring og intern- kontrollsystem, og samordnes med øvrige funksjoner som finans og eierstyring, compliance og HR. På den måten sikres konsistens mellom bærekraftsarbeidet og bankens øvrige styring, internkontroll og rapportering. Kompetanse og ekspertise Styret og konsernledelsen vurderer jevnlig sin samlede kompetanse gjennom valgkomitéens arbeid, egnethetsvurderinger og årlige egen- evalueringer, for å sikre at organene samlet har den kompetansen som er nødvendig for å utøve forsvarlig eierstyring, risikostyring og strategisk ledelse av banken. Denne prosessen inkluderer også vurdering av kompetanseområder som er relevante for bankens vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO), herunder bærekrafts- relaterte forhold. Kompetansen styrkes ved behov gjennom målrettet opplæring innen blant annet klimarisiko, regulatoriske krav, antikorrupsjon, antihvitvasking, personvern og cybersecurity, samt ved bruk av ekstern ekspertise i saker som krever særskilt fagkompetanse. Selv om få medlemmer av styret og konsern- ledelsen har formell spesialistkompetanse innen bærekraft, besitter de samlet sett bred og relevant erfaring fra nåværende og tidligere roller innen blant annet energi, offshore, sjømat, shipping, bank og finans, teknologi, HR, risiko og compliance. Dette er sektorer og fagområder som direkte berører de vesentlige temaene Sparebanken Norge har identifisert, og gir et solid grunnlag for praktisk og sektorrelevant innsikt i både klimarisiko og overgangsrisiko (E1), arbeidsforhold, likestilling og mangfold og kompetanseutvikling (S1), samt ansvarlig rådgivning, digital og modellbasert kredittvurdering og gaver til allmennyttige formål (S4). Videre har styret og konsernledelsen betydelig erfaring innen sentrale business conduct-områder som etikk og ansvarlig selskapsstyring, anti- korrupsjon og antihvitvasking, personvern og informasjonssikkerhet. Denne kompetansen er avgjørende for å føre tilsyn med de vesentlige temaene innen G1, herunder bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring, rapporteringskrav, korrupsjon og interessekonflikter, økonomisk kriminalitet, personvern, cybersecurity og forvaltning av samfunnskritiske funksjoner. CFO-, CRO- og CCO-funksjonene bidrar i tillegg med særskilt kompetanse innen finansiell- og bærekraftsrapportering, risikostyring og regulatorisk etterlevelse. Dette styrker styrets og konsernledelsens samlede evne til å identifisere, vurdere og følge opp bankens bærekraftsrelaterte risikoer og business conduct-temaer på en helhetlig og systematisk måte. Den samlede erfaringen og kompetansen gjør organene i stand til å overvåke og følge opp bankens bærekraftsrelaterte og forretningsetiske forhold på en forsvarlig måte og i tråd med de identifiserte vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO). Det vises til kapittel 7 «Eierstyring og selskapsledelse» for detaljert informasjon om styrets og konsernledelsens bakgrunn og erfaring. GOV-2 – Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene Styringsprosesser og kontroller Styret i Sparebanken Norge fastsetter de overordnede bærekrafts- og klimamålene, samt retningslinjer for bankens arbeid med bærekraft og ESG. Ledelsen har ansvar for å operasjonalisere disse målene i form av detaljerte delmål og tiltak, inkludert årlige klimaregnskap, taksonomi- rapportering, kompetansetiltak, utvikling av grønne finansprodukter mv. For å sikre oppfølging mottar styret kvartalsvis rapporter fra Konserndirektør Finans og Eierstyring samt Konserndirektør Risk Management. Rapporteringen omfatter finansiell utvikling, risikostyring og regulatorisk etterlevelse, samt et fast agendapunkt om bærekrafts- og klimarisiko. Innholdet under dette agendapunktet kan variere mellom kvartalene, og kan blant annet omfatte følgende: • Målinger av CO₂-avtrykk i utlånsporteføljen (klimaregnskap) • Status for bærekraftsrapporteringen • Tiltak og fremdrift innen kompetansehevning på bærekraft og ESG • Etterlevelse og utvikling knyttet til EU-taksonomien • Resultater fra klimarisikoanalyser Rapporteringen omfatter også status og vurdering av effektiviteten knyttet til enkelte bærekrafts- relaterte tiltak og mål, bl.a. knyttet til utvikling på innhenting av energimerker, samt måloppnåelse knyttet til bærekraftslinkede eller grønne lån i personmarkeds- og bedrifsmarkedsporteføljen. Gjennom dette oppfølgingssystemet har styret etablert en mekanisme som sikrer overvåking av måloppnåelse og mulighet for korrigerende tiltak dersom utviklingen avviker fra plan. Resultater og fremdrift kommuniseres også eksternt gjennom bankens bærekraftsrapportering. Videre henvises det til listen over vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter som banken har identifisert i årets doble vesentlighetsanalyse under avsnittet «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter» (SBM-3) i dette delkapittel. Denne listen ble behandlet og godkjent av konsern- ledelsen i august 2025, samt av bankens styre på styremøtet i september 2025, og danner grunnlaget for styrets oppfølging og beslutninger gjennom året. Vesentlige bærekraftstema følges i tillegg opp gjennom revisjons- og risikoutvalget og i dialog med konsernledelsen. Bankens administrative, ledende og styrende organer tar hensyn til påvirkninger, risiko og muligheter som en integrert del av strategiarbeidet, beslutninger om større transaksjoner og i risiko- styringen. Dette skjer gjennom bankens etablerte prosess for godkjenning av nye eller endrede produkter, tjenester, prosesser, systemer og rutiner (NPAP), der endringer og nye initiativer vurderes Figur 4.1.1. Organisering av bankens risiko- kapitalstyring og kontroll STYREUTVALG ADMINISTRATIVE ORGANER Revisjonsutvalg Kredittkomité Risikoutvalg AHV komité Øvrige NPAP forum Pris og produktkomité Operative enheter Risk management Internrevisjon Øvrige 2. linjefunksjoner Compliance Kreditt Styret Konsernsjef Kredittutvalget Valideringskomiteen Godgjørelsesutvalg 1. LINJE RISIKOKONTROLL 2. LINJE RISIKOKONTROLL 3. LINJE RISIKO- KONTROLL Kundedivisjoner Øvrige 1. linjefunksjoner Utvikling og driftsmiljø Marked, HR m.m. Overvåkning: analyse kontroll, rapportering Verktøy og prosesser Forvaltning og risikoappetitt Finans og Eierstyring

Bærekraft Bærekraft side 40 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 41 opp mot risikoappetitt og strategi, og hvor risiko- vurdering alltid inngår i beslutningsgrunnlaget. NPAP-forumet, bestående av representanter fra sentrale fagmiljøer (bl.a. divisjon risikostyring, ESG, juridisk, kreditt og compliance-funksjonen), sikrer at vurderingene favner bredt og at nødvendige avveininger mellom påvirkninger, risiko og muligheter tydeliggjøres. Ledelsen og styret involveres i vurderingen av påvirkninger, risiko og muligheter også gjennom sekundering på bærekraftsforhold fra Green Team og via syste- matisk ledelsesrapportering (månedlig til konsern- ledelsen og kvartalsvis til konsernledelsen og styret), som sikrer et helhetlig beslutningsgrunnlag. INSENTIVORDNINGER GOV-3 – Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (inkl. DR ESRS 2 GOV-3.R.13) For å støtte konsernets langsiktige ambisjon om netto null utslipp innen 2040 er bærekraftsrelaterte resultater integrert i insentivordningene gjennom måleparametere i konsernets og divisjonenes målekort. Det innebærer at en del av den variable godtgjørelsen er knyttet til medarbeideres og lederes prestasjon på utvalgte bærekraftsmål. Parametre og mål i 2025 2023 var det første året hvor bærekraftsparametere ble inkludert i bankens målekortstyring. Det er etablert egne parametere for personmarkeds- divisjonen og Konserndirektør Personmarked, samt for bedriftsmarkedsdivisjonen og Konserndirektør Bedriftsmarked. Målekortene består av et sett av måleparametere med ulik vekting, og utgjør 40 prosent av bonusgrunnlaget for ansatte i divisjonene og 10 prosent for konsernlederne. Innenfor disse målekortene inngår følgende bærekraftsrelaterte parametere i 2025: • Bedriftsmarked (BM): Minst 30 prosent av alle nye lån og refinansieringer i 2025 skal være grønne eller bærekraftslinkede. • Personmarked (PM): Minst 400 nye energilån og grønne energilån skal innvilges i 2025. Begge parametrene er valgt fordi de direkte adresserer konsernets vesentligste klima- påvirkning i nedstrøms utlånsportefølje, som beskrevet under ESRS E1. En økning i andelen grønne og bærekraftslinkede lån i BM bidrar til å redusere konsernets finansierte utslipp, mens økt volum av energilån i PM understøtter energi- effektivisering og klimatilpasning i boligporteføljen. Parametrene er derfor direkte koblet til Sparebanken Norges strategi om netto null innen 2040 og til IRO-ene knyttet til å redusere klima- endringer og klimatilpasning. Konsernmålekort og fusjonen i 2025 For 2025 besluttet styret i tidligere Sparebanken Vest at en bærekraftsrelatert måleparameter skulle inngå i konsernmålekortet, slik at alle ansatte og ledere har insentiver knyttet til bærekraft i sine bonusordninger. Konsernmålekortet består av seks finansielle prestasjonskriterier som vektes med 55 prosent, og åtte strategiske prestasjonskriterier som vektes med 45 prosent. De bærekraftsrelaterte målene inngår i strategiperspektivet og utgjør 6 prosent av den variable godtgjørelsen. Målekortparameteren på konsernnivå er en vekting mellom måleparameteren på privatmarked (40 prosent) og bedriftsmarked (60 prosent). Som følge av fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest midtveis i 2025, var det ikke mulig å etablere et konsernomfattende målekort med tilstrekkelig datakvalitet for hele året. De bærekraftsrelaterte måleparametrene har derfor vært anvendt i de respektive divisjonenes målekort i 2025, mens konsernmålekortet formelt fases inn fra og med 2026. Det er vedtatt at en bærekraftsrelatert måleparameter videreføres og gjelder for alle ansatte i Sparebanken Norge fra 2026. På overordnet nivå blir insentivordningene vurdert og fastsatt av bankens styre. På divisjonsnivå blir grunnlaget for måloppnåelse fastsatt av bankens konsernsjef. Styrets godtgjørelse er ikke knyttet til bærekraftsmål. For ytterligere detaljer vedrørende selskapets retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i Sparebanken Norge, henvises det til egen rapport som publiseres samme dag som konsernets årsrapport. AKTSOMHETSVURDERING GOV-4 – Erklæring om aktsomhetsvurdering Tabellen nedenfor inneholder en oversikt over hvor det er gitt opplysninger om konsernets prosess for aktsomhetsvurdering i denne bærekraftsrapporten. Bankens aktsomhetsvurderinger omfatter hvordan virksomheten håndterer grunnleggende menneske- rettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I tråd med åpenhetsloven utarbeider banken en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderinger. Denne redegjørelsen er inntatt i årsrapporten, jf. kapittel 10 Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger, som behandles og signeres særskilt av styret. Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen Henvisning i bærekraftsrapporten – mennesker (S) Henvisning i bærekraftsrapporten – miljø (E) a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell – GOV-2: Styringsorganers involvering i bærekraftsforhold, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – GOV-3: Incentivordninger knyttet til bærekraft, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – SBM-3: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (mennesker), rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2), samt utdypet i relevante S-kapitler – GOV-2: Styringsorganers involvering i klimarelaterte forhold, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – GOV-3: Insentiver koblet til klima/miljø, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – SBM-3: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (miljø/klima), rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2), samt utdypet i kapittel E1 b) Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen – GOV-2: Interessentinformasjon rapportert til styringsorganer, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – SBM-2: Interessenters synspunkter knyttet til påvirkninger på mennesker, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) og utdypet under S1 – IRO-1: Interessentdialog brukt i identifisering av påvirkninger, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – MDR-P: Opplysninger om policyer knyttet til menneskerettigheter, rapportert under relevante S-kapitler – GOV-2: Interessentinformasjon knyttet til klima/ miljø, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – SBM-2: Interessenters synspunkter brukt i miljø-/klimaanalyser, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – IRO-1: Interessentdialog brukt til å identifisere miljøpåvirkninger, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – MDR-P: Policyer knyttet til klima/miljø, rapportert under E1 c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger – IRO-1: Identifisering av faktiske og potensielle negative påvirkninger på mennesker, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – SBM-3: Vurdering av slike påvirkninger som del av vesentlighetsanalysen, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2), samt utdypet i relevante S-kapitler – IRO-1: Identifisering av negative miljø- og klimarelaterte påvirkninger, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2) – SBM-3: Vesentlig klimarisiko og miljøpåvirkninger, rapportert under delkapittel Generelle opplysninger (ESRS 2), samt utdypet under E1 d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse negative påvirkningene – MDR-A: Beskrivelse av tiltak rettet mot påvirkninger på mennesker, rapportert under relevante S-kapitler – Tiltak for respekt for menneskerettigheter og arbeidsforhold i S-kapitlene – MDR-A: Tiltak for å håndtere miljø- og klimarelaterte påvirkninger, rapportert under E1 – Tiltak/omstilling omtalt i E1 e) Oppfølging av denne innsatsens effektivitet og kommunikasjon – MDR-M: Oppfølging av tiltak og resultater, rapportert under relevante S-kapitler – MDR-T: Mål og fremdrift for påvirkninger på mennesker, rapportert under relevante S-kapitler – Ytterligere KPI’er i S-kapitlene – MDR-M: Effektivitet av klimatiltak, rapportert under E1 – MDR-T: Klimamål og fremdrift, rapportert under E1 – Ytterligere KPI’er i E1 Foretakets aktsomhetsvurderinger omfatter påvirkninger på både mennesker og miljø, og due diligence-prosessen danner grunnlaget for vesentlighetsanalysen som beskrevet under avsnitt IRO-1. Tabell 4.1.5. Aktsomhetsvurderinger i bærekraftsrapporten

Bærekraft Bærekraft side 42 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 43 RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL I BÆREKRAFTSRAPPORTERINGEN GOV-5 – Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering CFO har det overordnede ansvaret for bærekraftsrapporteringen, mens den operative gjennomføringen ivaretas av økonomifunksjonen. Det er etablert en prosjektplan og en prosjekt- gruppe for å fordele ansvaret og sikre besvarelse av de enkelte datapunktene, samt en styringsgruppe for CSRD-rapporteringen bestående av CFO, CRO, økonomidirektør og leder for bærekraft. Styringsgruppen følger opp rapporteringsarbeidet på overordnet nivå og sikrer forankring i konsernledelsen. Som del av kvalitetssikringen benyttes fire-øyne- kontroll, ved at både prosjektgruppen og styringsgruppen gjennomgår leveranser knyttet til bærekraftsrapporteringen. Bankens overordnede risiko- og internkontroll- prosesser er forankret i styringsdokumentet «Strategi for operasjonell risiko», som beskriver prinsippene for risikoidentifisering, -vurdering, -håndtering, -overvåkning og rapportering. Banken benytter en risikomatrise som sikrer en konsistent metodikk, og de samme prinsippene legges til grunn for identifisering, overvåkning og rapportering av bærekraftsrisiko. Banken har per i dag ikke egne formaliserte internkontrollrutiner som utelukkende gjelder bærekraftsrapporteringen. Det er identifisert risikoer i bærekraftsrapporteringen knyttet til datakvalitet og datatilgjengelighet, blant annet fordi flere analyser baseres på eksterne datakilder, eksempelvis data fra Eiendomsverdi. For å håndtere disse risikoene har banken igangsatt og delvis implementert tiltak knyttet til utvikling av automatiske rapporter, kontroll av innsamling og strukturering av bærekraftsdata samt vurdering av datakilders pålitelighet. Arbeidet har i hovedsak vært konsentrert til utvalgte rapporteringsområder, særlig klimaregnskapet. Identifiserte svakheter og forbedringsbehov følges opp gjennom prosjektgruppen og styringsgruppen for CSRD. I inneværende rapporteringsår har hovedfokuset vært å utarbeide og dokumentere rutine- beskrivelser for sentrale deler av bærekrafts- rapporteringen, herunder rutiner for årlig revidering av vesentlige tema samt rapportering av klimaregnskap og taksonomirapportering. Banken planlegger å videreutvikle og formalisere rutinene ytterligere og integrere disse tettere i eksisterende internkontroll- og risikostyringsprosesser, samt å etablere en mer systematisk vurdering av effekten av internkontrollene. Oppfølging av internkontrollarbeidet knyttet til bærekraftsrapporteringen ivaretas av styringsgruppen for CSRD, hvor status på rapporteringsarbeidet drøftes. Vesentlig informasjon rapporteres videre til revisjonsutvalget og styret gjennom etablerte møtepunkter som del av den samlede risikorapporteringen. Banken planlegger å utvikle en mer systematisk periodisk rapportering i takt med økende krav. Styring STRATEGI, FORRETNINGSMODELL OG VERDIKJEDE SBM-1 – Strategi, forretningsmodell og verdikjede Forretningsmodell Sparebanken Norge er et uavhengig, børsnotert finanskonsern med hovedkontor i Bergen og Kristiansand, samt 68 (35) lokalkontorer rundt om i Norge. Forretningsmodellen er en integrert verdikjede som dekker utvikling, produksjon og formidling av finansielle produkter og tjenester. De største forretningsområdene inkluderer spare- og utlånsprodukter til privat- og bedriftsmarkedet. Distribusjon av produkter som forsikring, leasing, billån, verdipapirer og eiendomsmegling gjennom eierselskaper og samarbeidspartnere utgjør en viktig del av forretningsmodellen. Som følge av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør, som ble gjennomført 2. mai 2025, ble det gjort endringer på noen av produktene og tjenestene. Det ble i slutten av mai sendt ut et varslingsbrev som gjaldt endringer knyttet sparekontotyper og nye priser på fondsprodukter og andre tjenester. Eiendomsmeglervirksomheten drives gjennom datterselskapet Eiendomsmegler Norge. Eiendomsmegler Norge har totalt 46 (27) kontorer som strekker seg fra Ålesund til Sandefjord. Sørlandet Forsikringssenter, som er et heleid datterselskap av banken, utgjør en betydelig del av salgsapparatet innen forsikring og er viktig for konsernets satsing innen område. Selskapet har ett kontor i Kristiansand. Skade- og personforsikrings- produkter leveres via forsikringsselskapet Frende, hvor banken er deleier. Banken er også deleier i selskapene Norne Securities og Brage Finans, leverandører av henholdsvis verdipapirhandel, leasing og salgspant. Konsernet har 1 782 (949) ansatte per 31.12.25. Dette tallet inkluderer alle heltids- og deltidsansatte i hele organisasjonen, på tvers av alle avdelinger, lokasjoner og forretningsområder. For oversikt over de ansattes geografiske tilhørighet henvises det til opplysninger gitt under delkapittel ESRS S1 Egen arbeidsstyrke. Bærekraftige produkter og tjenester Utvikling av bærekraftige produkter og tjenester er vesentlig for å nå bankens klimamål, da bankens klimarisiko er sentrert i bankens nedstrøms verdikjede. Banken gir råd og finansiering som bidrar til langsiktig og bærekraftig vekst både for personkunder, den enkelte bedrift sine prosjekt og også for vårt markedsområde. Banken bidrar til dette gjennom å rådgi kunden til å gjøre gode finansielle valg og sikre at banken finansierer virksomheter som driver bærekraftig. Dette kaller vi for «Bærekraftig finans». Sparebanken Norge ønsker å fremme bærekraftige løsninger og oppmuntrer til bærekraftig forretningsvirksomhet, og har iverksatt retningslinjer hvor relevante risikoer knyttet til etikk og bærekraft skal vurderes på lik linje med andre risikoer i kredittgivningen. Gjennom rådgivning har banken mulighet til å påvirke kundens atferd i positiv retning, og til å bidra til at både kundene og banken når over- ordnede bærekraftsmål på kort-, mellomlang- og lang sikt. Banken har produkter til både personkunder og bedriftskunder med kriterier som påvirker kundene til å gjøre mer bærekraftige investeringer. Den vesentlige påvirkningen er således vurdert å være konsentrert i bankens nedstrøms verdikjede, både ved at banken kan påvirke kunder gjennom rådgivning og tilgjengelige produkter, men også at banken blir påvirket gjennom regulatoriske flytt og økt etterspørsel etter bærekraftige eller bære- kraftslinkede produkter. Innlånssiden er også en viktig del av bankens verktøy for omstilling. Grønne obligasjoner er en sentral del av bankens bærekraftsstrategi, da grønne obligasjoner er sammenhengen mellom kapital som lånes ut og kapital som lånes inn. Kirkens Bymisjon Tromsø fikk den første gavetildelingen fra nytt kontor i Tromsø Som en markering av bankens etablering i Tromsø ønsket vi å støtte et lokalt tiltak som skaper konkret og positiv verdi i byen. Derfor gikk bankens aller første gavetildeling i Tromsø, på 250 000 kroner, til Kirkens Bymisjons hverdagskafé. Kafeen er et viktig møtested for mennesker i sårbare livssituasjoner. Her får besøkende ikke bare mat, men også fellesskap, samtaler og støtte fra ansatte og frivillige. Med dette bidraget ønsker vi at kafeen kan fortsette det viktige arbeidet med å skape varme, verdighet og inkludering i Tromsø. Banksjef Raymond Brendeløkken og daglig leder i Kirkens Bymisjon Tromsø, Birgit Lockertsen

Bærekraft Bærekraft side 44 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 45 Bærekraftsrelaterte produkter Formål: I tråd med EU- taksonomi Bærekraftsrelaterte mål Grønt boliglån Lån med pant kundens i primærbolig med energiklasse A eller B og inntil 90 % belåning Delvis (Energiklasse B er avhengig av byggeår og størrelse) Ingen etablerte mål Grønt energilån Lån med pant kundens i primærbolig på inntil kr 500 000. Lånet skal benyttes til nytt, ikke ferdigstilt energitiltak og forbedre boligens energimerking med minst 30 % eller to energiklasser. Ja Inkludert som måleparameter i PMs målekort, samt konsernmålekort fra 2026. Energilån Lån inntil kr 300 000 tilbys kunder med boliglån i banken og med pant i egen bolig, sekundærbolig eller fritidseiendom. Innvilget lånebeløp skal benyttes til nytt, ikke ferdigstilt, energieffektiviserende tiltak som reduserer eiendommens energiforbruk. Nei Inkludert som måleparameter i PMs målekort, samt konsernmålekort fra 2026. Bærekraftige Fond Fond som investerer i selskaper som har fokus på sosialt ansvar og miljøvennlige løsninger. Fond som har bærekraft som sitt hovedmål er merket som artikkel 9 fond iht. SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation). Nei Ingen etablerte mål Grønt lån bedriftsmarked Prosjekter som samsvarer med tekniske kriterier, sosiale minumumsstandarder og DNSH* i EUs taksonomi. Ja Inkludert som måleparameter i BMs målekort, samt konsernmålekort fra 2026. Bærekraftslinkede lån bedriftsmarked Omstillingslån for bedrifter hvor bærekraftsmål knyttes til finansieringen. Nei Inkludert som måleparameter i BMs målekort, samt konsernmålekort fra 2026. Strategi Bærekraftsansvar er integrert i bankens strategi, forretningsplan, finansielle planlegging og risikostyring. Sparebanken Norge tror på finans som en viktig drivkraft i overgangen til et bærekraftig samfunn og til å nå de overordnede klimamålene til Norge. Sparebanken Norge har foreløpig ikke etablert en ny bærekraftstrategi, men benytter bankens bærekraftspolicyen som overordnede rammeverk. Bærekraftspolicyen, som er etablert for Sparebanken Norge og offentlig tilgjengelig på bankens nettsider, skal sikre at banken etterlever prinsipper for bærekraft og integrerer ESG- hensyn (Environmental, Social and Governance) i hele virksomheten. Policyen fungerer som retningsgivende dokument for både det pågående arbeidet med å utvikle en ny bærekraftstrategi og bankens fastsettelse av bærekraftsmål. Banken har som mål å fremme grønne finansieringsløsninger, herunder boliglån til energieffektive bygg, energilån og bærekraftslinkede lån. Policyen gjelder både for privat- og bedriftskunder, og forankrer bankens ambisjon om å bidra til en bærekraftig utvikling i egen region. Relasjoner med kunder, leverandører, investorer og lokalsamfunn er sentrale for å oppnå disse målene, og banken legger vekt på aktiv dialog og samarbeid. Som en del av arbeidet med å utarbeide en ny omstillingsplan i banken, skal det også etableres en ny bærekraftstrategi. Inntil en ny strategi er etablert for Sparebanken Norge, bygger banken på bærekraftsstrategien fra tidligere Sparebanken Vest. Denne strategien danner grunnlaget for arbeidet med bærekraft og består av fire strategiske byggesteiner: 1. Jage kompetanse – sikre at alle ansatte omsetter bærekraft fra preik til praksis. 2. Fra innsikt til motiverende løsninger – ligge ett steg foran i å omsette innsikt til differensierende og motiverende løsninger for kundene. 3. Aktivt velge og utvikle kunder – ta bevisste valg i hvem vi samarbeider med, og hvordan vi utvikler relasjonene. 4. Akselerere et bærekraftig samfunn – bidra aktivt til å drive frem en bærekraftig samfunnsutvikling i regionen. Selv om banken ennå ikke har etablert en ny bærekraftstrategi, er bærekraft integrert i styringsdokumenter og policyer som påvirker hele virksomheten. Bærekraftspolicyen setter rammene for hvordan banken vurderer kreditt, investeringer, innkjøp og leverandørvalg. Den understøtter en ansvarlig kredittgivning, hvor risiko knyttet til klima, miljø, menneskerettigheter og antikorrupsjon inngår i beslutningsgrunnlaget. Policyen fastslår også at banken skal bruke sin rolle som eier og investor til å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning. Inntil en egen strategi er etablert, fungerer policyen som et styrende rammeverk som sikrer at bærekraft er en integrert del av forretningsdriften. Bærekraftsrelaterte mål Etter fusjonen er banken i ferd med å utarbeide nye omstillingsplaner som konkretiserer bærekrafts- målene for privatmarkedet, bedriftsmarkedet og egen virksomhet. Planene skal vise hvordan dagens produkter og markeder kan tilpasses for å redusere klimarisiko, samtidig som de identifiserer nye sektorer og prosjekter som bidrar til omstilling og skaper langsiktige verdier. Arbeidet danner et sentralt grunnlag for hvordan banken skal innrette sitt videre arbeid med bærekraft, inkludert vurderinger av målsettinger for ulike grønne finansieringsløsninger. Sparebanken Norge har satt en ambisjon om netto null utslipp innen 2040, inkludert vesentlige indirekte utslipp (GHG-protokollens scope 3, kategori 15) fra bankens utlånsportefølje. Dette innebærer at våre mest betydelige produkter – boliglån, bedriftslån og eiendomsfinansiering – vurderes i lys av klimamålene. Vi er bevisste på vårt ansvar for å redusere klimaavtrykket og oppfordrer våre kunder og leverandører til å arbeide mot netto null og å rapportere egne utslipp og tiltak. I denne sammenheng vurderes også hvordan bankens grønne finansieringsløsninger kan støtte omstillingen. For enkelte produkter, som grønt boliglån og bærekraftige fond, er det foreløpig ikke satt egne mål, men målsettinger vil vurderes nærmere som del av arbeidet med de nye omstillingsplanene. Andre produkter er allerede integrert i bankens måleparametere: Grønt energilån og energilån er inkludert i privatmarkedets målekort og vil inngå i konsernets målekort fra 2026, mens grønt lån i bedriftsmarkedet og bærekraftslinkede lån inngår som måleparametere i bedriftsmarkedets målekort og vil bli en del av konsernmålekortet fra 2026. I tillegg til klimamålene har Sparebanken Norge også etablerte mål/måleindikatorer som kan kobles til vesentlige bærekraftsforhold identifisert gjennom bankens dobble vesentlighetsanalyse (DVA). Dette omfatter blant annet arbeid med likestilling, antikorrupsjon, og data- og informasjonssikkerhet. Målene/indikatorene er forankret i bankens øvrige styringsdokumenter og rapporteres mer detaljert under de respektive temastandardene. Havnebadet i Sandnes Sparebanken Norge ga 15 millioner kroner til Sandnes Havnebad. Sandnes Havnebad vil bli en sosial møteplass og skape et levende lokalmiljø med aktivitetstilbud for folk i alle aldre. Havnebadet er det første i sitt slag i Sandnes og vil tilby bassenger for trening, organiserte vannsportsaktiviteter og familievennlige barnebassenger. Sandnes Havnebad treffer på alle bankens satsingsområder, og bidrar til både inkludering, et levende lokalmiljø og grønn omstilling. Havnebadet gir en arena for både topp- og breddeidrett, økt folkehelse, svømmeopplæring og byutvikling. Konserndirektør Personmarked Simen Løland Aarskog, ordfører i Sandnes, Kenny Rettore, kommunedirektør Bodil Sivertsen og banksjef Eirik Haver i Sandnes. Tabell 4.1.6. Oversikt over bærekraftsrelaterte produkter

Bærekraft Bærekraft side 46 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 47 Sparebanken Norges verdikjede Sparebanken Norges forretningsmodell henger tett sammen med bankens verdikjede. For å forstå hvordan vi skaper verdier for kunder, investorer, lokalsamfunn og miljø, er det nødvendig å se på hvilke innsatsfaktorer som danner grunnlaget for virksomheten, hvilke produkter og tjenester vi leverer, og hvilke virkninger dette har for våre interessenter. Videre beskrives også hvordan banken er posisjonert i verdikjeden, både oppstrøms, internt og nedstrøms, og hvordan vi gjennom vår rolle som finansinstitusjon bidrar til bærekraftig omstilling. Innsatsfaktorer og tilnærming til innhenting Sparebanken Norges oppstrømsverdikjede består av tre hovedkilder til innsatsfaktorer: • Finansiering: Bankens primære finansiering kommer fra kundeinnskudd, supplert med obligasjoner, fondsobligasjoner og egenkapital. Denne kombinasjonen gir banken en solid og fleksibel kapitalbase som muliggjør utlån til privatpersoner og bedrifter, samt investeringer i bærekraftige prosjekter. • Kompetanse: Ansatte og deres kompetanse utgjør en sentral innsatsfaktor. Banken investerer systematisk i rekruttering, utvikling og opplæring, med særskilt vekt på rådgivning, digital innovasjon, risikostyring og bærekraftskunnskap. Dette sikrer kapasitet til å møte både regulatoriske krav og kundenes behov. • Teknologi og leverandører: Gode IT-løsninger, digital infrastruktur og samarbeid med eksterne systemleverandører er avgjørende for å levere trygge, effektive og innovative finansielle tjenester. Banken stiller krav til at leverandørene etterlever høye standarder innen kvalitet, sikkerhet og bærekraft. Samlet sett gir disse innsatsfaktorene Sparebanken Norge et robust grunnlag for virksomheten og gjør det mulig å støtte kunder og lokalsamfunn i overgangen til en mer bærekraftig økonomi. Produkter, tjenester og virkninger Gjennom kombinasjonen av finansiering, kompetanse og teknologi skaper Sparebanken Norge en bred portefølje av finansielle produkter og tjenester. Dette omfatter utlån til privatpersoner og bedrifter, med hovedvekt på boliglån og næringseiendom. Banken tilbyr grønne lån og bærekraftslinkede finansieringsprodukter som stimulerer til energieffektivisering og fornybare energiløsninger. I tillegg leverer konsernet et bredt spekter av banktjenester innen sparing, investering, betaling og forsikring, samt digitale selvbetjenings- løsninger og personlig rådgivning – både fysisk og digitalt. Gjennom disse aktivitetene skaper banken verdier for ulike interessenter: • Kunder: Trygg og enkel tilgang til konkurranse- dyktige finansielle tjenester, med mulighet til å velge grønne og bærekraftige løsninger. • Investorer: Stabil avkastning gjennom ansvarlig kapitalforvaltning og redusert klimarisiko. • Samfunn: Økt verdiskaping i regionen, samfunnsutbytte og tilrettelegging for grønn omstilling. • Miljø: Bidrag til reduserte utslipp gjennom finansiering av energieffektive bygg og bære- kraftige prosjekter. Verdikjede og bankens posisjon I oppstrømsleddet danner kapitaltilførsel fra kunder, investorer og egenkapital grunnlaget for bankens utlånsvirksomhet. Leverandører av IT-tjenester, betalingssystemer og konsulenttjenester, samt utdannings- og kompetansepartnere, understøtter driften. Kjerneaktivitetene i egen virksomhet omfatter kapitalforvaltning, utlån, utvikling og levering av finansielle tjenester, samt rådgivning og risiko- styring. Bærekraft og compliance er integrert i alle prosesser. Nedstrøms møter banken sine interessenter gjennom produkter og tjenester som gir kundene økonomisk trygghet og insentiver til grønn omstilling. Investorene oppnår forutsigbar avkastning og lavere klimarisiko, mens samfunnet nyter godt av samfunnsutbytte, lokal verdiskaping og bankens rolle i klimaomstilling. Sparebanken Norge fungerer som en tilrettelegger og mellomledd i finansmarkedet. Banken kanaliserer kapital fra innskytere og investorer til privatpersoner og næringsliv, og bidrar aktivt til omstilling mot en mer bærekraftig økonomi. OPPSTRØMS Innsatsfaktorer EGNE AKTIVITETER Bankens rolle NEDSTRØMS Kunde- og samfunnspåvirkning Innhenting av kapital Innskudd, obligasjoner, egenkapital Prosesser Kredittvurdering og kundebehandling Compliance og rapportering Produktuvikling og digitalisering Kunder Produkter: lån, sparing, forsikring og digitale løsninger Tilgang til trygge tjenester og grønn finansiering Rådgivning og digitale løsninger Kompetanse Ansatte, utvikling, bærekraft Finansielle tjenester Utlån til privat- og bedriftskunder (inkl. grønne lån) Betaling, sparing og investering Forsikring og eiendomsmegling Investorer Stabil avkastning og solid kapitalforvaltning Lavere klimarisiko via grønne obligasjoner Åpenhet og bærekraftsrapportering Teknologi og leverandører IT, infrastruktur, systemer Risikostyring Kreditt- og likviditetsrisiko Operasjonell risiko og IT-sikkerhet ESG- og klimarisiki Samfunn og miljø Bidrag til lokal verdiskaping og samfunnsutbytte Finansiering av grønn omstilling og energieffektive bygg Reduksjon av bankens egne og finansierte utslipp Girl Tech Fest Girl Tech Fest samlet 200 jenter til en annerledes skoledag i Bergen. Her møtte de 80 rollemodeller fra 30 teknologibedrifter og fikk utforsket mulighetene innen Tech og realfag. Festen ble arrangert sammen med Bergen Offentlige Bibliotek og Oda-nettverket, som jobber for økt inkludering i teknologibransjen. Sparebanken Norge er stolt støttespiller av Girl Tech Fest. Tabell 4.1.7. Sparebanken Norges verdikjede

Bærekraft Bærekraft side 48 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 49 INTERESSENTDIALOG SBM-2 – Interessenters interesser og synspunkter Bankens viktigste interessenter ble identifisert gjennom en interresentkartlegging i arbeidet med dobbel vesentlighetsanalyse for 2024 i de fusjonerte bankene, samt en ny vurdering av interessentlandskapet tilpasset Sparebanken Norges størrelse og geografi. Dette inkluderte både interne og eksterne interessenter. Et bredt spekter av interessentgrupper ble identifisert: ansatte, kunder, leverandører, styret, investorer, lokalsamfunn, ikke-statlig organisasjoner (NGO-er), offentlig sektor og natur (representert gjennom «stille interessenter»). Tabellen til høyre viser bankens viktigste interessenter og hvordan interessentdialogen er organisert. Interessentgruppe Arena for dialog Viktige temaer Interesser og synspunkter fra interessentene Relevans for vesentlighets- vurderingen Medarbeidere Kundemøter og utlåns- saker *, medarbeider- og interessentundersø- kelser, interne møter og workshops, styre- og ledelsesrapportering, digitale kanaler Kompetanseutvikling, kultur og inkludering, klimaavtrykk, IT-sikkerhet, mang- fold og arbeidsmiljø, samfunnsutbytte Opptatt av arbeidsvilkår, likebehandling, kultur, IT- og datasikkerhet, anti-korrup- sjon og sosial inkludering av kunder. Etterspør tydelig retning og kompetanse for å gi bærekraftsråd, særlig i BM. Fritekst viser ønske om bedre verktøy, tydeligere bærekraftsforankring, samt enkelttiltak innen sirkularitet og bedre arbeidsmiljø. Understøtter vesentlighet av G1 (kultur, varslere, øko- nomisk kriminalitet) og S1/ S4 (arbeidsmiljø, likestilling, kundedata, sosial inkludering). Viser at kompetanse og gjen- nomføringsevne er nøkkel for å realisere E1- og S-arbeidet og bør vektlegges i vurderin- gen av bankens påvirkning og risiko. Kunder (PM og BM) Kundemøter, rådgiver- dialog, arrangementer, undersøkelser*, digitale kanaler, markedsføring Bærekraftig finans (herunder produkter og kunderådgivning), grønn omstilling, klimarisiko, kompe- tanse i kundedialog, antikorrupsjon og AML, samfunnsut- bytte Etterspør praktiske og relevan- te bærekraftsråd, særlig innen finansiering av energieffektivi- sering. Forventer transparens på risiko og at banken tar ansvar for grønne løsninger. Interessentinnspill under- støtter vesentlighet av klima- og miljørisiko, bærekraftig finans og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Styret Interessentundersø- kelser, digitale kanaler, arrangmenter, rappor- tering, møter Kultur, kompetanse, arbeidsvilkår, gover- nance, leverandører, klima og miljø Vektlegger kultur, arbeids- vilkår, varslere og anti- korrupsjon som sentrale om- råder. Fremhever behovet for sterk rådgiverkompetanse for å kunne gi gode bærekraftsråd og for å kunne stille tydelige krav til kunder. Bekrefter vesentlighet av G1 og kompetanse som kritiske for strategisk gjennomføring. Innspillene skal vektlegges i vurdering av både påvirkning og finansiell risiko i E1 og S-temaer. Interesseorgani- sasjoner, NGOer, samfunnsaktører og offentlig sektor Deltakelse i bransje- fora, interessentunder- søkelser, dialogmøter, arrangementer, digitale kanaler, tildeling av midler Samfunnsutbytte, inkluderende lokal- samfunn, grønn- vasking, åpenhet, klimarisiko, AML, bærekraftig finans Vektlegger antikorrupsjon, datasikkerhet, klimatiltak og sosial inkludering. Forventer tydelig posisjon i omstilling, krav til kunder/leverandører, deltakelse i nettverk og fort- satt sterk lokal rolle. Bekrefter vesentlighet av E1, S4 (kundeinformasjon, datasikkerhet, tilgjengelighet) og G1. Understreker bankens påvirkningsrolle overfor kun- der og lokalsamfunn, som bør inngå tydelig i vesentlighets- vurderingen. Leverandører og tilknyttede selskaper Møter, årlig rapport- ering, undersøkelser, arrangementer, digitale kanaler Ansvarlig innkjøp, klima og miljø, gjen- bruk, tydelige krav Etterspør forutsigbarhet og klare forventninger, samt samarbeid om å redusere miljøpåvirkning. Ønsker mer strukturert oppfølging fra banken. Understøtter vurdering av vesentlighet på temaer som ansvarlig innkjøp, Scope 3, klima og forretningsintegritet. Investorer, kapital- markedet, kapitalfor- valtere og analytikere Møter, interessent- undersøkelse, rappor- tering, konferanser, digitale kanaler** Klimarisiko, bære- kraftig finans og omstillingsplaner, kompetanseheving, governance, AML, resultater Forventer robust håndtering av klimarisiko, transparente mål og fremdriftsrapportering. Etterspør tydelig integrering av bærekraft i strategi og styring. Eiere prioriterer økonomisk kriminalitet, leverandørop- pfølging, politisk påvirkning, kultur, samt klimarisiko. Svært relevante for vurderinger av finansiell vesentlighet, klimarisiko, strategiske prioriteringer og styringssystemer. Styrker vesentlighet av G1 som finansiell risiko. Understøtter at E1-klimarisiko og enkelte natur-/samfunnstemaer bør vurderes i finansiell dimens- jon. Variasjonen i synspunkt er relevant for vurdering av omdømmerisiko og strategiske prioriteringer. * Det ble ikke sendt ut egne undersøkelser til PM- og BM-kunder. PM- og BM-rådgiveres innspill er brukt som proxy, noe som in- nebærer noe metodisk usikkerhet. Dette adresseres i videreutvikling av interessentdialogen. ** Manglende respons fra investorer i årets interessentundersøkelse har begrenset innsikten fra investorperspektivet. Fra innspillingen av ny profilfilm Tabell 4.1.8. Oversikt over interessenter og interessentdialog

Bærekraft Bærekraft side 50 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 51 I forbindelse med årets interessentanalyse er det bygget videre på begge bankers arbeid med interessentinvolvering fra 2024, samt at interessentene er involvert gjennom flere workshops og en digital spørreundersøkelse. Workshops ble gjennomført med ansatte og datterselskapene Brage Finans og Borea Asset Management, med fokus på verdikjede og IRO- identifisering (Impacts, Risks, Opportunities). Innsikten fra disse workshopene ble videre brukt som input til spørreundersøkelsen. Den digitale interessentundersøkelsen ble distribuert til ca. 120 representanter fra ulike grupper. Innhold og struktur ble utviklet med referanse til ESRS og undersøkelsen belyste både påvirknings- vesentlighet og finansiell vesentlighet. Under- søkelsen ble distribuert internt via intranett (Viva Engage) og e-post, og eksternt via e-post til relevante aktører innen hver interessentgruppe. Hensikten med interessentdialogen er å samle innspill fra bankens interessenter, slik at deres interesser hensyntas og vektlegges i bankens bærekraftsarbeid. Som sparebank er dialog og samarbeid med ulike interessenter essensielt for at banken skal nå sine ambisjoner og beholde tillit og godt omdømme i samfunnet. Svarene fra interessentundersøkelsen benyttes som en sentral datakilde i bankens vurdering av hvilke IRO-er som er vesentlige og rapporteringspliktige etter ESRS. Innsikten fra dialogen danner dermed et viktig grunnlag både for identifisering og scoring av IRO-er i vesentlighetsvurderingen, samt for videre strategiske vurderinger og prioriteringer i bærekraftsarbeidet. I forbindelse med fusjonen har interessent- landskapet til Sparebanken Norge blitt utvidet i størrelse og geografi. Dermed ble interessent- analysen utvidet med interessentundersøkelse distribuert internt og eksternt. Det ble også gjennomført interne workshops med representanter på bedriftsmarkedet og privatmarkedet. En revisjon av DVA og videre interessentinvolvering vil være på agendaen etter hvert som banken og bransjen får mer kunnskap og erfaringer rundt beste praksis samt ved vesentlige endringer i konsernstruktur, bransjeeksponering og så videre. Administrasjonen, ledelsen og kontrollorgan er blitt informert om berørte interessenters synspunkter og interesser med hensyn til foretakets bærekraftsrelaterte påvirkninger. Hovedfunnene fra interessentundersøkelsen ble lagt ved som saksgrunnlag til Konsernledelsen, Revisjons- utvalget, og Styret i beslutningsgrunnlaget for DVA. VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Sparebanken Norge har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i henhold til prinsippene og kravene i ESRS, se nærmere beskrivelse under «Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse» (ESRS 2 IRO-1). Basert på denne analysen er det identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer) innen fire emnespesifikke ESRS-standarder: • ESRS E1 Klimaendringer • ESRS S1 Egen arbeidsstyrke • ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere • ESRS G1 Forretningsskikk I tillegg er fem selskapsspesifikke temaer vurdert som vesentlige, og disse rapporteres under ESRS S4 og ESRS G1; • Gaver til allmennyttige formål • Økonomisk kriminalitet • Personvern • Cybersecurity • Samfunnskritisk funksjon Vesentlighetsvurderingen viser at disse temaene har eller forventes å ha virkninger på konsernets forretningsmodell, verdikjede, strategi eller beslutningstaking. De identifiserte IROer er relatert til Sparebanken Norges virksomhet på ulike måter, og er konsentrert i ulike deler av forretningsmodellen og verdikjeden. Dette er nærmere beskrevet i de respektive emnespesifikke kapitlene. Tabellen på neste side oppsummerer Sparebanken Norges vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, inkludert type IRO, relevant tidshorisont og hvor i verdikjeden forholdene er identifisert. Der IROer har samme tematikk og understøttes av samme styringsdokumenter og tiltak, er disse konsolidert og omtalt samlet under det relevante temakapitlet. Et eksempel er IROer knyttet til økonomisk kriminalitet, som behandles helhetlig i delkapittel ESRS G1 under det selskapsspesifikke temaet «Økonomisk kriminalitet».

Bærekraft Bærekraft side 52 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 53 Tidshorisont 1 ESRS Underemne Beskrivelse av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter IRO type K M L Hvor i verdikjeden Aktiviteter Henvisning til hvor IRO er besvart E1 Klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Kronisk fysisk klimarisiko er en kredittrisiko for banken, der f.eks. havnivåstigning kan skade bankens eiendeler dersom det ikke gjennomføres tilpassende tiltak. Det kan også forstyrre kunders virksomheter og redusere verdiene på lån. Tapsrisiko øker. Risiko x Nedstrøms Utlån og rådgivning til privatmarkedet og bedriftsmarkedet Bevart under tema «Klimarisiko og motstandsdyktighet» i delkapittel E1. Økte tap (EL, expected loss) på kunder, bransjer og sektorer som er utsatt for reduserte verdier på pant og eiendeler pga. klimaendringer. Forutsetter endringer/redusert dekning i ordning for naturskadeforsikring. Naturkatastrofer kan bidra til å redusere verdien på annen eiendom med tilsvarende risiko. F.eks flom, skred, osv. Risiko x Nedstrøms Utlån og rådgivning til bedriftsmarkedet. Primært utlån til eiendom, også andre utlån Bevart under tema «Klimarisiko og motstandsdyktighet» i delkapittel E1. Begrensninger av klimaendringer Scope 3 utslipp fra finansierte aktiviteter generelt på personmarked og bedriftsmarked. Negativ påvirkning x Nedstrøms Utlån og rådgivning til privatmarkedet og bedriftsmarkedet Bevart under tema «Klimaregnskap (E1-6)» i delkapittel E1. Borea Asset Management har en negativ påvirkning på klimautslipp i Scope 3 via selskaper som Borea Asset Management investerer i via obligasjoner og aksjer. For eksempel fossilbasert transport og energisektoren. Negativ påvirkning x Nedstrøms Utlån og rådgivning til privatmarkedet og bedriftsmarkedet Bevart under tema «Klimaregnskap (E1-6)» i delkapittel E1. Brage Finans har en negativ påvirkning på klimaet ved å finansiere fossildrevne kjøretøy, maskiner og utstyr gjennom lån og leasing, noe som samlet utgjør over 80% av Brage Finans sin utlånsportefølje. Negativ påvirkning x Nedstrøms Utlån og rådgivning til privatmarkedet og bedriftsmarkedet Bevart under tema «Klimaregnskap (E1-6)» i delkapittel E1. Omstillingsrisiko som følge av reguleringer og endringer i kundeadferd knyttet til klimaendringer, kan utløse svekket betjeningsevne (PD) og reduserte panteverdier (LGD) hos kunde og føre til økte tap (EL). F.eks. Strengere energikrav kan redusere verdien av eiendom, som ikke tilfredsstiller nye krav Risiko x Nedstrøms Utlån og rådgivning til privatmarkedet og bedriftsmarkedet Bevart under tema «Klimarisiko og motstandsdyktighet» i delkapittel E1. Dersom banken har en sterk ESG-satsing, kan det tiltrekke investorer, kunder og andre interessenter, og dermed gi et konkurransefortrinn og mer klimarobust portefølje. Mulighet x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Tiltak og ressurser (E1-3)» i delkapittel E1. S1 Egen arbeidsstyrke Arbeidsvilkår Banken har negativ påvirkning på egne ansatte gjennom økte forventninger og løsninger som legger til rette for tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Alle ansatte i Sparebanken Norge Bevart under tema «Arbeidsforhold» i delkapittel S1. Banken har en iboende negativ påvirkning på egne ansatte gjennom usikkerhet knyttet til arbeidsforhold, roller og fremtidig organisering i fusjonsprosessen. Negativ påvirkning x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Arbeidsforhold» i delkapittel S1. Likestilling og like muligheter Banken har en negativ påvirkning på likestilling og rett til lik lønn for arbeid av lik verdi, grunnet historisk skjevhet i bransjen som tar tid å rette opp. Det er også økt potensiell negativ påvirkning i forbindelse med fusjonen, ved at ansatte kan gjøre samme jobb til ulik lønn. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Alle ansatte i Sparebanken Norge Bevart under tema «Likestilling og mangfold» i delkapittel S1. Uten policyer, mål eller retningslinjer for å ivareta mangfold, kan vi oppleve redusert innovasjon, svekket medarbeidertilfredshet, tap av talent, omdømmerisiko og økt risiko for diskriminering. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Alle ansatte i Sparebanken Norge Bevart under tema «Likestilling og mangfold» i delkapittel S1. Bankens satsing på kompetanseheving og interne utviklingsmuligheter har en positiv påvirkning på våre ansatte. Pos. Påvirkn. x Egen virksomhet Alle ansatte i Sparebanken Norge Bevart under tema «Kompetanse- utvikling» i delkapittel S1. S4 Forbrukere og sluttbrukere Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og sluttbrukere Kundens personlige økonomi kan bli skadelidende dersom de tar økonomiske beslutninger på bakgrunn av for dårlig beslutningsgrunnlag som følge av mangel på rådgivning, upålitelig informasjon eller feilaktige beskrivelser av finansielle produkter. Dette representerer en potensiell negativ påvirkning på kunder. Negativ påvirkning x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Ansvarlig rådgivning» i delkapittel S4. Sosial inkludering for forbrukere og sluttbrukere Banken har en potensiell negativ påvirkning ved at digitaliserte, modell- og (potensielt) AI-baserte prosesser i markedsføring og kredittvurdering kan, gjennom skjevheter og menneskelige feil, føre til økonomisk ekskludering og sosial diskriminering med risiko for brudd på menneskerettighetene. Negativ påvirkning x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Digital og modellbasert kredittvurdering» i delkapittel S4. Banken har en risiko for at moderniserte, digitaliserte og potensielt AI-baserte kredittprosesser, kombinert med menneskelige feil, kan føre til utilsiktet forskjellsbehandling ved unøyaktige data, noe som kan svekke kundetillit, skade omdømmet og medføre juridiske konsekvenser. Risiko x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Digital og modellbasert kredittvurdering» i delkapittel S4. Økonomisk kriminalitet 2 Kundene påvirkes negativt ved at bankens kunder kan bli svindlet eller utsatt for økonomisk kriminalitet. Negativ påvirkning x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Økonomisk kriminalitet» i delkapittel G1. Banken har en iboende finansiell risiko ved at svindel mot bankens kunder kan svekke tillit og påføre banken finansiell risiko. Risiko x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Økonomisk kriminalitet» i delkapittel G1. Personvern 2 Negativ påvirkning på kunden dersom personopplysninger/sensitive opplysninger om kunden kommer på avveie. Negativ påvirkning x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Personvern» i delkapittel G1. 1) K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) 2) Selskapsspesifikke tema som ikke er dekket av ESRS-standarder Tabell 4.1.9. Oversikt over vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Bærekraft Bærekraft side 54 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 55 Tidshorisont 1 ESRS Underemne Beskrivelse av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter IRO type K M L Hvor i verdikjeden Aktiviteter Henvisning til hvor IRO er besvart G1 Forretningsskikk Bedriftskultur Dersom banken skulle ha en utilstrekkelig bedriftskultur og mangel på ansvarlig selskapsstyring, kan dette ha en negativ påvirkning på ansatte og samfunnet Negativ påvirkning x Egen virksomhet Alle ansatte i Sparebanken Norge Bevart under tema «Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring" i delkapittel G1. Banken har en omdømme- og regulatorisk risiko, dersom vi ikke klarer å følge opp rapporteringskravene innenfor ESG og andre rapporteringskrav. Økt risiko i lys av fusjonen. Risiko x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Rapporterings- krav» i delkapittel G1. Økte juridiske og regulatoriske kostnader som følge av uetisk atferd hos ansatte som ikke blir avdekket tidlig nok, samt tap av omdømme hvis det kommer frem i media. Risiko x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Korrupsjon og interessekonflikter» i delkapittel G1. Vern av varslere Iboende negativ påvirkning på varslere ved fravær av rutiner og policyer Negativ påvirkning x Egen virksomhet Alle ansatte i Sparebanken Norge Bevart under tema «Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring» i delkapittel G1. Økonomisk kriminalitet 2 Samfunnet påvirkes negativt dersom det hvitvaskes penger via banken. Negativ påvirkning x Nedstrøms Utlån og rådgivning til privatmarkedet og bedriftsmarkedet Bevart under tema «Økonomisk kriminalitet» i delkapittel G1. Banken er utsatt for en betydelig omdømmerisiko dersom ikke arbeidet med antihvitvask blir utført på en god måte. Dersom banken skulle bidra til hvitvasking eller terrorfinansiering kan det medføre direkte kostnad gjennom bøter og indirekte gjennom tap av markedsverdi og høyere finansieringskostnader og/ eller redusert tilgang. Det kan også føre til tap av kunder. Risiko x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Økonomisk kriminalitet» i delkapittel G1. Personvern 2 Banken har finansiell og omdømmerisiko ved brudd på GDPR, personvern og informasjonssikkerhet, der personopplysninger på avveie kan medføre sanksjoner, høye sikringskostnader og svekket kundetillit. Risiko x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Personvern» i delkapittel G1. Gaver til allmennyttige formål 2 Banken har en faktisk positiv påvirkning på lokalsamfunn gjennom utdeling av gaver til allmennyttige formål, som bidrar til lokal verdiskaping. Positiv påvirkning x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Gaver til allmennyttige formål» i delkapittel S4. Banken har en mulighet til å styrke omdømme gjennom tilbakeføring av verdier til lokalsamfunnet i form av gaver til allmennyttige formål. Muligheter x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Gaver til allmennyttige formål» i delkapittel S4. Samfunnskritisk funskjon 2 Omdømmerisiko dersom kunder og samfunnet opplever at tjenestene våre ikke er optimale, mye nedetid osv. Handler også om hvordan vi ivaretar vår samfunnskritiske funksjon, gjennom kort og betalingstjenester. Risiko x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Samfunnskritisk funksjon» i delkapittel G1. Cybersecurity 2 Banken har en potensiell negativ påvirkning på våre kunder og samfunnet dersom vi ikke klarer å overholde informasjonssikkerheten og systemsikkerheten for våre kunder i form av hacking, lekkasje eller menneskelige feil. Negativ påvirkning x Egen virksomhet All (vesentlig) virksomhet i Sparebanken Norge Bevart under tema «Cybersecurity» i delkapittel G1. 1) K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) 2) Selskapsspesifikke tema som ikke er dekket av ESRS-standarder Tabell 4.1.9. Oversikt over vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (forts.)

Bærekraft Bærekraft side 56 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 57 Endringer i vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Antallet vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig- heter (IROer) har økt sammenlignet med Sparebanken Vest og Sparebanken Sør sine analyser fra 2024. Dette reflekterer økt kompleks- itet som følge av fusjonen og en utvidelse av virksomhetsomfang, geografisk tilstedeværelse og datterselskapsstruktur. Etter fusjonen 2. mai 2025 ble det derfor nødvendig å oppdatere dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) og konsolidere tidligere vurderinger i én felles analyse. De fleste bærekraftstemaene som er identifisert som vesentlige i årets analyse var samlet sett allerede dekket i bærekraftsrapporteringen til Sparebanken Vest og Sparebanken Sør for 2024, men er nå vurdert på nytt i lys av den sammenslåtte virksomheten. Enkelte tema ble vurdert, men ikke identifisert som vesentlige. ESRS E4 - Natur og biologisk mangfold ble etter en helhetsvurdering og lavt utslag i interessentanalysen ikke ansett som vesentlig, til tross for tilfeller av negativ påvirkning. ESRS E5 – Ressursbruk og sirkulærøkonomi ble heller ikke vurdert som vesentlig, på bakgrunn av at banken har begrenset finansiering av sirkulære virksomheter, samt at bankens egen drift vurderes som lav vesentlighet sammenlignet med bankens påvirkning gjennom finansiering (scope 3). Et tema som har kommet tydeligere frem som følge av fusjonen er bankens rolle som samfunnskritisk funksjon, gitt økt størrelse, markedsbetydning og ansvar for finansiell stabilitet. Temaet «Samfunns- kritisk funksjon» er inkludert som et selskaps- spesifikt tema i årets rapportering. Robusthet i strategi og forretningsmodell Sparebanken Norges rapportering om strategiens og forretningsmodellens resiliens er utformet i tråd med kravene i ESRS 2. I rapporteringsåret er det kun for ESRS E1 Klimaendringer at konsernet har gjennomført en formalisert resiliensanalyse, ettersom klima er det eneste temaet hvor en slik analyse vurderes som relevant og nødvendig. Resiliensanalysen for E1 er basert på kvalitative og kvantitative NGFS-scenarioer (Network for Greening the Financial System) og vurderer klimarelaterte fysiske og overgangsrisikoer og -muligheter på kort, mellomlang og lang sikt, i tråd med tidshorisontene angitt i ESRS 1. Som nærmere beskrevet i E1-kapittelet, er vurderingen av bankens motstandsdyktighet mot klimaendringer integrert i bankens risikostyrings- prosesser (ICAAP og ILAAP). Her gjennomføres klimastresstester som bygger på NGFS- scenarioene og vurderinger fra Norges Banks Staff Memo «Foretakenes omstilling til lavere klimagassutslipp og risikoen i norske banker». Stresstestene danner et sentralt grunnlag for å vurdere bankens kapitalbehov og robusthet mot klimarelaterte taps- og risikoeksponeringer, og utfyller dermed scenarioanalysen som ligger til grunn for resiliensvurderingen. For de øvrige vesentlige bærekraftstemaene – S1 Egen arbeidsstyrke, S4 Forbrukere og sluttbrukere og G1 Forretningsetikk – er det ikke gjennomført egne, formaliserte resiliensanalyser i rapporteringsåret. Tiltak, styringssystemer og prosesser som er etablert for å håndtere de identifiserte påvirkningene, risikoene, og mulighetene innen disse temaene, er imidlertid beskrevet under de respektive emnespesifikke delkapitlene. For temaene Cybersecurity og Personvern (rapportert under G1) er det imidlertid gitt kvalitative opplysninger om robustheten i foretakets strategi og forretningsmodell, herunder hvordan etablerte styringssystemer, kontroller, scenario-vurderinger og risikostyringsprosesser bidrar til å håndtere vesentlige negative påvirkninger og risikoer knyttet til disse områdene. Scenario Bruksområde Kilde Tidshorisont, drivere og forutsetninger Relevans, nytte og begrensninger Ordnet over- gang (net zero 2050) Overgangs- risiko NGFS Kort, mellomlang og lang sikt. Koordinerte politiske tiltak for å nå 1,5 °C-målet, økt regulering, karbonprising og betydelig investering i fornybar energi og klimavennlig infrastruktur. Scenarioet er relevant, da det reflekterer sannsynlige overgangsrisikoer for banken knyttet til regulatoriske krav, teknologisk utvikling og markedsendringer i sektorer banken er eksponert mot. Scenarioet gir nyttig innsikt i hvordan en kontrollert omstilling kan påvirke kredittrisiko og porteføljesammensetning. Begrensninger knytter seg til at scenarioet er globalt og ikke fullt ut reflekterer nasjonale særtrekk som norsk energimiks og regionale forskjeller i omstillingstakt. Dette er tatt hensyn til i bankens analyser. Uordnet over- gang (diver- gent net zero og delayed transition) Overgangsri- siko NGFS Kort, mellomlang og lang sikt. Forsinket og ukoordinert klimapolitikk med brå regulatoriske innstramminger, økte omstillingskostnader og høy usikkerhet. Scenarioet anses relevant gitt usikkerhet rundt tempo og samordning i klimapolitikken, og dekker risiko for overgangssjokk og verdifall i deler av bankens utlånsportefølje. Det er nyttig for å analysere økt kredittrisiko og effekter av raske regulatoriske endringer. Begrensningene ligger i manglende regional detaljering og forenklede antakelser om nasjonale rammebetingelser. «Too little, too late» Fysisk risiko Overgangs- risiko NGFS Lang sikt. Sen og utilstrekkelig regulering som fører til økende temperaturer, betydelige fysiske skader og forsinkede klimatiltak. Dette scenariet legger til grunn at regulering introduseres så sent at det ikke hindrer fysisk risiko å materialisere seg. Tiltak som gjennomføres er utilstrekkelige og det er store forsinkelser i håndteringen av klimaendringer. Scenarioet dekker derfor alvorlige risikoer som gjør seg relevante for banken gjennom økt fysisk klimarisiko og mulige verdifall for sikkerheter. Begrensningene knytter seg til at det er en global tilnærming, med manglende presisjon. Hetebølge- verden (current policies) Fysisk risiko NGFS Lang sikt. Videreføring av dagens politikk med høye utslipp, økende ekstremvær og klimabelastning. Scenarioet er relevant som referanse for fysisk risiko og illustrerer konsekvenser av utilstrekkelig klimapolitikk. Det gir innsikt i langsiktige effekter på eiendomssikker- heter og regional økonomi. Begrensningene er knyttet til manglende detaljert informasjon om lokale forhold og kortsiktige effekter. RCP 8,5 Fysisk risiko IPCC Kort sikt og lang sikt. Høyutslippsscenario med høy energi- intensitet, fossil avhengighet, lav teknologisk utvikling og manglende implementering av klimapolitikk. Scenarioet brukes for å vurdere bankens robusthet mot ekstreme, men plausible fysiske klimarisikoer. Det gir innsikt i langsiktige og irreversible effekter på eiendom. Analysene er basert på kartdata og koordinater for bankens sikkerhetsobjekter innen eiendom. Tabell 4.1.10. Scenarioanalyse

Bærekraft Bærekraft side 58 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 59 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter PROSESS FOR DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE IRO-1 – Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og mulighetere Sparebanken Norge har utarbeidet en dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) for 2025 i tråd med kravene i CSRD og EFRAGs veiledning. Arbeidet er strukturert i fire hovedfaser: forstå, identifisere, vurdere og beslutte. Hver fase har vært avgjørende for å sikre at analysen er grundig, forankret og dokumentert, med involvering av relevante avdelinger, datterselskaper og interessenter, og med fokus på metodisk kvalitet. I dette kapitelet får du en oversikt over prosessen for å identifisere, vurdere, prioritere og overvåke bankens potensielle og faktiske påvirkninger på mennesker og miljø og risikoer og muligheter som har eller kan ha finansielle virkninger. Metode og antakelser Både Sparebanken Sør og Sparebanken Vest hadde i forkant av fusjonen gjennomført reviderte doble vesentlighetsanalyser i henhold til CSRD og ESRS. Erfaringene og vurderingskriteriene fra begge bankene ble brukt som utgangspunkt for å etablere en oppdatert analyse tilpasset det nye konsernets samlede verdikjede og virksomhets- modell. Som følge av fusjonen ble analysen utvidet til å inkludere flere geografiske områder, forretningsenheter og datterselskaper. Det ble gjennomført nye workshops, sendt ut interessent- undersøkelse og etablert strukturert dialog på tvers av konsernet for å sikre et helhetlig og representativt resultat. Dobbel vesentlighetsanalyse for 2025 omfatter konsernet Sparebanken Norge, herunder alle datterselskaper. Dette inkluderer blant annet Brage Finans, Borea Asset Management og Eiendoms- megler Norge, som alle ble vurdert særskilt. Utvalget av datterselskaper er basert på en vurdering av størrelse, organisatorisk struktur og forretningsmessig særpreg. Felles for disse enhetene er at de har egne ansatte, operasjonell virksomhet og strategier som på flere områder skiller seg fra bankens kjernevirksomhet. Dette gjør det nødvendig å innhente egne vurderinger av påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs), ettersom disse ikke fullt ut fanges opp gjennom konsernbankens analyser alene. Tilknyttede selskaper inngår som en del av konsernets verdikjede, men ikke i det rapport- eringspliktige omfanget. Mindre datterselskaper, og enheter uten egne ansatte eller med begrenset operativ virksomhet, ble ikke inkludert i egne workshops. På bakgrunn av en vesentlighets- vurdering ble det konkludert med at slike enheter i hovedsak representerer en forlengelse av bankens egen virksomhet, og eventuelle IROs herfra anses å være sammenfallende med de som allerede er identifisert gjennom bankens konsernvurdering. Dette er i tråd med prinsippene for konsernbasert vesentlighetsvurdering, slik det fremgår i EFRAG IG 1, som presiserer at betydelige forskjeller mellom enheter må vurderes med utgangspunkt i sektorer, geografier og andre forhold som er relevante for nivået av disaggregert vurdering. Sparebanken Norge opererer i all hovedsak i Norge. Virksomheten foregår innenfor et tungt regulert landskap med strenge krav til etterlevelse, risikostyring og virksomhetsstyring. Dette er lagt til grunn for vurderingene i analysen, og gjelder både for bankens egen virksomhet og for hoveddelen av dens leverandør- og kundegrunnlag. Enkelte eksponeringer, særlig tilknyttet bransjer som shipping, kan ha internasjonale dimensjoner, men utgjør en mindre del av virksomheten. På bakgrunn av dette er det foretatt enkelte prioriteringer og avgrensninger. Analysens vurderingsramme er strukturert etter konsernets verdikjede: oppstrøms (leverandører og samarbeidspartnere), egen virksomhet og nedstrøms (kunder og finansiering). Det er lagt til grunn at banken opererer i et tungt regulert arbeidsliv og finansmarked, og at etterlevelse av norsk lovverk og sektorregelverk uansett er et grunnprinsipp for virksomheten. Vurderingene tar dermed utgangspunkt i iboende risiko i det regulatoriske landskapet konsernet opererer i, uten å vektlegge eksisterende tiltak. Steg 1: Kartlegge, definere og forstå omfang Den første fasen i prosessen har vært å etablere en felles forståelse av Sparebanken Norges virksomhetsmodell, verdikjede, interessenter og bærekraftskontekst i lys av fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest. I tråd med EFRAGs veiledning har banken lagt til grunn en tilnærming som dekket hele verdikjeden, inkludert egne aktiviteter, oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter. Etter fusjonen 2. mai 2025 ble det nødvendig å utvide og oppdatere forståelsesfasen for å fange opp endringer i virksomhetsomfang, geografisk tilstedeværelse og datterselskapsstruktur. Banken gjennomførte derfor dedikerte workshops med fokus på verdikjedekartlegging for å sikre oppdatert og helhetlig forståelse etter fusjonen. Workshopene inkluderte representanter fra Green Team (tidligere Sparebanken Vest), Borea Asset Management (kapitalforvaltning), Brage Finans (leasing og finansiering) og Eiendomsmegler Norge (eiendomsmegling). Business Impact Analysis (BIA) fra 2024 identifiserte bankens mest kritiske funksjoner, tekniske avhengigheter og leverandørrisiko, og har gitt verdifull innsikt i både oppstrømsrisikoer og sårbarheter i egen virksomhet. I kombinasjon med workshop-innspillene ble dette grunnlaget brukt for å etablere en felles verdikjedeforståelse for den sammenslåtte banken. Den utvidede interessentkartleggingen reflekterer at banken nå opererer med nasjonal tilstede- værelse, og at tidligere regionale tyngdepunkter suppleres av nye relasjoner og eksponeringer, inkludert mot sektorer som shipping. Det er likevel verdt å merke seg at bankens operative tyngde- punkt fremdeles ligger i Sør- og Vestlandet, noe som har hatt betydning for vurderingen av geografiavhengige påvirkninger. Steg 2: Identifiser vesentlige IRO-er I denne fasen identifiserer banken relevante påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer) knyttet til bærekraft. Arbeidet bygger videre på strukturen og metodikken fra Sparebanken Sør 2024, men er i 2025 utvidet og tilpasset det nye konsernet Sparebanken Norge. Målsetningen har vært å sikre at nye sektorer, datterselskaper og risikoområder som følge av fusjonen er tilstrekkelig fanget opp, samtidig som tidligere innsikt fra begge banker er harmonisert og videreført. Høring av interessenter og eksperter For å sikre at nye eksponeringer, sektorer og datterselskaper var tilstrekkelig dekket, ble det i 2025 gjennomført en rekke nye identifiserings- workshops for å bygge videre på identifiserte IROer i tidligere Sparebanken Vest og Sparebanken Sør. Metodikken for workshopene tok utgangspunkt i bankens verdikjedekartlegging og ESRS-tema- rammeverk, og ble gjennomført som åpne identifikasjonsprosesser med faglig støtte. Deltakerne ble invitert til å gi innspill til hvilke temaer de vurderte som vesentlige for banken, med særlig vekt på bankens påvirkning på mennesker og miljø (impact materiality) og hvordan bærekraftutviklingen kan utgjøre finansiell risiko eller mulighet (financial materiality). Innsamlede innspill fra workshopene og identifiserte IROer fra Sparebanken Vest og Sparebanken Sør sine tidligere analyser, samt interessentanalysen dannet grunnlaget for en bruttoliste over identifiserte risikoer, muligheter og påvirkninger (IROer). Nye IROer ble innlemmet, og overlappende eller tiltaksorienterte IROer ble luket ut. Denne listen ble senere brukt til å score og sortere de mest vesentlige IROer. Resultatene fra interessentundersøkelsen ble også brukt aktivt som støtte i vurderingene, og inngikk i vurderingsgrunnlaget som en del av bankens dokumenterte tilnærming til interessentinvolvering. Økt risiko for negative påvirkninger og hensyn til disse påvirkningene I tråd med konsernets forretningsmodell, hvor den største bærekraftpåvirkningen skjer gjennom finansiering, ble det lagt særlig vekt på å identifisere IROer relatert til scope 3-utslipp, spesielt i tilknytning til bankens utlånsportefølje. Dette inkluderer sektorer som shipping, jordbruk, fiskeri og transport, der påvirkning skjer indirekte via utlån til kunder og prosjekter. Disse forholdene er identifisert og dokumentert som vesentlige IROer i det videre vurderingsarbeidet. Konsernets nye eksponeringer, blant annet Borea Asset Management sin eksponering til olje og gass (energisektoren) og Brage Finans sin utlåns- portefølje knyttet til fossile kjøretøy, er vurdert og dokumentert som negative påvirkninger. På E-temaene ble det gjennomført en systematisk

Bærekraft Bærekraft side 60 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 61 screeninganalyse for å sikre at relevante påvirkninger er identifisert. Tilsvarende er screening benyttet for deler av G- og S-temaene, særlig med støtte fra juridisk og anti- hvitvask-miljøet. Avhengighetsforhold I henhold til dobbel vesentlighetsmetodikken ble det identifiseringsfasen kontinuerlig vurdert sammenhengen mellom påvirkninger og avhengighetsforhold og de risikoene og mulig- hetene som kan oppstå som følge av disse påvirkningene og avhengighetsforholdene. I brutto- listen over identifiserte risikoer og muligheter ble det vurdert om risikoen påvirker bankens evne til å bruke naturressurser og beholde nødvendige forhold. Sparebanken Norge har utført en screening av mulige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til E- Klima og Miljø, samt G - Forretningsskikk. Prosessen for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter som konsernet er eksponert mot startet ved å ta utgangspunkt i listen over E- og G-tema som er presentert i ESRS 1, AR 16. Eventuelle selskapsspesifikke-bærekraftstemaer ble vurdert som en del av prosessen. Dette ble gjort for å påse at konsernet, gjennom den første screeningen, vurderte relevante bærekraftstemaer som kan utgjøre finansiell risiko for konsernet på kort-, mellomlang- og lang sikt. Det er også gjort en vurdering av positiv og negativ påvirkning, som følge av konsernets virksomhet. I tabellen under er det gitt utfyllende opplysninger om IRO-1-kravene i de emnespesifikke ESRS-standardene som inneholder slike krav. ESRS E1 Klimaendringer Sparebanken Norge har gjennomført en helhetlig screening av alle ESRS E-temaer basert på ESRS 1 AR 16, med vurdering av konsernets samlede verdikjede og både direkte og indirekte påvirkninger. Screeningen viser at konsernets viktigste påvirkning på klima er indirekte gjennom utlån og inves- teringer, der utslipp fra scope 3 kategori 15 – investeringer – utgjør over 99 % av konsernets totale utslipp. Direkte utslipp fra egen drift er svært begrenset. Screeninganalysen danner grunnlaget for vurderingen av konsernets vesentlige påvirkninger og inngår i den doble vesentlighetsanalysen. Fysiske klimarisikoer er identifisert og vurdert ved bruk av scenarioanalyser iht. Tabell 4.1.10. Scena- rioanalyse. Analysen viser særlig eksponering gjennom konsernets utlån til eiendom, hvor klima- endringer som overvann, flom, stormflo og havnivåstigning kan påvirke panteverdier og kundenes betalingsevne. Screeningen som er gjennomført viser at om lag 9 milliarder kroner av eiendomspor- teføljen har høy fysisk risikoscore. Det er også identifisert fysisk risiko for enkelte av konsernets kontorer, særlig knyttet til overvann og stormflo. Vurderingene omfatter både eksponering, sårbarhet og mulig finansiell konsekvens og er gjennomført på kort, mellomlang og lang sikt. Overgangsrisiko er vurdert ved bruk av scenarioer iht. Tabell 4.1.10. Scenarioanalyse. Konsernets eksponering mot næringseiendom, shipping, landbruk og øvrige utslippsintensive bransjer kan gjøre enkelte panteobjekter og forretningsmodeller mer utsatt for regulatoriske krav, økte kostnader og omdømmeutfordringer. Det har videre vært gjennomgått engasjement som diskvalifiserer fra EUs taksonomi og andre anerkjente rammeverk, for å identifisere kunder og prosjekter med høy omstillingsrisiko. Samtidig identifiserer konsernet betydelige muligheter innen energieffektivisering, elektrifisering, grønne finansieringsprodukter og utslippsreduserende investeringer. Vurderingene er utført på kort, mellomlang og lang sikt. Prosessen for identifisering og vurdering av klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter er gjennomført i samarbeid mellom konsernets bærekraftsavdeling, risikostyringsdivisjon og kredittmil- jøer. Arbeidet bygger på konsernets klimaregnskap, porteføljeanalyser, offentlig tilgjengelig klimadata og scenarioer iht. Tabell 4.1.10. Scenarioanalyse. Datagrunnlaget er delvis begrenset av ulik kvalitet og detaljeringsnivå fra de tidligere bankene, spesielt innen fysisk risiko på pantenivå, og konser- net arbeider med ytterligere forbedring av datakilder, metodikk og integrering i kredittprosesser. Scenarioanalysene er i samsvar med klimarelaterte forutsetninger i konsernets finansielle rapporte- ring. Konsernet vurderer samlet sett å være robust på kort og mellomlang sikt, men forventer økende betydning av både fysisk risiko og overgangsrisiko over tid. E1 Klimaendringer er vesentlig for Sparebanken Norge og blir presentert nærmere i eget temakapittel. Supplerende informasjon gis i i delkapittel ERSR E1 under avsnitt «Klimarisiko og motstandsdyktighet (ESRS 2 SBM-3). ESRS E2 Forurensning Sparebanken Norge har gjennomført en screening av konsernets aktiviteter og finansierte virksom- heter for å vurdere potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor forurensning. Vurderin- gen viste ingen vesentlige påvirkninger eller risikoer knyttet til utslipp eller forurensning fra bankens egen drift, leverandørkjede eller utlånsportefølje. Interessentdialogen, inkludert survey og interne workshops, bekreftet lav relevans for temaet. E2 Forurensning er derfor vurdert som ikke vesentlig. ESRS E3 Vann og marine ressurser Screeningen av egen virksomhet, leverandører og finansierte aktiviteter identifiserte ingen direkte eller indirekte påvirkninger, risikoer eller muligheter knyttet til vannforbruk eller marine ressurser som når terskelen for vesentlighet. Bankens virksomhet er kontorbasert og har svært lav vannintensitet. Utlånsporteføljen omfatter ikke vannintensive sektorer i vesentlig grad, men banken har eksponering mot marine sektorer. Disse er vurdert i prosessen, men det er ikke avdekket faktiske eller potensielle påvirkninger, risikoer eller muligheter. Interessentinnspill viser også at temaet vurderes som lite relevant for banken. E3 Vann og marine ressurser er derfor vurdert som ikke vesentlig. ESRS E4 Biologisk mangfold og økosystemer Banken har gjennomført en strukturert dobbel vesentlighetsanalyse som inkluderte vurdering av biologisk mangfold og økosystemer. Basert på bankens screening er biologisk mangfold og øko- systemer vurdert som ikke vesentlig for Sparebanken Norge. Vurderingen omfatter bankens egen virksomhet, samt nedstrøms aktiviteter i verdikjeden, særlig utlån og finansiering av eiendom, bygg- og anleggsvirksomhet og øvrige næringer i Norge. Det er ikke identifisert faktiske eller potensielle påvirkninger som vurderes som vesentlige. Videre har banken vurdert avhengigheter av biologisk mangfold og økosystemtjenester, inkludert re- gulerende og støttende økosystemtjenester, i egen virksomhet og verdikjeden. Det er ikke identifisert vesentlige avhengigheter som kan påvirke bankens forretningsmodell eller verdiskaping. Banken har ingen egne lokasjoner i eller i nærheten av biologisk sensitive områder. Vesentlige påvirkninger på biologisk mangfold oppstår i hovedsak indirekte gjennom finansiering av aktiviteter som kan innebære nedbygging av natur, særlig ved nybygg i tidligere ubebygde områder. Det samle- de utlånet til næringer som typisk kan bidra til slik nedbygging, herunder bygg- og anleggsvirksom- het, utgjør en begrenset andel av konsernets totale utlånsvolum (anslått til under 5 %). Hoveddelen av utlånsporteføljen er knyttet til eksisterende bolig- og næringseiendom, hvor naturinngrepet allerede har funnet sted. Eventuelle negative påvirkninger på biologisk mangfold er pågående, men vurderes som begrensede i omfang og i stor grad regulert gjennom offentlige plan- og konsesjonsprosesser. Banken finansierer kun prosjekter som har nødvendige offentlige tillatelser, og vurderer derfor at både påvirkning og tilhørende finansiell risiko er lav. Det er ikke identifisert vesentlige positive påvirkninger, risikoer eller muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. Vurderingen bygger på en kvalitativ screening av utlånsportefølje, bransjefordeling og geografisk eksponering. Interessentanalysen viser lav prioritering av temaet, og vurdering av finansiell risiko knyttet til naturavhengighet indikerer lav eksponering. Gitt fravær av identifiserte vesentlige påvirk- ninger er det ikke gjennomført særskilte konsultasjoner med berørte lokalsamfunn om delte biologis- ke ressurser eller økosystemer. På denne bakgrunn er ESRS E4 vurdert som ikke vesentlig, og det er ikke identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter som krever ytterligere rapportering. Banken rapporterer derfor ikke mål, tiltak eller handlingsplaner etter ESRS E4. Basert på gjennomført vurdering er det konklu- dert med at det ikke er nødvendig å iverksette særskilte avbøtende eller kompenserende tiltak for biologisk mangfold i henhold til relevant EU-regelverk eller tilsvarende internasjonale standarder. ESRS E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi Screeningen av konsernets egen virksomhet og finansierte aktiviteter viser at Sparebanken Norge har svært begrenset direkte ressursbruk, og at sirkulære forretningsmodeller ikke inngår som en ve- sentlig del av bankens utlån eller investeringer. Vurderingen omfatter bankens egen virksomhet samt relevante deler av verdikjeden, særlig nedstrøms aktiviteter gjennom finansierte kunder. Vurderingen er basert på en kvalitativ screening av utlånsporteføljen, bransjeeksponering og egen virksomhet. Interessentdialogen viste noe interesse for temaet, men vurderingene indikerer at dette i hovedsak knytter seg til driftsrelaterte forhold som avfallshåndtering og resirkulering i egen virksomhet, som etter ESRS ikke omfattes av E5 Ressursbruk og sirkulærøkonomi. Temaet oppnådde derfor lav score i vesentlighetsvurderingen, og det er ikke identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi. På denne bakgrunn er ESRS E5 vurdert som ikke vesentlig, og konsernet rapporterer derfor ikke ytterligere informasjon, mål eller tiltak etter ESRS E5. Tabell 4.1.11. IRO-1 krav i de emnespesifikke ESRS-standardene

Bærekraft Bærekraft side 62 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 63 Steg 3: Vurdere vesentlige IRO-er I vurderingsfasen ble alle IROer identifisert i foregående fase vurdert systematisk med utgangspunkt i Sparebanken Norges oppdaterte risikorammeverk. Formålet var å avgjøre hvilke IROer som er vesentlige, det vil si hvilke som utgjør betydelig påvirkning (impact materiality), og/eller innebærer finansiell risiko eller mulighet for banken (financial materiality). Arbeidet er gjennomført i tråd med EFRAGs veiledning for dobbel vesentlighet og ESRS 1 art. 103–105. Scoring og terskelverdier For å sikre konsistent bruk av vurderingskriteriene, ble alle IROer vurdert med en felles metodikk, og scoringsprosessene ble gjennomført i samspill med representanter fra operasjonell risiko. Vurderingene ble gjort på grunnlag av iboende risiko og påvirkning, før eventuelle formildende tiltak, men med bevissthet om bankens geografiske og regulatoriske kontekst, hvor konsernet hovedsakelig opererer i Norge. Påvirkningsvesentlighet For vurdering av påvirkninger benyttet banken EFRAGs anbefalte metode, som inkluderer vurdering av effekt (scale), omfang (scope), og uopprettelighet (irremediable character). Hver av disse faktorene fikk en score basert på forhåndsdefinerte kriterier fra en skala på 1-5. Gjennomsnittet av disse faktorene ble multiplisert med sannsynligheten for at påvirkningen skulle inntreffe, vurdert basert på egne kriterier med en skala fra 1 til 5. For å score påvirkningsvesentlighet ble det for positive påvirkninger beregnet gjennomsnittet av effekt og omfang, ganget med sannsynlighet. For negative påvirkninger ble det beregnet gjennomsnittet av effekt, omfang og uopprettelig- het og ganget med sannsynlighet. For positive påvirkninger ble kun effekt og omfang vurdert, da det ikke er relevant å gjenopprette en positiv påvirkning. For faktiske påvirkninger, ble sannsynligheten alltid satt til 5. Det ble brukt egne scoringkort for E-, S- og G-temaene for å vurdere effekt, omfang, uopprettelighet og sannsynlighet. Finansiell vesentlighet For finansiell vesentlighet benyttet banken sitt eget risikorammeverk som grunnlag, med enkelte justeringer for å sikre samsvar med ESRS og EFRAGs krav til dobbel vesentlighet. Scoringkortene baserte seg på risikorammeverket, og for finansiell vesentlighet ble konsekvens ganget med sannsynlighet. Sannsynligheten er lik for alle konsekvenstypene, men alvorlighetsgraden for de ulike konsekvenstypene varierer etter hvordan scenarioet påvirker de ulike dimensjonene. Konsekvensene ble vurdert ut fra påvirkning på økonomi, etterlevelse og kunder, hvor alle har vurderingskriterier fra 1-5. G1 Forretningsskikk Sparebanken Norge har identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen forretnings- skikk gjennom den doble vesentlighetsanalysen for 2025. Basert på screening, workshops og inter- essentdialog er det etablert en bruttoliste over IROer innen G1 som omfatter blant annet datasikkerhet og personvern, antihvitvasking og økonomisk kriminalitet, etterlevelse av regelverk, bedriftskultur og varslingskanaler samt praktisering av gaver til allmennyttige formål. Disse er vurdert på tvers av hele verdikjeden – leverandører, egen virksomhet og finansierte kunder – og scoret etter felles kriterier for omfang, alvorlighetsgrad, irreversibilitet og sannsynlighet. I tråd med kravene til governance-relaterte risikoer er vurderingene basert på deres potensielle operasjonelle, regulatoriske og omdømmemessige konsekvenser. Vesentlige risikoer omfatter særlig brudd på personvern og informasjonssikkerhet, svikt i systemer og tjenesteleveranser samt iboende risiko for økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Slike hendelser kan medføre svekket kundetillit, myndighetsreaksjoner, økonomiske tap og negativ samfunnspåvirkning. Banken har også identifisert påvirkninger knyttet til bedriftskultur og integritet, der mangelfulle varslings- og kontrollmekanismer kan påvirke etterlevelse og intern styring. Overgangsrelaterte risikoer og muligheter er vurdert i lys av fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest. Fusjonen innebærer økt kompleksitet i rapportering, styring og etterlevelse, og kan forsterke risiko knyttet til antihvitvask, atferdsrisiko og rapporteringsfeil dersom kontrollmiljøene ikke harmoniseres. Samtidig gir sammenslåingen muligheter for å styrke kultur, konsolidere styrings- og kontrollprosesser og forbedre kvaliteten på data, risikostyring og rapportering. Identifisering og vurdering av IROer innen G1 er gjennomført av bankens risiko-, compliance-, IT-sikkerhets- og bærekraftsmiljøer og er integrert i konsernets etablerte risikostyring. Vurderingene bygger på risikoregister, interne analyser, regulatoriske krav og faglige vurderinger. Datagrunnlaget påvirkes noe av integrasjonsprosessen etter fusjonen og avhengigheter til drifts- og sikkerhetsleve- randører, og banken arbeider videre med å styrke datakvalitet, metodikk og systemstøtte. Vurderin- gene er konsistente med forutsetningene som benyttes i øvrig risikostyring og finansiell rapportering. G1 Forretningsskikk er vurdert som vesentlig for Sparebanken Norge og omtales nærmere i eget temakapittel. Positiv påvirkning Negativ påvirkning Faktisk: (Scale + Scope / 2) × sannsynlighet alltid 5 Faktisk: (Scale + Scope + Irremediable Character) / 3 × sannsynlighet alltid 5 Potensiell: (Scale + Scope / 2) × vurdert sannsynlighet Potensiell: (Scale + Scope + Irremediable Character) / 3 × vurdert sannsynlighet Scale: størrelsen på påvirkningen, scope: antall berørte individer eller enheter, irremediable character: mulighet for å rette opp eller avverge påvirkningen Hjertebank, Kristiansand Finansielle risikoer og muligheter Konsekvens × sannsynlighet Tabell 4.1.12. Påvirkningsvesentlighet Tabell 4.1.13. Finansiell vesentlighet

Bærekraft Bærekraft side 64 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 65 Terskelverdi I arbeidet med å vurdere vesentlighet ble EFRAG sin illustrasjon av en mulig tilnærming til vurdering av påvirkningsvesentlighet og finansiell vesentlighet benyttet. Scorenes gjennomsnitt ble vurdert opp mot en forhåndsdefinert terskelverdi, der IROer over denne grensen anses som vesentlige. Vurderingen ble ikke basert på vektet utregning, men på en vurderingsmatrise (som illustrert under) hvor rosa felt angir vesentlighet. Dermed er det gjennomsnittet av konsekvens på Y aksen og sannsynlighet på X aksen. De rosa feltene i figurene viser hvilken score som defineres som vesentlig for konsernet. Terskelverdiene bygger på Sparebanken Norges risikorammeverk og er vedtatt av Styret. Hva som vurderes som vesentlig for banken samsvarer med bankens risikoappetitt og risikotoleranse. I tråd med retningslinjene for dobbel vesentlighets- analyse (EFRAG IG1) har Sparebanken Norge valgt å gi forrang til risikoer og påvirkninger som innebærer fare for brudd på menneskerettigheter. Dette er i tråd med prinsippet om at alvorlige menneskerettighetsbrudd ikke skal relativiseres gjennom terskelverdi alene. Det ble gjennomført scoring-workshops, fordelt på tematiske områder. Hver workshop involverte minst én relevant fagressurs, som HR (S1) og bærekraft (E1), og ble fasilitert av prosjektleder for DVA og i samarbeid med operasjonell risiko. Etter fullført scoring ble resultatene validert av fagmiljøene og konsernledelsen, som fikk anledning til å komme med innspill og bekreftelser. Risikovurdering Det var dialog og møte med operasjonell risiko for å drøfte metodikk og vurdere samspillet mellom risikoregisteret og dobbel vesentlighetsanalyse. I etterkant av dette er det gjennomført en screening av bankens topp 6 risikoer opp mot de vesentlige IROene i analysen. Bankens risikoregister favner et bredt spekter av virksomhetsrisiko, hvorav kun enkelte områder er direkte ESG-relaterte. For disse viser gjennomgangen god overensstemmelse, og det er ikke identifisert vesentlige avvik. Dette bidrar til å styrke forankringen av vesentlighetsanalysen i bankens overordnede risikobilde. Steg 4: Beslutning og forankring Beslutningsprosess og internkontroll I beslutningsfasen ble resultatene fra vurderings- prosessen lagt frem for beslutning. Målsetningen er å sikre at det endelige utvalget av vesentlige ESRS tema med tilhørende IROer er forankret på høyeste nivå i virksomheten, at prioriteringene er rimelig begrunnet og at analysen kan ligge til grunn for videre rapportering, strategi og tiltak. Beslutningsprosessen ved behandling av vesentlighetsanalysen er i hovedsak videreført fra 2024 og var lik i begge de tidligere bankene. I juni la bærekraftsavdelingen frem en kort presentasjon av de foreløpige resultatene fra DVA-prosessen som en orienteringssak for konsernledelsen, hvor medlemmene fikk anledning til å gi innspill, stille spørsmål eller foreslå korrigeringer. Saken ble behandlet i konsernledelsen i august, deretter i revisjonsutvalget, før endelig beslutning i styret ble gjennomført i slutten av september. Prosessen er tilpasset bankens nye konsernstruktur, men følger samme prinsipper og rekkefølge som tidligere. Muligheter Som en del av prosessen ble det også gjennomført et møte med Konsernsjef der det ble diskutert strategi og muligheter innenfor bærekraft fremover. Konsernsjef ga samtidig innspill til hvordan erfaringer og beste praksis fra andre virksomheter kan brukes til å styrke fremstilling og kommunika- sjon av bankens bærekraftsarbeid. Vesentlig for banken Ikke vesentlig for banken (watch list) Ikke vesentlig for banken 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Sannsynlighet Potensiell finansiell konsekvens Finansiell vesentlighet Påvirkningsvesentlighet Alvorlighetsgrad Sannsynlighet Figur 4.1.2. Vurderingsmatrise for påvirkningsvesentlighet og finansiell vesentlighet

Bærekraft Bærekraft side 66 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 67 INDEKSER IRO-2 – Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport Arbeidet med å identifisere vesentlig informasjon har basert seg på datapunkter fra EFRAG IG 3 ESRS Data Points. Banken har basert vurderingene av hvilke datapunkter som er vesentlig for rapportering på beskrivelsene av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) fra den gjennomførte doble vesentlighetsanalysen, i tillegg til innfasingsregler for enkelte opplysningskrav. Selv om et ESRS-tema eller undertema ble vesentlig, var det den konkrete ordlyden og vurderingen av de identifiserte IRO-ene som avgjorde hvilke datapunkter som ble ansett som vesentlige for rapporteringen. De grundige beskrivelsene av IRO-ene ga et solid grunnlag for å identifisere relevante datapunkter fra EFRAG IG 3 ESRS Data Points. Som støtte i prosessen benyttet banken dokumentet «ID 177 – Links between AR16 and Disclosure Requirements» fra EFRAG, som gir metodiske retningslinjer for å knytte vesentlige bærekraftstemaer til relevante rapporteringskrav. Tabellene nedenfor viser alle ESRS- opplysningskravene i ESRS 2 og de relevante opplysningskravene i de emnespesifikke standardene, i tillegg til opplysningskrav for de selskapsspesifikke temaene. Tabell 4.1.14. ESRS 2 Generelle opplysninger ESRS 2 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bære- kraftsrapporter s. 30 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige om- stendigheter s. 31-33 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontroll- organenes rolle s. 34-39, 264-269 Incorporation by reference: (styret og konsernledelsens bærekrafts- kompetanse er vist i kapittel 7 (DR GOV-1.R.23)) GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administra- sjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bære- kraftsforhold som behandles av disse organene s. 39-40 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger s. 40 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering for bære- kraft s. 41 GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekrafts- rapportering s. 42 SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede s. 43-47, 163-164, 288 Incorporation by reference: (Inntekt er vist i segmentnoten i kapittel 8 (DR SBM-1.R.40.b.)) (Ansatte pr geografisk område er vist i delkapittel for S1 under S1-6 (DR SBM-1.R.40.a.iii.)) SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter s. 48-50 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 51-57, samt under SBM-3 i de ulike emne- og selskapsspesifikke temaene IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter s. 58-65 IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport s. 66-79 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold Ikke relevant Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Ikke relevant Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Ikke relevant Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Ikke relevant Opplysningskravene er beskrevet i de ulike emne- og selskapsspesifikke tekstene Fra draktkampanjen

Bærekraft Bærekraft side 68 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 69 Tabell 4.1.15. ESRS E1 Klimaendringer Tabell 4.1.16. ESRS S1 Egen arbeidsstyrke ESRS E1 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 GOV 3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger s. 40 Omtalt i kapittel 4.1 Generelle opp- lysninger E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klima- endringer s. 80-86 ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 51-57, 81 ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter s. 58-65 Omtalt i kapittel 4.1 Generelle opp- lysninger E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer s. 86-87 E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer s. 88-90 E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer s. 90-92 E1-5 Energiforbruk og energimiks s. 92 Ikke relevant E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp s. 92-109 E1-7 Prosjekter med hensyn til opptak av klima- gasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av klimakvoter s. 110-111 E1-8 Intern karbonprising s. 111 Ikke relevant E1-9 Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer, samt potensielle klimarelaterte muligheter s. 112 Iht. ESRS 1 Tillegg C (og quick fix bestemmelser) rapporterer ikke Sparebanken Norge på dette i års- rapporten for 2025. ESRS S1 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter s. 48-50 Omtalt i kapittel 4.1 Generelle opp- lysninger ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 155-156, 168-169, 176 S1-1 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke s. 156-157, 170, 177 Inkl. MDR-P krav S1-2 Rutiner for kontakt med egne arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger s. 152-153 S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer s. 154 S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige mulig- heter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene s. 158-159, 171-172, 178-179 Inkl. MDR-A krav S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk- ninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres s. 160-161, 172-173, 179-180 Inkl. MDR-M/T krav S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte s. 162-164 S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i fore- takets egen arbeidsstyrke s. 164 S1-8 Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet Ikke relevant S1-9 Mangfoldsindikator s. 174-175 S1-10 Tilstrekkelig lønn Ikke relevant S1-11 Sosialstønad s. 166 S1-12 Personer med funksjonsnedsettelse Ikke relevant S1-13 Måleindikatorer for opplæring og kompe- tanseutvikling s. 180 S1-14 Måleindiktatorer for arbeidsmiljø Ikke relevant S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid s. 166 S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring) s. 174-175 S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneske- rettighetsbrudd s. 167

Bærekraft Bærekraft side 70 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 71 Tabell 4.1.17. ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere Tabell 4.1.18. Selskapsspesifikt tema - Gaver til allmennyttige formål Tabell 4.1.19. ESRS G1 Forretningsskikk ESRS S4 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell Iht. ESRS 1 Tillegg C rapporterer ikke Sparebanken Norge på dette i årsrapporten for 2025, men vesent- lige tema er svart ut med bakgrunn i ESRS 2 paragraf 17 på s. 181-187 S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og slutt- brukere om påvirkninger S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesent- lige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk- ninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 188-189 ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bære- kraftsforhold s. 189-190 ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 190 ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 191-192 ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål s. 191-192 ESRS G1 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 193-194, 201, 206 ESRS 2 GOV-1 Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrol- lorganene s. 34-39 Omtalt i kapittel 4.1 Generelle opp- lysninger ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter s. 58-65 Omtalt i kapittel 4.1 Generelle opp- lysninger G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedrift- skultur s. 194-197, 201, 203 DR G1-1.R.10.g. er besvart under ESRS 2 SBM-3, under korrupsjon og interessekonflikter G1-2 Håndtering av forbindelser med leverandører Ikke relevant G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser s. 202-203, 205 DR G1-3.R.20 er besvart under korrupsjon og interessekonflikter, MDR-P og DR G1-3.R.AR 7, DR G1- 3.R.AR 8 er besvart under korrupsjon og interessekonflikter, MDR-T G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser s. 205 G1-5 Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet Ikke relevant G1-6 Betalingspraksis Ikke relevant ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bære- kraftsforhold s. 194-197, 202-203, 206-207 ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 197, 204, 207-208 ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 198-200, 204-205, 208-209 ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål s. 198-200, 205, 209

Bærekraft Bærekraft side 72 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 73 Tabell 4.1.20. Selskapsspesifikt tema - Økonomisk kriminalitet Tabell 4.1.23. Selskapsspesifikt tema - Samfunnskritisk funksjon Tabell 4.1.21. Selskapsspesifikt tema - Personvern Tabell 4.1.22. Selskapsspesifikt tema - Cybersecurity Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 210-211 ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bære- kraftsforhold s. 212-213 ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 213-214 ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 214-215 ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål s. 216 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 228-229 ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bære- kraftsforhold s. 229-230 ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 231 ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 231-232 ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål s. 231-232 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 217-218 ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bære- kraftsforhold s. 218-219 ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 219-220 ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 220 ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål s. 221 Opplysningskrav Side Kommentar til opplysningskrav og datapunkter ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretnings- modell s. 222-223 ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bære- kraftsforhold s. 223-225 ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 225-226 ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold s. 226-227 ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål s. 226-227 VW i vektløfting, Førde

Bærekraft Bærekraft side 74 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 75 Tabell 4.1.24. Liste over datapunkter i overgripende og emnespesifikke standarder som stammer fra annen EU-lovgivning Opplysningskrav og tilhørende datapunkt Henvisning til offentliggjørings- forordningen (SFRD) Henvisning til Pilar 3 Henvisning til forordningen om referanseverdier EU Henvisning til klimaforord- ningen Side/Relevant ESRS 2 GOV-1 Kjønnsfordeling i styret, nr. 21 bokstav d) Indikator nr. 13 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til dele- gert kommisjons- forordning (EU) 2020/1816 s. 34 ESRS 2 GOV-1 Prosentandel av styre- medlemmer som er uavhengige, nr. 21 bokstav e) Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 s. 34 ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsom- hetsvurdering, nr. 30 Indikator nr. 10 i tabell 3 i vedlegg 1 s. 41 ESRS 2 SBM-1 Deltakelse I aktiviteter knyttet til fossilt bren- sel, nr. 4 bokstav d) i) Indikator nr. 4 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert forord- ning (EU) 2020/1816 Artikkel 449a i forord- ning (EU) nr. 575/2013 Kommisjonens gjen- nomføringsforordning (EU) 2022/2453(6), tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og tabell 2: Kvalitative opp- lysninger om sosial risiko Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 Ikke relevant ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk pro- duksjon, nr. 40 bokstav d) ii) Indikator nr. 9 i tabell 2 i vedlegg 1 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 Ikke relevant ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversiel- le våpen, nr. 40 bokstav d) iii) Indikator nr. 14 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 12 nr. 1 i delegert forord- ning (2020/1818 (7), vedlegg II til delegert forordning (2020/1816 Ikke relevant ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk, nr. 40 bokstav d) iv) Artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 Ikke relevant ESRS E1-1 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050, nr. 14 Artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1119 s. 80 ESRS E1-1 Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavta- len, nr. 16 bokstav g) Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/2013, Kommi- sjonens gjennom- føringsforordning (EU) 2022/2453, mal 1: Bankporte- følje – Omstillings- risiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringers kredittkvalitet etter sektor, utslipp og gjenværende løpetid Artikkel 12 nr. 1 bokstav d)–g) og artikkel 12 nr. 2 i delegert forordning (EU) 2020/1818 s. 80 ESRS E1-4 Mål for reduksjon av klimagassutslipp, nr. 34 Indikator nr. 4 i tabell 2 i vedlegg 1 Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/2013, Kommi- sjonens gjennom- føringsforordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Til- pasningsparametrer Artikkel 6 i delegert forordning (EU) 2020/1818 s. 90-92 Opplysningskrav og tilhørende datapunkt Henvisning til offentliggjørings- forordningen (SFRD) Henvisning til Pilar 3 Henvisning til forordningen om referanseverdier EU Henvisning til klimaforord- ningen Side/Relevant ESRS E1-5 Energiforbruk fra fos- sile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirk- ning), nr. 38 Indikator nr. 5 i tabell 1 og indikator nr. 5 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke relevant ESRS E1-5 Energiforbruk og ener- gimiks, nr. 37 Indikator nr. 5 i tabell 1 i vedlegg 1 Ikke relevant ESRS E1-5 Energiintensitet i for- bindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning, nr. 40– 43 Indikator nr. 6 i tabell 1 i vedlegg 1 Ikke relevant ESRS E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagass- utslipp, nr. 44 Indikator nr. 1 og 2 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommi- sjonens gjennom- føringsforordning (EU) 2022/2453, mal 1: Bankporte- følje – Omstillings- risiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringers kredittkvalitet etter sektor, utslipp og gjenværende løpetid Artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og artikkel 8 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 s. 92-100 ESRS E1-6 Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp, nr. 53–55 Indikator nr. 3 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommi- sjonens gjennom- føringsforordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Til- pasningsparametrer Artikkel 8 nr. 1 i dele-gert forordning (EU) 2020/1818 s. 92-100 ESRS E1-7 Fjerning av klimagasser og klimakvoter, nr. 56 Artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1119 s. 110-111 ESRS E1-9 Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer, nr. 66 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forord- ning (EU) 2020/1816 Ikke relevant, E1-9 er inn- faset ESRS E1-9 Oppdeling av penge- beløp etter akutt og kronisk fysisk risiko, nr. 66 bokstav a) ESRS E1-9 Plassering av vesent- lige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko, nr. 66 bokstav c). Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommi- sjonens gjennomfø- ringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 46 og 47, mal 5: Bankporte- følje – Fysisk risiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringer utsatt for fysisk risiko. Ikke relevant, E1-9 er inn- faset ESRS E1-9 Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffekti- vitetsklasser, nr. 67 bokstav c). Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommi- sjonens gjennomfø- ringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 34, mal 2: Bankportefølje – Omstillingsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Lån med sikkerhet i fast eiendom – Sikkerhe- tens energieffektivitet Ikke relevant, E1-9 er inn- faset

Bærekraft Bærekraft side 76 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 77 Opplysningskrav og tilhørende datapunkt Henvisning til offentliggjørings- forordningen (SFRD) Henvisning til Pilar 3 Henvisning til forordningen om referanseverdier EU Henvisning til klimaforord- ningen Side/Relevant ESRS E1-9 Porteføljens grad av eksponering mot kli- marelaterte muligheter, nr. 69 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1818 Ikke relevant, E1-9 er inn- faset ESRS E2-4 Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord, nr. 28 Indikator nr. 8 i tabell 1 i vedlegg 1, indikator nr. 2 i tabell 2 i ved- legg 1, indikator nr. 1 i tabell 2 i vedlegg 1, indikator nr. 3 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E3-1 Vann og marine ressur- ser, nr. 9 Indikator nr. 7 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E3-1 Særskilt policy, nr. 13 Indikator nr. 8 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E3-1 Bærekraftige havområ- der, nr. 14 Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E3-4 Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen, nr. 28 bokstav c) Indikator nr. 6.2 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E3-4 Samlet vannforbruk i m 3 per nettoinntekt av egen virksomhet, nr. 29 Indikator nr. 6.1 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS 2 IRO-1 - E4, nr. 16 bokstav a) i) Indikator nr. 7 i tabell 1 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS 2 IRO-1 - E4, nr. 16 bokstav b) Indikator nr. 10 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS 2 IRO-1 - E4, nr. 16 bokstav c) Indikator nr. 14 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E4-2 Bærekraftig areal-/ landbrukspraksis eller -policy, nr. 24 bokstav b) Indikator nr. 11 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E4-2 Bærekraftige meto- der eller policyer for havområder, nr. 24 bokstav c) Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E4-2 Policyer for å hånd- tere avskoging, nr. 24 bokstav d) Indikator nr. 15 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E5-5 Ikke-gjenvunnet avfall, nr. 37 bokstav d) Indikator nr. 13 i tabell 2 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS E5-5 Farlig avfall og radioak- tivt avfall, nr. 39 Indikator nr. 9 i tabell 1 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS 2- SBM3 - S1 Risiko for tilfeller av tvangsarbeid, nr. 14 bokstav f) Indikator nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I Ikke relevant ESRS 2- SBM3 - S1 Risiko for tilfeller av barnearbeid, nr. 14 bokstav g) Indikator nr. 12 i tabell 3 i vedlegg I Ikke relevant Opplysningskrav og tilhørende datapunkt Henvisning til offentliggjørings- forordningen (SFRD) Henvisning til Pilar 3 Henvisning til forordningen om referanseverdier EU Henvisning til klimaforord- ningen Side/Relevant ESRS S1-1 Forpliktelser i forbin- delse med menneske- rettighetspolicy, nr. 20 Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg I s. 156-157 ESRS S1-1 Policy for aktsomhets- vurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeids- organisasjons (ILO) grunnleggende konven- sjoner 1–8, nr. 21 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 s. 156-157 ESRS S1-1 Prosesser og tiltak for å forebygge menneske- handel, nr. 22 Indikator nr. 11 i tabell 3 i vedlegg I s. 156-157 ESRS S1-1 Policy for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndte- re slike, nr. 23 Indikator nr. 1 i tabell 3 i vedlegg I s. 157 ESRS S1-3 Klagebehandlings- ordninger, nr. 32 bokstav c) Indikator nr. 5 i tabell 3 i vedlegg I s. 154 ESRS S1-14 Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens, nr. 88 bokstav b) og c) Indikator nr. 2 i tabell 3 i vedlegg I Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 Ikke relevant ESRS S1-14 Antall dager tapt på grunn av skader, ulyk- ker, dødsfall eller syk- dom, nr. 88 bokstav e) Indikator nr. 3 i tabell 3 i vedlegg I Ikke relevant ESRS S1-16 Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene, nr. 97 bokstav a) Indikator nr. 12 i tabell 1 i vedlegg I Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 s. 174-175 ESRS S1-16 For høy lønnsandel til administrerende direk- tør, nr. 97 bokstav b) Indikator nr. 8 i tabell 3 i vedlegg I s. 175 ESRS S1-17 Tilfeller av diskrimi- nering, nr. 103 bokstav a) Indikator nr. 7 i tabell 3 i vedlegg I s. 167 ESRS S1-17 Manglende overholdel- se av FNs veiledende prinsipper for nærings- liv og menneskeret- tigheter og OECDs retningslinjer, nr. 104 bokstav a) Indikator nr. 10 i tabell 1 og indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg I Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 s. 167 ESRS 2- SBM3 – S2 Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdi- kjeden, nr. 11 bokstav b) Indikator nr. 12 og nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I Ikke vesentlig ESRS S2-1 Forpliktelser i forbin- delse med menneske- rettighetspolicy, nr. 17 Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS S2-1 Strategier for arbeids- takere i verdikjeden, nr. 18 Indikator nr. 11 og nr. 4 i tabell 3 i vedlegg 1 Ikke vesentlig

Bærekraft Bærekraft side 78 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 79 Opplysningskrav og tilhørende datapunkt Henvisning til offentliggjørings- forordningen (SFRD) Henvisning til Pilar 3 Henvisning til forordningen om referanseverdier EU Henvisning til klimaforord- ningen Side/Relevant ESRS S2-1 Manglende overholdel- se av FNs veiledende prinsipper for næ- ringsliv og menneske- rettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 19 Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Ikke vesentlig ESRS S2-1 Policy for aktsomhets- vurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeids- organisasjons (ILO) grunnleggende konven- sjoner 1–8, nr. 19 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 Ikke vesentlig ESRS S2-4 Menneskerettighets- spørsmål og -hendelser i forbindelse med opp- strøms og nedstrøms verdikjede, nr. 36 Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS S3-1 Forpliktelser i forbin- delse med menneske- rettighetspolicy, nr. 16 Indikator nr. 9 i tabell 3 i vedlegg 1 og indi- kator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS S3-1 Manglende overholdel- se av FNs veiledende prinsipper for nærings- liv og menneskerettig- heter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslin- jer, nr. 17 Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Ikke vesentlig ESRS S3-4 Menneskerettighets- spørsmål og -hendel- ser, nr. 36 Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1 Ikke vesentlig ESRS S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere, nr. 16 Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1 Ikke relevant, S4 er innfaset ESRS S4-1 Manglende overholdel- se av FNs veiledende prinsipper for næ- ringsliv og menneske- rettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 17 Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Ikke relevant, S4 er innfaset ESRS S4-4 Menneskerettighets- spørsmål og -hendel- ser, nr. 35 Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1 Ikke relevant, S4 er innfaset ESRS G1-1 FNs konvensjon mot korrupsjon, nr. 10 bok- stav b) Indikator nr. 15 i tabell 3 i vedlegg 1 Ikke relevant ESRS G1-1 Vern av varslere, nr. 10 bokstav d) Indikator nr. 6 i tabell 3 i vedlegg 1 Ikke relevant ESRS G1-4 Bøter for brudd på lover om bekjempelse av kor- rupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav a) Indikator nr. 17 i tabell 3 i vedlegg 1 Vedlegg II til dele- gert forordning (EU) 2020/1816 s. 205 ESRS G1-4 Standarder om bekjem- pelse av korrupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav b) Indikator nr. 16 i tabell 3 i vedlegg 1 s. 205 Tabell 4.1.25. Tema som er vurdert som ikke vesentlige ESRS Standard Forklaring E2 Forurensning Basert på bankens vesentlighetsanalyse, har flere ESRS-temaer blitt vurdert som ikke vesentlige for vår virksomhet. Dette gjelder ESRS E2 (Forurensning), ESRS E3 (Vann- og marine ressurser), ESRS E4 (Biologisk mangfold og økosystemer), ESRS E5 (Ressursbruk og sirkulær økonomi), ESRS S2 (Arbeidstakere i verdi- kjeden) og ESRS S3 (Berørte lokalsamfunn). Vurderingen er basert på sammensetningen av bankens portefølje, hvilke typer prosjekter og bransjer som finansieres og i hvilket omfang, samt det regulatoriske landskapet banken opererer i, som inkluderer Norge og indirekte EU gjennom EØS. I tillegg har bankens forretningsmodell og verdikjede vært sentrale faktorer i beslutningsprosessen. Det er ikke gjennomført en fullstendig screening av alle kunder, men alle temaer er vurdert på porteføljenivå. Basert på disse elementene anses de nevnte temaene som ikke vesentlige for bankens virksomhet og er derfor utelatt fra rapporteringen. E3 Vann og marine ressurser E4 Biologisk mangfold og økosystemer E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi S2 Arbeidstakere i verdikjeden S3 Berørte samfunn Foto: Getty Images

Bærekraft Bærekraft side 80 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 81 4.2 Miljøinformasjon ESRS E1 Klimaendringer KLIMARISIKO OG MOTSTANDSDYKTIGHET ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell OMSTILLINGSPLAN OG STRATEGI E1-1 – Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer Sparebanken Norge har satt retning gjennom en strategisk ambisjon om netto null klimautslipp innen 2040. Ambisjonen er av strategisk natur og er førende for bankens videre arbeid med omstillingsplan, herunder konkretisering og kvantifisering av blant annet klimagassutslippsmål. Bankens videre arbeid med utforming av egne bærekraftsmål er beskrevet mer detaljert under avsnitt E1-4. For å nå bankens strategiske mål, må banken vri porteføljen. Banken skal redusere klimagassutslipp i egen drift og utlånsportefølje til et minimum, og deretter håndtere gjenværende utslipp i tråd med metodikk for «residual emissions» i Science Based Targets initiative (SBTi). Dette prinsippet skal ligge førende for bankens kundestrategier, og banken skal utarbeide en ny omstillingsplan for den fusjonerte banken. Ny omstillingsplan vil ta utgangspunkt i Sparebanken Norges klimaregnskap og målsettingene med tilhørende dekarboniserings- baner vil følge prinsippene i SBTi’s netto null- veileder for finansinstitusjoner. Arbeidet med ny omstillingsplan for Sparebanken Norge er påbegynt i 2025, men er ikke sluttført. Dette blir et viktig strategisk område for bankens videre bærekraftsarbeid i 2026. Som følge av dette har banken ikke en fullverdig omstillingsplan som er i tråd med kravene i ESRS E1-1 per 31.12.2025. Sparebanken Norge er ikke ekskludert fra EUs Paris-aligned Benchmarks. Oppsummering av vesentlige klima-relaterte IROer Den gjennomførte vesentlighetsanalysen viser at bankens vesentlige klima-relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter i hovedsak oppstår nedstrøms i verdikjeden, og er nært knyttet til bankens forretningsmodell innen utlån, leasing og investeringer. Bankens vesentlige negative påvirkning på klima er knyttet til finansierte Scope 3-utslipp, herunder finansiering og investeringer i utslippsintensive aktiviteter gjennom person- og bedriftsmarkedet, samt gjennom tilknyttede virksomheter som Borea Asset Management og Brage Finans. Påvirkningene er pågående og gjeldende på kort sikt, og oppstår indirekte gjennom bankens forretningsrelasjoner og kapitalallokering. De vesentlige risikoene omfatter både kronisk fysisk klimarisiko og omstillingsrisiko. Fysisk klimarisiko forventes å øke på lang sikt og kan føre til redusert verdi på pantesikkerheter, svekket betjeningsevne hos kunder og økte forventede tap (EL). Omstillingsrisiko, knyttet til reguleringer, strengere energikrav og endret kundeadferd, vurderes som mest relevant på mellomlang sikt, og kan påvirke PD, LGD og panteverdier. Analysen har også identifisert en vesentlig mulighet knyttet til bankens egen virksomhet, der en tydelig ESG-satsing kan styrke bankens konkurransekraft og bidra til en mer klimarobust portefølje over tid. Muligheten er knyttet til strategiske valg, beslutningsprosesser og forretningsmodell, og ikke til positiv klimapåvirkning. Tidshorisont IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Kronisk fysisk klimarisiko er en kredittrisiko for banken, der f.eks. havnivåstigning kan skade bankens eiendeler dersom det ikke gjennomføres tilpassende tiltak. Det kan også forstyrre kunders virksomheter og redusere verdiene på lån. Tapsrisiko øker. Risiko x Nedstrøms Økte tap (EL, expected loss) på kunder, bransjer og sektorer som er utsatt for reduserte verdier på pant og eiendeler pga. klimaendringer. Forutsetter endringer/redusert dekning i ordning for naturskadeforsikring. Naturkatastrofer kan bidra til å redusere verdien på annen eiendom med tilsvarende risiko. F.eks flom, skred, osv. Risiko x Nedstrøms Scope 3 utslipp fra finansierte aktiviteter generelt på personmarked og bedriftsmarked. Negativ påvirkning x Nedstrøms Borea Asset Management har en negativ påvirkning på klimautslipp i Scope 3 via selskaper som Borea Asset Management investerer i via obligasjoner og aksjer. For eksempel fossilbasert transport og energisektoren. Negativ påvirkning x Nedstrøms Brage Finans har en negativ påvirkning på klimaet ved å finansiere fossildrevne kjøretøy, maskiner og utstyr gjennom lån og leasing, noe som samlet utgjør over 80 % av Brage Finans sin utlånsportefølje. Negativ påvirkning x Nedstrøms Omstillingsrisiko som følge av reguleringer og endringer i kundeadferd knyttet til klimaendringer, kan utløse svekket betjeningsevne (PD) og reduserte panteverdier (LGD) hos kunde og føre til økte tap (EL). F.eks. Strengere energikrav kan redusere verdien av eiendom, som ikke tilfredsstiller nye krav Risiko x Nedstrøms Dersom banken har en sterk ESG-satsing, kan det tiltrekke investorer, kunder og andre interessenter, og dermed gi et konkurransefortrinn og mer klimarobust portefølje. Mulighet x Egen virksomhet 4.2.1. Vesentlige IRO identifisert under tema Klimaendringer

Bærekraft Bærekraft side 82 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 83 Tidshorisonter Sparebanken Norge har etablert følgende tidshorisonter for mål og scenarioanalyser i arbeidet med klima. Tidshorisont kan avvike i datagrunnlag banken har tilgang til for å støtte vurderingen av scenarioer, som for eksempel data for fysisk risiko fra Eiendomsverdi. Dette er presisert i rapporten hvor relevant. Klimarisiko Prosessen med å identifisere og vurdere klima- relaterte påvirkninger er dekket i avsnitt om «Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse» i ESRS 2 (IRO-1). Dette avsnittet dekker konsernets håndtering av klimarisikoen som ble avdekket. Sparebanken Norge har identifisert klimarisiko som vesentlig. Klimarisiko er risiko knyttet til klima- endringer og kan føre til økt kredittrisiko, finansielle tap eller redusert tilgang på kapital. Klimarisiko kan fremtre som fysisk risiko eller overgangsrisiko, hvor fysisk risiko er risiko for fysisk skade, mens overgangsrisiko er risiko forbundet med overgangen til et lavkarbonsamfunn. Følgende klimarisikoer er identifisert som vesentlige i bankens vesentlighetsanalyse: Fysiske risikoer Fysisk klimarisiko er risiko for fysisk skade som følge av klimaendringer. Fysisk klimarisiko kan føre til store finansielle tap, reduserte verdier på eiendeler, svekket kredittverdighet hos kunder og negativ påvirkning på verdikjeder. For å identifisere eksponering mot fysisk klimarisiko, har Sparebanken Norge benyttet data om egne panteobjekter i eiendomsporteføljen. Disse, kombinert med data fra Eiendomsverdi, gir en risikoscore for fysisk risiko for alle eiendommer banken har pant i. Eiendomsverdi leverer data om fysisk risiko. Høy fysisk risiko er hovedsakelig identifisert der hovedbygget på eiendommen blir berørt av en vesentlig fysisk risiko. Ved høy fare for kvikkleire blir alle bygg og tomt også inkludert. Dataene om fysisk risiko er basert på scenario RPC 8,5, som beskrevet i ESRS 2 i Tabell 4.1.10. Scenarioanalyse. Det benyttes ulike sannsynlig- heter for risikoene, på både kort og lang sikt. Banken har videre foretatt en kvalitativ vurdering opp mot de fire øvrige scenariene beskrevet i Tabell 4.1.10, som har identifisert at den fysiske risikoen er ventet å øke på lang sikt i scenariene «Too little, too late» og «Hetebølge-verden». Fysisk klimarisiko er videre identifisert gjennom kredittsaker på enkeltkunder og gjennom bransjerapporter for ulike sektorer. Bankens kunder svarer ut om egen klimarisiko og bankens rådgivere gjør en vurdering i forbindelse med innvilgelse av nye lån og kreditter. Risikoene identifiseres gjennom samtaler med kunden, gjennomgang av offentlig tilgjengelig informasjon og gjennom bærekraftsdata som kunden sender inn til banken. På bransjenivå identifiseres risiko ved gjennomgang av bankens engasjement, iboende risiko identifisert i kredittsaker og analyse av gjenværende løpetid på lån. Scenarioene i Tabell 4.1.10. er også benyttet for å forstå hvor fysiske risikoer kan materialisere seg på lenger sikt. Fysisk klimarisiko er, basert på screening og scenarioanalyse, identifisert som vesentlig i bankens nedstrøms verdikjede. Dette er også nærmere beskrevet i delkapittel Generelle Opplysninger (ESRS 2) under avsnitt SBM-3 og IRO-1. Om lag 80 % av bankens brutto utlån er boliglån eller næringslån med pant i eiendom. Banken følger opp fysisk risiko for sikkerhetsobjektene minimum hvert kvartal. Tabellen under viser fysisk risiko for bankens panteobjekter, gitt et høyutslipps-scenario (RCP 8,5). Tabellen viser at 1,1 % av bankens utlån med pant i eiendom er eksponert for kronisk fysisk risiko, som stigende havnivå. Samtidig viser tabellen at 1,5 % av bankens utlån med pant i eiendom er forbundet med akutt fysisk risiko, som skred og flom. Banken stiller krav til at eiendom hvor banken har pantesikkerhet, er forsikret. Banken har ikke stilt krav til egne klimatilpasningstiltak for noen av de overnevnte eiendommene. Klimatilpasningstiltak for eiendommer særlig utsatt for fysisk risiko vil vurderes fast inn, basert på bankens scenario- analyser og stresstester. Bankens finansierte objekter er spredt i Norge, med en hovedvekt på Sør- og Vestlandet. Tidshorisont Mål Scenarioanalyser År Kort sikt (ST) Årlig > 1 Mellomlang sikt (MT) 2030 1 – 5 Lang sikt (LT) 2050 > 5 Underemne Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Redusere klimaendringer • Omstillingsrisiko som følge av reguleringer og endringer i kundeadferd knyttet til klimaendringer, kan utløse svekket betjeningsevne (PD) og reduserte panteverdier (LGD) hos kunde og føre til økte tap (EL). F.eks. Strengere energikrav kan redusere verdien av eiendom, som ikke tilfredsstiller nye krav. Klimatilpasning • Kronisk fysisk klimarisiko er en kredittrisiko for banken, der f.eks. havnivåstigning kan skade bankens eiendeler dersom det ikke gjennomføres tilpassende tiltak. Det kan også forstyrre kunders virksomheter og redusere verdiene på lån. Tapsrisiko øker. • Akutt fysisk risiko. Økte tap (EL) på kunder, bransjer og sektorer som er utsatt for reduserte verdier på pant og eiendeler pga. klimaendringer. Forutsetter endringer/redusert dekning i ordning for naturskadeforsikring. Naturkatastrofer kan bidra til å redusere verdien på annen eiendom med tilsvarende risiko. F.eks flom, skred, osv. Tabell 4.2.2. Fysisk risiko eiendom Millioner kroner Privatkunder Bedrifts- kunder Sum utlån Andel utlån Objekter Andel objekter Ikke risiko-eksponert 160 484 39 481 199 965 50,68 % 83 432 49,72 % Risikoeksponert lav/moderat (risikoscore 1-5) 160 016 25 088 185 104 46,91 % 80 630 48,05 % Risikoeksponert høy (risikoscore 6) 5 954 3 577 9 531 2,42 % 3 729 2,22 % Hvorav: Høy risiko havnivå (risikoscore 6) 2 580 1 856 4 436 1,12 % 1 737 1,04 % Høy kronisk risiko 2 580 1 856 4 436 1,12 % 1 737 1,04 % Høy risiko flom (risikoscore 6) 1 015 520 1 535 0,39 % 666 0,40 % Høy risiko kvikkleire (risikoscore 6) 287 18 305 0,08 % 128 0,08 % Høy risiko overvann (risikoscore 6) 1 395 1 404 2 799 0,71 % 720 0,43 % Høy risiko skred (risikoscore 6) 955 209 1 164 0,29 % 739 0,44 % Høy akutt risiko 3 684 2 120 5 804 1,47 % 2 229 1,33 % Høy kronisk og akutt risiko 310 399 709 0,18 % 237 0,14 % Sum utlån eiendom 326 454 68 146 394 600 100,00 % 167 791 100,00 %

Bærekraft Bærekraft side 84 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 85 Banken har benyttet data fra Eiendomsverdi for å identifisere eiendommer eksponert for fysisk risiko i porteføljen. Eiendomsverdi henter inn data fra offentlige datakilder og bruker sannsynlighet og ulike tidshorisonter for de ulike fysisk risiko- scenarioene. Dataene danner grunnlag for en analyse av risiko knyttet til endring i havnivå, flom, overvann, kvikkleire og ulike former for skred. Øvrige fysiske risikoer, som f.eks hetebølger og orkan er ikke dekket i grunnlaget, men det er heller ikke vurdert å utgjøre den største risikoen. Eiendomsverdi benytter ulike scenarioer for de ulike fysiske risikoene banken rapporterer på. Eiendomsverdi bruker ulike tidshorisonter som banken har definert som enten kort (nå) eller lang sikt (etter 2050). Følgende scenario er lagt til grunn: Banken har også gjennomført kvalitative risikovurderinger per bransje, delsegment og på kundenivå. Analysene er gjennomført av bransjeteam, og er basert på kvalitative vurderinger knyttet til fremtidige scenario. Risikovurderingene på bransjenivå behandles i Styret hvert halvår. Overgangsrisikoer Overgangsrisiko er risiko forbundet med overgangen til et lavkarbonsamfunn. Banken tar hensyn til omstillingshendelser som kan inntreffe, som endringer i lover og regelverk i Norge og Europa. For eksempel kan EUs bygningsdirektiv være et eksempel på regulering i scenarioer for ordnet overgang (se Tabell 4.1.10. i delkapittel ESRS 2) som er et tiltak i tråd med målet om å begrense oppvarming til 1,5 grader, som vil skjerpe kravene til energieffektivisering i bygg dersom det blir innført i Norge. Banken anser begrensninger i bruk og omsetning av lite energieffektive bygg som den største overgangsrisikoen knyttet til eiendom. Det vil eventuelt også påvirke verdien av eien- dommene. Fordelingen av energimerker i bankens bolig- og næringseiendomsportefølje vil være en indikator på overgangsrisikoen banken er eksponert for mot eiendom i et slikt scenario. Banken har derfor benyttet data om energimerke for å identifisere omstillingsrisiko i eiendoms- porteføljen. Boliglån utgjør om lag 68 % av bankens utlån. Per 31.12.2025 er 67 % av bankens boliglånsportefølje energimerket, hvorav 19 % av energimerkene er estimert. For næringseiendom er 58 % energimerket, hvorav 33 % er estimert. Av disse er 66 % i energiklasse A-D, mens 34% har energiklasse E, F eller G. For øvrige bransjer har banken benyttet det estimerte klimagassutslippet for den enkelte sektor for å identifisere hvor utsatt sektoren vil være for omstillingsrisiko i de ulike scenariene i Tabell 4.1.10. under ESRS 2. Videre har banken identifisert engasjement med høyere risiko for strandede eiendeler. Overgangsrisiko kan føre til utdaterte forretningsmodeller eller strandede eiendeler. Det er for eksempel økt risiko i engasjementer knyttet til fossile brensler eller lave energiklasser, fordi disse ikke er tilpasset overgangen til et lavutslipps- samfunn. Banken har derfor identifisert engasjement som driver innen disse bransjene for å forstå omstillingsrisiko i porteføljen. Sannsynligheten, omfanget og varigheten av omstillingshendelser vurderes som komplekst og fører med usikkerhet og potensiell risiko. Banken følger derfor fortløpende med på oppdateringer og endringer som kan føre til potensiell overgangsrisiko. Bankens avdeling for bærekraft er organisert under bankens risikostyringsfunksjon og bærekraftsavdelingen holder seg oppdatert på informasjon om regelverksutvikling ved å være involvert i flere deler av Finans Norges arbeid med bærekraft, fagutvalg bærekraftig finans og referansegruppe bærekraftig finans. Overgangs- risikoen for bankens kunder vil øke fremover i tid dersom ikke forebyggende tiltak iverksettes av kunden for å være forberedt på ny teknologi, endrede regulatoriske rammebetingelser og et skift i markedet mot lavutslippsprodukter og –tjenester, og denne risikoen for bankens kunder vil påvirke bankens tapsrisiko. Det er derfor viktig at banken bidrar til kundenes omstilling til et lavutslipps- samfunn for å unngå tap. Analyse av motstandsdyktighet Sparebanken Norges motstandsdyktighet mot klimarisiko er vurdert for bankens interne drift og nedstrøms verdikjede. Det ble lagt særlig vekt på bankens utlånsportefølje, da det er her bankens vesentlige risikoer, påvirkninger og muligheter er identifisert. Bankens oppstrøms verdikjede er ikke vurdert detaljert i denne runden og vil videreutvikles i senere analyser. Analysen er gjort for morbank og datterselskapene. Ingen vesentlige fysiske risikoer eller omstillingsrisikoer er ekskludert fra analysen. Analysen av bankens motstandsdyktighet bygger på Sparebanken Vest sin ICAAP/ILAAP-prosess som ble gjennomført første kvartal 2025 og bankens doble vesentlighetsanalyse som ble gjennomført første halvår 2025. Robusthets- analysen ble gjennomført i fjerde kvartal 2025. Analysen baserer seg på bankens ESG-narrativ som ble utarbeidet i tråd med EBAs veileder for scenarioanalyse (EBA/GL/2025/04) av bankens Risk Management-ledergruppe. Dette narrativet er besluttet av bankens CRO. Scenarioer som er benyttet er beskrevet i Tabell 4.1.10. i delkapittel ESRS 2. Klimarisiko og bankens motstandsdyktighet mot klimaendringer og evne til å absorbere effekter av klimaendring på kort- og mellomlang sikt, er en integrert del av bankens vurdering av risiko og tilhørende kapitalbehov (ICAAP), og likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP). ICAAP/ILAAP gjennom- føres årlig, og oftere ved behov, og ledes av bankens Risk Management-divisjon. Som en del av ICAAP/ILAAP-prosessen utarbeides kapital- prognose og finansieringsplan, og det gjennom- føres stresstester for å sikre at banken har tilstrekkelig kapital og finansiering gjennom et nedsidescenario. Scenarioet som gir størst utslag er NGFS sitt scenario om uordnet overgang til et lavutslippssamfunn, da dette anses å gi betydelige kostnader for en rekke bransjer og bedrifter frem mot 2050. Resultatene fra analysen viser at klimastresset gir moderat effekt for banken gjennom en noe høyere tapsgrad for bedriftsmarkedsporteføljen. Den doble vesentlighetsanalysen viser at robustheten i bankens strategi og forretningsmodell i stor grad påvirkes gjennom den nedstrøms verdikjeden. Bankens stresstesting av ESG-faktorer indikerer samtidig at risikoeksponeringen for både strategi og forretningsmodell vil øke på mellomlang og lang sikt. Banken vurderer mulige konsekvenser av ulike scenarioer, inkludert et 1,5 °C-scenario, på virksomhet, strategi og finansiell planlegging (se videre Tabell 4.1.10. under ESRS 2 for beskrivelse av bankens scenarioer). Bankens scenarioanalyser viser at både klimaendringer og strengere regulatoriske virkemidler kan medføre økt risiko innenfor kreditt og marked. På bakgrunn av disse funnene har banken iverksatt forbedringstiltak, særlig knyttet til utlånspraksis, for å sikre at identifiserte og potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter håndteres på en forsvarlig måte og bidrar til å opprettholde bankens motstands- dyktighet. Det er etablert egne bransjeansvarlige for de største bransjene på bedriftsmarkedet, hvor bransjeansvarlig også har et vesentlig ansvar for å følge opp klimarisikoen i sin bransje, herunder utarbeide bransjerapporter og avdekke kompetansebehov. I vurdering av bankens forretningsmodell og strategi sin robusthet på lang sikt, er kritiske forutsetninger i analysen basert på de ulike scenarioene som er benyttet og deres ulike utviklingsbaner for makroøkonomi, energiforbruk, teknologiutvikling og politikk, og danner rammen for vurdering av bankens robusthet. Analysen av motstandsdyktighet er gjort med en tidshorisont på over 10 år, som reflekterer at både fysiske og overgangsrelaterte klimarisikoer materialiserer seg over tid. Scenariene brukes både til å identifisere hvordan vesentlige fysiske og overgangsrisikoer påvirker tradisjonelle risikokategorier, samt til å vurdere om bankens strategiske målsetninger og styring av utlånsporteføljen er konsistente med utviklingen i norsk økonomi. I hvert scenario er de forventede finansielle effektene vurdert kvalitativt innenfor tradisjonelle risikokategorier. Eksempler er at overgangsrisiko materialiseres gjennom endringer i utlåns- og sikkerhetsverdier for kunder innen særlig utsatte bransjer, som shipping, industri, landbruk og eiendom, og at fysisk risiko kan gi økte tapsavsetninger i områder utsatt for flom og ekstremvær, både for privat- og bedriftskunder. Analysen identifiserer også hvilke handlinger og ressurser banken må prioritere for å sikre robusthet av strategi og forretningsmodell på lang sikt, herunder styring av sektoreksponeringer, krav til Klimarelatert fare Scenario Stigende havnivå Lang sikt Flom Kort sikt Kvikkleireskred Kort sikt Skredfaresone Kort sikt Overvann Kort sikt

Bærekraft Bærekraft side 86 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 87 energieffektivisering av eiendom, støtte til kunders omstilling, økt kompetanse for bankens ansatte og en helhetlig bærekraftstrategi for konsernet. Resultatene av analysen viser at bankens forretningsmodell er robust, ved å være en sparebank med lokal tilhørighet og forankring. Ved å være samfunnseid og lokal har banken bedre forutsetning til å omstille seg. Samtidig gir dette banken en god mulighet til å etablere seg som en relevant sparringspartner for bedrifter og privatpersoner i bankens markedsområde, gjennom kompetanseløft og relevant rådgivning for PM- og BM-divisjonene. Det er flere usikkerhetsområder knyttet til robusthetsanalysen, da analysen bygger på tilgjengelige data, scenarier og modell- forutsetninger. Analysen på lang sikt er fremdeles i hovedsak kvalitativ. Det er knyttet usikkerhet til både klimaframskrivninger, markedsutvikling, regulatoriske endringer og hvordan fysiske og overgangsrelaterte klimarisikoer faktisk vil materialisere seg over tid. Det er også usikkerhet knyttet til antakelser om fremtidig kundeadferd og teknologisk utvikling. Disse forholdene kan påvirke konsekvenser for bankens eksponeringer og vurdering av fremtidig sårbarhet. Disse usikkerhetene vil bli reflektert i videreutvikling av kredittstrategi, risikorammer og kapitalplanlegging, blant annet gjennom tydelige kredittpolicykrav, kompetanseheving for bedre oppfølging av klimarisiko og økt fokus på utvikling av grønne- og bærekraftslinkede produkter og rådgivning. Identifiserte risikoer i analysen vurderes opp mot bankens overordnede mål for bærekraft og risikostyring, og danner grunnlag for justering av kredittpraksis, sektoreksponeringer og portefølje- styring. Resultatene fra robusthetsanalysen inngår også i beslutningsgrunnlaget for investeringer i systemer og kompetanse, samt i utviklingen av eksisterende og planlagte tiltak for å redusere eksponering– som for eksempel styrket kunde- dialog, utvikling av overgangsplaner og justerte rammer for utlånsporteføljen. Gjennom bankens arbeid med utlån og det grønne obligasjonsramme- verket skal banken sikre tilgang på kapital, også på lang sikt. Samlet viser scenarioanalysen at bankens strategi og forretningsmodell er robust, men ikke risikofri: i ordnet overgang er risikoen moderat og håndterbar, mens uordnet overgang og hot house-scenarier stiller større krav til kapitalplanlegging, risikorammer, kompetanse og fleksibilitet i kredittstrategien. Finansielle effekter av klimarelaterte risikoer og muligheter Per rapporteringstidspunktet har de identifiserte vesentlige klimarelaterte risikoene og mulighetene, herunder overgangs- og fysisk klimarisiko, ikke hatt vesentlige målbare finansielle effekter på konsernets finansielle stilling, finansielle resultat eller kontantstrømmer. Basert på tilgjengelig informasjon, gjennomførte analyser og anvendte forutsetninger er det heller ikke identifisert klima- relaterte risikoer eller muligheter som medfører en betydelig risiko for vesentlige justeringer av balanseførte eiendeler eller forpliktelser innen neste årlige rapporteringsperiode. Banken har vurdert at det ikke er behov for ekstra nedskrivinger i denne sammenheng, se Note 2 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger i kapittel 8 (Regnskap og noter). POLICYER OG STYRINGSVERKTØY E1-2 – Strategier for begrensning av og tilpasning til klimaendringer Sparebanken Norge har vedtatt en Bærekraftpolicy, som beskriver konsernets prinsipper for samfunnsansvar, retningslinjer for bærekraftig bankdrift, og etisk og ansvarlig forretningsadferd. Den dekker, sammen med bankens kredittrammeverk, bankens arbeid med å redusere det finansierte klimagassutslippet, redusere klimarisiko i utlånsporteføljen og bankens ESG- satsning. Bærekraftspolicyen er besluttet av administrerende direktør og er åpent tilgjengelig på bankens nettsider. Bærekraftspolicyen gir rammer for hvordan ESG- hensyn skal integreres i drift, risikostyring og forretningsutvikling. Hovedpunkter knyttet til klima og miljø (E) slår fast at: • Banken aktivt skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom egne tiltak og ved å støtte kunders omstilling mot netto null klimautslipp. • Klimarisiko og miljøpåvirkning skal vurderes i kreditt- og investeringsbeslutninger. • Det skal tilbys grønne produkter og tjenester til bærekraftige prosjekter Bærekraftspolicyen gjelder hele bankvirksomheten i hele Norge og omfatter bankens drift, kunde- behandling, finansieringsvirksomhet, leverandør- kjede og eierskap. Datterselskaper er dekket i eget kapittel om eierstyring og investeringer, men er ikke en del av øvrig policy. Policyen er bindende for alle produkter og tjenester banken tilbyr til privatpersoner, husholdninger og bedrifter. Den skal være et verktøy for ansatte og ledere i både strategiske beslutninger og daglig arbeid, og den er gjort tilgjengelig også for interessenter utenfor banken for å sikre transparens og åpenhet. Bærekraftspolicy er integrert i bankens styrings- systemer og revideres ved vesentlige endringer eller minimum årlig. Revisjonen omfatter vurdering av prosesser, rutiner og behov for forbedringstiltak. Banken har etablert en revisjonshistorikk og tydeliggjort kontaktpunkt for spørsmål knyttet til policyen. Bærekraftspolicy definerer bankens samfunns- ansvar og forpliktelser, inkludert deltakelse i UN Global Compact og rapportering på ESG-forhold. Banken skal bruke 1,5 graders-scenarier i tråd med retningslinjene fra Science-based Targets Initiative (SBTi) for å beregne utslippsmål og bankens dekarboniseringsbaner. Bærekraftspolicy adresserer: • Klimaendringer gjennom at Sparebanken Norge har etablert tydelige prinsipper for å redusere klimagassutslipp, inkludert en strategisk ambisjon om netto null innen 2040, som omfatter både intern drift og utlånsporteføljen. Banken vurderer også overgangsrisiko i kredittprosesser, risikostyring og oppfølging av kunder. • Klimatilpasninger ved at banken vurderer både overgangsrisiko, samt fysisk akutt og kronisk klimarisiko i tråd med TCFD, og bruker disse vurderingene i kredittprosesser, risikostyring og oppfølging av kunder. Bedriftskunder må redegjøre for hvordan de håndterer klimarisiko. Klimarisiko er en integrert del av bankens beslutningsgrunnlag og styringssystemer. • Energieffektivisering ved at policyen fremmer energieffektivisering gjennom grønne boliglån og grønne energilån, som krever høy energiklasse eller dokumentert reduksjon i energiforbruk. I tillegg stilles det krav til at leverandører jobber systematisk med å redusere energiforbruk og miljøavtrykk som ledd i bankens innkjøpspraksis. • Fornybar energi ved at banken finansierer fornybar energi og ved at banken støtter overgangen til fornybar energi gjennom sitt Green Bond Framework. Bankens kredittrammeverk styrer bankens håndtering av finansierte utslipp, omstillingsrisiko og fysisk klimarisiko i porteføljen, samt bankens ESG-satsning. Bærekraftig finansiering er integrert i bankens kredittstrategi for å sikre at utlåns- porteføljen vris i en mer bærekraftig retning. Dette er videre forankret i kredittpolicy og underliggende bransjepolicyer, gjennom tydelige policykrav til bankens kredittgivning. Styret har et overordnet ansvar og konsernsjef har et overordnet operasjonelt ansvar for at bankens kredittgivning er i samsvar med bankens kredittstrategi. Etterlevelse følges opp av bankens andrelinjefunksjon, ved Kreditt. Kredittrammeverket dekker bankens utlåns- virksomhet, som er bankens nedstrøms verdikjede, i hele bankens markedsområde. Kredittrammeverket adresserer: • Klimaendringer ved at det stilles krav til at kunder rapporterer inn informasjon om deres klimagassutslipp, og aktivt jobber med å redusere dette avtrykket. Det gjøres en risikoklassifisering av kunder basert på kundenes iboende risiko knyttet til klimagassutslipp. • Klimatilpasning ved at overgangsrisiko og fysisk risiko skal særskilt vurderes i alle kredittsaker hvor engasjement er over 5 millioner kroner. Dette gjøres ved bruk av eget skjema for bærekraft og samfunnsansvar (BSA). • Energieffektivisering gjennom bransjepolicy for eiendom og kredittpolicy for privatmarkedet, ved at det stilles krav til handlingsplaner for kunder som besitter eiendommer med lave energikarakterer. • Fornybar energi gjennom egen bransjepolicy for fornybar energi, samt policykrav om at banken ikke finansierer fossil energi.

Bærekraft Bærekraft side 88 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 89 TILTAK OG RESSURSER E1-3 – Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer Sparebanken Norge har etablert tiltak som skal bidra til å redusere de finansierte klimagass- utslippene, styrke kundenes omstillingsevne og sikre etterlevelse av bankens klima- og bærekrafts- policy. Tiltakene retter seg særlig mot bankens vesentlige påvirkning identifisert i den doble vesentlighetsanalysen, herunder finansierte utslipp, fysisk risiko og overgangsrisiko. Tiltakene omfatter både iverksatte og planlagte aktiviteter. Tiltak – oversikt, virkeområde og bidrag Tiltakene er presentert i tabellen under, med virkeområde, tidshorisont, avkarboniserings- mekanisme, forventet bidrag til bankens mål og kriterier. Tabell 4.2.3. Tiltak for klimatilpasning og for å redusere klimaendringer Tiltak Virkeområde Tidshorisont Avkarboniserings- mekanisme Forventet bidrag til IRO og mål Kriterier / henvisninger Bærekrafts-vurderings- skjema (BSA) Bedriftsmarked (engasjement ≥ 5 mill. kroner) Iverksatt, løpende Integrert risikostyring Identifiserer omstil- lingsbehov og sikrer at klima- og bære- kraftsrisiko inngår i kredittbeslutninger. Forventes å bidra til reduserte utslipp i porteføljen gjennom bedre risikoforståelse. Internt vurderings- skjema tilpasset bransjer; aktsomhets- vurdering. Grønne boliglån Personmarked Iverksatt, løpende Energieffektiv byg- ningsmasse Reduserer utslippsin- tensitet i boligporte- føljen ved å finansiere boliger med høy energieffektivitet. Boligen må ha energi- merke A eller B. Energilån Personmarked Iverksatt, løpende Generell energieffek- tivisering Reduserer energibruk og indirekte utslipp ved å støtte vanlige energiforbedrings- tiltak. Mindre energi- effektiviseringstiltak. Inkludert i kreditt- rammeverk. Produktet er offentlig tilgjengelig på bankens nettsider. Grønne energilån (≥30 % energiforbedring) Personmarked Iverksatt, løpende Energieffektivisering i tråd med EUs taksonomi (1,5 graders bane) Signifikante utslipps- reduksjoner gjennom dokumentert energi- forbedring på minst 30 %. Minst 30 % forbedring fra opprinnelig energibruk (taksonomi §7.2). Grønne lån til energi- effektiv næringseiendom Bedriftsmarked Iverksatt, løpende Energieffektiv næringseiendom Bidrar til reduserte utslipp i næringseiendom ved å finansiere bygg som oppfyller taksonomikrav. Energiperforman- sekrav iht. EU-taks- onomi kap. 7. Grønne lån til småkraft og fornybar energi Bedriftsmarked Iverksatt, løpende Produksjon av utslippsfri energi Øker andelen fornybar energi og reduserer netto utslippsintensitet i energimiksen. Kriterier for fornybar energiproduksjon iht. EU-taksonomi kap. 4. Grønne lån til shipping Bedriftsmarked (maritim sektor) Iverksatt; skjer- pede krav fra 2026 Lav- og nullutslipps- transport Reduserer utslipp i maritim sektor ved å finansiere fartøy som oppfyller krav i EU- taksonomien. Til 2025: hybrid ≥25 % nullutslipp, modal shift eller EEDI ≥10 % bedre enn IMO-krav. Fra 2026: null direkte CO₂- utslipp. DNSH og sosiale minimums- standarder må oppfylles. Tiltak Virkeområde Tidshorisont Avkarboniserings- mekanisme Forventet bidrag til IRO og mål Kriterier / henvisninger Bærekraftslinkede lån (SLL) Bedriftsmarked Iverksatt; videreutvikles i 2026 Insentivbasert utslippsreduksjon Reduserer finansierte utslipp ved at låne- vilkår knyttes direkte til målbare KPIer. Rammeverk i tråd med ICMA- prinsippene for sustainability-linked loans (SLL). Spesifikt for banken er at det settes opp 1–3 KPIer, hvor minimum en KPI er knyttet til klimareduksjon eller klimatilpasning. Dette tilbys ved lån helt ned mot 5 MNOK. Banken benytter videre Grønt skipsfartsprogram sine rammeverk for omstillingsfinansiering for shipping og fiskeri, samt deltar i pilot for offshoreflåten. Grønne obligasjoner Konsern Rammeverk oppdatert 2025 Kapitalmobilisering mot lavutslippsaktivi- teter Øker andelen finansiering av grønne bygg, fornybar energi og grønn transport i porteføljen til Sparebanken Norge og Brage. Rammeverk for grønne obligasjo- ner (2025); kriterier harmonisert med EU-taksonomien. Brage har eget obli- gasjonsrammeverk for grønn transport. Oppdatering av bærekraf- tig produktrammeverk Konsern Forventes å ferdigstilles i 2026 Produktutvikling Øker andelen grønne- og bærekraftslinkede produkter, og harmoniserer produktporteføljen. Nytt konsernfelles rammeverk forventes å ferdigstilles 2026.

Bærekraft Bærekraft side 90 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 91 Beskrivelse av tiltakene Tiltakene støtter bankens klimatiltak ved å redusere finansierte utslipp, mobilisere kapital mot aktiviteter med lavere klimapåvirkning, styrke kundens omstillingsevne og integrere klimarisiko systematisk i kredittprosesser. Tiltakene dekker ulike avkarboniseringsmekanismer, herunder energieffektivisering, investeringer i fornybar energi, lav- og nullutslippstransport, insentivbasert omstilling gjennom SLL og integrert risikostyring gjennom BSA. Tiltakene er segmentspesifikke slik at de dekker hele porteføljen. Tiltakene er støttet opp av styrende dokumenter, se videre detaljer under E1-2. Oppnådde og forventede effekter I 2025 ble det gjennomført en effektanalyse av porteføljen som kvalifiserer til det grønne obligasjonsrammeverket. Analysen viste en potensiell årlig klimapåvirkning på 56 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år. Dette er en beregnet potensiell klimaeffekt og ikke en oppnådd utslippsreduksjon. Ressurser og avhengigheter Arbeidet med tiltakene forutsetter ressurser fra risikostyring, kredittmiljøer og bærekraftsteamet, samt kompetanse innen bærekraftig finans, taksonomi, PCAF og bærekraftsrapportering. Banken er avhengig av kundedata, energimerke- data, eksterne dataleverandører som Eiendoms- verdi og PCAF, og regulatoriske føringer. Ressurs- og investeringsbehov vil vurderes i omstillingsplanen i 2026. Finansiell kobling Det er per 31.12.2025 ikke etablert en egen investeringsplan for bankens omstillingsplan. CapEx og OpEx knyttet til gjennomføringen vil vurderes som del av arbeid med omstillingsplan i 2026. Bankens finansielle kapasitet vurderes som tilstrekkelig for gjennomføring av tiltakene. Tiltakene som er listet opp i Tabell 4.2.3. er forventet å styrke utviklingen av bankens taksonomi-KPIer, som beskrevet i delkapittel om EU-taksonomien. MÅL OG RESULTATER E1-4 – Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer Sparebanken Norge har per 31.12.2025 ikke definert målbare, tallfestede og tidsbestemte utslippsreduksjonsmål målt i absolutte utslipps- mengder eller utslippsintensitet. Konkretisering av delmål og dekarboniseringsbaner blir del av arbeidet med omstillingsplanen i 2026. Som beskrevet under E1-1, har banken satt retning gjennom en strategisk ambisjon. Dette er av strategisk natur og er derfor ikke underbygget av fastsatte delmål eller konkretiserte tiltak for måloppnåelse. Den strategiske ambisjonen vil bli førende for delmålene som skal settes for finansierte klimagassutslipp, samt egen drift. Den strategiske ambisjonen dekker minikonsern, det vil si morbank og boligkredittforetaket. Sparebanken Sør og Sparebanken Vest hadde ulike strategiske ambisjoner knyttet til netto null før fusjonsprosessen i 2025, hvorpå Vest’s strategiske retning ble videreført. Avgjørelsen er basert på dialog med relevante divisjoner, samt forankring i konsernledelsen. Banken anerkjenner at den strategiske ambisjonen om å nå netto null innen 2040 er meget ambisiøs, og at det vil kreve målrettet handling og portefølje- bygging. Samtidig beror det på at ramme- betingelser og marked medfører det nødvendige handlingsrommet som kreves for å kunne levere på denne strategiske ambisjonen. I løpet av 2026 vil utarbeidelsen av en troverdig omstillingsplan være sentralt strategisk arbeid for organisasjonen. Banken vil løpende vurdere realismen i planen, og justere målbildet deretter slik at banken til enhver tid har en troverdig vei mot netto null. Sparebanken Norge planlegger å sette utslipps- reduksjonsmål i tråd med Sience Based Target initiative (SBTi) sin metodikk – nærmere bestemt Financial institutions net-zero standard, v. 1.0 publisert i juli 2025 og SBTi Corporate Net-zero standard, v.1.3 oppdatert i september 2025. Den første standarden dekker dekarboniseringsbaner for finansierte utslipp, mens sistnevnte vil kunne benyttes på utslipp fra bankens drift. SBTis netto null standard for finansinstitusjoner godkjenner bruk av et utvalg dekarboniseringsstandarder utenom SBTis eget rammeverk, herunder Poseidon Principles. Sparebanken Vest har vært del av Poseidon Principles rammeverket siden 2020 og Sparebanken Norge vil fortsette med dette. Bankens mål for shippingporteføljen er å være innenfor striving-dekarboniseringsbanen i dette rammeverket. Fra 2025 utføres denne rapport- eringen i samarbeid med en ekstern tilbyder, og vil bidra til ytterligere kvalitetssikring av datafangst og beregninger. I figur 4.2.1. Poseidon Principles score 2024 SBNOR under fremgår den nyeste Poseidon- scoren for Sparebanken Norge for 2024. Fremtidige utslippsreduksjonsmål vil måles opp mot 2025 som basisår for å etablere et felles utgangspunkt for videre målsetting i lys av fusjonsprosessene mellom flere sparebanker med ulike eksisterende klimarelaterte målsetninger og porteføljesammensetning. Øvrige KPI-er knyttet til utslippsreduksjon i porteføljen Sparebanken Vest har tidligere knyttet konkrete bærekraftsmål opp mot målekortet til bedrifts- marked og personmarked som videre reflekteres i målekortet for konsernet. Disse målene er videreført i 2025 for Sparebanken Norge. Bedriftsmarked har mål om at minst 30 % av alle nye lån i løpet av året skal være på bærekaftslinket struktur og/eller grønne lån. Personmarked har mål om å selge minst 400 nye Energilån og Grønne energilån i løpet av 2025. Disse målene er direkte knyttet til IROer under «redusere klimaendringer» - redusere utslipp i porteføljen – samt under «klimatilpasning» hvor bankens evne til å bidra til å redusere konse- kvensene av klimaendringene kan oppfattes som positivt av interessentene og dermed gi en konkurransefordel. PM nådde sitt mål om 400 nye Energilån og Grønne energilån i 2025. BM nådde derimot ikke sitt mål og havnet på 23 % i snitt i 2025. Dette skyldes en nedgang i antall nye grønne og bærekraftslinkede lån i løpet av siste halvår av 2025, sammenliknet med første halvår. For 2026-målekortene til PM og BM er det vedtatt å videreføre målsetninger knyttet til bærekraftige låneprodukter. PM skjerper målsetningen til minst 550 nye Energilån og Grønne energilån i 2026. BM viderefører tidligere måltall hvor minst 30 % av nye lån i 2026 skal være grønne eller ha bærekrafts- linket struktur. I lys av at BM i 2025 ikke ble måloppfyllende på denne parameteren, vil det i 2026 rettes ytterligere fokus på at BM skal nå målet i 2026. I konsernmålekortet vektes BMs målsetning med 70 % og PMs målsetning med 30 %. Målet beskrevet over knyttet til BMs målekort, er beskrevet i bankens kredittpolicy for eiendom. Utover dette stilles det krav til at eiendommer skal ha minimum energiklasse D, og beskrive tiltak og handlingsplan for forbedring dersom energiklassen er lavere enn D. Kredittpolicyen er utarbeidet i samarbeid med kredittavdelingen, og målsetningen er satt sammen med bedriftsmarked, ved blant andre konserndirektør BM. Målet følges opp månedlig i forbindelse med Risk management sin ledelsesrapportering. 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 2023 IMO GHG Strategy – Striving 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2023 IMO GHG Strategy – Minimum Normalised emissions intensity +13,3 % +20,2 % 2024 Figur 4.2.1. Poseidon Principles score 2024 SBNOR

Bærekraft Bærekraft side 92 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 93 Målet knyttet til PMs målekort er ikke eksplisitt beskrevet i policy, men er et virkemiddel for å vri porteføljen for å nå netto null-ambisjonen, som er beskrevet i bankens kredittrisikostrategi. Målsetningen er satt sammen med personmarked, ved blant andre konserndirektører PM. Målet følges opp månedlig i forbindelse med Risk management sin ledelsesrapportering. Dette målet er også knyttet til å redusere risiko for svekket betjeningsevne (PD) og reduserte panteverdier (LGD) hos kunde og føre til økte tap (EL) dersom regulatoriske krav i fremtiden vil pålegge bankens kunder kostbare oppgraderinger av boligmassen. ENERGIFORBRUK OG MIKS E1-5 – Energiforbruk og energimiks Gjennom utarbeidelsen av den doble vesentlighets- analysen ble sub-topic Energi vurdert å ikke være vesentlig for banken på bakgrunn av at banken ikke har egen energikrevende produksjon. Banken har i hovedsak energiforbruk knyttet til drift av kontor- bygg, og benytter strøm og fjernvarme kjøpt i det norske markedet. Utslipp fra disse energikildene er beskrevet i detalj under E1-6. Datapunktene under E1-5 er ut ifra disse forutsetningene ikke besvart. KLIMAREGNSKAP E1-6 – Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp Klimaregnskapet vil legges til grunn for utarbeidelse av bankens utslippsmål og omstillingsplaner. Klimaregnskapet er beregnet basert på metodikk fra GHG-protokollen, PCAF og Finans Norges veileder for finansierte utslipp. Klimagassutslipp beregnes i CO 2 -ekvivalenter og klassifiseres i samsvar med de 15 utslippskategoriene definert av GHG-protokollen. Klimaregnskapet er presentert på konsernnivå i Tabell 4.2.4. AR 48, i tråd med rapporteringskravene som fremgår av AR 48 under ESRS E1. AR 48. Basisåret som inkluderes i AR 48-tabellen er for konsernets totale utslipp i 2025, og ikke justert for fusjonstidspunkter i løpet av 2025. Dette er for å få et så fullstendig basisår som mulig for videre arbeid med omstillingsplan og utslippsmål. På grunn av begrensningene AR 48 legger på tabellens utforming har banken i tillegg valgt å presentere klimaregnskapet i egendefinert format for å gi leseren av rapporten en mer granulert innsikt i konsernets klimagassutslipp. Dette er presentert i Tabell 4.2.5. Klimaregnskap 2024-2025 under og presentert i henhold til kravet om at det finansierte regnskapet og klimaregnskapet skal samsvare. Det betyr i praksis at utslipp som oppstod før fusjonstidspunkt for Sparebanken Sør og Oslofjord Sparebank er separat der dette har vært mulig – primært for driftsutslipp. Banken har blant annet valgt å presentere utslippene i kategori 15 i større detalj for å gi leseren innsikt i bankens utslipp per bransje samt skilt ut investeringsporteføljen til Borea Asset Management. Klimagassregnskapet er også brutt ned per datterselskap. Datakvalitetsscoren i klimaregn- skapet indikerer i hvilken grad scope 3-utslippene er beregnet med verifiserte kundedata (primærdata fra verdikjeden) eller estimater, i tråd med dataklassifisering i PCAF. Utslipp fra bransjer hvor det foreløpig ikke foreligger kundedata, estimeres ved hjelp av utslippsfaktorer basert på multiregional input-output analyse. Bransjer inkluderes eksplisitt dersom den er beregnet med kundedata, eller dersom den er innenfor den øverste 10 %-andelen av utslipp fra bransjer som ikke har kundedata. Disse estimeres med CEDA-faktorer (PCAF- metodikk), hvorav andel av finansierte utslipp fra kategori 13 og 15 som er beregnet vha. CEDA- faktorer utgjør 7,66 % av utlånsvolum og 4,52 % utslippsvolum i forhold til totalt volum etter markedsbasert metode og 10,38 % i forhold til totalt volum etter lokasjonsbasert metode. Alle bransjer under denne grensen rapporteres samlet under kategorien «Annet» og finnes spesifisert i Vedlegg «Liste over bransjer rapportert i samlekategorien "Annet" i klimaregnskapet for 2025» på slutten av dette delkapittel. Grensen på 10 % er valgt med hensyn på cut-off points brukt i andre regelverk knyttet til årsrapporten. Banken har konkludert med at scope 3 kategori 7, 9, 10, 11, 12 og 14 ikke er inkludert i AR 48 da disse ikke er vurdert å være vesentlige for bankens klimautslipp. Ingen av bankens utslipp er underlagt EUs kvotesystem, EU Emission Trading System (ETS). Dette fremgår av Tabell 4.2.5. Klimaregnskap 2024-2025. Tilbakeskuende Milepæler og målår* Basisår 2025 Sammen- liknende år - 2024 KONSERN N=2025 regn- skapsår % N/ N-1 (2025 / 2024) 2025 2030** (2050) hvis rele- vant Årlig % mål/ Basisår SCOPE 1 GHG UTSLIPP Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1 (tonn CO 2 -ekv.) 3 13,6 0 -100 % N/A N/A N/A N/A Prosentdel av klimagassutslipp innenfor scope 1 fra regulerte ordninger for handel med utslippskvoter (%) 0 0 0 0 N/A N/A N/A N/A SCOPE 2 GHG UTSLIPP Brutto lokasjonsbaserte klima- gassut-slipp innenfor scope 2 (tonn CO 2 -ekv.) 339 52,8 257,3 387 % N/A N/A N/A N/A Brutto markedsbaserte klima- gassutslipp innenfor scope 2 (tonn CO 2 -ekv.) 118 15,8 82,7 423 % N/A N/A N/A N/A VESENTLIGE SCOPE 3 GHG UTSLIPP Scope 3 kategori 1 Innkjøp av varer og tjenester 19 638 464,5 16 483 3449 % N/A N/A N/A N/A Scope 3 kategori 2 Kapitalvarer 3 150 0 2 693 N/A N/A N/A N/A N/A Scope 3 kategori 3 Utslipp relat- ert til energiproduksjon (Totalt, inkludert fjernvarme) 90 36 66 80 % N/A N/A N/A N/A Scope 3 kategori 3 Utslipp relatert til energiproduksjon (Fjernvarme) (vises for 2024) 0 15,3 0 -100 % N/A N/A N/A N/A Scope 3 kategori 4 Transport (oppstrøm) 307 0 236 N/A N/A N/A N/A N/A Scope 3 kategori 5 Avfalls- håndering egen drift 22 10,4 22 112 % N/A N/A N/A N/A Scope 3 Kategori 6 Tjeneste- reiser 1 355 205,8 1 108 438 % N/A N/A N/A N/A Scope 3 kategori 8 Oppstrøm leasede assets 1774 0 1 702 N/A N/A N/A N/A N/A 13 - Brage Finans AS 42 125 0 42 125 N/A N/A N/A N/A N/A 15 - Investeringer (lokasjons- basert) 1 246 525 1 270 091 1 246 525 -2 % N/A N/A N/A N/A 15 - Investeringer (markeds- basert) 2 918 763 0 2 918 763 N/A N/A N/A N/A N/A TOTALE GHG UTSLIPP Totale GHG utslipp (lokasjons- basert) (tCO 2 -ek) 1 315 328 1 270 890 1 311 217 3 % N/A N/A N/A N/A Totale GHG utslipp (marked- sbasert) (tCO 2 -ek) 2 987 346 N/A 2 983 281 N/A N/A N/A N/A N/A Tabell 4.2.4. AR 48 Tabellen viser Scope 1, 2 og vesentlige Scope 3 kategorier for konsernet samlet. *Banken har ikke satt konkrete utslippsmål. Banken er i prosess med å utarbeide vitenskapsbaserte utslippsmål i forbindelse med omstillingsplanen. ** Det er ikke beregnet dekarboniseringsbaner eller satt utslippsmål for 2030 per utgangen av 2025. Dette vil gjøres i løpet av 2026 i henhold til blant annet SBTi's netto null-standard for finansforetak.

Bærekraft Bærekraft side 94 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 95 31.12.2025 Endring fra 2024 31.12.2024 Utlån (MNOK) Utslipp (tCO2e) %-andel Utslipp (tCO2e) scope 3 fra bankens eksponeringer Vektet data- kvalitet (1-5, hvor 1 er best) (basert på Scope 1 og 2) Karbon- intensitet (tCO2e per MNOK) Utlån (MNOK) Utslipp (tCO2e) %-andel Utslipp (tCO2e) scope 3 fra bankens eksponeringer Vektet datakvalitet (1-5, hvor 1 er best) Karbon- intensitet (tCO2e per MNOK) Totalt Morbank Boligkreditt Eiendoms- megler Norge Borea Asset management Brage Finans & Factoring Finans Øvrige selskaper Utslipp Karbon- intensitet Totalt Egen drift Scope 1 0 - - - - - - 0,00 % -100 % 13,60 1,79 % Scope 1 underlagt ETS 0 0 0 0 0 0 0 - 0 Scope 2 Fjernvarme 58 51 0 3 2 2 - 0,1 % 9 408 % 0,61 0,08 % Scope 2 Fjernkjøling 0 0,3 0 - - - - 0,0 % 207 % 0,09 0,01 % Scope 2 Elektrisitet (Lokasjonsbasert) 199 178 0 18 1 2 - 282 % 52,1 Scope 2 Elektrisitet (Markedsbasert) 24 22 0 2 0,1 0,3 - 0,0 % 61 % 15,1 1,98 % Scope 3 kategori 1 Innkjøp av varer og tjenester 16 483 12 409 87 2 782 303 858 44 25,5 % 3 449 % 464,5 60,97 % Scope 3 kategori 2 Kapitalvarer 2 693 2 310 0 327 10 46 - 4,2 % 0 0,00 % Scope 3 kategori 3 Utslipp relatert til energiproduksjon (Totalt, inkludert fjernvarme) 66 59 0 5 0,7 1 - 0,1 % 80 % 36,4 4,78 % Scope 3 kategori 3 Utslipp relatert til energiproduksjon (Fjernvarme) (vises for 2024) - - - - - - 0,0 % -100 % 15,3 2,01 % Scope 3 kategori 4 Transport (oppstrøm) 236 211 0 4 - 21 - 0,4 % 0 0,00 % Scope 3 kategori 5 Avfallshåndering egen drift 22 22 0 - - - - 0,0 % 112 % 10,4 1,37 % Scope 3 Kategori 6 Tjenestereiser 1 108 723 0 246 35 101 3 1,7 % 438 % 205,8 27,01 % Scope 3 kategori 8 Oppstrøm leasede assets 1 702 1 336 0 277 38 39 12 2,6 % 0 Scope 3 kategori 13 Nedstrøms leasede eiendeler - Brage Finans (eks. Factoring Finans) 16 570 42 125 - 0 - - 42 125 - 65,3 % 156 121 4,7 2,54 0 Scope 3 kategori 14 Franciser 0 - - - - - - 0,0 % 0 Totalt scope 1 og 2 Markedsbasert 83 73 0 5 2 2 0 100,00 % 181 % 29,4 100,00 % Totalt scope 1 og 2 Lokasjonsbasert 257 229 0 21 3 4 0 287 % 66,40 Totalt scope 3 egen drift 16 570 64 435 17 070 87 3 641 387 43 191 59 156 121 4,7 8 698 % 732,4 Utlån til privatmarkedet Scope 1 og 2 fra bankens eksponeringer Scope 1 og 2 fra bankens eksponeringer Brage utlån (eks. Factoring Finans) 10 274 29 749 29 749 50 % 112 978 4,4 2,90 Boliglån (lokasjonsbasert metode) 331 909 30 162 11 473 18 689 - - 50 % 689 721 3 0,09 9 % -27 % 220 001 27 571 100,0 % 3,43 0,13 Boliglån (markedsbasert metode) 331 909 1 344 730 511 495 833 234 689 721 3 4,05 Sum finansierte utslipp (Scope 3 kategori 15) PM-porteføljen (lokasjonsbasert) 342 184 59 911 11 473 18 689 802 699 3,04 0,18 Sum finansierte utslipp (Scope 3 kategori 15) PM-porteføljen (markedsbasert) 342 184 1 374 479 511 495 833 234 100,0 % 802 699 3,04 4,02 117 % 40 % 220 001 27 571 100,0 % 3,43 0,13 Tabell 4.2.5. Klimaregnskap 2024–2025

Bærekraft Bærekraft side 96 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 97 31.12.2025 Endring fra 2024 31.12.2024 Utlån (MNOK) Utslipp (tCO2e) %-andel Utslipp (tCO2e) scope 3 fra bankens eksponeringer Vektet data- kvalitet (1-5, hvor 1 er best) (basert på Scope 1 og 2) Karbon- intensitet (tCO2e per MNOK) Utlån (MNOK) Utslipp (tCO2e) %-andel Utslipp (tCO2e) scope 3 fra bankens eksponeringer Vektet datakvalitet (1-5, hvor 1 er best) Karbon- intensitet (tCO2e per MNOK) Totalt Morbank Boligkreditt Eiendoms- megler Norge Borea Asset management Brage Finans & Factoring Finans Øvrige selskaper Utslipp Karbon- intensitet Totalt Utlån til bedriftsmarkedet Scope 1 og 2 fra bankens eksponeringer Scope 1 og 2 fra bankens eksponeringer Borea Asset management AS 20 725 96 957 96 957 8,2 % 1 215 2,6 4,7 Brage utlån (eks. Factoring Finans) 3 116 7 908 7 908 0,7 % 29 298 4,7 2,5 Bygge- og anleggsvirksomhet (vises kun for 2024) -100 % -100 % 6 564 19 404 1,6 % 227 810 5 3,0 Eiendom (lokasjonsbasert) 80 322 8 207 7 820 387 0,7 % 166 912 3,0 0,1 67 % -46 % 26 238 4 921 0,4 % 3,9 0,2 Eiendom (markedsbasert) 80 322 365 878 348 638 17 240 166 912 3,0 4,6 Fiskeoppdrett 4 554 26 517 26 517 2,2 % 119 864 3,0 5,8 -1 % -56 % 2 000 26 725 2,2 % 324 026 2,3 13,4 Fiskeri og Fiskeindustri 9 434 91 845 91 845 7,7 % 59 300 3,2 9,7 30 % 9 % 7 895 70 735 5,7 % 7 648 3,3 9,0 Hotell og restaurant (vises kun for 2024) -100 % -100 % 1 914 4672 0,4 % 25 459 5 2,4 Industri (vises kun for 2024) -100 % -100 % 4 360 54498 4,4 % 206 094 5 12,5 Landbruk 3 594 169 006 169 006 14,2 % 52 532 3,0 47,0 491 % 143 % 1 478 28 583 2,3 % 86 675 3,2 19,3 Offshore * (vises kun for 2024) 0,0 % 1 530 37 373 3,0 % 10 524 3 24,4 Shipping * 8 178 732 299 732 299 61,7 % 181 428 1,9 89,5 -28 % -45 % 4 742 979 536 78,8 % 283 854 3 206,6 Småkraft 3 558 17 17 0,0 % 2 183 3,0 0,0 0 % 0 % 2 548 0 0,0 % 1 665 3 0,0 Transport 1 268 27 365 27 365 2,3 % 15 137 5 21,6 351 % -1 % 279 6067 0,5 % 3 378 5 21,7 Varehandel, reparasjon av motorvogner; Drivstoff; Handel; Overnattings- og serverings- virksomhet 3 415 6 836 6 836 0,6 % 50 919 5 2,0 -5 % -18 % 2943 7183 0,6 % 39 146 5 2,4 Verftsindustri (vises kun for 2024) -100 % -100 % 273 2645 0,2 % 9 461 5 9,7 Øvrig jordbruk, skogbruk og fiske 566 9 361 9 361 0,8 % 7 182 5 16,5 Annet ** 11 908 10 296 10 296 0,9 % 131 617 5,0 0,9 5705 % 1140 % 2 544 177 0,0 % 1 004 5 0,1 Sum finansierte utslipp (Scope 3 kategori 15) BM-portefølje morbank (lokasjonsbasert) 126 798 1 081 749 1 081 362 387 0 0 0 0 346 076 3,21 8,53 -13 % -55 % 65 308 1 242 520 1 226 745 3,16 19,03 Sum finansierte utslipp (Scope 3 kategori 15) BM-portefølje morbank (markedsbasert) 126 798 1 439 420 1 422 180 17 240 0 0 0 0 100,0 % 787 073 3,21 Sum finansierte utslipp datterselskaper 23 842 104 865 0 0 0 96 957 7 908 0 299 612 2,87 4,40 Sum total scope 3 (lokasjonsbasert) 1 310 959 1 109 904 19 163 3 641 97 344 51 099 59 1 604 508 3 % 285 309 1 270 823 Sum total scope 3 (markedsbasert) 2 983 198 1 950 745 850 561 3 641 97 344 51 099 59 2 045 505 Sum totale utslipp beregnet med lokasjonsbasert metode 509 393 1 311 217 1 110 134 19 163 3 662 97 347 51 103 59 1 604 508 3,13 2,57 -42 % 1 270 890 3,55 4,45 Sum totale utslipp beregnet med markedsbasert metode 509 393 2 983 281 1 950 818 850 561 3 646 97 346 51 101 59 2 045 505 5,86 135 % 31 % 1 270 853 4,45 * utslipp for 2025 er beregnet med utlånsengasjement per 2024 Utlån Shipping 2025 8 981 ** se Vedlegg for liste over bransjer inkludert i Annet-kategorien for 2025 Tonn CO2 / MNOK Netto renteinntekter (regnskapsår) 9 400,4 Utslipp (markedsbasert metode) per revenue (netto renteinntekter) 317 Utslipp (lokasjonsbasert metode) per revenue (netto renteinntekter) 139 Noteelement: Resultatregnskap, Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utslippsfaktor lokasjon NVE[g CO2e/kWh] brukt per regnskapsår (Faktor oppdateres med ett års forsinkelse 2025 2024 2023 2022 11,9 15 15 19 NVE-faktor publisert (år) 2024 2023 2022 2021 Tabell 4.2.5. Klimaregnskap 2024-2025 (forts.)

Bærekraft Bærekraft side 98 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 99 Regnskapsår Utlånsvolum per årsslutt Klimagassutslipp [tonn CO 2 ] 2024 (2023) 6 272 MNOK 1 016 852 2025 (2024) 8 178 MNOK 732 299 2026 (2025) 8 981 NOK Ikke beregnet, kundedata ikke tilgjengelig Noteelement Note 10 Engasjement fordelt på næringer og personmarked, i de respektive årsrapportene Investeringer og utlån MNOK Utslipp tonn CO 2 e Totalt scope 1 og 2 Lokasjonsbasert 342 Totalt scope 1 og 2 Markedsbasert 121 Sum total scope 3 Lokasjonsbasert 1 314 985 Sum total scope 3 Markedsbasert 2 987 224 Sum totale utslipp beregnet med lokasjonsbasert metode 509 393 1 315 328 Sum totale utslipp beregnet med markedsbasert metode 509 393 2 987 346 RESULTAT FINANSIERTE UTSLIPP FOR 2025 OG UTVIKLING FRA SAMMENLIKNINGSÅR 2024 Totale beregnede absolutte utslipp Som for driftsutslippene, vil ikke sammenlikningsåret 2024 være sammenliknbart med 2025 på grunn av de organisatoriske og porteføljemessige endringene som følger med fusjonene som har funnet sted i rapporteringsåret. Finansierte utslipp har endret seg med -2 % mellom 2024 og 2025, selv om utlånsvolumet har økt i samme periode. Samtidig har utslippsintensitet gått ned, noe som forklarer hvordan utlånsvolumet kan øke uten at endringen i utslippsmengder endrer seg nevneverdig. Karbonintensitet Banken rapporterer også karbonintensitet, da finansierte klimagassutslipp påvirkes av flere andre faktorer enn utviklingen i de underliggende selskapenes utslipp. Det er derfor beregnet økonomiske intensitetsberegninger for alle aktivaklasser, som for banken er fremstilt i tonn CO 2 -ekvivalenter per million utlånskroner. Karbonintensiteten i bedriftsmarkedsporteføljen er redusert med 55 % siden 2024. Dette skyldes i stor grad to endringer siden 2024; overgang til nytt datasett med mer presise estimater og dermed lavere utslippsintensiteter, og bruk av estimater fra Eiendomsverdi som bidrar til en mindre konservativ, men allikevel mer realistiske utslippsverdier for eiendom og boliglån. Utslipp fra shipping, som utgjør nærmere 62 % av utslippene i BM-porteføljen, har også gått ned siden 2024, noe som bidrar til å redusere den totale utslippsintensitet for BM-porteføljen. Nedgangen knyttes til flere faktorer som forbedret datakvalitet og endringer i porteføljesammensetning. Ulike shippingsegmenter har svært ulike utslippsintensiteter, og bidrar til svingninger i utslippsintensitet fra år til år. Totalt sett er utslippsintensiteten redusert med 42 % siden 2024. Endring med negativt fortegn betyr at banken i 2025 har en lavere karbonintensitet enn i 2024, mens et positivt fortegn betyr at banken har høyere karbonintensitet. Bolig- og næringseiendom Bekrivelse av resultat og utvikling: Både beregningen for 2024 og 2025 benytter objektets opprinnelige verdi for bolig- og næringseiendom. Opprinnelig verdi brukes til å beregne finansierings- andel og er gjort med bakgrunn i beskrivelsen i veilederen fra Finans Norge. Dette kan medføre en større finansieringsandel da verdien på boligen eller næringseiendommen gjerne har steget siden lånet ble tatt opp. Det vil igjen kunne føre til økte utslippsestimater. Samtidig har datakvaliteten på byggeår og bruksareal blitt bedre, noe som bidrar til reduserte utslippsestimater. Totalt sett har dette i sum medført en reduksjon i utslippsintensitet i 2025 sammenliknet med 2024. For 2024 og 2025 er det brukt siste tilgjengelige utslippsfaktor fra NVE, vanligvis året før inneværende regnskapsår. Det kan også påvirke resultatet av utslippsberegningen. Strømmiks for 2024 er benyttet for 2025, da dette er siste tilgjengelige faktor for strømmiks. 100 % av utslippene i bolig og næringseiendoms- porteføljen er estimert enten ved hjelp av energi- klasse eller parametere som byggeår og boligtype. Dette samsvarer med metoden benyttet i taksonomirapporteringen. Boligeiendom: Energiforbruk og utslipp for boliglån, lokasjonsbasert- og markedsbasert metode 2025 2025 Totalt energiforbruk portefølje (kWh) Energiforbruk per kvadratmeter (kWh/kvm) Areal (kvm) Finansierte utslipp (tCO 2 e) Karbonintensitet (tCO 2 e/MNOK) 6 965 846 437 180,3 38 633 439 Lokasjonsbasert 30 162 0,091 Markedsbasert 1 344 730 4,051 Utlån og klimagassutslipp per regnskapsår for bransje shipping. Se klimaregnskapets rader merket med (*). Resultater utslipp fra egen drift Grunnet fusjonene som har funnet sted i løpet av 2025, vil utslipp fra egen drift i 2025 naturlig nok være høyere enn i sammenlikningsåret 2024. I 2025 er også alle kategorier i scope 3 der banken har utslipp inkludert, noe som ikke var tilfelle for Sparebanken Vest i 2024 grunnet vesentlighets- vurderinger. Utslippet i 2025 er derfor ikke direkte sammenliknbart med 2024. De største utslippskildene på konsernnivå i 2025 (regnskapsår) stammer fra innkjøpte varer og tjenester (softwaretjenester, sosiale tiltak for ansatte og konsulenttjenester) etterfulgt av kapitalvarer. Dette bildet er også reflektert i utslippet til morbank og de fleste datterselskapene, hvor de samme kategoriene utpeker seg. Dette er som ventet ut ifra bankens hovedaktiviteter; et stort IT-miljø og egenutviklede løsninger og systemer, samt varierte virksomheter som tidvis krever ekstern støtte i form av konsulenttjenester. I 2025 har fusjonene mellom to store bankorganisasjoner, samt en mindre bank mot slutten av året, hatt høy prioritet, herunder kulturbygging og sammenslåing til én felles kultur. Dette har naturlignok medført økte kostnader og dermed utslipp fra både felles arrangementer og reiseaktivitet. Eiendomsmegler Norge har også størst utslipp fra innkjøpte varer og tjenester, men her er det utslipp fra diverse trykksaker og markedsføringsmateriell som utpeker seg. Energi til oppvarming kommer fra fjernvarme der dette er mulig, og ellers fra elektrisitet fra strømnettet kjøpt med opprinnelsesgarantier for å sikre fornybar kraftproduksjon. 100 % av den fornybare kraftproduksjonen kommer fra Norsk og Nordisk vannkraft. I Bergen, ved det ene av bankens hovedkontorer, benyttes en sjøvannkabel til kjøling av bygget. I 2024 ble dette kjølesystemet tilkoblet en varmepumpe slik at overskuddsvarmen kan brukes til å erstatte en del av fjernvarmeforbruket i bygget. Datterselskaper Brage Finans AS I tillegg til driftsutslipp, kommer Brage Finans’ leasingportefølje inn under scope 3, kategori 13. Andelen av Brages portefølje som er utlån er rapportert under kategori 15. Siden Brage først ble en del av konsernet ved fusjonen med Sparebanken Sør, er dette første år banken har en eierandel som medfører rapport- eringsplikt. Det er derfor ingen utslippsstørrelse å sammenlikne med i 2024 for Brage Finans’ leasing- og låneportefølje eller driftsutslipp. Totale utslipp i basisår 2025:

Bærekraft Bærekraft side 100 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 101 Shipping og offshore Siden Sparebanken Sør ikke hadde en egen shippingportefølje, vil denne bransjen være sammenliknbar metodisk med rapporteringsår 2024. Ettersom utslippene beregnes ved å benytte aktivitetsdata og regnskapsdata fra året før inneværende rapporteringsår, vil utslipp rapportert for 2024 være basert på data per 31.12.2023. Tilsvarende er utslipp rapportert for 2025 basert på aktivitets- og regnskapsdata per 31.12.2024, altså siste tilgjengelige data. Dette medfører at det ikke er gjort estimater for utslipp fra nye låneengasjement som er kommet inn i løpet av 2025. Utslippene rapportert for 2025 viser en reduksjon i utslippsintensitet på 45 % fra 2024. Som beskrevet under avsnittet «Karbonintensitet», vil shipping- porteføljen endre seg i mye større grad enn de andre bransjene, noe som medfører tilsvarende store endringer i utslipp og utslippsintensiteter. Endringen kan også knyttet til forbedret datakvalitet sammenliknet med tidligere år, da det fra 2025 er benyttet en ekstern tredjepart til å innhente aktivitetsdata fra nærmere hele porteføljen per 31.12.2024. Vi har rapportert karbonintensitet basert på 98,6 % av utlånsporteføljen til shipping med rapporterte utslippsdata. Resten er estimert med en utslipps- intensitet beregnet basert på øvrig portefølje. Utslipp er beregnet på bakgrunn av reelle utslipps- data hentet inn av tredjepart på bankens shippingportefølje. Fiskeri Siden Sparebanken Sør hadde en svært liten fiskeriportefølje sammenliknet med Sparebanken Vest, vil den delen av porteføljen hvor banken har aktivitetsdata fra kunder i denne bransjen i stor grad være sammenliknbar med rapporteringsår 2024. Utslippene beregnes ved å benytte aktivitetsdata fra året før inneværende rapporteringsår sammen med siste tilgjengelige regnskapsdata. Altså er utslipp rapportert for 2025 basert på aktivitetsdata 31.12.2024 og utlånsdata per 31.12.2025. I årets rapport har vi bedre kvalitet i datagrunnlag og beregningsmetodikk for utslipp fra fiskeri- porteføljen sammenliknet med 2024 fordi utlån som er tilknyttet fiskeribransjen, men som ikke er båter, kan inkluderes ved å benytte det nye CEDA- datasettet (beskrives nærmere under «Metodikk»). Dette medfører en økning i både utslipp og utlånsvolum sammenliknet med i fjor. Småkraft Metoden for beregning av småkraft er ikke endret sammenliknet med 2024, men det er kommet til noen flere kraftverk i forbindelse med fusjonen med Sparebanken Sør. Utlånsvolumet har økt i 2025 sammenliknet med 2024, mens endringen i utslipp er tilnærmet null. Utslipp fra scope 1 og 2 fra vannkraft settes til null, og de 17 tonnene som fremkommer av klimaregnskapet er knyttet til bygging av et nytt kraftverk. Fiskeoppdrett Metoden for beregning av utslipp basert på kundedata er ikke endret sammenliknet med 2024. Siden Sparebanken Sør hadde en svært liten fiskeoppdrettsportefølje sammenliknet med Sparebanken Vest, vil den delen av porteføljen hvor banken har aktivitetsdata fra kunder i denne bransjen i stor grad være sammenliknbar med rapporteringsår 2024. Utslippene beregnes ved å benytte aktivitetsdata fra året før inneværende rapporteringsår sammen med siste tilgjengelige regnskapsdata. Altså er utslipp rapportert for 2025 basert på aktivitetsdata 31.12.2024 og utlånsdata per 31.12.2025. I årets rapport har vi bedre kvalitet i datagrunnlag og beregningsmetodikk for utslipp fra fiskeoppdrett sammenliknet med 2024 fordi utlån som er tilknyttet oppdrettsbransjen, men som ikke er direkte knyttet til kunderapporterte produksjonsmengder, kan inkluderes ved å benytte det nye CEDA-datasettet (beskrives nærmere under «Metodikk»). Dette vil medføre økte utslipp og utlånsvolum sammenliknet med i fjor. Utslippsintensiteten har gått ned med 56 % siden 2024, noe som skyldes at utslippsintensiteten i delen av porteføljen som beregnes med aktivitets- data fra kundene har gått ned. Porteføljesammen- setningen har endret seg noe, men hovedforskjellen er at bankens utlån har økt samtidig som at produksjonen hos kundene i liten grad er endret. Siden kunder uten aktivitetsdata er inkludert for 2025, medfører dette en økning i totale utslipp for denne bransjen i 2025. Dermed blir utslipps- endringen siden 2024 totalt sett liten og endringen er på 1 %. Landbruk Metoden for beregning av utslipp basert på kundedata er ikke endret sammenliknet med 2024, men porteføljesammensetning og størrelse er endret etter fusjonen med Sparebanken Sør som hadde en betydelig landbruksportefølje. Økningen i klimagassutslipp fra 2024 til 2025 er derfor forventet. Det offentlige datagrunnlaget er også oppdatert siden 2024, som kan påvirke resultatet. Landbruksutslipp beregnes basert på produksjonsdata med ulike utslippsintensiteter for ulike produksjonstyper, og et økt utlånsvolum vil derfor ikke ha en lineær sammenheng med utslippsintensiteten. Klimaregnskapet viser en økning i utslippsintensitet på 143 %. Øvrige bransjer beregnet med PCAF-faktorer Banken har benyttet ulike faktorsett i 2024 og 2025, noe som gjør at sammenliknbarheten mellom de to årene er lav. Banken har for 2025-rapporteringen tatt i bruk nye utslippsfaktorer fra CEDA-datasettet i tråd med PCAFs anbefalinger. I tillegg er portefølje- sammensetning vesentlig endret på grunn av fusjonene i 2025, og det er dermed krevende å sammenlikne utslippsberegningene for disse bransjene mellom 2024 og 2025. Annet-kategorien består i 2025 av alle bransjer med utslipp i størrelsesorden mindre enn 10 % av utslippet beregnet med CEDA-faktorer, mens Annet- kategorien i 2024 er en samlepost for kunder som ikke kunne grupperes i de øvre bransjene. Disse to kategoriene er derfor heller ikke direkte sammen- liknbare. Fra 2025 vil sammenliknbarheten for bransjer beregnet utelukkende med utslippsfaktorer være vesentlig bedre, da metodikken som er brukt vil videreføres. Dersom banken ikke hadde gjennomgått de betydelige organisatoriske endringene i 2025, ville historiske år blitt rekalkulert med samme metode som for 2025, men dette er vurdert uhensiktsmessig da banken har satt nytt basisår og sammenliknbarheten uansett ville være lav som følger av den betydelige endringen i porteføljestørrelse og sammensetning. Datterselskaper Borea Asset Management Utslipp fra investeringsporteføljen til Borea Asset Management ble ikke inkludert i 2024, og 2025 er dermed første år banken har utslippsdata for denne delen av konsernets klimagassutslipp. Næringseiendom: Energiforbruk og utslipp for eiendom, lokasjonsbasert- og markedsbasert metode 2025 2025 Totalt energiforbruk portefølje (kWh) Energiforbruk per kvadratmeter (kWh/kvm) Areal (kvm) Finansierte utslipp (tCO 2 e) Karbonintensitet (tCO 2 e/MNOK) 4 882 307 454 187 26 052 762 Lokasjonsbasert 8 207 0,10 Markedsbasert 365 878 4,45

Bærekraft Bærekraft side 102 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 103 Metodikk Sparebanken Norge har utarbeidet et klima- regnskap for 2025 med oversikt over konsernets klimagassutslipp. Årlig klimagassrapportering gjør banken i stand til å måle viktige nøkkeltall og dermed evaluere påvirkningen fra egen drift over tid. Fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør i 2025 har medført substansielle endringer i porteføljens sammensetning, samt eierbrøk i bankens datterselskaper. På bakgrunn av dette har banken satt 2025 som nytt basisår (se E1-4 for detaljer), og tidligere individuell rapportering i de fusjonerte bankene vil dermed ikke være direkte sammenlignbare med utslippstallene som rapporteres i årsrapport for 2025. Sparebanken Vest er overtagende bank, og sammenlikningstall for 2024 er hentet fra Sparebanken Vest’s årsrapport. Klimaregnskapet er utarbeidet i tråd med GHG- protokollen. Alle klimagassutslipp er beregnet i CO 2 -ekvivalenter, og utslipp fra eventuelle andre klimagasser er omgjort til CO 2 -ekvivalenter. Med andre ord fremstilles ikke øvrige klimagasser separat. Klimaregnskapet dekker morbank og alle selskaper hvor banken har finansiell kontroll. Banken har ikke operasjonell kontroll over selskap hvor banken ikke har finansiell kontroll. Klimaregnskapet inkluderer selskapene Sparebanken Norge Boligkreditt AS, Eiendomsmegler Norge AS, Frende Kapitalforvaltning AS, Brage Finans AS, Sørlandets Forsikringssenter AS og heleide eiendomsselskaper (Jonsvoll Utleie AS, Transitt Eiendom AS og Prosjektutvikling AS). Klimaregnskapet inkluderer ikke klimagassutslipp fra investeringsportefølje eller fra investeringer i tilknyttede og øvrige selskap. Dette skyldes ufullstendig datagrunnlag som ikke muliggjør tilstrekkelig pålitelig estimering av klimagassutslipp. Banken vil jobbe med å estimere og inkludere klimagassutslipp fra både investeringsporteføljen og fra tilknyttede selskap i 2026. ESRS stiller krav til at utlånsdata benyttet i klima- gassregnskapet skal samsvare med det finansielle regnskapet. Fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør, som juridisk trådde i kraft 2. mai 2025, innebærer at tidligere Sparebanken Sørs (inkludert datterselskapers) regnskapstall for de fire første månedene av 2025 ikke medregnes i finansregnskapet. For å være i tråd med ESRS kreves det at Sparebanken Sør og dens datter- selskapers klimagassutslipp behandles på samme måte - altså at utslipp fra årets fire første måneder ikke skal inkluderes i totalen for inneværende regnskapsår. Dette er derimot metodisk krevende å få til, da de vesentlige utslippsberegningene (scope 3, kategori 15) er basert på et øyeblikksbilde av bankens utlånsportefølje per årsslutt. Den samme problematikken oppstår i forbindelse med fusjonen med Oslofjord Sparebank, hvor kun utslipp fra desember 2025 skal inkluderes. Banken har ikke funnet en tilnærming for å estimere de finansierte utslippene som gir et meningsfullt resultat for kun deler av året. Banken har derfor besluttet at klima- regnskapets metodikk vil måtte avvike fra ESRS- kravet om samstemthet med det finansielle regnskapet på dette punktet i 2025 for de finansierte utslippene. For utslipp fra egen drift vil det tilstrebes å fordele utslipp i henhold til ESRS- kravet der datagrunnlaget tillater det. Utslipp i basisår beregnes på samme måte som for regnskapsår, altså beregnes klimagassutslippet for bankens totalportefølje per 31.12.2025, samt utslippet fra egen drift i hele 2025. Dette for å gi et så korrekt utgangspunkt som mulig for konsernets utslipp i basisår, uavhengig av regnskapsmessige føringer. Totalutslippet som har forekommet i basisåret er uavhengig av fusjonsdatoer. Klimagassregnskapet er delt opp i to hoved- grupper; driftsutslipp fra egen virksomhet, og finansierte utslipp og investeringer. Klimagassutslipp fra egen drift inkluderer alle direkte og indirekte utslipp som oppstår i forbindelse med blant annet energiforbruk i kontornettet, tjenestereiser, avfallsbehandling, og innkjøp av varer og tjenester. Med andre ord beregnes utslippene i henhold til GHG-protokollens scope 1, 2 og 3, bortsett fra kategori 15 – invest- eringer. Banken kjøper opprinnelsesgarantier tilsvarende mengden energiforbruk i konsernet, Borea Asset Management AS kjøper for seg selv via kontorleieavtale. Dette skal sikre at energi- forbruket kommer fra fornybare kilder. 100 % av konsernets innkjøpte energi er dekket av opprinnelsesgarantier for 2025 og 2026. Det interne klimagassutslippet er ikke vurdert som vesentlig i den doble vesentlighetsanalysen, men inkluderes for å gi et helhetlig klimagassregnskap i henhold til ESRS E1-6. Finansierte utslipp (nedstrøms scope 3, kategori 15 iht. GHG-protokollen) er utslipp som indirekte knyttes til konsernets aktiviteter i verdikjeden, og er utenfor dets direkte kontroll. Sparebanken Norge jobber for å redusere klimagassutslipp fra egen drift, men anser at den største og viktigste jobben fremover er å redusere utslipp fra bankens finansieringsportefølje, som utgjør den største utslippskategorien. Metodikk internt klimaregnskap For regnskapsåret 2025 har banken tatt i bruk verktøyet Klimakost levert av Asplan Viak for å beregne bankens direkte og indirekte utslipp fra egen drift. Klimaregnskapet kombinerer aktivitetsdata (økonomiske og fysiske) fra bedriften med utslippsfaktorer og klassifiseres i henhold til GHG-protokollen. Dette gjør det mulig å utforske klimafotavtrykket fra konsernet samlet eller for enkeltselskaper. Sparebanken Vest benyttet samme leverandør for utslippsberegningene i 2024, men da ble kun fysiske aktivitetsdata medregnet på bakgrunn av vesentlighetsvurderinger og tilgjengelig datagrunnlag på daværende tidspunkt. Utslipp fra Sparebanken Norge Boligkreditt AS, Eiendomsmegler Norge AS, Frende Kapital- forvaltning AS, Brage Finans AS, Sørlandets Forsikringssenter AS og heleide eiendomsselskaper er inkludert i klimaregnskapet, da dette er selskap hvor banken har finansiell kontroll. Utslippene fra både morbank og datterselskapene hvor banken har finansiell kontroll er beregnet med samme metode som konsernet for øvrig, og inngår i bankens basisårberegning. Datterselskapene kan hver for seg operere med egne basisår i egen rapportering, uavhengig av Sparebanken Norges basisår for konsernet. Nærmere detaljer rundt vurderinger og begrunnelse for hvilke scope 3-kategorier som er inkludert finnes i Vedlegg «Liste over kategorier under scope 3 inkludert i klimaregnskapet». Utslippsfaktorer Klimakost benytter miljøutvidet kryssløpsanalyse og prosessbasert livsløpsanalyse (LCA) for å beregne utslippsfaktorene som benyttes i modellen. En miljøutvidet kryssløpsanalyse bruker næringslivskoder og tilknyttede utslipps- og aktivitetsdata for å beregne klimagassutslipp fra driftsrelaterte kostnader - såkalte økonomiske faktorer. Asplan Viak’s utslippsmodell baserer seg på datasett publisert av Eurostat (Figaro). Dette inkluderer informasjon om handel mellom sektorer i ulike land i verden, sammen med klimautslipp for hver sektor. Datasettet bearbeides så i en rekke steg for å bli egnet til å benyttes for klimaregnskap på virksomhetsnivå. Utslippsfaktorer for fysiske innsatsfaktorer som for eksempel er basert på kilo (kg) eller kilowattimer (kWh) er utarbeidet med bakgrunn i prosessbasert LCA-metodikk, modellert i LCA-verktøyet Simapro. Der lages LCA-modeller som gjenspeiler leveranse av innsatsfaktorer som typisk dekkes med fysiske data i klimaregnskap, slik som strøm-mikser, fjernvarmemikser eller transportprosesser. Ulike LCA-databaser kan, ved behov, benyttes som bakgrunnsdatabaser i utslippsmodellene, blant annet Idemat 2023, ESU-databasen, Industry data 2.0 og USLCI. Utslippsfaktorene for elektrisitet med opprinnelses- garanter fra Klimakost inkluderer både indirekte og direkte utslipp fra norsk vannkraft. Utslippet fra strøm med opprinnelsesgarantier er fordelt mellom scope 2 og scope 3 kategori 3 i klimaregnskapet både for 2024 og 2025. Fjernvarme/-kjøling beregnes spesifikt for regionen hvor den produseres, i stedet for å bruke en faktor for nasjonal miks. I tillegg allokeres utslippene fra behandling av restavfall til utslipp fra fjernvarme ettersom dette er en del av energigjenvinningsprosessen. Biogent CO 2 fra forbrenningsprosessen telles ikke med, og separeres derfor heller ikke ut som et eget utslippsbidrag. Dette er i tråd med metoden som anbefales av GHG-protokollen. Fjernvarmefaktoren i Klimakost beregner fjernvarmeutslippet som en sum av scope 2 og 3. Et utslippsestimat for kun scope 2 er derfor gjort ved å bruke utslippsfaktorer beregnet basert på fordelingsfaktoren som er brukt for den nasjonale fjernvarmemiksen.

Bærekraft Bærekraft side 104 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 105 Siden fjernvarmen i stor grad produseres ved bruk av gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning, resulterer dette i marginale scope 2-utslipp for banken. Basert på dette, er det antatt at verdikjedeutslippene fra fjernvarmeproduksjonen, altså bankens scope 3 kategori 3, dermed omtrentlig tilsvarer utslippet beregnet ved hjelp av Klimakost sin utslippsfaktor. Utslippene i Scope 2 er beregnet med både markedsbasert og lokasjonsbasert metode, og resultatene fremgår av Tabell 4.2.5. Klimaregnskap 2024-2025. Lokasjonsbasert metode for strøm er beregnet ved å bruke beregnet CO 2 -faktor for strømforbruk fra NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm 6 . Markedsbasert metode for utslipp fra strømforbruk er beregnet ved hjelp av utslippsfaktorer fra Klimakost for elektrisitet kjøpt med opprinnelsesgaranti. Utslipp fra restavfallet er allokert til fjernvarme- utslippet, og utslipp fra energigjenvinning er derfor null under kategori 5 Avfallshåndtering. Til forskjell fra 2024, har man for 2025 benyttet økonomiske faktorer i tillegg til fysiske. Dette medfører at det kan være noe grad av dobbeltelling av avfallsutslipp der avfall inngår som del av grunnlaget for utarbeidelsen av den økonomiske faktoren. Dette er antatt å utgjøre et neglisjerbart utslag på totalutslippet, da avfallsbehandling allerede er en relativt liten utslippspost for banken. Aktivitetsdata fra bedriften Klimakost benytter både fysiske aktivitetsdata samlet inn fra interne og eksterne kilder, samt regnskapsdata fra konsernets kontoplan til å beregne utslipp. Faktorsettet er utviklet for å gjenspeile norske forhold, og er kvalitetssikret med interne kvalitetssikringsrutiner og er bredt benyttet blant norske virksomheter. Regnskapsdata fra konsernets kontoplan blir koblet opp til tilpassede utslippsfaktorer slik at man sitter igjen med et estimat for bankens egne utslipp fordelt på de ulike kategoriene i GHG protokollen. Det lages en «bro» mellom kategoriene i utslipps- modellen og de data som kommer fra bedriftens regnskap eller andre (fysiske) datakilder. Det vil si at utslipp fra aktiviteter som banken har fysiske data på trekkes fra utslipp beregnet ved hjelp av økonomiske data, der dette er mulig. Asplan Viak’s vurderinger kvalitetssikres og justeres i samråd med økonomifunksjonen i konsernet og bankens bærekraftsavdeling for hver enkelt type aktivitetsdata (økonomisk eller fysisk). Videre gjøres det vurderinger med hensyn på hvilke konti som skal inkluderes i regnskapet, håndtering av kapitalvarer, internhandel mellom selskapene i konsernet, korrigeringer for å unngå dobbelttelling av utslipp, kategorisering iht. GHG-protokollen mm. Utslipp beregnet med økonomiske faktorer vil (ofte) ikke gi et like nøyaktig utslippsestimat som fysiske data - som f.eks. energiforbruk oppgitt i kWh eller faktiske avfallsmengder – men gir likevel en god pekepinn på hvor de største utslippskildene er på konsernnivå. Denne innsikten gjør det mulig for banken å iverksette utslippsreduserende tiltak og eventuelt forbedre rapporteringen på disse områdene der det anses som formålstjenlig. I årets rapport benyttes fysiske aktivitetsdata knyttet til energiforbruk og tjenestereiser i rapporteringen. Banken har et dekkende datagrunnlag for energiforbruk per kontorlokasjon, men for flyreiser er det knyttet usikkerhet til fullstendigheten i aktivitetsdataene. Dette skyldes at en andel av reisene bestilles utenfor bankens felles reisebestillingssystem, og utslippet knyttet til denne andelen stipuleres av Asplan Viak. Sparebanken Sør og Sparebanken Vest hadde før fusjonen ulike reisebyrå, og innføring av felles reisebookingsystem ble ikke gjennomført samtidig i de to bankene. Dermed stipuleres flyreiser for perioden før felles system ble innført – dvs. for januar 2025 for tidligere Sparebanken Vest og for de fire første månedene av 2025 for Sparebanken Sør. Stipulering baseres på reiseaktiviteten ellers i året. Datterselskaper Brage Finans Brage utfører en egen beregning på leasing av kjøretøy. Kjøretøyene er kategorisert som enten elektrisk eller øvrige drivstofftyper. For å få en fordeling mellom bensin, diesel og hybrid har man benyttet SBBs statistikk for nasjonal fordeling av de ulike biltypene og brukt dette som fordelingsnøkkel. Videre har man brukt SSBs statistikk for gjennomsnittlig antall kilometer kjørt og drivstofforbruk for de ulike kjøretøytypene, og utslippsfaktorer for de ulike drivstofftypene. Scope 3 beregnes ved hjelp av CEDA-faktorer for leasing av kjøretøy. Leasing føres under GHG protokollens scope 3, kategori 13. Ifølge Finans Norge veileder skal leasingutslipp beregnes etter samme prinsipp som utlånsporteføljen, altså Brages andel av leasingobjektenes totalverdi. For de øvrige leasingobjektene er utslippet beregnet ved å bruke CEDA-faktorer. Metodikk finansierte utslipp Finansierte utslipp er bankens scope 3-utslipp knyttet til GHG-protokollens underkategori 15 «Investeringer». Dette er utslipp fra aktiviteter som banken finansierer, og utenfor bankens direkte kontroll. Utslippsdata fra bankens utlånsportefølje er fremdeles et krevende område å samle inn pålitelige og konsistente data på. Både tidligere Sparebanken Sør og Sparebanken Vest har i 2024 og 2022 deltatt i en arbeidsgruppe i regi av Finans Norge for å utarbeide et forslag til en felles standard for rapportering av finansierte utslipp i finansnæringen. Arbeidet har resultert i Finans Norges veileder for finansierte utslipp, som banken følger for beregning av finansierte utslipp. Banken er videre medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) 7 . PCAF er et globalt initiativ for å standardisere måling og rapportering av finansierte utslipp i finanssektoren. PCAF legger ikke føringer for hvilke datasett man skal bruke, men har i 2025 anbefalt bruk av datasettet utviklet av Comprehensive Environmental Data Archive (CEDA) til fordel for EXIOBASE. Denne anbefalingen støttes av Finans Norge. Både EXIOBASE og CEDA er globale, miljøutvidede multiregionale input-output modeller. CEDAs datasett gjør det mulig å bruke utslippsfaktorer beregnet på landsnivå, samt per NACE-kode, noe som ikke var mulig med EXIOBASE. Dette gir mer realistiske utslippsberegninger, selv om utslippsberegninger utført med denne typen faktorsett alltid vil gi mindre korrekte utslippsestimater en faktiske kundedata. PCAF anbefaler å gjøre overgangen fra EIXIOBASE i forbindelse med større organisatoriske endringer i virksomheten, samt ved større endringer i virksomhetens omfang, dvs. porteføljesammensetning for banken sin del. Banken har derfor besluttet å gå over til å benytte CEDAs datasett for 2025. Dette er også hensiktsmessig med tanke på at bankens basisår settes til 2025. Utslippsfaktorene fra databasen brukes til beregning av utslipp der kundedata ikke er tilgjengelig, i tråd med Finans Norges veileder. Sparebanken Norge mener det er flere fordeler ved å ta del i et fellesskap som PCAF. Det sikrer at finansinstitusjoner bruker standardiserte og sammenlignbare målemetoder. Samtidig legger rammeverket til rette for at bankene skal kunne rapportere klimagassutslipp med varierende datakvalitet. PCAF understøtter også bankens arbeid på andre områder som Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og bankens kommende arbeid med Science-based Targets Initiative (SBTi). Omfang Finansierte utslipp omfatter scope 1 og 2-utslipp fra bankens kunder, samt utslipp knyttet til invest- eringer gjort gjennom Borea Asset Management AS. I henhold til PCAF-standarden skal bankene fra 2025 også rapportere kundenes scope 3-utslipp. Disse rapporteres i en egen kolonne i klimaregn- skapet. Da det per nå ikke finnes gode datakilder for kundenes scope 3, er faktorer fra CEDA databasen benyttet. Kundenes scope 3-utslipp er også inkludert i sammenlikningsåret 2024. Bankens finansierte utslipp inkluderer hele bedriftsmarkedsporteføljen og alle boliglån. Beregningene er basert på kundedata hvor dette er tilgjengelig, og ellers utslippsfaktorer per bransje, basert på den nyeste veiledningen fra Finans Norge 8 og PCAF. Finansierte utslipp beregnes ved å vekte bankkundenes totalutslipp med en fordelingsfaktor tilsvarende bankens finansierings- andel hos kunden. Der banken benytter informasjon om kundenes faktiske utslipp, innrapportert av bankens kunder, vil banken motta disse dataene med ett års etterslep. Derfor er eksempelvis kundenes aktivitetsdata fra 2024 benyttet for å estimere utslippene i 2025, og gjelder bransjene shipping, fiskeri og havbruk (fiskeoppdrett). Dette gjøres, da banken tilstreber 6 https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/ stroemdeklarasjoner/ 7 https://carbonaccountingfinancials.com/ 8 https://www.finansnorge.no/dokumenter/maler-og-veiledere/ veileder-for-beregning-av-finansierte-klimagassutslipp/

Bærekraft Bærekraft side 106 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 107 en høy datakvalitet i tallene som danner grunnlaget for klimaregnskapet. Regnskapsdata for 2024 vil følgelig benyttes for at kundedata og utlånsdata skal samsvare så godt som mulig med porteføljen kundedataene samles inn for. Bransjer uten kundedata benytter utlånsdata for inneværende rapporteringsår. De finansierte utslippene for 2025 sammenlignes med utslippsdata fra 2024 for Sparebanken Vest (overtagende bank). Utslippene fra investeringsporteføljen til Borea Asset Management beregnes ved hjelp av utslipps- mengder innhentet og estimert av Bloomberg. Bloomberg henter ut kundedata der dette er tilgjengelig, og estimerer utslippet i henhold til egen metodikk for de investeringsobjektene som ikke har oppgitt utslippsdata. Investeringer som estimeres er typisk rentefond, og for disse har banken benyttet CEDA-faktorer koblet opp mot NACE- koder i Borea Asset Management sitt uttrekk. Datakvalitet Banken beregner datakvalitet i henhold til metodikken beskrevet av PCAF og Finans Norges veileder for beregning av finansierte utslipp, og oppgir denne per bransje i klimaregnskapet. Banken har utviklet en nettportal for nye og eksisterende bedriftsmarkedskunder for årlig registrering av relevante klimautslippsdata. Banken har innhentet data fra kunder innenfor bransjene shipping og offshore, eiendom, fiskeri, havbruk, småkraft og landbruk. Banken jobber kontinuerlig med å forbedre datagrunnlaget, både ved å samle inn mer data og ved å bedre kvaliteten i dataene som samles inn. Bankens datakvalitetsscore er 3,13 for 2025, og en forbedring fra 3,55 i 2024. Banken jobber med kundene for å øke graden av kundedata og på den måten forbedre datakvalitet i fremtidig rapportering. For investeringsporteføljen til Borea Asset Management har man valgt å gjøre datakvalitetsberegningen på følgende måte: Bloomberg klassifiserer datakvaliteten i tre hovedgrupper; Reported (utslippsdata rapportert av selskapet selv via kilder som årsrapporter og eksterne rapporteringsinitiativer som CDP), Smart Estimate (Bloombergs egen modell basert på selskapsdata og sammenliknbare selskaper) og Industry implied (bransjesnitt og økonomiske nøkkeltall). Det finnes ingen offisiell kobling mellom denne klassifiseringen og PCAFs datakvaltetsscore. Derfor har banken gjort en egen vurdering for å knytte disse opp mot hverandre. PCAF benytter en skala for datakvalitet for rapporterte finansierte utslipp. Datakvalitetsscoren går i de fleste tilfeller fra 1-5, hvor score 1 er best (tredjepartsverifisert data), og score 5 er dårligst (estimater basert på utslippsfaktorer). Siden banken ikke vet hvorvidt det foreligger tredjepartsvurdering i kategorien «reported» har man valgt å benytte PCAFs datakvalitetsscore 2 for disse. PCAF har antydet at bruk av estimater tilsvarer datakvalittsscore 3, f.eks. metoden Eiendomsverdi benytter for energimerker på boligeiendom. Banken har derfor valgt å legge seg på samme linje for «Smart Estimate». «Industry implied» er basert på selskapenes omsetning, noe som tilsvarer datakvalitetsnivå 4. Bloomberg har også en egen vurdering av datakvaliteten i form av en «confidence score» som indikeres på en skala fra 1 -10, der 10 er best. Disse er dog ikke direkte koblet til kvalitetsnivåene beskrevet over, og ikke videre benyttet i bankens beregning av datakvalitetsscore. Personmarkedsporteføljen Boliglån For å beregne bankens finansierte utslipp i boliglånsporteføljen, benytter banken metodikken beskrevet i Finans Norges veileder samt data om energimerke, areal, byggeår og boligtype. Energikonsum er estimert basert på tilgjengelige data, og for de boligene i bankens portefølje hvor det mangler tilstrekkelig data, har banken benyttet faktorer fra Finans Norges veileder for å beregne utslipp. For å finne bankens andel av kundens utslipp, finansierte utslipp, vektes utslippene med belåningsgrad. Opprinnelig verdi på boligen er lagt til grunn, men der dette ikke er tilgjengelig, er markedsverdi benyttet. For boliglånsporteføljen er det beregnet utslipp både basert på markedsbasert metode og lokasjonsbasert metode, i tråd med Finans Norges veileder. Lokasjonsbasert metode er benyttet i aggregering av bankens totale klimaregnskap. Faktorene som benyttes finnes i Tabell 4.2.6. Strømmiks. For 2024 og 2025 er det brukt siste tilgjengelige utslippsfaktor fra NVE. NVE publiserer disse dataene årlig, og gjelder for foregående år. Grunnet lav dekningsgrad på offisielle energimerker, er estimerte energimerker fra Eiendomsverdi benyttet i rapporten for å få en mer nøyaktig beregning for en større del av boliglånsporteføljen. Ved bruk av estimater legges det opp til at dette gjøres på en transparent og harmonisert måte, ved å benytte en beregningsmetodikk som er sammenlignbar med metodikken som benyttes for den eksisterende energimerkeordningen. Estimatene er levert av Eiendomsverdi, som henter data blant annet fra boligprospekter for å vurdere energikarakteren til boligmassen i deres database. I tillegg lages estimatene basert på sannsynlige oppgraderinger gjort siden byggeår, og dette kan i mange tilfeller gi et mer realistisk estimat enn ved å kun benytte byggeår, areal og bygningstype. Bedriftsmarkedsporteføljen Beregningene av finansierte utslipp i bedrifts- markedsporteføljen er basert på innrapportert informasjon fra bankens kunder, utslippsfaktorer og aktivitetsdata fra offentlige kilder, Eiendomsverdi, Finans Norges veileder og CEDA. Totale finansierte utslipp tilsvarer bankens andel av kundenes klimagassutslipp, beregnet ved å bruke en fordelingsfaktor hvor omsetningsverdi på objektene per 31.12.2025 er lagt til grunn. Næringseiendom Beregning av finansierte utslipp for eiendom i bedriftsmarkedsporteføljen er estimert basert på energimerke, areal, byggeår og bygningstype. For objekter hvor det ikke er tilstrekkelig tilgjengelige data, benyttes forutsetninger for lavere nivåer av datakvalitet, som spesifisert i Finans Norges veileder. For eiendom er det beregnet utslipp både basert på markedsbasert metode og lokasjonsbasert metode, i tråd med Finans Norges veileder. Lokasjonsbasert metode er benyttet i aggregering av bankens totale klimaregnskap. Faktorene som benyttes finnes i Tabell 4.2.6. Strømmiks. Bloomberg PCAF-datakvalitetsnivå Reported 2 Smart Estimate 3 Industry implied 4 Tabell 4.2.6. Strømmiks År Strømmiks Kilde gram CO 2 e/kWh 2023 Lokasjonsbasert NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm 2022 19 Markedsbasert NVEs varedeklarasjon for strømleverandører 2022 502 2024 Lokasjonsbasert NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm 2023 15 Markedsbasert NVEs varedeklarasjon for strømleverandører 2023 599 2025 Lokasjonsbasert NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm 2024 11,9 Markedsbasert NVEs varedeklarasjon for strømleverandører 2024 534,84

Bærekraft Bærekraft side 108 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 109 Shipping og Fiskeri Klimagassutslipp fra shippingporteføljen beregnes ved bruk av drivstofforbruk per skip og utlånsvolum per 31.12.2024, og er dermed beregnet etterskuddsvis sammenlignet med det øvrige klimaregnskapet. Dette avviker fra tilnærmingen i Finans Norges veileder for beregning av finansielle utslipp, men på bakgrunn av den fluktuerende porteføljesammensetningen i dette segmentet, er bankens vurdering at utslippsberegningen blir mer korrekt ved å bruke aktivitets- og regnskapsdata fra samme år. PCAF åpner også for rapportering på utslippsdata etterskuddsvis, selv om det er anbefalt å benytte siste tilgjengelige data. For å beregne bankens finansierte utslipp som en andel av skipenes totalutslipp, er det benyttet markedsverdi for skipene, og ikke opprinnelig verdi. Banken har valgt å benytte ekstern part til å bistå med innhenting av kundedata samt beregning av utslipp basert på drivstofftype. Dette utgjør samtidig en tredjeparts kvalitetssikring av aktivitetsdataene som benyttes i utslipps- beregningene. Der det mangler kundedata vil ekstern part kunne estimere utslippet fra de aktuelle skipene med bedre presisjon enn banken har vært i stand til tidligere. Datakvalitetsscore iht. PCAFs metodikk er også inkludert i beregningene utført av ekstern part. Ekstern part bistår også med beregningene til bankens Poseidon Principles-rapportering. Datagrunnlaget er det samme for begge rapporter, men det benyttes ulike parametere for å fremstille bankens klimapåvirkning. Poseidon Principles- rapporteringen benytter Annual Efficiency Ratio (AER), mens klimaregnskapet beregner absolutte utslipp, ved bruk av PCAFs metode. PCAFs metode er også benyttet for havgående fiskerifartøy. Poseidon Principles dekarboniseringsbane bruker well-to-wake-utslippsfaktorer. Se E1-4 for utvikling i Poseidon score. Well-to-wake-faktorene inneholder skipenes scope 1, scope 2 og beste-estimat av scope 3-utslipp. PCAF-standarden anbefaler at finansforetak som inkluderer skipets scope 3-utslipp i egen rapportering, bør rapportere disse separat for scope 1- og 2-utslippene. Banken følger derfor nyeste veileder fra Finans Norge, som inneholder en tabell for utslippsfaktorer som skiller skipets scope 1 og 2-utslipp fra scope 3-utslippene. Småkraft, havbruk og landbruk For småkraft, havbruk og landbruk er beregningene av finansierte utslipp basert på kundenes produksjonsdata. For småkraft der aktørene selv har offentliggjort et klimaregnskap, er dette lagt til grunn for bankens beregning av finansierte utslipp. For øvrige selskap benyttes produksjonsdata og utslippsfaktorer. I henhold til Finans Norges veileder er scope 1 og 2-utslipp satt til null for småkraftverk. For å finne beste estimat for Scope 3 benytter banken en LCA-faktor som tar hensyn til både oppstrøms- og nedstrømseffekter i hele verdikjeden til norsk vannkraftproduksjon. Offentlige data for landbruksproduksjon viser hvilke aktører som mottar subsidier fra staten. Disse produksjonsdataene kobles opp mot bankens kunder som mottar statsstøtte, og utslippsfaktorer per produksjonstype er hentet fra Finans Norges veileder. Der kunden ikke har produksjonsdata benyttes CEDA-faktorer for å estimere utslipp for denne delen av porteføljen. Produksjonsdata kombinert med utslippsfaktorer fra Finans Norges veileder brukes for å beregne utslipp fra fiskeoppdrett. Her benyttes kundedata med ett års forsinkelse (2024), og utlånsdata per 31.12.2025. Øvrige bransjer beregnet med CEDA-faktorer (PCAF) For de bransjer hvor banken ikke har innhentet selskapenes produksjons- eller utslippsdata, er utslippene estimert ved å benytte utlånsvolumer knyttet til NACE-koder som ganges med utslippsfaktorer per NACE-kode. Banken benytter datasett for utslippsfaktorer anbefalt av PCAF – CEDA. PCAF anbefaler at det nye datasettet tas i bruk ved større organisatoriske endringer, eller ved endring i virksomhetens omfang. Begge disse er gjeldende for banken grunnet fusjonene i 2025, og en endret porteføljesammensetning. Ved å benytte CEDA allerede fra 2025 vil det både bidra til en robust basisårberegning, samt at banken kan fortsette å benytte dette datasettet på kort og mellomlang sikt, noe som sikrer sammenliknbarhet på tvers av år. Dette er også viktig når banken skal sette konkrete utslippsmål i forbindelse med omstillingsplanen. CEDA-faktorene har en høyere granularitet enn EXIOBASE, og muliggjør bruk av faktorer på lands- og NACE-kodenivå, som igjen medfører mer korrekte utslippsestimater. Faktorene som er brukt er asset based og er inflasjons- og valutajustert i henhold til metodikk publisert av PCAF. For enkelte av bransjene banken finansierer finnes det kundedata for kun deler av porteføljen. Det resterende utlånsvolumet beregnes da med PCAF-faktorer. For bransjene dette gjelder vil typen datakilde benyttet reflekteres i klimagassregnskapet i form av datakvalitetsscoren. Datterselskaper Borea Asset Management Klimautslipp fra investeringsporteføljen i datter- selskapet Borea Asset Management er beregnet etter metode for noterte aksjer og obligasjoner i Finans Norges veileder for beregning av finansierte klimautslipp. Datagrunnlaget er hentet fra Bloomberg. Investeringsobjekter som ikke har data fra Bloomberg er beregnet ved å bruke et snitt av utslippsintensiteten for de øvrige investerings- objektene med utslippsdata fra Bloomberg. Scope 3 utslipp er beregnet ved bruk av datasettet fra CEDA. Siden vi ikke har selskapenes omsetning for alle investeringsobjekter, er utslippsfaktorer med datakvalitet 5 (asset value) benyttet. Kilder til usikkerhet – metode og datagrunnlag Både det interne og finansierte klimagassutslippet er beregnet ved å benytte en miks av fysiske data, kundedata og estimater. Dette skyldes at det fortsatt er krevende å innhente faktiske utslippsdata. Dette gjelder både for konsernets driftsutslipp, samt for kunde- og investeringsporteføljedata. Der banken har kunde- eller selskapsdata benyttes dette fremfor utslippsestimater fra f.eks. Bloomberg, Eiendomsverdi og CEDA, og der man heller ikke har estimater fra anerkjente databaser benyttes gjennomsnittsutslippsintensiteten for øvrig for bankens kunder basert på de man har data for. CEDA-data er beregnet for oppstrømsutslipp, men har begrensinger fordi utslipp nedstrøms i verdikjeden ikke medregnes. Dette kan gi signifikante utslag for bransjer hvor store deler av utslippet stammer fra nedstrømsdelen av verdikjeden, som f.eks. i oljebransjen. PCAF har indikert at man ser på muligheten for å utvikle en metodikk for å inkludere nedstrømsutslipp på sikt. Per nå vil det være viktig å dekke dette gapet gjennom kundedata. Enkelte av NACE-kodene i CEDA sitt datasett ligger inne med utslippsfaktorer på null tonn CO 2 -e. Dette er ikke et reelt bilde på det faktiske utslippet fra disse bransjene, men fordi CEDAs modell ikke forsvarer større nøyaktighet enn to desimaler rundes disse av til 0,00. Denne problemstillingen gjelder særlig scope 3 for investeringsporteføljen til Borea Asset Management, hvor for eksempel finansforetak har null-faktorer. Banken jobber kontinuerlig med å forbedre datagrunnlaget. Datakvaliteten bak utslippsestimatene fremgår av datakvalitetsscoren i Tabell 4.2.5. Klimaregnskap 2024-2025, og er beregnet i henhold til PCAF sin metodikk.

Bærekraft Bærekraft side 110 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 111 KARBONFJERNING OG KREDITTER E1-7 – Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter Karbonjerning Banken har ingen utslippspunkter knyttet til egen drift, og har derfor heller ikke egne tiltak eller teknologiske løsninger for å fjerne utslipp fra egen drift. Mengde CO 2 -ekvivalenter fjernet fra egen drift, opp- eller nedstrøms ved hjelp av egen- utviklede løsninger eller prosjekter er derfor null tonn CO 2 -ekvivalenter. Karbonkreditter Banken har vedtatt en strategisk ambisjon om å nå netto null utslipp innen 2040, og denne ambisjonen omfatter både utslipp fra egen drift og det finansierte utslippet til banken. Det finansierte utslippet utgjør den desidert største delen av totalutslippet (lokasjonsbasert) – 95,1 %. Resten består av utslipp fra bankens drift. Selv om dette utgjør en liten andel sammenliknet med totalen, er dette den delen av utslippet hvor banken har direkte påvirkningsmulighet. Banken har et sterkt fokus på å redusere utslipp fra egen drift til et minimum. Dette gjøres blant annet gjennom energibesparende tiltak i kontorbygg samt intern reisepolicy for å redusere antall flyreiser. Selv med en full overgang til fornybare kilder og energieffektivisering, vil det allikevel gjenstå utslipp som må håndteres dersom 2040-ambisjonen skal nås. Som beskrevet under E1-1, gjennomføres det i løpet av høsten 2025 og videre inn i 2026 en større prosess for å utarbeide en troverdig og transparent omstillingsplan for å nå bankens overordnede ambisjon om netto null. Frem til denne er konkretisert med delmål og utslippsbaner vil banken videreføre allerede etablerte tiltak i tidligere Sparebanken Sør og Sparebanken Vest. Dette innebærer å kompensere for utslipp som stammer fra egen drift. Tidligere Sparebanken Sør og Sparebanken Vest har kjøpt klimakreditter for å kompensere for egne utslipp. Sparebanken Norge kjøper tredjepartssertifiserte klimakreditter for å kompensere for utslipp knyttet til minikonsernets scope 1 og scope 2 (markedsbasert metode). Banken oppfordrer sine datterselskaper til å kompensere for egne utslipp. Mengden CO 2 som kompenseres for er beregnet ved hjelp av Klimakost (se E1-6 for metodikk). Totalt for basisåret 2025 har banken kompensert for 111 tonn CO 2 -ekvivalenter fra minikonsernets (morbank og Sparebanken Norge Boligkreditt) egen drift. Andelen reduksjonsprosjekter versus karbon- fjerningsinitiativer er henholdsvis 100 % og 0 %. Banken bruker én tilbyder som dermed står for 100 % av kompensasjonen. Kompensasjonen skjer lokalt i Norge, og dermed skjer 0 % av kompensasjonen i EU. Videre bruk av kompensasjonsordninger for utslipp i scope 1, 2 og 3 vil fremgå av den kommende omstillingsplanen, men per nå forventer banken å fremholde en slik kompensasjonsordning på kort til mellomlang sikt. Kompenseringsløsning velges årlig. Det er viktig å presisere at Sparebanken Norge ikke benytter disse kredittene til å nå målene i strategien og omstillingsplanen, men har valgt å kompensere for egne utslipp for å støtte initiativer som på sikt vil kunne bidra til å redusere residualutslipp. Historisk har vedvarende diskusjoner rundt legitimiteten og den reelle klimaeffekten knyttet til bruk av klimakreditter preget det frivillige karbonkreditt-markedet. Banken er derfor svært opptatt av at aktørene som velges er seriøse og at metodene som brukes er pålitelige, langsiktige og tredjepartsverifiserte. Banken legger derfor trafikklysmodellen utviklet av Zero og PwC som klassifiserer klimaeffekten til ulike klimakreditter til grunn i valg av kompensasjonsløsning. Både Sparebanken Vest og Sparebanken Sør har tidligere kompensert for klimagassutslipp fra egen drift. I 2023 inngikk Sparebanken Vest et samarbeid med den norske aktøren Down to Earth. Det ble utført en intern risikovurdering av denne løsningen, og Sparebanken Norge har på bakgrunn av Sparebanken Vests erfaringer valgt å videreføre dette samarbeidet for 2025. Down to Earth er et norsk foretak som tilbyr sertifisert og fullfinansiert karbonfjerning i form av biokull lagret i jordsmonn, og driver etter en sirkulær forretningsmodell som utfører karbonfjerning ved å omdanne avfall fra skoghogst til biokull. Biokullet er EBC (The European Biochar Certificate)-sertifisert, som bekrefter at biomassen som går til biokull- produksjon er resttrevirke fra nærliggende skogs- industri. Per i dag er dette stort sett fyringsgran, som ellers ville blitt brent. Kompensasjonen er med andre ord biogen i sin natur, men støttet av en teknisk prosess (pyrolyse). Glommen Mjøsen Skog er leverandør og sertifisert skogdriver etter PEFC-standard. Overskudds- varmen fra (den energipositive) prosessen går til nærliggende industri. Biokullet i seg selv bidrar til å forbedre jordkvaliteten hos norske bønder og gartnerier. Karbonfjerningen er sertifisert av Puro Earth og garanterer lagring i minst 100 år frem i tid, men med en sannsynlig lagringstid på flere tusen år. 75 % av karbonet er å anse som permanent lagret. Karbonfjerningen (altså klimakredittene) registreres i Puro Earths 9 eget register, og finnes ved søk på Down to Earth. Banken mottar også slette- kvitteringer for avtalt mengde CO 2 lagret. Kredittene for 2025 kjøpes i løpet av våren 2026 når resultatet fra klimaregnskapet foreligger. Bankens kommende omstillingsplan vil ta for seg hvordan banken planlegger å nøytralisere residualutslipp for å nå netto null. Per 31.12.2025 kan banken derfor ikke presentere en detaljert plan for hvordan banken skal kutte residualutslipp. Bankens hovedtiltak er å kutte utslipp fra egen drift og porteføljen til et minimum, og vri porteføljen ytterligere ved å finansiere økonomiske aktiviteter som bidrar til negative utslipp. Bankens omstillingsplan vil basere seg på de rammeverk, markedsforutsetninger, teknologiske muligheter og bankens strategi for porteføljeutvikling som er kjent på det tidspunktet omstillingsplanen utarbeides. Den vil også belyse de begrensingene som er kjent til enhver tid og vil oppdateres i takt med utvikling og endringer i disse samfunnsmessige variablene. Banken legger til grunn at det vil skje fremskritt vi i dag ikke er kjent med som vil medvirke til å gjøre netto null-ambisjonen mulig å oppnå. Rammene banken opererer innenfor vil være førende for realismen i netto null-ambisjonen, og vil i tur påvirke omstillingsplanen og overordnet ambisjon med den hensikt å alltid ha en troverdig vei mot netto null. Som tidligere nevnt benytter ikke banken klimakreditter for å nå den strategiske netto null- ambisjonen, men har valgt å kompensere for restutslipp for å støtte initiativer som på sikt vil kunne bidra til å redusere restutslipp. KARBONPRISING E1-8 – Intern karbonprissetting Sparebanken Norge benytter ikke intern karbonprising, og dette rapporteringspunktet er dermed ikke relevant for besvarelse. 9 https://registry.puro.earth/retirements

Bærekraft Bærekraft side 112 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 113 OFFENTLIGGJØRING OG RAPPORTERINGSFORMAT E1-9 – Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter Innfasing Dette delkapittelet innfases gradvis i henhold til overgangsordninger. Vedlegg Liste over bransjer rapportert i samlekategorien «annet» i klimaregnskapet for 2025 Liste over kategorier under scope 3 inkludert i klimaregnskapet * Utslippet fra disse kategoriene er ikke relevant for konsernets virksomhet og fremkommer derfor ikke av klimaregnskap i Tabell 4.2.5. Klimaregnskap 2024–2025. ** Denne utslippskategorien mangler banken data på, da disse kostnadene ikke føres i kontoplan eller som reiseregning. Bankens drifts- utslipp er ikke vurdert vesentlige, og banken har derfor valgt å utelate denne kategorien for 2025. Banken vil vurdere å inkludere denne i fremtiden. Bransje Bergverksdrift og utvinning Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, gass og vann Elektrisk utstyr og maskiner Finansiell formidling og forretningsmessige tjenesteyting Industri og gjenvinning Metall og metallvarer Offentlig administrasjon; Undervisning; Helse; Rekreasjon; Andre tjenester Papir og papirvarer Petroleum, kjemiske produkter og ikke-metallholdige mineralprodukter Post og telekommunikasjon Produksjon av mat, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av motorvogner, tilhengere og andre transportmidler Tekstiler, lær og klær GHG Scope 3 kategori 1. Kjøpte varer og tjenester Inkludert 2. Kapitalvarer Inkludert 3. Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter Inkludert 4. Transport og distribusjon (oppstrøms) Inkludert 5. Avfall fra drift Inkludert 6. Forretningsreiser Inkludert 7. Pendling til og fra jobb Ikke inkludert** 8. Leide eiendeler (oppstrøms) Inkludert 9. Transport og distribusjon (nedstrøms) Ikke inkludert* 10. Behandling av solgte produkter Ikke inkludert* 11. Bruk av solgte produkter Ikke inkludert* 12. Avhending av solgte produkter Ikke inkludert* 13. Leide eiendeler (nedstrøms) Inkludert 14. Franchiser Ikke inkludert* 15. Investeringer Inkludert

Bærekraft Bærekraft side 114 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 115 EU-taksonomi

SPAREBANKEN NORGE KONSERN

Dette kapittelet presenterer Sparebanken Norge konserns offentliggjøring av opplysninger iht. artikkel 8 i taksonomiforordningen (EU) 2020/852, som er en sentral del av EUs rammeverk for bærekraftig finans. Taksonomien har som mål å styre kapitalstrømmer mot økonomiske aktiviteter som bidrar vesentlig til EUs miljømål, og fungerer som et klassifiseringssystem for å identifisere hvilke aktiviteter som kan betegnes som miljømessig bærekraftige. Den gir et felles rammeverk for å definere «grønne økonomiske aktiviteter» og skaper transparens i markedet. Rapporteringen omfatter alle selskaper som inngår i Sparebanken Norges konsoliderte regnskap, herunder bankvirksomhet, kapitalforvaltning og ikke-finansielle datterselskaper. Opplysningene er utarbeidet i samsvar med Disclosure Delegated Act (EU) 2021/2178, som fastsetter innhold og format for artikkel 8-rapporteringen. Rapporteringen viser i hvilken grad konsernets aktiviteter og eksponeringer er taksonomiberettigede (eligible) og taksonomitilpassede (aligned). Implementering og regelverksutvikling: Rapporteringen bygger på følgende regelverk og veiledninger fra EU, som er gjort gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen og inkorporert i norsk lov gjennom regnskapslovgivningen og Finanstilsynets forskrifter: • Taksonomiforordningen (EU) 2020/852, som etablerer rammeverket for klassifisering av miljømessig bærekraftige aktiviteter. Disclosure Delegated Act (EU) 2021/2178, som fastsetter innhold, metode og presentasjon av opplysninger etter artikkel 8. • Klimadelegert rettsakt (EU) 2021/2139, som fastsetter tekniske screeningkriterier (TSC) for økonomiske aktiviteter som bidrar vesentlig til klimamålene, inkludert krav til «Do No Significant Harm» (DNSH). • Complementary Delegated Act (EU) 2022/1214, som supplerer klimadelegert rettsakt ved å fastsette vilkår for når visse aktiviteter innen atomkraft og naturgass omfattes av taksonomien. • Miljødelegert rettsakt (EU) 2023/2486, som fastsetter tekniske screeningkriterier for de øvrige fire miljømålene. • Artikkel 18 i taksonomiforordningen, som fastsetter krav til minimumssikringer knyttet til blant annet menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon og god selskapsstyring. • Endringsdirektivet («Omnibus» 2025/4568), som innfører et forenklet rammeverk for taksonomi- rapportering, herunder justeringer i rapport- eringskrav etter artikkel 8. Taksonomiregelverket er under gradvis innfasing og videreutvikling. Både tekniske kriterier, rapporteringskrav og veiledning oppdateres løpende gjennom delegerte rettsakter og tolkningsbidrag fra Europakommisjonen. Dette kan påvirke både krav, datatilgang og sammenlign- barhet av rapporterte nøkkeltall over tid. Sparebanken Norge har valgt å anvende red tape- forenklede rapporteringskrav allerede for rapporteringsåret 2025, for å sikre kontinuitet og sammenlignbarhet i rapporterte nøkkeltall over tid. For finansforetak innebærer regelverksendringene blant annet større fleksibilitet i vurderingen av motparters taksonomitilpasning, og bedre forutsetninger for å vurdere porteføljens reelle bærekraftige eksponeringer. Som følge av bruken av forenklet metode for 2025 er enkelte eksponeringer som tidligere inngikk i nevneren i Green Asset Ratio (GAR), ekskludert. Dette medfører at andelen grønne eiendeler (teller) relativt sett fremstår høyere enn etter tidligere metode. Metodiske endringer og effekter på nøkkeltall er forklart i rapportens metodeavsnitt. Sparebanken Norge følger utviklingen tett og implementerer regelverket i tråd med gjeldende krav og veiledning. Konsernet har etablert prosesser for å sikre datainnhenting, kvalitet og etterlevelse av rapporteringskravene. Sparebanken Norge deltar aktivt i bransjefora og myndighetsdialog for å bidra til en effektiv og troverdig implementering av taksonomien. Rapporteringen reflekterer at rammeverket fortsatt er under utvikling, og at dette kan påvirke datatilgang og metodevalg. Tabell 4.2.7. Forenklet tidslinje for taksonomiregelverkets utvikling Tabell 4.2.8. Tidslinje for implementering av forenklet metode Tidspunkt Hendelse Beskrivelse Juni 2020 Taksonomiforordningen (EU) 2020/852 trer i kraft Etablerer det juridiske rammeverket for å definere miljømessig bærekraftige aktiviteter. Januar 2022 Første rapportering på taksonomi-eligibility Gjelder store ikke-finansielle foretak under NFRD. November 2023 Miljødelegerte rettsakter utvides (EU) 2023/2486 Tekniske screeningkriterier for de fire øvrige miljømålene trer i kraft. Januar 2024 Finansforetak starter KPI-rapportering Banker og andre finansforetak rapporterer taksonomi-KPI-er basert på motparters rapporterte data. 2024-2025 Varslet revisjon av tekniske screeningkriterier (TSC) Europakommisjonen har varslet gjennomgang og forenkling av kriteriene for å bedre anvendbarhet og proporsjonalitet. 2025 Forenklinger i taksonomiregelverket («Omni- bus-forenklinger») Forenklinger i rapporteringskrav og virkeområde, med sikte på redusert rapporteringsbyrde og økt proporsjonalitet. Fra 2025 Endret rapporteringsomfang under CSRD/ESRS Endringer i virkeområde innebærer at færre foretak og banker omfattes av pliktig taksonomirapportering enn etter tidligere regelverk. Tidspunkt Tiltak Q3 2025 Oppdatering av rutiner, systemer og rapporteringsverktøy Q4 2025 Pilotrapportering med nye metoder og kvalitetssikring av data Årsrapport 2025 Kvalitativ og kvantitativ rapportering med ny metode og forklaring Tabellnote – tidslinje for taksonomiregelverket Tidslinjen viser hovedtrekk i utviklingen av EU-taksonomien. Endringer i virkeområde og tekniske screeningkriterier kan påvirke rapporter- ingsplikt og sammenlignbarhet over tid.

Bærekraft Bærekraft side 116 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 117 Konsernets rapporteringsstruktur Sparebanken Norge er et konsern med både finansielle og ikke-finansielle virksomheter og rapporterer som en blandet gruppe (mixed group). Rapporteringen er derfor strukturert etter virksomhetstype og presentert i relevante maler i Disclosure Delegated Act. Rapporteringen omfatter følgende hovedområder: • Utlånsvirksomhet, herunder Sparebanken Norge og Brage Finans AS. • Kapitalforvaltning, representert ved Borea Asset Management AS. • Ikke-finansielle aktiviteter, herunder Eiendomsmegler Norge AS, Sørlandets Forsikringssenter AS samt eiendomsrelaterte virksomheter som Jonsvoll Utleie AS, Transitt Eiendoms AS og Prosjektutvikling AS. For de ikke-finansielle selskapene er aktivitet 7.7 identifisert som taksonomiberettiget. Per 2025 foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å klassifisere aktiviteten som aligned. Rapporteringstabellene etter EU-taksonomien inngår som en integrert del av årsrapporten og er utarbeidet i samsvar med kravene i Disclosure Delegated Act (EU) 2021/2178, inkludert relevante vedlegg for henholdsvis kredittinstitusjoner, kapitalforvaltere og ikke-finansielle foretak. Tabellstrukturen er tilpasset konsernets sammensetning som blandet gruppe og har som formål å sikre en konsistent og etterprøvbar fremstilling av konsernets taksonomiandel og tilhørende vurderinger. KPI-er som ikke er rapporteringspliktige for inneværende periode etter overgangsregler, er ikke inkludert. 2025 er første rapporteringsår for Sparebanken Norge konsern, og det foreligger derfor ikke sammenligningstall. Tabell 4.2.9. Oversikt over rapporteringsenheter, virksomhetstyper og anvendte taksonomi-KPI-er Rapporteringsenhet Virksomhetstype Anvendte KPI-er Relevant Annex (DDA) Anvendte rappor- teringstabeller Presentasjon i årsrapporten Sparebanken Norge (konsern) Mixed group Samlet fremstilling av relevante KPI-er per virksomhetstype Annex I–VI (kombinert) Mixed group template (samlet mal iht. Kommisjonens veiledning) EU-taksonomi – konsern Bankvirksomhet (inkl. Brage Finans) Kredittinstitusjon Total GAR (stock og flow), KPI for utenombalanserte eksponeringer, KPI for tjenester utover utlån (F&C), GAR for handelsportefølje Annex V og Annex VI Annex VI: Template 0–5 EU-taksonomi – bankvirksomhet Kapitalforvaltning (Borea Asset Management) Kapitalforvalter KPI-er for investeringer i underliggende foretak Annex III og Annex IV Annex IV: Standard template for asset managers EU-taksonomi – kapitalforvaltning Ikke-finansielle selskaper Ikke-finansiell virksomhet Omsetning (Turn- over), CapEx og OpEx (taksonomi- eligibility der relevant) Annex I og Annex II Annex II: Template 1–2 EU-taksonomi – ikke-finansielle foretak Tabellnote: Oversikten viser anvendte taksonomi-KPI-er, relevante vedlegg i delegert rettsakt og tilhørende rapporteringsmaler per virk- somhetstype i Sparebanken Norge-konsernet. METODE Overordnet metodisk tilnærming Sparebanken Norge konsern rapporterer taksonomi-KPI-er iht. artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852, basert på gjeldende regelverk og veiledning fra Europakommisjonen. Metodikken er utformet for å sikre konsistent, etterprøvbar og forsiktig rapportering, og bygger på dokumentert datatilgang og motparters rapporteringsplikt. Der regelverket åpner for metodiske valg, er disse gjort innenfor rammene av Disclosure Delegated Act (EU) 2021/2178. Det er ikke benyttet materialitetsbaserte eksklusjoner i rapporteringen. Dette metodeavsnittet beskriver de overordnede prinsippene for kartlegging, vurdering og konsolidering av konsernets KPI-er. Detaljerte metodevalg, datakilder og enhetsspesifikke vurderinger fremgår av de respektive Annex XI- og Annex I-avsnittene samt tilhørende rapporteringstabeller i årsrapporten. Kartlegging av rapporteringsenheter og eligibility Alle rapporteringsenheter i konsernet er kartlagt separat for å identifisere taksonomirelevante aktiviteter og eksponeringer. Eligibility vurderes ved kobling mot taksonomiens aktivitetsbeskrivelser, herunder bruk av relevante klassifiseringer (f.eks. NACE) der dette er egnet. Denne kartleggingen danner grunnlaget for videre vurderinger av taksonomitilpasning (alignment) og for konsolidering av KPI-er på konsernnivå. Forsiktig tilnærming til alignment-vurderinger Konsernet legger til grunn en konservativ metodisk tilnærming ved vurdering av taksonomitilpasning. Alignment rapporteres kun der det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for oppfyllelse av tekniske screeningkriterier, krav til «Do No Significant Harm» (DNSH) og minimumssikringer etter artikkel 18. Bruk av estimater er begrenset, og eksponeringer med utilstrekkelig dokumentasjon inngår ikke som aligned i KPI-teller. Denne tilnærmingen er valgt for å redusere risikoen for overestimering av konsernets Green Asset Ratio (GAR). Datagrunnlag, bruk av estimater og motpartsdata Datagrunnlaget varierer mellom konsernets rapporteringsperspektiver. For husholdningseksponeringer benyttes i hovedsak bankens egne data, modeller og vurderinger. For bedriftskunder i bankvirksomheten og for kapitalforvaltningsvirksomheten baseres vurderinger i større grad på motpartsrapporterte data, der slike data foreligger og vurderes som tilstrekkelige. Denne differensierte tilnærmingen reflekterer forskjeller i tilgjengelig datagrunnlag og rapporteringsplikt mellom ulike typer motparter. Der direkte og fullstendig dokumentasjon ikke er tilgjengelig, benyttes estimater og proxyer i begrenset omgang. For energiklassifisering av pantesikkerheter benyttes blant annet energimerker fra ENOVA og vurderinger fra Eiendomsverdi AS, særlig der målt energibruk (kWh/m2) ikke foreligger. Slike proxyer anvendes kun der de med høy grad av sikkerhet anses å oppfylle relevante tekniske screeningkriterier. Materialitetsgrense Iht. forenklingene introdusert i EU-kommisjonens oppdaterte veiledning til rapportering etter taksonomiforordningen, har foretak adgang til å benytte en materialitetsgrense ved beregning og rapportering av taksonomiandelene. Denne grensen gir virksomheter mulighet til å utelate aktiviteter eller eksponeringer som samlet utgjør inntil 10 % av den aktuelle nøkkeltallsbasen (for eksempel balanseført verdi), dersom disse vurderes som ikke-vesentlige. Sparebanken Norge har i årets rapportering benyttet adgangen til å anvende material- itetsgrensen, men har valgt å sette terskelen til 0 %. Dette innebærer at ingen eksponeringer eller aktiviteter er utelatt fra rapporteringen som følge av materialitetsvurderinger. Valget er gjort for å sikre maksimal transparens. Ved å sette materialitetsgrensen til 0 % vurderes hele balansen og relevante aktiviteter, noe som bidrar til økt sammenlignbarhet og robusthet i rapportering over tid. Konsolidert KPI og rapporteringsbeslutninger Den konsernvektede KPI-en beregnes som en aggregert fremstilling av de ulike rapporteringsperspektivene i konsernet, der vektlegging skjer iht. eksponeringsgrunnlag per enhet. Det benyttes konsistente definisjoner av inntektsbegrep (IFRS der relevant), og all finansiell

Bærekraft Bærekraft side 118 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 119 informasjon konsolideres med eliminasjon av interne transaksjoner for å unngå dobbelttelling. Inntekt er definert som netto renteinntekter for bankvirksomheten, honorarinntekter for kapitalforvaltning og nettomsetning for ikke- finansielle enheter. Den konsernvektede KPI-en gir et helhetlig bilde av konsernets eksponeringer mot bærekraftige aktiviteter, men må tolkes i lys av underliggende sektorvise forskjeller. Det henvises til Annex XI-seksjonene for detaljerte vurderinger og metodebeskrivelser på enhetsnivå. Resultater for rapporteringsåret Sparebanken Norge har vurdert relevante aktiviteter og eksponeringer opp mot EU-taksonomien. Konsernets nøkkeltall og andeler fremgår i rapporteringstabellene i årsrapporten. • Green Asset Ratio (GAR): 9,2 % • Green Asset Ratio Flow (GAR FLOW): 12,6 % • Andel eiendeler som inngår i GAR-beregningen utgjør 66 % av bankens samlede eiendeler. For aktiviteter som er identifisert som relevante, men der full dokumentasjon for alignment ikke foreligger, rapporteres disse som eligible (der relevant) og ikke aligned. ANNEX II TEMPLATE FOR MIXED GROUP – Mixed group - Fordeling per miljømål - Turnover Samlet oversikt over konsernets taksonomiopplysninger som blandet gruppe, basert på konsoliderte bidrag fra bank, kapitalforvaltning og ikke-finansielle aktiviteter. 1) Insurance undertakings: Sparebanken Norge opptrer utelukkende som formidler av forsikringsprodukter og driver ikke med forsikringsvirksomhet eller forsikringsrelaterte investeringer. Det utføres derfor ingen taksonomi-berettigede forsikringsaktiviteter i banken, og KPI-er knyttet til slike aktiviteter rapporteres som null. Inntekter knyttet til forsikringsformidling rapporteres imidlertid under bankens ikke-finansielle aktiviteter. Breakdown per environmental objective Breakdown per environmental objective KPI per Business segment KPI per Business segment Business segment Business segment Revenue Revenue (MNOK) (MNOK) Proportion Proportion of total group of total group revenue revenue Climate Change Climate Change Mitigation Mitigation (CCM) (CCM) Aligned Aligned Climate Change Climate Change Adaptation Adaptation (CCA) (CCA) Aligned Aligned Water and Water and marine marine resources resources (WTR) (WTR) Aligned Aligned Circular Circular economy (CE) economy (CE) Aligned Aligned Pollution (PPC) Pollution (PPC) Aligned Aligned Biodiversity and Biodiversity and Ecosystems Ecosystems (BIO) (BIO) Aligned Aligned TOTAL Eligible TOTAL Eligible (All objectives) (All objectives) TOTAL Aligned TOTAL Aligned (All objectives) (All objectives) TOTAL TOTAL Of which Use of Of which Use of Proceeds Proceeds TOTAL TOTAL Of which Of which Transitional Transitional TOTAL TOTAL Of which Of which Enabling Enabling TOTAL TOTAL Of which Of which Non-assessed Non-assessed exposures exposures A. Financial activities A. Financial activities Asset management Asset management 135 135 1,13 % 1,13 % 0,94 % 0,94 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,08 % 0,08 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 22,17 % 22,17 % 4,42 % 4,42 % 0,00 % 0,00 % 0,04 % 0,04 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Banking Banking 11 188 11 188 93,20 % 93,20 % 9,21 % 9,21 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 99,52 % 99,52 % 9,21 % 9,21 % 8,54 % 8,54 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Investment firms Investment firms 00 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Insurance undertakings Insurance undertakings (1) (1) 00 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % B. Non-financial activities B. Non-financial activities Non-financial activities Non-financial activities 681 681 5,67 % 5,67 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 2,34 % 2,34 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Total revenue of the group Total revenue of the group 12 004 12 004 100,00 % 100,00 % Average KPI of the group (weighted) Average KPI of the group (weighted) 8,59 % 8,59 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 93,13 % 93,13 % 8,63 % 8,63 % 7,96 % 7,96 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Bærekraft Bærekraft side 120 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 121 ANNEX II TEMPLATE FOR MIXED GROUP – Mixed group - Fordeling per miljømål - CapEx Kvalitativ informasjon Integrasjon av taksonomien i strategi, produkt- utvikling og kundedialog Sparebanken Norge har forankret bærekraft og etterlevelse av taksonomiforordningen (EU) 2020/852 i konsernets overordnede bærekraftpolicy. Taksonomien benyttes som rammeverk for vurdering av bærekraftig økonomisk aktivitet, og er integrert i bankens strategier for kredittgivning, produktutvikling og rådgivning. Konsernet arbeider målrettet med å øke andelen taksonomitilpassede aktiviteter, blant annet gjennom tydelige mål i bransjepolicyer – som for eiendom, hvor det er satt konkrete krav til energiytelse og bærekraftstiltak. Grønne lån og bærekraftslinkede lån (SLL) er eksempler på produkter som kan benyttes der kriterier og dokumentasjon er oppfylt. Taksonomivurderinger og ESG-forhold vurderes i alle kredittsaker over 5 millioner kroner. Rådgivere i banken er forpliktet til å støtte opp under bankens bærekraftsmål, og benytter eget skjema for bærekraft og samfunnsansvar (BSA) i vurderingen av alle engasjementer over 5 millioner kroner. Dette sikrer at dialogen med kunder og motparter støtter opp om taksonomiens krav og prinsipper. For ytterligere detaljer vises det til kapittel E1-2 i årsrapporten, samt strategiavsnitt i Annex XI for de ulike rapporteringsenhetene. Bruk av forenklinger og materialitetsgrense Metodiske avklaringer, herunder bruk av estimater, vurdering av dokumentasjonsgrunnlag og avgreninger i KPI-beregningene, er beskrevet nærmere i metodeavsnittet. Metodiske begrensninger og forbedringspunkter • Lav andel energimerking i boligmassen reduserer dokumenterbar tilpasning (alignment). • Vurderingene av fysisk klimarisiko er basert på modeller fra Eiendomsverdi, som ikke dekker alle risikoelementene som fremgår av Annex A i Climate Delegated Act. Det er eksempelvis ikke tatt høyde for eksponering mot vind og ekstreme temperaturer. Banken er kjent med disse begrensningene og vurderer kontinuerlig behovet for utvidet risikomodellering i tråd med taksonomiens krav. • Manglende motpartsdata og begrensinger i datadekning kan påvirke beregning og sammenlignbarhet av KPI-er. Avgrensninger i beregningsgrunnlaget er beskrevet i metodeavsnitt. • Eksponeringer inngår kun i KPI dersom motparten er underlagt rapporteringsplikt etter CSRD og har offentliggjort taksonomi-KPIer knyttet til berettigede aktiviteter (Turnover, CapEx eller OpEx). Sektorer og bransjer uten potensial for alignment ekskluderes fra nevneren i GAR- beregningen iht. gjeldende regelverk. Minimumssikringskriterier (Artikkel 18) Overholdelse sikres gjennom: • Etablerte retningslinjer for menneskerettigheter og etikk. • Due diligence og vurdering av kunders praksis. • Bruk av internasjonale standarder (ILO, OECD, UNGP). • For nybygg (aktivitet 7.1) krever Sparebanken Norge tredjepartsdokumentasjon som bekrefter at både tekniske kriterier og minimumssikrings- kriterier (MS) er oppfylt. Dette inngår i bankens vurdering av taksonomitilpasning. • Unntak gjelder for husholdninger og offentlig sektor. Banken skal videre forbedre sin rapportering gjennom: • Utvikling av interne rutiner for økt datakvalitet og dekning. • Tilpasning til CSRD og ESRS. • Forbedret klimarisikovurdering og økt bruk av energimerker. 1) Insurance undertakings: Sparebanken Norge opptrer utelukkende som formidler av forsikringsprodukter og driver ikke med forsikringsvirksomhet eller forsikringsrelaterte investeringer. Det utføres derfor ingen taksonomi-berettigede forsikringsaktiviteter i banken, og KPI-er knyttet til slike aktiviteter rapporteres som null. Inntekter knyttet til forsikringsformidling rapporteres imidlertid under bankens ikke-finansielle aktiviteter. Breakdown per environmental objective KPI per Business segment Business segment Revenue (MNOK) Proportion of total group revenue Climate Change Mitigation (CCM) Aligned Climate Change Adaptation (CCA) Aligned Water and marine resources (WTR) Aligned Circular economy (CE) Aligned Pollution (PPC) Aligned Biodiversity and Ecosystems (BIO) Aligned TOTAL Eligible (All objectives) TOTAL Aligned (All objectives) TOTAL Of which Use of Proceeds TOTAL Of which Transitional TOTAL Of which Enabling TOTAL Of which Non-assessed exposures A. Financial activities Asset management 135 1,13 % 1,32 % 0,01 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 19,97 % 3,12 % 0,00 % 0,07 % 0,00 % 0,00 % Banking 11 188 93,20 % 9,21 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 99,52 % 9,21 % 8,54 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Investment firms 0 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Insurance undertakings (1) 0 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % B. Non-financial activities Non-financial activities 681 5,67 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Total revenue of the group 12 004 100,00 % Average KPI of the group (weighted) 8,59 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 93,13 % 8,63 % 7,96 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Bærekraft Bærekraft side 122 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 123 ANNEX XI – BANKVIRKSOMHET Strategisk mål og retning for grønn finansiering Bankvirksomheten i Sparebanken Norge har definert konkrete mål for økning av grønne utlån og forbedre GAR over tid. Banken benytter taksonomien som rammeverk i arbeidet med grønn finansering, blant annet gjennom produktutvikling, policyer og kundedialog, og støtter opp under bankens langsiktige ambisjon om netto null-utslipp. Taksonomien benyttes aktivt i: • Utforming og markedsføring av grønne boliglån og bedriftslån. • Krav til energiytelse i nye låneprodukter, med særskilt vekt på eiendom med energimerke A og B. • Risikovurdering og eksklusjon av ikke- bærekraftige formål gjennom kredittprosess og produktvilkår. • Krav om at alle nye engasjement med energimerke D eller lavere skal oppgraderes innen 31.12.2029, i tråd med bankens bransjepolicy for eiendom. • Aktiv rådgivning til bedriftskunder om grønn omstilling, energieffektivisering og tilgjengelige grønne finansieringsprodukter. I 2026 viderefører banken arbeidet med å systematisere ESG-integrering i hele kundereisen, blant annet gjennom videre bruk av skjemaet for bærekraft og samfunnsansvar (BSA) i alle kredittsaker over 5 millioner kroner. Dette gir rådgiverne et verktøy for å sikre at bankens finansiering støtter opp under bærekraftige formål og etterlevelse av taksonomikriterier. Strategien støttes av styringsdokumenter som konsernets bærekraftpolicy og kredittpolicy, og styret har et overordnet ansvar for å sikre at bærekraftsmålene operasjonaliseres i bankens virksomhet. Utvikling av GAR og underliggende drivere Endringen i GAR for bankvirksomheten i 2025 skyldes både reel vekst i grønne utlån og metodiske tilpasninger. Økte andel energieffektive bygg og utbredelse av grønne produkter har bidratt til høyere andel taksonomitilpassede eksponeringer. Samtidig har forbedret datakvalitet og bruk av ESG-screeningverktøy styrket vurderings- grunnlaget. Anvendelsen av nye metoderegler, som ekskludering av ikke-tilpassede sektorer fra nevner, påvirker også nivået. Banken skiller mellom metodiske og forretningsmessige drivere for å sikre transparens. Prosessbeskrivelse Sparebanken Norge er en sparebank som dekker person- og bedriftsmarkedet. Boliglån utgjør den største andelen av bankens taksonomi-berettigede og -tilpassede eiendeler, ettersom energieffektive boliger kan oppfylle kravene i EU-taksonomien. Usikrede lån rapporteres ikke som en del av taksonomien. Den sentrale nøkkeltallsindikatoren for banken er «Green Asset Ratio» (GAR), som viser andelen av bankens utlån og investeringer som er miljømessig bærekraftige iht. taksonomiens tekniske kriterier. Beregningen følger kravene i taksonomfor- ordningen og Disclosure Delegated Act. Klassifiseringen av grønne boliglån bygger på energimerkesystemet (EPC, energikarakter A–G). Ved manglende offisielt energimerke kan estimerte karakterer fra eksterne modeller (Simien) brukes, under forutsetning av konsistent anvendelse og forsiktighetsprinsipp. Bruken av estimerte verdier er begrenset til porteføljenivå og ikke selektiv. Sparebanken Norge har tatt følgende forutsetninger i beregning av hvor stor andel av alle eiendeler som er omfattet av taksonomien: Bygg oppført før 31.12.2020: For boliger oppført før 31. desember 2020 vurderes energieffektivitet i henhold til tekniske screening- kriterier for aktivitet 7.7 i forordning (EU) 2021/2139. Kriteriet åpner for to alternative dokumentasjons- former: enten energimerke A (EPC A), eller at boligen tilhører de 15 % mest energieffektive boligene målt i primærenergibehov (PED). For småhus aksepteres både EPC A og EPC B dersom det foreligger dokumentasjon på lav risiko for overdekning. For leiligheter inkluderes kun EPC A, ettersom EPC B favner en større andel av eksisterende leilighetsmasse og derfor ikke anses som tilstrekkelig til å sikre at 15 %-kravet er oppfylt. Bygg oppført etter 31.12.2020: For boligeiendommer bygget etter 31. desember 2020, benyttes energimerke A (EPC A) som dokumentasjon på at bygget oppfyller kravet til primærenergibehov som er minst 10 % lavere enn nasjonal terskelverdi for nesten nullutslippsbygg (NZEB). Dette indikerer at bygget har en vesentlig høyere energieffektivitet enn dagens minimums- standard, og vurderes dermed å være i tråd med tekniske screeningkriterier for miljømessig bærekraftige bygg under taksonomien. Felles for alle objekter: Objekter med høy fysisk klimarisiko eller manglende dato for DNSH-vurdering ekskluderes fra KPI-telleren. Klimarisiko og metodiske begrensninger: Vurdering av fysisk klimarisiko bygger på data fra Eiendomsverdi. Modellene dekker ikke samtlige faktorer nevnt i Annex A til Climate Delegated Act, som for eksempel ekstremtemperatur og vind. Begrensinger og usikkerhet ved bruk av energimerker og estimater er dokumentert i Annex XI- Konsern. Tabell 4.2.10. Oversikt over fordeling av offisielle og estimerte energimerker Kategori Total eksponering (MNOK) Andel med offisielle energi- merker Andel taksonomi- forenlig ekspo- nering av total eksponering med offisielle energimerker Andel med estimerte energi- merker Andel takso- nomi-forenlig eksponering av total eksponering med estimerte energimerker Bolig 331 909 451 031 54 % 7 % 13 % 3 % Næringseiendom 87 571 498 635 38 % 13 % 19 % 1 % Sum eiendoms- relatert eksponering 419 480 949 666 51 % 8 % 2 % 2 % Tabellnote – oversikt over fordeling av energimerker: Taksonomivurderingene er basert på både offisielle energimerker og estimerte energiytelser. Estimatene er benyttet der offisielle energimerker mangler, og bygger på bygningsdata som byggeår, kategori og lokasjon. Beregningene følger metode som er i tråd med dagens energimerkeordning og relevante terskelverdier. Estimatene gir en veiledende vurdering og er ikke å anse som offisielle energimerker.

Bærekraft Bærekraft side 124 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 125 31.12.2025 Total exposure to Taxonomy-aligned activities (MNOK) KPI (2) (%) KPI (3) (%) % coverage (over total assets) (4) (%) non assessed exposures (% of covered assets) (5) (%) non assessed exposures (% of covered assets) (5) (%) Turnover- based CapEx- based Turnover- based CapEx- based Turnover- based CapEx-based Main KPI Green asset ratio (GAR) stock 35 687 35 687 9,2 % 9,2 % 66,3 % 0,0 % 0,0 % Total exposure to Taxonomy-aligned activities (MNOK) KPI (2) (%) KPI (3) (%) % coverage (over total assets) (4) (%) non assessed exposures (% of covered assets) (5) (%) Non assessed exposures (% of covered assets) (5) (%) Turnover- based CapEx- based Turnover- based CapEx- based Turnover- based CapEx-based Additional KPIs GAR (flow) 15 079 15 079 12,6 % 12,6 % 2,6 % 0,0 % 0,0 % Trading book 0 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Financial guarantees 0 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Assets under management 0 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Fees and commissions income (1) 0 0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 0: Summary of KPIs to be disclosed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation (1) fees and commissions income from services other than lending and AuM (2) based on the Turnover KPI of the counterparty (3) based on the CapEx KPI of the counterparty (4) % of assets covered by the KPI over banks´ total assets (5) in accordance with Article 7(8) of this Regulation Note 1: Across the reporting templates: cells shaded in black should not be reported. Note 2: Fees and Commissions (sheet 6) and Trading Book (sheet 7) KPIs shall only apply starting 2028. Template 0: Summary of KPIs to be disclosed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation Oppsummering av bankens rapporterte taksonomi-KPI-er, herunder GAR, etter artikkel 8.

Bærekraft Bærekraft side 126 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 127 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Total [gross] carrying amount Of which Taxonomy- eligible Of which Taxonomy- aligned Breakdown per environmental objective Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Non-assessed exposures Of which financing non-material activities of counterparties (4) Of which exposures financing counterparties reporting in accordance with Article 7 (9) Of which not assessed considered non-material by the credit institution (5) Stock/ Flow Million NOK Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) 1 GAR - Covered assets in both numerator and denominator 2 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation 387 520 360 339 35 687 35 687 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 Financial undertakings 46 344 46 344 2 585 2 585 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 Loans and advances 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 Debt securities, including UoP 46 344 46 344 2 585 2 585 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 Equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7 Non-financial undertakings 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8 Loans and advances 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 Debt securities, including UoP 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 Equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 11 Households 341 177 313 995 33 102 33 102 0 0 33 102 0 0 0 0 0 12 of which loans collateralised by residential immovable property 307 793 307 793 33 046 33 046 0 0 33 046 0 0 0 0 0 13 of which building renovation loans 121 121 56 56 0 0 56 0 0 0 0 0 14 of which motor vehicle loans 6 326 6 081 0 0 0 0 0 0 0 0 15 Local governments financing 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 16 Housing financing 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 17 Other local government financing 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 18 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 19 Exposures included on a voluntary basis (6) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20 Total GAR assets 387 520 0 0 0 0 21 Assets not covered for GAR calculation 194 195 22 Central governments and Supranational issuers 24 611 23 Central banks exposure 86 24 Trading book 0 25 Undertakings and entities not subject to CSRD 149 772 26 SMEs and undertakings (other than SMEs) not subject to CSRD disclosure obligations 149 772 27 Loans and advances 146 300 28 of which loans collateralised by commercial immovable property 87 571 29 of which building renovation loans 0 30 Debt securities 0 31 Equity instruments 3 472 32 Non-EU country counterparties not subject to CSRD disclosure obligations 0 33 Loans and advances 0 34 Debt securities 0 35 Equity instruments 0 36 Derivatives 8 272 ANNEX VI – template 1 – Turnover Template 1: Assets for the calculation of GAR Oversikt over eiendeler og eksponeringer som inngår i nevneren for beregning av GAR.

Bærekraft Bærekraft side 128 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 129 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Total [gross] carrying amount Of which Taxonomy- eligible Of which Taxonomy- aligned Breakdown per environmental objective Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Non-assessed exposures Of which financing non-material activities of counterparties (4) Of which exposures financing counterparties reporting in accordance with Article 7 (9) Of which not assessed considered non-material by the credit institution (5) Stock/ Flow Million NOK Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) 37 On demand interbank loans 0 38 Cash and cash-related assets 0 39 Other categories of assets (e.g. Goodwill, commodities etc.) 11 454 40 Total assets 581 715 Off-balance sheet exposures (stock) to Undertakings subject to CSRD disclosure obligations and local governments 41 Financial guarantees 322 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 42 Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 43 Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 44 Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ANNEX VI – template 1 – Turnover (forts.) 1. The following accounting categories of financial assets should be conside- red: Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates, financial assets designated at fair value through profit or loss and non-trading financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of cancellation of debts. 2. Credit institutions shall duplicate this template for reporting on stocks for the calculation of GAR stock, and reporting on new assets for the calculation of GAR flow. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures. 4. in accordance with Article 7(8)(a) and (b) of this Regulation 5. in accordance with Article 4(1a) of this Regulation 6. in accordance with Article 7(3) of this Regulation

Bærekraft Bærekraft side 130 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 131 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Total [gross] carrying amount Of which Taxonomy- eligible Of which Taxonomy- aligned Breakdown per environmental objective Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Non-assessed exposures Of which financing non-material activities of counterparties (4) Of which exposures financing counterparties reporting in accordance with Article 7 (9) Of which not assessed considered non-material by the credit institution (5) Stock/ Flow Million NOK Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) 1 GAR - Covered assets in both numerator and denominator 2 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation 387 520 385 651 35 687 35 687 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 Financial undertakings 46 344 46 344 2 585 2 585 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 Loans and advances 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 Debt securities, including UoP 46 344 46 344 2 585 2 585 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 Equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7 Non-financial undertakings 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8 Loans and advances 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 Debt securities, including UoP 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 Equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 11 Households 341 177 339 308 33 102 33 102 0 0 33 102 0 0 0 0 0 12 of which loans collateralised by residential immovable property 333 106 333 106 33 046 33 046 0 0 33 046 0 0 0 0 0 13 of which building renovation loans 121 121 56 56 0 0 56 0 0 0 0 0 14 of which motor vehicle loans 6 326 6 081 0 0 0 0 0 0 0 0 15 Local governments financing 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 16 Housing financing 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 17 Other local government financing 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 18 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 19 Exposures included on a voluntary basis (6) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20 Total GAR assets 387 520 21 Assets not covered for GAR calculation 194 195 22 Central governments and Supranational issuers 24 611 23 Central banks exposure 86 24 Trading book 0 25 Undertakings and entities not subject to CSRD 149 772 26 SMEs and undertakings (other than SMEs) not subject to CSRD disclosure obligations 149 772 27 Loans and advances 146 300 28 of which loans collateralised by commercial immovable property 87 571 29 of which building renovation loans 0 30 Debt securities 0 31 Equity instruments 3 472 32 Non-EU country counterparties not subject to CSRD disclosure obligations 0 33 Loans and advances 0 34 Debt securities 0 35 Equity instruments 0 36 Derivatives 8 272 37 On demand interbank loans 0 38 Cash and cash-related assets 0 39 Other categories of assets (e.g. Goodwill, commodities etc.) 11 454 40 Total assets 581 715 Off-balance sheet exposures (stock) to Undertakings subject to CSRD disclosure obligations and local governments 41 Financial guarantees 322 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 42 Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 43 Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 44 Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ANNEX VI – template 1 – CapEx 1. The following accounting categories of financial assets should be considered: Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates, financial assets designated at fair value through profit or loss and non-trading financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of cancellation of debts. 2. Credit institutions shall duplicate this template for reporting on stocks for the calculation of GAR stock, and reporting on new assets for the calculation of GAR flow. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures. 4. in accordance with Article 7(8)(a) and (b) of this Regulation 5. in accordance with Article 4(1a) of this Regulation 6. in accordance with Article 7(3) of this Regulation

Bærekraft Bærekraft side 132 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 133 31.12.2025 a b c d e f g h i j Breakdown by sector - NACE 4 digits level (code and label) (Million MNOK) Total [gross] carrying amount Of which Taxonomy- eligible Of which Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 … 0 0 0 0 0 11 Nuclear activities (4) 0 0 0 12 Fossil gas activities (5) 0 0 0 13 Of which non-assessed exposures (6) 0 31.12.2025 a b c d e f g h i j Breakdown by sector - NACE 4 digits level (code and label) (Million MNOK) Total [gross] carrying amount Of which Taxonomy- eligible Of which Taxonomy- aligned Clmate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 … 0 0 0 0 0 11 Nuclear activities (4) 0 0 0 12 Fossil gas activities (5) 0 0 0 13 Of which non-assessed exposures (6) 0 ANNEX VI – template 2 – Turnover ANNEX VI – template 2 – CapEx 1. Credit institutions shall disclose in this template information on top ten exposures in the banking book towards top ten sectors covered by the Taxonomy (NACE sectors 4 levels of detail), using the relevant NACE Codes on the basis of the principal activity of the counterparty. 2. The counterparty NACE sector allocation shall be based exclusively on the nature of the immediate counterparty. The classification of the exposures incurred jointly by more than one obligor shall be done on the basis of the characteristics of the obligor that was the more relevant, or determinant, for the institution to grant the exposure. The distribution of jointly incurred exposures by NACE codes shall be driven by the characteristics of the more relevant or determinant obligor. Institutions shall disclose information by NACE codes with the level of disaggregation required in the template. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures. 4. referred to in Sections 4.26, 4,27, and 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 5. referred to in Sections 4.29, 4,30, and 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 6. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 1. Credit institutions shall disclose in this template information on top ten exposures in the banking book towards top ten sectors covered by the Taxonomy (NACE sectors 4 levels of detail), using the relevant NACE Codes on the basis of the principal activity of the counterparty. 2. The counterparty NACE sector allocation shall be based exclusively on the nature of the immediate counterparty. The classification of the exposures incurred jointly by more than one obligor shall be done on the basis of the characteristics of the obligor that was the more relevant, or determinant, for the institution to grant the exposure. The distribution of jointly incurred exposures by NACE codes shall be driven by the characteristics of the more relevant or determinant obligor. Institutions shall disclose information by NACE codes with the level of disaggregation required in the template. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures. 4. referred to in Sections 4.26, 4,27, and 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 5. referred to in Sections 4.29, 4,30, and 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 6. in accordance with Article 7(8) of this Regulation Template 2: GAR sector information Sektorvis fordeling av bankens taksonomirelaterte eksponeringer og GAR.

Bærekraft Bærekraft side 134 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 135 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Breakdown per environmental objective % compared to corresponding total covered assets in the denominator) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Proportion of Taxonomy aligned in Taxonomy eligible Non-assessed exposures (3) 1 GAR - Covered assets in both numerator and denominator 2 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation 100 % 9 % 9 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 9 % 0 % 3 Financial undertakings 100 % 6 % 6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6 % 0 % 0 % 6 % 0 % 4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 5 Debt securities, including UoP 100 % 6 % 6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6 % 0 % 0 % 6 % 0 % 6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 11 Households 100 % 10 % 10 % 0 % 0 % 10 % 0 % 0 % 10 % 0 % 12 of which loans collateralised by residential immovable property 100 % 10 % 10 % 0 % 0 % 10 % 0 % 0 % 10 % 0 % 13 of which building renovation loans 100 % 46 % 46 % 0 % 0 % 46 % 0 % 0 % 46 % 0 % 14 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 16 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 17 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 18 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 19 Exposures included on a voluntary basis (4) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 20 Total GAR assets 100 % 9 % 9 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 9 % 0 % ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 3: GAR KPI stock - Turnover 1. Institution shall disclose in this template the GAR KPIs on stock of exposures calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures. 3. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 4. in accordance with Article 7(3) of this Regulation Template 3: GAR KPI stock Status for bankens GAR per balansedato (stock).

Bærekraft Bærekraft side 136 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 137 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Breakdown per environmental objective % compared to corresponding total covered assets in the denominator) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Proportion of Taxonomy aligned in Taxonomy eligible Non-assessed exposures (3) 1 GAR - Covered assets in both numerator and denominator 2 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation 100 % 9 % 9 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 9 % 0 % 3 Financial undertakings 100 % 6 % 6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6 % 0 % 4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 5 Debt securities, including UoP 100 % 6 % 6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6 % 0 % 6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 11 Households 100 % 10 % 10 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 10 % 0 % 12 of which loans collateralised by residential immovable property 100 % 10 % 10 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 10 % 0 % 13 of which building renovation loans 100 % 46 % 46 % 0 % 0 % 46 % 0 % 0 % 46 % 0 % 14 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 16 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 17 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 18 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 19 Exposures included on a voluntary basis (4) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 20 Total GAR assets 100 % 9 % 9 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 9 % 0 % ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 3: GAR KPI stock - CapEx 1. Institution shall disclose in this template the GAR KPIs on stock of exposures calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures. 3. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 4. in accordance with Article 7(3) of this Regulation

Bærekraft Bærekraft side 138 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 139 ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 4: GAR KPI flow - Turnover 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Breakdown per environmental objective % compared to corresponding total covered assets in the denominator) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Proportion of Taxonomy aligned in Taxonomy eligible Non-assessed exposures (3) 1 GAR - Covered assets in both numerator and denominator 2 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 3 Financial undertakings 100 % 7 % 7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 5 Debt securities, including UoP 100 % 7 % 7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 11 Households 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 12 of which loans collateralised by residential immovable property 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 13 of which building renovation loans 100 % 41 % 41 % 0 % 0 % 41 % 0 % 0 % 41 % 0 % 14 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 16 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 17 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 18 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 19 Exposures included on a voluntary basis (6) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 20 Total GAR assets 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 1. Institution shall disclose in this template the GAR KPIs on stock of exposures calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures. 3. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 4. in accordance with Article 7(3) of this Regulation 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Breakdown per environmental objective % compared to corresponding total covered assets in the denominator) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Proportion of Taxonomy aligned in Taxonomy eligible Non-assessed exposures (3) 1 GAR - Covered assets in both numerator and denominator 2 Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for GAR calculation 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 3 Financial undertakings 100 % 7 % 7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 5 Debt securities, including UoP 100 % 7 % 7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 9 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 11 Households 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 12 of which loans collateralised by residential immovable property 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % 13 of which building renovation loans 100 % 41 % 41 % 0 % 0 % 41 % 0 % 0 % 41 % 0 % 14 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 15 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 16 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 17 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 18 Collateral obtained by taking possession: residential and commercial immovable properties 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 19 Exposures included on a voluntary basis (6) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 20 Total GAR assets 100 % 13 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 0 % 13 % 0 % ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 4: GAR KPI flow - CapEx 1. Institution shall disclose in this template the GAR KPIs on flow of new loans and advances, debt securities, equity instruments, and repossessed collateral during the financial year prior to the disclosure reference date calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures 3. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 4. in accordance with Article 7(3) of this Regulation

Bærekraft Bærekraft side 140 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 141 ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 5: KPI off-balance sheet exposures stock - Turnover ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 5: KPI off-balance sheet exposures flow - Turnover ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 5: KPI off-balance sheet exposures stock - CapEx ANNEX VI TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS Template 5: KPI off-balance sheet exposures flow - CapEx 31.12.2025 a b c d e f g h i j k m Breakdown per environmental objective % (compared to corresponding total off-balance sheet assets) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Non-assessed exposures (4) 1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0,00 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 Assets under management (AuM KPI) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 31.12.2025 a b c d e f g h i j k m Breakdown per environmental objective % (compared to corresponding total off-balance sheet assets) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Non-assessed exposures (4) 1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0,00 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 Assets under management (AuM KPI) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 31.12.2025 a b c d e f g h i j k m Breakdown per environmental objective % (compared to corresponding total off-balance sheet assets) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Non-assessed exposures (4) 1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0,00 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 Assets under management (AuM KPI) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 31.12.2025 a b c d e f g h i j k m Breakdown per environmental objective % (compared to corresponding total off-balance sheet assets) Taxonomy- eligible Taxonomy- aligned Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO) Of which Use of Proceeds Of which transitional Of which enabling Non-assessed exposures (4) 1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0,00 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 Assets under management (AuM KPI) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1. Institution shall disclose in this template the KPIs for off-balance sheet exposures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for off-balance sheet exposures. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover-based and CapEx-based disclosures. 4. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 1. Institution shall disclose in this template the KPIs for off-balance sheet exposures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for off-balance sheet exposures. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover-based and CapEx-based disclosures. 4. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 1. Institution shall disclose in this template the KPIs for off-balance sheet exposures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for off-balance sheet exposures. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover-based and CapEx-based disclosures. 4. in accordance with Article 7(8) of this Regulation 1. Institution shall disclose in this template the KPIs for off-balance sheet exposures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets. 2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for off-balance sheet exposures. 3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover-based and CapEx-based disclosures. 4. in accordance with Article 7(8) of this Regulation Template 5: KPI off-balance sheet exposures Oversikt over taksonomirelaterte utenombalanserte eksponeringer.

Bærekraft Bærekraft side 142 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 143 Brage Finans For datterselskapet Brage Finans vurderes taksonomi-omfanget som begrenset, og rapporteringen inngår som del av Sparebanken Norges konsoliderte tall. Det er identifisert noe taksonomi-relevante eiendeler, og enheten rapporteres som omfattet for 2025. Brage Finans har rapportert om totalt NOK 5,629 milliarder i finansiering i sin grønne portefølje, som er definert som de aktiviteter som er i tråd med Brage Finans sitt grønne rammeverk. Det grønne rammeverket til Brage Finans er imidlertid ikke utarbeidet iht. taksonomiens krav, og eiendelene er derfor ikke nødvendigvis kvalifisert som taksonomitilpassede (aligned). Det er gjennomført en systematisk screening av hele utlånsporteføljen, og det er identifisert omtrent NOK 6,78 milliarder i utlån til kjøretøy til privatkunder. Screeningen av Brage Finans’ portefølje har også omfattet fossildrevne kjøretøy. Disse ble vurdert mot kriteriene for CO 2 -utslipp og produksjonsdato for å vurdere taksonomi-berettigelse og -tilpasning, men ble ikke inkludert i den videre vurderingen grunnet manglende tilgjengelig og verifiserbar dokumentasjon. Når det gjelder elektriske kjøretøy, er det vurdert at de oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag til miljømålet «begrensning av klimaendringer», gjennom nullutslipp ved bruk. Aktiviteten vurderes likevel som ikke taksonomi- tilpasset, da det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for at kravene til «Do No Significant Harm» (DNSH) til andre miljømål er oppfylt. Særlig gjelder dette manglende etterprøvbar informasjon om partikkelutslipp fra dekkslitasje, bremser og veistøv, som er nødvendig for å vurdere om aktiviteten ikke forårsaker vesentlig skade på andre miljømål. Iht. Commission Notice (C 2024/6691) skal eksponeringer der nødvendig dokumentasjon ikke foreligger anses som ikke taksonomi-tilpasset og rapporteres med nullverdi i telleren for relevante KPIer, uten videre vurdering. Dette støtter en konservativ klassifisering basert på etterprøvbar dokumentasjon. ANNEX XI - KAPITALFORVALTNING Borea Asset Management, som er en del av Sparebanken Norge-konsernet, rapporter iht. EU-taksonomien for sine forvaltede investeringer. Rapporteringen skjer på aggregert nivå som en del av konsernrapporteringen, i tråd med kravene i Disclosure Delegated Act (EU) 2021/2178, inkludert endringer fra forenklingspakken vedtatt i 2025 (Delegated Regulation (C 2025/4568)). Fra 2025 benyttes forenklet rapporteringsmal for kapitalforvaltere (Annex IV), som omfatter: • Andel taksonomi-berettigede (eligible) investeringer. • Andel taksonomi-tilpassede (aligned) investeringer. • Eventuelle ikke-vurderbare investeringer. Vurderingene baseres på offentlige selskapsdata fra porteføljeselskaper underlagt CSRD. Det benyttes ikke estimater i alignment-vurdering, og metodikken er dokumentert og konsistent. Utvikling i grønn andel Økningen i grønn andel i 2025 kan i hovedsak forklares av endringer i porteføljesammensetningen. Det er etablert flere fond med investeringsunivers bestående av børsnoterte selskaper som er underlagt strengere krav til bærekraftsrapportering, blant annet gjennom CSRD. Dette har gitt bedre tilgang på rapporterte taksonomidata enn i deler av porteføljen med nordisk høyrentefond, hvor mange utstedere ikke er rapporteringspliktige etter regelverket. Det strukturelle skiftet i porteføljesammensetningen har medført at en større andel av investeringene inngår i beregningen av taksonomiberettigede og -tilpassede eksponeringer. Endringen reflekterer dermed i hovedsak forskjeller i tilgjengelig datagrunnlag og rapporteringsplikt mellom ulike investeringsunivers, og ikke endringer i metodikk eller målsettinger knyttet til grønn andel. Bruk av forenklinger: Forenklet DNSH-vurdering: Banken benytter den forenklede tilnærmingen til «Do No Significant Harm» (DNSH) som tillates under de nye reglene. Dette innebærer at det ikke gjøres en individuell vurdering av hver enkelt investeringsaktivitet, men at vurderingen baseres på taksonomiopplysninger offentliggjort av porteføljeselskapene selv, iht. kravene i artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852. Sparebanken Norge baserer seg på strukturerte taksonomidata levert av tredjepartsleverandør, som samler inn og strukturerer rapporterte data om etterlevelse av tekniske kriterier og DNSH- prinsippene. Investeringer uten tilstrekkelig informasjon inngår ikke som aligned i KPI-teller. Porteføljen er vurdert opp mot EU-taksonomiens særskilte rapporteringskrav for kjerneenergi og fossil gass. Det er identifisert marginale bidrag til taksonomi-tilpassede aktiviteter innen kjerneenergi, som kommer frem i Annex IV under «Nuclear activities» med 0,01 % både turnover- og CapEx- basert. Bidrag knyttet til fossil gass er tilnærmet null i rapporteringen. Samlet vurderes disse bidragene å ha uvesentlig betydning for de rapporterte nøkkeltallene. Den forenklede vurderingen reduserer behovet for selskapsspesifikke analyser, men er betinget av at underliggende selskaper rapporter etter taksonomiforpliktelsene. Datagrunnlag og tredjepartsleverandører Taksonomidata fra investeringsporteføljen hentes inn via tredjepartsleverandøren Bloomberg, som leverer strukturerte datapunkter basert på rapporteringen til porteføljeselskaper. Denne datainnhentingen dekker både selskapsspesifikke opplysninger og rapporterte nøkkeltall i henhold til EU-taksonomien, inkludert: • Klassifisering iht. rapporteringsplikt skjer i tråd med art. 19a/29a i regnskapsdirektivet som endret av (EU) 2022/2464 (Corporate Sustainability Reporting Directive – CSRD). • Taksonomi KPI-er: andel omsetning og investeringer som er berettiget/tilpasset. Bloomberg-data utgjør en viktig del av vurderings- grunnlaget og sikrer etterprøvbarhet og konsistens på konsernnivå.

Bærekraft Bærekraft side 144 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 145 31.12.2025 b c Exposures % Million NOK 1 Total AUM 100,00 % 21 015 2 Assets covered by the KPI 50,16 % 10 541 % of covered assets % Turnover based % CapEx based 3 Taxonomy eligible 22,17 % 19,97 % 4 Nuclear activities (1) 0,00 % 0,00 % 5 Fossil gas activities (2) 0,00 % 0,00 % 6 Taxonomy aligned (7) 4,42 % 3,12 % 7 Undertakings subject to Article 19a and 29a of Directive 2013/34/EU 2,85 % 2,82 % 8 of which Non-financial undertakings 0,84 % 1,07 % 9 of which Financial undertakings 2,01 % 1,75 % 10 Other covered counterparties and real estate assets 1,57 % 0,30 % 11 Exposures included on a voluntary basis (3) 0,00 % 0,00 % 12 Transitional activities 0,04 % 0,07 % 13 Enabling activities 0,00 % 0,00 % 14 Nuclear activities (1) 0,01 % 0,01 % 15 Fossil gas activities (2) 0,00 % 0,00 % Taxonomy aligned per objective % Turnover based % CapEx based 16 Climate Change Mitigation (CCM) 0,94 % 1,32 % 17 Climate Change Adaptation (CCA) 0,00 % 0,01 % 18 Water and marine resources (WTR) 0,00 % 0,00 % 19 Circular economy (CE) 0,08 % 0,03 % 20 Pollution (PPC) 0,00 % 0,00 % 21 Biodiversity and Ecosystems (BIO) 0,00 % 0,00 % 22 Non-assessed exposures 0,00 % 0,00 % 23 Exposures financing non-assessed non-material activities of counterparties (4) 0,00 % 0,00 % 24 Non-assessed exposures considered non-material by the reporting entity (5) 0,00 % 0,00 % 25 Exposures to counterparties reporting in accordance with Article 7 (9) of this Regulation (6) 0,00 % 0,00 % Breakdown of covered assets % Million NOK 26 Undertakings subject to Article 19a and 29a of Directive 2013/34/EU 50,16 % 10 541 27 of which Non-financial undertakings 13,81 % 2 903 28 of which Financial undertakings 36,34 % 7 638 29 Other covered counterparties and real estate assets 49,84 % 10 474 30 Exposures included on a voluntary basis (3) 0,00 % 0 ANNEX IV TEMPLATE FOR THE KPI OF ASSET MANAGERS Standard template for the disclosure required under Article 8 of Regulation (EU) 2020/852 (asset managers) (1) referred to in Sections 4.26, 4.27, and 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 (2) referred to in Sections 4.29, 4.30, and 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 (3) in accordance with Article 7(3) of this Regulation (4) in accordance with Article 7(8)(a) and (b) of this Regulation (5) in accordance with Article 3(1a) of this Regulation. Figures should be the same in both columns. (6) Figures should be the same in both columns.’ (7) Avvik mellom samlet taksonomi-alignment og fordeling per miljømål. Samlet taksonomi-alignment (rad 6) samsvarer ikke med summen av alignment per miljømål (rad 16–21). Dette skyldes at det kun er samlet alignment som er tilgjengelig for enkelte motparter. Alignment inngår derfor i samlet KPI, men kan ikke fullt ut allokeres til spesifikke miljømål. Dette representerer en databegrensning i markedet, ikke en metodisk feil. ANNEX IV TEMPLATE FOR THE KPI OF ASSET MANAGERS Taksonomi-KPI-er for kapitalforvaltningsvirksomheten basert på underliggende foretaks rapportering. Foto: Helge Skodvin

Bærekraft Bærekraft side 146 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 147 ANNEX II – IKKE-FINANSIELLE FORETAK Sparebanken Norge konsern omfatter flere ikke- finansielle datterselskaper, herunder Eiendoms- megler Norge AS, Sørlandets Forsikringssenter AS, Transitt Eiendom AS, Prosjektutvikling AS og Jonsvoll Utleie AS. Ingen av disse enhetene er selvstendig rapporteringspliktige etter Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i rapporteringsåret 2025. I samsvar med kravene i Annex II til Disclosure Delegated Act (EU) 2021/2178 er det i 2025 gjennomført en systematisk kartlegging av aktiviteter i de ikke-finansielle datterselskapene opp mot aktivtetsbeskrivelsene i EU-taksonomien, herunder en gjennomgang av eiendomsporteføljen. Kartleggingen har identifisert aktivitet 7.7 («Anskaffelse og eierskap av bygninger») som relevant og taksonomiberettiget. Det er ikke identifisert aktiviteter som oppfyller kravene til taksonomitilpasning (alignment), hovedsakelig som følge av manglende tilgjengelig dokumentasjon og fravær av tekniske oppgraderinger som kreves for å oppfylle de tekniske screeningkriteriene. Taksonomirapporteringen for de ikke-finansielle virksomhetene inngår som en del av konsernets samlede rapportering som blandet gruppe. I tråd med Annex II er det gitt kvantitative opplysninger om andel taksonomiberettigede aktiviteter der dette er relevant. Det er i tillegg gitt en kvalitativ redegjørelse for vurderingen som ligger til grunn for klassifiseringen. Som følge av det begrensede omfanget av ikke- finansielle aktiviteter og fravær av taksonomi- tilpassede aktiviteter, er enkelte kvalitative opplysninger etter Annex II ikke gitt. Dette gjelder særlig informasjon knyttet til mål, overgangsplaner og tiltak for økte taksonomitilpasning. Avgrens- ningen er gjort basert på faktisk aktivitetsnivå og tilgjengelig informasjonsgrunnlag, og innebærer ingen avvik fra kravene til kvantitativ rapportering etter artikkel 8. De ikke-finansielle datterselskapene inngår ikke i beregningsgrunnlaget for konsernets Green Asset Ratio (GAR). Det er likevel vurdert om deres aktiviteter omfattes av taksonomien, og resultatet av denne vurderingen er reflektert i konsernets samlede taksonomirapportering. Vurdering av eiendomsrelaterte aktiviteter Transitt Eiendom AS og Prosjektutvikling AS eier eiendommer som faller inn under aktivitet «7.7: Anskaffelse og eierskap av bygninger» under miljømålet «begrensning av klimaendringer», og er derfor taksonomi-berettigede. Det er identifisert potensial for taksonomtilpasning, men det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å klassifisere aktiviteten som aligned i 2025. Årsaken er at eiendommene har byggeår mellom 1850 og 1993, og det er ikke gjennomført tekniske tiltak som gjør at de oppfyller kravene til energi- effektivitet iht. taksonomiens tekniske screenings- kriterer. Disse aktivitetene skal inngå i KPI-rapporteringen som berettigede, selv om det foreløpig mangler datagrunnlag for tilpasnings-vurderinger. Rapporterte nøkkeltall og avgrensninger • Omsetning (Turnover): Rapporterer netto omsetning etter konsernelimineringer, beregnet etter NGAAP. • Investeringskostnader (CapEx): Rapportert som null for 2025, da det ikke har vært investeringer i nye eiendeler. • Driftskostnader (OpEx): Omfatter kun kostnader som faller innenfor taksonomiens definisjon av OpEx, herunder vedlikeholds- og reparasjons- kostnader, og som kan knyttes direkte til den aktuelle aktiviteten. 6 % av rapporterte driftskostnader fra de ikke- finansielle selskapene vurderes som taksonomi- berettigede (eligible), men ikke som tilpasset (aligned). Det foreligger dermed ingen taksonomitilpassede aktiviteter (aligned) i de ikke- finansielle datterselskapene i 2025. Risiko for dobbeltelling Det vurderes som ingen risiko for dobbeltelling, da aktiviteten er begrenset til én taksonomiaktivitet og omfanget er lavt. Den relevante aktiviteten (7.7) er ikke overlappende med andre rapporterings- perspektiv i konsernet. Det er gjennomført kontroll av finansieringskilder for eiendommene eid av Transitt Eiendom AS og Prosjektutvikling AS. Eiendommene er ikke finansiert gjennom selskaper i konsernet, og det foreligger ingen risiko for dobbeltelling av aktiviteter under rapporteringsperspektivet for bank. ANNEX II TEMPLATES FOR THE KPIs OF NON-FINANCIAL UNDERTAKINGS – template 1 Oppsummering av taksonomi-KPI-er for ikke-finansielle foretak (Turnover, CapEx og OpEx). 2025 Breakdown by environmental objectives of Taxonomy aligned activities KPI (1) Total (2) Proportion of Taxonomy eligible activities (3) Taxonomy aligned activities (4) Proportion of Taxonomy aligned activities (5) Climate Change Mitigation (6) Climate Change Adaptation (7) Water (8) Circular Economy (9) Pollution (10) Biodiversity (11) Proportion of enabling activities (12) Proportion of transitional activities (13) Not assessed activities considered non-material (14) Taxonomy aligned activities in previous financial year (N-1) (15) Proportion of Taxonomy aligned activities in previous financial year (N-1) (16) % % % % % % Turnover 533 2 % 0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 0 % CapEx 0 0 % 0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 0 % OpEx 22 6 % 0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 0 % Explanatory notes for Template 1: 1. (N) Indicate the financial year that the reported data refers to. Columns (2) to (14) shall pertain to the financial year (N). (N-1) Indicates the previous financial year. If no data was reported for financial year N-1, leave columns (15) and (16) empty 2. Column (2) shall contain the denominator of the respective KPI. 3. Column (3) shall contain the proportion of the denominator of the respective KPI that is associated with total Taxonomy-eligible economic activities regardless of whether those activities are taxonomy-aligned or not. 4. Column (5) shall contain the proportion of the denominator of the respective KPI that is associated with total Taxonomy-aligned economic activities. 5. Columns (6) to (11) shall contain the proportion of the denominator of the respective KPI that is associated with Taxonomy-aligned economic activities that contribute substantially to the respective environmental objective. For the respective KPI, the sum of the proportions in columns (6) to (11) shall equal to the figure in the column (5). 6. Column (12) shall contain the proportion of the denominator of the respective KPI that is associated with Taxonomy-aligned economic activities that are enabling economic activities. 7. Column (13) shall contain the proportion of the denominator of the respective KPI that is associated with Taxonomy-aligned economic activities that are transitional economic activities. 8. Column (14) shall contain the proportion of the denominator of the respective KPI associated with economic activities that are considered non-material with respect to the respective KPI and not assessed for Taxonomy-eligibility and Taxonomy-alignment in accordance with Article 2(1a), (1b), and (1c), respectively. For an economic activity considered material with respect to a KPI (turnover, CapEx, or OpEx), undertakings shall assess the Taxonomy-eligibility and alignment of that KPI pertaining to that activity in its entirety and not consider portion of that KPI pertaining to that activity as non-material. Column (14) shall not include any portion of turnover, CapEx, or OpEx associated with material economic activities. 9. Column (16) shall contain the proportion of the denominator of the respective KPI, pertaining to the financial year (N-1), that is associated with total Taxonomy-aligned economic activities pertaining to the financial year (N-1). 10. Columns (5) to (11) to avoid double counting: if the figure in column (5) contains Taxonomy-aligned economic activities that contribute substanti- ally to more than one environmental objective at the same time, the substantial contribution of those economic activities to multiple environ- mental objectives should be indicated under the respective environmental objectives in columns (6) to (11) of Template 2 on respective activity rows, but should not be double counted in columns (5) to (11) of Template 1.

Bærekraft Bærekraft side 148 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 149 ANNEX II TEMPLATES FOR THE KPIs OF NON-FINANCIAL UNDERTAKINGS – template 2 Detaljert fordeling av ikke-finansielle KPI-er på taksonomiaktiviteter. Reported KPI (Turnover) 2025 Environmental objective of Taxonomy aligned activities Economic Activities (1) Code (2) Taxonomy eligible KPI (Proportion of Taxonomy eligible Turnover) (3) Taxonomy aligned KPI (monetary value of Turnover (4) Taxonomy aligned KPI (Proportion of Taxonomy aligned Turnover (5) Climate Change Mitigation (6) Climate Change Adaptation (7) Water (8) Circular Economy (9) Pollution (10) Biodiversity (11) Enabling activity (12) Transitional activity (13) Proportion of Taxonomy aligned in Taxonomy eligible (14) Text % MNOK % % % % % % % (E where applicable) (T where applicable) % Acquisition and ownership of buildings CCM 7.7 2,34 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Sum of alignment per objective 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Total KPI (Turnover) 2,34 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Reported KPI ( CapEx) 2025 Environmental objective of Taxonomy aligned activities Economic Activities (1) Code (2) Taxonomy eligible KPI (Proportion of Taxonomy eligible CapEx) (3) Taxonomy aligned KPI (monetary value of Turnover / CapEx / OpEx) (4) Taxonomy aligned KPI (Proportion of Taxonomy aligned Turnover, CapEx, OpEx (5) Climate Change Mitigation (6) Climate Change Adaptation (7) Water (8) Circular Economy (9) Pollution (10) Biodiversity (11) Enabling activity (12) Transitional activity (13) Proportion of Taxonomy aligned in Taxonomy eligible (14) Text % MNOK % % % % % % % (E where applicable) (T where applicable) % Acquisition and ownership of buildings CCM 7.7 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Sum of alignment per objective 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Total KPI (CapEx) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Reported KPI (OpEx) 2025 Environmental objective of Taxonomy aligned activities Economic Activities (1) Code (2) Taxonomy eligible KPI (Proportion of Taxonomy eligible OpEx) (3) Taxonomy aligned KPI (monetary value of Turnover / CapEx / OpEx) (4) Taxonomy aligned KPI (Proportion of Taxonomy aligned Turnover, CapEx, OpEx (5) Climate Change Mitigation (6) Climate Change Adaptation (7) Water (8) Circular Economy (9) Pollution (10) Biodiversity (11) Enabling activity (12) Transitional activity (13) Proportion of Taxonomy aligned in Taxonomy eligible (14) Text % MNOK % % % % % % % (E where applicable) (T where applicable) % Acquisition and ownership of buildings CCM 7.7 5,78 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Sum of alignment per objective 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Total KPI (OpEx) 5,78 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %

Bærekraft Bærekraft side 150 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 151 SAMMENDRAG OG VEIEN VIDERE Sparebanken Norge har i rapporteringsåret 2025 benyttet de forenklede rapporteringskravene under EU-taksonomien, og leverer en samlet og strukturert rapportering i tråd med nyeste regelverkskrav. Konsernet benytter robuste datakilder og metodikk for å kartlegge, klassifisere og dokumentere bærekraftige økonomiske aktiviteter. Hovedandelen av taksonomi-tilpassede (aligned) eiendeler er knyttet til energieffektive boliger. Det er samtidig krevende å rapportere på taksonomi- tilpasning, grunnet lav energimerke-dekning og manglende rapporteringsplikt hos små bedrifter og sektorer som foreløpig ikke er omfattet av taksonomien. For å forbedre datakvalitet i rapporteringen, har banken etablert tydelige prosesser og interne systemer, og det pågår kontinuerlig arbeid med videreutvikling av grønne produkter og integrasjon av taksonomien i styring, risikovurdering og kundeoppfølging. Forbedringer og veien videre Konsernet vil videreutvikle datagrunnlag og dokumentasjon i takt med regelutvikling og økt motpartsrapportering. Prioriterte forbedrings- områder omfatter datakvalitet (herunder energi- merker), metodestøtte og mer standardisert innhenting av relevant informasjon i kreditt- prosesser. Sparebanken Norge har som mål å øke andelen økonomiske aktiviteter som er i samsvar med EUs taksonomi. For å nå dette målet er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke bankens evne til å identifisere, klassifisere og finansiere bærekraftige aktiviteter. Dette inkluderer: • Videreutvikling av grønne produkter, herunder grønne boliglån, næringslån og finansiering til energieffektivisering. • Økt innsamling og bruk at relevante kundedata, samt utvikling av interne verktøy og modeller for taksonomiklassifisering. • Integrasjon av bærekraftsmål og taksonomikrav i insentivmodeller, rådgivningsprosesser og kundedialog. Veien videre innebærer et forsterket fokus på strategisk utvikling og tilpasning til kommende krav. Dette omfatter blant annet: • Økt bruk av kundedata og offentlig tilgjengelig informasjon som grunnlag for taksonomiklassifisering. • Tett integrasjon mellom taksonomiarbeidet og de kommende kravene i CSRD og ESRS. • Utvikling av målrettede finansieringsløsninger for å øke bankens Green Asset Ratio (GAR) over tid. Gjennom dette arbeidet skal Sparebanken Norge bidra til å styre kapital mot bærekraftige aktiviteter og støtte omstillingen til en grønn økonomi. Foto: Getty Images

Bærekraft Bærekraft side 152 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 153 4.3 Sosiale forhold ESRS S1 Egen arbeidsstyrke De overordnede prosessene for dialog, medvirkning og håndtering av påvirkninger gjelder for hele arbeidsstyrken og på tvers av temaene under ESRS S1. Rutiner for kontakt med ansatte og arbeidstakerrepresentanter, samt for å avhjelpe eventuelle negative påvirkninger, utgjør fundamentet for bankens arbeid med egen arbeidsstyrke. Beskrivelsene under ESRS S1-2 og ESRS S1-3 gjelder derfor uavhengig av tema og danner rammen for hvordan Sparebanken Norge systematisk identifiserer, vurderer og håndterer påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer). De spesifikke IROene som er vurdert som vesentlige, er deretter utdypet under temaene Arbeidsforhold, Likestilling og mangfold og Kompetanseutvikling. DIALOG MED EGEN ARBEIDSSTYRKE ESRS S1-2 Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger Sparebanken Norge har etablerte rutiner for å sikre god kommunikasjon med egne ansatte og deres representanter om faktiske og potensielle påvirkninger som berører arbeidsstyrken. Banken har et partsbasert samarbeidsklima med faste arenaer for medvirkning, inkludert arbeidsmiljøutvalg (AMU), samarbeidsutvalget (SU), verneombuds- og tillitsvalgtapparat og bankens styre gjennom ansattrepresentanter. Disse arenaene benyttes både som informasjons- hørings- og medvirkningsarenaer, og møtes hovedsakelig kvartalsvis, med tillegg av løpende dialog ved behov. Konsernledelsen fungerer også som et viktig organ for å fange opp innspill fra divisjonene. I tillegg benyttes medarbeiderundersøkelser (som gjennomføres årlig), digitale kommunikasjons- verktøy og jevnlige allmøter for å sikre at alle ansatte kan bidra med innspill. Banken avsetter både menneskelige og økonomiske ressurser til dette arbeidet. De økonomiske ressursene omfatter blant annet kostnader knyttet til gjennomføring av medarbeiderundersøkelser, leder- og medarbeiderutvikling, drift av samarbeidsfora samt HR-verktøy og systemer som understøtter dialog og oppfølging. HR-funksjonen har et særskilt ansvar for koordinering og oppfølging av dialogen, i samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud. Formålet med dialogen er å identifisere og vurdere både faktiske og potensielle negative påvirkninger – som balanse mellom jobb og fritid, usikkerhet i fusjonsprosessen og likestillingsspørsmål – samt å fremme positive forhold som kompetanseutvikling og karrieremuligheter. Innspill fra ansatte og representanter dokumenteres i møtereferater fra AMU, verneombuds- og tillitsvalgtapparat, samt i resultatene fra medarbeiderundersøkelser og i løpende dialog med leder. Slik får medarbeidere innsikt i hvordan deres innspill påvirker beslutninger og prioriteringer i banken. Integrering av ansattes perspektiver i beslutningsprosesser Ansattes innspill integreres i bankens beslutnings- prosesser gjennom etablerte kommunikasjon- og medvirkningsarenaer. Tillitsvalgte og verneombud bringer jevnlig inn erfaringer og synspunkter fra arbeidsmiljøet i møter med ledere og HR, blant annet gjennom kvartalsmøter, samarbeidsutvalg, arbeidsmiljøutvalg og ansettelsesutvalg. Dette sikrer at innspill fra ulike deler av organisasjonen løftes både lokalt og sentralt og inngår i relevante vurderinger og prioriteringer for Sparebanken Norge. Ledere på alle nivåer innhenter også innspill gjennom medarbeidersamtaler, teammøter og arbeidsmiljøkartlegginger, som brukes til å identifisere behov, avdekke utfordringer og gi grunnlag for justeringer i drift. Disse strukturene gjør det mulig å fange opp både enkeltsaker og forhold som påvirker arbeidsstyrken. HR-direktøren, i samarbeid med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud, har det overordnede ansvaret for at innspill samles inn og behandles på en konsistent måte, og at resultatene tas videre til konsernledelsen. På denne måten sikres det at arbeidstakernes perspektiver faktisk påvirker beslutninger om arbeidsmiljø, organisering og prioriteringer. Grønn omstilling og påvirkning på arbeidsstyrken Virksomheten involverer ansatte aktivt i vurderingen av hvordan tiltak for å redusere karbonutslippet og støtte overgangen til grøn- nere og klimanøytrale driftsformer kan påvirke arbeidsstyrken. Som en kunnskapsintensiv virksomhet med begrenset direkte utslipps- påvirkning, ligger hovedvekten på å redusere utslipp knyttet til reise og daglig arbeidsprosesser. For å sikre involvering og forankring har banken etablert interne retningslinjene for reise. Disse retningslinjene understreker betydningen av å vurdere nødvendigheten av reise og å bruke digitale møteplattformer som alternativ. Dette er spesielt høyt prioritert nå som Sparebanken Norge har et hovedkontor i Bergen og et i Kristiansand. Ansatte oppfordres til å erstatte fysiske møter med teams når det er mulig, spesielt for kortere møter og i tilfeller der flytransport ellers ville vært benyttet. Videre fremmer retningslinjene bruk av mer klimavennlige transportmidler som tog, buss eller elbil der ansatte kan bidra til å redusere utslipp i arbeidshverdagen. Foto: Helge Sodvin

Bærekraft Bærekraft side 154 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 155 RUTINER FOR Å AVHJELPE NEGATIVE PÅVIRKNINGER OG KANALER FOR BEKYMRINGER ESRS S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer Banken har etablert rutiner for å forebygge, hånd- tere og avhjelpe eventuelle negative påvirkninger på egen arbeidsstyrke. Disse rutinene inngår i bankens overordnede HR- og arbeidsmiljøarbeid og har som formål å sikre tidlig håndtering og, der det er relevant, avhjelping av faktiske eller potensielle negative påvirkninger på ansatte. Dersom ansatte opplever forhold som kan ha negativ innvirkning på arbeidsmiljø, helse, sikkerhet eller likebehandling, kan dette tas opp gjennom flere kanaler: nærmeste leder, HR-avdelingen, verneombud, tillitsvalgt eller arbeidsmiljøutvalg (AMU). Ledere i Sparebanken Norge har ansvar for å håndtere saker i samråd med sine ansatte, mens HR-avdelingen bistår som en nøytral støtte der saker krever videre oppfølging. Verneombud ivaretar arbeidstakeres interesser i arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål, mens tillitsvalgte bistår ansatte i saker knyttet til rettigheter og arbeidsvilkår. AMU fungerer som et samarbeidsorgan i saker som krever systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet. Det er også mulig å varsle internt gjennom bankens interne varslingsskjema. Varselet går da til HR-direktør, med kopi til hovedverneombudet, og Compliance varsles ved behov. I tillegg har banken en uavhengig varslingskanal der ansatte kan melde fra om kritikkverdige forhold via ekstern partner (PwC). Varsling kan gjøres anonymt eller med navn, og alle varsler behandles konfidensielt. Denne kanalen gir ansatte mulighet til å melde fra om kritikkverdige forhold, inkludert mobbing, trakassering eller andre brudd på lover og interne retningslinjer. Varslingsrutinen er tilgjengelig for alle ansatte på HR-siden, og nyansatte får informasjon om rutinene gjennom introduksjonsprogrammet Sterk Start. I tillegg formidles informasjon om kanalene gjennom lederkommunikasjon og interne informasjonskanaler, for å sikre at alle ansatte har reell tilgang til ordningene. Når det oppstår situasjoner med negativ påvirkning, iverksetter banken nødvendige tiltak for å avhjelpe situasjonen. Dette kan innebære oppfølging fra HR, tilrettelegging i arbeidssituasjonen, endringer i arbeidsmiljøet eller andre korrigerende tiltak i dialog med den ansatte og leder. Banken behandler alle bekymringer seriøst, også når disse ikke fremmes gjennom formelle varslingskanaler. Effektiviteten i bankens rutiner vurderes gjennom systematisk oppfølging av innmeldte saker fra ekstern partner, resultater fra medarbeiderundersøkelser og dialog med AMU. Tilbakemeldinger fra ansatte brukes aktivt til kontinuerlig forbedring av prosessene. Banken anser disse kanalene og rutinene som viktige verktøy for å sikre et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Ansatte skal kunne varsle om bekymringer eller kritikkverdige forhold uten risiko for represalier. Vern mot gjengjeldelse er et sentralt element i bankens rutiner, og gjelder både ansatte som benytter kanalene direkte og arbeidstakerrepresentanter som bistår i slike saker. Banken vurderer hvorvidt ansatte har kjennskap til og tillit til disse ordningene blant annet gjennom medarbeiderundersøkelser, HR-dialog og erfaringer fra håndtering av varslingssaker. For nærmere beskrivelse av bankens varslingsordning og tiltak for å beskytte mot gjengjeldelse, vises det til offentliggjorte opplysninger i henhold til ESRS G1-1 (bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring). Arbeidsforhold (Trygg ansettelse & Balanse mellom arbeid og fritid) Fusjonen har medført organisatoriske endringer, og nye arbeidsrutiner er fortsatt under implementering. Det er derfor for tidlig å legge frem et helhetlig grunnlag for å vurdere langsiktige effekter. STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Sparebanken Norge har identifisert to vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer) knyttet til arbeidsforhold i egen virksomhet og egen arbeidsstyrke. Den første gjelder forventninger om tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid, som kan medføre økt belastning, svekket balanse mellom arbeid og fritid og risiko for redusert trivsel og helse. Den andre gjelder den iboende usikkerheten som følger av fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest, som kan påvirke motivasjon, engasjement og opplevd trygghet i organisasjonen. IROen knyttet til fusjonsprosessen omfatter hele arbeidsstyrken, mens påvirkningen knyttet til forventninger om tilgjengelighet utenom ordinær arbeidstid primært berører ansatte i kundedivisjonene som har direkte kundekontakt. Begge de vesentlige negative påvirkningene er knyttet til bankens egen virksomhet. Påvirkningene oppstår som følge av bankens egne aktiviteter, herunder organisering av arbeid, bruk av digitale løsninger og gjennomføring av fusjonsprosessen. Forventninger om tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid vurderes som en systemisk og vedvarende påvirkning, ettersom dette er en etablert utfordring i banksektoren og kan påvirke ansatte over tid. Usikkerheten knyttet til fusjonsprosessen vurderes som en midlertidig og hendelsesbasert påvirkning, knyttet til organisasjonsendringen frem til ny struktur er etablert. For å gjennomføre bankens strategier og ambisjoner om å bli Norges beste sparebank er et godt arbeidsmiljø og et bærekraftig arbeidsforhold grunnleggende for gjennomføringen. Motiverte, trygge og engasjerte medarbeidere bidrar til stabile kundeopplevelser, høy kvalitet i rådgivningen og effektiv drift. Arbeidsmiljø og arbeidsforhold er dermed integrert i bankens forretningsmodell og bankens verdiskapingslogikk for ansatte, kunder, eiere og samfunn. Fra et påvirkningsperspektiv handler IROene om å sikre helsefremmende og trygge arbeidsforhold, redusere belastning på ansatte og ivareta trivsel, motivasjon og trygghet, særlig i perioder med organisatoriske endringer. Svak håndtering av de identifiserte påvirkningene kan over tid medføre Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Banken har negativ påvirkning på egne ansatte gjennom økte forventninger og løsninger som legger til rette for tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Banken har en iboende negativ påvirkning på egne ansatte gjennom usikkerhet knyttet til arbeidsforhold, roller og fremtidig organisering i fusjonsprosessen. Negativ påvirkning x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Tabell 4.3.1. Vesentlige IROer identifisert under tema Arbeidsforhold

Bærekraft Bærekraft side 156 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 157 økt sykefravær, lavere produktivitet, tap av nøkkelkompetanse og svekket kundeopplevelse. God håndtering kan styrke bankens attraktivitet som arbeidsgiver, bidra til økt engasjement og stabilitet i arbeidsstyrken og dermed understøtte bankens konkurransekraft og langsiktige verdiskapning. Sparebanken Norge arbeider systematisk på kort, mellomlang og lang sikt for å håndtere disse IROene gjennom tydelig og tidlig kommunikasjon, tett involvering av ansatte og partssamarbeid. Banken prioriterer kulturbygging og lederopplæring som fremmer trygghet, forutsigbarhet og balanse mellom arbeid og fritid. Tiltakene er utformet både for å redusere risiko i omstillingsperioden og for å styrke robusthet og bærekraftige arbeidsforhold i den langsiktige organisasjonen. HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS S1-1 Policyer/Styrende dokumenter i forbindelse med egen arbeidsstyrke (inkl. ESRS 2 MDR-P) Policy Sparebanken Norge har etablert et helhetlig rammeverk av policyer og styrende dokumenter som regulerer forholdet til egne ansatte og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, inkludert arbeidsrettigheter. Formålet med disse policyene er å forebygge, håndtere og redusere vesentlige faktiske og potensielle negative påvirkninger på egen arbeidsstyrke, samt sikre rettferdige, trygge og inkluderende arbeidsforhold. Med utgangspunkt i dette rammeverket adresserer bankens retningslinjer også de vesentlige påvirkningene som er identifisert gjennom dobbel vesentlighetsanalyse. Dette omfatter blant annet risiko for negativ påvirkning knyttet til forventninger om tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid og usikkerhet i forbindelse med fusjonsprosessen. Policyene beskriver hvordan slike påvirkninger identifiseres, vurderes og håndteres, her- under gjennom tydelig ledelsesforankring, partssamarbeid, tilgjengelige varslingskanaler og systematisk oppfølging gjennom medarbeider- undersøkelser og HMS-arbeid. Sentrale dokumenter i denne sammenheng er bankens HR-side, tariffavtaler, etiske retningslinjer, personvernerklæring, likestillingspolicy og bedrifts- og særavtaler. Rammene legger til rette for trygge og forutsigbare arbeidsforhold, et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og en inkluderende kultur med nulltoleranse for diskriminering og trakassering. Policyene understreker respekt for menneskers verdighet, rett til medvirkning og rett til privatliv. Omfanget av policyene omfatter alle ansatte i Sparebanken Norge, inkludert fast ansatte, deltid og midlertidig ansatte. Ansatte har tilgang til, og blir oppfordret til å gjøre seg kjent med HR-siden, hvor alle dokumentene (inkl. varslingskanalen) ligger tilgjengelig. Styret har det overordnede ansvaret for å etablere, godkjenne og revidere policyene, mens HR og linjeledelse har det operative ansvaret for implementering og daglig etterlevelse. Dette inkluderer kommunikasjon til ansatte, opplæring, rådgivning, og sørge for at policyene faktisk anvendes i praksis. Implementering skjer gjennom onboarding, interne retningslinjer, løpende medarbeiderkommunikasjon, ledertrening og tilgjengelige rutiner i HR-systemet. Oppfølging og kontroll skjer gjennom risikovurderinger, arbeidsmiljøutvalg, varslingsordningen, avviksrapportering og dialog med tillitsvalgte. Eventuelle brudd på policyer behandles gjennom etablerte prosesser for varsel, HR-oppfølging og korrigerende tiltak. Rammeverket bygger på gjeldende norsk arbeidsmiljølovgivning, hovedavtaler og sentrale tariffavtaler, samt bankens egne interne retningslinjer og avtaler. Dette innebærer at policyene er forankret i både interne og eksterne standarder, herunder arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven, tariffavtaler, etiske retningslinjer og personvernerklæring. Rammeverket sikrer Sparebanken Norge en systematisk tilnærming til å beskytte og fremme arbeidstakerrettigheter, ivareta medarbeidernes helse og trivsel, og legge til rette for et arbeidsliv preget av trygghet, tillit og respekt. Forankring i internasjonale prinsipper og rettigheter Sparebanken Norge er forpliktet til å respektere menneskerettighetene i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN GPs), ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet samt OECDs retningslinjer for ansvarlig virksomhet. Menneskerettighetsforpliktelsene etterleves gjennom etablerte HR-prosesser, lederoppfølging og interne revisjoner, som sikrer at kravene er gjennomført i praksis og brukes i beslutningsprosesser. For å sikre kontinuerlig innsikt i medarbeiders opplevelse og risiko knyttet til arbeidsforhold, benyttes medarbeiderundersøkelser og løpende dialog med tillitsvalgte for å identifisere behov og følge opp trivsel og engasjement. Derfor gjennomføres det årlige mål- og utviklingssamtaler mellom ansatte og nærmeste leder, hvor blant annet kompetansebehov, karrieremål og tiltak for individuell utvikling vurderes. Banken har etablert et trygt og tilgjengelig system for håndtering av bekymringer og brudd på rettighet gjennom varslingskanaler der ansatte trygt og anonymt kan rapportere kritikkverdige forhold eller brudd på rettigheter. Varsler håndteres i samsvar med arbeidsmiljøloven og interne prosedyrer, og tiltak iverksettes for å rette opp forhold som avdekkes. For ytterligere detaljer om bankens varslingskanal henvises det til temaet «Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring» under kapittel ESRS G1 Forretningsskikk. Banken har ikke en egen policy som eksplisitt omhandler menneskehandel, tvangsarbeid, pliktarbeid eller barnearbeid. Disse forholdene er dekket gjennom bankens overordnede forpliktelser til å respektere menneskerettighetene i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Denne forpliktelsen ligger til grunn for bankens etiske retningslinjer. HMS-system Sparebanken Norge har et etablert system for helse, miljø og sikkerhet (HMS) som omfatter forebygging av arbeidsulykker, skader og helserelatert risiko. Systemet er forankret i arbeidsmiljøloven og bankens interne HMS- retningslinjer og følges opp gjennom jevnlige vernerunder, risikovurderinger og rapportering av uønskede hendelser. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Personalhåndbok ligger på intranettet til Brage Finans under egen HR-side. Det gis informasjon og oversikt på alle fagområder som er viktig for en arbeidstaker hos Brage Finans, og det gis en oversikt over hvilke interne retningslinjer som gjelder for Brage Finans. Det er enhver tids gjeldende lover som er styrende for ansatte i Brage Finans. Det samme gjelder for avtaleverket som følger av Brage Finans sitt medlemskap i Finans Norge. Brage Finans har som mål å sikre et godt fysisk arbeidsmiljø og gode psykososiale forhold, og arbeider systematisk med spørsmål knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Brage Finans arbeider aktivt for å legge til rette for en god balanse mellom jobb og fritid, og verdsetter de ansattes fritid. Selskapet ønsker å være en inkluderende arbeidsplass hvor det skal være mulig å kombinere karriere med familieliv samtidig som det ikke skal være et hinder for utvikling, lønn og karriere. Etiske retningslinjer inneholder generelle prinsipper for aktsomhet og hvordan den enkelte ansatte eller tillitsvalgte i Brage Finans skal opptre i ulike situasjoner, og hvilke holdninger man skal utvise. Etiske retningslinjer og handlingsregler er et supplement til ansettelseskontrakten, personalhåndboken, IT-instrukser samt lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Brage Finans har instruks vedrørende taushetsplikt og taushetserklæring. Det generelle formål er å beskytte Brage Finans og kundene (personvern). Brage Finans har egne personvernregler som er publisert på hjemmesiden. Borea Asset Management Borea Asset Management har egne retningslinjer/policyer innenfor dette tema, men følger tilsvarende prinsipper som Sparebanken Norge. Eiendomsmegler Norge Eiendomsmegler Norge har ikke etablert et eget policydokument som direkte adresserer risiko for negativ påvirkning som følge av økte forventninger og løsninger som legger til rette for tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid. Selskapet har imidlertid videreført bedriftsavtalen fra Eiendomsmegler Vest, som regulerer arbeidstid og overtid. For øvrig følger Eiendomsmegler Norge policy fastsatt av Sparebanken Norge på området.

Bærekraft Bærekraft side 158 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 159 TILTAK OG EFFEKTIVITET ESRS S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene (inkl. MDR-A) Sparebanken Norge har identifisert to vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke knyttet til ansattforhold. Disse forholdene kan medføre belastning på arbeidsmiljø, trivsel og medarbeider- tilfredshet, og kan over tid også få konsekvenser for bankens kontinuitet, attraktivitet som arbeids- giver og gjennomføringsevne. Tiltakene som er etablert og planlagt er identifisert på bakgrunn av bankens eksisterende HR- og HMS-arbeid og bygger på bankens styrende dokumenter, HR-prosesser og etablerte praksis, og inngår i et helhetlig rammeverk for håndtering av påvirkninger på egen arbeidsstyrke. Effekten av tiltakene følges opp gjennom medarbeiderundersøkelser, sykefraværsstatistikk, varslingskanaler og dialog med tillitsvalgte. Banken har per rapporteringsår ikke identifisert vesentlige risikoer eller muligheter for virksomheten knyttet til ansattforhold utover de vesentlige påvirkningene som er identifisert. Tiltakene vil gjelde for alle ansatte i henhold til ansattkategori (fast, deltid eller midlertidig) og omfatter alle geografiske lokasjoner. Tiltakene gjennomføres løpende og har hovedsakelig kort til mellomlang tidshorisont, og vil videreføres så lenge de identifiserte påvirkningene er relevante, herunder gjennom fusjonsperioden og i den påfølgende organisasjonen. Det er per rapporteringsår ikke identifisert behov for særskilte avhjelpningstiltak utover etablerte mekanismer for dialog, varsling og HR-oppfølging, som benyttes dersom ansatte opplever negative konsekvenser. På grunn av etableringen av ny bank i 2025 foreligger det ikke historiske målinger av effekten av tiltakene. For gjennomføring av tiltakene er det ikke avsatt vesentlige drifts- eller investeringskostnader, og det er heller ikke planlagt betydelige fremtidige finansielle ressurser knyttet til tiltakene. Forventning om tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid Tiltak: • Etablere tydelige interne retningslinjer for arbeidstid, tilgjengelighet og rett til å koble av (iverksatt) • Synliggjøre og kommunisere prinsipp om balanse mellom arbeid og fritid i lederbudskap og medarbeiderdialoger (iverksatt) • Gjennom overvåking av overtidsbruk bidrar man til at ansatte forholder seg til en normal arbeidstid og reduserer sannsynligheten for sykefravær. Dette følges opp automatisk i vårt HR-system. HR vurderer varslingen og ser om den eventuelt trenger en oppfølging i form av å henvende seg til vedkommende sin leder. HR-systemet kan også gjøre uttak av overtidsrapporter til bruk i kartlegging og analyse. Dette kan gjøres med hver enkelt avdeling, ansatte eller hele banken (iverksatt) • HMS-måned i oktober med ulike tiltak som setter søkelys på fysisk og psykisk helse (iverksatt) Fremtidige tiltak Sparebanken Norge har ikke fastsatt konkrete tiltak for fremtidige rapporteringsperioder for IROen knyttet til forventning om tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid. Effektivitet: Tiltakene vurderes gjennom medarbeider- undersøkelser der opplevd balanse mellom arbeid og fritid er en nøkkelindikator. Redusert opplevd press til å være tilgjengelig utenfor arbeidstid vil indikere effekt. Medarbeiderundersøkelsen er midlertidig utsatt som følge av fusjonsprosessen og planlegges gjennomført i 2026. Usikkerhet knyttet til roller og fremtidig organisering i fusjonsprosessen Tiltak: • Informere om fusjonsprosessen i relevante fora som allmøter, intranett og lederlinje for å redusere usikkerhet. Kommunisere at en stor andel (ca. 90 prosent av ansatte) plasseres rett inn i roller som i stor grad tilsvarer rollen de hadde før (iverksatt) • Tilrettelegge for aktiv medvirkning gjennom dialog med leder, tillitsvalgte og verneombud (iverksatt) • Ha en god prosess for organisering, f.eks. der flere ansatte er aktuell for samme stilling (iverksatt) • Gjennomføre medarbeiderundersøkelse bl.a. for å kartlegge graden av trygghet og trivsel blant medarbeiderne (planlagt i 2026) • Fokus på lederopplæring i endringsledelse på lederarenaer (iverksatt) Fremtidige tiltak Utover medarbeiderundersøkelsen, som nevnt over, har Sparebanken Norge ikke fastsatt konkrete tiltak for fremtidige rapporteringsperioder for IROen som gjelder usikkerhet knyttet til roller og fremtidig organisering i fusjonsprosessen. Effektivitet: Effekten måles gjennom grad av opplevd informasjon og involvering i medarbeider- undersøkelser, turnover i fusjonsperioden og hvordan organisasjonen har klart å levere på resultater. Samlet vurdering av tiltakene Tiltakene skal bidra til at bankens egen praksis knyttet til arbeidstid, ledelse, bruk av digitale løsninger samt organisering og endringsprosesser ikke forårsaker eller bidrar til vesentlige negative påvirkninger på egen arbeidsstyrke. Tiltakene som er planlagt og igangsatt adresserer både arbeidstidspress og usikkerhet i fusjonen. Samlet sett bidrar de til å beskytte arbeidstakernes rettigheter, redusere psykososial belastning og styrke bankens evne til å tiltrekke og beholde kompetanse i en periode med betydelig endring.

Bærekraft Bærekraft side 160 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 161 MÅLEINDIKATORER OG MÅL ESRS S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres (inkl. MDR-T/MDR-M) Mål Sparebanken Norge har ikke fastsatt fullt ut målbare, resultatorienterte og tidsbestemte mål i samsvar med kravene i ESRS 2 for de vesentlige negative påvirkningene knyttet til arbeidsforhold. Bakgrunnen er blant annet fusjonsprosessen i 2025 og pågående organisatoriske endringer, som gjør det lite hensiktsmessig å fastsette bindende mål på rapporteringstidspunktet. Banken følger likevel systematisk opp effektiviteten av strategier og tiltak gjennom definerte kvalitative og kvantitative ambisjoner og indikatorer, i tråd med ESRS 2. Oppfølgingen gir grunnlag for å vurdere utvikling, ambisjonsnivå og behov for justering av tiltak knyttet til de identifiserte vesentlige negative påvirkningene. Ambisjoner og indikatorene adresserer de to vesentlige IRO-ene knyttet til arbeidsforhold: • arbeidspress og tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid • usikkerhet knyttet til roller og organisering i fusjonsprosessen Fastsettelse og oppfølging av ambisjoner Ambisjonene er fastsatt som en del av bankens ordinære HR- og HMS-styring, basert på dialog med tillitsvalgte, behandling i arbeidsmiljøutvalg (AMU), erfaringer fra medarbeiderundersøkelser samt løpende oppfølging av sykefravær, arbeidstid og arbeidsbelastning. Resultater følges opp regelmessig og benyttes til å justere tiltak, prioriteringer og ambisjonsnivå i samarbeid mellom ledelse og arbeidstakerrepresentanter. Ambisjonene er forankret i konsernets HR-strategi og bygger på prinsippene i bankens etiske retningslinjer, HR-siden og likestillingspolicy. I rapporteringen må man ta høye for at banken har gjennomgått en fusjon i 2025. Sammenligningstall gjelder kun for Sparebanken Vest. Forventning om tilgjengelighet utenfor ordinær arbeidstid Ambisjon og indikatorer For å styrke arbeidsmiljøet og redusere risikoen for sykefravær har banken en ambisjon om et nærvær på 96,5 prosent. Dette innebærer at fraværet skal holdes på maksimalt 3,5 prosent. Videre ble det som en del av fusjonsprosessen kommunisert en tydelig ambisjon om at ansatte i kundedivisjonene skulle skjermes fra vesentlig tilleggsbelastning knyttet til fusjonsarbeidet. Formålet var å redusere risiko for økt arbeidsbelastning, sikre stabile kundeopplevelser og kontinuitet i den ordinære driften. Oppnåelse av ambisjonen følges opp gjennom utviklingen i sykefravær og registrert overtid. I tillegg benyttes medarbeiderundersøkelser med spørsmål om balanse mellom arbeid og fritid som støttende indikatorer for å gi kontekst og økt forståelse av underliggende forhold og utviklingstrekk knyttet til arbeidsbelastning og trivsel. Ambisjonen gjelder hele banken og er særlig relevant for ansatte i kundedivisjonene, som i fusjonsperioden ble prioritert skjermet fra ekstra belastning. Oppfølgingen av ambisjonene baseres på følgende indikatorer: • samlet sykefravær (totalt, korttids- og langtidsfravær) • registrert antall overtidstimer • medarbeiderundersøkelser med spørsmål om balanse mellom arbeid og fritid Indikatorene for sykefravær, arbeidsbelastning og medarbeidertilfredshet måles etter faste kriterier for å sikre stabilitet og sammenlignbarhet over tid. Resultater – sykefravær Samlet sykefravær for Sparebanken Vest var 4,1 prosent i 2024. Fraværet fordelte seg på 0,6 prosent korttidsfravær og 3,5 prosent langtids- fravær. I 2025 er sykefraværet for Sparebanken Norge fortsatt 4,1 prosent, fordelt på 0,8 prosent korttidsfravær og 3,3 prosent langtidsfravær. Ambisjonsnivået på 3,5 prosent er dermed ikke nådd. Utviklingen vurderes løpende opp mot ambisjonsnivået. Resultater – overtidstimer I forbindelse med tiltak for å skjerme ansatte i kundedivisjonene har banken hatt ambisjoner om å begrense påvirkningene fra fusjonsarbeidet. Totalt antall overtidstimer blant ansatte i personmarked, bedriftsmarked og Bulder fremkommer i tabellen under. Resultater – medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelsen blir sendt ut hvert år, foruten i 2025 da man var midt i en fusjonsprosess. Det er derfor ingen resultater å vise til. Usikkerhet knyttet til roller og organisering i fusjonsprosessen Ambisjon og oppfølging I forbindelse med fusjonsprosessen er det identifisert usikkerhet knyttet til roller, organisering og arbeidsbelastning. Bankens ambisjon er å forebygge svekket effektivitet i den daglige driften og samtidig redusere risiko for negativ påvirkning på arbeidsmiljø og trivsel i perioder med økt arbeidsbelastning. Som grunnlag for oppfølging er det gjennomført risikoanalyser som vurderer sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser, herunder risiko for høy arbeidsbelastning blant ansatte. Analysen avdekket en vesentlig risiko knyttet til at ansatte kunne få økt arbeidsbelastning som følge av fusjonsrelatert arbeid. En slik belastning kunne i sin tur medføre at ordinære arbeidsoppgaver ble utsatt eller ikke fullført innen tidspunktet for juridisk fusjon. Oppfølging av ambisjonen følges opp gjennom: • medarbeiderundersøkelser (opplevd informasjon, involvering og trygghet) • dialog med ledere og tillitsvalgte Utviklingen i turnover følges opp som en del av bankens samlede oppfølging av arbeidsstyrken og rapporteres under ESRS S1-6. Turnover benyttes dermed ikke som en egen målindikator under ESRS S1-5, men gir supplerende informasjon om utviklingstrekk i arbeidsstyrken. Metoder og forutsetninger for indikatorer Indikatorene bygger på etablerte HR-systemer, timeregistrering (sykefravær og arbeidstid) og medarbeiderundersøkelser. Det legges til grunn at registrering av fravær og arbeidstid skjer korrekt og konsistent, og at medarbeiderundersøkelser gir et representativt bilde av opplevd arbeidsbelastning, trivsel og trygghet. Metodene er utformet for å sikre konsistens og sammenlignbarhet over tid, men har enkelte begrensninger. Sykefravær og overtidsbelastning påvirkes også av forhold utenfor arbeidsgivers kontroll, og medarbeiderundersøkelser er basert på subjektive vurderinger. Videre påvirkes sammenlignbarheten av strukturelle endringer som fusjonen i 2025, herunder endret sammensetning av arbeidsstyrken og manglende gjennomføring av medarbeiderundersøkelse i rapporteringsåret. Indikatorene er ikke validert av ekstern tredjepart utover den uavhengige attestasjonen av bærekraftsrapporteringen. Samlet vurdering Gjennom oppfølging av kvalitative og kvantitative ambisjoner og indikatorer håndterer Sparebanken Norge de vesentlige negative påvirkningene knyttet til arbeidsforhold. Ambisjonene gir retning for arbeidet med å redusere arbeidspress, sikre forutsigbarhet i omstillingsperioder og fremme et bærekraftig arbeidsmiljø, samtidig som erfaringer og resultater benyttes til kontinuerlig forbedring. År Samlet syke- fravær Kortids- fravær Langtids- fravær 2024 4,1 % 0,6 % 3,5 % 2025 4,1 % 0,8 % 3,3 % År Totalt antall overtidstimer 2024 9 398 timer 2025 10 214 timer Sykefravær registreres i bankens og datterselskapenes timeregistrerings- system og behandles i arbeidsmiljøutvalget. Oversikten inkluderer hele konsernet. *Merk at tallene for 2024 er beregnet for ansatte i Sparebanken Vest. Fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest trådte i kraft 2. mai 2025. Tall for april fra tidligere Sparebanken Sør inngår i uttrekket for 2025 ettersom disse er rapportert sammen med mai tallene for Sparebanken Norge som følge forskyvning i forbindelse med utbetalingstidspunkt. Tabell 4.3.2. Oversikt over sykefravær Tabell 4.3.3. Oversikt over overtidstimer

Bærekraft Bærekraft side 162 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 163 ARBEIDSFORHOLD ESRS S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte Opplysninger om foretakets ansatte baserer seg på registreringer fra konsernets HR- og lønnregistreringssystemer og omfatter heltids- og deltidsansatte, samt midlertidige stillinger totalt for konsernet. Antall ansatte og antall årsverk fastsettes som antall ansatte og antall årsverk ved utgangen av rapporteringsperioden. Antall årsverk beregnes ut fra de ansattes stillingsprosent. Medarbeidere som slutter inngår i arbeidsstyrken frem til utløpet av oppsigelsesfristen. Antall ansatte og antall årsverk inkluderer også ansatte som er i permisjon eller er langtidssykemeldt, samt vikarer. Styremedlemmer og generalforsamlingsmedlemmer inngår ikke i antall ansatte. Midlertidig ansatte knytter seg hovedsakelig til vikariater, prosjektarbeid og tidsavgrensede kapasitetsbehov. Midlertidige ansettelser benyttes ikke som erstatning for faste stillinger, og banken tilstreber faste ansettelser der arbeidskraftsbehovet er varig. Sparebanken Norge bruker begrepet konsernledelse om øverste ledelse. Antall ansatte per 31.12.2025 fordeler seg på 1 330 ansatte i Sparebanken Norge (morbank), 252 ansatte i Eiendomsmegler Norge og 200 ansatte i øvrige datterselskap. Gjennomsnittlig antall ansatte for konsernet per 31.12.2025 er 1 496. Gjennomsnittlig antall ansatte baserer seg på gjennomsnitt antall ansatte ved inngangen av kalenderåret og ved utgangen av rapporteringsperioden. Dette betyr at fusjonen i stor grad påvirker gjennomsnittlig antall ansatte. Antall årsverk i konsernet er oppgitt under nøkkeltall konsern, og avviker fra antall årsverk oppgitt i tabellen. Årsaken til dette er at enkelte deler av total arbeidsstyrke er utelatt fra rapportering for antall ansatte i den finansielle delen av rapporten. Dette utgjør totalt for konsernet 35 årsverk. 29 årsverk gjelder vikarer og 6 årsverk er ansatte som er utleid til andre selskaper. Turnover beregnes som prosentvis andel av totalt antall ansatte sluttet i rapporteringsperioden, i forhold til gjennomsnittlig antall ansatte i rapporteringsperioden. Beregningen av turnover inkluderer både fast ansatte og midlertidig ansatte, herunder vikarer. I 2025 hadde konsernet en samlet turnover på 14 prosent. Ansatte som har gått av med pensjon i 2025 er totalt 42 i Sparebanken Norge, sammenlignet med 18 ansatte i 2024 (basert på Sparebanken Vest). Kjønn 2025 Antall ansatte (antall personer) Mann 935 Kvinne 847 Annet 0 Ikke rapportert 0 Totalt antall ansatte 1 782 Land 2025 Antall ansatte (antall personer) Norge 1 782 * Alle konsernets ansatte er ansatt i Norge. Land 2024 Antall ansatte (antall personer) Norge 915 * Alle konsernets ansatte er ansatt i Norge. Kjønn 2024 Antall ansatte (antall personer) Mann 481 Kvinne 434 Annet 0 Ikke rapportert 0 Totalt antall ansatte 915 Kontraktstype etter kjønn (antall ansatte/antall personer) Kvinner Menn Annet (*) Ikke rapportert 2025 Totalt Antall ansatte 847 935 0 0 1 782 Fast ansatte 814 897 0 0 1 711 Midlertidige ansatte 33 38 0 0 71 Ansatte uten garantert arbeidstid 0 0 0 0 0 Rapportering om heltids- og deltidsansatte: Antall ansatte 847 935 0 0 1 782 Heltidsansatte 739 868 0 0 1 607 Deltidsansatte 108 67 0 0 175 *Kjønn identifisert ut fra HR-systemet. Defineres ut fra ansattes personnummer. Turnover Kvinner Menn 2025 Totalt Ansatte sluttet 106 96 202 Turnover i % 7 % 6 % 14 % Turnover Kvinner Menn 2024 Totalt Ansatte sluttet 47 49 96 Turnover i % 5 % 5 % 11 % Kontraktstype etter kjønn (antall ansatte/antall personer) Kvinner Menn Annet (*) Ikke rapportert 2024 Totalt Antall ansatte 434 481 0 0 915 Fast ansatte 404 453 0 0 857 Midlertidige ansatte 30 28 0 0 58 Ansatte uten garantert arbeidstid 0 0 0 0 0 Rapportering om heltids- og deltidsansatte: Antall ansatte 434 481 0 0 915 Heltidsansatte 382 438 0 0 820 Deltidsansatte 52 43 0 0 95 * Kjønn identifisert ut fra HR-systemet. Defineres ut fra ansattes personnummer. Kjønn 2025 Antall årsverk Mann 890 Kvinne 789 Annet 0 Ikke rapportert 0 Totalt antall ansatte 1 679 *Kjønn identifisert ut fra HR-system. Defineres ut fra ansattes personnummer Kjønn 2024 Antall årsverk Mann 454 Kvinne 407 Annet 0 Ikke rapportert 0 Totalt antall ansatte 861 *Kjønn identifisert ut fra HR-system. Defineres ut fra ansattes personnummer Tabell 4.3.6. Antall ansatte etter kjønn 2024 Tabell 4.3.4. Antall ansatte etter kjønn 2025 Tabell 4.3.10. Antall ansatte etter land i 2025 Tabell 4.3.12. Turnover i 2025 Tabell 4.3.13. Turnover i 2024 Tabell 4.3.11. Antall ansatte etter land i 2024 Tabell 4.3.5. Antall årsverk etter kjønn 2025 Tabell 4.3.7. Antall årsverk etter kjønn 2024 Tabell 4.3.8. Antall ansatte etter kontraktstype og kjønn i 2025 Tabell 4.3.9. Antall ansatte etter kontraktstype og kjønn i 2024

Bærekraft Bærekraft side 164 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 165 Kontraktstype etter region (antall ansatte/antall personer) Agder Rogaland Telemark Vestfold Innlandet Møre og Romsdal Oslo Nordland Trøndelag Østfold Troms Vestland 2025 Totalt Antall ansatte 592 93 50 20 16 20 38 2 17 1 3 930 1 782 Fast ansatte 570 91 50 20 15 20 38 2 17 1 3 909 1 736 Midlertidige ansatte 22 2 0 0 1 0 0 0 0 0 0 21 46 Ansatte uten garantert arbeidstid 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rapportering om heltids- og deltidsansatte: Antall ansatte 592 93 50 20 16 20 38 2 17 1 3 930 1 782 Heltidsansatte 536 86 46 19 15 20 37 2 17 1 3 825 1 607 Deltidsansatte 56 7 4 1 1 0 1 0 0 0 0 105 175 Kontraktstype etter region (antall ansatte/antall personer) Agder Rogaland Telemark Vestfold Innlandet Møre og Romsdal Oslo Nordland Trøndelag Østfold Troms Vestland 2024 Totalt Antall ansatte 0 68 0 0 13 13 0 0 0 0 0 821 915 Fast ansatte 0 68 0 0 13 13 0 0 0 0 0 821 915 Midlertidige ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ansatte uten garantert arbeidstid 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rapportering om heltids- og deltidsansatte: Antall ansatte 0 68 0 0 13 13 0 0 0 0 0 821 915 Heltidsansatte 0 62 0 0 12 13 0 0 0 0 0 733 820 Deltidsansatte 0 6 0 0 1 0 0 0 0 0 0 88 95 *Ansatte er fordelt etter region basert på arbeidssted IKKE-ANSATTE ARBEIDERE SRS S1-7 Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt Virksomheten benytter seg i begrenset grad av ikke-ansatte fra bemanningsbyråer. Ikke-ansatte benyttes hovedsakelig i perioder med midlertidige kapasitetsbehov, for eksempel ved sykefravær, permisjoner eller større prosjekter. De arbeider under tilsvarende krav til kvalitet, sikkerhet og etisk atferd som faste ansatte, og følger virksomhetens interne retningslinjer for informasjonssikkerhet og taushetsplikt og arbeidsmiljø. Ut ifra sentralavtalen skal den innleide ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleie- bedriften. Sparebanken Norge stiller krav til at bemanningsbyråene følger gjeldende lover og forskrifter. Samlet i banken er det totalt 14 innleide konsulenter fra ulike bemanningsbyråer som Sparebanken Norge har avtale med. For 2024 var det 8 innleide vikarer. Dette representerer en økning i antall ikke-ansatte, men i forhold til totalt antall ansatte anses økningen som en forventet svingning. Antallet er oppgitt som antall ansatte ved utgangen av rapporteringsperioden. Alle innleide blir registrert i HR- systemet, hvor dataen for innleide konsulenter er hentet fra. Tabell 4.3.14. Antall ansatte etter kontraktstype og region i 2025 Tabell 4.3.15. Antall ansatte etter kontraktstype og region i 2024

Bærekraft Bærekraft side 166 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 167 SOSIAL BESKYTTELSE ESRS S1-11 Sosialstønad Alle våre ansatte i Norge er dekket av sosial beskyttelse gjennom de nasjonale velferds- ordningene, herunder folketrygden, som gir rettigheter ved sykdom, arbeidsulykker, uførhet, foreldrepermisjon, arbeidsledighet og pensjon. I tillegg tilbyr banken supplerende ordninger som tjenestepensjon, yrkesskadeforsikring og helseforsikring. Per i dag har banken ingen ansatte utenfor Norge, og det er derfor ikke aktuelt med landspesifikke unntak. Sosial beskyttelse og velferdsordninger Foretaket opplyser at alle ansatte er dekket av den norske folketrygden, som gir rett til økonomisk kompensasjon ved sykdom, skade, arbeidsuførhet, fødsel og pensjonering. Ved sykdom utbetales full lønn i inntil ett år. Banken utbetaler lønnen i hele perioden, og mottar refusjon fra NAV for samme tidsrom. I arbeidsgiverperioden, som utgjør de første 16 dagene av sykefraværet, dekker banken full lønn. Alle foretakets ansatte er omfattet av offentlig sosial beskyttelse ved arbeidsløshet gjennom folketrygden (NAV). Dagpenger gir delvis kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved ufrivillig arbeidsløshet fra det tidspunktet arbeidstaker trer ut av stillingen, forutsatt at lovbestemte vilkår er oppfylt. Videre er alle ansatte omfattet av folketrygdens uføreytelser, som skal erstatte inntekt ved varig sykdom eller skade. I tillegg er ansatte dekt av lovpålagt yrkesskadeforsikring, som gir kompensasjon ved yrkesskade eller yrkessykdom. Alle yrkesaktive foreldre har rett til foreldre- permisjon i forbindelse med fødsel, adopsjon eller omsorgsovertakelse av barn under 15 år. Under permisjonstiden dekker banken full lønn, forutsatt at den ansatte har opptjent rett til foreldrepenger gjennom folketrygden. Som en del av foretakets lønnspolitikk tilbys det konkurransedyktige pensjons- og forsikrings- ordninger. Ansatte har mulighet til å ta ut avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 62 år. Banken innbetaler årlig et pensjonsinnskudd på mellom 7 prosent og 15 prosent av lønnen, avhengig av lønnsnivå. Foretaket vurderer dermed at alle ansatte er tilstrekkelig sosialt beskyttet ved større livshendelser, i tråd med kravene i ESRS S1. BALANSE MELLOM ARBEID OG FRITID ESRS S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid Ifølge sentralavtalen skal banken tilpasse arbeidsforholdene slik at de ansattes helse og ulike livsfaser hensyntas, herunder også familierelaterte permisjoner. Hele arbeidsstyrken har derfor rett til å benytte seg av permisjon i forbindelse med sitt arbeidsforhold. Deriblant har vi foreldrepermisjon og velferdspermisjon. Velferdspermisjon gis inntil 3 dager fri med lønn pr. kalenderår i forbindelse med uforutsette forhold i hjem eller familie. Velfers- permisjonsdagene kan også benyttes til barnehage- og skolestart. Rett til familiepermisjon gjelder for alle arbeidstakere i virksomheten. Sparebanken Norge har ikke rapporteringssystem som fanger opp andel av ansatte som benytter seg av permisjon knyttet til familiære årsaker, og kan derfor ikke vise til prosentandelen. HENDELSER, KLAGER OG ALVORLIGE MENNESKERETTIGHETSBRUDD ESRS S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd Hendelser og klager Sparebanken Norge har to kanaler for å rapportere arbeidsrelaterte hendelser og bekymringer: hendelsesdatabasen og ekstern varslingskanal. I 2025 ble det ikke registrert noen saker i hendelsesdatabasen knyttet til tilfeller av forskjellsbehandling, herunder trakassering. Banken mottok 3 varsler via varslingskanalen. Ingen av sakene gjaldt diskriminering eller trakassering. Banken har ikke hatt bøter, sanksjoner eller utbetalt kompensasjon knyttet til slike hendelser eller klager i rapporteringsperioden. Alvorlige menneskerettighetshendelser I 2025 ble det ikke registrert noen alvorlige menneskerettighetshendelser i egen arbeidsstyrke, herunder ingen tilfeller knyttet til manglende overholdelse av UNGP, ILO-erklæringen eller OECDs retningslinjer. Banken har således ikke hatt bøter, sanksjoner eller skadeserstatning knyttet til slike hendelser. Bransjestipend på Vill Vill Vest Under årets Vill Vill Vest-festival i Bergen ble Lun Music tildelt festivalens bransjestipend på 200 000 kroner. Lun Music er et nyetablert management som ønsker å bygge et kreativt kollektiv der artister, produsenter og skapere kan vokse i et trygt og inkluderende miljø. Med en ambisjon om å kombinere profesjonalitet med varme, legger de til rette for både kunstnerisk utfoldelse og personlig utvikling. Tildelingen markerer også et viktig skritt på veien for et management som allerede har gjort seg bemerket for sin dedikasjon til unge talenter og ny norsk musikk. Ingrid Døssland og daglig leder og manager Mathilde Orlien fra Lun

Bærekraft Bærekraft side 168 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 169 Likestilling og mangfold STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Sparebanken Norge har identifisert to vesentlige negative påvirkninger knyttet til likestilling og mangfold i egen virksomhet. Den første gjelder historiske skjevheter i bank- og finansbransjen knyttet til både kjønnsfordeling i ulike stillingsnivåer og lønnsnivåer mellom kvinner og menn. Dette gjelder også deler av vår organisasjon og representerer en negativ påvirkning på retten til lik lønn for arbeid av lik verdi – en utfordring som tar tid å rette opp. Fusjonen mellom de to bankene innebærer i tillegg en økt potensiell negativ påvirkning for ulik lønn blant ansatte som utfører tilsvarende like arbeidsoppgaver, avhengig av hvilken bank de tidligere tilhørte. Slike forskjeller kan utfordre opplevelsen av rettferdighet og likebehandling internt. Den andre gjelder negativ påvirkning knyttet til mangfold og inkludering som kan oppstå dersom banken ikke har tilstrekkelige policyer, mål eller retningslinjer for å ivareta mangfold i egen arbeidsstyrke. Manglende eller utilstrekkelige rammer for mangfold og inkludering kan bidra til redusert innovasjon, svekket medarbeidertilfredshet, tap av kompetanse, omdømmerisiko og økt risiko for diskriminering i egen virksomhet. Påvirkningene er konsentrert i bankens egen virksomhet, og oppstår gjennom egne aktiviteter og interne HR-prosesser, særlig innen lønnsfastsettelse, rekruttering og plassering i stillingsnivåer. De berører hovedsakelig fast ansatte i egen arbeidsstyrke, mens innleide arbeidstakere og andre ikke-ansatte i liten grad er omfattet. Verdikjeden utover egen virksomhet har begrenset betydning for påvirkningene på egen arbeidsstyrke. Påvirkningene stammer i hovedsak fra hvordan banken organiserer, utvikler og belønner egen arbeidsstyrke, og er dermed nært knyttet til bankens strategiske valg innen HR- og organisa- sjonsutvikling. Dette har påvirket strategiske prioriteringer og beslutninger knyttet til organisa- sjonsstruktur, lønnspraksis, rekruttering og kompetanseutvikling. Som respons har banken iverksatt konkrete tiltak, blant annet standardisering av stillingskategorier for å redusere ulik praksis mellom tidligere enheter, årlige lønnskartlegginger for å identifisere og korrigere avvik, samt etablering av tydelige og dokumenterte kriterier for lønnsfastsettelse. I tillegg arbeider banken målrettet for bedre kjønnsbalanse i lederroller gjennom utviklingsprogrammer og systematisk oppfølging av ledere. Tiltakene er integrert i bankens beslutningsprosesser og påvirker hvordan strategi for organisasjonsstruktur, rekruttering og kompetanseutvikling utformes fremover. De vesentlige negative påvirkningene berører bankens ansatte direkte gjennom opplevd rettferdighet, likebehandling og utviklingsmuligheter, samt gjennom risiko for diskriminering. Historiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, skjev kjønnsbalanse i leder- stillinger og risiko for ulik lønn i forbindelse med fusjonen kan påvirke enkelte grupper mer enn andre, særlig kvinner og ansatte i sammenlignbare stillinger. Påvirkningene er strukturelle og systemiske, og ikke knyttet til enkelthendelser. Forståelsen av hvordan ulike grupper kan være mer utsatt er utviklet gjennom lønnsanalyser, medarbeider- undersøkelser og dialog med tillitsvalgte, som gir innsikt i hvordan kjønn, stillingsnivå og organisatorisk tilhørighet kan påvirke risiko for negativ påvirkning. Tidshorisonten varierer mellom de identifiserte påvirkningene. Den negative påvirkningen knyttet til potensiell ulik lønn i forbindelse med fusjonen vurderes som kortsiktig, ettersom dette inntraff i perioden rett etter sammenslåingen. Påvirkningen knyttet til historiske og strukturelle skjevheter i likestilling og mangfold vurderes som langsiktig, da endringer i lønnsstrukturer, kjønnsbalanse og organisatoriske praksiser krever flere års systematisk arbeid. Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Banken har en negativ påvirkning på likestilling og rett til lik lønn for arbeid av lik verdi, grunnet historisk skjevhet i bransjen som tar tid å rette opp. Det er også økt potensiell negativ påvirkning i forbindelse med fusjonen, ved at ansatte kan gjøre samme jobb til ulik lønn. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Uten policyer, mål eller retningslinjer for å ivareta mangfold, kan vi oppleve redusert innovasjon, svekket medarbeidertilfredshet, tap av talent, omdømmerisiko og økt risiko for diskriminering. Negativ påvirkning x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Millionsum til Fargespill Fargespill i Bergen fikk 1,4 millioner kroner til sitt arbeid for et mer åpent og mangfoldig samfunn. Sparebanken Norge har i en årrekke vært en av Fargespills viktige støttespillere, og har fulgt utviklingen fra enkeltprosjekter til store scenekunstopplevelser. Fargespill er mye mer enn en forestilling. Hver uke møtes barn og ungdom fra hele verden for å dele, lære og utforske hverandres kulturarv. Gjennom musikk, dans, språk og historier skapes et fellesskap preget av respekt, nysgjerrighet og ekte inkludering. For mange av deltakerne blir Fargespill et sted hvor de både blir sett, får uttrykke seg og bygge selvtillit – samtidig som nye vennskap på tvers av bakgrunn får vokse. Tabell 4.3.16. Vesentlige IROer identifisert under tema Likestilling og mangfold

Bærekraft Bærekraft side 170 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 171 HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS S1-1 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (inkl. ESRS 2 MDR-P) Policy For å håndtere vesentlige negative påvirkninger knyttet til historisk ulikhet i lønn og karriere- muligheter, samt risiko for diskriminering og manglende inkludering i egen arbeidsstyrke, har Sparebanken Norge etablert en Likestillings- og mangfoldspolicy. Policyen utgjør bankens overordnede strategi for å motvirke forskjells- behandling, herunder trakassering, samt for å fremme like muligheter, mangfold og inkludering i egen arbeidsstyrke. Sparebanken Norge har i policyen uttalt nulltoleranse for alle former for diskriminering. Diskriminering defineres i policyen for alle former for usaklig forskjellsbehandling, både direkte og indirekte, på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Dette inkluderer verbal, fysisk og seksuell trakassering. Overvåking av etterlevelse skjer gjennom etablerte HR-prosesser, herunder årlig lønnskartlegging, medarbeiderundersøkelser og løpende lederoppfølging. Eventuelle avvik knyttet til diskriminering eller manglende etterlevelse håndteres i tråd med interne rutiner. Likestillings- og mangfoldspolicyen gjelder hele organisasjonen og omfatter alle ansatte i Sparebanken Norge, uavhengig av stillingsnivå, funksjon eller geografisk plassering, og er ikke avgrenset til bestemte deler av arbeidsstyrken. Policyen inneholder ikke særskilte forpliktelser knyttet til positiv særbehandling av bestemte grupper, men har ambisjoner om å sikre like rettigheter og muligheter og inkluderende praksis for alle ansatte. Konsernledelsen har det overordnede ansvaret for gjennomføring av strategien. Ledere på alle nivåer er ansvarlige for praktisk etterlevelse i egen enhet, mens HR har en rådgivende, koordinerende og oppfølgende rolle. Policyen er utarbeidet i dialog med HR, ledelsen, tillitsvalgte og arbeidstaker- organisasjonene for å sikre bred forankring. Policyen bygger på krav i likestillings- og diskrimineringsloven samt øvrig relevant nasjonalt regelverk. Likestillings- og mangfoldspolicy og tilhørende retningslinjer er tilgjengelig for alle ansatte på HR-siden på intranett. Ansatte forventes å gjøre seg kjent med innholdet, og policyen forutsetter aktiv medvirkning fra både ledere og ansatte i gjennomføringen. TILTAK OG EFFEKTIVITET ESRS S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige mulig- heter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene (inkl. MDR-A krav) Sparebanken Norge har identifisert både faktiske og potensielle negative påvirkninger på området likestilling og mangfold, knyttet til risiko for ulik lønn og karrieremuligheter samt diskriminering og manglende inkludering i egen arbeidsstyrke. Disse forholdene representerer både organisasjonsmiljø, medarbeidertilfredshet og tiltrekningskraft, og er derfor prioritert i oppfølgingen av egen arbeidsstyrke. Tiltakene er bygget på bankens policyer og styrende dokumenter, og inngår i et helhetlig HR- og HMS-arbeid. Behov for tiltak identifiseres gjennom årlige lønnsanalyser, medarbeider- undersøkelser og dialog med tillitsvalgte, som danner grunnlag for prioritering av nye initiativer og oppfølging av eksisterende tiltak. Foretaket har ikke identifisert vesentlige risikoer eller muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke i vesentlighetsvurderingen. Kravene i ESRS S1 punkt 40 er derfor ikke relevante, og det er ikke utarbeidet tiltak eller rapportering på disse punktene. Tiltak • Nye stillingskategorier: For å sikre rettferdig behandling og like lønnsvilkår har Sparebanken Norge etablert nye stillingskategorier. Hver divisjonsleder har definert tydelige ansvars- områder og kompetansekrav for stillingene i sin divisjon. Dette gir en standardisert og transparent struktur, og reduserer risikoen for ulik behandling som tidligere kunne oppstå ved doble stillings- titler eller varierende praksis på tvers av enheter. Den nye modellen bidrar til at ansatte vurderes på bakgrunn av objektive kriterier som kompetanse, erfaring og ansvarsnivå, og ikke på bakgrunn av subjektive vurderinger. Tiltaket gjelder alle ansatte i Sparebanken Norge, og forventes å bidra til økt likebehandling og redusert risiko for ulik lønnsfastsettelse. • Varslingsrutiner: Banken har etablert en tydelig og lavterskel varslingsrutine som gjør det mulig for ansatte å rapportere om opplevd diskrimi- nering, trakassering eller ulik behandling uten risiko for gjengjeldelse. Rutinene er forankret i arbeidsmiljøloven, kommunisert til alle ansatte og tilgjengelig på intranett. Varsler håndteres gjennom en uavhengig prosess i samarbeid med HR og eventuelt eksterne varslingskanaler. Dette sikrer at mulige brudd på likestilling og like- behandling fanges opp og håndteres systematisk. Tiltaket bidrar til å muliggjøre avhjelping der faktisk negativ påvirkning oppstår. • Nulltoleranse for diskriminering: Banken har en tydelig policy om nulltoleranse for diskriminering, trakassering og forskjellsbehandling. Retnings- linjene er forankret i interne policyer og kommunisert til alle ansatte. Dette gir et sterkt styringssignal og bidrar til å forebygge negativ påvirkning på arbeidsmiljø og likestilling. Banken gjennomgår jevnlig interne praksiser for å sikre at lønnsfastsettelse, rekruttering og karriereutvikling ikke bidrar til diskriminering eller ulik behandling. Tiltakene er løpende og integrert i ordinære HR-prosesser, og gjennomføres årlig eller kontinuerlig som en del av bankens arbeid med likestilling og mangfold. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Brage Finans har egne retningslinjer/policyer innenfor dette tema, men følger tilsvarende prinsipper som Sparebanken Norge. Borea Asset Management Kvinner i Finans Charter har som mål å øke kvinneandelen i ledende posisjoner i finansbransjen i Norge. Borea Asset Management ser verdien av dette, og i starten av 2023 signerte selskapet under på initiativet. Gjennom charteret har Borea Asset Management forpliktet seg til å følge opp og rapportere på fire prinsipper for å styrke kjønnsbalansen i bransjen: 1) Ha ett medlem i lederteamet med dedikert ansvar for å følge opp arbeidet med kjønnsbalanse og inkludering. 2) Sette interne mål for kjønnsbalanse på ledernivåer og i spesialistfunksjoner 3) Årlig publisere status og fremgang mot målene på egen hjemmeside 4) Ha en ambisjon om at fremgang mot målene skal reflekteres i godtgjørelse til vårt lederteam. Eiendomsmegler Norge For temaet likestilling og mangfold foreligger det ikke en egen policy som direkte regulerer temaet for Eiendomsmegler Norge, utover seniorpolitikken som er felles med Sparebanken Norge. Arbeidet med likestilling og mangfold, samt mot alle former for diskriminering, kommer i tillegg til uttrykk gjennom omtale og prioriteringer i årsrapporten, som beskriver selskapets mål og praksis på området.

Bærekraft Bærekraft side 172 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 173 Fremtidige tiltak Det foreligger ikke planlagte tiltak for kommende rapporteringsperiode for Sparebanken Norge når det gjelder likestilling og mangfold. Effektivitet Tiltakene skal bidra til å styrke opplevelsen av forutsigbarhet og rettferdighet internt, spesielt tillitt knyttet til økt transparens og rettferdighet i vurderingen av roller og lønnsnivå. Videre skal muligheten for å kunne melde fra om kritikkverdige forhold bidra til økt trygghet. Alle varslinger behandles uavhengig og i tråd med klare prosedyrer, som skal styrke tilliten til at diskriminering og ulik behandling håndteres på en systematisk og rettferdig måte. Banken har sett en gradvis bedring i kjønnsbalansen i utviklingsløpene. Effekten av tiltakene følges opp gjennom medarbeiderundersøkelser, varslingskanaler og dialog med tillitsvalgte. Ansvar for oppfølging av tiltakene er forankret i HR-avdelingen, i samarbeid med ledere på alle nivåer, og inngår i ordinær drift og ressursbruk. For å gjennomføre de spesifikke tiltakene kreves ikke betydelige driftsutgifter og/eller investerings- utgifter. Tiltakene er enten løpende eller har kort til mellomlang tidshorisont, og er videreført som permanente elementer i bankens arbeid med likestilling og mangfold. MÅLEINDIKATORER OG MÅL ESRS S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres (inkl. MDR-M/MDR-T krav) Mål Sparebanken Norge ingen målbare, resultat- orienterte og tidsbestemte mål etter kravene i MDR-T. 80. Banken følger likevel opp effektiviteten av tiltakene gjennom lønnssystemet og stillingskategorier. Banken har ambisjoner om å sikre at alle ansatte opplever rettferdig behandling gjennom et lønnssystem som er fastsatt i egen særavtale. Systemet skal være fleksibelt og forutsigbart, motivere til relevant kompetanse- utvikling og bidra til like muligheter på tvers av kjønn og bakgrunn. Banken hadde også i starten av fusjonen ambisjoner om at alle ansatte som arbeider i doble stillinger skal bli omplassert i ny rolle ut fra medarbeidernes kompetanse. Dette skal sikre en transparent og objektiv struktur for ansvar og stillingsnivå. Ambisjonene gjelder hele arbeidsstyrken, inkludert ansatte på tvers av divisjoner, stillingsnivåer og geografiske lokasjoner. Ressurser for å nå ambisjonene er til enhver tid prioritert i HR og ledergruppen. Samtidig må man ta forbehold om at Sparebanken Norge nylig har fusjonert, og at det derfor vil være avgrensninger knyttet til måle- indikatorer. De tilsiktede resultatene av ambisjonene er å forbedre opplevelsen av rettferdighet, likebehandling og forutsigbarhet i arbeidshverdagen for hele den faste arbeidsstyrken. Ambisjon 1: Lønnssystemet: er en langsiktig og vedvarende ambisjon, med årlig evaluering og justering gjennom medarbeidersamtaler. Effekten utgjør en forskjell knyttet til likestilling og mangfold i banken og bygger på prinsippet «lik lønn til lik verdi». Ambisjon 2: Stillingskategorier: hadde en kortsiktig tidshorisont (høsten 2025), men effekten er langsiktig ved at systemet er innført permanent. For ambisjon 1 er baseline dagens lønnssystem og resultater fra medarbeiderundersøkelser knyttet til opplevelse av rettferdighet og likebehandling. Milepærer er årlig gjennomgang av HRs lønns- analyser. For ambisjon 2 er baseline situasjonen før fusjonen, der det eksisterte doble stillingstitler og ulik praksis mellom de to fusjonerte bankene. Milepælen var 29.09.25, da omorganiseringen ble ferdigstilt for Sparebanken Norge. Samlet sett skal dette bidra til motivasjon blant ansatte, tiltrekke og behandle kompetanse, samt sikre like muligheter. Videre bidrar det til transparens, effektiv styring og redusere risiko for forskjellsbehandling i organisasjonsstrukturen. Erfaringer fra lønnsanalyser og medarbeider- undersøkelser brukes til å forbedre retningslinjer, tiltak og praksis for likestilling, inkludering og mangfold. Ambisjonene er forankret i konsernets HR-strategi og bygger på prinsippene i bankens etiske retningslinjer, HR-siden og likestillingspolicy. Banken følger opp ambisjoner og tiltak gjennom mangfoldsindikatorer og måleindikatorer for lønnsforskjeller. De sentrale indikatorene som benyttes i oppfølgingen er: • Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, basert på gjennomsnittlig grunnlønn i egen arbeidsstyrke • Sammensetning av arbeidsstyrken etter kjønn og alder, herunder kjønnsbalanse i ledende stillinger • Forholdstall for samlet godtgjørelse, herunder forholdet mellom samlet godtgjørelse for høyest betalt person og median årlig total godtgjørelse for alle ansatte unntatt høyest betalt person Disse indikatorene er nærmere definert og rapportert under ESRS S1-9 og S1-16. Metodikk, antakelser og eventuelle begrensninger for disse indikatorene er nærmere redegjort for i de respektive kapitlene, og sikrer transparens, konsistens og etterprøvbarhet i oppfølgingen av likestillingsambisjonene. Indikatorene og metodikken for lønnsanalyser og medarbeiderdata holdes stabile fra år til år for å sikre sammen- lignbarhet og ambisjoner av utvikling over tid. Måleindikatorene som benyttes er ikke validert av en ekstern part utover den avhengige attestasjonen av rapporten. Arbeidet med likestilling og mangfold bygger på likestilling og diskrimineringsloven, som stiller krav om likebehandling og forebygging av diskrimi- nering, og skal bidra til økt likestilling og mangfold i arbeidslivet. Foto: Getty Images

Bærekraft Bærekraft side 174 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 175 ESRS S1-9 Mangfoldsindikatorer ESRS S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring) Tabellen under viser konsernets fordeling av ansatte etter aldersgruppe. Det er ikke forankret noe spesifikt mål vedørende lønnsnivå eller andel kvinner i ledende stillinger som dekker kravene i henhold til MDR-kravene. Per 31.12.2025 er lønnsforskjellen mellom kvinners gjennomsnittlige grunnlønn i konsernet 89 prosent av menns gjennomsnittlige grunnlønn. Andel kvinner i ledende stillinger er 44 prosent for konsernet. Total godtgjørelse for høyest betalt person i konsernet utgjør 939 prosent i forhold til median årlig total godtgjørelse for alle ansatte unntatt høyest betalt person. Total årlig godtgjørelse utgjør både grunnlønn og variabel lønn. Grunnlønn er satt som arbeidsstyrkens fastlønn faktisk utbetalt for året. Variabel lønn innebærer faktisk lønnskjørte variabler som provisjoner, bonus, naturalytelser, overtid, rentefordel, feriepenger og andre tillegg. Sparebanken Norge og andre datterselskap har noe ulik organisasjonsstruktur når det kommer til ledere. Det er derfor gjort en vurdering på plassering etter ansvar. Lønnsdata er presentert med uttrekk for Sparebanken Vest og tilhørende datterselskaper frem til 01.05.2025 og Sparebanken Norge med tilhørende datterselskaper resterende av året. Beskrivelse av stillingsnivå/- gruppe Kvinner Menn Andel kvinner (%) Andel menn (%) Totalt Grunn- lønn** Variabel lønn** 2025 Total god- gjørelse Totalsum* 847 935 48 % 52 % 1 782 89 % 60 % 83 % Gruppe 1 Personmarked 362 282 56 % 44 % 644 98 % 98 % 97 % Gruppe 2 Bedriftsmarked 50 78 39 % 61 % 128 81 % 66 % 79 % Gruppe 3 Adminstrative støttefunksjoner 195 252 44 % 56 % 447 87 % 84 % 84 % Gruppe 4 Andre stillinger datterselskap 138 193 42 % 58 % 331 98 % 50 % 68 % Gruppe 5 Ledere 102 129 44 % 56 % 231 86 % 81 % 84 % Beskrivelse av ledernivå Kvinner Menn Andel kvinner (%) Andel menn (%) Totalt Grunn- lønn** Variabel lønn** 2025 Total god- gjørelse Ledere* 102 130 44 % 56 % 232 83 % 78 % 81 % Ledernivå 1 Konsernledelsen, Administrerende direktør datterselskaper 6 10 38 % 63 % 16 101 % 155 % 112 % Ledernivå 2 Divisjonsledere 61 79 44 % 56 % 140 89 % 65 % 81 % Ledernivå 3 Avdelingsledere 35 40 47 % 53 % 75 83 % 91 % 86 % *CEO er holdt utenfor de ulike nivåene, men er inkludert på raden «ledere» ** Grunnlønn og variabel lønn oppgitt som kvinners lønn i prosent i forhold til menn Beskrivelse av ledernivå Kvinner Menn Andel kvinner (%) Andel menn (%) Totalt Grunn- lønn** Variabel lønn** 2024 Total god- gjørelse Ledere* 102 130 44 % 56 % 232 83 % 78 % 81 % Ledernivå 1 Konsernledelsen, Administrerende direktør datterselskaper 4 7 36 % 64 % 11 104 % 145 % 115 % Ledernivå 2 Divisjonsledere 38 59 39 % 61 % 97 113 % 45 % 84 % Ledernivå 3 Avdelingsledere 13 19 41 % 59 % 32 93 % 112 % 96 % *CEO er holdt utenfor de ulike nivåene, men er inkludert på raden «ledere" ** Grunnlønn og variabel lønn oppgitt som kvinners lønn i prosent i forhold til menn Beskrivelse av stillingsnivå/- gruppe Kvinner Menn Andel kvinner (%) Andel menn (%) Totalt Grunn- lønn** Variabel lønn** 2024 Total god- gjørelse Totalsum* 434 481 47 % 53 % 915 92 % 61 % 83 % Gruppe 1 Personmarked 193 146 57 % 43 % 339 104 % 114 % 105 % Gruppe 2 Bedriftsmarked 27 45 37 % 64 % 72 82 % 61 % 79 % Gruppe 3 Adminstrative støttefunksjoner 102 141 42 % 58 % 243 93 % 83 % 92 % Gruppe 4 Andre stillinger datterselskap 57 63 47 % 54 % 120 105 % 49 % 64 % Gruppe 5 Ledere 55 85 39 % 61 % 140 106 % 59 % 89 % *CEO er holdt utenfor de ulike gruppene, men er inkludert i totalsum ** Grunnlønn og variabel lønn oppgitt som kvinners lønn i prosent i forhold til menn Aldersfordeling: Antall 2025 i % Andel ansatte under 30 år 328 18 % Andel ansatte mellom 30 og 50 år 885 50 % Andel ansatte over 50 år 569 32 % Totalt antall ansatte 1 782 100 % Aldersfordeling: Antall 2024 i % Andel ansatte under 30år 170 19 % Andel ansatte mellom 30 og 50år 455 50 % Andel ansatte over 50 år 290 31 % Totalt antall ansatte 915 100 % Tabell 4.3.17. Aldersfordeling i 2025 Tabell 4.3.19. Lønnsforskjell mellom kjønn etter stillingsnivå/-gruppe i 2025 Tabell 4.3.20. Lønnsforskjell mellom kjønn etter stillingsnivå/-gruppe i 2024 Tabell 4.3.18. Aldersfordeling i 2024 Tabell 4.3.21. Lønnsforskjell mellom kjønn etter ledernivå i 2025 Tabell 4.3.22. Lønnsforskjell mellom kjønn etter ledernivå i 2024

Bærekraft Bærekraft side 176 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 177 HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS S1-1 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (inkl. ESRS 2 MDR-P) Policy Like muligheter og inkludering Sparebanken Norge skal være det beste stedet for folk å utvikle seg. Derfor er det etablert klare retningslinjer og tiltak som skal sikre at alle ansatte har muligheter til kompetanseutvikling og intern karriereutvikling. Kompetanseutvikling er identifisert som en vesentlig positiv påvirkning i bankens vesentlighetsanalyse, da satsingen bidrar til økt trivsel, mestring og intern mobilitet. Bankens arbeid med kompetanseutvikling er forankret i personalpolicyene som understøtter bankens ambisjoner om å være en attraktiv, inkluderende og fremtidsrettet arbeidsgiver. Kompetanseheving er integrert i bankens strategi, HR-planer og risikostyring, og bidrar til å styrke bankens konkurransekraft og evne til å levere bærekraftige løsninger. Overvåkingen av strategien skjer gjennom lederdialoger og årlige medarbeiderundersøkelser. Innspill fra ansatte gjennom medarbeider- undersøkelser, utviklingssamtaler og løpende lederdialog brukes aktivt i utformingen og justeringen av strategien for kompetanseutvikling. Bankens policy omfatter hele arbeidsstyrken og gjelder alle ansatte uavhengig av stilling, ansiennitet, kjønn, alder eller bakgrunn. Banken benytter i svært liten grad innleid arbeidskraft, og strategien retter seg derfor primært mot egne ansatte i både kundedivisjonene og administrative funksjoner. Spesifikke utviklingsløp, som autorisasjonsordninger, tilbys ansatte i stillinger hvor dette er relevant. HR-avdelingen i samarbeid med konsernledelsen har ansvar for forvaltning og oppfølging av policyen. Policyen er tilgjengelig på bankens HR-side. Det overordnede ansvaret ligger hos konsernsjefen og bankens ledergruppe som følger opp etterlevelse og strategisk utvikling av kompetanseområdet. Banken sine policyer for kompetanseutvikling og interne karrieremuligheter er utformet i tråd med internasjonale anerkjente prinsipper for arbeids- takerrettigheter, slik som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Policyene fungerer som interne styringsdokumenter og er ikke knyttet til eksterne sertifiseringsordninger. Retningslinjene er tilgjengelig for alle interne interessenter gjennom bankens HR-side. Informasjon om kompetanseutvikling og tilhørende tiltak kommuniseres også gjennom leder- kommunikasjon, onboardingprogram og interne læringsplattformer. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Brage Finans har egne retningslinjer/policyer innenfor dette tema, men følger tilsvarende prinsipper som Sparebanken Norge. Borea Asset Management Borea Asset Management har egne retningslinjer/ policyer innenfor dette tema, men følger tilsvarende prinsipper som Sparebanken Norge. Temaet vektlegges gjennom lederdialoger og årlige medarbeiderundersøkelser. Borea Asset Management har en flat struktur med begrensede muligheter for å stige i gradene (19 ansatte). Derfor anses kompetanseheving som sentralt for den enkelte ansattes motivasjon og utvikling på arbeidsplassen. Eiendomsmegler Norge For temaet kompetanseutvikling følger Eiendomsmegler Norge en opplæringsplan som beskriver hvilken opplæring som skal gis til ansatte årlig. Det er ikke utarbeidet et eget policydokument knyttet til opplæringsplanen som følges, men planen gir likevel føringer for systematisk kompetanseutvikling i virksomheten. Vesentlighetsvurderingen har identifisert én vesentlig positiv påvirkning knyttet til kompetanse- utvikling. Bankens satsing på læring, intern mobilitet og personlig utvikling styrker ansattes mestring, trivsel og karrieremuligheter. Påvirk- ningen oppstår i bankens egen virksomhet gjennom HR-prosesser, lederutvikling, autorisa- sjonsordninger, digitale læringsarenaer og systematisk kompetanseplanlegging. Oppstrøms påvirkning er ikke relevant, mens eventuell nedstrøms påvirkning er indirekte og knyttet til styrket kvalitet i kundeleveransene.) I Sparebanken Norge er vi opptatt av å være en inkluderende, ansvarlig og fremtidsrettet arbeidsgiver, og satser systematisk på kompe- tanseutvikling og interne karrieremuligheter. Satsingen springer ut i bankens strategi om å levere kundeopplevelser og kundetilfredshet i Norgestoppen og å være blant de mest attraktive kompetansemiljøene i norsk finansbransje. Innsikt fra medarbeiderundersøkelser og utviklings- samtaler brukes til å tilpasse strategien for læring, kompetanse og organisasjonsutvikling, slik at kompetansearbeidet kontinuerlig styrker bankens forretningsmodell. Den positive påvirkningen støtter bankens strategi og forretningsmodell ved å styrke kvalitet i kundemøter, innovasjonsevne og organisasjonens samlede kompetanse. Dette følges opp gjennom lederutviklingsprogrammer, e-læring, autorisa- sjonsløp, studiestøtte og strukturerte utviklings- samtaler. Innsikt fra medarbeiderundersøkelser brukes aktivt som grunnlag for videreutvikling av tiltak innen kompetanse- og lederutvikling. Det er ikke gjort strategiske endringer som følge av denne påvirkningen, men kompetanseutvikling er videreført som en sentral strategisk prioritet og integrert i bankens HR-planer og risikostyring. Den vesentlige positive påvirkningen fra kompetanseutvikling bidrar til økt trivsel, læring, engasjement og karriereutvikling for ansatte, og styrker dermed deres muligheter for faglig og personlig vekst. Påvirkningen er av sosial karakter og har ingen direkte miljømessige konsekvenser. Effektene vurderes å ha kort til mellomlang tidshorisont, ettersom kompetansetiltak gir både umiddelbare og gradvise resultater. Påvirkningen oppstår som følge av bankens egne aktiviteter og omfatter egen arbeidsstyrke i Sparebanken Norge, herunder ansatte i både kundedivisjonene og administrative funksjoner. Banken benytter i liten grad innleide arbeidstakere, og påvirkningen er derfor primært knyttet til faste og midlertidige ansatte i egen virksomhet. Kompetanseutvikling STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Bankens satsing på kompetanseheving og interne utviklingsmuligheter har en positiv påvirkning på våre ansatte. Negativ påvirkning x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Tabell 4.3.23. Vesentlige IRO identifisert under tema Kompetanseutvikling

Bærekraft Bærekraft side 178 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 179 TILTAK OG EFFEKTIVITET ESRS S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene (inkl. MDR-A) Helhetlig formål Sparebanken Norge har identifisert kompetanse- heving og interne utviklingsmuligheter som et positivt vesentlig tema for egen arbeidsstyrke. For sikre kontinuerlig fokus på kompetanseheving har banken etablert flere målrettede tiltak som skal bidra til like muligheter, økt engasjement og trivsel blant ansatte. Tiltakene er utformet for å styrke både den enkeltes faglige utvikling og bankens langsiktige konkurransekraft. Det er i midlertidig ikke identifisert vesentlige risikoer eller muligheter for virksomheten innenfor dette temaet. Banken skal være det beste stedet å jobbe for de som ønsker å utvikle seg. Derfor jobbes det målrettet med tiltak for å bli bedre og bankens medarbeidere er nøkkelfaktoren for fremtidig konkurransekraft, vekst og lønnsomhet. En sterk læringskultur innebærer kontinuerlig læring og utvikling, der løpende erfaringsdeling, tilbake- meldinger og tydelige ambisjoner står sentralt. Læring og utvikling i Sparebanken Norge er integrert i arbeidshverdagen gjennom fleksible og tilgjengelige læringsformer, som bidrar til å gjøre banken attraktiv for både eksisterende og nye medarbeidere. Tiltak Sparebanken Norge investerer i interne lærings- arenaer som utgjør bankens sentrale tiltak for kompetanseheving og interne utviklingsmuligheter. Tiltakene gjelder egen arbeidsstyrke og omfatter følgende hovedinitiativer: • Lederspireprogrammet utvikler fremtidige ledere internt gjennom en søknadsbasert ordning, der deltakerne får verktøy, nettverk og erfaringer som styrker både faglig og personlig utvikling. Lederspireprogrammet har en varighet på ett år av gangen. • Motimate læringsunivers gjør kompetanseheving tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av tid og sted, og brukes både til obligatorisk opplæring og frivillige læringsmoduler. Motimate er noe som kontinuerlig skjer gjennom arbeidsforholdet. • Studiestøtte og videreutdanning gir ansatte mulighet til å kombinere jobb med formell utdanning, gjennom økonomisk støtte, permisjon og fleksibel tilrettelegging. • Sterk Start gir nyansatte en grundig introduksjon til verdier, strategi og arbeidsmetoder, samtidig som det styrker tilhørighet og relasjonsbygging. Dette gjennomføres ca. 1 gang hvert halvår og er for alle nyansatte i banken. • Lederutviklingsprogrammet gir lederen i Sparebanken Norge en arena for å bygge en sterk presentasjonskultur og skape et felles stammespråk. Programmet settes for 10 måneder av gangen og har som formål å skape en felles forståelse for hvilke lederskap som skal til for å skape sterke presentasjoner. Samlet bidrar disse til å sikre at den identifiserte positive påvirkningen knyttet til kompetanse- utvikling faktisk realiseres for ansatte, gjennom tilgjengelige og tilpassede lærings- og utviklings- muligheter i ulike faser av arbeidsforholdet. Tiltakene er enten løpende eller har kort til mellomlang tidshorisont, og er videreført som permanente elementer i bankens arbeid med kompetanseutvikling. Fremtidige tiltak • I kommende rapporteringsperiode for Sparebanken Norge er det planlagt HMS- opplæring for ledere fra HR og vernetjenesten i januar 2026. • I forbindelse med teknisk fusjon foreligger det en plan på at banken skal kartlegge opplæringsbehovet i de ulike stillingsgruppene for å vurdere om det er behov for gjennomføring av opplæring i nye systemer som rådgivere skal ta i bruk. Effektmåling og kontinuerlig forbedring For å vurdere effektiviteten av tiltakene benytter Sparebanken Norge flere oppfølgingsmekanismer. Resultatene fra medarbeiderundersøkelser analyseres systematisk for å identifisere områder der ansatte opplever høy grad av mestring og utvikling, samt områder med forbedringspotensial. I tillegg gjennomgås tilbakemeldinger fra årlige mål- og utviklingssamtaler for å sikre at individuelle behov blir ivaretatt, og for å vurdere hvordan de samlede tiltakene bidrar til karriereutvikling og trivsel. Effektiviteten av obligatoriske opplæringsløp og e-læring vurderes gjennom fullføringsgrad og testresultater. Innsikten fra disse prosessene brukes aktivt til å justere og videreutvikle tiltakene for å sikre at de fortsatt gir ønsket positiv effekt for egen arbeidsstyrke. Ressurser Arbeidet med kompetanseutvikling er integrert i Sparebanken Norges ordinære HR- og virksomhetsstyring. Ressurser til planlegging, gjennomføring og oppfølging er forankret i HR-funksjonen og i linjeledelsen, og inngår i bankens løpende personal- og utviklingsprosesser. Tiltakene gjennomføres innenfor ordinære budsjettrammer og krever ikke betydelige driftsutgifter (OpEx) eller investeringsutgifter (CapEx). MÅLEINDIKATORER OG AMBISJONER ESRS S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres (inkl. MDR-T og MDR-M) Sparebanken Norge har per i dag ikke fastsatt målbare, resultat- og tidsbestemte mål i tråd med kravene i ESRS 2 MDR-T for den vesentlige positive påvirkningen knyttet til kompetanseheving og interne utviklingsmuligheter. Banken arbeider i stedet med høye ambisjoner som er integrert i løpende HR-prosesser og som tar sikte på å styrke den identifiserte vesentlige positive påvirkningen på egen arbeidsstyrke. Dette omfatter mål knyttet til deltakelse, gjennomføring, kompetanseutvikling, trivsel og like muligheter for ansatte. Dette gjøres gjennom tiltak som Lederspireprogrammet, Motimate læringsunivers, studiestøtte, Sterk start og lederutviklingsprogrammet. Sparebanken Norge erkjenner at enkelte indikatorer må tolkes med forbehold som følge av fusjonen i 2025, og at dette kan påvirke sammenlignbarheten over tid. Det vil derfor være visse avgrensninger i rapporten. Sammenligningstall er hentet fra Sparebanken Vest for 2024, der dette er relevant. Ambisjonsnivå og tilsiktede resultater Ambisjonsnivået for de resultatbaserte ambi- sjonene er å sikre at alle ansatte uavhengig av kjønn, alder, utdanningsbakgrunn eller stillingsnivå, har reell tilgang til kompetanseutvikling og interne utviklingsmuligheter. De tilsiktede resultatene er økt mestring, engasjement og mobilitet i arbeids- styrken, samt styrket faglig kvalitet og like muligheter for karriereutvikling. Definisjoner og metoder for oppfølging av resultatene holdes stabile over tid for å sikre sammenlignbarhet, så langt dette er mulig gitt organisatoriske endringer. Ambisjonene bygger på interne kriterier fastsatt av banken, samt eksterne forpliktelser knyttet til autorisasjonsordningen gjennom FinAut for rådgivere. Prosess for fastsettelse, oppfølging og forbedring av bankens ambisjoner Resultatbaserte ambisjoner og tilhørende indikatorer fastsettes og videreutvikles gjennom bankens ordinære HR-styring. Ansatte involveres i prosessen gjennom medarbeiderundersøkelser, utviklingssamtaler, evalueringer av lærings- programmer og dialog med ledere. Disse prosessene brukes både til å følge opp resultater og til å identifisere forbedringsområder. Implementeringen av tiltakene følges opp gjennom blant annet fullføringsgrader, deltakelsesnivå og kvalitative tilbakemeldinger. Resultatene analyseres systematisk og benyttes til å justere kursinnhold, oppdatere læringsplattformer og videreutvikle interne utviklingsløp. Autorisasjonsordningen for rådgivere følger egne eksterne krav gjennom FinAut. Oppfølging, evaluering og forbedring Effektiviteten av resultatmålingene vurderes systematisk. Evalueringer fra deltakere i Leder- spireprogrammet gir innsikt i hvordan programmet påvirker selvtillit, nettverk og motivasjon. Motimate følges opp gjennom brukstall og opplevd relevans, mens ordningen for studiestøtte vurderes gjennom antall søknader og effekten på ansattes karriere- utvikling. For Sterk start brukes deltakertilbake- meldinger for å måle resultatene. Samlet sett bidrar denne evalueringen til at banken kan justere og forbedre resultatmålingene, og sikre at de gir ønsket effekt både for ansatte og organisasjon.

Bærekraft Bærekraft side 180 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 181 Målemetodikk og kvalitetssikring Sparebanken Norge benytter etablerte indikatorer for å kartlegge prestasjon og effekt av kompetansetiltakene. De viktigste indikatorene er: • Fullføringsgrad (andel ansatte som fullfører planlagte læringsløp) • Brukstall (antall aktive brukere og gjennomførte moduler i læringsplattformen Motimate) • Deltakertilfredshet (gjennomsnittlig score fra evalueringer etter kurs og program) • Medarbeiderengasjement (indikator fra årlig medarbeiderundersøkelse) Kartleggingsmetodene er ikke validert av en ekstern part utover den uavhengige attestasjonen av rapporten. Metodene kombinerer kvantitative data fra HR-systemet og Motimate med kvalitative vurderinger fra medarbeiderundersøkelser. Alle indikatorer måles etter faste kriterier for å sikre stabilitet og sammenlignbarhet over tid. For autorisasjonsordningen kvalitetssikres data gjennom eksterne bransjekrav, mens øvrige målinger valideres internt av HR-funksjonen. Sparebanken Norge erkjenner at enkelte indikatorer, som engasjement og trivsel, er basert på selvrapportering og dermed kan være påvirket av subjektive vurderinger. Opplæringsstatistikk for obligatoriske opplæringer fra Motimate er presentert under temaet «Bedrifts- kultur og ansvarlig selskapsstyring» under ESRS G1 Forretningsskikk. ESRS S1-13 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling Banken legger stor vekt på kompetanseutvikling som en sentral del av arbeidsgiveransvaret og som en forutsetning for å nå strategiske ambisjoner. Alle ansatte tilbys relevant opplæring gjennom kurs, e-læringsmoduler og faglig oppdatering via bankens interne læringsplattform. I tillegg gjennomføres årlige mål- og utviklingssamtaler mellom leder og medarbeider, der det settes utviklingsmål og tiltak for den kommende perioden. Opplæringen skal støtte faglig utvikling, sikre tilegnelse av ny kompetanse og bidra til at banken når sine forretningsmessige ambisjoner. Oppfølgingssamtale holdes om lag ni måneder etter mål- og utviklingssamtalen, der eventuelle behov for justering av utviklingsmål vurderes. Dette bidrar til systematisk oppfølging og styrker bankens feedback-kultur. Banken har per i dag ikke et system som registrerer andelen ansatte som har deltatt i regelmessige medarbeider- eller karriereutviklingssamtaler. Det er derfor ikke mulig å oppgi prosentandelen av ansatte, fordelt på kjønn, som deltok i slike evalueringer. Sparebanken Norge benytter ikke analyseverktøy for timeregistrering av opplæringsaktiviteter. Det foreligger derfor ikke grunnlag for å rapportere gjennomsnittlig antall opplæringstimer per ansatt, fordelt på kjønn. ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere Ansvarlig rådgivning (emnespesifikt tema som er innfaset) STRATEGI OG FORRETNINGSMODELL ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (inkl. ESRS 2 DR BP-2.R.17.a) Ansvarlig rådgivning er identifisert som et vesentlig tema i bankens doble vesentlighetsanalyse. Banken har vurdert at kunders personlige økonomi kan bli skadelidende dersom de tar økonomiske beslutninger basert på mangelfull rådgivning, utilstrekkelig informasjon eller feilaktige beskrivelser av finansielle produkter. Dette utgjør en vesentlig negativ påvirkning som primært oppstår i bankens egen virksomhet, gjennom rådgivningssituasjoner og kundedialoger hvor ansatte utøver sitt faglige ansvar. Påvirkningen treffer kundene nedstrøms, og banken kan også være involvert gjennom forretningsforbindelser, for eksempel ved formidling av investerings- eller forsikringsprodukter. En av bankens overordnede langsiktige målsetninger er å levere kundeopplevelser og kundetilfredshet i norgestoppen. Bankens strategi og forretningsmodell bygger på nærhet til kunden, personlig og tilpasset rådgivning og å forvalte og styrke tilliten mellom kunde og bank. Ansvarlig rådgivning er derfor en sentral driver for måloppnåelse og et område med betydelig strategisk relevans. Den identifiserte negative påvirkningen kan svekke bankens evne til å levere gode kundeopplevelser og bærekraftige finansielle tjenester. Konse- kvensene kan være redusert kundetilfredshet, økt klageomfang, omdømmetap og regulatoriske reaksjoner. Banken har ikke gjort endringer i strategi eller forretningsmodell som følge av denne påvirkningen, men videreutvikler løpende sine styringsprosesser og rutiner. Påvirkningen håndteres gjennom et helhetlig rammeverk av styringsdokumenter, inkludert bærekraftspolicy, kredittrisikostrategi og rutiner for investerings- rådgivning og forsikringsformidling. Kompetanse og faglig kvalitet sikres gjennom FinAut-autori- sasjon, interne opplæringsløp og kontinuerlig oppdatering. Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Kundens personlige økonomi kan bli skadelidende dersom de tar økonomiske beslutninger på bakgrunn av for dårlig beslutningsgrunnlag som følge av mangel på rådgivning, upålitelig informasjon eller feilaktige beskrivelser av finansielle produkter. Dette representerer en potensiell negativ påvirkning på kunder. Negativ påvirkning x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Tabell 4.3.24. Vesentlige IRO identifisert under tema Ansvarlig rådgivning

Bærekraft Bærekraft side 182 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 183 Banken har etablert strukturerte prosesser for etterlevelseskontroll i både første og andre linje, med oppfølging av avvik og iverksettelse av tiltak ved behov. Kundetilfredshet og kundeinnsikt inngår i bankens strategiske oppfølging. EPSI-målinger, KTI-undersøkelser og analyse av kundeklager brukes aktivt for å identifisere forbedringsområder og justere strategier og arbeidsprosesser. Banken styrker også metodikken for kundeinnsikt, blant annet ved å utvikle nye spørsmål i KTI- undersøkelsen fra 2026 med fokus på informasjonsforståelse, rådgivningskvalitet og kundens langsiktige økonomiske behov. Den vesentlige påvirkningen gjelder kunders personlige økonomi og evne til å ta informerte beslutninger. Mangelfull rådgivning kan medføre økonomiske tap, uhensiktsmessige finansielle disposisjoner eller redusert økonomisk trygghet. Påvirkningen er av sosial karakter og har ingen direkte miljømessige konsekvenser. Påvirkningen vurderes å ha kort til mellomlang tidshorisont. Rådgivning gitt i dag kan umiddelbart påvirke kundens økonomiske situasjon, samtidig som feilaktige finansielle disposisjoner eller uhensiktsmessige produktvalg kan få konsekvenser over flere år. STYRINGSDOKUMENT (ESRS 2 DR BP-2.R.17.c) All utøvelse av rådgivning skal være i tråd med myndighets- og internt regulert rammeverk og policyer, i tillegg til å ivareta retningslinjene for god skikk for finansielle rådgivere. Nedenfor beskrives enkelte styringsdokument, policyer og rutiner hvor hensynet til ansvarlig rådgivning er regulert. Bærekraftspolicy: Bankens bærekraftspolicy beskriver prinsipper for samfunnsansvar, retningslinjer for bærekraftig bankdrift og etisk og ansvarlig forretningsadferd. Policyen omfatter alle produkter og tjenester som formidles til privatpersoner, husholdninger og bedrifter. All rådgivning skal ta hensyn til og støtte opp om bankens bærekraftspolicy. Banken har grundige rutiner og systemer for risikovurdering av kunder, som legges til grunn før det tilbys finansielle produkter og tjenester. Det tilstrebes også at kundene selv skal forstå vilkår og risiko knyttet til disse produktene. Rutine for kompetansekrav, opplæring og oppdatering for ansatte og ledere i verdipapirvirksomheten: Banken er etter verdipapirhandelloven og ESMA- retningslinjene, pålagt kompetansekrav for ansatte i banken som yter investeringsrådgivning eller gir informasjon om finansielle instrumenter, investeringstjenester eller tilknyttede tjenester. For ivaretagelse av kunden med hensyn til ansvarlig investeringsrådgivning stiller rutinen konkrete krav til rådgivers kunnskap og kompetanse til blant annet å: • Forstå og formidle de viktigste egenskapene, risiko, kostnader og skattemessige implikasjoner ved investeringsprodukter som tilbys. • Kartlegge og vurdere relevant informasjon fra kunde og identifisere hvordan type investeringsprodukt er i tråd med kundens interesser. Kredittrisikostrategi: Styringsdokumentet er utarbeidet for å understøtte bankens forretningsstrategi, og for å sikre at banken har en forsvarlig styring av kredittrisiko. I tillegg til å definere de eksterne og interne ramme- betingelsene som gjelder for kredittinnvilgelse, gir dokumentet overordnede føringer for krav til kompetanse, kvalitet og kultur. Kredittkulturen skal gjenspeile rådgivers ansvar i møte med kunden, der faglig kvalitet, god dømmekraft og helhetlig vurdering er avgjørende for å sikre bærekraftige løsninger. Rutine for forsikringsformidling: Rutinen skal skape tydelighet rundt roller og ansvar for de sentrale betingelsene i regelverk og distribusjonsavtale for bankens forsikringsagent- virksomhet. Rutinen tar også for seg prosesser rundt klagehåndtering, kontroll av tilganger for ivaretagelse av personvern, samt krav til kompe- tanse og etterlevelse av god forretningsskikk. TILTAK OG RESULTATER (ESRS 2 DR BP-2.R.17.d) Kompetanse og opplæring Riktig kompetanse hos rådgivere er avgjørende for å forebygge og begrense risikoen for at kunder lider tap som følge av mangelfull rådgivning. Banken er tilsluttet bransjeorganisasjonen Finansnæringens Autorisasjonsordning (FinAut), og følger krav til at alle rådgivere må autoriseres. Autorisasjonen sikrer både faglig kunnskap og etterlevelse av etiske standarder, inkludert bransjenormen «god skikk». Bransjenormen er sentralt for ivaretagelse av prinsippet om ansvarlig rådgivning og krever blant annet: • Fullgod behovsanalyse ved rådgivning • Korrekt og fullstendig informasjon til kunden • Kundens interesser skal prioriteres • Kunden skal forstå avtalen og få tid til å vurdere den • Løsninger som ikke passer kundens behov skal frarådes Banken har rutiner som sikrer at ansatte får tid og ressurser til nødvendig opplæring i tråd med FinAuts krav, frem mot både teoretisk og praktisk eksamen. Etterlevelseskontroll For å identifisere og overvåke brudd på regelverk og interne retningslinjer, har banken gjennom fastsatte rutiner etablert en strukturert tilnærming til etterlevelseskontroll. Kontrollene skal bidra til å redusere risiko for operasjonelle feil, og sikre at rådgivningen er i tråd med ønsket standard og forhindre at kunder blir skadelidende på grunn av mangelfull rådgivning. Funksjonen etterlevelseskontroll er fordelt både på første og andrelinje. Resultatet av kontrollene danner grunnlag for å vurdere behov for iverksetting av tiltak. Dersom det avdekkes brudd på policyer, rutiner eller bevilgningsreglement blir dette fulgt opp med egnede tiltak, som for eksempel presiseringer i regelverk, opplærings- tiltak, eller sanksjoner som suspensjon av fullmakter og autorisasjoner. MÅLSETTINGER OG FREMDRIFT (ESRS 2 DR BP-2.R.17.b) Kundetilfredshet Banken har ikke tidsbestemte mål på dette området, men følger opp den strategiske målsetningen om å ligge i norgestoppen på kundetilfredshet gjennom løpende målinger og analyser. Fremdriften vurderes blant annet ved: • EPSIs årlige Bankundersøkelse, som gir sammenligning mot bransjen. • Bankens egen kundetilfredshetsundersøkelse (KTI), utført av Kantar AS hvert tertial og oppsummert årlig. KTI gir valide resultater på banknivå og tendenser på avdelingsnivå. Det pågår nå et arbeid med å revidere spørreskjemaet for 2026, inkludert forslag til spørsmål som gir innsikt i: • Opplevelse av informasjon om bankens produkter. • I hvilken grad kundene opplever at rådgiveren handler i deres beste interesse. • Bankens evne til å tilby løsninger som støtter kundens langsiktige økonomiske behov. Kundeklager Banken har ikke tidsbestemte mål for reduksjon av kundeklager, men følger opp området gjennom etablerte rutiner for mottak, registrering og behandling av klager innen lovpålagte frister. Klagehåndtering gir verdifull innsikt og brukes aktivt i forbedringsarbeid. Indikatoren overvåkes over tid for å avdekke unormal endring og inngår i Operasjonell risiko sin kvartalsrapport til styret. Fastsettelse av terskelnivå (risikoappetitt og risikotoleranse) vil vurderes når tilstrekkelig erfaringsgrunnlag er etablert.

Bærekraft Bærekraft side 184 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 185 MÅLEINDIKATORER (ESRS 2 DR BP-2.R.17.e) Kundetilfredshet Ved årets EPSI-undersøkelse av kundetilfredshet i privatmarked fikk Sparebanken Norge en score på 71,2 og ligger med dette over bransjesnittet, men noe unna toppen. Bulder ble for tredje gang på rad scoret høyest i bransjen med en kundetilfredshet- score på 81,2. Kundeklager Fra Q2 2025 er det en felles rapportering for Sparebanken Norge av antall mottatte kundeklager. Tallene fra Q1 2024 til og med Q1 2025 er for Sparebanken Vest isolert. I tillegg til klager knyttet til salg og rådgivning, inneholder også tallene klager på blant annet gebyrer og avgifter, AHV-tiltak og betalingsløsninger. KTI utført av Kantar KTI gjennomføres en gang hvert tertial og summeres opp til en årsrapport. 2. tertial (juni) 2025 var første gang dette var en samlet måling for Sparebanken Norge. Undersøkelsen viser en stabilt høy KTI på privatmarkedet, og en liten nedgang i KTI for bedriftsmarkedet sammenlignet med tall for Sparebanken Vest i 2024. 50 55 60 65 70 75 80 85 2025 67,2 81,2 71,2 2023 67,7 72 72,3 79,2 2024 66,8 73,6 81,0 72,6 Bulder Sparebanken Sør Sparebanken Vest Sparebanken Norge Bransjen 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 129 113 89 89 111 135 136 181 Q1 2024 Q2 2024 Q3 2024 Q4 2024 Q1 2025 Q2 2025 Q3 2025 Q4 2025 2024 Sparebanken Vest 64 66 68 70 72 74 76 2025 Sparebanken Norge PM BM 75 75 72 68 Figur 4.3.1. Kundetilfredshet Figur 4.3.3. Kundeklager Figur 4.3.2. KTI Digital og modellbasert kreditt- vurdering (emnespesifikt tema som er innfaset) STRATEGI OG FORRETNINGSMODELL ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (inkl. ESRS 2 DR BP-2.R.17.a) Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Banken har en potensiell negativ påvirkning ved at digitaliserte, modell- og (potensielt) AI-baserte prosesser i markedsføring og kredittvurdering kan, gjennom skjevheter og menneskelige feil, føre til økonomisk ekskludering og sosial diskriminering med risiko for brudd på menneskerettighetene. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Banken har en risiko for at moderniserte, digitaliserte og potensielt AI-baserte kredittprosesser, kombinert med menneskelige feil, kan føre til utilsiktet forskjellsbehandling ved unøyaktige data, noe som kan svekke kundetillit, skade omdømmet og medføre juridiske konsekvenser. Risiko x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Banken benytter i økende grad digitale verktøy og modeller i kredittvurderingsprosessen. En sentral del av dette er bruken av IRB-modeller (Internal Ratings-Based), som inngår i bankens risikostyring og kredittinnvilgelse. Modellene gir en presis vurdering av kundens kredittrisiko og medfører en risikosensitiv kapitalallokering. Slike modeller kan også medføre risiko for diskriminering og ekskludering. Vesentlighetsvurderingen har identifisert én vesentlig negativ påvirkning og én vesentlig risiko knyttet til digitaliserte, modell- og potensielt AI-baserte prosesser i kredittgivningen. Den vesentlige negative påvirkningen gjelder risiko for økonomisk ekskludering og sosial diskriminering dersom skjevheter i data, modellstruktur eller menneskelige feil påvirker markedsføring eller kredittvurdering. Den vesentlige risikoen gjelder utilsiktet forskjellsbehandling som følge av unøyaktige eller skjeve data i modellbaserte prosesser, med potensielle konsekvenser for kundetillit, omdømme og juridisk etterlevelse. Påvirkningen og risikoen oppstår primært i bankens egen virksomhet, særlig knyttet til datagrunnlag, modellutvikling, validering og beslutningsstøtte. Banken er dermed direkte involvert i påvirkningene gjennom utvikling og anvendelse av kreditt- modeller. Bruk av enkelte eksterne data- eller teknologileverandører kan i begrenset grad bidra til risikoen, men de vesentlige påvirkningene materialiserer seg gjennom bankens egne prosesser og beslutningsstrukturer. Konse- kvensene oppstår nedstrøms hos kunder gjennom utfallet av kredittbeslutninger. Oppstrøms risiko vurderes som svært begrenset. Den identifiserte påvirkningen og risikoen kan påvirke forretningsmodell og strategi, ettersom rettferdig og ansvarlig kredittgivning er avgjørende for kundetillit, regulatorisk etterlevelse og omdømme. Risikoene materialiserer seg gjennom modellbruk i kredittprosessen og kan påvirke sentrale beslutningsprosesser dersom de ikke styres riktig. Banken responderer ved å integrere prinsipper for rettferdighet, transparens og ansvarlighet i styring av modeller, inkludert vurdering av bias, kvalitetssikring av datagrunnlag, dokumentasjon av beslutningslogikk og faglig validering. Styrings- strukturene sikrer etterlevelse av EBA-krav, Finanstilsynets forventninger og interne kontroll- Tabell 4.3.25. Vesentlige IROer identifisert under tema Digital og modellbasert kredittvurdering

Bærekraft Bærekraft side 186 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 187 prosesser. Årlig testing for diskriminerende effekter inngår i kvantitativ validering fra 2026. Det er ikke gjort endringer i strategi eller forretningsmodell som følge av påvirkningen og risikoen, men modellstyringen videreutvikles løpende. Påvirkningen er av sosial karakter og gjelder risiko for diskriminering og økonomisk ekskludering, med konsekvenser for økonomisk trygghet og tilgang til finansielle tjenester. Det er ingen direkte miljøpåvirkning. STYRINGSDOKUMENT (ESRS 2 DR BP-2.R.17.c) Modellbasert kredittvurdering skal skje i tråd med regulatoriske krav fra EBA og Finanstilsynet, og dette er ivaretatt av team Risikomodeller gjennom prosessene for modellutvikling og validering. Rutine for scoring og risikoklassifisering knyttet til betjeningsevne i personmarked og bedriftsmarked beskriver følgende: • Datagrunnlag som benyttes til scoring • Anvendelse av scorekort • Scorekort/variabler for de ulike modellene som anvendes til innvilgelse • Muligheter til korreksjoner • Risikoklassifisering i tilfeller der IRB-modellene ikke anvendes • Beslutningssoner • Misligholdsdefinisjon og friskmeldingsdefinisjon TILTAK OG RESULTATER (ESRS 2 DR BP-2.R.17.d) Identifisere og overvåke diskriminerende effekter i IRB-modeller Banken har truffet tiltak for å identifisere og overvåke eventuelle negative påvirkninger/risikoer knyttet til diskriminerende effekter i IRB-modellene. Ved utvikling av modellene er antakelsen at variablene ikke har skjevheter, men vi erkjenner at slike effekter kan oppstå over tid. For å forebygge og begrense risikoen for diskriminering, vurderes dette løpende dersom svakheter flagges. Fra og med valideringsprosessen i 2026 vil banken i tillegg gjennomføre et nytt tiltak: testing for diskriminerende effekter blir en integrert del av den årlige kvantitative valideringen. Denne validerings- rapporten blir utarbeidet i andre halvår 2026. Resultatet av disse tiltakene øker sannsynligheten for at skjevheter avdekkes tidlig, slik at nødvendige korrigerende tiltak kan iverksettes før de får vesentlig negativ påvirkning. Retting av svakheter ved klager og innspill fra rådgivere/kunder/tilsyn Banken har etablert en prosess for å rette negative påvirkninger når svakheter i modellene identifiseres gjennom klager eller innspill fra rådgivere, kunder eller tilsyn. Når en svakhet avdekkes, er målet å løse den raskt, samtidig som regulatoriske krav ivaretas. Tiltakene omfatter: • Utvikling av ny modell der svakheten er eliminert • Godkjenning av modellen med nye variabler i Valideringskomité og bankens styre • Varsling til Finanstilsynet minst to måneder før endringen iverksettes Banken har god erfaring med å gjennomføre modellendringer løpende, noe som sikrer at modellene forblir relevante og robuste. Dette har bidratt til å begrense risikoen for feil og styrket tilliten til modellene. MÅLSETTINGER OG FREMDRIFT (ESRS 2 DR BP-2.R.17.b) Banken har satt følgende mål for ansvarlig bruk av IRB-modeller: • Årlig testing av IRB-modellene for diskriminerende effekter. • Mål om 0 kjente svakheter i modellene som kan gi grunnlag for diskriminering. Første gjennomføring av den årlig testing vil bli gjennomført som del av kvantitativ validering for utfallsår 2025 (rapporten utarbeides og behandles av styret i andre halvår 2026). Resultatene vil danne basisperiode for videre rapportering av fremdrift mot målene. MÅLEINDIKATORER (ESRS 2 DR BP-2.R.17.e) Banken følger utviklingen gjennom følgende indikator: • Antall kjente svakheter i IRB-modellene som kan gi grunnlag for diskriminering. I 2025 er det registrert 1 kjent svakhet i produksjonssatte modeller. Denne er utbedret, og nye modeller er tatt i produksjon. Måling for 2025 var basert på innspill fra rådgivere/kunder/tilsyn, og for måling fra og med regnskapsår 2026 inkluderes resultater fra årlig testing av modellene. Foto: Getty Images

Bærekraft Bærekraft side 188 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 189 Sparebanken Norge har en forretningsmodell bygget på den norske sparebanktradisjonen, hvor overskuddet ikke kun går til private eiere, men også tilbakeføres til samfunnet gjennom både kunde- utbytte og gaver. Denne modellen er en grunnleggende del av bankens identitet og samfunnsoppdrag, og gjør at banken kan kombinere kommersiell drift med et sterkt samfunnsengasjement. Gjennom tildeling av gaver til allmennyttige formål får verdiskapingen direkte tilbakevirkning i form av støtte til samfunnsnyttige og lokale prosjekter innen blant annet idrett, kultur, frivillighet og grønn omstilling. Gjennom bankens doble vesentlighetsanalyse er det identifisert én vesentlig positiv påvirkning og én vesentlig mulighet knyttet til gaver til allmennyttige formål. Den vesentlige påvirkningen består i at banken, gjennom å tilbakeføre deler av overskuddet, bidrar til samfunnsnyttige formål og lokal verdiskaping, med direkte effekter for lag, organisasjoner og lokalsamfunn. Samtidig representerer ordningen en mulighet ved at tilbakeføring av verdier styrker bankens omdømme og posisjon. Disse forholdene er konsentrert i bankens egen virksomhet, gjennom at banken kanaliserer deler av overskuddet tilbake til samfunnsnyttige formål via gaver til allmennyttige formål. Effektene materialiserer seg nedstrøms gjennom bidrag til lokale aktører, prosjekter og lokalsamfunn. Gaver til allmennyttige formål er en integrert del av bankens strategi og forretningsmodell og styrker rollen som en ansvarlig og verdibasert aktør i norsk samfunnsliv. Gaver til allmennyttige formål er innlemmet i bankens strategi gjennom bygge- steinen «Akselerere et bærekraftig samfunn», med tre prioriterte satsingsområder: • Kampen for inkludering • Sikre levende lokalmiljø • Omstilling til det grønne skiftet Banken responderer på den identifiserte påvirkningen og muligheten gjennom integrert styring av tildelingsprosesser, satsingsområder og rapporteringskrav, samt gjennom egne konsepter og proaktiv dialog med samfunnsaktører. Gaver til allmennyttige formål fordeles både som prosjekt- støtte til lag og organisasjoner og gjennom egne initiativer og konsepter. Gaver til allmennyttige formål har en vesentlig sosial påvirkning ved at det bidrar til fellesskaps- arenaer, kultur- og idrettsaktiviteter og inkluderingstiltak, samt styrker trygghet og stabilitet i lokalsamfunnene. I noen tilfeller kan det også knyttes til positiv miljøpåvirkning gjennom støtte til prosjekter som fremmer grønn omstilling. De fleste prosjektene som mottar gaver til allmennyttige formål har kort til mellomlang Gaver til allmennyttige formål (selskapsspesifikt tema) STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Banken har en faktisk positiv påvirkning på lokalsamfunn gjennom utdeling av gaver til allmennyttige formål, som bidrar til lokal verdiskaping. Positiv påvirkning x Egen virksomhet Banken har en mulighet til å styrke omdømme gjennom tilbakeføring av verdier til lokalsamfunnet i form av gaver til allmennyttige formål. Muligheter x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) tidshorisont, basert på definerte start- og sluttdatoer i søknadsprosessen og krav om rapportering innen ett år. Effektene på lokalsamfunn og frivillighet kan imidlertid ha langsiktige virkninger, avhengig av prosjektets art og omfang. Banken er involvert i den vesentlige påvirkningen både gjennom egne aktiviteter, som styring av tildelingsprosessen, utvikling av egne samfunns- konsepter og oppfølging av strategiske satsings- områder, og gjennom sine forretningsforbindelser, herunder frivilligheten samt lokale aktører og organisasjoner som mottar midler og gjennomfører prosjektene. Muligheten knyttet til styrket omdømme kan på sikt gi positive effekter for banken. Det er likevel ikke identifisert vesentlige finansielle virkninger som vil påvirke bankens finansielle stilling, resultat, kontantstrømmer eller balanseførte verdier i neste rapporteringsperiode. HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, (RISIKOER) OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norges policy for samfunnsutbytte er forankret i bankens strategi, verdigrunnlag og forretningsmodell. Policyen bygger på prinsippet om tilbakeføring av verdier til kunder og samfunnet for å sikre langsiktig verdiskaping, og fastsetter ansvar, beslutningsprosesser og kriterier for tildeling av midler. Det er generalforsamlingen i banken som beslutter om det blir utbetalt utbytte hvert år. Det siste året har rundt 60 prosent av overskuddet gått tilbake til samfunnet. Samfunnsutbytte skal bidra til samfunnsnyttige formål og bærekraftige initiativ. All forvaltning av midlene skjer på en profesjonell, etisk og tran- sparent måte. Ved å definere klare kriterier for tildeling, habilitet, kontroll og rapportering, bidrar policyen til å redusere risikoer som interesse- konflikter, feilprioriteringer eller ineffektiv bruk av midler. Samtidig legger rammeverket til rette for at banken kan realisere muligheter gjennom samfunnsnyttige og bærekraftige initiativ, og sikre at midlene faktisk gir effekt for mottakere og samfunnet. Retningslinjene for tildeling sikrer at prosessen skjer med aktsomhet og i samsvar med lovverk. Alle søknader registreres i bankens søknadsportal, og tildelingene vurderes av to personer med tilhørende fullmakter for å sikre objektivitet. Alle tildelinger dokumenteres, og det kreves rapportering for tildelinger over 250 000 kroner. Jevnlige stikkprøver og kontroller sikrer at midlene brukes til det formålet de er bevilget. Hvis midlene ikke brukes til det godkjente prosjektet, kan tildelingen trekkes tilbake. Gaver til allmennyttige formål tildeles prosjekter på både regionalt og lokalt nivå i bankens markeds- områder. Midlene gis til lag, organisasjoner og initiativer som fremmer bærekraft, inkludering, levende lokalmiljøer, helse, forskning og andre samfunnsnyttige formål. Tildelingene må ikke favorisere kommersielle aktører eller politiske/ religiøse formål. Ved alle tildelinger gjennomføres en grundig vurdering, for å sikre at de er i tråd med bankens retningslinjer. Konserndirektør Konserntjenester har det overordnede ansvaret for forvaltningen av bankens samfunnsutbytte og for implementering av relevante policyer og retningslinjer. Avdeling for Merkevare og Samfunnsansvar, i samarbeid med Divisjon for Privatmarked, har ansvar for å operasjonalisere policyene gjennom fastsatte kriterier, dokumenterte rutiner og årlige prioriteringer. Implementeringen starter med et årlig oppstarts- møte, der relevante saksbehandlere deltar for å sikre tilstrekkelig opplæring i rutiner, mandat og prosess, samt forankring av gjeldende strategi. Videre gjennomføring og forvaltning skjer gjennom bankens søknadsportal som sikrer sporbarhet, etterprøvbarhet og lik praksis på tvers av kontorer og regioner. Banksjefene har delegert beslutnings- myndighet innenfor definerte rammer, og tildelinger skjer i tråd med bankens strategiske føringer for samfunnsansvar og lokale prioriteringer. Forvaltningen understøttes av etablerte intern- kontrollrutiner, inkludert tydelig rolle- og fullmaktsstruktur, løpende oppfølging og håndtering av eventuelle avvik. Tabell 4.3.26. Vesentlige IROer identifisert under tema Gaver til allmennyttige formål

Bærekraft Bærekraft side 190 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 191 Sparebanken Norge lytter til interessenter og samarbeider tett med aktører som gjør en viktig innsats for fellesskapet. Etter innspill fra lag og organisasjoner om behov for hyppigere tilgang på støtte, innførte vi i 2023 to årlige søknads- utlysninger for prosjektmidler, i tillegg til egne utlysninger fra Ildsjelfondet. I søknadsportalen får søkerne tydelig informasjon om bankens kriterier og retningslinjer, hvilke prosjekter som støttes innen bankens satsingsområder, og hva som faller utenfor, i tillegg til veiledning og tips for å skrive en god og gjennomførbar søknad. Banken arbeider også proaktivt med å møte samfunnsutfordringer – gjennom partnerskap, egne konsepter eller ved å oppfordre utvalgte organisasjoner til å søke støtte til spesifikke prosjekter. Banken har utarbeidet styrende dokumenter for forvaltning av samfunnsutbytte og tildeling av prosjektmidler. Det er etablert gode rutiner og retningslinjer, samt et internkontrollsystem som ivaretar både søker og beslutningstaker med fullmakt til å bevilge midler. Dokumentene er lagret i bankens rutinesenter og i et digitalt område for ansvarshavende. Avdeling for Merkevare og Samfunnsansvar har ansvar for å holde dokumentene oppdaterte. TILTAK ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold For å oppnå ønsket effekt av utdeling av gaver til allmennyttige formål, gjennomfører Sparebanken Norge en rekke tiltak. Søkerne av prosjektmidler oppgir forventet prosjektstart og prosjektslutt i søknaden, slik at banken kan følge utviklingen over tid. Banken utvikler også egne samfunnsnyttige konsepter, som Hjertebank og Barnas Superfestival, for å skape bred deltakelse og varig effekt. Gjennomføringen av disse konseptene inngår som en del av bankens øvrige markedsplan. Det legges vekt på dialog med frivilligheten og lokalsamfunn for å identifisere relevante behov og tilpasse innsatsen. Sparebanken Norge har to sentrale tiltak knyttet til gaver til allmennyttige formål: • Videreutvikle ordningen gjennom bedre søknadsprosesser, dialog med frivillige organisasjoner og fokus på prosjekter som gir målbare effekter innen inkludering, lokalsamfunn og grønn omstilling. • Styrke rapportering og dokumentasjon for å vise effektene og øke transparensen rundt bruken av midlene. Tiltakene retter seg mot aktører i bankens ned- strøms verdikjede og omfatter søknadsprosesser, samfunnskonsepter og kommunikasjonstiltak rettet mot lag, organisasjoner og frivilligheten i bankens markedsområder. Tiltakene er løpende og gjennomføres årlig som en integrert del av bankens arbeid med samfunns- utbytte. Fremdriften i tiltakene sammenlignet med forrige rapporteringsår fremgår av avsnittet «Måleindikatorer og mål», hvor utviklingen i midler satt av til samfunnsnyttige formål og antall støttede prosjekter er presentert. Gjennomføring av nevnte tiltak krever ikke betydelige drifts- eller investeringsutgifter. Banken har kun mindre løpende kostnader knyttet til vedlikeholdsavtalen med Mediebruket, som drifter bankens søknadsportal. Tiltakene forventes også fremover å kunne gjennomføres innenfor eksisterende driftsrammer. Det er derfor ikke behov for vesentlige fremtidige finansielle ressurser. MÅLEINDIKATORER OG MÅL ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Sparebanken Norge har ikke fastsatt målbare, resultatorienterte og tidsbestemte mål for gaver til allmennyttige formål. Årsaken er at utbyttet varierer betydelig fra år til år som følge av bankens finansielle resultat, noe som gjør det vanskelig å sammenligne resultater fra ett år til et annet. Vi følger likevel opp den årlige effekten av utdeling av gaver til allmennyttige formål. Dette gjøres blant annet ved å se på deltakelse og oppmøte på arrangementer, interessen for bankens konsepter og samfunnsinitiativer, antall søknader og tildelinger, samt i hvilken grad prosjektene og tiltakene som får støtte faktisk treffer målgruppene og formålet med gaver til allmennyttige formål. På denne måten får vi et løpende grunnlag for å vurdere effekten og relevansen av bankens samfunnsutbytte, selv uten formelle kvantitative mål. For gaver til allmennyttige formål måles både det totale utdelte beløpet, og antall prosjekter som får støtte, fordelt på satsingsområder. Banken følger også med på antall deltakere og frivillige involvert i prosjektene, og hvor mange som deltar eller drar nytte av bankens ulike arrangementer og inkluderingstiltak, samt indikatorer som viser samfunnsnytten i form av lokal verdiskaping, sysselsetting og sosial inkludering. Indikatorene viser fordeling og beløp, men måler ikke fullt ut den langsiktige samfunnseffekten. Samfunnsutbytte beregnes ut fra bankens årlige overskudd, med en andel avsatt til allmennyttige formål. Midlene fordeles både gjennom åpne søknadsordninger og bankens egne initiativ. Størrelsen på utbytte vil variere fra år til år i takt med bankens resultater, og dette er hovedårsaken til at vi ikke har fastsatt konkrete kvantitative mål. Tildelingen av midler er også avhengig av at samfunnsnyttige aktører sender inn gode og konkrete søknader som kan gjennomføres og skape reell effekt – noe banken kun i begrenset grad kan påvirke. Øvrige indikatorer, som antall prosjekter, deltakere og frivillige baserer seg på registreringer i bankens søknadsportal og rapportering fra støttemottakere. Måleparametrene forutsetter at innrapporterte tall gir et representativt og pålitelig bilde av aktivitet og omfang. Metoden har visse begrensninger, blant annet knyttet til variasjon i rapporteringspraksis, selvrapporterte data og at indikatorene i begrenset grad fanger opp langsiktige samfunnseffekter. I 2025 har Sparebanken Norge satt et betydelig fotavtrykk gjennom tildeling av prosjektmidler og støtte fra Ildsjelfondet, som banken overtok ansvaret for 2. mai. 280,8 millioner kroner ble fordelt på 2 929 tildelinger. I tillegg finansierte gavemidlene egeninitierte konsepter som Hjertebank og Barnas Superfestival og drakter til barneidretten. Til sammenligning ble 258,8 millioner kroner fordelt på 1 783 prosjekter i 2024. Beløpsgrunnlag for gaver til allmennyttige formål er gjenstand for ekstern revisjon gjennom årsregn- skapet. Øvrige indikatorer, som antall prosjekter og deltakere er ikke eksternt validert. Måleindikatorer for gaver til allmennyttige formål 2025 2024 Totalt tildelt samfunnsnyttige prosjekter 280,8 millioner kroner 258,8 millioner kroner Antall støttede prosjekter 2 929 prosjekter har fått støtte 1 783 prosjekter har fått støtte Tabell 4.3.27. Måleindikatorer for Gaver til allmennyttige formål

Bærekraft Bærekraft side 192 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 193 Sparebanken Norge har følgende mål for gaver til allmennyttige formål i 2026: • Videreføre gaver til allmennyttige formål på høyt nivå, med prioritet til felleskap og inkludering og bærekraftige prosjekter. • Dokumentere effekter på lokalsamfunn gjennom konkrete indikatorer (f.eks. antall barn og unge som deltar i aktiviteter, antall grønne prosjekter støttet mv.). Satsingsområde Beskrivelse Tildelt beløp 2025 Tildelt beløp 2024 Antall tildelinger 2025 Antall tildelinger 2024 Effekt 2025 Effekt 2024 Kampen for inklu- dering Tiltak som skaper fellesskap, styrker tilhørighet og hin- drer utenforskap i skole-, arbeids- og samfunnsliv 64,6 millioner kroner 50,7 millioner kroner 664 515 85 370 barn og unge har fått til- gang til gratis eller subsidierte kultur- og fritidstilbud. 73 280 barn og unge har fått tilgang til gratis eller sub- sidierte kultur- og fritidstilbud. Sikre levende lokalmiljø Kunst, kultur, breddeidrett og frivillighet som legger til rette for aktivitet, engasje- ment og tilhørighet på Vestlandet 164 millioner kroner 156,5 millioner kroner 1 422 1 075 454 530 vestlen- dinger har deltatt på aktiviteter og tiltak. 1 138 948 frivillige er engasjert, målt i dugnadstimer. 340 930 vestlen- dinger har deltatt på aktiviteter/tiltak som er støttet av banken. 579 479 frivillige er engasjert i lokale tiltak, målt i dug- nadstimer. Omstilling for det grønne skiftet Lokale initiativ som fremmer energisparing og bærekraft 7,6 millioner kroner 15 millioner kroner 48 59 48 energi- besparende pro- sjekter støttet. 59 energi- besparende prosjekter støttet. Annet Samfunnsnyttige prosjekter som faller utenfor sat- singsområdene 33,8 millioner kroner 26 millioner kroner 177 133 - - *Ildsjelfondet Mindre, lokalt for- ankrede tiltak som skaper aktivitet og engasjement i lokalsamfunn 10,8 millioner kroner - 618 - - - **Jenter vil mer Støtte til jentelag 10,6 millioner kroner - Støtte til 531 jente- lag på Vestlandet Totalt 280,8 millioner kroner 258,8 millioner kroner 2 929 1 783 - - *Sparebanken Norge overtok ansvaret for Ildsjelfondet fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest i mai 2025 ** Det ble ikke lyst ut midler gjennom initiativet Jenter vil mer i 2025. Ordningen videreføres i 2026. 4.4 Styringsmessige forhold ESRS G1 Forretningsskikk Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Sparebanken Norge er avhengig av tillit hos kunder, ansatte og øvrige interessenter for å kunne nå sine strategiske mål og ivareta sitt samfunnsansvar. Dersom banken skulle ha en utilstrekkelig bedriftskultur eller mangelfull styring, kan dette ha vesentlig negativ påvirkning på ansatte, kunder og samfunnet, blant annet gjennom svekket etisk atferd, redusert integritet og lavere tillit. Manglende rutiner for varsling kan ytterligere forsterke dette gjennom svekket mulighet til å avdekke og håndtere kritikkverdige forhold. Påvirkningene er konsentrert i bankens egen virksomhet, der kultur, styringsstruktur og etiske retningslinjer utvikles og praktiseres. Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring er grunnleggende for Sparebanken Norges forretningsmodell, og påvirker gjennomføring av strategi, kvaliteten i virksomhetsstyringen og beslutningsprosesser. Banken håndterer påvirkningene gjennom et omfattende rammeverk av interne styringsdokumenter, policyer og prosesser som bygger på nasjonale og inter- nasjonale krav og anerkjente standarder. Styret har det overordnede ansvaret for styring og kontroll, herunder fastsettelse av etiske regler og virksomhetsprinsipper, samt å sikre en forsvarlig organisering av banken. Arbeidet med å videreutvikle kultur og styrings- praksis skjer kontinuerlig, blant annet gjennom leder- og medarbeiderutvikling, opplæring i etikk og antikorrupsjon, og etablerte ordninger for varsling av kritikkverdige forhold. Dette bidrar til å sikre etterlevelse, integritet og en robust kultur som understøtter bankens langsiktige mål. En svak bedriftskultur eller mangelfull selskaps- styring kan påvirke ansatte negativt gjennom redusert trygghet, lavere trivsel og risiko for uetisk adferd. For eksterne interessenter kan konse- kvensene være svekket tillit og tilgjengelighet av mangelfull informasjon. Manglende varslingsrutiner kan føre til at kritikkverdige forhold ikke avdekkes, og kan påvirke varslere negativt dersom vern og prosesser ikke fungerer som forutsatt. Positive Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Dersom banken skulle ha en utilstrekkelig bedriftskultur og mangel på ansvarlig selskapsstyring, kan dette ha en negativ påvirkning på ansatte og samfunnet Negativ påvirkning x Egen virksomhet Iboende negativ påvirkning på varslere ved fravær av rutiner og policyer Negativ påvirkning x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Tabell 4.3.28. Tildelinger per satsingsområde Tabell 4.4.1. Vesentlige IROer identifisert under tema Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring

Bærekraft Bærekraft side 194 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 195 effekter av en sterk bedriftskultur inkluderer godt arbeidsmiljø, høy integritet og bedre kvalitet i virksomhetsstyringen. Påvirkningene er tett knyttet til bankens strategi og forretningsmodell, som baseres på etterlevelse, tillitsbygging og god risikostyring. De forventede tidshorisontene for de vesentlige påvirkningene er både kortsiktige og mellom- langsiktige. Mangelfulle varslingsrutiner kan gi umiddelbare konsekvenser for ansatte og arbeidsmiljøet, og er derfor vurdert med kort tidshorisont. Utilstrekkelig bedriftskultur og svak selskapsstyring utvikler seg over tid, men kan få betydelige konsekvenser for tillit, omdømme og etterlevelse, og er derfor vurdert å ha en mellomlang tidshorisont. Påvirkningene oppstår i hovedsak gjennom bankens egne aktiviteter, herunder kulturutvikling, styringsprosedyrer, etterlevelsesarbeid og varslingsordninger. Banken stiller også forvent- ninger om etisk forretningsarbeid hos leverandører og samarbeidspartnere gjennom kontraktskrav og policyer, men de vesentlige påvirkningene vurderes å være knyttet til interne forhold. HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold G1-1 – Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur Policy for bedriftskultur, etikk og ansvarlig selskapsstyring Sparebanken Norges policyer og interne styringsdokumenter knyttet til etikk, bedriftskultur og selskapsstyring er utformet for å håndtere den identifiserte vesentlige negative påvirkningen «Dersom banken skulle ha en utilstrekkelig bedriftskultur og mangel på ansvarlig selskaps- styring, kan dette ha en negativ påvirkning på ansatte og samfunnet». Formålet er å sikre en sterk etisk forretningskultur, ansvarlig virksomhetsstyring og etterlevelse av gjeldende lover, forskrifter og bransjestandarder. Banken har etablert et helhetlig sett av interne styringsdokumenter og retningslinjer innen blant annet etikk, antikorrupsjon og bestikkelser, antihvitvasking og terrorfinansiering, bærekraft, informasjonssikkerhet og drift og utvikling. Disse retningslinjene danner rammene for bankens etiske standarder og setter tydelige krav til trygg bruk av digitale løsninger, sikker håndtering av informasjon og forebygging av økonomisk kriminalitet. Hver av retningslinjene inneholder konkrete rutiner og veiledning som gir ansatte et tydelig rammeverk for etterlevelse og bidrar til å opprettholde høy tillit hos kunder, myndigheter og samfunnet. Bærekraftspolicyen beskriver Sparebanken Norges prinsipper for samfunnsansvar og retningslinjer for bærekraftig bankdrift og etisk ansvarlig forretningsadferd. Policyen gjelder for hele virksomheten og stiller krav til etikk og samfunnsansvar i egen drift, i kundebehandling og i krav til leverandører. Gjennom bærekraftspolicyen har banken forpliktet seg til sentrale standarder og initiativer, herunder UN Global Compact, Science Based Targets Initiative (SBTi), Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), Miljøfyrtårn og Klimapartnere. Policyen er besluttet av konsernsjef. Sparebanken Norge – Etiske retningslinjer beskriver ønsket og forventet adferd i organisasjonen og den kulturen banken skal være preget av. Retningslinjene gjelder for ansatte, innleid personell, konsulenter og andre som opptrer på vegne av banken. Brudd på retningslinjene skal varsles til nærmeste leder eller via bankens etablerte varslingskanal. De etiske retningslinjene gjennomgås årlig av HR og Organisasjon for å sikre at de til enhver tid er oppdaterte og i lys av endringer i virksomheten og samfunnet. Etiske retningslinjer godkjennes av konsernsjef. Sammen med bankens etiske retningslinjer bidrar Policy for håndtering av risiko for korrupsjon eller interessekonflikter til ansvarlig selskapsstyring. Denne er nærmere beskrevet under tema «Korrupsjon og interessekonflikter». Sparebanken Norge sine Prinsipper for eierstyring og selskapsledelse skal sikre at virksomhets- styringen er i tråd med allmenne og anerkjente prinsipper og standarder, samt rettslig rammeverk. Målsettingen med prinsippene er å sikre et godt samspill mellom bankens ulike interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte, styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig. Bankens prinsipper for eierstyring og selskaps- ledelse er konkretisert i ulike styringsdokumenter for virksomheten. Dette omfatter blant annet bankens vedtekter, strategier, prinsipper for samfunnsansvar, styreinstruks, rammeverk for styring og kontroll, etiske retningslinjer, rutiner for vurdering av egnethet, rutiner for egenhandel og bankens innsidereglement. Prinsippene gjelder for Sparebanken Norge, og er relevante for styre, ledelse og relevante kontrollfunksjoner som har ansvar for å sikre etterlevelse av rammeverket. Sparebanken Norge avlegger årlig en redegjørelse for sine prinsipper og praksis om foretaksstyring i tråd med regnskapsloven § 2-9 og den til enhver tid gjeldende anbefalingen til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbe- falingen). Redegjørelsen inngår i kapittel 7 i årsrapporten, og vedtas av styret i Sparebanken Norge, som har det overordnede ansvaret for forsvarlig organisering og virksomhetsstyring. Risk Management og funksjonene for Finans og Eierstyring har det operative ansvaret for forvaltning, løpende oppfølging og forslag til oppdateringer av retningslinjer, som revideres ved behov. Arbeidet med kultur og etisk forretningsatferd er integrert i bankens leder- og medarbeiderutvikling, internkommunikasjon, etterlevelseskrav og opplæring. Varslingsordningen understøtter en kultur for åpenhet og integritet. Kultur og etterlevelse evalueres systematisk gjennom medarbeiderundersøkelser, avviksoppfølging og kontrollaktiviteter. Funn brukes aktivt til forbedring av rutiner, kultur og styringsmodeller. Policyene er gjort tilgjengelige for alle ansatte via bankens intranett og enkelte deler inngår i obligatoriske opplæringsmoduler. To av de mest sentrale styringsdokumentene, bærekraftspolicyen og prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, publiseres hhv. på bankens nettsider og i årsrapporten. For leverandører og samarbeidspartnere er policykravene integrert i kontraktsvilkår og leverandørvurderinger. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Konsernets viktigste bidrag er å utvikle en ansvarlig og lønnsom forretningsvirksomhet gjennom finansierings- virksomheten. Brage Finans har interne retningslinjer og styrings- dokumenter innen etikk, hvitvasking og terror- finansiering, datadisiplin/informasjonssikkerhet og bærekraft som skal sikre en god bedriftskultur samt en ansvarlig selskapsstyring. Det utarbeides en risikoanalyse årlig innen hvitvasking og terrorfinansiering, som er et sentralt arbeid mot økonomisk kriminalitet. Den danner utgangspunktet for videre arbeid med rutiner og retningslinjer internt. Bærekraftsstrategien til Brage Finans beskriver prinsipper for samfunnsansvar og hvorfor bærekraft er viktig for selskapet. Gjennom bærekraftsstrategien har Brage Finans forpliktet seg til standarder og initiativer som de ti prinsippene uthevet i FN Global Compact knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti korrupsjon. Brage Finans er sertifisert som Miljøfyrtårn som innebærer at virksomhetens miljø- standard og rutiner er funnet å være i overenstemmelse med kriterier. Brage Finans sine etiske retningslinjer gir en beskrivelse av blant annet forholdet mellom fritid og arbeid, service og tillit, habilitet, taushetsplikt og forholdet til kunder, leverandører og forretningsforbindelser. Det er utarbeidet regler for bruk av informasjons- teknologi (datadisiplin/informasjonssikkerhet) som gjelder for alle ansatte samt alle som utfører arbeid for Brage Finans AS. Borea Asset Management For å forebygge og håndtere identifiserte negative påvirkninger knyttet til bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring, har datterselskapet etablert flere styrende dokumenter og rutiner. En utilstrekkelig bedriftskultur eller mangelfull selskapsstyring kan ha negativ påvirkning på ansatte og samfunnet, og dette adresseres blant annet gjennom selskapets Code of Conduct, som bygger på Boreas’ verdier og etiske prinsipper. Dokumentet gir klare føringer for ansvarlig opptreden, etterlevelse av lover og regelverk, samt tydelige forventninger til ansattes atferd. Videre bidrar retningslinjer for bærekraftige investeringer til å redusere risikoen for uansvarlig praksis ved å fastsette prinsipper for samfunnsansvar og rammer for etiske og ansvarlige investeringsprosesser. Som supplerende styringsdokument finnes også personalhåndboken, som gir utfyllende retningslinjer for arbeidsforhold, interne rutiner og forventninger til ansatte. Samlet sett bidrar disse dokumentene til å styrke bedriftskulturen, sikre ansvarlig selskapsstyring og redusere risikoen for negative påvirkninger. Eiendomsmegler Norge Eiendomsmegler Norge har etablert etiske retningslinjer som beskriver hvordan ansatte og virksomheten skal forholde seg til hverandre, og gir føringer for ansvarlig opptreden og ønsket bedriftskultur.

Bærekraft Bærekraft side 196 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 197 Policy for vern av varslere Sparebanken Norge har etablert rutiner for vern av varslere som del av bankens arbeid med etikk, ansvarlig virksomhetskultur og etterlevelse av gjeldende lovverk. Rutinene bidrar til å forebygge og håndtere den identifiserte vesentlige negative påvirkningen «Iboende negativ påvirkning på varslere ved fravær av rutiner og policyer». Rutinen har som overordnet formål å sikre trygge, tilgjengelige og uavhengige varslingskanaler, samt å beskytte varslere mot gjengjeldelse i tråd med gjeldende lovverk. Det er etablert flere rapporteringskanaler for varsling om kritikkverdige forhold eller brudd på etiske retningslinjer og prinsipper for samfunnsansvar. Varsling kan skje: • internt til nærmeste leder • via bankens interne varslingsskjema på intranettet • til ekstern tredjepart (PwC), for å sikre habilitet og anonymitet Alle varsler som sendes gjennom intranettet mottas av HR-direktør, med kopi til hovedverneombud. Compliance involveres ved behov. Varsler blir registrert, vurdert og undersøkt i henhold til sakstype og krav til konfidensialitet. Personvernregelverket legges dermed til grunn, og banken legger vekt på konfidensialitet gjennom hele prosessen. Den som varsler kan ha et ønske om å være anonym, men det oppfordres imidlertid til å oppgi anonymitet. Effektiviteten av rutinen overvåkes gjennom løpende registrering av varslingssaker, vurdering av behandlingstid, kvalitetskontroll av saks- behandlingen og løpende rapportering til Konsern- direktør Konserntjenester og konsernsjef. Rutinen gjelder for Sparebanken Norges egen virksomhet og omfatter alle bankens ansatte, innleid personell, konsulenter og andre som opptrer på vegne av banken. Den anses ikke å være relevant i oppstrøms eller nedstrøms verdikjeder, ettersom varslingsmekanismene er interne. Rutinen gjelder for alle bankens geografiske lokasjoner uten unntak. Det øverste ansvaret for gjennomføring av rutinen ligger hos konsernledelsen. HR-direktør har det operative ansvaret for implementering og oppfølging, mens styret holdes orientert gjennom periodiske rapporteringer om vesentlige varslingssaker. Ansatte informeres via intranettet om hvordan varslingskanalen fungerer og hvordan den skal brukes. Rutiner for håndtering av varsler formidles også gjennom onboarding-prosesser, opplærings- moduler og intern kommunikasjon for å sikre kunnskap om kanalene og prosessene. Banken har ikke interne rutiner for opplæring i behandling av varslingssaker, men mottakere av varsler kan få bistand og opplæring fra PwC ved behov, blant annet i forbindelse med ny avtale eller endringer i ordningen. Banken etterlever arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling og vern mot gjengjeldelse. Varslings- ordningen er i samsvar med prinsippene i EUs varslingsdirektiv 2019/1937, slik dette er implementert i norsk rett. Strategien bygger også på interne retningslinjer for etikk og varslingsrutiner og inkluderer bruk av en ekstern varslingskanal i tråd med beste praksis. Som omtalt under temaet «Korrupsjon og interessekonflikter» benyttes varslingskanalen også til oppfølging og undersøkelse av hendelser knyttet til korrupsjon og bestikkelser. Tiltak for vern mot gjengjeldelse Varslere er beskyttet mot gjengjeldelse i tråd med arbeidsmiljøloven og EU-direktiv 2019/1937. Dette innebærer vern mot sanksjoner som: • nedgradering • endringer i arbeidsoppgaver • sosial ekskludering • trusler eller negative reaksjoner En innleid arbeidstaker som varsler, er vernet mot gjengjeldelse både fra egen arbeidsgiver og innleier. Dersom en varsler mener å ha blitt utsatt for gjengjeldelse, ligger bevisbyrden hos arbeidsgiver for å dokumentere at gjengjeldelse ikke har funnet sted. Alle varsler skal undersøkes innen rimelig tid, og varsleren skal sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjennom hele prosessen. TILTAK OG RESSURSER ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge har etablert en rekke tiltak som skal forebygge, begrense og avhjelpe vesentlige negative påvirkninger innen bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring. Tiltakene bygger på bankens eksisterende styringsrammeverk og understøtter implementeringen av relevante policyer og prinsipper for god virksomhetsstyring. Følgende tiltak er truffet i rapporteringsåret: • Etablerte styringsdokumenter og retningslinjer: Oppdateres og godkjennes årlig og ved større endringer for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk og beste praksis. • Årlig opplæring i antikorrupsjon for alle ansatte: Gjennomføres hvert år via bankens læringsplattform, inkludert avsluttende test for å sikre forståelse. • Varslingsordning med interne og eksterne kanaler: Driftes løpende, inkludert rutiner for anonymitet, konfidensialitet og vern mot gjengjeldelse. • Behandling av varsler og avvik: Håndteres løpende i samarbeid mellom HR, hovedverneombud og Compliance ved behov. Planlagte tiltak (2025-2026): • Etablering av årshjul for lederutvikling og felles læringskultur. • Utarbeidelse av kulturdokument, lederprinsipper og atferdsprinsipper. • Opplæring i etiske retningslinjer for alle ansatte er planlagt gjennomført i første halvdel av 2026. Tiltakene forventes å styrke etisk bevissthet og etterlevelse, redusere risiko for uønsket adferd, styrke kvaliteten i virksomhetsstyringen, og opprettholde et trygt og transparent arbeidsmiljø der varslere ivaretas på en forsvarlig måte. Tiltakene gjelder for alle ansatte i Sparebanken Norge (morbank). Varslingsrutiner og etiske retningslinjer gjelder for alle som opptrer på vegne av banken. Tiltakene omfatter også relevante deler av verdikjeden, ved at banken stiller krav til leverandører og samarbeidspartnere gjennom kontrakter og leverandørvurderinger. Gjennomføring av tiltakene krever ikke betydelige driftsutgifter og/eller investeringsutgifter. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Brage Finans AS har etablert interne varslingskanaler for blant annet varsling om brudd på etiske retningslinjer. En av kanalene er selskapets hendelsesregister som kan benyttes til å melde inn hendelser. Hendelsesregisteret er tilgjengelig på selskapets intranett. Retningslinjer og rutiner for varsling fremgår av Brage Finans sin personalhåndbok, som er tilgjengelig for alle ansatte på selskapets intranett. Borea Asset Management Borea Asset Management har i dag ikke en egen varslingskanal, da bekymringer og varsler kan meldes direkte til daglig leder eller styrets leder. Varsler blir behandlet grundig og konfidensielt. Det er planlagt å sette opp varslingskanal i starten av 2026. Eiendomsmegler Norge Eiendomsmegler Norge har etablert en egen varslingskanal for ansatte via intranett som gjelder kritikkverdige forhold. Med kritikkverdige forhold menes brudd på lover, forskrifter, retningslinjer, regler, etiske normer, eventuelt forhold som kan tenkes å skade Eiendomsmegler Norge sitt omdømme. Dersom den nærmeste overordnede er direkte involvert, plikter den ansatte å ta saken opp med leders overordnede eller personalavdeling.

Bærekraft Bærekraft side 198 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 199 MÅL OG FREMDRIFT ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Sparebanken Norge har per i dag ikke etablert målbare, resultatorienterte og tidsbestemte mål knyttet til bankens bedriftskultur og selskaps- styring. Dette skyldes at det ikke anses hensikts- messig å fastsette spesifikke mål innenfor området, ettersom bedriftskultur og selskapsstyring i hovedsak følges opp gjennom helhetlige, kvalitative vurderinger og løpende styrings- og kontroll- prosesser, fremfor fastsatte målsettinger. Eventuelle behov for å fastsette mål vil vurderes i fremtidige rapporteringsperioder. Banken har likevel identifisert tre målbare indikatorer som kan gi informasjon om hvorvidt bankens bedriftskultur og selskapsstyring er tilfredsstillende, samt om det foreligger tilstrekkelige rutiner og policyer for selskapets varslingskanal: • Fullføringsgrad for obligatoriske opplæringer knyttet til temaer som berører konsernets bedriftskultur og ansvarlig forretningspraksis. • Antall varslingssaker mottatt gjennom bankens varslingskanal. • Resultat fra medarbeiderundersøkelse, som vil gi innsikt i kultur, trivsel, styringspraksis og opplevd trygghet. Banken følger opp effektiviteten av tiltakene gjennom etablerte prosesser, herunder løpende overvåking av opplæringsgrad via lærings- plattformen, strukturert mottak og behandling av varslingssaker gjennom den interne og eksterne varslingsordningen, samt periodiske analyser av resultater fra medarbeiderundersøkelsen når denne gjennomføres. Selv om det ikke er fastsatt et ambisjonsnivå for disse indikatorene, vurderes utviklingen både kvalitativt og kvantitativt fra år til år. For første rapporteringsår som Sparebanken Norge benyttes rapporteringsåret som basisperiode, og eventuelle framskritt vil i senere år bli vurdert opp mot dette. Fullføringsgrad for opplæring måles gjennom statistikk fra læringsplattformen Motimate, og inkluderer andel ansatte i Sparebanken Norge (morbank) med aktiv stilling per 31.12.2025 som har fullført definerte obligatoriske opplæringsmoduler. Renholdere og vaktmestere er ikke medtatt, da opplæringen ikke er påkrevd for disse rollene. Videre er ansatte som har inngått en sluttpakkeordning, men fratrådt sin stilling per årsslutt, ekskludert. Varslingssaker måles gjennom antall unike saker registrert gjennom bankens varslingskanaler per kalenderår. Varsler mottas enten internt eller via ekstern tredjepart som sikrer anonymitet og habilitet. En mulig begrensning kan knytte seg til mindre saker som rapporteres uformelt uten at de registreres som offisielle varsler. Medarbeiderundersøkelsen er planlagt gjennomført i 2026, og måler dimensjoner innen kultur, trivsel, styring og opplevd trygghet. Representativ svarprosent legges til grunn for valid informasjon. Resultater fra medarbeiderundersøkelse kan påvirkes av tidspunkt, spørsmålskonstruksjon og endringer i organisasjonen. Varslingskanalen administreres delvis av en ekstern tredjepart ved mottak av varsler, noe som innebærer at parameteren «antall varslingssaker» er uavhengig validert i mottakskanalen. Videre behandling av sakene utføres internt. Måleindikatorene knyttet til obligatorisk opplæring og resultat av medarbeiderundersøkelse er ikke validert av et annet eksternt organ. Rapporterte resultater Fullføringsgrad opplæring Tabellen under viser andelen ansatte som har gjennomført obligatoriske opplæringsmoduler i Motimate i 2025, fordelt på risikoutsatte funksjoner og øvrige ansatte i Sparebanken Norge (morbank). Sparebanken Norge (morbank) Risikoutsatte avdelinger, inkl. ledere Andre funksjoner i banken, inkl. ledere Totalt Antall som har fått opplæring Samlet antall *, ** 561 757 1 318 Samlet antall som har fått opplæring (i prosent) Se under per emne Se under per emne Se under per emne Type opplæring og varighet Databasert opplæring (e-læring i Motimate) x x x Frekvens Hvor ofte må opplæringen gjennomføres? Årlig Årlig Årlig Emner i opplæringen Samlet antall som har fått opplæring (i prosent) ** Samlet antall som har fått opplæring (i prosent) ** Samlet antall som har fått opplæring (i prosent) ** Antihvitvask 72 % 63 % 67 % Sparebanken Norge 80 % 66 % 72 % Sikkerhet i fusjonsprosessen 78 % 61 % 68 % Antikorrupsjon, gaver og interessekonflikter 71 % 59 % 64 % Personvern 69 % 57 % 62 % Sikkerhetsmåned 64 % 51 % 57 % * Antall ansatte er lik antall ansatte i Sparebanken Norge (morbanken), med unntak av renholdere/vaktmestere som ikke er inkludert da opplæring ikke er påkrevd for disse rollene. Videre er ansatte som har inngått en sluttpakkeordning, men fratrådt sin stilling per årsslutt, ekskludert. En fra meglervirksomheten, som er ansatt i banken, er ekskludert fra uttrekket. Vedkommende følger opplæringen til Eiendomsmegler Norge, og skal ikke gjennomføre opplæring iht. bankens retningslinjer. Totalt er 12 ekskludert fra oversikten over antall ansatte som har gjennomført opplæring. **Det foreligger ikke statistikk i Motimate for ansatte med sluttdato 31.12.25 ettersom listen er tatt ut rett over årsskifte. For disse 19 har vi valgt å være konservative ved rapportering av fullføringsgrad og lagt til grunn at de ikke har gjennomført de obligatoriske opplæringene i listen over. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Alle nyansatte må gjennom obligatorisk e-læringskurs når de starter i Brage konsernet, herunder økonomisk kriminalitet, korrupsjon og interessekonflikter. Alle ansatte skal gjennomgå og bekrefte at de har lest og er kjent med innholdet årlig vedrørende informasjons- sikkerhet, personvern og etiske retningslinjer. Borea Asset Management Selskapet har egne e-læringer knyttet til temaene som er identifisert som vesentlige for konsernet. Eiendomsmegler Norge Selskapet har egen opplæring knyttet til temaene som er identifisert som vesentlige for konsernet. Opplæring foregår via forskjellige plattformer og en del av områdene er dekket av den lovpålagte etterutdanning alle meglere må gjennomføre årlig for å opprettholde sitt meglerbrev fra Finanstilsynet. Tabell 4.4.2. Opplæringsstatistikk fra Motimate

Bærekraft Bærekraft side 200 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 201 Varslingssaker: I 2025 mottok banken tre varslingssaker gjennom den etablerte varslingskanalen, hvorav kun en sak er å regne som formelt varsel. Alle varsler behandles så raskt som mulig, men behandlings- tiden vil avhenge av sakens kompleksitet og antall involverte parter. Saken som ble mottatt i 2025 ble undersøkt og avsluttet innen om lag fire uker. Medarbeiderundersøkelse: Det er i 2025 ikke gjennomført en medarbeider- undersøkelse for de ansatte i Sparebanken Norge. Dette er planlagt gjennomført i 2026. Varsling 2025 2024 Antall varslingssaker mottatt 3* 0 * To av de tre sakene som er mottatt via varslingskanalen gjelder feilregistreringer. Den ene saken er behandlet som en hendelse/svindelsak AHV av linjen, og den andre er behandlet som en hendelse/kundeklage av linjen. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Det er ikke registrert alvorlige hendelser knyttet til brudd på etiske retningslinjer gjennom de interne varslings- kanalene til Brage Finans AS. Borea Asset Management Det er ikke registrert alvorlige hendelser knyttet til brudd på etiske retningslinjer for Borea Asset Management. Eiendomsmegler Norge Det er ikke registrert alvorlige hendelser knyttet til brudd på etiske retningslinjer for Eiendomsmegler Norge. Korrupsjon og interessekonflikter STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Sparebanken Norge har identifisert en vesentlig risiko knyttet til uetisk atferd hos ansatte, herunder korrupsjon og interessekonflikter, som ikke avdekkes tidlig nok. Risikoen er i hovedsak konsentrert i bankens egen virksomhet og oppstår særlig i prosesser der ansatte har kunde- og leverandørkontakt, herunder innen kunde- behandling, rådgivning og innkjøp. Banken kan også være eksponert gjennom forretnings- forbindelser dersom deres handlinger involverer etiske brudd, men risikoen vurderes som begrenset i bankens nedstrøms verdikjede. Dersom uetisk atferd ikke avdekkes og håndteres, kan det føre til juridiske og regulatoriske reaksjoner, økte etterlevelses- og kontrollkostnader samt betydelig omdømmetap, særlig dersom hendelser omtales i media. Dette kan påvirke bankens forretningsmodell og oppnåelse av strategiske målsetninger, ettersom Sparebanken Norge er avhengige av tillit fra kunder, forretningspartnere, myndighetene og samfunnet for øvrig. Risikoen har betydning for bankens strategiske prioriteringer knyttet til styring, internkontroll og etterlevelse, og påvirker beslutninger om ressursallokering til forebyggende tiltak og kontrollfunksjoner. Banken arbeider kontinuerlig med å forebygge og avdekke korrupsjon og interessekonflikter gjennom tydelige policyer, prosesser og opplæring, noe som bidrar til å opprettholde og styrke tillit, transparens og omdømme blant kunder og markedet, som er avgjørende for gjennomføring av strategi og forretningsmodell. Uetisk atferd kan medføre negative konsekvenser for kunder og samfunnet gjennom svekket tillit til banken og til finanssystemet generelt, samt redusert opplevd rettferdighet og transparens i bankens tjenester. Slike effekter vurderes å kunne oppstå på en mellomlang tidshorisont. For den identifiserte risikoen er det ikke identifiserte finansielle effekter på bankens finansielle stilling, inntjening eller kontantstrømmer for inneværende periode. Det er ikke indikasjoner på vesentlig risiko for justering av balanseførte verdier i neste rapporteringsperiode. En potensiell uetisk hendelse kan imidlertid medføre økte kostnader knyttet til bøter, sanksjoner, juridisk bistand og styrkede kontroll- og etterlevelses- funksjoner, samt indirekte økonomiske effekter gjennom tap av inntekter som følge av omdømmetap. Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Økte juridiske og regulatoriske kostnader som følge av uetisk atferd hos ansatte som ikke blir avdekket tidlig nok, samt tap av omdømme hvis det kommer frem i media. Risiko x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Tabell 4.4.3. Varslingssaker Tabell 4.4.4. Vesentlige IRO identifisert under tema Korrupsjon og interessekonflikter

Bærekraft Bærekraft side 202 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 203 HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge har i sin overordnede strategi for risikostyring definert nulltoleranse for alle former for korrupsjon, påvirkningshandel, bestikkelser og bruk av tilretteleggelsespenger. Policy for håndtering av risiko for korrupsjon eller interessekonflikter gir nærmere retningslinjer for å håndtere denne risikoen. Det er i policyen gitt regler for å unngå uønsket adferd i identifiserte sammenhenger, herunder i forhold til gaver og invitasjoner fra og til kunder, leverandører og samarbeidspartnere, håndtering av mistanker om korrupsjon eller andre misligheter, og identifisering og håndtering av interessekonflikter. Sistnevnte omfatter også bestemmelser om ansattes anledning til å påta seg verv eller delta i næringsvirksomhet og habilitetsregler for styremedlemmer, daglig leder, ledende ansatte og internrevisjonen. Overvåking av risikoen skjer gjennom løpende risikovurderinger, internkontroll, rapportering fra linjeledere, interne revisjoner og varslingsordningen. Policyen gjelder for alle ansatte i Sparebanken Norge og Sparebanken Norge Boligkreditt. Den omfatter alle aktiviteter der korrupsjons- eller interessekonfliktrisiko kan oppstå, herunder anskaffelsesprosesser, leverandørrelasjoner, kundebehandling og rådgivning. Policyen omfatter både oppstrøms- og nedstrømsrelasjoner, inkludert leverandører, samarbeidspartnere og kunder. Den gjelder for bankens samlede geografiske virksomhet. Det er per i dag ingen unntak fra policyens virkeområde. Bankens risikotoleranser er beskrevet i «Over- ordnet strategi for risikostyring», og vedtas av styret. Konsernsjef har ansvaret for å utvikle og implementere et effektivt rammeverk og kontroller for å håndtere korrupsjonsrisiko og interesse- konflikter. HR og Organisasjon er ansvarlig for vedlikehold av policyen og for å distribuere bankens opplæringsprogram i antikorrupsjon. Alle ledere skal sørge for at virksomheten innen eget ansvarsområde skjer i henhold til retningslinjene, herunder å sikre at ansatte innenfor sitt ansvarsområde gjennomfører nødvendig opplæring. Bankens arbeid mot korrupsjon og interesse- konflikter er forankret i de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder, herunder hvitvaskings- regelverket, arbeidsmiljølovgivningen, finans- foretaksloven, åpenhetsloven og straffelovens bestemmelser om korrupsjon. Banken følger god praksis og retningslinjer i finansnæringen. Utformingen av policyen bygger på vurderinger av forventninger fra sentrale interessentgrupper, som Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Det er nulltoleranse for korrupsjon i Brage Finans. De etiske retningslinjene ivaretar hvordan den enkelte ansatte skal opptre mot kunder, leverandører og forretningsforbindelser for å unngå at det skapes et skjult avhengighetsforhold eller for å påvirke en handling. I kredittstrategien er det fastsatt at det ikke skal etableres kundeforhold eller tilbys kreditt til kunder hvor det er mistanke om korrupsjon. Borea Asset Management For å håndtere risiko knyttet til korrupsjon og interesse- konflikter følger Borea Asset Management tydelige retningslinjer fastsatt i Code of Conduct og tilhørende policyer. Selskapet yter ikke skatterådgivning til kunder og skal ikke på noen måte tilrettelegge for eller bidra til skatteunndragelse. Innsideinformasjon skal ikke misbrukes, men behandles på en korrekt, ansvarlig og lovlig måte i tråd med gjeldende regelverk. Dersom ansatte ønsker å handle i verdipapirer, kreves det forhåndsgodkjenning gjennom søknad om egenhandel til administrerende direktør. Selskapet skal ikke involveres i noen form for korrupsjon, og ansatte skal verken tilby eller motta økonomiske eller andre utilbørlige fordeler. For å forebygge og håndtere interessekonflikter er det etablert flere begrensninger og kontrollmekanismer, herunder restriksjoner på ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet ved siden av arbeidsforholdet og til å påta seg eksterne verv. Disse prinsippene er nærmere regulert i en egen policy for identifisering og håndtering av interessekonflikter. Som en del av oppfølgingen av regelverksetterlevelse utarbeides det kvartalsvise compliancerapporter, som gir en samlet vurdering av etterlevelse av lover, etiske retningslinjer og interne kontroller. Rapporteringen bidrar til å forebygge brudd på regelverk og styrke ansvarlig selskapsstyring. Eiendomsmegler Norge For å håndtere risiko knyttet til korrupsjon og interesse- konflikter følger selskapet policy og rammeverk for faglige rutiner, internkontroll og arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering (AHV/ATF) i Eiendomsmegler Norge AS. Policyen beskriver hvordan relevante risikoer skal identifiseres, vurderes, kontrolleres og håndteres i virksomheten. I tilknytning til denne policyen er det også etablert et rammeverk som bygger på de samme prinsippene og retningslinjene som gjelder for Sparebanken Norge. kunder, ansatte, leverandører, offentlige myndigheter og samfunnet. For å sikre at policyen er godt forstått hos ansatte, bruker banken obligatorisk opplæring, regelmessige påminnelser og lederforankret kommunikasjon. Ansatte får tydelig informasjon om konsekvenser av brudd på regelverket. Policyen formidles også gjennom onboarding, årlige e-læringskurs og dialog i ledermøter. For leverandører og andre eksterne parter gjøres policyen tilgjengelig gjennom kontraktsvilkår, leverandørkrav og bankens offentlige etiske retningslinjer. På denne måten sikrer banken at både interne og eksterne som er berørt av policyen kjenner til kravene og forstår konsekvensene av å ikke etterleve dem. TILTAK OG RESSURSER G1-1 – Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur G1-3 – Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser Opplæring Sparebanken Norge gjennomfører årlig obligatorisk opplæring i antikorrupsjon for alle ansatte, inkludert konsernledelsen. Opplæringen distribueres via bankens læringsplattform Motimate og omfatter relevant regelverk, bankens interne retningslinjer, håndtering av etiske dilemmaer og rutiner for rapportering av avvik. Opplæringen går i detalj på flere punkter, blant annet hvordan gaver skal behandles og registreres iht. interne retningslinjer og hvordan eksterne verv skal håndteres. Opplæringen inneholder kontrollspørsmål underveis for å sikre at innholdet er forstått. Siden opplæringen tilbys alle ansatte, er 100 % av de funksjoner som vurderes å være særlig utsatt for korrupsjonsrisiko omfattet av programmet. Styret omfattes ikke av opplæringen gjennom Motimate. Varsling, etterforskning og håndtering Bankens ansatte og ledere har plikt til å rapportere og eskalere mistanker om korrupsjon, uønskede interessekonflikter eller andre former for uetisk forretningsatferd, enten forholdene gjelder interne eller eksterne parter. Banken har etablert systemer for rapportering av mistenkelige hendelser, herunder en ekstern varslingskanal som muliggjør anonym varsling. Banken har formaliserte rutiner for mottak, behandling og oppfølging av varsler. Som beskrevet under temaet «Bedriftskultur og ansvarlig selskaps- styring», sikrer varslingsordningen at saker under- søkes uten ugrunnet opphold og håndteres av en uavhengig og objektiv funksjon (HR, Compliance eller ekstern tredjepart ved behov). Dette innebærer at korrupsjonsrelaterte hendelser etterforskes raskt, konfidensielt og i tråd med gjeldende retningslinjer. Det er etablert tydelige rapporteringslinjer for informasjon om varslingssaker, avhengig av sakstype og hvem varslingen gjelder. HR utarbeider årlig en oversikt over behandlede varsler knyttet til korrupsjon, påvirkningshandel, bestikkelser eller bruk av tilretteleggelsespenger, som rapporteres til relevante administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer. Millionbeløp til Knarvik Idrettslag Knarvik Idrettslag fikk 3 millioner kroner til sitt nye og ambisiøse prosjekt: etableringen av en moderne aktivitetspark i Stallane. Prosjektet er et viktig løft både for idrettslaget og nærmiljøet, og vil gi barn og unge et helårs møtested for fysisk aktivitet, lek og utfoldelse. Støtten er med på å realisere et prosjekt som har vært ønsket i lokalsamfunnet i lang tid. Når aktivitetsparken står ferdig, vil den bidra til å skape et trygt og stimulerende område hvor barn og unge kan møtes, utvikle ferdigheter, utfordre seg selv og bygge fellesskap. Prosjektet er en investering i trivsel, tilhørighet og aktivitet for kommende generasjoner i Knarvik og omegn.

Bærekraft Bærekraft side 204 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 205 ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge har iverksatt og viderefører en rekke sentrale tiltak for å forebygge og håndtere risiko for korrupsjon og interessekonflikter, og for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. De viktigste tiltakene omfatter etablering og vedlike- hold av styrende dokumentasjon, kontroll- og rapporteringsprosesser, opplæring og overvåking. Tiltakene bygger på bankens etablerte systemer for forebygging, avdekking og håndtering av korrupsjon og bestikkelser, som er nærmere beskrevet under G1-1 og G1-3 over. I rapporteringsåret og som del av bankens løpende risikostyring er følgende hovedtiltak gjennomført og videreført: • Etablert policy for håndtering av risiko for korrupsjon eller interessekonflikter som setter minstekrav for håndtering av risikoen. Dokumentet må ses i sammenheng med øvrig rammeverk for håndtering av økonomisk kriminalitet og etiske retningslinjer. • Etablert gaveregister og etablert felles føringer for hvordan gaver/invitasjoner skal vurderes, håndteres og registreres. Etablert prosess for at ansatte og ledere ved nyansettelse og deretter årlig (og ved behov) skal innrapportere sine verv og deltakelse i bankens register. • Etablert prosess for å varsle om mistanker om korrupsjon eller andre misligheter, og hvordan slike mistanker skal håndteres og eskaleres. • Gjennomført e-læring for alle ansatte om anti- korrupsjon, gaver og interessekonflikter. • Gjennom årlig risikokartlegging for alle bankens virksomhetsområder legges det til rette for identifisering av potensielle risikoer knyttet til interne misligheter, inkludert korrupsjon. Vurdering av risiko for korrupsjon knyttet til kunders aktiviteter inngår i virksomhetsinnrettet risikovurdering for økonomisk kriminalitet. • Transaksjonsovervåking som skal fange opp mistenkelige transaksjoner, eksempelvis korrupsjon og bestikkelser. • Etablert prosesser for gjennomføring av risikobaserte kundetiltak ved etablering og løpende oppfølging av kunder. • Forretningsområdene utarbeider selv kontrollplaner som skal sikre den daglige etterlevelsen av lovkrav og styringsdokumenter. Risikovurdering av risiko for korrupsjon og bestikkelser danner grunnlag for førstelinjekontroll av etterlevelse. Compliance i andrelinje kontrollerer etterlevelsen gjennom uavhengige stikkprøvekontroller og vurderinger. Tiltakene forventes samlet sett å bidra til økt etterlevelse, redusert risiko for uetisk atferd, tidligere avdekking av avvik og styrket tillit til banken, og understøtter bankens strategi for god styring, risikohåndtering og etterlevelse. Tiltakene gjennomføres i bankens egen virksomhet og omfatter bankens ansatte og øvrige ressurser som opptrer på vegne av banken. Tiltakene gjelder for hele bankens virksomhet i Norge og har effekt for eksterne interessenter gjennom bankens samhandling med kunder, leverandører og øvrige forretningsforbindelser i bankens verdikjede. Oppdatering av policy og opplæring er tiltak som gjennomføres årlig, mens prosess for registrering av gaver og verv, varsling og kontrollaktiviteter gjennomføres fortløpende. Risikoanalyser gjennomføres regelmessig som del av bankens årlige risikokartlegging, og følges opp med eventuelle risikoreduserende tiltak. Gjennomføring av tiltakene krever ikke betydelige driftsutgifter og/eller investeringsutgifter. Ressursbruken består hovedsakelig av interne arbeidstimer i stabs- og kontrollfunksjoner, samt mindre investeringer i system- og prosessforbedringer. MÅL OG FREMDRIFT ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge har ikke etablert egne spesifikke måleindikatorer direkte knyttet til oppfølging av korrupsjon og interessekonflikter. Dette inngår imidlertid i bankens arbeid med oppfølging av policyer og prosesser for å vurdere effektiviteten av kontrolltiltak og oppfølging. Disse indikatorene utgjør de parameterne Sparebanken Norge anvender for å følge opp effektiviteten av tiltakene knyttet til dette vesentlige bærekraftsforholdet: • Antall registrerte varsler om mistanker om korrupsjon, uønskede interessekonflikter eller andre misligheter. Parameteren måler antall mottatte varsler i bankens etablerte varslingssystemer i rapporteringsperioden. • Korrigerende tiltak iverksatt for å følge opp eventuelle varsler. Parameteren omfatter tiltak besluttet og gjennomført for å håndtere bekreftede eller potensielle avvik. • Andel ansatte som har fullført årlig opplæring i korrupsjon og interessekonflikter. Parameteren måler gjennomføringsgrad av obligatorisk opplæring blant bankens ansatte. Måleindikatorene bygger på en metodikk der alle ansatte har ansvar for å varsle om eventuelle mistanker. Ledere på alle nivåer har ansvar for å vurdere videre eskalering til HR-direktør, som har ansvar for at varsler håndteres innen rimelig tid og vurderes i tråd med etablerte rutiner. En vesentlig antakelse er at relevante forhold blir rapportert gjennom varslingsordningene. En begrensning ved metodikken er risiko for underrapportering, ettersom ikke alle forhold nødvendigvis blir varslet. Effektiviteten knyttet til opplæring og kjennskap til policy for korrupsjon og interessekonflikter følges opp gjennom andel ansatte som har fullført årlig opplæring via bankens læringsplattform Motimate. Måleparametrene er ikke validert av et eksternt organ utover attestasjonen av bærekraftsrapporten. ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål G1-4 – Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser Sparebanken Norge har per i dag ikke etablert målbare, tidsbestemte og resultatorienterte mål i tråd med CSRD opplysningskravene for å følge opp at banken ivaretar sin funksjon innen korrupsjon og interessekonflikter. Dette skyldes at området i hovedsak styres gjennom etterlevelse av regelverk, nulltoleranse og forebyggende kontrolltiltak, og at banken ikke vurderer behov for å fastsette ytterligere mål utover eksisterende styring. Oppfølgingen er derfor integrert i bankens overordnede strategi og rammeverk for økonomisk kriminalitet samt korrupsjon og interessekonflikter. Banken vurderer imidlertid fortløpende om det er behov for slike mål som del av videre utvikling av styringssystemet. Til tross for at det ikke er fastsatt formelle mål, følger banken systematisk opp effektiviteten av strategier, policyer og tiltak gjennom en risikobasert tilnærming. Dette skjer blant annet gjennom løpende kontroller, varslingskanaler, opplærings- tiltak og oppfølging av eventuelle hendelser, tilsynssaker eller sanksjoner knyttet til korrupsjon og interessekonflikter. Ambisjonsnivået er å opprettholde nulltoleranse for korrupsjon og å sikre at uetisk atferd identifiseres og håndteres tidlig. Fremdrift vurderes basert på kvalitative og kvantitative indikatorer, herunder antall og type varslinger, resultater fra internkontroll og gjennomføringsgrad for opplæring. Basis- perioden for vurdering av fremdrift er inneværende rapporteringsår. Rapporterte resultater Det har ikke vært domfellelser, granskninger, sanksjoner eller bøter for overtredelser av korrupsjons- eller bestikkelseslovgivningen i rapporteringsperioden. Det er heller ikke registrert varsler eller bekreftede tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser. Opplæring knyttet til antikorrupsjon, gaver og interessekonflikter distribueres via lærings- plattformen Motimate. Fullføringsgrad for denne opplæringen er presentert under temaet «Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring». Statistikken viser at 71 % av ansatte i risikoutsatte funksjoner og 59 % av øvrige ansatte i banken har gjennomført opplæringen.

Bærekraft Bærekraft side 206 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 207 Rapporteringskrav STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Sparebanken Norges rammeverk av interne og eksterne styringsdokumenter og regelverk skal sikre at banken oppfyller alle sine rapporterings- forpliktelser. Dette omfatter både nasjonale og internasjonale lover og forskrifter, regulatoriske krav fra Finanstilsynet og EU, samt bankens egne interne retningslinjer, policyer og prosesser. Formålet er å sikre at all rapportering – finansielle, regulatoriske og bærekraftsrelaterte – gjennom- føres på en korrekt, fullstendig og rettidig måte. Banken erkjenner at mangelfull etterlevelse av rapporteringskrav kan innebære vesentlig finansiell og regulatorisk risiko, og samtidig skade bankens omdømme og tillit i markedet. Dette påvirker både bankens forretningsmodell og strategi, ettersom tillit og etterlevelse er grunnpilarer i virksomheten. Banken har prosesser, kontrollrutiner og system- støtte som skal sikre etterlevelse, og arbeidet videreutvikles fortløpende i tråd med endrede krav. Negative effekter av mangelfull rapportering kan være tap av tillit, regulatoriske reaksjoner og svekket posisjon i markedet. Positive effekter av god rapportering er styrket omdømme, bedre risikostyring og økt transparens, som igjen skaper verdi for kunder, investorer og samfunnet. Effektene er nært knyttet til bankens strategi og forretningsmodell, som bygger på etterlevelse, risikostyring og tillit. De forventede tidshorisontene er både kortsiktige og langsiktige: mangelfull rapportering kan gi umiddelbare konsekvenser i form av sanksjoner eller tap av tillit, mens langsiktige konsekvenser kan være redusert konkurransekraft og høyere kapitalkostnader. Risikoen oppstår i hovedsak gjennom bankens egne aktiviteter (interne prosesser for innsamling, behandling og kontroll av data), men også gjennom forretningsforbindelser som skal levere data som skal inngå i ulike rapporteringer (kunder, leverandører og samarbeidspartnere). For den identifiserte risikoen er det ikke identifisert finansielle virkninger som forventes å medføre vesentlige effekter på bankens finansielle stilling, inntjening eller kontantstrømmer, og det foreligger heller ikke indikasjoner på vesentlig risiko for justering av balanseførte verdier i neste rapporteringsperiode. HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold For den identifiserte risikoen knyttet til at banken kan pådra seg finansielle, regulatoriske og omdømmemessige konsekvenser dersom rapporteringskravene ikke følges opp, er særlig to styringsdokumenter sentrale. «Overordnet strategi for risikostyring» fastsetter det helhetlige rammeverket for bankens risikostyring, inkludert krav til etterlevelse av eksterne lover, forskrifter og interne toleransegrenser. «Strategi for operasjonell Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Banken har en omdømme- og regulatorisk risiko, dersom vi ikke klarer å følge opp rapporteringskravene innenfor ESG og andre rapporteringskrav. Økt risiko i lys av fusjonen. Risiko x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) risiko» konkretiserer hvordan banken systematisk identifiserer, overvåker og rapporterer opera- sjonelle hendelser, herunder brudd på rapport- eringskrav. Sammen med øvrige styrings- dokumenter utgjør disse det samlede grunnlaget for å regulere og håndtere den aktuelle risikoen. Strategiene gjelder Sparebanken Norge (morbank) og Sparebanken Norge Boligkreditt AS, med føringer for datterselskaper der dette er relevant. De omfatter alle vesentlige risikoer banken er eksponert for, inkludert finansiell risiko, regulatorisk risiko og omdømmerisiko. Dersom det oppstår avvik fra vedtatte rammer eller toleransegrenser, skal disse håndteres og rapporteres til styret. Ved hendelser som innebærer alvorlige brudd på compliancekrav eller lignende, skal CCO vurdere om det er grunnlag for å varsle Finanstilsynet. Bankens rammeverk er forankret i et bredt sett av eksterne standarder og regelverk. Dette inkluderer blant annet Finansforetaksloven, kapitalkravs- forordningen CRR/CRD, LCR-forordningen, krisehåndteringsdirektivet, hvitvaskingsloven, åpenhetsloven og verdipapirhandelloven. I tillegg legges EBA Guidelines on Internal Governance, Finanstilsynets moduler for risikostyring og gjenopprettingsplan, samt andre relevante EU-direktiver til grunn. Banken legger til grunn prinsipper for «god bankpraksis» og beste praksis innen virksomhetsstyring og risikohåndtering. Det øverste ansvaret for risikostyring og etterlevelse av rapporteringskravene ligger hos Styret. Konsernsjefen og konsernledelsen har det daglige ansvaret, støttet av Konserndirektør Risk Management (CRO), Konserndirektør Finans og Eierstyring (CFO) og divisjonen Risk Management. På linjenivå er det lederne i de enkelte enhetene som har ansvar for å implementere og følge opp policyene i sitt daglige arbeid. Banken tar hensyn til interessenter gjennom løpende rapportering til myndigheter, herunder Finanstilsynet, og ved å sikre at kunder, ansatte og andre interessenter har tillit til bankens styrings- systemer. Varsling og avvikshåndtering er godt forankret gjennom etablerte rutiner, og avvik rapporteres til konsernledelsen og styret. Policyene oppdateres årlig og er tilgjengelige som styringsdokumenter for hele organisasjonen, og kommuniseres gjennom konsernets linjestruktur og ledelsesprosesser. Etterlevelse følges opp gjennom rapportering til styret. På denne måten sikrer banken at policyene både er godt kjent og aktivt brukes i styringen av virksomheten. TILTAK OG RESSURSER ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold For å redusere risikoen knyttet til mangelfull oppfølging av rapporteringskrav har banken iverksatt en rekke nøkkeltiltak. Tiltakene omfatter: • Etablering av klare prosessbeskrivelser og kontrollrutiner med krav til dokumentasjon, sporbarhet og uavhengig kontroll. Dette sikrer at rapporteringen holder høy kvalitet og skjer i tråd med gjeldende regelverk og interne rammer. • Forankring av rapporteringsarbeidet i styret og konsernledelsen, med tydelig ansvarsdeling for rapportering på tvers av organisasjonen. • Investering i systemstøtte og dataverktøy som styrker konsistens, datakvalitet og sporbarhet i rapporteringsgrunnlaget. • Etablering av rutiner for rask håndtering av avvik, inkludert eskalering av alvorlige hendelser til CFO, CRO, konsernsjef og styret, og ved behov til relevante myndigheter. • Systematisk analyse av avvik for å identifisere årsaker og iverksette korrigerende titak. • Jevnlige vurderinger fra internrevisjonen av rapporteringsprosessene. • Uavhengig kvalitetssikring fra ekstern revisor av finansielle og bærekraftsrelaterte rapporter. • Deltakelse i Finans Norges arbeid med bærekraft, hvor banken innhenter oppdatert informasjon om regelverksutvikling og beste praksis. Samlet sett forventes disse tiltakene å sikre høy kvalitet i rapporteringen, redusere regulatorisk, finansiell og omdømmemessig risiko, og styrke tilliten hos myndigheter, investorer, kunder og øvrige interessenter. Tiltakene bidrar også til å sikre oppfyllelse av bankens strategi for etterlevelse, risikostyring og bærekraft. Tiltakene dekker hele rapporteringsprosessen, fra innsamling og kvalitetssikring av data til styring, kontroll og publisering av både finansielle og ikke- finansielle opplysninger. Arbeidet omfatter primært interne prosesser, men inkluderer også oppfølging Tabell 4.4.5. Vesentlige IRO identifisert under tema Rapporteringskrav

Bærekraft Bærekraft side 208 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 209 av informasjon fra eksterne kilder, spesielt knyttet til ESG-rapportering og samarbeid med bransjeorganisasjoner. Geografisk omfatter tiltakene bankens virksomhet i Norge, men de er samtidig tilpasset de nye kravene fra blant annet EU gjennom CSRD, som har direkte betydning for rapporteringspraksis. Tiltakene retter seg både mot interne og eksterne interessenter: internt gjennom styret, konsernledelsen og ansatte i rapporteringsfunksjoner, og eksternt gjennom regulatoriske myndigheter, revisorer, investorer, kunder og samfunnet for øvrig. Per i dag er det ikke fastsatt konkrete tidshorisonter for de ulike tiltakene. Mange av tiltakene er allerede implementert og følges opp løpende som en integrert del av bankens styrings- og kontroll- systemer. Andre tiltak er under kontinuerlig utvikling og tilpasning, blant annet i takt med utviklingen av CSRD og andre regulatoriske krav. Sparebanken Norge har ikke fastsatt konkrete tiltak planlagt for fremtidige rapporteringsperioder innen dette området. Eventuelle nye tiltak vil vurderes løpende i tråd med bankens overordnede risikovurderinger, strategiske prioriteringer og relevante policyer. Gjennomføring av tiltakene krever ikke betydelige driftsutgifter og/eller investeringsutgifter. Ressurs- bruken består hovedsakelig av interne arbeidstimer i rapporterings- og kontrollfunksjoner, samt mindre investeringer i system- og prosessforbedringer. MÅL OG FREMDRIFT ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge har ikke etablert egne spesifikke måleindikatorer direkte knyttet til oppfølging av rapporteringskrav. Dette inngår imidlertid i bankens arbeid med operasjonell risiko, hvor tydelig definerte indikatorer benyttes for å vurdere effektiviteten av kontrolltiltak og oppfølging. Disse fire indikatorene utgjør de parameterne Sparebanken Norge anvender for å følge opp effektiviteten av tiltakene knyttet til dette vesentlige bærekraftsforholdet: • Antall registrerte operasjonelle hendelser i bankens hendelsesdatabase: Totalt antall registrerte hendelser, inkludert feil knyttet til intern og ekstern rapportering. • Faktiske tap knyttet til operasjonelle hendelser: Regnskapsførte økonomiske tap som følge av operasjonelle feil knyttet til rapportering. • Potensielle tap som kunne ha oppstått dersom hendelser ikke hadde blitt avverget: Estimert økonomisk konsekvens dersom en hendelse ikke hadde blitt oppdaget eller håndtert. • Korrigerende tiltak som er iverksatt som oppfølging av registrerte hendelser: Antall og type tiltak som er iverksatt for å redusere gjentagelsesrisiko og styrke kontrollmiljøet. Måleindikatorene bygger på en metodikk der alle ansatte har ansvar for at operasjonelle hendelser (også omtalt som «uønskede hendelser») blir rapportert og registrert. Ledere på alle nivå skal påse at hendelser blir registrert i bankens hendelsesdatabase og at hendelsene blir fulgt opp med relevante korrigerende tiltak. Hensikten er å samle informasjon slik at konsernet kan iverksette tiltak for å unngå gjentagende feil, begrense fremtidig risiko og ivareta bankens registrerings- krav fra Finanstilsynet. Hendelsesregistreringen bidrar også til kvalitetsforbedringer i ulike prosesser. Ved bruk av hendelseshistorikk kan Sparebanken Norge kartlegge sentral informasjon for å vurdere operasjonell risiko. Dette danner grunnlag for å utarbeide risikostrategier og vurdere tiltak og kontroller for operasjonell risiko. Hendelses- databasen skal også benyttes ved feil eller mangler i intern eller ekstern rapportering. Banken rapporterer tap og potensielle tap knyttet til operasjonelle hendelser i kvartalsvis risiko- vurdering av operasjonell risiko. Rapporteringen inkluderer oversikt og informasjon om sentrale hendelser som enten har medført negative konsekvenser ellers om kunne ha medført negative konsekvenser. Metodikken har enkelte iboende begrensninger, blant annet risiko for underrapportering av hendelser, variasjon i kvaliteten på beskrivelser, og at potensielle tap delvis baseres på skjønns- messige vurderinger. Bankens metodikk og måleindikatorer er underlagt regulatoriske krav fra Finanstilsynet. Som tilsynsmyndighet setter Finanstilsynet tydelige rammer for hvordan operasjonell risiko skal registreres, følges opp og rapporteres. Dette innebærer at de prosessene og indikatorene banken benytter, indirekte blir validert gjennom regulatorisk oppfølging og tilsyn, i tillegg til den ordinære revisjonen. Når tap og potensielle tap rapporteres som del av måleindikatorene, presenteres disse i bankens ordinære rapporteringsvaluta, norske kroner (NOK), i samsvar med finansregnskapet. Dette sikrer konsistens og sammenlignbarhet mellom den finansielle rapporteringen og bankens risikorapportering. ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Sparebanken Norge har per i dag ikke etablert målbare, resultatorienterte og tidsbestemte mål innenfor området oppfølging av rapporteringskrav. Dette skyldes at det ikke anses som hensikts- messig å fastsette egne mål som spesifikt følger opp denne risikoen, ettersom oppfølgingen ivaretas som en integrert del av bankens overordnede strategi og rammeverk for operasjonell risiko- styring, gjennom etablerte prosesser for hendelsesregistrering, analyser og kvartalsvis risikorapportering. Banken har ingen appetitt for operasjonelle hendelser som kan medføre: • Vesentlige regulatoriske brudd som resulterer i sanksjoner eller brudd på lovkrav. Banken skal ha solide kontrollstrukturer for å sikre etterlevelse av relevante lover og forskrifter. • Stor finansiell påvirkning som kan påvirke bankens ROE eller kapitalposisjon negativt. • Alvorlig omdømmeskade, herunder hendelser som kan føre til tap av tillit fra kunder, myndigheter eller markedet generelt. Måling opp mot bankens risikoappetitt og risikotoleranse vurderes gjennom kvalitative og kvantitative indikatorer, herunder registrerte hendelser, avvik, tap og gjennomførte korrigerende tiltak. Alle ansatte har ansvar for å rapportere hendelser, og ledere på alle nivå skal sikre nødvendig oppfølging og korrigerende tiltak. Det er ikke fastsatt noen særskilt baseperiode, men banken benytter løpende kvartalsvis rapportering, hvor historiske data om hendelser, tap og oppfølgingstiltak fungerer som referansepunkt for å måle utviklingen over tid. Det er ved utgangen av 2025 registret 15 saker i hendelsesdatabasen som knytter seg til feil i rapportering. Det er ikke registrert noen vesentlige faktiske tap, men potensielle tap knyttet til disse hendelsene er estimert til 12 millioner kroner. Hendelsesdatabasen 2025* 2024** Feil knyttet rapportering 15 9 Faktiske tap 1 000 0 Potensielle tap 12 000 000 0 * Rapporterte hendelser for Sparebanken Norge i 2025 (hendelser relatert til virksomheten i tidligere Sparebanken Sør er medregnet for perioden mai- desember 2025). ** Hendelser registrert i Sparebanken Vest sin hendelsesdatabase i 2024. Tabell 4.4.6. Hendelsesdatabasen

Bærekraft Bærekraft side 210 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 211 Økonomisk kriminalitet (selskapsspesifikt tema) STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Det er en forventning fra kunder og samfunnet for øvrig at vi, som Norges største sparebank, tar vår del av ansvaret for å minimere handlingsrommet til kriminelle aktører. Det gjør vi ved å ta samfunns- ansvaret vårt på alvor og jobbe strategisk og målrettet for å forebygge og forhindre at bankens produkter og tjenester misbrukes til å begå økonomisk kriminalitet. Det er gjennom bankens kjernevirksomhet som tilrettelegger for finansielle tjenester at risikoene knyttet til økonomisk kriminalitet oppstår. Bankens omdømme er knyttet til tillit fra kunder og samfunnet. Kundene påvirkes negativt om de utsettes for svindel eller økonomisk kriminalitet, ved at kriminelle utnytter bankens prosesser og digitale flater til egen vinning. Dette kan også påføre banken en finansiell risiko. Samfunnet påvirkes negativt dersom kunder eller bankens forretningsforbindelser misbruker bankens tjenester og produkter til å hvitvaske ulovlige midler ved å skjule og flytte dem, og på den måten indirekte involverer banken gjennom de ulovlige handlingene. Arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet innebærer også en omdømmerisiko, og er særlig knyttet til kundetiltak, risikoklassifisering og transaksjonsovervåkning, samt oppfølging av kunders og forretnings- forbindelsers adferd. De vesentlige påvirkningene og risikoene knyttet til økonomisk kriminalitet er i hovedsak konsentrert i bankens egen virksomhet gjennom kundedialog, betalingsformidling, kredittgivning og øvrige finansielle tjenester. I tillegg er banken indirekte eksponert gjennom sin nedstrøms verdikjede, ved at kunders og forretningsforbindelsers bruk av bankens produkter kan medføre negativ påvirkning på samfunnet dersom tjenestene misbrukes til økonomisk kriminalitet. Manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket kan føre til alvorlige konsekvenser som bøter, tap av kunder, redusert markedsverdi og høyere finansieringskostnader. Disse konsekvensene kan påvirke bankens forretningsmodell ved å svekke tillit, som er en forutsetning for å tilby finansielle tjenester. Videre kan de forstyrre verdikjeden ved å påvirke kundereiser, transaksjonsstrømmer og samarbeid med leverandører. Manglende Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Kundene påvirkes negativt ved at bankens kunder kan bli svindlet eller utsatt for økonomisk kriminalitet. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Banken har en iboende finansiell risiko ved at svindel mot bankens kunder kan svekke tillit og påføre banken finansiell risiko. Risiko x Egen virksomhet Samfunnet påvirkes negativt dersom det hvitvaskes penger via banken. Negativ påvirkning x Nedstrøms Banken er utsatt for en betydelig omdømmerisiko dersom ikke arbeidet med antihvitvask blir utført på en god måte. Dersom banken skulle bidra til hvitvasking eller terrorfinansiering kan det medføre direkte kostnad gjennom bøter og indirekte gjennom tap av markedsverdi og høyere finansieringskostnader og/eller redusert tilgang. Det kan også føre til tap av kunder. Risiko x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) etterlevelse påvirker også strategi og beslutnings- taking gjennom krav om økt ressursbruk til kundetiltak, systemutvikling, kompetanseheving og oppfølging av leverandører. Regulatoriske krav og trusselbildet vil fortsette å utvikle seg, noe som stiller krav til risiko- klassifisering, overvåking og kontrollmekanismer. Banken har etablert robuste kontrollrutiner, kontinuerlig overvåking, årlig revisjon og videreutvikling av tiltak. Fremover planlegges harmonisering av systemer etter fusjonen, målrettet opplæring og forbedret datakvalitet og transaksjonsanalyse. Disse tiltakene innebærer ingen endring av bankens overordnede strategi, men understøtter den ved å sikre en robust og trygg forretningsmodell. Økonomisk kriminalitet er profittmotivert og omfatter en rekke ulike kriminelle forhold, som hvitvasking, terrorfinansiering, brudd på internasjonale sanksjoner, svindel og korrupsjon. Økonomisk kriminalitet utgjør en alvorlig trussel mot samfunnet og næringslivet fordi den under- graver tillit, skaper urettferdig konkurranse og svekker økonomisk stabilitet. Hvitvasking og bedragerier gjør det mulig for kriminelle å skjule ulovlige midler og operere i det lovlige markedet, mens terrorfinansiering og sanksjonsomgåelse kan bidra til å støtte voldelige grupper og svekke internasjonale sikkerhetstiltak. Samlet sett fører det til tap av offentlige inntekter og svekket tillit til regelverk og institusjoner. Bankens arbeid mot økonomisk kriminalitet er tett integrert med strategiske mål som å gjøre en forskjell for lokalsamfunnene og sikre gode opplevelser. Tidshorisonten er både kortsiktig og mellomlangsiktig: mangelfull overvåkning kan gi umiddelbare konsekvenser i form av tap for kunden og tap av tillit, mens konsekvenser på mellomlang sikt kan være redusert markedsverdi og høyere finansieringskostnader. For de identifiserte risikoene er det ikke identifisert finansielle virkninger som forventes å medføre vesentlige effekter på bankens finansielle stilling, inntjening eller kontantstrømmer, og det foreligger heller ikke indikasjoner på vesentlig risiko for justering av balanseførte verdier i neste rapporteringsperiode. Tabell 4.4.7. Vesentlige IROer identifisert under tema Økonomisk kriminalitet

Bærekraft Bærekraft side 212 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 213 HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge har som overordnet mål og en sentral del av bankens samfunnsansvar å forebygge og forhindre at banken misbrukes til økonomisk kriminalitet. Bankens arbeid mot økonomisk kriminalitet er forankret i de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder, samt føringer fra Finanstilsynet, FATF-anbefalinger, EUs sanksjonsregime og bransjeveiledere fra Finans Norge. Sparebanken Norge har etablert et rammeverk som skal sikre at banken oppfyller pliktene i hvitvask- ingsloven og sanksjonsregelverket, bidra til å forhindre økonomisk kriminalitet og sikre etter- levelse av gjeldende lovverk. Rammeverket inneholder virksomhetsinnrettet risikovurdering for økonomisk kriminalitet, risikostrategi, policyer, rutiner, veiledningsdokumenter og plan for opplæring. Sparebanken Norge har følgende styrende dokumenter for å forebygge og forhindre øko- nomisk kriminalitet: • Risikostrategi Økonomisk kriminalitet fastsetter bankens risikoappetitt for økonomisk kriminalitet og toleranse for etterlevelsesbrudd. Den gir føringer for bankens og konsernets holdninger, risikotoleranse, roller, ansvar og overordnede tiltak i arbeidet med å sikre etterlevelse av relevante lover, regler og retningslinjer i arbeidet med å forebygge og forhindre økonomisk kriminalitet. Risikoappetitt for økonomisk kriminalitet er utarbeidet i samsvar med den helhetlige risikostrategien til Sparebanken Norge. • Policy for arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering setter styringsprinsipper og retningslinjer for hvilke tiltak banken skal gjennomføre for å sikre etterlevelse av gjeldende lovverk og for å være i tråd med bankens risikoappetitt for hvitvasking og terrorfinansiering. • Policy for håndtering av sanksjonsrisiko setter minstekrav for håndtering av risikoen som banken er eksponert mot som følge av internasjonalt sanksjonsregelverk. Formålet er å sikre at banken ikke blir misbrukt til å bryte sanksjonsregelverket. • Policy for håndtering av svindel setter styringsprinsipper og retningslinjer for hvilke tiltak banken skal gjennomføre for å forhindre at banken og bankens kunder blir utnyttet til og utsatt for bedrageri og svindel. • Kompetansematrise økonomisk kriminalitet sikrer nivåbaserte, målrettede og systematiske opplæringstiltak og riktig kompetanse på de ulike nivåene/enhetene. Den skal gi de ansatte evne til å gjenkjenne mistenkelige forhold og klargjøre for å håndtere avvik, varsle eller rapportere ved mistanke om økonomisk kriminalitet. Den sikrer etterlevelse og rapportering iht. lovkrav. Dokumentene gjelder for alle ansatte i Sparebanken Norge (morbank og Sparebanken Norge Bolig- kreditt), som har et selvstendig ansvar å gjøre seg kjent med og etterleve retningslinjene som blir gitt. Det er ingen geografiske unntak. Bankens policyer tar for seg risikoer som økonomisk kriminalitet, svindel, hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner. Formålet er å sikre etterlevelse, beskytte kundene, forebygge at banken utnyttes til økonomisk kriminalitet og redusere konsekvenser ved hendelser. Etterlevelsen av bankens rammeverk sikres løpende gjennom risikovurderinger, transaksjons- overvåkning, kontrollplaner, kvalitetssikring, compliance-oppfølging og rapportering til ledelsen og styret. Styret har det overordnede ansvaret for etter- levelsen av hvitvaskingsregelverket og de rettslige forpliktelsene banken er underlagt. Konsernsjef har ansvaret for å påse at Sparebanken Norge utvikler og implementerer et effektivt rammeverk og kontroller for å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet. Hvitvaskingsansvarlig har ansvar for implementering og operasjonalisering av rammeverk, arbeidsprosesser og systemstøtten for å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet. Utformingen av policyene tar hensyn til forventninger og krav fra sentrale interessenter. Kunders behov for trygghet og beskyttelse mot svindel inngår i risiko- og tiltaksvurderingene. Ansatte og kundebehandlere gir løpende tilbakemeldinger gjennom opplæringsprogrammer og avvikshåndtering. Samfunnshensyn ivaretas gjennom bankens rolle som rapporteringspliktig foretak og samarbeid med politi og myndigheter for å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet. Dokumentene er tilgjengeliggjort internt og gjelder for alle medarbeidere i Sparebanken Norge. Bankens risikostrategi og policyer for økonomisk kriminalitet operasjonaliseres gjennom detaljerte rutiner og arbeidsbeskrivelser. Status på etterlevelse rapporteres periodisk og gir styret nødvendig informasjon om status. Relevant informasjon om bankens arbeid med økonomisk kriminalitet publiseres i form av årsrapport og informasjon på bankens nettsider. TILTAK ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge gjennomfører løpende tiltak for å styrke etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, og for å forhindre økonomisk kriminalitet. Truslene knyttet til økonomisk kriminalitet skal håndteres effektivt, enhetlig og i henhold til gjeldende regelverk. For å oppnå dette er det en forutsetning at banken kjenner kundene, leverandører og samarbeidspartnere, overvåker transaksjoner, forstår og vurderer risikoer, håndterer disse på en strukturert måte, og arbeider helhetlig på tvers av virksomheten. De mest sentrale tiltakene omfatter: • Det er etablert styringsdokument for økonomisk kriminalitet i Sparebanken Norge med tilhørende policyer for hvitvasking og terrorfinansiering, svindel og sanksjonsomgåelse. Dokumentene fastsetter Sparebanken Norges risikoappetitt og policy for enhetlig håndtering av risikoen for økonomisk kriminalitet, og skal sikre at banken etterlever grunnleggende krav og standarder på området. Styringsdokumentene danner grunnlaget for utarbeidelsen av praktiske rutiner og veiledninger. • Det er utarbeidet en overordnet virksomhets- innrettet risikovurdering som beskriver trender og trusler i samfunnet som Sparebanken Norge står overfor, og hvilke risikofaktorer som er viktige i risikovurderingen for banken. Målet er å sikre den røde tråden mellom risikovurderingen og risikoklassifisering av kundene, og mellom risikovurderingene og treffsikkerheten på scenarioer i transaksjonsmonitoreringen. • Det ble utarbeidet separate porteføljeanalyser for de to fusjonsbankene for perioden frem til dato for juridisk fusjon. • Det ble utarbeidet en risikovurdering av risikoene som følge av fusjonen, med en tiltaksplan for å håndtere de identifiserte risikoene. • Det er utarbeidet en risikovurdering av Sparebanken Norge for 2025, som ble fremlagt for styret i slutten av januar 2026. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Finansieringsselskap har et særlig samfunnsansvar knyttet til bekjempelse av hvitvasking og økonomisk kriminalitet, og Brage Finans konsernet har sterkt fokus på antihvitvaskingsarbeidet i sine kundeprosesser. Det skal ikke etableres kundeforhold til personer eller virksomheter som er kjent for å drive med økonomisk kriminalitet, eller som er underlagt sanksjoner etter internasjonale sanksjonslister. For å sikre høy kompetanse blant alle ansatte, har Brage Finans utarbeidet en opplæringsplan for alle ansatte. Alle nyansatte gjennomfører obligatorisk e-læringskurs når de starter i konsernet. Retningslinjene i konsernet skal være basert på den risikoen som er avdekket i risikoanalysen for hvitvasking og terrorfinansiering. I risikoanalysen avdekkes konkrete risikoer, og de skal så langt det lar seg gjøre reduseres gjennom tilstrekkelig tilpasset overordnet retningslinjer og operativt rutineverk. Borea Asset Management Borea Asset Management har egne retningslinjer/ policyer innenfor dette tema, men følger tilsvarende prinsipper som Sparebanken Norge. Som en del av arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet gjennomføres det egnethetstester av alle nye kunder. I tillegg er det etablert flere støttende styringsdoku- menter og rutiner. Krise- og beredskapsplanen beskriver hvilke tiltak selskapet skal iverksette dersom det blir utsatt for økonomisk kriminalitet eller svindel. Videre gjennomføres det risikovurderinger knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering, som vurderer selskapets eksponering for risiko som følge av forvaltning av andelseiernes ressurser. Eiendomsmegler Norge For å håndtere de identifiserte risikoene og negative påvirkningene knyttet til økonomisk kriminalitet følger selskapet policy og rammeverk for faglige rutiner, internkontroll og arbeid mot hvitvasking og terror- finansiering (AHV/ATF) i Eiendomsmegler Norge AS. Policyen beskriver hvordan relevante risikoer skal identifiseres, vurderes, kontrolleres og håndteres i virksomheten. I tilknytning til denne policyen er det også etablert et rammeverk som bygger på de samme prinsippene og retningslinjene som gjelder for Sparebanken Norge.

Bærekraft Bærekraft side 214 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 215 Løpende og planlagte tiltak: • Frem til teknisk fusjon i 2026 vil de to systemparkene fra de fusjonerende eksistere parallelt. Det gjennomføres tiltak for å harmonisere risikoklassifisering, gjennomføring av kundetiltak og håndtering av alarmer i transaksjonsmonitoreringssystemene. • Harmonisere prosesser og rammeverk frem mot teknisk fusjon. • Gjennomføre regelmessige løpende intern- kontroller i et etterlevelsessperspektiv av både første-, andre- (Compliance) og tredjelinje (Internrevisjonen). • Gjennomføre løpende opplæring i arbeidet mot økonomisk kriminalitet i Sparebanken Norge i henhold til kompetansematrisen. Formålet er at opplæringstiltakene skal være nivåbaserte, målrettede og systematiske – og bidra til å håndtere risiko som er identifisert gjennom den virksomhetsinnrettede risikovurderingen. • På bakgrunn av fusjonen og samkjøring av opplæringssystem, vil det i 2026 kartlegges og vurderes hvilke supplerende opplæringstiltak som evt. bør iverksettes. Det har blitt gjennomført opplæringstiltak før og etter fusjonen. • Samarbeide med finansnæringen, Økokrim og andre myndighetsorganer for å sikre effektive tiltak mot økonomisk kriminalitet og for å sikre kundene mot bedragerier. Samlet sett forventes tiltakene å bidra til økt etterlevelse av hvitvaskings- og sanksjons- regelverket, bedre risikoforståelse og mer treffsikre kontroll- og overvåkingsmekanismer, samt redusert risiko for at banken og bankens kunder utnyttes til økonomisk kriminalitet. Tiltakene omfatter hele bankens virksomhet i Norge og dekker relevante aktiviteter knyttet til levering av finansielle tjenester. Tiltakene retter seg primært mot bankens egen virksomhet, men også mot nedstrøms verdikjede gjennom kunders og forretningsforbindelsers bruk av bankens produkter og tjenester, og berører ansatte og kunder. Tiltakene har ulik tidshorisont. De interne kontrollene, opplæringen og risikovurderingene er løpende tiltak som gjennomføres årlig. Fusjons- relaterte harmoniseringstiltak løper frem til teknisk fusjon i 2026, og videreutviklingen og revidering av rutiner, scenarier og systemstøtten skjer fortløpende. Gjennomføring av tiltakene krever ikke betydelige driftsutgifter eller investeringsutgifter. MÅLEINDIKATORER OG MÅL ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge benytter et sett med indi- katorer for å følge opp og rapportere effektiviteten av arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Flere av indikatorene benyttes for rapporteringsformål, og kan ikke benyttes direkte til måling av effektiviteten av arbeidet med identifiserte vesentlige påvirkninger og risikoer. For hver indikator beskrives målemetode, sentrale forutsetninger og eventuelle begrensninger knyttet til datakvalitet, systemstøtte og ressursbruk. • Antall registrerte svindelsaker Antall bedragerisaker Sparebanken Norge har håndtert registreres i bankens system for svindelovervåking. Det differensieres på antall forsøk på og antall reelle bedragerier. En kjent begrensning ved indikatoren er mørketall, særlig knyttet til investerings- og kjærlighetssvindel, der kunder av ulike årsaker ikke informerer banken. I Norge er det ikke krav om politianmeldelse ved reklamasjon. • Samlet beløp i registrerte svindelsaker Indikatoren viser samlet beløp knyttet til svindelsaker som enten er stanset eller gjennomført, og som har medført tap for kunde eller bank. Den gir et bilde av verdiene banken håndterer i forbindelse med bedragerisaker. • Antall rapporterte saker til Økokrim Antall rapporteringer av mistenkelige transaksjoner til Økokrim registreres i bankens transaksjonsovervåkingssystem. Indikatoren brukes til å overvåke utviklingen i mistenkelige transaksjoner over tid. En begrensning er at det per i dag benyttes ulike rapporteringsmetoder ved de to hovedkontorene, der rapportering enten utføres av saksbehandlende rådgivere eller av dedikerte ressurser. • Antall saker rapportert til Økokrim/DEKSA knyttet til risiko for/mistanke om sanksjonsbrudd Indikatoren omfatter rapporteringer til Økokrim og DEKSA ved risiko for eller mistanke om brudd på sanksjonsregelverket. Rapportering skjer fortløpende gjennom året. En forutsetning for god datakvalitet er grundig analyse og tilstrekkelig kvalitet i saksbeskrivelsene. Ressurser og kapasitet kan utgjøre en begrensning i håndteringen av slike saker. • Andel alarmer behandlet innen fastsatte frister Indikatoren måler håndtering av alarmer i transaksjonsovervåkingssystemet opp mot frister fastsatt i bankens rutineverk. Alarmer behandles risikobasert og etter alvorlighetsgrad. God analyse og kvalitet i saksbehandlingen er en forutsetning for pålitelig måling. Ressurser og kapasitet kan påvirke behandlingstiden. • Antall alvorlige avvik identifisert av Compliance og Internrevisjonen Indikatoren overvåker utviklingen i antall alvorlige avvik og tiltak med høy alvorlighetsgrad identifisert gjennom compliance-oppfølging og internrevisjon. Begrensninger i oppfølging kan være knyttet til tilgjengelige ressurser og kapasitet. • Andel ansatte som har fullført obligatoriske kurs Indikatoren viser andel ansatte som har fullført obligatoriske kurs innen antihvitvask, terror- finansiering, sanksjonsomgåelse og svindel. Opplæringen er enten generell eller målrettet mot spesifikke enheter, som BM og PM. En begrens- ning kan være manglende gjennomføring av opplæring til tross for at kursene er obligatoriske. Per i dag er ikke de rapporterte tallene validert av ekstern instans utover revisors bekreftelse av årsrapporten. For indikatorer hvor valuta er måleenheten, benyttes konsernets presentasjonsvaluta (NOK).

Bærekraft Bærekraft side 216 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 217 ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Sparebanken Norge har per i dag ikke etablert målbare, tidsbestemte og resultatorienterte mål i tråd med CSRD opplysningskravene for å følge opp at banken ivaretar sin funksjon innen økonomisk kriminalitet. Oppfølgingen er integrert i bankens overordnede strategi og rammeverk for økonomisk kriminalitet. Den er risikobasert og bygger på kontinuerlig overvåking og håndtering av risiko. Effektiviteten spores av policyer og tiltak gjennom en kombinasjon av opplæringstiltak, internkontroller og løpende rapportering. Organisasjonen mottar målrettet opplæring i løpet av året, basert på en opplæringsplan, men også fortløpende som respons på resultater fra intern- kontroller, eksterne påvirkninger og innmeldte behov internt. Denne tilnærmingen sikrer at opplæringen tilpasses trender og ulike modus for økonomisk kriminalitet. Effektiviteten følges opp gjennom fortløpende rapportering på utvalgte områder som antall svindelsaker, beløp som er stanset, antall rapporteringer til Økokrim, behandlingstid på alarmer og fullføringsgrad obligatorisk opplæring. Slike indikatorer identifiserer avvik og gir grunnlag for å vurdere behov for nye eller justerte tiltak. Ambisjonsnivået er at banken til enhver tid har effektive prosesser og kompetanse til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Som basis- periode benyttes rapporteringsåret og, der det er relevant, sammenligning mot foregående år eller tidspunktet da tiltak ble implementert. Tabellen under viser enkelte av måleindikatorene Sparebanken Norge har benyttet for å følge utviklingen og effekten av tiltakene for å bekjempe økonomisk kriminalitet og resultatene i 2025. Under temaet «Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring» rapporterer banken status for opplæringstiltakene som er gjennomført i 2025. Bankens datterselskaper er ikke inkludert i tabellen, da de har egne opplæringsopplegg på AML- og AHV-områdene. Andel ansatte som har fullført opplæring i antihvitvask og terrorfinansiering er oppsummert i tabellen under. Styret i Sparebanken Norge omfattes ikke av opplæringsmodulene i Motimate, men det ble gjennomført egen opplæring i økonomisk kriminalitet for styrets medlemmer på styremøtet i desember 2025. Måleindikator 2025 2024 Antall svindelsaker 16 500 8 900 Antall reelle svindler 3 800 2 315 Antall rapporterte saker til Økokrim 1 505 521 Antall rapporterte saker knyttet til risiko for sanksjonsbrudd 4 3 Antall rapporterte saker knyttet til risiko for terrorfinansiering 33 32 Andel ansatte som har fullført opplæring i antihvitvasking og terrorfinansiering 67 % 77 % Personvern (selskapsspesifikt tema) STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Bankens vesentlighetsanalyse viser at personvern er et vesentlig forhold som omfatter én negativ påvirkning på kunder og én risiko for banken. Den vesentlige negative påvirkningen gjelder risiko for negativ konsekvens for kunder dersom person- vernopplysninger eller sensitive opplysninger om kunden kommer på avveie. En slik hendelse kan føre til tap av tillit, krenkelse av individers rettigheter og skade for den enkelte kunde. Den vesentlige risikoen gjelder banken og består av finansiell og omdømmemessig risiko ved brudd på GDPR, personvernsregelverket og krav til informasjonssikkerhet. Dersom personopplysninger kommer på avveie, kan dette medføre sanksjoner, høye sikringskostnader og svekket kundetillitt. Den negative påvirkningen på kunder og risikoen for banken oppstår direkte gjennom bankens egen virksomhet – særlig i utviklingsmiljøet og drifts- prosesser hvor data behandles og lagres. I tillegg oppstår forholdene indirekte gjennom bankens nedstrøms verdikjede, herunder leverandører og databehandlere som håndterer personopplysninger på vegne av banken. Disse forholdene er tett sammenvevd med bankens forretningsmodell, som bygger på digital tjenesteleveranse, omfattende systemutvikling og bruk av eksterne skytjenester og teknologileverandører. Den negative påvirkningen og risikoen har direkte innvirkning på bankens forretningsmodell og strategiske prioriteringer innen digitalisering, systemutvikling og leverandørstyring. Som følge av disse forholdene har banken styrket styringssystemer og prosesser i egen virksomhet, herunder mer robuste rutiner for tilgangsstyring, sårbarhetshåndtering og kvalitetssikring av behandlingsaktiviteter. I bankens nedstrøms verdikjede er det etablert strengere krav til databehandlere, inngått tydeligere avtaler og gjennomført mer systematisk oppfølging av leverandørers etterlevelse av personvernregelverket. Personvern vurderes i alle utviklings- og anskaffelsesprosesser og forankres i andrelinjens compliance- og personvernfunksjon, samt gjennom personvernombudets involvering i godkjenning av nye produkter og tjenester. På denne måten integreres håndteringen av den negative påvirkningen på kunder og risikoen for banken både i styringen av forretningsmodellen og i den løpende risikohåndteringen på tvers av verdikjeden, med mål om å redusere sannsynlighet og konsekvens av alvorlige hendelser. Den vesentlige negative påvirkningen gjelder kunder og andre registrerte personer. Dersom personopplysninger eller sensitive data kommer på avveie, kan dette føre til tap av tillit til banken, krenkelse av personvernet og skade på enkeltpersoners rettigheter. Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Negativ påvirkning på kunden dersom personopplysninger/ sensitive opplysninger om kunden kommer på avveie. Negativ påvirkning x Egen virksomhet Banken har finansiell og omdømmerisiko ved brudd på GDPR, personvern og informasjonssikkerhet, der personopplysninger på avveie kan medføre sanksjoner, høye sikringskostnader og svekket kundetillit. Risiko x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Tabell 4.4.9. Vesentlige IROer identifisert under tema Personvern Tabell 4.4.8. Måleindikatorer for økonomisk kriminalitet

Bærekraft Bærekraft side 218 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 219 Den negative påvirkningen oppstår som en direkte følge av bankens strategi for digitalisering, bruk av skytjenester og utkontraktering, og de er nært knyttet til sentrale valg i forretningsmodellen. Tidshorisonten for den negative påvirkningen varierer fra kortsiktige (umiddelbare) hendelser, som databrudd eller feilbehandling av personopplysninger, til mer langsiktige konsekvenser knyttet til regulatoriske endringer og teknologisk utvikling. Banken er involvert i den negative påvirkningen både gjennom egne aktiviteter – som behandling, bruk og lagring av personopplysninger – og gjennom sine forretningsforbindelser, særlig leverandører og databehandlere. Risikoen for banken knyttet til brudd på perso- nvernregelverket kan medføre økonomiske konsekvenser i form av overtredelsesgebyr, erstatningskrav og økte kostnader til utbedring, revisjon og styrking av sikkerhetstiltak. I tillegg kan slike hendelser gi indirekte virkninger gjennom svekket omdømme og redusert kundetillit. Selv om personvernrelaterte hendelser kan medføre merkbare kostnader, vurderes det som lite sannsynlig at risikoen for banken vil føre til behov for vesentlige justeringer av regnskapsførte verdier i neste rapporteringsperiode. Endringer i regelverk eller større hendelser kan på sikt påvirke bankens investeringer i IT-systemer og sikkerhetsløsninger, men dette anses ikke å utgjøre en vesentlig kortsiktig finansiell risiko. For å redusere sannsynligheten for økonomiske konsekvenser og sikre stabil finansiell stilling, har banken etablert strenge rutiner for databehandling, tilgangsstyring og etterlevelse av regelverkskrav, og prioriterer forebyggende tiltak og styrking av kontrollmiljøet. Bankens strategi og forretningsmodell er utformet for å være robust mot personvernrelaterte påvirkninger og risikoer, herunder både negativ påvirkning på kunder dersom personopplysninger kommer på avveie, og risiko for økonomiske konsekvenser ved brudd på regelverket. Robusthetsvurderingene gjennomføres i tråd med tidshorisonter definert i ESRS 1, der risikoer og påvirkninger analyseres på kort sikt (0–1 år), mellomlang sikt (2–5 år) og lang sikt (>5 år). Kort sikt omfatter blant annet operasjonelle hendelser som databrudd, mens mellomlang og lang sikt inkluderer regulatoriske endringer, teknologisk utvikling og strukturelle endringer i leverandørmarkedet. Analysen av robusthet er integrert i bankens etablerte prosesser for risikostyring, internkontroll og beredskap. Dette innebærer vurderinger av personvernrisiko, scenarioanalyser og gjennomgang av relevante hendelser. Robusthet vurderes både kvalitativt – gjennom revisjoner, kontrollaktiviteter og scenariobaserte analyser – og kvantitativt, blant annet gjennom hendelsesstatistikk, avviksmålinger og relevante nøkkelindikatorer. Leverandørstyringen følger en risikobasert metodikk som sikrer at vurderinger av påvirkninger og risikoer er forankret på tvers av hele verdikjeden. HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norges personvernpolicy har som formål å sikre at all behandling av personopplysninger skjer i samsvar med GDPR og nasjonale lover, og beskytter individets rettigheter og friheter. Den dekker prinsipper som lovlighet, formålsbegrensning, dataminimering, riktighet, lagringsbegrensning, integritet og ansvarlighet. Policyen adresserer risikoer som uautorisert tilgang, datalekkasjer, feilbehandling og manglende sletting. Rutiner for innebygd personvern og databehandleravtaler sikrer at personvern er ivaretatt både teknisk og organisatorisk. Overvåking skjer gjennom behandlingsprotokoll, DPIA (Data Protection Impact Assessment), internkontroll, logging og rapportering til styret via personvernombudet. Policyen omfatter all behandling av person- opplysninger, inkludert utvikling, innkjøp og bruk av systemer, samt utkontraktering og overføring til tredjeland. Rutinen for informasjon til kunder definerer informasjonsplikt ved innsamling fra både registrerte og tredjeparter. Unntak fra informasjonsplikten gjelder ved taushetsplikt, uforholdsmessig innsats eller strafferettslige hensyn. Styret har det overordnede ansvaret for etterlevelse av personvernregelverket. Konsernsjefen har operativt ansvar for implementering og risikohåndtering. Personvernombudet er en uavhengig funksjon med kontrollansvar og rapporterer direkte til ledelsen og Datatilsynet. Ved utvikling og innkjøp skal personvernombudet involveres ved vurdering av innebygd personvern. Policyen er forankret i GDPR, personopplysnings- loven og relevante sektorspesifikke lover. Den bygger på Finans Norges veileder og refererer til krav om DPIA, SCC (Standard Contractual Clauses) ved tredjelandsoverføring, og bruk av standardiserte risikovurderingsverktøy. Rutiner for innebygd personvern og informasjonsplikt er direkte koblet til GDPR-artikler og nasjonale krav. Policyen og tilhørende rutiner sikrer at både kunder og ansatte får tydelig og tilgjengelig informasjon om behandling av personopplysninger. Informasjon gis via personvernerklæring, kontrakter og ved innsamling. Rutinen for innebygd personvern krever at løsninger legger til rette for at kunden enkelt kan utøve sine rettigheter, og at informasjonen er tilpasset språk, alder og funksjonsnivå. Informasjon om personvernpolicyen og behandling av personopplysninger er tilgjengelig via bankens nettsider og mobilbank. Personvernerklæringen inneholder alle relevante punkter og skal være lett tilgjengelig og forståelig. Rutinen for innebygd personvern krever at løsninger gir brukeren enkel tilgang til egne data, mulighet for sletting, og tilbaketrekking av samtykke. TILTAK ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norge har iverksatt flere tiltak for å sikre etterlevelse av personvernregelverket. Dette inkluderer: • Etablering og vedlikehold av behandlingsprotokoll, • Opplæring av risikovurderinger og DPIA ved nye behandlinger, • Bruk av standard databehandleravtaler, og • Implementering av innebygd personvern i utvikling og innkjøp av systemer. Tiltakene bidrar til redusert risiko for brudd på personvernet, økt tillit fra kunder og en effektiv og strukturert håndtering av personopplysninger i samsvar med GDPR. Per utgangen av 2025 er det ikke besluttet konkrete tiltak for kommende rapporteringsperioder innen dette området. Eventuelle nye tiltak vil bli vurdert løpende i tråd med bankens overordnede risikovurderinger, strategiske prioriteringer og gjeldende policyer. Tiltakene dekker hele organisasjonen og gjelder både interne prosesser og eksterne leverandører. De omfatter hele verdikjeden – fra innsamling og lagring til overføring og sletting av personopplysninger – og er relevante for alle ansatte, utviklingsmiljøer, innkjøpsfunksjoner og samarbeidspartnere. Særlig fokus er rettet mot behandling av sensitive data og overføring til tredjeland. Tiltakene er både løpende og periodiske. • Behandlingsprotokollen skal oppdateres kontinuerlig, • Risikovurderinger gjennomføres før nye behandlinger, og • Dokumenter revideres minst årlig eller ved endringer i regelverk. • Innebygd personvern vurderes ved hver ny utvikling eller innkjøp, og personvernerklæringen oppdateres ved behov. Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Brage Finans behandler personopplysninger i tråd med norsk personvernlovgivning (Personopplysningsloven) og EUs personvernforordning (GDPR). Ansatte i Brage Finans skal behandle personopplysninger med varsomhet, og er underlagt taushetspliktbestemmelsene som gjelder for ansatte i finansforetak. Borea Asset Management Borea Asset Management har egne retningslinjer/ policyer innenfor dette tema, men følger tilsvarende prinsipper som Sparebanken Norge. Eiendomsmegler Norge For temaet personvern følger Eiendomsmegler Norge bransjenorm for behandling av personopplysninger i eiendomsmeglingsbransjen, som gjelder all behandling av personopplysninger i tilknytning til kunder. I tillegg har Eiendomsmegler Norge AS implementert et eget dokument som regulerer håndtering av kunde- opplysninger. For behandling av personopplysninger er i tillegg kapittelet om personvern i tidligere EMV sin personalhåndbok videreført.

Bærekraft Bærekraft side 220 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 221 Databehandleravtaler vedlikeholdes fortløpende og kontrolleres ved vesentlige endringer. Ved personvernavvik har banken etablert rutiner for intern varsling, vurdering og rapportering til Datatilsynet og berørte personer. Personvernombudet skal involveres for vurdering av alvorlighetsgrad og iverksette nødvendige tiltak. Kunden informeres om sine rettigheter og gis mulighet til innsyn, retting og sletting. Ved høy risiko for de registrerte, skal varsling skje innen 72 timer. Banken har etablert en strukturert rapporterings- prosess der personvernombudet rapporterer kvartalsvis til styret. Status på tiltak, avvik og endringer i regelverk dokumenteres og følges opp. Behandlingsprotokollen og risikovurderinger fungerer som styringsverktøy for å måle fremdrift og etterlevelse. Innebygd personvern er integrert i utviklingsrutiner og evalueres ved hver ny løsning. Tiltakene knyttet til personvern medfører ikke betydelige drifts- eller investeringsutgifter, og gjennomføres innenfor bankens ordinære budsjettrammer uten behov for særskilt finansiering. MÅLEINDIKATORER OG MÅL ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold Virksomheten benytter kvalitative og prosess- baserte indikatorer for å vurdere effektiviteten av personverntiltak. Metodikken bygger på GDPR- krav og interne rammeverk for risikovurdering, der sannsynlighet og konsekvens vurderes. Begrensninger er at målingene ofte er indirekte og ikke alltid kvantifiserbare i økonomiske termer. Personvernombudet fungerer som intern kontrollinstans og rapporterer til styret, med mulighet for direkte eskalering til konsernsjef ved alvorlige avvik, noe som gir en form for intern validering. • Antall oppdaterte behandlingsprotokoller Denne indikatoren måler hvor mange behandlingsaktiviteter som er dokumentert og oppdatert i henhold til GDPR. Den gir virksomheten oversikt og kontroll over personopplysninger, noe som er avgjørende for etterlevelse. Begrensningen er at dette er et indirekte mål – det sier lite om kvaliteten på selve behandlingen, men gir et viktig grunnlag for styring. • Antall signerte databehandleravtaler Indikatoren viser hvor mange avtaler med leverandører som er inngått eller oppdatert for å sikre korrekt håndtering av personopplysninger. Dette reduserer juridisk risiko og styrker ansvarlighet i leverandørkjeden. Begrensningen er at tallet alene ikke gir innsikt i faktisk etterlevelse hos leverandørene, men det er en nødvendig forutsetning for compliance. • Antall rapporterte avvik Denne indikatoren viser antall hendelser relatert til brudd på personvern eller manglende etterlevelse. Den gir et bilde av hvor godt forebyggende tiltak og opplæring fungerer. Et lavt antall kan indikere god kontroll, men også mangelfull rapportering, noe som gjør at indikatoren må tolkes med forsiktighet og sees i sammenheng med øvrige målinger. • Gjennomførte risikovurderinger og DPIA Indikatoren måler antall risikovurderinger og konsekvensanalyser som er gjennomført ved nye behandlinger. Dette bidrar til å identifisere og redusere risiko før prosesser implementeres. Begrensningen er at målingen er kvantitativ og ikke sier noe om kvaliteten på vurderingene, men den gir et viktig signal om proaktiv risikohåndtering. Måleindikatorene er ikke eksplisitt validert av eksterne instanser utover tilsyn fra Datatilsynet. Personvernombudet har en uavhengig rolle og fungerer som intern kontrollinstans, og rapporterer til styret. Ved alvorlige avvik eller manglende etterlevelse kan personvernombudet rapportere direkte til konsernsjef, noe som gir en form for intern validering. ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Sparebanken Norge har per i dag ikke etablert kvantitative, tidsbestemte og resultatorienterte personvernmål. Årsaken er at personvernarbeidet er underlagt absolutte etterlevelseskrav i GDPR og nasjonal rett. Slike krav åpner ikke for målsettinger som impliserer en «akseptabel feilmargin» (f.eks. et tallfestet antall brudd eller avvik), ettersom målet i seg selv er full etterlevelse og beskyttelse av registrertes rettigheter. Det ville vært uforenlig med regelverket å definere mål som normaliserer en viss andel lovbrudd eller rettighetsbrudd. I stedet styrer banken etter etablerte og dokumenterte prosesser som sikrer løpende vurdering, forbedring og kontroll. Oppdatering av personvernerklæringer, DPIA og behandlingsprotokoller gjennomføres ved nye behandlinger og ved behov. Indikatorer for personvern (bl.a. avvik/varsler, DPIA dekning og -status, respons- og lukketider, henvendelser fra registrerte, internkontrollpunkter) er integrert i internkontrollsystemet og rapporteres jevnlig til ledelsen via personvernombudet. Målsettingene er primært kvalitative og prosessorienterte, med vekt på lovlig og transparent behandling, beskyttelse av individers rettigheter og reduksjon av risiko for brudd. Tiltak og dokumentasjon revideres normalt årlig eller ved regelverksendringer. Personvernombudet følger opp etterlevelsen, deltar i risikovurderinger og rapporterer til konsernledelsen og styret. Bankens ambisjon er full etterlevelse av GDPR og gjeldende nasjonale krav. Fremover vil banken vurdere å utvikle et sett med prosess og kvalitetsorienterte indikatorer som kan styrke oppfølgingen av effektiviteten i personvernarbeidet – uten å definere tolerans- egrenser som er uforenlige med lovverket. Det kan for eksempel være indikatorer som dekker DPIA dekning, behandlingstid på rettighetsforespørsler, lukketid for avvik, kompletthet i behandling- sprotokoller eller oppdateringsgrad på databehandleravtaler. Dette er områder med potensial for å gi mer struktur og innsikt over tid, og eventuelle indikatorer vil forankres gjennom internkontroll og ledelsesrapportering dersom de tas i bruk. Måleindikator 2025 2024 Antall klagesaker meldt til Datatilsynet * 11 1 *Antall klagesaker i 2025 omfatter klagesaker knyttet til Sparebanken Vest fra 01.01-02.05.25 og for Sparebanken Norge etter 02.05. 2024 tall inkluderer kun tall for Sparebanken Vest. Tabell 4.4.10. Måleindikatorer for personvern

Bærekraft Bærekraft side 222 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 223 Cybersecurity (selskapsspesifikt tema) STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Sparebanken Norge har gjennom sin vesentlighets- vurdering identifisert at informasjonssikkerhet utgjør et av bankens mest kritiske temaer, med en vesentlig negativ påvirkning på våre kunder og samfunnet dersom vi ikke klarer å overholde informasjonssikkerheten og systemsikkerheten for våre kunder, for eksempel som følge av hacking, lekkasje eller menneskelig feil. Den vesentlige negative påvirkningen er særlig konsentrert i bankens utviklings- og driftsmiljø, i forvaltningen av kritiske leverandører og i prosesser for styring av kontinuitet og beredskap. Forhold som kan utløse eller forsterke den negative påvirkningen inkluderer håndtering av sensitive data, driftsavbrudd, tekniske sårbarheter, tilgangsstyring og kvaliteten og sikkerhetsnivået hos eksterne leverandører. Den vesentlige negative påvirkningen knytter seg til hele bankens forretningsmodell, samt oppstrøms verdikjede (leverandører og teknologipartnere) og nedstrøms verdikjede (kunder og brukere av bankens tjenester). Den vesentlige negative påvirkningen innen informasjonssikkerhet påvirker bankens strategiske prioriteringer innen digitalisering, systemutvikling, drift og leverandørstyring, fordi bankens forretningsmodell baserer seg på digitale tjenester, kontinuerlig tilgjengelighet og sikker håndtering av informasjon. For å forebygge og redusere sannsynligheten for at den negative påvirkningen materialiserer seg, og for å begrense konsekvensene dersom den oppstår, har Sparebanken Norge etablert tydelige roller og ansvar i sikkerhetsarbeidet, innført systematisk sårbarhetshåndtering, styrket tilgangsstyring og implementert rutiner for testing av kontinuitetsplaner. Banken vurderer informasjonssikkerhet som en sentral del av beslutningsgrunnlaget i utvikling av nye tjenester og teknologier. Dette innebærer også løpende revisjon av bankens informasjonssikkerhets- styringssystem (ISMS) for å sikre samsvar med regulatoriske krav og beste praksis. Endringer i strategi og forretningsmodell – som økt bruk av automatiserte kontroller, forbedrede sikkerhets- mekanismer og strengere leverandøroppfølging – er direkte resultat av bankens vurderinger av hvordan den vesentlige negative påvirkningen best kan forebygges og håndteres. Tiltakene skal redusere sannsynligheten for alvorlige hendelser og bidra til stabil tjenesteleveranse for kunder og andre brukere. Den vesentlige negative påvirkningen innen informasjonssikkerhet kan påvirke kunder og samfunnet gjennom databrudd, tjenestenedetid og tap av tillit, som følge av svikt i system- og informasjonssikkerheten. Påvirkningen stammer fra bankens sentrale aktiviteter, inkludert drift, utvikling, tilgangsstyring og sårbarhetshåndtering. Den er også nært knyttet til bankens forretningsmodell, som baserer seg på Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Banken har en potensiell negativ påvirkning på våre kunder og samfunnet dersom vi ikke klarer å overholde informasjonssikkerheten og systemsikkerheten for våre kunder i form av hacking, lekkasje eller menneskelige feil. Negativ påvirkning x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) digitale tjenester, kontinuerlig tilgjengelighet og sikker håndtering av informasjon. Tidshorisonten for den negative påvirkningen varierer. Enkelthendelser kan oppstå akutt, mens konsekvenser av teknologiske endringer, nye regulatoriske krav eller endringer i trusselbildet kan ha mer langsiktig effekt. Banken er involvert i påvirkningen både gjennom egne aktiviteter og via sine forretningsforbindelser. Dette gjelder særlig kritiske leverandører som leverer teknologiske løsninger eller driftsrelaterte tjenester. Den negative påvirkningen kan forsterkes dersom leverandører har svakheter i sine sikker- hetsmekanismer eller ikke etterlever bankens krav. Robusthetsanalysen er gjennomført som en kombinert vurdering av tekniske, organisatoriske og leverandørrelaterte forhold. Banken har analysert sin evne til å opprettholde operasjonell kontinuitet gjennom både hendelsesbaserte scenarioer (f.eks. cyberangrep, systemsvikt, leverandørsvikt) og trendbaserte scenarioer (f.eks. regulatoriske endringer, teknologiutvikling). Analysen inkluderer vurdering av sårbarhet, gjenvinningsevne, avhengigheter mellom systemer og leverandører, samt hvor raskt banken kan oppdage, håndtere og gjenopprette tjenestenivå, med sikte på å forebygge og begrense den vesentlige negative påvirkningen på kunder og samfunnet. I robusthetsvurderingen benyttes tidshorisonter som skiller mellom umiddelbare forhold, utvikling over tid og mer langsiktige endringer i trusselbilde og teknologi: • Kort sikt (0–12 måneder): identifisering av umiddelbare sårbarheter og tiltak for akutte hendelser. • Mellomlang sikt (1–3 år): vurdering av stabilitet i driftsmodeller og leverandøravtaler, samt teknologi- og kapasitetsbehov. • Lang sikt (3-5 år): vurdering av fremtidige trusler, teknologiske skift, endringer i trusselbildet og bankens langsiktige motstandsevne. HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold Sparebanken Norges ledelsessystem for informasjonssikkerhet (ISMS) utgjør det sentrale rammeverket for styring, kontroll og overvåking av bankens sikkerhetsarbeid. ISMS-et fastsetter konsernets overordnede mål og prinsipper for informasjonssikkerhet og er utformet for å sikre at bankens forretningsmodell og strategi kan gjennomføres på en trygg og effektiv måte, samt for å forebygge og begrense den vesentlige negative påvirkningen på kunder og samfunn innen informasjonssikkerhet. Systemet bygger på identifiserte forhold som kan utløse eller forsterke den vesentlige negative påvirkningen, og omfatter etablering, implementering og løpende tilpasning av sikringstiltak som skal forebygge, redusere og håndtere hendelser innen informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og sikkerhet i leverandørkjeden. Den overordnede styringen av informasjons- sikkerhet ivaretas gjennom bankens førstelinje- dokument, «Strategi for informasjonssikkerhet og personvern (ISMS 01-01)». Policyen beskriver prinsipper, føringer og krav som skal sikre forsvarlig beskyttelse av kundedata, interne systemer og kritiske leverandørrelasjoner. Som en del av dette rammeverket inngår en helhetlig og systematisk prosess for risikovurdering, kontinuerlig overvåking, hendelseshåndtering og gjennomføring av regelmessige interne revisjoner. Videre rapporteres modenhet og etterlevelse til styret, slik at kontrollmiljøet kan forbedres over tid og tilpasses endringer i trusselbildet, regulatoriske forventninger og teknologisk utvikling. Omfanget av ISMS-et dekker hele Sparebanken Norges virksomhet i Norge, inkludert alle interne prosesser, digitale tjenester, IT-systemer og fysiske lokasjoner. Det omfatter også kritiske leverandører og tjenesteleverandører med tilgang til sensitive data eller systemer, og tar hensyn til alle relevante interessenter som påvirkes av eller er involvert i sikkerhetsarbeidet – som kunder, ansatte, eiere og samarbeidspartnere. Eventuelle unntak fra systemets virkeområde er eksplisitt definert og underlagt særskilt vurdering. Tabell 4.4.11. Vesentlige IRO identifisert under tema Cybersecurity

Bærekraft Bærekraft side 224 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 225 Det overordnede ansvaret for informasjons- sikkerhet i Sparebanken Norge ligger hos styret, som har vedtatt bankens strategi for informasjons- sikkerhet og godkjent rammene for ledelses- systemet (ISMS). Konsernledelsen har ansvaret for å sikre at strategien gjennomføres og etterleves i virksomheten, inkludert tildeling av nødvendige ressurser og prioritering av tiltak. Chief Information Security Officer (CISO) har det operative og faglige ansvaret for implementeringen av informasjons- sikkerhetsstrategien og sikkerhetspolicyen. CISO rapporterer regelmessig til konsernledelsen og har direkte rapporteringsmulighet til styret, noe som sikrer at status, risikoer og behov knyttet til informasjonssikkerhet løftes til toppnivå i organisasjonen og at ISMS-et har solid ledelses- forankring. Rollen fungerer dermed som bindeledd mellom operativ sikkerhetsstyring og virksomhetens strategiske beslutningsnivå. Strategien og policyene for informasjonssikkerhet og personvern i Sparebanken Norge er utviklet med utgangspunkt i internasjonale standarder, særlig ISO 27001, samt norsk og europeisk regelverk for databeskyttelse, inkludert GDPR. Der det er relevant, forplikter banken seg også til å følge andre eksterne standarder og bransjeinitiativ som styrker sikkerhets- og personvernarbeidet. Ved utarbeidelse og revisjon av alle dokumenter som inngår i ISMS - herunder policyer, prosedyrer, retningslinjer og operative krav - vurderer banken interessene til sine viktigste interessenter, spesielt kunder og ansatte. Dette innebærer å sikre at hensynet til personvern, datasikkerhet og trygghet er ivaretatt for alle som påvirkes av bankens systemer og tjenester. Hele dokumentgrunnlaget i ISMS gjøres tilgjengelig for ansatte gjennom bankens interne portal, og relevante deler deles med leverandører og samarbeidspartnere gjennom kontrakter, sikker- hetskrav og etablerte onboarding-prosesser. Dette sikrer at interne og eksterne aktører som skal implementere eller etterleve sikkerhetskravene alltid har tilgang til nødvendig og oppdatert informasjon. Bankens interne ISMS-dokumenter gjøres ikke tilgjengelige for kunder. I tråd med regulatoriske krav til transparens publiseres imidlertid overordnede føringer, som for eksempel bankens personvernerklæring og annen generell informasjon om behandling av personopplysninger, på bankens nettsider. Disse gir kunder innsikt i hvordan banken ivaretar sikkerhet og personvern, uten at interne styringsdokumenter eksponeres. TILTAK ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold I rapporteringsåret har Sparebanken Norge gjennomført flere viktige tiltak for å forebygge og begrense den vesentlige negative påvirkningen på kunder og samfunnet som kan oppstå ved svikt i informasjonssikkerheten, fysisk sikkerhet og leverandørsikkerhet. Blant de mest sentrale handlingene er: • Gjennomføring av jevnlige risikovurderinger og beredskapsøvelser. • Innføring av strengere krav til kritiske leverandører. • Oppgradering av bankens IT-sikkerhetssystemer og styrking av overvåkingskapasitet for å oppdage og håndtere cybertrusler. • Gjennomført omfattende opplæring for ansatte, med særlig vekt på bevisstgjøring rundt phishing, datasikkerhet og håndtering av sensitive opplysninger. For kommende år planlegger banken videre utvikling av overvåkingsverktøy, tettere samarbeid med eksterne sikkerhetspartnere og ytterligere tiltak for å redusere bankens digitale sårbarheter. Tiltakene er utformet for å bidra til oppnåelse av sikkerhetspolicyens mål om å forebygge databrudd, beskytte kundedata og sikre kontinuitet i bankens tjenester. Tiltakene gjelder hele bankens virksomhet i Norge, inkludert interne prosesser, digitale tjenester og fysiske lokasjoner. De dekker også oppstrøms- aktiviteter ved at kritiske leverandører og partnere med tilgang til bankens systemer og data omfattes av kravene. Berørte interessenter er ansatte, kunder og leverandører, som alle påvirkes direkte av hvordan sikkerhetsarbeidet gjennomføres og etterleves. Banken har 24/7 vaktordninger på drift, tilgjengelighet og sikkerhetshendelser. Drift og tilgjengelighet håndteres internt, mens sikkerhets- hendelser håndteres av tredjepart. Når det gjelder tidshorisontene for de ulike tiltakene, har Sparebanken Norge lagt opp en trinnvis gjennomføring. Kortsiktige tiltak (0–12 måneder) omfatter risikovurderinger, beredskaps- øvelser og ansattopplæring, som allerede er igangsatt og videreføres årlig. Mellomlangsiktige Opplysninger om betydelige datterselskap Brage Finans Brage Finans sin håndbok inneholder retningslinjer for informasjonssikkerhet som alle ansatte må beherske og følge i det daglige arbeidet. Håndboken inneholder: Datadisiplin erklæring - Det er utarbeidet regler for bruk av informasjonsteknologi (datadisiplin/informasjons- sikkerhet). Alle ansatte skal gjennomgå og bekrefte at de er kjent med innholdet årlig. Etiske retningslinjer – Inneholder generelle prinsipper for aktsomhet og hvordan den enkelte ansatte eller tillitsvalgte i Brage Finans skal opptre i ulike situasjoner, og hvilke holdninger man skal utvise. Etiske retningslinjer og handlingsregler er et supplement til ansettelses- kontrakten, personalhåndboken, IT-instrukser samt lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Etiske retningslinjer og handlingsregler skal deles ut til alle som reglene gjelder for, samt være tilgjengelig på Brage Finans fellesområde på nett. Alle ansatte skal gjennomgå og bekrefte at de er kjent med innholdet årlig. Taushetserklæring - Det generelle formål med taushets- plikten er å beskytte Brage Finans AS og kundene (personvern), å forhindre at kundeopplysninger misbrukes, samt å ivareta det overordnede hensyn til allmennhetens tillit til den enkelte institusjon og finansmarkedet totalt sett. Alle ansatte skal gjennomgå og bekrefte at de er kjent med innholdet årlig. IT-beredskapsplan – Brage Finans skal ha en beredskapsplan som skal iverksettes dersom IKT-driften ikke kan opprettholdes som følge av en katastrofe. Borea Asset Management Borea Asset Management har egne retningslinjer/ policyer innenfor dette tema, men følger tilsvarende prinsipper som Sparebanken Norge. I tillegg er det etablert en egen policy for akseptabel bruk, som regulerer sikker, forsvarlig og lovlig bruk av selskapets IT-ressurser, systemer og applikasjoner. Policyen har som formål å forebygge uautorisert tilgang, datatap og digitale trusler gjennom tydelige krav til brukeratferd, tilgangskontroll og rapportering av sikkerhetshendelser. Eiendomsmegler Norge Eiendomsmegler Norge følger Policy for informasjons- sikkerhet som ble utarbeidet i 2025, og som er videreført fra Eiendomsmegler Vest. Policyen gjelder all informasjonsbehandling i virksomheten og omfatter behandling, lagring og kommunikasjon av informasjon, både muntlig, på papir og i digitale systemer, samt fysisk sikkerhet knyttet til informasjonssikkerhet. Retningslinjene gjelder for hele virksomheten og omfatter ansatte, leverandører, konsulenter og andre som utfører oppdrag for selskapet. Policyen gir overordnede føringer for informasjonssikkerhet og danner grunnlaget for styringssystemet for informasjonssikkerhet, herunder systematisk arbeid med risikovurderinger og etterlevelse av relevant regelverk. Motbakkeløp – årets varmeste tur Sammen med Kirkens Bymisjon Bergen inviterte Sparebanken Norge til årets Motbakkeløp opp Fløyen i november. Målet var å skape fellesskap, varme og håp i en tid på året som kan oppleves ekstra mørk for mange. Underveis var det både samtaler og god stemning. På toppen ventet en hyggelig markering med musikalske innslag som skapte en lun og inkluderende atmosfære. Det ble servert varm mat og drikke, og både frivillige og deltakere bidro til at kvelden ble en opplevelse preget av omsorg, glede og felleskap. Motbakkeløpet ble dermed ikke bare en fysisk utfordring, men også et symbol på å løfte hverandre, oppover og fremover, gjennom mørketiden. Representanter fra Kirkens Bymisjon Monica Elena Hansa og Jennifer Lunde

Bærekraft Bærekraft side 226 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 227 tiltak (1–3 år) inkluderer oppgradering av IT-sikkerhetssystemer, videreutvikling av overvåkingsverktøy og styrking av leverandørkrav. Langsiktige tiltak (3–5 år) omfatter etablering av mer omfattende samarbeid med eksterne sikkerhetspartnere og gradvis implementering av avanserte teknologiske løsninger for å møte et stadig mer komplekst trusselbilde. Sparebanken Norge har oppnådd god gjennom- føring av årlige risikovurderinger og opplærings- programmer (HoxHunt phishing simulering, hvor ansatte har Aktivitetsrate 85,4 % der bransjesnittet er 79,3 %, Suksessrate 68,9% der bransjesnittet er 67,4%). IT-sikkerhetssystemene er oppgradert med merkbar reduksjon i antall sikkerhetshendelser, og nye leverandørkrav er innført. Tiltakene knyttet til informasjonssikkerhet medfører ikke betydelige drifts- eller investeringsutgifter, og gjennomføres innenfor bankens ordinære budsjettrammer uten behov for særskilt finansiering. MÅL OG FREMDRIFT ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Mål Sparebanken Norge har per rapporteringsåret ikke fastsatt et overordnet målbart, resultatorientert og tidsbestemt mål i tråd med ESRS opplysnings- kravene for området informasjons- og system- sikkerhet. Oppfølgingen er integrert i bankens styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) og bankens overordnede rammeverk for operasjonell risikostyring. Oppfølgingen er risikobasert og bygger på kontinuerlig overvåking og håndtering av hendelser. Arbeidet med informasjons- og systemsikkerhet er innrettet mot å redusere sannsynligheten for alvorlige sikkerhetshendelser og begrense konsekvensene dersom slike hendelser oppstår. Dette er særlig relevant for å forebygge vesentlig negativ påvirkning på kunder og samfunn, herunder hendelser som kan oppstå som følge av hacking, datalekkasje eller menneskelige feil. Sparebanken Norge har likevel en tydelig ambisjon om null alvorlige eksterne sikkerhetsbrudd, og ambisjonen følges opp gjennom etablerte operasjonelle prosesser og kontroller. Prosesser for overvåkning og utløsning av tiltak For å følge opp effektiviteten av tiltak og redusere risiko for vesentlig negativ påvirkning innen informasjonssikkerhet og systemsikkerhet benytter Sparebanken Norge følgende prosesser: • Kontinuerlig overvåkning av sikkerhetsrelaterte hendelser og avvik gjennom etablerte logg- og overvåkningsmekanismer. • Hendelseshåndtering basert på bankens etablerte rammeverk, inkludert klassifisering, saksbehandling, oppfølging og lukking av avvik. • Løpende risikovurderinger og sikkerhetsanalyser, inkludert vurdering av trusselbilde og konsekvens for kritiske tjenester. • Identifisering og håndtering av tekniske sårbarheter gjennom etablerte prosesser for sårbarhetsstyring. • Tilgangsstyring og periodisk kontroll av tilganger, inkludert krav til autorisasjon, sporbarhet og bruk av flerfaktorautentisering der relevant. • Risikobasert oppfølging av kritiske leverandører, inkludert vurdering av sikkerhets- og kontinuitetskrav. • Gjennomføring og oppfølging av sikkerhetsopplæring og bevissthetstrening (phishing) for å styrke etterlevelse og beredskap i hele organisasjonen. Status og utvikling rapporteres regelmessig til relevante styringsfora og ledelse. Avvik håndteres gjennom korrigerende tiltak, og trender benyttes til å prioritere forbedringer. Måleindikatorer For å overvåke vesentlig negativ påvirkning knyttet til informasjonssikkerhet og systemsikkerhet benytter Sparebanken Norge i den eksterne bærekraftsrapporteringen én primær indikator: • Antall alvorlige eksterne sikkerhetsbrudd per rapporteringsår Indikatoren er valgt fordi alvorlige eksterne sikkerhetsbrudd representerer den tydeligste hendelsestypen som kan materialisere vesentlig negativ påvirkning på kunder og samfunn, herunder hacking og datalekkasje. I tillegg rapporterer banken fullføringsgrad for obligatorisk sikkerhetsopplæring som en støttende indikator for forebyggende arbeid og etterlevelse. Metode, avgrensning, datagrunnlag, begrensninger og eventuell ekstern validering for opplæringsindikatoren er beskrevet under temaet «Bedriftskultur og ansvarlig selskapsstyring». Øvrige operasjonelle indikatorer innen blant annet sårbarhetshåndtering, patching, tilgangsstyring og leverandøroppfølging inngår i bankens interne risikostyring og beslutningsgrunnlag, men rapporteres ikke som formelle mål eller måleindikatorer i den eksterne bærekraftsrapporteringen. Antall alvorlige eksterne sikkerhetsbrudd Indikatoren måles som antall bekreftede sikkerhets- hendelser som er klassifisert som «high/alvorlig» etter bankens etablerte hendelsesrammeverk. Datagrunnlaget er bankens hendelseslogg med tilhørende saksbehandling og dokumentasjon. Klassifisering baseres på standardiserte kriterier, herunder omfang, påvirkning på kritiske tjenester og/eller kunder, varighet og regulatorisk betydning. Indikatoren omfatter kun hendelser med faktisk påvirkning og inkluderer ikke mistenkte hendelser som ikke bekreftes, funn fra tester og skanninger eller interne avvik uten ekstern påvirkning. Indikatoren er definert med et presist navn og en tydelig avgrensning til alvorlige, eksterne og bekreftede sikkerhetshendelser. Nøyaktigheten avhenger av fullstendig logging, korrekt klassifisering og rettidig bekreftelse av hendelser. Sammenlignbarhet over tid kan påvirkes av endringer i trusselbilde, porteføljeendringer og eventuelle justeringer i klassifiseringskriterier eller metode. Av sikkerhetsmessige grunner publiseres ikke underliggende tekniske data, deteksjonsregler eller detaljerte kapabilitetsbeskrivelser eksternt. Full dokumentasjon opprettholdes internt for etterprøvbarhet. Måleindikatoren er ikke validert av et eksternt organ utover ekstern revisjon av bærekrafts- rapporteringen. Enkelte forhold knyttet til informasjonssikkerhet kan bli gjenstand for tilsyn eller ekstern kontroll, men indikatoren er ikke etablert som en separat, eksternt attestert måleparameter. Basisperiode og sammenlignbarhet For relevante indikatorer benyttes siste fullstendige måleperiode som basisperiode for vurdering av utvikling over tid. Vurdering av etablering av mål i kommende perioder Banken vil i den kommende rapporteringsperioden vurdere om enkelte operasjonelle indikatorer bør formaliseres som mål i tråd med ESRS. Dersom nye mål ikke etableres, vil dette begrunnes ut fra trusselbildet, regulatoriske føringer og bankens risikoappetitt. Måleindikator 2025 2024 Antall alvorlige eksterne sikkerhetsbrudd * 2 1 Fullføringsgrad i sikkerhetsopplæring ** 62 % n/a Bevissthetstrening (phishing) ** 87 % 100 % *Antall alvorlige sikkerhetsbrudd i 2025 omfatter hendelser knyttet til Sparebanken Vest fra 01.01-02.05.25 og for Sparebanken Norge etter 02.05.25. 2024 tall inkluderer kun tall for Sparebanken Vest. ** Fullføringsgrad for sikkerhetsopplæring er basert på registreringer i Motimate, og beregnet som snitt over flere kurs. Kurs i sikkerthetsopplæring ble for Sparebanken Vest ikke gjennomført via Motimate i fjor, men det ble gjennomført bevissthetstrening via HoxHunt. Tabell 4.4.12. Måleindikatorer for cybersecurity

Bærekraft Bærekraft side 228 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 229 Samfunnskritisk funksjon (selskapsspesifikt tema) STRATEGI ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Den identifiserte risikoen gjelder omdømmerisiko som kan oppstå dersom kunder eller samfunnet opplever at bankens tjenester ikke fungerer som forventet, eksempelvis ved nedetid eller feil i betalingssystemer. Denne risikoen er knyttet til bankens egen virksomhet, særlig drifts- og leveransefunksjonene som understøtter betalings- systemer og andre samfunnskritiske tjenester. Sparebanken Norge vil fra 2027 bli vurdert som et systemviktig foretak i Norge. Dette innebærer at banken vurderes å ha særlig stor betydning for det finansielle systemet og realøkonomien. Som systemviktig foretak vil banken være underlagt et strengt etterlevelsesregime som omfatter både nasjonale og internasjonale lover og forskrifter, regulatoriske krav fra Finanstilsynet og EU, samt bankens egne interne retningslinjer, policyer og prosesser. Formålet er å sikre at banken leverer de tjenestene som er forventet av kunder og det finansielle systemet for øvrig, slik at bank- tjenestene gjennomføres på en korrekt, fullstendig og rettidig måte. Banken er innforstått med at mangelfull etterlevelse kan innebære vesentlig finansiell og regulatorisk risiko, og samtidig skade bankens omdømme og tillit i markedet. Banken har et mål om å være i norgestoppen på kundeopplevelser og kundetilfredshet. Nedetid eller feil i bankens betalingssystemer inn mot betalingsinfrastrukturen vil ha negative konse- kvenser for bankens kunder og samfunnet for øvrig. Sparebanken Norges beredskapsrammeverk skal sikre god håndtering av hendelser og kriser i tillegg til at bankens rammeverk for styring av operasjonell risiko skal sørge for at risiko i prosesser og systemer identifiseres og håndteres tidlig. Negative effekter av svekket omdømme kan være redusert kundelojalitet, økte finansieringskostnader og tap av markedsposisjon. Positive effekter av et sterkt omdømme er økt tillit, bedre tilgang til kapital og styrket konkurranseevne, som igjen skaper langsiktig verdi for kunder, investorer og samfunnet. Sparebanken Norges rammeverk for identifisering og vurdering av operasjonell risiko inkluderer vurdering av i hvilken grad kunder påvirkes ved at en risiko inntreffer og skal sikre at hensynet til bankens kunder sidestilles med eksempelvis økonomisk konsekvens. Ved hjelp av et omfattende rammeverk for operasjonell risikostyring arbeider banken kontinuerlig med å sikre at banktjenestene fungerer optimalt og kontinuerlig beskytte banken for potensiell omdømmerisiko. God etterlevelse av rammeverket for operasjonell risiko er avgjørende for å sikre at bankens samfunnskritiske funksjoner ivaretas på en tilfredsstillende måte. Risikoen vurderes å ha både kort og mellomlang tidshorisont. Konsekvenser av driftsavvik og nedetid kan oppstå umiddelbart for kunder og samfunnet, men omdømmemessige og finansielle virkninger kan utvikle seg over tid og dermed få betydning på mellomlang sikt. Tidshorisont* IRO beskrivelse IRO type K M L Hvor i verdikjeden Omdømmerisiko dersom kunder og samfunnet opplever at tjenestene våre ikke er optimale, mye nedetid osv. Handler også om hvordan vi ivaretar vår samfunnskritiske funksjon, gjennom kort og betalingstjenester. Risiko x Egen virksomhet * K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L = Lang sikt (over 5 år) Omdømmerisiko oppstår både av interne forhold som kultur, styring og kvaliteten på etterlevelse, samt eksterne forhold som utfordringer hos forretningsforbindelser, medieomtale og makroøkonomiske svingninger. For den identifiserte risikoen er det ikke identifisert finansielle virkninger som forventes å medføre vesentlige effekter på bankens finansielle stilling, inntjening eller kontantstrømmer, og det foreligger heller ikke indikasjoner på vesentlig risiko for justering av balanseførte verdier i neste rapporteringsperiode. Risikoen er kjent for banken og det er over lang tid utviklet et effektivt risikostyringsrammeverk som bidrar til å identifisere, vurdere og håndtere omdømmerisiko og sikre at banken ivaretar sine samfunnskritiske funksjoner. Dette er i tråd med bankens strategi og forretningsmodell og avgjørende for at banken når sine langsiktige mål. HÅNDTERING AV PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER ESRS 2 MDR-P Policyer vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold Dokumentstrukturen «Overordnet strategi for risikostyring», «Strategi for operasjonell risiko», og «Policy for operasjonell risiko» utgjør i fellesskap styringsdokumenter som er vedtatt for å håndtere det vesentlige bærekraftsforholdet. «Overordnet strategi for risikostyring»: Dokumentet er utarbeidet for å sikre at risikostyring understøtter bankens strategi og forretningsmodell, og skal sikre at virksomheten drives på en slik måte at risiko til enhver tid er i samsvar med konsernets risikoappetitt og risikokapasitet, og ligger innenfor vedtatte risikotoleransegrenser. Formålet med rammeverk for risikostyring er å etablere en strukturert, helhetlig og systematisk tilnærming for identifisering, vurdering, håndtering, overvåking og rapportering av risiko i Sparebanken Norge. Rammeverket skal bidra til at banken oppfyller strategiske mål samtidig som den sikrer at risiko håndteres i tråd med gjeldende lovgivning, regulatoriske krav og beste praksis. Dokumentet gjelder minikonsernet Sparebanken Norge som i denne sammenheng defineres som Sparebanken Norge (morbank) og Sparebanken Norge Boligkreditt AS. Så langt det er relevant gir strategien føringer for bankens datterselskaper. Datterselskapene skal ha egne kontrollstrukturer og internkontroll, herunder andrelinjefunksjoner, samt definerte risikoappetitt og -toleransegrenser. Bankens strategi for overordnet risikostyring angir bankens risikoappetitt og risikotoleranse og gir føringer for hvilke risikoer banken er villig til å ta, og setter samtidig tydelige grenser for hvilke terskler og rammer som ikke skal overskrides. Dokumentet angir risikoappetitt innenfor blant annet operasjonell risiko, herunder mål og rammer for avbrudd i drift eller systemer. Den overordnede risikostrategien sikrer et helhetlig rammeverk for risikoappetitt, og sikrer at faktisk risikotaking løpende overvåkes og rapporteres til styret og ledelsen. Dette innebærer bruk av relevante indikatorer, systematisk rapportering, og tydelige rutiner for håndtering av avvik fra fastsatte rammer. Bankens overordnede risikostrategi oppdateres årlig med den risikoappetitt og risikotoleranse som skal sikre at banken drives på en slik måte at risikonivået til enhver tid er i samsvar med konsernets strategiske mål, regulatoriske krav og evne til å håndtere risiko. Dokumentet er godkjent av bankens ledelse og styre og er utarbeidet av bankens risikostyringsfunksjon. Dokumentet er tilgjengelig for bankens ansatte i bankens rutinesenter. «Strategi for operasjonell risiko»: Dokumentet skal sikre systematisk og enhetlig tilnærming til operasjonell risikostyring i konsernet slik at operasjonelle risikoer blir identifisert, vurdert, redusert, overvåket og rapportert i henhold til konsernets risikoappetitt og risikotoleranse. Styringsdokumentet dekker operasjonell risiko- styring for alle områder og prosesser i konsernet og inkluderer krav til alle risikovurderinger som gjennomføres. Dokumentet er godkjent av bankens ledelse og styre og er utarbeidet av bankens risikostyringsfunksjon. Dokumentet er tilgjengelig for bankens ansatte i bankens rutinesenter. «Policy for operasjonell risiko»: Dokumentet «Policy for operasjonell risiko» operasjonaliserer retningslinjer gitt av Styret i strategi for operasjonell risiko. Policy for operasjonell risiko skal sikre at banken, på en systematisk måte, sørger for at vesentlige operasjonelle risikoer som kan påvirke bankens Tabell 4.4.13. Vesentlige IRO identifisert under tema Samfunnskritisk funksjon

Bærekraft Bærekraft side 230 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 231 finansielle stilling og omdømme blir identifisert og håndtert. Policyen gjelder for alle ansatte i Sparebanken Norge og Sparebanken Norge Boligkreditt. Dokumentet er godkjent av bankens ledelse og styre og er utarbeidet av bankens risikostyringsfunksjon. Dokumentet er tilgjengelig for bankens ansatte i bankens rutinesenter. Felles for «Strategi for operasjonell risiko» og «Policy for operasjonell risiko» Sparebanken Norge gjennomfører jevnlig forretningsmessig konsekvensvurdering for å identifisere de prosesser og tjenester som er så betydningsfulle/essensielle at de danner grunn- laget for banken (foretakets kjernevirksomhet) og samtidig danner grunnlag for vurdering av virksomhet, tjenester eller produkter som vil kunne medføre vesentlige negative konsekvenser for kunder, andre finansforetak eller den finansielle stabiliteten dersom de bortfaller (samfunnskritiske funksjoner). Den forretningsmessige konsekvens- vurderingen gjennomføres med utgangspunkt i bankens prosessregister og oppdateres årlig og ved vesentlige endringer i bankens kjernevirksomhet og samfunnskritiske funksjoner. Konsekvensvurderingen danner grunnlag for å kunne vurdere grad av vesentlighet på nye og endrede produkter og tjenester, og brukes som utgangspunkt ved årlig egenevaluering av risiko og kontroll. Risikostyringsfunksjonen kontrollerer at relevante risikovurderinger er gjennomført iht. kritikaliteten på prosesser og tilknyttede systemer. Prosessregisteret skal til enhver tid være oppdatert med informasjon om kritikalitet og risiko i prosesser og systemer, og gir detaljert oversikt over bankens verdikjeder. Bankens overordnede rammeverk for håndtering av alvorlige hendelser: Rammeverket skal sikre en helhetlig håndtering av alle typer alvorlige hendelser, uavhengig av hendelsens opphav. Med «alvorlig hendelse» menes hendelser som kan medføre betydelige negative konsekvenser for banken, enten det gjelder finansiell stabilitet, operasjonell evne, omdømme, tillit eller relaterte områder. Rammeverket skal sikre en helhetlig tilnærming til risiko og at banken har en koordinert prosess for håndtering av ulike typer hendelser som kan oppstå med ulik alvorlighetsgrad. Rammeverket består av en overordnet beredskaps- og gjenopprettingsplan samt spesifikke planer for henholdsvis finansielle-, fysiske- og IT-relaterte kriser. Rammeverket gjelder for hele konsernet uavhengig av geografi og inkluderer plan for involvering av leverandører, samarbeidspartnere og kunder. Risikostyringsfunksjonen har det over- ordnede ansvaret for at beredskapsrammeverket oppdateres jevnlig og revideres minimum årlig. Bankens styre har det øverste ansvaret for den overordnede beredskaps- og gjenopprettings- planen for Sparebanken Norge, og skal godkjenne endringer i rammeverket. Gjenopprettingsplanen er utarbeidet i henhold til krisehåndteringsdirektivet (BRRD) og er en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk. Beredskapsrammeverket ivaretar interessene til bankens viktigste interessenter. Kunder er ivaretatt gjennom krav til sikker og stabil drift av samfunns- kritiske betalingstjenester. Myndighetenes forventninger er fulgt opp ved å implementere relevante lovkrav og forskrifter. Styret og ledelsen er sikret oversikt og styringsinformasjon gjennom klare rapporteringslinjer, mens ansatte har fått tydelige roller og ansvar i beredskapsarbeidet. Videre er leverandørkrav innarbeidet for å sikre robusthet i hele verdikjeden. Rammeverket er utviklet for å gi både proaktiv beredskap og effektiv krisehåndtering og bygger på erfaringer fra både øvelser og faktiske hendelser. Banken har erfart at alvorlige hendelser ofte påvirker flere deler av organisasjonen samtidig, og rammeverket er derfor utformet for å sikre tydelig ansvarsfordeling og koordinert respons på tvers av enheter, slik at banken raskt kan gjenopprette normal drift. TILTAK ESRS 2 MDR-A Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold For å håndtere risikoen og den potensielle negative påvirkningen som kan oppstå dersom Sparebanken Norge ikke leverer stabile og gode betalingstjenester, gjennomfører Sparebanken Norge flere forebyggende tiltak. De viktigste tiltakene omfatter: • Løpende risikovurderinger av prosesser og systemer som benyttes for å levere samfunnskritiske tjenester. • Risikovurdering og testing av nye og endrede produkter gjennom etablerte godkjenningsprosesser. • Utviklet et eget GRC-system (Governance, Risk, and Compliance-system) som skal sikre kvalitet og dokumentasjon i oppfølging av prosesser, systemer og leverandører. Systemet ivaretar krav til risikovurderinger, leverandørstyring og oversikt over alle prosesser, systemer og infrastruktur- komponenter som kreves for å levere bankens tjenester, inkludert samfunnskritiske funksjoner som betaling. GRC-løsningen er fortsatt under utvikling, og videre planer inkluderer tydeligere dokumentasjon og oppfølging av kontrollaktiviteter. • Kritikalitetsvurdering av IT-systemer basert på krav til systemets oppetid for den tilknyttede prosessen, grad av prosessens avhengighet til systemet og i hvilken grad feil i systemet vil medføre feil i prosessen og dermed tjenesten som leveres. • Et helhetlig beredskapsrammeverk for håndtering av alle typer alvorlige hendelser, som legger til rette for koordinert og effektiv krisehåndtering. Samlet skal tiltakene sikre stabil og robust drift av bankens samfunnskritiske tjenester, redusere sannsynligheten for driftsavvik og beskytte kunder, samfunnet og banken mot omdømmemessige og operasjonelle konsekvenser. Sparebanken Norge har per utgangen av 2025 ikke fastsatt konkrete tiltak for kommende rapporteringsperioder innen dette området, og eventuelle nye tiltak vil vurderes fortløpende i tråd med bankens overordnede risikovurderinger, strategiske prioriteringer og gjeldende policyer. I årets risikokartleggingsprosess har banken løftet 6 prioriterte topprisikoer for banken. To av disse omhandler kvalitet i IT-risikovurderinger og generell operasjonell risiko knyttet til teknisk fusjon. Tiltak for å redusere risikoene er identifisert, og status for gjennomføring rapporteres i kvartalsvis risikorapportering til bankens ledelse og styre. Tiltakene dekker bankens egen virksomhet, ettersom risikoen knytter seg til levering av samfunnskritiske betalingstjenester. De omfatter alle prosesser, systemer, IT-infrastruktur, leverandører og beredskapsfunksjoner som inngår i bankens verdikjede for betalingstjenester og øvrige digitale tjenester. Tiltakene retter seg dermed mot de delene av virksomheten der operasjonell svikt kan påvirke kunder og samfunnet. Det er ikke definert spesifikke tidshorisonter for gjennomføring eller fullføring av tiltakene, ettersom prioriteringer vurderes løpende og baseres på det til enhver tid gjeldende risikobilde. Tiltakene krever ikke betydelige drift- eller investeringsutgifter. MÅLEINDIKATORER OG MÅL ESRS 2 MDR-M Måleindikatorer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold ESRS 2 MDR-T Oppfølging av effektiviteten av policyer og tiltak gjennom mål Mål Sparebanken Norge har ikke fastsatt et over- ordnet målbart, resultatorientert og tidsbestemt mål i tråd med CSRD opplysningskravene for å følge opp at banken ivaretar sin samfunnskritiske funksjon innenfor kort- og betalingstjenester. Oppfølgingen er allerede integrert i bankens overordnede strategi og rammeverk for operasj- onell risikostyring. Oppfølgingen er risikobasert og bygger på kontinuerlig overvåking og håndtering av hendelser. Oppfølging og ivaretakelse av bankens samfunnskritiske funksjoner handler i stor grad om å redusere sannsynligheten for avbrudd og konsekvensene av slike hendelser. Oppfølging av tilgjengeligheten på samfunnskritiske betalingstjenester knyttes til bankens overordnede mål om høy driftsstabilitet. Sparebanken Norge har mål om 100 % tilgjengelighet i både interne og eksterne systemer og rapporterer jevnlig til bankens ledelse og styre på måloppnåelse.

Kapittel SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 233 Bærekraft side 232 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 Prosesser for overvåkning og utløsning av tiltak For å følge opp effektiviteten av tiltak og redusere risiko for avbrudd i drift eller systemer benytter Sparebanken Norge følgende prosesser: • Kontinuerlig overvåking av kritiske systemer, leverandørhendelser og registrerte tekniske sårbarheter. • Fargekodet vurderingssystem for driftsstabilitet, der alle dager klassifiseres som grønne, gule eller røde basert på tydelige kriterier. • Månedlige evalueringsmøter for vurdering av hendelser opp mot SLA (Service-level agreement), vurdering av avvik og vurdering av tiltak ved behov. • Beredskaps- og gjenopprettingsplan for IT-systemer, som inneholder fem risiko- indikatorer («triggerindikatorer») som fastsetter når beredskapsplan skal iverksettes. Indikatorene dekker hendelser som påvirker både kunder og banken. Avdeling for IT-drift overvåker indikatorene løpende. • Krisehåndteringstiltak, administrert av IT-drift, som består av flere forhåndsdefinerte løsnings- og kriseplaner. Disse brukes i normal drift, beredskap og gjenoppretting og fungerer som en fleksibel verktøykasse for gjenopprettingsgruppen. Måleindikatorer For å overvåke risiko for avbrudd i drift eller systemer har Sparebanken Norge etablert en rekke måleindikatorer for å avdekke brudd på risikoappetitt og risikotoleranse. Primærindikatorer for systemtilgjengelighet er: • Antall dager med rød klassifisering • Antall dager med gul klassifisering I tillegg til disse indikatorene benytter banken flere risikoindikatorer som inngår i bankens operasjonelle risikostyring. Disse omfatter blant annet overvåking av tilgjengelighet i kritiske systemer, hendelser og avvik som oppstår hos leverandører og som har innvirkning på bankens tjenester, samt registrerte tekniske sårbarheter identifisert gjennom automatiserte verktøy. Samlet bidrar risikoindikatorene til å gi et mer detaljert bilde av driftsstabiliteten og av underliggende forhold som kan påvirke bankens evne til å levere samfunnskritiske tjenester. Indikatorene rapporteres kvartalsvis til bankens ledelse og styre gjennom overordnet rapportering av operasjonell risiko. Sparebanken Norge har definerte tydelige fargekoder for å vurdere grad av tilgjengelighet i interne og eksterne system: • Rød klassifisering: Dager med hendelser som i vesentlig grad berører de definerte tjenester, og som har hatt varighet utover det som er definert. • Gul klassifisering: Dager med hendelser som har berørt definerte system, direkte eller indirekte, men som ikke i vesentlig grad har berørt definerte tjenester ut over tidskriteriene. Planlagt og meldt utilgjengelighet ekskluderes fra målingene og baseres på faktisk/innmeldt opplevelse. Dersom det opptrer to eller flere hendelser på definerte systemer/tjenester, vil dagen merkes rød uavhengig av varighet. Måleindikatorene er ikke validert av et eksternt organ utover den eksterne revisjonen av årsregnskapet. Måleindikator 2025 2024 Antall dager med rød klassifisering 15 12 Antall dager med gul klassifisering 69 29 Foto: Getty Images Tabell 4.4.14. Måleindikator for samfunnskritisk funksjon

Resultater SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 235 Kapittel side 234 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 5. Resultater Sparebanken Sør og Sparebanken Vest fusjonerte med regnskapsmessig virkning fra 2. mai 2025 og dannet Sparebanken Norge. Resultat hittil i år i Sparebanken Sør, på fusjonstidspunktet, inngikk i åpningsbalansen til Sparebanken Norge. Resultater fra porteføljen til tidligere Sparebanken Sør er dermed kun en del av rapporterte resultater for 2025 fra perioden fra juridisk fusjonsdato 2. mai 2025. Som konsekvens av denne fusjonen ble også Brage Finans AS et datterselskap av banken, som fra det tidspunkt ble fullkonsolidert inn i konsernregn- skapet til Sparebanken Norge. Resultat hittil i år tilknyttet tidligere Sparebanken Vests eierandel i Brage Finans AS inngår i det rapporterte resultat, mens resultat hittil i år før fusjonstidspunktet tilknyttet eierandelen til tidligere Sparebanken Sør samt minoritetens andel, er ikke reflektert i det rapporterte resultat, men inngår i åpningsbalansen. Sparebanken Norge og Oslofjord Sparebank fusjonerte med regnskapsmessig virkning fra 1. desember 2025. Resultat hittil i år i Oslofjord Sparebank, på fusjonstidspunktet, inngikk i åpningsbalansen. Resultater fra porteføljen til tidligere Oslofjord Sparebank er dermed kun en del av rapporterte resultater for 2025 fra perioden fra juridisk fusjonsdato 1. desember 2025. Alle tall i parentes henviser til rapporterte tall for Sparebanken Vest isolert i tilsvarende periode i fjor. Dette preger særlig veksttallene omtalt i rapporten. Utvalgte proforma-tall er tilgjengeliggjort i bankens kvartalspresentasjoner og i Factbook som tilgjengeliggjøres på bankens nettsider. Regnskapsprinsipper Regnskapet til konsernet Sparebanken Norge er satt opp i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering, IFRS, herunder IAS 34. Det er i notene til regnskapet redegjort nærmere for regnskapsprinsippene. I selskaps- og konsernregnskapet er forut- setningen om fortsatt drift lagt til grunn. Konsernet har en betryggende inntjening og egenkapital, og etter styrets oppfatning er det ikke noe som tilsier annet enn fortsatt drift.

Resultater Resultater side 236 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 237 5.1 Solid utlåns- og innskuddsvekst og god egenkapitalavkastning Sparebanken Norge oppnådde i 2025 et resultat før skatt på 8 110 (5 641) millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 15,9 (20,1) prosent. Egenkapitalavkastning korrigert for skatteeffekt på kundeutbytte ble 15,3 (19,2) prosent. Solid utlåns- og innskuddsvekst Brutto utlån økte med 204,3 (26,5) milliarder kroner til 487,5 (283,2) milliarder kroner fra utgangen av 2024, tilsvarende en 12-måneders vekst på 72,1 (10,3) prosent. Samlet var innskudd fra kunder på 225,6 (135,1) milliarder kroner, tilsvarende en vekst på 67,0 (9,3) prosent i 2025. God utvikling i netto rente- og kredittprovisjons- inntekter Netto renteinntekter endte på 9 400 (6 159) millioner kroner i 2025. Rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble 1,87 (1,85) prosent. Bedret rentenetto ble drevet av god vekst i kundesegmentene. Gjennom 2025 har Norges Banks styringsrente blitt redusert fra 4,50 til 4,00 prosent. Netto provisjonsinntekter ble 1 743 (1 065) millioner kroner i 2025. Underliggende var det god utvikling i nettoinntekter fra kort og betalingsformidling, hvilket hadde sammenheng med god kundevekst. Det var også en god underliggende utvikling innen forsikringsprovisjoner, som skyldes økt salg, gjennomførte prisøkninger og økt lønnsomhetsprovisjon. Innenfor eiendomsmegling økte inntektene sammenlignet med fjoråret, i hovedsak som følge av økt antall omsetninger. Videre bidro oppkjøpet av Borea Asset Management i fjerde kvartal 2024 til økte provisjonsinntekter i 2025, da 2024 kun reflekterte netto provisjonsinntekter for fjerde kvartal. Resultatbidraget fra tilknyttede selskaper ble 483 (287) millioner kroner i 2025. Økningen sammenlignet med 2024 skyldtes primært et høyere bidrag fra forsikringsvirksomheten i Frende Holding på 381 (120) millioner kroner. Bidraget fra finansielle instrumenter ble 360 (114) millioner kroner i 2025. I 2025 ble det bokført en engangseffekt på 55 millioner kroner knyttet til oppregulering av tidligere Sparebanken Vests aksjer i Brage Finans AS i forbindelse med etablering av konsernet Sparebanken Norge. Lav kostnadsprosent til tross for fusjonskostnader I 2025 var samlede driftskostnader 3 582 (1 890) millioner kroner. Driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter var 29,8 (24,8) prosent for året. Kostnader knyttet til sammenslåingen mellom Sparebanken Sør samt Sparebanken Ute i skogen ventet en gavesjekk Da Røde Kors Hjelpekorps i Lindesnes ble kalt ut på det de trodde var en helt ordinær øvelse, ventet det en helt annen type oppdrag enn de var forberedt på. Midt ute i skogen stod nemlig representanter fra Sparebanken Norge klare med en gavesjekk på 400 000 kroner. Midlene skal bidra til å styrke hjelpekorpsets beredskap, og vil gå til innkjøp av ny beredskapsbil og henger. Dette er utstyr som er helt avgjørende når frivillige skal rykke ut på krevende oppdrag i et variert og tidvis utfordrende terreng. Faksimile: Lindesnes avis Norge og Oslofjord Sparebank utgjorde om lag 184 millioner kroner over resultatet i 2025. Korrigert for sammenslåingskostnader ville kostnadsprosenten vært 28,3 prosent. Avskrivninger økte med 175 millioner kroner siste 12 måneder, hvorav 115 millioner kroner knyttet seg til avskrivninger på merverdier som følge av sammenslåingene. Lave tap Nedskrivninger på utlån og tap på garantier ble 312 (97) millioner kroner i 2025. Av tapskostnadene i 2025 utgjorde netto konstaterte tap og endringer individuelle nedskrivninger 200 (118), mens økte (reduserte) modellavsetninger utgjorde 112 (21) millioner kroner. I 2025 ble det tapsført netto 102 millioner kroner, som er regnskapsmessige engangseffekter relatert til sammenslåingene. Effekten skyldes at man i åpningsbalansen innregnet utlånene i overdragende bank til virkelig verdi, mens man på dag 1 etter sammenslåingen verdsatte utlånsmassen (ekskl. fastrentelån) til amortisert kost og dermed fikk et dag 1-tap på netto 102 millioner kroner. Av samlede tapskostnader utgjorde Brage Finans AS netto 43 millioner kroner. Styrets forslag til overskuddsdisponering Konsernets resultat etter skatt i 2025 ble 6 574 (4 652) millioner kroner. Med fradrag for betjening av renter på hybridkapital og minoritetens andel av resultatet utgjorde utbyttegrunnlaget 6 213 (4 494) millioner kroner. Eierbrøken før overskuddsdeling i 2025 ble 41,0 (40,7) prosent. Styrets forslag til utbytte pr. egenkapitalbevis for 2025 ble 12,0 (8,50) kroner. Det gav et totalt utbytte på 2 079 (933) millioner kroner til egenkapitalbeviseierne. Styret foreslo videre at 1 470 (927) millioner kroner disponeres som kundeutbytte, og 1 528 (434) millioner kroner disponeres som gaver til allmennyttige formål. Foreslått utdeling representerer en utdeling på 81,7 prosent av utbyttegrunnlaget for konsernet, eller om lag 73 prosent pro-forma. Forslag til overskuddsdisponering medførte en utdeling som oversteg bankens vedtatte utbyttepolitikk. Forslaget reflekterer bankens resultat i regnskapsåret 2025, oppnådde kapitaleffekter gjennom innføring av CRR3-regelverket og som konsekvens av dette, en svært sterk kapitalposisjon. Bankens kommuniserte vekstplaner er hensyntatt i styrets forslag til resultatdisponering. Etter disponering av årets resultat vil eierandels- brøken fortsatt være 41,0 prosent.

Resultater Resultater side 238 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 239 5.2 Et sterkt år i personmarkedet For første gang siden 2020 ble styringsrenten til Norges Bank satt ned i 2025, først i juni og deretter på nytt i september. Overordnet medførte dette en større kundemobilitet enn året før, og fokuset på rentevilkår blant kundene var sterkt. Uavhengig av markedskonjunkturer har banken som mål å være en viktig støttespiller for personkunder i hele bankens nedslagsfelt. Et av våre viktigste verdi- forslag er at vi skal være gode rådgivere som er tilgjengelig for kunden og som oppleves som kompetent; enten det er på telefon eller på et kontor nær kunden. Dette verdiforslaget har blitt forsterket ytterligere i året som er gått, noe som gjenspeiles ved at både kunde- og volumveksten har hatt en god utvikling gjennom 2025. Utlåns- og innskuddsvekst For banken sett under ett utgjorde samlede utlån til personkunder 70 (76) prosent av bankens utlånsportefølje. Foruten Bulder hadde banken utlån til personkunder på 265,5 (155,4) milliarder ved utgangen av 2025. Utlånsveksten endte dermed på 70,8 (5,1) prosent i 2025. Innskuddene i personmarkedsdivisjonen vokste med 67,3 (5,3) prosent og utgjorde ved utgangen av året 106,4 (63,6) milliarder kroner. Styrket markedsposisjon og spennende utvikling i nye markedsområder Ved utgangen av 2025 hadde personmarkedsdivisjonen til sammen 461 000 (301 000) personkunder. Markedsposisjonen ble styrket gjennom kunde- og volumvekst innenfor prioriterte områder og kundesegmenter. Veksten i 2025 bekreftet at banken er attraktiv for kundene i vårt område. I tillegg har utviklingen i strategiske satsingsområder vært sterk. Veksten på Sunnmøre, i Rogaland og i Vestfold har vært god i inneværende år. Fremover er målet å fortsette å øke markedsandeler i satsingsområder over hele landet. Bankens egen måling av kundetilfredshet (KTI) viste en stabilt god trend i 2025. Kundene trekker fortsatt frem at banken er enkel å bruke, har gode digitale løsninger og at inntrykket av bankens rådgivere er svært positivt. Kundeutbytte og bankens samfunnsengasjement er andre områder som kundene verdsetter høyt. I tillegg er det gjort et betydelig løft på kundesenteret, slik at ventetiden er lav og løsningsgraden er høy. 3 millioner til nytt undervarmeanlegg hos Ullern Fotball i Oslo Ullern Fotball har fått 3 millioner kroner i støtte til bygging av et nytt undervarmeanlegg – en investering som vil gi ringvirkninger for barn og unge i klubben og nærmiljøet. Med det nye anlegget kan klubben sikre fotballaktivitet året rundt, også gjennom de kaldeste vintermånedene. Når undervarmen står klar, legger det til rette for hele 45 000 timer med organisert aktivitet i løpet av vinterhalvåret. Det betyr at flere lag får treningstid, flere barn får et trygt fritidstilbud, og ungdom får et sted å være etter skoletid – uavhengig av vær og temperatur. For mange er nettopp kontinuitet i idretten avgjørende for både mestring, trivsel og tilhørighet. For lokalmiljøet betyr dette et robust og helårs levende fotballtilbud, og en investering i helse, fellesskap og oppvekstsvilkår for kommende generasjoner på Ullern og i Oslo vest. Faksimile: Lindesnes avis Selv om kundene helt klart har flest digitale kontaktpunkt med banken, er det å kunne snakke med en rådgiver på telefon, digitalt eller fysisk i et kontor fremhevet som viktig; typisk når kunden trenger råd knyttet til viktige hendelser i kundens liv. Dette bekreftes spesielt av unge kunder som skal kjøpe sin første bolig, og av kunder som opplever andre hendelser i livet der de trenger råd og veiledning. Banken har jobbet systematisk med å sikre gode kundeopplevelser når kundene er i kontakt med banken. I tillegg har banken også i 2025 proaktivt tatt kontakt med et stort antall boliglånskunder for oppfølging gjennom året. En sterk leverandør av breddeprodukter til kundene Kundene ser på banken som en helhetlig leverandør av forsikring og finansielle tjenester og produkter. Dette vises gjennom meget godt salg og god porteføljevekst for både person- og skadeforsikring. Når det gjelder alternativ plassering, startet 2025 på en krevende måte med mye markedsuro og usikkerhet. Men årets tre siste kvartaler har vært meget positive med god porteføljevekst. Kundene sin bruk av betalingskort har fortsatt oppgangen, og bidrar til vekst i andre inntekter. Mobilbanken er fortsatt bankens hyppigste kontaktpunkt med kundene, og bruken øker i takt med at nye funksjoner lanseres. Ved utgangen av året hadde personmarkedsdivisjonen 353 000 aktive og unike mobilbankbrukere.

Resultater Resultater side 240 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 241 5.3 Bedriftsmarkedsdivisjonen tar markedsandeler 2025 startet i kjølvannet av et år preget av både uro og omstilling i norsk og internasjonalt næringsliv. Geopolitiske spenninger, vedvarende inflasjonspress og et høyt rentenivå fortsatte å påvirke markedene, og både långivere og låntakere gikk inn i året med en mer avventende holdning. Dette bidro til en fortsatt moderat kredittvekst i økonomien. Til tross for dette ble 2025 et solid år for videreutvikling av bedriftsmarkedsområdet i Sparebanken Norge, med god tilgang på nye kunder, vekst i balansen og en robust porteføljekvalitet. Fusjonen, kombinert med etablering i nye markedsområder, har styrket bankens samlede kompetanse. Ny lokal tilstedeværelse har skapt betydelig interesse i nye geografiske områder. De korte beslutningsveiene gjør at kundene får raske og tydelige avklaringer. Bankens verdiforslag står solid også inn i 2026. Lokal tilstedeværelse, dyp bransjeforståelse og tett oppfølging blir stadig viktigere i et marked preget av økende usikkerhet. Det økonomiske bildet i 2025 var krevende for flere bransjer. Høye kostnader, svakere etterspørsel og et høyt rentenivå rammet særlig eiendomsbransjen i 2025. Bygg- og anleggsnæringen strever fortsatt med utsatte prosjekter. Samtidig opplevde eksportrettede næringer, maritim sektor og deler av havnæringene en sterk start på året, drevet av svak krone og god internasjonal etterspørsel. Til tross for et krevende makrobilde vurderes tapsrisikoen i bankens bedriftsportefølje som moderat ved inngangen til 2026. Sparebanken Norge står godt rustet til å håndtere mer utfordrende tider. God utlånsvekst i et marked med lav kredittvekst Bedriftsmarkedet vokste videre i 2025, både gjennom nye kunder og økt engasjement hos eksisterende kvalitetskunder. Ved årsslutt utgjorde brutto utlån til bedriftskunder 146,3 (66,8) milliarder kroner, og samlet utlånsvekst endte på 119,1 (7,7) prosent. Banken har en innskuddsvekst fra bedriftskunder på 76,2 (2,1) prosent. Styrket markedsposisjon og god kundetilgang Bankens strategi om å vokse nasjonalt åpner opp nye muligheter for Bedriftsmarkedet. Lokal forankring og høy kjennskap til kundene står fortsatt sterkt i verdiforslaget til banken. Veksten i 2025 viser at Sparebanken Norge tar markeds- andeler og styrker sin posisjon gjennom høy kundetilfredshet. Satsingen i Oslo har blitt godt mottatt av kundene og regionen har allerede begynt å bygge en god portefølje. Nye drakter til Gatelaget Gatelaget til Sportsklubben Brann har fått nye drakter, identiske med dem topplagene spiller i. For spillerne betyr dette langt mer enn bare nytt utstyr. Det handler om å bli sett, anerkjent og inkludert i klubben de representerer med stolthet. Gatelaget er et viktig tilbud for de som har eller har hatt utfordringer med rus. Gjennom fotball, fellesskap og faste rutiner får deltakerne mulighet til å skape struktur i hverdagen, oppleve mestring og være en del av et trygt, sosialt miljø. Mange beskriver laget som et sted der de får tilbake både gleden og selvtilliten, og hvor de blir møtt som spillere, ikke som problemer. Støtten bidrar til at Gatelaget kan fortsette å være et tilbud som skaper verdighet, muligheter og nye retninger for mennesker som trenger det mest. Kundeavgangen var lav gjennom året, og ved utgangen av 2025 hadde banken om lag 40 000 bedriftskunder, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter. Nærhet til kundene står sterkt hos bankens rådgivere, og gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper tilbyr banken et bredt spekter av produkter og tjenester som dekker flere av kundenes behov. Dette gjør Sparebanken Norge til en attraktiv totalleverandør for næringslivet. Veksten i bedriftsmarkedet kom i hovedsak fra nye kunder innen etablerte segmenter, fordelt på en rekke næringer. Etterspørselen var god, men banken var selektiv i kredittgivningen gitt det makroøkonomiske bildet. Porteføljen er godt diversifisert innen næringer. Eiendom, shipping, fiskeri og havbruk er de største bransjene. Sparebanken Norge har de siste årene hatt et tydelig fokus på å øke andre inntekter. Porteføljen er gradvis vridd mot kunder med bredere behov for finansiell rådgivning og helhetlige løsninger. I 2025 økte inntektene innen leasing. Markets-området hadde også god utvikling, både innen valuta og renter. Stadig bedre digitale løsninger og økt bruk I 2025 tok banken store steg i modernisering av digitale arbeidsprosesser for både kunder og rådgivere. Vi lanserte digital lånesøknad for bedriftskunder, som nå gjør det mulig å søke finansiering helt digitalt – en milepæl som gir raskere prosesser, bedre datakvalitet og mer forutsigbarhet i kredittløpet. For rådgivere i utvalgte segmenter ble Rådgiverportalen introdusert som en ny, samlet arbeidsflate. Sammen med et nytt digitalt analyseverktøy gir dette betydelige effektivitetsgevinster, redusert systemkompleksitet og bedre beslutningsgrunnlag gjennom strukturerte data og integrerte arbeidsprosesser. Tap og mislighold Bankens langsiktige arbeid med å styrke kreditt- kulturen, kombinert med en forretningsmodell der rådgiverne er tett på kundene og kan ta raske beslutninger, har gitt gode resultater. Nedskriv- ninger på utlån og tap på garantier ble 274 (71) millioner kroner i 2025, hvor deler av økningen skyldtes regnskapsmessige engangseffekter relatert til banksammenslåingene. Utsiktene for 2026 preges av økende usikkerhet, men god kontroll på porteføljen og høy kredittkvalitet gir et solid fundament for videre vekst.

Resultater Resultater side 242 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 243 5.4 Sterk vekst i Bulder og Norges mest fornøyde personkunder Mobilbankkonseptet Bulder, som ble lansert høsten 2019, fortsatte sin sterke vekst gjennom 2025. Bulder nådde vekstmålet for 2025 på 73 milliarder kroner allerede i oktober, og utlånsvolumet endte på nær 76 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Utviklingen bekreftet at Bulder treffer kundenes behov og står på et solid fundament for videre ekspansjon. Med dette som bakteppe presenterte Bulder på årets kapitalmarkedsdag en ny ambisjon: å passere 100 milliarder kroner i utlån innen utgangen av 2028. Bulder ble i 2025 kåret til Norges mest innovative merkevare på Innovasjonsindeksen. Dette bekreftet at konseptets kontinuerlige utvikling av løsninger som er enkle, relevante og digitale, oppleves som nyskapende av kundene. Samtidig hadde Bulder Norges mest fornøyde personkunder i EPSI- målingen for tredje året på rad. Den stabile topp- posisjonen over tid viste at veksten drives av høy kundetillit og gode kundeopplevelser. Året i tall kan oppsummeres som følger: • Utlånsvolumet er økt fra om lag 61 til om lag 76 milliarder kroner • Antallet kunder er økt fra 109 000 til 143 000 • Innskuddsvolumet er økt fra om lag 15 til om lag 20 milliarder kroner • Nasjonal kjennskap til merkevaren er fortsatt på høye 63 prosent • Netto andre driftsinntekter er økt fra 33 til 53 millioner kroner Solid portefølje med lav belåningsgrad i velfungerende boligmarkeder Bulder har en høy kvalitet på eiendommene i porteføljen med en gjennomsnittlig belåningsgrad på 44 prosent, og krav om at alle eiendommer har en høy områdescore fra Eiendomsverdi. Dette sikrer at boligene som stilles som sikkerhet ligger i velfungerende boligmarkeder og er omsettelige. Videre begrenser lav belåningsgrad bankens tapsrisiko. I 2025 har Bulder åpnet opp for en bredere områdeprofil geografisk. Utvidelsen gjør konseptet relevant for flere husholdninger og nye boligmarkeder, og legger grunnlaget for videre vekst med god kredittkvalitet. Sterk kundevekst og åpent roadmap Veksten i kunder har vært sterk også i 2025, og antall kunder økte med 31 prosent gjennom året. Bulder oppleves som et stadig mer komplett og attraktivt dagligbanktilbud, og videreutvikles løpende i takt med kundenes behov. Dette bidro til høyere transaksjonsvolumer og vekst i netto andre driftsinntekter. Bulder har tatt store steg i riktig retning i 2025, med tydelig vekst i innskuddsvolum og økt kunde- aktivitet. Innskuddsvolumet økte med 5 milliarder kroner i løpet av året og innskuddsdekningen ved utgangen av året var 27 prosent. Dette er viktig for utviklingen i lønnsomheten til Bulder. Nye funksjoner og forbedringer utvikles fort- løpende basert på innspill fra engasjerte kunder. Bulder Roadmap er fortsatt et sentralt verktøy for å invitere kundene til å påvirke hvordan Bulder bygges videre. Den åpne dialogen gir verdifulle prioriteringsinnspill, og hver eneste tilbakemelding blir lest og vurdert. Høy kjennskap og fornøyde kunder gir grunnlag for videre vekst Den sterke veksten i 2025 bygger på en kombinasjon av høy kjennskap, tydelig verdiforslag og en dokumentert sterk kundeopplevelse. At Bulder både er Norges mest innovative merkevare og har Norges mest fornøyde personkunder for tredje året på rad, gir et svært godt utgangspunkt for videre vekst og økt markedsandel fremover. Samlet over 11 000 store og små i Dyreparken i Kristiansand Gulledagen i Dyreparken i Kristiansand har igjen vist hvorfor den er et av årets aller mest populære arrangementer for bankens kunder. Over 11 000 barn og voksne fikk oppleve en dag fylt med underholdning, aktiviteter og fellesskap. Gulledagen har i en årrekke vært en strålende suksess, og årets utgave var intet unntak. Parken sydet av liv fra morgen til kveld, og familier fikk oppleve alt fra spektakulære show og møter med dyr til spennende aktiviteter og lek i de ulike temasonene. Med strålende vær, god stemning og et impo- nerende oppmøte, ble årets Gulledag nok et bevis på at dette arrangementet skaper ekte glede og bringer mennesker sammen på tvers av alder og bakgrunn.

Resultater Resultater side 244 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 245 5.5 Datterselskaper og tilknyttede selskaper DATTERSELSKAPER Eiendomsmegler Norge Eiendomsmegler Norge er et heleid selskap av Sparebanken Norge som driver megling av bruktboliger, fritidsboliger og eiendomsprosjekter. Eiendomsmegler Norge er et resultat av sammen- slåingen mellom Sørmegleren AS og Eiendoms- megler Vest AS. Sammenslåingen ble gjennomført 1. november 2025, med regnskapsmessig virkning fra 2. mai 2025. Selskapet er en ledende aktør på Sørlandet og Vestlandet med 46 kontorer som strekker seg fra Ålesund til Sandefjord. Megler- korpset består av om lag 145 eiendomsmeglere og i 2025 bisto de over 7 200 sør- og vestlendinger med boligsalg. Innenfor markedsområdene Vestlandet og Agderfylkene hadde Eiendomsmegler Norge i 2025 en markedsandel på henholdsvis 13,1 (12,3) prosent og 26,4 (25,5) prosent. Resultat før skatt i Eiendomsmegler Norge ble 56 (24) millioner kroner. Resultatforbedringen skyldtes en rekke lønnsomhetsinitiativ som ble gjennomført den siste tiden, i tillegg til at det har vært et godt boligmarked med svært mange transaksjoner. Sparebanken Norge Boligkreditt AS Sparebanken Norge Boligkreditt er et heleid datterselskap med konsesjon som kredittforetak. Selskapet ble etablert i 2008 med formål å finansiere bankens boliglån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Som følge av dette består eiendelene av boliglån som anskaffes fra morbanken Sparebanken Norge og som kvalifiserer til overførsel fra morbanken til bolig- kredittforetaket. Blant kriteriene for overførsel er at belåningsgraden skal være under 85 prosent av boligens verdi. Selskapet har ingen ansatte, men driftes av morbanken Sparebanken Norge gjennom etablerte tjenesteavtaler. Brage Finans Brage Finans er et landsdekkende finansierings- konsern som tilbyr leasing og salgspantlån til bedrifts- og privatmarkedet. Via datterselskapet Factoring Finans tilbys det faktoring, fakturakjøp og kredittforsikring. Distribusjon skjer gjennom eierbanker, eget salgsapparat og via forhandlere. Siden etableringen i 2010 har Brage Finans hatt kontinuerlig vekst i utlånsvolum, produkter, kontorer, eiere og medarbeidere. Brage Finans hadde ved utgangen av 2025 171 ansatte, hvor 126 av disse er ansatt ved hovedkontoret i Jonsvollskvartalet i Bergen. Sparebanken Norge er største eier i Brage Finans med eierandel på 74,43 prosent. Brage Finans hadde ved utgangen av 2025 en brutto utlånsportefølje på 30,4 (26,5) milliarder kroner, tilsvarende en årsvekst på 15 (12) prosent. Rentenettoen ble 1 004 (884) millioner kroner for 2025 som helhet og økningen forklares hoved- sakelig av god vekst i porteføljen. Tap og nedskrivninger ble 65 (140) millioner kroner i 2025. Frende Kapitalforvaltning Selskapet ble opprettet i 2024 og gjennomførte i fjerde kvartal 2024 oppkjøpet av 70 prosent av forvaltningsselskapet Borea Asset Management. Borea Asset Management forvalter verdipapirfond innenfor aksjer og obligasjoner. Sparebanken Norge eier i første omgang 100 prosent av Frende Kapital- forvaltning, med planer for at andre banker i Frendegruppen skal kjøpe seg inn i selskapet. I desember 2025 ble det offentliggjort at Spare- banken Møre går inn på eiersiden gjennom å kjøpe 7,5 prosent av aksjene i Frende Kapitalforvaltning. Transaksjonen forutsetter myndighetsgodkjenning og forventes gjennomført i løpet av første kvartal 2026. Resultat før skatt innregnet i Sparebanken Norge konsern i 2025 utgjorde 25 (minus 13) millioner kroner. Dette inkluderer avskrivninger på merverdier knyttet til oppkjøp av Borea Asset Management AS. TILKNYTTEDE SELSKAPER Frende Holding Frende Forsikring består av morselskapet Frende Holding AS som forvalter eierskapet i de heleide datterselskapene Frende Skadeforsikring AS og Frende Livsforsikring AS. Sammen tilbyr selskapene et bredt spekter av forsikringer til bedrifts- og privatmarkedet. Forsikringene distribueres gjennom eiernes omfattende kontor- nettverk, gjennom andre selskap i frendefamilien og i Frendes egne direktekanaler som nettbutikk og kundesenter. Ved utgangen av 2025 hadde Frende rundt 380 ansatte, hvor de fleste holder til ved hovedkontoret i Jonsvollskvartalet, Bergen. Frende er en etablert aktør i det norske markedet med omtrent 250 000 kunder og en premiebestand på 4,4 milliarder kroner. Frende har en markedsandel innenfor skadeforsikring på 3,7 (3,4) prosent i Norge. Sparebanken Norge er største eier med en eierandel på 67,18 prosent (fordelt på 49,99 prosent av A-aksjene og 100 prosent av B-aksjene). For 2025 som helhet ble ordinært resultat før skatt 785 (384) millioner kroner i Frende Holding. Frende leverte med det et rekordhøyt resultat og en dobling fra fjoråret. Skadeselskapet hadde et solid forsikringsteknisk resultat med en betydelig forbedring i skadeprosent fra fjoråret. For året som helhet ble resultat før skatt for Frende Skade- forsikring AS 683 (264) millioner kroner. Innenfor livvirksomheten er uføreutviklingen fortsatt utfordrende og har gjort det nødvending med oppreservering av uførereservene i året. Ordinært resultat før skatt endte på 109 (126) for livselskapet. Med en svært positiv utvikling i finansmarkedene ble 2025 klart det beste finansåret i Frende sin historie, og med god margin bedre enn den tidligere rekorden fra 2024. Finansresultat på aktivt investerte midler endte på 451 (364) millioner kroner. Bankens resultatandel fra Frende Holding ble 381 (120) millioner kroner i 2025. Norne Securities Selskapet er et verdipapirforetak med konsesjon fra Finanstilsynet. Norne Securities tilbyr investeringstjenester til både privatpersoner og bedrifter i kapitalmarkedet. De viktigste kundegruppene er sparebanker og kundene deres. Selskapet har tre forretningsområder: Handel i aksjer og fond på internett for private investorer, Investment Banking (rådgivning til selskaper) og handel i verdipapirer for profesjonelle investorer. Nornes strategiske ambisjon er å være en ledende tilbyder av alle relevante kapitalmarkedstjenester for sparebanker og kundene deres. Selskapet har hovedkontor i Bergen og kontorer i Oslo, Trondheim og Vilnius. Selskapet har 43 ansatte ved utgangen av 2025. 21 sparebanker eier til sammen 82,5 prosent av selskapet og Sparebanken Norge er største eier med 49,99 prosent. Omsetningen i 2025 endte på 159 (152) millioner kroner og årsresultat ble 19 (18) millioner kroner. Norne har bygget en sterk posisjon som finansiell rådgiver og produktselskap for sparebanker. Kundeaktiviteten mot privatkunder innen aksje- og fondshandel var på et meget tilfredsstillende nivå. I dette markedet utvikler selskapet sine tjenester i nært samarbeid med eierbankene som distribusjonspartnere. Innenfor Investment Banking var det fremdeles høy aktivitet innenfor rådgivning til den strategisk viktige sparebanksektoren. Bankens resultatandel fra Norne Securities ble 9 (7) millioner kroner i 2025. Balder Betaling Balder Betaling er et selskap som utøver eierskapet i Vipps Holding AS for Sparebanken Norge og flere andre sparebanker. Sparebanken Norge er den største eieren i Balder Betaling med en eierandel på 73,54 prosent (fordelt på 49,99 prosent av A-aksjene og 100 prosent av B-aksjene). Balder Betaling har en eierandel i Vipps Holding AS på 8,9 prosent, som igjen eier 100 prosent av aksjene i Stø AS og 72,2 prosent av aksjene i Vipps MobilePay AS. Bankens resultatandel fra Balder Betaling ble 21 (4) millioner kroner i 2025. Resultatet skyldtes en oppskriving av aksjene i Vipps Holding AS.

Risiko og kapitalstyring SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 247 Resultater side 246 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 Frendegruppen Frendegruppen er samarbeidsselskapet for 20 sterke sparebanker og finansforetak som samarbeider på viktige områder som styrker foretakenes selvstendighet. Frendegruppen er for medlemmer som er opptatt av å bygge sterke kompetansemiljø lokalt i egen enhet og ha direkte eierskap i egne attraktive produktselskap. Formålet til Frendegruppen er å koordinere og utvikle samarbeidet mellom medlemmene, representere bankene på utvalgte områder og synliggjøre vår samarbeidsmodell som et attraktivt alternativ til tett integrerte allianser. Selskapet skal også utvikle fremtidige samarbeidsområder. Frendegruppen fungerer som en paraply- organisasjon uten mål om eget overskudd, og hvor det er selskapene selv som har direkte og valgfritt eierskap i et eller flere av produktselskapene. Disse produktselskapene er Balder Betaling, Frende Holding (forsikring), Brage Finans, Norne Securities, Borea Asset Management og Verd Boligkreditt. Hjertebank, Volda Foto: Getty Images

Risiko og kapitalstyring Risiko og kapitalstyring side 248 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 249 6. Risiko og kapitalstyring 6.1 Lav kredittrisiko Ved utgangen av året utgjorde personkunder om lag 70 (76) prosent av konsernets kredittportefølje. Lån med sikkerhet i bolig utgjorde 97,6 prosent av denne porteføljen. Risikobildet i personmarkedsporteføljen anses fortsatt som stabilt og lavt. Nye boliglån og forbrukslån følger utlånsforskriften, og banken har lagt vekt på at avviksmulighetene for boliglån (inntil 10 prosent av nye lån) i størst mulig grad anvendes overfor de yngre aldersgruppene. Samlet for person- og bedriftskunder utgjorde misligholdte og tapsutsatte utlån 0,67 (0,50) prosent ved utgangen av året. Misligholdte og tapsutsatte utlån til personkunder utgjorde samlet 738 (406) millioner kroner. I prosent av brutto utlån til personkunder tilsvarte dette 0,22 (0,19) prosent og underbygde fortsatt lav risiko i porteføljen. Foreløpig er det ikke observert noen vesentlig økning i restanse og betalingsmislighold som følge av økte rentekostnader og høyere generell prisstigning i samfunnet. Misligholdte og tapsutsatte utlån til bedriftskunder utgjorde samlet 2 534 (1 009) millioner kroner, som tilsvarte 1,73 (1,51) prosent i prosent av brutto utlån til bedriftskunder. Nominell økning skyldtes blant annet sammenslåing med Sparebanken Sør og innkonsolidering av Brage Finans. God porteføljestyring, tett oppfølging og moderat eksponering i konjunkturutsatte næringer bidro til å dempe tapsrisiko. Nedskrivinger på utlån og garantier ble 312 (97) millioner kroner. Det ble i 2025 tapsført netto 102 millioner kroner, som er regnskapsmessige engangseffekter relatert til sammenslåingene. Nivået på avsetningene vurderes samlet sett som robust. 500 000 kroner til Guttas Campus i Oslo Guttas Campus gir gutter som står i fare for å falle ut av skolen en ny mulighet til å lykkes både faglig, sosialt og personlig. Målet er å styrke motivasjon, karakter og livsmestring, slik at guttene får verktøyene de trenger for å mestre skolehverdagen og tro på egne evner. Støtten til Guttas Campus er en investering i ungdom og fremtid. Det handler om å forebygge utenforskap, bygge sterke rollemodeller og legge grunnlaget for et mer inkluderende samfunn. Midlene som gis går til å styrke mentorsenteret, et sentralt tilbud som kombinerer arbeidstrening, faglig oppfølging og tett voksenstøtte. Her får guttene ikke bare hjelp med skolearbeid, men også praktiske ferdigheter, mestringsopplevelser og stabile voksenrelasjoner som følger dem tett i hverdagen. Konserndirektør Oslo og nye markedsområder Arild Andersen, Stian Lundh Hansen fra Guttas Campus og banksjef Personmarked Region Oslo og nye markedsområder Elisabeth Schanche.

Risiko og kapitalstyring Risiko og kapitalstyring side 250 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 251 6.2 God tilgang på finansiering og moderat likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke være i stand til å møte finansielle forpliktelser eller evne til å finansiere en økning i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstrakostnader. Styret behandler årlig bankens samlede likviditets- analyser (ILAAP 1 ) hvor risikotoleranse innenfor likviditet og finansiering besluttes. Bankens likviditetsrisiko skal være moderat med en differensiert struktur på markeder, kilder og løpetid. Banken skal ha tilstrekkelige likviditetsreserver til å overleve perioder med stengte markeder og/eller med store uttak av kundeinnskudd. Et sentralt virkemiddel for å sikre tilgang til likviditet, er tilstrekkelig overført volum av kvalifiserte boliglån til Sparebanken Norge Boligkreditt. Dette sikrer kapasitet til å kunne utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Banken benytter OMF utstedt av bankens heleide datterselskap Sparebanken Norge Boligkreditt AS, samt senior og senior etterstilte obligasjoner. Sistnevnte anvendes til å møte den delen av bankens MREL-krav som må møtes med etterstilte instrumenter. Videre utsteder banken fonds- obligasjoner og ansvarlig lån som anvendes til å oppfylle krav til samlet kapitaldekning. Konsernets likviditetssituasjon styres på overordnet nivå gjennom rammer for Liquidity Coverage Ratio (LCR), stresstester og innskuddsdekning. Konsernets LCR var ved utgangen av året 197 (197) prosent. Obligasjonsporteføljen utgjorde om lag 70 (40) milliarder kroner. Bankens innskuddsdekning var 46,5 (47,9) prosent ved utløpet av året. Bankens finansiering styres på overordnet nivå bl.a. gjennom rammer for stabil, langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio - NSFR). NSFR var ved utgangen av året 118 (123) prosent, mens det myndighetsfastsatte minstekravet er 100 prosent. Totalt utgjorde kapitalmarkedsfinansiering 290 (168) milliarder kroner, og gjennomsnittlig gjenværende løpetid er 2,8 (2,8) år. OMF utgjorde ved utgangen av året ca. 73 (80) prosent av bankens kapitalmarkedsfinansiering. 1 Internal Liquidity Adequacy Assessment Process VM i Vektløfting i Førde Sparebanken Norge var en av hovedsamarbeids- partnerne for VM i vektløfting i Førde i 2025. VM i vektløfting var et historisk arrangement som ikke bare satte Norge på det internasjonale idrettskartet, men også viste betydningen av regionalt samarbeid og samfunnsansvar. Over 800 frivillige stod på for å ta imot vektløftere fra mer enn 100 nasjoner, og næringslivet samlet seg om et felles løft for lokalsamfunnet. Arrangementet gikk inn i historien da Solfrid Koanda løftet til gull foran fullsatt sal og et jublende hjemmepublikum. 6.3 Lav markedsrisiko Med markedsrisiko menes aksje-, rente-, kredittspread-, valuta- og eiendomsrisiko, og bankens risikoappetitt og toleranse vedtas årlig av styret. Styret legger til grunn at bankens risikotoleranse for markedsrisiko skal være lav. Bankens markedsrisiko er i all hovedsak en følge av ordinær bankdrift. Etterlevelse av rammene overvåkes løpende av Risk Management, og status rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse. Bankens rente- og valutakursrisiko styres innenfor styrets vedtatte rammer og anses som lav. Banken påtar seg kredittspreadrisiko gjennom forvaltning av rentebærende verdipapirer i bankens likviditetsportefølje. Porteføljen består primært av verdipapirer utstedt av stater, boligkredittforetak, kommuner, og fylkeskommuner. Ved utgangen av året utgjorde bankens kredittspreadrisiko 606 (381) millioner kroner. Bankens aksjeeksponering (eksklusiv datter- selskaper og tilknyttede selskaper) var ved utgangen av året 501 (354) millioner kroner. 6.4 Rating Moody’s bekreftet høsten 2025 ratingen av morbankens langsiktige innskudd, senior usikrede gjeld og motpartsrisiko på Aa3. Rating av bankens senior etterstilte gjeld (Senior Non Preferred) ble også bekreftet på A3. Ratingene har stabile utsikter. Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av Sparebanken Norge Boligkreditt ble også ratet av Moody’s, og fikk rating Aaa. Moody’s har videre tildelt Sparebanken Norge Boligkreditt en selskaps- rating på Aa3 for senior usikret gjeld i lokal valuta og motpartsrisiko i både lokal og utenlandsk valuta. Ratingutsiktene er stabile, og i tråd med morbankens rating.

Risiko og kapitalstyring Risiko og kapitalstyring side 252 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 253 6.5 Helhetlig styring av operasjonell risiko og compliance Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i styrevedtatt risikostrategi. Operasjonell risiko overvåkes og styres gjennom lederbekreftelser, løpende vurderinger og oppfølging av kundeklager og hendelser. Hendelser som har/kan påvirke bankens lønnsomhet eller omdømme følges opp systematisk. Det ble i 2025 ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet og de operasjonelle tapene var lave. Status på operasjonell risiko rapporteres kvartalsvis til styret. Compliance-risiko overvåkes og styres iht styrevedtatt risikostrategi. Banken har en lav toleranse for compliance-risiko. Dette innebærer blant annet at banken er, og skal være, en profesjonell og pålitelig aktør i markedet overfor kunder, ansatte, investorer og samfunnet ellers. Bankens compliance-funksjon skal understøtte forutsetningene for at banken når sine finansielle og forretningsmessige mål. Sparebanken Norge har et etablert compliance-program som blant annet stiller krav til årlig og løpende risikovurderinger, kontrollaktiviteter og opplæring. Basert på risikovurdering utarbeides det en styrevedtatt årsplan som allokerer ressurser og tiltak som skal avdekke og forhindre compliance-avvik. Compliance-risikoer og -hendelser rapporteres til konsernsjef og styret kvartalsvis. 6.6 Kapitalisering Bankens konsoliderte rene kjernekapitaldekning var 17,5 (17,7) prosent ved utgangen av året. Bankens gjeldende krav til ren kjernekapitaldekning er 14,9 prosent, fordelt på et kombinert minimums- og bufferkrav på 14 prosent og et myndighets- fastsatt, bankspesifikt pilar 2-krav på 0,9 prosent. Med en ren kjernekapitaldekning på 17,5 prosent hadde banken 2,6 prosentpoengs margin til kravet ved utgangen av året. Styret i banken har vedtatt et soliditetsmål på 15,9 prosent for ren kjernekapital, som også tar høyde for en margin på 1,0 prosent- poeng, utover alle regulatoriske minimums-, buffer og pilar 2-krav. Ved utgangen av året hadde banken en margin til soliditetsmålet på om lag 1,6 prosentpoeng. Finansdepartementet har publisert en notifisering om at Sparebanken Norge skal anses som et systemviktig foretak. Dato for oppfyllelse av bufferkravet for systemviktige foretak er satt til 31. mars 2027 for Sparebanken Norge. Sparebanken Norge styrer kapitaldekningen etter et soliditetsmål som inkluderer de til enhver tid gjeldende bufferkravene, og vil derfor inkludere bufferkravet for systemviktige foretak på 1 prosentpoeng fra 1. kvartal 2027. Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) var ved utgangen av året 7,2 (6,1) prosent. Banken oppfylte det gjeldende regulatoriske minimums- kravet (3 prosent) med god margin.

Eierstyring og selskapsledelse SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 255 Kapittel side 254 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 7. Eierstyring og selskapsledelse Sparebanken Norge sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse skal sikre at virksomhets- styringen er i tråd med allmenne og anerkjente prinsipper og standarder, samt rettslig rammeverk. Målsettingen med prinsippene er å sikre et godt samspill mellom bankens ulike interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte, styringsorganer, ledelse og samfunnet ellers. Sparebanken Norge avlegger årlig en redegjørelse for sine prinsipper og praksis om foretaksstyring i tråd med regnskapsloven § 2-9 og den til enhver tid gjeldende anbefalingen til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbe- falingen). Redegjørelsen nedenfor viser hvordan de 15 punktene i NUES-anbefalingen er fulgt opp i banken. 1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Bankens prinsipper for eierstyring og selskaps- ledelse er konkretisert i ulike styringsdokumenter for virksomheten. Dette omfatter blant annet bankens vedtekter, strategier, prinsipper for samfunnsansvar, styreinstruks, rammeverk for styring og kontroll, etiske retningslinjer, rutiner for vurdering av egnethet, rutiner for egenhandel og bankens innsidereglement. I tråd med i NUES-anbefalingen følger her en samlet redegjørelse for hvert av kapitlene i anbefalingen. Det er ingen vesentlige avvik fra anbefalingen i bankens eierstyring og selskaps- ledelse. Eventuelle avvik er forklart fortløpende. 2. VIRKSOMHET Sparebanken Norge er et finanskonsern som består av morbanken og datterselskapene Eiendoms- megler Norge AS, Sparebanken Norge Boligkreditt AS, Frende Kapitalforvaltning AS, Brage Finans AS, Prosjektutvikling AS, Jonsvoll Utleie AS, Transitt Eiendom AS og Sørlandets Forsikringssenter AS. Henvisninger til banken og/eller Sparebanken Norge i denne artikkelen gjelder konsernet Sparebanken Norge, med mindre annet er opplyst. I henhold til vedtektene til Sparebanken Norge er formålet med virksomheten å levere forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken Norge kan videre yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester innenfor de til enhver tid gitte konsesjoner. Primærmarkedsområdet er Sør- og Vestlandet, særlig i fylkene Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal, Agder, Telemark og Vestfold. Banken har klare ambisjoner om nasjonal tilstedeværelse fysisk og gjennom digitale konsepter. I tråd med ambisjonene er banken etablert i Oslo gjennom fusjonen med Oslofjord Sparebank. Virksomheten skal drives med tilfredsstillende lønnsomhet og forsvarlig risiko. Bankens årsrapport inneholder en beskrivelse av bankens mål og strategier. Det strategiske grunnlaget evalueres av styre og ledelse minimum årlig, og bankens planer justeres og tilpasses løpende. Gjennom presentasjon av kvartals- rapporter oppdateres markedet på bankens strategiske agenda. Sparebanken Norge har en kunderettet organisasjon med fokus på personmarked og bedriftsmarked som forretningsområder. Bankens organisatoriske struktur er dynamisk, og vurderes ut fra endrede behov og rammebetingelser. Sparebanken Norge har fastsatt prinsipper og retningslinjer for utøvelse av etikk og samfunns- ansvar i egen virksomhet, i møte med våre kunder, hvilke virksomheter vi investerer i, hvilke krav vi legger på våre leverandører, og hva vi legger vekt på for å oppnå bærekraft i drift, selskapsstyring og eierskap. Retningslinjene og prinsippene skal sikre 7.1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 256 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 257 (10 prosent eller mer) krever samtykke fra Finans- departementet (fullmakt gitt til Finanstilsynet). 6. GENERALFORSAMLING Bankens øverste organ er generalforsamlingen som er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder, ansatte og representanter fra det offentlige. Generalforsamlingen består av 80 medlemmer, hvorav 58,2 prosent er menn og 41,8 prosent er kvinner. Generalforsamlingen godkjenner årsregn- skapet og årsberetningen, herunder disponering av overskudd og utdeling av utbytte. Videre velger generalforsamlingen medlemmer til styret og valgkomiteen. Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Bankens vedtekter er i tråd med normalvedtekter for sparebanker utarbeidet av Sparebank- foreningen og godkjent av Finanstilsynet. General- forsamlingen sammensettes og medlemmene velges etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Generalforsamlingen har 80 medlemmer, hvorav 32 medlemmer velges av egenkapitalbeviseierne. Egenkapitalbeviseiernes møterett i general- forsamlingen er således begrenset i forhold til allmennaksjelovens kapittel 5. I henhold til bankens vedtekter møter general- forsamlingens medlemmer personlig, og det er ikke anledning til å møte ved fullmektig. NUES- anbefalingen om bruk av fullmakt på general- forsamlingen er av denne grunn ikke aktuelt for egenkapitalbeviseierne i Sparebanken Norge. Vedtak i generalforsamlingen treffes med alminnelig flertall. Vedtektsendringer forutsetter 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Generalforsamlingen innkalles av styret. Reglene om innkalling og møter i generalforsamlingen følger bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 5-5 til 5-16. Innkalling og referater fra generalforsamlingens møter offentliggjøres gjennom Oslo Børs sitt meldingssystem og tilgjengeliggjøres på bankens hjemmeside. Ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av mars for behandling av årsregnskap og årsberetning, revisjonsberetning og valg av medlemmer til styret og valgkomiteen. Dette møtet behandler også disponering av overskudd/utdeling av utbytte, gavetildeling og kundeutbytte. Det avholdes egne valg blant ansatte, egenkapital- beviseiere og kunder for å velge representanter til generalforsamlingen. Offentlige representanter oppnevnes av Bergen kommune og fylkestingene i Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder og Telemark. Generalforsamlingen har valgt en valgkomité som fremmer forslag til styremedlemmer samt kundevalgte medlemmer i generalforsamlingen. Det foretas særskilt valg av leder av generalforsamlingen. På generalforsamlingen stiller også styret, konsernsjef, revisor, valgkomiteen og deler av administrasjon og fagspesialister etter behov. 7. VALGKOMITEER Sparebanken Norge har vedtektsfestet krav om to valgkomitéer. Valgkomitéen for kundenes og generalforsamlingens valg (hovedvalgkomitéen) skal i henhold til vedtektene bestå av 9 medlemmer valgt av generalforsamlingen, og ha representanter fra alle grupper som er representert i general- forsamlingen, samt to frittstående medlemmer som velges blant tidligere styremedlemmer. Hovedvalgkomitéens innstillinger skal begrunnes, og skal inneholde relevant informasjon om kandidatene, herunder blant annet kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Innstillingen skal også inneholde en orientering om komitéens arbeid. Hovedvalgkomitéen deltar under behandlingen i generalforsamlingen, og legger frem sine forslag. Det er utarbeidet egen instruks for hovedvalg- komitéen. Godtgjørelse til valgkomitéens medlemmer fastsettes av generalforsamlingen. Hovedvalgkomitéen fremmer forslag overfor generalforsamlingen til honorar for de tillitsvalgte. Ingen styremedlemmer eller representanter fra konsernledelsen er medlem av valgkomiteen. Lovkravet om at valgkomiteen i sparebanker skal bestå av representanter også fra de ansattevalgte medlemmene av generalforsamlingen kan imidlertid medføre at andre ledende ansatte kan være medlem av hovedvalgkomiteen. Banken har en egen valgkomité for egenkapital- beviseiernes valg. Denne forbereder at Sparebanken Norge ikke medvirker til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, hvit- vasking og terrorfinansiering, korrupsjon, miljø- skade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Retningslinjene og prinsippene skal også sikre at det er klare konsekvenser ved manglende etterlevelse, og at brudd gir konse- kvens for distribusjon og finansiering. Samfunns- ansvar er en integrert del av bankens virksomhet. Bankens samfunnsansvar er nærmere beskrevet i kapittel 4 i årsrapporten. 3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Sparebanken Norge er en selveiende institusjon. Ekstern kapitaltilførsel finner sted ved utstedelse av egenkapitalbevis, fondsobligasjoner og ansvarlige lån. Sparebanken Norges vedtektsfestede egen- kapital utgjør pr. 31. desember 2025 kroner 4 332 185 925 fordelt på 173 287 437 egenkapital- bevis á kroner 25,- fullt innbetalt. Eierbrøken er 41,0 prosent. Eiere av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare vilkår både med hensyn til likebehandling, avkastning og styringsmessig innflytelse. Noteringen av bankens egenkapitalbevis på Oslo Børs sikrer at banken aksepterer og imøtekommer de markedsvilkår som til enhver tid gjelder i egenkapitalmarkedet for egenkapitalbevis, og opparbeider en historikk som kan bidra til at banken har et kapitalmarked som mulig egenkapitalkilde dersom slike behov skulle oppstå. Sparebanken Norge har som mål å oppnå resultater som gir god inntjeningsvekst og konkurransedyktig avkastning på bankens egenkapital. Årsoverskudd etter skatt fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i forhold til deres relative andel av bankens egenkapital (eierbrøken). Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond. Utbyttemidler fastsettes slik at hver eiergruppe disponerer en like stor relativ andel av overskuddet. Utbyttemidler vil bestå av kontantutbytte til egen- kapitalbeviseierne, midler til allmennyttige formål og kundeutbytte. Hensyntatt bankens soliditet, strategi og utvikling er målet at om lag 50 prosent av årets overskudd benyttes til utbyttemidler. Styret har regelmessig fullmakt fra general- forsamlingen til å erverve og etablere pant i egne egenkapitalbevis innenfor beløpsmessige grenser. Fullmaktene godkjennes av Finanstilsynet før de benyttes. Den enkelte fullmakt løper normalt i ett år. Erverv av egenkapitalbevis i henhold til fullmakt skjer ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs, og avhendelse skjer gjennom salg i samme marked, eventuelt som rettet salg mot ansatte innenfor lovmessige begrensninger. 4. LIKEBEHANDLING AV EGENKAPITALBEVISEIERNE Sparebanken Norge har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere har samme rettigheter. Det er en målsetting at egenkapitalbeviseierne sikres lik behandling og samme mulighet for innflytelse i Sparebanken Norge. For å ivareta interessene til eiere med mindre andeler, inneholder bankens vedtekter en stemmerettsbegrensning som innebærer at ingen på møte for egenkapital- beviseierne kan avgi stemme for egenkapitalbevis som representerer mer enn 15 prosent av Sparebanken Norges totale antall utstedte egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2025 er eierandelsbrøken på 41,0 prosent. Største eier er Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge som representerer 10,0 prosent av eierandelskapitalen. Bankens 20 største eiere står for en eierandel på 57,0 prosent. Styreinstruksen inneholder blant annet bestemmelser knyttet til etikk og habilitet. Bankens etiske retningslinjer omfatter så vel tillitsmenn som tjenestemenn, og gir føringer knyttet til blant annet kundepleie, fordeler/gaver, taushetsplikt, deltakelse i annen næringsvirksomhet og transaksjoner med nærstående. Transaksjoner, herunder kjøp/salg av eiendeler og tjenester, skal som hovedregel ikke finne sted mellom Sparebanken Norge, dens ansatte og dens egenkapitalbeviseiere og tillitsvalgte, samt deres nærstående. I styreinstruksen er det inntatt bestemmelser som understreker styremedlemmenes aktsomhetsplikt knyttet til etisk adferd, habilitet og integritet. Et styremedlem skal underrette styrets leder dersom man blir oppmerksom på at en habilitetskonflikt kan oppstå. 5. EGENKAPITALBEVIS OG OMSETTELIGHET Sparebanken Norges egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige. Det er et lov- messig krav om at erverv av kvalifisert eierandel

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 258 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 259 Styret har nedsatt fire utvalg som et ledd i styrets arbeid: • Revisjonsutvalget som skal bidra til at bankens regnskap og prosesser for regnskap- og bærekraftsrapportering er tilstrekkelig informativ, korrekt og med integritet. Revisjonsutvalget skal bidra til at bankens system, ut fra virksomhetens art og omfang er tilstrekkelige til i nødvendig grad å identifisere, beregne omfanget av, styre og overvåke finansiell risiko. Revisjonsutvalget skal gjennom sin oppfølging vurdere og overvåke revisors uavhengighet og bidra til at revisor sikrer forhold som er omtalt i denne instruksen. • Risikoutvalget som skal bidra til at risiko- og kapitalstyring i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse og samtidig sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. • Kredittutvalget som behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. • Godtgjørelsesutvalget som skal sikre at bankens godtgjørelsesordning er i samsvar med regulatoriske krav, herunder at godtgjørelses- ordningen bidrar til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med konsernets risiko, motvirker for høy risikotaking, bidrar til å unngå interessekonflikter, og støtter opp under konsernets strategi og mål. Bankens internrevisor er underlagt styret og har møterett i styret. Det avgis årlig rapport til styret. Styret godkjenner internrevisjonens årsplan og ressursbehov. 10. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL God risiko- og kapitalstyring er sentralt i Sparebanken Norges langsiktige verdiskaping. Bankens markeds- og forretningsmessige mål balanseres mot bankens risikoevne og -vilje. Følgelig er vurderinger knyttet til risiko, kapital og likviditet en integrert del av bankens strategiske og forretningsmessige prosesser. Bankens risikostyring er knyttet opp mot fem hovedområder: • Kredittrisiko • Markedsrisiko • Likviditetsrisiko • Operasjonell risiko • Compliance risiko Styret i Sparebanken Norge legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert. Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP 2 ) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret. Kapital- vurderingene skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stresscenarioer. Finanstilsynet har godkjent at Sparebanken Norge kan anvende interne målemetoder (AIRB 3 ) i kapital- beregningen av kredittrisiko. Denne godkjennelsen er et viktig kvalitetsstempel for risiko- og kapitalstyringen i banken. Styret behandler årlig bankens samlede likviditets- analyser (ILAAP 4 ) hvor styret drøfter og beslutter bankens risikotoleranse innenfor likviditet og finansiering. Sentralt i ILAAP er at bankens likviditetsstyring skal sikre at banken er i stand til å møte sine forpliktelser når de forfaller, samt at banken evner å gjennomføre sine vekstambisjoner til akseptable betingelser. Videre skal likviditets- styringen sørge for at banken har nok likviditets- reserver til å overleve perioder med stengte markeder og/eller perioder med store uttak av kundeinnskudd. ILAAP representerer således et viktig grunnlag for den operative styringen av likviditet i Sparebanken Norge. Ansvaret for bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, konsernsjef og tre risikokontrollfunksjoner, hhv 1. linje (opera- tive enheter), 2. linje (CRO og Compliance) og 3. linje (intern revisjon). Dette er illustrert i Figur 1. Redegjørelse om risiko og kapitalstyring offentliggjøres årlig etter godkjent årsregnskap (Pilar 3-rapporten). Banken vurderer løpende soliditetssituasjonen opp mot regulatoriske krav og eget fastsatt soliditetsmål. Styret har ansvar for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet, samt sørge for at 2 Internal Capital Adequacy Assessment Process 3 Advanced Internal Ratings-Based 4 Internal Liquidity Adequacy Assessment Process egenkapitabeviseiernes valg til general- forsamlingen. Sparebanken Norge legger til rette for at egenkapitalbeviseierne kan foreslå kandidater overfor valgkomiteen. Komiteen består av 3 medlemmer valgt av egenkapitalbeviseierne. 8. STYRET, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET I henhold til Sparebanken Norges gjeldende vedtekter, består styret av 9 medlemmer og 4 varamedlemmer som velges av generalforsam- lingen for 2 år av gangen. I tillegg velges 4 styre- medlemmer og 4 varamedlem av og blant de ansatte. Leder og nestleder velges av general- forsamlingen ved særskilte valg. Alle de 9 (100 prosent) eksterne styremedlemmene er vurdert som uavhengige. 4 (44 prosent) er kvinner og 5 (56 prosent) er menn. Blant de 4 ansattevalgte styremedlemmene er begge kjønn likt representert. Det er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn samlet i styret. 69 prosent er vurdert som uavhengig, og 31 prosent er valgt av og blant de ansatte i banken. Ingen styremedlemmer sitter i konsernledelsen. En presentasjon av styremedlemmene i Sparebanken Norge finnes på bankens hjemme- sider og i årsrapporten. Sparebanken Norge med datterselskaper har tegnet styreansvarsforsikring som dekker styrets medlemmer og daglig leder for mulig ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Den samlede forsikringsdekning utgjør 500 millioner kroner. Styreinstruksen for Sparebanken Norge inneholder blant annet føringer for styrets sammensetning og funksjonstid. Viktige kriterier for styrets medlemmer og sammensetning er kvalifikasjoner, kjønn, kapasitet og uavhengighet. Styret skal sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser og den daglige ledelsen. Styret gjør årlig en egenevaluering. Evalueringen gjennom- føres ved at det enkelte styremedlem tar stilling til en rekke spørsmål som knytter seg til styre- sammensetningen, strategiarbeidet, virksomhets- kontrollen, risikostyring og internkontroll, det praktiske arbeidet i styret, samt en evaluering av styreutvalgene. Resultatet fra egenevalueringen deles med valgkomiteen, som benytter dette i sitt eget arbeid. I henhold til styreinstruksen kan styrets medlemmer eie egenkapitalbevis i banken. Sparebanken Norges retningslinjer for likestilling og mangfold ved sammensetning av styret er forankret i styreinstruksen og instruks for valgkomitéen. Styret skal være sammensatt i tråd med gjeldende lov- og regelverk, herunder allmennaksjeloven § 6-11a om representasjon av begge kjønn. Begge kjønn skal også være representert blant styremedlemmer valgt av og blant de ansatte. Retningslinjene har som mål å sikre en forsvarlig, kompetent og mangfoldig styresammensetning, og gjennomføres gjennom valgkomitéens arbeid. Banken har ikke fastsatt egne kvantitative mål for likestilling og mangfold utover lovpålagte krav, men har et tydelig mål om å sikre kjønnsbalanse i hele banken. 9. STYRETS ARBEID Styret i Sparebanken Norge har normalt 10-12 faste årlige møter samt samlinger i forbindelse med strategiarbeidet. I tillegg har styret fagdager for å utvikle styrets kompetanse. Det er utarbeidet og vedtatt en instruks for styret med tilhørende årshjul for eget arbeid. Spesielt vektlegger styret arbeidet med bankens strategiske forretningsplan og oppdatering av denne. Styret følger bankens resultat og finansielle utvikling tett, og vurderer om bankens kapital- og likviditetssituasjon og risikobilde er bedriftsøkonomisk forsvarlig og innenfor lovpålagte rammer. Styreinstruksen angir hvordan saksbehandlingen av eventuelle avtaler med tilknyttede parter skal skje, som skal sikre at saksbehandlingen blir tilstrekkelig grundig. Konsernsjef forbereder saker som skal behandles i styret, i samarbeid med styrets leder. Styret har utarbeidet instruks for konsernsjefens arbeid. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av Sparebanken Norge, og for å føre tilsyn med den daglige ledelse og bankens virksomhet. Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere banken på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter, ansvaret for å holde seg orientert om bankens økonomiske stilling og at virksomhet, formues- forvaltning og regnskaper er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal følge det som er formålet med virksomheten, angitt i bankens vedtekter, og skal følge retningslinjer og rammebetingelser gitt av det offentlige, herunder Finanstilsynet.

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 260 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 261 Bankens compliance avdeling er en uavhengig funksjon som skal bistå banken med å nå finansielle og strategiske mål, uten å pådra seg kritikk, finansielt tap eller regulatoriske sanksjoner som følge av manglende etterlevelse. I henhold til internt rammeverk gjennomfører Compliance kontrollaktiviteter for å sikre etterlevelse og avdekke avvik, og rapporterer dette til konsernsjef og styret kvartalsvis. Compliance gir også anbefalinger og gjennomfører opplæringsaktiviteter. Leder for Compliance kan ikke skiftes ut uten forutgående samtykke fra styret. 3. linje risikontrollfunksjon For å ivareta styrets ansvar for å påse at strategien blir iverksatt og utøvd på en forsvarlig måte, er det etablert en internrevisjon, som er styrets organ for uavhengig og objektiv bekreftelse og rådgivning om virksomhetens risikostyring, internkontroll og styringsprosesser. Internrevisjonen er utkontraktert. Internrevisjonen skal bidra til å styrke virksomhets- styring, risikostyring, internkontroll, kapitalstyring og etterlevelse av relevante lover og forskrifter. Internrevisjonen skal på bakgrunn av sine kontroller gi uavhengige og objektive vurderinger av konsernets prosesser og kontrolltiltak, slik at ledelse og styre får et godt grunnlag for å ivareta sitt ansvar for god virksomhetsstyring. Administrative komitéer Valideringskomiteen behandler modellvalidering og validering knyttet til anvendelse av bankens kredittsystemer. Kredittkomiteen behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. AHV- komiteen er et styrings- og beslutningsfora for vurdering og beslutning av kompliserte eller krevende saker knyttet til risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Bankens etiske retningslinjer omfatter varslingsplikt for ansatte ved kritikkverdige forhold, herunder brudd på interne retningslinjer, lover og forskrifter, og fremgangsmåte for hvordan slik informasjon skal avgis. Banken har videre retningslinjer som skal forebygge og håndtere interessekonflikter som kan oppstå i kraft av ansattes bruk av fullmakter. Virksomheten i Sparebanken Norge er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. I tillegg til stedlige tilsyn, gjennomføres periodiske møter med Finanstilsynet, primært i forbindelse med bankens års- eller delårsregnskaper. Det er viktig for banken å ha en åpen og konstruktiv dialog med Finanstilsynet. En nærmere beskrivelse av bankens risiko- og kapitalstyring kommer frem i bankens Pilar 3-rapportering og er tilgjengelig på bankens hjemmeside. 11. GODTGJØRELSE TIL STYRET Styrehonorarene fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Styremedlemmer eller selskaper de er tilknyttet, skal som hovedregel ikke påta seg særskilte oppgaver for banken i tillegg til styrevervet. Eventuelle tilleggshonorar skal godkjennes av generalforsamlingen. I hastesaker kan dog generalforsamlingens leder og valgkomiteens leder i fellesskap treffe beslutning om tilleggshonorar. I note til årsregnskapet foreligger en oversikt over godtgjørelse til styret. 12. LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE PERSONER Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av bankens styre, mens godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av konsernsjef etter prinsipper vedtatt av styret og etter forutgående drøfting i godtgjørelses- utvalget. Konsernsjef kan gi tilleggsgodtgjørelse til ansatte basert på oppnådde resultater og arbeidsutførelse. Slike tilleggsgodtgjørelser skal også sikre bankens attraktivitet i arbeidsmarkedet, samtidig som de ikke er risikodrivende. Styret utarbeider retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef, andre ledende personer og ansatte som er medlem av styret. Retningslinjene behandles av generalforsamlingen, og er tilgjengelige på bankens nettside. Banken har fastsatt og praktiserer en godtgjørelsesordning, som i tråd med gjeldende regulatoriske krav blant annet inneholder bestemmelser om tak på resultatavhengig godtgjørelse for ledende ansatte, samt krav om at 50 prosent av slik godtgjørelse skal ytes i form av egenkapitalbevis i banken med tildeling fordelt over 4 år. Lønn og ytelser til ledende ansatte rapporteres til generalforsamlingen årlig i egen rapport. banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål, rammer og overordnede retningslinjer innenfor alle risikoområder. Rapportering av risiko til styret, herunder eksponering i henhold til mål og rammer, finner sted kvartalsvis eller oftere ved behov. Styrets revisjonsutvalg forbereder styrets behandling av delårs- og årsregnskap før godkjenning i styret. Revisjonsutvalgets oppgaver er rettet mot prosessen for regnskapsavleggelse og de avlagte regnskapene, overvåking av systemer for internkontroll og risikostyring samt intern- og eksternrevisjon og revisors uavhengighet. Styrets risikoutvalg forbereder styrets behandling knyttet til styrets ansvar for å overvåke og styre bankens samlede risiko, og vurderinger knyttet til om styrings- og kontroll- ordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Kredittutvalget behandler og beslutter kredittsaker innenfor styrets fullmakt. Godtgjørelsesutvalget skal sikre at bankens godtgjørelsesordning er i samsvar med regulatoriske krav. Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. 1. linje risikontrollfunksjoner Alle ledere i Sparebanken Norge har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. Finans og Eierstyring som ledes av CFO har blant annet ansvaret for fagområdene finansiell rapportering, intern økonomistyring, skatt/avgift, internkontroll over finansiell rapportering og er bankens antihvitvaskansvarlige. Herunder følger ansvar for kvartalsvis finansiell rapportering i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskaps- standarder og fastsatte regnskapsprinsipper for konsernet. Det er utarbeidet en fast mal for konsernrapportering som skal sikre fullstendighet i rapporteringsgrunnlaget og konsistent prinsippbruk. 2. linje risikontrollfunksjoner Risk Management ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse, og har ansvar for bankens modellverk for risiko- og kapitalstyring. Konserndirektør Risk Management er bankens Chief Risk Officer (CRO), rapporterer til konsernsjef og er uavhengig av operative funksjoner i banken. CRO har rapporteringsplikt direkte til styret der styret, via ordinær rapportering, ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer som kan påvirke banken. Videre kan CRO ikke skiftes ut uten forutgående samtykke fra styret. I sum underbygger dette uavhengigheten i rapportering og styring av risiko. Figur 7.1.1. Organisering av bankens risiko- kapitalstyring og kontroll STYREUTVALG ADMINISTRATIVE ORGANER Revisjonsutvalg Kredittkomité Risikoutvalg AHV komité Øvrige NPAP forum Pris og produktkomité Operative enheter Risk management Internrevisjon Øvrige 2. linjefunksjoner Compliance Kreditt Styret Konsernsjef Kredittutvalget Valideringskomiteen Godgjørelsesutvalg 1. LINJE RISIKOKONTROLL 2. LINJE RISIKOKONTROLL 3. LINJE RISIKO- KONTROLL Kundedivisjoner Øvrige 1. linjefunksjoner Utvikling og driftsmiljø Marked, HR m.m. Overvåkning: analyse kontroll, rapportering Verktøy og prosesser Forvaltning og risikoappetitt Finans og Eierstyring

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 262 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 263 Figur 7.1.2. Oversikt over styrende og kontrollerende organer i Sparebanken Norge GENERALFORSAMLING STYRET KONSERNSJEF EKSTERN REVISOR STYRENDE ORGANER KONTROLLERENDE ORGANER VALGKOMITÉ STYREUTVALG INTERNREVISOR 13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Sparebanken Norges målsetting for informasjon og kommunikasjon er basert på åpenhet og tilgjengelighet. Kommunikasjonen skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen, samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens informasjonspolitikk er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise åpne investorpresentasjoner, børs- og pressemeldinger, samt regnskapsrapporter og webcast-sendinger. Dette materialet er tilgjengelig på bankens nettside under Investor Relations. Sparebanken Norge publiserer informasjon relevant for bankens eiere på både norsk og engelsk. Bankens finanskalender offentliggjøres på hjemmesiden. Finansiell rapportering for konsernet Sparebanken Norge finner sted kvartalsvis i tillegg til årsregnskapet. Årsregnskapet revideres av ekstern revisor. Det avholdes også regelmessig presentasjoner for internasjonale samarbeids- partnere, långivere og investorer, og banken lar seg rate av internasjonalt ratingbyrå. Sparebanken Norge har tatt stilling til hvem som kan uttale seg på vegne av banken i ulike saker. Banken har en egen informasjonsberedskapsplan koblet til bankens overordnede beredskapsplanverk. 14. SELSKAPSOVERTAKELSE Sparebanken Norge er i likhet med andre sparebanker en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av personer eller foretak gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i sparebanker er lov- regulert, og erverv av en kvalifisert eierandel (10 prosent eller mer) i en sparebank krever særskilt tillatelse fra departementet. Som følge av lovpålagte eierbegrensninger er dette kapittelet i NUES-anbefalingen ikke relevant for Sparebanken Norge. 15. REVISOR Eksternrevisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret i samsvar med lovregulering for finans- foretak. Revisor avgir årlig revisjonsberetning til generalforsamlingen, og har løpende møter med styret hvor blant annet tilleggsrapport blir presentert og kommentert. Forholdet til revisor er regulert i engasjementsbrev som blant annet omhandler partenes ansvar, fastsettelse av revisjonshonorar og hvordan andre tjenester skal avtales og honoreres. Styret påser at revisor hvert år legger frem hovedtrekkene i planen for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Ekstern- og internrevisor har kvartalsvise møter med styrets revisjonsutvalg og risikoutvalg. Konsernsjef er til stede ved behandlingen. Referat fra møtene i styrets revisjonsutvalg og risikoutvalg blir lagt frem for styret.

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 264 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 265 MARIANNE DORTHEA JACOBSEN (F. 1980) Jacobsen er daglig leder i Knowit Experience Bergen AS, og har tidligere hatt roller i Knowit-konsernet som prosjektleder og rådgiver innen blant annet strategi, digitalisering, merkevare og brukeropplevelse. Hun har også erfaring som kunderådgiver i Sparebanken Vest. Jacobsen har styreverv i Tide AS samt flere av Knowit sine nordiske selskaper. Jacobsen har en MBA i strategisk ledelse fra NHH, master i merkevareledelse fra Queensland University of Technology, Australia, samt en bachelor i økonomi fra Lees Metropolitan University, UK. Hun har også gjennomført masterstudier innen bærekraftig strategi på NHH. Jacobsen har vært styremedlem siden mars 2017. Jacobsen er vurdert som uavhengig styremedlem. Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 1 237. Antall styremøter 13 av 13.   GUNNAR SKEIE (F. 1955)  Skeie er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen (UiB). Han har vært daglig leder i Sparebankstiftinga Hardanger, og har tidligere vært advokat og partner i Advokatene Kvåle og Skeie ANS i Norheimsund. Han er styremedlem i Hardanger og Voss museum og Hardangerrådet. Han har også vært konstituert lagdommer i Gulating lagmannsrett, advokat i advokatfellesskapet tilknyttet Kreditorforeningen i Bergen, dommerfullmektig ved Karmsund Sorenskriverkontor i Haugesund, advokatfullmektig hos Advokat Tom Berge i Odda, og juridisk konsulent ved Bergen ligningskontor. Han har tidligere hatt verv som leder av kontrollnemden i Eiendomskreditt AS, leder av kontrollnemden i Voss Veksel og Landmannsbank AS og styremedlem i Eiendomskreditt AS. Skeie har tidligere vært styreleder i Kvam Energi AS, og har hatt styreverv i øvrige selskaper i det konsernet. Skeie har vært medlem av styret siden mars 2016. Skeie er vurdert som uavhengig styremedlem.  Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 14 157 (inkludert nærstående). Antall styremøter 13 av 13.  AGNETHE BREKKE (F. 1968)  Brekke er utdannet siviløkonom og innehar i tillegg en Master i Regnskap og Revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er CFO i G2 Ocean AS og har i forbindelse med stillingen styreverv i flere selskaper i samme gruppe. Brekke har tidligere vært Regional Finance Manger i DOF Subsea AS, Vice President Financial Control og Group Accounting Manager i Odfjell Drilling AS og revisor i PwC. Hun har tidligere vært styremedlem i Tysnes Sparebank og medlem av kontrollkomiteen i Norwegian Hull Club. Brekke har gjennomført Revisorforeningens «Akademiet for bærekraftsrapportering». Hun har vært styremedlem siden august 2019. Brekke er vurdert som uavhengig styremedlem.  Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 641. Antall styremøter 13 av 13. MARIANN VÅGNES REITE (F. 1971) Vågnes Reite er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Reite har mer enn 20 års erfaring med selskapsbygging, økonomistyring, finans og HR fra både større internasjonale selskap og gründerselskap i sterk vekst. Hun er seniorrådgiver i GAGN Consulting. Tidligere CFO i Artec Aqua, CFO i Sølvtrans, CFO i PatoGen og HR direktør og Controller i Marine Harvest Norway. Reite er styremedlem i Nordic Halibut, og har utstrakt styreerfaring fra tidligere styreverv i Global Aquaculture Technology Hub, Comrod Communication og Betania Alta. Hun har også erfaring fra styreverv og styrearbeid i ulike datterselskaper av selskapene hvor hun hadde rollen som CFO. Vågnes Reite har vært styremedlem i Sparebanken Vest/Sparebanken Norge siden mars 2024. Vågnes Reite er vurdert som uavhengig styremedlem. Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 500. Antall styremøter 13 av 13. HANS ARTHUR FRIGSTAD (F. 1968) - Ansattvalgt  Frigstad er utdannet siviløkonom fra BI med spesialisering på entreprenørskap. Han arbeider i banken som nestleder i Finansforbundet Sparebanken Norge. Frigstad har mange års erfaring innenfor økonomi. Frigstad var styremedlem fra de ansatte i Sparebanken Sør fra mars 2024 og frem til fusjonstidspunktet.  Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 1 294. Antall styremøter 12 av 13.  7.2 Styret KNUT RUHAVEN SÆTHRE (F. 1964) – STYRETS LEDER Sæthre er utdannet siviløkonom fra Fribourg/Sveits med master i strategisk ledelse fra NHH. Han har vært finansdirektør i BW Energy Limited og i BW Offshore Limited og finansdirektør i APL ASA, og har 35 års internasjonal leder- og styreerfaring fra energi- og finansbransjen. Sæthre var styreleder i Sparebanken Sør frem til fusjonstidspunktet, hvor han hadde vært fast møtende varamedlem fra 2018 og styremedlem fra 2020. Sæthre er vurdert som uavhengig styremedlem.   Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 10 000. Antall styremøter 13 av 13.  MAGNE MORKEN (F. 1958) – NESTLEDER Morken er utdannet siviløkonom fra NHH. Han har tidligere vært CEO i Hansa Tankers Management AS, administrerende direktør i Solvang ASA og banksjef i Nordea (Oslo/Stavanger/London). Morken leder i dag sitt eget investerings- og konsulentselskap, og har styreverv i SigCo (Bermuda). Morken har vært medlem av styret siden mars 2017, og nestleder siden august 2019. Morken har deltatt på ulike møter og samlinger om bærekraft i regi av Norges Rederiforbund, advokatfirma og banker. Morken er vurdert som uavhengig styremedlem.  Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 12 500 (inkludert nærstående). Antall styremøter 11 av 13.   GEIR BERGSKAUG (F. 1960) Bergskaug er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, har en MBA fra INSEAD og GMP fra Harvard Business School. Han var konsernsjef i Sparebanken Sør fra 2010 frem til fusjonen i mai 2025. Bergskaug har tidligere vært konserndirektør i Gjensidige og arbeidende styreleder i Gjensidige Bank. Han har også bakgrunn fra DNB som banksjef og direktør, samt ledererfaring fra Schibsted. Bergskaug har vært styreleder i Finans Norge, styreleder i Sparebankforeningen og styreleder/-medlem i en rekke andre selskaper og organisasjoner i finans, forsikring, teknologi, utdanning og kultur. Han er i dag styreleder i Vis Forsikring, nestleder i styret i Å Energi og Frende, styremedlem i Universitetet i Agder, UN Global Compact Norway og Norsk Institutt for Styremedlemmer. Bergskaug er vurdert som uavhengig styremedlem.  Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 132 482. Antall styremøter 13 av 13.   METTE RAMFJORD HARV (F. 1968) Harv er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hun er Executive Vice President Energy i Nekkar ASA. Tidligere var Harv Executive Vice President i TTS Group ASA og Vice President Global Supply Chain & Logistics i National Oilwell Varco Rig Systems. Hun har vært styremedlem i Sparebanken Sør fra 2018 og var nestleder i styret frem til fusjonstidspunktet. Harv har fire styreverv i selskaper i samme finansielle gruppe som Nekkar ASA. Utover dette har Harv styreverv i Kongstein AS og Ammonia AS. Harv er vurdert som uavhengig styremedlem. Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 632. Antall styremøter 12 av 13. ERIK EDVARD TØNNESEN (F. 1958) Tønnesen er utdannet siviløkonom fra BI. Han er Partner i Skagerak Capital AS, og har tidligere vært konserndirektør i Gjensidige, regiondirektør i Acta Kapitalforvaltning og banksjef i Sparebanken Sør. Han har mange års toppledererfaring i unoterte og noterte selskaper med bred strategisk og forretningsmessig erfaring fra norske og internasjonale selskaper. Tønnesen har også solid kjennskap til retailmarkedet gjennom eierskap i familievirksomhet og styreverv i store retailkjeder. I kraft av å være styremedlem i Lord 1 AS har Tønnesen en rekke funksjoner/styreverv i tilknyttede selskaper og datterselskaper. Tønnesen har vært styremedlem i Sparebanken Sør fra 2020 og frem til fusjonstidspunktet. Tønnesen er vurdert som uavhengig styremedlem. Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 14 407 (inkludert nærstående). Antall styremøter 12 av 13. Styret i Sparebanken Norge består av 13 medlemmer, hvorav 4 er valgt av og blant de ansatte. Det er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn samlet i styret. 69 prosent er vurdert som uavhengig, mens 31 prosent er valgt av og blant de ansatte.

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 266 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 267 7.3 Konsernledelsen JAN ERIK KJERPESETH (F. 1971) — KONSERNSJEF Konsernsjef fra oktober 2013. Før det viseadministrerende direktør i perioden 2006–2013. Ansatt i 1999. Styreleder i NRK, Brage Finans AS, Frende Forsikring, Eiendomsmegler Norge AS og Borea Asset Management.  Styremedlem i Vipps Holding AS, Vipps MobilePay AS, STØ AS, Finans Norge og Sparebankforeningen. Tidligere styreleder i Eviny AS, Bergen Havn AS og Bergens Næringsråd, samt styremedlem i Nets. Utdannet sivilmarkedsfører fra Norges Markedshøyskole, har en MBA fra Heriot- Watt University og en Executive MBA i Merkevareledelse fra Norges Handelshøyskole. Antall egenkapitalbevis 163 526 (inkludert nærstående). SIREN SUNDLAND (F. 1971) – KONSERNDIREKTØR TEKNOLOGI OG UTVIKLING Konserndirektør Teknologi og Forretningsprosesser fra januar 2024. Medlem av konsernledelsen siden 2009. Har hatt ansvar for en rekke ulike virksomhetsområder og ledet strategiske og kulturelle transformasjoner for Sparebanken Vest. Kåret til Årets digitaliseringsleder av Atea. Bred styreerfaring fra næringsliv og kulturfeltet. Styreleder i Agenda Vestlandet. Utdannet Cand.philol. fra UiB, samt Executive MBA i økonomisk styring og ledelse fra NHH. Antall egenkapitalbevis: 76 494. HANS OLAV INGDAL (F. 1979) - KONSERNDIREKTØR FINANS OG EIERSTYRING (CFO) Konserndirektør Finans og Eierstyring (CFO) fra mai 2025. Kom fra stillingen som daglig leder i Frendegruppen AS. Ansatt i Sparebanken Vest i 2019 hvor han har vært direktør for Økonomi og Investorrelasjoner og Konserndirektør Banking Services fra februar 2022. Har tidligere bakgrunn som offiser fra Forsvaret, og som konsulent og prosjektleder i Boston Consulting Group. Har en Bachelor i Militære Studier fra Krigsskolen og en MBA fra Edinburgh Business School. Ingdal er styreleder i Sparebanken Norge Boligkreditt AS og styremedlem i Norne Securities AS, Balder Betaling AS, Frende Kapitalforvaltning AS og Frendegruppen AS. Antall egenkapitalbevis: 26 199. JAN-STÅLE HATLEBAKK (F. 1974) - KONSERNDIREKTØR RISK MANAGEMENT (CRO) Konserndirektør Risk Management (CRO) fra september 2019. Tidligere kredittdirektør. Ansatt i 2015. Har vært konsulent i PwC, leder i Handelsbanken (bedriftsmarked) samt konsulent i Accenture. Er nestleder i styret i Eiendomsmegler Norge AS. Er autorisert finansanalytiker (AFA) og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Antall egenkapitalbevis: 43 390. BJØRG BEATE LØVDAL KRISTIANSEN (F. 1980) - KONSERNDIREKTØR COMPLIANCE (CCO) Konserndirektør Compliance (CCO) fra 2.mai 2025. Ansatt i banken siden 2010. Har hatt ulike roller, blant annet autorisert finansiell rådgiver personmarked, internrevisor, leder for internrevisjonen og Konserndirektør risikostyring (CRO). Har tidligere erfaring som ekstern revisor. Utdannet siviløkonom og revisor fra Universitetet i Agder, og diplomert internrevisor fra BI (2018). Styremedlem i Borea Assets Management og styreleder i Stiftelsen Sør-fondet. Antall egenkapitalbevis: 2 276 Konsernledelsen i Sparebanken Norge består av 14 medlemmer. 64 prosent er menn, og 36 prosent er kvinner. KRISTIN AXELSEN (F. 1966) - Ansattvalgt  Axelsen har en bachelor i bank og finans fra BI, og er autorisert finansiell rådgiver. Axelsen er Senior bedriftsrådgiver i bankens avdeling Team Bedrift Vest.  Har vært ansatt i banken siden 2007. Hun har tidligere hatt verv som ansattrepresentant i bankens generalforsamling og nestleder i styret i Ungt Entreprenørskap Hordaland. Axelsen har vært medlem av styret som ansattrepresentant siden april 2013.   Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025: 11 396 (inkludert nærstående). Antall styremøter 13 av 13.  TINA MARIA KVALE (F. 1981) – ANSATTVALGT Kvale jobber i dag som rådgiver Ressursteam i avd. Spesialprosesser, divisjon Direktebank. Hun har vært ansatt i Sparebanken Sør siden 2019 og har bakgrunn fra IT/teknologi. Kvale er tillitsvalgt i Finansforbundet i Sparebanken Norge, og var tidligere nestleder og tillitsvalgt i Finansforbundet Sparebanken Sør. Kvale var styremedlem fra de ansatte i Sparebanken Sør fra mars 2024 og frem til fusjonstidspunktet. Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025:  549. Antall styremøter 13 av 13. STIG STANDAL TAULE (F. 1965) - Ansattvalgt Taule har en bachelor i bank og finans fra BI, og har også gjennomført masterkurset «Brytningstid» ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har fullført hovedtillitsvalgt og topptillitsvalgt utdannelse på Høyskolen Kristiania. Taule er autorisert finansiell rådgiver, og arbeider i banken som hovedtillitsvalgt i Finansforbundet.  Taule har vært ansatt i Vår Bank og Forsikring / Sparebanken Vest / Sparebanken Norge siden 1984. Han har vært medlem av styret siden mars 2022 som ansattrepresentant og forut for det var han vara ansattrepresentant i 5 år.  Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2025:  10 547. Antall styremøter 12 av 13.

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 268 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 269 MARGUNN AAS MINNE (F. 1970) - KONSERNDIREKTØR BEDRIFTSMARKED VEST Konserndirektør Bedriftsmarked fra juni 2022. Kom fra stillingen som regiondirektør for Bedriftsmarked Hordaland. Ansatt i 2015. Bred bankerfaring fra bedriftsmarkedet i Danske Bank og internasjonal shipping- og offshoreerfaring fra DVB Bank/Nedship Bank. Styremedlem i Sarsia Seed Fond II AS og Agenda Vestlandet, samt varamedlem i Brage Finans AS. Tidligere styremedlem i Eiendomsmegler Vest og Norne Securities. Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.  Antall egenkapitalbevis: 27 240. GUNNAR THOMASSEN (F. 1970) - KONSERNDIREKTØR BEDRIFTSMARKED SØR Konserndirektør bedriftsmarked fra 1. april 2023. Tidligere arbeidet i Sparebanken Sør som direktør for personkundedivisjonen, regiondirektør og banksjef. Erfaring også fra Ernst & Young Management Consulting og Industrifondet/SND. Utdannet sivilingeniør fra NTNU, linje for industriell økonomi. Nestleder i styret i Brage Finans, styremedlem i Sørlandets Forsikringssenter og varamedlem i Frende Holding AS og Frende Skadeforsikring AS. Antall egenkapitalbevis: 10 923. THERESE LINN ARENTSEN (F. 1976) - KONSERNDIREKTØR KONSERNTJENESTER Konserndirektør Konserntjenenest fra januar 2024. Tidligere konserndirektør HR og Organisasjon og Direktør for Direktebank Bedrift.   Bred bankerfaring fra ulike lederroller i person- og bedriftsmarked i Sparebanken Vest. Ansatt i 2011. Bakgrunn fra Investeringsrådgivning og som daglig leder for verdipapirforetak. Tidligere styremedlem i bla. Eiendomsmegler Vest. Har en Bachelor of Business Administration fra BI, og master program i Executive Coaching fra Ashridge Executive Education Hult. Antall egenkapitalbevis: 19 693. SIMEN EILERTSEN (F. 1993) - KONSERNDIREKTØR BULDER Konserndirektør i Bulder. Ledet satsningen siden oktober 2021. Har vært med siden opprettelsen av Bulder tidlig i 2019, både som innleid konsulent fra PwC og fast ansatt forretningsutvikler. Har også hatt stilling som leder Konsernstrategi i Sparebanken Vest. Av utdannelse har han en Bachelor i Økonomi og Administrasjon fra BI Bergen og en Mastergrad i Innovasjon og Ledelse fra Høgskolen på Vestlandet. Antall egenkapitalbevis: 7 627. STEINAR BREEN (F. 1976) - KONSERNDIREKTØR STRATEGI OG PROSJEKT Konserndirektør strategi og konsernfunksjoner fra oktober 2024. Startet som konserndirektør i Sparebanken Sør i april 2020 med ansvar for strategi, compliance og kvantitativ analyse. Var tidligere associate partner i EY sin konsulentvirksomhet for bank og finans. Har også erfaring fra Accenture. Er utdannet siviløkonom, cand. oecon. og autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Antall egenkapitalbevis: 7 848. BENTE SVENSEN (F. 1979) - KONSERNDIREKTØR DIREKTEBANK PM/BM Konserndirektør prosessforbedring fra 1. september 2023. Ansatt i banken siden 2006. Har hatt ulike roller, blant annet finansiell rådgiver personmarked, systemansvarlig fagsystem, prosjektleder, avdelingsleder personmarked og leder for Salgssenter Personmarked. Utdannet sykepleier fra UIA, bachelor i ledelse fra BI, Master of Management fra BI (2023). Varamedlem til styret i Borea Assets Management AS og Norne Securities AS. Antall egenkapitalbevis: 3 504. OLAV HOVLAND (F. 1972) - KONSERNDIREKTØR PERSONMARKED NORD Konserndirektør Personmarked Nord fra mai 2023. Kom da fra stillingen som regiondirektør med ansvar for bedriftsmarked i Sunnhordland og på Haugalandet. Ansatt i banken fra september 2016. Har tidligere vært ansatt i SG Finans AS og Fana Sparebank og har over 23 års ledererfaring fra bank og finans. Utdannet jurist fra Universitet i Bergen, samt diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Styremedlem i Factoring Finans AS og Kreditorforeningen SA.  Antall egenkapitalbevis: 11 441. SIMEN LØLAND AARSKOG (F. 1983) - KONSERNDIREKTØR PERSONMARKED MIDT Konserndirektør Personmarked sør fra mars 2020. Kom fra stillingen som regiondirektør med ansvar for bedriftsmarked Sunnhordland og på Haugalandet. Ansatt i 2012. Har bakgrunn fra Danske Bank, samt treningskjeden SATS. Har hatt ulike styreverv innen frivilligheten, næringslivet og kraftbransjen. Utdannet siviløkonom fra Trondheim Økonomiske Høyskole, og har i tillegg utdannelse innen idrett og bevegelsesvitenskap fra NTNU. Antall egenkapitalbevis: 15 757. PÅL EKBERG (F. 1975) - KONSERNDIREKTØR PERSONMARKED SØR Konserndirektør personmarked fra 1. september 2023. Kommer fra ulike lederroller i Nordea siste 12 år, sist som direktør for personmarkedet. Erfaring fra styret i Nordea Eiendomskreditt, samt tidligere roller i Orkla (2006-2010) og Nordea fra 2000-2006. Utdannet siviløkonom fra Universitetet i Agder. Strategic leadership fra London Business School (2016). Styreleder i Sørlandets Forsikringssenter AS. Antall egenkapitalbevis: 7 604.

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 270 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 271 7.4 Organisasjonskart KONSERNSJEF JAN ERIK KJERPESETH KONSERNTJENESTER THERESE LINN ARENTSEN FINANS OG EIERSTYRING HANS OLAV INGDAL RISK MANAGEMENT JAN-STÅLE HATLEBAKK COMPLIANCE BJØRG BEATE KRISTIANSEN STRATEGI OG PROSJEKT STEINAR BREEN OSLO OG NYE MARKEDSOMRÅDER ARILD ANDERSEN EIENDOMSMEGLER NORGE FREDRIK GISKE-NESSLIN DIREKTEBANK PM/BM BENTE SVENDSEN TEKNOLOGI OG UTVIKLING SIREN SUNDLAND PERSON- MARKED MIDT SIMEN AARSKOG PERSON- MARKED NORD OLAV HOVLAND PERSON- MARKED SØR PÅL EKBERG BULDER SIMEN EILERTSEN BEDRIFTS- MARKED SØR GUNNAR P. THOMASSEN BEDRIFTS- MARKED VEST MARGUNN AAS MINNE Nivå 1 – Konsernledelse Nivå 1 – Rapporterer til konsernsjef ARBEIDSMILJØ OG INKLUDERING Banken har tariffavtaler med Finansforbundet, LO Finans, TEKNA og NITO. Samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte er svært godt. Det er etablert samarbeidsutvalg, arbeidsmiljøutvalg, ansettelsesutvalg og tillitsvalgtforum, hvor fagforeningene og vernetjenesten er representert. Sparebanken Norge skal være en inkluderende arbeidsplass. Banken skal være en arbeidsgiver for medarbeidere i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Utviklingen av arbeidsmiljøet forankres gjennom et tett og velfungerende partssamarbeid. Banken arbeider systematisk med å forebygge sykefravær gjennom tilrettelegging av arbeid og arbeidstid for medarbeidere med behov for dette. Sykemeldte medarbeidere følges opp på en strukturert og planmessig måte. Banken har en tydelig målsetting om at møte- aktivitet og representasjon skal foregå på dagtid. Dette bidrar til å skjerme den ansattes fritid og legge til rette for god balanse mellom arbeid og privatliv. Medarbeidere skal kunne kombinere karriere og familieliv. Foreldreansvar skal ikke være til hinder for faglig utvikling, lønn eller karriere. Ansatte i foreldrepermisjon har tariffestet rett til lønnsøkning ved tilbakekomst etter minimum fem måneders permisjon. Banken tilrettelegger også for fleksibelt uttak av foreldrepermisjon i tråd med den enkeltes behov og ønsker. God personalpolitikk gjennom hele livsløpet er viktig for banken. Seniorpolitikken i Sparebanken Norge omfatter både generelle og individuelle tiltak. Banken legger til rette for karriereutvikling gjennom hele yrkeskarrieren. Løpende kompetanseutvikling bidrar til motiverte og kompetente medarbeidere gjennom hele ansettelsesforholdet. Det gis mulighet for redusert arbeidstid. For ledere tilrette- legges det for overgang til fagstilling fra fylte 60 år, forutsatt ledige og relevante stillinger. Senior- politikken legger til rette for at medarbeidere kan stå i arbeid frem til fylte 72 år. Gjennom bankens pensjons- og forsikringsrådgiver tilbys det individuell pensjonsrådgivning ved behov. Banken tilbyr også årlig pensjonsseminar for de over 60 år. Dette holdes av pensjons- og forsikringsmegleren til banken. Som følge av fusjon ble ikke dette seminaret gjennomført i 2025, men plan for gjennomføring i 2026 er lagt. TRIVSEL OG ENGASJEMENT Sparebanken Norge arbeider systematisk for å sikre et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Banken legger til rette for aktiv medarbeiderinvolvering på tvers av organisasjonen. Gjennom flere etablerte kanaler innhentes det tilbakemeldinger fra medarbeiderne. Dette omfatter blant annet den årlige organisasjons- og HMS-undersøkelsen, avviksregistrering samt faste møteplasser som divisjonssamlinger og avdelingsmøter. Tilbakemeldingene gir innsikt i medarbeidernes opplevelse av arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og trivsel. Innsikten fra medarbeidere behandles og brukes aktivt til å identifisere forbedringsområder, prioritere tiltak og følge opp utvikling over tid. Resultatene fra organisasjons- og HMS- undersøkelsen deles med ansatte for å sikre åpenhet og involvering. Det utarbeides handlingsplaner der dette er hensiktsmessig. På virksomhetsnivå brukes innsikten til å utvikle og iverksette tiltak som styrker arbeidsmiljøet og reduserer arbeidsmiljørisiko. På avdelingsnivå gjennomgår ledere resultatene sammen med sine team. Relevante tiltak følges opp som del av bankens arbeid med kontinuerlig forbedring og ansvarlig virksomhetsstyring. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Sparebanken Norge har som ambisjon å være Norges beste sparebank innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Bankens HMS-arbeid er basert på kontinuerlig forbedring og skal til enhver tid sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 7.5 Utdypende fakta om organisasjon og HR

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse side 272 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 273 Ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider systematisk for å fremme et godt arbeidsmiljø og høy trivsel. Medarbeiderne involveres i HMS- arbeidet gjennom tydelige rutiner og etablerte arenaer for medvirkning og innspill til forbedringstiltak. Bankens HMS-handlingsplan, herunder oppfølging av sykefravær, overtid samt avvik og hendelser, behandles jevnlig i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalgene. Som del av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og for å redusere risiko for sykefravær, gir HR faglig støtte og rådgivning til ledere i spørsmål knyttet til arbeidsmiljø, organisering av arbeid, tilrettelegging og oppfølging av sykefravær. I løpet av 2025 ble det rapportert 25 HMS- hendelser. Disse omfattet i hovedsak mindre personrelaterte hendelser og forhold knyttet til arbeidsmiljø og ytre forhold. Det ble ikke rapportert alvorlige personskader eller hendelser med varig skade. Medarbeidere med oppfølgingsbehov følges opp i tett samarbeid mellom ledere og vernetjenesten. Oktober er definert som bankens HMS-måned. I 2025 ble Verdensdagen for psykisk helse markert gjennom deling av relevant informasjon til alle medarbeidere. Det ble også gjennomført førstehjelpskurs og helse- og aktivitetsdag, samt tilbudt influensavaksine til samtlige ansatte. Banken gjennomfører normalt en årlig organisasjons- og HMS-undersøkelse for å kartlegge det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Ved bruk av samme undersøkelse over tid kan banken følge utviklingen innen utvalgte nøkkelområder. Undersøkelsen ble ikke gjennomført i 2025 som følge av fusjon. Styrets godkjenning av årsberetning for regnskapsåret 2025 Inkluderer DEL 1-7 Bergen, 31. desember 2025 / 2. mars 2026 Styret for Sparebanken Norge Knut Ruhaven Sæthre Magne Morken Mariann Vågnes Reite Styrets leder Styrets nestleder Agnethe Brekke Geir Bergskaug Gunnar Skeie Stig Standal Taule Marianne Dorthea Jacobsen Kristin Røyrbotten Axelsen Mette Harv Erik E. Tønnesen Hans Arthur Frigstad Tina Maria Kvale Jan Erik Kjerpeseth Konsernsjef (Dette dokumentet er signert elektronisk)

side 274 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 275 Regnskap og noter Regnskap og noter 8. Regnskap og noter Resultatregnskap............................................................................................................. 276 Utvidet resultatregnskap................................................................................................. 277 Balanse ............................................................................................................................ 278 Kontantstrømoppstilling .................................................................................................. 280 Endringer i egenkapital ................................................................................................... 281 Note 1 Generelle regnskapsprinsipper ........................................................................... 283 Note 2 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger....................................... 285 Note 3 Segmentinformasjon ........................................................................................... 287 Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter .......................................................... 289 Note 5 Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost ................ 292 Note 6 Verdsettelseshierarki for finansielle instrumenter til virkelig verdi ................... 293 Note 7 Finansiell risikostyring ........................................................................................ 297 Note 8 Risikoklassifisering av kredittporteføljen ........................................................... 299 Note 9 Utlån fordelt på geografiske områder ................................................................ 301 Note 10 Engasjement fordelt på næringer og personmarkedet .................................... 302 Note 11 Beskrivelse av nedskrivingsmodell etter IFRS 9 ............................................... 304 Note 12 Fordeling av brutto utlån mellom ulike steg i IFRS 9 ........................................ 306 Note 13 Nedskrivning på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn ....... 309 Note 14 Nedskriving på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn – segment ............................................................................... 313 Note 15 Reforhandlede og misligholdte lån.................................................................... 315 Note 16 Sikkerhetsstillelser ............................................................................................. 317 Note 17 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner.................................................... 318 Note 18 Garantier og pantstillelser ................................................................................. 318 Note 19 Sertifikater og obligasjoner ............................................................................... 319 Note 20 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper ............................... 321 Note 21 Markedsrisiko ..................................................................................................... 323 Note 22 Rentefølsomhet ................................................................................................. 324 Note 23 Valutaposisjoner ................................................................................................ 324 Note 24 Finansielle derivater .......................................................................................... 325 Note 25 Regnskapsmessig sikring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer...... 327 Note 26 Aksjer ................................................................................................................. 329 Note 27 Likviditetsrisiko/restløpetid ............................................................................... 330 Note 28 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ...................................................... 331 Note 29 Netto andre driftsinntekter ............................................................................... 332 Note 30 Driftskostnader.................................................................................................. 333 Note 31 Pensjoner............................................................................................................ 334 Note 32 Skatter................................................................................................................ 335 Note 33 Immaterielle eiendeler....................................................................................... 337 Note 34 Varige driftsmidler ............................................................................................ 340 Note 35 Leieforpliktelser ................................................................................................ 341 Note 36 Gjeld til kredittinstitusjoner ............................................................................... 342 Note 37 Motregning......................................................................................................... 343 Note 38 Innskudd fra kunder .......................................................................................... 344 Note 39 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer ..................................................... 345 Note 40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ................................................. 347 Note 41 Kapitaldekning ................................................................................................... 349 Note 42 Egenkapitalbeviset ............................................................................................ 352 Note 43 Transaksjoner med nærstående parter ............................................................ 356 Note 44 Tvistemål ........................................................................................................... 360 Note 45 Virksomhetssammenslutninger ........................................................................ 360 Nøkkeltall konsern – 5 år ................................................................................................. 367 Nøkkeltall – kvartalsvis konsern 2 år .............................................................................. 371 Forklaring av nøkkeltall/alternative resultatmål (konsern)............................................. 375

side 276 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 277 Regnskap og noter Regnskap og noter Resultatregnskap MORBANK KONSERN 2024 2025 Noter 2025 2024 9 235 12 776 Renteinntekter fra eiendeler vurdert etter effektiv rentemetode 23 463 15 634 2 232 3 535 Renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi 4 485 3 240 6 614 9 481 Rentekostnader og lignende kostnader 18 548 12 715 4 854 6 829 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 28 9 400 6 159 1 565 1 665 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 2 041 1 229 161 233 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 298 164 529 1 338 Inntekter av eierinteresser i datter- og tilknyttede selskaper 20 483 287 173 227 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 360 114 0 17 Andre driftsinntekter 19 2 2 106 3 014 Netto andre driftsinntekter 29 2 604 1 469 6 960 9 843 Netto driftsinntekter 12 004 7 628 1 273 2 263 Lønn og generelle administrasjonskostnader 31,43 2 876 1 508 171 304 Avskrivninger 33,34,35 353 178 142 211 Andre driftskostnader 354 204 1 586 2 778 Sum driftskostnader 30 3 582 1 890 5 374 7 065 Resultat før nedskrivninger og skattekostnad 8 422 5 738 86 206 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 13 312 97 5 288 6 859 Resultat før skattekostnad 8 110 5 641 886 1 313 Skattekostnad 32 1 536 988 4 402 5 546 Resultat for regnskapsåret 6 574 4 652 4 242 5 300 Resultat tilordnet bankens eierklasser 6 213 4 494 160 246 Resultat tilordnet fondsobligasjonseiere 278 160 Resultat tilordnet minoritetsinteresser 83 -1 15,73 14,31 Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis 16,78 16,66 Utvidet resultatregnskap MORBANK KONSERN 2024 2025 Noter 2025 2024 4 402 5 546 Resultat for regnskapsåret 6 574 4 652 0 -6 Estimatavvik pensjoner 31 -6 0 -27 -99 Verdiendring av gjeld som kan henføres til egen kredittrisiko 39,40 -397 -44 -27 -105 Sum poster som ikke blir omklassifisert til resultat -403 -44 0 0 Basismargin fra sikringsinstr. benyttet til sikringsbokføring 25 77 -186 -27 -105 Sum øvrige inntekter og kostnader -326 -229 7 26 Skatt på andre inntekter og kostnader 32 75 51 -20 -79 Sum øvrige resultatelementer i perioden etter skatt -251 -178 4 382 5 467 Totalresultat for regnskapsåret 6 323 4 474

side 278 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 279 Regnskap og noter Regnskap og noter MORBANK KONSERN 31.12.2024 31.12.2025 Noter 31.12.2025 31.12.2024 Eiendeler 483 86 Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 483 29 501 28 236 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 17 5 412 2 631 128 255 233 957 Utlån til og fordringer på kunder 8-16 485 743 282 289 349 493 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 26 501 354 37 331 70 922 Sertifikater og obligasjoner 19 69 915 39 563 5 300 5 621 Finansielle derivater 24,25 8 272 6 320 7 986 17 445 Eierinteresser i konsernselskaper 20 2 062 2 096 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 20 2 971 3 409 454 0 Utsatt skattefordel 32 0 143 134 148 Pensjonsmidler 31 161 148 215 5 670 Øvrige immaterielle eiendeler 33 6 208 565 586 1 195 Varige driftsmidler 34,35 1 349 624 597 1 494 Forskuddsbetalte kostnader 305 69 1 230 334 Andre eiendeler 792 1 570 214 483 367 695 Sum eiendeler 581 715 338 167 Gjeld og egenkapital 14 548 22 725 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 36 8 815 6 861 135 203 225 788 Innskudd fra og gjeld til kunder 38 225 640 135 128 15 082 29 382 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 39 257 880 149 910 6 129 7 137 Finansielle derivater 24 965 869 211 379 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 602 234 182 386 Pensjonsforpliktelser 31 401 197 892 1 218 Betalbar skatt 32 1 325 906 0 129 Utsatt skatt 32 959 0 163 318 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 10,11,13 322 164 13 505 21 451 Senior etterstilte obligasjoner 21 451 13 505 2 769 5 544 Ansvarlig lånekapital 39,40 5 973 2 769 3 254 2 157 Annen gjeld 35 2 630 1 363 191 938 316 613 Sum gjeld 526 964 311 906 2 743 4 332 Egenkapitalbevis 41,42 4 332 2 743 -1 -1 Egne egenkapitalbevis -1 -1 1 966 9 305 Overkursfond 9 305 1 966 3 604 3 571 Utjevningsfond 3 571 4 536 8 311 17 206 Sum eierandelskapital 17 206 9 244 11 941 19 140 Grunnfondskapital 19 140 13 302 150 150 Gavefond 150 150 36 5 517 Kompensasjonsfond 5 517 36 12 127 24 807 Sum grunnfondskapital 24 807 13 488 27 5 248 Annen egenkapital 7 264 1 306 Minoritetsinteresser 1 194 144 2 079 3 820 Hybridkapital 39,40 4 280 2 079 22 544 51 082 Sum egenkapital 54 751 26 261 214 483 367 695 Sum gjeld og egenkapital 581 715 338 167 * Presentasjonen av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er endret i inneværende periode ved at senior etterstilte obligasjoner nå presenteres på egen linje. Sammenligningstall er omarbeidet for å sikre sammenlignbarhet. Endringen er kun presentasjonsmessig. Balanse Bergen, 31. desember 2025 / 2. mars 2026 Styret for Sparebanken Norge Knut Ruhaven Sæthre Magne Morken Mariann Vågnes Reite Styrets leder Styrets nestleder Agnethe Brekke Geir Bergskaug Gunnar Skeie Stig Standal Taule Marianne Dorthea Jacobsen Kristin Røyrbotten Axelsen Mette Harv Erik E. Tønnesen Hans Arthur Frigstad Tina Maria Kvale Jan Erik Kjerpeseth Konsernsjef (Dette dokumentet er signert elektronisk)

side 280 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 281 Regnskap og noter Regnskap og noter

Kontantstrømoppstilling

MORBANK KONSERN 2024 2025 2025 2024 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 9 703 13 487 Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder 26 076 17 954 -4 808 -6 681 Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder -6 643 -4 675 3 364 3 795 Innbetalinger av renter på andre plasseringer 3 129 2 091 -2 155 -3 129 Utbetalinger av renter på andre innlån -12 021 -8 176 -605 -964 Utbetalinger til andre leverandører for varer og tjenester -1 217 -702 -790 -1 217 Utbetalinger til ansatte, pensjonsinnretninger, arbeidsgiveravgift, skattetrekk mv. -1 475 -1 026 -922 -849 Utbetalinger av skatter -900 -1 037 3 786 4 442 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 6 948 4 427 Kontantstrømmer fra investeringsaktivitet -13 886 -27 724 Inn-/utbetalinger på utlån til kunder -34 956 -26 367 -5 583 8 261 Inn-/utbetalinger på fordringer og bundne utlån til finansinstitusjoner -1 931 694 71 42 Innbetalinger av utbytte for verdipapirer 42 71 326 279 Inn-/utbetalinger ved kjøp og salg av aksjer 276 322 -3 266 -7 934 Inn-/utbetalinger ved kjøp og salg av øvrige verdipapirer 2 837 -2 930 203 619 Innbetalinger av utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper og tilknyttede selskaper 149 58 -1 779 -1 000 Utbetalinger knyttet til investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 0 -579 0 22 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler mv. 22 0 -71 -84 Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler mv. -88 -72 0 1 400 Tilgang kontanter ved fusjon 1 400 0 -23 985 -26 121 Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet -32 250 -28 803 Kontantstrømmer fra finansieringsaktivitet 11 548 8 049 Inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder 7 929 11 522 5 655 8 087 Inn-/utbetalinger av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner 5 602 1 702 1 499 1 250 Innbetalinger av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner 1 250 1 499 -500 -550 Utbetaling knyttet til innfrielse av ansvarlig lån og fondsobligasjoner -595 -500 9 780 16 691 Innbetalinger ved utstedelse av obligasjonsgjeld 65 417 28 964 -5 013 -9 988 Utbetalinger ved innfrielse av obligasjonsgjeld -52 377 -16 042 -2 673 -2 257 Utbetalinger av utbytte/Gaver til allmennyttige formål -2 322 -2 673 20 295 21 282 Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktivitet 24 905 24 471 96 -397 Netto kontantstrøm for perioden -397 96 96 -397 Netto endring i kontanter -397 96 387 483 Beholdning av kontanter ved periodens begynnelse 483 387 483 86 Beholdning av kontanter ved periodens slutt 86 483

Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Kontanter og kontantekvivalenter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker. Kontantstrømoppstillingen er inndelt i kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansierings- aktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som løpende renter, gebyrer og provisjoner knyttet til utlån-, innlån- og innskuddsvirksomheten, renter knyttet til likviditetsbeholdningen, utbetalte driftskostnader samt betalte skatter og avgifter. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer knyttet til endringer i nominelt utlånsvolum, kontantstrømmer fra verdipapir- transaksjoner samt investeringer i varige driftsmidler. Kontantstrømmer knyttet til innskuddsvolum, opptak og nedbe- taling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld, samt egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter.

Endringer i egenkapital

KONSERN Egen- kapital- bevis Egne egen- kapital- bevis Over- kurs- fond Utjev- nings- fond Grunn- fonds- kapital Gave- fond Kom- pensa- sjons- fond Annen egen- kapital Minori- tets- inter- esser Hybrid- kapital Sum Egenkapital 31.12.2023 2 743 -1 1 966 3 612 11 951 150 36 1 299 0 1 668 23 423 Resultat 2024 1 760 2 568 165 -1 160 4 652 Poster i utvidet resultatregnskap -8 -12 -158 -178 Utdelt utbytte og gaver/kun- deutbytte -823 -1 200 -2 023 Kjøp/salg av egne egenkapitalbevis -1 -1 -2 Tidsverdi ved salg av egenkapital- bevis med binding til ansatte -3 -5 -8 Tilgang minoritetsinteresser ved oppkjøp 146 146 Utstedelse av ny hybridkapital 400 400 Utbetalt rente på hybridkapital -149 -149 Egenkapital 31.12.2024 2 743 -1 1 966 4 536 13 302 150 36 1 306 144 2 079 26 261 Resultat 2025 6 213 83 278 6 574 Poster i utvidet resultatregnskap -251 -251 Utdelt utbytte og gaver/ kundeutbytte -933 -1 361 -7 -2 300 Kjøp/salg av egne egenkapitalbevis 0 5 5 Emisjon ved fusjoner 1 589 7 339 -32 7 207 5 482 2 085 23 670 Endring i egenkap. knyttet til trinnvis oppkjøp 894 894 Tidsverdi ved salg av egenkapital- bevis med binding til ansatte -6 -9 -14 Minoritetens andel av emisjon i datterselskap 97 97 Innløsning av minoritetsaksjonærer -5 -54 -59 Salg av aksjer til minoritetseiere 36 36 Utstedelse av ny hybridkapital 300 300 Innløsning av hybridkapital -200 -200 Utbetalt rente på hybridkapital -262 -262 Egenkapital 31.12.2025 4 332 -1 9 305 3 571 19 140 150 5 517 7 264 1 194 4 280 54 751

Egenkapitalen består av eierandelskapital, grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster, annen egenkapital i konsern og hybridkapital. Eierandelskapitalen omfatter innbetalt kapital knyttet til egen- kapitalbevis, egne egenkapitalbevis, overkursfond og utjevnings- fond. Grunnfondskapitalen omfatter innbetalt og opptjent grunn- fondskapital, gavefond og kompensasjonsfond. I morbanken består fond for urealiserte gevinster av verdiøkning på finansielle instrumenter der prinsipp for verdifastsettelse etter IFRS avviker fra prinsipp etter norsk God Regnskapsskikk. Annen egenkapital i konsernet er opptjent egenkapital i dattersel- skaper og tilknyttede selskaper etter konsernetablering, samt effekten av egenkapitalelimineringer i konsernregnskapet. Ved kjøp av egne egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader, ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne egenkapitalbevis føres opp som negativt beløp på egen linje under eierandelskapitalen. Hybridkapital består av fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 og er klassifisert som egenkapital. Påløpte renter på hybridkapital disponeres til hybridkapitalen, og ikke som en rentekostnad i resultatet. Rentene presenteres brutto i oppstillingen over endring i egenkapitalen. Årets overskudd tilordnes eierne av egenkapitalbevis og grunn- fondskapitalen etter forholdet mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen. Den del av årets overskudd som er tilordnet eierandelskapitalen og som ikke utbetales som utbytte tilføres utjevningsfondet. Foreslått utbytte og gaver til utdeling klassifiseres i balansen som en del av egenkapitalen til endelig vedtak av utdelingen har funnet sted. Utdelinger presenteres deretter som en gjeld inntil

utbetaling har funnet sted.

side 282 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 283 Regnskap og noter Regnskap og noter Endringer i egenkapital (forts.) MORBANK Egen- kapital- bevis Egne egen- kapital- bevis Over- kurs- fond Utjev- nings- fond Grunn- fonds- kapital Gave- fond Kompen- sasjons- fond Annen egen- kapital Hybrid- kapital Sum Egenkapital 31.12.2023 2 743 -1 1 966 2 789 10 750 150 36 114 1 668 20 214 Resultat 2024 1 760 2 568 -87 160 4 402 Poster i utvidet resultatregnskap -8 -12 -20 Avsatt utbytte og gaver/ kundeutbytte -933 -1 361 -2 293 Kjøp/salg av egne egenkapitalbevis -1 -1 -2 Tidsverdi ved salg av egenkapitalbevis med binding til ansatte -3 -5 -8 Utstedelse av ny hybridkapital 400 400 Utbetalt rente på hybridkapital -149 -149 Egenkapital 31.12.2024 2 743 -1 1 966 3 604 11 941 150 36 27 2 079 22 544 Resultat 2025 5 300 246 5 546 Poster i utvidet resultatregnskap -79 -79 Kjøp/salg av egne egenkapitalbevis 0 5 5 Emisjon ved fusjoner 1 589 7 339 -32 7 207 5 482 1 625 23 210 Tidsverdi ved salg av egenkapitalbevis med binding til ansatte -6 -9 -14 Utstedelse av ny hybridkapital 300 300 Innløsning av hybridkapital -200 -200 Utbetalt rente på hybridkapital -230 -230 Egenkapital 31.12.2025 4 332 -1 9 305 3 571 19 140 150 5 517 5 248 3 820 51 082 Fra og med regnskapsåret 2025 har morbanken endret regnskapsprinsipp for tidspunktet for innregning av resultatdisponeringer, herunder foreslått utbytte og gaver til utdeling. Slike disposisjoner innregnes fra og med 2025 på tidspunktet for vedtak i general- forsamlingen, og medfører at morbank og konsern nå anvender samme innregningstidspunkt. Viser til kapittel 5 i årsberetningen som beskriver forslag til utdeling.

Note 1 Generelle regnskapsprinsipper

GENERELT Konsernet Sparebanken Norge består av morbanken Sparebanken Norge («Banken») med datterselskaper. Datterselskaper - eierandel 100 % Hovedkontor Sparebanken Norge Boligkreditt AS Bergen Eiendomsmegler Norge AS Kristiansand Frende Kapitalforvaltning AS Bergen Jonsvoll Utleie AS Bergen Jonsvoll Transitt AS Bergen Transitt Eiendom AS Kristiansand Sørlandets Forsikringssenter AS Kristiansand Prosjektutvikling AS Arendal Som følge av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør oppstod bestemmende innflytelse over Brage Finans AS. Dette medførte at selskapet endret status fra tilknyttet selskap til datterselskap fra 2. mai 2025. Øvrige datterselskaper Eierandel i % 31.12 Brage Finans AS 74,43 Konsernet har i tillegg eierandeler i tilknyttede selskaper. Investeringer i tilknyttede selskaper Eierandel i % 31.12 Frende Holding AS * 67,18 Norne Securities AS 49,99 Balder Betaling AS 73,54 Folio AS 27,49 Søndeled Bygg AS 29,00 Åseral Næringshus AS 30,00 Enkelte samarbeidende selskaper (*) er klassifisert som tilknyttede selskaper, til tross for at eierandelen overstiger 50 prosent. Dette skyldes at aksjeklassestrukturen i selskapene ikke gir bestemmende innflytelse og kontroll. Det henvises til note 20 for øvrige detaljer. Sparebanken Norge har egenkapitalbevis notert på Oslo Børs. Banken har hovedkontor i Bergen og Kristiansand, og har forretningsadresse Jonsvollgaten 2, 5011 Bergen. Konsernets hovedvirksomhet er bankvirksomhet og eiendomsmegling, samt salg og formidling av et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester til person- og bedriftskunder. Alle beløp i regnskap og noter er oppgitt i millioner kroner dersom ikke annet er angitt spesifikt. Selskaps- og konsernregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskap 2025 for Sparebanken Norge konsern er behandlet og vedtatt i styremøte den 2. mars 2026. Generalforsamlingen er bankens øverste organ.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som godkjent av EU, publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og som er pliktige per 31. desember 2025.

Konsernregnskapet er basert på historisk kost som hovedprinsipp, med unntak for finansielle instrumenter og enkelte immaterielle eiendeler. Finansielle eiendeler og gjeld verdsettes og klassifiseres i samsvar med IFRS 9 Finansielle instrumenter, og noteopplysninger utarbeides i samsvar med IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskaps- prinsipper for like transaksjoner og hendelser, under ellers like forhold. Selskapsregnskapet til Sparebanken Norge er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-3, 2. ledd b. Ved anvendelse av denne forskrift i selskapsregnskapet legges de samme prinsipper til grunn som for IFRS, med unntak av regnskapsføring av mottatt utbytte og konsernbidrag. Unntaket innebærer at utbytte og konsernbidrag kan resultatføres i avsetningsåret, selv om det formelle vedtaket skjer etter balansedagen. Utarbeidelsen av årsregnskapet og bruk av IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale standarder, at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for morbank- eller konsernregnskap, er beskrevet i

note 2.

ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Fra og med regnskapsåret 2025 har morbanken endret regnskapsprinsipp for innregning av resultatdisponeringer. Med unntak av foreslått utbytte og gaver til utdeling, innregnes nå disponeringen på tidspunktet for vedtak i generalforsamlingen, i tråd med IFRS. Dette innebærer at morbank og konsern anvender samme innregningstidspunkt. Det er ingen nye standarder som har trådt i kraft med virkning for regnskapsåret 2025. Enkelte mindre endringer i eksisterende standarder og fortolkninger har trådt i kraft, men disse har ikke hatt vesentlig effekt på konsernets regnskap. Konsernet har dermed anvendt de samme regnskapsprinsipper og

beregningsmetoder som i foregående årsregnskap.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i konsernselskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap, elimineres ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll. Ved virksomhetssammenslutninger og oppkjøp av datterselskaper, elimineres kostprisen på aksjer i morselskapet mot egenkapitalen i datterselskapet på transaksjonstidspunktet. Differansen mellom kostpris og netto bokført verdi av eiendeler i datterselskapet på kjøpstidspunktet, tillegges de eiendeler merverdien knytter seg til innenfor markedsverdien av disse. Den delen av kostprisen som ikke kan tillegges spesifikke eiendeler eller forpliktelser, representerer

goodwill.

VALUTA Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner. Dette er også morselskapet, datterselskap og tilknyttede selskap sin funksjonelle valuta. Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet til kursen på balansedagen. Valutapostene er hovedsakelig sikret ved tilsvarende poster på motsatt side av balansen eller ved bruk av sikringshandler.

side 284 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 285 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter

kursen på transaksjonstidspunktet.

FORPLIKTELSER Avsetning for forpliktelser er foretatt i samsvar med IAS 37. Krav til avsetning er at det eksisterer en forpliktelse som følge av tidligere hendelser, og at det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Avsetningen er beregnet som

nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det opplyses om hendelser etter balansedagen i samsvar med IAS 10. Opplysningene omfatter hendelser som ikke innregnes i konsernets finansregnskap, men som er av en slik art at de er vesentlige for vurdering av virksomheten.

KOMMENDE ENDRINGER TIL STANDARDER OG FORTOLKNINGER Følgende nye standarder og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for selskaps- og konsernregnskap i fremtidige regnskapsperioder, men uten at ledelsen har valgt tidliganvendelse: IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet I april 2024 ble standarden IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements, utgitt av IASB og erstatter IAS 1. IFRS 18 har som mål å forbedre hvordan selskaper kommuniserer finansiell informasjon, spesielt i resultatregnskapet. Standarden har med andre ord ingen materiell effekt, men påvirker presentasjon av regnskapet. Hovedpunkter i standarden er definerte delsummer, ledelsesdefinerte ytelsesmål samt gruppering av informasjon. Foreløpig gjennomgang tyder på at presentasjonen av regnskapet ikke blir vesentlig endret. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2027. Endringer i IFRS 9 og IFRS 7 – Klassifisering og måling av finansielle instrumenter IASB har fullført evalueringen etter implementeringen av klassifiserings- og målendringene i IFRS 9. Evalueringen gir ytterligere presiseringer vedrørende fraregning av finansielle forpliktelser, vurdering av ESG-tilknyttede finansielle eiendeler, samt utvidede opplysningskrav for instrumenter med betingede kontantstrømmer og egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over OCI. Endringene vil tre i kraft for regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2026. Basert på en foreløpig vurdering forventes det at endringene i IFRS 9 og IFRS 7 ikke vil gi vesentlig materiell effekt på regnskapet, men vil kunne kreve noe mer dokumentasjon og

noteopplysninger.

Note 1 Generelle regnskapsprinsipper (forts.)

Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger, som påvirker regnskapsført beløp for eiendeler, forpliktelser, egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske på balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan medføre vesentlig endrede estimater med tilhørende endring i regnskapsførte størrelser. Konsernets viktigste estimater og

forutsetninger er drøftet nedenfor. Tap på utlån, ubenyttet kreditt og garantier Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skjønn på flere nivå. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen og estimeringsusikkerhet vises til note 11 og 13. De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av skjønnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor: • Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier. • Segmentjusteringer gjennomføres av bankens kredittavdeling for å justere avsetningsgrad for bransjer som er svekket/styrket. En justering av fremtidsutsiktene påvirker ikke modellprediksjoner, men medfører at scenariovektingen blir justert. • Management justeringer ved konkrete modellsvakheter. • Gulv for hvor høy PD-bane for segmenter minimum skal være i nedside-scenario som fastsettes av bankens kredittavdeling. • Identifikasjon av engasjement til watchlist med påfølgende overstyring av automatiske modellberegninger. • Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av eiendelen, og som forventes å innebære en risiko for redusert betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skjønn både i vurdering av objektive hendelsers påvirkning av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse. Nedskrivningsbeløp fastsettes ut fra en vurdering av forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid. Ved estimering av nedskriving på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement i bedriftsmarkedet vurderes også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller basert på erfaringsdata om perioden fram til en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall. Estimering av fremtidige kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt bruk av skjønn, bla. i framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier, «oversetting» av makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier samt de mer skjønnsmessige vurderingene som ligger bak stegklassifiseringene.Tilsvarende blir det ved individuelle vurderinger anvendt skjønn både i vurdering av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse. Gjennomføring av bankens tapsvurderinger vil være et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene, sentrale kredittmiljøer og andre fagmiljøer. I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement («watchlist»), minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har særskilt fokus på utsatte bransjer. Gjennomgangen innebærer aktiv oppfølging av kunden for å kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne. Klimarisiko Klimarisiko gjelder usikkerheten ved fysiske endringer i klimaet (fysisk risiko) og endringene som følger av tiltak og teknologiutvikling for å begrense klimaendringene (overgangsrisiko). Strandede eiendeler defineres som eiendeler som har vært utsatt for uforutsette eller for tidlige reduksjoner i verdi. Verdifallet skyldes endringer i eksterne rammebetingelser, som endringer i teknologi, regelverk, atferd eller markeder. Ved økt eksponering mot klimarisiko øker også risiko for strandede eiendeler. Banken har vurdert strandede eiendeler innen bransjer som kvalifiserer for EUs taksonomi og kartlagt hvilke engasjement innenfor disse bransjene som diskvalifiserer iht. tekniske screeningkriterier knyttet til miljømål og ikke-utgjør-vesentlig- skade-aspektene. Denne kartleggingen viser at banken har enkelte engasjement innen shipping som er knyttet til frakt av fossile drivstoff og som derfor diskvalifiserer iht. EUs taksonomi. Banken følger tett utviklingen på denne delen av porteføljen, særlig engasjement uten alternativ anvendelse, da banken anser risiko for strandede eiendeler som økende fremover. Banken har vurdert at panteobjektenes verdier knyttet til disse engasjement har en større risiko for å reduseres, men banken har videre vurdert at verdiene ikke vil reduseres før opprinnelig profil er endt. Det er innført policy-krav som skal sikre en strammere nedbetalingsplan for denne type engasjement. Videre følges denne andelen opp og rapporteres til Styret minst halvårlig. Banken har også tydelige styringsmål på andel av denne type eksponering frem mot 2030 og 2035. Dette er vurdert å redusere risiko i porteføljen betraktelig. Det er også vurdert potensielle strandede eiendeler i boliglånsporteføljen hvor banken har vurdert overgangsrisiko og fysisk risiko for den fysiske plasseringen av panteobjektene, herunder flom, skred og snøskred. Konklusjonen er at selv om en del av porteføljen er utsatt for fysisk klimarisiko, er dette først og fremst relatert til forsikringsrisiko, da boligene er forsikret og inngår i forsikringsselskapenes naturskadepool. Banken følger opp overgangsrisiko i boliglånsporteføljen og rapporterer til ledelsen på dette hver måned, samt til Styret kvartalsvis. Banken har iverksatt tiltak for å redusere overgangsrisiko i porteføljen, ved hjelp av grønne oppgraderingslån og energilån. Tilsvarende er gjort i bedriftsmarkedsporteføljen, ved bruk av bærekraftslinkede lån. Banken har, som følge av ovenstående, vurdert at det ikke er behov for ekstra nedskrivinger i denne sammenheng. Banken jobber aktivt med behandling av eiendeler som kan bli klimastrandede i fremtiden og har oppdatert interne rutiner. Verdifall på goodwill For alle vurderingsenheter gjennomføres tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill. Nedskrivningstester gjennomføres ved indikasjon på verdifall og minimum årlig. Note 2 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

side 286 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 287 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Valg av vurderingsenhet er bestemt ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. Fremtidige kontantstrømmer tar utgangspunkt i historiske resultater og forventninger om fremtidige forhold. Estimering av fremtidige kontantstrømmer vil følgelig inkludere antagelser og estimater om svært usikre forhold. Avkastningskravet fastsettes skjønnsmessig basert på en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Valgt

avkastningskrav skal søke å reflektere risikoen i den virksom-

heten som vurderes, og skal være basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelses- teknikker. Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for finansielle instrumenter, samt regnskaps- prinsipper for beskrivelse av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt bruk av skjønn. Fastrenteutlån Det eksisterer ikke et velfungerende marked for kjøp og salg av fastrenteutlån. Verdien av fastrenteutlånene beregnes basert på anerkjente verdsettelsesmetoder basert på observerbare markedsrenter. Verdien av fastrenteutlån påvirkes også av endrede kredittpåslag til motparten og banken beregner et kredittpåslag ved verdsettelsen. Når det gjelder kredittpåslag for kundene ser banken på hva som tilbys i markedet og utleder kredittmarginen ved å trekke fra observerbar swaprente på tilsvarende løpetid. Ettersom kredittmarginen ikke er direkte observerbar er det knyttet en usikkerhet til dette elementet i verdsettelsen av fastrenteutlån. Basisswapper Konsernet benytter anerkjente og markedsbaserte verdsettelsesmodeller ved fastsettelse av virkelig verdi på inngåtte rente- og valutaswapper (basisswapper). Verdsettelsen baseres i hovedsak på observerbare markedsdata. Et element i verdsettelsen omfatter imidlertid en credit charge som reflekterer motparts- og egen kredittrisiko. Credit charge-komponenten fastsettes ved inngåelse av transaksjonen og holdes konstant gjennom hele derivatets levetid. Eventuelle endringer i markedets vurdering av kredittrisiko vil derfor ikke påvirke den bokførte virkelige verdien av derivatet i regnskapet. Denne metoden innebærer et visst skjønn ved fastsettelsen av den opprinnelige credit charge, og representerer et område med estimatusikkerhet, da alternative forutsetninger kunne ha gitt en noe annerledes beregnet virkelig verdi. Bankens vurdering er at effekten av dette estimatet ikke er vesentlig for konsernets finansielle stilling, men praksisen innebærer likevel bruk av skjønn ved fastsettelsen av virkelig verdi for derivatene. For volum av finansielle instrumenter klassifisert på nivå 3 (innslag av subjektive elementer i verdsettelsen), vises til note 6. Her fremkommer også sensitivitet knyttet til parameterne i

beregningene. Note 2 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger (forts.)

Note 3 Segmentinformasjon I henhold til IFRS 8 Driftssegmenter presenteres segmentinformasjon basert på den interne rapporteringen som benyttes av konsernets øverste beslutningstaker for vurdering av lønnsomhet, ressursallokering og oppfølging av virksomheten. I Sparebanken Norge er konsernledelsen definert som øverste beslutningstaker i henhold til IFRS 8. Som følge av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør er konsernets organisering, styringsmodell og interne rapporteringsstruktur endret. Fra og med 2. kvartal 2025 er virksomheten organisert og rapportert i følgende rapporteringspliktige segmenter: Bedriftsmarked, Privatmarked, Bulder, Eiendomsmegling og Brage Finans. I morbank deles virksomheten i personmarked, bedriftsmarked og Bulder. I tillegg kommer datterselskapenes virksomheter som er eiendomsmegling og leasing/salgspantfinansiering. Segmentene sammenfaller med den interne rapporteringsstruktur til konsernledelsen og styret. Segmentene er identifisert basert på forskjeller i produkter og tjenester, kundesegmenter (personmarked og bedriftsmarkedet), distribusjonsmodeller og risikoprofil Segmentene Bedriftsmarked og Privatmarked representerer konsernets kjernebankvirksomhet, men avviker fra inndelingen som benyttes i rapportering etter sektorer og næringer, hvor kundene klassifiseres som personkunder og bedriftskunder i henhold til regulatoriske krav.

Beskrivelse av segmentene og inntektsgrunnlag Privatmarked Omfatter banktjenester rettet mot privatkunder, herunder utlån, innskudd, betalingsformidling, sparing, forsikring og rådgivning. Segmentets inntekter består hovedsakelig av netto renteinntekter og provisjonsinntekter. Bedriftsmarked Omfatter banktjenester til bedriftskunder, inkludert utlån, innskudd, garantier, betalingsløsninger og rådgivning. Inntektene består primært av netto renteinntekter og provisjonsinntekter. Bulder Omfatter digital bankvirksomhet rettet mot privatkunder. Segmentet har en egen distribusjonsmodell og kostnadsstruktur. Inntektene er i hovedsak knyttet til renteinntekter fra utlån. Eiendomsmegling Omfatter konsernets eiendomsmegleraktivitet. Inntektene består hovedsakelig av provisjonsinntekter fra bolig- og næringseiendomstransaksjoner. Brage Finans Omfatter leasing- og salgspantfinansiering til næringslivet. Segmentets inntekter består hovedsakelig av netto renteinntekter og provisjonsinntekter. Ufordelt Under ufordelt inngår aktiviteter, inntekter og kostnader som ikke naturlig kan henføres til de rapporteringspliktige segmentene, herunder konsernfunksjoner og enkelte finansielle poster. Allokering av regnskapsposter Segmentrapporteringen er basert på de samme regnskapsprinsippene som konsernregnskapet for øvrig. Netto renteinntekter er allokert til segmentene basert på internt beregnet mellomregningsrente, fastsatt med utgangspunkt i 3-måneders NIBOR. Driftskostnader er i hovedsak direkte henførbare til segmentene. Felles IT-kostnader, stabsrelaterte kostnader og avskrivninger er ikke direkte allokert og inngår i ufordelt. Transaksjoner mellom segmentene gjennomføres på markedsmessige vilkår. Ingen av konsernets kunder står enkeltvis for mer enn 10 prosent av omsetningen.

side 288 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 289 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 3 Segmentinformasjon (forts.) Bankvirksomhet Bedrifts- marked Privat- marked Bulder Eiendoms- megling Brage Finans Ikke segment- fordelt Sum KONSERN 2025 Resultat Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2 924 3 965 409 4 687 1 411 9 400 Netto andre driftsinntekter 509 639 53 533 -24 894 2 604 Driftskostnader -195 -444 -137 -481 -199 -2 126 -3 582 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier -274 25 -20 0 -43 0 -312 Resultat før skattekostnad 2 964 4 184 305 56 422 179 8 110 Skattekostnad -1 536 Resultat for regnskapsåret 6 574 Balanse Netto utlån 113 014 266 933 75 619 0 30 176 0 485 743 Innskudd 78 361 111 274 20 282 0 0 15 723 225 640 Bankvirksomhet Bedrifts- marked Privat- marked Bulder Treasury Eiendoms- megling Ikke segment- fordelt Sum KONSERN 2024 Resultat Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2 026 2 735 298 1 097 2 1 6 159 Netto andre driftsinntekter 324 480 33 314 287 30 1 469 Driftskostnader -123 -355 -112 -19 -265 -1 016 -1 890 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier -71 -18 -8 0 0 -97 Resultat før skattekostnad 2 157 2 843 209 1 392 24 -985 5 641 Skattekostnad -988 Resultat for regnskapsåret 4 652 Balanse Netto utlån 61 167 160 209 60 913 0 0 0 282 289 Innskudd 43 151 67 229 15 384 9 363 0 0 135 128

Finansielle eiendeler og forpliktelser er verdsatt og klassifisert i samsvar med IFRS 9. Amortisert kost Gjeldsinstrumenter, definert som alle finansielle eiendeler som ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter, må gjennom to tester for å avgjøre klassifisering og måling etter IFRS 9. Den første testen gjøres på instrumentnivå, og er en vurdering av instrumentets kontraktsmessige vilkår. Denne testen omtales som SPPI-testen (solely payment of principal and interest test). Det er kun instrumenter med kontraktsmessige kontantstrømmer som bare består av betaling av «normal» rente og hovedstol på gitte datoer, som kvalifiserer for amortisert kost-måling. Alle andre finansielle instrumenter skal måles til virkelig verdi. Dette kan omfatte instrumenter med kontraktsmessig vilkår som er urelatert til enkle gjeldsinstrumenter, som for eksempel instrumenter med gearing eller «innebygde derivater». «Normal» rente omfatter godtgjørelse for tidsverdien av penger (risikofri rente), kreditt- risiko, andre enkle («basic») utlånsrisikoer (for eksempel likviditetsrisiko) og kostnader (for eksempel administrative kostnader) samt fortjenestemargin. Innregning og fraregning Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt henholdsvis fordelen eller forpliktelsen som følger av kontraktsmessige betingelser er innfridd, kansellert eller utløpt. En eksisterende finansiell eiendel fraregnes og innregnes på nytt, dersom denne har vært gjenstand for større endringer. I slike tilfeller blir endring i kontraktsvilkår, vesentlighet, samt andre kommersielle vilkår vurdert. Finansielle eiendeler som selges fra Sparebanken Norge til Sparebanken Norge Boligkreditt AS fraregnes i regnskapet til Sparebanken Norge og innregnes i Sparebanken Norge Boligkreditt. Sparebanken Norge Boligkreditt overtar all kredittrisiko for de overførte eiendelene. Målekategorier IFRS 9 har følgende prinsipper for klassifisering og måling: • Virkelig verdi over resultat (pliktig) • Virkelig verdi over resultat (opsjon) • Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) • Amortisert kost Målekategori besluttes ved førstegangs regnskapsføring av eiendelen. Regnskapsprinsipper for kategorier av finansielle eiendeler beskrives i nærmere i de etterfølgende avsnitt.

Virkelig verdi med verdiendringer over resultat Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Dette vil typisk være instrumenter som inngår i handelsporteføljer, porteføljer som styres, måles og rapporteres til ledelsen i henhold til virkelig verdi og porteføljer med for stort omfang av salg til å falle inn i en av de to øvrige forretningsmodellene. Likviditetsporteføljen regnskapsføres i henhold til denne kategori. I porteføljen skjer det relativt mange transaksjoner for å tilpasse kvalitet og størrelse til eksterne og interne krav til buffere. Innenfor de overordnede krav skal en dessuten til enhver tid maksimere avkastningen. Likviditets- reserven genererer kredittrisiko og det er avkastningsmål på rammen for denne risikoen. Likviditetsbeholdningen styres, måles og rapporteres til ledelsen i henhold til virkelig verdi. Instrumenter som etter beskrevne tester skal måles til amortisert kost eller virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan likevel utpekes til måling til virkelig verdi over resultat dersom dette tar vekk eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold («accounting mismatch»). Utlån med fast rente er klassifisert under denne kategori. Dette som følge av at banken sikrer renterisikoen til denne vesentlige balanseposten med derivater. Sistnevnte skal alltid måles til virkelig verdi over resultat og en regnskapsføring av utlånene til amortisert kost vil således medføre vesentlige fluktuasjoner i resultatet. En bokføring til virkelig verdi med verdiendringer over resultat vil medføre en mer harmonisert sammenstilling av resultatene til derivatene og verdiendring på utlånene. Av samme årsak er bankens finansielle gjeld med fast rente klassifisert under denne kategori. Sistnevnte omfatter gjeld til kredittinstitusjoner, innskudd samt gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer med fast rente. Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal måles til virkelig verdi. Verdiendringer skal som hovedregel føres i det ordinære resultat, men et egenkapitalinstrument kan utpekes som målt til virkelig verdi med verdiendringer ført mot utvidet resultatregnskap. Sparebanken Norge har valgt å ikke anvende regnskapsføring over utvidet resultat. Alle derivater skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendring i resultat, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter skal regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring Virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI) Instrumenter med kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol som både holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer ført over utvidet resultatregnskap (OCI), med renteinntekt og eventuell nedskrivning ført i det ordinære resultatet. Dvs. at instrumentet balanseføres til virkelig verdi, renter og nedskrivning for kreditt-tap føres i det ordinære resultatet tilsvarende som om instrumentet hadde vært målt til amortisert kost-måling, mens øvrige verdiendringer føres over utvidet resultatregnskap. I morbankens selskapsregnskap vil utlånsmassen med pant i boligeiendom med en viss sannsynlig- het bli solgt i løpet av lånets løpetid til heleid datterselskap, Sparebanken Norge Boligkreditt AS. Disse utlånene tilfredsstiller derfor ikke forretnings-modell-testen for amortisert kost og er følgelig klassifisert til måling til virkelig verdi over utvidet resultatregnskap i morbankens selskapsregnskap. Konsernet har ikke finansielle instrumenter klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. Instrumenter som i utgangspunktet kvalifiserer for amortisert kost-måling må deretter gjennom en forretningsmodell-test. Denne gjøres på porteføljenivå. Gjeldsinstrumenter skal måles til amortisert kost dersom instrumentene holdes i en forretnings- modell, hvor formålet er å holde instrumentet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer. I konsernregnskapet er følgende hovedposter målt til amortisert kost: • Utlånsmassen med flytende rente

• Fordringer på kredittinstitusjoner, samt kontanter og fordringer på sentralbanker • Finansiell gjeld med flytende rente

Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

side 290 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025

SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 291 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.)

MORBANK 31.12.2025 Virkelig verdi over resultat (pliktig) Virkelig verdi over resultat (opsjon) Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) Amortisert kost Totalt Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 86 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 28 236 28 236 Utlån til og fordringer på kunder 12 590 103 687 117 680 233 957 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 493 493 Sertifikater og obligasjoner 70 922 70 922 Finansielle derivater 5 621 5 621 Totalt 77 035 12 590 103 687 146 001 339 313 Finansielle forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 22 725 22 725 Innskudd fra og gjeld til kunder 7 284 218 504 225 788 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1) 10 558 18 824 29 382 Finansielle derivater 7 137 7 137 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 318 318 Senior etterstilte obligasjoner 7 857 13 594 21 451 Ansvarlig lånekapital 1) 411 5 133 5 544 Totalt 7 547 25 698 0 279 098 312 344 MORBANK 31.12.2024 Virkelig verdi over resultat (pliktig) Virkelig verdi over resultat (opsjon) Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) Amortisert kost Totalt Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 483 483 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29 501 29 501 Utlån til og fordringer på kunder 7 281 56 880 64 095 128 255 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 349 349 Sertifikater og obligasjoner 37 331 37 331 Finansielle derivater 5 300 5 300 Totalt 42 981 7 281 56 880 94 078 201 219 Finansielle forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 14 548 14 548 Innskudd fra og gjeld til kunder 1 257 133 946 135 203 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1) 5 522 9 560 15 082 Finansielle derivater 6 129 6 129 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 163 163 Senior etterstilte obligasjoner 5 450 8 055 13 505 Ansvarlig lånekapital 1) 202 2 568 2 769 Totalt 6 330 12 230 0 168 839 187 399

1) Endring i virkelig verdi knyttet til endring i egen kredittrisiko er ført over utvidet resultatregnskap.

I morbankens selskapsregnskap er det et unntak knyttet til utlån

til personkunder med sikkerhet i bolig som kan overføres til kredittforetaket. Utlånene er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI). Finansielle forpliktelser måles som hovedregel til amortisert kost etter førstegangsinnregning. Dette omfatter blant annet innskudd

fra kunder og gjeld til kredittinstitusjoner med flytende rente. Note 4 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.) KONSERN 31.12.2025 Virkelig verdi over resultat (pliktig) Virkelig verdi over resultat (opsjon) Sikrings- bokføring 1) Amortisert kost Totalt Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 86 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 412 5 412 Utlån til og fordringer på kunder 23 869 461 873 485 743 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 501 501 Sertifikater og obligasjoner 69 915 69 915 Finansielle derivater 2 004 6 268 8 272 Totalt 72 420 23 869 6 268 467 371 569 929 Finansielle forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 8 815 8 815 Innskudd fra og gjeld til kunder 7 284 218 356 225 640 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2) 36 756 87 239 133 885 257 880 Finansielle derivater 758 207 965 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 322 322 Senior etterstilte obligasjoner 7 857 13 594 21 451 Ansvarlig lånekapital 2) 411 5 562 5 973 Totalt 1 168 51 897 87 447 380 534 521 046 KONSERN 31.12.2024 Virkelig verdi over resultat (pliktig) Virkelig verdi over resultat (opsjon) Sikrings- bokføring 1) Amortisert kost Totalt Finansielle eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 483 483 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 631 2 631 Utlån til og fordringer på kunder 22 564 259 724 282 289 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 354 354 Sertifikater og obligasjoner 39 563 39 563 Finansielle derivater 1 587 4 733 6 320 Totalt 41 503 22 564 4 733 262 838 331 639 Finansielle forpliktelser Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 6 861 6 861 Innskudd fra og gjeld til kunder 1 257 133 871 135 128 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2) 30 783 48 995 70 132 149 910 Finansielle derivater 595 274 869 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 164 164 Senior etterstilte obligasjoner 5 450 8 055 13 505 Ansvarlig lånekapital 2) 202 2 568 2 769 Totalt 797 37 490 49 269 221 650 309 206 1) Konsernet benytter sikringsbokføring for å styre renterisiko for langsiktig finansiell gjeld knyttet til boligkredittselskapet. For finansiell gjeld som er sikringsbokført vurderes de sikrede risikoene til virkelig verdi, mens resten av instrumentet er vurdert til amortisert kost. Sikringsderivatene vurderes til virkelig verdi. Se note 25. 2) Endring i virkelig verdi knyttet til endring i egen kredittrisiko er ført over utvidet resultatregnskap.

side 292 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 293 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 5 Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost 31.12.2025 31.12.2024 KONSERN Noter Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 86 483 483 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4,17 5 412 5 412 2 631 2 631 Utlån til og fordringer på kunder 4,12 461 873 462 385 259 724 259 929 Sum eiendeler vurdert til amortisert kost 467 371 467 883 262 838 263 043 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 4,36 8 815 8 815 6 861 6 861 Innskudd fra og gjeld til kunder 4,38 218 356 218 356 133 871 133 871 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 133 885 134 552 70 132 70 300 Senior etterstilte obligasjoner 4,39 13 594 13 702 8 055 8 105 Ansvarlig lånekapital 4,40 5 562 5 648 2 568 2 599 Sum gjeld vurdert til amortisert kost 380 212 381 073 221 485 221 735 Verdipapirgjeld utpekt til sikringsbokføring 65 197 65 395 21 706 21 663 MORBANK Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 86 483 483 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4,17 28 236 28 236 29 501 29 501 Utlån til og fordringer på kunder 4,12 117 680 118 074 64 095 64 272 Sum eiendeler vurdert til amortisert kost 146 001 146 395 94 078 94 255 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 4,36 22 725 22 725 14 548 14 548 Innskudd fra og gjeld til kunder 4,38 218 504 218 504 133 946 133 946 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4,39 18 824 18 939 9 560 9 583 Senior etterstilte obligasjoner 4,39 13 594 13 702 8 055 8 105 Ansvarlig lånekapital 4,40 5 133 5 217 2 568 2 599 Sum gjeld vurdert til amortisert kost 278 780 279 086 168 676 168 781 Verdivurdering av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Det er i hovedsak utlån, innskudd og innlån med flytende rentebetingelser som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdibetraktinger blir gjort med utgangspunkt i instrumentenes egenskaper og verdier på balansedagen. Verdsettelse til virkelig verdi vil alltid være beheftet med usikkerhet. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Denne regnskapslinje består i hovedsak av fordringer med kort løpetid og flytende rente. Dette medfører at virkelig verdi er tilnærmet lik amortisert kost på balansedagen. Utlån til og fordringer på kunder Utlån til amortisert kost blir nedskrevet i tråd med reglene i IFRS 9 som vist i note 12 og 13. Nedskrivning i steg 1 er en modellberegnet nedskrivning som sannsynligvis ikke vil påvirke verdien av et utlån ved eventuelt salg. Virkelig verdi på utlån til amortisert kost er derfor vurdert å være bokført verdi eksklusiv nedskrivninger i steg 1. For utlån med fastrente vurdert til virkelig verdi, skjer verdsettelse gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Innskudd fra og gjeld til kunder Konsernet vurderer at amortisert kost gir et godt bilde på virkelig verdi av innskudd fra kunder. Gjeld til kredittinstitusjoner, gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og ansvarlig lånekapital Verdsettelse av sertifikater og obligasjoner er basert på markedskurser hentet fra Nordic Bond Pricing eller Bloomberg. Note 6 Verdsettelseshierarki for finansielle instrumenter til virkelig verdi Generelle prinsipper for virkelig verdi Virkelig verdi er definert som den prisen som ville blitt mottatt ved salg av en eiendel eller betalt ved overføring av en forpliktelse i en ordnet transaksjon mellom markedsaktører på balansedagen, jf. IFRS 13. Verdsettelsen baseres på observerbare markedsdata der dette er tilgjengelig, og bruk av ikke-observerbare data begrenses så langt som mulig. Realiserte gevinster og tap samt verdiendringer på finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultat, inkludert utbytte, resultatføres under Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter i den perioden de oppstår. Tilbakekjøp av egne utstedte verdipapirer nettoføres mot verdipapirgjeld i balansen. Nivå 1 – Noterte priser i aktive markeder Finansielle instrumenter klassifiseres i nivå 1 dersom virkelig verdi kan fastsettes direkte basert på noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. Et marked anses som aktivt dersom prisene er lett tilgjengelige og representerer faktiske og regelmessige transaksjoner mellom uavhengige parter. For finansielle eiendeler benyttes notert kjøpskurs, og for finansielle forpliktelser benyttes notert salgskurs. Instrumenter klassifisert i nivå 1 omfatter hovedsakelig: • børsnoterte aksjer og andeler • enkelte obligasjoner • statskasseveksler og statsobligasjoner Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Finansielle instrumenter som ikke handles i aktive markeder, men hvor virkelig verdi kan fastsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata, klassifiseres i nivå 2. Verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare inputfaktorer, herunder: • markedsrenter • rentekurver • kredittmarginer • valutakurser Instrumenter i nivå 2 omfatter blant annet: • sertifikater og obligasjoner • finansielle derivater • finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi Sertifikater og obligasjoner verdsettes ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer basert på observerbare markedsrenter og vurdering av kredittrisiko på balansedagen. For vurdering av kredittrisiko benytter konsernet informasjon fra anerkjente eksterne prisleverandører. Finansielle derivater, herunder rentederivater, verdsettes ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer basert på observerbare rentekurver. Verdiene rimelighetsvurderes mot verdsettelse fra motparter eller clearinghus der dette er tilgjengelig. Nivå 3 – Verdsettelse basert på ikke-observerbare inputfaktorer Finansielle instrumenter klassifiseres i nivå 3 dersom en eller flere vesentlige inputfaktorer som benyttes i verdsettelsen ikke er basert på observerbare markedsdata. Instrumenter i nivå 3 omfatter: • unoterte egenkapitalinstrumenter • utlån med fast rente målt til virkelig verdi Unoterte egenkapitalinstrumenter verdsettes ved bruk av hensiktsmessige verdsettelsesteknikker i samsvar med IFRS 13. Verdsettelsen kan baseres på siste emisjonskurs, observerte transaksjoner eller andre konsistente verdsettelsesmodeller. Dersom det ikke foreligger nylige transaksjoner, benyttes etablerte verdsettelsesmetoder tilpasset instrumentets karakteristika. Fastrenteutlån verdsettes ved diskontering av kontraktsmessige kontantstrømmer med en risikojustert diskonteringsrente. Diskonteringsrenten beregnes med utgangspunkt i observerbar swaprente tillagt et marginkrav. Marginkravet estimeres basert på differansen mellom observerbare markedsrenter for tilsvarende utlån og swaprenten over en relevant tidsperiode. Ettersom marginkravet ikke er direkte observerbart, klassifiseres disse utlånene i nivå 3.

side 294 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 295 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 6 Verdsettelseshierarki for finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts) KONSERN 31.12.2025 Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler Utlån til og fordringer på kunder 4 23 869 23 869 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 4,26 258 243 501 Sertifikater og obligasjoner 4,19 24 961 44 954 69 915 Finansielle derivater 4,24 2 004 2 004 Finansielle derivater utpekt for sikringsbokføring 4,25 6 268 6 268 Totalt 25 219 53 226 24 112 102 557 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 4,38 7 284 7 284 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 36 756 36 756 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utpekt for sikringsbokføring 4 22 042 22 042 Finansielle derivater 4,24 758 758 Finansielle derivater utpekt for sikringsbokføring 4,25 207 207 Senior etterstilte obligasjoner 4 7 857 7 857 Ansvarlig lånekapital 4 411 411 Totalt 75 315 75 315 Utlån til kunder Aksjer Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 01.01.2025 22 564 130 Tilgang/kjøp 1 995 12 Salg/innfrielse/nedbetaling -5 609 -135 Årets verdiregulering over resultat 112 -66 Tilgang ved fusjon 4 807 305 Reklassifikasjon mellom nivå 1 og 3 0 -3 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 31.12.2025 23 869 243 En økning i diskonteringsrenten med 10 basispunkter for utlån vurdert til virkelig verdi, vil medføre en reduksjon i verdien på 50 millioner kroner. Note 6 Verdsettelseshierarki for finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts) KONSERN 31.12.2024 Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler Utlån til og fordringer på kunder 4 22 564 22 564 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 4,26 224 130 354 Sertifikater og obligasjoner 4,19 12 979 26 584 39 563 Finansielle derivater 4,24 1 587 1 587 Finansielle derivater utpekt for sikringsbokføring 4,25 4 733 4 733 Totalt 13 202 32 904 22 694 68 801 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 4,38 1 257 1 257 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4 30 783 30 783 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utpekt for sikringsbokføring 4 27 289 27 289 Finansielle derivater 4,24 595 595 Finansielle derivater utpekt for sikringsbokføring 4,25 274 274 Senior etterstilte obligasjoner 4 5 450 5 450 Ansvarlig lånekapital 4 202 202 Totalt 65 851 65 851 Utlån til kunder Aksjer Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 01.01.2024 20 072 174 Tilgang/kjøp 5 839 16 Salg/innfrielse/nedbetaling -3 377 -30 Årets verdiregulering over resultat 30 -30 Reklassifikasjon mellom nivå 2 og 3 0 0 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 31.12.2024 22 564 130 En økning i diskonteringsrenten med 10 basispunkter for utlån vurdert til virkelig verdi, vil medføre en reduksjon

i verdien på 51 millioner kroner.

side 296 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 297 Regnskap og noter

Regnskap og noter

MORBANK 31.12.2025 Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler Utlån til og fordringer på kunder 4 12 590 12 590 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 4,26 258 234 493 Sertifikater og obligasjoner 4,19 23 264 47 658 70 922 Finansielle derivater 4,24 5 621 5 621 Totalt 23 522 53 279 12 824 89 625 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 4,38 7 284 7 284 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4,39 10 558 10 558 Senior etterstilte obligasjoner 4,39 7 857 7 857 Ansvarlig lånekapital 4,39 411 411 Finansielle derivater 4,24 7 137 7 137 Totalt 33 246 33 246 Utlån til kunder Aksjer Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 01.01.2025 7 281 125 Tilgang/kjøp 1 989 12 Salg/innfrielse/nedbetaling -1 427 -135 Årets verdiregulering over resultat -60 -66 Tilgang ved fusjon 4 807 301 Reklassifikasjon mellom nivå 2 og 3 0 -3 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 31.12.2025 12 590 234 En økning i diskonteringsrenten med 10 basispunkter for utlån vurdert til virkelig verdi, vil medføre en reduksjon i verdien på 28 millioner kroner. Note 6 Verdsettelseshierarki for finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) MORBANK 31.12.2024 Note Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler Utlån til og fordringer på kunder 4 7 281 7 281 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 4,26 224 125 349 Sertifikater og obligasjoner 4,19 12 042 25 289 37 331 Finansielle derivater 4,24 5 300 5 300 Totalt 12 266 30 589 7 406 50 262 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 4,38 1 257 1 257 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4,39 5 522 5 522 Senior etterstilte obligasjoner 4,39 5 450 5 450 Ansvarlig lånekapital 4,39 202 202 Finansielle derivater 4,24 6 129 6 129 Totalt 18 560 18 560 Utlån til kunder Aksjer Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 01.01.2024 4 591 173 Tilgang/kjøp 3 460 12 Salg/innfrielse/nedbetaling -733 -30 Årets verdiregulering over resultat -36 -30 Reklassifikasjon mellom nivå 2 og 3 0 0 Finansielle instrumenter verdsatt etter nivå 3 pr. 31.12.2024 7 281 125 En økning i diskonteringsrenten med 10 basispunkter for utlån vurdert til virkelig verdi, vil medføre en reduksjon

i verdien på 19 millioner kroner.

Risiko- og kapitakstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Norges verdiskapning. God risiko- og kapitalstyring bidrar til lønnsomhet og tilfredsstillende rating slik at banken har god tilgang til kapitalmarkedet. For fyldig informasjon om risiko- og kapitalstyringen vises det til Pilar 3-materialet på bankens hjemmeside. Sparebanken Norge har etablert egne risikostrategier som konkretiserer styringsappetitt og toleranse for det enkelte risikoområdet, og vedtas av styret. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsapetitt og toleranser skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet på kort og lang sikt. Styret delegerer fullmakter til konsernsjef innenfor hvert av risikoområdene. For både Person- og Bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer. Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. Styret i Sparebanken Norge har ansvar for å fastsette bankens overordnede risikotoleranse. Videre skal Styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra fastsatt risikotoleranse og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens appetitt og toleransestruktur innenfor alle risikoområder, herunder risikostrategier samt retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer gjøres kvartalsvis til styret. Kredittutvalget behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av Styret. Revisjonsutvalget skal se til at Sparebanken Norge har en uavhengig og effektiv ekstern- og internrevisjon samt regnskaps- og risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter. Risikoutvalget skal se til at risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Norge støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Konsernsjef har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder å sikre at banken til enhver tid har gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av Konsernsjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. Divisjon Risk Management ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risk Management har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring. Valideringskomitéen behandler så vel modellvalidering som validering knyttet til anvendelse av bankens kredittsystemer og regelverk. Kredittkomité BM og Kredittkomité PM er et administrativt organ som behandler kredittengasjement iht. fullmakt, hvor fullmakt er styrt av beløp og risikoklasse. Engasjement på bankens watchlist gjennomgås av Kredittkomitéen minimum kvartalsvis. Alle ledere i Sparebanken Norge har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og internkontroll på vegne av Styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også inneholder vurderinger av bankens IRB-system og bankens kapitaliserings- og likviditetsprosesser (ICAAP og ILAAP). Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til følgende risikoområder:

Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Strategisk styres kredittrisikoen gjennom etablering av rammer for samlet eksponering mot bedriftskunder, enkeltnæringer og enkeltkunder. Det er videre etablert rammer for antall engasjement over visse terskler. Styringsrammene behandles i forbindelse med bankens ICAAP-prosess, og etableres i bankens kredittrisikostrategi. Operativt styres risikoen i det daglige arbeidet ut mot kunder, og banken har etablert et bevilgningsreglement inkludert fullmakter samt en kredittpolicy, bransjepolicyer og andre rutiner som beskriver hvordan bankens kredittrisikostrategi skal iverksettes gjennom fastsettelse av detaljerte kredittgivningskriterier og løpende oppfølging av kunder. For nærmere beskrivelse av kredittrisiko se note 8 til 20.

Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente-, valuta-, kredittspread- og eiendomsrisiko. Gjennom bankens Overordnede strategi for risikostyring og underliggende Finansdokument, som oppdateres minimum årlig, innvilger Styret rammer for eksponering mot de ulike risikokategoriene. Risikoen styres således strategisk gjennom rammefastsettelsen som uttrykker Styrets risikotoleranse innenfor risikoområdene. Operativt utøves risikostyring av rente-, valuta- og kredittspreadrisikoen av bankens Treasury-funksjon. Treasury er tildelt fullmakter til å gjennomføre transaksjoner i finansielle instrumenter og styrer risikoen operativt innenfor de styrefastsatte risikotoleransene. Bankens aksjeeksponering er begrenset og er fordelt på to porteføljer: strategiske aksjeinvesteringer og andre aksjeinvesteringer. Fullmakt til å forvalte bankens andre aksjeinvesteringer er delegert til Økonomidirektør. Transaksjoner i strategiske aksjeinvesteringer godkjennes av Styret eller Konsernsjef. For nærmere beskrivelse av markedsrisiko se note

21 til 26.

Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Strategisk styres likviditetsrisikoen ved etablering av risikoappetitt og toleranser gjennom bankens Overordnede strategi for risikostyring og underliggende Finansdokumentet,

Note 7 Finansiell risikostyring

side 298 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025

SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 299 Regnskap og noter

Regnskap og noter

som følger av bankens ILAAP-prosess. Banken har appetitt

og risikotoleranser for samlet likviditetsportefølje, LCR, NSFR, og stabil finansieringsgrad per segment (innskudd under innskuddsgarantien som andel av netto utlån per segment). Bankens Treasury-funksjon er gjennom Finansdokument med vedlegg tildelt operative fullmakter til å styre likviditetsrisikoen i banken innenfor de nevnte styringstoleransene. Konkret medfører dette blant annet ambisjoner om en jevn forfallsprofil på bankens kapitalmarkedsfinansiering, samt tiltak som sikrer bankens handlefrihet under ulike markedsforhold, eksempelvis gjennom bruk av finansielle instrumenter eller pre-finansiering av obligasjonsforfall. For nærmere beskrivelse av likviditetsrisiko se note 27. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Andre risikoområder: Eierrisiko defineres som risiko for tap eller nødvendig påfyll av ny kapital i selskaper hvor banken har strategisk eierandel, som følge av den underliggende risikoen i slike selskaper. Forsikringsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende Holding AS har forsikringsrisiko. Sparebanken Norge påvirkes av denne gjennom sin eierandel i selskapet. Klimarisiko er risiko knyttet til klimaendringer og kan føre til økt kredittrisiko, finansielle tap eller redusert tilgang på kapital. Banken anser fysisk risiko og overgangsrisiko i bankens utlånsportefølje og finansielle plasseringer som høyst relevante risikoområder. Fysisk risiko kan føre til store finansielle tap, reduserte verdier på eiendeler, svekket kredittverdighet hos kunder og negativ påvirkning på verdikjeder gjennom direkte skader på eiendeler eller indirekte virkninger gjennom forstyrrelser av leverandørkjeden. Overgangsrisiko kan føre til endringer i verdien av eiendeler, tapt omdømme, økte kostnader, økt risiko for betalingsmislighold, redusert tilgang til kapital og strandede eiendeler. Sparebanken Norge skal posisjonere seg for økt konkurranse i finansieringen av grønne prosjekter og stiller strengere krav til kunder som ikke har handlingsplaner for grønn omstilling. Klimarisiko vurderes på lik linje med andre risikoforhold i bankens kredittprosesser. Ved innvilgelse av lån til bedriftskunder benyttes et vurderingsskjema for bærekraft som er tilpasset klimarelaterte utfordringer knyttet til hver bransje. Estimert kapital-, likviditet- og finansieringsbehov Bankens prosess for vurdering av fremtidig kapital-, likviditet- og finansieringsbehov (ICAAP og ILAAP) er forankret i forretningsstrategi (visjon, målbilde og forretningsidé) og strategiske tiltak som er prioritert for å nå bankens mål. Målsatt utvikling fire år fram i tid anvendes som grunnlag for vurdering av bankens kapitalbuffer og -toleranse. Målsatt utvikling ett år fram i tid anvendes som grunnlag for vurdering av bankens likviditetsbuffer og egenfinansiering. Scenarioene skal gi retning og nivå for bankens budsjett, og risiko- og kapitalanalysen kan sette føringer og begrensninger ut fra bankens finansielle og operasjonelle kapasitet samt eksterne rammebetingelser. For kredittrisiko anvender Sparebanken Norge interne systemer for estimering av kapitalbehovet. Basert på risikoparametere (PD/ LGD/EAD) beregnes risikovektet kapital og forventet tap. Banken estimerer også kapitalbehov for konsentrasjonen i kredittporteføljen. For den konsentrasjonsrisikoen enkeltengasjement og bransjekonsentrasjon påfører banken, estimeres kapitalbehovet ved hjelp av Finanstilsynets metoder beskrevet i siste gjeldende SREP-veiledning. Estimert kapitalbehov for markedsrisiko under pilar 2 estimeres ved hjelp av Finanstilsynets metoder beskrevet i siste gjeldende SREP-veiledning for henholdsvis aksje-, rente-, valuta- og kredittspreadrisiko. Ettersom banken ikke har handelsporteføljer beregnes det ikke kapitalbehov for markedsrisiko under pilar 1, med unntak av aksjepostene som risikovektes i henhold til CRR3. For eierrisiko beregnes det kun kapital for tilknyttede selskaper som ikke bruttokonsolideres. Eierskapet i Frende Holding AS medfører både en kapitalbelastning i pilar 1, samt i pilar 2. Sistnevnte beregnes i henhold til veiledningens vedlegg 4. Vedlegget beskriver Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til eierskap i forsikringsvirksomheter. For operasjonell risiko anvendes regulatorisk kapital også til bankens interne kapitalbehov. Note 7 Finansiell risikostyring (forts.)

Note 8 Risikoklassifisering av kredittporteføljen Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor konsernet. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid. Risikoklassifisering av utlån og garantier Måling av kredittrisiko baserer seg på følgende hovedkompo- nenter: i) misligholdssannsynlighet (PD), ii) forventet eksponering ved mislighold (EAD) og iii) tap gitt mislighold (LGD) i) Misligholdssannsynlighet (PD) er definert som sannsynligheten for at kunden misligholder sitt engasjement i løpet av de neste 12 månedene. Mislighold kan være betalingsmislighold over 90 dager eller andre konkrete forhold (unlikeliness to pay, jfr. CRR/ CRD-forskriften), som påvirker kundens evne til å betjene sitt engasjement. Misligholdssansynnlighet blir beregnet ved hjelp av statistiske modeller (scorekort) bygget på logistisk regresjon. For å gruppere kredittporteføljen i Sparebanken Norge benyttes det 11 risikoklasser fra A til K etter betjeningsevne. Risikoklasse K er engasjement i mislighold. ii) Forventet eksponering ved mislighold (EAD) er en beregnet størrelse som viser forventet eksponering mot kunden på tids- punkt for mislighold. EAD blir estimert ihht Limit Factor Approach som et direkteestimat på eksponering ved mislighold. iii) Tap gitt mislighold (LGD) angir tapsgraden for engasjement i mislighold uttrykt som prosent av EAD. For både personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM) blir denne kalkulert basert på interne modeller. Pantetype, panteverdi og sannsynligheten for tilfriskning er sentrale parametere i beregningen av tapsgrad. I tillegg til å beregne forventet tapsgrad, justeres det for ned- gangskonjunktur ved å beregne downturn LGD. Ettersom banken har fått AIRB-godkjenning, benyttes downturn LGD fra bankens interne modeller i beregning av kapitaldekning for både PM og BM. Unntak gjelder for boliglånsporteføljen der det er krav om at LGD som benyttes i kapitaldekning skal beregnes i henhold til en referansemodell gitt av Finanstilsynet. Scorekortmodellene er statistiske modeller for å predikere framtidige utfall. Her anvendes data fra interne og eksterne kilder, og alle engasjement risikoklassifiseres månedlig. For alle engasjement har banken automatisert fangst av risikodata. For bedriftsengasjement er det i tillegg manuell oppfølging og oppdatering med en frekvens avhengig av engasjementets størrelse og risiko. Risikoklassifiseringen gir nøkkeltall som er sentrale i styringen av banken. Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet Risikoklasse Fra og med Til A 0,00 % 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,90 % E 0,90 % 1,50 % F 1,50 % 2,75 % G 2,75 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 25,00 % J 25,00 % 100,00 % K 100,00 % 100,00 %

side 300 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 301 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 8 Risikoklassifisering av kredittporteføljen (forts.) KONSERN Engasjementsbeløp Nedskriving Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Bedriftsmarked A-D 77 610 7 178 0 84 788 41 231 95 48 0 143 63 E-H 62 659 14 152 0 76 811 36 675 306 188 0 494 323 I-J 5 078 4 197 0 9 275 1 716 56 158 0 214 88 K 0 0 2 844 2 844 1 206 0 0 816 816 371 Total bedriftsmarked 145 346 25 527 2 844 173 717 80 828 457 394 816 1 667 846 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Privatmarked A-D 304 573 4 835 0 309 408 204 454 83 10 0 92 34 E-H 45 580 7 963 0 53 543 24 833 57 37 0 94 43 I-J 1 480 3 060 0 4 540 2 299 9 57 0 65 61 K 0 0 764 764 408 0 0 138 138 65 Total privatmarked 351 632 15 859 764 368 255 231 994 148 104 138 390 203 Sum 496 979 41 386 3 608 541 972 312 822 605 498 954 2 057 1 049 Nedskriving utlån (saldo) 1 734 885 Nedskriving ubenyttet kreditt, lånetilsagn og garantier 322 164 Sum nedskrivinger 2 057 1 049 MORBANK Engasjementsbeløp Nedskriving Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Bedriftsmarked A-D 65 979 7 064 0 73 043 39 330 85 48 0 133 63 E-H 51 296 13 662 0 64 958 36 235 293 186 0 479 323 I-J 2 504 3 195 0 5 698 1 651 44 137 0 181 86 K 0 0 2 106 2 106 1 203 0 0 652 652 371 Total bedriftsmarked 119 779 23 920 2 106 145 805 78 419 422 371 652 1 445 842 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum pr. 31.12.25 Sum pr. 31.12.24 Privatmarked A-D 100 257 1 750 0 102 007 60 781 31 4 0 35 14 E-H 21 358 3 276 0 24 633 9 734 25 16 0 41 18 I-J 470 1 367 0 1 837 1 000 5 31 0 36 29 K 0 0 315 315 191 0 0 72 72 40 Total privatmarked 122 085 6 392 315 128 792 71 706 62 50 72 184 101 Sum 241 863 30 313 2 422 274 598 150 125 502 403 725 1 630 943 Nedskriving utlån (saldo) 1 312 780 Nedskriving ubenyttet kreditt, lånetilsagn og garantier 318 163 Sum nedskrivinger 1 630 943 KONSERN 31.12.2024 31.12.2025 Andel netto utlån Nedskriving utlån Brutto utlån Utlån fordelt på geografiske områder Brutto utlån Nedskriving utlån Andel netto utlån 55,9 439 158 136 Vestland 180 642 499 37,1 18,5 303 52 521 Rogaland 68 751 285 14,1 3,6 52 10 117 Møre og Romsdal 15 422 89 3,2 7,9 27 22 264 Oslo 44 188 97 9,1 6,2 8 17 371 Akershus 29 158 49 6,0 1,5 4 4 137 Østfold 6 590 10 1,4 0,7 36 1 973 Agder 88 919 406 18,2 0,4 1 1 203 Telemark 20 804 116 4,3 1,2 1 3 470 Vestfold 9 875 75 2,0 1,3 1 3 703 Buskerud 6 369 27 1,3 2,6 8 7 450 Norge for øvrig 16 124 80 3,3 99,7 881 282 345 Sum Norge 486 843 1 734 99,9 0,3 4 829 Utlandet 635 0 0,1 100,0 885 283 174 Sum geografiske områder 487 477 1 734 100,0 MORBANK 31.12.2024 31.12.2025 Andel netto utlån Nedskriving utlån Brutto utlån Utlån fordelt på geografiske områder Brutto utlån Nedskriving utlån Andel netto utlån 57,5 375 74 125 Vestland 84 231 394 35,8 24,7 286 31 971 Rogaland 37 646 247 16,0 5,9 47 7 621 Møre og Romsdal 9 923 71 4,2 5,2 21 6 748 Oslo 20 160 72 8,6 2,2 3 2 849 Akershus 6 812 12 2,9 0,6 2 813 Østfold 1 612 3 0,7 0,4 36 608 Agder 52 884 328 22,5 0,4 1 520 Telemark 12 817 98 5,4 0,4 0 548 Vestfold 4 068 63 1,7 0,5 0 688 Buskerud 1 412 4 0,6 1,4 5 1 792 Norge for øvrig 3 158 22 1,3 99,4 776 128 283 Sum Norge 234 724 1 312 99,8 0,6 4 752 Utlandet 544 0 0,2 100,0 780 129 035 Sum geografiske områder 235 268 1 312 100,0 Fordeling baserer seg på hovedlåntakers bosteds-/forretningsadresse. Note 9 Utlån fordelt på geografiske områder

side 302 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 303 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 10 Engasjement fordelt på næringer og personmarkedet

2025

Utlån Ubenyttede kreditter Garantier Sum engasjement Misligholdte og tapsutsatte utlån Nedskrivning utlån KONSERN Jord-, skogbruk og fiskeri 20 311 2 425 220 22 957 69 134 Industri og bergverk 9 031 1 903 591 11 525 221 110 Kraft og vannforsyning 4 635 545 246 5 426 5 19 Bygge- og anleggsvirksomhet 19 824 2 364 924 23 112 710 195 Varehandel 6 178 1 865 319 8 362 70 68 Utenriks sjøfart og transport 14 635 1 455 1 022 17 112 127 79 Hotell og restaurant 1 393 248 26 1 667 25 12 Eiendomsdrift 50 710 8 831 494 60 036 935 596 Tjenesteytende virksomhet 18 491 2 052 523 21 066 372 149 Offentlig forvaltning 362 54 3 419 0 0 Andre finansielle foretak 730 1 236 69 2 036 1 3 Sum næringsliv 146 300 22 979 4 438 173 717 2 534 1 364 Personkunder 341 177 27 061 17 368 255 738 371 Sum brutto engasjement 487 477 50 040 4 455 541 972 3 272 1 734

- Modellberegnet nedskriving BM (steg 1

-3) 1 011 188 59 1 258

- Modellberegnet nedskriving PM (steg 1

-3) 352 19 0 371 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert BM 353 52 4 409 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert PM 19 0 0 19 Sum netto engasjement 485 743 49 781 4 392 539 915 MORBANK Jord-, skogbruk og fiskeri 17 184 2 375 220 19 779 18 116 Industri og bergverk 5 594 1 882 591 8 067 112 80 Kraft og vannforsyning 4 337 544 246 5 127 0 18 Bygge- og anleggsvirksomhet 14 123 2 327 924 17 373 600 157 Varehandel 4 130 1 852 319 6 300 26 45 Utenriks sjøfart og transport 10 839 1 436 1 022 13 297 31 49 Hotell og restaurant 1 054 245 26 1 325 6 8 Eiendomsdrift 49 702 8 840 541 59 083 846 581 Tjenesteytende virksomhet 10 658 1 898 523 13 079 140 87 Offentlig forvaltning 297 54 3 354 0 0 Andre finansielle foretak 716 1 236 69 2 021 0 2 Sum næringsliv 118 633 22 688 4 485 145 805 1 777 1 143 Personkunder 116 636 12 139 17 128 792 311 169 Sum brutto engasjement 235 268 34 828 4 502 274 598 2 088 1 312

- Modellberegnet nedskriving BM (steg 1

-3) 918 188 59 1 165

- Modellberegnet nedskriving PM (steg 1

-3) 152 15 0 167 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert BM 225 52 4 281 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert PM 17 0 0 17 Sum netto engasjement 233 957 34 573 4 439 272 968 Note 10 Engasjement fordelt på næringer og personmarkedet (forts.) 2024 Utlån Ubenyttede kreditter Garantier Sum engasjement Misligholdte og tapsutsatte utlån Nedskrivning utlån KONSERN Jord-, skogbruk og fiskeri 13 024 2 259 343 15 626 255 104 Industri og bergverk 4 728 917 366 6 011 33 42 Kraft og vannforsyning 3 119 117 210 3 447 0 11 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 515 2 184 464 10 162 313 200 Varehandel 2 956 1 162 174 4 292 69 36 Utenriks sjøfart og transport 7 938 1 294 1 106 10 338 5 39 Hotell og restaurant 636 141 14 790 1 5 Eiendomsdrift 21 598 1 747 128 23 473 214 179 Tjenesteytende virksomhet 4 533 1 127 282 5 942 120 48 Offentlig forvaltning 80 0 0 80 0 0 Andre finansielle foretak 661 4 2 666 0 25 Sum næringsliv 66 788 10 952 3 088 80 828 1 009 690 Personkunder 216 386 15 594 15 231 994 406 195 Sum brutto engasjement 283 174 26 546 3 102 312 822 1 416 885

- Modellberegnet nedskriving BM (steg 1

-3) 499 59 42 600

- Modellberegnet nedskriving PM (steg 1

-3) 190 8 0 199 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert BM 190 50 5 245 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert PM 5 0 0 5 Sum netto engasjement 282 289 26 428 3 056 311 773 MORBANK Jord-, skogbruk og fiskeri 12 631 2 217 343 15 192 255 103 Industri og bergverk 4 634 909 366 5 909 33 42 Kraft og vannforsyning 3 116 117 210 3 444 0 11 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 134 2 188 464 9 785 310 200 Varehandel 2 800 1 152 174 4 126 69 36 Utenriks sjøfart og transport 7 590 1 271 1 106 9 967 5 38 Hotell og restaurant 578 139 14 730 1 5 Eiendomsdrift 21 564 1 741 128 23 432 214 179 Tjenesteytende virksomhet 3 695 1 062 329 5 086 120 46 Offentlig forvaltning 80 0 0 80 0 0 Andre finansielle foretak 661 4 2 666 0 25 Sum næringsliv 64 484 10 799 3 135 78 419 1 006 686 Personkunder 64 551 7 141 15 71 706 190 93 Sum brutto engasjement 129 035 17 940 3 150 150 125 1 196 780

- Modellberegnet nedskriving BM (steg 1

-3) 496 59 42 597

- Modellberegnet nedskriving PM (steg 1

-3) 89 7 0 96 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert BM 190 50 5 245 - Nedskriving steg 3 individuelt vurdert PM 5 0 0 5 Sum netto engasjement 128 255 17 823 3 103 149 182

side 304 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025

SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 305 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 11 Beskrivelse av nedskrivingsmodell etter IFRS 9 Denne note beskriver bankens modell for nedskriving av finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter og som ikke klassifiserer til virkelig verdi over resultat. De generelle prinsipper for nedskriving er beskrevet i note 13. Sparebanken Norge har laget en rutine for kvartalsvis beregning av tap som bygger på historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt og garantier. Målet for modellen er å beregne forventet kredittap (ECL) som er fremadskuende og forventningsrett. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens mislighold (probability of default – PD), tap gitt mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Historikk for observert misligholdsrate (PD) og observert tapsgrad (LGD) danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. Banken benytter en egenutviklet makromodell for å kunne gi fremadskuende estimater for PD, mens LGD-modellene har innebygget makroparametere. Fremadskuende EAD baseres på avtalt nedbetalingsplan og observerte nivåer på faktiske nedbetalinger og innfrielser. Alle estimater settes mest mulig forventningsrette. De skiller seg dermed fra tilsvarende estimater for PD, LGD og EAD som inngår i kapitalberegningen. I kapitalberegning er estimatene mer konservative ved bl.a. å inkludere sikkerhetsmarginer/MoC samtidig som LGD og EAD er estimert for alvorlig nedgangskonjunktur. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidspunktet sammenlignet med misligholdssannsynliget på balansedagen, samt avsjekk mot watchlist, forbearance og avdrag som er mer enn 30 dager etter forfall. Tildeling til steg 1, 2 eller 3 gjøres altså for det enkelte lån (eller engasjement). En enkelt kunde kan dermed ha lån i ulike steg. Banken benytter samme PD-modell som i IRB, men uten kalibrering, det vil si uten sikkerhetsmarginer sammen med makromodellen, som et utgangspunkt for vurdering av økt kredittrisiko. Validering av modellene viser at treffsikkerheten for PD-estimatene dra PD-modellene er god, både på kortere og lengre horisont. Levetid er satt lik resterende løpetid for de engasjement som har informasjon om avtalt innfrielse. Steg 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning til tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap, det vil si tap knyttet til potensielle hendelser i løpet av 12 måneder etter rapporteringsdato. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til steg 2 eller 3. Steg 2: I steg 2 klassifiseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, og hvor det ikke er objektive bevis på tap (se definisjon under steg 3). For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi utlån med vesentlig økt kredittrisiko og som ikke er i mislighold (dvs ikke i steg 3, se nedenfor). Når det gjelder avgrensing mot steg 1 definerer banken selv hva som er vesentlig økning i kredittrisiko. IFRS 9 beskriver imidlertid at det vil ha vært en vesentlig økning i kredittrisiko, med mindre dette kan tilbakevises, dersom signifikant overtrekk har varighet på 30 til 90 dager (90 dager eller mer er definert som et mislighold). PD Banken benytter PD-nivå som det primære kriteriet for vesentlig økt kredittrisiko. Predikert PD på rapporteringstidspunkt sammenlignes med predikert PD i siste tilgjengelige modellversjon rescoret ved innvilgelse. Hvis følgende kriterier er oppfylt klassifiserer engasjementet i steg 2: • PD mer enn doblet siden innvilgelse • Doblet PD utgjør minimum 0,6 % Watchlist For å ta hensyn til fremadskuende informasjon og for å fange opp andre relevante forhold som kan ha inntruffet, men som ikke har blitt fanget opp av bankens PD-modeller, så har banken valgt å bruke watchlist med utsatte kunder. Disse engasjement blir da overstyrt til steg 2 – hvis de ikke allerede finnes i steg 2 eller 3. I tillegg kan PD bli oppregulert for engasjement på watchlist som følge av at disse kundene får et gulv i forhold til PD. Betalingslettelser (forbearance) Engasjement med betalingslettelser kan være enten friske eller tapsutsatte. Engasjement med betalingslettelser omfatter engasjement der det er gitt mer gunstige vilkår (reforhandling), eller refinansiering av et engasjement, som følge av at debitor har økonomiske problemer. Kriteriet om at debitor er i økonomiske problemer skiller betalingslettelser fra vanlige forretningsmessige reforhandlinger av vilkår. Det er med andre ord et tilleggsmoment at banken ikke ville gitt lån til disse vilkår ved en ordinær låneutstedelse. Dette definerer «forbearance». Dersom et engasjement kommer inn under denne kategorien genereres en karantene på 24 måneder før det eventuelt friskmeldes. Disse engasjement blir overstyrt til steg 2 – hvis de ikke allerede finnes i steg 2 eller 3, og PD kan bli oppregulert. Oppsummert vil følgende engasjement bli kategorisert under steg 2: • PD er minst doblet siden innvilgelse og PD er minst 0,6 % eller • Minst 30 dagers forsinket betaling, eller • Engasjementet er en del av bankens watchlist (som ikke klassifiserer under steg 3), eller • At det er gitt betalingslettelser i tilknytning til engasjementet i sammenheng med betalingsproblemer (forbearance) Utover gulv for watchlist, har banken et generelt PD gulv for eksponeringer som ligger i steg 2 for å sikre at slike eksponeringer har en tilstrekkelig høy PD. I tillegg er det innført et PD-gulv for eksponeringer som siste 9 måneder har vært klassifisert som misligholdte eller i karantene. Dette gulvet er lagt til som følge av at historisk mislighold medfører en signifikant høyere sannsynlighet for nytt mislighold i nær fremtid. Steg 3: Eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato blir klassifisert under steg 3. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Kontantstrømsbasert modell benyttes til å fastsette nivået på avsetning, der det skal fastsettes en individuell avsetning, mens PD, LGD og eksponering fra IFRS9-modell benyttes i tilfeller der det ikke er foretatt en individuell avsetning. Indikatorer som vurderes når det skal besluttes om det foreligger objektive bevis for tap er vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av Note 11 Beskrivelse av nedskrivingsmodell etter IFRS 9 (forts.) termin, avtalte endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor. Dersom en tapshendelse er identifisert vurderes det om de aktuelle tapshendelsene reduserer engasjementets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Misligholdsdefinisjonen i IFRS 9 under steg 3 er sammenfallende med intern risikostyring og kapitalkravsberegninger. Her anvendes også 90 dagers forsinket betaling som et viktig kriterium for mislighold, i tillegg til «unlikeliness to pay» i tråd med regulatoriske krav. Migrering fra steg 3 til steg 2 samt migrering fra steg 2 til steg 1 Engasjement vil migrere fra steg 3 til steg 2 på tidspunkt for at misligholdet opphører. Engasjement i steg 2 vil migrere til steg 1 på det tidspunkt et engasjement ikke har en vesentlig økning i kredittrisiko siden innregningstidspunktet etter definisjonene referert ovenfor. Unntaket er engasjement registrert med forbearance som har karantenetid dersom det først har kommet i denne kategori. Innregning, fraregning, forbearance/betalingslettelser og konstatering Tapsmodellen er bygget opp slik at opprettelse av ny lånekonto defineres som et nytt engasjement, mens innfrielse av lånekonto defineres som fraregning. Ny lånekonto tildeles når en kunde refinansierer engasjementet sitt. Reforhandlede lån defineres som utlån hvor det er gitt lettelser i vilkår i sammenheng med at kunden har fått betalingsproblemer, og at man ikke ville gitt aktuelle vilkår ved en ordinær låneutstedelse. Disse konti blir merket som reforhandlet (forbearance/betalingslettelser) og blir således automatisk overstyrt til steg 2 (dersom engasjementet ikke er i steg 2 eller 3 i utgangspunktet). Konstatering av tapsnedskriving (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert og det er høy grad av sannsynlighet at banken ikke mottar flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består, og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse med kunden. Fremadskuende informasjon Grunnlag til makromodell er hentet fra SSB sine makroøkonomiske størrelser. Dette sikrer uavhengighet i prognosene og god kvalitet på input. I makromodellen benyttes det for tiden èn makrovariabel, bruttonasjonalprodukt (BNP). Ettersom Statistisk sentralbyrå sine makroprognoser kun går et fåtalls år frem i tid vil det for en del engasjement være flere år i løpetiden hvor det ikke finnes makroprognoser. Verdiene i hvert scenario vil da gradvis konvergere mot gjennomsnittlig observert misligholdsfrekvens i hvert segment. De tre scenarier i modellen er en nøytral case som skal dekke et sannsynlighetsspenn på 60 %, samt nedsidecase og oppsidecase med en sannsynlighetsvekt på 20 %. Sensitivitet i modellberegnede nedskrivinger fremkommer av note 13. Man bruker scenarier for å justere for ikke-lineære egenskaper til underkomponentene til ECL-beregningen. Segmentjusteringer Sparebanken Norge har delt opp utlånsporteføljen i 14 segmenter i bedriftsmarkedsporteføljen og 2 segmenter i privatmarkeds- porteføljen. Kredittavdelingen gjør en vurdering av fremtids- utsiktene i hvert segment på en syvpunkts-skala, der fremtidsutsiktene kan justeres opp og ned tre nivåer fra nøytrale fremtidsutsikter. En justering av fremtidsutsiktene påvirker ikke modellprediksjoner, men medfører at scenariovektingen blir justert. Dette sikrer at estimatene rett fra modell forblir objektive over tid, samtidig som skjønnsmessige forventninger om fremtiden fra bankens kredittavdeling blir medtatt i ECL-estimatene. Modellberegning Basert på inndeling av engasjement i ulike steg, anvendelse av fremadskuende misligholdssansynligheter (PD-baner) og LGD- estimater, beregnes forventet tap i bankens tapsavsetningsmodell. Tap per år beregnes i prinsippet ved modellert eksponering x PD x LGD for hvert år. Tapene diskonteres med effektiv rente på instrumentene tilbake til rapporteringstidspunkt og summeres. Validering Beregning og forutsetninger er gjenstand for uavhengig validering

av bankens valideringsfunksjon.

side 306 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE

ÅRSRAPPORT 2025 side 307 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 12 Fordeling av brutto utlån mellom ulike steg i IFRS 9 KONSERN Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Brutto utlån vurdert til amortisert kost Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Brutto utlån inngående balanse 238 884 20 333 999 260 216 393 260 609 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 4 306 -4 299 -11 -4 4 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -7 079 7 301 -272 -50 50 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -205 -390 594 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert -170 -214 -36 -421 421 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 149 366 2 622 -181 151 806 105 151 911 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet – eksklusive tapsnedskriving -84 241 -9 259 -490 -93 990 -150 -94 140 Netto endring på eksisterende lån 1 616 995 34 2 645 -192 2 453 Tilgang ved fusjon 124 383 16 424 1 459 142 267 507 142 774 Brutto utlån pr. 31.12.2025 vurdert til amortisert kost 426 861 33 513 2 096 462 470 1 138 463 608 Tapsnedskriving utlån -512 -410 -441 -1 362 -372 -1 734 Netto utlån pr. 31.12.2025 vurdert til amortisert kost 426 350 33 103 1 655 461 108 766 461 873 Utlån vurdert til virkelig verdi 23 869 Balanseførte utlån pr. 31.12.2025 485 743 Brutto utlån vurdert til amortisert kost fordelt på ulike steg pr. 31.12.2025 426 861 33 513 2 096 462 470 1 138 463 608 * Herav bedriftskunder 122 629 19 611 1 428 143 668 1 086 144 754 * Herav personkunder 304 233 13 902 667 318 802 52 318 854 Tabellen nedenfor forklarer endring i utlånsmassen for hvert enkelt steg innenfor IFRS 9, fra inngående balanse til utgående balanse. Prinsipper for klassifikasjon innen steg fremkommer av note 11. Note 12 Fordeling av brutto utlån mellom ulike steg i IFRS 9 (forts.) MORBANK Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Brutto utlån vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Brutto utlån inngående balanse 104 794 15 775 792 121 361 393 121 754 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 3 286 -3 269 -9 8 -8 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -4 977 5 185 -207 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -77 -235 312 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert -88 -63 -20 -170 170 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 102 247 2 764 -132 104 879 227 105 106 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet – eksklusive tapsnedskriving -50 275 -8 044 -432 -58 750 -275 -59 025 Netto endring på eksisterende lån 2 097 1 067 61 3 224 22 3 247 Tilgang ved fusjon 40 296 10 132 1 103 51 530 66 51 597 Brutto utlån pr. 31.12.2025 vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI 197 304 23 312 1 467 222 083 595 222 678 Tapsnedskriving utlån -394 -334 -342 -1 070 -242 -1 312 Netto utlån pr. 31.12.2025 vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI 196 910 22 978 1 125 221 013 353 221 367 Utlån vurdert til virkelig verdi 12 590 Balanseførte utlån pr. 31.12.2025 233 957

side 308 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 309 Regnskap og noter Regnskap og noter KONSERN Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Brutto utlån vurdert til amortisert kost Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Brutto utlån inngående balanse 220 503 14 636 940 236 079 494 236 572 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 2 885 -2 862 -23 0 0 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -6 838 6 986 -149 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -136 -313 451 2 -2 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert -66 -69 -52 -188 188 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 87 744 7 210 225 95 179 37 95 216 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet – eksklusive tapsnedskriving -67 990 -6 014 -476 -74 481 -335 -74 816 Netto endring på eksisterende lån 2 783 760 82 3 625 13 3 638 Brutto utlån pr. 31.12.2024 vurdert til amortisert kost 238 884 20 333 999 260 216 393 260 609 Tapsnedskriving utlån -205 -322 -163 -690 -195 -885 Netto utlån pr. 31.12.2024 vurdert til amortisert kost 238 680 20 011 836 259 526 198 259 724 Utlån vurdert til virkelig verdi 22 564 Balanseførte utlån pr. 31.12.2024 282 289 Brutto utlån vurdert til amortisert kost fordelt på ulike steg pr. 31.12.2024 238 884 20 333 999 260 216 393 260 609 * Herav bedriftskunder 49 915 13 160 624 63 699 385 64 084 * Herav personkunder 188 970 7 173 375 196 518 8 196 526 MORBANK Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Brutto utlån vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Brutto utlån inngående balanse 98 094 11 009 822 109 925 490 110 415 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 1 852 -1 836 -16 0 0 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -4 813 4 926 -113 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -84 -187 273 2 -2 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert -66 -69 -52 -188 188 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 50 133 6 519 228 56 879 37 56 916 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet – eksklusive tapsnedskriving -41 939 -5 179 -424 -47 542 -332 -47 874 Netto endring på eksisterende lån 1 618 592 76 2 285 13 2 297 Brutto utlån pr. 31.12.2024 vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI 104 794 15 775 792 121 361 393 121 754 Tapsnedskriving utlån -177 -270 -138 -585 -195 -780 Netto utlån pr. 31.12.2024 vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI 104 617 15 505 655 120 777 198 120 974 Utlån vurdert til virkelig verdi 7 281 Balanseførte utlån pr. 31.12.2024 128 255 Note 12 Fordeling av brutto utlån mellom ulike steg i IFRS 9 Note 13 Nedskrivning på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn Tabellen nedenfor forklarer endring i forventet tap (tapsavsetning) fra inngående balanse til utgående balanse. Prinsipper for klassifikasjon innen steg og måling av forventet tap fremkommer av note 11. Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse med kunden. Nedskrivning på garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn omfatter off-balance poster og føres som gjeldsforpliktelse i regnskapet. KONSERN Periodens bevegelse på nedskrivning etter IFRS 9 på utlån, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn

Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 262 351 186 799 250 1 049 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 54 -43 -5 7 -7 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -18 63 -46 -1 1 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -2 -41 44 1 -1 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert -2 -5 -7 -14 14 0 Netto ny måling av tap -11 32 97 118 114 231 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 322 86 43 451 24 476 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -117 -190 -83 -391 -177 -568 Tilgang ved fusjon 118 246 296 659 209 868 Tapsavsetning pr. 31.12.2025 605 498 526 1 629 428 2 057 Avsetning på utlån 512 410 441 1 362 372 1 734 Avsetning på garantier, ubenyttet kreditt samt lånetilsagn 93 88 85 267 56 322 Sum tapsavsetning 605 498 526 1 629 428 2 057

Periodens tapskostnad: Periodens endringer individuelle nedskrivninger -32 Valuta og andre bevegelser 0 Konstatert tap i perioden med tidligere individuell nedskrivning 145 Konstatert tap i perioden uten tidligere individuell nedskrivning 106 Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -18 Netto resultateffekt individuelle nedskrivninger 200 Periodens endring i modellberegnet tap (steg 1-3) 112 Periodens tapskostnad 312 Brutto utlån vurdert til amortisert kost pr. 31.12.2025 426 861 33 513 2 096 462 470 1 138 463 608 Tapsnedskriving -512 -410 -441 -1 362 -372 -1 734 Netto utlån vurdert til amortisert kost i balansen 426 350 33 103 1 655 461 108 766 461 873 Utlån vurdert til virkelig verdi over resultat 23 869 Balanseførte utlån pr. 31.12.2025 485 743 Sensitivitet i modell-beregnede nedskrivinger: BM PM Totalt Endring i forventet tap ved 100 % vekting av negativt scenario 830 409 1 239 Endring i forventet tap ved 100 % vekting av positivt scenario -607 -288 -895 Endring i forventet tap ved stress (Rå-PD-er øker med 20 % og sikkerheter faller med 20 %) 294 93 387 Endring i forventet tap dersom LGD reduseres med 10 % -137 -40 -177 Endring i forventet tap dersom LGD øker med 10 % 137 40 177 Utlån som er konstatert tapt, men som fortsatt er gjenstand for oppfølging utgjør totalt 214 millioner kroner per 31. desember 2025 og

147 millioner kroner per 31. desember 2024.

side 310 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 311 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 13 Nedskrivning på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn (forts.) KONSERN Periodens bevegelse på nedskrivning etter IFRS9 på utlån, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 319 247 255 821 206 1 026 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 41 -35 -5 0 0 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -19 48 -29 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -2 -13 17 3 -3 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert 0 -2 -16 -18 18 0 Netto ny måling av tap -60 78 39 57 129 186 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 127 149 38 314 17 331 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -143 -121 -112 -376 -118 -494 Tapsavsetning pr. 31.12.2024 262 351 186 799 250 1 049 Avsetning på utlån 205 322 163 690 195 885 Avsetning på garantier, ubenyttet kreditt samt lånetilsagn 57 29 23 109 55 164 Sum tapsavsetning 262 351 186 799 250 1 049 Periodens tapskostnad: Periodens endringer individuelle nedskrivninger 44 Valuta og andre bevegelser 0 Konstatert tap i perioden med tidligere individuell nedskrivning 90 Konstatert tap i perioden uten tidligere individuell nedskrivning -1 Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -15 Netto resultateffekt individuelle nedskrivninger 118 Periodens endring i modellberegnet tap (steg 1-3) -21 Periodens tapskostnad 97 Brutto utlån vurdert til amortisert kost pr. 31.12.2024 238 884 20 333 999 260 216 393 260 609 Tapsnedskriving -205 -322 -163 -690 -195 -885 Netto utlån vurdert til amortisert kost i balansen 238 680 20 011 836 259 526 198 259 724 Utlån vurdert til virkelig verdi over resultat 22 564 Balanseførte utlån pr. 31.12.2024 282 289 Sensitivitet i modell-beregnede nedskrivinger: BM PM Totalt Endring i forventet tap ved 100 % vekting av negativt scenario 882 398 1 279 Endring i forventet tap ved 100 % vekting av positivt scenario -313 -174 -487 Endring i forventet tap ved stress (Rå-PD-er øker med 20 % og sikkerheter faller med 20 %) 175 54 229 Endring i forventet tap dersom LGD reduseres med 10 % -80 -23 -103 Endring i forventet tap dersom LGD øker med 10 % 80 23 103 MORBANK Periodens bevegelse på nedskrivning etter IFRS 9 på utlån, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 233 299 161 693 250 943 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 41 -33 -3 6 -6 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -16 55 -38 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -2 -37 39 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert -2 -1 -2 -5 5 0 Netto ny måling av tap -5 34 60 88 86 174 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 266 75 20 362 12 374 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -105 -171 -63 -339 -126 -466 Tilgang ved fusjon 73 201 254 528 76 604 Tapsavsetning pr. 31.12.2025 484 421 427 1 332 298 1 630 Avsetning på utlån 394 334 342 1 070 242 1 312 Avsetning på garantier, ubenyttet kreditt samt lånetilsagn 90 87 85 262 56 318 Sum tapsavsetning 484 421 427 1 332 298 1 630 Periodens tapskostnad: Periodens endringer individuelle nedskrivninger -28 Valuta og andre bevegelser 0 Konstatert tap i perioden med tidligere individuell nedskrivning 145 Konstatert tap i perioden uten tidligere individuell nedskrivning 53 Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -15 Netto resultateffekt individuelle nedskrivninger 154 Periodens endring i modellberegnet tap (steg 1-3) 52 Periodens tapskostnad 206

Brutto utlån vurdert til amortisert kost eller

virkelig verdi over OCI pr. 31.12.2025 197 304 23 312 1 467 222 083 595 222 678 Tapsnedskriving -394 -334 -342 -1 070 -242 -1 312 Netto 196 910 22 978 1 125 221 013 353 221 367 Utlån vurdert til virkelig verdi over resultat 12 590 Balanseførte utlån pr. 31.12.2025 233 957 Utlån som er konstatert tapt, men som fortsatt er gjenstand for oppfølging utgjør totalt 181 millioner kroner per 31. desember 2025 og

113 millioner kroner per 31. desember 2024.

Note 13 Nedskrivning på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn (forts.)

side 312 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 313 Regnskap og noter

Regnskap og noter

MORBANK Periodens bevegelse på nedskrivning etter IFRS9 på utlån, garantier, ubenyttede kreditter og lånetilsagn Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 287 205 233 725 206 930 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 31 -28 -3 0 0 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -18 42 -24 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -2 -10 15 3 -3 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert 0 -2 -16 -18 18 0 Netto ny måling av tap -50 58 24 32 129 161 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 121 146 38 305 17 322 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -136 -110 -106 -352 -118 -471 Tapsavsetning pr. 31.12.2024 233 299 161 693 250 943 Avsetning på utlån 177 270 138 585 195 780 Avsetning på garantier, ubenyttet kreditt samt lånetilsagn 56 29 23 108 55 163 Sum tapsavsetning 233 299 161 693 250 943 Periodens tapskostnad: Periodens endringer individuelle nedskrivninger 44 Valuta og andre bevegelser 0 Konstatert tap i perioden med tidligere individuell nedskrivning 90 Konstatert tap i perioden uten tidligere individuell nedskrivning -3 Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -14 Netto resultateffekt individuelle nedskrivninger 117 Periodens endring i modellberegnet tap (steg 1-3) -32 Periodens tapskostnad 86 Brutto utlån vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI pr. 31.12.2024 104 794 15 775 792 121 361 393 121 754 Tapsnedskriving -177 -270 -138 -585 -195 -780 Netto 104 617 15 505 655 120 777 198 120 974 Utlån vurdert til virkelig verdi over resultat 7 281 Balanseførte utlån pr. 31.12.2024

128 255

Note 13 Nedskrivning på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn (forts.) Note 14 Nedskriving på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn – segment KONSERN 2025 Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total BEDRIFTSMARKED Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 213 262 126 600 245 846 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 40 -31 -3 7 -7 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -16 53 -37 -1 1 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -2 -36 39 1 -1 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert -2 -5 -6 -13 13 0 Netto ny måling av tap -21 21 59 58 107 165 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 296 94 30 420 25 445 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -99 -159 -53 -311 -176 -487 Tilgang ved fusjon 49 196 252 496 201 698 Tapsavsetning pr. 31.12.2025 457 394 407 1 258 409 1 667 Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total PRIVATMARKED Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 49 90 61 199 5 203 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 14 -12 -2 0 0 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -2 10 -9 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet 0 -5 5 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert 0 0 0 -1 1 0 Netto ny måling av tap 10 11 38 59 7 66 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 27 -8 13 31 -1 30 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -19 -31 -30 -80 -1 -81 Tilgang ved fusjon 69 49 44 162 8 171 Tapsavsetning pr. 31.12.2025 148 104 119 371 19 390 Sum nedskriving på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn 605 498 526 1 629 428 2 057

side 314 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 315 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Note 14 Nedskriving på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn – segment (forts.) KONSERN 2024 Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total BEDRIFTSMARKED Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 264 181 201 647 198 845 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 29 -26 -2 0 0 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -17 38 -21 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet -2 -8 13 3 -3 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert 0 -2 -15 -18 18 0 Netto ny måling av tap -53 42 11 0 128 128 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 112 137 35 284 17 302 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -118 -101 -95 -315 -114 -428 Tapsavsetning pr. 31.12.2024 213 262 126 600 245 846 Modellberegnet Sum modell- beregnet tap Individuelt vurdert Total PRIVATMARKED Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 3 Tapsavsetning inngående balanse 55 66 54 174 8 182 Overført til 12 mnd ECL (steg 1) 12 -9 -3 0 0 0 Overført til levetid ECL – ikke objektive bevis på tap (steg 2) -2 10 -8 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Modellberegnet 0 -5 5 0 0 0 Overført til levetid ECL – objektive bevis på tap (steg 3) – Individuelt vurdert 0 0 -1 -1 1 0 Netto ny måling av tap -7 36 29 57 1 58 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 15 12 2 30 0 30 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -24 -20 -17 -61 -5 -66 Tapsavsetning pr. 31.12.2024 49 90 61 199 5 203 Sum nedskriving på utlån, garantier, ubenyttede kreditter samt lånetilsagn 262 351 186 799 250 1 049 Note 15 Reforhandlede og misligholdte lån KONSERN Pr. 31.12.2025 Steg 2 Steg 3 Sum Balanse betalingslettelser brutto – Bedriftsmarked 6 140 402 6 542 Nedskrivinger – Bedriftsmarked -166 -110 -276 Balanse betalingslettelser brutto – Personmarked 6 920 220 7 141 Nedskrivinger – Personmarked -23 -31 -54 Balanse betalingslettelser netto pr. 31.12.2025 12 871 482 13 353 Pr. 31.12.2024 Steg 2 Steg 3 Sum Balanse betalingslettelser brutto – Bedriftsmarked 3 140 499 3 639 Nedskrivinger – Bedriftsmarked -32 -154 -186 Balanse betalingslettelser brutto – Personmarked 1 321 174 1 494 Nedskrivinger – Personmarked -9 -19 -28 Balanse betalingslettelser netto pr. 31.12.2024 4 420 499 4 919 Reforhandlede lån (forbearance/betalingslettelser) Reforhandlede lån defineres som utlån hvor det er gitt lettelser i vilkår i sammenheng med at kunden har fått betalingsproblemer, og at man ikke ville gitt disse vilkår ved en ordinær låneutstedelse. Misligholdte og tapsutsatte utlån Tabellen viser bokført beløp på misligholdte og tapsutsatte utlån, hvor totalen rapporteres basert på definisjoner etter Basel-regelverket. MORBANK KONSERN 31.12.2025 31.12.2025 Person- marked Bedrifts- marked Totalt Person- marked Bedrifts- marked Totalt 209 613 822 Utlån med betalingsmislighold over 90 dager 420 911 1 331 102 1 165 1 266 Øvrige tapsutsatte utlån 318 1 624 1 942 311 1 777 2 088 Sum misligholdte og tapsutsatte utlån 738 2 534 3 272 -72 -511 -584 - Totale nedskrivinger steg 3 -137 -675 -813 238 1 266 1 504 Netto misligholdte og tapsutsatte utlån 601 1 859 2 459 31.12.2024 31.12.2024 Person- marked Bedrifts- marked Totalt Person- marked Bedrifts- marked Totalt 100 314 414 Utlån med betalingsmislighold over 90 dager 190 314 503 91 692 783 Øvrige tapsutsatte utlån 217 695 912 190 1 006 1 196 Sum misligholdte og tapsutsatte utlån 406 1 009 1 416 -39 -293 -333 - Totale nedskrivinger steg 3 -65 -293 -358 151 713 864 Netto misligholdte og tapsutsatte utlån 342 716 1 057

side 316 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 317 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 15 Reforhandlede og misligholdte lån (forts.) Aldersfordeling av betalingsmislighold Tabellen viser balanseført verdi av utlån registrert med betalingsmislighold, hvor misligholdet overstiger 1 000 kroner på en av engasjementets konti og utgjør minst 1 % av engasjementets størrelse for Personmarked. Tilsvarende gjelder for Bedriftsmarked, men her er beløpsgrensen 2 000 kroner. MORBANK KONSERN 31.12.2025 31.12.2025 Person- marked Bedrifts- marked Totalt Person- marked Bedrifts- marked Totalt 143 1 161 1 304 Inntil 30 dager 553 1 235 1 788 48 88 136 31-90 dager 190 487 676 209 613 822 Mer enn 90 dager 420 911 1 331 400 1 861 2 261 Brutto utlån med betalingsmislighold 1 163 2 632 3 795 31.12.2024 31.12.2024 Person- marked Bedrifts- marked Totalt Person- marked Bedrifts- marked Totalt 75 410 485 Inntil 30 dager 174 415 589 52 269 321 31-60 dager 96 272 368 100 314 414 Mer enn 90 dager 190 314 503 227 992 1 219 Brutto utlån med betalingsmislighold 459 1 001 1 460

Note 16 Sikkerhetsstillelser Brutto utlån er i stor grad sikret ved pantstillelser. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. I beregningen nedenfor blir disse verdsatt til virkelig verdi gjennom estimater fra Eiendomsverdi, oppdatert verdivurdering fra megler eller oppdaterte takster. Når det gjelder bedriftsmarkedet, utgjør varige driftsmidler hovedtyngden av sikringsobjekter. Varige driftsmidler består i hovedsak av eiendom, men også pant i skip, fallrettigheter, osv. Det er også mindre pantstillelser i omløpsmidler som factoring, enkle pengekrav og driftsløsøre samt annen pant som leiegarantier, forsikringskontrakter, realkausjoner osv. Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av engasjement knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Andelen av hvert enkelt lån som sammenfaller med et LTV-intervall rapporteres innenfor dette intervallet. MORBANK KONSERN 31.12.2025 31.12.2025 Person- marked Bedrifts- marked Totalt Sikkerhetsnivå Person- marked Bedrifts- marked Totalt 81,1 % 89,0 % 85,1 % 0 %-60 % 89,1 % 82,3 % 87,1 % 11,0 % 4,9 % 7,9 % 60 %-80 % 7,2 % 6,1 % 6,9 % 2,2 % 0,9 % 1,5 % 80 %-90 % 1,1 % 1,6 % 1,2 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 90 %-100 % 0,3 % 1,3 % 0,6 % 0,7 % 3,7 % 2,2 % 100 %- 0,7 % 7,3 % 2,7 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % Annen sikkerhet 0,0 % 0,1 % 0,0 % 4,4 % 0,9 % 2,6 % Usikret 1,5 % 1,2 % 1,4 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 31.12.2024 31.12.2024 Person- marked Bedrifts- marked Totalt Sikkerhetsnivå Person- marked Bedrifts- marked Totalt 79,0 % 90,0 % 84,5 % 0 %-60 % 89,5 % 90,1 % 89,6 % 12,0 % 4,1 % 8,1 % 60 %-80 % 7,5 % 4,3 % 6,7 % 2,4 % 0,6 % 1,5 % 80 %-90 % 0,9 % 0,6 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,5 % 90 %-100 % 0,2 % 0,4 % 0,3 % 0,7 % 4,0 % 2,4 % 100 %- 0,3 % 3,9 % 1,2 % 0,0 % 0,2 % 0,1 % Annen sikkerhet 0,0 % 0,2 % 0,0 % 5,3 % 0,6 % 3,0 % Usikret 1,6 % 0,6 % 1,4 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 %

side 318 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 319 Regnskap og noter Regnskap og noter

MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 Typefordeling av garantier 31.12.25 31.12.24 1 783 2 002 Betalingsgarantier 2 000 1 780 821 1 634 Kontraktsgarantier 1 634 821 100 115 Garantier for skatter 115 100 446 750 Annet garantiansvar 705 401 3 150 4 502 Garantiansvar overfor kunder 4 455 3 102 8 500 3 400 Konsernintern likviditetsfasilitet 11 650 7 902 Sum garantiansvar 4 455 3 102 Pantstillelser 880 1 090 Pålydende verdi på obligasjoner deponert hos Clearinghus 1 090 880 22 269 25 904 Pålydende verdi på obligasjoner deponert i Norges Bank 25 904 22 269 23 149 26 994 Sum pantstillelser 26 994 23 149 Note 18 Garantier og pantstillelser

MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24 27 429 23 039 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 216 560 2 071 5 197 Med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 5 197 2 071 29 501 28 236 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 412 2 631 Geografiske områder 26 879 22 714 Vestland 11 10 1 451 2 953 Norge for øvrig 2 832 1 451 1 171 2 569 Utlandet 2 569 1 171 29 501 28 236 Sum geografiske områder 5 412 2 631 Note 17 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner vurderes til amortisert kost. Forventet tap knyttet til denne regskapsposten vurderes å være uvesentlig og det er derfor ikke foretatt noen tapsnedskriving.

Note 19 Sertifikater og obligasjoner KONSERN 31.12.2025 Fordelt på sektorer Spreadrisiko Kostpris Markedsverdi Rel. fordeling Stat 1 6 142 6 343 9 % Bank og finans – statsgarantert 102 18 415 18 618 24 % Offentlig sektor – statsgarantert 16 2 937 2 923 3 % Obligasjoner med fortrinnsrett 485 41 369 41 706 54 % Kommuner og fylkeskommuner 0 50 50 0 % Bank og finans 2 275 275 11 % Bank og finans – ansvarlige lån og fondsobligasjoner 0 0 0 0 % Sertifikater og obligasjoner 606 69 188 69 915 100 % I porteføljen definert ovenfor utgjør 8 798 millioner kroner grønne/ESG-obligasjoner. 31.12.2024 Fordelt på sektorer Spreadrisiko Kostpris Markedsverdi Rel. fordeling Stat 0 5 001 5 074 13 % Bank og finans – statsgarantert 50 7 812 7 904 20 % Offentlig sektor – statsgarantert 9 1 602 1 584 4 % Obligasjoner med fortrinnsrett 317 22 654 22 867 58 % Kommuner og fylkeskommuner 1 348 350 1 % Bank og finans 4 1 776 1 784 5 % Sertifikater og obligasjoner 381 39 193 39 563 100 % I porteføljen definert ovenfor utgjør 3 198 millioner kroner grønne/ESG-obligasjoner. MORBANK 31.12.2025 Fordelt på sektorer Spreadrisiko Kostpris Markedsverdi Rel. fordeling Stat 0 6 304 6 511 9 % Bank og finans – statsgarantert 93 16 554 16 753 24 % Offentlig sektor – statsgarantert 10 1 998 1 982 3 % Obligasjoner med fortrinnsrett 435 37 736 38 050 54 % Kommuner og fylkeskommuner 0 50 50 0 % Bank og finans 21 7 443 7 475 11 % Bank og finans – ansvarlige lån og fondsobligasjoner 9 100 101 0 % Sertifikater og obligasjoner 569 70 186 70 922 100 % 31.12.2024 Fordelt på sektorer Spreadrisiko Kostpris Markedsverdi Rel. fordeling Stat 0 5 001 5 074 14 % Bank og finans – statsgarantert 47 6 862 6 968 19 % Offentlig sektor – statsgarantert 9 1 602 1 584 4 % Obligasjoner med fortrinnsrett 306 21 445 21 648 58 % Kommuner og fylkeskommuner 1 348 350 1 % Bank og finans 4 1 700 1 708 5 % Sertifikater og obligasjoner 368 36 957 37 331 100 % Spreadrisiko er risiko for negative verdiendringer som følge av endring i kredittrisikoen til utsteder av gjeldsinstrumentet. Spreadrisiko i tabellen over er beregnet basert på det underliggende instrumentets durasjon og utsteders kredittrating, slik at verdipapirer med høy kredittrisiko får en høyere vekt enn verdipapirer med lav kredittrisiko. Spreadrisikoen er beregnet basert på modell utarbeidet av Finanstilsynet.

side 320 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 321 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 19 Sertifikater og obligasjoner (forts.) Repo Konsernet har inngått repo- og reverse repo-avtaler med finansielle motparter. Avtalene er inngått under rammeverk basert på Global Master Repurchase Agreement (GMRA). Avtalene gir rett til motregning kun ved mislighold eller insolvens, og oppfyller derfor ikke vilkårene for nettoføring etter IAS 32. Relaterte fordringer og forpliktelser presenteres derfor brutto i balansen. Bokført verdi gjenkjøpsavtaler (repo) MORBANK KONSERN 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 Eiendeler knyttet til repo-gjeld (reverse repo) Mottatte obligasjoner som ikke er balanseført 5 154 3 042 5 154 3 042 Balanseført som utlån til og innskudd hos kredittinstitusjoner 5 197 3 075 5 197 3 075

Note 20 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper Datterselskaper (balanseført verdi morbank) Antall aksjer Eierandel i % Stemme- andel i % 31.12.25 31.12.24 Sparebanken Norge Boligkreditt AS 14 394 308 100,00 100,00 14 690 7 700 Brage Finans AS 1) 103 820 921 74,43 74,43 2 264 0 Eiendomsmegler Norge AS 1 200 100,00 100,00 151 83 Jonsvoll Utleie AS 500 100,00 100,00 5 5 Jonsvoll Transitt AS 30 000 100,00 100,00 0 0 Prosjektutvikling AS 50 100,00 100,00 2 0 Transitt Eiendom AS 100 100,00 100,00 18 0 Frende Kapitalforvaltning AS 2) 3 000 100,00 100,00 303 198 Sørlandets Forsikringssenter AS 900 100,00 100,00 11 0 Sum datterselskaper 17 445 7 986

Tilknyttede selskaper (balanseført verdi morbank) Antall aksjer Eierandel i % Stemme- andel i % 31.12.25 31.12.24 Frende Holding AS 2) 4 541 639 67,18 49,99 1 531 565 Norne Securities AS 9 214 188 49,99 49,99 39 19 Balder Betaling AS 2) 17 535 264 73,54 49,99 489 257 Brage Finans AS 1) 0 1 185 Øvrige 37 36 Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper 2 096 2 062

Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor morbanken kan utøve kontrollerende makt over selskapets drift (faktisk kontroll). Kontroll foreligger når investor har makt over investeringsobjektet, er utsatt for eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet, og mulighet til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad påvirker avkastningen. Kontrollbegrepet medfører at konsolideringsplikt også må vurderes for eierskap hvor banken ikke har aksjemajoritet. I tillegg kan det i visse situasjoner oppstå konsolideringsplikt gjennom et låneengasjement, dersom det foreligger så omfattende rettigheter i låneavtalen at de er egnet til å gi kontroll. Slike rettigheter må avgrenses mot ordinære rettigheter banken har for å beskytte sitt låneengasjement. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet reell kontroll er overført til konsernet.

Investeringer i datterselskaper regnskapsføres til kostmetoden i selskapsregnskapet.

Som følge av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør oppstod bestemmende innflytelse over Brage Finans AS. Dette medførte at selskapet endret status fra tilknyttet selskap til datterselskap fra 2. mai 2025. Brage Finans AS eier 100 % av Factoting Finans AS. 2) Frende Kapitalforvaltning AS er et investeringsselskap som utøver eierskapet i Borea Asset Management AS for Sparebanken Norge. Frende Kapitalforvaltning AS har en 70 % eierandel i Borea Asset Management AS. Etter fusjonen eier Sparebanken Norge 100 % av aksjene i Frende Kapitalforvaltning AS, med planer for at andre banker i Frendegruppen skal kjøpe seg inn i selskapet.

Tilknyttede selskaper Tilknyttet selskap er en enhet der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse antas å foreligge dersom et foretak direkte eller indirekte (for eksempel gjennom datterforetak) kontrollerer 20 % eller mer av stemmerettene i foretaket som det er investert i, med mindre det klart kan godtgjøres at dette ikke er tilfellet. Motsatt gjelder at dersom et foretak direkte eller indirekte (for eksempel gjennom datterforetak) kontrollerer mindre enn 20 % av stemmerettene i foretaket som det er investert i, antas det at foretaket ikke har noen betydelig innflytelse, med mindre det klart kan godtgjøres at foretaket har slik innflytelse. Investeringer i tilknyttet selskap regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i selskapsregnskapet. På kjøpstids-

punktet regnskapsføres investeringen til anskaffelseskost.

Antall aksjer og eierandel i Brage Finans AS var 68.330.604 aksjer og 49,99 % per 31.12.24. Som følge av fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør oppstod bestemmende innflytelse over Brage Finans AS. Dette medførte at selskapet endret status fra tilknyttet selskap til datterselskap fra 2. mai 2025. 2) Enkelte samarbeidende selskaper i konsernet er klassifisert som tilknyttede selskaper, til tross for at eierandelen overstiger

50 %. Dette skyldes at aksjeklassestrukturen i selskapene ikke gir bestemmende innflytelse og kontroll.

side 322 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 323 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 20 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper (forts.) Konsernet Frende Forsikring består av morselskapet Frende Holding AS som videreutvikler og forvalter eierselskapet i de heleide datterselskapene Frende Skadeforsikring AS og Frende Livsforsikring AS. Norne Securities AS er et verdipapirforetak som tilbyr investeringstjenester til bedrifts- og privatmarkedet. Brage Finans AS er et finansieringsselskap og selskapets virksomhetsområde er finansiering av løsøre, herunder leasing (leiefinansiering) og salgspantlån. Distribusjon av selskapets produkter skjer gjennom eierbanker, via forhandlere og gjennom eget salgsapparat. Balder Betaling AS er et selskap som utøver eierskapet i Vipps Holding AS for Sparebanken Norge og flere andre sparebanker. Balder Betaling har en eierandel i Vipps Holding AS på 9,09 %, og Sparebanken Norge er videre den største eieren i Balder med en eierandel på 44,85 %. Selskapet sikrer et kraftfullt norsk alternativ til store internasjonale aktører innenfor betalingsformidling. Det henvises til note 43 for tilleggsopplysninger knyttet til transaksjoner med datter- og tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper (balanseført verdi konsern) 2025 Frende Holding Konsern Norne Securities AS Brage Finans AS Balder Betaling AS Øvrige Sum Verdi i balansen ved periodens begynnelse 1 013 42 1 962 368 24 3 409 Justeringer åpningsbalanse fusjon 02.05.2025 966 23 -2 030 232 2 -808 Kapitalforhøyelse/kjøp -7 -7 Utbytte/salg -101 -5 -1 -107 Årets resultatandel 381 9 68 21 3 483 Verdi i balansen ved periodens slutt 2 260 62 0 622 28 2 971 Tilknyttede selskaper (balanseført verdi konsern) 2024 Frende Holding Konsern Norne Securities AS Brage Finans AS Balder Betaling AS Øvrige Sum Verdi i balansen ved periodens begynnelse 696 35 1 681 365 22 2 798 Kapitalforhøyelse/kjøp 256 125 1 382 Utbytte/salg -58 -58 Årets resultatandel 120 7 156 4 0 287 Verdi i balansen ved periodens slutt 1 013 42 1 962 368 24 3 409

Note 21 Markedsrisiko Sparebanken Norge definerer markedsrisiko som risikoen for tap på finansielle instrumenter ut fra endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter, og kan deles opp i følgende hovedgrupper: • Renterisiko: Risiko for tap som følge av endringer i rentemarkedene (se note 22) • Aksjerisiko: Risiko for tap som følge av endringer i aksjeprisene (se note 26) • Valutarisiko: Risiko for tap som følge av endring i valutakurser (se note 23) • Kredittspreadrisiko: Risiko for tap som følge av endring i kredittspread (se note 19) • Eiendomsrisiko: Risiko for tap som følge av endring i eiendomsprisene (se note 34) Styring av markedsrisiko er nedfelt i bankens Overordnede strategi for risikostyring og underliggende Finansdokument. Disse strategidokumentene vedtas av styret og gir føringer for bankens aktiviteter i kapitalmarkedene. Risikoen styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde, og i enkelte tilfeller angis også fordeling av nevnte rammer på juridiske enheter i konsernet. Sparebanken Norges investeringer skal være begrunnet ut fra bankvirksomhetens behov. Banken har ikke, og skal ikke ha, handelsporteføljer innenfor aksjer eller obligasjoner. Sparebanken Norge måler og overvåker løpende markedsrisikoen banken er eksponert for. Banken benytter risikoappetitt (mål) og -toleranser (rammer), men supplerer disse med stresstester for å vurdere markedsrisikoen. Sensitivitet i bankens renterisiko vises i note 22. Sensitivitet i bankens valutakursrisiko vises i note 23. Note 19 viser sensitivitet uttrykt ved kredittspreadrisiko. Oversikt over bankens aksjeeksponering vises i note 20 og 26. Oversikt over eiendomseksponering vises i note 34. Med unntak av aksjerisiko og eiendomsrisiko, hvor det også beregnes kapital under pilar 1, gjøres bankens beregning av kapital knyttet til markedsrisiko utelukkende basert på beregninger og metoder for beregning av pilar 2-kapitalbehov beskrevet i Finanstilsynets veiledning desember 2025 med tilhørende vedlegg. Samlet kapitalbehov knyttet til markedsrisiko oppsummeres som følger: 31.12.25 31.12.24 Markedsrisiko konsern 1 170 637

side 324

SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 325 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 22 Rentefølsomhet Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Sparebanken Norge påtar seg renterisiko gjennom ordinære bankaktiviteter (innlån og utlån). I tillegg har Sparebanken Norge beholdninger av obligasjoner og sertifikater hovedsakelig for å oppfylle bankens likviditetskrav. En del av bankens innlån i obligasjonsmarkedet er obligasjonsinnlån med fast rente. For å redusere renterisikoen har banken inngått rentebytteavtaler. Disse rentebytteavtalene er verdsatt til virkelig verdi i konsernets balanse. For å gi et balansert bilde i konsernets balanse, er konsernets obligasjonsinnlån med fast rente regnskapsført til virkelig verdi, eller sikringsbokført. Renterisikoen knyttet til bankens fastrenteutlån til kunder dekkes også inn gjennom rentebytteavtaler. For å gi et balansert bilde i konsernets balanse er fastrenteutlån til kunder regnskapsført til virkelig verdi. Tabellene under angir de balansemessige, økonomiske konsekvensene ved gitte renteendringer på konsernets og morbankens totalbalanse. Banken måler og operativt styrer renterisikoen ut fra seks ulike sjokkscenarioer fordelt på 19 tidsintervaller, jf. EBA Guideline 2022/14. De seks sjokkscenarioene er som følger; 1) Parallellforskyvning av hele rentekurven opp 2) Parallellforskyvning av hele rentekurven ned 3) Korte renter opp 4) Korte renter ned 5) Brattere rentekurve – korte renter ned, lange renter opp samtidig 6) Flatere rentekurve – korte renter opp, lange renter ned samtidig På konsernnivå innvilget styret en ramme på 750 millioner for renterisiko i 2025 for Sparebanken Norge. Ettersom morbanken overfører så godt som alt av kvalifiserte boliglån til Sparebanken Norge Boligkreditt, mens alt av innskudd blir liggende igjen i morbanken, oppstår en skjevhet i renterisikomålingen på morbanknivå. Bankens perspektiv på renterisiko er derfor, særlig med heleid boligkredittforetak, at konsernperspektivet er det mest relevante og derfor utgangspunktet for rammefastsettelsen i banken. Sparebanken Norge Boligkreditt vedtar også egen ramme for renterisiko. MORBANK KONSERN Rentefølsomhet pr. scenario 31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24 -28 -117 Parallellforskyvning opp -292 -227 28 117 Parallellforskyvning ned 292 227 -53 -185 Korte renter opp -410 -303 53 185 Korte renter ned 410 303 39 126 Brattere rentekurve 254 180 -45 -152 Flatere rentekurve -320 -231

Note 23 Valutaposisjoner Tabellen nedenfor angir netto valutaeksponering for Sparebanken Norge per 31.12. I henhold til konsernets interne retningslinjer skal samlet valutaposisjon maksimalt utgjøre 300 millioner kroner og for enkeltvaluta maksimalt utgjøre 250 millioner kroner. Mill. kroner Samlet Største enkelt-valuta Netto valutaeksponering pr. 31.12.2025 95 108 Resultat og EK-effekt ved endring i valutakurs på 5 % 5 5 Netto valutaeksponering pr. 31.12.2024 5 44 Resultat og EK-effekt ved endring i valutakurs på 5 % 0

Note 24 Finansielle derivater Sparebanken Norge benytter finansielle derivater for å styre rente- og valutarisiko. Finansielle derivater er også en del produktspekteret som banken tilbyr kundene. Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner eller kunder for å fastsette rentevilkår, valutakurser og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Verdsettelsesmetode og regnskapsprinsipper Alle derivater er vurdert til virkelig verdi og kursgevinst/-tap er klassifisert som netto gevinst/tap finansielle instrumenter. Renter fra derivater som er inngått for å styre renterisiko i bankens ordinære porteføljer er klassifisert som rente og ført som en justering til bankens øvrige renteinntekter/-kostnader. Sparebanken Norge har anvendt følgende finansielle derivater gjennom året: Valutaterminforretninger Valutaterminforretninger er avtaler om kjøp eller salg av et bestemt valutabeløp på et fremtidig tidspunkt til en avtalt kurs. Renteavtaler • Rentebytteavtaler (renteswapper) som er en avtale om bytte av rentebetingelser for et bestemt beløp over en bestemt periode. • Renteopsjoner (cap) gir kjøper rett, men ikke en plikt til å motta fra selger differansen mellom markedsrente og avtalt rente, dersom markedsrenten er høyere enn avtalt rente, for et bestemt beløp over en bestemt periode. • Renteopsjoner (floor) gir kjøper rett, men ikke en plikt til å motta fra selger differansen mellom markedsrente og avtalt rente, dersom markedsrenten er lavere enn avtalt rente, for et bestemt beløp over en bestemt periode. Rente og valutaderivater • Rente- og valutabytteavtaler (cross-currency interest rate swap) der avtalen omfatter bytte både av rente- og valutabetingelser. Tabellen nedenfor viser de finansielle derivatenes nominelle verdi fordelt på type derivater i tillegg til positive og negative markeds- verdier. Positive markedsverdier er innregnet som eiendel i balansen, mens negative markedsverdier er innregnet som gjeld. 31.12.2025 31.12.2024 KONSERN Nominell verdi Positiv markeds- verdi Negativ markeds- verdi Nominell verdi Positiv markeds- verdi Negativ markeds- verdi Renteswapper 198 927 92 687 143 105 72 524 Opsjoner/Cap/Floor/Collar/Swaption 973 23 0 0 0 0 Sum renteinstrumenter 199 900 115 687 143 105 72 524 Rentederivater øremerket for sikringsformål 3 750 14 120 3 750 10 177 Rente- og valutaderivater øremerket for sikringsformål 83 994 6 254 88 47 196 4 723 97 Sum derivater øremerket for sikringsformål 87 744 6 268 207 50 946 4 733 274 Rente- og valutaderivater 26 275 1 813 5 23 221 1 352 8 Terminer 28 679 77 65 22 597 163 64 Sum rente- og valutarelaterte kontrakter 54 954 1 889 70 45 818 1 515 72 Sum OTC-derivater 342 598 8 272 965 239 869 6 320 869

side 326 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 327 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 24 Finansielle derivater (forts.) Beskrivelse av bankens styring av markedsrisiko, se note 21. For ytterligere beskrivelse av bankens rente- og valutastyring, se note 22 og 23. Rente- og valutaderivater øremerket for sikringsbokføring vedrører utelukkende obligasjoner utstedt av datterselskapet Sparebanken Norge Boligkreditt AS. Sparebanken Norge Boligkreditt AS avdekker delvis rente- og valutarisiko ved inngåelse av derivater mot morbanken. I slike tilfelle inngår morbanken derivater som benyttes i sikringsbokføring for konsernformål. 31.12.2025 31.12.2024 MORBANK Nominell verdi Positiv markeds- verdi Negativ markeds- verdi Nominell verdi Positiv markeds- verdi Negativ markeds- verdi Renteswapper 205 963 99 931 153 771 86 960 Opsjoner/Cap/Floor/Collar/Swaption 973 23 0 0 0 0 Sum renteinstrumenter 206 936 122 931 153 771 86 960 Rente- og valutaderivater 171 921 5 422 6 141 135 444 5 052 5 104 Terminer 28 679 77 65 22 597 163 64 Sum rente- og valutarelaterte kontrakter 200 600 5 499 6 206 158 041 5 215 5 168 Sum OTC-derivater 407 536 5 621 7 137 311 812 5 300 6 129

Note 25 Regnskapsmessig sikring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Status pr. 31.12.2025 Sikrings- instrument pålydende Sikringsobjekt pålydende Ineffektivitet pålydende Innlån til fast rente rentesikret Rente-swapper Pålydende NOK 3 750 3 750 0 Innlån i valuta til fast rente rentesikret Rente-swapper Pålydende EUR 400 400 0 Innlån i valuta til fast rente; rente- og valutasikret Rente- og valuta-swapper Pålydende EUR 6 850 6 850 0 Sikrings- instrument pålydende Sikringsobjekt balanseverdi Resultatført ineffektivitet Bokført verdi eiendeler 6 268 Bokført verdi gjeld 207 87 239 Akkumulerte verdiendringer utgående balanse -2 555 1 488 Akkumulerte verdiendringer inngående balanse 2 708 -2 897 Endringer i virkelig verdi -5 263 4 384 -878 Justering knyttet til kjøpt portefølje 935 Valutaeffekter 26 Regnskapsført ineffektivitet ved oppløsning av sikring -82 Totalt 0 Ineffektivitet ført over ordinært resultat (gevinst/tap finansielle instrumenter) -77 Verdiendringer ført over utvidet resultatregnskap (basismargin) 77 Totalt 0 Konsernet har etablert sikringsbokføring for å oppnå en regnskapsmessig behandling som reflekterer hvordan renterisiko styres for større langsiktige innlån knyttet til boligkredittselskapet. Sikringsobjektene består utelukkende av gjeld stiftet ved utstedelse av obligasjoner og gjennomføres ihht IFRS 9 ved en virkelig verdisikring. Ved inngåelse av sikringen skjer det en formell øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet. Det eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdisvingninger på sikringsobjektet som skyldes den sikrede risikoen, og verdisvingninger for de finansielle derivatene. Sikringen er dokumentert med henvisning til konsernets risikostyringsstrategi, entydig identifikasjon av sikringsobjekt og sikringsinstrument, entydig beskrivelse av den sikrede risikoen, samt en beskrivelse av hvorfor sikringen forventes å være effektiv. Sikringsinstrumentene (rente- og valutaswapper) regnskapsføres til virkelig verdi, mens sikringsobjektene blir bokført til virkelig verdi for de risikoene som sikres. Sikringsineffektivitet, definert som forskjell mellom verdiregulering av sikringsinstrumenter sammenlignet med verdiregulering av de sikrede risikoer i objektene, resultatføres løpende i resultatregnskapet. Unntaket er den delen av verdiregulering som skyldes endring i basis spread knyttet til sikringsinstrumentene som presenteres i utvidet resultat. Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og verdiendringer inngår i «Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter» i resultatet. Verdiendringer knyttet til sikrede risikoer på sikringsobjektene inngår i samme regnskapslinje. Netto rente på sikringsinstrumentene presenteres på samme regnskapslinje som tilhørende sikringsobjekt. Nærmere spesifikasjon av balanseføring av sikringsobjektene fremgår av note 4.

side 328 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 329 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Status pr. 31.12.2024 Sikrings- instrument pålydende Sikringsobjekt pålydende Ineffektivitet pålydende Innlån til fast rente rentesikret Rente-swapper Pålydende NOK 3 750 3 750 0 Innlån i valuta til fast rente rentesikret Rente-swapper Pålydende EUR 100 100 0 Innlån i valuta til fast rente; rente- og valutasikret Rente- og valuta-swapper Pålydende EUR 3 900 3 900 0 Sikringsinstru- ment balanseverdi Sikringsobjekt balanseverdi Resultatført ineffektivitet Bokført verdi eiendeler 4 733 Bokført verdi gjeld 274 48 995 Akkumulerte verdiendringer utgående balanse 2 708 -2 897 Akkumulerte verdiendringer inngående balanse 1 602 -1 497 Endringer i virkelig verdi 1 106 -1 400 -294 Konvertering av obligasjoner fra virkelig verdi over resultat til sikringsbokføring 61 Valutaeffekter 58 Regnskapsført ineffektivitet ved oppløsning av sikring -4 Totalt -179 Ineffektivitet ført over ordinært resultat (gevinst/tap finansielle instrumenter) 7 Verdiendringer ført over utvidet resultatregnskap (basismargin) -186 Totalt -179 Selskapets sikringsrelasjoner bygger på referanserenten NIBOR. Det pågår et arbeid med reformering av referanserenter, herunder NIBOR-renten. Selskapet Norske Finansielle Referanser AS vil videreføre NIBOR, forutsatt at de mottar kvoteringer av NIBOR fra panelbankene. Sparebanken Norge vurderer det som sannsynlig at NIBOR vil opprettholdes ut resterende levetid på bankens eksisterende sikringsrelasjoner. Note 25 Regnskapsmessig sikring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (forts.)

Note 26 Aksjer 1) Bankens investeringer i venture-aksjer er i hovedsak fondsinvesteringer (eller deltakelse i investeringsselskap). Enkelte av fondene/ selskapene utarbeider selv prisvurderinger på grunnlag av underliggende porteføljeverdi, som benyttes ved verdsettelse. 2) Verdivurderinger bygger på siste emisjonskurs, omsetningsverdier vi har kunnskap om og/eller tilgjengelig regnskapsinformasjon dersom ikke omsetning har funnet sted. Åpenbare merverdier tas inn som verdijustering, mens mindre poster følges i den grad det er behov for nedskrivning. Konsernet har kommitert seg for ytterligere innbetaling av egenkapital knyttet til følgende ordinære aksjerammer og ventureinvesteringer per 31. desember 2025: Aksjebeholdningen måles til virkelig verdi over resultat. Noten er utarbeidet for konsernet og gjelder tilsvarende for morselskapet, med mindre annet er særskilt angitt. Kostpris 31.12.25 31.12.24 Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet er inndelt i følgende porteføljer Virkelig verdi over resultat 506 501 354 Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet 501 354 Verdsettelsesmetode Børsnoterte 258 227 Aksjer vurdert ut fra OTC listen 0 0 Selskapenes egen vurdering etter EVCA 1) 70 34 Aksjer vurdert ut fra andre verdsettelsesteknikker 2) 172 93 Aksjer vurdert til virkelig verdi over resultatet 501 354 Kommiterte beløp knyttet til aksjeinvesteringer Komm. beløp Innbetalt Sarsia Seed II AS 50 41 Agder Seed AS 25 9 Friar Venture AS 25 8 Skagerak Capital I AS 35 35 Skagerak Capital III AS 15 14 Skagerak Capital IV AS 15 10 Skagerak Capital V AS 25 1 Sum 190 117 Kommitert beløp knyttet til aksjeinvesteringer per 31. desember 2025 utgjorde 190 millioner kroner, hvorav 177 millioner kroner var innbetalt. Spesifikasjon av aksjer og andeler pr. 31.12.2025 Antall aksjer Eierandel i prosent Balanseverdi Rogaland Sparebank 1 778 266 7,1 % 255 626 Eika Gruppen AS 194 291 0,8 % 61 571 B&R Holding AS 50 000 5,0 % 35 186 Sarsia Seed Fond II AS 48 235 293 3,9 % 31 150 Eika Boligkreditt AS 5 300 058 0,3 % 21 534 Skagerak Capital III AS 16 411 765 5,7 % 13 660 Skagerak Capital IV AS 10 286 181 4,3 % 12 690 VN Norge AS 61 676 347 0,1 % 11 066 Friar Venture AS 7 500 000 22,1 % 7 290 Kredittforeningen for Sparebanker 4 690 9,4 % 4 690 Andre selskaper 46 684 Sum investeringer i aksjer og andeler 501 146 Spesifikasjonen ovenfor gjelder konsernet Sparebanken Norge. Aksjeeksponeringen er lik i mor og konsern med unntak av en mindre

post i Eiendomsmegler Norge AS på 9 millioner kroner i Bomega AS (klassifisert under linjen andre selskaper).

side 330 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 331 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Note 27 Likviditetsrisiko/restløpetid Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Strategisk styres likviditetsrisikoen ved etablering av risikoappetitt(mål) og-toleranser(rammer) gjennom bankens Overordnede strategi for risikostyring og underliggende Finansdokument, som følger av bankens ILAAP-prosess. Viktige operative styringsmål og -rammer er krav til total innskuddsdekning og stabil innskuddsdekning, samlet likviditetsporteølje, LCR, NSFR og konsentrasjon av forfall. Bankens Treasury-funksjon er gjennom vedlegg til Finansdokumentet tildelt operative fullmakter til å styre likviditetsrisikoen i banken innenfor de nevnte styringsrammene. Konkret medfører dette blant annet ambisjoner om en jevn forfallsprofil på bankens kapitalmarkedsfinansiering, samt tiltak som sikrer bankens handlefrihet under ulike markedsforhold, eksempelvis gjennom bruk av finansielle instrumenter eller pre-finansiering av obligasjonsforfall. Størstedelen av bankens langsiktige finansiering med løpetid over ett år til endelig forfall har avtalte rentebetingelser knyttet opp til kortsiktig rentebinding. Dette blir gjort for å redusere renterisikoen ved å låne inn midler med lang løpetid. I tabellen er obligasjonsgjeld og innskudd tatt med til pålydende og plassert i tidsbåndet for endelig forfall eller calldato. I den tidligste perioden (innt. 1 mnd) er det tatt med innskudd på anfordring, collateralinnskudd samt lånetilsagn og ubenyttede kreditter.

KONSERN Restløpetid pr. 31.12.2025 Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1-5 år Over 5 år Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 8 815 8 815 Innskudd fra kunder 217 249 2 533 5 805 53 225 640 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16 822 35 239 208 055 19 725 279 841 Renteutbetalinger 423 1 776 6 803 18 945 1 040 28 987 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 50 040 50 040 Ansvarlig lånekapital 300 445 4 675 500 5 920 Renteutbetalinger 21 62 253 760 14 1 110 Sum utbetalinger 276 548 21 493 48 545 232 488 21 279 600 353 Finansielle derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut 886 11 052 19 390 95 354 16 809 143 490 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 503 12 028 20 551 95 787 18 239 147 107 KONSERN Restløpetid pr. 31.12.2024 Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd–1 år 1–5 år Over 5 år Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 6 861 6 861 Innskudd fra kunder 116 378 17 295 1 454 135 128 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 400 27 231 114 798 16 115 164 543 Renteutbetalinger 329 898 3 883 10 628 1 002 16 739 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 26 546 26 546 Ansvarlig lånekapital 2 750 2 750 Renteutbetalinger 5 36 134 465 640 Sum utbetalinger 150 119 24 629 32 701 128 640 17 117 353 206 Finansielle derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut 375 6 573 15 521 58 158 12 924 93 551 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 297 7 100 15 254 59 209 13 984 95 843

Note 28 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Renter fra derivater som er inngått for å styre renterisiko i bankens ordinære porteføljer er klassifisert som rente og ført som en justering til bankens øvrige renteinntekter/-kostnader. Totalt er rentenettoen tilført 240 millioner kroner for morbanken og belastet 2 679 millioner kroner for konsernet knyttet til renter fra finansielle derivater. MORBANK KONSERN 2024 2025 2025 2024 1 430 1 109 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 259 99 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 7 806 11 666 - vurdert etter effektiv rentes metode 23 204 15 535 376 679 - vurdert til virkelig verdi 1 440 1 238 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 1 856 2 855 - vurdert til virkelig verdi 3 043 2 002 0 1 Andre renteinntekter og lignende inntekter 3 0 11 468 16 310 Renteinntekter og lignende inntekter 27 949 18 874 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 400 559 – vurdert til amortisert kost 308 267 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 4 499 6 115 – vurdert til amortisert kost 5 943 4 343 75 228 – vurdert til virkelig verdi 228 75 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 849 1 307 - vurdert til amortisert kost 6 007 3 717 523 868 - vurdert til virkelig verdi 2 246 1 757 - vurdert til sikringsbokføring inkl. rente på tilhørende derivater 3 369 2 260 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 159 245 – vurdert til amortisert kost 245 159 7 19 – vurdert til virkelig verdi 19 7 16 19 Andre rentekostnader og lignende kostnader 31 25 86 122 Avgift Bankenes sikringsfond 151 107 6 614 9 481 Rentekostnader og lignende kostnader 18 548 12 715 4 854 6 829 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 9 400 6 159

Inntektsført renteinntekt beregnes ved å benytte effektiv rentemetode på brutto balanseført eiendel. Den effektive rente er den renten som nøyaktig diskonterer den fremtidige kontantstrøm, gjennom forventet levetid på det finansielle instrument, til instrumentets brutto bokførte verdi på innregningstidspunktet. Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte etableringskostnader og andre merbetalinger eller rabatter. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap (se note 11), inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp. Rentekostnaden for finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost følger analogisk som beskrevet om inntektsføring av renter for eiendeler. Kostnaden er den renten som nøyaktig diskonterer den fremtidige kontantstrøm på instrumentet inklusive eventuell amortisering av kostnader på etableringstidspunktet. For finansiell gjeld vurdert til virkelig verdi kostnadsføres omkostninger på innregningstidspunktet og renten består deretter av periodiserte renteutbetalinger for instrumentet.

side 332 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 333 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 29 Netto andre driftsinntekter MORBANK KONSERN 2024 2025 2025 2024 66 79 Garantiprovisjon 79 66 459 659 Gebyrer fra betalingsformidling 666 459 153 290 Inntekter fra forsikring 307 153 131 152 Inntekter fra sparing og plassering 152 131 Inntekter fra kapitalforvaltning 135 26 Meglerprovisjon 534 288 650 328 Provisjonsinntekter fra konsernselskap 106 158 Andre provisjoner og gebyrer 169 106 1 565 1 665 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 2 041 1 229 125 180 Gebyr betalingsformidling 183 125 8 5 Kostnader knyttet til sparing og plassering 5 8 29 48 Andre provisjoner og gebyrer 111 31 161 233 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 298 164 471 1 232 Inntekter av eierinteresser i døtre 58 106 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 483 287 529 1 338 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper 483 287 71 42 Utbytte 42 71 -26 9 Gevinst/(tap) på sertifikater og obligasjoner 1) 8 -36 116 38 Gevinst/(tap) på aksjer 89 116 912 277 Gevinst/(tap) på finansielle derivater 1) 7 -5 74 134 Gevinst/(tap) på valuta 146 75 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi 1) -24 -28 – utlån -27 -34 -1 -1 – innskudd -1 -1 -937 -243 – gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 179 -64 -10 1 – ansvarlig lånekapital 1 -10 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter, regnskapsført til amortisert kost -1 -3 – gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -8 -5 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter knyttet til sikringsbokføring – derivater øremerket for sikringsbokføring 314 1 031 – gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, sikret -392 -1 024 173 227 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 360 114 0 17 Andre driftsinntekter 19 2 0 17 Andre driftsinntekter 19 2 2 106 3 014 Netto andre driftsinntekter 2 604 1 469

Resultat av derivater som er benyttet for å styre rente- og valutarisiko, er fordelt på resultatlinjene for de finansielle instrumenter de styres sammen med. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når tjenesten er levert. Under regnskapslinjen «Netto andre driftsinntekter» inngår blant annet gebyrer og provisjoner fra betalingsformidling, garantiutstedelse, eiendomsmegling og forsikringssalg. Gebyrer kostnadsføres i takt med mottak av tjenester. Gebyrer for etablering av låneavtaler amortiseres over lånets forventede løpetid. Gebyrer knyttet til utlån som måles til virkelig verdi resultatføres direkte.

MORBANK KONSERN 2024 2025 2025 2024 698 1 182 Lønnskostnader inklusive arbeidsgiveravgift 1 624 870 87 146 Pensjonskostnader 174 98 45 96 Andre personalrelaterte kostnader 122 58 55 180 Eksterne honorar 221 70 325 546 IT-kostnader 600 338 63 113 Markedsføring 135 74 1 273 2 263 Lønn og generelle administrasjonskostnader 2 876 1 508 171 304 Avskrivninger 353 178 16 21 Driftskostnader lokaler 35 34 48 70 Formueskatt 70 48 77 120 Øvrige driftskostnader 248 122 142 211 Andre driftskostnader 354 204 1 586 2 778 Sum driftskostnader 3 582

1 890

MORBANK KONSERN 2024 2025 2025 2024 1 242 3 666 Revisjonshonorar 6 675 1 929 716 5 529 Attestasjonsoppgaver 6 280 1 187 0 0 Skatterådgivning 0 0 169 585 Andre tjenester 641 169 2 127 9 781 Sum honorar 13 596 3 285

Note 30 Driftskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte målt i årsverk i 2025 (2024) har vært 1 001 (660) for morbank og 1 212 (799) for konsernet.

Honorar til valgt revisor Honoar til revisor inngår i andre driftskostnader og spesifiserer seg slik (tall i tusen kroner):

side 334 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 335 Regnskap og noter Regnskap og noter

MORBANK KONSERN Pensjonskostnader 2024 2025 2024 2025 Ordinær pensjonskostnad ytelsesordningen 3 3 3 4 Pensjonskostnad knyttet til kompensasjonsordningen 15 30 16 30 Pensjonskostnad knyttet til innskuddsordningen 56 94 63 121 Pensjonskostnad knyttet til avtalefestet AFP 13 18 16 20 Sum pensjonskostnader 87 146 98 174 Estimatavvik pensjoner ført over utvidet resultatregnskap 0 -6 0 -6

MORBANK

KONSERN Pensjonsforpliktelse 2024 2025 2024 2025 Brutto pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon 24 45 24 45 Pensjonsmidler knyttet til ytelsesbasert pensjon 0 0 0 0 Netto pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon 24 45 24 45 Balanseført pensjon knyttet til kompensasjonsordningen 158 341 174 356 Sum pensjonsforpliktelse som fremkommer av balansen 182 386 197 401 Balanseførte pensjonsmidler (verdipapirfond med sikring) 134 148 148 161

Note 31 Pensjoner Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og konsernets pensjonsordning oppfyller kravene etter denne lov. Pensjonsordningen omfatter: 1. En innskuddspensjonsordning for samtlige ansatte i konsernet. 2. En kompensasjonsordning for 341 ansatte (morbank 325). I tillegg til ordinær innskuddspensjon har konsernet etablert en kompensasjonsordning for ansatte som tidligere hadde ytelsesbasert pensjonsordning. Ordningen er innskuddsbasert. Sparebanken Norges til enhver tid valgte pensjonsrådgiver skal hvert år kontrollere og bekrefte at det er tilstrekkelig midler til opptjent pensjonskapital inkludert avkastning. Av sum tilskudd og verdiutvikling til verdipapirfondene beregnes det og avsettes for arbeidsgiveravgift og finansskatt. Netto pensjonsforpliktelse knyttet til dette punkt tilsvarer dermed avsatt avgift. Midlene utbetales medlemmene ved pensjonering, fratredelse, arbeidsuførhet eller død. 3. En topplederordning som omfatter 15 ansatte som gir anledning for pensjonsalder ved fylte 65 år. Administrerende direktør har rett til, og dersom styret ønsker det, plikt til å fratre med førtidspensjon fra fylte 62 år. Innskuddspensjon større enn 12 G i toppleder- ordningen inngår i samme ordning som punkt 2. 4. I tillegg til ovenstående ordninger betaler selskapet premie til Fellesordningen for AFP. Dette er en ytelsesbasert flerforetaks pensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende. 5. Det foreligger en lukket ekstrapensjonsordning for tidligere konserndirektører fra «Sparebanken Sør». Ordningen omfatter 5 ansatte og er alderspensjon for lønn over 12 G innskuddsbasert – med samme satser som for lønn mellom 7 G og 12 G. Etter fraregning av ytelsesordningen er restbeholdningen å anse som uvesentlig og utgjør utelukkende førtidspensjon til toppledelsen. Det er derfor gjort en del forenklinger i nedenforstående noteverk. Oversikt over økonomiske parametere ved beregning, dekomponering av pensjonskostnaden, avstemming av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler fra inngående balanse til utgående balanse, aktivaallokering av pensjonsmidler samt sensitivitetsberegninger er tatt ut. For ansatte i datterselskaper er det etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som alle dekker kravet etter lov om offentlig tjenestepensjon. For datterselskapet Brage Finans AS er det i tillegg til selskapets ordinære tjenestepensjonsordning, inngått avtale om tilleggspensjon for lønn over 12 G for medlemmer av ledergruppen. Videre har selskapet en usikret førtidspensjonsavtale for adm. direktør som dekkes over drift. Eiendomsmegler Norge AS har i tillegg til innskuddsbasert ordning, AFP og kompensasjonsordning for enkelte ansatte. For utfyllende informasjon se siste avlagte årsregnskap for de respektive datterselskaper.

Pensjonsforpliktelser beregnes i samsvar med IAS 19. Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet under posten «Lønn og

generelle administrasjonskostnader».

MORBANK KONSERN

2024 2025 Årets skattekostnad 2025 2024 848 1 142 Betalbar skatt 1) 1 249 862 0 -28 Overtatt betalbar skatt ved oppkjøp -26 -10 0 -4 Betalt kildeskatt samt korreksjon av tidligere års skattemelding -3 0 7 26 Skatt på poster over utvidet resultat 75 51 32 176 Endring utsatt skatt over resultatet 240 85 886 1 313 Årets skattekostnad 1 536 988 1) Betalbar skatt i balansen inneholder i tillegg formuesskatt tilsvarende 76 millioner kroner (44 millioner kroner). 5 288 6 859 Resultat før skattekostnad 8 110 5 641 25 % skatt av: 1 322 1 715 Regnskapsmessig resultat før skatt 2 027 1 410 Andel resultat tilknyttet selskap -121 -72 12 18 Kostnadsført skatt på formue, ikke fradrag 18 12 -232 Skatt knyttet til kundeutbytte -232 -263 -179 -359 Ikke skattepliktig inntekt -20 -47 3 6 Ikke fradragsberettigede kostnader -22 5 -40 -61 Skatt på hybridrenter ført direkte mot egenkapitalen -61 -40 0 -5 Korreksjon tidligere års ligning -5 0 Avvikende skattesats i datterselskaper (22 % vs. 25 %) -48 -18 886 1 313 Skattekostnad 1 536 988 17 % 19 % Effektiv skattesats 19 % 18 % 2024 2025 Endring i balanseført utsatt skatt: 2025 2024 -485 -454 Balanseført utsatt skatt (skattefordel) 01.01 -143 -256 32 176 Resultatført i perioden 240 85 0 370 Merverdier ved fusjon 409 0 0 36 Overtatte midlertidige forskjeller ved fusjon og konserndannelse 453 28 -454 129 Balanseført utsatt skatt (skattefordel) 31.12 959 -143

Note 32 Skatter

Utsatt skatt og utsatt skattefordel balanseføres i samsvar med IAS 12 Inntektsskatt. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet med 25 % av netto midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. Enkelte selskaper i konsernet som ikke er omfattet av finansskatten, beregner ovenstående basert på 22 % av netto midlertidige forskjeller. Eventuell utsatt skattefordel balanseføres som en eiendel ut fra forventninger om at de skattereduserende forskjellene vil kunne realiseres. Likeledes vil selskapet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Betalbar skatt i balansen er periodens betalbare skatt knyttet til årets resultat, skatt på formue, samt betalbar skatt knyttet til mottatt konsernbidrag.

side 336 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 337 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Utsatt skatt og skattefordel i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller: MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 Utsatt skattefordel 31.12.25 31.12.24 23 0 Varige driftsmidler 0 -9 224 321 Finansielle instrumenter 1 099 974 12 57 Pensjonsforpliktelser 57 12 249 30 Annen gjeld 31 18 0 0 Skattemessig underskudd til fremføring 421 255 508 408 Sum utsatt skattefordel 1 608 1 250 31.12.24 31.12.25 Utsatt skatt 31.12.25 31.12.24 0 8 Gevinst- og tapskonto 8 0 0 13 Varige driftsmidler 15 0 0 438 Øvrige immaterielle eiendeler 470 0 20 20 Goodwill 20 20 34 57 Finansielle instrumenter 2 054 1 087 54 537 Sum utsatt skatt 2 567 1 108 -454 129 Netto utsatt skatt (skattefordel) 959 -143 Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører følgende midlertidige forskjeller 2024 2025 Resultatført utsatt skatt 2025 2024 0 2 Gevinst- og tapskonto 2 0 -1 -9 Varige driftsmidler -13 -3 0 -28 Goodwill og øvrige immaterielle eiendeler -31 0 7 34 Finansielle instrumenter 502 345 -1 -44 Pensjonsforpliktelser -44 -1 27 221 Annen gjeld -10 -1 0 0 Skattemessig underskudd til fremføring -166 -255 32 176 Sum endring utsatt skatt 240 85 Note 32 Skatter (forts)

Note 33 Immaterielle eiendeler MORBANK KONSERN Program- vare og lisenser Andre im- materielle eiendeler Goodwill Sum Program- vare og lisenser Andre immaterielle eiendeler Goodwill Sum Pr. 31.12.2023 646 0 109 754 Anskaffelseskost 646 0 162 808 522 0 0 522 Akkumulerte avskrivninger 522 0 34 556 123 0 109 232 Balanseført verdi pr. 31.12.2023 123 0 129 252 Regnskapsåret 2024 123 0 109 232 Balanseført verdi pr. 01.01.2024 123 0 129 252 61 0 0 61 Tilgang i året 61 130 204 395 0 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 0 78 0 0 78 Årets avskrivninger 78 4 0 82 107 0 109 215 Balanseført verdi pr. 31.12.2024 107 126 333 565 Pr. 31.12.2024 572 0 109 680 Anskaffelseskost 572 130 366 1 068 465 0 0 465 Akkumulerte avskrivninger 465 4 34 503 107 0 109 215 Balanseført verdi pr. 31.12.2024 107 126 333 565 Regnskapsåret 2025 107 0 109 215 Balanseført verdi pr. 01.01.2025 107 126 333 565 51 0 0 51 Tilgang i året 51 0 0 51 22 1 888 3 689 5 599 Tilgang ved fusjon 94 1 949 3 782 5 825 16 0 0 16 Avgang i året 16 0 0 16 65 113 0 178 Årets avskrivninger 81 135 0 216 98 1 775 3 798 5 670 Balanseført verdi pr. 31.12.2025 154 1 940 4 114 6 208 Pr. 31.12.2025 629 1 888 3 798 6 315 Anskaffelseskost 701 2 079 4 148 6 928 531 113 0 644 Akkumulerte avskrivninger 547 139 34 720 98 1 775 3 798 5 670 Balanseført verdi pr. 31.12.2025 154 1 940 4 114 6 208

Øvrige immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler omfatter identifiserbare ikke-fysiske eiendeler som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler for konsernet. Slike eiendeler kan oppstå ved virksomhetssammenslutninger, eller ved egenutvikling og kjøp av programvare og andre rettigheter. Ved virksomhetssammenslutninger innregnes immaterielle eiendeler til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, i samsvar med IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger. Dette kan omfatte verdier knyttet til kundeporteføljer, teknologiløsninger, varemerker og andre rettigheter. Etter førstegangsinnregning måles immaterielle eiendeler til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Avskrivningstiden fastsettes ut fra eiendelens forventede økonomiske levetid. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, som varemerker, avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall i samsvar med IAS 36 Verdifall på eiendeler. Ved egenutvikling av programvare aktiveres bruk av egne ressurser, såfremt påløpte utgifter kan måles pålitelig. Utgifter til blant annet forprosjektering, implementering og opplæring kostnadsføres løpende. Balanseført egenutviklet programvare avskrives lineært over antatt levetid. Avskrivningene påbegynnes på det tidspunktet programvaren er tilgjengelig for bruk i selskapet, slik at programvare under utvikling er oppført til kostpris inntil utvikling er ferdigstilt. Det vurderes løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning som følge av at verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Programvare/lisenser avskrives lineært over forventet økonomisk levetid som er estimert til 3 år.

side 338 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 339 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 33 Immaterielle eiendeler (forts.) MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 Beskrivelse Levetid 31.12.25 31.12.24 0 1 720 Kundeportefølje overtatt ved fusjon Sparebanken Sør 10-13 år 1 720 0 0 41 Kundeportefølje overtatt ved fusjon Oslofjord Sparebank 7-10 år 41 0 0 0 Kundeportefølje ved innregning av Brage Finans AS til DS 12 år 37 0 0 13 Øvrige immaterielle eiendeler 142 126 0 1 775 Sum immaterielle eiendeler 1 940 126 MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 Vurderingsenhet Begrunnelse for valg av vurderingsenhet 31.12.25 31.12.24 82 82 Bedriftsmarked Region Sogn og Fjordane. Personmarked Region Nord Goodwill fra oppkjøpet av Fokus Bank i Sogn og Fjordane inngår i den samlede virksomheten til BM Sogn og Fjordane og PM Nord 82 82 27 27 Bedriftsmarked Region Sun- nhordland/Haugalandet. Pers- onmarked Region Midt Goodwill fra oppkjøpet av Sauda Sparebank inngår i den samlede virksomheten til BM Sunnhordland/Haugalandet og PM Midt 27 27 0 0 Eiendomsmegler Norge AS Selskap kjøpt av Eiendomsmegler Norge AS 20 20 0 0 Borea Asset Management AS Goodwill ved oppkjøp av Borea Asset Management AS* 204 204 0 0 Brage Finans AS Goodwill i forbindelse med ny innregning til DS som følge av fusjonen med Sparebanken Sør 64 0 0 3 558 Sparebanken Sør Goodwill fra fusjonen med Sparebanken Sør 3 587 0 0 131 Oslofjord Sparebank Goodwill fra fusjonen med Oslofjord Sparebank 131 0 109 3 798 Sum goodwill 4 114 333 * Borea Asset Management AS er datterselskap til Frende Kapitalforvaltning AS

Tabellen under viser hva øvrige immaterielle eiendeler består av.

Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Overtatte eiendeler og gjeld balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Dersom vederlaget overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres differansen som goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser (negativ goodwill), resultatføres differansen på transaksjonstidspunktet. De enkelte goodwillpostene i balansen er allokert til kontantstrømgenererende enheter (CGU-er) som nyter godt av den kjøpte eiendelen. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut uavhengige kontantstrømmer knyttet til virksomheten. Goodwill testes årlig for verdifall og er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivninger.

Tabellen under viser de ulike vurderingsenhetene og balanseført verdi på goodwill i hver enhet.

Testing av verdier Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall, samt oftere dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. Nedskrivningstesten gjennomføres på kontantgenererende enheter (CGU) eller grupper av enheter som forventes å dra nytte av synergiene fra virksomhetssammenslutningen. Det gjenvinnbare beløpet beregnes som bruksverdi, basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene tar utgangspunkt i styregodkjente resultat- og kapitalplaner fra BM, PM og øvrige for en begrenset planperiode, normalt 3-5 år. For perioden utover planhorisonten er det lagt til grunn en langsiktig vekstrate som ikke overstiger forventet langsiktig vekst i markedet eller økonomien for øvrig. Diskonteringsfaktoren er fastsatt som et markedsbasert avkastningskrav (WACC) før skatt, knyttet til den enkelte kontantgenererende enhet, og reflekterer tidsverdien av penger samt risiko knyttet til de estimerte kontantstrømmene. Diskonteringsrenten og øvrige sentrale forutsetninger vurderes å være i samsvar med markedsforhold og konsernets risikoprofil på balansedagen. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi, resultatføres en nedskrivning. Nedskrivning av goodwill reverseres ikke.

Testene har ikke avdekket behov for nedskrivning av bokført goodwill i morbank eller konsern per 31. desember 2025.

Sentrale forutsetninger for nedskrivningstest Vurderingsenhet Avkastnings- krav før skatt Vekstrate PM Vekstrate BM Person- og bedriftsmarked Sparebanken Sør og Oslofjord Sparebank 11,50 % 7,00 % 9,00 % Person- og bedriftsmarked Region Sogn og Fjordane 11,50 % 4,50 % 5,00 % Person- og bedriftsmarked Region Rogaland/Sunnhordland 11,50 % 4,50 % 5,00 % Borea Asset Management AS 14,00 % Eiendomsmegler Norge AS 14,00 % Note 33 Immaterielle eiendeler (forts.)

side 340 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 341 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 34 Varige driftsmidler

MORBANK KONSERN Maskiner, inventar og transport- midler Tomter og bygninger Bruks- retts- eiendel Sum Maskiner, inventar og transport- midler Tomter og bygninger Bruks- retts- eiendel Sum Pr. 31.12.2023 266 0 534 799 Anskaffelseskost 275 0 556 831 164 0 0 164 Akkumulerte avskrivninger 171 0 0 171 102 0 534 636 Balanseført verdi pr. 31.12.2023 104 0 556 660 Regnskapsåret 2024 102 0 534 636 Balanseført verdi pr. 01.01.2024 104 0 556 660 11 0 33 44 Tilgang i året 13 0 47 61 1 0 0 1 Avgang i året 1 0 0 1 22 0 71 93 Årets avskrivninger 23 0 73 96 90 0 496 586 Balanseført verdi pr. 31.12.2024 94 0 530 624 Pr. 31.12.2024 272 0 496 768 Anskaffelseskost 283 0 530 813 182 0 0 182 Akkumulerte avskrivninger 189 0 0 189 90 0 496 586 Balanseført verdi pr. 31.12.2024 94 0 530 624 Regnskapsåret 2025 90 0 496 586 Balanseført verdi pr. 01.01.2025 94 0 530 624 41 7 198 246 Tilgang i året 47 7 210 264 49 368 72 489 Tilgang ved fusjon 53 431 115 599 1 0 0 1 Avgang i året 1 0 0 1 31 6 89 126 Årets avskrivninger 34 6 97 137 148 369 677 1 195 Balanseført verdi pr. 31.12.2025 159 432 758 1 349 Pr. 31.12.2025 427 530 677 1 634 Anskaffelseskost 458 646 758 1 862 278 161 0 439 Akkumulerte avskrivninger 299 215 0 514 148 369 677 1 195 Balanseført verdi pr. 31.12.2025 159 432 758 1 349 10-33 % 0-10 % 5-50 % Prosentsats for regnskaps- messige avskrivninger

10-33 % 0-10 % 5-50 %

Varige driftsmidler verdsettes til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og fordelt lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Avskriv- ningsperiode og avskrivningsmetode blir vurdert hvert år for å sikre at periode og metode som blir benyttet samsvarer med de økonomiske realitetene til anleggsmidlene. Årets ordinære avskrivninger kostnadsføres som driftskostnad. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Ved hvert rapporteringstidspunkt blir det vurdert om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det er indikasjoner på verdifall på en eiendel, innhenter banken takster eller beregner eiendelens bruksverdi. Eiendelen nedskrives til høyeste verdi av

virkelig verdi og bruksverdi. Grunnlaget for tidligere nedskrivninger vurderes samtidig.

Note 35 Leieforpliktelser BALANSEPOSTER MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 Bruksrettseiendel Note 31.12.25 31.12.24 534 496 Inngående balanse 530 556 24 17 Endringer som følge av KPI justert leie 19 24 9 182 Nye kontrakter 191 23 0 72 Tilgang kontrakter ved fusjon 115 0 -71 -89 Avskrivninger -97 -73 0 0 Avgang leiekontrakter 0 0 496 677 Utgående balanse bruksrettseiendel 34 758 530 Aktivering av finansiell fordring knyttet til finansiell fremleie 254 Leieforpliktelse 560 526 Inngående balanse 815 845 24 17 Endringer som følge av KPI justert leie 19 40 9 182 Nye kontrakter 191 23 0 72 Tilgang kontrakter ved fusjon 110 0 -82 -102 Husleiebetalinger -154 -107 16 18 Kapitalisert rente 19 16 0 0 Avgang leiekontrakter 0 0 526 714 Utgående balanse leieforpliktelse 1 001 815

En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot vederlag. Ved inngåelse av en leiekontrakt innregner konsernet en bruksrettseiendel og en leieforpliktelse. På innregningstidspunktet måles leieforpliktelsen til nåverdien av leiebetalingen over avtalt leietid, hvor leiebetalingene neddiskonteres med leieavtalens implisitte rente dersom denne lett kan fastsettes. Ellers benyttes marginale lånerente. På innregningstidspunktet måles bruksrettseiendelen til anskaffelseskost som settes lik leieforpliktelsen. Ved etterfølgende målinger skal leieforpliktelsen reduseres med betalt leie og økes med beregnede renter. Bruksretteiendelen avskrives i tråd med kravene i IAS 16 og måles på nytt dersom bestemte hendelser inntreffer. Eksempel på slike hendelser er endring i leieperiode eller endring i variabel leie som følge av endringer i en indeks eller sats. Standarden har først og fremst anvendelse knyttet til innleie av kontorlokaler. Konsernet har også fremleiekontrakter til juridiske enheter utenfor konsernet. Her blir det vurdert om fremleien er operasjonell eller finansiell. De fleste avtaler er vurdert å være finansiell leie da leieavtalene i det vesentlige overfører alle risikoer og fordeler som er forbundet med eiendelen. For disse kontraktene reduseres bruksrettseiendelen og erstattes av en fordring mot leietaker som reduseres ved leiebetalinger. I balansen blir bruksrettseiendelen klassifisert under linjen for varige driftsmidler og leieforpliktelsen som annen gjeld. I resultatregnskapet blir avskrivning på bruksrettseiendelen klassifisert som avskrivning og rente på leieforpliktelsen blir klassifisert som rentekostnad og således blir en del av bankens rentenetto. Rentesats benyttet ved neddiskontering av forpliktelsen ligger mellom 2,0 % og 5,0 % avhengig av løpetiden på de respektive kontrakter. Benyttede rentesatser gjenspeiler konsernets marginale fundingrente på seniorgjeld på implementeringstidspunktet. Opsjoner om forlengelse av leieavtale er vurdert slik at der hvor rest løpetid er mer enn 1 år, er det overveiende sannsynlig at opsjonen ikke blir benyttet. Dette begrunnes med at den teknologiske utviklingen i bransjen tilsier at virksomheten blir mindre arealkrevende og at

det da vil bli framforhandlet kontrakter om mindre areal.

side 342 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 343 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 36 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner er klassifisert som vurdert til amortisert kost. MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24 14 548 22 625 Uten avtalt løpetid 8 715 6 861 0 100 Med avtalt løpetid 100 0 14 548 22 725 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 8 815 6 861

Note 35 Leieforpliktelser (forts.) FORFALLSSTRUKTUR PÅ LEIEFORPLIKTELSEN (udiskontert) MORBANK KONSERN 31.12.24 31.12.25 31.12.25 31.12.24 210 317 Mindre enn 3 år 420 274 108 172 3-5 år 248 196 285 332 Lenger enn 5 år 475 484 602 822 Sum leieforpliktelse 1 143 954 RESULTATPOSTER MORBANK KONSERN 2024 2025 2025 2024 Avskrivninger og rentekostnad 71 89 Avskrivning bruksrettseiendel 97 73 16 18 Rentekostnad på leieforpliktelse 19 16 Variable leiekostnader som er kostnadsført som lokalekostnader 31 33 Felleskostnader; Strøm, renhold m.m 43 39 Innregningsunntak 1 1 Kostnader for kortsiktige leieavtaler 1 1 1 1 Kostnader for uvesentlige leieavtaler 1 1

Note 37 Motregning Morbank Som følge av inngåtte ISDA- og CSA-avtaler mellom morbanken og finansielle motparter vedrørende derivatforretninger, oppnås motregningsrett mot collateral dersom motparten misligholder forpliktelsene. Sparebanken Norge Boligkreditt AS Sparebanken Norge Boligkreditt benytter bilaterale ISDA/CSA-avtaler med eksterne motparter eller morbanken ved inngåelse av derivatkontrakter. Avtalene gjør det mulig å nettoberegne mark-to-market. CSA-avtalene er ensidige, noe som betyr at det kun er motparten som må stille sikkerhet når markedsverdien svinger. I de fleste avtaler skal sikkerhet fra motparten stilles daglig når markedsverdien er i Sparebanken Norge Boligkreditts favør (null terskel). CSA-avtalene inneholder ratingklausuler der motparten må stille mer sikkerhet hvis vurderingen faller under definerte ratingtriggere.

Dersom ratingen faller under et forhåndsbestemt nivå, skal derivatene byttes til annen motpart for motpartens egen regning.

1) Nettingavtaler er ikke motregnet i balansen fordi transaksjonene vanligvis ikke gjøres opp på nettogrunnlag. KONSERN Brutto balanseført verdi Beløp som motregnes i balansen 1) Balanseført verdi Netting- avtaler 1) Øvrig sikkerhet/ collateral Beløp etter mulige netto- oppgjør 31.12.2025 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 412 0 5 412 0 3 5 410 Finansielle derivater – eiendeler 8 272 0 8 272 322 7 847 103 Gjeld til kredittinstitusjoner 8 815 0 8 815 0 7 847 968 Finansielle derivater – gjeld 965 0 965 322 3 641 31.12.2024 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 631 0 2 631 0 0 2 631 Finansielle derivater – eiendeler 6 320 0 6 320 418 5 734 168 Gjeld til kredittinstitusjoner 6 861 0 6 861 0 5 734 1 126 Finansielle derivater – gjeld 869 0 869 418 0 452 MORBANK Brutto balanseført verdi Beløp som motregnes i balansen 1) Balanseført verdi Netting- avtaler 1) Øvrig sikkerhet/ collateral Beløp etter mulige netto- oppgjør 31.12.2025 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 28 236 0 28 236 0 6 068 22 168 Finansielle derivater – eiendeler 5 621 0 5 621 256 5 210 155 Gjeld til kredittinstitusjoner 22 725 0 22 725 0 5 210 17 515 Finansielle derivater – gjeld 7 137 0 7 137 256 6 068 813 31.12.2024 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29 501 0 29 501 0 5 286 24 214 Finansielle derivater – eiendeler 5 300 0 5 300 456 4 678 167 Gjeld til kredittinstitusjoner 14 548 0 14 548 0 4 678 9 871 Finansielle derivater – gjeld 6 129 0 6 129 456 5 286 386

side 344 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 345 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 38 Innskudd fra kunder MORBANK KONSERN 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 Kroner % Kroner % Løpetidsfordeling Kroner % Kroner % 86 533 64,0 191 098 84,6 Uten avtalt løpetid 190 950 84,6 86 454 64,0 48 670 36,0 34 690 15,4 Med avtalt løpetid 34 690 15,4 48 674 36,0 135 203 100,0 225 788 100,0 Sum innskudd fra kunder 225 640 100,0 135 128 100,0 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 Kroner % Kroner % Næringsfordeling Kroner % Kroner % 6 749 5,0 8 797 3,9 Jord-, skogbruk og fiskeri 8 797 3,9 6 749 5,0 7 346 5,4 10 995 4,9 Industri og bergverk 10 995 4,9 7 346 5,4 916 0,7 2 770 1,2 Kraft og vannforsyning 2 770 1,2 916 0,7 4 405 3,3 9 023 4,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 9 023 4,0 4 405 3,3 2 991 2,2 4 107 1,8 Varehandel 4 107 1,8 2 991 2,2 6 735 5,0 6 865 3,0 Utenriks sjøfart og transport 6 865 3,0 6 735 5,0 682 0,5 1 094 0,5 Hotell og restaurant 1 094 0,5 682 0,5 6 568 4,9 12 546 5,6 Eiendomsdrift 12 492 5,5 6 554 4,9 14 605 10,8 27 072 12,0 Tjenesteytende virksomhet 26 971 12,0 14 539 10,8 1 503 1,1 9 804 4,3 Offentlig forvaltning 9 804 4,3 1 503 1,1 3 721 2,8 6 022 2,7 Andre finansielle foretak 6 022 2,7 3 721 2,8 56 221 41,6 99 095 43,9 Sum næringsliv 98 940 43,8 56 141 41,5 78 982 58,4 126 693 56,1 Personkunder 126 700 56,2 78 987 58,5 135 203 100,0 225 788 100,0 Sum næringsliv og personkunder 225 640 100,0 135 128 100,0 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 Kroner % Kroner % Geografisk fordeling Kroner % Kroner % 95 336 70,5 103 580 45,9 Vestland 103 433 45,8 95 261 70,5 18 358 13,6 22 765 10,1 Rogaland 22 765 10,1 18 358 13,6 2 817 2,1 4 191 1,9 Møre og Romsdal 4 191 1,9 2 817 2,1 6 273 4,6 17 972 8,0 Oslo 17 972 8,0 6 273 4,6 4 092 3,0 7 079 3,1 Akershus 7 079 3,1 4 092 3,0 976 0,7 1 728 0,8 Østfold 1 728 0,8 976 0,7 787 0,6 48 656 21,5 Agder 48 656 21,6 787 0,6 350 0,3 7 206 3,2 Telemark 7 206 3,2 350 0,3 910 0,7 2 061 0,9 Vestfold 2 061 0,9 910 0,7 1 018 0,8 1 920 0,9 Buskerud 1 920 0,9 1 018 0,8 3 315 2,5 5 503 2,4 Norge for øvrig 5 503 2,4 3 315 4,0 134 232 99,3 222 662 98,6 Sum Norge 222 515 98,6 134 157 99,3 972 0,7 3 126 1,4 Utlandet 3 126 1,4 972 0,7 135 203 100,0 225 788 100,0 Sum geografisk fordeling 225 640 100,0 135 128 100,0 Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon med inntil 2 millioner kroner av samlet innskudd. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser

etter innskuddsbevis til navngitt person. Innbetaling til Bankenes sikringsfond fastsettes i henhold til bestemmelser i Banksikringsloven.

Fordeling av innskudd fra og gjeld til kunder.

MORBANK KONSERN Verdipapirgjeld fordelt på vesentlige valutaer Valuta 31.12.24 31.12.25 31.12.24 31.12.25 NOK 26 619 47 668 86 294 158 847 EUR 1 968 1 737 65 976 103 566 SEK 0 1 427 11 145 16 918 Andre 0 0 0 0 Sum verdipapirgjeld 28 587 50 832 163 415 279 331 Sparebanken Norge utsteder også grønne obligasjoner gjennom morbank, boligkredittforetak og Brage Finans. Grønne obligasjoner er obligasjoner hvor provenyet benyttes til å finansiere grønne prosjekter og grønne objekter. Utstedelse av grønne obligasjoner gjøres basert på to rammeverk som er offentlig tilgjengelig på konsernets nettsider: grønt obligasjonsrammeverk for Sparebanken Norge og grønt obligasjonsrammeverk for Brage Finans. Note 39 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er klassifisert som vurdert til amortisert kost, utpekt til sikringsbokføring, eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi. Regnskapsmessig behandling av sikringsbokføring og verdien av sikringsinstrumentene fremkommer av note 4, mens resultatført sikringsineffektivitet fremkommer av note 25. KONSERN Balanse 31.12.24 Tilgang ved fusjon Tilgang ved ny konsern- struktur Emittert 2025 Forfalt/ innløst 2025 Valutakurs endring 2025 Øvrige endringer 2025 Balanse 31.12.25 Endring i verdipapirgjeld Senior obligasjoner og sertifikater 15 082 7 636 18 540 10 127 -4 792 8 63 46 664 Senior etterstilte obligasjoner 13 505 8 631 0 6 589 -7 305 0 31 21 451 Obligasjoner med fortrinnsrett 134 828 65 647 0 48 736 -38 589 478 118 211 216 Sum verdipapirgjeld 163 415 81 914 18 540 65 452 -50 686 486 211 279 331 Herav grønne obligasjoner (til pålydende) 46 120 MORBANK Balanse 31.12.24 Tilgang ved fusjon Emittert 2025 Forfalt/ innløst 2025 Valutakurs endring 2025 Øvrige endringer 2025 Balanse 31.12.25 Endring i verdipapirgjeld Senior obligasjoner og sertifikater 15 082 7 636 9 447 -2 903 8 112 29 382 Senior etterstilte obligasjoner 13 505 8 631 6 589 -7 305 0 31 21 451 Sum verdipapirgjeld 28 587 16 267 16 035 -10 208 8 143 50 832 Herav grønne obligasjoner (til pålydende) 8 297 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld: NOK Valuta i NOK Totalt 2026 23 278 29 529 52 807 2027 37 725 15 946 53 671 2028 38 725 21 544 60 269 2029 28 850 9 708 38 558 2030 30 050 30 182 60 232 2031 950 6 496 7 446 2032 0 8 859 8 859 2033 1 850 0 1 850 2034– 2 070 0 2 070 Total verdipapirgjeld, pålydende 163 498 122 263 285 761

side 346 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 347 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Balanse 31.12.23 Emittert 2024 Forfalt/ innløst 2024 Valutakurs endring 2024 Øvrige endringer 2024 Balanse 31.12.24 Endring i verdipapirgjeld Senior obligasjoner og sertifikater 12 382 7 680 -5 198 101 117 15 082 Senior etterstilte obligasjoner 10 306 3 100 0 0 99 13 505 Obligasjoner med fortrinnsrett 123 796 19 004 -12 045 2 849 1 223 134 828 Sum verdipapirgjeld 146 484 29 784 -17 243 2 950 1 440 163 415 Herav grønne obligasjoner (til pålydende) 38 112 Note 39 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (forts.) MORBANK Vurdert til amortisert kost Valuta Pålydende 31.12.25 Balanseverdi 31.12.24 Balanseverdi NOK 30 659 30 906 16 430 EUR 1 181 1 184 1 184 SEK 328 328 0 32 418 17 614 Bestemt regnskapsført til virkelig verdi NOK 16 350 16 763 10 189 EUR 591 553 784 SEK 1 093 1 099 0 18 414 10 973 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 50 832

28 587

Note 40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Ansvarlig lån Morbank Balanseverdi Konsern Balanseverdi Opptaksår På- lydende Rente Innløsningsrett 31.12.25 31.12.24 31.12.25 31.12.24 2021 Ansvarlig lån NOK 300 3 mnd NIBOR + 0,9 % Call opsjon 24.02.26 302 302 302 302 2021 Ansvarlig lån NOK 350 3 mnd NIBOR + 1,0 % Call opsjon 21.10.26 354 354 354 354 2023 Ansvarlig lån NOK 500 3 mnd NIBOR + 1,95 % Call opsjon 10.05.28 504 504 504 504 2023 Ansvarlig lån NOK 500 3 mnd NIBOR + 2,15 % Call opsjon 22.08.28 503 503 503 503 2024 Ansvarlig lån NOK 500 3 mnd NIBOR + 1,70 % Call opsjon 14.05.29 503 503 503 503 2024 Ansvarlig lån NOK 400 3 mnd NIBOR + 1,65 % Call opsjon 15.11.29 402 402 402 402 2024 Ansvarlig lån NOK 200 Fastrente, 5,51 % p.a. Call opsjon 15.11.29 204 202 204 202 2025 Ansvarlig lån NOK 450 3 mnd NIBOR +1,45 % Call opsjon 27.08.30 451 0 451 0 2023 Ansvarlig lån 1) NOK 400 3 mnd NIBOR + 1,75 % Call opsjon 23.02.28 403 0 403 0 2023 Ansvarlig lån 1) NOK 300 3 mnd NIBOR + 2,65 % Call opsjon 27.06.28 307 0 307 0 2024 Ansvarlig lån 1) NOK 250 3 mnd NIBOR + 1,85 % Call opsjon 16.07.29 254 0 254 0 2024 Ansvarlig lån 1) NOK 600 3 mnd NIBOR + 1,57 % Call opsjon 02.01.30 605 0 605 0 2022 Ansvarlig lån 1) NOK 200 Fastrente, 6,03 % p.a. Call opsjon 13.10.27 206 0 206 0 2021 Ansvarlig lån 2) NOK 45 3 mnd NIBOR +1,70 % Call opsjon 29.10.26 46 0 46 0 2025 Ansvarlig lån NOK 500 3 mnd NIBOR + 1,20 % Call opsjon 10.03.31 500 0 500 0 2021 Ansvarlig lån 3) NOK 50 3 mnd NIBOR + 1,35 % Call opsjon 16.05.26 0 0 51 0 2022 Ansvarlig lån 3) NOK 100 3 mnd NIBOR + 2,40 % Call opsjon 17.03.27 0 0 100 0 2023 Ansvarlig lån 3) NOK 125 3 mnd NIBOR + 4,00 % Call opsjon 04.05.28 0 0 127 0 2024 Ansvarlig lån 3) NOK 150 3 mnd NIBOR + 2,70 % Call opsjon 17.07.29 0 0 152 0 Ansvarlig lån 5 920 5 544 2 769 5 973 2 769 KONSERN Endring i ansvarlig lån Inngående balanse Tilgang ved fusjon Tilgang ved endret kon- sernstruktur Emittert Forfalt/ innløst Øvrige endringer Utgående balanse Ansvarlig lånekapital 2025 2 769 2 173 474 950 -395 2 5 973 Ansvarlig lånekapital 2024 2 165 0 0 1 100 -500 4 2 769 MORBANK Endring i ansvarlig lån Inngående balanse Tilgang ved fusjon Tilgang ved endret kon- sernstruktur Emittert Forfalt/ innløst Øvrige endringer Utgående balanse Ansvarlig lånekapital 2025 2 769 2 173 0 950 -350 2 5 544 Ansvarlig lånekapital 2024 2 165 0 0 1 100 -500 4 2 769 1) Tilgang ved fusjon med Sparebanken Sør 2) Tilgang ved fusjon med Oslofjord Sparebank 3) Tilgang som følge av endret konsernstruktur

side 348 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 349 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Note 40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån (forts.) Ansvarlig lån Morbank Balanseverdi Konsern Balanseverdi Opptaksår På- lydende Rente Innløsningsrett 31.12.25 31.12.24 31.12.25 31.12.24 2020 Fonds- obligasjonslån NOK 200 3 mnd NIBOR + 4,00 % Call opsjon 19.05.25 0 202 0 202 2021 Fonds- obligasjonslån NOK 400 3 mnd NIBOR + 2,40 % Call opsjon 23.07.26 405 406 405 406 2022 Fonds- obligasjonslån NOK 300 Fastrente, 7,48 % p.a. Call opsjon 08.11.27 303 303 303 303 2023 Fonds- obligasjonslån NOK 400 3 mnd NIBOR + 3,80 % Call opsjon 13.09.28 402 402 402 402 2023 Fonds- obligasjonslån NOK 225 3 mnd NIBOR + 3,50 % Call opsjon 25.01.29 228 228 228 228 2023 Fonds- obligasjonslån NOK 125 Fastrente, 7,59 % p.a. Call opsjon 25.01.29 134 134 134 134 2024 Fonds- obligasjonslån NOK 400 3 mnd NIBOR + 3,20 % Call opsjon 15.05.29 404 404 404 404 2020 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 10 3 mnd NIBOR + 3,08 % Call opsjon 19.03.26 10 0 10 0 2021 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 200 3 mnd NIBOR + 2,75 % Call opsjon 23.02.26 201 0 201 0 2021 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 250 3 mnd NIBOR + 2,50 % Call opsjon 27.10.26 252 0 252 0 2022 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 200 3 mnd NIBOR + 3,80 % Call opsjon 08.11.27 202 0 202 0 2022 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 40 3 mnd NIBOR + 4,40 % Call opsjon 17.11.27 40 0 40 0 2023 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 125 3 mnd NIBOR + 3,30 % Call opsjon 03.05.28 126 0 126 0 2024 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 150 Fastrente, 6,99 % p.a. Call opsjon 06.08.29 156 0 156 0 2024 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 350 3 mnd NIBOR + 3,20 % Call opsjon 06.08.29 353 0 353 0 2024 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 300 3 mnd NIBOR + 2,90 % Call opsjon 12.03.30 300 0 300 0 2025 Fonds- obligasjonslån 1) NOK 300 3 mnd NIBOR + 2,25 % Call opsjon 06.08.30 302 0 302 0 2022 Fonds- obligasjonslån 2) NOK 110 3 mnd NIBOR + 4,00 % Call opsjon 17.03.27 0 0 110 0 2023 Fonds- obligasjonslån 2) NOK 150 3 mnd NIBOR + 5,25 % Call opsjon 29.09.28 0 0 150 0 2024 Fonds- obligasjonslån 2) NOK 200 3 mnd NIBOR + 4,55 % Call opsjon 26.06.29 0 0 200 0 Fondsobligasjoner 4 435 3 820 2 079 4 280 2 079 Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital

Fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32, er klassifisert som egenkapital.

1) Tilgang ved fusjon med Sparebanken Sør 2) Tilgang som følge av endret konsernstruktur

Note 41 Kapitaldekning Risiko- og kapitalstyring Bankvirksomhet innebærer risiko på en rekke områder, og god risiko- og kapitalstyring står som et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Norges verdiskapning. For ytterligere informasjon om risiko- og kapitalstyring henvises det til note 7 og til konsernets Pilar 3-dokument. Sistnevnte oppdateres årlig og er tilgjengelig på Sparebanken Norge sin hjemmeside. Beregning av kapitalbehov og regulatorisk kapital Bankens kapitalvurdering baseres på kvantifisering av kapitalbehov for de enkelte risikoområdene. Stresstester simulerer effekter av situasjoner som en ikke forventer skal inntreffe, men som vil kunne påføre banken større uventede tap. Kvalitative vurderinger supplerer de kvantitative analysene. Sparebanken Norge har tillatelse fra Finanstilsynet til å anvende avansert IRB-metode (A-IRB) for beregning av kredittrisiko. Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Norge behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlig valideringsrapport sendes styret for behandling. Internrevisjonen reviderer systemet og bruken av dette minst årlig, herunder etterlevelsen av gjeldende reguleringer og rapport sendes til styret for behandling. Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy og rutiner. Ved kapitalberegning av kredittrisiko skal alle bankens kunder som omfattes av IRB-systemet scores i bankens interne scoremodeller. Banken beregner egne verdier for PD (Probability of Default, misligholdssannsynlighet) og for LGD (Loss Given Default, tapsgrad ved mislighold) for både person- og bedriftsmarkedskunder. Banken benytter på nåværende tidspunkt ikke ekstern rating. Banken oppdaterer og klassifiserer alle engasjementer omfattet av IRB-systemet månedlig. For personmarked oppdateres LGD- nivået månedlig ved referansemodellen fra Finanstilsynet og med oppdaterte objektverdier fra depot og Eiendomsverdi. For bedriftsmarked følger oppdatering av sikkerhetsverdiene av bankens interne rutiner. For motpartskategoriene stat og institusjoner benyttes standardmetoden. Overtatt portefølje ved fusjon med Sparebanken Sør håndteres etter standardmetoden. Det er søk Finanstilsynet om konvertering av tidligere Sparebanken Sør sin portefølje til IRB-metode. Kapitalbehov for motpartsrisiko i derivater beregnes etter standardmetoden (SA-CCR) som i tråd med innføring av CRR3 i norsk regulering 1. april 2025. Som mislighold regnes betalingsmislighold på 90 dager eller mer for beløp på 1 000 kroner eller mer og 1 % av engasjement for PM eller 2 000 kroner eller mer og 1 % av engasjement for BM, samt situasjoner definert som «unlikeliness to pay». Eksempel på sistnevnte kategori er konkurs eller spesifisert tapsavsetning. Banken har ikke handelsporteføljer og holder således ikke kapital særskilt for markedsrisiko relatert til dette. Som beskrevet i note 21 (markedsrisiko) har banken imidlertid enkelte aksjeposisjoner som gir kilde til kapitalkrav innenfor både pilar 1 og pilar 2. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Norge standardmetoden i CRR3. Kapitalkrav Minstekravet til ansvarlig kapital er 8 %. Av dette skal minimum 4,5 %-poeng møtes med ren kjernekapital. De resterende 3,5 %-poeng av minimumskravet kan møtes med inntil 1,5 %-poeng fondsobligasjoner (annen kjernekapital) og inntil 2 %-poeng ansvarlig lån (tilleggskapital). Øvrige bufferkrav, herunder systemrisikobuffer (4,5 %-poeng), bevaringsbuffer (2,5 %-poeng), og motsyklisk kapitalbuffer (for tiden 2,5 %-poeng) møtes med ren kjernekapital. Banken mottok i mai 2025, etter fusjonen, nytt Pilar 2-vedtak med et pilar 2-krav på 1,6 %, med virkning fra 20 mai 2025. Pilar 2-kravet skal nå oppfylles med minimum 56,25 % ren kjernekapital og minst 75 % kjernekapital, som medfører at pilar-2 krav til ren kjernekapital er 0,9 %. Samlet krav til ansvarlig kapital per 31. desember 2025 utgjør således 19,1 % inkludert Pilar 2 påslag – hvorav minimum 14,9 %-poeng skal møtes med ren kjernekapital. Finanstilsynet gav 10. november 2025 tillatelse til gjennomføring av sammenslåing av Oslofjord Sparebank og Sparebanken Norge. Pilar 2-krav ble opprettholdt på 1,6 %, og kapitalkravsmarginen ble satt til 1 %, med virkning fra 1. desember 2025. Kapitalkravsmarginen skal møtes med ren kjernekapital. Styret i Sparebanken Norge har vedtatt soliditetsmål som summen av regulatoriske minimums- og bufferkrav, pilar 2-krav og kapitalkravsmargin. Soliditetsmålet for ansvarlig kapital og ren kjernekapital er henholdsvis 20,1 %, og 15,9 % per 31. desember 2025.

side 350 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 351 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 41 Kapitaldekning (forts) MORBANK KONSERN 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 Vektet beregningsgrunnlag 35 691 41 298 Foretak – Øvrige 41 307 35 704 539 612 Foretak – Spesialiserte 612 539 17 803 25 693 Massemarkedet med pantesikkerhet i eiendom 68 756 46 295 1 389 1 469 Massemarked – Øvrige 1 482 1 396 5 265 0 Egenkapitalposisjoner IRB 0 0 60 686 69 072 Sum kredittrisiko IRB 112 157 83 934 86 66 Myndigheter, stater og sentralbanker 83 96 6 784 8 219 Institusjoner 1 335 970 0 2 952 Foretak 13 534 4 935 0 4 183 Massemarked 18 560 4 810 0 27 093 Pantesikkerhet i eiendom 35 938 0 0 998 Engasjement som er forfalt 1 798 0 2 165 3 825 Obligasjoner med fortrinnsrett 4 190 2 290 7 700 21 866 Aksjer 4 768 374 2 330 2 041 Annet 2 439 4 083 19 064 71 242 Sum kredittrisiko etter standardmetoden 82 645 17 558 9 902 13 287 Operasjonell risiko 17 544 10 526 448 686 Risiko for svekket kredittverdighet for motpart (CVA) 1 193 666 90 100 154 287 Sum vektet beregningsgrunnlag 213 538 112 684 Ansvarlig kapital 2 743 4 332 Eierandelskapital 4 332 2 743 -1 -1 Fradrag egne egenkapitalbevis -1 -1 1 966 9 305 Overkursfond 9 305 1 966 11 941 19 140 Grunnfondskapital 19 140 13 302 36 5 517 Kompensasjonsfond 5 517 36 150 150 Gavefond 150 150 3 604 3 571 Utjevningsfond 3 571 4 536 27 5 248 Annen egenkapital 7 264 1 306 Minoritetsinteresser 1 194 144 20 465 47 262 Sum bokført egenkapital eksklusiv hybridkapital 50 472 24 182 Fradrag -182 -5 207 Goodwill og andre immaterielle eiendeler -6 387 -670 herunder effekt av bruttokonsolidering av tilknyttede selskaper 0 -37 42 116 Verdiregulering egen gjeld 60 -247 -126 -227 Verdijustering for krav om forsvarlig verdsettelse -171 -130 -257 -489 Fradrag for eierskap i andre selskap i finansiell sektor -622 -368 -348 -428 Justert forventet tap IRB-portefølje -592 -531 -15 -14 Andre fradrag -229 -15 0 -5 077 Avsatt utbytte og gaver -5 077 -2 293 19 579 35 935 Ren kjernekapital 37 452 19 927 2 050 3 775 Fondsobligasjoner 4 235 2 050 21 629 39 710 Kjernekapital 41 687 21 977 2 746 5 490 Innbetalt ansvarlig lånekapital – Tilleggskapital 5 920 2 746 24 375 45 200 Ansvarlig kapital 47 607 24 723

Note 41 Kapitaldekning (forts.)

MORBANK KONSERN 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 Minimumskrav 7 208 12 343 Minimumskrav ansvarlig kapital; 8 % 17 083 9 015 17 167 32 857 Overskudd ansvarlig kapital 30 524 15 709 15 524 28 992 herav overskudd ren kjernekapital til å dekke bufferkrav 27 843 14 857 Bufferkrav 2 253 3 857 Bevaringsbuffer; 2,5 % 5 338 2 817 4 055 6 943 Systemrisikobuffer; 4,5 % 9 609 5 071 2 253 3 857 Motsyklisk buffer; 2,5 % 5 338 2 817 8 560 14 657 Sum bufferkrav ren kjernekapital 20 286 10 705 6 965 14 335 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 7 557 4 152 21,7 % 23,3 % Ren kjernekapital 17,5 % 17,7 % 2,3 % 2,4 % Fondsobligasjoner 2,0 % 1,8 % 3,0 % 3,6 % Tilleggskapital 2,8 % 2,4 % 27,1 % 29,3 % Kapitaldekning 22,3 % 21,9 % 31.12.2024 31.12.2025 Uvektet kjernekapitalandel 31.12.2025 31.12.2024 214 483 354 994 Balanseposter til uvektet kjernekapitalandel 564 205 348 702 11 018 23 269 Poster utenom balansen 20 472 11 185 -86 -1 888 Øvrige justeringer -3 429 -2 310 225 414 376 374 Beregningsgrunnlag for uvektet kjernekapitalandel 581 248 357 577 21 629 39 710 Kjernekapital 41 687 21 977 9,6 % 10,6 % Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) 7,2 % 6,1 %

side 352 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 353 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 42 Egenkapitalbeviset

Eierandelsbrøken Morbank (tall i tusen kroner) 31.12.25 31.12.24 Egenkapitalbevis 4 332 186 2 743 030 Egne egenkapitalbevis -1 361 -1 391 Overkurs 9 305 018 1 966 296 Utjevningsfond 3 570 520 3 603 543 Sum eierandelskapital (A) 17 206 363 8 311 477 Grunnfondskapital 19 139 781 11 941 406 Kompensasjonsfond 5 517 322 35 508 Gavefond 150 000 150 000 Sum grunnfondskapital (B) 24 807 103 12 126 914 Fond for urealiserte gevinster 26 869 26 869 Hybridkapital 3 819 814 2 079 182 Udisponert resultat 5 221 539 0 Egenkapital 51 081 689 22 544 442 Eierandelsbrøk etter utdelt utbytte (A /(A+ B)) 41,0 % 40,7 % Vektet eierandelsbrøk gjennom året 40,5 % 40,7 % Utbytte pr. egenkapitalbevis 12,00 8,50 Totalt utbytte på 173 287 437 egenkapitalbevis (1 000 kroner) 2 079 449 932 630

2025 2024 Antall egne egenkapitalbevis 01.01. 55 652 35 357 Kjøpte egenkapitalbevis 470 000 300 000 Solgte egenkapitalbevis 471 209 279 705 Antall egne egenkapitalbevis 31.12. 54 443 55 652 Effektiv avkastning pr. egenkapitalbevis 2025 2024 Børskurs 31.12 198,06 141,70 Utbetalt utbytte i året 8,50 7,50 Børskurs 01.01. 141,70 109,40 Effektiv avkastning i kroner 64,86 39,80 Effektiv avkastning i prosent 45,77 36,38 Sparebanken Norge har utstedte egenkapitalbevis på Oslo Børs. Eierandelskapitalen per 31. desember 2025 består av 173 287 437 egenkapitalbevis pålydende 25 kroner. For å beregne eierandelsbrøken skal egenkapitalbevis, overkursfond og utjevningsfond divideres på sum egenkapital fratrukket annen egenkapital og hybridkapital. Egne egenkapitalbevis Ved kjøp av egne egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne egenkapitalbevis blir ført opp med negativt beløp på egen linje under eierandelskapitalen. Kjøpesum ut over pålydende går til fradrag i utjevningsfondet. Note 42 Egenkapitalbeviset (forts.) 20 Største eiere Antall EKB Andel av EKB-kap. % Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge 17 333 857 10,00 Skandinaviska Enskilda Banken AB 12 688 297 7,32 Sparebankstiftinga Hardanger 11 954 394 6,90 Geveran Trading Company Ltd 7 752 141 4,47 Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige (KLP) 5 830 153 3,36 Verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis 5 002 644 2,89 Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge, Vest 4 642 482 2,68 Sparebankstiftelsen Oslofjord 3 670 937 2,12 Sparebankstiftelsen Sauda 3 346 264 1,93 Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 093 232 1,79 State Street Bank And Trust Comp 2 887 525 1,67 Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 2 797 221 1,61 Spesialfondet Borea Utbytte 2 606 139 1,50 Sparebankstiftinga Etne 2 514 296 1,45 Meteva AS 2 448 386 1,41 J. P. Morgan Se 2 238 530 1,29 J. P. Morgan Chase Bank, N.A., London 2 058 219 1,19 Pershing Llc 2 029 143 1,17 Blomestø AS 2 000 000 1,15 Verdipapirfond Odin Norge 1 834 219 1,06 Sum 98 728 079 56,96 Fordeling etter antall Volumintervall Antall EKB Andel i % Antall eiere Andel i % 1 - 1 000 4 230 043 2,44 15 119 69,45 1 001 - 10 000 17 854 107 10,30 5 794 26,61 10 001 - 100 000 18 546 541 10,70 744 3,42 100 001 - 1 000 000 26 566 570 15,33 88 0,40 1 000 001 - 106 090 176 61,22 26 0,12 Sum 173 287 437 100,00 21 771 100,00

side 354 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 355 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 42 Egenkapitalbeviset (forts.) Antall EKB Jan Erik Kjerpeseth Konsernsjef 163 526 Margunn Aas Minne Konserndirektør Bedriftsmarked Vest 27 240 Jan-Ståle Hatlebakk Konserndirektør Risk Management 43 390 Siren Sundland Konserndirektør Teknologi og Utvikling 76 494 Therese Linn Arentsen Konserndirektør Konserntjenester 19 693 Simen Løland Aarskog Konserndirektør Personmarked Midt 15 757 Olav Hovland Konserndirektør Personmarked Nord 11 441 Simen Eilertsen Konserndirektør Bulder 7 627 Hans Olav Ingdal Konserndirektør Finans og Eierstyring/CFO 26 199 Gunnar Thomassen Konserndirektør Bedriftsmarked Sør 10 923 Bjørg Beate Kristiansen Konserndirektør Compliance 2 276 Bente Svensen Konserndirektør Direktebank Personmarked/Bedriftsmarked 3 504 Pål Ekberg Konserndirektør Personmarked Sør 7 604 Steinar Breen Konserndirektør Strategi og prosjekt 7 848 Knut Ruhaven Sæthre Styrets leder 10 000 Magne Morken Styrets nestleder 12 500 Agnethe Brekke Styremedlem 641 Gunnar Skeie Styremedlem 14 157 Kristin Axelsen Styremedlem 11 396 Mariann Vågnes Reite Styremedlem 500 Marianne Dorthea Jacobsen Styremedlem 1 237 Stig Standal Taule Styremedlem 10 547 Erik Tønnesen Styremedlem 14 407 Geir Bergskaug Styremedlem 132 482 Hans Arthur Frigstad Styremedlem 1 294 Mette Harv Styremedlem 632 Tina Maria Kvale Styremedlem 549 Karen Margrete Riisnes Styrets varamedlem 1 681 Eiliv Engelsen Styrets varamedlem 5 252 Trond Randøy Styrets varamedlem 1 011 Elin Dragland Styrets varamedlem 3 297 Thomas Schulz Styrets varamedlem 6 551 Christina Schieldrop Medlem generalforsamlingen 2 351 Geir Angeltveit Medlem generalforsamlingen 1 033 Terje Røsnes Medlem generalforsamlingen 862 Anita Merete Agdal Medlem generalforsamlingen 3 356 Bjarte Falkanger Medlem generalforsamlingen 2 864 Bjørn Ove Kristiansen Medlem generalforsamlingen 9 144 Jostein Lid Medlem generalforsamlingen 1 359 Mathias Hunskår Furevik Medlem generalforsamlingen 4 823 Solfrid Hagen Medlem generalforsamlingen 5 493 Else Marie Nødtvedt Medlem generalforsamlingen 920 Cathia Baarøy Medlem generalforsamlingen 2 725 Trond Dreyer Medlem generalforsamlingen 1 368 Inge Vardøy Medlem generalforsamlingen 5 242 Jan-Inge Wågestad Medlem generalforsamlingen 6 491 Bolette Ingeberg Medlem generalforsamlingen 4 257 Veronica Hamstad Medlem generalforsamlingen 7 053 Egenkapitalbevis eiet av daglig leder, ledende ansatte, medlemmer av styret og deres personlige nærstående, samt medlemmer av generalforsamlingen, definert etter regnskapslovens § 7-26 og tilleggsforskrift § 8-20. Note 42 Egenkapitalbeviset (forts.) Antall EKB Vidar Ås Medlem generalforsamlingen 3 533 Geir Tveit Medlem generalforsamlingen 1 074 Eline Brønn Medlem generalforsamlingen 1 182 Trond Mohn Medlem generalforsamlingen 46 450 Eivind Lunde Medlem generalforsamlingen 10 540 Åsmund Skår Medlem generalforsamlingen 1 000 Magne Roar Sangolt Medlem generalforsamlingen 10 060 Lars Martin Lunde Medlem generalforsamlingen 3 632 Anne Maria Langeland Medlem generalforsamlingen 3 554 Monica Salthella Medlem generalforsamlingen 200 Øyvind Langedal Medlem generalforsamlingen 1 970 Marit Solberg Medlem generalforsamlingen 18 000 Ole Moe d.y. Medlem generalforsamlingen 530 Alf Albert Medlem generalforsamlingen 500 Gunnar Hillestad Medlem generalforsamlingen 20 000 Lars Falkenberg Medlem generalforsamlingen 27 381 Jan Omli Larsen Medlem generalforsamlingen 16 646 Hallvard Bjørgum Varamedlem generalforsamlingen 6 008 Geir Atle Ås Varamedlem generalforsamlingen 632 Arvid Eriksen Varamedlem generalforsamlingen 2 322 Hege Yndestad Tysnes Varamedlem generalforsamlingen 2 720 Kjell Gunnar Lilleøren Varamedlem generalforsamlingen 9 020 Lene Ognøy Foss Varamedlem generalforsamlingen 4 524 Lars Aanestad Varamedlem generalforsamlingen 1 319 Nina Geelmuyden Varamedlem generalforsamlingen 828 Fredrik Sandved Varamedlem generalforsamlingen 5 086 Alf Henning Martinsen Varamedlem generalforsamlingen 5 850 Per Berge Varamedlem generalforsamlingen 1 687 Bjørn Thømt Varamedlem generalforsamlingen 2 322 Siri Schwings Birkeland Varamedlem generalforsamlingen 483 Rune Røiseland Varamedlem generalforsamlingen 2 254 922 304

side 356 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 357 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 43 Transaksjoner med nærstående parter Konserninterne transaksjoner 2025 (tall i tusen kroner) Datter- selskaper Tilknyttede selskaper Nøkkel- personell Resultat Renteinntekter knyttet til utlån 859 005 4 973 Renteinntekter på rentebærende verdipapirer 157 747 56 507 Rentekostnader og lignende kostnader på innskudd -500 329 -47 998 Rentekostnader på rentebærende verdipapirer -6 501 Renter på finansielle derivater 2 044 635 Mottatte provisjonsinntekter knyttet til distribusjon 55 558 283 311 Mottatt utbytte/konsernbidrag 1 232 000 106 063 Lønn, pensjon og honorarer til ledende ansatte og tillitsvalgte 60 119 Husleiekostnader (utleie) 10 781 Forvaltningshonorarer -328 335 Mottatt honorar for salg av tjenester 9 748 4 726 Avgitt honorar for kjøp av tjenester -7 856 Balanse Aksjer i datterselskaper, tilknyttet virksomhet (kapitalutvidelser/kjøp) 1 000 000 381 679 Fordring på mottatt utbytte/konsernbidrag 1 232 000 Netto overførte lån til boligkredittforetak inneværende år 4 349 659 Overførte lån til boligkredittforetak akkumulert 221 855 347 Utlån til nærstående parter pr. 31.12 23 094 632 4 098 Innskudd fra nærstående parter 16 750 423 209 249 Sertifikater og obligasjoner 7 576 273 Finansielle derivater eiendeler 42 906 Finansielle derivater gjeld 6 291 282 Tilknyttede selskap sin eierandel i verdipapirer utstedt av morselskapet 117 838

Opplysningene om nærstående parter er gitt i samsvar med IAS 24 Opplysninger om nærstående parter og regnskapsloven § 7-31b. Sparebanken Norge definerer datterselskapene, tilknyttede selskaper, medlemmer av styret samt konsernledelsen som nærstående parter i forhold til denne regnskapsstandarden. Godtgjørelse til Generalforsamling angis ihht regnskapslovens krav. Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper fremkommer av note 20. Transaksjoner med nærstående parter foretas i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Opplysninger om ytelser til ledende personer og styremedlemmer som kreves etter regnskapsloven §§ 7-31 og 7-32 fremgår av

konsernets lederlønnsrapport. Note 43 Transaksjoner med nærstående parter (forts.) Konserninterne transaksjoner 2024 (tall i tusen kroner) Datter- selskaper Tilknyttede selskaper Nøkkel- personell Resultat Renteinntekter knyttet til utlån 1 331 288 590 Renteinntekter på rentebærende verdipapirer 184 77 775 Rentekostnader og lignende kostnader på innskudd -312 897 -57 812 Rentekostnader på rentebærende verdipapirer -1 363 Renter på finansielle derivater 1 724 155 Mottatte provisjonsinntekter knyttet til distribusjon 162 813 Mottatt utbytte/konsernbidrag 471 000 58 381 Lønn, pensjon og honorarer til ledende ansatte og tillitsvalgte 44 866 Husleiekostnader (utleie) 5 778 Forvaltningshonorarer -649 932 Mottatt honorar for salg av tjenester 4 830 3 653 Avgitt honorar for kjøp av tjenester -2 246 -2 487 Balanse Aksjer i datterselskaper, tilknyttet virksomhet (kapitalutvidelser/kjøp) 1 397 620 381 679 Fordring på mottatt utbytte/konsernbidrag 471 000 Netto overførte lån til boligkredittforetak inneværende år 12 499 754 Overførte lån til boligkredittforetak akkumulert 154 138 421 Utlån til nærstående parter pr. 31.12 26 878 961 1 725 167 Innskudd fra nærstående parter 8 759 198 399 676 Finansielle derivater eiendeler 48 352 Finansielle derivater gjeld 5 436 426 Datterselskaper med vesentlige konserninterne transaksjoner er Eiendomsmegler Norge AS, Sparebanken Norge Boligkreditt AS, og Brage Finans AS. Øvrige datterselskaper er: Jonsvoll Utleie AS, Transitt Eiendom AS, Prosjektutvikling AS, Sørlandets Forsikrings- senter AS og Frende Kapitalforvalting AS. Eiendomsmegler Norge AS: Interne transaksjoner med meglerselskapet består i det vesentlige av renter av innskudd og utlån med tilhørende balanseposter. Sparebanken Norge Boligkreditt AS: Sparebanken Norge Boligkreditt AS er et heleid selskap som forvalter boliglån som er finansiert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Sparebanken Norge selger utlån til selskapet som igjen finansierer seg gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I tillegg har datterselskapet både innskudd og gjeld samt derivatavtaler mot morselskapet som renteberegnes etter armlengdes prinsipper. Sparebanken Norge Boligkreditt betaler forvaltningshonorar for overførte lån samt betaling for kjøp av administrative tjenester fra Sparebanken Norge. Overførte lån til Sparebanken Norge Boligkreditt AS fremkommer av tabellen ovenfor. Avtaleforholdet mellom morbanken og Sparebanken Norge Boligkreditt AS tilsier at morbanken ikke har fortsatt involvering knyttet til overførte boliglån, da all kredittrisiko knyttet til lånene er overført til boligkredittforetaket. Dette er lån innenfor 85 % av sikkerhetsobjektenes verdi. Brage Finans AS: Brage finans AS ble etter fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør et datterselskap med 74,43 prosent eierskap per 31.12.2025. Sparebanken Norge selger leasingprodukter gjennom Brage Finans. Interne transaksjoner med Brage finans består i all hovedsak av renter på innskudd og utlån med tilhørende balanseposter, renter på finansiering med tilhørende balanseposter, samt provisjoner knyttet til distribusjon. Tilknyttede selskap består av Frende Holding AS, Norne Securities AS, Balder Betaling AS, Folio AS, Søndeland Bygg AS og Åseral Næringshus AS. Sparebanken Norge selger skade- og livsforsikring gjennom Frende Forsikring mot provisjon. For kunder av Folio AS er det Sparebanken Norge som stiller med bankinfrastrukturen til å understøtte virksomheten i selskapet.

side 358 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE

ÅRSRAPPORT 2025 side 359 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Styret fastsetter etter innstilling fra Godtgjørelsesutvalget lønn for Konsernsjef. Kompensasjon for øvrige toppledere fastsettes av Konsernsjef etter drøfting med Godtgjørelsesutvalget. Ansatte i ledelsen samt direktør for Eiendomsmegler Norge AS har 6 måneder gjensidig oppsigelsestid og et konkurranseforbud som gjelder i 6 måneder utover dette. I forhold til Konsernsjef er det en gjensidig oppsigelsestid på 6 måneder. Styret kan beslutte tidligere fratreden uten avkortning i lønn. Ansatte i ledelsen har i tillegg en førtidspensjonsavtale fra fylte 65 år, som gir rett og plikt til fratreden mot 70 % av lønn frem til 67 år. Konsernsjef har rett og – dersom Styret ønsker det – plikt til å fratre med førtidspensjon ved fylte 62 år. Utover dette foreligger det ikke tjenestekontrakter mellom medlemmer av styre, ledelse eller tilsynsorganer og Sparebanken Norge eller Sparebanken Norges sine datterselskaper som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet. Styrehonorarer og tilleggshonorarer for deltakelse i utvalg følger av generalforsamlingsvedtak. Godtgjørelse til generalforsamlingen i morbank utgjorde 30 000 (104 175) kroner. I tillegg kommer møtehonorar på 647 850 (904 200) kroner. Note 43 Transaksjoner med nærstående parter (forts.) Lønn og andre ytelser til ledende ansatte (tall i tusen kroner) Ledende ansatte er definert som medlemmer av konsernledelsen. Informasjonen omfatter lønn og samlede skattepliktige ytelser, andelen av de totale ytelser som vedrører utbetalt bonus samt årets beregnede opptjente pensjonsrettigheter. Opptjent pensjon omfatter årets opptjente rettigheter i bankens foretakspensjonsordning, samt opptjent pensjon i topplederordningen. For beskrivelse av pensjonsordningene se note 31. Ytelser til tillitsvalgte (tall i hele kroner) Styret Styre- honorar Tilleggs- honorar Natural- ytelser Samlet godt- gjørelse Samlet godt- gjørelse Knut Ruhaven Sæthre (fra 02.05.25) Styrets leder 483 336 99 183 582 519 Arild Hugleik Bødal (til 01.05.25) Styrets leder 210 000 48 000 258 000 854 800 Magne Morken Styrets nestleder 345 000 71 500 416 500 434 850 Agnethe Brekke Styremedlem 291 667 132 086 423 753 403 750 Gunnar Skeie Styremedlem 291 667 71 500 363 167 389 650 Kristin Røyrbotten Axelsen Styremedlem 291 667 10 250 301 917 276 050 Mariann Vågnes Reite (fra 21.03.24) Styremedlem 291 667 10 250 301 917 216 250 Geir Bergskaug (fra 02.05.25) Styremedlem 200 000 0 64 053 264 053 0 Erik Tønnesen (fra 02.05.25) Styremedlem 200 000 59 889 259 889 0 Mette Harv (fra 02.05.25) Styremedlem 200 000 50 343 250 343 0 Henrik Mogens Gundersen (til 21.03.24) Styremedlem 0 0 0 65 000 Kirsti Lovise Slotsvik (til 21.03.24) Styremedlem 0 0 0 69 800 Christine Sagen Helgø (til 01.05.25) Styremedlem 91 667 40 000 131 667 384 650 Gunn-Helen Gripsgård (fra 21.03.24. til 01.05.25) Styremedlem 91 667 0 91 667 206 250 Marianne Dorthea Jacobsen Styremedlem 291 667 130 875 422 542 382 000 Stig Standal Taule Styremedlem 291 667 0 291 667 271 250 Hans Arthur Frigstad (fra 02.05.25) Styremedlem 200 000 0 200 000 0 Tina Maria Kvale (fra 02.05.25) Styremedlem 200 000 0 200 000 0 Karen Margrete Riisnes Varamedlem 80 831 0 80 831 63 250 Atle Harald Sandtorv Varamedlem 80 831 0 80 831 74 750 Elisabet Kjerstad Bøe Varamedlem 46 664 0 46 664 0 Merete Steinvåg Østby Varamedlem 46 664 0 46 664 0 Trond Randøy Varamedlem 46 664 5 800 52 464 0 Eiliv Engelsen Varamedlem 46 664 0 46 664 0 Thomas Schulz Varamedlem 46 664 0 46 664 0 Elin Dragland Varamedlem 34 998 0 34 998 0 Totalt 4 401 652 729 676 64 053 5 195 380 4 092 300 Samlet godtgjørelse til bankens konsernledelse 2025 2024 Lønn- og naturalytelser 39 432 29 351 Utbetalt bonus 5 559 3 641 Samlet godtgjørelse 44 990 32 992 Pensjonskostnad 9 280 6 775

2025 2024

Note 43 Transaksjoner med nærstående parter (forts.)

Lån og sikkerhetsstillelse til ledende ansatte, ansatte og tillitsvalgte (tall i tusen kroner) 1) Eksklusiv konsernledelsen og ansattrepresentanter i styret. Subsidiekostnaden knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte er ikke bokført som driftskostnad og påvirker bankens rentenetto. Lån til ansatte subsidieres med et rabattelement på ordinære kundebetingelser, hhv. 25 % rabatt for lån med flytende rente og

0,65 %-poeng for lån med fast rente.

MORBANK KONSERN Lån og sikkerhetsstillelse til konsernledelsen 2025 2024 2025 2024 Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth 2 272 1 10 272 8 001 Øvrige medlemmer i konsernledelsen 56 150 42 209 98 787 71 333 Lån gitt til generelle vilkår for ansatte 58 422 42 211 109 059 79 334 Lån og sikkerhetsstillelse til tillitsvalgte, morbank Styret Knut Ruhaven Sæthre (fra 02.05.25) Styrets leder 0 0 Arild Hugleik Bødal (til 01.05.25) Styrets leder 0 4 0 4 Magne Morken Styrets nestleder 0 0 0 0 Agnethe Brekke Styremedlem 0 0 0 0 Gunnar Skeie Styremedlem 5 0 5 0 Kristin Røyrbotten Axelsen Styremedlem 0 0 2 699 2 713 Mariann Vågnes Reite Styremedlem 0 0 0 0 Geir Bergskaug (fra 02.05.25) Styremedlem 6 024 6 024 Erik Tønnesen (fra 02.05.25) Styremedlem 45 3 482 Mette Harv (fra 02.05.25) Styremedlem 0 0 Gunn-Helen Gripsgård Styremedlem 0 0 0 1 887 Christine Sagen Helgø (til 01.05.25) Styremedlem 0 0 0 0 Gunn-Helen Gripsgård (fra 21.03.24. til 01.05.25) Styremedlem 0 0 0 Marianne Dorthea Jacobsen Styremedlem 4 4 3 171 3 233 Stig Standal Taule Styremedlem 19 19 2 079 2 106 Hans Arthur Frigstad (fra 02.05.25) Styremedlem 3 023 3 023 Tina Maria Kvale (fra 02.05.25) Styremedlem 0 0 Karen Margrete Riisnes Varamedlem 0 0 50 167 Atle Harald Sandtorv Varamedlem 10 4 10 5 Elisabet Kjerstad Bøe Varamedlem 0 0 Merete Steinvåg Østby Varamedlem 0 0 Trond Randøy Varamedlem 0 0 Eiliv Engelsen Varamedlem 0 2 634 Thomas Schulz Varamedlem 2 976 2 976 Elin Dragland Varamedlem 3 838 3 838 Lån gitt på ordinære kundebetingelser med unntak av ansattrepresentanter 15 944 31 29 991 10 113 Generalforsamlingen Sivert Sørnes, generalforsamlingens leder 27 9 27 782 Øvrige medlemmer av generalforsamlingen med unntak av ansattrepresentanter 98 071 50 656 192 431 94 392 Lån gitt på ordinære kundebetingelser 98 098 50 665 192 458 95 174 Samlet utlån og sikkerhetsstillelse til ansatte 1) 2 491 212 736 395 4 826 906 2 620 366

side 360 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 361 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 44 Tvistemål

Note 45 Virksomhetssammenslutninger

Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. Vederlaget måles til virkelig verdi på oppkjøpstids- punktet. Direkte overtagelseskostnader kostnadsføres når de oppstår, med unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter. Overtatte eiendeler og gjeld balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Dersom vederlaget overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser regnskapsføres differansen som goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser (negativ goodwill), resultatføres differansen på transaksjonstidspunktet. For ytterligere detaljer knyttet til regnskapsmessig behandling av goodwill se note 33. Betingede vederlag klassifiseres som en forpliktelse og regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringer over resultat.

Fusjon Sparebanken Vest og Sparebanken Sør Sammenslåingen av Sparebanken Vest og Sparebanken Sør ble gjennomført 2. mai 2025 med regnskapsmessig og skattemessig effekt fra samme dato. Sparebanken Vest var overtakende selskap, og endret samtidig med fusjonen navn til Sparebanken Norge. Fusjonen ble gjennomført etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3, hvor Sparebanken Vest (nå Sparebanken Norge) oppnådde kontroll over 100 prosent av egenkapitalinteressene i Sparebanken Sør. Styrene i Sparebanken Vest og Sparebanken Sør vedtok 28. august 2024 en plan for sammenslåing av de to bankene (fusjonsplan). Bakgrunnen for sammenslåingen var økt størrelse som styrker konkurransekraften til fordel for kunder, lokalsamfunn, eiere og medarbeidere. Større balanse vil gi økt løfteevne i bedriftsmarkedet samtidig som konkurranseevnen i personmarkedet forsterkes ytterligere. Med økt størrelse styrkes også den nye bankens evne til å videreføre en ledende posisjon innenfor teknologi- og produktutvikling som blant annet gir sterk kostnadseffektivitet og fortsatt ledende teknologiske løsninger for kundene. Sammenslåingen vil rede grunnen for betydelige stordriftsfordeler og kapitaleffektivitet. Potensiale for besparelser er blant annet knyttet til IT-kostnader. Det vil også genereres besparelser knyttet til personalkostnader gjennom naturlig avgang. Kapitalstrukturen vil effektiviseres betydelig gjennom å benytte IRB-modellene til Sparebanken Vest på porteføljen til Sparebanken Sør. Fusjonsavtalen ble behandlet og godkjent i bankenes generalforsamling 2. oktober 2024. 20. mars 2025 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til fusjonen. Fusjonsplanen ble endelig vedtatt av styrene i begge bankene 23. april 2025. Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 2. mai 2025 og ble registrert i Foretaksregisteret samme dag. Navnet på den

sammenslåtte banken ble Sparebanken Norge. Fusjonsvederlag Vederlaget i fusjonen besto av utstedelse av nye egenkapitalbevis i Sparebanken Vest (nå Sparebanken Norge) til eierne av Sparebanken Sør, i samsvar med fusjonsavtalen og det avtalte bytteforholdet mellom bankene. Bytteforholdet ble fastsatt på bakgrunn av forhandlinger mellom partene, og baserte seg på relative verdier av bankene, herunder vurderinger av egenkapital, inntjening, risiko, kapitaldekning og markedsposisjon. I henhold til det avtalte bytteforholdet ble eierandelskapitalen økt med 1 497 382 850 kroner gjennom utstedelse av 58 895 314 nye egenkapitalbevis. Egenkapitalbevisene ble utstedt til pålydende 25 kroner per egenkapitalbevis til en kurs på gjennomføringspunktet tilsvarende 139,76 kroner per egenkapitalbevis. Emisjonskursen var basert på observerbar børskurs for Sparebanken Vest på gjennomføringstidspunktet og reflekterte markedsverdien av vederlaget i samsvar med IFRS 3. Goodwill På integrasjonstidspunktet ble overtatt balanse til Sparebanken Sør innregnet til virkelig verdi i regnskapet til Sparebanken Vest. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget og overtatte netto eiendeler etter oppkjøpsanalysen ble aktivert som goodwill på tidspunkt for sammenslåing. Innregnet goodwill knytter seg hovedsakelig til forventede synergier fra sammenslåingen, herunder stordriftsfordeler innen IT og administrasjon, økt kostnadseffektivitet, forbedret kapitalutnyttelse og styrket konkurransekraft i både person- og bedriftsmarkedet, samt organisatoriske og driftsmessige forhold som ikke oppfyller kriteriene for å balanseføres som identifiserbare immaterielle eiendeler. Goodwill reflekterer videre verdien av sammenslått kompetanse, kundebase, markedsposisjon og fremtidig inntjeningsevne, samt gevinster som ikke kan identifiseres eller måles separat som immaterielle eiendeler på overtakelsestidspunktet.

Sparebanken Norge er per 31. desember 2025 ikke involvert i noen søksmål eller rettstvister som er av vesentlig økonomisk betydning for konsernets virksomhet. For øvrig er banken til enhver tid gjenstand for flere krav knyttet til sin virksomhet. Det er foretatt tapsavsetninger der det er funnet grunnlag for dette.

Note 45 Virksomhetssammenslutninger (forts.) 02.05.25 Sparebanken Sør Mer-/mindre- verdier Virkelig verdi per 02.05.25 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 510 0 510 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 275 0 7 275 Netto utlån 72 488 -166 72 322 Aksjer til virkelig verdi over resultatet 272 -2 271 Sertifikater og obligasjoner 24 739 1 24 740 Finansielle derivater 851 -6 844 Eierinteresser i konsernselskaper 4 249 1 870 6 119 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 2 049 343 2 391 Øvrige immaterielle eiendeler 109 1 760 1 869 Utsatt skattefordel 480 58 538 Varige driftsmidler 92 21 113 Andre eiendeler 5 091 0 5 091 Sum eiendeler 118 206 3 878 122 084 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 6 489 0 6 489 Innskudd fra kunder 77 076 -1 77 075 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 15 508 98 15 606 Finansielle derivater 712 0 712 Pensjonsforpliktelser 153 12 165 Betalbar skatt 0 0 0 Utsatt skatt 50 423 473 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 32 0 32 Ansvarlig lånekapital 2 116 11 2 127 Annen gjeld 423 0 423 Sum gjeld 102 559 543 103 102 Hybridkapital 1 585 29 1 614 Netto eiendeler 14 062 3 307 17 368 Virkelig verdi av vederlag: Utstedelse av 59 895 314 egenkapitalbevis til kurs kr 139,76 8 371 Samfunnskapital etter eierbrøk 40 % 12 556 Sum vederlag til virkelig verdi per 02.05.25 20 926 Goodwill som følge av transaksjonen 3 558 Trinnvise oppkjøp Som følge av fusjonen oppstod bestemmende innflytelse over Brage Finans AS. Dette medførte at selskapet endret status fra tilknyttet selskap til datterselskap fra 2. mai 2025. I samsvar med IFRS 3 ble den tidligere eierandelen i Brage Finans AS revurdert til virkelig verdi basert på implisitte pris/bok-multipler lagt til grunn i PPA. Virkelig verdi på Sparebanken Sør sin andel ble på overtakelsestidspunktet verdsatt til 29 millioner kroner. Differansen mellom bokført verdi og virkelig verdi på Sparebanken Vest sin andel ble resultatført med 55 millioner kroner. Ikke-kontrollerende eierinteresser Ikke-kontrollerende eierinteresser i overtatte virksomheter er innregnet i samsvar med IFRS 3. På overtakelsestidspunktet er ikke- kontrollerende eierinteresser målt til minoritetens andel av virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, da minoritetsinteressene hovedsakelig representerer en finansiell eierpost uten direkte rett til fusjonsspesifikke synergier. Som følge av dette er goodwill kun innregnet for oppkjøperens eierandel, og det er ikke tilordnet goodwill til minoritetsinteressene. Per 2. mai 2025 utgjorde bokført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser 1 033 millioner kroner. Driftsinntekter og resultat i overtatt virksomhet Fra og med overtakelsestidspunktet 2. mai 2025 er Sparebanken Sør konsolidert i regnskapet til Sparebanken Norge. Driftsinntekter og resultat i Sparebanken Sør er inkludert i konsernregnskapet for perioden fra 2. mai til 31. desember 2025. Tabellen nedenfor viser vederlaget, virkelig verdi av eiendeler, virkelig verdi av gjeld samt beregning av goodwill per 2. mai 2025 for morbanken – Sparebanken Sør.

side 362 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 363 Regnskap og noter

Regnskap og noter

Note 45 Virksomhetssammenslutninger (forts.) Konsernets åpningsbalanse blir, i tillegg til integrasjon av Sparebanken Sør, påvirket av fullkonsolidering av Brage Finans som datterselskap. Åpningsbalanse for konsernet per 02.05.2025, med beregning av goodwill, fremkommer som følger: Vest Konsern Sør Konsern Brage Konsern Justering/ eliminering Mer-/ mindre- verdier Spare- banken Norge Konsern Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 658 510 0 0 0 1 169 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 389 1 062 245 -367 0 9 329 Utlån til og fordringer på kunder 292 401 135 770 27 537 -85 -157 455 467 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 362 276 0 -23 -2 614 Sertifikater og obligasjoner 44 780 35 402 160 -3 010 -3 77 329 Finansielle derivater 5 932 4 158 0 0 -93 9 997 Eierinteresser i konsernselskaper 0 0 0 0 0 0 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 3 532 2 049 0 -3 199 343 2 725 Utsatt skattefordel 135 0 0 -219 84 0 Pensjonsmidler 148 0 0 0 0 148 Goodwill 333 11 10 33 3 595 3 983 Øvrige immaterielle eiendeler 214 109 59 38 1 783 2 203 Varige driftsmidler 663 541 43 0 23 1 271 Varige driftsmidler holdt for salg 0 0 23 0 0 23 Forskuddsbetalte kostnader 138 101 0 0 0 240 Andre eiendeler 718 5 230 98 -5 000 0 1 046 Sum eiendeler 358 405 185 221 28 176 -11 832 5 573 565 543 Gjeld og egenkapital Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 11 610 5 881 857 -5 452 0 12 896 Innskudd fra og gjeld til kunder 138 625 77 062 0 0 -1 215 685 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 161 018 72 708 21 550 -3 010 2 252 268 Finansielle derivater 805 713 0 0 0 1 518 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 224 92 0 0 0 315 Pensjonsforpliktelser 197 153 0 0 12 362 Betalbar skatt 24 36 0 0 0 60 Utsatt skatt 0 9 441 -210 458 698 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 194 33 128 0 0 354 Senior etterstilte obligasjoner 13 526 8 569 0 0 0 22 096 Ansvarlig lånekapital 2 779 2 116 474 0 11 5 380 Annen gjeld 3 575 400 157 0 0 4 133 Sum gjeld 332 577 167 772 23 607 -8 672 482 515 766 Hybridkapital (fondsobligasjoner) 2 345 1 585 460 0 29 4 419 Netto eiendeler 23 483 15 864 4 109 -3 160 5 062 45 359 Vederlag (se ovenfor under morbanken) 20 926 Bokført verdi Sørkonsern på tidspunkt for fusjon -15 864 Sum merverdier 5 062 Identifiserbare merverdier, materielle og immaterielle, etter skatt 1 467 Goodwill som følge av fusjonen 3 595 Goodwill som følge av trinnvis oppkjøp ved fusjon 34 Note 45 Virksomhetssammenslutninger (forts.) Fusjon Sparebanken Norge og Oslofjord Sparebank Sammenslåingen av Sparebanken Norge og Oslofjord Sparebank ble gjennomført 1. desember 2025 med regnskapsmessig og skattemessig effekt fra samme dato. Sparebanken Norge var overtakende selskap. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3, hvor Sparebanken Norge oppnådde kontroll over 100 prosent av egenkapitalinteressene i Oslofjord Sparebank. Styrene i Sparebanken Norge og Oslofjord Sparebank vedtok 14. mai 2025 en plan for sammenslåing av de to bankene (fusjonsplan). Bakgrunnen for sammenslåingen er en del av ambisjonen om å bli en nasjonal sparebank og gjør at banken kommer raskt og godt i gang med å etablere oss i det strategisk viktige Oslo-området. Gjennom en sammenslåing med Sparebanken Norge vil Oslofjord Sparebank skape merverdi for ansatte, kunder og lokalsamfunnet i Oslo. Fusjonsavtalen ble behandlet og godkjent i bankenes generalforsamling 16. juni 2025. Den 10. november 2025 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til fusjonen. Fusjonsplanen ble endelig vedtatt av styrene i begge bankene 14. november 2025. Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 1. desember 2025 og ble registrert i Foretaksregisteret samme dag. I forbindelse med fusjonen ble eierandelskapitalen økt med 91 773 425 kroner gjennom utstedelse av 3 670 937 nye egenkapitalbevis, i tillegg til et kontantvederlag på 123 millioner kroner. Egenkapitalbevisene ble utstedt til pålydende 25 kroner per egenkapitalbevis til en kurs på gjennomføringspunktet tilsvarende 179,34 kroner per egenkapitalbevis. Vederlaget ble fastsatt basert på relative verdier av bankene, herunder vurderinger av egenkapital, inntjening, risiko, kapitaldekning og markedsposisjon, støttet av verdsettelsesanalyser utarbeidet i forkant av transaksjonen. Emisjonskursen var basert på observerbar børskurs for Sparebanken Vest på gjennomføringstidspunktet og reflekterte markedsverdien av vederlaget i samsvar med IFRS 3. På integrasjonstidspunktet ble overtatt balanse til Oslofjord Sparebank innregnet til virkelig verdi i regnskapet til Sparebanken Norge. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget og overtatte netto eiendeler etter oppkjøpsanalysen ble aktivert som goodwill på tidspunkt for sammenslåing. Innregnet goodwill utgjorde 131 millioner kroner og knytter seg hovedsakelig til styrket markedsposisjon, fremtidig lønnsomhet, arbeidsstyrke og andre forventede synergier som ikke kan tilordnes enkeltstående eiendeler. Fra og med overtakelsestidspunktet 1. desember 2025 er Oslofjord Sparebank konsolidert i regnskapet til Sparebanken Norge. Driftsinntekter og resultat i Oslofjord Sparebank er inkludert i konsernregnskapet for perioden fra 1. desember til 31. desember 2025. Dersom fusjonen hadde vært gjennomført ved begynnelsen av regnskapsåret, ville konsernets samlede driftsinntekter og ordinært resultat vært henholdsvis 145 millioner kroner og 56 millioner kroner høyere.

side 364 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 365 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 45 Virksomhetssammenslutninger (forts.) 01.12.2025 Oslofjord Sparebank Mer-/mindre- verdier Virkelig verdi per 01.12.2025 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 012 1 012 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 137 1 137 Utlån til og fordringer på kunder 4 783 -13 4 770 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 137 137 Sertifikater og obligasjoner 503 0 503 Øvrige immaterielle eiendeler 0 42 42 Varige driftsmidler 8 8 Andre eiendeler 2 2 Sum eiendeler 7 582 7 611 Gjeld og egenkapital Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 101 0 101 Innskudd fra og gjeld til kunder 5 470 5 470 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 257 8 1 265 Betalbar skatt 15 15 Utsatt skatt 1 5 6 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 1 1 Ansvarlig lånekapital 45 0 46 Annen gjeld 17 17 Sum gjeld 6 906 14 6 920 Hybridkapital 40 1 41 Netto eiendeler 635 -15 650 Virkelig verdi av vederlag: Utstedelse av 3 670 937 egenkapitalbevis til kurs kr 179,34 658 Kontantbeløp 123 Sum vederlag til virkelig verdi per 01.12.25 781 Goodwill som følge av transaksjonen 131 Tabellen nedenfor viser vederlaget, virkelig verdi av eiendeler, virkelig verdi av gjeld samt beregning av goodwill per 1. desember 2025

for Oslofjord Sparebank.

Note 45 Virksomhetssammenslutninger (forts.) Åpningsbalanse for konsernet per 01.12.2025, med beregning av goodwill, fremkommer som følger:

Sparebanken Norge Konsern Oslofjord Sparebank Justering/ eliminering Mer-/ mindre- verdier Sparebanken Norge Konsern Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 275 1 012 -123 1 164 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 12 014 1 137 -608 12 543 Utlån til og fordringer på kunder 480 856 4 783 -13 485 626 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 500 137 5 0 642 Sertifikater og obligasjoner 69 622 503 0 70 125 Finansielle derivater 7 965 0 0 7 965 Eierinteresser i konsernselskaper 0 0 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 2 902 0 2 902 Utsatt skattefordel 0 0 -2 2 0 Pensjonsmidler 148 0 148 Goodwill 3 983 0 131 4 114 Øvrige immaterielle eiendeler 2 073 0 42 2 115 Varige driftsmidler 1 273 8 0 1 281 Forskuddsbetalte kostnader 241 0 241 Andre eiendeler 1 456 2 1 458 Sum eiendeler 583 309 7 582 -729 163 590 325 Gjeld og egenkapital Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 11 369 101 0 11 470 Innskudd fra og gjeld til kunder 221 965 5 470 0 227 434 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 262 976 1 257 -604 8 263 638 Finansielle derivater 1 019 0 1 019 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 556 0 556 Pensjonsforpliktelser 211 0 0 211 Betalbar skatt 1 003 15 1 018 Utsatt skatt 1 004 1 -2 7 1 010 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 320 1 321 Senior etterstilte obligasjoner 21 471 0 21 471 Ansvarlig lånekapital 5 407 45 0 5 453 Annen gjeld 2 611 17 0 2 628 Sum gjeld 529 911 6 906 -606 16 536 227 Hybridkapital (fondsobligasjoner) 4 230 40 1 4 271 Netto eiendeler 49 168 635 -123 146 49 827 Vederlag (se ovenfor under morbanken) 781 Bokført verdi Oslofjord på tidspunkt for fusjon -635 Sum merverdier 146 Identifiserbare merverdier, materielle og immaterielle, etter skatt 15 Goodwill som følge av fusjonen 131

side 366 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 367 Regnskap og noter Regnskap og noter

Note 45 Virksomhetssammenslutninger (forts.) Øvrige fusjoner gjennomført i 2025 I tillegg ble det i 2025 gjennomført følgende konserninterne fusjoner: Fusjon Boligkredittforetak Den 2. mai 2025 ble Sparebanken Sør Boligkreditt AS og Sparebanken Vest Boligkreditt AS fusjonert. Sparebanken Vest Boligkreditt AS var overtakende selskap, og selskapet endret samtidig navn til Sparebanken Norge Boligkreditt AS. Fusjonen ble gjennomført som en konsernintern sammenslåing og er regnskapsført i samsvar med IFRS 3. Fusjonen medførte ingen vesentlige endringer i konsernets samlede eiendeler, forpliktelser eller resultat, utover harmonisering av regnskapsprinsipper og organisering. Fusjon Eiendomsmeglerforetak Den 1. november 2025 ble eiendomsmeglerforetakene Sørmegleren og Eiendomsmegler Vest fusjonert. Eiendomsmegler Vest var overtakende selskap, og selskapet endret navn til Eiendomsmegler Norge AS. Fusjonen ble gjennomført for å samle eiendomsmegler- virksomheten i ett selskap, med formål å oppnå operasjonelle synergier og en mer effektiv organisering. Fusjonen hadde ikke vesentlig regnskapsmessig effekt for konsernet. Proforma 2025

Dersom sammenslåingene i 2025 hadde eksistert per 01.01.25, ville resultatet for konsernet vist følgende:

2025 Netto renteinntekter 10 920 Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1 896 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 428 Netto gevinst/tap finansielle instrumenter 326 Andre driftsinntekter 21 Netto driftsinntekter 13 591 Driftskostnader 4 253 Nedskrivninger på utlån og garantier 248 Resultat før skattekostnad 9 090 Skattekostnad 1 665 Resultat for perioden 7 425

Nøkkeltall konsern – 5 år RESULTATUTVIKLINGEN 2025 2024 2023 2022 2021 2020 Renteinntekter og lignende inntekter 27 949 18 874 14 490 7 671 4 525 5 126 Rentekostnader og lignende kostnader 18 548 12 715 9 249 3 677 1 226 2 021 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 9 400 6 159 5 242 3 994 3 299 3 104 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 2 041 941 783 775 639 548 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 298 164 129 116 104 114 Netto banktjenester 1 743 777 654 658 535 434 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 483 287 215 262 401 304 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 360 114 -87 74 63 -39 Andre driftsinntekter 19 290 263 256 266 242 Netto andre driftsinntekter 2 604 1 469 1 044 1 250 1 264 941 Netto driftsinntekter 12 004 7 628 6 285 5 244 4 563 4 046 Lønn og generelle administrasjonskostnader 2 876 1 508 1 381 1 292 1 190 1 097 Avskrivninger 353 178 192 218 208 188 Andre driftskostnader 354 204 199 177 141 163 Sum driftskostnader 3 582 1 890 1 772 1 687 1 538 1 448 Resultat før nedskrivninger og skattekostnad 8 422 5 738 4 513 3 556 3 024 2 598 Netto gevinster varige driftsmidler 0 0 0 0 0 242 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 312 97 95 52 -31 448 Resultat før skattekostnad 8 110 5 641 4 418 3 504 3 055 2 392 Skattekostnad 1 536 988 874 687 542 358 Resultat for regnskapsåret 6 574 4 652 3 545 2 817 2 513 2 033

side 368 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 369 Regnskap og noter Regnskap og noter Nøkkeltall konsern – 5 år (forts.) BALANSEUTVIKLINGEN 31.12.25 31.12.24 31.12.23 31.12.22 31.12.21 31.12.20 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 483 387 143 334 217 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 412 2 631 3 154 1 018 1 238 1 564 Utlån til og fordringer på kunder 485 743 282 289 255 767 224 494 202 975 181 722 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 501 354 560 226 254 226 Sertifikater og obligasjoner 69 915 39 563 36 560 30 825 22 945 28 013 Finansielle derivater 8 272 6 320 5 401 2 575 2 668 5 885 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 2 971 3 409 2 798 2 586 2 220 2 018 Utsatt skattefordel 0 143 256 173 239 94 Pensjonsmidler 161 148 123 100 96 88 Øvrige immaterielle eiendeler 6 208 565 252 276 308 333 Varige driftsmidler 1 349 624 660 655 650 701 Forskuddsbetalte kostnader 305 69 44 107 56 60 Andre eiendeler 792 1 570 532 633 590 361 Sum eiendeler 581 715 338 167 306 495 263 812 234 571 221 282 Gjeld og egenkapital Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 8 815 6 861 5 454 3 095 4 058 4 432 Innskudd fra og gjeld til kunder 225 640 135 128 123 599 112 274 90 812 82 653 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 257 880 149 910 136 378 113 140 109 672 108 134 Finansielle derivater 965 869 1 670 1 922 1 530 1 880 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 602 234 203 220 201 153 Pensjonsforpliktelser 401 197 167 139 132 126 Betalbar skatt 1 325 906 1 028 736 697 381 Utsatt skatt 959 0 0 0 0 0 Avsetning garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 322 164 149 96 86 71 Senior etterstilte obligasjoner 21 451 13 505 10 107 6 695 4 140 1 859 Ansvarlig lånekapital 5 973 2 769 2 165 1 855 1 937 1 824 Annen gjeld 2 630 1 363 2 152 1 746 1 498 1 329 Sum gjeld 526 964 311 906 283 071 241 919 214 763 202 842 Egenkapitalbevis 4 332 2 743 2 743 2 743 2 683 2 683 Egne egenkapitalbevis -1 -1 -1 -3 -5 -3 Overkursfond 9 305 1 966 1 966 1 966 1 837 1 837 Utjevningsfond 3 571 4 536 3 612 3 127 2 499 2 018 Sum eierandelskapital 17 206 9 244 8 320 7 833 7 014 6 535 Grunnfondskapital 19 140 13 302 11 951 11 254 10 366 9 646 Gavefond 150 150 150 150 150 150 Kompensasjonsfond 5 517 36 36 36 14 14 Sum grunnfondskapital 24 807 13 488 12 136 11 440 10 531 9 810 Annen egenkapital 7 264 1 306 1 299 1 189 857 691 Minoritetsinteresser 1 194 144 0 0 0 0 Hybridkapital 4 280 2 079 1 668 1 431 1 406 1 405 Sum egenkapital 54 751 26 261 23 423 21 893 19 808 18 440 Sum gjeld og egenkapital 581 715 338 167 306 495 263 812 234 571 221 282 GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGSKAPITAL (GFK) 489 016 323 649 286 870 251 847 225 560 218 032 Nøkkeltall konsern – 5 år (forts.) RESULTAT I % AV GFK 2025 2024 2023 2022 2021 2020 Renteinntekter og lignende inntekter 5,72 5,83 5,05 3,05 2,01 2,35 Rentekostnader og lignende kostnader 3,85 3,98 3,26 1,48 0,57 0,96 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,87 1,85 1,79 1,56 1,44 1,40 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,42 0,29 0,27 0,31 0,28 0,25 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,06 0,05 0,04 0,05 0,05 0,05 Netto banktjenester 0,36 0,24 0,23 0,26 0,24 0,20 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 0,10 0,09 0,07 0,10 0,18 0,14 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 0,07 0,04 -0,03 0,03 0,03 -0,02 Andre driftsinntekter 0,00 0,09 0,09 0,10 0,12 0,11 Netto andre driftsinntekter 0,53 0,45 0,36 0,50 0,56 0,43 Netto driftsinntekter 2,40 2,31 2,16 2,06 2,00 1,83 Lønn og generelle administrasjonskostnader 0,59 0,47 0,48 0,51 0,53 0,50 Avskrivninger 0,07 0,06 0,07 0,09 0,09 0,09 Andre driftskostnader 0,07 0,06 0,07 0,07 0,06 0,07 Sum driftskostnader 0,73 0,58 0,62 0,67 0,68 0,66 Resultat før nedskrivninger og skattekostnad 1,67 1,72 1,54 1,39 1,31 1,16 Netto gevinster varige driftsmidler 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,11 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 0,06 0,03 0,03 0,02 -0,01 0,21 Resultat før skattekostnad 1,60 1,69 1,50 1,37 1,33 1,07 Skattekostnad 0,30 0,29 0,30 0,27 0,24 0,16 Resultat for regnskapsåret 1,30 1,40 1,20 1,10 1,09 0,90 ØVRIGE NØKKELTALL 2025 2024 2023 2022 2021 2020 Rentabilitet, inntjening og kapitalstruktur (prosent) 1. Egenkapitalavkastning etter skatter 15,9 20,1 16,5 14,6 14,0 12,3 2. Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter (K/I) 29,8 24,8 28,7 32,5 34,2 36,3 3. Innskuddsdekning 46,5 47,9 48,3 50,0 44,7 45,5 Balanseutvikling (prosent) 4. Endring netto utlån 72,1 10,4 13,9 10,6 11,6 7,4 5. Endring sertifikater og obligasjoner 76,7 8,2 18,6 34,3 -18,1 43,9 6. Endring innskudd 67,0 9,3 10,1 23,6 9,9 3,8 7. Endring i forvaltningskapital 72,0 10,3 16,2 12,5 6,0 12,2 Mislighold, avsetninger og tap på utlån 8. Tapsprosent utlån 0,06 0,03 0,04 0,02 -0,02 0,25 9. Brutto betalingsmislighold i prosent 0,27 0,18 0,31 0,21 0,23 0,30 Kapitaldekning 10. Netto ansvarlig kapital 47 607 24 723 21 893 20 924 19 097 18 264 11. Beregningsgrunnlag 213 538 112 684 108 026 97 627 92 758 83 408 12. Kapitaldekning 22,3 21,9 20,3 21,4 20,6 21,9 13. Kjernekapitaldekning 19,5 19,5 18,3 19,5 18,6 19,7 14. Ren kjernekapitaldekning 17,5 17,7 16,8 18,1 17,4 18,0

side 370 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 371 Regnskap og noter Regnskap og noter Nøkkeltall konsern – 5 år (forts.) Egenkapitalbevis (Morbank) 2025 2024 2023 2022 2021 2020 15. Egenkapitalbeviskapital (millioner kroner) 4 332 2 743 2 743 2 743 2 683 2 683 16. Utbytte pr. egenkapitalbevis (kroner) 12,00 8,50 7,50 5,50 4,50 4,00 17. Børskurs pr. 31.12 198,06 141,70 109,40 92,40 100,20 72,40 18. Eierandelsbrøk etter utdelt utbytte 40,95 40,67 40,67 40,64 39,98 39,98 19. Resultatandel pr. egenkapitalbevis (kroner) 14,31 15,73 13,07 10,27 8,52 6,30 20. Effektiv avkastning pr. egenkapitalbevis 45,77 36,38 27,60 -3,29 43,92 18,01 21. Direkteavkastning 6,06 6,00 6,85 5,95 4,50 5,52 22. Avsatt utbytte i prosent av utbyttegrunnlag til egenkapitalbeviseiere (morbank) 95,79 52,98 57,75 55,80 52,91 62,04 Personalforhold pr 31.12 Antall årsverk 1 644 824 795 755 759 747 Distribusjonsnett Kontorsteder 68 36 36 35 34 33 Definisjoner: 1. Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital (eksklusiv hybridkapital) gjennom året. 3. Innskudd fra og gjeld til kunder i prosent av utlån til og fordringer på kunder. 4. Endring i netto utlån pr. 31.12. i prosent av netto utlån året før. 5. Endring i verdipapirer pr. 31.12. i prosent av verdipapirer året før. 6. Endring i innskudd pr. 31.12. i prosent av innskudd året før. 8. Tap på utlån og garantier m.v. i prosent av brutto utlån pr. 31.12. 9. Brutto betalingsmislighold i prosent av brutto utlån. 18. Egenkapitalbeviskapital i prosent av morbanks egenkapital pr. 31.12. 19. Egenkapitalbevisenes andel av resultat delt på vektet antall egenkapitalbevis. 20. Utbetalt utbytte pluss kursendring 01.01.-31.12., i prosent av børskurs pr. 01.01. 21. Avsatt utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt. Nøkkeltall – kvartalsvis konsern 2 år RESULTATUTVIKLINGEN (akkumulert) 31.12.25 30.09.25 30.06.25 31.03.25 31.12.24 30.09.24 30.06.24 31.03.24 Renteinntekter og lignende inntekter 27 949 19 997 11 920 4 831 18 874 14 015 9 203 4 508 Rentekostnader og lignende kostnader 18 548 13 340 8 022 3 298 12 715 9 442 6 204 3 045 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 9 400 6 658 3 898 1 533 6 159 4 573 2 999 1 462 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 2 041 1 423 873 344 941 649 412 200 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 298 235 138 46 164 123 78 38 Netto banktjenester 1 743 1 187 735 298 777 526 334 162 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 483 370 251 77 287 199 114 36 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 360 323 291 63 114 147 40 25 Andre driftsinntekter 19 7 4 2 290 227 151 57 Netto andre driftsinntekter 2 604 1 887 1 281 439 1 469 1 098 640 280 Netto driftsinntekter 12 004 8 544 5 179 1 972 7 628 5 671 3 638 1 742 Lønn og generelle administrasjonskostnader 2 876 1 996 1 180 455 1 508 1 091 739 362 Avskrivninger 353 243 135 50 178 130 83 41 Andre driftskostnader 354 188 121 42 204 117 80 40 Sum driftskostnader 3 582 2 427 1 437 547 1 890 1 338 903 443 Resultat før nedskrivninger og skattekostnad 8 422 6 118 3 742 1 425 5 738 4 333 2 736 1 299 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 312 263 190 10 97 81 68 44 Resultat før skattekostnad 8 110 5 854 3 552 1 415 5 641 4 253 2 668 1 256 Skattekostnad 1 536 1 030 524 83 988 684 342 32 Resultat for perioden 6 574 4 824 3 028 1 332 4 652 3 568 2 326 1 224 GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGS- KAPITAL (GFK) 489 016 459 872 413 717 341 998 323 649 320 078 316 598 312 645 RESULTAT I % GFK Renteinntekter og lignende inntekter 5,72 5,81 5,81 5,73 5,83 5,85 5,85 5,80 Rentekostnader og lignende kostnader 3,85 3,94 3,97 3,96 3,98 3,97 3,96 3,96 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,87 1,88 1,84 1,77 1,85 1,86 1,86 1,83 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,42 0,41 0,43 0,41 0,29 0,27 0,26 0,26 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,06 0,07 0,07 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 Netto banktjenester 0,36 0,35 0,36 0,35 0,24 0,22 0,21 0,21 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 0,10 0,11 0,12 0,09 0,09 0,08 0,07 0,05 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 0,07 0,09 0,14 0,07 0,04 0,06 0,03 0,03 Andre driftsinntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 0,09 0,09 0,10 0,07 Netto andre driftsinntekter 0,53 0,55 0,62 0,52 0,45 0,46 0,41 0,36 Netto driftsinntekter 2,40 2,43 2,46 2,29 2,31 2,32 2,26 2,19 Lønn og generelle administrasjonskostnader 0,59 0,58 0,58 0,54 0,47 0,46 0,47 0,47 Avskrivninger 0,07 0,07 0,07 0,06 0,06 0,05 0,05 0,05 Andre driftskostnader 0,07 0,05 0,06 0,05 0,06 0,05 0,05 0,05 Sum driftskostnader 0,73 0,71 0,70 0,65 0,58 0,56 0,57 0,57 Resultat før nedskrivninger og skattekostnad 1,67 1,72 1,77 1,64 1,72 1,76 1,69 1,62 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 0,00 0,08 0,09 0,01 0,03 0,03 0,04 0,06 Resultat før skattekostnad 0,06 1,64 1,67 1,63 1,69 1,73 1,65 1,57 Skattekostnad 0,30 0,29 0,24 0,09 0,29 0,27 0,20 0,03 Resultat for perioden 1,30 1,36 1,43 1,54 1,40 1,45 1,44 1,54

side 372 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 373 Regnskap og noter Regnskap og noter Nøkkeltall – kvartalsvis konsern 2 år (forts.) KVARTALSVIS RESULTATUTVIKLING (isolert) 4. kvartal 2025 3. kvartal 2025 2. kvartal 2025 1. kvartal 2025 4. kvartal 2024 3. kvartal 2024 2. kvartal 2024 1. kvartal 2024 Renteinntekter og lignende inntekter 7 951 8 077 7 090 4 831 4 859 4 812 4 695 4 508 Rentekostnader og lignende kostnader 5 209 5 317 4 725 3 298 3 273 3 238 3 159 3 045 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2 743 2 760 2 365 1 533 1 586 1 574 1 536 1 462 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 619 549 529 344 292 237 212 200 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 63 97 92 46 41 45 40 38 Netto banktjenester 556 452 437 298 252 192 172 162 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 113 119 175 77 89 84 78 36 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 37 32 228 63 -33 107 16 25 Andre driftsinntekter 12 3 2 2 63 76 94 57 Netto andre driftsinntekter 717 606 842 439 371 459 360 280 Netto driftsinntekter 3 460 3 366 3 207 1 972 1 957 2 032 1 896 1 742 Lønn og generelle administrasjonskostnader 880 815 726 455 417 351 377 362 Avskrivninger 110 107 85 50 49 46 43 41 Andre driftskostnader 165 67 79 42 87 37 39 40 Sum driftskostnader 1 156 990 890 547 553 435 459 443 Resultat før nedskrivninger og skattekostnad 2 304 2 376 2 317 1 425 1 404 1 597 1 437 1 299 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 49 73 180 10 16 12 25 44 Resultat før skattekostnad 2 255 2 303 2 137 1 415 1 388 1 585 1 412 1 256 Skattekostnad 506 506 441 83 304 342 310 32 Resultat for perioden 1 750 1 796 1 696 1 332 1 084 1 243 1 102 1 224 GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGSKAPITAL (GFK) (isolert) 575 496 568 710 494 611 341 998 333 639 326 850 320 523 312 645 RESULTAT I % GFK (isolert) Renteinntekter og lignende inntekter 5,48 5,63 5,75 5,73 5,79 5,86 5,89 5,80 Rentekostnader og lignende kostnader 3,65 3,76 3,89 3,96 3,95 3,99 4,01 3,96 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,84 1,87 1,86 1,77 1,84 1,87 1,88 1,83 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,43 0,38 0,43 0,41 0,35 0,29 0,27 0,26 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,04 0,07 0,07 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 Netto banktjenester 0,38 0,32 0,35 0,35 0,30 0,23 0,22 0,21 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 0,08 0,08 0,14 0,09 0,11 0,10 0,10 0,05 Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter 0,03 0,02 0,19 0,07 -0,04 0,13 0,02 0,03 Andre driftsinntekter 0,01 0,00 0,00 0,00 0,08 0,09 0,12 0,07 Netto andre driftsinntekter 0,49 0,42 0,68 0,52 0,44 0,56 0,45 0,36 Netto driftsinntekter 2,33 2,29 2,54 2,29 2,28 2,42 2,33 2,19 Lønn og generelle administrasjonskostnader 0,61 0,57 0,59 0,54 0,50 0,43 0,47 0,47 Avskrivninger 0,08 0,07 0,07 0,06 0,06 0,06 0,05 0,05 Andre driftskostnader 0,11 0,05 0,06 0,05 0,10 0,05 0,05 0,05 Sum driftskostnader 0,80 0,69 0,72 0,65 0,66 0,53 0,58 0,57 Resultat før nedskrivninger og skattekostnad 1,53 1,60 1,82 1,64 1,63 1,89 1,75 1,62 Nedskrivninger på utlån og tap på garantier 0,03 0,05 0,15 0,01 0,02 0,02 0,03 0,06 Resultat før skattekostnad 1,50 1,55 1,67 1,63 1,61 1,88 1,72 1,57 Skattekostnad 0,33 0,34 0,34 0,09 0,35 0,40 0,38 0,03 Resultat for perioden 1,15 1,20 1,32 1,54 1,24 1,46 1,33 1,53 Nøkkeltall – kvartalsvis konsern 2 år (forts.) BALANSEUTVIKLINGEN 31.12.25 30.09.25 30.06.25 31.03.25 31.12.24 30.09.24 30.06.24 31.03.24 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 86 756 64 443 483 364 540 177 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 412 4 240 14 736 3 796 2 631 111 1 175 2 759 Utlån til og fordringer på kunder 485 743 472 456 461 454 289 103 282 289 276 303 272 024 264 559 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 501 509 513 375 354 768 654 619 Sertifikater og obligasjoner 69 915 70 965 70 515 41 066 39 563 38 976 38 860 37 868 Finansielle derivater 8 272 8 785 9 344 3 872 6 320 6 165 4 629 5 931 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 2 971 2 859 2 740 3 486 3 409 3 320 3 003 2 859 Utsatt skattefordel 0 0 0 374 143 348 205 176 Pensjonsmidler 161 148 148 148 148 123 123 123 Øvrige immaterielle eiendeler 6 208 6 096 6 151 553 565 238 247 249 Varige driftsmidler 1 349 1 281 1 262 668 624 628 650 666 Forskuddsbetalte kostnader 305 338 256 126 69 56 102 129 Andre eiendeler 792 868 934 1 216 1 570 506 589 407 Sum eiendeler 581 715 569 302 568 117 345 226 338 167 327 907 322 802 316 522 Gjeld og egenkapital Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 8 815 12 808 15 639 3 614 6 861 6 675 5 237 7 175 Innskudd fra og gjeld til kunder 225 640 221 827 220 906 135 052 135 128 133 614 134 175 127 366 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 257 880 249 902 246 371 156 557 149 910 142 401 141 277 139 952 Finansielle derivater 965 1 278 1 082 1 430 869 858 1 519 1 219 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 602 510 510 244 234 195 192 217 Pensjonsforpliktelser 401 212 214 197 197 167 167 167 Betalbar skatt 1 325 786 378 139 906 702 212 275 Utsatt skatt 959 926 683 0 0 0 0 0 Andre avsetninger for forpliktelser 322 291 268 158 164 176 187 191 Senior etterstilte obligasjoner 21 451 20 581 21 007 14 305 13 505 12 359 11 563 10 967 Ansvarlig lånekapital 5 973 5 446 5 800 2 770 2 769 2 775 2 769 2 300 Annen gjeld 2 630 2 319 4 617 5 381 1 363 2 997 1 709 3 826 Sum gjeld 526 964 516 887 517 473 319 846 311 906 302 917 299 007 293 654 Egenkapitalbevis 4 332 4 240 4 240 2 743 2 743 2 743 2 743 2 743 Egne egenkapitalbevis -1 -2 -9 -1 -1 -7 0 0 Overkursfond 9 305 8 879 8 879 1 966 1 966 1 966 1 966 1 966 Utjevningsfond 3 571 3 601 3 564 3 604 4 536 2 764 2 791 2 791 Sum eierandelskapital 17 206 16 718 16 674 8 311 9 244 7 467 7 500 7 500 Grunnfondskapital 19 140 19 106 19 114 11 941 13 302 10 750 10 750 10 750 Gavefond 150 150 150 150 150 150 150 150 Kompensasjonsfond 5 517 5 377 5 377 36 36 36 36 36 Sum grunnfondskapital 24 807 24 633 24 641 12 127 13 488 10 936 10 936 10 936 Annen egenkapital 7 264 5 707 4 028 2 461 1 306 4 494 3 274 2 355 Minoritetsinteresser 4 280 4 252 4 242 139 144 0 0 0 Hybridkapital 1 194 1 105 1 059 2 341 2 079 2 094 2 085 2 077 Sum egenkapital 54 751 52 415 50 644 25 380 26 261 24 990 23 795 22 868 Sum gjeld og egenkapital 581 715 569 302 568 117 345 226 338 167 327 907 322 802 316 522

side 374 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 375 Regnskap og noter Regnskap og noter Nøkkeltall – kvartalsvis konsern 2 år (forts.) Rentabilitet, inntjening og kapitalstruktur (prosent) 31.12.25 30.09.25 30.06.25 31.03.25 31.12.24 30.09.24 30.06.24 31.03.24 Egenkapitalavkastning etter skatter (isolert) 13,55 14,46 17,06 21,26 17,62 21,43 20,08 21,59 Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter, akkumulert (K/I) 29,8 28,4 27,7 27,7 24,8 23,6 24,8 26,0 Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter, isolert i kvartalet (K/I) 33,4 29,4 27,8 27,7 28,2 21,4 24,2 26,0 Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter, korrigert for fin. instr., akk (K/I) 33,76 29,51 29,40 28,64 27,77 24,22 25,09 26,36 Innskuddsdekning 46,5 47,0 47,9 46,7 47,9 48,4 49,3 48,1 Soliditet (prosent) Ren kjernekapitaldekning 17,5 18,1 18,4 17,9 17,7 18,0 17,8 17,5 Personalforhold Antall årsverk 1 644 1 605 1 621 840 824 797 797 780 Eierandelsbrøk Eierandelskapitalens andel av resultat delt på antall egenkapitalbevis (isolert) 3,90 4,01 4,25 4,78 3,87 4,45 3,93 4,40 Eierandelsbrøk (etter utdeling) 40,6 40,4 40,4 40,7 40,7 40,6 40,7 40,7 Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis 116,5 112,2 108,1 84,9 89,1 84,9 80,5 77,1 Rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2025 2024 Rentenetto som fremkommer av resultatregnskapet 9 400 6 159 Korreksjon for renter på hybridkapitalen direkte mot egenkapitalen -278 -160 Rentenetto benyttet i aktuelt nøkkeltall 9 123 5 999 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 489 016 323 649 Antall dager 365/365 366/366 Rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1,87 % 1,85 % Netto andre driftsinntekter i prosent av netto driftsinntekter 2025 2024 Netto andre driftsinntekter som fremkommer av resultatregnskapet 2 604 1 469 Netto driftsinntekter som fremkommer av resultatregnskapet 12 004 7 628 Korreksjon for renter på hybridkapitalen direkte mot egenkapitalen -278 -160 Netto driftsinntekter korrigert for hybridkapitalrenter 11 727 7 468 Netto andre driftsinntekter i prosent av netto driftsinntekter 22,2 % 19,7 % Driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter (K/I) 2025 2024 Sum driftskostnader som fremkommer av resultatregnskapet 3 582 1 890 Netto driftsinntekter korrigert for hybridkapitalrenter (se ovenfor) 12 004 7 628 Driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter (K/I) 29,8 % 24,8 % Driftskostnader i % av netto driftsinntekter korrigert for finansielle instr. 2025 2024 Sum driftskostnader som fremkommer av resultatregnskapet 3 582 1 890 Netto driftsinntekter korrigert for hybridkapitalrenter (se ovenfor) 12 004 7 628 Korreksjon for finansielle instrumenter som fremkommer av res.reg -360 -114 Netto driftsinntekter korrigert for finansielle instrumenter 11 645 7 514 Driftskostnader i % av netto driftsinntekter korrigert for finansielle instr. 30,8 % 25,2 % Egenkapitalavkastning korrigert for fusjonseffekter («Rote») 2025 2024 Resultat etter skatt korrigert for renter på hybridkapitalen og minoritetsresultat (se under ROE) 6 213 4 494 Avskriving av immaterielle eiendeler knyttet til fusjon i 2025 115 0 Skatteeffekt av avskriving av immaterielle eiendeler knyttet til fusjon i 2025 -29 0 Resultat for beregning av egenkapitalavkastning korrigert for fusjonseffekter («Rote») 6 300 4 494 Gjennomsnittlig egenkapital eksklusiv hybridkapital og minoritetsinteresser i Roe-beregningen 39 140 22 305 Immaterielle eiendeler som følge av fusjon i 2025 (gjennomsnitt) -3 657 0 Latent skatt knyttet til immaterielle eiendeler som følge av fusjon i 2025 (gjennomsnitt) 307 0 Nevner for brøken egenkapitalavkastning korrigert for fusjonseffekter («Rote») 35 790 22 305 Egenkapitalavkastning korrigert for fusjonseffekter ("Rote") 17,6 % 20,1 % Egenkapitalavkastning 2025 2024 Resultat etter skatt som fremkommer av resultatregnskapet 6 574 4 652 Korreksjon for renter på hybridkapitalen direkte mot egenkapitalen -278 1 Minoritetsresultat -83 -160 Resultat etter skatt korrigert for renter på hybridkapitalen 6 213 4 494 Gjennomsnittlig egenkapital 39 140 22 305 Antall dager 365/365 366/366 Egenkapitalavkastning 15,9 % 20,1 % Resultat pr egenkapitalbevis 2025 2024 Resultat etter skatt korrigert for renter på hybridkapitalen (se ovenfor) 6 213 4 494 Vektet egenkapitalbrøk gjennom året før disponering 40,5 % 40,7 % Gjennomsnittlig antall utestående egenkapitalbevis gjennom året 150 092 519 109 644 778 Resultat pr egenkapitalbevis 16,78 16,66 Forklaring av nøkkeltall/alternative resultatmål (konsern)

side 376 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 377 Regnskap og noter Regnskap og noter Utlånsvekst siste 12 måneder 2025 2024 Brutto utlån UB 487 477 283 174 Brutto utlån for 12 måneder siden 283 174 256 644 Endring siste 12 mnd 72,1 % 10,3 % Innskuddsvekst siste 12 måneder 2025 2024 Innskudd fra kunder UB 225 640 135 128 Innskudd fra kunder for 12 måneder siden 135 128 123 599 Endring siste 12 mnd 67,0 % 9,3 % Innskuddsdekning 2025 2024 Netto utlån 485 743 282 289 Innskudd 225 640 135 128 Innskuddsdekning (innskudd i prosent av utlån) 46,5 % 47,9 % 2025 2024 Brutto utlån på balansetidspunktet 487 477 283 174 Tapskostnad 312 97 Tap på utlån i % av brutto utlån (UB) 0,06 % 0,03 % Brutto utlån på balansetidspunktet 487 477 283 174 Misligholdte engasjement (>90 dg) 1 331 503 Misligholdte engasjement (>90dg) i % av brutto utlån (UB) 0,27 % 0,18 % Brutto utlån på balansetidspunktet 487 477 283 174 Tapsutsatte engasjement 3 272 1 416 Tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån (UB) 0,67 % 0,50 % Forklaring av nøkkeltall/alternative resultatmål (forts.) Foto: Helge Skodvin

SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 379 Bekreftelser 9.1 ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVEN § 5-5 Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent den integrerte årsrapporten for Sparebanken Norge, konsern og morbank, for kalenderåret 2025 og per 31. desember 2025. Den integrerte årsrapporten inkluderer blant annet årsregnskap med noter, oppdatering på strategisk agenda, bankens risiko- og kapitalstyring, redegjørelse om foretakstyring, taksonomi og bærekraftsrapportering og fakta om organisasjon/HR. Vi erklærer at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2025 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer at årsrapporten gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stilling til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Vi erklærer også at årsrapporten er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapporteringen fastsatt i regnskapsloven § 2-6 og taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4. Bergen, 31. desember 2025 / 2. mars 2026 Styret for Sparebanken Norge Knut Ruhaven Sæthre Magne Morken Mariann Vågnes Reite styrets leder styrets nestleder Agnethe Brekke Geir Bergskaug Gunnar Skeie Stig Standal Taule Marianne Dorthea Jacobsen Kristin Røyrbotten Axelsen Mette Harv Erik E. Tønnesen Hans Arthur Frigstad Tina Maria Kvale Jan Erik Kjerpeseth konsernsjef (Dette dokumentet er signert elektronisk) 9. Bekreftelser

side 380 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 381 Bekreftelser Bekreftelser Deloitte AS Lars Hilles gate 30 Postboks 6013, Postterminalen NO-5008 Bergen Norway +47 55 21 81 00 www.deloitte.no Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Til generalforsamlingen i Sparebanken Norge UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Norge som består av: · selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, kontantstrømoppstilling og oppstilling over endringer i egenkapital for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. · konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap, kontantstrømoppstilling og oppstilling over endringer i egenkapital for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening · oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, · gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS som fastsatt i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-3, 2. ledd b, og · gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært Sparebanken Norge sin revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen den 18. mars 2010 for regnskapsåret 2010 med gjenvalg på generalforsamlingen den 21. mars 2019 og den 25. oktober 2023. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. 9.2 Revisjonsberetning Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 2 Regnskapsføring av virksomhetsoverdragelser Beskrivelse av det sentrale forhold Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale forholdet I løpet av 2025 gjennomførte konsernet to betydelige virksomhetsoverdragelser. Den 2. mai 2025 fusjonerte Sparebanken Vest (overtakende part, nå Sparebanken Norge) med Sparebanken Sør for et vederlag på 20 926 millioner kroner. Den 1. desember 2025 fusjonerte Sparebanken Norge med Oslofjord Sparebank for et vederlag på 781 millioner kroner. Ledelsens skjønn var spesielt fremtredende ved verdsettelsen av identifiserte immaterielle eiendeler, som kundeporteføljer, investering i tilknyttede selskaper og merkenavn. Verdsettelsene, som ble utført med bistand fra en ekstern ekspert, er basert på komplekse modeller og forutsetninger om fremtidige kontantstrømmer, rentemarginer og diskonteringsrente (WACC). Disse vurderingene har en direkte og vesentlig innvirkning på konsernets balanse og fremtidige resultater. De totale merverdiene og den resulterende goodwillen fra oppkjøpsanalysene er som følger (i millioner kroner): Allokering Fusjon Sparebanken Sør Fusjon Oslofjord Sparebank Merverdi kundeportefølje 1 832 41 Merverdi øvrige eiendeler -345 -27 Goodwill 3 588 131 Som følge av transaksjonenes størrelse og kompleksitet, samt det betydelige ledelsesskjønnet som kreves i fordelingen av kjøpesummen (oppkjøpsanalyse), vurderes regnskapsføring av disse transaksjonene i henhold til IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Vi har, som følge av at virksomhetsoverdragelse er identifisert som et sentralt forhold ved revisjonen, utført følgende revisjonshandlinger: Vi har evaluert utforming og iverksettelse av Sparebanken Norge sine kontrollaktiviteter knyttet til identifikasjon og verdivurdering av eiendeler og gjeld overtatt ved fusjon. Vi har innhentet og gjennomgått fusjonsavtalen, vurderte vilkårene og holdt diskusjoner med ledelsen for å forstå detaljene i transaksjonen. Vi avstemte sentrale elementer i transaksjonen mot underliggende avtale og vurderte om virksomhetsoverdragelsene er regnskapsført i samsvar med IFRS 3 Virksomhetsoverdragelse. Vi har gjennomgått oppkjøpsanalysene utarbeidet av ekstern ekspert og utfordret ledelsen og den eksterne eksperten på hvordan eiendeler ble identifisert for allokering av kjøpesummen, inkludert beregning av verdi kundeportefølje og goodwill. Vi har vurdert og utfordret, med bistand fra våre interne verdivurderingseksperter, at metode, datainput og vesentlige forutsetninger, som WACC og rentenetto, som er benyttet ved oppkjøpsanalysen er hensiktsmessig og tilstrekkelig. Vi har avstemt virkelig verdi justeringene mot merverdiallokeringen. Vi har etterregnet underliggende beregninger som er foretatt av ledelsens eksterne ekspert. Vi har vurdert kompetanse og erfaring til ledelsens eksterne verdivurderings ekspert. Vi har lest note 45 og vurdert om noteinformasjonen om virksomhetsoverdragelsen var i henhold til krav for avleggelse av regnskapet etter IFRS 3. B64.

side 382 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 383 Bekreftelser Bekreftelser Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 3 Nedskrivninger for forventet tap på utlån til bedriftsmarkedet Beskrivelse av det sentrale forhold Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale forholdet Sparebanken Norge har utlån til bedriftsmarkedet, se note 1, 2, 8, 11, 12, 13, 14 og 15 for en omtale av kredittrisiko og nedskrivninger på utlån og garantier. Sparebanken Norge har foretatt en vurdering av behovet for nedskrivninger på utlånene og garantiene. Det er knyttet betydelig skjønn til bankens vurderinger av størrelsen på nedskrivningene innen bedriftsmarkedet. Skjønnsutøvelsen knytter seg til framoverskuende vurderinger av sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, for å estimere forventet tap, inkludert vurderinger av hvordan forventet tap påvirkes av usikkerheten om fremtidig økonomisk utvikling. Forutsetningene og estimatene som benyttes i vurderingene er avgjørende for størrelsen på nedskrivningene, og nedskrivninger på utlån i bedriftsmarkedet er derfor et sentralt forhold i vår revisjon. Sparebanken Norge har etablert ulike kontrollaktiviteter knyttet til nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet. Vi rimelighetsvurderte nedskrivningene og endringene i nedskrivningene gjennom året, og innhentet og vurderte Sparebanken Norges begrunnelse for endringene. Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til individuelle nedskrivninger på kredittforringede utlån. Kontrollaktivitetene vi vurderte og testet var knyttet til identifikasjon av kredittforringede utlån og vurdering av kontantstrømmer fra disse utlånene. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. For et utvalg av kredittforringede utlån testet vi om disse var tidsriktig identifisert og vurderte de kontantstrømmene og/eller sikkerhetsverdier som banken hadde estimert fra utlånene. For øvrige nedskrivninger på utlån beregnet ved bruk av modeller, vurderte og testet vi utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til tapsmodellene, herunder utvalgte kontrollaktiviteter knyttet til: · identifikasjon av vesentlig økning i kredittrisiko · bruk av ulike økonomiske scenarioer · fastsettelse av sannsynlighet for mislighold, tap gitt mislighold og eksponering på tidspunkt for mislighold, og validering av modellene mot historiske tap For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. Vi har kontrollert fullstendighet av inputdata i tapsmodell mot brutto utlån i hovedbok og poster utenom balansen. Videre har vi gjennomgått bankens modelldokumentasjon og vurdert denne mot kravene i IFRS 9. Vi vurderte om noteopplysningene om nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet tilfredsstiller kravene i IFRS 7. Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 4 IT systemer og kontroller relevant for finansiell rapportering Beskrivelse av det sentrale forhold Hvordan vår revisjon adresserte det sentrale forholdet Sparebanken Norges IT-systemer er helt sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen av gjennomførte transaksjoner, for å fremskaffe grunnlag for viktige estimater og beregninger, og for å fremskaffe relevant tilleggsinformasjon. IT-systemene er standardiserte, og forvaltningen og driften er i stor grad utkontraktert til tjenesteleverandører. God styring og kontroll med IT- systemene både i Sparebanken Norge og hos tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering og er derfor et sentralt forhold i revisjonen Sparebanken Norge har etablert en overordnet styringsmodell og internkontrollaktiviteter knyttet til sine IT- systemer. Vi har opparbeidet oss en forståelse av Sparebanken Norge sin overordnede styringsmodell for IT og de deler av IT-miljøet som er relevant for finansiell rapportering. Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte kontrollaktiviteter relevante for den finansielle rapporteringen som er knyttet til IT-drift, endringshåndtering og informasjonssikkerhet. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de hadde fungert i perioden. Vi vurderte tredjepartsbekreftelse (ISAE 3402-rapport) fra tre av Sparebanken Norges tjenesteleverandører med hensyn til om disse hadde tilfredsstillende internkontroll på IT-områder som kan ha betydning for Sparebanken Norges finansielle rapportering. Vi vurderte også tredjeparts-bekreftelse (ISAE 3000 - «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon») knyttet til tjenesteleverandørene med hensyn til om utvalgte automatiserte kontrollaktiviteter i IT-systemene, herunder blant annet beregning av renter og gebyrer, og systemgenererte rapporter var tilfredsstillende utformet og om de hadde fungert i perioden. Vi benyttet egne IT-spesialister i arbeidet med å forstå den overordnede styringsmodellen for IT-systemer og i vurderingen og testingen av kontrollaktivitetene knyttet til IT- systemer. Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten, bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som

side 384 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 385 Bekreftelser Bekreftelser Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 5 vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen · er konsistent med årsregnskapet og · inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring. Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med IFRS som fastsatt i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-3, 2. ledd b, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: · identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. · opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. · evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. · konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 6 basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. · evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. · innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebanken Norge har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn 213800M7T3CYVZ3ZRT12-2025-12-31-1-en.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF- regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

side 386 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 387 Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 7 Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Bergen, 2. mars 2026 Deloitte AS Helge Roald Johnsen statsautorisert revisor (elektronisk signert) Deloitte AS Lars Hilles gate 30 Postboks 6013, Postterminalen NO-5008 Bergen Norway +47 55 21 81 00 www.deloitte.no Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282 Til generalforsamlingen i Sparebanken Norge UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET Konklusjon med moderat sikkerhet Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til Sparebanken Norge («konsernet») inkludert i Del 4 Bærekraft i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2025 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:  samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som konsernet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen gitt under overskrift "Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse" i avsnitt 4.1 Generelle opplysninger (ESRS 2), og  at opplysningene gitt under overskriften EU Taksonomi i avsnitt 4.2 Miljøinformasjon i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»). Grunnlaget for konklusjonen Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert)– Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon ("ISAE 3000 (revidert)") fra International Auditing and Assurance Standards Board. Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter. Vår uavhengighet og kvalitetsstyring Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd. Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Andre forhold Sammenligningstallene som inngår i Bærekraftsrapporten for regnskapsåret 2023 (og tidligere regnskapsår) har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon. 9.3 Uavhengig attestasjonsuttalelse Bekreftelser Bekreftelser

side 388 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 389 Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 2 Ansvar for bærekraftsrapporten Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i gitt under overskrift "Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse" i avsnitt 4.1 Generelle opplysninger (ESRS 2) i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:  forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,  identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,  vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og  ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene. Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert  samsvar med ESRS, og  å utarbeide opplysningene i underavsnitt gitt under overskriften EU Taksonomi i avsnitt 4.2 Mljøinformasjon i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,  å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og  å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene. Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet. Bærekraftrevisors oppgaver og plikter Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet. Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget. Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å  oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,  vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 3  utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i gitt under overskrift "Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse" i avsnitt 4.1 Generelle opplysninger (ESRS 2). Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:  å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og  å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. Sammendrag av utført arbeid Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,  opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og o gjennomgå utvalgte deler av konsernets interne dokumentasjon av Prosessen, og  vurdere om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av konsernet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i gitt under overskrift "Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse" i avsnitt 4.1 Generelle opplysninger (ESRS 2) . Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten,  opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø og utvalgte prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll  vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,  vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,  rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,  utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten, Bekreftelser Bekreftelser

SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 391 side 390 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 Uavhengig revisors beretning Sparebanken Norge 4  sammenlignet utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,  vurdert utvalgte metodene, utvalgte forutsetningene og utvalgte data for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,  opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforodningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten,  vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og  rettet forespørsler til utvalgte relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten. Bergen, 2. mars 2026 Deloitte AS Jill Osa-Svanberg statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor (elektronisk signert) Bekreftelser Foto: Getty Images

Redegjørelse for aktomhetsvurderinger SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 393 Kapittel side 392 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 10. Redegjørelse for aktomhets- vurderinger Foto: Helge Sodvin REDEGJØRELSE I HENHOLD TIL ÅPENHETSLOVEN § 5 Sparebanken Norge plikter etter åpenhetsloven § 5 å redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpen- hetsloven § 4. Redegjørelsen vil oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år eller ved vesentlige endringer i Sparebanken Norges risiko- vurderinger. Dette er en felles redegjørelse fra Sparebanken Norge og Sparebanken Norge Boligkreditt som begge har selvstendig rapport- eringsplikt. Redegjørelsen dekker også Jonsvoll Utleie AS, selv om dette selskapet ikke har selvstendig rapporteringsplikt etter åpenhetsloven. Eiendomsmegler Norge, Borea Asset Management og Brage Finans er datterselskaper av Spare- banken Norge og har selvstendig rapport- eringsplikt. Denne redegjørelsen dekker dermed ikke Eiendomsmegler Norge, Borea Asset Management eller Brage Finans som offentliggjør egen redegjørelse på sine nettsider. SPAREBANKEN NORGES ORGANISERING Sparebanken Norge er et uavhengig børsnotert finanskonsern som i hovedsak driver bank- og finansieringsvirksomhet i fylkene Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal, Agder, Vestfold, Telemark og Oslo. Sparebanken Norge Boligkreditt er et heleid datterselskap av Sparebanken Vest med konsesjon som kredittforetak. Utdypende informasjon om konsernets organisering, selskaps- forhold, marked, produkter og tjenester er beskrevet i kapittel 5.5. Åpenhetsloven pålegger banken en rekke plikter knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og gir alle interessenter rett til informasjon om håndtering av faktiske og mulige negative konsekvenser for disse rettighetene. Sparebanken Norge plikter å utføre aktsomhets- vurderinger for egen virksomhet og verdikjede i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Arbeidet med etterlevelse av regulatoriske krav er en kontinuerlig prosess i avdelinger som har ansvar for prosesser som treffes direkte av forpliktelsene. Arbeidet er videre forankret på konsernnivå hvor eventuelle behov for tilpasninger i konsernfelles prosesser, for eksempel knyttet til rapportering og innsyn identifiseres. Kravene banken er pålagt gjennom åpenhetsloven er tatt inn i bankens strategi for operasjonell risiko, samt at kravene er operasjonalisert gjennom bankens policy for operasjonell risiko og arbeidsrutiner. Informasjon om bankens arbeid med åpenhetsloven er publisert på bankens hjemmesider, hvor det er etablert en kanal for innsynsbegjæringer. Overordnet ansvarlig for etterlevelse av åpenhetsloven i banken er Konserndirektør for Konserntjenester. Det er opprettet et tverrfaglig team som inkluderer avdelinger og funksjoner relatert til verdikjeder og egen virksomhet, samt utpekt ansatte med særskilt oppfølgingsansvar innenfor ulike områder. Aktsomhetsvurderingene banken gjennomfører består av følgende punkter: • Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer. • Kartlegge og vurdere negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningspartnere. • Stanse, forebygge eller redusere negativ påvirkning/skade. • Overvåke gjennomføring og resultater. • Kommunisere hvordan påvirkningen er håndtert. • Sørge for eller bidra til gjenoppretting der det er påkrevd. Det gjennomføres kontinuerlig opplæring for å

Redegjørelse for aktomhetsvurderinger Redegjørelse for aktomhetsvurderinger side 394 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 395 skape kunnskap og eierskap for hva åpenhetsloven innebærer, samt viktigheten av å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Dette kompetanseløftet vil videreutvikles og rulles ut til alle divisjoner. HR-prosessene i banken skal sikre at banken ivaretar nye og eksisterende medarbeidere på best mulig måte og gjennom dette sikre gode arbeids- forhold. Interne retningslinjer gjennomgås og oppdateres jevnlig, som de etiske retningslinjene for å håndtere risiko for faktiske og mulige negative konsekvenser for anstendige arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter. Sparebanken Norge stiller krav til alle leverandørers verdikjeder når det gjelder ivaretagelse av menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljøstyring, etisk virksomhet, rapportering og bærekraft. I tillegg til å følge gjeldende lover og forskrifter i land hvor leverandører, forretningspartnere og øvrige samarbeidspartnere har virksomhet, bygger kravene til ansvarlig leverandøradferd på flere internasjonale retningslinjer og konvensjoner, bl.a OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs Global Compact, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og ILOs konvensjoner om barnearbeid (C138, C182, C079), tvangsarbeid (C029, C105), diskriminering (C100, C111), og organisasjonsfrihet (C087, C098, C135, C154) FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Der hvor internasjonale konvensjoner og lokal lovgivning omhandler samme tema, skal den strengeste standarden gjelde. Disse kravene er spesifisert i bankens standardkrav som inngår i alle inngått avtaler. Mer om dette arbeidet og hvordan banken stiller krav til leverandørene er beskrevet i dokumentet «Standardkrav til bærekraft, etikk og samfunnsansvar for leverandører og forretnings- partnere til Sparebanken Norge» som er publisert på bankens nettsider. Sparebanken Norge har en risikobasert tilnærming til aktsomhetsvurderinger og fokuserer derfor arbeidet med aktsomhetsvurderinger på de leverandører og verdikjeder forbundet med størst potensiell risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og/eller hvor leverandører eller verdikjedene inngår i bankens kritiske kjerneprosesser. NEGATIVE KONSEKVENSER OG VESENTLIG RISIKO Leverandører og verdikjeder Sparebanken Norge jobber kontinuerlig og strukturert med aktsomhetsvurderinger av bankens leverandørportefølje. Aktsomhetsvurderinger gjennomføres på årlig basis. Bankens overordnede målsetning er at ingen leverandører skal være involvert i aktiviteter som medfører risiko for brudd på menneskerettigheter og/eller anstendige arbeidsforhold, eller ha leverandører fra land hvor det er innført internasjonale sanksjoner. Sparebanken Norge har gjennomført en klassifisering av hele leverandørporteføljen. Alle leverandører er vurdert basert på hvor kritiske de er for banken, samt i hvilken grad det foreligger potensiell risiko for brudd på menneskerettigheter og/eller anstendige arbeidsforhold innenfor følgende tre risikoområder: • Risiko knyttet til geografiske forhold • Risiko knyttet til bransjeforhold • Risiko knyttet til personforhold Overordnet er risikoen for brudd på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i verdikjeden vurdert som lav til moderat. Basert på klassifiseringen har banken gjennomført aktsomhetsvurderinger både av de leverandørene som er vurdert som kritiske for bankens kjerneprosesser, samt av de øvrige leverandørene hvor det er vurdert at det er størst mulig risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Alle tre risikoområder er vurdert som mulige. Banken har henvendt seg til disse leverandørene for å be om utdypende informasjon knyttet til leverandørens arbeid med å styrke menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og hvilke tiltak de har iverksatt for å begrense negativ påvirkning. I 2025 har banken gjennom aktsomhetsvurderingene også kartlagt om leverandørene har leverandører fra, eller har egne aktiviteter i land hvor det er innført internasjonale sanksjoner. Basert på henvendelsene har banken mottatt tilbakemeldinger og redegjørelser som viser at leverandørene i konsernets leverandørportefølje arbeider aktivt med å tilfredsstille bankens forventninger til etterlevelse av kravene i åpenhetsloven. Flertallet av leverandørene har forankret ansvarlighet for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sine styringssystemer, herunder interne retningslinjer, policyer og styrende dokumenter. Videre har hovedtyngden av leverandørene gjennomført aktsomhetsvurderinger av sine verdikjeder og kun to leverandører har avdekket funn som krever videre oppfølging. Disse to leverandørene har iverksatt tiltak for å begrense risiko og konsekvens for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold mot sine leverandører. Banken har på sin side iverksatt tiltak for å forsikre seg om at dette blir ivaretatt. Banken forventer at tiltakene vil føre til vesentlig redusert risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Redegjørelsene fra bankens leverandører viser oppsummert at leverandørene har gode prosesser for etterlevelse av åpenhetslovens krav. Dette gir banken trygghet i at leverandørporteføljen opprettholder fokus på etterlevelse, noe som dermed reduserer mulig risiko for brudd. Banken vil likevel følge tett opp de leverandørene som ikke tilfredsstiller alle kravene banken har satt, samt de leverandørene i leverandørporteføljen hvor risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er til stede. Basert på gjennomførte aktsomhetsvurderinger vil banken iverksette følgende tiltak: • Styrke intern opplæring knyttet til aktsomhetsvurderinger • Styrke intern opplæring av åpenhetslovens bestemmelser • Allokere større ressurser for kontinuerlig leverandøroppfølging ARBEIDSFORHOLD I SPAREBANKEN NORGE Sparebanken Norge jobber aktivt, målrettet og planmessig med å sikre likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Bankens overordnede ambisjoner for likestillingsarbeid er forankret gjennom likestillingspolicy og etiske retningslinjer. Gjennom systematisk HMS-arbeid i Sparebanken Norge, jobber vi for å ivareta et godt og sikkert arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt. Bankens organisasjonsundersøkelse, risikovurderinger, vernerunder og muligheter for registrering av varsler og avvik, sikrer at bankens standard for helse, miljø og sikkerhet er i kontinuerlig utvikling og til enhver tid ivaretar et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. For å best mulig tilrettelegge for den enkeltes muligheter for varsling, har banken, i tillegg til intern varsling, inngått avtale med en ekstern tredjepart som kan motta og behandle varsler. Dette for å gi ytterligere sikkerhet rundt anonymitet og habilitet. Sparebanken Norge mottok ett varsel i 2025, og risikoen for brudd på forsvarlige arbeidsprosesser og menneskerettigheter er vurdert som lav. I tillegg til intern og ekstern varslingskanal, er det tilrettelagt for at medarbeiderne kan registrere avvik knyttet til forhold ved helse, miljø og sikkerhet som de møter i sin arbeidshverdag. Basert på hendelser som er meldt inn, samt funn etter risikovurderinger og vernerunder, vurderer banken fortløpende hvilke tiltak som er viktig å sette inn. I 2025 har det eksempelvis blitt fokusert på potensielle trusselsituasjoner i møter mellom ansatte og kunder. Arbeid med å iverksette tiltak både i forhold til fysisk sikkerhet i bankens filialer, samt opplæring av medarbeidere rundt hvordan de skal møte kunder og agere i situasjoner hvor kunder oppfører seg truende, har fortsatt gjennom året. Sparebanken Norge har tariffavtaler med Finansforbundet, LO Finans, Tekna og Nito. Samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte er godt. Det er etablert felles samarbeidsarenaer som samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg, tillitsvalgtforum og ansettelsesutvalg hvor fagforeninger og vernetjenesten er representert, og hvor både risikoer og mulige tiltak rundt arbeid med å sikre anstendige arbeidsforhold er satt på agendaen. Ytterligere beskrivelse av Sparebanken Norge sitt kontinuerlige arbeid rundt likestilling, inkludering og arbeidsmiljø, ligger tilgjengelig i bærekrafts biblioteket på bankens nettsider.

Redegjørelse for aktomhetsvurderinger side 396 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 Bergen, 31. desember 2025 / 2. mars 2026 Styret for Sparebanken Norge Knut Ruhaven Sæthre Magne Morken Mariann Vågnes Reite styrets leder styrets nestleder Agnethe Brekke Geir Bergskaug Gunnar Skeie Stig Standal Taule Marianne Dorthea Jacobsen Kristin Røyrbotten Axelsen Mette Harv Erik E. Tønnesen Hans Arthur Frigstad Tina Maria Kvale Jan Erik Kjerpeseth konsernsjef (Dette dokumentet er signert elektronisk) TILTAK Sparebanken Norge har signert Future-Proof- plakaten og tar del i nettverket som Raftostiftelsen og Bergen Næringsråd står bak. Som medlem i Future-Proof tar Sparebanken Norge del i et nettverk der man lærer hvordan man kan gjøre aktsomhetsvurderinger på en best mulig måte, for å sikre at banken og andre virksomheter oppfyller lovkravene i åpenhetsloven. Future-Proof organiserer medlemsbedriftene i erfarings- delingsgrupper som sammen kommer frem til gode løsninger, deler erfaringer og diskuterer aktuelle problemstillinger. Sparebanken Norge har i løpet av 2025 startet og gjennomført flere aktiviteter og tiltak for å stanse og begrense vesentlig risiko knyttet til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Blant disse trekkes følgende aktiviteter fram som de viktigste: • Iverksette nye standardkrav til bærekraft, etikk og samfunnsansvar i nye og eksisterende leverandøravtaler. • Iverksatt ny rutine for leverandøroppfølging. • Ferdigstilt nytt system for leverandøroppfølging. Foto: Getty Images

side 398 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 SPAREBANKEN NORGE ÅRSRAPPORT 2025 side 399 Sjekkliste årsberetning Lovhenvisning Krav Beskrivelse Referanse til kapitel i årsrapport Regnskapsloven §§ 3-1, 3-2 (1) og (3), 3-2a Årsregnskap Årsregnskap iht. gjeldende regler. 8 Regnskap og noter Regnskapsloven § 2-2 Årsberetningens innhold Virksomhetens art og tilholdssted 1 Dette er Sparebanken Norge / 5 Resultater Rettvisende oversikt / redegjørelse for årsregnskapet 1 Dette er Sparebanken Norge / 2 Oppsummering og høydepunkter / 5 Resultater / 6 Risiko- og kapitalstyring Foretakets utsikter 2 Oppsummering og høydepunkter Finansiell risiko 6 Risiko- og kapitalstyring / 7 Eierstyring og selskapsledelse Fortsatt drift 5 Resultater Resultatdisponering og utbyttegrunnlag 5 Resultater Opplysninger om miljø og sosiale forhold 4 Bærekraft / 7 Eierstyring og selskapsledelse / Egen rapportering på aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) offentliggjøres på bankens nettsider senest samme dag som årsrapporten offentliggjøres Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder 7 Eierstyring og selskapsledelse Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 2-2 Årsberetningens innhold Dersom institusjonens kapitaldekning er under gjeldende minimumskrav skal det gjøres oppmerksom på dette og redegjøres for tiltak som er truffet for å sikre institusjonens drift. 6 Risiko- og kapitalstyring Regnskapsloven §§ 2-3 og 2-4 Bærekraftsrapportering Plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering 4 Bærekraft Åpenhetsloven § 5 Redegjørelse etter åpenhetsloven Plikt til å avgi redegjørelse etter åpenhetsloven 10 Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger Regnskapsloven § 2-9 Redegjørelse om foretaksstyring Noterte foretak skal i årsberetningen eller i dokument som det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. 7 Eierstyring og selskapsledelse Regnskapsloven § 7-31b, jfr allmennaksjeloven § 6-16a og b Årsregnskapet og lederlønnsrapport Samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsorganer jfr rskl § 7-31b samt redegjørelsefor retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer jfr asal § 6-16a Egen rapportering på retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer offentliggjøres senest samme dag som årsrapporten offentliggjøres Regnskapsloven §§ 2-12 og 3-5 Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen Årsregnskapet og årsberetningen skal underskrives av samtlige styremedlemmer 7 Eierstyring og selskapsledelse / 8 Regnskap og noter / 9 Bekreftelser Verdipapirhandelloven § 5-5 Årsrapport Revidert årsregnskap 9 Bekreftelser Årsberetningen er utarbeidet etter regnskapsloven § 2-2 7 Eierstyring og selskapsledelse Erklæring fra de personene som er ansvarlige hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at: 9 Bekreftelser a. årsregnskapet, er utarbeidet i samsvar med regnskapsstandarder og at opplysningene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at b. årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. 11. Sjekkliste årsberetning Sjekkliste årsberetning